Så glad han ble, man skulle tro han hadde vunnet den største premien i verden. Stemmen hans skalv av opprømthet: – Vær så god, vær så god, aqa-jun, hør her og nyt det. Så begynte han å lese i en hånlig tone: – Ærede frøken, jeg har ennå ikke tillatt meg selv … Jeg vred meg på gulvet i skam, frykt og sinne, mens tiden spant i hodet mitt. Enkelte deler klarte han ikke å lese. Da han var kommet midtveis, spurte mor: – Hva betyr det? – Det betyr at når hun ser fyren inn i øynene med et forelsket blikk, er hun like uskyldig og from som navnet sitt, Masoumeh. Det kan du tro! – Å, måtte Gud ta mitt liv! – Hør her, hør på dette, mitt bryst er jeg vet ikke hva, i en tåke av sorg, med ditt smil i dette speilet … Å, du din æreløse … Jeg skal vise ham et smil, jeg, så blir han nok fornøyd. Ali sa: – Her er det noe mer. Dette er svaret hennes. Ahmad røsket brevet ut av hånden hans: – Bravo! Frøkna har skrevet et svar også. Mahmoud var rød i ansiktet, blodåren på halsen hans hadde svulmet opp, og han brølte: – Hva var det jeg sa? Hva var det jeg sa? En jente som vrikker på seg hver dag og løper rundt i gatene uten hijab, er blitt fordervet på disse skolene i Teheran der så mange ulver ligger på lur. Hun holder seg ikke ren. Jeg har jo sagt hele tiden at dere burde gifte henne bort, men dere ville at hun skulle gå på skole. Ja, der lærer hun i hvert fall å skrive kjærlighetsbrev. Ingen form for forsvar var mulig. Jeg var totalt avvæpnet og overga meg fullstendig. Jeg skottet med skrekk og bekymring bort på far. Han var til de grader blek, og leppene hans skalv sånn at jeg trodde han skulle segne om hvert øyeblikk. Han stirret meg i øynene med det mørke og matte blikket sitt. Men det var ikke noe sinne der, slik jeg hadde forventet, bare en dyp sorg som dirret i en tåre som ikke hadde dryppet ned. Han mumlet stille: – Er dette belønningen min? Jammen fulgte du opp løftene dine godt og voktet æren min. Dette blikket og disse ordene var mer smertefulle enn julingen jeg
14