Page 1

NoVember 1967

In.~ia1l1d·iyl.rltt· ·

V~tm (~a.Y ~adbUri)

IajiOlUi""erttn

.rlthl 1

.lag(R.e~in· Dahl)

13

15

19

A1tj6t1astud~tasamv1nna(Kj. Hoydal 08 AmiOla£ason)

Blitsi bOndi (Regfu .naht>

-:1

M~!?Ougni DebuJ~sen)

§~~W~la8US (~ythm JoeiUIen)

29

Studemakabarettill (I6atiile$ I).alsgailrd)

30

UM.M£Ll:

F1:ekb. Siaingrlmur Weih,e ~ Audreassert) A.v 1D.A1\na:gmum, HIlllS Dalsgaarc1:(ltanus Andt'ell$aen)~

31

31

" 'l iS

.-


V I N'D U RIN

eftir RAy BRADBURY

Ray Bradbury, ungur amerikanskur rith0VUndur, skrivar mangan urn smaar ger足 andishendingar og gerandislutir, sum tU annars ikki ansar eftir, so at tal5 fer trer kalt nii5ur eftir rygginum. Og mangan letur hann SIn glpgga heila og .s{n rlka leita fram {t{i5ina og skapa framt{i5armyndir, sum faa teg at ynskja, at

grevi

hug

tU

ongant{i5 vart fpddur. Men nrestan alt, hann skrivar, er so a tremur av l yrikki, og { 't{ mesta eru so glpggar salarlysingar, at hann umframt at vera science-fiction rit足 hpvundur (ein, sum { bokum s{num vil5ger framt{l5ina), rna sigast at vera flnur lysari

av mannahuginum og satt revintYrskald. Stundum minnir hann urn Poe, stundum

urn

H. C. Andersen og onkunt{l5 ikki sprt urn Maupassant. Sum fl estallir storir yrkjarar setist hann to valla { bas. Hann er { dag eitt tai5 sjaldsamasta skald,

amerikumenn

eiga.

T al5 var longu faril5 at skyma, ta il5 telefonin ringdi tal5 kvpldil5 . Tal5 var {december manai5, urn halvgum seks t{l5ina. Thompson tok hornil5 avo - Halla? - Halla, ert tal5 tU Herbert?

- Ja,

gou kvpld, mIn vinur.

- Er konan heima?

- Ja,

hv{?

- Tal5 var illa! - Hvat bagir? Tu ert so undarligur a malinum. - Eg retlal5i at bil5ja teg komaut til mIn {kvpld. - Tai5 ber t{verri ikki til. Stoddard og konan retlal5u srer inn a g6lvil5 {kvpld. - Eg /etlaM at bil5ja teg koma at vera her {natt. ~rer fer i(onanav stal5? - lkki fyrr enn {nrestu viku, segl5i Thompson, -hon skal vera {Ohio { einar 9 dag足 ar. Omman er sjuk. Eg komi ut til tin tao - Hevl5i tU bara kunnai5 komil5 ut {kvpld. - Eg havi gol5an hug atkoma, men eg tori ikki. Vit faa ges t ir, konan drepur. - Tai5 var spell. - Hvat bagir? Vindurin aftur?

1


- Nei ••• nei, nei ••••• - Sig bara sum er, Allan. TalS er vindurin. Allan dralalSi eitt sindur. - JU, ju, talS er vindurin. - Men talS er kUrt i velSrinum, eingin vindur .... til talS. - AldIS so frregt. Eg siggi, hvussu gardinurnar blaktra her {

- TalS er ein golS s!3ga, ilS hvussu so er.

- Hatta skal altilS klintrast. Hvi gongur mannfolk altilS og gel' seg upp soleilSis?

- TalS kavalSi illa ta ferlSina -, seglSi Herbert Thompson.

- So? Alvara?

TalS kavalSi av grimd I dalinum

stovuvindeyganum.

BeistilS hevur funnilS meg. Lurta nu eftir mrer, Allan. Gel' sum eg bilSi teg, kom heim til okkara { kVl2lld og o

ver her i natt - , seglSi Thompson og hugdi rundan urn seg i tiljosu gongini. - Nei, vrelsignalSur, mi er ov seint. Kanska frer hann meg a vegnum yvir. TalS er so langt, so beista langt, veitst

tu.

l

0

og har var kolandi stormur og grovastihegling­

ur. Allan hevur sagt mrer talS so mangan. Hann dugir vrel at siga fra. Hann var hlllgt uppi millum tindarnar. Uppi millum TalS rein og hvein nilSri I dalinum. .. - Ja, talS kann eg retia. - Eins og voru talS fleiri vindar og ikk1 bert ein, sum Yldu. Sum komu stru.kandi ur

Eg lUetti JIll'E!r ikki, men takk skal tU hava, kort­

ini. - Fa tlli!:r eina sovitablett. - Eg havi stalSilS i durunum { ein heilan tima nn, Herbert. Eg siggi, hvussu hann gel' seg til vestanfyri. Ta15 ver15ur stormur, einki at ivast i. - flSan, fa trer eina sovitablett og legg teg so. Tu kanst ringja til min seinni ... ta

tU hevur hug. - Nlli!:r eg vii? Ja, sjalvsagt. - Ja, ta15 er {lagi, men best val', urn t6. kundi komilS 6.t higar. To, eg vii ikki, at o

talS skal henda tl2r nakalS. T6. ert jU mln besti vinur. Kanska er ta15 best, at eg millti honum einsamallur. TalS var iUa, at eg noyddist at omaka teg. - TVl2tla 1kk1, hvat er ein vinmalSur til? Eg skalleg~ja tl2r eini ralS. Set teg ni15ur qg skriva eitl sindur l kVQlld. - Herbert Thompson var otolinog stolS og ti1lVdi i gong­ int. - Gloym Himmalajafjl2l11ini og dalin vi15 vindunum og allar hasar odnirnar, sum seint og tflSliga mala i knokkinum a tl2r, og skriva t sta15in fyri eitt stndur afturat av ferlSafraSl2lguni hjs. 1121'. - TalS atti eg kanska at gjl2lrt. Nu veit eg ikki rl2ttiliga. Eg fat at siggja. Men takk fyri, at tU vildi lurta eftir !IUE!r. - Gakk ikki og tVlli!:tla. Men n6. rna eg tara, konan ropar, hon bilSur meg koma

!3llum krokum I heiminum.

at

faa JIll'E!r. Herbert Thompson hongdi hornilS Hann for inn i stovuna og setti seg viIS natturlSaborlSilS, yvir av konuni. Varhatta Allan? spurdi hon. Hann jattalSi, - Nl2r heldur hann uppat at meyla urn storrnarog ill­

a.

0

ve15ur? spurdi hon og setti matin a borlSilS. - TalS mundi ikk1 vera so stuttligt hja. honum Ii Himmalajafj~llunu~ i krigsarunum., seglSi Herbert Thompson. - T6. ert ikki so byttur, at tU tr,frt

tt,

hann seglSi um dalin vi15 vindunum, ha?

2

- Hann atti ongantflS at verilS farin hagar. Tit ganga og h!3snast allastalSni, har tit

einki hava at gera. Er talS IlllgilS, at vindarnir ilskast inn a tykkum og elta tykkum afturfyri. Tit eru ov nreskir. - Skemta 1kki viIS hasum; minst til, hann er mIn besti vinmalSur, ilskliga.

seglSi

Herbert

- Men hatta er ju pura vitleyst! - TalS er einki at ivast I, at hann ofta hevur verilS I trongum skorn. Minnist tu ikki odnina i Bombay Ii sinni, og seinni, odnarvelSrilS uttan fyri New Guinea.Og so hina ferlSina I Cornwall.

3


_ Eg taki ikki synd I folki, sum alt{ll gongur og kemur s<er {klandur vill stormar og meldurvindar og so aftana songur og grenjar um, at tall ikki feel' frill!

• Tall er of0rt, at tu ert batnal5ur so mikill, seglli Thompson.

- Eg eri einki batnal5ur. Hvat bagir t<er, Herbert? Stendur konan og lurtar?

Telcfonin ringdi.

• la.

- So skilji eg betur. Eg veit, at hetta

- Tak hana ikki, seglli hon. - Tall damar meer Htitt. Tall kundi ju verill okkurt.

vitleyst.

- TalS gel' tall ikki, Allan. Halt bara fram. Konan for utaftur I k0kin nu. Sig meer

- TVlEtla ikki, hatta er bara Allan, eingin annal'. Tey voru sHandi, og telefonin ringdi 9 ferllir, og tey svarallu ikki.

bara alt samalt, Allan. So svevur tU betur {natt. Til

tagnalli hon. Tey voru Ullug at eta. Uti {k0kinum, harvindeyguni stollu a

seinast glopp,

blaktrallu gardinurnar {t{ spaka lotinum.

- Hann er rundan um husini nu, spennir {moti fra 011um s{lSum. Harragud, egs{ggi, hvussu hann skrykkir tr0ini upp uttanfyri. - Hatta kann ikki bera til, Allan. Her er ikki ein ond.

Telefonin ringdi aftur. - Tall bel' ikki til ikki at taka hana, seglSi Herbert og tok hornill avo

• Vitiligt. Tall er ikki teg, hann vil hava. • Nei, tall man talS vera.

Hallo, Allan. - Herbert! Nu er hann her! Hann hevur funnill meg!

• Hann er ein b0llil. Rrelluligiiri og

o

b0lmenni er ikki til. Hann er ein

glupskur hundur, og hann roynir at tevja meg, vita hvaF eg eri.

- Statt ikki so nlEr telcfonini; eg hoyri ikki mannamal. _ Eg stott I durunum 011. bltiatii. Eg sa vindin hal' hann kom strukandi oman

Hann rennir

kalda trjnilS moti husunum og snoddar. Veit hann, eg eri {stovuni, {moti

tal5

roynir hann at

sleppa inn tl melSni. Eri eg {kl2lkinum, ja so er hann uttanfyri hal'. Nu roynir hann at

husunum, treiv I tr0ini og skrykti tey upp, eitt fyri og annall eftir, 011. ta hann kom

knasa vindeyguni, men tey eru honum ov sterk. Eg havi eisini sett nyggj

heilt fram at husunum, kavalli hann oman {moti hUrllini, 011. eg ripd.lli hana {las

hurllarnar. Husini eru sterk. Teir gj0rdu s<er omak fyrr {tllSin~. Eg havi tendralS 1

fyri honum! Herbert svaralli ikki. Hann visH

aftur

hongsl

a

0llum rumunum nu. Vindurin elti meg allan vegin runt urn husini, ta eg tendralSi. So! einki at siga. Konan stoll og eygleiddi hann {

k0kshur!Hni. _ Tall val' ikki eiti a, seglli hann so til seinast.

• Hvat val' hatta?

- Nu basti hann uthurllini!

- Bara tu kundi komill heim higar at sovill!

_ Hann hevur kringsett husini, Herbert. Hann er allastatini, hvar eg vendi = r .

- Eg sleppi ikki, Cud veil, eg sleppi ikki. Eg kenni vindin. Hannersterkur, listin­

Eg sleppl ikki ut. Eg fai einki gj0rt. Men es snJ-tti hann! Eg fekk hann at halda, at

lrerdur. E g royndi at festa mrer 1 1 allni, men so kom hann vill einum gjostri og s10kti

hann hevlli fangall meg, og beint ta hann skuldi taka meg, ripalli eg hurlSina {las!

meer pinnin. Hann speelir vill meg, argar meg, gevur seer gotia tlll.

_ Hygg, hasin gamUt Sig mcer eitt sindur meira um hatta!

0

Hann matti latast at

vera katur, t{ konan stott og lurtalli 1 k0kshurllini. Hann val' farin at sveitta. o

Tall eru seks vikur sllSan nu

- Nu so? la, og hvat me ira? _ Eg helt meg vera slopnan. Eg helt, at hann val' givin at elta meg. Men snildari val' hann, hann gay s<er gollar stundir. Og fyri seks vikums{llani hoyrdi eg hann tutla

hja mrer. Her kom eitt 11till vindblak, Cud viti hvallani, og kveistralli b10llini

{mott elementunum, bjargalli seer undan.

Tall val' stutthgt at fr<etta Allan. - Konan stardi at honum. Men so kom hann aftur, neestu natt. Men nu val' hann framligari, leikalli{, so at

skrivall av einum,

- la, eg minnist.

tatt brakalli {sperrunum. Hann kom aftur 5 neetur upp { slag, eitt sindur sterkari fyri

• Nu for ljosill, Herbert!

- Tall brakalli { telefonini.

hV0rja fertt. Ta ill eg lret uthurllina upp, treiv hann {meg og royndi at toga meg av­

• Ravmagnill for! Ert tU hal', Herbert?

stall vill s<er, men hann var ikki mentur.

4

r kV0ld

e

I'

hann mentur.

aftur

- la. - Henda bokin er vlgd 011um teimum, ill mattu luta 1 strlllnum

og smaflenna uti 1 tUninum.. Tati vardi ein tlma, so var hann burtur. Hann for spaku­

o

srer

og fram. Tu skuldi seell. Tall er tann bokin, hal' formeelill stendur 1. Tu minnist for­ m<elill til bokina urn Tibet, ha?

liga um ta fertiina, leikalSi ikki I. o

Dryggjar

hevndina. Og nu, til skuldi bara srell, nu splElir hann vill b10tiini {ferllafras0guni

- la, eg hoyri teg enn.

5

sum sa,

men

sum alt{l5


F0ROXA.

- Vindinum damar ikki alt hetta nogva ljositi, hann kvetti linjuna. Tati mesta, iti fer, vertiur heIst telefonin. Hetta er veitsla, iti dugir, tati kann eg siga taer! B{tia !ll<er eitt sindur. - Allan? - Tl2lgn. Herbert stytijatii seg OOoti vegginum. Konankveittiuturkl2lkinum. Herbert b{tiatii. - Nu var eg aftur, Herbert. Tati geys so illa OOillum gattina og hurtiina. Eg havi veriti og tett tati. Tati var gott, kortini, at tu ikki kom, Herbert. Nu er heilt

illa

statt. Hygg! Nu reyk stovuvindeygati, nu er stormur inni. Myndirnar fUka av brost­ inum. Hoyrir tti? Herbert Thompson lurtatii. Hann hoyrdi flan og hv{nan {gjl2lgum telefonina.

BANK!

~lFe~OYf1

- Hoyrir tu? ropti Allan. - Tati var ikki meira, enn Herbert fekk ortiiti upp. - Eg hoyri. - Hann vil hava meg livandi, Herbert. Hann torir ikki at taka husini av grundum, t{ so hevtii eg doyti. Hann vil hava meg livandi, so at hann kann taka megsundur, lim fyri lim. Hann traar eftir t{, iti innan {!ll<er er. Heilanum. Skilinum. L{vsneistanum sjalvum. - Nu ropti konan, Allan. Eg mil fara at vaska upp. - Her eru vindar ur 0Hum heimsins heraldshornum, Herbert. Ur Sibiriu, Grl2ln­ landi, Afriku. Her er stormurin, sum herjatii a Celebes fyri einum ari s{tiani, her er odnin, sum leikatii 1: { Argentina { fjl2lr, hartivetiriti, sum fekk saer eina kras

o.V

mannasalum ii Hawai {var, og meldurvindurin, sum sUlundatii altviti Afriku strendur {vetur. Tati er alt tann sami vindurin, vindur, eg havi veriti{ hornat0kum viti, men sum eg eri sloppin undan. Hann elti meg llka ur Himmalajafj0llunum, t{hann vil ikki,

J!. E ~ Jl@& Jffj Jll (()) Klakksvik

at eg skal vita tati, eg veit, um Vindanna Dal, har hannheldur til, ogharhannleggur upp rati OOoti mannaaettini. Eg veit, hvar hann veitiir, eg veit, hvar hann vertiur borin {heim, og eg sigi menniskjunum, hvussu tey skulu bera seg at viti at

vinna

honum neisur. Hann heldur, at eg havi ilvarati menniskjuni nog leingi. Hann vil eta meg, sluka meg, so at hann kann faa m{n kunnleika og mItt skil. Hann vil hava meg { part viti s<er! - Eg noytiist at fara, Allan. Konan ••• - Ha? - Ein 11tH stetigur, vindurin yldi {telefonini, fjart burturi. - Hvat sigur tti? - Ring aftur um ein t{ma, Allan. Hann legtii horniti a. Hann for at vaska upp. Konan leit at honum. Hann hugdi ikki upp, bortiiskunum. - Hvussu er vetiriti uti? spurdi hann. - Tati er f{nt vetiur. Klart. LYtt. Hv{ spyrt tti? b

7

stardi bara at


- Herbert! Eg havi ringt einar hundrai5 feri5i.r. - Hvussu er vori5ii5 hja tykkum? - Nei, tai5 var einki. Te<lefonin ringdi tri'ggjar feri5ir tann nresta timan. Klokkan atta komu gestirnir Stoddard og konan. Tey sotu og pratai5u til halvgum

- Vori5ii5'? Hvussu ta'? Eru gestirnir komnir?

9, so foru tey at sprela kort.

Herbert blandai5i og gay. Tey p~atai5u, mei5an tey spreldu - tUnatos alt.

- Ja, men ... - Tit prata og flenna og sprela kort, kann eg <etla'?

Herbert

festi slCr { ein v~ndil og leit at tf Hnu, grau .,skuni. Av og a lyfti hann h0vdinum og

- Ja,hvl spyrst tU um ....

slotai5i. lkki eitt ljoi5 hoyrdist uttanfyri. So sa hann, at konan ansai5i eftir,

- Og tu roykir eina av hinum storu sigarunum, veit eg?

hvat

hann gj0rdL Hann gavst aIt fyri eitt at lurta og spreldi ut. Herbert gay s<er goi5ar stundir vii5 vindlinum. Tey pratai5uumvei5urogvind, sma­

- la, harragud, men .•• - F1.nt! svarai5i Allan. - Fralikt! Hevi5i eg bara verii5 har hJa tykkum. Og ,heVi5i eg bara ikki vitai5 alt, eg nu veil.

flentu onkuntfi5 at onkrum, ii5 sagt var. So slo klokkan { gongini n{ggjU. _ la, segi5i Herbert, hann tok vindilin ur munninum og hugdi athonum, hugsunna r ­

- Ert tU oskaddur? - Ja, enn. Eg eri innistongur {k.,kinum. Vindurinforvii5einumpartiav husavegg­

samur. - Her sita vit .,11. Og 11vii5, tai5 er merkiligt. _ Ha? segi5i Stoddard, eitt sindur ovfarin. Nei, einki soleii5is, tatl var bara tai5, at her sita vit og hva okkara llv, og runt

inum. Men eg slapp inn I k0kin. Ta it; k0kshuri5in fer, sleppi eg nii5ur I kjallaran. Eri eg heppin, fai eg vartmeg har til {morgin art. Hann skal sanna, at eg eri ikki

um {heiminum liva millionir av menniskum t e i r r a 11v.

lrettur at taka. Hann skal noyi5ast at kjta seg.

_ V itiligt. Men hvat um tai5? _ L{vitl _, hann setti vindilin aftur I munnin, - er einsemi. Eisini ta folk eru gift. Mangan liggur tu heitur og fjalgur vii5 lii5ina

a konu tIni, og tai5 berst tlCr to fyri,

tu ert f)oi5ringar burtur fra henni. _ Ha.tta, tU nu segi5i, damar mre r so v<el, segi5i konan. _ Misfata meg ikki, segi5i Herbert, hann legi5i tkki I at skunda SICr,

er sterkt. Og so havi

eg eisini ein spaka, eg fai grivii5 .••• langt nii5ur {j0ri5ina ..... - Nu hoyrdist 01j6i5 1. telefonini. Minti mest um malageipan.

at

- Hvat var hatta? spurdi Herbert. Hann hevt5i fingii5 gasahold. - Hatta? var svarii5. - Hatta ern malini {12.000, sum f6rust 1: storminum 1: Paki­ stan {fj0r, 7000, sum doyi5u 1: odnarvei5rinum {Japan 1: vetur, 300, sum lotu Hv

hann

hevi5i

{

odnini ( Florida 1 var. Ti'mir tU at lurta? Soleii5is er vindurin. Hann er ein fj01d av

gotla samvitsku, _ eg haldi bara, at vit vita so vrelsignai5 11tii5 um hv.,nn annan. Her

deyi5um menniskjum. Hann drap tey og stj01 salir teirra og mal teirra. Og so gj0rdi

sita vit, {eini heitari stovu, mci5an folk 1 tusundatali doyggja. N.,kur avkrabbamein:i,

hann 011 malinl. til eina r0dd. Hvat heldur tU, allar hesar mannfj01dirnar, sum vind­

onnur av lungnabruna, onnur av tuberklum. HV0r veit, kanska onkur 1. okkara landi

urin hevur dripii5 tey· seinastu t{ggju tusund arini, og sum ver15a f0rdar yvir fj011 og

beint nu liggur og strIi5ist vii5 deytlan 1 einum sundursorai5um bili.

yvir h0V { bukinum ella a bakinum

_ Sum tU ert hugnaligur {kv01d, segi5i konan. _va royna 011, hV0r 1 slnum lagi, at !iva sum frregast, oggevaokkumsovrelsignai5 Htii5far um, hvussu tai5 gongst 0i5rum. Vit bIi5a, til deyi5in kemur til okkara.

- Skunda tICr, Herbert! ropti konan, otolin. - Soleii5is veri5ur vindurin kl6kari og sterkari ar um ar. HV0rkroppur, hV0rtllv,

hii5ani, (einum gomlum husum, pura einsama11ur saman vii5 myrkrinum og nattini, sit­

hV0r sal gevur hnnum me ira megi.

ur tann 1:lesti

- Vit b{i5a eftir trer, Herbert! - Or­

Mtur til telefonina. - Egskal koma ut beinan vegin. Eg atti fyri langari t{tI s{i5an at verii5 komin ..•.• - Nei, ver ikki bjttur. Kom ikki. Hetta er ein hari5ur dystur, ein dystur i'millum

- Ja.

Og so sp<eldu tey vIi5ari, pratai5u og smafl,entu vii5hv0rt. Herbert ok longur nii5ur

8

konau.

- Tig vii5 trer! - Herbert bra srer vii5, hann nrestan goyi5i. - Gev tol, for h •. ; .• !

saka. _ Hann blunkai5i nakrar fer.i5ir og raknai5i vii5. - Er tai5 eg, sum eigi at geva?

{ stolin. Hann var sum eitt h1m. Telefonin ringdi. Herbert sprakk a f0tur og tok hana.

Var eg skald og dugdi

Herbert hoyrdi, hvus·su tatl hvein og n1:sti 1 telefonini.·

Vit

sita her, fjalg, mett og vrel sett, og tai5 rennur okkum ikki 1. hug, attr{atifjoi5ringar

Herbert! Hann guvatli, tugdi vindilin og hugdi mest sum 1 0i5rum heimi at kortunum.

a veldugum meldurvindulll.

at yrkja um alt hetta, tai5 hevi5i verii5 kvrei5i!

tveir, sum holmgongurnar ai5ur 1: tli5ini. Eg fiii ikki tosa15 meira. K0kshuri5in er vii5 at fara. Eg noyi5ist at sleppa mrer nii5ur I kjallaran.

1

I

9


AjS BALSLEV &

co.

Telefoll 1124 Timbur

og

byggitilfar

- Ring aftur seinni ••• - Ja, kanska, um eg eri heppin. Men eg kVl15i fyri, at hann ver15ur vit> yvirlutan hesafertl. Eg havi bjargatl meer undan so ofta, hesafertl vertli eg minni matlurin, hug­ si ego Men bara eg ikki havi omaka5 teg ov

Herbert.

- Tveet!. F orbannatl! Kanst tU ikki ringja aftur?

- Eg skal royna.

- Herbert for inn aftUl: til hint. Konan hugdi upp

a hann.

- Nu, hvussu

gongst

Allani , vinmanninum. Er hann edruur? - Hann hevur ongantltl smakka15 brenniv{n, svaratli Herbert, hann va.r 615ur, - Eg

~ elstur i g0tuni

ath at veritl farin lit til hansara fyri langari tltl sltlani. - Men hann hevur ringt hV0rja einastu natt { seks vikur, og tu hevur veritl uti hja honum - til purasta einki! - Eg noytlist at hjalpa honum. Hann kann beina fyri seer. - Tatl ern ikki meira enn tveir dagar, sll!lan tU vart har uti,

Tu kanst ikki vera

rundan um hann hV0nn dag. - Eg fari at royna at faa hann inn 6_ eitt hvildarheim sum skj6tast.

Eg havi ikki

hilditl tatl veritl neyt>ugt fyrr. Hann er so skilagetlur annars. Klokkan h8.lvgum ellivu skonkti konan kaffi. Herbert drakk seint og hugdi at tele­ fonini alIa tltlina. Man hann vera lkjallaranum nu, hugsat>i hann. - Hann for yvir til telefonina og batl um nummaritl.

P .\HT:\ FEI,Af,W

- Tlverri, svaratlu tey a st0t1ini. - Linjan er farin. Vit ringja aftur, ta it> hon er knftt saman aftur.

TORSHAVNAR SKIPASMIDJA og MEK. 'vEr;KSTA£)UR

So e r linjan farin! frakkanum. - Harragud! inum lhondini, hvukku viti.

Herbert. Hann slepti horninum og sprakk ut

eftir

hann, og gestirnir og konan, sum s6tu viti kaffikopp­ "Herbert! repti konan. - Eg noytlist at farauttil hans­

ara og tatl skjott! repti hann og for 1 frakkan. Tey hoyrdu okkurt skava uttanfyri. Tey hvukku Viti. Slotatlu. Aftur eitt lltitl skav. Thompson f6r yvir :Un6ti uthurtlini •

Uttanfyri, uti 1 tUninum, hoyrdi hann onkran flenna spakuliga.

Ja, so pilarogskot! seg15i Thompson. Hann legtli hondina a

ta15ltetna15i hja

honum. - Handa laturin kenni ego Hatta er Allan. Hann er komin heim {bilinum. Er" komin 'at siga okkum onkra av slnum hers0gum. Hevur ikki havttolat b{tiatil {morgin. - Thompson smilkatii. - Hann man hava tikitl einar tveir vinmenn viti seer. Tatilj6ti ­ FOIWYI~GAIC

ar, sum teir ern fleiri. ••• Hann Iret uthurtiina upp.

Sty3ii5 landsins vinnUH>gir og 11Iti41 arhl'ii5ii5 Hri5a i landinum !O

I

11


lkki menniskja { tUninum. Thompson var ikki bilsin. Hann Ijotiatii katur a malinum, _ Allan! Halt uppat viti hasum! Kom fram! - Hann tendratii uttanfyri og hugdi ut 1 tUni!5. - Allan, hvar ert tU? Knappliga streyk ein 11tH hvirla framvil5. Thompson bltiatii eina 10tu. Hann var knappliga vortiin kaldur, skalv. Hann for ut {tUnil5 at hyggja, hjartkiptur. Knappliga kom aftur eitt vindblak, tOk 1 frakkan og frlsatii harUI.

Hann helt seg

aftur hoyra latur. Hvirlan mol rundan um husini og eina 10tu var tal5, sum trysti hon a fra 0llum sltium. Hon bal5 farvtel, leet 5,0 saran 1 tr;ekrnnunum. So helt hon leitlina vltiari, streyk ut JCVir havilS, burtur lonnur lond, til Celebes, til Filabeinsstrondina, til Sumatra og Kap Horn, til Cornwall og Filipinurnar. Thompson stoti eina 10tu 1 tUninum. So skultral5i hann seer, for inn og leet hurl5ina aftur eftir seer. Hann legtii seg {moti hurl5in.i og stol5 stillur, viIS afturleetnum eygum. - Hvat bagir: .•• ? spurdi konan. Hanus Andreassen tyddi ur amerikonskum.

)ru-a-a-rfey~Uv lCl.lJI ~e5i."'- ~

O~, Po""L t=: }>.en~~

'IJ JJllJJ 13 JJIJ J 4 J ;frlr [wlr r;fIV ~ J JJI jJJ. I J J1 I J J fax- ~l - i.hv vj) I~Q.. ~

kl1ett -

t.e.iA LWs - ira) ~ sttl - t.n.. -Q.,

~"" I lI~l SIU\.,. h..i.!\.-ON'; ti.1>

* skj6tasta leiOin

* mitiOarh6skandi prop- jet ur Kastrup hV0nn miOvikudag kl. 10.10 i Vagum kl. 13.45 (ir Vagum hV0nn tysdag k I. 13. 15 i Kastrup kl. 18.35

~

st.urtentar fAa 25 Jlrosent r av­ sllHti "v heinleilli H ferll mill­

um

'9Toy"r

og lestrarlRndift

~!::!.:~~~!! 12

-y­

,

~

\

~ - a.t-

I

(\Qr}' ~ Oi',

I

tok i

0..,.

hl.Ilf\,

4 J Irlr Hlr SflJet ~ E ~rlE ~flE iflfSt 4 r [~Ir ~[IE ;flr t I

4 J Jtl~rJ IJ J~I42A I

, ? H I Jill :J oJ I J I ~

f>(IW

k.-opp - i.n. ~ o~ - Q.I'I..~c)

t.k •

lL"

htUst ~ ho.N..

~ - W" cd;.

~ -

d~ - i.k.- Q.

.......

..u.1 -

FlugviO til F0roya viO Fokker-Friendship

koM.- hsu- ttl

si~ -

l.

Q.

\.U"

t

Mw.....t. - ... I'\U..r'I\.

V(.r -

~ ou-

pot:.. h4N\ ~

~-1.I.n-v ~.~-1.Ow

13

k4.,.s

JIU,..

.u'~

­

kl"ik. .

$(I,'i

j

.


Altjdoa studentasamvinna

ElTT MOTMiELl r F jl<llni nr. 4, 2. arg. st6~ grein nevnd Altjot>a Studentasamv inna

eftir

Arna

Olafsson. Greinin skuldi royna at siga fra stl<ltiu MFS til avdukingar av, at ISC, tat>

alheimsfelagi~,

fingi~ stu~ul Ta~

sum MFS av I<lllum alvi hevur barst fyri at sIeppa UPPI, fra amerikonsku nJosnaratlEnastuni CIA.

hevur

er eylSvitllt>, at A.O. er malSurin, it> kann geva fr,agreitiingummalilS, tIhann

situr nu a 4. ari sum leit>ari av uttanlandapolitikki MFS. Grundarlagit> undir uttanlandapolitikki MFS eru stevnumilS og arbeit>sskra fe足 lagsins, sum vonandi I<l11 kenna. Vert>a tey gjl<llla kannalS saffian viti teimum vit>merk足 ingum, sum tIEr ymsu nevndirnar hava gjl2lrt, fiEst ikki annat> burturlir, enn at MFS er eit! felag, it> er uttanveltalS I heimspolitikki og tekur ikki undir viIS n13krum

av

teimum stom samgongum, sum hava skapalS kalda strll'iit>. T .d. kann eg endurgeva eitt petti ur ralSsgerlSabokini fra 21. febr. 1965, har sagt verlSur, at "Nevndin og M illumtjolSastarvsnevndin skulu senda umsokn til ISC urn upptl<lku og kanna ml<lguleik足 arnar fyri uppwku I IUS". Umsoknir hava eisini verilS. sendar til lSC, menongantllS er nakalS gjl<lrt viti IUS-malilS, hoast

ta~

hevur verilS frammi fieiri

fer~ir

seinni.

Nu koma so avdukingarnar av, at lSC hevur fingiti stulSul Ira ClA, to uttan mun til, um tann nusitandi eftirlitsnevndin kemur til talS urslit, at lSC hevur fingilS pening fra CIA, so kemur

felagi~

ikki

at hefta fyri syndunum

beinleilSis

hja

limi s{numU SNSA, amerikanska meginfelagnum. T{ talS er sum lSC limur, USNSA hevur rikilS njosnaratiEnastu o.s.fr. TalS

<:1'

to heIst eisini

givi~,

stl2lrsta at at ISC

beinIeit>is hevur !ingilS pening fra CIA. Hvat ger nil MF S, {hesum f13ri A.O? VerlSur hann skelkalSur avavdukingunum? Nei, talS tykist ikki so. rstatiin fyri at t05a um lSC kemur hann viIS eini grein, sum mest loypir a hitt aIheimsfelagilS IU S. Lat okkum kanna hesa grein,

sum { stl2llSum

bert er vanalig, men alSrastalSni bart ut tapulig.

HIN F0ROYSKI

IUS varlS

stovna~

beint eftir seinna heimsbardaga. FeJagilS skuldi vera eitttekin

uppa, at nu var ikki klandur meira {heiminum. 011 studentllfell2lg skuldu standa sam足

BANKIN

an {einum felag, einki klandur og split.

Ta~

var sjalvsagt, attat>folkit>, sum hevl'ii

gingit> a odda {bardaganum {mOll nasismuni, kom at standa fyri nyggjafelagnum, so at kommunistar og vinstrasinnalS pirhl<lVlir komu at hava mcirilutan. Hetta skrivar Ami eisini heilt nett, men so sigur haun, at kollveltingin { Tjekkoslovakia gjl2lrdi, at klovningur kom { felagiti. Hetta er ikki beint. Longu {1946 gJ0rdu amerikonsku

li

15


studentarnir av, at eftirsum vinstrasinnal5 voru {meiriluta Ii fundinum {Prag, mattu

...••. OG ElTT AFTURSVAR.

teir royna at faaeitt nytt felag a stovn. Samstundis byrjal5i kalda strll5il5. Fulton­ rol5a Churchills og tal5 at USA gay upp tann politikk, storveldini hovduavtalal5 s{n­

Kjartan vil verl5a vil5, at eg heldur enn at lata meg skelkaav sambandinum milI­ um lSC og CIA loypi a hitt felagit;, IUS. Tann, it; lesur grein m{na { FJ0LNl Iir. 4, juli 1967, srer, at hetta er ikki rretti

amillum {Potsdam, voru byrjanin. Studentarnir voru drignirupp I politiska bardag­ an, og t{ klovnal5i skjott 1. lUS. Men tal5 er pura bakvent at siga, at lUS meira og meira varl5 eitt ambol5 fyri sovjetiskan uttanrikispolitikk. Ta studentarnir vorl5u drignir upp {kalda str{l5il5, kundu studentar ur vestanlondum sjalvandi ikki verl5a

liga so.

sitandi 1. einum felag, sum hevl5i vinstrasinnal5an meirpluta. TI foru tey burturur og

studentasamgongurnar sum Kj. Hoydal, og t{ helt eg tat5 vera neyt5ugt at greit5a fra,

kluvu harvil5 alheimsstudentasamvinnuna. Nakal5 annat5 er so, at IU S, eftirsum lima­

hv{ il5 heilar tvier samgongur eru, og hV0r munur, it5 er a teimum .

talil5 minkat5i, meira og meira varl5 styrt av Eystanlondum. Greinin verl5ur alt ov long, urn reksast skulu upp oIl tey stol5,

har smair anti­

kommunistiskir eykasetningar {moti lU S og barnslig verja fyri lSC koma fyri.

Nu kann ikki roknast vil5 at allir lesarar eru li'ka vrel orienterat5ir um al;,eims­

l

Ii Penguin Dictionary of Polities, it5 gevur eina nakal5 meira sakliga og sannfora fra,.

Og at komrnunistiska leil5s1an brukti snildir til at forl5a motst0t5umonnum framat,

greit5ing urn hesa hending.

vert5ur eisini fort fram millum grundirnar, il5 orl5a~ag

av fe10gunum, il5 rjrndu ur IU S,

geva.

A slt5u 7: "Kommunistarnir tryggjal5u srer alt vald vit5 at n,Yta snildir av ymsum

Kj. H. er sarndur vil5

f1l:'r A.O. allar foroyingar at kenna seg heima{

~r

{, at tall var l<Ettari hja lUS enn hja ISC at tala sak

hjalandanna.

gol5u gomlu Dimmuheimsmyndini. A s{l5u

Og tal5 er satt, at hendingarnar { Tjekkoslovakia { 1948 fingu nogv meginfelog at kvetta sambandit; vil5 lU S.

T .d. vil5vi'kjandi frasoguni um kollveltingina {Tjekko!slovakia, so fad eg at visa

slag". Vil5 at n,Yta sovorl5it5

Av grein mIni skitst, ..at ivi var longu heilt skjott aftan a stovningina I 1946, urn IU S nu for at halda.

8: "lU S skuldi nu bara leggja minni dent a kalda str{t5il5 { Europu

(?) og

Fras0gnin ur Ulan Bator er fra luttakarum {hesum fundi, og eg nevndi

storri dent a anti-imperialismuna". Hetta hevl5i IUS gjort aUa tlt5ina, ogvar tat5 so

hV0rjir landsmenn teir voru.

nogv liettari hja lUS, av ti at 011 hini hjalondini voru limir i lSC, ein klubbi fyri gomul imperialistisk lond.

heft { slni st0l5utakan {heimspolitikkinum. Kjartan

Tal5, sum hent er {millumtjol5aspurninginum, er, at vit fyrr vistu,

sum n;estan var

At5rastal5ni koma tapuligheitir fyri, t.d. verl5ur sagt fra, at fyri atlumpa

mot~lir

eisini,

at IUS var

heldur ikki orl5um mili­

atri­

um, urn at lUS ongant{l5 hevur funnist at n0krum, it5 fram er faril5 { USSR og Eyst­

"alldrar, so varl5 fundur urn flggjarmlil, a seinastu stevnu lUS {Ulan Bator, lagd­

ureuropa. Og at vit hildu ISC vera meira oheft. Nu vita vit, at baal5i eru alt annal5

ur aftan Ii kl. 2 urn nattina, t{ ta voru allir afrikanarar sovnatSir. Aftan a 5 ara llv­ frOl5isligan lestur havi eg enn ikki funnil5 progv fyri, at afrikumenn partu skulu

enn oheft.

soya kl. 2, {mun til folk av ot5rum IHum. Og so nogv 11ti eg IUS til, at teir

hava

eina skra, so oU faa at vita, nier fundirnir eru. Tat5 sum eg haldi litti at stal5it5 {greinini hja Arna ';1', at MFS fyriDils eigur at b{l5a fyri at siggja, hvussu verl5ur vil5 ISC, og met5an vit gera tat5,

eiga

Vilja vit bert vera oheftir, so mugu vit vraka baat;i fe10gini. Men, vilja vit baat;i

vit

hava aVirkan og taka st0t5u sum oheft felag, so eiga vit at hava sarnband vit5baat;ife­

~

Tal5 rna haldast at vera hentasta st015an, it5 MFS {lotuni kann taka, at vit fyri­ bils lata umsokn okkara um uppt0ku {lSC standa vit5, og s{ggja, hvussu leikur fer

at

streingja a atfaa limaskap {lUS. Urn so ISC vert;ur llv lagat5, ogvitfaavissu fyri,

10gini.

J

har, og samstundis taka upp nrerri samrat5ingar vil5 lU S.

at ell bond vit5 ymsar hlllisligar njosnaratienastur eru kvett, so kunnu vit eisini ger­

Hesar samrat;ingar fara £.ram {morgin, hin 22. oktober, {Keypmannahavn,

ast limir har. T{ tat5 er {besta samsvar vit5 neutralu og neutralistisku st0l5uMFS

vOllandi eydnast at faa eina stutta fras0gn fra hesum samral5ingum vit5 {blat5il5, al5­

at vera limur I bal5um studentasamgongunum.

renn tal5 fer til prentingar.

A. O.

(Greinin skrival5 undan almenna fundinum hja MFS a Kannibalinum). K)artan Hoydal.

16

17

og


FRAGREIDING FRA IUS-FUNDINUM Hesin fundur varti hildin sunnudagin hin 22. oktober hja formanninum

Hogna

Debes Joensen. Umframt Hogna umbotiatiu Heri Morkore, Joannes Dalsgaardogllrni

,

BLIDI BONDI.

Olafsson ur millumtjotiastarvsnevnd MFS. Umbotismenn IUS voru Vokrouhlicky ur Tjekkoslovakiu, formatiur 1 IUS og lliestformatiurin Niang, ur Senegal. Vitgreiddu teimum fra foroyskum vitiurskiftum og fra MF S og virki tess, og teir greiddu okkum fra uppbyggingini og virkinum hja IU S. Teir hava veriti a ferti um Nortiurlond

og

hava havt samband viti meginfelogini 1 Finlandi, Svorlki, Noregi og Danmork og mi til seinast eisini viti okkum. Teir sogdu seg fusar at taka upp samvinnu viti 011 stud­ entameginfelog, eisini um tey voru limir 1 hini studentasamgonguni, lSC.

Tekniskt

hildu teir einki vera til hindurs fyri foroyskum limaskapi 1 IU S, um vit logdu 1, og annars voru vit vadkomnir sum limir, associeratiir ella sum obscrvatorar a gressum teirra, iti hildnar vertia annatihvort ar.

r fyrsta

umfari skulu teir

kon­ senda

okkum meira av upplysandi tilfari um IUS, og vit govu tCfmumcisini tilfar umMFS. Hugnaligt og ahugavert var at tosa viti hesar menn, o~ vit skiltust 1 bestu semju. Hesin fundur sannfordi okkum um, hvussu neytiul't tati cr, at vit hava viti batiar alheimsstudentasamgongurnar - lSC, iti umfatar 011 tey lond,

samband iti

liggja

okkum n<est, ikki minst Nortiurlond, og IU S, sum { dal' umfatar meginpartin av 50­ nevnda triti ja fueiminum. Arni Olafsson. Starv sum roknskaparkonur lcit\ari BY skrivstovu Torshavnar llkningar­ jnevnd vertiur lyst lcyst. Ums0kjari ma haya H. D. { roknskaparf0rslu ella progv, iti samsvarar hes­ tum, og ma m0guligur ums0kJari hava arbeitt innan grannskotian. Umsokn viti progvum 01' m01'ulil'Um Yitim<elum og 10narkr0vum vertiur senda Torshavnar byrati 1 scinasta lagi

at

15. november 1 ar.

Torshavnar byrati, 10. oktober 1967. MENTUNARGRUNNUR

Nei; roysni havi eg eingi innt

og lltiti og einki skil havt

a tl sum hendi ­ a llvi og deytia hvatina minni

men eg veit llka:

hetta, at taka viti,

at hava hraleyst at takast viti,

at hampa um bygd og b0,

lmetian dagur, ar og aldur

komu so lltiandi ­ tati fell m<er so v<el.

KV01dmotiur var eg aloftast,

men at fara a f0tur viti degnum,

at balast 1 bati, 1 bergi

og burtur 1 haga ­ einki var sum tati - ­ og so at Ie ita at husum,

ta iti skymdi og lampan lysti.

Nu vakni eg tltium so tltiliga

og liggi viti friti,

metian gamla bl<esur so blltiliga

m<er viti liti ­ ta slggi eg gjognum vindeygati

solina risa sattliga

aftur ur havi,

og stund um stund

taka heimastarar at lata.

Seinni klugva so smagarparnir

upp um stokk

at kllpa abban til stuttleika

og nappa h0kuskeggiti.

jU, hcldur heilsan so dant,

01' cyguni ikki bila,

v<enti eg m<er manga natiuga lotu,

atircnn cg rogvist meti alIa.

STUDENTAFELAGSINS

Regin Dahl.

r

Nyggjar bokur: FLEKKA, vlsu- og songbok. 190 bls. Steingrlmur Weihe skipatii fyri Utgavuni. 16 kr. R. Kipling: A;;VINTYR 11. 90 bls. Danjal Niclasen tYddi. Bokinkemur a mortansmessu.

18

umbuna eru: H. Rilsmussen: F0royskfolkamenning. o.u. 50 bls. ISbls. viti myndum. Hans Dalsgaard: Av mannag0tum II. Stuttsogur ogtytiingar aVlslendskum stutts0gum.

J ~ P. Sartre: Mururin, stutts0gur.

Linjon Jacobsen tYddi.

19


TRYGGI NGARSAMBANDI8

F0ROYAR

Faroya Sj6vatrygging

M8F8SQ

Tel!. 1090

Faroya Krlggstrygging Faroya Brunatrygging Faroya Vanlukkutrygging

1090

ARSFRAGREID INa

1089, 1098

Lestrarmal.

H66

Ratlitl hevur tjakast um nugaldandi skulaskipanina :(F0royum. V:(stvar

a tey brek,

f0royski skulin hevur, og veru menn Ii einum mali um tann stora tydning, tatl hevur,

Vi I lryggja:

at skipanin vertlur broytt, so at skulin gerst meiri hoskandi til f0royska samfelagil5, solei!5is at b0rn vertla uppaldsamsvarandi teimum livikorum og t:( f61kamentan, i!5 er

Batar, skip, \'()rur, h(1S, innh(1g", ferOag6(,)s o. a.

serst0k fyri ta!5 f0royska samfelagil5 - og ikki sum nu einamest samsvarandi danska samfelagnum. Til kannan av hesum mali hevur nevndin sum ta!5 fyrsta stigi!5 sett SlEr

Foroyingar eiga at tryggja

landsins egnu trygging.

fyri at kanna lslendsku skulaskipanina - hvussu hon var al5renn og aftana 1944, og hvussu hon er :( dag. Nevndin hevur havt samband vi!5 SHr umhetta, oghava vit fingil5 eina rugvu av tilfari fra teimum. Ein sernevnd skal faa hetta tilfar at kanna, og ut fra hesum skulu s:(tlan setast fram m0gulig broytingaruppskot umf0roysku skulaskip­ anina, uttan ella vil5 logarbroytingum. Konkret samstarv vil5 Frol5skaparsetritl hevur nu tikil5 seg upp. Setri!5 hevur {sam­ starvi vi!5 MFS skipal5 fyri eini innsavningav f0royskum fornlutum,

F0ROYA SPARIKASSI

Stovndur 1832

folkaminnum o.

0. 4 MFS-limir hava:( ein mana!5 :( summar gj0rt hetta innsavningararbeitli!5,oghava teir fingi!5 sera nogv burtur ur t{. Haldast skal fram vi!5 hesum arbeil5i ruesta summ- . ar. Tatl r0kist eisini fyri, at ta!5 nu kunnu gerast serkanningar 1 F0royum a

Telefon 1400

0!5rum

0kjum enn al5urnevnda. Nevndin hevur havt samband viti Setri!5 um hetta. r fremstu r0!5 eru tal5 studentar, il5 lesa nattUruvlsind, serstakliga jartl-, landa-, plantu- og

Opin hvenn dajol kl. 10 - 12.30 og 14 -15.30

I:eYKardag kl. 9.30

12.00

djorafr0!5i, i!5 talan er um. lEtlanin er, at nakrir av hesum komandi summar i sam­ starv viti aVIsan setursmann skulu faast viti eitthv0rt arbeitli hesum 0ki vi!5vikjandL Vit hava ikki frlEt! gj0llari um hetta enn, men er ahugin millumavvartlandi studentar til statlar, er einki at ivast I, at hetta tiltak fer at vera sera gagnsligt.

DEILD: NORDSTREYMOYAR SPARIUSSI

Veatmanna -

teU. 93.

Opin dagliga.

MFS hevur i umbuna at skipa limirnar I fakbolkar. Frotlskaparsetri!5 stutllar hesi retlan okkara, tl best hevtli veri!5, um tal5 samstarvitl, i!5 a tl reint fakliga skal taka seg

~pp,

0kinum

kann ver!5a umsiti!5 beinlei!5is gj0gnum formenninar :( slikum fak­

b6lkum. A henda haltkundu 6iva!5 so viti og vi~ fingist til vega m0guleikar fyri ser­ kanningum eisini innan ta!5 busk.aparliga-, samfelagshga og kanskaeisinillEknafr0!5­ isliga 0ki!5. Hetta er eitt mal, i!5 komandi ra!5 og nevnd eiga at takaupp gj0gnumsam­

Sparil i Sparikassunum; td loysir seg.

20

starv vi!5 Setritl.

21


Nevn" in hcvur cftir fiZlrimuni virka5 fyri iZlkturn lestra rrniZlguleikum uttan fyri dans ka rlki\~. Ta5 er eytisac5, at sjonarringur lesandi okkara ver'l5ur munandi 0ktur,

faa

sarnratiingum, gotisliga og illsliga, hava vit nu viti neyti og deylS fingiti ein part

av

Il'11' lfkindi til at lesa atirastatini enn 1 Danmark. Ein serstakan tydning hevuruttan­

kanningini. H0vul'isatvoldin til allar trupulleikarnar man vera, at tann avtala,

iti

r·lkislesnatiurin sjalvsagt fyri menn, iti aetla Sier undir at lesa mal.

MFS I slnari t{/\ gJ0rdi viti lnstitut for Organisation0g Arbejdssociologi,varrietti­

Higartil hava m0guleikarnir ikki veri/\ storiT hja fiZlroyskum studentum at

lesa

uttan fyri danska rlkiti. Hovuti5 atvoldi rnar til hetta eru lutvls, at tati raetiur ovissa vitivlkjandi spurninginum, um progv tikin uttanrlk.is eru galdandi

i

F0royum, og lut­

Ega leys. A fundi 14. Juni komu MFS og tnstituttiti asamt urn, skal greitiast: MFS skal ikki gJalda melra fyri kanningina

hvussu spurningurin

heldurikkifyri rapport­

ina hja Herdis Mortensen. Tati innsavnal"5a tiHarto skal vera til taks hja MF 5, og

vis, at f0royingar uttanrlkis vertia ilia fyri flggJarliga, av tt at studningsskipanati­

ein mogulig endalig tilvirking av t{ skal bl5a til hin danska kanningin

ra landa ikki heimilar foroyingum nakran stutiul, samstundis sum telr ikki hava kunn­

litiug. Menn halda ikki, at henda kanningin vcrtillr litiug fyrr enn urn cini tvey ar.

ati v~ntati s~r tytiandi stutiul fra foroysku myndugleikunum.

Nevndin hevur

tikiti

hesar spurningar upp.

heilt

Til tess at leggJa f0st princippini fyri studningsveitan setti ratiiti eina sernevnd - batiar Arhusmenninar - at arheitia vI/\ari eftir tf tilfari og viti tl grundarlagi, i5

Til tess at kanna, hvussu fY1'ri spurningurin vertiur greiddur{otirumlondum, hev­ ur MFS m. a. hi/\iti norska studentameginfelaglti um at upplysa okkum,

hvussu

iti

fyrra sernevndin urn hetta hevtii gJort. Eitt smdur flV tiIfari er komlti afturat; milium annati citt logaruppskot, iti ein lslcndskur stlldentur hevur gJ0rt, "Frumvarp til laga

vortiiti er viti m0guleikunum hja norskum studentum, iti hava lisi5 nttanlanda, at faa

um

starv I Noregi. (Tati skal vitimcrkjast, at tati eru hellt nogvir norskir studentar, iti

S&ti, hVUSSll {slendingar loysa spurningar, iti llkJast okkara.

lesa httanlanda.) Nortimenn svaratiu, at cingir trupulleikar voru, um avvartiandi stud­ entar hert h0vdu fingi/\ utbugving teirra viti gotikcndan l&rustovn.

r

tykist

stiZltian SOlitatt at vera roettiliga greiti. - Landsstyri okkara heldur kortini, at maliti er so

ver'l5ur

at MFS sjalvt ma kanna tati.

0'>:;

namsLan". Oivati kundu vit - e15ini {hesllm ari - fingil'i gagn av at

Fclagsnevndin hevur virka/\ fyri at faa

andi, si5an landsstyriti asetti styrkin til 60.000 kr., samstundis sum peningavirtiiti er vortii'~ va>lminni scinastu arinL MFS heitti ti

MFS hevur roynt at bota um Hggjarligu umstotiuna hja teimum, iti lesa uttanlanda.

hoekkatian. Samratist

hevur veri5 viti landsstyriti um hetta mal. V{st er a, at limatal MFS cr vaksiti mun­

a landsstyriti um

at haekka styrk­

intillierdan lestnr fra teimum 60.000 kr. til 100.000 kr. S{tian vildu vit hava

ti.Er

TO. iti nevndin heitti a landsstyriti til tess at faa styrkin til lierdan lcstur hcckkatian,

reglur at gaida, at slyrkllrin 1 framt{tiini ver511r pristalsvitigJ0rdur

so var tati einamest viti t{ 1 huga at hava meira pening at veita uttanrlkislesandi.

efUr vokstri {limataJi M F S. - Nevndin hevu r skift orti viti 10gmann urn hetta mal, og

Nevndin hevtii henda spurning til umr0tiu ii fundi viti logmanni 1 Juli manal"5, ogvlsti

ii, at tati principp mi er almannagaldandi milium onnur lond, at tcy flggja studenta tcirra, hvar teir enn lesa. Samstundis var/\ v{st at ein studentur

5

a tati

lestur

dcmokratiska { tI,

toktist hann samdur

V10

og

vitigJ0rdur

okkuJIl. Vit hava nu fingiti upplyst, at landsstydtihevnr skot­

i/\ upp a komandi f{ggJarlog at hiekka studningin til loerdan lcstur til SO .000 k r. E inki vertiur sagt urn, hv{ landsstyri'l5 ikki til fulnar hevur gingiti okkum

a rn0ti.

jalvur kundi sleppa at gera av, hvar hann vii lcsa, uttan at tarnast

av flggjarligum bondum, - og ui serliga, ta iti tati snyr seg urn lestrargreinir,

iti

hann ikki hevur nakran rnoguleika til at lesa { he im landi sinum. L0gmal'iur gjiZlrdist sarndur vi/\ okkum um, at tati b<~rt var rfmuligt og raett, at lesandi uttanrlkis attu at faa ('ins nogvan studning og teir h0vdu finglti fra donskmn og foroyskum myndugleik~ um tilsamans, um teir losu { Danmark.

S amIe Aftana at MFS hevur

limunum prlslaettan heim til Foroya lx12tii vi/\ flog­

f0rUJIl og skipum, hevur nUSltand, nevnd scnt lit itheitanir til avvartiandi skipafel0g { Foroyum til tess at faa;: lag aina avslattarskipan innanoyggJa fyri MFS-limir .. Fra Strandfaraskipum landsins hava vi.t fingiti boti urn, at limirnir hereftir skulu faa fr{a ferti viti avvaroandi skipuJIl, tii. iti tey sigla { rutu - treytati av at mal'iur hevur golditi

Socialmal.

lima!SJald og sostatt kann vlsa limakorti5 it skrivstovunum hja strandfaraskipum land­

Sociologiska kanningin man vera eitt hitt tviZlrligastamaliti, iti MFS higartilhevur

sins. Hini skipafcl0gini hava antin sytt ella ikki svara5; men hetta man ikki fara at

tikist viti. Kanningin hevur kostati IS.000 kr., og hiZlvdu vi! vaenta/\ okkum urslititi

taa storvegis

av henni fyri meira enn einum ad sltiani. lila hevur ginglst viti at faa tati, og hevur

taka alia sigling innanoyggja.

av tf at strandfarasklp lands ins sum frasagt tykJast at fara at

utlit veriti til, at kanningin korn at kosta 9.000 kr. aftllrat. Aftana at nevndinhevur gingiti a kroppin a avvartiandi folkum t{tiliga og seint, viti skriv ligurn og munnUgum

22

23


MilJumt)ol'lamal. A. Norr0n sludentasamvinna. Meglnfelagil'l er hetta ral'isaril'i til fulnar vor1'lil'l vil'iurkent av 011um norr0nu megin­

UJdliugbaudilin bjli

ma

Ie10gunum, og

hetta metast sum st0rsta hendingin inmm M F S hlgartil. Hetta

er

ikki hent uttilll nogv strll'l Ira feJagsins sl<'5u. B<e<'5i farnar nevndir 0.'1, nusi!andi hava brukt

peal i geil llf. IVll

i Ha,,"

5

tori! orku til tess at vissa hini norr0nu fe10gini urn, at M F S hcvur uppiborit5

vil'iurkcnnlllg. Tr{ggjr lutir kunnu sigast at vera h0vut5satvoldin til vHmrkenningina: 1) Tann t\",ICI'cillil upplysing um F0royar 0.'1, MFS, i<'5 MFS hevur givit5 avvart5andife­ ,~Jo~"num

10gum, rn. il.

"Message".

2) Tal'i at MI,'" hl'vur liki<'5 eina grei<'5a t]o<'5skaparliga st0l'iUj t.e. hevursctts<er sum matatvlrki! IY"I, <it F0royarfaafultpolitiskt, buskaparligt 0.'1, mentunarligtfrcelsi og sostlltt "i'I'I',,,,,r nuverandi stJornarsr05una sum eitt stig ur fort{t5ini inn i fram­

BOKASTOVAN

t{t5ina., og

3) personl,,;...' k,'nlaktir vit5 head-menninar {hinum norrJllnu felJllgunum.

J(lI1a:--. nronekS'~J)t3 3t

Vit5urk<""1 '" ,', III h,'vur f0rt vi<'5 seer fieiri fyrimuni r. Fyrst er at nevna, at tat5 nu

Tlf. 3011

er sjalvsiI,;d,"' 11Itlll' MFS at luttaka

a norr0nu formannafundunum.

A norrJllna for­

mannafull<illllllll ;' I(l'vkjavlk nov. 661uttok formal'iur MFS. A fundinum { ar { BOKBINDING

K0ge

luttok Mice> VI~ I!'llllllm monnum. - Umframt tann praktiska tydningin, it5 hesir fundir hava, hav"

1,'11' ,'IS ""

,!lstor-an tydning sum sambindingarli5 millum norr0nu megin­

fd0gint - p""."',,I,.;ill' kontaktir o.a. MFS

L

----

" hcilva aril'i fingil'i einar 15 innbjol'iiIlgar av ymsum slag

IWVIII'

hinum norr"'1I1

",,·,'.l11 1'., I"gllnum.

fyri MFS,

pf l-.'rants Restorff T6rshal'll

1.,,'.1 1I1l11tr mal, i5 teir skulu greitia, ogannars gevag£ctur hvussu

1<'11

teir haJd" I'll II.! II'. I "'\ ymsum k'rirlllll k",d," urn londulll. MI'"

TIL 1056

dill

"I1',[IIIi,

hja okkum at luttikil'i I

avgjort eisini at veril'i av I. d. um lestrarm0guleikarnar

1"'\,11,' I(V,'IT!

okkum {0t5rum norr0n­

bert kunnati tikit5 av {eillurn fori. Tat5 var innbjo<'5ing

til interrHlII,,",tit ·.•.• d.·l'lIlC'.,""lIlinar, har Joan Pauli Poulsen luttok fyriMFS. lEtlan­ in var

ClS1HJ

1

1\-' I

ill

studiernuli~h,'.t.-I'

Sjomannsulgero

I,,,' " I'skongressirnar. Har kunnu vit av hinum megiIlfelJllgunllm

,,J

hera, hVII . "",

fra

Fleiri av hesum innbjol'iingurneruavavgjJllrdumahuga

bol'iatii tlv"lTI ,

) ·.kll

·"r,·""

av ongurn. Antl,II",

IIIl!aka a konferensuni hja NSU, Nordiske studenters

, .llId,·,' ,",,,,I,ske land, men rnal'iurin, it5 vi! h0vdu 1l2tlal'i at senda, 1"111 I,i"

ill hann ikki kundi fara kortini, og vart5 lutt0kan t{ .11

1'1

sllkum konl"'I·,'''',['"' .. '11'"11'[,'",,,

MFS ikki til muns hevur mJllguleikar at luttaka kongressum - orsakal'i

ilV

a

peningatroti. Til tess

at b0ta um h,'ndil" '''''1."II''lk"" \"'"dt nevndin SB2r til landsstyritium at faa settarliga

c. C. Johansen

1If. I.'.in

24

studningin Iii 1'"1,,.',''"' 11'".1.,"'" 1"'.111'1' til 7.000 kr. skjotast gj0rligt. Eitt serslllkt 1"1,,,,·,

,,I,

.!,·v l,;k seg upp vi<'5 SHI I 1965. Hettasamstarvheld­

T.)r",hRVtl

',:­ ...:. )


ur B.fram. Ein {slendingur var a lestrarfer!5 a Setrinum ein mana!5 {heyst, og var hann vrel nf2igdur vi!5 ursliti!5. Hetta var eitt urslit av eini aheitanfraMFStilSetril5.

lnnanfelagsmal. Atkv0l5ugreillsla um logarbroytingar for fram {summar. Broytingaruppskot ratis­

A formannafundinum {Reykjavik seinasta heyst hev!5i forma!5ur MFS einfund vi!5 SHI

ins var!5 samtykt vil5 bert einari atkv0l5u (moti. Tydningarmesta broytingin er,

m.a. urn studentaskifti • og ball MFS SHI urn at virka fyri, at einf0royskur student­

nevndin verl5ur skipal5 viti formanni, skrivara og skattmeistara - moti fyrr formanni

ur kundi koma lestrarfe,rti til Haskola Islands undir somu treytum sum hin {slendski

nrestformanni og skrivara. Eftir gomlu logini varll arbeil5sbyti!5 sera

studenturin til Setrill. Boll eru komin fra SHIum hetta, og greiddu teir fra, at teir

ti at skrivarin ta kom at vera bretii skrivari og skattmeistari. Hetta er so

dtir samrallingum vill Haskola Islands kundu bjotia einum f0royskum studenti

til

namsdvalar vill haskUlan {heyst { ein mana!5. Sami ma!5ur skuldi so eisini faa 6.000 {si. kr. {studningi fyri tl!5arskeilli!5, og frer hann innivist a Studentagar!5inumlrUmi serstakliga retlall f0royskum studenti. Sostatt er studentaskifti fingi!5 {lag.

at av

Skrivstovuh0li er fingiti til vega, men er hetta so lltiti, at ivasamt er, um hetta fer at kunna nitast llongdini. - Sanniliga h0Vdu eini f0roysk hus veri!5 t0k! Ein limafundur var!5 skipal5ur'28. september til tess at geva limunum h0Vi til at tjakast vil5 nevndina um ymsar MFS-spurningar. Hetta er eingin fasturtatturI virki felagSins, men mettu vit ta!5 at vera av.tjdningi ikki minst til tess at si'ggja, hvussu

B. Urn uppt0kuroyndir {ISC. MFS sendi inn umsokn um uppt0ku liSC til seinasta sup.com. fund. Hetta erikki

Pisan kom i var. Hon var vaksin til tal5 dupulta, sil5an vit sou hana seinast. Hon

fyrstu fer!5, vit royna hetta. Heldur ikki hesu fer!5 var!5 ursliti!5positivt. Bertsviar

var send brel5i teimum, i!5 gj0rdust pisur og teimum, il5 gingu {II g. Avgjl2lrt er, at

og Costa Rica atkvoo.;Lu fyri, me!5an

try lond atkv0ddu {moti

og hini ikki atkvoodu.

MFS-umsoknin varll ikki nevnd serstakt a fundarskranni, og luttakararnir einki um MFS, hoast vi! h0Vdu sent teimum meginfe10gum, i!5 sotu

{

vistu

sup. com. ,

limanna er fyri felagnum.

hon skal koma ut anna!5hvl2lrt ar. Fj0lnir skiftir nil. bla!5stjorn. Eftir at Arni Olafsson og Roland Hl2Ignesen hava havt bla!5i!5 um hendur {tvey ar, hava teir nu lagt fra srer. Nevndin takkar teimum fyri

"Message" { go!5ari tl!5. Spurningurin er so, um vit skulu s0kja uppt0ku {ISC eina­

dygdargott arbei!5i. Nyggju bla!5stjorarnir ver!5a Hanus Andreassen

fer!5 enn. Ta!5 kann kanska tykjast rrettiliga

Jacobsen.

nuvitsooftahavafingi!5krakk,

men her eru tveir lutir, i!5 vit eiga at leggja okkum {geyma: Mnar, at royndir okk­ ara at koma upp {norr0na samvinnu

okkum eins vonleysar og hesar. Kortini

endal5i tal5 vil5, at vit vorl5u vil5urkendir. Hin luturin er, at hini nortianlondini

.og Rolant D.

I slni heild ma hetta ra!5srari!5 sigast at hava veri5 eitt av teimum go!5u. Samstarv vi!5 Setril5 hevur tikil5 seg upp, styrkurin til limirnar ,og felagi!5 ver!5ur hrekka!5ur,

nil.

avslattarskipan vil5 100"'/' er tryggja!5 limum felagsins a flestu sjorutum heima i' F0r­

fundar­

oyum, og MFS er vi!5urkent av 011um teimurn norr0nu meginfel0gunum. Tal5 er bert

samtyktina um hetta a seinasta NFF. Nu vii onkur kanska halda, at tati er blOl5skeivt av okkum at s0kja limaskap { ISC

eitt, ill kanska kundi veril5 at fylst a: Ahugi limanna kundi veril5 st0rri. Tal5 er von

aftan Ii hina miki!5 umrl2lddu CIA-gl2lluna. Hetta er to framvegis eitt ivamat. I 011um

fra- Hetta er av storum tfdningi, t{ nu tykist rrettulig gongd at vera komin a tey

fl2lrum eiga vit at bll5a eftir fragreil5ingini fra kanningarnevndini,

hugaverdu 0kini i starvi MF S, og ta!5 eru nil. fleiri m0guleikar enn nakrantll5 fyrr fyri

tykjast fus at berjast fyri okkum (vil5urkenningarspurninginum, samanber

ill sett varll

at

okkara, at ta!5 kortini eru nogv gOl5

i5 eru rus at taka vi5, ta i!5 hetta ral5i!5 fer

kanna hetta mal. V it eiga eisini at samrallast vi!5 hini norrl2lnu meginfel0gini um hetta

at MFS-arbeil5i!5 verl5ur enn meira ahugavert enn higartil - og ikki bert ahugavert,

mal a NFF 24. -26. november. Nusitandi nevnd heldur, at vit - sum nu er - eiga at

men eisini tjdningarmikil5. TI h0VUl5statturin 1011um starvi MF S er at koma t{ synd­

s0kja um upptl2lku 1 ISC einaferl5 enn. Venda vit ISC bakill, ervandifyri, at vH, urn

arligu isolation og provinsialismu til llvs, it5 tlverri framvegis { so stort mat valdar

vit so fara at gera royndir at koma upp i IUS, koma at faa samaknossil5vil5IUS, sum

millum f0royingar.

vit hava havt vill ISC.

Nevndarinnar vegna

Annars kann nevnast, at MFS kemur { samband vil5 eina IUS-sendinevnd, il5vitjar norl5anlond seinast

Hl2Igni Debes Joensen

i oktober. Her kunnu vit so njta h0Vi til at tosa urn uppt0ku- og

associeringstreytir har.

26

27


,

,

NYGGI

BOKRANDIL

Kongag0ta, TOI'shavn

STUDENTAFELAGID

Selur e/tirpreru saman vid MFS Nu er so long tIll runnin, slllani nyggja nevndin tok vil5 hin 3. mars, at arsskeil5 hennara fer at ver:a halvrunnil5, og fara vit tl at geva folki eina stutta

B0kur . Pappir . Skrivstovulutir

um tal5, vii hava tikist vilS I farna halvari. Vit 10gdu fyri 4. apri1 vilS P.M. Dam, 10gmanni,sum a fertlheimaftur av Nortlur­ landafundinum I Helsingfors hevlSi

at stl2lk'ka inn a golVitl 1 felagnum. L0gmal5­

ur tosal5i um politi sku vitlurskifti fl2lroyinga sum heild, og sjalvsagt varl5

eisini

nomitl vitl seinastu hendingarnar'l Helsingfors vil5vlkjandi upptl2lku Fl2lroya 1 Nortlur­ landaralSilS. Mtan a r0tluna fingu folk h0Vi til at seta fram spurningar.

Telefon

Tann 14. apri1 kom Anders 01gaard, professari og greiddi fraf0royskum buskapi og flggjarligu gongdini seinastu arini. Leingi og uttan at m0lSast dlkti hann fakta

2265

aftana fakta eins vlel 1 t01um sum 1 orl5um damlig fakta.

nitlur yvir fundarfolkil5 - eisini

r llvliga tjakinum aftana gj0rdi

minni

hann, sum tann frallki pedagogur hann

er, tatl bragd at brota nitlur garlSin, sum annars a1tIlS er millum ein r015ara og fund­ arfolkitl. Nogv folk h0Vdu ortlilS a hesum fundi. Tann 20. var aftur fundur I Studentafelagnum. Hesaferl5 var tal5 . Karsten Hoydal, l0gtfngsmatlur, sum a ferlS til Kina hevl5i jattal5 at tosa umevnil5 "Vinnullvs­ ~

spurningar lystir vil5 t01um ur tjotlarroknskapinum". Hetta er

A \.Si I {)

F~fk~~6tA

kunnleika um, hV0rjar vinnullvsutbyggingar taverandi landsstjritl setti og retlal5i at . seta I verk. Nevndin heIt hetta hava

{millum limir felagstfls - og rlett var. Vit

fingu eina sakUga fragreitling og ikki minni sakligt tjak ImiUum r0l5arar 'og ahoyr­

THF. r:,·,.CE FISH EXPORTING COMPANY

T6.,",""

sum hann hevnr

arbeitt vil5 sum lands styrismal5ur I seinasta landsstyri, og atti hann tI at havt gol5an

~ r.~o. I.,..

arar aftana. Leygarkv01di15 13. mei h0Vdu vi! arligu felagsveitsluna hja f0royskumog Islendsk­ um studentum.

TEL.EPHONE, UU

TeLEGRAMS: FAROEFtSH

Hetta var so endabresturin a felagsarbeil5inum fyri summarfri'tIlSina. Ein storur

TEL.EX: U

partur lesur til progv hesa tll5ina o. s. fr. Men hetta er t{l5in, til. nevndin tekur upp samstarv vil5 kabarettfolk um at faa eina Olavs0kukabarett a fl2ltur. Hetta er ein a­ byrgd, sum altll5 hevur ligil5a formanninum. Seinastu arini hava menn to roynt at

~~U£n,

kabarett­

r fj0r var

Ld. kaba­

rettnevnd vald, soleil5is at form.al5urin pUrt einki hevl5i vil5 kabarettina at gera. Hetta

B6ka- og pappfrshandil Sverrisg0ta 12, T6rsha vn

sleppa formanninum undan hesi abyrgd vil5 at lata folki, sum sYnt hevul" hegni, upp I hendur at gera kabarettina og standa fyri henni.

varl5. roynt af~r I ar, men eingin fekst at taka starvil5 a seg. Formal5urin t6k ta upp

Tif. 2935

samstarv vitl'gamlar kabarettmenn, og menn settust at yrkja, herma og leggja

til

B6kahandilin, i5 selur f0royskar b0kur burturav. Hevur F0roysk-Donsku

r<ettis kabaretttilfar, mel5an forinalSurin tok a seg ta peningaligu, dagligu,organisa­ tori sku leil5s1una.

or5ab6kina i var<lvcitsl4, Umb05 fyri Mentunargrunn Studentafelagsins.

Urslttil5 vartl bara gott. Folk mettu kabarettina at vera avteimum gol5u. TilfarilS

28

29


Ummceli

var heldur tunnligt, men sp<eli!5 betri enn vant. Hon gay 6.166,29 kr. I netto fyri 10 sj!ningar. Hetta er umleit> 1000 kr. minni enn I fj0r. To rna her havast I huga,at 1966 var eitt v<elaar, og at tag ta voru 4-5 sj!ningarfleiri enn {ar - urslitit> vert>­ ur sostatt upp a seg heilt hampiligt. Nevndin takkar trugvu kabarettfolkunum,

sum

aftur I ar vildu leggja rygg til og harvi!5 halda uppi einum av got>u si!5um Studenta­ felagsins. Fyrsta tiltaki!5 aftan a summarfrltI!5ina var pisuveitslan. Hon var!5 hHdin 30. sep­ tember, og menn mettu hana at vera eina ta bestu I mong ar. Hoskv01di!5 12. oktober hev!5i Studentafelagi!5 limafund - hin fyrsta {heystr0!5ini. Bent 0stergaard fra donsku deildini av AMNESTY INTERNATIONAL - felagsskap­ inum greiddi fra uppruna, stavnhaldi og virki felagsins. Ey!5un Joensen

Studentakabarettin 1967 Tu vart eitt sindur spentur, ta tu fort a kabarett I ar. Ta!5 skiltist a pratinum framman undan sj!ningint, at teir gomlu leikararnir, td. Kjartan og Erling, ikki voru vi!5 longur. Sostatt var ta!5 heilt njtt folk, i!5 bera skuldi leikin.

T{ skal tati

vertia sagt alt fyri eitt, at tat> voru tveir av teimum nyggJu, Heri Smith og Herman Jacobsen, i!5 saman viti Anniku Hoydal boru kabarettina. Um sp<eli!5 hja Hera er at siga, at sjaldan hava vit s<e!5 so fullkomna imitation a pallt a!5ur. Hann hermdi ikki eftir P. M. Dam, hann va r

Dam. Herman var go!5ur sum Johan Nielsen, men ta!5,

sum serliga gleddi asko!5ararnar, var listarligi tattaframbur!5ur hansara. Ey!5kenn­ it> vi!5 frambur!5inum var, at hann fekk okkum at lurta einans vi!5 go!5u r0dd s{ni og uttan keipur av nlZlkrnm slagi.. Storan part av kabarettint hevt>i Annika Hoydal. Hon er ein av hestu leikarum okkara, og var I ar v<el hetri enn I fj0r. Hetta man ivaleyst standast av, at hon { ar { leiki si'num gj0rdi nogv minni av enn hon plagar.

FLEKKA.

Savnat> og skipa!5 hevur SteingrImur

Weihe. T ekningar eftir Valdemar DaIs­

gar!5.

So kom hon endiliga, - henda bokin, sum vit h0Vdu longst so ilIa efttr og v<entati okkum so nogv _av. T ekningarnar eru frallkar. Snotulig er bokin eisini, permaner of0ra sterk, toUr slit, og navniti er so stak fitt. Tveir russiskir sangir, I Ijotiskrift, eru tiknir vi!5 - forkunnugt! Og allir skemtarar fegnast urn at s{ggja "Salve mi bone fons" a prenti. MEN - hvar eru allir kabarettsang­ irnir, sum menn hava b{t>at> altrair eftir at slggja a prenti? Eg havi talt og finni trlggjar, sum ikki hava veriti prenta!5ir a!5ur. Og kortini hava vit 0rgrynni av kabarettt<ettum. HV0r er atvoldin til, at teir ikki eru tiknir vi!5? Kann Lagit> var kanska vanaligt? valla bera til, nogvir av teimum eru )"11 - I brotum, tI fa duga meira enn eitt 0rindi - vor!5nir folkaogn. Ov veikir innihaldsliga? Neyvan. Tey flestu a­ sanna, at mangir av teimum t<ettum, i!5 fram eru komnir tey seinastu arini, standa ikki aftan fyri teir gomlu t<ett­ irnar, beinraknir og beiskir, sum teir eru. lkki nog seri0sir? Nei, ver nu ikki byttur, just hetta atti at givit> teimum fram1hjar<ett I eini veitslusang­ bok. Ella kVlt>a menn kanska fyri, at teir kunnu vertia Iagdirundir at insinu­ era, bara tl at onkuravlandsins storu vert>ur nevndur og kanska f<er eitt stnd­

ur har!5a vit>fer!5 {onkrum tattL Eg sigi, sumtatistendur{ salminum, beri!5 ongan otta. Lesiti ItiukaIvar eftir Trond Olsen - teir eru eitt gott pre­ sedens. Hvat er annars endamalit> vit> tattayrking? Er tat> ikki enn sum at>ulZ, at teir storu skulu standafyri skotum? Og, {0!5rum lagi, hvar eru teir ut­ 1endsku sangirnir, sum ju eru fastur tattur { 0llum go!5um veitslum? Te1ur tU, finnur tU 7 enskar, 3 tyskar og 1 franskan! Harmiligt! Nei, vit blt>aframvegis eftir t{ fj01­ broyttu, rugvismiklu studentasangbok­ ini, i!5 umframt okkara gom1u t<ettir og f0!5ilandssangir hevur stort urval av utlendskum VIsum - 0 g iva1eyst av kaba. rettt<ettum. H.A. Hans Dalsgarti: Av mannag0tum. Fyrsta 0rindi!5 {he sum yrkingasavni Ijotiar soleitiis: Oman skrl!5ur grot { urt>ar. linkast varsins 10kilU hur!5ar - vetur missir t0kutenn Degnar yvir d0kkum fl0tum, hVllJrva tr0ll av mannag0tum. Skyggja morgunsk0ddar menno

I hesum 0rindifinnur tU at kalla alt, sum eytikennir ska1dskap Hans Daisgartis. Tann mergjatia ma1burt>in, har hV0r vending er 1jtaleys og har hV0rt ort> sit­ ur. T<er mattmik1u myndirnar ur f0r­ oyska lands1agnum. Og b6kstavarlmiti,

Skulu annars n0Vll v<er!5a nevnd, mugu tat> vera Jakup MlZlrk0re, sum vit aftan a frallku varabispaimitation.hansara v<enta okkum nogv av, og Ey!5un Andreassen, sum royndist got>ur fras0gumat>ur. So miki!5 um leikin. Ikki dylst fyri, at inn i hal d i!5 var {tynra lagi, h0ggini,

F0ROYA

LiVSTRYGGING

iti fullu, vorn ov fa og ov IlZltt. Tann "nat>ileysa utheingjan av gl<esiligastu og heiti­ urskrj!ndu borgarum okkara", sum fyrijatta!5 var { programminum, vart> av ongum. Vietnamsangurin, sattliga framborin av Anniku, gay kabarettini ta kj0lfestu, i!5

hen~i so nogv v<entat>i. Kongamyndir William Heinesens stuttleika!5u b!et>i Ieikarum og askotiarnm of0rt.

HJa f0royska llvstryggingarstovninum kunnu vertia tryggjat> 011 sllZlg av llvstrygging, rentutrygging og eftir10nartrygg ­ ing.

Joannes Dalsgaard.

30

31


h,~ tt a ombol'Sit, sum mangir f0royskir YJ"kJurar nyta av handahogv, men s um l ions Da l sgarll - tann vandni yrkjarin ­ nytll: viII hogv . Hoyr vlllari:

Solin hrekkar, styttast skuggar, dagur tognar, gloppast gluggar, - vikna tekur vetrarvald ­ eys tan rlllur ljosins drotrur, mannabJ1lrnum mennist mattur. Tussar missa tangarhald.

ingunum er yrkjarin bJ artskygdur, hann hevur a lit til land og folk s1tt: L ft yvir landiiS, enn vrel man taiS dugs, so reystligt ta ll stendur 1 bylgju.

Men skjott snlkir ivin seg inn r eglurnar:

Ein vcrllur pura ovfar in av t{ malsliga og skaldsliga rlkidJ1lminum { skaldskapi Hans Dalsgar·lSs. Tall tykis t, sum yrkj ­ arin ur malinum hevur gjJ1lr t srer eitt tol, sum aktar hann 1 J1l11um lutum, sumer so Nnt , at t all kann geva hVJ1lrjari mynd og hVJ1lrjum [{tlum hugarensli skap og buna. Ein ma spyrja seg sjalvan, hvatani skaldit hevur sltthe gni. ja, allur skald­ skapur Hans Dalsgarts tykist at benda aftu r a ta mentan, sum atur treivst a bygd 1 F J1lroyum, skaldill hevur Hngill s{n stora par t av tl fJ1lrningi, sum bygda­ samfelagit gay teimum, sum dugdu at virlla og ogna srer mentunarligu gr ipir tess. Yrkj arin hevur ikki sum unglingi li sit srer n akall av he su m til, hann h evur sum oviti hoyrt - og t{ berst einum fyri, sum tall gongur ein farvegur av fornum ska ldsk ap i, av kvrellum, sagnumogorlla­ tJ1lku m g j0gnum hesa bok: Heillit leyt 1 ha mrar flyggja, misti allan matt. Men, hetta e1' ikki tat> e in as ta . UmfI- a l'ln ta gOllu barlas t, y rkj o rin he vur h 1lv t vil5 srer heimanlfra, sYrr ir luuUl eilt Ilnt oyra fyri rytmu og tonl eiki { rnn'! inurn . Ein tyiSing sum hend a vert uI- ik'ki 1-11 tll um eitt sjaldsamt maloyra - e lll BV t.e l mum stak vandnu: Men 0ksin o g sVJ1lrt5it5 ruddu srer vegin e nn, lj olliiS urn frill variS kJ1lvt (vapna brakl, krossin h a lga hat>allu allir menn, og reisru h J1lrgar {nresta andartok i. T blolli og J1lsku varll heidnin gro t5'tlr­ sett. T brunavanda bJ1lkur varar og smatta. So reistu vit aftur mastur viII lall ­ ber gsklett, og sigldu inn 1 dyrd hinar kvirru natta. Eitt, s um til skjott ansar eftir , er a t yrkjarin 1 teimum fle sru yrkingunum hev­ ur onkur boiS at bera, at trer mesru av teimu m hava moral. Iteimum fyrsru yrk ­

32

fmillum

Tu vallari a vegnum, s um gongur reystur - ansa trer, at kjarnin goiSar mentir frer. Tu annars er eitt burturkast a vegnum . Hetta er { teirri t(l5ini, ta nyggj mentan, nyggjar l1vsaskollanir flJ1liSa inn yvir landill og mestsum taka teir gomlu sill­ irnar a boli. Sumt av t1 nyggja tykist gott og vert at taka viII, men av tf gamla er { skaldsins eygum nre s tan alt heilagt. At tall forferst, tykist skaldinum Ob0tl­ ligur skaiSi . Og kann tann u,yggja t{lIin einans trfvast viiS at tann gamla mentan­ in verllur k0Vd, so ve ityrkjarin, hVJ1lrju megin hann skal standa: Viltist okkum sYn og sJ1lga, trugv a vlgdan arv. Tingsins tign, 1 merum hJ1lga, tvaglallist og hvarv. Yrkjarin harmast ikki um framburiS, tv0rrurfmoti, men taiS er teimum rau, fyrilitsleysu menrunar- og samfelags­ broytingun.um, teirri andlcysu materia­ lismuni, hann v e ndir srer fmoti. Tak t.d. h esa y rkJng ina , ha l' ill hann viII drep­ a nd i spei kolld 0mir fa gfrigu, utroknandi motcr ialismuna, o g samstundis ger seg til t nl sma n n ry ri salman, humanan fram­ burts: Meg hugbfrur mangan, a t her kom ein proferur { jeremisasar llki, vi II hevjallum hondum o g logandi ey gum, a t ske l ka samvit sku t eirra , ill gloyma skaparans minstu ­ Sum siga i hafl oygdum rJ1liSum , til handaklapp og hurra: "Tall er ikki produktivt at byggja borgir til bYt t bJ1lrn." "Av mannagJ1lrum" savn, til kanst faa nakat at fylast a, arin hevur vrakall gjJ1lrdi urvalill .

er ein rlk bok, eitt stora gle15i av. E r so er tall tat, at yrkj­ ov nogv, ta iiS hann H.A.

......-J!'j ' -

~

lOX

-----=--:

iI"~,


Fjølnir 1967 November  

Scanning av gomlum bladid.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you