men etter hvert kom vi inn i en mer uberørt dal med bl.a. trollurt. Etter matpakkelunsj gikk vi rundt vika og fant mange nye arter for artslista, men ingen store bomber. På vei tilbake stoppet vi ved en åkerrein og beundret store mengder storveronika. Andre dag dro vi til Skjeggeneset i Setten, og først og fremst gården Lysaker, der solblommen skulle finnes. På vei til lokaliteten fant vi blant annet storengkall og hybriden mellom myr- og hvitbladtistel, og på et tørrberg sto en enslig, knøttliten eseltistel. Ingen av oss hadde sett lokaliteten på Lysaker, så vi ante ikke hva som ville møte oss. Men solblommen lyste lang vei, og lokaliteten var fint merket fra Fylkesmannens side med informasjonstavle om priori-
Storveronika – i Aurskog-Høland er vi godt innenfor artens ville utbredelsesområde
26
Eseltistel, et underlig møte på en bergknaus i de dype skoger
terte kulturlandskap. Det var en flott solblomeng, med mye brudespore, og etter litt leting fant vi både bakkesøte og enghaukeskjegg. Enga skjøttes i samråd med fylkesmannen og bonden av Petter Simonsen, som gjør en flott jobb. På vei tilbake stoppet vi ved ei myr og fylte på med myrplanter. Da vi diskuterte turmål for siste dag, tenkte vi at kanskje hadde vi dekket Setten brukbart, og skulle velge en annen del av kommunen. Utifra tidligere funn av blåveis og tysbast valgte vi en dal som skjærer nord-sør gjennom åsen vest for Løken og Fosser. Det viste seg å være et heldig valg. Bortsett fra et uthogd område midt i var dalen uberørt, og vi klarte å finne myskemaure, men den fineste overFirbladet 2019-2