__MAIN_TEXT__

Page 1

VART FELLESKJØP

KUNDEMAGASIN FOR FKRA APRIL 2016

ROSER KUNDER OG ANSATTE FOR REKORDRESULTAT SIDE 4-5

NYTER NORSKPRODUSERT MELKEERSTATNING SIDE 12-13

TRÅDLØS LØSNING SIDE 64-65

Narasin fritt siden mars i fjor SIDE 8-10

VÅRT FELLESKJØP 1


Er det egentlig så D

et ropes av og til høyt om hvor mye penger som brukes til norsk landbruk. Av en samlet inntekt til staten på 1242 milliarder kroner, brukes ca. 14 av disse på jordbruksavtalen. Til sammenligning brukes ca. 16 milliarder på politi, 16 på barnetrygd og kontantstøtte og hele 50 milliarder går til forsvaret. Sykepenger og øvrige sosiale formål utgjør 170 milliarder. Den Norske Opera og ballett mottar til sammen nær 800 millioner. Det vil si at hver billett som selges er subsidiert med 2433 kroner, i 2014 tall. Er dette mye eller lite penger? Norge framstår som et vellykket land. Hver enkelt av oss har rom for å unne oss noe ekstra av og til. Sånn er det vel med statsbudsjettet også. Når pengestrømmen er god, blir det noen ekstrabevilgninger både her og der. Dette nyter vi alle godt av, enten vi spiser Norskprodusert mat, nyter vakre kulturlandskap, mottar barnetrygd, kontantstøtte eller for den saks skyld går i operaen. Selv finanssektoren rapporteres å bli subsidiert gjennom momsfritak verdt 8 milliarder kroner.

REDAKTØR Aasne Aasland, Markedssjef landbruk REDAKSJON Grethe Sevdal og May-Linda Schjølberg FORMGIVER Trond Thorsen, trondthorsen.no TRYKKING Kai Hansen UTGAVE Magasin nr. 16, april 2016

Så brukes det for mye eller for lite penger på å bevare Norsk landbruk? Uten å kritisere andre sektorer, så regner jeg med at penger blir brukt via statsbudsjettet fordi det er unisont ønske om målrettet satsing i en sektor. Sett ut fra det vi ser av levende bygder, matproduksjon og matindustri, og aktivitet så velger jeg å påstå at pengene som går til landbruket, er vel anvendte kroner! Etter å ha levert tidenes beste resultat i 2015, får FKRA for tiden en strøm av henvendelser fra bønder og andre som ønsker å bli medlemmer. Fra og med 2016 vil det også være mulighet for å opptjene bonus på butikkvarer. Det gir FKRA og FK butikken nye muligheter og det gleder vi oss over. Vårens Vårt Felleskjøp er mer omfangsrik enn noen gang. Aktuelt Nå følger opp med gode tilbud fra Traktor og Redskap og bonusvarer fra FK butikken. Her skulle det være noe for enhver.

FORSIDEBILDE: Silja Caroline Eriksen, fagleder fjørfe i Felleskjøpet Rogaland Agder.

God lesning og god våronn!

Landskapsbildet på denne siden er fra Austerbøvågen på Rennesøy.

Aasne Aasland Markedssjef landbruk

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

2 VÅRT FELLESKJØP


mye? FAGARTIKLER

18 Beite og kraftfôrvalg 24 Bedre kontroll med FK-slaktegriskontroll 25 Fôr og fôring: Sats mer på ungpurkene 26 Framfôring av kopplam 42 Skallkvalitet avgjøres av fôr og fôring 44 Figgjo – Norsk fleirårig raigras i toppklasse

KUNDEBESØK

8 Narasinfritt siden mars i fjor 12 Nyter norskprodusert melkeerstatning 14 Fornøyd med automatisk fôring av lam 16 Optima-strategien lønner seg 22 Kvaliteten styrer 30 Det gjelder å fôre riktig! 32 Ivrig økolog i konvensjonelt landskap 39 Et herlig maskinliv

DET SKJER I FKRA

4 Roser kunder og ansatte for rekordresultat 36 Yrende butikkliv i Etne 52 Godt kraftfôr er ferskvare 54 Vinn-vinn med nytt kornmottak 57 Nyåpning i Tvedestrand 66 Vi satser i Klepp

PRODUKTNYTT

20 Tilskuddsfôr til storfe på beite 46 OPTI-NS 27-0-0 (4S) 56 Kjøp rosa plast 58 Plansiloplast og tildekking 61 Pluss-sortimentet 64 Store muligheter med trådløs løsning 67 Sunnere hestestall med rapsstrø 70 Champion havre 71 Skap liv i hagen med insekthotell

DIVERSE

6 Kåseri: Kronår i matstøyen 21 Velkommen til Jæren Tractorpulling 27 Undheim Handelslag: Selger stadig mer 34 Økologisk osteproduksjon midt i byen 48 Fire framtidsbønder om framtidsbonden 57 Labb Best i test for 5. gang 60 Småplukk 62 Det gamle gårdsbruket er blitt bygdas samlingsplass 68 Gardshunden

VÅRT FELLESKJØP 3


D E T SK J ER I FKR A

Roser kun

REKOR

Med en rekordomsetni på 81 millioner, leverte

Organisasjonen er med andre ord på god vei mot målet om en omsetning på 3 milliarder og et resultat på 100 millioner kroner i 2018. BERØMMER KUNDER OG ANSATTE – Et fantastisk år! utbryter han nærmest, administrerende direktør Ola Bekken, og understreker at de historisk gode tallene kommer som resultat av ordinær drift. – Det er vesentlig å nevne. For vi har ikke hatt ekstraordinære aktiviteter av noe slag, men jobbet målrettet og effektivt med god kostnadsstyring og godt salg, påpeker han. Det fantastiske resultatet tilskriver han lojale kunder og dyktige medarbeidere: – Kundene støtter oss år etter år, og våre egne folk har gjort en kjempejobb, ikke bare i fjor, men over tid, sier han oppriktig. STADIG MER EFFEKTIVE Innføringen av Lean i produksjonen i FKRA i 2007 har ifølge sjefen i FKRA også hatt sitt å si. I dag gjøres Lean-filosofien gjeldende i alle deler av organisasjonen. – I fjor noterte vi totalt 1600 forbedringer, noe som betyr 7-8 forbedringer hver eneste dag. Gjennom Lean får vi de gode forslagene fra folk som kan det de holder på med, sier han begeistret og skryter av bedriftskulturen som råder i organisasjonen. – Når grunntonen blant de ansatte er ”Dette må vi finne utav”, blir det ikke bare kjekkere og mer engasjerende å jobbe, men det gir også bedre resultater hver eneste dag, sier han.

4 VÅRT FELLESKJØP


nder og ansatte for

RDRESULTAT

TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

ing på 2,8 milliarder og et resultat før skatt e FKRA i fjor sitt beste resultat noensinne.

VEKST I DATTERSELSKAPENE Bekken viser ellers til en positiv utvikling i datterselskapene som i fjor bidro med til sammen 8-9 millioner kroner netto. – Det gjenspeiler også strategien fram mot 2018 der vekst i datterselskapene er en viktig målsetting, understreker han. Ett av dem, Britiske Fish4Dogs, tar stadig nye markedsandeler på verdensbasis. – Som en kuriositet kan jeg nevne at de er den største petfoodleverandøren i Singapore, smiler han. Også prosessering av erter er på fremmarsj i FKRA-systemet. I fjor ble det produsert 22.000 tonn. Deler går til kjæledyrindustrien i USA, men Bekken ser et spennende potensiale i matindustrien, der marginene er langt større. – På sikt skal vi få til mer også på dette området! fastslår han. TRAKTOR PÅ FREMMARSJ En produksjon på hele 374.000 tonn kraftfôr i 2015 befester FKRA som landets desidert største kraftfôprodusent. Aldri tidligere har organisasjonen produsert så mye som den gjorde i fjor. Også maskinsalget går godt, og traktorsalget økte med hele 14 prosent i 2015. – Hva er årsaken til denne veksten? – Dyktige medarbeidere og gode produkter, kommer det kontant. – John Deere har det siste året truffet spesielt godt med traktormodellene sine.

MATPRODUKSJON PÅ DAGSORDEN Bekken er opptatt av å plassere FKRA i det store bildet: – Nasjonalt er vi en viktig del av Norges største fastlandsindustri, og regionalt befinner vi oss i en bransje det satses på. Matproduksjon er satt på den strategiske dagsorden og trukket fram på lik linje med petroleumsindustrien som nå opplever tøffe tider, sier han og legger til at han håper og tror at FKRA ikke vil oppleve like sterk nedgang. – Vi preges i langt mindre grad enn andre bransjer av sykliske svingninger, noe som gjør at vi sjelden får de store utslagene verken opp eller ned, sier han. Ifølge Bekken har matindustrien i Rogaland fått til mye, men fortsatt ligger store muligheter foran og venter, ikke minst når det gjelder videreforedling. – Det er spennende med spesial- og nisjeprodukter, men her må det jobbes mer for å få opp volumene, mener han. MATPRODUKSJON I SÆRKLASSE For FKRA og Bekken står hverdagsmaten i sentrum, og det er nærliggende å komme inn på fjorårets store matproduksjonssak der massive medieoppslag førte til at forbrukerne nærmest over natten sluttet å handle kyllingkjøtt til middag: – Folk agerte som om det skulle være radioaktivt avfall, beskriver han. – Og det i et land der tilsetningsstoffer nærmest er fraværende. Nå produserer vi narasinfritt fôr, og forleden kunne jeg i en annonse fra en

av dagligvarekjedene finne ”antibiotikafri kylling”...! Som om det har vært et problem. Han er enig i at bransjen har en kommunikasjonsutfordring. – Vi har ikke vært flinke nok til å formidle hvor ren og trygg norsk matproduksjon er sammenliknet med verden forøvrig, sier han. UNIKT FAGMILJØ Han er også opptatt av forskning og utvikling innen landbruket og nevner Norsvin som eksporterer gener fra norsk gris til store deler av verden. – Å forske på den norske husdyrpopulasjonen, kan gi store gevinster, mener han og etterlyser samtidig mer forebyggende forskning. – Jeg håper at forskningsmiljøer som NIBIO, NMBU og andre etterhvert kan sørge for at vi gjennom forskning på mat også kan forebygge sykdom. Han fremhever ellers fagmiljøet i Rogaland og Agder som unikt. – Dette må vi dra nytte av slik at vi hele tiden kan ligge i forkant av utviklingen. I fagmiljøene ligger en viktig kime til framtidens matproduksjon.

Kundene støtter oss år etter år, og våre egne folk har gjort en kjempe­ jobb, ikke bare i fjor, men over tid. Ola Bekken

Konsern Mill. kroner

2015

2014

Driftsinntekter Driftsresultat Res. før skatt Årsresultat Egenkapital

2757 107 81 75 384

2617 83 51 46 341

VÅRT FELLESKJØP 5


KÅSERI AV SJUR HÅLAND

Kronår i matstøyen B

øndene våre, som produserer det vi trenger av næring, kalorier og grønn trivsel, må utføre jobben i en støy som ikke skyldes desibel fra John Deere’en, skogssaga eller fyringsanlegget.

Støyen var mildere før, da bråkte det på en annen måte. - Kronår, sa for eksempel de gamle bøndene senhøstes og gledet seg over fulle fôrlager og en låve, bygd med tregulv og havarert skipsplank, bugnende av kornstakker, modnet, skåret, tørket og klargjort til treskemaskinens magiske, støvete og støyende behandling av det som skulle bli mjøl til både folk og dyr utover vinteren. Det er ikke så veldig lenge siden. Gode bygdefolk over 65 husker gjerne lyden av treskemaskinene, og ser fremdeles for seg støvskyen i låven. De avspiller for sitt indre mentale øye filmen av den snaue, skumle reimskiva som gikk mellom den elektriske motoren til drivhjulet på treskemaskinen. Det var et svettende og slitsomt arbeid for de voksne, som hele tiden måtte mate maskinen, passe fingrene, sparke unna frustrerte musebol som dukket frem etter hvert som kornstakken forsvant, og holde de minste, nysgjerrige ungene (de som i dag er 65 +) på avstand.

munnen for full, så fornøyde at de konstaterte at nå hadde de hatt et kronår.

Treskemaskinene har blitt plasskrevende museumseffekter eller flammenes opprydningsrov for mange generasjonsskifter siden. Men år om annet har vi fremdeles kronår. Heldigvis. Året 2015 var for de fleste et slikt. Også bøndene sine bedrifter gjorde det bra. I skrivende stund blir årsrapportene fra samvirkeselskapene presentert for allmennheten. Det er hyggelige rapporter med sterke tall og indikasjoner på etterbetalinger til medlemmene som vil merkes på bunnlinja og sette to sluttstreker under inntrykket om at fjoråret var et kronår.

Norge er det eneste landet der en fremdeles kan spise rå egg og biff tartar uten sjukdomsrisiko.

Arbeidet var slitsomt, men ikke tungt. Det bråkte, men det var ikke støy. Det handlet jo om det viktigste av alt. Mat. Og når naturens lynne hadde smilt på sitt blideste gjennom vekstsesongen, var våre forfedre, som sjelden tok

6 VÅRT FELLESKJØP

Nå legges grunnlaget for det som kan bli et nytt kronår. De som produserer maten vår har for lengst planlagt vårens gjøren og laden. Når så vårsola i «bakkane blenkjer» går startskuddet for det som kan bli et nytt godt år, om været står oss bi.

Men fredelig blir det ikke. For mat har blitt bråk i det siste. Gode smaker og bugnende butikkhyller med norskprodusert kvalitetsmat har blitt nærende drivstoff for medier over det ganske land. For en landsens pode er det umulig å skjønne at det gjøres iherdige forsøk på å svartmale strevet med å produsere mat ut av skrinn, arktisk jord og verdens friskeste husdyr. Før i tiden, ja, for alt var som kjent bedre


før, da handlet basislærdomen at en skulle si takk for maten og tømme melkeglasset før en fikk gå fra bordet. Det er ikke så viktig i dag. I alle fall ikke for de som gjerne forsøker å sette dagsorden om hva folk som ikke har så god kjennskap til landbruket skal prate om i lunsjen. I skrivende stund kan det leses at norske tomater topper lista over klimafiendtlig mat sammen med mat fra dyr (ingress på nrk.no, 20.02.2016). Norske melkekyr ligger visstnok i båsen sin største delen av døgnet for at de skal produsere mest mulig melk på mest mulig kraftfôr mens alt er mye bedre og grønnere i Sveits. Sauene spiser for mye kraftfôr og smaker snart som gris, mens nasjonen vår gror igjen samtidig med at regnskogen i Brasil blir fjernet for å skaffe mat til norske husdyr.

henger der urbane sjeler med kamera, opptaksutstyr og journalistblokker har pakket sammen og dratt hjem for å spise nachos laget av latinamerikansk mais. Når det støyer er det viktig å skape allianser. Her har landbruket gjort en enestående jobb opp gjennom åra. Forbrukerne, folk flest, evner heldigvis i stor grad å manøvrere gjennom støyen, og har frem til i dag ytt sitt viktigste bidrag til at det blir produsert mat her i landet basert i hovedsak på norske ressurser. Forbrukerne ser kulturlandskapet og dyra på beite. De ser nysådde åkrer, grønt gras og veksthus med lys og liv i. De som kjøper norsk mat vinker tillitsfullt til bonden som kjører til siden med traktor og brei harv og slipper køen av bilister forbi. Det er gode grunner for bonden til å vinke tilbake fra traktorsetet.

Forbrukerne ser kulturlandskapet og dyra på beite. De ser nysådde åkrer, grønt gras og veksthus med lys og liv i.

Det er mer, for den som orker å henge med. Rødt bearbeidet kjøtt er blitt helsefarlig, mens folk så vidt har begynt å våge å nærme seg de gule pakkene med kyllingkjøtt etter at det ble skapt en feilaktig forestilling om at de som spiste kylling, risikerte å bli resistente mot antibiotika. Som om ikke alt dette er nok, må statsministeren finne seg i å bli tatt til sides i Stortinget sin vandrehall for å svare på spørsmål om regjeringens strategi mot klimaødeleggende kupromp.

Tilliten til norske bønder og norsk mat er knallsterk og har frem til nå holdt gjennom alt bråket.

Det faktum at Norge er det eneste landet der en fremdeles kan spise rå egg og biff tartar uten sjukdomsrisiko, eller at vi er de heldige forbrukere i det landet i Europa som bruker minst antibiotika til husdyrene, blir bare unntaksvis nevnt og satt pris på. Det er oftest i sammen-

Det er slike glimt norske bønder har satt sin lit til opp gjennom årene når såmaskinlabbene blir senka i jorda en kald vårdag i april.

Mens det norske landbruket har prestert et kronår midt i sjauen, og forbereder seg på å ta i mot nye lam, skifte plogspisser og røre opp gjødselkjellerne for å tåkelegge bygder og grender med en svart, nærende sky, som trolig blir gjenstand for radioaktivitet på Dagsnytt atten, er det heldigvis mange glimt av blå himmel mellom skyene.

Det er slike glimt som gjerne fører til et og annet kronår.

VÅRT FELLESKJØP 7


KU N D EB ESØ K

Tørste kyllinger, på det meste går det med 7000 liter vann i døgnet. Huset er delt i to, testfôring på den ene siden og tradisjonell fôring på den andre.

Silja Caroline Eriksen, fagleder fjørfe i Felleskjøpet Rogaland Agder.

KYLLINGPRODUKSJON PÅ MOSTERØY:

NARASINFRITT SIDEN MARS I FJOR

Han smiler mot deg fra kjøledisken der han pryder innpakningen til Den stolte hanes kyllingfileter. Kyllingprodusent Åge Finnesand fra Mosterøy har fôret halvparten av kyllingene sine med narasinfritt kraftfôr siden mars i fjor. TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

– Hva er erfaringene så langt? – Så langt ser vi at veksten er god, selv med narasinfritt fôr. Finnesand ser på Silja Caroline Eriksen, fagleder fjørfe i Felleskjøpet Rogaland Agder, som det siste året har besøkt kyllinghuset på Mosterøy med jevne mellomrom.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder rent kjøtt. Åge Finnesand

8 VÅRT FELLESKJØP

TESTHUS FOR FKRA Huset, som stod ferdig i 2012, er tilpasset ulike forsøk, og akkurat nå er det narasinfrie fôrvarianter som testes ut på de over 10.000 slaktekyllingene i testdelen av kyllinghuset. Det helautomatiserte huset er delt i to, der testforsøkene gjennomføres i kyllingflokken på den ene siden og tradisjonell fôring foretas i den andre. Totalt har Finnesand rundt 21.000 kyllinger i huset pr. innsett. – Vi er så langt godt fornøyd med resultatene av det narasinfrie fôret, nikker Eriksen: – Og bank i bordet, vi har ikke opplevd sykdom, noe vi i utgangspunktet fryktet. FRYKT FOR ANTIBIOTIKARESISTENS I KYLLING – Narasin var inntil i fjor et rimelig ukjent begrep i norsk opinion, men etter at det i massive medieoppslag mot slutten av 2014 og gjennom store deler av 2015 ble hevdet

at norsk kylling inneholdt antibiotikaresistente bakterier, ble narasin nevnt som en mulig årsak. Kyllingsalget stupte, og bransjen led i lengre perioder av overproduksjon. Nå har slakteriene påbudt kyllingprodusentene å fôre kyllingene med narasinfritt fôr, noe som gjør at de kan tilby forbrukerne kylling som er fôret på kraftfôr uten narasin. – Mange uttaler seg om ting de ikke vet, mener Åge Finnesand. – Norge er i verdenstoppen når det gjelder rent kjøtt. Antibiotika er omtrent fraværende i motsetning til de fleste andre land. HVORFOR NARASIN? – Men hvorfor har narasin så langt vært et viktig tilsetningsstoff i fôret til norske slaktekyllinger? – For å forebygge mot sykdommen koksidiose, men man har også sett at midlet har en heldig effekt på nekrotiserende enteritt (NE). Begge er alvorlige tarmsykdommer som forekommer hos fjørfe og spesielt hos slaktekylling, svarer Silja Eriksen. – Hva gjøres for å forhindre dette nå når narasin er tatt ut av fôret? – I dag vaksineres kyllingene før de kommer til kylling-


Testvert Åge Finnesand.

produsenten. Vaksinen dusjes på kyllingene som får i seg stoffet når de napper hverandre med nebbet. Ved siden av vaksinene er det viktig med gode vaske- og desinfeksjonsrutiner i kyllinghuset mellom innsett, samt rett bruk av smitteslusen, påpeker Eriksen og understreker at Felleskjøpet også arbeider med å utvikle fôr som skal sikre godt immunforsvar og god tarmhelse. MERKES PÅ VEKSTFORLØPET Kyllingene hos Åge Finnesand har så langt klart seg godt på narasinfritt fôr. – Men vi hadde et innsett der vi fikk panikk, forteller han. – Hva skjedde? – Det gikk to hele dager uten at kyllingene vokste, noe som er svært uvanlig. Jeg kontaktet veterinæren som rådet oss til å fôre dem med tradisjonelt fôr. Det løste situasjonen. Kyllingene kviknet til og begynte å vokse igjen. Men hadde vi hatt mer is i magen, ville trolig kyllingene ha fortsatt å vokse, selv uten tilførsel av fôr med narasin. En virkning av det narasinfrie fôret er nemlig at kyllingene vokser mer i rykk og napp, forklarer han. – Parallelt med forsøkene hos Åge gjennomfører vi felttester i andre kyllinghus, der vi har opplevd akkurat det

samme, supplerer Eriksen som mener at narasinfôr i framtiden kan benyttes som tiltaksfôr ved mistanke om utbrudd av koksidiose på et tidlige stadium. DRIKKER MER VANN – Vi ser også at kyllingene drikker mer som følge av det nye fôret. Det gjør at avføringen blir bløtere og dermed også strøet de beveger seg på. For dyrevelferden er det viktig at strøet holdes tørt. Om ikke kan kyllingene utvikle sår under beina, såkalte ”tråputer”. I et moderne kyllinghus som Finnesands, løses dette imidlertid enkelt. – Jeg har hevet golvvarmen, så det er like tørt her som tidligere, smiler han. De til sammen 21.000 kyllingene under taket hos Finnesand, drikker rundt 1000 liter til dagen når de er små, noe som innebærer cirka en halvliter på hver av de fire dager gamle kyllingene. – Hvor mye drikker de på det meste? – Da går det med 7000 liter i døgnet.

Det snakkes om at vi skal få bedre betalt, men det spørs. Åge Finnesand

DYRERE PRODUKSJON Finnesand er positiv til en narasinfri tilværelse, men BLA OM VÅRT FELLESKJØP 9


KU N D EB ESØ K

Slaktekylling:

HVA ER NARASIN? Narasin er et godkjent fôrtilsetningsstoff klassifisert i tilsetningsstoffgruppen koskidiostatika. Dette brukes i fôret til slaktekylling for å motvirke koksidier, som er en type encellete parasitter som kan gi alvorlig tarmsykdom hos kylling. Å bruke koksidiostatika som forebyggende tiltak for å kontrollere koksidiose i moderne slaktekyllingproduksjon er nødvendig av både dyrehelse- og dyrevelferdsmessige grunner. Åge Finnesand pryder den nye innpakningen med kyllingbryst fra «Den stolte hane».

påpeker at han rent økonomisk taper på endringen. – Det er blitt dyrere å produsere. Kyllingene må spise mer fôr for å komme opp i ønsket vekt, vaksineringskostnaden kommer i tillegg, og vi har kyllingene lengre i hus før de hentes for slakt. – Men får dere ikke bedre betalt? – Det snakkes om at vi skal få bedre betalt, men det spørs. Det er et enormt prispress i markedet. Folk foretrekker som regel den billigste varianten uansett, mener han. – Men vi er blitt lovet bedre pris for kylling som ikke er fôret med kraftfôr tilsatt narasin. EN VISS URO Til tross for de mange positive erfaringene så langt, kyllingbonden er likevel bekymret med tanke på framtiden. – Vi vet ikke hvordan denne endringen vil slå ut på sikt, sier han. Faglederen i FKRA er enig og forteller at fokus da de startet i mars i fjor først og fremst var å gjøre seg erfaringer med hvordan narasinfritt fôr ville fungere, og hvilke konsekvenser det ville få opp mot fôr med narasin. – Mens dette arbeidet pågikk, ble presset stadig sterkere. Kylling­salget stupte og markedet krevde endringer, beskriver Eriksen. – Vi hadde sett for oss at bruken av narasin skulle fases ut i løpet av en to årsperiode, men slakteriene så seg nødt til å begynne salg av «narasin­fri» kylling raskere enn først planlagt. Dette påvirker hele verdikjeden, og vi som fôrprodusent opplever at vi kaster oss ut i noe vi enda ikke helt vet hvordan vil fungere. Om et halvt års tid vet vi mye mer.

ER NARASIN ANTIBIOTIKA? I Europa er narasin klassifisert som et koksidiostatika, ikke som et legemiddel. Narasin har imidlertid antibakteriell effekt, og er klassifisert som antibiotika i blant annet USA. I utgangspunktet hadde EU en intensjon om å forby koksidiostatika som tilsetningsstoff i fôr fra 2011. Det ble utført forsøk i mange europeiske land, inkludert Norge, for å finne andre tiltak for å redusere eller unngå koksidiose hos slaktekylling. Konklusjonen fra EUs prosjekt ble at verken vaksinasjon eller andre tiltak som ble utprøvd kan erstatte bruk av koksidiostatika i fôr. VURDERES AV EFSA European Food Safety Authority (EFSA) har konkludert med at det er trygt å bruke narasin for dyr og miljø. Stoffene skal imidlertid godkjennes på nytt hvert tiende år. Risikoen for resistensutvikling er en del av denne vurderingen. BEKYMRET FOR RESISTENSUTVIKLINGEN Mattilsynet i Norge er bekymret for utviklingen av antibiotikaresistens. En tverrfaglig ekspertgruppe bestående av fagfolk fra blant annet Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet konkluderte i fjor sommer med at behovet for mer kunnskap om hvilke faktorer som kan forårsake økt antibiotikaresistens er stort. MATTILSYNET VIL HA RISIKOVURDERING Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om en risikovurdering av hvorvidt vår bruk av koksidiostatika i Norge kan føre til økt resistensutvikling. (Kilde: mattilsynet.no)

DET ER LØNNSOMT Å VÆRE MEDLEM I FKRA

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

10 VÅRT FELLESKJØP

Alle som driver landbruk kan bli medlem hos oss og våre landbrukskunder får mange fordeler. Vi kan blant annet nevne kvantumsrabatt, årskvantumsrabatt, etableringsrabatt, bestillingsrabatt, sparekonto, bonusutbetaling, gratis faglige råd og veiledning med mer. Fra 2016 vil medlemskjøp av butikkvarer i FK butikkene til Felleskjøpet Rogaland Agder også

være tellende som grunnlag for årsbonus. Alt du trenger å gjøre er å oppgi ditt 6-sifrede medlemsnummer i kassen hver gang du handler i FK butikken. Dette gjelder butikkvaresortimentet i FK butikken, også bestillingsvarer. MER INFORMASJON OM MEDLEMSFORDELER OG INNMELDINGSSKJEMA FINNER DU PÅ WWW.FKRA.NO.


Foto: May-Linda Schjølberg

GI LAMMA DET ALLER BESTE Pluss MAIA • • • • • •

Prisgunstig melkeerstatning produsert i Norge Testet av norske lammeprodusenter med gode resultater Tilpasset moderat fôring og tilvekst Inneholder 22 % protein Lettoppløselig i vann og god smakelighet Passer til flaske og automatfôring

Pluss PONTUS • • • • • •

Velprøvd og etablert melkeerstatning Brukt i Norge i flere år med svært gode resultater Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst Inneholder 24 % protein Lettoppløselig i vann og god smakelighet Passer til flaske og automatfôring

Produktene kan kjøpes i våre FK butikker, hos våre forhandlere, bestilles direkte på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 994 30 640.

T

HE Y N


KU N D EB ESØ K

NYTER NORSKPRODUSERT Det tar ikke lang tid før de nyfødte lamma på garden til Kari og Harald Melhus drikker fornøyd fra hver sin tutt og sauebøndene kan gå videre til neste oppgave. – Akkurat det betyr svært mye! At lamma tar til seg melkeerstatningen såpass raskt, gjør alt mye enklere for oss, sier Harald Melhus som sammen med kona, Kari, har testet ut Felleskjøpets norskproduserte melkeerstatning, Maia, i sauehuset på gården Slettebø i Helleland. 25 ÅRS DRIFT Vinden tar skikkelig tak denne formiddagen. Garden til

ekteparet Melhus ligger på et høydedrag med god utsikt over åser og daler. – Vi slår 250 mål og har innmarksbeite på rundt 600 mål. I tillegg kommer utmarksbeitet, opplyser Harald som kjøpte gården sammen med kona for 25 år siden. – Vi startet med 25 årslam og et par stuter, husker Kari. I dag har de 175 vinterfôra sauer og nærmere 100 storfe å se til. – Kjøttproduksjon! Det har aldri blitt drevet melkeproduksjon på denne garden, kan Harald fortelle. GOD STATISTIKK Vi sitter rundt kjøkkenbordet. De tre hundene som ønsket oss velkommen i døra er blitt lukket inne på et annet rom i huset. – Så vi får fred! smiler Kari som har hentet

Etter to års forsøk med den nye melke­erstatningen, er de to saue­bøndene overbevist om at 12 VÅRT FELLESKJØP den i sin helhet kan fø årets kull.

175 vinterfôra sau gir mye god ull.

fram statistikk fra de to årene lammene på gården har fått Maia melkeerstatning. Flere ruteark med tallrekker, sirlig skrevet for hånd, spres utover kjøkkenbordet. – Her ser du tallene fra 2014 og fra 2015, viser hun. For å finne eventuelle forskjeller, ble deler av lammeflokken gitt den melkeerstatningen de så langt hadde brukt på garden, mens en annen flokk altså fikk den nye norskproduserte og langt rimeligere utgaven. – Forskjellene er små. Vi ser at de med den nye melkeerstatningen vokser raskere i starten, mens de med den gamle har en sterkere vekstkurve mot slutten, - så det jevner seg ut, forklarer hun.

Nyklipte sauekropper møter oss i fjøset.


MELKEERSTATNING ENKELT Å BRUKE I starten blander hun melkeerstatningen ut i lunkent vatn, slik at lammene lettere skal ta den til seg. – Og så venter jeg til de er blitt skikkelig sultne, smiler hun. – De må like smaken av Maia, for det går veldig kort tid fra jeg tar dem til tutten til de drikker begjærlig. Hun forteller at erstatningen løser seg greit opp og gir lite bunnfall. – Dessuten er utstyret enkelt å rengjøre i etterkant, legger ektefellen til. Etter to års forsøk med den nye melkeerstatningen, er de to sauebøndene overbevist om at den i sin helhet kan fø årets kull. – At den i tillegg er såpass mye rimeligere, gjør valget enkelt, fastslår Harald Melhus. NØYAKTIGHET –Felleskjøpet valgte å spørre spørre Kari og Harald Melhus om de kunne tenke seg å teste ut det nye produktet. – Husdyrforholdene på gården er gode.

Dessuten har disse to lang erfaring, - og så er Kari god med tall, smiler Ådne Undheim, konsulent i FKRA. – Vi fikk tips om at Kari fører regnskap og er nøye i sin behandling av tall, noe som er avgjørende i et testarbeid som dette, tilføyer han. De tre barna til Kari og Harald har alle flyttet ut, men yngstegutten bor ikke så langt fra foreldrene og kommer til gards så å si hver kveld for å hjelpe til med dyra. For tiden er det Kari som har valgt å ta seg noen jobber utenom gardsdriften, mens Harald er hundre prosent dedikert. DYRAS LIVSRYTME Om ikke lenge braker det løs. Slik det nå ser ut kan sauebøndene på Slettebø i Helleland forberede seg på å ta imot 399 lam. – Det blir nok å gjøre, ja.

TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Men vi vet stort sett hva vi går til, sier Harald som er den av de to som sover best og som stort sett tar nattskiftet. – Jeg har så problemer med å sovne igjen, forklarer Kari. Etter 25 års drift vet de veldig godt hva som kreves, men likevel er der alltid noe nytt å lære. – Vi kan alltid bli bedre, og så får vi et spesielt forhold til dyra. Jeg vil si at vi ikke lever av, men for sauene våre, beskriver Kari. Ektemannen er ikke helt enig i beskrivelsen: – Vi lever i høyeste grad også av dem, understreker han. – Uansett, dette er en livsstil. Sauenes årsrytme er blitt vår. Slik må det også være.

Kari og Harald Melhus bor fint til på gården Slettebø i Helleland.

Bjellene henger sirlig på plass.

Som sauebonde er jeg helt avhengig av en god sauehund, forteller Harald.

VÅRT FELLESKJØP 13


En nabo hadde gjort seg erfaringer og snakket varmt om produktet. Nå gjør saue­bonde Ketil Gjedrem det samme.

KU N D EB E S ØK

TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

FORNØYD MED AUTOMATISK FÔRING AV LAM – Når vi besøker Kjetil Gjedrem 1. mars er allerede 3 lam kommet.

I fjor gikk han til anskaffelse av DeLaval lam- og kjefôrer, noe som betyr at han ikke bare har redusert behovet for arbeidskraft, men at han også har fått bedre kontroll på blandingsforholdet mellom pulver og vann og på temperaturen på melkeerstatningen. Han smiler forsiktig: – Jeg er godt fornøyd! SALGET ØKER Vi står utenfor sauehuset til Bjerkreimsbonden som ligger et lite stykke oppi veien fra garden sentralt ved barneskolen og kirka i bygda. Ifølge Thomas Brådli, salgskonsulent innendørs-mekanisering i FKRA, som i dag avlegger Gjedrem et besøk, stiger salgskurvene for fôringsmaskinene, år for år. – Så langt i år har vi solgt 35 maskiner, opplyser han. De fleste av dem går ut fordi bøndene etterspør dem. – Vi har ikke hatt behov for å selge produktet inn, men opplever at det i stor grad selger seg selv, smiler han bredt.

14 VÅRT FELLESKJØP

LETTER ARBEIDET Ketil Gjedrem har 240 sauer og forventer opp mot 520 lam dette året. Tre av dem har allerede kommet. – En skikkelig tjuvstart! Jeg har aldri tidligere tatt imot lam så tidlig, humrer han og presenterer oss for de tre nykomlingene som tumler rundt mor i en av de mange gardene i sauehuset. – Vi venter at storinnrykket begynner like over påske, opplyser han. I fjor fikk han 65 kopplam og opplevde at fôringsmaskinen gjorde stor nytte. – Dyra fant fort ut hvordan de skulle innrette seg, og jeg hadde til enhver tid kontroll på hvor mye melkeerstatning som gikk med. Det var dessuten lett å forstå hvordan maskinen skulle stilles inn. GOD NABO Han anslår at kopplammene går seks til sju uker på erstatning før han tar dem over på kraftfôr. Hvem som skal være med ham under årets lemming er han ikke helt sikker på enda. – Ungene pleier å være med. Lemminga skjer som regel i påskeferien, noe som passer godt, for da kommer de hjem på påskeferie og kan hjelpe til. Men med den tidlige påsken vi har i år taler mye for at feriedagene er over når ting for alvor settes i gang. Lyden av en traktor høres utenfor, og Gjedrem følger den noen sekunder med blikket.


Står klar til programmering. – Jeg må bare få hjelp av ungdommen forteller Kjetil med et smil.

Thomas Brådli, salgskonsulent innendørs-mekanisering i FKRA.

Pål Håland stikker innom for å hjelpe til.

Men han er med. Det er pensjonist og nabo Pål Håland som kommer kjørende for å fikse noe på låven. – Jeg tar ham nesten for gitt. Han er til utrolig god hjelp. TIL HEIS Rundt seksti prosent av saueflokken til Ketil Gjedrem beiter i heia. – Det er det gildeste av alt! Vi har et gammelt gårdsbruk der oppe, huset er 200 år gammelt, forteller han og blir nærmest drømmende i blikket. Dersom en sau har fått trillinger, holdes det ene lammet igjen. – Vi kan ikke ta trillingene med til heis. Det holder med to per sau, sier han. Resten av saueflokken beiter i områdene rundt sauehuset i Bjerkreim, kommunen som har Norges største andel sauebønder. – Vi kniver med Oppdal i Trøndelag, opplyser Brådli. – Men jeg tror Bjerkreim er størst akkurat nå, legger han til. Gjedrem trekker fram lam- og kjefôreren. – Jeg var litt bekymret for maskinen i vinter, da det var på det fuktigste. Skulle ha satt den et annet sted, men nå er det tørt og fint i huset, så jeg tror det går bra. Den skal være klar til lemminga. Må bare få hjelp til å stille den inn, flirer han. – Det er visstnok svært enkelt!

FAKTA

DELAVAL LAM- OG KJEFÔRER

nA  RBEIDSBESPARENDE: Automat som forenkler arbeidsrutinene ved fôring med melkeerstatning.

n RIKTIG BLANDINGSFORHOLD: Automaten sørger alltid for riktig bland-

ingsforhold mellom pulver og vann (såfremt maskinen kalibreres riktig).

n RIKTIG TEMPERATUR: Et kraftfullt varmeelement på 3,2 kW sørger for at melkeerstatningen raskt oppnår riktig temperatur, noe som også sikrer god oppløsning av de ulike fettkildene i pulverblandingen. Så snart

temperaturen faller under innstilt minimumsgrense, vil tilberedningen stoppes til melkeerstatningen oppnår riktig temperatur igjen.

n MIKSERBEHOLDER: Maskinens mikserbeholder sørger for at blandingen blir homogen og klumpfri.

nS  IKRER VANNTILGANG: Dersom vanntilgangen svikter, vil automaten automatisk slås av.

nE  NKEL RENGJØRING: Maskinen er enkel å rengjøre. Mikserbeholderen

kan vippes fram med et enkelt håndgrep og eget utstyr hjelper til med å holde smokkslangene rene slik at det ikke bygger seg opp melkerester som kan gi tiltetning.

nE  NKEL STYRING: Styreenheten inneholder alle de funksjoner en lam- og kjefôrer skal ha. Alle komponenter er grundig testet i tøft fjøsmiljø.

nD  RIKKESTASJON: Smokkene kan festes på tre ulike måter alt etter

dyrets høyde for å få en best mulig tilvenning, noe som også bidrar til at melk/spytt søles inne i garden og griser til underlaget.

VÅRT FELLESKJØP 15


KU N D EB ESØ K

MELKEBONDEN:

Optima-strategien lønner seg Etter ett år med melkerobot og ny fôringsstrategi, har kyrne til Øystein Epletveit i Åmli levert 1500 liter mer enn året før. I tillegg har det nye fôringsregimet gitt en besparelse på 40.000 kroner.

I

kke rart Epletveit smiler om kapp med påskesola der han tar imot oss på tunet utenfor driftsbygningen en knapp kilometer nord for Åmli sentrum. Hus og driftsbygninger ligger omkranset av flate, langstrakte jorder som brer seg utover helt til de når skogen av ranke, høye furutrær. – Dette var opprinnelig en skoggård. Da vi startet opp i 1973 var alt rundt oss bare trær, opplyser han. FURUSKOG TIL DYRKA MARK Han har invitert oss med inn i gamlefjøset der han har fått lagd et stort allrom med bakeovn, kjøkkeninnredning, langbord og salong. Når den store bakeovnen, som består av 12-15 tonn stein, først varmes opp, bakes det så det monner. Rundt 30 brød om gangen. – Det var kona mi, Liv, som fikk idéen, forteller han. Skiltet på døra inn til bakestua har da også fått inskripsjonen LivE Stova. – E-en står for Epletveit, og så har vi et barnebarn som heter Live. Gamlefjøset, som foruten bakestua, først og fremst fungerer som lagerplass i dag, ble satt opp i 1977. Da hadde Epletveit allerede ryddet en god del skog på gården. De store arealene med furutrær ble sakte men sikkert omgjort til dyrkbar mark. Et møysommelig og krevende arbeid. – Åmli er den kommunen i Aust-Agder som har mest skog, informerer han. De fleste bøndene har da også skog som primærdrift. Da Epletveit startet med melkeproduksjon på slutten av 70-tallet var han én av i alt sju melkebønder i kommunen. I dag er tallet redusert til fem. VÅGER Å SATSE – Øystein har gjennom hele yrkeslivet som

16 VÅRT FELLESKJØP

bonde vist at han våger å satse. Han er opptatt av å bygge seg opp, men samtidig ha god kontroll over økonomi og lønnsomhet, roser Ola Stene, fagleder storfe i FKRA. Hans primæransvar er Vest-Agder, men i forbindelse med omleggingen til nytt fôringsregime i fjøset hos Øystein, har han bidratt som rådgiver. – Det begynte med at Øysteins kundekontakt i FKRA, Harald Støyl, tok kontakt med meg fordi han mente at Øystein og hans gårdsdrift ville passe godt for Optima-strategien, sier Stene. Navnet kommer av kraftfôret FORMEL Optima, som er et såkalt ”toppdressingskraftfôr” beregnet på kyr tidlig i laktasjonen. SVÆRT GODE RESULTATER – Vi benytter et rimelig kraftfôr til samtlige kyr i fjøset, men gir i tillegg FORMEL Optima til de av kyrne som befinner seg tidlig i laktasjonen. Spesialfôret inneholder blant annet glukogene næringsstoffer, en balansert aminosyresammensetning og stoff som fremmer godt vommiljø og høyt grovfôropptak, oppsummerer Stene. Ifølge ham burde langt flere melkebønder ha lagt om fôringen etter mønster av Optima-strategien. – Det rimelige basiskraftfôret utgjør eneste kraftfôr til de kyrne som er kommet lengre enn 150 dager ut i laktasjonen, noe som gjør at fôrkostnadene totalt sett blir lavere, sier han. Øystein Epletveit startet fôringen med to kraftfôrslag i januar 2015, og etter Stenes beregninger har dette i tillegg til 1500 liter mer melk per ku resultert i en kostnadsbesparelse på rundt 40.000 kroner i året. – En ny tank er med andre ord spart inn i løpet av to år, smiler faglederen som opplever

TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

at mange melkebønder avventer andres erfaringer før de selv eventuelt slår til. – Mange frykter at tofôringsstrategien i tillegg til investeringer betyr merarbeid. Men resultatene etter ett års drift hos Øystein er såpass gode, at de langt overgår slike bekymringer, mener Stene. Øystein Epletveit lytter oppmerksomt til faglederen. – Var du klar over at tallene var så gode? – Det er Ola som har oversikten. Jeg utfører bare arbeidet, smiler han lurt. Begge understreker imidlertid at økningen i antall liter melk ikke utelukkende kan tilskrives Optima-strategien. Overgangen fra konvensjonell til automatisert melking har nok bidratt vel så mye. INITIATIV AVGJØRENDE Det nye fjøset på gården i Åmli stod ferdig i 2004 og ble utstyrt med melkerobot i 2014. To siloer blinker om kapp med sola idet vi går inn i fjøset. – Så lenge jeg allerede hadde to siloer var det ikke vanskelig for meg å si ja til å prøve det nye fôringsregimet. Men jeg hadde aldri funnet på dette av meg selv, fastslår Øystein. – Heller ikke om jeg hadde lest om mulighetene. Initiativet og oppfølgingen fra Felleskjøpet har vært helt avgjørende for min del. GRAS I OVERFLOD Like innenfor døren henger de grønne dressene side om side på hver sin knagg bortetter veggen. På golvet står solide støvler og i hyller på den hvite murveggen foran oss følger bøtter og spann i linje, hvite og gule i fargen. Inntrykket av en gård der det legges flid i hold og detaljer forsterkes i møte med fjøset.


1: Øystein Epletveit. 2: O  la Stene forklarer Optima strategien. 3: G  ras i overflod i Åmlifjøset. 4: Ø  ystein fôrer fremdeles med 2014-graset. 5: T o kraftfôrtanker blinker om kapp med sola. Med optima­ strategien er en ekstra kraftfôrtank spart inn på få år.

2

3

4

1

– Vi har jo forberedt oss til dere kommer, ler bonden før han mer alvorlig legger til at de liker å holde orden. På slutten av 70-tallet, i en tid uten melkekvoter, startet Øystein Epletveit med en årlig melkeproduksjon på godt og vel 100 tonn melk. I dag har han 50 kyr og en kvote på rundt 400 tonn i året. Det ligger rikelig med gras i gangen mellom kalvene på den ene siden og kyrne på den andre. – Jeg har mye, ler han. – Dette er 2014-gras. – Hadde vi vært på Jæren, ville bonden ha satt opp ett fjøs til, spøker Ola Stene. Epletveit liker å dyrke frem gras og gjerne prøve ut nye ting. Han har også areal nok, noe mange melkebønder sliter med. – Det er nok ikke så mange som fortsatt sitter med 2014-gras, medgir han.

5

– Dere er få melkebønder her i Åmli, du savner ikke et større miljø? – Nei, her kan jeg gjøre som jeg vil! Det passer meg. Jeg er dessuten vokst opp med dette og vant med å ha dagene for meg selv. GOD STEMNING Melkeroboten er det første som møter oss idet vi går inn i selve fjøset. En god ro fyller det store, åpne rommet. Den stille summingen fra maskinen brytes bare dann og vann av noen småsnøft fra kyr som fornøyd tygger drøv, som beveger seg gjennom porten på vei til melkeroboten eller som lar den gule børsten klø seg over ansikt og side. En dagsgammel kalv ligger i en liten bås like innenfor døren, moren befinner seg i en garde for seg selv, ikke langt fra sin nyfødte. – Jeg trodde jeg skulle bli gjeldsslave da vi satte opp dette fjøset for ti år siden, men det

tok bare sju år å komme a jour, forteller Epletveit mens han henter høygaffelen for å legge graset bedre til rette for dyra. I taket går et hvitt rør ned til den ene fôringsstasjonen i løsdriftfjøset. – Optima, opplyser Epletveit. – Grunnfôret går i det blå. Tallene er gode etter ett år med fôring etter Optima-strategien: – For oss er det viktigere å kunne bistå bøndene til god, langsiktig og lønnsom drift enn å få dem til å bruke mer penger på kraftfôr, påpeker Ola Stene som har bedt Epletveit finne fram årsrapporten fra 2015. Denne viser blant annet at kg EKM per årsku økte fra 7.350 i 2014 til 9.030 i 2015. – Dette er jo kjempetall! fastslår Stene rolig. Og bonden følger opp, like rolig: – 2014-tallet var nok noe høyere, så økningen er litt mindre, men det ser godt ut.

VÅRT FELLESKJØP 17


FAGARTI KK EL

BEITE OG KRAFTFÔRVALG

Tidlig beiteslipp og god overgangsfôring gir bedre utnyttelse av grasveksten. Beitekvaliteten endrer seg utover i sesongen, og det er viktig med riktig kraftfôrsort. TEKST: OLA STENE, FAGLEDER STORFE, FKRA FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

KRAFTFÔRVALG PÅ BEITE Om våren er beitegraset rikt på energi og protein, men det er mjukt og inneholder lite fiber. Derfor er det lurt å begynne med en 90-blanding for å holde riktig balanse mellom protein og karbohydrater i vomma. 90-blandingene inneholder litt mer fiber og passer godt sammen med energirikt gras. På grunn av energirikt gras og høgt opptak er ofte 7-8 kg kraftfôr nok til høgtytende kyr på godt beite. Følg med på urea-innholdet i mjølka, og bytt til en 80-blanding hvis urea-innholdet synker utover i sesongen. FORMEL Elite er en god beiteblanding som sørger for høgt tørrstoffinnhold i mjølka, og mange bytter fra 90 til 80 omtrent ved sankthanstider. FORMEL Energi Premium er også en mye brukt kraftfôrblanding på beite. Særlig der en har høg ytelse på beite og har behov for å gi relativt mye kraftfôr om gangen. Ved setring, fellesbeite og situasjoner der en gir kraftfôr kun to ganger om dagen vil kyrne tåle høgere kraftfôrmengde med FORMEL Energi Premium enn med FORMEL Elite. FORMEL Energi Premium har også høgere energikonsentrasjon, så kyrne får i seg mer energi på lågere kraftfôrmengder. OVERGANGSFÔRING PÅ VÅREN For å unngå at beitegraset blir overvokst er det viktig med tidlig beiteslipp. Optimal grashøyde for beiting er omtrent 15 cm. Men

18 VÅRT FELLESKJØP

om våren er grasveksten svært rask, en bør da prøve å slippe litt tidligere. Overgangen fra innefôring til kraftig vårbeite er stor for kua og ikke minst for mikrobene i vomma. Beitegraset inneholder mye sukker og protein, men relativt lite fiber. Derfor er det lurt og la kyrne beite bare noen få timer om dagen de første dagene etter beiteslipp. Fôring med surfôr inne resten av døgnet gjør overgangen til beite lettere og en unngår blaut møkk og ytelsesdropp. TILTAK FOR BEDRE FETTPROSENT UTOVER SOMMEREN Statistikk fra kukontrollen viser at fettprosenten gjennomsnittlig er lågere i perioden juni-september. Det skyldes at beitegraset inneholder mye CLA-fettsyrer, samtidig som at beitgras inneholder relativt lite fiber og fiberinnholdet avtar med avtagende daglengde utover sensommeren. Aktuelle tiltak kan være å sette dyra inn på grovfôr eller supplere med for eksempel rundballer ute på beite. En god gjødselplan er også viktig. Tommelfingerregelen er ofte og lite og sørg for riktig kation-anion balanse i graset. Jordprøver kan være et nyttig hjelpemiddel. Normalt vil FORMEL Elite gi god fettprosent i mjølk, men vær påpasselig med å justere kraftfôrmengder ut fra konsistens på møkka. I tilfeller med svært låg fettprosent kan FK Roesuper fungere godt som et supplement.

VÆR OBS PÅ KVALITETEN PÅ HØSTBEITER Utover høsten blir det færre timer med sollys i døgnet og siden fotosyntesen er avhengig av lys vil kvaliteten på beitene avta. Ofte må en ha 2-3 ganger så stort beiteareal til samme antall kyr i september som i mai. Graset inneholder mindre sukker og fiber, og grovfôropptaket reduseres. Gode tiltak kan være støttefôring med grovfôr, og en må øke kraftfôrmengdene utover høsten for å holde ytelsen oppe. Sørg for å ta inn kvigene i tide for å unngå at tilveksten stagnerer, eller en kan gi de kraftfôr ute for å kompensere for dårligere beitekvalitet. KONTAKT GJERNE OSS I FKRA FOR RÅD OM KRAFTFÔRVALG OG BEITESTRATEGIER.


MINERALER PÅ BEITE

Foto: May Linda Schjølberg

Husk mineraler for topp ytelse, helse og tilvekst Pluss Storfe Appetitt, 20 kg

• • • •

Allsidig tilskuddsfôr til storfe i pulverform Tilpasset å kunne gis i fri tilgang på beite Anbefalt opptak per dyr og dag: 20-150 gram avhengig av alder Anbefales gitt i BasisFeeder fôringsautomat

Pluss Storfe og geit VM-blokk, 22,5 kg

• • •

Mineral- og vitaminstein i bøtte Tilpasset å kunne gis i fri tilgang på beite Anbefalt opptak per dyr og dag: 20-150 gram avhengig av alder

Pluss Storfe Mineralstein, 15 kg

• • • •

Høyt mineralinnhold og god smakelighet Konkurransedyktig i pris og kvalitet Anbefalt opptak per dyr og dag: 20 -150 gram avhengig av alder Passer i de fleste slikkesteinholdere

Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 994 30 640.


P ROD U KTNYTT

TILSKUDDSFÔR TIL STORFE Beitegraset alene dekker ikke dyras behov for alle vitaminer og mineraler. Riktig bruk av Pluss tilskuddsfôr øker tilveksten på ungdyra og gir bedre fruktbarhet og helsestatus på mjølkekyrne. TEKST: OLA STENE - FAGLEDER STORFE FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Pluss Storfe Appetitt og Pluss Ammeku Dette er tilskuddsfôr i pulverfôrm som anbefales i fri tilgang til henholdsvis kviger/ sinkyr og ammekyr. Bør gis i microfeeder som beskytter mot regn, møkk og annen forurensing av fôret.

20 VÅRT FELLESKJØP

Pluss Storfe Mineralstein Komplett mineral- og vitamintilskudd med god smakelighet. Steinen passer i de fleste slikkesteinholdere. Den løser seg relativt lett opp i regnvær, så det anbefales å sette den under tak eller plassere den i microfeeder. Hvis opptaket av mineralstein blir veldig høgt kan det være lurt å sette ut vanlig saltslikkestein ved siden av.

HVA BØR EN BRUKE? Her finnes det flere måter å sørge for fullgod dekning av mineraler og vitaminer. Allsidig mineral- og vitamintilskudd finnes både som pulver, pellets, mineralstein, VM-blokk (bøtte) og boluser. Velg det som er mest praktisk for deg. Tilskuddsfôr som er pelletert skal ikke gis i fri tilgang og er mest egnet for innefôring. Se alltid på sekk/etikett for bruksanvisning og anbefalt dosering.

Pluss Storfe VM-blokk Komplett mineral- og vitamintilskudd som er støpt ned i ei bøtte. Enkelt å flytte med seg ute og inne, og mellom beiter. Ofte er det lurt å ha to, slik at dyr med låg rang også kommer til.

Pluss Bolus Boluser skal alltid settes inn i vomma med egnet applikator. Pluss Bolus Storfe er et allsidig tilskudd av mineraler og vitaminer for storfe over 200 kg levendevekt. Varer i ca. 250 dager. Pluss Bolus Sinku gis ved avsining og varer 6-8 uker.


VELKOMMEN TIL JÆREN TRACTORPULLING TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Jæren tractorpulling er allerede en institusjon som har høstet nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Arrangementet favner bredt. Dette er nemlig verdens kraftigste motorsport med et rikt spekter av motorklasser. Det familievennlige arrangementet avholdes på Hålandsmarka på Bryne, 3 helger denne sommeren.

PÅ BEITE

Sett av datoene allerede nå: 28-29. mai 26. juni 20-21. august VELKOMMEN TIL NORGESCUP FOR HØYLYTTE BEIST. Det er meldt om pent vær ;-)

Les mer på www.j-tp.no TILSKUDDSFÔR TIL STORFE Det er god økonomi i å bruke tilskuddsfôr. Bruk av mineral- og vitamintilskudd er særlig viktig i perioder når det ikke gis kraftfôr eller når det gis kraftfôr i små mengder som på beite og i sinperioden. Forsøk har vist at dyr som får tilskuddsfôr på beite kommer tidligere i brunst og kviger kan oppnå inntil 30 % bedre tilvekst sammenliknet med kviger som ikke har fått tilskuddsfôr. Bruk av mineral- og vitamintilskudd i sinperioden legger grunnlaget for høg mjølkeytelse og friske kalver med høg fødselsvekt og et godt immunforsvar. Det er først og fremst selen, kopper og salt det blir for lite av i fôrrasjonen. Kobolt er også viktig for tilvekst. En god mineralstatus hos kua kan forebygge sjukdommer som mastitt og mjølkefeber. Disse sjukdommene kan gi kostnader på flere tusen kroner per enkelttilfelle i veterinærutgifter og produksjonstap. GRASKRAMPE Mjølkekyr har økt risiko for graskrampe ved beiteslipp om våren. Årsaken til dette er at beitagraset har høgt innhold av kalium om våren. Kalium hemmer opptaket av magnesium fra vomma som i neste omgang fører til dårligere opptak av kalsium. Graskrampe kan forebygges ved å gi Pluss Mg-rik. Denne finnes både som pulver og pellets. Se «Driftsmiddelregister» på debio.no for informasjon om produkter som kan brukes i økologisk drift.

VÅRT FELLESKJØP 21


KU N D EB ESØ K

Våland gård var den første produsenten som ble godkjent av Jæren Smak.

Borghild Njærheim Barstad, fagsjef svin i Felleskjøpet, forteller at ekteparet Våland er en spennende kunde som hele tiden ønsker utvikling.

KVALITETEN STYRER – For å lykkes i slaktegrisproduksjon er det én ting som gjelder: Kvalitet! TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

– Smågrisene, fôret og jobben vi gjør bestemmer hvordan kjøttet smaker. Grisebonden Jan Bredo Våland fra Våland på Nærbø, legger ikke noe imellom. – En tid var norsk svinekjøtt tørt som papir, og smaken deretter! Ifølge jærbonden er dagens situasjon langt bedre. Likevel mener han at forbedringspotensialet fortsatt er stort. – Vi har alltid mer å lære! FÔRET AVGJØRENDE – Da vi gikk i gang med gris for 20 år siden, var det myse og miljøfôr som gjaldt. I dag er mye endret, i dag er det kraftfôr som gjelder. – Kraftfôret er blitt bedre og bedre og bedre, men vi er nok ikke engang kommet halvvegs i forhold til optimalen, tror han og forteller engasjert om en studietur til Danmark der de fikk se hvordan kornet ble avlet fram, - hvordan jorden ble pløyd, og ikke minst hvordan kornet ble lagret. – Det gikk rett til tørking. Umiddelbart etter innhøstingen. I Norge mistenker jeg at mye mellomlagres, noe som selvsagt forringer kvaliteten, nærmest fnyser han og kommer på hva de selv opplevde da de for en del år tilbake valgte å prøve seg på korn.

22 VÅRT FELLESKJØP

– Vi hadde rundt 40-50 mål, men kvaliteten var elendig! Han ler og skotter bort på ektefellen som bekrefter utsagnet. – Likevel var kornet vårt supergodt sammenliknet med det han på traktoren foran oss leverte fra seg da vi kom til mølla. Kornet hans rikket seg ikke engang da han tippet tilhengeren. Og Våland er tilbake der han begynte: – Det handler om kvalitet! Kornet som benyttes i fôret må ha en viss standard! Heldigvis er det kommet en regel som sørger for at det dårligste kornet skilles ut. FULL KONSESJON Jan Bredo og Hanne Våland har full konsesjon og leverer 2100 gris i året. Grisehuset har to etasjer, og dyrene plasseres i garder etter kjønn og størrelse. Hanne, som også jobber utenfor garden, som sykepleier, er aktivt med i både stell og drift. – Så snart hun er tilbake fra jobb, er det å komme seg i klærne og ut i grisehuset, sier ektefellen med en undertone av stolthet. – Jeg er redd for å miste oversikten, smiler Hanne og forteller at de har vært med i FK-slaktegriskontrollen siden starten i 2005 noe som gir dem lang historikk og et bredt

Jan Bredo og Hanne Våland har full konsesjon og leverer 2100 gris i året.

statistiske grunnlag for hele tiden å kunne foreta gode valg når det gjelder fôringsrutiner, vekstløp, type fôr osv. – Jeg skjønner ikke at ikke flere grisebønder benytter seg av tilbudet, sier Hanne. – Det gir oss langt bedre styring! Felleskjøpet legger inn det vi til enhver tid kjøper av fôr, slakteriet sender inn sine tall etter slakt, og vi sørger for å melde inn griser vi måtte miste og ellers informasjon om antall griser vi har i huset og fôrmengden i tankene. RENT OG RYDDIG Det er rent og ryddig i grisehuset på Våland. Lukten er stram, men på en god måte. Grisene løfter ivrig på hodet og følger godt med idet vi kommer inn de forskjellige


Jan Bredo Våland, slaktegrisprodusent med fokus på produksjonsresultatene.

dørene for å se på smågrisene, på de som har kommet godt i gang med veksten og på de som er slakteferdige. Huset er automatisert, men ekteparet Våland velger å se til grisene både morgen og kveld. – Det vil alltid være noen som strever og som trenger ekstra oppfølging. Disse to ser du har hatt det tøft, men gi dem noen dager nå, så er de så godt som nye. Jan Bredo peker på et par om ikke lenge slakteferdige svin i en av de mange gardene i grisehusets øvre etasje. – De er ikke nådige med hverandre grisene. Begge disse to er blitt mobbet. Men nå går det mye bedre med dem. HYGIENE AVGJØRENDE Som regel går slakteferdig gris fra grisehuset til Jan Bredo og Hanne over i slaktebilen hver eneste uke. Noen ganger bare et fåtall, andre ganger flere titalls. – De skal ha en vekt på rundt 130 kilo før de er klare for slakt, opplyser de to som veier dyra for å komme så nær idealvekten som mulig. Vi er blitt sluset inn i grisehuset, fått på oss munnbind, hansker og dresser. Hygiene er ekstremt viktig for å unngå smitte, og de to er nøye med å følge opp rutinene.

– Som regel går også vi med munnbind. I grisehuset har de ellers lagt opp til at smågrisene alltid tas inn én dør, mens dyrene som skal til slakt, går ut en annen. Også dette et kvalitetssikringstiltak for å unngå smitte i flokken. TO TANKER Jan Bredo er opptatt av at fôrprodusentene gjør jobben sin. Framhever hvor viktig det er at den som er ansvarlig for råvarene sikrer dem hundre prosent og at prosesseringen ivaretas på samme årvåkne måte. – Men vi har også et ansvar! Tidligere opererte alle grisebønder med én fôrtank. Hvordan tror dere det så ut oppi den? Han lar spørsmålet henge i luften noen sekunder før han fortsetter. – I dag har de fleste av oss to tanker. Så snart den ene går tom, sørger vi for at den blir skikkelig rengjort før nytt fôr fylles på. Dette er en enorm kvalitetsforbedring og en garanti for egen del om at vi i alle fall gjør vårt til at fôret skal være skikkelig, påpeker han ivrig.

Ifølge Borghild Njærheim Barstad, fagsjef svin i Felleskjøpet, er ekteparet Våland en spennende kunde som hele tiden ønsker utvikling og som vet å gi beskjed om de opplever at noe ikke stemmer. – Det holder oss på alerten, smiler hun. – Og det bidrar også til utvikling for vår del. – Du vet, jeg sier det som det er, bang ut! humrer Jan Bredo som også er opptatt av å holde seg selv i ørene. VIKTIGE SPARRINGSPARTNERE – Vi kan lett gå oss blinde i vår egen verden, derfor trenger vi innspill fra andre. Fra Borghild her, men hun skal jo også selge, så hun kan ikke si for mye, humrer han og fortsetter: – Vi har blant annet kontakt med en frittstående konsulent, en danske, og han sier det akkurat som det er, - på en måte som ikke er til å misforstå. De to framhever også ulike faglig miljøer og sammenslutninger som viktige. – Vi er helt avhengige av faglig påfyll og diskusjon. Det er jo det som er gildt og som bidrar til at vi hele tiden utvikler oss!

VÅRT FELLESKJØP 23


FAGARTI KK EL

BEDRE KONTROLL MED

FK-SLAKTEGRISKONTROLL Felleskjøpets slaktegris­ kontroll er en statistisk samling av produksjonstall basert på Ingris-rapporter fra våre fôrkunder. TEKST: BORGHILD NJÆRHEIM BARSTAD FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Gjennom flere år har vi samlet inn rapporter, og har dermed god oversikt over de ulike fôrtypene våre og hvordan de fungerer i markedet. KONTROLL I EGEN DRIFT Det fleste har sikkert hørt om Ingris og produksjonsrapporter. Slike rapporter gir en god oversikt over egen produksjon i form av dekningsbidrag (slakteinntekt – (innkjøpspris + fôrkostnader)), tilvekst (g/dag), fôrforbruk (FEn/kg tilvekst), kjøttprosent, sykdomsanmerkninger, osv. Et bevisst forhold til slike rapporter kan gi et godt utgangspunkt for gjennomgang og diskusjon med rådgivere, samt et godt verktøy for deg som produsent til å finne områder som kan forbedres for økt lønnsomhet.

24 VÅRT FELLESKJØP

REGISTRERINGER For å få utbytte av en effektivitetsrapport kreves det en liten innsats i å føre selve rapporten. Status bør tas tre ganger i året, ca. hver fjerde måned, og innebærer å registrere antall slaktegris i huset og antall kg kraftfôr på siloen på en gitt dato. I tillegg bør en føre opp antall døde griser (avlivede eller selvdøde) på dato og ca. vekt. Slakteoppgjør og smågriskjøp legges inn, det samme gjelder fôrkjøp i perioden. Ut fra nevnte opplysninger beregnes produksjonstallene i din drift i den gitte perioden. REDUSERT FÔRFORBRUK, BEDRE LØNNSOMHET I FK-Slaktegriskontrollen er det store variasjoner mellom de som ligger på topp i lønnsomhet, og de som ligger lavere. For eks. kan antall FEn per kg tilvekst variere fra 2,6 FEn/kg tilvekst til 3,1 FEn/kg tilvekst. Ved å få kontroll på faktorer som fôrkurver, fôrtyper, miljø, helsestatus, o.l. kan lønnsomheten økes betraktelig. Hvor mye kan en for eks. øke lønnsomheten ved å redusere fôrforbruket fra 3,0 FEn/kg tilvekst til 2,74 FEn/kg tilvekst (landssnittet i 2014)? For eks. skal grisen vokse fra 30 kg ved

innsett, til 117 kg slakteklar (ca. 80 kg slaktevekt). Da skal den totalt vokse 87 kg. Dersom man tar utgangspunkt i FORMAT Vekst 110 som koster 3,48 kr/FEn: 87 kg x 3,0 FEn/kg = 261 FEn x 3,48 kr = 908 kr per gris i fôrkostnader Ved å redusere fôrforbruket til 2,74 FEn/kg tilvekst: 87 kg x 2,74 FEn/kg = 238 FEn x 3,48 kr = 828 kr per gris i fôrkostnader Differansen her utgjør 80 kr per gris. På en full konsesjon vil dette gi sparte fôrkostnader på 168 000 kr per år. RAPPORTER TIL FK-SLAKTEGRISKONTROLLEN Per i dag mottar vi rapporter fra litt over 60 besetninger i FKRA sitt område, men vi ønsker gjerne å motta flere! Dersom noen slaktegrisprodusenter fører Ingris, premierer vi med kr. 1000,- per rapport (opptil 3 stk i året). Vi kan også være behjelpelige med registreringene dersom det er ønskelig. Ta kontakt med en av våre konsulenter for mer informasjon.


FAGARTI K K E L

FÔR OG FÔRING:

SATS MER PÅ UNGPURKENE I purkeoppdrett er målet å få en holdbar purke med god helse og god fruktbarhet. TEKST: BORGHILD NJÆRHEIM BARSTAD FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Grunnlaget for en god avlspurke starter allerede fra 30 kg, og perioden frem til første inseminering er viktig. TETT OPPFØLGING VIKTIG Per i dag er det stor variasjon i ungpurkefôring, og også stor variasjon i muligheter som hver produsent har. Tett oppfølging av ungpurkene, er uansett en god investering for den videre driften i grishuset. Vekt, alder og hold ved første inseminering Ved første inseminering er det viktig at purka har nok energireserver i form av protein og fett, slik at hun er godt forberedt på en drektighet. Tilførsel av mineraler i vekstfasen er avgjørende for sterke og gode bein. Det er anbefalt å ikke fôre ungpurkene for hardt i vekstfasen, men heller legge seg på moderat tilvekst på rundt 750 g/dag fra de er 30 kg og frem til inseminering. Vekt, alder og hold er viktige faktorer for å oppnå riktig tidspunkt for første inseminering, normalt på andre eller tredje brunst. Insemineringsmålene under er fullt mulig å oppnå dersom ungpurkene fôres riktig. Jevnlig veiing er å anbefale slik at veksten kan kontrolleres og at fôringen da kan justeres deretter.

FÔRING FRAM TIL 70 KILO Tabellen under viser ulike fôringsalternativer med vårt fôrsortiment tilpasset en avlspurke i vekst. Det er lagt vekt på proteinbehov, og nok tilførsel av mineraler og vitaminer. Frem til purka er ca. 60-70 kg kan hun fôres på appetitt. Videre bør hun fôres restriktivt for å unngå for stor vekst slik at hun ikke blir for tung (stor belastning på bein og ledd som fortsatt er under utvikling). Frem til 70 kg passer det å bruke både FORMAT Laktasjon og FORMAT Drektig, men også et slaktegrisfôr kan være et godt alternativ, som for eks. FORMAT Vekst 130. FÔRING FRA 70 KILO Etter 70 kg bør det vektlegges fôr med mer mineraler og vitaminer for å tilpasse en fase der beina skal styrkes og purka skal modnes. FORMAT Purke fungerer godt også i denne perioden, mens FORMAT Laktasjon eller FORMAT Vekst 130 bør kombineres med for eks. FORMAT Drektig for å senke energinivået uten at det reduserer tilførsel av vitaminer og mineraler.

ALTERNATIV 1 Alder, dager

ALTERNATIV 2

ALT. 3

VektFORMAT FORMAT utvikling Laktasjon Drektig

FORMAT Vekst 130

FORMAT Drektig

FORMAT Purke

FEn/dag

FEn/dag

FEn/dag

FEn/dag

FEn/dag

63

25

1,3

1,3

1,3

70

29

1,5

1,6

1,5

77

34

1,7

1,8

1,7

84

39

1,8

1,9

1,8

91

44

1,9

2,0

1,9

98

49

1,9

2,0

1,9

105

55

2,1

2,2

2,1

112

61

2,2

2,3

2,2

119

67

2,3

2,4

2,3

126

73

2,4

2,5

2,6

133

79

1,6

1,0

1,7

1,0

2,7

140

85

1,7

1,0

1,8

1,0

2,8

147

91

1,7

1,0

1,8

1,0

2,8

154

97

1,8

1,0

1,9

1,0

2,9 2,9

161

102

1,8

1,0

1,9

1,0

168

108

1,1

1,7

0,8

2,0

2,9

175

114

1,1

1,8

0,8

2,1

2,9

182

119

1,1

1,8

0,8

2,1

2,9

189

124

1,1

1,8

0,8

2,1

2,9 2,9

196

129

1,1

1,8

0,8

2,1

203

134

1,1

1,8

0,8

2,1

2,9

210

139

1,1

1,8

0,8

2,1

2,9

217

143

1,1

1,9

0,8

2,2

3,0

224

147

1,1

1,9

0,8

2,2

3,0

231

151

1,1

1,9

0,8

2,2

3,0

238

155

1,1

1,9

0,8

2,2

3,0

245

159

1,1

1,9

0,8

2,2

3,0

251

162

1,1

1,9

0,8

2,2

3,0

ANBEFALTE INSEMINERINGSMÅL FOR UNGPURKER: n Vekt 150-160 kg n Spekklag 12-14 mm n Alder 240-250 dager n Antall brunster 2 eller 3 n Tilvekst fra fødsel til ins. 600-660 g/dag n Tilvekst fra 30 kg 750 g/dag

VÅRT FELLESKJØP 25


FAGARTI KK EL

FRAMFÔRING AV KOPPLAM Korleis få til avvenning med 4 ukers alder TEKST: ÅDNE UNDHEIM FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Ved planmessig fôring, rett tilvenning og tidlig opptak av kraftfôr kan det være mulig å avvenne kopplam fra ca. 4 ukers alder. Da må lamma ha blitt minst 10 kilo og ete minimum 100 gram FORMEL Lam Vår pr. dag. GI RÅMELK Råmelk gir beskyttelse mot infeksjoner og kuldesjokk. Minst 2 dl råmelk må gis innen 6 timer etter fødsel. Sørg for å gi ytterligere 2 dl råmelk pr. kg levendevekt de neste 24 timene. MELK OG FRI TILGANG PÅ KRAFTFÔR Alle lamma i bingen må ha tilgang til smokk. Lamma kan da ha fri tilgang til Pluss PONTUS eller Pluss MAIA de første 2 ukene. Fra uke 3 kan en gå over til porsjonsfôring. Ved porsjonsfôring må det aldri gis mer enn 0,5 liter 2 ganger pr dag. Dyra må ha fri tilgang til FORMEL Lam vår.

26 VÅRT FELLESKJØP

Når dyra spiser 100 gram kraftfôr og er blitt minst 10 kilo kan en starte avvenning fra melkefôring. Fortsett med kraftfôr og grovfôr/beite. FORMEL LAM HAUST TIL IKKE SLAKTEMODNE LAM Lam som er under 35 kilo ved sanking vil sjelden bli slaktemodne på høstbeite alene. Ved å gi fri tilgang til FORMEL Lam Haust kan en forvente 10-12 kilo tilvekst i løpet av en måned, forutsett at de også har et godt beite. Skal dyra holdes innendørs må en sørge for godt grôvfôr med en del fiber. Sørg for at dyra alltid har fri tilgang på vann av god kvalitet. Lamma bør parasittbehandles, evt. vaksineres mot pulpanyre. Snakk gjerne med dyrlegen om dette. SØRG FOR NOK MINERALER PÅ BEITE I innefôringsperioden får som regel dyra nok mineraler så lenge de får kraftfôr. På beite kan inntaket av mineraler være noe uvisst.

Det kan derfor være en god forsikring å gi ekstra mineraler på beite. Dyra bør alltid ha tilgang til saltslikkesteiner. nP  luss VM Blokk Sau 22,5 kg: Bøtte med allsidig innhold av mineraler til sau nP  luss Mineralstein Sau 15 kg: Allsidig innhold av mineraler formet som en saltstein nP  luss Saltslikkestein kvit og rød 2 og 10 kilo inneholder også mineraler og sporstoffer. Kvit inneholder ikke kobber. Alle slikkesteinene inneholder kobolt. n Pluss Sau Appetitt 25 kilos sekk allsidig tilskuddsfôr beregnet til bruk i fôringsautomater nP  luss Bolus Sau er en mikromineral- og vitaminbolus til sau. Gis ved beiteslepp.


R E PORTASJ E

Undheim Handelslag:

SELGER STADIG MER Han er i Pakkhuset, travelt opptatt med å organisere paller med kraftfôr. Et stort parti spøne når omtrent taket og hyller med ulike produkter fyller veggene. Likevel har han fortsatt god plass til kraftfôr, såfrø og andre pakkhusvarer. TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 27


R E PORTASJ E

Våren står for døren og hyllene i pakkhuset fylles opp med landbruksvarer.

Pakkhuset er en viktig møteplass for bøndene i bygda.

– Det blir trangere om plassen når våren for alvor setter inn, smiler Trond Tunheim, leder for landbruk og jernvare ved Undheim Handelslag i Time kommune på Jæren. Et tradisjonsrikt handelslag med historie helt tilbake til 1913. Tunheim har likevel all verdens plass sammenliknet med det gamle lokalet som de pakket seg ut av for to-tre år siden. EKTE SAKER – Åja, vi merker godt forskjellen. En ting er at det nye bygget er langt mer praktisk tilrettelagt for oss som arbeider her, men det er også blitt mer oversiktlig for kunden, sier han. Og akkurat det gjenspeiler seg i tallene. Tunheim forteller om omsetningsvekst og flere nye kunder. Men årsaken har ikke utelukkende sin grunn i nye lokaler: – Trond er ekte og god! Else Vågen Nesvik har parkert varebilen like utenfor porten til Pakkhuset som akkurat nå står åpen, og stikker hodet inn. Hun er på jakt etter spøne og hundefôr. – Jeg liker når folk er blide og imøtekommende, slår hun fast og kikker i retning Trond som allerede har svingt seg opp på trucken og er i full gang med å hente ned to store spønesekker.

28 VÅRT FELLESKJØP

Trond Tunheim og Olav Valskår

Nesvik, som har ammekyr, sauer, hester og høns på garden, er spesielt godt fornøyd med at Trond legger inn bestilling dersom han ikke har varene i hus, og ikke minst med at han ringer når de ankommer. – God service! fastslår hun idet hun forsvinner ut den store porten. VIKTIG MØTEPLASS Etter hvert strømmer flere kunder på. Erik Mikal Tjåland, Olav Taksdal, Olav Undheim, Atle Tjåland og Kristian Høiland, som også har med seg datteren, kommer i ulike ærender, men blir stående for en prat. Melkeerstatninger er det store temaet nå rett før lemming, og sauebøndene forventer mye av Pluss Maia, det nye norskproduserte melkeerstatningspulveret fra Felleskjøpet. – Det er viktig at dyra får en god start, fastslås det, og når Svein Ove Risa, som både er bonde og dyrlege dukker opp, går etterhvert diskusjonen svært så livlig for seg. Nyheten om det gode resultatet i FKRA er også et tema som berøres. Ikke minst at det ligger an til en bonus på to prosent, gleder bøndene. TO PROSENT BONUS Foran lageret av gjødsel diskuteres helgjødsel

fra Norsk naturgjødsel kontra Fullgjødsel fra Yara. Mange har svært gode erfaringer med helgjødsla og synes også at kvaliteten på pelleten er blitt bedre i løpet av de par siste årene. På Undheim har flere bønder valgt å satse på jerseybesetninger, såpass at det er blitt et eget miljø for rasen i området. Selv om melkemengden i liter er noe mindre, tar rasen godt igjen når melka blir korrigert for energi- og proteinbetaling, fortelles det. Også spøna diskuteres. Noen av bøndene har benyttet AJ strø, som er pelletert og varmebehandlet rapshalm, og skryter veldig. – Rapshalmen har fungert perfekt, ikke minst er jeg fornøyd med varigheten. Opptil dobbelt så lenge som den tradisjonelle spøna, sier en. Jo, Pakkhuset på handelslaget er tydelig en viktig møteplass for bøndene i bygda, noe som også passer Trond Tunheim godt. I FORHANDLERUTVALGET – Kundeservice, er det noe du har tenkt spesielt gjennom, eller kommer det av seg selv? – Det siste, småhumrer Tunheim, og legger til at det selvsagt også har med kunden å gjøre. Brorparten av dem er bønder fra


God drøs og variert vareutvalg trekker kunder.

Undheim handelslag har en lang relasjon med Felleskjøpet, her et brev fra 1947.

Undheimsområdet, men flere kommer også fra bygder i områdene rundt. Han anslår at han jevnlig legger inn varebestillinger for opp mot 100 faste bulkkunder. – Det er utrolig greit å kunne bestille direkte på nettsidene til Felleskjøpet, sier han og understreker at han lenge har savnet sementen, men at det nå er desto mer gledelig å registrere at også den er på plass. – Dette viser at det nytter å si i fra, sier han blidt. Tunheim sitter i Coopforhandlernes forhandlerutvalg, der han sammen med to andre forhandlere på Jæren blant annet gir råd til FKRA sentralt. Gruppen bidrar også til at forhandleravtalen med FKRA kommer vel i havn. RING HER! – Det er kjekt også å treffe andre forhandlere, sier han. – Dere har ikke noe felles treffpunkt utover dette? – Nei, det blir heller ikke til at vi ringes. Men de få møtene vi har, er alltid nyttige i forhold til å utveksle erfaringer og plukke opp ting fra hverandre, er hans erfaring. En sauebjelle på disken med påskriften ”Ring her!” vitner om at Tunheim sjelden er i

ro. Han går med hastige skritt mellom butikklokalet og Pakkhuset, må plutselig opp i trucken for å hente ned en sekk fra øverste hylle eller flytte på en pall eller ekspedere en kunde i porten før han småspringer inn i butikken igjen. Den daglige matpausen tar han som regel hjemme. – Jeg bor bare en tre minutters sykkeltur herfra. I mellomtiden påser butikksjef Olav Valskår at butikken skjøttes som seg hør og bør. Han går heller ikke av veien for å sette seg i trucken på Pakkhuset om det er påkrevd. – Nei, jeg tar alt som trengs den timen Trond er ute! Valskår er fornøyd med utviklingen. Forteller at de har en økende kundemasse og at landbruks- og jernvarene nå er lett tilgjengelig for alle kunder, ikke bare for de ”innvidde”. – Det gamle bygget var mer kronglete, noe som gjorde at disse varene ikke fikk den samme gode eksponeringen de har i dag, sier han. ET GODT ÅR Trond Tunheim har jobbet ved Undheim Handelslag siden 1994 og kjenner både kunder og leverandører godt. Om ikke lenge

Fotografen likte godt det eneste innslaget av rosa på handelslaget.

drar det seg til. Høysesongen står for døren, og tempoet skrus opp. – Da går det i ett både over telefon, på Pakkhuset og i disken, sier han fornøyd. I slutten av februar inviterer han sammen med Felleskjøpet til Pakkhusmøte på samfunnshuset i bygda under tittelen ”Våren nærmer seg og det er på tide med litt faglig brifing og orientering om nyheter”. – Hvor ofte inviterer dere til slike samlinger? – Det er denne ene gangen i året, før sesongen starter for fullt. På programmet står foruten sau og lemming, gjødsel og såvarer 2016 også ”Handelslaget orienterer”. Sistnevnte tar Tunheim seg av. – Jeg er ingen taler, så det blir ikke så mye snakk, smiler han raskt mens han henter fram statistikk fra salget de siste fem-seks årene. – Jeg har noen tall her... Kolonner for år og produkter viser en jevn økning innen de fleste produktgrupper. – 2015 var et godt år. Noe nok også dette året kommer til å bli. Handelslaget på Undheim er ikke bare en lett tilgjengelig og trivelig plass, men har ikke minst folk som vet hva det går i. Det merkes.

VÅRT FELLESKJØP 29


KU N D EB ESØ K

Grisebonde Håkon Kverme. TEKST/FOTO: BETHI DIRDAL JÅTUN MAY-LINDA SCHJØLBERG

– DET GJELDER Å FÔRE RIKTIG! Han er økonom og opptatt av å drive økonomisk, men ikke for enhver pris.

– Dyrene skal ha det godt, for da yter og vokser de også best, slår han fast, grisebonden fra Jæren. Med utsikt over havet og helt til horisonten forsvinner, bor Håkon Kverme, ektefellen Jorunn og fire barn i alderen fem til elleve år. På skrå nedenfor huset bor foreldrene og nedenfor der igjen ligger den t-formede bygningen som huser purker og smågris. ÅRLIG OPPGRADERING Vårt Felleskjøp befinner seg hos smågrisbonden på Bore på Jæren. Gården ligger fint plassert i skråningen på oppsiden av RV 507, ikke langt fra nedkjørselen til Borestranda, selve surfeeldoradoet langs jærkysten. – Da vi overtok i 2007, valgte vi å legge en plan for oppgradering og ombygging av det eksisterende grisehuset istedenfor å bygge nytt, forteller Håkon Kverme. De siste årene

30 VÅRT FELLESKJØP

har han investert rundt 500.000 kroner hvert år. I fjor var det bedekningsavdelingen i andre etasje som stod for tur. I år byttes innredningen i den ene smågrisavdelingen, i tillegg utbedres golvet. – Epoxy, informerer Tor Helge Kverme (74), far og svigerfar som vi treffer på tunet utenfor driftsbygningen. Han kaller seg syvende far i huset og deltar i ulike oppgaver på garden så å si hver eneste dag. FLERE JOBBER – Far er til utrolig god hjelp, sier sønnen som foruten å drive garden på Bore i Klepp kommune, jobber 80 prosent som salgssjef i Gjensidige Forsikring. Porteføljen hans er primært landbrukskunder. – Jeg er økonom av utdannelse og liker å kunne jobbe også utenfor garden. Det er både sosialt og lærerikt, sier han. Kona Jorunn er utdannet sykepleier og jobber tredje hver helg ved legevakten. I tillegg fører hun ingris og sorterer bilag til regnskapet som Håkon fører selv. – Vi har dessuten et par-tre avløysere som

hjelper oss, spesielt i de travleste periodene. Med rundt 400 nyfødte smågris hver femte uke, er det nok å gjøre. – Avvenning og flytting av dyr, vasking, grising, inseminering og salg av smågris skjer ofte i løpet av én ukes tid, så det er rimelig intenst når det står på, beskriver de.

FASEFÔRER Økonom og bonde Håkon Kverme er opptatt av å finne den fôrsammensetningen som gjør at grisen vokser slik den skal uten at det går med mengder fôr. Fôret er den absolutt største utgiftsposten i griseproduksjonen, det gjelder å fôre riktig. Kverme har fått hjelp av FKRAs Gert Vognstoft, kundekonsulent svin, til å sette opp et nytt fôrregime. Så langt er han meget godt fornøyd. Kvikk 160 F med fisk til smågrisene for eksempel, har resultert i en tilvekst på 100 gram mer per dag. – Man må investere i god input for å få en stadig bedre output, ivrer Vognstoft som er opptatt av å hjelpe bonden til mest mulig lønnsom drift. – Det er jobben vår, - å skape lønnsomhet


Dyrene skal ha det godt, da yter og vokser de også best. Snittkullet hos grisebonden på Bore ligger på 13,6 levendefødte

Tor Helge Kverme (74), er til god hjelp på gården, selv kaller han seg bare syvende far i huset.

For kraftfôrkonsulent Gert Vognstoft er fokuset å bidra til lønnsom drift.

Kona Jorunn, fører ingris og har kontroll over bilagene til regnskapet.

for bonden, sier han med ettertrykk. I grisehuset på Bore er det nå lagt opp til fasefôring, noe som betyr at grisene får forskjellig fôr alt etter hvor de befinner seg i syklusen. – Vi gir individuell fôring med drektighetsfôr etter inseminering. I tillegg får grisene et fiberholdig fôr tre uker før grising og deretter et nytt laktasjonsfôr etter grising og i dieperioden. I alle faser utenom i dieperioden får de dessuten også roesuper, oppgir Kverme. GODE PURKER – I de tilfellene grisungene har problemer med å ta til seg melk fra moren, har vi blant annet prøvd med youghurt, noe som synes å være en god løsning, fortsetter han. Kverme liker å teste ut nye ting og metoder for hele tiden å optimalisere produksjonen. – Youghurten er en god løsning når purka ligger med mange unger, mener Gert. Hele prosessen starter med purkene. For å få sunne og gode grisunger som vokser godt, må de være lytefrie og av beste sort. – De beste hos oss leverer opptil ti kull og kan ha født 150 unger før karrieren er over, noe som er uvanlig, forteller Kverme uten å virke selvtilfreds. Fokus er hele tiden best

mulig kvalitet med minst mulig input. Å kunne beholde purkene lengre enn normalt, er god økonomi. – Dette er spennende jobbing! fastslår han. Snittkullet hos grisebonden på Bore ligger på 13,6 levendefødte. I så godt som hver pulje får noen purker over 20 grisunger. – Men det er antall solgte som teller, og der har vi mye å jobbe mot! fastslår han. FOR STOR KJEDEMAKT Grisebonden er levende opptatt av tilbud og etterspørsel, av pris og kvalitet og av dagligvarekjedene i Norge som han mener har for stor makt. – Rema kan for eksempel tillate seg et årlig tap på 400 millioner kroner når det gjelder kjøttprodukter. At kjedene underbyr hverandre på kjøttprodukter for så ta det igjen på andre varer av for eksempel plast og tekstil, mener jeg er en skandale. Det ødelegger hele markedet! Jeg tror kundene er villige til å betale skikkelig for skikkelig kvalitet, men matvarekjedene lar oss ikke få muligheten til å teste det ut! Ifølge Kverme er markedet for svinekjøtt akkurat nå i god balanse. – I 2012 og 2013 strevde vi med overproduksjon, noe som gjorde at prisene ble

dumpet. I fjor var imidlertid et godt år, noe som synes å fortsette i år, påpeker Kverme og forteller at bransjen tradisjonelt sett har holdt Danmark som et foregangsland, men der har situasjonen endret seg. KONTROLLERTE FORMER – Gjennomsnittsbonden taper penger år etter år med å drive med gris, opplyser han. – Det enorme fokuset de har hatt på volumproduksjon har ødelagt for danske svinebønder. I dag er det i stor grad banker og finansinstitusjoner som eier danske bruk. Bøndene har investert over evne og mistet kontrollen. Her i Norge har vi det egentlig veldig godt som bønder. Vi styrer i alle fall produksjonen vår selv, og det er først og fremst opp til hvordan hver enkelt grisebonde driver bruket sitt, som avgjør hva han sitter igjen med, mener grisebonden på Bore. Men det er likefullt kapitalkrevende å drive også i Norge. – Skulle vi ha satt opp en ny driftsbygning, ville det fort ha kostet oss rundt 15 millioner kroner. Det er mye for én mann. Vi valgte heller å investere i kontrollerte former, noe vi ikke angrer på.

VÅRT FELLESKJØP 31


KU N D EB ESØ K

De blir luftet minst to dager i uken gjennom vinterhalvåret og beiter ute hele sommeren. Kyrne til melke­bonde Kolbjørn Anda på Leikvoll i Randaberg er sjeldne. De gir nemlig økologisk melk.

I KONVENSJONELT LANDSKAP TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

32 VÅRT FELLESKJØP


– Jeg opplever at interessen for økologisk melk er økende, sier Anda mens han tar et kjapt overblikk over flokken på til sammen 28 NRF- og jerseykyr i båsfjøset på Randaberg. Han er én av i alt fem økologiske melkebønder på Jæren og har nettopp rengjort melketanken etter leveransen hos Lise Brunvoll ved Stavanger Ysteri tidligere på dagen. SPENNENDE MED OSTEPRODUKSJON – Det er utrolig spennende å få være med på osteproduksjon, smiler han og berømmer Lise Brunvoll som driver ysteriet i Stavanger. Leikvoll Økologiske Gard ligger rundt sju kilometer fra ystekarene i Stavanger øst, og Kolbjørn har selv et ystekurs hos Pascale Baudonnel i Aurland i Sogn og Fjordane å vise til. – Alle bønder burde ta seg et kurs i ysting. Det gir mye nyttig lærdom om melk som råstoff, sier han. Sønnen Jørgen, deler farens interesse og har putlet litt ved kjøkkenbenken. – Du vil ikke yste her på gården, da? – Lise kom meg i forkjøpet, ler han. – Det kan bli mye med to produsenter så vidt nær hverandre. Nå er vi jo uansett med i produksjonen. KUN FEM I OMRÅDET Kolbjørn Anda startet med omlegging til økologisk melkeproduksjon i 2000 og er en av svært få bønder på Jæren som driver på denne måten. Hva er grunnen til at ikke flere melder seg på? – Det er arealkrevende å drive økologisk så lenge et viktig mål er å være mest mulig selvforsynt med fôr, sier han og forteller at de til sammen har nærmere 274 mål, inklusiv beite, til rådighet. – Dessuten er mange spent på dette med kunstgjødsel. ”Det kommer aldri til å gå uten”, hører jeg rett som det er. Men det er fullt mulig om du steller godt med jorda,

smiler han og forteller at flere av dem som driver konvensjonelt kommer med spørsmål til måten han driver på. – Det er bra! Nysgjerrighet er positivt. Han skryter av samholdet bøndene imellom og av Felleskjøpet som han opplever tar økologene på alvor. – Vi har et årlig møte der vi ser på ulike produkter og utveksler behov og erfaringer, sier han. Jørgen smetter inn at kløveren er sentral når det gjelder egen fôrproduksjon på garden. – For å få nok tilførsel av nitrogen, legger han forklarende til. Kvaliteten på jorda er svært avgjørende for å lykkes. JORDLIVET STÅR I FARE – Etter mitt skjønn blir jordlivet i for stor grad oversett, hevder Kolbjørn som er betenkt når det gjelder de stadig tyngre maskinene som inntar store deler av landbruket og som han mener er et tegn på den politiske iveren etter stadig større og mer effektive bruk. – Dette er helt klart ødeleggende for jordlivet, mener han og håper at politikerne vil forstå at landbruket i Norge fortsatt trenger de små og mellomstore enhetene, ikke bare de store. – Jærbøndene er ekspansive. De liker å drive i stor målestokk. Det er lett å bli revet med både når det gjelder store maskiner og effektiviseringsgevinster, sier han og tror dette også er viktige grunner til at såpass få velger å satse på økologisk melkeproduksjon. – Men markedet vil ha mer. Jeg vet for eksempel at Tine må bestille fra andre distrikter for å imøtekomme etterspørselen her i området, sier han. RIKTIG TEMPERATUR På Leikvoll Økologiske Gard har de 170.000 liter i melkekvote. Stavanger Ysteri får

70.000 liter, mens resten går til Tine. – Da jeg ble spurt om å levere melk til Lises ost, trengte jeg ikke lang betenkningstid. Svaret ble et tydelig ja, husker Kolbjørn. Bonden fra Randaberg kjører til Stavanger med melk hver mandag, onsdag og fredag. Han melker kveldsmelka i en 750 liters tank. Denne blir kjølt ned, mens morgenmelka melkes på tanken uten kjøling. Det gjør at den holder en temperatur på 20 grader når den leveres gjennom luka til Lise, akkurat slik hun ønsker seg den. FÅR MER IGJEN – Lise er utrolig dyktig, og vi kjenner det som om osten også er litt vår, smiler Kolbjørn som har et tradisjonelt båsfjøs, men som allerede er i gang med nye planer for framtiden: – Myndighetene har bestemt at båsfjøset skal fases ut til fordel for løsdrift. Vi har frist på oss til 2024, men tiden går fort. Hvem som skal overta garden, er ikke bestemt. Jørgen har to eldre søstre som også er interessert i driften på garden. – Vi får se, smiler faren og forteller at de også er i ferd med å utvikle ny produkter: – Kjøttproduksjon! Vi selger direkte til forbruker. Under navnet ”Landsbykjøtt” selger Kolbjørn, sammen med Alexsander Rügert Rausten, esker med indre- og ytrefilet, suppekjøtt, kjøttdeig og ulike innmatsprodukter. I dag tar slakteriet hele foredlingsarbeidet, men tanken er at de om ikke altfor lenge skal ta deler av det selv. – Vi har begynte på arbeidet med å gjøre om den ene siloen til formålet, oppgir Jørgen. Faren er klar: – Jeg vil heller være mindre og få mer igjen for det vi produserer, enn å bli for stor, er hans tydelige synspunkt.

1

2

3

4

5

1: Besetningen er en fin blanding av NRF og Jersey. 2: De blir luftet minst to dager i uken gjennom vinterhalvåret og beiter ute hele sommeren. 3: Godt samarbeid og gjensidig respekt farger tonen mellom Kolbjørn og Lise. 4: Sønnen Jørgen, deler farens interesse for økologisk melkeproduksjon. 5: 630 liter melk leveres denne tirsdagen.

VÅRT FELLESKJØP 33


R E PORTASJ E

De hilser god morgen og utveksler noen raske beskjeder gjennom den lille, sirkelformede åpningen i veggen før slangen trekkes ut og dagsfersk melk strømmer inn i ysteriet til Lise Brunborg (31) i Mathallen i Stavanger.

Økologisk

osteproduksjon MIDT I BYEN

Det er tirsdag morgen og ukens første leveranse av økologisk melk til Stavanger Ysteri går fra melketanken på utsiden til ystekaret på innsiden. 600 liter økologisk upasteurisert melk fra fornøyde kyr på gården hos Kolbjørn Anda i Randaberg fraktes av bonden selv til Stavanger øst tre ganger i uken. Totalt rundt 70.000 liter melk skal dette året blant annet forvandles til Lises egen blåmuggost under merkenavnet Føniks. HØYE KVALITETSKRAV – Den er rund i smaken, nesten søtlig,

34 VÅRT FELLESKJØP

beskriver gründeren som var rimelig nervøs den siste måneden før det første partiet blåmuggost skulle ut til forventningsfulle kunder. – Tenk om den ikke var slik jeg hadde planlagt. Men jeg hadde bestemt meg. Nådde den ikke 100 prosent opp til mine standarder, skulle jeg likevel sende den ut. Heldigvis slapp hun å bekymre seg. Osten smakte akkurat slik hun hadde tenkt. – Jeg er perfeksjonist, oppgir hun. – Jeg vet at osten uansett ville ha vært

TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

mer enn god nok for markedet, men det er ekstra kjekt når jeg kan sende den ut fornøyd. Hun er så vidt i gang. Har ikke drevet produksjon i ett år enda. – Jeg startet i juli i fjor, opplyser hun. Og når osten skal lagres i rundt tre måneder før den går ut, skal det rimelig store investeringer til, både i tid og penger, før inntektene begynner å komme, men fra januar av har hun kunnet ta ut lønn. Hun har stort sett jobbet alene siden starten. Var forberedt på det og også på


at det kreves innsats for å få virksomheten til å gå rundt. – Jeg må hele tiden ha kontroll på utgiftene i forhold til inntektene. Det er ikke akkurat billig å drive AS heller, ler hun og understreker at hun kjenner seg privilegert som får skape sin egen arbeidsplass og drive med noe hun brenner for. AT MELK KAN BLI TIL SÅ MYE Stavanger ysteri-gründeren har mastergrad i hvit geitost. Men egentlig var det gjenvinning av fosfôr hun skulle ta masteren på. Som økotosologi-student ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås, hadde hun egentlig lagt opp til et ganske annet fagløp, men en sommer på en seter i Nord-Trøndelag skulle endre framtidsplanene til jenta fra Madlamark i Stavanger. – Jeg ble utrolig fascinert av at melken, som i utgangspunktet nesten ikke smaker noe, kan bli til så mange forskjellige smaker, konsistenser og produkter. Etter sommeren på setra meldte Lise seg på et kurs i teoretisk meieriteknologi og ble fullstendig hekta, - søkte om overføring til matvitenskap og fikk der muligheten til å forske på ostekvalitet i et helt år. – Jeg fikk blant annet se nærmere på hvordan genetikk og fôring av geiter påvirker melkekvaliteten, forteller hun. Sommeren 2014 drev hun et ysteri ved Oslofjorden, - melket kasjmirgeiter og ystet to ganger daglig. Osten ble levert til michelinrestauranter i Oslo. – Dette ga mersmak! Tanken om å starte et helårsysteri meldte seg. Aller helst kunne hun tenke seg å kjøpe en bondegård. – Men det krever store investeringer. Dessuten er det en fordel å ha en make som er innstilt på bondelivet, legger hun til. MIDT I BYEN Etter flere år på Østlandet, flyttet hun tilbake til Stavanger i 2014. Lite ante hun da om at hun bare et halvt år senere skulle pusse opp

1

et lokale midt i byen, i østre bydel, som en del av den nye Mathallen i Stavanger. – Jeg har jo en unik beliggenhet. Hun peker ut vinduet på bord, benker og parasoller som står linet opp på hver sin side av gangstien som fører inn til åpningsdørene av det nye tilskuddet på oljehovedstadens mathimmel. – En kjempeeksponering. Alle som går forbi kan se hva jeg holder på med her inne. Foreløpig jobber hun alene. Eller det vil si, hun har hatt noe hjelp, men framover er det utelukkende hun selv som driver produksjonen og virksomheten. Det blir lange dager. – Men det visste jeg forsåvidt. – Kommer du til å ansette folk i år? – Det er planen. Men jeg må se litt på tallene. Lønnskostnader er den største utgiftsposten og jeg må vite at vi kan tjene inn det som går ut. Med én person til i produksjonen kan hun øke fra tre til fem dagers ysting i uken, noe hun kunne tenke seg å komme i gang med om ikke så altfor lenge. ENESTE BY-YSTERI I NORD-EUROPA Lise yster upasteurisert ost, noe som vil si at hun bruker dagsfersk melk som hun ikke varmer opp. – Jeg lar de gode bakteriene være med på å skape osten. Det gir en helt annen smaksopplevelse, forteller hun. For henne er det dessuten viktig at melken skal være økologisk. – Jeg er veldig opptatt av at vi skal ta vare på den gode jorda generasjoner før oss har vært med å skape. Hun ønsker å kombinere bykulturen med lokalt landbruk. – Såvidt jeg vet er Stavanger den eneste litt større byen i Nord-Europa som har et ysteri. Det fins et urbant ysteri i London, men ellers har jeg ikke hørt om andre, forteller hun. Til sommeren er planen å produsere faste, hvite oster. – Melken har ulik kvalitet i løpet av året, alt

2

avhengig hva kyrne spiser. Dette er det lurt å ta hensyn til i produksjonen, tenker hun. MÅ STOLE PÅ TEORIEN I tillegg til lokale kunder, som hun stort sett følger opp selv, benytter Lise Matkompaniet til distribusjon av ostene sine. – Matkompaniet sender osten til hele landet, forteller Brunborg som gjerne setter seg på den sorte transportsykkelen, fyller kassen påtegnet ”Stavanger Ysteri” med herlige utgaver av slaget og sykler innom kundene i nabolaget. – En ting er at det er kjapt, enkelt og kjekt, men det er også viktig, fastslår hun og viser oss lageret med de modne ostene. Flere hyllemeter fylt med 2-3 kilos store, runde blåmuggoster. Men så må hun inn igjen. Dagens ysteprosess må følges nøye skal resultatet bli nøyaktig som hun har tenkt. – Man kan ikke vite helt hvordan smaken blir, men det gjelder å stole på den teoretiske kunnskapen man har og gjøre akkurat det man skal, så blir resultatet deretter! FAKTA

STAVANGER YSTERI

n Stavanger Ysteri ble etablert av Lise Brunborg (31)

i 2015. Ombygging av lokalene ved Mathallen i Stav­ anger Øst startet i april og osteproduksjonen i juli.

n Gründer Lise Brunborg har bachelor i økotoksologi og mastergrad i geitostproduksjon.

n Stavanger Ysteri produserer blåmuggosten Fønix og den modna kremosten Snedig.

n Produserer rundt 180 kilo ost i uken.

n Lise Brunborg driver også rådgiving til bønder

som vil starte med osteproduksjon og er sekretær i Rogaland Bonde- og Småbrukarlag.

n Stavanger Ysteri produserer også yoghurt på bestilling fra restauranter.

n Ostene selges primært gjennom Matkompaniet til utsalgssteder og restauranter både lokalt og

nasjonalt. Mathallen i Stavanger og til restauranter.

3

4

1: Stavanger Ysteri produserer blåmuggosten Fønix og den modna kremosten Snedig. 2: 630 liter økologisk melk er klar til osteproduksjon. 3: Lise produserer rundt 180 kilo ost i uken. 4: Lise sykler også innom kundene i nabolaget på denne lekre doningen. VÅRT FELLESKJØP 35


D E T SK J ER I FKR A

2

3

1

4

Stolt butikksjef, Jon Oddvin Moe. 2 Ordfører i Etne, Siri Klokkerstuen. 3 Godt naboskap. 4 Assisterende butikksjef Bent Kåre Haugen og kjedesjef Geir Rune Berntsen er klar for åpning. 5 Travelt i fagdisken. 6 Jon Oddvin og Kari Aga Silde. 7 12 uker gamle Alvin, venter på hundepølse 1

36 VÅRT FELLESKJØP


Yrende

TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

BUTIKKLIV I ETNE

5

Solen står lavt på den kalde marshimmelen. Etnebuen har dannet en solid kø foran inngangen til det ny senteret. I dag, 10. mars 2016 åpner nemlig Felleskjøpet og Coop sine nye butikker i Gjerde senteret. Naboskapet er spennende og lokasjonen optimal, midt i hjertet av Etne.

I

nne i butikken er stemningen rolig, men spent. De ansatte jobber målbevisst og effektivt, uten antydning til stress. Arbeidsuniformene er nystrøkne, kake i FK design er satt frem og butikken dufter av nytraktet kaffe. 6

7

STORKOSER SEG PÅ JOBB Jon Oddvin Moe har jobbet i FKRA i 12 år, de 4 siste årene som butikksjef. Som butikksjef har han innholdsrike dager. – Jeg har fantastiske kunder og kolleger. Arbeidstokken er stabil og dyktig. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag. Dagene er varierte og travle, smiler han idet telefonen ringer nok en gang. Smilet i stemmen vedvarer.— Det er godt å være ferdig og endelig kunne åpne butikken nå. Vi har doblet butikkarealet og jeg har tro på at vi sammen med Coop skal lykkes her, forteller han. SPENNENDE PRODUKTER OG KUNDER Jon Oddvin er selv vokst opp på gård og forteller at landbruket ligger hjertet hans nært. – Vi har en god kundebase som er bønder, jeg har tro på at vi nå kan øke denne enda mer. Størst potensiale for vekst har vi nok i forbrukermarkedet. Vi skal gjøre oss attraktive, slik at dette blir et naturlig stoppested på vei til fjells i helgene, slår han fast. – Vi gleder oss alle som jobber her, til å gå våren i møte i de nye de flotte nye lokalene vi har fått. SILKEBÅND OG BLOMSTER Jon Oddvin tar en siste sjekk over lokalet, rasler med nøklene og åpner dørene.

I køen på utsiden er stemningen ivrig og positiv, ansatte fra Coop og FKRA gratulerer hverandre og latteren sitter løst. Om lag 150 personer tripper utålmodig. Etne-ordfører Siri Klokkerstuen holder en kort tale og klipper drevent over det røde silkebåndet. Senteret er endelig åpent. Åpningstilbudene er gode og lokalene fylles opp av spente kunder. Butikken bugner av blomster og gratulasjonskort. Det er tydelig at mange gleder seg sammen med de ansatte i FK butikken. Jakob Eskeland, en pensjonert bonde nyter et kakestykke. Han berømmer den nye butikken. – Det er flinke folk som jobber her, for oss bønder er det viktig å ha Felleskjøpet i bygda. Og nå er det jo blitt veldig flott, slår den tidligere bonden fast. LANG BYGGEPROSESS Den nye FK butikken er på 700 Kvm. I tillegg har vi 150 kvm verksted, 100 kvm hentebutikk og et stort lager på hele 900 kvm. Lokalene er lyse og romslige, og butikken fremstår som oversiktlig og moderne. – Bygginga har tatt tid, forteller Peder Helge Kvammen som har vært prosjektleder i byggeprosessen. Nå 5 år etter oppstart er det spennende å åpne dørene. Jeg er overbevist om at dette er bra for Etne, og jeg er veldig glad på vegne av de ansatte her. Det har virkelig blitt en flott butikk som de kan være stolte over. – FK butikken i Etne har allerede gode tall å vise til, men det er klart at med denne lokasjonen, en dobling av butikkarealet og i naboskap med Coop, blir det spennende å se hva de nå får til, avslutter Kvammen.

VÅRT FELLESKJØP 37


(F) = MED FISKEMEL

Prøv vårt smågrisfôr FORMAT Kvikk 160 (F) og se forskjellen selv! Tilbakemeldinger fra markedet i FKRA viser en økning i daglig tilvekst på 50-100 gram ved bruk av FORMAT Kvikk 160 (F) kontra FORMAT Kvikk 160 uten fiskemel. Dette vil i praksis bety tyngre smågris ved salg, eller ca. 1 uke mindre i oppfôring før smågrisen er salgsklar. Fordelene med fiskemel til smågris er mange: • • • •

god aminosyresammensetning som er godt egnet til smågrisen lett fordøyelig god smakelighet bidrar til bedre tarmutvikling og tarmflora

Ta kontakt med en av våre konsulenter dersom dere har spørsmål om fôring av gris. Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 994 30 640.


KU N DE B E SØK

Ragnvald Kaldheim Bjelland og Tarjei Gjesdal i verkstedhallen.

ET HERLIG

TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

– Den perfekte traktoren er ikke oppfunnet enda! smiler Tarjei Gjesdal der han står foran to av sine blankpussede John Deere-modeller, den ene fra 1996. – Min første, opplyser han og gir den grønne doningen et nærmest kjærlig klapp. – Den har kjørt over 11.000 timer, men går fortsatt veldig godt. Ifølge Ragnvald Kaldheim Bjelland, traktorselger ved Felleskjøpets maskinsenter på Klepp, er Tarjei Gjesdal uvanlig kunnskapsrik når det kommer til traktorer og andre beslektede maskiner. STOR MASKINSTASJON – Vi har fått mange gode innspill fra Tarjei. Han holder oss på tå hev, smiler Kaldheim Bjelland som mener at bonden fra Gjesdal ikke bare er faglig dyktig, men også svært godt orientert om utviklingen i markedet. – Æg æ nok gjedna det, er Gjesdals sindige svar.

Sammen med ektefellen, Marit Epletveit, driver han Gjesdal Maskinstasjon fra garden i Gjesdal som har vært i familien siden 1883. Den gamle bøka som ruver i gårdsrommet bak låven, øverst på eiendommen, er et synlig tegn på tiden som har gått siden Tarjeis oldefar giftet seg til garden. – Og kan følgelig aldri hogges ned, legger Marit til. OG MELKEPRODUKSJON Vårt Felleskjøp er på besøk hos Tarjei Gjesdal og Marit Epletveit som foruten maskinstasjonen også driver med melkeproduksjon på garden. – Cirka 200.000 i kvote, oppgir Marit som i utgangspunktet var den som tok seg av fjøsstellet. Nå har imidlertid hun tatt seg en 50 prosents stilling utenfor

BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 39


KU N D EB ESØ K gården, som regnskapsfører i Klepp Rekneskapslag, noe som har gjort at de har ansatt en person i femti prosent stilling i fjøset. – Du kan si at vinninga går opp i spinninga, ler hun. – Men jeg hadde behov for å lufte meg litt. Marit er gardsjente fra Åmli i Aust-Agder og leder av Gjesdal Bondelag. Ektemannen har alltid vært opptatt av maskinene på garden og har i praksis drevet maskinstasjonen siden 1990. Først i sin fars navn, så sammen med to kompanjonger, men i 2009 kjøpte paret ut de øvrige eierne og står nå som eneeiere av Gjesdal Maskinstasjon.

STARTER ÅTTE I det ene hjørnet av verkstedhallen står et gammelt, rundt hagebord med stoler. – Det er her arbeidsdagen begynner. Her møter de som skal kjøre den gjeldende dagen, Sveinung og jeg – og så starter vi med planlegging og tildeling av oppgaver. Som regel starter vi klokka åtte. Noen stusser over at vi ikke begynner tidligere, men vi kan uansett ikke starte før morgendoggen er borte. Som regel kan vi gå i gang rundt ni og er det en god dag, kjører vi til ni om kvelden. Da avslutter vi ofte der vi begynte, her, rundt bordet, med en kopp kaffe, beskriver Tarjei. Han kunne ønske å kjøre mer selv, men slik ting har utviklet seg, er hans plass stort sett i verkstedet og på garden. – Vi er nøye med vedlikehold av utstyr og maskiner, og med åtte traktorer og tilhørende utstyr, er det sjelden en dag uten at han må skru. En perm følger hver maskin. Her loggføres alt som er gjort av reparasjoner, enten det er av stor eller liten karakter.

g Veg

UTROLIG GODE FOLK Lenge var det Tarjei som både skrudde på maskiner og tok seg av bestillinger og innkalling av mannskap. I dag er det Sveinung Lima som står for alt av kundehenvendelser, koordinering av oppdrag, informasjon og oppdatering på Facebook. Han har også primærkontakten med arbeidslaget. – Jeg fikk nettopp en bestilling over Facebook i dag, kan han opplyse. Sveinung begynte å kjøre for Tarjei ROSER VERKSTEDET PÅ KLEPP allerede som 16-åring og ble fort en god Tarjei Gjesdal skryter av Alf Tveit, verkstedmann i teamet på maskinstasjonen. mannen ved Felleskjøpets Maskinsenter på Klepp. Marit husker godt meldingen som tikket – Han er god! Og mekanikerne! Det betyr mye inn på telefonen til ektemannen da for oss å ha slike folk i ryggen. Dessuten har Sveinung var ferdig med militærtjenesten: Felleskjøpet blitt mye bedre på delforsyninger tu ap – Der stod det ”Nå er jeg din”, siterer hun og sammenliknet med for noen år siden. Nå er de gode, ryd es a . ler befriende. også prismessig, påpeker Gjesdal. n v den re ne kjekke ka Og siden den gang har Sveinung fått stadig bredere Gjesdal maskinstasjon tilbyr alt av tjenester innen grasproansvar. I dag er han ansatt i en hundre prosents stilling. duksjon: Slåing, grasraking, pressing og pakking av rundballer, finsnitting, steinraking og –henting, såing og tromling, pløying, VÆRET STYRER kunstgjødselspredning og skålharving. De har til og med fått sin egen – Du kan selv tenke deg hvordan det var tidligere da Tarjei var i frøblanding fra FKRA, med 80 prosent timotei: verkstedet og skrudde og samtidig skulle besvare telefoner om – Jeg foretrekker at timotei-andelen er stor. Det gir et mer smaklig bestillinger eller avbestillinger, spørsmål om tilbud, ny tid og slikt. gras eller fôr, mener Tarjei Gjesdal som har klare meninger både når Marit sukker. Og Tarjei flirer. det gjelder gras og maskiner. – Sveinung gjør en kjempejobb og har orden på alt. Dessuten er – Jeg var på John Deere-tur til Portugal for fem år siden og ble han rolig. Mye roligere enn hva jeg var når det kokte som verst! sier sittende til bords med en av utviklerne under middagen. Han ble han. overrasket da jeg foreslo at de burde produsere traktorer med hus som Med rundt 200 kunder på listen blir det fort travelt når sesongen kunne snus. Det spørs om det blir noe av. Han ler, men understreker setter inn for fullt i april, i alle fall når ”alle” helst ønsker jobben alvoret i innspillet. utført på samme tid. – Vi kjenner det godt i nakken etter år på traktoren. – Det er vanskelig å planlegge i denne bransjen. Været styrer mye Han er imidlertid fornøyd med at den nyeste John Deere-modellen av arbeidet, sier Tarjei. der setet kan vris langt mer enn på tidligere modeller. Det hjelper. – Vi gjør ikke like mye for alle kundene våre. Et enkeltoppdrag kan – Ellers er John Deere også veldig gode på GPS. være helt nede i én time, mens andre ber oss ta hele våronna eller slåtten, legger Marit til. NYTT HUS Vi ser ned på det gamle gardshuset som Tarjei og Marit bor i sammen VERKSTED OG MØTEROM med barna Live (9), Trygve (7), Tone (6) og Svein (5). I løpet av de neste Tarjei kan ikke få fullrost laget sitt nok. par årene skal det rives til fordel for et garasjeanlegg med fyring i – Vi har utrolig gode folk med oss. De fleste er ungdommer fra kjelleren: Gjesdal og Bjerkreim. – Som skal varme både verksted, fjøs og det nye huset, sier Tarjei Ifølge Marit, som tar seg av tall- og papirarbeid ved maskinstafornøyd. sjonen, har de i alt 15 på lønningslisten. Det nye huset på garden er hvitt og bygget i jærhusstil. – Bruker noen av dem egne maskiner? – Vi flytter snart inn. Det skal bli herlig, jubler Marit. – Nei, vi holder maskiner til alle. – Da vi først flyttet inn i gamlehuset på garden var det i forvissning Og det er i maskinene Tarjei har fullt opp. Inne på verkstedet er om at vi kun skulle bo der litt. Dette var i 2005... veggene fulle med skrujern i alle størrelser, her er x antall tenger, rør Hun sender mannen et megetsigende blikk. i ulike størrelser og en hel vegg med små, bondeblå plastskuffer. – Jeg har etterhvert forstått at ”litt” har en noe annen betydning her – De klager over at jeg ikke har inskripsjoner på hva som ligger enn der jeg kommer fra, smiler hun. oppi den enkelte skuff, men jeg har kontroll på hva det er uansett. Men det ser ut til at det har gått godt. Familien skal etter planen Og så har ting en tendens til å bytte plass etter hvert, flirer han. være vel i hus før det store trøkket begynner i april, og da er det full rulle på maskinstasjonen helt fram til september. en

is

40 VÅRT FELLESKJØP


1

3

2

4

5

1: I verkstedhallen står et gammelt, rundt hagebord med stoler. Det er her arbeidsdagen begynner. 2: Sveinung Lima som står for alt av kundehenvendelser, koordinering av oppdrag, informasjon og oppdatering på Facebook. Han har også primærkontakten med arbeidslaget. 3: Tarjei Gjesdal foran maskinhallen. 4: Tarjei har nettopp investert i en flunkende ny John Deere 6130R. 5: En flokk gode folk foran det nye huset

VÅRT FELLESKJØP 41


FAGARTI KK EL

SKALLKVALITET AVGJØRES KALSIUMBEHOV HOS VERPEHØNS For å opprettholde en god skallkvalitet gjennom eggproduksjonen, trenger verpehøns å få dekt sitt kalsiumbehov gjennom fôr og andre kilder. TEKST: SILJA ERIKSEN, FAGLEDER FJØRFE FKRA

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Hønas behov for kalsium påvirkes av flere faktorer som blant annet hønas produksjon og alder. OMSETNING AV KALSIUM TIL EGGESKALL Et eggeskall inneholder 2 til 3 gram med kalsium som utgjør mellom 90-95 % av bestanddelene i eggeskallet. Kalsiumbehovet til høner som legger egg, er hele 25 % høyere sammenlignet med høner som ikke legger egg. For å sikre nok kalsium til skalldannelsen, tas kalsium i hovedsak opp fra fôret. Skalldannelsen tar rundt 15 timer og forgår om natten. I løpet av denne perioden skal det hvert 15 minutt legges til en mengde med kalsium på eggeskallet som tilsvarer hele blodets innhold. Høns kan ta opp kalsium fra tarmen omtrent like raskt som kalsiumet avleires i eggeskallet. Selv om det meste av kalsiumbehovet for skalldannelsen tas opp via fôret vil normalt et egg inneholde 0,1 gram med kalsium fra skjelettet. Dette må høna få erstattet via fôret før neste skalldanning. Det er hele veien en omfattende prosess hos høns å hente kalsium fra skjelettet for å så bygge skjelettet opp igjen. Kalsiumlageret i skjelettet hos

42 VÅRT FELLESKJØP

ei verpehøne er på ca. 0,7 gram. Det antas at kalsiumreservende i skjelettet er på topp når verpehøna er rundt 30 uker gammel. ELDRE VERPEHØNS Skallkvaliteten blir dårligere med alderen på hønene. Dette skyldes flere faktorer. En av dem er eggvekt. Eldre høner legger større egg. Derfor er det viktig at man ikke lar eggvekten øke for mye mot slutten av et innsett. Det er utviklet egne fôrblandinger som skal bremse utviklingen av eggmasse (Kromat Verp 2 og Kromat Verp 2S). Eggstørrelsen påvirker nemlig ikke mengde kalsium som brukes i skalldannelsen. Mengde kalsium ei høne bruker for å lage eggeskall er nemlig tilnærmet lik gjennom hele produksjonen. Hos eldre høner reduseres også evnen til å utnytte kalsium. Dette fører til at kalsiumreservene i skjelettet vil over tid tappes. Når høna rundet 45 ukers alderen, begynner noe som heter skallkjertelen og bli mindre effektiv til å overføre kalsium til eggeskallet. Ved en jevn tilførsel av kalsium gjennom natten kan man forhindre at høna ikke tærer like mye på skjelettet sitt. Derfor bør


AV FÔR OG FÔRING verpehøns, ikke minst eldre høner over 45 uker, ha et godt lager med fôr i kro og krås før natten, hvor skalldannelsen primært foregår. Store partikler lagres i kråsen og vil kunne avgi kalsium gjennom natten. Kråsen slipper ikke forbi partikler større enn 1 mm, så partikler større enn dette må bearbeides i kårsen før de kan gå videre i fordøyelsen for absorbsjon av næringsstoffer i tarmen. NOK KALSIUM I FÔRET For å sikre en god skallkvalitet, samt unngå tæring av kalsiumreservende og skjelettet til høna, må man sikre at høns får i seg nok kalsium via fôret og ved bruk av andre kalsiumkilder. Men man kan ikke gi ubegrenset med kalsium. Et for høyt innhold av kalsium blodet vil hemme opptaket av fosfor, som er blant annet en viktig bestanddel i skjelettet. Forhold mellom fosfor og kalsium er viktig for skalldannelsen, og absorbsjonen av fosfor og kalsium er avhengige av hverandre. Omsetning av kalsium samt opptaket av kalsium i tarmen reguleres av D-vitamin. Om overskuddet av kalsium blir for høyt, vil dette i første omgang merkes på økning av skitne egg og bløt gjødsel. Overskuddet av kalsium, på lik linje med andre mineraler, vil bli skilt ut via gjødselen. Tarminnholdet vil nemlig trekke til seg vann som følge av den osmotiske effekten av overskuddsmineralene. KROMAT FOR ULIKE FASER AV LIVET De forskjellige verpefôrene på markedet er utviklet for å dekke hønas næringsbehov i de forskjellige liv- og produksjonsfaser. Når det gjelder sammensetningen av verpefôr bør 25 % av kalsiumet være i pulverform for å sørge for at dette tas lett opp i tarmen. Resten av kalsiumet bør være av grov struktur. Mengde kalsium tilsatt i verpefôr

vil variere ut i fra bruksområdet. For eksempel inneholder Felleskjøpets KROMAT Verp start et høyere innhold av kalsium enn oppdrettsfôret gjør, men har et vesentlig lavere innhold av kalsium sammenlignet med KROMAT Verp 1. Kromat Verp 1S inneholder en større mengde kalsium enn Kromat Verp 1, fordi det skal dekke kalsiumbehovet til høner som er over 45 uker. Siden hønene har forskjellige behov for kalsium avhengig av alder og eggproduksjon, har man utviklet verpefôr til de forskjellige fasene i produksjonen. Skal man få best utbytte av de forskjellige fôrene er det viktig å følge med på dyrenes alder, utvikling og produksjon. KVELDSRASJONEN VIKTIG Det er viktig å sørge for at hønene har god appetitt til kveldsrasjonen. Det anbefales at hønene får i seg 60 % av fôrrasjonen de siste 6 timene av dagen. Fôringen bør legges opp slik at hønene har spist fôrtroene tomme til ca. midt på dagen og at disse er tomme i 2-3 timer. Dette for å unngå at finstoffet samler seg opp. EKSTRA KALK? Selv om fôrene skal inneholde nok kalsium for å dekke behovet til hønene, vil ofte mineralene bli liggende igjen i finstoffet. Det kan derfor det være hensiktsmessig å gi hønene en ekstra kilde til kalsium i form av skjellsand, kalk eller andre lignende produkter. Dette for å sikre et høyt nok inntak av kalsium, og er spesielt viktig når hønene har passert 40 ukers alder. Man kan gjerne begynne noen uker tidligere også. Bruk av kalk og skjellsand fungerer også godt som sysselsetting, spesielt i frittgående systemer. Til miljøbur anbefales det å strø skjellsand eller kalk i fôrtroene. Eventuelt sette inn en skål i buret.

AGRI KRÅS GROV KALKSTEIN - Tilskudd av kalsium i form av grov kalkstein. Har en stimulerende effekt på kråsen i tillegg til å være et kalsiumtilskudd. -B  enyttes fra ca. 40 ukers alder (+/-). Gi mellom 1-2 % av total­rasjonene daglig (1-2 g per høne). Begynn forsiktig og øk gradvis.

VÅRT FELLESKJØP 43


FAGARTI KK EL

Figgjo

NORSK FLEIRÅRIG RAIGRAS I

TOPPKLASSE

Frodig Figgjo i skyting på Særheim, Klepp.

«Når vi skal lage nye raigrassortar, så plukkar vi dei beste eigenskapane frå kjende, gode sortar, og prøver å lage ein sort som eignar seg endå betre for norske forhold. Det er særleg avling, kvalitet og overvintring som blir vektlagt». Dette seier forskar Liv Østrem ved NIBIO Fureneset. Ho hadde hovudansvar for foredlingsarbeidet som førte fram til raigrassorten Figgjo. TEKST: GEIR PAULSEN

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

FKRA har nå eigen såfrøproduksjon av Figgjo, og tilbyr Figgjo både i frøblanding og som rein sort. Figuren til høyre viser at Figgjo står veldig bra i avlingsforsøk på Vestlandet. I dag er det selskapet Graminor som har ansvar for utvikling av plantesortar til jord- og hagebruksnæringa i Norge, og det er Graminor som er sortseigar av Figgjo. Opphavsmateriale i Figgjo kjem frå velkjende sortar som Taptoe, Tove og Polly. I tillegg er det kryssa inn ein russisk sort med gode overvintringseigenskapar. Og ikkje minst så har Figgjo også norske gener, med raigrasmateriale frå lokalsorten Kleppe. Kleppe raigras er sted egent norsk raigras som vart innsamla på Jæren av forskarar ved forskingsstasjonen på Særheim i si tid, og seinare kromosomdobla ved NMBU Ås. Polly er ein hybridsort, dvs. ein blanding av toårig og fleirårig raigras. Desse

44 VÅRT FELLESKJØP

eigenskapane gjer at Figgjo har evne til å etablera seg rask og gje høg avling alt i såingsåret. Gjennom dei offisielle verdiprøvingane blir sortane testa mange stader i Norge, slik at ein finn dei sortane som høver best i dei ulike regionane. Figgjo var ferdig testa og kom på Norsk sortsliste i 2006. «Det tar lang tid og krev mykje arbeid å få fram ein ny sort», seier Liv Østrem. Opptakten til Figgjo starta med feltforsøk på NMBU Ås og Fureneset i 1986, deretter ein samkryssing av dei beste sortane i 1990. Arbeid med foredling av gras går etter faste prosedyrar, først med selektering og utval av enkeltplanter, kryssbestøving og feltutprøving. Figgjo, eller nummersort FuRa 9602 som den heitte i starten, var ferdig i 1996 med dei eigenskapar den har nå. FuRa 9602 utmerka seg med særleg gode avlingar på


1150

FKRA sin produksjon av raigrasfrø er for liten, slik at vi må supplere med innkjøpt frø, og vi treng fleire frødyrkarar. Framover ser vi for oss å bruke meir Figgjo i raigrasblandingane våre, og ikkje minst tilbyr vi den også nå for salg som rein sort, på lik linje med dei andre kvalitetsortane som vi har i sortimentet.

1050 1000 950 900 850

Po Fia m p Au oso bi s M que at hi ld e Fj al e Pi r Na car po o le on Si riu Tr s yg ve Iv Fa ar ge rli n

Etter kvart som sorten er blitt meir utprøvd har det vist seg at Figgjo ikkje berre gjorde det godt på Vestlandet, den har klart seg overraskande bra også andre stader i landet. I forsøk med raigras for nye dyrkingsområder klarte Figgjo seg bra både høgt over havet og langt nordover i landet. I verdiprøvingane blir sortane også testa for kvalitet. Som vi ser av tabellen har Figgjo god kvalitet, men den bør nok ikkje stå for lenge før 2.slåtten.

1100

Fi gg Lim jo bo Ca s lib Ke ra nt au Av r ia Pi ra on er o M a Ba lta rp as to

Sør-Vestlandet. Dermed var det naturleg å tenkje på eit namn med tilknyting til Rogaland. Og sidan sortane som blir foredla på Fureneset oftast har namn som byrjar på F, vart sorten heitande Figgjo.

Avlingsresultat verdiprøving på Vestlandet (Fjaler og Klepp), samleoversikt ulike forsøk perioden 1995-2012. Avling i kg tørrstoff pr. da (Nesheim & Langerud, TEMA NIBIO 2015)

SORT

PROTEIN I % AV TS

NDF PR. KG TS.

FEM PR. KG TS.

1.sl

2.sl

3.sl

1.sl

2.sl

3.sl

1.sl

2.sl

3.sl

CALIBRA

11,6

11,7

10,9

47,2

50,2

48,0

0,95

0,90

0,92

Fia

11,4

12,0

11,0

49,9

52,5

48,9

0,94

0,88

0,90

Figgjo

11,9

11,5

10,8

48,3

52,3

47,9

0,95

0,86

0,92

Maurizio

12,6

12,1

11,3

49,8

52,6

49,7

0,92

0,87

0,91

Napoleon

11,5

11,6

11,3

49,3

52,2

48,8

0,91

0,80

0,91

Kvalitetsanalysar frå Verdiprøving i fôrvekster 2015 (Nesheim & Langerud, NIBIO).

VÅRT FELLESKJØP 45


P ROD U KTNYTT

OPTI-NS 27-0-0 (4S)

– et kvalitetsprodukt fra Yara i et N-marked dominert TEKST: JENS RANDBY FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

OPTI-NS 27-0-0 (4S) har overtatt Fullgjødsel 25-2-6 sin posisjon som den største gjødseltypen i FKRA. Både ut fra agronomi og lønnsomhet peker OPTI-NS seg ut som et førstevalg om våren. Kombinert med storfègjødsel, vil gjødseltypen dekke det totale gjødselbehovet på jord med god fosfôrstatus. I Rogaland- og spesielt på Jæren, er det sterk konkurranse i markedet på nitrogengjødsel. Østeuropeiske gjødseltyper som AN 34 %, CAN 27 med/uten svovel har en lågere pris enn tilsvarende produkter produsert i vesteuropeiske gjødselfabrikker. Et generelt lågere kostnadsnivå i Øst-Europa gjelder like mye innen gjødselområdet som for de fleste andre bransjer. Det gjelder så vel prisen på innsatsfaktorer som prisen på arbeidskraft. Det er varierende erfaringer med importgjødsel, både med hensyn til leveringspresisjon og varekvalitet. Størst usikkerhet knytter det seg til gjødsel som kjøpes ferdig emballert (500 kg storsekk). Gjødsel som tas inn i bulk og sekkes opp på terminalen i Sirevåg har vi langt bedre

46 VÅRT FELLESKJØP

kontroll på, spesielt på varekvalitet (klump og støv). FKRA ønsker ikke å gamble med verken leverings­ sikkerhet, eller varekvalitet på store gjødselvolumer, som f.eks. OPTI-NS. Yara driver et kontinuerlig arbeid for å forbedre varekvaliteten på sine gjødselprodukter. Utfordringene er størst på gjødselprodukter med høgt nitrogeninnhold, eksempelvis OPTI-NS. Yara er i forkant i leverandørbransjen når det gjelder bl.a. coating av gjødselkorna for å redusere innholdet av finstoffer (støv). Både innen produktutvikling/kunnskapsutvikling innen grovfôrområdet bidrar Yara aktivt med kompetanse og forskningsressurser. På dette området


av østeuropeiske leverandører er østeuropeiske gjødselprodusenter helt fraværende. Klimabelastning/klimaavtrykk er et annet område som gjødselindustrien blir målt på. Yara er i dag «best i klassen» når det gjelder utslipp av CO2 –ekvivalenter/kg N. (3,6 kg CO2 /kg N). FKRA kommer også i framtida til å utfordre Yara med import av enkelte gjødselprodukter. Det gjelder både NPK-produkter og enkelte volumer av N-gjødsel. Norske bønder er ikke tjent med at Yara blir for enerådende. Men samtidig er det betenkelig dersom hele N-gjødselmarkedet skal bli dominert av øst-europeisk import, utelukkende styrt av et lavt øst-europeisk kostnadsnivå. Når FKRA på denne måten ønsker å forsvare OPTI-NS sin posisjon i markedet, ligger det også et krav og forventning om at Yara må være konkurransedyktige og forholde seg til at det finnes lavprisalternativer. Det nytter lite å tilby kvalitetsprodukter dersom markedet ikke er villige til å betale for kvalitet.

LETTERE MED STORSEKKSPJELD Felleskjøpet selger storsekkspjeld som både er rimelig og svært praktisk i bruk. Tre spjeldet inn mellom de 2 lagene i bunnen av storsekken. Stikk

forsiktig hull på sekken der åpningen på spjeldet er. Og vipps… du har en genial tappeluke, i en liten «kraftfôrtank».

206,eks m va

SØRG ALLTID FOR AT STORSEKKEN ER FORSVARLIG SIKRET.

Bestilling via kundesenteret: 994 30 640

VÅRT FELLESKJØP 47


R E PORTASJ E

FIRE FRAMTIDSBØNDER OM

framtidsbonden ”Jakten på kjærligheten” står ikke på prioriteringslisten til unge bønder på Øksnevad videregående skole i Klepp. Framtidsbonden derimot, vekker engasjement! TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

– Jeg var ikke enig i noe av det statsråden sa! Rannveig Øverland (18) er odelsjente fra Undheim i Time kommune, fra en mindre gard med sau, melkekyr og hest. Statsråd Lars Peder Brekk fikk hun både i øre- og øyesyn da han presenterte den nye Stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken for bøndene på Jæren tidligere i år. – Jeg har aldri vært med på noe liknende. Det var utrolig masse folk som hadde møtt fram! – Hva er det du konkret er uenig med statsråden om? – Jeg vil ha mindre garder i Norge! Ikke bare store bruk, slik det nå legges opp til. Hjemme hos oss har vi for eksempel ikke muligheten til å bygge ut. Skal det ekskludere oss fra å drive gard i framtiden? Jeg mener nei! SNART BONDE Vårt Felleskjøp treffer henne på skolen en

48 VÅRT FELLESKJØP

mandags morgen sammen med tre medelever, alle aktive på gardene de kommer fra og med planer om å overta en gang i framtiden. Den som står nærmest en bondetilværelse på heltid, er Jon Magne Egeland (18) fra Helleland, minst i en søskenflokk på tre, men med størst lyst til å drive garden videre. I dag er det først og fremst melke- og kjøttproduksjon som står i fokus, noe han har tenkt å fortsette med. Et nytt løsdriftfjøs står allerede på planen. – Vi må nok gå til anskaffelse av sauer også. – Må? Han gliser. – Sauer er ikke min greie, men jeg trenger dem til å ”klippe”. DET ER GILDT! Sauene sikrer åpne landskap og Jon Magne regner med at han etter hvert må ha en

40-50 stykk av slaget. Nå begynner han imidlertid i det små, med geiter. Allerede i morgen, faktisk. – Jeg skal hente tre av dem hos Kathrine, ei på skolen her, legger han smilende til. Svaret på hvorfor han ønsker å bli bonde, er enkelt: – Det er ”gildt”! Og Jon Magne er godt i gang med livsstilen som kreves. De to første årene som elev ved Øksnevad stod han opp klokken fem hver morgen. – For å kjøre traktor til skolen. Nå kjører han bil og kan drøye til klokka seks. Men det er travle dager. Etter endt skoledag er det full fart hjem for å delta i arbeidet på garden til langt utover kvelden. – Lekselesingen, da? – Innimellom. Han skotter smilende bort på Anne Kathrine Edland, avdelingsleder


Framtidsbønder. Fra venstre, Rebecca Retland, Jon Magne Egeland, Rannveig Øverland og Ommund Øvergård.

landbruk, som ivrer for den teoretiske ballasten elevene får ved skolen. ØNSKER FLERE ELEVER – Mange foreldre råder nok barna til å velge en annen utdanning og heller ta vinterlandbruksskolen når det nærmer seg den reelle overtakelsen, men å få den faglige ballasten allerede nå, mens man er ung, er helt klart en fordel, mener hun. Edland skulle ønske flere valgte studieretningen. – Agronomstudiet gir elevene et faglig bredt fundament som kommer utrolig godt med. Ikke bare om man skal overta garden, men også om man velger å studere videre og etter hvert etablererer seg innen andre sektorer av landbruket, påpeker hun. Økonomi er et viktig fag for de kommende bøndene. Tredje året har de 11 timer økonomi per uke.

– Mye tyder på at mange av ungdommene som skal overta de ulike gardene rundt omkring, tar en annen utdanning først, sier Edland. Ommund Øvergård (17) er fra en stor gard på Orre i Klepp. 300 mål dyrka mark, slaktekylling i et moderne kyllinghus, bare to år gammelt, og ammekyr er hovedaktivitetene på garden. Men også maskinene står sentralt. – Vi presser og slår for andre, opplyser han. Ommunds plan er å jobbe som entreprenør inntil han skal overta. Rannveig har ikke bestemt seg enda. STOLT AV GARDEN Det har heller ikke Rebecca Retland (19) fra Heigre i Sandnes kommune som går fjerde året ved skolen på Klepp. – For å få studiekompetanse! opplyser hun.

– Det gir flere muligheter. Hun kommer fra en gard med melkeproduksjon og slaktekylling. – Vi driver i samdrift. Det er kamp om jorda, fastslår hun og legger til at hun føler seg heldig. – Jeg er stolt over det generasjonene før meg har bygd opp fra nærmest ingenting til det garden er blitt til i dag, sier hun og understreker at hun ikke føler seg presset til å overta en gang i framtiden, men at hun har lyst. HELHETLIG DRIFT For avdelingsleder Anne Kathrine Edland er det viktig at elevene skal lære å tenke mest mulig helhetlig om gardsdriften. – Disse fire har forskjellige ting de er opptatt av og fokuserer på. Vår jobb er å vise dem hele spekteret og sørge for at de ser gardsdriften som en helhet. Etter tre år på BLA OM VÅRT FELLESKJØP 49


R E PORTASJ E

Øksnevad skal de kunne alt fra godt dyrestell til hvordan vi tar vare på ressursene på garden. Det gjelder alt fra hvordan gresset gror til hvordan kulturlandskapet best kan ivaretas og til hvilke maskiner og driftsbygninger som er mest hensiktsmessige, smiler hun. Ifølge guttene er melkeproduksjon med roboter framtida. Rebecca er ikke like sikker. – Løsdrift, ja, det tenker jeg er viktig, men om jeg vil ha en robotisert melkeproduksjon, er jeg så langt ikke overbevist om, sier hun. FORBRUKERNE STYRER De fire ungdommene er skjønt enige om at deres framtid henger nøye sammen med hvordan forbrukerne ter seg: – Vi er avhengige av at folk vil kjøpe norsk mat, fastslår de og Rannveig bringer på bane

NRK Brennpunkts ”Framtidsbonden” som ble sendt på TV for noen dager siden. Her fremstilles blant annet myndighetens landbrukssatsing i Sveits. – I Sveits vil man ha de små brukene i fjellsidene og forbrukerne spiller på lag med bonden, beskriver Rannveig som skulle ønske Norge tok mer lærdom av sveitsiske myndigheter. Hun er usikker på om garden hun har lyst til å drive faktisk blir drivverdig i framtiden. Enn så lenge er de fire ungdommene uansett innstilt på en tilværelse som bønder, med alt det det innebærer av ansvar, investeringer, skiftende rammebetingelser og krav. Fordi de har lyst til å forvalte videre det deres foreldre og generasjoner før dem har gjort. Og fordi de trives med det

FAKTA

ØKSNEVAD VIDERE­GÅENDE SKOLE n Studietilbud innen naturbruk og

anleggsfag, med generell studie­ kompetanse som mulighet.

n Ligger i Klepp kommune på Jæren. n Egen avdeling for tilrettelagt opplæring.

n Antall elever: Ca. 350

n Stor gard med storfe, gris, sau og

høner som hovedproduksjoner. Har

også noen geiter og noen ammekyr, skotsk høylandsfe. Garden drives av skolens ansatte og brukes aktivt i opplæringen.

n Egen stall og ridehall for hestefag.

Ommunds plan er å jobbe som entreprenør inntil han skal overta.

Rannveig Øverland, håper at det også er gode vilkår for de små produsentene i fremtiden.

Jon Magne Egeland ser for seg at han allerede om 5 år skal overta driften av gården hjemme på Helleland.

Rebecca Retland, tar nå 4. året på Øksnevad. Hun skal overta en gård med melke­ produksjon og slaktekylling.

50 VÅRT FELLESKJØP


Det lønner seg å fornye gammel eng • SPIRE såfrø – stort utvalg med garanti for kvalitet og reinhet • Såkorn – bygg og havre fra lokal såkorn avl Lokalt tilpassa og velprøvde såvarer legger grunnlaget for en effektiv og lønnsom produksjon. Ta gjerne kontakt med en av våre fagfolk på plantekultur for gode råd og veiledning. Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 994 30 640.

Foto: May-Linda Schjølberg

STORT UTVALG AV SÅVARER


D E T SK J ER I FKR A

På fabrikken i Hillevåg produseres 1700 tonn kraftfôr hver virkedag.

Lean er et effektivitets- og forbedringssystem.

NIR måleren, digital infrarød sikrer kvaliteten.

GODT KRAFTFÔR ER

ferskvare

I løpet av ett år produserer FKRAs kraftfôrfabrikk rundt 380 tusen tonn kvalitetsmat til sau, gris, kylling og kyr. Med digital infrarød måling og japanske metoder skal kvaliteten økes og svinnet minimeres. TEKST: KRISTIAN T. MARTHINSEN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Ved første øyekast kan det være lite som minner om high-tech i kraftfôrfabrikken på Kvalaberg. Det er beige kasser festet på grå stålrør. Men det som er inni de beige kassene er avanserte infrarøde kvalitetsmålere. Og resultatet er høykvalitets kraftfôr i verdensklasse. SER DET VI IKKE SER Med nye nær-infrarøde(NIR) målere på samtlige produksjonslinjer, skal kvaliteten økes mens svinnet, som bare er på skarve 1,55 prosent, skal reduseres ytterligere. Til nå har 2 av produksjonslinjene vært utstyrt med «NIR-online», men i løpet av mars har samtlige produksjonslinjer samt laboratoriet, fått installert digitale infrarøde måleapparater. På kraftfôrfabrikken i Hillevåg durer 6 forskjellige produksjonslinjer 24 timer i døgnet, 5 dager i uken. Hele 1700 tonn kraftfôr skal produseres hver virkedag. Med elektromagnetisk stråling, svakere enn den

52 VÅRT FELLESKJØP

du vanligvis bruker i fjernkontroller og som ikke er synlig for våre øyne, holder fabrikksjef Arild Hestvik og kvalitetssjef Olaug M. Olsen nøye vakt over sluttproduktet. MÅL OM BEST MULIG KRAFTFÔR - Vi måler protein, fett og vann på alle ferdigvarer i produksjonen. De nye apparatene måler kontinuerlig i faste intervaller gjennom hele prosessen. I tillegg blir det foretatt en rekke referanseprøver og kjemiske analyser underveis. Alt for å produsere best mulig kraftfôr, sier fabrikksjef Hestvik. Det er gjennomsnittskvaliteten som teller når det produseres kraftfôr, men ønsket og engasjementet om å produsere god kvalitet er tydelig. - For oss er det om å gjøre å produsere så korrekt som mulig. Da får bonden mer nøyaktig vare, vi unngår om-produksjon av råvarene og vi sparer mye penger, noe som igjen kommer våre kunder til gode, forteller Olaug M. Olsen.

KVALITETSMETODE FRA TOYOTA TIL JÆREN Det var for ti år siden forbedringsarbeidet på fabrikken virkelig tok av. I 2006 så ledelsen i fabrikken et potensiale for forbedringer. FKRA var tidlig ute, villige til å prøve nye metoder, og hadde en produksjonsdirektør som interesserte seg for «Lean». Lean er et effektivitets- og forbedringssystem som er tuftet på Toyotas produksjonsprinsipper. Det sentrale i Lean-metodikken er å redusere sløsing, samt ha kundens behov og opplevelser i fokus. - Lean er et verktøy til å jobbe med den totale utstyrseffektiviteten på fabrikken. Det fokuserer på tre ting som er viktige for oss; kapasitet, tilgjengelighet og kvalitet, forteller fabrikksjefen. Alle 18 ansatte på fabrikken har vært involvert i prosessen. I følge Hestvik er det den viktigste suksessfaktoren. - Det er jo en hel kultur som skal snus. Etter overgangen til Lean er det tydelig at de ansatte er mer målbevisste og strukturerte.


Fabrikksjef Arild Hestvik og kvalitetssjef Olaug M. Olsen.

De finner løsningene på problemene selv, for meg som leder er det fantastisk. Med lean-arbeidet har vi lukt ut mange unødvendige arbeidsoppgaver og rapporteringer. Og jeg tror alle synes de har fått mye bedre dager og mer interessante arbeidsoppgaver, sier Hestvik. Og arbeidet har båret frukter. Produksjonskapasiteten har økt med 70 prosent siden de startet med Lean, og i 2012 ble Felleskjøpet Rogaland Agder kåret til «Årets Lean-bedrift» i Norge. SMÅ JUSTERINGER – STORE GEVINSTER Der fabrikken i 2006 hadde et svinn på 4 prosent, var det redusert til 1,55 prosent i 2015. Målet for 2016, med infrarøde målere på alle produksjonslinjer, er 1,52 prosent svinn. Men kneppene blir mindre og mindre for hvert år. Et svinn på 1,52 prosent betyr at de må bruke 101,52 tonn råvarer for å produsere 100 tonn kraftfôr, eller 135 kilo mindre enn i fjor.

Reduksjonen i svinn som altså har blitt redusert med 2,38 prosent betyr også mye for økonomien til FKRA. - Forbedrings- og kvalitetsarbeidet sparer fabrikken årlig for omtrent 7 tusen tonn svinn i året. Det gir besparelser for FKRA tilsvarende en markedsverdi på hele 25 millioner kroner, forteller kvalitetssjef Olaug M. Olsen. Men dette er bare de harde råvaretallene. I tillegg kommer det besparelser i form av redusert overtid, redusert bemanningsbehov, reduksjon av unødvendige arbeidsprosesser og mindre utslipp og avfall. Og, ikke minst, et bedre kvalitetsfôr for dyrene. For det er kunden, eller rettere sagt sluttbrukerne – dyrene – som står i fokus på kraftfôrfabrikken. FERSKVARE I Stavanger ankommer råvarene fra lokale bønder eller med båt til fabrikken på Kvalaberget. Der blir det et kort opphold på lagersiloer før råvarene sendes på transport-

linjer fra silo til fabrikken. I laboratoriet sitter «kokker» klare med oppskriften på hvordan råvarene kan optimeres ernæringsmessig. Så er det inn til veiing, før råvarene males på møller og deretter varmebehandles. Videre går det til pelletering, og deretter til kjøling. Ferdig vare sendes til lagring på silo, og blir deretter veid opp og levert ut. I teorien kan ferdig kraftfôr være klart bare et par dager etter råvareleveringen på fabrikken. Rekorden for utlevering ligger en plass mellom 2200 og 2500 tonn kraftfôr på én dag. - Med hjelp av nye metoder og NIR-maskinene får både bøndene og dyrene en mer nøyaktig vare. For kraftfôr er ferskvare, og derfor er det viktig med infrarøde kvalitetsmålinger, slår Arild Hestvik fast.

VÅRT FELLESKJØP 53


D E T SK J ER I FKR A

Vinn-vinn

MED NYTT KORNMOTTAK

Det nye kornmottaket i Stavanger gir bedre økonomi for bonden.

Det nye kornmottaket i Stavanger gir bedre økonomi for bonden, mer effektive arbeidsprosesser for FKRA og bedre kraftfôr til dyra. Med andre ord, fordeler og vinn vinn for alle. TEKST: KRISTIAN T. MARTHINSEN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Kornmottaket på Kvalaberg kan slurpe i seg 150 tonn korn i timen. Fra mottaket kan kornet gå direkte til produksjonslokalene. Resultatet er et renere og sunnere kraftfôr. I 2015 investerte Felleskjøpet Rogaland Agder i ny råvarebehandling på kornmottaket. Ny teknologi og moderne arbeidsprosesser sparer tid og penger. Både for FKRA og for bøndene. ALLE VINNER Initiativtaker og primus motor for prosjektet, Stig Fagerli i FKRA, ser mange fordeler med fornyelsen. - Nå kan bøndene levere korn uten å måtte vente i kø, vi som arbeider her jobber mer effektivt, og sluttproduktet, kraftfôret, blir bedre for dyrene, forteller han. I Stavanger produseres det ca. 380 000 tonn kraftfôr i året, og alt korn som blir levert i Rogaland brukes til fôrproduksjon. Råvarebehandlingen på det nye mottaket har blitt så mye bedre at det også gir positive effekter for kraftfôrproduksjonen. - Godt fôr gir bedre dyrehelse, økt tilvekst og bedre velferd for dyra. Vi får også høre fra sjåførene våre at fôret som ble laget etter at det nye utstyret var på plass skaper mindre «heng» i tankene. Da går det også raskere å levere fôr hos bonden, sier Fagerli.

54 VÅRT FELLESKJØP

GODE RÅVARER = GODT FÔR FKRA jobber hele tiden for å videreutvikle og foredle kraftfôret. Stikkord er innhold, smakelighet og pelletskvalitet. - Dette anlegget bidrar til at kvaliteten blir som vi ønsker. Kornmottaket slik det framstår nå gjør at vi blant annet får redusert innholdet av fremmedstoffer som ugrasfrø, planterester, sand og jord. Vi har også sett en positiv effekt på reduksjon av sopp og mykotoksininnholdet i kornet, sier Stig Fagerli. Dette har vært et viktig fokusområde for FKRA i flere år nå. KOMPENSASJON FOR TRANSPORT Siden 2010 har det blitt lagt ned 3 lokale kornmottak på Jæren. Kornprodusentene merker nok at kjøretiden har blitt lengre, men vil fort oppdage at dette spares inn med kraftig redusert ventetid. Bøndene har til nå fått 10 øre ekstra betalt per kilo korn de leverer på Kvalabergmottaket. En leveranse på 20 tonn korn gir dermed en kompensasjon for lengre kjøretid på 2000 kroner. - Det nye kornmottaket sørger også for at bonden trenger mindre utstyr. Tidligere var det ganske vanlig at bønder samlet venner og tilhengere slik at de kunne kjøre tre lass i slengen for å slippe ventetid på mottakene. Men i fjor merket vi at det var flere som heller kjørte tre turer selv, forteller Stig. INSPIRASJON FRA IRLAND Fagerli omtales av andre i FKRA som litt av en «Petter Smart». Hovedpersonen selv deler gjerne rosen med andre. - Det var mange framsynte produsenter som trykket på for at FKRA skulle bygge et nytt effektivt kornmottak i umiddelbar nærhet til kraftfôrfabrikken. Etter en studietur til Irland i 2004 innså vi at vi kunne lage et mer effektivt kornmottak her på Kvalaberg. Det har


Vi har spart mange arbeidstimer på oppgraderingen, forteller Stig Fagerli og Leif Magnar Fiskå.

Stig Fagerli, kalles ofte «Petter Smart»

vært en stor omstilling, men veldig kjekt arbeid. Avstanden fra initiativtaker til beslutningstaker er liten her i FKRA. Ting går fort, forteller han. Siden prosessen startet i 2004 er det mye som har blitt modernisert; Raskere innregistrering, innveiing og bedre prøvetaking er noen eksempler. Men mottaksgjengen viser også moderasjon i fornyelsesprosessen: - Andre kornmottak bruker gasstørking, men det ville kostet flere titalls millioner kroner ekstra. Syreskruen vi har her kostet en halv million. Det er en lav investering for enorm mottakskapasitet. Ved å samle alt kornmottak på én plass sparer vi også masse tid som ellers ville gått med til omlasting, mellomlagring og transport. EFFEKTIVT OG SIKKERT Fagerli har fått selskap av Leif Magnar Fiskå som styrer kornmottaket. Også han er strålende fornøyd med omleggingen. - På grunn av økt sikkerhet kan vi nå ta imot to biler på én gang. Vi som jobber her bruker mye mindre tid på å skyfle korn med hjullasteren, vi arbeider mye sikrere og er mer effektive. Vi har spart mange arbeidstimer på dette, slår han fast. - Vi legger forholdene godt til rette for produsentene her. Selv om det går raskt unna, synes vi det er kjekt å slå av en prat når de kommer hit. Det er også mange som tar med seg den kommende generasjonen, og det er alltid stas. Da lærer de seg litt om verdikjeden fra jord til bord, og det sikrer både rekruttering til bondeyrket og fremtidig kornproduksjon i regionen, sier Stig Fagerli.

Rista over tippegropa effektiviserer leveringsprosessen betraktelig.

FAKTA

SLIK FUNGERER DET NYE MOTTAKET:

n Automatisk prøveuttak av kornet skjer samtidig som kornlasten registreres og veies inn.

n Kornet helles på store rister som ligger i gulvet, før det sendes det opp i råvarerenser som behandler kornet.

Der fjerner en magnet fremmedlegemer som har vært i kornet og i tilhengeren (metallrester, gjenglemt verktøy osv.)

n Rensing med sikt og luftseparasjon tar bort sand, støv, strå og vått ugress.

n Renset korn tilsettes bufret syre. Det forhindrer

korrosjon på mottaksutstyret og er mye sikrere for mennesker enn vanlig syre.

n Kornet går på samlebånd inn til en stor lagerbinge. n Ekstra vått (maks 30 %) korn blir sløyfet til en egen lagerbinge for korttidslagring.

n Via transportsystem under bakken fraktes kornet så videre til kraftfôrfabrikken etter behov.

n Etter levering kan bonden kjøre ut på andre siden av

mottaket og opp på vekten for å få nettovekt på leveransen.

n Kornmottaket kan ta i mot 150 tonn i timen. Det tilsvarer 2000 tonn, eller 150-200 biler per dag.

VÅRT FELLESKJØP 55


P ROD U KTNYTT

KJØP ROSA PLAST OG STØTT KAMPEN MOT

KJØP ROSA PLAST

brystkreft – Støtt kampen mot bryskreft

Til årets grassesong kan du nå pakke inn rundballene i rosa plast eller nett. Sammen bidrar både du som kunde, plasteller nettleverandøren og Felleskjøpet til brystkreftforskning. SAMARBEID MED LEVERANDØRENE Felleskjøpet har i samarbeid med Trioplast på rundballeplast og Tama på nett valgt å starte en rosa kampanje for å bidra til kreftforskning. Dette må ikke forveksles med Rosa sløyfe-aksjonen, som foregår i oktober hvert år. – Vi anbefaler som regel våre kunder å bruke hvit plast som er best på å reflektere sollyset. Alle tester – gjort i Sverige – viser at rosa plast har nær samme gode egenskap som den hvite, og noe bedre enn den grønne. I denne saken vil Trioplast og Tama stå for produksjon og levering av plast og nett, mens Felleskjøpet tar seg av salg og overlevering av pengene til Brystkreftforeningen etter at salget er avsluttet, forteller Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering i Felleskjøpet Agri. Pengene er altså et bidrag fra tre parter hvor alle bidrar med 10 kroner hver. For hver

56 VÅRT FELLESKJØP

TEKST: ODDRUN KARLSTAD, FELLESKJØPET AGRI, FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

rull med rundballeplast eller –nett som selges gis totalt 30 kroner til brystkreftforskning.

oppmerksomhet. Husk at dette er en god sak for alle parter i landbruket og ikke minst for bekjempelsen av kreft, påpeker Kingsrød.

HÅPER Å SKAPE EN «SNAKKIS» Rosa rundballeplast og –nett vil bli solgt i Felleskjøpets butikker i et begrenset volum. – Tanken er å spre disse plastrullene eller nettrullene til flest mulig kunder over hele landet. Vi oppfordrer kundene til å kjøpe et mindre antall av rosa plast og komplettere med vanlig hvit eller grønn plast. For å få full effekt av prosjektet anbefaler vi at de rosa rundballene legges godt synlig fra offentlig vei. Slik kan norske bønder bli med og sette ytterligere fokus på kreftbehandling. Når det gjelder rosa nett bør dette brukes hovedsakelig til baller som ikke plastpakkes i etterkant, for eksempel til halm. Vi håper også at dette kan bli en «snakkis» blant norske bønder som igjen vil gi kreftsaken

SALGSSTART TIDLIG I 2016 Produktene vil bli å finne i sortimentet til Felleskjøpets butikker til salgskampanjen før vårsesongen, altså i god tid før grashøsten starter. – Rosa rundballeplast ble også vist fram på Agroteknikk og vi fikk mange positive tilbakemeldinger. Mange undret seg over hva dette var, men da de fikk forklart virkeligheten bak prosjekt var det tommel opp. For hver plastrull kan man presse 17-22 rundballer, avhengig av om man legger seks eller åtte lag. Det betyr at en rundballe vil få en ekstrakostnad på ca. 30 øre. Vi har alle råd til å gi en ti-er ekstra og vi håper mange vil støtte dette prosjektet, sier Jan Håvard Kingsrød.


D E T SK J E R I FK R A

NYÅPNING I TVEDESTRAND Til tross for den iskalde marsmorgenen, hadde mange blide sørlendinger dannet en fin lang kø på utsiden av den nye butikken i Tvedestrand.

Butikken hadde fått en fin oppgradering, nytt

frontparti, modernisering av lokalene og 300 kvm ekstra butikk å boltre seg på. De ansatte var ikke rent lite stolte. – At så mange tar turen for å være med oss å feire butikken vår, det gjør meg rørt, forteller Else Tove Lauvdal, en av de ansatte i butikken. Den nye FK butikken er på hele 800 Kvm. Det mest åpenbare er at butikken er blitt romsligere og lysere, den fremstår nå mye mer oversiktlig og moderne.

TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

–Det er så godt å kunne presentere produktene på en fin og ryddig måte. Der vi tidligere noen ganger måtte ty til gulvet så er nå alle varene plassert fint i hyller. – For kundene er det nå mye enklere å finne frem her, forteller en godt fornøyd butikksjef Rune Olsen. VI ØNSKER TVEDESTRAND LYKKE TIL I DE NYE FLOTTE LOKALENE.

LABB BEST I TEST FOR 5. GANG

1

1

1

1

1

Labb ble nok en gang best i test i programmet TV2 hjelper deg i november 2015. TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG I hovedsak var testen basert på smak og næringsinnhold. 8 fôrtyper av ulik prisklasse ble testet. Konklusjonen var at det faktisk er svært liten forskjell på de 8 fôrene når det kom til næringsinnhold. Det er gledelig at samtlige hundefôr oppfyller Norske krav til næringsinnhold. STORE FORSKJELLER I PRIS Til tross for at næringsinnholdet er tilnærmet like, er prisforskjellene betydelige. Labb havnet på delt 2. plass som nest billigste fôr, kun slått av Pedigree. 3 AV 4 HUNDER VALGTE LABB Når det kommer til smakelighet, er Labb nok en gang soleklar som vinner. Tre av fire sultne hunder valgte Labb som førstevalg.

FERSKT OG KORTREIST KVALITETSFÔR Labb ble lansert i 1996, og er Norges mest solgte hundefôr. I vår region produseres Labb ved vår fabrikk i Stavanger. I Labb bruker vi råvarer av høy kvalitet og vi har fokus på i størst mulig grad å bruke Norske råvarer. Når du velger Labb kan du være trygg på at du får et kvalitetsfôr som tilfredsstiller hundens ulike livsstadier. TESTVINNER FOR FEMTE GANG PÅ 15 ÅR Dette er ikke første gang Labb vinner. I løpet av de 15 årene fôret har vært på markedet, har det hele fire ganger tidligere gått til topps i hundefôrtester: n 2000: TV2 hjelper deg (Vant på pris) n 2004 – TV2 hjelper deg (Vant på pris) n 2007 – NRK Forbrukerinspektørene (Vant på pris) n 2010 – VG (Vant på næringsinnhold) n 2015 – TV2 hjelper deg (Vant på smak)

VÅRT FELLESKJØP 57


P ROD U KTNYTT

PLANSILOPLAST OG TIL Plansilo/utesilo er stadig økende i Norge. Mange ser fordelene med plansilo som en rasjonell høstemetode. Imidlertid er man sårbar om noe går feil. God tildekking derfor viktig. PAKKING OG TØRRSTOFFTAP I en plansilo er tilstrekkelig pakking en av de store utfordringene. Med stor høstekapasitet, er det ofte store mengder gras som skal håndteres i siloen. God nok pakking kan derfor være en utfordring. Så lenge det er oksygen i massen vil graset ånde og forbrenne til CO2, vann og varme. Gjæringsprosessen kommer heller ikke ordentlig i gang før oksygenet er borte. Dårlig pakking kan derfor gi et betydelig tørrstofftap. Ensileringsmidler som GrasAAT og KOFASIL vil i tillegg også virke positivt for å redusere TS tapet og man kan fort regne ytterligere 5 prosentpoeng. Ved godt management er det derfor mulig å halvere TS tapet. For et gårdsbruk som legger 300 daa i plansilo vil en halvering av TS tapet omtrent tilsvare fôrmengden i 100 rundballer. TILDEKKING AV PLANSILO CO2 er tyngre enn oksygen og vil i en silo lekke ut, spesielt i overganger mellom gulv og plast. Dette gir et undertrykk i

58 VÅRT FELLESKJØP

siloen. Det er derfor av stor betydning at plasten er av god nok kvalitet og at arbeidet med tildekking blir gjort godt. Dette vil redusere mengden oksygen som slipper inn igjen og TS tapen vil derfor kunne reduseres. Det anbefales derfor alltid en tynn vakuumfilm direkte på grasmassen. Grunnet undertrykket vil denne suge seg til og følge alle ujevnheter. Det blir litt slik som strekkfilm på rundballer at det er en plast som ligger helt inntil og dermed mindre mulighet for oksygen å vandre. Oppå denne vakuumfilmen skal det så legges en tykk overplast. Det er denne som er selve oksygensperren. Med et slikt standard system med en tynn vakuum film og en tykk overplast har man i alt 190 my tykkelse. Dette er da godt over det tyske testinstituttet (DLG) sine anbefalinger. Det anbefales også alltid å bruke noe oppå overplasten for å holde denne ned til massen. Her finnes spesielle nett, men man kan også bruke veiduk, filt eller ett lass med gras. Sidevegsfolie vil kunne gi en bedre tildekking ved at avslutningene langs kanten blir bedre. Samtidig bedres den hygieniske kvaliteten langs veggene da graset ikke kommer i kontakt meg mugg -og gjæresopp som sitter i veggen fra sist sesong. Vasking av veggene er også svært positivt dersom man ikke bruker sideveggsfolie. Det finnes spesielle typer sideveggsfolie, men i praksis er det kun vanlig overplast uten UV beskyttelse. Illustrasjonen viser en optimal måte å dekke en plansilo. Her ligger sideveggfolien inn over massen før vakuumfilmen kommer på. På toppen er det så langt en 150 my overplast. Her er det avsluttet med silobeskyttelsesnett og pølser av grus for å holde alt på plass.


LDEKKING

TEKST: JAN HÅVARD KINGSRØD FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

ULIKE TYPER PLAST Felleskjøpet har 3 ulike typer plansiloplast: n Plus 2 er en 150 my tykk plast med hvit overside. Dette er en plast med gode egenskaper som oksygenbarriere. n Texaleen Alpha Plus er Premium varianten. Denne har andre råvarer som gjør plasten mer myk og seig. Plasten tåler derfor større belastning. Både i forhold til mekanisk påkjenning eller vind som «jobber» med plasten. Punkteringsstyrken er opp mot 2,5 ganger så stor som på Plus 2. Texaleen Alpha Plus er derfor førstevalget der man vil sikre fôret maksimalt ved bruk av tradisjonelle løsninger. Disse plasttypene er også helt fine og bruke til tårnsilo, selv om man der tradisjonelt har brukt klar plast.

RKW ProAgri® CombiFilmen kan fås i hvit og svart overside. Ved tildekking En revolusjon ved bruk av CombiFilm er det viktig at sideveggsfolie ikke innenfor legges langt inn over graset, da vakuumfilmen ellers ikke vil løsne. ensilering Alle typene er testet i hht DLG norm og man kan derfor være sikker på å få en plast som holder tett. En plansilo på 10*50*3 meter inneholder fort 300 000 kg Separering av PA-underVerdensnyhet for lettere arbeid og spart fra PE-silofolien tid.Plastkostanden Optimal effektivitet og holdbarhet TS. til denne fôrmengdenfolien utgjør omtrent satt i system – den nyeste generasjonen PA-underfolie (20 µm, 2foliekombinasjon 200 kr. Det bør derfor ikke være særlig aktuelt å fire påtransparent) på ny PE-silofolie (80 µm, svart). Bildeeksempelet viser enkelt RKW ProAgri Combi Film er den første kombinasjonen av silokvaliteten på plansiloplast og kun det beste børhvordan være PA-underfolien godt folie med underfolie og en seks til ti ganger bedre oksygenbar- separeres fra PE-silofolien for hånd. Ved riere. Clouet er: Combi Film-Foliekombinasjonen kan legges ut praktisk bruk løsner folielagene seg hvenok. i én enkelt arbeidsoperasjon, og er svært stabil og lett å til- randre av seg selv. passe. Den «heftende» underfolien løsner fra silopressenMerk at vakuumfilmen erseglaget av polyamid (nylon) og ningen av seg selv etter kort tids bruk. Slik fungerer den perfekte kan derfor ikke blandes med annen landbruksplast ved kombinasjonen Mindre er mye mer! levering til plastretur. Denne må derfor leveres som egen Håndteringen er stort sett den samme som med vanlige siloRKW ProAgri og Combi i enenergi. klasse for seg, og produseres folier. Brukeren legger den nyutviklede foliekombinasjonen fraksjon vilFilm gåertil med en innovativ kombinasjon av silofolie av polyetylen (PE) RKW ProAgri Combi Film lett og enkelt på fôret som skal enog Leveres en underfolie av polyamidpå (PA).25, Utseendemessig atskiller sileres. Etter utleggingen, og når gjæringsprosessen er gått i i lengder 50 og 400 meter i bredder fra 4 til det nye produktet seg ikke mye fra vanlige silofolier. gang absorberer underfolien fuktighet fra ensilasjen (se grafikk). Dette øker fastheten, perforeringsfastheten og utvidelsen 16 meter. På spesielle ønsker kan også plast opp til 20 meter betraktelig. Det anbefales å legge ut et ekstra silobeskyttelsesgitter og grussekker for å beskytte tildekningen. bredde skaffes. Vanndampgjennomtrengeligheten i PA-folien forserer separeSilofolie Ta kontakt med FKRA i god tid før slåtten slik at vi kan ringen av folieslagene: Vanndampen fra ensilasjen diffunderer gjennom underfolien og kondenserer på PE-silofolien, som skaffe deg Underfolie den plansiloplasten du ønsker. } 100 µm sperrer for vanndampen. Etter noen dager er atskillelsen av ®

®

Revolusjon innenfor ensilering - Ny og enda bedre siloplast n CombiFilm er siste generasjon plansiloplast. Her sitter vakuum filmen «heftet» i overplasten, bilde 1. Dette gjør det langt enklere å legge ut plasten. Fuktigheten i graset vil så føre til at denne vakuumfilmen vil skille seg fra overplasten og fungere som en tradisjonell vakuumfilm. Se illustrasjon 1. I denne prosessen vil også filmen «herde» og sånn sett bli sterkere. CombiFilmen skal derfor legges ut, og så bør man vente ca. 30 minutter før man begynner å gå på den for å legge på ytterligere presse, nett el. Denne CombiFilmen er kun 100 my tykk totalt, men grunnet helt andre råvarer er den 6-10 ganger så lufttett som en tradisjonell løsning med vakuumfilm og overplast.

®

foliekombinasjonen perfekt. Underfolien legger seg tett inntil overflaten på ensilasjen. Dette gjør at du effektivt unngår fukt og risiko for mugg – et stort pluss i forhold til vanlige underfolier.

Lagtykkelse silofolie: 80 µm Lagtykkelse underfolie: 20 µm Den grafiske fremstillingen viser et detaljsnitt av Combi Film-foliekombinasjonen

RKW ProAgri® Combi Film

RKW ProAgri® Combi Film Underfolie

Fôr

RZ_2Seiter_CombiFilm_NOR_Felleskjopet.indd 1

Fôr

05.11.12 12:29

VÅRT FELLESKJØP 59


SM Å P LU K K

SALVANA Føllmelk

SALVANA Føllmelk er en fullgod melkeerstatning til morløse føll, eller i tilfeller der hoppens egen melkeytelse ikke er tilstrekkelig. SALVANA Føllmelk inneholder utelukkende lettfordøyelige komponenter av høy kvalitet. SALVANA Føllmelk har en sammensetning som er identisk med hoppemelk. Begge har samme protein-, fett- og laktoseandel. I tillegg inneholder SALVANA Føllmelk essensielle mineralstoffer og vitaminer. Dette kommer hesten til gode senere i livet ved bedre vekst, full utnyttelse av de arvelige anlegg og de beste forutsetninger for god helse. Produktet selges i 20 kg sekk. GJENNOMFØRT HØY KVALITET SALVANA Føllmelk inneholder utelukkende lettfordøyelige komponenter av høy kvalitet. n Skummet- og helmelkspulver med høyeste biologiske verdi til dekning av proteinbehov. n Druesukker for lett fordøyelig energi. n Utvalgte lett fordøyelige fettkomponenter. n Fullgod dekning av føllets behov for vitamin, mineral samt sporelementer.

Champion Spenst Nyhet!

Champion Spenst er en velsmakende grøt med høyt fiberinnhold. Denne typen fôr er også kjent som «mash». Champion Spenst er sammensatt av sunne og smakfulle fiberråvarer. Fôret er ikke tilsatt ekstra vitaminer og mineraler, og påvirker derfor ikke hestens daglige rasjon på det området. Champion Spenst skal fôres oppbløtt 1:1. Champion Spenst inneholder ingen kornråvarer eller melasse, og kan derfor også brukes til stivelsesintolerante hester. Grunnet sitt høye fiberinnhold (i hovedsak ertefiber) har Champion Spenst egenskaper i fordøyelsessystemet som tilsvarer grovfôr. Fôret er i utgangspunktet tiltenkt som første fôr etter harde anstrengelser, men fôrets lave stivelsesinnhold (4,5%) og høye fiberinnhold (30%) gjør det gunstig også med tanke på hester med spesielle behov, f.eks.v oppfôring etter kolikk.

Champion Vital

Champion Vital kan brukes til alle hester som trenger mye energi. Hovedråvaren i fôret er fettstabilisert riskli.

Champion Diamant

Champion Diamant er et smakelig müslifôr med eksklusive råvarer og smakelige godbiter til hesten. 30% luserne sikrer et høyt fiberinnhold, mens 15% eple gjør fôret smakelig og sikrer en god kilde til pektin. Pektin er kjent for sin evne til å stabilisere hestens fordøyelse. Fôret har et lavt innhold av stivelse (ca 4%) og et høyt innhold av fett (ca 10%), noe som gjør fôret egnet til hester som sliter med fôringsrelaterte sykdommer/stivelsesintolerans. Champion Diamant har et høyere vitamin- og mineralinnhold enn de fleste andre Championfôr (dekning ved 0,25-0,35 kg/100 kg kroppsvekt). Det trengs derfor mindre mengde fôr før hesten er dekket vitamin- og mineralmessig.

Fettinnholdet er høyt, ca. 18 %. Stivelsesinnholdet er lavt, ca 13 %. Vital har et gunstig fiberinnhold som bidrar til et sunt fordøyelsessystem. Fibrene i riskli sveller ikke, og behøver derfor ikke bløtlegges før fôring. Fôret er tilsatt antioksidanter. Vital tildeles sammen med grovfôr og en annen Champion kraftfôrblanding som er tilsatt vitaminer og mineraler. Kan også gis alene sammen med grovfôr, men da i kombinasjon med Champion Multitilskudd. 1 kg Champion Vital tilsvarer energiinnholdet i 1,5 kg havre.

Se Champion-katalogen på www.fkra.no. Her finner du alt du behøver å vite om fôring av hest.

ANTIBIOTIKA TIL HUSDYR Norske landbruk bruker minst. Antibiotikaresistens og multiresistente bakterier har gjort at vi får økt fokus på hvordan og hvor mye vi bruker av antibiotika til både mennesker og dyr. Det er vel rett og rimelig at legestanden får kritiske spørsmål knyttet humant forbruk. Bruk av antibiotika til kjæledyr er voksende og har etter hvert blitt av et betydelig omfang Landbruket må også ta sin del av dette ansvaret.

408

Det europeiske legemiddeltilsynet oppgir salg av antibiotika (mg pr kilo kjøtt) til husdyr i europeiske land (Se figur). Figuren viser enorme forskjeller. Et land som Spania har 60-70 ganger høyere forbruk til husdyr enn de vi har i Norge. Italia og Kypros har 80-100 ganger større forbruk. Det viser at mange gjør en betydelig innsats for at norske husdyr skal ha en helsetilstand som gjør antibiotika unødvendig. Takk for det.

Salg av antibitotika til husdyr i europeiske land.

249

Omgjort til miligram pr. kilo kjøtt. 211

(Korrekt målestokk, avrundet til hele tall.)

192 175

Kilde: EMA 161

104

114 117

120

83 66

35

4

N

60 VÅRT FELLESKJØP

370

Stor forskjell på bruk av antibiotika til husdyr i Europa

or

6

14

42 43 43 44

54 49 51

24

l ge and rige and and uen nia ark kia and nia rike and kia aria and rike len ga lgia arn and nia alia ros k a l a It yp a a o u l l l l l l g Is Sve Fin ett Lita lov nm lov Ir rit ste Est sje ulg der ank P ort Be Un sk Sp K b T L B P Ø S Da S Ty e Fr or N St


- sortimentet!

Livsviktig med mineraler og vitaminer

- sortimentet!

Som dyreholder har du ansvar for at dyra får godt tilsyn og stell, herunder sikre at fôringa dekker dyras næringsbehov og fremmer god helse og velferd.

God forsyning av mineraler og vitaminer er viktig for å oppnå en høy produksjon og for å sikre et godt immunforsvar hos dyra.

Livsviktig med mineraler og vitaminer

Pluss Sau

Pluss Sau Appetitt

Pluss VM-blokk sau

Pluss Mineralstein

Natura Minovit sau

• Pelletert • Pulver • Allsidig tilskuddsfôr • Økologisk Allsidig sau • Pluss AllsidigSau tilskuddsfôr Pluss • Allsidig tilskuddsfôrPluss VM-blokk som stein Sau Appetitt saui bøtte Pluss Mineralstein Minovit sau tilskuddsfôr Pluss Saltslikkestein, • AllsidigNatura tilskuddsfôr • •Ikke tilsatt kopper • Pulver Pelletert • Økologisk Allsidig sau hvit og rød • Ikke tilsatt kopper • Allsidig tilskuddsfôr • Ikke tilsatt kopper • Pulver som stein Allsidig tilskuddsfôr • Allsidig tilskuddsfôr som stein iTilpasset bøtte tilskuddsfôr • •God smakelighet • Allsidig tilskuddsfôr Hvit: ikkekopper tilstatt kobber • Tilpasset fri tilgang • fri tilgang • Ikke tilsatt • Ikke tilsatt kopper • Ikke tilsatt kopper • Ikke tilsatt kopper • Ikke tilsatt kopper • Pulver som stein • Anbefales til sau • Anbefales gitt i • Tilpasset fri tilgang • God smakelighet • Tilpasset fri tilgang • Tilpasset fri tilgang • Ikke tilsatt kopper • Ikke tilsatt kopper der det er fare for Microfeederfôrings• Anbefales gitt i • Tilpasset fri tilgang kopperforgiftning Microfeederfôringsautomat til sau. Rød: tilsatt kobber, kan automat til sau.

Pluss E-konsentrat Pluss Energibalanse • Inneholder Tørr

brukes til sau i områder med for lite kobber.

Pluss Pontus

Pluss Maia

Pluss Saltslikk hvit og rød

Hvit: ikke tilstatt ko • Anbefales til sau der det er fare f kopperforgiftnin

Rød: tilsatt kobber brukes til sau i om med for lite kobbe

Pluss Saltbalane og Pluss Diakur

• Mjølkeerstatning til • Mjølkeerstatning Diettfôr - forebygger og behandler fordøyelses15 000 mg E-vit/kg lam og kje inne- Maia forstyrrelser hos lam. Pluss Saltbalane og Pluss Diakur • Begrenser risiko for Pluss E-konsentrat Pluss Energibalanse Pluss Pontus til lam og kje som Pluss • Spesielt aktuelt siste • Velprøvd og brukt i holder mjølkeråvarer • Brukes i perioder med,eller ved rekonvalesens ketose • Inneholder • Mjølkeerstatning til • Mjølkeerstatning Diettfôr - forebygger og behandler fordøyelsesTørr tilskuddsfôr 6-8 uker før lamming • Energirikt Norge i flere år med fra Norge. fra diaré 15 000 mg E-vit/kg lam og kje til lam og kje som inneforstyrrelser hos lam. • Begrenser risiko for • 25 gram/søye/dag gode resultater • Testet ut av norske • Anbefales å gis • Spesielt • Velprøvd i holder mjølkeråvarer • Brukes i perioder med,eller ved rekonvalesens de siste aktuelt 6 ukene siste • Lettoppløselig i vann og brukt lammeprodusenter ketose sammen med kraftfôret anbefales til søyer • God smakelighet 6-8 uker før lamming • 50• gram Norge i flere årmed medgode resultatfra Norge. fra diaré daglig fra Energirikt tilskuddsfôr tre eller flere lam • Høgt energiinnhold • Rimelig basisprodukt 6•uker før lamming til • 25med gram/søye/dag gode resultater • Testet ut av norske Anbefales å gis gir god tilvekst på liten • Gir god tilvekst på 3 uker etter lamming de siste 6 ukene • Lettoppløselig i lammene, vann er lett ålammeprodusenter sammen med kraftfôret mengde pulver anbefales til søyer • God smakelighet med gode resultat blande ut og holder • 50 gram daglig fra • Passer til flaske- og automatfôring seg stabil i løsning med tre eller flere lam • Høgt energiinnhold • Rimelig basisprodukt 6 uker før lamming til

gir god tilvekst på liten • Gir god tilvekst på mengde pulver lammene, er lett å • Passer til flaske- og blande ut og holder Mindre arbeid og roligere i fjøset med FORMEL automatfôring seg stabil i løsning

3 uker etter lamming

Sau Intensiv

Målet med FORMEL Sau Intensiv er å minske arbeidsDet er svært gode tilbakemeldinger fra kunder på mengda i lammetida. Erfaringene er at arbeidet med Vestlandet som har prøvd fôring med FORMEL Sau tildeling av kraftfôr er sterkt redusert. I tillegg blir det Intensiv omkring lamming. Bruk av FORMEL Sau mye enklere med oppstalling og tilgang til eteplasser. Intensiv ga både mindre arbeid og mer fleksibilitet Erfaringene fra Vestlandet er at kraftfôropptaket ligger med fôringa; behøver ikke åover skje tilvåre faste I vår nyeste Plantekulturkatalog finner derefôringa en god oversikt på rundt tre kg per søye og at FORMEL Sau Intensiv klokkeslett. Det ble også mindre sjukdom, jamnere produkter og løsninger, samt godestørrelse råd ogpåtips for en god vekstsesong. voksenmed sau. FORMEL Sau Intensiv er å minske arbe lammene og roligere i fjøset. Det er svært gode tilbakemeldinger fra fungerer kunder både på til ung ogMålet

PLANTEKULTUR 2016

Mindre arbeid og roligere i fjøset med FORMEL Sau Intensi

KATALOGEN ER OGSÅ TILGJENGELIG PÅ WWW.FKRA.NO Vestlandet som har prøvd fôring med FORMEL Sau Side 6

SAU OG LAM

Sauebrosjyre_januar-2016_v4.indd 6

Intensiv omkring lamming. Bruk av FORMEL Sau Intensiv ga både mindre arbeid og mer fleksibilitet med fôringa; fôringa behøver ikke å skje til faste klokkeslett. Det ble også mindre sjukdom, jamnere størrelse på lammene og roligere i fjøset.

mengda i lammetida. Erfaringene er at arbeidet m tildeling av kraftfôr er sterkt redusert. I tillegg blir d mye enklere med oppstalling og tilgang til eteplass Erfaringene fra Vestlandet er at kraftfôropptaket lig på rundt tre kg per søye og at FORMEL Sau Intens fungerer både til ung og voksen sau. 28.01.2016 10:48:21 VÅRT FELLESKJØP 61


R E PORTASJ E

Ekteparet Jonas og Silvia Skretting driver gårdsutsalget på Folkvord.

Sue Ellen Ree jobber på gårdsutsalget.

Staselig med lysekrone i geitehuset.

Kanelbollene smaker minst like godt som de dufter.

DET GAMLE GÅRDSBRUKET ER BLITT

bygdas samlingsplas Men folk fra områdene rundt kommer også, spesielt i helgene. Da er det nærmest kamp om plassene inni det gamle hønsehuset på Folkvord Gård i Julebygda. TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Duften av ferske kanelboller fyller både rom og nesebor idet vi stiger inn i lokalet som for åtte-ni år siden var et forfallent gammelt hønsehus, også brukt som lagringsplass. Det var ikke lite som skulle ryddes ut da Silvia Skretting, som har vokst opp på gården, og mannen Jonas, var rede til å begynne på det som nå er blitt deres livsprosjekt. BARNA MED I DRIFTEN – Ungene har hver sin bakedag i helgene, forteller de to som er foreldre til fem, hvorav tre er fosterbarn. Sarah (20) studerer medisin i Budapest, men hjelper til når hun er hjemme. Lars André (15) og Hiba (15) har sine ”vakter”, mens Jonar (13) og Patrick (9) foreløpig nøyer seg med å aspirere. – Får barna lønn for jobben de gjør? – Selvsagt! De gjør en viktig jobb, og det skal de ha betaling for. TOK OVER I 2000 Folkvord Gård i Julebygda i Sandnes kommune ligger bare noen minutters biltur fra sentrum. Tidligere var det både kyr og høner på gården. Men da Silvia og mannen

62 VÅRT FELLESKJØP

overtok i 2000, var det meste av jorda utleid til nabogårdene. – Utviklingen går mot større bruk og enheter. For oss er det bedre å kunne bidra til at andre gårder driver godt enn å forsøke å blåse liv i noe som er for lite for lønnsom drift, sier Silvia. Hun fortsatte riktignok en stund med torgsalg av blomster og grønnsaker, som både faren og farfaren hadde gjort, men det tok ikke lang tid før hun og mannen begynte å diskutere nye muligheter. – Vi var innom både juletrær og sauer, men da planene om den nye veien kom, ble situasjonen plutselig en annen. I dag går hovedfartsåren mellom Stavanger og Jæren like forbi gården til Silvia og Jonas Skretting. Avkjørselen til Julebygda ligger i en rundkjøring på nedsiden av eiendommen, ikke langt fra oppkjørselen til gården. Det er med andre ord lite heft å ta en avstikker innom Folkvord Gård om man kjører langs veien. GÅRDSUTSALG STEIN PÅ STEIN Det ble ikke juletrær eller sauer på Folkvord Gård. Det ble gårdsutsalg! Med flere forskjellige salgsvarer, kafé og ferskt bakverk. – Fra data til jærbakst, et ganske stort

sprang? Jonas Skretting jobbet som datakonsulent da han og ektefellen satte i gang omformingen av gården. Han dro på jobb om morgenen og arbeidet med utviklingen av gårdsutsalget om kveldene. Etter hvert måtte han søke om permisjon før han igjen var innom datamaskinene, men så var det slutt. – Det tok ikke lang tid fra du var tilbake til du sa opp?! Silvia ser spørrende på ektemannen som rister på hodet. Det ble vanskelig å kombinere. De begynte dessuten å ane konturene av at gårdsutsalget kom til å bære seg og vel så det. – Du kunne bake fra før av? – Ikke akkurat, men det gikk bra. – Jeg vil vel heller si det var Hell´s Kitchen her i et par uker, ler ektefellen godmodig. De to ukene fikk heldigvis en lykkelig utgang, for kanelbollene smaker minst like godt som de dufter, noe flere synes å være enige om. Klokken er såvidt passert åpningstid når de første kundene begynner å komme, flere av dem målrettet i gangen. De skal ha ferske boller i disken hos Jonas. Omtrent samtlige slår av en prat, men har


Klokken er så vidt passert åpningstid når de første kundene begynner å komme. De skal ha ferske boller i disken hos Jonas.

ss ikke tid til å sette seg ned akkurat i dag. – Vi baker også rundstykker og horn, opplyser han. Akkurat hvor mye, har han ikke oversikt over. – I helgene står vi hele dagen. I ukene setter vi deigen om morgenen og selger det vi har. LOKALE RÅVARER Grønnsaker fra lokale bønder i området, poteter, gulrøtter, brokkoli, blomkål, purre alt etter sesong og årstid, finner kundene på kjølerommet. Her er det også stabler med egg på brett. – Fra gården? – Nei, vi har bare to høner og hanen Cato og får ikke mer enn ett egg om dagen, ler de to. En håndfull trivelige geiter, hunden Leo og to små miniatyrhester har de også, til stor glede også for de gårdsutsalgsbesøkende. DYRKER FORTSATT BLOMSTER Etter hvert som våren nærmer seg, begynner også fargerike sommerblomster å prege gårdsutsalget til Silvia og Jonas.

Våren bæres ut på trappa.

– Vi har fortsatt med blomstene som farfar og far drev med og dyrker dem fram i eget drivhus, forteller hun. – Hvor stort er det? – Rundt 240 kvadratmeter, mener Jonas. Faren til Silvia selger fortsatt grønnsaker og blomster på torget. Han har hus på gården, men bor ikke der til daglig. Likefullt kommer han og ektefellen til gards hver morgen, mater dyrene, ser til hunden og fyller bilen for dagens torgsalg. – En skikkelig familiebedrift, dette? – Ja, vi har bare én ansatt, og hun er samboer med min bror, så det er på en måte familie det også, sier Silvia og vinker til svigerinnen, Sue Ellen Ree, idet hun farer forbi. SELSKAPSLOKALE I GÅRDSHUSET Ekteparet Skretting har gjort mye med gården siden de begynte å tømme det gamle hønsehuset i 2007. – Men vi har tatt én ting om gangen og ikke forhastet oss. En stor jobb er også gjort med det gamle gårdshuset, der besteforeldrene til Silvia bodde. Huset er nå vernet og satt i stand

Dyrene på gården trekker mye folk i helgene.

etter tiden det ble bygget i. – Vi har fått god hjelp fra byantikvaren i kommunen. Det var viktig for oss at huset skulle bli så autentisk som mulig. Det gamle gårdshuset er i dag selskapslokale for konfirmasjoner, brylluper, jubileer og andre ulike sammenkomster og har plass til 40 gjester. – Tilbyr dere utleie med mat? – Absolutt! – Hvem står for maten? Du kan jo gjette... Ganske riktig, - både mat og servering er det familien Skretting som besørger. Store som små.

Et variert vareutvalg av kvalitetsvarer trekker mange til gårdsutsalget.

VÅRT FELLESKJØP 63


P ROD U KTNYTT

STORE MULIGHETER MED

trådløs løsning

Hvordan ville det være om du slapp å reise til verkstedet for å finne utav en feilmelding i displayet på traktoren, eller om du hadde stålkontroll over alle maskiner fra PCen hjemme? TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Asbjørn Fauskanger og Vegard Nærland ser mange muligheter med JDLink.

John Deeres JDLink representerer en verden av muligheter for deg som er interessert i å optimalisere produksjonen. NØYAKTIG PRODUKSJON – Bonden kan for eksempel enkelt følge dieselbruken på traktoren eller få oversikt over hvor lenge skurtreskeren er i bruk fra PC-skjermen hjemme i stua, forteller Asbjørn Fauskanger, teknisk sjef maskin i FKRA. Med JDLink kan bonden enkelt logge seg inn på sin egen «hjemmeside» hos John Deere, kalt «My Operation Center». Fauskanger mener løsningen er spesielt godt egnet for bønder som har flere maskiner i bruk og en produksjon med høye krav til nøyaktighet. ONLINE SERVICE Hardwaren koster rundt 7.000 og installeres i traktoren ved kjøp, eller ettermonteres. For å få tilgang til selve programvaren bestilles et abonnement til rundt 2.000 kroner per år, og så er det opp til den enkelte bruker hvor mye han eller hun vil hente utav det trådløse hjelpemidlet. – Hver bruker oppretter sin egen JDLink-

64 VÅRT FELLESKJØP

profil der alt av data og aktiviteter blir lagret, forklarer Fauskanger og legger til: – Dersom kunden ønsker det, kan vi få tilgang til profilen og løse ulike problemer eller utfordringer online, mens bonden sitter i traktoren og vi i verkstedet. Det kan for eksempel være en feilmelding som umiddelbart ikke lar seg løse, men som våre mekanikere har gjort seg erfaringer med og derfor kan hjelpe bonden med der og da. SERVICETEKNIKERNE KURSES Det er med andre ord tid å spare ved å benytte JDLink. – Om våre servicteknikere må gå over den gjeldende maskinen for å løse et oppstått problem, kan vi ved å kople vår Service Advisor opp mot maskinen via JDLink, sørge for at vi er godt forberedt og tar med oss det utstyret som kreves for å fikse maskinen i én omgang, påpeker Fauskanger. Vegard Nærland i verkstedet har nylig vært på kurs og lært mye om mulighetene som ligger i JDLink-systemet. – At vi kan sitte her og veilede kundene der de er, er en god løsning både for dem og oss, sier han rolig.

Han er én av i alt ti serviceteknikere ved verkstedet i Klepp der ikke rent få bønder i distriktet er innom fra tid til annen. Mange bønder i dag har svært avanserte maskiner som trenger kvalifisert tilsyn. MYE ELEKTRONIKK – Det er mye mer elektronikk på en traktor enn på en bil. Maskinene blir mer og mer avanserte, sier Vegard som trives god med de varierte oppgavene han får på verkstedet i Klepp. – Vi er heldige som har såpass mange unge og interesserte serviceteknikere med oss. Det hjelper oss til å holde alle «up to date», mener Fauskanger. FKRA har ikke i nevneverdig grad markedsført JDLink som nå er på full fart inn i Europa. – Kundene må oppleve at de har behov for produktet, sier Fauskanger som likevel har som mål å selge ti systemer i løpet av året. – Noen vil nok hevde at det er i overkant, men produktet er uhyre interessant, og jeg tror norske bønder vil få øynene opp for det etter hvert, tror han han.


Vi kan løse ulike problemer eller utfordringer online, mens bonden sitter i traktoren og vi i verkstedet. ASBJØRN FAUSKANGER, TEKNISK SJEF MASKIN I FKRA

FAKTA

JDLINK

n Del av John Deeres FarmSight-system.

n Bedre styring: Effektiv flåtestyring for maskinstasjoner og store bruk med mange maskiner.

n Praktisk bruk: JDLink viser hvor maskinen til enhver tid er,

hvor mange timer den har gått, vedlikeholdsbehov som skifte av filtre osv.

n Service via mobilnettet: Mekanikeren kan se det samme

på sin PC eller smarttelefon som bonden gjør på skjermen i traktoren, treskeren eller snitteren og kan bistå til å løse

problemet der og da. Med JDLink Access kan kunden «dele»

skjerm med mekanikeren og gjøre feilsøk og oppgraderinger, samt komme med forslag til innstillinger.

n Traktorer i 7R- og 8R-seriene og T- og S-modellene av John

Deeres treskere har hatt fabrikkinstallert JDLink siden 2012.

I dag er JDLink også installert i 6R-traktorene og i John Deeres snittere.

n Kan ettermonteres på traktorer i 6020- og 6030-seriene.

n Systemet har en funksjon kalt Geofence, som varsler dersom – At vi kan sitte her og veilede kundene der de er, er en god løsning både for dem og oss, sier Vegard Nærland. Han har nylig vært på kurs og lært mye om mulighetene som ligger i JDLink-systemet.

traktoren kommer utenfor et definert geografisk område.

n Arbeidsplanlegger: Bedre logistikk gjør arbeidet mer effektivt.

VÅRT FELLESKJØP 65


D E T SK J ER I FKR A

VI SATSER I KLEPP FKRA bygger Norges største landbruk- og maskinsenter på Klepp Gravemaskinene er i full sving. Lass på lass med stein kjøres omhyggelig bort. På den 33 mål store tomta på Klepp bygges nemlig nå et nytt landbruk- og maskinsenter. Det største og mest komplette av sitt slag i Norge! TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Hallvard Vikeså, maskindirektør, viser oss rundt på den store byggetomta og skisserer planløsningen. – For å skape et levende landbruk og maskinsenter er det avgjørende at tilbudet er fullverdig, sier han. Vi ønsker å skape et landbrukssenter som rommer alle tjenester og varer som FKRA har å tilby. Og det er ikke få, smiler en tydelig fornøyd maskindirektør. Byggeprosessen er i god gang, og holder skjema for ferdigstilling allerede første halvdel av 2017. Det blir totalt ca. 7500 kvm bygningsmasse som skal huse en splitter ny FK butikk, verkstedhall, lagerhall, maskinhall og kontorplasser. Det er en plasskrevende business vi driver med, maskinene blir større og større. Vi får nå langt mer uteareal å boltre oss på, det blir en kjempefordel. Det hjelper oss å drive både mer effektivt og sikkert. Totalt blir det ca. 60 ansatte på senteret.

66 VÅRT FELLESKJØP

– Klepp er hovedkontoret for maskindivisjonen til FKRA, samtidig bygger vi også kontorplasser til kraftfôrkonsulentene. Med denne kompetansen også i hus tror vi Klepp vil bli enda mer attraktivt for landbrukskunder, sier Vikeså. NY FK BUTIKK FK butikken er en solid faghandel som er kjent for fagkunnskap mot både landbruket og konsummarkedet. – En egen FK butikk i hjertet av Klepp har lenge vært etterlyst. Nå kommer den altså. Jeg tror Klepp er en veldig bra plass å etablere butikk på. Med riksvei 44 som nærmeste nabo og med 20 000 biler som kjører forbi i døgnet, ja da har vi alle muligheter for å lykkes, slår Vikeså fast.

Klepp er en veldig bra plass å etablere butikk på. Hallvard Vikeså


PRODU KTNYTT

AJ strø kommer i pellets i hendige sekker.

Reingjøring av boksene går det mye lettere nå, forteller Merete Rød.

Sunnere hestestall MED RAPSSTRØ

RASKT REINT I BOKSEN I stallen vår har vi gummimatter i boksene. Jeg liker det fordi det letter arbeidet, det er raskere å gjøre rent og det gir mindre masse inni boksen. Dermed blir det enklere å reingjøre boksen. I vanlig spøne forsvinner avføringen fort inn i sponen slik at det er vanskelig å se. AJ strø kommer i pellets. Jeg hiver det ut midt i boksene, så trør jeg innholdet i stykker og sprer det rundt i boksen. Jeg prøvde spon i pellets, men det likte jeg ikke. AJ Strø

BYGGER HESTESTALL TIL 21 HESTER Til daglig jobber jeg på desken i Stavanger Aftenblad, men jeg har tatt pakken og skal jobbe med familien med å lage et nytt ridesenter her på Grannes. Vi bygger ridehus og stall på til sammen 1900 kvadratmeter med plass til 21 hester. Det skal være litt eksklusivt - vi skal leie ut bokser, ri og trene hester for andre. BRUKER 2 SEKKER I UKEN PER BOKS Jeg tror store hesteaktører kan ha mye å spare på å bytte til AJ Kross Hest. De slipper blant annet å betale for avfallshåndtering, for AJ Kross kan du kjøre rett ut på markene som gjødsel. Hestene har en tendens til å sparke litt rundt på strøet, men der sagsponen tidligere

et .

- Vanlig spøne tar mye lagringsplass i stallen, og det gir mye avfall. På den tiden jeg nå fyller én trillebår gikk jeg tidligere ut med tre fulle trillebårer. Dette er avfall vi kan kjøre ut på jordene som et slags gjødsel, noe vi ikke kunne med den gamle sagsponen, forteller hesteoppdretter Merete Rød.

trø

TEKST: KRISTIAN T. MARTHINSEN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

tiltrekker seg mye mer av fuktigheten og dermed også bakteriene. Jeg er veldig fornøyd. Når jeg nå går med greipa og reingjør boksene går det mye lettere. Det blir ikke så tungt og vi sparer strø. Jeg er så fornøyd at jeg ofte har tenkt på å ta med en prøve og gi til andre og si; «Prøv det. Du kommer til å synes det er bra.»

ny es

- Jeg begynte med AJ Kross rapsstrø i juni i fjor, og jeg kommer ikke til å gå tilbake til spøne.

Og

dat

teren

r Sofie Rød er fo

e dm nøy

dd

et

ble slengt ut i sidene og oppetter veggene i boksen holder AJ kross seg mye bedre på plass. Det gjør at jeg ikke trenger å fylle så mye i hver boks. Vi bruker omtrent to sekker i uken per boks. Det kommer i små hendige sekker, som er såpass lette at til og med unger kan bære dem. Plassmessig er det fantastisk. Det er dyrere kilopris, men jeg bruker veldig mye mindre av det. AJ Kross suger til seg mye mer væske. Det blir mindre bakterier, friskere lukt og mye mindre støv i fjøset, avslutter Merete Bøe.

VÅRT FELLESKJØP 67


Gardshunden

Arbeidsredskap, hobby og kompis. En gardshund har mange egenskaper. Felles for de fleste er at de er store hunder med godt humør. De er snille, men bestemte. Og de trives aller best i fjøset eller sammen med eieren sin. FKRA har snakket med 6 bønder om hundene deres.

TEKST: KRISTIAN T. MARTHINSEN FOTO: PRIVAT

Max, 7 år, Blandingshund Schæfer og Border collie/Labrador Elin Hobberstad, Varhaug

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Det kjekkeste Max vet er når vi starter 4-hjulingen. Da blir han helt i ekstase, bjeffer og vil springe ved siden av. Da han var yngre kunne ungene ta ham med på lange turer med 4-hjulingen, men jeg tør ikke lengre. Han går jo løs i fjøset og der forsyner han seg av kraftfôret, så han er veldig godt i hold. Max er en god vakthund, men bare når jeg er hjemme, så det er nok meg han vokter. Ellers gjør han ikke så mye nytte for seg. Men han er utrolig flink til å åpne dører. Han bor egentlig i en lekehytte med installert varmeovn, men han vil helst sove inne i kjelleren. Når det blir torden får han panikk, og da klarer han raskt å komme seg opp på loftet. Han er vanvittig utskjemt!

Prins, 4 år, Border collie

Ingvald Undheim, Kartevoll på Undheim Vi har en Border Collie som heter Prins. Det er en god gårdshund som passer godt for oss. Han er med på alt vi gjør - han gjeter sauer, flytter på dyr og kjører med oss i traktoren. Det aller kjekkeste den vet er å gjete sauer. Han ser med en gang hva vi skal gjøre når vi finner fram klærne og staven. Om høsten kan han gjete sauer én uke i strekk, men da er han ganske trøtt på slutten. Jeg synes Border Collie er en perfekt gardshund. Det er farmor og farfar sin hund, men jeg tror ikke de har prøvd eller vurdert andre raser, forteller Ingvald Undheim. Hva spiser han? Han spiser Labb. Og hver morgen får han litt hundepølse, det synes han er stor stas.

68 VÅRT FELLESKJØP


Bella, 2,5 år, Dalmantiner Jeanett Bødtker, Malmheim i Sandnes

Bella er en sprudlende, glad og snill Dalmantiner. Hun gjør kanskje ikke så mye nyttig, men hun er kjempesnill med dyrene. Her på gården har vi hatt både lama, sauer, hester og kyr, og Bella går sammen med alle. Ofte finner vi henne sovende med hestene, og da vi fikk kalver i sommer begynte Bella å produsere melk. Hun utviklet nok et morsinstinkt, for hun gikk og vasket kalvene hele dagen. Men aller gladest blir hun når sønnen vår på 3 år kommer hjem fra barnehagen. De to har omtrent vokst opp sammen, og de leker godt i lag. De styrer på i hagen, kaster pinner og ball. Og når Peder leker i sandkassen hjelper Bella ham med å grave, forteller Jeanett.

Cassi, 4 år, Jaktlabrador Siv Follerås , Nærland

- Cassi er en «gjilde» hund, men jeg skulle gjerne brukt mer tid med henne til lydighetstreningen – nå er det mer hun som trimmer meg. Jeg har trent en del lydighet med Border Collier tidligere, og vi fikk en jaktlabrador fordi jeg ikke hadde så mye tid som en Border Collie trenger. Det beste Cassi vet er å være med i fjøset og snike melk fra kalvene. Da drikker hun fra skålene deres, slikker dem i nesen og rensker skikkelig godt opp. Men hun liker ikke å gå på do alene. Hun gir beskjed om at hun må ut, men gjør ikke fra seg uten oss. Det er nesten som at vi må være med å holde henne i hånden, forteller en leende Siv Follerås.

Tequila, 5 år, Blandingsrase Jan Ove Hole, Voll

Tequila er en blanding av Border Collie, Collie, Chow-Chow, buhund og sikkert enda flere raser. Hun har hatt 19 valper til sammen, men det er aldri noe problem å bli kvitt dem. Jeg får mellom 3 og 5 tusen per valp, så hun har jo gitt god avkastning. Tequila går nok mer i veien enn hun hjelper til, men hun gir beskjed når det kommer besøk på garden. Hver dag er hun med på spalten og rensker båser, hun er med i traktoren, hun er med på alt hun får lov til og det er kjekt å ha henne med. Soveplassen hennes er i fjøset - oppi sofaen på kontoret mitt. Hvis hun fikk velge selv tror jeg hun kunne tilbragt en hel dag bare med å ligge i traktoren.

Berserk, 15 måneder, Rottweiler Kari Bødtker, Orre

Berserk er en særdeles aktiv type som skal være med på absolutt alt som skjer. Han er kjempekul. Med en gang det skjer noe, så er han der og skal få det med seg. Han er utrolig glad i å gå i fjøset, og det beste han vet er å drikke melk. Om han drikker rett fra bøtten eller deler en tåteflaske med en kalv er ikke så nøye. En Rottweiler er på ingen måte en hund du bare kan kjøpe for å ha gående på gården. De må jobbes med. Men om du har interessen for og liker å jobbe med hund, er det en veldig kjekk rase. Berserk og jeg trener jevnlig på hundesporten IPO som er spor-, lydighet- og forsvarsarbeid. Han har det som skal til for å bli god, og jeg har store planer og forhåpninger til ham.

VÅRT FELLESKJØP 69


P ROD U KTNYTT

Markedets reneste og beste havre klar for hesten.

CHAMPION HAVRE Spesialdyrket kvalitetshavre til hest

Felleskjøpet Rogaland Agder har i flere år kjøpt inn kvalitetshavre fra produsenter som har gjort det til en spesialitet å dyrke havre til hest. TEKST: AASNE AASLAND FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Havre til hest skal være mest mulig rein for diverse planterester og ugrasfrø, og selvfølgelig være floghavrefri. Den skal være analysert for mugg og mykotoksiner for å sikre at verdiene er under de anbefalte grenseverdiene som Mattilsynet setter. I tillegg legger vi vekt på at sortene som dyrkes og brukes har høg egenvekt.

Havren blir renset i flere prosesser for å sikre topp kvalitet.

70 VÅRT FELLESKJØP

DOBBELTRENSET KVALITET Selv om vår produsent av Champion havre har de reineste åkrene og den beste skurtreskeren, så vil allikevel kornet som treskes inneholde små mengder av planterester, lettkorn og ugrasfrø. Dette er «fyllstoffer» som ikke er ønsket i fôret til hesten. FKRA har derfor tatt i bruk renseanlegget for såvarer for å ta vekk siste rest av uønska partikler før den blir pakket som Champion havre. Vi har som mål å alltid produsere markedets reneste og beste havre til hesten.


HAVRE

Godt for både dyr og mennesker

Havre er blant verdens viktigste kulturplanter og rangeres blant de 10 viktigste kornartene målt i produksjon. Havre trives godt i relativt kjølig og fuktig klima og vokser godt under relativt skrinne forhold. Vanlig havre har sin opprinnelse fra Midt Østen og ble dyrket i Europa for ca. 2500 år siden. I Norge har vi funnet omtale av havre fra vikingtiden. I Norden har havre historisk sett hatt en viktig posisjon i kosthold til både dyr og mennesker. Finsk havreproduksjon er den tredje største i verden. I Norge var havre den mest dyrkede kornarten fram til midten av 1950 årene. Siden har havredyrkingen gått sterkt tilbake.

SKAP LIV I HAGEN MED INSEKTHOTELL

Havre av god kvalitet regnes å ha gunstigere næringsverdi enn andre kornarter. Heil havre har et høyt innhold fett, der fettet har en stor andel flerumetta fettsyrer. Proteinet har en bedre aminosyresammensetning enn andre kornarter. Havre har også et høyere innhold av løselig fiber, særlig betaglukan, sammenlignet med hvete og rug. Høyt inntak av betaglukan fra havre kan ha positiv innvirkning på kolesterol i blodet og virke regulerende på blodsukkernivået. Fettet i havre kan harskne, og dette kan gi alvorlig kvalitetsforringelse ved lagring, spesielt etter prosessering. Havre som brukes til mat blir derfor varmebehandlet for å inaktivere enzymer som deltar i harskningsprosessen. Varmebehandlingen bidrar også til bedre smak. Havre er generelt mindre utsatt for soppsykdommer enn hvete og bygg. Havre er derfor nyttig som vekselvekst på areal med ensidig korndyrking.

TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Dekorative innslag i uteområdene, bidrar til biologisk mangfold. Både voksne og barn kan i sommer nyte følelsen av å være hotelleier. Til glede for insektene er insekthotell blitt en trend i stadig flere norske hager. Hotellene er flotte å se på, men enda viktigere så gir de husrom for nytteinsekter. De ulike materialene og hulldiameter er nemlig attraktive boliger for vakre sommerfugler, lusspisende marihøner og andre arter. Henges huset på et solfylt sted vil disse femstjerners hotellene trekke til seg mange spennende hagegjester. At husene er nyttige, ikke bare for småkrypene, men også for hageeieren, er det liten tvil om. Jo flere insekter jo bedre pollinering, og dermed en enda flottere hage. Et insekthotell øker også sannsynligheten for at epletrær blir pollinert. I våre FK butikker har vi 3 ulike hotellstørrelser.

VÅRT FELLESKJØP 71


www.fkra.no

FELLESKJØPET ROGALAND AGDER, HOVEDKONTOR POSTBOKS 208 SENTRUM, 4001 STAVANGER BESØKSADRESSE: SANDVIKVN. 21, STAVANGER

TLF: 51 88 70 00 E-POST: FIRMAPOST@FKRA.NO BESTILLING AV FÔR OG GJØDSEL: Tlf. 994 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

Disen lettar lydlaust opp i graset ligg tårene tilbake ei glede kiler meg i magen for endeleg sitt trekkfuglane på taket MAI LI

72 VÅRT FELLESKJØP

Profile for Felleskjøpet Rogaland Agder

Vårt felleskjøp, april 2016  

Magasin nr. 16

Vårt felleskjøp, april 2016  

Magasin nr. 16

Profile for fkra