Page 1

Nr. 1

Kordirigenten Foreningen Norske Kordirigenter Nr. 1 2009 - Norges største dirigentmagasin

2009

Ekte guttekorskole å la Litauen Hvordan synge høye toner lett og mykt? Hvor blir alle komponister av? Utdanning av barnekorledere Et gjennsyn med kongressen 2008 Kordirigenten nr. 1 2009

1


Innhold 4

7

8

Kongressen 2008 Kongressen 2008 ble en suksess. I denne utgaven får vi en stemningsrapport fra Kongressen. Hvor blir alle komponister av? Nestleder Thomas Caplin stiller dette spørsmålet og undrer seg hvor komponistene blir av under Fonokos årlige kongresser. Hvordan synge høye toner lett og mykt? Æresmedlem Carl Høgset har skrevet en artikkel om hvordan du kan synge toner lett og mykt.

4

Ekte guttekorskole á la Litauen

10 Varamedlem Bryan Breidenthal har besøkt

Litauen for å se hvordan man driver guttekor. I år 2000 var det ca. 9 guttekor i Litauen, mens det i 2005 var flere enn 70. Hvordan har de fått til denne fenomenale veksten Utdanning av barnekorledere

14 Ung kirkesang tar opp en problemstilling

i denne utgaven av Kordirigenten om dirigentutdanning i Norge. Korsangerne er der, men ikke sjelden opplever man at det mangler noen til å lede dem.

10

Alt er stort i USA

16 Erland Dalen hadde gleden av å overvære

50-års jubileet til den amerikanske kordirigentorganisasjonen ACDA, American Choral Directors Association i Oklahoma City første uka i mars. 3.100 dirigenter fra hele USA var samlet i fire dager til seminarer og konserter.

14

Norsk Sangerforum

18 På sidene til Norsk sangerforum kan du

lese om Landsfestival for kor i Tromsø og Landsomfattende korkonkurranse i Oslo. Videreutdanning i korledelse

20 Monica Korsli Solberg er en av 12 studenter

som følger videreutdanning i korledelse som er et samarbeid mellom Norges korforbund ”Midt” og NTNU. Les om hennes opplevelser.

2

20

Kordirigenten nr. 1 2009


Kongressen 2009 Du sitter nå med utgave nr. 1 av Kordirigenten 2009. I denne utgaven kan du lese hvordan man driver guttekor i Litauen, hvordan man skal synge høye toner og om kongressen vi hadde på Hamar i september 2008. Egentlig skulle det kommet ut en utgave av Kordirigenten før jul, men på grunn av få innkomne artikler og innlegg fant redaksjonen det nødvendig å vente til denne utgaven av medlemsbladet. Redaksjonen oppfordrer alle medlemmer om å komme med artikler og innlegg til bladet.

16

8

Kongressen 2009 blir i år arrangert fra 3. til 6. september i Bergen. Vi gjentar suksessen fra 2007 med å legge kongressen til en eksisterende korfestival hvor vi får tilgang til mange gode konserter. I år har vi også et flott samarbeid med Ung kirkesang, som står som arrangør for den ene delen av kongressen. Denne delen vil ha et fokus på guttekor i Norge, og til dette kurset kommer Drakensbergs Boys Choir fra Sør-Afrika sammen med deres dirigent Johan Van der Sandt. I tillegg til dette vil vi ha ”Masterclass”, men i år på en annen måte enn tidligere. I stedet for et øvingskor bestående av et eksisterende kor vil alle deltagere på kongressen i år være selve ”øvingskoret”. På denne måten får alle sammen være aktiv samt få synge en del nytt repertoar. Instruktøren i år er Grete Pedersen. Vi har også ”bakt” inn ”Møt komponisten i ”Master class-delen”, slik at en del av repertoaret vil være komponert av Ola Gjeilo, som kommer til kongressen. Jeg håper dette høres spennende ut, og at du setter av tid til høsten for å være med på Fonokos kongress. Mer informasjon kommer på våre hjemmesider www.fonoko.no.

18

Ketil Jule Bjørnstad Belsaas Leder

Styret

16

Kordirigenten nr. 1 2009

Leder: Ketil J. B. Belsaas, mobil: 917 21 936 e-post: styreleder@fonoko.no Nestleder: Thomas Caplin, tlf.: 62517690, mobil: 413 04 997 e-post: thomas.caplin@fonoko.no Styremedlemmer: Ida Baalsrud, tlf.: 31289667, mobil: 907 61 649 e-post: ida.baalsrud@fonoko.no Inger-Pernille Stramrud, mobil: 94133548 e-post: nille@fonoko.no

Grete Berntzen, mobil: 916 12 131 e-post: grete.berntzen@fonoko.no Varamedlemmer: Bryan Breidenthal, tlf: 38393070 e-post: bryan.breidentahl@fonoko.no Grete Wennes, tlf.: 73520447, mobil: 930 87 740 e-post: grete.wennes@fonoko.no

3


Tekst: Paula Bjertnes

Kongressen 2008 Årets kongress har vært et veldig inspirerende møte mellom dirigenter. Kongressen ble holdt på Hamar med 41 deltakere, og ble støttet av Norges Korforbund, Norsk sangerforum og Norges barne- og ungdomskorfobund. Den gjennomgående latteren til Fonokos leder Ketil Belsaas går sikkert fremdeles rundt i hodene til deltakerne, men mest inntrykk gjorde nok Maria Guinand. Å invitere henne på 20-årsjubileum til Fonoko var et skudd midt i blinken.

Inspirasjon, ny kunnskap og bevissthet om eget fagområde var nøkkelordene på årets dirigentkongress. Med gjesten Maria Guinand som inspirator viste det seg at mange dirigenter er klar for å ta imot Fonokos nye satsingsområder. Den sympatiske dirigenten fra Venezuela var invitert til å holde masterclass. Hennes tanker og visjoner gjorde inntrykk på alle, og vi ble godt kjent med henne andre dagen gjennom innslaget Kor, helse og verdiskapning. Dette temaet førte til en aktiv debatt og tankeutveksling. Thomas Caplin innledet og la frem tanker og spørsmål angående dirigentens arbeid. Er vi ”bare” ledere for sanggrupper, eller ligger det mer i vårt arbeide? Vi kjenner alle til musikkterapi og det finnes mye forskning om fysisk effekt av sang.

4

Men hva med verdiene som solidaritet, respekt og toleranse? Hvordan kan vi få gjort vårt arbeide synlig? Maria Guinand fortalte med hjelp av en film fra Venezuela om sitt arbeid med barna fra gettoene. Det ble et sterkt møte med en sterk kvinne. Diskusjonen etterpå viste at mange dirigenter gjør seg tanker om viktigheten av korvirksomhet. - Er realiteten i Venezuela annerledes enn vår? var et av spørsmålene. Diskusjonen ble het, og vi fant ut at vi er fattige på mange områder. Når det gjelder vårt spirituelle liv, har vi mye å lære. Til slutt handler alt om å gi, om tillit og kjærlighet. Samtalen om dette emnet har gitt mange av de tilstedeværende tanker om holdning til eget fagområde. Korvirksomhet er viktig for å bygge mennesker, bygge samfunn og for å bevare helsen. Mange følte at vi kom til kjernen av vår virksomhet, og med dette innslaget fikk kongressen en meget god start, som gjorde seg merkbar gjennom hele helgen.

Masterclass Å delta i masterclass er et noe som er for hver enkelt dirigent, ikke bare de få ”utvalgte”. I år var det to masterclass, en med Maria Guinand og en med Anne Karin Sundal. Sistnevnte masterclass fikk med sine unge dirigenter og sangere støtte fra Sangløftet med hele kr. 50.000. Det norske jentekor var med for første gang. Stemningen var nokså munter her, og det var deltakere med veldig ulik bakgrunn. Bl.a. to unge studenter fra Toneheim folkehøgskole hadde meldt seg på, og samarbeidet med jentekoret bar tydelig frukter. Anne Karin Sundal fikk ikke med seg alt som skjedde ellers på kongressen, hun hadde med seg et bittelite barn, men opplevde selve masterclass som veldig bra. - Det er ikke bare deltakere som lærer her, jeg lærer minst like mye selv, fortalt hun. - Det var bra at det var med dirigenter på helt forskjellige nivåer. Alle har noe å gi, mente hun.

Kordirigenten nr. 1 2009


Maria Guinand hadde Collegium Vocale som øvingskor på sin masterclass. - Dette er et meget bra kor, roste hun, og opplevde koret som særdeles hjelpsomt og raust.

Flere dirigenter lager selv arrangementer, og etter hvert vil det være mulig å få sendt disse til Fonoko. Slik kan de være tilgjengelig for andre, og Cantando kan komme med tilbud for utgivelse.

Hennes masterclass ble flittig besøkt av de observerende deltakere, og alle fikk mye ut av det. Maria Guinand var flink til å forklare med god billedbruk.

Maria Guinand og Anne Karin Sundal inspirerte om morgenen med hver sin oppvarmingsmåte. Michael Barret, fra Sør-Afrika, bidro også en morgen. I tillegg hadde han et innslag hvor han presenterte sørafrikansk musikk. Vi ble kjent med noen sanger; noen protestantiske salmer med bakgrunn fra Nederland, og sanger med en nesten morsom blanding av disse salmene og tradisjonell afrikansk musikk.

- Det dreier ikke om kun god teknikk, forklarte hun. En dirigent skal først og fremst være en god leder. Deltakerne fikk jobbe med analyse og interpretasjon, med holdninger og til slutt med dirigeringsteknikk. Maria Guinands inderlige vesen og oppriktige kontakt med deltakerne var som et lys over kongressen. Andre innslag Komponisten Sigvald Tveit var invitert til å lede et kurs i arrangering for kor. Deltakerne her fikk fordype seg i noen av hans arrangementer. Tveit fortalt om sin måte å komponere på. - Det er snakk om delvis inspirasjon, og delvis kunnskap, fortalte han. - Jeg jobber med akkordfamilier som grunnlag, la han ut. Han ville gjerne være til hjelp for dirigenter, og var villig til å svare på spørsmål utover kurset.

Kordirigenten nr. 1 2009

Konserter og kveldskos Konserter hører til enhver kongress, og Hamar bød på det yppigste av sine kor. Allerede ved velkomsten sang Hamars yngste kor, Filiokus, under ledelse av Erland Dalen. Med mye energi sang de deltakerne velkommen. På kvelden leverte Det norske jentekor fra Oslo en stillferdig konsert i Domkirken, med dirigenten Anne Karin Sundal og vikar Linn Andrea Fuglseth. Et meget vellykket innslag ble fre- d a gens konsert, et

5


Kongressen 2008

interaktiv SMS-konsert hvor tilhørere fikk stemme på sine favorittsanger. Deltakende kor var Collegium Vocale, med Thomas Caplin, og kammerkoret Viva, under ledelse av Live Weider Ellefsen. Jubileumskonserten ble holdt i den gamle pilegrimskirken i Ringsaker. Kirken har en unik akustikk og atmosfære, og flere artister har gjort plateinnspillinger her. Collegium Vocale ble for denne anledningen dirigert av Maria Guinand, noe som resulterte i en rørende og vakker opplevelse. Siste kvelden ble jubileumsmiddagen inntatt, på Domkirkeodden. Etter middagen ventet en overraskelse, og deltagerne ble ledet til vernebygget; Hamardomen. Der fikk vi servert en midnattskonsert, med Erland Dalens kor Damenes Aften. Med alt fra gregorianske til populære toner fikk noen en særdeles vakker opplevelse, mens andre minnes kanskje kun kulda og harde stoler... Fonoko videre Fonoko vil være en forening for og av di-

6

rigenter. Her kan vi skape et miljø hvor vi deler tanker. På kongressen var det derfor et nytt innslag, Korlederne synger. Her fikk mange en liten aha-opplevelse; det er godt å synge i kor, og tanker ble vekket om å lage regionale dirigentkor. Et regionalt Fonokor er under planlegging. Thomas Caplin forklarer tanken bak: - Mange dirigenter kunne trenge påfyll, dirigentyrket er i grunn nokså ensomt. Dirigenter kunne møtes én gang i semesteret og få, i tillegg til faglig påfyll, også anledning til å snakke om den psykososiale og helsemessige effekt av vårt arbeid. At tiden er moden for dette, kan mange dirigenter sikkert kjenne på seg. Men Fonoko har flere planer. - Jeg har jobbet allerede i flere år med et coaching-prosjekt, forteller Thomas Caplin. - Her forplikter dirigenter seg i to år og får ukentlig oppfølging per mail. Jeg følger opp tre kor samtidig, som har regional tilknytning til hverandre. I tillegg besøker jeg korene en gang i året.

Prosjektet er planlagt til å komme under regi av Fonoko, hvor flere korpedagoger vil være tilgjengelig som coach. Det andre som er planlagt, er at disse coachene skal være tilgjengelig for alle medlemmene i Fonoko. Dirigenter skal få mulighet til å komme med sine spørsmål og får profesjonell veiledning. Til dette trengs penger, og søknaden skal sendes til Sangløftet. Samtidig håper Fonoko at flere dirigenter melder seg inn, slik at økonomien blir sterkere. - Det mest viktige for meg og Fonoko, er å jobbe videre med det psykososiale aspektet av korvirksomhet, sier Thomas Caplin. - Da vi snakket om det på kongressen, merket vi så tydelig at tiden er moden for det. Å få fram det oppriktige er et mål, men, som Maria Guinand minte oss på, det skal ikke gå på bekostning av det estetiske, vi skal lage vakker musikk. Fonoko vil være til hjelp å kunne utvikle begge deler hos sine medlemmer.

Kordirigenten nr. 1 2009


? ?

? ?

Hvor blir alle komponister av?

N

orge er et rikt land i mangt og mye. Men som på alle andre områder hvor man snakker om rikdom, synes også fattigdommen være påfallende. Mitt spørsmål i headingen om hvor alle komponister blir av, sikter til Fonoko’s egen kongress hvert år. Det er – for å si det mildt – merkelig at ikke alle landets mer eller mindre etablerte komponister og arrangører av kormusikk ikke selv kjenner sin besøkelsestid og frekventerer disse kongressene og andre nasjonale samlinger innen fagfeltet kor. Er det ikke slik at komponister/arrangører er interesserte i at brukerne deres – våre kor og våre korledere – bruker deres musikk? For noen år siden arbeidet jeg sammen med Bob Chilcott – tidligere mangeårig medlem av The King’s Singers og nå heltidskomponist. Han uttrykte den samme forbauselsen over at ikke komponister/ arrangører var tilstede på Norges Korforbunds korsommerskole. Ifølge ham var det ikke sammenlignbart med forholdene i f. eks. England, hvor større og viktige fagsamlinger som kongresser var veldig godt besøkt av komponister/arrangører som stakk notene sine i hendene på dirigenter med spørsmålet: ”kunne ikke du tenke deg å se på dette – kanskje noe for ditt kor?” Kanskje våre komponister/arrangører har det for bra? Kanskje de har det litt for godt stelt? Hvem steller så for dem? Har de spilt over ansvaret totalt på forlagene? Det ville i tilfelle være et høyt spill å spille og et spill som jeg tror dessverre ikke kommer brukerne til gode. I disse tider når Fonoko har kongress må det betales for at komponister skal komme og presentere sitt stoff. Jeg har for så vidt ikke noe imot det – det er hyggelig det. Men det burde være rift om det benet – å få være den som blir invitert og få muligheten til å få eksponere seg og sin musikk i en skikkelig bredside! Produksjon – kompetanse – dialog Når dette er sagt kanskje man også skulle rette et kritisk blikk på selve produksjonen av kormusikk , kompetansen bak og dialogen mellom komponist og utøvende dirigent. Når det gjelder kompetansen bak, tror jeg det er viktig å se på utdanningen av komponister. Hvilket fokus har man der på å skrive for kor? Er det like prestisjefullt som å skrive for orkester? Jeg bare spør. Jeg vet faktisk

Kordirigenten nr. 1 2009

ikke men har veldig lyst å finne ut av det. Men for å være helt ærlig, så kan det noen ganger se ut som om fokuset kunne vært større. At man lærer hva et partitur formidler, at det er levende og kommuniserer med leseren. Og at man lærer hva som funker og ikke funker for sangere og ulike typer av sangere. Og ikke bare satslære. Respekten for et korpartitur bør være svært høy. Kanskje man til og med skulle opprette et eget studium i det? Det kunne fint gjøres på distanse. Noen har sagt at det kan virke som om man ikke så gjerne bruker tid på å skrive for amatører, men helst for et høyt nivå eller for barn. Hvis dette skulle være riktig – hvilket vi ikke håper på – ville man jo på sikt bare undergrave sin egen virksomhet. Kanskje vi må begynne å sultefôre komponistene/arrangørene for å tvinge de ut på vårt marked, hvor vi kan møtes ansikt til ansikt, fordype oss sammen i korsangen og dens muligheter til å utløse menneskelig og musikalsk utvikling. Vi må få de til å vise stor interesse for oss korledere som ukentlig forventes å arbeide med stoffet deres. Det er mitt håp at dette innspill kan sette problematikken på dagsorden, provosere frem en debatt og få de på banen – vår bane, vår kongress. Det er der vi er og skal være - fra evighet til evighet. Jajamänsan! Thomas Caplin Utøvende dirigent, publisert komponist og arrangør og medlem av norges viktigste community for vår fag- og yrkesgruppe - FONOKO

7


Artikkel

Av Carl Høgset

Hvordan synge høye toner lett og mykt? Høyden er problematisk for alle sangere, for profesjonelle som amatører. Målet er å få de høyeste tonene til å klinge vakkert, uten press. Men hvordan får vi dette til? La oss først se på hvordan vi puster når vi synger. Innpust Mellomgulvsmuskelen (latin: diafragma) er en innpustmuskel og senker seg når den spennes. Den skyver innvollene nedover og utover, og du føler at du blir tykkere rundt livet. Det oppstår et undertrykk i lungene, og luften suges inn. Du skal altså ikke ”trekke pusten”, men la luften suges inn i lungene av seg selv. Det kjennes som om du puster ”med magen”. Men du skal ikke fylle opp ”magen” med luft slik at den blir ”stinn”. Du skal bare slippe inn nok luft ved å ”slippe magen ut” i en kort innpustbevegelse. Dirigentens opptaktsslag gir nok tid til innpust. Utpust Ved utpust aktiviseres bukmusklene, og mellomgulvsmuskelen hever seg langsomt opp mot sin avspente utgangsstilling oppunder brystkassen. Bukmusklene og noen andre muskler sørger for et jevnt trykk i ”luftreservoaret”, brystet / lungene. Du må ikke holde igjen eller bremse mellomgulvsmuskelens bevegelse, men la den få lov til å heve seg av seg selv. Hjelp den ved å være avslappet rett på undersiden av brystbenet. Ikke spar på luften! Hvis du er redd for at du ikke har lang nok pust, blir den enda kortere ved at du sparer ved å bremse luftstrømmen. Tonens ansats Grunnlaget for en god sangteknikk ligger i tonens ansats. I ansatsøyeblikket skal tonen ikke støtes, men bare komme av seg selv. Stemmeleppene skal berøre hverandre mykt. De gamle sanglærerne i barokken sa at man skulle synge ”på luftstrømmen” – (italiensk: sul fiato). Luftstrømmen må

8

følgelig settes i bevegelse. Dette må skje nedenfra, fra buken, med strekk oppover mot brystet. Du skal oppleve bevegelsen som ”et indre løft”. Legg en hånd på brystet, og merk at brystkassen hever seg litt når du starter tonen. Føl med en finger rett på undersiden av brystbenet. Dette punktet skal være avslappet når du synger, og mellomgulvet ”suges” langsomt innover mens du holder tonen. ”Støtte” Et gammelt knep for å kjenne ”støtte” i underlivet er å spille overrasket. Hold med begge hender ca en håndsbredd nedenfor navlen og spill først stumt overrasket. Kjenn at musklene i bukregionen strammer seg. Lag deretter en ”overrasket lyd” ved å utbryte ”Ah!”. Lyden må ikke støtes, men ”støttes” med bukmusklene. Beviset for at du ”støtter” riktig er at tonen kommer mykt, dvs. at du får til en myk ansats. Holdning Mens du synger skal brystet holdes oppe. Du kjenner til og med at brystet løfter seg litt. Ryggen er rak, og du ser rett frem, slik at haken hverken senkes eller heves. Slapp av i skuldrene, og la brystet føles bredt og åpent. Pusteøvelse Øv jevn utpust ved å uttale konsonanten ”f”. Kjenn det ”indre løft” ved at mellomgulvsmuskelen får heve seg langsomt, og at du gradvis blir slankere om midjen. Registre Pier Francesco Tosi sier in sin bok ”Opinio-

ni de’ cantori antichi e moderni” fra 1723 at ”hodestemmen” (voce di testa) må forenes med ”bryststemmen” (voce di petto). Dette må skje på rett sted, slik at overgangen mellom de to registrene blir umerkelig. De to ”stemmene” kan for mange til å begynne med være adskilte, men med øvelse vil man kunne finne en ”blandingsstemme” som bygger bro mellom ”bryststemmen” og ”hodestemmen”. Det gjelder å ikke føre ”bryststemmen” for høyt, men la den gå over i ”blandingsstemmen” for deretter å kunne fortsette i ”hodestemmen”. Ulike typer ”støtte” Jeg benytter to ulike typer ”støtte”, og jeg kaller dem for henholdsvis ”dyp støtte” og ”høy støtte”. Når jeg synger dype toner i bryststemmen og i blandingsstemmen benytter jeg ”dyp støtte”, men når jeg synger høye toner i falsettstemmen benytter jeg ”høy støtte”. Ved ”dyp støtte” strammes bukmusklene mer enn ved bruk av ”høy støtte”. Ved ”høy støtte” minsker jeg strammingen av bukmusklene og lar brystet løfte seg mer enn ved bruk av ”dyp støtte”. Når jeg synger toner i tostrøken oktav kommer de lett og mykt ved bruk av ”høy støtte”. Høye toner for kvinner E. Herbert-Caesari sier i sin bok ”The Voice of the Mind” fra 1951 at soprantoner over tostrøken ”e” skal synges med hodestemmen. Altene bør benytte sin hodestemme allerede fra tostrøken ”c”. Min erfaring er at hodestemmen kommer lettere ved at man benytter ”høy støtte”. Samtidig må man åpne munnen tilstrekkelig for å kunne ”runde av” de høye tonene, og hodestemmens

Kordirigenten nr. 1 2009


toner skal rettes mot bakre del av munnhulen, jo høyere tone, jo mer plass bakover. Høye toner for menn Menns høyere toner i enstrøken oktav synges lettest i blandingsstemmen. Man kan lære å utvikle blandingsstemmen ved å gi falsettstemmen ”dyp støtte”. Øv først med lite volum på å få falsettstemmen til å bli til en blandingsstemme ved å tilsette litt ”dyp støtte”. Samtidig løfter man brystet og opplever det ”det indre løft” sammen med det ytre. Etter hvert blir falsettstemmen omdannet til en blandingsstemme som lett kan gå over i bryststemmen. Dette kan du høre ved å lytte til eksemplene på CD’en som følger min lille lærebok ”Sangteknikk”. Sangforskning viser at blandingsstemmen er en ”slankere” fortsettelse av bryststemmen. Løfteprinsippet E. Herbert-Caesari hevder at stemmen skal løftes fra tone til tone. Min erfaring er at i tillegg til ”det indre løft” er det nyttig også å utføre et ytre løft ved å løfte brystet. Ved hjelp av denne idéen om ”løft” blir stemmeleppene slankere mens man synger gradvis høyere toner, og tonene kommer lettere og mykere. 

Litteratur: yy Pier Francesco Tosi: Opinioni de’ cantori antichi e moderni 1723, Oversatt til engelsk av John Ernest Galliard Utgitt av Michael Pilkington, Stainer & Bell, London 1987 yy Giambattista Mancini: Pensieri e riflessioni pratiche sopra il canto figurato 1774, Oversatt til engelsk av Edward Foreman Masterworks on singing, volume VII, Pro Musica Press, Illinois 1967

Kordirigenten nr. 1 2009

yy E. Herbert-Caesari: The Voice of the Mind Robert Hale Limited, London 1951 yy Lucie Manén: The Art of Singing Faber Music Ltd, London 1974 yy Carl Høgset: Sangteknikk Norsk Noteservice, Oslo

9


Profil

Tekst og foto: Bryan D. Breidenthal

Ekte guttekorskole á la Litauen Den litauiske guttekorbevegelsen har hatt en kraftig vekst siden år 2000. Litauen har sterke kortradisjoner både for barn og for voksne, men hadde få guttekor ved slutten av 1900-tallet. I år 2000 var det ca. 9 guttekor i Litauen, mens det i 2005 var flere enn 70. Hvordan har de fått til denne fenomenale veksten, og hva mener de som er engasjert i litauisk guttekorarbeid ligger bak veksten og trivselen i de litauiske guttekor? For å få svar på disse spørsmål tok jeg kontakt med Vytautas Miskinis, kunstnerisk direktør for Azuoliukas guttekor, president i det litauiske korforbund, kunstnerisk direktør for den litauiske korfestivalen, og professor ved den litauiske musikkhøgskolen.

Hva skjedde i Litauen som har gitt en slik vekst i guttekorarbeid? Utgangspunkt for veksten er ifølge Miskinis et prosjekt som han og guttekoret Azuoliukas har deltatt i siden 1999. I samarbeid med stiftelsen ”Save the Children” sang koret inn en CD med julesanger fra hele verden for å skaffe penger til denne organisasjonens arbeid. Året etter ble tre andre litauiske konsertguttekor med i prosjektet for å holde en konsert sammen med det

nasjonale symfoniorkesteret. Prosjektet ble kjent som ”Litauiske gutter mot vold og narkotika”, og utviklet seg gradvis til å bli en årlig guttekorsamling forskjellige steder i landet. De årlige samlingene inkluderer både offentlige konserter, og konserter som holdes i fengsler, på hvilehjem og lignende institusjoner. Prosjektet tar sikte på å inkludere repertoar både for de avanserte kor og for kor med mer beskjedne ressurser. Idrettskonkurranser og sosiale aktiviteter er også viktige deler av de årlige treffene. Prosjektet og de årlige samlingene har gitt guttekorene i Litauen både mediaoppmerksomhet, og oppnåelige kortsiktige mål å arbeide mot. Prosjektet har også gitt korene et nettverk av kjendiser og offentlige tjenestefolk fra forskjellige departementer som støtter prosjektet gjennom forskjellige kanaler. Prosjektet understreker at arbeidet i guttekorene holder guttene vekk fra gatemiljøer og kriminell påvirkning. Dette har ført til at prosjektet er blitt interessant også for de som er opptatt av mer enn de musikalske aspekter av korarbeid. Prosjektet har ført til tilgang til offentlige midler, og økt interesse for å starte nye kor. Miskinis har holdt dirigentkurs med fokus på guttekorarbeid. Han har også inkludert interesserte dirigenter i Azuoliukas’ årlige sommerleirer. Sommerleieren er et viktig arbeidsredskap i guttekorarbeidet fordi hele koret synger og leker sammen, og ut-

10

vikler seg både musikalsk og sosialt. Når høstsemesteret tar til er koret sveiset godt sammen, ”som en kommandotropp”, for å bruke Miskinis egne ord. Og dirigentgjestene lærer at det ikke er så vanskelig å arbeide med gutter i kor—så lenge du starter på et tidlig alderstrinn. Hva er de viktigste betingelser i etablering og utvikling av et vellykket guttekor? Vel, først trenger du dirigenter—folk som er interessert i å arbeide med gutter og som forstår både musikk, og psykologien i å arbeide med gutter. Mange musikklærere og dirigenter tror at det er vanskelig eller farlig å arbeide med gutter—nesten som å arbeide med atombomber! Men dette er ikke tilfelle. Gutter elsker å synge, og hvis du starter arbeidet med dem i 5-6 års alderen, da er de reddet for livet. Men vennligst arbeid med dem adskilt fra jentene! Gutter er følsomme for sine omgivelser og for hva andre folk tenker. Dette er spesielt tilfelle fra ca. 11-års alderen, når de nærmer seg puberteten og lurer på hva de skal gjøre med livet. De trenger å bli beskyttet fra alle former for ”angrep” som kan komme fra jentene. Jentene er tross alt ofte flinkere enn guttene på dette alderstrinn. Et annet viktig aspekt i sangarbeid med gutter er å gi rollemodeller, eldre gutter og unge menn som guttene kan se opp

Kordirigenten nr. 1 2009


til og etterligne. Azuoliukas arbeider som et blandet guttekor med unge menn som synger tenor og bass. Miskinis holder spesielt øye med korguttene når de nærmer seg stemmeskiftet. Han lytter til dem individuelt og gir dem råd om hvordan og hva de skal synge, og når de skal flytte over til herrestemmene. Individuell oppmerksomhet fra sjefsdirigenten er viktig ved dette tidspunkt i guttenes liv. Når de flytter inn blant herrestemmene passer Miskinis på å behandle dem som likemenn, uansett alder. Og han bemerker at guttene går gjennom stemmeskiftet tidligere og tidligere, helt nede i 12-årsalderen.

guttene i første til åttende klasse som går på den offentlige musikkskolen. Resten av korskolen er drevet av Azuoliukasstiftelsen som kortilbud som utfyller tilbudet i musikkskolen. Tilbudet inkluderer både forberedende grupper for 5- og 6-åringer, og et mannskor for unge menn som er ferdige med 8. klasse (15-åringene og eldre). Miskinis er stolt over å ha syngende familier

med brødre og til og med fedre som synger på samme podium som sine egne søsken og sønner. Han drømmer om dagen når tre generasjoner kan synge på samme podium. Azuoliukaskorskolen er strukturert slik at gutter og unge menn bokstavelig talt kan vokse opp i koret. Fra 5-6 års alderen kan de begynne i forskolegrupper som møter 2 en-

Og dirigenten må selvfølgelig ha lederkvaliteter og evner til å administrere mer enn bare øvelser. Azuoliukas er organisert som en offentlig musikkskole med kommunal finansiering. Det er ikke en del av det allmenne grunn- eller videregående skolesystem, men er en fullverdig skole med egne ansatte med offentlig regulerte stillinger (lærerne kan ikke ansettes for å undervise mindre enn 18 eller mer enn 36 timer i uken). Lærerne følger nasjonale fagplaner for hvert klassetrinn, og gir guttene karakterer i fagene. Elevene må følge hele fagplanen for hvert trinn for å bli elever ved skolen og få lov til å synge i skolens kor. Azuoliukas har ca. 450 medlemmer organisert i 8 forskjellige kor. Formelt er det

Kordirigenten nr. 1 2009

11


Profil

kelttimer ukentlig for å synge sammen og arbeide med didaktiske musikkaktiviteter. De flytter opp i korskolens første klasse samtidig som de begynner grunnskolen som 7-åringer. Gjennom de neste 8 år på skolen får de minst 5 til 8 timer med musikkundervisning ukentlig fra flere av skolens 60 lærere. Undervisningen inkluderer solfége, musikkhistorie, individuell undervisning på et instrument de velger selv (med valg mellom piano, gitar, akkordion, fiolin, trompet, fløyte, blokkfløyte, klarinett og saksofon), sang i små grupper og øvelser med hovedkoret minst en eller to ganger i uken. Det er plass til 40-45 gutter på hvert klassetrinn, og guttene på hver klassetrinn synger

12

sammen i klassekor som utgjør enkelte av Azuoliukas 8 kor. Ellers finner undervisningen plass i grupper på 8-12 gutter basert på hvilken barne- eller ungdomsskole guttene går på. Timene foregår i 2-3 timers bolker gjennom dagen med undervisningen både på formiddagen, ettermiddagen og på kvelden. Når guttene kommer opp i 5. klasse blir de tatt opp i konsertkoret som inkluderer både gutter og unge menn. Den årlige repertoarmengde for dette koret er vanligvis 4-5 timer med musikk. Ved 15-årsalderen har guttene fullført de 8 årene med sang- og musikkundervisning som skolen tilbyr. De siste 2 års undervisning inkluderer timer i dirigering med avslutningseksamener der 14- og 15- åringene dirigerer de yngre guttenes klassekor. Det er

plass for at inntil 20 begavede unge menn kan fortsette sin musikkskolering i koret etter dette tidspunkt. Motivasjon Det er tydelig at Azuoliukas er et guttekor i verdensklasse med ressurser de fleste vanlige kor bare kan drømme om. Internasjonale turneer, sommerleirer, musikalske opplevelser og kameratskap er tydelige motiveringsfaktorer for guttene. Men Miskinis tror at dirigenter kan bygge gode kor med de til enhver tid tilgjengelige ressurser—særlig med de muligheter som datautstyr og Internett har gitt oss. Azuoliukas har installert datautstyr med projektorer i sine undervisnings- og øvingssaler. Dette

Kordirigenten nr. 1 2009


gir lærerne muligheten til å bruke Sibeliusnotasjonsprogrammet i undervisningen, og til å vise guttene eksempler på godt korarbeid gjennom bruken av bl.a. YouTube. Internett er også nyttig når man skal finne nasjonale og internasjonale arrangementer som korene kan delta i som en del av sin utvikling. Miskinis er klar over utfordringene som små kor har, og han bruker sin innflytelse til å anbefale gode kor til forskjellige festivaler når han finner kor som utvikler de nødvendige kvaliteter. Han har også brukt sine kontakter for å hjelpe Azuoliukas og litauiske guttekor oppnå den posisjonen de har i Litauens kulturliv i dag. På mange måter arbeider han for å kombinere det beste fra kulturideologien fra sovjettiden med de utfordringer og mulighetene den litauiske selvstendigheten har gitt. Han arrangerer 60-70 konserter årlig med Azuoliukas’ forskjellige kor. Han har gratis bruk av en konsertkirke rett over gaten fra ”Teachers House”, kultursenteret hvor koret disponerer gratis undervisningslokaler. Gratis bruk av det nasjonale symfoniorkestrets konserthus to ganger årlig gir korene anledning til å synge for et større publikum ved årlige morsdagskonserter, og årlige konserter 2. juledag. Azuoliukas har også gratis bruk av det statlige symfoniorkester og deres ”Congress Hall” en gang årlig, med eget valg av musikk og med korets egen dirigent.

teknisk. Vedkommende må også finne ut hvordan man kan realisere sine visjoner gjennom de sosiale og kulturelle forandringer som koret gjennomlever. Det trengs både fysiske, sosiale og økonomiske strukturer som tillater koret å utvikle seg. Det trengs også ledere som kan bruke ressursene til å skape musikk, og sosiale relasjoner som beriker livene til de som kommer i kontakt med musikken. Vi ønsker Azuoliukas alt det beste i deres arbeid mens de feirer sitt 50-års jubileum. Vi håper at deres forbilde og sjenerøsitet som kor kan hjelpe andre guttekor, både i Litauen og internasjonalt, til å gi gutter og unge menn en stemme i musikkens verden. Og så gleder vi oss til FONOKO-kongressen i Bergen 6.-8. september 2009 og ”Fokus på guttekor”, der vi får anledning til å drøfte veien videre for arbeid her i Norge med gutter i kor. Hvordan kan de ressurser vi råder over gi norske gutter en stemme i det norske musikklivet?

Det er tydelig at Azuoliukas har en spesiell plass i hjertet til det litauiske folket. De litauiske og baltiske sangfestivaler og sangrevolusjonen har alle spilt viktige roller i det å bringe koret dit det står i dag. Men det er dedikasjonen og lederskapskvalitetene til dirigenten som gir guttekoret muligheten til å lykkes på sikt. Dirigenten må kunne utvikle seg selv og sine kor både musikalsk og

Kordirigenten nr. 1 2009

13


Utdanning av barnekorledere Det beste til de minste! Titusenvis av barn og ungdommer synger i kor! Det er en stor andel av alle korsangere her i landet. Vi vet også at vi kunne hatt enda flere barne- og ungdomskor om vi hadde hatt flere dirigenter. Hvordan skal vi klare å få det til? Denne problemstillingen har vært sentral i Ung kirkesang i lang tid. Korsangerne er der, men ikke sjelden opplever vi at det mangler noen til å lede dem. delse. Norges Musikkhøgskole godkjente planen i 2006, og i 2008 tok de første studentene eksamen, 30 studiepoeng, videreutdanning i kirkelig barnekorledelse! Rundt omkring i landet holdes det en rekke kurs og seminarer for kordirigenter. Enkelte utdanningsinstitusjoner tilbyr også noe kor- og ensembelledelse. Nesten alt dette er rettet mot ledelse av voksne korsangere. Mange korledere dirigerer både voksne og barn, og de fleste vil nok være enige i at her kreves litt forskjellig kompetanse. Barnekorledelse er et forsømt felt tatt i betraktning hvor mange unge korsangere vi faktisk har! I 2001 gjorde Ung kirkesang en undersøkelse av tilbudet i barnekorledelse ved kirkemusikkutdanningene i landet. Resultatet var ikke uventet at tilbudet var nærmest fraværende. Derimot fant vi at det var etterspurt av studenter og av ferdig utdannede kirkemusikere. Barnekor er en sentral del i svært mange kirkemusikeres arbeid. Mange føler seg ikke tilstrekkelig kompetente etter endt utdanning. Ung kirkesang satte derfor i gang arbeidet med en studieplan i kirkelig barnekorle-

14

Utdanningen var rettet mot kirkemusikere, musikkstudenter og personer med annen musikkutdannelse, men var også åpent for korsangere og korledere som kunne dokumentere tilstrekkelig realkompetanse. Studiet besto av fire emner: barnekorledelse, barnekorpedagogikk, barns vokalanatomi og stemmefysiologi og dåpsopplæring og kor i gudstjenesten, hvor det første emnet var det største. Studentene var samlet to uker og fire helger i løpet av et år, og vi hadde hentet inn det beste av lærerkompetanse på dette feltet: Tore Erik Mohn, Gunnel Fagius, Bo Johansson, Kari Olene O Rønnes, Inger Elisabeth Aarvik, Joar Rørmark, Elisabeth Holte og Jon Roar Bjørkvold for å nevne noen.

ungdommer er det tvingende nødvendig å skape kompetente korledere, og vi synes det er betenkelig og trist at ikke utdanningsinstitusjonene ser verdien i nettopp dette. Dagens barnekorsangere er også fremtidens korledere. De trenger de beste korledere nå, og vi trenger utdanningsinstitusjoner som tar barna på alvor! Har du synspunkter og innspill eller er du interessert i dette studiet, så ta kontakt med Ung kirkesang v/undertegnede! Studieplanen finnes på vår nettside www.sang.no Ingvild Øverby Vist ingvild@sang.no 47 202 998 Ung kirkesang

Ung kirkesang ønsker å kunne tilby dette studiet igjen. Vi ser at det trengs og at interessen er der. Vi er glade for og stolte av at vi har fått dette til! Samtidig er det store utfordringer for organisasjonen å få det til. For det arbeidet vi driver for syngende barn og

Kordirigenten nr. 1 2009


i

Dette intervjuet med Grete Pedersen sto på trykk i forrige utgave av Kordirigenten, men ved en feiltagelse ble kladden til intervjuet trykket i bladet. Redaksjonen beklager dette på det sterkeste. Her kommer det opprinnelige intervjuet i sin helhet.

Navn: Grete Pedersen Bosted: Nærsnes Dirigerer: Det Norske Solistkor 1. Hvorfor er du her?

Jeg er her for å treffe kolleger, for å høre hva som rører seg omkring i verden når det gjelder repertoar og kor. Møte komponister og for å lære mer. Jeg lærer alltid noe når jeg møter andre mennesker - dirigenter, kolleger og kor. Og for å heie på norske kolleger (ev. svenske og danske hvis jeg er i godlune...) Og så er jeg her for at jeg syns København er en bra by.

2. Største opplevelse?

Det er mange, og først og fremst er det helheten og mangfoldet som gjør inntrykk. Av eksempler på dette; Ars Nova Chopenhagen når de den første kvelden sang nykomponert dansk kormusikk av pelle Gudmundsen Holmgren. Jentekoret Key Cygnetures fra New Zealands måte å formidle Maorisanger på, den overbevisende rytmikkken fra det Cubanske koret Schola Cantorum Coralina La Habana og sats nr. 5 på Ein deutches Requiem av Brahms med Rundfunkchor Berlin. Den største opplevelsen er å høre mange mennesker som er til stede i det de gjør – som vil gi av sitt absolutt beste. De tre norske korene og dirigentene Tone, Maria og Ragnar var det også veldig stas å oppleve! Det er mange godord å høre om norsk korliv for tiden. Moro!

3. Hva har betydd mest faglig?

Jeg fikk et kick av ”kinokonserten” med Mikrokosmos Chamber Choir fra Frankrike. De hadde et konsept med å sette sammen kormusikk sunget live,gamle filmklassikere og nylaget videoinstallasjon. ”Tribute to Charles Chaplin” med filmen ”The Dictator” fra 1940 koblet opp mot Brahms 5 Ungarske Danser, var direkte morsomt. Og utdrag fra Tarkovskis mesterverk ”Andrie Roublev ” ble tonsatt med Alfred Scnittkes musikk. Det var et rystende innblikk i den menneskelige natur. Korets dirigent Loïc Pierre skal ha takk for at han satt i gang idémakeriet i hodet mitt med den konserten. Muligens blir ikke daglig leder i Solistkoret like glad når han ser de økonomiske konsekvensene dette kan få...

4. Hva ville du hatt annerledes?

Jeg kunne ønsket meg større variasjon i konsertrepertoaret og en klarere kunstnerisk profil fra ”The Artistic Comitee” Det ble mange konserter med lange klangflater og snille dissonanser. Gjerne mere provokative og grensesprengende program. Og også mer av ”klassikerne” i litteraturen.

5. Hva har betydd mest sosialt? Det å treffe kollegaer.

6. Hvorfor er det viktig for deg å reise på slike samlinger? For å lære og utvikle meg, i møte med musikk og mennesker fra hele verden.

Kordirigenten nr. 1 2009

15


Tekst og foto: Erland Dalen

Alt er stort i

USA

Over 3000 dirigenter! ndertegnede hadde gleden av å overvære 50 års jubileet til den amerikanske kordirigentorganisasjonen ACDA, American Choral Directors Association i Oklahoma City første uka i mars. Oklahoma City huser også hovedkontoret til ACDA. 3.100 dirigenter fra hele USA var samlet i fire dager til seminarer, konserter og kunne besøke en utstillingshall på størrelse med ankomsthallen på Gardermoen. Her kunne dirigenter bla i noter fra en rekke noteforlag, kjøpe i tillegg var mange reisebyråer, kororganisasjoner, diverse ut-

U

Hilary Apfelstadt, president for 8000 kordirigenter i ACDA, American Choral Directors Association, ble meget begeistret over det norske innslaget i blant noteforlagene i messehallen. Her sammen med salgssjef Geir Munthe Kaas i Cantando Musikkforlag.

16

danningsinstitusjoner og en rekke institusjonskor fra high school, college, hæren og kristne organisasjoner drive sin reklame. Rundt 2000 korsangere fra USA pluss noen gjestekor fra andre land sørget for flotte konserter og i tillegg ble det holdt en konkurranse for unge dirigenter. 8.000 medlemmer! ilary Apfelstadt er valgt til ”National president” i ACDA, hun kan fortelle at det er 8.000 medlemmer i organisasjonen hvor alle dirigenter over hele landet kan bli medlemmer. Det koster 85$ i året å være medlem, lavere pris for pensjonister og studenter. Kongressdeltagelse koster 200$ pluss opphold og reise. Disse felleskongressene holdes annet hvert år, i tillegg har mange stater egen kongress hvert år. Hilary Apfelstadt forteller at det noen ganger kan det være over 4000 deltagere på kongressene, dette betyr ca. halvparten av medlemsmassen. Tenkt om FONOKO kunne hatt rundt 250 på kongressene sine?

H

Få profesjonelle kor pfelstadt sier at det er få profesjonelle kor i USA, på denne kongressen deltok Conspirare som en del sikkert husker fra verdenskongressen for kordirigenter i København i fjor sommer. Derimot står

A

skolekorene sterkt, og det er imponerende skue å se og høre alle de flotte skolekorene dette landet forstrer. På kongressen hadde de noe de kalte Honor Choirs, dette er korsangere fra henholdsvis Junior, Middle og High school pluss College kor hvor sangerne sender inn lydopptak av seg selv for å bli med i Honor Choir. På avslutningskonserten var det rundt 300 i hvert av disse korene, college-koret var rundt 50 og for øvrig ledet av Gary Graden, som mange vet driver sitt virke i Stockholm. Ansatt i skolene e fleste dirigenter er ansatt i skolene og er lønnet gjennom sin stilling der, forteller Apfelstadt. Lønningsnivået varier mye fra nyutdannede til de med lang ansennitet. Det er få dirigenter som ”lever” av kun å dirigere kor, og lønningsnivået ligger generelt lavere enn i Norge. Korene er avhengig av ”velgjørere”, innsamlinger og sponsorer og bevilgende myndigheter. Medlemskontingent er ikke så vanlig finansieringsform, staten gir kun bidrag til statlige kor som hæren.

D

Kopiering ukjent Apfelstadt forteller videre at det er lite kopiering blant korene. Det er ulovlig og korene kan mange tusen i bot, såpass mange tusen at det kan ruinere korene.

Kordirigenten nr. 1 2009


ed et v ligh0 vokse r d i t te 0 øy neh ver 1 rigen min om o 000 di e 3. nd ne ripe min ver n g um til 995. O e t 1 old use er i et h & M mb le d orial ordsbo b . m em .03 l. 9 l M elvs nien rs k ationaav en s eremo a ås 6. m y N pt ag a Cit dre tok p Fredlahom om blerps del Ok barn s og ko og ss kor plu

Maria G KO sin uinand fra Ve kordirigkongress i Ha nezuala, som m b enter m ed sitt k ar, begeistret egeistret man ge og or Canto ri Alber så mange ampå FONOto Grau erikans . ke

mar, ss i Hau. e r g n ko Gra KO sin lberto FONO Cantori A å p e r ang d sitt ko e tret m begeis irigenter m m o s d , r o la k a e u nez erikansk fra Ve m inand mange a u G ia å Mar istret ogs bege

Denne holdning er kanskje noe norske kor og dirigenter bør legge seg på minnet og kanskje de som forvalter rettighetshaverne burde følge USA’s eksempel? Eneste norske antando Musikkforlag fra Stavanger var eneste norske musikkforlag på utstillingen og salgssjef Geir Munthe Kaas kunne fortelle at Norge blir ganske etnisk i denne sammenhengen. Den amerikanske kortradisjonen er ganske tradisjonell med temmelig like arrangementer, gjerne med pianoakkompagnement. Derfor var det populært blant mange amerikanere å få høre og se litt andre arrangementer, mange vil gjerne også synge på norsk da de norske anene står sterkt blant mange amerikanere. Griegs ”Ave Maris Stella” kjente de fleste, Knyt Nystedt er også ”in”. Hyggelig er da også at Ola Gjeilo ble presentert med to snager på avslutningskon-

C

Kordirigenten nr. 1 2009

Oklaho niske a ma har ikke g men fik ner og en av lemte sine etin k sine k ulturell dianerstame innsla g.

serten, og mottok sin hyllest ved sin tilstedeværelse under framføringen. Det er tydelig at amerikanske kordirigenter ser denne kongressen som et viktig tilskudd og inspirasjon. Itilleg tikl å opleve sine ”egne” kor, kunne de la seg imponere av utenlandske kor som blant andre den engelske vokalgruppen Voces 8, det koreanske koret Incheon City Chorale som egentlig drev en korsport langt over de fleste. Hyggelig var det å høre og se igjen fra siste FONOKO-kongress, Maria Guinand fra Venezuela, som holdt en flott konsert og forelesning med sitt kor, Cantoria Alberto Grau.

17


Landsfestival for kor Fredag 29. mai til mandag 1. juni 2009 inviteres du til Tromsø og landsfestival for kor Troms sangerforum, i samarbeid med kammerkoret Ultima Thule, arrangerer Norsk sangerforums første landsfestival for kor, og mange har meldt sin interesse for arrangementet! Festivalen er åpen for alle typer kor og sanggrupper, både barne-, ungdoms-, voksen- og seniorkor, og det tilbys en helg spekket med opplevelser for samtlige enten man innehar rollen som utøver, tilhører eller begge deler! Av de forskjellige aktivitetene som foregår under festivalen, vil vi spesielt nevne flg. 3 workshops; ”Sceneopptreden for kor” med allsidige Eva Dons, ”Swing and sweet – ensemblesang” med korlegenden Robert Sund og ”Vokalopplæring i kor” med sang-/musikkpedagog Ivar Solberg. Eva Dons er skuespiller, sanger og musiker og en mye brukt foredragsholder og kursleder både for teatergrupper og kor – og med gode tilbakemeldinger. Hun vil, under sitt seminar ”Sceneopptreden for kor”, øke den enkeltes bevissthet og kunnskap rundt dette med sceneopptreden, formidling, bevegelse og mimikk, og generelt gjøre sangerne tryggere på scenen. Robert Sund er en ”levende legende” i kormiljøet. Han er svensk kordirigent, komponist, jazzpianist og psykolog, og særlig kjent for sin evne til å begeistre både som korleder og som leder av fellessang i store grupper. Roberts workshop - ”Swing and sweet / Ensemblesang” - er tenkt som et tilbud til sangere som til en viss grad kan synge etter noter, liker å harmonisere i tette klanger og som kan gjøre seg noe kjent med tilsendte noter på forhånd. Ivar Solberg er utdannet sangpedagog, musikkpedagog (cand. Musique) og kordirigent som har spesialisert seg på vokalopplæring for korister. Han har på det tidspunkt festivalen finner sted gitt ut en ”rykende fersk” bok om vokalopplæring i kor, og gir en innføring i dette viktige temaet for alle som er engasjert i kor. Her vil også kordirigenter få mange nyttige innspill! I tillegg til workshops byr festivalen på spennede temakonserter i attraktive konsertlokaler, hyggelige sosiale arrangementer, nydelige måltider, midnattssol, vakker natur og en herlig atmosfære – helt spesielt for Tromsø!

Velkommen til sommer, sol og sang i Tromsø fredag 29. mai til mandag 1. juni 2009!

18

INFO For mer informasjon, priser og påmelding, se www.sangerforum.no/troms eller ta kontakt med Troms sangerforum: Sekretariat (påmelding/regnskap): Troms sangerforum v/Anne Grete Seljebakk tlf 776 55900 / 900 14065 / faks 776 55910 E-mail: troms.sangerforum@musikk.no Musikkfaglige spørsmål: Ivar Solberg (festivalsjef ) tlf 413 35291, e-mail: ivar.solberg@sagatun.net

Kordirigenten nr. 1 2009


Landsomfattende korkonkurranse på Norges musikkhøyskole, Oslo lørdag 24. okt. 2009

bler som har en viss konkurranseerfaring, og som stiller relativt høye krav til seg selv. I denne klassen er èn av to melodier som fremføres et pliktnummer. Pliktnummerets vanskelighetsgrad setter en standard i forhold til hva som forventes av et klasse 1-kor/-ensemble. Den selvvalgte melodien bør være fra en helt annen sjanger enn pliktnummeret, for å vise at koret behersker flere ulike stilarter. For andre gang arrangerer Norsk sangerforum, med sitt distriktsledd Akershus Korforbund som vertskap, landsomfattende korkonkurranse. Det hele foregår også denne gangen i Norges Musikkhøyskoles lokaler i Oslo, og dato for begivenheten er lørdag 24. oktober 2009. Konkurransen er åpen for alle typer ungdoms- og voksne vokalensembler og kor uavhengig av organisasjonstilhørighet, og arrangeres etter samme mal og regelverk som sist. Dette betyr blant annet at det kun synges a cappella, at hvert kor synger to sanger og at effektiv syngetid ikke kan overskride 10 minutter osv. Reglement for konkurransen finnes å lese på www.sangerforum.no eller man kan kontakte Norsk sangerforum på tlf. 63 81 53 65 og be om å få reglementet tilsendt. Det konkurreres også denne gangen i 2 klasser, - ”Åpen klasse 1” og ”Åpen klasse 2”. I ”Åpen klasse 1” konkurrerer kor/ensem-

En jury bestående av 3 anerkjente fagkyndige medlemmer som samlet sett representerer et bredt spekter innen kormusikk, vil vurdere korenes prestasjoner og gi poeng. Tone Bianca Dahl er juryleder under årets konkurranse.

I ”Åpen klasse 2” konkurrerer kor/ensembler som ikke nødvendigvis har konkurrert tidligere, og som er gjennomsnittlige, men med ambisjoner om å øke sin kompetanse og bevissthet innen kor-/ensemblesang. De ser på konkurransen som en spennende motivasjon for en faglig positiv utvikling i koret/ensemblet, og er sin egen største konkurrent. I denne klassen er det ikke noe pliktnummer, men de to melodiene som skal fremføres bør også her representere to helt forskjellige stilarter, av hensyn til å få vist korets mangfold. Pliktnumrene for deltagere i ”Åpen klasse 1” denne gang er som følger; Damekor, SSA: “Ave Maria”/Joan Szymko. Mannskor, TTBB: “Dagvise”/Ludvig Irgens Jensen, tekst Arnulf Øverland. Blandet kor, SATB: ”Weep, O mine eyes”/ John Bennet. Ungdomskor: Samme pliktnummer som øvrige kor med tilsvarende besetning. Ensemble: Samme pliktnummer som øvrige kor med tilsvarende besetning.

Påmeldingsfrist og betalingsfrist for påmeldingsavgiften, kr. 1000,- pr. kor/ ensemble, er 1. mai 2009! Påmeldingen er bindende, og registreres først når påmeldingsavgiften er betalt. Betalingsfrist for deltageravgift - kr. 175,- pr. person - er 1. sept. 2009. Avgiften skal dekke leie av lokaler og utstyr, dommerutgifter, premier og administrasjon. Innbetaling av påmeldings- og deltageravgift skjer til Akershus Korforbunds konto nr. 1607.55.58221. Merk innbetalingene med ”Korkonkurranse okt 09”.

Norsk sangerforum/Akershus Korforbund ønsker alle velkommen til landsomfattende korkonkurranse i Oslo lørdag 24. oktober 2009! Kordirigenten nr. 1 2009

19


Tekst og foto: Monica Korsli Solberg

Videreutdanning i korledelse I samarbeid med Norges korforbund ”Midt” og NTNU ble etterutdanningstilbudet i korledelse et faktum. 12 studenter, hovedsakelig fra Trøndelag, men også langveisfarende, møtte opp til studiestart sist august i Trondheim. Hovedlærer er Håvard Forvemo, og lærer i hørelære og partiturspill er Knut Størdal. Ved siden av har vi også fått inn ”gjestelærere”, som for eksempel Mogens Dahl, Ruth W. Meyer, Gro S. Kruse og Bjørn Moe.

Studiet er lagt opp med 9 helgesamlinger, som tilsvarer 30 vekttall. Vi har fått mange utfordringer og mange gode tips på veien! Lærerne har satt opp obligatoriske verker som har vært meget varierende og veldig spennende å jobbe med. ”Tre gregorianske tankar” av H. Sommero, ”Telespringar” av H. Ødegård, ”A hymn to a virgin” av B. Britten, ”Fire, Fire! My heart” av T. Morley, ”Jesu, meine Freude” av J. S. Bach og ”Butterfly” av Mia Makaroff er noe av det vi har jobbet med. Ved siden av dette skal vi jobbe med et selvvalgt stykke. Vi jobber mot en eksamenskonsert i ”Vår Frue kirke” i Trondheim 6.juni.

b

Elisa

20

år une f eth A

tips o

. g råd

Ved siden av å få inspirasjon og mange nye lærdommer innen korledelse har vi også undervisning i hørelære og partiturspill. Selv om jeg hadde faget på musikkhøgskolen må jeg si at dette er nyttig! Vi lærer også å høre forskjellige problemstillinger som kan oppstå i korsammenheng. Å stille en ”diagnose” i et kor er viktig å kunne. ”Hva hører jeg? Hva skjer her? Hvorfor skjer det?” osv.

jeg etter hver samling sette meg på toget hjem etter en innholdsrik helg i Trondheim og bringe ny lærdom og nyttige tips på veien hjem til arbeidslivet mitt.

Ved siden av dette skal vi også skrive en oppgave. Her står vi fritt til å velge tema. Studiet er spennende og lærerikt! Det krever sitt og er nokså omfattende når det står på. Samtidig kan

Fra v Turid enstre: An vemo Camilla T ne Kjøren ollan . , Elisa Bones, An beth Aune ne Berit P a og læ rer Håulen Moe, vard For-

sse, Anne o, Frøydis TøTvete Undlim or St id n, Ingr rvik, Tove en Moe, Turid C Tolla ul nnlaug Skjæ Fra venstre: s, Paul Gunnar Lien, A Solberg, Anne Berit Pa li ne Kjøren Bo h Aune, Monica Kors lien, Elisabet, Håvard Forvemo. Jan Tryman Kordirigenten nr. 1 2009


009 2 n e er ress

b Kongil 9. septem 3. t

gen i Ber sjon på rma no o f n i . Mer noko o f . w ww

Etterlysning

Ditt bidrag til Kordirigenten!

Kordirigenten er et medlemsblad, og derfor er det viktig at du får lese om det du er interessert i! Og jo flere som bidrar til innhold, desto bedre blir dirigentmiljøet gjenspeilet. Husk at det du jobber med og de refleksjonene du gjør deg også kan være interessant for andre dirigenter! Kordirigenten er en kanal som kan knytte fagmiljøet sammen i et landskap der mange jobber alene og savnet etter faglig fellesskap kan være stort. Vi i redaksjonen jobber for at bladet skal ha en funksjon både som faglig inspirator og for å bygge opp under fagmiljøet i Norge og det faglige fellesskapet. Vi etterlyser artikler og andre innlegg som kan bidra til at bladet fyller den funksjonen det har for deg som leser. Sett deg ned og skriv, ikke tenk at det du vil formidle nødvendigvis må ha artikkelform, men send oss et utkast og så kan vi jobbe med det sammen. Gleder oss til å høre fra deg! Hilsen Redaksjonen

Kordirigenten nr. 1 2009

21


Dirigentkurser sommaren 2009

KURSERNA I MALMÖ 3–9 augusti 2009

Välkommen att anmäla dig till sommarens kurser i kördirigering! Liksom förra året är vi glada över att kunna presentera våra kurser i nära samarbete med Körcentrum Syd och Musikhögskolan i Malmö. Nytt för i år är att även Föreningen Sveriges Körledare, FSK, har en aktiv roll i arrangörsskapet.

A. DIRIGENTKURS – elementär

Antal deltagare: 10 Målgrupp: Verksamma amatörkörledare, vice dirigenter, musiklärare och musikstuderande som befinner sig på en elementär nivå i sitt körledarskap. Innehåll: Praktiska råd kring körarbetet gällande planering, instudering, tonbildning, intonation och dirigering. Lärare: Gunilla Djärf, kyrkomusiker och kördirigent, Motala/Vadstena Övningskör: Kursdeltagarna Avgift: 2.500 kr, auskultanter 1.250 kr (notmaterial ingår)

Sommarkurser i kördirigering Vi erbjuder tre kurser med olika inriktning som främst skiljer sig åt vad beträffar repertoarens svårighetsgrad och deltagarnas erfarenhetsnivå. Undervisningen sker i grupp och/eller individuellt. Tack vare samarbetet med Musikhögskolan i Malmö erhåller alla aktiva dirigenter med godkänt resultat 8 högskolepoäng. För att få detta ska man styrka sin allmänna högskolebehörighet. Repertoarlistor kommer du att kunna se påFöreningen www.sverigeskorforbund.se, i samarbete med Sverigeswww.korledare.se Körledare, eller www.korcentrumsyd.se i mitten av mars 2009. Där kan du också ladda ner anKörcentrum Syd och Musikhögskolan i Malmö mälningsblanketten.

2009

B. DIRIGENTKURS – fortsättning

Antal deltagare: 8 Målgrupp: Verksamma amatörkörledare, kyrkomusiker, musiklärare och musikstuderande Innehåll: Dirigering; interpretation, slagteknik, instuderingsteknik, tonbildning och repertoarkännedom. Lärare: Karin Oldgren, universitetslektor vid Musikhögskolan i Örebro Övningskör: Vokalensemble samt kursdeltagarna Avgift: 3.000 kr, auskultanter 1.500 kr (notmaterial ingår)

Kurserna, som ges på Musikhögskolan i Malmö (Ystadvägen 25), startar efter lunch måndag 3 augusti och avslutas med redovisning i form av en enklare konsert på eftermiddagen lördag 8 augusti. Under kursveckan kommer också att ges seminarium över intressanta körangelägenheter. ANMÄLAN till kurserna görs på bifogad blankett som ska vara Körcentrum Syd, Musikhögskolan, Box 8203, 200 41 Malmö tillhanda senast 15 april 2009. Sökande till kurs A och B antas i den ordning ansökningarna inkommer. Alla aktiva kursdeltagare förväntas sjunga med i övningskörerna. Till ansökan som aktiv i kursnivå B bifogas en DVD-film där du leder din kör. Till ansökan som aktiv i kurs C bifogas en kortfattad CV samt en DVD-film, som visar dirigering på konsert eller repetition samt att man sjunger en valfri sång. Antagning till kurs C sker efter urval baserat främst på dirigeringskunskaper. Auskultanter i kurs C, som önskar sjunga med i övningskören får provsjunga vid kursstarten.

C. DIRIGENTKURS – avancerad

Antal deltagare: 6 Målgrupp: Körledare på avancerad nivå Innehåll: Dirigering, instuderingsmetodik, interpretation och musikanalys med utgångspunkt från avancerad repertoar. Lärare: Dan-Olof Stenlund, Malmö, professor emeritus från Det Kgl Danske Musikkonservatorium i Köpenhamn Övningskör: Vokalensemble på avancerad nivå samt kursdeltagarna Avgift: 3.500 kr, auskultant 1.750 kr (notmaterial ingår) Frågor kring kurserna besvaras av Lena Ekman Frisk, producent på Körcentrum Syd, 040–32 54 11, lena.ekmanfrisk@korcentrumsyd.lu.se

FOTO Rami Milvang

Varmt välkommen till Malmö!

Repertoarlistor kommer du att kunna se på www.sverigeskorforbund.se, www.korledare.se eller www.korcentrumsyd.se i mitten av mars 2009. Där kan du också ladda ner anmälningsblanketten.

Finn
din
egen
stemme


”Stemmens
skjulte
skatter”
 - et kurs for deg som ønsker:

”Stemmens skjulte skatter” er en fysisk og opplevelsesbasert workshop der du får mulighet til å utforske din egen stemme.

* å frigjøre og utvikle din egen stemme og ditt personlige uttrykk * å få økt selvtillit, styrke og gjennomslagskraft * å (gjen)finne uttrykksglede, livskraft og selvaksept.

8.­10.
mai,
i
Oslo
 
 Stemmen er tett forbundet med hvem vi er, og rommer som oss selv, mange hemmeligheter. Å finne sin egen stemme kan gi en ekte følelse av selvverd, selvaksept, tillit, mot, styrke og gjennomslagskraft. Mange av oss har allerede på et tidlig tidspunkt i livet lært å avskjære oss fra stemmens naturlige kraft og potensial. Vi har lært å kontrollere følelser og uttrykk ved å legge bånd på stemmen og dermed hindre et mer fritt, spontant og autentisk uttrykk. Å gi stemmen plass og la den gjenfinne sin naturlige styrke og uttrykk gir en utrolig følelse av frihet og glede, og det åpner for et stort reservoar av kreativ energi og livskraft.

Stemmen har en helende kraft som gjør at energiopphopninger som har vært bundet uhensiktsmessig lenge i kroppen, frigjøres og oppløses. Halsen er forbundet med skjolbruks- og thymuskjertelen som påvirker immunsystemet og kroppens energinivåer. Å frigjøre stemmen gir dermed mulighet for å endre kroppens mer subtile energilag og virker også helt ned på cellenivå.

22

Noen
av
temaene
som
berøres
er:
 * stemmens kraft og uttrykk; * det naturlige åndedrett; * kroppsspenninger og frihet: * stemmens ressurser; * kroppens energisentra; * stemmen og personlig utstråling;

* personlig gjennomslagskraft; * sentrert kommunikasjon; * kreativ lytting; * lydkvaliteter og healing; * sounding; * sang, dans og bevegelse.


 Om
kursholderen:
 Kursholder er den anerkjente stemmeterapeuten Barbara von Siebenthal. Hun har arbeidet med stemme, kropp og bevissthet i mer enn 25 år. Hun har lang erfaring med scenisk arbeid og har siden 1995 drevet Scene 1 – Center for Kreativitet og Teater i København. Du kan lese mer om Siebenthal på: www.scene1.dk


 
 
 
 
 
 
 
 
 


Praktisk:
 Tid: Sted: Pris: Påmeld:

8.-10. mai. Fredag kl.18-21, lørdag kl.10-18 og søndag kl.10-17. Rom for Dans, Marstrandgata 8 på Grünerløkka i Oslo. 2.100 kroner. Ved påmelding betales et depositum på 800 kr. Depositum og deltakeravgift betales til konto: Syng Ut, 6206.05.06219. Ta kontakt med Åsne Berre Persen på syngut@syngut.no eller mobil 95230030.

Kurset er åpent for alle, uansett erfaring og bakgrunn. Det henvender seg både til profesjonelle og amatører. Det viktigste er lyst og nysgjerrighet til å “synge ut”.

Kordirigenten nr. 1 2009


Annonseformater 2/1 sider 1/1 side 2/3 side 1/2 horis. 1/2 vert.

297x420mm+2mm 297x210mm+2mm 265x120mm 128x182mm 265x89mm

1/1 side

1/3 kol. 265x58mm 1/3 boks 128x120mm 1/4 side 128x89mm 1/6 side 128x58mm

1/2 side

2/3 side 1/6 side

Fonoko Postboks 440 0103 OSLO tlf: 22005670 E-mail:fonoko@fonoko.no Grafisk formgivning: Ketil J. B. Belsaas Trykk: Caspersens Trykkeri A/S Opplag: 800 Ansvarlig utgiver: Foreningen Norske Kordirigenter Ansvarlig redaktør: Ketil J. B. Belsaas Faglig redaktør: Ida Baalsrud

Foreningen Norske Kordirigenter tar forbehold om endringer

1/4 side

1/3 kol. 1/3 boks

1/2 horis.

Annonsepriser 2007 Distribusjon: 800 eksemplarer. Frist for levering av annonser: 3 uker før trykkstart. Format: PDF (300 DPI), om ikke annet er avtalt. Design: Vi designer din annonse mot et tillegg på 10% av annonseprisen. Frist for levering av materiale for design: 4 uker før trykkstart.

2/1 sider 1/1 side 2/3 side 1/2 side 1/3 side 1/4 side 1/6 side

NOK 5.000 NOK 2.500 NOK 2.000 NOK 1.800 NOK 1.600 NOK 1.400 NOK 1.200

Kontakt Epost annonser: styreleder@fonoko.no Telefon annonser: +47 91721936

23


B Cantando korabonnement Returadresse: Fonoko Postboks 440 0103 OSLO

• Ett GRATIS sett med kornoter til hele koret fra hver utsending • Opptil 25% rabatt på våre titler

• Opptil 15% på andre forlags titler

Medlemmer av FONOKO som inngår abonnement privat har 50% rabatt på den årlige abonnementsavgiften! Dette er rabatter på utsendte titler og gjelder i 2 mnd. etter mottatt notepakke. I tillegg vil koret få fast grunnrabatt ved notekjøp: Våre egne titler - 15% rabatt* / Titler fra andre - 10% rabatt* *) Gjelder ved kjøp av notesett til koret

Blandet kor sakral

Blandet kor profan

Damekor

Kr. 1.660,- pr. år

Kr. 1.170,- pr. år

Kr. 510,- pr. år

Utkommer 3 ganger pr. år

Utkommer 2-3 ganger pr. år

Utkommer 1 gang pr. år

20-30 nye kortitler pr. sending

15-20 nye kortitler pr. sending

15-20 nye kortitler pr. sending

Mannskor

Barnekor

Det lille kor

Kr. 510,- pr. år

Kr. 510,- pr. år

Kr. 675,- pr. år

Utkommer 1 gang pr. år

Utkommer 1 gang pr. år

Utkommer 2 gang pr. år

15-20 nye kortitler pr. sending

15-20 nye kortitler pr. sending

For SABar - profant og sakralt

Alle kan synge

Kristian Hernes

Sylke Feldhusen

Svenske, danske og engelske sanger

Øyeblikk fra et år

Blås meg bortover bølgene

Sangene i dette heftet er alle arrangert av Inger Elise Reitan til sangprosjektet “Alle kan synge” som ble startet i Oslo av Carl Høgset i 2002 og som nå finnes flere steder rundt i landet vårt.

”Øyeblikk fra et år” er ment å være en avslappet og munter gjennomgang av et år, sett gjennom øyeblikkets opplevelser. Tekster av Emil Skartveit.

Sju sanger om livet med tekst og musikk av Sylke Feldhusen. Skrevet i en lett visepop-stil.

SABar med eller uten piano (besifring) - C2382

Pris kr. 165,-

Pris kr. 136,-

SATB og piano - C2362

SATB og piano - C2413

Pris kr. 193,-

Kordirigenten nr. 1 - 2009  

Kordirigenten nr. 1 - 2009

Advertisement