Page 1

KUNDEMAGASIN FOR FKRA APRIL 2017

Nytt FK-senter på Klepp

NÅ FÅR BONDEN ALT PÅ ETT STED

Grisens behov for E-vitamin og Selen SIDE 11

Sammenligning av priser på kraftfôr SIDE 24-25

SIDE 8-10

DAB til landbruket

SIDE 48-49


Kunnskap, inspirasjon D

et er vår i lufta og vi skriver april. Ute ved kysten er det som om våren har vart lenge. Dette har vært året da vinteren har uteblitt og det er blitt en glidende overgang fra høst til vår. Litt annerledes i indre strøk, men denne vinteren ender uansett opp som en av de mildeste jeg kan huske. Jeg har hatt gleden av å bli kjent med framtidige bønder gjennom litt undervisning på Vinterlandbruksskolen denne vinteren. For å bli agronom etter godkjent læreplan så kan agronomkurset tas over to eller flere år. Undervisningen foregår på kveldstid og mange av de voksne ungdommene tar dette ved siden av gardsdrift, arbeid eller annen utdanning. All respekt for det. Godt at slike tilbud finnes tenker jeg også. Den overordna målsettingen til skolen er å få mer «kunnskap, inspirasjon og framtidstru til landbruksnæringa.» Jeg håper og tror de som tar kurs her virkelig får det som skal til å drive å drive Norsk landbruk videre. En stor oppgave! I undervisningen handler om å forstå det lille i det store, og det store i det små, og helt til slutt og ikke uvesentlig handler det om matproduksjon. Vi ønsker klassene på vinterlandbruksskolen lykke til videre. En flott gjeng som helt sikkert vil bidra.

REDAKTØR: Aasne Aasland, Markedssjef landbruk REDAKSJON: Grethe Sevdal og May-Linda Schjølberg FORMGIVER: Trond Thorsen, trondthorsen.no TRYKKING: Kai Hansen UTGAVE: Magasin nr. 18, april 2017 FORSIDEBILDE: Janelin Ertenstein ønsker velkommen til det nye FK senteret på Klepp. FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Bildet på denne siden er fra Kleppevoren på Jæren. FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

2 VÅRT FELLESKJØP

I denne utgaven av magasinet viser vi et bredt spekter av hva landbruket kan tilby. Gjennom Vårt Felleskjøp håper også vi å kunne bidra til litt kunnskap, inspirasjon og framtidstro. Mange bidrar med sine historier. En god kollega skriver om å «joina» Felleskjøpet. En mulighet og et alternativ for de som utdanner seg i landbruket. Felleskjøpet ser alltid etter gode folk som skal ansettes eller bli tillitsvalgte. Så får du sjansen – bli med – «join» Felleskjøpet, landbruket og bidra til framtidig matproduksjon i Norge.

Aasne Aasland Markedssjef landbruk


og framtidstro FAGARTIKLER

PRODUKTNYTT

24 Sammenligning av priser på kraftfôr

22 Tilskudd til fjørfe: Næring, helse og miljø

11 Grisens behov for E-vitamin og Selen 36 – Ta vare på graset ditt! 42 Gode kontrollrutiner er avgjørende for å sikre lavt nivå av DON

18 5 på topp i FKRA

26 Fantastisk mottakelse for nye 5R 54 Markedets beste kalvefôr?

48 DAB til traktor og anleggsmaskiner

56 Rosa baller får selskap av blå

52 E-vitamin til drøvtyggere

57 Nyheter i FK butikken

KUNDEBESØK

12 – Når de skal yte sitt beste, må de få det beste! 15 En av landets største på Limousin 20 Far for 35.000 29 NMBU på Høiland fremmer god dyrehelse 44 Nysatsing på kompressor og aggregat 46 Bedre silofôr med sanddekke

DET SKJER I FKRA 4 God fart inn i 2017

8 Strålende åpningsfest på FK-senteret i Klepp 32 Jobber for å trygge jobben

58 Ekstra energi, proteiner, mineraler og vitaminer

DIVERSE

6 Kåseri: Robotlandbruk, nostalgi og mat 34 Kåseri: Å joina Felleskjøpet 39 Produksjon i verdensklasse 53 Gode resultat for FKRA-bonden i Kukontrollen 2016 55 Vil samle villsau til ett kystrike 59 Småplukk

50 Til sammen 135 år i FKRA 57 Storstilt oppgradering i Mandal og Årdal

VÅRT FELLESKJØP 3


D E T SK J ER I FKR A

Gemyttlig tone mellom Gabriel Joa (t.v.) og Ola Bekken (t.h.), henholdsvis styreleder og administrerende direktør i FKRA.

Et historisk rekordresultat fra 2016 har gitt styreleder og admi

GOD FART INN I 2017 Fjoråret var det beste i FKRAs historie noensinne. Nå investeres 200 millioner kroner i det som skal bli landets mest moderne kraftfôrfabrikk.

BETHI DIRDAL JÅTUN MAY-LINDA SCHJØLBERG

Folkene våre bærer praktisk talt med seg de verdiene vi står for. Ola Bekken

4 VÅRT FELLESKJØP

De 20 FKRA-butikkene går så det suser. Etne melder om omsetningsøkning på 20 prosent og for kort tid siden kunne butikken i Mandal, som en av de siste, invitere til nyåpning. Store forventninger knyttes også til landbrukssenteret i Klepp som stod ferdig for litt under en måned siden og regnes som landets største i sitt slag. Ikke rart styreleder Gabriel Joa og administrerende direktør Ola Bekken smiler bredt der de sitter side om side i stua hjemme i førstnevntes restaurerte jærhus med røtter helt tilbake til 1862. Framtidsutsiktene for FKRA er lyse. NY KRAFTFÔRFABRIKK I 2018 – Vi går både dette og året som kommer svært optimistisk i møte. Fjorårets eventyrlige resultat har gitt oss den nødvendige finansielle styrken vi trengte til å sette opp landets mest moderne kraftfórfabrikk, der vi blant annet legger listen høyt både med tanke på energiforbruk, utslipp, logistikk og produksjonsutstyr, beskriver Bekken. Fjorårets salg av kjøpesenteret M44 på Jæren har gitt den nødvendige kapitalen som må til for at FKRAs fabrikk fra 1961 skal kunne bli et moderne og framtidsrettet produksjonsanlegg. – Styret har allerede bevilget det som skal til, og vi jobber etter en plan om produksjonsstart høsten 2018, opplyser Joa. – Hva betyr en slik storsatsing for FKRA? – I tillegg til miljøgevinstene får vi en betydelig kapasitetsøkning, reduserte kostnader og en ytterligere kvalitetsheving av produktene våre. Vi ønsker å imøtekomme

framtidens krav, der FKRA skal ligge i fremste rekke, svarer Bekken og får et bekreftende nikk av styrelederen som kvelden før var innom Rotary på Sola. FORMIDLER NORSK LANDBRUK – For å fortelle om FKRA og norsk landbruk. Gabriel Joa er opptatt av å benytte anledningene. – Her var det omtrent bare oljefolk. ”Vi har godt av å høre om andre næringer enn vår egen”, var gjennomgangstonen, og de var oppriktig interessert. Spurte og grov. Å møte folk på denne måten, er viktig, mener styreformannen som tidligere hadde både skoleklasser og barnehager på besøk i kyllinghuset på garden. I dag er det umulig. – Dagens moderne bruk og strenge krav til hygiene er i seg selv bra, men gjør at vi fjerner oss fra folk flest. Derfor må vi benytte oss av andre arenaer, mener han. PÅ LAG MED BONDEN – ”Landbrukets mest attraktive partner” er visjonen til FKRA, - på hvilken måte vil dere si at dere spiller på lag med bonden? – Fagmiljøet er alfa og omega. Det viktigste er hva bøndene tar opp seg imellom, noe vi ser tydelige spor av i Rogaland, kanskje spesielt på Jæren, der brukene ligger relativt tett og der bøndene inspirerer hverandre til å prøve ut nye ting, sier Ola Bekken som mener at FKRA har en viktig rolle å spille i forhold til å binde de ulike fagmiljøene enda sterkere sammen.


nistrerende direktør i FKRA god fart inn i 2017.

Gården til styreleder i FKRA, Gabriel Joa, ligger i Sola kommune i Rogaland.

– Vi kan bli mer aktive i forhold til å skape arenaer for utveksling av kunnskap og nye ideer, tror han. – Her er det viktig at alle får del. EKSTREM PRODUKSJONSØKNING Gabriel Joa framhever på sin side det arbeidet FKRA gjør gjennom Felleskjøpets fôrutvikling, der nytenkning og produktutvikling står i fokus, og der det kontinuerlig foregår forbedringer som kommer norsk landbruk til gode. – Jeg har nå drevet med slaktekylling i litt over 20 år, begynner han. – Det første året gikk det med 2,8 kilo kraftfôr til produksjon av én kilo kylling. I dag er kraftfôrinntaket redusert til 2,1 kilo og vi produserer 50 prosent mer. Med kjapp hoderegning og et utgangspunkt i en årlig kyllingproduksjon på 80 millioner, kommer Ola Bekken fram til at dette innebærer en besparelse tilsvarende 100.000 mål korn. – Og det bare på kylling, sier han. – Vi har opplevd en produksjonsøkning i landbruket industrien misunner oss. Når det gjelder husdyrproduksjon, har utviklingen vært enestående. Nå er det korn og gras som står for tur. Der har vi mer å gå på. FORTSATT ØKT PRODUKSJON? – Kan vi forvente en liknende produksjonsøkning de neste 20 årene? – Med den utviklingen som foregår innen digitalisering og robotisering av landbruket, kan alt skje. På 70-tallet melket vi to ganger om dagen. I dag bestemmer kyrne selv når de vil melkes. Gjennomsnittet ligger på godt over tre ganger i løpet av et døgn, forteller Joa og fortsetter: Mange tror at moderniseringen går utover dyrevelferden, men dyrevelferden har tvert imot blitt bedre som et resultat av utviklingen, fastslår han og er skjønt enig med Bekken i at han mye heller ville ha vært ku i dag enn for ti år siden.

For FKRA er det viktig å sette matsikkerhet i høysetet. – Mest sannsynlig kommer vi til å oppleve flere hendelser á la kravet om narasinfritt fór, men det er vi forberedt på. Norsk landbruk er uansett tjent med den åpenheten de ulike aktørene legger for dagen, mener de to. BONDENYTTE – Satsingen på maskiner og utstyr har blitt styrket i løpet av de siste årene. FKRAs landbrukssenter i Klepp i Rogaland er nå landets største. Hva ligger bak en slik satsing? – Vi ønsker å kunne serve bonden 100 prosent. Tidligere hadde vi ni såkalte maskinsentre. I dag har vi tre, ett i Haugesund, ett i Kristiansand og det nye i Klepp. Her har vi verksted, store og små maskiner, tilbehør og småprodukter. Og en bemanning som sikrer service, svarer Bekken. – Vi kaller det ”bondenytte”, kommer det fra Joa. Han utdyper: – Ved disse sentrene skal vi ikke bare ha folk med kompetanse på maskiner og utstyr, men også fagfolk på fôr. Bak gode resultater og lyse framtidsutsikter er det én faktor som er viktigere enn andre: – Uten så mange gode og dyktige kollegaer, hadde vi aldri vært der vi er i dag. Og dette er ingen floskel. Folkene våre bærer praktisk talt med seg de verdiene vi står for. Jeg er takknemlig! avslutter administrerende direktør, Ola Bekken.

Med utviklingen innen digitalisering og robotisering av landbruket, kan alt skje. Gabriel Joa

Konsern Mill. kroner

2016

2015

Driftsinntekter Driftsresultat Res. før skatt Årsresultat Egenkapital

2 957 111 265 256 596

2757 107 81 75 384

VÅRT FELLESKJØP 5


KÅSERI AV SJUR HÅLAND

Robotlandbruk, nostalgi og mat H

eimen vår er utstyrt med ein sjølvgåande støvsugar med eigen ladestasjon plassert på parketten mellom oppvaskmaskinen og varmepumpa. Star Wars-dingsen er tallerkenrund og består hovudsakleg av kompositt og andre avanserte plastlegeringar. Han susar intelligent over tepper og trøskåler med grøne led-lys, berekraftige fiberbørster og fullt vakuum. Den gamle blodraude Volta-støvsugaren vår frå 1980-talet har definitivt utspelt si hygieniske rolle, og er ved første høve på veg med elbil til avfallstasjonen på Sele saman med FM-radioar og anna annanrangs analogt utstyr som er ubrukeleg, men fullt brukbart. Eg aksepterer ny teknologi i heimen, og har det heilt ok med mjølkeroboten til naboen. Men det stoppar liksom der. Det er noko med det nye og ukjente som får det til å grøssa i ein innbarka kropp, skoren ut av ei fosforsprøyta, kvista kålrabi først på 1960-talet.

Eg kjenner at eg ikkje vil dit. Alt var betre før då swingkurs og barnehandball var umogleg på grunn av at kyrne skulle mjølkast klokka fem. Eg vil tilbake til tida då eg kunne leggja meg under ei hesje med kortbukse og skrubbsår på knea. Eg vil kjenna på lukta av dampande jord og nyslått blandingseng. Sjølv om eg er løna for å følgja med på utviklinga i landbruket, kjenner eg på motvilje kring å bli fascinert av automatiserte nyvinningar som bidreg til å flytta bøndene frå fjøs og jorder inn til eit fjøskontor som liknar på cockpiten i ein Airbus A 380. Eg er håplaust nostalgisk og vil heller lytta til lydane av Blakken som kranglar med bikselet og gomlar gras med lysegrønt skum i munnvikene, eller høyra dieselbulderet frå ein Volvo BM Buster, eller ein Fordson Major med ulydar frå svinghjulet.

Eg aksepterer ny teknologi i heimen, og har det heilt ok med mjølkeroboten til naboen. Men det stoppar liksom der.

Du har sikkert sett dei ørsmå firehjularane med høg bakkeklaring og innebygd batteri. Dei er highteckdrenger, utvikla av unge Ås-spirer, med ein design som får NASA sine månebilar til å bleikne i solskuggen. Landbruksrobotane er «enkle» farkostar som fresar stillfarande gjennom åkrar og enger og punktsprøyter kvar enkelt ugrasspire med ein nøye tilpassa nanodråpe eller to med ugrasmiddel, eller som gjødslar, plukkar grønsaker eller kva som helst, alt etter kva reiskap ein legg inn i ramen på firehjulingen. Mens roboten gjer jobben, kan bonden sjekka dataflyten og dei automatiske

6 VÅRT FELLESKJØP

posteringane i rekneskapen eller følgja ungane på trening og ta med partnaren på swingkurs.

Men den laserskorne robotteknologien er her. Merra er ute og det er lite tvil om at dagens traktorar innan kort tid får selskap med høgteknologiske, superlette GPS-styrte gigantar, betjent med appar på ein mobiltelefon som liknar ei glasplate i plast, som kan brettast saman til ingenting og brukast til alt. Enkelte av oss, som har vore med og gått den lange og gruslagde gardsvegen frå mjølkerampen til digitale plattformer, kan kjenna på motvilje. Men den appstyrte klimanøytrale robottraktoren, som blir testa ut på eit


jorde nær universitetet på Ås, er berre ei lita byrjing på alt som skal koma. Eg har ikkje andre val enn å legga Gråtass-nostalgien på hylla og ønska den nye tida og alt det ukjente velkommen. Det er eit privilegium å koma ut på gardsbesøk til unge, fine og friske bønder med framtida føre seg og neste generasjon med tåtesmokk og tunge bleier hakk i hel. Det er freistande å spekulera i korleis deira kvardag ser ut når dei legg kunstfiberfjøshattane i dunken for spesialavfall og går av med pensjon om 40 år.

ikkje særleg smart. Bondeyrket handlar om å skaffa seg eit levebrød av å produsera mat. I det store biletet er oppgåva til bøndene framover formidabel. Befolkningsveksten er enorm, medan dei klimatiske og politiske tilhøva maten skal produserast under globalt er i urovekkande endring. Våren er i kjømda. I skrivande stund kryp barfrostklaken godt under raigrasrøtene på Sørvestlandet, medan det er mangel og rasjonering på enkelte grønsaker i fleire europeiske land, grunna uvêr i Spania og Italia. Skal me under vekslande tilhøve greia å pina maksimalt ut av jorda framover, er ikkje aversjon mot ny teknologi løysinga.

Kan det til og med vera at det blir mogleg å framstilla både mjølk og kjøt i laboratorium på ein rekningssvarande måte?

Då kan det henda at Felleskjøpet hentar proteinråvarene til kraftfôret saman med anna snadder frå havet, medan grønsakene blir dyrka i skyskrapardrivhus oppvarma av bølgekraft, gjødselgass og jordvarme. Om ein legg til eit ekstra gir, og slepp fantasien laust, med grunnlag i kva som faktisk blir forska på i dag, kan det til og med vera at det blir mogleg å framstilla både mjølk og kjøt i laboratorium på ein rekningssvarande måte, medan dei få husdyra som er att, leverer biologisk råstoff til denne industrien. Grøss og gru! Trøysta er at dette er så langt fram at dei som lever då, aldri har kvilt under ei hesje eller høyrt klakkelyden i svinghjulet på ein Fordson Major. Dei vil nok heller gle seg over minna frå gamle dagar då bøndene måtte greia seg med mjølkerobot og smarttelefon. Du som har jobba deg gjennom desse linjene har kanskje vore inne på tanken: Det går ikkje an å driva landbruk og matproduksjon på gamle minner. Å gå i forsvar kvar gong ei teknisk eller biologisk nyvinning blir lansert er heller

No skal eg ikkje henga meir med geipen, men i staden sitera Årets unge bonde her til lands, Ingve Berntsen frå Nærbø. Han seier følgjande: «Eg er sikker på at landbruket vil få ein ny gullalder. Befolkninga vil veksa med 70 prosent fram mot 2050. Samstundes vil kanskje matjordarealet bli halvert, grunna mellom anna nedbygging, klimaendringar og nedtapping av grunvassreservane, slik me ser i USA. Eg trur me må rekna med å få nokre tankevekkjarar framover som vil føra til at jordbruket og vår evne til å produsera mat vil få ei enorm betyding.» I det perspektivet er det lett å heia med entusiasme på bøndene våre som heile tida lenar seg framover, og som nett no står i maskinhusa kledde i Felleskjøpet sin varmedress, med vernesko og verktøytralla, og gjer klart high tech-utstyret for ein ny vekstsesong.

VÅRT FELLESKJØP 7


D E T SK J ER I FKR A

Hallvard Vikeså, Alf Minde og Geir Rune Berntsen minutter før åpning.

I anledning butikkåpningen har senteret fått flere nye ansatte, mange av dem med bakgrunn fra landbruket, Anita Solheim og Brit Olene Aase. Ordfører Ane Mari Braut Nese kastet glans over arrangementet.

En fantastisk dag, forteller Hallvard Vikeså, divisjonsdirektør i Felleskjøpets maskin- og butikkdivisjon.

STRÅLENDE ÅPNINGSFEST Nå får bonden alt på ett sted Smilene sitter løst, lydnivået står i taket og pølser, brus, kaker og kaffe får bein å gå på. Rundt 800 har møtt fram til åpningen av det nye FK-senteret i Klepp onsdag 22. mars. 8 VÅRT FELLESKJØP

BETHI DIRDAL JÅTUN MAY-LINDA SCHJØLBERG

Ordfører i Klepp, Ane Mari Braut Nese, som kaster glans over både senter og forsamling, har nettopp klippet den berømte snoren og med det markert nyåpningen av FKRAs senter langs hovedfartsåren mellom Klepp og Time på Jæren, et senter som er blitt dobbelt så stort både ute og inne. ROSER DE ANSATTE – En fantastisk dag, ivrer Hallvard Vikeså, divisjonsdirektør i Felleskjøpets maskin- og butikkdivisjon, som ikke har tall på hvor

mange hender han har trykket og lykkeønskninger han har fått denne kvelden. – Vi har kjørt vanlig drift gjennom hele byggeperioden, noe de ansatte skal ha ros for. Det er ingen selvfølge at et slikt løp skal gå så knirkefritt som det her har gjort, sier han stolt og forteller at flere representanter fra entreprenøren har kommentert hvor usedvanlig hjelpsomme og positive de FKRA-ansatte har vært. FÔR, OG BRUKT Det er storfamilien som samles i det nye senteret denne onsdagskvelden. – For oss er det viktig å gjøre ekstra stas på eierne våre, bøndene, som her får et komplett


Godt med folk på utsiden.

Torkel Rødde har hatt ansvar for HMS under utbyggingen, med full drift er det ekstra godt at vi kan skilte med null skader.

Kremen fra Varhaug, Bryne og Stavanger var hentet inn for kvelden, Bjarte Kydland, Aina Haugland og Rune Rosland.

Trygve Tjemsland, Erik Tveit, Alf Teit og Sigve Horpestad på vei til åpningsfest

T PÅ FK-SENTERET I KLEPP senter med alle varer og tjenester på ett og samme sted, fortsetter Vikeså fornøyd. Tidligere satt fôrkonsulentene i Hillevåg i Stavanger, nå treffer bonden fôrekspertisen på senteret i Klepp. En egen brukthall er også et nytt tilskudd, det samme er FK-butikken, der ikke bare bonden, men også den jevne kleppbu får et nytt tilbud. NY FK-BUTIKK – Det er bonden som står i fokus i Felleskjøpet, og det er bonden som er årsaken til at vi har investert i dette flotte senteret som er et av de største i Norden. At vi nå også kan invitere mannen og kvinnen i gata inn hit, er en ytterligere bonus. Vi ser et enormt

potensial i FK butikken og privatmarkedet. Etter mitt skjønn vil det bidra til at flere utenfor landbruket trekkes nærmere det vi holder på med og er opptatt av, sier Vikeså. I anledning butikkåpningen har senteret fått flere nye ansatte, mange av dem med bakgrunn fra landbruket. – For oss er det viktig at også butikkpersonalet har god og riktig fagkompetanse. Det setter bonden pris på, og det verdsettes også høyt blant den jevne forbruker, mener Vikeså. Han understreker at ethvert kjøp i FK-butikken er bonusgivende for medlemmene.

DOBBELT SÅ STORT I anledning åpningen frister maskinavdelingen med den sjeldne og avanserte John Deere finsnitteren, den første i sitt slag på sørvestlandet. Mange blir stående ved vidunderet, ikke utelukkende for besiktigelsen, men også for drøsen som automatisk utløses i sakens anledning. Det nye FK-senteret i Klepp har fått et dobbelt så stort bruksareal inne som ute. Fra en tomt på 15 mål, har FKRA nå tilgang på 30 mål. Til sammen har rundt 60 personer sitt daglige virke på stedet og i dag har de mye å feire.

BLA OM FOR FLERE BILDER

VÅRT FELLESKJØP 9


D E T SK J ER I FKR A

Fredrike Hobberstad Aasnestad og May Tone Hobberstad.

Terje Hove rydder gris.

Kjedesjef Geir Rune Berntsen i slaget.

Logistikksjef Ragnhild Hovland serverte 1400 pølser.

Jarle Pallesen fra Horpestad sikret seg 3 FK dresser, den ene tok han på seg allerede i butikken.

Staselig bygg.

10 VÅRT FELLESKJØP

Smilene sitter løst, Ole Jonny Espedal og Bjarne Haugland.

Daniel Vignes og Gaute Risdal, på Klepp får vi nå fôrkonsulentene og maskin under samme tak.


FAGARTI K K E L

GRISENS BEHOV FOR E-VITAMIN OG SELEN Innimellom dukker det opp symptomer i enkelt­ besetninger som kan være forenelig med mangel av E-vitamin og/eller selen. Betyr det at det er mangel av disse næringsstoffene i fôret som grisen spiser hver dag? BORGHILD BARSTAD, FAGLEDER SVIN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

KRAV TIL KRAFTFÔR Når svinefôret lages, blir det optimert på næringsinnhold etter normer som er hentet inn fra forskning i inn- og utland. Alle normene er et mål på grisens vedlikeholdsbehov i ulike faser, pluss en sikkerhetsmargin for å sikre at dyret får i seg tilstrekkelig. Kravet til vitaminer angis som tilsatt mengde i fôret, og innhold av eventuelle vitaminer i råvarene kommer derfor i tillegg. Mangel på E-vitamin og Selen kan resultere i akutte symptomer som dårlig fruktbarhet, leverskader, hjertesvikt og muskeldegenerering. Andre, mer subkliniske symptomer kan være redusert tilvekst og dårlig fôrutnyttelse. Når det gjelder Selen har vi en øvre grense for tilsatt mengde, og denne grensen er vi helt oppunder i alle våre fôrslag til gris. Innholdet av E-vitamin varierer noe mellom de ulike fôrslagene. Grisen har ulike behov i ulike sykluser, om den er smågris, purke i latasjon, drektige purker, slaktegris i startfase eller slaktegris i sluttfase. Tilsetting av

E-vitamin ligger godt over normen i samtlige fôrslag for å sikre best mulig produksjonsresultater og optimal helse. RASKTVOKSENDE GRIS MER UTSATT? Den norske grisen har en god tilvekst, og er svært effektiv i fôrutnyttelsen. Sporadiske tilfeller av symptomer som kan knyttes til mangel av selen og/eller E-vitamin kan dukke opp innimellom. Det ser ut til å være en trend til at rasktvoksende gris som i tillegg er svært fôreffektiv er noe mer utsatt. Kan man da være trygge på at dagens normer er tilstrekkelige for grisen? HVA SIER FORSØK? FKRA og Felleskjøpet Fôrutvikling kjører jevnlige forsøk på vår forsøksgård på Klepp. I 2015 og 2016 har veterinærinstituttet ved NMBU kjørt et større bransjeforsøk for å undersøke ulike selenkilder og ulike nivåer av selen og E-vitamin for å se om det gav forskjeller i produksjonsresultater og helse. Foreløpige resultater viser at en typisk norsk

besetning ikke har effekt av økte nivåer av E-vitamin. I tillegg ble det sommeren 2016 kjørt et forsøk hvor det ble sammenlignet kraftfôr med innhold av dagens E-vitamin, mot kraftfôr med halve mengden eller doble mengden av dagens norm. Heller ikke her var det forskjeller på produksjonsresultater eller helse, og slike resultater tyder på at dagens tilsetting av både E-vitamin og selen er tilstrekkelig i besetninger under normale forhold. TILTAK Selv om førsøksresultater gir en trygghet på at dagens nivåer er tilstrekkelige, ser vi at enkelte besetninger har problemer. I noen av disse besetningene ser vi en effekt av å gi tilskudd med E-vitamin og/eller selen. SPF-besetninger og andre besetninger med rasktvoksende og fôreffektiv gris kan derfor se forbedringer ved å tilføre ekstra tilskudd. Pluss E-konsentrat er E-vitamintilskudd i pulverform som kan blandes i tørrfôrautomater eller i blandetanken i våtfôranlegg. Pluss E-vitamin m/Selen og biotin finnes i både pulverform og pelletsform og gir tilskudd av selen og biotin i tillegg til E-vitamin. Vi har også E-vitaminkonsentrat i flytende form, Succes E 50000, som er lettere å tilsette i våtfôr, for eks. ved hjelp av en doseringspumpe.

VÅRT FELLESKJØP 11


KU N D EB ESØ K

Vilja:

– NÅR DE SKAL YTE SITT BESTE,

må de få det beste!

24.235 KG EKM

14.143M KG EKTT I SN I

Miljøet kaller ham for Kong Konrad. Dyrlegen og melkebonden fra Sjernarøy har toppet Geno sin buskapsliste over besetninger med høyest ytelse i flere år. Hos ham melker kyrne i gjennomsnitt 14.143 Kg EKM, noe som er ny, soleklar norgesrekord. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

H

Konrad Norheim med Vilja. I fjor melket Vilja 24.235 liter!

va er grunnen til at Konrad Norheims 22 Holstein-kyr i et fjøs fra 1936 melker over 14.000 liter i året, mens en gjennomsnittlig norsk melkeku til sammenlikning bare melker rundt 8.000 liter årlig?

– Det viktigste er at det fungerer godt sammen med grovfôret, oppgir han. Seks ganger til dagen får de 22 kyrne i fjøset på Norheim sin kraftfôrrasjon. – Men ikke i store mengder. Minst mulig, hyppigst mulig, er resepten.

KONKURRERER MED SEG SELV – Alle enkeltdetaljer kan alltid gjøres bedre, er svaret. Konrad Norheim konkurrerer med seg selv. Det har han alltid gjort. – Den dagen man er fornøyd, stopper utviklingen, sier han. – Det gjelder å hente ut potensialet i hver eneste ku og da er det mange faktorer som spiller inn. En av dem er fôringen. Konrad og ektefellen, Ann, er svært nøye med hva og hvor mye kyrne får i seg.

RIKELIG MED GROVFÔR Grovfôr får de tre ganger daglig. – Nytt, friskt fôr, understreker bonden. Han rengjør fôrbrettet to ganger til dagen. – Når de skal yte sitt beste, må de også få det beste! Ifølge Konrad Norheim skal kyrne aldri spise tomt. Skjer det, har de fått for lite. – Dyra er individualister og må få muligheten til å spise etter lyst og behov. I perioder lar jeg sidebåsene stå tomme, slik at alle kyrne skal få tilstrekkelig grovfôr uten at andre stjeler fra dem. Ved bruk av appetittvogn, for eksempel, vil det alltid være dyr som lar være å spise. Etter mitt syn går det da for lang tid før de får muligheten til å ta til seg grovfôr igjen, påpeker bonden og understreker at én ting er ufravikelig når det gjelder grovfôr: Ensilering. – Det må brukes ensileringsmidler, det er ikke snakk om annet, er hans soleklare mening. Når han først har vært nøye med innhøstingen kan han ikke risikere kvaliteten med å spare på ensilering.

KRAFTFÔR I SMÅ MENGDER – Det gjelder å ha et skikkelig godt grovfôr og en god kraftfôrleverandør. Når jeg har funnet det optimale kraftfôret, er det min jobb og lage et godt nok grovfôr. Har jeg først kommet fram til noe som fungerer, endrer jeg ingenting, smiler han og forteller at når det gjelder kraftfôr, så har han landet på FK Roesuper og Formel Energi Premium 70 i forholdet 1:6.

12 VÅRT FELLESKJØP

VÆRET STYRER Konrad og Ann er nøye med fortørkingen og følger ikke dato når det gjelder slått. – Vi styrer etter været, fastslår de. – Helst skal vi ha god tørk og få de presset i rundballer innen ett døgn. De har landet på timotei. Erfaringsmessig tåler det mest. – Dessuten er det mer smaklig for kyrne, legger Ann til. Hun jobber side om side med ektemannen og har et spesielt øye med de nykalva kvigene. – Det er også veldig viktig at de små kalvene får en god start i livet. SOM MARIT BJØRGEN De store kyrne ruver i det gamle båsfjøset fra 1936. De fleste av dem er nær 1,70 meter høye, svarte og hvite, bare én i flokken er brun. Den største av dem er Vilja, dronningen, og en helt usedvanlig ku. – Det så vi allerede fra starten av. Hun hadde en helt spesiell energi, beskriver Ann. I fjor melket Vilja 24.235 liter, noe som er tre ganger mer enn hva den norske gjennomsnittskua presterer. – Vilja drar helt klart snittet opp, smiler Konrad. – Men hvordan er det mulig å melke så mye?


– Det er som med Marit Bjørgen. Hun flyr bakkene som ingenting. Noen er bare bedre enn andre, smiler bonden og går galant over til neste punkt: Avl. AVL VIKTIG Et skikkelig avlsarbeid er helt avgjørende for å øke melkeproduksjonen. Ifølge Konrad vil spesielt to ting gjøre seg gjeldende framover: Avl på fôropptak og fôreffektivitet. Selv begynte han med NRF da han og Ann overtok gården i 1990. Etterhvert krysset de inn svensk og dansk Holstein, men uten synlig suksess. Det var først da de fikk gener fra Holland at noe skjedde. – Etter tre år sa det pang, beskriver han. Det tok ikke lang tid før melkeproduksjonen på gården økte fra 8.000 til 10.000 liter i året.

Konrad Norheim.

RÅDGIR GJERNE – For å lykkes må man først og fremst ha interesse for det man holder på med. Dernest kommer kunnskapen, og så gjelder det å etablere erfaring. I tillegg må det settes klare mål, råder Norheim som gjerne bistår folk som vil noe. – Jeg ber dem skrive målet på en lapp, legge den på et trygt sted og ikke ta den fram igjen før etter 4-5 år. De som jobber planmessig og målrettet i enkeltdetaljene, får resultater. Det har jeg sett mange eksempler på. INTERNASJONAL ANERKJENNELSE Det er ikke bare i Norge mange fatter interesse for Konrad og Anns arbeid. Også utenlandske medier og melkeproduksjonsmiljøer har vært på besøk. Han viser et

Kalven Louisa får en god start på livet.

oppslag fra et hollandsk landbruksmagasin. – Journalisten drev selv med melkeproduksjon og hadde et stort, moderne fjøs. Da vi fortalte at vi i gjennomsnitt hadde 13.000 liter i året per ku, så han nærmest vantro på oss. At vi, med et 81 år gammelt fjøs, hadde bedre tall å vise til enn han, kunne han nesten ikke fatte. VIL HA FLERE UNGE Konrad Norheim skryter av melkeproduksjonsmiljøet på Sjernarøyene der de til sammen er 14 melkeprodusenter. – Mange dyktige folk, men vi skulle hatt flere unge, sier han og håper at noen vil ta over det arbeidet han og Ann har drevet fram. – Jeg er klar til å gi det fra meg så snart noen er klar til å overta, smiler han.

Gras av god kvalitet er essensielt for å få til optimal produksjon. VÅRT FELLESKJØP 13


Foto: May-Linda Foto: May-Linda Schjølberg Schjølberg

GI LAM OG KJE GI LAM OG KJE DET ALLER BESTE DET ALLER BESTE

ET NYHET NYH

Pluss ULLA Pluss ULLA Lanseringskampanje fra 15.02

fra 15.02 •Lanseringskampanje Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst intensiv fôring og høg tilvekst • Tilpasset Prisgunstig melkeerstatning produsert i England påmelkeerstatning norske råvarer produsert • Prisgunstig i England på23% norske råvarer • Inneholder protein og 22,5% fett

Pluss PONTUS Pluss PONTUS • Tilpasset intensiv fôring • •

og ekstraintensiv høg tilvekst Tilpasset fôring og ekstra høg tilvekst Velprøvd og etablert melkeerstatning

Velprøvd og24% etablert melkeerstatning • Inneholder protein og 24% fett • Inneholder 24% protein og 24% fett

• Inneholder 23% protein og 22,5% fett

MAIA MAIA • Tilpasset moderat fôring og tilvekstmoderat fôring Tilpasset og tilvekst melkeerstatning Prisgunstig • produsert Prisgunstigi Norge melkeerstatning produsert i 22% Norge • Inneholder protein og 22% fett22% protein • Inneholder • •

og 22% fett

Våre melkeerstatninger er testet av norske lammeprodusenter med gode resultater og har god smakelighet og utblandingsegenskaper. Passeravtilnorske flaske lammeprodusenter og automatfôring. med gode resultater og har god smakelighet Våre melkeerstatninger er testet og utblandingsegenskaper. Passer til flaske ogvåre automatfôring. Produktene kan kjøpes i våre FK butikker, hos forhandlere, bestilles direkte på fkra.no eller ring vår ordretelefon 994 30 640. Produktene kan kjøpes i våre FK butikker, hos våre forhandlere, bestilles direkte på fkra.no eller ring vår ordretelefon 994 30 640.


KU N DE B E SØK

Statss

ekretær Terje

Hal

le

sn

pp

et

EN AV LANDETS STØRSTE PÅ LIMOUSIN

or en

.

Nytt ammekufjøs i Tysvær:

d l an

kli

Statssekretær i Landbruksdepartementet, Terje Halleland, klipper den røde silkesnora som markerer åpningen av det nye ammekufjøset til ekteparet Siv og Torleif Susort i Tysvær lørdag 18. februar. BETHI DIRDAL JÅTUN MAY-LINDA SCHJØLBERG Og såpass må det nesten være når landets så langt største ammekufjøs innvies. Rundt fem hundre mennesker gjester den velholdte gården denne lørdagen, det norske flagget vaier i vinden sammen med limousinflagget utenfor det nye fjøset der vintergrønne hekkbusker kler den ene langsiden. – De kom opp samtidig med grunnmuren, kommenterer Torvald Øvrebø i FKRA, som har tegnet og levert fjøsinnredningen til det 90 meter lange og 30 meter brede storfjøset.

Torleif Susort

GJENNOMFØRT – Alt Torleif gjør er gjennomført, skyter Jan Maldal, markedssjef i FKRA, inn der han står med kaffekoppen inne på den gamle låven og beskuer langbordene som er satt opp for anledningen. – Kan en av dere legge på dukene, - rullen står der, kommer det fra bonden selv som er kledt i svart fra topp til tå med gårdens egen limousinlogo på brystet. Den samme logoen går igjen på capsen han har på hodet. Også sønnene BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 15


KU N D EB ESØ K

s tø

r st

e

16 VÅRT FELLESKJØP

VIKTIG FOR NORSK LANDBRUK Det var i 2009 at Torleif og Siv gikk over fra melkeproduksjon til kjøttproduksjon på rasen limousin. I 2015 ble de aktive på avlsbesetning og klokken 12.00 den 12.12. 2016, han smiler fornøyd når han forteller det, bonden, - var 190 reinrasa limousin-dyr på plass i det store, nye fjøset – Hvorfor så stort? – Det var Torvald, det, som tegnet huset, smiler bonden og blunker mot FKRA-konsulenten før han legger ansiktet i mer alvorlige folder. – Vi skal ha tro på det vi holder på med! For norsk landbruk er det viktig! Man kan tenke halvtomt eller halvfullt, - jeg foretrekker det siste, fastslår han idet en av svigerdøtrene kommer mot ham med blomster. – Er du grei å finne en vase å sette dem i…?

MÅ SATSE For tilførselslederen i Nortura, Bengt Egil Elve, er det inspirerende å bivåne den storsatsingen på kjøttproduksjon som det her legges opp til. – Vi har underproduksjon på storfekjøtt her i landet og trenger flere som Siv og Torleif, ivrer han. Ekteparet Susort har definitivt . bygget for framtiden: r te me – Vi har plass til rundt 325 dyr i det nye rat å hele 2300 kvad fjøset, - 112 mordyr, 112 kalver, 19 okser og 80 LIMOUSIN-KOKKER ungdyrplasser, - så vi har noe å gå på, forteller Torleif mens Idet de grønne papirdukene begynner å komme på han energisk gir beskjed til et par av sønnene sine om at de bordene dukker rørlegger-leverandøren opp på låvebrua må dirigere bilene som begynner å komme inn på tunet. En med lykkeønskninger, to store, flotte marsipankaker og en fristende duft fra kokkenes mange griller like nedenfor jaktkniv. Firmaet har hatt faste rørleggeroppdrag på låvebrua til den gamle låven begynner også å fylle Susort-gården i tre, snart fire generasjoner, kan han gårdsplassen. fortelle. Nortura er også på plass, ikke bare med et Torleif Susort liker å slå på stortromma, vel vitende om at førstehjelpsskrin til det nye fjøset, men også med kokkene noen nok mener det kan bli litt mye. Arne Nese og Morten Mathiassen, som har komponert en – Det sier kona mi også, humrer han. egen rett for dagen med mørt limousinkjøtt, marinerte – Men skal vi få til noe skikkelig, må vi satse. Og det poteter med smak av pepperrot, lokale grønnsaker, en egen tenker jeg å gjøre! limousinketchup, syltede grønnsaker og nybakt brød med hjemmelaget smør. es

Torleif Susort

DRIFTIG Ekteparet Susort har fem sønner i alderen 17-31 år, fem barnebarn og en fantastisk avløyser. – Uten familien og avløyseren, som jeg har vært så heldig å ha hos meg i over 20 år nå, hadde jeg ikke kunnet gjøre dette, fastslår Torleif Susort, som i tillegg til gården har en hundre prosent stilling som prosjektleder i oljenæringen. – Her har jeg også lært mye som jeg har kunnet overføre til gårdsdriften, legger den driftige bonden til. I dag er han også leder av foreningen Norsk Limousin, noe som føyer seg inn i rekken av flere andre verv han har hatt i ulike am m landbruksforeninger og –organisasjoner ek ufj oppigjennom årene. øs, p N o rg

Vi har plass til rundt 325 dyr i det nye fjøset, 112 mordyr, 112 kalver, 19 okser og 80 ungdyrplasser.

og flere av svigerdøtrene har iført seg samme antrekk i anledning dagen, og barnebarna har fått hettegensere med limousinlogo på magen. Farfar trekker ned glidelåsen i parkdressen til en av tvillingene på fire og viser. – Fin hatt har han også fått, ikke sant? sier han henvendt til guttungen og klapper ham lett på hodet: – Det heter caps, korrigerer fireåringen og ser skrått opp på farfaren før han smetter unna og setter kursen mot låvedørsåpningen.


1

3

4

2

5

6

1: Over 500 mennesker tok turen til Susort for å bli med på åpningsdagen. 2: Jan Maldal og Torleif Susort, «alt Torleif gjør er gjennomført», forteller Maldal før åpning. 3: Trond Magne, Torleif og Vidar Susort. Oppkledd i refleksvester og sorte arbeidsdresser så sønnen til Torleif nesten ut som politi. 4: Nortura hadde leid inn proffe kokker fra Ekte matglede, og det kjentes på smaken! 5: Hele familien i sving. 6: Siv og Torleif, et godt team. VÅRT FELLESKJØP 17


P ROD U KTNY TT

AASNE AASLAND MAY-LINDA SCHJØLBERG

5 PÅ TOPP I FKRA Produksjonsresultater og spesialisering i fokus

FORMEL favør sortimentet var for få år siden det sortimentet som solgte best til drøvtyggere. Nå ser vi en tydelig dreining mot de mer robuste blandingene, der bondens krav til bedre lønnsomhet teller mer. Fortsatt er melkekua i fokus, og presset på melkemengde, melkekvalitet og innhold viser tydelig igjen i valg av sortiment. Sortiment rangert etter volum

1. FORMEL Elite sortimentet er fortsatt ledende og på topp i solgt mengde. 2. FORMEL Energi sortimentet er imidlertid hakk i hæl og i 2016 nesten på samme nivå som FORMEL Elite. Begge sortimentene er robuste og har fleksibilitet i forhold til grovfôr som gjør dem effektive, lønnsomme og målretta mot økt melkemengde og tørrstoff i melka. 3. Fôr til kjøttfe har økt i takt med økende interesse for kjøttferaser og spesialisert kjøttfeproduksjon. 4. Formel «Verktøykasse» er mer spesialiserte fôrtyper som er mer å regne som problemløsere eller korreksjonsblandinger. Eksempel er FORMEL Profet og FORMEL Roesuper. 5. FORMEL Sau. Sortimentet holder stand og øker litt år for år. Det som er nytt er at fôr til kjøttfe nå utgjør en vesentlig større andel enn tidligere. Gamle «slagere» som FORMEL Favør sortimentet er ute av topp 5 lista.

18 VÅRT FELLESKJØP

Enkeltsorter/blandinger

1. Vår mest solgte blanding er FORMEL Elite 80 og står fortsatt i en særstilling. Dette er en robust blandingen som gir god produksjon i de aller fleste tilfeller. 2. FORMEL Energi premium er vår nest største blanding og er den blandingen som øker mest 3. FORMEL Biff står høyt oppe på lista og understreker satsingen på storfekjøtt 4. FORMEL Favør 80. Selv om Favør sortimentet ikke topper lista, så er Favør 80 fortsatt en meget populær blanding som passer mange med moderat ytelse. 5. FORMEL Profet er vår femte største blanding, dette vitner om at mange har målsetting om høg tørrstoffprosent i melka og har funnet en blanding som passer inn i denne strategien.


Bli med på grasdemo

Tirsdag 23. mai 19.00 Stamsædgården

Velkommen til årets råeste grasdemo Nå er slåtten straks rundt hjørnet og i den forbindelse arrangerer vi grasdemonstrasjon på Stamsædgården i Klepp. Sett av datoen allerede nå: tirsdag 23.mai klokka 19.00 Bli med på visning av det siste nye innen grashåndteringsutstyr.

Vi viser blant annet Slåmaskiner fra Kverneland, deriblant 2 nye modeller Sprede- og samleriver fra Kverneland Nye pressemodeller fra John Deere John Deere 8500, Norges største John Deere snitter Det nye flagskipet i 6R-serien, John Deere 6250R Den kompakte og sterke traktorserien 5R Vi serverer grillmat. Velkommen til en trivelig kveld med fagprat og god drøs.

Visning a v John Dee re 5R og 625 0R


KU N D EB ESØ K

Svein Jarle Njærheim (t.v.) får råd fra den mer erfarne kyllingbonden og fagkonsulenten i FKRA, Sven Grødeland.

Far for

35.000 H

an er i gang med første innsett. 35.000 kyllinger spankulerer rolig mellom de snorbeine radene i det flunkende nye kyllinghuset, 15 dager gamle. Et stående vindu er satt inn mellom kontrollrommet, der bonden styrer produksjonen ved datamaskinen, til de tusenvis av gulhvite kyllingene på andre siden av glasset, som vokser litt mer for hver dag som går. GODE, GAMLE HJELPERE – Når skal de leveres? – 7. mars. Da er de 34 dager gamle, kommer det kjapt fra den nyslåtte kyllingbonden som

20 VÅRT FELLESKJØP

BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

allerede stortrives med de nye oppgavene. Han skal levere kyllingene til Den stolte hane i Kviamarka, bare minutter fra garden som ligger på høyre hånd noen få hundre meter før Hå Gamle Prestegard i Hå kommune sør på Jæren. Fortsatt driver han også med ammekyr, poteter, gras og fisk, slik det var da han overtok gården for rundt ti år siden. – Jeg har heldigvis god hjelp av både farfar og bror til farfar, Lars Njærheim, som gjør en kjempejobb både i fjøset og med potetene, sier bonden som akkurat nå har størst fokus

Han var klar til å starte kyllingproduksjon i 2013, men et marked som lå nede gjorde at husbyggingen fikk forrang. I dag har Svein Jarle Njærheim (29) både nytt bolig- og kylling­ hus på garden i Hå. på kyllingene. Grandonkelen bor på Nærbø og har rundet 80 år, men har både arbeidslyst og –evne så det holder. På sikt skal også ektefellen, Gry Anette, som har vokst opp på gard, være med i kyllinghuset, men først må de to barna på henholdsvis to og under ett bli litt eldre. ERFARINGSUTVEKSLING OG RÅDGIVNING Svein Jarle Njærheim har selvsagt lest seg opp på kyllingdrift, men det er erfaringsutvekslingen mellom andre kyllingbønder og fagfolk i Den stolte hane, som har betydd mest i forberedelsene. Fagkonsulent på fjørfe


Kyllingene har det godt så lenge de er i god bevegelse, forteller Svein Jarle Njærheim.

i FKRA, Sven Grødeland, som selv er kyllingbonde, har vært en viktig sparringspartner for Njærheim. – Læringskurven er utrolig bratt. Det er som å bli foreldre for første gang. Alt er nytt, men så går det som regel utrolig godt, smiler konsulenten der han går langsomt ved siden av kyllingkollega Njærheim og småsnakker mens de saumfarer rad for rad etter syke eller døde kyllinger. Én time om morgenen og én om kvelden er avsatt til runden i kyllinghuset. – Det er god dyrevelferd, fastslår Grødeland som bor bare tre kilometer fra Njærheim og som også leverer sine kyllinger til Den stolte Hane. MER PÅPASSELIG Ifølge ham har de siste års fokus på narasinfri kyllingproduksjon gått greit for de fleste kyllingbønder. – Det krever noe mer av klima- og ventilasjonsstyringen i kyllinghuset, men er fullt ut overkommelig. Vi må bare følge litt mer med, noe vi for så vidt har igjen for, sier han. At det er god bevegelse i kyllingflokken, er tegn på at alt er godt. Klumper de seg, er noe galt. Å følge godt med på dyra, er det viktigste, påpeker FKRA-konsulenten.

Njærheim har ingenting imot å starte og avlutte arbeidsdagen i det varme kyllinghuset. Men han innrømmer at det i starten var vanskelig å skulle avlive de få dyra som ikke hadde det så godt. – Jeg strevde de rundt 20 første gangene, men nå er jeg blitt vant til det, sier han og tar opp en kylling som ligger på ryggen foran ham. At han som regel må plukke opp noen kyllinger på hver tur, er normalt med et så stort innsett. – Ser vi i forhold til for eksempel sau, ligger dødeligheten på kylling rimelig lavt, skyter Grødeland inn. SOVER ALLTID GODT Det nye bolighuset på gården har Svein Jarle Njærheim satt opp selv. Han er i utgangspunktet tømrer og har i flere år jobbet som freelancer. Nå har han imidlertid ikke tid til den slags. Gårdsdriften og spesielt kyllingproduksjonen krever ham hundre prosent. – Det er store investeringer, dette? – Lån i banken, opplyser han. – Du sover godt om natten? – Jeg sover alltid godt!

Det er viktig å lese og følge med på kyllingene hver eneste dag, morgen og kveld.

VÅRT FELLESKJØP 21


P ROD U KTNYTT

TILSKUDD TIL FJØRFE:

NÆRING, HELSE OG MILJØ Kommersiell fjørfeproduksjon får fullfôr – et kraftfôr (korn og proteinblanding) som inneholder alt av næringsstoff som fjørfeet trenger. De ulike kraftfôrtypene er tilpasset produksjon og alder. MARIA RISDAL

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Vi velger allikevel å ha et sortiment av tilskudd til fjørfe. Noen tilskuddsfôr gir tilgang på ekstra næringsstoffer, noen er ment som en ren miljøberikelse og noen gir en kombinasjon av disse. Miljøtiltak i fjørfebesetningene har fått økt fokus. Et av produktene velegnet til miljøberikelse og som det knytter seg ekstra spenning til er Hartog Compact Lucerne som er relativt nytt i vårt sortiment. Gode miljøtiltak vil ha en helsegevinst hos det enkelte dyr og for flokken, som igjen gir bedre produksjonsmuligheter og bedre økonomi hos bonden. Et tilskuddsfôr har ofte en grovere partikkelstørrelse enn det som er innblandet i kraftfôret. Eksempel på dette er skjellsand som er finknust for å inngå i kraftfôret, men som kan gis grovt om en velger å tilføre ekstra for å gi stimulering av kro og krås.

22 VÅRT FELLESKJØP

VARER SOM ER TILGJENGELIG I FKRA SITT SORTIMENT ER LISTET OPP HER: Skjellsand sørger for ekstra kalsium i fôrrasjonen. Den finnes som fin og grov type. Den grove typen gir en positiv stimulans til kro og krås og gir bedre tarmhelse. Skjellsand er har høy porøsitet og stor aktiv overflate. Ved å gi grov skjellsand på ettermiddagen vil det være tilgjengelig for opptak fra tarmen om natten når skalldannelsen skjer og behovet for kalsium er størst. Produktet er beregnet til eggleggende høner fra 35 ukers alder med anbefalt dosering på 1-2 gram per høne per dag.

Strøsingel Agri Krås er et naturlig mineraltilskudd bestående av knust grov kalkstein som kan brukes på tilsvarende måte som skjellsand. Steinene oppfyller funksjonen som kråsestein og bidrar som et kalsiumtilskudd beregnet til verpehøns. Agri Krås kan gis i strøet og vil da også bidra til aktivisering av flokken, eller det kan gis i fôrtroene. Det kan gis fra 35 ukers alder med en dosering på 1-2 gram per høne per dag. Pecktstone er mineralstein til eggleggende høner. Peckstone kan sammenlignes med en porøs mineralstein. Steinen skal tilfredsstille hønenes behov for pikking og nebbsliping og gir økt aktivitetsnivå i tråd med deres naturlige instinkter. Samtidig gir aktiviteten individuelt opptak av kalsium, magnesium og natrium. Steinene settes ut i flokken der dyra ferdes. Antall steiner vurderes individuelt, men et forslag kan være 1 stein pr 500 høner.


KROMAT Strøkorn er hele hvetekorn som er renset og varmebehandlet. Det er garantert fritt for salmonella og spiredyktig floghavre. Strøkornet fungerer godt som en aktivisering av flokken og det blir ofte brukt til høner som går fritt ute. I frittgående besetninger vil det stimulere til hakking og søking i strøet når de leter etter kornene. Dette gir også en positiv effekt på bearbeiding av strøarealet. Ønsker man å variere kan det blandes med kraftfôret. Anbefalt bruk er 1-5 gram per høne per dag og det kan gjerne gis på ettermiddagen. Kråsestein er et produkt av knust glimmergneis som er 2-5 mm i størrelse som bidrar til en optimal kråsfunksjon. Egner seg til bruk til slaktekylling og det har vist seg å være positivt for å fremme aktiviteten i slakekyllingshuset de første dagene. Kråsen hos fjørfe er konstruert for at de skal spise en liten mengde med stein, som vil bidra til en

optimal kråsfunksjon. Til slaktekylling anbefales 5 gram per kylling og tildeles fra dag 0 og frem til dag 3. Det kan også brukes som sysselsetting i oppal eller hos andre fjørfe hvor det ikke er ønskelig å bruke andre typer kråsstein som bidrar med kalsium (f. eks. Agri Krås). PLUSS Multivitamin er et allsidig, flytende vitamintilskudd til bruk når det er behov for ekstra vitaminer. Det inneholder 15 ulike vitaminer, deriblant vitamin A, vitamin D3, vitamin C og vitamin E. Multivitamin blandes i drikkevannet og gis i perioder på 3 dager. Dosering er angitt på etiketten.

Hartog Compact Lucerne er varmebehandlet lucerne (alfalfa) høy. Produktet fungerer som en miljøberikelse og stimulerer til naturlig hakking og søking. Compact Lucerne inneholder fiber og viktige næringsemner som kan bidra til god kvalitet på egg og kjøtt. Det naturlige innholdet av fargestoff i lucernen vil kunne gi en dypere eggeplommefarge. Compact Lucerne leveres som hardpressede baller i plast på 20 kg som er enkle å desinfisere utvendig før man tar de inn i fjørfehuset. Til slaktekylling og oppal av slaktekylling foreldredyr anbefales 1 ball per 2-3000 dyr fordelt jevnt i huset. Til produserende verpehøner anbefales 8-10 baller avhengig av størrelsen på huset og innredning.

VÅRT FELLESKJØP 23


FAGARTI KK EL

SAMMENLIGNING AV PRISER PÅ KRAFTFÔR

24 VÅRT FELLESKJØP


Det er vanskelig å sammenligne priser på kraftfôrblandinger siden de ikke inneholder det samme, og de heller ikke gir de samme produksjonsresultatene. OLA STENE

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Kraftfôret er bygd opp av ulike råvarer for å gi markedstilpassede egenskaper. En kan lage kraftfôr med egenskaper som stimulerer ytelse, fettprosent, proteinprosent, fruktbarhet, tilvekst. Og en kan lage blandinger som skal være billigst mulig etc. Hele tiden må råvarebruken veies opp mot råvarekost gjennom optimering og forventet merverdi for bonden. F.eks. kan en gjøre tiltak som øker fettinnholdet i mjølka, men det må være innenfor en kostnad som gjør at det er lønnsomt for bonden. Det må altså ikke koste mer enn at det betaler seg på mjølkeoppgjøret. ULIKE MÅTER Å SAMMENLIGNE PRIS

Pris per kg

Dette er den enkleste enkleste måten å sammenligne på. Svakheten er selvfølgelig store variasjoner mellom blandinger i næringsinnhold og egenskaper.

Pris pr. proteinenhet

Skal du da sammenligne med råprotein, fordøyelig protein, AAT eller innhold av spesifikke aminosyrer som du kanskje har mest bruk for i en gitt sammenheng.

Pris per Fem/MJ

Denne måten å sammenligne på viser kun prisen i forhold til energiinnhold. De fleste kraftfôrråvarer er energikilder. Eks stivelse, sukker, fett, proteiner, fiber. Fett er desidert mest energirikt med energiinnhold i størrelsesorden 3-3,5 FEm/kg. Sammenligning på pris per FEm/MJ vil favorisere fettrike blandinger. Samtidig vet vi at ernæringsmessig har fett sine begrensninger, og stivelse vil i mange tilfeller være en mer lønnsom energikilde. Men det er selvfølgelig mer komplisert enn som så. Både fettkilder og stivelseskilder har ulike kvaliteter, og det må være et balansert forhold for at kua skal ta ut produksjonspotensialet. Derfor optimeres det på nedbrytingsgrader og nedbrytingshastigheter på stivelse, fiber, protein etc. Typiske stivelseskilder i kraftfôr er kornråvarer som bygg, hvete, havre, mais. Stivelseskildene har ulike nedbrytingsgrader og nedbrytingshastigheter og vil derfor ha ulik ernæringsverdi. Vegetabilske fettkilder har også forskjellig ernæringsverdi pga ulik fettsyresammensetning som gir ulik effekt i kuvomma.

DEN ENE ELLER DEN ANDRE MÅTEN Pris pr kilo og pris pr Fem/MJ over er de vanligste formene for prissammenligning i oversikter som brukes av rådgivning. Ingen av dem gir særlig godt sammenligningsgrunnlag. En kunne sikkert også sammenlignet på pris per kg protein eller pris per kg AAT. Men også her vil det være en grov forenkling da vi vet at proteinet er sammensatt av forskjellige aminosyrer. Noen av aminosyrene stimulerer ytelse, mens andre stimulerer proteinprosenten. Andre igjen, har ikke kua særlig bruk for. Så da ville en slik sammenligning favorisere blandinger med «billig» råprotein eller «billig» AAT. Ikke så nyttig men fullt på høyde med å sammenligne pris per energienhet. ANDRE RÅVARER BIDRAR OGSÅ I tillegg brukes gjerne produkter som f.eks. bufferstoffer, syntetiske aminosyrer, smaksstoffer, fiberkilder, vitaminer og mineraler. Alt som i sum bidrartil kraftfôret som vi mener vil bidra til en merverdi til bonden i form av bedre produksjonsøkonomi. Disse vil ikke vise igjen i prissammenligninger, enten det er pris per kg eller per FEm. LØNNSOMHET OG DYREHELSE ER VIKTIGST Sammenligning av kraftfôrblandinger på pris vil nesten alltid bli som å sammenligne epler og pærer. Blandingene er ulike både innen fôrleverandør og mellom konkurrenter. I

tillegg er det forskjell i rabattordninger og transportkostnader. Det som derimot er veldig interessant er å diskutere lønnsomhet og god fôringsøkonomi på den enkelte gard. Å bruke rett blanding i riktig mengde og finne rett fôringsstrategi for å oppnå ønsket produksjonsresultat og god fôringsøkonomi ut fra gardsressursene er en langt mer meningsfull diskusjon. MATEMATIKK OG/ELLER BIOLOGI Det er per i dag ingenting som tilsier at det ene fôrvurderingssystemet er bedre/mer rett enn det andre. Et fôrvurderingssystem bruker matematiske formler til å beskrive biologien eller det som skjer i kuvomma på best mulig måte. I det ligger også nøye overvåking av råvarene som kjøpes inn, råvarekontroll og ikke minst analyser av råvarene slik at de får mest mulig korrekte verdier før de settes sammen til kraftfôrblandinger. At FKRA har eget laboratorium som er tilknyttet fabrikkene på Kvalaberg har derfor stor betydning for å opprettholde korrekte verdier. FKRA har valgt å deklarere etter Fem mens andre fokuserer på MJ. Systemene kan ikke sammenlignes direkte. FKRA har et råvare og fôrvurderingssystem som er knyttet opp til svært anerkjente fôrvurderingsystemer som vi mener er meget bra for bonden og som sikrer at de nødvendige verdiene er på plass.

VÅRT FELLESKJØP 25


P ROD U KTNYTT

Nye 5R:

FANTASTISK A A MOT – Alle som prøver nye 5R smiler fra øre til øre, erfarer Jon Magne Torsteinbø og Gaute Risdal ved landbruks­senteret i Klepp.

26 VÅRT FELLESKJØP


M Jon

hv or

de

nn ye

5R ble

ket avdu for første gang i No

rge .

FLERE HAKK OPP Selv om den nye 5R-en er bygget med klare referanser til den forrige, begynte John Deere fra scratch når den nye serien skulle utformes. Ved landbrukssenteret i Klepp er alle skjønt enige om at den nye utgaven er en god del hakk opp i forhold til den forrige. – Dette er en Premium-utgave. Komforten i hytta er langt bedre, fjøringene, automatikken. Du kjenner det med det samme du setter deg inn, beskriver Torsteinbø begeistret. – Traktoren må prøves! Noe mange har gjort i ukene den nye John Deeren har blitt demonstrert over hele landet, fra Kristiansand i sør til Finnsnes i nord. Bestillingene lar ikke vente på seg, og Torsteinbø og Risdal er svært godt fornøyd med responsen så langt. – Vi opplever en giv jeg ikke kan huske å ha vært borti tidligere, sier Gaute Risdal. – I dag registrerte vi et kjøp med levering mars 2018, smiler Torsteinbø. Han har et langt liv i bransjen. Dette overgår det meste. – Den første traktoren ble bestilt allerede under avdukingen på Agrovisjon like før jul i fjor, opplyser han.

016

e re

NORGE I SÆRKLASSE Den nye 5R-serien til John Deere er utviklet etter at den tidligere 5R-modellen ble tatt ut av sortimentet i 2013. Etter påtrykk fra spesielt Norge, Østerrike, Sveits og Sverige besluttet John Deere seg for å gjenoppta produksjonen av den etterlengtede traktormodellen spesielt beregnet på mindre bruk og forhold. Men istedenfor å rette på en eksisterende modell, valgte traktorprodusenten å bygge en ny traktor fra bunnen av. På den måten har de klart å få inn det som er viktig for kunden, mener de to. – I motsetning til i mange andre land er traktorkjøperen i Norge som regel også den som skal kjøre den, noe som blant annet betyr at kravene til komfort, kjøreegenskaper og yteevne er langt større enn den ellers ville ha vært når det gjelder denne traktorstørrelsen, forteller de to. – I Norge etterspørres lette, sterke og avanserte traktorer, legger Risdal

on 2

De

forklarende til. Med den nye 5R-serien opplever de to at John Deere tydelig viser at det norske markedet tas på alvor.

a u t e p å A g r ov i s j

hn

S

uperlativene i forbindelse med den nye John Deeres 5R-serie kommer fra alle hold. – Så langt har vi ikke fått én negativ tilbakemelding, og det er unikt, fastslår salgssjef Jon Magne Torsteinbø.

e og G

Jo

TTAKELSE BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

agn

2018-LEVERING Den nye 5R-en går ifølge Torsteinbø inn i alle segmenter: – På store gårder som en nummer to-traktor, på mindre som en nummer én, sier han. Den nye modellen har en ekstrem hydraulikkapasitet, svært god fjøring både i hytta og foran, tilgang til automatgear, elektriske ventiler og liten svingradius, noe som gjør den både kompakt og fleksibel. – Den kommer lett til de fleste steder og kan, selv om den er lett, frakte tung last, sier Risdal. Demotraktoren er på plass på senteret i Klepp der det er ikke uvanlig at flere interesserte er innom for å prøve den i løpet av én og samme dag. – Foreløpig er tilgangen begrenset. Noen av utstyrsvariantene må vi vente til 2018 med å levere, men vi kan allerede i løpet av dette året levere et begrenset antall godt utstyrte 5R-traktorer, lover de to.

VÅRT FELLESKJØP 27


Bli med til USA!

Landbruksfaglig tur til USA 02. oktober til 13. oktober 2017

Bli med på en spennende og lærerik tur til Midtvesten i USA! Her får du se det amerikanske landbruket både i stor og mindre målestokk. Vi skal besøke John Deere fabrikk og se på hvordan en produserer John Deere traktorer, i tillegg skal vi beøske Caterpillar fabrikk der en produserer anleggsmaskiner. Vi skal på flere gårdsbesøk, besøke en sukkerfabrikk og en fabrikk der man produserer jordbearbeidingsredskaper. Vi skal også besøke Amishbønder, som representerer en helt annen side av amerikansk landbruk! Les mer og meld deg på via våre nettsider: www.fkra.no/usa2017


KU N DE B E SØK

NMBU PÅ HØILAND FREMMER

god dyrehelse

Tom Honnemyr (t.v.) og Asbjørn Haga har ansvar for de rundt 190 sauene på NMBUs seksjon for småfeforskning og dyrehelse på Høyland i Sandnes.

Medias økende søkelys på maten vi spiser, har gjort at dyrehelse står høyere på dagsorden enn noen gang tidligere. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 29


KU N D EB ESØ K

– Vi prøver å holde flokken mest mulig lik en hvilken som helst saueflokk på bygda, slik at den skal være relevant, sier Haga og Honnemyr.

V

Vår jobb er å forebygge sykdom slik at vi får friske dyr og dermed trygg og god mat på bordet. Asbjørn Haga

30 VÅRT FELLESKJØP

ed forskningsgården som Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) driver på Høyland i Sandnes, sørger en besetning på rundt 190 sauer for at stadig nye studenter og stipendiater bygger kompetanse på sau og småfe.

det som skal undersøkes, skyter Honnemyr inn. Akkurat nå gjennomføres tre ulike stipendiatprosjekter ved NMBUs seksjon for småfeforskning og husdyrhelse i Sandnes, det ene gjelder prionproteiner på geit, det andre koksidier på lam og det tredje selenbehovet til gris.

FOREBYGGER SYKDOM – Vår jobb er å forebygge sykdom slik at vi får friske dyr og dermed trygg og god mat på bordet, sier Asbjørn Haga, selv sauebonde og sammen med kollega Tom Honnemyr ansvarlig for sauedriften ved universitetets avdeling i Sandnes der rundt 20 personer har sitt daglige virke. – Mange av dem veterinærer og forskningsteknikere, opplyser Honnemyr som for det meste jobber i fjøset sammen med Asbjørn Haga og ytterligere to kolleger.

FOTRÅTE PÅ SAU – Hovedoppgaven vår er å forebygge slik at dyrene ikke får sykdommer og blir syke, sier Haga og gir et eksempel: – Fotråte er en utfordring når det gjelder sau. I England har man gitt opp å bekjempe sykdommen, hos oss har vi nektet å gi opp, noe som har gitt resultater. Siste året var det bare to tilfeller av sykdommen her til lands.

KONTINUERLIG FORSKNING – Vi prøver å holde flokken mest mulig lik en hvilken som helst saueflokk på bygda, slik at den skal være relevant, opplyser Haga og legger til at de alltid holder av rundt 40 kopplam til ulike forsøk. – Kopplammene har ikke blitt utsatt for smitte på beite og er rene i den forstand at de vil kunne gi oss gode svar på

STØRRE MILJØ GIR SYNERGIER At det forskes på dyrehelse, er helt avgjørende, men uten et forpliktende samarbeid med beslektede miljøer og aktuelle myndigheter om lover, rutiner og regler for å sikre god forebygging, er det vanskelig å lykkes. I Norge har man så langt gjort mye riktig på dette feltet, noe som også gjenspeiles i miljøet rundt NMBUs forskningsseksjon på Høyland i Sandnes. På samme tun finner vi ikke bare en avdeling av Veterinærhøgskolen, men også Veterinærinsti-


Asbjørn Haga (t.v.) og Tom Honnemyr trives godt blant de rundt 190 sauene ved forsøksgården til NMBU på Høyland i Sandnes.

Til sammen fem personer jobber i fjøset på NMBU-gården, Liv Helland er en av dem.

Under lemminga tas som regel 40 kopplam til sides for å inngå i ulike forskningsprosjekter.

tuttet, og snart starter oppføringen av det nyeste tilskuddet på tunet, SEARCH, et senter i samarbeid med sykehus og leger med forsøk på gris. Både Haga og Honnemyr mener dette ytterligere vil styrke miljøet de er en del av: – Det henger sammen, dette, sier Haga, - dyr og menneskers helse og maten vi spiser. Om ikke lenge venter de flere studenter til gards. SAMARBEID MED BONDEN – De skal lære å ta ut lam, foreta holdvurderinger, se etter sykdommer og være med i alt det som ellers skjer i forbindelse med dyra, forteller de to. I tiden før og etter påske går dessuten NMBU i Sandnes ut til alle sauebønder i området for å be om døde dyr slik at studentene får trent på å obdusere og stille diagnose. – Vi trenger sauer fra alle områder i fylket, fra Bjerkreim og Bjørheimsbygd, fra Ryfylke, Gjesdal og Jæren, sier de to sauevokterne. BEITEOMRÅDE MED KOBOLT Når våren kommer, sendes halvparten av saueflokken fra forsøksgården på Høyland til heis. Turen går til Suleskar i

Ingen tvil om hvor denne kanna hører til.

Sirdal. Resten av flokken går på beite rundt gården. – På beitene bruker vi helgjødsel fra Felleskjøpets Norsk Naturgjødsel, opplyser Asbjørn Haga og forteller at de en tid opplevde dårlig tilvekst på dyrene grunnet koboltmangel. – Denne gjødseltypen har et ekstra høyt koboltnivå, noe som har gjort godt på dyrene våre. Vi merker forskjellen, smiler han. – Å kunne bruke naturgjødsel framfor kunstgjødsel er dessuten et gode, mener Honnemyr. FULL KONTROLL VIKTIG En ladning med kraftfôr har nettopp ankommet, noe som gjør at sauene nærmest breker i kor. – De kjenner det på mjøllukta, det er derfor de er så ivrige, forklarer Asbjørn. Vi sitter i sofaen på fjøskontoret der det også står en pult med PC, og der papirer er gjemt i skuffeseksjonen ved siden av. Sauene er bare en dør ifra oss og får den beste forpleining. – Hver sau har sitt eget helsekort der alt registreres. For oss er det spesielt viktig å ha full kontroll.

Vi trenger sauer fra alle områder i fylket, fra Bjerkreim og Bjørheimsbygd, fra Ryfylke, Gjesdal og Jæren.

VÅRT FELLESKJØP 31


D E T SK J ER I FKR A

Østen Vige Bergøy er hovedverneombud i FKRA og jobber med fokus på HMS sammen med de 34 øvrige verneombudene i organisasjonen.

Jobber for å

TRYGGE JOBBEN – Vi vet at landbruket er utsatt når det gjelder arbeidsulykker. Med bønder på eiersiden og som våre viktigste kunder, mener jeg vi må gå foran med et godt eksempel. Det er vårt moralske ansvar. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Det sier hovedverneombud i FKRA, Østen Vige Bergøy, som sammen med de 34 øvrige FKRA-verneombudene, jobber for at hendelser som den organisasjonen opplevde ved anlegget i Hillevåg for to år siden, aldri skal skje igjen. En kvinne mistet livet da hun ble påkjørt av en truck i Sandvikvegen i Hillevåg. Felleskjøpet ble frikjent, men hendelsen har selvsagt preget både ledelse og ansatte og satt organisasjonen på prøve.

32 VÅRT FELLESKJØP

PRIORITERES HØYT Med en så vidt omfattende virksomhet som i FKRA, der både industri, store anlegg og maskiner er involvert, er et prioritert HMS-arbeid ikke bare viktig, men også lovpålagt. Det er derfor naturlig å ha like høye ambisjoner innenfor HMS-arbeidet som innen de forskjellige forretningsområdene. HMS-sjef Kim Malmin og personalavdelingen har et stort trykk på helse, miljø og sikkerhet,

og jobber målrettet med dette, oppsummerer Vige Bergøy. – Vi gjør mye riktig, sier han og legger til at risikoanalyser har fått forsterket fokus de siste par årene. Landbrukssentre og butikker med lager har dessuten skjerpet rutinene for synlighetsplagg. – I forbindelse med utbyggingen av maskinsenteret i Klepp, har de vært utrolig flinke til å følge opp akkurat dette. Ingen,


Østen Vige Bergøy er godt fornøyd med å ha to kvinner i arbeidslaget, her representert ved Elin Camilla Holmen. – Godt for miljøet, sier han.

åre

te

sis aly ser

d

et

an

o ik

NESTEN-HENDELSER Siden Østen Vige Bergøy begynte som hovedverneombud i 2011, har han ikke bare fått erfare hvor omfattende HMS-arbeidet i organisasjonen er, men også hvor mye som fortsatt kan gjøres. – Vi har blant annet begynt å føre nestenhendelser på veien langs anlegget vårt her på

Ri s

STORT ENGASJEMENT For Vige Bergøy er det viktig å understreke at han, som hovedverneombud, bare er et ”hjul i systemet”. – Mitt inntrykk er at det i norsk arbeidsliv er vanskelig å få folk til å ta på seg verv innen fagforeningsarbeid og engasjere seg som verneombud. I FKRA er vi derimot heldige. Her opplever jeg at mange bryr seg. De ulike verneombudene rundt omkring gjør en kjempejobb, skryter han og framhever også arbeidet med TPM og Lean som viktige faktorer i det totale HMS-bildet: – Orden på arbeidsplassen til den enkelte, ikke minst i produksjonen, gjør at vi minimerer risikofaktorene, påpeker han.

t.

verken ansatte, kunder eller andre besøkende, har fått lov til å bevege seg i eller rundt utbyggingsområdet uten hjelm og vest.

ha r

ku fått e t forsterket fo

FK si

RA

Kvaleberg, også de som ikke involverer våre folk. Dette fordi vi ønsker å dokumentere den trafikkøkningen som har vært og som fortsatt foregår så lenge bebyggelsen stadig kryper nærmere. Vi har også en barnehage like i nærheten. Sammen med attraktive turområder bidrar dette til ytterligere å øke både antall bilister, gående og syklende. Dette øker selvsagt også risikoen for uønskede hendelser, noe vi må ta på alvor, sier han. TRIVSEL OG TRYGGHET Ifølge hovedverneombudet er trivsel og

trygghet selve kjernen i HMS-arbeidet: – I FKRA blir folk lenge. Selv har jeg jobbet her i tjue år, - i fôrproduksjonen. Men mange har jobbet mye lengre enn det, noe jeg tenker er et tydelig tegn på trivsel. Sykefraværet er lavt, bare 2,5 prosent. Her ønsker folk å være på jobb. Det forteller ikke så rent lite, smiler han. En ting er ledelsens ansvar, men den enkelte ansatte har også et HMS-ansvar: – Alle må sette seg inn i risikomomentene i egen arbeidshverdag, passe på seg selv og andre og bidra til å utvikle gode holdninger, oppfordrer Vige Bergøy. En viktig del av dette arbeidet er blant annet å øke statusen til verneombudet, en jobb ledelsen har sagt at de vil ta tak i. HMS-arbeidet er i likhet med andre oppgaver i virksomheten, prosessrelatert og må utvikles i tråd med nye områder og oppgaver i virksomheten forøvrig, noe som fordrer et kontinuerlig fokus. Ifølge Vige Bergøy har det skjedd en enorm utvikling på HMS-området bare de siste par tiårene. Men målet vil alltid være det samme: Å forhindre at alvorlige skader og ulykker skjer i framtiden. Og da er det viktig at noen tar akkurat den jobben.

VÅRT FELLESKJØP 33


KÅSERI AV ØSTEN VIGE BERGØY

Å joina Felleskjøpet D

et er en ukedag i slutten av januar 2017. Min sønn på sju (og et halvt) har besøk av en klassekompis som også er sju og et halvt. Selv er jeg 46 og trekvart. De deler en brennende interesse for dataspill. Det er Minecraft som er favoritten, men de er absolutt åpne for andre spill også. Små runde barnehender som fyker over den fettete ipad-skjermen. To par klinkekuleøyne som er limt til det som foregår der. Min sønn vil vise den andre et annet spill som heter Nexo knights (jeg tror det er sånn det skrives). Går det an å joina, Endre? Det hadde vært kult å joina, koss joine du, Endre? Spør kameraten. Vi stusser, både sønnen og jeg. Eg vett ikkje ka det e, sier han. Ikke jeg heller, men jeg antar at det betyr å spille sammen – på hver sin Ipad to små poteter i samme univers.

for å slippe å betale overvekt for instrumenter og kofferter. Som mange andre i FKRA, så har jeg vokst opp på gård, og far var blant dem som følte sterkt for samvirkeordningen. Det var en selvfølge at slaktedyr ble levert til Agro, og at kraftfôret kom fra Felleskjøpet. De grønne og gule lastebilene som på jevnlig basis kjørte Ryfylkeveien inn til Randøy, rygga ned og kobla seg på rørstussene nede på banen. Kufôr A på tankene av tre over fjoset. Svinegryn 3 til grishuset. Kraftfôr i bøtter morgen og kveld, til sauer og værer og alalam og kviger som gikk på beite. Ører til værs og store hoder med lange sandpapirtunger som pressa seg ned i troa. Vi ungene blei smurt av sjåførene, med de smått ikoniske grønne capsene med skygge av vinyl, det er dem jeg husker best, selv om de har kommet i mange varianter siden den tid. Jeg har enda merker etter dem i pannen, eller kanskje det bare er rynker, hvem vet.

Jeg joina FKRA i 19 96. Jeg gikk eplekjekt ut, og sa at jeg bare skulle jobbe i bedriften fram til jeg ble rockestjerne.

Jeg joina FKRA i 1996. Jeg gikk eplekjekt ut, og sa at jeg bare skulle jobbe i bedriften fram til jeg ble rockestjerne. Rockestjernelivet var 14 år med oppturer og nedturer, og turnering og plateinnspillinger og krangling og ekstrem frustrasjon og enda mer ekstrem lykke. Når det er sagt, så rullet ikke nødvendigvis millionene inn. Det betalte ikke akkurat regningene mine. Det var litt sånn som å drive med sau – eller hest – man lever ikke av dem – men for dem. Det var ikke noen dårlig ordning å ha en stabil jobb ved siden av – et rekkverk å holde fast i – i de periodene vi ikke var på veien - eller sto og krangla på en eller annen flyplass

34 VÅRT FELLESKJØP

En dag i februar i 1996 gikk jeg over Storhaug og inn til Hillevåg og meldte meg til tjeneste for Jåsund på lageravdelingen på fabrikken. Det var far som hadde ordna jobb til meg. Jåsund var ganske direkte i stilen, husker jeg. Han sendte meg bort til en elektriker fra Rønning, og sammen med denne elektrikeren skulle jeg lage branntettinger i Blanderi 2. Vi rengjorde kabler som var strukket mellom etasjene, og fylte på et tokomponents vidundermiddel. Dette stoffet skulle herde og tette alle gliper, og hindre at en eventuell brann skulle spre seg mellom etasjene. Elektrikeren hadde


holdt på med dette i over et år alt, og var skikkelig lei, og vi hadde faste røykepauser i røykerommet på Blanderi 1, som en gang hadde vært en dusj, men det var dytta inn 3-4 stoler, og der satt vi og røykte Prince og snakka skit, og jobben vår handla vel ikke akkurat om å realisere seg selv, selv om den var viktig nok, men jeg hadde radio i hørselvernet mitt, og det er godt mulig at denne – og kultprogrammet Herreavdelingen på P3 – samt min medfødte Ryfylkske stridighet var de viktigste årsakene til at jeg beit tennene sammen og holdt ut de første månedene nederst i hierarkiet på Kvalaberg. Lønna på 81 kroner timen var også i snaueste laget. Den ble utbetalt hver 14. dag, noe som betydde at jeg i praksis var blakk annenhver uke, men han jeg bodde med fikk leiligheten dekka av forsvaret, så det gikk jo. Og hornet med ost og skinke i kantina kosta ti kroner.

anlegg som han brant hønsasjid i. Ofte på våren. Da la det seg en seig, gulaktig, illeluktende røyk over store deler av Sandanger, og da lukta det visstnok penger og nabokonene sa ukristelige ting og skyndte seg å ta inn klesvasken. Jeg er ikke sart på lukt. Det er det jeg prøver å si. Og sildemel var i verste enden. Sildemel ble brukt som proteinkilde til kraftfôr, men det meste vi tok inn i bulk var til fiskefôrproduksjonen på Ewos sin fabrikk. Ewos la ned driften i Stavanger i 2003. Det er aldri kjekt når noen mister jobbene sine, men det å slippe kontakt med sildemel gledet både oss på siloen og naboene i Hillevåg. En gang jeg skulle på konsert på Folken i Stavanger, sto jeg i kø sammen med noen kompiser utenfor, og så kjente jeg noe som sto og pressa seg opp mot beina mine, og så kikka jeg ned, og så var det en katt som slikka skoene mine, og kompisene mine lo og pekte, og jeg måtte gi den et spark i ratata for å redde situasjonen, og det var sildemelet som var årsaken til situasjonen.

21 år er ikke bare et tegn på fantasiløshet, det tyder på trivsel også.

Bønder og Felleskjøpet hører sammen. Uten bønder intet Felleskjøp - og uten Felleskjøpet, nja - det hadde nok vært bønder – men hadde de hatt traktorer og kraftfôr og redskaper og butikker fylt med alskens snadder som de kanskje ikke visste at de hadde bruk for engang? Og hva skulle de ha hatt på seg i fjoset? Finnes det et mer symboltungt plagg enn den grønne FK-dressen? Nåja, kanskje hijaben, men vi skal ikke gå ned den veien – ikke i dag. Jeg ble overført til siloavdelingen en dag på sensommeren i 1996, og der har jeg blant annet lossa bulkbåter på jevnlig basis og jobba med rengjøring av tanker, og stort sett har det vært veldig fint der nede på kaien, i hvert fall etter at vi slutta med å ta inn sildemel. Når man har bakgrunn fra landbruket så er man ikke ukjent med sterk lukt. Grisahevd og kalvasjid og revalukt, alt det der er sånt som hører til. En nabo på Randøy hadde til og med et

Det har gått 21 år, jeg er 46 og trekvart, jeg jobber fortsatt i FKRA og har mesteparten av jobben min på kaien, med utsikt over Gandsfjorden, og fra lossetårnet kan jeg se mot Ryfylke mens gyllen bygg fosser inn losserørene. Tauferjene som krysser over fjorden, og det vakre hvite bygget som er Tau mølle. På klare dager ser jeg senderen på toppen av Lauvåsen, Jørpeland i disen rett fram. Da tenker jeg at jeg har verdens beste jobb, og 21 år er ikke bare et tegn på fantasiløshet, det tyder på trivsel også. Og vi er mange som trives i FKRA. 21 år er faktisk ikke mye i det hele tatt. Det er mange som har fartstid på både 25, 30 og 40 år, og to har vært her i over 50 (!). Etter min mening kvalifiserer det til byste i resepsjonen. For slik er det nå engang i FKRA: Har du først joina, så blir du gjerne værende en stund.

VÅRT FELLESKJØP 35


FAGARTI KK EL

«Store verdier på spill»

– TA VARE PÅ GRASET DITT!

Ensilering handler om å begrense tap – fra graset blir slått til det ligger på fôrbrettet. Et vellykket resultat er ofte betinga av både kunnskap og godt håndverk av den som utfører arbeidet. JENS RANDBY

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Hvert år mottar FKRA meldinger fra fortvilte kunder som har problemer med kvaliteten på surfôret. 2016 var ikke noe unntak, og spesielt 2. slåtten ble for mange en stor utfordring. Mye regn og utsatt høstetid forklarer mye av verditapet - både når det gjelder fôrverdi og gjæringskvalitet. Enkelte kvalitetsfeil går igjen fra år til år – noen kan knyttes til værforhold når graset skal høstes, mens andre kan knyttes til ensileringsteknikken som benyttes. Utfordringene er forskjellige avhengig av tørrstoffinnhold i graset ved innhøsting. Følgende feil er gjengangere, spesifisert etter tørrstoffinnhold i graset ved innhøsting:

Fersk gras eller, lite fortørka gras (TS% < 35) – høg gjæringsintensitet i graset 1. Feilgjæring (høgt innhold av smørsyre) – dårlig smakelighet, lavt fôropptak og utvikling av NH3 2. For sterk gjæring (mjølkesyre, eddiksyre, smørsyre) 3. Jordinnblanding/rester av husdyrgjødsel i graset. Risiko for feilgjæring og overføring av sporer 4. Lågt innhold av sukker pga sterk gjæring

36 VÅRT FELLESKJØP

Godt fortørka gras (TS% > 35%) – begrenset-, eller ingen gjæring i graset 1. Innblanding av jord – og rester av husdyrgjødsel, sporer som overføres til mjølk via fôret 2. Utestenging av luft (oksygen), massen er vanskelig å pakke 3. Åndingstap – på jordet, i siloen og ved uttak 4. Risiko for mugg og gjær 5. Lågt innhold av sukker pga langvarig og sterk ånding

Tiltak som du kan tenke ekstra over før slåtten: • Høstetidspunkt: Været kan vi gjøre lite med, men i den grad det er mulig må fortørkingsperiode og innhøsting tilpasses en periode uten regn. Det kan være nødvendig å prioritere godt vær framfor utviklingstrinnet på graset. • Jordinnblanding vil under alle forhold være sterkt uønsket. Det kan skyldes feil bruk av venderive, for låg stubbehøgde og/eller oppkjørt-/tidligere kjøreskader på jord.


• Pakking i silo/rundballer. Rask utestenging av luft (oksygen) er viktig enten graset er tørt, eller vått ved ilegging. Erfaringsmessig er utfordringen med pakking størst i sterkt fortørka gras. • Ensileringsmiddel alene kan IKKE erstatte-, eller bøte på virkningene av en dårlig gjennomført ensileringsteknikk. Vi har lang tradisjon i Norge for bruk av maursyrebaserte ensileringsmidler til gras som er direkte høsta, og/eller lite fortørka. Både forsøk og erfaring underbygger et entydig råd fra FKRA om fortsatt bruk av syremiddel i rett dosering til fuktig gras. Rask surgjøring av grasmassen stimulerer ønsket mjølkesyregjæring og hemmer uønsket smørsyregjæring. Eks. Gras AAT Lacto • Ensileringsmiddel til moderat-/ godt fortørka gras skal ha effekt mot gjær-og muggsopp og forlenge stabiliteten mot varmgang etter åpning av siloen. I flere forsøk har Gras AAT Plus vært det midlet som mest effektivt har konservert sukker i surfôret. KOFASIL produktene har innhold av stoffer som virker effektivt mot bakterier (listeria) og sporer i surfôret. Sammensetning av de enkelte produkter finner du i Plantekulturkatalogen 2017.

• Tenk sikkerhet ved håndtering og bruk av ensileringsmidler – hvert år rapporteres det om ulykker i forbindelse med grashøsting og ensilering. Det er all grunn til å minne om – og ta på alvor den risiko som knyttes til maskinbruk og bruk av ensileringsmidler. Les nøye det som står på etiketten om fareklasse for de ulike produktene og ta nødvendige forholdsregler. GIFTIGE GASSER – BRUK AV FRISKLUFTSVIFTE • Karbondioksyd (under ilegging og ved uttak) – fargelaus og luktfri • Nitrøse gasser (fortørka og sterkt N-gjødsla gras) MAURSYREPREPARATER – ETSENDE VÆSKER! • Øyne og hud er utsatt MASKINER OG UTSTYR • Påkjørsler • Klemulykker

Lykke til med ensileringssesongen 2017!

VÅRT FELLESKJØP 37


EN GOD START GIR ØKT LØNNSOMHET

Prøv våre mjølkeerstatninger for god helse og tilvekst Pluss ALMA - Tilpasset moderat fôring og tilvekst - Basert på norsk mysepulver - Brukes i bøtte og automat Pluss RUSTIK - God tilvekst på kalvene - Lett å blande ut - Meget god til automatfôring Pluss KAVAT - Intensiv mjølkefôring - Høg tilvekst - Høgt innhold av mjølkeprotein

fkra.no - ordretelefon 994 30 640


R E PORTASJ E

TKS Agri fremst på fôring:

PRODUKSJON I VERDENSKLASSE På Kverneland i Klepp kommune på Jæren produseres fôringssystemer av ypperste kvalitet. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 39


R E PORTASJ E

Det var Trygve Kverneland, farfaren Tønnes Gabrielsen Kverneland, til dagens leder av jærbedriften oldefar til dagens leder, drev gard TKS, som etablerte selskapet i 1930. på området der TKS ligger i dag.

TKS på Kverneland skreddersyr fôringsløsninger til norske bønder, i tett samarbeid med FKRA og bøndene selv.

I

nært samarbeid med norske bønder og forhandlere utvikler industribedriften TKS Agri på Kverneland skreddersydde fôringsløsninger og –innredninger til storfe- og sauefjøs over hele landet. STÅR IKKE TILBAKE Bedriften er en av de fremste i Norge og jobber for å ta en ledende rolle også i Europa, noe administrerende direktør og tredje generasjon i TKS-familien, Tønnes Helge Kverneland, mener de har alle muligheter for: – Da vi for tre år siden var i Tyskland på landbruksmesse fikk vi en oversikt over europeiske fôrsystemprodusenter. De var 15-16 i tallet, og samlet hadde de levert 800 anlegg i drift. På det tidspunktet hadde vi alene levert 300 fôringsanlegg til norske fjøs i samarbeid med FKRA. Det sier i grunnen mye, smiler han. FRUKTBART SAMARBEID TKS og Felleskjøpet har hatt et samarbeid omtrent siden 1950-tallet. Men de siste ti årene har samarbeidet blitt enda tettere. – Noen samarbeidspartnere satser vi mer på enn andre. TKS er en av dem, fastslår Jan

40 VÅRT FELLESKJØP

TKS Agri skreddersyr fôringsløsninger og –innredninger til norske storfe- og sauefjøs i sine produksjonslokaler på Kverneland.

Maldal, markedssjef i FKRA. For å få fôringsanleggene så optimale som overhodet mulig for norske bruk, har de to bedriftene, sammen med bønder på Jæren, de siste ti årene hatt et fruktbart samarbeid. TKS tilbyr dessuten skreddersøm, og mange bønder har fått egne tilpasninger. – Grovfôr i Norge er annerledes enn på kontinentet der fôringsutstyr og –anlegg er produsert for helt andre klima- og vekstforhold, samt en rekke andre fôrslag. Derfor er det så viktig at vi har en norsk produsent som kjenner norske forhold og som er villig til å utvikle produktene sine i samarbeid med bonden selv, hevder Maldal. TKS-KONSERNET For TKS har de siste ti årene vært utrolig spennende. Bransjen har gjennomgått store endringer, og utviklingen skjer raskt. – Kundegrunnlaget vårt har gått dramatisk ned. For 13 år siden forholdt vi oss til 20.000 melkebønder. I dag er tallet 8.500, men antall dyr har ikke sunket tilsvarende. Produksjonen øker, og hver ku melker i snitt langt mer i dag enn for bare få år tilbake, noe som ikke minst gjenspeiler den teknologiske utviklingen vi er en del av, påpeker Tønnes Helge Kverneland

som eier og driver TKS sammen med to fettere. Virksomheten består av morselskapet T. Kverneland & Sønner og datterselskapene TKS Heis og TKS Mekaniske AS. TKS Heis hadde i fjor en omsetning på hele 136 millioner og har produsert over 3.500 løfteheiser siden oppstarten i 1991. Omsetningen for morselskapet var i fjor på 82 millioner, bare en liten andel av denne utenfor Norge. – Tidligere har vi hatt høyere eksportandeler, men nå, med europeiske melkepriser på et bunnivå, er det ikke mange bønder på kontinentet som investerer i nytt utstyr. Men det kommer, tror Tønnes Helge Kverneland. EN KOMPETANSEBEDRIFT Han mener den utviklingen de har hatt de siste årene, har gitt dem et stort potensiale for eksport. – Tidligere leverte vi maskiner. I dag leverer vi først og fremst kunnskap, kompetanse og prosjektering. Vi har gjennomgått store endringer, noe som har krevd mye av oss, men også gitt desto mer. Blant annet en intensjonsavtale med gigantkonsernet Kuhn i Frankrike.


FAKTA

TKS-HISTORIEN

n 1930: Trygve Kverneland drev egen smie med produksjon av enkle

smieprodukter på familiegården på Kverneland, der TKS ligger i dag.

n KVERNELAND-FAMILIEN har aner langt tilbake i tid. Gabriel Olsen

Kverneland (1807 - 1889) var jærTil forskjell fra mange andre mekaniske bedrifter, har TKS en relativt høy kvinneandel i produksjonen.

bonde og smed. Han fikk to svært så driftige sønner, - Ole Gabriel

Kverneland (1854 - 1941) som stiftet

suksessbedriften Kverneland AS, og

Tønnes Gabrielsen Kverneland (1857 1950) som drev familiegården videre. Samtidig med gården drev Tønnes noe smedevirksomhet.

n SØNN AV TØNNES, Trygve Kverne-

land (1905 - 1984) etablerte selskapet T. Kverneland i 1930. Det startet som

en ren smie med produksjon av ljåer, sigder, kniver, økser og sakser.

n ETTER 2. VERDENSKRIG ble impor-

trestriksjonene opphevet og det var

klart for Trygve at smien ble for liten og umoderne. Dermed startet han TKS og Felleskjøpet har samarbeidet siden 1950, her representert ved Tønnes Helge Kverneland og Jan Maldal, markedssjef i FKRA.

med produksjon av landbruksmaski-

ner i 1952, først og fremst produksjon

av høykanon. Dette ble redningen for bedriften.

n HELT FRAM TIL 1964 var T. Kverne– Vi har produsert to pilotanlegg for dem. Deres ønske er å kunne tilby bønder i Europa utstyr som gir muligheten for flere fôringer i døgnet, slik at de får bedre kvalitet på melka, - økt proteininnhold og fett, sier Kverneland. – I dag, med automasjon og mekanikk, fôrer enkelte bønder opp til 16 ganger daglig, opplyser Maldal. De to er enige om at automatisk fôring bidrar til større rotasjon i løsdriftfjøset. – Ved å fôre med mindre rasjoner flere ganger i døgnet, reduseres skillene som følge av rangordningen dyrene imellom, sier Kverneland og forteller at dette var tydelig å se da de satte kamera i fjøset et døgn. DETALJENE VIKTIGE Det er alltid noe nytt å lære og ta hensyn til: – I Norge er det grovfôr og silo som er viktigst. Det høres i utgangspunktet enkelt ut, men variasjonene er store. Gress på Vestlandet er for eksempel ikke det samme på Østlandet eller i nord. Forskjellig klima og temperatur gjør at struktur og størrelse varierer, noe vi må ta hensyn til i

produktene våre. Nå ser vi også at noen bønder prøver seg med mais, noe som er vanlig i Europa, men det er ikke dermed sagt at vi kan overføre europeiske modeller til norske forhold av den grunn. Dette er mer komplisert enn som så, forteller Kverneland og sier at det har vært mye prøving og feiling oppigjennom. – Og mange grå hår. Han ler. FLINKE OG FRAMSYNTE BØNDER Ifølge Kverneland og Maldal har ingen industri i Norge effektivisert så mye som landbruket de siste årene. – Vi har hørt anslag på over seks prosent, oppgir Tønnes Helge Kverneland. – Norske bønder er i verdenstoppen når det gjelder mekanisering og automatisering, sier han engasjert. Det meste av jærindustrien startet med bøndene, sier Kverneland. Nå er de delaktige i produktutviklingen hos TKS Agri. – Bøndene kommer med innspill og ideer, noe som gjør at vi videreutvikler oss. Vi hadde aldri vært der vi er i dag uten det samspillet vi har med bønder og forhandlerledd, fastslår han.

land et personlig selskap. I 1961 gikk Trygve Kverneland av som leder

av bedriften og sønnen Tønnes T.

Kverneland overtok roret. Fra 1964 og fram til 1973 var selskapet et

kommandittselskap, men fra da ble T. Kverneland & Sønner omgjort til et aksjeselskap.

n FRA 1968 startet T. Kverneland &

Sønner produksjon av taljer, skin-

nebaner og grasklyper. Markedet var svært lovende innen løfteprodukter for landbruket. Selskapet utvidet

produksjonen til kraner og virksomheten ekspanderte raskt.

n FRA 1991 ble heiser for bevegelseshemmede en viktig del av selskapets produktspekter, og i 1997 var det

naturlig å skille denne virksomheten ut i et eget datterselskap, TKS Heis

AS. Samme år overtok 3. generasjon

den tradisjonsrike bedriften. Tønnes Helge Kverneland overtok i 1999

som administrerende direktør for T. Kverneland og Sønner AS. (Kilde: tks-as.no)

VÅRT FELLESKJØP 41


FAGARTI KK EL

Gode kontrollrutiner er avgjørende for å sikre lavt nivå av DON MYE FOKUS PÅ DON Feltmuggsoppene Fusarium angriper kornet før tresking, derav navnet feltmuggsopp. Klimatiske forhold med stor nedbørsmengde rundt blomstring, og dårlig jordarbeiding i forkant av såing er forhold som er med på å fremme framvekst av toksinproduserende sopper. ARILD ERIKSEN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

HVILKE SOPPGIFTER Feltmuggsoppene produserer stoffskifteprodukter som vi kaller mykotoksiner/soppgifter. Trichotechener er fellesnavnet for ei gruppe av mykotoksiner. De vanligste og mest kjente trichotechenene under norske forhold er DON, NIV, HT-2/T-2 og DAS.

de ulike dyregruppene. I tillegg er det fastsatt grenser for høgeste innhold av DON i korn levert mottaksanlegg.

MYE FOKUS PÅ DON I Norge har det fram til nå vært størst fokus på DON, og da spesielt i svineproduksjon. Grisene har utmerket luktesans og er generelt de mest sensitive dyra overfor mykotoksinforgiftning. I motsatt ende har vi drøvtyggerne som har mikrober som avgifter soppgiftene i vomma, drøvtyggere har dermed høy toleranse mot mykotoksiner. Gris som fôres med høye nivåer av DON får fôrvegring, redusert tilvekst og svakere immunforsvar. DON tas opp fra tarmen, fraktes rundt i grisekroppen med blodet, men skilles raskt ut igjen. DON lagres ikke i produkter som melk og kjøtt. Fysiologisk sett virker DON hemmende på proteinsyntesen, og har helt klart størst negativ effekt på vev med rask celledeling. Det er fastsatt grenseverdier for tillatt innhold av DON i kraftfôr til

Utfordringen til kraftfôrindustrien blir dermed å lage svinefôr med lavt DON-innhold (under 0,5 mg/kg) til tross for at noen av råvarene som benyttes kan inneholde høy andel DON.

42 VÅRT FELLESKJØP

Maksinnhold av DON i kraftfôr til gris Maksinnhold av DON i korn

0,5 mg/kg 8,0 mg/kg

ANALYSEMETODE Det finnes flere analysemetoder for påvisning av DON i korn eller ferdigfôr. På mange kraftfôranlegg benyttes en hurtigmetode, ELISA. Den er rimelig, og gir en hurtig og omtrentlig DON - verdi i råvare/fôr. I reklamasjonssaker og i tilfeller der analyseusikkerheten må minimeres benyttes en annen metode kalt LC_MS. Sistnevnte er standardmetode hos Veterinærinstituttet. ELISA gir som regel høyere analyseverdi for DON enn LC_MS. ELISA gir dermed ett godt, men noe overestimert bilde av situasjonen, LC_MS gir fasiten.


Havre; Fordeling av prøver av DON

100 %

Havre hittil:

90 %

2010

80 %

2011

70 %

2012 2013

60 %

2014

50 %

2015

40 %

2016

30 % 20 % 10 % 0%

<750

1250/17503000

7501250/1750

3000-8000

>8000

Maks. Verdi

Regionvis fordeling av DON i korn

100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 %

<750

750-1250/1750

3000-8000

rd No

de

la

g

g

r

ud

la

de

Tr øn

Tr øn

Ve s

tfo

M

ld

Bu

sk er

ar

k

nd la

,T el

de Ha

em

n

l sr eg

io

r, O

ne

da

slo So

.O kl

in

tfo

ik e,

er

Øs

Ro m

Maks. Verdi

ld

,F ol

lo

0%

1250/1750-3000

>8000

FORMAT Kvikk FKRA 2014-2016

KONTROLL AV RÅVARENE Figur 1 er hentet fra prognoseoversikten til Norske Felleskjøp for kornåret 2016/17 og viser nasjonale DON-nivå i havre i perioden 2010-2016. Høyre del av figuren viser regionale forskjeller for kornåret 2016. Det er lite mykotoksin i norsk korn i år, men litt mer enn i fjor. Mesteparten av havren som leveres hvert år havner i gruppa < 750 ug/kg (0,75 mg/kg). Høyre del av figuren viser at kornet fra Nord-Trøndelag har høgest nivå i 2016. Andre råvarer som kan bidra med DON i kraftfôret er under norske forhold bygg, kveite, maisprodukter og kveitekli. DON er vanligvis lokalisert i skallfraksjonen av råvarene, avskalling vil dermed redusere en del av utfordringen. Ved optimering av kraftfôr til svin er de sentrale punktene altså: n å vite nivået av DON i risikoråvarene (analyse må tas) n å optimere slik at man har god sikring mot maksimal tillatt grenseverdi i svinefôr (0,5 mg/kg). KONTROLL AV FERDIGFÔR For å ha kontroll på om man har lykkes i forrige steg er det viktig med gode kontrollrutiner av ferdigfôr. Hos Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) tas det jevnlig ut prøver for etterkontroll av DON i ferdig kraftfôr. Figur 2 og 3 viser innholdet av DON (ug/kg) i perioden 2014-2016 for to av FKRA sine mest solgte kraftfôrblandinger, FORMAT Kvikk 160 og FORMAT Purke. Analysemetode er ELISA. Resultatene er oppsummert som gjennomsnittsverdi pr. halvår, men også den prøven med høgest verdi i det respektive tidsintervallet er vist i figurene.

500

400 300 200 100 0

2014-1

2014-2

Snittverdi

2015-1

2015-2

2016-1

2016-2

2016-1

2016-2

Maks. verdi

FORMAT Purke - FKRA 2014-2016

350 300

250 200 150 100 50 0

2014-1

2014-2

Snittverdi

2015-1

2015-2

Maks. verdi

VÅRT FELLESKJØP 43


KU N D EB ESØ K

NYSATSING PÅ KOMPRESSOR OG AGGREGAT

Også industri- og anleggsbransjen begynner å få øynene opp for FKRA. Betongentreprenør Verdal og Trysnes valgte Felleskjøpet da de skulle investere i kompressor og aggregat. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

I

følge leder for ettermarked i FKRA, Jostein Susort, satser maskinavdelingen på kompressorer og aggregater, noe som blant annet gjenspeiles i en omfattende kontrakt med betongspesialist Verdal og Trysnes i Vest-Agder. Selskapet som holder til på Høllen industriområde i Søgne, har 21 faste ansatte og en årsomsetning på rundt 60 millioner.

For oss var det avgjørende å handle hos en stor og solid leverandør, en som er her både i dag og i morgen. Kjetil Slaaen i Verdal og Trysnes

44 VÅRT FELLESKJØP

MÅTTE HA NYTT – Vi trengte en større kompressor i forbindelse med tunnelarbeid, der vi blant annet gjør betongsprøyting, oppgir Kjetil Slaaen i Verdal og Trysnes. Begongentreprenøren i Søgne har sprøytet Smestadtunnelen i Oslo og skal blant annet ha flere jobber i forbindelse med Banehaia-tunnelen i Kristiansand. – Vi måtte i tillegg bytte ut noen tilårskomne aggregater, legger Slaaen til og forteller at de i stor grad benytter aggregat til betongsaging, men også på byggeplasser der de ofte begynner betong- eller murerarbeidet før strømmen er lagt opp. STOR OG SOLID At valget falt på FKRA da betongentreprenøren i Søgne skulle investere i nye kompressorer og aggregater, grunngir Slaaen slik: – For oss var det avgjørende å handle hos en stor og solid leverandør, en som er her både i dag og i morgen. Skulle noe skje, vet vi at Felleskjøpet ikke er langt borte. Gjennom hele vintersesongen har FKRA til enhver tid rundt 4-5 servicebiler på veiene. – Vi har også 24 timers vakttelefon, opplyser Susort som har valgt å sette en egen servicemann på det nye maskinsortimentet, noe som ytterligere understreker satsingen. Endre Olsen, som er utdannet landsbrukstekniker med læretid i FKRAs serviceavdeling i Kristiansand, og som også

har jobbet i FK-butikken samme sted, går inn i serviceavdelingen med et spesielt ansvar for å følge opp det nye sortimentet. IKKE FØRSTE GANG Det er ikke første gang maskinavdelingen i FKRA tilbyr disse produktene. For en del år tilbake utgjorde kompressorer en relativt stor del av sortimentet i FKRA, men da stadig flere aktører kom til, de fleste av dem nært tilknyttet oljeservicebransjen, valgte man å selge ut denne delen av virksomheten. For to år siden bestemte imidlertid maskinavdelingen seg for å se på mulighetene for å ta produktene inn i sortimentet igjen, både som et svar på kundenes etterspørsel, men også fordi FKRA har et ønske om å kunne levere til et så bredt marked som mulig. – Vi startet først forsiktig opp i Klepp, så i Haugesund, men ser nå at flere ønsker tilbudet. Derfor tilbyr vi produktene i hele området vårt, presiserer Susort og legger til: – Det som er artig oppi dette er at vi i dag har nøyaktig samme leverandør som sist. AMA er også nå valgt som leverandør, noe alle synes å være svært godt fornøyd med. TILPASSEDE HENGERE Et tett samarbeid med tilhengerprodusent Tredal, gjør at FKRA ikke bare leverer kompressorer og aggregater, men også skreddersydde hengere, etter kundens ønsker og behov. – For oss var det viktig å få full pakke. Tredal er ikke den rimeligste, men absolutt den beste på hengere, mener Kjetil Slaaen i Verdal og Trysnes, godt fornøyd med nyanskaffelsene fra FKRA. Han visste at Felleskjøpet hadde litt av hvert å by på, men var ikke klar over at de hadde såpass mye forskjellig på maskinsiden, - før nå.


Jostein Susort (t.v.) i FKRA og Kjetil Slaaen i betongentreprenør Verdal og Trysnes er godt fornøyd med samarbeidet.

Servicetekniker i FKRA, Endre Olsen, er dedikert den nye satsingen på kompressorer og aggregater.

FKRA leverer skreddersydde løsninger: Kompressoren til Verdal og Trysnes i Søgne har fått tilpasset tilhenger fra Tredal.

Aggregatet som er kjøpt med tilpasset tilhenger fra Tredal.

VÅRT FELLESKJØP 45


KU N D EB ESØ K

BEDRE SILOFÔR MED SAND For et utrent øye framstår de to plansiloene på gården til Magnus Nordås på Pollestad i Klepp, som to store, langstrakte sandhauger. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Nordås har i motsetning til mange andre valgt å legge et 30-40 centimeter tjukt sandlag over halve siloen, noe som utover den rent estetiske forskjellen, gjør at gresset presses tilsvarende mer sammen. STOR FORSKJELL – Her ser du forskjellen med det blotte øyet, viser bonden en iskald og noe forblåst vinterdag på Jæren. Gresset som har ligget under topplaget med sand har blitt langt mer komprimert enn det som utelukkende har hatt plastdekke. Forskjellen er påfallende. – Du kjenner det også når du går oppå siloen. Der sanden har ligget, er det som å gå på bakken. Der den har vært fraværende, kjennes det som å bevege seg over en

– Dette er framtidsrettet, mener FKRAs Marte Refve Johannessen som har analysert fôret til Kleppbonde Magnus Nordås.

trampoline, beskriver salgskonsulent på storfe og hest i FKRA, Marte Refve Johannessen, som har analysert silofôret hos Magnus Nordås. TÅLER MER – Når det gjelder næringsinnhold, skiller det komprimerte silofôret seg ikke nevneverdig

fra det konvensjonelle. Men når vi kommer til konservering, er utslagene rimelig store i favør av gresset som har ligget under sanddekket, smiler Refve Johannessen, som synes dette er spennende. – Fôret som har ligget under sand ser ut til å tåle mer, opplyser bonden som har gjort bruk av metoden over tid. – Mens vanlig silofôr ikke skal tas ut før

Ukomprimert

Komprimert med 30-40 tykt sandlag

Forskjellen er påfallende

46 VÅRT FELLESKJØP


DDEKKE dyra er klar til å ta det inn, kan dette fôret ligge lenge uten at det blir dårlig, fastslår han. – Kan det også ligge ubeskyttet i plansiloen etter at det er blitt presset sammen? – Far mener det skal under plasten, uansett... Selv er jeg ikke så sikker på det, gliser Magnus Nordås som liker å gå nye veier, spesielt om noen hevder at han ikke bør gjøre det. Han dyrker som en av få, for ikke å si eneste potetbonde på Jæren, mandelpoteter.

TIDKREVENDE? I tillegg dyrker han rundt 250 mål gress som gir viktig fôr til melkekyr og griser på gården. – Den gode konserveringen bidrar dessuten til at fôret som har ligget under sand smaker bedre, skyter Refve Johannessen inn. Hun håper at flere vil gjøre som Kleppbonden når en ny sesong står for døren. – Dette er framtidsrettet, mener hun. – Hva med tiden? For travle bønder kan det virke uoverkommelig å først skulle hente ut sand for deretter å dekke hele siloen med et sandlag på 30-40 centimeter? – Det tar tid, ja, men så gjelder det å finne hensiktsmessige måter å løse oppgaven på, smiler Nordås lurt. Han har i alle fall tenkt å fortsette sitt siloarbeid uten hjul på toppen.

Pakkingen kan avsløre stort svinn av næringstoffer KOMMENTARER: MARTE REFVE JOHANNESSEN

Reportasjen hos Magnus Nordås viser veldig godt hva som skjer ved mangelfull pakking av grassurfôr og selv om forskjellene ikke åpenbarer seg umiddelbart, er det noen viktige parameter som er verdt å diskutere PLANSILO MED OG UTEN PAKKING Plansiloen ble lagt som en enhet. Den er ble «tråkket» likt under ileggingsprosessen. Det ble deretter lagt plast over hele. Halve plansiloen(på langs) fikk masse over seg som press, mens det ikke ble lagt noen form for press på andre halvdelen. Graset er ikke tilsatt ensileringsmiddel. De analysesvar som foreligger er derfor kun et resultat av press/pakking. God pakking og godt press er avgjørende for å redusere oksygenet i graset. Minst mulig tilgang på oksygen sikrer ei god anaerob gjæring. Melkesyrebakterier bryter i denne fasen ned enkle sukkerarter til melkesyre. Når mengden melkesyre oppnår et visst nivå vil pH i massen reduseres slik at gjæringsprosessen opphører. Man har da et lagringsstabilt fôr. Dersom man ikke klarer å begrense oksygentilgang vil det derimot dannes uønska gjæringsprodukter som smørsyre, eddiksyre og ammoniakk(NH3-N). HØYT TØRRSTOFFINNHOLD Som analysesvarene i tabellen viser, er dette et fôr med forholdsvis høyt innhold av tørrstoff(TS) noe som gjør at man uansett får en noe redusert gjæringsprosess. Det vil si at redusert mengde sukker brytes ned til organiske syrer og mindre protein brytes ned til NH3-N. Dette til tross, så viser tallene bedre konservering når gresset blir hardt pakka. Analyseresultatene viste ikke de store forskjellene på næringsparameterne. Grassurfôr med lavere tørrstoffinnhold ville sannsynligvis vist større forskjeller mellom hardt pakka og mindre pakka gras. DE STORE FORSKJELLENE Både eddiksyre og smørsyre er begge indikatorer på feilgjæring. Det er om å gjøre og få siloen så lufttett som mulig. Mislykkes man der kan dette hindre pH senkning i startfasen. For høy pH vil gi optimale forhold for vekst av smørsyrebakterier. Noen typer vil omdanne sukker og melkesyre til smørsyre, mens andre vil omdanne protein til aminer og ammoniakk(NH3). Man ser tendens til

begge deler ut fra tabellen. Den delen av plansiloen som har vært hardt pakka har både lavere innhold av smørsyre og NH3, samt et høyere innhold av melkesyre enn den delen som ikke ble lagt masse over. Det er også en liten forskjell i pH. Konserveringsindeksen sier noe om hvor godt konservert fôret er. Det er ønskelig at verdien skal være så tett opp mot 100 som mulig. Også her er den delen av siloen som har vært under press en klar vinner. Dette gjør også at fôret holder seg mer stabilt både etter åpning og under fôring, altså at det er redusert fare for varmgang. Både varmgang og høyt innhold av smørsyre og eddiksyre gir et redusert fôropptak. ØKONOMISKE KONSEKVENSER God gjæring gir fôret bedre smakelighet og dermed også et høyere fôropptak hos dyra. Det reduserer også risikoen for smaksfeil på melka. Redusert fôropptak vil ha den konsekvens at man må kompensere med økt brukt av kraftfôr for å hindre nedgang i ytelse, noe som gir en økt kostnad for bonden. Høyt opptak av grovfôr og derfor også fiber(NDF) forebygger sur vom. Fiber er også kilden til høy produksjon av eddiksyre i vomma. I vomma foregår også en smørsyregjæring av sukker fra grovfôret. Denne dannelsen av eddiksyre og smørsyre gir et godt grunnlag for høyt fettinnhold i melka, noe som også gir bedre økonomi for bonden. Ved feilgjæring der det forekommer høye tall av NH3-N er det proteinet i grovfôret som brytes ned. For kua vil en reduksjon i grovfôrets AAT, som er det melkedrivende proteinet, gi redusert ytelse. For å hindre nedgang i produksjonen må dette da kompenseres i form av kraftfôr eller proteinkonsentrat, noe som medfører økt kostnad for bonden. VEDLAGT ANALYSE Parameter Resultat hardt pakka Tørrstoff Sukker Ediiksyre Smørsyre Melkesyre NH3 pH Konserveringsindeks

Resultat løst pakka

38,4% 17 g/kg TS 6 g/kg TS 2 g/kg TS 45 g/kg TS 11 g/kg TS 4,4

35,8% 17 g/kg TS 11 g/kg TS 4,4 g/kg TS 25 g/kg TS 13 g/kg TS 4,5

83

72

VÅRT FELLESKJØP 47


FAGARTI KK EL

I noen maskiner er det ikke behov for å skifte ut radioen, en adapter er nok.

Andre maskiner må ha ny radio for å kunne ta inn DAB, slik som denne. På FKRA-verkstedet vet de hva som gjelder.

DAB

Her er DAB-utstyret som FKRA og Bilradio­ spesialisten har kommet fram til passer landbruksmaskinene best.

TIL TRAKTOR OG ANLEGGSMASKINER

FKRA har allerede installert flerfoldige DAB-radioer i både traktorer og andre anleggsmaskiner. BETHI DIRDAL JÅTUN

Det er slett ikke gitt at ethvert DABprodukt passer enhver maskin. Terje Berg i Bilradiospesialisten Sandnes AS

48 VÅRT FELLESKJØP

MAY-LINDA SCHJØLBERG

– Den store pågangen begynte i november-desember, oppgir Harald Brådli ved FKRA-verkstedet i Klepp. – Så å si alle som kommer til oss for å få service på maskinen lurer på hvilken DAB-løsning de skal velge og hvordan de skal få den installert. ENKLE OG GODE LØSNINGER FM-nettet i Rogaland og Agder-fylkene slukkes 21. juni. Hundretusener av radioer skal byttes ut, og markedet florerer av ulike produkter og løsninger. Harald Brådli og hans kolleger i FKRA har i samarbeid med Bilradiospesialisten Sandnes AS, mangeårig samarbeidspartner av radioutstyr til FKRAs landbruksmaskiner, allerede testet ut ulike DAB-modeller og -løsninger. – For oss har det vært viktig å komme fram til gode og enkle løsninger med faglig forankring. Det finnes ekstremt mange DAB-produkter på markedet, men det er ikke gitt at de matcher traktor og anleggsmaskiner, påpeker Jostein Susort, ettermarkedsjef i FKRA. Han er opptatt av at FKRA-kundene skal får en radioløsning som fungerer optimalt.

TO MODELLER – Det er slett ikke gitt at ethvert DAB-produkt passer enhver maskin, sier Terje Berg i Bilradiospesialisten Sandnes AS. Sammen med FKRA har de etter grundige utprøvinger landet på to hovedløsninger for landbrukskundene i Felleskjøpet – Noen kan ved hjelp av en adapter beholde den radioen de har, andre må sette inn nytt utstyr. Det kommer alt an på den gjeldende maskinen, sier Berg. Sammen med FKRA har de kommet fram til to hovedløsninger, passende for alle typer anleggsmaskiner. – Vi installerer selvsagt utstyret om kunden ønsker det, oppgir Brådli som allerede har skiftet ut FM-radioer med DAB i flere titalls maskiner. – Flere kunder har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å være prøvekaniner, noe vi godt kan forstå, sier Brådli som også har installert DAB i egne kjøretøy. Han understreker at det grundige forarbeidet som ble gjort allerede tidlig i fjor høst, har bidratt til et de har fått et godt grep om både DAB-løsningene og selve installeringen.


Harald Brådli og hans kolleger på verkstedet i Klepp har allerede montert mange DAB-radioer.

OGSÅ TRAFIKKMELDINGER – Målet vårt er å finne de beste løsningene for kundene. Derfor har det vært viktig for oss å samarbeide med fagspesialister, sier Susort og legger til at de som jobber på verkstedet også er blitt kurset i det nye DAB-utstyret, slik at kompetansen ikke bare er gitt noen få. For de som er opptatt av å få NRKs trafikkmeldinger på øret, noe som har vært et problem for noen av DAB-løsningene på markedet i dag, har Bilradiospesialisten Sandnes AS følgende svar: – Grunnen til at noen DAB-produkter ikke fanger opp disse meldingene har med oppbyggingen av produktet å gjøre. Men de løsningene FKRA har valgt, dekker dette. De kundene som ønsker NRKs trafikkmeldinger, får dem, fastslår han. GODT FORBEREDT DAB-etterspørselen er stor, men Bilradiospesialisten Sandnes AS forsikrer om at de har månedlige utstyrsleveranser helt fram til oktober, noe som lover godt for alle de som nå skal skifte ut FM-radioen i traktoren eller i andre anleggsmaskiner på gården.

Terje Berg i Bilradiospesialisten (t.v.) har bistått FKRA med enkle og gode DABløsninger for landbruket. Her sammen med ettermarkedsjef i FKRA, Jostein Susort.

VÅRT FELLESKJØP 49


1

D E T SK J ER I FKR A

35

SAMMEN L I T

år

I FK R A

Arne Maudal kan se tilbake på 43 år, Reimund Gausel på 45 år og Eivind Brandshaug på 47 år, alle av dem i Felleskjøpet. BETHI DIRDAL JÅTUN

– Jeg var ute en periode, men det må du ikke skrive, blunker Arne Maudal, som selv om han gikk av som pensjonist i 2014 fortsatt er å finne i FKRA-lokalene i Hillevåg. – De roper på meg, vet du. Han ler og innrømmer at det var godt å stoppe ved fylte 67 år selv om Felleskjøpet er verdens beste arbeidsplass og bøndene verdens beste kunder. – Vi er jo ikke 22 lengre. Etter såpass mange år i arbeidslivet, med plikter og ansvar, er det naturlig å glede seg til en tilværelse der en styrer tiden selv, mener han. Å stille på jobb så sant han kan, er derimot noe annet. – Jeg har ingen fast avtale, men kommer gjerne når det passer, sier han. FRA FEM TIL TRETTI TONN Eivind Brandshaug, som går av med pensjon i slutten av april, 65 år gammel, fikk sin første FK-jobb allerede som 17-åring.

50 VÅRT FELLESKJØP

MAY-LINDA SCHJØLBERG

– Jeg begynte som sidemann, forteller han. Jobben var å bære kraftfôrsekker av lasteplanet og inn til kunden. – Den gangen kjørte vi med fem tonn per lass. I dag tar bilene 30 tonn. Utviklingen har vært helt enorm, sier han. Mens både Arne Maudal og Reimund Gausel kommer fra gård og hadde lyst til å jobbe i landbruket, hadde Brandshaug en far som jobbet i Felleskjøpet. Det ble hans vei inn. PÅ AKKORD Reimund Gausel vokste opp på Riska, der Skretting rådet butikkhyllene på Handelslaget. Det var derfor naturlig å ta telefonen til Skretting da han skulle søke jobb. Men svaret var negativt. De hadde ingenting. – Så jeg tok kontakt med personalsjefen i Felleskjøpet, husker han. Det lønnet seg. Bondesønnen fra Riska begynte i ekspedisjonen i Felleskjøpet og gikk

Hele arbeidslivet i FKRA (f.v.): Eivind Brandshaug,

etter en tid inn som lønningsmedarbeider i organisasjonen. – Veldig mye var på akkord den gang. Jeg husker vi hadde en regnemaskin som ikke kunne dele, smiler han og bestemmer seg til slutt for å gå ut med telefonen som stadig ringer. – Jeg vet ikke hvordan jeg skal få slått den av, kommer det forklarende. Kollegene trekker på smilebåndet. – Det er ikke alt vi har fått med oss selv om vi er rimelig oppegående både på Word og Excel, småhumrer de. LEVERANSER MED OVERNATTING Alle tre har opplevd FKRA som en fantastisk arbeidsplass. – Var det pengene, kunne vi nok ha fått en god del mer andre steder. Men bøndene som kunder er fantastiske! Selvsagt er det en eller to der også som vi nok kunne ha vært foruten, men det bruker vi ikke tid på, sier


Arne Maudal

43 ÅR I FKRA

Reimund Gausel

45 ÅR I FKRA

Eivind Brandshaug

47 ÅR I FKRA

Arne Maudal og Reimund Gausel.

Maudal som har vært på utallige gårdsbesøk oppigjennom, noen ganger med overnatting. – Jeg har ligget på loftet hos bonden, jeg. For eksempel da jeg skulle levere en traktor i Ryfylke. Han husker også godt kona som insisterte på at de skulle ha kjøpeskål for å besegle traktorleveransen. – Jeg måtte om og om igjen forklare at det var umulig, vi skulle i bilen hjemover og kunne ikke ha med oss kjøreskål i blodet. Det endte opp med at hun ga oss en flaske hjemmebrent, en gammel medisinflaske med dødninghode på. – Hva skjedde? – Nei, den kastet vi ved første mulighet, ler han. FOLK SOM VIL NOE Eivind Brandshaug styrer FKRA-bilene, 19 i tallet. De frakter alt, både fôr, maskiner og såkorn.

– Vi forholder oss til mange forskjellige folk i organisasjonen, - og det er stort sett en fryd. Felleskjøpet har mange folk som vil noe. – Hva mener du med det? – Folk som er ivrige, hjelpsomme og positive. Det samme gjelder sjåførene mine. Uten dem og den innstillingen de har, hadde jeg nok ikke vært her i dag. Jeg hører hvordan det kan være andre steder.... Men her omgås jeg utelukkende ja-folk. Når jeg kommer på jobb kvart på sju om morgenen, har sjåførene som regel allerede kjørt et lass. Mange av dem er på jobb før fem, uten at det står noe sted, sier han. GODE KOLLEGER De tre har ikke alltid jobbet samme sted i FKRA-organisasjonen, men siden rundt 2000 har de vært i samme avdeling og hatt samme fysiske arbeidsplassen. Det er ikke vanskelig å verken høre eller merke at de kjenner hverandre godt. De tre har mange felles

opplevelser og en god tone seg imellom. Når Arne for eksempel skal regne seg tilbake til når han egentlig gikk av, har de to kameratene og kollegene minst like god oversikt som han. Selv ser både Eivind og Reimund fram til friheten Arne allerede har fått smaken på når de nå snart pensjonerer seg, men ingen av dem utelater retrett. Selvsagt ikke permanent. Men på gjestebasis. En gang FKRA, alltid FKRA.

Felleskjøpet har mange folk som vil noe. Folk som er ivrige, hjelpsomme og positive. Eivind Brandshaug

VÅRT FELLESKJØP 51


FAGARTI KK EL

E-VITAMIN TIL DRØVTYGGERE OLA STENE, FAGLEDER STORFE, OLA.STENE@FKRA.NO MAY-LINDA SCHJØLBERG

EN VIKTIG ANTIOKSIDANT E-vitamin er i hovedsak en samlebetegnelse for 8 ulike tokoferoler. E-vitamin er regnet for å være en av de viktigste antioksidantene i drøvtyggerernæringen, og mangel på vitamin E kan gi ernæringsbetinget muskeldegenerasjon, reproduksjonsforstyrrelser, svakfødte dyr, jurbetennelse, nedsatt immunforsvar og generell nedsatt allmenntilstand. Det er liten lagerevne for vitamin E i kroppen, så det er viktig med jevn tilførsel gjennom fôrrasjonen. LITE E VITAMIN I SURFÔR OG HØY Grovfôr utgjør den største delen av fôrrasjonen til drøvtyggere, og det er viktig å merke seg at det er veldig stor variasjon i innholdet av vitamin E i grovfôr. I ferskt gras er det høgt innhold av E-vitamin og det er sjelden behov for tilskudd til dyr på beite. Men dette vitaminet er en flyktig antioksidant og det lagres dårlig i konservert grovfôr. Sollyset spiller en viktig rolle, og det er ofte mindre mengde i tørt høy og rundballer eksponert for sollys enn i godt konservert silo. Siden lagringsevnen er relativt dårlig, inneholder surfôr mindre E-vitamin utover senvinteren. Dårlig gjæringskvalitet er også negativt for innholdet av det viktige vitaminet i grovfôret. Drøvtyggere i høg produksjon får som regel dekt behovet gjennom kraftfôret. Ammekyr, sinkyr og sau før lamming er dyregrupper som med fordel kan få tilskudd av E-vitamin. E-VITAMIN ER TILSATT I KRAFTFÔRET I alle FORMEL-blandinger er det tilsatt

52 VÅRT FELLESKJØP

E-vitamin som gir dekning av behovet under normale forhold. Innholdet i kraftfôr til mjølkeku er på 80-100 mg/kg og 150-200 mg/kg i kraftfôr til sau. Gir du normale kraftfôrmengder og du har surfôr av god kvalitet, så vil dette gi god nok dekning av vitamin E. Ved f.eks. dårlig surfôr, perioder der dyra får lite kraftfôr eller ved visse tilstander (drektighet, sykdom) kan det likevel være på sin plass med ekstra tilskudd.. STORFE God E-vitamin status er viktig for å oppnå vitale kalver som er raskt på beina og har god sugeevne. Kua er spesielt utsatt for stress i perioden rundt kalving, og E-vitamin som antioksidant har flere gode egenskaper. Studier har vist at sinkyr som får tilskudd av vitamin E har bedre immunforsvar og er mindre utsatt for infeksjoner. Noe som igjen overføres til de nyfødte kalvene. Det gir også en lågere forekomst av mastitt og tilbakeholdt etterbyrd. Gjennom laktasjonen vil vitamin E gi lågere celltallsnivå og mindre risiko for oksidasjonssmak i mjølka. Pluss E-vitamin med selen og biotin anbefales som forebyggende tiltak. Kyr som er sent i laktasjonen har ofte mer fett i mjølka. Det gir større fettkuler som tåler mindre før membranen i fettkulene brytes. Derfor må en være ekstra påpasselig med frie fettsyrer dersom en har konsentrert kalving og mange kyr som er i slutten av laktasjonen. Mange som har høstkalving erfarer at andelen frie fettsyrer stiger utover våren. Da har gjerne også grovfôret lågt innhold av E-vitamin. Det kan være lurt å forebygge med tilskudd i siste del av laktasjonen. Pluss

E-vitaminkonsentrat anbefales da som et tiltak. I ammekuproduksjonen vil tilskudd av Pluss E-vitamin med selen og biotin utover vinteren være nyttig med tanke på immunforsvar, fruktbarhet og vitale kalver med god sugeevne. Det gjelder særlig ved vårkalving da grovfôr til ammekyr gjerne er fattig på E-vitamin på grunn av lang lagringstid, sein høsting og god fortørking. I kjøttproduksjonen bør det også nevnes at E-vitamin som antioksidant har en viktig funksjon for å bevare kjøttets appetittlige rødfarge i kjøttdisken. SAU Sau har større behov for E-vitamin enn storfe, derfor inneholder FORMEL-kraftfôr tilpasset sau og lam atskillig mer vitamin E enn kraftfôr tilpasset storfe. E-vitamin har også hos sau en viktig funksjon i oppbygning av immunforsvaret og har en positiv effekt på forekomst av jurbetennelse. Mangel på vitamin E kan føre til svakere lam, dårligere tilvekst og muskelsvinn. En større norsk feltstudie (Dønnem, NMBU 2012) viste færre dødfødte lam hos søyer med 3 eller flere fostre dersom de fikk Pluss E-vitaminkonsentrat de siste ukene av drektigheten. Det gjelder å være ekstra oppmerksom i perioder med lite kraftfôr. Pluss E-vitamin med selen og biotin anbefales gjennom hele innefôringssesongen. Og til søyer med 3 eller flere fostre anbefales Pluss E-vitaminkonsentrat de siste 6 ukene før lamming. Livskraftige lam med godt immunforsvar er grunnlaget for høg tilvekst på beite.


Gode resultat for FKRAbonden i Kukontrollen 2016 Oversikten publisert i Buskap nr. 2 2017 viser oss at Felleskjøpet sine kunder på landsbasis og lokalt gjør det meget bra. Tallene er hentet fra Kukontrollen for besetningene med høyest ytelse i 2016. Det oppgis EKM, fett-og proteinprosent. AASNE AASLAND

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Det er selvsagt gledelig at så mange FKRA bønder gjør det godt, både de inntil 20 årskyr, 20-40 årskyr og over 40 års-kyr. Vår analyse viser at det Ikke overraskende er FORMEL Energi Premiumblandingene som er godt representert, gjerne med et tillegg av FK Roesuper og FK Kjernesuper hos de produsentene som gjør det bra. I tillegg ser vi også at vanlig FORMEL Elite sniker seg inn på lista som en svært høytytende blanding som gir gode resultat. I dette nummer av magasinet besøker vi fra Ann og Konrad Norheim som ligger helt på topp på lista 20-40 års-kyr. Over 14 000 kilo EKM og best i landet er bare å ta av seg hatten for. Flere følger hakk i hæl, og selv om 14 000 kilo er et høyt, nesten uoverkommelig tall for kua i en gjennomsnittsbesetning, så blir vi ikke forundret om ganske mange vil nærme seg dette målet om ikke alt for lenge. UANSETT, VI GRATULERER ALLE MED STRÅLENDE RESULTAT I 2016

For å hele se liste besø n, k:

tin busk y.cc/ ap-20 17

Faksimile av Buskap nr. 2 2017.

VÅRT FELLESKJØP 53


P ROD U KTNYTT

Bilder: her trenger vi bilde av både kalv og lam

MARKEDETS BESTE KALVEFÔR? Felleskjøpet relanserer nå FORMEL Mysli Start som er et startfôr til kalv, lam og kje i mysliform. INGRID ROPEID MAY-LINDA SCHJØLBERG

Produktet har vært sårt savnet hos mange av våre kunder, og det er veldig gøy å kunne melde om at vi nå som eneste aktør i Norge nå har fôr i mysliform igjen.

HVORFOR FORMEL MYSLI START TIL UNGE DRØVTYGGERE? FORMEL Mysli Start produseres på Felleskjøpets fabrikk i Trondheim, hvor det finnes et helt spesielt produksjonsutstyr for valsing og mikronisering (sterk varmebehandling) av bygg og mais. Produksjonsmetoden av selve kornet i myslien er den samme som også blir brukt i frokostblandinger. Metoden gjør at kornet får en søtlig og god smak. I tillegg har vi også brukt smaksstoffet vi bruker i kalvefôr for å spisse smakeligheten ekstra. Dette gir et tidlig opptak av kraftfôr som igjen stimulerer til tidlig utvikling av vomma. For å bevare den gode smaken på kraftfôret anbefaler vi å hele tiden holde sekken lukket, samt utenfor fjøsmiljøet. Myslien består av større partikler enn vanlig pelletert kraftfôr. Disse store partiklene gir en langsommere nedbrytning av stivelsen i vomma, samtidig som det gir en skureeffekt i vomma som er viktig for å holde vomveggen frisk.

FORMEL Mysli Start kan brukes i fri tilgang, og frem til drøvtyggeren er 8 uker gammel. Bland gjerne inn eller gå over til et annet FORMEL kalvefôr etter hvert som kalvene begynner å få et godt opptak av kraftfôr. Husk å gi friskt vann i tillegg til kalvene. Kraftfôr er tørt, og et tidlig kraftfôropptak krever tilgang på vann.

Felleskjøpets sortiment av kraftfôr til kalv:

54 VÅRT FELLESKJØP

NAVN

BESKRIVELSE

ALDER

FORMEL Mysli Start

Startfôr i mysliform utviklet for å tilføre kalvene de riktige næringsstoffene, sikrer tidlig utvikling av drøvtyggerfunksjonen.

Fødsel-8 uker

FORMEL Kalv

Kraftfôr utviklet for å tilføre kalvene de riktige næringsstoffene, sikrer tidlig utvikling av drøvtyggerfunksjonen.

Fødsel-ca 10 uker

FORMEL Kalv Intensiv

Fiber- og proteinrik blanding som anbefales til unge okser og kviger av NRF og melkerase. Kan også brukes til små kalver dersom FORMEL Kalv gir for høyt fôropptak og problemer med løse mager.

Fødsel – ca 300 kg levendevekt


VIL SAMLE VILLSAU TIL

ett kystrike

De siste årene har det dukket opp mange merkevarenavn som søker rot i mat, kultur, geografi og helst alt på enn gang. AASNE AASLAND MAY-LINDA SCHJØLBERG

God mat handler ikke bare om tilberedelse, men også om de gode historiene bak. Rundt omkring i Norge ser vi etter hvert et stort engasjement og et stort mangfold. Mulighetene er mange. Her er et nytt eksempel på nyskaping. SØKER SAMARBEID I KYSTNÆRE OMRÅDER Kystgaard as ble etablert i 2016 og søker samarbeid med bønder som ønsker å utvikle produkter og konsepter der norsk villsau står i fokus. Målet er å fremme villsau som eget konsept, både for å fremme kvaliteten, men også for å etablere en mer effektiv produksjon og distribusjon og dermed øke lønnsomheten.

FELLES MERKEVAREPARAPLY Kystgaard as skal står for felles markedsføring, koordinering og distribusjon under en felles merkevareparaply. Dag Kristian Rosnes og Kjetil Nilsen er eiere, og er optimistiske. Et slikt konsept kan gi mange villsaubesetninger store løft. Målet er ikke nødvendigvis store volum, men kvalitetslam basert på en tøff urnordisk villsaurase der menyen er norsk kystlynghei, krydret med urter og tang og tare fra strandsonen. www.kystgaard.no

VÅRT FELLESKJØP 55


P ROD U KTNYTT

Rosa baller får selskap av blå Felleskjøpet gjentar fjorårets suksess med rosa strekkfilm ved å la de få selskap av blå. JAN HÅVARD KINGSRØD

Rosa rundballer ble en av fjorårets store snakkiser med omtale i en rekke medier. Engasjementet i sosiale medier var også meget stort. I tillegg til mange positive oppslag om landbruket bidro kampanjen med 300 000 kr til brystkreftforeningen. I år dobler vi beløpet og tilbyr også blå strekkfilm med bidrag til prostatakreftforeningen. TRIOPLUS, EN MER MODERE STREKKFILM Den rosa og blå strekkfilmen er av siste generasjons plast med en tykkelse på 21 my og en lengde på 1900 m pr rull. Med annen og ny teknikk som få andre plastprodusenter har tilgjengelig har Trioplast med også bruk av andre plastresepter utviklet en plast som er tynnere, men samtidig har de samme egenskapene som tradisjonell 25 my plast. Dette er altså ikke en tradisjonell type som er produsert tynnere. Svenske landbruksuniversitetet har etter forsøk uttalt at Trioplus er like god eller bedre enn tradisjonell TrioWrap. Dette er derfor grundig dokumentert i praktiske forsøk av uavhengige forskningsaktører.

56 VÅRT FELLESKJØP

Med 1900 meter pr rull vil det si 27 % flere baller før man må bytte film rull. Prisen pr rull er høyere enn tradisjonell 25 my 1500 m, men sett opp mot det ekstra antall baller pr rull vil kostanden pr balle reduseres. Lengre ruller gir også økt effektivitet under innhøsting grunnet mindre rullbytter. I ei kombipresse hvor man i de fleste tilfeller får med seg 12 ruller vil man ha med plast til over 50 baller ekstra, avhengig av antall lag, om man fyller opp maskinen. Trioplus 21 my 1900 meter selges selvfølgelig også i hvit utgave. Produktet har en vannfast papphylse. I hovedsak skyldes dette at en plasthylse er mer ujevn noe som gir utfordringer når folien er strukket og spent hardere opp på hylsa. Med denne nyutviklet papphylsen vil man ha omtrent like god vannbeskyttelse som ved bruk at plast hylser.

TEKNISK BRUK Dokumentasjon fra SLU viser at det ikke er nødvendig å bruke flere lag Trioplus for å oppnå samme surfôrkvalitet. Imidlertid settes det noe større krav til at pakkemaskinen er korrekt innstilt. Det være seg høyde på kniven for å oppnå ett riktig kutt. Da filmen er mere «spent opp» på hylsen kreves det mere kraft for å dra den ut. Rene forstrekte ruller, god linjering mellom plastrull og bremserull samt et tilstrekkelig spenn i fjøra som drar bremserullen inn til plastrullen er viktig. Disse innstillingene er like viktig ved bruk av tradisjonell plast, men feil vises tidligere på ett mer modere produkt. Hvit farge reflekterer mest sol og gir mindre varme på utsiden. Den rosa ligger tett opptil den hvite da det i prinsippet er en hvit plast med en aning rødt i. Refleksjon på blå film vil ligge mellom rosa og grønn. Ved korrekt innstilt maskin kan Trioplus 21 my, 1900 meter brukes i alle typer pakkemaskiner også til 4. kantballer.

FAKTA

TRIO BIO

Som eneste leverandør har Felleskjøpet sammen med Trioplast lansert strekkfilm produsert på hovedsakelig ikke-fossile råvarer. I Brasil er det bygget produksjonsanlegg hvor man bruker sukkerrør som utgangspunkt for plastråvare. Dette vil redusere CO2 avtrykket fra rundballefilmen. n Forskjellen i kilde til råstoff skjer lengre bak i verdikjeden og produktet vil ha de samme egenskapene og kvaliteten som en ordinær TrioWrap. n Markedet har tatt godt imot produktet og salget har økt noe fra starten i 2015. Vi forventer et økt salg av produktet fremover, da det har vert økt etterspørsel etter klimasmarte løsninger. n


DE T SK J E R I FK R A

Nyheter i Utstyr til montering og vedlikehold av gjerder

Godt verktøy er viktig når netting og stolper skal monteres og vedlikeholdes. I år får fjorårets nyhet, den gassdrevne krampepistolen, selskap av en bensindrevet stolpedriver.

Påledriver Easy Petrol

Kan brukes til både trepåler, stenger og vinkeljern fra 10-107 mm tykkelse. Kampanjepris kr.19 996,- + mva

FK butikken i Mandal har gjennomgått en betydelig oppgradering.

Storstilt oppgradering i Mandal og Årdal Denne våren står i butikkens tegn. Ikke nok med at vi har en flunkende ny butikk på Klepp, men også Mandal og Årdal har fått større lokaler og en real ansiktsløftning.

Robomow RX 20

Ny robot gressklipper med GSM modul. Passer for de minste hagene. Den har en maks kapasitet 300m2, optimal plenstørrelse 200m2. Kr. 7 995,- Kantledning og plugger kommer i tillegg.

Compact line

Stihl satser for fullt på batterier. Deres nye compact serie er en batterifamilie som alle kan bruke. En økonomisk meget produktvennlig serie som har plenty med kraft og sikkerhet. Priseksempel: FSA45 18V gresstrimmer kr.1299,- inkl. batteri og lader Priseksempel: MSA120 36V motorsag kr.3495,- inkl. batteri og lader

Hagemøbler

Nye flotte hagemøbler har kommet til FK butikken. Her viser vi Milano 3+1+1 med bord. Laget av UV-beskyttet og frostbestandig kunstrotting av polyetylen. Rammene er i pulverlakkert aluminium, rustfrie skruer og bordplate i herdet glass. Putetrekkene kan vaskes på 30 grader. Settpris kr.10 995,-

Butikksjef i Mandal Egon Lerøy åpnet dørene til sin nye butikk tirsdag 28. mars. – Butikken i Mandal ble tatt i bruk i 1981 og fikk en liten justering i 1991. I nye større og mer moderne lokaler kommer produktene våre mer til sin rett. Vi har fått godt med plass og kundene våre gir positive tilbakemeldinger på oppgraderingen, forteller en stolt butikksjef. Med utvidelsen som nå er gjort blir butikkdelen nesten tre ganger så stor som før. Vi har fått nytt småmaskinverksted og fått flere utvendige salgsboder som gjør det enklere for kunden. – Kort oppsummert har det i realiteten blitt et helt nytt anlegg, både bygning og uteområde. Vi gleder oss veldig til å ta fatt på en god vårsesong nå, forteller Egon Lerøy. FK butikken i Årdal åpnet sin nye butikk den 6. april. Også her har vi ekspandert og modernisert. – Vi har overtatt de gamle lokalene til SR Bank og det betyr at vi har fått 160 kvm. større butikk. Lokalene har ikke bare blitt større, men også fått et helt nytt uttrykk, sier butikksjef Jarle Egeland. Lokalene er mer moderne og vil ha et enda bedre vareutvalg. De gamle kontorene i butikken er tatt bort og butikken har flyttet inn i et mer brukervennlig bygg. Fasaden har fått en oppjustering med nye FK skilter. – Kundene får nå et bedre overblikk og vi bedre kontroll. Det er rart hva litt mer plass og lyse lokaler gjør for opplevelsen. Vi slår til med enda bedre åpningstider og holder nå lenger åpent både på fredag og lørdag. Så nå kan våren bare komme, vi er klar. VI ØNSKER MANDAL OG ÅRDAL LYKKE TIL.

VÅRT FELLESKJØP 57


P ROD U KTNYTT

Ekstra energi, proteiner, mineraler og vitaminer

Livsv ik for s tig og la au m

- sortimentet!

Som dyreholder har du ansvar for at dyra får godt tilsyn og stell, herunder sikre at fôringa dekker dyras næringsbehov og fremmer god helse og velferd.

Tilskuddsprodukter er viktig for å oppnå en høy produksjon og for å sikre et godt immunforsvar hos dyra.

Livsviktig med mineraler og vitaminer

Pluss Sau

Pluss Sau Appetitt

Pluss VM-blokk sau

• • • •

• • • • •

• Allsidig tilskuddsfôr som stein i bøtte • Ikke tilsatt kopper • Tilpasset fri tilgang

Pelletert Allsidig tilskuddsfôr Ikke tilsatt kopper God smakelighet

Pulver Allsidig tilskuddsfôr Ikke tilsatt kopper Tilpasset fri tilgang Anbefales gitt i Microfeederfôringsautomat til sau.

Pluss E-konsentrat Pluss Energibalanse • Inneholder Tørr 15 000 mg E-vit/kg • Spesielt aktuelt siste 6-8 uker før lamming • 25 gram/søye/dag de siste 6 ukene anbefales til søyer med tre eller flere lam 58 VÅRT FELLESKJØP

• Begrenser risiko for ketose • Energirikt tilskuddsfôr • Anbefales å gis sammen med kraftfôret • 50 gram daglig fra 6 uker før lamming til 3 uker etter lamming

Pluss Mineralstein sau • Allsidig tilskuddsfôr som stein • Ikke tilsatt kopper • Tilpasset fri tilgang

Natura Minovit sau • Økologisk Allsidig tilskuddsfôr • Pulver • Ikke tilsatt kopper

Pluss Saltslikkestein, hvit og rød Hvit: ikke tilstatt kobber • Anbefales til sau der det er fare for kopperforgiftning Rød: tilsatt kobber, kan brukes til sau i områder med for lite kobber.

Pluss Saltbalane og Pluss Diakur Diettfôr - forebygger og behandler fordøyelsesforstyrrelser hos lam. • Brukes i perioder med,eller ved rekonvalesens fra diaré

LIFELINE - bøtte 22,5 kg

SUPAlyx STORFE - bøtte 22,5 kg

Protein- og energitilskudd tilsatt noe mineraler og vitaminer. Lifeline Sau og lam kan gis 4-6 uker før lemming. Produktet er ideelt for drektige søyer og spesielt verdifullt for unge søyer og sauelam. Kan også brukes etter lemming.

Mineral- og vitamintilskudd. Dyra kan ha fri tilgang på SUPAlyx sammen med grovfôr eller beite.

SUPAlyx SUPER ENERGI PLUS MED FISKEOLJE - bøtte 22,5 kg Gis som tilleggsfôr til grovfôr og andre fôrslag. Sørg for grovfôr og beite av god kvalitet og at vann alltid er tilgjengelig.


SM ÅPLU K K

Det automatiseres og effektiviseres på Kvalaberg:

Ny styring for utlastingstunnellene for kraftfôr har effektivisert lasting av bulkbiler. Det er montert nytt luktrenseanlegg på Kvalaberg. Anlegget har vært i drift siden før nyttår. Det meldes om meget god effekt av anlegget. Ny mølle montert i uke 8. Ny råvareblander montert i uke 8.

Stresstest av kraftfôrfabrikken på Kvalaberg i 2017 I forbindelse med bygging av ny fabrikk på Kvalaberg i 2018, skal FKRA utføre en øvelse som går ut på å sjekke kapasiteten av fabrikken under ombygging.

Kapasitetstesten er planlagt til slutten av august i 2017, og den skal sikre nødvendige tilpasninger i forbindelse med planlagt produksjonsbegrensning høsten 2018. Vi kommer til å legge ut informasjon om dette på www.fkra.no, via e-post og SMS.

GODE TIPS FOR MAIA MELKEERSTATNING Her er de klare anbefalingene fra vår leverandør: Maia er en lett syrnet melkeerstatning til lam opp til ca 12 ukers alder og kan benyttes både til bøttefôring og i melkeautomat.

DOSERING: Sørg for at lammet får i seg nok råmelk før overgang til melkeerstatning. n Lam: 200 g pulver + ca. 8 dl vann gir 1 liter ferdig melkeerstatning. n Kje (til påsett): 160 g pulver + ca. 8,5 dl vann gir 1 liter ferdig melkeerstatning. n Kje (til slakt): 180 g pulver + ca. 8 dl vann gir 1 liter ferdig melkeerstatning. TEMPERATUR OG OMRØRING n Mål opp 2/3 av vannet, temp. 45-50°C (bruk termometer). n Vei opp pulver og ha dette i vannet, rør kraftig til alt pulveret er oppløst. n Tilsett resten av vannet og rør om. n Ferdig utblandet melkeerstatning bør ha en temperatur på 39°C ved utfôring. Ved appetitt­fôring gis melkeerstatningen romtemperert.

Ved kaldfôring mål opp 2/3 av vannet, temp. 45-50°C (bruk termometer). Tilsett resten av vannet kaldt.

Ferdig utblandet melkeerstatning skal brukes innen et døgn. Sekken skal lagres tørt og kjølig. Åpnet sekk lukkes etter bruk.

VÅRT FELLESKJØP 59


KUNDEMAGASIN FOR FKRA APRIL 2017

Felleskjøpet Rogaland Agder, Hovedkontor Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger

Tlf: 51 88 70 00, e-post: firmapost@fkra.no Bestilling av fôr og gjødsel: Tlf. 994 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

Løsninger til din produksjon Kontakt I-Mek salg

Fjørfe

Storfe Thomas Brådli

Asbjørn Mæland

Salgskonsulent Storfe 941 800 60 thomas.bradli@fkra.no

Per Arvid E. Ueland

Salgskonsulent Storfe 917 84 925 perarvid.ueland@fkra.no

Salgskonsulent Storfe/Fjørfe 952 92 666 asbjorn.maeland@fkra.no

Gris Bjarne Haugland

Salgskonsulent Gris 996 07 579 bjarne.haugland@fkra.no

Torvald Øvrebø

Salgskonsulent Storfe 952 28 635 torvald.ovrebo@fkra.no

Ola Haugland

Salgskonsulent Storfe 915 34 199 ola.haugland@fkra.no

Sten Ivar Skretting

Salgskonsulent Storfe 900 77 780 sten.ivar.skretting@fkra.no

Jon Skretting

Salgskonsulent Gris /Grovfor mek 957 03 858 john.skretting@fkra.no

Sau Olav Hjetland Bringedal

Salgskonsulent Småfe 941 78 815 OlavHjetland.Bringedal@fkra.no

Vårt felleskjøp 1 - 2017  

Magasinet Vårt Felleskjøp - 1 - 2017

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you