Page 1

·ENGLISH

FJ0LNIR

l'ubli ahed by

MEGINFELAG F0ROYSKRA STUDENTA

SUMMARY Page

1

National Union of Faroese Students

appears quarterly.

Is politics a science or an art, by Z. F. Wang, a

graduate of political science.

Page 5

Mr. EytiunJoensen, astudentofpsychology, tells

about recent discoveries about the process of

learning.

Page

9

A few remarks concerning the referendum held

in Faroe 20 years ago on the future status of the

December 1966

Nr.2 .

2. argo

country, by R. H0gnesen, a student of history.

Page 11

Some suggestion ~ for a reform in the methods of

election to the Faroese parliament.

Page 19

Recent activities of M F S. The annual election to

the council showed a participation of appro 60 per­

cent. The newly elect.ed council elected a new

executive committee.

The new preSident, H0gni D. Joensen, participat-.

ed in the Nordic presidents' meeting in Reykjavik

8 - 10th November.

Page 22

lnnihaldsyvirlit: L<Erdur ella listin

l~rdur

(Z. F. Wang) ........... s{tiu

Forvitnis!igar kanningar (Eytiun Jocnsen) ... . ..... -

3

Mcir urn folkaatkv0tiuna (Roland H0gncscn) . . . . ... -

9

Er L0gtingsvallogin hoskandi? (Roland Hogncsen) .. -

II

I'd. MFS (H.D.Joensen) ...................... .

19

UMMJELl: "Message" (KJartan M0rkorc) ................... -

22

Book reviews

"I:oroyar 1 dag" (Roland Hognescn) .............. -

1) "Message from the Faroese Students"-'Mesage

Y l-kingar, J. Patursson (.lohan Nielsen) ...... . .... -

des etudiants Feroyens", a booklet published by

23 23

T il' lllr ur KirkJuboar sogu, J.Patursson (R.ll.) ... -

27

MFS, explainin.i< why we want access to inter­

I & rosk Lovregistcr (R .11.) ........ . ........... .

national student cooperation . Foreign students

lI"viti og vit ll , J.S{mun Hansen (R.B.) .......... -

29 29

and organiZations may obtain a free copy by writing to FJ0L NIR (address: see inside front cover).

PI PS


Otgevandi: Meginfelag F"royskra Studenta

Blatsstjorn: Arni Qlafsson(abyrgd ) stud.polit. Roland HlIIgnesen stud,mag.

Lastingsvalii)

~ralt lidna a rits, 1966, hava f0royingar hildits sum frm\sisnrits, tvcy hundrats ar voru litsin si"ts­ an N6LsoYllr Pall v3rts foddur. og 100 ar sltsan JOllnnC$ OOnd L varts barin i" heim. Fer 1966 Ii .4ma M.lI 1I.t ~ rtsa minst sum frleLsis­

arits mikla ? Arl8 Adressa: c/o Arni Olafsson Frederiksborgvej 39 K"benhavn NV DANMARK

LaUI

Foroya r fin s u st"rri lJot5­

skaparligt rr~i st? Valla. 1966 var ari~, la f0royln gor toku sJaLvstjris­ lan<lsstyriti, i l5 sitits hcvtsi s{tlan 1963. av rletsi. Afturhaldits vann valits. Hetta kom mongu~ datt vil5. men ikkl IIIBum. 1906 stots nakats av sjalvstyriflllroyingum 1 botsi. Teir valdu sambandi!5. r 1932 h0Vdu sjalvstyriAlokk­ urin og Javnatsarfiokkurin i" fyra ar rikU5 tjotsskap­ arligan framburtsspolitikk, ta its veljarafjl1Jld{n

r

Avgreit5s1a: Niels P. 1'>anielsen stud. teol. 4 Fogedmarken 12 . Kl1Jbenhavn N DANMARK

Haldaragjald: g kr. fyri arits Blatsit5 kemur tit 4 fertsir urn arit5

Leysasllllupr(sur: 2 kr. fyri eintakits

Girokonto nr. 101347

r

vrakatsi teir 0 & valdt samband og afturhald . sep­ tember 1946 vlstu foroyskir sjalvstyrismenn, at leir ~ki firnatsust Loysing, men 1 november saml!. ar sigrat5i sambandsflokkurin. VU5 hesum 1 hUl;a Itann ikki sigast, at teir sjalv­ styrispolitikarar, ·suml fyra ar sotu og himpra­

tsust o~ at end anum vildu bi"tsa til aftana 1l1Jgtings­

val vits at fremja sJalvstyrisbr0gd, voru "listin

lIerdir" .

F oroyingar gjlllrdu 11966 sum 11906, 19320g 46,

valdu tal5 teir mettu atvera tats kenda og trygga,

status quo.

Um fram~tig a sjalvstyrislcits flest neyvan semja

a tilf2jgtingi. its nti er valt. so er bert at vona og

ynskPi. at so mikits meira vertsur avrikats a teim

f2jkjum. har tingmenn kunnu semjast.

LCErdurella listin lCErdur.

Einki er at ivast {, at tall 10gting, i6 nu er valt, og tall landsstyri, i6 ein meiriluti {tl fer at mynda, hesi komandi fyra arini fara at faa manga

skoluna.

N0kur fara at halda at ta (5 ger ov l{till, . onnur fara at halda at ta(5 ger ov nogv. Men eitt fara menn ur ballum p0rrum at kunna semjast um ta ill teir koma { prat um hesi vU5urskiftir, og ta(5 er, at ors0kin til at la nd okkara. fer at vera

50

ilia

styrt er tann, at teir menn, ill styra skulu, hava ov vanaligan leerdom. He tta

5

jonarmi(5 er ogvuliga vanligt at hoyra, og tall er ikki bert {millum folk

i(5 'sjalvi sigast at hava leerdom og t{ kanska vilja nyta hetta sum briksl moti sit­ andi politikarum til t ess at sleppa seer sjalvum framat. Nei, tall er ofta heilt 0­ leert folk, i(5 sostatt lastar landsins styrandi monnum fyri at teir ikki hava leert meir enn tey

5

jalvi.

Hvussu er a6rasta(5ni? Annar spurningurin er um hetta sjonarmi6 er ·reett.

L{ta vit tit um eingjar­

gar(5arnar koma vit bratt eftir, at nakrir av teimum rrionnum,

i6 styra londum,

hava fingi (5 veel av leerdomi. Men, eisini eru mong d0mi um, at sllkir menn lit it; e lla einki hava leert, og ofta hava hesir ikki gj0rt minst um seg. Tak . t.d. Hitler, i(5 var fremsti ma6urin {Tysklandi fra 1933 t il 1945. L{till gott e r um hann at siga, me~ lee rdom hev(5i hann ongan, og 5 jalvt argastu m6tst06­ ume nn hansara matru sanna, at sum politikari skara6i hann framur. Onkur hevur kanska hug at halda, at ta ll at ilia geks t hja honum {seinasta enda, komstav at hann einki hevlli leert. Men hV0r vann a Hitler? Tall var ju Bretland, Churchill, og Sovje ts amve ldi6 s tyrt av Stalin. HV0r g in av

styrt

av

hesum oddamonnum

hev6i storan leerd6m. Sjalvt 1 dag er l{til5 mcetari {

50

mata. Johnson, forsetin {heimsins sterkasta

landi , hevur pr6gv sum skulaleerari, og sama er um fremsta flgginda hansara Mao Tse-tung - at siga, me(5an ein annar miki6 umr0ddur ma(5ur sum forsetin { Vietnam, Ho Chi Minh, als einki progv hevur. Hvat er politikkur? Hvussu ber tall til, at sllkir menn, i(5 einki pr6gv hava tiki6, ill ger teir f0r­ ar fyri at reka politikk, kunnu vinna heegsta vald { sllkum londum, og tall { okk­ ara tl(5 , ta alt samfelagi6 ver(5ur truplari og truplari at skilja? Herta kcmur av, at politikkur ikki er ta6, i6 ropt ~er6ur vlsind. Atfaast vi6 vls.ind krevur leerdom. Politikkur er ein list, og 011 vita vit, at si';'lvandi

\

"

skal


~ j!

ein list llErast, men tall gerst bert, um gavurnar eru har frammanundan.

krc.vur. I [etta cr listin, og duga teir ikki hana,' so halda teir uppat at vera pol­

Tak t.d. rith0VUndarnar. Oteljandi menn, ill nogv hava llErt - eisinium bok­ mentir - duga ikki at skriva

itika1'a1' - ella flokkur teir1'a fer ili hvussu so er aftur valdagin.

, mellan nogv, ill einki hava llErt, eru villur­

][val er fl1JroysKur politikkur? HVI er tali so vanligt at lasta okkara politikarar fyri at hava liQrt ov lltili,

kend sum storstu rith0VUndar, t. d. William Shakespeare ella Knut Hamsun. Tann

ta

ikki petti betur fyri enn ein, sum einki hevur llErt. Urslitill av politiska leikinum

i(5 lali als ikki er neylSugt hJa einum politikara at hava nakran leerdom til tess at duga heilt virl at styra?

hevur ofta verili, at hann, ill minni hevur llErt, hevur gjort seersonogvan omak,

Svarili kann valla vera annali, enn at hcndan uppfatancr eitt urslit av tf ut­

mallur, ill aftana at hava fingill eitt progv fer undir at faast vill politikk, er tf

og leert seg so nogv um tall ili kemur fyri i tf politiska Hvinum, at hann vinnur a

spilling av fl1Jroysku politikarunum, ilS danskir embirtismennoghjalparmenn teirra

einum, ili heldur leerdom sin gera seg foran

I Fo1'oyum hava framt.

at stYra.

A,otmanshorgi"

0;;

Oftast er politikkur nevniliga tali, ill ropt verliur"at stinga fingurin nillur i jorllina og tevja, hvar ein ern. Tann maliur, ili veel dugir hetta,

kannti

Tinganes

Hetta er leett at skilja.

efta

Alirenn 1850 la aIt vald I Foroy'tm I hondunum Ii teimum donsku embiEtismonn­

vinna.a tl, ill frammanundan veil nogv um, hvat ill gerast kann. I hesum fori er

unum. Handihn var danskur statshandil, og meginparturin av j0rtsini var donsk

vert at minna a tall, ili Bismarck, ill var forseetismalaraliharri {Tysklandi :( sein­

·statsj0rts. Donsku embiEtismenninir umbolialiu stalin,

astu old, seglli um politikk. Hann seglli, at politikkur var listin at gera ta5 gjor­

storri enn talS, embiEtismenn f I1JlSrum donskum amtum h(wdu,

liga.

monopolhandil ella kongsj0rli. Skuldi gangast manni I F0royumv~1, sovarneyts­

Til tess at kunna gera nakal5 er ney5ugt at vita hvat i5 skal gerast. Hetta faa politikararnir at vita fra monnum i5 hava fakligan leerdom a avvar5andi oki. Hesir menn starvast f umbollsvaldinum. Uttan teir kann einki. gerast hja politikarunum. Men uttan politikararnar kunnu hesir menn einki gera. Teir duga nevniliga ikki sjalvir at

hvat i5 gjorligt er. Oftast gera teir ti einki, tateir ikkiverlia

bidnir um ta~, og gera teir naka5 eftir egnum tykki, var tali oftast betur ogjort. Setningurin hja politikarunum er tl at faa umbotlsvaldili at gera tali, HS folki5

2

og var vald teirra

v<el

tf har var hvorki

ugt hja honum at standa seg veel viti hesar donsku embcetismenn. Um 1850 fingu F0royingar valr<ett, og harvi5 var vandi ju

at teir

I lag eina umskipan av samfelagnum, ili for at taka r<e5its av teimum donsku em­ biEtismonnunum. Hesir gjordu sjalvsagt sitt

til tess atforlia fyri hesum,

og eitt tats vapn, ilS njtt var5, var at greilia folki fra, at treytin fyri, at ma5ur skuldi

at styra einum landi var, at hann, eins og donsku embiEtismenninir,

hevlii golSan liErdom. Hetta hl1JVdu F0royingar ikki, og kundu teir tf ikki stYra.

3


Veruleikin var to, at hesir leerdu menn bert styrdu F0royum { tann mun, iti teir donsku politikararnir ikki njttu teir sum sini amboti. Men donsku politikar­

Forvitnisligar kanningar.

arnir h0Vdu oftast 11titi ski! a f0royskum vitiurskiftum og noyddust t{ at lata um­ botisvaldit> styra, og t{ var iUa stYrt. Og t{ eru f0royingar so iila fyri sum teil: eru {dag. Tat> it> slt>an er hent 1 f0royskum politikki er, at 011 alop a danska umboti.s­ valdit> hava veriti til fanjtis. Meirlutin av tl f0royska folkinum hevlir havt meira

Vert>ur nu gj0rligt at yvirf0ra minni og leerdom fra einum menniskja til annati

alit ii teimum, iti hava hildit> at danskir emba:'tismenn duga betur at styra F0roy­ urn enn f0royskir politikarar. Hetta er heilt einfalt fariti so fram, at f0roysku nakati at stYra. Teir hava nevniliga latiti verit> politikararnir ongantlti hava

- og vert>ur nu gatan urn tati, sum vernliga fer fram f organismuni ta hon leerir, minnist ella gloymir nakat>, loyst til fulnar? Hesar spurningar seta vlsindamenn urn allan heimin l10tuni hVi21rjum 0t>rnm. Sli'kir spurningar hava sjalvandi verit> havdir a lofti at>ur. Ymisk hava sV0rini verit> , eitt nu teer sokaUatiu "evni- og associationsteoriirnar". Men 011 sV0rini hava havt tat> felags, at tey hava ikki veriti f0r fyri at brota skaliti og koma inn at kjarnuni 1 hesum torskilda spurningi: hvat hendir lorgan­ ismuni, ta hon leerir, minnist ella

.

r stat>in

vert>ur spurningurin ball­

atiur inn viti einum hugtaki sum "evni", sum ikki ber okkum na:!rri loysnini, men einans er citt dulnevni fyri ti, sum veruliga fer fram. Leingi hevur stat>it> 1 botni, men seinastu arini tykist gongd at vera komin a. Vlsindamenn halda nu, at loysnin er at finna a fysiologisk- biologiska

0kinum.

Her kunnu menn koma fram a tat>, sum veruliga fer fram f organismuni, ta hon llerir, minnist ella gloymir. Tati mundi vera svenski profe ssarin H.yden, sum fyrstur gJ0rdi kanningar viti RNA-evninum f samband viti la:!ru. RNA, it> er navnH5 a einumovurvaksnummole­ kyli av organiskum syrum, finnst -{ eggjahvltaevninum f djora-

og mannakropp­

inurn, og f ogvuliga storum tali I heilakyknunum. helt seg eisini hava progv

viti at fingit> flag eitt egiti umbotisvald, its formar seer nakats sum heIst moti tf

at henda RNA-konce,ntrationin vertiur

dansku umsiting, it> flest viti f0roysk vit>urskiftir. Stot>an 1f0royskum politikki {

okt undir innleering, og at molekylsamansetingin samstundis vert>ur broytt. Hetta

dag er tl tann, at f0royskir politikarar styra landinum eftir ratsum fra donskum

, fekk hann og atirar v{sindamenn at hugsa urn, urn RNA-evnit>mundihava nakat> at

emba:'tismonnum, it> ikki standa f0royingum til svars fyri nakat> sum heIst, men

gera viti tati sum fer fram {organismuni, ta hon leerir, minnist ella gloymir.

einans donskum politikarum. Fyrsta treytin fyri at eitt land skal kunna styrast er sostatt ikki f lagi I F 0r­

I aVlsar molekylsamansetingar (sum vert>a bygdar upp undir hV0r jari einstakari

oyum. At urshtit> mangan ikki er so gott sum ynskiligt, er tl einki at undrast a.

'innleering) , iti vert>a broyttar urn

Ahugavert vertsur at slggja IlLer

ir?

politikarar fara at taka tats stig, it> fer

at gera teir f0rar fyri at styra heilt uttan mun til urn teir hava leert ella ikki, nevniliga viti at vlt>ka urn tat> serliga f0royska umbotisvalditi, so tat> feer ra:!t>i a flestu 0kjum samfelagsins. Fyrst ta fer at bera til hja teimum at styra og harvit>

Kundi ein ikki hugsati seer, at 011 leera a ein ella annan hatt vertiur samskipati seinnileerir av nyggjum ella gloym­

Kundi verit> , at onkur helt hetta vera nog so djarva meting; mennogv er, sum bendir a, 'at hetta hevur nakati viti veruleikan at,gera. Tati kann t.d. vera vert at hava {huga, at tey "evni", sum vertia arvat> , just ern samskipat> Isoka11atiar DNA-samansetingar, sum llkjast RNA nogv, og sum eisini kunnu avirka RNA-evn­

vartiveita viJllO!Sing manna, iti statiin fyri sjalvir at vertia stYrdir.

Z.W.

it>. Tat; 'er t{ ikki heilt av leiti at hugsa seer, at RNA hevureinallknandiuppgavu I samband viti innleering.

4

5


FIest allar royndir, sum

s{~an

a hesum 0ki, tykjaatstytljahesar

eru

hugsanir. Pr6gva~ er, at ver~i1r "rinbonu-cleanse-enzYlIll~", sum brytur ni~ur RNA-evni~,

Av vlsindaltgum royndum kunnu vertla nevndar teer veelkendu og skemtiligu salarfrlll~ingurin

. Ormarnir leerdu heilt skjott at ringja seg saman,

leert, at ta peran for'at

s,aman i

g6~ari tl~.

Tat>

ljosi~.

og afturfyri feer hon ein

vi~

og

Ta it> hon velur rlllttu smoguna, feer hon llllnina, vatnsopan, men ta svit>i~ so~.

skeivt, vertlur hon viti

60

fer~ir

Hin dagligi setningurin

i~

hon vdur

hVIllr)ari rottu er

inn I rl/lttu smoguna, og feer hon sostatt 6 ml av vatni I hm urn dagin.

r

fer rottan oftast inn I skeiva smoguna, o. u. 70% av IIlllum fert>unum eru

fingu teir stoyt, og so raddi urn at ringja se.g

eydna~ist

ljosi~,

Rottan er framvegis tyrst, ogheldur tl afram viti at renna inn { smogurnar.

ta peran for at ly-sa, ofta hoast teir als ikki fingu stoyt, tl teir hlllvdu so vi~

av ovart a stabban og tendrar ella sllllkkir

a kassanum.

r:AcConnall gjlllrdi.

G jlllgnurn eina streymleit>andi platu gay hann flatormum ravmagnsstoyt, og 1 somu illltu for ein pera at

tra~kar

dropa av vatni, umleit> 1/10 ml. Vatnitl rennur nit>ur 1 skalina l hinum e.ndanum

sprrent inn I heilan a rottu/ gloymir rottan tat> hon hevur l;crt. sum amerikanski

inn { a~ra smoguna,

Hevur hon nu valt reettur smoguna, sllllkkir hon

McConnall at utvinna RNA-evil! ur heilanum a

he'surn ormunum, og tat> spreendi hann inn 1 heilan a lIl~rum onnum. Hvat hendi?

JU,

hesir ormarnir, sum hlllvdu fingi~ RNA-evni~ fra leerdum ormumspreentinnlseg, leerdu nogv skjotari enn vanligir ormar at ansa eftir peruniog ringja seg saman. Fyri at vissa seer, at

ta~

val'

RNA-evili~

fra teimum herdu o rmunurn , sum val'

orslllkin til at hesir. ormarnir voru so skjotir at taka

vi~

leeru,

McConnall ta~

fleiri eftirlitsroyndir. Hann utvann. RNA-evni ur vanligum ormum og

inn I a~rar flatormar, men hesir ormar gjlllrdust hVlllrki ncemari ella by-ttari enn a~rir

ormar.

McConnall gjlllrdi eisini atirar ahugaverdar royndir. Hann skar t. d. flatorm­ fyri at faa at vita, hV0I' endin var hin vitugari. Hann lat eisini 0­

ar {

leerdar ormar eta lrerdar ormar - "mannaataraormarnir" gj0rdust vitugari. Ein av teimum seinastu og eftir minum tykki mest ahugaverdu hevur statiiti

vi~

kanningunum

ut I moti trimum arum a Instituttet for almen Zoologi

I

mannahavn, og mrer vitandi eru royndirnar ikki at enda komnar enn. Ta~

eru trlggir ungir, danS'ki:ti vlsindamenn. tveir djorafr0t>ingarogein sal­

arfr0t>ingur, sum hava tikit> upp hesar kanningar.

skeivar, og er tl feekka

arbei~sdagurin

feilfer~irnar,

heldur langur og stravin.

og eftir einum 14-20 d0gum er

ta~

Men dag fra

degi

ik\(i ovanligt, at feilfertl­

irnar eru komnar nitiur a minni enn 10"k av 011um fertlunum. Ta so langt er komi~, vertia rotturnar metta at vera leerdar, I skundi avreett­ at>ar, og RNA-evni~ vert>ur utvunnit> viti eini sera torf0rari og kostnat>armiklari

Tati, sum hesir tdggir visindamenn vildu kanna, var I fyrsta lagi, urn RNA­

snarvinding

teimum fC'sku rottuheilunum. Nogv RNA feest ikki ur hV0rjum rottu­

evnit> veruliga hevur so stora avirkan a innleering, sum at>urnevndu royndir ­

heila, men ikki ny-tist meira enn 1/1000 av einum grammi at spreena inn 1 hV0rja

hoast tilfadti var avmarkatl - tyktust at benda a, og 1 ¢tirum lagi, urn RNA-evni~

rottuna, sum skal vert>a ny-tt {komandi royndum.

kann

ver~a utvunni~

ur

og aftur sprrent inn 1 at>rar sugdjoraheil­

ar, uttan at dj6ri~ frer varandi mein av tL Hesir menn ny-ttu rottur til royndirnar. Rottur {avlsum tali vort>u hV0r secI' leerdar at tendra og at sl0kkja eina peru. Teir h0Vdu ein kassa, sum var ein metur

r bat>um

smogunum hV0r)U

megin skilarnmit> er ein stabbi, og oman fyri hV0nn stabbanere.in ravmagnspera. ~ra~kar

a stabban, tendrar ella s10kkir hon samstundis peruna, alt

eftir hvuss'.l tohni eru sett"av vlsindamonnunum.

brennur altl~ { a~rari

smoguni. Ein tyrst rotia

fer hon skjott at royna seg viti at tendra og Ta~ ahugaverda er, at henda rottan er fult so ferm { hesum kynstri at velja

langur. tlr 0t>rumendanuma kass­

anum Val' skilarum eftir mitljuni, 75 cm til longdar. Ta itl rottan

Olrerda rottan, sum nu hevur fingit> hesa evarskra lltlu RNA-monr;dina SprlEll­ da inn 1 heilan, vertiur nu sett nitlur { royndarkassan. Eisini hon er tyrst, og t{

r0ttu smoguna sum ein rotta, it> er vand upp I einar atta dagar eru nogv feerri enn hev~i

fingiti hetta RNA-evni {seg, skuldi henda rottan verit> sum rottur flest - t{

rna hitt innspr<enda RNA-evniti vera ors0kin til, at hon er fermari til just hetta kynstriti. Rottan rna

vi~

innspreenda RNA-evninum hava fingit> nakat> av vlsdom­

inurn hja 11 uppl<erdu rottuni. ver~ur

sett inn I kassan ut fyri

6

ba~um

feilfert>irnar

einari vanligari, oleerdari rottu.' Var tat> ikki tat> at hon

smogunum. Hon rennur

7


S jaJvandi eru gJ0rdar fleiri eftirUt sroyndir, brelH viII rottum, sum ikki hava fingill fremmant RNA-evni { seg, men annars hava fingill somu vilSferll sum tIEr rottur, sum h0Vdu fingill RNA-evnill sprlEnt inn {seg, og' viII rottum, ill h0Vdu fingill RNA utvunnill ur vanUgum.ollErdum rottum. Ballir bOlkar bOru seg at eins og vanligar ollErdar rottur.

Meir um f6lkaatkve6una.

Tall sum nu man hggja mongum nlEr er at spyrja: Hvat verllur nu endin , urn komandi kanningar fara at styllja og undirbyggja higartil framkomnu urslitini? Hvat man verlla nlEsta stigill hja teimum trimum vIsinilamonnunum? Menniskjall?

I

slni I seinasta numlllari av F J0LNIR skrivar Zakarias Wang grein Ulll

HeIst. Men sjalvir hava teir aiment ikki torall ella viljall komill n.-erri inn at spurn,.

folkaatkvl2ltluna I 1946. Hann setur fram spurningin: Val" fOlkaatkvl2ltlan vegleitl­

irtginum - enn! Tall kann koma at st'anda a urn hvussu la.ngt tatl er I hesum f0r1 fra rottu til menniskju.

andi? Og svar hansara er brelli ja og nei; ballir partar kunnu hava nett.

Men otaldar salarfr011isligar royndir hava just

at ofta er ogvuliga stutt

milium djora- og manna royndir, serstakliga Vitlvlkjandi innl.-ering,

so ikki

er

heiIt ohugsandt., at tatl eisini hesaferll stendur mat. To hetta er enn bert giting

I greinini gongur Zakarias ut fra, at fl2lroysku veIjararnir hin olukku 14. sep­ tember I 1946 svarallu upp a tveir spurningar, sum fl2lroyskir

politikarar settu

teimum. HeIdur henda fortreytin, so kann nillurst0t1an hja Z akariasi vera rl2ltt. Men er' henda fortreytin 'rl2ltt? Eg upplivdi 14. september sum blatlungur, eg g19rdi m.-er mlnar hugleillingar

- veruleikan kunnu bert framtltiar kanningar visa. Men tey urslit, sum higartil eru komin fram, kunnu ikki sigast annalS enn at

urn folkaatkvl2ltluna ta, og eg havi ofta sillan roynt at seta fram spurningin: hVI atkvl2lddu Fl2lroyingar sum teir gjl2lrdu 14. september 1946?

opna VItt utsJni til nyggjar ml2lguleikar. MilIum annati kann vertia nevnt, at vlsindamatiur I Canada I fleiri ar hevur villgjl2lrt gomul folk, sum eru I barndl2lmi, viti RNA, og sigst hetta hava bl2ltt mun­ andi um minni teirra. Sum v.-entuligt var, hildu fleiri navnframir vIsindamenn I byrjanini Htill men so viti og viti sum teir voru vartlir viti, at her voru urslit -

um

I '....

her

De den dall!\lI:e Re!!crings for, b

sat i Kraft?

'Ynskj.\l

5499

tygum danska i giWi?

!ltjom.lfUf'p:

d:oti~ utl

voru tl2l1, sum sl2lgdu sina tylluligu sl2lgu og sum ikki beinanvegin lotu seg kveistra burtur, stl2lllgatiu illgitingar og illvilji, og sum fra hevur Hllill,

hava hes ir vIs­

0nsker De F8'l'gernt lesreve:t ir:.!

II.

indamenn Hngill ikki so Htlan peningaligan stullul m. a. fra Statens Videnskabs­ fond og Carlsbergfondet.

D.anm.uk?

566<l

Ynikj3 tygum loysing Oanm.,lJ'hr og Fercy.a miUum?

Atkvlll!usellilin 14. september 1946.

Teir tr{ggir vlsindamenninir hava annars ikki s part seg viII at gera folk kunn­ ug viII tey urslit, teir fyribils eru komnir til. Tann fyrsta vIsindaliga greinin var longu at

I The Scandinavian Journal of Psychology, vol. 6, 1965, nr.

1. Her flEst fyribils yvirlit yvir tl2l1 og allar atlrar Iutir urn royndirnar. Annars

er mcer komill leysliga

oyratl, at bOklingur fer at koma lit um kanningarnar,

so skjott hon er at enda komin. Oivatl fara vit I komandi arum at fr.-etta meira um tillkar kanningar, sum hes a seinast nevndu, har vIsindamenn ur ymsum vlsindagreinum samstarvast. Einans silkt samstarv kann Ioysa gatuna urn tall, sum fer fram ut" organismuni, l.-erir, minnist ella Eyi5un.

ta

hon

Ta~eg nu royni at svara henda spurning-in, so er sjahrandi ikki heilt gjl2lrligt

hja ffi1Er heiIt at sleppa

eg sjalvur upplivdi um hettamunditl, og ei heldur bel"

heilt til hja m.-er at sIeppa teiml,lm politisku hugsjonunum, eg havi {dag. Men hett­ a eru treytirnar, til. ein skal skriva urn tatl, ein sjaivur hevur upplivai5, og S1:lm . enn nemur viII aktuell politisk villurskifti. Stl2ltlan I fl2lroyskum pohtikki -( 1945 val" tann, at Fl2lroyingar ikki vildu aftur I amtsstl2lllunaj men eingin visti rcettuliga, hvussu langt Fl2lroyingar vildu ganga a sjalvstYrisleill. Men allarflestu .hildu seg vita, at F0royingar' ikki mundu vilja sIlta 12111 statsr.-ettarligu bondini viII Danmark. Fl2lroyingar foru ttl samrat>ingar viII don.sku stJornina, uttan at n0kur semja var um felagspolitikk fyri sendinevndina. TI var·urslititl av samratlingunum, at

8

9


danska stjornin setti fram uppskot, sum hon helt sambandsflol;kurin og javnalSar­

- Nu komu nyggjar. samralSingar, men ta hevlSi· hin politiska sjalvstyrisrorslan

flokkurin foru at kunna semjast um at seta i' verk. Upp i' hetta uppskotilS skoytti

spilt fyri SiEr av omegd { sjalvstYrisleilSsluni.

danska stjornin eina pohtiska hottan: toku Foroyingar ikki vilS hesum uppskoti, so var einki at tala um longur, t.e. so var einans amtsstolSan eftir at taka. Ikki eydnalSist sambandsflokkinum og JavnalSarflokkinum at gjognumfora stjorn­ aruppskotilS. CUm allar hesar politisku samralSingar er gjolla greitt fra I bokini hja Zakariasi Wang: Heimastyri, foroyskur politikkur 1945-65, sum Mentunar­

r stalSin

Undir hesi rolSu tagnalSu allir teir veljarar, SU\ll golSan manalSa frammanundan hovdu atkvott fyri loysingini, t{ at hesin rolSari bar fram tier 'hugsanirnar, sum teir sjalvir ikki tordu at geva IjolS. M{n nilSurstolSa er t{ henda: foroysku veljararnir valdu hin 14. september ikki I millum tveir kostir, stjornaruppsl,otilS ella loysing, men teirvildu siga satn­

skeyt logtingilS avgerlSina lit til

bandspolitikarunum og donsku stjornini, at teir ikki-lotu seg riElSa av politiskum

eina folkaatkvolSu. Veljararnir fingu. teir balSar s purningarnar I at velja: stjorn­

hottanum, og atteir vilS sjalvstyrisoddamenn vildu siga, at hoast mangir av und­

aruppskotilS ella loysing. Nu skoyttu foroysku sambandspolitikararnir eina po lit­

angongumonnunum nu ottalSust at tala um loysing, so voru veljararnir ikki riElSslu. slignir .

grunnur Studentafelagsins gay ut I 1965.)

iska hottan upp I stjornaruppskotilS: loysing. . Um hetta mundilS var einans sjalvstyrisflokkur a tingi folkaflokkurin. Nu talS

UrslitilS av hesum motffiiEli var, at Foroyar fingu so mikilS meira av sjalvstyri­

so oViEntalS kom at standa flokkinum I bolSi at fremja loysingina fra Danmark, kom

at foroyskir sjalvstyrisveljararnir ikki gjordu meira um seg. Men sjalvstyris­

sovorlSin hvokkur }' floksleilSsluna, at osemjan I floksleilSsluni_ kom alment fram;

veljararnir voru ikki - og eru heldur ikki { dag - nogdir vilS hetta s jalvstyrilS,

ilt var hja veljararunum at vita, hvat floksleilSsla~ miElti til. r hesi stolSuni: tVIfaldari politiskari hottan, fra donsku stjornini

sum heimastyrilS gevur okkum. vilS amts­

stolSuni, fni sambandsflokkunum vilS loysingini og politiskari omegd I leilSsluni i' storsta s jalvstyrisflokkinum,reageralSi hin foroyski veljarin vilS at bolSa fra, at

r t{ logtingi,

sum nu er valt, verlSur heimastyrislogin ikki tikin av, og valla

broytt; vonin um meira sjalvstyri undir heimastyrisskipanini anir kanska enn. R. H.

hann I hvussu er ikki ottalSist, og at eingin skuldi riElSa hann til at tyggja stats­ riEttarligi stolSu Foroya undir politiskar hottan - I hvussu er so atkvoddu me ira enn helmingurin av teimum veljarunum, sum toku lut I atkvolSuni, fyri loysingini, talS var umleilS ein trilSingur av ollum, sum atkvolSuriEttin hovdu. Men ynsktu veljararnir veruliga sllka loysing i' bralSskundi, sum kom upp a tal aftan a 14. september 1946? Eg kendi meg ikki vIsan i'ta, at so var.

Heldur

ikki I dag kenni eg meg vIsan I, at veljararnir I 1946 ynsktu loysing IbralSskundi. Ein valfundur I Havn seinast I oktober manalSa I 1946 gay ffiiEr ta vissu fyri, at

Er 10gtingsvall6gin h6skandi?

so var; og haldi eg enn dagin I dag at so var. Nogv folk var komilS til fundar i' Sjonleikarhusinum . .:Eingin ivi kundi vera I, at radikalir sjalvstyrismenn voru i' meiriluta a fundinum, og voru talS einans radikalir sjalvstyrismenn, folkafloks­

Valil! er lilSugt. UrslitilS er gjort upp. Nogvir siga ma.ngt um hetta urslitilS,

menn, sum fingu riEttuliga orlSilS fyri seg a fundinum. Kortinivarhareinmoderat­

mest teir sum skulu faa politiskan meiriluta burturur. Her kom at standa a jovn­

ur sjalvstyrismalSur, sum kundi faa samkomuna at lurta I deylSatogn, undir rolSu

um millum teirra, sum dystalSu. S jalvstyrissamgongan misti meirilutan, men sam­

hansara I olSrum umfari og golSa lotu aft ana at hann varlilSugur at rolSa, var kvirt

bandssamgongan vann ikki meirilutan, Men einir tveir-trIggir alSrir samgongu­ moguleikar eru a tingi.

I salinum - einastu ferlS a ollum kvoldinum. Hesin moderati sjalvstyrismalSurin visti a, at sjalvstyrisveljararnir einans hovdu havt ein moguleikan til at vlsa fra

Ikki skal eg her skriva um hesar moguleikar. Men eg fekk hug av hasum logna

SiEr ta tvi'faldu politisku hottanina, teir voru komnir undirvilS folkaatkvOlSuni, og

valurslitinum at skriva nakalS um hetta logtingilS, sum av fyrstant{lS var skipalS

talS var at VIsa fra SiEr stjornaruppskotilS, uttan um somu stund at binda seg til

sum amtskommunalur stovnur, t{ talS va r

annan moguleika. A henda hatt hovdu sjalvstyrisvelJararnir noytt sambandspolit­

dag eisini lutvi'st skal loysa uppgavur sum t)olSarting, hoast talS framvegis er skip­

ikararnar til nyggjar samralSingar og donsku stjornina til at slaka longur ut moti

alS sum amtskommunalur stovnur.

skiljani millum F oroyar og Danmark , enn teir { hesi lotu veruliga hovdu hug til.

amtskommunalur stovnur, men sum I

Fyrsta vallogin fyri Foroyar varlS smIlSjalS I 1850. Hon varlS sm{lSjalS a danska rlkisdegnum,eingin F oroyingur var til stalSar, ikki so friEgt at umbolS Ul- F oroy­

10

11


um var b<;ltiit> vit>o Tati hevlSi veriti upp a tal fyrr at gera vallog fyri F0royar , men var tati hildilS at vera mest sum ogj0rligt. Til. tati mi bar nag I 1850, var tati

TRYGG I NGARSAM BAN 0 I £)

F0ROYAR

ikki fyri F0royinga skuld, men av t{ at teir donsku rlkisdagsmenn voru so ·for­ harmalSir yvir at eisini nakrir teknar kongsins norlSanfyri ikki skuldu sleppa at velja menn il. ting; at teknar kongsins sunnan fyri Kongsanna ikki sluppu atve1ja, matti danskir rlkisdagsmenn la.ta Sil2r lynda. Henda fyrsta vallo gin var rlkisdagsvallqgin fyri F 0royar. Tat>var hildilS ne.yt5­

Feroya Feroya Feroya Feroya

Sjovatrygging Krfggstrygging Brunatrygging Vanlukkutrygging

Telf. 1090 1090 1089, 1098 ·1466

Vil lryggja:

ugt at gera serstaka vallog fyri F0royar. Ta var enn - at einans ein malSur varlS

r Danmark

- eins og I Onglandi

ur h'T0rjum vald0mi, ogtavarberteinval­

stalSurin {hv0rjum vald0minum. Dr F0royum skuldi verlSa valdur ein matiur. Men talS var hildH5 ogj0rligt at stevna !2Illum fDroyskum veliarum tilval {Havn. gj!2lrdu so av, at valstalSur skuldi vera { NiEstu fe.rlS

Menn

varti gj!2lrd fyri F!2Iroyar, var ta iti fyrst valdi kommunali

stovnur var skipalSur I F0royum, L0gtingilS. L0gtingsvallogin var skipalS lfyrra­

Batar, skip, v()rur, hus, innbugv, fer()ag6()s o. a.

partinum av 1850-talinum.

brukt til vald0mi.

He.tta sundurbytilS fall eisini sainan viti syslubytunum uttan

FfJroyingar eiga at tryggja I landsins egnu trygging.

har voru tvey

r

Streymoynni,

, himdilsstalSurin viti fremmandafolkinum skuldi hava

egnan prest. Hetta sundurbytilS v6ru F0royingar vanir vilS. Fra gamlari tIlS v6ru F!2Iroyar skiftar sundur f seks riEttard!2lmi, henda skipanin stot> viti enn { 1850­ talinum. Til. ilS F0royar voru skift~r sundur {kommunur, gj0rdist

prestakalliti

kommuna. A henda hatt kom l!2lgtingsvallogin at samsvara vit> biEtiif0royska tradi­ ti6n og vilS danska kommunuhYtilS.

F0ROYA SPARIKASSI

Slovnallur 1832 'l'elefon 1400

L0gtingsvallogin er broytt fleiri fertiir.

r 1923var fyri fyrstu ferlS

gj0rt av,

at valdir skuldu vera eykavaldir tingmenn umfrarnt teir urnd0rnisvaldu; taliti

a

tinglimum var sett til 3, seinni varti taliti hiEkkalS til Sog sIlSan tilW. Fra 1852 til 1923 var tingmannataliti 20 (fra 1906 18 valdir

tinglimir

og 2

danskir ernbiEtismenn voru fastir lirnir). Eisini aftan a 1923 kundi tingmannatalit> gerast llka tal; he.tta er hent I 1936, £1940, i 1946, I 1958 og nu aftur £1966.

Opin hV0nn dag kl. 10-12.30 og 14-15.30

Leygardag kl. 9.30 -12.00

Tati var eisini f0royskur silSur at talilS a 10gtingsmonnum skuldi vera llka taJ . TalilS a 10griEttumonnunum var alt{lS llka tal. I endurreista l0gtinginum var tin,g­ rnannataliti llka tal. To var ikki at ottast fyri at teir balSir donsku emhiEtisrnenn­ inir skuldu fa ra hV0r I SIn part, um so var at atkv0tiutalilS millurn teir valdu tin~

DEILD: IfORDS'fREYlIIOYAR SPARIKASSI

Veltmanna -

teIf. 93.

rnenninar for at standa a j!2lvnum, teir "f0ddu" tinglirnirnirvoru sum ein atkv0tia. Tati bar eisini so l!2lgilS til, at :( somu stund annar "f0ddi"

tinglirnurin for atat­

kV!2lt>a saman vit> s jatvstyrisflokkinum a tingi, so varlS atkv0lSurlEtturin h ia emhiEt­

Opin dagJiga.

ismonnunum a l0gtingi avtikin. Ta iti l0gtingilS var amtskornmunalt rati, var Htil·vandi {tI, at tingrnannatalilS

Sparill i Sparikallllunum; tall loysir sag.

var Hka tal. LlEtt var at sleppa undan vans anum, urn so var, at atkv0lSurnar stot;.. u a j0Vl'lum. Tati var einans at seta I tingskipanina, at vilSt0ka kravdi meira enn

13


til hetta

he1mingin av iZlllum atkv"tiunum, so at ta iti atkviZltiurnar st6tiu a j"vnum, var upp­ skotiti burtur.dottiti. Eingin vandi var I tl, av tI at liZlgtingiti sum amtsrati ongan umsitingarstovn hevtii. Amtiti hevtii umsitingina Ihondum, oghonarbeiddihvussu til st6ti a l"gtingi. lkki kundi danska stj6rnin hava nakati imoti at uppskotiti var burturdottiti, ta iti atkv0tiurnar stotiu a j"vnum; framburtii og fyri afturhaldi. Men aftan a

hetta var eyka tryggjan moti

\\.948 er l0gtingiti meira enn vanligt danskt amtsrati (kortini er als

ikki ohugsandi at donsku amtsratiini urn n0kur ar faa nakati sama status, sum F 0r­

r hvussu er vilja. ,,11 s jalvstyrisfo1k, sum taka s jalvstyr­

oya l"gting hevur I

istaluna a1vorliga, gera liZlgtingiti til meira enn amtsrati viti serstakari st0tiu; vit vilja gera

til

diZlmiti, her eru fra 2 til 10 Fyri at taka d0mi, sum er ll1IEr beint at eg kann atkv0tia

a

hond: Eg fai fyrsta dagin boti um,

danska.:v1eer stendur Ibotiiatve1jamillum

va1evni fra 9 flokkum ur 10

av t1 at summi valevni eru upp­ vertiur taliti a va1evnum meer st~ndur i botii

slillati i 2 ella 3

at velja 1millum 84. Av hesum 84 vertia okkurt um 22-25 vald inn a ting. Tveir seks flokkar hava m"guleikar fyri

av flokkunum faa valla mann a ting, cinir

Tati er

at faa meira enn ein mann valdan, bert einir tveir flokkar faa bert ein mannin

leitisluna fyri umsitingini. Og tati var just tati sumhendifyriliZlgtinginumvitivaliti

8. november i ar. T eir batiir b61karnir, sum

fingu eins nogvar tinglim­

ir. LieU

Vanligt er, at flokkarnir stilla upp hVSllr SIn mannin i 10kalum uppstillingar­ d0mi, men at va1diZlmiti umfatar fleiri UDDstiI1ingardiZlmi: fvri aftur at taka danska

er kortini at broyta hesa

fra teirri titiini, ta 10gtingiti einans

var amtskommunalt ratio Tati er bert at seta fast tihgmannatal { tal, ella urn so skal vertia, at taliti a

til 6llka

tingmonnum ikki skal vera fast

tal, so at seta il6gina, at taliti a

altiti skal geva ollka

tal av tingmonnum.

hV0rjum hv"rjum valdSllmi. flesir menn skuldu umbotia "kommununa".

r ein­

urn kommunalum ratii kann hetta vera rfmuligt. Men ikki er longur sitiur { Nortiur­ londum, at limirnir i tjotiartingi skulu umbotia avist lokalt iZlki. . Ta var folkiti st"tiu­

folkar0rslurnar, sum rukku urn alt landiti. ar og bygdir so umfatandi, at ogjSllrligt er at avmarka lokalt Sllki, sum hevur ahu~amiili

fe.lagvititeyuttanumliggjandi0ki;

her afturat kemur, at folk { dag eru ikki st"tiufiZlst, tey flyta bygd ur bygd; vinnu­

a v innullv inurn

matiurin ber fram, ella matiurin

s jalvur, personligheitin.

r FiZlroyum eru vald0mini

so sma, at reint lokal evni, kommunalevnikunnaav­

gera hVSllr valdur vertiur. Ein

ein bryggja, ein

.

em vegur

1) kommunalar eetlanir um samfertisluna, urn skularnar, urn

, men ikki

nSllkur landseetlan um nakati SOvortiiti, 2) sambandstositi urn hvussu lltiti vit orka. Hoast politiskir flokkar hava eina stevnuskra, so er alt[ti ymiskt, hvussu hVSllr menn [sarna flokki kunna vera ymsir a mali.

bygd ur bygd, stati tir

r Sllllum

s)alvstSllt;ugumJondumer ein

h0vutis spurningur, sum skilir veljara rnar [ politiskar flokkar: hvus su skal sam­ felagsbuskapurin vertia skipatiur.

Men I dag er samfertislan a "llum 0kjum milIum teir ymsu landslutirnar, oyggj­

llviti er { dag differentierati, og er munur

fyri ursltiti vertiur ta tann politiska

veljari tekur stevnuskranna. Stevnuskrairnar eru ikki trengri enn sum so, at

vinnullviti var einstattati og hitt sarna mest sum stati ur stati, og ongar voru

ahugamal, men ikki hevur st6rvegis

vanligt viti so storum vald0mum. Ta iti f6lk ur so storum "kJum kunnu velJa sam­ valurslititi; avgerandi an, faa reint lokal, rein kommunal evni ongan

ella reintin:lankommunalt klandur kann avgera valiti. T. e. at longu fra fyrsta valstr{tii eru 10gtingsme.nn vandir vil5 at hugsa sum kommunalpol iti]<;arar. Tati er eisini sera sjonskt undir t[ valstrltii, sum nu er endati: tvey evni voru fremst,

Men er henda leivdin fra kommunaltitiini 10tt at

einum hundrati arum sitian kundi hetta vera

valdan. So stor eru ikki 011 vald0mi 1 Danmark. Men I Noregi og [Sviarlki er

r Foroyum,

sum ikki er

land, er

umframt 6semjan urn samfelagsbuskapin, annar hSllVUtisspurnlngur at skilja ararnar {politiskar bolkar. r F0royum eru valdSllmini so sma, at { allarflestu f"rum vertiur einans ein ting­ matiur fyri hV0nn flokkin valdur I hVSllrt vald0mi.

r Nortiuroyggjum og

a Sandi vertiur ikki sambandsmatiurvaldur. Sambands­

statio lkki er at forgloyma, at I dag eru f61kar0rslurnar, sumr0kka um alt land­

veljararnir 1 hesum batium vald0munum hava onga avirkan a hVSllr sambandsmatiur

iti, nogvar I tali: vinnullvssamt"kur, fakfeliZlg, truarrlllrslur,

kann koma inn upp it te.irra atkv0tiur, hV0r eykavaldur kann vertia av sambands­

frahaldsrSllrslur

osfr., {he sum sambandi ikki at forgloyma politisku flokkarnar.

tingmonnunum. Tati er eisini veel hugsandi, at folkafloksveljarar ella javnatiar­

Hugsanin aftan fyri tjotiarumbotiiti I Nortiurlondum - og stSllrstapartinum av vesturheiminum er hendan: I tjotiartingunum skulu vertia umbooatiar allar

polit­

floksveljarar :( Nortiuroyggjum eru samdir viti tann, iti valdur kann vertia I skaparmalum men ikki {samfelagsbuskaparmalum ella 0tirum maIum; oivati kann folkafloks- ella sjalvstyrisfloks- ella javnatiarfloksveljarin

14

15

{Nortiuroyggjum


verlla samdur .1 mes-tsum 01ium vi!5 mann ella kvinnu sum eruppstilla!5.1 0!5rum val­ d0mi. Hesin veljarin ma velja mann ella kvinnu, hann trey!5ugtvclur, og so vona at vcljarar 1 0!5rum vald0mi hava hug og m0guleika fyri at velja mann ella kvinnu sum tey har eru osamd vill, men sum hann sjalvur er samdur vill;

ella tatl,

eg

heldur hugsi m<er, og hetta kann vera ein orslilkin til r<ettuliga Htla vallutt0ku { F0royum - veljarin fer ikki a val. Burtur ur hesum hugleitlingum ma eg koma til ta!5 urslit, at fyd at venja f0r­ oyskar politikarar til at vera landspolitikarar, er neyllugt

at gera vald0mini

st0rrij ta i!5 valevni kunnu venda s·-oer til v.eljarar ur fleid av nuverandi vald0m­ unum, fara reint lokal evni at faa lltla ella onga avirkan a valurslitill. Her eru trlggjar lei!5ir at ganga: 1) at gera F0royar til eitt vald0mi. Vi!5 seinasta valill voru sjey flokkar, tall ger at talill a uppstilla!5um kundi koma upp a 240 mans.

S llkur vallisH mundi verill heldur enn ikki fl0kjaligur at atkv0!5a a. S jaIvandi ber til at minka um tali!5 a teimum, ill uppstilla!5 eru,eitt nu at hV0rt av nuverandi val­ d0munum bert uppstilla sama talill sum nu a vald0misvaldum, t. e. 2 1 Nortlur­ oyggjum og 4 { Eysturoy osfr. Eisini heldur langur vallisti. 2) gera F0royar til tvey vald0mi, so dant a somu st0dd. 10 vald0misvaldir { vald0mi. Hava vit somu uppstilling {nuverandi vald0mum, men bert sama taU!5 sum vald0misvaldir

ver!5ur upp {70 valevni a listanum. Ta!5 er kanska

langur listi, ,Len ikki longur enn vi!5 mangt kommunuvali!5 {F0royum, 3) at taka av vald0mini, sum tey eru nu, b:0a F0royar sundur

ella hava eitt vald0mi fyri allar F0royar.

r stallin fyri

.1 tveyvald0mi,

nuverandi vald0mi

seta

uppstillingard0mi. Uppstillingard0mini kunnu ver!5a umleill 20 1 tali, og so dant a somu st0dd. Men so koma vit til tann stora meinbogan, at tier st0rstu kommun­ urnar sum Havnin og Klaksvlk so skulu verlla byttar sundur { fleiri uppstilling­ ard0mij annar vansi er, at uppstillingard0mini gerast sO'evarska 11til og spjadd

t

sum eitt nu smabygdirnar .1 Norlluroyggjum.

I.

At halda fast um sysluna sum uppstillingard0mi. Personligu atkv0llurnar vertla

Men tall er lagamannin at taka nakall av traditionini vi!5 s<eryvir {hitt nyggja. avgerandi

HIN F0ROYSKI

hV0rt valevni, sum verllur valt {hv0rjUm vald0mi.

valdir sum nu og aVlSt ollka tal til eykavaldar: 5, 7 ella 9 . Cera vit vall6gina eftir hesum hugsanunum, verlla ikki reint lokal kommunal mal at verlla avgerandi

BANKIN

20 vald0mis­

tann, sum valdur ver!5ur. Veljararnir kunnu l<ettari

finna valevni, sum teir hava hug at atkv0lla fyri, av tl at veljarin hevur

st0rri

m0guleikar fyri at finna valevni, sum hann er samdur vill .1 flestu malum. Fyri­ munirnir eru eisini, at valevni eru oheft av kommunalum malum og kunnu tlleggja valstrllli!5 upp a tjOllartingsplan. Vallutt0kan verllur st0rri. Kanska eisini fleiri politisknr hugsjonir verlla umbo!5a!5ar a tingi. Henda l0gtingslogin verllur gj0rd av I0royingum cItir f0royskum ahugamalum, at 10gtingill skal gerast tj,Sllarting, og 10gtingsmenn bindspolitikaral'.

16

17


Flugvia til F0roya

MFJS~

via Fokker-Friendship

* *

ur Kastrup hV0nn

miovikudag kl. 10.10

[ Vagum kl. 13.45 _

1Jrslti~

r raol~

Studentar faa 25proBent fer~

millu.

{

leBtrarlandi~.

tV!.~og!~~~!!!

Eybun a RogVi Oben,

Joan Pauli

Poulsen, Eybun Joensen, Regin av Steinum. Tiitakslllenn: Torstein Holm, Martin Eliassen, Rolund Dam Jacobsen, Jaspur Petersen.

aVBlatti av bein­

rsroyar og

av rabsvalinum: voru valdir: Ilogni Debes Joensen, IIeri D. Morkore, Petur~akari-

assen, Elsa Funding, KliC'mint Antoniussen,

ur Vagum hV0nn

tysdag kl. 13.1 5

[ Kastrup kl. 18.35

lei~iB

, F RAG R EIe I N G

skj6tasta leioin nutfoarh6skandi prop - jet

\

â&#x20AC;˘

Fragreibing [ra [yrsta rabs[undi e[tir vali~: Leygardagin 5. november 1966 helt njvalda d.bi~ [yrsta d~sfund og skipa~i scg so: d.bi~

nevndill

P/F TORSHAVNAR SKIPASMIOJA

[orma~ur

Petur ~akariassen

llil:'stforma~ur

Eybun

skrivuri

Joim Pauli Poulsen

a RogviOlsen

stud. scient. stud.occon. stud. po lit .

[orma~ur

Hogni Dc bes Joensen

stud. med.

Il.",st[orma~ur

Kl",mint Antoniussen

stud.odont.

skrivari

Ileri M0rkore

stud. pharm.

STOVNAD 1936

rrsgni

J<llllmint

19

Heri


Vii5v. 1) Tjakitl um henda spurning endatli viti, at Finnar og Nori5menn, ii5 ikki

Til grannskoi5arar vori5u afturvaldir Martin Gaard og Carl Wilhelm Weihe. I millumtjoi5astarvsnevndina vori5u afturvaldir frruarandi formai5urin Joannes

enn hava vii5urkent MF S, lovat>u at leggja spurningin fyri stjornir meginfelaga teirra. Teir vildu vii5gera malii5 positivt og roknai5u vii5, at MFS fCir at frretta

Dalsgaard, Arni Olafsson og Toan Pauli Poulsen.

um urslitii5 innan ein manatl. Vii5v. 2) Nordisk Kulturkommission vari5 stovnatl aftan a kr{ggii5 (1947).

Norr0nur formannafundur: Norr0nur formannafundur val' hildin { Reykjavik 9. - 11. november.

1 vitlger v{sindaligar, universitets- og granskingarspurningar

H0gni Debes Joensen luttok sum fulltrui MFS.

11 vii5ger skUlaspurningar og 111 kannar mllJguleikamar

Landsstyrisstudningurin: Umsoknarb10i5ini um styrk til lrerdan lestur eru vitlgjllJrd og send F0roya Lano"­

at IIJ11 tey norr0nu

til hava bert NSU og SHI gj0rt s{na skyldu 1 hesum spurningL

ta itl tit skifta bustai5! ! !

meginfel0gini

MFS lovai5i

at

s,avna teir neyi5ugu upplysningarnar um lestrarm0guleikarnar a Froi5skaparsetr­ inum atlrenn nresta NFM. Endamaliti er

- adressa kassameistarans er: Klremint An­ l\.OaeglUIll,

Vii5v. 3) Tai5 val." vitltikii5 {

skuldu senda NSU upplysningar um lestrarm0guleikarnar {heimiandinum.lfigar­

Nyggja adressa MFS er: Heri M0rkllJre, Vognmandsmarken 26 1 , Kbh. 0.

toniussen, Nordisk

samvinnu a t{ mentunarliga IIJkinum og starvast

um samnorr0nar spurningar.

sty-rL Umsoknirnar voru 75 {tali. MINNIST TIL at botla nevndini

NKK

er ein rai5gevandi institution, bytt {trlggjar sektionir:

at~vna

tatl samlatlaurslititisaman{ bok.

Vit5v. 4) Roynt hevur verit5 at faa { lag eina airslattarskipan vii5 SAS, men

v. 26, Strandboulevarden 30, 0.

hetta hevur higartil ikki givit5 nakatl urslit. Vitlv. 5) Ian Robertson, fyrrv. format5ur { sut5urafrikanska SLUU"'lUiIll"

Sociologiska kanningin:

Iagnum, it5 v:artl gj0rdur utlagin av Verwoerd-stjornini og nu lesur {

Seinasta vit frrettu um sociologisku kanningina val', at manuskriptii5 skuldi vera litlugt til jolar - saman vit5 t{ donsku kanningini. Vitkunnu sostatt vrenta, at endaliga utgavan kemur til val's.

var gestur DSFs {summar. Hetta val' eitt sera v;cleydnai5tiltak, og vildiDSFt{ Illi'ela.011um til at gera sum teir. Vit5v. 6) Ein "norr0n programkonferensa" skuldi vert5a hildin {Finlandi nresta heyst. Annal'S val." at kaUa einki konkret mal til umr0t5u (! ).

HIIJgni Debes Joensen: Fragreii5ing fra nornma formannafundinum , hUdin {Reykja­ vik 9. - 11. november 1966. Sum flest 011um kunnugt val' Ami Olafsson - taverandi formatlur MFS ta itl norr0ni formannafundurin val' um vartl sytt at taka lut { fundinum.

_

1:

hal' { mars 1964; men hon ­

A seinasta norr0na formannafundi, itl val' hildin{Saltsjobadenmai 1966, val' fyrrverandi formai5ur MFS, J6annes Dalsgaard, til sta,tlar. Hesufertl val' formatlur MFS tilstai5arundir IIJllum fundinum sum sjalvstllJtlugt umboi5 fyri MF S.

I millumbilunum, hal." menn ikki fundat5ust, vorn likindi got5 at skifta orti vii5 hinar luttakararnar, m. a. um likindini hja MF S fyri upptllJku {International Stu­ dent Conference. Samrai5ingar viti SHI: Staddur {Reykjavik nytti eg hi/JVi til at hava einfundvitl SHI. Vit hllJvdu somu evni a lofti, itl umbotlsmenn MFS - Hans J. Debes og Arni Olafsson­ viti teir um { fjllJr summar.

A fundinum var millum annatl 1) diskussion om MFS status

Studentaho

2) foredrag om Nordi;k Kultur Kommission, prof. Clafur BJIIJmsson 3) ka:rtlegging af studiemuligheder i Norden 4) nordiske reisemoderationer

rtlir:

Samb;crt avtalu skulu f0royskir studentarvitja SHInresta summar. SHI-menn­ inir,kundu hugsatl srer eina vitjan av 12 MFS-limum onkunt{/5 1 juli manatl 1967. SHI vil gJalda uppihalditl - f0roysku studentarnir skulu vre,ntandi bugva a Hotel

5) invitation til NUSAS forvrerende president Ian Robertson til Norden 6) det nordiske samarbejdets mAlsetninger og metoder, ev. kulturelt samar­

20

Gartli { Reykjavik. Teir kundu hugsatl srer, at vitjanin skuldi vara einar 4 - 5 dcrgar, kanska eina viku. 21


Studentaskifti:

av h0r15u aonsku motmeelunum urn at vil5urkenna MFS (bls. 38 fL). Her attu hl2lv­

Ein Islendingur, Svavar Sigmundarson, var a setrinum <::in manati { heyst. Hann sigst at vera

v~l

n0gdur viti urslititi. V it hava sostatt hilditi okkara part av

avtaluni urn studcntaskifti."

h0Vdu ikki fingiti nakra avtalu { lag viti

Haskola Islands enn, men teir skuldu taka upp samratiingar urn hetta mal I nlEst­

undarnir eisini at nevnt samra15ingarnar og sld15i15 longu [arunurn 1946-52mill­ um f0royskar og danskar studentar um stovnan av einum meginfe.lagi. er ta15 iti fram kemur ikki

Kortini

ein vakurleikablettur I S0gU Danske studerendes

Feellesrad, men vit eiga at leggja afturat, at D,",F nu I heyst, aftana at bokin er komin, hevur viturkent M FS sum nationaluni6n.

urn.

Tal5 er ikki bert av politiskum avuni, at henda togtogan er farin fram { heil Samantikil5 rna sigast, at hendan ferti lir enda { annan

at tati vil gagna

20 ar, men ikki minni av tl at danir kenna ov lltil5 til F 0royar. Tal5 er givil5, at f~st

b<etii ~FS og F 0royum y"virh0vur, at vit framvegis verl5a umbol5al5ir a hesuH for­

uttan kennskap til hV0nminnan og virl5ing fyri hV0rjum 015rum

mannafundummillum lOrr0nu studentameginfe10gini - d j0vnum f0ti.

lag, enn minni samarbeil5i. - Hetta hevur MFS roynt at b0ta um vil5 hesilltlu b6k. l(

ikki samtala {

jartan M0rk0re.

fyrrv. nillsformai'iur

MFS

H0gni D. Jo.ensen

Ummceli BIEl5i a ein og annan hatt eru F0royingar viti at koma

s~r

upp I samvinnu vil5

atirar tjotlir. Fyri at vit koma upp { sovorl5i samarbeitii, mega teir vit skulu <ir­ beil5a saman vil5 vita hVl2lrjir vit eru.

r ar

hava tvey f0roysk fe10g

b0kur,

sum skulu geva fremmandum kunnleika urn Fi2lroyar og f0roysk vi15urskifti. -

T~r

verl5a umffilEldar her bal5ar.

Norr0na Felagil5 hevur givil5 lit hesa b6k. Hon F0royar { RitstJori J. kom til norr0na fund in { Havn I summar. lEtl­ 12 ritgertiir, vignettir,

anin vil5 bokini er at menna um felagsskapin

62 bls. kr. 23,00 Norr0na Felagil5, T6rshavn 1966 millum Norl5anlondini vil5 at geva gestunum og 0l5rum { Norl5urlondum eina rnynd av f0royskum vH5urskiftum. Verl5ur setningurin utinntur I hesi bok? Lutvlst ja. eru greinar um landaleeruna, S0guna, skulan,rnentastovnarnar, fiski­

r bokini

v irliluna, landbunal5an, bokmenturnar, rnyndahs tina, kirkjuna, Itr6ttin(l og heilsu­ Zakarias Wang og ArniOlafsson: Message from the Faroese Students. 44 bls., rnyndir, kr. 5,00. Zakarias Wang og Arni Olafsson:

Message des Etudiants F eroyens. 32 bls., kr. 5,00.

Meginfelag F0royskra Studenta, Torshavn 1966.

MFS hevur giviti lit 11tla bok (44 bls.) a enskurn og somu

a fronskum.

r innganginum ver15ur

sagt, hvat h0vu15s­

endamahl5 viti bokini er: "to spre(id know­

ledge of a question which unions of students must

all

national

make up their

minds about, namely, "should

Faroese

students be allowed to enter international student Ta so er, kundi ein hugsal5, at ta15 propagandistiska forattakayvirhond;men so er ikki. Teer fyrstu 26 bls. eru um land og folk, politisku og 0konomisku (sjalvandi ogvuliga summarisk); men aftast { boklni finnst ein

~~~~------~

bokaverk um F0royar;her finnur ein b0kur eisini a enskum og tYskum. Seinni helmingur av bokini er urn MFS. Her kunna fleiTistudentartakaundir viti Martin Luther, ta i15 hann sa uppskotil5 til Confessio Augustana, at an h0vdu dugati at stigi15 so varliga sum rith0vundarnir gera undir vi!5gertiini

malini. r hesum greinum er h6pnr av upplysingum um f0roysk vil5urskifti, sum ein og hViOr norl5urlendingur eigur at vita. Urn alt av tydningi er komi15 vil5, kann ein bert faa at vita, ta ein hevur roynt bokina fleiri fer15ir. Eg saknal5i kortini gj011a urn politisk og umsitingarlig vil5urskifti. Men stundurn eru tre"r upp­ , eg haldi meg vita nakal5 urn, ikki altll5 a heilt reettari leil5.

hetta

in eigur at hoska til brtik 1 nortiurlendska felagnum og ! vakstramannaundirvIs­ ingini. Bokin er skriva15 a donskum, ein greinin kortini a norskurn. I st0l5um er mal­ f0rslan jonkaslig (l0tuverk?), hetta

b6klna. Og kortini, er t(iti ikkifyrimun­

ur. at norllurlendingar slggja, at ikki allir f0royingar skriva lytaleyst danskt; skriftmal okkara er enn f0royskt. lkki ftErri en seks listarnenn hava Prentil5 kundi vist veril5 vakrari, heftingin kann valla vera verri. Ib6kini er listiyvir f0royskar b0kur, t{15arrit og aVlsir, sum eru at faa! dag(?). _ Hv! eitur

Norr0na Felagill? R61and.

22

Men

ka.nn ein bera yvir viti, um b6kin kann vekja ans fyrif0royskurn vil5urskiftum. B6k,­

23


Ncesta b6k, MENTUNARGRUNNUR STUDENTAFELAGSINS

Joannes Patursson: Yrkingar IV + 133 bls. kr. 17,50. Ljosprentall, 1. utgava 1932. Mentunargrunnur Studenta­ felagsins, Keypmannahavn 1966.

Eg havi'5i bestan hugin at syta, ta ill tall varll heitt a meg at umrmela hettayrkingasavnill. Fyri tall fyrsta visti eg, at tall a sinni varll ummeelt av betri manni enn meer, og fyri tall annall helt eg, at skuldi tall ummeelast aftur, so vareg

gevur lit vertiur

ikki tann reetti mallurin, tl nogvir eru teir, ill hava betur skil a skaldskapi enn

HOMEROS: ILIONSKV.tEDI

eg. Men so var sagt meer, at teir hovdu heitt a free gar , men allir hovdu borill seg undan. Eg kom so at hugsa urn, at tall var hMvur mansaldur, s III an hetta yrkinga­

sum J. H. O. Djurhuus tyddi til f0royskt mal. Ib6kini er eisini ritgerti um s0guligu bakgrund­ ina fyri hesum forna kvcetii; Ladegaard Petersen lektor hevur skrivati ritgertiina. Eisini er {b6kini skrayvir griksk n0vn og heiti, cettartalva lir griksku gudalceruni og kort yvir gamla Grikkaland. Skra)'Yir b6kmentir adonskum, svenskum, norsk­ um, lslendskum, enskum og tyskum kann leggja teimum, SUfI). hug hava at vita meira um evniti, lag a. B6kin vertiur urn 500 bls., hon vertiur at faa { 011um b6kablitiunum ~F0royum; b6kin vertiur bcetii heft og innbundin { kunstletiur og geitaskinn.

savnill var ummcelt seinast, og at tall tessvegna kanska var neyllugt at villgera tall eitt sindur, og ta eingin betri var til taks, ja so skuldi eg royna at ummeela tall. Eg setti meg so til at lcsa yrkingasavnill, og alt I einum varll eg loystur ur tIll og stall. Eg var aftur heima IF oroyum, sum oviti, sum unglingi, har ein leer­ di teer flestu av hesum yrkingum, sum voru gjordar av einum a:v F0roya

st0rstu

synum. Joannes bondi var ikki bert eitt framilrskarandi skald. Hann var eisini ein strillsmallur, ein vekjari, ein "profetur", ill ikki bert skilti samtillina, men sum eis ini sa inn I framtillina, og ta ill eg legt5i bokina fra meer, hugsalli

.~g:

V it

Foroyingar hovdu verill ometaliga fateekir, andal iga see II , urn Joannes bondi aldri hevlli livall. Yrkingarnar eru 71 Itali, og skal eg koma viII nokrumatfinningum, soertall, at ikki allir salmar hansara eru viII, tl Joannes bondi vareisiniein seragudrok­ in mallur, og hansara gudstrilgv umbollat5i tall besta og tall reinasta I

folkasal

okkara. To, hetla kann ein eisini slggja I hesum yrkingasavninum, sum til d0mis I" Bollar til til allar tjollir", "So f0rdi Aldafollur hond" og "Til eg kom aftur til hallar" . Tjollskaparyrkingar hansara eru sjalvandi t02r, sum eru best kendar,

sum

t.d. "Nil er tann stundin komin til handa", "Her er eingin F0royingur at finna", "Tit gevi meer ljoll eina [Itla stund", 'Mollurland vii eg teg kalla", "Av gollumert

Av b6kum, sum MS hevur {umblina, og sumkoma lit ncesta ar, kunnu vit nevna:

sterkir",

"r tilsund

ar", "Fylkist nil F0royingar", "Sja hesi fjoll og tindar",

"Dagur dettur av degi" - og so allrar tjollskaparyrkingar, sum eru meira ella

Flekka, studentasongb6k.

minni kendar.

Torbj0rn Egner: Tummas og fuurin.

Veitsluyrkingar hansara eru kanska best kendar millum Foroyingar liltlegd. Neer halda vi!

Kipling: lEvintyr II .

v~itslu

I Keypmannahavn og ikki syngja 'Veelkomnir Foroyingar her

I vasi" ella "Tall hevur tokt milium Foroyingar gaman"?

H. Rasmussen: F0roysk f6lkamentan.

J.

tu sprotlin", "Urn eg Vltt urn verold for", "FJallatussin spenti f0tur", "Stlgum

0ssursson: Studentataliti. MENTUNARGRUNNUR STUDENTAFELAGSINS

Ella hansara kveelli urn villgitnar meim. Urn W. U. Hammershaimb, ogumNols­ oyarpall, ill var eettarfreendi Joannesar bonda. Hvatger tall, urn hesar yrkingar eru eitt sindur "romantis'~rallar"? - V ar tall ikki soleit5is, at vit leerdu teer sum born? - HVI skulu vit broyta'hugmynd barnanna? Tall kann vera, atveruleikinvil geva okkum eina sannari mynd av hesum monnum, men veruleikin vil ikki

geva

okkum nakall betri. Hann vil bert taka nakall fra okkum, sum er okkum dYrmett.

25


Av astaryrkingum kann eg nevna: "Var tati so tu !5egtii" . Av barnarfmum:"S0ti

HJALMAR JACOBSENS B6KAHANDIL

a Niels Finsensg0tu 14. l-toI

lltli eingin mfn" og "Heiggi var til bakka". Hesar batiar seinastu eru so rotf0r­ oyskar, at trer bert kunna vera yrktar av einum F0royingi. lnnarliga

er sorgarsiilmurin, iti var

systir skaldsins. Eisini her kemur hansara

til

gravarfertiina

og innarliga gudstrugv til 5 Jond­

ar. B6kin endar viti n0krum vitimerkingum til hV0rja yrking, og tati er sum at lesa

Storr ur'lal av foroyskum bokum. Verl5a sendar bre5i innan- og uttanlands.

eitt brot ur F 0roya S0gU at lesa hesar vitimerkingar. Gera eitt ummreli! E g dugi tati so ina. T ati er sum at skera {egiti hold at koma viti atfinningum. Me.n ell. kann geva bokini mttt vitimreli og siga: Skamm og last i tati f0royska hus, sum ikki eigur hana. Keypiti tf og les iti. Johan Nielsen.

11./8 BALSLEY & CO.

Te1efoa 1124

Joannes Patursson: Trettir lir Kirkjub0ar S0gU endurminningar. Vlll+ 258 bls. , Heft kr. 40, Felagiti Vartiin, T6rshavn 1966.

fyri

Joannes Patursson hevur havt f0royska

meira enn nakar ann-

ar matiur seinastu arini. Ilann var {

fremstu

av hann

var skald, tiltikin kvretiakempa, gitin sum folkar0tiari og seinast men ikki minst fremsti politikari ihalva 0ld. Og hann dug­ di f0royskt mal sum faur. (

,

NYGGI BOKHANDIL Kongag0ta, T6rshavn

Tati ma fr0tia ein

c:g hV0nn at hesin matiur setH srer fyri at skriva endurminn­

Ingar slnar. Men sum so ofta gongur. viti monnum, sumeruuppi{samfelagsstarvi, ov seint taka teir srer stundir at skriva urn sjiilvar seg.

r

innganginum til hesa bOk vertiur sagt fra, at Joannes bondi retlatii seer

at

skriva Kirkjub0ars0gu f fimm bindum, men at bert hetta eina binditi var litiugt til

Selur e/tirprent saman vitJ MFS

prentingar. Hesar

geva utgevararnir f formrelinum; men hV0r jir eru

utgevararnir? Annati 10giti, ikki

B0kur . Pappir . Skrivstovulutir

enn a bls. 258 f<ert ci at vita, at bokin er

skrivati litiug f 1942. J6annes Patursson hevur giviti b6kini heititi "Tcettir ur

S0gu, e.nd­

urminningar". Viti hesum vi! h0vundurin siga fra, at alt starvhansaraer sprott­ iti ur Kirkjub0, t{ hoast "tati i llvi mlnum lagatii seg so, at llvsstarv mitt kom at

~ ~8-

spjatia seg a so mangan hatt", "upprunin, eg havi starva~ ut fra, er t6 altfti hin sami, tati er hesin s0gur{ki,

fyrndarstatiur Kirkjuboor" (bls. 147).

Joannes b6ndi sigur fyrst fra llvinum, gerandis og heilagt a K irkjub0argartii 1 hansara barnaarum. Hann greitiir fra husf6lkunum; hvonn tydning tey hava havt hann { uPPv0kstrinum og. sltian. Hann skrivar urn "ta kj0lfestu, fatiir og moti­ ir, abbi og langomma hlZlvdu lagt i meg" (bls. 114), matiir, abbioglangomma tey

elstur i getuni

handahagu, papin meira droymandi romantiskur. lands ins - KirkJub0" (bls. 116).

26

Tytiuligt er at 011 uppalingin

hevtii til endamiil at venja upp bondasonin at kunna "sita fyri og rlZlkja h0vutisbol

27


Bert 15-16 ara gamal ver15ur Joannes Patursson sendur a landbuna15arskulan a S te nd (Noregi, "itl leera meg skuldi bee15i at duga atvera bondi 1 Kirkjubo og vera lei15vlsari fyri tl har15liga t0r~andi umvoling { Iandbunatlinum heima 1 F0r­ oyum" (bis.

henda var uppgavan, sum fa15irin legtli a sonin, sum vit eisini

av urdratti av t1 sera ahugaverda breevaskiftinum mi11um fa!5ir og son; "nu sto!5 alit hansara a miEr,' at eg skuldi avrika tatl, hann

Seinastu tv<er oldirnar hevur ikki veri15

Feerosk Lovregister, udgivet af Feeroernes Landsstyre og Rigsombudsmanden pa Feeroerne.

Udarbejdet afHannes Blegvad- Jensen V. Birger Sorensen, A. J. Arnskov og Sverre Mondrup. 83 + VIll bls., Torshavn 1966.

hvors mans fl2lri at vita hVl1!rjar logar­ skipanir v6ru galdandi {F0royum.

r 1851

gay innanrikismdlara!5it5 danska ut ta!5 kronologiska yvirlitit5 yvir teer 16gar­ skipanirnar, sum voru. Iystar 1 F I1!royum

i!5 bagdi, men ikki hev­

upp til 31. mai 1850, sum fyrrverandi sorinskrivarin G. F. v. Tillisch

hev!5i

tii veri15 mentur at utinna" (bis. 116). T{ skrivar fa15irin m. a. " ••. at du ...er kommet til det sted pa jorden, som ..• blev udset til dig og dine lands­

evnatl til. S{tlan eru komnar nakrar bl2lkur viti 011um teimum serstl1!ku logarskip­

meends vel, •••• han<.Gu!5) :Jtter vil fore dig fri og frelst til feedrenehjemmet og

anum

116). Fa!5irin leg15i hetta ni15ur {sonin, at hann skuldi aftur ge,raKirkjub0argar15­ .in til hovu15smi15stl2l15 l. F I2Iroyum, t. e. ein mynsturgar15 fyri tl!5arhoskandi Jar!5ar­

danskir 1l1!gfrotlingar, sum hava starv as t gj0rt

og

urn

{

F I1!royum { donsk ­

Umframt teir nevndu nevn.

ir foror15i!5 sorinskrivaran E. A. Bj0rk.

bruksiagi.

YvirliH!5 er f0rt upp till. januar 1966. Tatl er skipa15 {fakligar bolkar eftir

Annar partur av bOkini grei15ir so fra hvussu Joannes Patursson fekk seer ut­ a landbUna!5ar'skulanum 1 Noregi til hetta kalli!5; og hvussu hann fer undir

danskari fyrimynd, ovanligt at siggja { Foroyum!

Tri!5i og seinasti partur er a',leitling av 12115rum parti. Fyri at gera gar!5in nyti­ ligan til tl15arhoskandi Iandbunatla, noy15ist Bondin at urn kemur hann inn

a tey

gartlin urn. Av hes­

S Jalvandi er ta!5 ein leetH fyri 12111, sum

1 Fl2lroyum, at allar

l!omlu husini, fyrndarhusini og kirkjurnar 1 KirkJubl2l.

1 Kirkjubo i seinasta fJor15­

Bakin sigur nogv um ingi av 19. 01d og um tey 'S0guligu minnini {

iEtlanin e r, at sovor15itl yvir­ eyka­

lit skal koma av nyggjum tri!5Ja hVl2lrt ar; {mi11um o g reettingar b10!5 .

at gera Kirkjub0 til f0royskan mynsturgar15.

er at

F 0royar, seinast { 1953 F I1!royskt logarsavn, savnatl av E. Mitens.

Nu hava nakrir

Kirkeb0garden, hvilket kaid forsynet neermest synes athavebestemtdigtil "(bls.

unlanum, hoast uppbyggingin (kompositionin) 1 seinna partinum av bokini ikki tyk­

urn dag arbeitla vi!510garskipanum

eru savnatiar saman { einum yvirliti.

Statens Trykningskontor stendur sum prentari. Ljosprenta!5 er, einsoghetta t{tlarriti!5 . Eg havi leitatl skranna {gjl2lgnum, men ikki dugi eg at s{ggja, UiEr § 11 {heim­

Men at5almal1tl vit5 bokini

tatl miljo, sum Joannes bondi er sprottinur. Og hettaereydnast 110v­

skipani~nar

astyris16gini fra 23. mars 1948 er broytt ella tikin av. Yvirliti!5 er

a donskum

ur enda {annan. "Det er vort hiib, at brugerne af registeret vii underrette os om

ist heilt logisl<l. -Ta bokin'er lisin, veit ein nogv meir urn menniskja!5, personin

og

V onandi ver!5ur henda villan reettat5 { fyrsta reettingarbla!5i,

Roland.

Joannes Patursson, og henda vitan geT ta!5 leettari at skilja mangt og hvat, sum bondi segtli oggj",rdi seinni { 11vi s{num. Men 11ti!5 og einki sigur henda bok um tjo!5skaparligu veking Bondans og upprunan til politisku hugsanir hansara. Hetta er oiva!5 eetla!5 { 0tlrum bindi. Sum ein kundi veentatl, mcilitl { bokini er framurskarandi gott, og Bondin dugir at siga fra. Myndirnar.tykjast

men myndateksttrnar eru ikki alt{!5 full­ kirkjunum er fl0kjalig, ofta seest av skjolum ikki, hva15ani skjali!5 lOr komi!5. Prenti!5 er vakurt; to lyta nakrar undarligar prentvi11ur. Hetta er bok, sum

ofta ver15ur lisi!5 og hugt

{j

men innbindingin tolir nog i11a ein gjl2lgnumlestur.

J.

S{mun Hansen: Havi!5 og vit, 2. partur, Minniligir dagar. VI + 181 bls., myndir. Heft kr. 30, innb. kr. 40 e11a50. Egi15 forlag, Klaksvik 1966.

Nu kom 2. partul: av bokaverkinum Havi!5 og vit. Hetta binditi erum hendingar a og tatl sum hevur havt

utir6t5ur­

in. Fyrsti parturin av bokini er urn

ir urn hendingar

a sjonum,

sum mansska!5i hevur sta!5ist av;

hesin partur ber

Tungur {huga bla!5ar ein bokina {gjognum, skal, hetta vera einasti partur av

heitit5 Minniligir dagar. Hl1!vundurin forir henda partin heiltuppat okkaradl2lgum,

eadurminningunum hja Joannes bonda? To ta e.in seer seinastu mynd {bOkini, so

1 seinna partinum av he sum petti samanber S{mun teer munnligu frasagnirnarvi15

frot5ist ein yvir, at royndirnar at "endurreisa" murin eru miseydna!5ar. Murur­

skrivatlar keldur. Evni!5 er skipatl {t{!5arro!5, men tatl ervillandi, at h0vundurin

in stendur ill! sum minni fra eini t1t5, sum farin 'er, og sum ikki kann

ikki heldur t{!5arr0!5ina

ast. Og kunna vit faa framhald av endurminningunum,. uttan at teer ern pyntat5ar av 015rum t{tlaranda, so og Murur'in.

okkum faa t<er, urn teer so einims eru hcilvlidnar, eins Roland. 28

, og at hann av og a tekur annati tilfar upp{ her.

Annar parturin av bOkini er urn: Gomul skjutsskipan, Fiskiskapur og likindi at dr{va hann, Livi- og vinnukorog Bygdin ella gar!5urin kannar seer fiskimitl. 29


Benda partin las eg vitI storum ahuga.. Ta lisit> var, varmyndlnkortinikam. LIt­ HS 0,11,

einki er skrivatl um buskaparligu 0,11, fclagsligll (sociaLu) s0gu okkara.

So

ikki er gj0rligt hja h0vundanum at gcva clna greitiari mynd einans tir tilfarinum ur Nortiuroyggjum. Spurningurin vit kunna seta hcsum tiHari eru so mangir. V it vita cnn so l{titl, ellt nu urn bats bandit>, um samveit>u 0,11, onnur fyribrigdi { farnu tit> .

Enn faasl.: HAVlD OG VlT 11 pllrtur dagar heft kr. 30, ib. kr. 4.0 ella 50 NORDDEPIL - Eitl. 100-ararninni heft kr. 10, ib. kr. 15

J.

Bokin gevur okkurn

Slmun Hansen, Klaksvlk

hylling a, hvussu livikorini hava vcritl hjA forfedr­

unum. Ymisk hnva livilikindini veritl {bygdunum {Nortluroyggjunum. lkkieinans av tI at f6lkataliti { bygdunum var so ymiskt. V innulikindini voru so ymisk bygd ur bygd. Eg fari at loyva lIl£Cr at seta fram cina forur

, sum eg ikki I 10tuni cri

at pr6gva ella avnokta: ein m0rk er ikki {uppruna slnum citt jartlama

men eitt mat fyri hvussu rnong f6lk kundu liva a hvorjum statli, {hcsum mati var tikit> bour, hagi, bj0rg og onnur lunnindi og utrot>rarmoguleikarnir??? Eg haldi, at frascJgnn { hesi bok styrkir hcnda varhuga. Tatl letur til at utirotlurin longu t{tlliga hevur veritl

vinna { Nortlur­ oyggjum, f st0tlum kanska h0vutlsvinnan; {hvussu cr vil sYslurnatlul."in vera vitl

B6KASTOVAN BOKA- OG PAPPlRSHANDR., BOOINDAR1 JOnas Bronclaipta 34, 1If. 3t1l.

he\IUr aIiar (0r·· oysl<ar b0l<ur og

skriV'ia·mboiJ, til sl<illabrUks

og a skrivstovu.

at kirkjumenn hava sJogvin sum h0vutlsvinnu { 1793 (bls. 58). atti at veritl fraf;reit! urn hasar talvurnar fra. 1810, sum Lobner og Hammershaimb hava gj01."t. I-Iva! cr batshald, neystaskylda o. t. ? Eisini sag! gj011­ ari fra, hvatian tey ymsu t0lini

til

L

talvul."nar cru.

""X'"

Vanliga roynil." h0vundurin at vera "n0gtern", men stundum fellul." hann fyri freistingini at harmonisel."a, eitt nu um hvat teir ymsu batarnir mundu hava verit> brliktir til. Tat> HVl hevur h0vundurin { talvuni yvir virkissundurhytingina 1801-1870 a bls. ein serstakan teig tey, sum livdu av sjonum? I 1801 var einans eitt huski {F0royum, sum segt>i seg liva.av sjonum, tat> val." skipper Hansen { Havn.

pf Frants Restorff T6rshavn Tlf. 1056 . Postbox 40 . Tlgr.: Ceres

Stavsetingin er { st0tium 6vanlig, men stundum stingur hin vanllga stavseting­ in seg upp {millum (myndatekstin bls. 144). I b6kini er hopur av fralikum myl1dum. Slnum Hansen hevur skrivat> frahKa h6k urn buskaparlig og

Sj6manns­ iilgero

lig vti5ur­

skifti 1 Nortluroyggjum. N6g'.rir sp-o:rningar 5wnda eftir enn. Oivati fer

Slffiun

Hansen at greitla nakrnr av spurningunurn { komandi h6kum. S{mun Hansen er meinkunnugur { 011um Nort>uroyggjum. Eg sakni kort { b6k­ ini, 50 eg betur kundi fylgt viti Roland.

c. c. Johansen

11£. ljl311 -

30

TnTshaw


Ji3

IDROYA

BANKl

t:~£{k/ t0P.O'rlj

Pi. SKIPAFELAGIB F0ROYAR T6rahaVD

tH. 1225

n\llr-bevur: SkjOtasta, tittasta og regluligasta feritasamband IdiIlum Feroyar og Keypmannabavn??

Pf. Sldpafelagia Faroyal' ~

Uvor hevur: Regluliga sigling milium Feroyar, Ongland, No­

reg, Sv"riki og Danmark??

Tryggan f1utning og bolla viltgerlt av ("lIum

goosii milium F~royar og utheimin??

.~ l}o~

~ lit lJfl)J~/J;lJjlMI @)

Klakksvik

Pf.~pafelagia

Feroyal'

at gera vi6sldfta- og feraa,..

foUd tU vUdar er a6a1mal

Pf. SKIPAFELAGSINS F0ROYA

Fra 1. januar 1966 er avgreiDslan i Keypmannahavn

Skipaf~lagsins

alelier ELEKTRAAoIII

egna.

Fjølnir 1966 Desember  

Scanning av gomlum bladid.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you