Å avslutte et svangerskap by frida almqvist

책 avslutte et svangerskap

Frida Almqvist

Diplom i tjenesteog systemorientert design Arkitektur- og designhĂ¸gskolen i Oslo, 2014 Frida Almqvist

Innhold 6

kapittel 1 Introduksjon

kapittel 2 Innsikt

1.1 Introduksjon 1.2 Et designperspektiv 1.3 Om abort 1.4 Ramme for prosjektet 1.5 Oppsummering kapittel 1

8 11 12 18 20

2.1 Intervju med aktører 2.1.1 Metoder & fremgangsmåte 2.1.2 Helsestasjon for ungdom 2.1.3 Kvinneklinikken ved Ullevål Universitetssykehus 2.1.4 Amathea 2.1.5 Den sentrale ankenemnden 2.1.6 Sosionom, Ullevål 2.1.7 Pro sentret 2.1.8 Røde kors 2.1.9 Unginfo 2.1.10 Helsedirektoratet 2.1.11 Andre tjenester 2.1.12 Oppsummering: intervju med aktører

24 26 28 30

2.2 Intervju med kvinner som har tatt abort 2.2.1 Metoder & fremgangsmåte 2.2.2 Utfordring 2.2.3 Analyse 2.2.4 Mannen 2.2.5 Mapping 2.2.6 Oppsummering: interessante faser

2.3.1 Workshop 2.3.2 Studiebesøk til Arvika 2.3.3 Trykksaker 2.3.4 I hennes sko 2.3.5 Hovedfunn: et støttende system 2.3.6 Kvinnens opplevelse 2.3.7 Oppsummering kapittel 2

68 72 78 80 88 92 94

32 34 35 36 38 39 40 44 46

50 52 53 62 64 66

128

kapittel 3 Konseptutvikling

kapittel 4 Leveranse

3.1 Idéutvikling 3.1.1 Forslagene samles 3.1.2 Å vurdere forslagene 3.2 Utvalgte områder 3.3 Utvikling: informasjon ved første møte 3.4 Utvikling: videreutviklet nettside 3.5 Utvikling: bekreftelse på SMS 3.6 Utvikling: døgnåpen telefon 3.7 Utvikling: ettersamtale 3.8 Oppsummering kapittel 3

98 100 102 104 106 110 116 120 122 126

4.1 Julies historie 4.2 Leveranse 4.3 Info på apotek 4.4 Bekreftelse på SMS 4.5 Info på nett 4.6 Døgnåpen telefon 4.7 Ettersamtale 4.8 Tilbakemelding 4.9 Oppsummering kapittel 4 4.10 Refleksjon & veien videre

130 142 144 146 148 150 152 154 156 157

160 kapittel 5 Appendiks 5.1 Om kildene 5.2 Referanser Vedlegg

162 163 166

Introduksjon

1 I dette kapittelet finner du aller fĂ¸rst en introduksjon til arbeidet. Videre kan du lese om metodebruk, og om bakgrunn for temaet abort. Her finner du definisjoner av viktige begreper, historisk perspektiv, kort om to abortmetoder og om holdninger. Til slutt beskriver jeg hvordan jeg posisjonerer prosjektet.

1.1 INTRODUKSJON

I noen perioder av livet er vi mer sårbare enn andre. Det kan skyldes en vanskelig livssituasjon, sykdom eller depresjon. Hvordan vi møtes av samfunnets hjelpeapparat har stor betydning og kan hjelpe og støtte, eller svikte oss. Utgangspunktet for prosjektet er et ønske om å forstå systemet bak opplevelsen av en abort i dagens Norge. Hvordan møter kvinnen, som går gjennom et av sitt livs kanskje mest sårbare faser, dagens system? Noen kvinner er allerede fra før i en vanskelig livssituasjon. Studier viser at ”… kvinner i sårbare livssituasjoner har høyere abortrisiko enn kvinnepopulasjonen for øvrig. Et eksempel er kvinnelige flyktninger – spesielt fra Afrika og Asia – som tar abort dobbelt så hyppig som norske kvinner.” (Helsedirektoratet, 2012, s. 9). En usikker og ustabil livssituasjon

kan gi høyere abortfrekvens. Det finnes også forskning som antyder at kvinner med lavere utdanning velger å ta abort. Kvinner med høyere utdanning velger derimot nødprevensjon (angrepille). Forskningen ”… kan også tyde på at særlig sårbare kvinnegrupper i høyere grad enn andre velger abort og at svangerskapsavbruddet kan bidra til å øke deres sårbarhet. (…) Det dreier seg om særlig utsatte etniske og seksuelle minoritetsgrupper, personer med funksjonsnedsettelser, overgrepsofre og enkelte sårbare grupper med psykiske problemer og høyt forbruk av rusmidler” (Helsedirektoratet, 2010, s. 8). Dette betyr at tjenestene knyttet til abortsituasjonen må kunne håndtere svært stor variasjon når det kommer til kvinnens behov.

Kvinnen som oppdragsgiver Kvinnens perspektiv står sentralt i mitt prosjekt. Jeg har kartlagt landskapet sett fra kvinnens perspektiv. Gjennom hennes opplevelse har jeg avdekket en rekke områder med forbedringspotensiale. Mine løsninger viser til hvordan systemet kan utvikles for å gi kvinnen en bedre og mer samlet opplevelse. Avgrensning & problemstilling Med utgangspunkt i at kvinner i Norge har rett til selvbestemt abort har prosjektets fokus ikke vært hvorvidt det er riktig eller galt å ta abort. Jeg ønsket å undersøke hvordan designmetoder kan bidra til å øke følelsen av verdighet for kvinner i denne situasjonen - en situasjon som kan oppleves som sårbar og vanskelig.

FORARBEID Under pre-diplomkurset høsten 2013 sattes rammene for prosjektet. Før jul intervjuet jeg seks ulike aktører innen helsetjenester som kvinnen møter når hun tar abort. Du finner oppsummeringen av møtene i kapittel 2, innsikt.

Utvidelse av opplevelsen Mitt bilde, før jeg hadde satt meg inn i feltet, var at sykehusets rolle ville stå mest sentralt i kvinnens opplevelse av å ta abort. Dette viste seg raskt å være et for snevert syn, og førte til et avgjørende funn, nemlig en bredere definisjon av opplevelsen av å ta abort. Den bredere definisjonen har en horisont som ikke bygger på tjenestenes ståsted, men tar utgangspunkt i kvinnenes perspektiv og livssituasjon. Når begynner egentlig opplevelsen, og når er den avsluttet? Ved å se opplevelsen fra kvinnens perspektiv ble det klart at systemet er både omfattende og sammensatt. Det som foregår på sykehuset er bare en brøkdel av opplevelsen. Dermed er det nødvendig å se på opplevelsen av abort i et bredere perspektiv.

Ved å bruke det utvidede abortbegrepet ble det naturlig å skissere det overordnede systemet, og de tjenester det inneholder. Store deler av innsikten baserer seg på samtaler og intervjuer med kvinner som har tatt abort, og flere som daglig jobber med å veilede og assistere kvinner som tar abort. Det ble tydelig da jeg begynte å kartlegge systemet at det eksisterer en stor mengde tjenester på dette området. Tjenestene ser ut til å fungere godt1 hver for seg, men for kvinnen kan det være utfordrende å finne frem i det omfattende tjenestelandskapet. Ulike horisonter Ved flere sykehus i Norge utføres det flere aborter daglig. Dette er noe de ansatte er vant til, og de fleste kjenner systemet etter

lang erfaring med området. De ansatte i tjenestene ga uttrykk for at det er lett å finne fram, og lett å forstå hva du skal gjøre. For kvinnen er situasjonen en helt annen. Å bli uplanlagt gravid og ta abort er noe som skjer sjelden eller aldri i løpet av et liv. De fleste kjenner ikke systemet eller tjenestene, da de ikke har forberedt seg på en situasjon de ikke tror de kommer til å havne i. Kvinnene jeg har snakket med ga uttrykk for at det var utfordrende å få overblikk over de ulike tilbudene, og finne ut hvordan de kunne gå frem. Ved å undersøke dagens system, sett fra kvinnens perspektiv, ble noen utfordrende punkter i opplevelsen avdekket.

1. Basert på kartlegging av tjenestene og kvinnenes uttalelser om deres opplevelser av systemet.

GRAFISK IDENTITET Jeg har ikke utviklet en grafisk profil for løsningene, men knyttet løsningene til de eksisterende tjenestenes uttrykk.

Et støttende system Under arbeidet avdekket jeg etter hvert en stor utfordring. Jeg opplever at det er et gap mellom menneskene som møter kvinnene og systemet omkring. Ansatte i de ulike tjenestene beskriver at de er der for å støtte og hjelpe kvinnene uansett hva de velger. De er omsorgsfulle og vektlegger det å være nøytrale. Systemet som helhet kan gi en annen opplevelse. Det kan være vanskelig å få et overblikk over hvilke tilbud som finnes, for eksempel hvis man ønsker å snakke med noen, og hvordan går du egentlig fram dersom du vil ta abort? En abortsøkende kvinne som er i dårlig psykisk form, forvirret eller stresset kan oppleve det uoversiktlige i denne situasjonen som utrolig belastende.

Uavhengig av alder, bakgrunn og livssituasjon kan vi trenge hjelp og støtte i møtet med noe nytt og ukjent, særlig i de situasjonene hvor vi er aller mest sårbare. Blir det for lett å ta abort? Flere personer jeg har møtt under prosjektet har spurt ”hva skjer hvis du gjør det for lett å ta abort?” Jeg ønsker å besvare spørsmålet ved å betrakte det nøye: hva er det som må til for å gjøre det ”for lett” å ta abort? Valgsituasjonen er kanskje det som preger opplevelsen av å ta abort aller tydeligst. Det er kvinnens valg å fortsette eller avslutte svangerskapet, og det er et valg hun skal leve med for resten av livet. Dette valget vil ikke bli lettere, uansett hvordan tjenester eller systemet omkring utformes. Det er også biologiske bivirkninger ved en abort, slik som til dels sterke smerter og blødninger. Ikke heller dette er

det mulig å påvirke ved hverken tjeneste- eller systemorientert design. Mitt mål er å gjøre kvinnens opplevelse mindre stressende, mer støttende, og mer verdig. Leveranse Mitt forslag bidrar til å tilgjengeliggjøre informasjon, gi oversikt over systemet og tilby aktiv oppfølging. Jeg har valgt å fokusere på løsninger som sammen med det eksisterende systemet bidrar til å støtte kvinnen gjennom hele opplevelsen. Jeg fant at det ville gi størst effekt for kvinnens opplevelse å tilføre supplerende løsninger til, og videreutvikle, de eksisterende tjenestene. Løsningene er valgt på bakgrunn av at de skal være enkle å implementere og kreve lite ressurser, samtidig som kvinnens opplevelse forbedres.

1.2 ET DESIGNPERSPEKTIV

Tjenestedesign & systemorientert design Prosjektet ligger i skjæringspunktet mellom tjenesteog systemorientert design. Kunnskap og metoder fra begge felt er benyttet parallelt, dette fordi metodene i mine øyne utfyller hverandre, og sammen bidrar til å skape en bedre brukeropplevelse. Intervjuer med kvinner som har tatt abort, og aktører som daglig jobber med å støtte og veilede disse kvinnene, ga en dypere forståelse for tema og brukere. Det var også viktig å forstå konteksten og landskapet i forhold til systemet. Ulike visualiseringsmetoder innenfor mapping (Sevaldson, 2011) ble benyttet, for å kommunisere med aktører og brukere, og raskt samle kunnskap om et komplekst system.

Når man jobber med en systemorientert vinkling i en åpen prosess er det utfordrende, og samtidig mot sin hensikt, å forsøke å forutse hva det endelige utfallet vil bli. I denne sammenhengen var det avgjørende å kunne være åpen for at de viktigste funnene fikk styre hvilken retning prosjektet tok (Sevaldson, 2011). Gjennom en dynamisk og bred utforskning ble potensielle områder for design avdekket, deretter ble forslag som svarte til disse områdene utviklet. Designerens bidrag Designere går ofte inn i nye felt uten relevant kunnskap eller erfaring. Ved å bruke øyne og ører som aktive verktøy tidlig i prosessen sikrer man seg mer nyansert innsikt, som ikke kan oppdrives gjennom statistikk og litteratur. Denne kvalitative

forståelsen for brukeren og konteksten kan også gjøre implementeringsplaner mer realistiske (IDEO, 2011). Som utenforstående kan det være lettere å danne et overblikk over situasjonen, uten å være farget av et spesifikt syn. På samme tid er det viktig å huske at designere ofte møter et system med et kritisk blikk – den som leter etter feil og mangler, glemmer lett å se etter hva som fungerer. I møtet med menneskene i et system er det grunnleggende å ikke kun stille med det kritiske blikket, men også det anerkjennende. Det er avgjørende å være både være ydmyk og empatisk.1

1. Diskusjon etter foredrag ved SOD symposium 2013

1.3 OM ABORT

Abort i et historisk perspektiv For 100 år siden påbegynte Katti Anker Møller abortdiskusjonen i Norge. Hun stilte krav om avkriminalisering av abort, og mente at det å bli mor ikke skulle være et tvang, men en glede. Hun bidro også til å opprette det første mødrehygienekontoret i Oslo, i 1924, forgjengeren til blant annet helsestasjonene. Siden abort på den tiden var ulovlig, var resultatet for mange kvinner illegale aborter, med livet som innsats (Lønnå, 2014). I 1979 fikk kvinner i Norge retten til selvbestemt abort, hvilket betyr rett til å avbryte et svangerskap frem til uke 12. Før dette måtte kvinnen få inngrepet innvilget hos en nemnd (NHI, 2013).

I 1998 ble medisinsk abort et alternativ i Norge, og året etter ble det innført som rutine ved en mengde av landets regionale sykehus (NHI, 2013). De medisinske abortene ble på den tiden utført på sykehuset. Abortkoordinator fra Kvinneklinikken ved Ullevål, beskriver situasjonen som ubehagelig; kvinnene lå opp til femten stykker på samme rom og delte på to til tre toaletter.1 I dag utføres de fleste hjemme. Aborttallene synker Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser at antall aborter blant tenåringer har falt de siste ti årene. Det er også en liten nedgang i aldersgruppen 2024, som får utført flest aborter (Hånes 2014).

1. Fra diskusjon under min workshop den 25.2.14 2. I informasjonen kvinnene får med hjem fra Ullevål står det 24-72 timer.

Definisjon av begreper Abort: et kunstig fremkalt svangerskapsavbrudd før fosteret er levedyktig utenfor livmoren.

Kirurgisk abort: Under full narkose suges og skrapes innholdet ut av livmoren. Inngrepet skjer på sykehuset, og varer cirka 5 minutter. Etter inngrepet ligger kvinnen en kort stund på sykehuset til observasjon.

Medisinsk / medikamentell abort: Først svelges en abortfremkallende pille ved sykehuset. Fire tabletter legges i skjeden etter 36-48 timer2. Disse skaper kraftige sammentrekninger av livmoren, og svangerskapsproduktene støtes ut. Før den 9. svangerskapsuken kan kvinnen avslutte aborten hjemme.

Provosert abort: En selvvalgt abort. Dette har vært fokus for prosjektet. Spontanabort: En ufrivillig abort hvor kroppen støter ut fosteret.

Kilde: Store Norske leksikon: Nesheim (2014) .

DEMONSTRASJON 01. Demonstranter utenfor Stortinget i Oslo, 1975 foto: NTB

FAKTA OM ABORT: - Hvert år blir omtrent 30 000 kvinner i Norge uplanlagt gravide (Kjelsvik & Gjengedal, 2011). - Hvert år tar mellom 15 - 16 000 kvinner i Norge abort (Hånes, 2014). - De fleste som tar abort er mellom 20-24 år (Hånes, 2014). - Den norske abortloven gir deg rett til å kreve abort innen utgangen av uke 12 (helsenorge.no).

To abortmetoder & abort etter uke 12 Kvinnen kan velge mellom å avslutte svangerskapet ved et kirurgisk inngrep på sykehus, eller medisinsk ved piller. Dersom en medisinsk abort utføres før 9. uke er det mulig å oppholde seg hjemme, mellom uke 9. og 12. kreves noen timers innleggelse på sykehus (NHI, 2013). Per 2012 ble over 80% av alle aborter før uke 12 utført medisinsk. Stort sett kan man si at metoden som brukes avhenger av hvor mange uker man er på vei. Forskning peker på at de fleste kvinner er mest fornøyd med en medisinsk abort i hjemmet. De føler at deres integritet blir bevart, og setter pris på å ha sin partner, venn eller familie med seg (Kero, Lalos & Wulff, 2010). Etter uke 12 er det mulig å søke i nemnd om å få utført abort frem til uke 22. Dersom kvinnen

- I 2003 ble 96% av abortene utført før uke 12 i svangerskapet (Løkeland, 2004). - 35–40% av alle norske kvinner vil begjære provosert abort minst en gang i løpet av livet (Iversen, Løkeland, Fjereide, Bjørge & Iversen, 2012). - Det er gratis å ta abort (helsenorge.no).

får avslag i primærnemnden (den første nemnden) ankes saken automatisk i den sentrale ankenemnden ved Ullevål universitetssykehus. Dersom kvinnen får avslag også i denne nemnden er avslaget endelig (NHI, 2013). Holdninger & tabu Retten til selvbestemt abort støttes av mesteparten av befolkningen, men abort er fortsatt en opplevelse få snakker åpent om. I flere tilfeller er valget om å ta abort noe som senere får ringvirkninger. Noen kvinner blir deprimerte, andre opplever psykiske traumer. Det er ofte de som forsøker å fortrenge aborten som sliter med slike ettervirkninger (Nordal Broen, 2008). Samtidig peker en norsk undersøkelse på at det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om langtidseffekter etter provosert abort er for begrenset til å 14

støtte eller forkaste risikoen for psykiske ettervirkninger (Iversen, Løkeland, Fjereide, Bjørge & Iversen, 2012). Undersøkelsen viser til at det er utfordrende å utføre store studier, på grunn av tabuer og diskresjonshensyn. På samme tid skriver de at “De fleste kvinnene vi studerte, ville legge hendelsen bak seg. Dette betyr ikke at de ikke har behov for ettersamtaler.” En holdning som noen ganger kommer opp, når man ser bort fra religiøse argumenter, er at man er naiv, umoden eller ansvarsløs dersom man må ty til abort. På klikk.no, en nettside hvor man kan stille spørsmål eller gi råd om graviditet og barn, kommenterer en anonym bruker “Bruk prevensjon om du ikke ønsker å bli gravid!” til en kvinne som beskriver sine to abortopplevelser. En annen

“Kanskje du skulle ta en pause fra sexlivet ditt, til du blir stor nok til å ta konsekvensene.” – anonym kommentator på klikk.no –

DEBATT I MEDIA 01. Oppslag i VG den 29. januar 2014 02. Forside på VG den 29. januar 2014

bruker kommenterer: “Kanskje du skulle ta en pause fra sexlivet ditt, til du blir stor nok til å ta konsekvensene.” (Anonym bruker, 2012). Slike utsagn speiler holdninger som kan bidra til at kvinner velger å ikke snakke åpent om sine opplevelser. Som en av kvinnene jeg intervjuet fortalte – ”du har ikke lyst til å rope ut om at du har tatt en abort. Det var mitt valg, og jeg angrer ikke, men det finnes jo de som synes det er helt feil. (…) Det siste du trenger å høre er at du var uansvarlig og dum.” Reservasjonsretten Siden høsten i fjor (2013) har fastlegenes reservasjonsrett vært oppe til diskusjon. Reservasjonsretten innebærer at en fastlege kan nekte å henvise kvinner som ønsker å ta abort, da på prinsipielt grunnlag. Debatten er fasettert, og omhandler store spørsmål

innen både politikk, religion, etikk og moral. På samme tid er de generelle trekkene, som i de fleste abortspørsmål, om hvor vidt man er for eller imot abort - og om kvinnens rett til å bestemme over egen kropp. Noen mente tidlig i debatten at dette var en storm i et vannglass, slik som Morgenbladet den 25. Oktober, hvor man kunne lese at: “(…) det er en prinsipiell forskjell mellom det å utføre et inngrep og å henvise til det. Sykehusene kan utføre aborter selv om et mindretalls norske leger velger ikke å jobbe med akkurat dette inngrepet”(ABJ, 2013). At reservasjonsretten i skrivende stund (2. mai) fortsatt diskuteres peker på at det ikke er et spørsmål som enkelt kan avfeies. Det er de som mener det er riktig at fastleger kan nekte å henvise kvinner, og det er de som spør seg hva slags signal det sender til de som vurderer abort: “Leger som ikke 16

vil henvise sender en tydelig beskjed om at abort ikke er akseptabelt. Hva gjør det med en sårbar, ung kvinne?” (Felde, 2013).

17 02

AVGRENSNING 01. Som utgangspunkt var fokusområdet Norge, og kvinner som har bestemt seg for å ta abort. 02. Gynekologisk undersøkelsesbenk ved Ungdomsmottagningen i Arvika

1.4 RAMME FOR PROSJEKTET

Prosjektets ståsted I Norge er kvinners rett til abort lovpålagt. I lys av at kvinner i Norge har denne rettigheten har mitt mål ikke vært å gå inn i abortdebatten, men å undersøke hvordan dagens helsetjenester farger kvinnens opplevelse av å ta abort. Avgrensning av området Som utgangspunkt er fokusområdet for prosjektet Norge, og kvinner som har bestemt seg for å ta abort. Materialet som ligger til grunn for den kvalitative innsikten er i hovedsak knyttet til Osloregionen. Prosjektet har kun studert offentlige tjenester, da private sykehus ikke har lov å utføre aborter. Prosjektet ser i hovedsak på reisen som begynner når kvinnen bestemmer seg for å ta abort, gjennom ulike tjenester og videre til oppfølging etter

inngrepet. I tillegg har det første møtet med systemet også vært i fokus. Systemet i Sverige er satt som referansepunkt, for å studere situasjonen i Norge opp mot et tilnærmet tilsvarende system. Dette er gjort med tanke på at Sverige som nærmeste naboland har flere likhetstrekk med Norge, både kulturelt og når man ser til lovverket. Prosjektet har vektlagt opplevelsen av å ta abort. Det har altså ikke dreiet seg om preventive løsninger slik som seksualundervisning, prevensjon og lignende. Videre ligger fokuset på provoserte aborter, altså en abort kvinnen velger å utføre, ikke spontanaborter.

19 02

1.5 OPPSUMMERING KAPITTEL 1

I introduksjonen tar jeg for meg noen av de grunnleggende forholdene som har vært med på å forme prosjektet. Prosjektet ligger i skjæringspunktet mellom tjenesteog systemorientert design. En historisk kamp førte til at kvinner i Norge i dag har retten til selvbestemt abort. Det finnes to abortmetoder, kirurgisk inngrep og medisinsk (med piller). Det vanligste i dag er medisinsk abort. Forskning peker på at de fleste kvinner er mest fornøyd med en medisinsk abort i hjemmet. (Kero, Lalos & Wulff, 2010).

hvordan dagens helsetjenester farger kvinnens opplevelse av å ta abort. Det valgte fokusområdet for prosjektet er situasjonen i Norge. Området som er blitt undersøkt er fra tidspunktet når kvinnen bestemmer seg for å ta abort, og videre til oppfølging også etter inngrepet. Det første møtet kvinnen har med systemet som uplanlagt gravid har også vært viktig for prosessen. Samtidig vil jeg poengtere at jeg ikke har sett på selve valgsituasjonen.

I Norge er kvinners rett til abort lovpålagt. I lys av at kvinner i Norge har denne rettigheten har mitt mål ikke vært å gå inn i abortdebatten1 men å undersøke

1. Jamfør den opphetede debatten om reservasjonsrett for fastleger, som begynte høsten 2013.

Innsikt

2 Kapittelet er delt inn i tre deler. I den første delen finner du kartleggingen av flere av dagens aktører. Det begynner med en oversikt over hvilke aktører jeg har vært i direkte kontakt med, så følger en oversikt over andre tjenester i landskapet. I andre del kan du lese om mine intervjuer med kvinner som har tatt abort. Til slutt i denne delen er en oppsummering hvor interessante faser beskrives. I tredje del beskrives en workshop jeg gjennomførte med flere aktører. Videre kan du lese om mitt studiebesøk til Arvika i Sverige, for å få et innblikk i det svenske systemet. Du kan så lese om hvordan jeg opplevde dagens system, da jeg forsøkte å sette meg i kvinnens situasjon. Til slutt i kapittelet finner du mitt hovedfunn, det støttende systemet, og deretter tre utfordringer knyttet til dette funnet. Avslutningsvis følger en oppsummering av kapittelet.

APOTEKET

PRO SENTRET

HELSESTASJON FOR UNGDOM

UNG INFO

AMATHEA

HELSEDIREKTORATET1

1. Teksten om Helsedirektoratet baserer seg ikke p책 et intervju, men p책 skriftlig materiale.

SOSIONOM

LEGE

NEMNDSMEDLEM

SYKEHUSET

ABORTKOORDINATOR

2.1 INTERVJU MED AKTØRER Kvinner som tar abort har vært ’oppdragsgiveren’ i dette prosjektet. Målet har vært å forbedre deres opplevelse. For å avdekke hvor i systemet det er potensiale for forbedring ved design ble relevante tjenester kartlagt. Ved kartleggingen ble systemet håndgripelig, og det var mulig å få en større forståelse for landskapet opplevelsen ligger i. På dette oppslaget er en oversikt over aktører jeg har snakket med. På de kommende sidene kan du lese om disse samtalene.

MATERIALE & KART 01. To ulike aktørkort brukt i samtalen. “Har kontakt med“ og“har ikke kontakt med.“ 02. Tidslinjebasert ‘mapping’ hos Amathea. 03. Tidslinjene ble visualisert på nytt i ett kart.

2.1.1 METODER & FREMGANGSMÅTE

- Før møtene med aktørene ble informasjon fra en rekke ulike kilder samlet for å fremstille grunnleggende kunnskap om hvordan en abort foregår, og hvordan kvinnene går fram for å få inngrepet utført. Kildene var blant annet artikler, aviser, nettforum og radio. - Aktørintervjuene var semistrukturert, med noen definerte områder. Samtalene dreiet seg om hvordan aktørene møter kvinnene som skal ta abort. Hvordan er hendelsesforløpet og hvor har kvinnene hørt om dem? Videre hva slags informasjon kvinnene får, hvordan samtalene foregår og hvem aktørene samarbeider med. Vi diskuterte også mulige samarbeidspartnere, og i hvilken grad dette var aktuelt. Mye av det som ble sagt under intervjuet bekreftet tidligere

innhentet informasjon. Men de profesjonelle aktørene bidro med egne erfaringer og perspektiv, som ga et mer nyansert bilde av den informasjonen som er tilgjengelig i litteraturen. Hvert intervju begynte med en kort introduksjon om tjenesteog systemorientert design, og et konkret eksempel på hva man kan forvente av et prosjekt som dette1. - Aktørkort ble brukt for å notere hvilke andre aktører de ulike tjenestene forholder seg til, og eventuelle aktører de ønsker å samarbeide tettere med. - Tidslinjebasert mapping (Sevaldson, 2011) ble brukt under de fleste intervjuene, for å få bekreftet under samtalen at vi hadde en felles forståelse for hva som ble sagt. Utgangspunktet for tidslinjene var tjenestens

møte med kvinnen som er blitt uplanlagt gravid. Kartene utgjorde også gode referater fra møtene. - Etter hvert intervju ble samtalen analysert, og funn og forslag notert. Tidslinjene ble visualisert på nytt og satt opp mot hverandre i et nytt kart. Dette for å få et overblikk over relasjoner, overganger fra tjeneste til tjeneste og for å avdekke hvis det var noen områder ingen tjenester dekket. - Stickdorn og Schneider (2011) beskriver noen prinsipper for tjenestedesign: user centred, co-creative, sequencing, evidencing og holistic. Jeg reflekterer over bruken av disse i kapittel 4.10.

Her ble blant annet Designing for dignity (Aguirre & Strømsnes, 2011) brukt som eksempel. Prosjektet ønsket gjennom et systemdesignperspektiv å øke verdigheten for kvinner som er blitt voldtatt.

VEIEN VIDERE I SYSTEMET Helsesøster ved Helsestasjon for ungdom foreslo å ta kontakt med Amathea – en organisasjon som driver med gratis veiledning for kvinner som er blitt uplanlagt gravide.

2.1.2 HELSESTASJON FOR UNGDOM Intervju med aktører

Helsesøster ved helsestasjon for ungdom i bydel Frogner, forteller at dette er et gratis tilbud, hvor ungdom mellom 13 og 20 år (noen steder opp til 25 år) kan få veiledning om seksuell helse, prevensjon og andre spørsmål. Tilbudet finnes i de fleste kommuner, og er offentlig finansiert. De fleste helsestasjoner stiller med helsesøstre og lege under samme tak. På noen steder vil det også være psykologer og jordmødre. Alle ansatte har taushetsplikt (Oslo kommune, 2014). De fleste ansatte jobber også på ungdomsskoler og videregående skoler i bydelen. Helsesøster forteller at hun jobber 80% ute på skoler. Hun sier videre at det kommer flere til helsestasjonen for å sjekke om de er gravide enn til skolene. Dette mener hun skyldes at ungdommen føler seg mer anonyme når de går til helsestasjonen. Dit kommer de

som oftest i en gjeng. Flere som kommer er redde for at de er blitt gravide. Noen som kommer har tatt en graviditetstest før de kommer, andre tar testen på helsestasjonen. Jentene får informasjon om veiledningsmuligheten – hun forteller at organisasjonen Amathea er den eneste som tilbyr dette. I venterommet på helsestasjonen henger flere informasjonsbrosjyrer, blant annet en fra Amathea. Helsesøster sier at ”svært få får oppfølging i ettertid fra oss, de fleste nøyer seg med det de får fra sykehuset. ”Unntaket er de under 16. Disse får tett oppfølging, med følge til undersøkelsen på sykehuset, og så videre. For de over 16 er det i dag ingen rutiner på oppfølging. Jentene som vil ta abort får etter samtalen nummeret til “Riksen” eller Ullevål. Samtalene før det kan være korte, eller vare opp til noen timer.

I dag er åpningstidene for helsestasjon for ungdom (i bydel Frogner, som er mitt eksempel) 3 timer per uke. De holder stengt i skoleferiene.

Designforslag For å kunne holde åpen dør må åpningstidene være mer enn 3 timer per uke. En måte å gjøre dette på i Oslo kunne vært å samle bydelenes helsestasjoner i noen færre sentrale helse-stasjoner. På denne måten kunne det vært mer ressurser, flere ansatte på et sted, og lengre åpningstider. Samtidig byr dette på organisatoriske utfordringer i forhold til dagens system, og blant annet lengre avstand til helsestasjonene for mange ungdommer.

“Målet er å ha åpen dør” – Helsesøster ved bydel Frogners helsestasjon for ungdom –

Funn På spørsmålet om hvilken rolle helsestasjon for ungdom har, i forhold til jenter som opplever uønsket graviditet, svarte en av de ansatte raskt at “det har vi ingenting å gjøre med.” Etter å ha snakket nærmere med helsesøsteren viste det seg at de både tar seg god tid til å snakke med jentene som kommer, og at de i noen tilfeller støtter dem under hele prosessen. De ansatte mente at helsestasjon for ungdom ikke var direkte knyttet til selve aborten, men

for noen jenter som ønsker å ta abort er dette det første møtet med prosessen. Det kom opp under flere intervju at noen av de ansatte ikke ser seg selv som en del av tjenestene tilknyttet abort. Denne observasjonen førte med seg spørsmål som: hva er det egentlige omfanget av en abort? Når begynner det som skjer i forkant, når slutter opplevelsen og hva kan regnes inn i begrepet? Og ikke minst, hvordan påvirker dette kvinnens opplevelse?

TRYKKSAKER VEIEN VIDERE I SYSTEMET Abortkoordinatoren foreslo å ta kontakt med sosionomene tilknyttet kvinneklinikken ved Ullevål Universitetssykehus.

01. Informasjon om medisinsk abort og kirurgisk abort som du får med deg hjem. 02. Begjæring om svangerskapsavbrudd - undertegnes hos legen på kvinneklinikken. 03. Pasientinformasjon som du får i ekspedisjonen

2.1.3 KVINNEKLINIKKEN VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS Intervju med aktører

I Oslo kommune er det 3 sykehus hvor kvinner kan ta abort, Ullevål Universitetssykehus, Rikshospitalet og Akershus universitetssykehus (Ahus). Denne samtalen var med en abortkoordinator1 og en lege som begge jobber ved kvinneklinikken på Ullevål. Begge forteller om rutiner ved kvinneklinikken. Det er mulig å bestille time til abort direkte ved klinikken uten henvisning fra fastlegen. I Oslo tar så mange som 9 av 10 kvinner direkte kontakt med sykehuset (Dommerud, 2008). Kvinneklinikken har et eget telefonnummer for de som ønsker å bestille time til abort. Hver dag ringer mellom 10 og 15 kvinner. De fleste kvinner ringer selv, men noen ganger ringer andre på vegne av kvinnen, for eksempel fra legesenteret, eller fra Amathea. Pro Sentret (hjelpesenter for prostituerte) ringer alltid på vegne av

kvinnen, og har tett oppfølging av dem. De blir blant annet med på sykehuset. Kvinnene som kommer fra Pro Sentret, snakker som oftest engelsk. Designforslag Informasjon for kvinner som vurderer abort må være lett tilgjengelig på andre språk enn norsk. Tilgjengeligheten er i dag svært begrenset både i trykksaker og på nettet. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at flyktninger tar flere aborter enn andre i Norge. Av 10 000 gravide flyktningekvinner tok mer enn 1100 abort. Blant over 100 000 etnisk norske gravide kvinner tok ca 6000 abort. Vanskelig økonomisk situasjon og en usikker fremtid kan være noe som ligger bak disse tallene (Bydel Frogner, 2013). Kvinnen hentes i venterommet, deretter er hun inne hos legen i femten minutter. Under disse femten minuttene undertegner

kvinnen en begjæring om svangerskapsavbrudd og ved ultralyd fastsettes svangerskapets varighet. Legen sier at hun noen ganger føler at tiden ikke strekker til. Det er særlig hvis hun merker at kvinnen har mange spørsmål eller har lyst til å snakke. Dersom kvinnen er usikker kan hun få snakke med en sosionom tilknyttet kvinneklinikken. Noen kvinner får kortet til Amathea. Etter inngrepet er det ingen oppfølging (med mindre kvinnen er under 16 år), annet enn at kvinneklinikken ringer én uke etter. De spør da kun om hun har store smerter og blødninger. Designforslag Alle kvinnene bør tilbys ettersamtale, for eksempel hos Amathea, eller ved sykehuset. Det er lavere terskel for å takke nei til et tilbud, enn å selv ta kontakt dersom man ønsker å snakke med noen etter aborten.

1. Abortkoordinatorene er de som svarer i telefonen når kvinnene ringer for å bestille time. Abortkoordinatorene har helsefaglig utdanning.

VEIEN VIDERE I SYSTEMET Under møtet med Amathea ble jeg invitert til å delta på en julelunsj.

2.1.4 AMATHEA Intervju med aktører

Amathea tilbyr gratis veiledning til kvinner som er blitt uplanlagt gravide. Tilbudet er landsdekkende, og det er mulig for kvinner å møte opp på et av deres kontor, eller å ta samtalen over telefon. Organisasjonen er ikke knyttet til noe livssyn eller religion, og har som mål å støtte kvinnene, uavhengig hvilket valg de tar (Amathea, 2014).

sykehuset med selve aborten. Veilederen forteller at de noen ganger ringer til kvinneklinikken på vegne av kvinnen for å bestille time, og at det kan være utfordrende å komme gjennom. De har ikke tilgang på et direkte telefonnummer, men ringer til samme telefonnummer som kvinnene.

Intervjuet foregår med en veileder ved Amathea som er utdannet sykepleier og har pedagogisk bakgrunn. I tillegg til sitt arbeid som veileder i Amathea jobber hun deltid som sykepleier. Hun forteller det er flere i tilsvarende stillinger som gjør dette, for å ha den nødvendige kunnskapen og erfaringen når de lytter til kvinnene. Veilederen mener det er viktig at Amathea tilbyr ettersamtaler, særlig for de kvinnene som ikke vil dra tilbake til sykehuset etter aborten – dette fordi de forbinder

Designforslag Aktører som bestiller time på vegne av kvinner kan slippe å ringe til kvinneklinikken, men kan bestille timen ved å sende inn informasjon på mail eller lignende. Informasjon som kreves er hvor langt kvinnen tror hun er på vei. Når timen er i orden blir dette bekreftet. Kvinnen får også bekreftelse på at tiden er satt.

Funn Amathea virker ikke til å nå ut med informasjon om sitt tilbud så godt som de kunne ha gjort. Ingen jeg har snakket med (utenfor helsetjenestene) i løpet av prosjektperioden hadde hørt om Amathea, heller ikke de intervjuede kvinnene som har tatt abort.

Julelunsj & diskusjon hos Amathea Blant de inviterte var flere aktører som hjelper og støtter kvinner som tar abort. Tilstede var blant annet ansatte fra Helsedirektoratet, RFSU og MSO – Medisinernes seksualopplysning (les mer om disse tjenestene i oppslaget om andre tjenester, lenger frem i dette kapittelet). Bakgrunnen for lunsjen var et ønske om bygge sterkere bånd mellom de ulike aktørene.

”Vi skal ikke kunne alt, men vi må vite hvem vi skal vise til.” – Uttalt under diskusjonen etter julelunsjen –

2.1.5 DEN SENTRALE ANKENEMNDEN Intervju med aktører

Samtale med et av fem medlemmer i den sentrale ankenemnden. Nemnden består av 2 leger og 1 jurist, samt 2 psykologer eller sosionomer. Dersom svangerskapet har gått over 12 uker kan kvinnen søke til primærnemnden dersom hun ønsker å ta abort. Primærnemndene finnes på hvert sykehus. Primærnemnden består av to leger, den ene fra sykehuset og den andre utenfra. Nemnden skal kunne møte 2 ganger per uka. Abortkoordinator ved kvinneklinikken fortalte at “av de som søker om å ta abort i nemnd har 99% snakket med en sosionom først.” Sakene som får avslag i primærnemnd ankes automatisk til den sentrale ankenemnden, med mindre kvinnen melder at hun ikke ønsker å anke. Den sentrale ankenemnden finnes kun på

Oslo Universitetssykehus. Dette betyr at kvinner fra hele landet er nødt til å reise til Oslo dersom de ønsker å legge fram sin sak for ankenemnden. Reisen får de dekket og tilbakebetalt, men de er nødt til å legge ut beløpet først. Designforslag I visse tilfeller kunne videokonferanse vært en mulighet, slik at kvinnen ikke trenger den ekstra påkjenningen det er å reise langt. I de tilfeller hvor kvinnen reiser svært langt, vil selve reisen kunne være ekstra belastende. Ved 18 uker inn i svangerskapet skal du ha ’særdeles tungtveiende grunner’ for å få innvilget aborten, og ved 22 uker er det fullstendig stopp. De tungtveiende grunnene kan være medisinske årsaker, for eksempel fare for morens liv. 34

2.1.6 SOSIONOM, ULLEVÅL Intervju med aktører

Sosionom ved kvinneklinikken forteller at hun snakker med kvinner, par og partnere om det å vurdere abort. Noen av de som kommer ønsker en ettersamtale etter gjennomført abort, andre ønsker å snakke flere år etter at de tok abort. På Ullevål jobber kvinneklinikkens sosionomer fast på et sted, og har relativt åpne timeplaner. Dette gjør det mulig å sende kvinner som ønsker noen å snakke med direkte opp til en sosionom. Sosionomen poengterer at dette er en fordel ved større sykehus, men at hun er usikker hvordan det løses ved mindre sykehus. Sosionomen beskriver at det ofte er utrolig mange følelser i spinn

når vi er i en valgsituasjon. Det kan være selvforakt, fortvilelse og skam, og i tillegg er kvinnene nødt til å ta et valg innen kort tid. Det å ta valget er ofte også noe som gir en følelse av skam, for noen skyldes dette at de føler seg lettet over å ha valgt å avslutte svangerskapet. På mange måter kan dette tilbudet minne om tilbudet ved Amathea. Variasjonen ligger i faglige bakgrunn og når kvinnen forholder seg til de ulike tjenestene i opplevelsen. Veiledere fra Amathea har ofte både sykepleierutdanning og pedagogisk bakgrunn, hvilket gjør at de kan svare på spørsmål om det fysiske aspektet ved aborten. Sosionomenes hovedkompetanse er samtalen.

2.1.7 PRO SENTRET Intervju med aktører

Samtalen foregår med en ansatt ved Pro Sentret, et lavterskeltilbud for prostituerte. De ansatte ved Pro Sentret som hjelper kvinnene med å ta abort er sykepleiere med ulik kompetanse, blant annet inn psykiatri og flerkulturelle studier. Den ansatte forteller at de hvert år støtter rundt 80 kvinner med å ta abort1. Kvinner som lurer på om de er blitt uplanlagt gravide møter opp i helseavdelingen. Før kvinnen tar graviditetstest har hun en samtale med sykepleier for å finne ut av situasjonen. Ønsker hun å bli gravid? Hvorfor tror hun at hun er gravid? De snakker også om prevensjon. Den ansatte forteller at ”Alt som finnes av prevensjon det har vi, og det er gratis. Det er ikke noe mellomledd.” Dersom kvinnen ønsker ny eller annen prevensjon får hun dette allerede før hun

tar abort, slik at hun har tilgang på det når aborten er over. Når kvinnen tar graviditetstesten ser de på resultatet sammen. Deretter bestiller sykepleieren time til abort for kvinnen. Det er svært sjelden kvinnene er ambivalente når det kommer til valget. Hvis de ønsker å snakke med noen om valget snakker de ofte med sykepleier. Det er utrolig sjelden at de tar kontakt med Amathea. Dagen kvinnen skal til sykehuset følges hun av sykepleier under hele opplevelsen. De drar sammen fra Pro Sentret, etter en ny samtale om prevensjon. På vei til trikkestoppet forklarer sykepleier alt som skjer på sykehuset, slik at kvinnen skal være mest mulig forberedt på hva som kommer til å skje. Før de kommer til sykehuset har de også diskutert forskjellen mellom medisinsk og kirurgisk

1. Det utføres omtrent 3000 svangerskapsavbrudd i Oslo hvert år (Bydel Frogner, 2013).

abort, og gått gjennom forskjeller og bivirkninger. Siden kirurgisk abort krever at svangerskapet er lenger på vei er det mange som velger medisinsk, for å slippe å gå uønsket gravide og vente til de kan avslutte svangerskapet. Sykepleieren fra Pro Sentret gjør det klart at kvinnen ved en medisinsk abort ikke skal være alene hjemme. Dersom hun ikke har noen å være med, eller ikke vil eller kan være hjemme, får hun være på sykehuset under aborten. I venteværelset på sykehuset hjelper sykepleieren fra Pro Sentret kvinnen med å fylle ut papirene. Skjemaene finnes også på engelsk, men på utrolig akademisk nivå. Selv kvinner som både leser og snakker engelsk kan slite med å forstå det som står. Sykepleieren fra Pro Sentret er

ofte tolk, også inne hos legen. Pro Sentret bruker veldig lite skriftlig informasjon om abort, dette siden en svært stor del av kvinnene har lesevansker. I stedet har de samtaler. Det skriftlige materialet de må forholde seg til er det de møter på sykehuset. Ved kirurgiske aborter er det sjelden Pro Sentrets ansatte følger med kvinnen, da inngrepet ofte skjer utenom Pro Sentrets åpningstider. Men, ved forundersøkelsen på sykehuset viser de kvinnene hvor de skal gå i sykehuset, og gjennomgår alt som kommer til å skje. På den måten føler kvinnene seg tryggere når de kommer til sykehuset. Ved både kirurgisk og medisinsk abort ringer ansatte fra Pro Sentret samme dag, eller dagen etter, for å høre hvordan det

går. Flere av kvinnene ringer selv Pro Sentret dersom de har spørsmål. 4 uker etter inngrepet ringer Pro Sentret alle kvinnene og ber de komme inn til en oppfølgende samtale om prevensjon. I tillegg tar de en ny graviditetstest for å bekrefte at inngrepet var vellykket. Den ansatte poengterer at denne ettersamtalen er viktig, også som forebyggende tiltak.

har et helt annet utgangspunkt enn kvinnene som kommer til oss (Pro Sentret), de har en mer stabil situasjon og et nettverk de kan benytte seg av.”

”Hos oss er det prioritert å hjelpe kvinnene på denne måten, selv om det er veldig ressurskrevende. Vi vet av erfaring at hvis ikke vi er med, blir det ofte problemer. Det blir lett misforståelser mellom kvinnen og sykehuspersonellet på grunn av språk, i noen tilfeller kommer ikke kvinnen seg til sykehuset.”

Designforslag Her foreslås en egen tjeneste for kvinner som er ekstra sårbare, men ikke “tilhører” noen av de gruppene som per i dag får tett oppfølging. Det kan være kvinner som ikke har et nettverk, eller som ikke kan bruke nettverket de har, i denne situasjonen. (Arbeidstittelen for forslaget var “en venn til låns.”)

Hun sier videre at: ”de fleste kvinner som velger å ta abort

Den ansatte sier til slutt: ”Ideelt sett hadde alle kvinner som trengte det fått tett oppfølging, slik kvinnene får hos oss, men det er et vanskelig spørsmål om ressurser.”

2.1.8 RØDE KORS Apropos designforslaget ‘en venn til låns‘

En ansatt ved Oslo Røde Kors Besøkstjeneste og Nettverket for besøkstjenester i Oslo delte sine tanker om hvorvidt Røde Kors besøkstjeneste kunne fungert som “en venn til låns” for kvinner som er alene om å ta abort. På Røde Kors sine nettsider står det at ”Besøkstjenesten er et tilbud for mennesker som av ulike grunner føler seg ensomme og ønsker mer kontakt med andre. (…) Grunnleggeren av Røde Kors besøkstjeneste, Jens Meinich, sa at den beste medisin for et menneske er et annet menneske. Dette er fremdeles grunnlaget for alt vi gjør i besøkstjenesten” (Røde Kors, 2014). Den ansatte legger vekt på at besøksvenner er der for det sosiale aspektet og over tid, de er ikke tenkt som et akutt tilbud. ”En venn til låns” for kvinner som skal ta abort ville kreve en

annen type tilbud, et som både er kortvarig, og akutt. Samtidig forklarer hun at Røde Kors i følge sine prinsipper er nøytrale og således kan besøke og være til støtte for hvem som helst. Det den ansatte beskriver som utfordrende i forhold til ideen er ressursene: ”å organisere det du skisserer er ressurskrevende, da det er noe som må ordnes på kort varsel. Vi jobber primært med et langtidsfokus og ikke med enkeltoppdrag.” Ideen er ikke videreutviklet da fokus har vært lett implementerbare og lite ressurskrevende løsninger, med bred effekt. En venn til låns krever akutt beredskap, da det ikke er mulig å forutse hvor mange kvinner som ønsker støtte i løpet av en dag.

2.1.9 UNGINFO Intervju med aktører

Unginfo har veiledning og informasjon for ungdom helt opp til 27 år. På sitt kontor ved Stortorget har de flere trykksaker om abort, blandet sammen med informasjon til gravide. De fortalte at det aldri var noen jenter som hadde spurt om hvordan de skulle gå fram for å ta abort ansikt til ansikt. Over mail hadde det derimot skjedd en rekke ganger. Siden de fleste som jobber i Unginfo ikke har utdanning innen helse, er hovedinnholdet i disse mailene å forklare hvem jentene kan vende seg til. De har ikke noe standardsvar, blant annet siden de fleste stiller ulike spørsmål.

Designforslag Ved å ha en troverdig nettside å vise til hvor all informasjon er samlet kan det bli lettere for blant annet Unginfo å gi kvinnene svar på det de spør om og i tillegg gi tilgang på god og korrekt informasjon.

2.1.10 HELSEDIREKTORATET En overordnet aktør

Helsedirektoratet ligger under Helse- og omsorgsdepartementet, og arbeider på vegne av Regjeringen og Stortinget. Dagens Helsedirektorat ble opprettet i 2002 og het Sosial- og helsedirektoratet frem til 2008. Helsedirektoratet er et faglig forvaltningsorgan på sosial- og helseområdet. De arbeider med å gjennomføre nasjonal helseog sosialpolitikk, og gir råd til sentrale myndigheter, kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoner. Direktoratet arbeider også med utvikle og effektivisere tjenestetilbudet på helseog sosialområdet, og med forebyggende arbeid. Arbeidet direktoratet utfører kan være å sette i gang handlingsplaner og kampanjer, eller å fordele økonomiske tilskudd ut fra målsettinger satt av Stortinget (Helsedirektoratet, 2014). Direktoratet følger oppgavene i Lov om svangerskapsavbrudd

(Helse- og omsorgsdepartementet, 1975) og Forskrift om svangerskapsavbrudd (Helseog omsorgsdepartementet, 2001) utviklet av Helse- og omsorgsdepartementet. Siden 1991 har direktoratet og departementet utarbeidet en serie handlingsplaner for forebygging av uønskede svangerskap og abort. Den seneste planen gjelder for årene 2010-2015 (Helsedirektoratet, 2010) og en statusrapport er publisert i 2012 (Helsedirektoratet, 2012). Direktoratet har under mange år fulgt opp abortloven. Lovens første 25 år fra 1979 til 2003 ble evaluert av Bakken og Skjeldestad (2005). Et annet eksempel er Econs (2009) evaluering av deler av planen for 2004-2008 (Helsedepartementet, 2004). Planene handler i stor grad om å forebygge uønskede graviditeter og aborter. 40

Direktoratet bidrar også til kunnskapsoppbyggingen innen feltet, et oppdrag her er Skjeldestad og Norderhaug (2008) som studerer psykiske ettervirkninger etter svangerskapsavbrudd i en forskningsoversikt. Helsedirektoratet formulerer normerende retningslinjer for praksis knyttet til abort, for eksempel Håndbok for nemndsarbeid (Helsedirektoratet, 2013). Direktoratets arbeidsoppgaver er å forebygge uønskede graviditeter og aborter, samtidig som de arbeider for å hjelpe kvinner som velger å ta abort. Det er en rekke tjenester som mottar støtte fra Helsedirektoratet. Klara-klok, SUSS og Sex og samfunn er tre eksempler på slike tjenester. Både Amathea og SUSS arbeider parallelt med å forbygge abort og gi støtte til kvinner som vurderer abort. I tillegg til økonomisk støtte får disse tjenestene også

STORTING & REGJERING

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

HELSEDIREKTORATET

HÅNDBOK FOR NEMNDSARBEID

HANDLINGSPLAN

EVALUERING AV HANDLINGSPLAN FINANSIERING & OPPDRAG

ANDRE

KLARA-KLOK

SEX OG SAMFUNN

METODEBOK

AMATHEA

oppdrag de utfører på vegne av Helsedirektoratet. Et eksempel er den metodebok som Sex og samfunn (2012) har skrevet på oppdrag av direktoratet. I tillegg til metodebøker utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet finnes det metodebøker som er utviklet spesifikt av og for en mengde ulike tjenester. Noen eksempler er Legevakthåndboken (2014), Norsk elektronisk legehåndbok (2014), Stavanger Universitetssykehus metodebok (2014), Flora kommunes metodebok for skulehelse-personell (2007) og Norsk legemiddelhåndbok (2014). Det som preger landskapet av tjenester er også å finne i landskapet for metodebøker – området kan virke noe uoversiktlig og fragmentert.

2.1.11 ANDRE TJENESTER På denne siden vises flere aktører som jeg ikke har vært i direkte kontakt med1. Noen tilbyr støtte for kvinner som vurderer abort. Noen av disse forholder seg til mer spesifikke grupper: funksjonshemmede, minoriteter, studenter og prostituerte kvinner. Noen jobber forebyggende med seksualopplysning: MSO og RFSU. Noen jobber rettet mot ungdom: SUSS, ung.no, klara-klok.no og Sex og samfunn.

FASTLEGE

Fastlege I Oslo tar 9 av 10 kvinner direkte kontakt med sykehuset (Dommerud, 2008), uten å gå gjennom fastlegen. I Oslo er dette ikke nødvendig, men noen steder i landet kreves det at kvinnen går gjennom fastlegen2.

NFSS

NFSS: Nettverk: funksjonshemmede, seksualitet og samliv Landsdekkende nettverk for fagpersoner som arbeider med seksualitet. NFSS fungerer som ressurs i kunnskapsformidling og utvikling av tilrettelagt informasjons- og undervisningsmateriell. Arbeider hovedsakelig med barn, unge og voksne med medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming/utviklingshemming. http://www.nfss.no

MIRA

MIRA senteret: Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn. Har informative trykksaker om blant annet abort. http://mirasenteret.no

SiO

SiO: Studentsamskipnaden for Oslo og Akershus. Helsesøster ved SiO tilbyr veiledning og samtale for kvinner som vurderer abort. Det finnes tilsvarende tilbud for studenter over hele landet. http://www.sio.no

1. Et unntak er fastlegen. Jeg har vært i kontakt med en fastlege senere i prosjektet, som har gitt tilbakemelding på løsningsforslagene. 2. Dette kom frem under workshopen med aktører.

SUSS: Senteret for ungdomshelse, samliv og seksualitet Til SUSS kan ungdommer stille anonyme spørsmål om helse, samliv og seksualitet, enten over telefon, mail eller SMS. Tjenestene er gratis eller nesten gratis, da SUSS mottar støtte over statsbudsjettet. http://www.suss.no/sf

ung.no På ung.no kan ungdom finne svar på det meste. Her finnes også informasjon om uønsket graviditet og abort. Siden drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. http://www.ung.no/

klara-klok.no Målgruppen er barn og unge fra 10 - 25 år. Tjenesten gir informasjon og veiledning blant annet om helse og seksualitet. Siden beskriver seg som et supplement til eksisterende helsetilbud, hvor et mål er å vise vei til disse tjenestene. Tjenesten finansieres av Helsedirektoratet og Nordland fylkeskommune. http://www.klara-klok.no/

Sex og samfunn: Senter for ung seksualitet Målgruppen er ungdom opp til 25 år. Tjenesten er gratis. Stiftelsen drives med midler fra staten gjennom Helsedirektoratet og Oslo kommune. Arbeidet utføres blant annet gjennom tiltak som poliklinikk, telefon-/mail-tjeneste, undervisning, og utarbeidelse av bøker, brosjyrer og undervisningsmateriell. http://www.sexogsamfunn.no/

MSO: Medisinernes seksualopplysning Ideell organisasjon som består av leger og legestudenter. De driver seksual- og samlivsundervisning for ungdom i Trondheim, Tromsø, Bergen og Oslo. Deres mål er blant annet å redusere antall uønskede graviditeter. MSO mottar støtte fra Helsedirektoratet. http://www.mso.oslo.no

RFSU: Riksförbundet för Sexuell Upplysning RFSU Norge eies av den ideelle organisasjonen RFSU. De har både holdningskampanjer og seksualopplysning, og arbeider kommersielt med salg av blant annet kondomer. http://www.rfsu.se/no/norsk 45

SUSS

ung.no

klara-klok.no

SEX OG SAMFUNN

MSO

RFSU

2.1.12 OPPSUMMERING: INTERVJU MED AKTØRER

I denne delen av kapittelet kunne du lese om en rekke designforslag knyttet til funn fra samtalene med de ulike aktørene. Gjennom kartlegging av tjenestelandskapet står det klart at det finnes en mengde tjenester, som hver for seg ser ut til å fungere godt. Landskapet er omfattende, og det kan virke som om noen av tjenestene ikke er så lette å oppdage for kvinnene. Et spørsmål som dukket opp gjentatte ganger under kartlegningen var hvordan kvinnene finner frem mellom de ulike tjenestene, og hvordan det å finne frem påvirker opplevelsen. Flere av tjenestene tar for seg spesifikke grupper av kvinner, slik som funksjonshemmede, minoriteter, studenter og prostituerte kvinner. Noen av disse tjenestene, for eksempel Pro Sentret, har tett oppfølging av kvinnene både før og etter

aborten, noe som er spesielt viktig for kvinner i en sårbar livssituasjon (Helsedirektoratet, 2010, s. 8). Et spørsmål knyttet til dette dreier seg om hvordan kvinner som er i sårbare livssituasjoner, men som ikke faller inn under noen av disse kategoriene, eller som ikke går den veien gjennom systemet, opplever det å ta abort. Andelen kvinner som har opplevd vold eller seksuelle overgrep er mye større enn hva vi normalt sett tenker (Thoresen & Hjemdal, 2014). Bare 1 av 3 kvinner som hadde vært utsatt for vold eller overgrep hadde kontaktet politi, fagfolk eller hjelpe-instanser på grunn av hendelsen. Forskning som studerer sammenhengen mellom symptomer på posttraumatisk stress før og etter en abort viser at kvinner som utvikler symptomene etter en abort, veldig ofte bærer på 46

traumatiske erfaringer, som ikke er relatert til aborten. Nesten halve gruppen av kvinner som deltok i undersøkelsen hadde traumatiske erfaringer (Wallin Lundell et al., 2013), og undersøkelsen slår fast at disse kvinnene ofte har et mye større behov for støtte, omsorg og oppmerksomhet fra helsepersonale. En av kvinnene jeg intervjuet beskrev at hun tok abort på grunn av rusproblemer. Hun fortalte at hun valgte å være alene under hjemmeaborten, da hun ikke ønsket “å være til bry”. Hun sa at hun ønsket hun hadde hatt noen å snakke med, både før og etter. Da jeg beskrev ulike eksisterende tjenester hadde hun ikke hørt om noen av tilbudene. Det er viktig å ha et variert og dekkende tjenestetilbud, men det er også avgjørende at tilbudene er lett tilgjengelig for kvinnene.

KVINNE

APOTEKET

PRO SENTRET

HELSESTASJON FOR UNGDOM

UNG INFO

AMATHEA

KVINNE HELSEDIREKTORATET

KVINNE

OPPDRAGSGIVER: KVINNEN

Kvinnen og hennes opplevelse har vært kjernen i dette prosjektet. Ingen av tjenestene har vært oppdragsgiver, i stedet har kvinnen fungert som oppdragsgiver, ut fra sine behov.

PARTNER

SOSIONOM

LEGE

NEMNDSMEDLEM

SYKESHUSET

ABORTKOORDINATOR

PARTNER

2.2 INTERVJU MED KVINNER SOM HAR TATT ABORT Hvis man ser stort på det kan man si at alle seksuelt aktive kvinner, som biologisk sett kan bli gravide, kan bli uplanlagt gravide. Det gjør denne gruppen utrolig variert. De har kun en ting til felles, nemlig et uønsket svangerskap. Bakgrunnen for valget å ta abort, kan for eksempel være knyttet til alt fra ustabile forhold, seksuelle overgrep eller ung alder. Ved å intervjue kvinner om deres opplevelse av å ta abort ble vidt forskjellige historier avdekket. På tross av de ulike erfaringene var det noen felles trekk i deres opplevelse av systemet.

MATERIALE TIL PROSESSEN 01. Side 2 i intervjuguide til samtale med kvinnene 02. Kort som ble brukt under samtalen 03. Utsnitt av kvinnenes opplevelse. For mer om hvordan visualiseringen ble brukt videre i prosjektet se 2.3 om mapping.

2.2.1 METODER & FREMGANGSMÅTE

- Intervjuene med kvinnene ble tatt opp på diktafon; for å sikre en naturlig flyt i samtalen, noe som er enklere å oppnå dersom man ikke er nødt til å notere under hele samtalen. - For å kartlegge kvinnenes opplevelser snakket vi oss systematisk gjennom trinn for trinn. Hvor hun var, hvordan hun fant sin vei gjennom systemet, hvem hun hadde rundt seg, hva som skjedde, og hennes følelsesmessige reaksjoner.

- I tillegg til en kort intervjuguide med definerte spørsmål brukte vi kort til å notere på under samtalen, som et redskap for mapping (Sevaldson, 2011). Når det kommer til personlige samtaletema, slik som abort, er detaljer som omgivelser og samtalestruktur viktig. Ved å utvikle enkle lapper til å skrive på og flytte rundt var tidslinje mapping (Sevaldson, 2011) mulig, i et mindre avskrekkende format enn det blanke arket. Det starter i det små, og fører fram til slutten av samtalen hvor hendelsene er grundig kartlagt. Kortene gjør også forandringer mulig, både ved å gi plass til mer, og å flytte rundt på hendelser. Dette gjorde det lettere å huske hvilke spørsmål som var blitt besvart, hvilke som sto igjen, samtidig som samtalen fløt naturlig.

- Etter intervjuene ble samtalen skrevet ut, og grundig studert. Ved en rask digitalisering ble et overblikk over all informasjon dannet: for å få overblikket måtte informasjonen ned i størrelse, noe som gjorde digitalisering gunstig. Mapping (Sevaldson, 2011) ble her brukt som et prosessverktøy, ikke for å kommunisere med andre. Elementene som ble tatt med var: sted, hendelse, sitat, forslag, spørsmål og omsorg eller mangel på omsorg.

INTERVJU +

OPPSUMMERENDE SPØRSMÅL Hva gjorde at du følte at du ble tatt vare på? ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... Hva gjorde at du følte at du ikke ble tatt vare på? ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... Hva gjorde det til en bra opplevelse? ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... Hva gjorde det til en dårlig opplevelse? ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... Hva kunne vært anerledes? ................................................................................................................................... ................................................................................................................................... ...................................................................................................................................

2.2.2 UTFORDRING Det viste seg utfordrende å komme i kontakt med kvinner som har tatt abort. Tre av fire tok kontakt gjennom bekjente etter å ha hørt om prosjektet. Gjennom en åpen invitasjon (hengte opp lapper på Universitetet i Oslo og på Høgskolen i Oslo og Akershus) tok en kvinne kontakt. Av tidsøkonomiske årsaker kontaktet jeg ikke kvinner gjennom en tjeneste, slik som for eksempel sykehuset.

2.2.3 ANALYSE

På de to neste oppslagene er sammendraget av intervjuene visualisert i en matrise. Matrisen var et verktøy for å analysere intervjuene, funnene er oppsummert på den siste siden av matrisen.

INFORMASJON

OPPLEVELSEN

1. Intervju

+ Snakket med venninne som hadde tatt abort tidligere. Hun støttet og fortalte hva som ville skje. - Hun var ikke forberedt på smerter i ettertid. Ble redd, lurte på om noe hadde gått galt under operasjonen.

+ Tilfreds med helheten. - Kritisk til detaljer, noe praktisk og noe samspill med menneskene i systemet.

2. Intervju

- Ikke forberedt på å se fosteret. - Husker ikke å ha fått noe særlig informasjon. Visste ikke at man kunne ringe noe sted. ! Kjente ikke eksisterende tilbud. “Litt mer råd fra sykehus og fastlege hadde vært bra.”

+ Relativt tilfreds med helheten. + Møtte flinke mennesker - Dagens helsevesen er samlebåndspreget. Det er nok nærvær, men for lite tid til samtale.

3. Intervju

- Ved 2. abort opplevde hun at de tenkte at hun “visste“ hvordan alt var. Møtte mindre støtte og forståelse.

1. gang stor forståelse for valget. 2. gang mer som samlebåndspreg.

“Mer informasjon på forhånd hadde vært fint.”

4. Intervju

“Hva gjør man første gangen man er gravid?“ + Venninne fortalte at man kan ringe direkte til sykehuset. + Lett å finne nummeret til klinikken på nett, når hun visste hva hun lette etter.

“Du føler deg ikke tatt vare på når du må krangle deg til å bli på sykehuset“

+ Positivt overrasket. + Dyktige og gode mennesker. “Møtt som et menneske med egne tanker, følelser og behov.”

Å LEVE MED VALGET

PRAKTISK

SAMSPILL

Hun var aldri usikker før, eller i ettertid ved noen av abortene.

+ Kunne velge å få tilsendt noe i posten eller ei. Hun var redd foreldrene skulle få vite, så det var utrolig bra med dette valget. - Vanskelig å få fri fra skole/jobb. - Vanskelig å bestille time på telefon grunnet lang ventetid

+ Hun på telefon var hyggelig. + & - Fint å sitte blandet på venterom, men ubehaglig å vente med de som gråter, det er sjenerende for dem. - Følte seg dømt av de ansatte. - De ‘ville ikke’ at hun skulle ta abort. - ‘Ignorert’ da legestudenten var der.

Skjemmes over å ha havnet i situasjonen. Er sterkt imot abort. Sorgen kommer tilbake selv i dag.

+ Ingen var dømmende. - Ville være på sykehuset lenger, var alene hjemme under aborten.

- Fastlegen var dømmende. - Ønsket å snakke med noen utenforstående om valget. Visste ikke om hva tilbudene var.

- Venterommet var ubehaglig. Alle ‘vet’ at du skal ta abort, særlig hvis du kommer alene. “Ingen som venter barn kommer alene til de første ultralydene.” - Ville være på sykehuset lenger, måtte krangle seg til å bli der.

+ Alle var imøtekommende. - Hun var redd, hadde hørt så mange historier og ville dermed bli på sykehuset. Måtte krangle seg til å få bli der.

- Ubehaglig å være på rom med flere før inngrepet. Hørte de andre gjennom de tynne tekstilgardinene.

+ Hun på telefon var hyggelig. + Alle i prosessen var gode og hyggelige mennesker. + Alle håndhilste før hun skulle opereres. - Sykepleiere (da hun ble flyttet) var stresset. Løp i gangene. Hun ville ikke være til bry. - Legestudenten tok oppmerksomheten fra kvinnen.

Beholder barnet hvis gravid igjen. Er blitt veldig nøye med prevensjon.

Den 2. gangen gjorde sterkt inntrykk, men tenker ikke over det lenger. Beholder barnet hvis hun blir gravid igjen.

Det er kke noe hun tenker på. Tror det hjalp å snakke det gjennom med venner, barnefaren og familien.

HVILKET INNGREP

NETTVERK

OPPFØLGING

“Ikke i min villeste fantasi” (Å ta medisinsk abort var aldri aktuelt for henne. Dette siden man opplever aborten som en spontanabort.)

Venninne som tidligere hadde tatt abort støttet henne.

Det var ingen oppfølging. Hun har ikke slitt med valget, men tenker at hun hvis hun hadde det vondt med valget kunne det gått ille - nettopp siden det ikke er noen oppfølging.

- Hadde en vond opplevelse ved den medisinske aborten. Valgte derfor kirurgisk neste gang. “Unner ingen å gjøre det. Jeg (anbefaler) alltid kirurgisk abort til venninner” (Om valget mellom kirurgisk og medisinsk abort)

“Vil ordne ting sjøl” Mener det er ditt ansvar hvis du blir gravid. Derfor alene hjemme under aborten.

Hun tenkte det var bedre å sove gjennom det. Valgte kirurgisk.

Snakket med kjæresten både før og etter.

En intergrert ettersamtale kunne vært fint! Men hun ville aldri kontaktet noen på egen hånd.

Venninner som har tatt pillene beskriver det som svært ubehaglig. De har slitt med det. På bakgrunn av dette valgte hun kirurgisk.

Venninne som tidligere hadde tatt abort støttet henne.

Tror det er bra å snakke om det iblant, og ikke legge fullstendig lokk på det.

Hadde ikke tenkt fortelle det til foreldrene, men de skjønte at det var noe. De var veldig støttende.

Snakket med venner og familie om det etterpå.

Snakket med venner, familie og barnefaren. Alle var veldig støttende.

Det var ingen oppfølging, som hun kan huske. Hun hadde ikke snakket med noen i ettertid (dersom hun selv måtte kontakte dem).

PREVENSJON Praten på sykehuset om prevensjon kommer for sent og virker dømmende.

Synes de burde tilbudt prevensjon på sykehuset. Resept på p-piller eller annet.

Fikk resept på p-piller på sykehuset da hun var der.

Brukte kondom, men var uheldig. Fikk tilbud om å sette inn spiral på sykehuset.

FUNN 1. Ingen av kvinnene følte at de fikk oversikt over hvordan de skulle gå fram. De fikk heller ikke noe overblikk over hvilke tilbud som fantes. 2. De fleste mente de ble “møtt av dyktige og gode mennesker.” 3. Kvinnene ønsket å bli tilbudt en ettersamtale, selv om noen av de kanskje ikke hadde takket ja. Ingen av kvinnene hadde kontaktet sykehuset igjen, dersom de følte behov for mer støtte etter aborten. 4. Noen av kvinnene følte seg alene i opplevelsen. De følte at det var deres skyld at de hadde havnet i situasjonen, og var redde for å være en byrde for andre. På de neste sidene finner du sitater fra kvinnene, knyttet opp mot noen funn fra matrisen.

58 02

«Jeg tenkte herregud, åssen gjør jeg det her? For det var jo første gangen jeg var gravid.» Kvinnene jeg har snakket med beskriver alle følelsen av usikkerhet. Noen omkring selve valget, men alle om hvordan de skal gå fram: trenger man ringe fastlegen eller ikke? Ingen av kvinnene følte de fikk noen god oversikt.

«Jeg var litt redd. Jeg hadde hørt så mange historier.» Flere av kvinnene fortalte at de hadde hørt historier om aborter, som gjorde de nervøse i forkant. En av de ble skremt av beskrivelser hun fant på nettet da hun lette etter hvordan hun skulle gå frem for å ta abort, og hvilke bivirkninger det kunne føre til. Samtidig var historier fra andre kvinner noe de fleste hadde ønsket å lese før aborten.

60 02

«Man setter seg selv i situasjonen med å bli gravid, jeg tenker at da får man også ta abort selv.» To av kvinnene beskrev at de følte seg alene i opplevelsen. Noen av kvinnene er alene, de har ikke noe nettverk, eller de vil ikke fortelle noen om aborten.

«Alt jeg tenkte var bare fy faen, så stress.» Flere av kvinnene beskrev hvordan tidspresset i situasjonen stresset dem veldig. Et utrolig viktig valg skal bli tatt, innenfor en satt tid. Følelsen av stress bidro til å gjøre vanlige handlinger mer utfordrende. Det som hadde vært en liten motgang til vanlig ble i denne situasjonen mer belastende og bidro til enda mer stress.

2.2.4 MANNEN

Når det er snakk om abort faller mannens rolle ofte i skyggen. Det er nødvendig å huske at det ikke kun er kvinnen som er ansvarlig for å havne i situasjonen som uplanlagt gravid. Ekstrand mfl. (2009) har studert mannens rolle i forhold til abort, og peker blant annet på at prevensjon i stor grad oppfattes som kvinnens ansvar. De understryker viktigheten av å informere om at prevensjon er et delt ansvar; og mener det kreves større innsatser for å inkludere menn i bruken av prevensjon. Siden jeg har valgt å se på opplevelsen fra det punktet kvinnen er blitt uplanlagt gravid var det ikke direkte aktuelt å gå inn på emnet prevensjon.

Jeg har hatt samtaler med to partnere som opplevde at deres kjæreste tok abort. Funnene ved disse intervjuene var få, og samtalene beskrives derfor ikke i sin helhet i rapporten. Mennene beskrev at de ikke husket mye av sin egen opplevelse, de husket først og fremst kvinnens. Begge beskrev at de støttet kvinnen i hennes valg, men følte seg samtidig litt utenfor når det gjaldt selve valget. Mangel på informasjon for menn var et funn fra samtalene som senere påvirket en av løsningene, videreutvikling av helsenorge.no.

2.2.5 MAPPING Jeg samlet materialet fra alle intervjuene, fra litteratur og andre kilder i et kart. Her sĂĽ jeg pĂĽ relasjoner mellom aktĂ¸rene, prosessen i sin helhet, og hvordan dette henger sammen med kvinnens opplevelse.

Foto: Per-Johan Sandlund

2.2.6 OPPSUMMERING: INTERESSANTE FASER

1 Det kan være utfordrende å finne ut hvordan man skal gå fram, og hvilke tilbud som finnes. I forhold til at det er første gangen for mange, og at opplevelsen for mange er preget av et virvar av følelser blir det gjerne enda mer utfordrende. 2 Det er mange veier inn i systemet, men ikke alle aktører ser seg som en deltakende del av systemet; et eksempel her er apotekene. Det tilbys ikke informasjon om abort her, på tross av at apoteket er et naturlig sted for informasjon tidlig i opplevelsen. 3 Kvinnene som tar medisinsk abort sendes hjem før aborten har satt i gang. Denne opplevelsen blir lett vondere enn ved en kirurgisk abort – hvor du sover gjennom det 10 minutter lange inngrepet, og

er godt ivaretatt på sykehuset. En medisinsk abort tar lenger tid, det føles omtrent som en spontanabort, og kvinnen er i større grad overlatt til seg selv. Medisinsk abort som ennå er et relativt nytt inngrep (utført siden slutten av 90-tallet) krever noe annet av systemet enn en kirurgisk abort. Mer informasjon, og en oppfølgende ettersamtale er to behov som har kommet tydelig frem gjennom samtaler med kvinnene og aktører i systemet. 4 Informasjon som gir et samlet bilde av fremgangsmåte der du bor, er ikke lett tilgjengelig i trykksaker eller på nett. 5 Oppfølging mangler stort sett, men er noe kvinnene ønsker tilbud om. Både for å få bekreftet at graviditeten er avsluttet, og for å avslutte opplevelsen. 66

WORKSHOPMATERIALE

DELTAGERE Ingen av kvinnene som hadde fortalt om sine opplevelser av å ta abort var tilstede under workshopen. Tilstede var to fra ulike deler av kvinneklinikken ved Ullevål Universitetssykehus og en representant fra Amathea.

01. Invitasjonen som ble sendt ut til de ulike aktørene på mail 02. Utarbeidet materiale var bla. plan for dagen, sitatkort, forslag- & analysekort 03. Deltagerne jobber individuelt, før diskusjon i plenum

2.3.1 WORKSHOP

For å gå i dybden av hvordan tjenestene påvirker kvinnens opplevelse arrangerte jeg en to timers workshop med flere av de involverte aktørene. Målet med workshopen var å styrke forståelsen av det innsamlede materialet, ikke å utvikle ideer. Intensjonen var å finne kjernen i ulike spørsmål, med utgangspunkt i materiale fra intervjuene som var utført med kvinnene. Målet var også å skape et rom for tverrfaglige diskusjoner på tvers av stillinger og tjenester.

Struktur Strukturen for workshopen var delt inn i flere deler: en introduksjon, tid til individuell refleksjon, deretter felles diskusjon og til slutt en oppsummerende diskusjon. Introduksjonen var en kort presentasjon, for å forklare bakgrunnsarbeidet og retning så langt. Workshopens intensjon og struktur ble også fremlagt her. Den individuelle refleksjonen var knyttet til sitater fra de intervjuede kvinnene. Sitatene tok for seg til ulike områder, slik som usikkerhet på hvordan hun skulle gå fram, det å være alene gjennom opplevelsen, og hva hun tenkte i ettertid. Refleksjonen omkring sitatet tok for seg hvilke utfordringer som var knyttet til kvinnens utsagn: hva beskriver hun som problematisk, og hva får det henne til å føle? 68

Under den påfølgende diskusjonen ble hvert sitat gjennomgått. Vi diskuterte hvilke følelser kvinnene burde ha hatt, i et ideelt scenario. Videre gikk vi gjennom de ulike utfordringene, og drøftet underliggende årsaker til situasjonen og eller hvorfor det oppleves slik av kvinnene. Workshopen ble avsluttet med en diskusjon om overordnede spørsmål.

Foto: Kjartan Vaaland 01

Foto: Kjartan Vaaland 03

– FUNN FRA WORKSHOPEN

1. De anbefaler ingen å lese på nettet På Helsedirektoratets nettsider ligger mye informativt, men mange kvinner leter etter andres opplevelser, og ved å lese om disse blir de skremt. “Det er ofte de verste historiene som ligger på nettet”. Designforslag Det er for sent å anbefale kvinnene å lese på nettet, når de har kommet til sykehuset. De fleste har gjort det lenge før de kom til sykehuset. Ved ta tak i hva som ligger på nett, vil informasjonen kunne bli mer kvalitetssikret og mer tilgjengelig. Det handler mye om å sette seg inn i hva kvinnene etterspør. Historiene vil uansett være på nettet, men ved å ta styring over innholdet, vil mange kvinner få bedre tilgang på informasjonen de ønsker på et sted. Det er også mulig å tilby historier fra kvinner som åpent har beskrevet sin abortopplevelse, slik de blant annet tilbyr på Amatheas nettside (Amathea, 2014).

2. Preventive løsninger Mange av kvinnene mangler kunnskap om hva som skjer med kroppen, både i forhold til prevensjon og svangerskap – altså selve biologien. Et forebyggende forslag workshopdeltagerne nevner er god tilgjengelighet på prevensjon. Designforslag Gratis prevensjon opp til 24 eller kanskje 25 år, da de fleste som tar abort er mellom 20 og 24 år (Hånes, 2014). Dette i kombinasjon med informasjonskurs om kropp og prevensjon.

3. Noen kvinner er helt alene i opplevelsen Ved medisinske aborter som foregår hjemme blir noen av kvinnene som er alene ekstra sårbare. Designforslag De kvinnene som ikke har noen, eller som ikke vil fortelle det til noen, kan få tilbud om tettere oppfølging.

4. Mangel på informasjon skaper usikkerhet Kunnskapen du får på forhånd hjelper deg til å håndtere situasjonen bedre. Det kan også være tilgang på utfyllende informasjon om tiden etter sykehusbesøket, slik som hvor man kan ringe dersom noe skulle skje. Det må være rom for at folk er forskjellige, ikke alle vil ha mye informasjon - noen vil bare ha overfladisk informasjon, andre vil ha litt mer.

5. Det er ulik praksis ulike steder i landet En av workshopdeltagerne sier «Det er en sårbarhet sånn som jeg ser det at praksisen er ulik i ulike deler av landet. Praksisen bør være lik, uansett sykehus.” Videre sier hun at kvinner i Oslo kan gå direkte til sykehuset, men for eksempel på noen gynekologiske avdelinger i Bergen, er kvinnen nødt til å gå gjennom fastlegen. Designforslag Det må komme klart frem for kvinnene hvordan de skal gå frem der de bor. Denne informasjonen bør være tilgjengelig både på nettet og i trykksaker. Designforslag Det bør utarbeides klarere retningslinjer for hvordan praksis skal utføres på landsbasis. På den måten kan det bli lettere å kvalitetssikre praksisen og dermed gi kvinnen en bedre opplevelse.

ARVIKA I BILDER 01. Barn- och ungdomsmottagningen 02. Vårdcentralen i Arvika 03. Informasjonshefte om abort

2.3.2 STUDIEBESØK TIL ARVIKA Ved å se nabolandet Sverige ble en annet struktur avdekket.

Et intervju med en barnmorska [jordmor] i Arvika, ga et overblikk over det svenske systemet for abort. Hun jobber ved Ungdomsmottagningen1 [Helsestasjon for ungdom]. Studiet av situasjonen i Sverige er i hovedsak begrenset til dette intervjuet, og er først og fremst satt opp som en referanse. Ved å se til nabolandet, var det mulig å se at mye kan praktiseres forskjellig, på tross av relativt like forutsetninger: Sverige har årlig mellom 35 og 38 000 aborter. Omtrent 25 av 100 svangerskap avsluttes (Socialstyrelsen, 2014). I Norge utføres mellom 15 og 16 000 aborter årlig, og omtrent 21 av 100 svangerskap avsluttes (NHI, 2013). Det er samtidig en del grunnleggende forskjeller mellom de to landene. I Norge kan kvinnene velge fritt frem til uke 12, i Sverige kan de velge frem til uke 18. De

faglige rollene yrkene har, og hvem kvinnene møter er svært ulikt. I Norge møter de fleste kvinnene sykepleiere og leger, i Sverige står jordmoren sentralt med før- og ettersamtale, og står for hoveddelen av prevensjonsinformasjonen. 1. Å i hovedsak ha én person å forholde seg til Kvinnene får telefonnummeret til en kurator [sosionom] som er hennes kontaktperson både før aborten og etter. Ettersamtalen foregår hos en jordmor. 2. Sentralisering I Arvika og andre mindre byer i Värmlands landsting [fylke] foregår en liten del av forarbeidet hos jordmoren, før alle kvinnene sendes til landstingets største by Karlstad for selve aborten.

1. Ungdomsmottagningen er åpen for ungdom fra 13 til 25 år.

3. Informasjon Kvinnene som kommer til jordmoren får et hefte med samlet informasjon om abort. 4. Oppfølging Ettersamtalen bedømmes som utrolig viktig av jordmoren. Dette for å plukke opp kvinner som trenger oppfølging med tanke på prevensjon, eller de som ikke har det lett etter valget. Ved å ha disse ettersamtalene prøver man i større grad å unngå at kvinner blir uplanlagt gravide igjen. På samme tid blir det også en slags avslutning på opplevelsen. Alle som har tatt abort meldes automatisk opp til en ettersamtale. Apropos designforslag At ettersamtalen blir sett som så viktig i Sverige styrker det tidligere designforslaget om tilbud til ettersamtale for alle kvinner.

73 03

FOTNOTE TIL METODEBOK ARVIKA I BILDER 01. Interiør på jormorens kontor 02. Jordmødrenes digitale metodebok

5. Metodebok Alle jordmødrene i Sverige har tilgang til en felles metodebok på nett – i denne finnes beskrivelser til alle deler av yrket. Metodeboken oppdateres kontinuerlig. Den inneholder blant annet trinnvis forklaringer på hva jordmødrene skal gå gjennom med kvinnene. Effekten av metodeboken er en standardisert praksis, på landsbasis. Det skal ikke ha noe å si om du møter opp i en liten by eller en større.

6. Samarbeid For å sikre felles forståelse for alle de som jobber sammen arrangeres det møter 3-4 ganger i året med foredrag og diskusjoner. Hver høst stenger mottakene i to dager over hele landet, og jordmødrene møtes for å gå gjennom endringer.

Designforslag Ved å samle de ulike aktørene som samarbeider om en abort en dag i året vil det være mulig å sikre at overgangene fra en tjeneste til en annen blir mer velfungerende. Dette ved at aktørene får økt forståelse for hverandres oppgaver og ekspertise.

Før var metodeboken i papirutgave, men nå har de gått over til en nettbasert løsning. Det er flere fordeler: Boka er oppdatert til en hver tid, over hele landet. Det er mindre belastende for miljøet å ha en nettbasert bok.

75 02

FOTNOTER TIL SYSTEMENE 1. De to systemene er sterkt forenklet. De vanligste veiene gjennom systemet er tegnet opp, for å tydliggjøre forskjellene mellom de to systemene. 2. Det norske systemet som er tegnet opp her tar utgangspunkt i situasjonen i Oslo. Det svenske systemet tar utgangspunkt i situasjonen i Arvika, og Värmlands landsting [fylke]. 3. Veiledningstjenesten Amathea er tatt med som eneste frittstående organisasjon i visualiseringen, da det ikke eksisterer noe tilsvarende i Sverige.

– SYSTEMENE SETT MOT HVERANDRE

Ved å sammenligne de to forenklede systemene fremtrer forskjellene klarere. I begge land er det flere veier som leder inn til sykehuset enn hva som er illustrert her. Den norske helsestasjon for ungdom er tatt med som nærmerste motsvarighet til den svenske ungdomsmottagningen.

1 HELSESTASJON FOR

a BARNMORSKA [JORDMOR]

UNGDOM

Gir deg telefon-nummeret til kuratorn [sosionomen] ved sykehuset hvor du avslutter svangerskapet.

2 AMATHEA

Er din støtte og kontaktperson før, under og etter inngrepet. I Norge er det ikke noe automatisk tilbud om ettersamtale.

3 FASTLEGEN

Alle kvinner kontaktes av barnmorskan til en ettersamtale. Samtalen dreier seg om hvordan det går med deg, og om prevensjon. Den samme personen snakker med deg før og etter inngrepet.

Snakker med deg, og gir deg telefonnummeret til sykehuset. Gir eventuelt nummeret til Amathea. En nøytral samtalepartner som veileder deg i valg-situasjonen. Har 13 kontor på landsbasis. I Sverige finnes ikke noe tilsvarende tilbud. Henviser deg til sykehuset.

4 HJEMME

Har du behov for å snakke med noen etter aborten tar du selv kontakt.

b KURATOR [SOSIONOM]

c BARNMORSKA [JORDMOR]

AMATHEA

HELSESTASJON FOR UNGDOM

SYKEHUSET

HJEMME

FASTLEGEN

SYKEHUSET

KURATOR [SOSIONOM]

+ BARNMORSKA [JORDMOR]

HJEMME

BARNMORSKA [JORDMOR]

HJEMME

HVOR KOMMER DE FRA? 01. “Rutiner ved svangerskapsavbrudd“ er en brosjyre fra Sosial- og helsedepartementet 02. “Gravid“ er et kort fra MIRA-senteret 03. “Hva vet du om prevensjon og abort?” er en brosjyre laget med støtte fra Helsedirektoratet 04. “Gravid og usikker? Det er ditt valg!“ er en liten brosjyre fra Amathea 05. “Til deg som har tatt abort“ er et kort fra Amathea. (Dette kortet blir blant annet gitt til noen av kvinnene som tar abort ved kvinneklinikken på Ullevål).

2.3.3 TRYKKSAKER

Gjennom prosjektet er tilgjengelige trykksaker om abort blitt samlet. Med unntak for den trykte informasjonen kvinnene får med hjem fra sykehuset er det dette som har vært tilgjengelig hos aktørene jeg har vært i kontakt med.

- Det er lite skriftlig informasjon å få tak i - Den er lite tilgjengelig - All informasjon er ikke oppdatert og inneholder dermed noe utdatert informasjon. I heftet fra departementet står det blant annet at medisinske aborter foregår på sykehuset, og at det er en etterundersøkelse noen uker etter aborten. Dette er på ingen måte standardprosedyre i dag. - Oppdatering av skriftlig informasjon er viktig men utfordrende, og ressurskrevende. - Størrelse og utseende er en utfordring, med tanke på hvor diskré det er å ta med seg, frakte og oppbevare trykksakene.

Funn Større trykksaker er av flere årsaker ikke best egnet i denne konteksten. Tilgjengeligheten er begrenset, det er ressurskrevende å sikre oppdatert informasjon, og det er lite diskré å ta med seg en større trykksak. Det er også ressurskrevende, med tanke på blant annet trykk og frakt. Designforslag Funnet peker mot at informasjon blant annet på nett bør utvikles videre, fremfor å satse på større trykksaker.

HVILKE APOTEK & BILDEBRUK De fire apotekkjedene som ble besøkt var: Apotek 1, Boots, Medicus Plesner & VitusApotek. Alle selger graviditetstester. Bildene er tatt med tillatelse fra de respektive stedene.

2.3.4 I HENNES SKO

For å kjenne på kroppen hvordan deler av opplevelsen er forsøkte jeg å sette meg i kvinnens situasjon. På de kommende sidene er opplevelsen dokumentert.

For flere er apoteket det første møtet med systemet, for å kjøpe en graviditetstest. Av fire apotekkjeder har ingen informasjon om uplanlagt graviditet eller abort.

Det er også mulig å kjøpe graviditetstest i flere dagligvarebutikker. 01

Når jeg spør de ansatte om de har noen informasjon om uønsket graviditet forteller de at: “Det er ingen som spør om abort her. (...) Det har egentlig ikke noe med oss å gjøre” og “Det står jo så mye på nettet.”

Informasjon apotekene viste til, som var det nærmeste de hadde, dreide seg om prevensjon og nødprevensjon (angrepille).

Designforslag Apotekene er for mange kvinner første møtet med systemet – når de kjøper graviditetstest. Dermed bør det finnes informasjon her om ufrivillig graviditet.

helsenorge.no kommer opp som nummer to og tre på Google. Jeg går inn på linken “Til deg som vurderer abort - Hva gjør du hvis du ønsker abort?“

Når jeg kommer hjem går jeg inn på nettet - og søker på abort.

Helsedirektoratets side har mye god informasjon, men hvor henvender man seg? Det står at man kan kontakte sykehuset direkte.

Designforslag Helsedirektoratets

nettside

kommer

opp som nummer 2 og 3 på Googles søkemotor

har

pålitelig

god

informasjon. Samtidig er det potensiale for videre utvikling. Det bør komme tydelig fram hvordan man går frem for å ta abort, og hvordan dette gjøres hvor du bor. Per i dag er informasjonen generell og landsdekkende, uten å gå i dybden på spesifikke forskjeller i prosedyre. Det bør også tilbys informasjon på flere språk – det er enda vanskeligere å danne en oversikt over situasjonen når du ikke får informasjon på ditt språk. Ved å tilby en mest mulig dekkende nettside unngår man at kvinnene leter videre på nettet og finner feilaktig eller skremmende informasjon.

83 08

Svaret kommer ti timer senere. Her står det blant annet at jeg trenger henvisning fra lege, noe som ikke stemmer for situasjonen i Oslo, men svaret er vennlig og hjelpsomt dette til tross. Jeg får blant annet nummeret til Amathea.

På ung.no finner jeg et telefonnummer hvor man kan sende spørsmål på SMS. Jeg spør hvordan jeg kan gå frem for å ta abort i Oslo.

Når jeg ringer til kvinneklinikken for å bestille tid tar det noen signaler før en automatisk stemme forteller at jeg fortsatt er i kø, og ber meg om å vente. Allerede etter 1 ½ minutt får jeg svar. Kvinnen jeg får snakke med snakker langsomt og tydelig, med en forståelsesfull og varm stemme.

Amathea forteller over telefon at jeg kan ringe direkte til kvinneklinikken ved Ullevål universitetssykehus.

For å ikke belaste sykehuset unødvendig bestilte jeg ikke denne timen, men avbrøt telefonsamtalen ved å si at jeg var usikker og kanskje ville ringe tilbake senere. ’Timen’ jeg dro til var et avtalt intervju ved kvinneklinikken.

Dagen jeg skal til kvinneklinikken går jeg inn på nettsidene til Oslo Universitetssykehus. Her finner jeg ikke noen adresse.

På Gulesider finner jeg at kvinneklinikken ligger på St.hanshaugen, men når jeg kommer fram skjønner jeg at jeg har kommet feil. Jeg spør en ansatt i et venterom fullt av kvinner med barn på fanget, som forteller at bygget er den gamle kvinneklinikken, men at hun ikke vet hvor den ’nye’ kvinneklinikken er.

85 14

Funn Det er avgjørende å sikre at enhetlig og korrekt informasjon når ut i alle tjenester kvinnene benytter seg av.

Jeg ringer 1881. De gir meg den samme adressen.

Kaster meg inn i en taxi - og sier at jeg skal til kvinneklinikken ved Oslo Universitetssykehus. Hvilket av sykehusene er det, spør han meg. Vi satser på Ullevål, og det viser seg å stemme.

Nå er jeg er sent ute til timen!

Designforslag For å bestille time til abort ringer kvinnene til sykehuset. Det å få en timebekreftelse på SMS - dersom man ønsker det - er betryggende. Du vet at du har skrevet ned riktig dag og tid. Du får i tillegg tilgang på praktisk informasjon, slik som hvor, når og hvordan du kommer dit.

Andpusten løper jeg gjennom bygget til klinikken. Når jeg forklarer hvorfor jeg er sen sier de “Ja, det er flere som ikke finner fram til oss“

foto: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/cd/Ullev%C3%A5l_universitetssykehus.jpg

Designforslag Mer

Inne på Ullevål var skiltingen utfordrende. Avdelingsnavnet jeg først følger blir borte underveis. Veien ut var umulig uten å spørre. Selv etter å ha spurt følte jeg meg usikker, og trodde jeg var på feil vei.

konsekvent

tettere

skilting av området. Mulighet for fargekoding, eventuelt mønster i gulv eller vegger som viser veier til ulike steder i bygget.

2.3.5 HOVEDFUNN: ET STØTTENDE SYSTEM

Etter å ha bearbeidet innsikten var det særlig en utfordring som utmerket seg, nemlig relasjonen mellom aktørene som møter kvinnene, og systemet omkring. De ulike aktørene beskriver at de er der for å støtte og hjelpe kvinnene uansett hva de velger. De er omsorgsfulle og vektlegger det å være nøytrale. Systemet som helhet kan gi en annen opplevelse. Det kan være vanskelig å få et overblikk over hvilke tilbud som finnes, for eksempel hvis kvinnen ønsker å snakke med noen, og hvordan går hun egentlig frem dersom hun vil ta abort? Er hun nødt til å gå til fastlegen først? En abortsøkende kvinne som er i dårlig psykisk form, forvirret eller stresset kan oppleve det uoversiktlige i denne situasjonen som veldig belastende. I en sårbar situasjon blir noen mennesker irrasjonelle og ukonsentrerte. Dette kan gjøre

oppgaver som vi vanligvis ville klart vanskelige. Tuva Fellman fra p3 dokumentar forteller om sin egen abortopplevelse, og sier om det hun kaller for ’legeprat’ at “til vanligvis (…) ville jeg helt sikkert skjønt det, jeg ville forstått alt sammen, men akkurat denne gangen så skjønte jeg ingenting” (Hva om jeg fikk nei?, 2014). Uavhengig av alder, bakgrunn og livssituasjon kan vi trenge hjelp og støtte i møtet med noe nytt og ukjent, særlig i de situasjonene hvor vi er aller mest sårbare. To av kvinnene jeg intervjuet hadde med en venninne til sykehuset, en venn som tidligere hadde tatt abort. Jeg mener at systemet bør være som denne støttende vennen. En støttende venn er en som hjelper deg, som lytter og som er der for deg. Med tanke på at uplanlagt graviditet er noe som skjer sjelden eller aldri i løpet av et liv er det noe de fleste ikke vet 88

noe særlig om. For noen er det en opplevelse de ikke ønsker å snakke med andre de kjenner om. Situasjonen er også for mange preget av tidspress og et virvar av følelser. Et viktig valg må tas i løpet av kort tid. Norsk forskning viser at kvinnene i studiet ikke var forberedt på å ta stilling til å velge å fullføre svangerskapet eller ikke (Kjelsvik & Gjengedal, 2013, s. 12). Kvinnene hadde ikke trodd de kunne havne i en slik situasjon. Det er dermed viktig å tilgjengeliggjøre informasjon om hvilke tilbud som finnes for kvinnen i valgsituasjonen og hvilken støtte samfunnet kan tilby ut fra hva hun velger. Kvinnen bør få en følelse av at hun blir tatt vare på, allerede fra det første møtet hun har med systemet.

ANSATTE

SYSTEMET ... finn ut av det selv

– TRE UTFORDRINGER

Hva må til for å oppnå et støttende system? Det er særlig tre områder som har utpekt seg som utfordrende. De var førende for store deler av idéutviklingen du finner i neste kapittel.

1. Første gangen En av kvinnene som ble intervjuet sa: “Jeg tenkte herregud, åssen gjør jeg det her? For det var jo første gangen jeg var gravid.” Det finnes flere aktører som hjelper kvinner som vurderer abort, men når det er din første abort kjenner du ikke dette landskapet av tjenester. Å ta abort er, som tidligere nevnt, en hendelse som skjer sjelden eller aldri i løpet av et liv. Det er ikke noe du leser deg opp på før det inntreffer, og det skjer som regel veldig brått. Å ta utgangspunkt i at kvinnene skal lete seg frem til de ulike tilbudene som finnes på egen hånd, eller at de skal høre om det gjennom noen de kjenner som har tatt abort tidligere, er lite støttende. Det speiler heller ikke tjenestenes omsorgsfulle holdning og arbeid for kvinnene.

2. Å utvide begrepet abort Under intervju med aktørene kom det frem at flere følte at de ikke hadde mye å gjøre med kvinnene som skulle ta abort: for disse aktørene handlet aborten om det som skjer på sykehuset. For kvinnen som tar abort oppleves det ikke slik. Hennes opplevelse begynner allerede før hun sitter med den positive graviditetstesten i hånda. Alle kvinnen snakker med, også aktørene hun møter før hun kommer til sykehuset, er en del av opplevelsen. Det er viktig at opplevelsen allerede fra det første møtet mellom kvinnen og systemet er oppklarende og støttende. Det er også nødvendig å huske at kvinnens opplevelse ikke avsluttes i det hun drar fra sykehuset, særlig ikke for kvinner som tar medisinsk abort.

3. Medisinsk abort krever mer Medisinsk abort er, som tidligere nevnt, den vanligste metoden for abort i Norge i dag. På tross av det hadde de fire kvinnene jeg intervjuet tatt en til flere kirurgiske aborter. Kvinnene beskrev at de hadde valgt kirurgisk abort, fremfor piller, fordi de hadde blitt skremt av andres historier av å ta piller, eller som i et tilfelle fordi kvinnen selv hadde en traumatisk opplevelse da hun tok medisinsk abort. Under en kirurgisk abort er man på sykehuset under inngrepet, og kan dra hjem etter omtrent 3 timer. En medisinsk abort begynner med en pille på sykehuset, men de fleste gjennomgår deretter hoveddelen av aborten hjemme, i løpet av de 1-2 første døgnene. Under en medisinsk abort blir de fleste kvinner tidlig overlatt til

seg selv, før aborten har begynt. Om dette sa en av kvinnene jeg snakket med at: “Man blir sendt fort hjem, det skulle jeg ønske var annerledes.” En annen sa at “Du føler deg ikke tatt vare på når du må krangle deg til å ta pillene på sykehuset, fordi du ikke tør ta de hjemme. “ To av kvinnene som hadde tatt medisinsk abort opplevde det som mer psykisk belastende enn kirurgisk. Kvinnene jeg snakket med trakk særlig frem en bakside ved medisinsk abort, nemlig det å være alene under opplevelsen. En av kvinnene som var alene under opplevelsen, og som fortalte at hun på det tidspunktet hadde det vanskelig fra før, beskrev at hun fortsatt slet med minnet av selve aborten.

Hun tvilte ikke på valget, men beskrev deler av opplevelsen av å ta abort som traumatiserende. Dette tyder på at selv om de fleste kvinner i følge forskning er fornøyde med en medisinsk hjemmeabort (Kero, Lalos & Wulff, 2010), kan opplevelsen være vanskelig og belastende for kvinner som allerede fra før er i en sårbar livssituasjon. En vond opplevelse for en allerede sårbar kvinne vil kunne få ringvirkninger i hennes liv (Helsedirektoratet, 2010, s. 8).

2.3.6 KVINNENS OPPLEVELSE

er jeg gravid?

HJEMME

APOTEKET Graviditetstesten er positiv Mange går inn på nettet

Kjøper graviditetstest (Apoteket er bare et av flere steder kvinnen kan velge å oppsøke.)

Ringer til sykehuset 9 av 10 i Oslo kontakter sykehuset direkte (Dommerud, 2008).

har du sterke smerter eller blødninger?

HJEMME

SYKEHUSET

Sykehuset1 kontakter kvinnen omtrent en uke etter, for å spørre om hun har sterke smerter eller kraftige blødninger. Kvinnene som tar medisinsk hjemmeabort får med piller som de tar 1-2 døgn etter.

De fleste er på sykehuset to ganger, først til forundersøkelse, deretter i forbindelse med aborten. De fleste kvinnene tar medisinsk abort, da får de først piller på sykehuset.

1. Denne informasjonen er fra Ullevål Universitetssykehus. Det er uvisst om praksis varierer på landsbasis.

2.3.7 OPPSUMMERING KAPITTEL 2

I dette kapittel har jeg først beskrevet landskapet av tjenester som er knyttet til det å ta abort. Noen tjenester jobber med å forebygge uønskede graviditeter. Andre har fokus på veiledning, sykehuset bidrar til inngrepet og noen tilbyr samtaler tiden etter aborten. Landskapet er omfattende, og kan være utfordrende for kvinnen å manøvrere seg gjennom. Videre beskrives samtalene med kvinner som har tatt abort. Her ble det tydelig hvordan alle kvinnenes historier er forskjellige. Selv om enkelthendelser og valg kan ligne, er opplevelsen sterkt påvirket av tanker og følelser. Hendelsesforløpet, bakgrunnen for valget og kvinnens følelser gjør alle opplevelsene veldig varierte. De fleste kvinnene var ambivalente i forhold til opplevelsen. En fortalte at hun egentlig var i mot abort, samtidig

som hun følte at valget om å ta abort hadde vært helt riktig. En annen sa at hun stilte seg positiv til at andre tok abort, men at det hadde vanskelig å ta abort selv. Ambivalensen omkring det å ta abort er også noe forskning viser til (Aléx & Hammarström, 2004). Det er et stort behov for å få informasjon og oversikt på et tidlig punkt. De kvinnene som hadde snakket med venninner som tidligere hadde tatt abort fikk den støtten og informasjonen de trengte. Kvinner som er alene i opplevelsen kan oppleve landskapet mer som en uoversiktlig jungel man må lete seg fram gjennom. Dette fikk jeg selv oppleve under min reise fra apoteket til sykehuset. Noe annet som kom frem under intervjuene med kvinner er behovet for ettersamtaler. Les mer om dette i neste kapittel. I midten av kapittelet kunne 94

du lese om workshopen med aktører fra tjenester tilknyttet abort. Et særlig viktig funn fra workshopen dreier seg om informasjon på internett. Workshopdeltagerne forklarte at de anbefaler kvinner å ikke lese på internett, da informasjonen ofte er skremmende eller feilaktig. I neste kapittel kan du lese mer om løsningsforslaget som tar tak i denne problematikken ved å foreslå videreutvikling av Helsedirektoratets nettside. Avslutningsvis presenterte jeg et sammendrag, hvor hovedretningen ”et støttende system” ble presentert. Jeg opplever det som om det er et gap mellom de menneskene som møter kvinnene og systemet omkring. Menneskene er støttende og omsorgsfulle, systemet kan oppleves som lite tilgjengelig og uoversiktlig.

Etter det kunne du også lese om tre utfordringer knyttet til det støttende systemet: 1. Kvinnene er i en uønsket situasjon, som de fleste ikke er forberedt på å håndtere. 2. Flere tilknyttende tjenester tenker på abort som noe som foregår på sykehuset. Sett gjennom kvinnens perspektiv er opplevelsen mye mer omfattende. 3. Selv om de fleste kvinner i følge forskning (Kero, Lalos & Wulff, 2010) er mest fornøyde med en hjemmeabort, kan opplevelsen være vanskelig og belastende for kvinner som allerede fra før er i en sårbar livssituasjon.

Konseptutvikling

3 Dette kapittelet beskriver aller først idéutviklingen, basert på innsamlet materiale. Deretter hvordan ideene ble samlet og videre vurdert ut fra ulike kriterier. De valgte ideene bygger opp under den ønskede opplevelsen av det støttende systemet. Så følger utviklingen av de valgte ideene. Først forklares de hver for seg, deretter kan du lese tilbakemeldinger fra brukertestingen med to kvinner som har tatt abort. Til slutt finner du en oppsummering av kapittelet.

3.1 IDÉUTVIKLING Materialet ble igjen gått gjennom, denne gangen systematisk og sett med nye øyne. Nye ideer ble utviklet, og tidligere ideer og forslag ble samlet.

Forslagskort Til dette ble ’forslagskort’ utviklet, hvor forslaget, eller ideen, beskrives gjennom: hva det er, hva det er knyttet til i opplevelsen og hvem som kan eller må involveres for å gjennomføre forslaget.

AT-ONE For å systematisk bearbeide innsikten fra det teoretiske grunnlaget og utvikle forslag med røtter i dette, brukte jeg blant annet AT-ONE metoden, en metode utviklet av og for blant annet tjenestedesignere. Metoden har som mål å sikre en systematisk gjennomgang av de ulike perspektivene som er avgjørende å få med i begynnelsen av et tjenestedesign prosjekt (Stickdorn & Schneider, 2011).

Frida Almqvist

Å avslutte et svangerskap

Diplom i tjenesteog syst

DESIGNFORSLAG

VED Å KARTLEGGE HVORDAN DAGENS TJENESTETILBUD PÅVIRKER KVINNENS OPPLEVELSE AVDEKKET. KARTLEGGINGEN ER GJORT GJENNOM SAMTALER MED KVINNER SOM HAR TATT FOKUSERT PÅ Å FORBEDRE OPPLEVELSEN MED ENKLE GREP OG FÅ RESSURSER, I LØSNING MULIG. UT FRA PROSJEKTRAMMEN VAR IKKE ALLE IDEENE LIKE AKTUELLE. SE FORKLARING P DET SOM ER VISUALISERT HER. FOR Å FÅ ET INNBLIKK I HVILKE FLERE AKTØRER SOM FINNE

FOREBYGGENDE

APOTEK

TILTAK

GRATIS PREVENSJON OPP TIL 25 ÅR De fleste som tar abort er mellom 20 og 24 år, men i dag har kun ungdom opp til 19 år tilgang på gratis prevensjon.

3.1.1 FORSLAGENE SAMLES

INFORMASJON PÅ APOTEK For mange kvinner er apotek med systemet. Tidlig tilgang p et overblikk over muligheter o

Kvaliteten og hvor utviklede ideene var varierte, men det var viktig å samle alle, da det på dette tidspunktet var umulig å vite hvilke kombinasjoner av forslag som sammen kunne styrke hverandre i et konsept. Intensjonen er å gjøre funnene tilgjengelige for de ulike aktørene, for ved videre utvikling kan hvert av forslagene bidra til å styrke opplevelsen av et støttende system. Plansjen finner du blant vedleggene i kapittel 6, appendiks. HELSESTASJON

SYKEHUS

FOR UNGDOM

100 ØKTE ÅPNINGSTIDER

BEKREFTELSE PÅ SMS

temorientert design Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2014

E AV Å TA ABORT, ER EN REKKE OMRÅDER MED POTENSIALE FOR VIDERE UTVIKLING T ABORT, OG EN MENGDE TJENESTER TILKNYTTET OPPLEVELSEN. PROSJEKTET HAR GER SOM HAR LANDSDEKKENDE EFFEKT, OG FORBEDRER SITUASJONEN FOR FLEST PÅ IKONENE ALLER NEDERST PÅ SIDEN. LANDSKAPET AV TJENESTER ER STØRRE ENN ES KAN DU TA EN TITT I RAPPORTEN.

KET

ket det første møtet på informasjon tilbyr og tilbud.

SET

AMATHEA

TIMEBESTILLING PÅ VEGNE AV KVINNEN De som bestiller time på vegne av kvinner (ved blant annet Amathea) kan slippe å ringe, gjennom å bestille timen ved å sende inn informasjonen over nett. Når timen er i orden blir dette bekreftet. Kvinnen får også bekreftelse på at tiden er satt.

HELSEDIREKTORATET 101 RETNINGSLINJER HA MED ELLER DROPPE?

3.1.2 Å VURDERE FORSLAGENE Deretter sattes ideene inn i systemet igjen, for å se hvordan de forholdt seg til helheten. Videre ble ideene vurdert i forhold til kriterer som: hvor stor er effekten, (påvirker det kun lokalt, eller får det ringvirkninger), hva er den emosjonelle verdien for kvinnene, hva er kravene til ressurser og vedlikehold og hvor utfordrende det er å implementere? Ut fra kriteriene har jeg valgt ideene som er lettest å implementere, som krever minst ressurser, gir størst emosjonell gevinst, og som gjennom dette har størst gjennomslagskraft.

102

Fargekoding Fargemarkeringen p책 de ulike forslagene viser forslag som er spesielt gode innen de ulike kriteriene, for eksempel lave krav til ressurser og vedlikehold.

103

Les mer om forslag som ble valgt bort i kapittel 6. Refleksjon.

3.2 UTVALGTE OMRÅDER

jeg blir skremt av informasjonen jeg finner på nettet

jeg kjenner ikke til hvilke tjenester som finnes

HJEMME

APOTEKET

104

opplevelsen min slutter ikke n책r sykehuset stenger for dagen jeg skulle gjerne snakket med noen i ettertid

hvordan finner jeg frem til sykehuset?

HJEMME

SYKEHUSET

105

UTVIKLING

3.3 INFORMASJON VED FØRSTE MØTE

Hva er forslaget? Trykksak til apotek, helsestasjon for ungdom, fastlegen og andre steder kvinnen besøker når hun mistenker at hun kan være, eller har fått vite at hun er uplanlagt gravid. Apoteket er for noen kvinner det første møtet med systemet: en liten trykksak vil være et lavterskeltilbud til informasjon. Mer informasjon er tilgjengelig ved å gå inn på nettsiden til Helsedirektoratet.

106

jeg kjenner ikke til hvilke tjenester som finnes

Hvorfor? For mange er det første møtet med systemet når de kjøper graviditetstest på apoteket. I dag finnes det ingen trykksaker om uønsket graviditet her1. Hva er effekten? Ved å ha trykksaker synlig og lett tilgjengelig kan kvinnene i denne situasjonen føle seg mer akseptert og støttet: det er ikke en situasjon hun er alene om å ha havnet i. Med informasjon som er tidlig tilgjengelig er det også lettere for kvinnen å danne seg et overblikk over hvilke tilbud som finnes. Hvor lett er det å implementere? Ved å kutte ut informasjonsbrosjyrer: da brosjyrene ikke ser ut til å være det mest brukervennlige i denne sammenhengen,2 spares omtrent 91 000 kroner per 60 000 eks.3 Tilsvarende vil 60 000 eks av mitt forslag koste omtrent 6 000 kroner. De sparte midlene kan brukes til oppdatering og vedlikehold av Helsedirektoratets nettside.

107

1. Se kapittel 2 Innsikt, I hennes sko, for ‘undersøkelsen’ av apotek. 2. Se kapittel 2 Innsikt, om trykksaker, for mer grundig forklaring. 3. Prisene på trykksaker er estimert, ut fra det eksisterende heftet ”rutiner ved svangerskapsavbrudd” og mitt forslag, hos trykkeriet Copyco.

BRUKERTESTING

108

Tilbakemelding Kvinnene ble overrasket over at det ikke finnes informasjon om uønsket graviditet på apoteket i dag. De sier at “Apoteket er et naturlig sted å finne den informasjonen.” De forklarer at de kunne tatt med seg informasjon fra apoteket, men hadde ikke dratt innom et ekstra sted (for eksempel helsestasjon for ungdom) for å se etter informasjon der. Den ene kvinnen påpeker: ”Det er viktig at du får informasjonen du trenger tidlig!” Ordbruk Kvinnene foreslår ordet “uønsket” fremfor “uplanlagt,“ men etter en vurdering har jeg valgt å bruke ordet uplanlagt, da ordet er mindre ladet og forutinntatt. En uplanlagt graviditet kan bli en ønsket eller en uønsket graviditet, men tiden før kvinnen har bestemt seg er graviditeten først og fremst uplanlagt. Det er derfor viktig det tilbys nøytral informasjon til alle kvinner som er uplanlagt gravide, ikke kun de som er sikre på at graviditeten er uønsket. Ordet passer også bedre med tanke på at informasjonen ikke skal støte kvinner som virkelig ønsker å bli gravide, som kan komme til å se informasjonen på apoteket. Ordet uplanlagt brukes også av andre aktører i denne sammenhengen. Telefonnummer Kvinnene ønsket et telefonnummer til et sted å ringe, uten å måtte lete på nettet. Gjerne til noen å snakke med om valget, og for å få et bilde av hvordan du kan gå frem. Tone og utseende Kvinnene la vekt på at språket skal være saklig og informativt, og at utformingen skal være diskré. Det er også viktig at trykksakene ikke er for store, slik at du raskt og lett kan ta de med deg, uten at de rundt deg merker det.

109

UTVIKLING

3.4 VIDEREUTVIKLET NETTSIDE

Hva er forslaget? Internett er et naturlig sted å søke etter informasjon i dagens samfunn. Per i dag er det en del ubenyttet potensiale når det gjelder helsetjenestenes bruk av kanalen. Mitt forslag er en videreutvikling av helsenorge.no, Helsedirektoratets nettside. Dette gjennom å tilby mer samlet og spesifikk informasjon.

110

jeg blir skremt av informasjonen jeg finner på nettet

Hvorfor? De jeg har snakket med innen sykehuset, og en rekke tjenester, advarer kvinnene mot å lese på nettet. Men de fleste kvinnene har allerede vært på nettet før de får denne advarselen. Nettet er kanskje den viktigste kilden til informasjon i dag, derfor er det nødvendig å ta tak i dette. Det finnes god informasjon på helsenorge.no (Helsedirektoratets nettside) men det er rom for videre utvikling. Kvinnene søker etter konkret, praktisk informasjon knyttet til stedet der de bor, og flere søker etter historier fra andre kvinner som har tatt abort. Dette kan de per i dag ikke finne på helsenorge.no. Hva er effekten? Ved å ta tak i hvilken informasjon som ligger på nett, vil man kunne gjøre informasjonen mer tilgjengelig og bedre kvalitetssikret. I stedet for å anbefale kvinner å unngå nettet, kan tjenestene i stedet vise til en nettside de vet er trygg og informativ. Med en bredere samling av informasjon på helsenorge.no er det mulig å unngå at kvinnen leter videre på nettet, og kommer over skremmende eller feilaktig informasjon. Dette sparer kvinnen for mye unødvendig stress og ubehag. Hvor lett er det å implementere? Helsenorge.no er valgt da Helsedirektoratet er en overordnet aktør med kvalitetssikret, pålitelig informasjon. I dag ligger deres nettside helsenorge.no som nummer 2 og 3 på Googles søkemotor. Ved å tilby dekkende og samlet informasjon her vil færre kvinner lete videre på andre sider, og i større grad unngå feilaktig eller skremmende informasjon. Da forslaget bygger på en eksisterende side vil implementering være mindre krevende og mindre kostbart. Vedlikehold er viktig for å kontinuerlig sikre oppdatert informasjon.

111

112

DAGENS helsenorge.no

Nettsiden ligger under Helsedirektoratet, og tilbyr informasjon om de fleste emner, deriblant uplanlagt graviditet og abort.

God informasjon Siden rommer i dag god og dekkende informasjon. Innholdet er delt opp i fire deler. Kvinnene jeg har snakket med mener inndelingen av informasjon fungerer godt.

Andre nettsider Det vises til andre nettsider, uten å beskrive hva de ulike nettsidene er. Dette krever at kvinnen leter på hver av sidene for å finne ut av hva tilbudet er.

Språk Nettsiden er kun tilgjengelig på norsk. Deler av informasjonen finnes på engelsk, men ingen andre språk. Ved å søke på for eksempel engelske ord blir du henvist til norsk informasjon. Det samme skjer dersom du velger engelsk i ”language.”

Manglende stedsspesifikk informasjon Det er ikke mulig for kvinnen å finne stedsspesifikk informasjon per i dag. Informasjonen på siden er veldig generell.

Telefonnummer Det finnes ingen telefonnummer til tjenester, kvinnen må selv lete etter dette på andre nettsider.

113

Den engelske nettsiden bpas.org er et godt eksempel på en side som favner bredere, når det kommer til informasjon til kvinner som er blitt uplanlagt gravide og kvinner som vurderer abort.

BRUKERTESTING

114

Tilbakemelding Den ene av kvinnene gikk på nettet for å søke opp fakta om abort, historier fra andre kvinner og mulige bivirkninger. I dette søket kom hun blant annet inn på en side som viste fosterets utvikling de første ukene av et svangerskap. Hun beskrev denne delen av opplevelsen som ”uønsket selvpining”. Begge kvinnene bekreftet hvor utrolig viktig det er å ha mest mulig informasjon samlet på en side, slik at du unngår å lete videre på nettet, og står i fare for å finne feilaktig, krenkende eller ubehagelig informasjon. Hvordan er det der jeg bor? Kvinnene mente dette er viktigst, og at det skal være aller øverst på siden. Hva er det første du leter etter? Kvinnene forteller at det de lette etter var: - hvordan gjør jeg, hvem kontakter jeg? - finnes det noen jeg kan snakke med, hvis jeg er usikker? - andres historier og opplevelser - forskjellen på de to abortmetodene: - hva gjør minst vondt? - hva har minst bivirkninger? Nummeret til sykehuset Nummeret man kan ringe til sykehuset, eller andre steder, bør stå tydelig på nettsiden. Per i dag kan det ta en stund å finne fram til dette.

115

UTVIKLING

3.5 BEKREFTELSE PÅ SMS

Hva er forslaget? Etter at timen til sykehuset er bestilt får kvinnen en bekreftelse på SMS, dersom hun takker ja til dette når hun bestiller timen. I tillegg til informasjon om tidspunkt, inneholder meldingen praktisk informasjon som veibeskrivelse, et telefonnummer å ringe dersom hun har spørsmål, og en enkel måte å avbestille timen på. Informasjonen er raskt tilgjengelig, og betryggende. Kvinnen får her svar på spørsmål som ellers kunne skapt usikkerhet eller blitt et unødvendig stressmoment.

1. Se kapittel 2 Innsikt, “I hennes sko“ for å få opplevelsen beskrevet

116

hvordan finner jeg frem til sykehuset?

Hvorfor? Alle kvinnene beskrev usikkerhet og stress knyttet til det å dra til et ukjent sted. Flere beskrev at de ble redde de skulle gå feil og dermed komme for sent til timen. Jeg erfarte også fra min undersøkelse av opplevelsen1 at kvinneklinikken ved Ullevål Universitetssykehus kan være utfordrende å finne frem til, særlig ut fra den informasjon som i dag ligger på nett. Hva er effekten? På en enkel og diskré måte sikres kvinnen informasjon som hun ellers måtte søkt opp selv. Dette bygger opp under opplevelsen av et støttende og omtenksomt system. Hvor lett er det å implementere? Når kvinnen ringer for å bestille time blir hun spurt om hun ønsker en bekreftelse på SMS. På den måten vil ikke meldingen komme som en upassende overraskelse. Flere legesenter benytter seg i dag av SMS som kommunikasjonsmiddel. Det vil koste noe å innføre, men krever minimalt med vedlikehold.

117

BRUKERTESTING

118

Tilbakemelding Å få en SMS med bekreftelse på timen, og ikke minst veibeskrivelse, hadde vært utrolig hjelpsomt. Du kan puste litt ut, og slipper det ekstra stresset med å finne ut hvor du skal gå, og hele tiden være usikker på de praktiske tingene. “Det er nok å tenke på fra før,” legger kvinnene til. Ordbruk Det er viktig at det ikke står at det er en time til abort, i tilfelle noen ser meldingen din uten at du ønsker at de skal vite om hva du skal. Som en av kvinnene påpeker, “du kommer uansett ikke til å glemme hva du har time til.” Hadde takket ja til SMS Kvinnene hadde begge takket ja til å få en bekreftelse på SMS, dersom dette hadde vært mulig da de var i den situasjonen. De poengterer også hvor viktig det er at man blir spurt om man ønsker å motta meldingen, slik at det ikke kommer som en overraskelse.

119

UTVIKLING

3.6 DØGNÅPEN TELEFON

Hva er forslaget? En landsdekkende døgnåpen telefon spesielt for kvinner som skal ta eller nettopp har tatt abort.

120

opplevelsen min slutter ikke når sykehuset stenger for dagen

Hvorfor? Noen kvinner som tar medisinsk abort kan ha en særs vond eller traumatiserende opplevelse. Det er viktig å ha muligheten til å kunne kontakte noen, når som helst, i tilfelle noe uventet skulle skje under de første døgnene. Per i dag er telefontiden begrenset til dagtid, med mindre du ringer til 113. Hva er effekten? Tilbudet vil forbedre kvinnenes opplevelse på flere plan. Det vil gi en trygghet, ved at kvinnen får vite at det finnes noen hun kan kontakte når som helst på døgnet. For de som har spørsmål eller trenger å snakke vil tilbudet kunne forbedre opplevelsen, og gi en følelse av både omsorg og støtte. For flere kvinner kan det å få snakke med noen bidra til en mindre stressende opplevelse. Hvor lett er det å implementere? Det er vanskelig å forutse hvor mange som vil benytte seg av et slikt tilbud. Dette vil først bli tydelig ved en forsøksvirksomhet. Det er trolig riktig å knytte tjenesten til større sykehus, hvor det finnes kompetanse på området og bemanning er en mindre utfordring.

121

UTVIKLING

3.7 ETTERSAMTALE

Hva er forslaget? Kvinnen kontaktes noen ukers tid etter aborten er utført for en oppfølgende ettersamtale. Samtalen dreier seg om hvordan kvinnen har det i ettertid, det tas en graviditetstest, og hun får også oppfølgende informasjon om prevensjon. Fungerer det hun fikk med seg fra sykehuset godt? Ønsker hun å bytte, eller har hun noen spørsmål? Dersom kvinnen ønsker en ettersamtale er hun i dag nødt til å selv ta kontakt. Ikke alle kvinner får informasjon om at det finnes tjenester som tilbyr ettersamtaler.

Jordmoren i Arvika mener ettersamtalen er utrolig viktig for kvinnen. I Sverige 122 har de ettersamtaler.

jeg skulle gjerne snakket med noen i ettertid

Hvorfor? Betydelsen av ettersamtalen diskuteres. Noen mener det er veldig betydningsfullt (Madden & Westhoff, 2009), andre mener det er mindre viktig (Gatter, et al., 2012) Men Gatter mfl. har kun studert kirurgisk abort. Mitt arbeid peker på at kvinnen ved en medisinsk abort har et større behov for ettersamtale. Flere av kvinnene jeg intervjuet beskrev det å ta medisinsk abort som mer belastende enn kirurgisk. De satt igjen med flere spørsmål, og følte et større behov for å snakke med noen om opplevelsen. Hva er effekten? Ettersamtalen har effekt på flere plan. For det første vil kvinnen få en avslutning på opplevelsen, ved å få bekreftet at graviditeten er avsluttet. For de som har det ekstra vondt psykisk etter inngrepet er det mulig å bli koblet videre til andre som kan støtte. I tillegg fungerer ettersamtalen forebyggende, ved at kvinnene får oppfølgende informasjon og tilgang på prevensjon. Slik vil det være mulig å forebygge en fremtidig uplanlagt graviditet, noe en finsk studie poengterer (Heikinheimo, Gissler & Suhonen, 2008). Hvor lett er det å implementere? Ettersamtalen krever mest ressurser av de ulike forslagene, men er også det som kan utgjøre størst forskjell for opplevelsen og gi størst ringvirkninger. Da en medisinsk abort krever mindre ressurser er det også mulig å bruke noe av de innsparte ressursene på ettersamtaler. I de større byene vil det gå fint å møte opp til en ettersamtale, men på flere steder i landet vil avstanden mellom kvinnens hjem og stedet for ettersamtalen bli en utfordring. I disse tilfellene vil en ettersamtale over telefon være mer naturlig. Det er gjort vellykkede forsøk med ettersamtaler over telefon blant annet i Storbritannia (McKay & Rutherford, 2013).

123

BRUKERTESTING

124

Tilbakemelding Ingen av kvinnene hadde takket ja til et tilbud om ettersamtale ut fra den situasjonen de selv var i, men de vektlegger begge hvor viktig det er å få tilbudet. Det blir som å si at ” du er ikke til bry, det finnes uansett en time satt av til deg.” Kvinnene beskriver det som både omtenksomt og viktig. Samtale om hva? Kvinnene mente det hadde vært fint å få bekreftet at alt i kroppen er som det skal, og for å få en avslutning på opplevelsen. En av de sa at hun følte det var viktig å ikke holde tankene inne, men å snakke om det i ny og ne. “Om du da ikke har noen rundt deg du kan dele det med, da kan det gå ille.“ Hvor Kvinnene ønsket at en eventuell ettersamtale skulle være på samme sted som de tok abort, slik at de ikke ville trenge å forholde deg til enda et sted. Samtidig beskrev de at det viktigste var å få tilbud om ettersamtale. Hvor den finner sted er mindre viktig.

125

3.8 OPPSUMMERING KAPITTEL 3

Etter beskrivelsen av intervjuene i kapittel 2 har jeg nå i kapittel 3 gått gjennom konseptutviklingen. De anvendte metodene er blant annet basert på ATONE metoden (Stickdorn & Schneider, 2011) og ulike former for mapping (Sevaldson, 2011). Gjennom disse metodene som bygger på tjeneste- respektive systemorientert design ble det mulig å håndtere et omfattende materiale. Ikke alle deler av ATONE metoden var relevant for prosjektet, men de bidro på en systematisk måte til å sikre at de ulike aspektene ved kvinnenes opplevelse ble ivaretatt.

Resultatet er flere løsninger som bidrar til å skape et støttende system: Informasjon ved apotek, timebekreftelse på SMS, samlet informasjon på internett, en døgnåpen telefon, spesielt for kvinner som tar medisinsk abort, og en obligatorisk invitasjon til ettersamtale. Jeg har ikke tatt for meg å skape én ny tjeneste, men har i stedet tatt sikte på å styrke og forfine dagens tjenester. I dette kapittelet kunne du lese om argumentene som støtter opp under de ulike løsningene. I neste kapittel beskrives løsningene mer detaljert.

Jeg har også utviklet og brukertestet de sterkeste ideene.

126

127

Leveranse

128

4 I forrige kapittel kunne du lese om argumentene bak lĂ¸sningene. I dette kapittelet beskrives leveransen fĂ¸rst gjennom en historie, og deretter mer detaljert. Avslutningsvis finner du en oppsummering av kapittelet, og arbeidet som helhet.

4.1

Foto: Kjartan Vaaland

130

“Jeg var 20 år, hadde nettopp flyttet til Oslo og ble plutselig gravid. Det føltes uvirkelig at det kunne skje meg.”

131

INFORMASJON PÅ APOTEK

“Da jeg kjøpte graviditetstesten på apoteket fant jeg en lapp med informasjon om uplanlagt graviditet. Jeg er glad det fantes noe skriftlig, for jeg hadde jo aldri spurt i kassa.”

Foto: Kjartan Vaaland

132

133

“Etter å ha tatt graviditetstesten ble jeg sittende på badet og bare se på den. Selv om det sto at jeg var gravid, tok det en stund før jeg skjønte det.”

Foto: Kjartan Vaaland

134

INFORMASJON PÅ NETT

“Jeg skrev inn postnummeret, og fikk vite at jeg kunne ringe direkte til sykehuset.”

135

Foto: Kjartan Vaaland

BEKREFTELSE PÅ SMS

“Det var lett å finne frem til sykehuset, for de hadde sendt meg en SMS med veibeskrivelse etter at jeg bestilte timen.”

Foto: Kjartan Vaaland

136

“Jeg husker jeg fikk med meg et papir hjem hvor det sto nummeret til en døgnåpen telefon.”

137

Foto: Kjartan Vaaland

DØGNÅPEN TELEFON

“Den natta fikk jeg ikke sove, jeg fikk plutselig for meg at noe hadde gått galt. Så kom jeg på nummeret jeg fikk med meg fra sykehuset. Det var fint å få snakke med noen. Når aborten først skjedde følte jeg meg forberedt, og det hele var egentlig ganske udramatisk.”

Foto: Kjartan Vaaland

138

ETTERSAMTALE

â&#x20AC;&#x153;Noen uker senere fikk jeg en melding fra kvinneklinikken, om en time til ettersamtale. Jeg ville vite at alt hadde fungert som det skulle, at jeg ikke fortsatt var gravid.â&#x20AC;?

139

Foto: Kjartan Vaaland

ETTERSAMTALE

“Jeg trodde på en måte at jeg ikke ville snakke med noen, men da jeg kom til ettersamtalen skjønte jeg at jeg virkelig trengte det. For det føltes som om jeg hadde gått rundt og tenkt at det aldri hadde skjedd, og forsøkt å legge lokk på alt sammen. Da hun spurte hvordan det gikk med meg ble det på en måte virkelig igjen (…) og samtidig som det gjorde vondt var det en lettelse å kunne snakke om det.”

Foto: Kjartan Vaaland

140

141

PÅ

OT E

PÅ

4.2 LEVERANSE

HJEMME

APOTEKET

142

HJEMME

SYKEHUSET

143

TA L

ÅP

DØ

LE FO N

4.3 INFO PÅ APOTEK

Uplanlagt gravid Opplevelsen begynner med en uplanlagt graviditet. For noen kvinner går graviditeten over til å være ønsket, for andre uønsket. Derfor er det viktig at nøytral informasjon er tilgjengelig på et tidlig tidspunkt, som hverken er spesifikt for de som velger å fortsette svangerskapet, eller de som velger å avslutte det.

Tone Det er viktig med en varm tone, som samtidig hverken er for distansert og medisinsk eller for vennskapelig.

Noen å kontakte Allerede her får kvinnen tilgang til noen hun kan ringe, hvis hun ønsker å snakke med noen.

Ditt valg Det er viktig at kvinnen føler seg støttet, uansett hva hun velger.

Viser til helsenorge.no Her henvises kvinnen til Helsedirektoratets nettside.

Flere språk Kortene skal være tilgjengelig på norsk, engelsk, og noen andre store språk, for eksempel polsk og urdu.

144

145

4.4 BEKREFTELSE PÅ SMS

Diskret Det er viktig at det ikke står hva timen er til – hvis kvinnen ikke vil fortelle det til noen som tilfeldigvis ser meldingen.

Praktisk informasjon Tid, sted og veibeskrivelse. Dette gjør det lettere for kvinnen å finne frem, og bidrar til mindre stress. Avbestilling Det er lettere for kvinnen å avbestille over SMS, og for sykehuset betyr dette færre ubrukte timer. Noen å kontakte Her får kvinnen tilgang til noen hun kan ringe, hvis hun ønsker å snakke med noen før timen.

Vises til helsenorge.no Her blir kvinnen henvist til Helsedirektoratets nettside. Flere språk Det er mulighet for å sende ut SMS på andre språk enn norsk.

146

147

4.5 INFO PÅ NETT

En videreutvikling Løsningen informasjon på nett er en videreutvikling av Helsedirektoratets nettside, helsenorge.no. Store deler av nettsiden jeg viser her eksisterer i dag. Ta en titt i forrige kapittel, i delen utvikling, så kan du se tydligere hva jeg tilfører. Mine forslag er indikasjoner på hva som bør videreutvikles, ut fra kvinnenes behov.

Flere språk Det skal være mulig å få informasjon om abort på flere språk enn norsk (i dag finnes begrenset informasjon kun på engelsk). Hvordan er det der jeg bor? Her finner kvinnen informasjon som er spesifikt tilpasset situasjonen der hun bor. Ved å skrive inn postnummeret sitt kommer hun til siden du ser nederst til høyre. Noen å ringe To telefonnummer til støtteorganisasjoner gjøres tydlige på siden. Kvinnen skal ikke være nødt til å lete for å finne frem til dette. Et eksempel er spørsmål som “hva sier jeg til mamma?“ Dette gir et bilde av hva slags tjeneste SUSS er, uten at kvinnen trenger å gå inn på siden for å lese mer. Andres historier Her kan kvinnen lese om andres opplevelser. Her er det også mulig å finne korte filmer hvor kvinner forteller om hvordan de har gått frem, og hva de tenker om valget i ettertid. Under 16 år? Her er informasjon spesielt for jenter under 16 år. Blant annet regler for om foreldrene hennes må få vite om aborten eller ikke, om tettere oppfølging og spesielle tilbud for ungdom under 16. Menn Her finnes det informasjon for menn, når en kvinne de kjenner er blitt uplanlagt gravid: kvinnen kan for eksempel være en kjæreste, en søster eller en venninne. Det er viktig å inkludere mennene. Hvordan er det der jeg bor? Etter å ha skrevet inn postnummeret får kvinnen se hvilket sykehus som ligger nærmest henne, og får også et telefonnummer hun kan ringe for å bestille time.

148

Det viktigste først

Vanlige spørsmål

Kvinne

Under 16 år?

Mann

Les andres historier

I Norge har kvinner rett til å selv bestemme om de vil avbryte svangerskapet i løpet av de 12 første ukene.

Hvordan er det der jeg bor? ...ditt postnummer

Du trenger ikke begrunne valget ditt. Vi i helsetjenestene er her for deg uansett hva du velger å gjøre. Det kan være en vanskelig avgjørelse å bestemme seg for å fullføre eller avbryte svangerskapet. Det er viktig at du tar deg tid til å tenke gjennom hva du virkelig vil. For å være mest mulig sikker når du velger, kan det være nyttig å snakke med noen. Det finnes flere som tilbyr samtaler og rådgivning, blant annet Amathea og SUSS. De er gratis og har taushetsplikt.

Hva skal jeg velge? Ring Amathea på

815 32 005 Hva sier jeg til mamma? Ring SUSS-telefonen på

800 33 866

Det viktigste først

Kvinne

Vanlige spørsmål

Les andres historier

0463 Oslo

... søk igjen

Ditt nærmeste sykehus er Under 16 år?

Ullevål Universitetssykehus Ring direkte til sykehuset for å bestille time:

Mann

815 32 005 Telefontid hverdager mellom 8-16

Hva skal jeg velge? Ring Amathea på

Noen å snakke med?

815 32 005

Les mer om tilbud i Oslo

Hva sier jeg til mamma? Ring SUSS-telefonen på

tilbake

800 33 866 149

4.6 DØGNÅPEN TELEFON

Hvor kan jeg ringe? Kvinner som tar medisinsk hjemmeabort får informasjon om et nummer de kan ringe den første tiden før og etter aborten. Nummeret står blant annet skrevet i informasjonen kvinnene får med hjem fra sykehuset.

150

151

4.7 ETTERSAMTALE

Hvor? I dette eksempelet finner ettersamtalen sted ved Ullevål Universitetssykehus. Ved hvilken tjeneste kvinnen møter til ettersamtale vil mest sannsynlig variere fra sted til sted. Dette er avhengig lokal struktur og organisasjon. Det avgjørende ved denne løsningen er tilbudet om ettersamtale. Tilbud til alle Ettersamtalen skal være lett å benytte seg av, dersom hvis man ønsker det. Ettersamtale over telefon Det finnes gode erfaringer av ettersamtaler over telefon fra Storbritannia (McKay & Rutherford, 2013). Dette kan fungere som et godt alternativ når avstanden mellom kvinnens hjem og tjenesteyteren er stort, eller i de tilfeller hvor kvinner ønsker dette fremfor å dra til ettersamtalen.

152

153

4.8 TILBAKEMELDING

Jeg har sikret tilbakemeldinger på mine forslag fra de intervjuede kvinnene, fra en fastlege og muntlig fra ansatte ved Helsedirektoratet. Tilbakemeldingene fra kvinnene er presentert i kapittel 3, hvor det beskrives hvordan de bidro til videre utvikling av mine løsninger. En fastlege har gitt tilbakemeldinger på et kort sammendrag av mitt resultat. De ansatte ved Helsedirektoratet ser løsningene som aktuelle og mulige å videreutvikle over tid. Til høyre kan du lese fastlegens tilbakemelding på de fleste løsningene.

Informasjonskort på apoteket ”Mange kvinner ønsker virkelig å bli gravide, de prøver og prøver og for dem kan det også bli en belastning å se slike kort. Kortet må være akkurat passe synlig og passe beskjedent.”

154

Videreutvikling av Helsedirektoratets nettside “Dette er et strålende forslag fordi det plasserer ansvaret der det hører hjemme. Jeg er usikker på om kvinners aborterfaringer skal med på informasjonssidene, jeg er nok mest for ren informasjon, men de psykologiske sidene ved en abort må være med sammen med de medisinsk-tekniske (for eksempel blødnings- og infeksjonsrisiko). I tillegg må det finnes et nettverk, kontakttelefon eller annen form for kontakt som kan du selv ringe eller kontakte.”

Døgnåpen telefon “Ja, her er det nok et udekket behov og ideen er god. Kanskje er det mulig at de poliklinikkene som informerer og deler ut abortpillene kan være tilgjengelig? Da ville de vite hvem som har vært på sykehuset den dagen, de har oversikt, dette ville være beste ønskelige situasjon. Hvis kvinnen har fått tilstrekkelig informasjon bør alt gå greit, tenker jeg, men den psykiske påkjenningen av å være hjemme alene om dette er selvsagt svært tøff, og det må det forberedes på.”

Ettersamtale “Ja! Jeg synes etterkontroll bør inngå i abortrutinen, ikke minst med tanke på videre prevensjonsbehov, som du nevner. Jeg er veldig opptatt av sorg og det å leve med de valgene man tar, det er viktig å drøfte med en du stoler på.” Fastlegen beskriver informasjonen til kvinnene som veldig viktig. Hun mener den psykiske siden ofte faller i skyggen, og beskriver hvordan hun forbereder abortsøkende kvinner ved å opplyse at det er vanlig å få en sorgreaksjon en tid etter aborten.

155

“Organisering av ettersamtalen vil variere i Norges land. Siden mange er henvist av fastlegen vil jeg synes det er naturlig at fastlegen på mange steder tar denne samtalen. Her kan Helsedirektoratet utarbeide råd til legene som gjør slike samtaler, kanskje en enkel sjekkliste eller noe slikt, uansett et fokus på de mange spørsmål en kvinne kan sitte med etter et slikt inngrep.”

4.9 OPPSUMMERING KAPITTEL 4

Jeg har undersøkt hvordan dagens helsetjenester farger kvinnens opplevelse av å ta abort. I Norge er kvinners rett til abort lovpålagt, og jeg går derfor ikke inn i abortdebatten i dette arbeidet. Jeg har i hovedsak studert tiden fra kvinnen bestemmer seg for å ta abort, frem til oppfølging etter inngrepet. Dette betyr at jeg ikke har studert valgsituasjonen. Arbeidet ligger i skjæringspunktet mellom tjenesteog systemorientert design. Metoder fra begge felt gjorde det mulig å håndtere et veldig omfattende materiale. Utgangspunktet for prosjektet har vært å se tjenestetilbudene fra de abortsøkende kvinnenes horisont. Intervjuer med kvinner som har tatt abort og aktører innen ulike tjenester står sentralt i arbeidet.

Gjennom intervjuene med kvinner avdekkes et tydelig behov for et støttende system. Menneskene som møter kvinnene i de ulike tjenestene beskrives som forståelses- og omsorgsfulle, men landskapet av tjenester kan oppleves som lite tilgjengelig og uoversiktlig. Sett gjennom intervjuene og det samlede materialet er det tydelig at abortsituasjonen kan bidra til sårbarhet. Forskning viser at mange kvinner fra tidligere bærer på traumatiske erfaringer. Dette betyr at det er viktig å tilby et variert, dekkende og lett tilgjengelig tjenestetilbud, slik at den mulige belastningen på kvinnen reduseres. Gjennom å støtte kvinnene reduseres risikoen for at deres livssituasjon etter aborten forverres.

156

Resultatet av mitt arbeid er supplerende løsninger til dagens eksisterende system. Mine forslag er: 1. informasjon tilgjengelig på apotek, 2. videreutvikling av Helsedirektoratets eksisterende nettside (helsenorge.no), 3. en timebekreftelse med veibeskrivelse på SMS, 4. en døgnåpen telefon og, 5. en obligatorisk invitasjon til ettersamtale. Løsningene er lette å implementere og lite ressurskrevende. På samme tid forbedrer og forfiner de systemet sett fra kvinnens ståsted. Det handler om å tilgjengeliggjøre informasjon, gi oversikt over systemet og aktivt tilby oppfølging.

4.10 REFLEKSJON & VEIEN VIDERE

Metoder Prosjektet ligger i skjæringspunktet mellom tjenesteog systemorientert design, det betyr at fokuset på kvinnene og deres relasjon til tjenestene de møter, er en naturlig og innlysende vinkling. Stickdorn og Schneider (2011) beskriver noen prinsipper for tjenestedesign: user centred, co-creative, sequencing, evidencing og holistic. I mitt arbeid har kvinnene, brukerne, en sentral posisjon. Mine løsninger er utviklet i direkte samspill med kvinnene og noen av tjenesteaktørene. Som bakgrunn til løsningene spiller sekvensen av opplevelsen en viktig rolle, da særlig svake overganger mellom ulike tjenester. Dette blir tydelig blant annet i min reise fra apotek til sykehus, hvor det avdekkes at de ulike tjenestene ikke henger sammen, noe som

gir en stressende opplevelse. Sekvensen er også tydelig i den korte filmen jeg har produsert for å beskrive den opplevelse jeg ønsker å skape med mine forslag. Med filmen ønsker jeg også å beskrive følelsen av å møte tjenestene, opplevelsen blir mer håndgripelig enn når forslagene er beskrevet kun i tekst. Fokus for arbeidet har vært kvinnens samlede opplevelse, det har derfor vært naturlig å se på det større bilde av tjenester. Her finnes også et sentralt aspekt av systemorientert design (Sevaldson, 2011). Dette er en viktig årsak til at jeg i så omfattende grad har skissert systemet som helhet. Relasjonene mellom de ulike tjenestene, systemet som helhet, og kvinnene som møter det, er komplekse. Metoder fra systemorientert design har bidratt til å håndtere denne kompleksiteten. 157

Videreutvikling Det mangler i dag verken kunnskap eller forslag til forbedringer, men implementering kan være krevende, blant annet fordi det finnes mange aktører med ulike prioriteringer. Det viser seg for eksempel i diskusjonen om helsesøstre og jordmødres rolle: skal prevensjon kun være legenes område? Her er meningene i Norge delt, og det finnes mange mulige modeller for hvordan arbeidet skal legges opp. Hvis vi ser til Sverige finner vi at jordmødrene har en sentral rolle i arbeidet med abort og prevensjon, hvilket ser ut til å gjøre tjenesten bedre for kvinnene. De møter en samlet tjeneste, som håndterer alle aspekter av svangerskap. Det finnes eksempler på at kunnskap om abort ikke nødvendigvis fører til tiltak. Kvinner mellom 20–24 år har de høyeste abortratene i Norge,

men tilbys likevel ikke noen spesifikke tjenester. Det er ikke helt enkelt å skjønne hvorfor denne gruppen ikke prioriteres. Scheel, Braathen og Lippestad (2006, s. 58f) diskuterer i sin evaluering av Amathea en motsetning i Norges abortpolitikk. På den ene siden arbeides det for å redusere antallet aborter, samtidig arbeides det for å gi støtte til de kvinner som velger abort. Flere av de ulike tjenestene, med utgangspunkt i abortloven, arbeider både med å forebygge abort, og å støtte kvinnene i et selvstendig valg. Det fremstår for meg som at tyngdepunktet bør forflyttes fra Stortingets to prinsipper om å redusere uønsket graviditet, og samtidig støtte kvinnens selvstendige valg, til å sette kvinnens perspektiv i sentrum. Gjennom mitt arbeid blir det tydelig at tjenestene ikke alltid

er organisert ut fra kvinnens ståsted. En årsak til dette kan være at kvinner som tar abort er mer eller mindre usynlige som gruppe, på tross av at de er mange. Flere kvinner deler ikke opplevelsen med noen. Jeg mener dette bidrar til at kvinnene får begrenset innflytelse over tjenestenes utforming, kvinnenes stemmer kommer ikke til uttrykk og kan dermed ikke bli hørt. En støttende venn Det finnes mange tjenester som støtter spesifikke grupper av kvinner, men vi kan ikke regne med at alle vil eller kan søke opp spesialrettede tjenester. Det er derfor et behov for brede, generelle og samtidig dynamiske, åpne tjenester, som kan favne de fleste kvinner. Et eksempel på en tjeneste som savnes i dag er tilbudet om en ”støttende venn” til de kvinner som er alene, fordi de 158

ikke har, kan eller vil bruke sitt sosiale nettverk. Kvinner i denne situasjonen får i dag sjelden støtte, med mindre de hører hjemme i en gruppe som kan få tettere oppfølging. En ”støttende venn” vil kunne tilføre trygghet i situasjonen og redusere risikoen for stress og ubehag (se kapittel 2.1.7 og 2.1.8).

159

Appendiks

160

5 I dette kapittelet kan du fĂ¸rst lese om innsamling av data, valg av kilder og kildekritikk. Videre finner du referanser, og flere vedlegg. Et spesielt viktig vedlegg er plansjen som samler de utviklede ideene. Denne finner du pĂĽ side 167.

161

5.1 OM KILDENE

NSD – teknikk for innsamling av data De kvinnene jeg har snakket med har vært klar over at de kan trekke seg når som helst, at ingen data vil kunne spores tilbake til dem, og at de vil være fullstendig anonyme. Jeg har ikke innsamlet noe data som er koblet opp til navn. Alle jeg har intervjuet har gitt muntlig samtykke til å la meg bruke den innsamlede informasjonen fra samtalen. Noen av intervjuene har jeg tatt opp på diktafon – men ingen personlig informasjon slik som navn, bosted og alder, er på disse opptakene. Jeg har satt fiktive navn i intervjuene jeg har skrevet ut, og ikke notert navn og sensitiv data slik at de kan kobles sammen. Det er heller ikke tatt noen bilder av personer som kan knyttes opp mot intervjuene.

Litteratur Under intervjurunden med helsesektoren ble diverse litteratur anbefalt. Dette var i hovedsak informasjonshefter, skriv og håndbøker fra Helseog omsorgsdepartementet, informasjon fra sykehuset, Amathea og Helsestasjon for ungdom og en del tidligere forskning som er gjort på området. Databaser For å finne ytterligere forskning, og tidligere designarbeid som er gjort på området, har jeg i ulike databaser – BIBSYS, Google og Googlescholar, med både norske, svenske og engelske søkeord. Andre kilder I forbindelse med debatten om reservasjonsrett, har jeg fulgt dagspressen og radioprogrammet NRK alltid nyheter1.

1. Se vedlegg nr. 2

162

I tillegg har jeg lest om abort på ulike nettfora for kvinner, deriblant klikk.no. Kildekritikk Hensikten med kildekritikken er å vise hvordan jeg har vurdert hvor relevant det materialet jeg har hentet inn er. Kildene jeg har brukt er i hovedsak ikke mer enn 5 år gamle, dette for å sikre relevans til dagens situasjon. De benyttede kildene er i hovedsak primærkilder. Som Peter Jones skriver i sin bok Design for care er det lett at etnografiske undersøkelser blir misforstått av lesere som krever harde fakta (Jones, 2013). Det blir nødvendig å kombinere flere metoder for å dekke både det statistiske og det medmenneskelige.

5.2 REFERANSER

ABJ. (2013, 25. oktober). Samvittighetskvaler, Morgenbladet, p. 2. Aguirre, M., & Strømsnes, J. (2011). Designing for dignity. (Masteroppgave), Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Oslo. Retrieved from http://www.designingfordignity.com Aléx, L. & Hammarström, A. (2004). Women’s experiences in connection with induced abortion: A feminist perspective. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 18(2), 160-168. doi: 10.1111/j.1471-6712.2004.00257.x Bakken, I. J., & Skjeldestad, F. E. (2005). 25 år med selvbestemt abort A2413 Oslo/Trondheim: Sintef Helse. Bydel Frogner. (2013, januar). Fokus på abort: Notat til Bydelsutvalget. Oslo: Oslo kommune, Bydel Frogner. Dommerud, T. (2008, 4. november 2013). Abortsøkende dropper fastlegen, Aftenposten. Retrieved from http://www.aftenposten.no/nyheter/ iriks/Abortsokende-dropper fastlegen-7472592.html - .U0aXC8f42g0 Econ. (2009). Evaluering av to nasjonale planer for seksuell helse: Utarbeidet for Helsedirektoratet (Vol.Rapport 2009-015). Oslo: Econ Pöiry. Ekstrand, M., Tydén, T., Darj, E., & Larsson, M. (2009). An illusion of power: Qualitative perspectives on abortion decision-making among teenage women In Sweden. Perspectives on Sexual & Reproductive Health, 41(3), 173-180. doi: 10.1363/4117309 163

Felde, G. (2013, 28. oktober). Et spørsmål om liv og død, debatt, Bergens tidende. Retrieved from http://www.bt.no/meninger/debatt/ Et-sporsmal-om-liv-og-dod-2992251.html .UnPHKyRf28j Fellman, T. F. (2014). Hva om jeg fikk nei? Retrieved from http://p3.no/dokumentar/hva- om-jeg-fikk-nei/ Flora kommune. (2007). Metodebok for skulehelsepersonell. Retrieved from http:// www.floraskulen.no/planer/helseplan2007/ skjema/ny_metodebok.pdf Gatter, M., Roth, N., Safarian, C., & Nucatola, D. (2012). Eliminating the routine postoperative surgical abortion visit. Contraception, 86(4), 397-401. doi:10.1016/j.contraception.2012.02.016 Heikinheimo, O., Gissler, M., & Suhonen, S. (2008). Age, parity, history of abortion and contraceptive choices affect the risk of repeat abortion. Contraception, 78(2), 149-154. doi:10.1016/j. contraception.2008.03.013 Helse- og omsorgsdepartementet. (1975). Abortloven (LOV-1975-06-13-50). http://lovdata.no/ dokument/NL/lov/1975-06-13-50 Helse- og omsorgsdepartementet. (2001). Abortforskriften (FOR-2001-06-15-635). http://lovdata.no/referanse/ hjemmel?dokID=NL/lov/1975-06-13-50

Helsedepartementet. (2004). Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort 2004–2008. http://www.regjeringen.no/ upload/kilde/hd/pla/2004/0001/ddd/ pdfv/201350-handlingsplan.pdf Helsedirektoratet. (2010). Forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010-2015: Strategier for bedre seksuell helse. (IS-1813). http:// helsedirektoratet.no/publikasjoner/ ny-handlingsplan-for-forebygging-av uonsket-svangerskap-og-abort-strategier for-bedre-seksuell-helse/Publikasjoner/ ny-handlingsplan-for-forebygging-av uonsket-svangerskap-og-abort--strategier for-bedre-seksuell-helse.pdf Helsedirektoratet. (2012). Statusrapport juni 2012: Handlingsplan: Forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010-2015: Strategier for bedre seksuell helse. (IS 2019). http:// helsedirektoratet.no/publikasjoner/ statusrapport-juni-2012-/Publikasjoner/ statusrapport-juni-2012.pdf Helsedirektoratet. (2013). Håndbok for nemndsarbeid: Revidert opplage 2013. (IS 1496). http://www. helsedirektoratet.no/publikasjoner/ handbok-for-abortnemndarbeid-/ Publikasjoner/h%C3%A5ndbok-for abortnemndarbeid.pdf Hånes, H. (2014). Abort: Fakta med statistikk. Oslo: Folkehelseinstituttet. Retrieved 10. april 2014, from http://www.fhi.no/artikler/?id=70825 IDEO. (2014). Human-centered design toolkit: An open source toolkit to inspire new solutions in the developing world. 2nd edition. Retrieved from http://www.ideo.com/images/uploads/ hcd_toolkit/IDEO_HCD_ToolKit.pdf

Iversen, G. A., Løkeland, M., Fjereide, A. K., Bjørge, L., & Iversen, O. E. (2012). Er det mulig å få pålitelig kunnskap om psykiske senvirkninger etter provosert abort? Tidskrift for den norske lægeforening, 132(12/13), 1450-1452. doi: 10.4045/tidsskr.11.0376 Jones, P. (2013). Design for care: Innovating healthcare experience. Brooklyn, New York: Rosenfeld. Kero, A., Lalos, A., & Wulff, M. (2010). Why shouldn’t one report on women’s positive feelings with regard to abortion? European Journal of Contraception & Reproductive Health Care, 15(2), 150-151. doi: 10.3109/ 13625181003706604 Kjelsvik, M., & Gjengedal, E. (2011). First-time pregnant women’s experience of the decision-making process related to completing or terminating pregnancy: A phenomenological study. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 25(1), 169-175. doi: 10.1111/j.1471-6712.2010.00807.x Kjelsvik, M., & Gjengedal, E. (2013). Abort eller ikke? Jordmora(2), 10-17. Legevakthåndboken. (2014). Etniske minoriteter i Norge: Rett til helsetjenester. from http://lvh.no/symptomer_og_sykdommer/ etnisk_minoritetsbakgrunn__generelt/ etniske_minoriteter_i_norge - rett_til_ helsetjenester Løkeland, M. (2004). Abortion: The legal right has been won, but not the moral right. Reproductive Health Matters, 12, 167-173. doi: 10.1016/ s0968-8080(04)24016-2 Lønnå, E. (2013). Katti Anker Møller. I Store norske leksikon. Retrieved 7. november 2013, from http://snl.no/Katti_Anker_M%C3%B8ller

164

Madden, T., & Westhoff, C. (2009). Rates of follow-up and repeat pregnancy in the 12 months after first-trimester induced abortion. Obstetrics & Gynecology, 113(3), 663-668. McKay, R. J., & Rutherford, L. (2013). Women’s satisfaction with early home medical abortion with telephone follow-up: A questionnaire based study in the UK. Journal of Obstetrics & Gynaecology, 33(6), 601-604. doi: 10.3109/01443615.2013.782276 NEL - Norsk elektronisk legehåndbok. (2014). http:// nhi.no/om/om-oss-19650.html. Nesheim, Britt-Ingjerd (2014). Abort. I Store medisinske leksikon. Retrieved 25. april 2014, from http:// sml.snl.no/abort NHI - Norsk helseinformatikk. (2013). Pasientrettigheter. Patienthåndboka. Retrieved 25. oktober 2013, from http://nhi.no/ sykdommer/kvinne/abort/medikamentell abort-5622.html Nordal Broen, A. (2008, 4. november 2013). Følelsene etter abort, Aftenposten. Retrieved from http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/ article2592762.ece Norsk legemiddelhåndbok. (2014). T15.1.7 Medikamentell abort. from http://m. legemiddelhandboka.no/Terapi/19650 Oslo kommune. (2014). Helsestasjon for ungdom. Retrieved 3. april 2014, from http://www. helseetaten.oslo.kommune.no/helsestasjon_ og_skolehelse/helsestasjon_for_ungdom Røde Kors. (2014). Besøkstjenesten. Retrieved 14. april 2014, from http://www.rodekors.no/vart arbeid/omsorg/sosial-inkludering/ besokstjenesten/

Sevaldson, B. (2011). Giga-mapping: Visualisation for complexity and systems thinking in design. Paper presented at the Nordic Design Research Conference Helsinki. http://ocs.sfu.ca/nordes/ index.php/nordes/2011/paper/view/409/256 Sex og samfunn. (2012). Metodebok (pp. 63-68). Retrieved from http://www.sexogsamfunn.no/ metodebok-ebok/ Skjeldestad, F. E., & Norderhaug, I. N. (2008). Psykiske ettervirkninger etter svangerskapsavbrudd. Oslo/Trondheim: Sintef helse Socialstyrelsen. (2014). Aborterna minskade under 2009. Retrieved 20. mars 2014, from http://www.socialstyrelsen.se/pressrum/ nyhetsarkiv/aborternaminskadeunder2009 Stavanger Universitetssykehus. (2014). Svangerskapsavbrudd (v. 1.2). from http://eqs kk.sus.no/exportKK/docs/doc_12464/index. html Stickdorn, M., & Schneider, J. (2011). This is service design thinking. Hoboken, New Jersey: John Wiley. Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (Eds.). (2014). Vold og voldtekt i Norge: En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. (Rapport 1/2014). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Wallin Lundell, I., Öhman, S., Georgsson, F., Helström, Ö., Högberg, L., Nyberg, U., Poromaa, S., . . . Svanberg, I., Agneta Skoog. (2013). Posttraumatic stress among women after induced abortion: A Swedish multi-centre cohort study. BMC Women’s Health, 13(1), 1-21. doi: 10.1186/1472-6874-13-52

165

VEDLEGG 1

Forslagskartet du finner her samler utvalgte og potensielle ideer. Les mer om kartet i kapittel 3, konseptutvikling.

166

167

VEDLEGG 2

168

169

VEDLEGG 2

170

171

VEDLEGG 3

“Det var utelukka å bli gravid akkurat da.”

Under 24 da hun tok sin første abort

Mistenkte at hun var gravid

HJEMME

Kjøpte graviditetstest

APOTEKET

HJEMME

Tok graviditetstest, viste at: gravid

Leste på nettforum:‘du kan ringe direkte til sykehuset’

SYKEHUSET

Ringte sykehuset

“Det verste var i venterommet. Gravide kvinner går jo også til ultralyd, du er midt mellom de som gleder seg til å få barn, og så føler du det står skrevet i panna di at du skal ta abort. Hvis du kommer alene der er det jo typisk at man skal ta abort. Er man på første eller andre ultralyd, så kommer man jo alltid sammen med kjæresten.”

”

Hun kom fram med en gang på telefon.

Samtale med sykepleier og lege

Venteværelset

“Det burde absolutt vært et eget rom for de som skal ta abort. Et rom for folk i samme situasjon.”

Fikk resept på p-piller

“Legen var nesten litt i overkant støttende, han sa at ‘ja, det er jo alt for tidlig for å få barn’ - jeg tenkte på det i ettertid.”

”

Sykepleier og lege var veldig forståelsesfulle og imøtekommende.

ANDRE GANG: PILLER

Huket av at på et ark at hun hadde tatt abort før

”

Fikk beskjed om at hun måtte ta piller

“De visste at jeg hadde tatt abort før, og det er mulig at de tenkte at jeg ‘visste’ alt fra før av, men jeg tenker at da er det jo en enda større grunn å gi oppfølging. Jeg ga veldig uttrykk for at jeg syntes det var ekstremt vanskelig den andre gangen, de var ikke uinteresserte, det var ikke det, jeg husker bare at det var mye større forståelse den første gangen.”

Ultra

”

“Vissheten o er et barn in tror jeg ikke skjønner før fått et barn, se ungen på og så skulle bort, det … n (Ombestemt før ultralyde

Brukte kondom, men den sprakk

Har tatt en medisinsk abort - med komplikasjoner

Mistenkte at hun var gravid

HJEMME

”

Under 18 da hun tok sin første abort

”

"Jeg var 100 % sikker på at jeg var gravid, og alt jeg tenkte var bare - fy faen så stress." "Jeg var aldri usikker på hva jeg skulle gjøre, og jeg har ikke tenkt på det i ettertid heller."

Kjøpte graviditetstest

APOTEKET

”

“Jeg tenkte herregud, åssen gjør jeg det her? For det var jo første gangen jeg var gravid. Jeg tenkte mye på det før jeg snakket med venner om det, hvordan er det jeg skal gå fram, må jeg til legen å ta hele den snakken der, så bli videreført dit og så videre. Men jeg ble veldig positivt overrasket at det kan løses så greit. Det virker som om ting er lagt opp for å gjøre det minst mulig ubehaglig for den det gjelder.”

Mistenkte at hun var gravid

HJEMME

Snakket med venninne som har vært gravid før

HOS VENNINNE

”

“Jeg husker ikke hvordan det var, hele det er helt diffust. Da jeg gikk inn der for å kjøpe graviditetstest gikk jeg inn i en boble.”

“Jeg fikk kjempepanikk”

”

! ?

Hentet 2 graviditetstester ute i butikken

APOTEKET

”

Betalte i kassa

HJEMME

Hvordan får kvinnene vite dette første gangen de tar abort, når praksisen er ulik i ulike deler av landet?

Tok en test allerede på kvelden. Svaret = gravid

Søkte opp nummeret på nettet

Tok testen morgenen etter. 5-7 uker på vei.

Snakket hele natta om “hva hvis”

Ringte direkte til Ullevål, kom raskt fram

”

“Alle var veldig støttende.”

”

“Jeg drev med selvpining, gikk på nettet og så på hvordan fosteret se ut i 1.uke, 2.uke, og gråt mye.”

Informasjon om forskjellene i praksis i ulike deler av landet

Ringte til Ullevål, fikk ikke svar

”

“Har du tatt en graviditetstest, som viste at du er gravid?”

Ringte senere på dagen, fikk svar

"De tar aldri telefonen, det tar helt sinnsykt lang tid å få tak i dem."

"Nei, det er helt krise. For du er ung, og tør kanskje ikke å si det til foreldrene, og så vil man gjerne få hjelp. Og så ringer man, og ingen tar telefonen, og det er opptatt hele tiden. De har ikke noen telefonsvarer, ikke kan du sende mail, så du må ringe, og ringe og ringe og ringe.

“Vil du ha noe tilsendt i posten

”

- Hvordan føltes det?

! Graviditetstesten kan være tilgjengelig ute i butikken og i kassa. På den måten kan det oppleves mindre flaut for noen.

Snakket med ven & med barnefare

Fikk time samme uke

“Hun jeg snakket med var kjempekoselig. Veldig hyggelig dame.”

Lik praksis over hele landet.

Tok den andre testen morgenen etter. Svaret = gravid

“Jeg synes det er flaut å hente det ute i butikken, synes det burde være bak kassa. Det står med store bokstaver Hudpleie, Fotpleie, Graviditet. Når du er en 17 år gammel jente som går mot den hylla, så tenker du at 'nå ser alle på meg'.”

“Venninna mi fortalte at man kan ringe direkte til sykehuset”

Mulighet for å få info om timen tilsendt på sms. Også her er tone of voice avgjørende.

“Heldigvis spurte hun om jeg ville få tilsendt papirer i posten – noe jeg sa nei til. Mamma og pappa hadde blitt utrolig nervøse hvis jeg hadde fått brev fra sykehuset. Jeg ville ikke at de skulle vite at jeg va gravid.”

Det er fint å få spørsmålet om man vil ha post tilsendt eller ei. Kvinnen oppfattet dette som omtenktsomt.

Jeg veit ikke om det er sånn lenger nå da. istedet for at de sier det er opptatt, vennligst hold linja, så er det opptatt og du må legge på, og ringe på nytt. Det er veldig frustrerende."

Visualisering av intervju med kvinnene Du kan her se en tredjedel av kartet som samler intervjuene med de fire kvinnene.

! ?

172

Hva er grunnen til at det er opptatt hele tiden?

Er det viktig å snakke med et menneske, eller går det greit å forholde seg til automatiserte løsninger?

Mulighet for å bestille time på en annen måte enn via telefon. For eksempel på nett.

Innføre en automatisk stemme som ber at man holder linja, og forteller hvilket nummer man er i køen. Eller som kan ringe tilbake senere.

FØRSTE GANG: KIRURGISK

Valgte kirurgisk

”

“Jeg tenkte det var mye bedre å bare sove gjennom det.”

”

“Du føler deg ekstra tatt vare på når du skal gjennom en operasjon. Men, etter inngrepet er det bare rett ut.”

Ventet på resultater

HJEMME

SYKEHUS

Ventet i venterommet

Kom inn i rom med andre kvinner

Skiftet i eget avlukke

Ventet i senga

Våknet opp, og dro hjem

Narkose

Snakket med kjente om opplevelsen

TIDEN ETTER

venninner tok ” “Flere ” abort, og de ble

Klamydiatest?

tvunget til å ta pilla – det var ikke noe valg ‘sånn er det her, det er den du skal ha’. Hun ene fortalte at hun var så utrolig uforberedt på det, at det hadde blitt veldig bagatellisert. Hun fikk ekstreme smerter, og var alene, og helt uforberedt.”

Det viste seg at hun ikke var et barn, men en tom eggpose

alyd

Dro hjem

Ultralyd & tester

Måtte ta pillene likevel

Fikk lov til å bli på sykehuset

”

om at det nni der, det e at man r man har så det å å ultralyd, e jeg ta det nei.” te seg rett en)

“Jeg ville være på sykehuset, jeg var litt redd. Jeg hadde hørt så mange historier, og syntes hele greia var ufattelig kjip, selv om det ikke var noe barn.”

Lå i enerom

”

Ventet i senga

Tenkte på når det skulle gjøre vondt

Dro hjem i to-tre tiden

Tenkte over det

TIDEN ETTER

“Ingen var innom, jeg lå der helt alene. Det er klart det ikke var hyggelig.”

“Jeg husk sykla til n rett etter fra sykeh bra, alt va endelig.”

”

“Den episoden hang i litt lenger, men jeg tenker ikke over det noe særlig nå. Annet enn at hvis jeg hadde blitt gravid igjen hadde jeg ikke klart å ta noen abort.”

føler deg ikke tatt ” “Du vare på når du må

gangen var det ” “Den skikkelig tungt, selv

om jeg visste at det ikke var noe barn. Det var skikkelig ille. Det jo hende at det var en ettervirkning fra den første aborten også, at alt liksom kom da. ”

krangle deg til å ta pillene på sykehuset, fordi du ikke tør å ta de hjemme, eller ikke vil ta de hjemme.”

NY TIME 1 UKE ETTER

FOR ULTRALYD

nner ren

”

Samtale med lege

Ventet i venterommet

ULLEVÅL “Da jeg kom til sykehuset hadde jeg bestemt meg.”

”

“Det var ganske lang kø.”

”

Hadde med venninne som har tatt abort tidligere

er g

”

“En kvinnelig lege som var utrolig hyggelig, ville høre mine tanker og mine følelser, hun ville vite at det var noe som var riktig for meg.”

Ultralyd

”

“Spørsmål om fast partner og prevensjon var ikke ubehagelig å svare på. Legen var så forståelsesfull, hun var ikke der for å dømme.”

“Det var veldig følelseslada, gynekologen skjøv skjermen sånn at jeg ikke kunne se. Han merket at jeg syntes det var veldig ubehaglig.” Bekreftet at hun var gravid.

Blodprøve & samtale med sykepleier

HJEMME

Ventet i venterommet

ULLEVÅL

jeg har snakket ” “De med før, som har tatt

”

pille, har sagt at de syntes det var ekstremt ubehaglig, og de har sliti med det. For du er hjemme alene, og du veit hva som skjer hele tiden med kroppen din.”

Valgte kirurgisk abort

Fikk tilbud om å sette inn spiral. Signerte papir.

Ropt opp & inn på et rom med mange andre

Introdusert for lege og sykepleiere

“Dette var ubehaglig, det var så åpent, du kunne høre de andre bak gardinene. Det var ikke bare de som skulle ta abort, det var en blanding. Jeg overhørte en samtale, hvor det var en dame som klikka, og skrek ut så alle kunne høre at hun fatta ikke at hun skulle ligge på rom med de som skulle ta livet av barna sine, hun hadde ikke noe å gjøre på samme rom som oss mordere. Det var kanskje det siste vi trengte å høre, vi som lå der.”

“De kom og hilste, tok i hånda, fortalte hvilken rolle de hadde, og hva de het. At de tok seg tid til å hilse på meg gjorde at jeg følte at jeg var i trygge hender, jeg var ikke bare én av tusen.”

”

Trillet til operasjonssalen

”

Narkose & operasjon

“Da følte jeg meg som en pasient, nesten syk.”

Vekket av sykepleier “kirurgen kommer snart”

Nytt rom - delte me en annen person

Livmoren var blitt punktert, inngrepet kunne ikke fullføres. Måtte bli natta over.

Sykepleiere gikk rundt og beklaget til alle. “Det er nok ikke alltid en drømmesituasjon for de som jobber der at alle skal ligge på samme rom.”

EN UKES VENTETID

FOR ULTRALYD

FOR 2.ULTRALYD

e n?”

”

Ventet i venterommet

ULLEVÅL “Det er veldig stress, for man må få fri fra skole eller fra jobb, og så er det ikke noe man kan gjøre en gang.” (Om å dra til sykehuset)

”

Kan man få en lapp til skolen der det står hvorfor man har vært borte, slik at man ikke trenger å forklare seg – eller få ugyldig fravær?

! Hvordan hadde det vært hvis aborter skjedde ‘bak lukkede dører’? Ville det blitt mer eller mindre tabu?

Ultralyden viste ikke noe

Ultralyd

“Det er ubehagelig, at når man kommer for å ta ultralyd er både de som skal være gravide og de som ikke skal det der. Derfor føler man seg veldig alene, og så føler man seg dum.

”

Fordi det er så mange som ser ned på abort føler man seg dum som har klart å bli gravid, og så skal man fjerne det. Og da er det ubehaglig at alle skal se det, at det ikke blir gjort bak lukkede dører.

Ved ultralyd er det ok da, siden det da er flere folk som skal andre ting. Men dersom man ikke egentlig vil ta abort må det være grusomt å sitte sammen med de som gleder seg til å bli mamma og pappa.”

Er det mulig å fjerne venterommet? Eller å flytte det slik at man ikke venter sammen med kvinner som er gravide?

“Da begynte jeg å gråte. Det var fryktelig frustrerende! Jeg skjønte at de ikke kunne gi meg en time, men jeg visste så inderlig godt at jeg var gravid. Og så måtte jeg vente en uke til, og finne på unnskyldninger - det hadde vært vanskelig i jobbsammenheng også. Hvis du drar tre ganger til legen på tre uker - da begynner jo folk å tro at du har kreft.”

Fikk ny time til ultralyd

HJEMME

Ventet i venterommet

ULLEVÅL

”

"Jeg følte meg sårbar da jeg kom til klinikken (viser med hendene at hun ønsket å dekke seg til), jeg var redd de skulle dømme meg."

Ultralyd

Ultralyden viste at hun var gravid

“Er du sikker på at du skal ta abort? Du vet at du kan få støtte dersom du velger å beholder barnet?”

Samtale

”

“Det mest ubehagelige punktet var samtalen etter ultralyden”

”

“Jeg følte det som om de ville at jeg ikke skulle ta abort, måten de snakker på gjør at man føler seg møkkete rett og slett. Så jeg synes det å være der var veldig ubehaglig. Det er jo det at de ikke er for abort egentlig, de vil jo gjerne at man skal beholde det. Sykepleieren dømmer deg, og tenker ‘vet du ikke at du kan bruke kondom du da?’

Timer for abort på kveldstid gjør at det er lettere for kvinner å slippe å lage unnskyldninger for å få fri fra jobb eller skole – dersom de ikke ønsker å si at de er gravide.

Jeg gikk ut med den følelsen av at jeg hadde gjort noe forferdelig feil. Feil fordi man skal jo bruke beskyttelse. " jeg synes kanskje måten de går fram på er litt feil, du føler deg kjempedum der du sitter, og jeg synes ikke det blir helt riktig heller. ”

Mulighet for å gjøre en del av forarbeidet et annet sted enn sykehuset, for eksempel hos helsesøster eller lignende. Dette kan gi mer tid til hver kvinne når hun så kommer til sykehuset.

Hva er årsaken til at kveldstimer ikke finnes per i dag?

173

Kan informasjonen om beskyttelse bli gitt på en annen måte? Eller et annet sted i opplevelsen?

“Har du fast partner?”

”

“Det var så flaut å svare på, man føler seg litt ‘løs’, selv om jeg absolutt ikke var det.”

Hvorfor stilles dette spørsmålet?

fors

”

“Jeg yngr fordi til å v på sy stå o dra d vans seg u Det e har l med

takk til deg som delte din historie dere som daglig jobber med ĂĽ veilede og stĂ¸tte kvinner som tar abort takk til veiledere Birger Sevaldson Kaja MisvĂŚr Kistorp Manuela Aguirre takk til fotograf Kjartan Vaaland

174

175

Diplom 2014 Frida Almqvist Arkitektur- og designhĂ¸gskolen i Oslo