Page 1

R A B E

E

RS

BER

MA

BER

APR

S

M

T I

U

A

IL

I

JUN

U

G

JUL

TEM

F

R

SEP

TO

NU

AR

B

OK

JA

M

U

E

ER

V

R

O

NU

EMB

N

JA

DES

AR

RANDI LIND OG TOMMY TINDLUND

I

TRADISJONER, A

M

JUL

AR

R A F

R

APR

M

A

I

I

JUL

I

T JUN

A

U

G

S

IL

NU

BER

JA

MA

AR

RS

BER

U

T

E

E

TEM

S

B

B

SEP

TO

U

U

U

E

ER

V

OK

A

G

R

O

NU

EMB

N

JA

DES

I

MAT OG MERKEDAGER

TINDLUND FORLAG DESEMBER

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

305


RANDI LIND OG TOMMY TINDLUND

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

Tindlund Forlag AS, Fredrikstad 2019


INNHOLD Forord................................................... 9 Tradisjoner og levesett.............10-13 Januar ..................................... 14-29 Lysere tider .................................16-17 Store kontraster ...............................18 Februar ................................... 30-57 Den gryende vår ........................32-34 Fastelavnsris .....................................34 Torsk ..................................................35 Skrei ....................................................38 Klippfisk .......................................44-45 Salt ......................................................49 En østlending setter sjøbein ...50-51 Tips til skøyteturen ........................52 Morsdag ............................................53 Merkedager .......................................53 Pannekakedagen ..............................57 Mars ........................................ 60-83 Vinter og vår i ett ......................62-64 ISI Bar ................................................64 Liv i kollen ........................................65

Vårtegn ..............................................66 Isskjæring ..........................................67 Vårjevndøgn .....................................70 Gruvelageret ...............................72-73 Svalbardkokken ................................76 Hjertevarme ................................78-79 Vanndagen .........................................83 April ...................................... 84-101 Fargespill .....................................86-88 Spekematfestivalen ....................92-93 Skinken Santa Kristina ...................94 Fenaknoken .......................................95 Solo, kvicklunsj og appelsiner ......96 Fargede egg ....................................100 Påskeharen ......................................101 Mai ......................................102-127 Festtog .................................... 104-105 Pinse .................................................106 17. mai ..............................................106 Bunad ...............................................110 Heidalsost ............................... 114-115 Brunosten ........................................115

Grill ..................................................117 Kvernet kjøtt ..................................118 Sommerkystens fristelser ............120 Reker .................................................121 Tang .................................................125 Juni ......................................128-141 Midtsommer ...................................130 Bonderomantikk ............................131 Asparges ..........................................132 Barnas Sankthansbryllup ...........134 Grandiosa ........................................135 Ramsløk ...........................................136 Juli .......................................142-163 Slåttonn ...........................................144 Ikke juleribbe, men juliribbe .......146 Makrellstørje ......................... 148-149 Laks ......................................... 150-151 Barselgrøt .......................................155 Amber ...............................................155 Tjukkmelk .......................................158 Melk ..................................................161 Tettegras .........................................162


August ................................164-191 Svalere luft ............................. 166-169 Bryllup .................................... 170-171 Briths Matgleder .................. 174-177 Gjørs .................................................176 Kreps ................................................178 Røyking av fisk og kjøtt ..... 181-184 Honning ..........................................190 September ..........................192-211 Innhøsting .............................. 194-197 Ørretfiske ............................... 198-199 Ørret..................................................200 Potet .................................................206 Termosmat ......................................209 Oktober ..............................212-241 Høsttemning .......................... 214-215 Lutefisk ................................... 216-217 Storviltjakt ............................. 218-219 Fuglejakt .........................................220 Krabbe ..............................................222 Hummer ...........................................223 Kaketine ...........................................228

Melkesjokolade ...............................229 Flere merkedager................... 230-231 Kaffedagen .......................................231 Eggende guide ...............................233 Oktoberfest .....................................234 Halloween ........................................240 November ...........................242-265 Ventetid ................................... 244-245 Rakfisk i Valdres ............................247 Smalahovekongen ................. 248-249 Farsdag ............................................252 Mortensgås .....................................254 Traktkantarell ................................256 Småviltjakt ......................................257 Storfugljakt .....................................259 Adventstid .......................................260 Mjød .................................................264 Øl .......................................................265 Desember ...........................266-304 Vintersolverv ......................... 268-270 Juledrikke .........................................271 Kirken og tradisjoner ...................272

Lucia .................................................273 Juletreet ...........................................274 Kranser ............................................275 Julenissen ................................ 276-277 Julekveldsmaten .................... 278-279 Ribbe .................................................281 Trivsel ved juletid ................ 282-283 Pepperkakebyen .............................284 Marsipankonfekt ............................290 Julebukk ...........................................290 Koldtbord ........................................291 Romjul på Kokkim .........................292 Småkaker .........................................293 Kalkun ..............................................294 Braastad ...........................................296 Norsk Folkemuseum ............ 302-303 Vår matarv ......................................304


OPPSKRIFTER OG TIPS

Middager og småretter Agurksalat ..................................... 202 Bacalao .............................................. 46 Bankekjøtt..........................................69 Benløse fugler....................................89 Bidos .................................................. 22 Boknafisk .......................................... 41 Bruk fantasien ................................. 47 Den grå juvel, kumle eller klubb .................... 261 Eggepanne..................................... 232 Elgstek............................................ 224 Eplepynt......................................... 212 Ertesuppe ...................................... 226 Finnbiff ............................................ 23 Fiskegrateng .................................... 42 Fiskesuppe ..................................... 201 Fiskesuppe med tang .................. 126 Flesk og duppe ............................. 238 Fleskepannekake...............................68 Forleggerens potetsalat ............. 147 Formmiks ......................................... 24 Frityrstekt fisk med tilbehør..... 180 Fugl med skogsbær...................... 221 Fårikål............................................. 205 Gåsebryst....................................... 255 Gravet makrell ............................. 179

Gresskarsuppe .............................. 241 Gressløkblomster......................... 138 Grønnsaksuppe ............................ 208 Haregryte....................................... 258 Hjemmelaget burger.................... 118 Hjemmelaget potetgull .............. 207 Hjemmelaget rømme .................. 158 Hjortegryte.................................... 225 Hollandaisesaus............................. 154 Hvit saus til fiskeboller ................. 43 Hønsefrikassé .................................. 71 Kalkunmiddag .............................. 295 Kanelsnurrer.................................. 239 Kjærlighetsmeny til Valentinsdagen ................ 54-55 Kjøttkaker....................................... 227 Kveite med tilbehør ..................... 133 Kålruletter........................................112 Laksepaté ....................................... 153 Laksesalat ...................................... 152 Laksetartar .................................... 153 Lammelår ......................................... 90 Lam, kje og annet kjøtt.................. 91 Makrell med ramsløkpesto......... 137 Matfristelser ................................. 108 Mølje................................................ 280 Polarmeny à la Lindstrøm....... 74-75

Presstorsk eller persetorsk........... 37 Rekekabaret ................................... 123 Rekesmørbrød .............................. 122 Russefrokost ................................. 107 Røkt fisk ........................................ 184 Rømmegrøt ................................... 159 Salt kjøtt m. kålrotstappe...............82 Sild................................................... 204 Skreimølje ........................................ 39 Smalahove............................... 250-251 Sodd................................................. 172 Svineknoke..................................... 235 Sylting og safting ........................ 185 Termosmat..................................... 209 Tilbehør til fisk................................ 48 Torsketunger ................................... 36 Tørrfisk ............................................. 41 Vintersuppe ...................................... 24 Ørret med dill ............................... 202 Bakst og dessert Bakelsgraut .......................................81 Blåbærsuppe .....................................65 Butterdeigbarn................................300 Dessertost .......................................113 Eggost ..............................................160 Eplekake............................................210


Fastelavnsboller................................58 Flatbrød............................................262 Fløterand..........................................299 Fyrstekake........................................253 Grovt brød ......................................246 Grove rundstykker til karbonadesmørbrødet .........109 Grove vafler ..................................... 80 Grunnlovsdessert......................... 111 Hjemmelaget is............................. 127 Hjemmelagde sjokoladeskåler...... 97 Hvetekrans .................................... 197 Julestjerner ................................... 288 Kake av rester .................................. 28 Karamellpudding ......................... 173 Kjærlighetskake .............................. 56 Klappekake .................................... 236 Konfektbiter................................... 287 Krumkaker..................................... 284 Kvæfjordkake ................................... 27

Lefse................................................. 263 Marsipankonfekt........................... 301 Melkeringer .................................. 156 Muffins med syrinpynt................ 140 Multegrøt ......................................... 26 Multemuffins ................................ 186 Multesyltetøy ............................... 186 Ostekake med bær ....................... 187 Ostekake til slåttefest ................. 141 Påskekake........................................... 98 Rabarbragrøt ................................ 139 Rips med råkrem.......................... 189 Riskremsymfoni .............................. 29 Semuljegrøt................................... 228 Snøhettakake ................................... 99 Smuldrepai.......................................298 Smultringer ................................... 286 Solskinnsboller................................. 70 Stekte epleskiver........................... 237 Stekte «hull».................................. 286

Surdeig .............................................. 20 Surdeigbrød ..................................... 21 Surmelksost .................................. 113 Sveler .............................................. 161 Tilslørte bondepiker, med konjakkrem....................... 297 Tjukklefse ...................................... 289 Tjukkmelkspudding..................... 157 Vafler ................................................. 80 Vannbakkelssvaner ......................... 59 Varmt og kaldt drikke: Honningmelk ................................ 191 Juledrikke ....................................... 271 Kaffe med ost ................................... 25 Sexy ham .......................................... 94 Te ....................................................... 25 Varm sjokolade med bringebærkrem................ 188


med forsetter og nye vaner. Etter uker med festligheter og godsaker av alle slag, blir januar for mange en måned der vi forsøker å forbedre både liv og levesett. Restemat står på menyen, med mer grønnsaker og mindre fett. I tidligere tider ble maten tilberedt uten elektrisk strøm. Da det ble strøm i alle hus, fikk vi stekeovner og andre oppvarmningsmuligheter som gjorde det mulig å lage mat på en annen måte. Det forandret også tilberedelsesmetodene. Tradisjonen binder sammen gammelt og det nytt, og skaper en historisk kontinuitet for oss. Innholdet i tradisjonen er ofte knyttet til vår utvikling, og det er viktige for vårt levesett. Det utgjør en del av vår sosiale arv. Før var skap, skuffet, krukker og kar fylt opp til randen mot høst og vinter av godsaker. Med oversikt over det man hadde, var det enklere å bestemme seg for hvilken retter som skulle serveres til fest og i det daglige. I dag har mange vanskeligheter med å sette opp en ukemeny og handle inn det grunnleggende en dag i uken. Men man vil spare tid og penger ved å planlegge. Barn og voksne kan være med å bestemme. Om man skulle ha glemt noe eller mangle et og annet, vil det ikke ta lang tid å supplere med en rask butikkrunde. Etterhvert får man en fin oversikt over hva man har, og hva man trenger. De viktigste redskapene til å lage god mat er fantasien og viljen til å gjennomføre. Overrask hverandre i hverdagen. En god dessert kan gi det lille ekstra vi trenger i en stresset tid. Ingen behøver å skamme seg for å bruke halvfabrikata eller snarveier i matlagingen heller. Vi er da slett ikke perfekte noen av oss. Se på halvfabrikata som en fin ressurs, i stedet for å irritere deg over de som bruker det. Man skal trives og ikke føle at matlagingen blir et ork. Svært få av oss slakter vel grisen vi skal ha til middag? Vi sår ikke korn i hagen eller har alle verdens friske krydderurter i kjøkkenet, svært få har en melkeku i bakgården eller høner på gresset foran huset. Noen har det, og fint er det. Men vi andre må finne våre steder å kjøpe kjøtt og tilbehør. Maten føles som om den smaker bedre hvis vi dekker bordet pent, tenner lys og bruker dekketøy og tallerkener som er fine å se på selv i hverdagen. Gleden over å ta 12

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

JANUAR


fram tidligere generasjoners serviser har igjen kommet på mote. Disse tingene fra gamle dager gir oss en egen tilhørighet. Hver bygd og by har sine tradisjoner som følger oss gjennom tiden. Hver slekt kan ha sine variasjoner som brukes i deres familie. En matrett som går i arv og videreføres gjennom mange tiår, er en tradisjonsrett. Vår kultur og våre røtter skaper identitet. Vi må vite hvem vi er, først da er vi modne for å utforske nytt. Når vi kjenner våre egne mattradisjoner, kan vi utvikle dem.

JANUAR

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

13


BIDOS 500 g reinsdyrstek 1 kraftbein 1 ½ l vann 2 store gulrøtter i tykke skiver 3 faste poteter skjæres i store terninger 8 ss hvetemel 2 ss smør Del kjøttet i små biter. Legg det i gryta sammen med kraftbeinet. Hell på vann og la det koke ca. 20-30 minutter. Ha i poteter og gulrot og la det koke i 10-15 minutter. Brun smøret i en panne og rør inn melet. Hell det i gryta og la det koke et kvarter til. Serveres med flatbrød eller søtt brød.

22

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

JANUAR


FINNBIFF

½ kg reinskav 100 g bacon 250 g champignon, eller kantarell 2 ss smør til steking 2-3 dl vann 3 dl seterrømme 1 dl melk 3 skiver geitost 5 stk. knuste einerbær 1/2 ts tørr timian 1 ts salt 1/2 ts pepper 2-3 ss tyttebær

Brun biffen i smør i en stekepanne. Tilsett straks baconbiter og lett oppdelt sopp. La det frese godt over god varme. Ha det over i en gryte. Hell på vann og la det koke godt opp. Nå skal det stå og trekke til kjøttet er mørt, ca. 10-20 minutter. Tilsett fløte, melk og rømme. Rør

inn geitost og krydder sammen med einerbærene.

JANUAR

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

La det koke opp før servering. Dryss over litt tyttebær og hakket persille. Finnbiff spiser gjerne med potetmos, kokt brokkoli og gulrøtter, flatbrød og tyttebærsyltetøy.

23


FEBRUAR 30

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

FEBRUAR


R

U

A

R

BLIDEMÅNED OG FISK

F

E

B

Erling Omvik viser fram en flott torsk etter en fisketur utenfor Onøy på Træne i Nordland. Torsken RS MA regnes som en av våre eldste eksportvarer. Den vandrer inn mot land for å gyte om våren. HovedAPR IL tyngden er i Lofoten, men den går inn helt ned til Haugesund og opp til Sørøya i Finnmark også.

M

A

I

N O V E M B E R

OK

SEP

R

U

A

R

T

B

S

BER

E

U

U

BER

F

A

G

TEM

TO

MA

RS

APR

IL

M

FEBRUAR

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

A

I

31

N O V E M B


Skreien blir sløyet, hode og innvoller fjernet. Den blir vasket godt før den henges ut. Ikke noe går til spille på fisken. Rogn og lever, torsketunger og hoder blir tatt vare på. Hodene blir tørket og malt opp til fiskemel. Tørrfisk er ikke tilsatt salt og henges på hjel ute i vinden for tørking, mens det enda er snø på bakken. Med en jevn temperatur litt over null, er det perfekte forhold i nord da. Fisken henger i opptil tre måneder, så alt vann er fordampet. Næringen er fortsatt i behold. Skrei er rik på B-vitamin, jern, kalium og proteiner. Tonnevis blir produsert hvert år under skreifisketiden. Vår eksport av tørrfisk er landets lengst vedvarende eksportartikkel. Det har vært lønnsomt gjennom flere århundrer.

40

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

FEBRUAR


TØRRFISK

Tørrfisk skiller seg fra klippfisk fordi den ikke er saltet. Den har hengt ute og blitt tørket i vær og vind. Den må vannes før bruk. Fisken skal ligge i bløt i sju til åtte døgn i kaldt vann. Vannet må holde ca. 4 grader og skiftes ut hver dag. Etter vanning er den som ferskvare å regne. Den tilberedes gjerne med gulrotstuing, eggesmør og poteter. Litt sprøstekt spekeskinke gir det lille ekstra.

BOKNAFISK Boknafisk, en variant av tørrfisk, og er som regel usaltet. Den regnes som delikatesse i Nord-Norge, men serveres også langs kysten ned til Bergen. Fisken halvtørkes og blir lett sammenskrumpet. Det varierer hvor lenge den henger på hjel. Etter ca. 14 dager er den tørr på utsiden, men fortsatt myk inne ved den tykke ryggbenet. Da sier de at den er ferdig bokna. Den vannes ut noen timer før tilberedning, kokes og serveres med bacon, ertestuing, kokte poteter og en hvit saus kaldt dopp. Gulrotstuing og eggesmør smaker også godt til denne retten.

FEBRUAR

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

41


MARS 60

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

MARS


PTE

R

SOL OG FEST MA

Mange pakker ryggsekken og begir seg ut i naturen langs løypetraseen i Holmekollområdet for å få med seg skifesten i mars. De tenner bål i natten, heier alt de kan på deltakerne i de forskjellige konkurransene om dagen APR IL og hygger seg med venner og familie. Oslo viser i disse M A dagene at byen har mer å by på enn opplyste gater, I spisesteder og butikker.

RS

JUN

I

DES EMB

N O E

ER

V M B E R

PTE

MBE

OK

MBE

TO

BER

R

MARS

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

61


SOLSKINNSBOLLER

50 g smør 3 ½ dl melk 50 g gjær Ca. ½ kg hvetemel ½ dl sukker 1 knivsodd salt vaniljekrem

Smelt smøret i en kjele og hell i melken. Blandingen skal være ca. 37 °C før du heller det over smuldret gjær i bakebollen. Bland i det tørre. Ikke bruk alt melet med en gang, men prøv deg fram til rett konsistens på deigen. Legg over et klede og la deigen ese til dobbel størrelse. Kna opp deigen. Kjevle den ut til et rektangel. Smør leiven med mykt smør. Dryss over kanel og sukker. Rull den sammen til en pølse som en rullekake. Del den i biter på ca. 2-3 cm. Legg dem på bakepapir og la de etterheve i ca. 25 minutter. Lag en fordypning i hver bolle og fyll den med vaniljekrem. Pensle dem der det ikke er krem med sammenvispet egg. Stekes ved 225°C i ca. 10 minutter. Avkjøl dem på rist. Bollene kan spises som de er, men det er også godt med litt melis på dem.

VÅRJEVNDØGN

70

På vårjevndøgn 20. eller 21. mars er dag og natt like lang over hele jorden. Første påskedag er første søndag etter første fullmåne etter denne dagen. Med varmen kommer nødvendigheten av å klippe sauene. Tidligere var Vårfruemesse 25. mars en merkedag for dette. Ofte ble de

vasket godt først. I vannet vasket de så både hunder og katter for det skulle beskytte dem mot uhell av alle slag i den kommende sommer. Sauesaksa kunne også verne alle mot rovdyr og sykdom. Alle husdyrene måtte gå over stål før de gikk ut i våren.

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

MARS


HØNSEFRIKASSÉ

2 høner 6 gulrøtter 1 purre 1 persillerot 1 sellerirot salt og pepper

Saus 4 ss melange 8 ss hvetemel 3 dl fløte 2 dl hvitvin eller eplesider 1 l hønsekraft salt og pepper

Kok hønene i lettsaltet vann uten lokk en stund og skum godt. Legg lokket halvt på og la det koke lett et par timer, eller til kjøttet slipper fra bena. Ta hønene opp og rens dem for skinn. Fjern alle ben og del kjøttet i passende biter. Sil av kraften. Skrell og rens rotgrønnsakene. Del dem opp og kok alt mørt.

Smelt melange og rør inn melet. Spe med hønsekraften. Fyll opp vekselsvis med fløte og vin/cider til sausen er passe tykk. Legg kjøttet i og grønnsakene i sausen og la alt bli varmt. Smak til med krydder. Server det med kokte poteter og litt hakket persille.

MARS

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

71


APRIL 84

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

APRIL


IL

I

JUN I

DES EMB

O E

ER

V M B E R

BER

APR

IL

M

A

I

JUN I

DES EMB

N O E

ER

V M B E R

KTO

APR

På Bulandet, langt mot vest, trives spælsauen godt. Mange mener dette er den opprinnelige sauerasen i Norge. Den er liten og hardfør. Kjøttet er av god kvalitet. Den har en enestående ull. Det er lange tradisjoner i å benytte den til tekstilkunst, strikkearbeider og veving. Vikingenes seil ble vevd avMspunnet spælsaugarn. A

N

KTO

NYTT LIV

BER

APRIL

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

85


FARGEDE EGG

Det er lett å farge egg med løkskall av både gul og rød løk. Stikk hull i egget med en stoppenål. Legg løkskall rundt det og pakk det inn i et tøystykke. La det koke i en kjele med mye vann en times tid. Det er fint til påskepynt, og som et minne om at våren er her! Disse eggene er ikke holdbare så lenge. Vil du ha egg som kan tas fram år etter år, må du blåse ut innholdet først og farge dem etterpå! 100

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

APRIL


PÅSKEHAREN

Stadig flere har trykket påskeharen til sitt hjerte. I for eksempel Holland, England, Tyskland og USA har denne figuren lange tradisjoner. Malte hønseegg ble lagt ut i hus og hage. Barna lette etter egg på påskemorgenen. De ble fortalt at det var påskeharen som hadde lagt dem der. Fra 1990-tallet har det også blitt

vanlig i enkelte familier i Norge å snakke om påskeharen. I dag er det mest sjokoladeegg som deles ut og pappegg med godteri. Ingen vet riktig hvordan figuren påskehare oppsto. Det kristne symbolet for påske er et lam. Påskeharen kan komme fra en beskrivelse i form av et dårlig tegnet lam. Dette kan forklare hvordan haren oppsto, men ikke hvorfor den kommer med egg.

APRIL

Egg er et symbol på vår og nytt liv, og er sterkt knyttet til vår påskefeiring. De ble og blir fortsatt brukt i mat og som pynt til høytiden. Vi dobler eggforbruket vårt i påsken. Egg har røtter i jødisk, kristen og hedensk tradisjon. Før var det ofte andeegg og gåseegg som ble dekorert, men i dag er det mest hønseegg som blir brukt. Eggformede plast- og pappegg fylt med godteri og rene sjokoladeegg er populære til vår tids feiring.

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

101


MAI 102

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

MAI


GAUKMÅNED

L

M

A

I

JUN

Gaukmåned betyr gjøkmåned. Noe mener at når gjøken galer kan man gå barbent, andre sier at det er sommer og man kan bade. Maimåned er tid for festligheter. I Gamlebyen i Fredrikstad har damene pyntet seg til det ytterste for å delta i det tradisjonelle gate- og teaterspillet «Kongen kommer». Sammen med militærhistoriske foreninger, dansere, statister og teatergrupper går alle sammen om å gi publikum en ide om hvordan det var i festningsbyen på 1700-tallet. Det har blitt en årevis hendelse å gjenskape Kong Frederik IVs ankomst til Fredrikstad i 1704. I

DES EMB

N O E

ER

V M B E R

L

M

A

I

JUN I

DES EMB

N O E

ER

V M B E R

MAI

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

103


BUNAD

Dette er et plagg med tradisjon og historie. Alle våre vakre bunader gir oss et innblikk i tidligere tiders søm og fargesammensetninger. Med kunstferdige broderier på både skjorter, skjørt, vest, bukser og vesker er dette et stasplagg. Damens bunader har sine mønstre og former, men mennenes varianter er ikke dårligere. Det finnes barnebunader også, og mange av både voksen- og barnebunader går i arv i familien. Det blir et eget eierskap til en bunad om det er mor eller kanskje bestemor, som har jobbet med broderier og søm. Det er et stort arbeide å ferdigstille en sånn festdrakt. Bunad kan brukes til alle merkedager og høytider, til bryllup, dåp, konfirmasjoner og andre selskapeligheter.

110

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

MAI


GRUNNLOVSDESSERT

Rabarbra- og sviskekompott 300 g rabarbra 200 g stenfrie svisker 3 dl vann 2 dl sukker 1½ ss potetmel ½ dl vann Vaniljekrem: 2 stk gelatinplater 1 stk vaniljestang 6 stk eggeplomme 1 dl sukker 4 dl melk 1 dl kremfløte 2 ss maisstivelse (maizena) Pynt: 1½ dl kremfløte 6 ss grovhakkede mandler

Skrell og del rabarbra i 2,5 cm lange biter.

tykner. Den må ikke koke, da kan den skille seg.

Kok opp vann og sukker. Tilsett rabarbra og svisker og kok dem forsiktig knapt møre.

Klem vannet ut av gelatinplatene og rør dem inn i den varme eggekremen. Sil over i en bolle og avkjøl kremen i kaldt vannbad. (legg plastfilm over helt ned til kremen for å unngå snerk)

Bland potetmel ut i kaldt vann og tilsett i en tynn stråle i kompotten. Rør forsiktig til kompotten tykner. Den skal ikke koke. Hell kompotten over i en bolle og avkjøl. Legg gelatinplatene i kaldt vann minst 5 minutter. Skrap ut frøene av vaniljestangen og ha dem i en kjele sammen med eggeplommer, melk, kremfløte, sukker og maisstivelse. Rør hele tiden og varm sausen opp til den MAI

Anrett rabarbrakompott og vaniljekrem i små porsjonsformer eller i en større glassbolle. Pynt med stivpisket krem og et dryss med mandler. Du får en fin rosa farge på rabarbrakompotten hvis du koker opp det røde rabarbraskallet i litt vann. Sil fra vannet og bruk det når du koker rabarbra og svisker til kompotten. TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

111


TANG

124

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

MAI


De største tangartene kan bli flere meter. Det er en alge som lever i havet. Normalt fester de seg til noe på bunnen, på en stein for eksempel, og vokser ut derfra som en koloniorganisme. De vokser der det er lys nok, i alle havområder. Dette beltet av tang og tare er viktig for småfisk, skalldyr og sjødyr som gjemmer seg i tang- og tareskogen. Her har de godt med mat og er skjult for fiender. Tangen er gjerne brungrønn i fargen, men noen slag er mer gule, brune og rosa også. Noen av artene har luftblærer som vokser ut og gir plantedelene en oppdrift. Navn som grisetang, søl, fingertang, blæretang, sukkertang, havsalat og sagtang hører til denne gruppen av brunalger. Før ble tang som drev i land langs kysten brukt til å gjødsle åkrene med. Noen brukte det som isolasjon i husvegger og som dekke på tak i stedet for halm. Tang kan også spises. Mange av oss har kanskje allerede smakt det uten å tenke over det? «Papiret» som holder risen og annet sammen i sushi, er som regel laget av tang. Smaken er forskjellig og det er en god kilde for mineralet jod. Tang kan brukes til suppe og i salat.

Tangsalt blir det også produsert, og det passer fint til for eksempel lam. Et av produktene som er lages av tang er et fortykningsmiddel. Det blir benyttet for å få malingen tykkere, men også for å holde formen i en softice! I helsekost regnes tang som supermat. Vi har tidligere brukt svært lite tang og tare i maten vår, men det er under forandring. Det vi får kjøpt i butikken er ofte produsert i Asia. Hos oss er det enda lite produksjon av dette, men flere er i gang med å dyrke eller ta opp tang langs kysten vår. Med årene kan dette bli en viktig ingrediens i vårt kjøkken. Folk som har vokst opp ved kysten har et naturlig forhold til tang. Når ungene i innlandet om våren lette opp sisselrot for å kose seg med den gode smaken av lakris, gikk kystens barn til fjæra og spiste av den friske blæretangen. Om du skal grille en herlig sommerdag er det artig å legge tang over glørne. Det som var brungult blir da irrgrønt og fristende når det blir varmet opp. Den grønne tangen er fin å bruke som underlag for å grille skalldyr, men også vakker å ha som dekorasjon til en festmiddag med havets delikatesser.

Trøffeltang er en delikatesse. De skjegglignende utvekstene på grisetang med det artige navnet Grisetangdokke, gir en fin trøffelsmak når det tørkes. MAI

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

125


FISKESUPPE MED TANG

300 g torsk eller annen fersk fisk 300 g laks 2 stk gulrot 2 stk persillerot 100 g sellerirot ½ stk purre (benytt den hvite delen) 1/2 stk fennikel 2 dl sagtang 2 ss smør 1 ss hvetemel 1½ dl hvitvin (kan erstattes med fiskekraft) ½ dl fiskekraft 1 boks kokosmelk 1 dl fløte 300 g blåskjell 1 ts salt ½ts kvernet pepper 2 ss hakket frisk gressløk Rens fisken og fjern alle bein. Del fisken i biter (ca 2x2 cm). Sett til side.

126

halvparten så store som fisken. Kutt eller klipp tangen i strimler. Smelt smør i en vid kjele og fres grønnsaker og tang raskt. Dryss over hvetemel og rør det inn. Tilsett hvitvin og kok opp. Hell i fiskekraft/ vann. Kok opp, senk varmen og la suppen småkoke i fire-fem minutter. Tilsett kokosmelk og kok opp på nytt. Legg i fiskebiter og blåskjell og la suppen trekke i ytterligere fire minutter, til blåskjellene har åpnet seg. Smak til med salt og pepper og juster evt konsistensen med litt mer vann eller fløte. Hakk fennikelgresset og strø det på toppen av suppen sammen med gressløk. Server suppen rykende varm med godt brød til.

Rens grønnsakene og del dem i biter

Varier suppen med den fisken, skalldyrene eller grønnsakene du har tilgjengelig. Er du ikke glad i

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

MAI

kokosmelk, kan den godt erstattes av melk eller fløte.


HJEMMELAGET IS Visp kremen stiv. Eggeplommer og suk- varianter. Server det til friske bær, kjeks ker vispes til eggedosis. Tilsett vanilje- eller kake. sukker. Bland alt godt sammen. Sett det i fryseren en times tid. 2 eggeplommer 50 g sukker 2 ts vaniljesukker Isen kan tilsettes friske bær, nøtter el- 3 dl fløte ler hakket sjokolade for å få forskjellige

MAI

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

127


JUNI 128

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

JUNI


SANKTHANS Samling ved Vansjø, midt i Østfold, på midtsommeraften med trekkspillmusikk, bål og sang gir romantiske tanker om å gå barbent i gresset, danse i sommernatten, ta svale bad i bekker eller tjern og plukking av markjordbær på strå. JUN I

DES EMB ER

JUN I

DES EMB ER JUNI

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

129


BARNAS SANKTHANSBRYLLUP

St. Hans er minnedagen for fødselsdagen til døperen Johannes. Det er seks måneder siden jul. Mange ønsker å feire bryllup på denne lyse dagen. I 1800-tallet var det tradisjon på Vestlandet å feire barnebryllup som et tegn på kraft og nytt liv. Lekebryllupet er kjent fra Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Tradisjonen var barn som imiterte de voksnes

134

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

bryllupseremoni. Ungene ble kledd fint opp, gjerne i bunad eller folkedrakter. De som ikke var brudepar fikk blomsterkranser i håret. Det ble holdt en vielse og etterpå var det mat, sang og lek for barna. I dag er det fortsatt steder som arrangerer dette på Sankthans. Noen av våre museer som har tatt opp tradisjonen. Da fylles det opp til randen av festkledde barn og voksne

JUNI

som danser til musikk og spiser for eksempel grillmat, rømmegrøt og smurte lefser. Bålet er også viktig på denne kvelden. Før var det en skikk som skulle holde unne onde makter. Folk danset gjerne rundt bålet. Mange steder i Europa ble bålene forbudt, fordi det ble sett på som hedensk. Men med tiden har denne skikken tatt seg opp igjen, og i dag tenner vi bål så sant det ikke er for tørt.


GRANDIOSA

Over 50 000 millioner dypfryste pizza blir tilberedt i hjemmene våre gjennom et år. Grandiosaen ble raskt populær da den kom på 80-tallet. I starten ble den produsert av Nora Industrier. Toppingen til den tradisjonelle Grandiosaen lages i dag på Stabburet i Fredrikstad. Deigen produseres på Stranda der også pizzaen gjøres klar for innfrysning og distribusjon.

Til en fest for barn passer det fint med en pizza. Ferdigpizza har en bunn som er laget med blant annet hvetemel. Deigen kjevles ut i en rund form og fylles opp med tomat, ost og kjøtt. Hos oss ble denne matretten kjent i 1970, da Pepps Pizza gjorde sitt inntog i Oslo. Det utviklet deg til store og små pizzasteder i våre byer. Etter hvert ble det vanlig i hele landet. Retten er opprinnelig

italiensk, og den har spredt seg til store deler av verden. Frossenpizza falt i smak og ved å legge på mer ost, stekt kjøttdeig og tomat blir det et velsmakende måltid. Krydre med det du liker på en pizza, som grillkrydder og oregano. Stek den og nyt den sammen med rømmedressing og ketsjup, en salat og godt drikke. JUNI

På 1980-tallet ble det mer og mer populært å lage pizza selv i hjemmene, eller kjøpe en frossenpizza i dagligvareforretningen. Pizza Grandiosa ble etter hvert en av landets mest solgte frossenpizza. Mange fikk en ny tradisjon, fredag var pizzakveld. Alle liker Pizza Grandiosa het det den gangen. I dag finnes det flere varianter av Grandiosa. Både pizza med biff og løk og med tacosmak har falt nordmennene i smak. TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

135


MAKRELLSTØRJE

Daglig leder på Fjordfisk på Hvaler, Kurt Allan Hansen og daglig leder på Majoren Kro og Stue i Gamlebyen i Fredrikstad, Markus Nagel sier det var flott kvalitet på makrellstørjen som ble tatt opp utenfor Hvaler. I Norge ble alt fiske etter makrellstørje stoppet for mange år siden, fordi arten var truet. Fra 2016 har en båt fått tildel kvote for fangst, for det har vist seg at fisken er på vei tilbake til våre kyster.

148

Makrellstørje er en tunfiskart. Den er ikke så vanlig lenger langs vår kyst i sommerhalvåret, som for en del tiår tilbake. Fisk som hadde kommet opp i alder, 4-15 år, svømte ofte nordover. De kom fra

Middelhavet eller Atlanterhavet og var på matvandring. Overfiske gjorde sitt til at det ikke lenger var fisk i den alderen som kunne vandre. Det er gjort strenge tiltak for å få opp fiskestammen igjen.

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

JULI

Denne fisken er mest utbredt i Nord- Atlanteren. Det er en sterk fisk som er skapt for å svømme raskt i frie havstrømmer. Fargene på fiskeskinnet kan minne om makrell. Vanlig lengde er rundt to meter,


men den kan bli opptil tre meter lang. Fiskekjøttet er høyt skattet, spesielt i Japan. Det blir brukt til sushi og sashimi.

Storhetstiden for fiske av makrellstørje var på 1950 - 60 tallet her i landet. Den ble tatt med forsterket snurpenot langs hele kysten fra

Oslo- til Varangerfjorden. Flest fisk ble tatt på Vestlandet utenfor Rogaland og Hordaland. Fangsten minket mer og mer. Dermed regnes 1986 som det siste året med regulært makrellstørjefiske. I dag er det litt forsøksfiske etter den, men det har hittil ikke vært i de mengder som før.

Med stekt løk, en god sky, grønnsaker og kokte poteter serverte de den før. Den ble også ofte lettsaltet før bruk. I dag har det blitt andre tilbehør til denne velsmakende, alltid møre fisken. Noen vil ha ris og andre bruker forskjellige krydder og grønnsaker ved siden av.

Makrellstørje har kjøtt som minner om den fineste biff. JULI

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

149


AUGUST

164

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

JULI


B E F

MA

RS

APR

IL

M

A

I

HUNDEDAGER OG INNHØSTNING N O V E M

B

Skogen bugner gjerne av sopp i forskjellige farger om høsten. Skogens KTO gull, kantarellen, er en Ofavoritt for mange. Den er en av våre mest likte BE og lett gjenkjennelige sopper Rmed sine ribber nedover stilken. Hatt, stilk og ribber er gulfargede. Soppen lyser opp i skogbunnen. Kantarellen har R MBE E T en lang vekstsesong. Fra juni til oktober finnes den i eldre granskog og SEP bjørkeskog over hele landet. Soppen er fast i formen og passer til både kjøtt og fisk, i omelett eller i stuing. Den fine krydrede smaken gjør den til en stjerne i matfatet. E

R

A

U

G

U

S

T

AUGUST

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

165


BRITHS MATGLEDER

Mat i avispapir Frityrstekte potetbåter og fisk er en god kombinasjon. Hvit fisk som torsk brukes mest, men også sei og hyse passer fint til dette. Ferskvannsfisk som gjørs og gjedde er vel mer uvanlig, men velsmakende. Vend fiskefiletstykker i potetmel og krydre med salt og pepper. Stek stykkene i en frityrolje og server det med pomme frites, remulade, ketsjup, sitronbåter og salt. Dette er en hurtigmatrett som kommer fra England. Der serveres denne retten i kremmerhus av avispapir. Kristiansund har lengst tradisjon med fish and chips. De kaller det gjerne «fishan».

Hun trådde sine barnesko i fjellbygda Røyrvik i Nord-Trøndelag, men har i dag bostedsadresse i Østfold. Brith Bakken har jobbet som kokk og kjøkkensjef ved både kafeer, hotell og restauranter. I 1988 ble hun Norgesmester i grilling, og i 1990 ble hun utnevnt til viltkokk. I dag driver hun sitt eget cateringfirma, Briths Matgleder AS og hun er meget etterspurt. I 2014 ble hun kåret til Årets Kjøkkensjef og hun er godt kjent for sine herlige fiskeretter fra Vansjø og som kokk for «Hver gang vi møtes» i to sesonger. Det er ikke få priser 174

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

som har blitt denne damen til del opp gjennom årene. Hun fremmer norsk, lokal mat og tradisjonelle retter. Hennes kokebok «Vilt og velsmakende», inneholder en mengde gode oppskrifter. Hun er verdsatt av mange, og er en stor inspirasjon for nye generasjoner av matinteresserte. Dette er en dame med ben i nesen, som ikke går av veien for å skyte bjørn i Canadas skoger, hente sine råvarer selv i skogen eller fra vannet. Hun serverer bever eller tiur like naturlig som de lekreste kaker, smørbrød, middager og dessert. AUGUST

Mesterkokk og forfatter Britt Bakken har tatt denne retten til seg, og gjort den til noe eget. Etter sine fisketurer på Vansjø i Østfold renser hun fisk av flere slag og frityrsteker det til glede for mange.


Gjeddekaker er en av Briths spesialiteter. De smaker like godt til middag med kokte poteter og tilbehør, som til en saftig fiskeburger med grovbrød og dressing. AUGUST

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

175


GJØRS

Denne fisken tilhører abborfamilien. Den ligner også ganske mye på en abbor, men den er slankere og hurtigvoksende. Den kan bli helt opp til 130 cm lang. Vekten kan bli 18 kg, men det vanlige er å fange fisk på under 10 kg. Den er hvit i kjøttet. Det er en god matfisk. I Norge finnes den blant annet i Tista og Glomma, Vansjø, Akersvannet, Tunevannet og Borrevannet. Det er en populær fangst for sportsfiskere. Før ble den lite brukt til mat her i landet, i motsetning til Finland, der den er populær. Men nå har det blitt forandring. Fisken har fått et oppsving etter at den stadig har blitt servert i kongelige kretser.

176

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

AUGUST


Når garnene trekkes er det ikke mindre enn tre slag fisk som kommer opp av vannet. Signe Tegneby og Brith Bakken er fornøyde med abbor, gjørs og gjedde. En fisketur på Vansjø en tidlig morgen er stemningsfull og spennende. Hva har festet seg i garnet og hvilke retter skal tilberedes etterpå? Alt avhenger av fangsten.

AUGUST

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

177


VARM SJOKOLADE MED BRINGEBÆRKREM

250 g bringebær (friske eller frosne) 3 ss melis 1 l melk 150 g mørk sjokolade, 70% kakao ½ ts vaniljesukker 1 dl kremfløte til pisket krem

Tin bringebær (om nødvendig) og ha dem i en liten gryte. Ta vare på noen bær til pynt. Bland inn melis og kok opp. Hell alt i en sil og bruk en skje til å presse det gjennom silen, slik at du får en tykk bærsaus.

Fordel bærsausen i fire store kopper. Spar litt til pynt. Hell den varme sjokoladen i koppene. Legg i en klatt pisket krem og pynt med bringebær og resten av bærsausen. Server straks.

Varm melk i en liten kjele. Brekk sjokoladen i mindre biter og ha i den varme melken sammen med vaniljesukker. Trekk kjelen av platen og la den stå i et par minutter. Visp godt, slik at sjokoladen løser seg i den varme melken.

Du kan godt bruke syltetøy istedenfor hele bær. Klem syltetøyet gjennom en sil på samme måte som beskrevet i oppskriften.

Den ideelle temperaturen på varm melk er 65-70 grader. Blir den varmere enn det, kan den få en bismak. 188

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

AUGUST

Du kan også bytte ut bringebær med andre typer bær, som for eksempel solbær eller bjørnebær. Litt revet appelsin- eller sitronskall gir også spennende smak på sjokoladen.


RIPS MED RÅKREM

3 stk eggeplomme 3 ss sukker 3 dl kremfløte ca. 500 g rips

Pisk egg og sukker til eggedosis. Stivpisk kremfløte og vend den forsiktig inn i eggedosisen. Topp ripsene med råkrem og server.

AUGUST

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

189


SEPTEMBER 192

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

SEPTEMBER


APR

IL

M

A

I

JUN I

DES

N

EMB

FARGEDE LØV OG FRUKTHØST O

E

ER

V M B

E

Nå høsten kommer er eplene klare for innhøsting. Hardanger har forsynte T Omed velsmakende frukt gjennom mange år, men de siste årene har oss BER Østfold også fått store områder med epletrær. På Dyre Gård i Rygge har Anne-Lena og Hans Olav Bjerketvedt satt seg store mål om å bli en av landets største epledyrkere. Tusenvis av trær blomstrer nå hvert år i våren, og det gir mengder av velsmakende frukt om høsten. R

OK

SEP

TEM

BER

SEPTEMBER

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

193


ØRRETFISKE

For en fisker er det alltid trivelig å pakke sekken for å komme seg ut på tur. Det å lete etter den optimale fiskeplassen, kan være vel så spennende som å gå til kjente steder. Det er mye ørret i vann og tjern i landet vårt. Det blir satt ut yngel og småfisk flere steder. Ørreten er en ferskvannsfisk, selv om den også lever i saltvann. Den liker seg på grunna, gjerne ned til tre meters dyp med ca. 12 grader i vannet. Jeger og fiskeforeningene i landet vårt gjør en flott innsats for å forvalte og kultivere ørretbekkene våre.

198

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

SEPTEMBER


SEPTEMBER

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

199


ØRRET MED DILL

800 g fersk, renset ørret 100 g fersk, hakket dill Havsalt og hvit pepper 2-4 ss eplemost fra Heimalaga på Næs

Agurksalat 500 g slangeagurk ½ ts salt 1 ss sukker 2 ss 7 % eddik Velg størrelse på fisken etter hvor mange som skal spise. Beregn 150200 g pr. person. Hell på eplemost og la det stå litt. Fordel dillen i buken på fisken sammen med salt og pepper. Pakk fisken inn i aluminiumsfolie og legg den i glørne på bålet. Det tar fra 10-15 minutter før den er klar. Server med agurksalat. Skjær agurken i tynne skiver. Bland sammen sukker, salt og eddik. Hell det over agurken. La det stå en times tid. 202

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

SEPTEMBER


Finn et kvistemne i Y-form. Gjerne bjørk eller rogn. Spikk det spisst i endene og rens det for stygg bark. Rens og brett ut fisken så den danner en trekant. Stikk noen hulle og tre den ferske kvisten inn i kjøttet på hver side så fisken blir spent ut. Krydre med salt og pepper. Sett det til steking inntil bålet. Når det er klart serveres det med flatbrød og litt rømme blandet med hakket gressløk.

Stekt ørret smaker godt til en hollandessaus, kokte poteter og grønnsaker. Pynt med litt hakket gressløk. SEPTEMBER

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

203


EPLEKAKE

130 g margarin 100 g sukker 5-6 dl hvetemel 1 ts bakepulver 1 egg 2 ts kanel 2 ss vann 4 epler 2 ss honning 2 ss sitronsaft 1 dl aprikosmarmelade 1 ts kanal 2 ss perlesukker ½ pl. kokesjokolade Vaniljesaus og pisket krem

Kjør kakedeigen sammen i en hurtigmikser. Ta den ut av bollen og legg den på en tallerken i kjøleskapet en times tid. 3 epler deles i båter. Klem kakedeigen ut i en smurt ildfast form. Trykk eplebåtene ned i deigen. Steke kaken ved 175 grader i ca. 30 minutter. Mens kaken steker, tar du vekk kjernehuset i et eple og deler det i veldig tynne skiver. Kokt det i honning og sitron til det er møre. Når kaken er klar, men fortsatt varm, smører du ut aprikosmarmeladen på toppen. Legg på epleskivene, hakket kokesjokolade, kanel og perlesukker. Server den med vaniljesaus, pisket krem og en kopp kaffe. 210

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

SEPTEMBER


EPLEPYNT

Del et grønt og et rødt eple i skiver. Legg dem opp igjen vekselsvis, så de blir morsomme å se på som pynt på et matbord.

Om du skjærer ut litt av et eple i toppen, så det er plass til et t-lys, kan det bli til en vakker lysestake på matbordet til høstfesten. Om du bruker gule epler passer de fint til friske vårfarger. Røde epler med lys blir fine på julebordet sammen med granbar og kongler. SEPTEMBER

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

211


OKTOBER 212

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

OKTOBER


MA

RS

APR

IL

M

A

I

JUN I

DES

TID FOR HYGGE EMB

N O E

ER

V M

B

Lag din egen høstfest, by på alt fra årets innhøstning og del et godt måltid med andre. Når mørket senker seg over oss, er det hyggelig med samtaler i skinnet fra stearinlys. Mange er glade i å gå på jakt. Noen skaffer kjøtt og andre finner bær og sopp. Sammen gir de forskjellige ingrediensene fine smaksopplevelser. Med duft av einer som dekorasjon på bordet, tar vi fram igjen minner fra turer i skog og mark. E

R

OK

TO

BER

OKTOBER

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

213


FUGLEJAKT

Jakt på gressender og duer er oppstarten på fuglejaktsesongen. Så følger gås og de forskjellige andeartene utover høsten. Det er viktig å alltid holde seg oppdatert på datoene for oppstart, for det er

forskjellige bestemmelser fra fylke til fylke og fra dyr til dyr. Storfugl og rype kan det jaktes på fra 1.september. Varigheten for jakt er også her varierende. Fjellet om høsten er vakkert og de som går på rypejakt får med seg fargene på lyngen sammen med opplevelsen. På andejakt ute ved kysten på kalde høstdager, eller storfugljakt i tunge skoger i det snøen daler over jegeren, gir stor spenning og fine minner. Kråsen til storfuglen kan fortelle mye om hva den har livnært seg på. Her er det barnåler, friske skudd og bær. Dette gir god smak til kjøttet.

220

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

OKTOBER


FUGL MED SKOGSBÆR

2 tiur, rype eller annen skogsfugl 3 dl fløte 1 dl skogsbær 1 løk ½ purre salt og pepper

Ta ut bryststykkene og lårene. Krydre det med salt og pepper. Brun det i smør i en dyp stekepanne eller gryte. Hell over fløte og litt av bærene. La det småkoke i ca.

30 minutter. Legg kjøttet opp på et serveringsfat med oppdelt løk, purreringer, fløtesaus, potetstappe og resten av bærene.

OKTOBER

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

221


KAKETINE SEMULJEGRØT

228

En tine kan være rund eller oval. Den lages i en teknikk som heter sveiping. Selje er mest brukt til dette. På Østlandet kalles det tine, men i andre steder i landet blir det kaldt laup. Man kan ikke oppbevare våte ting i den for den er ikke tett. Den er brukt til å bære med kaker og annen mat til festligheter. De gamle tinene blir i dag mest benyttet som pyntegjenstander.

Mange av dem er rikt dekorerte med rosemalerier eller utskjæringer. Ofte har de navn på eieren og årstall for når den ble laget.

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

OKTOBER

I dag kan man fortsatt få kjøpt svipede tiner og de blir fantasifullt malt og dekorert i dag som før. En kaketine er et minne om vår kulturarv og gammelt norsk tradisjonelt håndverk.

3-4 ss semuljegryn ½ l melk 1 ss sukker Kok gryn og melk sammen til det tykner godt. Tilsett sukker mot slutten. Server grøten med rød saus.


MELKESJOKOLADE

Det er lykke for mange å åpne en plate norsk melkesjokolade og brekke av bit for bit. Den er hyggelig å dele med andre, og sjokoladen smelter raskt i munnen med en søt smak av melk og kakao. Noen vil ha melkesjokolade til en kaffekopp og andre sverger til et stort glass kald melk. Freia har produsert denne sjokoladen i en årrekke. Den står fjellstøtt i folks bevissthet. Et lite stykke Norge kalles den også i dag. Bildet av melkekuer på beite på framsiden har vært med siden 1926, og kommer sikkert fortsatt til å pryde sjokoladen i mange år framover.

OKTOBER

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

229


HALLOWEEN

Denne festen har nok kommet inn som en ny tradisjon hos oss de siste årene. Vi er påvirket av den kommersielle popkulturen i USA. Utkledingen på denne dagen har overtatt for vår gamle tradisjon om å gå julebukk i romjulen. Dagen feires 31. oktober hvert år. Skikken er en folkelig og populær festdag i mange land. Markeringen var opprinnelig en engelsk og irsk, kristen skikk, som skulle minne om helgener og martyrer som ikke hadde en egen dag de ble markert. Den utviklet seg siden til en ikke-religiøs fest. Siden 1900-tallet har det blitt vanlig for barn å kle seg ut i skumle kostymer og gå på dørene å spørre etter godterier. Opprinnelig ble neper brukt til lykter denne kvelden, men i etter innvandringen til USA, ble det naturlig å bruke gresskar. Det var lett tilgjengelige der om høsten. Toppen av gresskaret blir skåret av og innholdet blir brukt til suppe, i paier, til chutney og syltetøy. Gresskaret blir så brukt som lykt denne helgen. Allehelgensdag er i Den norske kirke lagt til første søndag i november. Det sammenfaller ikke alltid med Halloween og mange feirer derfor dagen rundt Allerhelgenshelga her hos oss.

240

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

OKTOBER


GRESSKARSUPPE

4 stk egg 600 g gresskar i biter 2 stk sjalottløk 2 båter hvitløk 2 ss olje 1 l grønnsakbuljong (utblandet) ½ ts pepper saft av ½ stk sitron 2 ts redusert balsamicoeddik Kok egg i 10 minutter. Avkjøl i kaldt vann og skrell dem.

Skrell gresskar, del i to og skrap ut frøene. Del i biter. Hakk løk og hvitløk. Smakstips Hvis du ønsker en litt mer spicy suppe kan du tilsette litt chili, spisskumen og ingefær. Varm olje og fres løk og hvitløk til løken er myk og blank. Tilsett gresskarbitene og la dem frese med et par minutter. Hell over buljong OKTOBER

og kok opp. La suppen koke i 1520 minutter, eller til gresskaret er helt mørt. Bruk stavmikser eller hurtigmikser og mos suppa til den er helt glatt. Tilsett mer vann/kraft om nødvendig. Smak til suppa med pepper og sitronsaft. Dekorer eggene med balsamicoeddik, for å lage spøkelsesansikter. Server suppen med kokte spøkelsesegg. TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

241


FLATBRØD

Flatbrød smaker også godt med stekt flesk, løkringer og smeltet hvit geitost over.

262

125 g av sammalt hvete 125 g fin rug 125 g byggmel 3 dl vann 1 ts salt

Varm vannet til 37 grader. Bland melet og tilsett vann. Ikke bruk kjøkkenmaskin til dette, men bruk hendene.

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

NOVEMBER

Lag passende emner og kjevl dem ut. Bruk bygg og hvete til bakemel. Stek dem på takke ved middels varme.


LEFSE

Pakk tortillalefser, lomper eller lefser i aluminiumsfolie og varm dem på rist midt i ovnen i ca. 5 minutter. Skjær kyllingbryst, kald ribbe eller andre kjøttrester i tynne strimler på langs. Krydre med salt og pepper. Sett en stekepanne på middels sterk varme. Tilsett smør, gjerne kvitseidsmør. Stek kjøttet til det er varmt. Smør krydderkremost på lefsene. Fordel salatblader, tomat og agurk utover og ha de stekte kjøttstrimlene på toppen. Rull det sammen og spis!

Mykt flatt bakverk stekt på takke i forskjellige varianter lages over hele landet. Ingredienser som poteter, hvetemel eller andre melslag som bygg og rug er vanlige i både lefse og flatbrød. Flatbrød var hverdagskost og lefse var til fest. Deigen bakes ut til runde leiver som stekes på takke. I dag er det elektriske takker som har tatt over for baksteheller og jernplater som de la på vedovnen. Enda tidligere ble halla lagt i grua og det ble fyrt opp med ved under den. Den var en

kunst å få fordelt flammene så takka fikk jevn varme. Flatbrødene ble kjevlet tynne og etter steken langt i stabler for oppbevaring. De hadde lang holdbarhet i denne formen.

Snåsa og Trondhjemsfjorden, lemse fra Tolga, mørlefse, krinalefse og gnikkalefse i Nord-Norge. Lignende bakverk er hellekake, tynnbrød, lomper og så forskjellige flatbrød.

Når de skulle brukes ble de bløtlagt og enten servert som de var eller smurt med søte saker som sukker, smør og kanel, brunost, rømme eller prim. Lefsene til søtt blir kaldt blant annet kling i Buskerud, lems i Trøndelag, møsbrømlefse i Salten, klenning fra Lierne i Trøndelag og skjenning fra områdene rundt

Lefse blir ofte spist rullet sammen med et innhold av for eksempel ost eller sylte, sukke og kanel, eller brunost. Oppskriftene varierer. I den sørlige delen av Norge helt opp til Trøndelag bakes det potetlefser. Lefsa brukes som brød og serveres til julemiddagen, til rakfisk og røkelaks som wraps.

NOVEMBER

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

263


DESEMBER 266

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

DESEMBER


JUN I

DES EMB

VED JULETID

ER

Det er stemning under en vakker stjernehimmel i desember. Luften er gjerne kald, og det blir en egen stillhet over trafikken på veiene om de er snødekte. Vintersolverv nærmer seg, med den korteste dagen i året. Det stunder mot jul og de fleste er ivrige med å få hus, gaver og mat i orden til høytiden. Juletreet skal hentes og noen er så heldige at de kan kjøre hest og slede for å lete fram treet de merket tidligere på høsten. Mange liker å hogge sitt eget tre, selv om det har blitt vanlig med kunstige trær også de siste årene. Men ingenting dufter vel så godt som når grantreet står i stua.

DESEMBER

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

267


JULETREET

Før juletreet kom inn i våre hus til jul, var det vanlig å pynte og dekorere med greiner fra bartrær. Både einer, furu og gran ble brukt og det ga gode dufter i hjemmet. Juletreet er en forholdvis ny tradisjon. Skikken kom fra Tyskland og spredte seg til hele Europa på 1800-tallet. Det første juletreet i Norge ble satt opp i 1822 i Christiania. I Storbritannia ble det populært da dronningen i landet, Victoria, pyntet sitt første juletre i 1850. Innvandrerne til Amerika, spredte skikken dit. De første trærne var dekorert med halmfigurer, frukt, hjemmebakte, flate kjeks, kuler og papirkurver med nøtter og knekk. Halmstjerner og julekurver og annet ble laget i felleskap av familien. Etter hvert ble det levende lys og glitter også. 274

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

I toppen var det en engel, stjernen eller et spyd. Det var de voksne som dekorerte treet. Barna fikk først se det når julen ble ringt inn. Da julen var over, fikk barna spise godsakene som var på treet. Pynten har en symbolikk i seg, med religiøs betydning. Stjernen minner om Betlehemstjernen som de vise menn så. Kulene står for jorden og halm for krybben. Selve treet er et symbol på evig liv. Lysene minner om Jesus som er verdens lys, engler er budbringere og lenker minner om fellesskap. Flagg står for det nasjonale, hjerter for Guds kjærlighet, kurver med godteri står for Guds godhet og klokker for kirkeklokkene. I dag er det ofte familien som DESEMBER

pynter treet sammen. Før var det levende lys på treet, men i dag er det elektriske. Pynten er forskjellig fra hjem til hjem. Noen vil ha bare en farge på julepynten, noen dekorerer som et skikkelig «Disneytre» og andre har en minimalistisk stil. Etter jul var det tradisjon med juletrefester i forsamlingshus, på skoler og i menighetslokaler. Der samlet man seg i ringer rundt treet og sang julesanger sammen. Fortsatt har vi sånne fester, men i dag er det mange som har sine arrangementer førjul også. Barn samles til mat og drikke, lek og gang rundt treet. Det hele avsluttes med et besøk av julenissen som kommer med godterier til barna.


KRANSER

Her er det pyntet med kranser i flere størrelser. Ordet kraz kommer fra Holland og betyr ring, omkrets eller krone. Krans som vi sier, brukes til graver, henges på dører, pyntes med både ute og inne og legges på bordet med påmonterte stearinlys til advent. Kranser lages av naturmaterialer av alle slag, og av blomster. Til Sankt Hans bindes det kranser til å ha på hodet som pynt. Kranser av laurbærblader ble brukt i de første olympiske leker. 13. desember bærer Lucia en krans med levende lys. Kransen er da laget av tyttebærlyng. En krans har ingen begynnelse eller slutt. Den blir sett på som et symbol på evighet og evig kjærlighet.

DESEMBER

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

275


JULENISSEN

De fleste små barn tror på julenissen. Men selv om interessen avtar med årene, lever vel fortsatt drømmen om en nisse til jul i mange av oss. Han er en fantasiskikkelse som har røtter i gamle europeiske tradisjoner og folketro. Historien går helt tilbake til Romerriket og byen Myra i Lilleasia. Nikolas skal ha vært biskop i havnebyen Myra på 300-tallet. Han ble ansett som vernehelgen for sjøfolk og barnas beskytter. Man tenkte seg at Nikolas var en høyreist, hvithåret, gammel mann som gikk med bispelue på hodet og vandret fra hus til hus for å se om barna var snille. I den ene hånden hadde han en kurv med nøtter og epler, og i den andre hadde han et ris. Barna ble så forhørt om de hadde vært snille i løpet av året. Kvelden i forveien var det også vanlig at barna hang opp julestrømper slik at Nikolas kunne legge gaver i dem i løpet av natten. Skikken spredte seg ut over Europa. St. Nikolas har også fått en egen minnedag, den feires 6. desember og tilsvarer Nilsmesse i den gamle norske kirkekalenderen og Nicklas-dagen i de svensk-finske navnedager. Selv om det har vært flere gavegivere enn St. Nikolas opp gjennom historien, er det likevel en klar forbindelse mellom ham og Julenissen. I Skandinavia blir julenissen fremstilt som en gammel, vennlig, smilende mann med rød lue, jakke, bukser og hvitt, langt skjegg. Han har store støvler, sekk på ryggen og bringer gaver på julekvelden.

276

Coca Colanissen og Disneys nisse har en helt annen støpning. Med

sin buldrende latter, sin store mage, digre skjegg og røde klær har den figuren i stor grad erstattet andre

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

DESEMBER

nasjonale julenissevarianter, ikke minst som kommersiell reklamefigur. Julenissen og fjøsnissen har


betegnelsen som nisse felles. En betegnelse som kan henføres til navnet Nils. Nils, er den nordisk kortformen av mannsnavnet Nikolas eller Nikolaus. Vår skandinaviske nisse er en sammensmeltning av den europeiske julenissen som kom fra Danmark og Tyskland på 1800-tallet. Det tok noen tiår innen julenissen ble en del av den norske julefeiringen. Som juletreet først ble populært i byene, var det også med nissen. Så spredte det seg til hele landet. Alltid har det vært en diskusjon om hvor den norske nissen har sitt rette hjemsted. Noen mener Svalbard, andre Røros eller Drøbak. Men de fleste sier vel Nordpolen. Når juletreet tennes og høytiden ringes inn, venter fortsatt mange på at julenissen skal komme med de etterlengtede og ønskede gavene. Den over 1000 års gamle tradisjonen med å sette ut grøt til nissen holdes fortsatt i hevn av mange. Fjøsnissen blir ofte beskrevet som en liten mann, «ikke større enn et hestehode», med langt skjegg, med nikkers, lusekofte og rød nisselue slik de fleste bønder gikk kledt i gamle dager. Har du en låve eller et uthus i nærheten der du bor, kan det godt hende at det bor en fjøsnisse der! Han liker å stelle for dyrene. Det eneste han ønsker seg tilbake fra menneskene, er en bolle med grøt til jul. Skulle de glemme å sette ut grøt til nissen, blir han veldig lei seg.

DESEMBER

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

277


JULEKVELDSMATEN

Folk flytter ofte på seg i dag i forbindelse med jobb og familie. Med det spres våre tradisjonsretter over hele landet. Når jula ringes inn er det ikke lenger samme salg mat på tallerkenene i alle hjem i en bygd, en by eller et samfunn. På Vestlandet og mot nord er det pinnekjøtt som gjelder, eller pinneribbe som det også kalles. Med salting kan ribbesiden holde seg lenge. Det tar tid å forberede dette. Først skal det ligge i saltlake et par uker, før det skulle henges til tørk i 6-8 uker eller lenger. Pinnekjøtt har vært elsket over store deler av landet og stadig flere har gjennom årene trykt dette til sitt bryst. Det 278

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

DESEMBER


serveres poteter, kålrotstappe og fett til dette. Men det er også vanlig med flatbrød, sennep og tyttebær. Noen familier, da særlig på Vestlandet kan ha raspeball og Vossakorv til dette. Sørlendingene spiser i dag enten ribbe eller pinnekjøtt, men noen sverger fortsatt til den tradisjonelle juletorsken. I våre kystområder var det tidligere flere som ville ha det til jul. Nå er det ikke så mange som holder den tradisjonen i hevd. Torsken serveres gjerne med kokte

gulrøtter, poteter og smeltet smør med persille. Noen vil ha bacon, brokkoli og blomkål til, men det var ikke vanlig før. Ribbe spises av mange. Fra nord til sør er det ofte det som står på menyen på julaften. Vestlendingen og deler av Nord-Norge holder hardt på sitt pinnekjøtt, men i resten av landet er det ribbe som dominerer. Vi vil ha stekt ribbe med knasende, sprø svor, sammen med kraftig,

DESEMBER

brun saus eller en skysaus, surkål og poteter. Tyttebærsyltetøy og sylteagurker er et naturlig følge. Det er medisterkaker og pølser ved siden av. Noen spiser innmatpølser. Lefse er også vanlig til julemiddagen. Ikke mange velger utenfor det tradisjonelle, men noen er det. Det serveres vilt som elg og hjort, rype og kalkun, fisk og lutefisk. Men de som spiser det er i mindretall.

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

279


KALKUN

Hos oss er det vanlig å sette seg forskjellige nyttårsforsetter. Noen av dem klarer vi å gjennomføre, mens andre forsetter fort går i glemmeboken allerede i januar. Fyrverkeri er vanlig ved tolvslaget. Før var det for å jage vekk alt ondt, men i vår tid feirer vi det nye året. En gammel mann kan være et symbol på året som har gått, og et lite barn symboliserer det nye året. Naturlig leveområde for vill kalkun er i Mellom- og Nord-Amerika. Fuglen er en hønsefugl. Hunnen er mindre enn hannen, og alltid mye mindre fargerik. Voksne hanner veier mellom 5 og 12 kg, men ville kalkuner som har blitt fanget, har veid enda mer. Hunnene er fra 3-6 kg. Kalkuner har et godt syn og en god hørsel. Lydene de gir i fra seg betyr forskjellig. De er typiske flokkdyr, altetende og dagaktive. Paringsritualene til den ville kalkunen minner om tiurens. Hos oss lever kalkunene i store flokker i lukkede bygninger og fores opp for salg. Kalkunmiddag blir forbundet med nyttår hos oss. Det lages også blant annet pølser, kjøttdeig og pålegg av kjøttet.

294

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

DESEMBER


KALKUNMIDDAG

Det er viktig å bruke et steketermometer når man skal tilberede kalkun eller kalkunbryst. Ingen liker tørt kjøtt og ingen vil ha det for lite stekt. Frossent kjøtt må tines helt før det stekes. Det tar 2-3 døgn i kjøleskap å tine en hel, dypfryst kalkun. Er det ikke så mange som skal ha en kalkunmiddag kan det passe fint med et bryststykke. Pensle bryststykket med smeltet smør og dryss over salt og pepper. Legg det i en ildfast form. Ovnen skal være forvarmet til ca.160 grader. Stikk inn steketermometeret i den tykkeste delen av kjøttstykket. Sett det i ovnen. Når kjøttet har 70 grader, tas det ut. La det hvile et kvarters tid, før det skjæres opp. En hel kalkun tines og legges i en langpanne. Tørk den godt før den pensles med smeltet smør og gnies inn med salt og pepper. Sett den i ovnen ved 160° i ca. 2 ½ time. Bruk steketermometer. Stek til det er akkurat gjennomstekt. Stikk inn en spiss kniv i kjøttet der låret er festet. Kjøttsaften som siver ut skal være klar og ikke rosa. Da er kalkunen klar. La den hvile ca. 25-30 minutter før den kan skjæres opp. Skjær av lårene først og del kjøttet i skiver så godt det går. Skjær ut bryststykkene og del dem i skiver som legges tilbake på skroget. Pynt rundt kalkunen med for eksempel tomatbåter, svisker, utskårede appelsinbåter, druer og kruspersille. Server kalkun med fløtesaus, waldorfsalat, rosenkål, rødkål, surkål, kokte gulrøtter og poteter.

DESEMBER

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

295


BRAASTAD

Før ble konjakk sett på som medisin. Et eggeglass med konjakk trodde de hjalp mot feber, alvorlige sykdommer, influensa og muskelsmerter. Konjakk ble og blir fortsatt brukt

i bakst og matretter. Smultringer, hjortetakk, fruktkaker, fattigmann, konjakksnitter, marsipan og kremdesserter blir gjerne tilsatt litt konjakk for smakens skyld.

Gjennom generasjoner har en familie med norske aner dyrket druer og laget den fineste konjakk i Frankrike. Sverre Braastad fra Gjøvik dro i 1911 til distriktet Cognac og begynte å arbeide i huset Bisquit, der onkelen hans allerede jobbet. Sverre hadde kunnskap om handel og hadde studert i både Tyskland og England. Han startet opp i salgsavdelingen og fikk ansvaret for levering til NordAmerika, Tyskland og Skandinavia. Samtidig som han jobber hos Bisquit tok han også oppdrag for Tiffon. Her traff han datteren til konjakkhuset, Edith, og de giftet seg i 1913. Sammen fikk de åtte barn. I 1919 overtok de Tiffon. Konjakkrem er anvendelig sammen med is og bær, eller som pynt på en kake. Men husk å informere gjestene om hva det er i kremen.

Tiffons historie regnes fra 1875, da Méderic Tiffon grunnla konjakkhuset ved bredden av elven Charente, der det allerede lå velkjente bedrifter som produserte det samme, som det fortsatt gjøres i dag. Bare noen måneder før sin 100 årsdag døde Sverre. Han hadde arbeidet hardt i kjærlighet til sin familie og for sin store pasjon konjakk. Han gledet seg over at familien hadde samme interesse. Ved hans død og siden, er Braastad navnet kjent i alle kretser der det produseres og drikkes konjakk.

296

Christophe Braastad gleder seg over å promotere bedriftens varer for kommende generasjoner.

I dag er det nye generasjoner som driver arven videre. Druehøsten fra

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

DESEMBER

den 40 hektar store gården plukkes i førsten av oktober. Familien har kontroll på hele prosessen fra drue, destillering og til flaske. Konjakk er en type druebrennvin laget av hvite druer. Væsken må være produsert i «rett» distrikt, som er i områder rundt byen Cognac. Braastad vingård ligger i Grande Champagne og Fins Bois. Tiffon drives i dag av Sverre Braastads sønn, Robert Tiffon og sønnesønner Antoine, Jan og Richard. Gamle norske tradisjoner holder de i hevd. De feirer for eksempel den dag i dag 17. mai på familiens vingård, Château de Triac.


TILSLØRTE BONDEPIKER med konjakkrem

3 dl eplemos 3 ss smør 3 dl knust kavring ½ dl sukker 5 dl kremfløte 2 ts vaniljesukker 0,5 dl konjakk Smelt smøret i en stekepanne og rist kavringen sammen med sukkeret til det er sprøtt. Noen har kanel i kavringen og smøret, det er en smakssak. Visp fløten stiv og smak til med vaniljesukker og konjakk. Anrett desserten lagvis med eplemos, kavring og konjakkrem.

DESEMBER

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

297


VÅR MATARV

Vi har mange og lange tradisjoner her i landet når det kommer til mat. Både vår historie og menneskene som bor her, påvirker oss. Tilgangen på råvarer har og blir fortsatt, påvirket av natur, vind og vær. Matarven vår gir tilhørighet. Mange retter er knyttet til steder. I Trøndelag er det Innheradsodd som gjelder og i Ålesund bacalao. På Sørlandet vil de ha krabbe og som på Vestlandet kumle, pinnekjøtt og fisk. Hardanger har sine epler, men det har også Østfold. I Flekkefjord liker de eggost på hellekake, i Lofoten er det seisuppe, røye med rømmegrøt på Røros, kling i Telemark, reinsdyr på vidda og elg og hjort fra skogsområdene. Fårikål spises av oss alle, som kjøttkaker med stuede erter og rømmegrøt. Noen tradisjoner er knyttet til spesielle tider av året. Til påske vil vi ha lam, til Sankthans rømmegrøt og spekemat, om høsten vil vi ha eplekake og til nyttår helstekt kalkun. Om vi stadig varierer kosten etter årstider, høytider, merkedager og tilgang, vil vi få et variert inntak av matretter som både vil gi glede, men også gjenkjennelse.

304

Når fisken biter en vårdag og det igjen grønnes på åker og eng, kan vi starte opp igjen med innhøstning til den kalde tiden. Ingenting smaker vel så godt som selvplukkede bær og sopp, ferske grønnsaker og poteter. Det er noe eget når det vokser fram i gjennom sommeren. I dag kan vi ta vare på det meste ved å sylte, safte eller fryse ned maten vår. Det er trivelig å ta det fram igjen utover vinteren og tenke tilbake på turer i skog og mark. Minner fra innhøsting gir gode samtaler rundt matbordet

og lyst til å gjenta turene når våren igjen kommer. Vi må bringe denne arven videre til kommende

TRADISJONER, MAT OG MERKEDAGER

DESEMBER

generasjoner så de også kan glede seg over et rikt og variert kosthold med landets varierte mattradisjoner.

TRADISJONER, MAT OG MERKEDEDAGER  

Vår matkultur er i stadig forandring. Heldigvis har interessen for tradisjoner, merkedager, lokal mat og spesialiteter økt. Nye elementer fr...

TRADISJONER, MAT OG MERKEDEDAGER  

Vår matkultur er i stadig forandring. Heldigvis har interessen for tradisjoner, merkedager, lokal mat og spesialiteter økt. Nye elementer fr...

Advertisement