Page 1

VART FELLESKJØP

KUNDEMAGASIN FOR FKRA NOVEMBER 2015

LYKKES BONDEN, LYKKES VI SIDE 4–6

FKRA MED NYTT UTSTYR FOR GJØDSELHÅNDTERING SIDE 26–29

NYHETER FRA JOHN DEERE

SIDE 18–19

Satellitter i Norgestoppen SIDE 7–11

VÅRT FELLESKJØP 1


Med mat i tanken V

elkommen til høstutgaven 2015 av Vårt Felleskjøp. Magasinet skal bidra til å skape stolthet over hva FKRA og bøndene får til. Det handler i bunn og grunn om lokal matproduksjon. FKRA er og vil være en viktig brikke fra jord til bord. Derfor annonserer vi med store bokstaver at vi har mat i tankene, og er stolte av det. Det å ha mat i tankene betyr at vi må være svært nøye med hvilke råvarer, leverandører og kontrollregimer som skal brukes. I hovedsak vil gjerne 60-70 % av en standard kraftfôrblanding være laget av norske kornråvarer. Norsk landbruk er likevel avhengig av å importere råvarer. Importbehovet fastsettes årlig utfra prognoser for forbruk og norsk produksjon. På den måten er vi sikret at vi i Norge får utnyttet produktive arealer til norsk matproduksjon.

REDAKTØR Aasne Aasland, Markedssjef landbruk REDAKSJON Grethe Sevdal og May-Linda Schjølberg FORMGIVER Trond Thorsen, trondthorsen.no TRYKKING Kai Hansen UTGAVE Magasin nr. 15, november 2015 FORSIDEBILDE: Jan Tore Mortveit FOTO: May-Linda Schjølberg

Import av råvarer, og særlig proteinråvarer som soya, får noen ganger betydelig negativ fokus i media. I dette magasinet prøver vi å fortelle mer om vår rolle som importør av disse råvarene. Kjøttbeinmjøl eller fiskemjøl som inntil for få år siden var regnet som gode norske proteinråvarer, kan vi ikke lenger bruke. Dermed må vi ta inn alternative planteproteiner. Påstander om at norske dyr blir fôret med soya fra regnskogen er journalistiske lettvintheter som lett blir sittende i folks bevissthet, om de blir stående uimotsagte. Virkeligheten er at det meste av energi og proteinforsyningen til norske dyr stammer fra norsk fôrproduksjon enten det er gras, korn eller andre fôrvekster. Landbruket er sikkert ikke den eneste bransjen der påstandene får større plass enn fakta og kunnskap. Lite fakta -og kunnskapsbaserte påstander blir ekstra krevende når det er bransjens egne folk som framsetter dem. Vi har alle et stort ansvar for å få frem faktabasert og mer nyansert informasjon. Magasinet denne gang handler om litt av hvert og gjenspeiler mye av det som kjennetegner landbruket i vår region. Fra Agder i sør til Eidfjord i nord, fra innhold i gras til tekniske spesifikasjoner på nye John Deere, fra alvor til skjemt. Artikkelen «Godt for graset» passer jo godt etter denne vekstsesongen. Forhåpentligvis vil magasinet bidra med nok fakta til å gjøre en og annen diskusjon mer nyansert. God lesning. Aasne Aasland Markedssjef landbruk

2 VÅRT FELLESKJØP


ne DET SKJER I FKRA

26 Nye gjødselmaskiner skaper begeistring både inne og ute

FAGARTIKLER

14 Fiskemel gir smågrisen en god start 16 Fokus på fiber til purka 20 Årets grovfôravling 36 Varmgang i fullfôret gir store tap 40 Grovfôr – hestens viktigste næringskilde 42 Gode tips for sau og lam 43 Slaktekyllingfôr uten narasin 46 Sertifiserte råvarer fra regnskogsområder til FKRA 48 Gjødsling påvirker fôrverdien

KUNDEBESØK

7 Nes Purkering topper resultatlisten 8 Viktige hverdagsrutiner løfter resultatet 10 Smågrisproduksjon er omsorgsarbeid 23 Ett par – fire produksjoner 30 Prima såkorn fra Hornnes

38 Som man sår, høster man 44 Butikkbesøk i Tvedestrand 50 Hekta på motorsag 51 Nytt maskinsenter i Haugesund

PRODUKTNYTT

17 Calsea pig – forebygger halebiting hos gris 18 Svinger opp med ekstra heste­krefter og enda bedre komfort 28 Nytt gjødselsortiment

DIVERSE

4 Portrett: Lykkes bonden, lykkes vi 12 Kåseri: Sommeren vi helst vil glemme 52 Reportasje: Jæren tractorpulling 54 Småplukk

32 Sammen om Hardangermjølk 34 Eksotiske fôrvekster på Randaberg

VÅRT FELLESKJØP 3


PO RTR ET T: PE R HARALD VAB Ø TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Lykkes bonden, lykkes vi – Formålsparagrafen til Felleskjøpet Rogaland Agder er krystallklar: Vi skal øke lønnsomheten for bonden. – Men det er ikke ensbetydende med de billigste prisene. Vår jobb er å bidra til at bonden får et så godt resultat som overhode mulig, og det er spennende! MED MAT I TANKENE Per Harald Vabø er direktør for landbruksdivisjonen i Felleskjøpet Rogaland Agder. Med bakgrunn fra fórproduksjon til oppdrettsnæringen kom han inn i FKRA for 15 år siden og har siden den gang satt flere tydelige avtrykk etter seg, både i og utenfor organisasjonen. Ett av dem blir bare mer tydelig etter hvert som årene går. ”Med mat i tankene”, slagordet som pryder alle FKRAs biler og hengere og som florerer på de fleste reklamemakeres lister over vellykkede slogans, ble til for rundt ti år siden. – Jeg tror det var i 2004. Per Harald Vabø er altså mannen bak det ufattelig treffende slagordet som på mange måter er blitt FKRAs kanskje viktigste ledestjerne. – Rent konkret kjører vi jo rundt med mat i tankene, på norske veier, til norske bønder og utsalgssteder. Vi må dessuten ha mat i tankene når vi lager kraftfôret vårt, og bonden må ha mat i tankene når han utfører sitt arbeid. Jo mer arbeid vi legger inn i dette, jo bedre kvalitet vil produktene få, noe som igjen vil gi grunnlag for økt inntjening i hele landbruket. Det er ikke mye nøling ute og går når Vabø svarer på spørsmål eller legger fram en sak. Det meste virker å være gjennomtenkt. LOV OM GOD HANDELSSKIKK – I går så jeg et program om matvarekjedene i Norge, der maktkonsentrasjonen bare blir større og større. Tre aktører styrer i dag 95 prosent av det norske dagligvaremarkedet! Mindre produsenter strever med i det hele tatt

Vabø er mannen bak slagordet ”Med mat i tankene”.

å komme i tale med de store kjedene som også etablerer sine egne merkevarer. For bøndene betyr dette blant annet en svekking av deres egne merkevarer, og det er bekymringsfullt! Du så ikke programmet, altså?! – Hva mener du må gjøres? – Jeg tror politikerne er obs! og ser at kjedene har for mye makt. Det må komme en lov om god handelsskikk. Tre kjeder kan ikke diktere markedet. Det er uhørt! Her må noe skje! Vabø er tydelig engasjert. – Kjedene driver ikke produktutvikling og innovasjon. Fortsetter denne utviklingen svekkes innovasjonskraften, og det er ingen tjent med, fastslår han. INNOVASJON ER LIVSNØDVENDIG Direktøren er opptatt av innovasjon og er synlig imponert over historien bondestanden kan vise til i så måte. – Bare tenk deg det bønder på Jæren, drevet av ønsket om å produsere bedre og mer effektivt, har utviklet av produkter og forbedringer innen landbruket. Det har ikke bare resultert i en omfattende landbruksin-

dustri, men også bidratt til videreutviklinger innen oljenæringen. Vabø forteller om Felleskjøpets satsing på forskning og utvikling, noe han mener er helt avgjørende ikke bare rent kvalitetsmessig, men også i et forretningsmessig perspektiv. – Felleskjøpene har et eget selskap, Felleskjøpet fôrutvikling, hvor vi bruker godt over 20 millioner i året. Her jobber vi med fôr både til ku, svin og fjærfe. Tidligere var dette en statlig oppgave, utrolig nok. Helt fram til 1994, faktisk, men nå er det næringen selv som sitter i førersetet. – Det er relativt store investeringer dette? – Ja, men vi har over tid vist at én krone inn gir ti tilbake. Dette er ikke bare viktig, det er også lønnsomt, og det er i tråd med hovedmålet for virksomheten vår: Å jobbe for økt lønnsomhet for bonden. Hver eneste dag. PROFESJONELLE BØNDER Han beskriver et landbruksmarked der kundene blir stadig færre, større og mer spesialiserte. – Bøndene er blitt langt mer profesjonelle nå enn for bare få år tilbake. De omfattende strukturendringene i landbruket krever nye driftsmønstre og krever også mer av oss enn tidligere. Det er spennende! Direktøren skryter av kompetente medarbeidere og forteller at de har tatt mål av seg om å ligge i forkant av utviklingen, noe som selvsagt er krevende. – Ikke minst så lenge bøndene er tett på utviklingen selv. Mange har nærkontakt med utviklingen i Europa, og de mest framoverlente utfordrer oss gjerne. Slik blir også vi bedre. Og det er stadig utfordringer å løse. En av dem er gjødselvolum og spredeareal. FORTSETTER PÅ NESTE SIDE

”Bare tenk deg det bønder på Jæren har utviklet av produkter og forbedringer innen landbruket.” Per Harald Vabø

4 VÅRT FELLESKJØP


VÅRT FELLESKJØP 5


PO RTR ET T: PE R HARALD VAB Ø

Det er bøndene vi jobber for. Hver eneste dag.

FORTSETTELSE FRA FORRIGE SIDE FRAMTID I BIOGASS – Sammen med Lyse, IVAR og Fylkeskommunen jobber vi for å få etablert større og mindre anlegg for biogassproduksjon. Akkurat nå investerer vi i et pilotanlegg på en gård i Klepp, der håpet er at vi etter to års drift skal ha gjort oss erfaringer nok til å utvikle en kompetansepakke til nytte for bønder generelt. Han ser for seg at bønder kan produsere biogass i egne små anlegg på egen gård tilkoplet eksisterende ledningsnett som i fremtiden vil gå fra Grødaland i sør til Mekjarvik i nord. – Et biogassanlegg vil gi en langt bedre utnyttelse av egen gjødsel, noe som igjen avlaster spredeareal. Selve biogassproduksjonen vil dessuten kunne gi bonden en fin biinntekt, mener han. Et av prosjektene som diskuteres med Fylkeskommunen og Kolumbus er å få bussene over på biogass. – Med det kan vi bidra til den såkalt grønne økonomien som politikerne så gjerne snakker om. Jeg opplever dette som en viktig begynnelse på noe som kan bli veldig mye større, men det fordrer at politikerne ser sin besøkelsestid! Også dette arbeidet plasserer direktøren for landbruksdivisjonen i Felleskjøpet Rogaland Agder inn i formålsparagrafen han begynte med: – Biogassprosjektet er for omfattende til at enkeltbønder kan ta det som kreves av investeringer for å komme i gang. Målet er å bygge opp en kompetansebank slik at flest

6 VÅRT FELLESKJØP

mulig på sikt skal kunne etablere egne anlegg med lav risiko og slik øke lønnsomheten på sin gard.

igjen fordi det ikke er nok beitedyr ute. Dyrene er selve nøkkelen til kulturlandskapet som turistene så gjerne vil oppleve.

HØYERE SELVFORSYNINGSPROSENT – Hva skjer med norsk landbruk framover? – For ikke lenge siden kom en Stortingsmelding under navnet ”Velkommen til bords!” Og det er akkurat det utviklingen dreier seg om. Innen 2030 er vi blitt én million flere mennesker i dette landet, og innen 2050 teller verdens befolkning 9,3 milliarder mennesker. ”They still need lunch!” var det en som sa. En del politikere mangler dette perspektivet. Det er så altfor lett å kjøpe alt fra utlandet. Norge har i dag en selvforsyningsprosent på under 50 prosent. Det er bekymringsfullt. Etter mitt syn må vi snu denne trenden, og jeg tror det vil skje. Men det er viktig at de som styrer dette landet tar grep. Vabø fikk som mange andre nordmenn med seg NRKs Sommerbåten-programmer i sommer. Fra nord til sør stoppet båten i havner der levende distrikter ble vist fram og vakte stolthet ikke bare hos lokalbefolkningen selv, men hos nordmenn flest. – Dette er ikke selvsagt! Uten distriktspolitikk kan vi risikere at store områder blir lagt øde, noe som har skjedd blant annet i Sverige, sier han. Vabø er opptatt av kulturlandskapet, påpeker at turistene kommer for å oppleve norsk natur, der nettopp kulturlandskapet utgjør en vesentlig del. – I Ryfylke er det ikke lenger fri sikt til fjorden alle plasser. Landskapet er grodd

OGSÅ HUNDEFÓR I tillegg til stillingen som landbruksdirektør i FKRA har også Vabø en del andre engasjementer, et av dem er styreplassen i FKRAs selskap, Fish4Dogs. – Vi har et eget varemerke som heter Labb og som utgjør 20 prosent av det norske markedet. Fóret produseres her i Stavanger og i Aksdal. Vi har dessuten valgt å gå inn på eiersiden i selskapet Fish4Dogs da vi hadde ledig produksjonskapasitet på vår fabrikk for kjældedyrfôr her i Stavanger. Fish4Dogs selges i dag i 25 land med hjemmemarkedet i England som det største i Europa og Singapore det største i Asia. Du finner også det i våre butikker, forteller Vabø og kommenterer seg selv: – Hvorfor er FKRA engasjert i dette? Jo, tidligere produserte vi fiskefór og sitter dermed på nyttig kompetanse for Fish4dogs som baserer seg på biprodukter fra norsk fiskeri- og havbruksnæring. Dette gir lærdom begge veier. Sammen kan det gi en spennende utvikling, tror han. Det mangler ikke på arbeidsoppgaver for direktøren som gjerne kunne tenke seg å se mer til bøndene han jobber for, men tiden strekker ikke alltid til. Han mister dem likevel aldri av syne: – Det er bøndene vi jobber for. Hver eneste dag!


KU N DE B E SØK

Driftsleder Oleksandr Ivanchuk fra Nes purkering på besøk hos Jan Tore Mortveit.

NES PURKERING OG SATELLITTER TOPPER RESULTATLISTEN

Felleskjøpet Rogaland Agder er med på vinnerlaget som kraftfôrleverandør og faglig rådgiver.

TEKST: SJUR HÅLAND FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Norske svinebesetninger har vært mye i medielyset det siste halve året. Kampen mot MRSA-bakterien har rammet flere av våre dyktige produsenter. Noen får hverdagen snudd opp ned og må slakte ut og desinfisere, mens andre har greid å unngå smitten og kan drive videre. Vårt Felleskjøp har besøkt to produsenter og presenterer her bilder og tekster fra kollegaer som på denne måten ønsker å bidra med oppmuntring til svineprodusentene som har

hatt det ekstra tungt den siste tiden. Tre av landets 10 beste satellitter i fjor hører til Nes Purkering. Brit Oddrun Stuve og Helge Lien Reinertsen fra Sveio er nummer ni. Jan Tore Mortveit fra Skjold deler topplasseringen på lista med Sofie Vestersjø og Tom Dyrskog fra Årdal. Vårt Felleskjøp har besøkt de to sistnevnte besetningene sammen med Felleskjøpet sin kundekonsulent svin, Gert Vognstoft.

FAKTA

NES PURKERING, SKJOLDASTRAUMEN n  1600 purker, 1200 i navet, resten ute i satelittene n  Ikke eldre enn 6 kull. 4-5 er ideelt n  Fokus på dyrevelferd, også under transport n  Eneste purkeringen i Nord-Rogaland n  Har vært i drift siden 2006 n  Driftsleder Oleksandr Ivanchuk n  10 satelittbesetninger, hvorav 3 nye i 2014 n  3 satelitter på landstoppen i 2014 n  Mål om fire blant de 10 beste i 2015

BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 7


KU N D EB ESØ K

VIKTIGE HVERDAGSRUTINER LØFTER Jan Tore Mortveit har havnet på rett hylle. Bilmekanikeren fra Skjold med tidligere yrkeserfaring i Felleskjøpet sin verkstedhall i Haugesund har lagt vekk dieseldysene TEKST: SJUR HÅLAND og blitt dyrepasser. FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG Felleskjøpet Rogaland Agder sin rolle i Jan Tore sitt liv har endret seg fra arbeidsgiver til kraftfôrleverandør og rådgiver. De mange grisene utgjør ikke hele dyreporteføljen hos bonden. Sauene hører med. Slikt ligger i genene til folk fra Vindafjord, og 120 vinterfôra sauer med tilhørende lam bidrar til å holde både kulturlandskapet og Jan Tore i orden. VILLE HA FULLTIDSJOBB Og bare for å ta det med før vi dykker inn i det snaut to år nye grisehuset på 1.000 kvadratmeter med 54 fødebinger: Jan Tore hadde lyst til å skape seg en fulltidsjobb på hjemmegården som han tok over i 2005. – Jeg jobbet både i verkstedet og med i-mek for Felleskjøpet, dermed var jeg ute i felten og så mange grisehus fra innsiden. Å drive med gris virket interessant, sier han. Valget stod mellom å bli satelittbesetning i purkering eller å satse på smågrisproduksjon med egen enhet. Det ble purkering, og det ble litt av en start for en fersk svineprodusent som ikke hadde tatt i en nyfødt grisunge før de første lyserøde så dagens lys for to år siden. Jan Tore fremhever innsatsen til Judith Kristensen, rådgiver i Nortura. – Hun har gjort en kjempejobb, lært meg opp og terpet på å få rutinene og detaljene på plass, understreker han. GRISING HVER 8. UKE Konsesjonen legger til grunn at Jan Tore får 54 purker fra navet Nes Purkering og driftsleder Oleksandr Ivanchuk hver 8. uke. De drektige purkene kommer i hus tre uker før

16 levendefødde.

8 VÅRT FELLESKJØP

grising og får dermed god tid til å klimatisere seg. Etter grising dier grisungene purka i fem uker før fravenning. Grisungene blir flyttet over i smågrisavdelingen, som ligger vegg i vegg i lengderetningen med fødeavdelingen, mens purkene blir transportert til navet. Her blir purkene som ikke skal utsjaltes inseminert og får utmerket stell før neste runde. Da Vårt Felleskjøp var på besøk hadde Jan Tore nettopp solgt unna en del smågris, mens purkene lå med tre uker gamle smågriser. HØYE TALL De som driver med gris vet hva et tall som 14,1 gjerne refererer til. Det er gjennomsnitt tall smågriser som purkene ligger med nå etter tre uker, og er status etter siste grisingen hos Jan Tore. – Det er det beste resultatet jeg har hatt så langt, sier bonden. Resultatet fra fjoråret er 13,9 levendefødte og 12,8 avvente per kull. Status for 2015 ser ikke ut til å bli dårligere. I slutten av august, etter fire avvenninger, er tallet 13,5 avvente. – Det er nok mulig å klare 14, men å holde så høyt snitt over lengre tid er vanskelig, tror den ferske svineprodusenten. Gert Vognstoft som er Felleskjøpet Rogaland Agder sin rådgiver hos Jan Tore erfarer at nye produsenter ofte er flinke til å ta i bruk kunnskap og til å omsette teori til alminnelig praksis i egne besetninger. – Jan Tore er flink og har veldig gode rutiner, ikke minst i tida rundt grisingene. Bonden blir møtt av resultattavla på kontoret sitt hver dag, og han vet hele tiden hvor han

Det er de små hverdagslige rutinene over heile linja som gir resultat.

skal målrette innsatsen for å spisse resultatet ytterligere, forklarer Gert. Godt resultat i grisehuset betyr bedre økonomi. Om en bonde har 50 purker per innsett og klarer å øke tallet på avvendte grisunger med tre stykker per kull, betyr det minst 150.000 kroner i «bonus» per innsett. – Om en regner 8 innsett, blir det fort mange kroner å hente med et godt resultat, påpeker fôringsrådgiveren. DYKTIG NAV Både Jan Tore og Gert er opptatt av å gi honnør til Nes Purkering sitt nav og til driftsleder Oleksandr. Ukraineren har styrt drifta av navet i snart 3 år. Han kom til Norge etter landbruksutdanning med tilhørende praksis på en dansk gård med 400 purker. Erfaringene herfra har han tatt med seg til Nes. Noe blant andre Jan Tore Mortveit nyter godt av. – Det er ingen slitt floskel, men fungerende teori. Vi spiller på lag og driver hverandre for å få opp resultata, sier Jan Tore, og får et bekreftende nikk fra Oleksandr som har kommet innom gården. FELLESKJØPET ER MED Felleskjøpet Rogaland Agder er også med på laget. I tillegg til spissa rådgiving er kraftfôrkvaliteten en nøkkelfaktor for den som vil lykkes med gris. – Jeg får beskjed med en gang bøndene har spørsmål om fôret. Dette samarbeidet er med på å gjøre oss som fôrprodusenter skjerpa. Fôret skal blant mange viktige egenskaper ikke variere i smak. Det skal

Praksisen med kullutjevning ut fra størrelse og antall er også en av suksessfaktorene hos Jan Tore.

Gert Vognstoft, rådgiver hos Felleskjøpet Rogaland Agder, er imponert over resultatene.


RESULTATET smake godt og gi purkene og smågrisene god appetitt. Kraftfôrslagene hos Jan Tore er Format Purke, Format Fødsel (tilleggsfôr fra innsett til grising), Format Kvikk 160 F og Format Kvikk 140. Tørrfôring fungerer bra, er billig i drift med lite tekniske problemer, erfarer Jan Tore. GJØR DET RETTE Men om navet er på topp og kraftfôret og rådgivingen likeså, kommer ikke resultatet ute i satelittbesetningen av seg selv. Jan Tore er ingen trollmann med magiske arbeidshender. Han er heller ikke våken døgnet rundt. – Mange tror at det handler om å være til stedes natt og dag, særlig under grisinga. Slik er det ikke, selv går jeg oppe til 2-3 tida om natta de tre fire dagene grisinga er på det mest hektiske. Deretter kryper jeg under dyna. Så er jeg på plass i grisehuset klokka sju om morgenen. Jeg tror at gode resultat handler om å være veldig bevisst på at vi jobber med dyr, og at det er de små hverdagslige rutinene over heile linja som gir resultat. Jeg må gjøre de rette tingene til nøyaktig rett tid, understreker Jan Tore, og forteller om rutiner som for eksempel handler om daglig sjekk under lokket i smågrishjørnet og om bruk av melkeerstatning der det er behov for det. – Praksisen med kullutjevning ut fra størrelse og antall er også en av suksessfaktorene hos Jan Tore, sier Gert. – Det er bare et av de mange eksemplene på at Jan Tore Mortveit gjør de rette tingene.

Gode resultat handler om å være veldig bevisst på at vi jobber med dyr. Jan Tore Mortveit Jan Tore blir møtt av resultattavla på kontoret sitt hver dag, og har hele tiden fokus på hvor han kan forbedre seg.

BLA OM VÅRT FELLESKJØP 9


KU N D EB ESØ K

SMÅGRISPRODUKSJON ER OMSORGSA Sofie Vestersjø og Tom Dyrskog fra Årdal i Ryfylke topper resultatlista i norske satelittbesetninger sammen med Jan Tore Mortveit fra Skjold. TEKST: SJUR HÅLAND FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

– Nybegynnerflaks, vi er langt fra noen verdensmestre, sier de to beskjedent. Sofie og Tom har mange år på nakken som bønder. Smågrisproduksjonen er imidlertid ganske ny på gården. Nå kan paret snart oppsummere to års erfaring som smågrisprodusenter. – Det har vært kjekkere enn vi trodde, og det har vært langt travlere enn vi regnet med, oppsummerer de to. 4000 SMÅGRISER Det nye grisehuset på 1180 kvadratmeter ligger 200 meter unna tunet på gården Valheim i Årdal. Huset har en fødeavdeling med 54 fødebinger på 22 ganger 25 meter pluss to smågrisavdelinger. Siste puljen hadde 14,3 levende fødde grisunger. Da Vårt Felleskjøp var på besøk utpå sensommeren, lå purkene med 13,3 grisunger i snitt. – Sommervarmen den siste tiden har ført til litt mer svinn enn vanlig, forteller Sofie og Tom. Resultatene er uansett formidable. Purkene som griste i mai hadde 15,1 levende fødde grisunger og 14,2 ved avvenning. For året 2014 var det samla tallet avvente per kull 12,9, mens nøkkeltall for 2015 viser 13,3. Tapsprosenten ligger for tida på 5,7. I fjor solgte Sofie og Tom unna 3.600 smågriser, i år håper de å bikke 4.000. Målet er å selge 650 smågriser hver 8. uke. – Nå må du ikke lage dette om til skryt, understreker de to, og viser vei inn til kontoret som minner mer om en trivelig stue enn et fjøskontor. Her er det kjøkkenkrok og raust med plass

De minste får spesialbehandling med «kraftfôrsuppe» og ekstra godt stell.

10 VÅRT FELLESKJØP

til komfortable møbler. Om grisehuset ligger bak ene veggen, finnes det ikke antydning til fjøslukt. – Et viktig rom. Her skal det være mulighet til å slappe av og å kople ut litt, sier Sofie og skjenker kaffe. ARBEIDSPLASS FOR BEGGE Til husdyrporteføljen på gården Valheim hører i tillegg til gris, fôringsokser og sau. Tidligere drev de også med slaktegriser. Det var travelt i perioder, særlig da barna, Jørgen (18), Serine (16) og Vemund (12), var små. Begge hadde vekselvis jobb utenom gården. Da tiden var moden for å gjøre noe med det eldre grisehuset ble flere alternativer vurdert. – Vi hadde begge lyst til å være hjemme. Smågris- eller kombinert produksjon ble diskutert som alternativ, men det virket veldig krevende. Da det kom på tale å bli medlem av Nes purkering, slo vi til. Å være medlem av en purkering krever selvsagt kunnskap og interesse, men vi blir samtidig med i et nettverk der det er hjelp å hente, og der vi kan bygge opp egen kompetanse etter hvert. Vi behøver ikke kunne absolutt alt på forhånd, sier Sofie, og får et bekreftende nikk fra Tom. I likhet med satellitt-kollega Jan Tore Mortveit, hadde heller ikke Sofie og Tom erfaring med smågrisproduksjon. GODT NETTVERK Etter at grisehuset stod ferdig, flyttet første pulja med purker inn i november 2013. Rett før jul begynte grisinga. De to hadde ikke

Vi jevner ut kulla etter første døgnet.

behov for å agere eksperter selv, men tok heller imot hjelp og rådgiving der slikt var å finne. – Det gikk bra. Vi fikk en god start, ikke minst takket være veldig gode rådgivere, dyrleger og svineprodusenter i nærheten, forteller Sofie Vestersjø og Tom Dyrskog. De to opplever samarbeidet med navet, Nes purkering, som svært godt. To lastebiltransporter med drektige purker rygger til lasterampen hver 8. uke. Det hele er forutsigbart og planlagt på forhånd. Når purkene blir plassert i fødeavdelingen passer de på å blande eldre purker og ungpurker slik at dyrene som ikke er vant til transport og nytt miljø blir roet ned av de erfarne purkene som har vært på flyttefot før. Sofie og Tom har vært bevisst på eget kunnskapsnivå og behovet for å lære av kollegaer og rådgivere. Ambisjonen om å betjene gjelda, helst med god margin, har blitt oppnådd. – Å bli heiet framover av nettverket rundt oss betyr enormt mye, erfarer de to. OMSORG FOR DYRA I tillegg er det ett og annet som kanskje ikke kan læres, men som ligger under huden. Omsorg for eksempel. – Det er veldig viktig for meg å hele tiden vite at dyra har det bra, understreker Sofie. - I tillegg har vi gjort mange erfaringer. Som at det er viktig for resultatet i produksjonen at vi hele tiden observerer enkeltdyra og at vi ikke ser på klokka og registrerer timeforbruk. Gert Vognstoft, rådgiver hos Felleskjøpet Rogaland Agder, er storfornøyd.

Godt å være to. Sofie og Tom utfyller hverandre godt.

AJ strømel er fantastisk. Vi bruker både AJ Kross Grov og fin, veldig bra sugeevne og klistrer seg ikke til betong.


ARBEID – Smågrisproduksjon slik vi ser det her, betyr at slaktegrisprodusentene får veldig god gris, noe som er avgjørende for økonomien til produsentene. Her er det snakk om lønnsomhet i alle ledd, understreker han. En investering på sju millioner kroner i nytt produksjonslokale og oppstart med en ny produksjon på gården gir også en effekt i seg selv. – Vi har blitt oppglødde, sier Sofie og Tom. RÅD FRA SOFIE OG TOM: n Se og lær av andre n Breie ganger foran og bak fødebingene (lett adkomst til smågrishjørnene) n Varme i alle rom (kan styre temperaturen, verdt 500.000 ekstra kroner i investering) n Er begge i grisehuset, særlig viktig i tida rundt grising n Jevner ut kulla etter første døgnet n Sorterer smågrisene ved avvenning n Bruker mye silo til purkene og smågrisene n Nøye på å unngå trekk n Bruker notisblokk (noterer etter hvert for å unngå å glemme ting som dukker opp i løpet av dagen) n Nøye på registrering, får også jevnlige rapporter fra navet n Prioriterer grisehuset, særlig i de tre intense ukene omkring grising. De fem andre ukene er vi bevisste på å sette av tid til familieliv og fritid.

Det er veldig viktig for meg å hele tiden vite at dyra har det bra. Sofie Vestersjø Nå må du ikke lage dette om til skryt, understreker de to.

VÅRT FELLESKJØP 11


KÅSERI AV SJUR HÅLAND

Sommeren vi helst vil glemme:

Godt for graset G

odt for graset, har vært min svoger sitt forunderlige mantra så lenge jeg har kjent han. Det er snart 40 år siden han fridde frimodig til min søster og fikk ja til svar, selv om hun hardnakka gjennom barne- og ungdomsåra holdt fram at hun aldri skulle gifte seg til en gård.

Bonden fra Vigrestad er av kjent merke og edel årgang. Nå ser han ut slik som bøndene på Jæren gjorde da jeg var liten. Det var den gangen DDT var tillatt mot alt, og atomprøvesprengninger, i og utenfor atmosfæren, var dagligdags. I disse gylne årene var bøndene på Jæren alle gamle og litt skeive, i det minste sett gjennom mine ransakende barneøyne. Min svoger har blitt eldre, og litt skeiv. Det skeive er relatert til at kroppen ikke lenger er helt i vater, eller helt i lodd, som det heter på Jæren, noe som skyldes slitasje gjennom hardt fysisk arbeid på gården, kombinert med mye vind. Det blåser ofte på Vigrestad.

Han er forresten ikke alene om å like regn. I sommer var jeg på besøk hos Hordaland Mjølk. Bøndene der oppe i vakre Hardanger var, av meteorologiske grunner, ikke like vindskeive som min svoger fra Vigrestad, men de var minst like begeistret over å få regn fra oven nesten hver dag. - Godt for graset, sa de, og kikket fornøyd mot et stadig voksende berg av hvite rundballer.

Godt for graset, sa de, og kikket fornøyd mot et stadig voksende berg av hvite rundballer.

- Vind? Dette? Nei, dette er bare litt trekk, roper min svoger nøkternt for å overdøve brølet fra et skummende opprørt Jærhav mens han kompenserer mot naturen sine iherdige forsøk på å blåse han over ende ved å lene den magre kroppen mot retningen de stive kulingkasta kommer fra. I sommer har det vært mye trekk og ditto regn. Langt fra

12 VÅRT FELLESKJØP

noen idealsommer for bøndene, skulle vi gjerne tro. Det gjelder ikke min svoger. Han har den irriterende egenskapen at han gjør akkurat som de gamle jærbuene gjorde. Stiller seg inn under takskjegget på driftsbygningen for å unngå å bli blaut til skinnet, tygger på et friskt og grønt timoteistrå i skytemodus, kikker opp på den blåsvarte himmelen, smatter fornøyd og sier: Godt for graset.

Nå skal jeg være forsiktig med å lage billige poeng og blåse av den krevende sommeren. Det har vært tøffe dager for de som har sitt daglige virke på eng, korn- og grønsaksåkrer og i fjøs. Våronna startet tidlig i mars med spreiing av husdyrgjødsel hos noen ganske få som våget seg utpå, og var ikke over før de siste bøndene, noe oppgitte, sådde grasfrø eller korn sist i juni. Å arbeide i pakt med naturen var mer enn en velbrukt klisje denne våren og sommeren. Bøndene måtte stå i fjøsdøra, se regnet hamre mot bakken og sanne at det er naturen, klimaet og far og sønn Gislefoss som har første og siste ordet.


Beiteslippet var også sterkt forsinket i vår. Da sauene endelig ble fraktet til heis, måtte dyretransport-bilene brøyte seg vinterskodd vei og lete mellom snøfonnene etter bare flekker der ivrige sauer og spente lam kunne slippes ut i frisk fjelluft fra den lune transporten. Kyr og ungdyr har stått alt for mye ved grinda med kryl på ryggen og halene vendt mot vinden denne sommeren. Siloslåttene har foregått i rekordtempo innimellom regnbygene, og bønder med planer om ideell fortørking og perfekt forenhetskonsentrasjon har stått på, og gått på akkord med oppdatert teori om hva som bør presenteres av stråfôr for melkekyr og fôringsokser utover høsten og vinteren.

været er krevende, og om det våte og ville klimaet stiller strenge krav til grøftetilstand, breiere dekk og lettere slangespredere sammen med bønder som er til stede og på hugget i samme øyeblikk som solen titter gjennom skydekket, så kommer vi ikke utenom at min svoger har helt rett med sitt utsagn som han har repetert irriterende ofte opp gjennom årene: Godt for graset.

Bøndene måtte stå i fjøsdøra, se regnet hamre mot bakken og sanne at det er naturen, klimaet og far og sønn Gislefoss som har første og siste ordet.

- Takk og lov for teknologien, har jeg tenkt der jeg har passert jordene på bilvei hjem i regulert kupéklima fra jobb i sommer. Effektive maskiner jafser unna 100 mål med gras på like mange timer som min svoger hadde brukt dager på i de gylne tidene da Volvo Buster og fôrhøsteren, Serigstad 115, rådde odelsgrunnen. Den gangen var det silosaft, ikke flomvann som fylte elver, bekker og steinsatte kanaler på Jæren. Rotorrivene ligner på gedigne tivolihjul som har veltet over ende. Sammen med effektive rundballepresser og maskuline traktorer blir scenariet ute på jordene et fascinerende skue for oss som betrakter det hele fra utsiden. For bøndene er det alvor. Klimaendringene er ikke lenger pessimistisk teori fra fjerne forskere. Det har blitt merkbart våtere og villere, særlig sommerstid. Vi kimser selvsagt ikke av klimaendringene og de fuktige utfordringene som følger med. Men det er typisk her i Sørvest å utnytte det positivt. For om

Det blir meldt om eventyrlige avlinger. Temperatur og fuktighet har vært ideell for graset i sommer. På det meste og beste har de gode kjelvene gitt opp mot 1.500 kilo tørrstoff fordelt på fire slåtter med en forenhetskonsentrasjon på mellom 0,88-0,98. Slå den alle som slår gras!

En sommer som mange av oss vil glemme så snart som råd, er til ende. Min vindskeive svoger fra Vigrestad har nå konsentrert oppmerksomheten om dyra innomhus. Bare en flokk med alelam går ute og pusser møysommelig ned høstens ettervekst. Graset skal forhåpentligvis om kort tid inn i en god og nødvendig vinterdvale. Når så frosten kanskje kommer og klaken begynner å krype nedover, vil mange bønder garantert glede seg over utrivelige vilkår for stankelbeinlarvene samtidig som de begynner å bli urolige for det som skal spire og gro til våren. Slike bekymringer biter naturligvis ikke på min svoger. Han kommer til å stå på post, skeiv som en gjerdepåle som sommerens kviger har klødd seg mot. Under takskjegget i det friskluftventilerte robotfjøset, i bitende frost med et strå av sommerens surfôr mellom tennene, vil han i en grå sky av frostrøyk komme med følgende ytring: Godt for graset!

VÅRT FELLESKJØP 13


FAGARTI KK EL

GI SMÅGRISEN EN GOD START

(f) = med fiskemel Smågrisen går gjennom flere perioder i den korte tiden fra fødsel til salg/flytting til slaktegrisavdelingen, og det er viktig å gi den en god start for å utnytte vekstpotensialet den har. TEKST: BORGHILD BARSTAD FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Borghild Barstad, fagleder svin: - Prøv vårt smågrisfôr med fiskemel, og se forskjellene selv.

I dieperioden er melk fra purka primærrasjonen til spedgrisen, men rundt avvenning og i smågrisavdelingen er det viktig at den får i seg riktig fôr med god smakelighet og riktig tilførsel av næringsstoffene den trenger for god helse og god tilvekst. Allerede fra første leveuke bør en starte med tilvenning av kraftfôr til spedgris for å oppnå god utvikling av tarmene, og tilvenning til fast føde. Små mengder, flere ganger til dagen er gunstig for å lære spedgrisen til å spise kraftfôr så tidlig som mulig. TO VERSJONER KVIKK Vårt mest solgte smågrisfôr er FORMAT Kvikk 160. I vinter ble fabrikken på Kvalaberget bygget om for å tilfredsstille EU-krav om en separat produksjonslinje for fôr som inneholder fiskemel. Etter dette har vi hatt to versjoner av FORMAT Kvikk 160 for salg, én med og én uten fiskemel, for å gi

14 VÅRT FELLESKJØP

smågrisprodusenten mulighet til å velge. Trenden utover våren og sommeren har vært at salget på FORMAT Kvitt 160 (F) med høyt innhold av fiskemel øker jevnt og trutt, samtidig som salget av FORMAT Kvikk 160 uten fiskemel går ned. HVA ER BRA MED FISKEMEL Fiskemel er en proteinråvare med god aminosyresammensetning som er godt egnet til smågrisen og dens behov. I tillegg er fiskemel lettfordøyelig og gir god smaklighet til fôret som igjen gir godt fôropptak allerede fra starten av. Forsøk med smågrisfôr som inneholder fiskemel viser en bedre tarmutvikling på smågrisen, samt bedre tarmflora sammenlignet med smågris som har spist fôr uten fiskemel. Fiskemel gir derfor en smågris med god helse som har høyt opptak av næringsstoffer i tarmen, som igjen vil utnytte det gode vekstpotensialet en smågris har.

Tilbakemeldinger fra markedet i FKRA viser en økning i daglig tilvekst på 50-100 gram ved bruk av FORMAT Kvikk 160 (F) kontra FORMAT Kvikk 160 uten fiskemel. Dette vil i praksis bety tyngre smågris ved salg, eller ca. 1 uke mindre i oppfôring før smågrisen er salgsklar. Vi vil derfor anbefale dere å prøve vårt smågrisfôr med fiskemel, og se forskjellene selv. VÅRT FÔRSORTIMENT TIL SMÅGRIS: n FORMAT Start 170 varenummer: 81185 n FORMAT Kvikk 160 (F) varenummer: 81199 n FORMAT Kvikk 160 varenummer: 87030 n FORMAT Kvikk 140 varenummer: 87032 n FORMAT Robust 150 varenummer: 87031 Vi i felleskjøpet har et bredt sortiment av smågrisfôr, og kan finne gode løsninger i alle typer produksjoner. Ta kontakt med en av våre konsulenter dersom dere har spørsmål angående fôr og fôring av gris.


Allerede fra første leveuke bør en starte med tilvenning av kraftfôr til spedgris for å oppnå god utvikling av tarmene.

SVÆRT FORNØYD MED FORMAT KVIKK 160 (F) Håkon Kverme, smågrisprodusent fra Bore i klepp

– Forskjellen med og uten fiskefôr er klar. Vi har foret med og uten fiskemel. Forskjellen er vesentlig. Det skiller over 100 gram på tilveksten hos smågrisen i kontrollperioden.

Olav Tjelta, smågrisprodusent fra Tjelta i Sola.

– Vi er utrolig fornøyd med det nye smågrisfôret til Felleskjøpet. Det har gitt en veldig god tilvekst. Samtidig fikk vi mindre problemer med diarè og svinn. Kunne selge smågrisene 1 uke tidligere.

VÅRT FELLESKJØP 15


FAGARTI KK EL

FORMAT Fødsel inneholder mye fiber av god kvalitet.

FORMAT Fødsel stimulerer til mer råmelk av høyere kvalitet.

FOKUS PÅ FIBER TIL PURKA Purka har ulike behov i ulike faser av syklusen. Et område som er viktig å fokusere på er fiber, spesielt i drektigheten og rundt grising. TEKST: BORGHILD BARSTAD FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

I drektighetsperioden får purka moderate mengder fôr for å unngå at hun blir for stor opp mot grising. Ved sultfølelse og lite mat kan purka bli urolig og frustrert, og i noen tilfeller kan magesår bli et problem. Fiber har stor oppsugingsevne, og vil svelle i magen slik at purka føler seg mettere. Ved å gi purka fiber gjennom hele drektigheten kan en bidra med å bedre dyrevelferden, samt forebygge eventuelle problemer som magesår, forlenga fødselsforløp og forebygge forstoppelse rundt grising. Høyt fiberinnhold av god kvalitet i purkas rasjon vil også stimulere råmelksproduksjonen og bedre kvaliteten på råmelken. Melkeproduksjonen kommer i gang fortere, mengden melk er høyere fra dag 1 etter grising, og kvaliteten på melken, da spesielt råmelken, blir bedre. MER FIBER MED FORMAT FØDSEL I vårt fôrsortiment har vi utviklet FORMAT Fødsel som et overgangsfôr i siste del av drektighetsperioden (siste 3 uker) og de første 3-5 dagene etter grising. Dette fôret

16 VÅRT FELLESKJØP

inneholder mye fiber av god kvalitet, og byttes ut med 1,5 FEn av purkas daglige fôrrasjon. FK ROESUPER I tillegg kan vi anbefale FK Roesuper som består av roesnitter i pelletfôrm. Dette er også fiber av god kvalitet som kan brukes i drektighetsavdelingen, samt til rekrutter, slaktegris og smågris. Til drektige purker anbefales 200-300 gram per purke per dag og 100-200 gram til purker de første 3-5 dagene etter grising. Andre alternativer er selvfølgelig grovfôr av god kvalitet, høy, silo eller halm. Vi er klar over at grovfôr kan skape problemer i vakuumtrekk og gjødselrenner i enkelte besetninger, men det gjelder å finne den gylne balansen mellom nok tildeling til å dekke behovet, men lite nok til at purka/purkene spiser det opp for hver gang. Her er det bare å prøve seg frem til riktig mengde for din besetning, det er ofte ikke mye som skal til.


PRODU KTNYTT

CALSEA PIG – FOREBYGGER HALEBITING HOS GRIS

I perioder kan det være utfordringer rundt stress og halebiting i enkelte besetninger. Halebiting er et problem for grisens helse og velferd, og halesår gir anmerkninger, økonomisk trekk og noen ganger kassaksjoner på slakteriet. TEKST: BORGHILD BARSTAD FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

F

or å lette litt på trykket og forebygge halebiting kan vi tilby en mineralstein spesielt utviklet for gris som biter haler.

FAKTA OM STEINEN Calsea pig er en mineralstein på 15 kg. Steinen er sammensatt av flere mineraler i en optimal blanding utviklet for å roe ned grisen. Den inneholder blant annet magnesium som er stressdempende, og det er tilsatt plantearoma og melasse for god smaklighet. Steinen er presset sammen under høyt trykk, og er derfor kompakt og drøy i bruk. Vi anbefaler å benytte tilhørende holdere som monteres på veggen i bingene etter «Do-rull prinsippet». På den måten vil steinen rulle rundt når grisen slikker på den slik at steinen brukes jevnt. I tillegg vil bevegelsen fungere aktiviserende og stimulere til mer bruk. Dersom steinen settes på gulvet i bingen vil den bli skitten og grisene vil fort miste interessen for den. Kan også nevnes at det er lurt å ta denne av holderen under nedvasking av husdyrrommet da vannet vil «spise den opp».

CALSEAPIG 15 KG Varenummer FKRA: 35410 SLIKKESTEINSHOLDER GRIS Varenummer FKRA: 90194

VÅRT FELLESKJØP 17


P ROD U KTNYTT

SVINGER OPP MED EKSTRA HESTE­KREFTER OG ENDA BEDRE KOMFORT Komforten i en 6R er som i en moderne personbil.

Commandsenter skjermen er nå 10 tommer.

Små eller store modeller, lekkert er det uansett!

De største traktorene i den populære 6R serien fikk allerede høsten 2014 en oppgradering. Som sine storesøsken, får nå også de minste modellene i 6R serien en solid oppjustering. Ekstra hestekrefter, renere eksos og bedre førerkomfort er de store endringene. TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

6110R TIL 6155R I NY UTGAVE Samtlige modeller får økt effekten med 5 hestekrefter. Dette gjenspeiles i modellbetegnelsene. I tillegg kommer bedre IPM effekt. Denne kan tas ut i kraftuttaksdrevet arbeid, eller ved hastigheter over 15 KMT. Kort forklart vil 6110R ha 110 hestekrefter, og en maksimal effekt på 135 hestekrefter. 6155R gir 155 hestekrefter, maksimal effekt blir da hele 202 smidige hestekrefter. I påvente av at 6110R til 6155R skal ankomme lager, viser Jon Magne Torsteinbø, oss storebror 6175R. – 6R traktorene er særlig populære i det norske markedet, forteller Jon Magne. Traktorene er spesielt utviklet for de som ønsker en kompakt, allsidig, komfortabel og sterk arbeidshest. FOKUS PÅ KOMFORT Hytta på de minste 6R-modellene får nå samme komfort som de største modellene. John Deere tar automasjonen og førermiljøet et langt skritt videre. Komforten i en 6R er nå som i en moderne personbil.

18 VÅRT FELLESKJØP

Alle funksjoner er lett tilgengelig på høyre side. Nytt av året er også en oppjustert utgave av commandsenter skjermen som nå er på hele 10 tommer. – Her er det mye som er forbedret. Du har mulighet til å programmere joystick på for eksempel utvendige ventiler. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra kunder som har gjort dette. Tenk bare å kjøre slept slåmaskin som styres fra joystick, det er klart bonden blir fornøyd, sier Torsteinbø engasjert. 360 graders belysning gjør arbeid i mørket uproblematisk, de nye modellene kan også leveres med arbeidslys i LED. Traktorene kan leveres med 4 eller 5 ulike transmisjonsvalg. Du kan velge fra Power Quad plus til Autopower trinnløs transmisjon. – Det har aldri vært enklere å kjøre traktor, denne komforten er viktig særlig med tanke på sikkerheten til føreren, understreker Torsteinbø. DIRECT DRIVE 6R serien har selvsagt med Direct Drive. Dette gjør arbeidsoperasjonene enklere og arbeidsmiljøet mindre belastende.


– Direct Drive, er et dobbel clutch-konsept som gir minimalt effekttap i tillegg til fleksibilitet og brukervennlighet, forklarer Torsteinbø. – Samtidig gir Direct Drive deg en mer drivstoffgjerrig traktor som igjen gir en enda bedre totaløkonomi, påpeker Torsteinbø. AMS MED PINLIG NØYAKTIGHET John Deere er som kjent den ledende aktøren innen presisjonslandbruket. John Deere sine AMS-systemer (Agricultural Management Solution) er et omfattende produkt – og fagområde som inneholder en rekke løsninger som forenkler og effektiviserer bondens arbeid. Alle traktorene kan selvfølgelig utstyres med John Deere sitt AMS

utstyr. Dette er intrigert i skjermen som er i hytta. Her kan traktoren styres med en presisjon ned til 2 cm. Nå blir det også muligheter for å få John Deere link på disse traktorene. For kunden kan det bety at han har muligheter for å hente inn opplysninger fra traktoren ute på jordet. Også Felleskjøpet kan gå inn og se på hvordan traktoren er oppsatt og eventuelt lese av feilmeldinger. Kunden kan med hjelp av dette også få alarm om traktoren beveger seg utenfor oppsatt område eller tidspunkt. Ja, verden går videre innenfor John Deere traktorer. GOLDEN KEY NÅ FOR ALLE 6R KUNDER 6R serien produseres i John Deere fabrikken i Mannheim, Tyskland. Tidligere var de ettertraktede Golden key turene reservert for kunder som kjøpte de største traktorene i 6R seriene. Nå utvider vi konseptet til å gjelde alle 6R modellene. – Denne eksklusive kundegruppen får tilgang til det aller helligste. En personlig omvisning i fabrikken den dagen deres egen traktor ruller skinnende grønn ut av produksjonshallen. Hvem vil ikke være med på det, sier Jon Magne overbevisende.

VÅRT FELLESKJØP 19


FAGARTI KK EL

ÅRETS GROVFÔRAVLING «Lite protein og mye sukker» Det meste av årets grovfôr er nå berget. Det meldes om store avlinger og rikelig med grovfôr. Dette er svært positivt og vel fortjent etter flere dårlige år. TEKST: INGRID ROPEID FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Vårt laboratorium har fått inn en god del prøver av årets førsteslått og vi ser nå trendene. BRA ENERGINIVÅ OG MYE SUKKER På gjennomsnittsbasis er årets 1. slått rik på energi, passe fiber og bra med sukker sammenlignet med tidligere år. Høyt sukkernivå er bra da dette gir energi for mikrobene i vomma og viser at en har hatt ei god gjæring. Grovfôr med mye sukker kan derimot gi utfordringer som varmgang ved åpning. Innblanding av luft ved utfôring i f.eks. fullfôrvogn vil fremskynde denne varmgangen. Flere har da hatt god erfaring med bruk av syreproduktet GrasAAT Korn som hemmer varmgang. LAVT PROTEIN Flere av prøvene som har kommet inn viser at innholdet av protein er veldig lavt. Snittverdiene hittil ligger omtrent 2 % lavere enn fjorårets førsteslått. Enkelte prøver ligger vesentlig lavere.

20 VÅRT FELLESKJØP

Høyt energinivå og lavt proteinnivå i en rasjon kan erfaringsvis gi utfordringer der en kan få lavere ytelse enn forventet og risikere at kyr, spesielt sent i laktasjonen, legger på seg for mye hold. Når det gjelder praktisk fôring vil dette bety at det for flere vil bli nødvendig å gi et kraftfôr som inneholder mer protein. En bør vurdere å bruke en 70-variant av kraftfôr og kanskje supplere med proteinkonsentrat, som f.eks. FORMEL Protein 42. TA EGNE GROVFÔRANALYSER Analyser av grovfôret gjør at man kan beregne kraftfôrvalget mer nøyaktig. Det er lettere å planlegge kraftfôrmengde når en har informasjon om grovfôrets innhold av energi, fiber og gjæringskvalitet. Ved mange skifter og grovfôr av ulik kvalitet vil èn eller flere grovfôrprøver være til stor hjelp i fôrplanleggingen. Særlig på 1. slåtten vil grovfôrkvaliteten variere mer fra år til år enn mellom de ulike skiftene. NYTT FOR SESONGEN! Nå kan vi også analysere hygienisk kvalitet av fôret. Vi analyserer for mugg og gjærsopp i tillegg til smørsyresporer.

Mer informasjon og bestillingsskjema på www.fkra.no


1. slått 2010

2011

2012

2013

2014

2015

Tørrstoff, %

33,1

29,1

34,3

30,3

33,5

29

FEm/kgTS

0,9

0,8

0,87

0,87

0,85

0,88

NDF, %

52,9

58

54,6

56,9

55,5

54,7

Protein, %

15,6

14

13,5

14,5

15,3

13,2

Sukker, %

8,1

4,8

9,5

6,5

6,8

9,5

Smørsyre, %

2,4

4

3,2

3,7

3,6

4,5

NH3-N, % av N

10

9,5

10,6

11,1

10,4

11,9

Kraftfôr til mjølkekyr Høg ytelse

Høg fettprosent

Høg proteinprosent

FORMEL Favør

+

+

+

FORMEL Elite

++

+++

+++

+++

+

+

++++

++

++

FORMEL ProFet

++

++++

++

FORMEL Optima

++++

+

+++

FORMEL Energi Basis FORMEL Energi Premium

Denne delen av figuren indikerer hvilken tallkode man skal ha på blandingen utifra høstetid og proteininnhold i grovfôret.

Tallkode

Proteininnhold mellom 11 og 14 prosent

Proteininnhold mellom 14 og 17 prosent

Proteininnhold over 17 prosent

Seint høsta grovfôr

Middels høsta grovfôr

Tidlig høsta grovfôr

70

80

90

VÅRT FELLESKJØP 21


HOS OSS ER GODE RÅD GRATIS

Ta kontakt med en av våre konsulenter for kraftfôr og tilskuddsfôr: Daniel Vignes - Salgssjef kraftfôr 992 28 403 daniel.vignes@fkra.no Svein Kjetil Litlehamar - Salgsleder kraftfôr 912 41 362 sveinkjetil.litlehamar@fkra.no Ingrid Ropeid - Fagleder storfe/tilskuddsfôr Hele FKRA sitt område 916 09 800 ingrid.ropeid@fkra.no Lone Vierdal – Salgskonsulent storfe Jæren og Dalane 908 63 376 lone.vierdal@fkra.no Marte Johannessen - Salgskonsulent storfe og hest Jæren og Ryfylke 980 76 184 marte.johannessen@fkra.no Ådne Undheim - Fagkonsulent storfe/småfe Storfe: Ryfylke og Haugalandet Småfe: Hele FKRA sitt omåde 907 62 714 aadne.undheim@fkra.no Silja Caroline Eriksen - Fagleder fjørfe Hele FKRA sitt område 952 30 552 silja.eriksen@fkra.no

Sven Grødeland - Salgskonsulent fjørfe Hele FKRA sitt område 974 01 035 sven.grodeland@fkra.no Borghild Barstad - Fagleder svin Hele FKRA sitt område 413 12 160 borghild.barstad@fkra.no Gert Vognstoft - Salgskonsulent svin Hele FKRA sitt område 970 53 779 gert.vognstoft@fkra.no Egil Hervik - Kundekonsulent alle dyreslag Nord-Rogaland og Hordaland 915 47 591 egil.hervik@fkra.no Ola Stene – Fagleder storfe Agder 952 16 260 ola.stene@fkra.no Harald Støyl - Kundekonsulent alle dyreslag Agder 975 60 020 harald.stoyl@fkra.no

Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 994 30 640.

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA ) bidrar til økt lønnsomhet for bonden! Vi produserer og selger fôr, gjødsel og såvarer. Vi leverer dessuten traktorer og maskinvarer. Vi har 19 butikker og 7 verksteder fra Sunnhordland i nord til Tvedestrand i sør. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens maskindivisjonen ledes fra Klepp.


KU N DE B E SØK

ETT PAR –

fire produksjoner

Liker du Jakten på kjærligheten? Ser du på Farmen eller har du bare behov for litt indremedisin gjennom et møte med en positiv bonde eller to? Sving innom gården Vestbø i Sandeid. Der finner du alt dette – og veldig mye mer. TEKST: SJUR HÅLAND

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Innledningen ble kanskje litt feil. Marianne Berge Vestbø og Johannes Vestbø driver ingen besøksgård. Om gjestfriheten er på topp, smila er breie og praten går lett, har de to neppe tid til å ta imot særlig mange tilfeldig passerende gjester. Til det er dagene for travle. På Vestbø betyr begrepet variert hverdag mer enn en teori. De to har ikke satset bondefremtid og karriere på én spesialproduksjon. I stedet kjører de to på for fullt med fire produksjoner på gården. TRAVELT Det koker nesten over av travel aktivitet på Vestbø en alminnelig hverdag sist i juni.

– I meste laget til tider, med det er med på å gjøre bondetilværelsen spennende. Dette blir aldri kjedelig, sier Johannes Vestbø mens han svinger seg ut av det fjørende traktorsetet og jumper ned på det asfalterte tunet. Melkeproduksjon består av 25 årskyr, 197.000 liter i kvote og fullt påsett. I tillegg driver de kombinert svinebesetning opp mot konsesjonsgrensa, eggproduksjon med 3.750 verpehøner, og sist men ikke minst, utgjør dyreporteføljen 100 vinterfôra sauer.

Med fire produksjoner blir hver­ dagen aldri monoton.

BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 23


KU N D EB ESØ K

Vi ville begge være hjemme og valgte å ruste produksjonen slik at dette var mulig.

Vi ville ikke valgt annerledes om vi skulle begynt i dag.

24 VÅRT FELLESKJØP

BEGGE ER HJEMME At familien er glad i dyr, bærer tunet preg av. Her er hester, hunder og katter. Her er unger på trampolinen og ungdommer på hesteryggen. Marianne og Johannes har fire produksjoner og fire barn. Liv (19), Jan (18), Eli (15) og Ola på tolv år. I et av husene i tunet bor far til Johannes, Jan. Marianne og Johannes har rukket å gjøre seg opp noen meninger og erfaringer etter 13 år som bønder. Marianne er utdannet lærer, men valgte å ha arbeidsplassen sin hjemme. – Vi ville begge være hjemme og valgte å ruste produksjonen slik at dette var mulig, forteller de to. Arbeidsfordelingen har gått seg til gjennom årene. Marianne tar seg av eggproduksjonen, steller smågrisene og melker kyrne, mens Johannes steller sauene og slaktegrisene i tillegg til alt det andre som må gjøres av mangfoldige sysler. – Han er nok den som tar seg av det meste av organiseringen av alt som må gjøres utenom alt fjøsstellet, forklarer Marianne. Familien har med andre ord nok å henge fingrene i. Til drifta hører et disponibelt areal på 220 dekar dyrka jord og 550 mål inn- og utmark.

– Sambeiting med sau og storfe holder kulturbeita fine, erfarer de to.

MÅ YTE OVER MIDDELS – Fire omfattende produksjoner. Er ikke det litt i overkant? Hva med spesialisering og kompetansespissing? – Vi ville ikke valgt annerledes om vi skulle begynt i dag. Med fire produksjoner blir hverdagen aldri monoton. Vi blir rett og slett aldri leie. Om vi for eksempel hadde valgt bort sauen, hadde vi gått glipp av den intense lemminga – og vi hadde ikke fått de samme mulighetene for å komme til fjells som nå. De to har innsett at det ikke er mulig å toppe produksjonsresultatene med de fire husdyrslaga. – Vi er ikke opptatt av å ligge på topp, men er veldig bevisste på at vi resultatmessig må ligge over middels på alle produksjonene. Ytelsen i melkebesetningen har vært over 10.000 kilo per årsku. Nå ligger snitt-ytinga på drygt 8.000 kilo EKM. Med to lam per vinterfôra sau syter også denne produksjonen for et bra bidrag til sluttsummen på årsregnskapet. I svinebesetningen merkes det kanskje best at kompetansen må fordeles over et vidt spekter. – Men her kan vi ikke matche de beste, understreker Marianne og Johannes. Melk er basisproduksjonen, og kyrne er nok de dyrene som bøndene på Vestbø er mest knyttet til. Navn på enkeltdyra er selvsagt. På Geno sitt årsmøte på nyåret fikk gromkua «Gamlå» utmerkelse etter å ha levert 100.000 liter melk på 12 år, noe som betyr at hun har melket imponerende 11.000 liter på hver laktasjon.

KONTROLL MED ØKONOMIEN Det koster å drive gård. På Vestbø er bøndene opptatt av å sette tæring etter næring. Nødvendig om- og påbygging er tatt uten de store låneopptakene. Det betyr at gjelda ikke er høyere i dag enn den var da de tok over gården for 13 år siden.

SAMBEITING OG HUSDYRSTELL Gode produksjonsresultater kommer ikke av seg selv. Marianne og Johannes Vestbø er nøye på stellet av husdyra. Med 21 teiger dyrka mark og store beiteområde, krever både eng og kulturlandskapet full innsats med gjødsling og annet stell gjennom vekstsesongen. Her er sauen med på jobben.

MANGE I ARBEID Marianne og Johannes er ikke helt alene med alt som skal gjøres til enhver tid. Faktisk har gården et helt team av medarbeidere. Far til Johannes er med, det samme gjelder en nabo, som de har et veldig godt samarbeid med. Barna bidrar selvsagt, og i tillegg har de en person ansatt i halv stilling. – Han bruker mesteparten av tida på vedlikehold og reparasjoner av det tekniske utstyret. Det er mye mekanikk som skal fungere til enhver tid, understreker Johannes, som i tillegg til agronomutdanningen har yrkespraksis som tømrer. Det kommer også vel med. Avløsing er utfordrende. Det er nødvendig med to avløsere. I tillegg bør det være folk heime i tunet som kjenner drifta og detaljene – og som kan trå til om noe spesielt skulle oppstå. Men tid til ro og stillhet blir det. Nærmiljøet frister mest. – Hytta på fjellet er uunnværlig for oss. 600 meter over Sandeidfjorden nytes sårt tiltrengte fristunder, sier Marianne.

Økonomistyring er viktig. Med en årlig omsetning på flere millioner kroner er det ikke nok å droppe innom bankkontoen ved høve. – Alle som driver gård vet at det er mye penger i omløp til enhver tid. Et godt tillitsforhold til banken, sammen med god oversikt og gode rutiner, er viktig. Bruk av flexilån er veldig bra, om det brukes fornuftig. Det gir mulighet til å hente litt ekstra når behovet melder seg. Men en slik ordning krever streng disiplin og nøye oppfølging, påpeker Johannes. NY JOHN DEERE Ungene er engasjert. Det handler om familietrivsel og fremtidig rekruttering. Marianne og Johannes har nettopp investert i en ny John Deere R 6125. Også den viktige rundballepressa, av samme merket, er ny. – Dette er den første traktoren vi har kjøpt helt ny. Klart det er stas for hele familien og bidrar til å skape engasjement. KANSKJE NYTT FJØS – Hva må til fremover for å holde trivselen og engasjementet på topp? – Vi har fått planer på nytt fjøs til melkeproduksjon, forteller Johannes og fyller kaffekoppene. – Men Marianne krever at jeg først får opp listene rundt vinduene inne først. Det er visst noe som har ligget på vent en stund, humrer han.


ØVERST TIL VENSTRE: Glade unger på Vestbø gard. MIDTEN TIL VENSTRE: Sambeiting med sau og storfe holder kulturbeita fine. ØVERST TIL HØYRE: I tillegg til 4 produksjoner har Eli fått sin egen islandshest. MIDTEN TIL HØYRE: En skinnende ny John Deere R 6125 og Premium presse gjør seg i tunet på Sandeid. NEDERST: Vestbø gård ligger idyllisk til i hjertet av Sandeid.

VÅRT FELLESKJØP 25


D E T SK J ER I FKR A

Morten Skrettingland klargjør maskinhallen på Klepp for nye produkter.

NYE GJØDSELMASKINER

Flagget til topps, nå tilbyr vi alt innen gjødselhåndtering.

Torsteinbø forteller at gjødselvognene skreddersys til den enkelte bonde.

SKAPER BEGEISTRING BÅDE INNE OG UTE Gjødselvogner fra Fliegl er selve krumtappen i FKRAs nye sortiment for husdyrgjødselhåndtering. I tillegg kommer gjødselpumper og –miksere fra Duun og en satsing på slangesprederanlegg fra HMR Voss. TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Maskinavdelingen i Felleskjøpet Rogaland Agder har det siste halvåret jobbet målrettet med hele produktsortimentet innen gjødselhåndtering. I slutten av juni gikk pressemeldingen ut: ”Vi har nådd vår målsetting. Fra 1. juli 2015 tilbyr Felleskjøpet Rogaland Agder det beste gjødselhåndteringsprogrammet for den norske bonde både nå og for framtiden!” ALLEREDE SOLGT 50 VOGNER Salgssjef Jon Magne Torsteinbø og produktsjef for traktor og redskaper, Gaute Risdal, bobler nærmest over etter at vi i andektig stillhet har beskuet den store, sølvglinsende gjødselvognen fra Fliegl utstilt i maskinutsenteret i Klepp. – Vi har allerede 50 vogner i bestilling, og får stadig henvendelser fra bønder som ønsker å vite mer om de nye produktene. Salgssjefen smiler fra øre til øre. – Det skal ikke være en bonde i dette området som ikke har blitt kjent med de nye maskinene våre i løpet av denne høsten, lover han.

26 VÅRT FELLESKJØP

Salgsapparatet i FKRAs maskinavdeling planlegger flere visninger og arrangementer både i eget hus og i tilknytning til messer og andre naturlige møtepunkter. Landbruksdagene i Evje i sommer var første stopp og timingen hårfin: Utstillingsvognene kom med danskebåten samme dag. – Vi fikk en fantastisk respons fra markedet, noe som resulterte i flere salg den uka, husker Risdal som sammen med Torsteinbø har vært tett på forhandlingsprosessen med den tyske storprodusenten. ENELEVERANDØR – Vi kjenner dette markedet ut og inn og vet hva bøndene her i området trenger. Spørsmålet var om Fliegl kunne innfri kravene våre. Landbruksleverandøren fra Tyskland, som er ledende på det europeiske markedet, er riktignok ikke et helt nytt bekjentskap for FKRA som siden 2009 har importert betongmiksere og etterhvert også grasvogner fra Fliegl.

– Men dette er en liten gren av vår virksomhet sammenliknet med det vi selger av gjødselvogner, sier Torsteinbø som innrømmer at han i utgangspunktet stilte seg tvilende til om den tyske landbruksgiganten var villige til å tilpasse produktene etter norske forhold. Det skulle imidlertid vise seg at bekymringen var grunnløs. – Vi fikk nye modeller tilpasset våre forhold, og fikk også forhandlet oss fram til en forbedret logistikkløsning. Fliegl har vært utrolig imøtekommende og samarbeidsvillige. Det er tydelig at de som oss har store forventninger til samarbeidet, smiler han. Felleskjøpet Rogaland Agder er enelverandør av Fliegl gjødselvogner i Norge. – For oss er det imidlertid viktig å i første omgang konsentrere innsatsen om Felleskjøpet Rogaland Agder sitt salgsområde, understreker Torsteinbø og peker sammen med Risdal på en siste ting: – Samarbeidsavtalen med Fliegl har både gitt oss tilgang til et bredere produktspekter og til innovative løsninger. Dette gir oss


Jon Magne Torsteinbø og Gaute Risdal er strålende fornøyde med det nye sortimentet.

muligheten til å være i forkant av utviklingen, noe vi vet bøndene vil sette pris på! FLERE NYE PRODUKTER Men det er ikke bare gjødselvognsortimentet som har fått et løft. Det er også blitt nedlagt en stor innsats for å styrke sortimentet innen gjødselpumper og miksere, noe som blant annet har resultert i et utvidet samarbeid med kvalitetsleverandøren Duun Industrier i Nord-Trøndelag: – De produserer pumper og miksere under vårt merkevarenavn. Produktene holder en meget høy standard både når det gjelder konstruksjon og kvalitet, forteller de to. Også Slangesprederanleggene har fått høy prioritet, og Felleskjøpet Rogaland Agder har et fruktbart samarbeid med HMR Voss som leverer produkter av ypperste kvalitet med konstruksjoner for norske forhold, alt til fornuftige priser. Det formelig sprudler rundt de to herrene når de forteller. Det er tydelig at arbeidet inspirerer.

HELTENTE FOLK – Vi har lært utrolig mye gjennom denne prosessen og gleder oss til å lære mer. I høst skal vi bli enda bedre kjent med de nye produktene slik at vi står best mulig rustet i møte med markedet. At produktene er suverene, vet vi, men vi skal kjenne hver finesse for å betjene kundene våre slik de fortjener. Torsteinbø forteller om et salgsteam mer motivert enn noen gang. – Det var rene halleluja-stemningen da vi presenterte det nye programmet, ler han fornøyd og legger til at gjødselvognene selvsagt kan skreddersys den enkelte bonde: – Vi setter oss ned sammen med kunden og går gjennom alle spesifikasjonene. På den måten får kunden skreddersy gjødselvognen etter sine ønsker og behov. Målet er å selge mest mulig på forsesongsalget nå i høst. Da får kunden vogna til best mulig pris, levert til 2016-sesongen. BEDRE OG BREDERE Gjennom de nye avtalene har ikke bare

Felleskjøpet Agder Rogaland fått et bedre produktsortiment rent kvalitetsmessig, men de har også fått en langt større bredde. – Nå tilbyr vi alt innen gjødsel! Vi har det bonden trenger, så enkelt er det, fastslår Jon Magne Torsteinbø som innrømmer at han undervegs har kjent på et visst forventningspress. – Å gå over til noe helt nytt, er alltid forbundet med risiko. Nyhetene skal ikke bare selges inn i markedet, men de skal også slå rot i egen organisasjon. Derfor er det spesielt gledelig å oppleve det genuine engasjementet selgerne våre viser. Jeg har sjelden sett maken. Dette blir knallbra! Og med et komplett sortiment er det vel ikke så mye å lure på. – Vi har stilt store krav til de nye leverandørene våre både når det gjelder produktkvalitet, sortiment, teknologi og ikke minst konkurransedyktige betingelser. Vi er stolte over å kunne presentere dette til bøndene våre og gleder oss til å vise dem det hele!

VÅRT FELLESKJØP 27


P ROD U KTNYTT

FK Gjødselmikser

Gjødselmikser produsert av norsk kvalitets­ leverandør for FKRA. Mikseren leveres i utgavene 5 og 7 meter. Den lavbygde mikseren kan monteres på et miksetårn som hever mikseren over høye hindringer. Under utviklingen av mikseren er det brukt ekspertise fra NTNU for å få en mikser med høy kapasitet og virkningsgrad i forhold til tilført energi.

FK Gardspumpe

Enkel gjødselpumpe med en kapasitet på hele 9000 l/min i røring og 5000 l/min i pumping, med et kraftbehov på beskjedne 45 hk på kraftuttaket. Kan leveres som stang eller kombimodell. Deler som har kontakt med gjødsel er produsert i galvanisert stål eller plast. En unik røredyse gjør opprøring av gjødsla til en enkel jobb.

FK Proffpumpe

Denne har alle fordelene til FK Gardspumpe, men den kan skilte med en ekstrem kapasitet; 20.000 l/min i røring og 10.000 l/min under pumping, med et kraftbehov på 85 hk. Pumpa kan leveres i enkel utgave der all betjening, som på FK Gardspumpa skjer manuelt ved hjelp av spaker. Den kan leveres i mer avanserte modeller der skifte mellom røring og pumping, samt betjening av lasterør, skjer ved hjelp av hydraulikk. Enten styrt fra traktoren eller ved hjelp av en radiostyring.

HMV slangesprederanlegg

Effektiv utspreding og ekstremt lavt marktrykk er bare noen av fordelene med slangesprederanlegg. HMR-Voss leverer slangespredingsutstyr av høg kvalitet og med stor fleksibilitet. Utvalget av pumper og spredeløsninger, samt annet utstyr er stort. Ved å kombinere ulike komponenter vil vi kunne levere deg som kunde det anlegget som passer din drift best.

28 VÅRT FELLESKJØP


Fliegl Vakuumvogner

Solide og driftssikre vakuumvogner fra Fliegl til en konkurransedyktig pris. I alt kan den leveres i 16 ulike størrelser, der den minste er 3000 liter og den største 30.000 liter. Utstyrsnivået velger du selv, alt fra de helt enkle til godt utstyrte modeller. Vognene med en aksel kan utstyres med nedsenka aksel for lavt tyngdepunkt, høgtrykkspumpe og gjødselkanon, hydraulisk turbofyller for raskere fylling og andre løsninger for fylling uten at fører må bevege seg ut av traktor. Vognene kan som alle andre bløtgjødselvogner fra Fliegl utstyres med slangebommer utstyrt med Fliegls patenterte fordeler.

Fliegl Stålvogner

Med sin lave inngangspris er dette modellen du får mest volum for pengene. Du får en solid og godt utstyrt gjødselvogn med mange muligheter. Du kan velge mellom 12 ulike størrelser fra 5000 til 25.000 liter. Vognene leveres med hydraulisk tappeluke og bremser på alle hjul som standard. Tanken og ramme er i basismodellen i galvanisert stål, men om du har behov for en lettere vogn kan tanken også leveres i rustfritt stål. Stålvogner, og vakuumvogner, med flere aksler er utstyrt med fjærende hjuloppheng inkludert i grunnprisen. Av tilleggsutstyr kan disse vognene leveres med medløpssving på bakre aksel, hydraulisk oppheng for slangebom og fyllearmen «Elefant».

Fliegl Polyline glassfibervogner

Er du på utkikk etter en solid vogn med ekstra lang levetid er PolyLine med ramme i galvanisert stål og tank i glassfiber løsningen for deg. Fliegl tilbyr vogner i størrelsen 6.000, 9.000, 11.000, 12.500, 15.000 og 18.500 liter. For nøyaktig kontroll av gjødselmengden kan vognene utstyres med elektronisk strømningsmåler. De fleste gjødselvognene i alle seriene kan utstyres med hjuloppheng som kan skyves forover eller bakover for å endre vektoverføringen til traktor. Et annet ekstrautstyr som kan velges er utskyvbar aksel som kan endre vognas sporbredde på jordet.

Fliegl ADS fastgjødselvogner

Fliegls unike ADS fastgjødselvogner som i stedet for bunnbelter bruker avskyvingsprinsippet for tømming av tørrgjødsla. Frontveggen skyves bakover hydraulisk og presser gjødsla mot spredeaggregatet i ønsket hastighet. Vognene leveres i størrelser fra 6m3 til 19m3. Alle er utstyrt med et solid spredeaggregat med 2 store vertikale spredevalser. Vognene leveres med brems på alle hjul som standard. For å øke bruksområdet kan vognene leveres med en ekstra bakluke som byttes med spredeaggregatet når det er behov. Da har du en tilhenger som bruker avskyverprinsippet.

VÅRT FELLESKJØP 29


KU N D EB ESØ K

Prima såkorn FRA HORNNES

Alt ligger til rett for at såkornet som skal sås til våren har prima kvalitet.

På Hornnes i Evje og Hornnes kommune strekker sommergrønne havreaks seg stolt mot augusthimmelen. Kornet rasler lett i det svalene sneier toppene. TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Denne havren, av ypperste kvalitet, skal bli til neste års såkorn. Evje bonden Notto Hornnes viser nøkternt frem årets avlinger, han våger ikke tippe på hvor mange kilo han får på målet. Nabo og tremenning Jon Morten Hornnes avslører at Notto alltid er litt pessimistisk. Han bekrefter mine antydninger, om at det blir gode avlinger denne høsten også. LEVERER BÅDE SÅKORN OG SÅFRØ TIL FKRA Notto dyrker på 7. året såkorn på kontrakt for Felleskjøpet Rogaland Agder. Såfrø har han produsert helt tilbake til 1980. Dette året har han 160 mål havre av typen Odal og 50 mål timotei av typen Grindstad som skal tørkes og leveres til såvareavdelingen i Stavanger.

Notto overtok garden etter faren i 1981. Han er oppvokst på stedet og er fulltidsbonde, og altså campingplasseier. EGEN SKURTRESKER OG TØRKE – Nei nå må du må bli med å se på skurtreskeren, ja og på tørka selvsagt. Målbevisst og med lange steg strener Notto ned til et rødmalt redskapshus. Notto Hornnes har bygd korn- og frøtørke på garden sin. Tørka har to rom og god kapasitet. – Tørkeprosessen er effektiv, men når kornet er tørket er det fremdeles en del jobb igjen. Vi fyller nemlig timoteifrøene i storsekker for hånd. Det er tungt arbeid, støvet kan være ganske intenst, forklarer bonden. I samme redskapshus troner en skurtresker av merket John Deere 1032. Jon Morten forteller at han og Notto kjøpte den sammen for 20 år siden. – Da skulle du sette ungguttene i bygda, de sto langs veien her med store øyne.

STRENGE KVALITETSKRAV Alt frø og såkorn som omsettes i Norge skal være sertifisert. Dette krever kontroll. I og med at Notto deler skurtresker med naboen Bjørn Frafjord og Geir Paulsen Jon Morten utfører FKRA manuell kontroll på går manngard for å lete Timoteien står gul og fin og har frøstengler som Hornnes gard hvert eneste år. I dag har Geir etter floghavre. er lengre enn en bondeneve. Paulsen, Tor Osmund Våga og Bjørn Frafjord fra – Jeg regner med at vi kan ta inn timoteien allerede såvareavdelingen i FKRA, tatt turen til Evje for å gå neste uke, rundt 20. august. Det er en utfordring å finne gjennom Nottos havreåkrer. optimalt tidspunkt for innhøsting, forklarer Notto. – Vi er avhengig av at – Vi ser etter floghavre og andre kornslag, forklarer Geir Paulsen, ny det er tørt lenge nok. avdelingssjef i såvareavdelingen. Floghavre i åkeren fører til reduserte avlinger og har en først fått floghavren forverres det for hver sesong. Telefonen ringer og mens Notto snakker får jeg tid til å kikke meg rundt. For såkornprodusenter er det derfor ekstra viktig å unngå floghavre. Det er enkelt å se at på Hornnes gard er det kontroll på det meste. Tor Osmund Våga forteller at såkorndyrkerne holder et høgt faglig Bruket er ryddig, åkrene plettfrie og gressplenen nyslått. Til og med nivå. – Jevnt over har de avlinger som er godt over gjennomsnittet. – en kjøkkenhage bugner rikt i tunet. Vi har aldri funnet noe floghavre her på Hornnes gard. Det eneste – I tillegg til å være bonde driver jeg også Hornnes camping, så det utfordringen dette året er at havren har vokst seg så tett og høy. En er alltid noe å ta tak i, sier den travle bonden i det han legger bør nesten være over 1,80 for å gå kontroll her, avslutter Våga telefonen i bukselomma. lattermild.

30 VÅRT FELLESKJØP


Notto i den stedsbyggde tørka.

Denne treskeren er 20 år gammel, og den har det ikke vært mye tull med, sier Jon Morten.

Jon Morten er særlig glad i havre, han spiser havregrøt hver eneste lørdag.

Fin dag å gå kontroll på.

VÅRT FELLESKJØP 31


KU N D EB ESØ K

SAMMEN OM

Hardangermjølk Frisk ferskvare fra Hardanger er mer enn plommer og moreller. Innerst i en fjordarm, et sted mellom Hardangerjøkulen og Folgefonna, produserer tre bønder med 55 kyr en halv million liter kvalitetsmelk på gras fra mer enn 40 teiger, supplert med kraftfôr fra Felleskjøpet. Friskere blir det ikke. TEKST: SJUR HÅLAND FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Ø

vre Eidfjord i Hardanger er ikke verdens ende. Det kan for en stakket stund kanskje virke slik for mer urbane folk som farer forbi det vesle og vakre tettstedet med om lag 200 innbyggere. Om en derimot tar seg tid til å stoppe opp, kan en lett få assosiasjoner til hvor en travel sjel burde slått seg ned. En sommerdag i Øvre Eidfjord, en uke eller to før turistene gjør sitt inntog med busser og bobiler, er definitivt en god dag. ENESTE MELKEBRUKET Suset fra elva Bjoreia, som bidrar til å mate Vøringsfossen, er eneste lyden. Bortsett fra en velholdt John Deere som kommer summende over en nyslått eng med en nypressa rundballe bak på trepunkten. Einar Sæbø, Harald Myklatun, sammen med Geir Sæbø og hans samboer Margrete Medhus, driver samdrifta Hardanger Mjølk, og står dermed sammen om det eneste melkeproduksjonsbruket i Eidfjord kommune. - Jeg og Geir hadde melkekvote, Einar hadde grunnen som driftsbygningen ble bygget på, forklarer Harald Myklatun og myser mot sola og mot samdriftspartner Einar Sæbø som kommer glidende over enga i John Deere ‘en. Det startet med et felles dyrkingsprosjekt på en stor myr på fjellet. De tre erfarte at de var gode på samarbeid og at kjemien stemte. Senere, da landbruks-strukturutviklingen begynte å merkes skikkelig i bygda, ble det utfordrende å skaffe avløser og å få litt sårt tiltrengt fritid. Dermed ble det samdrift.

32 VÅRT FELLESKJØP

Harald Myklatun og Einar Sæbø driver sammen med Geir Sæbø samdrifta Hardanger Mjølk.

BYGD I 2007 Samdriftsfjøset på 1400 kvadratmeter ble bygd i 2007. Melkekvoten tilhørende Hardanger Mjølk er 430 000 liter. Tallet på årskyr er 55, alle ungdyra blir satt på til liv. - Vi har spredd kalving gjennom året. Ytelsen ligger på omkring 8000 kilo EKM, med bra verdier på både fett og protein, forteller Harald. Nærmeste melkeprodusent-kollega holder til i Børve i Kvam herad, seks mil unna. Melkebilen kommer til Øvre Eidfjord fra Tine sitt meieri på Voss, en snau times biltur unna. GODT MED GRAS For Hardanger Mjølk har denne sommeren vært eventyrlig. Da Vårt Felleskjøp besøkte bøndene sist i juni var førsteslåtten nettopp avsluttet. Jorda er skrinn og grunn, og værstatistikken vitner om et område med lite nedbør. Men i år har værgudene vært rause med fuktigheten for bønder som er opptatt av grasavlinga. - Bedre slått enn normalt, og langt bedre enn i fjor. Det skal helst være litt kaldt og gjerne regn hver dag, slik det har vært i det siste, sier Harald og Einar fornøyd. På det ene jordet, som måler 19 dekar, ble det pressa hele 71 rundballer. De to forklarer at det vanlige er å høste to slåtter, en eventuell tredje slått er bonus. SELGER FÔRET TIL SAMDRIFTA Hardanger Mjølk bruker mesteparten av dyrkaarealet i bygda til fôrproduksjon. I tillegg høster de gras på fjellet, og på leieareal i Eidfjord, sju kilometer unna. Til

sammen blir det høsta gras på 20 ulike gardsbruk, tallet på teiger er det doble, omkring 40. Samdriftsmedlemmene driver jorda hver for seg og selger fôret til samdrifta. I tillegg til egne avlinger, blir det også kjøpt inn en del grovfôr fra andre bønder i området. NORDAVIND OG FØNVARME Mye av arealet ligger rundt 20-30 meter over Eidsfjorden. Klimaet er mildt, frøblandinger med raigras klarer seg fint, og det er lite problemer med overvintringsskader. Det er ikke flust med beiteareal rundt driftsbygningen, men gjeldkyr og kviger får luftet seg skikkelig sommerstid på stølen Rinden i Bjorheimsdalen. Luft er det ellers mer enn nok av både mellom og over fjella i Hardanger. - Nordavinden kommer fra alle kanter. Og når sommersola varmer i tillegg, er det som en gigantisk føne sveiper over åker og eng, forklarer de to. FORDELER ARBEIDET Samdrifta kan regnes for å fungere slik samdriftene i starten var ment å fungere. - Vi fordeler øktene oss imellom. Det betyr at når en av oss er på jobb, har de andre fri. Turnusen er en uke på, så to uker fri. I våreller slåttonna, eller når det er ekstra travelt ellers, arbeider vi selvsagt sammen, forklarer Harald og Geir. Arbeidsfordelingen betyr ikke at samdriftsdeltakerne har fri de ukene de ikke er i fjøset. Det er behov for tiltakslystne ressurser i området. - Vi driver alle med litt anna utenom, som


Samdrifta har i dag fått besøk av inseminør.

Harald Myklatun sørger for at det er ryddig og rikelig med fôr på fôrbrettet.

Melkebilen kommer til Øvre Eidfjord fra Tine sitt meieri på Voss.

snøbrøyting og forskjellig entreprenørarbeid, forklarer Harald, som blant annet brøyter Hardangervidda for Mesta vinterstid. Einar driver også med brøyting, mens Geir sammen med Margrete har en sauebesetning på 130 vinterfôra. I tillegg jobber Geir på komposteringsanlegget til Lindum når han ikke er i samdriftsfjøset. MÅ VÆRE MEKANIKERE Å drive aktivt landbruk ute i distriktet er ingen ulempe. – Men vi må være flinke til å planlegge, sier de to. Nærmeste FK butikk ligger på Voss, mens kraftfôret, for tiden Formel Favør 90 til kyrne og Formel Biff til ungdyra, kommer som bestilt fra Felleskjøpet Rogaland Agder i Stavanger. En handletur til

Kraftfôr i bulk blir levert hver tredje uke.

Bergen ligger to timer unna. Om de heller vil til Haugesund, tar den turen tre timer. - Kraftfôrbilen kommer til gårds om lag hver tredje uke. Rekvisita og anna blir levert med Krakk Transport sin rutebil. Det er med andre ord langt til servicefolk. Det betyr ikke all verden, selv om mekaniseringsgraden er stor, med blant annet melkerobot fra DeLaval og Feed Robot med reservoar fra TKS. - Det handler om å være selvhjulpne i størst mulig grad. Hos oss må alle ha topp mekanikerkompetanse. VIL BLI BEDRE - Planer framover? - Å, du veit, vi prøver nå å overleve, det vil

Driftsbygningen ligger idyllisk til like ved elva Bjoreia

nok få første prioritet også i tida som kommer, humrer Harald. - Så må vi vurdere å gå over til mer bruk av bladfaks, raigras er stressgras, kommenterer Einar. - Å være bønder er krevende. Butikken går rundt, men det er likt hos oss, som hos de fleste andre, marginene er små og samsvarer dessverre ikke alltid med behovet for nyinvesteringer og nødvendig vedlikehold. Men vi klorer oss fast, og er alltid konsentrert om å bli bedre og å gjøre en stadig bedre jobb i samdrifta – det er motiverende i seg selv. Så er vi privilegert som får drive i lag. Vi har alltid noen å konferere med – og vi har masse helgefri.

VÅRT FELLESKJØP 33


KU N D EB ESØ K

Det går 11000 frø pr. mål.

Maisfrøene settes i jorda med 10-15 cm mellomrom.

3 uker etter såing.

EKSOTISKE FÔRVEKSTER PÅ Felleskjøpet Rogaland Agder prøver nye maissorter Det er juni 2015. Trond Vistnes heller en sekk med knallrøde maisbelger ned i såmaskinen. En jordlapp på Randaberg ligger nypløyd og klar til å ta imot ulike maissorter til utprøving under jærske vekstforhold. TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Trond er en av få dyrkere på Jæren som ikke har mista troen på at maissurfôr kan være et godt supplement til grassurfôr i mjølkeproduksjonen. I samarbeid med Felleskjøpet Rogaland Agder jakter derfor Trond nå på maissorter som kan tåle jærsk klima enda bedre. VI MÅ VÅGE FOR Å BLI BEDRE – Trond har påtatt seg dette forsøket helt uten betaling, forteller Jens Randby. Vi er glade for bønder som våger å prøve nye veier. Uten forsøk og testverter blir det vanskeligere for oss å dokumentere og skille ut de beste sortene. – Er en redd for å prøve noe nytt blir det kjedelig å være bonde, skyter Vistnes inn.

34 VÅRT FELLESKJØP

– Det er bra at FKRA har fattet interesse for mais som alternativ til gras. Maisensilasje er rikt på energi, men relativt proteinfattig. I Danmark har maisdyrking økt de siste årene. Ønske om en gangs høsting i stedet for fire gangers høsting av gras, er sterkt medvirkende til utviklinga. – Mange områder i vår region egner seg egentlig godt for maisdyrking, forteller Jens Randby. – Men som graset er avlingsmengden avhengig av været. Vistnes istemmer, – Noen år har jeg ikke fått mer avling enn jeg må, da er det ikke lønnsomt. Andre år, når sommeren er litt varm og tørr, da er det faktisk svært lønnsomt.

Optimalt så bør en så mais i mai. Men temperaturen var ikke på lag med Randabergbonden denne våren. – Juni er egentlig i seneste laget å så, men det nytter ikke å være pessimist fortsetter Trond. Og ganske riktig, når vi besøker feltet på nytt i august rager maisplantene allerede 2,5 meter, fremdeles er det 2 måneder igjen til høsting. Vi sådde i år veldig sent og har hatt den dårligste sommer i manns minne. Det er derfor interessant å se hvordan maisen utnytter det varme fine været vi har hatt i det siste. EN KASSE BANANER Det var mange som rista på hodet når den uredde bonden for 5 år siden sådde de første maisfrøene på forblåste Jæren. En sambygding var skeptisk og sa: – Du skal få en kasse med bananer om du holder på om 5 år. Og her er han, Trond Vistnes, på 5. året dyrker han fremdeles mais som surfôr. – Så nå blir det vel bananer fremover, sier Trond lattermildt.


MAIS – KAN VÆRE ET ALTERNATIVT FÔRMIDDEL Som fôrmiddel til drøvtyggere er maissurfôr høyt verdsatt. Under gunstige forhold kan mais gi ei høg fôrenhetsavling pr dekar. Mais høstes bare en gang i motsetning til engareal som må høstes 3-4 ganger. Ved dyrking av mais er det først og fremst stivelsen vi er på jakt etter. Mais av god kvalitet inneholder mye stivelse som blir seint nedbrutt i vomma. Sein nedbryting av stivelsen reduserer risikoen for sur vom.

Midten av august, nesten 2,5 meter.

PÅ RANDABERG

Trond Vistnes jakter på de beste maissortene.

For å oppnå tilfredsstillende kvalitet i maishelgrøde må maisplanten ved høsting ha 30-32 % tørrstoff. Maisen er en varmekrevene plante som trenger lang vekstsesong. Derfor må maisen såes på de beste arealene, helst sørvendt og solrikt. Ved frost må maisen høstes innen en ukes tid. Derfor er vi i Norge avhengig av å bruke de tidligste sortene, slik at det er mulig å høste tidsnok. På tross av det vil vi i enkelte år med kjølig sommer likevel ikke oppnå tilfredsstillende kvalitet.

Om denne sorten er oppkalt etter den innovative bonden vites ikke.

VÅRT FELLESKJØP 35


FAGARTI KK EL

VARMGANG I FULLFÔRET GIR STORE TAP Fullfôret er svært utsatt for varmgang etter at det er mikset i fullfôrblanderen. Sammensetningen av GrasAAT Korn gir en effektiv beskyttelse mot varm­gang i fullfôr, og mot uheldig bakterievekst i våtfôr. TEKST: OLE TJEMSLAND

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

GrasAAT Korn er et syrebasert konserveringsmiddel for lagring av korn, mais, fullfôr, våtfôr og biprodukter av korn. GrasAAT Korn er langt mer brukervennlig enn f.eks. ren propionsyre. Produktet er langt mindre etsende og korroderende, og det gjør arbeidsmiljøet betydelig sikrere enn med rene syrer. GrasAAT Korn er mindre flyktig, og man slipper den sterke lukten som ren propionsyre har. Ved bruk at GrasAAT Korn kan en unngå næringstap, appetittsvikt og kassaksjon av fôr som varmgang ofte gir. Vi får svært gode tilbakemeldinger fra produsenter som har tatt produktet i bruk. BRUKSOMRÅDER n s tabilisering av fullfôr og våtfôr n l agring av fuktig, helt korn ne  nsilering av krosset korn ne  nsilering av sterkt fortørket gras DOSERING VED STABILISERING AV FULLFÔR Det tilsettes 1 – 3 liter GrasAAT Korn pr tonn fullfôr. Start med lav dosering, og øk ved behov. Husk at bruk av effektive ensileringsmidler i grashøstinga, reduserer risiko for varmgang i fullfôret.

36 VÅRT FELLESKJØP

KONSERVERING AV RÅTT, HELT KORN Ved bruk av GrasAAT Korn kan kornet anvendes i egen besetning uten forutgående tørking. Dette krever mindre investeringer i faste anlegg, og metoden har stor kapasitet ved innhøstingen. KROSSING OG ENSILERING AV KORN GrasAAT Korn er et effektivt ensileringsmiddel ved krossing av korn. Også denne metoden gjør det mulig å bruke eget korn i husdyrproduksjonen uten forutgående tørking. KONSERVERING AV STERKT FORTØRKET GRAS Ved produksjon av sterkt fortørka høyensilasje til hest, er ofte muggdannelse et problem. GrasAAT Korn gir bedre virkning mot mugg og gjærsopp.

GrasAAT Korn er et syrebasert konserveringsmiddel.

GrasAAT Korn leveres i kanner, fat og containere. Produktdatablad kan lastes ned på www.fkra.no


Økt lønnsomhet med FORMEL til sau Sørg for god og allsidig fôring Høsten er viktig for sluttfôring av lam og forberedelse til paringssesongen. FORMEL Sau Til bruk for søyer og livlam fra innsett på høsten til beiteslipp. Gir godt grunnlag for god melkeytelse.

FORMEL Sau Intensiv Spesialblanding med svært høgt fiberinnhold. Dekker vitamin- og mineralbehovet for sau om vinteren.

FORMEL Lam Haust Tester viser en tilvekst på 10-12 kg på en måned med fri tilgang på FORMEL Lam Haust. Tilpasset lam som er fullt utviklet drøvtyggere. NB! Lamma må vaksineres og markbehandles før en starter en gradvis oppfôring med FORMEL Lam Haust.

Mineral- og vitamintilskudd Pluss Sau og Pluss Sau Appetitt. Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 994 30 640.

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA ) bidrar til økt lønnsomhet for bonden! Vi produserer og selger fôr, gjødsel og såvarer. Vi leverer dessuten traktorer og maskinvarer. Vi har 19 butikker og 7 verksteder fra Sunnhordland i nord til Tvedestrand i sør. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens maskindivisjonen ledes fra Klepp.


D E T SK J ER I FKR A

Som man sår,

HØSTER MAN

Tor Osmund og Geir vil jobbe i tospann enda en stund fremover.

Nå går han av med pensjon, men først skal han sette arvtaker Geir Paulsen skikkelig inn i tingene. – Det er med ærefrykt jeg går inn i lederstillingen etter Tor Osmund. Selv om jeg har jobbet mye med grasproduksjon, spesielt de siste årene, er jeg ydmyk i forhold til oppgavene som venter og veldig glad for at denne mannen skal følge meg en god stund til. RENSEMASKINEN GÅR Vårt Felleskjøp møter de to såvareekspertene på kontoret i produksjonslokalene i Hillevåg, Stavanger. En jevn dur forteller om full aktivitet i rensemaskinen der akkurat nå kornet fra en av de åtte kontraktsbøndene klargjøres for salg. Kvalitetskravene er høye, og maskinen skiller stadig ut små, lette korn som ikke holder mål. – Men vi kaster dem ikke. Disse går inn i kraftfórproduksjonen, opplyser Våga. Maskinen styres fra en datamaskin plassert i det ene hjørnet av kontoret og settes som regel i gang noe før klokken sju hver eneste morgen. Om sommeren tar imidlertid også rensemaskinen ferie. – Sommeren er forholdsvis rolig, noe som for så vidt passer godt, smiler Våga som har vært en viktig del av FKRAs satsing på korn og frø store deler av sitt yrkesaktive liv. PÅ LAG MED NÆRINGEN – Jeg hadde min første arbeidsdag her den 2. februar i 1970. På den tiden var det hele 155.000 aktive gårdsbruk i Norge. – Ifølge statistikken var antallet 46.600 gårdsruk i 2010, så jeg tipper vi er under 40.000 nå. Våga sitter med tallene foran seg. – Effektivitetsutviklingen har vært helt utrolig. Hver enkelt bonde produserer dobbelt så mye i dag som for 25 år siden. – Og arealet som holdes i drift er så å si det samme, kommer det fra

38 VÅRT FELLESKJØP

Geir Paulsen som i flere år har vært tilknyttet Norsk landbruksrådgivning. De tre siste årene har han jobbet ved NIBIO, tidligere Bioforsk på Særheim i Klepp, med ulike forskningsprosjekter innen grovfòr og gras. Han kjenner med andre ord godt til fagfeltet. – Den kontakten avdelingen har med bøndene, landbruksrådgivningen og forskningsmiljøene, er utrolig viktig og helt avgjørende for at vi skal kunne tilby kundene våre det ypperste både av det vi selv produserer og kjøper inn, påpeker han. Det lille frøet har alltid fascinert. – At noe så lite kan bli til noe så stort, er spennende. Ekstra kjekt er det at vi har vår egen produksjon av både gras og korn, sier han. SPESIALBLANDINGER PÅ BESTILLING I alt 30 bønder produserer såvarer til FKRAs anlegg i Stavanger, åtte av dem korn og de resterende frø. Jevnlige kontroller er påkrevd. – Tidligere var dette en myndighetsoppgave. Nå foretar vi kontrollene selv, etter pålegg fra Mattilsynet, forklarer Våga som på ingen måte opplever besøkene som en plikt. – Vi er heldige som får ha denne kontakten med bøndene som leverer til oss, sier han. De øvrige såkornprodusentene er bønder i Rogaland, sju i tallet, mens all frøproduksjon foregår på bruk i Aust-Agder. – De har det beste klimaet og dermed også de lengste tradisjonene, opplyser Våga og Paulsen. Felleskjøpet i Rogaland Agder er én av tre norske såvareforretninger som produserer sine egne frøblandinger. – Et utrolig spennende felt. Her har vi muligheten til å produsere blandinger med lokal tilpasning, noe som er unikt. Bøndene kan sogar få sine helt spesialtilpassede blandinger, forteller Paulsen ivrig.


Det er ikke få innhøstninger såvareavdelingen i FKRA har bidratt til, og Tor Osmund Våga er kanskje den som har bidratt aller mest. Gjennom 45 år har han besørget kvalitetskorn og –frø til norske bønder. TEKST: BETHI DIRDAL JÅTUN FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Som man sår, høster man.

Gamle og nye krefter på såvaren.

I tillegg til egen frøproduksjon, kjøper de også inn noe frø fra Fellsekjøpet Agri. Resten importeres fra utlandet, primært fra Sverige og Danmark, men også noe fra Nederland. Timotei er den norske hovedarten når det gjelder gras. Den vokser også i Sverige og til dels i Finland. Danmark har derimot lite timoteigras å by på, men de har til gjengjeld raigras. – Som vi selger mest av. Den er ikke så hardfør som timoteien, men har en del andre gode kvaliteter. Dessuten passer den ganske godt inn på Jæren som jo har mange likhetstrekk med Jylland i Danmark, opplyser de to. I FORKANT I 2013, da markene stod grå til langt utpå våren, var det importen som reddet avlingene til bøndene i området. – Vi forstod hva som var i ferd med å skje og la inn bestillinger allerede i februar det året, husker Våga som sammen med medarbeiderne sine fikk mange lovord etter den vanskelige våren i 2013.

– I et normalår selger vi mellom 550 og 600 tonn frø. I 2013 solgte vi 900 tonn. Det sier sitt. Gras er den viktigste frøvaren i dagens såvareavdeling. – Vi selger stadig mindre såkorn og mer grasfrø. Slik er utviklingen, fastslår Vågå som blir å treffe i Geir trer inn i stillingen med ærefrykt. produksjonslokalene, på lageret og i telefonen en god stund til, - kanskje helt fram til sommeren neste år. – Jeg kommer ikke til å være her på fulltid, men vi er blitt enige om at jeg skal være tilgjengelig også gjennom den travle vårsesongen. – Noe jeg setter stor pris på, kommer det fra Paulsen som allerede er godt i gang med lederoppgaven i såvareavdelingen og som går til arbeidet med samme innstilling og tanker om kundebehandling som sin forgjenger.

VÅRT FELLESKJØP 39


FAGARTI KK EL

GROVFÔR – HESTENS VIKTIG Marte Refve Johannessen, salgskonsulent storfe og hest.

Et godt grovfôr er grunnsteinen i all hestefôring. Grovfôranalyse gir en fantastisk mulighet til å vurdere kvaliteten på grovfôret som hesten skal få. TEKST: MARTE REFVE JOHANNESSEN

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Minstemengden av grovfôr til hest bør være ca. 1,5 kg tørrstoff/100 kg hest/dag. GOD KVALITET Hva mener man så med et godt grovfôr? Er det energiinnhold/H-klasse eller er det mengde protein som avgjør om grovfôret er godt? Grovfôr til hest skal først og fremst ha god hygienisk kvalitet. Det skal lukte godt og være fritt for sopp, mugg og støv. Varmgang i høyensilage er ikke ønskelig til hest, da det lett kan føre til syke hester. En aktiv travhest har et større behov for energi og protein enn en hobbyhest som går på rolige skritteturer 3 dager i uka. Derfor bør også de mest aktive hestene prioriteres med det grovfôret som gir best energi og proteindekning. GROVFÔRANALYSE Det nærmer seg beiteslutt med stormskritt, og årets grovfôr ser ut til å være berga de fleste plasser. Prøve av grovfôret kan sendes inn til Felleskjøpet Rogaland Agders laboratorium i Stavanger for analyse. Grovfôranalyse vil være et godt verktøy slik at en kan vurdere grovfôrets kvalitet opp mot hestens behov. Da får man et konkret svar på hvilke fordeler og utfordringer det tilgjengelige grovfôret har å by på, og kan derfor gjøre sitt beste for å unngå sykdom og prestasjonssvikt. Man kan ikke visuelt avgjøre næringsinnholdet. Analysebeviset en får i retur er derfor viktig å tolke riktig. Ta gjerne kontakt med undertegnede dersom det ønskes hjelp med fôrplan og eventuell tolkning av analyser. Her er en kort gjennomgang av noen viktige problemstillinger:

Tørrstoff(TS)

Tørrstoffprosenten sier noe om hvor mye vann grovfôret inneholder. Dess høyere tørrstoffprosent, dess mindre vann. All næring sitter i den tørre delen. Tørrstoffprosenten har derfor stor betydning for hvor mange kilo grovfôr hesten skal tildeles daglig.

40 VÅRT FELLESKJØP

Eksempel: n 10 kg høy med 85 % TS gir 8,5 kg TS og 1,5 kg vann n En hest skal ha 4 FEh grovfôr der energiinnholdet er 0,60 FEh/kg TS I kg TS behøver hesten da: 4 FEh/0,60 = 6,67 kg TS n For et høy med 85 % TS gir dette: 6,67 kg TS/0,85 = 7,8 kg fôr

Et godt grovfôr er grunnsteinen i all hestefôring.

TABELL 1:

Definisjon av grovfôr til hest basert på tørrstoffinnhold Definisjon Høy Høyensilage Ensilage(Surfôr)

Tørrstoffinnhold Over 85 % 55-75 % Under 50 %

Energi

Energiinnholdet i grovfôret er av stor betydning for fôrplanleggingen. I analysebeviset omtales dette som fôrenhet hest (FEh). Denne enheten brukes for å klassifisere fôret; H1-H5 der H1 har høyest energikonsentrasjon.

TABELL 2:

Energiklassifisering av grovfôr H1 H2 H3 H4 H5

> 0,62 0,58 – 0,62 0,52 – 0,57 0,46 – 0,51 < 0,46

I fôrplanlegging beregnes først hestens behov, men i tillegg bør man også sikre at fôret ikke er så energirikt at man samtidig ikke får oppfylt hestens krav om 1,5 kg TS grovfôr i rasjonen. Et eksempel på dette: Hestens næringsbehov deles gjerne opp i vedlikeholdsbehov og behov til produksjon (trening, drektighet, laktasjon og tilvekst). Vedlikeholdsbehovet til hest er 0,8 FEh/100

Proteininnholdet i gras har som regel sammenheng med høstetidspunkt.

kg kroppsvekt. For små ponnier regner man et vedlikeholdsbehov på 1 FEh/100 kg kroppsvekt. For en 500 kg hest tilsvarer dette 4 FEh(0,8x5=4). Dersom man tar utgangspunkt i et høy (84% TS) og en ensilage(50% TS) med hhv 0,63 FEh(H1) og 0,45FEh(H5) for begge tørrstoffnivå gir dette følgende mengde fôr: TABELL 3:

Mengde fôr til 500 kg ved ulik TS og ulikt FEh-innhold Grovfôr

H1 H1 H5 H5 høy ensilage høy ensilage

Mengde fôr 7,6

12,7

10,6

17,8

Dersom man tar et steg tilbake til minstekravet for kg TS hesten trenger, ser man at både høyet og ensilagen av H1 kvalitet ikke dekker minstebehovet. For H5 rasjonene må man vurdere om hesten klarer å ete såpass stor rasjon, eller om man må supplere med kraftfôr.


GSTE NÆRINGSKILDE

DEFINISJONER PÅ VIKTIGE HYGIENEFAKTORER Muggsopp

Dette begrepet omfatter den totale mengden reproduserende soppenheter, også sporer. For hesten kan høye verdier medføre luftveisproblemer. Levende sopp kan også produsere skadelige giftstoffer.

Gjærsopp

Høye verdier av gjærsopp vil ha negativ effekt på grovfôrets lagringsevne, særlig i vått fôr. Gjærsopp i ensilage med høyt TS kan forårsake varmgang. Dette er ofte en indikasjon på at fôret ikke har vært lagret lufttett.

Koliforme bakterier 44°C

Protein

Proteininnholdet i gras har som regel sammenheng med høstetidspunkt i forhold til skyting, botanisk sammensetning og gjødsling. Proteinverdien oppgis i form av fordøyelig råprotein, det vil si den andelen av det totale proteinet som kan nyttes av hesten. En voksen hest har et daglig behov på 80 g fordøyelig råprotein pr FEh. Behovet er høyere for unghester, lakterende hopper og drektige hopper siste 3 mnd. av svangerskapet. For selv å beregne hvor mange gram fordøyelig råprotein fôret inneholder: Fordøyelig råprotein(g/ kg TS)/Forenheter(pr kg TS)=fordøyelig råprotein/FEh Neutral Detergent Fiber (NDF) NDF er en analysemetode for fiberfraksjonen i grovfôr. Til hest er det ønskelig med et NDF innhold på 550 – 650 g/kg TS. Mye fiber kan medføre redusert grovfôropptak(tungt fordøyelig), mens lite fiber kan gi trøbbel i fordøyelsessystemet som f.eks diarè.

Sukker

I sukkeranalysen inngår bare mono- og disakkarider. Normalverdiene i høy ligger som regel mellom 100 – 120 g/kg TS. Det anbefales lavere mengde sukker til hester med insulinresistens og andre fôringsrelaterte sykdommer.

Aske

Asken er den uorganiske delen av fôrets TS innhold. Dette er fôrets samlede mineralinnhold. Verdier over 100 g/kg TS kan indikere at grovfôret er forurenset av jordpartikler. HYGIENISK KVALITET Grovfôr til hest skal lukte friskt og være fritt for støv. Mye støv kan være en indikasjon på at fôret er muggent. Dårlig hygienisk kvalitet er en medvirkende faktor til redusert fôropptak, men kan i verste fall også resultere i diarè, kolikk og forfangenhet. For drektige eller lakterende hopper kan resultatet bli såpass alvorlig som kasting av foster, eller redusert melkeproduksjon. Nytt av 2015 er at det nå er mulighet for å få analysert hygienisk kvalitet gjennom Felleskjøpet Rogaland Agder.

Disse gir en indikasjon på ensileringskvaliteten. Koliforme bakterier hører til gruppen enterobakterier som forekommer i husdyrgjødsel. Kan derfor også indikere om fôret er forurenset av husdyrgjødsel. Jo lavere TS, jo høyere naturlig forekomst av disse bakteriene.

Bacillus sporer

Disse forekommer naturlig i jord og husdyrgjødsel.

Aspergillus fumigates

Dette er en muggsopp som kan gi helseskader hos både folk og dyr, da i form av luftveislidelser. Soppen finnes naturlig i jord.

Vannaktivitet

Parameteren sier noe om mengde vann tilgjengelig for mikroorganismene, og er av den grunn et mål på lagringsstabilitet.

VÅRT FELLESKJØP 41


FAGARTI KK EL

GODE TIPS FOR SAU OG LAM Rett kraftfôr en viktig faktor for gode resultat

Haust- og vinterfôring legg grunnlaget for neste års lammesesong. Hausten er også tida for å retta opp vekt og slakteklasse for lam som ikkje har nådd forventa vekt i løpet av sommaren. TEKST: ÅDNE UNDHEIM FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

FÔRING AV IKKJE-SLAKTEMODNE LAM I ein kvar flokk er det alltid lam som ikkje har fått den forventa tilveksten i løpet av sommaren. Tida ein har til rådigheit saman med gras- og grovfôrressursane på garden vil avgjere kva som er beste startegi for å oppnå høgare vekt, klasse og pris. Avgrensa grovfôr og fare for brunstsmak på vêrlam er faktorar som talar for ei rask framfôring. Slakteria si prisløype premierer også slakting tidlegare på hausten. Det kan også vera ein fordel å bli kvitt slaktelamma før sauene skal inn for vinteren. VOMMILJØ I praksis vil fri tilgang på FORMEL Lam Haust gje raskast tilvekst og samstundes gje best økonomi. Sjølv om FORMEL Lam Haust er eit framifrå spesialfôr for appetittfôring av lam, må tilvenninga gå gradvis. Blandingane samansett for å unngå sur vom (acidose), bør helst skje over 14 dagar for at vom-mikrobane skal tilpassa seg. Acidose fører til appetittsvikt og tap av tilvekst. PARASITT OG PULPANYREBEHANDLING Innvortes parasittar kan mange gonger vera årsaka til at lamma ikkje har forventa vekt. Parasittbehandling like etter heimkomst vil difor vera ei god investering. Snakk med dyrlegen. Det er også dyrlegen som må vaksinera mot pulpanyre. Sjukdommen pulpanyre kjem av giftstoff frå ein bakterie som finst i tarmen også hjå friske dyr. Desse bakteriane kan «blomstra» opp ved brå overgang til næringsrikt fôr. Lam som vert sette på godt heimebeite er også utsette for pulpanyre, sjølv om søya vart vaksinert om våren før lamming. Vaksinering av søya vernar lamma i 2-3 månader. Vaksinen verkar først etter 14 dagar. Så også av den grunn må oppfôringa dragast ut. URINSTEIN Urinstein kan oppstå hjå lam i rask vekst. Det kjem av

42 VÅRT FELLESKJØP

ubalanse i mineralforsyninga og kan føra til urinforgifting med dødeleg utgang. FORMEL Lam Haust er mineralisert slik at faren for urinstein er minimal. Lamma må sjølvsagt ha rikeleg med vatn av god kvalitet. INNEFÔRING AV LIVLAM OG SØYER Livlam som skal parast treng godt stell frå innsett. Mange klippar livlamma etter parasittbehandling og pulpanyrevaksinering. Klipping fører til endring i stoffskifte og gjer at fôropptaket aukar. Desse lamma skal veksa samstundes som dei skal produsera eit foster. Difor treng dei ei jamn proteinrik fôring frå innsett til lamming. 0,7 kg FORMEL Sau dekkjer trongen for næringsstoff i tillegg til godt grovfôr. Vaksne søyer har ein lågare proteintrong og FORMEL Sau Intensiv vil dekkja næringstrongen til desse. 3 – 4 hekto kraftfôr per dag i innefôringstida er ei god og billeg forsikring for at søyene får restituert seg etter årets lammesesong og er klare til neste.


FAGARTI K K E L

FELLESKJØPET

tar utfordringen Slaktekyllingfôr uten narasin gir muligheter – men vil stille store krav

Norskprodusert kyllingkjøtt inneholder ikke narasin. Narasin blir brukt som fôrtilsetting for å unngå alvorlige tarmlidelser slik at kyllingen får god helse. TEKST: SILJA ERIKSEN

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Likevel kan vi lese i avisene der utrykk som «narasinfri kylling» blir omtalt. Det handler om å produsere kylling uten bruk av narasin i fôret. Felleskjøpet gjør nå omfattende forsøk og testing for å imøtekomme nye krav i bransjen. Markedet ønsker for øyeblikket et kyllingkjøtt som blir produsert helt uten bruk av narasin i fôret. Som fôrleverandør må FKRA lage et produkt som er helt i verdensklassen om vi skal greie de krav som stilles. I tillegg er det helt nødvendig at avlsmateriale, oppdrett og ikke minst fôringsregimer, miljø og sikkerhetskrav ute hos produsentene er på topp. SAMARBEID I BRANSJEN Det foregår flere prosjekter her til lands med et felles mål: Hvordan komme fram til den beste måten å produsere kylling uten bruk av narasin i fôr? Ønske om et narasinfritt fôr til slaktekyllingsproduksjon er ikke et norsk fenomen, og bransjen på tvers av landegrenser jobber iherdig med denne problematikken. I Norge er det prosjekter som foregår i nasjonal sammenheng og prosjekter internt hos forskjellige aktører som f.eks. slakterier, fôrleverandører osv. FKRA er involverte i prosjekter hvor vi er med på å utvikle narasinfritt slaktekyllingsfôr i samarbeid med bl.a. Felleskjøpet Fôrutvikling og Felleskjøpet Agri.

Andre viktige samarbeidspartnere er slakterier og ikke minst kyllingprodusenter. NYE FÔRBLANDINGER Utvikling av nye fôrblandinger og sortiment for å tilfredsstille nye krav til produksjon og sluttprodukt er krevende. FKRA og Felleskjøpene er generelt godt i gang. Vi står overfor store utfordringer som vi ennå ikke helt vet omfanget av. Dyrehelse kan være en av dem. Narasin har ikke uten grunn blir brukt som fôrtilsetningsstoff slaktekyllingsfôr (se forklaring i boks). Produksjon av et nytt slaktekyllingfôr uten narasin skal ivareta de egenskaper som er viktig for en vellykket slaktekyllingsproduksjon. Det er ikke nødvendigvis godt nok å fjerne narasin i resepten og tro vi har kommet i mål. Vi ønsker å kunne lage et narasinfritt fôr som gir minst like god dyrehelse og sluttprodukt som i dag, samtidig som bondens krav til lønnsomhet ivaretas. Så langt har de erfaringene vi har fått fra forskjellige forsøk og i diverse felttester vært positive. Mange utfordringer gjenstår å finne ut av. Vi skal selvfølgelig gjøre alt vi kan for å finne gode svar. Slaktekyllingen og alle som er involvert står ovenfor en spennende tid framover.

HVA ER NARASIN? Narasin er et godkjent fôrtilsetningsstoff som er klassifisert i tilsetningsstoffgruppen koksidiostatika. Dette brukes i fôret til slaktekylling for å motvirke koksidier, som er en type encellete parasitter som kan gi alvorlig tarmsykdom hos kylling. Å bruke koksidiostatika som forebyggende tiltak for å kontrollere koksidiose i moderne slaktekyllingproduksjon er nødvendig av både dyrehelseog dyrevelferdsmessige grunner.

ER NARASIN ANTIBIOTIKA?

I Europa er narasin klassifisert som et koksidiostatika, det vil si et tilsetningsstoff til bruk i fôrvarer, og ikke som et legemiddel. Narasin har imidlertid antibakteriell effekt, og er klassifisert som antibiotika i blant annet USA. I utgangspunktet hadde EU en intensjon om å forby koksidiostatika som tilsetningsstoff i fôr fra 2011. Det ble utført forsøk i mange europeiske land, inkludert Norge, for å finne andre tiltak for å redusere eller unngå koksidiose hos slaktekylling. Konklusjonen fra EUs prosjekt ble at verken vaksinasjon eller andre tiltak som ble utprøvd kan erstatte bruk av koksidiostatika i fôr. Norge har valgt å være mer restriktive til koksidiostatika enn EU. I Norge er kun lov å bruke fem preparater, mot 11 i EU.

(Kilde: Veterinærinstituttet)

VÅRT FELLESKJØP 43


D E T SK J ER I FKR A

RUNE OLSEN: BUTIKKSJEF I TVEDESTRAND En travel sommerdag i Sørlandets smilehull

TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Hennes kompetanse trekker mange

Jan Jørgensen kommer innom, han har

hesteinteresserte til butikken, I 2014 Felleskjøpet Rogalandkunder Agder i sitt 115 år. overtatt et småbruk i Songe. Han og kona Det er en av disseergode forklarer Rune. skal feire dobbel 50 årsdag til helgen. —Da år i mandag landbrukets tjeneste. Myekunder, hardet endret gjennom disse årene. dagene. En115 tidlig – Vi har fantastiske må jeg si.seg Vi gressklipperen ikke ville starte ble kona litt har flere hyttefolk som kommer innom i stressa, forteller Jørgensen lattermild. Norsk midt i juli. Jeg harmat­ tattproduksjon har i dag en helt annen karakter enn bare for noen— Men starten av sommeren for å hilse på oss. Så her får vi hjelp, det er jeg trygg på. Vi får alltid år tilbake. Også hardeendret men hva skjer videre? turen til Tvedestrand for å FKRA kommer og sier i fraseg, når de drar hjem fantastisk service på Felleskjøpet. Her er det igjen, forteller han lattermild. Vi har et bare smil å få. være med Rune påAASLAND jobb. TEKST: AASNE personlig forhold til kundene våre, både FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

J

eg ankommer Tvedestrand tidlig, solen breier seg på parkeringsplassen og legger butikken i et flott lys. Ann Kristin Dose jobber i butikken. Med hektiske roser i kinnene kommer hun ut med en stor sekk jord i armene. En eldre dame viser vei til bilen sin. Jorden skal fraktes til hytta på Nes. Tvedestrand er en av de mest folkekjære turistområdene på Sørlandet. Byen har mye å by på. En praktfull skjærgård, solrike dager og mange hytter. Rune hilser meg med et travelt smil, han er i telefonen. En bonde er tom for kraftfôr og Rune prøver å finne en løsning for å kunne hjelpe han. – Dyrene må jo ha mat og midt i slåtten var bestillingen gått i glemmeboka, forklarer Rune. Jeg må bare ta noen telefoner, det jeg ikke får gjort før klokken 12, det blir ikke gjort, sier Rune og ler idet han rasker seg tilbake til kontorplassen sin. Rune Olsen er født og oppvokst i Tvedestrand, kun et steinkast fra butikken. At 40 åringen har lett for å komme i kontakt med folk, er det liten tvil om. Han smiler mye, latteren sitter løst og han er temmelig uformell av seg. Klokka er bare 10, butikken har allerede mange kunder. En mann kommer innom og lurer på om han kan få snakke med Elsi. Han mistenker at den ene hesten er blitt forfangen. – Elsi, eller rettere sagt Else Tove Lauvdal har drevet med hest i mange år.

44 VÅRT FELLESKJØP

bøndene og hyttefolket. – Sist sommer var jeg på besøk hos en kunde i Arendal. Jeg har dratt ut på servicebesøk til familien i mange år. Da jeg kom dit viste det seg at det var ny eier. Sønnen hadde overtatt sommerstedet da faren hadde gått bort. Det var vemodig altså, sier butikksjefen litt alvorlig.

Som butikksjef har Rune mange forskjellige oppgaver, og dagen hans starter tidlig. Mellom 06 og 07 er han på plass. Hver morgen. – Det gjelder å vite hva kundene kommer til å trenge akkurat den dagen. I denne jobben må du være tilstede hele tiden, vi skal helst vite det før kunden, forteller Rune Olsen. – Vi selger mye av alt. Spekteret spenner seg fra kraftfôr, til robotklippere og krabbeteiner. Og vi må ha kompetanse på det meste. Det gir noe å bryne seg på, og er noe av det som gjør butikkjobben så spennende. Vi har samlet god kompetanse på huset her. Jeg har fantastiske medarbeidere, det har jeg virkelig. Felleskjøpet er en bra arbeidsplass, og heldigvis er det ikke mange som slutter heller. Jeg får arbeide med kompetente og serviceinnstilte folk hver dag. Det er jeg takknemlig for. At det ble butikkfaget var nok mer en tilfeldighet, men en god tilfeldighet. — Når jeg har kunder og kolleger rundt meg blir jeg i godt humør, det å gi kundeservice og snakke med folk, det er det jeg liker best med jobben min.

Rune tar en titt på klipperen og konstaterer raskt at den trenger nye tennplugger og et påfyll av olje. I det gressklipperen starter smiler Jørgensen. – Der ser du, de ordner det meste. Rune Olsen jobbet som mekaniker i FK butikken i 15 år, det gir ham og kundene en trygghet. – Vi har alltid en mekaniker på jobb, vi strekker oss langt for å hjelpe kundene så raskt som mulig.

Dag Olav Ausland fra Risør kommer bort til oss. Han trenger ny motorsag. Mens far blir hjulpet av Rune slår jeg av en prat Vetle, en lyslugget gutt på 2 år, med et overaskende godt ordforråd. Vetle ønsker seg det meste som selges i butikken, men aller mest en ny arbeidsdress og motorsag. FK dressen ser ut til å falle i smak. Nå er klokken 12 og stadig strømmer det nye kunder inn i butikken At Tvedestrand kalles Sørlandets smilehull forundrer meg ikke. De ansatte i FK butikken i Tvedestrand gjør i alle fall sitt for å leve opp til ryktet. Butikken formelig oser av positivitet. Jeg forlater butikken gladere enn jeg var da jeg kom. FAKTA

RUNE OLSEN (40) - Ansatt i FKRA i 19 år - Butikken i Tvedestrand har 6 årsverk - Omsetning: kr 27 millioner i året - Butikkareal: 1.100 kvm.


Rune trives på jobben.

1

2

3

4 1

5

6

7

Sommeridyll i Tvedestrand. 2 Vetle ønsker seg ny arbeidsdress. 3 Elsi har peiling på hest, hennes kompetanse trekker mange hesteinteresserte kunder til butikken. 4 Ann Kristin Dose demonstrerer gressklippere. 5 Jan Jørgensen er strålende fornøyd når gressklipperen starter. 6 Selger mye av alt, og har kompetanse på det meste. 7 Rune prøver å finne en løsning for å kunne hjelpe en bonde som er lens for kraftfôr.

VÅRT FELLESKJØP 45


FAGARTI KK EL

SERTIFISERTE RÅVAR

FRA REGNSKOGSOMRÅDER T FELLESKJØPET ROGALAND A FKRA kjøper og bruker råvarer som kan stamme fra områder der det drives landbruk i tilknytning til regnskogsområder. Både soyamjøl, fettsyrer av palmeolje og palmekjerneekspeller er eksempler på dette. Råvarene som kjøpes skal dyrkes etter bærekraftige prinsipper og være sertifisert etter internasjonale standarder. FKRA arbeider systematisk for å støtte opp under systemer som hindrer avskoging og sikrer arbeidsmiljø, lokalsamfunn og urbefolkning. TEKST: GEIR INGE AUKLEND FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

SOYA Soya brukes som proteinkilde i kraftfôr. Soya er svært proteinrik. I husdyrkraftfôr er det i gjennomsnitt ca.10% soya. Høy proteinverdi gjør at denne proteinkilden gir plass til mye norske råvarer i kraftfôret. Med soya som proteinkilde blir den norske bonden dermed mer konkurransedyktig. Soya som brukes i norsk fôr skal være sertifisert bærekraftig og GMO-fri (ikke genmodifisert). FKRA jobber for en økt produksjon av sertifisert bærekraftig soya. Produksjonen skal ikke bidra til avskoging og sikre et godt arbeidsmiljø. Samtidig skal vi beskytte rettighetene til lokalsamfunn og urbefolkning. FKRA kjøper kun sertifisert bærekraftig soyamjøl. Ettersom vi krever GMO-frie varer som er fri for salmonella, har vi få land vi kan importere fra. Brasil er et av de landene som har stor eksport, og som har bygd opp produksjonsog logistikksystemer som sikrer GMO-fri vare med liten risiko for smitte under transport og håndtering. FETTSYRER AV PALMEOLJE Global produksjonen av palmeolje er rundt 60 millioner tonn per år. Bare 20 % (12 millioner tonn) er produsert etter «bærekraftige prinsipper» (RSPO). Fettsyrene framstilles som biprodukt etter en omfattende og komplisert prosess for produksjon av andre palmeoljeprodukter. Det er i dag ikke mulig å skille «bærekraftig produsert» fettsyre fra annen produksjon.

46 VÅRT FELLESKJØP

Mange som produserer sertifisert bærekraftig palmeolje får ikke solgt varen sin som bærekraftig fordi industrien ikke har kapasitet til å skille produksjonen. FKRA ønsker å støtte de som produserer bærekraftig palmeolje og mener det er viktigere enn å betale leverandørindustrien for å investere i parallelle lager- og logistikkanlegg. Dette kan sammenlignes med at «grønn energi» skulle transporteres gjennom egne kraftlinjer parallelt med kraftlinjer for energi produsert fra andre kilder. Det er verken bærekraftig ut fra kapitalbehovet eller fra den energien investeringene ville kreve. SERTIFISERTE RÅVARER RSPO har lagt til rette for at det er mulig å kjøpe bærekraftig produsert palmeolje gjennom sertifikater. Hele kraftfôrindustrien i Norge er blitt enig om å kjøpe bærekraftige palmeoljeprodukter gjennom kjøp av sertifikater. Felleskjøpet Rogaland Agder har i 2015 inngått avtale om å kjøpe sertifisert palmeolje direkte fra en samvirkeorganisasjon for småbønder i Indonesia. Disse bøndene har arbeidet målretta for bærekraftig produksjon siden 2008 og ble RSPO-sertifisert i 2014. Avtalen mellom Gapoktan Tanjung Sehati og FKRA omfatter all produksjon av palmeolje fra samvirkeorganisasjonen, og utgjør en femtedel av forbruket i FKRA. FKRA dekker resten av forbruket gjennom kjøp av sertifikater på det ordinære sertifikatmarkedet.

PALMEKJERNEEKSPELLER FKRA er sannsynligvis den eneste kraftfôrprodusenten i verden som bruker 100 % sporbar RSPO-sertifisert palmekjerneekspeller. Norske myndigheter legger til rette for at handelen med utviklingsland skal øke. Tollfri import av enkelte landbruksvarer er et viktig tiltak. Felleskjøpet Rogaland Agder har i flere år kjøpt råvarer fra Minst Utviklede Land (såkalt MUL-import). FKRA har siden 2014 importert palmekjerneekspeller fra Ghana på MUL-vilkår. Palmekjerneekspeller (PKE) er et biprodukt etter utvinning av palmeolje og palmekjerneolje. PKE er rikt på fiber og fett, og råvaren brukes i stort omfang i kraftfôrindustrien i Europa, New Zealand og Australia. FKRA sin leverandør av palmekjerneekspeller er det første produksjonsselskapet som er sertifisert etter RSPO-prinsippene i Ghana. Selskapet har signert FKRA sine etiske retningslinjer for leverandører. Selskapet har i flere år gjennomført tiltak som støtter lokalsamfunnet. Det har innført teknologi som renser og resirkulerer vann og bygd et stort biogassanlegg som bidrar til at selskapet er nær selvforsynt med energi. FKRA bidrar aktivt til å utarbeide prinsipper for bærekraftige råvarer til kraftfôrindustrien i Norge. Vi tror at et nært samarbeid med leverandører som arbeider mot de samme strategiske mål som vi har i FKRA, vil styrke vår konkurransekraft og landbrukets omdømme i samfunnet.


RER

TIL AGDER FAKTA n Standarden for «bærekraftige prinsipper» er definert av en sammenslutning representert av plantasjer, industri, frivillige interesseorganisasjoner og forbrukerinteressenter, kalt RSPO (Roundtable on Sustainable Palm Oil). n Felleskjøpet Rogaland Agder har i 2015 inngått avtale om å kjøpe sertifisert palmeolje direkte fra en samvirkeorganisasjon for småbønder i Indonesia. n Avtalen gir 250 familier en bedre pris for palmefruktene de selger, og bidrar til å finansiere en veiledningstjeneste som kan sammenlignes med vår egen Norsk Landbruksrådgivning.

Avtalen gir 250 familier en bedre pris for palme­fruktene de selger, og bidrar til å finansiere en veiledningstjeneste som kan sammenlignes med vår egen Norsk Landbruksrådgivning.

FKRA er sannsynligvis den eneste kraftfôrprodusenten i verden som bruker 100 % sporbar RSPO-sertifisert palmekjerneekspeller.

VÅRT FELLESKJØP 47


GJØDSLING PÅVIRKER

48 VÅRT FELLESKJØP


FÔRVERDIEN

FAGARTI K K E L

I år har mange grovfôrdyrkere erfart at 1. slåtten ble mindre proteinrik enn ønskelig. Det ble jevnt over tatt svært store avlinger, men nivået på proteinet (råprotein, g/kg TS) var omtrent 2-3 prosentenheter lågere enn ønskelig. Dette er et eksempel på at tilgangen på næringsstoffer har direkte innflytelse på fôrverdien. TEKST: JENS RANDBY FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

GROVFÔRANALYSER GIR SVAR PÅ HVA FÔRET DITT ER VERDT Nøkkelen til å vurdere fôrverdien ligger i grovfôranalysene. Viktige kvalitetsparametere er næringsinnhold, gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet. Analyseverdiene, spesielt mineralanalysene kan med fordel også brukes som korreksjon til oppsatte gjødslingsplaner og gjødslingspraksis på den enkelte gard. BALANSERT GJØDSLING – AVLINGSMENGDE OG AVLINGSKVALITET Gjødsling kan en påvirke det stofflige innholdet i grasplantene. Et bredt gjødselsortiment øker muligheten for en god tilpasning av næringstilførselen til forventet avlingsnivå og ønsket avlingskvalitet. Det er stor forskjell mellom ulike plantenæringsstoffer når det gjelder responsen på økt tilførsel. Nitrogen og kalium er eksempler på stoffer som raskt påvirker det stofflige innholdet i graset. For andre mineraler kan responsen være liten. Opptaket i plantene kan også bli påvirka av samspill. Best kjent er antagonismen mellom kationene kalium (K) på den ene siden og magnesium (Mg) + kalsium (Ca) på den andre. Stor tilgang på kalium (K), kan hemme opptaket av kalsium (Ca) og magnesium (Mg). I slike tilfeller har vi et fôr med redusert fôrverdi. NITROGENTILFØRSEL OG NÆRINGSINNHOLD Nitrogengjødslinga påvirker proteininnholdet i graset. Det meste av nitrogenet fra vårgjødslinga blir tatt opp av plantene tidlig i vekstperioden. Går det for lang tid mellom gjødsling og slått vil proteininnholdet bli lavt. Ved store avlinger får vi en fortynningseffekt og dermed lavere råprotein og PBV-verdi. Det er mye som tyder på at dette er hovedforklaringen på de låge proteinverdiene i årets 1.slått. Sør-Vestlandet ble utsatt for store og konsentrerte nedbørsmengder på våren og forsommeren. På lette jordarter, med høgt innhold av grove jordpartikler (sand/grus), kan stor utvasking av nitrogen ha forsterket den negative proteineffekten. For sterk N-gjødsling, eller for kort tid fra gjødslingstidspunkt til høsting er uheldig. Resultatet kan bli et fôr med høg andel av frie aminosyrer, amid og nitrat. Som hovedregel bør det gå minst 4 uker fra gjødslingstidspunkt til høsting av graset. I eng er det sjelden at nitratinnholdet blir så høyt at det medfører helseproblemer hos dyra. Men sterk N-gjødsling er en av flere faktorer som fører til lavere sukkerinnhold i fôret.

SVOVELMANGEL GIR REDUSERT FÔRVERDI Det er godt dokumentert både i norske – og utenlandske forsøk at svovel virker sterkt inn på fôrkvaliteten. I de fleste gjødslingsplaner til eng inngår en svovelholdig gjødseltype. OPTI-NS 27-0-0 (4S) er nå det mest solgte gjødselproduktet i FKRA sortimentet. En god balanse mellom N og S er en forutsetning for en god N-utnyttelse. I fôranalyser bør dette forholdet være under 10-12/1 for et optimalt grovfôr og fôrutnyttelse. Dessuten gir svovel høyere sukkerinnhold og reinprotein med de essensielle, svovelholdige aminosyrene cystein og methionin. Sitat: Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Gjødselaktuelt nr. 2, 2007: «For å få til et godt fôropptak, må mineraltilførselen via grovfôret være balansert. For drøvtyggere er det ikke bare kravet til dyret som må dekkes, men også kravet til mikrobene i vomma. Svovel (S) er et viktig næringsstoff både for planter og dyr» LUKSUSOPPTAK AV KALIUM Sterk kaliumgjødsling kan gi uheldig høgt kaliuminnhold i fôret, og gi redusert opptak av magnesium (Mg), kalsium (Ca) og natrium (Na). Dette øker bl.a. faren for graskrampe. I høsta fôr bør mengdeforholdet K/Mg+Ca ikke overstige 2,2. Sauegjødsel, storfègjødsel og pressaft har et høgt innhold av kalium. De nevnte gjødselmidlene bør normalt ikke kombineres med K-rike gjødselslag som f.eks: Fullgjødsel 18-3-15. Sterk kaliumgjødsling vil i tillegg føre til et høyt kation/anion-forhold (KAB). Fôring i sinperioden med surfôr som har høyt KAB øker risikoen for mjølkefeber. Kalium er på den ene sida avgjørende for å ta ut hele avlingspotensialet, samt sikre tørkesterke og vinterherdige plantebestand. FKRA MED EGET PROSJEKT OM KOSTNADSEFFEKTIV GROVFÔRPRODUKSJON FKRA er en av flere partnere i en søknad til Forskningsrådet som fokuserer på kostnadseffektiv grovfôrproduksjon. Over store deler av landet er det erfaringer for at avlingspotensialet i eng er betydelig større enn det som tas ut i praktisk dyrking. Hovedelementet i prosjektet er å få opp avlingsnivået og produsere grovfôret så rimelig som mulig. Fôrkvalitet og god mineralbalanse er to andre viktige elementer som er tatt inn. NIBIO er prosjektsøker, og det forventes at deler av gjennomføringen vil skje i vårt område.

VÅRT FELLESKJØP 49


D E T SK J ER I FKR A

Hekta på motorsag Det er en nydelig høstdag på Lauvik utenfor Sandnes. En perfekt dag for ansatte i FK-butikkene å delta på motorsagkurs sammen med Stihl. TEKST: GRETHE SEVDAL FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Deltakerne lytter ivrig når Instruktør Anders Farnes fra Stihl snakker om sikkerhetsutstyr og bruk av motorsag.

50 VÅRT FELLESKJØP

Vi lurer på hvorfor det bare er damer som har møtt opp, men det har Morten Hammersmark fra vår leverandør Stihl en forklaring på. – Når en tidligere har hatt felles kurs for damer og menn, så har gutta hatt en tendens til å dominere og vise hva de kan. – Men for all del, vi kjører også felles kurs, men denne gang gjør vi det på denne måten, sier Morten. I første del av kurset er det fokus på verneklær og sikkerhetsutstyr. Ulykker kan lett skje, så dette er uhyre viktig. Stihl stiller faglige spørsmål til de ansatte underveis, og det viser seg at det allerede er høyt kunnskapsnivå blant kursdeltakerne. – De fleste av damene har liten erfaring med bruk av motorsag. I dag får de virkelig økt kompetansen og dermed selvtilliten på området, forteller han. - Dette er selvfølgelig et veldig stort pluss når de skal hjelpe kundene i valg av riktig motorsag og verneutstyr. Instruktør Anders Farnes viser kompetent hvordan en feller et tre, så er det kursdeltakerne sin tur. Alle skal få felle hver sitt tre. Grunnlaget er et perfekt felleskjær, da faller treet i riktig retning. Etter noen lærerike timer i frisk skogluft, ryddes det plass for å ta imot en ny gruppe fra FK-butikkene.


DE T SK J E R I FK R A

NYTT MASKINSENTER I HAUGESUND

Maskinsenteret i Haugesund i moderne drakt.

Onsdag 20. mai hadde vi den offisielle åpningen av det nye, moderne maskinsenteret vårt i Haugesund. TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Det nye maskinsenteret kan skilte med egen butikkdel, maskinhall og traktorverksted på hele 1000 kvadratmeter. FKRA Haugesund fremstår i ny og moderne drakt, både når det gjelder butikkutforming, fasade og når det gjelder de tekniske løsningene i verkstedhallen. – Nybygget i Haugesund koster nærmere 40 millioner kroner. 10 av disse ble brukt på å bygge Norges flotteste traktorverksted, forteller Jostein Susort sjef for ettermarked i FKRA. – I planleggingen valgte vi å bygge for fremtiden. Vi har bygd et verksted som gjør at vi enkelt kan ta inn store traktorer og lastebiler. En stor traverskran gjør at vi nå enkelt kan heise av og på maskiner. Jostein demonstrerer villig. – I tillegg har vi laget et eget lite verksted for sveiseog varmearbeid. Dette er arbeid som fort kan gi skader på motorer og karosseri. Vi har hatt et stort fokus på å bygge

et effektivt verksted, som ivaretar våre ansatte på en god og sikker måte. – Vi ønsker å være gode for bonden og ha kapasitet og fleksibilitet også når det er som travlest, og dette har vi løst med et stort sentralt verksted og flere operative servicebiler i regionen. Dette må bare bli bra, fastslår Susort.

Bent Kåre Haugen viser frem en romslig maskinhall.

Høyt under taket på alle vis i traktorverkstedet.

STORT ENGASJEMENT BLANT BØNDENE På åpningsdagen tok rundt 250 medlemmer turen for å delta i den offisielle åpningen. – Solen skinte, bøndene var fornøyde og de ansatte stolte. Vi kunne ikke ønsket oss en bedre åpningsdag sier Susort.

I planleggingen valgte vi å bygge for fremtiden.

Vi gratulerer FKRA Haugesund med det nye flotte bygget.

VÅRT FELLESKJØP 51


R E PORTASJ E

JÆREN TRACTORPUL Norgescup for høylytte beist Tractorpulling kan ikke beskrives, det må nesten oppleves. Vi tok turen til Bryne, en solrik helg i mai. Det var duket for Nordisk mesterskap i motorsportens tungvektsklasse. TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

D

et velsmurte arrangementet hadde litt av hvert å by på. Et yrende folkeliv, eksoslukt, blankpolerte og høylytte beist som satte stemningen. At en traktor kan brukes til mye mer enn tradisjonelt gardsarbeid ble unektelig demonstrert. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor tractorpulling fenger. Det ultimate høydepunktet for motorentusiaster på Jæren. Jæren tractorpulling er allerede en institusjon som har høstet nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Arrangementet favner bredt. Dette er nemlig verdens kraftigste motorsport med et rikt spekter av motorklasser. Vi lot oss begeistre av store og små motorer på diesel, bensin og metanol.

52 VÅRT FELLESKJØP

Vi skal kanskje ikke henge oss opp i traktormerke eller kjønnsroller, men undertegnede lot seg begeistre over at vinneren av standardklassen var en John Deere kjørt av en dame. Bente Helen Otte med sin JD 7920 vant overlegent hele 3 meter lenger enn nummer 2.


LLING

Arrangementet gikk på skinner, mye takket være et godt stykke arbeid fra årets banemannskap.

At tractopulling er en høylytt fornøyelse er det liten tvil om. Godt å se at særlig barna var godt utstyrt med hørselvern.

For første gang er Felleskjøpet Rogaland Agder hovedsponsor. Frode Horpestad i sin Daffy, en 2500 kg modifisert puller fra Bryne. Traktoren er utrustet med en 6 sylinder John Deere motor med metanol som drivstoff, ytelse 3500hk.

Flott trofé i pokalhylla hos en motorentusiast.

VÅRT FELLESKJØP 53


SM Å P LU K K

SUNNERE PASTA MED ERTESTIVELSE

TEKST: GRETHE SEVDAL FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

BLANT DE BESTE I NORGE På listen over beste satelittbesetninger og beste purkebesetninger i Norge i 2015 finner en flere av Felleskjøpet Rogaland Agder sine kunder: Beste satelittbesetninger

Beste purkebesetninger

DELT 1. PLASS: n Jan Tore Mortveit, Skjold, 2181 poeng per kull n Sofie Vestersjø og Tom Dyrskog, Årdal i Ryfylke, 2181 poeng per kull

2. PLASS: n Clara og Knut E. Hveem, Sæbøvik, 30,9 avvente per årspurke

9. PLASS: n Brit Oddrun Stuve og Helge Lien Reinertsen, Sveio, 1547 poeng per kull

4. PLASS: n Berit Merete og Erik Øvrebø, 30,5 avvente per årspurke

Dette er bare noen av mange dyktige svinebønder i vårt distrikt, som vi er stolte over å ha et så godt samarbeid med. Gratulerer med fantastiske resultater!

Gode mykotoksintall på norsk korn pr. september 2015 Pr 15. september er det tatt 6173 analyser av norsk korn, i hovedsak havre og hvete. Mer enn 6114 prøver har verdier mindre enn 750 µg DON. Ingen prøver er har verdier over 8000 µg DON. Resultatene så langt er dermed bedre enn i fjor.

54 VÅRT FELLESKJØP

DON I NORSK KORN

AM Nutrition er i gang med forskningsprosjektet «Profilering av sensoriske egenskaper i fersk og tørr pasta som inneholder høy andel ertestivelse». Dette er et prosjekt som AMN kjører i samarbeid med NOFIMA, DLG Ingredients, Danmark og Pastabakeriet, lokalprodusent av ferskpasta. AMN har fått finansieringsmidler fra VRI Rogaland for å gjennomføre denne studien. Muligheten til å berike vanlig standard pasta med ertestivelse har mange store fordeler. Det blir mer protein i pasta, høyere ernæringsverdi og sunnhet pga. de mange gode helseegenskaper av erter. Dette har stor potensial i forskjellige matsegmenter: mat til barn. mat til eldre, diabetikere, allergiske til gluten, overvektige og flere. Dette har blitt publisert på forskjellige nettsider (Rogaland fylke, Norges Forskningsråd, NFR). Artikkelen kommer også inn i « IYOP September Newsletter», nettsiden av «International Year of Pulses» IYOP, som har internasjonalt dekning! Neste trinn blir det å presentere disse gode resultatene til industrien både på nasjonalt og internasjonalt nivå.


NYTT NUMMER FKRAs ORDRETELEFON:

994 30 640 STADIG FLERE BESTILLER KRAFTFÔR PÅ NETT Felleskjøpet Rogaland Agder har i flere år arbeidet med å forenkle bestilling av kraftfôr og andre driftsmidler på nett. Det gir resultater. Bestilling på nett er trygt, kjapt og gir ekstra rabatt.

I august ble hele 44,2% av alle bulkbestillinger foretatt gjennom vår netthandelsløsning. Dette er en framgang på 2,0% fra forrige måned og en framgang på hele 5,6% sammenlignet med tilsvarende måned i fjor.

FÅR HESTEN NOK VITAMINER OG MINERALER? TEKST: GRETHE SEVDAL FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Pelletert Champion Multitilskudd, fås nå også i 25 kg sekk. Norsk grovfôr (høy og ensilasje) inneholder betydelig mindre mineraler enn det gjorde da våre foreldre kunne stole på at hesten fikk i seg det den trengte på høy alene. Championteamet holder seg oppdatert på de årlige svingningene i norsk grovfôrs mineralinnhold, og endrer mineralsammensetningen i Championfôrene i forhold til årets grovfôr slik at du kan være sikker på at hesten din får riktig mengde av de ulike mineralene. Pelletert Champion Multitilskudd

VÅRT FELLESKJØP 55


www.fkra.no

FELLESKJØPET ROGALAND AGDER, HOVEDKONTOR POSTBOKS 208 SENTRUM, 4001 STAVANGER BESØKSADRESSE: SANDVIKVN. 21, STAVANGER

TLF: 51 88 70 00 E-POST: FIRMAPOST@FKRA.NO BESTILLING AV FÔR OG GJØDSEL: Tlf. 994 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

Kviskrar seg imellom frys undrar kva skal skje? Eit solgløtt redda dagen. MAI LI

56 VÅRT FELLESKJØP

Profile for Felleskjøpet Rogaland Agder

Magasinet Vårt Felleskjøp  

Magasin nr. 15

Magasinet Vårt Felleskjøp  

Magasin nr. 15

Profile for fkra