Stange Kommune - Strategisk Næringsplan 2026-2031

S t r a t e g i s k N æ r i n g s p l a n 2026 – 2031

Al l e ve ge r fører til Stange Stange er et nasjonalt knutepunkt der E6, Riksveg 3 og Fylkesveg 24 møtes, med landets største konsentrasjon av lastebiltransport.

Samtidig er dobbeltsporet i Stange er under bygging. Når dette står ferdig, får vi en infrastruktur som vil styrke kommunen i flere tiår fremover.

Med to togstopp på Dovrebanen og en svært effektiv jernbaneterminal omkranset av et næringsområde på 1.700 dekar, har Stange en unik mulighet til å utnytte dette i næringssammenheng.

Nesten 1/3 av skogressursene i Norge ligger i 10 mils kjøreavstand fra Sørli.

Det gir store muligheter for å etablere foredlingsindustri lokalt og utnytte råvarene her i stedet for å frakte råvarene videre.

Stange kommune har jobbet langsiktig for å sikre at Stange har næringsarealer for utviklingen av næringslivet i kommunen for fremtiden. Vi må også sikre ytterligere tilgang på kraft for å tiltrekke oss mer industri. Utbyggingen av veg og jernbane fører Stange nærmere Gardermoen og Oslo i TID, hvilket gjør oss mer attraktive for både bosetting og bedriftsetablering. Stange vokser innenfor begge områder.

Landbruket har skapt Stange som det er i dag. 97% av Stange kommune er dyrket mark eller skog, så da er det naturlig å ha slagordet «Norges grønne lunge».

I Stange får virkelig P U S T E R O M. Vi skal forsterke våre naturlige fortrinn: beliggenheten, infrastrukturen og tilgangen på råvarer innen skog- og jordbruk. Vi vil ta godt vare på dagens næringsliv, og samtidig skape gode rammer for nye etableringer.

Velkommen til Stange!

Erik Habberstad Næringssjef i Stange kommune

2

Innhold Forord Innholdsfortegnelse Innledning Målsettinger En næringsvennlig kommune - omdømme Økt privat sysselsetting og bedriftsetablering Utnyttelse av infrastruktur Landbruk Andre målsettinger Fakta om Stange Befolkning Boligpriser Utdanningsnivå Arbeidsplasser – fordeling Størrelse på bedrifter Infrastruktur Arbeidssteder og pendling Turisme Næringsområder i Stange Hvilke næringer hvor Sørli terminal- og næringsområde Kolostuen Kåterud Næringspark Stange Næringspark Stange sentrum Kommunikasjon og omdømme Landbruk Lokalt perspektiv Organisering av næringsarbeidet Hjelpemiddelapparatet Innovasjon Norge (IN) Norges forskningsråd (NFR) Klosser innovasjon (Klosser) Innlandet fylkeskommune Kilder - Rapporter

2 3 5 6 6 6 7 8 8 9 9 10 10 12 13 13 15 17 18 18 20 22 22 22 23 25 26 29 30 30 32 32 32 33 34

3

Innledning Det overordnede hovedmålet for utvikling i Stange er å sørge for bosetting og næringsetablering, i gjeldende kommuneplanens samfunnsdel 2023-2035. Stange kommune skal samarbeide med innbyggere, frivilligheten, kulturaktører og næringslivet om å utvikle et livskraftig og inkluderende samfunn.

Stange kommunes satsing på bosetting og næringsliv er særlig knyttet til utnyttelsen av moderne og effektiv infrastruktur. Dette er viktige drivkrefter for konkurranseevne, næringsutvikling, bosetting, pendlingsmuligheter, tjenesteproduksjon og oppvekstsvilkår.

Ny 4-felts E6 gjennom Stange ble fullført i 2020 og dobbeltspor på Dovrebanen er under bygging. Disse investeringene anses som sentrale drivkrefter for samfunnsutvikling gjennom næringsetablering og modernisering av arbeidsmarkedet både lokalt, men også regionalt. Satsingen på næringsutvikling er også knyttet til samfunnsdelens målsetninger om befolkningsvekst og bolyst, verdien av kompetanse, stabil arbeidskraft og stabile arbeidsplasser, og dermed også betydningen for folkehelse.

Dette styrker kommunens attraktivitet.

Slik er altså tilrettelegging for næringsvirksomhet en vesentlig del av overbygningen for Kommuneplanens arealdel. Gjennom slagordet Norges grønne lunge er det også naturlig å knytte dette opp mot FN’s bærekraftsmål.

Det er avsatt og regulert større næringsarealer i kommunen, både for snarlig etablering og for fremtidig næringsutvikling. Å opprettholde målsettingen om strategisk riktige arealer til langsiktig næringsutvikling er sentralt for kommunens satsingsområde på infrastruktur (kap. 7 i samfunnsdelen).

I Stange kommune er det muligheter for å avsette areal til næringsområder, uten å ta av dyrket mark eller å komme i konflikt med bosetting.

Tilgjengeligheten av elektrisk kraft er en utfordring for spesielt industriutvikling i Stange kommune. Oppgradering av overføringsnett og ny tilgjengelig kraftproduksjon er viktige faktorer for næringsutviklingen i Stange.

5

Målsettinger Stange kommune har som målsetting å øke antall arbeidsplasser i kommunen, herunder spesielt andelen av privat sysselsetting.

Dette skal nås gjennom delmålene under.

En næringsvennlig kommune - omdømme •

• •

•

•

•

Stange kommune skal være kjent som en næringsvennlig kommune, både i og utenfor kommunens grenser. Samarbeidet i Hamarregionen og med Osloregionen skal forsterke dette.

Ivaretakelse og utviklingen av det eksisterende næringslivet er viktigst, herunder å beholde arbeidstakere.

Stange kommune skal ha innsikt i og vise forståelse for næringslivets rammebetingelser, behov og prioriteringer. Gode kommunale tjenester og effektiv forvalting er viktig for at næringslivet skal ha best mulig rammebetingelser, herunder nok planressurser for å ivareta behovet. Næringslivet må samtidig ha forståelse for hvilket mulighetsrom kommunen arbeider innenfor.

Stange kommune skal søke å tilrettelegge sitt kjøp av varer og tjenester på en slik måte at vårt eget næringsliv gis gode rammebetingelser og forutsetninger for å delta i konkurransen om leveransene.

Stange kommune har en los-ordning for næringslivet. Denne skal møte og veilede næringsaktørene gjennom det kommunale systemet, samt til det øvrige hjelpeapparatet som kommunen samarbeider med.

Det skal arbeides for at det offentlige hjelpeapparatet har virkemidler som er tilpasset næringslivet i Stange, herunder hjelp til omstilling og gi tilgang på ny teknologi for bedriftene.

Økt privat sysselsetting og bedriftsetablering • • •

•

6

Stange kommune skal støtte opp under utvikling av bedrifter og bedriftsetablering generelt, herunder etableringsinitiativ fra innbyggere.

Stange kommune skal aktivt arbeide med å rekruttere nye bedrifter til kommunen.

Arbeidet med dette gjøres i aktivt samarbeid med tilbydere av næringsarealer i kommunen.

Stange kommune skal arbeide langsiktig med tilrettelegging av næringsarealer tilpasset ulike næringer. Utviklingen av nye næringsområder bør i størst mulig utstrekning unngås etablert på dyrket mark.

• Stange kommune skal tilstrebe å ha egne næringstomter for salg som supplement til private tilbydere.

Spesielle satsningsområder: • Bioøkonomi – landbruket som råvare til ferdigvare i lokal industri • Stange kommune skal legge til rette for å utnytte kommunes naturlige fordeler gjennom jorda og skogen som råvare

Satsningsområder

• •

• • •

Tilrettelegging for logistikketableringer for veg og bane Tilrettelegging for attraktive kontorlokaler nær Stange sentrum og evt ved øvrige næringsområder.

• Etablering i henhold til FN’s bærekraftsmål prioriteres Stange kommune vil arbeide aktivt for økt tilgang på kraft, blant annet gjennom å få oppgradert og bygget ut transmisjons- og regionalnettet i Stange.

Stange kommune skal stimulere til oppstart og bedriftsutvikling. Det skal løpende vurderes bruk av næringsfond til dette formålet.

Videreutvikle turisme og opplevelsesbasert næring i tråd med kommunikasjonsstrategien Norges grønne lunge og Pusterom, i samarbeid med Foreningen Stange Vestbygd og Visit Øst-Norge.

Utnyttelse av infrastruktur • •

• • Kryss E6 Espa/ Bolleland

•

Stange kommune skal arbeide videre med utvikling av næringsarealene langs E6 og jernbane, herunder bedriftsetableringer ved disse.

Det skal arbeides spesielt med logistikk på veg og bane for å utnytte det unike «vegkrysset» som E6, Rv3, Fv24 og Dovrebanen utgjør. Sørli, Stange Næringspark og Kolostuen utgjør de viktigste næringsarealene i dette arbeidet.

Det skal arbeides med utviklingen av Sørli Terminal og Næringsområde.

Stange kommune skal arbeide videre for å realisere en revidert Godspakke Innlandet som innbefatter godstilsvinger i Hamar, Elverum og Kongsvinger, samt elektrifisering av samme strekning.

Persontogstoppene langs Intercity, Stange og Tangen, skal utnyttes til utvikling av tettstedene.

7

Landbruk Opprettholde og styrke produksjonsgrunnlaget Stange kommune skal støtte opp under eksisterende produksjoner, og andre landbruksrelaterte tiltak som har gode lokale forutsetninger. Det skal være fokus på å holde landbruksarealer i hevd, at både innmark- og utmarksressurser skal opprettholdes og at fagmiljøene skal bestå.

Landbrukets klimamål skal være i fokus, jordvern skal vektlegges i planprosesser og det skal jobbes med å opprettholde og utvikle produksjoner og produksjonsgrunnlag.

Kompetanse og rekruttering Stange kommune skal arbeide for å øke kompetansen innen landbruksnæringen ved å tilby tilpassede informasjons- og kompetansetiltak for både nye og etablerte brukere.

I samarbeid med faglag og andre interessenter skal Stange kommune bidra til å fremme rekrutteringen/ kompetansen til landbruksnæringen, spesielt rettet mot Jønsberg videregående skole og Universitetet i Innlandet, Blæstad.

Informasjon Stange kommune skal sørge for at det er bred og god landbruksfaglig kompetanse i l i kommunen. Kommunen vil arbeide med å tilby informasjons- og kompetansetiltak for både nye og etablerte gårdbrukere.

Tilleggsnæring Stange kommune skal gjennom mobiliseringsarbeid og veiledning ha fokus på tilleggsnæring på gårdsbruk, der det er forutsetning for det.

Skog og tre Stange kommune forvalter økonomiske virkemidler for å stimulere til skjøtselstiltak og investeringer i skogbruket. Kommunen vil arbeide aktivt for en bærekraftig ressursutnyttelse med gode oppfølgings- og miljøtiltak. Kommunen skal bidra til økt bruk av trevirke som et bærekraftig materiale i landbruksbygg, næringsbygg og i kommunale byggeprosjekter.

Selvforsyning Stange kommune skal bidra til å nå Stortingets mål om 50 % selvforsyning innen 2030.

Stange kommune skal i egne arrangementer og institusjoner søke å benytte seg av produkter som er produsert i regionen, innenfor de avtaler kommunen til enhver tid har.

Annet •

•

8

Stange kommune skal, i samarbeid med næringslivet og deres behov, bidra til satsning på og utvikling av de to offentlige videregående skolene i Stange – Jønsberg videregående skole og Stange Videregående skole.

Stange kommune skal arbeide kontinuerlig med bistand for å bredde høyhastighetsbredbånd i både tettbebygde og spredtbebygde strøk.

Fakta

Fakta om Stange Befolkning Stange kommune har som en av få kommuner i Innlandet befolkningsvekst. I tillegg er kommunen den eneste i Innlandet med fødselsoverskudd Som grafen under viser har etableringen av ny hovedflyplass på Gardermoen i 1998 har hatt en stor betydning. Mellom 1975 og 1998 hadde Stange en befolkningsvekst på 466 personer, hvilket kun utgjør en total vekst på 2,71% på 23 år(Norge 10,51%). For de neste 23 årene fra 1998 til 2021 er veksten 19,15%(Norge 22,04%). Hovedflyplassen, samt utbyggingen av infrastruktur på veg og bane gir en god effekt på befolkningsutviklingen i kommunen.

I SSBs hovedalternativ for framskrevet befolkningsutvikling i Stange, vil Stange ha en vekst på 13,5% mellom 2024 og 2050. Kommunens målsetting er ha en innbyggervekst som ligger over landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet i SSBs hovedalternativ er en vekst på 10,7% mellom 2024 og 2050.

Utover nærheten til Gardermoen og Oslo, er Hamarregionen motoren i befolkningsutviklingen i Innlandet og er viktig for utviklingen av Stange. For å opprettholde befolkningsveksten er det tilsvarende viktig å etablere flere arbeidsplasser. Imidlertid gjør Stange sin geografiske plassering og godt utbygde infrastruktur at det er enkelt å arbeide utenfor kommunens grenser.

22000

20900

19800

18700

17600

16500

Befolkning Stange

1975

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

2015

2020

2025

Kilde: Statistisk sentralbyrå – tabell 06913

9

Boligpriser Prisene på boliger i Stange kommune stiger, og prisstigningen har i perioder vært i toppskiktet i Norge. Boligprisnivået er lavere enn i Eidsvoll og Ullensaker. Dette understøtter at man kan få en større bolig for samme pris sammenlignet med våre nabokommuner i sør. Dette kan tiltrekke seg barnefamilier.

Med videre utbygging av jernbane ligger det til rette for at prisstigningen i Stange kan fortsette. En videre prisstigning er avgjørende for at boligutbyggere skal fortsette å investere i Stange.

Historisk utviking i kvadratmeterpris for boliger (2015-2025)

Kvadratmeterpris (kr/kvm)

45000

40000

35000 Stange

30000

Eidsvoll Ullensaker

25000 2016

2018

2020

2022

2024

Utdanningsnivå Det er to offentlige videregående skoler i Stange kommune. Stange videregående skole (Stavis) innehar studiespesialisering, bygg-/anleggsteknikk, idrettsfag og musikk/dans/drama. Jønsberg videregående skole gir utdanningstilbud i naturbruk, teknologi og industrifag, påbygg til generell studiekompetanse og voksenagronom.

Utover dette dekkes hovedsakelig den videregående opplæringen gjennom videregående skoler i Hamar. Tilgjengeligheten til høyere utdanning er god for Stange, med nærhet til studiesteder som Hamar, Elverum og ikke minst Oslo. Utdanningstilbud innen logistikk, teknologi og bioøkonomi er svært relevant for Stange, herunder samarbeide med disse.

For Stange er det svært viktig for attraktiviteten og utviklingen i kommunen at vi har de to stedlige offentlige videregående skolene. Jønsberg videregående skole er plassert strategisk geografisk plassert i den beste av dyrkbar mark i Norge, der også kompetansebedrifter innen landbruk er lokalisert. Jønsberg videregående skole er viktig for helheten i primærnæringens verdikjede og for Stange kommunes satsning innen landbruksrelatert virksomhet samt bioteknologi.

10

Fakta

Stange videregående skole representerer en bredde av grunnutdanning på videregående nivå som er avgjørende viktig for økt utdanningsnivå i kommunen. De videregående skolene representerer svært viktige kompetansemotorer med store synergier for hele Stange kommune.

Jønsberg VGS. Foto: Odd Steinar

Utdanningsnivået i Stange er stigende, og selv om det er lavere enn landsgjennomsnittet reduseres avstanden. I folkehelseoversikten fra 2023 er det tydelig at utdanningsnivå er en sentral faktor koblet til videre levekår og helse. Fullført og bestått videregående skole sikrer gode muligheter for fast jobb. Stange kommune bør arbeide aktivt for at utdanningstilbudet i vår region er tilpasset næringslivets behov, blant annet innen de fremtidige satsningsområdene i kommunen som bioøkonomi knyttet mot landbruk og logistikk. Herunder er det også viktig at Stange kommune har god dialog med Innlandet fylkeskommune slik at behovet for riktig etterutdanning ivaretas.

Lauritsen

Personer 16 år og over (prosent)

Stange

Landet

2009

2014

2019

2024

2024

Grunnskolenivå

35,8 %

32,9 %

29,2 %

26,1%

23,0%

Videregående skolenivå

40,8 %

41,1 %

37,9 %

37,0%

35,4%

Fagskolenivå

0,0 %

0,0 %

3,1 %*

3,5%

3,3%

Universitets- og høgskolenivå, kort**)

17,9 %

20,4 %

22,7 %

24,3%

25,3%

Universitets- og høgskolenivå, lang **)

3,7 %

5,0 %

6,6 %

8,7%

12,5%

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

1,7 %

0,6 %

0,5 %

0,4%

0,5%

*)Fagskole er inkludert i videregående utdanning før 2016 | **) Kort inntil 4 år. Lang over 4 år.

11

Arbeidsplasser – fordeling Sysselsettingen i Stange øker og andelen av privat næringsliv har de siste årene hatt den største veksten. Stange består i hovedsak av mange små bedrifter og enkeltmannsforetak. Ettersom Stange er en landbrukskommune er forholdsvis mange relatert til denne næringen. Tabellen under viser at det er nedgang i antall sysselsatte i primærnæringen. Sysselsettingen innen industri er stabil, mens Bygg/anlegg er i vekst. Arbeidsplasser innen landbruk og industri genererer flere andre arbeidsplasser enn eksempelvis en kontorarbeidsplass, ettersom behovet for varer og tjenester er større her. Det gir også et større grunnlag for ringvirkninger lokalt.

For øvrig er det en relativt stor økning innenfor helse og sosialtjenester de siste ti årene.

Med etablering av sykehus i Moelv kan det forventes en stor reduksjon på i overkant av 800 arbeidsplasser i kommunen. Tjenestebasert økonomi har vært og er fremdeles sterkt økende og omfatter nå ca 78% av alle sysselsatte i Norge.

Sysselsatte personer etter arbeidssted

2009

2014

2019

2024

01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske*)

505

412

337

334

05-09 Bergverksdrift og utvinning

25

3

10

-

10-33 Industri

648

621

738

719

35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon

26

33

92

-

41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet

451

554

536

628

45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner

725

765

651

687

49-53 Transport og lagring

250

211

202

203

55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet

66

80

123

182

58-63 Informasjon og kommunikasjon

105

74

86

-

64-66 Finansiering og forsikring

36

13

9

-

68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift

139

151

144

234

77-82 Forretningsmessig tjenesteyting

147

153

152

143

84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring

308

426

448

369

85 Undervisning

634

687

699

769

86-88 Helse- og sosialtjenester

2334

2566

2594

2632

90-99 Personlig tjenesteyting

205

173

241

253

00 Uoppgitt

38

36

57

65

Sum

6642

6958

7119

7362

Kilde: SSB - tabell 07984

*)Fordelt med 90% på jordbruk og 10% på skogbruk.

12

Fakta

Størrelse på bedrifter I regjeringens rapport om Småbedriftslivet – Strategi for små og mellomstore bedrifter 2020, er det beskrevet at 99% av alle aktive bedrifter i Norge har 100 eller færre ansatte. Disse står for om lag 70% av verdiskapningen i privat sektor.

I Stange kommune er det registrert 1544 foretak med ansatte pr mai 2025. Av disse er det kun 218 med 10 ansatte eller mer og 463 foretak med mer enn en ansatt (Kilde: Purehelp). Ut i fra den nasjonale og lokale statistikken er det grunn til å tro at de små bedriftene vil utgjøre majoriteten av privat sysselsetting i kommunen også i de kommende år. Det er viktig at det offentlige hjelpemiddelapparatet er organisert og har virkemidler tilpasset denne fordelingen av store og små bedrifter.

Infrastruktur Vegnettet I Stange møtes E6, Riksveg 3 og Fylkesveg 24. Gjennomsnittlig antall daglige passeringer av kjøretøy (ÅDT) på disse vegene viser at det passerer i underkant av 20.000 kjøretøyer i dette området, hvorav ca 3.400 er store kjøretøy, dvs lastebiler. Dette er et betydelig antall lastebiler i norsk målestokk. Til sammenligning passerer det 800 færre store kjøretøyer tur/retur Svinesund daglig.

13

Det er også gjennomført et prøveprosjekt med 74 tonns tømmervogntog på regionale og lokale veger, hvilket bedrer logistikkøkonomien for skognæringen. Beslutning om permanent tillatelse for dette ventes i løpet av 2026. Herunder er det også åpnet for 24 meter miljøvogntog (modulvogntog) type 1 og 2.

Jernbanen Stange kommune har to stopp for persontog på Intercity-strekningen Dovrebanen, Stange og Tangen. I tillegg innehar Stange et togstopp på Ilseng, langs strekningen Hamar – Elverum. Dobbeltspor InterCity (IC) til Hamar er planlagt ferdig i 2028/2029. Reisetiden på IC vil med dette reduseres og frekvensen av antall tog vil øke. Dette vil øke tilgjengeligheten for innbyggere, arbeidstakere og andre reisende.

Tidstabell IC 2028 Oslo S”

Oslo Lufthavn

Tangen

Oslo lufthavn (2)

23

Eidsvoll (1)

33

8

Tangen (1)

47

22

13

Stange (1)

54

29

20

6

Hamar (1)

60

35

26

12

Kilde: Konseptdokument IC – Jernbanedirektoratet

14

Eidsvoll

Stange

5

Fakta

Godspakke Innlandet Sørli-terminalen ligger knyttet til Dovrebanen mellom Stange og Tangen og er Norges nest største tømmerterminal. I forbindelse med etableringen av nytt dobbeltspor vil Sørli få en betydelig bedre tilkobling på denne, med automatiske sporvekslere og muligheten for å kjøre ut på Dovrebanen i begge retninger. Dette øker kapasiteten og fleksibiliteten.

En utvidelse av terminalen med flere og lengre spor er under detaljprosjektering hos Bane NOR. Utvidelsen vil doble kapasiteten til tømmerhåndtering, samt legge til rette for annen godshåndtering som eksempelvis containere. Terminalen vil etter utvidelsen kunne bidra til mer godsoverføring fra veg til bane, samt avlaste godshåndtering i og gjennom Oslo.

Tidligere Godspakke Innlandet belyser viktigheten av effektive transportstrømmer for å utnytte naturressurser, samt norske bedrifters mulighet for å ha en konkurransedyktig logistikk i Norge og Europa. For å effektivisere denne er det behov for godstilsvinger på Hamar, Elverum og Kongsvinger, samt elektrifisering av strekningen Hamar – Elverum – Kongsvinger. Gjennom den geopolitiske situasjonen i Europa, har også beredskap/forsvar igjen blitt viktigere. Utvidelsen av NATO med Sverige og Finland som medlemmer, medfører større behov for forflytning av forsvarsmateriell på jernbane i en opprustningssituasjon.

Kraft Tilgang på elektrisk kraft har i de siste årene blitt en utfordring for utvikling av næring/ industri i mange kommuner i Norge. Stange kommune mangler tilgjengelig kraft for å kunne utvikle industri bl a ved Sørli terminal og næringsområde. En utarbeidet ringvirkningsanalyse for Sørli og tilstøtende områder viser et potensiale på 909 direkte arbeidsplasser inn mot 2040, gitt at det er tilgang på kraft. Et kalkulert behov med en fordeling mellom industri- og logistikkbedrifter viser et kraftbehov på minimum 50 MW. I 2025 er tilgjengelig kraft for næringsområdene minimalt og ambisjonsnivået på Sørli er ikke realiserbart. En oppgradering av den regionale kraftledningen gjennom Stange fra 66 til 132 kV, vil gi en kapasitetsøkning på ca 120 MW.

Bredbåndsutvikling Stange kommune har i mange år jobbet for å legge til rette for høyhastighetsbredbånd til våre innbyggere. Bredbåndsdekning for 2024 viser at i tettbebygde strøk tilbys nå 97,8% av innbyggerne 1 Gbit/s, mens i spredtbygde strøk er prosenten oppe i 90,3. Denne vil øke i løpet av 2025 og utover.

99,2 % kan nå få 100 Mbit/s eller mer med bruk av alle typer teknologier.

15

Arbeidssteder og pendling Egensysselsettingsgraden, dvs. antall arbeidsplasser/yrkesaktive personer = 70% i Stange.

Det er en målsetting at økningen i arbeidsplasser i kommunen skal ligge over befolkningsøkningen.

E6 mellom Oslo og Moelv er nå 4-felts motorveg, samt at RV3 til Elverum er oppgradert. Dette gir i utgangspunktet kortere reiseveg mellom de ulike tettstedene på Hedmarken. De nye vegene er i stor grad bompengefinansiert og vil kunne legge en begrensning på arbeidspendling. Arbeidet med dobbelt jernbanespor frem til Hamar er planlagt ferdigstilt i 2029. Dette vil korte ned reisetiden sørover mot Oslo og ikke minst vil frekvensen av togavganger øke. Østlandsforskningen har i rapport (02/2015) pekt på sammenhengen mellom befolkningsutvikling og tilgang på arbeidsplasser. Jo flere arbeidsplasser en når innenfor en reisetid på 45 minutter, jo sterkere er befolkningsutviklingen og vice versa.

Med utgangspunkt i Uthuskrysset i Stange, vil man på 45 minutters reise, omfatte ca.

250.000 mennesker. Om man legger til grunn at 2/3 av befolkningen er i arbeidsdyktig alder tilsier dette en tilgang på ca. 170.000 potensielle arbeidstakere om man etablerer seg ved Stange Næringspark.

Bedre tilgang til flere arbeidsplasser gir grunnlag for befolkningsvekst som igjen gir grunnlag for sysselsettingsvekst. Dette er en positiv spiral som Stange kommune arbeider kontinuerlig med å forsterke. Med andre ord er det like viktig å satse både på innbyggerrekruttering og nye arbeidsplasser.

16

Fakta

Atlungstad Brenneri/ Atlungstad Golf

Turisme Reiseaktiviteten blant nordmenn er økende, med ett naturlig unntak i pandemiårene. Etter pandemien har innenlands feriereiser økt til 75%. Reiselivsnæringen i Norge står for om lag 4,2% av verdiskapingen i fastlandsøkonomien og 7,4% av de sysselsatte(NHO).

Ansatte innen overnatting og servering i Stange har nær tredoblet seg de siste 15 årene, men står likevel for bare ca 2,5% av sysselsettingen.

I Stange kommune har mange av reiselivsrelaterte bedrifter knyttet seg til nettverket «Stange Vestbygd». Disse har bl a som formål å øke verdiskapingen for opplevelses- og reiselivsnæringen i Stange. Stange kommune er nå tilknyttet destinasjonsselskapet Visit Øst-Norge. For kommunen er det viktig å ha samarbeid med organisasjoner som har tilpasset sine aktiviteter til våre attraksjoner og lokal reiselivsnæring som blant annet er kulturlandskap, historiske gårder, lokalmat, Mjøsa og stisystem gjennom lave åser. Naturbaserte opplevelser øker i takt med urbanisering og økt storbystress. Reiselivsstrategien til Stange er ikke knyttet mot masseturisme, men en bærekraftig utvikling. Økt bruk av digitale verktøy for å synliggjøre tilbudene vil bli ennå viktigere i kommende år.

Mjøsa som destinasjon er et felles satsningsområde for Hamarregionen. En ytterligere tilgjengeliggjøring av Mjøsa vil styrke turismen og attraktiviteten ved å bo i Stange. En videreutvikling av «Mjøstråkk» vil bidra til dette.

Slagordet «Norges grønne lunge» kan utnyttes gjennom besøk/turisme knyttet til Stange Vestbygd og å legge til rette for skiløyper og stier i hele kommunen. En videreutvikling av konseptet med gårdsturisme og lokalmat er viktig.

Det er et potensiale i fritidsboligutvikling i Mjøsli og ved andre fritidsboligområder i Stange. Pr 2024 er det registrerte 920 fritidsboliger i Stange kommune.

17

Næringsområder i S t a n g e Stange har arbeidet aktivt i de senere årene med utvikling og utvidelse av næringsområder knyttet til ulike formål i kommunen. Basis for dette har vært å ha en tomtereserve for næringsetableringer, samt at de ulike næringsområdene fyller ulike behov slik at de kommer i minst mulig konflikt med hverandre og samtidig er fremtidsrettet mot bioøkonomi og det grønne skiftet. Utviklingen av noen av disse områdene må ses på som langsiktig arbeid.

Stange kommune markedsfører næringsområder(og -lokaler) på egne hjemmeside.

Hvilke næringer hvor Mange bedrifter starter i det små og gjerne i forbindelse med egen bopel. Stange kommune ønsker å stimulere til etablering og sysselsetting, men ser at når bedriftene vokser kan de komme i konflikt med eksempelvis omkringliggende bosetting. Målsettingen er å samlokalisere bedriftene ved de ulike næringsområdene.

Stange kommune innehar flere etablerte næringsområder. Eksempler på dette er Weensvangen, Ilseng, Gubberud og Harasjøen Næringspark. Dette er viktige mindre næringsområder som har betydning for arbeidsplasser og aktivitet i og omkring de ulike tettstedene i Stange kommune.

Det vil likevel være slik at de mest attraktive fremtidige næringsområdene vil ligge langs aksen E6 og/eller jernbane. Her ligger Stange kommunes konkurransefortrinn opp mot det å rekruttere bedrifter til kommunen. Samlokalisering av beslektede bedrifter, dvs. som opererer innenfor samme næringsområde, anses også som en styrke for det enkelte næringsområde. For næringsområdene som ligger langs hovedaksene er det gjort en vurdering av hvilke type bedrifter som bør lokaliseres hvor, uten at dette er absolutt.

ABC-prinsipp legges til grunn for lokalisering.

Definisjon nedenfor er basert på rapport fra Transportøkonomisk institutt: Scenarier for bærekraftig byutvikling:

18

Næringsområder

A.

Besøksintensive virksomheter og virksomheter med mange arbeidsplasser lokaliseres i områder som er godt tilgjengelig med kollektivtransport, sykkel og til fots for mange. Dette betyr at lokalisering av slike virksomheter skal skje i bysentrum eller nær kollektivknutepunkt med god kollektivdekning. Eksempel på slike virksomheter er detaljvarehandel og større kontorarbeidsplasser, kjøpesentre for detaljhandel/ småvarehandel, servicevirksomhet mv.

B.

Virksomheter som er avhengig av god biltilgjengelighet og med middels arbeidsplass- og besøksintensitet lokaliseres til arealer nær hovedvegnettet og hvor det er relativt god kollektivdekning. Eksempel på slike næringer er salg av plasskrevende varer som biler, byggevare og møbler. Virksomheter av denne typen bør fortrinnsvis samlokaliseres for å oppnå synergieffekter.

C.

Virksomheter med lav arbeidsplassintensitet, høyt transportbehov og som kan innebære støy eller andre miljøutfordringer, lokaliseres med avstand til tettsted og nær kjøreveg/bane. Eksempel på slike virksomheter er produksjoner med behov for mye lagringsplass utendørs og innendørs, og tyngre industriell produksjon mv. Virksomheter her er gjerne distribusjonssentra, ompakkingssentre, varelagre for grossister mv. og bør lokaliseres i større områder avsatt til slikt der også gode transportløsninger kan utvikles.

Anbefalt lokalisering for næring jf. ABC prinsipp til angitte områder: Område

Stange Jernstøperi

Kategori

Type bedrifter

Kåterud vest

B

Kontor, Service, Plasskrevende handel

Skavabakken øst

B

Industri, servicestasjon

Skavabakken vest

B

Fritid/Turisme, detaljhandel

Stange næringspark

C

Lett industri, plasskrevende proffhandel

Sørli

C

Industri, logistikk og øvrig jernbanerelatert virksomhet

Kolostuen

C

Logistikk, lett industri

19

Sørli terminal- og næringsområde Sørli er et strategisk viktig næringsområde for Stange kommune og er et satsningsområde som Biohub i Innlandsporteføljen til Innlandet fylkeskommune. Området er regulert/ planavklart med et næringsareal på ca 1.400 dekar. Området innehar tømmer og flisterminal, masseuttak, asfaltverk og noen annen næringsvirksomhet pr 2025. I forbindelse med jernbaneutbyggingen vil Sørli få svært effektiv påkobling på Dovrebanen. Det er også etablert en vegbro over jernbanen som binder næringsområdene på begge sider av dobbeltsporet sammen.

Sørliterminalens tilknytning til vegnettet med 3.400 lastebilpasseringer daglig, er unikt i norsk sammenheng. Utviklingen av Sørli terminalen og retter seg i første rekke mot aktører i det råvarebaserte næringslivet som transporterer og foredler av jord-, skogog mineralressursene i regionen. Dette er tunge varestrømmer der transportkostnadene har stor betydning for konkurranseevnen. Tilknytningen til et internasjonalt banenett over Kongsvinger via Røros- og Solørbanen og kort avstand til motorvei har avgjørende betydning for etablering av ny virksomhet for foredling av råvareressursene i stedet for å frakte disse direkte ut av landet.

20

Næringsområder

Normalt beregnes ca 10 mils kjøreavstand fra en tømmerterminal som et naturlig ressursområde og nedslagsfelt. Stange ligger i ett av landets beste skogsområder og nedslagsfeltet omfatter i overkant av 30% av alle skogsressurser i Norge.

Bane NOR detaljprosjekterer nå en utvidelse av jernbaneterminalen til en flerbruksterminal og med flere lastespor. Utvidelsen vil doble kapasiteten for tømmerhåndtering til ca 1 million m3 og kunne håndtere 650 meter lange godstog. I tillegg blir terminalen tilrettelagt for kombigods, dvs håndtering av containere. Gitt en investeringsbeslutning fra Bane NOR i 2026/2027 vil dette stå klar til åpningen av nytt dobbeltspor.

Realisering av godstilsvinger for jernbane i Hamar, Elverum og Kongsvinger er en vesentlig faktor for Norges evne til å eksportere varer til Europa i de kommende årene. Innføring av EUs taksonomi, som måler produksjonsbedrifters CO2-avtrykk inklusive transport, vil redusere norske industribedrifters konkurranseevne om man ikke legger til rette for miljøvennlig transport.

Stange kommune har sammen med grunneierne arbeidet med utvikling av næringsområdet gjennom flere år. En ringvirkningsanalyse(Rambøll, 2025) viser følgende mulighetsrom.

Sju satsningsområder: 1. Industriproduksjon: a. Cellulosemasse b. Pellets og plater c. Biokull med biprodukter 2. Logistikkbaserte virksomheter: a. Vedlikehold av kjøretøy og lastbærere b. Mellomlagring og omlasting til/fra jernbane

Scenario

Direkte sysselsatte

Indirekte sysselsatte (Stange)

Folketallsvekst (Stange)

Personskatteinntekter (estimert)

Eiendomsskatteinntekter (estimert)

1. Nullalternativ

7

0

0

Minimal

0,25 mill kr/år

2. Delvis utvikling

428

40–99

165–486

Opptil 43 mill. kr/år

Opp til 13 mill. kr/år

3. Fullskala utvikling

909

91–221

359–1056

Opptil 60 mill. kr/år

Opp til 20 mill. kr/år

3. Fullskala utvikling

909

91–221

359–1056

Opptil 60 mill. kr/år

Opp til 20 mill. kr/år

21

Kolostuen Kolostuen er et planavklart fremtidig næringsområde som omkranser avkjøringen til Sørli fra E6. Areal avsatt til næringsformål er på ca 750 daa og ses i sammenheng med utviklingen av Sørli næringsområde.

Kåterud Næringspark Næringsarealet er lokalisert ved den nordligste avkjøringen fra E6 i Stange. Området utvikler seg som serviceområde for passerende biler og øvrig handel. Arealet ligger i tilknytning til Åkersvika Hageby som er planlagt for 800 nye boenheter.

Stange Næringspark Stange Næringspark er pr i dag Stanges største næringsområde og ligger godt eksponert mot E6 ved avkjøringen til Stange. Området ligger i relativ nærhet til Stange sentrum og har innehar et variert antall av produksjons-, handels- og servicebedrifter. Det har blitt realisert et betydelig antall nye næringsbygg her de senere årene. Området er godt egnet for supplement til utvikling av kontorfasiliteter i Stange sentrum.

Stange kommune har ett betydelig antall tomter på området de siste årene, som har gitt etablering av flere nye store bedrifter. Næringsområdet har fått et betydelig løft med nye bedrifter og infrastruktur, noe som øker attraktiviteten. Kommunen har fremdeles noen ledige ferdig regulerte tomter på området for etableringer på kort sikt.

Sørvest for dagens næringsareal utvikles det et nytt privat tomteareal på ca 150 dekar.

Dette knyttes sammen med det etablerte næringsområde med felles veger. Området vil stå klar for salg av tomter når jernbanens dobbeltspor står klart. Arealet vil da gi gode ekspansjonsmuligheter for næringsparken i de kommende årene.

22

Prosjektert utvidelse Sørli flerbruksterminal

Sentrum

Stange s e n t r u m Stange sentrum er det naturlige handelssenteret i kommunen som det er viktig å bygge opp under. Tilførsel av innbyggere gjennom fortetting av boliger som beskrevet i Sentrumsplanen og tilrettelegging for flere tomter i ytterkanten er et viktig virkemiddel for å opprettholde butikker og øvrige tilbud.

Stange sentrum skal ikke fremstå som en konkurrent til Hamar, som er den naturlige byen hele kommunen sogner til. Sentrum av Stange bør trekke til seg nisjebutikker og aktivitet knyttet mot landbruket og turisme. Aktive gårdeiere som tar del i dette er avgjørende.

Stange sentrum har begrenset med moderne kontorfasiliteter. Dette gjør det utfordrende å trekke til seg bedrifter som har sitt virke i slike lokaler. Med umiddelbar nærhet til Stange stasjon og dermed kort veg til både Oslo Lufthavn og hovedstaden, bør det ligge til rette for å etablere eksempelvis hovedkontorer til middels store bedrifter. Det er helt avgjørende at at eiendomsbesittere i Stange er interessert i denne utviklingen, og at man evner å legge arealer til rette for utbyggere. For øvrig er Stange Næringspark sin lokalisering i nærheten av Stange sentrum et godt alternativ til hovedkontorlokalisering, hvilket allerede er etablert.

23

24

Landbruk

Kommunikasjon o g o m d ø m m e Seedingskulptur Uthuskrysset

Stange kommune er naturlig nok i konkurranse med andre kommuner om nye innbyggere og få nye bedrifter og arbeidsplasser. Store investeringer i infrastruktur som forkorter reiseavstander gir kommunen et unikt utgangspunkt i denne konkurransen. I en tid med økt urbanisering er kombinasjonen av å være «Norges grønne lunge» og de korte avstandene til det urbane viktig å framheve i kommunikasjonen utad og internt i kommunen. Videre forplikter det å være «Norges grønne lunge» kommunens satsingsområder som må være framtidsrettet og bærekraftig. Dette, sammen med en aktiv tilrettelegging og en positiv holdning fra kommunens til nye etableringer, skal sørge for at Stange kommune er en attraktiv kommune å etablere seg i. Kultur som arena for opplevelser og samarbeidet mellom kultur og øvrig næringsliv er også en viktig omdømmeskapende faktor Tabellen under, utarbeidet av Telemarksforskning, viser for øvrig at det er et stort antall faktorer som har betydning for besøk, bedriftsetablering eller tilflytting.

Telemarksforskning mener at attraktivitet er nært knyttet til flyttebalansen.

Spesifikasjon av faktorer som har betydning for attraktivitet Bedrift

Besøk

Bosted

Omdømme

Omdømme som sted å drive næring

Omdømme som sted å besøke

Omdømme som sted å bo

Areal og bygninger

Næringsarealer Lokaler Nætringshager

Areal til hytter Eksisterende hytter Overnattingskapasitet

Tomteareal Boliger Tilgjengelighet

Ameniteter

Tilgang til forretningstjenester Servicenivå i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft

Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud

Kommunens tjenester, barnehage, skole etc.

Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud

Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune

Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling

Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur

Identitet og stedlig kultur

25

L a n d b r u k Stortinget har vedtatt at Norge skal ha 50 % selvforsyning innen 2030. Stange, med sitt rike jordsmonn og sterke produsentmiljøer, har her store muligheter for å bidra til å nå dette målet. I tillegg til matproduksjon er landbruket avgjørende for Stanges vakre og rike kulturlandskap, og er derfor en viktig aktør for å skape attraktive bo- og rekreasjonsområder og for turisme.

I 2018 var 13,7 % av alle bosatte i kommunen, bosatt på en landbrukseiendom.

I 2023 var 2706 personer bosatt på en landbrukseiendom, dette utgjør 12,7 %.

Landbruk og landbruksbasert industri i Stange utgjør 7 % av kommunens totale verdiskaping (bruttoprodukt).

I dag er det sysselsatt nesten 320 personer i jordbruket i Stange, nesten 450 hvis vi inkluderer ansatte innen jordbruksbasert industri. I tillegg er 35 personer sysselsatt i skogbruket og 107 i skogbruksbasert industri.

Arealfordeling

Fordeling vekster

Myr

Annet (1 %)

Bebygd og samferdsel

Erter/bønner/oljevekster (2 %)

Skogbruksareal

Potet, grønnsaker, frukt og bær (6 %)

Jordbruksareal

Grovfôr (23 %) Korn (69 %)

26

Landbruk

Gjennom en aktiv og bærekraftig skogsdrift avvirkes et årlig kvantum mellom 130 – 170 000 m3 til en verdi på mellom 60-90 millioner kroner. Ca. 855 km med skogsbilveger og private veger bidrar til god lønnsomhet i skogbruket i Stange.

Stange og Romedal allmenninger er en viktig ressurs for sine eiere, med bruksrettsytelser basert på det jordbruksmessige grunnlaget på eiendommen, men også for allmennheten i forbindelse med jakt, fiske, friluftsliv og rekreasjon. I tillegg til allmenningene og Opplysningsvesenets fond (OVF), har Stange kommune snaut 500 private skogeiere.

En av rettighetene til eierne av almenningene er beiteretten. I Stange kommune var det i 2024 800 storfe og 2014 sau på utmarksbeite gjennom organisert beitebruk, fordelt på hhv. 15 og 11 beitebrukere, hvorav noen brukere har både storfe og sau. I løpet av de siste 20 årene har antall sau på utmarksbeite gått drastisk ned, og trenden ser ut til å fortsette. Dårlig økonomi og en betydelig økning i tapsprosent er hovedårsakene til dette. Antall storfe på utmarksbeite har økt i samme periode.

500

94000

Antall dekar

93000

400

92000 91000

300

90000

200

89000 100

88000 87000

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

Antall dekar

0

Antall foretak og dekar pr. foretak

Utvikling antall dekar omsøkt og i drift/antall søkere

Antall foretak Antall dekar pr. foretak

27

28

Landbruk

Lokalt perspektiv Jordbruket i Stange er preget av gode naturgitte forutsetninger for matproduksjon, stor bredde i produksjoner med nærhet til markedet. Området har sterke fagmiljøer, gode produsentmiljøer og en stor andel heltidsbønder. Regionen huser sentrale bedrifter innen landbrukssektoren, som Geno, Norsvin, Graminor, Norsk landbruksrådgiving, Skogfrøverket, Tine og Nortura. Disse bidrar til et sterkt faglig miljø, utvikling og rådgiving til landbruket.

Stanges sentrale beliggenhet, med nærhet til marked og omsetningsledd, har potensiale for å etablere flere videreforedlings- og mottaksanlegg. Bama/Mjøsgrønt er etablert i kommunen og er viktige for grønnsaks-, frukt- og bærprodusenter. Felleskjøpet har sitt nest største kornmottak på Stange, samt største produksjon av dyrefor. Det er viktig for Stange å beholde det fagmiljøet og den kompetanse som allerede finnes i kommunen i dag.

Stange kommune har områder som egner seg for korn og grønnsaker, men også store områder som egner seg for grasproduksjon. Som ellers i landet har kommunen en utvikling med økende forskjell mellom eiendomsstruktur og bruksstruktur. I en kommune med varierende jordsmonn er det ønskelig med et mangfold i bruksstørrelser og produksjoner.

Det er viktig å ivareta det eksisterende fagmiljøet og utvikle dette i samarbeid med veiledningstjenesten, nettopp for å beholde og utvikle bredden i produksjoner.

Området ligger godt til rette for å ta i bruk ny teknologi i produksjonsøyemed.

Tilleggsnæringer Stange kommune har mange godt etablerte tilleggsnæringer, men også et potensiale for å utvide tilbudet innen reiseliv. Lokalmat og -drikke, både med og uten gårdsutsalg har allerede sterke aktører i kommunen, og det er et bredt tilbud innen Inn på tunet. Her er det et stort potensial for å utnytte og utvikle disse tilbudene. Tilleggsnæringer kan være et viktig supplement til den tradisjonelle landbruksnæringen, og kan være en brobygger mellom landbruket og samfunnet for øvrig. Stange kommune har signert «Innlandets Matløfte», som har som målsetting å fremme bruken av lokale råvarer.

Et aktivt landbruk er en forutsetning for å ivareta kulturlandskapet. Stange kommune skal være en grønn lunge, med et levende og bugnende kulturlandskap. Stange kommune har også et bynært landbruk. Dette kan by på utfordringer knyttet til flere sider av den tradisjonelle landbruksdriften, og ikke minst i arealforvaltningen. Landbruket er primært produsent av mat og skogråstoff, men landbruket er også leverandør av et kulturlandskap som gir grunnlag for rekreasjon og folkehelse, og er en forutsetning for attraktive bomiljøer og innlandets reiseliv.

29

Organisering av næringsarbeidet i S t a n g e k o m m u n e Formannskapet har det politiske ansvaret for næringsutviklingen i Stange kommune.

Kommunen har en næringssjef som følger opp kommunedirektørens ansvar for oppfølging av næringen. Dette inkluderer nå også reiseliv som tidligere var en egen resultatenhet i kommunen. Videre har Stange kommune organisert slik at deler av næringsservicen i Hamarregionen Utvikling(HRU). Landbruket følges opp av Hedmarken landbrukskontor(HLK). Disse er interkommunale samarbeid for kommunene Stange, Hamar og Løten. Stange kommune er vertskommune for begge.

30

Innlandsporten

Næringsarbeid

Hamarregionen utvikling (HRU) Stange kommune har i dag et samarbeid på det regionale næringsarbeidet; Hamarregionen Utvikling(HrU).

I tillegg til kommunes eget næringsutviklingsarbeid, arbeider også HRU med iverksetting og koordinering av tiltak innen næringsutvikling, profilering og lobby. HRU har i dag ansvaret for førstelinjetjenesten for hjelp til oppstart av bedrifter.

Formålet til HRU er å stimulere til nyskapning, entreprenørskap, næringsutvikling og attraktivitet i et regionalt perspektiv. I tillegg er et viktig mål å profilere regionen som et attraktivt sted å besøke, bo og arbeide og å stimulere til befolkningsvekst.

HRU har ansvar for gjennomføring av deler av de respektive kommuners næringsplaner på bakgrunn av fastsatte økonomiske rammer i samarbeid med kommunenes ledelse.

HRU drifter og har sine kontorer i PARK gründer- og næringshus i Hamar sentrum.

Dette er et felles gründerhus for Stange, Hamar og Løten, med fokus på teknologi og samhandling på tvers.

HRU samarbeider med Regionrådet for Hamarregionen og med ulike miljøer som Osloregionen, Gjøvik- og Elverumsregionen, på vegne av og sammen med kommunen. HRU er sekretariat for næringsforeningen Hamarregionen Næringsforum som består av bedrifter i Hamarregionen med i overkant av 150 medlemmer. HRU er fasilitator for ulike klynger og nettverk blant annet VR-klynge (VRINN), gjennom utleie av lokaler og ved å skape arenaer.

Hedmarken Landbrukskontor(HLK) Hedmarken landbrukskontor (HLK) drifter den kommunale landbruksforvaltningen i Hamar, Løten og Stange. Kontorstedet er på Blæstad i Hamar kommune. Oppdraget til HLK er delt i tre hovedoppgaver; 1) kommunal landbruksforvaltning, 2) næringsutvikling og 3) rådgivning/informasjon.

HLK utfører, på vegne av kommunene Hamar, Løten og Stange, de lovpålagte oppgavene som vedrører produksjonstilskudd i jordbruket, jordbrukets miljøvirkemidler, velferdspolitiske tiltak, juridiske virkemidler, skogbruksoppgaver og førstelinjetjeneste for Innovasjon Norge. Videre bidrar HLK i kommunenes samfunns- og næringsutviklingsarbeid, og plansaker, som kommuneplanarbeid, strategiske næringsplaner og ulike temaplaner.

Kontoret utfører også enkelte betalte rådgivningsoppgaver. Landbrukskontoret driver også utbredt informasjonsarbeid knyttet til ulke landbruksfaglige tiltak.

31

Hjelpemiddela p p a r a t e t

Innovasjon Norge (IN) IN bidrar til nyskapning i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Gjennom å yte bistand i form av finansiering og ekspertise innen innovasjon, internasjonalisering og profilering, skal IN bidra til å skape lønnsomme bedrifter av regionale og lokale ressurser og fortrinn. IN tilbyr etablerertilskudd og har ulike finansieringsog lånemuligheter for bedrifter med internasjonalt potensial og/eller innovasjonshøyde.

Innovasjon Norge er etablert i rundt 30 land og Innlandets fylkeskontor har sin administrasjon i Brumunddal. IN er også fylkeskommunens forvalter av bedriftsrettede midler.

Norges forskningsråd (NFR) Norges forskningsråd finansierer forskningsprosjekter i privat og offentlig sektor og universitets- og høgskolesektoren. NFR har dessuten ansvar for skatteinsentivordningen SkatteFUNN og mobiliseringsansvaret i Norge for EUs program Horisont2020.

Forskningsrådets rådgivere kan svare på spørsmål og diskutere hvordan idéer kan bli til et forsknings- og innovasjonsprosjekt. NFR holder også kurs og informasjonsmøter over hele landet om virkemidlene.

Klosser innovasjon (Klosser) Klosser Innovasjon er en regional innovasjonsaktør og inkubator som arbeider for å fremme næringsutvikling, innovasjon og verdiskaping. Selskapet bistår gründere og etablerte bedrifter med kompetanse, nettverk og verktøy for å utvikle nye produkter, tjenester og forretningsmodeller. Klosser drifter NCE Heidner Biocluster, et nasjonalt senter for næringsutvikling innen bioøkonomi, samt satsingen på Agri Food Tech, som fokuserer på teknologiog kunnskapsutvikling i landbruks- og matsektoren. Gjennom disse initiativene, samt ulike programmer og prosjekter, fungerer Klosser som en sentral aktør i innovasjonssystemet i Hamarregionen og bidrar til å styrke regional og nasjonal konkurransekraft. Klosser har sine lokaler i Biohuset på Hamar.

32

Hjelpemiddelapparatet

Innlandet fylkeskommune Innlandet fylkeskommune fremmer næringsutvikling, innovasjon og verdiskaping i regionen. De utarbeider strategier, koordinerer satsinger og samarbeider tett med aktører som Innovasjon Norge, Klosser Innovasjon, Norges Forskningsråd og næringsklynger.

Fylkeskommunen tilbyr flere støtteordninger: • • • • • • •

Bedriftsintern opplæring (BIO) – kompetanseheving og omstilling.

Grønn Framtid Innlandet – prosjekter med klima- og miljøeffekt.

Næringsutvikling i Innlandet – innovasjon, samarbeid og nettverk.

Interreg Sverige–Norge – grenseoverskridende prosjekter.

Regionale tilretteleggingsmidler i landbruket (RT) – Utviklingsprosjekter i samarbeid mellom flere aktører Forskningsbasert innovasjon i Regionene (Forregion) Bredbåndsutbygging – tilskudd til kommuner i lite kommersielle områder.

33

Kilder

Kilder - Rapporter Kommuneplan – Samfunnsdel Ringvirkningsanalyse Sørli terminal og næringsområde – Rambøll sept 2025 Mulighetsstudie Sørli – Multiconsult 2023 Reiselivsstrategi Innlandet 2025 – 2030 – Innlandet fylkeskommune Reiselivsstrategi Innlandet 2025-2030

Landbruk • • • •

34

I Meld. St. 11 (2023-2024) «Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket» I Meld. St. 40 (2020-2021) «Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030» I Meld. St. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling – en framtidsrettet jordbruksproduksjon» Tiltaksplan for jordbruket i Innlandet 2025-2030

Tema

35

www.stange.kommune.no