Page 1

(1)

MEGINFELAGSTIIlINDI

1. nummar

2. argo

2.april 1964.

Fyrst av 011um fara vit at biOja limirnar fyrigeva okkum 7 sum i nevndini sita, at vit eru so seinir a veg vio hesum meginfelagstioindunum. A fundinum hin 12. desembur i fj0r vorou ikki n6gvar storar avgeroir tiknar, hoast maggt var til umr0ou, og hildu vit ti, at bioast kundi via meginfelagstiaindunum til aftana fundin i Reykjavik 7 sum menn vffintaou for at vera i februar. So varo ikki, fundurin varo fero eftir fero utsettur7 og ikki hildu vit vera hent at geva tfo足 indini lit, so longi st00an broyttist dag fra degi, soleiois sum greitt er fra aorarstaoir i blaonum. Vit lova at skikka okkum betur i framtioini og senda meginfelagstioindi lit, so skjott raosfundur hevur verio aftur ella onnur tioindi av tydningi spyrjast. Blaonum viovikjandi eru annars tey tioindi at bera lesarunum, at Joannes hevur tikio vio sum tioindamaour blaosins i ArhuS 7 og at Kjartan hevur tikio vio sum tioindamaour okkara i Bergen. Einafero enn heita vit a limirnar: Skrivio i meginfelagstioindi! Blaoio skal vera sambindingarlio milIum allar limirnar,hvar teir so lesa. Tioindi, uppskot til nyggj arbeios0ki hja felagnum, tjak, alt er vffilkomio!

Fragreioing fra raosfundinum 12. desembur 1963: Svario fra DSF frR 10. novembur var til umr0ou. Ikki varo hildio 7 at vit foru at faa nakao burtur lir fleiri samraoingum via DSF fyribils. Samtykt varo at senda hinum norr0nu meginfe10gunum fragreioing um malio 7 og varo hetta gj0rt longu undan jolum. Eisini varo stutt brffiv sent til COSEC, Coordinating Secretariat hja International Student Conference. COSEC heldur til i Leyden 1 Halandi. Tosao varo um, at arsfundur atti at veroio hildin. Herskyldumalio hildu menn vera meira meginfelagsmal enn studentafelagsmal, og hevur meginfelagia nli yvirtikio hetta mal fra studentafelagnum. Uppskot um at landsstyrio skuldi hava ein urnboosmann i raonurn varo felt. Hildio varo, at landsstyrio for 2-t faa st0rri ahuga fyri felagnuI!l, um teir fingu umboo i raonurn; men hinvegin varo vist a, at urn hetta varo gj0rt, foru vit i fyrsta lagi at koma undir politiskt tryst fra skiftandi landsstyrurn, og i 0oruw. lagi foru vit ikki longur at uppfylla treytirnar hja ISC. Samtykt varo, at studentar, io skulu upp til endaligt progv eiga at faa rivilig Ian. Samtykt varo at kanna hV0rjar figgjarligar s0mdir 7 io f0royskir studentar hava i Norourlondum, og at vit skuldu heita a Landsstjrio urn at stovna serliga studningsskipan fyri folk, io lesa uttanfyri Danmark, so at allir kunnu vera toluliga eins fyri figgjarliga. Fyri at veita felagnum innt0kur umframt landsstyrisstuoulin varo samtykt, at tITS atti at kanna m0guleikarnar fyri at gera eins og SlSE, Samband lslendskra Stlidenta Erlendi~7 skipa fyri s01u av eftirprentum av malningum i F 0royum , saman vio fyrit0kunum Minerva i Keypmannahavn og Nyggja Bokhandli i Havnini.


(2)

,..... 1:elr':6' fra

ra~sfundi

21. og 22. februar:

Hetta var fundur, samankallaour i skundi til at viogera millumtjooamalio, 3etta mal er viogj0rt aorastaoni i blaonum. Nevndin hevoi freett t indi um at broyting varo gj0rd i viogeroini av her­ skylduni hja f0royingum her niari, og spurt danska innanrikismalaraaia um hetta. Svaraa vara: "at regeringen pa et ministerm0de 17.12.1963 har besluttet administrativt at indf0re en ordning, hvorefter feeringer og gr0nlandere fritages for m0de pa session og aftjening af varnepligt9 sa leenge de ikke erhverver fast hiem i denne del af riget. Det noteres i de pageeldendes lagdsrullepapirer, at de har sadan fritagelse. 1I Menn v6ru ikki heilt greiOir yvir? hvussu oraini "fast hjem" skuldu skiljast. Samraoingar h0Vdu verio via Nyggja B6khandil og Minerva. Semja var fingin um, at NB skuldi hava einkars01u av Minerva eftirprentum f F0royum alt aria uttan juni, juli og august. Minerva geYUr 40% avslatt. Av ti, io NB selur, far hann tey 25%­ ini og MFS tWY 15. Av ti, ia vit um summaria selja sjalvir fyri egnu rokning og abyrgd i sambandi vio framsjningar, faa vit full 40%. Eetta varo gookent av raonum. Flestir hildu, at tao var ikki meginfelagsuppgava at skipa fyri fundum, fyri­ lestrum o.t. til demis i Keypmannahavn. Nevndini varo alagt at kanna likindini fyri at faa hildia studentating i Eavn i summar, heIst beint undan Olavs0ku. 10gtingsstudningur til lrerdan lestur: Orsakao av prentsmiojuohappi heima vardi tao heldur longi, aorenn umsoknirnar­ b100ini kundu sendast lit. Umsoknarfrestin vara ti longd munandi, heilt til seinast i januar, og studningurin var ti sera seinur a veg i ar. Inn komu 74 umsoknir, studning fingu 57, lan 6, meoan 11 onki fingu. Av hesum voru tao 9, ia h0Vdu konu, io arbeiddi, og ti onki kundu faa. Hesufero v6rou latnar sum studningur kr, 40.500, og sum lan kr.7,900. ! studningi fingu menn milluB 200 og 1.000 kr. hV0r , og i lan millum 1.000 og 2.000 kr. hV0r. 10gtingsstudningur til litlendskar studentar: Sum kunnugt vori5u nli i v?r 10.000 kr. lcetnar til lit lendingar, sum at laau seer at gera kanningar i F0royum. Hesin studningur varo latin til ein student ur hV0rjum landinum Skotlandi, Noregi og Sveriki. ! 10tuni er eitt folk lir hverjum hesum landi­ num i F0royum via hesl~ studningi. Ein skoti hevur longu verio har uppi - tao voru tveir, sum byttu studningin imillum sin. Hann bar via her i Keypmannahavn a heim­ vegnum, og lret hann V1El at urslitinum. Hann er serfr00ingur i keltiskum mali. Studningur til stytri

lest!arferair~

Aftur i ar verour h0Vi til at faa studning til stytri lestrarferoir, t.d. i summarfrltiaini. Vit hava biaia urn LOOO kr. meir enn i fjer til hetta endamal, ti vit rokna via, at ahugin er storur. Umsoknir veraa sendar til nevndina. Adressan er sum kunnugt: MFS Bogi 1litzen Bartholinsgade 7 3 K0BENHAVN K

vi


Fragreioing fra ferd til Beykjavikar i sarnbandi vid norr0nu formannaradstevnuna 17. - 22. mars 1964. FORS03AN+

Longu a Lundfundinum i oktobur 1963 var tao greitt, at MFS for at verda um­ r0tt a Reykjavikarfundinum, sum beint nu er lokin. Fyrst i februar fingu vit so brmv fra islendsku studentasarngonguni SRt, stilad til tide nordiske nationalunioner: DSF, MFS, NSU, SFS, og SYL,II vio inn­ bjoding til fund 1.-8.mars. Hinir vorou bidnir at siga hugsan sina um lutt0ku MFS. 12. februar takkaoi MFS fyri innbjodingina og lovaoi at koma. Faar dagar seinri kemur avrit av svari SFS'til SRI? har SFS sigur seg ikki enn hava tikid st0du til MFS, og ti undir ongum umst00um viI ganga vid til, at MFS sleppur at luttaka javnbjodis hinum, men heldur, at spurningurin um l~S eigur at verda viogj0rdur a fundinum. NmS sendur nu fjarrit til FSU og SYL(Finnland), at spyrja um St0QU teirra og kallao verour saman til raosfund 21. februar. Finnar svara 19.2. at teir halda tao vera skeivt av islendingum at nevna MFS milIum hinar nasjonalunionirnar. Halda, at onki foroar SHi at bjooa MFS til Reykj­ avikar, men at einans fundurin kann avgera, hV0r, io eigur at luttaka. Ralda, at MFS atti at luttikio sum ouservat0rur a fundinum. Sarna dag, 19.2. sendur DSF islendingum brmv, io meiri skal vera sagt fra seinri. (Er prentad aftast). A fundinum 21. og 22. februar er mikio tjak. Summir halda tao vera nyttuleyst at senda mann avstao, aorir at tao hevoi verio frmgari enn onki. Fyrrapartin 22. februar prata Kjartan og eg vio DSF, sum brukar somu argu­ mentini, sum teir hava brUkt i brmvinum til islendingar triggjar dagar fyrr, men sum vit onki vita um enn. Teir siga seg ikki vilja vitI". av MFS a altjooa fundum. Vit hava loynifund vio NSU (nordmenn) sarna fyrrapart, og siga teir seg minst a krevja, at MFS sleppur at leggja mal sitt frarn i Reykjavik, og i mesta lagi ganga via til, at MFS verdur observat0rur a formannafundinum. Teir lata okkum fia eitt eintak av Leysin-deklarasjonini. Sarna seinnapart kemur raoio til tao urslit, at formaourin eigur at verda sendur til Reykjavikar. Renda salna dag skrivar SHI okkum nytt brffiv, sum vit tveir dagar seinri. Teir siga, at vit hava misskilt brffiV teirra, tad var einans sent okkum til upp­ lysingar, og at einans fundurin k2~n avgera, hV0r, io sleppur at luttaka i honum. Teir bj60a nu MIi'S at senda ein umboosmann til Reykjavikar sum gest 8112, so at hann kann vera staddur i Reykjavik) meoan fun durin stendur. Radsformadurin var og lyddi a Representantskapsfund i DSF dagin eftir, tann 23. februar, og varo har nevnt okkurt um eitt brmv, s~~ sent var islendingum um MFS. Nakrar dagar seinri hevur fregnartoonastan fingio eitt avrit av hesum broovi. DSF verour bioio um n0kur eint0k. Raoio verour bioio um at uttala seg um nyggju st00una aftana broovio fra SHt og nu hetta fra DSF. 5. mars halda nevndin, millumtjooa starvsnevndin og raosformaourin fund. Fund urin kemur til tao urslit, at vit eiga at taka vio innbjooingini fra SH1. Hildio verour, at skrivio, io DSF tann 19.2. hevur sent til lands og hini Norourlondini er so alvarsamt, at vit eiga at Spyrjd 10gmann og danska forscetismalaraoharran um, hV0rjar viomerkingar teir hava. 9. mars verour brcev sent til 10gmans og dagin eftir til J. O. Krag. 12. mars cetla vit at hitta hann a mali, men h6sdagsmott0kan er avlyst. 15. mars sendur L0gmaour okkum fjarrit, har hann sigur fra, at Landsstyrio offisielt hevur gookent MFS, men hann tekur i fjarritinum onga st00u til ta tolkan, sum DSF og Alf Ross geva heimastYrislogini. Ikki eydnaoist at faa svar fra Krag, aorenn fario varo til Islands. Meoan eg var har kom svar, sum t6 ikki segoi start.


av argumentunum hja DSF var at DSF' st60 sum einasta umboo fyri allar 16su i Danmark j og ~t ongin annar sostatt kundi umbooa teir. Sostatt MFS heldur ikki kunna umbooa tey 95%imi av limum sinum j sum lesa i Danmark. Fyri at faa hetta lyst noorri spurdu vit i broovi 5. mars NSU um teir eisini a.boda~u teir limirnar av ANSA (Ass. og norwegian students agroad)j sum losu i Danmark, og svarao varo 9.3., at tao gj0rdi NSU. 12. 3. spurdu vit so DSF j um teir framvegis vildu halda j at teir voru einasta umboosmenn fyri tunn partin av lesandi folki i Danm0rk, sum eisini var via i ANSA, og s0gdu teir avgj0rtj at tao varu teir. DSF,NSU eru sostatt asamd um hetta mal. Nu noorkaoist tioin, at eg skuldi fara avstao. Vool vitandi, hvussu smair m0gu­ leikar minir varu og fullkomiliga greiour yvirj at hini londini ju ikki enn h0Vdu viljao gookent okkum sum nasjonalunion, skrivaoi eg moor eitt uppskot til fram10gu­ r0ou, har eg royndi at faa menn at hyggja minni at tf statsroottarliga og meira at ti nasjonala og annars royna at bruka vanligt skil heldur enn teoriir. Roynt varo at visa til Leysin deklarasjonina, og ootlaoi eg moor so til siost at bioja um at sita sum observat0r a hesum fundinum, sum eitt fyrsta stig til endaligu viourken­ ning okkara. j

j

FERDIN:­ Sum sagt skuldi eg vera har yviri sum gestur SRI. Avgj0rt varo, at eg skuldi taka flogfario hja Icelandair, io for lir Keypmannahavn tysmorgunin 17. mars, og koma aftur manadagin 2}. mars. Feroina aftur og frarn skuldi MFS sjalvt gjalda, &~f~~aoist tao okkum at a faa 25% avslatt fra flogfelagnum; so feroaseoilin aftur1Kom niour um 1000 kr. Flogio var um Glasgow, og lendu vit i Reykjavik um halvgum fyra islendska tio. Menn fra SRi voru imoti moor, og eg var eins og hinir norr0nu sendimenninir booin at gista a Hotel S0gu, nyggjasta og pryoiligasta hotellio i Reykjavik. Fyrsti fundurin var hildin longu sarna kV01d, og aorenn henda fund, gj0rdi eg Joni Ragnars­ syni greitt, at eg vildi hava hava St00U sum observat0rur a fundinum, og at eg vildi sleppa at leggja eitt oro inn fyri MFS. Rann lovaoi, at tao fyrsta, io henda skuldi a fundinum var, at MFS-malio skuldi viogerast, og eg var so verandi har i hlisinum alla tioina, meoan hesin fundurin vardi j fyri at vera til reioar, urn moor varo givio loyvi at koma inn. Aftena fundin fekk eg at vita j at NSU og SYL h0Vdu tikio undir via islend­ ingum , sviar ikki og danir voru hatt imoti so har gj0rdist einki. Fundarskrain var annars henda~ 1. Referat 2. Nationale rapporter 3. Statistikkseminariet 4. Nordisk Eksamensgyldigbet 5. Internordisk reisemoderation 6. Nordisk Sekretariat 7. Polsk-Skp~dinavisk Uke 8. UNEF/ZSP 9. Kampanjen i Bolivia 10. 10. ISC j

Undir punkti 2, fragreioingini hja DSF j var NCFS umr0tt, og danir s0gdu at veruligar samraoingar ilcki h0Vdu verio millum MFS og DSF sioan november, og at fe10gini voru ikki komin nrerri hV0rjum 00rum sioan. Undir punkti 10, ISC, var spurningurin um lutt0ku , : MFS i ISC havdur a lofti J Islendingurin Jon Ragnarson hevoi undan hesum fundi spurt meg j um l\{FS retlaoi soor til komandi ISC og hevoi eg sagt ja, og hann beyo soor ta til, vegna SRi, at framleggja uppt0kuynski okkara i ISC j um vit 10gdu i. DSF Imt aftur hesufero fund­ in vita, at teir ootlaou at atkv00a imoti lutt0ku' okkara i ISC, so her fekst held­ ur ikki semja. Eg tok,sum sagt; als ikki lut i fundinum. 011um ti, io var fyrireikao lit urn sjalvan fundirnar, tok eg lut i, sum t.d. d0gveroa hja R6tary klubbinum i Reyk­ javik, har arneriski sendiharrin i Islandi helt r0ou, natturoa a Hotel Borg fyri allari raosstevnuni, d0gveroa saman via borgarstjoranum i ReykjaviK i "Naustinum". Utfero til Tingvellir, til veitslu a G amla Garoi, og annars privat inni hja Joni


3lli saman via hinum . • e~an hinir h0Vdu fund, var taa mest Ulfar Guamundsson, io t6k s~r av m~r. Eg var honum i Tj6oleikhusinum, til symfonikonsert, a Tj65minnissavninum, a l~rda haskula­ osfr. !.has.kulanum helt, eg st-::J.ttan'fytilestur um.'F0royar og ~S .. : 25 .f<Slk v6ru a fundi, og varo taa hildin at vera goa lutt0ka so tioliga a degi. Eisini til Vestein 6lason, lim i studentaraonum varo eg booin inn. Somuleiois fekk eg h0Vi til at vitja f6lk, io eg kendi private A henda hatt eydnaoist m~r at siggja storan part av Reykjavik og atsynningshorn­ inum av islandi, og at m0ta n6gvum lendingum, einahelst studentum. Allastaair var eg vrelkomin sum f0royingur, og ta io tioindini urn st00u nSF til lutt0ku mina i fund­ inum spurdust, ta bar avo Studentarnir tyktust . ~hava st6ran ahuga fyri ~tlanum okkara um l~rdar stovnar i F0royum, lreknastudentarnir tyktust hava serligan ahuga fyri nyggja landssjukrahusinum, io koma skal. Annars ma sigast, at Reykjavik er inspirerandi bYur at koma tim hja einum f0roy­ angie Hann er nYm6tans metropolis og hugnaligur lftil bYur i einum; reint og noss­ ligt er allar staoir, tao tykist vera g ottskil i byarplanlegging og tilfkum og fleiri pryauligir bygningar eru. Tu kanst ikki lata vera via at hugsa urn Havnina og spyrja n~r io hon kemur so langt, sum Reykjavik er komin 1 dag. Eisini a mongum 00rum 0kjum mast tu spyrja teg sjalvan, n~r io f0royingar munu fara at vera komnir eins langt og islendingar i dag. Teir hava nu havt l~rdan has kUla a meir enn 50 ar, og hann sm~oist als ikki burtur imillum aorar i dygd. V~l eru teir fimm feroir so n6gvir sum vit, men ger tao veruliga so st6ran mun? Annars tykir m~r, at islendingar, hoast teir i meofero likjast n6gv f0royingum, hava ein heilt annan hugsunarhatt enn f0royingar flestir. H6ast individualistar um ein hals, so hugsa teir sum samfelagsborgarar, teir siga "vit islendingar ll hava avrikao hatta og hatta, og ~t~a , okk~~ U?d~r .hatte og hatta, teir eru nasjonalir, tvs. kenna seg sum partur av tJaolnl, av helldlnl, uttan at tao virkar petti uppgj0rt ella 6natu.rligt. Synd er at siga at teir eru huoamenn. Teir drekka dugliga Coca-Cola, men tao tykist meira at standast av 0lforboanum enn av amerikanisering. Eg prataoi t6 ikki bert via islendingar; tao eydnaoist m~r eisini at koma a tal vio hinar stevnuluttakararnar av og a, og royndi eg sjalvsagt at beina pratio inn a MFS. Eisini eydnaoist mrer at prate g60a l0tU vio Yoti Shankar Singh, indaran, h0vuaS­ skrivaran i COSEC, sum var via til raostevnuna, meoan punkt 10 a skranni, ISC,varo viogj0rt. Sum sagt so steogaoi eg goo 5 samd0gur i Reykjavik. Eg f6r avstao aftur haaani manamorgunin 23. mars um attatioina. "Vertur lt min, trlfar, sum menn helst minnast fra stevnunii T6rshavn i 19637 og sum skrivaoi g60a grein m, blao s itt "Vaka", um hesa fera sina, var og fylgdi m~r avstaa og bao heilsa teirn f0royingum hann kendi. A heimvegnum eydnaaist mrer at siggja nyggju oynna hja islendingum, Surtsey, men tao var heldur langt fra. Annars kunnu vit rokna via at siggja islendingar heima hja okkum i summar. Teir islendskt-lesandi i Reykjavik ~tla srer at gera utfero til F0roya, um 6lavss0kuna. 0kt samvinna imillum islendskan og f0royskar studentar er verd at umhugsa. Malio varo ongin storur trupulleiki. Ta ia tu hevur lrert, hvussu teir ymsu f0roy­ sku vokalarnir veroa frambornir a islendskum, og annars lurtar vrel Gftir ti, io tosao verour, so tekur tao ikki n6gvar timar fyrrenn tu skilir og kann vera skildur har yvirio Teir skilja "skandinaviskt", men teir flestu eru ikki serliga stinnir i at tosa taa.

URSLIT·:· HV0rji urslit havi eg so fingio buruur u hesum fundinum? og hvussu er st0aa MFS aftana fundin i mun til frammanundan? Ja, sum nevnt,tao, io vit h0Vdu retlao okkurn, at luttaka i fundinum, tao varo okkum sjtt, og MFS stendur ikki petti sterkari aftana fundin enn frammanundan. Haast hetta hev~i ta~ veria skeivt at hildi~, at so kundi eg taa sarna sitio heirna. Ti, s endu vit ongan mann til fundin, so h0Vdu vit givi~ skarvin yvir longu frammanundan. Ta. hevoi ongin grund veria hja fundinum at viogj0rt eitt tllikt prinsippmal sum lutt0ku MFS. Teir h0Vdu fingio frio fyri okkum, MFS hevoi ikki longur verio nakad problem, og teir, io vi ja okkum vrel, fyrst og fremst islendingar, h0Vdu spurt seg sjalvar, urn vit veruliga sjalvir truou so lltio uppa snk okkara, at vit ikki hildu tao


(6) vert at koma. kunnu tf rokna via, at for ongin MFS-maaur til Reykjavfkar, so hevoi steoa dag veria vrel veikari enn undan fundinum. Tao sum vit hava fingio burtur ur at hava havt mann f Reykjavik undir fundinum 1 fyrsta lagi, at vit hava gj0rt vart via MFS, bredi milIum raostevnuluttakararnar, COSEC , milIum islendsku studentarnar, og milIum almenningin i lslandi, Danm0rk, og heima i Feroyum. f seinra lagi hava vit via at hava havt ein umboosmann f Reykjavik fingio eina nogv greiaari mynd av, hvussu steoa okkara i dag er, og hV0rjar meguleikar, io vit hava fyri at broyta hana. Hvussu er steoa IlFS f dag, uteftir? Ja, um vit kunnu koma upp f millumtj60a studentasamstarv javnbjaOis eorum studentasamgongum er ju ikki nakaa, io vit gera av einsamallir. Tao eru hinir, io gera av, annahvert teirvilja hava okkum via ella ikki. Og hvat halda so hinar norr0nu studentasamgongurnar um okkum? DSF er enn sum fyrr tann samgongan, io av ellum alvi berjist imoti llltteku okkara. Munurin er bara tann, at meaan teir i fjer einans varu !m6ti, uttan at geva serligar grundir, so hava hesir nyggju menninir, sum nu valda i DSF, uppbygt eina, ja eg kundi nrestan sagt eina "anti-MFS ideologi" !m6ti okkum. Teir siga, i brrevi teirra fra 19. februar far, at 1) Feroyar hava ongan lrerdan haskula • Hetta ger, at MFS ikki kBnn krevja at veroa sett javnt via aorar nasjonaluni6nir. Hetta kundi to verio gjert, men einans um tjooskaparligu kr0vini eru uppfylt. 2)

Tj90skaparligu kr0vini h0Vdu veria uppfylt, a) um vit hevdu sjalvstYri i F0royum, ella b) um vit, altso MFS, bardust fyri at F0royar fingu sjalvstYri. DSF visir so a, sb. brrevio fra 19.2., at F0royar als ikki hava sjalvstYri, ein­ ans heimastYri, io einans er kommunalt sjalvstYri. Sfoan visir DSF~a, at MFS als ikki arbeiair fyri at broyta statsrrettarligu steou F0roya. Hetta kann einans utleggjast soleiois, at f0royska studentarnir, eins og f0r­ oyingar flestir, ikki ynskja F0royar frrelsar 1 men ynskja at trer skulu vera partur av Danmark. Hartil kann DSF visa a, at 95% av limum okkara lesa i Danm0rk, og at vit i Dan­ m0rk hava atgongd til allan styrk ella lan, io DSF hevur virkao fyri, at donsku stud­ entarnir faa. Harumframt kann veroa nevnt, at DSF strangliga heldur seg til ta uppfa­ tan, at ein nasjonalunion er umboo einans fyri teir studentar sum lesa f einum landi, ikki fyri allar ur einum landi. Annars kom DSF eisini har uppi via ti vanliga meylin­ um um Bornholm, og at teir ikki skiltu, hvat io f0roysku studenta£nir vildu via MFS. Um vit varu ilIa n0gdir vio tao arbeiai DSF higartil hevoi avrikaa, so skuldu vit bara havt sagt til, og so skuldi DSF havt virkaa fyri okkara landsstYrisstudningi, bfligum feroum, lrerdum haskUla i F0royum osfr. og var tao okkurt, io var til vioger~dr a altj6oafundi, sum vit f0royingar kanska varu spesialistar i, so skuldu vit sleppa via i DSF-sendinevndina - og sjalvcndi skuldi DSF gjalda kostnaoin. ! ju, bliair menn. NSU og SYL atkv0ddu fyri at faa MFS via sum observat0r a fundinum, h6ast teir frammanundan kendu argumentini hja DSF. Hetta gj0rdu teir ikki, ti at teir hildu argu­ mentir.:1 hjaDSF vera skeiv, ella skeivt brukt. Teir h0Vdu, um til skarpskeringar kom, ikki viljao goakent okkum sum vanliga nasjonalunian, teir h0Vdu sagt nei, og vist til Bomu gruadir sum DSF. Tao teir hildu var, at tao var 6neyougt ar gera so nogv burturur ti juridiska, sum DSF gj0rdi, at tao hevoi veria lrettasta loysnin fyri allar partar, at MFS slupp via og kundi avgera, um hetta veruliga var tao rretta selskapio fyri MFS. Um so var,at MFS hevoi ahuga fyri ti, sum fyriforst, og kannska kundi koma via goaum u!,pskoturn og vera via f arbeianum, so ongantiO betur, og hevoi tao sum fyrif6rst Iftlan og ongan ahuga fyri MFS, ja so f6r lutteka MFS oivaa at halda uppat av srer s jell ~,rari. f privatari samr00u via meg vildi noramaourin Frode Omang, vera vio, at steoa okkara ikki var n6g sterk enn, hV0rki inneftir ella uteftir. Urn vit royndu at faa so nogv av slcafti sum gj0rligt inneftir, um taa um nekur ikki v6ru....9...s1a.. men 75% av limum okkara, sum losn f Danm0rk, og um vit h0Vdu fingi~ ein ell~l1~fdan stovn i gongd f F0royum, so h0Vdu vit staaia nagv sterkar.i uteftir. Hann nevndi eisini tyd­ ningin av, at vit h0Vdu t.d. eitt limakort og limagjald, tf at DSF hevoi nevnt okkurt urn, at MFS als onki felag var, tf onki var sum ret limakort ella limagjald. Finnarnir, Matti og Kari, varu ikki fult so ahuga~ir sum noromaaurin" me n hiilidu eisini, at Uffi·vit kundu byggja okkum eina sgerka st00U inneftir, t.d. motvegis myndug­ leikunum heima, so for at bera betur til uteftir.


(1) segdu litio og onki. Tao var skilligt, at teir v6ru samdir via DSF , og at MFS annars ongan ~huga hevoi fyri teir. gjerdi ju ikki SO litio fyri okkum. Teir buOu MFS vio. Tao er ikki viet, annar hevoi gjert tao. Teir syrgdu fyri, at eg var til so n6gv sum gjer­ av t! sum fyrif6rst undir raoatevnuni, og raddi vilji teirra hevoi eg ju ei­ komio via til sjalvar fundirnar, og ta io tao ikki aydnaoist l6tu teir t!oindi al leka ut til pressuna. Sjalvsagt, teir kundu gj0rt eitt afturat, teir kundu eagt: "Kemur MFS ikki vio, so verour ongin fundur". Men, taO var vist nakao, io teir ikki vildu risikera, nu io teir hevdu gj0rt so n6gvar fyrireikingar og fingio so n6gvar umbooemenn til Reykjavikar. Tao er ikki t1, tao hevoi verio stuttligt at sma, um DSF varuliga havoi far~ av fundi, um til skarpskeringar kom. Hv1 gjerdi SHt h6ast alt so mikio sum tao :gjerdi? Hildu tair argumentini hja DSF vera vanalig? Nei, men teir hildu ikki at tao var gott fyri nakao, at leggja ov et6ran dent a tey. f teirra eygum v6ru tao "Fm~eyingarnir", frmndatj60in, io skuldi hava eina hjalpandi hondo At teir samstundis komu i ~ 0 teou til danir, tao gjerdi ikki eo n6gv. Tu kanst enn merkja 1 Islandi, at h6ast 1· a f6lkiO er vaksio upp meo­ an Island hevur verio lyOveldi, so hava teir arvao ikki se l!tio av gomlu islendsku illvildini m6ti ellum donskum. Eisini mugu vit minnast til, at "mistakie" 1 fyrsta br83vi 'ieirra, ta io teir buOu okkum vio, hevur gjert tao, at teir heWC'. kent tao sum skyldu teirra at laga tao ee, at vit kundu faa sum mest burtur Ur. Vml segoi formaourin 1 millumtj6oastarvsnevnd. teirra, J6n Ragnarseon, seg vera f~san til at bera ums6kn okkara um viourkenning fram a ISC, men vit skula ikki vera blindir fyri, at eiaini millum ielendingar hava donsku argumentini rinio vio. Yoti Singh, aoalskrivarin hja COSEC, hevoi sjalvandi hoyrt so mikio um MFS, at hann havoi eitt sindur av ahuga. Sjalvand~n" havi eg einafero skrivao iil hansara 1 Leyden, ng hann lovaoi i svarbrmvinum at senda okkum tey bleoini, io COSEC gevur ~t. Tey eru ikki komin enn, men fara at koma, segoi hann. Hann vieti ikki st6rt, hverki um Feroyar ella MFS, eg reyndi at geva honum eina mynd av landinum, steou okkara innan danska rikio og arbeioi MFS, royndi at samanbera vio hansara egna land, ta io til bar osfr. Hann var so mikio av einum diplomati, at hann segoi ikki st6rt. Segoi tao vera !hugavert. Helt at kannska a.tti hann at gjert ein tUr til Feroyar og smo hvussu skilio var. Helt, at sjalvandi kundu vit royna at koma inn longu a kkmandi ISC, tvs. i Auckland t summar, men helt ikki at tao var k16kur politikkur, Feroyar og MFS v6ru 6kend fyri flestu luttakarunurn, og ta. io norrenu londini ikki v6ru sarnd, f6r tao at vera torfert at spaa urn hvussu hesi ymsu londini 1 Europa og uttan fyri f6ru at atkveoa. Helt at tao skuldi drUgvt arbeioi til frammanundan, um tilikt skuldi eydnast okkum. Lovaoi annars, at COSEC skuldi veitaokkum hjalp og leiobeiningar og senda okkum tilfar,um vit legdu i. Nu er eftir at spyrjaj Hvat heldur MFs sjalvt um steouna? TaO ma standa okkum fullkomiliga greitt, at steoa okkara uteftir 1 dag ikki er so sterk, sum hon atti at veria. Tann, io ikki vil vita av MFS a millumianda stigi, hann kann Imttliga finn,'" argument at bruka m6ti okkum. Av grundum, io vit einans kunnu gita urn, hevur DSF longu fra byrjan av vilj~ foroao Meginfelag Feroyskra Studenta at v1st eitt feroyskt andlit ~teftir, ut um Danmerk. Vit hava pigartil hildio okkum til ta stYrisskipan, io er g aldandi fyri Feroyar i dag, t1 vit hildu hana vera fullgott pr6gv fyri at feroyingar hevdu eitt sindur av sjalvrmoi, og skuldi tao ti verio natUrligt, at feroyskir studentar v6rou umbnoaoir sum feroyingar a millumtj60a stigi. Vit mugu 1 dag vioganga fyri okkum sjalvum, at henda steoa okkara helst ikki fer at fera a mal. Vit kunnu via fullum rmtti siga, at tey argumentini io DSF hevur funnio smr eru kynisk, men 610gisk eru tey ikki. Sjalvt ikki danski forsmtisraoharrin kann rongja tann veruleika, at feroyska heimastjrio formelt bert er kommunalt sjalvstYri, og hann ger 1 evari s1num heldur ongar royndir til tess. DSF hevur eisini rmtt i ti, at higartil hevur MFS als ikki .havt nakao im6ti at F0royar framvegis skulu stj6rnast eftir heimastYris16gini. Vit hava ju argumen­ tera~ ut fra henni alla tioina. TaO skal t6 sigast til okkara umbering, at ta v6ru vit ikki greioir yvir, at hon f6r at vera so veikt grundarlag at standa a.


(8) vikurnar skal MFS royna at finna fram til, hvussu arbeibast akal fram­ skulu gera av, hvar ib arbeios0kio hja felagnum liggur i dag, og hvat, io at leggja st0Tsta dentin a i framtfbini. er at ivast i, at vit eiga at halda fram via og gera st00Ugt meira via tasosiala arbeioio, tvs. vio studningsmal, lan, nioursettar feroir, pisuleio­ . .1ningar osfr. Meira eigur at verba gj0rt fyri at styrkja samanhaldio milIum f0royskar stud­ entar. Retta gerst m. a. via at gera meira burturUr Meginfelagstioindum og via at skipa fyri studentafundi heima i F0royum i summar. Felagio eigur at faa st0rri figgj9~liga orku. Komandi ar eigur 6ivao eitt litio limagjald at veroa asett. Vit eiga at royna at gera MFS til stovn, io verour eftirspurdur i f0royskum undirvisingar- og visindarligum malum. MFS eigur at virka fyri at faa h~gri l~rustovnar i F0royum, at f0royingar faa betri lestrarviourskifti, eisini uttanfyri Danmark, og at utlendskir studentar og visindamenn faa h0Vi til at koma til F0royar at gera kanningar. So er spurningurin, hvat io vit skulu gera via millumtj60a samarbeioioo At gevast via arbeioi okkara a hesum 0ki, fara at rokna okkum sum danskar prov­ insstudentar, bioja um ein observat0r i DSF og lata teir umbooa okkum, fyrst uteftir, og via tioini kanska eisini m6t":V9gis f0roysku myndugleikunum (Ilkommunust§rinum" i Tinganesi), tao hava f0royskir studentar neyvan hug til. Vit eiga via 00rum ~roum framvegis at royna at sleppa okkum upp i mi11umtjooa studentasamstarvio. Vit eiga at meta tao sum tydningarmikio mal, men ikki sum einasta mal av tydn­ ingii meginfelagsarbeionum. Gera vit alt tao, sum omanfyri er nevnt av arbeioi inneftir, so fer tao at styrkja st00u okkara uteftir 6metaliga. Men, tao ma standa okkum greitt, at skulu vit gera okkum verdar til heitio "national union", so ma oivao meir gerast enn tao. Ta gerst allarhe1st neyougt at broyta endamalsgreinina i fe1agslogini, fara fra ti sonevnda "student as such" prinsippinum og skoyta uppi end&~alsgreinina, at vit hava ahuga fyri f0royskum sam­ felagsspurningum og arbeioa fyri f0royskum sj'ilvroooi. Grein 2 i felagslogini ljooar soleiois: "Endamal felagsins er at skipa alJ1tr f0royskar studentar i ein felagsskap og at r0kja 011 2.hugama1 teirra." i hesum viofangi eigur at veroa nevnt, at flest allar nasjonalunionir, io stovn­ aoar eru seinastu arl.nl. hava havt eina stevnuskra, io gongur langt ut um "student as such" prinsippio, 0{J at st00ugt fleiri av teim eldru studentasamgongunum fara burtur fra ti. Sum studentaramgonga ur landi, io opinbert onki sjalvroooi hevur, er tao neyougt, um vit kunnu veroa viourkendir av ISC, at vit hava ein tjooskaparligan mRlsetning. Uppskot er 10ngu konlio fram fra. einum av raaslimunum um El.t skoyta uppi endamals­ greinina, at MFS arbeioir fyri f0royskum sjalvst§ri. A komandi raosfundi, io verour urn gooa viku, kunnu vit ti v~nta, at spurningurin urn broyting av endamalsgreinini fer at veroa viogj0rdur.


t av brffivinum fra DSF til SRI hin 19. 2. 1964: var med betydelig overraskelse, at vi Iooste indholdet af jeres brev af 30.1. vedr. kommende Nordiske Formandsm0de. Da brevets indhold vedr0rcr forhold, som pa afg0: rende kan ber0re det nordiske samarbejde, skal vi tillade os at svare ret udf0rligt: ligesom vi sender en kopi af dette brev til de 0vrige nordiskE nationalunioner.

Som det viI vides, har de Nordiske Formandsm0der spillet en central rolle for det aa.m~·...

arbejde, der studenterp18n er foregaet mellem de 5 nordiske lande. Deltagerne .pa

formandsm0derne har vooret de respektive landes reproosentative studenterorganisati~er, hvilket viI sige de statsligt anerkendte reproosentanter for de studerende i de pagoold

dende lande. Pa grund af de stabile forhold i de nordiske lande har der pa intet tids­

punkt hersket tvivl om, hvem disse organisationer skulle voore.

Til information skal vi for Danmarks vedkommende oplyse at forholdene - som bekendt ­ er som f01ger:

Danske Studerendes Foollesrad er en semmenslutning af studenterradene ved de ti h0jere

loore8nstalter i Danmark. Disse rad er enton ved kgl. anordning eller de facto anerkendt

af Ioorecnstalternes ledelse som eneste reproosentanter for sarntlige studerende ved de

pagooldende looreanstalter. Da disse ti studenterrad vffilger reprmsent8nter til DSF's

0verste myndighed, reproosentantskabet, og til DSF's forretningsudvalg, er DSF eo ipso

alene r~'roosentant for samtlige studerende ved de h0jere Iooreanstalter i Danmark.

I en rookke tilfmlde er der udover de reproosentative studenterrad oprettet andre organ­

isationer til varetagelse af "specielle studentergruppers specielle interesser".

Blandt disse grupper falder den nyligt stiftede forening af foor0ske studenter~ MFS,

sam reproosentoorer en tllokalbestemt" gruppe af danske studerende - de, der kommer fra

Foor0erne, - som i forvejen er reproosenteret gennem deres respektive universitets/loore­

anstalts reproosentative studenterrad. F01gelig kan denne organisation kun opfattes sam

on ud af de mange organ is at ioner for studerende, som findes inden for det dEcnske

Her over star DSF sam eneste statsligt anerkendte og for hele det danske rige reproo­

sentative organisation, og anerkendes derfor if0lge gooldende praksis af andre natio­

nalunioner 80m den suverame reproosentant for de studerende i Kongeriget Danmark.

Dn vi har forstaet, at der hersker nogen uklarhed om de statsrctlige forhold specielt

vedr. Fmr0erne, skal vi til oplysning herom anf0re f01gende:

If01ge loy af 1948 om Foor0ernes hjemmestyre har det danske Folketing givet Foor0erne et

udvidet kommunalt selvstyre, efter at man fra foor0sk side havde udtrykt 0nske om en

soorlig retlig stilling inden for det danske r • Hjemmmestyrelovens eventuelle frem­

tidige oondring er et sp0rgsmal som suvermnt henherer under det danske Folketings ju­

risdiktion. I denne forbindelse skal vi citere den intern~tionalt anerkendte jurist,

professor, dr. jnr. et phil. Alf Ross, der i lIDansk Statsforfatningsrett' siger f01gen­

de~

"Retligt adskiller lagtingslovene sig ikke fre:. anordninger med derogatorisk krgft, og retligt rna det fmr0ske hjemmestyre karakteriseres som et kommunalt selvstyre af usood­ vanligt vidtga('mde omfPJlg. II - lIDer ville forfl:'otningsmoosslligt intet voore til hinder fjor at etablere en tilsvarende ordning for Amager eller Tasinge, men politisk lader en sa­ dan usoodvanlig ordning sig naturligvis kun forsvare udfra hensynet til Foor0ernes srer­ stilling. lI (Dansk Statsforfatningsret. Bind II, p. 423.) Det ovenfor anf0rte viser, at det fooreske hjemmestyre er en udvidet form for kommunalt selvstyre. denne baggrund kan det derfor ikke undre, at man hverken pa Nordisk Rads m0der eller i andre internationale organer har fundet anledning til at give nogen soor­ lig status til Foor0erne sa lidt som til neget andet omrade inden fer et nordisk land, der kun hv;"d graden af lokalt selvstyre adskiller s fra de 0vrige lokale admini­ strat ionse~;__&deT. Pa den ba~¥und anser vi den hidtidige behandling af denne aag for at bero pa en fejl­ tagelse, da den ellers rna fortolkes som en kroonkelse af DSF's suveroonitet i forhold vedr0rende det danske rige, joovnf~r vort brev af 19.11.1963 hvormed fulgte resolution


!

/

I'

(10)

1m DSF's forhold til MFS vedt af DSF's reprffisentantskab den 10. november 1963 i overensstemmelse med beslutning pa Nordisk Formandsmede i Lund. Vi skal derfor bede del­ jer klarificere dette sP0rJsmal, hvorefter DSF viI tage konkret stilling til s tagelse pa det kommende Nordiske Formandsm0de i Reykjavik.

Med venlig hilsen, DSF Frede Vestergaard, nffistform. f. internat. anI. J0~gen Fischer Hansen , formand.

vi

Avrit av fjarriti fra L0gmanni til

n~S

16.3.1964!

ref. broov 9.3: heimilt i fmroya rffittindum i mentamalum gevur Ip~dsstYrio mfs sina gookenning sum um­ boo fyri f0royskar studentar a 011um Iffirdum haskulum har ein tilik skuldi t0rva stop a donskum: med hjemmel i fffir0ernes bef0jelser i kulturelle anliggender giver le~dstyret mfs sin autorisation som repr93sentation for fffir0ske studenter ved samt univer­ siteter hvor en saadan maatte Vffire n0dvendig haakun djurhuus 10gmaour Avrit av brffivi fra Jens Otto Statsministara

Kre~

til MFS 17.3.1964:

I anledning af foreningens skrivelse af 10. d. m' 9 hvori man pa baggrund af en skrivelse af 19. februar 1964 fra Danske studerendes Fffillesrad til Studentarao Ha­ skola Islands har stillet mig forskellige sp0rgsmal vedr0rende karakteren at det fffir­ 0ske hjemmestyre, skal jeg oplyse, at det forekommer mig at vffire mindre hvilken teori? man Ira de retslffirdes side Iffigger til grund i en statsretl af hjemmestyreloven, nar det er i n0je overensstemmelse med dRnsk tradition at aner­ kende folkenes selvbestemmelsesret. J. O. Krag

Meginfelagstíðindi - Árgangur 2 - Nr. 1 - 1964  

Meginfelagstíðindi - Árgangur 2 - Nr. 1 - 1964

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you