Page 1

Blikstad. Og etter det kom sommeren. omsl.qxp_Layout 1 28.09.2020 15:23 Side 1

forfatterp ortrett: lars petter pettersen forsidefoto: massimo leardini omslagsdesign: egil haraldsen & ellen lindeberg | exil design

etter det kom sommeren

line blikstad (f. 1973) debuterte i 2001 med romanen Til Ester som utkom samtidig på norsk og svensk. I 2009 utkom romanen New Frontier Hotel, som fikk strålende kritikker. Etter det kom sommeren er hennes tredje roman.

Sommeren 1985 blir fjorten år gamle Tove bestevenninne med Mia, som akkurat har flyttet til den svenske småbyen. Hun har en magnetisk kraft på Tove, og de to dras mot elva, der de bader og der tjue år gamle Glenn bor – som Mia forelsker seg i, og som moren til Tove innleder et hemmelig forhold til. Når Mia blir funnet død i elva en sommermorgen, pakker moren til Tove bilen, forlater mannen sin og tar Tove med seg tilbake til Norge. Så går årene. Moren vil glemme, mens Tove prøver å huske hva som skjedde den sommeren, som endret dem for alltid. Etter det kom sommeren er en sanselig og fargesterk roman om begjær, mørke hemmeligheter og livsendrende øyeblikk.

line blikstad

Jeg pleier å si at jeg har glemt. At jeg ikke har noen minner fra den kvelden du døde, at dagene og nettene etterpå flyter sammen, og at det eneste jeg husker er at det er mørkt når moren min bærer meg ut til den lille bilen sin, og kjører ut av byen.

forlaget oktober

line blikstad etter det kom

Om New Frontier Hotel (2009) «Line Blikstad kaster seg ut på de 70 000 favners dyp, og lykkes i å forvandle triviallitterære temaer til skjønn litteratur» t e r j e st e ml a n d, a ft e n p o st e n «New Frontier Hotel har den heilt rette kombinasjonen av historier og løyndommar. Den som får deg til å tenkje at: ja, det var akkurat slik denne historia måtte forteljast» ma rta n o r he im, n r k «stor intensitet og sterkt fabulerende evne … underholdende og lettlest bok» s in dr e hov de na kk, vg Om Til Ester (2001)

sommeren

Ro ma n | f o r l a g e t o k t o b e r

«Line Blikstads debutroman taler med en sterk og selvstendig stemme» nils schwartz, expressen «Line Blikstads fine debutroman Til Ester er en sorgmunter sang til en umoden, impulsstyrt villblomst av en mor som kanskje og kanskje ikke vokser med oppgaven» berit kobro, vg «en lavmælt forteller som mestrer å formidle det latente og uuttalte. Symboler, undertekst og kontraster er viktige virkemidler og meningsbærere i denne romanen. På elegant vis etablerer hun stemninger som sier noe mer, eller noe annet, enn ordene» maya troberg, dagbladet


Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 2

28.09.2020 10:40


Line Blikstad

etter det kom sommeren Roman

forlaget oktober 2020

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 3

28.09.2020 10:40


Det er den sangen, sa du. Jeg vil vite hva kjĂŚrlighet er.

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 5

28.09.2020 10:40


Det er tidlig morgen. Fuglene synger i trærne, lyset har så vidt kommet tilbake. Det er vindstille når Glenn går i vannet et stykke nedenfor jernbanebrua og begynner å svømme oppover mot strøm­ men med rolige tak. Han rister litt på håret og stryker det bakover. Så lukker han øynene og dykker under overflaten igjen, retter ut armene foran seg, sparker seg nedover mot bunnen, og svømmer rett inn i deg. Du ligger i trusa, med ansiktet vendt oppover. Det lange håret ditt har satt seg fast mellom to steiner, og bølger fram og tilbake i vannet. Rundt halsen din henger det lille kjedet som det står mia på, og først skjønner han ingenting – han er så vidt borti deg, før han dytter deg fra seg og skriker rett ut, men det kommer ingen lyd, bare noen små bobler som stiger opp mellom dere når han svømmer mot overflaten for å hente luft og dykker ned og prøver å løsne håret ditt, og sklir bakover med deg, opp mot lyset, mens han rekker å tenke: så lett hun er, som ingenting.

7

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 7

28.09.2020 10:40


Da ambulansen kom satt han fortsatt med deg i fanget. Han fortalte dem at han bodde der oppe, og pekte mot det brune huset i skogkanten. Han sa han pleide å trene i elva hver morgen, at han crawlet mot strømmen, at klokka hans lå på den flate steinen der borte, at de bare kunne sjekke. Jeg kjenner henne litt, sa han, og så på de to mennene som satte seg på huk foran ham i det høye gresset. Hun går i klassen til broren min. Hun var hjemme hos meg i går. Men da jeg våknet var hun borte.

8

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 8

28.09.2020 10:40


Jeg vet ikke om det var sånn det var. Jeg var ikke der da de kjørte av gårde med deg gjennom skogen, uten blålys. Men jeg vet at det var Glenn som fant deg den morgenen, et stykke nedenfor brua, og jeg vet at du hadde ligget i vannet hele natta, helt alene.

9

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 9

28.09.2020 10:40


Døden er en forklaring for familier, står det i en av bøkene Erik har tatt med på hytta. Når noen dør borres en brønn, åpnes en luke, som får de etterlatte til å se på hverandre med et annet alvor. Man samler seg i klynger på parkeringsplassen, og venter på at klokkene skal kime. Kvinnene ser på mennene. Mennene ser på bilene sine. Og barna ser på trærne, bilene, mødrene og fedrene med helt nye, forundrede, øyne.

10

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 10

28.09.2020 10:40


Jeg visste ingenting om begravelser. Faren min hadde ingen slektninger, og da noen i familien til moren min døde, dro de uten meg. De sto opp tidlig, bar de mørke klærne sine ut til bilen, kjørte de fem timene opp gjennom Sverige. Og så krysset de grensa og fortsatte en mil innover langs elva, gjennom den tette granskogen, forbi sam­ virkelaget og huset der moren min v­ okste opp, før de parkerte utenfor kirka, der bestefaren min sto med hendene rundt de tykke tauene oppe i klokketårnet, og ventet inn tiden. Det var bra du ikke var med, sa moren min da de kom hjem igjen, sent den samme kvelden. Hvorfor det? sa jeg, for jeg skjønte aldri hvorfor jeg måtte bli igjen, jeg ville alltid være sammen med henne. Det er ikke fordi jeg prøver å beskytte deg eller noe, sa hun og pakket kjolen sin inn i klesposen og trakk bøylen på kleshengeren gjennom det lille hullet på toppen. Det er bare en lang reise. Hun lukket skapet bak seg. Og dessuten var det et skikkelig teater. Hva mener du? Hun satte seg ved siden av meg. Det er aldri noen som forteller sannheten i b ­ egravelser, sa hun. 11

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 11

28.09.2020 10:40


Hvorfor ikke? Det er vel fordi den som er død ikke kan forsvare seg. Eller forklare seg. Eller si unnskyld for alt jeg var og ikke var – for alle gangene jeg var en drittsekk. Det er ikke lov å si drittsekk, sa jeg. Hun smilte. Det er ikke lov å lyve heller.

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 12

28.09.2020 10:40


Så er det over. Så slår luken igjen. Fedrene ser på bilene sine. Mødrene ser en annen vei. Og barna vokser, og fortsetter å se på trærne og bilene og mødrene og fedrene med samme forundrede øyne. Det er ting de vil vite, ting de vil spørre dem om. Men det går ikke. Luken er umulig å åpne. Låsen har begynt å ruste. Og de tenker: Så små de er. Nesten som barn.

13

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 13

28.09.2020 10:40


Jeg pleier å si at jeg har glemt. At jeg ikke har noen minner fra den kvelden du døde, at dagene og nettene etterpå flyter sammen, og at det eneste jeg husker er at det er mørkt når moren min bærer meg ut til den lille bilen sin, og bretter det grønne pleddet, som lukter strand og solkrem over meg, og kjører ut av byen. Det var for din skyld, husker jeg hun sa da vi satt under parasollen hos bestemor og bestefar, og jeg skjønte at hun hadde reist fra faren min og huset vårt og hagen sin, og ikke hadde tenkt å dra tilbake. Det kommer til å bli bra, sa hun. Du må stole på meg. Hører du det? De tynne hendene hennes. Det lange, mørke håret som faller ned i ansiktet når hun ser ned på den småblomstrete kjolen, som strammer over magen. Mamma? sier jeg. Ja. Fortell hva som skjedde. Fortell om Glenn, og Mia. Fortell om den rutete kofferten. Fortell hvorfor du dro på hytta rett før sommerferien. 14

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 14

28.09.2020 10:40


Du var allerede gravid. Ikke sant? Det tomme blikket hennes når hun ser på meg, som om hun ikke skjønner hva jeg spør om. Hva snakker du om? sier hun. Jeg har da aldri hatt en rutete koffert.

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 15

28.09.2020 10:40


Så ringer hun. Det har gått tretti år siden den sommeren, vi har n ­ ettopp parkert bilen nede ved sjøen, og bærer sekker og bager og poser med mat opp til hytta, da telefonen durer i lomma. Mamma står det på displayet, og jeg begynner å gå gjen­ nom blåbærriset, mot båthuset. Er dere framme? spør hun. Ja. Gikk turen bra? Ja. Dere fikk opp hengelåsen til bommen? Jada, sier jeg. Og alt er i orden inne? Jeg har ikke rukket å se etter. Vi kom nettopp. Okei, sier hun, og jeg hører at hun nøler, at hun ikke vet hvordan hun skal fortsette. Var det noe mer? sier jeg, og ser mot hytta der Erik åpner kjøkkenvinduene og kommer ut igjen og går bort til skapet på enden av huset for å koble på gassen. Ja, sier hun. Jeg ville bare fortelle at Glenn er død. Og alt blir stille. Som når man står der på parkerings­ plassen, og venter på at klokkene skal kime. 16

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 16

28.09.2020 10:40


Jeg ser på datteren min, som sparker av seg joggeskoene og løper mot båthuset, og jeg ser på sønnen min som føl­ ger etter. Jeg ser at de klatrer over kjettingen, opp i båten, og tenker at jeg må rope på dem – jeg hører den bryske ­stemmen til faren min, skyll føttene før du går i båten!, selv om han ikke har vært her siden den sommeren. Tove? Ja, sier jeg. Hun prøver å si noe, men jeg avbryter henne. Hva skjedde? sier jeg. Det var visst slag, sier hun, og jeg prøver å lytte til stem­ men hennes, det eneste som kan avsløre hva hun tenker, men hun har allerede samlet seg når hun sier: Det gikk visst fort. Mamma? Ja, sier hun. Jeg leter etter ordene. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg har ikke hørt navnet hans på så lenge. Jeg har ikke villet høre henne si det. Glenn. Og moren min. Den sommeren. Det har ingenting med meg å gjøre, har jeg sagt. Jeg har gått videre. Jeg vil ikke vite. Du trenger ikke å si noe, sier hun. Jeg hører at hun rister på hodet, den dirrende lyden av øre­ ringen hennes mot røret, og ser henne for meg i døråpnin­ gen ut til hagen. Den hvite skjorta. Den grå hestehalen mot skulderen. Bildene på skjenken, av lillebroren min og meg. Mamma … Vi får snakke når vi ses, sier hun. Og legger på. 17

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 17

28.09.2020 10:40


Hva skjer? Jeg ser mot de to fjelltoppene på den andre siden av sjøen. Så kjenner jeg hånda til Erik på skulderen min, og rister den av meg. Det er ikke meningen, men jeg rekker å se skuffelsen i blikket hans, furen mellom øyenbrynene når han ser bort på ungene. Var det moren din? Ja. Hva ville hun? Jeg stikker telefonen ned i lomma. Hun ville snakke om helgen – om bursdagen, sier jeg og ser på sønnen vår, som klatrer ut av båten og løper bortover mot bekken, som har gravd en liten kulp i sanden, rett ved utløpet til sjøen. Og? Jeg ser at han vasser uti og vifter med de spinkle armene sine og smiler til meg. Så begynner han å synke. Mamma! Jeg hører den desperate stemmen hans og ser den lille kroppen som kaver for å komme seg opp, når sanden viker unna for føttene. Jeg kommer! roper jeg, og begynner å gå, før jeg kjen­ ner hånda til Erik igjen, og ser at datteren min løper bort til ham. La dem holde på nå, sier han da hun legger armene rundt den lille overkroppen og prøver å løfte ham opp, før de ramler bakover i en haug og begynner å le. Der kan du se. Det fornøyde smilet hans. Det gikk bra, sier han og går mot bilen. Det går bra.

18

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 18

28.09.2020 10:40


Glenn er død, sier jeg. Han snur seg og venter på at jeg skal si noe mer, men jeg blir bare stående og se på ungene som tuller og ler og løper fram og tilbake i vannet, de nakne kroppene, de lyse stem­ mene deres som skjærer gjennom den varme lufta. Hva skjedde? sier han. Jeg vet ikke. Det ser ut som om han har tenkt å legge armene rundt meg, men jeg trekker meg unna. Hva sa hun? Hun ville bare gi beskjed, tror jeg. Før hun kommer. Skjønner, sier han. Vil du prate om det? Nei. Tove, sier han. Jeg synes du må snakke med henne nå. Hvorfor det? sier jeg. Hvorfor er det mitt ansvar? Han ser oppgitt på meg. Fordi du er voksen? Fordi du har en egen familie nå? Hvor lenge skal du la valgene hennes få styre livet ditt?

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 19

28.09.2020 10:40


Jeg har alltid sagt at jeg har glemt. At jeg ikke kan snakke om det som skjedde. At jeg ikke husker noe av det som skjedde den s­ ommeren vi flyttet. Men det er ikke sant. Jeg husker deg, Mia. Jeg husker den siste kvelden. Jeg husker at jeg syklet opp stien langs elva. Jeg husker at jeg sto på brua, der du hadde risset inn bokstaven din i det tørre rekkverket: M, som i Mia, Mattis, Mamma. Jeg ­husker kjolen din i gresset, pumpsene på trappa til det brune huset. Kroppen din, som så nesten selvlysende ut i det mørke vannet. Jeg husker at jeg løp ned skråningen og dro av meg klærne og begynte å svømme. Håret som klist­ ret seg til skuldrene dine da jeg fikk tak i deg. Det flakkende blikket ditt da du sa: Moren din. Og Glenn. De er sammen.

20

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 20

28.09.2020 10:40


line blikstad Etter det kom sommeren Š Forlaget Oktober, Oslo 2020 Omslagsdesign: Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg | exil design Forsidefoto: Massimo Leardini Satt med: Adobe Caslon Pro 11/14 pkt. av Mona Persdatter Bekkevad Trykk og innbinding: ScandBook, Falun 2020 Papir: Munken Pure, 80 g Første opplag, 2020 isbn: 978-82-4951-846-3 www.oktober.no

av line blikstad Til Ester. Roman, 2001 New Frontier Hotel. Roman, 2009

Etter det kom sommeren_Line Blikstad_Nytt manus_innrykk.indd 335

28.09.2020 10:40


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.