__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

NR. 2 • 2019 • ÅRGANG 10

G R AT I S M AG A S I N E T F O R S U L DA L S A U DA R Ø L DA L

Urabøstølen KLARNER TANKENE I NORDSTØLDALEN

Tre hus ble ett KREATIV OMBYGGING I RØLDAL

Hestedrømmen PÅ LAG MED DE FIRBEINTE

HJERTE FOR NEPAL • LIVET PÅ LIASTØL UTSTILLING UNDER RØYKEN • MARKNADSGENERALEN HONNING PÅ HJORTELAND • FRA NEDERLAND TIL SAUDA


NUTEN S P O R T Friluftslivbutikken midt i Sauda sentrum med fokus på KVALITET, KUNDESERVICE og KOMPETANSE

Åpningstider: Man.- fre. 10-17 Torsdag 10-18 Lørdag 09-15

Del dine turopplevelser med #nutensport Nyttige turtips finner du på www.nutensport.no

Rådhusgata 21, 4200 Sauda. E-post: post@nutensport.no. Tel. 472 68 287


Innhold nr. 2 2019 URABØSTØLEN side 4

AKTIVE NEDERLENDERE

EVENTYRHUSET

side 62

side 18

rv 13

UNDER RØYKEN side 26

Seljestad Røldal

E 134

LIVET PÅ LIASTØL E 134

side 44

Skånevik rv 520

Etne

rv 13

Sauda

Sandeid Ropeid

Sand

Suldal

Gullingen rv 13

Blåsjø

Jelsa Ombo

FARMORHUSET side 38

Hjelmeland

HESTEDRAUMEN

Les også SNEATH'S PARK side 32 • SPELHUSTOPPEN side 52 • DRÅPER AV GULL PÅ HJORTELAND side 56 • RØLDALSMARKNADGENERALEN side 68 • T ­ ANKAR I LIÅ side 81 • ­

REDAKTØR Lise Bjelland • lise.bjelland@gmail.com DESIGN Ivar Oftedal • ivar.oftedal@gmail.com ANNONSER Siv Heidi Rørvig Speth, tel. 952 74 665 • siv.speth@haugnett.no BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMER Wenche Pleym, Maria Klungtveit, Eli Gunnvor Grønsdal, Åge Fjellheim Midthun, Marit O. Rønning Trykk: Gunnarshaug. Opplag: 6000 Fri kommer ut fire ganger i året.

HJERTE FOR NEPAL

side 12

side 74

LEDER

Vi er inne i høysesongen for hytteliv. Ved fjorden og i fjellet har vi inntatt våre små og store, høyt skatta ferieboliger med håp om i det minste å få en liten smakebit av fjorårets tropesommer. I denne utgaven har vi møtt flere som viser fram sitt jordbærsted. Ingunn gjorde alvor av drømmen om å bo en periode på Liastøl, i disse dager avslutter hun eventyret som har satt spor i sinnet. Inge i Sauda bruker Urabøstølen på sin måte, med små dagsturer opp for å rydde i tankene. Og så har vi besøkt to hus i Osen og i Røldal som har blitt restaurert med kjærlig hånd, det gjør at gamle bånd ­opprettholdes. I dag bruker vi hyttene mye mer enn før. Det er bra for alle – hyttefolket blir mer aktive brukere av lokalt næringsliv, og ­kommunene er blitt proffe til å tilrettelegge for gjestene. Et godt vennskap skal pleies av begge parter. Så varer det livet ut. Lise Bjelland, redaktør

Fri | Nr. 2 | 2019

3


S A U DA

Klarner tankene på Når hodet fylles opp av stadig flere gjøremål, eller når tekster må pugges og nye budskap spisses. Da er det bare en ting å gjøre for å rydde i tankene. T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D


Urabøstølen


S A U DA

U

rabøstølen. Smak på navnet. Det er noe rotekte, solid og norsk ved ordet. – Akkurat her pleier jeg å sitte med kaffekoppen, sier Inge Løyning og deiser ned i en rød stol plassert rett foran vinduet. – Og når jeg da kikker ut og rakt fram, ser jeg rett inn i himmelen. Vender jeg blikket ned er utsikten Nordstøldalen og fjellene som ligger lag på lag utover. Er det ikke bare fantastisk flott?

6

Visst er det vakkert. Snart har hans trofaste følgesvenn, Ella – eller Ella The Dog som Inge poengterer er hundens fulle navn - hoppet opp i fanget. To snuter vender blikket utover. Som de har gjort uttallige ganger. Datteren Sigrid smiler ved det velkjente synet. Alle som kjenner lederen av Sauda Vekst vet at han snakker mye og fort. Hjernen er som regel påskrudd og vel så det. Alltid engasjert i Saudas ve og vel og med utallige planer som surrer rundt

Fri | Nr. 2 | 2019

i topplokket. Men også Inge trenger pusterom i en hverdag med høyt trykk, derfor er det ualminnelig godt å ha et fristed som Urabøstølen hvor tanker kan bearbeides og ting sorteres ut. – Det er ikke få timer jeg har satt her og løst verdensproblemer, det er sikkert. Det er det man gjør på plasser som dette. Her har jeg tid til å gruble og reflektere og får et overblikk som jeg ikke gjør andre steder. Urabøstølen har en forløsende virkning på tankesettet, rett og slett. Og


S A U DA

Inge og datteren Sigrid har tatt seg en dagstur. Flere stølsbygninger ligger i området ved ­Urabøstølen. Før i tiden var det et yrende stølsliv med kyr og sauer. I dag er området fellesbeite for gårdene Fagerheim, Nesgarden, Grønsdal og Amdal.

så er det en ideell plass å pugge tekster og sanger når ny revy skal øves inn. Eller om jeg skal holde tale. Da stikker jeg opp her og leser eller synger høyt med fjellene og sauene som eneste tilhørere. Ja, og så Ella da, hun får med seg litt av hvert, ler han. Det var i 2006 Inge fikk anledning til å kjøpe stølen etter å ha leid plassen noen år. – Vi var heldige som fikk komme til, dette er ikke noe som går på det åpne markedet.

Den opprinnelige stølen på 25 kvadratmeter har siden da blitt utvidet med et lite påbygg som rommer stue og et ekstra soverom. Akkurat nok til å gjøre hyttelivet for en familie på seks litt mer romslig og levelig. – Men vi ville ikke at nybygget skulle ødelegge for den gamle delen, det er den som er selve hjertet. Derfor har vi prøvd å tone det ned og tilpasse det så godt vi kunne. Inge ler og forteller om sønnen som

Fri | Nr. 2 | 2019

7


S A U DA

Inge Løyning er kjent for å være en sosial person, men noen ganger har han behov for å trekke seg helt tilbake. – På jobb sitter jeg i møter hele dagen, det er påfyll, påfyll og atter påfyll. Men jeg trenger balanse som alle andre, og har godt av å ha en plass hvor jeg må kjede meg.

På Urabøstølen gjøres arbeidet på gamlemåten, her finnes verken strøm eller innlagt vann.

stolen. "Gamle dager" er onkel-ungenes var mildt sagt skeptisk til planene om å kallenavn på stølen, nå har det næmest utvide. Han ville ha hytta akkurat som blitt et begrep i familien. den var. Dermed gjorde de en avtale om – Navnet kom nok at hvis han var misførnøyd naturlig fordi pappa alltid når arbeidet var gjort, skulle «Urabøstølen er har vært opptatt av at her de henge et teppe foran kanskje aller skal det være på den gamle åpningen til den nye delen. mest en 'kaffihytte'.» måten, ting skal bestå som – Det teppet kom aldri INGE LØYNING det alltid har gjort, smiler opp. datteren og legger til at det er nok mest pappas hytte. Den ble Gamlestølen er fra 1920-tallet, mer brukt av barna da de var små. Men her står fremdeles alt som det en gang var. fremdeles synes hun det er fint å ta turen En liten kjøkkenkrok med en benkeplate opp til "Gamle dager". I det minste for en fint patinert av tidens tann, et koselig ettermiddag. spisebord ved vinduet og to køysenger – Urabøstølen er kanskje aller mest på motsatt side. På vegger og i tak henger en "kaffihytte". Jeg bruker 45 minutter å parafinlamper og et utkjent antall gå opp hit fra Saudasjøen hvor vi bor. Det lysestaker. er en fin ettermiddagstur med Ella (The – Jeg må visst ha en fetisj for gamle Dog!) som uansett må luftes på de tider. lamper. En gang brant jeg i ti stykker Som regel går jeg ned igjen utpå kvelden, samtidig. Men det er jo så koselig, sier eller jeg ligger over til neste morgen og Inge og tenner noen flere stearinlys. stiller uthvilt på jobb kl 10 med et ryddig Sigrid himler med øynene borte fra

Fri | Nr. 2 | 2019

hode fylt opp av nye idéer. Men Urabøstølen har en konkurrent. På Breiborg ligger familiens andre fristed, en hytte av den mer komfortable sorten. Det er der de stort sett tilbringer helger og ferier. Men skulle noen i familien være så frimodige å spørre om de egentlig trenger to hytter, er Inge raskt på pletten. – Hvis noen vil selge hytta på Breiborg er det greit for meg. Urabøstølen kommer aldri for salg! •

9


Nærhet til alt og tilbud om det meste

Opplev sommeren i Sauda #ISAUDA skjer det mye – uansett årstid Sesongen er i gang og Allmannajuvet, kafeen og galleriet holder åpent hver dag fra kl. 10:00–17:00 i perioden 22.06–30.08. Det er guiding langs den gamle gruvestien og inn i gruvene, hver dag kl. 11:00, 13:00 og 15:00. Påmelding skjer enten ved oppmøte i kafeen, eller så kan en ringe 52 78 34 96. Hver tirsdag, onsdag og torsdag i perioden 25.06–23.08 er det åpent på Industriarbeidermuseet fra kl. 13:00– 16:00. Det er også mulighet for å bli med på en guidet tur som starter fra Folkets Hus, går gjennom Åbøbyen og ender opp på museet kl. 12:00 disse dager. Oppmøte

og påmelding på turistinformasjonen på Folkets Hus. Saudahallen og utebadeanlegget holder åpent hver dag fra kl. 11:00–17:00 i perioden 24.06–17.08. Dette er et flott sted å tilbringe varme dager, samt de dagene hvor sola uteblir – vannet holder 33 grader hele året! Her kan en boltre deg i flere basseng og teste farten i sklia. Kiosken vil også holde åpent hver dag i denne perioden. Utenom sommersesongen følger anlegget de ordinære åpningstidene til Saudahallen. Sauda kan by på trivelig handel i hyggelige sentrumsgater hvor en finner variert utvalg av butikker som stiller med


Om

eg

aD

o Fot gn esi

er

:P

Ing

e

l Fje

lhe

im

,R

olf

lv Se

ik,

An

dre

w

re Me

dit

h,

Eiv

ind

e Stu

lan

Sauda er «10-minutters byen» mellom fjord og fjell. Kompakt og uten avstander – nært og trygt. Det er et godt lokalsamfunn med skarpskåren og unik identitet nedfelt i bygninger, organisasjoner og mennesker. Sauda er en storby i miniatyr med nærhet til alt og tilbud om det meste. Et samfunn med kapasitet for vekst og vilje til utvikling.

god stemning, god service og godt utvalg. Ta turen fra fjord til fjells og velg blant en rekke turmål langs merka stier. Sauda har by-fjell, naturstier og nuter som byr på flotte og unike opplevelser. På turistinformasjonen i Folkets Hus kan en kjøpe Sauda Turlag sine «5-turar» kort. For mer informasjon om turer se www.ut.no. Prøv gjerne fiskelykken i fjorden eller i et fjellvann. Fiskekort kan kjøpes på Intersport. Velkommen til Sauda!

 SAUDAFERIE.NO  SAUDA.NO  SAUDA FERIE & FRITID  #SAUDAFERIE #SAUDA365 #ISAUDA

d, S

au

d

eri aF

e&

ti Fri

d


S U L DA L


S U L DA L

HESTEDRAUMEN Du har kanskje alt sett henne i aksjon? Mina Lunde saman med hestane. Enten i trening ved vegen på Lundesletta eller med kjerra full av ungar? På profilbildet hennar på Facebook står det: «Follow your dreams». Draumen om Lunde Hest og fritidsgard. Nå er ho i ferd med å komme i mål. Kun få formalitetar står att før sertifisering som «Inn på tunet-gard» er ein realitet. T E K S T M A R I A K L U N G T V E I T F O TO L I S E B J E L L A N D

-D

rikk du kaffi? Mina og mannen hennar Njål, viser veg inn til det koselege kjøkkenet i den nyoppussa løa. Ute på tunet er det full sving. – Her skal det skina! Ler Njål, han peikar på tinningen før han fortset alvorleg: – Det er noko gale oppi her ser du. Han kikkar på kona, og så ler dei hjarteleg begge to. Vidare fortel dei om

ulikskapane sine, som for eksempel hvis Mina i farten har parkert hestekjerra slik at den ikkje står i flukt med løeveggen, ja så må Njål rette på den før han kan fortsetja vidare i dagen sin. Ulike til tross, det herskar liten tvil om at dei ikkje hadde kome der dei er i dag, utan eit formidabelt samarbeid. – Ingenting gjer seg sjølv, seier Mina og siktar til alle timane dei har brukt på den gamle løa. -Ja, me har bygd, snekra,

Fri | Nr. 2 | 2019

banna, gjort feil og prøvd igjen, supplerer Njål. Løa framstår i dag som reine smykkeskrinet! Vinden uler rundt novene, og Suldals­ sommaren breser seg frå alle sider i dag. Inne på løe-kjøkkenet blant skjema og permar innrømmer Mina at det er frykteleg mykje papirarbeid som skal på plass i ein slik prosess. Men nå nærmar det seg, smiler ho, før ho tek oss med til

13


S U L DA L

«Me har bygd, snekra, banna, gjort feil og prøvd igjen.» Mina og Njål har brukt fleifoldige timar på å få løa til å sjå ut som eit smykkeskrin.

starten. Ho var nemleg ikkje ei typisk hestejente som lita. Men ein aktivitetsdag i 7. klasse heime i Nittedal, skulle snu opp ned på alt. Ein heil dag på ridetur vekte ei glødande interesse i henne. Etter endt skulegong på Landbruksskulen tok ho og nokre venninner seg ein rundtur i Noreg på leit etter jobb. I Suldal traff ho ein kjekk kar som dreiv med trav. – Ein kan rekne to + to, smiler Njål som er innom igjen ein svipp mellom slaga. På den tid dreiv dei med melkekyr i tillegg til arbeid utanfor garden. Ei lita jente og ein gut kom til verda og dei hadde hendene fulle, og litt til. Njål hadde lenge hatt vondt av at det blei for lite tid og plass til Mina og hestane. Ein dag han sat i traktoren i vårvinna, kom det over han.

14

– Eg stoppa traktoren og ringde henne og sa: Mina, nå har eg fått nok av spener og jur, nå er det din tur. Men me må gjera det nå momentant, før eg tregar! Mina jubla og starta umiddelbart med å teikne båsar og innredningar! Deretter har dei lagt stein på stein. Saman. Grubla og tenkt seg godt om. Mina ønskjer å gi eit spesielt tilbod til grupper. Ikkje kun for profitt, men for å gi noko vidare. Bruke interessa og kunnskapen sin for kunne bidra til at andre får det betre. Tanken fell naturleg på barn og unge, og kanskje ekstra på dei som treng det mest. – Kanskje som ein alternativ skuledag?, tenkjer ho høgt. Ho har alt testa opplegget ut på nokre grupper med vaksne.

Fri | Nr. 2 | 2019

– Det fungerte òg! seier ho engasjert. Det skal ikkje vera ein rein rideskule, Mina vil at dei skal få oppleve at hest er så uendeleg mykje meir enn det å ri. – Det handlar om gjensidig respekt og ein god dose tolmod. Å lese og forstå dyret, for så å få kjenne på meistringa det gir å spele på lag, seier ho. Det er tid for omvisning. Inne i saueavdelinga kan ein knapt sjå at her har vore ein einaste sau! Det er så reint og rett og slett koseleg under det høge, møne­ taket. Mina viser bilder av korleis det såg ut før dei starta, og det er ikkje til å tru. Og Mina kan heller ikkje skjøna korleis ho orka å stå i det når det stod på som verst. Men, ho haldt fast i draumen sin og slikt blir det krefter av. Vidare losar ho inn til


S U L DA L

Mina ønskjer å gi eit spesielt tilbod til grupper. Ikkje kun for profitt, men for å gi noko vidare. Bruke interessa og kunnskapen sin for kunne bidra til at andre får det betre. Tanken fell naturleg på barn og unge.

Fri | Nr. 2 | 2019

15


S U L DA L

«Det handlar om gjensidig respekt og ein god dose tolmod.» MINA LUNDE

Endeleg skal dei lengtande hestane få sleppe ut. Mina opnar alle båsane, og på rekkje og rad går dei forsiktig ut i dagen. Utan tau, utan brulting. Harmonisk finn dei vegen inn på beitet, men nå blir det vill jubel! Jobben ho hadde med å strigle dei til fotoshoot, blir forgjeves der dei rullar seg rundt på marka. – Det er viktig å gi dei tid til å kose seg, seier ho. – Alt med hest handlar om «timing» og «feeling» seier ho, og det kjem ikkje rekande av seg sjølv. Mina har brukt mykje tid på å miljøtrene hestane sine, det vil seie utsetje dei for ballar som sprett, høge lydar og andre brå og uforutsette hendingar. – Nå er me klar! avsluttar ho. •

stallen. Her står dei. Fire eigne og ein på innlosjering. Dei lagar ikkje ein einaste lyd der dei står i store, strøkne båsar. Eller hotellsuitar om du vil. Dei kikkar på Mina og lurer på om dei snart skal få ut. Mina helser og stryk, røysta er heilt roleg og gjensynsgleda speglar seg i augo på begge sider av stalldøra. Eldstejenta Tara er den heldige og Mina opnar opp båsen hennar. Tara ventar og ruslar deretter etter eigaren sin ut i sommarenga. Då blir det låt i stallen! – Ja, dei er jo vane med å vera saman, smiler Mina. Tara snur på hovudet og svarar gjengen, før ho igjen ventar på signal. Inne i innhegninga utspeler det seg eit utruleg samspel mellom menneske og hest. – Du ser eg har pisk, ropar Mina, den

16

er kun ein forlengelse av armen min når eg dirigerer! Så forsvinn ho inn i hesten att, og det er ikkje anna enn imponerande å sjå korleis dei kosar seg i oppvisninga, begge to. – Har du sett når ei floge set seg på ein hest? spør Njål. Då ristar den på skinnet nøyaktig der floga sit. Den er så følsom! Kan du då tenkje deg korleis det kjennes for hesten å bli piska? Han ristar på hovudet. Han ser på kona att. – Mina er så dus med hesten at det er mest som magi. Ho har nokre evner som er heilt utrulege. Og det er ikkje vanskeleg å sjå kva han meinar. – Nei, eg elskar rett og slett det som skjer på garden her nå, det er heilt perfekt til det Mina drøymer om.

Fri | Nr. 2 | 2019


Blir du med på

HYTTETUR?

Fiska etter fjellauren, plukka molter, leika i bekken, snøhola, tid til å prata, stigespelet, nyta kaffien midt i fjellheimen eller eit for friskande bad i sjøen…

Kontakt Torgeir på 917 08 474 i dag, så får du bli med på hyttetur.

>> Bråstøl

- ein av våre mange hyttemodellar

Vinnarskalle

Dei som kjøper Tungesvik hytto veit å nyta dagane

Tungesvik Hytto leverer gode dagar. Me viser deg gjerne ei eller fleire av våre hytter til sjø og til snø. Og nokre av dei er ferdig møblert. Be oss om forslag forslag og tilbod på din hyttedraum.

Kontakt Torgeir på 917 08 474


R Ø L DA L

Eventyrhuset Som et kinderegg ligger huset i Røldal og rommer både nytt, gammelt og en utendørs entré. T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

18


Utsikten mot Røldalsvatnet og fjellene er nydelig fra stua. Et hjørneskap kjøpt på auksjon har fått plass ved vinduet.


R Ø L DA L

Dagmar Skjæveland og Bjørn Fjellheim har hatt litt av et prosjekt gående i Røldal i lang tid. Tre hus på Håra har blitt koblet sammen, resultatet er en spennende hytte med rom fra ulike tidsepoker.

V

ed Suldalsvegen, like før den møter E134 i Håra, har det foregått saker og ting de siste årene. En spennende bygning har tatt form, et hus du neppe finner i noen boligkatalog under kategorien ferdighus. Hver gang FRI har vært på tokt til Røldal, har blikket blitt trukket mot arbeidet som har pågått. Er det ikke to hus som har vokst sammen der borte? Eller? Siden oppsøkende journalistikk er en arbeidsform FRI ofte og gjerne jobber etter, svingte vi i fjor sommer plutselig av veien og ned til huset da vi en dag var på tur. Den gang var det ingen hjemme, nå er jeg på vei til avtalt besøk. – Velkommen! Bjørn Fjellheim slår opp døren på

20

vid vegg. Jeg går inn. Eller inn og inn, fru Blom. På innsiden, i det som er en trekantet entré, er det nemlig yttervegger på alle kanter. – Der ser du uthuset, der har du den gamle hytta vår, og her er et gammelt tømmerhus som vi har fått satt opp igjen. Bjørn svinger 360 grader rundt mens han peker. Forvirra? Ikke hvis du følger med videre i denne teksten. Kona Dagmar dukker også opp og vi går inn døra til tømmerhuset. Gammelrosa vegger lyser imot oss i stuen hvor et vakkert biedermeier-møblement står vendt mot vinduet og utsikten. Den grønne speilfløyelsofaen innbyr til å ta plass, og snart er Dagmar i gang med

Fri | Nr. 2 | 2019

fortellingen om huset - eller husene - som i dag har blitt familiens feriested. – Jeg er født og oppvokst her i Røldal. Frem til jeg var 14 år bodde jeg i nabohuset som datter til broren min nå har overtatt. Det var mormor som kjøpte eien­ dommen i sin tid, og da hun døde arvet jeg det som var et lite hus og et uthus på tomten. Vi skilte ut en tomt fra eiendommen for at min bror og jeg fikk hvert vårt. I flere år brukte vi det lille huset som hytte, men etterhvert begynte vi å tenke på å bygge ut. Det var nemlig en utvidelse som var den opprinnelige planen, men så ble det altså litt mer enn det, smiler hun. Bjørn tar over – I den forbindelse var vi på jakt etter


R Ø L DA L

Gammelrosa vegger står flott til en sofagruppe i bider­ meierstil kjøpt brukt på Finn. – Flere av veggfargene fant vi på det gamle tømmeret, sier Dagmar som har hatt jobben med å finne tilbake til den riktige fargepaletten.

Bilde tatt fra byggestart. Det lille uthuset og hytta ligger i bakgrunnen. Dagmar vokste opp i det grønne huset som i dag er overtatt av hennes niese. Til høyre vises sammenkoblingen mellom det nyoppførte huset og uthuset.

Fri | Nr. 2 | 2019

et gammelt hus som vi kunne bruke. Tilfeldigvis kom vi over en liten annonse i Hardanger Folkeblad om et tømmerhus som var revet og som hadde ligget lagret i 20 år. Vi ringte og fikk høre at tømmeret lå i Røldal. Det var jo perfekt! Dermed slo vi til på flekken og fikk kjøpt det usett for en rimelig penge. Dette var høsten 2007. De innrømmer at det var to som var spente da våren kom og de kunne ta en titt under presenningen. Ville det bære preg av tidens tann? Men heldigvis, årene hadde fart varsomt med de gamle stokkene. De fikk vite at huset en gang i tiden hadde stått oppført på Hagen, kloss i det som i dag er E134. Da det ble bygget rundt 1905 var veien bare en beskjeden grusvei.

21


Kjøkkenet ligger i det som tidligere var en liten hytte. Også her har D ­ agmar gitt ­rommet preg med sprekt fargevalg.


R Ø L DA L

«Det kjennes godt å ha tatt vare på historien til et gammelt Røldalhus.»

Entréen skal være et uterom, bare med tak over. Tre yttervegger møtes her, en i senneps­ gult, en i rødt og en brunmalt. En gangbro knytter de tre byggene sammen i andre etasje. Her er en loftstue og flere soverom.

– Tømmeret ble så fraktet ned til Lågaberget som det heter her. Vi måtte kjøre uhorvelig mange lass i en egentlig altfor liten bil, minnes Dagmar. Likevel skulle det ligge flere år under nok en presenning før noe ble gjort. Hjemme i Florø hvor de bor, ble Arki arkitektkontor kontaktet, og en ung arkitektstudent fikk oppdraget med å lage en løsning for de tre byggene. – Det var nok en kunst å få det til på så liten tomt, men han kom opp med flere forslag som vi brukte som utgangspunkt.

over, forklarer Bjørn. Noen endringer måtte også til. Uthuset fikk funksjon som baderom. Det lille huset som før ble brukt som hytte, ble påbygget en etasje så det kom på nivå med tømmerhuset, mens tømmerhuset fikk to store vinduer i front som tar inn utsikten mot Røldalsvatnet. – Det er nok i dette rommet vi oppholder oss mest. Utsikten over vannet, med Botnen i enden og fjellet rundt, er utrolig fin. Med god musikk i tillegg gir det en ekstra dimensjon.

Deretter fulgte en lang periode i påvente av godkjenning fra kommunen. Men i 2013 kunne de endelig gå i gang. Mye av arbeidet inne er gjort med egne hender, Bjørn har lang karriere som førstekonservator innen bygnings- og fartøyvern ved Kystmuseet i Florø. Den erfaringen skulle komme godt med. Mens Dagmar på sin side er en kunstnersjel som har stått for spennende fargevalg. – De tre husene ble lenket sammen ved hjelp av inne-/uterommet som skulle være et rom som er ute, bare med tak

Selv om det i dag er godt å være mer eller mindre ferdig, minnes de bygge­ perioden med glede. – Det var veldig gøy da vi holdt på. Vi sov på madrasser på gulvet, en periode bodde vi i en hytte på campingen. Men det holder å ha gjort dette én gang, vi kunne ikke gjort det på ny, sier Dagmar. Reisetiden er på 7,5 timer fra Florø, ikke akkurat noe man gjør for en helg. Like fullt er de til stadighet å se i bygda, sommer som vinter. Barnebarna elsker å komme på besøk til eventyrhuset som de

Fri | Nr. 2 | 2019

kaller det. – Det kjennes godt å ha tatt vare på historien til et gammelt Røldalhus. Oddbjørn Juvet som solgte tømmeret til oss, fortalte at han ble født i ett av disse rommene. Nå håper vi at han kommer på besøk i sommer og kan se hvordan det har blitt. •

23


SOMMAR-OPE

laurdagar 12.00-16.00

Dessutan:

PLUTSELIG OPE

Avdeling Hjelmeland

Sjå etter det blå banneret!

Bruktbøker i alle rom, frå billige til gratis. For store og små, i alle fargar og mål!

Om du vil kjøpa,titta eller berre få ein prat og ein kaffikopp, -velkomen innom!

KALVATRÆET LITTERATURHUS

Susanne Urban

Marit Sandal Gunvor Øvregård Else Marie Sandal

B R U K T E

B Ø KER

SEIM

Les meir om våre produkt på

www.vartdalplast.no

RØLDAL S T AV K Y R K J E

GARDSBAKERI RØLDAL

UIMÅTSTÅELEGE & RYKANDE FERSKE BAKARVARER FRÅ VEDFYRT STEINOVN

OPNINGSTIDER SOMMAREN 2019: 15.06-14.08: 10.00-18.00 15.08-31.08: 10.00-16.00

Barn under 16 år GRATIS • Vaksne kr. 50,Grupper min. 10 personar kr. 30,- pr.pers. Tlf. i opningstida: 481 09 284 • Tlf. guide 481 09 284


Daglegvarer – i sentrum av Røldal OPNINGSTIDER SOMMAR: Mån.-fre. 9-20 Laurdag 9-18

• Post i butikk • MyPack • Medisinutsal • Tipping & Rikstoto

-Forskaling -Reparasjonar

Kyrkjevegen 27, 5760 Røldal. Tlf. 53 64 71 26 / 938 39 378. E-post: roldal@marked.coop.no. Du finn oss på facebook.

BO HOS OSS I SOMMER-RØLDAL Vi tilbyr overnatting i 9 hytter, velutstyrte med dusj og toalett, 2 soverom, komfyr, oppvaskmaskin, kjøkkenutstyr, dyner og puter, TV + Parabol og gratis trådløst internett. I tillegg har vi plasser for campingvogn og bobil.

-Hytteservice -Graving -Transport -Måling ... og fleire andre tenester hytteeigerar ønskjer utført.

Ligger i vakre og rolige omgivelser, 200 meter forbi Røldal stavkirke, 500 meter til COOP.

RØ L DA L HY T T E GR E ND CAMPING & CARAVAN

Booking Tlf. 900 54 464 eller adm@roldal-camping.no www.roldal-camping.no

Til teneste! TELEFONAR: 959 23 720 • 909 62 584 • 909 19 063


S A U DA

LIVET UNDER RØYKEN

26

Fri | Nr. 2 | 2019


S A U DA

Hvordan var det å leve og bo i Åbøbyen da industrieventyret var på topp? Trø inn i Håkonsgata 11-13 og få en smakebit av livet som det en gang var. T E K S T O G F OTO L I S E B J E L L A N D

Fri | Nr. 2 | 2019

27


S A U DA

F

iremannsboligen fra 1920 har lenge huset et museum hvor ene halvparten av bygget har vært innredet autentisk som to eksempler på arbeiderklassehjem fra 1920 og 1960-tallet. Nå har Ryfylkemuseet også jobbet frem en publikumsvennlig utstilling som holder til i den andre delen av bygget. En utstilling vel verdt et besøk om du er i Sauda. – Tanken er å vise livet i Åbøbyen, hvordan det var for arbeideren som jobbet ved smelteverket og hvordan det var for husmoren hjemme. ­Kvinners og barns historie blir ofte glemt, og den ønsker vi å løfte frem med denne utstillingen. Vi vil vise arbeideren som menneske og det personlige familielivet, for dagene var mer enn bare jobb, forteller en engasjert Anna Ehrhardt, direktør ved Ryfylkemuseet. Den estetiske utformingen har bygningsantikvar Kirsten Hellerdal Fosstveit og designer Ivar Oftedal stått for. Alle rommene i Håkonsgata 11-13 har ulike tema. I ett finner man et spesialdesignet gulvteppe med motiv over gatene i Åbøbyen. Med tiden er tanken å få laget små trekopier av hvert hus, til bruk ved skoleklassebesøk. Her er det også en skuffeseksjon hvor besøkende åpner skuffer for å gjøre dypdykk i forskjellige emner. – Man ser på én ting av gangen, det er en oppdagelsesferd å åpne skuffene, sier Anna som også er opptatt av å få frem at utstillingen

28

Fri | Nr. 2 | 2019

f­ orteller noe mer enn bare lokalhistorie. – Den sier også noe om vår nasjonalhistorie og den internasjonale utviklingen som var på den tiden. – Vi opplever at det er mye energi og interesse i Sauda for dette nå. For vår del var det lett å bli revet med og gi vårt bidrag, vi får rett og slett energi av alt som skjer her inne. Folk begynner å bli stolte av å komme fra Åbøbyen, det er ikke lenge siden det var motsatt. Jeg tror dette bare er begynnelsen på


S U L DA L

Anette Opheim og Anna Ehrhardt (her med moderne verneutstyr), fra Ryfylkemuseet gleder seg over at det nå endelig tilbys en utstilling som viser livet "under røyken" i Sauda. Også teppene på gulvene er benyttet i utstillingen. Under sees et kart over Åbøbyen.

Fløtya som signaliserte start og slutt på skiftene på smelteverket, har fått en plass i utstillingen.

30

noe større. Målet må være at alle mellom Kristiansand og Bergen kjenner til Sauda som den historiske industribyen. Lokale referansegrupper, sogelag, kulturhus, lokalarkiv og ildsjeler har alle vært til uvurderlig hjelp under arbeidet. I tillegg har museet selv bidratt med store ressurser. Mange ansatte har vært involvert, fra tømrerne i bygningsavdelingen, til museets egen arkitekt og formidlere.

Fri | Nr. 2 | 2019

– Huset har blitt et smykke. Bygningsavdelingen har gjort en kjempejobb, og vi har hele tiden jobbet etter høyeste antikvariske prinsipper. Det er omtrent ikke slått en spiker i veggen. I sommer skal vi holde åpent tre dager i uka. Med alt som skjer i Sauda og interessen rundt industrieventyret med Almannajuvet i spissen, er det viktig å gi et helhetlig bilde, avslutter Anna Ehrhardt. •


Me produserer samfunnsnyttige produkt på ein ressurseffektiv måte Ei høgteknologibedrift med varierte jobbmoglegheiter

Verdas grønaste manganprodusent

Kompetanse for framtida

Ei drivkraft i lokalsamfunnet Eramet Norway Sauda er ein av verdas leiande produsentar av raffinerte manganlegeringar. Me arbeider aktivt for å vera ein støttespelar og verdiskapar i lokalsamfunnet. I arbeid og fritid. Eit levande Sauda er er like viktig for oss som eit sterkt smelteverk er for Sauda. Slik har det vore sidan 1915. Eit robust lokalsamfunn styrker konkurransekrafta vår. Dette ligg til grunn for korleis me utøver samfunnsansvar. Sauda har ein verdifull historie, og me må ordna oss slik at historien skapar samfunnsverdiar også i framtida.

eramet.no


S A U DA

PARKEN I HAGEBYEN

«Det er vel ikke så ganske få, som når de skal summere opp sine inntrykk fra Sauda, begynner med Parken. Det er da også en perle for den som elsker blomsterarrangementer og bed.» Slik skriv Stavanger Aftenblad i 1956. Parken det er tale om her er sjølvsagt Sneaths park, midt i hjartet av Åbøbyen.

Artikkelen er henta frå årsskriftet til Sauda sogelag frå 2018.

T E K S T K I R S T E N H E L L E R DA L F O S S T V E I T

Visjonar om ein ny by Då bedrifta EFP i 1914 fekk konsesjon til å byggja ut industri i Sauda var det på visse vilkår, på same måte som ved etableringa av andre industristader i landet. Bedrifta kommenterte vilkåra slik: Vi agter at bygge det sundeste og bedst utstyrte fabrik­anlæg i sit slag i Norge – et anlæg som vil bli til ære baade for Norge, distriktet, regjeringen og os selv. Når dei her seier «fabrikanlæg» er dette i vid forstand, altså ikkje berre sjølve fabrikken, men òg bustader, grøntanlegg, og det som høyrer til. Slik sett kunne ein seia at dei hadde som mål at staden

32

Sauda skulle visa veg for resten av landet. Til ein viss grad var det også slik, og hovudstadsaviser og utanlandske media kom til Sauda for å sjå og læra. I 1928 var ­Dagbladet på besøk for å laga ei sak om den nye byen inst i Ryfylke. Slik skreiv dei då om den nye industribyen: Det blir efter alt å dømme en sund og vakker by, som amerikanerne har regulert ut på Åbøflaten efter havebyprinsippet. Et lebelte av naturlig bjerkeskog ligger mellem selve fabrikkanlegget og den såkalte amerikanerby. Lengst borte og Innunder en morenebakke ligger selskapets nye helt moderne sykehus. På flaten fremover følger så meget systematisk de høiere

Fri | Nr. 2 | 2019

funksjonærers og de lavere funksjonærers boliger og arbeiderboligene. Intet er spart for å gjøre det hele så vakkert og praktisk som mulig, og selskapet fortjener all mulig ros for byanlegget. I gatene er plantet alleer av poppel, lind og lønn, og flere tennisplasser er anlagt. På Sønnå­haugen er dessuten hittil bygget hus i gammel vestlandsstil for maskinfolkene ved den nye kraftstasjon. Hvert hus er forsynt med sitt jordstykke til have, poteter og grønnsaker.1 Hageby I tråd med konsesjonsvilkåra måtte det først liggja føre ein godkjend reguleringsplan før bygginga av den nye


S A U DA

Parken ein sommardag i mellomkrigsåra. Foto: Kunstforlaget Mittet & Co. A/S.

industristaden kunne ta til. Med denne planen kunne industriherrane realisera sine ­visjonar og idear om ein «Company Town»2 etter hagebyprinsippet. Kva er så ein hageby? For å seia det kort kom ideen om hagebyar som ein reaksjon mot dei dårlege buforholda arbeidarane budde under i byar og tettstader mot slutten av 1800-talet. Engelskmannen Ebenezer Howard vert rekna som grunnleggjaren av hagebyrørsla, og lanserte sine idear om «hagebyen» i boka si «Garden Cities of Tomorrow». Ideane vart omset til lokale forhold, og tilpassa industriherrane sine visjonar og idear, og resulterte slik i hagebyar over nær sagt heile verda. Sjølv om det sjølvsagt er mange variasjonar og ulikskapar mellom desse byane, er det påfallande korleis byane har eit slektskap med kvarandre. Det er noko som gjer at ein kjenner dei att som hagebyar, og som gjer at Sauda kan ha meir felles med ein by i England, Tysk-

land eller USA, enn sei Vikedal og Suldal. Felles for hagebyane er at dei gjerne byggjer på organiske bystrukturar, der gata er eit viktig element, og der forhagar og plassrom gir grunnlag for god fysisk standard for arbeidarane. Husa er teikna av arkitektar, og er bygde over eit relativt kort tidsrom. Livskvaliteten skulle sikrast gjennom høg bustandard med varmt vann, elektrisitet og ein sosial infrastruktur som inkluderte skular, idrettsplassar, badeanlegg, og fellesareal som parkar og andre møteplassar. Høyanger og Sauda «Hagebytanken slo til en viss grad igjennom ved utformingen av de nye fabrikkbyene, t.eks. Sauda og Høyanger»3, skriv Magne Bruun. Å sjå på nettopp desse to industristadane i samanheng er interessant, ikkje minst når ein snakkar om hagebyar. Sauda og Høyanger fekk konsesjon om lag samstundes, og ordlyden i konsesjonsvilkåra er nær identitisk. Utbygginga av dei to

Fri | Nr. 2 | 2019

stadene går parallelt, og snart reiser det seg moderne fabrikkar, bustader og hageanlegg. Ein mann er sentral begge stader: Direktør Sigurd Kloumann. Kloumann hadde erfaringar frå samarbeidet med Sam Eyde i bygginga av industristadene Rjukan og Notodden, før han sjølv tok regien i industrireisinga på vestlandet. Sigurd Kloumann er kanskje den som gjennom sin entreprenørverksemd gav flest industri­stader i Norge sitt fysiske uttrykk i første halvdel av 1900talet4. For å få til dette hadde han hjelp av dyktige ingeniørar, arkitektar – og ein anleggsgartnar. Det er funne få kjelder som fortel noko sikkert om kven som sto bak planane, dei første husa, og hageanlegga i Åbøbyen i Sauda. Det er likevel rimeleg å tru at ein brukte fleire av dei same fagfolka i Sauda og Høyanger. Mellom anna stod Morgenstierne & Eide for planane, og grøntstrukturar vart planlagt av den anerkjende anleggsgartnaren Ingolf Eide.

33


S A U DA

Sneath’s Park var eit flott postkortmotiv. Dette kortet viser ­parken på 50-talet. Fot­o: Normanns kunst­ forlag AS / Ryfylke­ museet.

Eide sto for parkanlegga både i Sauda og Høyanger, og hadde moglegvis ein finger med i privathagane, ifølgje Magne Bruun5. Det var den same Eide som teikna hageanlegget på Kloumann sin eigedom på Snarøya i Oslo i 1922. Dei to samarbeidde om fleire hageanlegg, og det er difor ikkje overraskande at Eide òg vart involvert i Sauda. Parken – hjartet i hagebyen Eide sin plan for parken har me ikkje funne. Derimot er det tilgjengeleg mange foto som viser korleis parken har sett ut til ulike tider. Dette gir oss viktig dokumentasjon om historia til parken. Generalplanen for Åbøbyen av 30. juli 19206 gir oss òg informasjon om korleis parken var planlagt, og – ikkje minst – korleis planen heng saman med resten av hagebyen. Sjølv om gatene med sine lindeallear var flotte nok, var vel kanskje parken sjølve kruna på verket, eller hjartet i hagebyen. Det kan ein mellom anna sjå ved at parken har fått ein framtredande plassering: Ytst på ein terrasse i terrenget,

34

og langsmed «paradegata» i hagebyen: Haakons­gata. Den sentrale plasseringa midt i Åbøbyen gjorde òg parken ­til­gjengeleg for flest mogleg. Sjølv om generalplanen er overordna, og ingen detalj­­plan, kan ein likevel lesa ein del av hagedesignet og strukturane i parken. Til dømes ser ein dei slyngjande vegane, det sentrale midtpartiet med eit rundt bed, og ei innraming med planter langs ytterkantane av parken. Det som ikkje er areal for gangstiar, plassrom, og bed har truleg vore tenkt som plen. I ytterkantane rammar låge hekkar inn parken. Innaføre denne rama har ein hatt eit felt med prydplanter. Dette kan ha vore stauderabatter, buskgrupper og enkelt­ ståande tre. Tepper av plen dannar «golvet» i parken, berre avbrote av grusa stiar. Nokre stader var det truleg sett ut benkar, slik at ein kunne setja seg ned og nyta parken i all sin prakt. Slike benkar ser ein på fleire bilete av parken, og særskild i det sentrale midtfeltet med det runde bedet. Dei grøne veggene i form av buskar og trer, hekkar, buegangar og geometriske

Fri | Nr. 2 | 2019

former er med å gi parken eit arkitektoniske preg. William Henry Sneath Sigurd Kloumann og Ingolf Eide er nå nemnd, men det må fleire namn med. Eit av desse namna er William Henry Sneath. Den mest sjølvsagte årsaken er at det er etter han Sneaths park har fått namnet sitt. Ein veit lite om kva forhold Sneath sjølv hadde til parken, men det er rimeleg å tru at den var svært viktig for han. I talen han haldt under seremonien der bysta vart avduka (og parken fekk sitt nye namn) kjem det fram at han hadde vidare visjonar enn berre det å byggja ein fabrikk. Han ville at Sauda skulle vera ein vakker stad - jeg ville gjøre mitt beste for at Sauda også skulle bli et godt sted å bo7. Amerikanaren Sneath kjende nok godt til hagebyrørsla, for det var reist ei rekkje hagebyar, eller «Company Towns», i USA på den tida utbygginga tok til i Sauda. I USA hadde ein òg City Beautifulrørsla som sprang ut av verdsutstillinga i Chicago i 1893. Denne rørsla bygde på


S A U DA

Dette biletet gir eit inntrykk av parken ein gong på 1920-talet. Her har trea i parken ikkje rukke å veksa seg høge. Det gjer at ein ser tydeleg stukturane i parken med ulike ­platningar og grupperingar av busker og bloma. Foto: Kunstforlaget Mittet & Co. A/S

ideen om at ein vakker by ­fungerer betre enn ein som er mindre vakker. Ein trudde at vakre omgjevnader ville heva moralen til innbyggjarane og gi eit sterkare sam­ hold i samfunnet. City Beautiful-rørsla meinte ein kunne oppnå dette ved å satsa på arkitektur, på vakre bygningar saman med parkar, torg og grøntstrukturar. Slik kan ein seia at City Beautiful hadde mykje felles med hagebyrørsla. Slike tankar kan Sneath ha tatt med seg over Atlantaren til sitt store prosjekt i Sauda. Han var utdanna arkitekt, og denne bakgrunnen kunne nok koma godt med når han skulle reisa eit nytt moderne samfunn inst i ein fjord i Ryfylke. I 1928 fylte Sneath 50 år, og då skreiv Stavanger Aftenblad om jubilanten: Hr. Sneath er som en vet amerikaner. Han er ­oprinnelig utdannet som arkitekt og blev utsett som byggeleder da Union Carbide Company i 1914 gikk igang med å organisere sitt datterselskap Electric Furnace ­Products Company Limited og opførte fabrikk­anleggene i Sauda.8

Kjartan Fløgstad kallar Saudautbygginga “babyen” til Sneath.9 Det er vel eit uttrykk for at Sneath la ned mykje arbeid og kjærleik i anlegget i Sauda. Men han fekk òg mykje attende, både i venskap og i heider og ære. Mellom anna vart han slått til ridder av St. Olav-ordenen. Kan hende var det for William Henry Sneath aller gjevast å få parken i Åbøbyen kalla opp etter seg – med ei byste i bronse som sitt ettermæle. Kan parken gjenoppstå? Når ein i dag besøker parken er det med kjensla av å vandra rundt i ein «falma skjønnheit». Sneaths park er ikkje åleine om å denne skjebna. Hagar og parkar er natur, og skil seg slik markert frå andre kulturminne ved at dei går gjennom ein kontinuerleg vekst og utvikling, styrt av naturlovane. Dette gjer det ekstra viktig å eit jamleg ettersyn og stell av parken, om ein vil ta vare på parken sitt opphavelege preg. Byavdelinga med sin store stab er historie, og me må finna nye måtar å ta vare på desse viktige kulturminna på. For dét er det ingen tvil om: Sneath park er eit

Fri | Nr. 2 | 2019

viktig kulturminne å ta vare på! Aftenbladet summerte opp sine inntrykk frå Sauda med å prisa lovord om parken i Åbøbyen. I dag er det kanskje ikkje slik at det er parken som haustar mest lovord frå besøkande i området, men slik kan det kanskje bli? Parken er i stor grad intakt. Grusgangane svingar og slyngar seg som før, og fleire tre og busker har ein lukkast i å ta vare på. Kanskje er det ikkje så mykje som skal til før parken igjen kan hausta lovord, og bli noko sjølv Sneath ville vore stolt av? •

Noter: 1 Dagbladet 4. februar 1928, side 7. 2 Omgrepet stammar frå USA, og er gjerne kopla til einsidige industristader der bedriften har tatt ei aktiv samfunnsrolle ved å både byggja og drifta ulike funksjonar i samfunnet (paternalisme). 3 Bruun, Magne (1984). Hundre grønne år : våre hager i bilder 1884-1984. Det norske hageselskap, Oslo, s. 81 4 Store Norske Leksikon, https://nbl.snl.no/Sigurd_Kloumann 5 Bruun, Magne (1984). Hundre grønne år: våre hager i bilder 1884-1984. Det norske hageselskap, Oslo, s. 81 6 Teikning nr 9101-A 7 Smeltedigelen 4. årgang. Juni 1951, nr. 2 8 Stavanger Aftenblad, 20. august 1928 9 Fløgstad, Kjartan (1990). Arbeidets lys : tungindustrien i Sauda gjennom 75 år. Det norske samlaget, Oslo, s. 43

35


SULDAL K O

M

M

U

N

E

Suldølar og hytteeigarar kan gleda seg til Suldal bad opnar!

Kommunen

Kompetanse

Kultur

På suldal.kommune.no finn du opplysningar om kommunen og aktuelle nyheiter.

Suldal kommune trenge mange typar kompetanse. For ledige stillingar i Suldal kommune, ta kontakt med personalsjefen eller sjå ledige stillingar på suldal.kommune.no

Suldal har eit rikt kulturliv. For annonsering av ulike kulturtilbod og arrangement, sjå lokal annonsering i grendene, Suldalsposten eller suldal.kulturhus.no


Næringsliv Suldal har eit variert næringsliv. Her får du det meste av det du treng. Ta kontakt med Suldal Vekst AS eller sjå suldal.kommune.no


S U L DA L

Farmorhuset Jo-Inge Fisketjøn tar vare pü minnene etter farmor. T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D


O

sen 16 er for Jo-Inge forbundet med mange gode minner. Her bodde nemlig hans kjære farmor, Oline Fisketjøn. Jo-Inge, som hadde oppveksten sin på Fisketjøn like ved butikkene, var daglig nedom Osen når han gikk avisrunden. Kanskje vanket det noe godt i neven om Oline hadde vært i sving ved bakstebordet. Det var et godt hus å komme til med en farmor som alltid hadde tid, selv om hun var arbeidssom og som regel drev på med noe. Oline kom fra gården Tornes i Bratlandsdalen og var vant til lange dager og hardt arbeid. Frem til ferja over Suldalsvatnet kom, drev hun privathotell, med romutleie og kafé i underetasjen. – I min barndom bodde det mange folk på Osen, det var liv i nabolaget. I

39


S U L DA L

40

Fri | Nr. 2 | 2019


S U L DA L

Oline og Jo-Inge Fisketjøn fotografert foran samme dør i Osen 16.

Den gamle bebyggelsen i Suldalsosen huser mye historie. Stedet var et knutepunkt for ferdsel med båt over Suldalsvatnet og det lå blant annet flere hoteller, skysstasjon, butikker, bakeri, brannstasjon og kafé tett i tett i den lille gatestubben.. Her er Margit Ronæs og Ellen Tengesdal på sykkeltur til Osen. Fotografiet tilhører Terje Bråtveit.

nabobygget til Osen 16 lå bygdas brannstasjon, husker jeg, og huset til farmor så helt annerledes ut på de tider. Det var plater på vegger og gulv, og flere av vinduene var av typen husmorvinduer som var så populære på 60-tallet. Nå har barnebarnet tatt ansvar for historien og tilbakeført jugendstilen som huset en gang ble oppført i. For dette

a­ rbeidet mottok han Suldal kommunes pris for god byggeskikk i 2017. I den staselige stuen sitter han nå og blar i gamle sort-hvitt bilder som viser husets fasadeendringer gjennom ulike epoker. – Dette er faktisk det tredje huset som har blitt bygget på denne tomten. Det første ble satt opp i 1905, men siden det den gang var vanlig å ta med seg ­hjemmene sine når man flyttet, ble de tatt ned igjen og ble med på flyttelasset. Huset før dette havnet visstnok i Stavanger, smiler Jo-Inge. Det var farfar Nils N. Fisketjøn som i 1928 bygget det høyreiste huset. Han var tømrer og etablerte seg senere med snekkerverksted i nabobygget. Tomta var kjøpt for tusen kroner, trolig en god slump på de tider. – Farfar døde i 1953, men farmor ble boende til hun 90 år gammel flyttet på Vinjarheim i 1990. En av brødrene

Fri | Nr. 2 | 2019

mine kjøpte så huset, men det har stått ubebodd alle årene etter farmor frem til nå. For vel tre år siden fikk jeg kjøpe det av broren min og begynte restaureringen. Mye hadde forfalt, men det var solid bygget. Tak og kledning har nå blitt skiftet, og husmorvinduene er byttet ut med tidsriktige vinduer. Inne rev jeg vekk alle plater i tak og vegger, under var det malt tømmer som nå har fått et nytt strøk med maling. Også gulvet har jeg malt. Det har blitt mye maling på meg, men det er kjekt å holde på med siden du ser resultatet med en gang, sier Jo-Inge som også berømmer god faghjelp av flere lokale aktører som Erøyvik Trevare, KV-bygg og Trestubben. – Mye av møblementet er fra farmor, de stod lagret i kjelleren og i uthuset. De måtte selvsagt hentes frem igjen, og etter at Trestubben har pusset dem opp skinner de som nye.

41


S U L DA L

Både på kjøkken og bad måtte det gjøres en grundig jobb. Kjøkkeninnredningen med skyvedører fra 70-tallet fikk vike, og Kjetil Nærheim ved Trestubben fikk oppdraget med å lage nytt kjøkken som stod i stil med huset og inventaret. Han kom også med fargeforslag som han mente ville passe. Prikken over i´en er et sjakkrutet gulvbelegg. Jo-Inge bor i dag i Stavanger og bruker farmorhuset som hytte i helger og ferier. Selv om han nå har gjort bygutt av seg er det Suldal som er heime innerst inne. Et par ganger i året tar han med seg en stor vennegjeng fra byen så også de kan få oppleve smaken av Suldal. Bokstavelig talt, siden det da ofte står vilt på menyen som Jo-Inges bror har felt. – Noen av dem hadde ikke smakt reinsdyr før de kom hit, det som vi nesten har vokst opp på, blunker han. – Suldalsosen var et godt sted å vokse

42

«Suldalsosen var et godt sted å vokse opp på 70 og 80-tallet.» JO-INGE FISKETJØN

opp på 70 og 80-tallet. Det var midt under storhetstiden til Ulla-Førre utbyggingen, så det var store barnekull. Med mødre som var hjemme og tok seg av hus og barn, var det få som gikk i barnehage. Det var stor frihet og mye lek i skog og utmark. – Farmor husker jeg som en arbeidsom dame som var flink med hendene. Det gikk mye i veving, hekling, sying og ­strikking. Men ikke på søndager, det var helligdag. Hun var også en flittig baker og laget både flatbrød, krotekaker og lefser som hun bakte ut på bakstebordet i kjelleren og som hun stekte på vedfyrt bakstehelle. Både bordet og baksteovnen står der den dag i dag og er klar til bruk om interessen skulle melde seg, smiler han. •

Fri | Nr. 2 | 2019


Din elektriker fra A-Å

EL-kontroll EL-kontroll Din elektriker fra A-Å

Vi sikrer dine Vi sikrer verdier. dine verdier.

V E L K O M E N TI L

Trearbeid, kunst, kler, smykke, urte- og blomsterprodukt til kroppspleie

elkontroll Helgevold elkontroll Helgevold

BASERT PÅ INGREDIANSAR FRÅ GARDEN, INSPIRERT AV LOKAL KULTUR OG TRADISJON

+ sesongbetonte frukter, grønsaker og urter frå hage, skog og hei.

Service på bilen husker du kanskje? el-kontroll gir trygghet Hva medpå el-anlegget ditt? Service bilen husker duEn kanskje?

òg Besøk rsnikka bua!

for deg og dine nærmeste, det gir billigere forsikring, og Hva med el-anlegget ditt? En el-kontroll gir trygghet sikrer dine viktigste verdier. for deg og dine nærmeste, det gir billigere forsikring, og sikrer dine viktigste verdier.

52 76 60 00 www.helgevold.com 52 76 60 00

Normalt ope kvar dag, evt. ring fyrst 95 92 73 32. Du finn oss på Suldalsvegen nr. 3159, Litlehamar, midt mellom Suldalsosen og Nesflaten. 5 nye parkeringsplassar!

www.helgevold.com

Flyt nedover Vestlandets mest vassrike elv, sjå villaksen på veg heim etter fleire år i havet, besøk våre levande museum, nyt gode turar og opplevingar i grendene våre og få med deg sommarlivet i kommunesenteret Sand. På www.visitsuldal.no finn du gode turforslag og opplevingar, og vår nye arrangementskalender for heile Suldal!

Omega Design Foto: Lise Bjelland / Skattkammeret Suldal

Sommar i Skattkammeret Suldal !

Skade på bilen? Ring 99 55 77 99 Me takserer og reparerer for alle forsikringsselskap Følg oss på

Kom innom Suldal Turistkontor for den nye Suldalsbrosjyra, turkart og meir informasjon.

visitsuldal.no #visitsuldal

e-post: post@suldal-billakkering.no

Steinsland Næringspark tlf. 99 55 77 99


S U L DA L

44

Fri | Nr. 2 | 2019


S U L DA L

HØY PÅ LIVET PÅ LIASTØL Tidlig i mars pakket Ingunn Skogen sekken hjemme i Stavanger og satte kursen for Liastøl i Suldal. Der har hun vært siden. T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

Fri | Nr. 2 | 2019

45


S U L DA L

E

Nybygget som tidligere var en svål for ved og utstyr, er i dag gjort om til et trivelig kjøkken med spiseplass. Over kjøkkenet er en liten hems med flere sengeplasser. – Vi har vært ni stykker her en påske, da hang det klær over alt og det var tett rundt bordet. Veldig kjekt, minnes Ingunn.

46

Fri | Nr. 2 | 2019

nergibanken kaller hun stølen familien har hatt tilgang til i mange år. En enkel, gammel støl fra 1800-tallet med et tilbygg av nyere dato, tilsammen to rom og hems. Nå lever Ingunn ut drømmen hun har gått og båret på i lang tid. Et halvt års permisjon fra jobben for å bo høyt til fjells - mutters alene. Tipset om denne utradisjonelle kvinnen nådde FRI en gang i vinter og pirret umiddelbart nysgjerrigheten. Nå er jeg på vei for høre hvordan dagene og livet er. Vil jeg møte en som lengter etter byens puls og tilbud, eller en som nyter friheten og ensomheten? Solen skinner fra blå himmel og liene lyser irrgrønt der jeg svinger meg oppover veien til Berge fra Suldalsosen. En veistrekning Ivo Caprino garantert ville likt. Bilen ruller videre innover og oppover et godt stykke mens skogen tynnes mer og mer ut. Etterhvert åpner fjellandskapet seg og midt i en bakke dukker et lyst hode opp. Ingunn har hørt lyden av motor og springer på lett fot ned for å ta i mot. Snart sitter vi ved bordet på koselige Liastøl og kikker ut mot Albørnut. – Fortell, hvor kom denne idéen fra? – Jeg har jobbet i en barnehage i Stavanger i 25 år. Det er en fantastisk kjekk jobb på alle måter som jeg


S U L DA L

– Det som før var et tiltak går som en lek nå. En gåtur ned til dalen for å kjøpe is, gjør meg ingenting lenger. Kroppen har blitt mye sterkere.

stortrives i, begynner hun mens gloheit kaffe skjenkes i koppene. Sannelig dukker det ikke opp et fat med nystekte eggekaker også. – Samtidig har jeg i mange år hatt et ønske om å kunne bo her på stølen en periode. Jeg er veldig knyttet til plassen. Nå er barna voksne og Ketil, mannen min, var positiv, han mente jeg burde gjøre dette. Plutselig var det en åpning i livet som gjorde at jeg kunne få det til. Jeg har alltid snakket om å bo her en periode, så det kom ikke som noen bombe når jeg nå endelig gjorde alvor av det. "Men hva skal du gjøre det halve året?" spurte venner og

kjente. Minst mulig, svarte jeg. Ingunn ler høyt og hjertelig. Men én ting gjorde hun rimelig raskt, og det var å hive klokken. Fjellgeita fant fort ut at dagen startet når solen stod opp, og snart hadde hun sine små, men viktige rutiner. Fyr i oven var første prioritet da det ennå var vinter og kaldt, deretter på med kaffekjelen og ut med flagget. Så kunne dagen begynne. – Starten på oppholdet her var overveldende. Jeg begynte nemlig permisjonen med å reise tre uker til Thailand for å besøke en onkel. Thailand

Fri | Nr. 2 | 2019

var en voldsom opplevelse med folk, biler, lyd og varme. Få dager etter hjemkomsten dro jeg opp hit. Det var nesten som et lite sjokk, en enorm kontrast til der jeg hadde vært bare få dager tidligere. 2. mars startet oppholdet – eller eventyret som hun omtaler det – på Liastøl. Da lå det fremdeles en god del snø i fjellet, og bilen måtte parkeres på Berge. Det er snaue tre kilometer å gå, for det meste i bratt oppoverbakke. Med tung sekk på ryggen ble det de første ­månedene noen tøffe turer ned til dalen for å handle.

47


S U L DA L

De siste månedene har Ingunn hatt fast adresse på Liastøl. Hun har benyttet anledningen til å svinge malerkosten, de gamle stølsveggene fra 1800-­tallet har nå fått en vakker ­grønnfarge.

48

Fri | Nr. 2 | 2019


S U L DA L

– Først i slutten av april kunne jeg kjøre helt opp, derfor prøvde jeg å begrense handleturene til en gang i uka. Men så er jeg så glad i appelsiner. Og blomster! Friske blomster i vase bare må jeg ha. Og poteter til middag. For ja, jeg lager faktisk middag hver dag. Dermed går det en del gass. Flere ganger har jeg blitt nødt til å gå opp og ned til bilen både to og tre turer for å få med alt. Gassen bærer jeg på ryggen med en hundesele surret rundt. Så jeg har saktens båret og slitt. Jeg kjenner at kroppen har blitt sterkere i løpet av tiden her, sier hun og strekker hals for å kikke ut. En bil fra Statkraft stryker forbi. Hele bygda vet at hun er bosatt på

tanke på annet enn de mest nødvenstølen, det har hun fått små og kjærlige dige og eksistensielle gjøremål. Det gjør bevis på flere ganger. Hun vet at de godt for en vanligvis så travel bysjel. På passer litt på henne. En vinterdag etter dager med innevær rigger hun seg til et ufyselig vær, kom "tilfeldigvis" Lars foran ovnen og drar frem strikketøyet Steinbru på scooter for å sjekke at alt eller leser, rekorden er 600 sider på en stod bra til. Han er ikke den eneste som dag. Men helt eremitt har hun ikke blitt, har vært innom. Senest i går stoppet det nesten hver helg kommer Ketil inn fra en bil i bakken, og ut steg en dame som byen. Og er det regnvær når lurte på om hun ville skifte han er der, merker hun hva stue for noen timer. Det ble «Det varmer å en hyggelig dag i trivelig lag. merke omtanken oppholdet har gjort med de har for meg.» henne. For mens Ketil kan – Det varmer å merke INGUNN SKOGEN bli rastløs av regn og utsikter omtanken de har for meg. til en innedag, betyr dette ingenting for henne. Månedene på Liastøl har vært en – Vet du, jeg blir helt rusa på livet. eneste stor opptur i livet. Tenk å få kunne Jeg finner ikke samme roen andre steder. bruke dagen til akkurat det hun vil uten

Fri | Nr. 2 | 2019

49


S U L DA L

– Månedene på Liastøl har gjort noe med meg. Jeg har aldri vært så nedpå, det er nesten litt skremmende. Hjemme er det et jag etter ting, vi skal ha det og vi skal ha det, helt ­unødvendige ting. Her er mat og maling det eneste jeg har handlet. Jeg vil for alt i verden ikke slippe det gamle livet innpå meg igjen når jeg returnerer til hverdagen.

Liastøl tilhører en av to gårder på Berge overfor Suldalsosen. Ingunn Skogen og familien har vært så heldige å få låne stølen de siste 20 årene. Hennes svigerfar er ­oppvokst på Berge.

Royalt og fargerikt på utedoen.

50

Stillheten og naturen her, fuglene som har kommet nå utover våren, det er som å leve ut et eventyr. Kjæledyr har jeg også fått meg, en røyskatt satt plutselig på gulvet en dag og kikket nysgjerrig på meg. Siden har den nesten blitt et daglig syn. Jeg vet nesten ikke hvordan det skal bli å komme hjem igjen. Jeg kjenner at jeg har fått en enorm ro inni meg, den vil jeg for alt i verden ikke miste. Noen mente jeg var spinngalen da jeg fortalte om planene for dette halve året. Eller mangelen på

Fri | Nr. 2 | 2019

planer, haha! Men jeg stolte på meg selv og det kjennes godt å ha gjort det, nesten som en liten seier. Samtidig skal det bli fint å komme hjem til jobb, mann og barn uti august. Til flokken min. Det er den som betyr noe. Jeg har tenkt mye på Per Fugelli som turde å si ting høyt og tydelig, og som var ærlig, ikke minst. Ett av rådene hans var å gi litt mer faen. Kanskje er det akkurat det Ingunn gjør nå. •


• Adama • Brunstad • Ekornes • Oppegård • Casø • Canett • Art Link •

*TESTVINNER 9 990 MOTOR 2018 På: RULLEMOTSTAND, kjørefølelse og veigrep på våt asfalt

Skagen klappstol i teak: 795,- Spisebord i teak, sammenlegbart: 3 490,Stol: B 47, D 59, H 90. Bord: L 120, B 70, H 75.

MODULSOFA

2 990 DEKKSTOL

Det betyr bl.a. at alle elektriske biler vil ha lengst rekkevidde med Bridgestone T005.

Rinella modulbasert loungegruppe i grå aluminium med lys grå puter. Her vist som hjørnesofa. Leveres som 2 hjørnemoduler, 2 midtmoduler og sjeselong. Bord kommer i tillegg. Bildet viser bordet Salina i aluminium, med gassdemper for enkel justering av høyden: 3 990,Hjørnemodul: B 82, D 82, H 90. Midtmodul: B 68, D 82, H 90. Sjeselong: B 68, D 68, H 45. Bord: L 120, B 65, H 0-68.

Tjelmane Dekkservice AS Garaneset, 4230 Sand Tlf. 52 79 74 77

8 990

Skagen dekkstol i teak: 2 990,- Piknikbord i teak: 795,-

Foto frå Norsk Stein avd. Jelsa

Stol: B 60, D 155, H 90. Bord: L 50, B 50, H 50.

Madelene ørelappsett i lys grå kunstrotting, grå puter. Regulerbare stoler med fotpall og sidebord med glassplate. Ramme i aluminium. Stol: B 71, D 94, H 101. Fotpall: B 59, D 53, H 42. Bord: L 48, B 48, H 45.

2 990 BENK 120 CM

Skagen hageebenk i teak bredde 120 cm.

Skagen hagebenk i teak, bredde 120 cm: 2 990,- Også tilgjengelig med bredde 150 cm: 3 < 490,-

7 990

Benk: B 120/150, D 63, H 91.

Arista loungegruppe i lys beige aluminium, mørk beige tekstiltau, lyse grå puter, bord med glassplate.

3 990

4 995

Arista loungegruppe i lys beige aluminium og mørk beige tekstilen-tau med lys grå puter. Bord med glassplate. Sofa: L 202, B 202, H 78. Bord: L 70, B 70, H 38.

King ørelappsett i grå kunst­ > rotting. 2 stoler med fotpall og sidebord med glassplate, lys grå puter. Ramme i aluminium.

7 990 BORD + 4 STOLER

King ørelappsett i grå kunstrotting. 2 stoler med fotpall og sidebord med glassplate, lys grå puter. Ramme i aluminium.

Velkommen til hyggeleg handel!

Stol: B 70, D 87, H 107. Fotpall: B 58, D 53, H 43. Bord: L 46, B 46, H 45.

6 990

Tlf. 52 79 06 90 mobel@underbakke.as

Torpe • Høie • Kleppe • Martinsen • Torkelson • RGE • Rave • Topline • Zjilstra • Schutz

5 990 BORD + 4 STOLER

Violante • Broste • Au Maison • Bloomingville • Aneta • Formfin • Hovden Møbel • Gulvex

BEST PÅ VÅT VEI*

Gøteborg spisegruppe i kremfar

Sofa: L 210, B 210, H 85. Bord: L 95, B 95, H 6

Alle våre teakmøbler er sertifisert av SVLK – Indonesian Legal Wood samt EU FLEGT.

Skagen adirondackstol med fotpall i teak: 3 990,Stol: B 66, D 158, H 98.

Se vår Facebookside for ledige stillinger: www.facebook.com/norskstein

Kansas stol og spisebord i grå kunstrotting. Bordplate i spraystone (lakkert glass). Stolene leveres med mørk grå setepute. Ramme i aluminium. Stol 1 190,- Bord 3 990,Stol: B 59, D 65, H 100. Bord: L 160, B 90, H 74.

Arista loungegruppe i lys beige aluminium og mørk beige tekstilen-tau med lys grå puter. Sofa, 2 stoler og bord med glassplate. Sofa: B 120, D 70, H 83. Stol: B 67, D 70, H 83. Bord: B 100, D 55, H 40.

Norsk Stein AS, avd. Jelsa, har Europas største anlegg for produksjon av tilslag til asfalt og betong, vegbygging og offshorekonstruksjonar. Me er lokalisert i Suldal kommune, er 187 tilsette, 10 lærlingar og 1 trainee og har ein årsproduksjon på opp mot 12 mill. tonn. www.mibau-stema.com

også tilgjen

Coventry hjørnesofa i gråsort alu Finnes også i hvit. Stol selges se

Sofa: L 215, B 215, H 72. Bord: L 90, B 90, H 4


S A U DA

Grete Willumsen og Bjørn Åge Dybdal-Holthe fra Stavanger har hytte i Åsane hyttegrend i Svandalen, men jakter stadig nye dalføre og turopplevelser. – Spelhustoppen hørtes ut som et spennende turmål, er de enige om.

PÅ SKINNER TIL SPELHUSTOPPEN Spelhustoppen har vært innbyggerne i Hellandsbygd sin skjulte turperle i en årrekke. Stien slynger seg bratt og spennende langs den nedlagte rørgata og trallebanen. På toppen venter et vakkert skue utover et kulturlandskap krydret med over hundre år gammel vannkrafthistorie. T E K S T & F O TO Å G E FJ E L L H E I M M I DT H U N


Bjørn Åge Dybdal-Holthe er utflyttet saudabu, men har solide røtter i hjembygda. Far hans­­jobbet i Saudefaldene og hadde mange fortellinger fra ­arbeidshverdagen sin. – Det er spennende å ­endelig få se denne kulturhistorien som jeg har hørt så mye om, fastslår han.

På skinner til Spelhustoppen

B

ilturen til Hellandsbygd er cirka 17 kilometer. Kommer man kjørende på Fv520 fra Sauda skal man ta av skarpt til høyre rett etter broa som krysser elva ved forsamlingshuset Storstov. Sauda Ferie & Fritid har en snarlig plan om å skilte avkjørselen fra hovedveien bort mot startpunktet for turen. Dette tar deg til Saudefaldenes koblingsstasjon – et knute­punkt for kraftlinjene i området. Her er det greit med parkeringsplass, men vis hensyn så ikke anlegg og maskiner blokkeres for bruk. Ved Storlivatnet, et steinkast nedenfor parkeringsplassen, ligger den nedlagte kraftstasjonen Sauda 1. Den stod nybygget og startklar i 1919 og var i drift frem til 2009, da nye anlegg tok over kraftproduksjonen. Mens rørgatas oppgave var å lede vannet ned fra fjellet, så var trallebanens rolle å frakte folk og utstyr opp i motsatt retning. Spelhuset var lokaliseringen for vaierspillet som førte trallene opp og ned på skinnegangen – derav navnet Spelhus­ toppen. Både rørgata og trallebanen skimtes fra turens start og er en fin veiviser mot Spelhustoppen. De første hundre

53


S A U DA

TURFAKTA: Parkeringsplassen ligger på 320 moh, mens Spelhuset ligger på 580 moh. Distanse ca 1.2 km. Høgåsen er merket på kartet som selve toppunktet og ligger ytterligere 50 meter opp fra ­Spelhuset. Herfra får man kanskje den flotteste utsikten. Fra Spelhustoppen til Dalvatn dam er det lettgått terreng uten fare for møtende tog på skinnegangen, cirka 1.2 km. Vær obs på glatte sviller! Hele turen er dermed 2.5 km og går hele tiden under skogsgrensa. Dette gjør at den passer godt som turalternativ på dager der vær og vind tar litt vel hardt i høyden. Kilde: Sauda Ferie & Fritid, historie v. Lars Øverland og AS Saudefaldene.

Ankomstpunktet til tralle­ banen er nå sikret med rekkverk, men utsikten er like flott og spektakulær som den alltid har vært. Hellandsbygd skimtes noen hundre høydemeter nede i dalen. Underveis til Spelhus­ toppen finnes det flere steinsatte og håndmurte partier som både krydrer turen og gjør det lettere å gå.

meterne til fots følger skogsveien inn mot bratta der stien tar over. Her har de gamle stibyggerne gjort en fantastisk jobb med å følge terrenget i flotte svinger og sløyfer. Enkelte steder har de med håndmakt murt opp flotte steinmurer og gangveier som ligger stødig den dag i dag. Godt oppe i lia har svetten begynt å piple frem hos de fleste, og når du plutselig får nærkontakt med både trallebane og rørgate er det en fin anledning til en pust i bakken og studie av hundre år gammel ingeniørkunst. Etter enda noen bratte høydemeter – like under toppen – kan man gå ut til høyre for å se ventilhuset der man kunne åpne og stenge for vanntilførselen til kraftstasjonen. Herfra får man også et godt inntrykk av hvor bratt både rørgata og trallebanen stuper ned lia. Den tids anleggsarbeidere fortjener respekt for å ha

54

bygget noe som må ha krevd både faglig dyktighet og en stor porsjon mot! Spelhustoppen er et familievennlig turmål og står godt på egne bein, men mange velger å spe på med den lettgåtte ekstra kilometeren inn til Dalvatnet når man først er i området. Her ligger skinnegangen til transportvognene intakt, om enn noe preget av tidens tann med rust og råte på skinner og sviller. Ved veis ende står man ved dammen og magasinet der dagens moderne kraftproduksjon har sitt inntak. Her føres vannet i tunnel til Sønnå kraftverk nede ved Saudafjorden. Returen går tilbake samme vei som man kom. Med både flott natur og lokal vannkrafthistorie i sekken er det med stor tilfredshet man kan vende hjemover en flott turopplevelse rikere. •

Fri | Nr. 2 | 2019

Sporveksel der trallebanen kommer opp og banen fortsetter innover mot Dalvatn.


MOTE FOR LIVET

Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3

Så enkelt at du kan gjøre det selv! Torvklossen™ er små Så enkelt at dufylt kanmed gjøre det selv! Torvklossen er små nettingsekker torvjord, hvor taket isås™ etter at ™ hvor taket isås ™ nettingsekker fylt med torvjord, etter at er Torvklossen kompakt og isolerer sekkene ut. Torvklossen Så enkelteratlagt du kan gjøre det selv! er små ™ er kompakt isolerer sekkene er lagt ut.med Torvklossen derfor veldig bra. De ligger stødig påtaket taketisås og vil ikkeat nettingsekker fylt torvjord, hvor etter ™ derfor veldig bra. De ligger på taket og ikke blåse av. Delagt kan lagres ute førstødig bruk, og er enkle frakte. er kompakt ogåvil isolerer sekkene er ut. Torvklossen blåse av. De kan lagres ute før bruk, og er enkle å frakte. derfor veldig bra. De ligger stødig på taket og vil ikke Vi leverer også ferdigplen på rull, sedumtak og granitt. blåse av. De kanferdigplen lagres ute på førrull, bruk,sedumtak og er enkle frakte. ™ Vi leverer også ogågranitt.

Nordaker Bunader – spesialforretning for rogalandsbunader. Vår erfaring er din trygghet.

™ 4006 Stavanger er små Så enkelt at du kan gjøre det selv! Torvklossen Tlf. 51 89 70 40 ™ nordakerbunader.no Så enkelt at dufylt kanmed gjøre det selv! Torvklossen er små nettingsekker torvjord, hvor taketwww:isås etter at nettingsekker fylt torvjord, hvor taket isås etter at er kompakt og™isolerer sekkene eratlagt ut.med Torvklossen Så enkelt du kan gjøre det selv! Torvklossen er små Vi leverer også ferdigplen på rull, sedumtak™ og granitt. sekkene er lagt ut.med Torvklossen er kompakt isolerer derfor veldig bra. De ligger stødig påtaket taketisås og vil ikkeat nettingsekker fylt torvjord, hvor etter Me er ledige for Kontakt oss ™ derfor veldig bra. De ligger på taket og ikke blåse av. Delagt kan lagres ute førstødig bruk, og er enkle frakte. sekkene er ut. Torvklossen er kompakt ogåvil isolerer for blant annet: nye blåse De kan lagres ute førstødig bruk, på og er enkle frakte. derforav. veldig bra. De ligger taket og åvil ikkeoppdrag! Vi leverer også ferdigplen på rull, sedumtak og granitt. blåse av. De kanferdigplen lagres| ute før bruk, og er enkle frakte. www.grasrota.net Tlf: 51på 62 75rull, 48 Vi leverer også sedumtak ogågranitt.

Vi leverer

| Tlf: 51 62 75 48 også ferdigplen www.grasrota.net 62 75rull, 48 | Tlf: 51på www.grasrota.net

Me er ledige for nye oppdrag!

sedumtak og granitt.

Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3 Torvtak på 1-2-3

1-2-3 1-2-3 1-2-3 1-2-3 1-2-3

Steinkargata 29

™ Så Så enkelt enkelt at at du du kan kan gjøre gjøre det det selv! selv! Torvklossen Torvklossen™™ er er små små ™ etter Så enkelt at du kan gjøre det selv! Torvklossen er små små nettingsekker fylt med torvjord, hvor taket isås at Så enkelt at du kan gjøre det selv! Torvklossen er nettingsekker fylt med torvjord, hvor taket isås etter at ™ hvor taket isås ™isolerer nettingsekker fylt med torvjord, etter at ™ er sekkene er lagt ut. Torvklossen kompakt og ™ Så enkelt at du kan gjøre det selv! Torvklossen er små nettingsekker fylt med torvjord, hvor taket isås etter at sekkene ut. Torvklossen er kompakt og isolerer Så enkelteratlagt du kan gjøre det selv! Torvklossen er små ™ ™ er sekkene er lagt ut. Torvklossen kompakt og isolerer derfor veldig bra. De ligger stødig på taket vil ikke nettingsekker fylt med torvjord, hvor taket isås etter sekkene er lagt ut. Torvklossen er kompakt og isolerer derfor veldig bra. De ligger stødig påtaket taketisåsvil ikkeat nettingsekker fylt med torvjord, hvor etter at ™ derfor veldig bra. De ligger stødig på taket og vil ikke blåse av. De kan lagres ute før bruk, og er enkle å frakte. ™ sekkene er lagt ut. Torvklossen er kompakt isolerer derfor veldig bra. De ligger stødig på taket og vil ikke blåse av. er Delagt kan ut. lagres ute før bruk, og er enkle frakte. sekkene Torvklossen er kompakt ogåisolerer blåse av. De lagres ute bruk, og enkle å frakte. www.grasrota.net Tlf: 51 derfor veldig bra. De taket og ikke blåse av. De kan kan lagres ute før førstødig bruk, på og er er enkle åvil frakte. derfor veldig bra. De ligger ligger på taket og ikke Vi leverer leverer også ferdigplen påstødig rull, sedumtak sedumtak og vil granitt. Vi også ferdigplen på rull, og granitt. blåse av. De kan lagres ute før bruk, og er enkle å frakte. blåse av. De kan lagres ute på førrull, bruk,sedumtak og er enkle ågranitt. frakte. Vi også ferdigplen og www.grasrota.net 51 Vi leverer leverer også ferdigplen på rull, sedumtak ogTlf: granitt.

Kontakt oss for blant annet: Kontakt oss

– Ferdigbetong for blant annet:

gjerne levert med pumpe

– Ferdigbetong

62 75– Grus 48 og jord | til gårdsplass og plen – Grus og jord 62 75 48 | – Betongarbeider Vi Vi leverer leverer også også ferdigplen ferdigplen på på rull, rull, sedumtak sedumtak og og granitt. granitt. trapper, fundament – Betongarbeider www.grasrota.net | Tlf: 51 62 75 murer, 48

orvklossen™ er små www.grasrota.net | Tlf:51 51 6275 75 48 www.grasrota.net www.grasrota.net || Tlf: Tlf: 51 62 62 75 48 48 www.grasrota.net Tlf: 51 62 75 75 48 48 www.grasrota.net || Tlf: 51 62 www.grasrota.net Tlf: 51 62 75 www.grasrota.net | Tlf: 51 62 75 48 48

|

gjerne levert med pumpe til gårdsplass og plen

murer, trapper, fundament

– Graving og sprengning Graving og sprengning til–veger og tomter til veger og tomter

– Gode tilbud – Gode tilbud

– det er gratis! – det er gratis!

Tlf. 54 00 Tlf. 5252 78 78 54 00 www.brselvik.no www.brselvik.no


Dråper av gull I landskapet midt mellom høyfjell og lavland ligger nøkkelen til honning av sjelden vare.

F

T E K S T & F O TO L I S E B J E L L A N D

em bikuber står på rekke og rad i det skrånende terrenget bak gården på Hjorteland. Nesten ikke en bie er å se i lufta, men inni kubene arbeides det på høygir for tiden. I slutten av juli skal årets produksjon hentes ut etter tre måneder med intens aktivitet. I år, som i fjor, blir det spennende å se hvor mye gyllent gull som ligger lagret i skattkamrene. – I fjor var et eksepsjonelt bra år, noe som selvsagt skyldtes den uvanlige sommeren. Det var vårt første produksjonsår og vi hadde bare to kuber, men ut av disse fikk vi hele 80-90 kilo honning. Det normale er 20-25 kilo pr kube, forteller Kjartan Hjorteland som er en av tre søsken som har startet opp Hjorteland Gardsdrift. Nå står han kledd i hvit beskyttelsesdrakt og løfter forsiktig av lokket på en av kubene. Min lille frykt om en sky av iltre bier som flyr til alle kanter – og særlig mot meg – viser seg raskt å være ubegrunnet. Det er ennå tidlig i sesongen og lageret med honning å forsvare er forholdsvis beskjedent. Av den grunn er de rolige, kan birøkteren fortelle. Han drar opp ett av kamrene hvor det sitter tett med bier. Honningen kan tydelig ses på deler av brettet. Om ikke lenge vil det være helt fullt.


S U L DA L


S U L DA L

Bier er ekstremt viktige i naturen. Pollinerings­ effekten er bra for planter rundt. Står det bikuber ved frukttrær, blir fruktavlingen 30 prosent høyere. Verdien av denne effekten anslås å være verdt ti ganger mer enn honningen.

Kjartan Hjorte­ land har ikledd seg birøkteruniformen og åpner opp en av kubene.

Tavlene med modnet hon­ ning slynges ved hjelp av en spesia­lkonstruert sentrifuge og ut kommer flytende honning.

– Årets produksjon blir nok en god del mindre enn i fjor, det har vært en kald vår og forsommer og utviklingen går senere. Kjartan og søsknene Heidi og Trond er alle født og oppvokst på gården midtveis mellom Ulladalen og Mos­vatnet. De er i dag bosatt andre steder, men hjemgården er likevel samlingsplassen til familien. Her bor ennå mor og far, og søsknene begynte å tenke i alternative baner for

58

hvordan de likevel kunne fortsette med en form for gårdsdrift. Honningproduksjon og juletrær var løsningen, et arbeid som ikke krever daglig tilsyn. – Vi må tilpasse oss tiden vi lever i og prøve å tenke nytt. Birøkting tar ikke allverdens med tid, selv om vi nå om sommeren må innom jevnlig for å se til og passe på at det er nok rom inni kuben, og fylle på med flere kamre etterhvert som de blir fulle. På denne tiden kan det også være en fare for at dronningen flyr sin vei

Fri | Nr. 2 | 2019

om det blir for trangt, og dermed forsvinner alle biene i kuben sammen med henne. Det kalles sverming. De pleier ikke dra langt avgårde, og det er mulig å hente dem tilbake igjen, forteller Kjartan som har lest seg godt opp på birøkting den senere tid. – Det at kubene her står i et landskap som er midt mellom lavland og fjell, gjør at biene har tilgang til vekster fra begge typer landskap. Både sommerens markblomster og lyngen om høsten. Dette


S U L DA L

Visste du at biene må besøke over 20 millioner blomster – eller ta over 60.000 flyturer for å produsere 1 kg honning?

via sosiale medier, og tilbakemeldingene var kjempegode. – Særlig asiatene viste seg å være helt ville etter honningen. De er nok mest vant til falsk honning som kommer fra sukkerfórede bier, dette er ekte vare. Vi kan faktisk smake forskjell alt etter hvor biene har sanket pollen og nektar. Noen ganger smaker honningen av villbringebær, engkarse, løvetann eller selje, mens om høsten er det lyng som dominerer. Foreløpig er Hjorteland Gardsdrift i støpeskjeen, de tre søsknene ser for seg å bygge stein for stein, eller kube for kube. Kanskje står det om noen år 50-60 bikuber i skråningen mot fjellet bak med en ansatt som birøkter. – Vi kommer nok ikke til å bli rike, det ligger et innslag av idealisme bak prosjektet. Det viktigste er at gården ikke ligger brakk. Målet er at dette en gang skal bli en bærekraftig bedrift. Underveis er det både morsomt og lærerikt. •

var en ekstrabonus som vi ikke hadde forutsett, og gjorde at vi kunne hente ut honning i flere omganger over en lengre periode. Og uten å flytte på kubene. Ofte blir bikuber fraktet og plassert til fjells etter at pollensesongen i lavlandet er over. Det slipper vi. Fjorårets produksjon føk ut nesten med det samme den var kommet i glass. Restauranter i Sandnes og Sauda og privatkunder fanget raskt opp honningen

Fri | Nr. 2 | 2019

59


SOMMAR & HAUST PÅ KULTURHUSET

LØVENES KONGE - FESTFRAMSYNING 18. JULI

FOLK PÅ FREDAG

KONSERTSERIE MED FOLKEMUSIKKFAVORITTAR

13. SEPT. 27. SEPT. 18. OKT.

RANDI TYTINGVÅG TRIO 22. SEPTEMBER

DET BETALES - BEST OF BEATLES 11. OKTOBER

UTAKT - 10 ÅR I UTAKT 16. NOVEMBER Fleire arrangement og meir info, tider og billettar finn du på suldal.kulturhus.no

Kjøkken- og andre innreiingar for hus og hytte Tlf. 52 79 99 80 • www.trestubben.no

4230 SAND • Tlf. 52 79 22 90 • suldal.kulturhus.no

... hjem til dine drømmer ... hjem til dine drømmer

... hjem til dine drømmer

HOS OSS KAN DU FÅ:

HOS OSS KAN DU FÅ:

- Hus ogHOS hytter OSS KAN DU FÅ: - Byggevarer, trelast m.m

- Hus og - Hushytter og hytter - Byggevarer,trelast trelast m.m - Byggevarer, m.m

BYGGMANN er en av Norges største boligkjeder av frittstående byggefirma. Kjeden er BYGGMANN er en av Norges største boligkjeder av frittstående byggefirma. Kjeden er landsdekkende og består av over 100 forhandlere som omsetter for ca 1,5 mrd. kroner landsdekkende og består av over 100 forhandlere som omsetter for ca 1,5 mrd. kroner i året. Kjeden bruker anerkjente byggevareprodukter fra de byggevareprodukter fleste norske byggevarei året. Kjeden bruker anerkjente fra de fleste norske byggevareleverandører og produsenter. BYGGMANN i 1987, og harer sitt hovedkontor leverandører ogNorges produsenter. BYGGMANN bleav startet i 1987, ogbyggefirma. har ble sittstartet hovedkontor BYGGMANN er en av største boligkjeder frittstående Kjeden på Vigra ved Ålesund. I årene som har gått har vi utviklet markedets mest komplette på Vigra ved I årene gått har visom utviklet markedets mest landsdekkende ogÅlesund. består av over som 100 har forhandlere omsetter for ca 1,5 komplette mrd. kroner sytem for våre forhandlere. sytem for våre forhandlere. i året. Kjeden bruker anerkjente byggevareprodukter fra de fleste norske byggevare-

leverandører og produsenter. BYGGMANN ble startet i 1987, og har sitt hovedkontor på Vigra ved Ålesund. I årene som har gått har vi utviklet markedets mest komplette sytem for våre forhandlere.

Tlf 52 79 56 33 - firmapost@hebnestre.no

Tlf 52 79 Opningstid 56 33 - firmapost@hebnestre.no Man-Fre 07.00 - 15.30 Opningstid Man-Fre 07.00 - 15.30

Tlf 52 79 56 33 - firmapost@hebnestre.no


GRAVING, BORING

GRAVING OG SPRENGING BORING & SPRENGING

KAN ÒG HJELPE MED: ÒG HJELPE MED: • VegarME ogKAN tomter Vegar og tomter • Kraning og transport • Kraning og transport Flytting med maskintralle inntil 20 tonn • Flytting med maskintralle inntil 20 tonn Utleige av kompressor og boreutstyr • Utleige av kompressor og boreutstyr • Hoppetusse

OPNINGSTIDER 9-20 (18)

Velkommen til oss på Joker Suldalsosen

Klungtveit Maskin AS

Tlf. 52 79 93 10 • joker.suldalsosen@joker.no

Ryfylkebanken - alltid tett på

Me har fast kontordag på Sand kvar onsdag. Eller etter avtale når det passar for deg. Me kan hjelpa deg med alt innan bank og forsikring. Kontakt oss direkte: Odd Magne, mob. 926 05 044 - Brit, mob. 413 28 742. Hovudkontor: tlf. 51 75 44 00 / hjelmeland-sparebank.no / facebook.com/HjelmelandSparebank


S A U DA

Familien Dirksen har funnet seg vel til rette i Saudasjøen.

Idrettsfamilien fra Nederland fant trivsel i Sauda For litt mer enn tretten år siden kom familien Dirksen, med mamma Yolanda, pappa Peter, storesøster Merel og lillesøster Kaya flyttende til Sauda. De hadde reist fra byen Driebergen som med sine ca 19.000 innbyggere ligger omtrent midt i Nederland. T E K S T W E N C H E P L E Y M F OTO L I S E B J E L L A N D

I

dag bor familien i Saudasjøen, og alle fire er godt integrert med jobb for de voksne og skole for ungjentene. I tillegg er alle fire aktivt med i idrett på ulike plan. Hvorfor kom de? Hva var det som fikk den nederlandske familien til å bryte opp, flytte fra familie og venner og alt som inntil da hadde vært ”hjemme”? Alle fire er samlet i den koselige stua i Sandvikåsen denne ettermiddagen, da journalisten har invitert seg selv inn for å få svar på nettopp det spørsmålet. – Vi hadde mange grunner for å ønske starte på nytt, sier Yolanda, og Peter nikker samtykkende.

– For oss var kanskje det viktigste å få mer tid til hverandre, og kort og godt få et bedre liv som familie. Vi hadde flere ganger «Jobbtilbud fra Statsnakket om å ta en sjanse kraft gjorde at valget falt på Sauda.» for å se hvor eventyret PETER DIRKSEN fører oss. Ofte blir det bare med snakket, men da vi så en annonse i en nederlandsk avis, der kommuner i Norge rett og slett annonserte etter nye innbyggere, kjente

Fri | Nr. 2 | 2019

63


NĂĽr foreldrene snakker nederlandsk til Kaya og Merel, kommer som regel svaret pĂĽ norsk.


S A U DA

«Vi engasjerte oss aktivt innen idrett, og etter hvert ble det i overkant mye. Å si nei til noe var vanskelig.»

Saudasjøen Da fire blad Dirksen ankom Sauda fikk de tilbud om å leie hus i Saudasjøen. Etter tre år kjøpte de eget hus, og valgte å bli boende i Saudasjøen, denne gangen i Sandvikåsen. Her fikk de god plass, og det kom godt med når familie fra Nederland kom på besøk. Yolanda forteller at besøkene har avtatt med årene. Foreldrene er blitt eldre, helsa skranter og det å reise til Norge er blitt litt for vanskelig. – Isteden er det blitt slik at vi reiser til Nederland for å treffe familien minst en gang i året. Prøver å få til to turer, eller kanskje tre, men det er ikke alltid det klaffer. Peters mor er blitt dement, og vi føler det er viktig å benytte anledningen til å besøke henne.

vi på oss at dette kunne være vår mulighet til å ta det store spranget, starte på nytt. Og vi har aldri angret, sier Yolanda med litt alvor og litt smil. Hvorfor Sauda? – Jobb, svarer Peter kontant. Jeg fikk et jobbtilbud fra Statkraft, og dermed var valget tatt. Vi skulle flytte til Norge og Sauda. Veslejenta Kaya hadde aldeles ikke lyst til å reise, men da hun ble lovet en trampoline i hagen, var det i orden. – Alt gikk egentlig veldig greit. Vi var en nær og tett familie, og det første året ble brukt til i fellesskap å utforske nærområdet og gjøre oss kjent. Veldig avslappende og deilig. – Fortsettelsen har ikke vært like avslappende, vi har hatt det alt for travelt. Men det er bare oss selv å klandre. Vi engasjerte oss aktivt innen idrett, og etter hvert ble det i overkant mye. Å si nei til noe var vanskelig. Nå prøver vi å trappe

ned, og både Yolanda og jeg har takket nei til gjenvalg i ulike styrer innen idretten. Familien har gjennom mange år vært, og er, engasjert i o-klubben, alpint og Hovlandsnuten opp. – Mens Peter hadde jobb å gå til i da familien kom til Sauda, var Yolanda hjemmeværende de første årene. Siden 2008 har hun hatt jobb i posten. Først som ringevikar, nå i hundre prosent fast stilling. Etter hvert er det mange familier fra Nederland som har byttet bosted til Sauda. Når vi spør om nederlenderne holder sammen og er med hverandre, rister både Yolanda og Peter på hodet. – Vi har normal kontakt, spesielt med de som har samme interesser som oss. Tror egentlig ingen har behov for å holde kontakten bare fordi vi kommer fra samme land, er konklusjonen.

Fri | Nr. 2 | 2019

Vanskelig med norsk Hvordan gikk det så med språket, var det vanskelig å lære norsk? Yolanda og Peter forteller at de ­forberedte seg godt og tok språkopplæring mens de enda bodde i Nederland. – Vi syntes vi burde beherske språket sånn noenlunde før vi kom til Norge. I det miste måtte vi kunne gå i butikken å kjøpe melk og brød, sier Yolanda som syntes norsk var vanskelig. Særlig vanskelig var det å forstå nynorsk. Likevel var de helt bestemt på bare å snakke norsk, også med jentene. I tilleg fikk et år med norskopplæring i Sauda med Anna Jorunn Garvik som lærer. Peter og Yolanda har gjennomført norskprøven som er obligatorisk for de som kommer fra land utenfor EU. – Vi trengte ikke ta den prøven, men gjorde det for vår egen del, sier Peter. Som unger flest lærte Merel og Kaya språket ganske fort. De snakker fortsatt litt nederlandsk, og forstår mye. Når foreldrene snakker nederlandsk til dem, kommer imidlertid svaret oftest på norsk. Fikk trampoline Merel var 8 år og Kaya 5 da de kom til

65


S A U DA

Nederlendere i bobil – ikke et uvanlig syn. Yolanda og Peter kan sees på vegen for å besøke jentene i Sogndal eller Hovden rett som det er.

Sauda, og Kaya fikk trampoline i hagen, det som hadde vært hennes krav for å flytte. Ganske fort ble de oppslukt av idrett, og det var O-løp og alpint som ble de viktigst grenene. Begge har så langt fulgt opp idretten i den videre skolegangen. Merel gikk videregående skole i Sauda på idrettslinja, og er i dag student i Sogndal, der hun jobber mot en bachelor-grad i ”Idrett og kroppsøving”. Hun vil gå videre med pedagogikk slik at hun kan bli kroppsøvingslærer. Kaya har ikke kommet så langt, men har nettopp avsluttet tre år på videregående skole ved skigymnaset på Hovden. Selv om hun langt fra har tenkt å legge skiene på hylla satser hun nå på å bli byggstudent i Trondheim. Både Yolanda og Peter har vært bevisste på at de vil følge opp jentene, og det har blitt mye kjøring til konkurranser i helgene. – Da Kaya flyttet til Hovden har vi reist dit en del for å kunne følge henne opp, sier Peter.

66

Orientering Orientering er den andre store lidenskapen til familien Dirksen. Yolanda har gjennom flere år vært med i styret, og alle har deltatt i konkurranser. Merel har to ganger representert Nederland i ungdomsverdensmesterskap i orientering. – I Norge er orientering en stor sport, det er det ikke i Nederland, derfor var det greit å representere Nederand, forklarer Yolanda. – Orientering er en sport der vi kan være med som familie, sier Yolanda. – Peter mener det er heldig at jentene har samme interesser, O-løp i sommerhalvåret og alpint om vinteren. Eller ville det bli omtrent umulig å få kabalen til å gå opp. Sommeren for noen år siden var hele familien i Sveits og deltok i O-løp, noe som var en stor opplevelse. – Vi leide bobil i Tyskland og ble helt frelst av den friheten det ga å kunne kjøre på lykke og fromme uten tanke for hvor vi skulle overnatte. Året etter kjøpte vi egen bobil, og den har vi stor glede av.

Fri | Nr. 2 | 2019

Når vi reiser for å besøke jentene, enten i Sogndal eller på Hovden, er det bobilen vi reiser med. På sykkel til Paris I det siste har Peter blitt sykkelfrelst. Bare noen dager etter dette intervjuet satte han seg på sykkelsetet for å gjennomføre en lang tur der målet var Paris. – Jeg har blitt utfordret av kjæresten til Merel, Oskar Bentsen, til å delta. Da måtte jeg bare stille opp. Vi er tre fra Sauda som skal sykle i Team Rynkeby Haugalandet. I tillegg til Oskar og meg er det Benjamin Snare. – Til sammen 29 syklister starter fra Oslo. Ferden går videre med båt til København, der sykkelturen egentlig starter. I løpet av åtte dager skal de sykle 1500 kilometer. Peter forteller at det totalt er 2300 syklister fra syv land som deltar, og at de norske sykler for Barnekreftforeningen. Målet er å samle inn penger til forskning. Merel skal være med i følgebilen på turen, mens mor Yolanda og Kaya tar fly til Paris der hele familien skal samles. •


Invester eitt ekstra år ved Sauda vgs – og få

full pakke!

KONTAKT OSS NÅR DU TRENGER

STILLAS OG RIGG ALT INNEN • STILLASER • RIGGER • TILKOMSTTEKNIKK

ARBEID I TAU/FJELLSIKRING

TLF. 957 61 713 RS-STILLAS@OUTLOOK.COM

SAUDA

anning fagutd – Både sk utdanning reti urt i og teo ettersp er høyt slivet. arbeid

www.saudamat.no

i konom funnsø lch, or i sam Fa Profess NU, Torberg . 8 1 0 ved NT 2. jan 2 osten, Aftenp

YSK Både yrkes- og studiekompetanse Etter fire år hos oss, kan du gå ut med både ønska fagbrev og spesiell studiekompetanse med realfagsfordjuping og dertil tilleggspoeng. Med Yrkes- og studiespesialisering (YSK) kjem du altså ut med dobbel kompetanse. Døra er open til vidare ingeniørstudier, og du blir ikkje framtidig “papir-ingeniør”, men ein med mykje og relevant arbeidslivserfaring og kunnskap om produksjonsprosessar. Og ikkje nok med det: du får òg løn under opplæringa. YSK er eit tilbod for deg som vil gjere meir ut av di vidaregåande opplæring, for deg som jaktar dobbel uttelling. Sjekk nettsidene sauda.vgs.no eller facebooksidene til Sauda vgs. Du kan gjerne ringe eller sende rådgjevar Hans Hylen Solberg ein sms: 472 36 441.

www.sauda.vgs.no Tlf. 51 92 28 00 sauda-vgs@skole.rogfk.no

Ein gris som får bruke nasen sin til det den er skapt for, nemleg å grave og rote, det er ein glad gris.

EI GLAD MATHISTORIE


R Ø L DA L

”GENERALEN” MED ALT PÅ G

68

Fri | Nr. 2 | 2019


Røldalsmarknad-general Vidar Lund (49) er involvert i det meste. – Eg er nett som poteten, kan brukes til alt, sier Lund som har styrt og stelt med marknader, festivaler og eventer i distriktet i snart 20 år. I tillegg spiller han trommer, er utdannet kokk og elsker Bob Marley. T E K S T & F O TO E L I G U N N V O R G R Ø N S D A L

I

det lille, grå betonghuset, et sted mellom Etne og Ølen, sitter mannen som ofte blir kalt ”generalen”; Vidar Lund. I solen på terassen kan vi skue over sjøen. I det fjerne rauter en ku. Han er i ferd med å evaluere sitt siste arrangement; Røldalsmarknaden som han har ledet siden 2013. – Jeg er veldig fornøyd med årets marknad. Vi kan snart feire 30 års jubileum. Dette er Røldal sitt største arrangement og en stor del av æren går til de frivillige som stiller opp, år etter år. For meg betyr gode tilbakemeldinger både fra utstillere og besøkende alt, og det

Fri | Nr. 2 | 2019

synes helt klart at Røldalsmarknaden har livets rett også i fremtiden. - Landet på beina Vidar har gode minner fra oppveksten i Odda. – Det var i grunnen helt topp å vokse opp i Odda. Vi var mange kamerater og det er jo selvsagt ikke til å stikke under en stol at vi til tider var både vill og gal, men de fleste av oss landet på beina. Vidar er vokst opp med mor og far og en søster. – Jeg var heldig som vokste opp i et godt hjem. Både jeg og de fleste kameratene mine har klart seg bra og karret seg

69


R Ø L DA L

Vidar har et noe spesielt dørskilt noe som vitner om humoristisk sans.

til topps i gode jobber, på tross av festing i ungdommen. Det er noe med oddingene. De står på og gir seg ikke så lett. At han nå er landet i Etne, er ikke helt tilfeldig. – Jeg hadde en skjønn og snill bestemor som hadde hytte i Etne. Hver eneste sommerferie ble tilbragt hos henne med masse unger og liv og leven. Veldig gode minner å ta med seg inn i voksenlivet. Kokkelerer med Bob Marley På det lyse kjøkkenet henger pannene på rekke og rad. På veggen ovenfor henger et bilde av Bob Marley og mellom alt står teksten; ”Stir it up”- et sitat fra en av sangene til Marley. – Jeg er faktisk utdannet kokk og jeg elsker reggaemusikk og da spesielt Bob Marley som har fulgt meg fra tidenes

70

«Jeg får et kick når jeg får være med å skape og utvikle nye p ­ rosjekter og ser at ti­n g har en progresjon og ikke ­stivner i en form.»

morgen. Vidars karriere som kokk ble kort. – Jeg utviklet skalldyrallergi og når sant skal sies så trivdes jeg vel ikke helt som kokk. Jeg måtte prøve noe nytt. I en periode arbeidet han på Odda Reisebyrå og i to år var han reiseleder i Spania. – Jeg er litt som poteten – kan brukes til alt. Jeg får et kick når jeg får være med å skape og utvikle nye prosjekter og ser at ting har en progresjon og ikke stivner i en form. ”Fleksibilianer” og kontrollfreak Vidar trives godt med å jobbe frilans. – Jeg er en fattig kulturarbeider, men jeg setter frihet før stabil inntekt. Jeg

Fri | Nr. 2 | 2019

prioriterer fleksibilitet og kan vel kalles en ”fleksibilianer”. Det å selv kunne bestemme VIDAR LUND hva dagen min skal inneholde er viktig for meg. Varierende arbeidsoppgaver er også fint og utfordrende. Når jeg spør Vidar om han er litt sånn kontrollfreak svarer han et klart JA. – Jeg liker at alt går som det skal. Jeg er opptatt av detaljer og har alltid en plan for hva som skal skje, og om hva som kan skje. Noen vil vel kanskje kalle meg litt smågretten i blant, når ikke ting går som jeg vil. Jeg krever mye av meg selv og mye av andre. Det verste Vidar vet er å ikke ha ­kontroll. – Jeg må ha kontroll og klarer ikke ”drite i ting”. Følelsen av ”å ligge bakpå”


R Ø L DA L

Det er helt tydelig at Vidar har sans for Bob Marley. Og på kjøkkenet kokkeleres det i reggaetakt.

hater jeg og innimellom påtar jeg meg nok for mye, men det går som oftest bra. Det urbane bygdehotellet For Vidar startet arbeidet i kulturlivet i år 2000. – Jeg fikk en telefon fra min venn, Audun Stene, som var en av gründerne bak Fugl Fønix i Etne. Han ville ha meg med på laget. – Jeg likte tanken på å være med å utvikle det jeg nå kaller et ”urbant bygdehotell”. En del innbyggere i Etne tenkte nok; ”Hva skal en gjeng hippier her å gjøre”, men vi har holdt det gående i 20 år, noe som kan sies å være en bragd i denne bransjen. Vi har kastet ut kjøttkakene og satt inn mat av det mer ”urbane slaget”. Det samme kan sies om artister vi hyrer inn. Senest i år arrangerte vi ”Fugl Fønix Fest” med blant

annet Admiral P på programmet. Det ble en suksess. På spørsmål om hva suksess gjør med han, svarer Vidar; – I løpet av alle disse årene har jeg fått såpass mye erfaring og har mange velykkede arrangement bak meg, noe som igjen fører til at troen på at det jeg driver med holder høy kvalitet. Resultatet er natulig nok økende selvtillit. Ferie og festivaler Vidar er en hardt arbeidende mann, men en måned i året tillater han seg litt egentid. – Jeg er glad i å reise. Reise gir en vitamininnsprøytning. Jeg loffer gjerne avgårde med ryggsekk. Det være seg i Spania eller i Marokko. Jeg liker å være tilstede på andre festivaler hvor jeg kan bli inspirert og motivert til å fortsette

Fri | Nr. 2 | 2019

med mitt arbeid her hjemme. Undertegnede tenker at det må være herlig å slappe helt av og kun nyte stemningen, men sånn er det ikke helt for Vidar. – Jeg liker å sjekke sånne logistikk­ greier, sier han. – Jeg er også veldig opptatt av miljøvennlige måter å drive en festival på, eksempelvis bruk av plastglass, avfallsmetoder og andre ting. Men joda jeg kan nyte også. For tiden pendler han en del mellom Etne, Odda og Sandnes hvor han har to døtre på 11 og 15 år. – Jeg har innredet varebilen min med seng. Det gjør det litt lettere å farte rundt med ”huset på ryggen”, sier Vidar som har et favorittsitat fra Bob Marley som står godt i stil med hans egen livsfilosofi; ”Love the life you live, live the life you love”. •

71


Velkommen til

Skysstasjonen kro og camping i Røldal sentrum

Vi har åpent hele året og kan tilby: • Hytter med opptil 7 sengeplasser • Sesong camping • Camping for bobiler • Camping vogner og telt • Sauna og grillhytte som kan leies  • Catering med god hjemmelaget varm og kald mat • Kafé med selskaplokale som er åpent hele året  Se vår Facebookside for informasjon om mat og arrangement etc.

Hilsen Randi Elin og Eilif Kontakt oss på telefon 536 47 385, Randi Elin mobil 934 95 156, Eilif mobil 916 91 791 E-post: skysstasjonenroldal@hotmail.com

Me gler oss til opning! Finn fram badetøyet og gjer deg klar for 25 meters basseng, terapibad, stupetårn, vassklie, utandørs boblebad, badstove, klatrevegg og kafe! Følg oss på Facebook eller følg med på suldal.kommune.no/suldal-bad/ for nærmare opningsinformasjon.


BILVASK DRIVSTOFF BILVASK

Torsdag 27.2. - laurdag 1.3.:

BESTILL DRIVSTOFF

BilvaskTAKE AWAY:

÷30% ÷30%

Torsdag 27.2. - laurdag 1.3.:

Pizza & hamburger Bilvask

i vår bilvask-automat Åpningstider: Måndag-fredag 08.00-22.00 (GULLVASK) Laurdag og søndag 9.00-22.00 i vår bilvask-automat (GULLVASK)

BESTILL TAKE AWAY: BESTILL TAKE AWAY:

• Pizza • Hamburger • Me har AGA gass! • Pizza • Hamburger •

Krossen Stasjon Krossen Stasjon

ME tEk På Oss dEt MesTe HYttEseRviCe • nybYgg REpaRasJonAr TømrAraRbeId • traNspOrt graVinG • gruNnaRbeId nytT tAk EllEr PipE BEisIng / MalIng SULDAL

Bergekrossen, Sand • Tlf. 52 79 99 96

Bergekrossen, Sand • Tlf. 52 79 99 96 Opningstider: Måndag-fredag 08.00-22.00 Laurdag og søndag 09.00-22.00 Hardanger/ Odda/Bergen

Odda Røldal

Nasjonal turistveg Hardanger Hardangervidda Oslo/ E 134 Telemark Rv.13

Røldal

raf

Buer

Slettedalsvatnet

S A U D A

Etne

ale

tøld

rds

oa

Sauda

Saudafjorden

Svandalen

V I N D A F J O R D

rden dfjo

Vindafjorden

Rv. 46

Jelsa

Foldøy

Jøsneset

511

Bjergøy

Helgøysund

F I N N Ø Y

Judaberg Finnøy

Vikevåg

osterøy

Rv. 519

Finnfast Talgje

Østhusvik Brimse

en jord

Hjelmeland

Ølesund

NordHidle

Jøsenfjorden

nf Jøse

Nesvik

Ombo Skipavik Eidssund

Ladstein R E N N E S Ø Y E 39 Hanasand

Ulladalen

Vormedalen Kleivaland

H J E L M E L A N D

Randøy

Leite Solbakk

Åmøy

Jørpeland

Hidlefjorden Heng

erg

Kvalvåg

Songedalen

Lyseveg

en

rden

Lysefjo Flørli

en

Hommersåk

Sandnes

Fossmark

Rv.13

d lan r ga de Ro t-Ag s Ve

ord

gsfj

Gandsfjorden

Songesand Bakken

MIKALS LAKS FAS 142, 4146 Skiftun. Tlf. 51 7501 90. mikal@kingmikal.no. www.kingmikal.no O R S A N Jøsnesvegen D

E 39

Kvadrat

Bratteli

Ådneram Setesdal Kristiansand Oslo (vinterstengd)

Botne

Stavanger

Sola

Svartevatnet

Lysebotn

S T R A N D

Jøssang Idse

er

Storevassdammen

Trodla-Tysdal Nasjonal turistveg Ryfylke Halsnøy Sandanger S.-Bokn Fister Øvre Tysdalsvatn Byre Nessa Årdal Nes Grønvik Fogn Helgøy n Døvik de Årdalsfjor Rv.13 Lyngsvatn Fiskå Vostervatnet Sandvatn Tysdalsvatnet (vinterstengd) Bjørheimsbygd Tau

Sør-Hidle

Askje

Bru Rennfast

Førre

Funningsland

787

Sokn

Blåsjø

Hålandsosen

Foreneset Erøy Bogsund en Erfjord

Bandåsen

Sjernarøyane

n

Erfjord

Øvre Moen

Gullingen Sandsavatnet

Tyssefjorde

Rv. 517

Nedstrandsfjorden

K E Ø Y A N E

Sandsa Mosvatnet

Lovraeid

FABRIKKUTSALG

Nedstrand

Suldalsosen

lågen

Rv.13

Lovrafj

Marvik

Vormestrand

Hebnes

en

als Suld

San dsf jo r ordenden

i Sande

Kolbeinstveit

Ropeid

Vikedal

en

Kyrkjøy

Bråtveit Suldalsvatnet

Hyls

Rv. 513

Rv. 515

Maldal

Vanvik en fjord

Fv. 520

Rv. 46

T Y S V Æ R

Roaldkvam Nesflaten

lva Gjuvastøl

Kvalitetslaks frå Ryfylke. Røykt og grava laks. Laga etter tradisjonsrike S U L D A L Sand oppskrifter. Horda l Rog and aland

j

Store

Saudasjøen Svandalsfossen

Ølen

Rv.13

n

Løkjelsvatn

Breiborg

Fv. 520

ar esk

(vinterstengd) Hellandsbygd Nasjonal turistveg Ryfylke

No

E 134

d jefjor Yrk

Røldalsvegen

Indrejord

Åk

Sandeid

Røldalsvatnet

Ekk

jord en

H Ro or g

and dal and al

Skånevik

Tel. 52 79 99 00 / 958 111 03 suldal.bygdeservice.no E-post: suldal@bygdeservice.no

Ådnøy Høle Oanes Lauvvik S A N D N E S

Rv.13

Forsand

Øvre Espedal

Fossanmoen

Rv. 518

Frafjord

Dirdal

Rv. 45

len

S I R D A L en rveg ska

Sule

Oslo

Sinnes


S U L DA L

74

Fri | Nr. 2 | 2019


S U L DA L

V

i må tilbake til 2004 da sønnen Tjerand skulle begynne på ungdomsskolen. I tillegg til de obligatoriske fagene var det også valgfag. Den vesle skolen på Nesflaten i Suldal hadde ikke mange valg å tilby. Tjerand var fast bestemt på at tysk, faget der mora var lærer, skulle han ikke ha. Da ble det ”Praktisk prosjektarbeid”, som gikk over alle tre årene på ungdomstrinnet. Unggutten valgte å starte ”Tjerand sin butikk”, en ungdomsbedrift han kunne drifte til fylte 20 år.

Med hjerte for Nepal Alt har en begynnelse, en start. Den vesle tilfeldigheten som er spiren til noe som skal vokse seg til en livsstil, et livsverk. Slik var det for Wenche Haugen Havrevoll.

Valgte Nepal Skolen på Nesflaten hadde den gang en lærer som het Torbjørg Skretting, senere gift Olimstad. Hun hadde bodd ti år i Nepal og kjente derfor landet godt. Gjennom henne fant Tjerand ut at han ville importere varer fra Nepal til butikken sin. – Noen blekkasser med varer var den spede begynnelsen, forteller mor Wenche Haugen Havrevoll. Neste skritt var å reise til dette landet som ligger inneklemt mellom India i vest, sør og øst, og Kina i nord, for med egne øyne se hvor varene han solgte i butikken, kom fra. I 2009 reiste Tjerand sammen med foreldrene, og Torbjørg og Ingvar Olimstad til Nepal. . – Det var en lang reise, minnes Wenche, og de var trøtte da de landet på den internasjonale flyplassen i hoved­ staden Katmandu. En by med som ligger 1325 meter over havet og har rundt en million innbyggere.

TEKST WENCHE PLEYM F O T O L I S E B J E L L A N D & P R I VAT

Mor tar over I syv år drev Tjerand ungdomsbedriften, der han kjøpte og solgte varer fra Nepal og etter hvert noen andre land. I 2011 var det tid for unggutten til å prioritere

Fri | Nr. 2 | 2019

75


S U L DA L

«Når kvinner har arbeid, får familiene en litt bedre hverdag.»

utdanning, og mor Wenche trappa ned på lærerjobben og tok over butikkdrifta. Skal en lykkes med denne typen virksomhet, er det viktig å ha en god kontakt i andre enden. Under turen til Nepal i 2009 kom de i kontakt med ei ung kvinne som heter Arati Shrestha. Hun var eksportansvarlig i Folk Nepal, en ideell bedrift som hadde mange håndverksprodusenter knyttet til seg. – Siden den gangen har Arati vært, og er fremdeles, vår viktigste kontakt i Nepal. Vi stoler hundre prosent på henne. Uten en person som er til å stole på, kan det være vanskelig å drive handel så vel som hjelpearbeid i dette fattige landet, sier Wenche og forteller at Arati etter hvert er blitt godt kjent med familien Haugen Havrevoll. Hun har også hatt et opphold på seks måneder på Nesflaten. Da arbeidet hun i butikken og fikk bl.a. møte sluttkundene til de varene

hun i mange år hadde sendt til Norge. Siden den første turen til Nepal i 2009, har det blitt mange turer for ekte­ paret Haugen Havrevoll, innimellom to ganger i året. For det er ikke bare handel Wenche og ektemannen driver med i Nepal. Etter hvert er det blitt mange hjelpeprosjekt som har fått deres støtte gjennom lån og gaver. Alle varer er håndlagde – Noe av det viktigste vi gjør på turene våre til Nepal, er å besøke forhandlere og produsenter. Vi har fått et solid nettverk, og det er viktig for oss å ha kontakten med de som produserer varene vi skal selge i butikken på Nesflaten, på Sand eller over nettet. – På bedriftsbesøkene har vi alltid med oss Arati. Hun kan blant annet snakke direkte med arbeiderne når vi har

I denne bygda har de fått strøm til 600 husstander.

spørsmål som gjelder arbeidsvilkår. Det nytter å spørre, og fairtradeprinsippene vinner stadig terreng. Alle varene er håndlagde, blant annet papir som blir laget helt fra bunnen av. Vi handler mange ulike ting laget i filt, blant annet flotte tøfler. Å lage filt er en lett produksjon å sette i gang, men det er veldig mye arbeid før produktet er ferdig. Øker kvinnenes status De fleste som jobber i bedriftene vi har knyttet kontakt med, kommer fra distriktet. På landsbygda, utenfor byene, er det få arbeidsplasser utenom jordbruket. Derfor er dette viktige arbeidsplasser. Strikking og veving er det mange som driver med, og her kan de også sitte hjemme å jobbe. Alle leverer god kvalitet. Dette gir arbeid til kvinner. Gjennom arbeid får de både egen inntekt og høyere status. – Å skape stabile arbeidsplasser er viktig for oss. Når kvinnene har arbeid, får familiene en litt bedre hverdag, konkluderer Wenche. Lange avstander – dårlige veier I Nepal er avstandene lange og veiene

76

Fri | Nr. 2 | 2019


S U L DA L

dårlige. Skal en ut i distriktet, er det mulig å bruke småfly et stykke på veien, men det er mye gåing langs kronglete stier. De siste årene har det blitt bygd nye veier, men i regntida blir disse stengt da det er fare for at de kan rase ut. – Stadig dukker det opp nye prosjekt der vi kan hjelpe. Et eksempel er kraftverket i Khotang, et område langt utenom der turistene ferdes. Her hadde de startet å bygge et kraftverk. Arbeidet hadde stoppet helt opp på grunn av manglende finansiering. – Vi fikk høre om dette, og Tor Inge som er ingeniør og har jobbet både på Ulla-Førreanleggene og i drift på Hydro Energi, ville se om han kunne hjelpe. I dag står kraftverket ferdig og gir strøm til 602 husstander. Nå for tiden hjelper Tor Inge til med å skaffe fram strømlinje til ei bygd i nesledistriktet Sankhuwasabha. Har sykestue – mangler leger I området Aiselukharka, i Khotangdistriktet bor det anslagsvis 16.000 mennesker. Her har lokale myndigheter med støtte fra Folk Nepal bygget en helsepost med fødestue og tannklinikk. Et lite hus for en lege er også bygd, men

så langt har det ikke lykkes å få ansatt lege. Nærmeste større sykehus ligger i Okhaldhunga. Dette drives av United Mission to Nepal, der også Normisjon er en viktig støttespiller. Omtrent 250.000 mennesker har dette som sitt sykehus, og her blir omtrent 1200 barn født hvert år. Sykehuset har et mødreventehjem som er med på å sikre trygge fødsler for både mor og barn. Gavepakker til fødende At kvinnene føder under trygge forhold, er viktig. Derfor gjelder det å få kvinnene til å komme til sykehus eller helsepost for å føde, men det kan bety mange timers gange før en eventuelt kommer til bilvei og deretter mange timers kjøring. Så lokkemiddel kan være bra, og det kan for eksempel være at den nybakte moren får en gave fra Norge som inneholder strikketeppe og bleier sydd av godt brukbart sengetøy. – De har så lite og er så fattige, og en slik pakke er en kjærkommen gave. Rundt om i Norge er det folk som strikker tepper eller syr bleier. Bedriften Nøstebarn har gitt oss ullklær som vi igjen har gitt videre til fattige familier. Å få alt som blir laget frem dit det skal, er litt av et puslespill,

Fri | Nr. 2 | 2019

Oppe til venstre: Arati Shrestha er tolk i nesledistriktet. Her er hun og Wenche på bedrifts­ besøk hos en filtprodusent. Handel gir mange kvinner mulighet til å få fast arbeid med akseptable arbeidsvilkår. Til høyre: Velkomst i Dankhila som skal få strøm.

forteller Wenche Haugen Havrevoll. – Noen hører om noen som skal hit eller dit og som kan ta med seg en pakke. Vi har et godt nettverk, og vi vet at alt vi sender kommer frem dit det skal. Arati tar imot og fordeler. Nettverket er det jeg vil kalle et ordentlig samarbeid, og vi stoler på hverandre. Arbeidet krever litt, og det blir en del telefoner og e-poster, men hva gjør vel det når alt blir vellykket. Det hadde vært fint å få lege til helse-

«Vi har et godt nettverk, og vi vet at alt vi sender ­kommer frem dit det skal.»

77


S U L DA L

I butikkene på Nes og på Sand har Wenche samlet et stort utvalg av produkter, mange av dem produsert i Nepal.

«Den beste formen for bistand er handel.»

posten i Aiselukharka, og jeg prøver å ­motivere leger jeg kommer i kontakt med, til å ta en periode i Nepal. Jeg har fått napp, og vi håper at det kan bli en realitet. Skoler og utdanning er viktig Et område som opptar Wenche Haugen Havrevoll og hennes medhjelpere er skolegang for barna. Helt siden 1991 har det vært obligatorisk skolegang for barna fra de er 6 år. Men den offentlige skolen er dårlig, og det er private skoler som er blitt tingen i Nepal nå. Noen steder er det bare de kasteløse og de aller fattigste som går på den offentlige skolen. Wenche forteller at de hadde et ­skoleprosjekt i Charikot, i en privat ­barneskole. – Etter hvert viste det seg at det ble mer og mer forretning for rektoren ved skolen. Da avsluttet vi prosjektet, og har funnet oss et nytt skoleprosjekt vi har gått inn i. Av og til går det ikke som en ønsker, vi har ikke mistet penger, bare mistet litt

78

trua på private skoler. – Det nye prosjektet vårt ligger i Khotang, og vi arbeider i delvis veiløse bygder. Området ligger 1800 meter over havet, og i regntida kommer en dit etter en flytur på 35 minutter fra hovedstaden, og deretter halvannen dag til fots. I tørt vær kan vi nå kjøre jeep i 16 timer før vi må ut å gå i noen timer. – Vi arbeider innen offentlig skole, og har stor tro på dette prosjektet, sier Wenche, som på tampen forteller en solskinnshistorie om to gutter som bodde i et blekkskur sammen med sine ­alkoholiserte foreldre. Ingen av guttene gikk på skole, og de var skitne og ustelte. I dag går de på en kostskole, og begge er flinke på skolen. Wenche Haugen ­Havrevoll forteller at planen er å betale for guttene på skolen til de er ferdig utdannet. – Vi har noen trofaste sponsorer som støtter arbeidet vår, og det er til inspirasjon og til god hjelp.

Fri | Nr. 2 | 2019

Butikken er kjempeviktig Helt på slutten av denne praten i solskinnet på Nes, kommer vi inn på butikken og hvor viktig den er. – At jeg kjøper varer fra de ulike produsentene er viktig for filtprodusentene, nesledyrkerne, de som lager papir og flere. Den beste formen for bistand er handel, og for det hjelpearbeidet vi driver i Nepal, er handel kjernevirksomheten. I tillegg til butikken på Nes, har Wenche også åpnet butikk i Gata på Sand. – Økonomien er ikke slik at jeg kan ha åpent hver dag om vinteren, men jeg håper og tror at butikken er med på å skape liv i Gata. De som ikke har ­anledning til å besøke meg på Nes eller på Sand, kan bruke nettbutikken, sier Wenche som med stor entusiasme viser rundt i butikklokalet der det, om en kan si det slik, er noe for enhver smak. •


Me vil at fleire skal få oppleva kor fint me har det i Suldal! Me viltilatoss fleire få oppleva Kom omskal du vil ha hjelp kor me har detpå i Suldal! medfint grunnarbeid tomta di. Kom til oss om du vil ha hjelp med grunnarbeid på tomta di.

DEN TRYGGE KJENSLA

• Grunnarbeid på tomt og veg • Boring og sprenging • Containertransport Grunnarbeid på tomt og veg • Boring og sprenging • Containertransport

Ta kontakt - så finn me nok ei løysing! e-post: of.as@suldal.com - tlf. 52 79 91 86/992 29 084 - www.of-as.net

Ta kontakt - så finn me nok ei løysing! e-post: of.as@suldal.com - tlf. 52 79 91 86/992 29 084 - www.of-as.net

I over 40 år har me ytt service for suldølen og hans gjester. Me har grove ut utallige tomter, teikna hundrevis av bad, me har ordna framkomstvegar, støypt og tømt septiktankar. Med brei erfaring er lista lang over kva me kan utføra for deg som kunde, og me har tenkt å fortsetje! Vårt overordna mål er å fremje den trygge kjensla. Kom innom eller ta kontakt!

VARME & BAD - RØRLEGGERKJEDEN FOR BÅDE PRIVAT- OG BEDRIFTSMARKEDET I HEILE NOREG Gåsavikja 7 • 4230 Sand • 52 79 29 70 • klungtveit.com man-fre 8.30-16


øv

Pr Bruk høsten til fornying! o Osm s

Dekorvok

– gir hytte og hjem en ny glød!

I Sauda kan du vandre i mektig natur, midt I Sauda kan du vandre i mektig natur, midt mellom unik arkitektur I Sauda rik kankrafthistorie du vandre i og mektig natur, midtsom mellom rik krafthistorie og unik arkitektur som Imellom Sauda kan du vandre i mektig natur, midt har formet lokalsamfunnet de siste 100 årene. rik krafthistorie og unik arkitektur som har formet lokalsamfunnet de siste 100 årene. mellom rik krafthistorie unik arkitektur som Ihar sommerhalvåret kan duog følge vannet fraårene. fjell formet lokalsamfunnet de siste 100 Ihar sommerhalvåret kan du følge vannet fraårene. fjell formet lokalsamfunnet de siste 100 til fjord i syv dalføre. tur! vannet fra fjell I sommerhalvåret kan God du følge til fjord i syv dalføre. God tur! vannet fra fjell Itilsommerhalvåret kan du følge fjord i syv dalføre. God tur! til fjord i syv dalføre. God tur!

Åpningstider: man.-fre. kl. 7-17, lør. kl. 9-15. Tlf. 52 78 56 00

Saudavegen 30, 4200 Sauda. www.monter-sauda.no. post@monter-sauda.no

Godt utvalg i produkter fra

Vær oppmerksom på at vannføring kan endres raskt i regulerte vassdrag, Vær at vannføring endresograskt i regulerte vassdrag, og atoppmerksom det kan værepå farlig å være nærkan overløp inntak. Vi ønsker alle en Vær at vannføring endresograskt i regulerte vassdrag, og atoppmerksom det værepå farlig være nærkan overløp inntak. Vi ønsker alle en trygg tur ikan Saudafjellene iåsommer! og det værepå farlig være nærkan overløp inntak. Vi ønsker alle en trygg tur ikan Saudafjellene i åsommer! Væratoppmerksom at vannføring endresograskt i regulerte vassdrag, trygg tur ikan Saudafjellene Saudefaldene ervære et kraftselskap eid avnær Orkla med 85% Sunnhordaland og at det farligiåsommer! være overløp og og inntak. Vi ønskerKraftlag alle en Saudefaldene er et kraftselskap eid av med 85% ogmed Sunnhordaland med har driftansvar forOrkla 6 kraftstasjoner tilhørende Kraftlag trygg15%. tur Selskapet i Saudafjellene i sommer! med 15%. Selskapet harhar driftansvar forOrkla 6 kraftstasjoner tilhørende Kraftlag Saudefaldene er et kraftselskap eidi av med 85% ogmed Sunnhordaland regionalnett. Selskapet kontor Sauda. regionalnett. Selskapet kontor med 15%. Selskapet harhar driftansvar forOrkla 6 kraftstasjoner tilhørende Kraftlag Saudefaldene er et kraftselskap eidi Sauda. av med 85% ogmed Sunnhordaland regionalnett. Selskapet kontor i Sauda. med 15%. Selskapet harhar driftansvar for 6 kraftstasjoner med tilhørende Vi er på web og Facebook - www.saudefaldene.no regionalnett. Selskapet har kontor i Sauda. Vi er på web og Facebook - www.saudefaldene.no Vi er på web og Facebook - www.saudefaldene.no Vi er på web og Facebook - www.saudefaldene.no

INGEN GRUNN TIL Å SITTE PÅ GJERDET LENGER.

TRENG DU GJERDE TIL HYTTA? KJØP NYTT HT-GJERDE ISTADEN! Ingen grunn til å sitte på gjerdet lenger. Me har mange typer solide gjerder. tiltyper hytter, men gjerder òg til husdyr, industri oghusdyr, hagar. Ta kontakthagar på MeIkkje har berre mange solide til mellom anna industri, 957 92 321 for eiteller uforpliktande tilbod. ogsverre@sau-da.no hytter. Ta kontakt eller i dagring på sverre@sau-da.no ring 957 92 321 for eit uforpliktande tilbod.

Foto: Foto: Asbjørn Foto: Grønås Asbjørn Foto:Grønås Asbjørn Grønås Asbjørn Grønås

m Kom inno irert p s in li b og s nye av Jotun art k e rg fa


Tankar i liå T E K S T M A R I T O. R Ø N N I N G , VA S S L I Å

D

et er noko framifrå når vårsola kikkar gjennom ruta di grytidleg om morgonen. Du strekker deg og legg planar for den årstida som ligg foran deg og bare skal ha sol og varme og fuglesong i seg. Men kva er det? Eit fela spetakkel kan høyrast gjennom draumar og vårsol og framtidsplanar. Og så ein ektefelle som trampar ut, - ikkje ikledd søndagsklær for å seie det slik. Ikkje mange klesfillene i det heile tatt, vil eg påstå. Eg prøver å lukke augene. Det dundrar igjen. Det er tydeleg at det er på ruta, den store og moderne som skal sleppe inn så mye lys som mogleg veit dokk? Det er der dramaet går føre seg. For det blir eit drama etter kvart. Ein svart skugge fyk utafor ruta. Klakk og sjau før klokka 0400 på morgonen? Det er svarttrosten som ser sitt eige spegelbilde i ruta vår og trur den ser ein rival. Den klakkar i ruta gong etter gong og skjønar seg ikkje på slike blanke flater som er så tiltrekkande på ein fjørball. Hadde den endå nøyd seg med den eine morgonen og skjønt korleis det låg an i lia. Men neida, det blir ein himla sjau kvar morgon i solrenninga. Fjørballen har ikkje skjønt ein skit. For det gjer den og! Skit ut heile ruta og karmen med. Kan du ikkje gje opp kjære Svarte Petter og la oss få fred? Det er ingen på den andre sida sjølv om du prøver å nå rivalen din til skikkeleg fight (eg hadde nær sagt: din gjøk)! Men la oss halde oss til fakta. Du er ein svarttrost som skal synge vakre tonar i lia slik at me menneske skal lytte, lengte og nyte på stille vårdagar og langt inni natta. Det skal då ikkje vera naudsynt å dele ut hjelm og vise til HMS her i lia? Ikkje ennå, i alle fall.

Fri | Nr. 2 | 2019

81


H O R D AT U N H O T E L • R Ø L D A L v Mur og skiferarbeid v Flislegging v Snekkerarbeid (inne/ute) v Tapetsering /maling v Skifte tak

HOTEL • LEILIGHETER • CAFÉ Trampoliner • Trimrom • Kajakker • Selskapslokaler • møter/kurs • Bar m/ afterski og livemusikk vinter

Hordatun Hotel • Tlf. 93 45 02 93 booking@hordatun.no • hordatun.no

STOPPING OG TREKKING AV MØBLER SØM AV BÅTPUTER OG BÅTKALESJER MØBELSTOFF OG SKUMPLAST LEVEGGER OG SOLSEIL

www.sidsels.no Tlf. 959 47 018

Møbeltapetserer Sidsel Økstra Sandsbrauta 2, 4230 Sand

Norconsult Ryfylke, Lagarhusvegen 5, 4230 Sand norconsult.ryfylke@norconsult.com tlf. 52 79 00 70

Positiv Effektiv Profesjonell Garaneset, 4230 Sand. Tlf. 415 18 888 suldaltransport.no • post@suldaltransport.no

TO BUTIKKAR I SULDAL NESFLATEN: Alltid open når nokon er heima, 7 dagar i veka, tidleg og seint. GATA 16 PÅ SAND: Open kvar dag i sommar. Sjå nettbutikken allverdas.no for opningstider. allverdas.no • facebook.com/allverdas •instagram.com/allverdas • 400 92 745

OV E R NAT T I N G SE RV E R I N G A K T I V I TETAR VIKANE HYTTETUN POST@VIKANE.NO • TEL: 97957571

Vi har det meste til din hund og katt av fôr og utstyr Vi har åpent alle dager etter avtale.

suldal hundefôr og utstyr Brattebakkjen 3, 4230 Sand. Tlf. 974 81 348 suldalhundeforogutstyr@gmail.com Besøk oss på Facebook: Suldal hundefôr og utstyr


Velkommen til Fargeriet Kafé

VATLANDSVÅG

bakverk - lunsjretter - middag

SOMMAROPE OPNINGSTIDER: Alle Mån.dagar - tors.9-20 9 - 18 (søndag Fredag stengt) 9 - 20 Laurdag 9 - 18

Tlf. 527 468 96 36 100 297

OPNINGSTIDER SOMMAR Man.-tors. 10-20, fre. 10-18, laurdag 10-16 Gata, Sand. Tlf. 52 79 74 05 www.fargerietkafe.no

NÆRBUTIKKEN

NESFLATEN ÅPNINGSTIDER: Man-fred 10-18 Lør 10-15 Tlf.: 52 79 48 15

joker.erfjord@joker.no

ERFJORD SULDAL Opningstider: Man. - fre. 9-20 Laurdag 9-18 Post i butikk Tlf. 52 799 312

IT-VARER OG -TENESTER KVITEVARER & ELEKTROVARER BØKER OG KONTORREKVISITA LEIKER OG LEGO Web: bok-it.no • Epost: bok@bok-it.no eller it@bok-it.no • Tlf: 52 79 06 65 (Sand) 52 79 06 67 (Sauda) • Facebook: Ryfylke.Bok.It

SAND

Opningstider: Kvardagar 8-21 Laurdag 8-18 Post i butikk Tipping Kjøkkenutstyr Tlf 52 790 790

VADLA Opningstider: Kvardagar 9-17 Fredag 9-20 Laurdag 9-15 Tlf. 51 75 01 43


HYTTEKRAFT GRINDE

SKÅNEVIK

Hyttekraft Dine hus og hytter har innlagt strøm. Gå direkte til et godt tilbud fra Haugaland Kraft!

Eksklusivt hyttetilbud til deg som har strøm fra Haugaland Kraft. Hvis du har strømabonnement fra Haugaland Kraft i boligen din, kan du nå få et ekstra godt tilbud på Hyttekraft. Ta kontakt med oss, så får du lokal, rimelig strøm på hytta, du også.

hkraft.no/hytte

Profile for Fri-magasinet

Fri nr. 2 2019  

Gratismagasinet for Sauda, Suldal og Røldal.

Fri nr. 2 2019  

Gratismagasinet for Sauda, Suldal og Røldal.

Advertisement