Page 1

<ehiad_d]ijeh][j _Eibe(&&/ Kd_l[hi_j[jifbWii[dfAWhb@e^Wd

<h[ZW]'.$i[fj[cX[hab$&/$&&#',$&& B´hZW]'/$i[fj[cX[hab$'&$&&#'-$&&


FO R SK NINGSTO RGET 20 0 9

2


Velkommen til høstens store kunnskapsfest – Forskningstorget i Oslo! Har du en forsker i magen, eller undrer du deg over hva fremtiden vil bringe? Forskningstorget i Oslo er et stort og levende kunnskapstorg med utstillinger og aktiviteter som passer for nysgjerrige i alle aldere. Møt entusiastiske forskere som presenterer sine prosjekter, eksperimenter og oppfinnelser. Du er garantert interessante opplevelser og mye moro, og kanskje også et nytt syn på hva forskning betyr for våre liv! Forskningstorget i Oslo er det største enkeltarrangementet under de landsomfattende Forskningsdagene, som i år har slagordet ”Kunsten å overleve”. Hovedtemaet evolusjon og bærekraft går igjen i mange av forskningsprosjektene våre utstillere vil presentere. Med forskningstorget ønsker vi også å synliggjøre at forskning i seg selv er en kraft i utviklingen av samfunnet. Forskningstorget i Oslo arrangeres av Universitetsalliansen, som består av Høgskolen i Akershus (prosjektleder), Høgskolen i Oslo, Universitet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Oslo. Vi gleder oss til å møte deg!

Jan Grund Rektor Høgskolen i Akershus

FO R SK NINGSTO RGET 20 0 9

3


FO R SKNINGSTO RGET 20 0 9

4

Utgiver: Høgskolen i Akershus Ansvarlig redaktør: Magne Velle Opplag: 12 000 Design: Omslag: Jan Neste Innmat: 07 Gruppen AS Grafisk produksjon: 07 Gruppen AS


Innhold

KUNSTEN Å OVERLEVE: BÆREKRAFTIG EVOLUSJON UMB: UiO, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi: Forsvarets forskningsinstitutt: UiO, Institutt for molekylær biovitenskap: UiO, Biologisk institutt: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO: Statistisk sentralbyrå: CIENS: CICERO Senter for klimaforskning: NINA: Meteorologisk institutt: NIVA: TØI: UiO, Institutt for geofag: NILU: NIBR: UiO, MILEN: Forskningsrådet: Forskningsrådet: Forskningsrådet: Forskningsrådet: Miniforsker´n: Miniforsker´n:

Bør vi frykte naturen? Bærekraftig fremtidsenergi Det øyet ikke kan se Gener og mutasjoner – hvordan påvirker de oss? Naturens fantastiske tilpasninger Leke, lære, leve Avfall og bærekraft Flere tanker i hodet Møt en klimaforsker Kan bærekraften måles? Kunsten å overleve Livet startet i havet og er avhengig av vann Sykkel = miljøvennlig transport Kan vi redusere CO2-utslippene? Jakten på atmosfærens superhelter Virkningene av klimaendringene Solenergi for framtiden Hvem former hvem? Språkets makt Fra naturlig til styrt evolusjon Ta kontroll over kroppen Ingen framtid uten miniforskere Hvordan ser mennesket ut om tusen år?

10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 28 30 32 34 36 37

FO R SKNINGSTO RGET 20 0 9

5


FO R SK NINGSTO RGET 20 0 9

6

HISTORIE, KULTUR, KUNST OG SAMFUNN Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo: UiO: UiO, Institutt for kulturstudier og orientalske språk: UiO, KULTRANS: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design: UiO, Tekstlaboratoriet: HiO, Avdeling for samfunnsfag: Handelshøyskolen BI: NHU: UiO, ARENA: UiO, Culcom: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo:

Uten angrefrist Den store klassetesten Trolldom – en del av kulturhistorien Verdenskart avslører våre oppfatninger av verden Men kunsten lever Åssen oslodialekt snakker du? Vennskap – trygghet og muligheter Prøv deg på BIs aksjespill Bringer håndverkskunnskapen videre Bli med på et demokratisk eksperiment! Hva er rettferdighet? Tegn drømmehuset i luften

38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49


Helse og ernæring HiAk: HiO: UiO, Kjemisk institutt: Kreftforeningen: UiO, Fysisk institutt: Norges veterinærhøgskole: UiO, Odontologisk fakultet:

Tilbake til paradiset! Hva kan du gjøre for helsa di? Jakten på kreftcellene Solvett hele året Fysikk mot kreft Fremtidens dyrleger trener på dyremodeller Tennene løsner, hva gjør vi?

50 51 52 53 54 55 56

Mellom himmel og jord UiO, Institutt for teoretisk astrofysikk: ESO:

Oppdag universet med Galileoskopet! Europas kjempeøyne mot universet

57 58

Teknologi Norsk Regnesentral: UiO, Institutt for informatikk:

Sannsynlighet er gøy! Slangeroboten Anna

59 60

FO R SK NINGSTO RGET 20 0 9

7


FO R SK NINGSTO RGET 20 0 9

8 32 CIENSteltet

31

30

18

19

12

11

Karl Johans gate

17

16

15

14

13

INSTITUSJON (SORTERT ALFABETISK) BOD A Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) 37 Astronomiåret 2009, v/ UiO, inst. for teoretisk astrofysikk 30 C CICERO - Senter for klimaforskning 32 E ESO, the European Southern Observatory 31 F Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 18 H Handelshøgskolen BI 11 HiAk, avd. for helse, ernæring og ledelse 8 HiO, Avdeling for samfunnsfag – gruppe for inkluderende velferd 7 HiO, avd. for helsefag, sykepleierutdanning, lærerutdanning og internasjonale studier. 9/10 I Informasjonsbod 24 K Kreftforeningen 16 M Meteorologisk institutt 32 Miniforsker’n 38 N Nasjonalmuseet 6 Norges forskningsråd 35 Norges veterinærhøgskole 21 Norsk handverksutvikling (NHU) 22 Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) 32 Norsk institutt for luftforskning (NILU) 32 Norsk institutt for vannforskning (NIVA) 32 Norsk Regnesentral 12 Norsk Romsenter 29


33 34

35 Norges forskningsråd

9 38 Miniforsker’n

36 37

29

28

27

26

25

20

21

22

23

INFO.

Karl Johans gate 10 / 9

R S T U

8

7

6

5

4

3

2

1

INSTITUSJON (SORTERT ALFABETISK) Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Statistisk sentralbyrå (SSB) Stortelt for CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Transportøkonomisk institutt (TØI) UiO, ARENA – senter for europaforskning UiO, Biologisk institutt UiO, CULCOM – kulturell kompleksitet i det nye Norge UiO, Det medisinske fakultet UiO, Det utdanningsvitenskapelige fakultet UiO, Fysisk institutt UiO, Institutt for geofag UiO, Institutt for informatikk UiO, Institutt for klinisk odontologi UiO, Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) UiO, Institutt for molekylær biovitenskap UiO, Kjemisk institutt UiO, Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder (KULTRANS) v/Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk UiO, MILEN – Miljøendringer og bærekraftig energi UiO, Norsk ordbok 2014 UiO, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi UiO, Tekstlaboratoriet Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

BOD 1 25 32 32 26 20 27 34 23 17 32 36 28 4 19 14 5 33 2 15 3 13

FO R SK NINGSTO RGET 20 0 9

Aulaen


Bære kra f t i g evo l usj o n

10

13

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Kontaktperson: Turid Guddingsmo | Tlf.: 416 69 361 E-post: turid.guddingsmo@umb.no | Postadresse: 5003, 1432 Ås Tlf.: 64 96 50 00 | E-post: info@umb.no | www.umb.no

Bør vi frykte naturen? Du sitter i lyngen og nyter de solmodne blåbærene i det du hører ei grein som brekker. Frykten stiger - hva kan det være?

Det er sommer og varmt, og du løper lettkledd over enga til badeplassen. Samme kveld finner du en flått som har bitt seg fast. Du tenker på avisreportasjer om smitte, hjernehinnebetennelse og et langt liv som syk. Er det virkelig så farlig? Hva er det vi i det hele tatt frykter? Ubegrunnet frykt? Opplevelsen av frykt er personlig og avhenger blant annet av kunnskap, erfaring og tro. I møtet med en bjørn tror vi at den skal angripe oss. Men vet vi det, eller tror vi det? Kanskje den er like

redd som deg og meg. I det store nordiske bjørneprosjektet har man blant annet undersøkt hvem som stikker av når ”bærplukkeren” møter bjørn i skogen. Frykten for flått får mange til å gjøre noe annet enn å glede seg over turen i skog og mark. Er frykten i ferd med å endre vanene våre, og hvor begrunnet er den? – Møt forskere som arbeider med frykt og natur – og kanskje forskerne vil gjøre frykten grunnløs. STAND 13


15

Kontaktperson: Ola Nilsen | E-post: ola.nilsen@kjemi.uio.no | Tlf.: 22 85 55 58 Postadresse: Pb 1126 Blindern, 0318 Oslo

11

Bærekraftig fremtidsenergi Skal vi oppnå bærekraftig utvikling, må våre energikilder være rene og fornybare. Ved Universitetet i Oslo forskes det på mange former for ren og fornybar energi. I boden vår på Forskningstorget kan du lære mer om dette: • Hvorfor renses naturgass for CO2 før kraftverket, istedenfor etter? • Hvordan får man strøm ut av varmt og kaldt vann? • •

Hvordan kan lys produsere elektrisk strøm og hydro- gen? Hvordan kan hydrogen omdannes til strøm gjennom en helt ny type brenselcelle?

Batterier Batteriet utgjør ofte den største delen av våre elektroniske dingser i dag. Besøk oss og lær om hvordan batterier fungerer og hva vi forsker på for at de kan bli mindre og bedre.

Vårt hovedfokus er på materialene som får ting til å fungere, og vi jobber med å utvikle nye og bedre materialer gjennom nanoteknologi og nanovitenskap. Da har vi kontroll helt ned til atomnivå. STAND 15

Bære kra f t i g evol usj o n

Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Universitetet i Oslo


Bære kra f t i g evo l usj o n

12

18

Forsvarets forskningsinstitutt Kontaktperson: Jan Olav Langseth | Tlf.: 63 80 75 36 / 63 80 71 30 Postadresse: Postboks 25, 2027 Kjeller E-post: info@ffi.no | www.ffi.no

Det øyet ikke kan se Hvordan synet til mennesker og dyr har utviklet seg er et spennende tema. Vi mennesker har et godt utviklet fargesyn, og vi ser ikke så aller verst i mørket, selv om vi evolusjonsmessig ikke er et nattdyr. Men det er mye vi ikke er i stand til å se.

Det kan være stråling som er usynlig for oss, eller at noe er for smått eller skjer for fort. Besøker du standen til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), så skal vi se på dette sammen. På standen vår kommer vi til å ha et høyhastighets videokamera som tar mange tusen bilder i sekundet. Det avslører detaljer det menneskelige øyet ikke får med seg. Holder du en hånd nær kinnet, så kjenner du varmen fra den. Et infrarødt kamera kan se denne varmen!

På standen vår kan du også prøve et slikt. Vi skal vise deg mange lærerike, morsomme og overraskende eksperimenter med dette kamerautstyret. Vi skal også vise deg noe av det vi bruker slikt utstyr til på FFI. Dessuten utvikler vi et kamera med et helt fantastisk fargesyn. Kanskje får du oppleve dette også! STAND 18


Kontaktperson: Espen Harbitz E-post: espen.harbitz@imbv.uio.no | www.imbv.uio.no/

Gener og mutasjoner – hvordan påvirker de oss? Arvestoffet vårt, DNA, blir hele tiden utsatt for endringer. Hos oss kan du lære mer om hvordan disse endringene påvirker oss. Hver dag skjer det tusenvis av skader på arvestoffet i hver eneste celle i kroppen. De aller fleste av disse blir reparert med en gang, men noen blir overført til neste generasjon som mutasjoner. De aller fleste mutasjoner har ingen virkning, men skjer mutasjonen på viktige steder i arvestoffet kan det gå galt.

Men mutasjoner kan også føre til positive ting, som bedre tilpasning til miljøet eller økt motstandsdyktighet mot sykdommer. Mutasjoner bidrar også til genetisk variasjon, som er en av forutsetningene i Darwins evolusjonsteori. Hos oss kan du • lære koden i arvestoffet vårt • lære hvordan cellene våre leser arvestoffet og lager proteiner (cellens maskineri) • se eksempler på organismer med mutasjoner STAND 19

19

13

Bære kra f t i g evo l usj o n

Institutt for molekylær biovitenskap, Universitetet i Oslo


Bære kra f t i g evo l usj o n

14

20

Biologisk institutt, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Ragnhild Heimstad E-post: ragnhild.heimstad@bio.uio.no | Tlf.: 22 85 72 67

Naturens fantastiske tilpasninger Undrer du deg noen ganger over hva som ligger til grunn for all den fantastiske variasjonen som fins i naturen? Eller hvordan organismer kan utvikle vakre og helt spesifikke tilpasninger til nettopp sitt levemiljø?

Svaret er evolusjon gjennom en prosess som kalles naturlig utvalg. Denne prosessen har følgende forutsetninger: • Organismer som produserer flere avkom enn de som kan overleve • Konkurranse mellom individer om begrensede ressurser (som mat) • Ingen individer er like (variasjon i utseende og egenskaper) • Enkelte egenskaper kan nedarves fra foreldre til avkom Miljøet og naturen er i stadig endring, noe som fører til at arter hele tiden tilpasser seg sine omgivelser. Siden en viktig del av en arts levemiljø er andre

Kamuflert krabbeedderkopp venter på bytte på orkidéen hvit skogfrue.

levende organismer, er mange av tilpasningene i naturen et resultat av samspillet mellom individer. En rekke arter har for eksempel utviklet utrolige kamufleringer for å unngå å bli sett. Ikke minst finnes det også mange fascinerende tilpasninger i dyreverdenen for å tiltrekke seg en partner. Tenk for eksempel på hannpåfuglens imponerende fjærpryd - kun for å gjøre seg attraktiv for damene! Vi viser eksempler på fantastiske tilpasninger som har skjedd via naturlig seleksjon – kom og se noen av naturens undre! STAND 20


23

Kontaktperson: Ulf Grefsgård E-post: u.t.grefsgard@ped.uio.no | Tlf.: 22 85 81 50 Postboks 1161 Blindern, 0318 Oslo | www.uv.uio.no

15

Leke, lære, leve Mennesket er et lærende vesen. Vi lærer noe hver dag, hele livet. På Det utdanningsvitenskapelig fakultet utforsker vi hvordan mennesker lærer i liv og lek.

Det er i barnehage og skole grunnlaget skal legges for livslang læring. Derfor forsker vi blant annet på hvilken kompetanse norske barn og ungdommer forlater barnehage og skole med. Vi vil dessuten vite mer om hvordan læring kan støttes, og

derfor forsker vi på hvordan lek kan brukes i organisert læring. På standen vår vil du treffe forskere og studenter fra Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling og fra Institutt for spesialpedagogikk. Med dem kan du snakke om læring i liv og lek.

Du kan også • få vite mer om PISA-under søkelsen, som kartlegger den kompetansen norske 15-åringer har i lesing, matematikk og naturfag • få prøve deg på noen av PISA-oppgavene • få prøve deg på enkle spill til å øve på grunnleggende ferdigheter i matematikk • få prøve deg på problem løsingsaktiviteter som krever evne til systematisk og logisk tenking • få prøve deg på ”taletrenings- spillet fritt ord”, som er et kortspill til å trene tale kyndighet med STAND 23

Bære kra f t i g evo l usj o n

Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo


Bære kra f t i g evo l usj o n

16

25

Statistisk sentralbyrå Kontaktperson: Anne Karine Stensvik | Tlf.: 21 09 43 84 / 415 18 486 Postadresse: Postboks 8131 dep. 0033 Oslo Tlf.: 21 09 00 00 | E-post: ssb@ssb.no | www.ssb.no

Avfall og bærekraft I Norge kastet vi nesten dobbelt så mye husholdningsavfall per innbygger i 2007 som i 1992. I avfallet finnes blant annet elektronikk, som inneholder giftige og miljøfarlige stoffer. Vi sorterer samtidig ut en stadig større del av avfallet.

Det norske kraftforbruket er ti ganger høyere per innbygger enn verdensgjennomsnittet, men her i landet kommer energien stort sett fra ren og fornybar vannkraft.

På standen til Statistisk sentralbyrå kan du sjekke hvor mye du egentlig vet om avfall, energibruk og bærekraft gjennom Statistikkspillet. Kanskje du kommer blant 10 på topp. Da kan du vinne en miljøvennlig premie.

Er utviklingen bærekraftig? STAND 25


17

32

Kontaktperson: Anne Nyeggen | Tlf.: 907 76 232 E-post: any@nilu.no | www.ciens.no

Flere tanker i hodet Populært CIENS-telt på Forskningstorget i 2008 med mange aktiviteter. Velkommen innom i år også!

Dagens store miljøutfordringer krever at forskere med ulik fagbakgrunn samarbeider. Derfor har CIENSteltet mottoet ”Flere tanker i hodet”. På de neste sidene kan du få et inntrykk av hva vi vil vise fram. CIENS består av selvstendige forskningsinstitutter og Universitetet i Oslo. Omkring 500 forskere er samlet under samme tak i CIENS-bygget i Forskningsparken. Ideen er at de som arbeider med naturvitenskap og samfunnsvitenskap, med grunnforskning og anvendt forskning, skal sam-

arbeide for å komme fram til gode løsninger på de mange problemene som samfunnet står overfor. I CIENS finner du forskere med kompetanse på alt fra vann, luft, klima, meteorologi, oseanografi, natur - til transport, byplanlegging og organisering av samfunnet. Stikk innom, da vel!

Disse er med i CIENSsamarbeidet: • Norsk institutt for vannforskning (NIVA) • Transportøkonomisk institutt (TØI) • Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) • met.no (Meteorologisk institutt)

• • • • •

CICERO Senter for klimaforskning Universitetet i Oslo (UiO) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Assosiert medlem: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) STAND 32

Bære kra f t i g evo l usj o n

CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn


Bære kra f t i g evo l usj o n

18

CICERO Senter for klimaforskning

32

Kontaktperson: Erlend A. T. Hermansen | E-post: e.a.t.hermansen@cicero.uio.no | Tlf: 99 64 36 01 Postadresse: Postboks 1129 Blindern, 0318 Oslo | www.cicero.uio.no

Møt en klimaforsker De globale klimaendringene har omfattende konsekvenser. Derfor trenger vi mer kunnskap om klimasystemet, om hvordan vi kan bremse de menneskeskapte klimaendringene, om forebygging og om tilpasning. Både naturvitenskap og samfunnsvitenskap bidrar til å skaffe slik kunnskap, og forskere ved CICERO Senter for klimaforskning arbeider på tvers av fagfeltene.

CICEROs forskning konsentrerer seg om temaer som klimasystemet, utslippsreduksjoner, kostnader, klimaeffekter, sårbarhet, tilpasning og internasjonale avtaler og tiltak.

CICERO Senter for klimaforskning ble stiftet av regjeringen i 1990 og er en frittstående forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo. CICERO driver forskning,

utredning, rådgiving og informasjon om nasjonale og internasjonale klimaspørsmål og om klimapolitikk. – På CICEROs stand kan du møte klimaforskere og lære mer om klimasystemet og hva vi kan gjøre for å dempe den globale oppvarmingen. STAND 32


32

Kontaktperson: Erik Framstad | E-post: erik.framstad@nina.no | Tlf.: 73 80 17 10. | www.nina.no

Kan bærekraften måles? – Hvordan kan vi måle at vi ivaretar den økologiske bærekraften for framtida? Norge har som mål å utvikle et bærekraftig samfunn, der vår velferd i dag ikke skal gå på bekostning av velferden til framtidige generasjoner. Det biologiske mangfoldet er selve livsgrunnlaget for mennesker på jorda.

NINA, Direktoratet for naturforvaltning og Statistisk sentralbyrå gjennomfører nå prosjekter som skal utvikle bedre verktøy for å måle en bærekraftig utvikling. Ved hjelp av en naturindeks skal vi forsøke å måle hvordan natursystemet endrer seg i lys

av menneskenes ulike aktiviteter. Målsettingen er både å forstå hvordan vi påvirker viktige deler av naturen og å kunne bruke indeksen som et verktøy for å endre politikken i mer bærekraftig retning. STAND 32

19

Bære kra f t i g evo l usj o n

Norsk institutt for naturforskning (NINA)


Bære kra f t i g evo l usj o n

20

Meteorologisk institutt

32

Kontaktperson: Pernille Thapa | Tlf.: 22 96 33 20 / 908 05 864 | E-post: pernille.thapa@met.no Tlf.: 22 96 30 00 (sentralbord) | E-post: info@met.no | www.met.no

Kunsten å overleve Frosk lever i vann. Det hevdes at dersom vannet varmes langsomt og nærmest umerkelig opp, vil frosken etter hvert bli kokt og dø. Hvis temperaturen derimot øker raskt, vil frosken oppdage hva som er i ferd med å skje og hoppe ut for å redde livet. Været er tilstanden i atmosfæren fra dag til dag. Meteorologisk institutt utarbeider værvarsler for at enkeltmennesker og samfunnet skal kunne sikre liv og verdier. Et varsel om at et uvær er på vei betyr at man kan ta

forholdsregler og dermed unngå skader eller tap av liv. Klima er vær over lang tid. Én varm sommer eller noen snørike vintre forteller ikke noe sikkert om klimaet. Klimaforskerne ved Meteorologisk institutt varsler, i likhet med sine kollegaer verden over, at klimaet i fremtiden blir varmere.

Akkurat som for frosken kan det være vanskelig for oss å forstå at endringer som utvikler seg sakte over mange år, innebærer en stor trussel. Kunsten å overleve handler om å ta klimaforskernes varsler alvorlig. Bare da kan vi bremse utviklingen og planlegge for de endringene som kommer. STAND 32


32

Kontaktperson: Bjørn Faafeng | Tlf.: 918 23 471 | bjoern.faafeng@niva.no Post- og besøksadresse: Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo E-post: niva@niva.no | Tlf.: 02348 | www.niva.no

Livet startet i havet – og er avhengig av vann De første planter og dyr levde i havet. Etter hvert utviklet det seg nye arter, og livet spredte seg til vassdrag og landjorda. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) overvåker vannmiljøet langs kysten og i vassdrag. Vi oppdager stadig endringer og nye arter som vi ikke har funnet tidligere. Mennesker bidrar til at arter spres til nye områder der de ikke hører hjemme. Noen av disse mangler naturlige fiender i vår del av verden og utkonkurrerer de artene vi har her fra før. NIVA

jobber med å hindre at fremmede arter spres med skip som har med seg vann og arter fra hele verden. På vår forskningsstasjon i Drøbaksundet var vi de første i verden som begynte å teste utstyr som skal hindre arter i å overleve i ballasttankene i skip. Kom til vår stand i miljøteltet og lær mer om dette! STAND 32

21

Bære kra f t i g evo l usj o n

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)


Bære kra f t i g evo l usj o n

22

Transportøkonomisk institutt (TØI)

32

Kontaktperson: Harald Aas | E-post: harald.aas@toi.no Postadresse: Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Tlf.: 22 57 38 00 | E-post: toi@toi.no | www.toi.no

Sykkel = miljøvennlig transport Sykkel er en svært bærekraftig måte å transportere seg på. Hvordan skal man så få flere til å sykle? Hvor i Norge sykler man mest?

Etter noe trening kan vi få hjernen vår omprogrammert slik at det er mulig å sykle på sykkelen som styrer feil vei. Kom og prøv!

På TØIs stand i CIENS-teltet kan du få informasjon om disse og mange andre spørsmål. Du kan også teste den spesielle ”TØI-sykkelen”. Dette er en sykkel som svinger til venstre når du vrir styret til høyre. Altså akkurat motsatt av hva som er vanlig.

Sykkelen er konstruert for å vise hvor viktig det er at biler, sykler og andre fremkomstmidler er lagd på noenlunde samme måte slik at vi ikke blir forvirret i trafikken. At blinklyset sitter omtrent på samme plass og at bremsen fungerer på lik måte, er viktig for å unngå ulykker. På samme måte er det viktig at veger, gater, skilting og lyssignaler er utformet slik at alle tolker

signalene likt. Hvis ikke kan det oppstå farlige situasjoner. Transportøkonomisk institutt forsker på løsninger som kan gjøre trafikken enda sikrere. I tillegg kan du spørre oss om transport og miljø, reiseliv, reisevaner, lønnsomhet av infrastruktur, kollektivtransport, areal- og transportplanlegging og mye mer. STAND 32


32

Kontaktperson: Thor A. Thorsen | Mobil: 930 72 020 | E-post: t.a.thorsen@geo.uio.no www.geo.uio.no

Kan vi redusere CO2-utslippene? Oljeindustrien har betydd alt for den teknologiske og økonomiske utviklingen i Norge de siste 40 årene og vil også komme til å gjøre det i årene framover. Blant annet har økt geologisk forståelse av norsk sokkel og ny boreteknologi gjort det mulig å ta ut mer olje og gass fra eksisterende felt enn man antok for bare få år siden. Norges mest kunnskapsintensive industri er dynamisk og omstiller seg raskt til endrede rammer og krav, som innføring av CO2-avgift for petroleumsindustrien til havs i 1991.

Tilgjengeligheten og den høye konsentrasjonen av energi i fossile energikilder (kull, olje og gass) gjør at de ikke vil kunne erstattes av andre kilder på mange år. Men vil det være mulig å redusere utslippene av CO2 og gjøre energien renere? Er det mulig å fange så store mengder CO2 og lagre gassen i grunnen at utslippene vil kunne reduseres? Hvordan kan slik lagring gjøres trygt over tusener av år?

– Kom innom standen vår og få demonstrert hvordan fangst og lagring av CO2 foregår, og diskuter problemene med oss. STAND 32

23

Bære kra f t i g evo l usj o n

Institutt for geofag, Universitetet i Oslo


Bære kra f t i g evo l usj o n

24

NILU – Norsk institutt for luftforskning

32

Kontaktperson: Anne Nyeggen | Tlf.: 907 76 232 E-post: any@nilu.no | Postadresse: Postboks 100, 2027 Kjeller | www.nilu.no

Jakten på atmosfærens superhelter OH-radikalene er en livsviktig komponent i atmosfæren. Likevel kjenner vi veldig lite til dem. Hydroksylradikalet, med kjemisk formel OH, er atmosfærens immunforsvar og feiekost. Uten OH-radikalet ville vi hatt en stinkende gjørme av en atmosfære. Men hvordan jobber disse atmosfærens superhelter? OH-radikalet trenger sollys for å bli dannet og oppstår derfor bare om dagen. Konsentrasjonen av OH er svært lav, og derfor er også levetiden bare på noen sekunder. Dette gjør at OH vanskelig lar seg måle.

OH-radikalene er atmosfærens superhelter: Mystiske, flyktige og veldig viktige.

Men til tross for både lave konsentrasjoner og kort levetid, er OH-radikalet det aller viktigste vi har for å nøytralisere forurensning som svoveldioksid og hydrokarboner, og for å bryte

ned klimagasser som metan og KFK-erstatningsgasser. Hvordan måler vi denne flyktige gassen? Påvirkes den av klimaendringene, og hvor viktig er den for å bryte ned metan og andre klimagasser?

Bli med på jakten! OH-radikalene kommer under lupen på Forskningstorget – og kanskje under linsen til Freds spesielle kamera også. Stikk innom og se! STAND 32


32

Kontaktperson: Berit Willumsen | Tlf.: 22 95 88 00 / 89 61 Postadresse: Gaustadalléen 21, 0349 Oslo E-post: berit.willumsen@nibr.no | www.nibr.no

Virkningene av klimaendringene Hvilke virkninger har klimaendringene på folks adferd og velferd? Eller på politiske prosesser og vedtak? Klimaforskning er mye mer enn forskning på global oppvarming, bølgehøyder, vindstyrker og nedbørsmengder. Forskerne ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) er opptatt av de virkningene som klimaendringene har.

NIBRs klimaforskning dreier seg blant annet om: Styring og koordinering; hvilke tiltak kan politikere iverksette for å imøtekomme klimaendringene, hvordan skal tiltakene gjennomføres og hvilke effekter har de? Helse- og velferd; hvilke effekter har klimaendringene på befolkningens velferd og på folkehelsearbeidet? Bosettingsmønstre, boligutbygging og stedsutvikling; hvilke effekter har klimaendringene på folks bosettings- og flyttemønstre? Hvem skal ta ansvar for å sikre boligområder, veier og anlegg mot ras og flom? Og hvordan kan vi på best mulig måte ta hensyn til klimaendringer ved utvikling av bysamfunn og næringsvirksomhet?

Fordeling og rettferdighet; hvilke fordelingsmessige konsekvenser har klimaendringene i et globalt perspektiv? Hvilke etiske og moralske utfordringer står vi overfor fordi land i varierende grad er sårbare for klimaendringer? Klima berører på denne måten NIBRs kjernekompetanse: politiske prosesser i en territoriell kontekst; nasjonalt og internasjonalt. Gjennom CIENS ønsker NIBR å bidra til tverrfaglig klimaforskning i et konstruktivt møte mellom samfunnsvitenskapen og naturvitenskapen. STAND 32

25

Bære kra f t i g evo l usj o n

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)


Bære kra f t i g evo l usj o n

26

33

MILEN, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Hanna Ihlebæk | Tlf.: 22 85 89 92 E-post: milen-contact@sum.uio.no | www.milen.uio.no

Solenergi for framtiden – Solen er livet, og solenergi er et viktig ledd på veien mot en bærekraftig fremtid.

Mennesker kan ikke leve uten å produsere og bruke energi, enten det gjelder produksjon av basisgoder som mat, varme, lys og transport, eller forbruk av de mange elektriske apparater som forsyner oss med underholdning og kommunikasjon. Kort sagt er energi helt nødvendig for liv og glede overalt på planeten. Men, alle former for energibruk har konsekvenser for miljøet, både globalt og lokalt. Det er dermed om å gjøre å effektivisere forbruket av energi og erstatte bruk av miljøfiendtlig energiproduksjon som kullkraft, storskala hydrokraft og atomkraft med miljøvennlig, fornybar energi.

Den fornybare teknologien som utvilsomt har størst potensial for framtiden er solenergi. Sol finnes i store mengder og kan konverteres til brukbar energi ved bruk av fotovoltaiske prosesser uten utslipp av klimagasser eller annen betydelig lokalforurensning. Solenergi kan brukes overalt i verden, til og med i Norge, der et solpanel på hustak eller bygg kan forsyne innbyggerne med både varmt vann og elektrisitet. Forskere på Universitet i Oslo og MILEN tar disse spørsmålene alvorlig. STAND 33


33 BĂŚre kra f t i g evo l usj o n

27


Bære kra f t i g evo l usj o n

28

Forskningsrådet

35

Kontaktperson: Karin Totland Tlf.: 920 85 402 | E-post: kt@forskningsradet.no | www.forskningsradet.no

Hvem former hvem? – Alt henger sammen med alt – det er en lov som ser ut til å gjelde både i naturen og i forskningen. Vi går på to, har en stor hjerne, kan tenke kompliserte tanker og legge vidtrekkende planer, og har evnen til å snakke sammen om det vi tenker. Vi er gjenstand for evolusjon, og det er langsom evolusjon gjennom millioner av år som har brakt oss dit vi er i dag. Men er vi så suverene som vi vil ha det til? Av og til påvirker vi naturen og den naturlige evolusjonen blant dyr og planter i helt utilsiktet retning. Når stortorsken blir borte og bakteriene ikke lar seg overvinne av medisinen vi får av legen – så var vel ikke det planlagt?

På den annen side påvirker også naturen oss. Når naturen endrer seg brått, har vi ofte ikke annet valg enn å endre vår egen praksis. Og det har vi gode muligheter for, med all den nye teknologien vi har skapt. Med kunnskap om torskebestanden kan vi lage nye fiskegarn som bare fanger fisk av ”riktig” størrelse. Vi kan bruke ”snille” bakterier til å bekjempe de skadelige når antibiotikaen ikke lenger klarer å drepe dem. Og til syvende og sist kan vi jo til og med endre oss selv! Vi kan lage implantater som kroppen

aksepterer, dyrke celler utenfor kroppen og kanskje snart lage helt nye organer.

Noe av det du kan se og gjøre i teltet vårt, er beskrevet på de neste seks sidene.

At alt henger sammen med alt i forskning også, det får du se i det store teltet vårt. Stoffer i lakseegg kan bli til hudkrem med antirynkeeffekt eller til sårhelende produkter. Svaksynte kan kanskje få hjelp både av stamcelleforskeren og av IKTforskeren. Oppdrettsnæringen skaffer språkforskerne noe å tenke på. Hvem hadde hørt om villaks i 1970? Går det an å forske på språk uten å vite noe om hjernen? Hvilken sammenheng er det mellom datamaskiner som reagerer på bevegelse og antibiotikaresistente bakterier i tastaturet? Og slik kan vi fortsette…!

Forskere med finansiering fra mange deler av Forskningsrådet er med: Store programmer: • Funksjonell genomforskning, www.forskningsradet.no/fuge • Havbruk – en næring i vekst, www.forskningsradet.no/ havbruk • Kjernekompetanse og verdi- skaping i IKT, www.forsknings radet.no/verdikt • Nanoteknologi og nye materialer, www.forsknings radet.no/nanomat


Åpne kvalitetsareanaer: • Brukerstyrt innovasjonsarena, www.forskningsradet.no/bia • Fri prosjektstøtte, www. forskningsradet.no/fripro • Sentre for fremragende forskning, www.forsknings radet.no/sff Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, www.cees.uio.no Centre for the Study of Mind in Nature, www.csmn.uio.no Centre for Molecular Biology and Neuroscience, www.cmbn. uio.no Andre programmer og satsinger: • Global helse- og vaksinasjons forskning, www.forsknings radet.no/globvac • Havet og kysten, www. forskningsradet.no/havkyst

• • • • • • •

Kommersialisering av FoUresultater, www.forskningsradet.no/forny Nasjonal satsing på nevro- vitenskapelig forskning, www. forskningsradet.no/nevronor Natur og næring, www.forskningsradet.no/naturognaering Norsk mat fra sjø og land, www. forskningsradet.no/matprogrammet Norsk miljøforskning mot 2015, www.forskningsradet.no/ miljo2015 Det internasjonale polaråret, www.ipy.no Stamcelleforskning, www. forskningsradet.no/stamceller STAND 35

29

Bære kra f t i g evo l usj o n

35


Bære kra f t i g evo l usj o n

30

Forskningsrådet

35

Kontaktperson: Karin Totland Tlf.: 920 85 402 | E-post: kt@forskningsradet.no | www.forskningsradet.no

Språkets makt Hva er det som gjør oss forskjellige fra dyrene? I hvert fall er det språket. Dyr kommuniserer også, men kan de mimre om fortid og diskutere fremtid, legge planer og snakke om abstrakte ting? Neppe. Det er mye man kan undres over når det gjelder språk – hvis man tenker etter! Du forstår kanskje ikke språket i Tyrkia. Tror du en norsk hane forstår hva en hane oppvokst i Tyrkia mener når den sier kykeliky? Og hvorfor heter det kykeliky på norsk og cock-a-doodle-doo på engelsk? Quiquiriqui på spansk og ü ürü ü üüüüüüü på tyrkisk? For hanen sier vel det samme over hele kloden?

Medfødt eller lært? Ved å flytte egg fra et reir til et annet og la fugleunger vokse opp hos en annen art, kan man få vite noe om hvor mye av fuglenes språk som er tillært eller medfødt. Hvordan tror du en fluesnapper som er oppvokst i et blåmeisreir synger?

Dessuten lager forskere stadig ny teknologi som kan være til hjelp når kommunikasjonsferdighetene på en eller annen måte er svekket. Hos oss kan du prøve slik teknologi selv. Noen datamaskiner kan styres ved at du snakker til dem, andre med bevegelser.

Hvilke språkevner som er medfødt og tillært er spørsmål du skal få gruble på hos oss.

Vår kompliserte hjerne Afasi, som betyr helt eller delvis tap av språkevnen på grunn av hjerneskade, kan lære oss mye om hvor kompleks hjernen er. Trodde du kanskje at hjernen var utstyrt med ett språksenter? Det er langt mer komplisert enn som så. En skade et bestemt sted i hjernen kan faktisk føre til at du bare mister for eksempel evnen til å bøye verb!

Kommunikasjon – med og uten tale Vårt kompliserte språk bygger på noen kroppslige forutsetninger, men hvilke er egentlig disse? Om man må fjerne strupehodet på grunn av sykdom eller om hørselen svikter, så mister man jo ikke språket av den grunn!


Hos oss kan du • studere forskjeller mellom hodeskaller hos våre nærmeste slektninger. Høy panne, stor kjeve, pene tenner - hva er egentlig viktigst for språkevnen? • kommunisere med datamaskiner på nye måter. • lytte til fuglenes språk i en lyddusj av fuglesang • se hvordan strupehodet ser ut og virker • lære om hvordan hjerneskade kan påvirke språket og se nærmere på en hjernemodell STAND 35

Du får møte folk med bakgrunn fra mange fag. Kanskje kan de svare på dine spørsmål, kanskje ikke. Kanskje er de ikke engang enige med hverandre! Når det gjelder språk, er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål og mye å forske på i mange år framover.

Bære kra f t i g evo l usj o n

31

35


Bære kra f t i g evo l usj o n

32

Forskningsrådet

35

Kontaktperson: Karin Totland Tlf.: 920 85 402 | E-post: kt@forskningsradet.no | www.forskningsradet.no

Fra naturlig til styrt evolusjon Dyr og planter i naturen tilpasser seg miljøet rundt seg. Men hva skjer når miljøet endrer seg raskere enn dyrene klarer å følge etter? Hvilken rolle spiller vi mennesker i denne utviklingen? Og hvordan kan forskningen bidra til å lage ”nye” arter? Når naturen får utvikle seg uten at vi mennesker påvirker den, ser vi at det samme dyret kan se ganske forskjellig ut avhengig av hvor det kommer fra. Klarer du å se forskjell på fisk som er vokst opp i en fjord eller ute i storhavet? Utilsiktet påvirkning Men vi mennesker griper inn og forandrer naturen på mange måter – både på godt og vondt. Noen ganger kan det vi gjør, få følger som vi ikke hadde tenkt oss.

Hvordan tror du det går med rypa i vinterdrakt når vinteren blir kortere på grunn av klimaendringene? Og hva skjer når noen tar med seg fremmede arter av insekter, planter eller dyr hit til landet? Hos oss får du se hvordan forskere nå prøver å finne måter å håndtere de endringene som ikke er ønsket, både for planter, fisk, fugl og vilt. Skreddersydd mat Samtidig er vi menneskene flinke til å ”styre” evolusjonen for å lage planter og dyr med de egenskapene vi vil ha. Takket være forskning kan vi nå lage hvete


som trives i norsk klima. For bare 30-40 år siden dyrket vi bare 15 prosent av hveten vi trenger. I dag er 90 prosent av hveten i norske boller dyrket her i landet. Tenk så mye CO2 vi sparer på å slippe å transportere alt dette kornet fra Nord-Amerika! Visste du at norsk fiskeoppdrett produserte 780 000 tonn laks bare i 2008? På 1970-tallet fantes det ikke fiskeoppdrett i Norge i det hele tatt, men etter mange års forskning er dette nå vår største eksportnæring etter oljen!

Nye gener? Fordi forskerne har fått mer kunnskap om bioteknologi og gener, er vi blitt stadig flinkere til å styre avl i de retningene vi ønsker. Hvis vi for eksempel vet hvilke biter av arvestoffet (genene) som styrer motstandsdyktighet mot en bestemt sykdom, kan vi avle frem fisk eller dyr som har disse genene. I såkalte genmodifiserte organismer (GMO) har forskerne til og med gått inn og byttet ut enkelte gener på dyr og planter eller bakterier. Slik kan det for eksempel lages matplanter som skadeinsekter ikke biter på. Vi vet ikke helt hvilke følger dette kan få for naturen, så derfor er ikke genmodifisert mat tillatt i

Norge. Men genmodifisert mat produseres i stor skala i andre land – og kanskje kan det bli et viktig bidrag til matforsyningen i verden om noen år? Hos oss kan du - male ditt eget korn - gjette hvilke fisker som kommer fra fjorden eller fra oppdrettsanlegg - være detektiv og påvise genmodifiserte organismer STAND 35

Bære kra f t i g evo l usj o n

33

35


Bære kra f t i g evo l usj o n

34

Forskningsrådet

35

Kontaktperson: Karin Totland Tlf.: 920 85 402 | E-post: kt@forskningsradet.no | www.forskningsradet.no

Ta kontroll over kroppen Vi mennesker har til alle tider forsøkt å få kontroll over sykdommer og leve så lenge som mulig. Takket være forskningen har vi vaksiner, hofteledd i titan og celler som kan vokse utenfor kroppen. Kanskje neste skritt på veien er å bygge nye kroppsdeler fra bunnen av? Til kamp mot små plageånder Verden er full av virus, som gir oss alt fra forkjølelse og influensa til HIV/Aids. Virus utvikler seg, noe som gjør at vi hvert år får en ny influensatype. Noen ganger oppstår virus som smitter fra dyr til mennesker, slik som svineinfluensaen. Norske bedrifter forsker på og utvikler vaksiner mot blant annet influensa, HIV/ Aids og kreft. Kroppen vår er full av bakterier. Bare i munnen har vi flere bakterier enn det finnes mennesker på jorda! De fleste snille og helt

nødvendige, men noen kan gjøre oss syke. Antibiotika kan drepe bakteriene uten å ødelegge våre egne celler, men bakteriene kan venne seg til antibiotika. Kom og se hvordan melkesyrebakterien kan bli løsningen når antibiotika ikke lenger klarer å drepe sykdomsbakteriene! Alle cellers mor Vi startet alle som en enslig liten celle som begynte å dele seg. Har du tenkt over hvordan denne lille cellen kunne bli til armer, øyne, lever eller blod?


Stamceller er celler som kan bli alle mulige celler. Hudcelle? Ja visst. Da må den bare skru på noen bestemte hudgener og skru av noen andre gener. Blodcelle? Okay, skru på blodgenene i stedet. Stamcellen kan spesialisere seg til hva som helst. Hos oss kan du se i mikroskop på hvor forskjellige cellene i kroppen ser ut – og sammenligne med originalen: stamcellen. Og du kan se hva stamcelleforskerne i Norge jobber mest med nå. Målet er å få stamcellene fra vår egen kropp til å lage nytt vev som erstatning for sykt eller skadet vev, for eksempel i øyet.

Celler utenfor kroppen For å få cellene våre til å gå sammen og lage nye organer, må vi først forstå hvordan disse prosessene fungerer i kroppen, slik at vi kan etterligne dem utenfor kroppen. Forskere innenfor både biologi, fysikk, kjemi og medisin jobber sammen for å gi cellene de samme forholdene som de har inni kroppen. Hos oss kan du se hvordan det ser ut i mikroskop når celler vokser sammen og blir til vev. Hvilke organer tror du vi vil være i stand til å erstatte om noen år? Tror du denne forskningen vil føre til at vi lager mennesker med ”bedre” egenskaper enn naturen har utstyrt oss med? Kom og si din mening!

Hos oss kan du - se hvordan forskerne forbereder seg på svine influensaen - se i mikroskop hvilket virus som har den fineste symmetrien - sammenligne celler fra forskjellige organer i mikroskop - diskutere hvilke kroppsdeler vi kan bytte ut eller lage på nytt STAND 35

Bære kra f t i g evo l usj o n

35

35


Bære kra f t i g evo l usj o n

36

Miniforsker´n

38

Kontaktperson: Bjørn Horndalen Tlf.: 64 84 90 59 | E-post: bjorn.horndalen@hiak.no

Ingen framtid uten miniforskere Mennesket er nysgjerrig av natur og stiller både praktiske og filosofiske spørsmål. Skal vi fortsette å utvikle oss og klare å overleve, må vi hele tiden stille spørsmål og lete etter nye svar. Vi må ha et åpent sinn og tørre å ta utfordringer! Hvem kan dette bedre enn nettopp barna? De er spontane, spørrende og skapende - og i miniforskerteltet vil de kunne la ideene blomstre. Her kan de utforske naturvitenskap, evolusjonsteorien og teknologi som kan være nyttig for oss mennesker. Hva trenger jorden og vi mennesker i møte med framtiden?

Ved miniskaperbordet vrimler det av byggemateriell og verktøy hvor barn (og store) kan sette seg ned og lage oppfinnelser de mener vil • gi oss miljøvennlig energi • hjelpe oss med nok mat og rent vann • løse klimautfordringene • gi oss en sunnere hverdag • gjøre oss mer omtenksomme og forståelsesfulle • gjøre slutt på kriger og uvennskap STAND 38


Hvordan ser mennesket ut om tusen år? I miniforskerteltet kan du være mini-Darwin og tegne hvordan du ser for deg at mennesker vil se ut som om tusen år. • •

VITENSENTERET

Blir de høyere, mindre, tykkere, tynnere, sterkere eller svakere? Blir hode, armer og bein annerledes, mister vi håret, blir hudfargen lik for oss alle, eller kanskje vi utvikler nye sanseorganer?

Oppfinnelser og tegninger kan tas med hjem eller henges opp/ settes på utstillingsbordet i teltet. Teltet har også spennende ting du kan å se, prøve og lære om: •

• Lyst til å lage ditt eget dataspill? Hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kan du få en introduksjon av Scratch, et programmerings- språk for barn. Der kan du lage simuleringer for å prøve Teknisk museum/Viten ut forskjellige overlevelsesenteret har med seg strategier, eller være kreativ Gyrohjulet: Tør du å utforske med grafikk, animasjoner din balanse? og lyd.

• Hvorfor trenger vi C-vitamin for å leve, og hvor finner vi dem? Forskerfabrikken lar deg stifte bekjentskap med C-vitaminet. Du får også undersøke hvilke matvarer som inneholder C-vitamin og hvor mye C-vitamin det er i juice.

• Har vi nok drikkevann til alle i framtiden? Fysisk institutt/UiO viser hvordan du kan lage ferskvann av saltvann og gjøre eksperimenter med vann som hovedingrediens. Du kan også lære mer om væske. STAND 38

Bære kra f t i g evo l usj o n

37

38


HISTOR IE , KULTUR, KUNST O G SA M F U N N

38

1

Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Kontaktperson: Gunn Løwe Mobil: 45 46 35 08 | E-post: gulo@arkivverket.no Postadresse: Pb. 4013 Ullevål stadion, 0806 Oslo Tlf.: 22 02 26 00 | E-post: riksarkivet@arkivverket.no www.arkivverket.no

Uten angrefrist – Kan viktig informasjon om deg forsvinne? Har du mistet vitnemålet ditt? Har du kastet et brev du angrer på? Tror du at myndighetene har tatt vare på alt om deg? Opplysninger om deg fra stat og kommune skal bevares, men ikke alt. Det som åpenbart er uinteressant for ettertiden, eller tilgjengelig andre steder, bevares ikke. Det er et mål å ta vare på de opplysningene som er historisk og kulturelt verdifulle, eller som er viktige for å sikre folks velferd og rettigheter i samfunnet.

gift og skilt, er opplysninger som bevares for alltid. Men får ettertiden vite akkurat hva du betalte i skatt eller fikk i trygd? Hos oss får du vite hva som er tilgjengelig for forskere og andre interesserte nå, og hva som kan finnes om deg om 100 år! Hva mener du skal bevares for fremtidens forskere? Hvordan mener du vi bør huskes i fremtiden? Hvilke historiske kilder synes du skal fortelle om vår tid? – Kom og prøv vårt dokumentbarometer! Du velger hva som skal ut! STAND 1

På Forskningstorget vil Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo fortelle deg mer om hva som blir tatt vare på for ettertiden og hva som ikke blir det. Når du ble født, døpt,

RIKSARKIVET


2

Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo. Kontaktperson: Andreas Tandberg Tlf.: 22 85 57 53 | E-post: andreas.tandberg@iln.uio.no Postadresse: Postboks 1021 Blindern, 0315 Oslo www.no2014.uio.no

Den store klassetesten Er minoritetsladningsbærerdiffusjonskoeffisientmålingsapparatur eit ekte ord, eller er det berre tull? Kjem ordet stereo frå gresk eller engelsk? Betyr det engelske ordet chin det same som det norske kinn? Norsk Ordbok 2014, som til dagleg lagar ei stor ordbok over nynorsk språk og norske dialektar, inviterer alle som kjem på Forskingstorget til å delta i «Den store klassetesten». Dette er ein elektronisk språkkviss der vi skal kåre den flinkaste skuleklassen som vitjar torget i haust. Du kan ta kvissen aleine eller saman med venene dine, så lenge du går med på å representere skuleklassen din i konkurransen. Når torget er over, vil vinnarklassen få

tilsendt ein flott premie til skulen sin. Tek klassen din utfordringa? – Møt opp i bua til Norsk Ordbok 2014 og vis kva de kan! På laurdagen blir det i år som i fjor eit etymologipanel. Her kan du stille spørsmål om opphavet til eit ord, direkte til tre skarpskodde språkforskarar. Lurer du på kvar orda våre kjem frå? – Ta dei med og kom til bua vår på laurdagen!

I tillegg til alt dette kan du søkje i dei elektroniske databasane til Norsk Ordbok, bla i dei sju banda av ordboka som er komne ut så langt, og elles spørje oss om alt som har med norsk språk å gjere. STAND 2

.ORSK/RDBOK

39

HISTOR IE , KULTUR, KUNST O G SA M F U N N

Norsk Ordbok 2014


HISTOR IE , KULTUR, KUNST O G SA M F U N N

40

3

Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Kyrre Kverndokk E-post: kyrre.kverndokk@ikos.uio.no www.folkeminne.uio.no | www.hf.uio.no/ikos

Trolldom – en del av kulturhistorien Hvordan skildret norske trollkvinner heksesabbaten, og hvordan opptrådte djevelen i norske rettssaler på 1600-tallet?

Eller vil du lære deg gammel norsk kjærlighetsmagi eller en formel mot tannverk? I teltet til Norsk Folkeminnesamling kan du lære om hekseri og trolldom. Fra slutten av 1500-tallet til 1700 ble omkring 900 mennesker her i landet anklaget for å ha bedrevet trolldom og stått i ledtog med Fanden selv. Vel 300 av dem ble brent som hekser, de fleste var kvinner. Vil du lære mer om trollfolk? Vil du vite om det har vært en heks der du bor? Kildematerialet fra de myteomspunnede trolldomsprosessene finnes nå på Internett, og vi hjelper deg med å finne frem i dem. Det er ikke bare rettsprotokollene som gir oss kunnskap om historiske trolldomsforestillinger. Håndskrevne trolldomsbøker,

såkalte svartebøker, var i bruk helt frem til 1800-tallet. Svartebøkene inneholder rituelle beskrivelser og magiske formler, og de gir innblikk i både hvit, sykdomsfordrivende magi og skademagi. Vi viser deg svartebøkenes hemmeligheter. Trolldom finnes ikke bare i Harry Potters verden. Trolldom er en del av kulturhistorien. Norsk Folkeminnesamling finnes ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo. STAND 3


4

Kontaktperson: Alf Tore Øksdal E-post: a.t.oksdal@ilos.uio.no Tlf.: 22 84 48 62 | Mobil: 901 06 180

Verdenskart avslører våre oppfatninger av verden Hva forteller gamle kart oss om hvordan folk så på verden før? Faktisk er det først i dag at vi opplever verden slik vi gjør nå.

relle endringer og forandringer på. Vi i forskingsfeltet KULTRANS viser kart av verden fra forskjellige epoker. Det er en måte å få innblikk i ulike forestillinger om verden og de enorme kulturelle transformasjonene som har skjedd de siste 500 årene.

Ved å studere våre fascinerende kart av verden fra 1200-tallet og fram til i dag, finner du ut hvordan – Blås opp din egen verdensfolk forestilte seg verden opp ballong og utforsk kloden på gjennom historien. Da ser du at våre forestillinger om verden har egen hånd med Google Earth. endret seg kraftig over tid. Kanskje ser ditt bilde av verden Hva popper opp i hodene våre når annerledes ut etter at du har sett våre kart? vi hører om kulturelle transformasjoner? En burka på Grønland, en nyrik på Aker brygge? Det er KULTRANS er et nytt tverrfamange måter å fortelle om kultu- kultært forskningsfelt ved UiO som forsker på endringer i en globalisert verden. STAND 4

41

HISTOR IE , KULTUR, KUNST O G SA M F U N N

KULTRANS, Universitetet i Oslo


HISTOR IE , KULTUR, KUNST O G SA M F U N N

42

5

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Kontaktperson: Birgitte Sauge E-post: birgitte.sauge@nasjonalmuseet.no | Tlf.: 47 28 64 85 Postadresse: P.b. 7014, St. Olavs plass, 0130 Oslo www.nasjonalmuseet.no

Men kunsten lever Det syke barn av Edvard Munch: Et maleri i forvandling – i materialer og utførelse.

Hvem er det som bestemmer når et maleri er ferdig? Hva er et kunstverk? Hvorfor og hvordan malte Edvard Munch Det syke barn? Det syke barn ble første gang stilt ut på Høstutstillingen i 1886, under tittelen ”Studie”. Maleriet hører til blant de mest omtalte verk i norsk kunsthistorie. Samtidens viktigste kunstkritiker, Andreas Aubert, kalte bildet et halvt utskrapt, kassert utkast. Munch selv omtalte bildet som ”et gjennombrudd i min kunst”.

Det syke barn, malt av Edvard Munch i 1885-86. Nasjonalmuseet, foto: Børre Høstland.

Etter få år begynte maleriet å skalle av, og Munch måtte retusjere det, noe vi kan se på et foto tatt i 1892. Et foto fra 1906 viser maleriet slik vi kjenner det i dag, men da hadde Munch allerede foretatt flere store endringer.

Den siste undersøkelsen av maleriet ble foretatt i 2008. Da ble de maletekniske sidene ved bildet analysert ved bruk av en rekke avanserte metoder. Slik har vi fått ny kunnskap om hvordan maleriet ble til og hvordan Munch arbeidet inntil det fikk sin endelige form. Resultatene av studien presenteres på Forskningstorget i Oslo 2009. Kom og prøv mikroskopet og se maleriet i tverrsnitt! – Se hvordan ultrafiolette stråler kan avsløre usynlige detaljer! STAND 5


43

6

Kontaktperson: Janne Bondi Johannessen E-post: j.b.johannessen@iln.uio.no | Tlf.: 22 85 68 14 www.hf.uio.no/tekstlab/

Åssen oslodialekt snakker du? Vær språkdetektiv og hør vår språk-kviss fra Oslo!

Vi på Tekstlaboratoriet har gjort timevis med lydopptak fra Oslo søkbare. Via Internett kan Lytt til opptak av oslodialekt, og forskere gjett om taleren er fra Oslo øst • få tak i muntlig Oslo-språk eller vest. Søk, se og lytt til vår med noen enkle tastetrykk skattekiste med levende oslospråk • søke etter ord, vendinger fra de siste 100 åra! Finn ut mer og grammatiske trekk om forskjellene i oslodialekten. • få tusenvis av resultater Er det fremdeles et språklig skille fra våre databaser med skrift, mellom øst og vest? Hvordan har lyd og bilde oslodialekten endra seg på 100 år, og hvordan ser framtida ut? Opptakene er nyttige for språkforskning av alle slag: lydlære, grammatikk, ordforråd, språkutvikling, nyord og slang, dialektforskning, sosiolingvistikk, samtaleforskning og oversettelse.

På Tekstlaboratoriet driver vi med språkteknologi og utvikler nye ressurser som kan hjelpe

språkforskere. Du finner oss på Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistiske og nordiske studier. STAND 6

HISTOR IE , KULTUR, KUNST O G SA M F U N N

Tekstlaboratoriet, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo


HISTOR IE , KULTUR, KUNST O G SA M F U N N

44

7

Høgskolen i Oslo Avdeling for samfunnsfag Kontaktperson: Ira Malmberg-Heimonen | E-post: Ira.malmberg-heimonen@sam.hio.no Tlf.: 22 45 36 46 | Mobil: 936 33 283 | www.hio.no/giv | Tlf.: 22 45 20 00 E-post: info@hio.no | www.hio.no

Vennskap – trygghet og muligheter Hva syns du en god venn skal være? Hva kan du bruke vennene dine til? Å ha venner er viktig, både for voksne, ungdommer og barn. Kanskje blir vi venner fordi vi liker å leke eller gjøre ting sammen, eller vi blir venner fordi vi snakker godt sammen? Noen venner har vi hele livet, mens andre er venner i barndommen og ungdomstida. Vi forsker på hvordan venner, familie og andre personer er en viktig sosial støtte. Vennskap gir både trygghet og muligheter. Noen bruker det sosiale nettverket sitt til å skaffe seg jobb. Vennskap kan også gjøre at du får flere muligheter til å oppleve nye ting og ha et bra liv også på fritida. Du kan også snakke med venner hvis

Illustrasjon: Eldbjørg Ribe

du har det tungt eller det har skjedd noe som er vanskelig. Det finnes mennesker som i løpet av livet mister kontakten med sine venner, familie og nettverk. Noen kan ha forskjellige problemer, og da kan det være greit å ha noen venner å støtte seg på. Gjennom prosjektet nettverksråd prøver vi å hjelpe mennesker med å finne sammen igjen. STAND 7


45

11

Kontaktperson: Audun Farbrot E-post: audun.farbrot@bi.no | Tlf.: 46 41 02 30 E-post: forskning@bi.no | www.bi.no

Prøv deg på BIs aksjespill! Test dine kunnskaper om aksjer! BI lanserer kunnskapsspill om aksjemarkedet. Finanskrisen herjer og tvinger frem omstilling. Kunsten å overleve preger også næringslivet. De svakeste faller fra, mens de mest omstillingsdyktige kommer styrket ut av krisen.

Prøv deg for eksempel på disse to: 1) Å kjøpe en aksje er som å kjøpe en lottokupong.

Hva er riktig? a) Ja, å eie aksjer er det samme som å være med i et lotteri. Børsene og aksjemarkedene Du taper som oftest innsatsen spiller en sentral rolle i den din. økonomiske næringskjeden. Her skapes store formuer. Andre taper b) Nei, å eie aksjer er verre alt de eier. enn et lotteri. Du taper alltid på aksjer Handelshøyskolen BI lanserer et c) Nei, å eie aksjer gir over tid kunnskapsspill om aksjemarkedet en positiv “gevinst”. under Forskningsdagene 2009. Spillet passer for alle fra 12 til 2) Aksjekursene på London100 år. børsen faller når England taper en fortballkamp.

Hva er riktig? a) Ja, og i India faller kursene når India taper en cricket kamp b) Nei, selvfølgelig ikke. c) Ja, men det er i så fall bare tilfeldigheter.

Spillet er utviklet av professor Øyvind Norli ved Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI. STAND 11

HISTOR IE , KULTUR, KUNST O G SA M F U N N

Handelshøyskolen BI


HISTOR IE , KULTUR, KUNST O G SA M F U N N

46

22

Norsk handverksutvikling (NHU): Kontaktperson: Eivind Falk Tlf.: 61 05 76 00 Postadresse: Maihaugveien 1, 2609 Lillehammer E-post: handverk@nhu.no | www.nhu.no

Bringer håndverkskunnskapen videre På vår stand møter du mennesker som fordyper seg innen smiing, bunadtilvirking og urmakeri. Norsk handverksutvikling (NHU) arbeider med vern, videreføring og utvikling av håndverk som kunnskap, uttrykksform og yrke. Det har skjedd store endringer i fagene, og håndverkere må lære seg tradisjonelle håndverksteknikker og -metoder for å holde kunnskapen levende. Hva er forutsetningene for å restaurere et urverk fra 1700tallet? Folkedrakt og bunad, hva er forskjellen? Smeden har vært en viktig samfunnsbygger, hvilken rolle har han i dag?

Vår treårige stipendiatordning er eneste muligheten i landet for en praktisk fordypning i håndverk utover fag- og svennebrev. Møt våre håndverksstipendiater. NHU har ansvar for • sikring og videreføring av håndverkskunnskap • kompetanseheving i tradisjonelle håndverksfag • register over håndverkere STAND 22

Norsk handverksutvikling - NHU


26

Kontaktperson: Gro Stueland Skorpen Tlf.: 22 85 88 62 | E-post: g.s.skorpen@arena.uio.no Postadresse: ARENA Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo Postboks 1143 Blindern, 0318 Oslo Tlf.: 22 85 87 00 | www.arena.uio.no

Bli med på et demokratisk eksperiment! Hvordan påvirkes du av andre i politiske spørsmål og hva har det å si for demokratiet? Test det ut i ARENAs demokrativerksted. Politisk debatt og diskusjon er viktig for demokratiet. Men hvordan blir egentlig politiske meninger til? Betyr det noe at andre mener noe annet? Hva skjer når man diskuterer for eksempel EU-spørsmål?

Demokrativerkstedet har følgende verktøy og utstyr tilgjengelig: • borgere/debattanter (deg og andre besøkende) • debattleder • argumenter og spørsmål om EU • diskusjonsforum (møtebord) • talestol (for de som vil) For demokratiforskere er det • utstyr for å måle meninger interessant å se hva som skjer når politiske meninger skapes og (spørreundersøkelse) endres. I demokrativerkstedet på • tilgjengelig tid for hver forskningstorget kan du være med diskusjonsrunde: ca. 15-20 min og teste dette ut i praksis.

Foto: Rachael Voorees, Flikr. Har du en oppfatning om EU og er interessert i å snakke med andre om politikk? Besøk demokrativerkstedet på Forskningstorget! STAND 26

47

HISTOR IE , KULTUR, KUNST O G SA M F U N N

ARENA, Universitetet i Oslo


HISTOR IE , KULTUR, KUNST O G SA M F U N N

48

27

Culcom, Kulturell kompleksitet i det nye Norge Strategisk forskningsprogram, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Hedvig Bergem | E-post: h.m.bergem@sv.uio.no Postadresse: Postboks 1096 Blindern, N-0317 Oslo Tlf.: 22 85 79 49 | E-post: admin@culcom.uio.no | www.culcom.uio.no

Hva er rettferdighet?

Foto: Ojo Espejo, Flickr

Hva er rettferdig i dagens Norge? Finnes det noe som er grunnleggende urettferdig?

og tjener mer enn andre? Må man yte noe selv for å nyte godt av godene i samfunnet, eller bør alle ha krav på det samme?

Er alle enige om hva som er rettferdig i et stadig mer mangfoldig og globalt samfunn? Er det noe som har forandret seg, er det noe som i dag er urettferdig men som ble sett som rettferdig tidligere?

Velkommen til teltet vårt! Her kan du • bli med på filosofikafé og diskutere rettferdighet med forskere • svare på rettferdighets kvissen, og du kan vinne en flott premie • høre på foredrag • delta på andre aktiviteter for små og store

Finnes det urettferdighet som man nesten aldri snakker om? Hva er vi uenige om når det gjelder hva som er rettferdig og urettferdig? Hvor viktig er det at alle blir behandlet likt uansett kjønn, religion og etnisitet? I hvilken grad kan forskjellsbehandling forsvares? Kan det være rettferdig at noen både bestemmer mer enn andre

STAND 27


37

Kontaktperson: Carsten Loly E-post: carsten.loly@aho.no Postadresse: 6768 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf.: 22 99 70 00 E-post: postmottak@aho.no | www.aho.no

Tegn drømmehuset i luften Hvordan ser drømmehuset ditt ut før du helt har sett det? Før du lager det, må du tenke det. Sånn er det også med bilen, stolen, busskuret, gymsalen, alle hus, alle rom og alle ting. I AHO-teltet kan du lage det du forestiller deg, men ennå ikke helt vet hvordan ser ut. Du kan altså lage et hus som ikke finnes! I stedet for å lage et hus på ordentlig, går det fint an å lage en slags tegning i luften av det. Med stiv kobbertråd lager du streker i luften og former huset til med tang og loddebolt. Du får hjelp av oss. Plutselig, når strekene er på plass, kan du kanskje se formen på drømmehuset ditt.

På Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo snekrer vi, skjærer i papp, limer sammen modeller, tegner på datamaskiner, hører på læreren vår, ser på bilder og mye mer. Når alt er ferdig, blir det fine utstillinger av hus og ting vi drømmer om. Når vi er ferdige på skolen, blir vi arkitekter og designere. Og da lager vi hus og ting på ordentlig! STAND 37

49

HISTOR IE , KULTUR, KUNST O G SA M F U N N

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo


HE LSE O G E R N Æ RI N G

50

8

Høgskolen i Akershus Kontaktperson: Mone Sæland E-post: moneeli.saeland@hiak.no | Tlf.: 64 84 92 07 Postadresse: Pb. 423, 2001 Lillestrøm Tlf.: 64 84 90 00 | www.hiak.no

Tilbake til paradiset! Hvem var det egentlig som kom på dette med «Fem om dagen»? Og hvorfor akkurat fem, og hvorfor om dagen? De eldste bevarte nedtegnelser fra ”Fem om dagen” forteller om en Eva som fristet en Adam med et eple, der de slentret sorgløst omkring mellom bugnende frukttrær, mens jorden under deres føtter bar mangfoldige grønnsaker. Da var det altså at Eva fikk en innskytelse: Hva om nå Adam økte sitt inntak fra fire til fem om dagen?

Oppsøk vår stand og finn ut hvordan det videre gikk med Adam og hans ”Fem om dagen”. Det vil bli anledning til å spise av kunnskapens tre. Quiz, frisk frukt og oppkuttede grønnsaker vil også bli servert. STAND 8


9

Avdeling for helsefag Avdeling for sykepleierutdanning Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Kontaktperson: Vigdis Aas E-post: vigdis.aas@hf.hio.no | Tlf.: 22 45 23 62 Tlf.: 22 45 20 00 | E-post: info@hio.no | www.hio.no

Hva kan du gjøre for helsa di? Beveger du deg nok? Daglig fysisk aktivitet er godt for helsa uansett om du er overvektig eller ikke. Fysisk aktivitet er viktig for både barn, ungdom, voksne og eldre og kan omfatte dans, lek, friluftsliv, idrett, mosjon og fysisk arbeid. Og det skal ikke så mye til, mellom 30 og 60 minutter bevegelse om dagen kan være nok.

viser at slik kan det også være for menn.

Stadig flere blir overvektige, og noen får helseplager på grunn av dette. Blant annet kan dette være en av flere grunner til at man utvikler type-2-diabetes. Overvekt hos kvinner kan dessuten føre til nedsatt fruktbarhet, og studier

Hvorfor er endring av livsstil så vanskelig? Vi undersøker også hvordan mennesker kan veiledes og motiveres til selv å mestre utfordringer knyttet til kronisk sykdom.

Kom til vår bod og prøv morsomme aktiviteter som kan få både barn, ungdom og voksne i bedre form! STAND 9

Heldigvis kan man redusere disse helseplagene hvis man holder seg i form og går ned i vekt. Dette forsker vi på ved Høgskolen i Oslo.

Illustrasjon: Istockphoto.com

51

HE LSE O G E R N Æ RI N G

Høgskolen i Oslo


HE LSE O G E R N Æ RI N G

52

Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

14

Kontaktperson: Astrid Waaler Kaas | Tlf.: 414 07 447 E-post: awkaas@kjemi.uio.no Postadresse: Postboks 1033 Blindern, 0315 Oslo Tlf.: 22 85 54 46 | E-post: ekspedisjonen@kjemi.uio.no www.kjemi.uio.no

Jakten på kreftcellene Våre forskere arbeider med å finne og fange kreftceller, og forebygge at de kan dele seg til nye kreftceller.

For å finne og fange kreftceller, jobber våre forskere etter prinsippet 3F: Finne, fange, forebygge.

Såkalte stamceller lager kontinuerlig spesialiserte celler i kroppen vår, og noen ganger oppstår det feil som fører til dannelse av kreftceller. Kreftcellene deler seg raskt, og snart dannes det en svulst, flere svulster og så videre.

Finne: Hva kjennetegner en kreftcelle? Ved sammenlikning med normale celler er det mulig å finne markører som kjennetegner kreftceller fra denne typen kreft.

Med stråling og cellegifter forsøker legene å ødelegge kreftcellene. Ofte unnslipper noen få celler og kommer tilbake etter en tid, kanskje flere år. Så blusser kreften opp på ny.

Fange: Hvordan identifisere og fange disse cellene? Når man kjenner kreftcellenes særtrekk, kan man lage redskaper som har spesiell forkjærlighet for akkurat disse. Tenk på en fiskestang med et agn som f.eks. bare er av interesse for torsk, eller et fiskegarn som bare fanger abbor i et vann med ørret.

Forebygge: Hvordan stoppe kreftcellenes celledeling? Når “abboren” spiser agnet eller sitter i garnet, sluker den samtidig en “bolt” som skal stoppe cellens maskineri for celledeling. STAND 14


16

Kontaktperson: Liv Borgvin Dørre Mobil: 908 22 456 | E-post: liv.borgvin.dorre@kreftforeningen.no www.kreftforeningen.no

Solvett hele året Er det forskjell på UV-strålingen vi får i solarium og i naturlig solskinn? Hvorfor bør jeg ikke forberede huden ved å ta solarium før en sydentur? Får vi vitamin D i et solarium? Hvorfor anbefales ikke høyest mulig solfaktor? Disse og andre spørsmål om sol og soling kan du få svar på ved Kreftforeningens stand. Norge har i flere år ligget på verdenstoppen i antall tilfeller av hudkreft. I solfattige Norge vil mange av oss ha mest mulig sol når vi endelig har den her for en kort stund – eller vi utvider sesongen og oppsøker den kunstige solariumsolen.

Den viktigste årsaken til hudkreft er UV-stråling. Jo mer UVstråling og jo flere ganger vi blir solbrent, desto større er risikoen for å få hudkreft. Det positive er at svært mange hudkrefttilfeller kan unngås. På Kreftforeningens stand kan du få råd om hvordan du best kan beskytte huden og likevel få glede og nytte av energien i solstrålene. Fra klokken 12 til 14 begge dager vil en forsker fra Statens strålevern være til stede og svare på spørsmål.

På standen har vi også spørrekonkurranser for liten og stor, med trekning av fine premier. STAND 16

53

HE LSE O G E R N Æ RI N G

Kreftforeningen


HE LSE O G E R N Æ RI N G

54

17

Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Lars Tore Gyland Mikalsen | Tlf.: 986 98 819 Postadresse: Postboks 1048 Blindern, 0316 Oslo Tlf.: 22 85 64 28 | www.fys.uio.no | E-post: admin@fys.uio.no

Fysikk mot kreft Nye metoder i strålebehandling av kreft kan hjelpe flere pasienter og gi mindre bivirkninger.

Visste du at fysikk og fysikere er viktige i mange ledd på veien mot å kurere kreft? På alle sykehusene våre jobber det fysikere. Allerede i arbeidet med å finne ut hva som er galt og stille diagnose, er fysikk et uvurderlig redskap som gjør det mulig å avbilde menneskers indre. Har du tatt røntgenbilde eller blitt undersøkt med MR eller PET, har du fått hjelp av avansert fysikk! Det er også mange fysikere som jobber direkte med behandlingen av kreftpasienter, spesielt med stråleterapi. I kreftbehandling er det store målet å drepe svulsten uten å skade de ”snille” cellene og dermed pasienten.

Planlagt strålebehandling av en svulst i bakhodet på en ung pasient

På Forskningstorget kan du høre om: Metoxia: Målet er å lage bedre medisiner som kan angripe de kreftcellene som ellers tåler behandling og som er ansvarlig for spredning av kreften. Protonterapi, en ny form for stråleterapi som kan gi mer dødelig stråling til kreftsvulster og færre bivirkninger. I boden vår på Forskningstorget kan du • studere kreftceller i mikroskop • prøve selv å skyte ”kreftceller” uten å treffe cellene rundt STAND 17


21

Kontaktperson: Geir Boye Lindhjem Tlf.: 22 96 46 52 / 930 84 382 | E-post: geir.lindhjem@veths.no www.veths.no

Fremtidens dyrleger trener på dyremodeller Fremtidens dyrleger kan trene på ulike teknikker, kliniske undersøkelser og behandling av dyr ved bruk av kunstige modeller. Norges veterinærhøgskole ønsker i større grad å ta i bruk audiovisuelle hjelpemidler og andre alternativer som kan brukes som erstatning for, eller i tillegg til, bruk av dyr i undervisningen. Derfor har vi nå åpnet et multimedierom som er utstyrt med et utvalg av gode og relevante produkter som studenter og faglærere kan benytte seg av på ulike trinn av veterinær- og dyrepleierstudiene.

Disse produktene omfatter for eksempel dyremodeller og kunstig hud hvor studentene kan øve seg på sying og så videre. De har også tilgang til interaktive dataprogram innen anatomi, farmakologi og fysiologi. NVH ønsker å være langt fremme i utviklingen av alternative metoder som studenter og ansatte ved skolen kan bruke i stedet for levende dyr når man trener på undersøkelser og behandling. Multimedierommet vil bli presentert på NVHs stand på Forskningstorget. STAND 21

55

HE LSE O G E R N Æ RI N G

Norges veterinærhøgskole


HE LSE O G E R N Æ RI N G

56

28

UiO, Odontologisk fakultet Kontaktperson: Anne Merete Aass E-post: a.m.aass@odont.uio.no Tlf.: 480 83 005

Tennene løsner, hva gjør vi? Melketenner løsner, og dette er helt naturlig. Vi får nye tenner etterpå, og disse tennene, det permanente tannsett, skal vi helst beholde livet ut.

Hvis de nye tennene begynner å bevege seg, ”spriker” og får større mellomrom enn før, er det fare på ferde, og tennene kan i verste fall falle ut. Dette skjer som regel ikke hos barn, men hos voksne fra 40-årsalder. Bakterier på tennene starter en prosess som begynner med en betennelse i tannkjøttet. Hos noen personer vil denne betennelsen gå ned i kjevebenet og kunne ødelegge festet for tannen.

Vi vil svare på følgende spørsmål: Hvem skjer dette med? Hva kan vi gjøre for å forhindre at det skjer? Hva kan vi gjøre når det har skjedd? Skjer dette hos dyr eller kun hos mennesker? Vi vil vise deg forskjellige tenner, og kan DU se forskjell på tenner fra dyr og mennesker? STAND 28


57

30

Kontaktperson: Håkon Dahle | E-post: hdahle@astro.uio.no Postadresse: Institutt for Teoretisk Astrofysikk, UiO, Pb. 1029 Blindern, 0315 Oslo

Oppdag universet med Galileoskopet! I 1609 rettet Galileo Galilei som første menneske et teleskop mot nattehimmelen. Nå kan norske skoleelever følge i Galileis fotspor. Gjennom sitt enkle teleskop kunne Galilei oppdage fjell og kratere på månen, Jupiters måner, Venus’ faser og stjernevrimmelen i Melkeveibåndet på himmelen – oppdagelser som fullstendig revolusjonerte vårt verdensbilde. FN og UNESCO har erklært 2009 for verdens astronomiår i anledning 400-årsjubileet for Galileo Galileis oppdagelser.

OPPDAG UNIVERSET!

DET INTERNASJONALE

ASTRONOMIÅRET

Som en sentral del av feiringen av astronomiåret i Norge vil norske skoleelever få tilgang til klassesett av et teleskop kalt “Galileoskopet”. Teleskopet er en moderne kopi av teleskopene Galilei gjorde sine revolusjonerende oppdagelser med for 400 år siden. Hele 15 000 teleskoper og like mange spesiallagde astronomihefter vil bli fordelt til skoler over hele landet, støttet av Norges Forskningsråd og Naturfagsenteret. Galileoskopet er stort nok til at elevene på egen hånd kan oppdage de samme himmelob-

jektene og fenomenene som forbløffet Galilei. Det kommer som et byggesett med teleskoprør og linser som elevene kan sette sammen på

egen hånd for å studere optikken og lysgangen i teleskopet. På torget i år vil besøkende få anledning til å prøve å sette sammen og kikke gjennom Galileoskopet. STAND 30

ME LLO M HIMME L O G J O RD

Institutt for Teoretisk Astrofysikk


ME LLO M HIMME L O G J O RD

58

ESO

31

Kontaktperson: Andreas O. Jaunsen Tlf.: 995 98 800 | E-post: ajaunsen@gmail.com

Europas kjempeøyne mot universet Med stadig større og mer avanserte teleskoper ser vi lenger ut i universet. I år feirer vi det internasjonale astronomiåret, og i vår bod kan du møte representanter fra European Southern Observatory (ESO) – den ledende internasjonale organisasjonen for astronomisk forskning. ESO planlegger, bygger og driver verdensledende bakkebaserte observatorier for utforskning av verdensrommet. I Chile har ESO tre unike observatorier i ypperste verdensklasse: La Silla, Paranal og Chajnantor.

På Paranal-fjellet i Atacamaørkenen finnes verdens mest avanserte observatorium for studier av nattehimmelen i synlig lys, Very Large Telescope. ESO er den europeiske partneren i Atacama Large Millimeter Array (ALMA), verdens hittil største astronomiske prosjekt. ESOs teleskoper spiller en nøkkelrolle blant annet for studier av supermassive sorte hull og observasjoner av de fjerne galaksene og kvasarene som lyste opp i universets barndom. ESO har lenge ledet an i oppdagelser av planeter omkring andre stjerner.

På forskningstorget kan du høre om disse og andre banebrytende studier som gjøres fra observatoriene i Chile. I tillegg kan du få lære om ESOs neste kjempeteleskop, European Extremely Large Telescope (E-ELT). Dette skal stå ferdig i 2018 og vil representere det største spranget framover siden Galileo Galilei tok i bruk teleskopet for 400 år siden. STAND 31


12

Kontaktperson: Forskningssjef André Teigland Tlf.: 930 24 230 | E-post: andre.teigland@nr.no Postadresse: Postboks 114 Blindern, 0314 OSLO Tlf.: 22 85 25 00 | E-post: nr@nr.no www.nr.no

Sannsynlighet er gøy! Hva er sjansen for å vinne i lotto? Hva er sjansen for å få to seksere på rad når du kaster terning? Slike eksempler er noe av det første man lærer innenfor sannsynlighetsregning. Med sannsynligheter og statistiske modeller kan man også regne på så mye mer: • • •

Hva er sannsynligheten for at en bank går konkurs? Hvor mye må du betale i forsikring? Hvor mye sild er det i havet?

• • •

Er et nytt legemiddel bedre enn et gammelt? Hvor mye olje er det under havbunnen? Hva blir strømprisen til vinteren?

I vår bod viser vi frem både praktiske og morsomme eksempler på sannsynlighetsregning og modellering under usikkerhet. Test din intuisjon! STAND 12

(sfi)2

Statistics for Innovation

59

TE KN O LO GI

Norsk Regnesentral (NR) med innovasjonssenteret ”Statistics for Innovation”


TE KN O LO GI

60

Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo

36

Kontaktperson: Mats Høvin E-post: matsh@ifi.uio.no | Mobiltlf.: 901 65 948

Slangeroboten Anna Se verden med robotsyn. Bryt handbak og spill bondesjakk mot en industrirobot. Hvordan føles det å få ryggmassasje av en robot? Vår nestegenerasjons industrirobot, “Anna”, ser deg og hører deg - og bli ikke overrasket om hun vil kose og ha klem av deg ...

Vår nestegenerasjons industrirobot, “Anna” fra Motoman, bærer preg av dette med sitt nye slanke og fleksible design og er allerede påtenkt oppgaver innen helse og omsorg. Vår “Anna”-robot har utbyttbare hoder som kan gjøre forskjellige oppgaver, og vi har gitt roboten en mer avansert oppførsel med nye sensorer for syn, hørsel og trykk.

Roboter har forlengst revolusjonert deler av industrien. Mange mener at vi nå ser konturene av en enda større revolusjon der serviceroboter kommer inn og overtar sosiale oppgaver rundt oss i hverdagen.

Hovedtemaet ved vår stand er å vise hvordan matematikk og programmering utgjør fundamentet i mange spennende anvendelser, slik som styring av roboter, kunstig syn, dataspill, 3D-design, 3D-printing i plast, osv.

Dette formidlingsprosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og Institutt for informatikk, UiO. STAND 36


Notater FO R SKNINGSTO RGET 20 0 9

61


FO R SK NINGSTO RGET 20 0 9

62


Explore the Oslo Science Fair Oslo Science Fair (Forskningstorget in Oslo) is part of the National Science Week in Norway (Forskningsdagene), a nationwide event held every year to make science available to the public. Research and knowledge institutions throughout Norway have an opportunity to participate and provide the general public with new insight into what they do. Main topics this year will be sustainable evolution and the author Knut Hamsun. Oslo Science Fair and the National Science Week is designed to • fuel the public’s curiosity, interest and understanding of research activities and results • convey the important role that science and research play in everyday life • highlight the connections between research, innovation and industrial activity • enhance media interest in research activities and results • promote recruitment of young people to an academic career People of all ages can learn about and experience science through a multitude of different events, many of which are held at venues that today bear little resemblance to the traditional lecture hall with its podium and blackboard. Events range from science fairs, demonstrations, lectures, “stand-up scientists” performances, exhibits and discussions, to tours, information stands, and cultural and hands-on activities. The National Science Week in Norway has emerged as Scandinavia´s foremost arena for publicly-targeted information about science and research activities, with events taking place at locations throughout the entire country.

FO R SK NINGSTO RGET 20 0 9

63


Vertskap for

Forskningstorget i Oslo 2009 er Universitetsalliansen, bestående av Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Oslo, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Oslo.

E-post: info@forskningstorget.com www.forskningstorget.com


Forskningstorget i Oslo 2009  

Brosjyre for forskningstorget med presentasjon av alle bodene

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you