Maria Navarro Skaranger - Emily forever

Page 1

Forfatterportrett: Io Sivertsen Forsidefoto og design: Agnes Hagen Frogner

Emily er nitten år og gravid, og Pablo som er faren til barnet holder seg unna. Hun jobber i en Kiwi-butikk der innehaveren prøver å passe på henne. Det gjør naboen også, som Emily kaller presten. Hun har vokst opp hos moren sin, og nå flytter moren hjem til henne for å hjelpe til. På helsestasjonen skriver jordmoren “alene med barn” i skjemaet hennes. Emily forever er en bok om klasse, om hverdag, og om å finne frem til det i en selv som gjør det mulig å klare seg. Romanens forteller er kritisk og prøver seg fram, leter etter bedre løsninger, forsøker å skifte perspektiv for å undersøke hvordan Emily blir betraktet av de andre; de som tror de vet hvem hun er og hvordan livet hennes kommer til å bli. Emily forever er en roman med paradoksal

OM ALLE UTLENDINGER HAR LUKKA GARDINER (2015)

«Debuten til Maria Navarro Skaranger er noe så sjeldent som en roman om en virkelighet vi så å si aldri hører om i norsk samtidslitteratur … Alle som vil vite noe mer om det samfunnet vi lever i, burde ta en titt på denne romanen» ANNE MERETHE K. PRINOS, AFTENPOSTEN

«Det er så elegant gjort, med en rytme og musikalitet som er imponerende. Så imponerende at Maria Navarro Skaranger vel må betegnes som en litterær naturbegavelse» CATHRINE KRØGER, DAGBLADET

livsglede, trassig solidaritet og ulmende opprørstrang. OM BOK OM SORG. FORTELLINGEN OM NILS I SKOGEN (2018):

«Få skriver så barnlig og klokt på samme tid som Skaranger ... Det helt strippede språket lar sorgen trille, ja, fosse, gjennom.» ODA VIGE HELLE, BERGENS TIDENDE

•••••• «Romanens 240 nummererte fragmenter kretser på en fremragende måte inn ulike reaksjoner på et selvmord ... Bok om sorg tegner et komplekst bilde av en familiens sviktende hukommelse og deres unøyaktige minner»

Maria Navarro Skaranger (f. 1994) er fra Oslo. Hun debuterte med Alle utlendinger har lukka gardiner i 2015, og ble nominert til Tarjei Vesaas´debutantpris. Boka ble også filmatisert. I 2018 utga hun den kritikerroste romanen Bok om sorg (Fortellingen om Nils i skogen) som hun fikk EUs litteraturpris og Osloprisen for. Hun ble tildelt Bjørnsonstipendet i 2019. Skarangers to første romaner er utgitt i syv land.

TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN

« ... varmen i disse setningene, og nærheten i dem, [er] milevis unna den manierte litteraturaktigheten som tynger bøkene til enkelte av hennes unge generasjonsfeller ... den sjeldne naturligheten Skaranger har i omgangen med sitt eget språk, gjør hennes andre roman til en fortelling å føle med» BERNHARD ELLEFSEN, MORGENBLADET


Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 2

10.07.2021 16:10


M A R I A N AVA R RO S K A R A N G E R

Emily forever Roman

forlaget oktober 2021

Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 3

10.07.2021 16:10


Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 4

10.07.2021 16:10


STAKKARS EMILY

Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 5

10.07.2021 16:10


Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 6

10.07.2021 16:10


Vinter og mørkt nesten hele dagen, om morgenen helt til klokka ti. Emily (Em? Eller Emma, kanskje?) våkner med lyset, det er seint til å være henne. Se på henne, liggende med en pute mellom beina og den ene hånda på magen, øynene ser mot vinduet, de ser ut av vinduet, det er grått ute i dag. Emily, for et trist navn å ha, så regntungt at en gammel tante ville ­strøket henne over håret og sagt, men lille barn, er du her i leilig­heten helt aleine. Nå må du reise deg opp, Emily, ville tanta sagt, og da reiser hun seg, det lukter et eller annet av senge­tøyet, som ikke bare er henne, og hun skrur seg ut av senga på grunn av magen, seint, seint, kroppen er nesten som en murstein nå, hun føler seg firkanta, bred over hele ryggen, tjukk, vann i anklene, ansiktet er for flatt og for rundt. Hun ser seg i speilet, og der er faren i nesa, huden, bredden på håndleddene, mora er i håret. Emily vil ikke tenke på det, hun tar på seg genser og bukse.

7

Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 7

10.07.2021 16:10


Leiligheten hennes er ganske liten, akkurat plass til to, egentlig ikke plass til flere. En liten stue, et soverom, der er senga, og under senga er det skuffer til klærne, som nå ligger i en haug innerst ved veggen fordi hun ikke ­gidder å legge dem sammen (nå har hun alltid krøllete klær som gjør at hun ser skitten ut, selv om hun er ren). Et lite kjøkken, et lite bord med to stoler, flere vegger som skiller rommene fra hverandre, vaskemaskin i kjelleren. Hun bruker mange minutter og timer på å ligge i senga og stirre inn i veggen og opp i taket midt på svarte natta, og fordi hun sover lite, blir det mange timer med tv-program de dagene hun ikke er på jobb. Hun skrur på tv-en med en gang hun våkner, og den skal stå på hele dagen med et volum på trettitre som gjør at hun slipper å ha egne tanker, god-morgen-programmet med kokken som ­steker et stort hvitt fiskestykke gjør at tankene hennes hopper ut av verandaen og lander med et pang på asfalten før de forsvinner. Nå ser hun på telefonen, og der står det at MAMMA har ringt tre ganger, og ett minutt etter det tredje anropet har MAMMA skrevet en melding: HALLO ER DU VÅKEN, KAN DU GI ET PIP NÅR DU SER DETTE. Man kan ikke gå rundt og være redd for sin egen mor (sånn som mødre er redd for sine døtre) når en mor er det eneste man har, for Em har ikke noen andre enn den gamle mora si nå, men hun kjenner, det er hårene som reiser seg på armen, at hun må svare med en gang så mora ikke skal bli redd. Hun ringer tilbake og vet at mora plukker opp telefonen 8

Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 8

10.07.2021 16:10


seint med vilje, og hvis Em legger på før mora rekker å plukke opp, kan mora komme til å si: Men du må ikke legge på så fort, jeg kan begynne å gråte. Først etter tretti sekunder, Em teller mens det ringer, er mora der. Em spør hvorfor hun ringte, og mora sier at hun tenkte seg ut i dag, og hun lurer på om Em trenger noe hjelp, om hun skal handle inn noe for henne. Em spør hva hun skulle trengt hjelp til. Ikke for å være frekk, selv om det oppfattes sånn, og mora sier: Nei, jeg vet ikke jeg, og Em tenker på hva hun kan trenge hjelp til, hun vet ikke hva det skal være, kanskje å skifte den pæra på badet. Hun sier at mora kan komme i firetida hvis hun vil, det takker mora ja til.

Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 9

10.07.2021 16:10


Stakkars hun som heter Emily, i dag, på dagen i dag, har hun gått gravid i hele sju måneder, og det er de to nå, Em og den voksende magen, Em og barnet, etter at Pablo forsvant ut av døra for å ordne opp i en sak, som han kalte det. Ja, det var sånn, forsvant. Eller var det sånn? Jeg skal fikse noe, hadde Pablo sagt og låst seg inn på rommet i to timer med nøkkel, Em hadde ­sittet i sofaen og sett på tv, hun hadde sovna, våkna, Pablo fremdeles inne på rommet, før han gikk ut døra, da med en svart bag hengende over skulderen. Em så på Pablo før han gikk, Pablo så på henne, Em lurte på hva Pablo tenkte på, hva han skulle, Pablo blunka til Em, lukka døra, låste døra, Emily fortsatte å se på tv. De første dagene satt hun og venta om kvelden, hun hørte etter om noen tok heisen ute i oppgangen, eller om noen gikk i trappene, hørte etter om en bil stoppa utafor blokka. Så ringer hun igjen, det ringer og ­ringer, helt til han tar telefonen, stemmen flat, og hun spør «hva er det som skjer», og Pablo sier «ingenting», stemmen hans er så uinteressert, og Em gjentar «ingenting, 10

Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 10

10.07.2021 16:10


hva betyr det» og Pablo sier «jeg vet ikke», nå er det en lang pause, «jeg trenger litt tid aleine», og det er en sak jeg må ordne opp i med Ousman». Em trommer med fingrene på vindusruta, hun sier «aleine, hva betyr det», og Pablo sier «det betyr at jeg tror det er best at vi er litt fra hverandre», og dette forstår hun ikke, at han slår opp med henne, eller hun vil ikke forstå det, nei hun skjønner det ikke, hun tenker at han skal ordne opp i denne saken med Ousman, og etterpå, eller seinere, skal han ringe, men hvem vet. I et øyeblikk kan Emily forstå at hun er forlatt, men det er bare i et øyeblikk. Hvis man ser på henne da, får hun store og mørke, trøtte øyne (man blir så forferdelig trøtt av å bli forlatt), hun ser helt ulykkelig ut. Men da hun finner tjue tusen kroner i en plastpose under en pute på soverommet, og har telt alle pengene, lyser øynene hennes igjen. Den gamle tanta ville sagt: Men ungen min, da, det er sånt som skjer, og hun ville holdt Emily og vugget henne fra side til side, og da ville Emily sovna igjen.

11

Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 11

10.07.2021 16:10


Så ville hun våkne, og man ser på henne og vil spørre, hva vil du bli når du blir stor da? En gang sa mora at Em måtte begynne å tjene sine egne penger, hvis hun ville kjøpe hårbøyler og sminke sånn som de andre jentene (mora var alltid så blakk de siste ukene før lønning at Em måtte ringe og spørre om å kunne ta mat når hun var aleine hjemme). Em gikk inn i en dagligvarebutikk med en printet cv og jobbsøknad, og det var sånn hun fikk sin første jobb.

Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 12

10.07.2021 16:10


Ny svart asfalt er lagt utafor blokka, mørk vei med gelender helt fra døra til Em og ned til T-­­banestoppet, der hun tar T-banen til jobb, tidlig tidlig går Em ut døra (hun kan nesten ikke gå ut av døra si uten at noen ser på henne) og holder seg i rekkverket helt ned til perr­ongen så hun ikke skal skli på isen, tidlig tidlig møter hun i butikken for å gjøre alt klart. Åpne, sette i gang peng­eboksene, bank i butikk, Marewan logger seg inn på pc-en, han lager også smoothie og går på do, mens Em koker vann og lager seg en kaffe. Em bærer bunker med aviser, ­setter fram VG og Dagbladet og ­Aftenposten og et par andre litt ­mindre aviser. ­Marewan plasserer en stol bak eplekassene, Em setter seg ned og puster ut, det er tid for det Em liker aller best på ­jobben, å se på frukten. Hun ser etter små s­ kavanker, hakk i eplene, fl ­ ekker på bananene, for myke avokadoer, noen av kundene klemmer avokadoene helt flate for å sikre seg dobbelt pris tilbake, hun lager en pyramide av appelsinene. Hun plukker av noen blader fra kålen og noen blader fra basilikumen, og så ­setter hun seg igjen.

13

Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 13

10.07.2021 16:10


Em kan se og se hele dagen, helt til øynene blir slitne av det gule lyset i taket, helt til Marewan ber henne om å ta svinnet og gå til kassa. På et eller annet tidspunkt, det er før pause, retter hun opp avisene i stativet så de ligner en firkant, og hun oppdager at i hjørnet på forsida er det et bitte lite bilde av Pablo sin venn Ousman. Hun åpner avisa, det står, i en egentlig liten sak, at politiet har foretatt en rassia hjemme hos en sentral person i det kriminelle miljøet i Oslo, Ousman, og der har de funnet en hardt skada ­person, nesten-koma-­situasjon, i en seng, og mye nark. Det står at hvis man har tips, kan man ringe. Hun leser med store øyne og åpen munn, hun ser så dum ut, det kjennes ikke ubehagelig, men spennende, akkurat som om hun også står der i avisene. Marewan sier: Hva er det du driver med, Em sier: Ingenting, og hun må legge en avis til side for å lese den igjen etterpå. På do ringer hun til Pablo, men han tar ikke telefonen.

Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 14

10.07.2021 16:10


Det er morgen, butikken har nettopp åpna, da ­Marewan, sjefen, sjekker de andre ­franchise-butikkene, hva de ­selger for, noen har nesten fire millioner i omsetning, og Marewan har møtt noen av disse eierne, unge, ­ambisiøse, ofte homofile menn, som har valgt å vente litt til med s­ tudiene fordi man kan tjene opptil flere millioner i året på å være assisterende, eller fungerende, butikksjef i dagligvarebransjen. Selv har han stor om­ setning, men ikke så stor, han vil gjerne ha mer, men det er mange tyver i butikken, og Marewan er trøtt av tyver, trøtt av dagene som kommer etter hverandre, og trøtt fordi han enda ikke har fått drukket ferdig smoothien sin, det er stivt av søvn innerst ved øyekroken. Han printer ut tre papirer, henger opp de tre papirene med bilder av tyvene på frysedøra, skriver med sprittusj på A4-­arket, kurdish mafia, tyver, utropstegn. Det er kurderne som stjeler, mener Marewan, noen stjeler syltetøy, putter mange glass oppi sekkene, andre stjeler øl, ­putter øl oppi sekkene, og det er også bulgarere som stjeler, eller rumenere, de trenger ikke være bare fra Romania, Marewan har sett det stå BG på de store ­firehjulingene 15

Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 15

10.07.2021 16:10


som står langs gata, pakistanerne er ikke tyver, men alt annet, man må passe på dem også, tenker Marewan. Han henger opp en lapp om personalfesten, det er også avslutningsfesten for Emily før hun går ut i permisjon, han har booket bowling for alle sammen i sentrum, de møtes først ved butikken, kjører ned til bowlingen, etterpå k­ jører de opp igjen til butikken og parkerer og går til en fin resturant med bra mat i nabolaget. Det er viktig å si ifra i god tid, har Marewan skrevet på lappen. Nå sitter Emily ute i butikken og fester alarmer under alle ølboksene, hun sitter på en stol, har på kjøle­hansker, og der skal hun klistre i flere timer. Marewan kjenner et slags ansvar for Emily, ikke som en far eller som en bror og kanskje ikke som en ­kjæreste, men heller som en ansvarshavende sjef? Følelsen av et eller annet ansvar kommer snikende når en mannlig kunde Marewan kjenner igjen som en sleiping, ­kommer inn i butikken og ber Emily vise han sukkeret, enda Emily har vanskeligheter med å gå, eller går sakte, ­vagger fra side til side, holder hendene sine på korsryggen, må hun følge kunden langt inn i butikklokalet til den andre hylla helt innerst under et skilt der det står bakevarer, hun bøyer seg ned for å ta opp en sukkerpakke og gir den til k­ unden som sier at Emily er nesten like søt som sukkeret. Da kommer Marewan og tar over, hjelper kunden, ber Emily om å ta pause, og etterpå, i kassa når Em kjøper cola og knekkebrød, sier hun: Der redda du meg, Marewan. 16

Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 16

10.07.2021 16:10


Og Marewan har så lyst til å bruke kallenavn på henne, Em Em Em, sånn som Tina gjør. Han vet bare ikke hvordan. Før Marewan går for dagen, kikker han på ­regnskapet. De første dagene, mandag, tirsdag og onsdag, var rolige, bortsett fra etter jobbtid da det kom mange ­penger, men i helgen gikk det opp og de landet på 601, mens budsjettet var på 558, noe som er bra, for framover kommer omsetningen til å stabilisere seg på 600. Men Marewan ser også at de ansatte gir penger tilbake på jif og dyre varer, og den siste måneden er det et tilfelle med åtte pakker blå druer for nesten femti kroner per stykk og flere luft­friskere, det er blant annet Emily, ikke bare henne, hun er så snill fordi hun er gravid, som har gitt tilbake penger til kunden. Han går ut i butikken og sier til Emily, som skal låse, at det er svindel, at framover skal alle varer i grøntgarantien godkjennes av han, til og med det under hundre kroner. Emily sier at det var en av de sinte som sikkert skulle til NAV-­kontoret, hun visste ikke hva hun skulle gjøre, det var bare henne der da, og Jørgen i kassa hadde pause. Ring alltid til meg, sier Marewan. Det er en teknikk nakomane bruker, henter rett fra hylla og spør om de kan levere tilbake. Derfor må du alltid spørre etter kvittering og sjekke den nøøøye, sier Marewan. Resten er som vanlig, Emily skal ta ut brødene den siste halvtimen, og bake­varene, hun skal sende det til svinn, hun skal be ­kassereren trekke fram varene, tannbørster osv., pakke sammen avisene, snus og røyk må fylles på. 17

Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 17

10.07.2021 16:10


Marewan skriver også opp ukens super-vask-oppdrag. Det er å sette opp vatanhylle sammen med han. Så er Marewan i bilen, i kø, på Trondheimsveien hjem til blokka, eller på E6 hjem til Lørenskog eller et annet sted uti der, Ellingsrud kanskje, hjem til kona, hjem til middag og dusj og seng og lys som blir slukka. Emily sender han en melding seint på kvelden, det er etter at skiftet hennes er ferdig, klokka er over ett på natta, hun skriver JEG KAN IKKE KOMME PÅ FESTEN, Marewan skriver med en gang tilbake MEN FESTEN ER AVSLUTNING FOR DEG, og Emily svarer: JEG SKAL I FAMILIESELSKAP, KOS DERE.

Emily forever_Maria Skaranger NY.indd 18

10.07.2021 16:10



Forfatterportrett: Io Sivertsen Forsidefoto og design: Agnes Hagen Frogner

Emily er nitten år og gravid, og Pablo som er faren til barnet holder seg unna. Hun jobber i en Kiwi-butikk der innehaveren prøver å passe på henne. Det gjør naboen også, som Emily kaller presten. Hun har vokst opp hos moren sin, og nå flytter moren hjem til henne for å hjelpe til. På helsestasjonen skriver jordmoren “alene med barn” i skjemaet hennes. Emily forever er en bok om klasse, om hverdag, og om å finne frem til det i en selv som gjør det mulig å klare seg. Romanens forteller er kritisk og prøver seg fram, leter etter bedre løsninger, forsøker å skifte perspektiv for å undersøke hvordan Emily blir betraktet av de andre; de som tror de vet hvem hun er og hvordan livet hennes kommer til å bli. Emily forever er en roman med paradoksal

OM ALLE UTLENDINGER HAR LUKKA GARDINER (2015)

«Debuten til Maria Navarro Skaranger er noe så sjeldent som en roman om en virkelighet vi så å si aldri hører om i norsk samtidslitteratur … Alle som vil vite noe mer om det samfunnet vi lever i, burde ta en titt på denne romanen» ANNE MERETHE K. PRINOS, AFTENPOSTEN

«Det er så elegant gjort, med en rytme og musikalitet som er imponerende. Så imponerende at Maria Navarro Skaranger vel må betegnes som en litterær naturbegavelse» CATHRINE KRØGER, DAGBLADET

livsglede, trassig solidaritet og ulmende opprørstrang. OM BOK OM SORG. FORTELLINGEN OM NILS I SKOGEN (2018):

«Få skriver så barnlig og klokt på samme tid som Skaranger ... Det helt strippede språket lar sorgen trille, ja, fosse, gjennom.» ODA VIGE HELLE, BERGENS TIDENDE

•••••• «Romanens 240 nummererte fragmenter kretser på en fremragende måte inn ulike reaksjoner på et selvmord ... Bok om sorg tegner et komplekst bilde av en familiens sviktende hukommelse og deres unøyaktige minner»

Maria Navarro Skaranger (f. 1994) er fra Oslo. Hun debuterte med Alle utlendinger har lukka gardiner i 2015, og ble nominert til Tarjei Vesaas´debutantpris. Boka ble også filmatisert. I 2018 utga hun den kritikerroste romanen Bok om sorg (Fortellingen om Nils i skogen) som hun fikk EUs litteraturpris og Osloprisen for. Hun ble tildelt Bjørnsonstipendet i 2019. Skarangers to første romaner er utgitt i syv land.

TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN

« ... varmen i disse setningene, og nærheten i dem, [er] milevis unna den manierte litteraturaktigheten som tynger bøkene til enkelte av hennes unge generasjonsfeller ... den sjeldne naturligheten Skaranger har i omgangen med sitt eget språk, gjør hennes andre roman til en fortelling å føle med» BERNHARD ELLEFSEN, MORGENBLADET


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.