Kinastudien by Flux Forlag

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 1

Kinastudien

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 2

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 3

Kinastudien Den mest omfattende ernĂŚringsstudien noensinne utfĂ¸rt og de oppsiktsvekkende resultater for vekttap og langsiktig helse Oversatt av Ingela teppy FlatIn

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 4

Oversetters anmerkning Whole foods er et amerikansk begrep som går igjen i Kinastudien. Det betyr mat som er så nær sin opprinnelige form som mulig – ubearbeidet eller svært lite bearbeidet. Med andre ord, mat som er hel. Jeg har valgt å oversette whole foods med hel mat, i samme ånd som vi på norsk bruker ord som helkorn og helmelk.

Originalens tittel: the China study Copyright 2006 by t. Colin Campbell, ph.D and thomas M. Campbell II First BenBella Books paperback edition 2006 published by arrangement with lennart sane agency aB norsk utgave Flux forlag 1.utgave, 1 opplag 2013 IsBn 9788292773543 Oversatt av Ingela teppy Flatin Omslagsdesign: Kitty ensby sats: valdres trykk as ved erik nyland trykk: Bookwell Finland alle henvendelser om boken kan rettes til Biong & valentiner as www.flux.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOpInOr, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 5

til Karen Campbell â&#x20AC;&#x201C; hennes kjĂŚrlighet og omsorg gjorde denne boken mulig.

Og til thomas McIlwain Campbell og Betty DeMott Campbell, for deres mange talenter.

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 6

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 7

takk

Denne boken, fra unnfangelse til sin endelige form, har vært under arbeid i mange år. Men det var de siste tre som ga boken form. Det skjedde fordi Karen, min livslange kjærlighet og hustru gjennom førtitre år, gjorde det mulig. Jeg ønsket å skrive boken, men hun ønsket det enda sterkere. Hun sa at det måtte gjøres, for alle verdens barn. Hun lokket meg, presset meg og insisterte på at vi skulle gjennomføre arbeidet. Hun leste hvert eneste ord, både de som ble beholdt og de som ble forkastet – noen opptil flere ganger. viktigst av alt, foreslo Karen først at jeg skulle arbeide sammen med tom, den yngste av våre fem barn. Hans skriveferdigheter, hans standhaftighet når det gjaldt å beholde budskapets integritet og hans usedvanlig raske evne til å lære seg fagstoffet gjorde dette prosjektet mulig. Han skrev flere kapitler i boka og skrev om mange flere, gjorde dermed budskapet klarere. våre andre barn (nelson og hans hustru Kim, leanne, Keith, Dan) og barnebarn (Whitney, Colin, steven, nelson, laura) har vært svært positive. Deres kjærlighet og støtte kan ikke uttrykkes i ord. Jeg skylder også en takk til en annen familie – mine mange forskningsstudenter (på alle nivåer) og mine kolleger som arbeidet i forskningsgruppen og som var juvelene i min karriere. Beklageligvis kunne jeg bare gjengi noen av alle forskningsresultatene – mye mer burde vært tatt med. enda flere venner, kolleger og familie bidro sterkt, gjennom grundig lesning av ulike deler av manuskriptet og med detaljerte tilbakemeldinger. Jeg ramser dem opp i alfabetisk rekkefølge: nelson Campbell, ron Campbell, Kent Carroll, antonia Demas, Mark epstein, John og Martha Ferger, Kimberly Kathan, Doug lisle, John robbins, paul sontrop og glenn yeffeth. Jeg fikk også råd, støtte og god hjelp på mange andre

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 8

KInastuDIen

måter fra neal Barnard, Jodi Blanco, Junshi Chen, robert goodland, Michael Jacobson, ted lange, Howard lyman, Bob Mecoy, John allen Mollenhauer, Jeff nelson, sushma palmer, Jeff prince, Frank rhodes, Bob richardson og Kathy Ward. Jeg er selvfølgelig også takknemlig overfor alle ved BenBella Books, innbefattet glenn yeffeth, shanna Caughey, Meghan Kuckelman, laura Watkins og leah Wilson, for den bragden det var å omforme et rotete Word-dokument til denne boken du nå har i hendene. Kent Carroll bidro med ekstra profesjonalitet, forståelse og en klar visjon gjennom sin utmerkede redigering. Kinastudien er selve hjertet i denne boken. Den var ikke hele historien, selvfølgelig, men den var vendepunktet i utviklingen av mine ideer. studien i Kina ville ikke ha vært mulig uten det usedvanlige lederskapet og det engasjement følgende personer la ned i arbeidet: Junshi Chen og li Junyao i Beijing, sir richard peto og Jillian Boreham ved university of Oxford i england og linda youngman, Martin root og Banoo parpia i min egen gruppe ved Cornell. Dr. Chen ledet over 200 profesjonelle funksjonærer som gjennomførte den landsdekkende studien i Kina. Hans profesjonelle og personlige egenskaper har vært en inspirasjon for meg. Det er hans arbeid og personlighet som gjør denne verden til et bedre sted. legene Caldwell esselstyn, jr., og John McDougall (og ann og Mary, deres koner) var rause nok til å bidra i denne boken. Deres engasjement og mot er inspirerende. alt dette var mulig fordi mine foreldre, tom og Betty Campbell, som denne boken er dedisert til, ga meg en eksepsjonell start i livet. Deres kjærlighet og hengivenhet er en inspirasjonskilde. Jeg må også takke mine kolleger som har gjort hva de har kunnet for å svekke tilliten til og troen på mine ideer og, ikke så sjeldent, meg personlig. De inspirerer på en annen måte. De får meg til å spørre hvorfor det er så mye unødvendig fiendtlighet mot ideer som burde være en del av den vitenskapelige debatten. ved å søke etter svar har jeg fått et klokere, mer unikt perspektiv, som jeg ikke ellers ville ha hatt. til slutt vil jeg takke alle skattebetalere i amerika. Dere finansierte arbeidet mitt i over førti år, og jeg håper at jeg ved å fortelle dere det jeg har lært, kan begynne å betale tilbake det jeg skylder. – t. COlIn CaMpBell

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 9

taKK

I tillegg til alle de som er omtalt ovenfor har jeg lyst til å takke mine foreldre. Mitt engasjement i denne boken var, og er fortsatt, en gave fra dem som jeg vil sette pris på resten av livet. Ord blir fattige når jeg skal beskrive hvor heldig jeg er med foreldrene mine, som er slike fabelaktige lærere, støttespillere og inspirasjonskilder. I tillegg ga Kimberly Kathan støtte, råd, kameratskap og bidro med sterkt engasjement i dette prosjektet. Hun gjorde det mulig å holde ut nedturene og gjorde høydepunktene eksepsjonelle i denne berg-ogdalbanen av et eventyr. – tHOMas M. CaMpBell, II

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 10

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 11

Innhold

Forord Innledning

13 17

Del I: Kinastudien 1. 2. 3. 4.

problemer vi står overfor; løsninger vi trenger proteinets betydning Hvordan forebygge kreft lærdom fra Kina

27 40 55 79

Del II: Velstandssykdommer 5. 6. 7. 8.

Ødelagte hjerter Fedme Diabetes vanlige former for kreft: Bryst, prostata og tykktarm (kolon og rektal) 9. autoimmune sykdommer 10. vidtrekkende effekter: Bein-, nyre-, øye- og hjernesykdom

119 141 150 160 184 202

Del III: Guide til god ernæring 11. Å spise riktig: Åtte prinsipper for mat og helse 12. slik bør du spise

223 238

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 12

KInastuDIen

Del IV: Hvorfor har du ikke hørt dette før? 13. 14. 15. 16. 17. 18.

vitenskapens skyggesider vitenskapelig reduksjonisme Industriens «vitenskap» staten: For folket? Den medinsinske industri: Hvem sin helse beskytter de? Historier som gjentar seg

249 266 286 301 315 336

vedlegg a. spørsmål og svar: proteineffekten i rotteforsøk vedlegg B. Den eksperimentelle utformingen av Kinastudien vedlegg C. «vitamin» D-forbindelsen noter stikkordregister Om forfatterne

345 347 354 362 409 416

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 13

Forord

gratulerer MeD Den antaKelIg vIKtIgste BOKen du noen gang kommer til å lese! Innholdet og konklusjonene kan redde livet ditt hvis du omsetter det i praktisk handling. Det kan skåne fremtidens barn for unødig lidelse og helseplager. Det kan bidra til å redde planeten fra mange utfordringer i vår moderne verden. Bokens hovedforfatter, dr. Colin Campbell (Cornell university) er en anerkjent fagmann med en usedvanlig integritet og dedikasjon for å få frem sannheten. Han har høstet mange lovord for sitt arbeid, men også møtt motstand og skittent spill. Det er kanskje en del av gamet for en visjonær som tør å stille kritiske spørsmål der andre tier, og som går opp upløyd mark. I vår tid er det enorm forvirring rundt riktig ernæring og kosthold. Derfor er det gledelig at Kinastudien endelig kommer på norsk. Den forteller en særdeles viktig historie som dessverre har fått mindre oppmerksomhet fra de fleste fagmiljøer enn fortjent. slik jeg ser det, representerer boken et vendepunkt i forståelsen av kosthold og helse, med en solid vitenskapelig forankring. Folk med kunnskap i makrobiotikk, ajurvedisk tradisjon eller sokrates’ filosofi vil nikke gjenkjennende til innholdet, og konkludere med at intet er nytt under solen. Disse tradisjonene har i tusenvis av år forfektet et plantebasert kosthold. sokrates sa at et samfunn som velger å brødfø seg på animalsk mat, er et samfunn dominert av leger, advokater, krig og vold. Høres ikke det ut som vår verden i dag? europas nåværende kjøttkonsum krever et landområde sju ganger større enn europas beitemark. skulle alle kinesere spist som oss, ville vi trengt åtte jordkloder. er det rart at vi kriger og slåss for landområder til beitemark? Hadde alle levd på plantebasert mat, kunne vår skjøre planet mettet 40 milliarder mennesker. at et plantebasert kosthold er bedre

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 14

KInastuDIen

enn et animalsk, er derfor ingen overraskende konklusjon fra Campbell. alle erfaringsbaserte mattradisjoner har kommet til det samme. Muligens vil det sjokkere noen at tall og statistikker så entydig peker i samme retning. Om vi blir sjokkert eller begeistret, må vi selv velge hva vi gjør med det. Fortsetter vi med melk, brød, egg og bacon til frokost, er det vår fulle rett. For den som trives best med et plantebasert alternativ, gir boken solid dokumentasjon. Det er ikke snakk om absolutte bevis, men mer enn nok informasjon til å ta praktiske beslutninger. Dr. Campbell pleide selv å drikke to liter melk daglig. Han var en stor kjøttspiser som gjorde narr av vegetarianere. etter Kinastudien fjernet han nesten all animalsk mat fra kostholdet. Jeg har gjort det samme. I min oppvekst var maten typisk norsk; melk og brød, kjøtt, fisk og potet. nå er jeg nærmest fullblods veganer. Det har vært en gradvis overgang, basert både på inngående litteraturstudier i ernæringsvitenskap, og erfaringer med egen helse. Det skyldes også endringer og positive helseeffekter jeg har sett hos mine pasienter som har gjort det samme. Fortsatt husker jeg godt en episode fra mitt legestudium ved universitetet i Oslo. Det var en forelesning med en av de mest anerkjente professorer innen diabetesbehandling. samtidig hadde dr. Fedon lindberg satt potet og raske karbohydrater på dagsorden, og fått gjennomgå. under en forelesning med min professor, spurte jeg om ikke diabetikere bør unngå raske karbohydrater, siden de gir raskere blodsukkerstigning. svaret fra en lettere indignert professor sier det meste: det var ikke vår jobb å tenke på det. vi skulle fokusere på riktig dosering av insulin. Om svaret skyldtes uvitenhet, faglig arroganse eller tanken om at kostholdsendringer er vanskelig, vet jeg ikke. Men fortsatt står det i sterk kontrast til min erfaring med pasienter. ved omfattende kostholdsendringer har de spist seg fri fra sin diabetes på 30 dager! som det fremgår av Kinastudien og andre studier er tidlig introduksjon til kumelk en av flere risikofaktorer for diabetes. I et land hvor kumelkkonsum og beinskjørhet er skyhøyt, er det på tide å revurdere vedtatte sannheter. Mange slår seg til ro når fastlegen er fornøyd med et såkalt normalt blodkolesterol. De vet ikke at de fortsatt løper betydelig risiko for både hjerteinfarkt og hjerneslag. Det kan lett unngås med enkle grep i hverdagsmaten. normalt i denne sammenheng betyr ikke annet enn gjennomsnittet av en populasjon på vei mot sykdom! ett av de mest oppsiktsvekkende funn fra Kinastudien og dens forstudier, er sammenhengen mellom inntak av animalske proteiner og kreft. studien viser med all tydelighet at jo høyere inntak av animalsk protein, jo større kreftrisiko. like oppsiktsvekkende er det at et

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 15

FOrOrD

minimalt inntak av animalske proteiner ser ut til å beskytte mot kreftutvikling selv om man utsettes for kjente kreftfremkallende elementer. Det var studier som indikerte dette som inspirerte dr. Campbell til å iverksette Kinastudien. Det bidro sannsynligvis til at studien ble så omfangsrik som den ble. Å hevde dette var ikke bare som «å banne i kirka». Det gikk imot gjengs oppfatning i medisinske fagmiljøer. Med denne boken og dr. Campbells utrettelige innsats for ernæringsvitenskapen, er tiden overmoden for å ofre våre hellige kuer. Fornuften og sannheten vil alltid seire. profesjonelle miljøer, myndighetsorganer og leger må vedkjenne seg sitt ansvar. De må gjøre sin plikt, slik at fremtidige generasjoner ikke må oppleve sykdommer som lett kunne vært forebygd. vitenskapen kan ikke ignorere resultater og ideer fordi man antar at offentligheten ikke ønsker informasjonen. Først når riktig informasjon er tilgjengelig, kan vi gjøre gode valg for oss selv og våre nærmeste. alt for lenge har den reduksjonistiske vitenskapen dominert over en mer helhetlig tilnærming. Men jeg tror og håper på et snarlig paradigmeskifte på mange områder. legevitenskapen har brukt mer tid på å prøve å mestre naturen enn på å respektere den. som dr. Campbell selv skriver i boken: «De helsemessige skadene i kjølvannet av legers uvitenhet om ernæring er skremmende.» altfor lenge har medisinen vært preget av genetisk determinisme. Det vil si at vi ikke kan påvirke vår egen helse, bare akseptere vår genetiske skjebne. Denne boken gir alle som ønsker det muligheten til å endre sitt syn og ta tilbake ansvaret for egen helse og vitalitet. Det skjer gjennom valgene vi tar hver eneste dag, i våre mat- og livsstilsvaner. Ønsker vi å gjøre grepene Kinastudien anbefaler, kan vi alle bli slanke, spreke og friske. Ikke minst kan vi gi vårt bidrag til å redde verden. CHrIstIan DalIng allmennlege og ernæringsekspert Oslo 4. februar 2013

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 16

Om du er interessert i helse eller i amerikas bedrøvelige helsetilstand, vil denne boken være svært givende. les den nøye, sug til deg informasjonen og bruk den i ditt eget liv. – HOWarD lyMan Forfatter av Mad Cow

Dr. Campbells nye bok – Kinastudien – er en lyskaster i vår mørke tid. Den lyser opp i landskapet og de faktiske forhold rundt kosthold og helse på en så klar og helhetlig måte, at du aldri trenger å være prisgitt de som tjener på feilinformasjon og lurer deg til å spise maten de selger. – JOHn rOBBIns Forfatter av Diet for a New America, Reclaiming our health og The food revolution

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 17

Innledning

selv etter Å Ha vIet lIvet tIl eKsperIMentell FOrsKnIng innen kosthold og helse, slutter folks store interesse for kosthold aldri å forbause meg. Kostholdsbøker topper stadig bestselgerlistene. nesten alle populære tidsskrifter tilbyr råd om kosthold, aviser har regelmessig artikler om temaet og tv- og radioprogrammer diskuterer kosthold og helse. Med all denne informasjonen vi hele tiden bombarderes med, tror du at at du vet hva du bør gjøre for å forbedre helsen din? Bør du kjøpe økologisk for å unngå gift i maten? er miljøgifter en hovedårsak til kreft? eller er helsen din «bestemt» av genene du arvet? Blir du fet av karbohydrater? Bør du være mest opptatt av den totale mengden fett du spiser, eller bare mettet fett og transfett? Hvilke vitaminer, om noen, bør du ta? Kjøper du mat tilsatt ekstra fiber? Bør du spise fisk, i så fall, hvor ofte? virker det forebyggende på hjerte- og karsykdommer å spise soyamat? Om du ikke har svar på disse spørsmålene, er du ikke alene om det. selv om det er mye informasjon og mange meninger, er det svært få som vet hva de bør gjøre for å få bedre helse. Det er ikke fordi det ikke er blitt forsket nok. vi vet veldig mye om forbindelsen mellom kosthold og helse. Men den reelle forskningen er begravd i irrelevant eller skadelig, informasjon – populærvitenskap, motedietter og propaganda fra matindustrien. Det ønsker jeg å forandre. Jeg vil gi deg et nytt rammeverk for å forstå ernæring og helse; et rammeverk som fjerner forvirring, forebygger og behandler sykdom slik at du kan leve et mer fullverdig liv. Jeg har vært «i systemet» i nesten femti år, på aller høyeste nivå, utformet og ledet store forskningsprosjekter, bestemt hvilken forskning som skal få støtte og omsatt store mengder vitenskapelig forskning til lesbare nasjonale ekspertrapporter.

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 18

KInastuDIen

etter en lengre karriere innen forskning og arbeid med utforming av politiske retningslinjer for ernæring, forstår jeg hvorfor folk er forvirret. som skattebetaler dekker du regningen for forskning og offentlig helsepolitikk, og dermed fortjener du å få vite at mye av den informasjonen du har fått om mat, helse og sykdom er feil: • syntetiske kjemikalier i miljøet og i maten er ikke hovedårsaken til kreft, selv om de er problematiske. • genene du arver fra foreldrene dine er ikke avgjørende faktorer for om du blir offer for noen av de ti viktigste dødsårsakene. • tiltro til at genetisk forskning til slutt vil gi oss medisiner som kan helbrede sykdom neglisjerer mer effektive løsninger som kan brukes allerede i dag. • Mange er besatt av å kontrollere inntaket av ett næringsstoff, som karbohydrat, fett, kolesterol eller omega-3-fett. Dette fører ikke til langsiktig god helse. • vitamin- og kosttilskudd gir ikke langsiktig beskyttelse mot sykdom. • Medisiner og kirurgi kurerer ikke sykdommene som tar livet av flest mennesker. • Mest sannsynlig vet ikke legen din hva du trenger for å ha optimal helse. Jeg ønsker å omdefinere våre oppfatninger om sunt kosthold. resultatene fra min førtiårige biomedisinske forskning, innbefattet resultater fra tjuesju års laboratorieforskning med midler fra de mest anerkjente finansieringskildene, viser at du kan redde livet ditt ved å spise riktig. Jeg ber deg ikke om å tro på konklusjoner basert på personlige observasjoner – som mange populærvitenskapelige forfattere gjør. Det er over 750 referanser i denne boken, og de fleste er primære informasjonskilder, med flere hundre vitenskapelige artikler som peker i retning av mindre kreft, mindre hjertesykdom, færre slagtilfeller, mindre overvekt, mindre diabetes, mindre autoimmunsykdom, mindre osteoporose, mindre alzheimer, mindre nyresten og færre sykdommer folk blir blind av. noen av resultatene, publisert i de mest anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, viser: • Omlegging av kostholdet kan gjøre det mulig for diabetespasienter å slutte med medisiner. • Hjertesykdom kan reverseres ved å endre kostholdet.

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 19

InnleDnIng

• Brystkreft er forbundet med nivåer av kvinnelige kjønnshormoner i blodet, noe som reguleres av maten vi spiser. • risikoen for prostatakreft kan øke ved inntak av meieriprodukter. • antioksidanter, i frukt og grønnsaker, er forbundet med en bedre mental helse i alderdommen. • nyresten kan forhindres gjennom sunne spisevaner. • type 1 diabetes, en av de alvorligste sykdommene som kan ramme et barn, er overbevisende forbundet med spedbarnsmaten. Disse resultatene viser at gode matvaner er det beste våpenet vi har mot sykdom. en forståelse av de vitenskapelige bevisene er ikke bare viktig for bedre helse; den har dyptgripende konsekvenser for hele samfunnet. vi er nødt til å vite hvorfor feilformasjon dominerer i samfunnet, hvorfor vi begår grove feil når vi undersøker kosthold og sykdom, hvordan vi arbeider for bedre helse og hvordan vi behandler sykdom. uansett hvordan man måler det, er amerikanernes helse sviktende. vi bruker mye mer per innbygger på helsetjenester enn noe annet samfunn i verden; likevel er to tredeler av alle amerikanere overvektige og mer enn 15 millioner av dem har diabetes, et antall som har steget raskt. vi er like utsatt for hjertesykdommer som vi var for tretti år siden, og kampen mot kreft, som begynte i 1970-årene, har feilet spektakulært. Halvparten av amerikanerne har et helseproblem som krever reseptbelagte medisiner hver uke, og mer enn 100 millioner har høye kolesterolverdier. enda verre er det at ungdommene våre blir sykere stadig tidligere. en tredel av ungdommen i dette landet er overvektige eller i risikosonen for overvekt. stadig oftere rammes de av diabetes 2, som før bare var vanlig hos voksne, og unge mennesker tar mer reseptbelagte medisiner enn noen gang før. alt dette koker ned til tre ting: frokost, lunsj og middag. For over førti år siden, på begynnelsen av min karriere, ville jeg aldri ha gjettet at mat var så tett forbundet med helse. I mange år tenkte jeg ikke noe særlig over mat og spisevaner. Jeg spiste det som alle andre spiste; det jeg hadde blitt fortalt var sunn mat. vi spiser alle det vi synes smaker godt, eller det som er enkelt eller det våre foreldre lærte oss å like. De fleste lever i en avgrenset kulturkrets som definerer våre matpreferanser og vaner. Det var sånn for meg også. Jeg vokste opp på en gård som bedrev melkeproduksjon, og melken var derfor helt sentral i livet vårt. på skolen ble vi fortalt at kumelk ga sterke, sunne bein og tenner. Det var den mest perfekte maten fra naturens side. vi produserte nesten all vår egen mat i hagen eller på beitemarken.

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 20

KInastuDIen

Jeg var den første i familien som studerte på universitetet. Jeg tok forstudiene til veterinærutdannelse på penn state og fortsatte veterinærstudiene ved university of georgia i ett år, før Cornell university lokket meg med et stipend for å studere «dyreernæring». Der tok jeg min mastergrad. Jeg var den siste forskningsstudenten til professor Clive McCay, en professor ved Cornell som ble viden kjent for å forlenge livet til rotter ved å gi dem langt mindre mat enn de vanligvis spiste. Mitt doktorgradsarbeid ved Cornell var viet bedre metoder for hurtigere vekst for kuer og sauer. Jeg forsøkte å forbedre produksjonen av animalske proteiner, hjørnesteinen i det jeg hadde lært var «sunn kost.» Jeg skulle fremme helse ved å anbefale inntak av kjøtt, melk og egg. Det var en åpenbar oppfølger til mitt eget liv på gården, og jeg var veldig fornøyd med min egen tiltro til at det amerikanske kostholdet var verdens beste. gjennom disse grunnleggende årene møtte jeg stadig samme oppfatning: vi spiste angivelig den riktige maten, spesielt mye animalske proteiner av høy kvalitet. Mye av min tidlige karriere gikk med til å forske på to av de mest dødelige kjemikaliene dioksin og aflatoksin. Jeg arbeidet først ved Massachusetts Institute of technology (MIt) der jeg ble tildelt et mysterium knyttet til kyllingfõr. Hvert år døde millioner av kyllinger av et ukjent giftstoff i fõret, og det ble min oppgave å isolere og bestemme strukturen på dette stoffet. etter to og et halvt år var jeg med på oppdagelsen av dioksin, muligens det giftigste stoffet som finnes. siden har stoffet fått bred oppmerksomhet – særlig fordi det var en bestanddel i plantevernmiddelet 2,4,5-t, eller agent Orange, som ble brukt til å fjerne løv fra trærne i skogene under vietnamkrigen. etter å ha forlatt MIt og begynt i en stilling ved fakultetet ved virginia tech, var jeg faglig koordinator for et prosjekt som involverte underernærte barn på Filippinene. en del av prosjektet gikk ut på å etterforske den uvanlig høye utbredelsen av leverkreft blant filippinske barn, en sykdom som vanligvis rammer voksne. Man trodde det var et høyt inntak av aflatoksin, en muggift i peanøtter og mais, som forårsaket dette problemet. aflatoksin er blitt kalt det kraftigste karsinogenet (en kreftfremkallende kjemisk forbindelse) som noen gang er oppdaget. I ti år var hovedmålet vårt å hindre underernæring blant fattige barn, et prosjekt som ble støttet av det amerikanske direktoratet for internasjonal utvikling. vi etablerte til sammen 110 sentre for «selvhjelp» til ernæring rundt om i landet. Målsettingen med disse anstrengelsene på Filippinene var enkel: å sikre at barn fikk så mye protein som mulig. Det var en vanlig oppfatning at mye feilernæring blant barn skyldtes proteinmangel, spesielt fra

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 21

InnleDnIng

animalske kilder. universiteter og myndigheter over hele verden arbeidet for å fjerne det som ble oppfattet som proteinmangel i den såkalte utviklede delen av verden. I dette prosjektet avdekket jeg imidlertid en mørk hemmelighet. Barn som spiste det mest proteinrike kostholdet, var de som var mest utsatt for leverkreft! De var barn av de rikeste familiene. Det var på den tiden jeg ble kjent med et forskningsprosjekt i India som inneholdt noen temmelig utfordrende, men relevante resultater. Indiske forskere hadde studert to sett rotter. De hadde gitt karsinogenet aflatoksin til den ene gruppen med rotter og en diett som besto av 20 % proteiner, et nivå som ligger tett opptil det vi spiser i vesten. Den andre gruppen fikk også aflatoksin, men med en diett som besto av kun 5 % proteiner. utrolig nok hadde hver eneste rotte i gruppen som spiste 20 % proteiner tegn på leverkreft, mens rottene i gruppen som spiste 5 % proteiner unngikk kreft. resultatet var 100 mot 0, og det levnet ingen tvil om at riktig ernæring vant over kjemiske karsinogener, selv svært sterke karsinogener, i kampen om å kontrollere kreft. Dette var resultater stikk i strid med alt jeg hadde lært. Det var kjettersk å si at protein var usunt, og enda verre å si at det var kreftfremkallende. Det var et avgjørende øyeblikk i min karriere. Det var ikke et veldig klokt valg å forske på et så utfordrende spørsmål så tidlig i karrieren. Man risikerte å bli stemplet som kjettersk om man satte spørsmålstegn ved proteiner og animalsk mat generelt – selv om spørsmålene og svarene var av «god vitenskapelig kvalitet». Men jeg har aldri vært en som følger ordre uten å tenke gjennom konsekvensene. Da jeg først lærte å kjøre hestespann eller å gjete kveg, jakte dyr, fiske i bekken vår eller arbeide på åkrene, skjønte jeg at uavhengig tenkning var en del av pakken. Da jeg støtte på problemer ute på åkeren, måtte jeg finne ut hva jeg skulle gjøre. Det var et stort, fantastisk klasserom, noe enhver som har vokst opp på gård kan fortelle deg. Den følelsen av uavhengighet har fulgt meg helt til i dag. I møte med dette vanskelige spørsmålet bestemte jeg meg for å ta fatt på en vitenskapelig granskning av den rollen ernæring, og spesielt protein, spilte i utviklingen av kreft. Kollegene mine og jeg var forsiktige i måten vi utformet våre hypoteser på, omhyggelige i vår metodologi og konservative i tolkningen av resultatene. vi studerte de biokjemiske tilstandene for dannelse av kreftceller. Det var viktig ikke bare å finne ut om, men også hvordan proteiner kanskje kunne utvikle kreft. Det var den beste av alle verdener. ved å følge retningslinjene for «god vitenskapelig kvalitet» kunne jeg studere et vanskelig spørsmål uten å vekke reflekslignende reaksjoner som ofte følger med radikale

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 22

KInastuDIen

ideer. Forskningen ble til slutt finansiert i tjuesju år av de grundigst evaluerte og mest konkurranseutsatte finansieringskildene (brorparten fra national Institute of Health (nIH)), american Cancer society og american Institute for Cancer research). resultatene våre ble evaluert (for andre gang) og publisert i mange av de beste vitenskapelige tidsskriftene. Det vi fant var sjokkerende. Dietter med lavt proteininnhold hemmet utvikling av kreft ved inntak av aflatoksin, uansett hvor store mengder dyrene fikk. I tilfeller der kreften allerede var begynt, kunne lavproteindietter blokkere videre kreftutvikling ganske dramatisk. Med andre ord: Den kreftproduserende effekten av dette meget karsinogene stoffet ble ubetydelig på en lavproteindiett. Faktum er at den ernæringsmessige effekten av proteiner var så overveldende at vi kunne hemme og fremme kreftvekst bare ved å justere proteinmengden i maten. Den inntatte mengden proteiner lå på samme nivå som det vi mennesker vanligvis inntar. vi brukte ikke unormalt store mengder som så ofte blir brukt i karsinogenstudier. Ikke nok med det. vi fant også ut at ikke alle proteiner hadde denne effekten. Kasein, som utgjør 87 % av proteinene i kumelk, fremmet alle stadier av kreftprosessen. Mens det vi kan kalle de trygge proteinene kom fra planter, inkludert hvete og soya. etter som bildet ble tydeligere, ble de antakelsene jeg satte høyest først utfordret, og så knust. De eksperimentelle dyreforsøkene stoppet ikke her. Jeg fortsatte med å lede den mest omfattende studien i biomedisinsk forskningshistorie av kosthold, livsstil og sykdom noensinne gjennomført på mennesker. Det var et massivt prosjekt som innebar samarbeid mellom Cornell university, Oxford university og Chinese academy of preventive Medicine. New York Times kalte studien «den epidemiologiske grand prix». Denne studien kartla et bredt spektrum av sykdommer og kostholds- og livsstilsfaktorer på landsbygda i Kina, og i senere tid, i taiwan. studien som ble mest kjent som Kinastudien, hadde til slutt 8000 statistisk signifikante forbindelser mellom ulike ernæringsfaktorer og sykdommer! Det som gjorde denne studien spesielt bemerkelsesverdig, var at blant alle relevante forbindelser mellom kosthold og sykdom, pekte veldig mange mot det samme funnet: Mennesker som spiste mest animalsk mat, hadde mest kronisk sykdom. til og med relativt lave inntak av animalsk mat hadde ugunstig effekt. Mennesker som spiste mest plantebasert mat, var de sunneste og unngikk for det meste kronisk sykdom. resultatene kunne ikke ignoreres. Helt fra de første dyreforsøkene med animalske proteiner til denne omfattende undersøkelsen som omhandlet menneskers spisevaner, var resultatene konsistente. De

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 23

InnleDnIng

helsemessige konsekvensene av å spise enten animalske eller plantebaserte næringsstoffer var påfallende forskjellige. Jeg kunne ikke – og gjorde det heller ikke – slå meg til ro med resultatene av dyreforsøkene og den massive studien på mennesker i Kina, uansett hvor overbevisende de var. Jeg oppsøkte resultatene som andre forskere og klinikere hadde kommet frem til og som har vist seg å være noen av de mest spennende funnene de siste femti årene. Disse resultatene – presentert i del II av denne boken – viser at hjertesykdom, diabetes og overvekt kan reverseres med et sunt kosthold. annen forskning viser at ulike krefttyper, autoimmunsykdommer, beinhelse, nyrehelse, syn- og hjernelidelser i høy alder (som kognitiv dysfunksjon og alzheimer) påvirkes overveiende av kosthold. viktigst av alt er at det kostholdet som igjen og igjen har vist seg å kunne reversere og/eller forebygge disse sykdommene, er det samme plantebaserte kostholdet, bestående av hel mat*, som jeg hadde påvist ledet til optimal helse både i dyreforsøkene og i Kinastudien. Resultatene er entydige. til tross for de entydige resultatene, til tross for håpet dette gir og til tross for at det haster med denne forståelsen av kosthold og helse, er folk fortsatt forvirret. Jeg har venner med hjertelidelser som er oppgitt og fortvilet over å være prisgitt det de oppfatter som en uunngåelig sykdom. Jeg har snakket med kvinner som er så engstelige for brystkreft at de ønsker å fjerne sine egne – og sine døtres – bryster ved kirurgisk inngrep, som om det er den eneste måten å minimere risikoen på. så mange mennesker jeg har møtt, er på en fortvilet reise i sykdom, desperasjon og forvirring fordi de ikke vet hvordan de skal beskytte helsen. Folk er forvirret, og jeg skal fortelle hvorfor. svaret, som diskuteres i del Iv, har å gjøre med hvordan helseinformasjon produseres og spres, og hvem som kontrollerer informasjonen. ettersom jeg i lang tid nå har vært i kulissene der informasjonen blir produsert, har jeg med egne øyne sett hva som skjer – og jeg er klar til å fortelle verden hva som er galt med systemet. grensene mellom myndigheter, industri, vitenskap og medisin er i ferd med å viskes ut. grensen mellom det å tjene penger og fremme helse likedan. problemene med systemet er relativt skjult fordi de ikke åpenbares i form av et hollywoodaktig korrupt system. problemene er langt mer subtile og mye farligere. For resultatet er massiv feilinformasjon, noe den gjennomsnittlige forbruker betaler to ganger for. Først * Whole foods er et amerikansk begrep som går igjen i Kinastudien. Det betyr mat som er ubearbeidet eller så nær sin opprinnelige form som mulig. Med andre ord, hel mat.

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 24

KInastuDIen

gir de skattepenger til forskningen, så gir de penger til helsevesenet for å behandle sykdommene som stort sett kan forebygges med riktig kosthold. Denne historien, som begynner med min personlige bakgrunn og kulminerer i en ny forståelse av ernæring og helse, er temaet i denne boken. For seks år siden organiserte og underviste jeg et nytt valgfritt kurs i vegetabilsk ernæring ved Cornell university. Det var første gang et slikt kurs ble holdt ved et amerikansk universitet, og det var langt mer vellykket enn jeg hadde forestilt meg. Kurset fokuserer på helsegevinsten av et plantebasert kosthold. etter å ha vært på MIt og virginia tech og returnert til Cornell for tretti år siden fikk jeg i oppgave å integrere konseptene i kjemi, biokjemi, fysiologi og toksikologi i et avansert kurs i ernæring. etter fire tiår med vitenskapelig forskning, utdannelse og arbeid med regel- og lovverk på høyeste nivå i samfunnet vårt, føler jeg at jeg nå på en tilfredsstillende måte kan integrere disse disiplinene i en sammenhengende historie. Det var det jeg gjorde i det nyeste kurset, og mange av studentene mine forteller meg at livet deres har forandret seg til det bedre ved slutten av semesteret. Det er det jeg har til hensikt å gjøre for deg; jeg håper at også livet ditt vil forandres.

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 25

Del 1

KInastuDIen

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 26

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 27

problemer vi står overfor; løsninger vi trenger «Hvordan kan den som ikke forstår mat, forstå menneskets sykdommer?» – HIppOKrates, MeDIsInens Far (460–357 F.Kr.) en gyllen MOrgen I 1946 — sommeren var på hell og høsten banket på døra — var det bare stillhet på gården vår. Det var ingen larm fra biler som kjørte forbi eller fly som brente spor på himmelen over oss. Bare stillhet. Det var fugler, selvsagt, og kuer, og haner som galte en gang iblant, men disse lydene bare utdypet stillheten, roen. Jeg sto i annen etasje på låven med de store, brune dørene på vidt gap, slik at solen kunne fylle rommet. Jeg var en lykkelig tolvåring som nettopp hadde avsluttet en stor gårdsfrokost bestående av egg, bacon, pølse, stekte poteter, skinke og et par glass helmelk. Moren min hadde laget et fantastisk måltid. Jeg hadde opparbeidet appetitten helt siden halv fem, da jeg hadde stått opp for å melke kuene sammen med faren min, tom, og broren min Jack. Far, som da var førtifem, sto ved siden av meg i morgensolen. Han åpnet en 30 kilos sekk med alfalfafrø som han tømte foran oss på tregulvet før han åpnet en boks med fint, svart pulver. Han forklarte at pulveret var bakterier som ville hjelpe alfalfaen å vokse. De ville lime seg fast til frøene og bli en del av plantenes røtter livet ut. ettersom han bare hadde to års skolegang, var far stolt over å vite at bakteriene hjalp plantene å omforme nitrogen fra lufta til proteiner. Han forklarte at proteinene var bra for kuene som til slutt skulle spise plantene. Den morgenen var det vår jobb å blande bakteriene med alfalfafrøene før de ble sådd. uendelig nysgjerrig som jeg var, spurte jeg far hvorfor det fungerte og hvordan. Det gledet ham å forklare, og det gledet meg å lytte til ham. Det var viktig kunnskap for en bondesønn.

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 28

KInastuDIen

sytten år senere, i 1963, fikk far sitt første hjerteinfarkt. Han var sekstien. Da han var sytti, døde han av et massivt hjerteinfarkt. Jeg var knust. Faren min som alltid hadde vært der for søsknene mine og meg, og som hadde lært oss det jeg fortsatt verdsetter i livet, var borte. etter flere tiår med et aktivt liv med eksperimentell forskning på kosthold og helse, vet jeg at hjertesykdommen som tok livet av ham, kan forebygges og til og med reverseres. Å bevare god hjerte- og karhelse er mulig uten livsfarlig kirurgi og uten potensielt giftige medisiner. Jeg har lært at det kan oppnås ved å spise riktig mat. Denne boken handler om hvordan mat kan redde livet vårt. gjennom hele min karriere i forskning og undervisning har jeg prøvd å komme til bunns i mysteriet om hvorfor noen kan glede seg over bedre helse, andre ikke, og nå vet jeg at kostholdet er avgjørende. Denne kunnskapen kommer til rett tid. Helsevesenet vårt koster for mye og omfatter for få, og det verken fremmer helse eller forebygger sykdom. Det har blitt skrevet side opp og ned om hvordan problemet kan løses, men fremgangen har vært smertelig liten.

Mer sykdom Hvis du er mann i amerika, har du ifølge american Cancer society 47 % risiko for å få kreft. Hvis du er kvinne minker prognosen noe, men du har fortsatt 38 % risiko for å få kreft i løpet av livet1. vi har blant de høyeste dødelighetsprosentene for kreft i verden, og det har blitt stadig verre (figur 1.1). til tross for tretti år med enorme ressurser til bekjempelse av kreft har vi gjort Ê fåÊ fremskritt. Ê Ê Ê Ê

1 FIGUR 1.1:ÊDØDELIGHETSPROSENT Ê Ê Ê FOR KREFT Ê Ê (PER 100 000 Ê MENNESKER)

-ALE Menn

Kvinner &EMALE

Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê

Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê

Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê

Ê Ê Ê Ê Ê Ê

Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 29

29 Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê til hva Ê mange Ê Ê tror, Ê er ikke Ê kreft Ê Ê Ê I motsetning en uunngåelig sykdom. et Ê og Ê en ÊsunnÊ livsstil Ê Ê kan Êforebygge Ê de Ê fleste krefttilfellene. Ê Ê Ê suntÊkosthold Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê alderdommen kan og burde være en god og fredelig tid for oss alle. Ê ÊMen kreft Ê er Ê bare en Ê delÊ av Êdet store Ê sykdomsbildet Ê Ê med dødelig Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê av utfall i amerika. ser vi oss om, finner vi et gjennomgående mønster Ê helse. vi Ê Êer for eksempel Ê Ê Êi ferd med Ê åÊ bli detÊ tyngste Ê folket Ê Ê dårlig raskt på Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê jorden. antall overvektige amerikanere overgår med god margin menÊ Ê Ê vist i Êfigur Ê 1.2, har Ê forekomsten Ê Ê nesker medÊ normalvekt. som av Êfedme ÊskuttÊ i væretÊ over deÊ siste Êtiårene Ê 2Ê. Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê

prOBleMer vI stÅr OverFOr; lØsnInger vI trenger

FIGUR 1.2: ANDEL AVÊ BEFOLKNINGEN AV FEDME (2) Ê Ê SOM LIDER Ê

Ifølge national Center for Health statistics lider nesten en tredjedel av befolkningen over tjue år i usa av fedme! Man havner i denne kategorien når man overskrider normalvekten med om lag 30 prosent. lignende skremmende tendenser har blitt observert hos toåringer3. FIGUR 1.3: HVA ER FEDME (BEGGE KJØNN)?

Høyde (cm) 152.5 157.5 162.6 167.6 172.7 177.8 182.9 188.0

Vekt over (kg) 69.4 74.4 78.9 83.9 89.3 94.8 100.0 105.7

Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê Ê

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 30

KInastuDIen

Men kreft og overvekt er ikke de eneste epidemiene som kaster en lang skygge over helsetilstanden i amerika. Diabetes har også økt i et omfang vi tidligere aldri har sett. Én av tretten amerikanere har nå diabetes, og antallet stiger. Om vi ikke tar kosthold alvorlig, kommer nye millioner til å utvikle diabetes uten å være klar over det, og kan bli blinde, kan måtte amputere lemmer, og/eller rammes av hjerte- og karsykdommer, nyresykdom og tidlig død. til tross for dette har det dukket opp fastfood restauranter som serverer usunn mat, på nesten hvert eneste tettsted. vi spiser ute mer enn noen gang4, og er mer opptatt av at maten skal kunne tilbredes raskt enn at den er av god kvalitet. vi bruker stadig mer tid på tv-titting, dataspill og pC, og vi er mindre fysisk aktive. Diabetes og overvekt er kun symptomer på generelt dårlig helse. De er sjelden isolert fra andre sykdommer og er ofte et varsku om dypere og mer alvorlige helseproblemer som hjertelidelser, kreft og slag. to av de mest skremmende statistikkene viser at diabetes blant folk i trettiårene har økt med 70 % på under ti år, og den prosentvise andelen mennesker med alvorlig fedme er nesten fordoblet de siste tretti årene. en så rask vekst i disse «signalsykdommene» varsler om en kommende katastrofe i helsevesenet de neste tiårene. DIABETESSTATISTIKK

Prosentvis økning fra 1990 til 19985: 30–39 år (70 %) • 40–49 år (40 %) • 50–59 år (31%) Prosentandel diabetikere som ikke er klar over egen sykdom5: 34 % Sykdomsutfall forårsaket av diabetes6: Hjertesykdom og slag, blindhet, nyresykdom, nevrologisk sykdom, tannsykdom, amputasjon av lemmer Årlige kostnader av diabetes7: $98 milliarder

Men det som tar livet av flest i samfunnet vårt, er ikke overvekt, diabetes eller kreft. Det er hjertesykdom. Én av tre amerikanere kommer til å dø av hjertelidelser. Ifølge american Heart association lider over 60 millioner amerikanere av en eller annen form for hjerte-og karsykdom, som høyt blodtrykk, hjerneslag eller hjertesykdom8. Du har utvilsomt, som jeg, kjent noen som har dødd av en hjertelidelse. Men siden min far døde av hjerteinfarkt for mer enn tretti år siden, har vi ervervet mye ny kunnskap som har økt vår forståelse av denne sykdommen. De mest dramatiske funnene viser at hjertelidelser kan forebygges, og til og med reverseres, med et sunt kosthold9,10. Mennesker som ikke kan utføre enkle fysiske oppgaver på grunn av alvorlig angina, kan få et nytt liv simpelthen ved å legge om kostholdet. ved å ta inn over oss denne

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 31

prOBleMer vI stÅr OverFOr; lØsnInger vI trenger

revolusjonerende informasjonen kan vi sammen overvinne den alvorligste sykdommen i landet vårt. OPS! – DET VAR IKKE DETTE VI HADDE TENKT SKULLE SKJE når et økende antall mennesker blir offer for kronisk sykdom, håper vi at sykehusene og legene våre vil gjøre alt de kan for å hjelpe oss. Dessverre er både avisene og rettssalene fylt med historier og saker som forteller at mangelfull medisinsk behandling er blitt normen. et av de høyest respekterte medisinske talerørene, Journal of American Medical Association (JaMa), hadde en artikkel av legen Barbara starfield, som viste at om lag 225 400 personer dør hvert år som følge av menneskelig feil, feilmedisinering eller skadevirkninger av medisiner eller kirurgi (figur 1.5)11. Det betyr at helsevesenet er den tredje største dødsårsaken i amerika, etter kreft og hjertesykdom (figur 1.4)12. FIGUR 1.4: DE VIKTIGSTE DØDSÅRSAKENE12

Dødsårsak Hjertesykdom Kreft (ondartede neoplasmaer) Medisinsk behandling (11) slag (cerebrovaskulær sykdom) Kronisk sykdom i nedre luftveier ulykker Diabetes mellitus Influensa og lungebetennelse alzheimer

Dødsfall 710 760 553 091 225 400 167 661 122 009 97 900 69 301 65 313 49 558

FIGUR 1.5: DØDSFALL I HELSEVESENET11

Antall amerikanere som årlig dør av: Medisineringsfeil (13) unødvendig kirurgi (14) andre forebyggelige feil ved sykehusene (11) sykehusinfeksjoner (11) skadevirkninger av medisiner (15)

7 400 12 000 20 000 80 000 106 000

Den største kategorien dødsfall i denne gruppen er pasienter innlagt på sykehus som dør av «skadelige, utilsiktede og uønskede effekter av en medisin»15,som skjer ved normale doseringer16. selv ved bruk av god-

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 32

KInastuDIen

kjente medisiner og korrekte medisinske prosedyrer dør mer enn 100 000 mennesker hvert år av utilsiktede reaksjoner på «medisiner» som var ment å gjøre dem friske. Denne rapporten, som oppsummerte og analyserte trettini ulike studier, konkluderte med at nesten 7 % (én av 15) av alle sykehuspasienter har opplevd en alvorlig skadelig reaksjon på medisiner som har ført til «behov for innleggelse, forlenget innleggelse, permanent uførhet eller død»15. Dette er mennesker som tok medisiner slik de ble forskrevet. Det inkluderer ikke de titusener av mennesker som har blitt utsatt for feilmedisinering. Det inkluderer heller ikke hendelser som skyldes skadelig medisinering – hendelser som har fått merkelappen «mulig effekt» – eller medisiner som ikke virker som tilsiktet. Med andre ord så er én av 15 et konservativt anslag. Hvis det var en større forståelse for ernæring og forebygging, og hvis naturlige behandlinger var mer akseptert i de medisinske miljøene, ville vi ikke helle i oss så mange giftige og potensielt dødelige medisiner i de siste stadiene av sykdom. vi ville ikke ha søkt frenetisk etter nye medisiner som lindrer symptomer, men som ofte ikke gjør noe med de grunnleggende årsakene til sykdommene. vi ville ikke ha brukt penger på å utvikle, patentere og kommersialisere «mirakelmedisiner» som ofte leder til flere helseproblemer. Det nåværende systemet har ikke levd opp til forventningene. Det er på tide at vi skifter fokus mot et bredere perspektiv på helse, med en grundig forståelse og bruk av god ernæring. når jeg ser tilbake på det jeg har lært, er jeg rystet over måten amerikanere dør på – ofte unødvendig tidlig, smertefullt og dyrt.

en dyr grav Det amerikanske helsevesenet er det dyreste i verden (figur 1.6). vi brukte mer enn tusen milliarder dollar på helsevesenet i 1997 17. Kostnadene for «helse» er så ute av kontroll at Health Care Financing administration forutser at helsevesenet kommer til å koste 16 tusen milliarder dollar innen 203017. Helsekostnadene har til de grader overgått inflasjonen at vi nå bruker én av sju dollar som økonomien produserer, på helsevesenet (figur 1.7). vi har sett en økning i utgifter på nesten 300 %, som en prosentvis andel av Bnp, på under førti år! Hva får vi for disse pengene? skaper de bedre helse? Jeg tror ikke det, og mange er enige med meg. nylig sammenlignet man helsestatus i tolv land, blant annet amerika, Canada, australia og flere vesteuropeiske land, basert på seksten ulike indikatorer for effektivt helsevesen18. andre land bruker gjennom-

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 33

prOBleMer vI stÃ&#x2026;r OverFOr; lÃ&#x2DC;snInger vI trenger

snittlig halvparten av det amerika gjÃ¸r per innbygger pÃ¥ helseomsorg. er det ikke da Ã¥ forvente at systemet vÃ¥rt rangerer hÃ¸yest? Dessverre er det amerikanske systemet jevnt over blant de dÃ¥rligste11. I en annen analyse rangerer verdens Helseorganisasjon amerika som nummer trettisju i verden nÃ¥r det gjelder effektivitet og resultater20. Helsevesenet vÃ¥rt er helt klart ikke det beste i verden selv om vi, med god margin, bruker mest ressurser pÃ¥ det. Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;

Ã&#x160;

Ã&#x160; HELSEUTGIFTER Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; PERSON, 1997 Ã&#x160;$US17Ã&#x160; FIGUR 1.6: PER Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;

Ã&#x160; Ã&#x160;

Korea +OREA

Storbritannia 5 +

*APAN Japan

&RANCE Frankrike

#ANADA Canada

5 3 USA

'ERMANY Tyskland

Ã&#x160; Ã&#x160; AV Ã&#x160; AMERIKANSK Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; BRUKT Ã&#x160; FIGUR 1.7: Ã&#x160;PROSENTVIS DEL BNP PÃ&#x2026; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; 17, 18 HELSEVESENET

Ã&#x160; Ã&#x160;

Ã&#x160; Ã&#x160;Ã&#x160; Ã&#x160;

Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;Ã&#x160;

Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;

Ã&#x160; Ã&#x160;

Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;

Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;

Ã&#x160; Ã&#x160;

Ã&#x160; Ã&#x160;Ã&#x160; Ã&#x160;Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;Ã&#x160;

Ã&#x160; Ã&#x160;

Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;

Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;Ã&#x160; Ã&#x160;Ã&#x160; Ã&#x160;Ã&#x160;

Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160; Ã&#x160;Ã&#x160;

Kinastudien_Layout 1 19.02.13 15.17 Side 34

KInastuDIen

altfor ofte tar en lege i amerika avgjørelser basert på økonomi og ikke helse. Konsekvensene av ikke å ha helseforsikring er mer skremmende enn noen gang, og nesten 44 millioner amerikanere står uten forsikring. Det er uakseptabelt for meg at vi bruker mer penger på helseomsorg enn noe annet land i verden og likevel har et titall millioner mennesker uten tilgang til grunnleggende omsorg. Det medisinske systemet vårt har store problemer sett fra tre perspektiver: forekomst av sykdom, helsevesenets mangel på effektivitet og økonomiske vurderinger. Mange av oss har tilbrakt opprivende stunder på sykehus og pleiehjem, og vært vitne til at en kjær person måtte gi etter for sykdom. Kanskje har du selv vært pasient og førstehånds vitne til hvor dårlig systemet noen ganger fungerer. er det ikke paradoksalt at det systemet som er ment å helbrede oss, ofte gjør oss syke?

Hvordan kan vi redusere forvirringen? Det amerikanske folk må få vite sannheten. De må få vite hva forskningen har avdekket. Folk må få vite hvorfor de er unødvendig syke, hvorfor altfor mange av oss dør for tidlig til tross for milliardene som brukes på forskning. Ironisk nok er løsningen enkel og rimelig. svaret på den amerikanske helsekrisen er maten hver enkelt av oss velger å spise hver dag. så enkelt er det. selv om mange av oss tror vi vet mye om ernæring, er det ikke slik. vi kaster oss over den ene nye motedietten etter den andre. vi skyr mettet fett, smør eller karbohydrater og omfavner vitamin e, kalsiumtilskudd, dispril (acetylsalisylsyre) og sink, og fokuserer vår energi og krefter på meget spesifikke bestanddeler av maten, som om det vil åpne døra til god helse. altfor ofte veier forestillinger tyngre enn fakta. Kanskje husker du proteindietten som bergtok amerika på slutten av 1970-tallet. Det ble lovet at man kunne gå ned i vekt ved å erstatte mat med en proteindrikk. på kort tid døde nesten seksti kvinner som fulgte denne dietten. I nyere tid har millioner gått over til et såkalt «høyprotein-, høyfettkosthold», basert på bøker som Dr. Atkins’ New Diet Revolution, Protein Power og The South Beach Diet. Det blir stadig klarere at disse moderne proteindiettene fortsetter å skape helseproblemer. Det vi ikke vet – det vi ikke forstår – er at ernæring kan skade oss. Jeg har vært midt i den offentlige forvirringen i over to tiår. I 1998 ble jeg invitert av u.s. senate governmental affairs Committee, ledet av senator John glenn, til å gi mitt syn på hvorfor offentligheten er så urolig angående kosthold og ernæring. Jeg vurderte spørsmålet grundig