Page 1

Fjelltunglimt

01/12

Årgang 37

Ny start hos Jesus – Dobbelt glede på Fjelltun – Reiser med Ordet og hviler i nåden – En minnerik hyttetur


3 4 5 6 8 1O 12

01/12

Glimtandakt Ny start hos Jesus Dobbelt glede på Fjelltun Reiser med Ordet og hviler i nåden En minnerik hyttetur Glimtalbum

Vi ønsker alle våre lesere en velsignet påskehøytid!

Fjelltunglimt Meldingsblad for Fjelltun Bibelskole

Fjelltun Bibelskole Gulaksv. 4, 4017 Stavanger

Redaksjon: Jan Helge Aarseth, Annelise Ødemotland, Johnny Vågen

Utgivelser: 4 pr. år Opplag: 3 500

Tel: 51 82 65 00 E-post: fjelltun@fjelltun.no Kontonr: 8220 02 90107

Forsidefoto: Johnny Vågen

Hjemmeside: www.fjelltun.no

Olafsson, Audun Valbø og Sigrun-Olise Vågø.

2

Rektorspalten

Fjelltunglimt 01/12

Trykk: Omega Trykk a/s


rektorspalten av Odd Geir Norland Dobbelt antall sokere Antall søkere til neste skoleår på Fjelltun Bibelskole har nå passert 35. Det er dobbelt så mange som på samme tid i fjor. Hvis søkningen fortsetter på denne måten, kan det gå mot en rekordstor klasse på Fjelltun til høsten. Av erfaring vet vi at noen søker nokså seint om opptak på Fjelltun. Mange tenker kanskje de får plass på Fjelltun uansett. Vi kan komme i en situasjon der vi ikke kan tilby internatplass til alle. Ingen må la være å søke av den grunn. Det er en fordel å søke så snart som mulig. G ode t il b a k em el din g er Studenter og lærere på Fjelltun har gjennom skoleåret vært ute på diverse oppdrag. Som en del av praksisen på skolen er vi innom alt fra fengsel til forsamling. Vi har fått gode tilbakemeldinger, spesielt fra videregående skoler vi har vært innom. Vitnesbyrdene fra de som kom fra Fjelltun, har gjort sterkt inntrykk på tilhørerne. Det er ikke bare en teori som blir videreformidlet, men et vitnesbyrd om hva som skjer når Jesus blir Herre i livet. Det er rett og slett et under som skjer. At underet skjer på nytt midt i blant oss på et møte med besøk fra Fjelltun, gir virkelig grunn til glede og takk. S tudie t u r t il O s t -A f r ik a Vitnesbyrdene fra de som kom fra Fjelltun, har gjort sterkt

velge enten Israel eller Øst-Afrika, fordi turene gikk samtidig. Nå kan de som vil, reise på begge turene.

o

inntrykk pa tilhorerne. Det er ikke bare en teori som blir

Vi har reiseledere både til Israel og til Øst-Afrika som har spesialkompetanse på sine felt. Ledere som kjenner både språk og kultur fra innsiden. Derfor blir opplegget vi kan tilby, helt spesielt. Naturopplevelsen hadde vært den samme uansett. Men nå får vi også en nærkontakt med lokalbefolkningen som vanlige

videreformidlet, men et vitnesbyrd om hva som o

skjer nar Jesus blir Herre i livet.

til å nå enda lenger med evangeliet. Vi tror det blir både spennende, lærerikt og utfordrende for norske ungdommer å være med på dette. Så kan det også hende at noen får et kall til å bli misjonær gjennom dette. Fjelltunglimt 01/12

3


Av Lars Jøoran Storhaug

glimtandakt

Student ved Fjelltun Bibelskole

Jeg driver med friidrett, og under friidretts NM i Sandnes 2010 skulle jeg løpe 200 m – min favorittdistanse. Før løpet sa treneren min: «Ikkje fokuser på alle rundt deg, fokuser på arbeidsoppgavene

enn meg. Det var dette jeg hadde svettet og slitt for i et år - dag etter dag og uke etter uke. Nå var dagen her! «Innta plassene, klar, pang!!» Pistolen smalt og alle løperne fór ut som et uvær! Jeg husker fremdeles at jeg løp en perfekt sving, teknikken satt. Jeg hadde en plan om maks fart de første 60 m, holde et godt tempo i svingen og så akselerere ut av den. Da det bare var 50 m igjen av løpet, kunne jeg ikke fatte hvor alle var. Jeg begynte å tenke og så meg til siden. Utfordreren låg rett ved min side. Løpet var tapt. Hvor var fokuset?

sent ute. Alt lå i grus - jeg var utrøstelig. Det var det verste som kunne skje der og da! Denne opplevelsen har talt til meg. Vi som ønsker å følge Jesus, må holde blikket festet på han. Ha fokus på Jesus! Det er enkelt, men likevel så vanskelig. Ser du deg til siden, har Ett hundredel for sent var nok. NM 2010 var over den dagen. Ikke kom ett hundredel for sent til Himmelporten, min venn! «Så la oss derfor... legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal går trett i deres sjeler og bli motløse.» Heb 12

4

Fjelltunglimt 01/12


Ny start hos Jesus - Jeg tror det er en mening med at Gud har ledet meg hit, så da tror jeg at han vil lede meg videre også. Slik uttrykker trønderen Sigrun-Olise Vågø fra Rørvik seg etter det første halvåret på Fjelltun.

Tekst og foto: Johnny Vågen Sigrun vokste opp i sin barnetro. De første årene på barneskolen gikk ho mye alene, noe ho faktisk likte. Men etter hvert begynte ho å søke kontakt med andre på skolen. På ungdomsskolen ble Sigrun mobbet fordi ho ikke bannet og for musikken ho hørte på. - Jeg har i grunnen alltid hatt en sær musikksmak, smiler ho. - Selv om det også var andre som hørte på samme musikken, slik som Namsosbandet hørte også på salmer og ble mobbet litt for det også.

fortsetter Sigrun, - ble det til at jeg også ble med dem hjem på fest, med drikking og det som følger med. Etter hvert gikk det opp for meg hva jeg holdt på med, men jeg bare fortsatte likevel. Sigrun valgte Val videregående skole, en kristen internatskole som ligger en times kjøring hjemmefra. Ho var spent da ho kom dit, kom på dobbeltrom med ei jente som heller ikke var en kristen, men veldig grei. Slik kunne ho bare fortsette det livet ho levde. Men siden ho var lovlydig av natur, sluttet ho med drikking, i hvert fall på Val. Fortsetter på s. 14 Fjelltunglimt 01/12

5


Dobbelt glede på Fjelltun Annelise Gabrielle Drange og Jan-Henrik Skogly, fra henholdsvis Stavanger og Tørvikbygd, kom begge til Fjelltun med ønske om å bli bedre kjent med Bibelen. De opplevde begge en ny

Tekst og foto: Johnny Vågen Annelise kom til Fjelltun også med håp om å få kristne venner. Det var få kristne ungdommer i den menigheten ho hørte til. Mor hennes og to brødre hadde gått på Fjelltun og anbefalte bibelskolen varmt for henne. I tillegg til mer bibelkunnskap trengte JanHenrik en pause fra jobben og følte behov for som hadde gått der, og satset på at det var en god skole.

Henrik. – Mitt personlige forhold til Bibelen har gjennomgått en revolusjon. Jeg har fått et helt nytt syn på Bibelen og føler jeg har lært så mye. Bibelen er blitt mer levende, og jeg synes sjøl jeg har blitt mer levende åndelig sett. Annelise er helt enig og legger til: - Jeg er blitt mye mer frimodig. Etter tiden på Fjelltun tør jeg snakke mer med folk om Jesus. - Jeg hadde aldri tørt å stå fram og holde andakt før, skyter Jan-Henrik inn. - Og å be høyt var helt uaktuelt.

6

hadde forventninger om at det skulle skje noe mer, selv om det var andre omkring dem som antydet det på forhånd, siden de begge var kommet i andre halvdel av 20-årene. - Jeg trodde seriøst ikke at det skulle skje noe underveis på Fjelltun, sier Jan-Henrik. – Men det står jo: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg…», smiler han fornøyd. - Jeg skulle egentlig gått året før, forklarer Annelise, - og da hadde jeg jo ikke truffet Jankunne be om permisjon fra. Så begynte i stedet broren min det året. Annelise hadde egentlig ikke tenkt å være med på studieturen til Israel. Men plutselig ble det klart for henne at det måtte ho få med seg, og i

- Det var der det begynte, smiler ho glad. – Siden jeg ikke bodde i internatet på Fjelltun, hadde jeg nok ikke blitt like godt kjent med Jan-Henrik


Selv om Jan-Henrik trivdes sammen med

bl.a. alle heltids ansatte som gjester! Nå bor

Annelise, var han redd for å bli skuffet. Derfor

de i et koselig hus i Stavanger sentrum – med

tenkte han at hvis det skulle bli noe mer, måtte

stemningsfull varme fra peisovnen.

ho ta initiativet. Og det gjorde ho! – Men vi ville ta det rolig før snakket mye sammen for å bli bedre kjent med

Både Annelise og Jan-Henrik er veldig på Fjelltun. – Det betyr mye med den åndelige

hverandre, og vi gjorde ting sammen. mer bevisste som kristne. Nå kan vi snakke - Ja, det er viktig å kjenne hverandre godt før en tar et slikt steg, føyer Jan-Henrik til. Han understreker også at de var blitt så voksne at de visste hva de så etter. Et

drøyt

halvår

sammen om åndelige ting, be sammen og hjelpe hverandre som kristne. Begge er aktive i menighetsarbeid og trives godt

etter

avslutningen

bibelskoleåret tok de steget helt ut og giftet

med det. De vil så gjerne dele med andre det de sjøl har fått hos Jesus!

seg. Og bryllupet ble feiret – på Fjelltun, med Fjelltunglimt 01/12

7


Reiser med Ordet og hviler i nåden sier Per Tveten med tanke på det han opplevde skoleåret 1992-93. Han er fra Bamble, er gift

Tekst og foto: Johnny Vågen

trygg i mitt forhold til Gud, Jeg ville, men visste ikke.

Per har vokst opp i et kristent hjem i Bamble og gått på søndagsskole, i barnelag og annen kristen virksomhet. Men han hadde det ikke klart i forhold til Gud.

Guds nåde. Det var da livet ble helt nytt for meg, fortsetter han. - Helt konkret skjedde det under forkynnelsen i timene, og spesielt i én time hvor

betydning. – Ja, dette er noe jeg vitner om hvor jeg enn kommer og har møter, forteller Per. - For Fjelltun-året betydde veldig mye for meg, ja, det betydde egentlig alt, også som menneske. For første gang skulle jeg være borte fra mamma. Plutselig skulle jeg gjøre tingene sjøl, slik som å vaske sokker, smiler han. - Men det åndelige utbyttet var viktigst. De første ukene på Fjelltun var det mange kvelder hvor jeg gråt meg i søvn. For jeg hadde ikke frelsesvisshet, jeg var ikke

fri fra lovens forbannelse.» Jeg hadde kjørt meg fast – ikke baktal, ikke misunn, ikke tenk stygge

Jesus fått til for meg, forteller han begeistret. - Jeg vil ikke si at jeg ble omvendt da. For jeg slå meg til ro i Guds nåde. Og fra den dagen var mitt liv helt nytt, uttrykker han glad. Nå hadde Per virkelig fått noe å vitne om. Derfor våget han å svare ja på forespørselen fra sin hjemmekrets om å være ettåring. – Det første jeg ble sendt ut på, var en møteaksjon i Notodden sammen med to forkynnere. Den skulle vart i 14 dager, men vi var der i tre måneder! Det var

- For meg var det en fantastisk start, noe som i stor grad har formet tjenesten min. Jeg er veldig den type møter helt i starten. Fikk se at det gikk an å være med å vinne mennesker for Gud. Egil Fredriksen.

8

Fjelltunglimt 01/12


Etter tre år i Skien krets har Per reist med Ordet ble til stor nytte for han med tanke på tjenesten. strev, sier han. - Det har med forholdet lov og evangelium å gjøre, grunntonen i hele Bibelen. om jeg ikke får til ting, selv om jeg faller – så har jeg en rettferdighet for Gud som holder. Det hadde jeg ikke fått tak i før, og det ble den store forandringen for meg. Fikk se at det som skulle være nok for meg, det var også nok for i Bibelen. På spørsmål om kristne trenger bibelskole i dag, kommer svaret klart: - Ja, det er ikke tvil om det. Jeg er ikke en plass uten at jeg snakker om Fjelltun, sier han bestemt. - Og jeg understreker at et år på bibelskole virkelig kan forandre livet og synet på Bibelen. - Noe av det som overrasket meg mest etter at jeg begynte å reise med Guds ord, var at det var så mange, også godt voksne og eldre mennesker,

som ikke hadde frelsesvisshet. De har gått på bedehuset i år etter år, men aner likevel ikke om de er frelst. De har ikke klart å lande i Guds nåde. Det synes jeg er veldig leit. For Gud unner folk å hvile i nåden, slik det står i 1Joh 5,13: «Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.» Gud unner oss ro og hvile i evangeliet, vite at jeg er hans og han er min. Per har nettopp begynt på en to ukers møteserie på Fjelltun. – Jeg ser veldig stort på det. Og det skal bli kjekt å være sammen med Lars Egil Fredriksen, en som gikk på Fjelltun for et par år siden. - Uansett hvor jeg er, er det viktig å være den jeg er. En må være tro mot det lyset en har sett. Jeg får heldigvis oppleve å lede noen til Jesus, det er jeg veldig takknemlig for. Men jeg skulle slå rot og gripe langt mer enn det det gjør. Det er nøden, avslutter en som reiser med Ordet og hviler i nåden. Fjelltunglimt 01/12

9


En minnerik hyttetur interessant opplevelse. Det begynte med en relativt heftig punktering, der dekket bokstavelig talt gikk opp i sømmene.

Tekst: Asta Bøhmer Gravdahl Foto: Åsmund Susort Det var ingen tvil om hvor bussen hadde kjørt, vi etterlot oss nemlig et meterlangt, svart spor – rester av dekket. Da var det bare for Audun skyld var ferdig punktert. Lite gøy når du har glemt å ta på deg stillongs, i hvert fall for disse stakkars stavangerfolkene, som knapt har sett

Dette var en rimelig festlig affære, ettersom de tre av oss som er dårligst på langrenn, hadde smørefrie ski. De fantes ikke bakglatte, noe som i seg selv er fantastisk. Ulempen var at de heller ikke gled forover. Ikke like fantastisk! Lilja og Eva Helén føk fremover, mens vi andre… vel, det gikk ikke fullt så fort. Resten av dagen gikk med til løsning av IQtester, med stadig større frustrasjon etter som tiden gikk uten suksess. Eva Helén vant

snø før i år. (Vi var så heldige å ha 1,5 meter

for hjelpsomme bygdefolk, og skum på boks! Fredag gikk vi hver til vårt, Audun og Menelik til gruveekspedisjon og resten av jentene på skitur.

Mens vi holdt på med dette, var størsteparten av gjengen ute og akte oppe ved gruvene. Med rumpebrett ned ei én meter bred stålbru. Dette virket nok som en veldig god idé, inntil Auduns akebrett satt fast i en spiker. Det gjorde ikke Audun. Resultatet var 1 stk. ødelagt akebrett, 1 stk. rød stripe på Audun, og en god latter på alle oss andre.

slalåmbakken. Eva Helén og Audun var utrolig seg i alle fall ned.

gruvene. Det er ganske festlig å se en hel klasse, med lærer, klamre seg til både rekkverk og

10


trappetrinn på vei ned en isbelagt trapp. Det morsomste var imidlertid tilbaketuren. Gruvene ligger nemlig på toppen av en lang bakke, som vi akte ned på rumpebrett, med diverse turer innom snøfonnene… Vel tilbake på hytta skulle Åsmund bare gå forbi en stein i hagen, da han plutselig sank nedi til knærne. Et par latterbrøl senere stod han med snø til magen, og et øyeblikk etter var det bare hodet og armene som stakk opp. Åsmund tok

på hytta.

dette svært rolig, mens Eva Helén og jeg vekslet mellom å ligge og vri oss i latter og spørre litt panisk om vi skulle løpe inn og hente noen som kunne dra ham opp igjen. Alt i alt hadde vi en fantastisk tur, og vi har til og med lært noe nytt om hverandre: Marianne (Scrabble på mobilen), Lilja er minst like kjapp med ski på bena som uten, og Eva Helén er veldig god å ha når det er edderkopper i nærheten… Fjelltunglimt 01/12

11


glimtalbum 1. De ser skumle ut, men er egentlig veldig snille! Foran fra v. Audun Valbø, Menelik Bekele, Jocelyn Rivera, Mylen Vincentino, Janet Hermosa, Lilja Olafsson. Bak fra v. Åsmund Susort, Maria Bulawan, Marianne Lindefjell Sætre, Hanne Bjønnum, Sylvia Boganes og Anne-Britt Susort. Foto: Åsmund Susort. Gruppesamtale: Spørsmålet er gitt – hva er svaret? 2. Fra v. Marie Hagevik, Lene Heian, Eva Hélen Olsen og Sigrun-Olise Vågø. Foto: Johnny Vågen. 3. Fra v. Lilja Olafsson, Audun Valbø, Lars Jøran Storhaug og Magnus Glorup. 4. Anne Kari Steinbru kan også bruke symaskinen når det trengs. Foto Johnny Vågen. 5. Store leketøy for store gutter hjemme hos Åsmund Susort. Audun Valbø og Lars Jøran Storhaug i bakgrunnen. Foto: Johnny Vågen. 6. Fin utsikt over Haugesund. Fra v. Audun Valbø, Åsmund og Anne-Britt Susort, Kristine Sve, Lilja Olafsson og Sigrun Vågø. Foto: Johnny Vågen. 7. Reidar Stokkeland drister seg til å mate svanen. Foto: Åsmund Susort. 8. Menelik Bekele satser på å nå fram. Foto: Åsmund Susort.

2

1

3

12

Fjelltunglimt 01/12


4 5

6

7

8 Fjelltunglimt 01/12

13


Fortsettelse fra s. 4 gå på en kristen skole det neste skoleåret. - En ettåring på Val hadde anbefalt Fjelltun varmt for meg. Men jeg hørte ikke på ho da. Nå sendte jeg imidlertid inn søknader til forskjellige skoler, ho med et smil. Sigrun var imidlertid veldig usikker på om ho i stedet skulle jobbe et år. Da foreldrene hennes kjørte ho nedover til skolestart, tenkte ho mye på hvordan dette skulle gå, men sa det aldri høyt. - Så begynte jeg å få lyst til å gå på møtene som var på skolen, forteller Sigrun. - Men jeg var redd for å bli mobbet av dem som ikke var kristne på skolen. Likevel begynte jeg å lytte litt mer til de obligatoriske andaktene. I det andre året på skolen var ho mer sammen med kristne, og de prøvde å dra ho med på møter. Men på grunn av frykt for mobbing, torde ho ikke å gå med dem, selv om ho hadde lyst. - Det tredje året var det ei møteuke med NordNorge-teamet i slutten av november, fortsetter Sigrun. - En av dem inviterte meg på møte, og det førte til at jeg gikk samme kvelden. Jeg satte meg langt bak og var snar til å gå ut etterpå. Men jeg fortsatte å gå på møtene, og etter hvert gikk jeg sammen med vennegjengen min. Og i slutten av den uka tok jeg imot Jesus, sier ho begeistret. På grunn av fotointeressen gikk Sigrun på en profan folkehøgskole etter Val, noe ho ser på som et feilsteg. - Jeg merket fort at det var samme miljøet der som det jeg hadde på hjemplassen min, med drikking og banning. Heldigvis møtte jeg ei jente som spurte om jeg var en kristen. Ho så at jeg hadde et kors som smykke. Det vekte meg opp slik at jeg forsto at jeg måtte oppsøke andre kristne. Så en søndag bestemte jeg meg for å gå i en kirke like i nærheten. Det var få folk der, og jeg kom ikke i kontakt med noen, men det var godt å være der og høre på andakten.

14

Fjelltunglimt 01/12

- Men nå er jeg altså her – og det angrer jeg absolutt ikke på! utbryter Sigrun med et strålende smil. - Jeg synes jeg har fått stort utbytte av tida på bibelskolen. Før strevde jeg mye bedre. Det er veldig godt å høre Guds ord i timene og å lære mer om hva alt i Bibelen betyr. - Jeg har også fått mange nye gode venner, fortsetter ho. - Det er ganske utrolig – for første gang på veldig lenge tør jeg være meg sjøl, den jeg er, sier ho med ettertrykk. - Jeg kan gå blant folk uten å ha på meg sminke. Det har aldri vært naturlig for meg. - Hva tenker du videre? vil vi gjerne vite. Og svaret er gjennomtenkt: - Jeg håper å komme inn på teologistudiet i Stavanger og tenker å begynne med et årsstudium til høsten. Og så håper jeg å få bo på Fjelltun, sier ho med et smil. På spørsmål om ho har undret seg over Guds ledelse, bryter Sigrun ut: - Ja, det har jeg gjort mange ganger! Jeg har tenkt på forskjellige måter å tjene Herren, men nå har jeg faktisk ikke peiling på hvor veien går. Da er det godt å få regne med Sal 37,5: «Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.» Jeg tror det er en mening med at Gud har ledet meg hit, så da tror jeg at han vil lede meg videre også, avslutter ho med trygg forvissning.


Oppslagstavla Loppem a rk e d 2 O 1 2 Avlyst på grunn av få lopper. Vi er takknemlige til alle som vil bidra til å være med og dekke de tapte inntektene! Avs lutni n gs tu rn e 26. mai til 2. juni Avs lutni n gs f e s t 2. juni kl. 19.00 E levs tev n e t 2 O 1 2

Vi gratulerer Gi ft Annbjørg Medhaug (2008-09) og Øyvind Østebø

F o r lo ve t : Oddbjørg Kvangarsnes (08-09) Åsmund Hunnes

Håvard Jore

Terese Heng Steen (09-10) og Anders Thunestvedt (09-10)

Åse Haaland og Kristian Tungland (09-10) Annelise G. K. Drange (2010-11) og Jan-Henrik Skogly (2010-11)

Venneringen 350000 300000

Enkeltgaver

250000

Fast givertjeneste

200000 150000 100000 50000 0

31.12.2011 Tot.: 307200,-

29.2.2012 Tot.: 33800,-

totalt kr. 307.200,- i gaver til bibelskolen! Det er en nedgang på kr. 50870,- fra 2010, og vi er veldig takknemlige for det som er kommet inn! Tusen takk også for en god start på det nye året! Vi er glad for hver enkelt som husker på bibelskolen både i forbønn og med gaver. Må Gud velsigne dere rikt igjen!

Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider. Sal 23,6 Fjelltunglimt 01/12

15


B Returadresse: Fjelltun Bibelskole, Gulaksv.4, 4017 Stavanger Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

«Hvetekornets lov»

Av Johnny Vågen

«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.» Joh 12,24. En trenger ikke være bonde for å forstå seg på det vi kan kalle «hvetekornets lov» - at ett korn må dø

Slik sparte heller ikke Gud sin enbårne Sønn, men ga han for oss alle – ga han i vår død – enda han Det er vi som er skyldige til døden – den evige død, borte fra Guds kjærlighets rekkevidde. Det er vi som har vært ulydige mot Gud og syndet. Derfor skulle vi vært under Guds dom. Men Kristus kjøpte oss «fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss». Gal 3,13a. Den fullkomne Jesus gikk inn under vår dom – inn i vår død – for at vi skulle slippe en evig fortapelse.

for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Joh 3,16 du ennå ikke har latt deg frelse, for at du skal bli en del av frukten av Jesu død. Det beste rådet jeg kan gi deg, er å gi opp all motstand og si: «Jesus ta meg som jeg er, bare slik kan jeg bli din. Ta meg nå tett inn til deg, du som bar min synd for meg.» Du kan være sikker på at Jesus tar godt imot deg! For han sier selv: «Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» Joh 6,37b

Fjelltunglimt 1-2012  

Bibelskolen i Stavanger - for livet, tanken og fremtiden :)