Page 1

Kartleggging - før som nå

Om kartet og stedets historie

Forsvaret var med på å kartlegge Siden Fredrikstad var en del av det strategiske forsvarsverket mot Sverige, ble det i alle år laget ulike kartverk. Herav kommer tidligere historiske navn og benevnelser på områder, mange er ennå i bruk i dag. Området lå utenfor byområdet i Fredrikstad, og det var rike muligheter for å fø seg på byens behov gjennom fiske og annet.

4. Fredrikstad Speidergruppe har utarbeidet dette på dugnadsbasis i håp om at flere vil nyte og bidra til å ta vare på dette unike området. Mange steder rundt i distriktet har fått sine kulturhistoriske kart, men vi har laget en egen vri på dette som vi håper du er fornøyd med. Som ”altid beredt” i speiderbevegelsen, er ting i endring og vi tilpasser også kartet etter hvert som nye og gamle ting kommer. Det er sagt at det er tre ting menn ikke har greie på, kunst, kvinner og kart, så her er vel fallhøyden stor! Vi har kun gleden av å være i et fantastisk naturområde, som vi på vår måte vil presentere.

Kulturhistorisk turkart

over Pernes, Gansrød og Neskilen

Å ha vært husmann og jordarbeider i tiden fra 1900 og bakover i tid, er ingen solskinnshistorie. Mye fattigdom og nød var hverdagen for disse sliterne. Det ”lukter” svette og historie på de fleste steder du kommer innom her og gleden over å vite noe om det en ser kan lære oss mye, særlig i våre tider hvor alt skal være lettvint, og de gamle idealer om hardt og ærlig arbeid svinner hen.I et så lite område som kartet dekker, er kan hende ikke detaljene i kartet så viktige, det er lett å rote seg vekk og greit å finne frem igjen. Så derfor har vi lagt stor vekt på de historiske detaljer og fotografier som illustrerer områdets særegenheter. Å lære seg å bli glad i detaljer, krever tilstedeværelse over tid!

I den første grenseoppgang fra 1604, nevnes Kleven, som er et bratt berg der skogene under Ulfeng, Gansrød og Sundby møtes, som en grense. Siden det da var Otte Bildt på Thorsø som eide også Gansrød, var selveste stattholder Galde tilstede. Det ble satt opp grensestener med navn etter grensekommisjonenens medlemmer helt ned til Gansrødbukta, hvor også øyene utenfor ble fordelt.

”To måker som har mye å snakke om, siden de nettopp har oppdaget at de er søsken, etter at de fløy hver sin vei for tre år siden. For ornitologiske interesserte, kan en se på de ulike størrelsene, som skyldes de miljøbetingede forhold, selv i så kort avstand fra Onsøy til Neskilen”

I skråningen ved ”Hitler” svingen finner du en flott og åpen jettegryte, som det ikke er så mange synlige av mange av i området. GPS-koordinater 059 grader 11.671 N, 011 grader 00.649 Ø, så finner du frem.

 Gansrød gård

 Ulfeng gårder, øvre, mellom og nedre

Gård fra før 1500-tallet. Gården lå lenger syd i 1850, hvor en finner eikelunden øst for Gansrødberget i dag. Det flotte hovedhus ble i 1885 bygd av Ole Ulfeng som overtok gården i 1872. Har hatt husmannsplassene Viskop, Gansrødplassen, Gansrødgrinda, Gansrødtangen og Nordbråten under seg. Driver nå mest med hest og jordbruk.

Gammel gård, som nå er delt opp. Husmannsplassene Apalholmen, Svarteberg, Langslet, Navnløs og Pernes var alle under Ulfeng. Driver nå mest med hest, jordbruk og skog. På tunet i nord står det en mektig, flott gammel eik.

”Vadefugl i Neskilen sier hest og slitent: Her er jo grunnere enn i min fjærkledde ende! – og vasser videre i den stadig grunnere gjørma, vel vitende om sulten som gnager, fordi den ikke lenger når ned til vannflaten og maten…”

Kart over Øraområdet Fredrikstad festningsby var avhengig av Øraområdet og dets fiskeforekomster. I tillegg ble øyene viktige beitemarker. Grenselinjene til byens marker ift. de allerede eierne av områdets gårder pågikk i mange år og erstatningen for tapt jord var heller dårlig.

 Start blå løype fra Gansrød Blå løype er en tur som anbefales. Den er skiltet, med benker, infotavler om natur / historie, runden om Pernes og Ulfeng er 4,1 km lang.

Haborn, fra sagn til veinavn

 Start rød løype fra Gansrød Denne går om vakre Pernesodden og i ett mer kupert terreng, langs svabergene og skogen i Gansrødbukta og Neskilen. Løypa er 2,3 km lang.

Kun

50,- kroner

 Start grønn løype fra Gansrød Denne går ned til Pernes og er 1,4 km lang. Det er også en løype som går til Ulfeng fra Styggemyr.

Om trykksaken og kartet… 4. Fredrikstad Speidergruppe har utarbeidet dette på dugnadsbasis i håp om at flere vil nyte og bidra til å ta vare på dette unike området. Som speidere er vi ”altid beredt”, ting er i endring. Det er sagt at det er tre ting menn ikke har greie på, kunst, kvinner og kart, så her er vel fallhøyden stor! Å ha vært husmann og jordarbeider i tiden fra 1900 og bakover i tid, er ingen solskinnshistorie. Mye fattigdom og nød var hverdagen for disse sliterne. Det ”lukter” svette og historie på de fleste steder du kommer innom her og gleden over å vite noe om det en ser kan lære oss mye, særlig i våre tider hvor alt skal være lettvint, og de gamle idealer om hardt og ærlig arbeid svinner hen. Å lære seg å bli glad i detaljer, krever tilstedeværelse over tid!

Veien fra Ulfeng til Pernes blir måket for sne vinteren i gjennom! Dette bekostes av speidergruppa!

 Kyststien

Kartgrunnlaget er hentet fra www.norgeskart.no

Haborn eller Habornberget er et lite, lavt, isolert fjellparti som stikker opp av de tidligere vide leireslettene på Øra. Haborn, eller Hagbard, Havtor, var hovedhelten i et gammelt sagn og i kjente folkeviser i Norge og Danmark, knyttet til kongen Sigar i Sjelland, særlig kjent gjennom Adam Oehlenschlägers tragedie «Hagbarth og Signe». Hagbard, som ligger i strid med kong Sigar, har fattet kjærlighet til dennes datter Signe, og forkledd som kvinne skaffet seg adgang til henne. Denne listen blir oppdaget; Sigar lar Hagbard henge, og Signe brenner seg selv inne. Gården Sigerstad lå like ved.

Dahl gård

Denne går fra Øra til Gansrød.

Dahl gård er nordvest utenfor kartet, områdets eldste gård. Gangveien til Nes gikk forbi her.

 Oransje løype langs

 ”Hitler” - svingen Navnet kommer fra verdenskrigen i 1940 – 45. Tyskerne bestilte granitt til et seiersmonument herfra, som kjent ble det aldri noe av og steinblokkene ble til lus, mens en god del ligger igjen her…

Neskilen og Gansrødbukta Denne løypa går fra Gansrød til Nesområdet. Her får du oppleve den fantastiske naturen og utsikten.

 Skremmelia

Øra Naturreservat Dette ble opprettet i 1979 og består av Gansrødbukta, Neskilen, deler av Pernes og områdene helt ut til Lille / Store Frit. Les mer på baksiden.

 Pernesodden Har også blitt kalt Pernestangen, Borretangen og Torsnes-tangen. Pernesodden er et vakkert turmål du bør unne deg…

Jegerkorpskart fra 1791 Husmannsplasser er tegnet inn med en rød trekant.

Tranga her het Skremmelia, av skrømt / skremsel og var en plass under Dahl. Bekken her heter Skremmelibekken og fjellet over het Vommaberget, etter formen som en vom. Like ved bekken finner du en ruin av et møllehus.

1: 10 000

Øra Naturreservat

Selv Frevar kan virke ”litt”vakker i en solnedgang ved Gansrød!

 Dalskogklova

Målestokk

Øraområdet ble fredet som naturreservat i 1979. I 1985 ble det gitt status som Ramsarområde. Dette innebærer at reservatet omfattes av en internasjonal konvensjon bl.a. om vern av særlig viktige våtmarker, noe som pålegger myndighetene et stort ansvar for at området ikke blir forringet. Øraområdet er et 15,5 km2 stort delta ved Glommas utløp. De indre deler består av grunne områder med store takrørforekomster. De ytre områder har et mer marint preg, og består av holmer og skjær. Fugle- og dyrelivet har vært rikt og interessant. I deltaområdet vil løsmasser ført med Glomma forandre terrenget gjennom tid, noe som også vil forandre faunaen i området. Fredrikstad kommune gjorde også noen inngrep før fredningen, som nok framskyndet denne prosessen med mange år. Et forsøk på å gjenopprette disse "feil", var å grave en kanal, slik at mer ferskvann fra elven kunne bli presset inn i reservatet. Området ble etter disse inngrep aldri det samme som tidligere. Fuglelivet forandret seg etter dette raskt, de store mengder vadefugl under trekktidene forsvant. Sothøne, toppdykker, brushane, enkeltbekkasin, rødstilk og sørlig myrsnipe forsvant som hekkefugler. Sangvane og knoppsvane som før overvintret i hundrevis ble borte. I stedet etablerte fiskespisende arter seg. Storskarv og laksand er nå vanlig å se, og hekker med flere par. Grågåsa er også en fugl som etablerte seg i reservatet, og hekker nå med 15-20 par. Totalt er det registrert 243 arter + 7 underarter innen reservatet eller i umiddelbar nærhet. Fra www.mljølare.no

 Ulfeng Varde, 39 m.o.h. Et flott utsiktspunkt og en steinvarde, som speiderne laget en gang på 1970-tallet. Varden blir litt større for hvert år.

 Perneshytta Hytta og husmannsplassen har en historie som går helt tilbake til 1600-tallet. Den første husmann vi vet om, var her 1710. I 1965 ble den gitt til 4.Fredrikstad Speidergruppe. Vi driver ute hele året, med Pernes som møtested på onsdager.

 Nes herregård Gården omfatter 2800 dekar, hvorav 1080 er dyrket mark. Gården har bl.a. tilhørt slektene Bildt, Krefting og Løvenskiold. Hovedbygning i stein fra midten av 1600-tallet, ombygd i empirestil etter en brann 1827, med rester av vollgraver rundt.

Her har vi en klove, med samme kompassretning som Skams klove. Turstien over Ulfengberget mot Gansrød, har en benk på toppen. Løypa starter ved eika tvers over veien for ruinene av Dalskog.

 Dalskog Dalskog ble bygd da kommunen overtok Pernes og leide dette ut til Forsvaret i 1922. Den siste husmann i Pernes, Andreas Svendsen måtte da flytte og bygde dette huset. Han levde her en del år med sin familie og livnærte seg som stenhugger. Huset sto frem til 1970, da det ble revet.

Neskilen-paradoks… ”Søte Anna vinker til sin mann Oskar i kano, mens hun selv drømmer om en 38 fot seilbåt og andre farvann” Vi håper at flest mulig får øynene opp for dette unike området og støtter opp om det når behovet melder seg. Måtte oppvoksende slekter finne sitt fristed og bli kjent med naturen her og for en gangs skyld staten verne dette… Utvikling kan også være vern og motsatt. I flere mannsaldre har Østsiden hatt sin store andel av industri, utbygging og forurensing, kan hende det er på tide å gi litt igjen til Moder Jord?

Vi hundred røde bål har brent i dunkle skogdyp inne. Det skinte rundt på tre og skrent når dag var ved å svinne og stjernen kom da det blev kveld og månen stod sånn halvt på hell. Vi hundred røde bål har brent i dunkle skogdyp inne. Av Carl Søyland, 1918

Bli speider! Der venter eventyrene!


Forsvarets øvingsområde Fredrikstad Kommandantskap ble lagt ned 2002, og til da var dette Gansrød en ofte brukt skytebane, med standplasser på 200 og 100 meter. Den ble anlagt i 1920årene, som en del av eksersersområdet til Fredrikstad Kommandantskap, i et makeskifte mot bortfall av Øra. Hele området ble brukt til ulike spesialskytefelt, beltevogntraseer og ulike ammunisjonslagre, som de bevoktet med kjørende vaktpatruljer. Bygg og skytebaner blir nå sanert og fjernet. Forsvaret hadde i alle år godt samarbeid med speiderne og vi tenker litt at området ble tatt bedre vare på med de.

4. Fredrikstad Speidergruppes engasjement Speidergruppa bruker området til ukentlige møter og månedlige turer. Vi eier selve hytta og leier området rundt av Fredrikstad kommune. Vi tror på at barn og ungdom får læring og trygghet underveis, ved å bli kjent med området gjennom utfordrende og lekende aktiviteter. Vi inviterer også friluftsinteresserte skoler, speidergrupper og andre til vårt flotte sted! Vi ønsker alle en flott tur i Østsidenmarka! Med varme ønsker 4. Fredrikstad Speidergruppe

Benker

Slik gikk det til da Pernes ble speiderhytte!

Vi har fått laget en del benker som vi har plassert på naturlige utsiktspunkter i terrenget og underveis i løypene. Stadig nye blir satt ut. Sett deg ned og nyt utsikten og roen…

Georg Apenes forteller om foranledning til at speiderne fikk Perneshytta i 1965, ”ideen var min, og da oberst Thorleif Salterød og frue var ventet til en middag mine foreldre arrangerte og der jeg også skulle være med, fant jeg det naturlig å nevne for min far at jeg ville ta problemstillingen opp under middagen. Rimeligvis syntes nok obersten at det var mer interessant at initiativet kom fra sorenskriver Christian B. Apenes enn fra denne sønn - stud.jur. Georg Apenes. Pernes var primærturområde for Ravnepatruljen i 4. Fredrikstad og vi hadde mange ganger sett at hytte sto der uten brukere og uten særlig meget vedlikehold. Derfor.....!”

Pernes Denne idylliske plassen tror vi har en lengre forhistorie som strandsitterplass. En eller annen Per eller Peder har satt sitt navn på stedet for 1710 og ser vi på den solide og forseggjorte bygningen, er denne nok fra midten på 1600-tallet. Selve området rundt hytta søker vi å få tilbake det gamle kulturlandskapet, med gresslette, einer, furu, svartor og utsikt mot Neskilen.. Vi arbeider også med planer om en utendørs klatrevegg. I tillegg forsøker vi å lage en fin plass, med bålsted og speidermessige bygg. Vi vil at flest mulig bruker dette, om dere er speidere eller ei, husk at bålplassen er godkjent for helårsbruk. Værsågod!

Ulfeng skole

www.fjerde.no Kartet er laget i 2012 av Tom Grunde Garshol og Gunnar Stromness-Andresen ® 1. utgave – januar 2012

Volvo felt, en del av kulturminnene i folks hukommelse om forsvarets tidligere aktivitet, de hadde jevnlige vaktrunder i området.

Det er nå (2012) Arne og Inger Johanne Ulfeng som bor der, viden kjent for sine gresskar.

Vil dere lese mer om områdets historie, anbefales ”Gårder og slekter i Borge og Torsnes”, bind nr. 9, www.gyldenstierne.no

Pernes som internasjonalt møtested Vi har siste årene hatt leir med speidere fra Malawi og Østerrike. Dette har gitt oss nye venner og gitt våre medlemmer nye utfordringer. Perneshytta, 1925 Hermann Andersens barn leker i den da nokså forfalne Perneshytta.

De vi vet har bodd på Pernes gjennom tidene… Husmenn, strandsittere eller beboere

1710 – 1723

Olle Andersson

1746 – 1762

Henrik Nilsen og Gunhild Jonsdatter

1765 – 1772

Hans Andersen og Anna Eriksdatter

1777 – 1803

Peder Henriksen og Gunhild Gregersdatter

1816

Henrik Pedersen

1831

Ole Christiansen og Karen Olsdatter

1837

Johannes Olsen og Ellen Jonsdatter

1840

Christian Svendsen og Kirstine Christensdatter

Dyre- og fugleliv

1844

Ole Christiansen og Oliane Henriksdatter

Dyrelivet er sparsommelig, med innslag av elg, hare, rådyr og grevling, i senere år også villminken. Du finner et rikt fugleliv i området, som er et av Norges viktigste våtmarksområder, ornitologiske foreninger har dette som ett av sine favorittområder. De største fuglene vi ser er svaner og de siste årene har Storskarven gjort sin inntreden.  

1864

Johannes Olsen og Maren Larsdatter

1868-1871

Andreas Olsen og Anne Johanne Andersdatter

?

Lars Hansen og Karoline Knudsdatter

1905-1920

Andreas Svendsen (Berg) og Julianne Mathea Pettersdatter

Gamle Pernes Båtforening

1925-1945

Hermann Andersen leier Pernes som sommersted.

300 meter nedenfor Perneshytta, var det fire brygger og noen enkle sjøbuer i tillegg til sine kjære båter frem til 1979, da Naturreservatet kom. Du kan ennå se jernringene slått ned i svabergene her.

1945-1965

Forsvaret bruker hytta, blant annet oberst Hagle.

1965-i dag

Forsvaret gir hytta til 4. Fredrikstad Speidergruppe.

Planter og trær Skogen består for det meste av eikeskoger rundt Ulfeng og Gansrød gårder og ellers gran og bjørkeskog. I vannkantene har vi mye av den saltvannstålige svartoren. Furu og einer de mest dominerende treslagene på fjellrabbene i området. Sivrør er den dominerende og lager fra år til annet egne øyer i det grunne farvannet.

Brakkvann, sivøyer og grunner er områdets særegne biotop. Mange fiskearters yngel befinner seg her, abbor og ål finnes i voksen størrelse. Bekkene i området har vært ynglebekker for blant annet ørret, men er i ferd med å gro igjen. Blæretang og sjøgress har nå kommet igjen, etter mange års forurensing. For hundre år siden var dette og småøyene utenfor kjent for meget rike fiskeforekomster.

Å grave i en svunnet tid, gir oss hele tiden flere navn og historier. Denne listen er aldri helt eksakt. Se www.fjerde.no for siste oppdateringer…

Husbåtbyggeren Wilhelm var en kunstner av rang og en dyktig treskjærer fra Nabbetorp. På sytti- og åttitallet ble han ofte sett syklende til Pernes med en plankebit med seg. Her bygde han en husbåt for en jordomseiling. Eneste turen den fikk, var når isen tok den med over Neskilen. Les mer om dette i Egil Syversen`s artikkel.

Norges første fly "Start" fløy 1. juni 1912 fra Borre, over Oslofjorden og landet på Øra. Kl. 09.30 steg premierløytnant Hans Fleischer Dons opp fra den provisoriske flystripen i Borre i sin Rumpler. Dons fløy over marineanlegget på Horten, over Oslofjorden til Moss og videre til Øra, der han landet kl. 10.05. Dette var den første flytur i Norge gjort av en nordmann. Turen var på 48 kilometer og tok 35 minutter.

Fisk svømmer. Glemmer. Sult. Naturens gang. Sjøfugl mett. Fisk død.

Perneshytta, 1925 etter Hermann Andersens oppussing.

Uten å gå i dybden i hele områdets historie, er dette et opplevelseskart og en historie om Pernes, selv om vår husmannsliste er arbeidet frem selv, og siden det er den vi velger, tror vi at den er mest riktig, men den blir stadig endret og forsket på. Vi har litt ulik innfallsvinkel en de dyktige forfatterne av serien om Gårder og slekter i Borge.

Henvisninger: Gårder og slekter i Borge og Torsnes, bind nr. 9, www.gyldenstierne.no Øystein Dyrlie, naturfotograf / Korgen Fotoklubb Kai Edvard Rønning, naturfortograf Østfoldmuseet – Museumtjenesten Flyfoto Fredikstads by`s historie, bind 1, Martin Dehli Slekter i Østfold, Bohuslän og Älvsborg län, Rino Rådahl Store norske leksikon, www.snl.no Fredriksstad Blad og Fredrikstad-Avisa Demokraten Vers og illustrasjoner av Gunnar Stromness-Andresen Speiderhistorisk leksikon, Speidermuseet.no Verdens beste speidergruppe! www.fjerde.no

År / periode

Liv i fjæra og sjøen

Fisk svømmer. I vann. Sult. Sjøfugl vader. I vann. Sult. Fisk svømmer. Ser bein. Redd. Sjøfugl urørlig. Lenge. Sult.

Vi bruker mye krefter og på at Pernes skal brukes til speideraktiviteter. Her fra Malawi-besøk og fra Fredrikstaddistriktets konkurranse 2010, med 140 overnattende speidere og ledere.

Med respekt!

Gansrød båtforening er en sjelden idyll, som har fått overleve tross fredningen i området, ta deg en tur på Kyststien og opplev atmosfæren!

Ørakanalen har ødelagt mye av det opprinnelige livet i Gansrødbukta og Neskilen. Her i 1972. Øra-Øst-planen ødela desto mer noen tiår etter. Pytt, pytt, er en sjef, så er en sjef, selv for en sommer!

Sjøfugl og Fisk

I årene fra 1905 til 1939 fantes det en egen skole for området her. Tomta ble gitt av Petter Ulfeng. Skolebygget ble revet i 1990 og en villa ble bygd samme sted i 1995. Stedet kalles for skolen på folkemunne.

Perneshytta som speidersted

Bildet er tatt av Georg selv, fra åpningen i 1967.

Bli kjent med speidern på vår hjemmeside!

Tidene skifter! Gansrødbukta var en meget populær badeplass tidligere, liksom Kongsten og de gamle bassengene du ser her, fra omtrent 1900. I dag må en helst innendørs på et badeland eller til sydligere strøk for å ta seg en dukkert!

Milekart fra 1775, brukt som bakgrunn på dette turkartet.

Bjarne Larsen og Finn Yngvar Andersen har begge bidratt mye for speidingen og Perneshytta.

En stor takk til: Finn Yngvar Andersen, tidligere speider og lokalhistoriker. Georg Apenes, tidligere speider / kontaktknytter. Egil Syversen, skribent og f.h.v. kultursjef. Jon Olav Heksem, speiderleder og primus motor for Pernes. Alle i dagens gjeng av speidere, ledere og ivrige foreldre. Ingar Pettersen, kjentmann og inspirator! Stiftelsen Fredriksstad Blad Fredrikstad kommune for godt samarbeid om området. Alle som har bidratt på Pernes opp i gjennom årene

Gansrød og festligheter Gansrød-Olsen, svigersønnen til Lars Grav som drev Gansrød gård på 1800-tallet, startet opp i 1853 med hestedrevet karusell, skytebane, dans og drikke fra Lilleby Bryggeri ved jordene til Gansrød gård. Dette ga et bedre utbytte en vanlig gårdsdrift. Driften ble stoppet, da dette medførte slagsmål og drikking. Jens ”Dish” Andersen drev her før annen verdenskrig og helt frem til 60-årene. Dette ble kalt Dishneyland på folkemunne. Han drev en kiosk, badeplass, danseplass og et utsiktstårn. Dette var et populært utfartssted å jangle på, med hjemmelaget saftis og nødbrus under krigen, senere mer kjente varer som brus, is og andre kioskvarer. Senere har det vært russekro og frikonserter her.

Neskilen Neskilen har også blitt kalt Holmenkilen, Humlekilen, etter humle og Holkenkilen, av Holken, en husmannsplass under Nes. Neskilen var også en lasteplass for stenindustrien og svære lektere ble lastet opp her og dratt ut av slepebåter Hvis en tar i betraktning gjengroingen, oppsamlingen av mudder siste hundre år og legger til 30 cm høyere vannstand, kan en nesten se dette for seg. Langsetter kilen finner du den tidligere strandlinjen et par meter inn. På turen fra Pernes og nordover langs Neskilen, finner du rester av en gammel boplass.

Skisse av interiør i Perneshytta Tegning: Christian-Andreas Berg, fra Falkepatruljens referatbok, 1968

Kulturhistorisk turkart over Pernes, Gansrød og Neskilen (2012)  

4. Fredrikstads kartprosjekt over området rundt Perneshytta. Utarbeidet av Tom Grunde Garshol og Gunnar Stromness-Andresen. Dette selges gje...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you