Page 1

FJ0 L , N I ·R

£NGLIS+f

published hy

MEGINFELAG F0ROYSKRA STUDENTA National Union of

F a ro e s~

Stud ents

SU.MMARY.

appears quarterly.

For the LvtFS the major event thi s year is the ad,.;ission to the

P a ge 1

ISC. Our editorialist expresses the gene ral JOY at whar

ha s

happened, but, he adds, we should have been happier, hadthis oocurred 2-3 years a go when the IS C was still powerful a nd morally u nmoiesred. Neve rthele s s, to the MFS this is

- or

ought to be - a crucial eve nt. It has paved the way to inter­ national cooperation , n ot only within the IS C , but also witht n institutions like European S tudent Me.eting and the lU S. have been given a unique opportunity. Will we be equal

We tc)

3. ar g o

April 1968

It ?

A trans [/ition into Faroese of [saac Babel' ss h ort-story "Tho;!

Page 3

Death of Dol guchow". The translator ,

J. Thomsen,

is a s tudent

of Russian at the University of Copenhagen. P a ge 8

Inn,ihalds y vi 'r lir: Up ptekan {ISC' (Arni CHaIsson)

..... . . .......... . . . ., .. .

~

'

sitsu 1

Deyt5i Dolgusjovs (l:saak, B a bel) . . • .......•......, . . .

A poem by J . d.

Sum blyggit5 . . ... . . . .... . ..................... .. . .

Fag,a 11 and

~3

Interviews with the former und present managers of

Ii

Faroesa

publishin g h rm in Copenhagen. P a ge 18

foour poems by Regi" Dohl.

Samr0t5a vits Rolan d H0gnesen ................... : ..

11

Kolding -halgir (Re gin Dahl) . . . . " . . .. ... . . . . . .. . . .. .

18 21 21 23 25 27

MFS . ...... . • .............. ~ , .... 1• • •

• • • • • • • • • • • • •,

S tudentafe lagits ..... • . ' ,' ......... , .... . ........... . Page 25

A p oem by J.d.

Page 27

Refle c tions on some apects of t he F ar oe se language .

P a~es

29-32

Samr0tsa vit5 Gunn ar Hoydal .. .•.......... . . . .......

BOOK REVlEW S .

3 8

S tarar ............ . . ... . ...... . ......... . .... .. . . Malsligar hugleil5inga r (Hemus Andre assen) .. . . ... .. . UMl\o11ELl:

Val a g valt01, Einar Waag CRoland H0gnesen) ..... . . .

Foreign Students! Notice scholarship p.9!

P'~rkhus,

Hetsin Bru (Jo aillles Dalsgaard) . . ....... . . .

(,estur, Jens Pauli Heinesen (Ifanus Andreassen) .. . . . IEv lntyr II, Rudyard Kiplin g CH.A . ) ....... · ... . . · . . . L oynd armaIH5 (H.A.) ... '..... ; . .. . ...... . ........ .

MprS

F ·...I1Z1 LN I·R Ole lle r

El EKTRA Als

29 30 31 32 32


ISC

Nu hava vit fingilS limaskap I alheimsstudentasamgonguni ISC Clnternational

Student Conference).

Longu a heysti 1963 for MF S { holt vi<5 at s0kja um uppt0ku, men mangt hev­

ur for<5a<5, fyrst og fremst statsraettarliga st0lSan og t0rvandi kunnleiki til

land og folk okkara. HV0r veit, kanska eisini eitt sindur av mistrugv til

hetta famenta felagilS ur hesum pinkulandinum. For ta<5 at gera nakrar

skreytir, ella var talS bara eitt upplop?

Endamal okkara vilS at fara upp I altjolSa studentasamvinnu kann verlSa skift

I tvey. Hitt fyrra, fakliga, at laera av 0trum at loysa praktiskar og studenta­

sosialar spurningar. Hitt seinna og me ira umfatandi var sprott it ur ynskjum

okkara um, at MFS ikki bert skuldi umbolSa okkum sum lesandi, men eisini ·

sum abyrgdarkendar fl2froyskar samfelagsborgarar. Lutt0ka okkara {altjolSa

studentasamvinnu skuldi vera ein partur av f0royska 1jotskaparstrevinum.

Ikki bara vilS at~a fundum og VIsa "merkilS", men eisini vilS at forlSa

okkum at byrgja okkum inni sum "dansk-f0royskir" heimf0tingar, men held­

ur koma { samband vilS ta<5 lIV, sum I dag r0rist I altjolSastudentaheiminum.

r bratt

tvey ar hava vit tikilS lut { nor<5urlendska samarbeilSinum. TalS hevur

roynst yael, og nu kunnu vit fegnast um at vera komnir upp I altjo<5aarbeilSi.

Men, ikki er yvir at dylja, at fr0in um uppt0kuna IISC hevlSi verit5 st0rri

fyri trimum arum s Itan, enn hon er nti. ISC hevur v.erilS fyri storari aftur­

gongd seinastu arini, og torf0rt er at spaa um, hvu~su fer at gangast vilS

he sum felagi. Hini nortanlondini eru 011 limir, og sum lSC-limir kunnu vit

nu vera vilS til at avirka samlalSu norlSurlendsku stl2ft5una til framtIlSarvirkilS

hja ISC.

Vi<5 hesum I huga kunnu vit siga, at talS, sum hevur meira tydning, er, at

vilSurkenningin hja ISC einafert5 fyri allar hevur slaettat5 okkum vegin til al­

tjolSasamarbeit5i sum sllkt, eisini { l2flSrum stovnum, eitt nti European Student

Meeting ella IU S .

Sum nevnt hevur gin~it5 aftur a hondina vilS ISC hesi seinastu hvussu vilS okkum sjalvum?

arini,

men

Ju, Uteftir saer yael tit? TalS formella er I lagi. Heimurin stendur nti opin

fyri okkum. Myndugleikar:'okkara sYna millumtjolSatilt0kum okkara vaelvild.

Nti veldst bert um folkatilfarilS.

Hvar eru teir ungu, fusu studentarnir, sum vilja nJ-ta hetta einastandandi

h0Vi til at gagna felagi okkara, tjolS,.okkara, og saer sjalvum vilS at taka lut

I teimum altjolSatiltl2fkum, sum vit nu hava fingilS atgongd til? MFS spyr,

eins og hini f0roysku fe10gini: Naer fara vit at uppliva at slggja teir f0r­

oysku studentarnar, ilS komnir eru hesi seinastu 3-4 arini, avrika nakalS,

og sostatt progva, at sjonarringurin rl2flckur ut um bokina og!ll2fskuna?

Arni Olafsson.


DEYDI

IDROl'l\.

DOLGUSJOVS

eftir ISAAK BABEL

ISAAK EMMANUILOW,lTSJ BABEL (1894-1941) var sonur ein llUti mligvandi j0disk­ an handilsmann i Odessa. Hann fekk kortinieina gotia skUlagongd og las samstundis

BANKl

eftir ynski papans hebrais'kt, Blbliuna og Talmud.

r 1915

fer hann til Petrograd, og

ariti "eftir komu fyrstu s0gur hansara lit. Gorkij raddi honum til at "fara lit {HvilS", atirenn hann til fulnar gj0rdist h{InIUndur, og tey komandi s jey arinifekst hann vilS "al­

6-a-ukl F0R.OYfi

skyns arbeilSi.

r 1920 var hann viti -{ krignum meti polakkunum

i t{ tiltikna reytia ko­

sakkherinum undir Semjon Budjonnyj, og fra hesum krl'ggi fekk hann tilfar til ein fitt­ an part av stuttsf21gum sinum, teirra milIum ta, iti her er prentati. r 1920'unum og fyrst i 3D'unum var Babel ein av teimummesttytiandiogmestlisnu h{InIUndunum. So hoyrdist minni til hansara, inntil.hann til endans pura hvarv" S-{lSani var deytsakvirt um navn hansara. Seinni er uppspurt, hvussu lagna hansara var: 15. mai 1939 var5 hann, sum nu vertiur tikilS til, "elf21gliga undirkligalSur", t.v. s.

hann

var5 tikin og f0rdur til eitt. konsentrasjenstyppil Sibiria, har hann doy15i 17. mars

00

JJ. If. 1Z Jl (()) Jh JJJ I&//J)

1941, bert 47 ara gamal. Ikki fyrr enn 1. 1957 var5 hann prenta15ur aftur, ta eitt urval av stuttsf21gunum kom ut.

r 1966

kom ein utgava viti f2Illum stutts0gunum, nf21krum endurminningum og br{InIUm

og teimum ba5um sjenleikunum, hann skriva15i, og nu tykist, sum Babel crvi5 at vinna

Klakksvik

plassi5 aftur sum ein hin besti russiski stuttsf21guh{InIUndurin i 20. f2Ild ogeinhinfrem­ sti sovjetthf21vundurin. S0gur hansara kunnu skilliga bjtast i tveir belkar eftir innihaldinum. Annar er um hendingarnar {borgarakrignum og I krignum moti polakkunum { 1920. Hin er mest ymiskar endurminningar fra barnaarunum og um j0diskar skalkar og sersk0ltar {O­ dessa. Hoast Babel var ein arbei5ssamur h0vundur, setti hann s<er sjalvum so stor kr0v, at talS ikki er negv, ilS liggur eftir hann. Samla15a utgavan av stutts0gunum er bert galSar 300 s15ur I vavi. S0gurnar hja honum eru stuttar, ofta bert 3-4 sllSur, og tlettar 1. forminum.

r

hV0nn einasta setning er citt arbeilSi lagt. Sum tann malmeistarihannvar, kendi hann

.2

3


I

eins vrel tall' russiska bokmalitl sum malitl hja teimum olrerdu kosakkunum og tal5 fj0l­

I2Itlar otolandi.Kulurnar srera jll5rtiina og hirtia seg nitiur {hana, darrandi av otolni.

broytta og sermerkta j0damalitl [Odessa. Og hann nytir hesi yulisku ,llallll5gini

vitl

Vytjagajtsjenko, regimentsovastin, sum la og reyt {solskininum, ropti i sv""YUi og

snildi, njtir tey ofta til ;;'t skapa motsetningar og spenningar I teimum grummastu sll5g­

vaknatii. Hann for upp a hestin og reiti yvir til oddaeskadronina. Andlititi ahonum var rukkut vill' rey!5um str{pum av t{ ofantaliga durinum, og lummarnir voru fullir av blommum.

unum. r sll5guni "Deytli Dolgusjov" er Ld. tann ohugnaliga deyl5astundin sett upp moti ti ovitlkomandi og t.hursverda pra.tinum hja folkinum. Sum smadrongur hevt;i Babel uppUvatl jl2ldapogromar, har verjuleys og sakleys folk vorl5u dripin.

Bloti, morti

og

oytHleggjan merkir eisini storan part av sl2Igum hansara, og samstundis eru trer merk­ tar av pessimismu, speisemi, romanti.skari tra og ti brennandi trow, hann sum eftir­ komari av nogvum forfylgdum <ettarlitium hoast alt hevl5i. Ta hann {1920 for upp ikosakkherin, hildu hesir profcssionelludrapsmennlltil5

- Sv{nhundar, segl5i hann illsliga og spytti ein stein ut, - hetta er eitt fanans ski!. TimosJka, breiti flaggiti ut! - Vit fara, ella hvat? spurdi Timosjka, {t{ hann loysti stongina ut { sporunum og breiddi merki!5 ut. A tt var ein stJlI5rna teknati og okkurt skrivati urn Tritiju lnter­ nationalu. - Tati faa vit ats:(ggja, segtii Vytjagajtsjcnko og skar sn""ggliga ut 1 eitt gaUrop: gomlu, st{giti a bak! Ropi~ a menninar, eskadronar! '"

um tann Htla fril5adiga jl2ldan vil5 brillum, sum hVll5rki dugdi at drepa folk ella temja ein hesL Samanbrestirnir millum teir harl5rendu kosakkarnar og "brillumannin" er

Nu hinar

annar atlalta.tturin {kdgssl2lgunum. Hin atialtatturin er motsetningurinmilium teir ra.u kollveltingarhermenninar og teirra idealistisku hugsjonir. Allar krigssl2lgurnar hja. Babel eru r<etluligar, skelkandi. Men har eru eisini poetiskar s jonir. Hetta spreliti upp a motsetningar er sjalvt grundarlagil5 undir list hansara. Alt kynstur

hanSar

byggir upp a samanbrestirnar {muru og motsetningarnar I kenslum og a. motsetning­ arnar milIum menniskjal5 og llvitl uttanum.

J. T.

okkurn i SVl2lrturn kappa - hann var settur fra sum ovasti fyri fjortiu divisjon, bardist nu einsleingin og sl2lkti deyl5an. Hann ropti til mIn, {tl hann for framviti: Og

hann tvisporatli avstatl - vil5 blaktrandi kappa, allur svartur sum hann var, viti eygna­ steinum sum kol.

A flatanum, il5 var skettur sum ein fjl2l1, skipatlu brigadurnar seg umaftur. Solin slerdu srer ein bita. Sjukrasystrar

logu i grasinurn og sungu lagmrelt. Skotarnir hja. Afonka reikatiu um vl2l11in og leitatiu eftir deytlum folki og utgerti. Afonka reiti tvll5rtur vill' meg eini tvey fotafet fra firer og segtli uttan at snara hi1Ndinum a: - T eir hava giviti okkum ein dyggan kjaftfisk. Tall' er so vist, sum tvey og tvey eru fYra. Tatl vertlur ml2l1ma'!! um divisjonsovastan, hann verll'ur settur fra. hava mist aliti'!! a honum ...

lata

- Tit smYrJa teir av .•. mutlatii Vytjagajtsjenko 0.'1 rcisti hestin upp a afturbein­ ini.

- Halt uppat vi'!! hasum grcnjinum, vendi Vytjagajtsjenko sler til hansara, man eg fara at lata tykkum verl5a eftir, - og gay boti um at fara.

Menn

Polakkarnir voru komnir til skogina einar trtggjar verstur fra okkum og settu maskinbyrsurnar upp onkunstall'ni nrerhendis. Kulurnar rina og hvina. Teirrll eymkan

einki

Gg viti citt klingatli mjarrandi kventluta maliti { Afonka Bida, vinmanni m{num: - Renn ikki allan ;regin hitiani, Taras Gr.igorjevitsj, tati eru fimm verstur

- Sambanditl er sHtitl hja okkurn. Radziwillow og Brody standa lljosum loga!

r veitunum fingu teir

- Taras Grigorjevitsj, eg eri sendimatiur. Sler ikki ~tari ut, enn at tit okkum vertia vcrandi eftir.

- V it hava Hkasum varhugan av, at vir ikki fara at smyrja teir av, Taras GrE' gor­ jevifsj, segtii tann slerdi aftan a honum.

KrigsbfiaHitl nrerkatlist bjnum. Urn rniddagsleititi fleyg Korotsjajev tVll5rtur vil5

stiklatli {violettum jarl5roki.

Hornblasarnir blastu. Eskadronurnar skipatiu seg { eina fylking. Upp ur einari veit kleiv ein srerdur, skuggatii fyri sler viti hondini og segtii viti Vytjagajtsjc.nko:

at

renna yvir til polakkarnar. Hvussu skulu vit h0gga teir nitiur, tahestarnir hjaokkum eru purasta fyrilagstir. " Her er einki at skunda sler eftir - tU skalt nokk koma 1 gotiari til5 at pilka perurn.!tr nitiur, ta tier eru stadnar ... - Gongd! beyti Vytjagajtsjenko uttan at hyggja UPP. Regimentiti for avstati. - Er tati rrett, sum vertiur ml2l1mati um divisjonsovastan, teskatii Afonka darlandi aftanfyri, - verll'ur hann koyrdur fra., so er uti hja okkum. Og harviti vertlur tati. Tar runnu ur eygunum a honum. Eg stardi ovfarin at Afonka. Hann mol runt sum ein snurritoppur, tok I hugvuna, skar { eitt geyl og reyk -avstati. Grisjtsjuk viti slnum bYttisUga vogni og eg - vit voru einsamallireftirogflakkatiu inntil kVl2l1ds millum cldveggirnar. Divisjonsstjorin var horvin. All'rar deildir vildu ikki taka okkum Uppl. Regimentini foru inn {Brody og vortiu rikinafturaveinum mot­ ,Hopi. Vit komu nitian til kirkjugartiin {bjnum. Aftanundan grli5VUnum leyp ein deild av polakkum fram, 10gdu riflurnar at 0kslini og 10gdust at skjota eftir okkum. Grisj­

4

5


eg fekk meg ikki til tati. - Far av stati viti teer, svaratii hann og bliknatii, eg drepi teg! Tit brillumenn

tsjuk vendi viti. Vognurin hja honum hvein viti 011um fyra hjolum.

taka llka nogv synd t brotlur okkara sum kettan {musini. .•

_ Grisjtsjuk! ropti eg gj0gnum hvin og vind. Skalkastrikur, svaratli hann tungur (huga. _ Vit fara fyri einki, ropti eg, gripin av undirgangsfr0i, - vit fara fyri einki, hann sjalvur! _ HVl skulu konufolk hava alt baksiti? svaratii hann enn meira tungur {huga fr{gging, bnidleyp, hvat er tati gott fyri, hvat er tati gott fyri,

Og hann spenti hanan. Eg reiti burtur fet fyri fet uttan at venda maer a og feldi deytia og kuMa viti rygg­ inum.

­

at sleygiv.etti hava

tati stuttligt 1 bnidleypum ..• Ein Ijosareytiur hali gHggjatli a luftini og kalnatii burtur. GrannlysHl glotti fram

Hey tit, ropti Grisjtsjuk aftanfyri, - halditl uppat viti hasum tv.etlinum! og tok t armin a Afonka. - Hasin hali hishundurin, ropti Afonka. - Hann sleppur illi fra m<er •.. Grisjtsjuk fekk meg aftur einastatlni, har vegurin sneiddi. Afonkasasteinkitil.

millum stj0rnurnar. _ Eg ma bara flenna at tl, segtii Grisjtsjuk sorgarbundin og peikatli viti koyrlin­

Hann var farin hin vegin.

um a ein mann, sum,sat viti vegin,

vinmannin hja maer •••

eg ma bara flenna, hVl skulu konufolk hava alt

baksiti ..• Matiurin, sum sat viti vegin, var Dolgus'jov, tclefonmatiurin. Viti gleivandi bein­

- lIar seert tu, Grisjtsjuk, segtli eg, - 1 dag havi eg mist Afonka,

allarfyrsta

- Grisjtsjuk tok eitt skorpnatl surepli upp ur setrinum. - Fa !aer, segtli hann, - hygg, fa teer .•. Johnny Thomsen umsetti

um bfudi hann at okkum. Ja, so cr, segtii Dolgusjov, ta iti vit voru komnir til hansara, -fili er litiugt hja

ur russiskum.

m<er .•. Tit forstanda? _ Eg for standi, svaratii Grisjtsjuk og stetigatii hestinum. _ Tit mugu kosta eina patron upp a meg, scgtii Dolgusjov. Hann sat upp moti einum treei. Styvlarnirhja honum stungu ut til hV0r sina sltiu. Uttan at taka eyguni av m<er tok hann varisliga skjUrtuna burturfraframmanfyri. Bik­ urin Ii honum var karvatlur upp, innv01.1rin skreiti oman a kn0ini og.hjartas10gini so­ ust. _ Polakkarnir fara at koma - fara at halda gj01dur at m<er. Her eru papp{rini hja m<er, ttl. skrivar til mammu hVUS5U og hvat. .• _ Nei, svaratli eg og gay hestinum sporarnar. Dolgosjov legtli teir blau logvarnar flatar ut a j0rtiina og hugdi tortnigvin gj01­ liga at teimum •.. _ R:rmir? mutlatli hann og gleiti nitiur. - Far so, tin lorthundur .•. Sveittin lak av meer. Maskinbyrsurnar pikkatiu skjotari og skjotari viti hyster­ iskum treiskni. Umgyrdur av einari gloriu av solarrenningini kom Afonka Bida spor­ andi moti okkum. _ Tatl er ikki s0rt at vi! smyrja teir av, ropti hann veelhYrdur. Hvat skemtast tit viti her? Eg peikatli a Dolgusjov og for. Teir skiftu n0k1J-r fii orti, - eg hoyrdi einki. Dolgusjov reetU

ARSSKElD FYRI LlERARAR OG STUDENTAR

f F0ROYSKUM MALl OG BOKMENTUM. A Frotlskaparsetri F0roya vertiur fra 1. september 1968 til 31. 1';iai 1~b9 arsskeiti fyri leerarar og studentar i f0royskum mali og f0royskum bok­ mentum. Hovutlsleerugreinirnar vertia: foroyskt (malleera og mals0ga) og f0royskar bokmcntir (kv~lH, t~ttir og nyf0royskur skaldskapur). Hja­ greinirnar vertia: {slendskt, gomul skrllt, bokasavnskunnleiki, gomul f0royskt buseting og gamalt f0royskt arbeitlisHv. Undirvlst vert,ur 2 tImar hV0nn seinnapart uttan lcygardag. Undantiknir eru allir vanligir skulafrfdagar. Leerarar, sum, hoast teir taka lut 1 skcitlinum, faa undirv{stviti skulan, teir eru settir, faa f{matalitl leekkatl 12 tfmar urn vikuna nii5ur { 20 r. Atlrir laerariir faa t{matalitil.ekkatl 4 timar afturat nitlur { 16 ttmar um v ikuna og sleppa at undirvlsa viti kommunuskularnar { Havn hetta ar­ iti. Hesir nevndu t{mar koma at vera fyri middag. Hoastttmataliti vertlur leekkati, vertiur 10Ilin oskerd. Hesar treytir vanliga bert galdandi fyri laerarar, itl hava undirvIst viti f6lkaskUlan minsta lagi 2 ar. Luttakararnir kunnu, um tcir villa, eisini s0k)a um at bUgva {burumi a seturshusunum.

deildarf0raranum

bokina hjli saar. Afonka goymdi hana 1 styvlanum'og skjcyt Dolgilsjov 1 munnin. _ Afonka, seglSi eg viti einum neytiarsligum smfli og reiti yvir til kosakkin, ­

Teir, iti eetla at taka lut 1. skeitlinum, vertia arsetri F 0roya fra fyri L marts 1968, studentar 1968.

at botia Frotlskap­ seinasta lagi 1. mai

FPODSKAP AR SETUR F0ROY A

6 7


SUM BLYGGID

NOTICE about TRAVELLlNG-SCOLARSHlPSTO THE FAROE ISLANDS

Sum blyggH5 teir stoyptu

Provision has been made in the Faroese Budget for 1968/69 for

upp a hukar

3 Grants of kr. 3,000 - (approx. £. 165) each

vetrarkv01d

to be given to students or graduates from the Scandinavian countries,

var vagin

Great Britain or Ireland, who, in connection with their

summardagar •

The Scolarships are intended to cover abt. 3 months' stay in the Faroe

professional

work, may wish to obtain a Travelling-Scolarshipto the Faroe Islands. Islands, but may also be divided. Applicants who wish to studyFaroese or to do res.::arch work in co-operation

with

FR6DSKAP ARSETUR

Iosanum

F0ROY A (Academia F<eroensis) will be given preference.

dunnur, b0rn

From September 1968 to May 1969 students oflanguages can attend lec­

hundar, roykur

tures on the Faroese Language and Literature at the Academy whose Principal will also be able to give guidance on independent studies on

av r0stum tara

the Faroese language.

og gaggum.

The Academy and other co-operating Institutions will give all possible assistance to other students in as wide a range of subjects as pOSSible. Applications, together with a reference or testimonial from the Univer­

E in undaligur

sity or lnstitute, must be in the hands of FRODSKAP ARSETUR F0R­

upprikin

OY A (Academia F<eroensis), Torshavn, Faroe Islands, not later than

fiskur

his /her stay in the Faroe Islands.

15th April, 1968. The applicant is requested to specify the duration of

eitt flot

The Academy has at its disposal 4 rooms of residence available to both foreign and Faroese students. An application for a room of residence

ein fj01

may be enclosed along with the scolarship application.

vit5 fremmandum

FR6DSKAPARSETUR F0ROYA, Torshavn, 12th February, 1968.

ort5um Joannes Rasmussen, Chairman of the Academy Board of Governor!'.

farrin av fremmandum

N.B.

Date of application prolonged to April 30

londum. id

9


AjS BALSLEV &

co.

SAMR0DA

Te1efoll 1124 Timbur

og

byggitilfar vi~ fdifarna formann Mentunargrunsins, Roland H0gnesen

~

Naer for Studentafelagi~ at geva lit b0-kur? Ta~ var longu :[

1940 gay

felagi~

1914, ogdyrsta bOkin var Yrkingar hja lit tiggJu b0kur.

Djurhuus.

Upp

til

Naer var hetta virki felagsins lagt { fasta legu?

r 1948 setti

elstur i ge/uni

Studentafelagi~ S1Cr fyri al geva lit barnab0kur a f0royskum. Hetta var

- og er - atro~kandi uppgava. Felagi~ valdi

a hV0rjum a!'!alfundi barnab6kanevnd.

Nakrar barnab0kur komu a prent, men ikki kann ver~a sagt, at henda skipan virka!'!i heilt v1Cl. (Eg havi sjalvur veri!'! :[ nevndini.) HV0rjar voru b0kurnar, felagi~ gay lit? Allar b0kurnar, sum eru komnar sl~an 1948, eru nevndar a seinastu

PARTAFELAGID

permus{tju {

b6kini F0roysk f6lkamenning, sum kemur { fyrra hclmingi av prill. S{~an 1914 hevur

TORSHAVNAR SKIPASMIBJA

Studentafelagi~ og mentunargrunnur tess givi~ lit {alt

27 h0kur (ella {alt umlei~ 2800

bls.). Og tv&:r b0kur uppa 190 bls. koma lit {hesum mana~inum.

09 MEK. vERKSTAf)UR

Naer var so Mentunargrunnurin stovnatiur, teir, iti stovnatiu hann?

og

hV0r jir voru

OVla_ngt gj0rdist 1millum b0kurnar. Sum formatiur felagsins leg~i eguppskot fyri a~足 alfundin urn at stovna mentunargrunn og gera litkast til skipan fyri sovor~nan grunn. Fundurin t6k undir og setti trfmannanevnd at gera skipan fyri grunnin. Starvsnevnd足 in leg~i uppskot sltt fyri eykaatialfund I april 1957 - minnist meg r&:tt.Uppskoti~varti samtykt. Men eingin vildi taka a seg formansstarvi~ {hesUln nyggJa stovninum. Menn heiltu so a meg, og eg jatta!'!i umsl(5ir. Ikki vardi meg, at eg skuldi sila so leingi. Hitt f{ggjarliga st0tiiti undir vi

F0ROYINGAR:

Styiliil landsins vinnuvegir og laW'! arbeiiliil verila i lalldinum

10

I

I

ki grunsins?

Hvussu bokalitgavan undan 1940 var~ flggjati, veil eg ikki (eg vildi fegin vita<5 ta(5).

Ta iti Studentafelagi~ setti saer fyri at geva lit barnab0kur, setti tall s&:r eisini fyriat

11


TRYGGI NGARSAMBANDIE>

F0ROYAR

spaela kabarett a hVi21rjari Olavsi21ku til at vinna pening til bokaarbeii'>i. Ta iti Mentunargrunnurin vari'> stovnatiur, var ognin uppa einar 4-5000 kr., boka足 goymslan lroknai'>. Kabarettin gay pening, to ikki hV0rt arjstundumdatthonnitiurfyri. Sitian 1957 hevur kabarettin veitt Mentunargrunninum slakar 40.000 kr. _ hetta

er

ikki smavegis, og liggur nogv arbeitii aftan fyri henda pening _ at faa kabarett {lag er ikki l0tuverk. Eg havi sj81vur skipai'> fyri kabarcttini {tvey ar og eisini veriti a

Tel!. 1090 1090 1089, 1098

F0roya Sj6vatrygging F0roya Krlggstrygging F0roya Brunatrygging F0roya Vanlukkutrygging

1466

pallinum. Grunnurin hevur eisini Hngiti styrk fra almennum og privatum

stovnum

{

F0royum. Grunnurin hevur ongantiti s0kt ella fingiti styrk fra utlendskum stovni. lalt hevur grunnurin fingii'> umleiti 36.000 kr. Tal5 mesta av hesum peningi . er latHS

til

Ilionskv<etiiti, sum er st0rsta uppgava, grunnurin hevur tikiti a seg. Kortini er Hggj足 arstllli'>a grunSins heilt hampilig; grunnurin hevur { dag ognir, sum eru haegri enn hesin peningur samanlagdur, hoast bokagoymslan { roknskapinum er nitiurskrivati til 40'-'.

yit tryggja:

Balar, skip, v6rul',

h(IS,

innhlig\', feroag6()s o. a.

S 01uor ganis ation? Nevnd grunsins hevur ivaleyst at gera viti at standa fyri utgavuarbeitiinum, at faa handrit til vega og at faa tey prentai'>, so hon hevur ikki millguleikar at hava si211una um hendur. Fyrstu arini h0Vdu vit ein mann at standa fyri s01uni {Fi2Iroyum. Eisini hava

feroyingar eiga attryggja

landsins egnu trygging.

vit selt 19ji21gnum l<erararnar. Men fyrin0krum arum sftiani nevndin ta sti21tiu, at best var at faa fasta s0luskipan viti bokhandil {F0royum. Eg haldi hetta framvegis vera bestu s0luskipanina, ta iti s0lan er so stor. Tati, sum {dag ber bokasi21lus kipanina { Fi2Iroyum, er ju agotiin - profitturm. Um hetta kann vera sagt. Fj0lnir atti Ii i21i'>!'足 um sinni at tikiti hetta evniti upp til vii'>gertiar. Grunnurin hevur havt student at selja b0kur millum f0royingar her {bYnum.

F0ROY A SPARIKASSI

Stovoallur 1832

Teleloo 1400

E r tati ikki trupult at reka forlagsvirki vii'> sjalvbodnum ella ilia l0ntum folki? tati kann vera tV0rligt:, men fyrimunir eru eisini. Trupulleikarnir? Tati er ein royndur lutur, at lyfti um skrivligt arbeit5i sera sjaldan vertia hildin.

Undir sli'kum

umst0tium ber ikki til at ilskast, men bert gletiast, ta iti tu faert handrititi ella raett足 lesturin. Fyrimunir? Laettari er at samarbeitia, til. iti menn ikki 1 fyrsta umfari hugsa

Opinhv0nn dag kl. 10 12.30 og 14-15.30

Leygardag ld. 9.30 -12.00

um l0nina. Upp 1 trupulleikarnar er at telja tati fyribrigditi, at f5ur dugir at skilja, at mai'>ur kann gera arbeitii uttan onkursvegna at hugsa um egiti gagn, at matiur kann seta arbeitiiti fyri hitt kollektiva - {he sum f0ri Studentafelagiti - fram um tati privata

DEILD: NORBSTREYIIOYAR SPARIItASSI

Vestmaooa

teU. 93.

Opin dagliga.

arbeitiiti. Og duga tey ikki at skilja motivii'>, hendir ofta, at tey geva IZltirum eitthvi21rt s jalvs0kiti motiv. Sovortiii'> kann laett gera ein vonsviknan. Men 1 samarbeii'>i vii'> listarfolk og h0vundar havi eg ongantiti veriti vonsvikin, tey hava alt{ti veriti lagallg og mangan stuttlig. Eitt nu ta fertiina, eg bati listarmann tekna til eina bok. Hann svaratii ikki, men sprakk a flZltur og hevtii fyri mllnni: "Her var em

sigar 1 It Og hann at leila. Einaferi'> hann la endilaolgur undir bortiinum, hoyrdi eg hann mutla: "Fyrsta uppgavan". Einir minuttir gingu, atirenn hann fann sigarina {

Sparift i Sparikassuoum; tall loysir seg. 13 12


vindeygakarminum; hon var mest sum harMryst. Ta iti eg hevl5i fingil5 eld, kundu vit tala um tekningarnar. Hevl5i Mentunargrunnurin kunnal5 veril5 rikin sum profession­ elt for lag?

RJdliDghaudiliu hi"

Hugsar tU um at seta 10nt starvsfolk, so er svaril5 ja. Fyri trimum arum s{l5ani bar eg h~tta upp a mal {nevndini. Tal5 varl5 v{st aftuL Eg royndi aftur ruesta aril5. Sama urslitil5. So gavst eg.

pcal i geil i

samdist nevndln um at 0kja '1m talil5 a nevndarlimum fra. Men

tal5

kostar. Arbeil5il5, sum nevndarlimirnir gera, kostar ikki. Um tU vil5 hesum spurningi hugsar um, at Mentunargrunnurin er forlag, so verl5ur

flf. IGll

fla~n

r stal5in

trimum til fimm. Kortini kundi grunnurin havt gagn av 10ntum starvsfolki.

svaril5 eisini ja. Sum eg greiddi fra {al5ni, so var ors0kin til, atMentunargrunnurin varl5 stovnal5ur { 1957, ynskil5 um at faa bokautgavuna {trygga legu. Ta skeyt eg upp,

,

"I

BOKASTOVAN .J<'ma~ Broncksf~nta

at endamalsgrein grunsins skuldi Ijol5a nakal5 so: at virka fyri f0royskum mentunar­ llvi, serstakliga at taka upp nyggjar tiettir. Men meirilutin av limunum ynskti einans at broyta endamalil5 fra: at geva ut barnab0kurtil at geva ut b0kur. Her hendi hetta: uppskot til broytingar verl5ur sett fram, onkur m<elir til ikki at broyta so radikalt,

31

Tlf. 3011

men setur {stal5in fram broytingaruppskot, sum gongur aftur {moti tl, sumvar; 1 sllk­ um f0ri vinnur altll5 afturhaldil5. Hoast eg ikki greiddi atkv0l5u fyri hesum, havi eg loyalt fylgt hesi vil5t0ku: at byggja upp forlagsvirki.

BOKBINDING

Fyrsta takil5 var at skapa flggjarliga st0l5il5. Hetta varl5 gj0rt eftir 5-6 arum. Annal5 takil5 var at leggja utgavupolitikkin. Men tal5 er felagil5, sum eigur grunnin, og nevnd­ in hevur t{ skyldu at gera arbeil5sskra, sum kann savna:a:llar limir felagsins,

'6ih"<Re5tr.J\O~ J r,C~,r

L---­

c~~

lutanum gol5 arbeil5skor. Fyri einum

4-5 arum s{l5an for nevndin undir at leggja ut­

gavuietlan. Men ogvuliga striltil5 gekk. lkki fyrr enn 1 seinasta starvsari er riettilig gongd komin a hetta ar beil5il5.

r hesum

pf Frants Restorff

sambandi havi eg hug at siga n0kur orl5 um, hvat eg havi roynt at gera til

al5alendamal Mentunargrunsins - ut fra tl st0l5i, sum Mentunargrunnurin hevur lagt. Nevnd grunsins kann ikki dirigera limunum, nevndin kann einans skapa tier

ytru rammurnar fyri arbeil5inum og so inspirera teir limir, sum vlsa ahuga fyri bokmenta­

Torsilal'll

TIf, 1056

ikki

einans onkran meiriluta. Al5aleyl5kennil5 fyri demokratiil5 er, at meirilutin gevur minni­

~

arbeil5i. T{ kann hetta' bert koma so 11l5andi. Meira velst um dygdina enn um n0gdina. Vilt tu hava dygdargott mentaarbeil5i, so skalt tu duga at geva tol, til st0l5il5 er ruddal5,

Sj6mannsutgero

og grol5urin ruelir. St0l5il5 skal ruddast viel, einki bragd er at faa nakal5 at renna upp {slokk, og so lata tal5 leggjast {forna. Ju, eg havi roynt at gj0rt tal5 til

al5almal

grunsins at skapa mil5st0l5 fyri f0grum bokmentum a f0royskum mali. Fyrstu arini var

c. C. Johansen

t If, 1 ,j:~O -

14

Tf'lr",hn\,l1

hetta einans dreymur, sum ikki kundi ganga ut. Men nu eru mangir f0royingar,

sum

skriva, sum umseta ella sum bert hava ahuga fyri f0royskum bokmentum. Men so koma vit til tal5, sum kostar. Grunnurin hevur, saman vil5 0l5rum fe10gum, leigal5 11til5 h01i.'

15


KEYPMANNAHAVN-F0ROYAR

Nfesta stigH5 skuldi so veriti her at savna hesi f6lk og at byggja upp Hti~ bOkasavn vi~ f>lroyskum fl1Jgrum b6kmentum og

vi~

bOkmenta- og menningarligum

t{~arritum

a frem­

mandum mali. Hetta kundi gj0rst sera livandi milj0. Folk kemurur 011um fettum 1 F 0r­ oyum, og

folk kemur aftrat hV0rt ar.

Eisini a l1Jt5rum >lkjum ber til at skapa sovor~nar mi~st>l~ir. Limirnir kunnu 'taka seg saman {felagsskap.

A sumri 1966 voru

5

jalvir

knappliga llkindi til at samla iit5 at

skriva bok um f>lroyskar sjalvstyrishugsjonir, men ta hevt5i nevnd grunsins 1 nferum

, I

heilt ar tala~ vi~ menn um evnit5. Og hVl setur felagi~ ikki fastan stovn at standa fyri kabarettini,

ta~

er

ml1Jtimiki~

at byrja av nyggjum hV0rt ar. Vit vita, at

sovortii~

ber

til, bert hugurin . er til stal5ar: Seinastu arini hava nakrir eldhugathr f0royskir sosia­ listar

skapa~

mit5st0t5 til at bera f0royingum kunnleika um sosialismu. Hesir menn hava

sett nakat5 { gongd { Fl1Jroyum. Hvat er mentan? la, at allysa andalig fyribrigdierikki lfett. Andalig mentan erat taka st>lt5u til tilveruna sum heild. Eg havi ikki srett f0royska mentan ally'sta og voni hcldur ikki, at tat5 fer at henda.

m.S. KRONPRINS FREDERIK

Mentan er ikki statiskt fyrib:rigdi - heldur ikki fl1Jroysk mentan Dr Keypmannahavn r Torshavn Dr Torshavn Dr Klaksvlk v TV0royri Torshavn Dr Torshavn r Keypmannahavn

20/4 22/4 22/4 23/4 23/4 29/4 29/4 1/5

Dr Keypmannahavn r T6rshavn Dr Torshavn Dr K1aksvlk A< Tv0Toyri 1 'r6rshavn Dr T6rshavn I Keypmannahavn

4/5 6/5 6/5 7/5 7/5 13/5 13/5 15/5 24/7 26/7 26/7 26/7 26/7 31/7 31/7 2/8

6/7 8/7

30/5

1/6

3/6 4/6 4/6 4/6 5/6 7/6 17/8 19/8 19/8 19/8 19/8 24/8 24/8 26/8

2. plass:

KoyggJa {kamari 13-& C-dekk Onnur k0mur, 13- og C-dekk Hopfer~aplass

Bl1Jrn undir 12 .ir, iti hava fertiaseoil, fna koyggJu

land og ikki hava st0~ugt samband vi~ mo~urlandil5, t:fllk statisk mentasamfe10g kanst tu finna ymsasta~ni {Amerika, Seinna er, ta i~ mentanin er tilherd.

13/7 13/7 15!7 17/9 19/9 19/9 19/9 20/9 26/9 26/9 28/9

Prisir d. kr. a fer~asetslum annan vegin, ta er kostur og drykkJupeningur til ka­ hyttsJomfru uppif:

1. plass:

Luxuskamar 1 personur

2 personar 1. Einakamar uti { borthnum Onnur ~inak0mur Kamar v. 2 koyggJum A-dekk 425,­ v. 2 koyggJum 13- & C-dekk Kamar v. 3 koyggJum

dult, at mentan {tveimum f0rum kann vera statisk; fyrra er, ta il5 menn flyta { annal5

8/7 8/7 8/7

28/8 30/8 30/8 3078 30/8 31/8 31/8 2/9

halvan

F ertiall1Jg, 1~ keypa Cminsta lagi ar fertiasetlar faa 10% avslattur plassum.

skeplast eisinic-skjott og doyr ut. Allysing av fl1Jroyskari mentan kann hava tvey enda­ liga st0~u, og 2) at forta fyri natUrligum utviklingi av f0royskari mentan, av tl at a1­ lysingin konserverar hana ti aVlsum stigi. Ta~, sum kemur upp aftana, er ikki f>lr­ oysk mentan, fyrr enn nyggj allysing er gj0rd. Brel5i endamalini eru vandamikil

og

kunnu verl5a oyt5andi fyri f0royska mentan.

, j

Og hygg uttan um teg. HV0r roynir at gera allysingar {dag? hetta hevur hon roynt 1. 01dir, just til at for~a

JU. hinkristnakirkjan, Og hin kommunistiska

r>lrslan roynir eisini at gera allysing, jUst til at faa tamarhald a utviklinginum.

A1­

lysingar av andaligum fyribrigdum eru vandamiklar og afturhaldandi, og cru tfer ofta tekin um degeneration. Men Mentunargrunnur Studentafelagsins hevur 0U llkindi til at skapa llkindi f0royskari mentan. Studentarnir koma ur 0Uum rettum {F0royum,

210, ­

16

ba~um hesum

m.iil: 1) at geva manni autoriseral5a allysing, so at hann sleppurundan at taka pers6n­

Fyri st0rri fer~all1Jg vertur kostna~ur 1 h Vl1JrJum einstl1Jkum fl1Jri sambrert avtalu vi~ DFDS.

DFDS

r

f0rum er mentanin statisk, og kann hon ver~aaUyst einafer~ med alia, men hon av­

aftrat hV0rt ar.

300,.

275, ­

Tann allysingin,

tU kanst geva f0royskari mentan {dag, er avoldal5 {morgin. Kortini skal ikki verl5a

l/

og

fyri koma


koldinghalgir A jolum. Nu ver5ur bor5reitt { Danaveldi ­ men onkur kanska snerktur heldur { fanaeldi. Nu ver5ur bukurin go5gug0ddur ­ men onkur grukurin vi5 klombrum kanska gj0gnumg10d.dur. Nu ver5ur heilsa5 vi5 dyrum skB.lum ­ men sleiktur onkur sattliga, kann henda, vi5 eituralum. og dansurin tr05in so jolalcettur ­ dansi5 a ta, dansi5 til og fra ­ i11anst{5 komi hann aftur.

A kyndilsmessu. Kyndilsmessumanin hongur namannsnaglur { blaum lofti ­ og { skymisligum skotum fjarur spcelibarnasjongur. Gamlar kirkjuklokkur ut urn svartan vetrarvi5 ­ kanska urn katolskan vB.l og urn halga5 bur5arli5? Brotin slotur, ni5urbrend, dyggst vi5 durandi tj0rn ­ kyldilsmessumanin lysir a dunnur og spcelib0rn.

A f0stugangi. Fj0ran 011 solbrcedd mora, valla gongd ­ { gyltum lofti geylandi likkumongd. Ein sokkin pramur vi5 rotna5an steyr, har i5 s jogvh0nur sHta gamlan geyr.

A nyggjarum. Dey5in syngur s{tt kV01dslj05 ­ solarr05in torvs-gl05. KavaskYming, arsloks-hvarv, hV0rvingar, kvettingar, karv. Orkus0r, einsam011, 011 ­ mj0lvar ur erva l:lklaks - mj011. Rasaloysi, ills manns sl05 dey5in syngur sltt kV0lds-lj05.

r sevjarkerjum gleimur og trongd ­ sm8.fuglaknasi5, sum gle5ist a sprong. rs bitlar sk{na sum f{nasta glar ­

I hV0rjum hyljareyga eitt antarpar. T a5 er ikki gratur, hesi blindandi tar, er varbeiskur vindur sol. T a5 er var. Regin Dahl.


BJ

Electrolux

aU sarna rnerki KeJiskap Frystiskap

BJ J

2

Frystiboxir ":'.. _.. . . . :5 Kali揃 og frystisk~p i dnum _ .... Kaksmaskinur (Mixatar) Uppv<\skimaskinur . Vaskimaskinur '.' Snarhv0rviskiljuT Stnikij0rh Strukirnaskinur Brey~snerkjar.ar

Dustsugvaru G61vblankarar Komt5'rar .. ,.

.5 6 7 R 9 10 11

]2 13 14 Ovnar vi(\ og uttan pl.itum 15 Kokiplatur" . ' . . . . . 16 Koksbor;\ o~ komi)'ur i einum 1i Paneloynar lS Vatnhitarar J9 f Iit.:lskap 2C

~F~S~ Ratlsfundurin 16. mars 1968 Fyrsti ratlsfundurin I ar vartl hildin leygardagin 16. mars {h0li fclagsins a H. C. 0rstedsvej 38. Samtykt vartl at taka av lslandsfertlirnar, av t{ at ahugin fyri hesum fertlum tykist so 11tH milIum limir felagsins - bert 6 h0Vdu sYnt ahuga hesa fertl. Samtykt vartl at hrekka limagjalditl fra 20 upp { 25 kr. Nevnast kann, at limagjalditl hevur veritl 20 kr., s{tlan M F S vartl stovnatl. Vitlvlkjandi studningi til stytr:i lestr足 arfertlir avgj0rdi ratlitl, at eingin hereftir faer studning til fertlir heim til

F 0roya,

sjalvt um sllkar fertlir ha~a samband viti lesnatlin.

u p Pt 0 k a

{ 1 S C. V it visa til oddagreinina a bIs. 1 og grein -( naesta blatli.

ArbeifiU5 hja s e rnevndunum - vit vIsa til MeginfeIags!ttlindi. 51(Ap )Sli 1",

STUDENTAFELAGIf) 8. mars var atlalfundur { Studentafclagnum. Inevndina komu: Formatlur: Oli Bech, st'~d.med.

N~stformatlur: Sofus Joensen, stud. med.

lELABOGIN

Skriva~i: Joannes Dalsgaard, stud.mag.

2. skr!,vari: jaspur Petersen, stud.med. Kassameistari: Oli Heinesen, stud. polit.

Torsg0tu 16

. 2120 I nevnd Mentunargrunsins komu:

F ormatlur: Gunnar Hoydal, arkitektur

,

FAKLIGI

MALINGAHANDILIN

Naestformatlur: Oli Bech

1. skrivari: Elin Susanna Jacobsen 2. skrivari: julianne Boelskov ~C'l.ssameistari:

Kjartan -( Jakupsstovu.

MENTUNARCRUNNUR STUDENT AFELAGSINS

T ann 4. apru helt nyggja nevndin fyrsta fund SIn - saman viti Mentunargrunninum. Frammanundan h0Vdu nevndin og grunnurin { felag sent limunum skriv, har bot'iatl vartl

Nyggjar b0kur:

fra, hvat menn h0Vdu aetlatl viti fundinum, nevniliga at faa I lag tjak umMentunargrunn足

FLEKKA, vlSU- og songbok. 190 bis. Steingdmur Weihe skipatli fyn ut,gavuni. 16kr. R. Kipling: JEVINT'fR 11.

90 bls. Danjal Niclasen

B6kinkemur a mortansmessu.

20

H. Rasmussen: F0royskfolkamenning. o. u. 50 bls. 15 bIs. viti myndum. Hans Dalsgaard:

B0NDUR OG FATJEK FLjOD.

in og kabarettina. Gunnar Hoydal legtli eisini I skrivinum fram sina hugsan urn hesi mal, so at menn kundu m0ta fyrireikatlir. Hoast hesa gotlu fyrireiking gaY tjakitl Htitl urslit _ hvat itl menn kanska heldur ikki h0Vdu v~ntatl. Haraftur{moti var hettaein gotl足 ur kabarettfundur. Kabarettmenn komu viti trettum og tattastubbum, og - fyrst og fremst - viti inspiration til limirnar.

21


INCAl VUR av REYNI hevur malningaframsyning i

SAMR0DA

Callerie Gammel Strand Opi~

fra 18. mei til 31. mei gerandisdagar 10-17.30. Leygardag til kl. ~Q. Gl. Strand 44

viO nYvalda formann I'lentunargrunsins

LYSING UM FAST STARV.

Gunnar Hoydal

Starv sum roknskapark0nur leitiari av skrivstovu Torshavnar llkningar足 nevnd vertiur ly-st leyst. Ums0kjari ma hava H.D. I roknskaparf0rslu ella progv,

iti samsvarar

hesum, og ma m0guligur ums0kjari hava arbeitt innan grannskotian. Umsokn viti progvum og m0guligum vitimielum og 10narkr0vum vertiur at senda T orshavnar bY-rati.

Sp.: Hevur ny-valda nevnd Mentunargrunsins I hyggju at halda aVIsa kos I vali

av

bokmentum? Torshavnar by-rati, 20. mars 1968.

Sv.:

r hesum

spurningi er ein annar: HVI utgeva studentar yvirh0vur

bokmentir,

hV0rjar serligar fortreytir hava f0royskir studentar fyri at ataka Sier sllka uppgavu,

FEIH)AtETLAN

sum studentar I grannalondum okkara lata atirar, reinar forlagsfyrit0kur um at r0kja?

1968

Tati man ikki vera tI, at teir halda seg hava serstakligt skil a list og mentan framum

M.S.TJALDUR l.r F0royum

ur-K",benhavn

ur J<'0royum

atiri'ir, grundin er meira einf0ld: Tati finnast I F0royum ikki stovnar, iti a sama hatt

ur K",benhavn

sum I 0tirum londum eru f0rir at gera arbeitiiti, marknatiurin er ov 11til, vinningurin

19/7 2;8 16/b

ar voru samdir um, at arbeitiiti var so ty-dningarmikiti, at onkur' noyddist at

so at siga eingin. Mentunargrunnurin varti settur a stovn I sInari tIti, avtI at sJudent足

19/4 1\1 20 3/5 17/') 51/'J

14;b 28/6

26/4 K1. 16 10/5 24;5 7;6 21;b 5;7

ell avgreiasla er flutt tiL

12/7 26/7 9/d 25;b 6/9 20/9

50/8 15;9 27;9

ataka

Sier tati. Vit eru sostatt sj&lvbodnir c-g oprofessionellir viti 0llum tI, sum tati dregur viti Sier av vantandi tItiOg peningi. Men vit hava d0mi um, at arbeitiiti ikki hevur veriti til einkis. Ta Mentunargrunn足 urin varti stovnatiur, var storur t0rvur a barnabokum, og for hann tI undir mitivIst virkisemi a hesum 0ki. Vit sIggja nu, at gongd er komin a, m. a. ger Lierarafelagiti eitt stort og gott arbeitii, urvaliti er nu somikiti stort, at tati ber rlmiliga viel til at

Nord. TJALDRID kernur til K0benhavn ur l"'0royum rnanamorgun og siglir sarna sarna kV01dia til Aalborg, har taa f'ermir. Or Aalborg aftur til K",benhavn tyskv01di6 eftir. I K0benhavn verour Tjaldria liggjandi tii taa siglir sambrert feraaretlan.

velja barnab0kur a f0royskum framum b0kur a mali, sum barniti ikki skilir enn.

AVGREIDSLA

nyttu I so mata. Ny-valda nevndin heldur, at stort arbeitii liggur a tI 0kinum, sumkann

~~rgehavn

K0benhavn: Kalkbrrenderil0bskaj, Fmrgehavn Nord, 2100 Kb~~lf. 29268b, Tlg. Faroeship, Telex 2745. !alborg: Aage Christensen, ~lotspladsen, 9000 Aalborg Tlf. 155756, 'fIg. Transit, Telex 9744.

Hetta kann n,Ytast sum d0mi um tati, sum atti at veriti serliga endamaliti hjaMentun足 argrunninum: At VIsa a tey odyrkatiu 0kini, har t0rvur er a at faa virkisemi I lag. ~a

kosin skalleggjast, noytiast vit tl at spyrja okkum sjalvar, hvat vit gera mest

kallast samfelagsligt ortiaskifti. Vit eru av teirri askotian, at mentan ikki

PF SIHPAFELAGID F0ROYAR 23 22

hongur I


leysari luft. men byggir a stati- og tftiarkend vitiurskifti, sum neytiugt er at

finna

fram og kanna merri. Bokin lleimast§ri-Sjalvst§ri var ein roynda hesari leiti.

Hon

STARAR

varti ikki vrel upptikin allasta~ni, men fliur var osamdur f tf, at evniti var vitikomandi. Minnast vit til, at motmreU er eins positivt og undirt~ka. so er ikki neytiugt hJa okkum at rretiast atfinningar. tati sum vit skulu ansa eftir, er at halda ortiaskiftinum {einari legu, sum er ti prinsipiella { sakini vitikomandi. hjli

okkum, er at halda afram viti tl arbeitiinum, sum longu er komiti vrel lileit>is. Eghugsi urn yrkingasavniti hjli

Arnbj~rn

ini, er 1etlanin at savna inn so nogv uppskot sum

h~ut>spartinumavarbeitiskraft­

gj~rligt.

Umframt loysunarortiit>

"ortiaskifti" droymir nevndin um eitt annati, sum eitur "virkisemi". Ortiitikommunika,. sion varti nevnt Ii atialfundinum, men tati varti heIst so ilIa lyst, at rnisskil)ing kom burturur. 'Tati sum meintist viti, var hetta:

H~vutisendamaliti

hja Mentunargrunninum

er ikki bert at stutila, men eisini at leggja botnin undir skapandi virkisemi.

Hetta

gerst best viti at seta so nogvan vitikomandi aktivitet i verk, at tati vertiur eggjandi hili folki at luttaka, og''ikki sum nu, har nogv av mentunarliga arbeit>inum og nyggia aheitan.

r longdini

tykist

at­

nyttar lititi

at

ganga biddaragongd i sllkum malum, einasta leitiin til natturligt skapandi arbeit>i er eitt inspirerandi virkisemi. Urn titlar er tat> nakat> titlliga at tosa, bretli av tl at tati or'<5askifti, sum skal enda { ritgertium ikki er komiti { lag enn, og av tf at 'lit f nevndini ikki eru pura samdir urn, hv~rt

og tao a sumri.

Danielsen, "Mururin" eftir Jean-Paul Sartre og stu­

dentatalitl. Men samstundis sum hetta fer avstati viti

koma av skafti gi~gnu~ aheitan,

a vetrarmorgni 1. Keypmannahavn p:rt tu knappliga heima

Sp.: Hv~riar retlanir hava tit fyri fyrst? Kanst tli m~guliga nevna nakrar titlar? Sv.: Nli var frafarna nevndin somikiti agrYtin, at tati, sum fyrst liggur fyri

Ta tU hoyrir staraflokkar

tati yvirh~r eru vanligar bokmentir, itimestur t~rvur er Ii. Tati er so

annati, sum vit kundu nj-tt kreftirnar til, eitt nu grammofonplatur, utgavu av f~roysk­

kennir flogva fleyrio smugva millum skins og hold. Smab0rn skrola a sandinum. V io traou fert tu a ella 1. air - Kanska tu leggur teg oman fyri garoarnar 1. S0tan lyng og lyoir a fuglin, meoan ein flegmatisk rer eygleioir teg av einari tugvu.

ari list, einahelst grafikki, filmslistaarbeitii, hVl ikki? To er eitt b6kmenta~ki, sum longu er vortiiti eitt slag av hjartabarni hia okkum av

ti, at tati higartil pura hevur

ligiti a lani a f0royskum mali. Vit hugsa urn erotiskar bokmentir, sjalvandi a hregsta

Men har er havetur,

listarliga stigi, sum til d0mis hja Henry Miller.

menn baksa a Norohavinum

Sp.: Hetta Ij6tiar ogvisligt, hvussu eru flggjarligu urnst~tiurnar fyri 0Hum he sum? Sv.: Eg havi ikki torati at spurt kassameistaran alvarsliga enn, heIst eru vanaUgar. Men um vit skri~a ein langan !ista viti gotium uppskotum, lagi von urn, at okkurt av tf

trer

so er f minsta

kemur av skafti. Annars er bert at ugga limirnar

i

vio Hnur - faa upp { styvlarnar,

lofna og hava kjaftkulda,

Studentafelagnum viti, at urn vit taka munnin ov fullan, so vertiur somikiti lrettari at

meoan fj0ruseyour

finnast at okkum. Og somikiti 11ettari vertiur tat> at bera okkum lit a nresta at>alfundi.

{ s jovarmMa jotrar tara

vio glerp1.pum 1.

jd 24


,

#

NYGGI BOKBANDIL MALSLlGAR

Kongag0ta, T6rshavn

HUGLEIDINGAR

Selur eftirprent saman vit'J MFS Ein og hver, sum hevur eina l{tla hylling a teirri gomlu, nornz>nu mentanini,

B0kur

Pappir . Skrivstovulutir

sleppur valla undan at asanna, at heimur forfedra okkara, teirra sjaldsama og rlka heimsuppfatan, teirra skaldabornu og vlZlkru mytur, var ein storur dyrgrip­ ur. LUtvISt er hesin gripur gloppin okkum av hondum; faur er nu flZlrur fyri at reksa upp 12111 nlZlvn Ot5ins, ella nevna vanirnar; faur man vita, hVlZlr Gullinbusta var, ella SVlZlltur ella Fallandifot, men ein part, og ikki tann minsta, hava vit vart5veitt, nevniliga malit5. Samanborit5 vit5 1:xet5i danskt og svenskt td. ertat5 1:xet5i ljot5liga og einamest, hvat it5 uppbygging og ort5atilfari vit5vlkir, raettiliga

Teiefon 2265

nogv llkt tI mali, sum talat5 vart5 fyri tusund arum sIt5ani. svartsky~di

Ikki hava menn altIt5 spaat5 malinum ljosa framtlt5. Svabo, tann

hugsjonarmat5urin, ivat5ist 11tit5 I, at malit5 for ikki at bjot5a blZltur ahesumoyggj­ um, men for at fara fyri mutur og skutur, dVlna fyri t{ sterk a arininum

fra

fremmandamalinum Ilandssut5ri. Vit, sum livanu adlZlgum, megaasanna, at Svabohevurveril5ovsvartskygd­ ur. Satt er, at avirkanin uttanIfra I dag allarhelst er vael stlZlrri, enn hon var a hansara dlZlgum. Men samstundis hava vit ju - mali og mentan til hjalpar -

F)~~6tA

THE Fl· ROE FISH EXPORTING COMPANY

Td • • •

"v"

~ ..

tey

ambo 15 , sum eitthvlZlrt modernat5 samfelag veqir seg vit5: bl 121 15 , tIt5arrit, utvarp,

L\"':TA.P-=: ... AG.IC

sklila, og nu til seinast eisini frot5skaparsetur. !t5an, kunnu vit so siga, so er stlZlt5an greit5. Malit5 er - vit5 teimum broyting­ um, sum tUsund ar hava borit5 vit5 saer - bjargat5. Her er eingin vandi longur. To, eftir IZIllum at dlZlma hugsa ikki allir soleit5is. Allir eru ikkinlZlgdir vit5 stlZlt5­ una, ja, tat5 finnast ennta teir - einamest menn av bygd, menn av t{ eldra aettar­

000 •• , . .

lit5inum - sum eru stak misnlZlgdir, sum hava ta askot5an,

at I hesi vaelfert5 byr

mikil vandi, frae, sum kann vera malinum at bana, ansa vit ikki eftir hVlZlrja llZltu. TELEPHONE: 1.4-48

TELEGRAMS: FAROEFISH

TELEX: 2.4

Sllkir menn, eru teir einans fyllgranar, kverulantar, sum vilja hava okkurt at illneitast um, ella hava teir grein I SInum mali?

Tat5 er aetlanin vit5

hesum

stubbanum at royna at svara uppa henda spurning. Faravitnu atkanna spurning­ in gjlZlllari, tykist eitt beinan vegin at vera heilt greitt,

f:LeiAje ;)uUinu6A£n B6ka- og papplrshandil Sverrisg0ta 12, T6rshavn

nevniliga,

teirra', sum faast vit5 flZlroyskt, rithlZlVUndar, yrkjarar, blat5menn,

teir lata fra

ur hondum skaldaverk, lYtt av grefligum malsligum ella grammatiskum

26

at

saer ma og skal veramalsliga{lagi, er heilt Ofatiligt. Ogatmenn, sumlata

B6kahandilin, ill selur feroyskar bekur burrurav. Hevur Feroysk-Donsku orl'lab6kina i varllvcitsh.l. Umboll fyri Mentunargrunn Studentafclagsins.

nogvir

halda, at innihaldit5 hevur alt at siga, tann malsligi bunin minni. At ein lysari hugsar soleit5is (nKugv selist n ) undrar kanska ongan, men at menn, sum vilja utinna brlZlgd innan flZlroyskar bokmentir, ikki hava fatat5, at tat5,

TIf.2935

at

tykjast

27

villum,


vertia r66tir sum skald, stuet hendir valla atirastatini enn {FJ2Iroyum. Atirastat>­ ni vertiur tati hilditi at vera ein fyritreyt fyri, at ein yrking,

stuttsJ21ga

osfr.

yvirhJ21vur kann roknast sum skaldskapur, at hon er malsliga {lagi. Eitt annati, sum ci skjott ansar eftir, ta ci roynir at kanna malsins stJ21tiu { dag, er at menn {teirra agrpni eftir at luka burtur ur malinum arva, ella tati teir halda vera arva, samstundis uttan at vita av t{ skractiallppvJ21kstir, sumeru dyrgripir {malsins urtagartii. Tv{falt harmiligt er hetta, ta ein hugsar um,

at

tati er ivingarsamt, um hesin "arvi" ger so storan skatia, og at tati er ein stor­ ur spurningur, urn hann yvirhJ21vur kann lUkast burtur, hvussu menn so kpa seg. Her vertiur hugsati um fremmandortiini. 011 eru vii samd urn, at tati ra:!tiur urn at vartiveita tati norrJ21na ortiatilfariti {malinum, ella l2'k]a um tati, urn til ber, og vit mega fegnast um at hava fingiti orti sum td. utvarp, fjarrit osfr. upp {maliti. Men ein noytiist at spyrja seg sjalvan, um ikki tati stora lukingararbei!5iti, sum menn gera, er me i'ra ml2'tii e nn f0tii.

r

fyrsta lagi eydnast ta!5 ra:!ttiliga

(sum oftast bara urn or!5ini vertia sm{tiati urn tati munditi, ta iti hugtakiti ella luturin, tey symbolisera, vertiur til).

r l2'!5rum lagi

mugu vit vitiganga,

at

fremmandortiini, ta saman um kemur, valla gera tann ska!5a, sum hesar l2'giligu utreinsingarroyndirnar kundu fingiti ein at hilditi. Fremmandortiini kunnu onkran upp, men tati, sum er einum mali at bana, er ikki, orti snikir seg inn I tati av og hera tes s

J21sa

at okkurt fremmant

men at beinagrind malsins, syntaksur og mal­

av lagi.

Og her' koma vit til tati, sum vi! nomu viti I a!5ni, at menn {teirra ivri at rein­ ska maliti, av ovart koma at skatia ti a l2'!5rum J21kjum, sum hava st0rri tYdning. Lat okkum taka eitt d0mi. Ortiiti

vertiur av nogvum fl2'royingum

nu

npt

transitivt, vi!5 somu merking sum danska or!5iti ford0je. Vit kunnu nevna nogv d0mi ~m hetta, ja {tveimum ortiabokum finna vi! ortii!5 npt I hesari merking. Men ortii!5 er iutransitivt, eins og 011 onnur na-orti. Gera vit mi ortiiti transitivt, er e'y!5vitati, 1'I.t 0311 onnur na-orti eisini kunnu nytast transitivt.

Kunnu vit

sodna

,matin, so kunnu vit eisini batna hin s juka, sovna barniti, fJ21lna blomstriti osfr. Skal heaa vertia mannagongdin,

SO

er valla bot a borl:H. Her legg]a menn ju hond

a sjalva beinagrind mB.lsins, og tati bJ21tir einkf urn slIka ska!5ager!5, um vit so luka hundra'(5' fremmandor!5 burtur ur malinum. Men hvussu sJsulu vit kunna for!5a fyri, at spUla sum henda vinnur sa:!r sess

I malinum? Munnu ikki bestu ra!5lni vera at leggja seg eftir at Izera bygdac.L3.li!5, at kanna tey gomlu f0roysku skaldini, og, fyrst og fremst,

at halda .ifram viti

tjakinum um tati fJ21royska maliti. Eitt er vist, kemur tann hugsunarhattllr,

sum

tu longu m0tir nogvastatini, nevniliga, at vit f0royingar leggja ov st6ran dent a maliti, at gerast vanhgur millum manna, so er eingin v6n.

28

Men eg havi atfinningar at gera um bok­ ina. Handrititi tykist ikki at vera lagt nog vzel til r32ttis, atirenn ta!5 er laUti prent­ smil5juni, og prentarbeil5il5 er ikki so vak­ urt, sum tati kundi ogatti at veriti. Heldur ikki ra:!ttlesturin er nog gotiur. Tal5 er smar sakir, at stavsetingin ikki EINAR WAAG: VALOGVALT0L altlti er konsekvent, eg hugsi mest um 200 bls. Egiti for lag. Klaksvllc dupulthjalj6tiini flokks- (foror!5 og eru urn valurslit {F0royum sl!5an 196), mans- (foror!5) og 10gmanns­ Heiti!5 Val og valt01 er ikki heilt 143). Vi11andi er, at statiarn0vnini standa rICtt, av t{ at einki er { bokini urn val, urn {ymsum fJ2111um, og at stundum manglar hv! ein velurundirdemokratiskum styris­ hVJ21rfalsendingin { sta!5arn0vnum. L32tt er lagi, og hvussu ein velur {demokratj~skum at finna d0mi um hetta. V erri enn inkonsekventur stavingarhatt­ landi. Betta hevtii veriti av storum ahuga {F0royum, har so mangt {politikki bygg­ ur er, at inngangurin til summi av talyvir­ litunum er at finna ikki framman fyri yvir­ ir a trligv, veljarar trligva upp Ii tjotiskap, samh0righed, sosialismu av yms­ liti!5, men aftas t { b6kini sum rlE'ttingar. lnngangurin er ! hesum fJ21rum 6ivati skriv­ um ella veljarar trugva upp a mann­ in - munur er a at hava alit a manni og at a!5ur aftana, at handriti!5 er handati prent­ smitijuni; og so hava prentsmitijur { F0r­ trligva upp a mannin. tann ovana at prenta eitt ella tvey r hesi bok eru 011 valt0lini fra 1906 til senn, hoast ein bok er ein heild, 1966, bze!5i fra 10gtingsvalunum og f6lka­ tingsvalunum {F0royum. Valt0lini eru sum ikk( kann ver!5a pettati sundur. Viti at ra:!ttir ba:!tii fyri alt landiti, fyri hV0rt valdJ2llnil5 petta bokina sundur - ta!5 gera prentarar ikkf fortiar prentsmitijan fyri, og fyri hVl2'nn valstatiin. Tati hevur veriti st6rarbeitii at,savna saman og skipa tl2'lini at rzettingar kunnu koma I b6kina undir ra:!ttlestrinum. { bOlkar. R32ttlesturin er eisini { matar 6­ Allir tingmenninir - og hin einasta ting­ skeyttin. nu endingarnar re[lunum kvinnan - eru nevnd, fyrst fyri hV0rtval­ A bls. 160 koma kursivstavir iti, sltian fyri hVl2'rt valdl2'miti og seinast a bls. 1 bokstavarJ21l5. r seinastu r0!5ini eru mynd­ ! talyvirlitinum. Yvirlititi yvir folkatings­ menninar a bls. 165 er iUa handfariti, ir av l2'llum tingmonnunum,ogher eru bindistrikur mangla, ella har eru tVa:!r a sonligar upplysingar, mer og hvar sama stati. HVl 6lukkan hevur prentarin er valdur, f0tiingararogevt. dey!5aar, tikiti nummartah!5 av teimum ymsu dcild­ hvussu leingi ma!5urhevur sititi tingi { soknarstyri og 0tirum almennum eUa unum, men ikki { r32ttingunum fra bis. 195 politiksum starvi. Tingmenninir eru cisini og ut. Storir partar av bokini eru talyvirlit, skipatiir eftir, hV0nn flokk ella hV!ilrt val­ d0mi teir hava umbotiati, og teirerueisini tabellir. T32r eru prenta!5ar sera meshatt skipatiir {yrkisr0ti .. r bokini eru eisini og fll2'kjaliga, summar standa tV0rtur urn tina, summar standa upp og nitiur (eitt yvirlit yvir landsstyrini, sum veriti hava bls. 46-47). s{tian 1948, yvir I0gtingsformenn (sltian lkki er neytiugt at vera so g6tiur vi!5 1924, ta iti 1l2'gtingil5 sjalvt for at velja papplrsverksmitijurnar sum henda bokin formann), flggjarnevndarformenn (s{!5an 1948), og yvir skulast6rnarlimir. Hev!5i er (bis. 182-185). Hetta er papplrsspilla ikki veril5 beint at nevnt landsnevndirnar'? viti lit. Eitt sakni eg {b6kini. Ongastatini havi So statt er 0rgrynna av upplysingum um eg SlE'ti fra, hvatiani hesi valt0lini eru valurslit og um tingmenn {hesi bok. Eing­ Hngin. eru hetta t0hni aftan a fln­ in, sum flE'st viti politisk vi!5urskifti {F0r­ oyum, sleppur uttan um hana. Hvat dygd teljingarnar, men hetta ver!5ur ikki umtala!5 er { bokini, velst um allar upplysingarnar { b6kini. Tey lyti, eg havi drigtti fram {hesum eru vi!5, og um tzer eru rlE'ttar. lkki havi funniti nakra villuna enn og heldur ikki umffia:!li, kunnu tykjast at vera smaputl og nakal5, tl2'l fra Einari plaga eisini lutir, sum liti!5 og einki hava viti innihald­ i!5 at gera. Men er tatifragd at lesa {b6k, vera eftirfarandL Ein og hv0r dugir at at prentvilla er, at Th. Petersen sum er va:!l ur hondum greidd, so er tati m0timikiti at lesa { b6k, sum er ova:ndaliga vera tingforma!5ur { 1924.

Ummceli

a

29


ur hondum greidd. Og ta its h0Vllndurin hevur lagt nogva orku { at faa handritits til vega, so skal so lltits til afturimou til at gera vakra bok ur handritinum. Hetta er sera bok, sum ein skal taka fram at hyggja ferts eftir ferts. Roland Waag H0gnesen.

HEDlN BRU: PURKHUS.

Egits forlag. Torshavn 1966.

Tall hevur verill storur saknur, at S0gur­ nar hja Hetsini Bru fra teimum seinnu ar­ unum ikki hava funnist { einum savnL T a Purkhus so komut {1966 vits hesum si2Ig­ um, var tats ein so mikits stor og glellilig hending, at hon ikki eigur atveraonevnd Ein av ferllas0gunum, [Dalhusi, erum eina summarfri, skaldilj hevur buts i D0l­ um norljan fyri Vestmanna. Tats sum hug­ tekur, er natturulYsingarnar. Soleiljis lysir hann ein morgun har norljuri: "So slo morgunroljin upp a luftina, og um eina 10tu festi solin i tindarnar. Fyrst varliga sumein kinnarolji, siljan meira og meira sprotareyll, me'<ian rondin i netsra matat5i seg nillur gj0gnum hamrarnar. So litforust tindarnir aft­ ur, gulnaljU ovast uppi. Sk{nandi mess­ inglitur. Og alt 1 einum spratt Ijomin av va:!tu·o,g tinnugroti- ein Ijosfossur, ilj stolj {fjalltll og syndratiist ut fra afu;r, e~~t glampandi 0rvagos ut yvir dalm ... Natruran er fyri Hetsini Bru to ikki bert litf0gur 'g yndislig, meneisini tining og deytsi. Hann er somu fertsviljVestmenn­ ingum, teir rekafugl upp a gjonna. Fugl­ urin verljur ikki veiddur, men massa­ kreraljur:

a

"Her er umskift 1 Sundinum: einki yljj_ andi liv, sum litilmetir veit5imansins drap, eingin titandi fuglaherur, sum ber pisuni mat og elur nitt Hv a hellu­ rokunum, her er alt deylli, skuggi og slavin kaldur gjostur ur ti myrku deyljs­ gjonni. .... At skaldilj harmast um tfningina, er ivaleyst, men hann ford0mir ongan. Felags fyri ta:!r triggjar ferljas0gurnar er, at drigits verllur fram talj skemtiliga vits teimum oftast ohl2lggligu fertsalikind­

30

unum millum oyggjarnar. Munnu ikki 12111 kenna aftur, ta ilj tey lesa um ferljina suljur Smirli: " ..• I fyrstani vuksu bert eyguni lkluta ­ rugvuni og stardu hjatparleyst ut' 1 vellrits, nasarnar hl2lvdu seg upp 1 vind­ in og andalju djupt. Men talj var so sk)ott, at andlitini skiftu yvirbragd, trutnatsu, surnatsu, hurvu llvsleidd moti dekkinum, ogtann fyrsta l3Pyggju­ ritsin stots vilj gorp og venan ut ur rugv­ unL Menn lupu til at halda fyri pann­ una, allrir lupu efUr vatni, metsan summir bert hildu, so aIt ikki skuldi ruUa utav ..... VBi!lgerandi, at onkur dugir at slggja tall stuttliga og greilja fra t{, HEin Skal ­ viksferts" er annars um eitt brudleyp, men sum heild er hetta er lysing av heim­ bygdini og einum evni, ilj gongur aftur 1 skaldskapi Hetsins Bru: Broytingartiljin­ gamalt og nYtt. TIEr fimm stutts0gurnar eru seraolik­ ar. "Onnur HersJ21gan" og "B0Va" eru skemtiligar - hinartrtggjarmeira alvar­ samar. HJ2Ivuljseytskennits bygdasamfelJ21gun­ um er, at tann, sum burturur, iUa vertsur toldur. HJ2Ivuljspersonurin{"Ein. samallur a Litlu Dimun" er just {teirri st0ljU. Hann er serlingur, listarmatsur. Fyri fyrstu ferts gevast honum umstJ21ljur at skapa, her hevur hann fra:!lsill, honum vantalji i heimbygdini. Afturfyri ma hann tola einsemits, men vinnur a tt viII listar­ verkinum. Vit gruna, at talj er vi'C um tannabiti, hann fer heim aftur bygdarmonnunum, ta teir av tilvild·finna hann aftur. r "Urllini" berjh;tmatsur vits natturuna, sum oytsileggur llvsverk hansara. Hann gevst ikki, men fcr av nyggjum til verka, asannar, at einans skapan gevur tilver­ uni meining. Tilveran er absurd, men tats asannar hann ikki. TVJ21rturimoti heldur hann a, til natturan tfnir verk hans fyri allru ferlj og hann sjalvan vits.Ein sjald­ vJ21kur soga. sJ21guni "Purkhus" - spennandi, ikki SJ21rt ohugnalig - eru menniskjuni og natturan evnits. Tveir unglingar vertsa av kunoyingum settir at ansa nJ21krumgimbr­ um Ianga leits fra folki. Vit fylgja hesum ballum eina tflj. Sum tltsin lltsur , broytast teir, sum eru rrettiliga 6likir, meira- og meira 1 atburlli og hugsan. Einsemi og ovetsur seta at teimum og gera annan at

kalla heilavillan. Okkurt gamalt nlvir hann, men 1: strtllnum vilj odnina og rre!5­ sluna sleppur hann undan hesum, visiliga hjalptur av vinmanninum. Tats ber ikki til at greitsa fra hesari sogu ut {lEsir, hon ma lesase Meira enn einaferts rennur tBi!r kalt nitsur eftir rygginum undir Iesn­ atsinum. "Onnur Hers0gan", um eina bygd, sum ger g0ldur burtur ur yvirvoldini, man vera ein hin stuttligasta sJ21gan, vit eiga. L0greglan kemur til biggjar eftir einum smilji, i!5 av ovart hevur ampilaralj ein sYslumann. Teir vera fyri mongum 0­ happum og at enda vilj undirlutan. - Tann sum fBi!r hina f0roysku bygdina {moti sa:!r, la:!r ikki at fertsini - tats man mangur hava sannalj! Her er i stuttum nomits vi!5 nakrar av S0gunum {hesum savni. Innihaldsliga tyk­ ist lltil munur at vera {millumsJ21gurnar { he sum savninum og tIEr, sum Hetsin Bru aljur hevur latits fra slEr. Her finnur tu hV0rt um annalj inniligt aivarscmi og gotssligt speisemi. Maisliga, haraftur {moti, varnast ein broytingar. Heljin Bru ber framvegis av teimum flestu, sum skriva a fJ21royskum, men ikki er skriv­ ingarlagilj talj sama sum i fyrstu s0gum hansara. Alti!5 hava setningarnir verill stuttir, men nu tu. s jaidan heilan setning longur. S0gu sum "U rllini" hoskar hesin elliptiski skrivingarhattur­ in va:!l, men 1: summum av hinum s0gunum tykist mest sum ov nogv at vera gjJ21rt av. Tekningarnar hosk a VBi!l til innihaldits, ikki minst teir triggir skalvikingarnir. J.D.

JENS PAULl HEINESEN :"GESTUR". "Eingir telefonsteyrar stolju og peiggjatsu a sfnunum, einki beton, einki metal, nitjanda 0ld raddi i dJ211um og hjJ21rtum, i Abrahami eins vlEl og hansara siljullalja fylgis­ neyta. " EinhvJ21r er srer sjalvum likur,

tats er aftur ml2lta { hesum litla stutts 0gusavninum , sum kom ut beint fyri jol. Og hoast vi! i hcsari bokini sleppa undan teimum vanligu jens­

ti gamla, vlelkenda Jens Paula,

31

paulsku alopunum {moti s jeymuati'ljini, vi5­ ger hon to eitt evni, sum hann treylju,gt vil sIeppa, nevniliga menniskjuna, fyrst· og fremst ondskapin og ottan t mannahug­ anum. Her er husbondin, sum, p{ndur otta og undirlutakenslu, hevnir seg inn fostursonin, og sum veksur, verllur friur og fr<elsur ,bara hann sleppur at dalka husilj spyta a myndirnar av teimum, hann Her er hundurin, sum eir­ indaleyst verljur blakaljur lit av eggini afturfyri s{na krupan og sitt tr<elalyndi. Her er Iysingin av teirri ondu, myrku b:rgdini, sum ringtr seg f fj0trum jante­ logarinnar, og av ti veika, bangna ein­ staklinginum, sum ikki hevur dirvi at bjotsa henni av, men, mattleysur og von­ leysur, velur at gerast vargur millum varga. Og her er ovitin, sum hevur sInar einastu ey<'lnulJ21tur uti I haganum, langt av lei lj fra folki og flei. T ann kugand i og tann kugalla menniskJ­ an. Sjalvt um ikkinogvverllur gj0rt burt­ urur evnum sum hesum { fJ21royskum bok­ mentum, vertsa tey- to so nogv vitigj0rd av utiendskum rithJ21vundum, at kr0Vini til hann, sum ha:!ttar Sler at fara i holt viII tey, mugu setast rrettiligah0gt. Jens Pauli er ikki nakar storur salarfr0tiingur, tats er ein sjaldsom styrki ihansara s0guhiitti. Ja, sJ21gan "Gestur" ma, viII urn sterku, naturalisttsku lisingum, sig­ ast at vera eitt satt meistaraverk. Eisini natturulysingarnar hja Jens Paula eru fra­ likar. Men nogvastallni, serstakligalong­ ur uti {bokini, tykir einum, at Jens Pauli ovskrivar seg, ortsini verlla ov . Kanst ru seta tvey lysingarorll afturat ein­ um navnortsi, uttan at tat>, ru hevur at bera fram, tykist utvatnall, hevur ein bretskur rith0Vllndur sagt, krevur ru at veramals­ ligur: hegnismatsur; at ljiera tall viII trim­ um lysingarortsum er ogjorligt. S0gan "Gestur" tykist einum so sterk, t{ at hon er s0gd vits faum, nitum orllum. Haraftur­ {moti fer nakall av broddinum av ., S0guni urn profetin" , hon mest sum "hoknar" undir 01lum ortsunum. Tats hevllr mangan verilj sagt, og ma takast uppaftur her, at Jens Pauli vandar SBi!r ov lltiti um malill. Kann vera, at hann er eins stinnur i f0royskum og onnur, men omak ger hann slEr ikki. Stutt sagt, hann tykist ikki hava skiIt, at skriving er eitt handverk, sum eins og 011 onnur handverk eigur at verlja gj0rt av einslistum. rtf fyrstu s0guni er Htilj at finnast at malsliga, men longur uti er bokin lYtt av


grefligum malvillum. N0kur d0mi: "lotnu kenslur" j "sveiggjal5i,sipuni" (ein sipa(n) er valla eitt ambolS ella ahaldsi)j "hevna okkum" (eigur at vera: hevna seg inn a okkum) j "skrambla saman" j "skarruniliga pinligt" . Tall atti at verill einoskrivallregla hja einumhv0rjum h0vundi, so leingi hann ikki vil teljast imillum modernistar, at lesar­ in skilur talS, hann skrivar, at hvort orll, hV0r smahending hevur SIn tYdning. Tall er synd at siga, at Jens Pauli lykur hesa treyt. HVl hevur hann td. bYtt "S 0guna um eitt smll" sundur { smakapitil, og hvat gagn gera allar hesar banalu yvirskrift­ irnar? Hv{ skal malSurin, sum doyr uti, endiliga vera sambandsmallur? Og hVIhev­ ur tann l{tli ovitin i teirri tri5ju s0guni tall fjakuta navniS Frants Wilhelm? Nu gerast atfinningarnar kanska nog so nogvar, men to er eittaIturat, sumegfeg­ in vil nevna. TaS er nevniliganakaS, sum lesarin saknar hja Jens Paula: tokka til personarnar. Tak ta seinastu s0guna, um profetm, 1/5 ger uppreistur imoti ti onda, trongskygna samfelaginum og vinin, ill ikki torir at fylgja honum. Samanbera vi! hana vill "Bolla i Gragerlli" eftir Hel5in Bru, ill er um nakat> tall sama, Ckanska tann besta s0gan, it> nakrantiS er skrivall a f0royskum), S-ES t munurin tYi5iliga. Hellin Bru er vilS huga og heila i parti vill Bolla og imoti fj0ldini, ill forfylgir hann. Jens Pauli er uttanfyri ella omanfyri sin­ ar personar. Ella tak "Trollringen'~ tann seinasta skalds0gan hja Sigurd Hoel, eis ­ ini um sama evni, ein vonleys og r-Et>ulig bok, men samstundis ein flovandi bok, ti tU tylliliga merkir, at h0vundunn styt>jar hetjuna, ja, identUiserar seg vill hana. Jens Pauli tykist einum at standa omanfyri sinar personar, eisini teir, ill strilla tall golSa strillill, hyggur yvirberandi atteim­ um av sinum Olympos sum ein annar Zeus. Sjalvsagt er eingin ors0k til at halda, at J. P. ikki stendur td. profetinum viS liS, men tall hevlli veriS soguni til storan bata, um tall kom tyt>iligari til 5 jondar. Prentvillur oyllileggja onga bok, men eru he ldur einki beinleiSis prySi, og -{ Gesti tykist at vera heldur illa lukall.Grefligast man silla 81 vera ("Hesi menn­ iskju verlla .. : arga(lI), spot!a(i5), sparka(lI». Men tat> er kanska profeturin, sum ikki er so stinnur i stavseting. Tykjast atfinningarnar i hesum urrun-Eli nog so nogvar, ber taS to bert progv um ahuga fyri rithovundinum. Samantikii5 er

hetta kanska tann besta bokin, vit hava fingill fra Jens Paula. Hann sy-nir seg her sum ein meistara i naturalistiskum fra­ s0guhatti. Og teimum pseudofilosofisku "hugleil5ingunum", sum vi! i hinum bokum hansara hava lisiS "heming" a ohl<um av, sleppa vit heilt undan hesufer6. S0gan "Gestur" veri5ur kanska ennta ein klassik­ ari i f0royskum bokmentum. H.A.

JEVINT'?R II eftir Rudyard Kipling. Danj"ll Niclasen umsetti. LOYNDARMALID. Skrivat> av n0krum australskum b0rnum. Erling Simonsen umsetti. At umseta barnab0kur til f0royskt er eitt fralikt tiltak, og ein undrast a, at ikki meira verllur gj0rt burtur ur ti. r fyrsta lagi er tall f0royskum b0rnum tilometaligt gagn, at me ira kemur ut a f0royskum av bokum, sum tey tim a at lesa, sum kann kappast viCl tall, sum finst a donskum. r 0l1rum lagi matti taCl veri6 stuttligt at fing­ ist viCl umseting av barnabokum, urvaliS er ju b-Elli start og gott nu a d0gum. r vetur eru utkomnar tV-Er barnab0kur, umsettar til f0royskt. "}Evintyr 11" er um­ set! vill hegni, ja, umsetingin kundi valla verill betri, so dreivut og knortlut sum mB.! Kiplings er. T{ma b0rn at lesa eina bok sum hesa, spyr ein seg sjalvan. llt er at vita. Spenningi er sanniliga ikki nogv av {hes"i bokini. Eisini er hon so a tremur av longum, torf0rum orllum, at tall er iv­ ingarsamt, um b0rn skilja meira enn fjort­ ing av henni.

r "Loyndarmalinum", haraIturimoti, er alt tat>, sum tey smau kunnu hugsast at kloevja av eini bok. Sjalvt stallilS, har hendingarnar fara fram, er ju eitt r-Etti­ ligt eldorado hja b0rnum: ein bondagarll­ ur langt av lei6 fra folki, ein a viS einum holmi i, ein long villingarsom hola viCl nogvum sllluholum osfr. Og tilburlSirnir eru ikki minni spennandi. Her eru gatufor hottunarbrov, her eru dj0rv og vitug born i stris {mati ohugnaligum bartrogum osfr. Malill er einfalt og I-Ett at skilja, to sni;<ja skeiv orClafelli seg nog so ofta inn­ {millum. Ein fralik bok til tey minnu b0rnini. H.A.

32

HIN F0ROYSKI BANKfN

Fjolnir 1968 Apríl  

Scanning av gomlum bladid.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you