En duft av champagne

Page 1

richard juhlin

En duFT aV champagnE 80 0 0 ch a mpa g ner

font



RICHARD JUHLIN EN DUFT AV CHAMPAGNE 8000 champagner

Ov ersat t av K irsti Vogt, MNO

FONT FORLAG


Hvorfor En duft av champagne? 11 En gentleman i Champagne 12 Prolog 15 k apittel 1

FR A GYMSAL TIL SLOTT – MIN REISE 21 k apittel 2

EN DRIKK OG ET OMR ÅDE 43 k apittel 3

Å NYTE CHAMPAGNE 69 k apit tel 4

PÅ REISE I CHAMPAGNE 101


k apittel 5

FR A VERSAILLES TIL HOLLYWOOD 125 k apittel 6

TOPPLISTER 137 k apittel 7

PRODUSENTENE OG VINENE DERES 175 Epilog 394 Ordliste 396 Register 398


10


forord

HVORFOR EN DUFT AV CHAMPAGNE? v inens v er den er full av av informative og vakre

champagnene har passert min nese og gane før inntrykkene er blitt bearbeidet og analysert, for til slutt å havne som noen ynkelige tall i denne boken. De fleste fortjener et eget kapittel, men som dere forstår, må en sammenstilling av åtte tusen ulike champagner kortes ned, selv i en stor bok som dette. I skrivearbeidets sluttfase passerte jeg et halvt århundre som organisme på planeten Tellus, og mange av mine tanker og nytelsesfilosofier er sikkert understøttet og inspirert av denne utviklende femtiårskrisen. Halvveis til hundre bør man forhåpentlig ha oppnådd en eller annen slags visdom. For selv om jeg fremdeles er nygjerrig som et barn til sinns, har jeg stanset opp og latt meg forbløffe av hvor fort livet går og hvor viktig det er å ta vare på hvert øyeblikk. Og nettopp slik skal vin nytes. Andektig, konsentrert, som om hver slurk var den nest siste. Jo lenger man lever, desto færre sannheter ser ut til å finnes, men én ting vet jeg helt sikkert etter å ha inntatt all denne champagnen – livet er altfor kort til å drikke spansk cava!

bøker. Det er derimot uhyre sjelden man finner filosofiske og nytelsesorienterte verk i vinjungelen. En duft av champagne, som antagelig er min siste rendyrkede champagnebok, er et forsøk på å skape en velduftende og nytelsesfokusert essens av min egen champagneboblende livsfilosofi. Boken er mye mer personlig og utleverende enn mine tidligere utgivelser, og har vært den absolutt mest inspirerende å skrive av alle sammen. Dere som har lest mine tidligere bøker, kommer sikkert til å kjenne igjen mye når temaet er vinifikasjon og teknikk. Champagnes historie og geografi var også vanskelig å tegne på nytt. Derimot har jeg denne gangen ønsket å ta dere med på mine indre reiser, og jeg håper å kunne inspirere dere til å utforske verdens mest fascinerende drikk med en nysgjerrighet som ligner min. Det jeg har ønsket å formidle med ord, er øyeblikkene da jeg sanser og opplever. Champagne er et av livsnytelsens fremste redskaper, og jeg er dens budbringer. Jeg vil understreke at jeg ikke på noen måte føler meg overlegen andre fordi jeg er blitt velsignet med fotografisk dufthukommelse, men jeg er ydmykt takknemlig for å ha fått en slik gave, som jeg kan bruke til å gi meg selv og andre kunnskap og gode opplevelser. Jeg ønsker ganske enkelt å dele den gleden denne sansen har gitt meg ved hjelp av vinbøndenes og krittåsenes magi. Den siste delen av boken er en vurdering av en av Frankrikes største nasjonalskatter. Jeg har i store trekk gått igjennom alle de viktige champagnene i historien, i samme ånd som mitt store idol Carl von Linné gjorde det med planteriket for over to hundre og femti år siden. Alle

Richard

11


förord

EN GENTLEMAN I CHAMPAGNE Richard Juhlin er uhyre begavet, født med verdens beste

aggressivitet. Fordi han er den fremste, er han alltid ydmyk, sann og ekte, elegant og sjenerøs. Det er først og fremst hans fremtreden, og ikke den utrolige begavelsen, som har gjort ham helt akseptert og svært dekorert i Frankrike og i de vanligvis så lukkede champagnekretsene. Hans lidenskap for den musserende vinen innebærer sterke følelser, forståelse og respekt for menneskene i champagnedistriktet. For ham begynner vinen med menneskene. Det er en innstilling som ikke er vanlig hos andre vineksperter, som av og til bare er opptatt av vinen og misforstår hvor viktig den menneskelige faktoren er. Ingenting av dette ville ha vært mulig uten målbevisst arbeid, granskning og hyppige reiser til Champagne. Han deler sjenerøst sin kunnskap med andre. Nå har han samlet resultatet av flere tiårs arbeid i denne uvurderlige boken, som er en gave alle kan få en del i. Som prins Alain de Polignac sier: «Det er ikke bare hans velvalgte ord, hans rike kunnskaper og den nesten fysiske symbiosen mellom vin og menneske som vekker like store deler misunnelse og glede i oss, det er også ungdommeligheten, ektheten i stemmen hans … Lenge leve Bacchus! Lenge leve Richard.» For Richard er følelser en del av vinsmaking, å avveie aromaer, bobler, strukturer og årganger. Han formidler det godt til leserne av denne boken, eller når han opptrer på TV eller i virkeligheten. Han forfiner alles sanser, og som en sann gentleman gir han så mye uten å vise det. Takk, Richard!

evne til å lukte og smake på all slags drikke. Champagne er hans lidenskap, og takket vært hardt arbeid er han blitt verdens fremste champagneeekspert. Jeg har ved flere anledninger, både hjemme hos meg selv og på ulike arrangementer, sittet ved samme bord som ham og drukket bordeaux eller mineralvann, og det har kommet så tydelig frem at han kunne ha blitt verdens ledende ekspert på en hvilken som helst drikk. Hans utrolige evne til å identifisere champagne gjennom blindsmaking er både unik og legendarisk. I Paris i 2003 greide han å identifisere førtitre av femti champagner, mens hans nærmeste konkurrenter kunne navngi fire. Fra min egen vinkjeller, som ble etablert i 1921, har han identifisert champagner fra 1922 til 1969. Det er ikke etiketter på flaskene, men vi kan fastslå hva de inneholder ved hjelp av håndskrevne lapper som ligger i trehyllene. Vi har videoopptak fra mitt hjem der han smaker på Bollinger fra 1934 og Piper-Heidsieck fra 1945. Han kan forklare hvordan og hvorfor han kan identifisere de ulike champagnene, og han kan sammenligne med hukommelsesbanken fra tidligere møter med samme merke og/eller årgang. Sammen med dette store talentet har han også en stor evne til å være lydhør overfor andres følelser, noe som ofte er tilfellet med svært begavede mennesker. Richard har en sjelden evne til å se og forstå andre menneskers personlighet og dypere indre lag. Dessverre fører det også med seg at han kan bli dypt såret. Men gleden over å få vie seg til sin lidenskap, champagne, gir ham et vern han sårt trenger. På samme måte gir hans ulastelige fremtreden som en sann gentleman ytterligere vern mot vår moderne verdens

Edouard Cointreau Beijing, juni 2012

12


13



d

PROLOG

Så va K k ert. Så utrolig vakkert og fullt av duft. Det strømmer søt parfyme fra liljer, alpefiol, bougain­villea og gule roser. Markante, oppløftende, friske toner med sitruspreg, som sitron og akasie, blandes med fikenblad, timian, myrra og kokos. En flyktig, svalende vind som fører med seg oppvarmet duft av solbrent pinjebark, korkeik, eukalyptus og varm, rød, jernrik jord driver forbi. Middelhavsbrisen kjærtegner huden min og virvler opp duftspor av Piz Buinsolkremen jeg smurte meg med i morges, til tross for at både saltvann og klorholdig bassengvann har skylt vekk alle synlige sport av kremen. Motvillig lar jeg meg fange av kremlukten. Jeg liker den selv om den er så åpenbart kunstig. Med årene er den blitt forbundet med lykkelige stunder i min ungdom og turene jeg var på rundt i Europa på den tiden, reiser som var preget av forhåpningsfylt dovenskap og oppdagerånd. Jeg lukker øynene og havner i noen intense sekunder i San Remo i 1981, før jeg tenker tilbake på den deilige dagen vi har hatt sammen i dag på Korsika. Jeg tenker på min eldste sønn Henrik og hans modige hopp rett fra Poseidonklippen ned i det turkise vannet i den smale vikens calanques. Jeg tenker på det fornøyde smilet til min datter Stella idet hun oppdager at magen begynner å få den rette fargen. Jeg tenker på hvordan det føles å dra fingrene gjennom håret til Ragni når den varme vinden virvler rundt i de gylne lokkene. Jeg ser for meg min yngste sønn, Melker, som ler henrykt helt forrest i den åpne Rivabåten når skipperen Luca setter opp farten og båten spretter fremover over dønningene. Jeg forsøker å lagre inntrykkene og nyte dem i øyeblikket, men merker at øyeblikket nettopp er forbi og er blitt erstattet

av et annet øyeblikk som straks forvandles til et minne. Jeg vet hvor viktige disse to ferieukene er for hele familien og vil ha maksimalt ut av hver eneste stund. Om altfor kort tid er det vinter igjen, og vi sitter innkapslet i vårt nordiske mørke og gjenopplever våre felles minner fra sommerens gledesfylte og ukompliserte, smilende verden gjennom kameralinsens knivskarpe, detaljrike fokus. I dag er vi helt harmoniske og i kontakt med nytelsen. Det er ikke alltid så enkelt når forventningene er høye og barnas individuelle utviklingsfaser og hva de er opptatt av, endrer seg så raskt. I dag har alle fått sitt, og livet føles selvsagt uten at det er nødvendig å bekrefte eller teste det. Jeg ville så gjerne gå inn i barnas fremtidige hjerner og få se hvordan de tenker tilbake på nettopp denne perfekte dagen. Hvem husker hva? Blir dette en like stor opplevelse for dem som for meg, og hvordan husker de den romantiske faren sin? Sikader og gresshopper vibrerer gjennom alle frekvenser, og glade fugler synger melodisk og uberørt videre på sin egen yndlingsmelodi. Jeg ser opp igjen og ser den samme hvithodede korsikanske havørnen som Lucas viste oss redet til tidligere i dag. Solen har en times tid igjen å varme før den synker ned bak fjellkammen som har form som en dragerygg. Det er behagelig rolig, og det føles som om alt i naturens lydspill, fargeskala og duftsymfoni uttrykker takknemlighet etter nok en vellykket dag i fullstendig harmoni. En buss tuter i svingene på de bratte fjellveiene som snor seg i det fjerne, og noen nederlandske barn som morer seg med å plaske i bassenget i bakgrunnen, minner meg om at jeg fortsatt befinner meg i vår moderne, vestlige verden og ikke er midt i en religiøs naturopplevelse i villmarken. Med min høye alders rett har jeg satt meg bekvemt til rette

15 prol o g


i en stol under oliventreet, og kikker utover og drikker inn inntrykkene av livets fullkommenhet med alle sanser. Jeg skammer meg ikke over å si det rett ut. Jeg elsker livet og stiller høye krav til det. Vi har fått et vakkert, men svært kort liv som trenger både alvor og hælspark for å kunne blomstre i skjønnhet. Her blomstrer det! Jeg er frisk og sterk og opplever fremdeles alle nyanser helt ut, til tross for at jeg motvillig må innrømme at det som en gang var det Juhlinske falkeblikket begynner å svikte når vinkartene skal granskes. Plutselig er det noe som forstyrrer harmonien. Et kort øyeblikk kan jeg ikke sette fingeren på hva det er som får meg til å miste konsentrasjonen, men så kjenner jeg det sterkere. Det er fyrt opp i vedovnen, og en forstyrrende lukt av åpen ild forurenser duftbildet. Den hvisker skogbrannvarsel eller – enda verre – vekker tanker om fjellferie. Heldigvis snur vinden, og en fuktig, duggvåt tone fra skyggesiden av fjellmassivet når nesen og plasserer meg på riktig sted i tid og rom igjen. Der er den igjen, den deilige, gule, sitroninspirerte sjasminslektningen jeg ikke kjenner navnet på. Lavendelens røykaktige, balsamiske tone blandes med en salt, svak tone fra havet noen kilometer unna. Velkjente skritt bak meg, og duften av Ragnis mettede magnoliaolje når meg før den norske stemmen spør om jeg er klar for litt blindsmaking før middagen. Hun rekker frem et glass med grønnstenkte, chardonnay­ dominerte farge­ nyanser. Kommer det grønne fra vinen, eller reflekteres grønn­ skjæret i omgivelsene i det lysende, transparente glasset? Umiddelbart himmelsk nytelse da jeg stikker nesen ned og møtes av den deiligste bouquet man kan fornemme. Her er det mengder av det vi har opplevd i naturen i dag. I tillegg til det krittaktige jordsmonnpreget som bare finnes i Champagne, kjenner jeg med en gang søtsitronen, en grønn, mandelduftende og frisk lokal sitrusfrukt vi smakte til lunsj. Lime, sitron, minttonene fra eukalyptusbarken, akasie, gule roser – alt er der, sterkt og intenst til stede. Svak salthet og renhet som fra havvinden stråler ut, og kjærtegnet på tungen er bedøvende deilig, som solen mot den nybadede kroppen og den kroppsformede natursengen på klippen ved havet. Nytelsen er så fullstendig at det tar lang tid før hjernen oppfatter det analytiske detektivsporet jeg må finne før blindsmakingen kan ta til. Storslått, moden, men

ungdomme­lig prestisjechampagne, så langt er det enkelt. Kremet og fet som en Comtes de Champagne eller Des Princes, og polert som en Belle Époque. Litt ristet, og mye karamell og søt sitrus. Kan det være en Blanc de Millé­ naires? Burde ikke den være mer kaffeduftende og mindre limeskallorientert? En slurk til, og Pol Roger Blanc de Chardonnay kommer inn i kampen. Kanskje Deutz eller Louis Roederer? Belle Époque og Blanc de Millénaires må vekk! Men årgangen, da? Hvordan kan det allerede være en slik flommende rikdom og samtidig vårduftende forventning her? En herlig flaske i beste forfatning fra en eldre årgang, kanskje? Nei, til slutt lander jeg på det motsatte. Det bør være en fantastisk ung champagne som har fått inn deilige, kremede modenhetstoner litt prematurt. Jeg tipper på en bråmoden Taittinger Comtes de Champagne fra 1999, da Ragni sakte tar flasken frem fra bak ryggen. Ja, der er den jo. Hvordan kunne jeg tvile på det? Det er klart at bare «Comtes» kan gi slik nytelse. Men hvor gammel er den majestetiske, avrundede flasken med den appetittvekkende gule etiketten? 1995! Au da, det var altså en syttenåring i sakte utvikling som akkurat nå var inne i en av sine aller mest forførende og livlige faser, med ungdommelig nysgjerrighet kombinert med pondusen livserfaring gir. «Stella, kom hit, så skal du få smake på en av de beste champagnene som finnes fra året du ble født.» Jeg håper selvsagt at hun, det utrolig begavede dufttalentet, skal gå i spinn over denne vanvittig gode nektaren hun er så privilegert å få smake på, men hun konstaterer rolig og litt uinteressert at den var kjempegod og lurer på om vi kan sette oss til bords nå, siden hun er dødssulten etter dagens strabaser. Melker får også smake en slurk og dreier konsentrert på glasset, stikker nesen ned i det og slurper som en proff. Han er mer imponert enn søsteren og konstaterer at dette er den beste champagnen han har smakt, i sterk konkurranse med Cristal. De andre i familien går og setter seg på restaurantens terrasse og begynner å bestille kveldens middag. Jeg blir sittende under oliventreet, lukker øynene og nyter livet gjennom en duft av champagne.

16 prol o g

Richard Korsika, juli 2012






1 k apittel én

FR A GYMSAL TIL SLOTT – MIN REISE

Da jeg som tenåring og edruelig treningsnarkoman så for meg fremtiden, var det ikke akkurat vindrikker jeg trodde jeg skulle bli. Jeg ville bli fotballproff, rockemusiker eller filmstjerne, men så gikk det slik at det var den fotografiske dufthukommelsen som viste seg å være min spesielle gave. Min livsoppgave ble champagnen, ettersom det var der lidenskapen utviklet seg, og den forelskelsen ble med årene dypere og utviklet seg til ekte kjærlighet.

Man ser ofte roser ved vinstokkene. Angrep som rammer den følsomme rosen kan også gå over på vinrankene, og slik kan man få et tidlig signal om tiltak som må settes inn for å beskytte druene.

Forrige Oppsl ag:

Krugs berømte vingård Clos du Mesnil.


Er det ik k e under lig at vi bare har fem sanser til hjelp for å tolke hele vår verden og omverden? Enda mer underlig er det at vi i dag kommuniserer med hverandre bare ved hjelp av to av dem. Formidling av informasjon fra ett menneske til et annet skjer nesten utelukkende ved hjelp av lyd- og synsinntrykk. Vi har altså tre sanser – for lukt, smak og følelse – som vi nesten har glemt, som har et enormt potensial og som vi kunne bruke til å finne nye og interessante måter å nå hverandre og oppleve livet på. For det nyfødte barnet er alle sanser like viktige. Det søker seg til morens bryst ved hjelp av syn, følelse og lukt. Det krabbende barnet putter alt i munnen for å utforske sin omverden. Men på skolen er det den begrensede tosansmodellen som gjelder, i samklang med det mediale lydog bildesamfunnet. Vi trener opp evnen til raskt å bearbeide informasjon, vurdere og forstå informasjonsstrømmen på en helt overlegen måte sammenlignet med andre dyr, men lukt-, smaks- og følelsessansene stilles inn på unntaksvis bruk. Dessverre fungerer hjernen vår slik at den reduseres av intaktivitet i like stor grad som den forbedres av trening. Jeg har for en stor del valgt å bruke min tid her på jorden til å utvikle lukte- og smakssansen, og jeg kan ikke understreke sterkt nok i hvor stor grad det har beriket livet for meg. Det er selvsagt svært viktig for mitt daglige arbeid, men det gir meg også en enorm personlig tilfredsstillelse. Jeg tror jeg ganske enkelt nyter ting mer enn andre mennesker!

Fotografisk dufthukommelse

I begynnelsen forsto jeg ikke at jeg hadde fått fotografisk dufthukommelse i vuggegave. Jeg trodde i grunnen at det var vennene mine som var usedvanlig ubegavede vinsmakere. Det var først da jeg traff internasjonalt anerkjente vinsmakere jeg forsto at jeg var født med denne uvanlige begavelsen. Jeg kan ikke helt forklare hvordan det foregår, men når jeg stikker nesen ned i et ukjent vinglass, er det som om det er to retninger jeg kan gå i. Det første hundredelsraske møtet med vinen utløser en gjenkjennelsesrefleks som ikke krever noen form for intellektuelt arbeid. Den andre vinsmakerretningen må jeg ty til når gjenkjennelsesrefleksen ikke fungerer fullt ut. Da begynner den intellektuelle og kunnskapsbaserte analysen. Jeg jobber omtrent som en detektiv og bygger mye av arbeidet på antagelser, grupperinger og generaliseringer. Når jeg har sirklet inn hvilket årgangsspenn det er tenkelig at jeg har med å gjøre, omtrent hvilke landsbyer druene er fra, og har identifisert måten vinen er fremstilt på, arbeider jeg ut fra hovedspor og eliminasjonsmetoden. Jeg jobber med ledetråder vinen formidler og som jeg plukker opp med sansene og bearbeider i hjernen, før jeg kompletterer dem med smakserfaring og kunnskap jeg har pugget. Aller best blir det når jeg får sitte virkelig lenge i fullstendig stillhet med massevis av glass foran meg. Som under den nå berømte champagneprøvesmakingen i Paris i 2003, da alt falt på plass. Du kan tenke deg hvordan det føltes da vin etter vin falt på plass og «femti-femti-tippingen» gikk stang inn hele tiden. Når flyten og selvtilliten er på topp, finner jeg de små, avgjørende detaljene som utgjør forskjellen mellom to årganger av samme vin på ren intuisjon. Når jeg derimot jobber under press, og noen forsøker å tvinge frem en gjetning, låser det seg lett.

Mitt fremste talent som champagneekspert er følsomheten. Den er blitt mitt levebrød, og til og med fastlegen min oppmuntrer nå – med meg som levende eksempel – barn og En duft av champagne byr på den mest omfattende gjennomgangen av foreldre som går hos ham til å våge å ta vare på følsomheten ulemper distriktet og vinene som noen gang erFølsomhetens foretatt. Åtte tusen sin, ettersom de høystChampagne sannsynlig kommer til å haderfra nytte av Å være med enogekstra skarp nese er ikke bare det i fremtiden. Så klarsynte varprodusentene ikke min barndoms champagner – og somleger. står bak demutstyrt – er testet vurdert. Da jeg var liten og ikke greide å drikke melk fra en kartong positivt. Jeg tror det plager meg mer enn andre å tilbringe så store deler magiske av året i duftfattige vinterbyer som som haddeBli stått åpeninn i kjøleskapet i en time, var det ikke med i champagneeksperten Richard Juhlins univers, nordiske der Stockholm, Oslo og Helsingfors. Jeg blomstrer virkelig opp mange somnesen satte pris på at jeg var så kresen. Du kan kanskje er veiviser. Han deler sine erfaringer på en personlig og filosofisk forstå at det var et solid kick da jeg plutselig fant en interesse når jeg kommer til varme og duftrike steder. Hverdagen min måte, og viser hvordan du kan trene opp luktesansen og gjøre livet rikere. styres av små duftmessige avgjørelser som jeg knapt er meg der følsomheten min var en ressurs. ISBN: 978-82-8169-266-4

22 f r a g y m s a l t i l sl o t t – m i n r e i se www.fontforlag.no

font for l ag