Den gamle trehusbebyggelsen byr på fargerike innslag i bybildet.
Egersund Kirke i sommerprakt.
Forskjellen kom etter verdensutstillingen i Oslo i 1914. Da oppdaget man at det var automobiler i Oslo, og de krevde mer plass. Gatene måtte bli bredere i Egersund! Så man heiste opp husene på den ene sida av gata og flyttet dem for å gi plass.
Ideene til tekstene finner Klippenberg i nærområdet. Også pølseboka ble lokal, selv om den skulle være ei bok som skulle dekke hele Norge.
”Men hun fikk vite fra en slektning at den ligger her, og kommentaren var ”Oh, it´s marvellous!”. Turen med Klippenberg går videre til Kirkegata og en stopp utenfor Iversenhuset. Her utvandret familien som bodde her i sin tid til USA. Barnebarnet giftet seg med Elvis Presley. – Folk blir veldig begeistra over historien, og blir ekstra imponert når Kari (som bor i huset) åpner vinduet og spiller ”Love me tender”. Priscilla Presleys Plass ligger her, noe som opprinnelig var min idé. Hun ble invitert til å komme til åpningen, men kunne ikke. Men hun burde definitivt komme hit, sier han ettertenksom. – Men hun fikk vite fra en slektning at den ligger her, og kommentaren var ”Oh, it´s marvellous!”.
– Jeg fikk vel kanskje litt kritikk for det, innrømmer han. – En del av pølsene er fra slakter Grøsfjeld og Julebyen. Men den boka er et bevis for at man må gjøre noe som er gøy. Jeg fikk telefon fra forlaget med spørsmål om jeg ville skrive en bok om pølser. Jeg var ikke noe spesielt opptatt av pølser, men kikket på det. Og fant ut at historien til pølser, både lokalt og internasjonalt, var både fascinerende og interessant. Det ble veldig spennende! SOLUR ELLER GRAV? – Hvilket sted må man besøke når man er i Egersund? – Stoplesteinane! Det er det mest fascinerende historiske stedet vi har. Vi vet ikke hva det er – er det solur, en grav eller et sted folk hadde seg? Det er sørgelig at kommunen ikke har greid å tilrettelegge området for turister. Man må vite hvor de ligger, men det er fullt mulig å finne fram. Han forteller videre at de som bor på toppen av bakken rett ved steinene, er positive til at folk går over eiendommen deres.
TAR VARE PÅ BYEN Og kanskje spinner det en ny tanke i hodet på den virksomme Klippenberg. Men han er snart på sporet igjen og forteller at byvandringen avsluttes i Parken i Strandgaten hvor han forteller om bybrannen.
– Jeg har ertet mannen i huset der litt. Jeg hadde nemlig med meg en professor opp en gang, og han mente at Skårabrekka er formet som et kvinnelig kjønnsorgan. Huseieren bor der sammen med kona, to døtre og ti høner, forteller han med en hjertelig latter.
– Slik byen ser ut i dag er et resultat av brannen. Strandgaten var promenadegata før i tida. Det var den som knyttet byen til sjøen, og dermed var den viktigste gata i byen. Det var her butikkene var og hvor vi gikk da jeg var barn. Veien til Parken går gjennom ytre bydel. Han forteller at han i løpet av de siste årene har sett mye forandring i bydelen.
DET LILLE EKSTRA På godværsdager ser man ofte Arnt Olav Klippenberg på en sykkel i byen. Og ikke hvilken som helst sykkel. Det er en bysykkel som er importert fra Danmark.
– Byfornying er smittsomt. Det blir stadig finere å gå her, selv om det fortsatt er steder hvor jeg tenker at det ikke er så pent. Men vi er blitt veldig flinke til å pusse opp, og å ta vare på det gamle. Det er en stolthet i Egersund som gjør oss tro til det historiske, sier han. LYSTEN ER VIKTIG Arnt Olav Klippenberg´s livsfilosofi er at dersom man har lyst, kan man gjøre det meste. – Jeg merker at dersom ting er gøy, så greier jeg for eksempel å skrive en bok om pølser. Derfor så sier jeg når jeg ser at folk strever med ting de ikke synes er gøy: ”Drit i det!”. Han slår fast at det beste i verden for ham er å skrive. – Når jeg setter meg ned foran Mac-en, så gleder jeg meg. Det har vært en drivkraft siden jeg var liten. Jeg husker da jeg var ung, så leide jeg en skrivemaskin for ti kroner i måneden for å skrive diktene mine, flirer han.
– Den egner seg ikke for lengre turer. Det blir innenfor parkeringssonen, og er en veldig hyggelig ting å gjøre når været er godt, slår han fast. Det er de små og nære tingene som Klippenberg setter pris på. – Det er det lille ekstra alt handler om. Det å stå i kø lørdag morgen sammen med flere andre menn som skal hjem og lage frokost til kone og barn. Det gjør det til en fin morgen. Det er ikke sikkert at kjøttdeigen var bedre hos slakter Grøsfjeld enn andre steder, men det var hele pakken rundt det som gjorde at alt smakte bedre. Og det er det det handler om – det lille ekstra, nikker han bekreftende.
Tekst: Gro Eia Østby