Page 1

vart felleskjøp

kundemagasin for FKRA NOVEMBER 2011

BALANSEGJØDSLING: BILLIGERE OG BEDRE! side 6

Bruk mobilen …og få Gatoren til å kjøre! Les mer s. 13

FLATE , SMARTE KRAFTFÔRTANKER side 22

HØYERE YTELSE MED FÔRPLAN side 26

Firhjuling med fart VÅRT FELLESKJØP 1


Nyskapende H

ar du sjekket ut hva som skjer på framsiden av høstens magasin? Smart­telefonenes inntog gir oss fantastiske muligheter og veien inn i en utvidet virkelighet. Felleskjøpet Rogaland Agder er en av de første i landet til å vise hva teknologi og nyskaping faktisk kan gjøre med et magasin. Prøv du også! Se hvordan det gjøres på side 13. Med daglig fokus på forskning og utvikling sikrer vi våre eiere en lønnsom framtid. Magasinet presenterer det nyeste John Deere har å tilby, arbeidet til “dyras kokkelandslag” som er verdt millioner, og hverdagen i både robotfjøs og forsøkshus. Vi gir deg også et innblikk i hvordan balansegjødsling påvirker bonde og miljø og hvordan FKRA sikrer mer spredeareal i Rogaland. FKRA sitt arbeid for bonden foregår så vel lokalt som internasjonalt. Redaktør Kristin Austigard Redaksjon Kristin Austigard, Per Harald Vabø, Grethe Sevdal, May-Linda Schjølberg, Silje Herget, Dag Svihus, Hilde Klausen, Trond Nyman Aarre og Peder Helge Kvammen. Design & Layout Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykking Kai Hansen Utgave Magasin 7, november 2011 ISSN 1891-4284

2 VÅRT FELLESKJØP

En snuoperasjon basert på tett samarbeid mellom lokale aktører, sikret at bøndene i Agder fikk et fullverdig kornmottak etter at Vanse mølle brant ned. Samtidig sørger MUL-import for at bønder i Senegal øker sin selvbergingsgrad på korn. La magasinet ta deg med inn i bondens framtid gjennom ny teknologi og fokus på kontinuerlig utvikling. God lesning!


de høst

Innhold 4 Nye apper til jordbruket 5 To gode historier VANT hver sin iPad 6 Bønder i balanse 9 Går som hakka møkk 10 Med en Gator er du klar for det meste 12 John Deere pløyer ny digital mark 13 Forsidens hemmelighet 14 Uvanlig GODT salg av jordbruksfrø 15 HILS på Maria og Svein Kjetil 16 Aldri mett på forskning

Side 6

Side 22

Side 26

BALANSEGJØDSLING: BILLIGERE OG BEDRE!

FLATE, SMARTE KRAFTF RTANKER

HØYERE YTELSE MED FÔRPLAN 18 Verdens husdyrforskere inntok Rogaland 20 Alt dette kan FKRA tilby hesteeieren 22 Ny tank, takk 24 Fleksing i fjøset 26 Når alt går etter plan 28 Oh my Deere 29 Klar for grønne krav? 30 FKRA tar markedsandeler på kraftfÔr 31 Fra Senegal til Sørlandet 32 Dyras kokkelandslag 34 Bruk to kraftfÔrsorter og spar 500 kroner kua! 36 Slukket krise med godt samarbeid 37 Hillevåg Næringspark: Verdiskaping på gamle tomter 38 Høst i FK butikken

VÅRT FELLESKJØP 3


Nye apper til jordbruket Det kommer stadig nye app-er som kan hjelpe bonden i hverdagen. Vi har plukket ut et lite knippe av det som finnes. TEKST: dag svihus

AGRIPlot (iPhone)

Med AGRIPlot kan du plotte inn din eiendom der du har tilgang på GPS-signal. Du kjører eller går rundt på området og plotter inn punkt. Appen vil beregne området og gi deg flate, distanser, m.m.

FarmFarm (iPhone)

Et underholdende spill for barn og foreldre. Bygger på visuell gjenkjenning. Spillet er spekket av flotte bilder fra landbruket.

Finn SELV:

4 VÅRT FELLESKJØP

Project Noah (iPhone og Android) Folk laster opp foto, GPS-koordinater og annen informasjon om fugle- og dyreliv de observerer, og deler det med andre som bruker appen. Kommer for Android i desember.

AgWired (iPhone)

Første iPhone media-app for jordbruket. Tilbyr enkel tilgang til nyheter og forretningsmuligheter fra jordbruket.

YARA Gjødsel (iPhone og Android)

Lar deg enkelt beregne hvor mye gjødsel du trenger. Samtidig kan du se hvilke mineraler som tilføres jorden din. Sjekk også ut appen YARA Tankmix for tankblanding!

På http://turl.no/i5c kan du selv søke opp den app-en som passer akkurat for ditt behov. Anbefales!

PureSense (iPhone og Android)

Brukerne av denne appen får tilgang til informasjon fra underjordiske sensorer som måler fuktighet i jordsmonnet.


1968

2001

1899

2011

To gode historier vant hver sin iPad I mai inviterte vi våre lesere til å dele sine sterkeste FKRA-minner i forbindelse med lanseringen av vårt nye nettsted med netthandel. Vi var ute etter hendelser som folk ser tilbake på med særlig glede. TEKST: DAG SVIHUS

V

i fikk tilsendt mange gode og kjekke minner. Det skulle vel bare mangle, for det har skjedd utrolig mye hos våre kunder opp gjennom årene. To heldige vinnere ble trukket ut og fikk hver sin iPad. Her kan du lese de to historiene som vant.

Eli Ytreland i Kopervik sin historie er fra

Sveinung Havrevoll i Suldal sin historie er fra

2001:

1968:

”Utgangspunktet var kanskje det tristeste. I mai det året hentet en slaktetrailer alle sauene og lammene våre. Skrapesjuke var konstatert. Alt av utstyr og redskap måtte kastes og brennes. Til og med låven måtte ned. Men først måtte alle gjenstander takseres. Vi la alt ut på bakken og visste ikke vår arme råd. Hvor mye er en gammel ljå verd? Eller en spade? Da fikk vi den ideen å ta kontakt med FKRA. Kanskje de kunne hjelpe? Om de kunne! De gjorde en kjempejobb og fikk ordnet alt, slik at vi kunne begynne å se framover igjen. Vi glemmer aldri den hjelpen vi fikk. Tusen takk skal dere ha!”

”Å få en Reform Muli-transporter opp til den vegløse grenda Hamrabø i Suldal var ikke småtterier midt på sekstitallet. Det var en som het Storstein i Felleskjøpet som ordnet transporten, og han gjorde en glimrende jobb. Traktoren måtte sikres med tau, og flere steder ble det lagt stokker slik at det nye vidunderet ikke raste ned i juvet. Litt av en bragd å få den opp fra Suldalsvatnet! Maskinen var med på å lette arbeidet på gården.”

VÅRT FELLESKJØP 5


Bønder i balanse

6 VÅRT FELLESKJØP


POSITIV DREINING: Felleskjøpet Rogaland Agder opplever en dreining i salget av gjødsel – fra Fullgjødsel (NPK) til gjødseltyper som bare inneholder nitrogen, eller gjødsel med lavere innhold av fosfor. Større fokus på balansegjødsling gir økt lønnsomhet for bonden og mindre belastning for miljøet. På bildet: Jens Randby i FKRA.

Høye gjødselpriser gir økt fokus på effektiv utnyttelse av næringsstoffene i husdyr- og mineralgjødsel. Det gjør godt for balansen i miljøet – og bondens regnskap. TEKST: SILJE HERGET FOTO: ANNE LISE NORHEIM OG MONICA LARSEN

YARA

F

ram til 2007 var forbruket av mineralgjødsel i Rogaland svært stabilt. – Den store forandringen kom i 2008, da gjødselprisene gjorde et kraftig byks. I løpet av ett år falt salget vårt med 40 prosent, regnet ut fra et normalnivå. Salget er fortsatt 20 prosent under det tidligere normalnivået, forteller Jens Randby, sjef for plantekulturavdelingen i FKRA. – ”Balansegjødslingsprinsippet” er nå styrende for bondens gjødslingspraksis. Det betyr at plantene tilføres de næringsstoffene som føres bort med avlingen. Her tas det både hensyn til plantenes behov, næringsstatus i jorda og verdien av plantenæringsstoffer som tilføres med husdyrgjødsla.

MINDRE FULLGJØDSEL Dreiningen går altså mot gjødsel som inneholder lite eller ingen fosfor. Nå går det mer av nitrogen (N), nitrogen/svovel (NS) eller gjødsel med nitrogen, kalium (K) og svovel (S). Forbruket av fosforrike fullgjødseltyper (NPK+S, Mg og B) er betydelig redusert. – Det er likevel arealer som fortsatt trenger alle tre næringsstoffene (NPK) gjennom Fullgjødsel fra Yara eller Helgjødsel fra Norsk Naturgjødsel for eksempel. Det gjelder særlig områder for beite og grønnsaksproduksjon, påpeker Randby. De kraftigste endringene av gjødslings­­praksis har funnet sted i Rogaland.

HVA: Hovedleverandør av gjødsel til norske bønder, ca. 90 % markedsandel i Norge. Eierskap: Den norske stat gjennom Næringsdepartementet (36,2 %), Folketrygdfondet (5,9 %). DOMINANS: Global markedsleder innen mineralgjødsel med markedsandel på ca. 8 %. INNOVERER: Driver omfattende produktutvikling og FoU i samarbeid med bl.a. Bioforsk, regionale enheter av Norsk Landbruksrådgiving og Felleskjøpet Rogaland Agder.

les meR

VÅRT FELLESKJØP 7


BEDRE UTNYTTELSE – Bønder som disponerer store mengder husdyrgjødsel har blitt flinkere til å utnytte næringsstoffene som befinner seg i gjødsla. Det gjør det mulig å kjøpe billigere gjødsel og bruke reduserte mengder. Det igjen gir positive utslag, både for lommebok, miljø og avrenning til vassdrag, sier Randby. Han nevner også effekten av nyere og bedre spredeteknikk for husdyrgjødsla, samt viktigheten av spredning til riktig tid. – I tillegg velger flere å tynne ut

gjødsla med vann. Det gir bedre utnyttelse av nitrogen ved at fordampingen av ammoniakk til luft reduseres. ETTERSPURT GJØDSELTYPE OPTI-NK 22-0-12 3S som leveres av Yara, er en velegnet gjødsel til eng der jordprøver viser høye verdier av fosfor og arealet tilføres husdyrgjødsel. Det samme gjelder for områder med lav konsentrasjon av kalium (K) i jorda, og ved bruk av grisegjødsel. – NK-gjødsel bør bli et stort produkt

TYDELIG I VEST: Spesielt i Rogaland er forbruket av nitrogen, fosfor og kalium i mineralgjødsel kraftig redusert. I snitt er reduksjonen på mellom 30-50 prosent målt i kg N, P og K.

Dette påvirker gjødselprisene i det norske markedet Gjødsel er et internasjonalt handelsprodukt som handles fritt over landegrensene. Det betyr at prissvingninger på gjødsel internasjonalt også har direkte innvirkning på prisene i det norske markedet. Når gjødselkjøpere og prisanalytikere skal vurdere prisutviklingen på gjødsel, vektlegges blant annet følgende faktorer: 1. Internasjonale kornpriser 2. Etterspørselen etter gjødsel både i Europa og andre deler av verden 3. Utvikling i råvarepriser som brukes i gjødselindustrien 4. Handelspolitikk – viktige land for produksjon og handel med gjødsel som Kina, India og Ukraina. Høy eksportavgift i Kina begrenser eksempelvis mengden urea på verdensmarkedet. Det gir høyere etterspørsel og prisvekst. 5. Energipriser 6. Valutakurser

8 VÅRT FELLESKJØP

i vårt markedsområde, sier Randby. Han tror Norsk Landbruksrådgivning vil følge opp satsingen på denne gjødseltypen. I tillegg til nitrogen og kalium, inneholder gjødsla tre prosent svovel. Svovel omtales gjerne som ”det glemte næringsstoffet”. Tilførsel av svovel om våren har i mange forsøk vist seg å ha svært positiv effekt på både avlingsmengde og kvalitet. Det har betydning for god utnyttelse av nitrogen. Rent fôringsmessig, er svovel også viktig for proteinsammensetningen i graset.

”Bønder som disponerer store mengder husdyrgjødsel har blitt flinkere til å utnytte næringsstoffene som befinner seg i husdyrgjødsla.” Jens Randby, sjef for plantekulturavdelingen i FKRA

Når er det lurt å kjøpe gjødsel? Svaret på det er neimen ikke enkelt. TEKST: SILJE HERGET

– Et par år tilbake visste vi hva innkjøpsprisen på NPK-gjødsel kom til å være et helt år i forveien. Det var alltid billigst å kjøpe om sommeren, og så steg prisen utover høsten og fram mot vårsesongen, sier Frank Morten Levang, kategorisjef gjødsel i FKRA. Slik er det ikke lenger. Den årlige prisforhandlingen er byttet ut med flere. – Store svingninger i gjødselprisene har gjort det umulig å binde prisen for lange perioder. Risikoen har vært for stor, både for gjødselprodusenter og FKRA. Avtalen som FKRA har nå, går ut i desember. – Hva som skjer med prisene i Norge fra 1. januar 2012, kan vi ikke si før de er ferdig forhandlet i desember. Men; hvis en først bestemmer seg for å kjøpe før jul, anbefaler vi gjerne å satse på tidlig høst, sier Levang. Han mener det er lite sannsynlig at innkjøpsprisene vil falle i vårmånedene når etterspørselen er på sitt høyeste.


Går som hakka møkk Gjennom satsingen på Norsk Naturgjødsel tar FKRA ansvar for å gjøre regionens landbruk mer effektivt og robust. TEKST: SILJE HERGET

Forretningsideen er enkel: Norsk Naturgjødsel AS skal frigjøre mest mulig spredeareal i Rogaland. Ved bruk av fjørfegjødsel som råstoff og tilsetning av nitrogen og kalium, kan etterspurte produkter til jordbruks- og hageformål selges til hele landet. Overskudd av fosfor flyttes effektivt fra områder med mye fosfor til arealer som trenger ekstra tilførsel. Mesteparten av produktene selges under merkenavnet ”Helgjødsel”. Produktsortimentet omfatter også produkter som kan brukes i økologisk dyrking (”Marihøne” og ”Marihøne pluss”).

NORSK NATURGJØDSEL AS HVA: Lokal gjødselprodusent lokalisert på Sele i Klepp. Leverer gjødsel for jord- og hagebruk i hele landet. HVEM: Etablert i 2003 under navnet Sele Naturgjødsel. FKRA ble aksjonær i 2005, og har i dag en eierandel på 99,4 % i selskapet.

BRA UTVIKLING – For landbruket i Rogaland er det viktig med godt salg. God avsetning av produkter betyr stor mottakskapasitet for fjørfegjødsel fra produsenter som er i manko på spredeareal, sier Jens Randby, sjef for plantekultur­ avdelingen i FKRA. Han kan vise til en eventyrlig salgsøkning i Norsk Naturgjødsel AS de to siste årene. – I 2011 vil det totale salgsvolumet være på rundt 5000 tonn. Det er en dobling sammenliknet med 2010, og drøyt 1000 tonn mer enn forventet. Dersom den positive trenden fortsetter, vil målet om 8000 tonn være nådd i 2014, noe som tilsvarer mellom 16- og 17000 dekar frigjort spredeareal – eller gjødselproduksjonen fra 55 konsesjonsbesetninger på slaktekylling.

VÅRT FELLESKJØP 9


MED JOHN DEERE BLIR DET FULL FART! Her suser salgssjef Jon Magne Torsteinsbø av gårde i en HPX-utgave.

Med en Gator er du klar for det meste! 10 VÅRT FELLESKJØP


”Har du lyst på en skikkelig arbeidshest av en ATW, lønner det seg nå å se den allsidige John Deere Gator! Fram til jul har vi nemlig kampanjetilbud på den tøffe firhjulingen.” Jon Magne Torsteinsbø, salgssjef traktor og redskap i FKRA

– Firhjulinger, eller såkalte ATW-er, er i vinden som aldri før. Og det er ikke bare snakk om lek og moro. TEKST: DAG SVIHUS FOTO: ELISABETH TØNNESSEN

D

isse kjøretøyene har mange nyttige bruksområder. I det store utvalget av merker som kundene kan velge mellom, er det få som kan måle seg mot den tøffe Gator-serien fra John Deere med den velkjente gule og grønne dekoren. Dette er raske, effektive og kraftige arbeidsmaskiner.

tresylindre er væskekjølt og gir rask akselerasjon opp til 40 km/t. Med andre ord mer enn nok til en svipptur ut på asfalten, hvis det er ønskelig. Alle modellene har trinnløs automatgir og MacPherson-oppheng. Den bringer deg over de verste humper og hull overraskende mykt og behagelig.

Direkte import I Felleskjøpets maskinavdeling på Klepp er salgssjef Jon Magne Torsteinsbø sikker på at han har et produkt som vil gi valuta for pengene. – Vi har importert et større parti direkte hit til Klepp, og derfor kan vi gi meget gode priser akkurat nå, sier han. – Vi håper å kunne vise kundene våre hvor mye nytte og glede de kan ha av disse maskinene.

Kvalitet tvers gjennom For det er i terrenget Gatoren hører hjemme. Maskinen er et gjennom­ arbeidet kvalitetsprodukt som har overlevd den knallharde kvalitets­ kontrollen og bøttevis med praktiske tester ved Nevadas Automotive Test Center i Nevadaørkenen. Den leveres med robotsveiset ramme, hydrauliske skivebremser, justerbar fjæring og ekte firehjulstrekk. Her har bonden en arbeidskamerat som vil stå på i årevis.

Kraftig og kjapp For en Gator er noe ganske annet enn de mindre firhjulingene som fyker rundt på veiene med sykkelstyre. John Deere Gator leveres med hvite skilter og har plass til to. Den kraftige og dieselgjerrige motoren med

Mange bruksområder – For bonden er dette et svært allsidig kjøretøy som kan brukes til en rekke oppgaver rundt på gården og i terrenget, sier Torsteinsbø. Men FKRA har også solgt den til mange andre

kundegrupper. Folk som driver med jakt og fiske bruker en Gator til de tunge jobbene. Det samme gjør det militære, de ansatte i park-etater og folk som drifter idrettsanlegg og golfbaner. – Vi har til og med solgt Gator til fornøyde hytteeiere som bruker den til å transportere ting frem og tilbake til hytta, sier Torsteinsbø. Ekstrautstyr og sikkerhet Ønsker du å spe på med litt ekstra, kan Gator også leveres med et bredt utvalg av tilleggsutstyr. I den lange utstyrslisten finner du ting som kufanger, høyere karmer, innebygget hytte med dører og vinduer, tilhengere, sprøyteutstyr, hydraulisk tipp, vinsj, skjær og en rekke andre tilkoplinger og muligheter. – John Deere har også tenkt mye på sikkerhet da de utviklet kjøretøyet, sier Torsteinsbø og peker på førerhytten med godkjent veltebøyle og trepunkts sikkerhetsseler. Du er med andre ord klar for det meste i en Gator.

VÅRT FELLESKJØP 11


John Deere pløyer ny digital mark

Du har kanskje hørt om det allerede. Teknologien kalles ”augmented reality” (AR) og kommer opprinnelig fra spillverdenen. Nå har den også kommet til John Deere, som ønsker å bruke den til å bli en enda bedre leverandør. TEKST: DAG SVIHUS FOTO: ELISABETH TØNNESEN

12 VÅRT FELLESKJØP

– Nå kan jeg sitte foran PC-en og holde en kjempestor skurtresker i hånden og vri og vende på den som jeg vil. Med et enkelt klikk kan jeg ekspandere hele maskinen og kikke inn på hver enkelt komponent, sier en begeistret Jon Magne Torsteinsbø, salgssjef traktor og redskap i FKRA. Slik virker det Alt du trenger er en PC med kamera. Gå inn på vår hjemmeside og adressen www.fkra.no/ar. Her laster du ned et lite program, enten for PC eller Mac. Du finner også en

video som viser hvordan det virker. Print ut John Deerelogoen du finner på siden. Så holder du logoen foran kameraet. Vips! Plutselig popper det opp en skurtresker på arket. Når du vrir og vender på arket, følger skurtreskeren med. I menyen til venstre kan du samtidig ekspandere skurtreskeren og velge hvilke deler du vil se nærmere på. Ikke bare lek og moro Torsteinsbø kan se at noen kanskje er litt skeptisk og spør: Hva skal vi nå med dette? – Jo da, det er fremdeles litt lek inne i bildet, innrømmer han.

Men for ikke så mange år siden var det mange som var sikre på at internett bare ville forsvinne. At det bare var lek og moro vi ville bli lei av. Jeg tror at AR-teknologien om ikke lenge vil åpne for store muligheter for oss som er opptatt av landbruket. Det er derfor John Deere satser. AR gir nye muligheter Han tenker på en nær framtid hvor FKRAs kunder kan bestille deler og ekstrautstyr direkte fra en slik AR-løsning. At de kan dele skjermen sin med en ekspert ved John Deerefabrikken eller i FKRA og


Augmentet reality – hva er det? ”Augmented” betyr noe sånt som ”utvidet”. Altså en utvidet virkelighet. Du har faktisk sett det allerede uten kanskje helt å vite hva det var. For når du ser et hopprenn på TV og de legger på streker for det kritiske punkt og hvor langt man må hoppe for å ta ledelsen, da er det nettopp AR-teknologien som er i sving. Teknologien låser sammen tradisjonelle videobilder med datagenererte bilder og grafikk.

MULIGHETER: Jon Magne Torsteinsbø, salgssjef traktor og redskap, ser mange muligheter med AR-teknologi.

Forsidens hemmelighet… Forsiden på dette magasinet skjuler en hemmelighet. Det ligger nemlig mer bak bildet av Gatoren enn du kan se med det blotte øyet. Men fortvil ikke. Smarttelefonen din kan se det. TEKST: dag svihus

sammen vri og vende på utstyr slik at de lettere skjønner hva som er problemet. – Jeg er sikker på at AR-teknologien åpner for en enda bedre service og oppfølging, hevder Torsteinsbø. – Den kan også gi våre kunder sjansen til å lære mer om riktig bruk og hvilke alternativer maskinparken gir dem. Og den gir oss i FKRA helt andre muligheter for dokumentasjon og kommunikasjon med våre kunder.

F

or FKRA er det å være nyskapende en viktig verdi og driver for vårt omdømme. Derfor strekker vi oss hele tiden etter nye måter å kommunisere på og nye måter vi kan gjøre vårt produkt bedre. I denne utgaven av ”Vårt Felleskjøp” har vi lyst til å invitere deg med på en utvidelse av forsidesaken. Slik går du fram: • Last ned en gratis app som heter Junaio Augmented Reality Browser (søkeord Junaio i App Store og Android Market) • Start appen og tast inn FKRA i søkefeltet • Trykk på logosymbolet • På iPhone: Trykk på Show in Live View • På Android (eks. HTC, Samsung, m.fl): Trykk på Open the Channel • Hold telefonen foran forsiden av dette magasinet • Se hva som skjer!

VART FELLESKJØP

KUNDEMAGASIN FOR FKRA NOVEMBER 2011

BALANSEGJØDSLING: BILLIGERE OG BEDRE! SIDE 6

Bruk mobilen …OG FÅ GATOREN TIL Å KJØRE! LES MER S. 13

FLATE , SMARTE KRAFTFÔRTANKER SIDE 22

ROBOTFJØS: INVESTERING I FRAMTIDEN SIDE 24

Firhjuling med fart VÅRT FELLESKJØP 1

VÅRT FELLESKJØP 13


HEKTISK SESONG: Det har vært en hektisk sesong for Tor Osmund Våga og kollegene hans i FKRAs såvareavdeling. Her studerer han et parti Phleum pratense (eller timotei på godt norsk).

SÅVARER Såvareavdelingen til FKRA holder til i Hillevåg. Her tar de i mot, blander og pakker såvarer. Avdelingen har avtale med 12 kontraktsdyrkere av såkorn og 30 kontrakstdyrkere av grasfrø.

Uvanlig GODT salg av jordbruksfrø En ekstra kald vinter gjorde at våren og sommeren ble hektisk i FKRAs såvareavdeling. Tor Osmund Våga har jobbet i Felleskjøpet i over 40 år, og han kan nesten ikke huske en mer spesiell situasjon. TEKST: DAG SVIHUS FOTO: MONICA LARSEN

– Dette har vært en av de verste vintrene i min tid, sier Tor Osmund Våga. I et normalår selger vi omlag 450 tonn jordsbruksfrø, men i år har vi passert 600 tonn. Han forklarer at det var kraftig barfrost allerede i november i fjor som gav det store utslaget. Med vekslende vær og engareal under is ble forholdene ytterligere forverret. Mye av det flerårige graset som skulle spire igjen om våren, klarte ikke påkjenningene. Det førte til at mange bønder var tvunget til å så på ny. Lokalt tilpasset – Grasfrø er nøye tilpasset stedet det skal vokse på, forklarer han. Grastyper som raigras stammer opprinnelig fra sørligere breddegrader. Raigras er forholdsvis nytt i våre trakter, og det klarer seg fint

14 VÅRT FELLESKJØP

gjennom en vanlig vestnorsk vinter med relativ mild temperatur, men forholdene i fjor var rett og slett for harde. Våga sier at de allerede i februar så at 2011 ville bli unormalt. De satte derfor i gang med å kjøpe inn mer såvarer fra sine leverandører. – Frø vi kjøper, kommer både fra Norge og fra utlandet, omlag fordelt 50/50, forteller han. – Det vi kjøper i utlandet, kommer fra Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland. Vi har også bønder her i Norge som dyrker frø på kontrakt med FKRA. Det omfatter omlag 100 tonn av totalen. Denne produksjonen skjer stort sett på Agder, hvor klima egner seg noe bedre for slikt. Til sammen har FKRA en svært omfattende katalog over frøtyper som kan leveres,

alltid nøye tilpasset lokale forhold. God tilgjengelighet For Felleskjøpet Rogaland Agder har det vært viktig å sikre god tilgjengelighet av såvarer til kunder. En god planlegging på et tidlig tidspunkt, samt suppleringskjøp av frø har vært avgjørende for å dekke etterspørselen. Enkelte bønder vil ha behov for frø til høstsåing av gjenlegg, men store nedbørsmengder har gjort at dette har vært problematisk i år. – Vi er allerede i gang med å planlegge sortiment og innkjøp for 2012, sier Våga, og legger til at hvis noen har innspill og forslag på sammensetning av frøsortimentet, setter han og hans kolleger i FKRA stor pris på at folk tar kontakt.


HOS KUNDEN: – Jeg prøver å danne meg et bilde av produksjonen ved å se nærmere på dyr og omgivelser, sier Svein Kjetil Litlehamar i FKRA, her sammen med Maria Risdal.

Har du hilst på Maria og Svein Kjetil? Maria Risdal og Svein Kjetil Litlehamar, henholdsvis fagleder og salgskonsulent på fjørfe i FKRA, er mye ute hos kunder.

 Men hva gjør de egentlig?

TEKST: SILJE HERGET FOTO: TOMMY ELLINGSEN

– Vi har kontakt med alle typer fjørfeprodusenter, fra avl og oppdrett til slaktekylling- og konsumeggbesetninger. Vi er bindeleddet mellom produsent, kraftfôrfabrikk og optimering, forklarer Litlehamar. Risdal har også ansvar for å følge opp felttester og forsøkshus. I tillegg sikrer hun samarbeidet vedrørende fjørfe med Felleskjøpet Fôrutvikling, Felleskjøpet Agri, Nortura og andre aktører i næringen.

Litlehamar har lite kontortid. Dagene hans går stort sett med til å besøke produsenter og gi dem råd som er tilpasset deres behov. – Det er viktig at folk tar kontakt med oss når de ønsker veiledning i produksjonen. Det kan lønne seg, sier Risdal. Målet er å sikre produsentene økt lønnsomhet ved bruk av et nøye optimert kraftfôr som til enhver tid er tilpasset dyre­materialet i fjørfe­ produksjonen.

VÅRT FELLESKJØP 15


PÅ REISEFOT: Line Sørensen (bildet) er forsøksansvarlig på fjørfe i Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF), Felleskjøpenes eget selskap for forskning og utvikling av fôrmidler til husdyr. – Selskapet er lokalisert i Trondheim, men det blir en del reising for å følge opp forsøkene og holde seg faglig oppdatert, sier Sørensen. Til venstre: Oddmund Wiig.

Aldri mett på forskning Ikke hvem som helst får være forsøksvert for Felleskjøpet Fôrutvikling. Oddmund Wiig er en av få. Vi besøkte rogalendingen – og 7500 verpehøns i fri utfoldelse. TEKST: SILJE HERGET FOTO: TOMMY ELLINGSEN

V

i befinner oss på Orre i Klepp kommune, rundt et lite bord med farmors nystekte lapper, kaffe, Twist – og en skål med tomater, dyrket fram av jenta på gården. Det er ikke første gang dette familieforetaket tar imot gjester. Det er lett å se. Bak en vegg, få meter unna oss, huser hønene. Noen bader i strøet, andre legger egg. Og de aller tøffeste, de flakser fra toppetasjen. ETT HUS – TO AVDELINGER Oddmund Wiig driver ett av to forsøkshus på konsumegg i Rogaland. I 2005 tok han i bruk et nytt fleretasjes

16 VÅRT FELLESKJØP

hønsehus med frittgående system (aviar). Nå er det sjette innsett verpehøns som kakler. – Hønsehuset er helt ordinært i grunnen. Det som er spesielt, er at det er delt av på midten med netting. Vi har dobbelt sett med datamaskiner, to kraftfôrtanker og egne dyrevekter i hver avdeling. Eggene kjøres ut hver for seg og pakkes separat. Med andre ord, så opererer vi som om vi har to forskjellige hus, selv om dyrene lever i samme miljø, forteller Wiig. Det krever stor grad av nøyaktighet. Aktiviteten på nord- og sørsiden må ikke blandes sammen.


ORDEN PÅ SAKENE: En konsesjon på 7500 verpehøns resulterer i rundt 7000 egg daglig. Eggene som legges på nord- og sørsiden pakkes hver for seg. På bildet: Astrid Salte Wiig og farmor Helga Wiig.

AKTIVISERES: Aviaranlegget består av et system på flere etasjer som gjør at hønene i større grad får dekket sine adferdsbehov som sandbading og vagling. Dyrene som er høyest rangert i flokken dominerer vanligvis toppetasjen.

TESTING, TESTING: Forsøkshønene til Oddmund Wiig lever i samme hus, men får ulikt fôr som for eksempel skal påvirke eggvekt eller verpeprosent. Felleskjøpet Rogaland Agder har i alt tre forsøkshus – to på høns og ett på kylling. Her satses det stort på fôrutvikling.

– Når innsettet starter, setter vi opp en styringsplan som blant annet sier noe om lysmengde, temperatur, hvilken fôrtype vi starter med, og når vi skifter over til noe annet, sier Wiig. Planen optimaliseres underveis. – Sammenliknet med slaktekyllinger, varer innsettet på verpehøns mye lengre. Det gjør det enklere å foreta forandringer underveis hvis det skulle være noe galt med fôret, supplerer Maria Risdal, fagleder på fjørfe i FKRA.

på forskningsresultatene, sier Sørensen. – Nå må du ikke skryte for mye, kommer det ydmykt fra sidelinjen. Wiig smiler, litt forlegen, men tydelig stolt. Han og resten av familien legger igjen mange timer i forsøkshuset hver eneste dag. Aviarproduksjon krever tross alt en god del ekstraarbeid.

TRYGG PÅ RESULTATENE Line Sørensen, forsøksansvarlig på fjørfe i Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF), har tatt turen fra Trondheim i dag. Jobben hennes går ut på å finne aktuelle problemstillinger som kan konverteres til nye forsøk, og deretter følge dem opp. Forskningen skal vise hvordan ulike endringer i fôret kan påvirke produksjonsresultatet. Under forrige forsøk var det skallkvaliteten som skulle optimaliseres. For å sikre best mulig oppfølging av forsøk og kundeforhold, samarbeider hun tett med rådgiverne i FKRA. – Oddmund er utrolig nøye i sitt arbeid. Det skaper trygghet med tanke

ENDA BEDRE I MORGEN – Det handler om å bli bedre på forskning dag for dag. Vi er avhengig av kontinuerlig utvikling på fôrsiden for å beholde vår posisjon som en stor og seriøs aktør, sier salgskonsulent på fjørfe i FKRA, Svein Kjetil Litlehamar. Line Sørensen nikker. – Det er flott å ha en produsent som stiller huset sitt til disposisjon. Forsøkene som gjøres her, kommer mange til gode. Wiig på sin side er godt fornøyd med å være del av et sterkt faglig miljø. – Vi er med på interessante diskusjoner og kan bruke resultatene i egen produksjon. I tillegg har vi tilgang på godt tallmateriale fra Nortura som gjør at vi til enhver tid kan sammenlikne oss med andre

eggprodusenter i hele landet og se hvordan innsettet fungerer. 3 GENERASJONER PÅ JOBB Astrid Salte Wiig (17), datteren til Oddmund Wiig, har nettopp kommet hjem fra skolen. Hun skal hjelpe til med dagens første ladning egg som er i ferd med å finne veien fra hønsehuset og inn til eggpakkemaskinen. Farmor og lappedronning Helga Wiig står allerede klar med pussefillen. Møkk og fjær skal fjernes. Ødelagte egg parkeres i … – … Ja, kor e’ egentlig grapsebyttå? utbryter Helga. – Me kan kje’ starta før den e på plass! Noen ting forandrer seg aldri. Det vet hun etter mer enn 50 år i bransjen.

”Oddmund er utrolig nøye i sitt arbeid. Det skaper trygghet med tanke på forskningsresultatene.” Line Sørensen, forsøksansvarlig på fjørfe i Felleskjøpet Fôrutvikling

VÅRT FELLESKJØP 17


LEDET KONFERANSE: Den tidligere FKFmannen Torbjørn Auran ledet den store EAAP-konferansen som ble arrangert i Stavanger i månedsskiftet augustseptember.

Verdens husdyrforskere inntok Rogaland I månedsskiftet august-september ble den internasjonale EAAP-konferansen arrangert i Stavanger, også omtalt som verdens viktigste konferanse for husdyrforskere. I alt hadde 1020 forskere fra 55 land funnet veien til Stavanger Forum for å dele kunnskap og bli inspirert. Leder for det hele var Torbjørn Auran, en tidligere FKF-mann. TEKST: DAG SVIHUS FOTO: DANIEL BROKSTAD

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne på konferansen. Faktisk får vi nå uforbeholden skryt, både for det faglige og det rent arrangementstekniske, sier Torbjørn Auran, president for EAAP 2011. Bærekraft et viktig tema – Hovedtemaet for årets utgave av EAAP-konferansen var viktigheten av husdyrproduksjon for matforsyning, matkvalitet og miljø, forteller Auran. Bærekraftig utvikling av husdyrhold

18 VÅRT FELLESKJØP

og hvordan forskere kan bidra på dette området, var et hett tema. Et annet spørsmål som ble diskutert, var hvilke utfordringer verdens økende befolk­n­ing gir landbruket. Rett og slett hvordan verdens nye millioner skal sikres nok mat. – Husdyrlandbruket har stor betydning for matforsyningen i en verden som får stadig flere munner å mette. Men også kjøttindustrien har store miljømessige omkostninger. Hvordan husdyrproduksjon påvirker naturen og klimaet, var derfor et viktig

tema på kongressen, sier Auran. – For oss har det vært viktig å få belyst disse problemstillingene både bredt og dypt, fortsetter han. Deltakerne hadde med seg rundt 400 vitenskapelige artikler og et enda større antall plakater for presentasjon i den ene av utstillingshallene. Nettverksbygging Et annet viktig resultat av en slik konferanse er at forskermiljøene lærer hverandre bedre å kjenne.


SUNNERE SVINEKJØTT: Også Elin Hallenstvedt (bildet) deltok på konferansen. Hun er utleid til FKA for en periode og jobber med et forskningsprosjekt via FK Fôrutvikling. Prosjektet går ut på å forbedre svinekjøttproduksjonen gjennom fôr og genetikk, blant annet gjennom å bringe marine råvarer tilbake og skape et enda sunnere svinekjøtt med mer omega 3- fettsyrer.

– I Stavanger prøvde vi derfor å skape en god atmosfære for nettverksbygging mellom forskere fra hele verden. Responsen vi har fått, tyder på at vi lykkes godt med det, sier Auran. Norsk sjømat Siden konferansen foregikk i Norge og i Rogaland, hvor fisk er en viktig del både av matfat og av næringsliv, var fiske og fiskeoppdrett viet større plass enn ved tidligere EAAP-konferanser. – To symposier handlet om genetikk og bærekraft i nettopp denne delen av matproduksjonen, sier Auran. Og siden mat ikke bare handler om produksjon, men også om hvordan den tilberedes, hadde de norske arrangørene lagt inn en visitt til Måltidets Hus på Ullandhaug, hvor forskerne fikk treffe de som jobber i den siste delen av verdikjeden. – Vi ville forsøke å bringe konferansen helt fram til kokkene og det ferdige produktet. Dette viste seg å være veldig populært blant delegatene, forteller Auran. Konferansen hadde også et rikholdig sosialt program, med blant annet utflukter til Byrkjedal og Gloppedalsura og flere gårds- og oppdrettsbesøk.

Høy norsk standard Når forskere fra hele verden samles og sammenligner husdyra sine, er det naturlig å spørre hvordan den norske husdyrstandarden er i forhold til resten av verden. – Vi kan trygt si at norsk husdyrstandard er meget god målt mot andre land, sier Auran. – Vi har noe lavere melkeavdrått per ku i forhold til andre land, men genetisk er den norske kua totalt sett helt på høyde med de fleste kyr i verden. Vi har lagt noe mindre vekt på melkemengde og mer på andre egenskaper her til lands. Vi har ikke tatt ut hele produksjonspotensialet hos husdyrene, så med mer intensiv fôring kan vi derfor øke produksjonen. Men det vil kunne føre til større belastning både på dyrene og på miljøet. Derfor må vi hele tiden være opptatt av balansen mellom effektiv produksjon og bærekraftighet. En fjør i hatten Auran mener kongressen ble en fin fjør i hatten til husdyr- og matfylket Rogaland. – Selvsagt blir det mye smal vitenskap for spesielt interesserte, men

kongressens overordnede tema hadde uten tvil allmenn interesse og stor verdi, sier han.

VISSTE DU AT . . . • EAAP er en forkortelse for European Federation of Animal Science • Organisasjon for husdyrforskere i hele Europa • Medlemmer i Norge: De aller fleste husdyrorganisasjoner, UMB, Norges Veterinærhøgskole og Landbruks- og matdepartementet • Konferansen ble også arrangert i Norge i 1952 i Oslo og i 1996 i Lillehammer • Årets kongress var den 62. i rekken

”Vi kan trygt si at norsk husdyrstandard er meget god målt mot andre land.” Torbjørn Auran, president for EAAP 2011

VÅRT FELLESKJØP 19


Illustrasjon: Mariken Steen

Alt dette kan FKRA tilby HESTEEIEREN FÔR OG RÅDGIVNING CHAMPION KRAFTFÔR TIL AVL OG OPPDRETT • Oppdrett til avlshopper og unghester • Fôr til føll første vinter

CHAMPION KRAFTFÔR TIL VOKSNE HESTER • Komplett fullverdig fôr til den voksne hest • Diett til hester som har lett for å legge på seg

CHAMPION KRAFTFÔR TIL PRESTASJONSHESTER • Energi kan gis som eneste fôr, eller sammen med havre/bygg • Gull müsliblanding med fokus på smak • Ekstrem til hester i hard trening, eller som skal ha lite stivelse i rasjonen

ANDRE CHAMPION-PRODUKTER TIL HEST • CHAMPION Havre • CHAMPION Betfiber m/elektrolytter og olje • CHAMPION Olje med e-vitamin • CHAMPION Elektrolytter • CHAMPION Saltstein • CHAMPION Multitilskudd • CHAMPION Yea-sacc • CHAMPION Maisflakes

VI TILBYR ELLERS: • Faglig råd og veiledning innen fôring av hest • Oppsett av fôrplan • Analyser av grovfôr • Tett samarbeid med internasjonale nettverk innen ernæring til hest

20 VÅRT FELLESKJØP

• Tett samarbeid med Felleskjøpets Fôrutvikling • Felleskjøpet Rogaland Agder forhandler også andre fôringsrelaterte produkter til hest, f.eks. proteintilskudd, føllmelk osv.

FÔRINGSTIPS: • La alltid grovfôr utgjøre hoveddelen av rasjonen • Velg grovfôr som passer hestens behov ut fra dens aktivitetsnivå • Analyser grovfôret slik at fôrplanen (valg av kraftfôr/mengde) kan justeres ut fra grovfôrets næringsinnhold • Husk supplering av vitamineraler dersom man bruker mindre mengde kraftfôr enn anbefalt på sekken • Sørg for at hesten alltid har tilgang på friskt vann • Unngå hyppige fôrskifter. Alle endringer i fôring bør skje gradvis (1-2 uker) • Dersom hesten får stor andel kraftfôr, bør denne fordeles over minst 3 fôringer • La hesten hvile etter fôring • Fôr hesten etter hold • Føll bør ha et daglig opptak på minimum 1 kg kraftfôr/dag før avvenning • For avlshoppa er det hovedsakelig de siste 3-4 mnd. av drektigheten som stiller ekstra krav til økt tilførsel av energi og protein (oppdrettsfôr). De første 7 mnd. fôres hoppa etter hold og aktivitet


Innredning og utstyr

TIL HEST OG RYTTER

• • •

• Ridehjelm • Ridebukse • Sikkerhetsvest • Ridehansker og strømper • Pisker • Godt utvalg i dekken • Leietau • Grimer • Hestesko • Drikkekar/kraftfôrkrybber/ høykurv • Pleieprodukter • Hestehenger

Innreding fra Delaval Ventilasjon fra JL Bruvik Kraftfôrtank fra Helly Hansen og Mafa

VÅRT FELLESKJØP 21


Ny tank, takk!

De kosteffektive kraftfôrtankene til Felleskjøpet Rogaland Agder ankommer Sør- og Vestlandet som flate pakker – rett fra Sverige. Det er nesten litt IKEA over det hele. TEKST: MARI HULT OG SILJE HERGET

FOTO: TROND SØRÅS

22 VÅRT FELLESKJØP

V

i er på en gård ikke langt fra Nærbø på Jæren. Jorder så langt du kan se. En traktor står pent parkert på gårdsplassen, og ute på gresset, der ligger tre digre siloer. Så det er ikke en vanlig gård vi er på. Den rommer nemlig en ombygd låve, som Nærbø Bygdeservice og Felleskjøpet bruker til tankmontering. To menn i kjeledresser er i full sving med å sette sammen en ny silo. – Æg kan ikkje ta dæg i hånnå, sier han nærmeste, Tore Pollestad. Hånden er, som mesteparten av klærene hans, fullstendig tildekket med silikon.

GJORT DET FØR Sammen med kollega Roar Nærland mottar han flatpakka siloer fra Sverige som monteres på gården, før de så sendes ut til bønder i både Rogaland og Agder. Slik har de holdt på ved siden av sine egne bondeplikter siden 2002. 560 tanker er montert til nå, rekorden er 96 på ett år. – Jeg har sikkert skrudd en million skruer, sier Nærland, og fyller opp beltet sitt med noen håndfuller. Mens tanken snurres rundt, smøres det på silikon og monteres på plater. På innsiden jobber Nærland, Pollestad står på utsiden og fester skrue etter skrue.


GÅR UNNA: FKRA selger rundt 100 kraftfôrtanker i året. Tankene kommer flatpakket fra Sverige og skrus sammen i Norge. Fra venstre: Roar Nærland og Tore Pollestad.

– Å gjøre denne jobben alene er umulig. Det må alltid være en inne og en ute, sier Pollestad. SVENSK OPPRINNELSE Men finnes det ikke fabrikker som gjør denne jobben, tenker du kanskje. Årsaken til at siloene kommer flatpakket til Jæren, stammer fra Sverige. – Historien bak disse tankene startet da det svenske svaret på Felleskjøpet hadde veldig mange kunder som klaget på støv i fôret. De forstod at det ikke kunne gjøres så veldig annerledes på fabrikken. Problemet var lagringen hos kunden. – Derfor utviklet de denne siloen, MAFA Unik, sier Jan Maldal, markedssjef i-mek i FKRA.

seg fast i hjørner og kroker. I tillegg har den veldig god ventilasjon, der varmen føres vekk slik at man slipper kondensproblemer. Dette gjør siloen veldig kostnadseffektiv for kunden, sier Maldal. Bestillingsprosessen sammenligner han med en annen søt bror. – Det er litt IKEA. Når vi selger en tank, sendes bestillingen til Sverige, og vi får siloen flatpakket på en lastebil en liten stund senere. Hver bil tar mellom seks og åtte tanker. Disse skrus sammen innomhus, og så kjører vi tanken ut til kunden, sier Maldal.

PÅ FARTEN: Sjåfør Per Hennestad leverer rundt 50 tanker til kunder på Sør- og Vestlandet hvert år.

dagen, humrer sjåfør Hennestad. Det er mye sikkerhet som skal ivaretas – og det holder kroppen godt i gang. Etter en liten time beveger vi oss mot gården der siloen skal settes opp. – Så lenge vi kommer til en ferdig platting, så pleier tanken å være oppe og klar for bruk i løpet av en dag. Og kundene, de pleier å være enormt fornøyde, smiler Hennestad.

På den måten bruker en mye mindre plass i transporten enn om tankene hadde blitt skudd sammen i Sverige.

MAFA Unik har en unik konstruksjon med glatte plater, fylling via syklon med utlufting og ei stålplate i aluzink som reflekterer sollys på en mye bedre måte enn vanlig galvanisert stål.

OPPE PÅ EN DAG – FKRA selger rundt hundre tanker i året, og jeg kjører drøyt halvparten av dem, forteller sjåfør Per Hennestad som har jobbet i Felleskjøpet i 20 år.

VELDIG FUNKSJONELL – Siloen har et veldig bredt hull nederst der fôret kommer ut, som gjør at du får en jevn strømning gjennom tanken. Det eldste fôret vil alltid komme ut først, og ingenting vil legge

Klokken er drøyt halv åtte om morgenen. En kranarm løfter opp en av tankene som hviler trygt på tunet. Deretter spennes den fast til lastebilen med stropper. Mange stropper. – Jeg får sjans til å bli svett i løpet av

VÅRT FELLESKJØP 23


Fleksing i fjø Mer melk. Mer frihet. Og mer familielykke. Robotfjøset til Olaf Tysland Stokka og Gerd Svensen har gitt hverdagen et skikkelig løft – både for to- og firbeinte. TEKST: SILJE HERGET FOTO: TROND SØRÅS

– Endelig kan mor bli med når jeg spiller fotballkamp, sier Jon Stokka. 11-åringen gliser bredt og titter bort på foreldrene. For ja; livet på gården i Sandnes har blitt litt enklere etter at det nye robotfjøset sto ferdig i november i fjor. Dagene er fortsatt pakket med faste oppgaver. Men de

MER FAMILIETID: – Noe av det første jeg gjorde etter at robotfjøset sto ferdig, var å kjøpe sesongkort på Viking Stadion og ta med meg ungene på kamp, sier Stokka. Robotfjøset frigir tid og gir ham og kona større fleksibilitet i hverdagen.

24 VÅRT FELLESKJØP

trenger ikke lenger utføres til fast tid. Det hjelper på. GODT FORARBEID – Å bygge om det gamle båsfjøset til robotfjøs ville krevd for mange kompromisser. Derfor bestemte vi oss for å bygge nytt, sier bonde Olaf

Tysland Stokka. I forkant brukte paret god tid på å lytte til andres erfaringer og besøke tilsvarende fjøs. – Vi var også bevisst på å ha den rette besetningen inne. Det er lettere å venne unge dyr til noe nytt, sier Stokka. For å unngå stans i driften, leide han inn folk til å gjøre det meste.

ÅPEN LØSNING: Fjøset på 1500 m2 beskrives som en blanding av kaldfjøs og varmfjøs med isolert tak og åpne vegger. – Lyse og luftige omgivelser påvirker både oss og dyrene positivt. Det er nesten som å gå ute, sier bonde Olaf Tysland Stokka.


jøset

– Det svarer seg ikke alltid å tenke at man kan gjøre alt selv, sier Stokka.

TETT OPPFØLGING Det tok litt tid før dyrene fant ut av kraftfôrautomaten og melkeroboten. – Vi innførte en skiftordning og fulgte opp kyrne ekstra godt de første ukene. Det er viktig at eventuelle problemer fanges opp tidligst mulig, sier Stokka. I dag skjer det meste automatisk. – I gamlefjøset så vi om kua spiste kraftfôr. Nå er det datamaskinen som sier ifra. Databrikkene som hver enkelt ku er merket med, gir oss detaljert informasjon om hvor mye de spiser og melkes – rett inn på PC-en. Dermed blir det også mye lettere å oppdage uregelmessigheter som en bør se nærmere på.

Paret har også fått et nytt forhold til klokka. – Tidligere var vi bundet til faste melketider morgen og kveld. Det var komplisert å få alt til å gå opp. Unger, skole, fritidsordning, kjøring fram og tilbake – det er mye som skal organiseres, forteller Svensen. Nå spiller det ingen rolle om de går i fjøset klokka sju den ene dagen, og ni den neste. – Det er rolig uansett. Slik hadde det ikke vært for et år siden. NY TYPE ARBEIDSPLASS Fjøslukten er mindre stram enn den var før. Dessuten er det lyst og luftig, med store vindusflater og åpne sidevegger. – For oss er dette en investering i framtiden. Sjansen for at vi kan drive gård til vi går av med pensjon er mye større nå, sier Stokka.

I begynnelsen hørtes det litt råflott ut med melkerobot, syntes han. Etter å ha sjekket servicekostnader ble han positivt overrasket: mye dyrere var det ikke. Avgjørelsen ble dermed enkel. – Jeg ville aldri melket en ku i båsfjøs igjen. Det skal være sikkert og visst, sier Stokka og smiler.

”For oss er dette en investering i framtiden. Sjansen for at vi kan drive gård til vi går av med pensjon er mye større nå.” Olaf Tysland Stokka, kubonde

ENKLERE HVERDAG: – Det er langt mer behagelig å ha kontroll på dyrene via PC-en, sier Gerd Svensen. Det tok ikke mange uker før dataskrekken var overvunnet. Ivrig på sidelinjen: sønnen Jon Stokka (11).

MER MELK: Overgangen til robotfjøs har kostet, men vil likevel lønne seg over tid, mener bøndene i Sandnes. Melkeproduksjonen har økt med rundt 20 prosent det siste året.

POPULÆRE ROBOTER: Melkeroboter har tatt over melkingen på rundt 1000 av 10.000 melkebruk i Norge og står for melkingen av hver femte ku. 90 prosent av alle nye fjøs tar i bruk slike roboter. (Kilde: melkerobotprodusent DeLaval)

VÅRT FELLESKJØP 25


GOD KONTAKT: Jon Heigre og samboer Karen Ølberg Horpestad (til venstre) synes det er godt å ha en sparringsparter i FKRA. Salgskonsulent på storfe, Ingrid Ropeid, har ansvar for fôrplanen til Sørtun samdrift. FKRAs konsulenter er jevnlig ute hos kunder for å følge opp og optimalisere fôrplaner.

SMART GREP: – Dersom grovfôret har en mer utfordrende kvalitet, kan det være en idé å spe på med kraftfôr for å gjøre det hele mer smakelig for kua, sier Ingrid Ropeid i FKRA. Hos Jon Heigre førte dette grepet til økt appetitt og mer trafikk i melkeroboten.

Når alt går etter plan

Skreddersydd fôrplan og gode råd har slått godt an i fjøset til Sørtun samdrift. Målene om høyere ytelse ble innfridd – og vel så det. TEKST: SILJE HERGET FOTO: TOMMY ELLINGSEN

– Ikke for å skryte altså, men har du sett hvor vanvittig fine kalvene er? Karen Ølberg Horpestad bretter ut armene og titter fornøyd til siden. Rundt henne tygges det i store kjever. Det er tydelig at fôret faller i smak. – Du kjenner når de har forsynt seg av FORMEL Kalv, det lukter så søtt, sier hun. Horpestad og samboer Jon Heigre driver Sørtun samdrift i Sandnes. Samdriften har en kvote på 620 tonn og består av gården til Heigre, Horpestad og Ola Ramsdal. Fjøset har plass til 75 kyr og 100 ungdyr. I tillegg til å fôre opp okser til slakt, har gården en produksjon på rundt 2000 slaktegriser i året. SKREDDERSYDD FÔRPLAN – Vi hadde litt utfordringer i vinter. Kyrne melket ikke så godt som vi ønsket. Det var dårlig trafikk i

26 VÅRT FELLESKJØP

melkeroboten, forteller Heigre. Og det er her Ingrid Ropeid, salgskonsulent storfe i FKRA, kommer inn i bildet. – Da vi skiftet fôrleverandør, satte Ropeid sammen en ny fôrplan. Etter en del justeringer merket vi oppgang i trafikken, bedre fôropptak og økning i melk, sier Heigre. Fôret som brukes til kyrne i dag er FORMEL Energi 80 Nøytral, sammen med årets første slått. Heigres mål fra i fjor om 30 liter melk i snitt per ku ble nådd etter kort tid. – Faktisk har vi vært oppe i 36 liter en stund. Nå ligger det på 32-33 liter. Det er over all forventning, særlig når vi venter mer enn 20 kalvinger de neste månedene. I tillegg er det mange dyr som er langt ute i laktasjonen. Likevel: Det er ikke bare fôrtypen som

har innvirkning på melkeproduksjonen. VIKTIG Å KJENNE PRODUSENTEN Fôrplanen beregnes ut fra grovfôrkvalitet samt bondens mål og forutsetninger for produksjonen. – Som regel lager vi en ny fôrplan for hver slått. Dersom det foreligger en grovfôranalyse, kan vi bruke denne og fôrplanen til å forutse utfordringer som vi kan støte på, sier Ropeid. Dermed er det mulig å gjøre nødvendige endringer før siloen åpnes og fôringen starter i praksis. – Dataprogrammet vi bruker, Bestmix Ration, hjelper oss med å sette sammen grovfôr og kraftfôr som gir en balansert fôrrasjon for kua, sier Ropeid. Kjennskap til bonden, kyrne, selve driften og fjøset er verdifull kunnskap i dette arbeidet.


FINN BALANSEN – Når man setter opp en ny plan, er det viktig å ta utgangspunkt i dyrene som melker mest. Det er ofte her utfordringen ligger, sier Ropeid. En ku som melker mye har høye krav til sammensetning av fôrrasjon. Ønsket om høyt energiopptak på fôrbrettet må samtidig møte kyrnes lyst på det lille ekstra som gis i robot og automater. For sterkt fôr på brettet kan gjøre dyrene late, så her gjelder det å finne den perfekte kombinasjonen som holder kyrne i sirkulasjon. Erfaringene som Heigre har gjort seg, er et godt eksempel på dette. – Da vi hadde utfordringer med robottrafikk og ytelse, tilsatte vi litt kraftfôr i grovfôret. Det hjalp. Grovfôret var rett og slett ikke smakelig og energirikt nok, og det påvirket trafikken negativt. Nå er han over på en bedre silo, årets første slått, og slipper å ty til ekstra tilsetninger.

FÅ DIN EGEN FÔRPLAN Gå inn på www.fkra.no for å komme i kontakt med fagkonsulent eller bestille grovfôranalyse/fôrplan.

VÅRT FELLESKJØP 27


STOR INTERESSE: – 6R-modellen ser bra ut. Det er viktig med godt passasjersete når man skal ha med seg flotte jenter, smiler Håvard Garpestad (til venstre). Han og kamerat Trond Løland var blant de mange som møtte opp da FKRA arrangerte visning av de nye traktormodellene.

Oh my Deere! S

John Deeres nye 6R- og 7R-modeller har hatt sin norske høstlansering. Fagfolket i FKRA har tatt en titt på former, fart og nye muligheter.

algssjef traktor og redskap i FKRA, Jon Magne Torsteinsbø, svever på en sky. Den kunne vært rosa, men denne gangen er den gul og grønn. Han har nettopp kommet hjem fra det store John Deere-slippet i Lisboa, der mer enn 4000 fagfolk, forhandlere og spesielt inviterte fikk presentert de siste nyhetene.

TEKST: Silje Herget OG HÅVARD SIMONSEN FOTO: tommy ellingsen

Så: Er det mye å glede seg til? – Definitivt, sier Torsteinsbø. – Nå kan vi velte oss i teknologi som tidligere var forbeholdt de største modellene. Commandsenter 3, flere transmisjonsvalg,

28 VÅRT FELLESKJØP

nye motorer og økt førerkomfort er bare et par av fordelene. 6R-serien får i alt ni modeller fra 105 til 210 hk. I tillegg gir John Deeres IPM (Intelligent Power Management) 30 ekstra hester i toppmodellene og 20 ekstra hester i de minste modellene. I praktisk arbeid snakker vi derfor om traktorer fra 125 til 240 hk. Samtlige modeller skal produseres i Mannheim i Tyskland. Nye 7R er mer tilpasset europeiske forhold enn 7000-serien. 7R kommer med

fem modeller, og med IPM yter traktorene fra 230 til 310 hk. Samtlige vil bli produsert i USA. 7R kommer også med en ny transmisjon og CommandQuad, som både har automatisk og manuelt modus. Transmisjonen betjenes elektrisk i CommandArm. – Det er fantastisk å se en leverandør som er så innovativ, og det rett etter en finanskrise. Jeg vil faktisk påstå at John Deere er mer enn bare ”up to date”, sier Torsteinsbø. Han trekker blant annet fram utviklingen av IsoBus, der redskapene snakker sammen med traktoren.


Fordeler 6R: 1) ComfortView-førerhytte: Mer plass til føreren og bedre utsikt. Økt komfort og bedre produktivitet.

RUNDERE FORMER: – Du blir glad når du ser traktorene, sier Jon Magne Torsteinsbø, salgssjef i FKRA. Han innrømmer at han er noe inhabil i denne saken.

2) Miljøvennlig motor: Bruk av rent drivstoff (kun diesel) for å imøtekomme utslippskravene Stage IIIB. Ingen tilleggskostnader eller heft som ved SCR-systemer. 3) Valg av transmisjoner: Flere muligheter for å skreddersy traktoren for dine behov. 4) Vi kan også nevne: Forbedret kjølesystem, bedre produktivitet og ressurs­ utnyttelse med intelligent gårdsdrift (”i-Package”), kjørepedalfunksjon med mer komfort, økt løftekapasitet, flensaksel med 2 m sporvidde/justerbar aksel.

Fordeler 7R: 1) Ekstra krefter: Leverer ekstra krefter for å øke produktiviteten. Oppgitt ytelse på 200, 215, 230, 260 og 280 hk. I tillegg kommer IPM-effekten på 30 hk. 2) Miljøvennlig motor: Bruk av rent drivstoff (kun diesel) for å imøtekomme utslippskravene Stage IIIB. Ingen tilleggskostnader eller heft som ved SCR-systemer. 3) ActiveCommand styre-system: Reduserer belastningen på føreren, gir økt komfort, kontroll og en total økning av produktivitet- og transportegenskaper. 4) Vi kan også nevne: Bedre manøvrering, integrert frontløft og kraftuttak foran, økt kapasitet i trepunktskoblingen bak, hydraulisk hyttedemping (ActiveSeat), Flensaksler tilgjengelig.

”Nå kan vi velte oss i teknologi som tidligere var forbeholdt de største modellene.” Jon Magne Torsteinsbø, salgssjef traktor og redskap i FKRA

Klar for grønne krav? Strengere internasjonale utslippskrav har tvunget fram nye løsninger på motorsiden. John Deere og FKRA har forberedt seg godt. Hva med deg?

K

ort fortalt: partikler og gass skal ned til et minimum. Kravene gjelder for motorer som er produsert etter 1. januar 2011 med 174-750 hestekrefter. For mindre motorer trer kravene i kraft fra 2012. – For å redusere skadelige utslipp av nitrogen, er det tatt i bruk en velkjent teknologi fra bilindustrien: utvendig kjøling og resirkulering av eksosgassen. Et selvrensende partikkelfilter fjerner selv de minste partiklene og tilfredsstiller dermed kravene til Tier iT4 stage 3B-regelverket, forteller salgssjef i FKRA, Jon Magne Torsteinsbø. I tillegg bruker John Deere kun en type drivstoff, nemlig ren diesel. Det vil dermed ikke være behov for å kjøpe kostbare tilsetningsstoffer som AdBlue. Både Torsteinsbø og resten av salgs- og verkstedsiden i FKRA har vært gjennom et omfattende opplæringsprogram i forkant av lanseringen for å sikre kundene best mulig råd og oppfølging.

VÅRT FELLESKJØP 29


Dryss litt Pluss Det er en klar sammenheng mellom rett kraftfôr, ytelse og helse. Derfor har Felleskjøpet utviklet Pluss Fullfôrsortiment som er tilskuddsfôr til fullfôr. Produktene leveres i 1000 kg storsekk og kan blandes i eller drysses på grovfôret. FKRA har flere produkter i sortimentet. Her er et lite utvalg: Navn Bruksområde Pluss Fullfôr Na-redusert Når rasjonen inneholder mye brød og/eller myse. Pluss Fullfôr Total Når rasjonen består av mye ferdig kraftfôr og eventuelt mindre mengder alternative fôrmidler. Pluss Fullfôr Ekstra I situasjoner der det kan være behov for ekstra tilsetninger. Alle produktene er bestillingsvare, og antatt leveringstid er rundt to uker fra hovedlager Kvalaberg og Lagmannsholmen.

fkra tar markedsandeler på kraftfôr Totalmarkedet på kraftfôr i Norge er 1350 tonn lavere per andre kvartal 2011 enn for samme periode i 2010. I FKRAs markeds­ områder – Agderfylkene, Rogaland og Hordaland – er totalmarkedet krympet med 1946 tonn. I samme periode har selskapets salg økt med 2302 tonn. Det betyr at markedsandelen har økt med 1,27 prosent. Det som også er svært positivt, er framgangen for alle kraftfôrslag, takket være god innsats i hele verdikjeden, fra innkjøp til salg. Økning i kraftfôrsalg: • FORMEL + 0,73 % • FORMAT + 1,20 % • KROMAT + 1,98 % • Annet fôr + 21,17 %

Les om flere produkter på www.fkra.no

Så langt solgte FKRA på fire måneder! MIL ETTER MIL: I løpet av perioden mars til og med juni 2011 solgte FKRA 30.000 tonn gjødsel i Rogaland og Agder. Gjør man det om til storsekker på 600 kg, utgjør det 50.000 sekker. Hvis en ser for seg at hver sekk stjeler en meter, blir det fem mil. Med andre ord: starter man ved FKRAs produksjonsanlegg i Sirevåg, vil man passere Øksnevad og nesten komme helt til Sandnes!

Sauerasen

norsk vilLsau

FOTO: ANNE LISE NORHEIM

HVOR: Norsk villsau stammer fra en sauerase som heter nordeuropeisk korthalesau. Denne, sammen med alle andre temte saueraser, stammer opprinnelig fra asiatisk villsau.

30 VÅRT FELLESKJØP

BESKRIVELSE: Det kan være store forskjeller innen rasen, men sauen går for å være våken, oppvakt og sprek. Den minste rasen er under 40 kilo levendevekt som voksen, mens den største kan ha voksne værer på 200 kilo. Kroppen er kort, rund og langbeint med hellende kryss. Rasen kjennetegnes også av et smekkert hode med små, oppstående ører. Hornene kan være av ulik størrelse og fasong. Flertallet av hunndyrene har ikke horn. Halen er kort og uten ull, kun med dekkhår. Ullfellen skal være todelt med fin bunnull og grovere dekkull. Villsau skal helst ikke ha pannedusk.


Fra Senegal til Sørlandet

I fjor mottok FKRA sin første last med kli fra Senegal. Nå venter en ny eksotisk oppfølger: tre containere med økologisk sorghum. TEKST: SILJE HERGET FOTO: Clive Uridge

D

et kan muligens virke litt rart å reise kloden rundt etter korn når vi faktisk kan få det fra Danmark. Men kornhandelen er mer global enn det. Daglig flyttes korn mellom USA og Japan, Asia, Saudi-Arabia og Europa. Men hvordan oppstod egentlig lenken mellom Senegal og Felleskjøpet Rogaland Agder? – Vi har samarbeidet med Senegal siden i fjor, da vi startet med å importere kli derfra. I den forbindelse kom vi i kontakt med det amerikanske bistandsdirektoratet USAID. De driver et prosjekt som skal øke selvbergingsgraden på korn i Senegal, blant annet ved å stimulere til bedre dyrkingsteknikk og hjelpe med valg av såkorn for dyrking av sorghum, forteller Geir Inge Auklend, innkjøpssjef i FKRA.

TIL SØRLANDET: Sorghum er en tørkesterk kornsort som brukes i kraftfôr til ku, svin og fjørfe. – Containerne som skipes nå er en sped start for å teste om logistikk og infrastruktur fungerer godt nok, sier Geir Inge Auklend i FKRA.

BRA FOR BONDEN – OG FKRA Lasten klassifiseres som MUL-import, det vil si toll- og avgiftsfri markedsadgang for alle produkter fra verdens minst utviklede land. – Det at vi nå kan bidra til å gi grunnlag for en høyere produksjon av korn i området der vi engasjerer oss – samtidig som vi får gode og billige råvarer – er veldig positivt. Bøndene her eier verken plog eller traktor. Det meste mangler, men på sikt kan dette bygges opp til å øke landets økonomiske stabilitet, sier Auklend. Han ser for seg at FKRA etter hvert vil importere flere varegrupper, som jordnøttekspeller.

Netthandelen øker PÅ fkra.no Det er ikke bare flybilletter og musikk som går unna via netthandel. Nå er det stadig flere som også handler landbruksprodukter på nettet. TEKST: DAG SVIHUS

En av dem er Annelin Sveinsvoll fra Voll utenfor Sandnes. Hun og ektemannen Helge er blant de mange som kjøper det de trenger rett fra FKRA sine nettsider. Hvorfor handler dere på nett? – Først og fremst fordi det er veldig praktisk å kunne handle når vi vil og når det passer oss. Før måtte vi alltid tenke på kontortider og når folk var på jobb. Nettsidene til FKRA er åpne 24 timer i døgnet 365 dager i året.

Hva er det du kjøper mest av på nettet? – For det meste er det kraftfôr. Hva liker du best med netthandelen? – Det at jeg sparer tid. Dessuten får vi også nettrabatt, og selv om det ikke er veldig mye i prosent, blir det jo en del kroner i løpet av et år. Er du fornøyd med FKRA sin løsning for netthandel? – Ja, vi er godt fornøyde. For eksempel er det veldig praktisk at jeg kan legge inn ønsket leveringstid og at jeg får tilbakemelding på en bestilling, enten på sms eller på en e-post. Jeg liker også at jeg kan lese om de ulike fôrtypene og holde meg oppdatert på utvalget.

VÅRT FELLESKJØP 31


Dyras kokkelandslag – Framtidsbonden setter fokus på effektivitet og er bevisst på helse og dyrevelferd, sier Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling. TEKST OG FOTO: HÅVARD SIMONSEN

F

elleskjøpet Fôrutvikling (FKF) i Trondheim er på mange måter dyras kokkelandslag. De siste månedene har FKF fått på plass dyktige fagfolk innen alle dyreslag, og teamet utgjør et av Nordens mest spennende innovasjonsmiljøer innen dyreernæring. Moderne dyrehold – enten det handler om produksjonsdyr, konkurransedyr eller kjæledyr – er i stadig utvikling.

32 VÅRT FELLESKJØP

Landbruket, myndighetene og forbrukerne stiller nye krav, og FKF har en rekke spennende aktiviteter for å løse utfordringene, sier admini­strerende direktør Knut Røflo. Stort potensial – bedret lønnsomhet – Kunnskap om ernæring og fôring av dyr er bokstavelig talt blitt ferskvare. Det handler om å få forskningen raskt ut. Vi henter og utvikler ny viten og

bruker den på en relevant måte i norsk sammenheng, forklarer Røflo. Hovedmålsettinga er at fôr fra Felleskjøpet skal være lønnsomt for bonden. I tillegg er forbrukerhensyn og husdyrholdets omdømme viktig. Fjørfe Dagens slaktekyllinghybrider er svært effektive. Da er det enda viktigere å treffe dyrets behov for næringsstoffer. Hvis ikke får man fort utfordringer


INNOVASJON = SAMARBEID: – FKF alene kan ikke skape de resultatene vi forsøker å oppnå. Vi har et internasjonalt nettverk i tillegg til at vi samarbeider med veldig mange norske kompetansemiljøer, sier Røflo. Det «nye» FKF-teamet er fra venstre Line Sørensen, Knut Røflo, Anne Stine Ekker, Martha Engesland, Gorm Sanson, Kari Ljøkjel, Leidulf Nordang og Linda Karlsson. Jon Anders Næsset var ikke tilstede.

”Kunnskap om ernæring og fôring av dyr er bokstavelig talt blitt ferskvare. Det handler om å få forskningen raskt ut.” Knut Røflo, adm.dir. i Felleskjøpet Fôrutvikling

med tilvekst, fôrutnyttelse, helse og velferd. Slaktekylling lever på moras immunforsvar nesten hele livet. Mordyra må derfor være friske og i god kondisjon. – Vi venter at det kommer nye vaksiner mot sykdom hos mordyra. Noen kan være på markedet allerede i nær framtid. Flere slakterier ønsker å slakte kyllingene ved 35 dager i stedet for 30 dager, som er mest vanlig i dag, sier Gorm Sanson, utviklingssjef for fjørfefôr i FKF. Fjørfesektoren har fortsatt et stort potensial i å redusere dødelighet og kassasjon. Det krever at rugeriene klarer å levere sterke, levedyktige kyllinger, og at dyra får riktig fôr i alle faser av oppveksten. Alt dette har konsekvenser for dyras behov, og dermed må fôret tilpasses. Svin Dagens norske produksjonsgris er blant verdens mest effektive, men har også utfordringer i forhold til helse og dyrevelferd. – Når det gjelder magesår, som tilsynelatende har økt kraftig i det siste, jobber vi med å løse dette både

gjennom fôrsammensetning og teknologi. Mykotoksiner i korn står på dagsorden, selv om dette langt i fra er et særnorsk problem. Bogsår handler mer om fôringsstrategi, mens beinproblemer kan gå på oppdrett av ungpurker og fôring i drektighet. Her er vi ikke i mål, og arbeider tett med andre forskningsmiljøer, sier Kari Ljøkjel, som er utviklingssjef for svin i FKF. Ljøkjel viser til at forbrukerne etterspør svinekjøtt som er magert, smakfullt og har god holdbarhet i tillegg til at det skal være billig og sunt. – Her ligger det også interessante utfordringer for oss som utvikler fôr, sier hun. Drøvtyggere FKF, FKRA og FKA (Felleskjøpet Agri) står bak Felleskjøpets nye drøvtyggerkonsept, FORMEL Optima, der hovedmålet har vært å tilby et fôr tilpasset norske forhold og oppnå økt melkeytelse med lavere kraftfôrkostnader. – Ytelsen i norsk melkeproduksjon har økt med 1000 kilo per ku de siste

8-10 åra, og mange produsenter legger opp til en gjennomsnittsytelse på 9000 kilo. Samtidig varierer grovfôrkvaliteten sterkt, noe vi ikke minst ser i år. Da er det ikke optimalt å kun bruke ett kraftfôrslag. Vi lanserer derfor en 2-kraftfôr-løsning som tar hensyn til grovfôrkvalitet og høy ytelse, forklarer utviklingssjef for drøvtyggerfôr, Leidulf Nordang. FORMEL Optima kan øke deknings­ bidraget med 400-600 kroner per ku. Hvis 1500 besetninger med 50 kyr tar i bruk konseptet, vil det kunne øke dekningsbidraget i næringa med mellom 30 og 40 millioner kroner. Hest Felleskjøpenes hestefôr Champion er markedsleder på det norske markedet. – Posisjonen har vi fått fordi vi både har tatt kunder og fôrutvikling på alvor, sier Jon Anders Næsset. Han er godt kjent i hestemiljøet, og har nylig fått ansvar for å videreutvikle Champion-sortimentet. I tillegg arbeider Næsset med en faglig fordypning innenfor hestefôring. Målet er en doktorgrad med tema fôring av prestasjonshester.

VÅRT FELLESKJØP 33


34 VÅRT FELLESKJØP


Bruk to kraftfôrsorter – og spar 500 kroner kua! Å lage en kraftfôrblanding som både er tilpasset høyt- og lavtytende kyr, ungdyr og slakteokser i alle størrelser er ikke mulig. Løsningen? Kombiner to kraftfôrslag og balanser rasjonen til de enkelte gruppene. TEKST: BENGT EGIL ELVE, FAGLEDER STORFE I FKRA FOTO: ANNE lise norheim

F

ôrrasjonen den første tiden etter kalving er krevende. Riktig fôring i denne perioden er viktig for å sikre høy melkeproduksjon og friske dyr med god fruktbarhet. Kyr i høy produksjon må ha et høyt fôropptak og rasjonen må være riktig balansert for å dekke behovet for næringsstoff. Her behøves det ganske store kraftfôrmengder og vommiljøet må være godt. Kraftfôrsortene som passer best da, er relativt dyre. Kyr som er lengre ute i laktasjonen, kan med fordel få et mindre konsentrert og rimeligere kraftfôr. Ved å bruke fôr som har egenskapene til et toppdressingsfôr de første månedene etter kalving, kan man oppnå bedre tilpasset fôring. FKRA SATSER NYTT Det er dette FKRA nå satser på, ved å tilby FORMEL Optima, et kraftfôr som kan kombineres med en rimeligere kraftfôrsort, som for eksempel FORMEL Elite eller FORMEL Favør. For de som ønsker virkelig høy ytelse, så kan FORMEL Optima kombineres med den nye serien FORMEL Energi Basis. Hvilken sort du bør velge, bestemmes ut fra grovfôrkvalitet og ytelsesnivå ellers på gården.

Den nye Optima-blandingen stimulerer til høy ytelse og godt vommiljø ved at den har høy AAT med gunstig sammensetning av aminosyrer og høyt nivå av glukosedannende vombestandig stivelse. I tillegg er det tilsatt mye vombeskyttet fett som gir konsentrert energi. Blandingen er også tilsatt bufferstoff som forebygger sur vom. SPAR 20.000 I ÅRET Skal man bruke to kraftfôrslag, er det som regel enklest og mest lønnsomt å ha to kraftfôrtanker. Dersom man allerede har en ledig kraftfôrtank, kan det koste rundt 30.000 kroner å få montert kraftfôrskruer og nødvendig utstyr. Trenger man ny tank, kan det være snakk om en investering på rundt 100.000 kroner totalt. Det er mye penger, men vil likevel være lønnsomt for mange. For: ved å kombinere FORMEL Optima med FORMEL Favør eller FORMEL Elite, kan man spare 400-600 kroner året per ku, sammenliknet med å bruke FORMEL Energi hele året. FORMEL Optima kan og, med veldig godt resultat, kombineres med den nye kraftfôrserien FORMEL Energi Basis. Har du for eksempel 40 kyr, sparer du anslagsvis 20.000 kroner hvert eneste år – og får samtidig en bedre fôring.

VÅRT FELLESKJØP 35


HANDLET KJAPT: Godt samarbeid mellom FKRA og mange lokale aktører på Sørlandet førte til en god reserveløsning etter brannen i Vanse Mølle. I september og oktober ble mesteparten av kornet fraktet til Stavanger. På bildet: Aasne Aasland, logistikksjef i FKRA.

Slukket krise med godt samarbeid ”Hva skal Felleskjøpet gjøre nå?” Spørsmålet kom fra en journalist i Farsunds Avis. Vanse Mølle på Lista var brent ned til grunnen. Vest-Agders største kornkammer var plutselig uten oppbevaringsplass. TEKST: SILJE HERGET FOTO: TOMMY ELLINGSEN

– Med den erfaringen vi har, var det lett å skissere opp mulige løsninger. Utfordringen var å finne en transportør som kunne frakte store mengder korn på kort tid, sier Aasne Aasland, logistikksjef i FKRA. I løpet av en vanlig kornhøst kommer det inn mellom 1200-1500 tonn korn til Vanse Mølle. MANGE GODE INNSPILL Brannen rammet en søndag ettermiddag, midt i juli. Arbeidet med å redde situasjonen var likevel kjapt i gang. – Og det takket være mange gode hjelpere, sier Aasland. En av de første telefonene gikk til Mandal Bil og Transport, ved ”Appen”. Det er bare slik han vil kalles, får undertegnede beskjed om.

36 VÅRT FELLESKJØP

– ”Appen” og Odd Harald Reve, leder i Lista bondelag, var gode bidragsytere på hver sin måte. I tillegg hadde vi tett kontakt med eieren av Vanse Mølle, Leif Byremo, sier Aasland. EN STOR IDÉ Løsningen ble – av alle ting – en flyhangar på Lista. – Ideen hadde vi fra dag én, men vi ante ikke om det var mulig å leie plass. Hangaren fungerte som lagerplass for mange fly, og det var i tillegg planlagt et stort flystevne. Men leiekontrakt ble det, for halve hangaren faktisk, på seks mål. – Vi satte opp to skillevegger av sement som dannet binger til havre og bygg. Viktige funksjoner som tipping og veiing ble også ivaretatt her inne, sier Aasland. Slik kunne bøndene

garanteres korrekt pris for den mengden de leverte inn. – For oss i FKRA var det viktig at bøndene på Lista ikke skulle bli skadelidende. Derfor tok vi en del av kostnadene og la ut for leieutgifter og transport, sier Aasland. FORNØYDE PARTER Hangaren ble leid fram til 1. oktober. – Etter det jeg har hørt, fungerte alt utrolig bra. Vi kommer nok til å se flere varianter av denne løsningen fremover, mener Aasland. Dette bekrefter mølleeier Leif Byremo til Farsunds Avis. Ifølge ham blir det nytt kornmottak ved Vanse mølle – men da i form av en hall.


Hillevåg Næringspark: Verdiskaping på gamle tomter Å utvikle eiendommer er ikke akkurat kjernevirksomheten til FKRA. Men selskapet sitter likevel på svært verdifulle tomter. En av dem er i Hillevåg, der hovedkontoret ligger. Nå skal tomten brukes til verdiskaping for resten av FKRA. TEKST: DAG SVIHUS FOTO: TOMMY ELLINGSEN

– Jeg ser på dette som en meget spennende utfordring, sier Inge Oliversen og bretter ut den store 3D-tegningen som arkitektene har laget av Hillevåg Næringspark. – Slik kan det se ut om noen år. Tenk, 50 mål nesten midt i Stavanger! Infrastrukturen er topp. Kort vei til Forus og Stavanger sentrum, gode kollektivløsninger og god tilkomst for ansatte og besøkende. I norsk sammenheng er det svært sjeldent å ha et så stort område tilgjengelig for utvikling så nær en bykjerne, sier Oliversen, som er begeistret over mulighetene.

– Vi ønsker å tiltrekke oss toneangivende vekstbedrifter, gjerne kompetanseintensive virksomheter som arkitekter, konsulentselskap, landbruks­ relaterte bedrifter, gjerne noe innen FoU og salg knyttet til landbruket, sier han. Noe risikoprosjekt er det ikke snakk om. Det vil bare bygges mot leiekontrakter med solide selskap. – Dette er et viktig byutviklingsprosjekt. Det er nyskapende og grønt. Vi skal utvikle energi-

vennlige bygg med flere miljøkvaliteter. Varme fra FKRAs industrivirksomhet skal brukes i byggene. Det gir bedriftene i næringsparken billigere energi og er med på å kutte kostnader i FKRA-fabrikken. Også jordvern Oliversen mener også at utviklingen i Hillevåg er jordvern i praksis. – Som samfunn må vi utnytte de urbane områdene best mulig. Vi samarbeider allerede godt med fylke og kommune. Vi kommer til å gå for en høy utnyttelsesgrad, noe vi regner med at det offentlige også vil kunne gå inn for.

FOTO: Link Arkitektur

Grønne kvaliteter Mye av den gamle bebyggelsen som i dag står på området,

inkludert FKRA sine kontorlokaler, skal etter hvert fornyes, rives eller fjernes, forteller han. I stedet vil det vokse fram en moderne næringspark. Oliversen har allerede ideer om hvem som skal flytte inn.

SKAL TRANSFORMERE: Inge Oliversen (bildet) er daglig leder i Hillevåg Næringspark AS. Han skal transformere den store FKRA-eiendommen til et vekstsenter for næringslivet.

NYE HILLEVÅG: Hillevåg Næringspark har unike kvaliteter: 50 mål rett utenfor Stavanger sentrum. Nytt veinett med kollektivløsninger. Toglinjen like nedenfor, med Mariero stasjon et steinkast unna. Mindre kø og stress enn Forus.

Hillevåg Næringspark / fakta Stiftet: 2010 Størrelse: 50 mål transformasjonsområde nær Stavanger sentrum og kollektivakser Eiere: Felleskjøpet Rogaland Agder (98 %) og Step Change (2 %) Mål: Bli regionens nye vekstsenter for næringslivet Byggestart: Planlagt til andre halvår 2012

Bakgrunn: FKRA har gjennomgått eiendomsmassen selskapet sitter på. Hvordan kan de store tomteverdiene utnyttes best mulig? Ett av tiltakene var opprettelsen av Hillevåg Næringspark i 2010, med målsetting om å skape verdier gjennom å utvikle eiendommen. Nettsted: www.hillevaag.no

VÅRT FELLESKJØP 37


Ariens SNØFRESER ST 26 LE COMPACT

Ariens snøfresere har en utforming som gir maskinen et lavt og riktig balansert tyngdepunkt og er derfor lett å manøvrere. • Motor 1150 serie 249cc Briggs & Stratton • 66 cm fresebredde • Snøutkast opp til 15,2 meter • Lys • 220V elektrisk starter • 6 hastigheter fremover, 2 hastigheter bakover • Friksjonshjul-kobling • Hurtigrotasjon av utkastertut • Vendbare glidesko • Dekk med gripemøster • Tanna innmaterskovl • Verktøy for fjerning av snø • Vekt 83,5 kg Pris kr 16990.

høst i fk butikken Shuttle vernestøvlett, vinter Metallfri vernestøvlett i mykt vannavvisende kvalitetsskinn. Vernetå i kompositt og spikertrampsåle i kevlar. Kuldeisolert fôr med 3D-linning gir bedre ventilasjon og transport av fuktighet. Sklisikker antistatisk PU yttersåle. Refleks. Farge: sort med oransje detaljer. Pris kr 1198.

merinoull

Sort/grå. str S–XXXL. Et ullundertøy i 100 % merinoull som er velegnet for bruk ute og inne, sommer som vinter. Undertøyet varmer og isolerer kroppen på kalde dager og er varmeregulerende og behagelig i mildere vær. Priser: Polo kr 299, trøye kr 279 og longs kr 249.

Stihl MS 251 motorsag

Sterk, kompakt 2,2 Kw bensinmotorsag med opp til 20 % lavere drivstofforbruk og opp til 50% lavere utslipp av skadelige avgasser sammenlignet med konvensjonelle STIHL totakstmotorer uten 2-MIX teknologi. Lett å håndtere og har optimale kjøreegenskaper. Passer perfekt til bruk på tomten, i hagen, på gården eller til kapping av ved. Effekt 2,2 kW/3,0 hk. Sylindervolum 45,6 cm.³ Vekt 4,9 kg. Standard skjærelengde 35 cm. Pris fra kr 4790.

38 VÅRT FELLESKJØP


varseltøy til store og små

Du finner et stort utvalg av flouriserende arbeidstøy for både store og små i FK butikken. Her viser vi jakke for barn med fold i rygg, to doble stikklommer, brystlomme og mobillomme. Linning rundt håndledd. Bukse for barn med elastikk bak i linning, to stikklommer, baklommer, tommestokklomme og lårlomme. Pris jakke str. 4-14 år kr 299. Pris bukse str. 4-14 år kr 259. Pris jakke voksen str. 46-64 kr 479. Pris bukse voksen str. 46-64 kr 429.

butikken

MUCKBOOT DERWENT MID. str. 37-48 Halvhøy støvel for allsidig bruk. Meget sklisikker olje- og syrefast såle som også tåler landbrukssyrer. Myk og behagelig neopren i skaftet. 100 % vanntett. Dette er en usedvanlig anvendbar støvel for både hage, turer i skog og mark, stall/fjøs og ellers der du trenger solid og behagelig fottøy. Farge: sort. Kampanjepris kr 499 i perioden 14.11-24.12.11. Ordinær pris kr 629.

VEDKLØYVER MED STATIV 5T 52 CM SCHEPPACH 5-tonns vedkløyver på stativ som gjør vedkløyving til en enkel oppgave. Kløyveren kommer med et solid stativ på hjul for en mer behagelig arbeidshøyde. 5-tonns kløyvekraft. 2,05 kW motoreffekt. Maskinen betjenes med to hender for maksimal sikkerhet. Justerbar slaglengde på kløyveren. Fra 25 til 53 cm. Rask retur som sparer mye tid. Leveres med ekstra kuttehode som kutter kubben i seks deler. Store hjul og praktisk bærehåndtak. Pris kr 2690.

VÅRT FELLESKJØP 39


www.fkra.no

Felleskjøpet Rogaland Agder, Hovedkontor Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger Tlf: 51 88 70 00 E-post: firmapost@fkra.no

40 VÅRT FELLESKJØP

BESTILLING AV FÔR OG GJØDSEL: Tlf. 800 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid) Gå inn på www.fkra.no! Her kan du blant annet bestille tonnvarer, få oversikt over våre butikker og verksteder, samt lese om produkter og nyheter.

Profile for Felleskjøpet Rogaland Agder

Vårt Felleskjøp nr. 2/2011  

Kundemagasin for Felleskjøpet Rogaland Agder

Vårt Felleskjøp nr. 2/2011  

Kundemagasin for Felleskjøpet Rogaland Agder

Profile for fkra