Page 1


Endelig vår og snart sommer!

Kordirigenten

Så er 17. mai forbi med sine hurrarop, korpsmusikk og korsang, og

Leder

2

snart er det sommer, vi skriver jo

Denne fungerer i mitt kor…

3

kunnet ha gitt seg. Men det gjør

Nobu-siden

4

Bak blomsterspråket

5

tross alt juni - bare dette

regnet

ingen ting at det regner, for tiden

En artikkel av Sissel Høyem Aune

brukes likevel til å skrive artikler i Kordirigenten, samt å gjøre kongressen til høsten så bra som mulig. For i år blir kongressen på fasjo-

om stemmen og stemmebruk

nable Hotell Opera, like ved det nye

Sverre Valen

8

Intervju med jubilanten

operabygget. På programmet står celebre instruktører og forelesere som Mogens Dahl, Ingrid Brännström, Sanna Källman, Thomas

Info

9

Velkommen til Kongress

10

Påmeldingsskjema

12

Inkludering av barn med 13 funksjonshemming i barnekor En spennende artikkel skrevet av

Caplin, Jon-Roar Bjørkvold, Even Ruud og Sissel Høyem Aune – en praktfull bukett av personligheter som vil dele sin kunnskap med oss. Jeg håper jeg ser deg på kongressen i september, for dette blir en kongress som du ikke bør gå glipp av! Du kan lese mer om kongressen og dens innhold i denne utgaven av Kordirigenten eller på våre hjemmesider www.fonoko.no. Fra og med denne utgaven av Kordirigenten har NoBu faste informasjonssider hvor du kan lese informasjon om hva som

Hege Torvik Nielsen

finner sted innenfor det forbundet.

Flere jubilanter Intervju med Joar Rørmark Intervju med Norunn Illevold Giske

17 19

Vi har også startet en følgeserie med ”Denne fungerer i mitt kor…”. Dette er i forhåpning om, og en oppfordring til, at medlemmer kan og bør skrive i Kordirigenten! God sommer, vi sees på kongressen!

Siste frist for innlevering av artikler til Kordirigenten er 1. august 2005

Fonoko v/Karen Birkenes Postboks 240 4802 Arendal Ansvarlig utgiver: Foreningen Norske Kordirigenter Ansvarlig redaktør: Ketil J. B. Belsaas Faglig redaktør: Britt Sjøvaag Grafisk formgivning: Ketil J. B. Belsaas Trykk: Caspersens Trykkeri A/S Opplag: 500 Foreningen Norske Kordirigenter tar forbehold om endringer og trykkfeil.

Ketil Jule Bjørnstad Belsaas, leder

Styret: Leder: Ketil J. B. Belsaas, mobil: 917 21 936 e-post: ketil.belsaas@fonoko.no Nestleder: Jon Fylling, tlf.: 69 26 96 30, mobil: 924 81 975 e-post: jon.fylling@fonoko.no Styremedlemmer: Ida Baalsrud, tlf.: 31 28 82 20, mobil: 907 61 649 e-post: ida.baalsrud@fonoko.no Signe Lise Holm, tlf.: 32 72 47 47, mobil: 926 84 477 e-post: signe.lise.holm@fonoko.no Britt Sjøvaag, tlf.: 33 39 26 96, mobil: 992 63 996 e-post: britt.sjovaag@fonoko.no Varamedlemmer: Roger Martin, tlf.: 56 33 00 13, mobil: 98 82 77 04 e-post: roger.martin@fonoko.no Brit Toresen, tlf.: 51 87 28 22, mobil: 909 65 413 e-post: brit.toresen@fonoko.no


AV IDA BAALSRUD

Denne fungerer i mitt kor... Med et lite glimt i øyet til feiringen av 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen vil jeg i dag ta for meg Johan Kvandals ”Finaste jenta”, op. 48 nr. 2. Den er utgitt på Norsk Musikkforlag 1978.

Denne historien er blitt til en livlig og kraftfull sats fra Johan Kvandal sin hånd. Her er det utfordringer for alle stemmegrupper. Er man nøye med alle dynamiske og tempomessige detaljer her, er det nok å finslipe som kan være morsomt for koret å arbeide med. Den fulle musikkglede slapp vel likevel ikke helt løs før vi kunne den

Finaste jenta på Gjøytil der var;

utenat, og melodiene kunne sette inn friskt og

so kom der ein kar ifrå Suldalsgar’

spontant.

og tok jenta av meg.

En av utfordringene for oss i denne satsen er å

Var der’kje jentur i Suldal for deg,

ikke øke i tempoet. Spesielt helt i starten har

me du kom hit og tok jenta av meg,

tenorene lett for å renne fra bassene. Når først

du Suldalskar på Gjøytilsgar’

tempoet har ”satt seg” går det bedre. Det må for

Finaste jenta på Gjøytil der var, ho var so fin og ven og nett, du Suldalskar på Gjøytilsgar’ Aller hev eg slik jente funne som hev meg soleis i hugen runne. Allting gløymest no burt med tidi, aller gløymest det eg har lidi.

øvrig ikke gå ut over guttas glede over å være litt yre og sprelske. Variasjoner av dette tenortemaet kommer etter hvert i alle stemmegruppene etter tur med stadig nye roller, styrkegrader og uttrykk i de akkompagnerende stemmene. Satsen starter i A-dur. Det er flere spennende modulasjoner underveis, og det hele ender opp i E mixolydisk. Dette gir satsen det modale preget

Aller hev eg slik jente funne

som Kvandal så ofte brukte i sine bearbeidelser

som hev meg soleis i hugen runne,

av folkemusikk. Jeg tror det er en fordel at koret

aller hev eg slik jente sett,

får oversikt over det harmoniske forløpet så tid-

ho er so ven og nett!

lig som mulig i innøvningen. Det er lett å la seg skremme av alle de løse for-

På gården Gjøytil i Telemark bodde ei jente som var både ven og nett. Så kom det en kar over fjellet fra Suldal i Rogaland og ”kapret” denne jenta fra en lokal beiler. Det er klart at slikt setter sinnene i kok. ”Måtte du komme hit og ta

tegnene i satsen, men de sitter lett i øret så snart man har tatt seg bryet å lese dem.

Jeg

håper med dette at flere går løs på denne satsen; ikke vanskelig å synge når den først er innlært!

jenta fra meg – var det ikke jenter i Suldal for deg?”.

ÅRSMØTE I FONOKO Styret kaller med dette inn til årsmøte på Rainbow Hotell Opera i Oslo fredag 2. september kl.17.00. Saker som ønskes behandlet av årsmøtet må være styret i hende innen 4. august. Årsmøtesakene vil bli sendt medlemmene på forhånd. Vel møtt på kongress og årsmøte! Ketil Jule Bjørnstad Belsaas, styreleder

Kordirigenten nr. 3 2005

3


Nobu-siden Dirigentseminar 20. - 21. august ”Fra aspirant til korsanger” Som kickoff og inspirasjonskilde for høstsemesteret arrangerer vi seminar for barnekordirigentene. Det er ingen ringere enn det finske Tapiola-korets dirigent, Kari AlaPöllänen som skal lede seminaret. Det som startet som et skolekor har utviklet seg til

et

barnekor

i

verdensklasse.

Tapiola

(www.tapiolankuoro.com) er viden kjent for sin

I løpet av seminaret blir det også 1 times session

fine klang og for sine arbeidsmetoder. Kari reiser

med The Childrens Choir of Komlo (Ungarn) som

verden rundt og holder seminarer for dirigenter

demonstrerer solfa i praksis. Søndag kl. 16:30,

og nå kommer han altså til Oslo!

rett etter seminaret blir det anledning til å over-

Seminaret vil fokusere på barnestemmen og

være en hel konsert med dette koret.

hvordan den best utvikles til å bli en barnekor-

Påmelding til dirigentseminar kan du gjøre på

stemme. Hvordan jobbe med klang i koret er

OBU sine hjemmesider: http://www.musikk.no/

også ett naturlig tema med Kari. Så blir det selv-

cgi-bin/musikk/imaker?id=23674. som du fyller

følgelig en avdeling med repertoar for barnekor.

ut og sender til OBU, så har vi din påmelding.

Seminaret vil finne sted sentralt i Oslo. Foreløpig

Påmelding skjer etter først til mølla prinsippet og

ser timeplanen slik ut: Lørdag starter vi kl. 10:00 og holder på til 17:00. Søndag starter vi 09:00 og holder på til 16:00.

det er begrenset antall plasser. Deltakeravgift er 850 kr (1100 kr for dirigenter uten kor i NOBU).

Kven er Kari Ala-Pöllänen? Kari Ala-Pöllänen, dirigent og kunstnerisk leiar

Koret blei nominert av

for Tapiolakoret, har grunnutdanning som lærar,

finsk kringkasting som

akkurat som forgjengaren Erkki Pohjola. Spesia-

Årets

liseringa i musikk kom seinare med studium i

1992–1993. I februar

musikkvitskap og orkester- og kordireksjon. Han

1994

har brei røynsle innanfor mange musikalske felt,

Pöllänen beden om å

og spelar fleire instrument sjølv.

overta det kunstneris-

Kari Ala-Pöllänen er ein uvanleg allsidig musikar. I heimlandet har han fungert som utøvande musikar og dirigent i symfoniorkester såvel som i folkemusikk-

og

jazzsamanhengar.

Han

har

sunge i kor og vokalensemble, skrive skulebokserien Musica og har vært programleiar i finsk skolekringkasting. Kari Ala-Pöllänen har vært musikalsk leiar, gjestedirigent og gjesteforelesar ved tallrike korfestivalar i Finland og utlandet. Hans demonstrasjon «Arbeid med barnestemmer og korklangbygging» er godt kjent i korverda.

Ungdomskor blei

Kari

Ala-

ke ansvaret for Tapiolakoret, og sidan den gongen har han turnert saman med koret til Kanada, USA, Sverige,

Frankrike,

Kari Ala-Pöllänen

Tysk-

land, Japan, Danmark, Singapore, Taiwan, Filippinane, Australia, Tasmania, Baskerlandet, Katalunya, Luxemburg, Belgia og Nederland. I februar 1995 blei han utnemnd som Årets kordirigent i Finland for sitt arbeid som kordirigent og pedagog.

Hans internasjonale gjennombrot kom som dirigent for barnekoret Vox Aurea i byen Jyväskylä.

4

Kordirigenten nr. 3 2005


Bak blomsterspråket Det hersker mange myter omkring stemmebruk, men vitenskap må hele tiden gå hånd i hånd med følelse, mener sangpedagog Sissel Høyem Aune. Jeg er representant for en yrkesgruppe som før hadde rykte på seg for å arbeide uvitenskapelig. Teknisk arbeid gikk etter intuisjon, etter følelse, og mange ganger mer etter lærerens følelse enn etter elevens. Undervisningsspråket var rikt på metaforer. Bildene omkring tema støtte kan i denne sammenheng nevnes: vannsøyle, luftbremse eller blylodd i magen; skal det være statisk støtte eller dynamisk støtte? Eller: «tungen skal være som en sommerfugl i munnen», «tonen skal komme ut av pannen» og mye annet. I min studietid i Zürich fikk jeg lese en sangpedagogikkoppgave fra en student. Tema var støtte. Hun hadde brukt omtrent 100 informanter til å fortelle hva støtte var, og det forelå omtrent 100 ulike svar. Et mentalt feil bilde av støtte kan være til stor hinder for god pusteteknikk. Sangpedagoger med Alexanderteknikk-bakgrunn snakker så vidt jeg vet ikke om støtte, men om den helhetlige muskelkoordinering som, ideelt sett, skjer ved sang og fonasjon.

Ola Marius Ryan og Sissel Høyem Aune

rier forsvinner fort fra nese, svelg og hals. Det ble gjort et forsøk med en mann. Først målte man hastigheten i flimmerhårbevegelsen. Så ble mannen bedt om å sette beina ned i en bøtte med kaldt vann. Bevegelsen til flimmerhårene ble målt igjen, og man konstaterte at det omtrent ikke var noen bevegelse! Altså masser av tid for bakteriene til å slå seg ned i nese, munnhule og hals. - Hva betyr denne informasjonen for meg som sanger? Jo, selvsagt, gå aldri med kalde bein hvis du vil holde deg frisk! Og god helse er en av de viktigste forutsetningene i denne bransjen. Kanskje er varme sko viktigere enn det evinnelige sangerskjerfet. Det finnes folk på

Blomsterspråket

denne jord som beskytter seg mot kulde ved å

På en stemmekongress sa en hollandsk kollega:

binde seg varme skjerf rundt magen. Hvis mid-

Sangpedagogene må endelig komme seg bort fra

ten av kroppen er varm, så sørger man også for

blomsterspråket sitt! En svensk foniater bemer-

god temperatur i resten av kroppen, lyder filoso-

ket tørt: Samme hva slags språk – bare det blir

fien bak dette.

gode sangere av det! Begge har jo rett. En elev kan faktisk være svært så reseptiv når man bruker bilder i undervisningsspråket, og den samme eleven kan blokkere totalt når man prøver seg på mer vitenskapelige forklaringsmåter. Vi som pedagoger har viten om de reelle forhold, og når eleven en vakker dag kommer for å få informasjon om hva som ligger bak blomsterspråket, så kan vi også forklare det. Andre elever vil ha klar beskjed om fysiske forhold med en gang. Her kan faren være at man snakker i hjel hele den kroppslige opplevelsen av problematikken.

Munnhulen Som prøvekanin for et tverrfaglig team som forsket på den myke gane(velum) og tungen fikk jeg se min egen gane, filmet ovenfra, på en fjernsynsskjerm. Et kamera ble ført inn i nesen min og det var svært interessant å se hvordan, og hvor stor, bevegelsen i velum var ved vokaldannelse. Det er klart at velum har fått en ny interesse for meg etter denne opplevelsen. Jeg så også hvordan forbindelsesgangen mellom nesehulen og ørene utvidet seg når jeg sang. Ikke rart at enkelte studenter får følelsen av «å synge

Gå aldri med kalde bein

helt uti ørene» når klangen kjennes voluminøs.

En øre-nese-halslege introduserte noen spen-

Et kurs i overtonesang kan for øvrig formidle

nende ideer for oss: Vi vet at vi har flimmerhår i

hvor viktig bevegelighet i munnhulen og ganen

slimhinnene våre. Disse flimmerhårene beveger

er for stemmens overtonerikdom, for alle de som

seg med en viss hastighet, slik at skitt og bakte-

ikke har apparater tilgjengelig!

Kordirigenten nr. 3 2005

5


Fortsatt hersker det myter omkring klangrom. At

deutsches Requiem», var det en som sa. Der

deler av kroppen vibrerer betyr ikke at de funge-

sitter du i en kirke på seinhøsten, du fryser, sit-

rer som klangrom. Brystklang er og blir et dårlig

ter lenge, før du endelig kan synge en arie, og

uttrykk. Men dette er karakteristisk for mange

den er beinhard! Best når det gjelder, blir motto-

av de uttrykk som er blitt brukt opp gjennom

et, slik som i idretten.

tidene, uttrykk som beskriver følelser i kroppen og ikke reelle forhold. Det ligger fortsatt en jobb foran oss med å rydde opp i myter og merkelig

Muskler En diskusjon som for utenforstående kanskje

vokabular.

virker bisarr, oppstår stadig vekk i sanger- og

Jobb med andre grupper

temuskulaturen – altså knipe rumpa – eller ikke?

En idrettsvitenskapsmann sa en gang i nærvær

De holistiske metodene sier selvsagt: Nei! La

av en saksofonist og meg: «Dere må ikke tro at

energiene

dere blåsere og sangere har spesielt store lung-

Sportsmedisinerne sier: Hvis vi blokkerer en del

er! Men dere er antakelig veldig flinke til å utnyt-

av kroppen, samles melkesyre som vi produserer

te det lille dere har». Anstrengelsene som vi

ved spesielle anstrengelser og kan ikke fordeles i

kjenner i løpet av en konsert kommer ikke av

blodbanene. «Sure bein», sier sportsfolk, noe vi

den fysiske innsatsen, mener han. Den kommer

alle kjenner til, og som etter hvert fører til sitring

av stress, nervøsitet, klær og rampelyset. Etter

og skjelving, til slutt også til krampe. Symaskin-

hans mening burde menn synge med perforerte

effekt kalles det innen klatrespråket, når man

dresser!

står i en utsatt posisjon, låser seg – f.eks. i iver

Vi sangere vet alle hvor sultne vi blir av å øve lenge og av å synge konserter med store og lange innsatser. Dette henger sammen med at sangarbeid blant annet setter fart i fordøyelses-

skuespillerkretser: Skal vi på scenen spenne se-

strømme

gjennom

hele

kroppen!

etter å finne et nytt grep – og en fot får kraftige skjelvinger. «Åpne ledd» synes å være et godt stikkord. Når ankler, knær og hofteledd er fleksible forhindres også muskulære blokkeringer.

systemet. Det masseres faktisk både på inn- og

Måten vi bærer kroppens vekt, måten vi står på

utpust, samtidig som indre organer får plass og

har innflytelse på vårt sangarbeide. For mye

bevegelsesmuligheter. Sunne kropper gir de ind-

vekt på tåballene er like forstyrrende som å leg-

re organene «vandremuligheter», ifølge osteopa-

ge for mye vekt på hælene. Noen ser ut til å

ter. Vi som pedagoger kjenner til reaksjonen i

måtte krumme tærne for å synge høye toner!

mange elevers kropper etter at de har gjort

Dette er unødige spenninger som forplanter seg

øvelser og sunget en stund. Det buldrer i mage-

opp i bekkenmuskulaturen. God balanse frem-

ne deres, og det er et godt tegn. Her blir det

mer god pust, velsmurt stemmebruk og god ut-

gjort plass for viktige bevegelser.

nyttelse av resonansrom.

Måten vi omgås konsentrasjon på, både fysisk

Tyngdekraft

og psykisk, hvordan vi prøver å økonomisere med krefter og fokusere på ergonomiske anliggender likner mye på den problematikken en sportsutøver beskjeftiger seg med. Det er derfor interessant for oss å arbeide med mennesker fra de leirene, enten det er trenere eller utøvere. Etter et kurs med en av trenerne til det norske hopplandslaget ble denne innsikten styrket. En hopper har ikke så lang tid å gjøre på: Tilløp – sats – svev – nedslag. Han må dessuten i disse sekundene være offensiv. Dette har overføringsverdi ikke minst på musikkverk, hvor sanginnsatsene ikke er permanente. Blant kolleger hadde vi en gang en diskusjon hvilket kirkemusikalsk verk for en sopransolist som var verst i så måte: Det må være sopranpartiet i Brahms’ «Ein 6

Det ville være fullt mulig å samarbeide med bevegelsesvitenskapsfolk for å måle slik kontraproduktiv omgang med kroppsvekten. Et kjent og dynamisk sentrum for bevegelsesvitenskap er ved det frie universitet i Amsterdam. På NTNU finnes det også bevegelsesvitere (og de er stort sett hollendere). Man kunne bruke trykkmatter for å registrere omgang med vekt. De blokkeringene som skjer i bekkenet som følge av feil vektbalanse, fører jo også til dårligere mobilitet i mellomgulvet. Når jeg blir konfrontert med stemmeslitasjer, så er omgang med kroppsvekt, omgang med tyngdekraft et av de første spørsmål som klargjøres. Dette fordi det handler om generell kroppsbruk – Kordirigenten nr. 3 2005


hva gjør vedkommende for å bære sin kropp i

likevel å synge igjen, og hva konstaterte hun?

hverdagen? Jeg synes det var ganske ille å høre

Stemmen var blitt mye større. Mange hyller det-

om professoren som fortalte at hun foreleste for

te inn i myter og antakelser. Trolig er det ganske

3-400 studenter om gangen, og hun hadde hørt

konkrete forklaringer på fenomenet. Bukhulen på

at det var lurt å stå med beina godt fra hverand-

en kvinne som har født er utvidet. Det vil si at

re for å bruke stemmen godt. Det var i grunnen

pusteapparatet kan bevege seg litt lenger ned –

essensen

er ikke så hemmet av (for) stram bukmuskula-

av

hennes

viten

om

stemme

og

tur, og som en konsekvens av dette utvides også

kroppsbruk. Man løser veldig mange problemer ved så enkle grep som å organisere leddene i ankler, knær og hofteledd på en linje, rett over hverandre – slik idrettsutøvere gjør det. Dette fremmer god motorikk og koster kroppen lite energi.

ansatsrøret, rommet fra stemmeleppene til ganen, sangerens primære resonansrom. Dermed utvides altså resonansrom med kanskje bare noen kubikkmillimeter, og dette er nok til å høre en klangforstørrelse. Det sier seg selv at kvinner som gjennomgår et svangerskap får en større bevissthet for bekkenet og dets anatomi.

Koordinasjon Vi har mye å hente fra folk som forsker på bekkenbunnsmuskulatur. Flere fysioterapeuter interesserer seg for temaet, ikke minst på grunn av inkontinensproblematikk. Bekkenbunnsmuskulaturen arbeider sammen med de dype bukmusklene, mellomgulvet og de små musklene på begge sider av ryggsøylen langt nede, multifidiene. Det dreier seg om et koordinert samarbeid

Balanse Enhver sangpedagog må finne en balansegang mellom egen forskning/andres forskning og en levende pedagogikk, som er ens egen. Viten går hele tiden hånd i hånd med følelse, og vi opplever at våre metoder og vår formidlingsmåte må variere ut fra den eleven vi står overfor.

mellom fire partnere. Hvis en av disse jobber

Eleven må kunne føle seg trygg nok i undervis-

feil, eller ikke jobber, så blir balansen i arbeidet

ningssituasjonen til å uttrykke hva hun/han føler

naturligvis forstyrret. For meg danner denne vi-

og tenker, slik at vi tilpasser våre strategier der-

ten og kroppsfølelse basis i arbeid med pust og

etter.

artikulasjon.

Artikkelen er et utdrag fra boka Sangpedagogikk

Fyldige sangere viser ofte en spesialitet når det gjelder kroppsbruk: De fleste tykke sangere har også tykke lår, i all fall kvinner. Det medfører ofte at de innretter ståmåte slik at de legger

av Sissel Høyem Aune. Forlaget Tapir 2003. Den er gjengitt her med tillatelse av forfatteren, tatt fra Musikk-Kultur 10-2004.

mye vekt på ytre del av fotsålene. Mange gjør det for å motvirke et inntrykk av å være kalvbeint. Denne måten å fordele kroppsvekt på gjør at muskulatur på innsiden av legger og lår forkortes. Dette fører igjen til at bekkenbunnsmuskulaturen blir trukket sammen. Ofte blir klangre-

Sissel Høyem Aune skal forelese på kongressen i Oslo 2.-4. september. Hun skal ta for seg stemmebruk og legge vekt på unge stemmer.

sultatet dominert av en rask vibrato. Den optimale muskelkoordineringen kan ikke finne sted. Noe

nemlig

bekkenbunnsmuskulaturen

-

stanger imot.

Blir stemmen større? Man hører stadig om sangerinner som etter å ha født barn sier: «Etter fødselen ble stemmen min større!» I Kirsten Flagstad-biografien av Aslaug Rein blir dette temaet også tatt opp. Kirsten fikk sin eneste datter Else, og hun var da en av de få som slett ikke ville ta opp karrieren etter fødselen. Etter stort påtrykk fra sin mor begynte hun Kordirigenten nr. 3 2005

7


AV GUNNAR O. IVERSEN

Sverre Valen fylte 80 år 9. mai i år. Den meritterte musikeren

som skulle ha dirigert, var indis-

kan se tilbake på nær 60

ponert, og jeg tilbød meg å

år i musikkens tjeneste,

overta, fordi jeg hadde studert

men for folk flest er det

stykket sammen med komponis-

kordirigenten og mannen

ten Alf Wold fra Skien, sier Va-

bak Sandefjord Jentekor,

len.

damekoret Ble Canto, Valen-koret og Valens Solistensemble folk flest kjen-

Og dermed var det gjort. Sverre Valen er født i Levanger,

ner. De nevnte korene ble for

der hans far var prest.

øvrig stiftet av Valen selv.

Han og kona har satt spor etter

Sverre Valen er gjennom årene

seg, ikke bare i Sandefjord, men

behørig feiret og hyllet for sin

i Vestfold for øvrig.

innsats for korsangen – han har mottatt Sandefjord kommunes kulturpris, Vestfold fylkes kulturpris,

St.Olavs-medaljen

for

kulturell innsats for Norge i utlandet, han er ridder av 1.klasse av St.Olavs Orden og har sammen med sin kone Mary, som også er musikkpedagog, mottatt ”Alle kan synge”-prisen. I tillegg har han og korene vunnet flere prestisjetunge

musikkpriser

i

inn- og utland. - Jeg kan for eksempel nevne at Sandefjord Jentekor deltok 18 ganger i landskonkurransen for jentekor, og gikk til topps 15 ganger, sier jubilanten.

- Vi drev lenge med musikkbarnehager i flere Vestfold-byer, og når vi i dag ser tilbake, har vi hatt mer enn 4000 korsangere og mer enn 4000 musikkskolebarn som elever opp gjennom årene, sier Valen, som fortsatt leder kor. - I forbindelse med fødselsda-

de har vært med på har de

gen ledet jeg Adventssangerne,

sunget for amerikanske presi-

et kor med medlemmer fra hele

denter og for paven i Roma.

det sørlige Norge i konsert i

Fortsatt går mesteparten av ti-

Sandefjord kirke søndag etter-

den med til korarbeid.

middag (8.mai), med etterføl-

Utover det er jeg ansvarlig for å

gende feiring av dagen i regi av samme kor. Dagen er for øvrig for lengst feiret for familiens del, slik at selve fødselsdagen ble rolig for mitt vedkommende,

mar da Valen var 21 år gammel.

forteller han.

Opprinnelig hadde han lagt opp

Sverre Valen har med stort hell

en og gått sin læretid.

turné i USA, der de har mottatt glimrende kritikker. Blant mye

Dirigentkarrieren startet på Ha-

til et liv innen bygningsindustri-

Sverre Valen

stelle parken rundt Adventskirken i Sandefjord og holde orden i egen stor hage hjemme, sier Sverre Valen. Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Tønsbergs Blad.

og dyktighet turnert mye med korene han har ledet.

Han og

- Men jeg var musikalsk inter-

korene har besøkt 23 land i Eu-

essert og studerte hos Marie

ropa og vært seks ganger på

Irgens i Skien fra jeg var 17 til jeg var 21 år. Rene tilfeldigheter førte meg etter hvert inn i dirigentrollen. På ett tidspunkt var jeg dirigent for seks av ni eksisterende kor på Hamar. Under et landsstevne i Trondheim steppet

Fonoko gratulerer vårt æresmedlem på det hjerteligste med jubileet!

jeg på kort varsel inn som dirigent for fellesnummeret. Han

8

Kordirigenten nr. 3 2005


INFO "Vil du krydre oppvarmingen"? Nå er den endelig kommet ut

korøvelsen

den nye korboka "Det begyn-

tittvekkende

ner her i toppen" - korleker for

sosialt.

hode, skulder, kne og tå. Det

gjerne slitne fra jobb og skole

er Erland Dalen, kordirigent på

og

Østlandet og tidligere leder i

mingsøvelser med de samme

FONOKO

ut

skalaene uke etter uke. Nå

Norsk

har dere noen ideer på en litt

denne

som

nye

har

boka

gitt

Musikkforlag. Her kan du finne mange

ideer

korøvelsen,

til

å

startet

musikktimene,

seminarer elle andre steder hvor

du

musikk.

vil

leke

litt

med

Gjennom bruk av

viser, pop, folketoner, negro spirituals,

barnesanger

og

utdrag fra kjente korverk, kan sangerne

noe

rytmiske,

fysiske og musikalske utfordringer

som

kan

krydre

og

kanskje gjøre oppstarten av

litt

mer

sanglig

Sangerne

møtes

ofte

appeog

kommer

av

oppvar-

annen oppstart. Alt stoffet i boka er prøvd ut gjennom mange år, og passer på alle typer kor og alle aldre. Stoffet er lett å øve inn, og enkelt for dirigenten å sette seg inn i. Enkle illustrasjoner og tekster forklarer mellom 60 og 70 ideer i boka. I tillegg er det

også

noen

sanger

og

korsatser av opphavsmannen bak boka.

Boka fåes ved henvendelse til Norsk Musikkforlag med nr. NMO

11960,

pluss

en

del

musikkforretninger.

Ensembleledelse – videreutdanning Høgskolen i Hedmark ved Thomas Caplin tilbyr

For

nå for andre året et 30 studiepoengs kurs i en-

opptak@hihm.no

søknadsdokumenter

send

mail

til:

sembleledelse – vokal. Fjorårets kull eksamineres nå i juni og ser tilbake på et svært innholdsrikt og utviklende studium. Vi møtes på Hamar fredager (høst og vår) og jobber med følgende fag:

• Ensembledirigering og instruksjon (10 studiepoeng)

• Partiturstudium, partiturspill og korrettet bruksspill (4 sp)

• Gehørstrening (5 studiepoeng) • IKT og enklere arrangering (3 studiepoeng)

• Praksis i eget ensemble (8 studiepoeng) Vi har fremdeles noen plasser ledig. Ta kontakt med Thomas Caplin (thomas.caplin@hihm.no) for mer informasjon. Gammelbygget på høgskolen i Hamar

Kordirigenten nr. 3 2005

9


Velkommen til kongress 2005! Denne gang blir kongressen arrangert i Oslo. Vi har reservert Rainbow Hotel Opera, som ligger sentralt i Oslo, like sør for Oslo S, og med utsikt til operabygningen som er under oppføring i Bjørvika.

"Kor i bevegelse" blir på

Kongressen foregår 2.-4. september, med start

kalske kommunikasjonen

kl.12.00 fredag 2. og avslutning søndag 4. ca. kl.16. Det blir dessuten årsmøte fredag 2. sept. kl.17-18. Se egen innkalling.

er

sceniske

og

musi-

hos sangere. Med hjelp av øvelser fra dansens og teaterets verden be-

Forelesere Jon-Roar Bjørkvold er professor i musikkvi-

Aarhus Universitet og fra

tenskap ved Universitetet i Oslo. Han er en av

Det Jyske Musikkonserva-

landets beste foredragsholdere, og mottok For-

torium samt studier hos

midlingsprisen ved UiO i 1996. Han er Nordens

utenlandske

mest etterspurte foredragsholder innen kom-

dirigenter som Eric Ericson, Michael Schønwandt og Jorma Panula på Sibelius Akademiet, Helsingfors. Mogens Dahl har vært gjestedirigent i Radiokammerkoret i København og Stockholm samt de forskjellige landsdelsorkestre. Han har været gjesteprofessor ved universitetet i Belo Horizonte, Brasil og han er lektor i direksjon på Aalborg Universitet. Han var kunstnerisk leder for Den Jyske Operas Kor på Den Jyske Opera fra 1991-2003. I 1982 grunnla Mogens Dahl Det Jyske Kammerkor. Hans institutt ble presentert i forrige nummer av Kordirigenten. er

den

å gi.

tenskapelige Institutt ved

Det

hvordan man kan utvikle

inspirerende og energiske damer som har mye

Mogens

er utdannet fra Musikkvi-

og

hvor man får lære seg

konserter og forestillinger. Dette er to meget

Dahl fra Danmark. Han

danske

verksted

detta for interesserte som vil utvikle sitt kors

masterclass-

instruktør

et

visstgjør Ingrid Brännström og Sanna Källman

Instruktører Årets

kongressen

plass

til

10

aktive

dirigenter

i

masterclass, og man kan også følge med som passiv deltaker.

munikasjon - med fantastiske tilbakemeldinger! Han ruver i det musiske landskapet, og har vært en yndet gjest i mange programmer både på tv og i radio. Han er klovn, pedagog og et oppkom av energi og spennende tanker om det musiske menneske og livet selv. Han går stadig nye veier og skrev den første doktoravhandlingen i verden om musikalsk barnekultur; "Den spontane barnesangen - vårt musikalske

morsmål".

Som

lærebokforfatter

har han hatt stor suksess, hvor den viktigste utgivelsen er klassikeren og bestselgeren ”Det musiske menneske”, som har hatt svær internasjonal suksess. Allmennheten kjenner han

Kor i bevegelse Fra Sverige kommer rytme- og sangpedagogene

best gjennom bestselgeren ”Barnas Egen Sangbok”.

Ingrid

Brännström

og

Even Ruud er professor i musikkvitenskap og

Sanna

Källman. Begge

musikkterapi. Han er ansatt ved UiO, institutt

er medlemmer i sanggrup-

for musikkvitenskap og underviser ved univer-

pen Amanda og barnemu-

sitetet og musikkhøyskolen. Har utgitt en rekke

sikkgruppen

Makadam.

bøker og artikler om musikk og identitet, mu-

Med sin utdannelse fra musikkhøgskolen i Göte-

sikkterapi, musikk og kulturforståelse. Hans

borg arbeider de som pedagoger og artister i

seneste bok heter Lydlandskap - Bruk og mis-

ulike sammenhenger.

bruk av musikk.


Even Ruud sier at det er nær-

til å tilpasse viktige nyvinninger til sin egen,

liggende å hevde at alle men-

svært personlige stil, som er fargerik og samti-

nesker er musikalske, at mu-

dig delikat nyansert.

sikalitet er en egenskap ved mennesker som er like vanlig som det er å beherske språket. På kongressen vil han holde et foredrag som er relatert til korvirksomhet.

I hele etterkrigstiden har kirkemusikken representert en spydspiss i norsk musikkliv. Både hva musikalsk og institusjonell fornyelse angår har representanter for kirkemu-

er

sikklivet ligget i forkant av

førsteamanuensis ved Insti-

utviklingen. Det var denne

tutt for Musikk, NTNU. Hun

tradisjonen Trond H.F. Kver-

har sin utdannelse fra Mu-

no på 1970-tallet viste seg å bli en arvtager til.

sikkvitenskap og

Hans korkomposisjoner regnes idag blant de

Sissel

Høyem

Aune

germanis-

ypperste og hyppigst fremførte i Norge.

tikk i Trondheim, konsertdiplom fra Wien og sangpeda-

Knut Nysted og Trond Kverno er to jubilanter vi

gogeksamen fra Bern. Hun er ofte brukt som gjestelærer, kursleder og fo-

blir nærmere kjent med under kongressen.

releser for ulike grupper av stemmebrukere i

Konserter

inn- og utland. På kongressen vil hun holde et

Den norske Studentersangforening er både

foredrag om stemmebruk og unge stemmer. Vi

et fremadstormende mannskor med høye ambi-

viser for øvrig til en artikkel fra hennes bok på

sjoner, og en forening som pleier en rik musi-

side 5 i denne utgaven av Kordirigenten.

kalsk tradisjon som strekker seg tilbake til det

Thomas Caplin er førstelektor ved Høgskolen i

19. århundres nasjonalromantiske periode i

Hedmark,

avd.

for lærerutdanning,

Hamar.

Han er født og oppvokst i Malmö, Sverige, og er

Norge. Foreningen deler et sosialt og kulturelt fellesskap med de fleste andre akademiske kor

utdannet sanger, dirigent og

i Norden.

korpedagog ved Det Kongeli-

Oslo Domkirkes Ungdomskor består av 30

ge Danske Musikkonservato-

sangere i alderen 16-26 år. Koret er knyttet til

rium

Oslo Domkirke og deltar tidvis i høymessen i

og

Musikhögskolan

i

Stockholm.

tillegg til egne konserter i kirken.

Han har hatt en rekke oppdrag

som

korpedagog

og

dirigent rundt om i Norden. I tillegg har han undervist i kordireksjon og ensembleledelse ved musikkhøgskolen i Stockholm. I Norge er han kjent gjennom en omfattende seminarvirksomhet, som dommer i korkonkurranser og gjennom mange gjesteopptredener som dirigent. På kongressen skal han skal holde en forelesning om korintonasjon.

Påmelding Kongressavgiften er i år på kr. 1200,– for hele kongressen (etter 1. juli kr. 1500,–). Dette inkluderer forelesninger, ”Kor i bevegelse”, ”Møt komponisten”, lunsj fredag, lørdag og søndag. Aktive deltagere på masterclass må betale kr. 1200,– i tillegg, og passive deltager et tillegg på kr. 500,–. Absolutt siste frist for å mele seg på til kongressen er 1. august 2005

Møt komponisten: Som

komponist

har

Knut

Hotell

Nystedt vært en sentral person i

Vi har fått reservert 30 rom til en veldig gunstig

en lang periode med raskt skif-

pris – kr. 960,– per rom per natt. Det er et

tende musikalske strømninger.

dobbeltrom, så hvis man er to på rommet blir

Med ufeilbarlig artisteri har han

prisen

vist en bemerkelsesverdig evne

www.fonoko.no.

den

samme.

For

mer

informasjon:


Påmeldingsskjema til kongressen i Oslo 2. – 4. september 2005 Påmeldingsskjemaet sendes til Berit Guggedal, 4208 Saudasjøen. Siste frist er 1. august 2005.

BANKGIRO: 0540.08.93588 Merk innbetalingen med "Kongressen 2005" For mer info, se våre hjemmesider www.fonoko.no

Navn: ........................................................................... er medlem av FONOKO:

□ Ja □ Nei

Adresse: ............................................................................................................................ Telefon dagtid: ........................... Kveldstid: ................................. Mobil: .......................... Faks: ......................................... E-post: ..........................................................................

Kostnader (Skriv ut summen for dine valgte alternativer i høyre kolonne og summer.) Kongressavgift Siste frist for å melde seg på kongressen er 1. august (alle som skal på kongressen må betale kongressavgift)

• Kongressavgift før 1. juli kr. 1.200, – • Kongressavgift etter 1. juli kr. 1.500,– • Kongressavgift ikke medlemmer kr. 2.000,– I kongressavgiften ligger det forelesninger, konserter, lunsjbuffet inklusivt kaffe eller te fredag, lørdag og søndag. Kaffe og te under hele kongressen, samt servering av dagens kake. Masterclass

□ Aktiv □ Passiv

(masterclass kommer i tillegg til kongressavgiften)

• Aktiv deltager på masterclass: kr. 1.200,– Legg ved CV og en kort repertoarliste med denne påmeldingen.

• Passiv deltager på masterclass: kr. 500,– Festmiddag

• På lørdag kveld vil det være en festmiddag i Flagstadsalen med spennende retter og underholdning. Kr. 385,– per person. Total: Hotell/pensjon Vi har reservert 30 rom til en pris på kr. 960,– pr. natt. Det er dobbeltrom slik at man kan bo to på rommet uten at det blir tillegg i prisen. Rommet bestilles og betales selv. Siste frist for å reservere rom er 12. august. Oppgi dette referansenr.: 2968891 ved bestilling. Tlf.: 24 10 30 00. Evt. spesialmat (vedrørende allergier) .................................................................................... ......................................................................................................................................... ......................................................................................................................................... Bekreftelse på deltagelsen på kongressen sendes når påmelding og deltageravgift er betalt. Avmelding uten sykdom som skjer senere enn 25. juli debiteres med 50%. Etter 15. august 100%.


Inkludering av barn med funksjonshemming i barnekor Hege Torvik Nielsen (34) fra Hamar, er musikkterapeut og korpedagog. Utdanningen sin har hun fra Høgskolen i Hedmark, avdeling Hamar, og Norges Musikkhøgskole, avdeling Sandane. Hege har dirigert ungdomskor og barnekor i over 10 år. Hun er selv sanger og synger for tiden i kammerkoret Collegium Vocale og er vokalist i Hege Nielsen Kvartett. For to år siden skrev Hege det metodiske heftet, Kor for alle, for Norges Barne- og Ungdomskorforbund. Dette heftet er utgangspunktet for denne artikkelen.

inkludere barn med funksjons-

det noe spesielt man bør ta hen-

hemming i barnekor. Med funk-

syn til? Har barnet epilepsi, bør

sjonshemmede barn menes her

man alltid sikre seg informasjon

barn

utviklings-

om prosedyrer rundt anfall og

hemming, med eller uten fysis-

medisinering. Er barnet fysisk

ke handikap.

funksjonshemmet, må man ta

Barnekordirigenter står overfor

mennesker gjennom hele livet,

mange ulike utfordringer. En av

som alle andre. Forskjellen er at

dem er barn som av ulike grun-

utviklingen skjer langsommere,

ner er annerledes enn de andre

enn hos funksjonsfriske (Almås/

som kan være fullstendig inntakt”. (Dalen 1994).

barna, og som derfor kan bli

Skarpeid, 1993).

Selv om barnet er funksjons-

”outsidere”

psykisk

Barn med funksjonshemming Barn med funksjonshemming er ikke en ensartet gruppe. Det finnes mange typer og grader av funksjonshemming. Skadene kan være mange og sammensatte; både kognitivt, visuelt, auditivt,

motorisk

og

sosialt.

Felles er at psykisk funksjonshemmede

utvikler

seg

som

hensyn til dette når man legger opp til aktiviteter med dans og bevegelse. For fysisk funksjonshemmede barn kan også danse. Det kreves bare litt ekstra tilrettelegging og kunnskap om hvordan man gjør det. ”Ved å sette en fellesbetegnelse på en gruppe elever, vil en lett kunne fokusere på selve funksjonshemmingen og glemme at eleven har andre egenskaper

gruppen.

hemmet og kanskje stiller

Noen barn er urolige, noen

svakere enn de andre bar-

prater mye og andre er

na på mange områder, er

veldig sjenerte eller utryg-

det viktig at vi som voksen-

ge. Noen barn har større

personer ser etter barnets

”bagasje”

ressurser fremfor begrens-

andre,

i

med

med

og

seg

mange

enn funk-

ninger.

Kanskje

er

det

sjonshemmede barn er av

funksjonshemmede

disse. Kanskje ser de litt

flink til å spille på tromme,

annerledes ut eller de har

eller det kan alle sangene

store

å

til Alf Prøysen utenat? Finn

kommunisere med andre.

ut hva barnet kan, og bruk

Musikk er et unikt kommu-

det

nikasjonsmiddel. Gjennom

samhandlingen med barnet

musikalsk

samhandling

og gruppen det er en del

kan barna opprette kontakt

av. Dette kan som regel

med andre, skape trygghet

foresatte eller andre perso-

og

ner i barnets nærmiljø in-

problemer

fellesskap.

med

Derfor

er

koret et godt sted for å

man arbeider med funk-

dette

sjonshemmede barn. Svært

gjennom å synge, danse

mange

og leke sammen. Jeg skal i denne artikkelen dele noen erfaringer jeg sitter igjen med, etter selv å ha jobbet med å

Kordirigenten nr. 3 2005

i

TID er et nøkkelbegrep når

et inkluderende miljø. På skjer

utgangspunkt

formere om.

skape gode relasjoner og korøvelsene

som

barnet

barn

med

funk-

sjonshemming har en helt For lederen i et kor blir det vik-

annen tidsopplevelse enn funk-

tig å få kjennskap til barnas be-

sjonsfriske barn, og trenger ofte

grensninger og muligheter. Er

lenger tid for å finne ut av om13


1997).

klasse- og skolemiljø? Slike fak-

lig å forholde seg til for barn

Det er viktig å møte barnet på

torer kan det være nyttig å ha

med

det nivået det befinner seg på,

kjennskap til. Kanskje har klas-

det skaper utrygghet og uforut-

og gi det den tiden det trenger.

sen også noen miljøregler man

Man bør gi barnet passe utford-

kan ta med seg til koret. Det er

ringer, slik at det til enhver tid

viktig for barnas utvikling at de

har noe å strekke seg etter.

møter samme type tilnærming

Samtidig er det helt vesentlig at

på alle arenaer.

verdenen

(Lorentzen,

barnet får opplevelse av mestring for å holde motivasjonen

Inkludering kan ses på som en

Som korleder bør man skaffe

men sier mer om det gjensidige

masjon om eventuelle diagnoser og lignende, når man skal arbeide med å inkludere funksjonshemmede barn i koret. Men husk; at bak en diagnose er det alltid et menneske med sine egenskaper, behov og forutsetninger. Diagnoser er derimot til for å sikre at barnet får den hjelp det trenger for å få en bedre

livssituasjon.

Det

kan

også

være nyttig å kontakte

skolen for å spørre hva slags

del

av

integreringsbegrepet,

samspillet som skjer i gruppen. Både mellom det funksjonshemmede barnet og de andre barna i gruppen, det funksjonshemmede barnet og lederen, og mellom gruppen og lederen. Det er dette samspillet vi korledere bør velge å fokusere på. Gjennom samspill

med

andre,

får

det

funksjonshemmede barnet opplevelse av trygghet, samhørighet og fellesskap. Det er også i samspillet med andre, at barnet opplever at det kan kommunisere med andre.

At et barn er

inkludert i en gruppe, vil si at det blir godtatt som det er og gjort til en naturlig del av gruppa. Å bli inkludert er en kompleks

og

tidkrevende

prosess.

Selve samhandlingen og de konsekvensene dette gir, er med på å påvirke prosessene. Dette innebærer både den musikalske samhandlingen og samhandling som foregår i pausene. En av utfordringene for inkluderings-

til samhandling med de funksjonshemmede

elevene.

Man

kan spørre hvilken rolle eleven har i klassen, og hva de gjør i forhold til elevens adferd i gruppa og på skolen for øvrig. Arbeider skolen aktivt for et positivt Kordirigenten nr. 3 2005

sigbare situasjoner. For å unngå uro bør man opprette enkle regler som gjelder for koret. I tillegg er det viktig at korlederen prøver å opprettholde barnas oppmerksomhet ved å stadig skifte aktiviteter og aktivitetsnivå

under

øvelsene.

Det

kan

være vanskelig å evaluere om barnet er inkludert i gruppen eller ikke. Men bare ved å se på samhandlingen hvordan med

i

barna

det

gruppen

og

kommuniserer

funksjonshemmede

barnet, kan man tilegne seg kunnskap om hvor inkluderende gruppen er. Dette gjelder både i aktivitetene under øvelsene og i leken i pausene.

pen ikke har stabilt fremmøte

Innhold og struktur av korøvelsen

og at nye barn kommer inn. Dis-

De viktigste momentene for en

se barna har sine verdier, hold-

vellykket inkluderingsprosess i

ninger og ulike forventinger som

et kor, slik jeg ser det, er korø-

de tar med seg inn i koret. Det-

velsens

te vil være med på å påvirke de

Planleggingen

sosiale relasjoner og prosesser

blir ekstra viktig når man jobber

som foregår i gruppen. Et annet

med inkludering av funksjons-

moment er ”urolige” kor. Et kor

hemmede barn i koret. Jo flere

med mye uro kan være vanske-

forutsigbare momenter, jo forte-

prosessen i et kor, er at grup-

tilnærming man bruker i forhold

fordi

Hva er inkludering?

oppe.

seg tilstrekkelig forhåndsinfor-

funksjonshemming,

innhold av

og

struktur.

korøvelsene

re går prosessen med å skape 14


den tryggheten barna trenger

har overskudd til å ligge litt fo-

forutsigbarhet. Ulik type aktivi-

for å trives i koret. Rammene

ran barna. Dette innebærer at

tet og aktivitetsnivå bør være

for kortilbudet bør settes opp

du leser situasjonene som opp-

rammen for utvalg av sanger.

først, og den viktigste rammen

står, og gjør eventuelle endring-

På denne måten sørger man for

er å ha et fast øvingslokale.

er før det blir uro eller kjedelig.

bevegelse i øvelsen, bokstavelig

Ikke bare samme lokale, men at

Kun et lite blikk ned i boken kan

talt. Barn har behov for å røre

det har samme utseende hver

være nok til at man mister kont-

på seg, og fysisk aktivitet øker

gang. Min erfaring er at det løn-

roll over situasjonen. Det å lese

konsentrasjonen.

Jeg

varierer

ner seg å gjøre i stand

aktivitetsnivået

gjennom

rommet før ungene kom-

hele øvelsen; vi synger

mer. Dette er med på å

mens vi går, klapper tak-

innfri

forvent-

ten, går rytmen, danser,

ninger og dermed gjøre

synger når vi står i ring

dem tryggere i situasjo-

osv.

ungenes

nen. Det er også lurt å

Jeg mener oppvarmingen

tenke igjennom om det

er den aller viktigste de-

funksjonshemmede barnet

len av korøvelsen. Ved å

bør ha med seg en kjent

bruke oppvarmingen be-

person på øvelsene. En

visst, kan korlederen ut-

støttekontakt kan være til

rette mye på få minutter.

god hjelp og støtte, - både

Korlederen har anledning

for barnet og korlederen.

til å knytte sosiale rela-

Innholdet i korøvelsene er

sjoner,

trekke

viktig, og korlederens for-

ungene

som

beredelse

frem ofte

de blir

avgjørende

”usynlige” og dempe de

for hvor vellykket øvelsen

som alltid har behov for å

blir. Når man er inne i en

være i fokus. Vi kan også

inkluderingsprosess

med

bruke oppvarmingen til å

funksjonshemmede

barn,

er

ufarliggjøre en del ting.

er min erfaring at det lønner seg å ligge litt foran i planleggingen. Gjerne sette opp repertoar for et halvt år av gangen, slik at man har mulighet til å gi det funksjonshemmede

barnet

litt

forsprang på nye sanger. Med dette mener jeg at man kan synge/spille inn sanger på kassett/cd som barnet kan høre på hjemme. Man kan selvfølgelig

situasjonene og å kunne improvisere etter det man ser, kan gjøre

korøvelsen

enklere

for

korlederen. Det er alltid bra å ha en plan B eller C. Da slipper man å kjøre seg fast i et opplegg som ikke fungerer. Jeg mener også det er viktig for korlederen å tenke på å holde en fast struktur på korøvelsene.

Ved å synge/danse/gjøre grimaser osv. sammen på en ledig og lekende måte, kan ungene bli bedre kjent med seg selv og de andre i gruppen. Det er dette musikalsk

kommunikasjon

samhandling

handler

om;

og å

knytte relasjoner, og å lære om seg selv og andre gjennom felles musisering. Under oppvarmingen har korlederen ekstra

også bruke ferdigprodusert mu-

Strukturerte korøvelser skaper

god mulighet til å se den enkel-

sikk når dette finnes. Når dagen

forutsigbarhet, og forutsigbarhet

te sanger, og komme i kontakt

for å øve inn en ny sang kom-

øker

Med

med korets dagsform. Korlede-

mer, er sangen kjent for det

struktur menes at aktivitetene/

ren bør bruke den informasjo-

funksjonshemmede barnet, og

sangene blir satt opp i samme

nen han/hun får om ungene

forutsetningene hans/hennes for

rekkefølge over tid. Man bør ha

gjennom

å lære sangen sammen med de

fast åpning og avslutning, opp-

justere innholdet i korøvelsen.

andre barna øker betraktelig.

varming hver gang og kanskje

Oppvarmingen kan være en gyl-

en aktivitet som signaliserer at

den mulighet for korlederen til å

det er pause. Barn liker gjenta-

legge opp aktiviteter der det

kelser, og gjentakelser skaper

funksjonshemmede barnet kan

Som korleder bør du være så godt forberedt til øvelsen at du

Kordirigenten nr. 3 2005

barnas

trygghet.

oppvarmingen,

til

å

15


hevde seg i gruppen. Hvis du på

denne type samhandling ha mye

forhånd vet at barnet mestrer et

å si for hvordan det blir inklu-

instrument eller kan en sang

dert og hvor fort prosessen går.

spesielt godt, bør du passe på å

Barna forholder seg til hverand-

få frem dette.

re på en måte som skaper fel-

Under lekbetonte aktiviteter vil det funksjonshemmede barnet ofte stille på en likere linje med de andre barna enn ellers. Kanskje er det funksjonshemmede barnet spontant og ikke så redd for å dumme seg ut. Dette kan de andre barna lære mye av. Lekbetonte aktiviteter kan også gjøre mye for å bedre det sosiale miljøet i koret. Ungene sitter ikke ved siden av hverandre og ser rett frem på korlederen, men er i en samhandling med hverandre. Denne samhandlingen er preget av blikkontakt og kroppskontakt,

og

kan

være

med på å bryte grenser og bygge relasjoner mellom barna i gruppen. Korlederen får også en mer dirkete kontakt med barna under disse aktivitetene. For det funksjonshemmede barnet, vil

lesskap og samhold. Mitt råd er: bruk god tid på oppvarmingen. Det kan ha stor betydning for hvordan korøvelsen forløper videre! Og en annen ting; det nytter ikke alltid å tenke produkt. Man er av og til nødt til å

hver dag, og som er en del av

innse at barn trenger lek, spon-

jobben vår å kunne håndtere.

tanitet og glede!

Det viktigste for en korleder, slik jeg ser det, er å vise at han/

Barn er først og fremst barn Noen er kanskje skeptiske til at funksjonshemmede

barn

skal

begynne i koret, fordi de er redde for at barnet skal ta for stor plass eller at barnets deltakelse skal gå utover korets musikalske kvalitet. Min erfaring er at det er mange barn som krever mye

oppmerksomhet

eller

er

uromomenter i et kor, uavhengig av om de har en funksjonshemming. Dette er utfordringer vi som korledere står overfor

hun ser den enkelte korsanger, slik at alle føler at de har en viktig plass i koret. På denne måten skaper man gode relasjoner, og dette fører igjen til et godt miljø i koret. Det mest sentrale for meg i mitt arbeide, er at barna i koret mitt trives og at kortilbudet er med på å bidra til at alle får en meningsfull fritid. At koret er for alle! Og husk at; ”barn er først og fremst barn,

uansett

funksjonshem-

ming” (Per Lorentzen (1997).

AV BRITT SJØVAAG

En liten sang Det verserer mange sanger til bruk i festlig lag. Denne har jeg kommet over. Jeg har ingen ide om hvem som har laget den, i slike tilfeller står copyrighten svakt. De spres med festlige mennesker i festlig stemning. Prøv den i en passende anledning! Den er best litt seint på kvelden.

Syng, syng, syng slik du kan, syng hvis du syns det går an. Fra nordligst i nord og nedover til Kristiansand synger vi så godt vi kan. Selv du mister hver eneste tann du har, syng slik som bare du kan. Vær ikke stum slik som fisken på land, syng slik vi vet at du kan.

Syng og jag på dør Mel. Syng, syng, syng og vær glad

Syng, syng, syng stilrent,

Syng, syng, syng med humør.

syng melodiøst og pent.

Syng slik du synes du bør.

Vis ditt gode talent

Tenk at ditt gode humør

selv om det ikke var vondt ment.

jager all sorgen på dør.

Fra dypeste bass til høyeste bass,

Selv om du mister ditt gode humør,

klemmer vi i alle mann.

syng slik du synes du bør.

Legg alle hemninger på hylla i kveld,

Bare du synger med alt ditt humør,

syng selv om du ikke får det tel. Tjo-hoi!

synger du alle sorgene på dør. 16

Kordirigenten nr. 3 2005


Joar Rørmark fylte 70 år 9. mars Kordirigenten har fått et eksklusivt intervju med jubilanten. AV KETIL J. B. BELSAAS

Joar Rørmark er et kjent navn som mange har hørt om. Han har reist landet rundt og holdt korseminar, og mange har sikkert sunget noen av hans arrangementer og komposisjoner også. Sammen med Carl Høgset stiftet Joar Rørmark Norges Ungdomskor i 1987. Fonoko møtte Joar i en praktfull påskesol på Sjusjøen. Kan du fortelle litt om deg selv? Hvem er Joar Rørmark?

holde kurset, og lagde en liten sats som et utgangspunkt for musisering, både med tanke på dynamikk, artikulasjon og frasering. Fordelen med å bruke satser som er fort lært, og som korene ikke kan fra før, er at man starter på bar bakke. Noe av det har kommet ut, men mange ligger fortsatt i skuffen. Hvilket stykke er det du mest selv er glad i? – Det vet jeg sannelig ikke. De fleste er ganske like, - men det

- Nei, - du skjønner at det er litt

er morsomt at "Bruremarsj fra

vanskelig, - fordi jeg er den jeg

Seljord" kom på første plass i en

er blitt, - ikke sant? Men det

avstemning blant nordiske kor

som har påvirket meg som mu-

for noen år siden. Det var den

det hyggelig! Ja, det sosiale er

siker og korentusiast er opple-

mest sungne korsatsen i Nor-

viktig – ”en for alle og alle for

velser som jeg først og fremst

den, kanskje på grunn av Nord-

en”!

fikk i studietiden på gamle Mu-

klang-stevnene.

sikkonservatoriet i Oslo. Ganske

andre korsatser som ikke er

tidlig i studiet var det en stu-

trykt, som kanskje er mer musi-

dentgruppe

kalsk interessante.

av

kirkemusikere

som startet et lite vokalensemb-

Men

jeg

har

Joar Rørmark

Men et kor er et musikkinstrument, og korets mål er primært å utøve og formidle musikk. Musikken er kjernen i arbeidet! Og

Du er også dirigent. Hva syns

så vet mange av oss som har

du er viktig som dirigent?

erfaringer

møte med korsang. Det vi var

Det er vanskelig å formulere

vennskapet, tryggheten, gleden

opptatt av den gangen var eldre

kort. Jeg tenker at en dirigent

kirkemusikk – vokalmusikk på

for et kor, uansett kvalitet og

sitt beste! Det ga meg en veldig

nivå, er en pedagog. En dirigent

ken. Dette er jeg overbevist om!

fin start på mitt senere arbeid

skal formidle musikk slik at kor-

Har

som korleder. Og så har man jo

sangerne

ungdommen vedvart, eller har

utviklet seg etter hvert, men jeg

musikken, og på den måten blir

vet ikke hvem Joar Rørmark er

i stand til å formidle. Og det

– jeg vet ikke…

innebærer et visst ansvar både

le som ble ledet Ove Kristian Sundberg. Det var mitt første

Du har også komponert for kor.

kommer

”innenfor”

når det gjelder repertoarvalg og hvordan man formulerer seg om

– Ja, jeg har komponert litt.

musikken. Som korleder skal du

Bakgrunnen til at jeg har skre-

hjelpe korsangerne til å vokse

vet en del små stykker, særlig

gjennom musikalske erfaringer,

arrangementer og små satser,

forståelse og evne til å formidle

er at jeg hadde bruk for et re-

musikk, - dette er en pedago-

pertoar til en rekke korkurs som

gisk utfordring!

jeg holdt i 70-årene og utover. Da tok jeg gjerne en folkevise fra det stedet hvor jeg skulle Kordirigenten nr. 3 2005

fra

korarbeid,

at

og begeistringen er et resultat av et seriøst arbeid med musik-

musikkinteressen

din

fra

du endret smak? – Ja, det var et godt spørsmål. Som musikkstudent var det de store mesterne som var viktige, og da særlig eldre musikk, fordi kirkemusikkstudiet var fokusert på det. Men etter hvert utvides jo erfaringene, og så utvides også sansen for forskjellige musikkstiler. Populærmusikk er jeg ikke så opptatt av. Jeg tåler det,

Hva mener du et kor bør være?

men jeg bruker ikke tid på det.

Det er et sted hvor man skal ha

Jeg er fasinert av jazz. Det er

17


spennende musikk. Med årene

applausen. Jeg tror at publikum

– Det blir for langt å gå i detalj

er jeg nok blitt mer og mer alt-

hadde opplevd noe av det koret

om metodiske og tekniske sider

etende.

seriøs

og jeg hadde opplevd. – Det ble

av arbeidet, som selvfølgelig er

samtidsmusikk meg. Det var en

en unik opplevelse med et styk-

viktig for å lykkes som korleder.

”vekker” å bli dratt inn i den

ke som vi hadde sunget mange

Det jeg kan understreke her er

”nye”

Særlig

opptar

ganger. Jeg tror mange dirigen-

viktigheten av å søke inspira-

Oslo

ter har slike opplevelser. Slike

sjon – kanskje i form av å delta

Ungdomskor ble engasjert til en

”magiske øyeblikk” skjer av og

på kurs og forelesninger. Kom-

rekke uroppførelser med verker

til når samarbeidet mellom kor

munisere med andre som er i

av

og dirigent fungerer maksimalt.

samme situasjon. Selv har jeg

musikkverden

foreningen

John

Ny

gjennom

musikk.

Persen,

Olav

Anton

Thommessen og Kjetil Hvoslef, m.fl. Fantastisk musikk! Det ble

Hva gjør du nå for tiden?

opplevd hvordan det er å ha trefire kor i uka gjennom en årrek-

en erfaring som både koret og

– For tiden har jeg ikke noe kor.

ke.

jeg vokste på.

Det er et stort savn ikke å ar-

kveld, og likevel være like for-

beide med musikk og mennes-

midlende.

ker. Men på den andre siden har

lenge. Til slutt blir du tom. På

jeg ikke lyst til å gå så hardt inn

en eller annen måte må man

– Tja…! Jeg har hatt flere slike

i det arbeidet, for jeg vet hvor

søke å skaffe seg "påfyll". Man

”magiske øyeblikk”, men det er

krevende det er. Det er ikke noe

trenger å bli inspirert, - søke

opplevelser som vanskelig lar

”venstrehåndsarbeid”.

Når du

impulser og møte andre men-

seg dele med andre. Man kan

jobber med kor har du det i ho-

nesker som jobber med de sam-

fortelle om det, men det blir

det hele tiden! Nå har jeg imid-

me problemene som man selv

aldri det samme. Men jeg hus-

lertid stor glede av å si ja på

gjør kan være lurt. Man blir be-

ker spesielt en opplevelse med

forespørsel om å holde kurs,

visstgjort ved å oppleve andre

Norges ungdomskor i Harstad, i

forelesninger og lignende.

arbeide med kor. Refleksjoner

Har du noe verktøy som du kan

er avgjørende for egen utvik-

Har du et magisk øyeblikk som du vil dele med oss dirigenter?

Trondenes kirke, med Max Regers 'O Tod'. En utrolig vakker motett som ender med en koral

dele med dirigenter i Fonoko?

Korprøver Det

nesten holder

hver sjelden

ling!

som går ut i stillheten. Det var konsert

og

publikum

klappet

mellom hver sang, men etter dette stykket ble det helt stille i kirken. Ikke applaus! Det ble en elektrisk stillhet! Det var helt

Fonoko gratulerer jubilanten på det hjerteligste med jubileet!

utrolig. Hva gjør man da? Til slutt måtte jeg gå og sette meg. Og så, - etter minutter - kom

18

Kordirigenten nr. 3 2005


AV HALLDIS NERGÅRD

Norunns overraskelseskveld Da fylkesmann Kåre Gjønnes tok ordet, skjønte også Norunn Illevold Giske (70) at noe stort var i gjære: Først ble hun stum og blek, etterpå greide hun så vidt å stamme fram: "Jeg er overveldet".

To dager etter sin 70-årsdag

Amanda mormor på sin måte som

hjelpedirigent

fra

fjerde

rad. Tydelig at de musikalske genene går i arv. Men så var det også mormorens favorittmusikk som sto på programmet på denne svært godt besøkte jubileumskonserten.

tidligere

dirigert

Kvindelige

Trondheim

Studentersangfore-

ning, og hun var Ludvig Nilsens høyre hånd i Nidaros Domkor i ti dert utallige operaer og større korverk på oppdrag fra Trondhun

tiske virke i sangens og musikKongens

drivkraft i kormiljøet. Hun har

heim Symfoniorkester. I dag er

prisen for sitt lange og entusiastjeneste:

I Trondheim er Norunn en viktig

år. Siden 1966 har hun innstu-

Artikkelen er hentet fra Adresseavisen 24. april 2005.

fikk kor-Trondheims førstedame

kens

piano og kordirigering.

fast

dirigent

for

Embla,

Trondheim Kammerkor og pro-

For-

sjektkoret

tjenstmedalje i gull.

Det

norske

mannskor.

Måtte sette seg

Norunn har gjennom førti års

Selv var kveldens hovedperson

sammenhengende

totalt uforberedt på utmerkelsen

ningsvirksomhet satt sitt preg

som skjedde etter at hun hadde

på en hel generasjon av norske

dirigert seg gjennom et tett

sangere og korister, og hun har

konsertprogram med gullstrupe-

skapt en skole som først og

ne i damekoret Embla og Trond-

fremst kjennetegnes av et ren-

heim Kammerkor. I to timer

dyrket og særegent klangbilde.

hadde hun ledet korene på sitt

Gjennom et bevisst arbeid med

sedvanlige kraftfulle vis. Men da

å lokke fram overtonen i stem-

budskapet

fra

Hans

Majestet

Kongen ble fremført, måtte diri-

men, skaper hun et klangbilde Norunn Illevold Giske

der

genten som er så vant til å stå, be om lov til å sette seg. En medaljeoverrekkelse av dette slaget er heller ingen snargjort jobb. Fylkesmann Gjønnes brukte god tid på å framføre begrunnelsen for tildelingen - en begrunnelse som både byens universitet, korbevegelse og politis-

undervis-

enkeltstemmers

kvaliteter

smelter sammen til en helhet som er unik for hver enkelt

Dirigenten Norunn Norunn Illevold Giske har i en årrekke vært en av de mest sentrale

personlighetene

i

Trondheims musikk- og kulturliv. Hun studerte sang, klaver og orgel ved Musikkonservatoriet i

stemmegruppe, og skaper en egenart for koret som helhet. Metoden

har

hun

utarbeidet

selv, gjennom mange års erfaring. Hun vekker oppsikt også utenfor landets grenser nettopp grunnet den klangen hun greier

ke ledelse står samstemt bak.

Oslo, sang og operafag hos prof.

Familien til stede

et i Wiesbaden, Tyskland, og

Norunn har mottatt flere utmer-

kordirigering hos Eric Ericson

kelser. Blant annet ble hun FO-

ved

NOKOs

Og

idet

medaljen

fylkesmannen på

brystet

festet til

70-

Paul Lohmann ved Konservatori-

Musikhøgskolan

i

Stock-

å skape i korene sine.

æresmedlem

i

1995,

årsjubilanten braket applausen

holm. Hun har også studert ba-

hun mottok Adresseavisens he-

gjennom rommet. Også Giskes

rokkinterpretasjon

dersrose

ektefelle Bjørn, barna Mari og Trond samt barnebarna Johannes (14) og Amanda (snart 3) var til stede. Gjennom

med

Ian

Partridge i London. Til daglig jobber hun som 1. amanuensis

ved

i

1997,

Trondheim

kommunes kulturpris i 2000 og

Institutt

for

drivHuset Olavshallen ASs kulturpris 2001.

musikk, NTNU, Trondheim, hvor konserten

Kordirigenten nr. 3 2005

priset

hennes

fagområder

er

sang,

19


Returadresse: Fonoko v/Karen Birkenes Postboks 240 4802 Arendal

B

For medlemmer av FONOKO kr. 1.200,– hvis påmelding skjer innen 1.juli 2005. Etter 1. juli er deltakeravgiften på kr. 1200,–. For ikke medlemmer i FONOKO er avgiften på kr. 2000,–.

Det er også muligheter for å melde seg på masterclass med Mogens Dahl. Her kan man enten være aktiv eller passiv deltaker. Dette kurset koster i tillegg til kongressavgiften kr. 1.200,– for aktive , og kr. 500,– for passive deltakere.

Kordirigenten nr. 3 - 2005  

Kordirigenten nr. 3 - 2005

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you