Issuu on Google+


glade jul


RUNE JOHANSEN glade jul


bildeliste

Side 4 Rune Johansen | Glade jul

Side 5 Rune Johansen | Glade jul

71 Julaften og første juledag 2008

Arnold Selnes 16

Tretten nisser ved døra og juletre på grammofon 17

Danse dokka di? 18

Jul på kjøkkenet 1989 og hele år 2000 19

Edruskap 20

Oslonissen 22

Tiggernissen 23

Julegrana på Universitetsplassen i Oslo 25

Finnskogen kro og motell 28

Det var snart julekveld i skogen 29

Et teglsteinhus med røde vinduer og julepynt 31

En bjørkeskog (Jul på Finnskogen) 32

Røykstua 34

Låven 35

Jan Storberget 36

På sofaryggen satt nissen med sin julegrøt 37

En skjenk med dekorasjoner 38

Etter første søndag i advent 39

Gardiner i stua 40

Julebroderi ved varmtvannstanken 41

David Nyborg 44

98 Elva Begna

Nisse på spark 45

99 Et gult hus i ei stille grend

En pølsebod 47

Fra julebordet til Oslo maskinistforening 48

102 Flaggfjell inn

Jorden er deilig 51

103 Flaggfjell kro

Tuddal garn og husflidstugu 52

Astrid Hagen og Gerd Løndal 53

Ei løe 54

Et hus i Bondal 55

Småfuglene på juleneket 57

Post 6 58

Ikke røre dem! 59

To fjøsnisser 61

Fra «den katolske bydelen» i Bodø 64

Julenissen går ombord 65

Julestemning i Bodø sentrum 66

Tre nisser på kjøkkenbenken til tante Sigrid 68

Juleextra 69

Julegardiner 70

72 Tante Sigrid, Ove og Leif 73 Tante Sigrid har åpnet en julegave 74 Cash 76 Nissen på gangen 77 Julefurua 78 Mot Lofoten i romjula 79 Romjul i mørketida på landet 82 Et julehus ved Ski 83 En julegarasje 84 Nissen passer vogna til sommeren 85 Nisse med julelys 86 Bjørg og Tore 87 Bak Bjørg og Tore 88 Et barneportrett 89 Let it snow, Kalle. 93 Fra slåtligrenda ved Lom 94 Stengt 95 Mandelpotet 96 Julegata på Ryfoss

101 Pipa og nissen

105 Migarstav 106 Og høyt i toppen det norske flagg 107 Herskapelig julehus 108 Deilig er den døren lyseblå 109 Julehuset 110 Alf Prøysen 111 Heimplassen til Alf Prøysen 112 En nisse? 114 Lykketrollparken 115 Et julegufs 116 Centrum 117 Dør 118 Svensk julehus i Glava 119 Hold Norge pent


Da jeg sluttet å tro på julenissen

D

et var en gang en julekveld for lenge, lenge siden. Jeg var fem år den julen, husker jeg. Vi feiret høytiden hos farmor og farfar. Ute på gården var det stille. Julefreden hadde senket seg i stua, og vi ventet alle spent på om julenissen ville komme. Som så mange andre barn var jeg litt redd julenissen. Av denne grunn hadde mitt søskenbarn og jeg funnet frem en stor pappeske vi kunne skjule oss i. Esken sto i det ene hjørnet av stua slik at vi kunne se ut mot kjøkkenet og gangdøra. Med ett var det noen som varslet at nissen var på vei. Vi hoppet raskt opp i pappesken. Den var akkurat så dyp at det bare var øynene våre som stakk frem over kanten. Det banket på. Gangdøra gikk opp, og vi skimtet med skrekksalig fryd nissens inntreden. Det var onkel Johan som var julenisse. Han hadde hatt flere turer i «Gammelfjøsen» og var ikke akkurat helt klar i toppen denne kvelden. Han var utkledd i en lang, svart frakk, med ryggsekk og julenissemaske. Og for å skape stemning hadde han et tent stjerneskudd i handa. Det var da det skjedde. Stjerneskuddet kom borti nisseskjegget, og skjegget tok fyr! Det brøt ut panikk, de voksne hoppet på julenissen for å slokke brannen. Fra pappesken var jeg vitne til dette urovekkende opptrinnet. De rev av ham maska – og frem kom til min store forbauselse onkel Johan! De klarte å slukke brannen. Tumultene roet seg ned. Det gikk etter forholdene bra med Johan. Men jeg hadde mistet troen på julenissen. Ingenting er så fint som jula. Ingenting er heller så sårbart som jula. Denne høytiden vi alle har et personlig forhold til. Forventningens høytid over alle, religiøst eller ikke religiøst. Mine tidligere prosjekter har handlet mye om norske tradisjoner, og et gjennomgående trekk ved bøkene er at de omhandler tradisjoner som er i ferd med å forsvinne. Det gjør ikke juletradisjonen, tror jeg. Den varer evig. Og det gjør den nett-


opp fordi den preges inn i oss på en så avgjørende måte i barndommen. Jula er stemninger knyttet til bilder som preger seg inn på netthinnen vår i unge år. Mine første opptak til denne boken gjorde jeg høsten 2008, hos oppfinner ­Arnold Selnes i Vika. Han har jul i huset hele året. Med dette som utgangspunkt besøkte jeg en rekke plasser i hovedstaden, før jeg utvidet radiusen til østlandsområdet, østover og vestover, og fotograferte og fotograferte. På jakt etter den norske jula, slik den utspiller seg hos vanlige folk, så vel som hos dem som legger litt mer i det enn det som er vanlig. Jeg jobber etter innfallsmetoden, og omstendigheter og kontakter brakte meg i uante retninger og i kontakt med en masse fantastiske mennesker. Takk til kunstnerparet Hanne Borchgrevink og Tore Hansen (Svullrya) samt billedkunstner Tor-Arne Moen (Notodden) for gjestfrihet og gode tips. Jula er knyttet til stemninger og lukt, og ikke minst til smaken av julemat. For min del besto julemiddagen, da som nå, av min mors fantastiske hjemmelagde blomkålsuppe, ribbe, surkål og sjokoladepudding med krem til dessert. Selv om maten ikke er den samme overalt, er denne sterke tradisjonen omkring julematen noe mange vil kjenne seg igjen i, vil jeg tro. Hver jul hentes de gamle og velprøvde oppskriftene fram i utallige hjem, de som garanterer at det blir på samme måten i år som i fjor, og året før der. Håndskrevne notater, utklipp av oppskrifter som ofte har gått i arv gjennom generasjoner fascinerer meg sterkt, og jeg har fotografert en del slike oppskrifter her, hentet hjemme hos mennesker som på en eller annen måte står meg nær. Like stemningsskapende og fascinerende er tradisjonen med julehefter. Jeg er veldig glad i disse heftene, spesielt de fargesterke forsidene som jeg husker så godt fra min egen barndom. Jeg har derfor latt meg inspirere av dette i arbeidet med denne boken. Mine prosjekter foregår ofte inne i rom, med mennesker og deres interiører. Dette er også tilfelle denne gangen. Men jeg ville prøve noe nytt, med disse juleheftene, prøve å angripe dem på samme måte som jeg går inn i mine øvrige rom, se etter mine utsnitt og fotografere dem. På min måte. For meg har dette vært som å se alt dette eventyrlige materialet på nytt, og denne boken kan godt sies å være min hyllest til det norske juleheftet. Jula 2008 var jeg på 2. juledagsfest på ungdomshuset i Bø. På denne festen traff jeg en kar som fortalte meg en sterk julehistorie: Den var om to ungdommer som var bestevenner før andre verdenskrig. Men da krigen startet, ble de uvenner. Den ene mente at det var ok at tyskerne kom til Norge, mens den andre tok kraftig avstand fra okkupasjonen. Han som syntes det var ok, var ikke nazist, men han syntes det var artig at det kom nye folk til bygda. De ble uvenner for resten av livet. De snakket aldri med hverandre mer. Enda de var naboer. Men båndet mellom dem må av en eller annen grunn ha vært veldig sterkt selv om de var uvenner. For hvert år, selv etter denne hendelsen, ga de hverandre julegaver. Det gjorde de helt til den ene døde på midten av åttitallet. Jeg synes dette er en rørende historie, og den viser at jula bor i helt spesielle rom inne i oss. Denne boken er tilegnet barna, jula er barnas tid, og det er som barn man ser og opplever mest og sterkest. Det er mitt ønske at ingen barn mister juletroa på verre vis enn det jeg gjorde!


Jule­ erindringer hjemmefra Min masing om pakkeåpning var konstant. Men noen gaver gjorde mer inntrykk enn andre. Jeg husker jeg en gang satt på fanget til onkel Ottar en høst han besøkte oss. Han var sjømann og skulle reise ut igjen. Jeg skrev ønskeliste over hva jeg ønsket meg til jul, som han tok med seg. Og sannelig, dette året kom det en pakke fra utlandet, rett før jul. Onkel Ottar hadde husket på meg. Jeg fikk en lekebrannbåt, batteridrevet med brannkanoner som sprutet vann. Jeg hadde den med i badekaret i mange år før den havarerte. Side 10 Rune Johansen | Glade jul


Bodø 1968

Bodø 1968

Juletreet kom bestandig fra Beiarn. Og det var alltid diskusjon mellom min mor og far om treet var pent nok og om det var rett satt opp. Andre juleforberedelser foregikk helt i det stille. Det hendte bestandig i begynnelsen av desember, i flere år mens jeg var liten gutt. Bestekompisen til min far kom lynsnart innom med en stor og tung grå sekk, muligens en gammel postsekk. Den ble raskt ekspedert ned i kjelleren, uten at min far ville at jeg skulle se hva det var. Først i voksen alder forsto jeg hva det var. Det var melkespanna. Det skulle stimes til jul!

Som barn var adventstida den lengste tida i året. Jeg husker ventetiden til selve juleaften som en evighet. Jeg var enebarn mine første femten leveår. I «heimhusan» startet det med vask og rundvask. Det skulle være rent til jul. Huset var endevendt helt til sent lille julaften. I kjøleskapet ble det mindre og mindre mat. Mot slutten var det nesten helt tomt. Bare en tørr gauda og kaviar, husker jeg. For så på selve kvelden å bli overfylt med all den julemat du kan tenke deg.

Side 12 Rune Johansen | Glade jul

Side 13 Rune Johansen | Glade jul


Jeg var i Oslo da ideen om «å gjøre jula» kom opp, og det ble til at jeg begynte der jeg var, i hovedstaden. I byen der jeg aldri tidligere har klart å fotografere et eneste prosjekt. Til tross for at jeg har bodd her i 25 år. Jeg investerte i et lite digitalkamera, et pocket-kamera som jeg kunne ha i lommen min under hele juletiden. Storkameraet mitt, et ca. 50 år gammelt Hasselblad, skulle også selvsagt benyttes. De neste sidene er min jul, slik jeg så den på min ferd gjennom jula 2008 og 2009. Hos Arnold Selnes i Vika, hos Jan Storberget på Finnskogen, i Telemark, hos Bjørg og Tore ved Ski, men også jula hjemme i Bodø og Steigen, der mine første barndomsbilder en gang ble skapt.


Tretten nisser ved døra og juletre på grammofon

Arnold Selnes

Jeg telte tretten nisser ved døra og én som satt på grammofonen, omgitt av juletrepynt, norske flagg, Eiffeltårnet og Ringeren fra Notre-Dame.

Oppfinneren Arnold Selnes har jul i leiligheten sin hele året. Hver dag. Jeg var invitert på et lite julebord hos Arnold den 21. november i fjor. Etter maten fikk jeg lov til å fotografere hva jeg ville i leiligheten hans. Arnold hadde en fantastisk oppfinnelse som rørte meg i disse juletider. En musefelle. Han hadde patent på en godhjertet felle som var konstruert slik at musa ble skutt ut levende. Kort fortalt fikk musa en rakettur mot et åpent vindu og rett ut i det fri. Kanskje noe forslått og lett sjokkskadet, men den får i hvert fall feire jul igjen!

Side 16 Rune Johansen | Glade jul

Side 17 Rune Johansen | Glade jul


Danse dokka di?

Jul på kjøkkenet 1989 og hele år 2000

Jeg lurer på til hvilken jul dette stearinlyset ble innkjøpt? Og til hvilken anledning porselensdokka ble anskaffet? Slikt gjør meg nysgjerrig og interessert.

Hele kjøkkenet var nesten like overfylt som de andre rommene i leiligheten. Et surrealistisk drømmekjøkken, en sammenhengende opplevelsesrus for den som har øye for det. I min tilstand, da jeg besøkte Arnold, prøvde jeg bare å tenke på jul. Det var på en måte vanskelig. Også her inne på kjøkkenet.

Side 18 Rune Johansen | Glade jul

Side 19 Rune Johansen | Glade jul


Rune Johansen - Glade jul