Helle Helle (f. 1965) er en av Danmarks
Om BOB:
viktigste forfattere. Hun har blitt nominert til
«Suverent språklig gehør»
Nordisk råds litteraturpris tre ganger, og
– Lilian Munk Rösing, Politiken
novellene og romanene hennes er oversatt
«... lengselen og desperasjonen, savnet og håpet er til å ta og føle på. BOB er ganske enkelt fremragende»
til over tyve språk. For forfatterskapet sitt
– Marie Louise Wedel Bruun, Berlingske
Laurbær (den danske bokhandlerprisen).
«BOB er en stor historie»
Helles forrige roman, de (2019) ble nominert
har hun mottatt blant annet Kritikerprisen i Danmark, P.O Enquists pris og De Gyldne
HHHHHH
HHHHH
– Jyllands-Posten
til flere priser – blant annet DR Romanprisen, Weekendavisens Litteraturpris og Blixenprisen.
«Mesterlig godt»
HHHHH
– Kristeligt Dagblad
«BOB er en elegant og rørende roman om å vente på voksenlivets begynnelse» – Linea Maja Ernst, Weekendavisen
Om de (2019): «Skildringene minner om Tove Ditlevsen på sitt beste, med enkle detaljer åpenbarer de små episodene i jentas liv seg, der det store i de små øyeblikkene blir tydelig» – Ida Vågseter, Stavanger Aftenblad «Uten overflødige ord eller omstendelige utflukter, men absolutt ikke uten humor, formidler hun dagligliv og eksistensiell tomhet i utkantDanmark ... I denne boka er hun på sitt beste» – Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
Man måtte bare vente. All den ventingen. Bob kunne holde pusten gjennom en hel helg. Dagene punkterte, de falt sammen over ham som en teltduk. Bare tanken på de små lydene hennes, de flisete hårtuppene. Til slutt visste han ikke hva som gjorde mest vondt. Å ha mistet eller å miste all den tiden. Så hadde tiden gått.
oktober
Forfatterportrett og omslag: Mikkel Carl
«En klassisk Helle Helle-roman ... I BOB briljerer hun både i situasjonene og ordenes komikk» – Tue Andersen Nexø, Information
Helle Helle (f. 1965) er en av Danmarks
Om BOB:
viktigste forfattere. Hun har blitt nominert til
«Suverent språklig gehør»
Nordisk råds litteraturpris tre ganger, og
– Lilian Munk Rösing, Politiken
novellene og romanene hennes er oversatt
«... lengselen og desperasjonen, savnet og håpet er til å ta og føle på. BOB er ganske enkelt fremragende»
til over tyve språk. For forfatterskapet sitt
– Marie Louise Wedel Bruun, Berlingske
Laurbær (den danske bokhandlerprisen).
«BOB er en stor historie»
Helles forrige roman, de (2019) ble nominert
har hun mottatt blant annet Kritikerprisen i Danmark, P.O Enquists pris og De Gyldne
HHHHHH
HHHHH
– Jyllands-Posten
til flere priser – blant annet DR Romanprisen, Weekendavisens Litteraturpris og Blixenprisen.
«Mesterlig godt»
HHHHH
– Kristeligt Dagblad
«BOB er en elegant og rørende roman om å vente på voksenlivets begynnelse» – Linea Maja Ernst, Weekendavisen
Om de (2019): «Skildringene minner om Tove Ditlevsen på sitt beste, med enkle detaljer åpenbarer de små episodene i jentas liv seg, der det store i de små øyeblikkene blir tydelig» – Ida Vågseter, Stavanger Aftenblad «Uten overflødige ord eller omstendelige utflukter, men absolutt ikke uten humor, formidler hun dagligliv og eksistensiell tomhet i utkantDanmark ... I denne boka er hun på sitt beste» – Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
Man måtte bare vente. All den ventingen. Bob kunne holde pusten gjennom en hel helg. Dagene punkterte, de falt sammen over ham som en teltduk. Bare tanken på de små lydene hennes, de flisete hårtuppene. Til slutt visste han ikke hva som gjorde mest vondt. Å ha mistet eller å miste all den tiden. Så hadde tiden gått.
oktober
Forfatterportrett og omslag: Mikkel Carl
«En klassisk Helle Helle-roman ... I BOB briljerer hun både i situasjonene og ordenes komikk» – Tue Andersen Nexø, Information
bob
Bob_Helle Helle.indd 1
11.11.2021 13:21
Bob_Helle Helle.indd 2
11.11.2021 13:21
Helle Helle
bob Roman
Oversatt av Trude Marstein
forlaget oktober 2022
Bob_Helle Helle.indd 3
11.11.2021 13:21
Bob_Helle Helle.indd 4
11.11.2021 13:21
1 Flytter Bob og jeg da til Vanløse, hjemmet vårt var over bensinstasjonen, og vi hadde stavparkett. Opp og ned trappa gikk det, Bob bar nesten alt. Pappkasser, poser og sekker. Konstant sa en av oss: Hvor heldig går det an å bli? Leiligheten var en ettroms med balkong. Av planter eide vi en yucca, en husfred, en kaktus, en bjørkefiken. Husfreden vokste i en halv kokosnøtt, en avskjedsgave fra lillebroren til Bob. Inventaret var klaffe bord med stoler, halvannenseng. Kommode og gulv lampe med mer. Ingenting til veggene, Bob ville henge opp et håndkle, et spesielt lilla et med gobelengaktig flettemønster. Skru bein på bord og bøyler på seng. Men vi lot alt ligge og satte oss ut i ettermiddagssola. Vi satt på samme stol. Bob så kanskje en terne, Damhus søen lå rett nedenfor. Han satte ølen sin oppå hånda, grep den i siste øyeblikk. Balkongen runget, det var attende august. Bob elsket gult murverk. Og vi hadde ikke fått handlet inn til middag, så vi van dret ut på måfå. På et kinesisk gatekjøkken bestilte vi 5
Bob_Helle Helle.indd 5
11.11.2021 13:21
to porsjoner nudler med egg, vi uttalte det nytler. Vi fikk det utlevert i pappesker, sittende i en trapp spiste vi forsøksvis den lunkne massen med pinner. Folk gikk forbi. Sola forsvant bak et større bilverksted.
Bob_Helle Helle.indd 6
11.11.2021 13:21
2 Bob sov med høyre arm over hodet, eller han sov ikke, han skulle samle poeng, han skulle skaffe seg en jobb og gjerne en studierelevant, men han visste ikke hva han skulle studere, eller om. Han hadde spart nitten tusen fra fergene, hadde ikke tatt hull på dem ennå, og i tillegg hadde han den blå Daihatsuen som sto til salgs hjemme på jordet. Han ville ikke bli agronom, og han ville ikke bli forstkandidat, og han ville absolutt ikke bli inge niør og heller ikke lærer, eller det ville han på en måte, men han kunne ikke se for seg hvilke linjefag han skulle ha. Og samtidig var det omvendt, han kunne gjerne bli agronom, forstkandidat, ingeniør, han kunne undervise i tysk eller idrett, til og med fysikk, alt sammen selvføl gelig under forutsetning av at han kom inn. Men han følte ikke noe for noe av det. Forsiktig snudde han seg over på siden, tok hånda ned på gulvet. Dro den fram og tilbake i små lydløse baner, til han kjente v annglasset. Han løftet det opp, drakk en slurk, satte det fra seg, stille. Om morgenen var han den første som våknet. H immelen var knallblå. Bildører smalt nede på den lille parkerings plassen under balkongen, tvers overfor bensinstasjonen. 7
Bob_Helle Helle.indd 7
11.11.2021 13:21
Bob ga fra seg morgenlyden sin og sto opp, spratt mot toalettet. Endte med å ta en dusj også. Vannet var glo varmt, vanskelig å justere, vanskelig å komme ut av når det først var justert. Han sto og tenkte på ingen ting, skrudde av og på, skrudde av for godt, tørket seg og gikk inn og slengte håndkleet over den evinnelige spisebordstolen. Vi kokte vann til kaffe i en gryte, han insisterte på å gå og kjøpe brød hos bakeren tvers over veien. Men det var mandag og stengt. Så han kjøpte et wienerbrød i automaten, bar det tilbake over veien med utstrakt arm. Dieselprisen var nede i 3,74.
Bob_Helle Helle.indd 8
11.11.2021 13:21
3 Tre dager senere henvendte han seg på arbeidsformid lingen i Tøndergade. Han ble sendt inn til en mann med helskjegg og tordnende latter, som attpåtil viste seg å være fra Rødby Mark. Han stilte mange spørsmål, riktig nok mest om Ny Dag, der han hadde vært bud en gang. Så senket han plutselig skjegg og stemme, han måtte beklageligvis meddele at det på nåværende tidspunkt ikke var noen jobb å formidle, uansett hvor gjerne han ville. Men akkurat idet Bob trykket den lunkne hånda hans, ringte de fra hurtigbåtene inne i Havnegade og sa at de hadde blitt sviktet av den nye vikaren. Rødby Mark tordnet i røret, spyttet sprutet: – Jeg har mannen dere trenger! Det var sånn Bob gjenfortalte det, over en kopp kaffe på balkongen utpå ettermiddagen. Inne på k laffebordet lå en nyinnkjøpt hvit skjorte til prøvevakten og et ark med adressen. Han hadde ikke sett for seg å måtte til Sverige fire ganger om dagen, men på den annen side hadde han jo egentlig ikke sett for seg noe som helst. Nå ville han feire det med pepperbiff, han skrev en huske lapp som også inkluderte rødvin, men kom til å tenke på Faustinoen på kommoden og strøk det ut. 9
Bob_Helle Helle.indd 9
11.11.2021 13:21
Vi slo følge opp Jernbane Allé og skiltes ved Brugsen, Bob gikk tilbake til grønnsakshandleren. Han sto på fortauet og så på brokkoli, rips, meloner. Poteter og sjampinjonger var inne i butikken. Han fikk kjøpt begge deler, samt to samosaer, spiste sin utenfor Brugsen mens han snakket til en hund: – Bare sett deg ned, du. S-toget kom buldrende fra Jyllingevej, samosaposen ble fettete. Joggeskoene hans var i blått, semsket skinn, det var noe som var helt riktig, og et eller annet som ikke var det, det var ikke den fettete posen, ikke hurtig båtene, ikke hunden som reiste seg igjen og igjen. Han slikket seg på fingrene, han hadde tatt på noe bittert før samosaen, han skulle ha kjøpt blomster, han skulle notere seg telefonboksene i området. Vi holdt hverandre i hånda på vei hjem, krysset den gule parkeringsplassen etter slakteren, nå visste han hva det var. Han skjøv det fra seg på Kastanie Allé, det var torsdag, v inden svak og lun, bladene raslet. Kastanie Allé ville komme i mange utgaver, og han ville ikke gå der alene.
Bob_Helle Helle.indd 10
11.11.2021 13:21
4 Sola fortsatte å skinne. I helga var en av de tradisjonelle turene for førsteårsstudenter, og Bob var derfor alene hjemme. Han skulle male kjøkkenskapene stålgrå som vi hadde blitt enig om, de var røde nå. Det var fire til sammen, han hektet av dørene og bar dem ut på bal kongen, pusset dem ned med tre typer sandpapir etter hverandre, grovhet 60, 120, 240. Han dekket balkongen med aviser, la den samlede beholdningen av bøker ut dit ved siden av hverandre i to lag, så de utgjorde et lite platå, dekket også dette. Nå kunne skapdørene ligge her med kantene fri, han grunnet, ventet, pusset en gang til og malte. Til lunsj spiste han fire halve brødskiver med sursild. Han gikk ut og kjente på dørene, men det var litt tidlig. Han vasket badet. Fjernet en kalkrand rundt kranen med bomull dyppet i husholdningseddik. Han spiste en liten porsjon cornflakes. Malte andre strøk. Til tross for solskinnet begynte han å fryse, han la seg under dyna, men fikk ikke sove. Han bestemte seg for å sette seg ut i parken og lese. Men den boka han leste, lå ute under skapdørene. 11
Bob_Helle Helle.indd 11
11.11.2021 13:21
Han gikk dit likevel. Parken var mest en stripe gress med en enorm blodbøk. Eføyen så gammel at den blom stret. Det var et rustent gjerde og mange sneiper. Han la seg i gresset i en skråning og lot seg varme opp, sovnet og våknet over en time senere. Da dørene var overflatetørre, stilte han dem med de umalte baksidene mot balkongkanten. Han fjernet til dekkingen, krøllet sammen avisene. Bøkene bar han inn, la dem fra seg på klaffebordet, gikk gjennom dem en etter en. Tok den boka han leste, og leste bare litte grann. Han slo opp ord i leksikonet vårt. Marketing, drivgarn, studenttur. Det siste fant han ikke. Han fant en løs oppskrift på formkake. Han bakte formkake av det han fant, og satte den på balkongen til dagen etter, da vi drakk sen kaffe. Vi var forsiktig med de ennå ikke gjennomherdede dørene. Det var en temmelig tung formkake, en pundkake, vi lo for hver skive, og dette ble middagen vår.
Bob_Helle Helle.indd 12
11.11.2021 13:21
5 Om natta i mørket som aldri ble mørkt for alvor, ikke at noen tenkte så mye over det, ingen var opptatt av gardi ner, slo lyden av bensinpumpen nedefra gjennom med jevne mellomrom. Bob lå og forestilte seg hvilke biler det dreide seg om. De svingte inn fra Linde Allé, fort satte videre ut på Grøndals Parkvej når de var ferdigfylt. I regnet den vanlige dekklyden. Bob klarte ikke la være å tenke på veinavn, Lang draget, Arnestedet. Han måtte si dem høyt for seg selv i flere versjoner, fikk en flue i munnen på Apollovej. Det var en vane som hadde oppstått ved frokostbordet hjemme, bøyd over skålen med havregryn, ota, o ta ta, og senere Kellogg’s, Neeeesquik, til slutt var det ingen som la merke til det, ikke broren med melkebart, faren med røyk og kaffekopp, lett på foten ut døra igjen. Skyer som hunder. De slo følge opp til landeveien, lille brorens gule regnfrakk og dinglende refleks, og i bussen kanskje et par ganger til, helt stille nede i den høye hal sen, Viet, Vi-et-et. Tre ganger høye kinnbein i glatte, firkantete ansikter. Jentene kastet seg over faren allerede da han var femten, 13
Bob_Helle Helle.indd 13
11.11.2021 13:21
de sto på fortauet med fine håndvesker, ballerinasko. Det var i Vestergade, faren beveget seg gjennom p orten i egne tanker, rett inn i en svevende kjole og hårets såpe lukt: – Hva venter du på? sa han. – På deg! Men han rakk da bussen, og senere Lungholm, og en dag satt moren til Bob med beina i kors på torget, på fontenen, etter en sytime. Så overtok de den lille gården etter foreldrene hennes. Bob ble født i dobbeltsenga, ved et par anledninger hadde han vist den fram når han hadde med en jente hjem. Bob om natta på attenåringsrommet sitt, under tak vinduet. Tapetets kringler og snirkler. Hendene over brystet, pusten skulle trekke seg selv. Tunge, mørke natteskyer. Han telte ned fra tjue, tenkte på hjulspor, halmkasser. Han ville fylle tankene sine slik man fylte dyner og sko, halmfyring. En blå genser, trappeveien ned. Moren hostet i stua, av og til satt hun og leste om natta, når han ga opp og listet seg ned etter vann, hvisket hun: – Nei, er du våken, Bob? Over på magen. Hjertet vendte nå nedover, og dunket. Ikke nevne hjertet, ikke tankene. Klokka på hylla tikket. Hjerte, tanker, klokke, han ville finne på andre ord, et ord for klokke, han sa: – Nei, faen! Tilbake på ryggen, ned fra tjue. Og her fire år senere i Vanløse, alle de veinavnene, Buskager og Havekrogen, Stilledal.
Bob_Helle Helle.indd 14
11.11.2021 13:21
6 En av de første ukene gikk vi over til myntvaskeriet, vi hadde flyttet inn med skittentøy, to fulle poser. Vi hadde en krangel om skyllemiddel, Bob endte med å være alene der inne. Han studerte alt på oppslagstavla, leste i et ukeblad. Han visste godt at han ikke var en stor vasker, likevel ville han ikke se ut vinduet. Hyltebjerg Allé strakte seg bak ryggen hans, han satt og vippet på en vaklevoren stol. Bakdøra gikk opp, en eldre kvinne i varmedress kom inn. Hun fylte vann og såpe i et tomt sildespann, begynte å tørke av maskinene. Bob ville inn lede en samtale, han ville si noe vennlig, i det minste om været, sola som skinte fremdeles, men han rakk det ikke før kvinnen snudde seg mot ham: – Skal du bruke rullen? Hun sto med sildespannet, litt skum dryppet, hun tørket seg over panna med den ledige hånda: – For hvis du skal det, kan den ikke ta mindre enn tre rulleperioder. Bare så du vet det. – Takk, det skal jeg huske, sa Bob. – Og så er det seks kroner for et kvarter. – Takk for hjelpen, sa Bob, klarte ikke finne en måte å forlenge samtalen på, dessuten var kvinnen i full gang 15
Bob_Helle Helle.indd 15
11.11.2021 13:21
med å feie nå, store fnugg og lommelo føk. Etterpå for svant hun ut bakdøra igjen med kost og feiebrett, silde spannet etterlatt i stålvasken. Programmet ble ferdig. Vi hadde valgt seksti grader far get til alt. Han fikk det ut av maskinen og sentrifugert, trillet over til tørketrommelen, ga det tjue minutter. Sengetøyet var fremdeles fuktig da han tok det ut, han sto og la det sammen i lufta da damen i kjeledressen kom tilbake med en gulvklut, og selv om hun ikke hadde blikk for annet enn å tørke opp under vasken, gikk han bort til rullen og puttet mynter i. Og nå sto han vendt mot vinduet mens han tråkket på fotpedalen, en hånd i hvert hjørne av et putevar. Drivende småskyer over Gennemløbet, mens han trakk, brettet, glattet. Ute fra Hyltebjerg Allé sås han slik, dypt konsentrert ved rullen med en voksende bunke lintøy, og han sås se opp, og se.
Bob_Helle Helle.indd 16
11.11.2021 13:21
Helle Helle (f. 1965) er en av Danmarks
Om BOB:
viktigste forfattere. Hun har blitt nominert til
«Suverent språklig gehør»
Nordisk råds litteraturpris tre ganger, og
– Lilian Munk Rösing, Politiken
novellene og romanene hennes er oversatt
«... lengselen og desperasjonen, savnet og håpet er til å ta og føle på. BOB er ganske enkelt fremragende»
til over tyve språk. For forfatterskapet sitt
– Marie Louise Wedel Bruun, Berlingske
Laurbær (den danske bokhandlerprisen).
«BOB er en stor historie»
Helles forrige roman, de (2019) ble nominert
har hun mottatt blant annet Kritikerprisen i Danmark, P.O Enquists pris og De Gyldne
HHHHHH
HHHHH
– Jyllands-Posten
til flere priser – blant annet DR Romanprisen, Weekendavisens Litteraturpris og Blixenprisen.
«Mesterlig godt»
HHHHH
– Kristeligt Dagblad
«BOB er en elegant og rørende roman om å vente på voksenlivets begynnelse» – Linea Maja Ernst, Weekendavisen
Om de (2019): «Skildringene minner om Tove Ditlevsen på sitt beste, med enkle detaljer åpenbarer de små episodene i jentas liv seg, der det store i de små øyeblikkene blir tydelig» – Ida Vågseter, Stavanger Aftenblad «Uten overflødige ord eller omstendelige utflukter, men absolutt ikke uten humor, formidler hun dagligliv og eksistensiell tomhet i utkantDanmark ... I denne boka er hun på sitt beste» – Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
Man måtte bare vente. All den ventingen. Bob kunne holde pusten gjennom en hel helg. Dagene punkterte, de falt sammen over ham som en teltduk. Bare tanken på de små lydene hennes, de flisete hårtuppene. Til slutt visste han ikke hva som gjorde mest vondt. Å ha mistet eller å miste all den tiden. Så hadde tiden gått.
oktober
Forfatterportrett og omslag: Mikkel Carl
«En klassisk Helle Helle-roman ... I BOB briljerer hun både i situasjonene og ordenes komikk» – Tue Andersen Nexø, Information
Helle Helle (f. 1965) er en av Danmarks
Om BOB:
viktigste forfattere. Hun har blitt nominert til
«Suverent språklig gehør»
Nordisk råds litteraturpris tre ganger, og
– Lilian Munk Rösing, Politiken
novellene og romanene hennes er oversatt
«... lengselen og desperasjonen, savnet og håpet er til å ta og føle på. BOB er ganske enkelt fremragende»
til over tyve språk. For forfatterskapet sitt
– Marie Louise Wedel Bruun, Berlingske
Laurbær (den danske bokhandlerprisen).
«BOB er en stor historie»
Helles forrige roman, de (2019) ble nominert
har hun mottatt blant annet Kritikerprisen i Danmark, P.O Enquists pris og De Gyldne
HHHHHH
HHHHH
– Jyllands-Posten
til flere priser – blant annet DR Romanprisen, Weekendavisens Litteraturpris og Blixenprisen.
«Mesterlig godt»
HHHHH
– Kristeligt Dagblad
«BOB er en elegant og rørende roman om å vente på voksenlivets begynnelse» – Linea Maja Ernst, Weekendavisen
Om de (2019): «Skildringene minner om Tove Ditlevsen på sitt beste, med enkle detaljer åpenbarer de små episodene i jentas liv seg, der det store i de små øyeblikkene blir tydelig» – Ida Vågseter, Stavanger Aftenblad «Uten overflødige ord eller omstendelige utflukter, men absolutt ikke uten humor, formidler hun dagligliv og eksistensiell tomhet i utkantDanmark ... I denne boka er hun på sitt beste» – Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
Man måtte bare vente. All den ventingen. Bob kunne holde pusten gjennom en hel helg. Dagene punkterte, de falt sammen over ham som en teltduk. Bare tanken på de små lydene hennes, de flisete hårtuppene. Til slutt visste han ikke hva som gjorde mest vondt. Å ha mistet eller å miste all den tiden. Så hadde tiden gått.
oktober
Forfatterportrett og omslag: Mikkel Carl
«En klassisk Helle Helle-roman ... I BOB briljerer hun både i situasjonene og ordenes komikk» – Tue Andersen Nexø, Information