Page 1


Norsk Folkehjelp Sanitet

Forord Norsk Folkehjelp Sanitet er en beredskapsorganisasjon som stiller ressurser til disposisjon for samfunnet, i innsats for å redde liv og begrense skade. Norsk Folkehjelp Sanitet utdanner egne mannskaper til redningsoppdrag og førstehjelpstjenester, og befolkningen i førstehjelp. Dette er viktig arbeid som krever at vi til enhver tid er faglig oppdaterte og utøver en tjeneste med høy kvalitet. Vår organisasjon er også et sosialt fellesskap der vi skal ha det morsomt, øve og oppleve gleden ved samfunnsnyttig innsats og faglig utvikling. Denne samlingen med direktiver er et hjelpemiddel for alle ledd i organisasjonen. Innholdet er kjent praksis i organisasjonen. Direktivene setter i system de krav som stilles til det enkelte mannskap og til organisasjonen. Norsk Folkehjelp Sanitet skal påvirke og utvikle faglige standarder innenfor våre virksomhetsområder. Tredje utgave av direktivene er basert på tidligere utgaver og innspill fra mannskap, ledere og tillitsvalgte i Norsk Folkehjelp Sanitet. Tilbakemeldinger viser at det er flere lokale, skreddersydde planverk basert på minimumsstandarder i direktivene. Det anbefales at alle som har et verv eller en oppgave i Norsk Folkehjelp Sanitet, setter seg inn i disse direktivene. Tilbakemeldinger og forslag til endringer gis fortløpende til Sentralt Sanitetsutvalg. Ikke alle forhold i Norsk Folkehjelp Sanitet er regulert gjennom disse direktivene. Sammen med utdanningsplan, tiltakskort og sanitetspermer skal direktivene være et styringsverktøy for Norsk Folkehjelp Sanitet. Avslutningsvis vil vi takke alle som har bidratt med innspill. Sentralt Sanitetsutvalg Anne Mette Johnsen Leder

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 2 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

Innhold Nr

Beskrivelse

Side

Forord

2

Innhold

3

Om direktivene

4

1 Direktiv for organisering

7

2 Direktiv for ledelse

16

3 Direktiv for uniformering

19

4 Direktiv for beredskapsarbeid

23

5 Direktiv for utdanning

27

6 Direktiv for sikkerhet

36

7 Direktiv for varsling og respons

40

8 Direktiv for krisehåndtering

44

9 Direktiv for sanitetsgrupper med førstehjelpsberedskap

51

10 Direktiv for søk etter savnet

56

11 Direktiv for skredberedskap og innsats ved snøskred

59

12 Direktiv for beredskap med snøscooter

62

13 Direktiv for sjøberedskap og innsats på og ved vann

66

14 Direktiv for sanitetsgrupper med ambulanseberedskap

70

15 Direktiv for sambandstjeneste

77

16 Direktiv for stasjonert beredskap

84

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 3 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

Om direktivene Kort om direktivet: Direktivet tar for seg Ansvar Revisjon Høring og formelle forhold rundt direktivene

Innhold

Side

Faglig oppfølging/forankring

5

Revisjon

5

Sanksjoner

6

Myndighet til å iverksette sanksjoner

6

Oversikt over tiltak og ansvar

6

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 4 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet Faglig oppfølging/forankring Sentralt Sanitetsutvalg, heretter SSU, har det overordnede ansvar for direktivene. De ulike faggruppene har ansvar for faglig oppfølging av sine direktiver. Alle direktiver vedtas av SSU. Ansvar for faglig oppfølging av direktivene er fordelt slik: Direktiv Forord Organisering Kurs og utdanning Sikkerhet Uniform Førstehjelpsberedskap Ambulanse Snøscootertjeneste Skredberedskap Sjøberedskap Beredskapsarbeid Varsling og respons Alvorlig hendelse Sambandstjenesten Stasjonert vakt og påsketjeneste Ledelse

Ansvar SSU SSU Faggruppe opplæring Faggruppe beredskap SSU SSU SSU SSU SSU SSU Faggruppe beredskap Faggruppe beredskap Faggruppe beredskap SSU Faggruppe beredskap SSU

Revisjon Rutinemessig SSU og faggruppene gjennomgår direktivene annethvert år. Ved behov Alle ledd kan ta initiativ til revisjon av detaljer i direktivene. Henvendelse kan rettes direkte til Sentralt sanitetsutvalg eller til ansvarlig faggruppe. Høring Dersom det gjøres større endringer i direktivene skal SSU vurdere om man skal gjennomføre høring. Denne kan enten rettes mot berørte ledd, ressurspersoner eller hele organisasjonen. Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 5 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

Sanksjoner ved brudd på direktivene Brudd på direktivene kan føre til: Påpekning, kritikk eller ønske om tettere oppfølging fra overordet organisasjonsledd og/eller administrasjonen Inndragning av enhver autorisasjon/status Inndragning av gitt operativ status Endring av en sanitetsgruppes beredskap

Myndighet til å iverksette sanksjoner Hovedregel er at laveste mulige nivå kan treffe tiltak og at nivået over er klageinstans. Bakgrunnen for sanksjoner må dokumenteres skriftlig og alle berørte parter må ha anledning til å forklare seg.

Oversikt over tiltak og ansvar Tiltak Inndragning av instruktørstatus Statusendring for sanitetsgruppen

Inndragning av lederstatus Inndragning av ambulansepersonell status Inndragning av autorisasjon

Demobilisering av mannskap Demobilisering av sanitetsgruppe

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Ansvar Faggruppe opplæring Under en pågående aksjon: Nasjonal beredskapsansvarlig (BA) Ellers: I linje fra regionalt sanitetsutvalg (RSU) til SSU med faggrupper SSU SSU Sanitetsleder, Instruktøransvarlig lokalt, overordnet ledd Operativ leder under pågående aksjon Regional eller nasjonal BA

Dato 18.09.10 Side 6 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

1 Direktiv for organisering Kort om direktivet: Direktivet tar for seg Beskriver organiseringen av Norsk Folkehjelp Sanitet. Er et supplement til mandatene. Beskriver de sentrale faggruppene. Direktivene Direktivet viser hvordan strukturen er for administrasjon, det operative ledd, utdanning og beredskap.

Innhold

Side

1.1 Generelt om direktivet

8

1.2 Sentral organisering og aktivitet

8

1.3 Faggrupper

8

1.4 Regional organisering og aktivitet

9

1.5 Lokal organisering og aktivitet

9

1.6 Organisasjonsplan

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

10

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 7 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 1.1

Generelt om direktivet Norsk Folkehjelp Sanitet, heretter NFS, organiserer all faglig virksomhet innen sitt felt. Med sanitet forstår vi operativ tjeneste innenfor fagene førstehjelp, søk, redning, ledelse og beredskap. NFS ledes av Sentralt Sanitetsutvalg, heretter SSU. Utvalget henter myndighet gjennom mandat vedtatt i Norsk Folkehjelp sitt styre. NFS er organisert med tre myndighetsnivåer: sentralt regionalt lokalt.

1.2

Sentral organisering og aktivitet

1.2.1

SSU Har myndighet innefor sitt felt og fatter vedtak ut fra handlingsplan, budsjett og øvrige styringsdokumenter. Utvalget består av Leder

Landsmøtevalgt

Nestledere

Landsmøtevalgt

Medlemmer

En representant med vararepresentant fra hver region

Oppnevnte funksjoner

1.2.2

Nasjonal beredskapsansvarlig

Oppnevnes av SSU

Andre funksjoner etter behov

Oppnevnes av SSU

Sekretariat Administrasjonen utgjør sekretariat for NFS og er satt til å forvalte de beslutninger som tas i SSU. Sekretariatet møter med tale og forslagsrett.

1.3

Faggrupper NFS har organisert sin virksomhet med faggrupper som ivaretar spesielle oppgaver. Se figur 1.6.2. Faggruppene utøver SSU sin myndighet etter delegering gitt i mandat. Her er det en kort beskrivelse av den enkelte faggruppe. Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 8 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 1.3.1

Faggruppe Opplæring  

1.3.2

Faggruppe Beredskap 

1.4

Har overordnet oppfølging av organisasjonens instruktører. Behandler saker om direkte godkjenning av instruktører. Følger opp utdanningsplanen.

Ledes av nasjonal beredskapsansvarlig (BA) og består av organisasjonens 6 regionale beredskapsansvarlige. Faggruppen ivaretar operative rutiner, erfaringsoverføring i samband med aksjoner og generelt daglig beredskapsarbeid. Gruppen er i kontinuerlig beredskap og har oppgaver og myndighet som beskrevet i ulike direktiver.

Regional organisering og aktivitet Regionalt sanitetsutvalg, heretter RSU, velges på regionens årsmøte. Utvalget ledes av sanitetsleder. Utvalget består av:   

1.5

Utvalgsleder Medlemmer Oppnevnte funksjoner (beredskapsansvarlig, instruktøransvarlig, andre)

Lokal organisering og aktivitet Lokalt er saniteten organisert med enten et lokalt sanitetsutvalg, heretter LSU), eller en lokal sanitetsleder. Mannskaper i en lokal sanitetsgruppe organiseres ut fra lokale forhold. En hovedregel er at man har ansvarlige ledere eller nøkkelpersoner som ivaretar virksomhet av ulike typer, som for eksempel:  ambulanse  sjøberedskap  skredberedskap  depot  transportbiler/kjøretøy  andre etter behov Lokalt skal man utpeke en person som løser oppgaven som lokal BA, dette kan være en selvstendig funksjon eller en oppgave som ivaretas av for eksempel sanitetslederen. Sanitetspermene gir informasjon om drift og styring av en lokal sanitetsgruppe.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 9 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 1.6

Organisasjonsplan

1.6.1

Figur 1: Norsk Folkehjelp Sanitet

1.6.2

Figur 2: Sentralt sanitetsutvalg med faggrupper

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 10 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 1.6.3

Figur 3: Organisering av beredskapsansvaret i organisasjonen

1.6.4

Figur 4: Organisering av kurs og utdanning

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 11 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 1.6.5

Figur 5: Operativ organisering under søk - og redningsaksjoner Ressurser og ledelse

1.6.6

Figur 6. Operativ organisering under tjenester

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 12 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 1.6.7

Figur 7: Operativ organisering ved større hendelser

Ved en større hendelse er våre ressurser ment å forsterke samfunnets øvrige redningsressurser. Ved fremmøte på skadested skal operativ leder for NFS gjøre seg kjent for skadestedsledere/innsatsledere og fagledere. Operativ leder utpeker de lederfunksjoner han har behov for under pågående aksjon. Stab/støtteelementet ledes av regional BA eller på vegne av denne. Organisering på skadested er beskrevet i ”direktiv for politiet om redningstjenesten”.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 13 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

1.6.8

Figur 8: Regional organisering

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 14 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 1.6.9

Figur 9: Lokal organisering

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 15 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

2 Direktiv for ledelse Kort om direktivet:  Direktiv for ledelse beskriver Norsk Folkehjelp Sanitets, heretter NFS, lederplattform, ulike ledernivüer, ulike lederfunksjoner, fastsatt utdanning for ulike lederfunksjoner, administrativ myndighet, operativ myndighet og faglig ansvar.

Innhold

Side

2.1 Lederplattform

17

2.2 Ledere i Norsk Folkehjelp Sanitet

17

2.3 Myndighet

18

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 16 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

2.1

Lederplattform for NFS       

Utøver sin tjeneste med samvittighet, stolthet og ydmykhet. Ivaretar mannskaper og prioriterer mannskapers sikkerhet i alle situasjoner. Er organisasjonens ansikt utad og opptrer deretter. Forholder seg lojalt til vedtekter, retningslinjer, direktiver og vedtak som fattes i organisasjonens beslutningsorganer. Organisasjonens prinsipprogram og verdier ligger til grunn i det arbeidet som gjøres. Tar ansvar for å skape et godt sosialt miljø blant sine mannskaper. Har ansvar for at vi utøver en kvalitetsmessig god tjeneste.

2.2

Ledere i NFS

2.2.1

Sanitetsleder Sanitetslederen velges av det ledd han representerer, dvs. lokallagets årsmøte, regionens årsmøte eller landsmøtet. Sanitetsleder leder arbeidet i det utvalg han er valgt inn i.

2.2.2

Beredskapsansvarlig BA er en funksjon som oppnevnes av LSU, RSU eller SSU. BA tiltrer utvalgene med tale og forslagsrett. Der hvor det ikke finnes sanitetsutvalg oppnevnes funksjonen av lagets styre. Nasjonal BA har et overordnet ansvar for NFS’s totale beredskap. Regional BA og lokal BA har ansvar for henholdsvis den regionale beredskapen og beredskapen i den respektive sanitetsgruppe. BA har øverste operative myndighet på sitt nivå.

2.2.3

Regional instruktøransvarlig Regional instruktøransvarlig er en funksjon og oppnevnes av RSU i samråd med faggruppe opplæring. Instruktøransvarlig har ansvaret for å samordne instruktørvirksomheten i regionen.

2.2.4

Vaktleder Vaktleder er en funksjon som kan oppnevnes av RSU og LSU. Vaktleder betjener organisasjonsnivåets vakttelefon. Vaktleder tar imot henvendelser fra oppdragsgivere som for eksempel politiet, og varsler og mobiliserer aktuelle ressurser.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 17 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

2.2.5

Operativ leder Operativ leder er en funksjon som etableres ved redningsinnsats. Funksjonen pekes ut enten av vaktleder eller BA. Operativ leder har ansvaret for NFS’s innsats i en gitt redningsaksjon. Internt rapporterer operativ leder til vaktleder/BA. På skadestedet eller i søksområdet rapporterer operativ leder til politiets innsatsleder, eller den fagleder man blir satt til å bistå.

2.2.6

Lagleder Lagleder er en funksjon som etableres ved redningsinnsats når det er behov for det. Funksjonen pekes ut av operativ leder. Lagleder leder en gruppe mannskaper i innsats. Lagleder rapporterer til operativ leder. Det kan oppnevnes andre funksjoner, både administrative og operative, der dette er naturlig. Dette kan for eksempel være depotleder, transportleder eller skredleder.

2.2.7

Utdanning av ledere i NFS NFS stiller formelle opplæringskrav til sine ledere. Disse er: Sanitetsleder Operativ leder Lagleder Skredleder

Sanitetslederkurs Lederkurs operativ ledelse Grunnkurs lederskap Skredlederkurs

Annen utdanning eller bred erfaring innenfor fagområdene kan godkjennes etter søknad. Søknaden rettes til rådgiver redning og beredskap.

2.3

Myndighet Med en lederoppgave følger det ansvar og forpliktelser. For å kunne utøve sin ledergjerning er leder gitt myndighet gjennom mandater og instrukser.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 18 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

3 Direktiv for uniformering Kort om direktivet: Beskriver o Sanitetens ulike uniformer o Uniformsplikt o Uniformert opptreden

Innhold

Side

3.1 Generelt om direktivet

20

3.2 Aksjonsantrekk

20

3.3 Tjenesteantrekk

21

3.4 Uniformen

21

3.5 Representasjonsantrekk

21

3.6 Ambulanseantrekk

22

3.7 Instruktørantrekk

22

3.8 Ledermerking og ID-kort

22

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 19 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

3.1

Generelt om direktivet

3.1.1

Rett til å bære uniform Rett til å bære sanitetens uniform har mannskaper som er autorisert i Norsk Folkehjelp Sanitet, heretter NFS. Uniform kan kun nyttes når man er i organisasjonens tjeneste. Det er ikke tillatt å forandre uniformseffekter, eller sette disse sammen på annen måte enn slik reglementet foreskriver.

3.1.2

Fremtoning Når du bærer uniformen er du vårt ansikt utad. Sett ære og samvittighet inn på at du er riktig antrukket og å opptre slik at du er et forbilde. Uniformen skal være hel og ren, knapper skal være kneppet, glidelåser lukket, lommene skal ikke være overlesset og innholdet skal ikke stikke ut. Det er ikke tillatt å kombinere vår uniform med uniformseffekter fra andre virksomheter. Eksempelvis er det ikke tillatt å bruke vår markeringsvest sammen med militære uniformseffekter. Dersom to eller flere mannskaper opptrer sammen, skal antrekket så langt det er mulig, være likt. Bruk av uniform avgjøres av leder i henhold til dette direktivet. Det er ikke tillatt å nyte alkohol iført uniform. Røyking skal skje skjermet fra publikum og pasienter. Verneutstyr kan benyttes utenpå uniform når dette er påkrevet, eksempler på dette er hjelm og redningsvest. Bruk av verneutstyr er omhandlet i direktiv for sikkerhet i NFS.

3.2

Aksjonsantrekk Under søk og redningsaksjoner skal antrekket være hensiktsmessig i forhold til aktuell type innsats. Aksjonsantrekket i NFS er sanitetens markeringsvest. Denne skal bæres til enhver tid under aksjon. Vesten skal være ren og i en slik forfatning at reflekser er godt synlige og funksjonelle.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 20 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 3.3

Tjenesteantrekk Under tjenester og oppdrag(ikke aksjoner) for NFS skal mannskaper uniformere seg. Det er ikke tillatt at ulike uniformseffekter kombineres med sivilt tøy. Hvis mannskapet ikke har en fullverdig uniform, så skal markeringsvesten benyttes sammen med sivilt tøy. De ulike bestanddelene i uniformen skal være av den kvalitet og utforming som er godkjent av sentralt sanitetsutvalg. Uniformen bestilles gjennom Norsk Folkehjelp Produkt og undervisning.

3.4

Uniformen Sanitetens uniform består av:

3.4.1

Overdel   

3.4.2

Hvit tennisskjorte med sanitetens logo og påskrift på ryggen. Grønn og rød allværsjakke med sanitetens logo og påskrift på ryggen. Grønn fleecejakke med sanitetens logo

Benklær og skotøy Ensfarget grønn uniformsbukse. Mørke sokker og mørke sko

3.4.3

Hodeplagg   

3.4.4

Vintertid benyttes egnet ensfarget mørk lue Sommertid benyttes organisasjonens skyggelue/caps i sort Andre typer hodeplagg tillates ikke brukt.

Uniformslettelse Under ekstreme værforhold eller avvikende tjenester kan tjenesteleder gi lettelse i uniformering, som bruk av ensfarget grønn shorts og mørke sandaler med sokker.

3.4.5

Markeringsvest  

3.5

Markeringsvesten kan brukes alene, sammen med egnet sivilt tøy som eneste uniform på tjenester. Markeringsvesten bør brukes i tillegg til vanlig uniform som ytterste plagg utendørs.

Representasjonsantrekk Tjenesteantrekk bør benyttes til representasjon der det er viktig å vise frem organisasjonen, slik som møtevirksomhet og pressefremmøte. Ved representasjonsoppdrag av mer høytidelig art skal pent tøy nyttes sammen med organisasjonens nål på venstre side av brystet. Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 21 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 3.6

Ambulanseantrekk Sanitetens ambulanseantrekk skal være det samme som for antrekk på tjenester. Der hvor et helseforetak krever at det nyttes annen uniform i utøvelse av oppdrag for foretaket kan det dispenseres fra bestemmelsen. Der hvor sanitetsgrupper har fast avtale med helseforetak kan det søkes om bruk av sanitetens unike ambulansebukse i rød utførelse med sanitetens logo. Søknad stiles til SSU. Ambulanser skal være utstyrt med egen markeringsvest som oppfyller kravene i EN - 471 fareklasse 2 for opptreden med behov for økt synbarhet. Denne nyttes kun ved slik innsats.

3.7

Instruktørantrekk Instruktører som underviser eksternt for NFS skal benytte uniform som beskrevet i avsnitt om tjenesteantrekk.

3.8

Ledermerking og ID-kort

3.8.1

Tjenester Tjenesteleder benytter ledervest

3.8.2

Aksjoner Operativ leder benytter ledervest

3.8.3

Øvelser Under øvelser kan ledervest benyttes som for aksjoner.

3.8.4

Øvrig aktivitet Ved behov for å synliggjøre leder kan denne benytte sanitetens ledervest

3.8.5

Annen merking Distinksjoner eller annen avvikende ledermerking er ikke tillatt.

3.8.6

ID-kort ID-kort med status for mannskap skal bæres på venstre side eller henge i nøytralt eller organisasjonsmerket nøkkelbånd.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 22 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

4 Direktiv om beredskapsarbeid Kort om direktivet: o Beskriver o Sanitetens beredskapsplanverk o Rutiner i samband med planverket

Innhold

Side

4.1 Generelt om direktivet

24

4.2 Oppbygging av beredskapsplanverk

24

4.3 Ansvar for 책 utarbeide planverk

25

4.4 Utarbeidelse av planer

26

4.5 Rapportering av beredskap internt i organisasjonen

26

4.6 Rapportering av beredskap eksternt til redningstjenesten

26

4.7 Rapportering av beredskap i samband med stasjoner vakt

26

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 23 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 4.1

Generelt om direktivet Alle operative ledd i saniteten skal arbeide aktivt med beredskapsplaner. Forutsetningene for å ha en vellykket bruk av en beredskapsplan er at man har: 

En god analyse av behov og ressurser i henhold til NFS sine direktiver og tilpasset lokale forhold.  En inkluderende lokal prosess.  Et enkelt og kortfattet planverk som benyttes jevnlig.  Rutiner for revisjon av planer etter aksjoner og øvelser.  Kontinuerlig oppdatering.  Samsvar mellom planverk, operativ utførelse og lokal utdanning. Det er grunn til å understreke at en plan skal være enkel og kortfattet.

4.2

Oppbygning av beredskapsplanverk En beredskapsplan består av følgende deler; Varslingsplan  oversikt over mannskaper med telefonnummer Innsatsplan *  beskriver spesielle forhold ved ulike operasjoner, egne rutiner Ressursplan  beskriver organisasjonens ressurser Organisasjonsplan  er skisser som beskriver organisering av ulike typer innsats. Se for øvrig Sanitetsperm 3 for mer utfyllende beskrivelse av ulike planverk. *) Der hvor det er utarbeidet egne tiltakskort kan disse erstatte innsatsplan

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 24 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 4.3

Ansvar for å utarbeide planverk Sanitetsleder/utvalg har overordnet ansvar for at man har et godt gjennomarbeidet planverk. Beredskapsansvarlig sin hovedoppgave er å utarbeide et godt planverk.

4.3.1

Planer

Ansvar

Nasjonale planer

Nasjonal beredskapsansvarlig

Regionale planer

Regional beredskapsansvarlig

Lokale planer

Lokal beredskapsansvarlig

Nasjonale planer Nasjonalt skal Norsk Folkehjelp Sanitet ha følgende planverk   

4.3.2

Samlet oversikt over regionale planer Innsatsplan for nasjonal katastrofe (innsats fra flere regioner) Beredskapstiltak på overordnet nivå i NFS

Regionale planer Hver region skal ha en samlet oversikt, med følgende planer; Varslingsplan   Innsatsplan   Ressursplan  Lokale planer  

4.3.3

Oversikt over lokale alarmhoder Oversikt over operative ledere og vaktledere Ut fra beredskapen i området Plan for stab/støtte element Oversikt over regionens totale ressurser Kopi av lokale planer Oversikt over grupper med spesiell beredskap

Lokale planer Det utarbeides planer ut fra lokal beredskap. Minimum er;   

Varslingsplan med oversikt over mannskaper og telefonnummer Tiltakskort/innsatsplaner. Oversikt over ressurser.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 25 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 4.4

Utarbeidelse av planer I utarbeidelse av beredskapsplaner kan man støtte seg til innholdet i Sanitetsperm 3. Regional BA har ansvar for å veilede lokale sanitetsgrupper i utarbeidelsen av beredskapsplaner.

4.5

Rapportering av beredskap internt i organisasjonen Alle sanitetsgrupper i beredskap skal rapportere sin beredskap til regional BA. Det skal rapporteres årlig innen 1. mars. Store endringer i beredskap meldes regional beredskapsansvarlig pr. omgående. Regional BA rapporterer til sentrale ledd etter anmodning.

4.6

Rapportering av beredskap eksternt til redningstjenesten Regional BA har ansvar for å melde beredskapen vår til politidistrikt i sitt område. Herunder gjelde også rapportering av beredskap til:  LRS representanter for de frivillige.  AMK etter vurdering.  Samarbeidspartnere etter vurdering. Lokal sanitetsgruppe ivaretar kontakt med lokal politimyndighet og lokale samarbeidspartnere. Der hvor det er naturlig kan lokal BA ivareta kontakten med et politidistrikt på vegne av regional BA.

4.7

Rapportering av beredskap i samband med stasjonert vakt Se direktiv for stasjonert vakt, herunder påsketjeneste.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 26 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

5 Direktiv for utdanning Kort om direktivet: Beskriver o Formelle forhold rundt utdanning o Godkjenning, behandling av søknader og organisering av instruktørtjenesten o Sanitetens beredskapsplanverk o Rutiner i samband med planverket

Innhold

Side

5.1 Generelt om utdanning

29

5.2 Lederansvar

29

5.3 Instruktøransvarlig sine oppgaver

30

5.4 Instruktørtjenesten

30

5.5 Kompetansekrav

31

5.6 Lønnet undervisning

32

5.7 Rapportering

32

5.8 Konkurrerende virksomhet

33

5.9 Permisjon fra instruktørtjenesten

33

5.10 Gjenopptaking av instruktørstatus

33

5.11 Direktegodkjenning som instruktør

33

5.12 Behandling av regodkjenning og direktegodkjenning

34

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 27 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

5.13 Prøver og moduler

34

5.14 Utdanningsplan for Norsk Folkehjelp Sanitet

34

5.15 Autorisasjon

34

5.16 Regodkjenning av mannskaper

35

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 28 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 5.1

Generelt om utdanning Norsk Folkehjelps vedtekter 2007 – 2011 påpeker ansvar for utdanning, både hos regions- og lokale lags styrer. Utdrag fra vedtektene sier: ”Sentralt Sanitetsutvalg har opprettet følgende nettverk for ivaretakelse av Norsk Folkehjelp Sanitets instruktører:

5.1.1

Struktur for instruktøroppfølging

5.2

Lederansvar SSU er NFS’s ledelse med faglig og operativt ansvar. Gjeldende direktiv og instrukser innen fagområdet oppdateres etter behov av SSU. Jfr mandat for NFS.

5.2.1

Regionalt Skal bidra til å gjennomføre sanitetsgruppemedlemmenes utdannelse, og i samarbeid med lokale sanitetsgrupper og regionens instruktører sørge for at utdanningstiltak gjennomføres etter planene og i tråd med den til enhver tid gjeldende utdanningsplan. Jfr. mandat for NFS.

5.2.2

Lokalt Det er styret, i samarbeid med sanitetsleder/sanitetsutvalget, som har ansvaret for at medlemmene får sin utdannelse etter den til enhver tid gjeldende utdanningsplan. Jfr. mandat for NFS.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 29 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

5.3

Instruktøransvarlig sine oppgaver

5.3.1

Regional Instruktøransvarlig 

    

5.3.2

Oppnevnes av RSU for ett år om gangen. Oppnevningen skal skje i samråd med faggruppe opplæring. Vedkommende har møte-, tale og forslagsrett i utvalget. Regional instruktøransvarlig må være en godkjent instruktør i NFS. Regional instruktøransvarlig er medlem av faggruppe opplæring, som er underlagt SSU. Har det overordnede ansvaret for, og oversikten over, instruktørene i sin region. I regioner med mange instruktører eller regioner med spesielle behov for dette kan RSU oppnevne regional faggruppe opplæring med ansvar tillagt regional instruktøransvarlig. Koordinerer instruktører til regionale kurs og kan bistå til å skaffe instruktører til lokale kurs. Tilrettelegger og koordinerer for regionale instruktørsamlinger i samarbeid med utvalget/styret.

Lokal Instruktøransvarlig    

I lag der det er naturlig å ha lokal instruktøransvarlig på grunn av lagets størrelse eller antall instruktører, oppnevnes denne av LSU med virketid på 1 år av gangen. Lokal instruktøransvarlig har ansvar for at instruktører i eget lag får tilbud om oppdateringer og kurs. Lokal instruktøransvarlig og studieleder kan være samme person. Lokal instruktøransvarlig skal være godkjent instruktør i NFS.

5.4

Instruktørtjenesten

5.4.1

Generelt Mer utfyllende retningslinjer for instruktørtjenesten finnes i utdanningsplanen. Mål for Instruktørtjenesten i Norsk Folkehjelp Sanitet:    

Instruktøren skal ha god kunnskap, ferdighet, samt holdninger og bidra til å overføre disse egenskapene til de vedkommende underviser. Instruktørene skal undervise i henhold til gjeldende utdanningsplan. Instruktørene skal følge gjeldende retningslinjer for uniformering. Instruktørenes faglige tilknytning:

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 30 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet  SSU.  Instruktøren må ha gyldig medlemskap og være administrativt tilknyttet lokallag/region på hjemstedet. Instruktørens framferd og holdninger skal være i tråd med organisasjonens etiske retningslinjer, prinsipper og vedtekter. Instruktørgodkjennelsen kan trekkes tilbake av faggruppe opplæring dersom direktiv for utdanning ikke overholdes eller andre særskilte grunner foreligger.

5.4.2

Godkjenning av instruktør og krav til undervisningsaktivitet Godkjent instruktør kan undervise innenfor det spesifikke fagområde vedkommende har godkjenning i. Varighet av godkjenning som instruktør: Regodkjenning som instruktør i NFS er bundet opp mot at instruktøren er faglig og pedagogisk oppdatert. Instruktøren skal i løpet av godkjenningsperioden (3 år) gjennomføre minst 30 timer selvstendig undervisning. Minimum 15 av disse timene må være innenfor fagområdet vedkommende er instruktør i. Regodkjenningen skjer på grunnlag av årlig innrapporteringer til kurskontoret. Dersom instruktøren ikke får gjennomført kursaktivitet i godkjenningsperioden (3 år) og selv ikke kan lastes for dette, skal instruktøren rapportere dette til kurskontoret innenfor fastlagte frister. Lokale lag eller region skal bekrefte de forhold som ligger til grunn for manglende aktivitet. Instruktører skal være disponible for organisasjonen. Så langt som mulig skal instruktøren gjennomføre årlig undervisning for sitt lokallag, region eller sentralleddet. Dersom disse retningslinjer ikke overholdes, vil man miste sin instruktørstatus i NFS.

5.5

Kompetansekrav for de som skal lære opp nye instruktører Instruktøren skal ha kompetanse minst et nivå over der han/hun skal undervise.

Instruktør grunnkurs instruksjon Minst to års instruktørerfaring og minimum vært hjelpeinstruktør på et tidligere grunnkurs instruksjon. Fortrinnsvis benyttes instruktører som har deltatt som hjelpeinstruktør/instruktør ved sentrale instruktørkurs de siste fem årene. Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 31 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet For fagområde førstehjelp må kursansvarlig være hovedinstruktør i NGF.

Instruktør sentrale instruktørkurs   

5.6

Lønnet undervisning 

  

5.7

Minst to års instruktørerfaring og minimum vært hjelpeinstruktør på et tidligere grunnkurs instruksjon innenfor det fagområdet det skal undervises i. Fortrinnsvis benyttes instruktører som har deltatt som hjelpeinstruktør/instruktør ved sentrale instruktørkurs de siste fem årene. I tillegg skal instruktøren ha oppdatering i forhold til dette kurset eller tilsvarende.

Instruktøren skal som en hovedregel, ikke motta lønn for interne kursoppdrag lokalt eller regionalt i NFS (Støtte fra AOF eller andre steder kommer ikke inn under dette).Det må allikevel være rimelig at faktiske utgifter for instruktøren dekkes av kursarrangør. Eksterne kursoppdrag skal uten unntak administreres via organisasjonen på lokalt-, regionalt - eller sentralt nivå. Inntekt fra eksterne kursoppdrag skal fordeles mellom de respektive organisasjonsledd og instruktøren på en slik måte at lokallaget alltid mottar hoveddelen av inntekten. Undervisning som instruktører foretar for egen arbeidsgiver og sentrale kurs kommer ikke inn under denne kategorien av lønnet arbeid.

Rapportering 

 

All undervisning i regi av Norsk Folkehjelp Sanitet skal rapporteres til kurskontoret. Det vil si at i tillegg til ordinær kursvirksomhet skal også undervisning på temakvelder, i forbindelse med øvelser, informasjonsmøter o.l. rapporteres. Kursrapporteringsskjema utarbeidet av kurskontoret skal benyttes. Instruktører som også underviser for andre enn NFS skal rapportere dette for å vise at de har undervisningsaktivitet. Det skal framgå av kursrapportskjemaet hvem som er oppdragsgiver og hva man har undervist i. Instruktørene, som er fast ansatt i andre organisasjoner, bedrifter eller virksomheter hvor vedkommende driver fast med opplæring innen fagområdet, kan på bakgrunn av dette få fornyet sin instruktørstatus ved å rapportere sitt ansettelsesforhold. Forholdet må bekreftes hvert 3 år med undervisningens omfang og undervisningens art.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 32 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 

 

5.8

Innrapportering skal skje hvert år innen 31.12. til kurskontoret og med kopi til det lokale lag og eventuell regional instruktøransvarlig. (Instruktørens kursaktivitet skal framgå på lagets årsrapport som sendes regionskontoret. Instruktøren er selv ansvarlig for innrapportering samt oppfølging av instruktørstatusens gyldighet. Innrapportering skal foretas av alle instruktører som har undervisningsaktivitet på vegne av NFS.

Konkurrerende virksomhet 

5.9

Organisasjonen har betalt instruktørenes utdanning. Det aksepteres derfor ikke at instruktører starter egen kommersiell konkurrerende virksomhet innenfor kurssalg der instruktøren benytter seg av organisasjonens navn og logo eller goodwill. Brudd vil anses som illojalt overfor Norsk Folkehjelp.

Permisjon fra instruktørtjenesten     

5.10

Gjenopptaking av instruktørstatus   

5.11

Søknad om permisjon skal skje skriftlig og sendes SSU som har det faglige ansvaret. Søknaden sendes rådgiver redning og beredskap: sanitet@folkehjelp.no med spesifisert begrunnelse. Grunn for å søke om permisjon kan være familiære forhold, utdanning, arbeid eller sykdom. Permisjon gis normalt ikke for mer enn 2 år sammenhengende. Instruktøren skal selv sørge for å holde seg faglig og pedagogisk oppdatert i permisjonstiden og kunne dokumentere dette. Lokallaget bør uttale/være orientert i saker om permisjon fra instruktørtjenesten.

SSU foretar ei individuell vurdering ut fra den enkelte søkers fagkompetanse, undervisningskompetanse, oppdateringer og lignende. Ut fra vurdering, som SSU foretar, kan søker bli pålagt å ta oppdateringer for å kunne få tilbake sin tidligere instruktørstatus. Søknad om gjenopptaking av instruktørstatus skal sendes kurskontoret med vedlagt dokumentasjon.

Direkte godkjenning som instruktør  

SSU foretar ei individuell vurdering ut fra den enkelte søkers godkjenninger fra andre organisasjoner, arbeidslivet og utdanning. Etter SSU’s vurdering kan søker bli pålagt å ta enkelte kurs og prøver. Eventuelt kan søker gå gjennom en aspirantperiode for å få direktegodkjenning.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 33 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 

5.12

Behandling av regodkjenning og direktegodkjenning   

5.13

Administrasjonen har delegert myndighet til å behandle søknaden Faggruppe opplæring er første klageinstans Dersom det fortsatt ankes, foretar SSU den endelige beslutningen.

Prøver og moduler  

5.14

Søknad om direkte godkjenning skal sendes kurskontoret med vedlagt dokumentasjon.

SSU har ansvar for oppdatering av prøver og moduler innenfor sitt fagområde og at disse blir formidlet til kurskontoret. Kurskontoret har ansvar for å kommunisere disse videre til instruktørene.

Utdanningsplan for Norsk Folkehjelp Sanitet Ansvar for innhold i utdanningsplanen ligger hos SSU. Planer for revisjon av moduler og fordeling av ansvar og oppgaver er beskrevet i utdanningsplanen. For utdanningsplan, se utdanningsplan for NFS.

5.15

Autorisasjon

5.15.1

Autorisert førstehjelper En autorisert førstehjelper er en som har gjennomført kurs på kvalifisert nivå førstehjelp. Vedkommende har bestått teoretisk og praktisk prøve i henhold til enhver tid gjeldende utdanningsplan. Personer med ekstern kompetanse kan gis autorisasjon etter bestått prøve. Hvilke kompetanser som godkjennes og fremgangsmåte for godkjenning er omhandlet i utdanningsplanen.

5.15.2

Autorisasjon som S/R mannskap Autorisasjon følger av gjennomført kurs på minimum kvalifisert nivå S/R og grunnleggende nivå førstehjelp. Mannskap som skal fungere mer selvstendig og under krevende forhold bør i tillegg ha gjennomført kvalifisert nivå førstehjelp og videregående nivå S/R. I tillegg bør vedkommende ha lokalkunnskap og opplæring på lokale rutiner og materiell.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 34 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet Personer med ekstern kompetanse/realkompetanse kan gis autorisasjon etter bestått prøve. Hvilke kompetanser som godkjennes og fremgangsmåte for godkjenning er omhandlet i utdanningsplanen.

5.15.3

Autorisasjon som lagleder Autorisasjon følger av gjennomført S/R utdanning, samt grunnkurs lederskap. Vedkommende må oppfylle de generelle kravene til ledere i NFS. I tillegg må vedkommende minimum har førstehjelpsutdanning på kvalifisert nivå. Vedkommende må være i god fysisk form.

5.16

Regodkjenning av mannskaper

5.16.1

Førstehjelper, mannskap for søk og redning Regodkjenning av status skjer hvert 3. år på grunnlag av bestått teoretisk og praktisk prøve. Hvilke kompetanser som godkjennes og fremgangsmåte for godkjenning er omhandlet i utdanningsplanen.

5.16.2

Ambulanse og ambulansemannskaper Se direktiv for ambulanse.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 35 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

6 Direktiv for sikkerhet Kort om direktivet: o Tar for seg organisasjonens arbeid med sikkerhet

Innhold

Side

6.1 Sikkerhet i alt vi gjør

37

6.2 Den enkeltes ansvar

37

6.3 Forebyggende og skadebegrensende strategi

37

6.4 Risikoreduserende tiltak

37

6.5 Plikten til å hjelpe

37

6.6 Plikten til å avbryte innsats

37

6.7 Plikten til å gjøre erfaringer kjent

38

6.8 Spesielle forhold

38

6.9 Skarpe oppdrag

39

6.10 Mannskapsavvik

39

6.11 Spesifikke regler

39

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 36 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 6.1

Sikkerhet i alt vi gjør Norsk Folkehjelp Sanitet, heretter NFS, skal i all virksomhet ha sikkerhet i fokus. Sikkerhet prioriteres foran alle andre hensyn. Mannskaper skal under ingen omstendighet utsettes for fare utover den risiko som tjenesten normalt innebærer.

6.2

Den enkeltes ansvar Sikkerhet er ikke BARE et lederansvar. Mannskaper har selvstendig ansvar for å opptre slik at de ivaretar egen og andres sikkerhet.

6.3

Forebyggende og skadebegrensende strategi For å forebygge farlige situasjoner skal sanitetsgruppene så langt det er mulig utarbeide enkle risikovurderinger for sin tjeneste. Dette gjelder også for førstehjelpstjenester, kurs, øvelser og annen aktivitet i sanitetsgruppen.

6.4

Risikoreduserende tiltak En sanitetsgruppe skal planlegge sin redningsinnsats slik at man også planlegger for uforutsette hendelser, som sambandsbrudd, motorhavari og andre hendelser. Rutiner for håndtering av svikt skal være kjent hos alle i innsats. Normalt skal mannskaper i innsats ha materiell og kompetansemessige forutsetninger til å mestre uforutsette hendelser innenfor rammen av hva man realistisk kan forvente i innsats.

6.5

Plikten til å hjelpe Som mannskap har vi en plikt til å hjelpe mennesker i nød. Denne plikten innebærer allikevel ikke at man skal sette seg selv eller annet redningspersonell i fare.

6.6

Plikten til å avbryte innsats Når det foreligger overhengende fare for liv og helse er det hver enkelts plikt å treffe tiltak for å avverge fare. Dersom fortsatt innsats innebærer fare for liv og helse har leder/mannskap plikt til å avbryte innsats.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 37 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 6.7

Plikten til å gjøre erfaringer kjent Å jobbe med sikkerhet er en kontinuerlig prosess. I forbindelse med tjeneste og planarbeid vil man oppdage forbedringspotensiale som også vil ha betydning for sikkerheten. Det er et kollektivt ansvar å gjøre erfaringer kjent for organisasjonen. Plikten til å gjøre erfaringer kjent vil innebære at man også synliggjør egne feilvurderinger. Åpenhet og ærlighet omkring nestenulykker har stor verdi og slik åpenhet skal møtes med respekt og takknemlighet av organisasjonen. Se for øvrig plan for håndtering av alvorlige hendelser. Alvorlige hendelser meldes i linje til regional BA som vurderer tiltak.

6.8

Spesielle forhold Omhandler spesielle forhold som angår mannskapenes sikkerhet.

6.8.1

Værforhold Der hvor innsatsen krever det skal sanitetsgruppen holde seg informert om endringer i værforhold. Hovedregel er at utrustning og kompetanse skal tilpasses lokale forhold.

6.8.2

Terrengforhold Mannskaper i NFS skal ikke utøve alpin bre/fjellredning uten særskilt godkjenning gitt av SSU.

6.8.3

Kjemisk helsefare NFS er ikke utrustet eller skolert til å gjøre innsats i situasjoner som innebærer kjemisk helsefare. Slik beredskap forutsetter utdanning og utstyr utover det som er normalt i organisasjonen.

6.8.4

Skogbrann/brannfare NFS har ikke utrustning for å være langt fremme i et branntilfelle/skogbranntilfelle. Organisasjonen kan bidra i bakre linjer.

6.8.5

Urbane strøk, trafikkfare Ved innsats i bebygget/trafikkert område skal mannskaper merkes best mulig. Vest skal alltid nyttes, jfr. direktiv for uniformering. Eventuell bruk av lys og sperretjeneste skal vurderes.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 38 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 6.9

Skarpe oppdrag Oppdrag som innebærer at man kan komme i kontakt med bevæpnede personer som er vurdert til å være en fare for seg selv og andre faller utenfor rammen av vår beredskap. Slike oppdrag er rene politioppdrag.

6.10

Mannskapsavvik Mannskap som opptrer slik at de truer sikkerheten til seg selv og andre mannskaper skal umiddelbart irettesettes av leder. Dersom dette ikke fører frem skal vedkommende omgående tas ut av aktuell tjeneste. Erfaring med mannskap som ikke fungerer tilfredsstillende skal formidles til aktuelle ledere. Avvik sendes skriftlig til regional BA.

6.11

Spesifikke regler For ulike typer tjeneste gjelder det egne regler. Se hver enkelt tjeneste for mer informasjon om sikkerhetskrav.

6.11.1

Sikkerhet i samband med tjenester Momenter knyttet til dette er tatt inn i direktiv for stasjonert beredskap, her finnes beskrivelse av dimensjonering, krav til mannskaper, smittevern/hygiene og materiell.

6.11.2

Sikkerhet i forbindelse med kurs og øving Dette er tatt inn i utdanningsplanen der det er relevant. Øving er også beskrevet under de ulike operative direktivene.

6.11.3

Sikkerhet i samband med søk etter savnet og redningsinnsats Dette er beskrevet i utdanningsplanen og i tiltakskort utarbeidet av SSU. Se også direktiv for søk etter savnet.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 39 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

7 8

7 Direktiv for varsling og respons Kort om direktivet: Beskriver o Rutiner ved mottak av alarm o Alarmtyper o Organisasjonens varslingskjede Dette direktivet beskriver mottak av alarm til organisasjonen og intern varsling. Direktiver gjelder for alle typer beredskap for redningstjenesten i Norge

Innhold

Side

7.1 Hvem kan rekvirere Norsk Folkehjelp Sanitet

41

7.2 Alarmtyper

41

7.3 Aksjon ved alarm

41

7.4 Umiddelbare tiltak

42

7.5 Alarmtelefonnummer

42

7.6 Den fysiske alarmtelefonen

42

7.7 Varsling ved bruk av telefonlister

42

7.8 Varsling ved bruk av fellesvarsling

43

7.9 Logging og rapport

43

7.10 Rutiner for aksjonsrapportering

43

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 40 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 7.1

Hvem kan rekvirere Norsk Folkehjelp Sanitet? Det er lokal redningssentral som i hovedsak varsler Norsk Folkehjelp Sanitet, heretter NFS. Når publikum tar direkte kontakt med NFS om et redningstilfelle skal mannskapet som mottar henvendelsen be vedkommende om å varsle politiet. Andre kan kalle ut NFS dersom det foreligger avtale for dette. Eksempler på dette kan være medisinsk nødtelefon/AMK, lokalt brannvesen og kommunal beredskapsråd. NFS kan på selvstendig grunnlag beslutte å gjennomføre tjeneste eller aksjon også der myndigheter ikke ber om det. Slik at innsats for å sikre liv og helse iverksettes uten opphold. Slik innsats bør vurderes nøye og man gjør klokt i å konsultere politiet før man går i innsats. Politiet kan be NFS om bistand ved søk etter antatt omkomne (SEAO).

7.2

Alarmtyper For alle innsatser benytter vi følgende alarmtyper.

7.2.1

Beredskapsalarm Dette er et varsel til mannskaper om mulig aksjon. Ved mottak av beredskapsalarm skal mannskaper gjøre seg klar til innsats, finne frem utstyr og avvente nærmere ordre. Dersom det er naturlig kan man klargjøre for varsling og materiell.

7.2.2

Alarm Er den vanligste utkallingen. Det betyr at man møter klar til innsats så snart som mulig.

7.2.3

Hurtig alarm Denne alarmtypen forbeholdes aksjoner der man må ha særskilt rask innsats. Mannskaper skal møte direkte på oppmøtested med nødvendig utstyr så raskt som mulig. Eksempler på slik innsats er innsats i skred, pasientoppdrag med akuttkriterier, søk etter savnet barn, søk etter person med kjent medisinsk tilstand.

7.2.4

Katastrofealarm Som for hurtig alarm. Dersom mannskapet blir kjent med at det foreligger en katastrofesituasjon skal mannskapet gjøre seg klar for innsats. Dersom telefonnettet bryter sammen skal mannskaper søke til egne vaktlokaler.

7.3

Aksjon ved alarm Ved mottak av alarm noteres følgende;    

Hva har skjedd Posisjon/veibeskrivelse Detaljer om redningstilfelle Ønskede ressurser

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 41 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 

7.4

Rutiner for rekontakt

Umiddelbare tiltak Ved mottak av alarm iverksettes følgende   

7.5

Melding gis regionalt varslingsledd, som rapporterer videre Vurdering av hvilke ressurser man skal benytte, valg av alarmtype Utkalling av organisasjonens ressurser etter varslingsplan

Alarmtelefonnummer Norsk Folkehjelp har følgende alarmnummer: Nummer

7.6

Bruker

08802

Geografisk styrt alarmnummer

40454863

Alarm region 1 Nord

40454884

Alarm region 2 Midt-Norge

40454887

Alarm region 3 Vest

40454889

Alarm region 4 Sør-Vest

40454893

Alarm region 5 Sør-Øst

40454908

Alarm region 6 Øst

90509958

Nasjonal BA Norge

Den fysiske alarmtelefonen Hver sanitetsgruppe i beredskap skal ha en egen alarmtelefon, fortrinnsvis bør man også ha en løsning for bakvakt. Telefonen skal viderekobles til regional alarmtelefon.

NB! Husk at bruk av telefon under aksjoner refunderes av HRS. Hold kontroll med bruken (antall minutter) og få dette med på skjema GP 1440 etter endt aksjon.

7.7

Varsling ved bruk av telefonlister Dersom man varsler med utringning av ett og ett mannskap må den som har alarmtelefon bære liste over alt mannskap.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 42 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

7.8

Varsling ved bruk av fellesvarsling Dersom man varsler med bruk av fellesvarsling bør man også ha beredskap for å varsle ett og ett mannskap med telefonlister. NFS har avtale med Telemeny om bruk av deres alarm og varslingstjeneste. SSU anbefaler lokale grupper å inngå avtale med Telemeny for å benytte deres tjenester ved varsling.

7.9

Logging og rapport Det opprettes og skrives aksjonslogg/aksjonsrapport for alle hendelser.

7.10

Rutiner for aksjonsrapportering Regional BA har ansvar for å følge opp at det rapporteres fra alle aksjoner.

7.10.1

Aksjonsoversikt Regional BA skal fortløpende føre aksjonsoversikt for egen region. Dette er et enkelt samleskjema som inneholder følgende detaljer:  DTG  Aksjonsnummer  Oppdragsgiver  Type hendelse  Ansvarlige ledere  Kort beskrivelse av innsats  Eventuelle bemerkninger Nasjonal BA fører tilsvarende oversikt for landet, i hovedsak basert på rapporter fra de enkelte regionale BA. Oversikten gir et bilde av vår innsats i redningstjenesten.

7.10.2

Aksjonsrapporter Aksjonsrapport skrives av vaktleder og operativ leder. Denne ferdigstilles innen 48 timer etter avsluttet innsats. Dokumentet videresendes regional BA og denne sender rapporten til regionkontor, med kopi til nasjonal BA. Kopi av aksjonsrapport arkiveres i Norsk Folkehjelp sitt arkiv.

7.10.3

Årsrapport aksjoner og redningstjeneste Nasjonal BA sammenfatter alle aksjoner i en årlig rapport ultimo januar påfølgende år. I rapportens omtales erfaringer, utfordringer og status for beredskapsarbeidet og ressurser i NFS.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 43 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

9

8 Direktiv for krisehåndtering Kort om direktivet: Beskriver o Aksjon og opptreden ved dødsfall o Skade eller alvorlig hendelse i organisasjonens tjeneste. o Det beskrives også opptreden ved akutt omdømmekrise/risiko o Sanitetens beredskapsplanverk o Rutiner i samband med planverket

Innhold

Side

8.1 Generelt om direktivet

45

8.2 Mål

46

8.3 Ressurspersoner og administrativ støtte

47

8.4 Varsling

47

8.5 Spesiell varsling

47

8.6 Plan og utførelse

48

8.7 Etterarbeid

50

8.8 Rapportering

50

8.9 Prinsipper for mediehåndtering

50

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 44 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 8.1

Generelt om direktivet Direktivet beskriver hva som kan være en krise for Norsk Folkehjelp Sanitet, heretter NFS. Direktivet beskriver så hvilket ledelsesapparat og hva slags organisasjon som skal etableres, dessuten hvilke tiltak som iverksettes i slike situasjoner. Den operative innsatsen som iverksettes for å sikre liv og helse treffes uten opphold av operativ ledelse i samarbeid med involverte parter og er således ikke beskrevet her. God håndtering av kriser og uønskede hendelser vil være et viktig element i forhold til organisasjonens overordnede mål, og i forhold til medlemmer og samfunnet for øvrig. God håndtering vil også bidra til å gi organisasjonen et godt omdømme.

Definisjon En krise er en situasjon eller hendelse av en slik karakter at Norsk Folkehjelp Sanitets ordinære linjeorganisasjon, med egne ressurser ikke makter å håndtere saken. En krise oppstår relativt hurtig, har betydning for organisasjonen, truer grunnleggende verdier og krever ekstraordinære tiltak.

En krisesituasjon vil i varierende grad bestå av en alvorlig trussel med ulike nivåer, flere sammenfallende hendelser, høy usikkerhet, redusert kontroll og styring, begrenset informasjon, eskalering, raske skiftninger, tidsnød, mediepress og stor arbeidsbelastning. Forskjellen på en krise og en uønsket hendelse er at en krise vil være større, mer omfattende og true organisasjonen i større grad enn en uønsket hendelse. En uønsket hendelse er mindre i omfang, men har et potensial til å bli en krise. Følgende situasjoner er eksempler på hva som kan være kriser eller uønskede hendelser for NFS:  Tap av mannskap(er) i forbindelse med operativ tjeneste eller øvelse  Alvorlig skade på mannskap(er) i forbindelse med operativ tjeneste eller øvelse  Feilbehandling av pasienter ivaretatt av organisasjonens mannskaper  Situasjoner hvor organisasjonen har gjort eller sagt noe som står i sterk kontrast til Norsk Folkehjelps grunnleggende verdier  Lovbrudd begått av ledere eller medlemmer (for eksempel overgrep eller svindel) Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 45 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 

8.2

Brudd på etikk og moral Situasjonen kan være av kort eller langvarig karakter

Mål Målet med krisehåndtering i NFS er å planlegge, organisere, gjennomføre og følge opp tiltak som er nødvendig for å håndtere ulike typer kriser og uønskede hendelser. Krisehåndteringen skal:  Hindre at en faresituasjon utvikler seg til en ulykkessituasjon  Hindre at en uønsket hendelse blir en krise  Redusere skadevirkningene av en inntrådt situasjon  Sikre at organisasjonens virksomhet normaliseres så raskt som mulig.

Kriseledelse En krisesituasjon innebærer ofte begrenset informasjon og usikkerhet, og et forløp som utvikler seg raskt. En definert og tydelig ledelse er derfor avgjørende for god krisehåndtering. I håndtering av kriser og uønskede hendelser er det spesielt viktig å ha fokus på følgende oppgaver:     

Ledelse Kontakt med hendelsessted / situasjonsoversikt Informasjon – intern og ekstern Støtte til mannskap og pårørende Loggføring og dokumentasjon

NFS skal i krise fremstå som en samlet, integrert og handlekraftig organisasjon. Organisasjonens kommandolinjer skal fungere slik at tiltak skjer effektivt og på en måte som ivaretar alle berørte organisasjonsledd. Lokale sanitetsgrupper og mannskaper skal når en alvorlig hendelse inntreffer oppleve at organisasjonen sentralt og regionalt mobiliserer på en slik måte at de føler seg ivaretatt. I krise skal effektive informasjonsrutiner tre i kraft. Oppfølgingstiltak på alle nivåer skal avklares og iverksettes innenfor rammen av organisasjonens etablerte beredskapsorganisasjon.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 46 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

Organisasjonen skal iverksette kriseledelse ut fra denne planen. Kriseledelsen skal fungere slik:

8.2.1

Operativ ledelse nivå: på stedet/lokalt (operativ leder, tjenesteleder, øvingsleder e.l.) Dette er ledelsen på stedet der hendelsen har funnet sted. Dette kan være eksisterende lokal ledelse eller ressurspersoner som mobiliseres av overordnet organisasjonsledd

8.2.2

NFS lokale kriseleder (regional BA + eventuell støtte fra sekretariat) Dette er NFS sitt utøvende ledd i krisehåndtering.

8.2.3

Strategisk kriseledelse (leder NFS + nasjonal BA + regionalrepresentant i SSU + adm.) På dette nivået planlegges og besluttes tiltak av langsiktig karakter. Her kan nevnes informasjonsstrategi, ressurstilfang og tiltak av mer omfattende karakter. Regional BA skal benytte denne gruppen til konsultasjon og avklaring av tiltak.

8.3

Ressurspersoner og administrativ støtte Dette er miljøer som trekkes inn som konsulenter i tilfelle krise. Krisen eies i organisasjonen og i modellen som er beskrevet over. Slike ressurspersoner vil være ansatte i Norsk Folkehjelp, som sanitetsseksjonen, kommunikasjonsavdelingen, regionalt ansatte og andre

8.4

Varsling Myndighet til å iverksette denne planen er gitt regional og nasjonal BA. Varsling skal skje slik    

8.5

Operativ leder i felt varsler uten opphold regional BA og sanitetsleder/lokal BA i berørt sanitetsgruppe Regional BA iverksetter denne planen, ivaretar nå operativ ledelse i Norsk Folkehjelp Sanitet. Regional BA varsler uten opphold nasjonal BA Nasjonal BA varsler uten opphold leder av Norsk Folkehjelp Sanitet og nivå strategisk kriseledelse trer i kraft

Spesiell varsling Nasjonal BA varsler ved død eller annen svært alvorlig hendelse  Norsk Folkehjelps sentrale vakttelefon  Generalsekretær og styreleder Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 47 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet Ved svikt i et ledd overtar underordnet ledd varslingsoppgaven til leddet som svikter.

8.6

Plan og utførelse

8.6.1

Oppgaver for: lokal operativ ledelse og lokal kriseledelse  Tiltak for å sikre liv og helse har absolutt prioritet. Oppgaver løses i samråd med politi og andre ressurser  Tiltak for å få oversikt over situasjonen og begrense omfang av skader treffes uten opphold  Varsling av regional BA skal skje snarest  Enkle tiltak for å ivareta direkte berørte mannskaper har prioritet  Registrer alle som er berørt av hendelse  Sammen med regional BA planlegges videre tiltak  Media henvises til regional BA eller politi der dette er naturlig  Nærmeste/berørte sanitetsgruppe etablerer en møteplass for mannskaper  Iverksett kollegastøtte for mannskaper som er berørt av alvorlig hendelse  Varsler sanitetsleder i berørt sanitetsgruppe (er) (lokale rutiner)  Kvalitetssikrer tiltak mot berørtes familier dersom det er behov for dette. Det skal skje i samråd med regional BA

8.6.2

Oppgaver for: NFS regional kriseleder  Iverksetter denne planen tidligst mulig ved alvorlig hendelse, ved tvil konfereres det med nasjonal BA  Ivaretar utøvende ledelse for NFS  Holder kontinuerlig kontakt med lokal operativ ledelse om situasjonen, omfang og tiltak  Holder kontinuerlig kontakt med strategisk ledelse  Uten opphold skal regional BA eller annen ressursperson reise ut i felt, vedkommende skal gi den lokale sanitetsgruppen/mannskaper nødvendig støtte  Varsler uten opphold regionalt sanitetsutvalg  Det etableres god kontakt med leder og sanitetsleder i av berørt lag. Det er viktig at man samarbeider tett med lokal sanitetsgruppe ved slike hendelser.  Holder kontakt med media. Alle utspill klareres både med strategisk nivå og lokalt nivå, ved behov klareres også utspill med politi og familie  Rapporterer til strategisk ledelse med faste intervaller og ved vesentlige hendelser.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 48 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 8.6.3

Oppgaver for: NFS strategisk kriseledelse  En krisehåndteringsgruppe etableres, denne består av fire personer (leder SSU, nasjonal BA, regional representant i SSU og en fra administrasjonen)  Denne gruppen ivaretar overordnet ledelse  Varsler jourhavende i Norsk Folkehjelp og sikrer at leder og generalsekretær varsles om nødvendig  Gir nødvendig støtte og veiledning til regional BA  Mobiliserer og styrer ressurser fra Norsk Folkehjelps administrasjon og andre  Sikrer faglig bistand ved hendelser som kan få juridiske etterspill  Iverksetter orienterende telefonmøte for SSU  Iverksetter informasjonstiltak innad i Norsk Folkehjelp og NFS  Iverksetter informasjonstiltak overfor samfunnet  Planlegger for langsiktig håndtering av hendelsen  Ved dødsfall eller andre svært alvorlige hendelser reiser leder for NFS, regional representant i SSU og nasjonal BA til berørt sanitetsgruppe/mannskaper  Dersom flere organisasjoner er rammet av samme hendelse skal denne gruppen koordinere og ha kontakt med tilsvarende grupper på dette nivået  Tar stilling til når innsats avsluttes, nedtrappes

8.6.4

Mulige tiltak Tiltak nivå 1 – direkte rammede  Kollegastøtte  Kontinuerlig oppfølging  Aksjonsgjennomgang  Felles møteplass  Eventuell minnehøytidelighet  Eventuell formell stress debrifing – iverksett egen plan for dette Tiltak nivå 2 – nære berørte  Kontakt med familie  Kontakt med vennenetteverk i Norsk Folkehjelp/NFS  Felles møteplass  Eventuelt minnehøytidelighet Tiltak nivå 3 – lokale ressurser  Informasjon i lokal sanitetsgruppe  Felles møteplass  Eventuelt minnehøytidelighet Tiltak nivå 4 – Norsk Folkehjelp  Informasjonstiltak hjemmeside  Informasjonstiltak organisasjonens organer  Markering i organisasjonen

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 49 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 

Informasjonstiltak APPELL og Fagbladet

Tiltak nivå 5 – Samfunnet rundt oss  Plan for kontakt med media  Umiddelbart å etablere kommunikasjonslinjer i forhold til media, samarbeidende enheter, andre.  Vær tidlig ute med informasjon for å ha eierskap til hendelsen  Plan for kontakt med andre berørte organisasjoner  Dersom behov, plan for kontakt med aktuelle myndigheter  Ved hendelser som kan svekke tilliten til NFS planlegges og iverksettes nødvendige tiltak for å gjenreise tillit til organisasjonen og eventuelt støtte lokale ressurser med juridisk, informasjonsmessig eller annen bistand

8.7

Etterarbeid    

8.8

Leder NFS gjennomfører samtale med hver enkelt som har vært involvert i hendelsen Ved behov avholdes et møte for å drøfte hendelsen, erfaringer og håndtering Ved behov skriver hvert nivå en rapport om hendelsen Et erfaringsnotat utarbeides, dette forelegges SSU til behandling

Rapportering Alle alvorlige hendelser og nesten-hendelser skal rapporteres i linje til regional BA og nasjonal BA.

8.9

Prinsipper for mediehåndtering Forskning viser at mellom 60 og 70 prosent av all krisehåndtering handler om kommunikasjon og mediehåndtering. Omverdenen vurderer oss i stor grad ut ifra hvordan vi håndterer krisen. Det er derfor viktig at dette blir spesielt vektlagt. Erfaringer viser at det er viktig å gå ut med et budskap så raskt som mulig, helst innen en time. Dette ikke minst for å vise omverdenen at vi er klar over saken og at vi jobber med å håndtere den. Det er svært viktig at vi melder oss på som en kilde for media, spesielt når det er vi som eier krisen. Mangel på dette vil kunne føre til spekulasjoner og at mediene tar i bruk andre kilder. I all krisehåndtering er det viktig å kommunisere empati, ansvar og handlekraft – og i den rekkefølgen. Kommunikasjonen må først og fremst ha fokus på mennesker, deretter miljø og til sist materiell og økonomi. All kommunikasjon gjennom mediene skal kvalitetssikres med kommunikasjonsavdelingen hos Norsk Folkehjelp. Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 50 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

9 Direktiv for sanitetsgrupper med førstehjelpsberedskap Kort om direktivet: Beskriver o Rutiner og krav for sanitetsgrupper som har beredskap med førstehjelpere på tjenester og i beredskap for medisinsk katastrofe Sanitetsgrupper som har beredskap på arrangementer med førstehjelpere og som har innrapportert beredskap for samfunnet i tilfelle av medisinsk katastrofe må sørge for at mannskaper har relevant utdanning og godkjenning slik det er beskrevet i utdanningsplanen.

Innhold

Side

9.1 Beredskapsplaner

52

9.2 Dimensjonering av innsatsen

52

9.3 Tjenesteledelse

52

9.4 Krav til medisinsk utrustning

53

9.5 Førstehjelpspost

53

9.6 Dokumentasjon av innsats

53

9.7 Samhandling med andre ressurser

53

9.8 Sikkerhet

53

9.9 Operativ utførelse

54

9.10 Rutiner i samband med avvikling av tjenester

54

9.11 Katastrofeinnsats ved medisinsk katastrofe

55

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 51 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 9.1

Beredskapsplaner Det bør utarbeides planverk for tjenesten. I samband med store arrangement bør det lages egen vurdering/plan for tjenesten. Mannskaper skal signere taushetsløfte som oppbevares lokalt.

9.2

Dimensjonering av innsatsen Minimum to mannskaper skal være på plass der vi har beredskap med førstehjelpere. En mal for dimensjonering kan være:

9.2.1

Lite arrangement (under 100 personer) 2 mannskap

9.2.2

Middels arrangement (100-2000 personer) Avhenger av type arrangement Førstehjelpspost + 1-2 patruljer á 2 mannskaper

9.2.3

Store arrangementer (2000 – 50000) Egen plan for beredskap. Avklaring med kommunehelsetjeneste, AMK og ambulanseressurser eventuelt politi. Førstehjelpsposter og patruljer

9.2.4

Spesielle arrangement Dimensjonering av tjenesten bestemmes også ut fra det risikobildet som ligger i tjenesten. Fare for høyenergiskader gjør det påkrevet med ambulanseberedskap, stort geografisk område kan gjøre det påkrevet med flere patruljer/poster etc.

9.3

Tjenesteledelse Ved førstehjelpsberedskap skal vi alltid peke ut en person som er tjenestens leder. Denne skal ha relevant opplæring. Tjenesteleder har ansvar for kontakt med arrangør, etablering av beredskap og gjennomføringen av vår innsats. Normalt har tjenesteleder ansvar for uttak av materiell og intern rapportering.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 52 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 9.4

Krav til medisinsk utrustning En sanitetsgruppe må tilpasse beredskapen til den kompetansen og det materiell sanitetsgruppen har. Dersom man gjør innsats på arrangementer med risiko for alvorlige skader må man ta høyde for dette i samband med valg av mannskaper og materiell. For arrangementer med stort publikum og/eller mange deltakere bør man planlegge for alle tenkelige medisinske nødstilfeller. Under tjenester skal man kunne sikre at man har tilgang til tilfredsstillende hygiene. Dersom man ikke har tilgang til rennende vann og såpe bør man minimum ha mulighet til spritvask av hender. Det er ønskelig at man har beredskap med hjertestarter

9.5

Førstehjelpspost En førstehjelpspost for Norsk Folkehjelp Sanitet skal være plassert synlig men noe skjermet fra publikum. Posten skal merkes med flagg/ banner. Mannskaper retter seg etter uniformsdirektivet. På posten bør det være mulig å undersøke en pasient skjermet.

9.6

Dokumentasjon av innsats Der det er lokal rutine skal pasientbehandling dokumenteres i journal. Der man ikke har slik praksis bør alvorlige skadetilfeller allikevel dokumenteres i egen rapport (som da skal håndteres som journal)

9.7

Samhandling med andre ressurser Normalt skal AMK i berørt område varsles om større arrangementer og gis en orientering om vår beredskap. AMK bør ha mulighet til å nå våre ressurser pr telefon og/eller samband. Under større arrangementer bør man planlegge for evakuering, oppmøte av ambulanse og andre ressurser.

9.8

Sikkerhet Førstehjelpstjenester kan innebære spesiell risiko. Man skal minimum vurdere følgende forhold i samband med enhver tjeneste; Brannfare og brannrømming Selve aktivitetens risiko Miljøfarer (rus, store folkemengder, lysforhold, høyder, vann, støy, temperaturforhold etc.) Responstid for andre redningsressurser slik som politi, brann og ambulanse Utendørsarrangementer krever fokus på tiltak for varmekonservering, eget lysutstyr og plan for patruljering/avgrensing av område

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 53 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 9.9

Operativ utførelse All behandling skal være i tråd med allment aksepterte metoder ut fra vår utdanning. Ved tvil/vurdering av lettere skader skal pasient anbefales å oppsøke fastlege/legevakt. Ved alvorlige skader/hendelser skal AMK kontaktes raskest mulig. Dersom en person vurderes å være til fare for seg selv eller andre skal politi kontaktes for bistand. Mannskaper har generell taushetsplikt. Alvorlig kriminalitet meldes politiet, herunder vold/mishandling Ved grunn til å mistenke overgrep, mishandling eller i tilfelle der et barn utviser atferd som gjør barnet til en fare for seg selv skal vi kontakte barnevernet/politi for bistand.

9.10

Rutiner i samband med avvikling av tjenester NFS skal innrette seg slik at arrangører opplever forutsigbarhet og seriøsitet i møte med organisasjonen. Dette innebærer at vi gir svar relativt raskt og fortrinnsvis skriftlig. Før et arrangement skal vi har klarhet i: Type arrangement Spesiell risiko Antall deltakere og forventet antall publikum Kontaktrutiner til arrangør og eventuelt vaktkorps, andre ressurser Spesielle rutiner Avtale om pris og rutiner for betaling/kontrakt. Vi skal normalt ankomme tjenester i god tid og benytte tiden til å etablere base og skaffe oversikt over området og kontakt med arrangør. Interne rutiner i samband med tjenester bør etableres lokalt, slik som rutiner for: Uttak av materiell Tjenesteinformasjon Uttak av kjøretøy Dekking av vakter Supplering av materiell Intern rapportering og rapportering til arrangør

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 54 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

9.11

Innsats ved medisinsk katastrofe NFS er en beredskapsorganisasjon. Dette innebærer at alle ressurser, menneskelige og materiell, står til disposisjon for samfunnet dersom en situasjon krever det. I tilfelle av medisinsk katastrofe benyttes de samme rutinene som for aksjoner i NFS. Innsatsen ledes av operativ leder og varsling gjøres i linjen lokalt varslingsledd – regionalt varslingsledd – nasjonalt varslingsledd. Sanitetsgrupper som legger opp til en etablert beredskap for medisinsk katastrofe bør etablere eget materiell, planverk og opplæring for dette formålet.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 55 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

10

Direktiv for søk etter savnet Kort om direktivet: Beskriver  Rutiner og praksis i samband med søk etter savnet

Innhold

Side

10.1 Generelt om direktivet

57

10.2 Krav til sanitetsgruppen

57

10.3 Materiell

58

10.4 Ledelse

58

10.5 Varsling og respons

58

10.6 Innsats og organisering

58

10.7 Etterarbeid

58

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 56 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

10.1

Generelt om direktivet Direktivet beskriver forutsetninger for innsats ved søk etter savnet. Sanitetsgrupper med beredskap for denne type oppdrag må oppfylle kravene i dette direktivet. Aktuelt aksjonsområde, type beredskap og andre forhold kan gjøre det aktuelt å stille større krav i den enkelte sanitetsgruppe. Søk etter savnet er den mest vanlige aksjonstypen som NFS er i innsats ved i redningstjenesten.

10.2

Krav til sanitetsgruppen Det er sanitetsleders ansvar å påse at alle mannskaper som står i beredskap for denne type aksjoner, tilfredsstiller utdanningsplanens krav til opplæring for denne type innsats. I tillegg bør sanitetsgruppa ha fokus på at: Mannskapene har gode fysiske og psykiske forutsetninger for innsats Mannskapene har egnet personlig utstyr Mannskapene har gode holdninger Mannskapene er faglig oppdatert, og at de deltar på aktuelle kurs og øvelser i organisasjonen I tillegg må sanitetsgruppa utarbeide relevante varslingsplaner og ressursplaner, og oppdatere disse jevnlig. Ved behov utarbeides lokale innsatsplaner. Mannskaper i sanitetsgruppa som leder slik innsats skal ha organisasjonens Lederkurs i operativ ledelse eller annen tilsvarende opplæring og erfaring.

10.2.1

Sanitetsgruppen må ivareta følgende oppgaver utarbeide relevant og oppdatert varslingsplan utarbeide eventuelle lokale innsatsplaner ha oversikt over materiell For å ha en selvstendig beredskap for søk etter savnet må sanitetsgruppen utdanne ledere på nivå operativ leder i Norsk Folkehjelp Sanitet

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 57 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 10.3

Materiell Alle mannskaper skal ha egen beredskapssekk med nødvendig personlig utstyr. Sanitetsgruppas lagsoppsetninger skal minimum bestå av: Aktuelle kartblad over lokalt område i serien Norge 1:50000 Topografisk hovedkartserie – M711. Nødvendige sambandsmidler Merkemateriell Lysmateriell (hodelykter og håndlykter) Orienteringsmateriell (kartmapper, kompass og GPS)

10.4

Ledelse Ledelse av denne type aksjoner er beskrevet i Direktiv for organisering av Norsk Folkehjelp Sanitet og Direktiv for ledelse. Sanitetsgruppas ledelse må holde seg oppdatert på rutiner på områder som organisasjonen fastsetter.

10.5

Varsling og respons Varsling og respons ved søk etter savnet er lik som for andre redningstilfeller organisasjonen har beredskap for. Rutiner er beskrevet i Direktiv for varsling og respons.

10.6

Innsats og organisering Innsats ved søk etter savnet er beskrevet i tiltakskort for operativ leder, vedtatt av SSU.

10.7

Etterarbeid En sanitetsgruppe med beredskap skal etter endt søk etter savnet gjennomføre følgende tiltak: Skrive og sende refusjonsanmodning til rekvirerende politidistrikt innen oppgitt frist og etter eventuelle lokale avtaler Skrive aksjonsrapport såfremt dette ikke ivaretas av overordnet organisasjonsnivå Gjennomføre teknisk gjennomgang av aksjonen for å trekke lærdom av aktuelle erfaringer og ved behov oppdatere eget beredskapsplanverk

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 58 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

11

Direktiv for skredberedskap og innsats i snøskred Kort om direktivet: Beskriver  Krav til sanitetsgrupper med beredskap for innsats i snøskred

Innhold

Side

11.1 Generelle krav

60

11.2 Varsling og respons

60

11.3 Skredfarevurdering

60

11.4 Krav til materiell

60

11.5 Organisering

61

11.6 Øving i skredberedskap

61

11.7 Anbefalte standarder

61

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 59 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 11.1

Generelle krav Sanitetsgruppen har ansvar for å påse at mannskaper har relevant og oppdatert utdanning i henhold til skredopplæringen i Norsk Folkehjelp Sanitet eller tilsvarende ekstern kompetanse. For å kunne ha beredskap for innsats i skred skal det regelmessig avholdes øvelser i liten eller full skala. Øvelser dokumenters på lik linje med aksjoner.

11.2

Varsling og respons En sanitetsgruppe med skredberedskap må kvalitetssikre at de har lavest mulige responstid. Sanitetsgruppen må ha planverk som oppfyller kravene i Direktiv for beredskap i Norsk Folkehjelp Sanitet. Utkalling til innsats i skred er pr. definisjon av typen ”hurtig alarm”. Materiell, varslingsrutiner og personlig beredskap må stå i forhold til dette.

11.3

Skredfarevurdering For å ha en selvstendig skredberedskap må sanitetsgruppen ha et fagmiljø og ledere som er kvalifisert i henhold til fagområdet. Lederen må ha evne til å foreta taktiske og operative vurderinger, utnytte ressurser i mest effektiv søksform og kunne ivareta sikkerhet for mannskaper i innsats. Eksempel på slik utdanning kan være fagkurs skred i regi av Norsk Folkehjelp Sanitet, Norges Røde Kors, utdanning på høyeste nivå fra forsvaret eller liknende. For å ha beredskap der sanitetsgruppen støtter seg på andre ressurspersoner må intensjonene i punktet over være oppfylt. Sanitetsgruppen bør uansett bestrebe seg på å ha egen lagleder med kompetanse på minimum nivå fagkurs skred. En sanitetsgruppe med skredberedskap bør ha en person som er utpekt som ansvarlig for denne og kan være en kontaktperson i et faglig nettverk mellom lag med beredskap for skredinnsats.

11.4

Krav til materiell Sanitetsgrupper med beredskap for innsats i skred eller andre typer aksjoner i potensielt skredfarlig lende skal ha nødvendig materiell i form av: Elektronisk sende-/mottaksutstyr pr mann Skredsnorer Sondestenger i tilstrekkelig antall Merkemateriell Spader Ustyr til varmekonservering (minimum bobleplast, lue, tape) Egnet materiell til evakuering av skadet, herunder pulk

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 60 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet Lysutstyr (minimum en holdelykt pr. mann)

11.4.1

I tillegg bør sanitetsgruppen ha tilgang til: Tungt lysutstyr med aggregat To apparater for elektronisk søk etter savnet(Recco)

11.5

Organisering Organisering av innsatsen i skred må ha nasjonal standard for snøskredulykker slik denne fremkommer under utdanningen. Organiseringen/metodevalg i skred skal følge det som er anerkjente metoder nasjonalt og internasjonalt.

11.6

Øving til skredberedskap Under ferdsel i potensielt skredfarlig lende skal kursleder ha kompetanse til å vurdere fare. Dersom det øves med nedgravd markør, skal dette skje etter allment aksepterte regler, herunder: Øving skal ikke skje ved stort snøfall og vind Snøforholdene skal være egnet for slik øving Markørgrop skal være stor nok og graves nøyaktig horisontalt Markør skal ligge komfortabelt, ha liggeunderlag og dersom det skal øves med sonding skal markøren ha beskyttende bekledning Markør skal ha sambandskontakt, ha med sondestang og brifes på sikkerhetsrutiner, det skal være rutinemessig kontakt med ØV KO Markørgrop posisjonsbestemmes ved hjelp av GPS (posisjon lagres) samt krysspeiling Dersom forholdene ikke er tilfredsstillende ut fra disse kravene skal øvelsen avbrytes og markør graves frem Det skal som hovedregel ikke øves i områder brattere enn 30º Man skal være observant i forhold til eventuelt utløpsområde

11.7

Anbefalte standarder Opplæring, trening, innsats og utvikling av planverk knyttet til dette, skal til enhver tid skje i henhold til anbefalte metoder i nasjonal standard for snøskredulykker.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 61 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

12

Direktiv for beredskap med snøscooter og ATV Kort om direktivet: Beskriver  Krav til sanitetsgrupper med beredskap for innsats med snøscooter og ATV

Innhold

Side

12.1 Generelle krav

63

12.2 Krav til rapportering

63

12.3 Krav til kompetansetiltak

63

12.4 Øving til snøscooter-/ATV beredskap

63

12.5 Sikkerhet

64

12.6 Krav til utstyr

64

12.7 Krav til uniformering

64

12.8 Krav til dokumentasjon av pasientbehandling/oppdrag

64

12.9 Krav til operativ utførelse

65

12.10 Krav til forsikringsordninger

65

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 62 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 12.1

Generelle krav En sanitetsgruppe som skal ha beredskap med snøscooter og ATV i Norsk Folkehjelp Sanitet, heretter NFS, skal minimum oppfylle de kravene som er beskrevet i dette direktivet. All bruk av snøscooter og ATV i tjeneste for NFS skal skje i henhold til Vegtrafikkloven og tilhørende forskrifter. Det understrekes at dette er et minimumskrav og at det er ønskelig at man strekker seg enda lenger i arbeidet med kvalitet og kompetanse. Sanitetsgrupper som har aksjonsområde i områder som er vernet må innhente nødvendig dispensasjon fra aktuelle myndigheter. Sanitetsgruppen har ansvar for å påse at mannskaper har relevant og oppdatert utdanning i henhold til NFSs utdanningsplan. Tjenesten skal innrettes slik at vi ikke tøyer grensene for vår kompetanse. Dette har konsekvenser for hvilke oppdrag vi påtar oss med hensyn til operative rutiner og mannskapers kompetanse.

12.2

Krav til rapportering Beredskapsressursen rapporteres inn til regional BA og relevante lokale myndigheter/instanser

12.3

Krav til kompetansetiltak Dette er en kontinuerlig prosess der den enkelte sanitetsgruppe må legge til rette for både egentrening og kursvirksomhet i henhold til gjeldende utdanningsplan. Sanitetsgrupper plikter til enhver tid å ha oppdatert oversikt over sine mannskaper og være oppdatert på sine mannskapers kompetanse. Mannskaper i Norsk Folkehjelp Sanitet som kjører snøscooter og ATV skal ha relevant fagkurs og nødvendige sertifikat etter krav fra myndighetene. Regodkjenning skal skje etter gjeldende utdanningsplan.

12.4

Øving til snøscooter-/ATV beredskap Det må legges til rette for jevnlige øvelser som er tilpasset i forhold til aktuelle oppdrag, for å holde ved like praktiske ferdigheter. Det må innhentes nødvendige dispensasjoner fra myndigheter og tillatelser fra grunneiere for ferdsel med det aktuelle kjøretøyet. Det skal foreligge plan for øvelser og kjentmannskjøring. Når det ikke er aksjon bør det unngås å kjøre i områder og i perioder med stor utfart. Ved rutevalg bør man unngå kjøring i skiløyper-/stier og man skal ta hensyn til publikum. Vi skal ta størst mulig hensyn til natur og dyrelivet.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 63 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 12.5

Sikkerhet Minimumskrav: To mannskaper pr. oppdrag. Rutevalg og alternativt rutevalg skal være gjort kjent for ledelse. Mannskapet skal være utstyrt for å klare seg i minst ett døgn ved tekniske havarier, væromslag og lignende. Posisjoner skal rapporteres jevnlig og rutiner ved sambandssvikt skal være avtalt på forhånd. Ut fra oppdragets art bør man vurdere om man skal ha med seg alternativt fremkomstmiddel eller flere kjøretøy. Værmelding skal innhentes. I krevende terreng bør man bruke tid på å konsultere kjentmann. Snørekjøring bør unngås på grunn av fare for skade. Hjelm skal benyttes.

12.6

Krav til utstyr Hjelmer samband med ekstra batteri Relevant kartverk, kompass, GPS og Førstehjelpsutstyr Merkeutstyr Tauverk Ulltepper Bårer Lysutstyr/hodelykter eller lignende Varmekonserverende materiale/bobleplast eller lignende Spade Sondestang Sag/øks Egen beredskapssekk (mat og utstyr for å klare seg ved ev. overnatting ute).

12.7

Krav til uniformering Mannskaper og tjenesten skal rette seg etter organisasjonens til enhver tid gjeldende uniformsreglement (markeringsvest skal alltid benyttes).

12.8

Krav til dokumentasjon av pasientbehandling/oppdrag All transport skal loggføres og rapporteres i henhold til gruppas rapporteringsrutiner.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 64 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

12.9

Krav til operativ utførelse Minimumskrav: Under oppdrag med snøscooter/ATV skal man til enhver tid rette seg etter rutiner og ordrer gitt av politi/medisinsk nødtelefon Sikre pasienten best mulig behandling og tidlig konferere med medisinsk nødtelefon for tiltak Ved fremmøte på leteaksjoner skal den som har operativ ledelse fra Norsk Folkehjelp Sanitet gjøres kjent med ressursen og KO skal ha umiddelbar tilgang til enheten Alle snøscooterressurser i Norsk Folkehjelp Sanitet som opererer i skredutsatt område skal ha beredskap (utstyr/opplæring) for førsteinnsats i snøskred).

12.10

Krav til forsikringsordninger Sanitetsgruppen må selv tegne og koste de forsikringer som til enhver tid er nødvendige for sin tjeneste. Minimumskrav: Myndighetenes krav til forsikring inkl. fører og passasjerforsikring Mannskapsforsikring

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 65 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

13

Direktiv for sjøberedskap og innsats på og ved vann Kort om direktivet: Beskriver  Krav og rutiner for sanitetsgrupper med beredskap for innsats på og ved vann

Innhold

Side

13.1 Generelle krav

62

13.2 Nivåer i sjøberedskapen

62

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 66 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 13.1

Generelle krav Sanitetsgruppen har ansvar for å påse at mannskaper har relevant og oppdatert utdanning i henhold til Norsk Folkehjelp Sanitets, heretter NFS, utdanningsplan. For å kunne ha beredskap for innsats på og langs sjø skal det regelmessig avholdes øvelser i liten eller full skala. Øvelser dokumenteres på lik linje med aksjoner. En sanitetsgruppe med sjøberedskap må kvalitetssikre at de har lavest mulige responstid. For å ha en selvstendig sjøberedskap må sanitetsgruppen ha et fagmiljø og ledere som er kvalifisert og har organisasjonens S/R utdanning. Lederen må ha evne til å foreta taktiske og operative vurderinger, utnytte ressurser i den mest effektive søksform og kunne ivareta sikkerhet for mannskaper i innsats. En sanitetsgruppe med sjøberedskap bør ha en person som er utpekt som ansvarlig for denne og kan være en kontaktperson i et faglig nettverk mellom lag med beredskap for redning på og langs sjø/vann.

13.2

Nivåer i sjøberedskap

13.2.1

Nivå 1 - Strandsøk Sanitetsgrupper med beredskap for innsats i strandsøk følger normal S/R utdanning. Ved innsats langs strand skal man, dersom vær og terrengforhold krever det, nytte redningsvest og hjelm. Dersom man bruker tauverk til sikring skal dette oppfylle UIAA (united internationale des associations D’alpinisme) krav og mannskaper må ha opplæring i korrekt bruk av utstyret (NB tauverk brukt på gal måte er en sikkerhetsrisiko da det kan skape en falsk trygghet) Dersom man har beredskap for innsats i strømmende vann (elveredning med bruk av særskilte teknikker) må man hente kompetanse utenfor NFS. Pr. i dag er det ingen sanitetsgrupper som har slik beredskap og dette omtales derfor ikke.

13.2.2

Nivå 2 - Beredskap med båt i innlandsvann Sanitetsgruppen må legge til rette for øving og aktivitet med det materiellet man har. Minimum er en organisasjonsintern opplæring (foreligger ikke). Denne må inneholde Båtførerbevis jfr myndighetenes krav Sjøveisreglene

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 67 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet Brannvern og sikkerhet Mann over bord, ilandføring og livredning i vann Orientering på sjø Eventuell bruk av maritim mobil VHF radio (dersom aktuelt i tjenesten) Opplæring knyttet til søk i vann Teknisk innsikt og utsjekk på lokalt materiell Manøvrering Sanitetsgruppen må ha relevant sikkerhetsutstyr som minimum innebærer at den enkelte har typegodkjent redningsvest. Utover det legger vi til grunn normale betraktninger omkring det materiellet man bør ha med seg i båt.

13.2.3

Nivå 3 - Beredskap med båt i havområder og beredskap med større båter Beredskap for innsats med båt i mer utsatt farvann og beredskap der man nytter større båter bør innrette seg med større krav til godkjenning og opplæring av mannskaper. Det bør utarbeides særskilte lokale rutiner for dette. En lokal sanitetsgruppe bør vurdere om man skal innføre formelle krav som krav til kompetanse innen navigasjon, radarbruk, gjennomført båtførerkurs og sertifikat for maritim mobil VHF radio. Det stilles krav til båtførerbevis – se krav fra myndighetene.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 68 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

14

Direktiv for sanitetsgrupper med ambulanseberedskap Kort om direktivet: Tar for seg vår ambulanseberedskap.  Operative rutiner  Rapportering  Utdanning  Uniformering  Ulike formelle krav fra organisasjonen

Innhold

Side

14.1 Generelt om direktivet

71

14.2 Definisjon av ambulansevirksomhet i NFS

71

14.3 Krav til kompetansetiltak

71

14.4 Søknad om direktegodkjenning

72

14.5 Krav til kjøretøy

72

14.6 Krav til bemanning av ambulansebil

73

14.7 Krav til medisinsk teknisk utrustning i ambulansebil

73

14.8 Krav til sikkerhets- og redningsteknisk utrustning

74

14.9 Krav til uniformering

74

14.10 Krav til sambandsmidler i ambulansebil

74

14.11 Krav til dokumentasjon av pasientbehandling/oppdrag

74

14.12 Krav til lokalt kvalitetsarbeid

75

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 69 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

14.13 Krav til operativ utførelse

75

14.14 Krav til førstelinjetjeneste

75

14.15 Krav til suppleringstjeneste

75

14.16 Krav til beredskap for større hendelser

76

14.17 Krav til beredskap med ambulanse på tjenester

76

14.18 Krav til rutiner for å håndtere alvorlige hendelser

76

14.19 Krav til forsikringsordninger

76

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 70 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 14.1

Generelt om direktivet En sanitetsgruppe som skal ha beredskap med ambulanse i Norsk Folkehjelp Sanitet, heretter NFS, skal minimum oppfylle de kravene som er beskrevet i dette direktivet. Vi understreker at dette er minimumskrav og at det er ønskelig at man stekker seg enda lenger i arbeidet med kvalitet og kompetanse. NFS sin ambulansetjeneste skal i møte med publikum og oppdragsgivere fremstå på en slik måte at den er en god ambassadør for organisasjonen. Både mannskap og materiell skal være representativt. Tjenesten skal innrettes slik at vi ikke tøyer grensene for vår kompetanse. Vi skal være ydmyke i forhold til den kompetansen våre mannskaper innehar. Dette har konsekvenser for hvilke oppdrag vi påtar oss, operative rutiner og mannskapers kompetanse.

14.2

Definisjon av ambulansevirksomhet i NFS Med ambulansevirksomhet mener vi alt som omfatter følgende punkter: Ambulanse - bil, -scooter og - båt Båre-/syketransport med  bil  scooter  båt  ATV Ambulansepersonell Kurs og utdanning på ambulansenivå

14.2.1

Krav til rapportering En sanitetsgruppe med ambulanse skal rapportere: Beredskapsressursen inn til regional BA og relevante lokale myndigheter/instanser Mannskapsressurser rapporteres til sentralt arkiv Alvorlige avvik inn til SSU Rapporteringen skjer årlig til SSU på eget skjema

14.3

Krav til kompetansetiltak Arbeidet med kompetanse er en kontinuerlig prosess, der en sanitetsgruppe med ambulanse må legge til rette for både egentrening og kursvirksomhet slik det er beskrevet i utdanningsplanen. Sanitetsgruppen plikter til enhver tid å holde oppdatert oversikt over sine mannskaper og deres kompetanse (herunder relevant tilleggskompetanse).

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 71 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet Sanitetsgruppen skal legge til rette for regodkjenning av mannskaper ut fra gjeldene utdanningsplan. Kompetansetiltak vil omfatte minimum 20 timer faglig oppdatering årlig.

14.3.1

Egentrening, årlig: D-HLR prosedyrer journalføring (dersom ikke ført journal i perioden) gjennomgang av materiell i bilen funksjonstest

14.3.2

Lokalt ansvar, årlig: Minst 20 timer faglig kompetanseheving. intern opplæring på ambulansenivå øvelse med ambulansefaglig innhold minimum 20 tjenestetimer innen sanitet/ambulanse

14.3.3

Lokalt ansvar hvert femte år og gjelder fra sist godkjente autorisasjon: 20 timer repetisjonskurs med utsjekk på prosedyrer NFS/lokale gjennomgang av materiell fysisk test teoretisk eksamen Skal rapporteres inn til sentralt kurskontor

14.4

Søknad om direkte godkjenning Følgene kan søke om ambulansegodkjenning i NFS, forutsatt at vedkommende er medlem: 1. 2. 3.

Personell med samme utdanning (godkjenning) Ambulansearbeider (autorisert) ansatt i førstelinjetjeneste Personell med NOU 1976:2 eller tilsvarende (må avlegge prøve) Søknad sendes kurskontoret. SSU tar stilling til søknaden, eventuelt kan dette delegeres til kurskontoret etter egne retningslinjer. Kurskontoret har delegert myndighet til å ta avgjørelse i forhold til personell i kategori 1 og 2. Dersom tvil eller i saker der vedkommende kommer inn under punkt 3 sendes saken SSU til avgjørelse.

14.5

Krav til kjøretøy Oppfylle til enhver tid gjeldende offentlige krav. Merkes i henhold til NF profilhåndbok med logo og organisasjonsnavn

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 72 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 14.6

Krav til bemanning av ambulansebil NFS har følgende krav til bemanning av ambulansebil: Gjeldende myndighetskrav Krav gitt i lokale avtaler med helseforetak Minimum to personell med organisasjonens ambulansegodkjenning Hvorav minimum en person med kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy Ut fra lokale forhold inneha relevant tilleggsutdanning Ut fra lokale forhold inneha utsjekk og opplæring på lokale rutiner Alt personell skal ha undertegnet NFS taushetsløfte. Alt personell skal ha NFS identitetskort som identifiserer mannskap med bilde og tjenestenummer Alt mannskap skal ha eget tjenestenummer, der hvor det ikke forligger ett lokalt system skal medlemsnummeret i NF benyttes Ved vaktens start skal det være avtalt hvem av personellet som har øverste myndighet/ansvar på bilen/enheten Fysisk skikkethet og personlig egnethet Være over 18 år

14.7

Krav til medisinsk teknisk utrustning i ambulansebil Krav til medisinsk teknisk utrustning av NFS’s ambulanser skal være i henhold til enhver tid gjeldende forskrifter til ambulansebil (jf forskrift for ambulansebil) samt de krav som helseforetakene (jf NS-EN1789) stiller om utrustning. NFS’s ambulanser – skal minimum inneholde: Hjertestarter Nakkekrager – assorterte størrelse Oksygenutstyr innmontert i bilen (medisinsk utstyr) Oksygenutstyr bærbart (medisinsk utstyr) Sug komplett – fastmontert + bærbart Laerdal pocket maske Bag/maske komplett Svelgtuber Smittesett Pussbekken/cellestoff Normalt utvalg av bandasjemateriell/førstehjelpsutstyr BT apparat Blodsukkermåler Vakuum spjelk – assorterte størrelser Scoopbåre og/eller backboard Ambulansebåre

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 73 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet Varmekonservering/bobleplast el. l. Lysutstyr/hodelykter el. l. Relevant kartverk for primært aksjonsområde (veikart og/eller M711/ønskelig med digitalt kartverk/GPS)

14.8

Krav til sikkerhets - og redningsteknisk utrustning Krav til redningsteknisk utrustning i henhold til enhver tid gjeldende forskrift for ambulanse (jf forskrift for ambulansebil og NS-EN 1789) NFS sikkerhetsvest – gul fluoriserende NFS ambulansehjelm eller tilsvarende (NB! visir eller briller)

14.9

Krav til uniformering Mannskaper og tjenesten skal rette seg etter organisasjonens til enhver tid gjeldende uniformsdirektiv. Se direktiv for uniformering.

14.9.1

Ambulanseantrekk Sanitetens ambulanseantrekk skal være det samme som for antrekk på tjenester. Der hvor et helseforetak krever at det nyttes annen uniform i utøvelse av oppdrag for foretaket kan det dispenseres fra bestemmelsen. Der hvor sanitetsgrupper har fast avtale med helseforetak kan det søkes om bruk av sanitetens unike ambulansebukse i rød utførelse med sanitetens logo. Søknad stiles/sendes til SSU. Ambulanser skal være utstyr med egen markeringsvest som oppfyller kravene i EN - 471 fareklasse 2 for opptreden med behov for økt synbarhet. Denne nyttes kun ved slik innsats.

14.10

Krav til sambandsmidler i ambulansebil NFS har satt følgende minimumskrav til sambandsmidler; NFS håndapparat pr mannskap på bilen NFS radiosamband montert i bil GSM mobiltelefon (alternativt samband) Nødvendige samband/tlf ut ifra lokale krav eller behov.

14.11

Krav til dokumentasjon av pasientbehandling/oppdrag Sanitetsgruppen skal rette seg etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter (jf lov om helsepersonell samt forskrift om pasientjournal).

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 74 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet Der hvor lokale helsemyndigheter har en klar rutine i forhold til journalføring skal denne følges. Journalen skal oppbevares forvarlig og i tråd med gjeldende forskrifter.

14.12

Krav til lokalt kvalitetsarbeid Alle NFSs ambulansetjenester skal ha en lokal prosedyre hefte som minimum omfatter: rutiner for uttak av materiell rutiner for smittevask rutiner for innhenting og oppbevaring av taushetsløfte rutiner i forbindelse med store/faste tjenester rutiner for normal operativ utførelse viktige telefonnummer relevante sjekklister med beskrivelse av hvordan kontroll skal foregå rutiner i forbindelse med alvorlig avvik rutiner i forhold til dokumentasjon av oppdrag rutiner i forhold til registrering av kompetanse

14.13

Krav til operativ utførelse Følgende minimumskrav er satt til operativ utførelse: Under oppdrag med ambulanse skal ambulansen til enhver tid rette seg etter lokale rutiner gitt av ambulansesjefen i området. En alvorlig syk/skadet pasient skal sikres best mulig medisinsk faglig behandling, dette vil innebære tidligst mulig konferering med AMK for å drøfte tiltak. Ved fremmøte på leteaksjoner skal den som har operativ ledelse fra NFS gjøres kjent med ressursen og KO skal ha umiddelbar tilgang til enheten

14.14

Krav til førstelinjetjeneste Der hvor NFS har førstelinje ambulansetjeneste skal denne oppfylle de krav som fastsettes av Helseforetaket.

14.15

Krav til suppleringstjeneste Der hvor NFS har suppleringstjeneste skal denne oppfylle de krav som fastsettes av Helseforetaket i tillegg til å oppfylle kravene i dette direktivet. Det skal foreligge lokale avtaler som beskriver samarbeidet.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 75 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 14.16

Krav til beredskap for større hendelser Alle sanitetsgrupper med ambulanser i NFS skal stille disse til disposisjon ved større hendelser/katastrofer ut fra lokale rutiner. Det skal foreligge lokalt beredskapsplanverk for dette. Ressursen skal være kjent for AMK, politi og de frivilliges representant i LRS(lokal redningssentral). Ved større avvik i beredskapen skal lokale myndigheter samt regional BA orienteres.

14.17

Krav til beredskap med ambulanse på tjenester Ressursen skal innrapporteres til AMK ved tjenestens start og også når tjenesten er over. Behandling skal gjøres etter gjeldende prosedyrer, ved skader/ sykdom. Ved uavklart problem som har behov for videre transport kontaktes AMK eller nærmeste legevakt. Det er AMK som beordrer transport. Under tjenester med ambulanse skal det opprettes kontakt med arrangør og denne skal ha mulighet for å komme i kontakt med ressursen under arrangementet Spesiell risiko skal vurderes og relevante tiltak avtales Der hvor det er behov for spesielle sikkerhetstiltak skal det gis relevant opplæring i god tid Det skal alltid være klarlagte rutiner for håndtering av skader/sykdom på alle tjenestesteder, herunder evakueringsvei og rutiner.

14.18

Krav til rutiner for å håndtere alvorlige hendelser Se direktiv for alvorlige hendelser.

14.19

Krav til forsikringsordninger NFS sanitetsgrupper må selv tegne og koste de forsikringer som til enhver tid er nødvendig for sin tjeneste, minimum: Myndighetenes krav til forsikring inkl. fører og passasjerforsikring. Mannskapsforsikring Pasientskadeforsikring eller tilsvarende

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 76 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

15

Direktiv for sambandstjeneste Kort om direktivet: Beskriver  Forhold rundt vür sambandstjeneste

Innhold

Side

15.1 Generelt om direktivet

78

15.2 Post- og Teletilsynet

78

15.3 Kanaloppsett og frekvenser

78

15.4 Radioidentitet og anropsnummer

79

15.5 Ekspedisjonsforskrifter og radiosamband

80

15.6 Bruk av lederstasjonen

80

15.7 Krav til sambandstjeneste

81

15.8 Samband under aksjon

81

15.9 Telefoni

81

15.11 Avtale om frekvenssamarbeid

82

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 77 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 15.1

Generelt om direktivet Direktivet beskriver forhold knyttet til konsesjonsbestemmelser, kanaloppsett og frekvenser, radioidentitet og anropsnummer, ekspedisjonsforskrifter for radiosamband, bruk av lederstasjon, sambandsdisiplin, telefoni og avtale om frekvenssamarbeid.

15.2

Post - og Teletilsynet Norsk Folkehjelp Sanitet, heretter NFS, har inngått en sentral avtale med Post- og Teletilsynet – ref. Spektrumavtale nr.13881. Denne avtalen gjelder for hele landet (ikke Svalbard, Jan Mayen, Billamdeme og Antarktisk). Avtalen gjelder følgende frekvenser: 159.000 og 167.000 Mhz. Frekvensene kan brukes i simplex og duplex. Avtalen gir også lagene rett til å programmere inn og bruke frekvensen 161.300. Denne frekvensen/kanalen brukes sammen med Norsk Redningshunder og Norges Røde Kors. Dersom man ønsker å programmere radioene med kanaler utover de som er tildelt NFS, må dette søkes særskilt. Kopi av konsesjonsdokument skal alltid følge radiostasjonen.

15.3

Kanaloppsett og frekvenser Norsk Folkehjelp Sanitets sambandsradioer skal bestykkes med følgende kanaler: Kanalposisjon 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Display tekst NFS-1 NFS-2R NFS-3 KORPS REDN1 RKH 2R RKH 3 RKH 4R SF-6 SF-13 REDN2 NRH-1 NRH-2 NRH-3 NRH-4R SKOG

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Bruker Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp Felleskanal NFS og RKH Redningskanal 1 Røde Kors Hjelpekorps Røde Kors Hjelpekorps Røde Kors Hjelpekorps Sivilforsvaret Sivilforsvaret Redningskanal 2 Norske Redningshunder Norske Redningshunder Norske Redningshunder Norske Redningshunder Skogbrannkanalen

Utgave 3

Enfrekvent X

X X X X X X X X X X X X X X X

Dato 18.09.10 Side 78 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)

Tofrekvent


Norsk Folkehjelp Sanitet 15.3.1

Kanalnumrene (-posisjonene) (4) Kanalen brukes også av Norges Røde Kors Hjelpekorps. Brukere av helseradionettet (ambulanse, lege og hjemmetjeneste) har også anledning til å benytte kanalen. (5) Kanalen er tildelt politiet som deres "Rikskanal 5". Det er ikke anledning til å benytte kanalen uten at politiet har gitt sitt samtykke. Øvrige aktører i helse - og redningstjenesten har også denne kanalen programmert i sitt radioutstyr. (6-7)Kanalene er tidelt Norges Røde Kors Hjelpekorps (RKH) og kan etter søknad programmeres inn i radioer tilhørende Norsk Folkehjelp Sanitet. (8) Kanalene er tildelt Direktoratet for Sivilt Beredskap (DSB) ved Sivilforsvaret (SF) og kan etter søknad programmeres inn i radioer tilhørende Norsk Folkehjelp Sanitet. Tidligere ble disse kanalene kalt SF-F (=SF-6) og SF-M (=SF-13). (10)Kanalen er tidelt politiet, primært for bruk under redningsinnsats i tunneler. Øvrige aktører i helse - og redningstjenesten har også denne kanalen programmert i sitt radioutstyr.

15.4

Radioidentitet og anropsnummer For å unngå at radioer i NFS blir programmert med samme anropsnummer, gjelder følgende oppbygging:

15.4.1

Muntlige anrop Operativ leder for NFS’s innsats bestemmer hensiktsmessige anropsnavn på lag i innsats, hvis det bestemmes at sambandstrafikken skal foregå med muntlige anrop. Man kan benytte:  Radioens identitet / anropsnummer  Navn på innsatslag (lag 1, lag 2 etc)  Navn på innsatslag ved hjelp av det fonetiske alfabet (Alfa, Bravo osv)

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 79 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

Ved sanitetstjenester kan man også benytte postnavn hvis det er etablert flere enn to poster.

15.5

Ekspedisjonsforskrifter for radiosamband For å få et effektivt radiosamband er det flere faktorer som spiller inn. Dette er bl.a. radioutstyrets kvalitet, riktig bruk av utstyret og gode prosedyrer. Forskriftene i ”Temahefte samband” beskriver hvordan muntlig kontakt med andre radioenheter skal foregå, herunder hvordan man svarer, hvilke uttrykk som skal benyttes, i hvilken grad man kan bruke forkortelser etc. Hensikten er å danne et mest mulig ensartet system for radiosamtaler, samt unngå forvirring og misforståelser. For å redusere sendetiden mest mulig bør en tenke gjennom det viktigste i innholdet, eventuelt skrive ned meldingen før sendingen starter. Meldinger skal være korte og lettfattelige. Bruk av faste ekspedisjonsord og -uttrykk gjør det mulig. For ikke å forstyrre pågående trafikk på sambandet, skal man alltid lytte før sending! Følgende må unngås: Avvik fra forskriftene Private samtaler Overdreven bruk av radiostasjonen Krenkende, upassende eller uanstendig språk Plystring eller andre ulyder.

15.6

Bruk av lederstasjon Ved bruk av lederstasjon er det denne som har ansvaret for driften av sambandsnettet og for at sambandsnettet holder seg til gjeldende forskrifter. Lederstasjonen skal gripe inn ved uregelmessigheter. Lederstasjonen er foresatt for alle andre radiostasjoner. Dens ordrer og anvisninger skal etterkommes øyeblikkelig uten diskusjon. Det er lederstasjonens oppgave å dirigere trafikken på kanalen og samtlige meldinger skal sendes gjennom denne (dirigert nett), dersom ikke annet er avtalt. Når lederstasjonen ikke er betjent kan man kalle hverandre opp direkte (fritt nett).

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 80 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 15.7

Krav til sambandstjeneste

15.7.1

Lederstasjonen: Skal alltid føre sambandslogg over all radiotrafikk. Skal føre ned alle hendelser som har tilknytning til sambandstjenesten Fører sambandsdiagram som viser hvem som leder sambandsnettet og hvilke radiostasjoner som til enhver tid er på kanalen.

15.7.2

Radiostasjonen: Er til enhver tid underlagt ledestasjonen dersom dette er i bruk, og skal derved forholde seg til og innrette seg etter denne.

15.7.3

Sambandsdisiplin All sambandstrafikk skal skje disiplinert og med presise meldinger. Alle mannskaper skal forholde seg til gjeldende retningslinjer og taushetserklæring. Utveksling av sensitiv informasjon, som for eksempel personopplysninger, informasjon om funn, savnedes tilstand, funnsted, sporfunn etc. skal formidles over mobiltelefon hvis dette er mulig.

15.8

Samband under aksjon Under aksjon bør søkelag bestykkes med 2 stk sambandsapparater med ekstra battericeller Dersom man bruker repeater skal dennes posisjon være kjent for alle involverte parter. Mobiltelefonnummer til alle mannskaper i søkelaget skal være kjent i KO. Gjelder også eksterne mannskap.

15.9

Telefoni

15.9.1

GSM I de situasjoner og på de steder dette er mest hensiktsmessig bør mobiltelefoni benyttes som sambandsutstyr. Eks. Sensitive meldinger som ikke bør gå over det vanlige sambandsnett.

15.9.2

Satellitt-telefon Fortsatt i dag er det steder der man blant annet på grunn av topografi, ikke kan benytte vanlig sambandsutstyr eller mobiltelefoner. Det kan her være hensiktsmessig å benytte seg av satellitt-telefon og det

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 81 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet enkelte lag bør se på om laget har muligheter for å gå til anskaffelse av slikt utstyr.

15.9.3

Maritim mobil VHF Ved bruk av maritim mobil VHF gjelder følgende: Bruker skal inneha nødvendige kompetanse/kursing/sertifikat for bruk av slikt utstyr.

15.10

Avtale om frekvenssamarbeid Det er inngått avtale om frekvenssamarbeid mellom NFS, Norges Røde Kors Hjelpekorps og Norske Redningshunder. Avtalen regulerer gjensidig bruk av organisasjonenes sambandsfrekvenser. Tillatelse til gjensidig bruk av frekvenser mellom NFS, Norge Røde Kors Hjelpekorps og Norske Redningshunder. Hensikten er at man ved øvelser og aksjoner kan operere på hverandres kanaler for å sikre gode sambandsforhold. Forutsetningen for dette er at de ulike organisasjonens har hverandres frekvenser programmert i sine radioer.

15.10.1

Tillatelsen Tillatelsen innebærer at alle underlagte operative enheter i de tre organisasjonene kan programmere inn frekvensene til de øvrige organisasjonene. Vi gjør oppmerksom på at man skal følge sin egen organisasjons fastlagte kanalplan.

15.10.2

Omfang Norges Røde Kors Hjelpekorps, (NRKH), NFS og Norske Redningshunder(NRH) gir en generell tillatelse til at det legges inn følgende kanaler inn i radioer som tilhører organisasjonenes operative enheter i lokale grupper, lag, regioner og på nasjonalt nivå.

15.10.3

De aktuelle frekvensene er: 161,300/161,300 MHz (Konsesjonær: NRKH og NFS) 161,350/161,350 MHz (Konsesjonær: NRKH) 161,450/169,450 MHz (Konsesjonær: NRKH) 160,550/168,550 MHz (Konsesjonær: NRKH) 157,775/157,775 MHz (Konsesjonær: NRKH, Kun APRS datatrafikk) 159,000/159,000 MHz (Konsesjonær: NFS) 159,000/167,000 MHz (Konsesjonær: NFS) 169,875/169,875 MHz (Konsesjonær: NRH) 170,075/170,075 MHz (Konsesjonær: NRH) 170,250/170,250 MHz (Konsesjonær: NRH)

15.10.4

Bruk av hverandres frekvenser Hovedregel er at planlagt bruk av hverandres frekvenser skal avtales på forhånd med lokalt eller distriktsledd i aktuelt område.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 82 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet Bruk av hverandres frekvenser under pågående søk eller redningsinnsats avtales på stedet i samråd med kommandoplass. Det er de respektive organisasjoner som eier og har bestemmelsesrett over sine kanaler. Ved brudd eller uoverensstemmelse kan avtalen tas opp til ny vurdering. Det forutsettes at de respektive organisasjoner holder en streng linje når det gjelder bruk av andre organisasjoners kanaler, både ved aksjoner, øvelser og trening.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 83 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet

16

Direktiv for stasjonert beredskap Kort om direktivet: Beskriver  Hvordan vi skal innrette oss på stasjonert vaktstasjon.  Sanitetens beredskapsplanverk  Påskeberedskapen

Innhold

Side

16.1 Generelt om direktivet

85

16.2 Vaktstasjoner

85

16.3 Påskeberedskap

86

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 84 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 16.1

Generelt om direktivet Hensikten med dette direktivet, er å skape en felles forståelse for viktigheten av kvalitetssikret beredskap ved Norsk Folkehjelp Sanitets, heretter NFS, vaktstasjoner. Alle vaktstasjoner bør være profilert med skilt med organisasjonens logo. Når stasjonen er bemannet bør den også være profilert med flagg. Videre bør det være en skilt/oppslag med kontaktinformasjon til sanitetsgruppa og nødnumrene til nødetatene. Bruk av alkohol eller andre former for rusmidler er strengt forbudt under operativ tjeneste. Ved stasjonert beredskap på vaktstasjon skal direktiv for uniformering følges Med stasjonert beredskap menes all vakt/tjeneste der førstehjelpere eller redningsmannskap fra NFS er stasjonert ved vakthytte eller annet for å yte tjenester for tilskadekomne eller savnede. Sanitetsgrupper som er i stasjonert beredskap skal ved etablering av beredskap melde fra til aktuelle oppdragsgivere (for eksempel politi og AMK) og samarbeidspartnere i stasjonert beredskap i samme område, om at man er i beredskap. Det samme skal gjøres når beredskapen avsluttes. I regioner hvor man har regionalt koordinert varsling og vaktledelse, skal denne orienteres om det samme.

16.2

Vaktstasjoner

16.2.1

Generelle krav Med vaktstasjoner menes stasjonert beredskap bemannet av autoriserte mannskaper.

16.2.2

Krav til organisering Vaktstasjonen må ha gode, ryddige og hygieniske forhold for behandling av pasienter, jfr. hygienedel av Direktiv for førstehjelpstjenester. All tjeneste må foregå i henhold til Direktiv for sikkerhet. Lokal sanitetsgruppes rutiner for rapportering av skadetilfeller følges.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 85 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)


Norsk Folkehjelp Sanitet 16.2.3

Krav til materiell Materiellberedskap på våre vaktstasjoner må våre tilpasset de behov som kan oppstå, den beredskapen vi har, og mannskap i tjeneste må på forhånd ha nødvendig kunnskap om bruk av dette. Nødvendig kjøretøy, båter og redningsutstyr tilpasset vaktstasjonens beredskap må være tilgjengelig Lokal sanitetsgruppes egne rutiner for utstyrskontroll følges Det skal være brannvarslingsanlegg på alle vaktstasjoner, slokkingsutstyr og plan med rømningsveier som er kommunisert til mannskaper på vakt

16.3

Påskeberedskap Med påskeberedskap menes særlige beredskapstiltak, som treffes av sanitetsgruppene i forbindelse med påskeferien. Den kan være helt eller delvis stasjonert på definert sted. Ressursregistrering for påskeberedskapen gjøres etter rutine fastsatt av Nasjonal beredskapsansvarlig. Måte og frist bekjentgjøres av denne til sanitetsgruppene en måned før påske. NFS etablerer som hovedregel en egen opplysningssentral for påskeberedskapen hvert år. Hensikten med sentralen er å koordinere og informere om beredskapen. SSU har vedtatt en egen instruks for sentralens arbeid. Denne bekjentgjøres for sanitetsgruppene av Nasjonal BA en måned før påske. Eventuelt vedtak om ikke å ha opplysningssentral må fattes av SSU.

Direktiv for Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS)

Utgave 3

Dato 18.09.10 Side 86 av 86

Fagansvar: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU)

/Direktiver-rev18.10.2010  

http://www.folkehjelp.no/filestore/Direktiver-rev18.10.2010.pdf