Page 1

vart felleskjøp

kundemagasin for FKRA april 2009

innovative fôringsforsøk på stamsædgarden

SLIK FÅR DU NABOLAGETS FINESTE PLEN Prima einEr fra bjerkreim prisnedskrivingen må økes

Med hjerte for Solegg


Våren er h raset blir grønt både på garden og i hagen, og vi er fulle av energi og arbeidslyst. I dette bladet gir vi nyttige tips som kan senke kostnadene for dere og dessuten er bra for miljøet. Hageeieren lurer hvert år på hvordan plenen skal bli finere enn i fjor. Våre fagfolk gir oppskriften. Og hva er vårens vakreste eventyr? Små lam – eller forberedelse til årets jordbruksforhandlinger? Vi mener selvsagt det første. Men i år er det viktigere enn noen gang å forstå hvordan kornordningen fungerer. Administrerende direktør Ola Bekken forklarer hvorfor prisnedskriving av korn er så viktig for husdyrprodusentene.

Tove Rasmussen Markedssjef landbruk Felleskjøpet Rogaland Agder

Redaktør Tove Rasmussen Redaksjon Tove Rasmussen, Per Harald Vabø, Grethe Sevdal, Trond Nyman Aarre, Line Grønhaug, Cecilie R. Kallesten, Øystein Bjørheim, Peder Helge Kvammen Design & Layout Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykking Bryne Stavanger Offset AS Utgave Magasin 2, April 2009

Vi er stolte over å ta i bruk nyinnredet forsøkshus for gris ved Forsøksog stamsædgarden på Klepp. Med dette befester FKRA sin posisjon som et selskap som tar nyskaping på alvor. Våre kunder som var på besøk hos John Deere erfarte at traktorleverandøren selvsagt setter både nyskaping og effektivitet svært høyt. Og alder er ingen hindring! FKRA ble stiftet i 1899 og fyller 110 år i år. John Deere er enda eldre.

Påske og egg er to sider av samme sak, derfor har vi med aktuelt, ”soleggende” stoff i dette nummeret. Vi ønsker våre kunder og lesere en fin vår og sommer!


her! Side 5

prisnedskrivingstilskuddet må økes

Innhold 4 vi fyller 110 5 prisnedskrivings tilskuddet må økes 8 vårens vakreste eventyr 10 prima einer fra BJERKREIM 12 nyskaperne 13 gratis nitrogengjødsel fra naturen 14 datagriser i innovative fôringsforsøk 16 kua sier mer enn bare mø 18 eggprodusent med sans for salg 20 med hjerte for solegg 21 usedvanlig gul med naturlig fôr 22 matoppskrift

Side 10

Prima einer fra bjerkreim

Side 21

usedvanlig gul med naturlig fôr 23 slik får du nabolagets fineste plen 26 midt i smørøyet i sirevåg 28 mine tankar 29 smart kjøring 30 på pilegrimstur til traktormekka 34 landbrukstrender i byen 35 vår i fk butikken


I år feirer Felleskjøpet Rogaland Agder 110-årsjubileum. I tre århundrer har vi vært der – utviklet nye produkter og jobbet for å være en god støttespiller for bonden. Det vil vi fortsette med i mange år til! FOTO: arkivbilder fra jubileumsboken

Personalet i Agder Kjøpelag i 1929, ved 30-års jubileet. Med norske flagg som bakgrunn.

Vi fyller 110! Her er noen av milepælene fra første halvdel av historien.

1899: Vedtak i Stavanger Amts Landshus-

1930: På årsmøtet i Nøkternhetskafeen blir

Aust-Agder Felleskjøp vedtatt nedlagt. Årsak er nedgangstider og munn- og klauvsyke.

holdningsselskabs generalforsamling

1936: De eldste arbeiderne ved Jærens

Styret i Lister og Mandal Amts Landhus-

som de unge; en krone timen. Ved neste

30. mai om ”Fellesinnkjøbsforening”. holdningsselskab starter Agders

Fællesinkjøbsforening 19. desember. 1911: Stavanger kjøper Nordbøgata åtte og ti til kontor og lager.

1915: Bondevennen gis gratis til alle

medlemmene i Stavanger fellesinnkjøp.

Et nummer kan melde at skipet St. Miguel, fullastet med jordnøttkaker, er torpedert

Kornsamlag klager på at de får samme lønn lønning får de eldste den samme kronen, mens de unge får åtti øre. Arbeiderne melder seg inn i Lager og Transport. 1942: Tyskerne rekvirerer deler av Kvalaberganlegget.

1946: Rogaland får maskinavdeling

med butikker i Sandnes og Stavanger.

og gått på en mine i Nordsjøen.

1948: Etter styrtfiske av sild, er det ikke

1919: Innkjøpsforeningen i Stavanger blir

Fôrblandingene for drøvtyggere blir

egen organisasjon og får navnet Rogaland Felleskjøp. Aust-Agder kjøpelag blir stiftet. 1923: Nytt lager bygges på Kvaleberg.

Løsarbeidere kommer inne fra byen, og

de som får jobb må bære 100-kilos sekker.

lagerplass for alt sildemelet.

laget med 60 prosent sildemel.

1949: Agder Kjøpelag har 50-års jubileum

med ikke sterkere saker enn landsøl, vørterøl og ”flytende frukt”, etter styrevedtak.

Rundblandemaskin installeres

1952: Kornsilo og beredskapslager blir

1925: Kvalaberg produserer ferdige

Milepæler fra nyere historie blir presentert

i Kristiansand.

kraftfôrblandinger.

1929: Rogaland Felleskjøp feirer 30 års-

jubileum. 230 mennesker er samlet til fest i Salem i Stavanger.

4 VÅRT FELLESKJØP

bygget på Kvaleberg.

i neste magasin, som kommer til høsten.

Glidestøping av de tolv silocellene i 1952.

I 1919 ble navnet endret til Rogaland Felleskjøp. Samme år blir dette bildet tatt på kontoret. Ungdommen til venstre er ukjent, de to andre er O. A. Vestbø og Borghild Østraat.


prisnedskrivingstilskuddet må økes!

De siste årene har prisnedskrivingstilskuddet på korn blitt stadig redusert. Dette har ført til dyrere kraftfôr. Situasjonen truer husdyrbøndene, og på lang sikt hele landbruket. Administrerende direktør i FKRA, Ola Bekken, har et klinkende klart budskap til Norsk Bondelag og staten: - Prisnedskrivingen må økes kraftig i vårens jordbruksoppgjør. TEKST: Line Grønhaug FOTO: Anne Lise Norheim

les meR

VÅRT FELLESKJØP 5


dette er saken • Prisen på korn har gått opp og skal økes ytterligere • Ved forrige jordbruksoppgjør ble prisnedskrivingstilskuddet på korn redusert fra 32 til 26 øre

• Det betyr at kraftfôret blir dyrere

• Husdyrbøndene får økt kraftfôrpris, men har ikke mulighet for å øke inntektene

• Eksempel: Hvis det trengs tre kilo kraftfôr for

å produsere ett kilo svinekjøtt og kraftfôrprisen går opp med førti øre, så fordyres det kiloet med en

krone og 20 øre. Siden forutsetningene for å ta ut

målprisene ikke er tilstede på samme måte som da jordbruksavtalen ble inngått, taper husdyrbonden

• Administrerende direktør i FKRA, Ola Bekken,

mener prisnedskrivingstilskuddet må økes til rundt 60 øre ved neste oppgjør, for å sikre den fremtidige økonomien til husdyrbøndene

“Prisnedskrivingstilskuddet må økes til rundt 60 øre ved neste oppgjør”. OLA BEKKEN: ADMINISTRERENDE DIREKTØR I FKRA

la Bekken liker utviklingen dårlig. Som administrerende direktør i Felleskjøpet Rogaland Agder sitter han midt mellom kornbønder og husdyrbønder, og ser konsekvensene redusert prisnedskriving på korn kan få for begge parter. – Den umiddelbare konsekvensen for husdyrbøndene er at de får et dyrere kraftfôr. Og når de samtidig sliter med å oppnå målpris på melk, egg og kjøtt i markedet, forsvinner økonomien. Da vil nedleggingstempoet akselerere. Det er klart at det bare er de færreste som kan drive dette som en dyr hobby. Mange vil bli tvunget til å legge ned eller la være å satse, og dermed blir husdyrproduksjonen faset ut. arbeidsfordeling For over førti år siden ble det gjort en arbeidsfordeling i norsk landbruk. Kornet skal produseres der det er best vilkår for det, rett og slett for å få dyrket så mye korn som mulig i Norge. Derfor har det blitt prioritert husdyrhold og husdyrproduksjon på Vestlandet. Siden det koster å frakte korn fra Østlandet til Vestlandet, er det laget virkemidler som skal sikre at husdyrbøndene i vest skal få lik

6 VÅRT FELLESKJØP

tilgang og lik pris på kraftfôr som husdyrbønder på Østlandet. Et av disse virkemidlene er prisnedskrivingstilskuddet på korn. – Når prisnedskrivingen har blitt redusert i flere omganger, blir kraftfôret dyrere – og det vil igjen lønne seg for kornprodusentene å male kornet til fôr selv. Faren er at lønnsomheten for hjemmemaling blir så styrket at det overtar, og jeg frykter at vi nærmer oss det punktet nå, sier Ola Bekken. Forskyvning av husdyrholdet Dersom det blir lønnsomt med hjemmemaling, vil det også bli mer lønnsomt for husdyrbønder på Østlandet. Husdyrhold og husdyrproduksjon vil øke der borte, samtidig som husdyrbønder ellers i landet får det så tøft økonomisk at de må legge ned. Skjer dette, vil det også gå ut over kornbøndene i øst – fordi deres største marked er blant husdyrbøndene på Vestlandet. De vil ha for mye korn i egen landsdel, selv om husdyrhold og -produksjon skulle få et oppsving. Den neste konsekvensen blir derfor at kornproduksjonen i landet også vil reduseres. Det gunstige landbruket vi har hatt i flere år i Norge vil altså komme i ubalanse, mener Bekken.


– Vi har laget en optimal arbeidsdeling for å ha så høy husdyrproduksjon og kornproduksjon som bare mulig i Norge. Hvis vi skulle rekanalisere denne arbeidsdelingen, tror jeg den samlede matproduksjonen i landet ville gå ned, og alle matprodusenter ville jo tape på det, sier han. Viktig jordbruksoppgjør Hvorfor har Bondelaget latt prisnedskrivingen bli redusert i de siste jordbruksforhandlingene? – Det er et godt spørsmål. Det kan hende de har saldert med prisnedskrivingstilskuddet for å få til andre ting, og så har de glemt hvor viktig dette er for hele fundamentet i dagens landbrukspolitikk og for fordelingen av husdyrproduksjonen, svarer Bekken.

Hva bør prisnedskrivingen ligge på etter neste jordbruksoppgjør? – Vi mener den må økes til rundt 60 øre, for å få den tilbake til det reelle nivået som den lå på før reduksjonen begynte. Bøndene kan påvirke Nå håper Bekken at bøndene forstår alvoret i situasjonen og hvor viktig nivået på prisnedskrivingen er for kostnadene deres. – Bøndene kan legge press på egne tillitsvalgte som igjen kan påvirke Bondelaget sentralt. Det er jo de som sitter ringside med staten og skal forhandle om jordbruksoppgjøret. Selv har Felleskjøpet Rogaland Agder prøvd å belyse problemstillingen så godt de kan, både for Bondelaget og

egne medlemmer, og i innspill til jordbruksoppgjøret. – Noen påstår at prisnedskrivningstilskuddet er en støtte til felleskjøpene og andre fôrprodusenter. Men det stemmer ikke, slår Bekken fast. – Dette er et tilskudd for å bevare arbeidsdelingen i matproduksjonen og opprettholde landbruket i hele landet. Og i første instans er økt prisnedskriving på korn avgjørende for den videre økonomien til husdyrbøndene.

“Bøndene kan legge press på egne tillitsvalgte som igjen kan påvirke Bondelaget sentralt. Det er jo de som sitter ringside med staten og skal forhandle om jordbruksoppgjøret” ola bekken

hva er prisnedskrivingstilskudd og hvordan fungerer det? • • •

Prisnedskrivingstilskuddet på korn er et tilskudd fra staten som sørger for at kornprodusentene får målpris for kornet, mens kraftfôrprodusentene får kjøpe kornet til en lavere (nedskrevet) pris Dermed svarer det seg ikke for kornbøndene å male kornet til fôr selv, og man har sikret at kornet blir kanalisert til kraftfôrprodusentene På denne måten får husdyrprodusentene på Vestlandet lik tilgang på kraftfôr, selv om de er langt borte fra der kornet produseres

• Kornbøndene på Østlandet og husdyrbøndene i resten av landet er altså gjensidig avhengig av hverandre. Husdyrbøndene trenger korn til fôr, kornbøndene trenger å selge korn til fôr-markedet • Arbeidsfordelingen i norsk landbruk, hvor korn blir produsert på Østlandet, som har mest gunstige forhold for det, og husdyrhold gjøres i resten av landet, ble bestemt for over 40 år siden • Arbeidsfordelingen sikrer et optimalt landbruk i hele landet, og livskraftige bygder

VÅRT FELLESKJØP 7


Vårens vakreste ev

8 VÅRT FELLESKJØP


ventyr

Vår, påske og nye lam. Det blir som vanlig en livlig måned på Klostergarden på Mosterøy. TEKST: Øystein Bjørheim ARKIVFOTO: Anne lise norheim

et er fantastisk kjekt å få være med på å ta imot livet, sier “jordmor” Elin Schanche. Jeg har en sønn på 13 år, som nettopp sa til meg at han gledet seg kjempemye til lammingen – for det er virkelig en begivenhet der hele familien blir samlet. I tillegg kommer det folk fra Oslo og fra Veterinærhøyskolen. En av sønnene våre tar fri en hel uke, det gjør også en venn fra Nortura. Vi har mange gode folk med oss. “LAMMINGSPERMISJON” Til daglig er Schanche ansatt i Stavanger-regionen Næringsutvikling, men i 14 dager under lamminga må resten av staben klare seg uten henne. Hun har nemlig avtalefestet “lammings-permisjon” på to uker. ØVELSE I LOGISTIKK 600 sauer skal nedkomme. Det kan bli opp mot 12-1300 nye lam, det. – Ganske heftig? – Ja, det er det, men vi har gjort dette noen ganger nå og har gode rutiner,

ILLUSTRASJONSFOTO: Anne lise norheim

slår Schanche fast. Omfanget innebærer at det til enhver tid må være minst en på vakt. Selv kaller hun begivenheten en øvelse i logistikk. – Det går mye tid, og alle disse lammene og sauene skal flyttes rundt for ulik type oppfølging ettersom tiden går. Fødselen er kritisk i seg selv, men også i tiden etterpå er det behov for tett oppfølging for å passe på at lammene får nok melk og at sauen er i god form. Man skal holde tunga beint i munnen, slår hun fast. KVALITETSLAM Sammen med mannen Jone Gudmestad eier hun Klostergarden, som er blitt en merkevare med sine kystlam. – Vi ønsker at de som spiser lam herfra skal knytte det til kulturlandskapet og de historiske omgivelsene som lammene går i. Gjennom hele livet går lammene på gras og lettsaltet beite.

VÅRT FELLESKJØP 9


Prima einer fra Bjerkreim

FKRA hadde gleden av å levere fôret til Prima Jæren, som nylig vant Nyskaperprisen for 2008 – og i fôret: Einer fra Bjerkreim. TEKST: Øystein Bjørheim FOTO: Elisabeth Tønnesen

10 VÅRT FELLESKJØP


va med å bruke en lokal råvare i fôret, tenkte FKRAs ”optimeringsguru” Stein Lima og fikk planlegger Stig Fagerli til å sette i gang med å eksperimentere. Pors fra myrer ble prøvd ut, men viste seg å være upraktisk. Opphakket einer ble løsningen. – Dette er marinering av kjøtt mens dyret lever, helt etter naturens metode, smiler planlegger Stig Fagerli i FKRA. MERKEVARER I tillegg til å være en god historie, så smaker det også svært godt. For Rune Gjedrem på Bjerkreim er det også blitt en grei attåtnæring. – Vi gjorde noen forsøk på sauer først og fikk en merkbar smaksforskjell, sier han. Gjedrem er “oljebonde” og når han ikke er offshore, så går det litt tid til einer-prosjektet. Han leverer 1,5 tonn nedtørket einer i måneden. Foreløpig blir eineren brukt i varemerker som Håkylling og Prima Jæren. EVENTYR – Det er et lite eventyr. At dette som begynte som et lite eksperiment skulle generere 15-1600 kg einer i måneden, hadde vi ikke trodd – og at Prima Jæren bruker det, og nå også har fått innovasjonspris, viser jo at det har virket, slår Stig Fagerli fast.

Einerprosjektet har også andre fordelaktige egenskaper enn smakstilsetning, skal vi tro planleggeren. – Vi mener at vi bidrar til at det økonomiske grunnlaget for beiterydding i Norges største sauekommune blir styrket. Med å bekjempe einerens utbredelse, tar man også bort en av flåttens spredningsveier over på sau og andre dyr. Flåttbitt kan gi varig skade på skinn. Det er egentlig en vinn-vinn-situasjon for alle. De bøndene som får ryddet, er jo også veldig takknemmelige, sier han. FRA EINER TIL PELLETS Einer-prosjektet har hatt en lav investering, og mye er jobbet inn på egeninnsats av bonden selv, som blant annet har fått donert utstyr fra et nedlagt FKRA-kornmottak. Han bruker en traktordrevet flisehogger og henter deretter eineren inn til tørking. – Vi tørker ned til under 15 prosent vann. Om sommeren tar det to dager, mens nå om vinteren kan det ta opptil en uke. Etter at eineren er ferdigtørket, blir den behandlet ned til den konsistensen som FKRA ønsker. Jeg leverer så til fabrikken, som tilfører det i fôret og lager det om til pellets, forklarer Rune Gjedrem. – Vi liker entusiastiske bønder, da blir det lett å få til vanskelige ting, avslutter Stig Fagerli.

“Dette er marinering av kjøtt mens dyret lever, helt etter naturens metode”.

Visste du at.... • • • • • •

Einer (latin: Juniperus communis) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i Sypressfamilien De små konglene eller bærene som planten bærer, kan brukes som matingrediens, som krydder og smakstilsetning i brennevin Eineren kan bli 2000 år gammel Einer er helsebringende: Brukes i eteriske oljer, god mot parasitter og innvollsorm, god for mage, fordøyelse og urinveisinfeksjoner og styrker immunforsvaret (og mye mer) Einer har hatt stor betydning i folketro og folkemedisin, og ble først brukt av de gamle greske legene. Den blir brukt ennå i helsebringende midler Oljen virker både beroligende og oppkvikkende, er luftdrivende, blodtrykksenkende, svette- drivende, magestyrkende og stoffskiftestimulerende. Den er sterkt irriterende på hud og slimhinner

Kilder: Wikpedia, Opplysningskontoret for planter og blomster, Urtekilden

EVENTYRLIG INGREDIENS: Bjerkreim-bonde Rune Gjedrem og FKRA-planlegger Stig Fagerli kan smile mellom greinene. Einer i fôret har gitt prima resultater.

STIG FAGERLI: PLANLEGGER I FKRA les meR om prima jærens nyskaperpris

VÅRT FELLESKJØP 11


Prima Jæren er en viktig bidragsyter til matfylket Rogaland. Nylig mottok bedriften Nyskaperprisen, som en anerkjennelse for det arbeidet som er gjort, og en inspirasjon til det som kommer. TEKST: Øystein Bjørheim FOTO: fredrik ringe

Om nyskaperprisen Forsknings- og nyskapingsprisen deles ut på grunnlag av Rogaland Forskningsog Nyskapingsfond. Fondet er etablert av IRIS, NHO Rogaland og Rogaland Fylkeskommune. Fondets formål er å stimulere til kompetanseutvikling, næringsrettet forskning og regional næringsutvikling. Videre heter det i vedtektene at ”Styret bør særlig ha for øye forskningsbasert start av ny virksomhet eller forskningsbasert organisasjons- eller produktutvikling i eksisterende virksomheter. Formidling av fremragende, næringsrettet forskning bør også ha prioritet”.

INNOVATØRER I NYE ROLLER: Are Verås går av som konsernsjef, men skal gjøre andre oppgaver i Prima Jæren. Ernst Eik overtar som konsernsjef. Begge gleder seg til å fortsette med nyskapning innenfor matindustrien.

Nyskaperne et er utrolig artig at denne regionen setter mat som et satsingspunkt framover. At Prima Jæren fikk nyskaperprisen 2008 ser vi som en anerkjennelse og et resultat av at vi har lykkes med å tenke annerledes, og det gir oss inspirasjon til å fortsette med nybrotts arbeid, sier Are Verås. Han trekker seg nå som konserndirektør i Prima Jæren, men kommer til å fortsette i andre funksjoner. GIR GASS VIDERE – Det er klart det er stas, skyter hans avtaker Ernst Eik inn. Det har jo vært mye oljerelaterte bedrifter som har fått prisen tidligere. At en matbedrift blir viet såpass oppmerksomhet, setter vi enormt stor pris på. Det gir utvilsomt motivasjon til å gi gass videre, sier han. Prima Jæren har hatt en sterk vekst, og nådde i fjor en omsetning på 650 millioner kroner.

12 VÅRT FELLESKJØP

Kilde: IRIS, INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER

I overleveringen av Nyskaperprisen, ga fylkesordfører Tom Tvedt uttrykk for bedriftens evne og vilje til å tenke nytt i en konservativ bransje. Prima Jæren sitt nye anlegg ute på Kviemarka i Hå representerer den første slakterisatsingen på 20 år.

NY STRATEGI FRA `99 Bedriften startet opp i 1994, men slet med lite strategi og dårlig økonomi fram til 1999. Da tok Prima Jæren et valg om å fjerne seg fra dagligvarehandelen og heller fokusere på industrimarkedet, med kunder som Idsø, Espeland og Leiv Vidar. – Vi kunne ikke konkurrere på pris med de store, så vi ble heller nyskapende og gikk inn for å få fram et mer differensierbart produkt med mer smak. Noe av det første vi gjorde var å gå opp i grisestørrelse fra 70 til 90 kg. Det var begynnelsen på historien om Jæren Smak, sier Eik som selv om han er ny har lang fartstid som styremedlem i Prima Jæren.

MIDT I MATFATET For snaue to år siden stod anlegget på Kviamarka ferdig. Totalkostnaden var på 130 millioner kroner. – Det var ganske drastisk. Mens andre har flyttet vekk, har vi gjort det banale å etablere oss midt på Jæren. Det kunne ikke vært bedre, vi ligger jo midt i matfatet. For det er ingen plass det er dyktigere produsenter og flinkere bønder enn på Jæren. Det er i felleskap vi kan få til dette. Sånn sett er denne prisen en anerkjennelse til oss alle, inklusiv produsenter, leverandører, de ansatte her ute og bøndene som turde å gjøre annerledes ting, sier den nye konserndirektøren. – I den sammenheng kan vi jo nevne FKRA som en god samarbeidspartner, som har bidratt til konseptet Jæren Smak i fire-fem år nå.


Gratis nitrogengjødsel fra naturen Grovfôr med innslag av kløver har vært lite brukt på vår kant av landet. Det til tross for at belgvekster som kløver binder til seg nitrogen – og dermed kan spare deg for utgifter til gjødsel. Vi spør Jens Randby, plantekultureksperten i FKRA, om hvordan vi best kan utnytte kløveren. TEKST: Tove Rasmussen FOTO: Anne Lise Norheim

ar det egentlig noe for seg med kløver i enga? – Fôrverdien av kløver – og en blanding av gras og kløver er jevnt over bedre enn reint gras. Også fôropptaket hos kyr og sau er høyere med innslag av kløver enn bare reint gras, forklarer Randby. – Med stigende priser på nitrogengjødsel og større fokus på billigere grovfôr, er det ikke lenger bare økologiske bønder som vil utnytte kløveren som nitrogenkilde og jordforbedrer i vekstskiftet. Hvor mye nitrogen kan kløver binde? – Ei eng med kløver kan hente mer enn 80 prosent av nitrogenet fra lufta, mens resten blir tatt fra jorda. Kløverandelen og mengde nitrogen som blir tilført jorda er de viktigste og mest variable faktorene for hvor mye nitrogen som blir fiksert. Ei god kløvereng kan produsere 10-15 kilo nitrogen per dekar i året. Med en nitrogengjødselpris på 10-20 kroner per kilo, blir kløveren verdt 100-300 kroner per dekar i året. Hvordan vurderer man mengden kløver og effekten av kløver? – Fôrrådgivere oppgir et innhold på 20-30 prosent kløver i ferdig fôr som et optimalt nivå. Det er da tatt hensyn til at fôret skal konserveres, totalt grovfôropptak og fôringsøkonomi. Økt fôropptak skyldes at kløver gir mindre fyllingsgrad i vom og omsettes raskere enn gras. Kløver har lavere innhold av celleveggstoff og har omtrent halvparten så høg NDF (ikkefordøyelig fiber) som gras.

Hvordan kan grovfôrprodusenten i praksis styre mot en kløverandel på 20-30 prosent i avlinga? – Det er to forhold som i stor grad bestemmer innholdet av kløver: Det første er valg av frøblanding, det andre er dyrkingspraksis og agronomi, sier Randby. – Hos oss er det vanlig å så engfrø med flere arter og sorter av både gras og kløver. I de aller fleste SPIRE–blandingene fra FKRA er det innslag av kløver på ca 10 prosent. Dersom en raskt ønsker å komme opp i 20-30 prosent kløver i avlingen, bør kløverandelen i frøblandingen være på minst 15 prosent. Men minst like viktig som kløverinnholdet er vekstbetingelsene som tilbys kløveren. pH må være på rundt seks og det må ikke gjødsles for sterkt med annet nitrogen. Annet nitrogen hemmer kløveren og stimulerer grasveksten. Kløver mistrives sterkt på blaut jord og pakka jord. Hva er tilgjengelig av såvarer med kløver i? – De to siste åra har tilgangen på kløver både i Norge og hele Europa vært begrenset av dårlige frøavlinger. FKRA bruker både norskprodusert og importert kløverfrø. I de to største markedsførte surfôrblandingene hos oss, SPIRE Surfôr Normal og SPIRE Surfôr Pluss 10 er det ti prosent innhold av rødkløver. I kombinasjonsblandingene, surfôr/beite er kløverinnholdet (hvit og rød) 15 prosent. FKRA selger både kvitkløver og rødkløver som reinfrø. Det er fullt mulig å oppjustere og øke

kløverandelen i en standardblanding med ekstra tilsetting av kløver. Er det andre belgvekster man kan bruke i grovfôrproduksjonen? – Med økende gjødselpriser registrerer vi økende interesse for dyrking av erter. Erter er en ettårig kultur og kan dyrkes både som grønnfôr og til modning. I Agder ble erter til modning dyrka med svært godt resultat i 2008. Dyrka som grovfôr gir ertene god fôrkvalitet, og i forsøk gjennomført av Forsøksringen Agder i 2008, er ertene høsta med 16-18 prosent råprotein, 5-10 prosent stivelse og et energiinnhold på 0,90-0,95 FEm/kg ts. Dyrka som dekkvekst i gjenlegg med raigras er det oppnådd en totalavling på over 600 FEm per dekar. Luserne er en annen fôrvekst som henter nitrogenet fra lufta. Den trives best, og kan gi stor avling, i typisk innlandsklima med stabile vintrer, men går lett ut i milde- og ustabile vintrer langs kysten. Også luserne må ha pH over seks for å trives. Er det andre positive effekter av å dyrke belgvekster? – Reduserte gjødselkostnader er en ting, men belgvekstene har god forgrødeeffekt på den påfølgende veksten. Det gjelder både effekt på jordstruktur og ettervirkning av nitrogen. I et miljøperspektiv skjer produksjon av nitrogen i planter uten forbruk av forurensende energikilder – bare med sola som energikilde via energi produsert i fotosyntesen. Industriell framstilling av nitrogengjødsel skjer også med utslipp av klimagasser.

VÅRT FELLESKJØP 13


VIKTIG INFORMASJON: – Vi får vite veldig mye om fôropptak, fôrutnyttelse og tilvekst, sier Arild Eriksen, fagleder for svin i FKRA.

”Vi får bedre forsøk enn tidligere, og det kommer helt klart til å ha effekt i hele verdikjeden.” OLAUS KVÅL: daglig leder

Stamsædgarden på Klepp: 128 nye griser utstyrt med hver sin chip skal detaljovervåkes på sitt livsløp mot 125 kg – i et nytt og revolusjonerende fôringsforsøk, som skal gi enda bedre kraftfôr og dermed også enda bedre økonomisk uttelling for bonden. TEKST: øystein bjørheim FOTO: fredrik ringe og anne lise norheim

14 VÅRT FELLESKJØP

yrematerialet endrer seg, og vi er helt nødt for å følge opp fôrutviklingen i en kontinuerlig prosess, sier Olaus Kvål, daglig leder for Stamsædgarden på Klepp. DET OPTIMALE FÔRET Stamsædgarden har lange tradisjoner med fôringsforsøk på gris og storfe. Stasjonen for gris ble satt opp for ti år siden, men FKRA har gjort forsøk på gården helt siden 1977. Nå er det imidlertid et kraftig ombygd griseforsøkshus og ny teknologi som gjelder. “Datagrisene” blir utsatt for nitidig overvåkning over en tremåneders periode. Målsetting: Å prøve seg fram til det mest optimale fôret.

CHIP – Grisene, som er av typen Noroc og Norhybrid, blir alle utstyrt med en chip. Det unike med anlegget er at dyrene skal registreres hver gang de spiser. I fôrstasjonen blir de veid, samtidig som det registreres hvor mye og hvor lenge de spiser. Det er enormt med tall, men vi får vite veldig mye om fôropptak, fôrutnyttelse og tilvekst, sier Arild Eriksen, fagleder svin i FKRA. AVKASTNING De ti siste årene har Stamsædgarden utført 59 forsøk på slaktegris. Forsøkene går ut på å teste blandinger og prøve ut ulike nivå av næringsstoffer, som foreksempel energi, proteiner og syrer. Det er blitt investert 1,3 millioner kroner i det nye anlegget, som administreres gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling i Trondheim.


Datagriser i innovative fôringsforsøk

– Det er stipulert at for hver investerte krone, skal vi få ti tilbake i avkastning, sier Olaus Kvaal. – Vi forbedrer jo kvaliteten på fôret for i siste runde å heve kvaliteten gjennom hele verdikjeden, sier Arild Eriksen. MER DOKUMENTASJON For å få mest mulig sammenliknbare resultater blir grisene sortert i binger etter en spesiell modell når de ankommer Stamsædgarden. Fordelingen har som formål å utlikne effekter av vekt, kjønn og rase slik at det resultatet som står igjen skyldes forskjell i fôrblanding. – Tidligere hadde vi manuell registrering av vekt hver 14. dag. Når grisene nå veies hver gang de eter, får vi flere data og større nøyaktighet.

Siden grisene blir registrert oftere, får vi også med oss smånyansene. Vi får i det hele tatt mer tallmateriell og mer dokumentasjon, det blir mer statistisk riktig, sier salgskonsulent Ole Henry Lid og legger til: – Det finnes mye ”godisstoff” på markedet. Vi tester det ut og ser om det gir økonomisk uttelling. Dette er veldig positivt for kunden, for da slipper de selv å være forsøkskaniner. EFFEKT I HELE VERDIKJEDEN Hvilken betydning har det nye forsøksgrisehuset? – Det er som en revolusjon å regne innen fôrutvikling i Norge. Vi får bedre forsøk enn tidligere, og det kommer helt klart til å ha effekt i hele verdikjeden, sier Olaus Kvål. – Tidligere var kotelettene veldig

tørre, men så kom Edelgris, fortsetter han. Det har så absolutt skjedd en utvikling. Til eksempel så er kraftfôret til Jæren Smak utviklet her på Stamsædgarden, som en skreddersøm.

MER NØYAKTIG: Utstyrt med hver sin chip skal grisene på Stamsædgraden observeres og detaljovervåkes. Formålet er å finne det mest optimale fôret.

MARKEDSVERDI – Dette har en enormt stor markedsverdi, sier, Arild Eriksen og legger til at det kommer til å bli arrangert flere ”fagmøter” på Stamsædgarden utover året. I det hele tatt underbygger dette FKRA som en innovativ og nytenkende organisasjon. Til sammenlikning så nedbygges slike forsøksstasjoner i andre land. Vi går som kjerringa mot strømmen.

VÅRT FELLESKJØP 15


Kua sier mer enn bare mø! ”At det er noe du ikke vet, det kan skje – at det er noe du ikke ser, det er dumt!” KURSDELTAKER

Økt oppmerksomhet på dyrevelferd betyr økt lønnsomhet for bonden. Vi ble med på kusignalkurs på Rennesøy. TEKST: Øystein Bjørheim FOTO: Elisabeth Tønnesen

uhviskeren blir han gjerne kalt, men selv synes Bengt Egil Elve at tilnavnet blir noe svevende. Han vil helst avmystifisere sin egen kompetanse på ku – for ifølge ham kan alle lære seg å lese de signalene som besetningen til enhver tid sender ut. Det handler om trening og et bevisst blikk. Og sagt med enkle ord: Det kan gi mer penger i kassa, for buskap som trives og har det bra, produserer mer og bedre. VINTERLANDBRUKSSKOLEN Denne lørdagen er det Vinterlandbruksskolen i Ryfylke som skal kurses i ku på Rennesøy, med teori før lunsj

16 VÅRT FELLESKJØP

og praktisk lære i et lokalt fjøs etter lunsj. Odelsgutt Karl Olav Hodnefjell fra Mosterøy synes kurset er spennende og interessant og sier at han har fått med flere gode tips. – Dette er jo noe som virker på alle dyr. Jeg visste jo litt fra før, så jeg har både fått bekreftet en del antakelser i dag samtidig som jeg har lært mye nytt, ikke minst i forhold til hvor viktige de fysiske omgivelsene er for kua. MERVERDI Kusignalkurs er egentlig et nederlandsk konsept, men for noen år siden ble det hentet til Norge. – Formålet er at bonden skal bli flinkere til å lese besetningen sin


og få en enda større forståelse for samspillet mellom menneske, dyr og drift. Ved å tolke signalene og å bruke dem til å justere eller korrigere sin styring av driften, vil man få bedre dyr og produsere mer, sier Elve og legger til: – Dyrevelferd og økonomi går hånd i hånd. BEVISSTGJØRING Ifølge ”Kuhviskeren” blir man aldri utlært, men man kan tilegne seg mye verdifull kunnskap om kusignaler. Hva ser man etter? – Vi ser på hvordan kua står, hvordan den beveger seg, legger seg, tygger, skiter og produserer. Hvilken kroppsstilling har kua, hvordan oppfører den seg gjennom døgnet og hvordan er det med fôropptaket? Er det en nervøs eller en harmonisk ku? Hvis halve besetningen halter, så kan vi lures til å tro at det skal være sånn. Det handler om bevisstgjøring – og om å få vekk skylappene.

BEVISSHET OM KU: Hva ser jeg? Hvorfor er det sånn? Hva betyr dette? Studentene ved Vinterlandbruksskolen i Ryfylke lærer å forstå signalene som kua til enhver tid sender ut.

-kyr er individer Dette er et veldig viktig kurs, sier Asbjørn Ask, rektor ved Vinterlandbruksskolen i Ryfylke.

– Vi har lett for å tenke tall og glemmer gjerne at kyr ikke er maskiner, men biologi og enkeltstående individer. Det snakkes mye om fôring, proteiner, mineraler, men det er kua som er fasiten og som kommer med svaret, slår Ask fast. – Det er interessant å se hvordan man kan spille på lag med kua og oppnå fordeler. Selv om det bare var de med fordypning i ku som hadde obligatorisk oppmøte på kusignalkurset, så stilte likevel hele klassen. – Det sier litt om interessen. Det har vært et flott kurs og jeg har fått mange positive tilbakemeldinger. Dessuten er foredragsholderen veldig flink, og det er jo litt kjekt at han har gått på skolen vår. Har du selv også lært noe nytt i dag? – Ja, så absolutt. Det er så praktisk lagt opp at man ikke kan unngå å ta noe med seg. Vi har hatt en god diskusjon med mange flotte innspill.

VIKTIG INFORMASJON Hva kan man få vite? – Man får vite noe vesentlig om hvordan samspillet mellom teknikk, bygg, røkter og dyr virker. Kua er et travelt dyr. Hva gjør den i løpet av et døgn? Vi får videre vite om fôr og fôropptak. Det er fascinerende å lære å tolke signalene, og jeg kan love at det er mange som får a-ha-opplevelser. Ifølge Elve er det tre helt sentrale aspekter: Hva ser jeg, hva er årsaken og hvordan kan dette forbedres av min driftsstyring? SUKSESS Responsen fra markedet har så langt – uten overdrivelse – vært enorm. Det fylles opp på seminarer og folk står på venteliste. Elve mener helt klart at det er utrykk for at det er et behov. – Det er mye bra rundt omkring, men jeg har også sett ting som ikke har vært fullt så bra: Driftsopplegg som ikke har vært helt ideelle, kyr som lider, som ikke yter. Det vi lærer bort går veldig mye på holdninger. Ha hovedfokus på dyret, ikke på de tekniske løsningene. Det er de tekniske løsningene som skal tilpasses dyret, ikke omvendt.

Litt bedre hver dag • Finn ut hva som er suksessfaktorene, og forsterk disse • Finn ut hva som er risikoene, vis ekstra oppmerksomhet og reduser disse. • Ha god kvalitet på hjelpemidler og fjøsinnredning • Ha faste gode rutiner – for alle som arbeider med dyra • Vær oppmerksom og kontroller – hele tiden • Still spørsmål – Hva ser jeg? – Hvorfor er det sånn? – Hva betyr dette? – Er dette bra, eller må jeg gjøre noe?

Visste du at… • Kua sover kun 20 minutter i døgnet • Bruker hele 6 timer på å spise • Tygger 60 ganger på hvert drøv • Kua lever i symbiose med en rik mikrobeflora i vomma – der finnes det mange ”uoppdagede” organismer.

VÅRT FELLESKJØP 17


God påske Eggprodusent med sans for salg

I Nedre Vats bor elleve år gamle Øyvind Mjølhus, landets kanskje yngste eggebonde? Siden i sommer har han hatt 15 høns i en hestebås på låven. Der verpes det godt, og eggene selges – til tanter og sånt. TEKST: line grønhaug FOTO: anne lise norheim

Hvor mange egg produserer hønene dine? – Det blir rundt ti egg hver dag, med vanlig størrelse. Selger du eggene? – Ja, jeg selger dem til tanter og sånt. Hvor mye koster de? – Jeg pleier å ta 40 kroner for et brett.

18 VÅRT FELLESKJØP

Du har jo ansvaret for hønene helt alene. Er det mye arbeid? – Nei, ikke så mye. Jeg gir dem mat en gang til dagen. Og så må jeg jo spa ut driten. Hva er det du fôrer dem med? – Det er hønsemat fra Felleskjøpet. Hva er det som er kjekt med å ha høns? – Det er kjekt å tjene pengene.

Skal du bli eggprodusent når du blir voksen? – Det vet jeg ikke, har ikke helt bestemt meg. Jeg tror jeg skal ta over etter faren min, som driver med sauer, kyr og griser. Men jeg kommer nok til å ha litt høner også.


VÅRT FELLESKJØP 19


Alt vi gjør, er med mat i tankene

Med hjerte for Solegg

Gerd Bøe på Fogn i Finnøy kommune har to gode grunner for å produsere Solegg. Det er gunstig økonomisk – og så er det så trivelig med den kraftige gulfargen på plomma! TEKST: line grønhaug FOTO: Elisabeth Tønnesen

undt 300 millioner egg leveres årlig til Nortura fra produsenter i Finnøy, og gjør kommunen til Norturas største leverandør i landet. En av dem som bidrar godt til dette er bonden Gerd Bøe. Hun er opprinnelig byjente og utdannet innen fiskeoppdrett, men driver nå med sauer og høns på Fogn. Hele 6.660 høns har hun plass til i hønsehuset sitt, og med en verpeprosent på 94, blir det egg av det. 6.300 Solegg hver eneste dag. Etterspurte egg Nortura betaler produsentene litt mer for Solegg enn for egg med blekere plomme, og tar en høyere pris i butikken. Men folk vil tydeligvis ha den fine fargen på plomma, for på

20 VÅRT FELLESKJØP

landsbasis har bruken av Solegg økt kraftig de siste årene. – Det er vel fordi andre også liker gule plommer, det ser jo veldig fint ut på frokostbordet, sier Gerd Bøe. – Men er Solegg bedre enn vanlige egg? – De ser i alle fall bedre ut, og det har veldig mye å si. Mange påstår at Solegg smaker bedre enn andre egg, men det er vanskelig å si om det er smaken eller utseendet som påvirker opplevelsen. Det er likevel liten tvil om at Solegg setter en spesiell farge på maten – bakverk, hjemmelaget iskrem og eggerøre får et vakkert utseende. Ikke høna det kommer an på Gerd Bøe har to typer høner, Shaver og DeKalb. Begge rasene produserer

Solegg – siden det er fôret som er avgjørende for den flotte gulfargen. Men det er også andre kriterier som skal oppfylles for at et egg kan kalles Solegg. Høner legger større egg jo eldre de blir, så Solegg-høns skal være mellom 25 og 50 uker for å verpe egg med riktig størrelse. Når de blir eldre enn dette, eller hvis eggene blir for tunge, er det over på annet fôr igjen. – Så da blir det den lyse plomma igjen, og det er triste greier, ler Bøe. Gerd Bøe er leder for Fogn Bondelag, og er spesielt opptatt av at medlemmene fornyer kunnskapen sin. Akkurat nå er det kurs i dyrevelferd hun brenner for. I eget hønsehus tyder alt på at velferden er god. Misfornøyde høner kan umulig legge så mange delikate egg hver eneste dag!


www.fkra.no

øner som spiser Solegg-fôr kan kalles vegetarianere. For i motsetning til ordinært fôr, som kan inneholde fiskeoljer eller fett fra slakteavfall, har Solegg-fôr kun vegetabilske ingredienser. Det er ti år siden FKRA utviklet fôret, på oppdrag fra Prior. Fagkonsulent på fjørfe, Peder Østhus, skryter av kompetansen i eget selskap. – Vi har en optimerer, Stein Lima, som nok er den beste i landet og som også er anerkjent internasjonalt. Han er meget dyktig og kan dette med fjørfefôr. Solegg-fôret blir bare levert til profesjonelle produsenter som har avtale med Nortura om å levere Solegg. Så har du noen høner på hobbybasis, får du ikke tilgang på godsakene.

Mais, paprika og fløyelsblomst Det spesielle med Solegg er at det har en helt annen plommefarge enn et tradisjonelt egg. En kraftigere og dypere farge. Men det mest interessante er hvordan man oppnår dette. – Fargen er hundre prosent naturlig, forklarer Østhus. – Det er stort innslag av mais og fløyelsblomst i fôret, noe som gir gul farge. I tillegg må man bruke rød paprika, ikke gul. Det er det som gir den kraftige, dype gulfargen. Dett er en komplisert kode som skaper den helt perfekte fargen. Blander man inn litt for mye rødt, går eggene ganske raskt fra å være delikate til lite appetittvekkende. – Dette har vi lang erfaring med, og oppnår derfor en helt stabil farge på eggeplommene, sier Østhus.

Ingen snarveier Det har blitt hevdet at det er kunstige tilsetningsstoffer som skaper fargen. – Det stemmer ikke. Vi er en stor organisasjon og vi er konsekvente på at vi ikke tar snarveier. Hvis det koster å produsere noe skikkelig, så produserer vi det skikkelig og lar det koste, sier Østhus. – Våre kunder er bønder og vi må skape produkter som forbrukerne har tillit til. Tillit er nøkkelen til alt vi jobber med, vi må ha tillit både hos kundene våre og hos sluttforbrukeren. Men er Solegg-fôret bedre enn andre typer fôr? – Vi ser at egg som blir produsert på Solegg-fôr har en tendens til å bli litt større enn andre egg, og det kan jo bety at høna liker det. Jevnt over har vi en stabil produksjon på høner som spiser Solegg-fôr, avslutter Østhus.

usedvanlig gul med naturlig fôr Har du noen gang knekt et Solegg og lurt på hvorfor disse eggene har en så deilig gulfarge? Svaret er enkelt. Høna har spist et fôr Felleskjøpet Rogaland Agder har utviklet i samarbeid med Prior – og fargen kommer fra helt naturlige og nøye utvalgte ingredienser. TEKST: line grønhaug FOTO: Elisabeth Tønnesen

Spor egget! Hvis du lurer på hvor egget du kjøper i butikken kommer fra, kan du nå finne det ut på en enkel måte. Gå inn på Priors nettsider (www.prior.no). Der finner du en tjeneste som heter ”Finn ditt Prior-egg”. Tast inn de fire sifrene som er stemplet på egget ditt, og du får navnet på bonden og stedet egget er produsert!

Prøv vår oppskrift med solegg VÅRT FELLESKJØP 21


Alt vi gjør, er med mat i tankene

FOTO: tom haga

Solegg meD kyllingveloute

med salvie og sautert spinat Ingredienser til 4 porsjoner: • 8 ferske Solegg • 1,5 l kokende vann • 1 toppet ss salt • 1 dl hvitvinseddik Framgangsmåte: • Kok opp vann med salt og eddik • Kakk eggene og ha dem i en bolle • Lag en virvel i det kokende vannet med hjelp av en ballongvisp • Hell alle eggene i kjelen • Skru ned varmen og trekk litt til side • La egg posjere på svak varme i ca 4-5 minutter og anrett dem på et fat

22 VÅRT FELLESKJØP 22 VÅRT FELLESKJØP

Kyllingveloute med salvie Ingredienser: • 500 g kyllingbryst, deles på langs, skåret i terninger • 3 ss meierismør • 3 ss siktet mel • 1/2 finhakket løk • 1,5 dl hvitvin • 3 dl kraft • 1 dl crème fraiche eller fløte • 1 ss finhakket, fersk salvie Framgangsmåte: • Smelt smøret i en kjele • Fres løken i et par minutter og tilsett mel • Rør sammen • Ha i vinen og kraften og la dette

koke litt inn/redusere i ca. 10 min. • Ha i crème fraiche, kylling og salvie og la dette småkoke i 5 minutter • Smak til med salt og pepper Sautert, norsk spinat Ingredienser: • 250 g renset spinat • 1 fedd skrelt hvitløk • 1 dl olivenolje • 1-2 ss meierismør Framgangsmåte: • Rens spinaten fri for stilk – så godt det lar seg gjøre • Legg spinaten i kaldt vann • Fjern vannet ved bruk av en

salatslynge • Rens et fedd hvitløk • Stikk dette på en gaffel • Varm en stekepanne med smør og olivenolje i • Dette gjøres 3-4 minutter før servering • Smak til med salt og pepper


www.fkra.no

Slik får du

Nabolagets fineste plen Det er den tiden på året igjen. Plenen skal stelles gjennom en lang sesong, men når er det best å kalke og gjødsle...? Og hvor ofte bør man ta en runde med klipperen? Ingen fare hvis du ikke husker – her får du tipsene du trenger. JENS RANDBY er sjef for plantekulturavdelingen i FKRA

TEKST: Jens Randby FOTO: anne lise norheim

de fleste villahager vil plenen fungere som et bindeledd mellom hagens ulike elementer – som gangareal, som avgrensning mot blomsterbed og som underlag for ulike typer utendørsaktiviteter. For anlegg, stell og vedlikehold er det stor forskjell på om plenarealet først og fremst skal være til pynt, eller om det skal brukes. Uansett funksjon, plenen skal se fin ut – være grønn, frodig og mest mulig fri for ugras. Grunnlaget legges ved anlegg For å sikre god luftveksling i rotsonen og rask bortføring av nedbørsvann, må det øverste jordlaget (matjordlaget) være sammensatt av både små og store partikler. Nøyaktig planering er også viktig for å unngå at plenarealet ikke blir ”tusen sjøers land” ved store nedbørsmengder. Allerede når plenen blir anlagt må du tenke på hva du vil med plenarealet rundt huset. FKRA tilbyr ulike grasfrøblandinger med ulik slitasjestyrke. SPIRE Plenfrø SPORT kan brukes på plener som skal kunne tåle stor slitasje. Blandingen består av utvalgte

engrappsorter, i tillegg til raigras og rødsvingel. Plenareal som brukes lite kan tilsås med SPIRE Plenfrø VILLA. Det gjennomføres et omfattende forsøks- og foredlingsarbeid for å få fram arts-og sortsblandinger tilpasset plenformål. Egenskaper som farge, overvintringsevne og soppresistens er noe av det som tillegges vekt. Stell og vedlikehold Med riktig stell gir du graset gode vilkår for å trives, og graset ”vinner” i konkurransen. Ugras og mose konkurrerer bedre enn kulturgras under ugunstige vokseforhold. Jord, vann, lys og næring må opptre i et innbyrdes samspill for å få grasplenen til både å se fin ut og samtidig være slitesterk. Jord med riktig surhetsgrad Skal du gjødsle og kalke riktig, må du av og til ta en kjemisk jordanalyse for å undersøke tilstanden. Med en enkel kalktester (kan kjøpes i FK butikken) kan du på egenhånd sjekke pH (surhetsgraden) i jorda og vurdere kalkbehovet. Årlig kalkbehov er ca ti kilo pr 100 kvm. Er pH under FORTSETTELSE PÅ NESTE SIDE VÅRT FELLESKJØP 23


5,5 må jorda kalkes opp. For hver tiendels pH-enhet du ønsker å heve ph, må det brukes ti kilo kalk per 100 kvadratmeter, eksempelvis 50 kilo per 100 kvadratmeter for å heve pH fra 5,5 til 6. I FK butikken får du kjøpt granulert kalk i 25-kilosekker. Pakka jord inneholder lite luft; jorda er lite gjennomtrengelig og røttene blir dårlig utviklet. Under slike forhold må jorda luftes. Enten kan dette skje manuelt med ei greip: lage loddrette hull rett ned i jorda, eller ved å bruke en plenlufter som skjærer seg ned i plenen. Dersom det er ujevnheter i plenen, kan det være aktuelt å jevne ut disse med tilførsel av sand. Sand gir også løsere jordstruktur og tilførsel av et trillebårlass pr 100 kvm et par ganger i løpet av sommeren har også positiv effekt på opptørking av plenen. Unngå unødvendig vanning Når jorda blir full av vann fortrenges lufta som planterøttene trenger til sin luftveksling. Enkelte ugras og mose kan da lett få gode vekstvilkår.

En del hageeiere er unødig raskt ute med hageslangen etter noen dager med pent vær. Ved moderat tørke/ fuktighet søker røttene nedover i jorda, og røttene blir robuste og tåler mer. Stadig oppfukting av det øverste jordlaget gir et grunt og svakt rotsystem – plenen blir lite slitesterk og lite holdbar. Bare i sjeldne tilfeller må plenen vannes, og en enkelt vanning bør tilsvare ei skikkelig rotbløyte, minst 20 mm eller mer. Lys hjelper gresset og bekjemper mosen Lys er en forutsetning for fotosyntese og plantevekst. Trær, hekker og busker konkurrerer ofte med grasplenen om lys. Sterk mosevekst har ofte sin årsak i permanent skygge og jevn fuktighet i grasdekket. Under slike forhold ”vinner” mosen over graset og det

hjelper lite å kalke. Trær skaper miljø, men har man mye mose, eller lite grasvekst kan det være en idé å åpne litt ved å fjerne de nederste greinene.

Næring må til Jevn tilførsel av nitrogen(N), fosfor(P) og kalium(K) er nødvendig for å få en trivelig plen. NPK kan lett tilføres enten som granulert gjødsel (Fullgjødsel), eller som et pelletert fjørfègjødselprodukt. (se faktaboks nederst på siden). Klippe, klippe, klippe Det er ikke mulig å få en tett og fin plen uten hyppig klipping. På vår og forsommer, når plenen vokser mest, bør du klippe 2-3 ganger i uka. Hovedregelen er at du ikke skal klippe bort mer enn en tredel av grasets høyde. Siste klipping bør gjøres i midten av oktober. Grashøyden ved vekstavslutning bør ligge på ca 3-4 cm. Lykke til med årets plensesong. Med litt ekstra arbeid vil du vil få en plen

som du virkelig kan være fornøyd med – og som naboene vil misunne deg!

Følgende NPK-gjødseltyper er egnet til plen og selges i våre butikker: Hagegjødsel (Fullgjødsel®12-4-18 mikro) Plenkraft 12-1-10 Helgjødsel 12-2-16 Marihøne 4-4,5 -1,5 – 3,8 (tørka hønsegjødsel uten tilsetting av N og K) Felles for alle gjødseltypene er at de trenger vann for å løse seg opp og kunne bli tatt opp av plantene. Gjødslingsplan, kg NPK-gjødsel pr 100 kvm: Begynnelsen av april: 4 kg Per måned i perioden mai-sept: 3 kg

24 VÅRT FELLESKJØP


ENDELIG VÅR Testvinner! Se www.stihl.no for mer info.

Vi har maskinene som gjør jobben. Til en drøm! www.fkra.no

Designed gardening machines Du får kjøpt VIKING kun hos faghandelen. Info om FK butikken finner du på på www.fkra.no

VÅRT FELLESKJØP 25


TRAVELT: 60.000 tonn mineralgjødsel sendes ut fra Sirevåg i året.

GUTTA OG HAVET: Avdelingssjef Martin Sleire (til venstre) og salgskonsulent Ole Tjemsland trives i Sirevåg, der havet møter horisonten. Anlegget ble satt opp i 2006 med nytt lager i 2009, og er hovedterminal for gjødsel, kalk og ensilering.

Bare to år etter at FKRA sitt anlegg i Sirevåg ble etablert, er det satt opp en helt ny lagerhall for ferdigvare. Med sin strategiske plassering på kaia, ligger avdelingen midt i smørøyet for transport inn og transport ut. TEKST: Øystein Bjørheim FOTO: fredrik ringe

26 VÅRT FELLESKJØP

KRA sitt mellomlager for mineralgjødsel har funnet sin plass bak Europas nest største skuldermolo, som er 500 meter lang. Anlegget er hovedterminal for gjødsel, kalk og ensilering og forsyner distriktet fra Hardangerfjorden i nord til Tvedestrand i sør. Avdelingen har fire fast ansatte og seks årsverk inklusiv ekstrahjelp. STRATEGISK PLASSERING Anlegget i Sirevåg ble realisert i 2006, men den nye lagerbygningen for ferdigvare stod ferdig for bare noen uker siden. De fire byggene utgjør til sammen 10.000 kvm under tak. Vi møter avdelingssjef Martin Sleire

og salgskonsulent Ole Tjemsland til en hyggelig kopp kaffe. – Det gikk ikke lang tid etter innflytting før vi så at kapasiteten var sprengt. Arbeidet med ny hall ble påbegynt våren 2008, med en kostnadsramme på 7,8 millioner kroner, forteller Sleire. Avdelingssjefen og salgskonsulenten er stålende fornøyde med tingenes tilstand. – Det er en helt ny verden. Tidligere drev vi med oppsekking på fabrikken i Hillevåg, men utstyret var slitt. Nå har vi førsteklasses utstyr, og så er vi nærmere kunden. Med kaien her, ligger vi midt i smørøyet for transport inn og transport ut, sier Tjemsland.


Midt i smørøyet, i Sirevåg KAN DRIVE RASJONELT – Vi har fått betydelig mye større kapasitet, og det moderne anlegget gjør at vi kan drive rasjonelt. Bulkgjødsel i løs vekt flyttes inn på celler og blir fylt på sekker. Det rasjonelle ligger i at vi kan få ned prisene fordi at vi har fått større spillerom til å ta inn større parti – til fordel for eierne våre, bøndene. MYE TRAFIKK Fra Sirevåg sender FKRA ut 60.000 tonn mineralgjødsel i året. Det utgjør 2.000 fulle vogntog. – Det er ofte mye trafikk, men det er også veldig sesongbetont. I noen perioder blir det tid til litt kaffe-

drikking, mens det i andre perioder ikke blir kaffe i det hele tatt, smiler Sleire. Varene kommer inn med båt uansett om det er lørdag eller søndag. De som jobber her, har ikke tid til så mange hobbyer, for å si det sånn. GJØDSELPRISENE EN UTFORDRING Den for tiden største utfordringen er å få ut varene. Den formidable økningen i gjødselpriser har ført til endret handlingsmønster for bønder og forhandlere – og kan stå som et argument i seg selv for byggingen av den nye hallen. – Resultatet av at gjødselprisene har gått opp på et europisk nivå, er at bøndene sitter på gjerdet og venter

så lenge de kan. Tradisjonelt har ”fastprisløypa” vært at gjødselprisene begynner lavt helt i starten av gjødselåret, og at de gradvis øker fram mot sesong. Derfor har det vært mulig å drive dette på en rasjonell og forutsigbar måte logistikkmessig. Nå er det slik at varene samler seg opp, og vi har også vært nødt for å kansellere enkelte båter. I den forbindelse kommer den nye hallen veldig godt med, sier Martin Sleire. Han legger til at FKRA har leiet ekstern lagerplass ulike steder i regionen. – I sesong kan det være vanskelig å få tak i nok biler. Derfor er framskutte lagre en effektiv måte å få produktene ut på. Da er varene der kundene er.

VÅRT FELLESKJØP 27


En rekke dyktige og serviceinnstilte sjåfører er blant de viktigste bindeleddene mellom Felleskjøpet Rogaland Agder og kundene – der de kjører rundt ”med mat i tankene”. I denne spalten kan du bli bedre kjent med noen av dem. TEKST OG FOTO: Tove Rasmussen

mine tankar

så titt en treffer kunder, det er litt avhengig av distrikt. Hva er det verste? Bilene blir større og tyngre, men folk forventer likevel at vi kommer fram. Det kan være smale veier, greiner, snø og is og liten snuplass. Ikke alle tenker på at vi trenger å komme fram. Vi må tenke på bilen også og ikke få skader på dyrt utstyr. Hvorfor valgte du å bli sjåfør i landbruket? Sjåføryrket er mer stabilt her enn i andre bransjer. Til slutt, du har deltatt på ”transportøkonomisk miljøkurs” – hva syntes du om det? Det er et bra kurs, fint å få dette med ny bil. De fleste kan nok det meste, men det er likevel greit med repetisjon. Og nye biler er litt annerledes å kjøre enn de gamle. Hvis man kjører rett er det bra i forhold til slitasje på materiell - og på folk også.

SJÅFØR Leif Bakke Bor på Vigrestad (gift, 2 jenter på 6 og 10)

Hvor kjører du? Jeg begynte sist sommer og kjører der det trenges, både i nord og sør. I dag har jeg levert rundt Bryne, i morgen skal jeg til til Sira, Gyland og til Sirdalen. Jeg lastet før jeg kjørte hjem i dag. Hva slags forhold har du til bilen? Det er arbeidsplassen min, så jeg må ta vare på den. Bilen er jo også helt ny. Hvilket bilmerke kjører du? Volvo FH 520 med rund tank.

28 VÅRT FELLESKJØP

Hva hører du på mens du kjører? Hører helst på P1, men også på P2, jeg liker ikke all reklamen på andre kanaler. Når starter og slutter du arbeidsdagen? Vanligvis står jeg opp klokken 0415, og er i bilen ganske kjapt. Er ferdig mellom klokken to og noen ganger i sju-åtte-tiden. Jeg må ta hensyn til ungene og kona sin jobb. Hva liker du best med jobben? Det er en fleksibel jobb, jeg får kjørt rundt og sett mye. Men det er ikke


Smart kjøring Smart kjøring gir økonomiske og miljømessige gevinster, og fører til bedre trafikksikkerhet. Det fikk nylig 19 sjåfører fra FKRA erfare. TEKST: Øystein Bjørheim og line grønhaug FOTO: Anne Lise Norheim

SJEF FOR KUNDETJENESTE OG TRANSPORT, Arne Maudal, tok initiativet til sjåførkurset

jåførene har nemlig gjennomført en tre dagers “utvidet sjåføropplæringspakke” og resultatet er svært lovende. Etter kurset brukte alle sjåførene mindre diesel og kortere tid på en bestemt strekning. – Motorteknologien og utviklingen av nye kjøretøyer går fort framover. Det settes store krav til miljøutslipp og trafikksikkerhet, og i sjåførleddet forutsettes det at kjøretøyet brukes på en optimal måte, sier Svein Ove Vetrhus, kursinstruktør og daglig leder av Transportkompetanse Haugesund AS. FLERE GEVINSTER Han har dokumentasjon på at FKRA både kan spare miljøet for CO2-utslipp og samtidig redusere dieselutgiftene med opp til utrolige 15 prosent. – Dette setter selvfølgelig store krav til at bedriften følger opp sjåførene på en skikkelig måte, og at en holdningsendring blir forankret i organisasjonen, sier han.

FORNØYDE SJÅFØRER Transportsjef Arne Maudal i FKRA er godt fornøyd med kurset. – Vi legger stor vekt på miljøvennlig og økonomisk kjøring. Hvis vi kan redusere med 5-10 prosent i dieselutgifter, så vil det utgjøre en betydelig sparing for oss, slår han fast. Og sjåførene er fornøyde? – De har vært veldig positive og vi har fått mange gode tilbakemeldinger etter kurset. At samtlige sjåfører som deltok på kurset møtte opp på en frivillig oppsamling som vi hadde i etterkant, får stå som et utrykk for at dette har vært vellykket. BEVISSTGJØRING – De aller fleste sjåførene har ikke hatt noen videre oppfølging, og som oss andre kjører de på rutinen. Det betyr ikke at de er dårlige, men at utviklingen tvinger fram en bevisstgjøring og nye kjøremønstre. I tillegg til det økonomiske og miljømessige, er det klart at gevinstene også slår ut i økt trafikksikkerhet, sier Svein Ove Vetrhus.

Noen tips for økonomisk og miljøvennlig kjøring • Akselerer raskt til din valgte marsjfart • Bestem selv din egen marsjfart • Velg giringstidspunkt i forhold til terreng og last samt kjent dreiemomentskurve • Utnytt høye gir og lave turtall • Utnytt bevegelsesenergien – Slipp gassen og utnytt bilens tyngde – Slipp gassen tidlig inn mot kryss og rundkjøring – Les trafikken tidlig og unngå stopp • Retarder skal være av under kjøringen og bare brukes i utforbakker samt ved nedbremsing • Unngå tomgangskjøring • Bruk motorvarmer – En kald motor bruker 4 liter pr time. – En varm motor bruker 2,5 liter pr time.

VÅRT FELLESKJØP 29


Deere & Company – 172 år lang suksesshistorie • Deere & Company er et av verdens eldste selskaper • Ble startet i 1837 av smeden John Deere som oppfant en plog som tåler den harde jorda på prærien i den amerikanske midtvesten • Har mer enn 40 000 ansatte i alle verdensdeler og fabrikker i mer enn 30 land • Produksjon og salg til landbruk representerer omtrent halvparten av virksomheten. Resten består av anleggsmaskiner, hus/hage/ golfmaskiner og en finansdivisjon • På verdensbasis bruker selskapet 24 millioner på forskning og utvikling – hver eneste arbeidsdag!

30 VÅRT FELLESKJØP


Hvert tredje minutt ruller en splitter ny og glitrende grønn traktor ut fra John Deere-fabrikken i Mannheim i Tyskland. En gruppe FKRA-kunder og eiere av John Deere-traktorer fikk bli med inn i det aller helligste, og selv de allerede frelste JD-sjåførene ble imponert over kvaliteten og effektiviteten på fabrikken.

På pilegrimstur til traktormekka TEKST OG FOTO: Line Grønhaug

THOR DANIEL AAS fra Evje

et er ikke mange ganger i livet at noe så kjedelig som logistikk tar pusten fra deg. Men på John Deere-fabrikken er det nettopp det som skjer. Her fungerer logistikken så godt at den fremstår som selve hemmeligheten bak suksessen til det tradisjonsrike selskapet. Hver minste del av produksjonen er finslipt for å møte mål om presisjon, sikkerhet og effektivitet. Alt er et resultat av nyutvikling og forbedring av prosesser. Kvalitetssikring og kvalitetsøkning. Testing av hver eneste komponent før traktoren settes sammen. Det går rett og slett ikke an å ikke bli imponert. Høydepunkt For turfølget fra Felleskjøpet Rogaland Agder ble det en reise med sosialt samvær, men aller mest faglig innhold. Dagen på John Deere-fabrikken ble det store høydepunktet. Omvisningen startet med en tur gjennom produksjonslokalene hvor girkasse og

transmisjon lages, og videre til det Deere & Company hevder er verdens mest moderne samlebånd. Det er her traktoren settes sammen og gjøres ferdig – og det kanskje mest spennende stedet å være. – Det var så effektivt, sier Thor Daniel Aas fra Evje. – Klokka elleve på formiddagen hadde det allerede gått ut 99 traktorer. Og likevel var det så rent, ryddig og lite støy der inne. Tysk effektivitet og nøyaktighet Samlebåndet ruller hele tiden sakte av gårde, mens traktoren får alt den skal ha, ut fra de spesifikasjonene som er bestilt. Det betyr at når førerhytta automatisk kommer seilende med en heis i taket og senkes ned over understellet, så er det riktig understell som står klar akkurat der, akkurat da. I løpet av noen få minutter er førerhytta festet, og arbeiderne går i gang med den neste traktoren som kommer på samlebåndet og den neste førerhytta som senkes ned. Alt skjer

kontrollert og rolig. – Jeg kunne gått rundt her hele dagen, sier Leif Gaute Haugland som koste seg stort på fabrikken. – Jeg er kjempeimponert. Testingen av traktorene og kvaliteten på alt som blir gjort er imponerende. Det aller kjekkeste var samlebåndet, å se hvordan traktoren ble satt sammen. Han var imponert over at en ny traktor er ferdig hvert tredje minutt når produksjonen er på topp. – Det er vel kanskje tyskernes forse, nøyaktighet og effektivitet, sier han. Samtlige på rundturen syntes det var interessant å se hvordan traktoren deres var laget, og de fikk se mange bevis på at det var kvalitet de hadde kjøpt. – Det var også fornuftig og betryggende at arbeiderne fikk lønn ut fra kvaliteten på det de produserer og ikke mengden, sier Ole Christian Aas. Delelager for tre verdensdeler John Deere-besøket omfattet også en omvisning i Bruchsal, hvor førerhyttene FORTSETTES NESTE SIDE

VÅRT FELLESKJØP 31


TIL VENSTRE: Vernebriller og høretelefoner måtte alle ha for å få en optimal omvisning. Leif Gaute Haugland hører godt etter. TIDLIGERE STYREFORMANN i FKRA Inge Haugland var imponert over at John Deere bruker 24 millioner kroner hver eneste dag på forskning og utvikling.

blir laget og det sentrale delelageret for Europa, Asia og Afrika. Med tre verdensdeler å levere deler til, kan man kanskje forestille seg størrelsen og logistikken på delelageret også. Lageret har kilometervis med hyller og skuffer, og er avhengig av både mennesker, datamaskiner og roboter for å hente frem store og små deler på kortest mulig tid. Også her var det overraskende ryddig, rent og rolig. Ingen tilfeldig suksess Det er ikke tilfeldig at John Deere er den ledende traktorprodusenten i verden. Det er nemlig ikke småpenger de bruker på å utvikle seg videre og forbedre produktene sine. – Det var imponerende å høre at de bruker 24 millioner på forskning og utvikling hver eneste arbeidsdag, sier tidligere styreleder i Felleskjøpet Rogaland Agder, Inge Haugland. Han var svært fornøyd med fabrikkbesøket. – Når man arbeider med disse traktorene er det interessant å se hvor mye som ligger bak.

32 VÅRT FELLESKJØP

Også ektefellene som var med på turen fikk større interesse for sin egen John Deere-traktor. – Jeg må visst hjem og prøvekjøre den, jeg også, slår Torill Braut Nesse fast etter rundturen på fabrikken.

FINANSKRISEN OG JOHN DEERE John Deere-konsernet har merket finanskrisen i avdelingene som selger anleggsmaskiner og skogsbruksmaskiner, siden aktiviteten i disse markedene har bremset betydelig opp i USA. Det ventes også en nedgang for landbruksmaskiner, men foreløpig går produksjonen med full styrke, opplyste direktør for John Deere Forum, Ralf Lenge.

DET ER IKKE PLAST En spesiell, ny maleteknikk gir JD-traktorene sitt blanke, grønne utseende.

EN RYKENDE FERSK førerhytte er erklært ferdig, og seiler automatisk over gulvet mot utgangen. Deretter blir den fraktet til Mannheim for å forenes med understellet sitt.

John Deere i Mannheim og Bruchsal • I Mannheim ligger den største JD-fabrikken utenfor Nord-Amerika • Her har det blitt produsert mer enn 1,5 millioner traktorer siden 1921 • Det er 3730 ansatte ved fabrikken • Fabrikken i Mannheim har kapasitet til å produsere 230 traktorer hver dag! • Førerhusene blir laget ved en mindre fabrikk en halvtimes kjøring fra Mannheim, i Bruchsal • I Bruchsal ligger også det sentrale delelageret for Europa, Asia og Afrika og et treningssenter for den tyske forhandler- organisasjonen


www.fkra.no www.fkra.no

Naturlig gjødsel For den profesjonelle (ordretelefon 800 30 640) • Helgjødsel 18-1-10 og 18-1-10 med kobolt, storsekk 500 kg • Marihøne til økologisk produksjon, storsekk 500 kg For hagebruk (selges i FK butikken) • Helgjødsel i 15 kg sekk og 6 kg sekk • Marihøne, økologisk, i 10 kg sekk Beriket, pelletert og luktsvak hønsegjødsel brukes til alt; beite, plen, trær, bær, busker og blomster m.m. Svært godt egnet om våren i forbindelse med kalking. Gjødselen er produsert på Jæren.

Vårt Felleskjøp!


Landbrukstrender i byen Ingen tvil om at landbrukseffekter er en av de hotteste trendene for tiden. Se bare på disse produktene. Noe for stolte bønder...?!

Spor av kvalitet

Teppet John Deere Grass kan gi enhver JD-fan tårer i øynene. Så herlig å kunne ta jordet og traktorspor med i inn i stua...! Teppet er designet av Permafrost, har en diameter på 160 cm, er laget i 100% ull og koster 4 800 kroner hos www.purnorsk.no

FOTO: ELISABETH TØNNESEN

TRAKTORmote

I fjor lanserte klesdesignerene Moods of Norway en egen traktorserie som feirer at det i 2008 var hundre år siden den første traktoren kom til Norge. Serien består av dress til menn og drakt til kvinner, briller, sko, hettegensere (kr. 999) t-skjorter (kr 499) og boxershorts (kr 299). De tre sistnevnte kan kjøpes i nettbutikken www.moodsofnorway.com. Brillene og dressene finnes i en rekke kles- og brillebutikker.

Rivende vakkert! Knaggen Harvest kommer i fargene hvit, sort, rosa, grønn og gul og distribueres av Pur Norsk i Oslo. Koster 799 kroner og kan bestilles på nettbutikken www.purnorsk.no. (– eller du kan kjøpe en rive i FK butikken og lage din egen). 34 VÅRT FELLESKJØP


Trillebår til små hjelpere

Også barna må ha skikkelig utstyr hvis de skal hjelpe til i hagesesongen. Denne solide trillebåren tåler det meste. I FK butikken finnes også skikkelige koster, river og annet hageutstyr til små gartnerspirer. Veil. 198,-

KALKTEST PÅ 3 MINUTTER! Tid for krukker

For å beregne pH-verdien i jorda og finne kalkbehov. Også for å unngå overkalking! Veil. 98,-

Skal du ikke reise til Toscana denne sommeren, kan du i alle fall skape italiensk stemning på terrassen. Disse krukkene i brun terrakotta selges i FK butikken, og er perfekte til lavendel og andre velduftende planter. Sett á 3 krukker, veil. 399,- Kommer i uke 16.

vår i fk butikken Hagemøbler!

Også hagemøbler får du kjøpt hos oss. Kvaliteten er upåklagelig, og møblene krever ikke vedlikehold. Bord 90x150 cm. Veil. 1.590,Stol, veil. 749,-

Hagelamper uten ledning

Disse rustfrie lampene planter du enkelt i hagen uten å måtte tenke på ledninger og strømuttak. Lampene lader seg selv ved hjelp av solceller, og slår seg automatisk på når det blir mørkt og av når det blir lyst. Vakkert i blomsterbed, oppkjørselen eller ved terrassen. Selges i FK butikken. 2 pakning, veil. 498,-

VÅRT FELLESKJØP 35


www.fkra.no

Felleskjøpet Rogaland Agder, Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger Tlf: 51 88 70 00 E-post: firmapost@fkra.no

Jeg velger meg april! av Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg velger meg april! I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder,dog fred er ei det beste, men at man noe vil. Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter,i den blir somren til!

Profile for Felleskjøpet Rogaland Agder

FKRA Vårt Felleskjøp vår 2009  

FKRA magasin Vårt Felleskjøp vår 2009

FKRA Vårt Felleskjøp vår 2009  

FKRA magasin Vårt Felleskjøp vår 2009

Profile for fkra