Page 1


Forord Denne katalogen er en liten presentasjon av Frambus kunstsamling. Flere kunstverk er gitt Frambu som gave fra kunstnere, gitt i gave fra brukerne av stedet eller kjøpt inn av kompetansesenteret til glede for ansatte og besøkende. Kunstsamlingen forteller mye om kompetansesenterets femtiårige historie og har gjennom mange år dannet en verdig ramme for virksomheten ved Frambu. Det er mange som har vært og er engasjerte i å ta vare på og levendegjøre den unike kunstsamlingen på Frambu. I utarbeidelsen av dette heftet er det spesielt tre personer jeg vil takke. I forbindelse med renovering av grafiksamlingen på Frambu fikk Kjersti Grøstad i oppdrag å gjennomgå og katalogisere kunsten på Frambu. Ellers vil jeg nevne Wenche Nunn og Mette Siri Brønmo. Uten deres innsats hadde ikke Frambus kunst blitt løftet frem og beskrevet. Britta Nilsson Direktør

Paul Renè Gauguin ( 1911-1976), Gresshoppa og mauren, 1951


Innledning På veggene på Frambu henger en flott samling av norsk etterkrigskunst med særlig vekt på grafikk, men her finnes også malerier, tekstilarbeider og skulpturer. Mange sentrale kunstnere i norsk kunsthistorie er representert.

De fleste av arbeidene er montert opp i senterets offentlige arenaer, til glede for alle som kommer på Frambu i korte eller lengre perioder. I heftet er det et avsnitt om teknikker for hvordan ulike kunstverk blir laget.

Ikke alle kunstverk er med i denne oversikten. Det har blitt lagt vekt på arbeider laget av profesjonelle kunstnere, samt kunstverk av personer som har hatt en viktig plass i Frambus historie.

Takk til Odd Kjus, Grete Gjertsen, Kari Storhaug, Anne-Lise Ziesler, Wenche Nunn for viktig informasjon og faktaopplysninger Kjersti Grøstad, mai 2005 Forfatter

Kjersti Grøstad

Kjersti Grøstad, f. 1954, er utdannet innen kunstfag og kunsthistorie. Hun har diplomeksamen fra Statens Håndverks- og kunstindustriskole og hovedfag i forming fra Høgskolen i Oslo. Grøstad arbeider med tekstile og grafiske uttrykksformer og har sammen med sin søster Torill Grøstad laget relieffet ”Fragmenter fra en sommer”. Dette er en del av kunstsamlingen på Frambu.

3


Nils Aas (1933-2004) Tegning, 1983


Kunstsamlingen på Frambu Frambu har i dag en stor og spennende kunstsamling. Over 60 norske kunstnere er representert med mer enn 150 forskjellige arbeider. Det meste av samlingen henger oppe i senterets sentrale og synlige områder, hvor folk ferdes. Kunstsamlingen har vokst parallelt med Frambu, og så lenge Frambu er i virksomhet vil sikkert samlingen fortsatt bli supplert med nye kunstverk.

fritiden uten fast lønn. Til daglig var han da ansatt i Arbeiderbladet, arbeiderbevegelsens riksavis, med tilholdssted på Youngstorget i Oslo. Da senteret i 1975 ble tildelt offentlige midler til drift, ble Kjus tilsatt som senterets første lønnede leder. Han ledet virksomheten til han gikk av med pensjon i 1991. En viktig målsetting i virksomheten har vært at de som kommer til Frambu skal ha en positiv opplevelse av oppholdet på alle plan. I tillegg til godt planlagte kurstilbud skulle også omgivelsene være gode å være i. Kjus var opptatt av at det skulle henge bilder på veggene, og med motiver som kunne være til glede og refleksjon.

Kunstsamlingen viser i stor grad norsk etterkrigskunst laget av kunstnere som jobber med grafikk, men den inneholder også arbeider i maleri, fotografi, skulptur og tekstil. Mange av våre kjente etterkrigskunstnere er representert. På veggene henger det arbeider av blant andre kunstnerne Alf Rolfsen, Kai Fjell, Jacob Weidemann, Nils Aas, Harald Kihle, Ludvig Eikaas, Kjell Aukrust, Borghild Ruud, Vebjørn Sand og Per Kleiva.

Senteret etablerte tidlig en egen kunstkomité som skulle være ansvarlig for planlegging og innkjøp av kunst til senteret. På slutten av 70-tallet og fram til 1989 bestod komiteen av tre engasjerte kvinner: Anne-Lise Ziesler, Grete Gjertsen og Kari Storhaug.

Tidligere administrasjonssjef Odd Kjus har vært en viktig person ved senteret helt siden starten, og han var med på å danne grunnlaget for kunstsamlingen. Sammen med Werna Gerhardsen, Rolf Hansen og Ivar Mathisen var han en av ildsjelene bak ideen om Frambu, og han var sentral i realiseringsprosessen. I de 20 første årene ledet Kjus senteret på

Etter dette har komiteen vært mer eller mindre aktiv. I de siste årene har Wenche Nunn vært en viktig person i kunstkomiteen. Hun har blant annet sørget for at kunstsamlingens grafikk har fått ny innramming og har slik bidratt til et løft for samlingens innhold og verdi.

5


Thorstein Rittun ( 1929-) I haven, 1980-tallet


Prisene var gjerne litt lavere enn i andre gallerier. Utvalget var variert og mangfoldig. Frambu var en god kunde hos Landslaget Aktuell Kunst. Da virksomheten opphørte ble senteret begunstiget med flere grafiske blad som takk for et langt og godt kundeforhold.

Komitéen har i stor grad lagt vekt på at kunsten på Frambu skal være til glede og oppmuntring, og at motivene også skal fenge barn. Kunstsamlingen bærer preg av dette. Det er mange livsbejaende og humørfylte motiver på veggene, men også motiver til refleksjon og undring: Du vil finne landskapsmotiver og motiver der mennesker er involvert. Du vil finne motiver som du ser og forstår øyebikkelig, men også motiver som du kan lage dine egne historier i. Du finner mye figurativ kunst, men også bilder med abstrakte og non-figurative uttrykk. Mangfold og variasjon preger kunstsamlingen.

Det var ikke alltid like lett å få gjennomslag for senterets behov hos det offentlige byråkratiet. Avslag på søknader om økonomiske midler forekom tidvis. Var det for ille og motgangen for stor, gikk Odd Kjus til Aktuell Kunst og kjøpte et grafisk kunstverk. ”Nå trenger vi noe som kan muntre oss litt opp”, mente han. Og så kjøpte han et bilde til å henge på en tom vegg, et lyspunkt! En del av kunsten på Frambu er altså et positivt resultat av negative svar (som etter noen runder oftest ble til et ja…).

Mange av bildene i samlingen på Frambu er kjøpt gjennom Landslaget Aktuell Kunst. Landslaget ble stiftet rett etter krigen som en av flere organisasjoner for formidling av norsk kunst. Det holdt til i arbeiderbevegelsens lokaler i Folketeaterpassasjen i Oslo. Ut fra målsettingen ”Hele folket i arbeid” skulle det også være mulig for kunstnere å livnære seg av egen virksomhet. En annen målsetting var at kunsten skulle være tilgjengelig for folk flest, og at prisene skulle være på et folkelig nivå. Landslaget Aktuell Kunst bestilte hele opplag av grafikk fra kunstnere til en fast pris, og disse ble solgt videre gjennom foreningen.

7


Nils Aas (1933-2004) Uten tittel, 1965


Sentrale kunstnere Nils Aas (1933 -2004) står i en

Da Odd Kjus var på besøk i Nils Aas sitt atelier en førjulsdag en gang på 60-tallet kom han til å nevne at det hadde gjort seg med en dekorasjon av noe slag på festbordet på Frambu. Aas holdt på med et modelleringsarbeid under samtalen, slik han pleide. Da Kjus skulle gå, spurte Aas: Kan du bruke denne, og holdt fram skulpturen han arbeidet på: En skulptur av en gutt og ei jente. En gipsavstøpning av skulpturen tilhører Frambus kunstsamling, og er en gave fra kunstneren.

særstilling på Frambu. Billedkunstneren hadde jobb som tegner i Arbeiderbladet fra 1957 til 1963. Den unge kunstneren lot seg raskt rive med av engasjementet for Frambuprosjektet, ikke minst gjennom Odd Kjus som arbeidet i avisen. De ble gode venner. Møtet med de første ”mor og barn”gruppene gjorde at han for alltid ble de funksjonshemmedes støttespiller. Han stilte alltid opp og bidro med tegninger til brosjyremateriell og hva man ellers trengte illustrasjoner til. Frambukatalogen, informasjonskatalogen om Frambus virksomhet som ble trykket og distribuert i store opplag, var i mange år illustrert med tegninger av Nils Aas. Senteret hadde etter hvert behov for et symbol for virksomheten. Nils Aas utformet statuetten ”Mor og barn”. Skulpturen i full størrelse er plassert ved oppkjørselen til senteret. Den ble gitt i gave fra Nils Aas i 1964. En utgave av statuetten i lite format, utført i brent leire, har i mange år vært senterets gave til personer som fortjener en spesiell oppmerksomhet. I dag er statuetten senterets høyeste utmerkelse. Et keramikkfat med mor og barn-motivet er også en gave senteret gir som påskjønnelse ved spesielle anledninger.

I tillegg til skulpturer, har Frambu i dag en fin og spesiell samling tegninger fra Nils Aas sin hånd, kanskje den største private samling i sitt slag. Ikke bare tegnet Aas illustrasjoner til bruk i presentasjoner og markedsføring, han lot også senteret beholde alle originalene. Nils Aas regnes som en av vår tids største norske billedhuggere. Særlig har han markert seg som en stor kunstner innen portrett og personfremstillinger. Han har portrettert flere av våre norske store personligheter, både forfattere, skuespillere, politikere og konger. Mest kjent er kanskje hans skulptur av kong Haakon 7, plassert på plassen med samme navn, mellom Vika og Slottet i Oslo.

9


Thorstein Rittun (1929- ) Enhjørningen, 1980-tallet


Thorstein Rittun (1929 -)

har laget mange av bildene som er kjøpt inn av Frambu. Han har gjennom årene hatt mange oppdrag for Landslaget Aktuell Kunst. Bildene på Frambu spenner over en tredveårsperiode, de eldste laget på 1960-tallet. Da arbeidet Rittun mest med litografi som grafisk uttrykksform. På 70-tallet gikk han over til å lage silketrykk eller serigrafi. På 80- og 90-tallet vekslet han mellom disse to fremstillingsmåtene når han arbeidet med grafikk, og her på Frambu finner du både litografier og silketrykk. Bildene er ikke daterte, og de fleste har ikke påskrevet tittel fra kunstnerens hånd. Men de er alle laget mellom 1960 og 1990, og i mange av motivene er familien tema. Rittun blir gjerne kalt ”gledens ambassadør”. Hans frodige og fargeglade uttrykk tar oss med inn i en glad og munter stemning, og det er lett å sette fantasien i sving når vi ser på bildene hans. Rittun er representert i Nasjonalgalleriet og innkjøpt av flere offentlige og private samlinger i inn og utland. Han har hatt flere store utsmykningsoppdrag.

11


Eli Marie Johnsen ( 1926-) Bl책 skog, 1995


Kunstsamlingen vokser I 1978 fikk Frambu tildelt kr 15 000 til kjøp av samtidskunst fra Kulturrådets innkjøpte samlinger. Maleriet ”Fiolinspiller” av Tom Lid ble innkjøpt for deler av disse midlene.

hadde senteret mye grafikk og kunst i ”harde” materialer, ønsket man denne gang et tekstilarbeid. Komitéen kjøpte teppet ”Blå skog”, laget av tekstilkunstneren Eli Marie Johnsen. Eli Marie Johnsen (1926-) er en av etterkrigstidens sentrale tekstilkunstnere. Hun er kjent for en poetisk uttrykksform hvor fargeklangene står sentralt. Teppet ”Blå skog” er et eksempel på dette. Johnsen er representert i flere viktige kunstsamlinger, og har hatt mange store utsmykningsoppdrag. Teppene hennes kan du se i blant annet Ås rådhus, i Stavanger bibliotek og i Høyesterettssalen i Oslo Tinghus. I flere av de store utsmykningene har hun samarbeidet med ektemannen Per Göransson.

I forbindelse med utbyggingen av senteret på 1980-tallet ble det bevilget midler til en større kunstnerisk utsmykking. Norsk Kulturråd dekket 50 % av kostnadene mot at senteret dekket de resterende 50 %. Man ønsket en skulptur som barna kunne bruke. Utsmykningskomiteen fant en egnet skulptur hos billedhuggeren Skule Waksvik. Skulpturen ”Isbjørn” står i dag plassert sentralt ute på halvatriet på sørvestsiden, innenfor hovedinngangen til senteret. Skule Waksvik (1927-) er en av etterkrigstidens store billedhuggere. Han er særlig kjent for sine skulpturer av dyr. Han har laget fontener og skulpturer i flere store parkanlegg, blant annet ”Hønsefontene” på Stortorvet i Oslo. A/S Selvaagbygg har brukt skulpturer av Waksvik til flere av sine boligprosjekter i Oslo-området.

På slutten av 1990-tallet fikk senteret en pengegave fra Vekstedarbeidernes forening (NSB) til et nytt utsmykningsprosjekt. Senteret ønsket noe som kunne engasjere barn — noe å se på, men også til å ta på. Utsmykningen skulle plasseres på veggene mellom dørene inn til kontorene i vindusgaten der brukerne ofte sitter og venter. Resultatet ble et relieff i finér, ”Fragmenter fra en sommer”, laget av Torhild og Kjersti Grøstad. Det var ferdig i 2000. Motivene er knyttet til natur og dyreliv i hav og på land. Hvert felt har mobile deler som gjør at figurene kan røre på seg, og som publikum vil kunne oppdage etter hvert.

I 1997-98 var en ny utbygging på senteret ferdig med konferansesal, bibliotek og nye kontorer. Også denne gangen markerte man utbyggingen med en utsmykning. Det var ikke midler til dette i byggeprosjektet, men senteret hadde gavemidler avsatt til et slikt formål. Siden senteret 13


Borghild Rud (1910-1999) Familien, 1957


Mange gaver Mange er takknemlige for tilbudene Frambu har gitt til funksjonshemmede. En del av kunsten i samlingen er gaver fra brukere av senteret. En del av kunsten er innkjøpt med gavemidler fra brukere og interesseorganisasjoner, mens en del er testamentariske gaver fra blant annet dødsbo.

Alf Trana arbeidet i en periode som tegner i Arbeiderbladet. Som grafiker arbeidet han særlig med landskapsmotiver, både med tresnitt og litografi. Flere av hans arbeider er å finne på veggene her. Noen arbeider er gaver fra kunstneren. Tresnittet ”Vinterskog” er gave fra Foreningen for Huntingtons syndrom.

Flere kunstnere har også gitt egne kunstverk til senteret. Foruten Nils Aas, har også Borghild Rud, Randi Monsen og Alf Trana arbeidet som tegnere i Arbeiderbladet. Alle er representert i samlingen med bilder de selv har gitt til institusjonen.

Vivien Wetlesen var ansatt ved arkitektkontoret til Arne Bang Larsen, arkitekten bak Frambu Helsesenter som stod ferdig i 1975. Hun arbeidet også med grafikk, og har gitt senteret flere grafiske arbeider. Det samme har hennes ektemann Knut Tiberg gjort. Knut Tiberg var en etterspurt grafiker på 70-tallet, med en karakteristisk skriblete strek og frodige flatevirkninger i en humoristisk commedia del`arte stil. Slike motiver henger på Frambus vegger.

Borghild Rud var i tillegg til å tegne for Arbeiderbladet også fast tegner i Magasinet for alle. Hun har blant annet illustrert flere tekster skrevet av broren Nils Johan Rud. Borghild Rud er kjent for sin følsomme og vare strek. Et av hennes hovedverk er illustrasjonene til Haugtussa av Arne Garborg, gitt ut på Bokklubben i 1978.

Brødrene Einar og Rolf Gerhardsen hadde et nært forhold til Frambu. Einar Gerhardsen var gift med Werna Gerhardsen, som var en av de fire initiativtagerne til opprettelsen av Frambu. Rolf Gerhardsen var redaktør i Arbeiderbladet. Da Einar Gerhardsen gikk av som statsminister, leide Frambu kontorlokaler i Folketeaterbygningen i Oslo. Gerhardsen trengte et kontor, og Frambu stilte sitt til disposisjon.

Randi Monsen var fast knyttet til Arbeiderbladet som portrettegner og som teatertegner. Hennes portretter er mer karakterportretter enn karikaturer, og i teaterillustrasjonene fanger hun ofte inn fragmenter fra hele forestillingen i en og samme illustrasjon.

15


Nils Aas (1933-2004) Studie


Da Rolf Gerhardsen gikk av med pensjon, flyttet også han inn i disse lokalene. Da de flyttet ut, overtok Frambu alt inventar, inkludert kunst. Slik fikk Frambu et stort maleri laget av kunstneren Kåre Mikkelsen Jonsborg (19121977). Motivet er en byscene fra Venedig, og kan ha vært laget tidlig på 1950-tallet. Jonsborg arbeidet med en streng geometrisk oppbygging av komposisjonen, og med litterære temaer, gjerne med historisk tilknytning. Jonsborg vant i 1946 en konkurranse om utsmykning til festgalleriet i Oslo Rådhus. Arbeidet som henger i Rådhuset er en billedvev med tittel ”Lilletorget, 1950”, og er et motiv fra Gamle Oslo. Jonsborg var ansvarlig for komposisjonen og arbeidstegningene, men selve teppet ble vevd på Else Hallings vev-atelier.

I 1988 fikk Ski menighet en gave fra Ski Kunstforening i forbindelse med innvielsen av Ski nye arbeidskirke. Gaven var et stort maleri, ”…og de fikk se lyset.”, laget av den unge og lokale kunstneren Espen Helland Nilsen. Menighetsrådet fant ikke bildet egnet til sitt formål, og gaven ble avslått. Det ble likevel bestemt at kommunen skulle kjøpe bildet, og at det skulle henges opp i et skolebygg eller i et annet offentlig rom. Kunstkomitéen på Frambu likte bildet, og i dag henger det her til glede og inspirasjon for dem som kommer hit. Solidarietsprisen fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1996 ble tildelt Frambu. Prisen var litografiet ”Familien” laget av kunstneren Willibald Storn (1936-). Han er kjent for sine fargesterke, figurative og gjerne surrealistiske motiver, med innflytelse fra Picasso og Chagall. Storn er representert i de fleste av våre sentrale museer og gallerier. Av utsmykningsoppdrag kan nevnes Høyenhall T-banestasjon i Oslo, Universitetet i Tromsø og Barneavdelingen på det nye Rikshospitalet.

Rolf Gerhardsen ”fusket” dessuten i faget selv. Senterets store portrett av Werna Gerhardsen er laget av nettopp Rolf Gerhardsen. Han er også mannen bak to nonfigurative malerier med signatur Rolf G som henger på Frambu. ”Vinnertype”, et serigrafi laget av Gunnar S Gundersen, og Kjell Aukrusts ”Harald Grønningen” er gaver til Frambu fra Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI). STUI har også gitt senteret et litografi av Jacob Weidemann.

17


Teknikker og metoder Grafikk

Med grafikk mener vi vanligvis bildefremstilling der motivet overføres til en trykkplate, det tilføres farge på platen og så tar man et avtrykk av dette på papir. Avtrykket blir speilvendt i forhold til avtegningen på platen. Man kan ta flere avtrykk (serietrykk), eller bare ett trykk (monotypi). Kunstneren lager vanligvis et nummerert og signert opplag av motivet. Trykk som er avvikende i forhold til serien kalles prøvetrykk eller særtrykk. Det skilles mellom høytrykk, dyptrykk og plantrykk.

Høytrykk

Vil si at de innfargede partiene ligger høyest på trykkplaten og avsetter seg på papiret ved trykking. Høytrykksmetoder er tresnitt og linoleumssnitt.

Linoleumsnitt

Prinsippet er det samme som for tresnitt, men materialet til trykkplatene er linoleum, som er mykere å jobbe med.

Tresnitt

Her brukes plater i langved, helst en forholdsvis myk tresort (lind, furu, bjørkefiner) Man skjærer deretter bort det man ikke ønsker. Til dette brukes spesielle treskjærerjern. Til fargetresnitt lages en plate for hver farge. Disse trykkes på hverandre, på samme papiret. I tillegg til enkeltplatenes farger oppstår nye farger der to eller flere fargeflater overlapper hverandre. Avtrykk gjøres i en presse eller med en valse eller skje. Dersom man lager tresnitt i endevedsplater kalles dette xylografi. Dette er et hardt materiale å skjære i, og motivet risses inn i platen med stikler.

Dyptrykk

I dyptrykk risses eller etses motivet ned i en metallplate, gjerne kobber eller zink. Farge påføres platen. Overflatefargen tørkes bort slik at det bare er farge igjen i de nedsunkede partiene. Avtrykket gjøres på fuktig, porøst papir i spesielle trykkpresser for metalltrykk. Ved avtrykkingen trekkes fargen opp på papiret.


Kobberstikk/ koldnålsradering og etsning (akvatint)

Serigrafi

Motivet overføres på et silkestoff som igjen spennes opp på en ramme. De deler som ikke skal ha farge påføres et ugjennomtrengelig lag lim eller lignende. Man trenger en ramme til hver farge man skal bruke. Farge føres så over motivet. Fargen trenger igjennom de deler av stoffet som ikke har lim. Avtrykket kan være på papir, tre eller tekstil. I denne teknikken blir ikke avtrykket speilvendt.

Ved kobberstikk/koldnålsradering risses motivet dirkete ned i metallplaten. I en etsning behandles platen med en blanding av harpiks og voks. Motivet risses inn. Felter som ikke skal etses dekkes med en spesiell fernisse, og platen legges i et syrebad. Syren angriper de ubeskyttede feltene. Platen renses før man påfører farge. Prosessen videre er som for koldnål. Teknikkene kan også kombineres. Verktøyet man bruker er koldnål, skavjern, polerstål, rulett.

Maleri

Med maleri menes vanligvis bilder som fremkommer ved å påføre farge på et (plant) bunnmateriale. Bunnmaterialet kan være en treplate, et lerret, en metallplate, en murvegg, papp, papir og lignende. Teknikker man forbinder med maleri er blant annet oljemaleri, akrylmaleri, pastell, akvarell, tempera og murmaleri (al fresco, al secco; malt på våt eller tørr mur). Vanlig verktøy er pensel, palettkniv, rulle, sprayflaske o.s.v. Det finnes mange måter å arbeide med maleri på, både når det gjelder materialer, redskaper og teknikker. Stadig utvides maleribegrepet, og i dagens kunstforståelse ligger også foto, video og film inne som et utvidet maleribegrep.

Plantrykk

Er en trykkemetode der fargede og ufargede felter ligger i samme plan. Plantrykk kan være litografi og serigrafi (silketrykk)

Litografi

Motivet tegnes med en fettholdig tegnestift på en porøs planslipt kalkstein. Platen/steinen behandles deretter med salpetersyre, vann og gummi arabicum slik at det kun er de avtegnede feltene som tilføres farge for trykking. Trykkingen må gjøres i spesielle litografi-presser, og det finnes egne verksteder for slik trykking.

19


Collage

Bilde som er satt sammen av forskjellige materialer, og limt/festet opp på en plan bunnplate. Bildet kan gjerne bli bearbeidet med maling, blyant eller liknende.

Skulptur

Med skulptur menes et tredimensjonalt kunstverk. Kunstverket kan være enkeltstående eller sammensatt av flere objekter. Begreper knyttet til skulptur er modellering, støping, avstøping og hugging. Ofte blir modellerte skulpturer støpt i bronse. Da har man anledning til å lage flere eksemplarer av én skulptur. Bronseskulpturene tåler dessuten vær og vind, og har derfor lang varighet. En tradisjonell skulptur kan være • hugget ut av et massivt materiale, for eksempel marmor, granitt eller tre • modellert opp i leire eller lignende • støpt i bronse eller betong • satt sammen av enkeltdeler i for eksempel metall, tre, plast • ready-made (masseprodusert gjenstand laget uten kunstneriskhensikt, men som brukes av en kunstner i utstillingssammenheng)

Relieff

Et tredimensjonalt flatearbeid der figurer, ornamenter og/eller former skilles fra hverandre med ulike nivåer på flaten. I motsetning til en skulptur som kan sees fra alle sider, er relieffet et flatearbeid som sees fra ett begrenset ståsted. Et relieff kan være laget av leire, gips, stein, metall, tre, plast o.s.v. Det kan være modellert, støpt, hugget, skåret, satt sammen av ulike deler o.s.v. I en utvidet forståelse av skulpturbegrepet ligger også kunstuttrykk som land art, performance og action art.

Andre teknikker

I vår tid er ikke grensene mellom forskjellige kunstneriske uttrykksformer lenger like tydelige og definerte. Foto, video, data og multimedia er teknikker mange av dagens kunstnere bruker i tillegg til eller i stedet for de tradisjonelle uttrykksformene. Performance og action-painting er andre uttrykksformer. Noe av kunsten er ment å kunne oppleves i øyeblikket, men andre kunstuttrykk kan oppleves igjen og igjen. Slik utvides også stadig begrepet.


Skule Waksvik ( 1927-) Isbjørn, 1986

21


Oversikt over kunstsamlingen på Frambu Ikke alle bilder har tittel eller årstall. Noen bilder mangler navn på kunstner. Signaturene har vært vanskelig å lese, og heller ikke fagfolk innen norsk grafikk har ikke kunnet hjelpe oss med å tyde navntrekkene. Aktuell Kunst samarbeidet tidvis med kolleger i Norden og i Øst-Europa. En mulig forklaring kan derfor være at Aktuell Kunst kjøpte inn opplag av skandinaviske, eventuelt polske, ungarske eller tsjekkiske kunstnere, og at det kan være arbeider av disse som henger her. Noen kunstverk finnes i flere eksemplarer av samme motiv.


1-8. Nils Aas Skisser, 1970-80 tegning (blyant, tusj) 9.

Anne Paus Mor, 1968 grafikk (serigrafi)

10. Randi Monsen Harlekin, 1958 grafikk (radering) gave fra kunstneren 11. Vivien Wetlesen Paris, 1973 grafikk (radering) gave fra kunstneren 12. Willibald Storn Familien, 1990 grafikk (litografi) Solidaritetsprisen FFO, 1996 13. Jan Baker Stjernenatt, 1995 grafikk (litografi) 14. Jacob Weidemann Uten tittel. 1983 grafikk (litografi) Gave fra Statens ungdoms-og idrettskontor i 1990 15. Vebjørn Sand Aften på Vestlandet, grafikk (litografi) Gave fra Landsorganisasjonen i Norge 16. Eli Marie Johnsen Blå skog, 1995 billedvev 17. Siv Anja Rise Relieff, 1995 billedvev 18. Knut Tiberg Narrens skip, SHKS-1974, 1974 grafikk (radering) 19. ”

La Grande Parade,

1974

20. ”

Lit de Parade,

1974

21. “

Columbine,

1971

22. ”

Nocturne,

1973/74

Gaver fra kunstneren 23


23. Hugo Loth Uten tittel, grafikk (litografi) 24. Bjørn Willy Mortensen Fra Østensjøvannet, 1965 grafikk (litografi) 25. Nils Wedel Uten tittel, grafikk (litografi) 26. Olav Mosebekk Vinter, 1960-tallet grafikk (litografi) 27. Pål S. Gunnæs Røde hus III, 1981 grafikk (serigrafi) 28. ”

Arnes lille verden, 1981 grafikk (serigrafi)

29. Else Hagen Uten tittel, 1970-tallet grafikk. 30. ”

Uten tittel, 1970-tallet grafikk

31.–33. Rembrandt van Rijn (1606-69) reproduksjoner av kobberstikk 34. Hans Gerhard Sørensen Fremmed fugl, 1975 grafikk (fargetresnitt ) 35. Paul René Gauguin Gresshoppa og mauren, 1951 grafikk (fargetresnitt) 36. Erik Werenskiold Så lo de så godt begge to, 1878-87 Forstørret reproduksjon av illustrasjon til eventyret Følgesvennen. 37. Liv Benedicte Nielsen Byggeplassen, 1986 grafikk (litografi) Gave fra 2nd Prader-Will Syndrome international conference 15th-18th June 1995 I.P.W.S.O 38. Borghild Rud Familien, 1957 grafikk (litografi) Gave fra kunstneren


39. Alf Trana Vinterskog, 1978 grafikk (fargetresnitt) Gave fra foreningen for Huntingtons sykdom 40. Håkon Stenstadvold Gutter, 1958 grafikk (litografi) 41. Ernst Magne Johansen Pan, 1960-årene grafikk (litografi) 42 . Christoffer Stixrud Youngstorget, 1950-tallet grafikk (litografi) 43. Kjell Aukrust Harald Grønningen, 1971 grafikk (serigrafi) Gave fra Statens ungdoms og idrettskontor 44. Gunnar S. Gundersen Vinnertype, 1971 grafikk (serigrafi) Gave fra Statens ungdoms og idrettskontor 45. H. Bertils Stille hav, tegning (gouache) 46. ”

Urolig hav, tegning (gouache)

47-56 Thorstein Rittun, 1975-1987 grafikk (serigrafier, litografier) 57. Runa Førde Jenter fra Kreta, 1980 grafikk (litografi) 58. Ernst Magne Johansen Kvinne med blomster, ca 1960 grafikk (litografi) 59. Ukjent kunstner 1975 grafikk (litografi) 60. Ukjent kunstner grafikk (litografi) 61. Rolf Gerhardsen Uten tittel, 1970 maleri 62.

Uten tittel, 1970 maleri

25


63. Carsten Arnholm Ektepar, 1979 Foto 64. Borghild Rud Familien, 1957 grafikk (litografi) Gave fra kunstneren 65. Asbjørn Johannsen Damstredet, 1975 grafikk (serigrafi) 66. Rembrandt van Rijn (1609-69) Reproduksjon av kobberstikk 67. Espen Helland Nilsen …og de fikk se lyset, 1988 maleri (akryl) 68

Eli Silseth Papegøyer, 1961 grafikk (litografi)

69. Rolf Nerli Søndag, 1996 grafikk (litografi) Gave fra Norsk forening for Rett Syndrom 70–98. Nils Aas Skisser, 1980-83 tegning (blyant, tusj) Gaver fra kunstneren 99. Per Kleiva …etterpå er det for sent, 1980 grafikk (serigrafi) 100. Aksel Front Uten tittel, 1980 maleri (olje) 101. Ludvig Eikaas Katedral, 1970-tallet grafikk (litografi) 102. Bjørn Willy Mortensen Fra Østensjøvannet, 1965 grafikk (litografi) 103. Jens Mathisen Fiskere, 1961 grafikk (litografi) 104 Ukjent kunstner grafikk (litografi)


105. Hans Normann Dahl Lekende barn, 1963 grafikk (litografi) 106. Jan Grimsrud Uten tittel, 1968 grafikk (serigrafi) 107. Leif Fiskevik Tåkenatt, 1993 monotypi (lærer, oppholdsleder, ansatt) 108. Staffan Nihlén Badende piker, 1988 grafikk (litografi) 109. Thor Sandborg Veneziansk bro, 1969 grafikk (litografi) 110. Lars Gulbrandsen Sanddyner, 1967 grafikk (litografi) 111. Odd R. Johansen Fra Setersdalen, 1965 maleri 112. Thorstein Rittun På sykkeltur, 1970 -tallet grafikk (litografi) 113. Rolf Nerli Fjellgård, 1981 tegning (gouache/tusj) 114. Ragna Ahlsand Bad, 1990-tallet maleri (akryl) 115. Odd Tandberg Komposisjon, 1975 grafikk (litografi) 116. Inger Johanne Nygren Omringet, 1982 tegning (blyant ) Gave fra arkitekt Svein R. Karlsen 117. Ukjent kunstner 1970-tallet tegning (fargekritt) 118. Jenny Dalenvoord Peru, reproduksjon

27


119. Yngve Reidar Vold Jernverk, 1980 grafikk (litografi) 120. Ingard Rosseland Sol og sne, 1974 grafikk (fargetresnitt) 121. Ingard Rosseland Soleglad, 1977 grafikk (fargetresnitt ) 122. Omar Andrén Trane i vinterlandskap, 1970-80 grafikk (litografi) 123. Yngve Reidar Vold Vinterlandskap, 1981 grafikk (litografi) 124. Alf Trana Uten tittel, 1965 grafikk (litografi) Gave fra kunstneren 125. B. Prodomvic Uten tittel, 1975 grafikk (litografi) 126. Peter Brockshaft Uten tittel, 1965 grafikk (litografi) 127. Thor Sandberg Veneziansk bru, 1969 grafikk (litografi) 128. Morten Henriksen Tømmerhogst, 1961 grafikk (litografi) 129. Ukjent kunstner, Reproduksjon 130. Scenografiskisse 1.akt. 2.bilde tegning 131. Per Adde Husene i motlys, 1976 maleri (olje) 132. Ernst Magne Johansen Våronn, 1959 grafikk (litografi) 133. Yngve Reidar Vold Sommer, 1981 grafikk (litografi)


134. R. Riber Stødle Mentone – Den gamle byen, 1968 maleri (olje) 135. Thorstein Rittun Familie, 1970 –tallet grafikk (litografi) 136. ”

Noas Ark, 1970 –tallet grafikk (litografi)

137. Jan Baker Høst, 1983 grafikk (litografi) 138. Sigurd Winge Uten tittel, 1968 grafikk 139. Ernst Magne Johansen Våronn, 1959 grafikk (litografi) 140. Rolf Rude Uten tittel, 1956 grafikk (litografi) 141. Henrik Finne Uten tittel, 1959 grafikk (litografi) 142. Staffan Nihlén Badende piker, 1988 grafikk (litografi) 143. Christoffer. Stixrud Sommerbad, 1970 -tallet grafikk (litografi) 144. Bjørn Willy Mortensen Ved Østensjøvannet, 1965 grafikk (litografi) 145. Lars Gulbrandsen Sanddyner, 1967 grafikk (litografi) 146. Borghild Rud Familien, 1957 grafikk (litografi) Gave fra kunstneren 147. Thorstein Rittun Båttur, 1960-70 grafikk (litografi) 148. Odd R. Johnsen Blå kveld, 1966 maleri (olje)

29


149. A Ringnes Fjell, 1980 grafikk 150. Hans Østeng Hipp Hurra! 1978 grafikk (litografi) 151. Harald Kihle Vinter, 1964 grafikk (litografi) 152. Kjell Thorjussen Huset på neset, 1994 grafikk (litografi) 153. Olav Mosebekk Natt, 1960-70 grafikk (litografi) 154. Alf Rolfsen Uten tittel, 1968 grafikk (litografi) 155. Olav Mosebekk Natt, 1970-tallet grafikk (litografi) 156. Anne Paus Skøytehelten, 1980 grafikk (serigrafi) 157-159. Thorstein Rittun 1970-årene grafikk (serigrafi) 160. Pia Maria Sageby Etat i blå timman, Jönköping, 1983 grafikk Gave fra Odontologiska institusjonen i Jönköping, Pedondoniavd. 161. Rolf Gerhardsen Werna Gerhardsen, 1950-60 tegning (kull) 162. Kåre Mikkelsen Jonsborg Byscene fra Venedig, 1950-tallet maleri 163. Tom Lid Fiolinspiller, 1975 maleri (olje)


164. Alf Trana Landskap, 1970 grafikk (litografi) 165. ”

Landskap, 1973 grafikk (litografi)

166 ”

Landskap, 1973 grafikk (litografi)

167. Nils Aas Uten tittel, 1965 skulptur (gips) 168. Torhild og Kjersti Grøstad Fragmenter fra en sommer, 2000 relieff (finér) 169. Skule Waksvik Isbjørn, 1986 skulptur (bronse) 170. Nils Aas Mor og barn, 1964 skulptur (betong)

Utgitt av Frambu, mai 2005, Ansvarlig redaktør: Mette Siri Brønmo, Layout: Silje Bækkelund, Omslagsillustrasjon: Silje Bækkelund, Fotograf: Halvard Haugerud, Trykk: Allservice A/S, Opplag: 1000 31


Frambu — Senter for sjeldne funksjonshemninger Frambu er et landsdekkende kompetansesenter for et utvalg sjeldne funksjonshemninger. Senteret er et tverrfaglig supplement til det ordinære hjelpeapparatet og arbeider for å fremme mestring hos barn, unge og voksne med sjeldne diagnoser og deres pårørende og for å styrke kompetansen hos fagpersoner lokalt og regionalt. Hvert år arrangerer vi en rekke kurs om enkeltdiagnoser, diagnosegrupper eller diagnoseovergripende tema. Her får deltakerne møte andre i samme situasjon, utveksle erfaringer og knytte nettverk. Frambu stimulerer også til nettverksbygging på ulike nivåer og samarbeider med både enkeltpersoner, lokalt og regionalt hjelpeapparat og internasjonal ekspertise. For å styrke vår kunnskap om diagnosene vi arbeider med, kartlegger, samler og systematiserer vi kunnskap og erfaringer både fra praksisfeltet og fra Frambus virksomhet. Senteret skaffer og videreformidler relevant og kvalitetssikret informasjon om sjeldne funksjonshemninger, både pr telefon og e-post og via informasjonsmateriell og internett. Ta gjerne kontakt med oss! Adresse: Telefon: E-post: Hjemmside:

Sandbakkvn. 18, 1404 Siggerud 64 85 60 00 info@frambu.no www.frambu.no

Liv Vatle (1968- ) Frambu, 2003

Kunst på Frambu  

Smakebiter av kunstverkene på Frambu

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you