Page 1

FJ0LNIR £NGLISH Publi s h e d by

MEGINFELAG F0ROYSKRA STUDENTA Nation",' UntD'" af Faroese Students

appears quarterly.

SUMMARY.

Page 1

An accoun t of the Russian Revolution with special t'eference to Its ideological background . The BUlhor H.j. Debe~ is II studenl o f h1story at lhe UniverslIY of Copenhagen .

Pa~e

An utte r view with Arnb)~rn Danielsen, a young Faroese poet and short-story ·-i~~ r.

19

Page 22

1\ poem by A rnbJ0rn Dan ielsen .

Pa&e 23

A stalistical survey of .all Faf'oese students , willi information on the sub~ecls studied. and the numb.,.· of studelltS studying each subject.

Page 27

A poem by Arn bj0rTI Dani.elsen.

FJDLNIR

Dcsember 1967

· 3 . 6rg .

Ilt ll .h a ldsyv i rl l l :

Page 29

Page 31

A review of a recentLy pUblished analysIs .:Ir Ih~' problems of Faroese students in Denmark. Abdef swnmary of lhe report oJ the comrnllll!\' set down by the lSC lO examine the <:ha r,...,~ ".bOU l CIA-infiltration.

Russlsku kollve ltmgi n (H . j . Debes) . ........ . ..... Sf-5u

(J II ~ct"kva:!1S1 (ArnDJ0rn Danielsen) . .. ... ....... .. . -

I.es lro r lf"kindl hJB raroyskum stud..::mulfl ............ -

23

Ilv (l 1 er vakrari (ArnbJ. Damelsen) .. ..... . ....... -

27

SOLlOlo£lska kallnillgin (Karin joensen) . .. ......... -

29

L

!'\ -j;\0 Ia n CArni O la fsson) ............... . ....... -

J)vLlIrj1.nr (1£ . T.) .. . ......... . .. .. ...............

Page 32

A poem by E . T .

Page 33

A short-story by M . D . Joensen .

Page 37

MFS-ne\\fs .

Pages 45-46

Poems by G . II. Poalsen.

Page 47

REVIEWS .

F ...I IZI L NIR

1

19

22

"'"11r0I5a vi15 A . Danielsen (M. D. joens('n) .... . . .. . -

3L

-

32

Ver.llddr endl (Marianna Debes Joensen) . ... . . .. ..

-

33

MFS-lllSinru . . . ............. ... ................

-

37

'1 I lJdenI 1'1 feLagi15 (EYl5un Joen$en) .......... . .......

-

38

I

MJorkj (Gu15ri15l1elmsdBI Poulsen) .

45

Ml1rqun (Gui')nlS Helmsdal Poulsen)

46

UMMiT:.I.I: I (vsll2vimyri<'5, ArnbJ . Danielsell Cl I. A .) ...... .. .

47

I nn,ysk-donsk orlSCj.bOk (KaJ LIiTsen) . . . . . . . . . .. .

47

FEi


~et44i4~a Ot~~vaf1(h:

Uk I"lic I ~ ,.11 v,'I, ,,,~jn

M"~il1lc Irip' 10',"'0),1>1,,-,.

Eitt f i mt i ara m inni

S flull- nI " Illi'l'I!I' J\"1'n

Im,,'1)

11,· ,

c· ~.

It

IllU.ut! 1\lId ...:.o,"!i'1I1 ~lurl,IIIII~,

~(Jee()eetift9ift

"l:t\~U

k I) i I _

(,i('vr.,::.J)

Tann srora russiska kollveltingin 11917 er heist tann hending Iokkara 01d, ':15 hevur havt S!0rstan tydning fyri t{lIina aftana. VIst h0vdu, heitnskrIggini b<elli

og

tann heimsumfarandi buskaparliga kreppan fyrst { trlatiarunum stora avirkan a pol ­

1,'&I"nl I>I'II! ""::"I,,,,!,. 11101. JlIl ' , .

;J IV~ I ­

~~ufult' l­

itisku s!0l1unaj men hoast alt avirkallu hesar hendingar bert smavegis ta storpol­ irisku mak t)avnvagina og skapatiu ikki nyggjar fortreytir fyri he i mspolitikkinum. Ketta gj0rdi russiska ko llveltingin a fturlmoti .

KI"'Wllln)_u, lin '~I ""ilIIIV"-"'~i!~

t.. "" •• J nlf., · ~"in .1I"llulil rl"I~ ,v.~ hl' l lJIln~OI" -

J.)h .. J...ur·,

Iii'" AV~l'ciasl il

Arni Poulscn siud _po lyt . IIB$tcmanns Kollcgiurr K risli.aniagacic LO K0benhavn 0 HaIda ragJaId :

8 kr .

Ik~i 1 ,'.1, 1

!I<:"f.:p.ill

"III

flv,.,.

111:11

111 dYlllffllkkl. ~1"fI

r F0roYUII'

.i,·

..,

trill

V.It'(1

:,r,

"UI

~"" pro,l:lv lim

r 1917 .

- 1"1"'" I.:ysul'

lykJllSI tOclln Ikkl IHIVI. ,l',lvtll'!l'1 IIO,RV [arum

hc,;a hcodin jOl . T"k;, VII IInd.lll vIOm('I'klll~:'lrl\j'r

grclnm uln nClla evni~ tdl1n, sum S (mull.w Skar6i sknv­ a!5i ( 1920 r " V ilrlSanum" .

fyri ari!5

Blailitr kemur ut f~rtrlr urn ari!5

4

V it hava If hildil5 tatl verill skelVt at lata ftml1 in,ga r da,C',in hJ8 kollvclhngini fara framvill vits okkum koma . lIan,; Jacob Debes,

Leysas0lu pr'{sur 2 kr. fyri. cimak.i6

t dllg ­

bl0t;lInum (fliar, og sjrlldan beinar). i'r ,-111115111 5crl0sa

sum {

grain [bla~num grC'itiir fra kollveltingmi

aNi

uttan og

81

f011­

hna

drugvari hC'nnara

ideoloRisku 1)(lkAruI1U. I ~>lur 1I0~\I VIII Kt!YPllh'l1l1.tll.'VI1.lr

Girokonto nr .

Unlv<'rsih.' 1 Of Itl'vllr flIIHI~1 ' ''', I I~II /1';,;\

101347

·"'Il U •

l)1111u,

Il'r

11.111 11111 1 III

111'.11".:1. 1110'" \'11 ",Jllli, .11 Iflit

" r.

III

nl"'I'o~1I ..lr' i ,1I~il1V ­

VIr.

hoilin • .,1 Sl..... itoll1 tI~IiI .. 1I1 I'll.

r haborg

afturhaldsins var '/) , tall

gamla styri!5 rent um koll, og eitt nytt bygt upp t staMn, I har!5ari andst0tiu til 011 onnur samfel0g. Ein heimsspeki, sum I n<erum eina 01d hevM verill kas tati

aftur

sum roman t iskur heilaspuni varti gj0rd veruleiki. Eftir hesa storu kollvelting kom ein nyggjur og avgerandi faktorur inn i heims­ politikkin: tann ideologiski, og tann gaml a buskaparliga heimsskipanin

fekk

alternativ. Kappingin og spenningurin millum ta gomlu o g t a nyggju

ideologiina

eitt

hava storliga veriti avgerandi fyri ta storpolitisku s t0l1una s(llani. Kendan grein er ein roynd at lysa t<er umst0t;ur, iti leiddu fram til kollveltingina, ja gj,2lrdu hana neytiuga, og at grei'l5a fra kollveltingarprosessini t stuttumj ti ho­ ast greinin kann tykjast drugv I einum so Ittlum riti, sku l di nogvar

fer 'l5i r

meira

plass til fyri at greina ta fl0ktu russisi<t, kollvelt ingina ut I <esir. Sum tati skilst, er greinin meira s0gulig enn villmerkjandi, og er hetta gj0rt viti vilja,

av ti

at

ongin s!0rri grein higartil er skrivati a f0royskum um hesa storhending i manna­ s0guni. S 0guligu fortreytirnar. Tann Idnatiarliga kollveltingin vestanfyri rein seint viti I Rus l andi, napo leonskrlggini stoll sum sjalv haborgin hja afturhaldinum.

sum

eft ir

Tann samfelagsligi

struktururin var eisini so ,avoldatiur, at hann fyrst matti broytast,

atirenn nakar

nyggjur framl ei'l5s luhattur kundi trlvast. Vert er at minnast til, at til 1861 var tann st<ett, iti skapalli

samfelagsvirtiini,

b0ndurnir, Iltit; annati enn rr<elir og kundi seljast saman viti j0rll ella uttan. hetta "banditi" var avtikiti, val' ein av vers tu me i nbogunum

fyri

Ta

buskaparligum

framburtii fyribeindur: arbeitismegi var loyst, men hon var vanalig. Men nu foru utlendskir kapitalistar it; hvussu er at gera (J0gur I russiskan Idna'llj

1

franskir,


Andaligu fortreytirnar.

bretskir, belgiskir, tyskir OJ:! eisini amerik,1nskir kapitalistar attu I 1914 milium trit5ing og helvt av russisku framkitislulolunum.

Fra 1890'unum var sostatt elll

Tann andaliga rotin til russisku kollveltingina voru teir tankar, iti f0ddust av

i gongd, grundariligiti var IlIgl; men vit5 einari svangari arbeiti _

teimum ringu livikorunum hja arbeitiarafj0ldini f Vestureuropa undir tf byrjandi in

arastaett var eisini grundarlagiti lagl undir ('ina kollvt'ltingarr0rslu, sum skjottfor at mennast.

dustrialiseringini f 19. 01d. Ein storur partur av vinninginum gekk aftur fvinnullvttl

industrialisering

lndustrialiseringin skapatii ikki bara einll lIrb('itillrllSI!Ctl, m('n sjalvandi eisini

sum njI1.0gur, soleitiis at framleitisluorkan vaks. Ein av treytunum fyri, at skipan­ in skuldi virka, var to at arbeitis- og rav0rukostnallurin kundi haldast a

einum

eina kapitalistastaett, sum var viti lil al f0rkll lIamfelagiti burtur tir feodalismuni og harviti frama. Men henda st6!tt var ikki n0kur "rein" borgllrasurtl, sum { teimum framkomnu vestureuropeisku londunum. Hon var vaksin burlur ur Jartiaryvirst6!tt ini, og nogvir lepar hingu viti. Hetta kom at hava

seinni.

Seinast I 0ldini var roynt at b0ta um onnur vit5urskifti, t.d. skulaskap og kommu­ nala umsitingj men sllkar ab0tur voru bert vi<'lfaningur,

ti samfelagslig framstig,

sum munat5u, sameintust ikki vit5 ognarvit5urskiftini { hesum stora rlki.

Russiska

rlkit5 umfatal5i nogvar tjotiir vit5 malsligum, mentunarligum og atrunarligum

mot­

setningum, og spcnningurin minkatii ikki av, at zarstyriti royndi at kuga teir tjot5 skaparligu minnilutarnar. Var misn0gdin ov vandamikil, var altit5 ein loysn sum tikin vart5 til: fteimum syt5­ ru p0rtunum av rlkinum h0Vdu i 01dir buti gytiingar i storum tali.

Hesir

vort5u

gJ0rdir til syndabukkar fyri allar olukkur, to serliga hungursneyti. Tann stora 0­ oondafj01din legtii ta eftir gytiingunum, sum vort5u riknir fra husl og heimi ella vorllu h0gdir nit5ur fra hond. Hetta var sjalvandi ein hentur utvegur hjagot5s­ eigarunum, sum -[ grundini voru teir seku. B0ndurnir h0vdu ikki nag mikit5 at !iva viti, tI so gou sum alt, teir framleiddu, for f lumman a gotiseigarunum,

sum ikki

framleiddu sjalvir, men s0platiu virtiini burtur {bjunum. Ein annar samfelagsstovnur, sum kundi halda misn0gdina nillri, var.kirkjan. Hon var sum storur Jarllardrottur cin naturligur partur av

ti gomluyvirstaettini og r0kt­

at5i starv sftt hareftir. Hon var tlskil ein av teimum stovnum, sum kollveltingar ­ menn hildu vera st0rsta me.inbogan fyri framburtii, metian hon var troystin hja t1 oupplystu fj0ldini, sum hja henni urs~lI

v . I.

helt seg nnna einastu troystina f armollini - burt­

Lenin

fra vodkafl0skuni. Kirkjan, sum {teimum framkomnu vestureuropeisku lond­

unum hevt5i mist tall mesta av gamla valdi sInum, var i Ruslandieinmakt, sumvirk­

stigi, har nytslan passatii til framleitisluna. Og { so mata voru umst0tiurnar gollar

atli {moti t{tiini.

{Vestureuropa. Arbcil5sfolk treyt ikki, orsakall av rationaliseringini

Gotiseigaraat5alin, kirkjan og eisini umsitingarvalditi, iti voru teir stovnar, sum gamla zarvelditi hvlldi a, voru teir einastu maktfaktorarnir, og hesir stovnarvoru ikki mentir at loysa teir spurningar, sum tann byrjandi {dnatiar01din setti. Imetlan yaks spenningurin millum taer kreftir, sum umbotiallu ta gomlu og ta nyggju tftiina, og burtur ur hesum spenningi matti avloysingin koma.

I

jart5ar­

brukinum, sum loysti arbeitlsmegi, og viti tati at ongi fakfcl0gvoru, ognogvirvoru um botiiti, beyll.

arbcitismegi slrett og raett fyri tall sum fyritakarln (kapitalisturin)

r seinasta fjortiingi

av 19.. 0ld f0ddi tann

framleitisluskipanin, kapitalis­

man, neytiuga fostur sltt: imperialismuna. Ta ill innlendski marknat5urin er mctt­ atiur og ikki faer tikiti {moti allari framleit5sluni, vertiur neyt5ugt

tf einstaka

kapitalistinum ella monopolinum at finna srer mai:knat5ir og raevni allrastatini. Hetta

2

3


er s ja1vur logikkurin I kapitalismuni. Soleit5is llllgdu tey vestureuropeisku fdnat5aI'­ 10ndini alt Afrika og storar partar av Asia undir eeg.lnn1ertdska st<ettastrlt5il5 varl5

an og gerast fremsta inspirationskeldan hja russiskum kollveltingarmonnum Lenin, Trotskij, Stalin og ct5rum.

sum

Karl Marx bygdi samfelagsuppfatan slna a filosofisku hugsan Hegels(l771-1831).

til eitt strf15 millum rlkar og fat82kar tjot5ir. Industrialiseringin bar { s<er eina armo15 {bjunum, sum sja1vt eftir tatll5ar met­

Stytst ml2lguligt kann scguheimsspeki Hegels sigast soleit5is: Scgugongdin er lkki

ing var rcct5ulig. Hendan armol5 fekk hugsandi folk at finnast at tI buskaparligu og

ein jlllvn g<;;lngd, men hendir I stigum. Eitt og hvcrt t{15arskei,t5 (tegan) ber fr1eit5 til

omenni­

SIn motsetning (antitesuna) I sccr; spenningurin veksur til ein samanbrest, og burt­

skjansligu vit5urskiftunum vuksu fram teir sosialistisku tankarnir og tann sosialist­

urur vert5ur eitt njtt tlt5arskeil5 (syntesan). I hesari skipan er tanndrlvandi megin

samfelagsligu skipanini, sum skapal5 hevl5i armol5ina. Sum motmccli moti

sambccrt Hegel "idein" ella "heimsandin". Ta15 er hesin faktorur, sum drlvur s0g­

i&ka nilrs1an. Longu tll5liga { 19. IIlld foru menn, i15 kallal5u seg "sosialistar", at gera vart vi15 seg, og kravdu, at staturin skuldi gera nakat5 fyri at billta um tann I2Ikonomiska

og

sosiaia mannamun, sum tann nyggja framlei15sluskipanin hevl5i borit5 vil5 s<er. Ein av teimum kendu var fransmal5urin Henri de Saint-Simon (1760-1825); var hann,sum segl5i, at t)ot5arinntlllkan atti at

tat5

una, menningina og tjot5irnar fram. Hendan heimspekiliga skipan r6past dialektikk urin.

r scguuppfatRn sluari gekk

Marx, sum nevnt, lit Jra hu,gsanini hja Hegel urn ta

stigvlsugongdina ; men hann kundi to ikki sum fra leit5 golltaka metafysisku

upp-

eftir regluni:"fra:ein og hVlIlr

eftir evnum, til: ein og hVlllr eftir tlllrvi". Ein annar av teimum gomlu kendu,

so­

kallal5u utopisku sosialistunum, Charles Fourier 0772-1837), it5 eisini varfrans­ mat5ur,

m<elti til at

skipa

samfelagi15

{s jalvforsyrgJandi eindir, har alt var

felags. Bretin Robert Owen 0771-1858), ein idealistiskur kapitalistur

og verk­

smi15jueigari, rB.ddi til samvinnufelag, har limirnir slnamillum skuldu byta vinning­ in. Tal5, sum ey15kennir hesar elstu. sosialistarnar, eru dreymar teirra um eitt betri og r<ettvisari samfelag; men teir dugdu ikki at koma vit5 nakrari samanhangandi djupari kanning av tl verandi buskaparligu skipanini og at seta hana inn { sillguligt samband, so at egna "uppskot" teirra var skiljandi og kundi nytast {

politiskari

propaganda. Men hetta dugdi tyskarin Karl Marx 0818-83), sum gjcrdist tann, it51eg15i grund­ ina undir ta sosialistisku l82runa og inspirera/H russisku kollveltingina. Marx var ikki politikkari beinleil5is; hann var fyrst og fremst teoretikari,

vlsundamal5ur,

Leo Trotskij

men tydningur hansara rakk langt ut um sosialistiskt flokspolitiskt mark, og enn { dag hava kanningar hansara og tankar grundleggjandi tydning 1 allari samfelags­

gel fann Marx eina materialistiska. rstat5in fyri "heimsandan" sum sjalva megina {

gransking. Eftir at hava tikil5 progv {heimsspeki a universitetinum {Berlin, noyddist Karl Marx at

fat an 182rumeistarans av" andanum" • Istat5in fyri ta idealistisku s0gus j6nina hja He­

til Frankarlkis, seinni til Bruxelles og at enda til London,harhann

but5i, til hann doyt5i, upptikin av gransking a British Museum,. har hann sat hVlllnn dag fra morni til myrkurs.

r bretska hcvu15sstat5num kom Marx

I samband vi15

ein

felagsskap, it5 nevndi seg "Kommunistisku Samgonguna", hvcrs limir mest voru tyskir arbei15arar, it5 gjcrdir voru utlagnir fyri fakfelagsvtd(semi. Ta15 v6ru hesir menn, sum {1847 g6vuMarx og landsmanni hansara Friedrich Engels upp{hendur at skriva "Kommunistiska Manifestit5", sum longu arit5 eftir kom ut { Bruxelles. Hetta Htla ritll5 skuldi gerast grundarlagil5 { strl15num moti galdandi samfelagsskip­

4

s0gugongdini, setti hann framleit5s1uvil5urskiftini og tat5 tekniska kynstri15. var t6 ikki sjalvur fal5ir at hesari uppfatanj tat5 var ein av I.<erusveinum

Marx

Begels,

Ludwig Feuerbach (1804-74), sum vildi vera vit5, at tal5 v6ru t<er fysisku umstct5­ urnar, i15 mest avirka15u menniskjuna og ongin "andi". Burtur ur hugsanunum hja Hegel og Feuerbach gjl2lrdi Karl Marx eina nyggJa heimsspeki. Hann tokdialektikk­ in hja Hegel og materialismuna hja Feuerbach og evnat5i burtur ur ta

dialektisku

materia:lismuna, il5 hosk<l-l5i v<e1 til tey buskaparligu, politiskU og sosialu vit5urskift ini {samtlt5ini, og samstundis kundi hendan heimsspeki nytast sum grundarlag und­ ir royndunum at billta um og umskipil samfelagit5.

5


Marxistiska s0gusjonin vertmr sett fram { "Manifestinum": Upprunasamfclagiti

lei15s1utelunum av borgarastiEttini og skipa eitt kommunistiskt samfelag.

Folk.sins

var eitt kommunistiskt samfelag, har hV0r menniskja framleiddi tati, hon nYtti. Ong­

meiriluti - tati arbeitlandi folkitl - skuldi taka valditl og nhnna tall

in ey'l;r<endi annan. Olag kom ikki i fyrr enn tatl tekniska kynstriti gj0rdi eina ar­

einriEtli teirra ognarleysu. StiEttastrit>ttl skuldi end!} med aHa. 0n skuldu

beitlsbYting neytiuga. Folk, sum voru dugna\igari, nitlarlkari, klokariella snndari

framleitlslutolini og hava riEtt til vinningin. JEtlan skuldi leggJast fyri framleitisl­

enn hini, toku seg fram um samfelagsbr0tlur sinar. Ta kom

una, solei'lSis at hon kundi C'kjast til meirilutans gagn.

st<ettirnar

millum

i. tann spenningur. sum sIt;ani hevur styrt s0guni. N0kur fa ognatiu seer

allan kapitalin og tryggjatlu seer hann viti 10gfr0t;isligum reglumog samfelagssiti­ um. Og allur eftir

"yvirbygningurin'~

tvs politisk og mentunarlig vitlurskifti, lagatli seg

ti buskaparliga grundarlagnum. Hetta var eitt harra- og treelasamfelag, sum

gj"gnum eiga

Tati vardi ikki longi, til marxisman gjordist eitt alment kent hugtak, og politisk­ ir flokkar vortlu skipallir vtiS henni sum grundarlag-. Karl' Marx hevlli herv iO: p,ivi"o arbeitlarar0rsluni eina ideologi, eina strategi og eitt endamal at stremba fram 1­ moti.

virkatii v<el og 0kti framleitlsluna. Men at enda sprongdi tann tekniski kunnleikin hendan samfelagskarmin. verkitl gj0rdist minni einfalt, og ambotlini { jartiarbrukinum batnatlu.

Marxisman { Russlandi.

Hand­

Harra- og

Eftil' teimum legum um sogugongdina, sum Marx og Engels settu fram { Manifest.

tr<elasamfelagiti hoskatli ikki longur. Romver-ska rlkiti, itl var eitt harra- og tr<ela­

inum, skuldi tann stora kollveltingin bYrJa {teimum vestureuropeisku {dnatiarlond­

samfelag, datt sundur, og frankavelditl yaks fram. Harviti var tati

unum og ikki [ tI halvfeodala Russlandi. Men - sum Trotskij seinni vIsti a - vel'u

gamla

t{tiar­

skeitlitl faritl, dialektiskt avloyst av einari nyggjari samfelagsskipan, feodalismu­

atlrar fortreytir fyri kollvelting, heast tier ikki beinleitlis passu inn {tatl '~Iassiska

nL

mynstritl. Gotlseigaraatlalin, umsitingarvalditi og kirkjan veru teir samfelagsligu

r hesum tit5arskeitli~ fekk

handverkiti sini' framlhjar<ettindi, itl voru

umsitin

av

stovnarnir undir zarveldinum, sum t{tiin var farin undan. Borgarast<ettin umbotla­

handverkaragildum. B0ndurnir mattu gJalda feodalharrunum storan part av fram­

tll

leitlslu slni moti Iyfti um verju fyri vapnatlum yvirgangi uttanIfra. 011 vitlurskifti

skum hondum. Idnatlurin var lftH sammettur viti lands ins buskap sum heild,

milIum ognarmenn og ognarleysar voru asett vitl einum slag av saHm&ia.

hann var tekniskt sera frammalaga og savnatlur {starum virkju!ll viO: nagvum ar­

r eini 700 ar vardi feodalskipanin

{V estureuropa; men

mltlja 18. 01d feru

teir teknisku m0guleikarnir fyri einum nyggjum t1tiarskeitli at vera til statiar. Han­

ti15ina, men var veik og liti!, tI storur partur av Idnatiinum val' ii utlend­

beitlsfolki. Soleitiis stotl borgarastiEttin

men

veik, meban proletarwtiti

SUll,

nevnt var savnatl { storum eindum og v<elutgjort vitl einari kollveltingarideologi,

dilin yaks og maskinurnar gj0rdu folk minni bundin av narurkreftum sum vatni og av

sum hon hevt5i fingH5 fra ti nogv eldru og politisktbnnaru arbeitlaraSI(cttini (Vesl­

v0ddamegi slnL Verksmit5jurnar vuksu upp i

ureuropa.

arbrukinum loysti arbei!5smegi, itl stuvatlist saman :1

og rationalfseringin av jartl­ sum eitt utarmatl pro­

var komitl til deyt5is; men borgarastiEttin val' ikkif(>r fy,

letariat. Handilsmenn og {dnatlarmenn (borgarast<ettin) attu nn teir avgerandifram­

avo Einasti bolkurin, talan kundi vera um, var tall revolutionel'n

leit;slufaktorarnar. Feodalskipanin, itl hevtli j0rtiina sum buskaparligt grundarlag,

sum kundi faa b0ndurnar vitl SiEr viti at Jova teimum ]orti.

hoskalSi ikki longur. Tann stora franska kollveltingin loysti hendan spenningin so­

i

Misn"gdin vitl vitiurskiftini, sum tey varu, val' stor; b6ndaupprclstur iilr ikki

leitlis, at borgarastiEttin tok valditl. Hervitl byrjatii tann kapitalistiska framleH5s1u

sjaldsamur, og milium studentarnar treivst kravlll um iib0tur.

skipanin.

fertlatlust til Vestureul'opa , har teir komu undll' sosialistiska iivirkan,

Marx vitlgekk, at kapitalisman ( fyrstuni royndist v<el. Men misljetliti

millum

ill loysa tati

prL")lctariatiti ,

Negvir

stude-ntal' 1)

boru heimaftur vitl sa:-r, metian atirir stovnatlu russisk kollveltingarfck,

sUllllnir vcslall­

tann kollektivistiska Csamfelagsliga) framlei15s1uhattin og tann privata ognarriEttin

fyri, ella, sum Karl Marx 10k til, "feru til Gencve at gera propaganda

kom tytliligari og tytliligari fram. Tann har15a kappingin _,ar i siEr, at framleitlslu­

landi". [1870 var15 stovnai5 ein russisk deild av Fyrsta InternationaJa(vi{5 S]alVUlll

1

Russ­

tolini komu a f<erri og fiErri hendur vi15 st0rri og st0rri makt. Sterar kreppur vortlu

Karl Marx sum_skrivara). Men annars var 11tH scm]" milIum kollvcitin,garlllcllni ­

nrslititl av muni a eftirspurningi og frambo15i. Yvirfle15 og armeti livdu litl um litl.

nar, sum allir kallatlu seg sosialistar

Tann kapitalistiska framleitlslan vart; at enda ttl framleitlslu .fyri framleitislunar

kallatii seg "narodnikkal''' (folkavinir) gJ0rdi scI'. serliga galdandi

egnu ella vinningsins skyld og uttan

fyri menniskjans t0rvi. Ot fra hesari kanning kom Marx til tati at nu var stundin bugvin hja ar­ beitiarunum sjatvum at sllta fj0trini av s<er og vitl kollvelting taka valditl a fram­

6

hoast ikki aV sarna sJag. Ein belkur,

Hi

1870'unulll.

Hesir logdu h0vutlsdentin ii b0ndurnar,- og hildu tati vera rlwguligt f Russlandi at fremja ta sosialistisku kollveltingina 01'. leypa tall borgarliga-kapitalistisk(l um. Bygdafelagsskapurin - mil'

skuldi vcra

7

grundarlagi-~

undir If nyggJ(I 505i(ll­


istiska samfelagnum, ta zarurin og alt hansara harkalit5 av go15seigarum,em1xetis­

Eisini um sjh.lvan floksstrukturin var osemja. Lenin - sum afturkomin ur Sibiria

monnum og prestum var fingi15 av vegnum. Taktikkurin var ikki politisk agitation,

skjott gjordist ein av oddamonnunum - helt, at flokkurin skuldi vera ein 11til flokk­

men herverk og yvirgangur moti umbo15smonnum gamla valdsins. Yvirgangurin var

ur vi15 faum, men ViEl skula15um og disciplinera15um limum og einari fastari floks­ lei15s1u, me15an Martov og meginparturin av a15alnevndini vildu skipa ein

nogvur, men urslitini sma. Hovu15sverki15 hja Karl Marx, "Das Kapital", var longu Hmm ar eftir at taO' var

storan

flokk vi15 mest moguligurn limum og vi15 demokratii innan floksins ymsu stovnar.

utkomi15 (1867) umsett til russiskt, og marxistiskar hugsjonir foru so smatt at gera

A einum fundi {Bruxelles I 1903 (allir ty15andi fundir vor15u hildnir uttanlanda

seg galdandi I Russlandi. Men tann storsta inspirationin mundi kortini koma fra

so longi zarveldi15 sto15 vi15) elvdi tjaki15 um hendan spurning til klovning I flokkin­

framgongdini hja tysku sosialdemokratunum I 70'unum og 80'unum. Ha15ani kom i15

um.

hvussu er hugsanin um at stovna ein sosialdemokratiskan flokk I Kusslandi. Marx­

Lenins; teir vor15u sl15ani kalla15ir "bolcheviki" (meirilutamenn), me15an Martov og

isman gay jl.1St taO' vIsundalica

.~rundarlagi15

Vi15 vali15 til bla15stjorn til floks bla15i15 "lskra" (Neistan)

hansara menn, sum voru {minniluta, Hngu navni15 "mencheviki"

fyri kollvelting og umskipan, sum 011­

vunnu

partamenn

(minnilutamenn).

um revolutionerum longdist eftir. Eftir marxistiskari meting var Rus sland vi15 at bunast til ta borgarilgu kollveltingina, og seinni, ta kapitalisman hev15i okt fram­ lei15s1utolini naka15 viEl, for samfelagi15 at vera bugvi15 til ta sosialistisku kollvelt­ ingina. I mun til marxismuna matti liEran hja narodnikkunum virka naka15 primitiv og reaktioner, og marxisman fekk tl undirtoku biE15i millum mentamenn og Idna15ar­ arbei15smenn; hesum seinnu matti taO' geva sjalvsalit, at just teir vor15u settir sum tann kollveltingarliga megin.

r hesum

arum vor15u skipa15 nogv marxistisk felog, sum gjordu propaganda, hildu

teoretiskar tjakfundir, fyrireika15u smaverkfoll 0.1. Men zarlogreglan hev15i eyg­ uni eftir ollum slikum virksemi og for ikki fram vi15 mYkindum.

r sosialistiskum

arbei15i av hesum sl ag gjordi tann stori kollveltingarlei15arin

Lenin fyrstu politisku royndir slnar. Hann var sakforari, um 25 ara gamal og enn Vladimir Uljanov. Hann var ein av teimum, sum royndu at umvenda

iEt

arbei15s­

menninar I hovu15ssta15num til sosialismuna. Honum var greitt, at skuldu framstig henda fjoldini til frama, matti russiska arbei15arastiEttin organiserast

og gerast

grundstu15ulin undir einum sosialistiskum flokki. Men beint sum hann hev15i gjort eitt uppskot fyri ein slikan flokk, var15 hann fyri at hava skipa15 fyri verkfollum Peturs borg saman vit5 o15rum lei15arum domdur til try ara deportation

Lenin, Stalin, Krustjof

I

til Sibiria,

har hann sat til 1900.

Solei15is var15 russiski kommunistaflokkurin til undir lei15s1u Lenins, hoast osemj­ an millum bolsjevikkar og lllensjevikkar ikki beinlei15is sprongdi flokkin fyrr enn a

Me15an Lenin sat I Sibiria, komu nlggju umbo15smenn saman til funda I Minsk

I

1898 og stovna15u russiska sosialdemokratiska flokkin. "len nakar veruligur flokk­ ur var15 ikki burturur enn; teir flestu av teimum sosialistisku lei15arunum

fundinum I Prag { 1912, og hoast bolsjevikkarnir ikki Hngu SiEr navni15 ''kommunist­ ar" fyrr enn I 1918 - eftir kollveltingina.

sotu

anna15hvort sum politiskir fangar I Sibiria ella voru utlagnir IV estureuropa,

og

harafturat kom, at logreglan tok niEstan allar luttakararnar a stovningarfundinum beint aftana.

Kollveltingin { 1905. Tey fyrstu arini eftir 1900 yaks misnogdin vi15 zarstyri15 uppaftur

meira,

ikki

minst av propaganduni hja bat;um bolkunum { sosialdemokratiska flokkinum. I 1902

Samstundis byrja15i eitt strl15 innan sosialdemokratisku rorsluna millum teirra,

voru storar kravgongur moti stjornini, fyriski;:>a15ar av studentunum; verkfoll voru

i15 sogdu endamal hennara vera bert at virka fyri betri okonomiskum korum hja tl

{by-unum, og uti {landsbygdunum reistu bondurnir seg moti myndugleikunum.

arbei15andi folkinum og teirra, i15 (eins og Lenin) sou arbei15ararorsluna

zarstyri15 vildi ongar abotur gera. lsta15in fyri fann stjornin upp a at venda tonkum

sum ein

li15 I strembanini fram {moti einari sosialistiskari samfelagsskipan.

8

9

Men


teirra misfliogdu atirar vegir: moti einum lltlum kr{ggi, sum hon val' viss {at vinna. Men

sum Russland { 1904 byrjatii moti Japan, varti ikki ikki l{til5,

titstykkja storg6tisini. FylgJan var, at zarurin uppJoysti dumuna og utskrival5i ny­

og

val. Men hesafertiluttoku eisini sosialrevolutionerir og bolsjevikkar {valinum, so

varti hcldur ikki vunniti. Longu aril5 eftir, ta skansin Port Arthur val' fallin, val'

nyggJa duman gJ0rdist uppaftur radikalari enn hin fyrra. Stutl eftir valiti upploysti

greitt, at Russland for at vertia viti undirlutan, og misn0gdin og neytiin

heima

vaks. 22. januar 1905 gingu halvtannal5hundrati tUsund arbeiosmenn viti einum presti vio halgimynd a odda til zarborgina (Vetraborgina) 1 Petursborg at handa zarinum eitt skriv, hal' hann { eyomjukum oroum varti bitiin urn at bota urn Iivikorini

hia

folk inurn. Zarpolitiiti tok {moti arbeitismonnunum viti ktilum; fleiri hundrao, kanska fleiri rusund (ongin veit hvussu nogv)

ella

eftir a, eisini konur og b0rn.

zarurin eisini hesa dumuna [ juni 1907 og fongsial5i tann sosialdemokratiska (b91­ sjevikkiska

mensjevikkiska) dumabolkin.

Zarurin gal' sJ<ilvur eina nyggja vallog, sum avgerandi skerdi atkv00UriEttin hia

1907, fekk ein

teimum ognarleysu, soleitiis at tritija duman, sum vaid val' seint tepran h0grameiriluta.

sosiaiistiskir pohtikkarar - serligfl

sov~"ttmenn­

vorou tlknir og sendir til Sihiria, urn tati ikki at5renn eydnatiist tcimum (eins

og

Harmurin urn hesa hending for sum ein brandur urn alt landiti, og teir sosialistisku

Lenin og TrotskiJ) at ryma aV landinum. Soleit5is Val' fyribils 011 von urn ab0tur og

flokkarnir, sum ikki h0Vdu fyrireikati kravgongu, toku nu leil5sluna

kollvelting k0Vd av svartasta afturhaldt.

moti stYrislagnum. Alt summariti 1905 voru verkf011 og ofriour.

{andst0ouni

r Juni gJ0rdu ma­

trosarnir a krussaranum Potemkin I Svartahavinum tann vitigitna uppreisturin, og cisini a flotast00unum viti Eystrasalt val' uppreistur.

r oktober

val' atialverkfall

urn alt landiti, og {eini 40 b,Yum skipatiu arbeitismenninirrati (sovJettir)vH5tlenda­ mali

at taka alt r,,"tii {landinum. SOy jettin {Petursborg vH5 Trotskij (sum enn val'

mensjevikkur) sum formanni, gj0rdist { royndini ein stJorn Javnbjoois zarstJornini. Zarinum val' nu so vatt undir f0ti, at hann onki kundi gera annao enn skrivliga lova ab0tur.

r tI sonevnda

oktobermanifestinum lovatii hann friEls val til eitt ra.ti­

gevandi ting (duma) og pressu-, fundar- og felagsfr<elsi, og von Val' urn, at Russ­ land for- at faa eitt parlamentariskt-demokratiskt stYrislag. Men andst0tian Val' hV0rki nog sterk ella nog samd at faa kr0v s{ni framd. Um­ ba~tii

framt sosoaldemokratiska flokkin voru aorenn 1905 skipaoir atirir flokkar, sosialistiskir og borgarligir. E in Val' tann

n

sosial revolutioneri" flokkurin,

sum

stoti sosialdemokratunum mer; hann val' ikki marxistiskur, men setti uiititi ii b0nd­ urnar og hevtii arvati herverks- og yvirgangstakttkkin hia narodnikkunum.

Hann

hevtii a.skranni t0ku av rlkis-, kirkiu- og gooseigarflj0rti uttan endurgjald,og at j0rtiin skuidi latast b0ndunum. Eitt kvink longur h0grumegin stotiu teir sonevndu "trudovikkarnir", ein leysliga samanbundin bolkur, sum kravdi ognart0ku flV stor­ gotisunum. Eftir 1912 val' Jeitiari teirra tann fra kollveltingini f 1917 so va21kendi saH0rarin Alexander Kerenskij. Tann st0r sti borgarligi flokkurin voru teir

50­

kallatiu "konstitutionellu demokratdrnir", nevndir "kadettarnir" Ceftir forbokstav­ unum KD). H0grumegin kadettarnar stot5u "oktobristarnir", sum

stort Sil2ti voru

n0gdir viti tey lyfti, zarurin gal' loktober 1905. Ytst a h0gravongi val' tann Htla "russiska folkasamgongan", iti val' ein antisemitiskur yvirstil2ttaflokkur, stutilaour peningaJiga av zarinum og ri,tiharrum hansara.

A tI fyrsta dumavalinum {1906 fingu kadettar, trudovikkar og mensJevikkar 2/3 av atkv0tiunum; teir sosialrevolutioneru og bolsjevikkarnir boykottatiu valiti. Tann nyggja duman samtykti alt fyri eitt eina misalitisviittan a stjornina og sa.iltykti at

10

Kdggiti. Ta·o vc.r to at enda ikki tann vantan,.· viljln at skUja f61ksins krav urn Og st0rri riettv {si, sum beinleitiis feidi tat5 avoidat5a haror1l2oi zarstyrisins, osigurin { fyrra heimsstrloi. Tey storu lanini, sum zarstyrio hevt5i

[ingio

men tey

fyrstu arini eftir 1900 fra Bretlandi og Frankarlki og tiEr storu {[0gurnar hja kapi­ talistum til' hesum londum [ Russlandi h0Vdu noytt Russland upp f samgonguna moti rysklaudj (tr{[andasamgonguna). Hesi Ian bJargaou stJornini

burtur ur

nogvum

kreppum, men saHlstundis motvirkaou tey folkastyrinum vio at gera stjornina minni hefta av dumuni. Russland varo noytt upp [ eitt kr{ggj, sum tao hV0rki hevl5i her­ natiarligar ella buskaparligar fortreytir at gera skreytir 1. Men tati voru ikki 011, sum vitstu hetta, ta tyska krfgsavbJot5ingin Laugust 1914 varo handa<l russisku stjOrnini. Ein 0tiiligur fosturlandskierleiki breyt fram (koIll t.d. til sJondar vit5 at Petursborg skifti navn til Petrograd), og allir flokkaruttan bolsjevikkar og

mensJ<:~vikkar

lovaou at styt5ja stjornina, nu a stOI5.

Bolsjevikkar og menSJevikkar voru to ikki samdir annal's. MensJevikkarnirvildu hava krlggiti f0rt fram til sigur skjotast gj0rligt og eindemokratiskan-borgarligan friti. BoIs Jevikkarnir afturlmoti voru hart {moti krfgnum. Lenin - sum val' staddur 1 Sveits - eegtii krlggio vera ein imperialistiskan aamanbrest,

sum

kapitalisman

hevtii fostrati, og sum tiEr borgarligu stjornirnar h0vdu iibyrgdina avo Istal5in fyri at lata seg slakta fyri imperialistarnar f morog(riga politikki teirra, skuldi

ar­

bei6arafJ0ldin gel'S tat5 imperialistiska kr£ggiti til eitt sosialt borgarakrfggj {teim­ um einst0ku londunum. Metian kiovningurin, sum nevnt', Val' gamal f russiska sosi­ aldemokratiska flokkinum, Vgr ongin sllk aivarsom osemja {teimum vestureurope­ isku br0tiraflokkunum enfl. Hesir stytijaou allir krlgsf0rsJuna, hver I sfnum landi. Lenin skuldsetti nu hesar flokkar fyri at hava .. selt nationalismuna lsosialismunar stati" og fyri at hava gloymt endamalio. Hervit5 val' grundin 10gd til klovning mill­

11


Ulll

sosialdemokratar og kommunistar, sum um allan he-iminkomleftirkrfggiti. 50­

sialisman var klovnati. Men bols]evisman hevtii smaar m0guleikar at gera propaganda sina galdandi

[

Russlandi tey fyrstu krfgsarini; hon var·utlagin. Blatill'i "Pravda" var forbotiiti, og -{ 1914 vortiu bolsjevikkarnir 1 dumuni settir fastir og sendir til 5ibiria.

IDROYA

Zarstyriti gay siEr t{ Htiti far um bolsjevikkarnar. O]{ka vandarmklari helt hon ta borgarligu andst0tiuna vera. Bon Var heima og logUg; hon kravdi stjornarligar broytingar, sum skuldu 0k]a valditi hJa dumuni og milSja mati einum pnrlamentar­ iskum

Bendan andst0tian umfatatii t32r ovastu "nyggju"

samf(>l(lgssta~tt-

irnar (fr&lslynlar gotiseigarar, {dnatiarmenn, storhandilsmenn, sakf0rarar, pro­ fessarar, blatimenn, l&knar o.a.), su.m ikki fingu ahugamal s{ni r0kt zarveldinum. "Teirra"

var talS borgarliga demokratiH5.

ilv"tigmilla

Umframt

hcst

kr0v hevtii stjornin eisini tann trega av hesari andst0tiu, at hon fanst at dygdini

BANKl

krfgsf0rslunL Og henni var nogv at finnast at. Russland byrjatii krtggill vio alopi a

Eystur­

preussen; tati byrjatii viti framgongd, m.en endatii viti osigrinum viti Tannenberg,

l fflROY/j

eftir at hermenn [ miljontali voru falnir. Tati hernatiarliga h ialoarlovsitib0tti ikki cinn um st0tiuna heima. Verkf011ini og kravgongurnar byrjatiu aftur, og b'nviti parlamentariska stjorn hartinatit. Men zarllrin vildi ongar broytingar gern. Besin mal'iur slapp nu at visa evni sini - og tey voru vanalig. Hann var uttan at vilJa tati borin til Romanov-trununa, ein andaliga kryplal'iur konservativur matillr, su.m var f0ddur til nt liva oman fyri tati folk, harm skuldi styra, uttan nakati ski! a folksins vilja og t0rvi. Kreppan heima og ikki minst skiliti a hcrrnotunufll vcrsnal'ii, ta Niko­ lai zarur 1I sjillvur' tok krigsleitisluna og liEt konu sinari og vinmanni "heimadokWranum" Rnsputin, landsins

he-nnara,

upp {hcndur. UmhcystilS 1916 var alt

samfclagiti komiti ii grnvarbakkan: kriggiti gekst verri og vC'rri; milJonir av her­

,!Ply Jlo Jl, ~Jl'@JhJ]JmJfJ)

monnum doytiuj Jarnbreytir og vegir megnatiu ikki flumingin av krigsutgcrti; rymdir hermenn f tusundatali gingu og dreiva'ou { g0tunum { h0vutisstatinumj folkiti sV0ltatii. 50lei'/)is var skilil'i fyrst 1 mars 1917, til folkio feldi tann seinasta Romnnov-znrin.

Klakksvik

Tann borgarliga kollveltingin var btlgvin. Marskollveltingin. Vandi var fyri uppreistri {Petrograd, og zarurin sendi herfolkatvera til rcio­ ar at basa 6fril'ii. Men spenningurin kundi ikki Iinkast, og tati var 011um

I 12

greitt,

elsini borgarUgum og herovastnm, at kollveltingin var komin. 8. mars voru veldug­ ar krnvgongur {h0vul"isstatinum; ofritiurin byrjatii vi'6 bakarahandlarunr, endaleysir halar

i'lV

har

kvinnu.m stotiu og bll"iatiu eftir einum breytibita. Men atvarsam­

ari var, at sama deg foru 90.000 arbei'eismenn { verkfall, og dagindtir 10gdu meira enn 100.000 afturat arbeil'iiti fi'a SiEr. G0tuskans.f!r voru g]01'dir, samanbre stirnir millum arbeitismenn og 10grcglu hendu.

13

og tcir fyrstu


tl tIEr hl2lvdu valditl a herinum {h0VU<5ssta<5num. Spurningurin var bara,

var

Myndugleikarnir royndu at basa Ofritiinum. Sum ein politisk fyrireiking

in - kadettarnar - fra slEr (seinni foru eisini oktobristarnir f andst0tiubolkin). Formatiurin f dumuni, Rodzianko, og herovastarnir 1 h0vutisstatinum vita, at

lotu

Men fra mars manatli til november var ta<5 kortini formliga valditl.

zarin

harra var ein

,<;totiu hjalparleysir moti folks ins vreitli, og at alvarsamu r

vandi var fyri kollvelting. Men Nikolai - staddur [

illEr

tIEr

hildu 10tuna vera bUna.

duman heimsend; men harviti skumf'a5i stjornin tann st0rsta antikollveltingarbolk­

skilti

~

TaI111. fyrsta fyribilsstjornin vi<5 Lvov fursta sum

i<5 hev<5i tatl fors~tisra<5-

reint borgarlig stjorn. Einasti ra<5harrin, sum vi<5 gO<5um vilja kundi

ropast vinstrama<5ur, var trudov ikkurin Kerenskij, i<5 fekk tail 11titl tyilandi starv­

onki. Myndugleikarnir fingu bara botl um at berja ein m0guligan uppreistur nitiur.

iti

Uppreisturin var vlsur. Nu raddi um, hV0nn part herurin for 1.

flokkinulll, sum hann eisini stutt atirenn novemberkollveltingina gj0rdist limur 1.

11. mars tyktist

zarveldinum { Russlandi: herdeild fyri og onnur eftir 1 hl2lVutlsstatlnum for { part stjornin varti

10glllatara<5harri. Kerenskij hoyrdi { grundini til { sosialrevolutionera

Myndugleikin hja fyribilsstjornini og hja ti sosialrevolutioneru-mensJevikkisku

herurin vera zarinum trogvur. Men longu dagin eftir vartl maktstl2ltliti tikitl undan

sovjettleit>sluni minkatli

ta hesir stovnar ikki kundu ella ikki vildu ganga

teimum kr0vum Ii 1ll0ti, sum tail arbeitiandi folkiil, it> framt hevtii kollveltingina,

og

viti folkinum. Hermenn og arbeitlsmenn toku vetrarborgina og flotamalaratiiti,

SUIll

. Nyggir maktfaktorar raddu { Russlandi.

Duman gj0rdi nu av ikki at svara til zarin longur. Hon valdi 12.marseina borg­ arliga nevnd at rl2lkja ahugamalini hja (borgarligu) kollveltingarr0rsluni. Samadag varti skipati ein sovjett av arbeitiaraumbotismonnum. Dumanevndin virkatii sum ein stJorn og tok slEr e.isini tann 14. navniti "fyribilsstjorn". sum eitt

Sovjettin var

stovna<5

fyri arbeitlararatiini a vel'ksmi<5jum og arbeitlsplassulll. Ta her­

menninir foru at skipa slni l'ati, fingu eislnl telr umbO"lsmenn {Petrograd-sovjett­ ini, sum hevtii ikki facrri enn 3.000 umbotlsmenn, umbotiandi 400.000 arbei<5smenn og 160.000 hermenn. Hermenninir voru bl2lndur {hermannabuna, og SOVJettin um­ bO<5a<5i soleitiis teir al'beitiandi strettirnar, al'beitismenn og b0ndur.

Teir sosial­

revolutioneru og mensjevikkarnir hl2lVdu leitisluna. Sovjettin val' sostatt ein maktfaktorur javnbJotlis stjornini, ella helJur sterkari,

tf hon hev<5i tati veruliga valditi {h0vu<5sstatlnum. Sovjettir vortlu skipatiar um aIt rlkitl og samskipatlar { eina alrus siska sovjett.

vitsti vrel, at llv

hennara var treyta<5 av stu<5li ella samtykki fra sovJettini {Petrograd.

Fyri

Handilsmi<5depil {Novosibirsk

at

tryggJa srer hendan stutlul vildu teir borgarligu politikkararnir hava' sovjettlimir upp 1 stjornina, og nogvir sosialrevolutionerir og mensjevikkar voru fyri hesum,

setti. B0ndurnir kravdu j0r<5, arbeitlsmenninir hlEgri 10n og stytri arbei<5st{<5

men tann utinnandi nevndin [ alrussisku sovjettini, sum hevtli meiriluta

eftirlit vitl virkjunum. Harafturat komu so krl2lvini fra teimulll ikki-russisku

{Petro­

gradsovjettini, sJ"tti. Utinnandi a<5alnevndin stytijatlifyribilsstjorninaneilt til no­ vemberkollveltingina; hon gotikendi to [mai, at sosialrevolutionerir og

unum um sJalvstYri.

mensje­

Men tatl alvarsamast>3.

vikkar foru upp 1 stjornina.

var, at hOIl so H<5andi misti rlEiliila hermonn­

unum, ikki bara I h0VU<5sstatlnum, har hon ongant{<5 hcvC5i havt tao, men nu eisini a hermotunum. Hermenninir vildu hava fri<5, og stjornin vildi halda fram vi<5 k.r:fg­

15. mars, ta sjalvt Nikolai zarur endiliga hevC5i skilt, at ongin stytljatli hann, seg<5i hann r<ettin til russisku trUnuna fra srer og llEt brotlur sIn, Mikhail

num. Hermenninir vildu hava j0r<5, men stjornin utsetti alt{o spurningin. Misn0gd­

stor­

in yaks [ hermannasovJettunum.

her toga loysa seg av. Men longu dagin eftir matti hesin fara sama veg.

t veruleikanum var valditl

og tjoil­

vortlitl til ta<5, sum Lenin kallat>i eitt dupultvald. Vald­

iti var bytt millum fyribilsstjornina, iti umbotlatli

ahugamalini hja borgarast~ttini

- og hinumegin sovjettirnar, i<5 umbotlat>u b0ndur og arbeiilsmenn. Tail veruliga v al­ diti var to hja sovJettunum, soleiC5is at tier, nrer trer vildu, kundu taka alt rlEtlitl,

I

Tilsamans atta mtlJonir russarar gj0rdu hertlenastu, men stjornin kundi hV0rki gera teir lit vitl vapnum ella matL Hon gj0rdi tf av at senda teir elstu heim. Hetta var byrjanin til upploysingina av russiska herillum. Samstundis foru

I

14

i

I

hermenninir

nu at ryma heim av slnum eintingum at utstykkJa storgo<5sini (fra mai til september

15


voru meira enn 2.000 gotis utstykkjati), og fyri at faa burturavforuhermenn{hun­

kapit"IISI"~tcettilll.

dratitusundatali heim - ella, sum Lenin segl'ii, Hteir atkv0ddu fyrifritii viti fotunum'.

byrgja

Tey ahugamal, sum stjornin umbotiatii, kundu ikki sameinast viti knwini hja ar­

voru

beioarum og bondum,. At teir sosialistisku flokkarnir (uttan

umbotiatiir {mai og fingu meiriluta f juli, ta Kerenskij (io nu var sosialrevolutio­ nerur) skipaoistjorn, merkti bert, at menn, sum skiltu kr0vini hJa fJ0ldini, fingu

Kereflskij svaralii vHi at koyra Kornilov fra, og fy1'1 at fyri­

mL';trcv01ution(\t"~iuIJPI~cistrillansnr.:1

vnpn at vel'ja

IwVU~sstHllill

g{lV

hann nrbcitislnonnunum { Pctrograd

viti, um hcttu gj"welist ney·ougt. Tati eydna<:iist at berJa

Kornilov- uppreis\urifl ntOul". Novemberkollveltingln.

stjornarabyrgdj men samstundis voru teir hjalparleYSir og kundu onki gera, av tf

Men vill at vaplla arDeiilsrnenninar { h0vul\ssta·onum hevtii KerenskiJ griviti s{na

at teir fyrst og fremst vildu vinna krfggiti mati tYskinum. Kdggiti og samfelagsligar

egnu grtw. Eftir Kornilov-uppresturin viknailu teer parlamentarisku-demokratisku

ab0tur sameintust ikkij fj0ldin kravdi friti 0 g ab0tur.

Og hungursneytiin stoti {

kn.'ftirnar [ Russlandi skJott. 1:l01sjevikkarlllr kundu viti vissum netti vIsa a hott­ anina rrfl 1e[mum konservativu kreftunum og il tati neyl5uga [ at savnast

um

eina

durunum. Soleitiis var folkiti {t{ stora russiska ri'kinum faril'i at kvaklast, orsakati av inn­

sosialistiksa (tVB. bolsjevikiska) lc.illslu. Arbeii5smenninir vendu fleiri og neiri

anri'kis spenningi og utlendskUlll trYsti. Hermenn, arbeitismenn og b0ndur glitiu av

1ll<'llsJevikkullum Dakin og foru [ part viii bolsJevikkunum, sum nu fillgu meiriluta [

naturligum grundum til vinstru yvir mati bolsjevikkunurn, samstundis

sum kraviti

Petrograu-sovjettini, har Trotskij

um sjalvstyri hJa teimurn ikki-russisku tjotiunum (57% av folkatalinum

{

aftHI'

gJ0rdist forma'our.

ri'kinum)

til at seta gongd a ta storu kollveltingarprosessina. Ta heldur ikki tann sosialrevolutionera-mensjevikkiska Kerenskij-stjornin eins lltiti og tann borgarliga stjornin frammanundan var f0r fyri at fremja folksins krav , orsakati av krignum, seth folkiti v.on slna til tann seinasta b61kin:bols Jevikkarnar, sum loval'iu folkinum alt tati, tati hevtii IEtlati vits kollveltingini, og sum kundu vlEnt­ ast at gera tati, viti tati at teir vildu friti straks. Kdggiti hevtii JU alla tl<:iina veriti sum umbering fyri, at ongi sosial framstig hendu. BolsJevikkarnir hlZlvdu lltlan og ongan lut att {marskollveltingini, uttan tann, at propaganda teirra hevtii veriti viti til at vekja misn0gdina viti zarstYriti. Leitiarar­ nir sotu anna15hv0rt {Sibiria ella {Vestureuropa. Teir fau, sumvoru heima{Russ­ landi, t.d. Stalin og Molotov, ivatiust

i, hV0ria leiti teir skuldu velja, ta revolu­

tioneru ella samarbeitisleHiina. Men I april kom Lenin heim ur Sveits (:( jarnbreyt­ arvogni gj0gnum Tyskland vio tyskum loyvi; tyskarar lotu fegin motst0tiumenn av kdgnum sleppa heim um Tyskland), og Trotskij kom heim ur Kanada. Harvio fingu bois jevikkarnir (Trotskij varti nu bolsjevikkur) teir leioarar, teimum hevtii vantaO. Lenin kundi lova folkinum alt tati, tati ynskti: hermonnunum friti, bondunurn j0rti, teimum svongu breyti og t{ arbeitiandi fjlZlldini, umbotiatiari av sovjettunum,

poli­

tiskt vald. Harvill fingu bolsJevikkarnir so lltiandi meira og me ira avirkan og stuti­ ul { folkinum. Hendan radikalisering av fje>ldini var ein illvarsom hottan moti t{borgarligu koll­ veltingini, sum fyribilsstjornin umbo<:iatii, og krigspolitkki hennara. Og nu hendi nakati, sum var av avgerandi tydningi fyri novemberkollveltingina. Herovastin Kornilov helt nu stundina vera komna at beina fyri sum voru st0rsta hottanin moti krlgsf0rsluni; hann kravdi

bolsjevikkunum,

hermannasovjettirnar

avtiknar og fekk politiskan stutiul fra kadettunum og storan peninga ligan stutiul fra

Rurndarskipio Luna 13 kerenskij royndi at minka hesa hottan vi<:i at kalla saman umbollsmannafundir, iti skuldu vera eitt slag av fyribilstingi" til eitt grundI6ggevanditJ0tiartingkundihald­ ast ",('inni 11 arinum j retlanin viti hesum fundum var sjalvandi at royna at skapa eina demokratiska abyrgd fyri politikki hansara. Menroyndirnar miseydnatiust.

Ongi

tiltok gj0rdust, sum kundu stetiga upploysingini. Ein heilan manati royndiLenin at faa atialnevndina {flokkinum

at sarntykkja at

gera uppreistur og taka ait valditi, al\renn hetta eydnatiist honumj ta<:i hendi

23.

oktQber, og tier batiar komflndi vikurnar varti uppreisturin fyrireikatiur. 29. okt. valdi Petrograd-sovJettin einauppreistrarnevndviiS Trotskij sum formanni at taka seer av teimum praktisku fyrireikingunum. Tann 30. hendi tati avgerandi,

at um­

bo<:ismenn fyri hermenninar i h0vul'isstatinum gjordu av bert at akta hesa nevnd. HereCfrarnhald 11 bls .39)

17 16


,

Samreaa

AjS BALSLEV &

co.

TelefoB 1124 Timbur

og

viO Arnbj0rn Danielsen

byggitilfar

- Ilval hcldur ltl urn

ff? elstur i getuni

In

soka!la"lju "moderna'tiu" listina og

hennara innan

l'0royskar b6kmc'nlir [leluni? - Ta~ kann ljakast c'gviliga nogv

lIlll

ta modernal5u li~tilla, og menn eru riCttiliga

aSilJIldil". V it liva (cini rC~lllbingarlrl5, hal' nyggjar hUf;sjonir fesla r0tul"oggl"ogvcl

N"kul" vilJiI ikki taka vil5 II nyggJa, eru lhaldsfolk, onnur taka vil5, eru framtaks­ folk. r eini sllkari t[~ cr t0rvur il SilJllstundis SUJIl alt tao Ilyggjll ikki cig­ ul"

(I(

vcrti,1 go~tikll5 uttan vltiarL Um golt urslit skal spyrjasl burturur, rna S10ti­

ugl (Jak

Vl'l'['

millum teil" ymisku pil r(arnar. !ler hugsi eg so Urn BSlma.

V (sindin

hevur ongantll5 gjert so stor frmnstig sum {hesari 01d. V{sindaligu eksperiment cl"ingarnal" hava givi~ stor ,irsli!. Lisl1JJIlenninir foru undil" (ati sarna

og

teirra

arhei"l5i nevur eisini givit5 stor urslit (to ikki storvegis (F0royum). Nogv folk

og

tlstau.c'nn eisini - sew seg vi"1i hond og rot" (moli nyggju royndunum. Fyri at

raa

PARTAFELAGID

naknt) burtur ur moderna~u li.stini krevst eisini av lesaranum, (It hann er frlsinn­

TORSHAVNAR SKIPASMIBJA

a(jur 0':' ikki tveitll" b6kinfl frn SiCr, t8 hann hevur lisit) nakrar reglur og sod0mir

09 MEK. 'v ERKSTA€)UR

negativt. Men tat) er Ju~t t(lli, tey flestu gera. Folk gal5taka n6gv

torskilt her

llvinulll, men tey tlava liCrt seg at gotHaka tati. lIava vanl seg vi(j tati.

Og tati er

Just tfl~, sum C'r avgerandi, til it) talan Cr Udl list. Sum citt d0mi urn hetta kann eg nevna salmarnar og nogv, sum slendur {Bllbliuni.

r Gamla

testamenti er mongd av

0rindum, sum eru torskild, og sum meira at kalla eru orti, sum syngja { oyrullum lsta(jin fyri at hava nl1kran konkretan tYdning. Hetta vertiur gatitikiti, ti Blblian er nu einafer"15 "populer" millulll folk. Eilt mugu vi( gera okkum greitt, og tati er; so eingi sum f0royski lesarin setur seg viti hond hesari cksperimentering listamanna, "Va" Il

ing, urn.

tao k k u mat k

0

m a' up p

( he s a f y

I'

og

fot Lnoti

so leingi kunnu vit ikki

i I i 5 tin a b 10 man diu tv i k 1 _

tf rith0vundurin og lesarin eru nacr knyttirhv0r at "'til' Rith0vundafell1g F0roya hevur her eina avgj0rt stara uppgavu. Tat'i sunnasta

fyri hesa utvikling er, sum eg segl'Si f. alSni, tjak. lJtvarpiti og pressan { s{ni heild

F0ROYISGAR:

Sty6i6 landsins "innuYl'gir og lati6 arbl'i6i6 Yl'r6a i landinum

19 18


,

I

TRYGGINGARSAMBANDI8

F0ROYAR

hava eisini her eina uppgavu. Men t:Jtvarpiti er tlanverri ikki komiti longur enn til ynskikonsert og fotboltsrefcrat. Hetta skal t6 ikki vera nekur atfinning tmoti lit­ varpsmonnunum - teir eru avgji2>rt dugnaligir menn - men moti tl aimenna. samantiki15 kann sigast, at tati ikki er so undarligt, at tann modcrnal5a

Men

lish'" it:" i

verl5ur ):!ot.tikin av f0royingum. Nogv 1isin ska1d I Feroyum skriva {b10tiunum,

Pflroya Pflroya PI'lroya Fflroya

Sj6vatrygging Krlggstrygging Brunatrygging Vanlukkutrygging

TeIf. 1090 1090 1089, 1098 1466

at

nut{tiarskaldska})ur er urslit av halanekaramentan. Hvat skal ein voconta? Tli ert ein av teimum, sum er farin at skriva { modernatium stili. £tlar tu

at

halda Mram vil5 tt? Nogv av tl, sum eg havi skrivati, er ikki I tr moderna15a stllinum. 5erliga tal5 t sum eg skrivaili, ta eg var yngri

tal5 vil so vera.

r 10tuni er

ocotlan mIn at halda

afram vi15 he5um modernat;a stllinurn. Men tati kann jli altlt; henda, at eg aftur fari

yit Lryggja:

at skriva I 0l5rurn stlli. - Tli hevur giviti ba2tii Varvindar og Livsievintyriti lit a egnum forlagi.

Batal', skip,

\'()I'UI',

hllS, innbllgv, ferdag6ds o. a.

- Nei, tati el' synd at siga. Tati cr tl'upult at geva b0kur lit orsakal5 av,

Furoylngar elga at tryggja

landsins egnu trygging.

Loysil'

tat> seg betul'? at

tati

illa loysir seg peningaliga. N0k'lr fol'h'g l'oyna at geva bekur lit, t.d. Bokagrunnur La2ral'afelagsins og Mentunargrunnul' Studentafelagsins, men tati munar ov Htiti. Tati at gcva bokur lit s jalvul' loysir seg avg]0rt ikki. Faa utgevarar ikki studning fd Mentunargrunni F0l'oya Legtings? - 5urnmi TilJa vera viti, at rithevundar faa storan studning fra

Mentunargrunni

F0roya Logtings, men tats er ais ikki satt. Ungir hovundar fiia at kalla einki. Eg haldi s]alvur, at Mentunal'grunnurin el' eitt li2>giti fyribrigdi. Har sita nakrir per­ sonal' og ietla

h.-at tann og tann personur "hevur uppiboriti", um bok hansara

F0ROYA SPARIKASSI

kann gotstakast o.s.fr. Viti 0tirurn orl5um virkar hann samstundis sum ein cenSUr­

Stovnallur 1832

ur. Menn, sum ikki skl'iva (,fUr teirra hevdi, vertia boykottal5ir og mugu tI legg)a

Telefon 1400

Ulll,

pennin fra Sa2r. So ra2ttvlst Cr tal5. Eg sigi hetta, ti eg sjalvur val' vil5 til at geva lit Foroya S0gu IV eftir Erlend Patursson SC'inasta ar. (Forlagiti var Unga T)ot;­ vclditi.) Mentunargrunnurin segtii, at bokin ikki kundi faa nakran studning, t1 hon

hV0nn <lag kl, 10

12.30 og 14-15.30 Leygardag kl. 9.30 -12.00

bara lysti eina ,,{tiu av vcrulcikanum. Hetta er eitt domi um konservatismu I F0r­ oyum. - N<er ietlar tli at geva cina nyggja bok lit? - Tati er ikki lieU at siga. Tati valdast, um eg fai eitt forlag at geva hana

DEJLD: NORBSTREyatOYAR SPARJKASSI

Vestmanna

savn.

telf. 93.

Opin dagliga.

Sparil'l i Sparikassunum; tall loysir seg. 21

20

lit.

Um eg fai tati, vcrtiur tati kanska { summar, og vertiur tal5 va2ntandi eitt yrkinga­


Lestrarlikindir hja f@royskum studentum

Utisetakvce6i 1967 Studentur merkir { hesum beklingi ta15 sama sum vi15tikil5 er {legum Meginw felagsins: lesandi vi15 hlegri llerustovn • . Lvi

dropar

Sum hlegri Ilerustovnar verl5a roknatlir t. d. :

a vegnuIIl

Universitetini. Handilshiiskulin.

stJlZ'rnur kanska minar vend. 2. Langt burturi Langt

har otar og trongir,

langt burturi,

hal' flokkast ri husatekjum,

hennara

gotum.

eru allasta(lni

Pharmaceutiski ha.skulin. Tannllekn<iU",;,ulin.

Land bUnal5arhaskulin.

Akademiil5

Polytekniski llerustovnurin.

Sociali ha skulin.

lngeni"rakademiil5 •

Musikkonservatoriil5.

list.

Hetta eru stovnar, sum { Danm"rk vanliga ver15a kalla15ir "hlegri". Teknikum og lleraraskular verl5a { Danm"rk ikki rokna15ir sum hlegri Ileru­ stovnar, og tekur Meginfelagil5 teir tt heldur ikki vil5. Av t{ at f"royskir studentar eisini Ie sa uttan fyri Danm"rkina, tekur Megin­ felagil5 eisini tilsvarandi "hlegri Ilerustovnar" { "l5rum londum vi15.

mlnuIIl men nattin er still, men 1l11ttin

01'

still HV AR LESA F0ROYINGAR

hennara bonandi upp skvooiAnc1i

apr fIlmal-IeI:lr.7 rna r s rn~~J~rii mai1JUrii 1966 1967 19 5

fr"()stni~rhl

vcetill IIllEr til Val's. 3. Uppi undir trollrinurn Uppi undir trollrinum nakrar sotverur vinna seer fotafesti, sum ein reki viti F0roya strendur. tekin 11 ill jandi llvi er tati ill

hjartati er Men ('nn fer ktur klettarnar, s0kka Longur nillur Allastatini vart til

err Ilnhald a bls.

27)

r Keypmannahavn r Arhus r Alborg r Danm"rk tilsamans

112 18 1

r F"royum tilsamans

0

0

r Oslo r Bergen

3

121 17 0

135 20 0 155

5

3

1

1

0

{ As, Vollebekk

3 0

3 2

2 0

2 1

r Noregi tilsamans

6

6

3

3

r Sov)etsamveldinum

1

0

0

0

0

0

1

141

146

162

r Sv"rlki MFS-limir tilsamans

22

115 19 1

139 23


mail juni mai!Juni 1Q6l. 1Q6'"

Hagt01 roknatl lit 15/2-1967 Lestrarstatlur

tils.

Lestrarstig

tils.

Gudfr0t1i (teol)

tils. tils.

a~~itfa

februar-mars 196 7

tils. tUs.

Keypmannah avn

IIp Ip bVr].

5

6

6

36

38

36

9 14

·8

5

6

8

5 3

1

Pharmaci (pharm)

3

4

Salarfr0tii (psych)

1

4 1

2

11

9

10

2

8

9 2

9 1

4

15 20

24

8

10

Lreknafr0t1i (med) Tannlreknafr0t1i (odont)

L0~fr0t1i

(jur)

Samfelagsvlsi nd (polit,oecon, s. po Tryggingarfr0tii (act) HumanC'ria

2

(ma~)

16

Nattlirvi'sind (scient)

16 10

Verkfr0t1i (po1yt, ing)

17

4

,

1

j

,

1 It.:

3 2 7 1

9 11 4 6 7 1

1

1

1

Tonleik

1

1

1

21

18

11

8

Landbunatl (agro, gcom)

3

3

1.

Djoralreknafr0/5i (vet. med)

0

F0royskt i' F0royum

0

1 0

1 0

1 1

1

4 gransk. 3 kCl,'re­ spond.

4

4

20

Forovar

tits.

tils.

1

I

6

1

9

40

2

4 2

2

2

1

1

4

1

1

1

3

13 11

,

1

25

1

1

2

14

2

11

11

2

2

1

1

17 2

17

--------­

1

8

4

8

135 146

tits.

9

11

Tils. a 1estrarstaM 142

I p

Svorlki

f------­

1

3 0 3

51 53

139

tils.

byrJ. tils.

5

Tils. a Iestrarstigi pr. lestr. staM

Lesandi tiis. pr. ar

~e.",

Up

4 2

11

2 atg.

byrj.

9

1 2

p

::>

31

2

1

1 1

tils.

11 6 1 22

2

1

Byggilist (arch) Handilskap (mere)

anna/)

Arhus Up 1

3 20

L....­

3

"---!...-.~

3 1..-.1....­

1

3 162

I..-.

I

Hetta yvirht yvir lestrarst0t1, namsgreinir og lestrarstig kann tykjast held­ ur fl0kjasligt, men er tatl gj0rt viti tf lhuga at faa eitt samlatl yvirlit yvir allar

torf0rt at faa hendur a neytlugu upplysingunurp fra limunum. Einstakir

tabe11ir og t01, sum gerast kunnu yvir lestur MFS-Hmanna. Eins og 011 hagt01

so vit kunnu

skulu einamest hesi takast viti fyrivarni. Tilfaritl er ikki nogv, og hartil er ofta

ligari yvirht a komandi sltlum.

r~tta

tatl til n<£stu hagt0l vertla gj0rd. Annars koma fleiri greini­ Eytsun Joensen.

24

feilir

kunnu tf vera {, og vertla f6lk, itl varnast teir, tf biMn um at gera vart vii5 teir,

25


mai/juni

HV AT LESA F0ROYINGAR

1964

Gudfrl2llSi (teol.)

5 36 5 3

Li!2knafr0lSi Cmed.) T /'!.nnli!2knafr0ISi (odont.) Pharmaci (pharm.) Salarfrl2llSi (psych.)

Natturvlsind (mag. scient.)

11 8 2 16 16

Verkfr01Si (polyt., ing,)

10

Byggilist (arch,)

1 1 21 3 0 0

L0gfrl2llSi (jur.) Sarnfelagsvfsund (potit, oecon, s-p. Tryggingarfr01Si (act.) Humanoria (mag.)

Tonleik Handilskap (mere.) LandbunalS (agro., geom.) Djorali!2knafr0lSi (med. vet.) F0ro;pkt {F0ro~m

mai~uni

19 5 6 38 6 4 1 9 9 2 15 20 8 1 1 18 3

april/mai febr. /mars

1966

1967

6 36 8 4 2

6 40 9 4 2 13

10

9 1 24 17 10 1 1

0

0 5

141

146

162

~

yndissprundHi,

sum cin kc

[IV farandi

Til ct'l har enn,

erthar elln,

langt handall hav,

ikki r;z,kkur.

lu

eflir.

11

1 25 14 11 2 1 17 3 0 3

11

(Iramhnld Ira bls. 22)

Hvat er vakrari. .. Hvat er vakrari cnn at s{ggja eina halvnakna kvinnu { solskini

M F S -limir tilsamans

139

pro ar

unga og llvsfrlska strckkja Kropp Sln ut eftir cini hitagcislandi hellu. Tall er ein sameining aV stirnallum basalti og holdi. Tall er ein endurnyggjan fra t[ degi, ta it> basaltit> ["ddist ur gosfJ011um. Ella sIggja kvinnuna , h alvnakna svimja {; "nni.

MENTUNARGRUNNUR

STUDENTAFElAGSINS

Uttan tankar svim)a mil1um fiskar og smakykt.

Nyggjar b0kur

Lata vatnill (uttan at vert>a Jaloux)

FLEKKA, Vlsu- og songb6k. SteingrlmurWeihe savna15iogskipa15i: 16kr.

kyssa varrar hennara.

Rudyard Kipling: k:VlNTYR

n.

Danjal Niclasen tyddL 90 sl15ur. 15 kr.

Hans Dalsgaard: B0NDUR OG FATk:K FLJOD. Stutts0gur og ty15ingar ur lslendskum. 130 sl15ur. B0kur Mentunargrunsins eru at faa hja Steintov Larsen, Morgenvej 3, Hellerup.

Kvinna, ert cin geislan millum upphav og enda,

tu

tu ert ein geislan, sum skapar hetta mItt kVEe'I5i. Arnbj0rn Danielsen

26

27


Sociologiska kanningin SI,.."\ kL)m hL"'lrl ~ill...."'IHL:tJl~+ - s"~L~ioIOgisk[j k;lllningin~ io limir MFS huvtl bl~ab'ertir

rndlingbandilin bid

sl-.;".ian

v.ll~i'O

c~C'(t.JI'i (lin IKlrlur ~IV !lenni, t{ hCWU"Ost/ttturin lUll socinl-f[ggj­

65,

llrligu v10urskHtini hji:i studclltunulll rcsl~fr

pcul i geil flf. If)ll

i fla"n

Tao, vit lYribils hnva I'ingit:i,

L"r'

C!lI1.

N.::C'r hcsin partur kcmur, croYist.

(7 ymisk~ul halt riPltilign ithugavc-rt. I-Jottn

fycstn sociologiska kannin~ yvir roroyin,~{1r-' yvirhovur,

lu

ra.:'rt- cinki

ny-tt

Cr

at vita~

sum ttl ikki rr~llllllwnllIHi(tn hl.."Iv'Oi C'ina h\"~l11ing \IV, L'g harHftural gJordist kLinningin Sc'

dYI" al iVilSillllt

('t', UIll

Av tL at hCUtl L"r

MI"5 llilkl'antll) af\tJr f<cr litil) ti1ikt upp l hcndur.

IYr'sl~t ~okitlln·on socl0ioglska

kanning, kann 1(1'0 vera vert

[Ii

IH_"vn~l. ~1I sL'(:h.". 'llL'gur knllllsi hann, l{) skrivar um samfcLagi'O, grci-oir fra, hVl taC'5

BOKASTOVAN JQna~

S~l"r

ut,

sum tGO ,gCl"'f roynir at siga frammanundan,

hVilt

1'0 f('l~

itt

hcnda og roynir

nl (ivicka lao vi(j at kOllHl via uppskotum til l>roytingar. Iingskotil) til hcsa knnning fin,,,ll mcnn

Hrolleks{,;fJtn 31

Tlf. SOli

M1-'5, ui ic; i'rerttist, nt ('in sociologisk

k(l1llling Vilr 1 uml>una yvir limir DSF. Orsliti'/; vilr'o, ill sama k.:mning skuldi gcr­ ast yvir ))«('<\i l'oroyskllr

0':;

daflskill' stlldcntar. A hcuda hatt kundi ta<\ g('rast odyr­

ad I'yd MFS, smllstundls sum cin samm('ting val' g)odig, - At eykasplll'ningurm

BOKBINDING

"Mil1c1rit('tsprc,blclll('r" skuldi gcra pr'o)cktic; so 0giliga dYr., I\ugsac;ll menn vdlla Ulll

tii.

r innp,anginum cndamal

~'~~!3tfff, :::lJ

I;.

L- -

;~/j

,cy~,

at

gl'('io,m:qi. V(mliga plaga folk, i.o gera cina kanning, at hava eitt heitt exakt enda­ mill vi/) exaktulll dit1lcnsionum, io skulu lysast {relation til ('itt avis! evni. Likt er

til, at

pf Frants Restorff Tcirshal'll

TH, 1056

U\ "Minoritctsprl"'lblcqlCr" grcmur kanningarkonan scg urn,

viC; kanningini ('r so kysliga formuierac;, at urslltto b('rl kann verafra­

lli.CrUm

cingir

tl'-lnki1r hLtV{1

sclt hcsi1 kanning ( vcrk

ibir~arin tykist ikki at

vita, hVl hetta mal skat kann(lst, og hval ta·o skal nytast til. lliirtarin ath

at

1 sta'i:,in

hava sagt so tod, vio seg s)iilvan, aorcnn hann cggptii monnurn at genl hcsakann­

. Lng: "Endamal M FSer

av limum felagsins og at faa teir

hc'imaftllr lil F 0royar (lftana lokic; progv." Vio hesllm og ymiskum teorium um, hVl limirnir ikki 'luka endamal fclagsins, hcv·/)i kanningarkonan hav! sera lertt viC; at komi/) til citt urslit, io verulig'a kundi hay! alstoran tYdning.

Sjomannsiitgero

Minoritelskanningin v{sir vii5 nogvum tabellum, at limir MFS als 1kki hava lllilwrite!strupullcikar, eins og teir heldur ikki kenna seg undirmettar av d0num. Tcir ynskja sjalvir sIna isolation og hava fyri tall mesta bestan hug til bert

at

koma samanslnamillum. - Kann vera, at ibirtarin hevur hildlo, at f0royingar ver15a

c. C. Johansen,

1Ir, Li:W

28

diskrimineraoir; hartil cr bcrt at siga, at f0royingal' diskriminera scg sjalvar. Eru f0royskir studentar so cit! kuriosum?

Tilrshm'n

29


"anlig hugsan millum manna hevur alt{15 verllS, at flestallir minoritetsb6lkar

verlladiskrLninerailirav teimum innf0ddu. TalS eru t6 10

s{lSan sociologar,

CIA-golan

eftir at hava gJort kanningar { fleid londum, gjordust samdir um, at trupulleikar

hja einum minoritetsbolki ikki orsakalSust av teimum innf0ddu, men av minoritets.

bOlkinum sjalvum, t{hann IsoleralSi seg. Hetta atti {birtarin at vitalS fu l\vcc I , men

Kanningarnevndin hJ<i lSC hevur !?,ivii'5 fragreii'5ing.

so tykist ikki at vera, og er "Minoritetsproblcmer" tf bert vorl)in til eina undir­

striklllg av einari 10 ara gamlarl teorL Ta" kann kanska elsini froa onkran, at

r0royskir studentar { Danmark eru sum minoritetsb61kar fiest og ikki nakalS kuri­

osum. To er at siga, at limir M FS viIS s{num serliga statusi ikki eru reprcsentativ­

ir fyri allar utisctar {Dan,llark, hcldur kunnu teir kaHast cin lIIinoritetsbolkur {

Nevndin, i'/5 selt varti f viiI' ill Kanna, um skuldsetingarnar um samband millultl {ilHCrikonsku njosnaratrcnastuna og

frlandi. N",vndin hevur gj0rt Si'E'r omak, hcvur vcrill cin luI' (USA, hevur havt atgongd

minoritetsb61kinum "f0royingar {Danmark". Tessvegna hevll'i henda g6lla kannl'lg

verill <ihugaverdari, um vit samstundis h0Vdu ein eins storan kontrolbolk av uti­

setum, i'i5 ikki hoyrdu undir MFS. Kann vera, at vit so fingu nakall heilt nyU fram

um minoritetsb6lkar, eins og limir MFS og allrir utisetar kundu

saost {0tirum

ISC voru Bilnnar,

hevtii lilllir tir hesumlondum: GhmHl, Onglilndi, Millilysia, Costa Rica, Belgia og

til oil skJ01

ISC

01',

hC'vur avhoyrl telr fleslu, iii hal' hava sturvast. Fragr"'iti­

ingin er drugv, men hovui'5surslitill, ill nevndin er komin til, er, at ISC og skriv­ stov" less helva all" litiino s,'/Ian 1950 virkai'5 sum stovnur, ill r0kt hevur ahup'dliil­

perspektivi. Einasti reelli tydningur, "Minoritetsproblemer" tykist ilt hava, er,

ini hjn studentullum, ill hava vel'ii5 umbollatiir hal', lillltar, uttan at lata !lcg mis­

at henda kanning kanska kann brukast sum basis undir eini

bruKa av kreftulTl ut1an fyri studenlaheimin.

ar - vlsir, at 76% av ollum a2tla SiCr aftur til F0royar, hoast 10nartreytirnar ikki

vertiur sipall iii nakrar av teimum amerikanarum, iti hava sitill ; nlitissessum [ ISC.

framtlllarkann­ ing. Vir5ingarmesti tMtur av kanningini - um limir MFS a2tla SiCr aftur til F0roy­

venia eins

!leila kann llverri ikki verlla sagt um allar teir, iti starvast hava hJa ISC. H"r Tveir av teimunl grunnum, i<'i ISC hevur fingiti i'>ening J'ra hesi nrini, IHlva mill­

tOC'r donsku. Hetta tykist paradoksalt, t<i hugsa'/5 ver'/5ur um,

hvussu fair, ie; veru!iga eru komnir heim se inastu arini. - Hetta kann orsakast av, at teir 'vilja ognn Sa2r storri kunnleika, men likt er til, at foroyska samfelagi<:ims ongan iihuga sjnir teimum og sostatt hc1dur stu'i51ar tcimum { at VCra v'~randi Dan­ mark. Ahugavert {hesum sambandi er at nevnil, at F0royar tykJast at vera cinasta bnd lEuropa, ill ikki skilir, at bestainvcstering er investering { ur og {ha:>gri utbugving serstakliga.

yVlrh0 v ­

rOnglandi er tati Ld. ein hin mest atrollkandi

spurningurin at ."era alt, lIS gerast kann, til at forlSa fyri, at ta'/5 herda folkiti f1ytur til USA. Vill hesulll 76% Sum basis hevlSi ta<'i veriti ahugavert at gjort eina kanning yvir teir menn, iti lidnir eru, vita hvar teir eru, um teir ;etla SiCr til Foroyar, og um teir hava gjort nakall fyri at koma heim. - Eina slika kanning kundi onkur av Iirnulll M F S oivall l&ttliga gj0rt og uttan ta peningan0gd, ill hernevnd a kanning hevur kravt, ovist av hvorji ors0k. Nti er bert at vona, at seinni t<itturin av sociologisku kanningini vertlur so

Vif'i­

eydnallur, at han n kann sannf0ra r0royingar urn, hvussu storan tydning sociolog­ iskar kanningar hava (yri socialpolitikk og samfelagspolitikk yvirhovur, solei<:iis at storur eftirspurningur ver'/5ur eftir herda folki okkara. Krmningin, ill her er um­ r0dd, kann tlverri ikki sigast at hava lokill sllka miSSion, og er hetta {birt.!ranum fyri at takka heldur enn kanningarkonuni.

UIII

<lIlllali verill nyttir su,n skolbj<ilvar hJ{, CIA, men lcitislan I ISC hevur onga grund

havi til at gruna, ill so va r. Nevndin hcvur ikki runnii'5 d0mi

UIll,

at ISC hevur verl'i5 undir bcinleii5is r<'iilit';'­

urn Irysti fra hesum grunnum. lleldur ikki hcldur nevndin, at amerikitnska meginfelagiti USNSA hevur havt st0rri valcl {ISC, enn Va2ntast kann, al eill stort meginfclag skal hava. A seinasta allalfundi { ISC {Nairobi {fjor voru

d0mi um, at USNSA stoi5 racttiliga einsa­

lIlalt. A! enda heldur nevndin, at ongin {nusilandi styrinurn hJa ISC hevur vitai5 av svikunum og r;etiur ISC til at kvetta al t samband v ill amerikonsku grunnarnar og heltLr

a limalondini fiSC

at gera Sier greitt, hV0rja kos tey v ilJa hava felagsskap­

in al halda I framt{tiini. Nevndin heldur, ilt lSC stundulll hevur havt lyndi hi at ger­ ast eilt sindur sekteriskt og antikolllmunistiskt, og er hetta helst ein ors0km til, at CIA hevur havt hug at slullla ISC peningaliga. Nevndin rtEliur til at anSa cftir, at ISC verllur so unlvers",lt sum gj0rligL Kann­ ingarnevndin heldur, at ISC hevur gotlar f~amt{llarvonir, um fclagsskapur'ln bert kvettir aIt samband vill amerikanskan pening og varar seg fyri at vera ov eintatt­ iii5ur { polifikki. Arni Olafsson

Karin Joensen

31

30


V£RALDAR £ND!

DV0RGAR

Veraldar endi var raetiuligur! Vit sotu - vit voru ta umlcH5 8-9 ara gomul - og hugdu vit ovurstorum cygum at lrerarinnuni, metan hon greiddi fra veraldnr end". Jesus var storur, bl(our rnallur vits Ion gum hari og skeggl. To, hann kundi .'leras! ogvuliga iUur, um vi( voru ljot, ikki aktatu, gj0rdu fortrcti, argallu minni b0rn

r fjalli

gamal og graur

o. s. fr. Jesus atti tViEr ovurstorar b0kur. Onnur var kritahv it. I hesa bok skriv­

sat dV0rp,u,,' a vetrarnatt.

ati hann vits gyltum bokstavum, til its vit voru fitt og got og aktatsu v«'!. Hin bokin

A v0kstri Val' kaliur lagur, fyrr hevl'ii hann hetjUlfiilu.

var k01asv0rt.

r hesa

bOk skrivatsi Jesus, ta vit voru oargalig og treisk. Tn skriv­

ati hann vits sV0rtum, tf SV0rt var syndin. Vit attu 011 eina sfi5u hvor (Datum bOk­ unum, har navn okkara stoti at lella. Heint undan vcraldar enda las Jesus so batsar

Hann mintist, ta menn av havi

b0knrnar og avgJ0rdi, hV0r it skuldi [ Himmirfki, o.'l hV0r it skuldi til lllamann.

her komu og bygdll land.

Himmirfki var sera gott at vera; har sluppu vit at spida allan dagin, og ongantltl

Aldarlong val' hans «'vi,

skuJdu vit { skula.

hann hert hevt5i 0ks og brand.

lHamanni. Har skuldu vit sila inni { eiP'..\m

II "lVdingum herdi hann stalill,

sum teir vardu frcclsHi vlll.

Nu

gamli ristisl

og hondin

Val'

a mali,

viknn'o viti.

lu,

sanniliga, har vllr gott. Men 0tsrvlsi var skilitl nitin IIJa bakarovni o.'l brennast og kolast

upp. Hvussu nogv vi! Didda5u lllamann um ein vatnsopa, fingu vi( ikki ein dropa. lllimallur sat bert uttan fyri ovnin og Ja2tsi at okkum, ta it hann sa, hvussu tyst vi! gjelrdust { ovni hans ara. Ei undur f, at vit stardu at lrerarinnuni, ta its hon gre.iddi fra, hvussu Jesus a veraLdar enda for at lesa nelvnin i upp

a teimum,

itl sluppu til hansara og

Foroyingar gloymdu ( 0ldir,

it skuldu til lliamann. Hugtikin voru Vlt,

at teir h0Vdu freeLsi att.

011 hV0r a Slll hatt um, hvussu veraldar endi for at vera.

Teir ka stat5u sV0ri'5 og SkJ0ldur, 0.'1,

dV0rgurin misti SIn matt.

r

Um kvoldit voru vit

a teimum,

ilS vit lurtaou cftir, 0.'1 hugsatu vit

, sum spreldu samaIl. Mi11um villfolk mini voru trig.'lj­

ar systrar. Papi teirra val' skipari 0.'1 si.'lldi uti [vertiini. Ta it hanll korn heim, hevtsi hann altfts hopin av enskum karamellum vit til b0rnini. Ein av systrullum,

Menn mistu friPlsisstiiliti.

Tonia, var sV0k eftir hesum ensku karamellunum o.'l tosalli aLtlt um trer. Papin

ta Heimastyri

val' ofta leingi burtur, og Tonia longdist ta ilIa eftir hesum storu v0kru kiira,ncll ..,

her kom.

DV0rgurin misti malit,

unum. Jl.aramellurnar voru annal'S eisini at faa fija Aksel {Storubrekku, sum atti

fall deyt5ur av fjal sins trom.

e.ina l{tIa krambut vit5 011um gotsum.

E. T.

Eitt vetrarkv0ld spaeldu vii uti a b0num. Tatl Val' kalt og einki manalysi. Brad­ liga r6pti e.in: "Hygg norMY-sit! " 011 hugdu upp - og vortu ovfarin. Alt fyri eitt logu vit fram eflir rommUlll tl bonuIll 0.'1 hugdu upp ita myrku luftina. Har spa21du teir IJosu v0kru litirnir millum hnmn annan. Serliga vakllr Val' tann gr0ni litur­ in, ii5 fleyg ( ~allar cettir, eins og vildi hann breggja saer av 8ler

Vit logu

leingi, heilt lemgi og stardu at hesum undarliga IJosillum mitt {myrkrinum. Tat

32

33


gj0rdist seint, og vit foru spakuliga gangandi tii hlis.

v it

s0gdu 11til5, 011 voru

eini aorarl verlJ.

arapallin stol5 tann 11tli mal5urin, Jesus. Framman fyri seer heviSi hann nli bal5ar b0kurnar, ta hVltu og ta sV0rtu, og hann stoiS og las upp n0vn. Henda h011in var

Hesa nattina droymdi eg um veraldar enda.

beint niiSri undir HLulllirlki. Inni i h01lini var eitt reel5uligt trol5k, 011 stoiSu og sku,np­ aiSu hvonn annan fyri at faa betri plass at standa. Onkuntil5 kendu vit okkurt navn,

V it speeldu 011 liti a g0tuni um kV01di15 - uttan fyri bakarlil5. Knappliga ropti ein: "Hygg Norl51ysil5! " og beinan veg stol5u 011 og ganal5u upp I luftina. Ongan­

il5 var lisil5 upp. N0kur skuldu i Himmirlki, onnur til Illamans. Einaferl5 hoyrdi eg Jesus ropa: "Tonia, til Himmirlkis! ". Eina 10tu seinni las

tll5 al5ur hevl5i Norl5lysil5 veril5 so vakurt. Her voru tal5 ikki bert Ijosa- og myrka­

hann navnil5 a meer: " .... til 11lamans! " Eg, sum annars hevl5i stal5il5 har og halv­

gr0nir litir, il5 speeldu. Nei, I heilum komu al5rir litir upp i leikin. Reyl5ir, gulir,

kett meg, klarvaknal5i " til Illamans! Eingin hugdi at meer, 011 stoiSu spent og lurt­

gr0nir litir, beel5i myrkir og Ijosir, speeldu lIlillum hV0nn annan. 50 kom ein sterk­

al5u, bil5aiSu eftir at hoyra navn sitt verl5a lisiiS upp. Har stol5 eg, I dyrastu neyiS

ur violblaur litur Uppl. Hesin liturin eins og hevjal5i seg yvir hinar. Nli voru at

- til 11lamans! 50rgarbundin hugdi eg nil5ur a teir smau skogvarnar hja meer og sa

enda so nogvir litir lluftini, at vit, il5 stol5u a gotuni og hugdu at, voru bangin,

fyri meer, hvussu teir skjott foru at gerast svartir og uppkolal5ir inni i bakarovni­ num hja lllamanni. Kaldasveittin sprlkti fram lir mcer, og eg hoyrdi longu laturin hja Illamanni. Nei, eg vildi fyri alt I verl5ini ikki nil5ur til lllamann. Eg skuldi beeiSi bila og klo:·a 011, sure Jesus bal5 fara cftir "leer at toga meg niiSur til 11lamann. Eg koyrdi

llC\lJUJ~lld

C

l·l~·?Jl::- _'

jakka]ummarnar og stardi {1Ot5ini beint fram fyri meg, met5­

an eg beit tenninar saman - meer skuldu tey ikki faa fatur a! Ta kendi eg knappliga { 0iSrum lummanum okkurt kalt og sleett. Eg tok taiS upp og sa, at tal5 var ein tvey­ krona. Ta kom eg at hugsa um nakaiS. Tonia! Hon skuldi til Himmirlkis, og hon var sV0k cftir enskum karamellum. Jesus var neestan lil5ugur at lesa upp lir bokum sln­ um, har var eingin t{15 at spilla! Eg strlddist og troiSkaiSi meg liteftir mi11um 011 folkini. At enda kom eg at huriSini, eg skundal5i meer lit og leyp inn I ein elevator, sum vil5 flikandi ferl5 for niiSur imoti j0rl5ini. Endiliga stel5gal5i elevatorurin beint uttan fyri bakarlil5, har vit h0Vdu staiSil5 fyrr hetta sama kV01diiS. Eg leyp lit og for tuskandi alt eg var ment oman til Aksel i 5torubrekku. Komin oman i krambliiS­ ina lammal5i eg kronuna upp a diskin, i t{ eg tivandi segl5i: "Hin pakka av enskum karamellum! " Aksel kom viiS teimum, og eg leyp avst'll5 aftur, tuskal5i niiSan gjog­ num 5lorubrekku. Ear var bratt at renna nil5an eftir, einaferl5 noyddist eg at ste5­ ga, so at eg ikki skuldi missa ondinil, men so kom eg at hugsa um, at Jesus skjott neestan reel5s1usligin. Ta, alt I einum, stol5 ein risastorur bukkur, gj0rdur av halmi, mitt a gotuni. Hesin bukkurin var so storur, at vit ikki rukku longur enn

"PI' til fotin a honum. Uppi a honum sat ein evarska 11til mal5ur vil5 longum hari og skeggi. Undir 015rum arminum hevl5i hann eina stora, hVlta bok, undir hinum eina svarta. "Hatta ma vera Jesus", teskal5u vit okkara millum. Eg var vonsvikin.Jesus var so 11til og neyiSarsligur. 50 ropti tann Htli mal5urin a bukkinum vil5 kleenari, ryst,mdi r0dd: "Nli - er - veriSins - endi - komin! " TaiS neesta, vit vitstu av, var, at vit 011, ikki bara vinfolkini og eg, men 011 folkini I heiminum, SloiSu inni a eini 0giliga

storari h011. Vit, il5 h0vdu Sp82lt

for at vera li5ugur at lesa upp, og so rann eg vll5ari, rey5 i andliti og heit um all­ an kroppin. m05i15 dundral5i {tinningunum, ta il5 eg kvikliga leyp inn i elevatorin ahur og var a veg ni5an { storu hollina. Innkomin for eg aftur trol5kandi frameftir. Beint nu var Jesus hildin uppat at l"sa, og 011 folkini byqal5u at ganga lit {gJ0gnum lvacr hurl5ar. Onnur var sV0rt og hin hvlt. Til varl5 eg aftur bangin, eg matti finna Toniu nli beiniln vegin, a5renn hon for. Eg bardist sum "itt ott fyri at sleppa fram­ ill - fierri og fierri folk voru cftir inni i ho11ini. Knappliga bar eg eyga viiS Toniu. lion stoiS har sum eitt bylt og hugdi vil5 einglaeygum at ti hvitu huriSini. Eg rann til hennara og vlsti henni karame11pakkan. Hon ractti beinan vegin hondina fram cftir

saLlan, stoiSu i "inum trunka og hugdu yvir at einum r0iSarapalli, einUiIl katedri, iiS

pakkanum, r,len eg koyrdi hann 'aftur um ryggin a macr. "Vilt tu fara til 11lamann {

var neestan sum taiS i sklilanum, bert nogvar feriSir st0rri og hvltt. Aftan fyri r015­

slal5in fyri meg, um tu facrl henda pakkan afturfyri?" spurdi eg . HonstoiSeina 10tu

34

35


og hugsalli. THalla Guds lukku var tati seint a kV0ldi, so hon var svong. Hon hug­ di at meer og segtii: "Ja - lat fara". Eg

hana so, urn eg kundi sleppa {HilIlmi­

M8F8SS

rikifyri hana. ]l;u var hon vorlHn otoUn og svaratii 0rg: "Ja, sjatvandi, men gev mrer nu karamellurnar! " Eg tveitti henni pakkan, hon loftatii honum og for beinan vegin at eta, metian hon gekk yvir {moti t{ SV0rtu hurtiini. Nu var ncestan eingin eftir {h011ini. Jesus sjlilvur var langt sltian Farino Eg hugsatii viti mter sjaJvum, at til

Ra15svaliti Val til d.tiiti {MFS for [!lalIl vir; brrevatkv0tiu {september mana15i. Hesi voru vald:

lllamann skuldi eg so ongant{ti, (og ta iti eg hugsatii urn tann Htla, lleytiarsliga 'Hann­ in, smukatiist eg erpin - m.i var sloppHl! Marianna Debes Jo<"nscn

Hanus Andreassen

stud. mag.

Bergtora Hanusardottir

stud. odon t.

Poul Johannesl Horni

stud. med .

Rolant Dam Jacobsen

stud. jur.

Birta Jacobsen

stud. lIlag.

Marianna Debes Joensen

stud. lIlag .

Joan Pauli Poulsen

stud. polit.

Eytiun Ii Rogvi Olsen

stud.oeeon.

Thorsteinsson

stud. mag.

Flugvia til F0roya via Fokker-Friendship

* sl<j6tasta leiOin * nutiOarh6sl<andi prop-jet urKastrup hv(Zmn miOvil<udag 1<1. 10.10 i Vagum 1<1. 13.45 ur Vagum hV0nn tysdag 1<1. 13.15 Kastrup 1<1. 18.35

Joan Pauli 411>

2ft pro sent r av­ s 16 t ti IlV he i n 1 e i !j i" r e rl'l tni Il­ um F~royar og lestrllrlandift •

Studentar

r6.

~,!:!.:~!.!~~

Pol Johannes

J.:d<u p

yrsti rat5sfundur { rat5sarinum 1967-68:

~

,

Njvalda ratiil5 helt fyrsta fund sln hJB. Hera M0r10re, Vognmandsmarken, leygardagin 4. november. Rat5H5 skipat5i seg soleit5is:

Ra15sforntatiur:

Eytiun a Ro>zvi Olsen

NrestforlIlat5ur:

Hnnus Andreassen

Rat5sskrivari:

Marianna Debes ]oellsen

Sit5an var nyggj nevnd vald. Trekt gekk, aftanii nogva togan vare> urslititi hetta: Joan Pauli Poulsen, formatiur Poul Johannes 1 Horni, skrivari Jakup Thorsteinsson, kassalIleistari

36

37


V;:H"amcnn v\..';r'u vald:

Fyrst greiddi forma<5urin fra arbei<5i og framt[t5ara>tlanulll grunsins.

s {t; an Val'

JellS 1\:'1l.. . r Gaard

stutt or15askHti hesum vit>vlkjandi. So vart> farit> undir kV01dsctuna. Stud('ntar

lIil'l<I JncobS':ll

105u upp ur teilllum bokum, grunnurin hevur l' umbuna at geva ut. Til gamans var15 lisi15 ur Dimmu, op, framf0rdir vorou politisktr ([Cltil'. jirams:{ninl' val' eisini av

11e';';11i lkb.:s JO"l1sell

myndum, handritulll 109 pcrmum ur bokum grunsins.

JamUl(,s Dals;.;a"r"

Eyt>un Jocnscn.

Arni l'!ilfs50n

J,'an P;llJi i Poulsen

I [('t~·i Mopkc~r(' RUSSlSKA KOLLVELTlNGIN (frmnhald fra bls.J7) vi15 var ta15 seinasta utinnandl valdi15 tiki15 fra Kcrenskij- stjornini.

STUDENTAFE LAGID

Royndir for­

s<etisratiharrans at herscta floksprentsmi15jurnar og at taka bolsJcvikisku leitiar­ arnal' miseydnat5us t. Meir ilutin { fyribilsslJOrnini (sosialrevolutioneri I' og mens je­ vikkar) <etlat>i 1111 at bjarga srer viti at klOyril tcir kapitalistisku kadettarnar

Mikukvc'ldii'5 hin

oklob,'r vnri'5illlllarlimiifumlurin [ltcystr0l':iini hildin. Gert

1'('\('1'5<-'11. falkalin,gsm(toul' h... . .':Hue

lUll

0":;

bla('SljOri ii nygg]a floksbln6nurn hJa SF, helt fyri­

cur\..1pciskc:t sosinlismu. Hann tos£l15i um upprulla sosialismunar {Europa

c';'; ,I:;l'c'iddi I'rfl gl'n,gtiilli I','am lil d"gin 1 dag. Aftana v6rl':iu scttir fram spurningar. Arb;.;; f6tb6ltsdysturln milium foroyskar of( lslcndskar studentar for fram tann 4. 110v<-'111ber <i Klovenlarkcn. Urslitil':i val' javnlcikur 1-1. 3. halvlcikur - sum {s­ icnding"r toku til - for fram urn kvoldil'S, fyrst { F0royingafclag og seinni { Neyst­ • hnr Ttr611arfcla,:;i() hC'vlii fyrircika15 nattiirsiimkomu fyri okkum. Islendingiir Tyskvoldib 21. novelliber tos[roi Joannes RiisIIlllsscn, ]ar(5fr0tlingur um "Frotl­ f:rallltl-i5arllkindini Jyri lncgri lesnal'li 1 F0royum". Hann greiddi

fni t,'imum ymsu SlOvnunum [, Debesartr0t5, sum samband Itava vi15 Setri15, uppruna tl.. . irrn og tcirnuID, sunl scttu

a stovn

hesi S0vn. Sit5ani tosatH hann urn malstovnin

ur

(to ikki Lenin 109 Trotskij). Menm1

var novemberkollvcltiIl.',in longu 1 gongd. Um natlina 7. novelnbcr hersettu arbci15arar og hermenn tey strategisku ini (h0vul'Ssstatlnum. Klokkan 10 fyrrapartin sendi kollveltingarnevndin f61kinum ein bot>skap:

st015­

russiska

er fallin. Rlkisva!dit> liggur hja kollvelt­

ingarnevndini, sum er vald av arbei15ara- og hermannasovjettini { Petrograd Tann sak, sum folkil'S hevurbarst fyri - cinum demckratiskum fri15i, ogllarr<etti ini av einari

sogdu scg vinni1 hcnda rullvlcik.

skapars('trili

stjornini og taka bols)t>vikiskar ra15harrar

til j0r'i5ina, rec(5i arbeitiaranna SOy jettstjorn

be it>a ranna ,hermanllanna

0

aVl0ku

av

a framleWsluni, stovning­

- hendan sak er nu tryggja15. Leingi livi kollvelting ar­ g bond anna !

Ta Petrograd-sovjettm a middegi helt fund, seg15i Lenin:" Russiska klOllvelting­ in ma lei<5a til ta15 endaliga ursliti15, til sosialistiskiln sigur", og "{Russlandimugu vit nu {holt vi15 at byggja upp ta15 proletariska sosialistiska samfelagitl" .Men allar

o;.;.virki Sctursins (dag. Hann helt, at fyrsta tiikil'S { framt(t5ini heIst for at vera

fyrst matti kollveltingin frem]a ta15 tydningarmesta, hon hev15; lova15: j0r6 til b0nd­

cin la,rustovnur { filosori, sum skuldi gcva teimum f0roysku studentunum, sum ikki

urnar, fri15 og arbeitlararre15i a framleitisluni.

"<-'i!lan v('gin foru undir hil?gri I('sna() 109 lOtirum ahuga15um h0vi til ut ganga a skeil'5 (ftlo;-\ofi. Tosa'o Vilr'() annars I,~ikarnar

Ulll

skulavit5urskifti yvirh0vur, studentastifti, m0gu­

fyri gcr6 av scruppgavurn (FlOrlOyum innan tier ymsu namsgreinirnar',

Seinni um dagin varti Vetraroorgin, har

helt til, tikin, og stj6rnarlim­

irnir settir fastir, uttan Kerenskij, sum tati eydna15ist at flyggJa. 5tutt a15renn Vetrarborgi.n fall, helt 2. alrussiska sov]ettin fund. Bolsjevikkilr­

SCl"lvinnu milIum Sctl'it5 og foray sku studentarnar 109 ;nangt annati. Spell at ikki

nir h0Vdu em tepran meiriluta, men ta eisini tann sterki vtnstrivlOngur

rkid v6ru a fundi. Hava f~royskir l'Hudentar ikki ahuga fyri h,e,~ri lesnal'Si { F0r­

sosialrevolutioncru var fyri'sovjettstyri, merkti hella, at st6rur me.iriluti

oyum,

fyri "011um valdi til sov jcttirnar".

;-\0

cr ilt at si,ga, hV0r skuldi havt ta,5, Men rectt ska! vera r<ett, fundar­

b0'Oin i komu 1 sc inna lngi.

teimum vi1r

Fundurin valdi cina ulinnalldi atialnevnd vi15101 limum (62 bolsjevikkum, 29 vin­

"Kv0Idseta", roptu teir fundin, sum Itildin val' tyskv01di15 28. november. Ta<5 Val' Mcntunargrunnurin, sum { samstarv vi<5 Studentafelagi15 hev<5i stlla15 fyri.

38

strasosialrevolutionerum og 10 015rum). Hendall nevndin skuldi Itava ta15 utinnandi sovjett-valdi15, ta sovjettkongressin ikki var saman. Harafturatvartivaldei 1 fyr;­

39


bilsstjorn, iti ncvndist niti folkakornrniseranna, viti Lenin surn formanni,

Trotskij

Nyggja styriti rnatti hava frill. BoIs jeVlkkarnir vitstu v<e1, hVI folkiti hevtii mist a­

surn uttanrlkiskornrnieeri og Stalin sum kommiseri fyri tey ikki-russisku

litill a og tolill viti Kerenskij-stjornini. Alit arbeitiaranna og hermannanna

inL Viti r.v':imUJ,l paralellulll utinnandi stjornarstovnum varti herviti skapatitatiurn­

grundarLtgiti undir bo1sjevikkava1dinum. Lenin vildi, at Russland fyri ein og hV0nn

si.tingarliga t'dbytiti (dualisman), sum seinni hevur ey5kent komrnunistiskog folka­

skuldi taka seg ut ur "ransmannakr[gnum". Hetta var eitt

demokratisk styris10g (ministararati og £loksatialnevnd).

r Sutiurrusslandi

var

imperialistiskt

Nu var tann proletariska kollveltingin framd {Russlandi, og inspirerall av

byrjatii uppreistur moU kollveltingini, og tai'i eydnai'iisl Keren­

ski) at savna nakai'i av herfolki; men skJott var 12'11 motsUiltia fyribils kl2'vd.(Keren­ skij endai'ii {USA, og har byr hann enn.) Utinnandi sovjettncvndin og fyribilsstjornin foru nu at uppfylla tey rnest umrati­

henni for tall arbeillandi folk ill {Vestureuropa, fyrst og fremst i Tysklandi,

at

reisa seg IkrIgsrokinum og taka valditi. A rustirnar eftir kapitalismuna, sumhev­ tii forgj0rt Siler [krlgnum, for tall revolutionera proletariatill at byggJil sosialisrn­ unil; ein fritiur via Tyskland for bert at vera ein fyribilsfritJur, til nationalistisk­

andi lyftini.• Nu matti slggjast, at vend var komin t. Bl15tt vari'i um husavitiurskift­

ur

ini, ll15narlagii'i varti javna5, rlkii'i yvirtok bankarnar, kvinnur fingu somu r<ettindi

sannur fritJur.

og kapitalistisk rnortiglrigheit ikklvar longur;

fyrr var ongin

Viti hesulll sJonannitium var Lenin so avgJ0rt f minniluta. H0grumegin hann voru

sum menn, kirkjan varti skild fra ri'kinum, arbeitiararnir fingu eftirlititi viti verk­ smH'ijunum, S-tima arbeitisdagurin ,"arti skrasettur, og rnyndugleikill yvir herinum

teir,

vari'i latin hersovJettufturn, soleitiis at tier ymsu hereindirnar sjalvar valdu heryvir­

krfgnum sum einum revolutiol1erum kr[ggi. (Millum hes~r var eina till Trotskij). Men

jt;

harmntiust

Uln

[{u;;slandsieru,

011,

vinstrumegin leir, ill vildu halda Cram viti

menninar. (Hesum prinsippi vari'i to gingii'i burt1Ir fni longu arii'i eftir, ta Trotskij

L('nin vann - sum alllt); dtit- nogv strIa rekk hann mei.riluta fyri fritii { 0l1um av­

mitt 1 borgarakrlgnum bygdi upp Rey5a Herin.)

g<'l'andi stovnum; atialnevndini { bolsjevikkal1okkinurn, folkakommiseranitinurn

Nogvir av bols)cvikkunum mettu st0tiuna so alvarsarna, at teir hildu, at stjornin

Viti fritii.n ( I1re;;t- Litov;;k 3. mars 1918 misti Russland ein tritiing av

atti at vt'rtia ski,;ati a breitiari grundarlagi enn bara bolsjevikkiskum; tati eydna­ tiist to Lenin eftir nogv strlti at fortia hesum, soleitiis at bert nakrir vinstrarevo­

og

utinnandi sov jettnevndini. fo1kata1­

inurn, helvtina av (dnatiinurn, 9()% av jarnmnlrnframleillsluni og 80"10 (IV kolfnllllkitis­

1utionerir kommiserar vortiu tiknir UPPI, eftir at val var hilditi til "grund1oggev­

luni. Polland, baltisku londini, Finnland og Ukraine fingu sjalvstyri (hetta sein­

andi th··i.!i", har bo1sJevikkarnir og teir sosialrevo1utioneru fingu meginpartin av

nsla 10 bert slulla tell). Sol"illis var la<) gnmla storvcldill 1~uss1and 10stati,

atkvl15tiuIllUil. (Teir sosialrevo1utioneru fingu kortini helvtina fleiri atkv0tiur

siviliseraai heunurin hevai mist ein krfgsbrotiur og nogvan kapital ogvilr til rcillar

enn

boIs jevikkarnir. Lenin" burturforklaratii" hctta viti at vinstrivongur hja sos. rev. atti leer £lestu atkv0tiurnar. Hetta var ikki bara ein pastandur,

men hvussu harm

ill

tann

h"vlla, In slundir voru, tv". to krlggLt5 vestanfyri val' vunniti. T",r storu koll­

vC'ltingarnnr (Vesturcuropn, slim skuldu vera von in og try.",din Ilja t[nyggja Russ­

kom til hetta urslit, skal ikki nemast viti her:) IS. Januar 1915 korn "grundloggev­

land; vortiu

andi tingiti" saman, men 10ngu dagin eftir upploysti Lenin tingiti. Ors0kin var, at

num. Tann stora royndarstundin hja ti' fyrslu prolelarisku kollvdtingini 1 rnanna­

tati kravdi at faa alt valditi. Lenin kundi viti rlEtti visa a, at hetta var moti 0Uurn

s"'guni v(Jr eftir "nn.

so jettprins ippum, sum h0vdu veriti beraridi undir kollveltingini. T ati var eina ferti rned aUa samtykt a 2. alrussisku kongressini, at "alt valdill" skuldiliggja

ongum ella vcrtu niaurbardar,

Tysk1,mdi av -

sosialdemokratu.­

BorgarnkrlggJ og upp{legging.

sov­ Novembel'kollveltingin val' at kalla cin frillarlig hending; hon

jettunum. Annars var tati neyvan viti hansara golla vilja, at tingW yvirh0vur korn samano Hann helt tati heIst ikki bara vera oneytiugt, men kanska eisini vera bein­ leitiis skatiiligt. Hann hevtii onga virtiing fyri parlamentariskum demokrat'.i,

<IV

sum

kostalli

mannallv enn rnarskollveltingin. Men stutt eftir frillin (Brest-Litovsk

f~rri

kyknatii'

upprcistur uP'P ymsastn5ni {rf'kinum, og varti til eitt b10tiugt borgarakr[ggJ,

{birt

eftir hansara uppfatan bert var ein karrnur um eitt kapitalistiskt samfelag. Tati, at

av generalunum og tf gomlu yvirsta2ttini, stutilatJ viti peningi, utgerll og herfo1kiav

hann kallatii tingill saman, korn truligast av, at hetta var eitt gamalt

heimskapitalismuni, sum" nUL so nogv" i' zar- Russlandi.

KerenskiJ-stjornini, sum hinir flokkarnir kravdu uppfylt.

lyfti

fra

r 1918

Sum eitt "endurgjald"

fyri. upp10ysingina av tinginum Jattatii hann mensjevikkunum lutt0kulutinnandi sov­

var koUvc.ltingin gre itt viti yvirlutan, hoast leir;v lDS tra-sosial revolutio­

nCru vom farnir Lir st)ornini og I part vit hVltu m6tkollveltingini.

1919 var tati

stora royndarariti. HVlti herur Kol chaks kOlll trampandi eystan, Denikin kom sunn­

jettnevndini.

an Men tann mest avgerandi spurningurin var spurningurin urn kri'ggj ella

40

friti.

Moskva, og judenich trollkalli seg heilt inn { goturnar I Petrograd, allrenn

tall eydnatiist arbeitismonnum og hermonnum vitJ TrotskiJ a odda at reka her hans­

41


,

#

ara aftur.

NYGGI BOXBANDIL

r oktober tyktist

tati fara at eydnast teimum .hvltu at taka b<etii Moskva

og Petrograd. Kolchak segtii seg vera einrlCtiisharra sHlu~r

Kongag0ta, T6rshavn

r Rusalandi

og var15

sum

vitiurkendur av ovasta ratii teirra sameindu {Paris. Denikin fekk hJaIp fra

enskum og fronskum herskipum i Svartahavinumj franskir hermenn toku Odessa, bretar settu herfolk a land f Arkhangelsk og hJaIptu Judenich viti herskipum {Finsku

Selur eftirprent saman vit'J MFS

v{kinij amerikanarar og japanarar s0ktu at eystanfyri fra Vladivostok, og in trotikatii seg inn f Ukraine. Soleitiis svor allur tann gamli kapitalistiski

heim­

urin, sum beint frammanundan hev15i ligiti f einum rcetiuligum str{lli, seg saman moti tf nyggja Russlandi, sameindur av felags buskaparligum ahugamalumog otta fyri tf

B0kur . Pappir . Skrivstovulutir

inspiration, sum kundi vrentast at ganga ut ur Russlandi til arbeitiarafj"ldina vest­ anfyri. Men tati eydnallist hV0rki hVltu generalunum, sum allir vildu hava r<e15iti fRuss­ landi, ella vestanveldunum at samskipa krfgsf"rsluna. arnir v{kja a 0Uum hermotum

TelefoD

r november

mattu!., itu her­

og russiska kommunistiska kollveltingin

hevtii

vunniti hetta mikla stri'ti.

2265

Eftir borgarakrfggit5 voru tveir bardagar eftil". Polski herurin undir Pilsudski leyp a SovJettsamveldit5 og tok meginpartin av Ukraine, men varti rikin aftu 1",

og

hVltur uppreistur I Sut5urrusslandi leiddur av Wrangel, varti ni15urbardur.

r november mana151

1921 Val' fritiur. Folksins sigur.

Ein storur og ahugaverdur spurningur er: hvussu bar tati til,

F~~~6tA

sum val" 20 millionir kvadratkilometrar til vlddar og hevtii 150 mill. fbugvar? Bol­ sjevikkarnir mattu ikki bert berjast moti teimum gomlu ratiandi st<ettunumj

~

nogv

vandamiklari val" st0tian, ta teir sosialrevolutioneru lupu fra og foru

THE Fl' ROE FISH EXPORTING COMPANY

Td •• H4V"

at ein flokkur,

sum 11917 bert hevtii einar 30.000 limir, fyra ar seinni hev15i r<e15i15 I einum riki,

ll,;TA.PF;~AG.'()

mot­

kollveltingini og harvit5 govu henni eitt folkagrundarlag, samstundis sum veldini

tA"Ol I.....

kr~ngsettu

r{kiti. Buskapurin la lsori, og millionir sV01tatiu.

vestan­

Tey vi15ur­

skifti, iti felt h0Vdu zarveldit5, valdat5u enn. Hv{ rendu teir svongu arbei15ararnir og b0ndurnir ikki bolsjevikkarnar um koll? Nakati einfalt svar til hesar spurning­

TELEPHON£:: lUS

TELEGRAMS; FARO£FfSH

TELEX; U

arnar er ikkij men tati tykist greitt, at tann stori meirilutin av arbett>arum

og

bondum og ivaleyst av folkinum sum heild, hvat teir so annars h0Vdu at Hnnast nyggju stjornini I Kreml, kortini kendi og trutii, at hendan stjorn

hoast alt

at um­

botiat5i ahugamal sini. Hetta kom til sJondar I t{ stutili, folkiti gay Reytia Herinum.

~~6Aen

Folkiti bardist fyri bolsjevismuni, ella kOlIllIlunismuni, sum hon nu ret.

llvlti her­

urin fekk ongant{ti tann stutiul fra folkinum, sum bert kann sammetast

viti

Rcytii Herurin fekk. B"ndur og arbeit5smenn vunnu fyrst marskollveltingina,

B6ka- og papplrshandil

novemberkollveltingina og hareftir borgarakdggiti. Teir v6ru

Sverrisg0ta 12, T6rshavn

Tlf. 2935

skipati av boIs jevikkaflokktnum.

B6kahandilin, ic; selur f"royskar b"kur burturav. Hevur F"roysk-Donsku orc;ab6kina i varc;vcitsll\. Umboc; fyri Mentunargrunn Studentafclagsins.

42

43

megin,

tann, so sam­


SOY jettsamveldil5. Nu Sovjettsamveldil5 heldur fimti ara f0l5ingardagin fyri ta storu kollveltingina, vita vit vlel, at nogvir av teimum storu dreymunum fdi 1917 ikki eru vorl5nir veru­ leiki. V{st hevur sovjettiska f61kil5 {dag tal5 mesta av

tI, sum tl treyt { 1917 - men

tat> st6ra fnelsa paradIsil5 er ikki skapal5. F61kil5, sum framdi kollvelUngina, hev­ ur ikki ratt s{t5ani; alt hevur veril5 styrt ur erva - to uttan iva vil5 f6lksins fyri eyga. Sovjettirnar fingu ikki alt valdil5, og trer flestu ikki-russisku

gagni

tj6l5irnar

fingu ikki sja.!vstYri (men t6 stS1lrri ti?l5skaparligar mS1lguleikar). Men umstS1l15urnar hava ikki veril5 teimum hS1lgu hugs)onunum lagaligar.

Kommu­

nisman fekk eitt blS1l15andi og svangt land, innigyrt av f{ggindaskapi og hatri. Ta tal5

AT GERA VIDSKIFTA- OG

,:

halvavegna var komi15 aftur II. f0tur, varl5 tal5 sundursoral5 aftur, nrestan altvestan­ fyri Ural, og s{l5ani kalda

varl5 uppfunnil5, hevur nrestan alt, f6lk havafing­

i15 av t{15indum eystaneftir, veri15 hatsk propaganda. Teimum fll.treku og kugal5u f61kasl0gunum {heiminum hevur kollveltingin givil5 von urn, at tat5 ber til at berjast m6ti tl stovnsetta 6rrettinum og vinna a honum, og

;

FERDAFOLKI TIL VILDAR

Sovjettsamveldil5, hitt gamla utskotil5 I heimssamfelagnum, hevur il5 hvussu so er vunni15 srer rrett at vera til. Hans Jacob Debes.

,

;

ER ADALMALID HJA MJ0RKI

N

SKlfAr£L

p/f Sl(ipafeiaglo ,.oroyar

her har kom var vckir skaldalund stcvnir til ein svalnn fund. MjS1lrkat{15 { skymdu lft5 doyvir ni15ur 1)615 so fdl5. Var luftin hVK)sS og snjS1lll ml sum cin nattarh011.

F.rg.ehavn Nord Katkbrmnderlhavnen Kalkbr.nderilobskaj Anml'ldel •• /ill gods: tell, 29 2:& 8&

~~I

hon

hevur VIst teimum, hvussu S1IMlig f61ksins vreil5a megi er, ta hon verl5ur samskipat5.

pusIgerkonlOf; Strandgd. 26:. toil. AS a&eI

"

.__~t-c-:~.=J..-

duldarkcns la llvsins. Gul5ri.15 Helmsdal Poulsen.

44

45


Ummceli

Arnbjorn Danielsen:

Ltv SlEV INTYRlD

MORGUN Og jortiin oU er vat,

nti vaknar upp

tir svovni

heystsins graa tam,

t{ jOrtiin hevur soviti

{ sirmavatum khetium.

Og svalir vindar sveipa

{heystarklcetii

tn~,

SUm nakin standa

svort og glott

sum skinn

a vatum kopi.

Har smalar gotur Ie ita

gjognum trreanna roti,

um hetta Htla stuttsogusavniti blatiunga skaldinum Arnbirni sen, men eitt er vist, mangir (eisini foroyskir) rithovundar hava roynt seg sum salarfrotimgar og filosoffar og hava ikki veriti hepnir. ArnbJorn varar seg fyri at loypa upp ;i tjotilegg og detta nitiur a langlegg. Hann hevur sett srer fyri { nokrum po­ etiskum stutts0gum a einfaldum mali at okkum tati, hann fegin vil siga, er barnaarini, tccr skriv hetta eru ar um. Taka vi! undan ta beisku soguna , er ein 5 jaldsama Ijosur og bjartskygdur damuryvir bOkini. Sjalvt um 11viti onkuntiti vinnur neisur, sigur skalditi, so lat ikki teer finna: Miss ikki motiti,

um sorgin teg vitjar.

Far tit i dagin og solina

og slggj blomurnar spretta

- lat llviti syngja {tinum hjarta

d, llviti er storri enn deytiin.

hvar berjatyssi hanga

ertati

a grein,

ansar bartrogini

men eingi bloti,

~tl1T'il'l

har kennast

so snjoU sum undir bergi,

ta'l5 manni fer at mergi.

Gutiriti Helmsdal Poulsen

46

og {

foroyskum sogum). Yrkjarin letur teil' viti barnsins eygum: "Og tati halda 011, sum ganga 1. sunnudagsskula, at hann (handilsmati­ urin) er besta menniskja, iti til er. Men nti seer hann (ovitin), at teer inn­ soknu andlitsrukkurnar bera alt annati enn natii vii5 seer. Har er satt draps­ mannalyndi. "

47

Maliti, Arnbjorn n,Ytir, er einfalt gerandismal. Har eru 2ingir dreivutir setningar, eingi sm{tiati orti, heldur kanska nog so nogvar danismur. Men yvirhovur feUur malii5 viCI, tai5 er na­ turligt roroyskt. Stllurin er beintfram­ eftir, einfaldur, greitiur: "Hann ressatiist av gle'l5i, nitianfra og for s{i5an til Hetta kLmdi ikki , nei, armal. H.ann var kvikur aftur viti inum. Glciti aftur. Datt. Flenti og brlkslatii stundum... Vit fegnast um hetta stutts0gusavnii5 og von a at frretta meira fra hovundin­ urn. H.A. Johannes av Skartii: Donsk-f0roysk Ort'iabok. F0roya Froi5skaparfelag, Torshavn.

r september manatii fingu vit ~letiilig t{tiindi heiman tir F0royum: Froi5skap­ arsetriti gav ortiabok lit. T ati er- tann fyrsta slagi, penningurin eftir at hava verit; so 11tH mi11um Atiur hava vit bert havt ori5ab0kur f'nt....rvuc lrllTn til utgavurnar av Jacobsen og • Hesar ori5ab0kur hava ikki teimum nogv, ii5 skuldu umseta tir donskum til foroyskt, og mangur mai5ur man hava sititi i sveittabroti fotur {spenni og bryggjai5 h0vur um og malsniti , hann ikki kundi finna fram til. Nu hava vii so endil iga fingiti eina h ialpar bok { hendi til sovori5ii5 arbeitH; sIlk bok er sjalvandi ikki bert hent fyri folk, ii5 faast vii5 at umseta ur donskum til f0r­ oyskt, men kann brlikast viti um­ tir 0(5rum um danskt til fyrst 012 fremst veel vit at urn heystiti T ati er ikki ov sagt, attati er eitt bragd, bOkin longu er komin a hiH­ arnar. hevur her vist eitt {dni, sum er eitt sindur sjald­ samt miHum foroyingar. H0vutishjalpin vi(5vlkjandi danska ortiatilIarinum hev­


ur v,..:'r'i'O "Nud.1l1sk Ordbog", og vit skilja v~cl, Gl hon hCVUl~ Veri"() henl, ,1I1Iin 110n nu hcvur vcril5 havd vil5 ho ella vio hondinG. Ilvussu s~r nu bokin sjiilv ut? Er I\O~V ~t( finnast at, eru tao nogv("troroa­ lYo ill sa r. il5 ikki Cru nog gol5ar? Tab 1H ~ ln I1Cyv.:t ll (eillUIll sLiKUIIl vcrki vera moguligl al sleppa undan villum av Ylllsum slagi, j<l , beinleil5is skeivulll lYl5 ingulll. E in ley" lig gjognulllbl<ll5ing av Ix, kini rykist Ilverri vIsa altovnogv­ aI' vclnaligClr ella beinleibis 6kcivar IY l5 ingill'. Lal okkum raka nokur L:i domi: l.lrl5io "bisla" cr tytl "slyl5jil uPP­ undir"; diln"kil orl5il5 cr Iccnl ur tysk­ um (nedcrtyskum) og merkir uppruna­ ligil "slilndil undir liaini a (einum)"; "bista" v('rcur [ nutf"oardonskum bert bl'llkl [fluttari merking; men "stycja uppundir" f~er cftir m{num lfi 6Loyru" ilIa vel'il5 nytt yvirfort; belri er "hj~llp.1", sum eisini cr komia vic. l~ jc rgbc.s tigc' r" c r umSett v io "gongu_ Ill<li:iur [bjorgum ellil fjollum"; "gongu­ mili:iur Cr' vanillig ellil skeiv lfoing; lab gongur bcinan vegin fl~Qm, um vit SQm ­ anbcra sagnor"oini, sum hcsi Or"D· cru gjord av; "bestige" og "gQnga"; um "bestigc" vcr-our lstorudonsku or"oa­ bokini sagl, ilt tal5verl5urnyttum "be­ vicgclse i hOjden', opild": stige op pa (noget, der er ' hOje-re' bellggende end udgilngspunktet); he sa merking kilrln "ganga" ikki hava, Illen til l5 kann kanska fila eill sindur av henni, Ull! hjciori:iib "upp" ver'O ur sett afturilt. Beinari hev'Oi veril5 "ein , il5 Ulvur" ella "ma b ­ ur, il5 kllvur 1 bj0rgum og fJ0lLum". "Gennemfore" verbur Iyt! "frcmja , L:ia upp 1 lag"; fyrra ty'Oingin be r kall­ ska til, men seinna er skeiv. Fyri at vit lyl5iligari kunnu slggja hella, siteri eg her tyoingina av "gennemf0re" cftir Ordbog over det Danske Sprog: ud­ fore en ting fra begyndelsen til enden, silledes som den skal gores; bringe (el pabegyndt viErk olign.) til fuldud­ forelse, til heldig ilfslutning 0. til. Eflir hesi dcfinisjonini krevst altso fyri at ein skal hava "gennemf0rt" ei tt ella annac, at hann biEtH skal hava I'engic tac upp 1 lag, vera farin 1 holt vib tac og hava endab la'lS. "Faa upp 1 lag" verbur annars mest brukt saman Il

11

43

vii') noktandi or'Ol, l . d. "ikki": "ikki fcia nakab upp [ lag", sum heskandi kundi veri'o ddiner,ri'i: ikki hava nog nogva snlilrliga styrki lil al fila sega't fara {holt vi'o til 'O. Egvildiskoti'Ouppci "fora 19jognum" ella hclst "gjognuIll ­ fora"; tao er hoast alt tac or'Oil5, vit bruka vanliga. Lat till5 vera nog rnikio vi'O t1. Von­ anJi e ru ikki alt ov nogvar skeivar ty'Oingar { tl mest "entra la or'Oalilfar­ inum. Eg [ari, a t v [sa teimum, io cihugal5 eru fyri at kennil 0 11 tey brek, bokin hevur vibvlkjandi oroatilfarinum, til t&r gre inir, i 'o Rikard Lon ~ hL'vur i Dil g blil'Onulll. M&I' ly kir to, ilt Il'-Inn ofta e r ov strangur i slnum domi og lkkiill­ tib heilt rrettvlsur. Einum gcvieg hL'" um viehnld l, Of; ta-o er hCSUIH, a t t i l 0 feI' ikki [Iongdiniat L'''ra IiI ilt utihYSil interniltionalum or'Our1l, fakor'Oum 0.1i!. ur f0royskum; lilo feral fora vi'lS s&r, at v it f aa hopin av deyl5um orCUr1l inn [ Illcilil5 , oro, i c antin einki Sigil folki ella (um [ey sigil teimum nakac), eisini siga teimum naka'O skeivt. Rikard Long sigur hetta to ikki beinlcicis, men talS gongu,' i'ram av hansara umtalu av sum­ mum av od5atYlSingunurn. Yvirh0vur ilttu vit at saclS ta'o posi­ tiv a vio he sum verki.. Ta'O er lagt nogv a rbeil5i 1 bokina. Spell bara, at ikki. i1eiri av okkara millk0nu monnum hava ver io v ib, ti so kundi hon stacic fult mcit v i o oroabokur a'OrastalSni, sum l.eI. t&r reyou hja Gyldendal. Ta'O kundi ve rio stuttligt at enda at spu n, hvat nu fer at henda innan fyri f0royskt oroabokaarbeioi. Tl tao verO­ ur sJalvandi ikki hildio uppat, nu vit hava fingi'O f0roysk-danska og dansk­ f0royska oroabok. Man ikki niEsta stigic fara at vera at faa eina reint foroyska oroabok, 'VS. eina f0royska orcabek vi'O orbaty'Oingum a f0royskum? Vir v~na tab. Ti tab kann ikki vera beint at liEra eo nogvar utlendingar sum m0guligt foroyskt og samstundis krevj­ a av einum foroyingi, at hann skal duga danskt ella tyskt ella eingilskt fyri at hann kann finna fram til, hvat eitt f0r­ oyskt orb, hann kemur fram a og ikki kennir, merkir. Kaj Larsen.

HIN F0ROYSKI BANKIN

Fjølnir 1967 Desember  

Scanning av gomlum bladid.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you