Et viktig argument for å stille etiske krav, er at det i mange tilfeller kan være diskriminerende å ikke stille slike krav. Leverandører som investerer i lovlige og forsvarlige arbeidsforhold, vil kunne bli dyrere enn sine konkurrenter. Ved at det stilles krav om anstendige arbeidsforhold, hindrer man at dårlige og ulovlige arbeidsforhold blir et prisreduserende konkurransefortrinn. Å stille etiske krav vil således styrke prinsippet om likebehandling og ikke-diskriminering i offentlig innkjøp.
1.2 Definisjon av sentrale begreper Etisk handel og etiske krav I veilederen brukes begrepet etisk handel om samfunnsansvarlig næringsvirksomhet som ivaretar ansvarlige arbeidsforhold i leverandørkjeden. Etiske retningslinjer, eller krav, beskriver minstestandarder for arbeidsforhold på produksjonsstedet. Slike krav er uavhengige av egenskapene ved varen eller tjenesten. Anvendelsen i dag er særlig knyttet til arbeidsforhold i arbeidsintensive eksportindustrier i utviklingsland. Etisk handel innebærer ingen garanti, men legger vekt på kontinuerlige forbedringer i egen leverandørkjede.
Rettferdig handel Etisk handel forveksles ofte med rettferdig handel, eller fair trade. Fair trade kjennetegnes, i motsetning til etisk handel, av at selve produktet bærer et garantimerke. Merket forteller forbrukeren at varen er produsert av sertifiserte produsenter. Det finnes ulike standarder for fair trade. I Norge er Fairtrade Max Havelaar det mest kjente. Andre eksempler på fair tradeproduktmerker er Utz Certified og Rainforest Alliance.
ILOs kjernekonvensjoner International Labour Organization (ILO) er FNs internasjonale særorganisasjon for arbeidslivet. ILO er en sammenslutning av representanter for verdens regjeringer,