Page 1

Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012 – 2015

1. Innledning Prinsipprogram for 2011 til 2015 er vedtatt av landsmøtet. Programmet stadfester hvilke områder Norsk Folkehjelp skal arbeide innenfor og hvilke mål som skal oppnås i perioden 2011 til 2015. Den nasjonale strategien vedtas av styret. Den gir en gjennomgang av organisasjonens muligheter og utfordringer innen de ulike arbeidsområdene, og ut fra dette gis det en helhetlig plan for hvordan ressursene kan brukes best mulig for å nå målene. Hva mener vi med strategi Med strategi mener vi her “helhetlig planlegging og handling som sikter mot optimal bruk av tilgjengelige ressurser for å nå planlagte mål”. Prinsipprogrammet viser HVA som skal oppnås i perioden. Nasjonal strategi viser HVORDAN det skal oppnås.

Hva bygger strategien på Strategien bygger på følgende rammer og grunnlagsdokumenter:  Prinsipprogram for 2011 til 2015  Overordnede prioriteringer vedtatt av landsmøtet 2011  Landsmøtets vedtak i sak om organisasjonsendringer. (sak 5 a. Organisasjonsendringer) herunder organisasjonskomiteens rapport.  Gjeldende budsjettrammer. Norsk Folkehjelps arbeidsområder i Norge Innen de to hovedpilarene er Norsk Folkehjelps arbeid i Norge konsentrert rundt tre fagområder:  Førstehjelp, redningstjeneste og ulykkesforebyggende arbeid  Inkludering og flyktningarbeid  Internasjonal solidaritet

Prinsipprogrammet vektlegger lokallagenes viktige rolle i å påvirke lokalsamfunnet for å bedre folks hverdag. Dette avhenger av behovet i det enkelte lokalsamfunn, og faller ikke inn under ett arbeidsområde , men blir ivaretatt gjennom arbeidet med å styrke lokale lag og grupper. Det er viktig å anerkjenne den innsatsen som gjøres for utsatte grupper i det enkelte lokalsamfunn. Hvem gjelder strategien for Med nasjonalt menes det arbeidet vi gjør i Norge. Dette innbefatter også det vi gjør nasjonalt innen internasjonale spørsmål. Strategien operasjonaliseres i styrets årlige planer og budsjetter, og er førende for arbeidet til hovedadministrasjonens inkl. regionkontor og mottak, Side 1 av 14

Vedtatt styremøte 2-3.3.2012


Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012-2015 regionstyrer, Sentralt sanitetsutvalg og sanitetsungdomsutvalget, aksjonsutvalg, lokale lag og grupper. Solidaritetsungdom utarbeider egne årlige planer og er ikke underlagt den nasjonale strategien. Overordnede prioriteringer i landsmøteperiode Landsmøtet har vedtatt fem overordnede prioriteringer for perioden 2011 til 2015:  Tilpasse organisasjonen til ny frivillighet  Øke antall lag og grupper  Rekruttering  Øke antall ungdomslag og ungdomsgrupper  Styrke samarbeidet med fagbevegelsen Disse prioriteringene kan dels se på som mål, dels som en strategi for å nå målene i prinsipprogrammet. Derfor er dette tatt med som prioriteringer innen hvert enkelt fagområde, men de blir også behandlet enkeltvis i slutten av dokumentet. Norge etter 22/7 Terrorhandlingene 22/7 markerer dagen da Norge tapte sin uskyld og vi måtte ta inn over oss destruktive krefter som truer vårt demokrati. Terrorhendelsene har medført et stort fokus på redningstjeneste og beredskap. Vi har også fått ett nytt fokus på høyreekstreme miljøer . Disse spørsmål er nært knyttet til hele virksomheten til Norsk Folkehjelp innenfor redningstjeneste, antirasisme, inkludering og demokratibygging.

2. Førstehjelp, redningstjeneste og ulykkesforebyggende arbeid Dette området innbefatter Norsk Folkehjelps beredskap for håndtering av søk etter savnede personer, ulykker, pasientoppdrag, katastrofer og støtte til kommunal beredskap. I tillegg omfatter området arbeid med akuttmedisinsk/førstehjelpsfaglig beredskap for idretts- og kulturliv, opplæring i førstehjelp og organisasjonens ulykkesforebyggende arbeid. Muligheter/behov i samfunnet Den frivillige redningstjenesten – en effektiv modell for samfunnssikkerhet Norge har en redningstjeneste basert på lokal innsats fra frivillige ressurser. Ut fra både værmessige, demografiske og geografiske forhold er dette etablert som en effektiv og robust modell for å skape nødvendig samfunnssikkerhet. Behovet for beredskap og opplæring i førstehjelp er økende Ressursene våre blir etterspurt i stadig større grad. Det er grunn til å tro at dette er økende som følge av økt bruk av fjellet til rekreasjonsformål, økning i ekstremsportutøvelse i naturen, en eldre befolkning som behandles hjemme så lenge som mulig, klimaendringer og endringer i kapasitet hos våre samarbeidspartnere. Innen førstehjelpsfaget er det også en sterk fagutvikling. Helsetjenesten kan i dag behandle flere tilstander tidlig, noe som gir vesentlig bedre utkomme for pasienten. Gode eksempler på dette er tidlig behandling av slag og hjerteinfarkt. Noe av nøkkelen til at vi skal lykkes med å få gode resultater på disse områdene er at befolkningen har god opplæring i førstehjelp og kjenner alarmsymptomer.

Side 2 av 14


Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012-2015 Behov for en aktør som arbeider politisk for bedre førstehjelp og redningstjeneste Det er av nasjonal betydning at vi har en velfungerende lokal redningstjeneste og et befolkning som kan førstehjelp. Det er store geografiske forskjeller i det tilbudet befolkningen får når de trenger akutt hjelp. Det er behov for å sikre en likeverdig og effektiv redningstjeneste. Forebygging blir viktigere Forebyggende arbeid er en naturlig del av det å være en aktør i redningstjeneste og førstehjelp. På mange måter har et førstehjelpskurs også et forebyggende mål. I fjellredningstjenesten er det behov for å jobbe med holdninger knyttet til risikoatferd i fjellet og ikke minst opprettholdelse av grunnleggende holdninger til fjellvett og tur etter evne. Økningen i antall redningsaksjoner kan kun bremses gjennom et koordinert forebyggende arbeid. Strategiske utfordringer For dårlige rammevilkår Det offentlige gir for lite tilskudd til redningstjenesten (2,1 millioner i 2011). Bare på sentralt nivå bruker vi fem ganger mer på redningstjeneste enn vi får i tilskudd over statsbudsjettet. I tillegg kommer at det er store behov ute i lokale lag. Finansieringen av frivilliges deltakelse i nytt nødnett er ikke sikret. Ansvarsprinsippet i organisering av samfunnssikkerhet i Norge innebærer at det er mange aktører å forholde seg til. Dette er en realitet vi må forholde oss til, samtidig som det gir oss store utfordringer med å nå frem politisk. Sikre at vi er en landsdekkende organisasjon For å være en relevant aktør må vi ha kort responstid, tilstrekkelig antall mannskaper og høy kompetanse på oppdragene som skal løses. Norsk Folkehjelp har i dag redningsressurser i alle fylker, men vi er svakt representert i deler av landet, spesielt i Finnmark. Det er viktig at vi sikrer god geografisk spredning og tilstrekkelig antall lokale grupper (56 grupper i 2011) for å være en relevant aktør og sikre legitimitet, både beredskapsmessig og som en grasrotorganisasjon. Tilpasse tjenesten til nye behov fra politi og helsevesen Redningstjenesten er i sterk utvikling. Det stilles stadig større krav til profesjonalitet fra våre ledere. Samtidig endrer oppdragene seg i retning av mindre innsatser til kjent posisjon med høyere behov for medisinsk kompetanse på innsatsmannskapene. I vår beredskap opplever vi å håndtere flere pasienter utenfor vei, noe som er en krevende behandlingssituasjon. Her er det behov for utvikling av faglighet, standarder og utstyrskonsepter. Utdanningen må effektiviseres For å ha en forsvarlig beredskap er vi avhengig av en velfungerende utdanningsorganisasjon lokalt, regionalt og sentralt. Erfaringen de siste år er at vi ikke har nok kurstilbud og at organiseringen av dette varierer sterkt. Kontinuerlig rekruttering av mannskaper til tjenesten For å være en relevant ressurs med kort responstid må vi ha tilstrekkelig antall mannskaper. Det må vurderes hvilke målgrupper som bør nås for å få mannskaper som har interesse for akuttmedisin, friluftsliv og har kjennskap til lokale terreng- og værforhold.

Side 3 av 14


Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012-2015 Behov for tydelig profil. Grunnlaget for rekruttering, finansiering og operativ bruk er at våre ressurser har høy status i befolkningen og hos samarbeidspartnere/oppdragsgivere. Lokalt er vi avhengig av at kommune, bedrifter og private slutter opp om sin redningstjeneste. Økt status fordrer en moderne profil, gode rollemodeller, moderne utstyr, spennende øvelser og at vi viser frem innsatsen i redningstjenesten lokalt. Tilpasse ledelse og organisering til utvikling i frivillighet og tjenestens krav Sannsynligvis vil mange lokale lag slite med å ha gode nok inntekter i fremtiden og det må sees på andre operative konsepter og former for organisering. Vi trenger å lage flere, mindre enheter som kan drive med lavere inntekter enn i dag. Styrke og utvikle sanitetsungdom Saniteten trenger styrking og utvikling av sitt ungdomsarbeid. Norsk Folkehjelp skal ha et ungdomsarbeid som baserer seg på aktivitet og faglig utvikling. Videre skal ungdomsarbeidet tilrettelegge for ungdom som ressurspersoner i Norsk Folkehjelp, i samfunnet og senere i redningstjenesten. Aktivitetene skal bygge på plattformene: Førstehjelp – Redningstjeneste – Friluftsliv, gjennom trygge og rusfrie møteplasser med naturen som bakteppe. En forutsetning for et godt forhold mellom Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom og Norsk Folkehjelp Sanitet er tett og gjensidig samarbeid. Ungdomsarbeid bør ses på som en investering, i form av rekruttering og samfunnsgevinst. Mål i perioden, jfr. prinsipprogrammet 1. Være en synlig politisk aktør innen redningstjeneste og ulykkesforebygging nasjonalt og lokalt. 2. Utvikle seg til å bli en større aktør innen den norske redningstjenesten. 3. Arbeide for at de som er engasjert i den frivillige redningstjenesten unngår lønnstap, har forsvarlige forsikringsordninger og forsvarlige økonomiske rammer. 4. Arbeide for fritak av moms og avgifter på utstyr i den frivillige redningstjenesten. 5. Arbeide for at den norske befolkningen kan førstehjelp. 6. Være en aktiv bidragsyter av førstehjelpstjenester og av førstehjelpsopplæring av høy kvalitet. 7. Ha høy faglig standard i sin innsats innen redningstjeneste og førstehjelp. 8. Drive et aktivt arbeid for å forebygge drukningsulykker og ulykker i fjellet.

Prioriteringer i 4-årsperioden for å nå målene 1. Myndighetsarbeid for bedre rammevilkår og en geografisk likeverdig redningstjeneste a. Sikre gode rammebetingelser for våre ressurser. Rammevilkår forstås i vid forstand fra tilskudd til driften, refusjonsordninger og permisjonsregler til øvingsområder, myndighetskrav og samhandling med det offentlige. b. Sette samfunnssikkerhet og geografisk likeverdig redningstjeneste på dagsorden, i samarbeid med fagbevegelsen. 2. Organisasjonsbygging a. Ivareta og videreutvikle eksisterende redningsressurser i organisasjonen b. Etablere nye grupper og sikre geografisk dekning.

Side 4 av 14


Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012-2015

3.

4.

5.

6.

7.

c. Organiseringen av sanitetens innsats i tråd med organisasjonens strategier for tilpassing til moderne frivillighet. Kompetanse a. Kompetanseheving av eksisterende mannskap. b. Effektivisere arbeidet fra rekruttering til utdanning av nye mannskaper gjennom sterkere koordinering av utdanningsaktivitet. c. Utvikle/oppdatere relevant materiell innen førstehjelp og redningstjeneste. Etablere en sterk ungdomsstruktur innen førstehjelp, redningstjeneste og friluftsliv. a. Styrke lokale sanitetsungdomsgrupper. b. Etablere nye sanitetsungdomsgrupper i lokale lag med sanitetsgrupper. c. Videreutvikle nasjonale aktiviteter og profil. Profil, målgrupper a. Øket statusen til våre mannskaper gjennom synliggjøring, profilarbeid og oppgradering av aktiviteter og utstyr. Kunnskapsleverandør a. Forsterke rollen innen videreutvikling av fagkompetanse, og bli en viktig kunnskapsleverandør til resten av redningstjenesten. b. Norsk Folkehjelp sin førstehjelpsfaglige kompetanse må styrkes Etablere Norsk Folkehjelp som den organisasjon man henvender seg til for råd om forebygging innen sjøvett og fjellvett. a. Formidle våre funn i drukningsstatistikken og bidra med råd til befolkningen. Gi råd knyttet til fjellvett og utvikle ny forebyggende aktivitet innenfor vårt kjerneområde

3. Inkludering og flyktningarbeid Inkludering- og flyktningarbeidet deles inn i tre hovedområder: Antirasisme, inkludering, arbeid for en mer human asyl- og integreringspolitikk. Dette området innbefatter også drift av asylmottak og tilliggende tjenester. Muligheter/behov i samfunnet Arbeidslivet – sentral arena for inkludering og bedre levekår I Norge er arbeid normen og bærebjelken for vårt velferdssystem. For å ivareta en velferdsmodell hvor flest mulig er i arbeid, må inkluderingsarbeidet begynne allerede i mottak. Det er et mål at personer med innvandrerbakgrunn skal ut i jobb så fort som mulig. Da er det ingen grunn til å legge opp til en passiv livstil i norske asylmottak. I dag er det kun ca 20% av asylsøkerne som får arbeidstillatelse, mens ca 50% får et positivt vedtak. Arbeidslivet er viktig for å sikre en god inkluderingsprosess og er med på å bedre levekår blant innvandrere. Det er også god returpolitikk å sørge for at folk kan ha med seg noe “i bagasjen” når de skal returnere hjem..

Fagbevegelsen har en nøkkelrolle for integrering på arbeidsplassen Fagbevegelsen har en nøkkelrolle i integreringen på den enkelte arbeidsplass. De er representert i alle bransjer og har en historie og tradisjon som gir dem en vaktbikkjefunksjon også i forhold diskriminering i arbeidslivet. Det er viktig å ha fokus på kvalifiserende tiltak og tiltak som motvirker diskriminerende holdninger i arbeidslivet. Holdninger blant arbeidsgivere som slår ut i diskriminerende rekruttering, manglende opplæring og

Side 5 av 14


Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012-2015 forfremmelser må adresseres gjennom både holdningsskapende arbeid og større krav til arbeidsgivere. Fortsatt diskriminering av innvandrere Diskriminering i arbeidslivet er fortsatt et problem noe som blant annet ble dokumentert i ISF/FAFO rapporten «Diskrimineringens omfang og årsaker» tidlig i 2012. Den viser hvordan norske arbeidsgivere diskriminerer jobbsøkere med utenlandske navn. Forskerne sendte ut 1800 fiktive jobbsøknader til 900 «ekte» jobbsøknader og avslørte at sjansen for å bli kalt inn til jobbintervju var 25 prosent mindre dersom man hadde et utenlandskklingende navn. Frivillige har en viktig rolle for inkludering i nærmiljøet Frivillig sektor har en nærhet og kjennskap til målgruppene som gjør det mulig å iverksette mer målrettede tiltak enn hva offentlige myndigheter alene kan klare. Likevel har det vært liten grad av formalisert samarbeid mellom kommunene og de frivillige. Dette gjelder også mottakene, som blir sett på som en del av innvandringspolitikken og i liten grad brukt som en positiv ressurs i den lokale inkluderingspolitikken. Et godt samarbeid mellom kommune, asylmottak og ulike frivillige organisasjoner vil kunne endre dette. Behov for å løfte frem og gi en stemme til grupper som er særlig utsatt Asylsøkere er i en sårbar livssituasjon og representerer en gruppe som scorer lavest på levekårsindekser og som i mange sammenhenger ikke har de samme rettighetene som den øvrige befolkningen. Blant asylsøkerne er det noen grupper som er særlig utsatt. Det finnes for eksempel i dag barn som er født, oppvokst og begynt på skole som fortsatt bor på mottak uten å ha avklart sitt oppholdsgrunnlag i Norge. En annen utsatt gruppe er enslige mindreårige asylsøkere som for å få ivaretatt sine rettigheter trenger kvalifiserte verger fra ankomst i Norge til bosetting. Norge er et av få land som ikke har gjennomført regulariseringsordninger for mennesker som oppholder seg ulovlig og er papirløse i Norge. Kvinner med minoritetsbakgrunn er lite synlige i den norske offentligheten og er underrepresentert i både arbeidsliv og samfunnsliv. Behov for å utfordre dagens debatt I den offentlige debatten er det i økende grad negativ omtale av asylsøkere og muslimer. Debatten i Norge dreier seg nesten utelukkende om Norge og negative konsekvenser av kulturelle ulikheter. Dette en stor utfordring, men samtidig også en mulighet for å sette internasjonal solidaritet på agendaen både nasjonalt og lokalt. Kvalitet og standard i asylmottakene er under et politisk press. Myndighetene beskriver at standarden i mottak skal være nøktern men forsvarlig og at opphold i mottak i seg selv ikke skal være motiverende for å komme til Norge. Dermed kommer innholdet i mottaket under politisk press, og det er stadig mer utfordrende å gi et kvalitativt godt tilbud til beboere i mottak. Det mangler i dag føringer for kvalitet i mottaksdriften. Asylmottaket et velferdstilbud og ikke en kontrollinstans Mottak skal være et trygt tilbud som skal bidra til at asylsøkere skal ha en mest mulig normal livssituasjon, gode boforhold, normal tilgang til helse- og sosialtjenester, veiledning og trygghet for særskilte grupper. Som en frivillig organisasjon oppleves det som et dilemma at mottakene både skal ha kontrolloppgaver og samtidig gi et velferdstilbud. Det er behov for

Side 6 av 14


Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012-2015 politisk påvirkningsarbeid for å bedre rammene for og kvaliteten i mottaksdriften, og for at kontrollaspektet ikke skal gå på bekostning av velferdstilbudet. Strategiske utfordringer Mange aktører – viktig å finne vår “nisje” Det er mange aktører på feltet både innenfor drift av asylmottak, rettighetsarbeidet, flyktningpolitikk og innenfor antirasisme. Skal vi nå frem med våre standpunkter må vi ha en spisset profil som gjør at vi skiller oss ut og blir lyttet til. Som driftsoperatør av asylmottak har Norsk Folkehjelp en unik rolle og mulighet til å arbeide for asylsøkeres rettigheter. Som fagbevegelsens solidaritetsorganisasjon er vi godt plassert for å motarbeide diskriminering i arbeidslivet. Innvandringspolitikk påvirkes i Brussel Utformingen av politikk i Europa har konsekvenser for Norge også på innvandringsfeltet. Det kan virke som at man velger de europeiske innstrammingene, men ser bort fra områder der andre europeiske land er mer liberale. Det politiske påvirkningsarbeidet må derfor også rettes mot europeiske organer og trekke på europeiske erfaringer. Skal vi nå frem må vi være kompetente Norsk Folkehjelp skal være en profilert og tydelig stemme inn i flyktningedebatten og skal spesielt engasjere seg i saker som påvirker asylsøkeres levekår og rettsikkerhet. Våre utspill skal være erfaringsbaserte fra drift av asylmottak og vergearbeidet. Det er også et mål at lokale lag og fagbevegelsen ved hjelp av hovedkontoret skal settes i stand til å drive lokal påvirkningsarbeid i større grad enn det som gjøres i dag. Lokale tiltak må være enkle å igangsette og bærekraftige Det er viktig at lokale tiltak utvikles på en slik måte at det er lett for medlemmer og lokallag å delta i prosjektene. Lokale tiltak bør være enkle å igangsette, dekke et lokalt behov og fortrinnsvis være av en jevnlig karakter, ikke bare enkeltstående aktiviteter. Kompetansebygging, erfaringssamlinger og fokus på lokal påvirkning vil være bærebjelker i dette arbeidet. Være en betydelig driftsoperatør for å kunne ha politisk tyngde og være en fagpolitisk aktør. Norsk Folkehjelp driver mottak for på denne måten å kunne påvirke politisk for en mer human flyktningpolitikk. For å sikre politisk og faglig tyngde, er vi avhengig av å ha et relativt høyt antall mottak. Dette er en utfordring da vi er i konkurranse med kommersielle aktører og stadig opplever å bli presset på pris. Mens det i 1990 var 22 % av mottakene som ble drevet av frivillige organisasjoner er tallet i dag rundt 9 %. Sikre kvalitet og bærekraft i mottaksdriften. Økende krav og større kompleksitet i mottaksdriften krever systematisk satsning på kvalitet. Vi må ha støttefunksjoner som er målrettet i forhold til mottakenes behov. En likeartet drift av mottakene vil sikre kvalitet og profil. Mottakene skal være en inkluderingsarena i lokalsamfunnet gjennom sitt eget arbeid og i samarbeid med frivilligheten. Vi må ytterligere styrke økonomistyringen og kompetanseutvikling for å sikre en bærekraftig drift.

Side 7 av 14


Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012-2015

Mål jfr. prinsipprogrammet 1. Arbeide for rammevilkår som gjør at Norsk Folkehjelp kan opprettholde og styrke sin unike posisjon som operatør av flyktningmottak i Norge. 2. Styrke det frivillige og politiske arbeidet for å bekjempe rasisme og diskriminering. 3. Gjennom lokallagene og medlemmene bidra aktivt til at flyktninger blir integrert i det norske samfunnet. 4. Gjennom lokallag og medlemmene aktivisere asylsøkere i lokale flyktningmottak 5. Være pådriver og forkjemper for rettigheter og gode levekår for asylsøkere. 6. Påvirke positivt hvordan det snakkes om asylsøkere og asylpolitikk i det offentlige ordskiftet; spesielt ved å motvirke usannheter og fordommer. 7. Sørge for at enslige mindreårige asylsøkere får et landsomfattende, uavhengig og kompetent vergetilbud. 8. Bidra til at asylsøkere selv kan fremme sine behov og rettigheter. 9. Arbeide for at det blir en tilfredsstillende boligstandard i flyktningmottak.

Prioriteringer i 4-årsperioden for å nå målene 1. Styrke vårt politiske arbeid a. Tydeliggjøre vår rolle på feltet. b. Økt kompetanse på politiske arbeidet, sentralt og lokalt. c. Konsentrere arbeidet om utsatte grupper. 2. Konsentrere arbeidet på tre arenaer a. Arbeidsliv – inkluderende arbeid på arbeidsplassen i. Samarbeid med fagbevegelsen. b. Lokalsamfunn i. Øke grasrotengasjementet for inkludering- og flyktningarbeid 1. Øke antall lag/grupper som engasjerer seg i inkludering og flyktningarbeid. 2. Gjøre det enkelt å gjøre en frivillig innsats og øke kompetansen. ii. Utvikle mottakene våre som inkluderingstiltak og styrke mottakenes satsing på fordomsreduserende tiltak. c. Den offentlige debatt 3. Organisasjonsbygging a. Se punkt under internasjonal solidaritet. 4. Mottaksdrift a. Systematisk satsing på kvalitet i mottak. b. Ytterligere utvikle Norsk Folkehjelp som en fagpolitisk aktør. c. Gjøre driften av mottakene bærekraftig.

4. Internasjonal solidaritet Muligheter/behov i samfunnet Behov for informasjon om utviklingsspørsmål Tillit til bistands- og utviklingsorganisasjoner og kompetanse om nord-sørproblematikk er en forutsetning for at den norske befolkning skal være positivt innstilt til bruk av midler på utviklingsarbeid. Bistands- og utviklingsorganisasjoner har derfor et ansvar for å informere og mobilisere til internasjonal solidaritet blant befolkningen i Norge.

Side 8 av 14


Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012-2015

Behov for organisasjoner som mobiliserer og tar standpunkt Deltakelse i en frivillig organisasjon er en skole i demokrati og viktig for å sikre befolkningens rett til deltakelse i samfunnsliv.. En stor medlemsmasse gir økt styrke og mer mobiliseringskraft for å få gjennomført endringer. Norsk Folkehjelp er den eneste av de større bistandsorganisasjonene som er medlemsbasert og samtidig har sitt hovedsete i Norge. Vår lokale forankring over hele landet, samt sterk kobling til fagbevegelsen gir muligheter for bred mobilisering. Våre partnere ute forventer engasjement hjemme Et av Norsk Folkehjelps grunnprinsipper er vi kan forandre verden gjennom mobilisering av sivilt samfunn. I økende grad må vi forvente at våre partnere ute etterlyser politisk engajsement og mobilisering også hjemme. Demokratisering og en rettferdig fordeling av ressursene fungerer som en rettesnor for vårt politiske pådriverarbeid. Norsk Folkehjelps rolle bør være å bygge opp kunnskap og kompetanse på disse områdene for å kunne bli en tydelig og synlig pådriver og alliansepartner. Samarbeid med fagbevegelsen Det er et gjensidig ønske fra Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen om økt samarbeid om internasjonal solidaritet. Erfaringer viser at samarbeid om konkrete aktiviteter lokalt gir resultater. Ny ungdomsstruktur gir muligheter for sterkere mobilisering Norsk Folkehjelps Landsmøte vedtok i 2011 en organisasjonsendring som innebærer å dele ungdomssegmentet i medlemsmassen i to strukturer. Solidaritetsungdom har fått en egen ungdomsstruktur med et eget vedtaksdyktig årsmøte, og kan på eget initiativ uttale seg. Dette gir muligheter for økt mobilisering og politisk påvirkningsarbeid på ungdoms premisser. På samme måte som Norsk Folkehjelp jobber for å fremme ungdoms innflytelse internasjonalt er det viktig at medlemsorganisasjonen gjør det samme i Norge.

Strategiske utfordringer Behov for tydeligere og mer effektive kampanjer Det er behov for et styrket kampanjearbeid innebærer samarbeid mellom uteapparat, administrasjon i Norge og medlemsapparatet. TV-aksjonen har vist at det er mulig å samle organisasjonen om å fronte et felles tema og dermed vise fram hele organisasjonen. Aksjonsutvalg vil være en viktig arena for å styrke denne delen av det internasjonale solidaritetsarbeidet. Gjøre det enkelt å engasjere seg Her er det to momenter som er viktig å fokusere på i landsmøteperioden: det er viktig at medlemmene har høy kompetanse om det Norsk Folkehjelp står for og hvordan vi jobber. I tillegg er det avgjørende at medlemmer og lag får god rådgivning og konkrete handlingsalternativer når en ønsker å engasjere seg i internasjonalt solidaritetsarbeid. Fortsatt relativt få grupper som engasjerer seg Norsk Folkehjelp opplever vekst og økt interesse for det internasjonale solidaritetsarbeidet. Allikevel har vi relativt få grupper som jobber med internasjonal solidaritet og de fleste av disse er Solidaritetsungdom. For å kunne være en landsdekkende organisasjon med slagkraft og mulighet til å gjennomføre politiske kampanjer som skaper oppmerksomhet i Side 9 av 14


Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012-2015 befolkningen, bør vi ha flere aktive lag i alle regioner. Dette må sees sammen med satsningen på inkluderingsfeltet, da det som regel er de samme grupper/lag som driver med begge interesseområdene. Målrette vår kommunikasjon for å utløse mobiliseringspotensialet blant medlemmene. En trend i moderne frivillighet er at folk er opptatt av enkeltsaker fremfor organisasjonen som sådan. For å kunne sikre en mer målrettet kommunikasjon samt gi medlemmene den informasjonen de ønsker er det behov for en kartlegging av interesseområder for nye og eksisterende medlemmer. Mål i perioden, jfr. prinsipprogrammet 1. Bidra til økt engasjement og forståelse i befolkning om utviklingsspørsmål. 2. Mobilisere lokallag og medlemmer og samarbeidspartnere samt skape en opinion i viktige internasjonale spørsmål. 3. Opptre på vegne av våre partnere overfor norske myndigheter. 4. Styrke engasjementet i lokale lag og blant medlemmene rundt det internasjonale arbeidet i Norge. 5. Gi ungdom og voksne mulighet til å vise solidaritet i praksis. Prioriteringer i 4-årsperioden for å nå målene 1. Utvikle Norsk Folkehjelp som en kampanjeorganisasjon. a. Utvikle og gjennomføre bevisstgjøringskampanjer om Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid. 2. Organisasjonsbygging a. Øke antall lag/grupper som engasjerer seg i internasjonal solidaritet og inkludering og flyktningarbeid. b. Fokusere arbeidet om to målgrupper, ungdom og fagbevegelse. 3. Styrke medlemmers politiske kompetanse og engasjement for Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid. 4. Videreutvikle samarbeidet med fagbevegelsen om internasjonale spørsmål. 5. Drive lobbyvirksomhet for å påvirke makthavere i politikk og næringsliv.

5. Ungdom Norsk Folkehjelps Landsmøte vedtok i 2011 en organisasjonsendring som innebærer å dele ungdomsbevegelsen i to strukturer. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom har fått en egen ungdomsstruktur med et eget vedtaksdyktig årsmøte, og kan uttale seg på eget initiativ. Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom har en egen ungdomsstruktur og er underlagt sanitetsutvalget, og dermed indirekte representert i Norsk Folkehjelps styre Muligheter/behov i samfunnet Ungdom er en viktig ressurs. De er nøkkelen til fremtiden og en hver organisasjon som vil se fremover bør også se til ungdom. For å skape stabilitet og demokrati er det viktig at ungdom får ha innflytelse i viktige samfunnsspørsmål. Dette er også et mål for myndighetene og vi ser i økende grad at myndighetene søker råd hos barne- og ungdomsorganisasjonene. Siden ungdom ofte er mer nysgjerrige og radikale enn voksne er det viktig at de får muligheten til å fronte sine

Side 10 av 14


Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012-2015 prioriteringer og synspunkter på sin egen måte. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom står fritt til å ta egne standpunkt. Dette aspektet styrker ungdommens deltakelse i samfunnet og innad i egen organisasjon. Ungdoms engasjement i en frivillig organisasjon er en skole i demokrati, og hvis ungdom trives i Norsk Folkehjelps ungdomsstrukturer vil man etter hvert få lojale og godt skolerte medlemmer inn i hovedstrukturen. Rekruttering av ungdom har derfor både en egenverdi, og er en investering i fremtidens voksne tillitsvalgte. Strategiske utfordringer Løfte frem ungdomsarbeidet på ungdoms premisser Det kan være en utfordring at “voksendelen” av en organisasjon ser på ungdom som et middel for å nå et mål, og ikke i stor nok grad lar ungdom få bestemme over egen dagsorden. Norsk Folkehjelp har på landsmøtet vedtatt en todeling av organisasjonens ungdomsarbeid. Samtidig har landsmøtet vedtatt at det skal være en styrking av ungdom i perioden. Det må legges til rette for at denne styrkingen og tilrettelegging for vekst gjøres på ungdoms premisser. Kunne profilere to separate organisasjonsformer For Norsk Folkehjelp blir det viktig at vi klarer å profilere to separate former for organisering av ungdom. Samtidig er det viktig at ungdomsstrukturene får den friheten de trenger til å profilere seg selv og sine saker i media og for sine samarbeidspartnere.

Norsk Folkehjelps mål for perioden 1. Øke antall ungdomslag og ungdomsgrupper. a. Sikre at ungdom har en stemme, og blir hørt og representert i alle ledd i organisasjonen. b. Tilrettelegge for vekst i antall ungdomslag og ungdomsgrupper i samråd med tillitsvalgte i ungdoms høyeste organer. c. Sikre at alle ungdomsgrupper som blir opprettet får kontakt med sine egne tillitsvalgte og full mulighet til å delta i ungdomsstrukturen. 2. Etablere to velfungerende ungdomsstrukturer. a. Solidaritetsungdom med økt selvstendighet. b. Sanitetsungdom med styrket kobling til saniteten.

Prioriteringer i 4-årsperioden for å nå målene: 1. Sikre god overgang til ny ungdomsstruktur. 2. Tilrettelegge for vekst i begge ungdomsstrukturer. 3. Tilrettelegge for at ungdom selv får bestemme. Det vises for øvrig til egen vedtatt handlingsplan for Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. Det henvises også til felles handlingsplan for Norsk Folkehjelp Sanitet og Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom og aktivitetsplattform for sanitetsungdom

Side 11 av 14


Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012-2015

6. Organisasjonsutvikling Landsmøtet har vedtatt ny organisasjonsstruktur blant annet på bakgrunn av de endringene man har sett over tid i frivilligheten: To-timersfrivillighet Mange ønsker å engasjere frivillig, men det er også en forventning om at aktiviteten tilrettelegges i større grad og at det er mindre forpliktende. Det er f.eks. enklere å mobilisere til korttidsaktiviteter/korte ”stunts” enn til mer omfattende frivillighet. Fokus på sak fremfor organisasjon Tidligere ble man med i organisasjonen ut fra en grunnleggende identitet – en livslang forankring, som bonde, kvinne, arbeider osv. Nå blir man med i en organisasjon ut fra behovet for egenorganisering og selvutfoldelse. Det er stadig færre som har livslang forankring til organisasjonen. Aktiviteten er viktigere enn hvilken organisasjon man er tilknyttet - det blir dermed løsere bånd til organisasjonen. De færreste ønsker verv Undersøkelser viser at medlemmene setter pris på at en organisasjon er demokratisk oppbygd, men er mindre interessert i å delta ved å påvirke organisasjonen selv. Det er også sterk nedgang i “tradisjonelle” medlemsaktiviteter som medlemsmøter. «Flyktige frivillige» Medlemmer ser etter medlemskap med mening for dem selv og skifter mellom organisasjonene raskere. Vi må i fremtiden regne med større utskiftinger. Medlemmer brenner for en sak i periode, for så å gå over til en annen organisasjon. Vi må derfor regne med at medlemmene blir kortere i organisasjonen, men også at de som i dag er medlem av en annen organisasjon kan bli medlem hos oss til neste år. For å sikre et nødvendig medlemstall og et nødvendig antall aktive må rekruttering innarbeides som en kontinuerlig aktivitet i alt vårt arbeid, lokalt og sentralt. Utfordringen for lokallaget Dette betyr at lokallaget må se nøye på hvilke oppgaver som må løses og hvordan disse oppgavene kan tilrettelegges og organiseres slik at de også kan utføres av frivillige som ønsker å gjøre en tidsbegrenset innsats. Lokallaget må også ha gode rutiner for å ta i mot nye medlemmer og å beholde dem. 6.1 Norsk Folkehjelps profil Norsk Folkehjelps profil må videreutvikles for å øke status og gjenkjennbarhet innad i organisasjonen og utad hos befolkningen for øvrig. En god og kjent merkevare etablerer stolthet og gjenspeiler kvalitet 6.2 Tilpasse organisasjonen til ny frivillighet Mål for perioden 1. Moderne og attraktivt tilbud til nye medlemmer som enten ønsker å bidra gjennom aktivitet eller vise sin støtte til organisasjonen gjennom medlemskap.

Side 12 av 14


Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012-2015

Prioriteringer i 4-årsperioden for å nå målene 1. Intensivere opplæring av tillitsvalgte. 2. Forenkle og tilpasse organisasjonen til utviklingstrekk i frivilligheten. 3. Etablere strategier for rekruttering av tillitsvalgte. 4. Norsk Folkehjelps status økes gjennom en mer bevisst profilering og felles profil.

6.3 Øke antall lag og grupper Mål for perioden 1. Over 110 lokale lag i 2015. Vi regner med et frafall på ca. 10 lag i perioden så dette innebærer etablering av 20-25 nye lokale lag. Prioriteringer i 4-årsperioden for å nå målene 1. 2. 3. 4.

Kartlegge hvor det er behov og mulig å etablere lokallag. Utarbeide en handlingsplan for lokallagsvekst. Øke antall lokallag hvert år i perioden. Alle medlemmer må få tilbud om opplæring.

6.4 Vekst i medlemstallet Mål for perioden 1. 20000 medlemmer i 2015. Norsk Folkehjelp skal i landsmøteperioden fortsette satsingen på rekruttering. Organisasjonen har de siste to årene styrket innsatsen på rekruttering og har hatt netto vekst i 2010 og 2011. Gjennom bred organisasjonsmessig jobbing har Norsk Folkehjelp oppnådd at en lang periode med nedgang i antall lag og medlemmer er snudd til medlemsvekst og etableringer av nye lokale lag. 2012 er siste året i en treårig rekrutteringsstrategi, denne skal da ha ført til at Norsk Folkehjelp er over i jevn vekst i antall medlemmer, antall aktive og antall lokale lag og grupper. Prosjektet skal evalueres og anbefalinger til organisering av dette arbeidet fremover skal innarbeides. Prioriteringer i 4-årsperioden for å nå målene 1. Det skal være rekruttering på alle arrangementer i Norsk Folkehjelps regi. 2. Alle lokallag skal ha en rekrutteringsplan. 3. Alle lokallag skal ha en plan for hvordan de tar i mot nye medlemmer. 4. Det skal være årlig rekrutteringskampanjer. 5. Medlemmer som rekrutterer skal anerkjennes og verdsettes.

Side 13 av 14


Nasjonal strategi for Norsk Folkehjelp 2012-2015

7. Oppsummering Tydeliggjøre nisje, målgruppe og arenaer for våre tiltak Det er i økende grad konkurranse om oppmerksom, inntekter og ikke minst frivillige. Hovedprioriteringen i strategien er å tydeliggjøre hvilken rolle Norsk Folkehjelp skal ha på det enkelte arbeidsfelt og hva som er vår nisje - fokusere og spisse oss innen våre områder, hvilke arenaer vi opererer på og hvilke målgrupper som er aktuelle, både for rekruttering og for våre tiltak. Norsk Folkehjelps profil må videreutvikles for å øke status og gjenkjennbarheten innad i organisasjonen og utad hos befolkningen for øvrig. Det vektlegges fem områder basert på vår identitet, vedtak fra Landsmøtet og det som skiller oss fra andre tilsvarende organisasjoner på området. 1. Særlig satsning på ungdom Siden 2003 har det vært en systematisk satsning på å øke antall ungdomsmedlemmer. Dette har medført en betydelig økning i antall ungdomsmedlemmer (under 30 år). Pr 1.1.2011 er ca. 30 % av medlemsmassen under 30 år. Landsmøtet har vedtatt en særlig satsning på ungdom i kommende periode, og dette reflekteres også under de ulike arbeidsområdene. 2. Knytte oss nærmere til fagbevegelsen Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Dette setter organisasjonen i en særstilling, og handler både om vår identitet, vårt nettverk og vår nisje som politisk og frivillig aktør. Norsk Folkehjelp har nære bånd til fagbevegelsen, og fagbevegelsen er en betydelig bidragsyter til Norsk Folkehjelps utenlandsprosjekter. En av Landsmøtets hovedprioriteringer er å styrke samarbeidet med fagbevegelsen. I strategien er det lagt opp til økt samarbeid med fagbevegelsen, både i politisk påvirkningsarbeid og praktiske tiltak. 3. Styrke og tydeliggjøre Norsk Folkehjelp som politisk aktør Et viktig aspekt ved organisasjonens identitet er at Norsk Folkehjelp ”tar standpunkt”. Dette står både i prinsipprogrammet og vedtektene. Dette skiller oss fra enkelte andre humanitære organisasjoner. I strategien legges det opp til at Norsk Folkehjelp skal ytterligere styrke sitt arbeid som politisk aktør i det norske samfunnet, og særlig styrke det lokale politiske arbeidet. 4.Sikre høy faglighet For å bli anerkjent som en ressurs og ha troverdighet i vårt politiske arbeid er vi nødt til å ha høy faglighet på det vi gjør. Det vi kommuniserer skal baseres på kunnskap og erfaringer fra vårt praktiske arbeid. 5. Styrke Norsk Folkehjelp som medlemsorganisasjon Norsk Folkehjelp er en medlemsstyrt organisasjon og en stor del av virksomheten er basert på medlemmenes frivillige innsats. Mobilisering og folkelig deltakelse (grasrotengasjement) er en sentral metode for å nå organisasjonens mål, både internasjonalt og hjemme. I strategien legges det opp til å styrke og utvikle tiltak som gir økt lokal aktivitet, og å gjøre det enkelt for frivillige å engasjere seg i våre saker.

Side 14 av 14

/Nasjonalstrategi2012-2015  

http://norskfolkehjelp.no/filestore/Nasjonalstrategi2012-2015.pdf

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you