Page 1

Verba Masonica Nytt fra Forskningslogen Niels Treschow

Nr. 10 • Årgang 3 • 2014

Ritualer fra 1779 frem fra glemselen av OM Kjell Juveth Johansen fjelds». Han la ned sitt jordiske verktøy på sin eiendom Rotvold i Trondheim 21. April 1821. 5. juli 1779 mottok broder von Schmettow et midlertidig patent fra «Den store skotske Logen Zorobabel zum Nordstern», som gav ham rett til å opprette en loge i Trondheim. Patentet er signert 3 brødre, hvor av én er av spesiell interesse for oss: Friderich Ludevig von Eyben, Vikarierende Skotsk Overmester for Zorobabel zum Nordstern. Denne broder inntrådte i Strikte Observans i 1765 under ordensnavnet «Eques a Leopardo albo» – «Ridder av den hvide Leopard», det var altså etter ham at Leoparden fikk «til den hvide Leopard», som et tillegg til sitt opprinnelige navn. At både von Bechtolsheim og von Eyben ga sine riddernavn til norske loger må oppfattes som mer enn en tilfeldighet. Kanskje var det en etablert praksis for kapitelet Binin og logen Zorobabel zum Nordstern at de «høye herrer» ga sine ordensnavn til nyopprettede loger?

Portrettet av broder Carl Jacob Woldemar Greve von Schmettow som henger i Frimurerlogen i Trondheim. Maleriet er en kopi av et mindre originalportrett. Legg merke til logemerket på toppen av rammen. Broder von Schmettow var født i Augsburg 26. desember 1744. Han var offiser, og i årene 1769–70 i russisk tjeneste. Senere ble han oberst i Danmark og sjef for det tredje Trondhjemske regiment. Han hadde fått I og II grad i Frankrike og mottok Mester- og Skottegraden etter at han affilierte seg med Købehavnerlogen Zorobabel 7. Juni 1777. Han var en dyktig militær, og i 1814 kunne han titulere seg som: «Høistkommanderende nordenVerba Masonica nr. 10

Tilbake til Trondheim. Det ble aldri noe av logen «Christian til den sorte Hielm», tross alle forberedelsene: Logepatentet var i orden, logemerker produsert, møblement var bestilt og produsert, arbeidstepper var sydd, samt skjødeskinn og lover og ritualer var bragt i orden – alt var klappet

Logemerket eksisterer i noen få eksemplarer, dette henger utstilt i Trondheim. og klart; logen kunne åpnes. Det ble den trolig aldri. I 1785 ble rubbel og bit lagt i en kasse, forseglet av von Schmettow, og overgitt en av hans underordnede, den senere generalmajor Carsten Bang, til forvaring. I følge frimurerhistorikeren Bugge ble det i 1839 sendt fra Trondheim en koffert med de oppbevarte sakene til Leoparden i Christiania. Kofferten er det i dag ingen spor etter, men originalritualene innbundet i tre skinnpermer fra 1779 er nå gjenfunnet. Ritualene bærer lakkstemplet til logen « Zorobabel zum Nordstern» og er i meget god stand – tross 50 år omgitt av lukt og fukt i en forborgen kjellerbod i Stamhuset. – Kofferten med logens prydelser er altså borte, men skulle noen av leserne komme over en blikkeske med seks blå kokarder, ja, så er de til å feste i flosshatten…

I dette nummeret

Ritualer fra 1779 frem fra glemselen........... 1 Hvordan det svenske system havnet i Tyskland............................................... 2

Layout: Kristoffer Sandven

Den 14. januar 1778 ble det i kapitlet Binin (Prefekturet i København, under VII Provins, dansk Strikte Observans) fremlagt en skrivelse fra broder Carl Jacob Woldemar Grev von Schmettow hvor han anholder om bemyndigelse til å opprette en loge for de tre St. Johannesgrader i Trondheim, og bad seg tilsendt «de hertil fornødne Sager». Det fikk han. Logen fikk navnet «Christian til den sorte hielm» eller «Christian zum schwarzen Helm» etter prefekten broder Bechtolsheims ordensnavn Ritter zum schwarzen Helm.

Foto: Kristoffer Sandven

Det norske system........................................... 3 FNTs 11. høytidsdag ble feiret på Hamar... 4

Skinnpermene fra 1779 med ritualene til «Christian til den sorte Hielm».

Nordisk Forskningskalender.......................... 4

1


Per scientiam ad certitudinem

Gjennom kunnskap til visshet

Hvordan det svenske system havnet i Tyskland av ABB Leif Endre Grutle Det er velkjent at den tyske frimurerordenen, Große Landesloge der Freimaurer, arbeider etter en variant av det svenske system. Måten disse ritualene fant veien til Tyskland er en fascinerende historie, og denne artikkelen tar sikte på å gjengi de viktigste hendelsene i denne fortellingen. Sentralt i prosessen står den prøyssiske militærlegen Johann Wilhelm Kellner von Zinnendorf. Han ble født i 1731 og ble 13. mars 1757 innviet i logen Philadelphia zu den drei goldenen Armen i hjembyen Halle. Allerede tre dager senere ble han forfremmet til mester. I 1763 prøvde han å stifte sin egen loge i Berlin, og skrev i den forbindelse etter konstitusjonspatent fra London. Da han ikke fikk svar fra England, valgte han å forsøke seg i Sverige, noe som resulterte i en langvarig brevveksling med Carl Friedrich Eckleff. På denne tiden var imidlertid baron von Hunds høygradsrite Stricte Observanz i ferd med å starte sin eksplosjonsartede utbredelse i Europa, og representanter for dette systemet overtalte von Zinnendorf til å skrinlegge sine egen planer, og heller slutte seg til dem. 4. oktober 1764 slo von Hund ham egenhendig til ridder, og da den prestisjetunge logen Zu den drei Weltkugeln i Berlin ble «rectifisert» og underlagt Stricte Observanz ble von Zinnendorf logens Ordførende Mester i juni 1765. Han ble dessuten utnevnt til Ordenens prefekt i Berlin. Korrespondansen mellom von Zinnen­ dorf og Eckleff fortsatte imidlertid, og da sistnevnte i 1765 hevdet at von Hunds ordenshemmeligheter var ufullstendige, sendte von Zinnendorf sin venn Baumann til Stockholm for å undersøke nærmere. Baumann fikk anledning til å kopiere Eckleffs ritualer, og skal også ha fått et med seg et konstitusjonspatent tilbake til Tyskland. På denne tiden var Eckleff neppe i formell posisjon til å uferdige slike dokumenter, på tross av sin sentrale rolle innen svensk frimureri gjennom mange år, men dette ser det ikke ut til at hverken Baumann eller von Zinnendorf har forstått eller brydd seg om. 2

Da Baumann returnerte til Berlin i september 1766, informerte dermed von Zinnendorf umiddelbart sine foresatte innen ordenen om at han var i besittelse av viktige dokumenter. Han ville imidlertid ikke levere disse fra seg uten å få dekket Baumanns reiseutgifter, og da dette ikke ble innvilget brøt von Zinnendorf både med logen Zu den drei Weltkugeln og Stricte Observanz, og tok i bruk ritualene fra Sverige på egen hånd. I 1768 stiftet han logen Minerva som sin første St. Johannesloge etter Eckleffs system, og året etter grunnla han St. Andreaslogen Indissolubilis. I 1770 var det syv tyske loger som arbeidet etter de svenske ritualene, Johann Wilhelm Kellner von Zinnendorf tilstrekkelig mange til at en Landesloge kunne etableres, og tre år senere kunne von Zin- reise til Sverige for å erfare det avanserte nendorfs sette kronen på sitt frimureriske frimureriet som Eckleffs embryotiske sysverk da landslogen hans ble anerkjent som tem da hadde utviklet seg til. storloge fra London.Alt dette hendte flere tiår før hertug Carls ritualrevisjoner ga oss På grunnlag av kunnskapene de fikk med det vi i dag kjenner som det svenske sys- seg hjem igjen etter dette besøket revitem. Eckleffs ritualer levde dermed videre derte så tyskerne sine ritualer, men uten å i Tyskland lenge etter at de ble omarbeidet kopiere svenskene i alle detaljer. Dermed i Sverige. fikk vi dagens situasjon, der vi ved besøk i tyske loger under Große Landesloge uten Etter at Eckleff overlot ledelsen av ka- problemer kjenner oss igjen i deres frimupittelfrimureriet til hertug Carl i 1774, rerritualer, men samtidig kan legge merke ble det fra hertugens side hevdet at tys- til større og mindre forskjeller. kerne hadde fått tak i ritualer og patent på urettmessig måte. På dette tidspunktet I 1781 gikk von Zinnendorf av som storvar von Zinnendorf imidlertid på toppen mester, men beholdt embetet som OM i av sin frimureriske karrière. Som leder av logen Zu den drei Schlüsseln i Berlin. Det en regulær storloge som sågar stod under fortelles at det var med denne logens førbeskyttelse av selveste kong Fredrik den ste hammer i hånden at han bokstavelig store, kunne han ganske enkelt ignorere talt la ned sitt jordiske verktøy, da han ble kritikken fra Sverige. Imidlertid førte epi- rammet av slag og døde mens han var i soden til at alt samarbeid fra svensk side ferd med å åpne møtet 6. juni 1782. opphørte, og først etter Carl XIIIs død i 1818 fikk tyske frimurere anledning til å Verba Masonica nr. 10


www.frimurer.no/forskningslogen

Det norske system Av DM Helge Bjørn Horrisland Inspirert av planene om å stifte egen storloge blant polarstjernelogene henvendte den tidligere polarstjernebroderen Albert Lange seg i april 1919 til provinciallogen Polarstjernen med det han kalte «sitt frimureriske testamente», et nytt frimurersystem komplett med konstitusjon, rituale for de tre johannesgradene og instruksjoner, utarbeidet i årene 1891–1908. Lange-systemet var beregnet som verktøy for hans kongstanke – dannelsen av en egen felles johannes storloge i Norge[1]. Lange fikk aldri gjennomført sin kongstanke. Ritualet er kun brukt en gang i en såkalt prøveloge 20. februar 1919 med daværende stormester H. J. Hansen tilstede, og hvor hele ritualet ble gjennomgått i detalj[2]. Men Polarstjernens ledelse følte seg støtt på mansjettene av den tidligere polarstjernebroderens krav for å bruke ritualet. Lange kommenterte: «…jeg hadde håpet at den nye storlogen ville anta det som sitt system, men på grunn av uheldige uttrykk i mitt brev, har den ikke synes at den kunne dette, hva jeg i flere henseender beklager meget. Det er nok så at den nye storloge har utarbeidet og antatt en konstitusjon, hvorimot den verken har antatt noe felles obligatorisk ritual eller

felles instruksjoner. I mitt system vil den finne alt dette, som et fullt ferdig hele.» Det dannet seg nokså fort to retninger om hva slags ritual som den nye storlogen skulle bruke. Polarstjernens første stormester Bohne var tilhenger av Lange-systemet, ikke minst fordi Lange ville ha en sterk storloge etter engelsk mønster, og foreslo at det ble innført midlertidig for en fem års prøveperiode. I perioden skulle en konstitusjonskomité se på den praktiske gjennomføringen og evt foreslå endringer som endelig skulle vedtas når prøveperioden var over. Den andre retningen besto først og fremst av Kristiania-logene som ville ha så mye som mulig av Zonne-konstitusjonen intakt som gav dem frihet til selv å vedta logens interne lovverk og rituale, uten innblanding fra storlogen i Trondheim. Disse to retningene i systemspørsmålet, materialiserte seg også i andre spørsmål utover mellomkrigstiden, og var en av de viktigste årsakene til at Polarstjernen aldri ble en homogen organisasjon, men stadig opplevde indre stridigheter mellom Trondheim og Oslo. Polarstjernen valgte å

følge sine Sonne-ritualer, tvekampen mellom storlogen og St Olaf på den ene side og Kristiania-logene på den andre siden ble vunnet av den siste retningen, og da polarstjernelogene fusjonerte inn i DNFO i 1947 gjorde man tilpasninger i de samme 1920-ritualene. Noen felles norsk storloge for johannesgradene har aldri sett dagens lys, selv om «Lange­systemet» ble børstet støv av og var Kristian Bays utgangspunkt da han gikk i fusjonsforhandlinger med stormester Rønneberg i 1939. Da var det Landslogen som satte foten ned for Lange­systemet. [1] Brev fra Albert J. Lange til Polarstjernen, Eidsvold Verk 01041919, mappe 1916-1926, Polarstjernearkivet, Ordenens Historiske Arkiv, Oslo. [2] Brev fra storsekretær Koch til stormester Hansen, Kristiania 05021919, mappe 1916-26, Polarstjernearkivet, Ordenens Historiske Arkiv, Oslo. [3] Brev fra Albert Lange til stormester Jotar Strøm, Eidsvold Verk 27071920, mappe 1916-20, Polarstjernearkivet, Ordenens Historiske Arkiv, Oslo. [4] Brev fra Albert Lange til stormester Bohne (Polarstjernen), Eidsvold Verk 09081920, mappe 1916-1920, Polarstjernearkivet, Ordenens Historiske Arkiv, Oslo.

Nye embedsmenn i Forskningslogen Rekruttering er en prioritert oppgave i Forskningslogen. Vi ser stadig etter nye brødre som kan bidra til Forskningslogens vekst og fremgang. Det er behov for brødre som kan bistå med ikke bare forskningsoppgaver, men også med administrative utfordringer. Det siste året har Forskningslogen vært så heldige å kunne utnevne tre nye embedsmenn som har tatt på seg sentrale oppgaver. En av logens viktigste oppgaver er kommunikasjon med våre korresponderende medlemmer, som per i dag utgjør over 1400. Dette er en sekretæropppgave, og broder Halvor Mehre (X) har kastet seg over oppgavene med både iver, liv og lyst.

Verba Masonica nr. 10

At broder Halvor også har en bakgrunn som CM ser vi som en stor bonus. Som ny fungerende Skattmester ønsker vi broder Jo Stabell (IV/V) velkommen. Skattmesterfunksjonen er viktig i alle loger. Broder Jo har nettopp regnskap som yrke, og vil i fremtiden yte store bidrag til vår loge, hva gjelder det arbeid med det finansielle. I samme åndedrag må vi også nevne Joachim Svela. Joachim er vikar for Sekretær (IV/V), men i tillegg forsker. Vi ser frem til broder Joachims foredrag i Bergen om det rectifiserte system. Sist men ikke minst må vi ikke glemme vår musiske broder Thor Skott Hansen. Han har i lang tid vært vår loges kantor, og er det fremdeles, men nå har han også tatt på seg embedet

som Broder Taler som i noe tid har stått vacant. De fleste embeder i Forskningslogen er «forskerembeder», og nå er også Broder Talers embede besatt av en forsker som nyter stor respekt både i logen og i den alminnelige verden. Vi ønsker dem alle hjertelig og broderlig velkommen!

Fun fact

Dagens «Sorte Hjelm» er høyst oppegående og kan finnes på nettadressen www.sortehjelm.com

3


Per scientiam ad certitudinem

Gjennom kunnskap til visshet

Forskningslogen Niels Treschow ble innviet i Ordenens Stamhus i Oslo den 1. november 2003. Alle medlemmer av Den Norske Frimurerorden med III grad eller høyere kan bli korresponderende medlemmer av Forskningslogen. I tillegg har Forskningslogen 27 faste medlemmer, som utnevnes av Ordenens Stormester. En del av disse utgjør logens embedsverk. Logens valgspråk er Per scientiam ad certitudinem (Gjennom kunnskap til visshet). Logens våpenskjold er basert på Niels Treschows frimurerskjold. En kopi av dette befinner seg museet i Den Norske Frimurerordens Stamhus. sekr@treschow.dnfo.no www.frimurer.no/forskningslogen

FNTs 11. høytidsdag ble feiret på Hamar

When, Why and Where did Freemasonry originate? There is one answer to these questions: We do not know, despite all the paper and ink that has been expended in examining them. Indeed, the issues have been greatly clouded by well-meaning but ill-informed Masonic historians themselves. John Hamill

Nordisk Forskningskalender 2014 Forskningslogens 11. høytidsdag ble feiret i Ordenshuset på Hamar lørdag 13. september 2014. Ordenens Stormester med følge var tilstede og totalt 97 brødre deltok på møtet. Dagens tema var «Frimurere og frimureriet i en historisk smeltedigel, 1749–1814» av br. Magne Benno Hopp. Foredraget tok for seg hvilke frimurere som hadde vært toneangivende i tiden før grunnloven så dagens lys i 1814. Ved taffelet fortalte Stormesteren blant annet om begrunnelsen for å flytte Forskningslogen fra Kunnskaps- og Opplæringsdirektoriet og til sin nåværende plassering direkte under ham. Flyttingen betyr bl.a. at man nå kan opprette frimurer forskningsgrupper direkte under Forskningslogen rundt i landet, uten at dette må gå gjennom lokal loge eller provins. Stormesteren sa at lokale forskningsgrupper vil være viktig for å øke den frimureriske kunnskapen blant brødrene. Etter taffelet var det, tradisjonen tro, en spørsmålsrunde der brødrene kunne få mer informasjon fra foredragsholderen.

4

2014 Lør. 8. nov: Treschow, Leopardens gamle protokoll (Kaare Stephensen), Oslo Lør. 29. nov: Eckleff (I grad) Høytidsloge, Uppsala

2015 Lør. 17. jan: Treschow ( I grad) Det Rectifiserte System i Norge (Joachim Svela), Bergen. Lør. 31. jan: Treschow - 3 foredrag i Trondheim ifbm Trondheim Provencialloges jubileum. Lør. 7. feb: Münter (I grad), Endrede holdninger til Bibelen i frimureriet (Remcke), Odense. Lør. 4. apr: Münter (I grad), tema ikke bestemt, København. Tir. 7. apr: Treschow - formell stadfestelse av Frimurerforskningsgruppe i Bodø med foredrag. Lør. 11. apr: Treschow (I grad), 9. april og frimureriet (Helge Bjørn Horrisland), Oscarsborg. Fre. 17–søn. 19 april: Eckleff-symposium, Gøteborg. Fre. 29–Lør. 30 mai: World Conference on Fraternalism, Freemasonry and History, Paris. Lør. 19 sept: Treschow (I grad), Dovrekapitlet (Leif Endre Grutle), Oslo. Lør. 24 okt: Bergen Frimurer Forskningsgruppe, Bergen. Lør. 21 nov: Treschow (VI grad), Om vær og vind i Andreas-frimureriet (Kjell J. Johansen), Oslo.

www.frimurer.no/forskningslogen Verba Masonica nr. 10

Verba masonica 10 - 2014  

Ritualer fra 1779 frem fra glemselen. Hvordan det svenske system havnet i Tyskland. Det norske system. FNTs 11. høytidsdag ble feiret på Ham...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you