Page 1

Solidaritet i praksis

Asyl og integrering Posisjonsdokument med handlingsplan


Posisjonsdokument med handlingsplan Vedtas i ledermøte og oppdateres hvert halvår. Sist vedtatt desember 2009.

Utgitt av: Norsk Folkehjelp — www.folkehjelp.no Tekst: Norsk Folkehjelp Foto: Werner Andersson Grafisk design: Heydays AS Trykk: Kampen Grafisk

2 I Asyl og integrering

Innhold 1. 1.1.1 1.1.2 1.1.3 1.1.4 1.1.5

Posisjonsdokument Bakgrunn Norsk Folkehjelps rolle i det politiske påvirkningsarbeidet Hvem vi snakker på vegne av Det flyktningpolitiske arbeidet ift. verdigrunnlag Rammer for vårt politiske arbeid

2. 2.1 2.1.1 2.1.2 2.1.3 2.1.4 2.1.5 2.1.6 2.1.7 2.1.8 2.1.9 2.2 2.2.1 2.2.2 2.2.3 2.3

Handlingsplan Beskyttelse Det offentlige ordskiftet Sikring av menneskerettighetene Vern mot forfølgelse Saksbehandlingen Enslige asylsøkerbarn Asylmottak Utsatte grupper Retur Ureturnerbare asylsøkere og andre papirløse Inkludering og deltagelse Den første fasen Et inkluderende samfunn Likestilling Rasisme og diskriminering

side 4 side 4 side 4 side 6 side 6 side 7

side 8 side 8 side 8 side 9 side 10 side 12 side 13 side 15 side 17 side 18 side 19 side 20 side 20 side 21 side 24 side 26

Asyl og integrering I 3


1. Posisjonsdokument Overordnede perspektiver Rettighetsorientering: Utgangspunktet for norsk innvandrings- og integreringspolitikk må være etablerte menneskelige rettigheter. Spesielt har mennesker på flukt krav på en behandling som fullt ut respekterer grunnleggende krav om trygghet og velferd. Likebehandling: Det norske samfunnet skal være tuftet på likeverd og på lik behandling av alle grupper, uansett kjønn, alder, kultur, religion, funksjonsdyktighet, seksuell orientering eller etnisitet. Majoritetsperspektiv: Minoriteter har et ansvar for aktiv deltagelse i samfunnet, men det er majoritetsbefolkningen som kontrollerer de vesentligste ressursene for en vellykket integrering, og har derfor et spesielt ansvar. En ansvarlig debatt: Integreringen i Norge har generelt vært vellykket. De utfordringer som finnes må ikke få overskygge dette faktum.

1.1.1 Bakgrunn Norsk Folkehjelps styre vedtok i 2008 en nasjonal strategi, hvor ett av hovedsatsingsområdene er inkludering og flyktningarbeid. I strategien vektlegges det å styrke det politiske arbeidet for å bekjempe rasisme og diskriminering, for at flyktninger blir inkludert i det norske samfunnet, og for å sikre rettigheter og gode levekår for asylsøkere. Inkludering og flyktningarbeid er et område som er svært politisert og som preger mediebildet store deler av året, spesielt når det er valgkamp. Dette dreier seg om holdninger og menneskesyn og er en av våre tids viktigste verdikamper. Det er et felt i stor endring, og det vil stadig være nye saker som dominerer i media. Samtidig handler asyl- og inkluderingspolitikk om videreutviklingen av det norske samfunnet. Det er derfor viktig å avklare hva som er Norsk Folkehjelps rolle, hvordan vårt verdisyn påvirker vår tilnærming til feltet og hva som er rammene for vårt politiske arbeid. Politisk posisjonsdokument for inkludering og flyktningarbeid skal revideres etter landsmøtet i 2011.

1.1.2 Norsk Folkehjelps rolle i det politiske påvirkningsarbeidet Norsk Folkehjelp innehar en unik rolle og kompetanse som organisasjonen med den bredeste aktiviteten innen integrering og flyktningarbeid i Norge. Norsk Folkehjelp er den eneste humanitære organisasjonen som driver asylmottak, og besitter med sin størrelse og sitt nære forhold til fagbevegelsen ressurser til å bli en viktig stemme på feltet. Mens Norsk Folkehjelps lokale aktiviteter i Norge gir nærhet til enkeltmenneskene og kjennskap til politikkens konkrete konsekvenser, besitter organisasjonen gjennom vår internasjonale virksomhet betydelig kompetanse på flere av landene asylsøkere flykter fra. Samlet utgjør dette et solid grunnlag for politisk innflytelse, for både å sikre asylinstituttet og en verdig behandling av dem som ikke oppfyller kravene.

↗ En nigeriansk mor og hennes barn har satt skoene sine uten for hjemme sitt, et rom på Veumalléen asylmottak. Foto: ©werneranderson.no

4 I Asyl og integrering

Asyl og integrering I 5


Menneskeverd Norsk Folkehjelps mål er menneskeverd og like rettigheter for alle, uansett kjønn, handikap, etnisk tilhørighet, religion, alder, seksuell orientering eller sosial status. Fellesskap Norsk Folkehjelp skal arbeide aktivt for å bevare og videreutvikle velferdsstaten, gjennom en rettferdig fordeling av landets ressurser og en inkludering av alle i det norske samfunnet.

1.1.5 Rammer for vårt politiske arbeid Det er ingen tvil om at asylpolitikken byr på en vanskelig balansegang mellom ulike hensyn. Norsk Folkehjelp anser imidlertid at det i utgangspunktet legitime hensynet om kontroll har blitt overfokusert de seneste årene, med alvorlige følger for mennesker på flukt. Mennesker på flukt er mennesker i krise, og har krav på å møtes med solidaritet og respekt. Et myndighetsperspektiv preget av kontroll, avskrekking og innstramming svekker retten til asyl og bidrar til negative holdninger i befolkningen. Skremselstaktikker for å holde asylsøkere ute av landet er uverdige. Asylinstituttet må beskyttes – men ikke mot asylsøkere. Det finnes tall som indikerer at 67 prosent av alle asylsøkere har opplevd at familie og/eller venner har blitt drept, og at 57 prosent har opplevd tortur.1 Dette har nær sammenheng med at det store flertallet av asylsøkere kommer fra kjente konfliktområder og totalitære stater. Dette krever en helt annen offentlig debatt enn dagens stereotypier av «grunnløse» og «lykkejegere». At så mange har et berettiget krav på beskyttelse, tilsier at tilgjengeligheten til asylsinstituttet må øke – ikke reduseres. Det er også behov for en mer nøktern integreringsdebatt. De utfordringer som finnes må ikke overskygge at integreringen i Norge generelt er svært vellykket. De fleste finner sin plass i samfunnet etter relativt kort tid, og all statistikk viser at neste generasjon klarer seg enda bedre. Grunnleggende prinsipper: Beskyttelse Asylsøkere fra kjente konfliktområder som Afghanistan, Somalia og Irak, nektes i økende grad beskyttelse i Norge, i strid med FNs anbefalinger. Norsk Folkehjelp mener at asylsøkere som søker beskyttelse i Norge må møte en behandling i samsvar med relevante internasjonale standarder, spesielt retningslinjer og føringer fra FN-systemet. Asylmottak må være gode og trygge bosteder, og sikkerhet for sårbare grupper må ha høy prioritet, med klare standarder for mottaksdrift og sensitivitet overfor beboernes bakgrunn, kjønn og alder.

1.1.3 Hvem vi snakker på vegne av Norsk Folkehjelp er som fagbevegelsens solidaritetsorganisasjon en politisk aktør som sloss mot urettferdighet og forskjellsbehandling både hjemme og ute. Vi støtter de undertrykte og de diskriminerte. Vi tar standpunkt og synliggjør våre standpunkter i media og andre steder. Asylsøkere, flyktninger og etniske minoriteter i Norge scorer lavest på levekårsindekser, møter diskriminering på en rekke områder og har i mange sammenhenger ikke de rettighetene de skulle ha krav på. Dette plasserer dem i kjernen for Norsk Folkehjelps ansvar og engasjement.

1.1.4 Det flyktningpolitiske arbeidet ift. verdigrunnlag Norsk Folkehjelps verdier, stadfestet i prinsipprogram for perioden 2008-2011, danner grunnlaget for våre politiske posisjoner: Solidaritet Norsk Folkehjelps visjon er solidaritet i praksis. Visjonen krever involvering og innsats for å verne om liv og helse og styrke folks evne til å mestre egen hverdag.

«Psykisk helse i mottak», Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Oslo, 2007).

1

6 I Asyl og integrering

↖ Mamma Genet Gebre fra Etiopia har laget vafler til sønnen William Gebre (6). Vafler har blitt favorittdesserten til tvillingene William og Promice (i bakgrunnen) etter at de begynte i barnhagen, som ligger like ved asylmottaket. Foto: ©werneranderson.no

Enslige asylsøkerbarn har et særskilt krav på trygghet, forutsigbarhet og omsorg, med krav på omsorg på linje med norske barn og kvalifisert hjelpeverge fra dag én. Inkludering og deltagelse I stedet for passivitet og klientifisering må asylsøkeres møtes med forventninger og muligheter. De må I økende grad få mulighet til å bestemme sin egen hverdag, og det må tilrettelegges for å gi dem et meningsfullt opphold i mottak med opplæring og arbeidsmuligheter fra et så tidlig tidspunkt som mulig. Asylsøkeres deltakelse i lokalsamfunn må prioriteres, blant annet gjennom frivillige organisasjoner. Rasisme og diskriminering Fem av ti innvandrere har opplevd diskriminering, og diskriminerende holdninger er hyppigst oppgitte årsak til arbeidsledighet. Etnisk, kulturelt og religiøst mangfold er en verdi og en styrke for Norge i en stadig mer internasjonalisert verden. Det må være nulltoleranse for all etnisk, religiøs og kulturell diskriminering, være seg i arbeidslivet, på boligmarkedet, på idrettsbanen eller i utelivet. Det er majoriteten i samfunnet som besitter de nødvendige midlene for en styrket integrering. Det må derfor stilles konkrete krav til majoriteten, spesielt med tanke på rettferdige ansettelsesprosesser og minoritetsdeltagelse i det offentlige liv. Asyl og integrering I 7


2. Handlingsplan 2.1 Beskyttelse Asylsøkere fra kjente konfliktområder som Afghanistan, Somalia og Irak, nektes i økende grad beskyttelse i Norge, i strid med FNs anbefalinger. Norsk Folkehjelp mener at asylsøkere som søker beskyttelse i Norge må møte en be­ handling i samsvar med relevante internasjonale standarder, spesielt retningslinjer og føringer fra FN-systemet. Asylmottak må være gode og trygge bosteder, og sikkerhet for sårbare grupper må ha høy prioritet, med klare standarder for mottaksdrift og sensitivitet overfor bebo­ ernes bakgrunn, kjønn og alder. Enslige asylsøkerbarn har et særskilt krav på trygghet, forutsigbarhet og omsorg, med krav på omsorg på linje med norske barn og kvalifisert hjelpeverge fra dag én.

2.1.1 Det offentlige ordskiftet Det har det siste året vært en markant polarisering av innvandringsdebatten i Norge som få vil ha forestilt seg for bare noen år siden. Flere regjeringers nokså ensidige fokus på innstramninger og negative retorikk har bidratt til denne situasjonen. Først skal man være stadig mer restriktiv, så skal man inkludere – uten henblikk på at det restriktive perspektivet har gjort mulighetene for inkludering så langt dårligere. Vi er kort sagt i ferd med å få et tøffere samfunn. Det har ledende politikere et ansvar for. Under valgkampen høsten 2009 fikk uvanlig grove uttalelser om asylsøkere stå uimotsagt. Få reagerte da Siv Jensen uttalte i en av statsministerduellene: «det folk ute i Oslos gater ser er en stadig økende flom av kriminelle asylsøkere som selger narkotika og voldtar jenter uten grunn».2 Sannheten? Ifølge UDI er det én asylsøker som er pågrepet for overfallsvoldtekt i Oslo de siste tre årene.3 Likevel var det få som reagerte på Jensens uttalelse. Vi kan ikke være bekjent av et debattklima hvor ekstreme ytringer som dette går upåtalt. Det er et generelt problem at media overfokuserer negative problemstillinger, og gjennom dette er med på å tegne et skjevt bilde av asylsøkere og innvandrere som kriminelle, skoletapere og lite integreringsvillige. Norsk Folkehjelp vil bidra til at offentligheten tar inn over seg at mange av «innvandrerne» er født i Norge, er norske statsborgere og derfor er en del av Norge. Norsk Folkehjelp vil arbeide for at: • Politikerne tar ansvar for det samfunnet som skapes gjennom det offentlige ordskiftet. Alle har en soleklar plikt til umiddelbart å imøtegå usannheter, stereotypier og fordommer om utsatte grupper i samfunnet. Det skal være stor takhøyde i norsk debatt, men det skal aldri være likegyldighet. • Media bidrar til en aktiv debatt, men samtidig tar ansvar for at tvilsomme påstander sjekkes og eventuelt imøtegås. • Den betydelige mengden forskning og annen presis faktainformasjon relatert til asylsøkere tas i bruk. Alle samfunnsaktører har en plikt til å benytte den best mulige kunnskapen som foreligger som et utgangspunkt for debatter og politikkutvikling.

2 3

TV2, 10. september 2009. http://www.udi.no/templates/Page.aspx?id=10174

8 I Asyl og integrering

2.1.2 Sikring av menneskerettighetene Å søke beskyttelse er en helt grunnleggende menneskerettighet. Det er en tilsvarende plikt å sørge for at mennesker har mulighet til å søke beskyttelse. Det må derfor være en prioritet å forsikre seg om at den behandlingen de gis, er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser. Norge har en lang tradisjon for aktivt å måle vår politikk på en rekke samfunnsområder opp mot menneskerettighetene, herunder flere av de konvensjonene som har størst relevans for mennesker på flukt. Det er nå behov for en mer systematisk anvendelse av disse instrumentene også på asylområdet.

↖ Karya Abbas Yousefi (5) fra Irak leker i trappeoppgangen på asylmottaket. Foto: © werneranderson.no

Asyl og integrering I 9


Fakta: Gjennom Menneskerettsloven (1999) ble flere av de mest sentrale menneskerettskonvensjonene inkorporert i norsk lov: FNs konvensjon om barnets rettigheter, Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Menneskerettsloven § 3 fastsetter at bestemmelser i de fire konvensjonene ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen norsk lovgivning. Videre er artikkel 1 A i FNs Flyktningkonvensjon tatt inn i den nye utlendingsloven, som skal gjelde fra 1. januar 2010. Andre konvensjoner av særlig betydning på asylfeltet som Norge er tilsluttet, er FNs torturkonvensjon og FNs kvinnekonvensjon.

Norsk Folkehjelp vil arbeide for at: • Det gjennomføres en menneskerettslig vurdering av alle nye tiltak hvor dette er relevant, for å sikre både at tiltaket i seg selv og den faktiske implementeringen er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.

2.1.3 Vern mot forfølgelse Norsk flyktningpolitikk er ofte preget av negative holdninger, og myndighetenes fokus på kontroll, avskrekking og innstramming. Det må være et grunnleggende prinsipp at norsk flyktning- og asylpolitikk skal være inspirert av internasjonal solidaritet og formet av internasjonal rett, ikke av nasjonale politiske forhold eller varierende politikk i ulike land. Like sentralt er det at Norges bidrag til ivaretakelsen av rettighetene og behovene til mennesker på flukt ikke bare må vurderes opp mot Norges folketall, men også Norges ressurser som et av verdens rikeste og fredeligste land. Det er ingen tvil om at det er en utfordring på den ene siden å sørge for at alle som har behov for beskyttelse får det, og på den andre siden å unngå at systemet utnyttes av personer som ikke er beskyttelsestrengende. Samtidig blir utnyttelsen av asylsystemet overfokusert. Selv om økonomiske motiver er et element i tilstrømningen, er faktum at de langt fleste som søker asyl, har flyktet fra konfliktherjede land og totalitære stater. Dette gjelder også det store flertallet av dem som per i dag får avslag på asylsøknaden. Det kan grovt skilles mellom tre grupper av asylsøkere: de som faller innunder internasjonale konvensjoner (først og fremst Flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjonen), de som bør ha krav på opphold av sterke menneskelige hensyn, og de som ikke har et sterkt nok krav på opphold i Norge. Alle gruppene må behandles med respekt. Norsk Folkehjelp mener også at disse gruppene må defineres og operasjonaliseres på en annen måte enn i dag. Spesielt etter de mange innstramningene de siste årene anser Norsk Folkehjelp at det per i dag er relativt mange som har behov for beskyttelse som ikke får det. Fakta: 2008: Det kom 14 400 asylsøkere til Norge, mot 24 000 i Sverige. 3052 asylsøkere fikk opphold, enten asyl, beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Norge mottok 935 kvoteflyktninger. 2009: I 2009 ankom det 17  170 asylsøkere. De fleste av søkerne kom fra Afghanistan, Eritrea, Somalia og Irak.

4 Se spesielt UNHCR Guidelines on International Protection, blant annet om kjønnsrelatert forfølgelse (2002) og internt fluktalternativ (2003). 5 Regjeringen innførte i 2006 en ny bestemmelse om at barns tilknytning til Norge skulle tillegges større vekt, men prakti- serigen av den nye bestemmelsen har blitt kritisert av organisasjoner som alt for streng. 6 Det siktes her til den typen rettighetssvake oppholdstillatelse som ofte betegnes som MUF (midlertidig uten familiegjen forening) og som spesielt har blitt brukt overfor asylsøkere fra Nord-Irak og Sør-Somalia og i saker

10 I Asyl og integrering

Norsk Folkehjelp vil arbeide for at:

Asyl/beskyttelse. • Målet for kvoteflyktninger innen 2013 er 3000 årlig. I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen at den vil øke antallet kvoteflyktninger fra FN til minst 1500 «når antallet asylsøkere går betydelig ned». Norsk Folkehjelp mener at dette må være et minimum allerede for 2010. • Norge følger en human fortolkning av Flyktningkonvensjonen som er i tråd med både FNs høykommissær for flyktninger sine generelle retningslinjer for anvendelse av konvensjonen4 og de mer spesifikke anbefalingene for ulike grupper av asylsøkere. • Terskelen for opphold på humanitært grunnlag ikke heves. Allerede per i dag er terskelen høy, og Norsk Folkehjelp motsetter seg derfor enhver ytterligere innstramning. De langt fleste asylsøkere som får opphold på humanitært grunnlag per i dag er fra konfliktområder og totalitære stater som Afghanistan, Somalia, Irak, Sri Lanka og Eritrea. Å gi dem avslag og returnere dem til hjemlandet vil i mange tilfeller være i strid med internasjonal lov (prinsippet om non-refoulement, eller ikke-retur til fare). • Asylsøkere ikke sendes tilbake til flukt i eget land. Retur til områder som man ikke har tilknytning til, bryter med FNs standarder for flyktningbeskyttelse. • Dublin II-forordningen ikke brukes for å overføre mennesker på flukt til land hvor de ikke har noen realistisk utsikt til å få beskyttelse. Spesielt Hellas tilfredsstiller ikke selv de mest grunnleggende kriterier for flyktningbeskyttelse, • og overføring dit bør være uaktuelt av både beskyttelsesmessige og humanitære årsaker. • Homofile asylsøkere ikke returneres til land hvor et ordinært homofilt samliv er utenkelig. Enhver har rett til respekt for sitt familieliv. Asylsøkere fra land hvor et ordinært, homofilt samliv medfører alvorlig risiko for forfølgelse, selv i de store byene, må ha krav på beskyttelse. • Ved vurderingen av religiøs forfølgelse kan det ikke kreves at asylsøkeren må begrense eller tilpasse sin religiøse aktivitet for ikke å gå imot hjemlandets kulturelle og sosiale rammer. Religiøs overbevisning og religiøs praksis må sees i sammenheng • Menneskehandel håndteres med en vesentlig større vektlegging av ofrenes perspektiv enn tilfellet er i dag. Ofre for tvangsmessig prostitusjon må som den klare hovedregel ha rett til oppholdstillatelse/beskyttelse uavhengig av om de vitner mot overgriperne. Fokus må være å redde mennesker ut av overgrepssituasjoner. Hjelp til ofre for overgrep må aldri være avhengig av gjenytelser. Advokatbistanden til ofrene ved vurderingen av anmeldelse må gjenetableres som 5 timer, mot dagens 3 timer

Opphold på humanitært grunnlag. • Hensynet til barnets beste vektlegges mer enn i dag. Dette betyr blant annet at familier med barn som har vært i Norge i tre år eller mer, som hovedregel må få oppholdstillatelse.5 • Praksis for opphold på humanitært grunnlag for personer med alvorlige helseproblemer ikke blir strengere med den nye utlendingsloven, som trådte i kraft 1. januar 2010. Formuleringen «tvingende helsemessige forhold» fremstår som en innskjerping av dagens allerede strenge praksis, og bør endres. • Gjenforening med barn ikke brukes som pressmiddel. Personer som ikke kan dokumentere identiteten, får nå i mange tilfeller en midlertidig oppholdstillatelse uten rett til gjenforening med ektefelle og barn (MUF). For å kunne få gjenforening med familie, må de først dokumentere identiteten, noe mange kan ha vanskelig for. MUF var et alvorlig feilskjær overfor de irakiske kurderne, og må ikke videreføres overfor andre grupper.6

Asyl og integrering I 11


Norsk Folkehjelp vil arbeide for at: • Alle asylsøkere tilbys en frivillig medisinsk undersøkelse for å kunne dokumentere eventuelle skader etter tortur eller andre overgrep. • Saksbehandlingstiden for asylsøknader overstiger, som hovedregel, ikke seks måneder. Det meste av saksbehandlingstiden er liggetid, hvor saken er inaktiv i påvente av ledig behandlingskapasitet. Det må bevilges tilstrekkelige ressurser til at liggetiden i størst mulig grad fjernes. • Det bør etableres en større permanent saksbehandlingskapasitet i utlendingsforvaltningen. Antallet asylsøkere varierer sterkt fra år til år, og hver gang antallet går opp, sliter utlendingsmyndighetene med at kapasiteten har blitt trappet ned siden sist. En raskere (samlet) behandling av asylsøknader er nødvendig, men «hurtigløp» som undergraver grundig behandling av søknadene vil også undergrave asylsøkernes rettigheter. • 48-timersprosedyren bør nedlegges som en permanent ordning, og heller etableres som en kapasitet i UDI som kan operasjonaliseres ved behov, gitt de nødvendige rettssikkerhetsgarantier.

2.1.5 Enslige asylsøkerbarn Enslige asylsøkerbarn er barn og ungdom under 18 år som kommer til Norge for å søke asyl uten å ha følge av foreldre eller andre som utøver foreldreansvar for dem. Barn generelt har flere særskilte rettigheter etter FNs barnekonvensjon, herunder at barnets beste skal være et avgjørende hensyn (art. 3) og at barnet har rett til å bli hørt (art. 12). Dette må også være grunnleggende hensyn i Norges behandling av enslige asylsøkerbarn.

2.1.4 Saksbehandlingen Fakta: Saksbehandlingstiden for asylsøkere varierer betraktelig. Asylsøknader som antas å være grunnløse7 skal gis et vedtak fra UDI innen 48 timer etter ankomst. Asylsøknader som antas å være kurante å avgjøre, blant annet mange asylsøkere fra Irak, skal normalt gis et vedtak innen tre uker. For andre vil saksbehandlingstiden normalt variere fra seks måneder til to-tre år, inkludert eventuell klagebehandling i Utlendingsnemnda. Forskjellene i saksbehandlingstid kan være nokså tilfeldige, men kan også ha sammenheng med behov for å innhente mer informasjon, eksempelvis fra norske utenriksstasjoner. For noen grupper (blant annet mange irakiske og afghanske asylsøkere, og enslige asylsøkerbarn) har det i perioder vært egne, midlertidige prosjekt for rask behandling. Det er flere alvorlige problemer knyttet til asylsøkeres rettssikkerhet. Eksempelvis er det per i dag alminnelig at asylsøkere, selv med tydelige skader etter tortur, går igjennom asylprosessen uten at skadene dokumenteres medisinsk, eller at de kun dokumenteres av en allmennlege uten nødvendig kompetanse. I Danmark har et tilbud om en spesialisert medisinsk undersøkelse eksistert i flere år. Et annet problem er at bare et fåtall av asylsøkerne noen gang møter beslutningstagerne direkte, spesielt i klageomgangen.8

7 Vi har i det siste merket oss at uttrykket «grunnløse asylsøkere» brukes stadig oftere som et generelt uttrykk forasylsøkere med avslag på asylsøknaden, blant annet NRK. Dette fremstår som en svært upresis bruk av uttrykket «grunnløse søknader». Slik vi forstår uttrykket, referer «grunnløse søknader» (ikke «søkere») til søknader hvor det er åpenbart at det ikke foreligger et behov for beskyttelse etter utlendingsloven § 15. Dette gjelder et lite fåtall saker, som i stor grad behandles innen 48-timersprosedyren. 8 I UDI varierer det hvorvidt den som foretar asylintervjuet også fatter vedtaket. I Utlendingsnemnda får ca. 10 prosent av asylsøkerne møte beslutningstager(ne) personlig.

12 I Asyl og integrering

↑ Somaliske Deqa Ibrahim Muhamed roper: «Takk Norge for at jeg har fått opphold,» og slår armene i været. «I Norge er jeg fri og ingen har lov til å slå meg,» fortsetter hun. Foto: ©werneranderson.no

Den norske regjeringen har gått langt i å innføre en ny definisjon av overgangen fra barn til voksen når betydelige skiller i behandlingen går ved 15/16-års alder. I henhold til en rekke FN-konvensjoner er man barn inntil man er 18 år. Det er spesielt problematisk at regjeringen har overført ansvaret for alle under 15 til Barnevernet, mens barn over 15 stadig er Utlendingsdirektoratets ansvar. Regjeringen arbeider med opprettelsen av en omsorgsinstitusjon i Afghanistans hovedstad Kabul. Norsk Folkehjelp er meget skeptisk til at sikkerhetsmessige- og humanitærebehov kan møtes slik situasjonen er i dagens Afghanistan, og er blant annet bekymret for at en slik institusjon for en del barn og unge bare vil bli en mel­ lomstasjon før ny flukt. Norske myndigheter har også nylig åpnet det første ventemottaket for enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år utenfor Bergen. I Nederland har man erfart at mange av barna forlater returmottakene kort tid før de fyller 18, og ender opp med å livnære seg gjennom kriminalitet. Et annen omdiskutert tiltak fra norske myndigheter ovenfor asylsøkerbarn, er den kliniske alderstesteten der barna får undersøkt kjønnsorganene for å fastlå om de er under 18 år. En juridisk undersøkelse, foretatt av advokatfirmaet Stabell & Co på oppdrag fra Norsk Folkehjelp, konkluderer med at undersøkelsen er et brudd på privatlivet , og derfor strider med norsk og internasjonal rett. Norske myndigheter har også blitt bedt om å forklare seg til både FNs barnekomité og FNs høykommissær for flyktninger. Fakta: Antallet enslige asylsøkerbarn har variert betraktelig. I 2009 kom det 2400 enslige asylsøkerbarn til Norge. Det er en økning på 75 prosent sammenlignet med året før. 1670 av disse var fra Afghanistan – et land hvor Norge er i krig. UDI har per i dag omsorgsansvaret for enslige asylsøkerbarn mellom 15 og 18 år, mens Barnevernet har ansvaret for dem under 15 år. Alle skal i prinsippet få oppnevnt en hjelpeverge som skal sikre barnas rettssikkerhet. Hjelpevergen er stedfortreder for foreldrene når det gjelder den juridiske siden av foreldreansvaret, mens det er mottaket som har den daglige omsorgen. Etter transittfasen er oppnevnelsen av kvalifiserte hjelpeverger imidlertid svært mangelfull og tilfeldig.

Asyl og integrering I 13


Norsk Folkehjelp vil arbeide for at:

2.1.6 Asylmottak

• Omsorg for asylsøkerbarn mellom 15 og 18 år overføres fra utlendingsforvaltningen til barnevernet. Barn er barn uansett hvor de kommer fra, og asylsøkerbarn har krav på akkurat den samme omsorgen som norske barn.

Asylmottak skal først og fremst være et godt og trygt bosted for mennesker på flukt. Det finnes tall som indikerer at 67 prosent av alle asylsøkere har opplevd at familie og/ eller venner har blitt drept, og at 57 prosent har opplevd tortur.9 Asylmottaket vil normalt være det første stedet de opplever en viss trygghet og stabilitet etter flukten. Dette er viktig også for at den enkelte asylsøker selv skal kunne ivareta sine rettigheter i forhold til asylprosessen og begynne arbeidet med å gjenfinne en normal livssituasjon.

• Stortinget må sikre at arbeidet med å etablere omsorgstiltak for enslige asylsøkerbarn mellom 15 og 18 år blir påbegynt i 2009.

For Norsk Folkehjelp er det å ta imot mennesker på flukt på en verdig måte en viktig del av vårt humanitære arbeid i Norge. Vi mener også at humanitære organisasjoner har noe viktig å bidra med her. Ikke minst kan tilbud for lokale aktiviteter sikres bedre innen rammene av lokal frivillig medlemsvirksomhet. Selv om vi mener at dagens mottakstilbud er forsvarlig, er det ikke godt nok i forhold til de ambisjonene man bør ha for å tilrettelegge for en normal livssituasjon. Norsk Folkehjelp jobber derfor for å styrke rammene for og det faglige tilbudet i mottaksdriften.

• Regjeringen må legge frem en fremdriftsplan med en endelig sluttdato, fortrinnsvis i 2010, for når barnevernet overtar omsorgsansvaret for alle enslige asylsøkerbarn mellom 15-18 år. • Det opprettes en uavhengig, landsdekkende ordning for rekruttering, opplæring og oppfølging av hjelpeverger for enslige asylsøkerbarn som kan fungere som ressurs for overformynderiet.

Et anbudssystem med manglende kvalitetsstandarder åpner for at rent kommersielle hensyn kan gå på bekostning av de humanitære. Det blir blant annet akseptabelt å presse ned lønnskostnadene for å vinne et anbud på bekostning av stabens stabilitet og kompetanse. Mangelen på skikkelige krav innebærer også at mottak står fritt til å prioritere profitt heller enn eksempelvis forsvarlig omfang på bruken av tolketjenester eller kvaliteten på tilbudet til barn.

• Det må bevilges nok midler til opplæring og oppfølging av hjelpeverger for alle enslige asylsøkerbarn asylsøkere i landet som et midlertidig tiltak i påvente av ny lov og ordning. Det må også settes av midler til godtgjørelse og tolker for hjelpevergene også utenfor transittfasen • Enslige asylsøkerbarn ikke settes på vent, og ikke tvangssendes ut av landet når de blir myndige. En sannsynlig konsekvens er at en del av de barna vil forlate institusjonene i venteperioden og forsvinne inn i Norges voksende gruppe av papirløse.

EUs mottaksdirektiv stadfester blant annet at det skal tas spesielt hensyn til ofre for tortur og andre alvorlige overgrep, både hva gjelder mottaksforhold og medisinsk behandling. Tilsvarende finnes ikke i norsk lov. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere organisering og rammer for tilbudet til personer som søker asyl i Norge, blant annet mottaksapparatet. Det er et tiltak Norsk Folkehjelp ønsker velkommen.

• Opprettelse av omsorgsinstitusjoner i hjemlandet for enslige asylsøkerbarn kun opprettes under følgende forutsetninger:

Vanessa Egrybot (5) leker i snøen utenfor asylmottaket der hun bor sammen med moren og lillebroren. Foto: ©werneranderson.no

Fysisk trygghet. Norske myndigheter har et klart ansvar for sikkerheten til barn og unge som eventuelt sendes til slike institusjoner. Dette må også omfatte en opplevelse av trygghet. Livskvalitet. Institusjonene må ha et tilbud som er humanitært godt, og som blant annet inkluderer relevant opplæring/skolegang. Stabilitet. Institusjoner som dette må kun etableres i områder hvor det kan beregnes stabil drift gjennom flere år. Oppfølging. Det er uforsvarlig hvis den mindreårige, straks han eller hun fyller 18, sendes ut på gata i et fattig og konfliktpreget land. Det må være et krav om fasilitering og oppfølging i en overgangsperiode. • Følgende krav må være oppfylt hvis aldersundersøkelser skal brukes for å identifisere asylsøkere som er over 18 år: Enslige asylsøkerbarn må kun gjennomgå aldersundersøkelser som nyter generell tilslutning i relevante fagmiljø. Alle nødvendige foranstaltninger må tas for å unngå at mindreårige feilaktig behandles som voksne. Det er ikke akseptabelt å benytte metoder som kan oppleves nedverdigende eller krenkende for barnet. Enslige asylsøkerbarn er ikke kasteballer i Europa, og spares for de unødvendige belastningene som følger med overføring til et annet land under Dublinsystemet.

9

14 I Asyl og integrering

«Psykisk helse i mottak», Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Oslo, 2007).

Asyl og integrering I 15


Fakta:

2.1.7 Utsatte grupper

Det er per desember 2009 ca. 150 asylmottak i Norge. Dette omfatter 53 mottak for enslige asylsøkerbarn. Den største mottaksoperatøren er Hero, som driver 48 mottak. Norsk Folkehjelp driver elleve asylmottak. Norsk Folkehjelp driver per i dag ikke mottak for enslige asylsøkerbarn, blant annet fordi rammevilkårene ikke er tilfredsstillende.

Mottak skal være gode og trygge bosteder for mennesker på flukt. Dette forutsetter både et vedvarende fokus på beboertrygghet, og at mottakene og omkringliggende støtteapparat er på høyde med utfordringene knyttet til å ta imot mennesker som har flyktet fra krig og forfølgelse. Dette tilsier ikke minst en systematisk psykososial oppfølging, både fra mottak og fra helsetjenesten. Norsk Folkehjelp har et kontinuerlig fokus på dette i våre mottak, og har blant annet utviklet egne veiledere: Avmakt og mestring – Håndbok (2003).

Norsk Folkehjelp vil arbeide for at:

Fakta:

• Myndighetene utarbeider spesifiserte normer for minstestandarder i lovs form både når det gjelder fysiske boforhold, inkl. areal pr beboer/familie, bemanning (ansatte per beboer), arbeidstid og oppfølgingstiltak, samt aktivitetstilbud for den enkelte. Minimumsstandarder må stilles i lovs form, og må som minimum være på nivå med EUs standarder.

Norsk Folkehjelps rapport Avmakt og mestring (2003) dokumenterer hvordan asylsøkerfasen og mottakstilværelsen gir økt risiko for vold og seksuelle overgrep.

«Ansatte og beboere vi snakket med mente av vold i familien er den volden som er mest utbredt i mottak. […] Vold i familien er spesielt komplisert fordi det er vanskelig for den utsatte å bryte ut av forholdet. Overgriperen er ikke bare overgriper, men utgjør kanskje også det eneste nettverket og den eneste beskyttelsen mot omverdenen den utsatte har. Mangelen på nettverk og manglende kunnskap om rettigheter og muligheter gjør barrieren enda større.»10

• Dagens mottaksbemanning økes med ca. 30 prosent. Sett ut fra krav og behov er bemanningen i dag altfor lav. • Det legges vekt på etablering og opprettholdelse av kompetansemottak. Disse skal være større mottak som, gjennom langvarige driftskontrakter (10 år), kan bygge opp en kompetanse som blant annet vil være en ressurs ved opprettelse av andre mottak.

Flere år senere er det fortsatt behov for økt fokus på vold i mottak.

• Anbudssystemet endres, med økt vektlegging av kvalitet.

Norsk Folkehjelp vil arbeide for at:

Det må åpnes for større langsiktighet i driften av det enkelte mottak for å sikre stabilitet og oppbygging av kompetanse, med lengre driftskontrakter. For brorparten av mottakene bør kontraktene ikke være oppsigelige i kontraktsperioden. Dagens manglende forutsigbarhet er også et hinder for investeringer i infrastruktur. Myndighetene må se på retningslinjer for konkurranseutsetting av barnvernsinstitusjoner når det gjelder humanitære organisasjoners rolle og vektleggingen av kompetanse fra tidligere drift.

• Mottak har et kontinuerlig fokus på konflikt-, kultur- og kjønnssensitivitet, med implementering i alle deler av driften. • Det stilles ufravikelige krav til minimumsstandarder og rutiner som skal sikre beskyttelse og vern mot vold på mottak, med særlig fokus på kvinner og barn. • Det etableres klare og spesifikke standarder til aktiviteter i mottak. Det er ikke tilstrekkelig at UDI uttaler at vaktordninger og fritidstilbud m.m. skal være «gode nok», mens det er opp til den som drifter mottaket å vurdere hva det betyr.

Husleiekostnad må ikke gå på bekostning av driftsbudsjettet i dyrere områder i landet/byer, slik tilfellet er i dag.

• Mottak som ikke følger disse kravene om beskyttelse av kvinner, må reelt risikere å miste retten til å drive mottak. UDIs kravspesifikasjon forutsetter blant annet at rom skal ha låsbare dører, egne oppholdsrom for kvinner, og at mottakene skal sørge for at kvinner er med i beboerrådene.

Det bør beregnes en større generell ekstrakapasitet i mottak, slik at systemet bedre kan absorbere de stadige svingningene i ankomstene, samtidig som stabilitet og kompetanse opprettholdes.

• Det stilles strengere krav til aktivitetstilbudet til barn i mottak, herunder tilbudet som gis i barnebaser. Den psykososiale innsatsen for asylsøkere med traumer fra krigssituasjoner eller overgrep økes. Det bør blant annet innføres en ordning med individuelle psykososiale oppfølgingsplaner for asylsøkere med særlige behov.

• Beboere på mottak har samme reelle tilgang til helsetjenester som alle andre i kommunene. Det forutsetter blant annet at mottak ikke legges til steder som mangler tilstrekkelig helsefaglig kapasitet. • Alle mottak har en (deltids)stilling som samfunnskontakt mellom mottaket og lokalmiljøet, både for å organisere frivillig aktivitet opp mot mottaket, og for å tilrettelegge for kontakt mellom beboere og lokalbefolkning. Mottak bør særskilt tilføres lønnsmidler til dette formålet.

• Det settes av midler til egne informasjons- og samtalegrupper for både menn og kvinner i mottak.

• Mottaksansatte har ikke en rolle i saksbehandlingen. De må ha taushetsplikt og skal ikke melde det de hører og ser på mottaket til UDI, med mindre det er nødvendig for å ivareta sikkerheten for beboere eller ansatte. Informasjonsplikt skaper mistrivsel, mistro og mistillit både blant asylsøkere og ansatte. Det er maktpåliggende å unngå en situasjon hvor mottaksansatte kommer i en maktposisjon overfor beboerne, ikke minst av hensyn til sikkerheten for kvinner i mottak og andre sårbare grupper. • Økonomiske satser for beboere endres må bedres. Dagens system med ulike økonomiske satser for ulike grupper av beboere (med eller uten avslag på søknaden, personer med Dublinsaker) er en kilde til spenninger og konflikter

10

16 I Asyl og integrering

Poul, R.: «Avmakt og mestring. En rapport om vold og seksuelle overgrep i flyktningmottak». Norsk Folkehjelp, 2003.

Asyl og integrering I 17


2.1.8 Retur Norsk Folkehjelp mener at asylsøkere med avslag på asylsøknaden skal returneres til sitt hjemland under forsvarlige omstendigheter. Norske myndigheter må følge FNs anbefalinger når det gjelder hvilke personer som har behov for beskyttelse, og til hvilke områder det er trygt å returnere de som får avslag. Fakta: Returarbeid har fått økt fokus i norsk asylpolitikk de siste årene, og Norge er et av landene i Europa med den mest omfattende innsatsen på området. Et stort antall personer returneres tvangsmessig hvert år. I løpet av første åtte månedene i 2009 uttransporterte Politiets Utlendingsenhet 2600 personer. En aktiv returpolitikk av personer uten behov for beskyttelse er en nødvendig del av et asylsystem. Samtidig er tvangsretur for den enkelte et inngripende tiltak, og vil av mange oppleves som en betydelig påkjenning. En del avslåtte asylsøkere som det er vanskelig å returnere til hjemlandet, samles på ventemottakene Lier og Fagerli, med en tilværelse preget av passivitet og isolasjon, og svært enkle livsforhold (eksempelvis fire voksne menn på 6x6 meter). En del har vært her i omkring tre år. Mottakene har også en dårlig suksessrate for å motivere til retur.11

Norsk Folkehjelp vil arbeide for at: • Ventemottakene restruktureres til profesjonaliserte returmottak, med økt fokus på respekt, samarbeid og kvalifisering til retur. Minimumsstandarder må sikres, og det må finnes en maksgrense for hvor lenge noen skal befinne seg i et returmottak. • Avslåtte asylsøkeres rettigheter i forbindelse med uttransportering lovfestes. Prosedyrer for retur, og avslåtte asylsøkeres rettigheter i denne forbindelse, er generelt ikke beskrevet i utlendingsloven eller forskriften. Dette må blant annet omfatte: Rett til å foreta telefon(er) til advokat/familie/venner og til å medbringe en viss mengde bagasje. Særlig om ivaretakelsen av hensyn til barn. Skånsom og godt forberedt håndtering av sårbare individer, eksempelvis mødre med spedbarn eller personer med psykiske vansker eller helseproblemer. Fremgangsmåte ved splittede familier (hvis ikke alle i familien er til stede når politiet kommer for å effektuere vedtaket). Særlige føringer for en sterkt begrenset anvendelse av håndjern/fotlenker, i lys av at avslåtte asylsøkere i mange tilfeller er personer med bakgrunn fra fengsling og tortur. Registrering og oppfølgingsplikt i situasjoner hvor norsk politi får grunn til å mistenke problematiske forhold, eksempelvis hvis den avslåtte asylsøkeren tas imot av landets sikkerhetspoliti. • Det gjennomføres en uavhengig evaluering av gjennomføringen av tvangsmessige returer. Det er normalt ingen oppfølging av returnerte asylsøkere og minimalt med innsyn i politiets fremgangsmåte og metodikk. Dette er kanskje den mest lukkede delen av norsk utlendingsforvaltning per i dag, og den må av åpenbare rettssikkerhetsgrunner åpnes opp for offentligheten. • Returavtaler med aktuelle opprinnelsesland ikke kobles opp mot Norges bistandspolitiske engasjement. Det er på det rene at flere av regimene det er snakk om er av en totalitær karakter, noe som bør utelukke ethvert slikt samarbeid fra Norges side.

↗ Promice Gebre (6), på Veumalléen asylmottak i Fredrikstad, ser ut av vinduet i korridoren på mottaket om noen av vennene hans er ute og leker. Foto: ©werneranderson.no

2.1.9 Ureturnerbare asylsøkere og andre papirløse Norge er i ferd med å utvikle en permanent papirløs underklasse, bestående av personer som har levd i Norge i inntil 16 år uten grunnleggende rettigheter. Mange av disse er såkalt ureturnerbare asylsøkere; dette er personer som har fått avslag på asylsøknaden, men av ulike grunner ikke kan tvangsreturneres til hjemlandet. Andre er returnerbare asylsøkere som lever i skjul for å unngå retur. Andre igjen er irregulære immigranter som aldri har søkt asyl i Norge. Som fellesbetegnelse bruker man gjerne uttrykket papirløse. Det må være en politisk prioritet å motvirke etableringen av en permanent papirløs underklasse i Norge. Et sosialdemokratisk velferdssamfunn kan ikke være bekjent av at det utvikles mer eller mindre parallelle samfunn, hvor en økende gruppe mennesker lever permanent utenfor storsamfunnets trygghet og forutsigbarhet. Fakta: Antallet papirløse er omstridt. Statistisk sentralbyrå anslår antallet papirløse til ca. 18 000. Ifølge organisasjoner som jobber med papirløse (SEIF, Grenseland) er antallet personer som har hatt et irregulært opphold i Norge i lengre tid, betraktelig lavere. Antallet personer som har vært i Norge i åtte år eller mer, anslås av disse til å være noen hundre. Ureturnerbare faller i flere kategorier. Eksempelvis etiopiske og eritreiske myndigheter samarbeider ikke med andre lands myndigheter om retur av avslåtte asylsøkere; tvangsretur er derfor ikke en mulighet, og asylsøkerne selv er ofte redde for frivillig retur. En del av disse er tidligere ofre for alvorlige overgrep,

11 Januar-oktober 2008 returnerte kun fire asylsøkere frivillig til hjemlandet fra Lier ventemottak (UDIstilsynsrapport, no vember 2008). UDIs tilsynsrapport for Fagerli ventemottak i samme periode omfatter ikkestatistikk, siden mottaket var relativt nyopprettet (desember 2008).

18 I Asyl og integrering

Asyl og integrering I 19


2.2.1 Den første fasen

herunder grov etnisk forfølgelse. I andre tilfeller gis det avslag til asylsøkere fra krigs- og konfliktområder, eventuelt i strid med FNs anbefalinger, hvor retur ikke er gjennomførbart.12

For at utlendinger skal kunne lykkes i Norge er det viktig å starte inkluderingsarbeidet så tidlig som mulig etter ankomst til Norge. Dette gjelder også for perioden hvor oppholdsstatusen i Norge er uavklart, men at man legger opp ulike løp etterpå avhengig av hvilket vedtak utlendingsmyndighetene faller ned på. Får man avslag må arbeidet fokuseres mot kompetanse som er nyttig ved retur for eksempel engelskundervisning og/eller yrkesrettet opplæring. Skal man være i Norge må inkluderingsarbeidet videreføres og styrkes. Da har majoriteten et spesielt ansvar for å legge forholdene til rette for å sikre like muligheter i det norske samfunnet.

Blant annet lever en rekke ofre for grov etnisk forfølgelse per i dag blant oss som papirløse. En ganske stor gruppe blant de ureturnerbare er etniske eritreere fra Etiopia, som gjerne flyktet i forbindelse med krigen mellom Etiopia og Eritrea 1998-2000. Som etiopiske statsborgere med eritreisk etnisitet ble de i stort antall fordrevet fra Etiopia. En del vet stadig ikke hva som har skjedd med familien. Siden det nå er lenge siden krigen og tvangsdeportasjonene, får eritreerne avslag på asylsøknaden. Samtidig er det lett å forstå hvorfor de ikke vil returnere til Etiopia – et hjemland som har utsatt dem for alvorlige menneskerettsovergrep, splittet deres familier, benektet deres rett til å være etiopiere og fordrevet dem.

Inkluderingsarbeidet må begynne allerede i mottak. Asylsøkere har blitt brutalt revet ut av det livet de levde, og har et sterkt behov for å gjenopprette størst mulig normalitet i livet. Den tiden man venter på svar på asylsøknaden er imidlertid ofte preget av ekstrem passivitet og også sosial isolasjon. At norske myndigheter så langt ikke prioriterer å bruke denne fasen mer konstruktivt, innebærer at Norge mislykkes med en viktig oppgave, nemlig å sikre en best mulig overgang fra flukttilværelsen til en ny normaltilværelse.

Utlendingsdirektoratet anbefalte allerede i april 2003 mulighet for innvilgelse av opphold fem år etter endelig avslag. Også Europarådet kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) har, i sine siste to rapporter (senest av 2009), etterlyst en slik legaliseringsmekanisme. ECRI viser i sin siste rapport til at de er kjent med at norske myndigheter skiller mellom dem som samarbeider og dem som ikke samarbeider om retur, men påpeker at det, uansett omstendighetene, er noen som har vært i denne situasjonen for lenge. Det er ellers langt vanligere i andre europeiske land med ulike (dels svært omfattende) amnestiordninger, herunder relativt nylig i Sverige. Finland har en generell mekanisme som innebærer at papirløse får opphold en viss tid etter endelig avslag hvis de fortsatt er i landet.

Fakta: Hvis en asylsøker velger å bo privat, heller enn i mottak, mister man normalt den økonomiske basisstøtten, og man har heller ikke krav på sosiale ytelser. Dette betyr at det er vanskelig for asylsøkere å velge å bo eksempelvis sammen med en ektefelle med opphold i Norge, eller sammen med annen familie eller venner. Den rødgrønne regjeringen har i tillegg kraftig strammet inn muligheten for midlertidig arbeidstillatelse i ventetiden. Mens flertallet før fikk slik tillatelse, er det per i dag i underkant av halvparten som får adgang til å bruke ventetiden til meningsfullt arbeid. Norsk Folkehjelp mener dette er et alvorlig tilbakeskritt, både med tanke på den enkelte asylsøkers livssituasjon i ventetiden og integreringen. At passiviteten og isolasjonen trolig er de største utfordringene for en vellykket mottakspolitikk, dokumenteres av Norsk Folkehjelps rapport Avmakt og mestring (2003):

Norsk Folkehjelp vil arbeide for at: • Ureturnerbare asylsøkere som har bodd i Norge i mer enn fem år etter avslagsvedtak får mulighet til å få sin sak behandlet på nytt. Unntak kan gjøres for personer som har begått alvorlig kriminalitet. For personer med ID-tvil bør det settes en høyere grense, i tråd med UDIs forslag.

«Mottaksansatte forteller om ressurssterke personer som etter en tid på mottaket er ugjenkjennelige. For mange blir meningsløsheten og ventetiden på mottaket overveldende.»13

• De irakiske kurderne, som ofte omtales som «MUF-ere», innrømmes varig oppholds- og arbeidstillatelse med mulighet for familiegjenforening, dette med utgangspunkt i åpenbare humanitære hensyn og deres lange oppholdstid i Norge. Etter ti års uklar og motsetningsfylt politikk må det klare fokuset være

Norsk Folkehjelp vil arbeide for at:

• en løsning for flest mulig av MUF-erne. Kun personer som har begått alvorlig kriminalitet bør unntas. Det ville være svært uheldig dersom den rødgrønne regjeringens legaliseringsordning av 2009 stadig skulle etterlate mange MUF-ere uten en løsning.

• Det tilrettelegges for å gi asylsøkere meningsfylt opphold med opplæring og arbeidsmuligheter fra dag én.

• Det settes av midler til å sikre et kvalitativt helsetilbud for papirløse. Dette bør være et statlig ansvar.

• Alle asylsøkerbarn mellom 16 og 18 år, uavhengig av oppholdsstatus, får rett til å gå på videregående skole. Barns liv må ikke settes på vent. • Klientifisering av asylsøkere mens de venter på svar på asylsøknaden motvirkes gjennom flere tiltak:

2.2 Inkludering og deltagelse

Alle asylsøkere hvor det ikke er alvorlig tvil om identiteten bør ha adgang til å arbeide i ventepererioden.

I stedet for passivitet og klientifisering må asylsøkeres møtes med forventninger og muligheter. Det må tilrettelegges for å gi asylsøkere et meningsfullt opphold i mottak med opp­læring og arbeidsmuligheter fra et så tidlig tidspunkt som mulig.

Det må etableres en ordning med midlertidige ID-kort for asylsøkere som blant annet kan brukes som grunnlag for å opprette en bankkonto.

Asylsøkeres deltakelse i lokalsamfunn må prioriteres, blant annet gjennom frivillige organisasjoner.

12 UDI og UNE har blant annet gitt avslag til asylsøkere fra Sør-Somalia, i strid med anbefalingene fra UNHCR, ogtil tross for at retur ikke har vært mulig grunnet pågående krigshandlinger.

20 I Asyl og integrering

Det bør innføres en ordning med at asylsøkere som velger å bo hos familie/ venner i venteperioden får beholde godtgjørelsen, forutsatt fast kontakt med mottaket/UDI. Dette vil norske myndigheter tjene økonomisk på, samtidig som det vil bidra til å løse et akutt behov i forhold til mangel på mottaksplasser. At asylsøkerne må opprettholde kontakt med et mottak eller med et av UDIs regionkontorer for å motta basispengene, vil også bidra til bedre oversikt over de asylsøkerne som forlater mottakene allerede per i dag.

13

Poul, R.: «Avmakt og mestring. En rapport om vold og seksuelle overgrep i flyktningmottak». Norsk Folkehjelp, 2003.

Asyl og integrering I 21


Fakta: I 2007 var seks av ti innvandrere i jobb, sammenlignet med syv av ti i hele befolkningen. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)14 har fastslått at integreringen i Norge så langt har gått bedre enn i andre medlemsland. Mens innvandrere i Norge har drøyt 8 prosentpoeng lavere yrkesdeltagelse enn befolkningen ellers, er tilsvarende tall for Sverige og Danmark er 14. Samtidig viser en doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo at førstegenerasjonsinnvandrere som tar høy utdannelse i Norge, stiller langt bak i køen når de skal konkurrere om jobb, selv om de har helt lik utdannelse og like gode karakterer. Først blir etnisk norske ansatt, så vesteuropeere, asiater og østeuropeere. Bakerst i køen står afrikanere. Selv med samme mastergrad fra et norsk universitet og like gode karakterer som en etnisk nordmann, har afrikaneren kun 30 prosent av den etniske nordmannens sjanse til å få jobb etter endte studier.15

Norsk Folkehjelp vil arbeide for at: • Kravet om fire års arbeid eller utdannelse for familiegjenforening, for personer som får opphold på humanitært grunnlag, fravikes. Kravet innebærer et reelt forbud mot gjenforening med ektefelle og barn som i mange tilfeller vil være i strid med retten til familieliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8. Den faktiske atskillelsen vil være 6-8 år, blant annet medregnet saksbehandlingstiden. • Det blir en positiv likebehandling ved alle offentlige ansettelser og i virksomheter som er eid av staten. I tillegg bør kvoteringssystemer benyttes i utvalgte statlige institusjoner hvor rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn er av særlig betydning, for eksempel for å sørge for at politiet er representativt for den norske befolkningen per i dag. • Det blir en prioritet at både Storting og, Regjering skal være representative for en etnisk, kulturelt og religiøst sammensatt befolkning. • Organisasjoner tilrettelegger for at nyankomne og andre folkevalgte organer kan delta i frivillig arbeid på likeverdig vis med utgangspunkt i sin kompetanse, uten eksempelvis å være flytende i norsk.

2.2.2 Et inkluderende samfunn Det er den norske majoriteten som besitter de nødvendige midlene for at integrering kan bli realisert. Majoriteten har de fleste arbeidsplassene, de fleste boligene og styrer den politiske dagsordenen. Dette gir makt. De etniske minoritetene må få reell mulighet til deltagelse på arbeidsmarkedet, boligmarkedet og mulighet til å påvirke den politiske dagsordenen. Vi underslår ikke minoritetenes nødvendige bidrag, men mener at integreringsdebatten i altfor stor grad har fokusert på minoritetene og i liten grad har pekt på majoritetens makt og ansvar. Det er nødvendig å ta med i betraktningen at det norske majoritetssamfunnet har en svært negativ historisk arv med blindhet overfor utsatte gruppers situasjon og rettigheter, og påfølgende alvorlig forskjellsbehandling.

• Det tilrettelegges, i langt større utstrekning enn i dag, for å lære seg norsk på arbeidsplassen. Statlige og kommunale virksomheter bør utvikle opplæringsløp spesielt for å inkludere personer som ikke er flytende i norsk. Det bør også være mulig for private bedrifter å søke støtte fra NAV til eksempelvis norskopplæring på arbeidsplassen.

↖ Cabdi Rashiid (17) fra Mogadishu i Somalia lærer norsk mens han tar grunnskolen. Han håper å bli lærer når han selv har fullført skolen.

• Det bevilges tilstrekkelige midler til å utvikle og opprettholde frivillighet knyttet til inkludering av flyktninger i kommunene og knyttet til mottak.

Foto: ©werneranderson.no

• Det blir enklere og raskere å få godkjent utdanning tatt i andre land. Den norske dokumentasjonen bør omfatte en konkret beskrivelse av hvordan det man kan er anvendbart i arbeidslivet. • Samarbeidet med arbeidslivets organisasjoner forsterkes, med spesielt fokus på NHOs rolle som pådriver overfor sine medlemsorganisasjoner til å ha en aktiv rekrutteringspolitikk overfor minoriteter.

Mange er raske til å overse at det norske samfunnet er fylt med mennesker med minoritetsbakgrunn som fungerer på lik linje med alle andre, og likeledes at mange integreringsproblemer er knyttet til at flere store grupper – eksempelvis somaliere – er nye i det norske samfunnet og at integreringsløpet ikke er fullført.

• Sentrale myndigheter går i dialog med kommunene om bedre geografisk spredning av kommunale boliger, spesielt i større byer.

Rapport OECD: International Migration Outlook 2008 Idunn Brekke: «Like muligheter? Betydningen av etnisk bakgrunn for sysselsetting og inntekt». Universitetet i Oslo, 2008. Her gjengitt fra LDOs årsrapport: «saLDO 2008». 14

15

22 I Asyl og integrering

Asyl og integrering I 23


2.2.3 Kvinner og likestilling I mange land har kvinners lange kamp for likestilling gitt gode resultater. I Norge er likestillingen kommet langt, men fremdeles har kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn en kamp å kjempe for fullverdig deltakelse i det offentlige rom, for å bli synliggjort og for å bli hørt. Det finnes stadig minoritetskvinner som lever isolert i forhold til det norske samfunn, og mange har lav deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Denne kampen er et felles ansvar – det er behov for samarbeid og solidaritet. Alle kvinner, uansett bakgrunn, skal ha adgang til den kunnskap og de muligheter man har i det norske samfunnet. For å spare utgifter, spesielt til flerspråklige medarbeidere, forekommer det at alle barn med samme minoritetsbakgrunn i et område samles i én barnehage. Dette går imot selve formålet med ordningen. Fakta: Med bakgrunn fra mer enn 200 land er innvandrerbefolkningen i Norge mangfoldig. Kvinner med vietnamesisk bakgrunn har eksempelvis langt høyere yrkesdeltakelse enn kvinner med pakistansk bakgrunn. Når det gjelder valgdeltakelse er det omvendt – det er langt høyere valgdeltakelse blant kvinner med bakgrunn fra Pakistan enn for kvinner med bakgrunn fra Vietnam. Selv om det er store forskjeller på yrkesdeltakelse blant kvinner fra de forskjellige etniske gruppene, er det én ting de har felles – de har alle lavere yrkesdeltakelse enn sine søstre fra majoritetsbefolkningen. Dette gjelder også de med høyere utdanning.

Norsk Folkehjelp vil arbeide for at: • Det etableres tilbud om gratis kjernetid i barnehagene for alle 4- og 5-åringer i områder med en høy andel av minoritetsspråklige barn. • Offentlige tilskuddsordninger, som bidrar til at kvinner med minoritetsbakgrunn klientifiseres og utestenges fra arbeidslivet, fjernes. • Personer som gifter seg med en person med oppholdstillatelse i Norge inkluderes i introduksjonsprogrammet. At disse per i dag ikke er omfattet, rammer spesielt en rekke kvinner som kommer til Norge gjennom ekteskap. • Myndighetene avsetter mer midler til programmer som øker deltakelsen for minoritetskvinner i samfunns- og arbeidsliv. • Fokuset på relevant arbeidstrening innenfor introduksjonsprogrammet styrkes, slik at flest mulig kommer ut i arbeid etterpå. Dette gjelder spesielt kvinner.

2.3 Rasisme og diskriminering Integrering og antirasistisk arbeid er to sider av samme sak. Med integrering mener vi at etniske minoriteter skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til deltagelse i samfunnet som den etniske majoriteten. Integrering er en gjensidig prosess som omfatter både minoriteter og majoritet. Ved å arbeide mot rasisme vil det bli lettere å gjennomføre integreringsprosessen. Norsk Folkehjelp vil motarbeide skillet mellom «oss» og «dem». Retten til å utøve sin religion og kultur må likevel være grunnleggende for minoritetene så vel som for majoriteten av befolkningen.

Fakta:

Nesten halvparten av personer med innvandrerbakgrunn i SSBs levekårsundersøkelse oppgir at de har opplevd diskriminering på ett eller flere samfunnsområder. Innvandrere fra Somalia og Iran har opplevd diskriminering oftest og på flest områder. Bare en tredjedel av de spurte fra disse landene har ikke opplevd diskriminering. Ifølge en undersøkelse fra IMDi oppgir nesten en femtedel at de har opplevd diskriminering når de har søkt ny jobb i løpet av det siste året.17 I tillegg er det i nyhetsstrømmen stadige oppslag om grove rasistiske ytringer, eksempelvis i form av skriblerier på asylmottak eller bosteder for arbeidsinnvandrere.

Det er viktig for beboerne ved Veumalléen asylmottak å holde seg oppdatert på siste nytt fra hjemlandet. Foto: ©werneranderson.no

Norsk Folkehjelp bruker kunnskapsformidling, dialog og refleksjon som metode for å øke bevisstheten om egne holdninger og konsekvenser av våre holdninger i møte med etniske minoriteter. Vi jobber også med synliggjøring av det antirasistiske budskap i det offentlige rom gjennom bedrifter og institusjoner.

17

24 I Asyl og integrering

Kilder: LDOs årsrapport: «saLDO 2008», IMDi: Rapport 2-2008, SSB.

Asyl og integrering I 25


Kartleggingen av hatkriminalitet i Norge er generelt dårlig. I løpet av 2007 og 2008 har det imidlertid vært flere medieoppslag der asylsøkere og personer med ikke-vestlig utseende har rapportert om opplevde trusler og vold på åpen gate. Dette kommer i tillegg til blant annet rapporteringen fra organisasjoner om slike hendelser. Etter hendelsen i Sofienbergparken, hvor Ali Farah ble etterlatt av både politi og ambulansetjeneste, gjennomførte Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en omfattende kartlegging av etnisk diskriminering i statlig sektor. Så mye som en tredjedel av de statlige virksomhetene leverte ikke redegjørelser. Også redegjørelsene som ble levert, vitnet om en svært utilfredsstillende situasjon. Hovedkonklusjonen i rapporten fra LDO var tydelig – staten tar ikke rasisme og diskriminering på alvor.18

Norsk Folkehjelp vil arbeide for at: • Den nye aktivitetsplikten som ligger i den nye antidiskrimineringslovgivningen konkretiseres slik at bedrifter med mer enn 50 ansatte forplikter seg til tiltak som skaper endring. Dette bør blant annet omfatte: Klare rutiner for påklaging av rasisme/annen diskriminering til hovedverneombudet. I institusjoner med publikumstjenester, klare rutiner for hvordan publikum kan påklage rasisme/annen diskriminering til en ansvarlig person; denne muligheten må være tydelig for publikum. • Det settes av mer offentlige midler til holdningsskapende arbeid. Spesielt må tilskuddet til frivillige organisasjoner som arbeider med inkludering og holdningsskapende arbeid rettet mot majoritetsbefolkningen styrkes. Dette arbeidet bør rette seg mot majoritetsbefolkningen generelt og mot viktige offentlige tjenesteytere spesielt, for eksempel i utdannelsen av helsepersonell og sosialarbeidere. • Arbeid mot rasisme og diskriminering innlemmes i HMS-arbeidet i alle statlige virksomheter, og bør videreutvikles innenfor rammene av IA-avtalen. • Det gjennomføres brukerundersøkelser i alle statlige virksomheter med omfattende publikumskontakt for å avdekke og forebygge rasisme og diskriminering. NHO bør være en pådriver for tilsvarende brukerundersøkelser blant sine medlemmer. • Det gjennomføres kontrollundersøkelser både i statlig og privat sektor for å avdekke mulig diskriminering og rasisme. • Diskriminering tas inn som et prioritert område for fri rettshjelp. • Det etableres en idébank for spredning av gode ideer for å hindre rasisme og diskriminering i tjenesteyting og personalpolitikk. • Kartlegging av hatkriminalitet er en prioritet for politiet. Organisasjoner, fagforeninger og andre som mottar henvendelser om rasisme og diskriminering tilføres ressurser til å registrere slike henvendelser, og det etableres en sentral database for å registrere henvendelser om rasisme og diskriminering som mottas fra ulike kilder. • Alle statlige virksomheter med kontrollfunksjoner der kontrollen rettes mot enkeltpersoner eller grupper, skal innføre en kvitteringsordning slik at det gis en skriftlig kvittering for hver kontroll. • Vilkår om ikke-diskriminering og en aktiv rekrutteringspolitikk av personer med minoritetsbakgrunn skal inngå i alle statlige og kommunale anbudsrunder og ved innkjøp.

18

«Kartlegging av diskriminering i statlig sektor – første trinn?». LDO, 2008

26 I Asyl og integrering

Asyl og integrering I 27


Norsk Folkehjelp PB 8844 Youngstorget 0028 Oslo TLF.: 22 03 77 00 www.folkehjelp.no

/Asylbrosjyre_Prints  

http://norskfolkehjelp.no/filestore/Asylbrosjyre_Prints.pdf

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you