Lyrikkforlaget © 2025
Inkognito publisering
Postboks 112
4395 Hommersåk
www.lyrikkforlaget.no
Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering
ISBN: 9788283985306
Omslag: CF media
Sats: CF media
Omslag: Maleri: Inger Dorthea Mariendal; fotograf: Ola Gjethammer
Illustrasjoner: Inger Dorthea Mariendal
Tekstlayout: Karen Selma Mariendal
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
KAREN SELMA
MARIENDAL
F r a m i n i n d r e h a v e
Innhold
8 Forord
11 Prolog
DEL I: Det indre rom
14 Hjertet skal finne hvile
15 Reise
16 Morgengry
17 Nuet
18 Meditasjon
20 Sinnsro
21 Stemmen jeg bar
22 Stille vannspeil
DEL II: Vårens tegn
24 Klosterklokker
25 Snømagnolia
26 Krokus
27 Blåveisen
28 Perspektiv
30 Ode til våren
32 To svaner
33 Bøkeskogen
34 Skibladner
36 Ny dag
38 Hjertefred
39 Glede
40 Mjøslandskap i mai
41 Hvitveis
DEL III: Vingeslag og spor
44 Neslesommerfugl
45 Øyenstikker
46 Kattugle
47 Blåmeis
48 Bokfink
49 Tjeld
50 Nøtteskrike
51 Ved vannet
52 Valmue
DEL IV: Alt som blomstrer
54 Liljekonvall
55 Maria gullsko (tiriltunge)
56 Maria nøkleblom
57 Rød jonsokblom
59 Tulipaner
60 Forglemmegei
61 Påskelilje
62 Pinselilje
63 Rosebusk
64 Løytnantens hjerte
65 Kastanjetre
66 Syriner
67 Ginkgo biloba (tempeltre)
69 Silkepioner
70 Gyllenlakk
71 Iris ved skigard
72 Til mitt vordende barnebarn
74 En dags marsj
75 Celloens kropp I
78 Celloens kropp II (samspill)
DEL V: Etterklang
82 Under sommerregnets rytme
84 Tyttebær
85 Skogen tenker ikke
86 Tre bjerker
89 Dvergbjerk (kjerringris)
90 Stubbe I
91 Stubbe II
92 Stubbe III
93 En bros skygge
94 En brors lys
95 Kongsberg kirke
97 Ringsaker kirke
99 Høst
100 Mor i høstvinden
102 Far med boken
104 Stillhetens arv
106 Blad i vinden
107 Epilog
108 Når ordene stanser
109 Tenkebenken I
110 Tenkebenken II
111 Tenkebenken III
113 Tidligere utgivelser
114 Illustrasjoner
Forord
Fra min indre have er min sjette diktsamling. I en tid der mye mediestøy tar oppmerksomheten, ønsket jeg å skrive en bok som roer ned. En bok som ikke fyller rommet, men åpner det. En bok som lar ordene vandre i takt med leseren.
Tittelen Fra min indre have peker mot det indre landskapet vi alle bærer med oss – og i oss – et sted for undring, erindring, tro og tilhørighet. En have der livets årstider får spille seg ut, med blomstring, modning og ro.
Diktene springer ut av undring, nærvær og et ønske om å se det store i det små. De handler om lys og mørke, håp og sårbarhet, natur og nærhet – om det å være menneske i møte med verden. Om øyeblikk vi lever i, og øyeblikk vi nesten ikke merker før de er borte. Om å løfte blikket og våge å se.
Diktsamlingen vokste frem i ro. Den kom ikke som en ferdig plan, men som en indre impuls. Som spirer som fikk tid og rom til å gro. Ett dikt, så et til – som om noe i meg ville tale. Ikke høyt, men varsomt. Ikke for å forklare, men for å åpne.
Diktene følger en indre bevegelse: fra ro til innsikt, fra årstid til tilhørighet, fra erindring til håp.
Fra min indre have er en vandring gjennom rom vi alle
bærer i oss: tidens kammer, naturens speil, erindringens stier, livets rytme gjennom årstidene og det stedet der tro, tilhørighet og ettertanke får feste. Strukturen følger en sirkelbevegelse: Boken begynner og slutter i stillhet, men reisen går via blomstring, relasjoner og modning. Innsikten kjennes ny mot slutten. Bevegelsen går fra det mottakelige, via sansning og undring, til refleksjon og innsikt – og tilbake. Slutten lukker ikke, men åpner for nye møter. Her finnes dikt som vil stå i skyggen, andre som trer frem med større tyngde. Noen bærer minner, andre håp. Felles for dem alle er en lengsel etter nærvær – etter å være der man er, midt i det som er gitt.
«The earth has music for those who listen.» – William Shakespeare
Disse ordene klinger med i bokens nerve. For selv om mye forandres – språk, vaner, tanker og tro – finnes det en musikk i naturen og i mennesket som aldri opphører. En stillhetens arv, en gjenkjennelse som strekker seg på tvers av tid.
Jeg håper Fra min indre have kan bli et fristed, et åpent rom. Et sted for hvile, glede, inspirasjon – og et nytt blikk på det som allerede finnes rundt deg.
La ordene få synke inn i din egen rytme. Kanskje blir noe stående igjen. Kanskje vekker det noe du ikke visste at du bar på.
Denne boken er også skrevet i takknemlighet og håp – for det livet som ennå ikke er født, men som allerede
lever i tankene. Til min vordende datterdatter. Hennes oldemor har malt forsidebildet og illustrert boken.
Mot slutten av diktsamlingen finner du Tenkebenken –en stille trilogi om å sette seg, sanse og bare være. Den vokste frem av et behov for å leve, iblant, i langsomhetens rytme – i takt med sjelens eget åndedrett.
Med håp om gode lesestunder – og åpne blikk.
Selma Mariendal Oslo, juni 2025
Prolog
Før ordene
Før rytmen
Før noe spirer og strekker seg –ligger det et rom
Et rom av stillhet
Av det som ennå ikke har fått form men som lever skjult
Dette er havens første pust
Det indre landskapets morgenlys
En invitasjon til å være nær –til å lytte uten å vite til å se uten å søke
Du trår varsomt inn
Ingen dør. Ingen port
Bare stillheten en åpning i ditt indre
DEL I:
Det indre rom
Tema: Tilstedeværelse, våkenhet, undring, indre ro.
Tone: Stillferdig, kontemplativ og lyttende – med åpne rom for ettertanke og nærvær.
Et sted i oss finnes et rom som ikke måles i tid –der stillheten får puste og hjertet ikke trenger forklaring.
Før dagen folder seg ut, finnes et lys og en pust, en våkenhet før ord.
Det indre rom er et rom for tillit, for undring og hvile.
Kanskje er det først når vi stanser vi hører hva livet vil si oss –og aner nærværet som bærer også i det usette.
Her begynner reisen, ikke med skritt, men med tilstedeværelse.
Hjertet skal finne hvile
En dag –skal hjertet finne hvile
ikke som slutt
men som hvile i det som bærer
Som båten som legger til kai
og kjenner fast grunn under kjølen –slik skal det være
Ikke ro fordi du fikk alle svar
men ro
fordi striden har stilnet fordi du ga deg over i tillit
Alt du har båret
skal hvile i den åpne hånden som strekker seg mot deg
Og hjertet –som lenge søkte, som bar sin sorg –skal slå igjen i fred
Reise
Å reise –er å løsne ankeret fra trygg grunn
La stillheten bli igjen som et ekko bak oss
Veien åpner seg mot det ukjente –en sang, en lengsel, et håp, båret frem mot horisonter vi ennå ikke har sett
Byer og landskap flyr forbi
som minner fra et annet liv
Det vi møter former oss, beriker oss
Å reise –er mer enn å nå frem –
Det er å tre inn i det åpne og finne seg selv ved en ukjent bredd