Håp gir styrke
Nytt perspektiv
Når mitt liv ble fremmed for meg på en brutal måte gjemte jeg meg bak en offerrolle?
Kjempet jeg meg opp ved å se langt utenfor virkeligheten?
Nei – og – ja.
Jeg satte meg mål høyere enn oppnåelig.
Når mitt liv ble satt ut av normalen ønsket jeg det fremmende velkomment?
Hata jeg det nye som måtte komme?
Ja – og – nei.
Jeg innså at livet ikke ble som før.
Når mitt liv ble en tåkete følelse av utilstrekkelighet møtte jeg det som var nytt og annerledes?
Fant jeg ut at det å jobbe med det, var å like det?
Ja – og – ja.
Jeg lot det unormale bli normalt for meg.
Hva vil du, da, mamma?
Du sier jeg trenger å komme meg ut av huset
Jeg vil ingen ting
Klarer meg gjennom dagens gjøremål her, kjeder meg ikke?
Du sier at miljøforandringer er gode, det setter humøret i sving
Du sier jeg bør senke skuldrene
Jeg kjenner pulsen helt opp i halsen
Klarer jeg bare en oppgave til i huset, blir jeg fornøyd?
Du sier det er lov å droppe noe, stopp den tre-takts-valsen
Du mener og sier ting som er bra for meg
Jeg prøver å høre etter
Klarer jeg å løsrive meg fra en tvangsretta oppgave?
Du sier jeg faktisk trenger å nyte dagen jeg har
Navn: Synnøve – Yrke: Synnøve
OK, OK, jeg er ikke så veldig arbeidsfør
Må alle spørre om hva jeg jobber med?
Må jeg svare en gang til, jeg er ganske skjør?
OK, OK, jeg har hatt en fallulykke
Må alle spørre om alt rundt den?
Må jeg svare en gang til, jeg kjenner tanken trykke?
OK, OK, jeg vet de gjør det av snillhet
Må alle lure så fælt på hva som gikk galt?
Må jeg svare en gang til, det er så mye jeg ikke vet?
OK, OK, jeg skjønner jeg fremstår som vrang
Det er bare det at sola skinte på deg og skyggen falt på meg
Må jeg svare en gang til, eller kan vi heller nynne en sang?