Page 1

<@! n@5/<5#%9@&'

08/@<3 ;3:5//@2 Vi møtte han i New York!

=22<3@2@C;i Paris Marianne Heskes dukkehoder DESIGN: Vipp TRE KVINNER I MUNCHS SENG I Ă&#x2026;SGĂ&#x2026;RDSTRAND

RETURUKE 35

KARL ERIK HARR FYLLER 70 Ă&#x2026;R! INTERPRESS NORGE AS



Kunstanmeldelser ved Lars Elton, kunstreisetips, kunstinspirasjon, arkitektur, instruktivt, Kunst- og hĂĽndverksskolen ďŹ&#x201A;ytter, kvinne fra kunsthistorien: Julie Holmberg, kunsthistorie: Erik Werenskiold, Munch og Warhol i København og kunstintervjuer med Gunn Vottestad, DagďŹ nn Knudsen, Trond Botnen, Kari Mette Wik, Even Richardson og Tore Hogstvedt.


C€Zg<VaaZg^9)% Wa^iiZcYVhi³ggZ lll#Y)%#cd


><VaaZg^9)%ÒccZgYj]kZgYV\!]ZaZj`Zc!ZiWgZYijikVa\Vk\gVÒ`` ji[³giVkaVcYZihbZhi`_ZciZd\ZiVWaZgiZ`jchicZgZ# >k€gZjik^YZYZad`VaZg`VcYjkZa\ZWaVci]jcYgZk^hVk^ccgVbbZYZ \gVÒh`ZkZg`Zg#K^]VgVaai^YYZicnZhiZ[gVaZYZcYZ`jchicZgZ#9Zi Yj`_³eZg[€gYjbZYYZ\c€gYj\€g!jiZckZciZi^Y# @jchiZgZcedeja²g\VkZi^aWgjYZeVgZi!_jW^aVciZcZaaZgVcYgZhdb [dgi_ZcZgcdZZ`higV#:gYjjh^``Zge€]kVYjh`VakZa\Z!hZa\Zgk^ \VkZ`dgie€kVa\[g^iiWZa³e# =VgYjZiW^aYZjiZcgVbbZ4K^\^gg€YdbgVbbZkVa\!d\`Vci^aWn ZihidgijikVa\heZh^ZaaZgVbbZg!bZY`dgiaZkZg^c\hi^Y# K^]Vg`_³eid\hda\i\gVÒ``^hcVgi)%€g!d\]Vg[€iiZihda^Ygn`iZ [dg`kVa^iZid\g^`i^\Zeg^hZg#

=Zcg^`>WhZch\i.%"Hdaa^EaVhh"%'**DhadIa[/''))-*-+;Vm/''**&)+% K^]Vg€eZci,YV\Zg^j`Zc/bVc"[gZ/&%"&,idgh/&%"&-a³g/&%"&*h³c/&'"&+

lll#Y)%#cd


lll#Y)%#cd


Hi³ggZad`VaZgd\WgZYZgZjikVa\ ™6ccZ=VVk^cY

™<jccVgH#<jcYZghZc

™@_ZaaEV]g">kZghZc

™Gjc^AVc\jb

™6ccZ8ZX^a^ZG³\ZWZg\

™=VgVaY@^]aZ

™@cjiGdhZ

™H^\jgYL^c\Z

™6ccZ@Vig^cZ9dakZc

™=€`dc7aZ`Zc

™@VVgZ:heda^c?d]chdc

™H^\bjcYDahk^`

™6gcZ:`ZaVcY

™>c\ZgH^iiZg

™AVhhZ@kZgcZWd

™Hi^\6cYgZhZc

™7_³g\I]dg]VaahYdii^g

™?Vc7V`Zg

™AjYk^\:^`VVh

™IZg_ZGZhZaa

™8]g^hide]ZgG€YajcY

™?Vc7g²cYZ

™A^k=Z^Zg

™IZg_ZG^hWZg\

™8VgaCZh_Vg

™?Vc=Vgg

™BVg^VccZ=Zh`Z

™I]ZgZhZCdgikZYi

™9V\Òcc@cjYhZc

™?V`dWLZ^YZbVcc

™C^XdaVjhL^YZgWZg\

™I]ZdIdW^VhhZ

™:hZg6[VXVc

™?VgaZGdhhZaVcY

™C^`daV^7Zg\

™I]dghiZ^cG^iijc

™:ga^c\:c\Zg

™?Zch?d]VccZhhZc

™C^cV9jZ

™Ig^cZ;dabdZ

™:kV=Vgg

™?d]VccZBVg^Z=VchZc"@gdcZ

™DYYCZgYgjb

™Ig^cZA^cY]Z^b

™;gVc`7gjccZg

™?dc7³ZEVjahZc

™DaVk8]g^hide]Zg?ZchhZc

™IgdcY;aVYhZi]

™;gVchL^YZgWZg\

™@V^;_Zaa

™EZg;gdci]

™Ja[KVaYZ?ZchZc

™<VWg^ZaaZ@^ZaaVcY

™@Vga:g^`=Vgg

™EZg@aZ^kV

™Nc\kZGZ^YVgKdaY

™<gd;gVVh

™@_Zaa:g^`@^aa^DahZc

™E^VBngkdaY

™£gcja[DeYV]a

™<jccKdiiZhiVY

™@_ZaaCjeZc

™GZ^YVg6ja^Z

=Zcg^`>WhZch\i.%"Hdaa^EaVhh"%'**DhadIa[/''))-*-+;Vm/''**&)+% K^]Vg€eZci,YV\Zg^j`Zc/bVc"[gZ/&%"&,idgh/&%"&-a³g/&%"&*h³c/&'"&+

lll#Y)%#cd


7<<6=:2 9C<AB<3@7<B3@D8C3@( ;SabS`[¤bSW>O`Wa[SR=RR<S`R`c[  0XO`\S;SZUOO`RW<SeG]`Y & ;O`WO\\S@¤dS`RObbS`(;O`WO\\S6SaYS & 9O`Z3`WY6O``%y`!$ B`]\R0]b\S\³;OZS`S\a][PZSVSYbO^yU`O¿YY" :O\RaYO^a[OZS`S\B]`S6]UabdSRb"$ 9dW\\S\SbWZ2OU¿\\9\cRaS\# 5c\\D]bbSabORa\]`RZO\RaVca#" <S`R`c[SZSdS\3dS\@WQVO`Ra]\$ ;OZS`WaYSab`WYYV]^^[SR9O`W;SbbSEWY$"

A/;B72A9C<AB( 9c\ab\S`Rc]S\:3::=/@<3::$$ 9c\abS\^yBXcdV]Z[S\% 4W`SYdW\\S`[¤bS`;c\QVWnaUy`Rab`O\R %$ 0OYYcZWaaS\S(9c\ab]UVy\RdS`YaaY]ZS\a aWabSOdUO\UaabcRS\bS`'" <G63BCbdOZUbT]b](3a^S\BdSWb$

9c\abW9¤PS\VOd\( EO`V]Z;c\QV^y:]cWaWO\OdSR9¤PS\VOd\&

I Norge gjør man den banale feilen ü hele tiden tolke kunsten i lys av kunstnerens liv. Her i USA evner man ü se pü verkene i et større perspektiv. Men uten det livet jeg har levd, ville ikke denne kunsten blitt født.

18

4]b](9W[/\R`S@O[PS`UVOcU

Cba[gY\W\US\(4`O\aEWRS`PS`U^y9Oab`c^&" 9c\ab`SWaSbW^aSb(/`YS\ '

23A75<( 2O\aY2SaWU\UOZZS`W &% 2SaWU\WY]\Sb(/`\S8OQ]PaS\a3UUSb&$ AcYaSaaVWab]`WS\DW^^&&

54

9C<AB67AB=@73( 9dW\\ST`OYc\abVWab]`WS\(8cZWSRS6]Z[PS`U9`]V\'& 3`WYES`S\aYW]ZR 3b[gabWaYR]PPSZb^]`b`SbbT`OBObSaaO[ZW\U&

122

/`YWbSYbc`(2S\ZSY\SO`YWbSYbS\]UYc\ab\S`S\6c\RS`beOaaS`

4/AB( 2SbU]RSZWd(9dWY\Sa6]bSZ³\OaX]\OZ`][O\bWYYT]`aXSZS\$ <G63B9c\abVy\RdS`Y(AW`W0S``STX]`Raa¤ZXS` ' 0]Y][bOZS`" 7\a^W`OaX]\[SR5`];cYbO6]ZbS`'

92

7\ab`cYbWdb(6OhSZA]O\ " :O`a3Zb]\aO\[SZRSZaS`]UcbabWZZW\Ua][bOZS`  9c`a]dS`aWYb $ 4]`VO\RZS`S & 9ZcPPaWRS`!

36

102


10

:323@ Munch og Melgaard. Mange har hevdet at Bjarne Melgaard (født 1963) vil stå igjen i norsk kunst som den største kunstneren etter Edvard Munch (1863–1944). Begge er myteomspunnede kunstnere. Flere kritikere har også trukket paralleller mellom Munchs personlige bilder som er malt fra hans eget følelsesliv og levde liv, hans kolorisme og ekspressive strek og Melgaards lignende program og uttrykk nesten hundre år senere. Melgaards bilder føles for dagens publikum like sterke, kanskje provoserende, som det Munchs motiver var for betrakteren i begynnelsen av det 20. århundre. Begge har de utfordret grensene for maleriet, med en helt spesiell kraft. Munch malte eksistensielle temaer som kretser om døden, kjærligheten, seksuelle drifter og egne følelser i møte med livets kriser. Melgaards kunst kretser om de samme temaene, men fra et langt mer brutalt ståsted, som også matcher vårt mer grenseløse samfunn anno 2010. Munchs bilder treffer deg like sterkt i hjertet i dag som for hundre år siden. Det som blir spennende, er å se om Melgaards kunst vil ha en like stor og universell aktualitet og mottagelse i 2110.

Hva er det ved Mona Lisas smil som har fått menneskene til å gruble i fem hundre år? undrer Odd Nerdrum, Bjørn Li og Helene Knoop

I dette nummeret av KUNST har vi besøkt både Munch og Melgaard. Vi har tatt turen til Munchs kjære by, Åsgårdstrand, og intervjuet fire kvinnelige kunstnere som er inspirert av Munch, og vi har en artikkel fra utstillingen Munch og Warhol på Louisiana museum nord for København. I New York var vi så heldige å få til et intervju med Bjarne Melgaard. I tillegg kan vi meddele av Kunsthuset fineArt og magasinet KUNST vil være en stor formidler av Melgaards grafikk fremover, og i dette nummeret har du mulighet til å sikre deg et av hans siste silketrykk. Som abonnent får du som alltid 20 % rabatt. En annen kunstner som har betydd svært mye for norsk kunsthistorie, på lik linje med Melgaard og Munch, er Marianne Heske. På 1970-tallet slo hun gjennom med sine videoarbeider og videomaleri, der hun fotograferte ras i hjembygda Tafjord. Hun var også en av de første kunstnerne som introduserte konseptkunsten her i landet, med blant annet å flytte en gammel løe fra Tafjord til Paris og tilbake. Senere har hun arbeidet over hele verden med blant annet sine dukkehoder, der håndverkere og kunstnere fra Nepal til Afrika har blitt bedt om å lage sin avstøpning av en dukkehodemodell Heske fant på et loppemarked i Paris på 1970-tallet. På et bord hjemme hos henne fikk vi se alle hodene som har blitt til gjennom de siste 30 årene. Heske avslører også en barndomshistorie som ikke tidligere har vært kjent i media.

66

122

Den siste maleren som uten tvil også har fått et stort kapittel i norsk kunsthistorie, er Odd Nerdrum. I dette nummeret kan du bli med på vår andre tur og artikkel i mesterverkserien med Nerdrum. Denne gangen tar Nerdrum våre lesere med til selveste Mona Lisa og Louvre i Paris, der vi fikk bo på hans slott like utenfor Paris. Det ble et fantastisk mestermøte. Vi håper vårt sommernummer gir deg mange gode artikler å fylle varme sommerdager med. Da gjenstår det bare å ønske deg som leser god kunstsommer!

Vennlig hilsen Mette og Toril

28

86


n`SbaT]`aWRS ' : DM N > E E

9C<AB!( #%y`UO\U /YbcSZZ9c\ab]U9c\abT]`/ZZSS`\yaZybbaO[[S\bWZ<]`USaab¤`abSYc\ab[OUOaW\(9C<AB CbUWa[SRab¤bbST`O<]`aY9cZbc``yR G K  ,  + ) ) 2  . /  y K@: G @

eÂśllZe`dk02%&

/\adO`ZWUcbUWdS`(¿\S/`b9c\abYZcPPS\Oa =^^ZOU(!! n`aOP]\\S[S\b"'# /P]\\S[S\bSbZ¤^S`bWZRSbaWSa]^^aY`WTbZWU Street art Kunstverket som ble borte Design: Grims Grenka Arkitektur: Villa Stenersen

;32D7@93<23(

Christian Skredsvigs Hagan â&#x20AC;&#x201C; Norges best bevarte kunstnerhjem

@SROYaX]\S\(

4]`aWRST]b](

BjĂśrg Thorhallsdottir i Barcelona

;SbbS2gPeORB]`abS\aS\O\adO`ZWU`SROYb¤`QO\R^VWZ]Z Yc\abVWab]`WS[SbbS.¿\SO`b\][]P(''%

0XO`\S;SZUOO`R

Intervju med

PUSHWAGNER pĂĽ Frognerseteren!

GOD KUNST for salg og KUNSTNERINTERVJUER: Pushwagner, HĂĽkon Bleken, Therese Nortvedt, Charlotte Engelhaart, Anne Kristine Togstad, Jonny Andvik og Gunilla Holm Platou

B]`WZ9]XO\`SROYb¤`PWZZSRYc\ab\S`]UYc\abbS`O^Scb T`O7\abWbcbbT]`Yc\abbS`O^Wb]`WZ.¿\SO`b\] @]ZTAbOd\S[ROUZWUZSRS`¿\S/`b9c\abYZcPPS\ `]ZT.¿\SO`b\][]P(' &#'%

Interpress Norge as

/\\SDSaOOaU`OÂżaYRSaWU\S`]UT]b]U`OT O\\SdSaOOa.Âż\SO`b\]

¿\S/`b9c\abYZcPPS\dO\b¶n`Sba T]`aWRS '¶[SR[OUOaW\Sb /YbcSZZ9c\ab #[OWPZS;OUOaW\]UcYS^`SaaS\a UXSdSabS¶=aQO`a¶cbRSZbOd ;SRWSPSR`WTbS\Sa:O\RaT]`S\W\U ;0:bWZRSPSabScYSPZOR]U [OUOaW\S`\SbbabSRS`]UOdWaS`^y S\ab]`aZOUS\^`WaTSabW0S`US\ ¶n`SbaT]`aWRS¶^`WaS\UWYYbWZ<]`USa ab¤`abS]USZRabSYc\ab[OUOaW\[SR RS\ad£`bayOYbcSZZS>caVeOU\S`^y T]`aWRS\

B]\XS0cS`UOZZS`WO\adO`ZWU]UYc\ab\S`Y]\bOYb T`WPOQVSZ]`U`OR(Yc\abVWab]`WSbSObS`dWbS\aYO^]USabSbWYY b]\XS.Âż\SO`b\]

4]b](<OQV]/ZSU`S[SRbWZZObSZaSOdYc\ab\S`S\

2SaWU\( h[SRWO\] /\\SDSaOOa

B`gYY( H[SRWO\]

4]b]OdYc\ab( 4`WZO\aS`S(

/\\SDSaOOa

0X¤`\:WYc\abVO\RZS`]UT]`TObbS`OdPZO\bO\\SbbSYabS\ bWZP]YS\BS[OS`13=WBVS<S`R`c[7\abWbcbS PX]`\ZW.\S`R`c[W\abWbcbS\][

9c\abYZcPPO\adO`ZWUOP]\\S[S\b(

;O`S\3\USZaQVW¤\X]c`\OZWab]UPWZZSRYc\ab\S` [OabS`U`ORT`OC\WdS`aWbg]T;W\\Sa]bOAQV]]Z]T8]c`\OZWa[ O\R;Oaa1][[c\WQObW]\[O`S\.S\USZaQVW]\\] :O`a3Zb]\Yc\ab]UO`YWbSYbc`Y`WbWYS`WD5T`WZO\aX]c`\OZWab ]U`SROYb¤`T]`<7:ay`P]Y@][[¤PZS`ZO`a.SZb]\\] 6OhSZA]O\PWZZSRYc\ab\S`]UT]`TObbS` ^S\RZS`1O^SB]e\³:]\R]\Va]O\.WOT`WQO\]

9`WabW\9`cUS`cRY`WabW\.Âż\SO`b\] ''#"$ []P('!'!&'



/\\]\aS`W\U( >SbbS`AbOd\S[^SbbS`.ORdS`ba\][]P('&  #$



5OZZS`WO\adO`ZWUPSabWZZW\U( B]\XS0cS`b]\XS.Âż\SO`b\] ''#"#TOYa( ''#" 

5`];cYbO6]ZbS`RSaWU\S`]UYc\ab\S` AbObS\aYc\ab]UVy\RdS`YaaY]ZSU`]MV]ZbS`.V]b[OWZQ][ 8O\9]YYW\T`WZO\aYc\abY`WbWYS`]UT]`TObbS` [OUO`bYc\abVWab]`WSXY]YYW\.U[OWZQ][ 5OZZS`WSbay^\W\UabWRS`W;O`WROZadSWS\!!^( 6WZRS;O\UaSb:]`S\baS\X]c`\OZWababcRS\b]UT`WZO\aS` VWab]`WS]UYc\abVWab]`WST`OC\WdS`aWbSbSbWB`][a¤ VWZRSMZ].gOV]]\]

79C<AB a&& PSYZOUS`dWyVO UZS[bT¤ZUS\RS T]b]bSYabbWZ Ag\\¤dS>S`aS\a [OZS`W( /\bSU\W\U777]ZXS ^y^ZObS " 4]b]=ZO@¤S

9O`W:WS\T`WZO\aaY`WPS\bQO\R^VWZ]Z[SRYc\abVWab]`WST`O C\WdS`aWbSbSbW=aZ]YO`W.PZOO\]

;O\ROUbW`aROU]U]\aROU('³% B]`aROU'³'T`SROU'³$Z¤`ROU³" 0S\gbb]Uaydy`b\SbbUOZZS`W^yeee¿\SO`b\]

/`\SA^y\UPS`UT`WZO\aX]c`\OZWabTSObc`SaY`WPS\baWRS\ '&&^`SaadWaW]\.bSZS aS 9O`W=ad]ZRX]c`\OZWabT]`TObbS`]UabgZWabYO`W]ad.]\ZW\S\] >OcZ5`¤bdSRbPWZZSRYc\ab\S`Yc\abVWab]`WYS`]U Yc\abbS]`SbWYS`cbRO\\SbdSRAbObS\aVy\RdS`Ya]U Yc\abW\Rcab`WaY]ZS]UAbObS\a9c\abOYORS[W[OUWabS`U`OR T`OC\WdS`aWbSbSbW=aZ]^`SaadWaW]\.bSZS aS

0SabWZZOP]\\S[S\bÂłaS\RA;A[SR Y]RS]`RSbYc\abRW\[OWZOR`SaaSbWZ ""


  @/0/BB >n 27AA3 07:23<3 7 9C<AB ! ³ 4=@ 9C<AB9:C003<A ;32:3;;3@ D3<3H7/;/>>3<A723#

08/@<3;3:5//@2A723 !

;/@7/<<363A93A723!"

9/@:3@796/@@A723!'

B@=<20=B<3<A723"#

B=@36=5ABD32BA723"&

2/547<<9<C2A3<A723#

5C<<D=BB3AB/2A#&3D3<@716/@2A=<A$!


=22<3@2@C;( ;SabS`[¤bSW>O`Wa

â&#x20AC;&#x201C; Se duene som flyr innover landskapet! Det landskap Odd Nerdrum peker pĂĽ, er av det illusjonĂŚre slag. En sløret atmosfĂŚre, grĂĽ, men ikke fargeløs, lar sĂĽ vidt omrisset av et parkaktig landskap slippe inn til øyet, der vi stĂĽr og stirrer pĂĽ det svĂŚre bildet oppe pĂĽ veggen. Og ganske riktig, der flyr noen duer gjennom luften â&#x20AC;&#x201C; de har vel fullført sitt oppdrag og er pĂĽ vei bort fra det som er bildets egentlige motiv: Et nytt menneske er kommet til verden; det holdes trygt i favn av moren og har lagt sin spedbarnslanke hĂĽnd i hĂĽnden til den andre kvinnen. Like bak kvinnene stĂĽr to ungpiker; en dag skal det nok bli deres tur!

BSYab0X¤`\:W4]b]/\\SDSaOOa

3C5Ă&#x160;<3 1/@@7Ă&#x160;@3 &"'Âł'$ er kjent for sine â&#x20AC;?grĂĽtvalørmalerierâ&#x20AC;?. Motivene er knyttet til de grunnleggende eksistensvilkĂĽr og behandler temaer som fødsel, mor og barn, alderdom og død. Han malte noen av de ypperste portretter av sin tids franske intellektuelle, hvorav det av Paul Verlaine er det mest berømte. Flere av hans verker kan sees i MusĂŠe dâ&#x20AC;&#x2122;Orsay i Paris. Carrière var en av forgrunnsskikkelsene i bevegelsen som ble kalt La SĂŠcession, og som ledet til grunnleggelsen av SociĂŠtĂŠ Nationale des Beaux-Arts.

â&#x20AC;&#x201C; Det dreier seg om generasjonenes gang, sier Nerdrum. Vi befinner oss i Paris â&#x20AC;&#x201C; nĂŚrmere bestemt i Petit Palais. Det har fĂĽtt navn etter storebror, Grand Palais, som ligger pĂĽ andre siden av Avenue Winston Churchill. Begge ble bygget til verdensutstillingen i 1900, og begge tjener i dag som utstillingssteder for billedkunst. Petit Palais rommer mer enn tolv tusen verker med opprinnelse fra antikken og frem til i dag. Odd Nerdrum, hans tidligere elev Helene Knoop og hervĂŚrende gjesteskribent har kommet for ĂĽ se ett av dem; av den franske maleren Eugène Carrières fragmentariske billedsuite Generasjonene er det kun Unge mødre han rakk ĂĽ bringe til et fullendt uttrykk før sin død i 1906. Det er sĂĽ ĂĽ si et uoppdaget mesterverk som henger i periferien (nĂŚrmere bestemt i museumsbutikken) av en samling som til tross for sitt omfang, hva kvalitet angĂĽr, vel ikke hører til Frankrikes aller ypperste. â&#x20AC;&#x201C; Eugène Carrière fikk i oppdrag ĂĽ male en billedserie til rĂĽdhuset i Paris' 12ème arrondissement, forteller Odd Nerdrum. â&#x20AC;&#x201C; Den skulle fremstille livets gang gjennom generasjonene. Men han ble syk og døde. De uferdige bildene ble lagret i kjelleren her i museet. Der ble de vĂŚrende i hundre ĂĽr. Jeg fikk ikke se bildene før i voksen alder. Man skulle ha hatt opplevelsen da man var 20. Men slik er kunsthistorikernes lov: Bildene er for menneskelige. Carrière krever at vi gĂĽr i dybden. Men det var bilder som det fargesprakende der borte som var populĂŚrt â&#x20AC;Ś Nerdrum peker pĂĽ et salongmaleri i den helt lette genre, signert av den for lengst glemte maler Georges Clairin. â&#x20AC;&#x201C; Kunsthistorikere er avhengig av moten som mennesker flest, fortsetter Nerdrum. â&#x20AC;&#x201C; Men store ĂĽnder arbeider utenfor tiden! Derfor kan Carrière minne mer om El Greco (1541â&#x20AC;&#x201C;1614) enn om sine samtidige. Nerdrum peker opp mot lerretet. â&#x20AC;&#x201C; Legg merke til hvordan alt beveger seg, som røken fra en fyrstikk som løser seg opp i lyset som et sløret fotografi. Mange fotografer, blant annet Steichen, var ville etter Carrière. â&#x20AC;&#x201C; Hva synes du er den essensielle kvalitet ved bildet? sier jeg. â&#x20AC;&#x201C; Jeg blir betatt nĂĽr bildene ikke har tid. NĂĽr et menneske bringer Rembrandts verden inn i vĂĽr verden. Det er vel det som er Carrières storhet. Som om Rodin skulle ha oppstĂĽtt som maler. Helene er opptatt av de tekniske virkemidler: â&#x20AC;&#x201C; Hvilke farger har han benyttet, Odd? â&#x20AC;&#x201C; Linolje, terpentin og ikke mer, pĂĽ et selvpreparert lerret med grĂĽgul bakgrunn. Og med de enkle virkemidlene gĂĽr det sĂĽ unna at det ikke gjør noe at den ene armen ikke er helt korrekt!

Louis Janmot (1814â&#x20AC;&#x201C;1892) var en overgangsfigur mellom romantikken pĂĽ begynnelsen av 1800-tallet og symbolismen mot slutten av ĂĽrhundret.Teknisk sett var han pĂĽvirket av sin lĂŚrer, nyklassisisten Ingres, men han dyrket ogsĂĽ italienske malere fra senmiddelalderen som Giotto og Fra Angelico, i opposisjon til den sterke naturalismen i renessansen. Det sentrale i Janmots maleri var imidlertid den sterke mystisk-spiritualistiske dimensjon. Det var først og fremst som kirkemaler han skapte seg et navn. Han laget en rekke fresker, blant annet i Lyon og Bordeaux. Janmots hovedverk var Menneskesjelens dikt som bestĂĽr av 18 malerier og 16 kulltegninger. Dette livsverket arbeidet han pĂĽ fra 1835 til 1881. Bakgrunnen for Janmots ideer var en kristen nyplatonisme. Janmot ble skuffet og bitter over mottagelsen av sin billedsyklus. Men bĂĽde Eugène Delacroix og dikteren og kritikeren, Charles Baudelaire, var positive. Delacroix skrev: Denne naive kunstneren kommer ikke til ĂĽ fĂĽ en brøkdel av den anerkjennelsen han fortjener. (Teksten er hentet fra professor Jan Erik Ebbestad Hansens tekst i boken Mesterverk â&#x20AC;&#x201C; Odd Nerdrums kanon.) Leonardo da Vinci (1452â&#x20AC;&#x201C;1519) var virksom i Firenze, Milano og de siste ĂĽr av sitt liv i Frankrike. Han regnes som et av de mest allsidig begavede mennesker Europa har frembrakt. Han var vitenskapsmann, ingeniør, arkitekt, billedhugger, dikter og komponist. Mest kjent er han som maler, og hans verker hører til det ypperste som er skapt innen dette omrĂĽdet. Motiver som Døperen Johannes, Mona Lisa og Jomfru Maria og Jesusbarnet med St. Anna er i dag ikoner ogsĂĽ langt utenfor den europeiske kulturkrets. Sistnevnte motiv ble laget pĂĽ bestilling for høyalteret i kirken Santissima Annunziata i Firenze. I likhet med mange av Leonardos bilder ble det aldri fullført.

 ;SabS`[ ¤bS


– Når det dukker opp et slikt tre i en billedtype som dette, forteller det at Jesus er i bildet. Alt her tilhører evigheten. Klærne er evighetsklær og lite er hentet fra Leonardos samtid. Landskapet er et evighetslandskap. Og smilene i ansiktene, sier Nerdrum, – de tilhører liksom evigheten, de også.

Helt korrekt er heller ikke foten på den ene figur som opptrer i den franske maler Louis Janmots (1814–1892) Mareritt, stilt ut på temautstillingen Kriminalitet i Kunsten i Musée d’Orsay. Vår tilstedeværelse er ikke planlagt, vi har stukket innom fordi tiden nå engang strakk til før museene stenger for kvelden. – Det er det rareste! sier Nerdrum. – Jeg har dette bildet med i boken Mesterverk – Odd Nerdrums kanon. Men jeg har aldri sett det i virkeligheten. Jeg kjenner det kun fra et flyktig magasin jeg fikk se på Island. Og nå er det her! Se, Helene, det er jo helt nydelig! Bildet Nerdrum begeistres av, forestiller en ung kvinne som forsøker å løpe fra en gammel kone som bærer på en død pike. Konen strekker armen etter flyktningen for å fange henne. Scenen følges av fem munker som stikker hodet frem gjennom vinduene i en klostermur. Nerdrum stirrer betatt. – Dette er innenfor ”nightmare-distriktet” i den symbolske verdenen. De groteske ansiktene, det tomme, uendelige rommet innover i verket og avgrunnen de løper ut i, gjør bildet til en arketyp, sier han. – Det gir grunn til ettertanke at det kan finnes en maler på dette nivået som ingen kjenner, sier jeg. – Ja, sier Nerdrum. – Det er ubehagelig. Janmot er en av malerne som er blitt borte i historien fordi tiden ikke var på hans side. Det er historismens mangel som kan holde slikt skjult. Det forteller noe om tragedien ved å leve i en tid som er dominert av ensidighet. Denne sensuren fører til at mange og store begavelser ikke får vist seg. Hvorfor skal jeg få vite om denne impresjonisten Alfred Sisley, som ikke er bedre enn en vanlig norsk impresjonist, mens jeg må lete meg frem til en maler som Janmot? Se på bildet ved siden av; det er malt av den berømte maler Franz von Stuck. Se hvor svak han er i forhold til Janmot! Det er med Louvre som med stjernehimmelen; man kan stå der og se seg tom på alt og ingenting, helt til en ensom komet måtte fange ens

oppmerksomhet. Det er formiddag. Vi går ranke gjennom de endeløse saler. Det er som å spasere gjennom maleriets historie. Men vi er ikke historikere og stanser ikke før vi står foran en av malerhåndverkets ypperste prestasjoner: Leonardo da Vincis St. Anna. – Dette maleriet er noe av det mest fullendte jeg kan tenke meg, sier Nerdrum og gjør en sikksakk-bevegelse med hånden i luften. Han fortsetter: – Figurene er komponert i en slangeaktig bevegelse fra øverst til venstre og nedover. Bildet er sett i to perspektiver: Landskapet ovenfra og figurene nedenfra. Slik oppstår en konflikt som skaper et selsomt rom. Hvis man forestilte seg at figurene reiste seg og spaserte innover i landskapet, ville det ha virket uhyggelig. De befinner seg hinsides naturalismen. Jeg oppfatter det som om motivet er skapt for å vise at vi lever i et univers – i et tålmodig univers med noen levende mennesker i ... Legg merke til Jesusbarnet. Tilsynelatende kjæler det med lammet. Det ser ut som om han holder sin venstre hånd omkring lammets øre. Men jeg tror Jesus dreper lammet med en kniv han skjuler i hånden. Lammet symboliserer ham selv. Han dreper altså seg selv som en offerhandling. Det var jo også hva Jesus gjorde gjennom sine senere valg. Leonardos fortelling er tilbakeholden. En banal maler ville ha utstyrt Jesusbarnet med en stor kniv! Nerdrum plukker et lite instrument opp fra lommen. Det er et glass som filtrerer bort farver. Han kikker gjennom glasset før han rekker det til meg. – Leonardo er aldri spekulativ i fargen, sier han. – Men som du ser ved å studere bildet gjennom dette glasset, ville det vært enda vakrere hvis han ikke hadde brukt blått! Etter å ha fulgt Nerdrums oppfordring gir jeg glasset videre til Helene. – Legg merke til det lille treet i bildets høyre bakgrunn! Nerdrum peker. 

;SabS`[ ¤bS


Helene Knoop, Bjorn Li og Odd Nerdrum i samtale foran Leonardo da Vincis St. Anna.

Louis Janmots maleri Mareritt (Poème de l'âme / Cauchemar)


Odd Nerdrum foran Mona Lisa i Louvre.

Odd Nerdrum peker opp pü Carrières maleri Unge mødre i Petit Palais.

â&#x20AC;&#x201C; NĂĽr det dukker opp et slikt tre i en billedtype som dette, forteller det at Jesus er i bildet. Alt her tilhører evigheten. KlĂŚrne er evighetsklĂŚr og ikke hentet fra Leonardos samtid. Landskapet er et evighetslandskap. Og smilene i ansiktene, sier Nerdrum, â&#x20AC;&#x201C; de tilhører liksom evigheten, de ogsĂĽ. Ja, hva er det ved Mona Lisas smil som har fĂĽtt menneskene til ĂĽ gruble i fem hundre ĂĽr? SpørsmĂĽlet diskuteres videre mens vi beveger oss inn til neste sal og stiller oss foran historiens aller mest berømte smil. Skjønt, meget tyder pĂĽ at det ikke ble tillagt større betydning da Leonardos samtidige beundret portrettet av kvinnen de fleste mener mĂĽ ha vĂŚrt Lisa Gherardini, mer kjent som Mona Lisa. Leonardos samtidige, Vasari, som kan ha sett bildet mens det ennĂĽ befant seg i Firenze, ramser opp en rekke fremragende kvaliteter ved maleriet, men nevner ikke Mona Lisas smil med ett ord. â&#x20AC;&#x201C; Jeg leste nylig, sier jeg, â&#x20AC;&#x201C; om Baldassare Castiglione som ble portrettert av Rafael. Komposisjonen, som forresten kan sees i salen vi nettopp forlot, er ĂĽpenbart pĂĽvirket av Mona Lisa. Castiglione, adelsmann og humanist, skrev en av de mange bøkene som handlet om dannelse og høvisk opptreden i aristokratiet. Den hadde tittelen Il Cortigiano. Der fremgĂĽr at latter ble oppfattet som meget upassende. Forfatteren anbefaler følelsesmessig tilbakeholdenhet hva ytre adferd angĂĽr. Et smil kunne i høyden vĂŚre tillatt, sĂĽ lenge det ikke blottet tennene eller forĂĽrsaket andre grimaser. I en annen bok fra tiden ble det dannede smil beskrevet helt nøyaktig. Og beskrivelsen passer meget godt til det smil Leonardo lar kruse seg pĂĽ Mona Lisas lepper.

â&#x20AC;&#x201C; Likevel tror jeg ikke noe pĂĽ det, sier Nerdrum. â&#x20AC;&#x201C; Det blir en slags marxistisk reduksjonisme som alminneliggjør Leonardo. Det er like før man melder ham inn i Arbeiderpartiet. â&#x20AC;&#x201C; Og hvordan vil du tolke smilet, Odd? spør Helene. â&#x20AC;&#x201C; I Pakistans hovedstad, Islamabad, sĂĽ jeg en gang en figur, svarer Nerdrum, â&#x20AC;&#x201C; som sĂĽ ut som en syntese av Alexander den store og Buddha. Den lignet sĂĽ sterkt pĂĽ Leonardos uttrykk at det var pĂĽfallende. Jeg kan tenke meg at Leonardo har kjent til Buddha. Kanskje som en del av de esoteriske tradisjonene knyttet til platonismen. Det er som om Leonardo vil fortelle at alt er grusomt og forgjengelig, og sĂĽ sitter han og ser utover det store landskapet mens han betrakter det hele med et buddha-smil. Filosofen Nina Karin Monsen sa for øvrig noe interessant: NĂĽr mennesket er svĂŚrt konsentrert, fĂĽr det et alvorlig uttrykk. Smilet kommer sent inn i Leonardos maleri. Det er som om han har resignert. SĂĽ stĂĽr han der ensom med papirrullen i hĂĽnden og smiler. â&#x20AC;&#x201C; For øvrig, sier Nerdrum plutselig, â&#x20AC;&#x201C; er jeg overbevist om at den Mona Lisa vi stĂĽr og ser pĂĽ, er en reproduksjon. En dyktig, digital kopi. Det er ikke det samme bildet som jeg sĂĽ da jeg kom hit for første gang. Den gang var hun en grønn sitron. Bildet vi ser, er blitt sminket. Bakgrunnen er kolorert opp. Det er ikke det samme bildet! â&#x20AC;&#x201C; Tuller du? sier Helene. Nerdrum svarer ikke. Og jeg kan ta feil nĂĽr jeg hevder at jeg sĂĽ et lite smil kruse seg i malerens ansikt. <SabS[SabS`[¤bS(0ZW[SR=RR<S`R`c[bWZDS\ShWO "

;SabS`[ ¤bS


DS\ShWO^^S\

!

UOZZS`WSb



"

#

$

Tilbud! Hele Venezia-mappen / inkl. 6 litografier kr. 25 000,- (galleripris: 35 000,-) 1 Odd Nerdrum / Mor og datter 2 Thomas Klevjer / Steinbro pü Krokskogen 3 Jan-Ove Tuv / Eufori 4 Helene Knoop / Daphne 5 Jonny Andvik / Vuggesang 6 Hege E. Haugen / Med lukkede øyne

Medlemspris kr. 17 500,- (galleripris: 22 500,-) / 48 x 48 cm Medlemspris kr. 2400,- (galleripris: 3000,-) / 31 x 26 cm Medlemspris kr. 3040,- (galleripris: 3800,-) / 62 x 72,5 cm Medlemspris kr. 2000,- (galleripris: 2500,-) / 30 x 40 cm Medlemspris kr. 5200,- (galleripris: 6500,-) / 65 x 47 cm Medlemspris kr. 1520,- (galleripris: 1900,-) / 38,5 x 27 cm

Se rammepriser pĂĽ fineart.no Odd Nerdrum og hans kollegaer har laget en eksklusiv grafikkmappe; Venezia-mappen, for KUNST til en spesiell pris for vĂĽre lesere i forbindelse med Kitsch Biennalen 2010 i Venezia.


DS\ShWO[SR9WbaQV0WS\\OZS\$³'aS^bS[PS`   ) # %$!  ' ' # $' #$% (# $%+#$%& $%$%%   $  # #%%&#  ! $%!## ( %& $%$%($$' %' * #' $%, !" " #$' # ! $%!# # ( $##! " $$#$ (% " #%&& $%! ' %#" #$ % %!# #! !# $$ $ ,+$% #%!#%$%%  % " #%&#!  & $" " #!# ' %&#$%#$!  $+# ( $!  # ,  

 %&# 7&2&6'*.)2*) 9378-97*8=3*68&66&3,*6*6:.*3)6@22*6*.7*8.1$*3*<.&+4609378.38*6*77*68*.&31*)3.3,*3 .87(-.*33&1*3 *8'1.642:.73.3,5A'.*33&1*32*))*8.)1.,*6* *6)692*1*:*3*&3 :*#9:4,*1*3* 3445$.70&1)*7798*3-&*3 ,9.)*8896.)*33*+&38&78.70*';*34,)*8'1.62*6*33408.)8.1A455)&,*';*34,)*372*780/*38*1&3)*2*60*65A*,*3 -A3) 4,*5&1&77*8!.&184'64*3"900*3*7644, &609751&77*3  %$   .87(-.*33&1*3-41)*7.$*3*<.&7*58*2'*68.14084'*6&3 :*#9:4,*1*3* 3445*6.1)7/*1*3*'&0&66&3,*2*38*8 742&66&3,*6*7.6*,.&:%461)%.)* .87(-*8-*1*A53*62*)*3$:*63.77&7/*7*58*2'*6-&))*'.*33&1*37846 7907*77. B3(-*32*)4:*6'*7@0*3)**3&56.1:.1A6*879878.11*6*:?6*:&1,898*8:.1'1.51&778.18.1 :*60*6+6&9878.11*6*+6&-*1*:*6)*34,093)*8'*78*'1.68&882*)A6:.1/96;*3'*78A&: )) *6)692/@63 . *1*3* 3445&2*6.0&370*!.(-&6)#"(4884,.8&1.*370*&:.)&11&$*3*<.& #$ !*.7*30478*60606+46=3*68093)*64,.3019)*6*6 1;8966*896 714$*3*<.&  :*63&88.3,.)*1&:)4''*186425A-48*11.3019)*68+640478 A886&3754688966*896 &604414>;51&774,$*3*<.& &,&7/*-A3)8*6.3,5A-48*11*8 9.)*8896.$*3*<.&  2:.73.3,5A .87(-.*33&1*3

!#%#%" #!# ! !# $! $' ,# %%$##! %% $" #%!&#" ,   


nerdruminstitute.com


08/@<3;3:5//@2 ÂłYc\ab\S`S\]UbSU\S`S\POYbOPZ]WR]dS`aY`WTbS\S

Artist manifest: I don´t want to be a truthful, sincere, caring, original, autenthic artist stür det pü den ene halvparten av et maleri signert Bjarne Melgaard (født 1967) i hans fabrikk i Brooklyn. Pü den andre halvdelen har han skrevet: Bjarne Melgaards artistic ambition: To make a lot of money. To fuck as much as possible. To make 500 paintings and 100 000 prints a year. KUNST har fütt et intervju med den suksessfulle kunstneren. BSYab;SbbS2gPeORB]`abS\aS\4]b]<OQV]/ZSU`S


Bjarne Melgaard. Jeg vil tro at de fleste tenker brutal, sensurert kunst og ekstremt ĂŚrlige bilder som viser en parallell og ukjent verden for de fleste av oss: s/m-homsesex, nakne, unge gutter og malerier med budskapet Infect your friends som viser til en kultur der homofile oppsøker s/m-ritualer der de kan bli smittet av hiv/aids. Melgaard assosieres med heavy metal-kulturen, selvmordsteorier, dop, anabole steroider og kroppsbygging, krig og voldtekter. Oppsummert: Kunst som balanserer pĂĽ grensen til det etisk uaksepterte, og som uten tvil rokker ved vedtatte sannheter. For ĂĽ gjøre budskapet enda tydeligere, har Melgaard skrevet tekster, oftest i jeg-form lik dagboknotater, i hĂĽndskrift over motivene. Hva som er fiktivt, og hva som er hentet fra Melgaards eget liv er vanskelig ĂĽ skille. MĂĽ man vĂŚre ørlite gal, ekstrem eller grenseløs for ĂĽ stille ut den tematikken han forsker i? I løpet av mine dager i New York, gjennom samtaler med Melgaard og nettverket rundt han, oppdaget jeg en overraskende ting: Bak denne komplekse, brutale tematikken sitter en kunstner ved spakene med en klassisk utdannelse, som snakker like mye om ĂĽ tegne hver dag for ĂĽ bli en god kunstner, om ĂĽ sette farger sammen i konsultasjoner og stemme myke og harde linjer mot hverandre. â&#x20AC;&#x201C; I Norge gjør man den banale feilen ĂĽ hele tiden tolke kunsten i lys av kunstnerens liv. Her i USA evner man ĂĽ se pĂĽ verkene i et større perspektiv. Men som alle andre henter jeg referanser fra populĂŚrkulturen og meg selv, sĂĽ det er ikke et skille mellom meg og kunsten min. Det er det aldri i kunst. Uten det livet jeg har levd, ville ikke denne kunsten blitt født. Men jeg er ogsĂĽ en narrativ forteller, som vil kommunisere med mitt publikum, og er opptatt av ĂĽ nĂĽ frem, sier Melgaard pĂĽ atelieret sitt en lørdagskveld i New York, dagen etter ĂĽpningen av sin separatutstilling i Greene Naftali Gallery. Men la oss gĂĽ en dag tilbake.

â&#x20AC;&#x201C; Det spennende med en slik installasjon er alt som er tatt ut, og som man ikke ser. Selv om det ikke ser slik ut, er alt nøye planlagt til den minste detalj. Jeg var ogsĂĽ opptatt av, i en tid da alle benytter readymades, at alt som er med, er laget av meg med mine referanser og i mitt sprĂĽk, forteller Melgaard selv om arbeidet. PĂĽ veggene rundt henger flere store malerier laget ved Melgaards fabrikk i Brooklyn der hans 20 assistenter, hvorav seks kun blander farger og resten stĂĽr for undermalingen, arbeider nøye overvĂĽket av â&#x20AC;?mesterenâ&#x20AC;? Melgaard selv. Julian Rogers leder teamet, som er nøye hĂĽndplukket, og flere av assistentene har jobbet for andre kjente kunstnere som Jeff Koons og Damien Hirst. Noen er akkurat ferdig utdannet, andre har karrierer ved siden av og holder egne utstillinger. â&#x20AC;&#x201C; Vi jobber fra mandag til torsdag, og Bjarne fra fredag til søndag. NĂĽr vi kommer pĂĽ jobb mandag, vet vi aldri hva som har skjedd i atelieret med maleriene. Men det er likevel et tett samarbeid. Bjarne forteller nøyaktig hvilke farger som skal benyttes, om den og den flaten skal ha mer rødt og sĂĽ videre. Alt er hans ideer. Et verk starter oftest med et foto fra ham som projiseres pĂĽ lerretet, og som vi igjen maler pĂĽ ut fra et lagt system. Vi jobber tett med Bjarne for ĂĽ gi hvert maleri et spesielt uttrykk; enten en fotografisk gjengivelse eller et løsere preg. Men Bjarne vil ikke at bildene skal se perfekte ut; snarere uperfekte.

:¤`ROU#[OWYZ&(;SZUOO`RaObSZWS`W<SeG]`Y

4`SROU"[OWYZ&(n^\W\US\Od;SZUOO`RacbabWZZW\U ^y5`SS\S<OTbOZW5OZZS`gW<SeG]`Y I de gamle industribygningene i Chelsea ligger New Yorks mest anerkjente gallerier. I 4. etasje i en mursteinsbygning ligger et av de hippeste; Greene Naftali Gallery. Det første som møter oss innenfor en gammel jerndør er Melgaards novelle trykket pĂĽ gulvet. Vi leser oss innover i lokalet, forbi Melgaards portrett av Ĺ˝eljko RaĹžnatoviÄ&#x2021;, eller Arkan. Den serbiske, mektige militĂŚrlederen stĂĽr foran en gruppe menn, Arkanâ&#x20AC;&#x2122;s Tigers, og holder en tigerunge. â&#x20AC;&#x201C; Prisen pĂĽ maleriene er 60 000 dollar. Daglig leder for galleriet, Carol Greene, kan røpe at nesten alt er solgt. MoMA har kjøpt inn en installasjon, og Astrup Fearnley Museum for Moderne Kunst to malerier. Det store gallerirommet byr pĂĽ en verden som tar pusten fra deg. En enorm installasjon brer seg utover gulvet, nĂŚrmest som en søppelhaug ved første øyekast. Har man ankommet Melgaards atelier midt i en arbeidsprosess eller tatt en snartur inn i hans kreative hode? NĂĽr man starter ĂĽ granske detaljene, demrer en virkelighet og et budskap. Sprøytespisser, tabletter, templer hogget i italiensk marmor, Melgaards nye trykk der enkelte er gjennomboret av en kniv, kunstnerens egen telefonregning, brev fra gallerister, rester av en lunsj, diet-coke bokser og fotografier fra den serbiske krigen. Her er 15 nye nebbdyr i ulike farger som invaderer installasjonen: Melgaards kjente platypus, som refererer til en vestafrikansk skulpturtradisjon og det australske pattedyret. Et foto av to avhogde hoder i en eske er hentet fra en snufffilm. En sofa er skĂĽret opp. I en seng ved en TV ligger to paddeflate militĂŚrdukker. I et akvarium svømmer blĂĽ og gule fisker fredelig omkring. Og overalt er det Bjarnes strek i form av maling tegnet med tuben i sterke, klare farger. Men hvor er Melgaard egentlig i denne installasjonen? I teksten som omgir oss pĂĽ veggene ved siden av maleriene? Tross det dystre og direkte budskapet ligger humoren gjemt like under overflaten. En lapp med This part is not yet finished, er satt ut flere steder. Et pek mot kunstverdenen og, ikke minst, kanskje de som kjøper inn verket? En kniv gjennom kunstnerens selvportretter nĂŚrmest dreper kunstnermyten om den opphøyde kunstneren. â&#x20AC;&#x201C; Melgaard har selv hatt regien og arrangert det hele. Han hadde alt i hodet før han startet og kom hit med gjenstandene. Han er en fantastisk kunstner, og vi er svĂŚrt fornøyd med utstillingen, forteller Carol. En â&#x20AC;?gjenglemtâ&#x20AC;? kasse med Fragile stemplet pĂĽ vitner om at kunstneren selv fraktet alle gjenstandene hit.

Kan vi ta intervjuet kl. 18 fremfor i morgen tidlig? tikker det inn en sms klokken fem fra Svein Roar Grande som hjelper oss med ĂĽ arrangere et intervju med Melgaard. Jeg kaster i meg noen sushi-biter, fĂĽr kapret en yellow cab og kommet meg til Melgaards atelier det raskeste man kan klare i byen med en taxi i rushtrafikken. PĂĽ veien plukker jeg opp Grande utenfor SAS-hotellet pĂĽ 32nd street. â&#x20AC;&#x201C; Er det noen ting Melgaard ikke liker ĂĽ bli spurt om? â&#x20AC;&#x201C; Du kan spørre han ganske inngĂĽende om det meste, men du merker det fort hvis han ikke syns spørsmĂĽlene er relevante. Skyskraperne fyker forbi, og et spørsmĂĽl dukker stadig opp. Hvor starter fiksjonen, og hvor slutter det biografiske hos Melgaard? Som da kunstneren ga ut en bok med selvmordsbilder og â&#x20AC;?kvelningssexâ&#x20AC;? fra Internett og lot naturligvis betrakteren lure pĂĽ hvor mye Melgaard som lĂĽ i dette. Men er det egentlig interessant ĂĽ vite hvor selvutleverende kunsten til Melgaard er? Jeg blir ikke helt enig med meg selv.

4]`T¤`S\RSTO`US`]UP`cbOZbW\\V]ZR Melgaard bor selv i 40. etasje med utsikt over Hudson river med sine to chihuahuaer. Utover dette leier han en fabrikk i Brooklyn samt atelieret vi nĂĽ skal til. Melgaard stĂĽr i et veikryss og venter pĂĽ 26nd street. Velkledd i en dyr dress. SĂĽ er han ogsĂĽ kĂĽret til landets mest velkledde av flere motemagasiner, og i en periode gikk han rundt i sponsete Gucci-dresser. HĂĽndtrykket er sĂĽ hardt man kan forvente nĂĽr man ser kunstnerens trente overkropp, et resultat av en time med tunge løft daglig. Han viser vei opp gjennom korridorene, setter pĂĽ aircondition i sitt kombinerte atelier og kontor, henter en flaske vann, lukker en PC og sier Fyr løs, du har femti minutter, mens han ser rett pĂĽ meg uten ĂĽ vike med blikket. Her er det bare ĂĽ komme i gang. â&#x20AC;&#x201C; PĂĽ utstillingen syntes jeg det var vanskelig ĂĽ skille hva som var biografisk, og hva som var fiksjon â&#x20AC;&#x201C; er dette noe du er bevisst ĂĽ leke med? Hvor er Melgaard i dette? â&#x20AC;&#x201C; Jeg jobber med et narrativt uttrykk som bestĂĽr av en konsultasjon av objekter. Jeg forteller en fortelling. Som de fleste andre utøvende kunstnere henter jeg jo referansene fra mine omgivelser og populĂŚrkultur â&#x20AC;&#x201C; fra meg selv og en subkultur de fĂŚrreste kjenner. Som en forfatter som skriver en roman. I Norge gĂĽr ofte kunsthistorikerne i den banale fellen med ĂĽ lese inn det biografiske i hvert verk. I USA er man bedre til ĂĽ lese et verk mot en mer kompleks bakgrunn. PĂĽ den annen side kan jeg heller ikke gjemme meg i Norge, der er du den du alltid har vĂŚrt. Derfor vil jeg vise det norske publikum at kunsten min har en stor bredde, ikke bare de sensurerte prosjektene mine. Det norske publikum er ennĂĽ det viktigste for meg, og du skal ikke undervurdere dem. De har mye krutt og humor i møte med samtidskunsten, og er ikke sĂĽ tradisjonelle og hĂĽrsĂĽre som mange vil ha det til. '

>]`b`SbbSb


Fiksjon interesserer meg mye mer enn det virkelige livet. Jeg foretrekker alltid at noen forteller meg en interessant løgn enn en kjedelig sannhet.

– Så du fungerer egentlig som en regissør som setter opp en scene med en fortelling? – Ja, det kan du si. Folk opplever jo verket med den virkeligheten de har med seg, det som opptar dem. Det er viktig for meg å kommunisere med publikumet mitt og i det offentlige rom. Skape nye rom i rommet. Det er svært interessant hvordan verkene forlater min verden, lever videre i andres virkelighet og i hvilke nye konstellasjoner de oppstår. Det er en intim situasjon. Jeg gestalter min mening i bildet, mens nye meninger gestaltes gjennom møter med publikum. Verket blir også til gjennom tilskueren. Jeg er faktisk veldig opptatt av hva folk synes om kunsten min. For hvorfor skal jeg ellers lage kunst? – Men er det å provosere en viktig faktor for deg? – Det skal ikke mye til for å provosere kunstverdenen i dag, smiler Melgaard for første gang i løpet av intervjuet, og legger til: – Men jeg står ikke her på atelieret og tenker at jeg skal lage provoserende kunst. For meg handler det mye om tegning, formale utfordringer og en konstellasjon av farger. En hard linje mot en myk. – Så du bruker estetikken bevisst for å lokke betrakterne inn? – Ja, forførelsesmomentet er viktig. Det tiltrekkende og frastøtende. Kontrast mellom de varme, delikate fargene og det kalde innholdet. Fargene og det maleriske kan trekke folk inn til å se på grusomheten og betrakte hvordan vi mennesker behandler hverandre. – Ja, det slo meg i går, ved et foto av to avhugde hoder stod folk og drakk vin og smilte. Det blir en normalitet i det grusomme. Bjarne nikker seg enig. Han tar en slurk vann og lener seg over bordet når han svarer, og gransker meg inngående når jeg spør. Han er 110 % til stede i situasjonen. Energien er intens. Mange kan nok tenke seg at kunsten til Melgaard kan være et resultat av en traumatisert barndom. Men den var helt normal, og hans foreldre møter opp på de fleste av sønnens åpninger som et svært ordinært, eldre ektepar. – Min barndom var normal og god, bekrefter han. Mer snakker vi ikke om den saken. Han er født i Sydney i 1967, men vokste opp i Norge. Allerede tolv år gammel startet han på maleskole, og fikk kveldsundervisning i sju år før han tok utdannelse ved Statens kunstakademi i Oslo, Jan van Eyckakademiet i Maastricht og Rijksakademie i Amsterdam. Han ble tidlig opptatt av hardcoreband og var i en periode veldig interessert i å leve

”utenfor” samfunnet, involvert i spesielle miljøer i Paris, Brussel og Amsterdam. – Husker du din første kunstopplevelse? Melgaard må tenke for første gang i løpet av intervjuet. – Det må være da jeg så Kathy Acker (1947–1997, amerikansk eksperimentell forfatter, dramaturg og feminist, red.) på TV. Jeg forstod at kunst kunne fortelle om en annen virkelighet med helt andre virkemidler enn det kjedelige livet rundt en. – Men når valgte du å gå kunstens vei? – Det var aldri et valg jeg tok fra en dag til en annen. Det tror jeg ingen kunstnere gjør. Jeg tror at alt er en prosess. Kanskje var det å bli kunstner også noe jeg prøvde å motsette meg, noe jeg ikke hadde lyst til. Men jeg var tidlig interessert i kunsthistorie og det estetiske.

9c\ab\S``]ZZS\ Svarene til Melgaard blir lengre, og lengre og det ser ut som han trives i samtalen. Den mystiske auraen rundt hans person, som er skapt av mediene, blir borte. I stedet ser jeg en hardt arbeidende kunstner som understreker gang på gang hvor viktig det er å tegne, tegne og tegne, som en idrettsutøver må trene for å holde seg god. Et ganske så tilsynelatende normalt menneske som kanskje lager unormal og ekstraordinær kunst. – Jeg bruker også mye humor, så folk lettere skal forholde seg til kunsten min. Jeg er opptatt av å bruke selvironi og slå sprekker på den selvhøytidelige, heroiske kunstnerrollen der kunstneren skal fortelle folk hva de skal gjøre og ikke gjøre. Jeg tror det er viktig at kunstnere er mennesker, og trer ut av den opphøyde kunstverden og inn i samfunnet. Enhver kunstner er et menneske sa Martin Kippenberger (1953–1997, red.). Det er jeg enig i. Hva vil man at kunst skal være? Jeg ser på kunsten min som et laboratorium der man kan stille åpne spørsmål og se ulike vinklinger og problemstillinger. Jeg fremstiller og avdekker meg selv på en helt annen måte enn mange andre kunstnere. – Så da du la ut en haug med gratis verk som folk kunne forsyne seg av i forbindelse med utstillingen din i 2006 på Haugar Vestfold Kunstmuseum, var ikke dette et forsøk på å avdekke folks grådighet? – Nei, jeg har liten tro på at kunstneren skal avdekke menneskers ondskap. Tanken her var at dette skulle være en poetisk handling, at verkene sakte skulle forsvinne. Men allerede klokken sju om morgenen var det 

>]`b`SbbSb


The Synthetic Slut: A Novel by Bjarne Melgaard, Greene Naftali Gallery, 2010. Foto: Greene Naftali Gallery

;SZUOO`R]U;c\QV â&#x20AC;&#x201C;Er det gĂĽtt femti minutter? â&#x20AC;&#x201C; Bare kjør pĂĽ, du, smiler Melgaard, og vi fortsetter. Flere teoretikere har sammenlignet Melgaards verker med Edvard Munchs kunst. Begge jobber de ut fra et ekstremt levd liv, i forhold til normene i sin samtid. Begges bilder er ĂŚrlige og nĂŚre og treffer rett i magen. Men vil Melgaard fĂĽ en like viktig rolle i kunsthistorien som Munch? â&#x20AC;&#x201C; Som nordmann kan jeg ikke komme unna Munch, og personlig er han den største kunstneren for meg. Men jeg liker ikke kategorisering av kunst og kunstnere, og mener at man ikke skal bedømme og betrakte sin egen samtid. â&#x20AC;&#x201C; Men har det gjort noe med deg som kunstner ĂĽ fĂĽ den suksessen du har fĂĽtt, og den posisjonen? â&#x20AC;&#x201C; Nei, som mange andre kunstnere tenker jeg ikke pĂĽ dette, men pĂĽ ĂĽ skape og uttrykke. Det blir det det blir der og da, i den prosessen jeg er i. Før en utstilling tenker jeg ikke pĂĽ hva det forventes, men er i en flyt der det handler om tegning, form og farge. NĂĽr ĂĽpningen kommer, blir jeg nesten overrasket. Husk at jeg har malt i 20 ĂĽr og har en kunnskap jeg ikke kan avvise, selv om jeg prøver ĂĽ løsrive meg fra min klassiske bakgrunn. Men karrieren har ogsĂĽ vĂŚrt en berg-og-dalbane. Etter en ĂĽpning er jeg mest opptatt av om jeg skulle malt mer pĂĽ den skulpturen eller hva jeg skulle gjort annerledes. Jeg føler ikke at jeg trenger ĂĽ overbevises, eller at jeg har en rolle ĂĽ leve opp til. Da ville jeg ikke klart ĂĽ vĂŚre kunstner. â&#x20AC;&#x201C; Men ser du pĂĽ deg selv som talentfull?

lange køer der. Folk kom med lastebiler, og klokka tre var det tomt, ikke et papir var igjen. Det var vilt, og jeg var svĂŚrt overrasket, utbryter Melgaard. Nebbdyrene, eller platypusene, til Melgaard er ogsĂĽ en del av humoren i kunsten hans. Og snuff-monsteret â&#x20AC;&#x201C; de naive figurene kan minne om vesener fra en barnebok og representerer noe gutteaktig sjarmerende i Melgaards ofte rĂĽ verden. Platypusene kom tidlig inn i kunsten hans, og oppstod pĂĽ tegnebordet, drodlet frem. Snuff-monstrene derimot oppstod like før Melgaard begynte ĂĽ ta anabole steroider for ĂĽ bygge om sin kropp fra slank dandy til bastant muskelmann, en øvelse hvor bare THE MUSCLE SNUFF MONSTER har nĂĽdd lenger. Bjarne vil ikke si sĂĽ mye om symbolikken enn at figurene inngĂĽr i tematikken hans, i romanen, eller det billeduniverset han hele tiden beveger seg i. Det er den komplekse sammensettingen av objekter publikum mĂĽ navigere seg rundt i, uten annet kart og kompass enn vĂĽr populĂŚrkultur og egen virkelighetsoppfatning. Et annet figurelement til denne verden er ganske ny: Benin-leoparder i metall. De ser ut som antikke skulpturer, men er nylaget og skal males pĂĽ av Melgaard. Kulturhistorie møter samtidskunsten. â&#x20AC;&#x201C; De er hentet fra Benin-kongeriket i Afrika. Dette er en kultur som har fascinert meg; en ikke-patriarkalsk kultur, som for eksempel vikingtiden, der kjønnsrollene er flytende. Jeg vil vise at Afrika heller ikke bare er kokosnøtter og krig, men har avlet svĂŚrt sofistikerte kulturer lenge før oss i Vesten. Det er andre samfunn som har andre definisjoner pĂĽ hvem vi er som kjønn. 

>]`b`SbbSb


â&#x20AC;&#x201C; Ikke en superbegavelse, men jeg har en evne til ĂĽ realisere ting jeg vil. Vil jeg male 10 bilder i mĂĽneden, sĂĽ gjør jeg det. â&#x20AC;&#x201C; Som kvinne fra en ganske normal bakgrunn kan jeg oppfatte kunsten som temmelig brutal, men ogsĂĽ fascinerende. Er det slik at menn og kvinner oppfatter kunsten din annerledes? â&#x20AC;&#x201C; Det var et godt spørsmĂĽl som jeg ikke har tenkt pĂĽ. Melgaard blir stille. â&#x20AC;&#x201C; Som homofil kunstner er jeg trøtt av den vanlige mannsrollen, og jeg tror ogsĂĽ mannlige homofile ofte identifiserer seg mer med kvinner. Halvparten av mine gallerister er faktisk kvinner, og jeg tror kvinner lettere kan kjenne seg igjen i og komme inn i mine verker, enn menn. Han stopper opp igjen. Melgaards setninger er velformulerte og vitner om en kunstner med mye kunnskap, et reflekterende sinn og en stor litterĂŚr bagasje. â&#x20AC;&#x201C; Men som med alt annet tror jeg dette ikke er kjønns-, men individavhengig. â&#x20AC;&#x201C; Jeg sĂĽ et barn pĂĽ utstillingen din, og Astrup Fearnley hadde egne barneomvisninger i utstillingen â&#x20AC;&#x201C; hva sier barn i møte med din verden? â&#x20AC;&#x201C; Jeg er ĂŚrlig pĂĽ at jeg lager kunst for voksne mennesker fra en voksen verden. Men jeg har hatt mange spennende diskusjoner med barn om kunsten min. De er ofte mer avslappet enn foreldrene nĂĽr de ser kunsten. De ser ikke serbiske soldater, eller har fokus pĂĽ detaljene, men legger merke til farger og former.

2S\aS\ac`S`bSRSZS\ 1998 organiserte Melgaard utstillingen Soft core pĂĽ Historiska museet i Stockholm. Der ble Donald Maders fotografier av nakne, unge gutter stemplet som pedofili og ødelagt av nynazister. To ĂĽr senere ble Melgaards video All gym queers deserve to die, hvor en voksen mann suger pĂĽ et barns arm, politianmeldt for pedofili etter visningen pĂĽ Moderna museet i Stockholm. Politiets etterforskning ledet ikke frem til noe som helst. PĂĽ MARTa Herford Museum i Tyskland i 2002 ble ogsĂĽ en Melgaard-utstilling først stengt, men senere ĂĽpnet, etter anklager om voldsskildringer. Og pĂĽ Astrup Fearnley nylig var det bildene fra hjemmesiden til NAMBLA (North American Man-Boy Love Association) som fikk oppmerksomhet. Selv har Melgaard uttalt at enkle hverdagstemaer ikke interesserer ham. PĂĽ utstillingen i New York vises ogsĂĽ bilder av nakne unggutter som leker. â&#x20AC;&#x201C; Disse bildene handler om andre ting en pedofili og vinklingene tabloidpressen har gitt dem. Det jeg utforsker, er overgangen fra barn til voksen og forholdet mellom voksne og barn. Det er i denne overgangsfasen, eller rommet, at mannsrollen støpes. Vi har sĂĽ utrolig konvensjonelle kjønnsroller i dag; pipete jenter og tøffe gutter. Men denne overgangen fra barn til voksen har ogsĂĽ en erotiserende del som ikke skal snakkes om, men som er en svĂŚrt viktig del av ens identitet. For meg kan erotikk vĂŚre sĂĽ mye mer enn nakne mennesker og selve akten. En myk linje mot en hard, eller

en fargekombinasjon, kan jeg oppfatte som erotisk. Kunsten er nettopp et sted slike problemstillinger kan diskuteres. I Norge mĂĽ jeg ofte forsvare slike verker, mens i USA ser man dette i en mer kompleks setting â&#x20AC;Ś Melgaard stopper opp igjen og tilføyer â&#x20AC;Ś â&#x20AC;&#x201C; â&#x20AC;Ś ikke det at amerikanerne er de mest liberale. â&#x20AC;&#x201C; MĂĽ man vĂŚre modig eller litt gal og grenseløs for ĂĽ uttrykke det du gjør, ĂĽ visualisere slike temaer og tabuer? â&#x20AC;&#x201C; Jeg tror at uttrykksbehovet er større enn fornuften, kommer det kontant fra Melgaard. Han lener seg tilbake i stolen og forklarer. â&#x20AC;&#x201C; Man setter uttrykket foran seg selv, hvis du forstĂĽr. Ă&#x2026; skape en opplevelse for seg selv og andre mennesker. â&#x20AC;&#x201C; SĂĽ hvis vi gĂĽr tilbake til begynnelsen; det hadde ikke blitt Melgaardkunst uten det livet du har levd? â&#x20AC;&#x201C; Personen, det levde liv og kunsten henger tett sammen. Men ogsĂĽ det livet man ikke har levd, avslutter Melgaard.

A¤\ROU$[OWYZ(;SZUOO`RaTOP`WYYW0caQVeWQY ][`yRSbW0`]]YZg\ En kvinne med avkuttete hender holder varsomt rundt et barn. Gutter med krykker og uten ben spiller fotball. Barnesoldater ser rett pĂĽ oss. Villhunder poserer i naturen. Kjente pre-rafaelittiske motiver er malt over med Melgaards tekster som Come on â&#x20AC;&#x201C; You can do it â&#x20AC;&#x201C; just wanted a black dick up my ass. Gruppesex. Og Melgaard i arbeid med en solhatt og posete bukser i sitt tidligere atelier i Barcelona. Vi er i Melgaards fabrikk. Studioet brer seg ut over en hel etasje i en lagerbygning hvor et hundretalls malerier stĂĽr side om side, noen kun malt halvveis pĂĽ, andre ferdiglaget av assistentene hvor Melgaard har startet sin del av arbeidet. Det hersker orden og disiplin rundt oss, og pĂĽ en hverdag er det helt stille tross 20 mennesker i aksjon. Alle møbler, hvitevarer og søppelkasser er malt hvite. Tubene med Old Holland- maling er nummererte og ligger i sirlig rekkefølge etter fargenyansene. â&#x20AC;&#x201C; Her inne ser dere de mer seriale bildene som skal stilles ut i museet De Appel i Amsterdam fra 19. juni til 5. september, forteller Svein Roar som har tatt oss med ut hit. En av assistentene har lĂĽst opp denne søndagen, og sitter pĂĽ gulvet og leser. â&#x20AC;&#x201C; Der ser dere bildene fra Sierra Leone, serien med dingoer, de kunsthistoriske motivene fra prerafaelittene, bildene fra Black Panter (som kjempet for de svartes rettigheter i USA) og en serie bilder av Melgaard i sitt kaotiske atelier i Barcelona. â&#x20AC;&#x201C; Maleren malt mens han maler og igjen malt over? Svein Roar nikker og forteller at Melgaard reiste fra en ganske sĂĽ røff hverdag i Barcelona for ĂĽ begynne pĂĽ et nytt kapittel med blanke ark i New York. â&#x20AC;&#x201C; Bjarne er en ekstrem person, avslutter Svein Roar. â&#x20AC;&#x201C; Enten det gjelder trening, mĂĽten ĂĽ leve pĂĽ eller kunsten. Han kompromisser ikke. PĂĽ godt og vondt â&#x20AC;Ś

08/@<3;3:5//@2A nyeste serigrafier er trykket ved det anerkjente trykkeriet Brand X i New York. Her trykker ogsĂĽ berømte kunstnere som Damien Hirst, Alex Katz og Jeff Koons. Motiver er trykket i tre ulike størrelser. Det hele er et resultat av en svĂŚrt lang prosess mellom trykkeren Robert Blanton og Bjarne Melgaard. Trykkene har blitt svĂŚrt viktige for Melgaard, og utgjør ogsĂĽ en viktig del av installasjonen som ble stilt ut pĂĽ Greene Naftali Gallery i New York i april. â&#x20AC;&#x201C; For hvert bilde har vi laget mer enn hundre prøvetrykk der vi har variert fargenyansene og ulike mønstre i bakgrunnen. Utfordringen for meg var ĂĽ fĂĽ streken til ĂĽ fungere pĂĽ et silketrykk. Til syvende og sist er det tegningen alt koker ned til. Selve motivet handler om ĂĽ iscenesette seg selv. Selvportrett har en lang tradisjon blant kunstnere, noe jeg ville utforske. Hva betyr et selvportrett? Men som mange andre hater jeg ogsĂĽ ĂĽ se foto av meg selv. Ved ĂĽ bruke foto pĂĽ denne mĂĽten tvinges jeg ogsĂĽ til ĂĽ se pĂĽ meg selv. â&#x20AC;&#x201C; Finnes det en referanse til Munchs selvportrett ved klokken her? â&#x20AC;&#x201C; Ikke direkte, men Munchs kunst har definitivt hatt en stor betydning for meg, forteller Melgaard om de nye trykkene. Robert Blanton, trykkeren ved Brand X, er svĂŚrt positiv til Melgaards uttrykk og hĂĽndverk i silketrykkene.

>]`b`SbbSb

4]b](9W[/\R`S@O[PS`UVOcU




9c\abUO ZZS`WSb

!

UOZZS`WSb

0XO`\S;SZUOO`R


9c\abUO ZZS`WSb

"

UOZZS`WSb

0XO`\S;SZUOO`R


0XO`\S;SZUOO`R UOZZS`WSb

!

#

"

$

Motiv

Størrelse

Teknikk / opplag

Galleripris

Medl.pris u/ramme

Medl.pris m/ramme

Untitled 3 + 6 + 2

Large: 120 x 80 cm

Silketrykk / 100

17.000,-

13.600,-

15.401,-

Untitled 5

Medium: 80 x 60 cm

Silketrykk / 100

13.000,-

10.400,-

11.834,-

Untitled 1 + 4

Small: 60 x 40 cm

Silketrykk / 100

9000,-

7200,-

8341,-

Sølv, blank aluminiumsramme.

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no # 9c\abUO ZZS`WSb

Se flere bilder pĂĽ fineart.no


:(679,//$*(1(:<25.&,7<

0$5,$11($8/,( 0DPPDYLODURVVLNNHNQHEOHVnOHWW *DOOHU\6DQG:HVW9LOODJH :HVWWK6WUHHW 7HO     JDOOHU\VDQGQ\F#JPDLOFRPZZZJDOOHULVDQGFRP


:(679,//$*(1(:<25.&,7<

0$5,$11($8/,( .UHDWLYLWHWIULKHWNM UOLJKHWFKDPSDJQH 0DPPDQnHUGHWNULJ/DGGHRUJDQLVNHJXOU¡WWHQH6SUXW *DOOHU\6DQG:HVW9LOODJH :HVWWK6WUHHW 7HO     JDOOHU\VDQGQ\F#JPDLOFRPZZZJDOOHULVDQGFRP


;O`WO\\S@¤dS`RObbS`(

;/@7/<<363A93


â&#x20AC;&#x201C; Du mĂĽ nesten fĂĽ med at min far laget matematiske kurver etter mĂĽl og vekt etter som jeg vokste som baby, og fotograferte familien under hele oppveksten, skriver Norges første konseptkunstner og videokunstner, Marianne Heske (født 1946), i en e-post dagen etter at vi har intervjuet henne. â&#x20AC;&#x201C; SĂĽ det kan synes ĂĽ bli en lett oppgave for kunsthistorikerne ĂĽ forske pĂĽ meg. I all fall ytre sett, legger hun til. BSYab;SbbS2gPeORB]`abS\aS\4]b]/\\SDSaOOa

Jeg hadde gruet meg litt for ĂĽ intervjue Norges mest kjente konseptkunstner som har hele verden som atelier, og som har hatt utstillinger pĂĽ de viktigste arenaene fra Paris til Mombasa. Multikunstneren Heske som har blitt et ikon innen norsk samtidskunst, pensum pĂĽ de fleste skoler og med en noe mystifisert livshistorie. Det skulle vise seg at det bare var ĂĽ senke skuldrene. Heske tok regien, serverte te og satte seg i sofaen som om vi skulle vĂŚre gamle kjente. Det ble et intervju om Heskes kreative og frie barndom som Ronja Røverdatter i den isolerte bygda Tafjord, om en løe som reiste tur/retur Tafjordâ&#x20AC;&#x201C;Paris, og en 17 tonns tung stein som reiste fra fjellbygda til Venezia, om 40 ĂĽr med dukkehoder i kofferten, om ĂĽ vĂŚre i bevegelse og om menneskers plass i naturen. Alt dette som avspeilinger i et liv i kontinuerlig bevegelse.

â&#x20AC;&#x201C; De tolker hodene med sin referansebakgrunn; altsĂĽ en kort erfaringsbakgrunn. Voksne derimot har en lang referansehistorie, som igjen vil vĂŚre ulik fra kultur til kultur. Men en femĂĽrings oppfattelse av verket er ikke mer feil enn en voksens. Jeg tror referanse er et viktig stikkord i møte med min kunst, kombinert med relativitet og estetikk.

2Sb^S`TSYbSÂż\\SaWYYS PĂĽ en plate satt pĂĽ to bukker ligger utallige avisutklipp og foto. Det er materialet til den nye boken som skal komme ut om Heske i forbindelse med separatutstillingen pĂĽ Stenersenmuseet. Heske finner frem et ti ĂĽr gammelt bilde av seg og H.M. dronning Sonja fra Tafjord. Dronningen var pĂĽ tur like ved da hun hørte om Heskes prosjekt, og dukket opp: Heske holdt pĂĽ ĂĽ flytte en 17 tonn tung stein fra Tafjord til skulpturutstillingen Open ´999 pĂĽ Lidoâ&#x20AC;&#x2122;en i Venezia; prosjektet Stone Story. â&#x20AC;&#x201C; Dronningen ser sĂĽ ungdommelig ut pĂĽ dette bildet at italienerne spør Who`s that girl next to you? â&#x20AC;&#x201C; Mange lurte jo pĂĽ hvorfor jeg gjorde et slikt prosjekt. Steinen ble faktisk forandret til kunst idet den endret plassering fra en anonym tilvĂŚrelse i Tafjord, der den hadde ligget i millioner av ĂĽr og blitt slipt av vĂŚr og vind, til ĂĽ bli et kunstobjekt i Venezia etter en lang bĂĽtreise. Til høsten kommer det bok om prosjektet som skal lanseres med festivitas i Tafjord, hvor hele bygda er invitert. PĂĽ veggene henger ogsĂĽ videomaleriene som Heske er kjent for, og som danner den tredje pilaren i hennes kunstnerskap. Heske forteller: â&#x20AC;&#x201C; Utstillingen i Stenersenmuseet skal jeg kalle Himmel og jord, og disse videomaleriene vil danne kulissene rundt dukkehodene. De er laget med det samme utstyret jeg benyttet pĂĽ 1980-tallet. Jeg tar ut stillbilder fra en video filmet under for eksempel ras, og printet pĂĽ den samme, gamle printeren min sĂĽ de fĂĽr en transparent effekt. Jeg er ikke sĂĽ glad i disse nye digitale trykkene og printerne. Jeg vil unngĂĽ perfekte ting. Ingenting er perfekt, det perfekte finnes faktisk ikke i naturen eller verden. Det er heller ingen vits ĂĽ tilstrebe det perfekte â&#x20AC;&#x201C; kun pĂĽ det indre plan. Heske blir med ett stille. â&#x20AC;&#x201C; Som dere ser, er det mange lag i min kunst og mye filosofi som ligger til grunn. Jeg prøver ĂĽ tone det ned, men da har det ogsĂĽ oppstĂĽtt mange misforstĂĽelser. Da jeg flyttet en løe, konseptarbeidet Prosjekt Gjerdeløa i 1980â&#x20AC;&#x201C;81, fra Tafjord til Centre Georges Pompidou i Paris og tilbake igjen, kunne jeg lese i et leksikon i ettertid at dette var i samrĂĽd med Den norske turistforeningen! I virkeligheten er jo dette et superfilosofisk prosjekt, og overhodet ikke en norgesreklame. Marianne ler igjen, og presiserer at som kunstner mĂĽ man ikke ta seg selv for alvorlig, da vil man ikke holde ut. â&#x20AC;&#x201C; Det er sĂĽ mange kunstkjennere og kritikere som vil sette verkene mine i bĂĽs. Løen min har blant annet blitt sammenlignet med Duchamps berømte pissoar satt pĂĽ hodet pĂĽ en utstilling. Men verkene mine bestĂĽr ikke av readymades, og løa ble plassert tilbake i naturen og gjenopptok sin naturlige funksjon. Kunsten min kan ikke settes i en bĂĽs, jeg har aldri vĂŚrt trendy eller en hippie. Løe-prosjektet er aktuelt i dag ogsĂĽ. Dessuten mĂĽ kunsthistorikerne lĂŚre ĂĽ skille mellom begrepene readymade, objet trouvĂŠ og dette prosjektet. â&#x20AC;&#x201C; Kan man si du lager klassikere? â&#x20AC;&#x201C; Ja, det var en god betegnelse. Men vil dere ha litt te?

9c\ab[SRy\RS\T`S[T]`Vy\RS\ â&#x20AC;&#x201C; Jeg lager kunst med ĂĽnd, ikke med hĂĽnd. Det er kanskje litt unorsk, er noe av det første Marianne Heske sier idet vi ankommer atelierleiligheten hennes et steinkast fra Slottet i Oslo. Her bor og jobber hun. Entreen er fylt opp med hjemmesnekrete trekasser ankommet fra Mombasa i Kenya i gĂĽr. â&#x20AC;&#x201C; De inneholder dukkehodene fra installasjonen jeg viste pĂĽ Nasjonalmuseet i Kenya i januar. Kassene er jo nesten en installasjon i seg selv, forklarer Heske og viser oss inn i et rom der blikket vĂĽrt med en gang fĂĽr øye pĂĽ et stort langbord med hundrevis av dukkehoder som stĂĽr alene eller i dialog. Det minner om en flerkulturell folkemengde. PĂĽ peishyllen stĂĽr den originale modellen som alle hodene er støpt ut fra, et dukkehode fra 1800-tallet som Heske fant en hel eske av pĂĽ et loppemarked i Paris pĂĽ 1970-tallet. Da hadde hun allerede jobbet med temaet uniformering, konvensjoner og nikkedukker over et par ĂĽr. â&#x20AC;&#x201C; Dette er mitt globale livsprosjekt som har pĂĽgĂĽtt i snart 40 ĂĽr; an ever lasting story. Jeg gir de franske dukkemodellene til kunstnere og hĂĽndverkere over hele verden, og ber dem lage sin avstøpning. Det som er pĂĽfallende, er hvordan samtlige blir ulik originalen. Alle legger til sine egne trekk og etniske utseende. Noen blir mye større enn originalen, andre smĂĽ. Alt vi gjør her i livet, er jo en projisering av oss selv. Jeg vil ogsĂĽ at man bruker materialer som er typiske for sitt land. Denne er laget i rosewood, denne i ibenholt, disse i metall fra Nepal, en i marmor fra Brasil, og disse er støpt i porselen fra Kina. Noen har ogsĂĽ krystall fra Norge med fargete krystallbiter inni der hver krystall er unik. Jeg laget 1001 slike krystallhoder til installasjonen Avalanche i 1993. Hodene raste utover gulvet. Alle vil vĂŚre nummer 1 i 1001. Den spesielle. Men alle hodene er jo støpt fra en lik form. Akkurat som at vi alle har to øyne, en nese og to ører. Men den unike krystallbiten viser hvor ulike mindsett vi har, vĂĽr ulike oppfatning av verden. Dette er et uuttømmelig tema. Heske løfter opp et par av hodene, føler pĂĽ formen og setter dem i nye posisjoner i forhold til hverandre; tett sammen i en fortrolig samtale eller vendt fra hverandre som i en diskusjon. To hoder gĂĽr i klinsj. â&#x20AC;&#x201C; Det hele kommer an pĂĽ hvilken situasjon man setter mennesket i, kommenterer Heske, mens hun regisserer sine statister. Publikum skal nettopp fĂĽ leke seg og vĂŚre en aktiv del av dukkehodeinstallasjonen nĂĽr hun stiller den ut pĂĽ en stor separatutstilling i Stenersenmuseet i Oslo til høsten. â&#x20AC;&#x201C; Min kunst handler om ĂĽ vĂŚre en regissør. Jeg maler ikke kunsten min med skjelvende hĂĽnd. Men hele dukkehodeprosjektet har ogsĂĽ en sosiologisk, psykologisk og en politisk dimensjon, som refererer til immigrasjon, kulturutveksling og migrasjon. â&#x20AC;&#x201C; Hvordan ser egentlig barn pĂĽ dukkehodene?

9]\b`OabS\WPO`\R][[S\(2S\Wa]ZS`bSPgURO]U`SWaW\US\ Vi setter oss i to sofaer og prøver ü fordøye det første møtet med en av vüre viktigste samtidskunstnere som innførte konseptkunsten, og som

' AO [ ZS`]PXSYbSb


Heskes originale dukkehode.

Prosjektet Gjerdeløa. Foto: Marianne Heske

– Alt vi gjør her i livet, er jo en projisering av oss selv. var den første kunstneren som fikk med et videoverk på Høstutstillingen i 1975. Det begynner å demre at dette handler om helt andre ting enn det jeg har lest i tekster og kritikker av Heske. Til grunn ligger en genuin nysgjerrighet på mennesket, kultur, miljøpolitikk og det å bygge broer mellom kulturer. Og en overbevisning om at kunsten kan tale på tvers av språk og kultur, og kunstnerens rolle som en viktig kritiker. Flere myter skal bli avkreftet de nærmeste timene. Heske kommer inn igjen med te som lukter fra andre land. Heske kaller seg en nomade, selv om hun alltid blir lenge på hvert sted for å forstå kulturen. Rundt i rommet ser vi minner fra utallige reiser. En hengekøye strekkes på tvers av rommet når Heske skal se på TV. Reiseminnene blander seg med kunstnerens egne verker som jeg kjenner igjen fra tidligere utstillinger. – Jeg har alltid vært en innflytter. I Tafjord var vi innflyttere, siden mine foreldre var fra Stavanger. Siden kom årene i Ålesund, Bergen, Paris, London, Hamburg, Maastricht og her i Oslo. Mange lurer på om jeg ikke synes det er nifst å sykle her i Oslo, jeg som kommer fra en liten bygd, ler Heske og klemmer vannet ut av teposen, – selv om jeg har kjørt bil i Paris i 10 år. Fordelen nå er at jeg kan lese om kunst på alle disse språkene. Hun stopper opp og tenker hvor hun skal starte. – Det er jo så moderne å snakke om barndommen. Mitt aller første atelier var spisestuen i direktørboligen i Tafjord da jeg var fire–fem år gammel. Det var papirer og maling overalt. Jeg fikk tilsendt malesaker fra min bestefar i Stavanger. Og lukten av hjemmelaget lim av potetmel og vann som jeg brukte til collage. Jeg husker heller ikke min første skoledag. Ungene i Tafjord satt inne i den varme skolestua i vinterstormene, så jeg lærte tidlig å lese og skrive. Min første skoledag slang jeg vel innom som vanlig. Jeg har aldri fokusert på oppveksten min, men mange trekker den frem som avgjørende for min kunst. Og den er nok veldig spesiell. – Som det å vokse opp i en isolert bygd og denne redselen for årlige ras, som mange har fremhevet som en viktig årsak til dine rasvideobilder? – Ja, der ser du hvordan mytene blir laget og tolket ut fra skribentens ståsted. For oss var ikke raset noe skremmende, dette kom hvert år på samme tid og var like forutsigbart som at det ble vinter og sommer. Men for andre må raset ha virket som en skremmende trussel. Det er sant at Tafjord var en isolert bygd som kun kunne nåes med båt før tunnelen kom. Men i min barndom var jeg like mye ute og reiste med mine foreldre som jeg var hjemme i bygda. Da jeg var tolv år, hadde jeg sikkert vært på reise i seks av årene, i inn- og utland. Kanskje er det derfor jeg har bildilla, jeg opplevde egentlig mye av barndommen min fra baksetet av en bil. Hun krøller seg sammen i sofaen, ser på oss gjennom de sorte, karakteristiske brillene, og jeg tenker at Heske egentlig ikke har en

tydelig alder. Hun er en erfaren voksen og en jentunge på samme tid. Med sine løse linbukser og linbluse ser det ut som om hun nettopp har kommet hjem fra en backpackertur eller snart skal reise igjen. Og hun stiller like gjerne spørsmål tilbake som å svare på mine. Heske forteller om en oppvekst der foreldrene førte et aktivt selskapsliv og hun og søsteren var overlatt til utallige barnepiker og hushjelper. – Min far var ingeniør og direktør for kraftkonsernet. Det var alltid gjester hos oss, ofte fra utlandet. Mange tror at løa jeg flyttet, var fra en gård jeg vokste opp på. Jeg er ikke fra gård, jeg lånte løa av gode venner som hadde gård. Men jeg hadde nok ønsket at vi ikke var så annerledes. Jeg syntes det var kjempeflaut når bestemoren min fra Stavanger var på besøk og drakk sherry og gikk rundt i bygda med parasoll mot solen. Det var skandaløst på nordvest-landet! Men jeg var nok en Ronja Røverdatter som barn, det kreative barnet som kjørte bil ti år gammel, og fikk vannski til konfirmasjonen i stedet for klokke. Eller måtte bli hentet ned fra et fjell. Men så var det verken lensmann, prest eller lege i bygda. Eller jeg laget hyttelandsby i skogen av de tomme turbinkassene, og i hver hytte ble det plassert en gammel telefon. Der stod vi og ropte til hverandre i telefonene. Dette røver-genet tror jeg er medfødt. Og evnen til å organisere. Som en kontrast til det kulturelle hjemmet, foreldrene som spilte klassisk musikk, Edith Piaf og tangomusikk i selskapene, stod det vanlige livet i bygda sammen med de andre ungene. Det var liksom ikke klasseforskjeller, alle aksepterte at det var slik. Barndomsvennene er fremdeles blant hennes beste venner. – Det var nok på mange måter en kontroversiell oppvekst. Men det var ikke alt som var greit. De andre ungene spiste middag klokka tolv, og vi åtte på kvelden. Jeg skulle gitt mye for at mine foreldre var som de andre mammaene og pappaene, og at de var mer hjemme. Heske minnes plutselig et barndomsbilde som går igjen i flere av videomotivene. – Følelsen når jeg fikk lov til å styre båten innover fjorden, time etter time, med stupbratte fjell på hver side som speilet seg i fjorden, og båten som skar gjennom det stille vannet, var utrolig fascinerende. Nærmest en rus. Det var liksom uendelig. Ubegrenset. Denne stillheten og speilingene gjentar jeg i verkene mine. Var det et kreativt prosjekt Heske ville gjennomføre, fikk hun lov til å være hjemme fra skolen. Det var frihet under ansvar. Denne lekenheten og nytenkningen har hun også bevart som kunstner. Men faren satte et krav: ta artium, så kan du gjøre hva du vil. – Det som har formet meg kanskje mest som kunstner, var en reise med min far til Polen for å se på stål til nye kraftlinjer, da jeg var 18 år gammel. Da fikk jeg møte polske kunstnere som arbeidet med land art og konseptkunst. Dette gjorde et dypt inntrykk på meg, et inntrykk som ble ytterligere forsterket et par år senere under et lengre opphold i Praha.

! AO [ ZS`]PXSYbSb


Heskes CV kan virke imponerende. â&#x20AC;&#x201C; PĂĽ CV-en min stĂĽr det at jeg har gĂĽtt pĂĽ anerkjente kunstakademier her og der, som Kunstakademiet i Bergen i ĂĽrene 1967â&#x20AC;&#x201C;71, fire ĂĽr ved Ă&#x2030;cole Nationale SupĂŠrieure des Beaux-Arts i Paris, ett ĂĽr ved Royal College of Art i London og tre ĂĽr ved Jan van Eyck Academie i Holland til 1979. Sannheten er at dette fungerte mer som atelierer for meg enn skoler. Du kan ikke lĂŚre den kunsten jeg har skapt. Det handler om erkjennelse. Jeg har aldri likt ĂĽ repetere, derfor ble jeg aldri en god pianospiller. Jeg har likt ĂĽ finne mine egne løsninger. Da vi skulle pugge Churchills tale utenat pĂĽ skolen, leste jeg den inn pĂĽ en diktafon, satte den pĂĽ repeat og la meg til ĂĽ sove om kvelden. Jeg hadde hørt at man kunne fĂĽ det ubevisste til ĂĽ lĂŚre seg ting utenat hvis det ble gjentatt mens man sov. Om morgenen kunne jeg talen utenat da jeg kom pĂĽ skolen! Som kunstner mĂĽ man vĂŚre modig og tørre ĂĽ tenke annerledes. â&#x20AC;&#x201C; Man kan kanskje si at mye har handlet om kommunikasjon og det ĂĽ observere i kunsten din? â&#x20AC;&#x201C; Ja, uten tvil. Jeg liker ĂĽ se pĂĽ Tafjord som en egen scene. Der kunne man observere alle livets faser; som fødsel, sykdom, alderdom og død, og alt som det medfører. Skjebnene som utspilte seg, var synlig for oss barna. Alle visste alt om alle, men det var ogsĂĽ en respekt. â&#x20AC;&#x201C; Kanskje noe av det samme samfunnet som du opplever i landsbyer i India og Kenya i dag? â&#x20AC;&#x201C; Ja, det er den samme varmen. Dessuten, med min evige flytting har jeg blitt svĂŚrt fleksibel. Den ene dagen er jeg i kaoset Mombasa, den andre pĂĽ en fin restaurant i New York med en gallerist. Jeg har funnet ut at overalt mener menneskene at de gjør det rette. Dette mĂĽ man bare respektere.

9c\ab\S`S\a`]ZZSa][S\y^\S` Heske gĂĽr for ĂĽ sette pĂĽ mer tevann. Samtalen løper videre, uanstrengt, som om hun prater med gamle kjente, selv om vi kun har sittet der et par timer. Jeg forstĂĽr hvordan hun lett kan reise sĂĽ mye hun gjør, og stadig knytte til seg nye personer til sine kunstprosjekter. â&#x20AC;&#x201C; For meg er kunstens oppgave ĂĽ ikke kjøre seg fast, og myke opp fastlĂĽste oppfatninger. Jeg tror at kultur blir mer og mer viktig. Altfor mange mennesker i dag er for programmert. Ved den minste problemstilling styrter man bort til Internett fremfor ĂĽ bruke sanseapparatet vi er utstyrt med. Vi glemmer ĂĽ tenke. Man mĂĽ trene det mentale pĂĽ lik linje som man trener kroppen. Hvis ikke kan vi gĂĽ til grunne. Man mĂĽ tenke kreativt og stole pĂĽ seg selv. Hun stopper opp igjen. â&#x20AC;&#x201C; Forutinntattheten. Denne vil jeg rokke ved. Som ĂĽ rokere steinen i Stone Story. â&#x20AC;&#x201C; Er kunsten din fredsbevarende? â&#x20AC;&#x201C; Kunstneren er en slags visjonĂŚr misjonĂŚr. For meg er ikke penger viktig. Jeg er fornøyd hvis jeg har nok til husleie, mat og et par kule joggesko i ny og ne. â&#x20AC;&#x201C; Kunsten din er jo laget pĂĽ et nĂŚrmest idealistisk grunnlag, for ĂĽ kommunisere pĂĽ tvers av kulturer. Blir det ikke da feil at den oftest sees pĂĽ â&#x20AC;?eksklusiveâ&#x20AC;? kunstinstitusjoner av en smal del av befolkningen? â&#x20AC;&#x201C; Det er ikke riktig. Jeg har i samme ĂĽndedrett stilt ut i Venezia og i LĂŚrdal. Kunsten bygger broer mellom kulturer.

Tenk deg, vi drenerer jorda for det ene og andre. Hva hvis vi skulle gjort det samme med kroppene vĂĽre? Fjerner du bare 10 % vann fra et menneske, blir det kritisk. â&#x20AC;&#x201C; Orgonhusene dine fra 1996 handlet ogsĂĽ om et holistisk verdenssyn der alt er ett? â&#x20AC;&#x201C; Ja, at mennesket og natur er det samme. De fire orgonhusene bestĂĽr av lag med organisk og uorganisk materiale. Publikum som setter seg inn, blir selv et organisk lag, og lader batteriene til et blĂĽtt lys. Teorien er inspirert av psykoterapeuten Wilhelm Reichs orgonteorier. Et eksempel pĂĽ min lek rundt vitenskapelige teorier som inndeler og kategoriserer menneskets psyke. PĂĽ en sokkel ved døren stĂĽr en kjent bronsebyste som har fulgt Heske pĂĽ utstillingene hennes, og et verk som tar utgangspunkt i en annen vitenskapelig teori som hun leker seg med: frenologi. Teorien hevdet at bestemte deler i hjernen styrte ulike egenskaper hos mennesket. Slik tegnet man inn de ulike egenskapene pĂĽ hodeskallen. Jo kraftigere eller bulende for eksempel delen for empati eller det nevrotiske var, jo mer fremtredende var denne egenskapen hos vedkommende. Dermed kunne man plassere og kategorisere personlighetene ut fra mĂĽlinger av de ulike sentrene i hjernen. â&#x20AC;&#x201C; Denne bysten ble stilt ut første gang pĂĽ Høstutstillingen i 1976. En kritiker lurte pĂĽ hvorfor jeg brukte sĂĽ mye bronse pĂĽ ĂĽ portrettere â&#x20AC;?ingenâ&#x20AC;?. Hadde det i det minste vĂŚrt ordføreren i BĂŚrum! Men dette er nettopp et portrett av ingen, vi er alle like viktige. Vi er alle unike. Vi nĂŚrmer oss slutten av intervjuet, og Heske henger et av dukkehodene i en trĂĽd for ĂĽ illustrere for fotografen sin rolle som regissør i et dukketeater: Puppet on a string. â&#x20AC;&#x201C; Urmenneskene ønsket ogsĂĽ ĂĽ lage avbildninger av seg selv. Ved ĂĽ avbilde seg selv stilte de seg spørsmĂĽlene hvem er jeg, og hva er min rolle her pĂĽ jord. Ă&#x2026; tegne seg selv handler om ĂĽ utforske egen identitet. Men man fĂĽr sjelden et svar. Jeg mener at her kan kunsten komme inn og si noe som ikke sprĂĽket kan beskrive. Som i dette dukkehodeprosjektet. Ever changing â&#x20AC;&#x201C; still the same â&#x20AC;Ś

;S\\SaYSbS`S\Oda^SWZW\UOd\Obc`S\ I sine videomalerier er det naturen som er motivet for Heske. Vi spør om hun er en form for landskapsmaler, der man ser det lille mennesket i den store naturen. â&#x20AC;&#x201C; Alt er natur. Alt stĂĽr i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. BĂĽde det vi kan se og føle, og det som ikke er synlig. Vi nordmenn har en ensidig hang up til naturen og tenker oss omgitt av natur. Men mennesket per se er en del av naturen. Vi er i naturen og ikke forskjellig fra den. Natur og mennesket smelter i ett. Det er de samme mineralene og oksygenet i naturen som ogsĂĽ bygger menneskekroppen. Mennesket er en avspeiling av naturen, og jordkloden en avspeiling av menneskekroppen. En levende organisme. !

AO [ ZS`]PXSYbSb


JØRAN FLO www.joranflo.no


;O`WO\\S6SaYS UOZZS`WSb

7

77

Mountains of the Mind I og II Videolitografi / I: EA og II: 180 ex / I: 49 x 68 cm og II: 60 x 90 cm Galleripris uten ramme: I: 6000,- og II: 8000,-

Medlemspris u / m ramme: I: 4800,- / 6234,- og II: 6400,- / 7834,Sølv, blank aluminiumsramme. !" 9c\abUO ZZS`WSb


;O`WO\\S6SaYS UOZZS`WSb Mountains of the Mind III Videolitografi / 180 ex / 90 x 60 cm Galleripris uten ramme: 8000,-

Medlemspris u / m ramme: 6400,- / 7834,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no !# 9c\abUO ZZS`WSb

Se flere bilder pĂĽ fineart.no


%n@A8C07:/<B3< 9]\YgZWS\

Med saltvann i blodet, skumhvitt skjegg og et uvĂŚr av et temperament har kunstneren Karl Erik Harr (70) skjønt at det er lett ĂĽ bli misforstĂĽtt. 18. juni ĂĽpner han sin jubileumsutstilling pĂĽ Galleri F15 i Moss der nye og gamle malerier vil fylle seks saler, deriblant et syttitalls smĂĽ skisser tett i tett. 8. juni ĂĽpnet en utstilling med hans illustrasjoner til Knut Hamsuns Pan i Nordnorske Kunstmuseum. â&#x20AC;&#x201C; Det er skremmende, men livet er artig, det, sier jubilanten.

Overalt i atelieret, som opprinnelig var en leilighet over en stall, stĂĽr det stabler av skisseplater. Harr er nok en av fĂĽ kunstnere som ennĂĽ jobber pĂĽ stedet ute i naturen. Ofte forstørres motivet; som maleriet fra Hopen utenfor Svalbard, der seks observatører holder til og Harr ble fløyet inn med helikopter. Han forteller at pĂĽ Grønland fulgte han i Hans Egedes fotspor, mens et annet maleri viser det som en gang pĂĽ radioen ble kĂĽret til Norges nasjonalfjell, Snetind, pĂĽ Røst. Hans malerier har solgt til millioner og gitt han St. Olavs Orden. Og, bøttevis av ramsalt kritikk. â&#x20AC;&#x201C; Ja, fienden av modernitet! sier Harr med høy og teatralsk stemme. Et lite smil kan skimtes gjennom skjegget. Harrs malestil ble erklĂŚrt død pĂĽ samme tid som han holdt sin første utstilling som tjueĂĽtteĂĽring i 1968. Som en av fĂĽ gjenlevende kunstnere med en nyromantisk malestil er han blitt beskyldt for ĂĽ vĂŚre traurig og gammelmodig, men som han selv sier, ligger naturen alltid der og trenger seg pĂĽ. â&#x20AC;&#x201C; I grunnen er det en umulig oppgave ĂĽ male landskap og naturen, etter at vĂĽre nasjonalmalere gjorde denne oppgaven perfekt. Prosjektet er egentlig pĂĽ trynet, og nesten ulovlig i manges øyne. â&#x20AC;&#x201C; Hva synes du om at du kalles gammelmodig? â&#x20AC;&#x201C; Det synes ĂŚ e artig, men ĂŚ e en tradisjonalist, svarer han kjapt. â&#x20AC;&#x201C; Mange har laga dette bildet av mĂŚ som en reaksjonĂŚr. Han legger trykk pĂĽ â&#x20AC;?REAKSJâ&#x20AC;? og haler ut â&#x20AC;?onĂŚĂŚrâ&#x20AC;? som en nordlandsbĂĽt som dras sakte opp pĂĽ land. â&#x20AC;&#x201C; Ja, han der Harr, han mala jo bare gamle hus med gress pĂĽ taket sier de. Men ĂŚ like operaen, og den er jo moderne. Og ĂŚ lika Petter Dassmuseet selv om det ser ut som en mobiltelefon! sier han pĂĽ et finslipt nordnorsk. Harr kan gjerne føle seg misforstĂĽtt. At han kaller det nye Hamsunsenteret for en skamplett og en nĂĽdeløs frekkhet, mener han bare er pĂĽ sin plass. â&#x20AC;&#x201C; Det e jo bare stygt! Det er ikke fordi det er moderne. Jeg har ingenting imot det moderne. Et arkivdykk i gamle avissaker avslører flere av Harrs sterke meninger og feider opp igjennom tidene. Kulturhistorie, naturvern, kunst, arkitektur og eller litt her og der. Harr er en engasjert mann og har ingen problemer med ĂĽ forlate sin lest for ĂĽ gi sin ĂŚrlige mening. Men ennĂĽ skriver han innleggene med penn og papir og fakser inn til en bekjent i avisene. PĂĽ bordet ligger et innlegg til debatten rundt at NRK skal fornye sine kulturprogrammer, og at det snart ikke er programmer for den eldre garde, men kun er det unge publikum som skal tilfredsstilles med korte, raske innslag. â&#x20AC;&#x201C; Er du en hissigpropp? â&#x20AC;&#x201C; Ja, sier han kontant og humrer. â&#x20AC;&#x201C; Men jeg roer meg fort ned igjen. Og jeg var slemmere før. Det kan jo slĂĽ veldig tilbake pĂĽ en ĂĽ ha meninger. Ofte skriver jeg et leserinnlegg i ren affekt og tenker at DĂŚken! Der fikk de! Men sĂĽ kommer det jo gjerne et svar i avisa dagen etterpĂĽ.

BSYab4]b]6WZRS;O\UaSb:]`S\baS\4]b]/\\SDSaOOa

Han hilser og svinger seg resolutt rundt sĂĽ malerfrakken pĂĽ skuldrene sĂĽ vidt henger med. â&#x20AC;&#x201C; Stig pĂĽ! sier han og vinker meg etter seg. Vi gĂĽr inn fra den gule høstsola som varmer opp bakgĂĽrden, rett opp en smal lĂĽvetrapp fra 1859, rundt hjørnet og inn i atelieret til Karl Erik Harr. Han serverer nytraktet kaffe og sjokoladebiter fra en skĂĽl. Radiostasjonen stĂĽr pĂĽ Alltid klassisk, og klar høstluft med duft av eik pustes inn i friske drag. â&#x20AC;&#x201C; Fra mai flytter jeg alle bildene ut i bakgĂĽrden, da skulle du kommet, sier kunstneren. Utenfor bygĂĽrdsvinduet glitrer bjørkeløvet i sola, men inne i atelieret er det vĂĽt snø, brusende hav og mørketid. Maleriene er overalt. PĂĽ veggene, langs veggene. Tett i tett, ramme mot ramme. Hav, fjell og enda mer hav. Som en konkylie mot øret har kunstneren dratt havet opp pĂĽ land. Man kan nesten høre bruset fra havet idet man kommer inn i rommet, kjenne kalde røde kinn og lukten av salt sjø. OgsĂĽ Knut Hamsuns karakterer har fĂĽtt plass blant bildene i atelieret. Løytnant Glahn stĂĽr med gevĂŚret sitt og speider over skogen, mens Benoni og Rosa diskuterer nede i fjĂŚra pĂĽ Sirilund.

4WS\RS\Od[]RS`\WbSb â&#x20AC;&#x201C; Det begynte da jeg som niĂĽring fikk tuberkulose og lĂĽ til sengs i ett ĂĽr, forteller Harr. Hele vinteren lĂĽ han inne pĂĽ rommet og tegnet mens mørketiden danderte seg dystert rundt barndomshjemmet i Harstad. â&#x20AC;&#x201C; Til slutt var alle veggene tapetsert med bilder. Takket vĂŚre en ny tuberkulosemedisin ble Harr frisk, og livet kunne fortsette. Etter hvert ble motiver av Mowgli, Tarzan og James Dean byttet ut med hav og Hamsun. Seksti ĂĽr senere kan Harr se tilbake pĂĽ en lang kunstnerkarriere, selv om han selv ikke er sĂĽ opptatt av dette med CV, han er innkjøpt av de viktigste institusjonene i landet og har en lang merittliste som utstiller. I en mannsalder har han formidlet nordnorsk landskap og kulturhistorie og Knut Hamsuns karakterer, eller som han selv sier, jeg driver folkeopplysning i en verden der allmennkunnskapen er pĂĽ hell. Harr kan fortelle oss hvordan det ser ut i Telemark eller hvordan fiske foregĂĽr i Nord-Norge, nĂĽ og for hundre ĂĽr siden. â&#x20AC;&#x201C; Det er fortsatt liv pĂĽ Lofothavet, men i dag fisker 3000 mann det samme som 30 000 fiskere fikk inn tidligere. Mine foreldre var kjøpmenn, men bestefar var fisker, og alle som kommer fra nord, har en eller annen i familien som har vĂŚrt fisker. Jeg har smykket ut mange hurtigrutebĂĽter opp gjennom ĂĽrene, og har noen ganger foredrag om livet som fisker pĂĽ bĂĽten. Det er viktig at jeg kan bĂĽttypene sĂĽ ĂĽ si utenat nĂĽ, sier han og peker pĂĽ et maleri som viser hvordan fiske kunne foregĂĽ rundt 1880 med flere bĂĽter i dramatiske bølger.

!$ 8cPWZO \bS\


â&#x20AC;&#x201C; Landskapet er mye viktigere enn oss selv.


3\RSZ¤aag[T]\W Gjennom sin femti ĂĽr lange fartstid som kunstner har havet vĂŚrt et gjennomgĂĽende tema i Harrs malerier. Havet som speilblankt og gyllengult i en sen sommernatt, eller kraftig og faretruende i stormfulle kast gjennom en isende kald vinterdag. Harr har tilbrakt hele livet med ĂĽ betrakte havet. Det begynte i barndommen, liggende pĂĽ en bryggekant som luktet salt og silderist. NĂĽ maler han fra fristedet sitt pĂĽ Kjerringøy, øya nord for Bodø hvor Hamsun har hentet mange av sine skildringer og karakterer. â&#x20AC;&#x201C; Jeg kom dit i 1968 pĂĽ en studietur da jeg skulle illustrere Markens Grøde. Etter det besøkte jeg øya hvert ĂĽr, før jeg kjøpte meg et lite hus. PĂĽ Kjerringøy har han robĂĽt og stillhet. Det er blitt kunstnerens fluktrute ĂĽ fly opp til det lille huset ved havet. To uker nordpĂĽ og to uker i Frognerveien i Oslo. SĂĽnn har han holdt pĂĽ i førti ĂĽr. â&#x20AC;&#x201C; Jeg hater Oslo, men jeg har jo bygd meg et liv her. Jeg har bodd her siden jeg var nitten. Moren min sendte meg ned hit for ĂĽ gĂĽ pĂĽ lĂŚrerskolen, for ĂĽ ha noe i bakhĂĽnd som hun sa. Men jeg gikk pĂĽ lĂŚrerskolen bare et halvt ĂĽr før jeg tuslet ned gaten til Kunstnernes Hus, forteller Harr. Da foreldrene skjønte at det bare var kunstner han ville bli, lot de han vĂŚre i fred. Kontrasten er stor fra den pent skjermede villaen pĂĽ Frogner og huset pĂĽ Kjerringøy. PĂĽ den vĂŚrutsatte tomta i nord har vĂŚr og vind noen ganger kastet tang helt opp i vinduskarmen. Det har vĂŚrt en livslang symbiose mellom havet og Harr. â&#x20AC;&#x201C; Jeg har forsøkt ĂĽ samtale med havet gjennom penselen, skriver han i Malerier fra 1985. Kunstneren har beskrevet havet som en endeløs symfoni. En symfoni han hører og gjerne deler. Det har ført til at konkylien Harr, ru og hard pĂĽ utsiden, med beskjeden, skimrende perlemor godt skjult pĂĽ innsiden, har formidlet havets dønninger og bølgespill for folk pĂĽ land, gjennom hele sin karriere. I Malerier skriver han: NordpĂĽ kommer eventyrene fra havet. Her stemte de fela til sjødraget. Tangen og taren vasker og klukker, suser og spiller døgn og dag. Selv om kunstneren har fylt sytti, ser ikke konkylien ut til ĂĽ stilne med det første. Det bruser fortsatt som besatt gjennom Harr.

I likhet med jegeren, løytnant Glahn som stĂĽr pĂĽ et staffeli i atelieret, lar Harr seg rive med av følelser og impulsive pĂĽfunn. I fjĂŚra og skogen er han pĂĽ sitt beste. Her kan han forsvinne mellom tangglatte steiner og porøse fjellsider. â&#x20AC;&#x201C; Landskapet er mye viktigere enn oss selv, synes Harr.

7\US\^`]TSbbOYY Skarpe tunger har beskrevet Harr som bĂĽde arrogant og selvgod. Spesielt hjembyen har Harr et ambivalent forhold til. â&#x20AC;&#x201C; Jeg føler ikke alltid at jeg er blitt sĂĽ godt mottatt i Harstad, sier Harr. Punktum. Ikke noe mer. Han knekker en bit av en sjokolade med tennene. Kanskje har han blitt for stor. â&#x20AC;&#x201C; Man blir kanskje ikke profet i egen by? â&#x20AC;&#x201C; Nei. Men sĂĽ er det jo heller ikke profet jeg vil bli. Han reiser seg og gĂĽr litt rundt i rommet. Retter pĂĽ et bilde pĂĽ veggen, gĂĽr bort til lysbryteren ved døra og slĂĽr av lyset. Ser seg om, det ble for mørkt, ja, og slĂĽr pĂĽ lyset igjen. Kona Aud mener Harr lett kan bli misforstĂĽtt. â&#x20AC;&#x201C; Heller sjenert enn arrogant, sier hun om sin mann gjennom tre ĂĽr. Hun skjønner at det kan vĂŚre vanskelig ĂĽ forstĂĽ om en mann som ofte stikker hodet ut av skallet og roper ut noen nordnorske gloser til vĂŚr, vind og hvermann. Men det er altsĂĽ den romantiske siden, som han skjuler sĂĽ godt, hun mener er den egentlige Harr. De to giftet seg i 2006. â&#x20AC;&#x201C; Jeg har vĂŚrt gift mange ganger tidligere, men dette er det absolutt beste bryllupet! sa en lykkelig og humoristisk brudgom til lokalavisa fra kirketrappa pĂĽ Trondenes. Dagen beskrev han som den lykkeligste dagen i sitt liv. Da var det fjerde gangen han giftet seg. En svĂŚrmer, som til slutt fant sin store kjĂŚrlighet. â&#x20AC;&#x201C; Kona di sier hun fikk et selvskrevet kjĂŚrlighetsdikt pĂĽ senga i dag? â&#x20AC;&#x201C; Oj â&#x20AC;Ś sĂĽ hun sa det ja â&#x20AC;Ś hm â&#x20AC;Ś , sier Harr mens han bøyer seg og legger ansiktet mellom hendene. Der blir han sittende. â&#x20AC;&#x201C; Hun sier du er flink til ĂĽ leve? Han smiler i skjegget. NĂĽ kommer den sterke stemmen tilbake. Kunstneren og dramatikeren. â&#x20AC;&#x201C; Man mĂĽ bruke livet, og ta vare pĂĽ kjĂŚrligheten, sier han med sikker røst.

!& 8cPWZO \bS\


9O`Z3`WY6O`` UOZZS`WSb Ă&#x2DC;: Sjark / N: Den siste viking Litografi / 100 ex / Ă&#x2DC;: 40 x 50 cm / N: 34 x 50 cm Galleripris uten ramme: Ă&#x2DC;: 7000,- / N: 6000,-

Medlemspris u / m ramme: Ă&#x2DC;: 5600,- / 6741,- / N: 4800,- / 5941,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no !' 9c\abUO ZZS`WSb

GrafittgrĂĽ trelist.


/\\]\aS


/\\]\aS

JONNYÂ ANDVIK Maleren og hans verk: www.andvik.com Fossegrimmen, detalje utsnitt. Olje pĂĽ lerret, 2009


B@=<20=B<3< Âł5`OÂżYS`S\a][PZSVSYbO^y[OZS`W

Allerede som 23-ĂĽring ble Trond Botnen innkjøpt av Nasjonalgalleriet. â&#x20AC;&#x201C; Det ene benet mitt er seks centimeter kortere enn det andre, sĂĽ jeg slapp militĂŚrtjeneste og kom raskt i gang. Jeg jobbet i mange ĂĽr som grafiker, men i livet mitt kommer jeg gjerne til et punkt hvor nok er nok, og jeg endrer retning totalt eller fĂĽr dilla pĂĽ noe. SĂĽ jeg startet med maleri â&#x20AC;&#x201C; og ble hekta.

Han blir utrolig nok stille et sekund eller to. â&#x20AC;&#x201C; Jeg vet ikke om jeg hadde holdt løftet mitt, altsĂĽ! Han legger fra seg pipa. â&#x20AC;&#x201C; I dag lĂŚrer de unge mest teori, mens jeg har en mer tradisjonell utdannelse. Men klimaet i København og Oslo var svĂŚrt ulikt pĂĽ den tiden; i Oslo snakket man mye mer om â&#x20AC;?sjelâ&#x20AC;?, mens i København var fokuset pĂĽ det tekniske. Vi tegnet døgnet rundt. Jeg brukte et helt ĂĽr pĂĽ ĂĽ tegne meg rundt Venus fra Milo, og flyttet staffeliet en halv meter hver mĂĽned. Den dama kjenner jeg godt! En av de største kunstopplevelsene fikk Trond i Louvre. I Paris gikk han i lĂŚre hos Johnny Friedländer. Foran Tizians portrett av en ung mann med hanske gikk han nesten i koma. I Paris kom ogsĂĽ et telegram: Han var kjøpt inn av Nasjonalgalleriet. â&#x20AC;&#x201C; Tenk deg ĂĽ fĂĽ dette telegrammet, i Paris, i 1960! bryter Trond ut.

BSYab4]b];SbbS2gPeORB]`abS\aS\

Vi har akkurat parkert bilen pĂĽ Elle gĂĽrd i Drøbak som har gĂĽrdsnummer 1 i kommunen. Kunstneren Trond Botnen vinker til oss fra det ene huset pĂĽ tunet og viser oss inn i det gamle Frøhuset pĂĽ gĂĽrden. Her ble nemlig Norsk frø en gang etablert, og alle de sølete jordene rundt oss blomstret den gangen i fantastiske farger. Like før Trond ĂĽpner døra til verkstedet og atelieret sitt, advarer han om at han sjelden slipper folk inn, og enda sjeldnere kvinner, og at jeg kun fĂĽr adgang siden jeg skal fotografere. Han overdriver ikke rotet. Vinduene er dekket med tykt lag møkk, og gulvet flyter over av søppel. Men mellom avfallet skimtes kanskje et av de vakreste bildene i atelieret; der ĂĽrevis med malingssøl har dannet et enormt, fargesterkt og abstrakt bilde pĂĽ plankegulvet. â&#x20AC;&#x201C; Jeg har hørt at etter fire ĂĽr uten rydding blir det ikke verre, kommenterer han, og peker pĂĽ en liten kvadratmeter pĂĽ den møkkete sofaen som er ryddet til meg for anledningen. Selv tenner han en pipe, etter ĂĽ ha forsikret seg om det er greit, og sier at han kun røyker pipe her i atelieret. â&#x20AC;&#x201C; Jeg begynte egentlig ĂĽ røyke som en protest mot røykeloven; at myndighetene skal bestemme over folks valg.

4`O/2bWZYc\ab\S` I flere ĂĽr jobbet Trond som AD i et reklamebyrĂĽ. I 1965 var siste gang han hadde en fast jobb. â&#x20AC;&#x201C; Det var i grunnen kundene som ødela alle de gode ideene vi hadde. De skulle ha logoen større eller i en annen farge, humrer han. â&#x20AC;&#x201C; Men jeg fikk tegnet mye, som menyen til et cruiseskip. Da boltret jeg meg med et abstrakt uttrykk som lignet mye pĂĽ det jeg gjør i dag, ler han videre. Til slutt kom Trond til et punkt. Det fikk briste eller bĂŚre. Han kjøpte bil og hus og flyttet til Drøbak med sin første kone, Anne Schäffer. Sin første utstilling holdt han i 1963 i Holst Halvorsens Kunsthandel i Oslo, og han fikk statens 3-ĂĽrige arbeidsstipend. Siden var han en ĂĽrrekke i stallen til Galleri Haaken. Snart mottok han ogsĂĽ grafikerprisen, og deretter gikk det slag i slag med oppdrag, utstillinger og innkjøp av blant annet H. M. Dronning Sonjas Samling, Lillehammer Bys Malerisamling, Trøndelag Kunstgalleri, Statens Museum for Kunst i København, The Betty Parson Collection i New York og Malmø Museum. I 2005 holdt han en suksessutstilling i Oslo i kjølvannet av Nobels fredsprisutdeling i 2005. Da fikk El Baradei i det Internasjonale AtomenergibyrĂĽet fredsprisen. Fredsprisdiplomet var signert Trond Botnen. â&#x20AC;&#x201C; Jeg har hele tiden røra rundt, og fĂĽtt kritikk pĂĽ at jeg ikke kan bestemme meg nĂĽr det gjelder stil og uttrykk. Det begynte egentlig ganske kubistisk. Og i flere tiĂĽr holdt jeg kun pĂĽ med grafikk. Plutselig var det nok. I 1977 laget jeg grafikk for siste gang. Jeg vurderte om jeg skulle slutte helt med kunsten, men sĂĽ ble jeg heldigvis hekta pĂĽ maleriet. NĂĽr et maleri er ferdig, sĂĽ er det ferdig, det passer meg. Du kan si at jeg liksom ikke har merket at jeg har blitt pensjonist. Han maler aldri etter naturen, men den er der, det er ut av den formene oppstĂĽr. Men Botnen har alltid en link, en dør pĂĽ gløtt til det figurative. Kanskje det er derfor de aller fleste finner noe gjenkjennelig i bildene hans. Ut av myldrende former og figurer er det alltid mulig ĂĽ dikte videre, ĂĽ lese

4`O>]`aU`c\\bWZ9¤PS\VOd\ Trond Botnen er født i 1937 i Porsgrunn. Han forteller om en gutt som tegnet døgnet rundt â&#x20AC;&#x201C; pĂĽ alt â&#x20AC;&#x201C; grunnet krigens papirmangel. â&#x20AC;&#x201C; Jeg husker da jeg var rundt fire ĂĽr og skulle vĂŚre med moren min til Skien. Jeg fikk en blyant som var rød i den ene enden og blĂĽ i den andre. Da jeg kom hjem, og skulle fylle ut disse konturtegningene som barn ofte fargelegger, opplevde jeg første gang at blyanten ikke ville det jeg ville. Akkurat det har ikke forandret seg! Trond karakteriserer Porsgrunn som en kulturtom by pĂĽ 1940- og 50-tallet. Det som ble vist i Skien Kunstforening, skjønte han ikke mye av. Sin utdanning fikk han fra KunsthaandvĂŚrkerskolen i København fra 1956 til 1958 og ved Statens hĂĽndverks- og kunstindustriskole i Oslo i perioden 1958 til 1960. â&#x20AC;&#x201C; Foreldrene mine ville at jeg skulle studere medisin. Min far hadde ogsĂĽ hatt en kirurgdrøm som ung, men pĂĽ den tiden var det ikke noe lĂĽnekasse her i landet, sĂĽ han ble møbelsnekker i stedet. I slekta har vi dessuten felebyggere hundrevis av ĂĽr tilbake. Jeg ville prøve meg innen kunsten og søkte først i Oslo, men kom ikke inn. Kanskje ikke sĂĽ rart â&#x20AC;&#x201C; nĂĽr det fineste jeg visste, var forsiden pĂĽ Allers. I stedet dro jeg til København. Tenk deg, 18 ĂĽr gammel til Køben rett fra lille Porsgrunn. Det var stort. Der nede var det ikke opptaksprøver, men man jobbet pĂĽ skolen i tre mĂĽneder. PĂĽ bakgrunn av dette kom 20 % videre. Jeg gjorde en avtale med foreldrene mine at dersom jeg ikke kom videre, skulle jeg studere medisin i Oslo. Jeg kom inn i København! "!

Bc`WObSZWS`Sb


inn sin historie. Bildene er bygget opp i fargesjikt. Dette lille ekstra, inspirert av wienersymbolisten Gustav Klimt, fĂĽr maleriets overflate til ĂĽ pulsere alt etter hvor du beveger deg i rommet. Stoffligheten er frapperende, det er som et ĂĽrenett under fernissen, har ekskona Schäffer skrevet om Tronds bilder til en utstillingskatalog pĂĽ Gulden Kunstverk. Alle maleriene til Trond starter pĂĽ gulvet. NĂĽr de er rotete nok, fĂĽr de lov til ĂĽ komme opp pĂĽ staffeliet der redigeringen starter. Da sitter Trond i stolen sin, smatter pĂĽ pipa og begynner ĂĽ tenke. â&#x20AC;&#x201C; Noen har ment det er flere referanser til naturen i dine abstrakte malerier? Trond tar frem et foto av en steinstruktur. â&#x20AC;&#x201C; De har rett. En stund fotograferte jeg slike steinstrukturer, i sort/ hvitt. Det er jo vakre bilder i seg selv. Etter et opphold pĂĽ Madeira, der landskapet har â&#x20AC;?striperâ&#x20AC;? etter terrasselandbruket for ĂĽ utnytte vannet i de bratte fjellsidene, avspeilet det seg striper i maleriene mine. Bildet Veien til Corcovado er oppkalt etter fjellet som den store Jesus-figuren stĂĽr pĂĽ i Rio de Janeiro. Dette bildet uttrykker opplevelsen med taubanen oppover fjellsiden gjennom den grønne jungelen med en knallblĂĽ himmel over. â&#x20AC;&#x201C; SĂĽ du kan si du tolker og oversetter inntrykk i dine abstrakte bilder? â&#x20AC;&#x201C; Ja, det stemmer. â&#x20AC;&#x201C; Og figurer? Trond ler igjen. â&#x20AC;&#x201C; Ja, de tok helt overhĂĽnd en periode. Jeg tok meg selv i ĂĽ sitte med forstørrelsesglass og male bitte smĂĽ negler pĂĽ bitte smĂĽ hender og øyevipper pĂĽ ørsmĂĽ øyne. Jeg er en kontroll- og detaljfrik, og det holdt pĂĽ ĂĽ ta livet av meg. Jeg ble fed up og mĂĽtte finne pĂĽ noe nytt!

<ÂŁ`VSbS\bWZ[OZS`WSb Det siste prosjektet for Trond er det digitale bildet. â&#x20AC;&#x201C; Jeg bygger opp bildet med tegninger, sĂĽ det kan minne om en applikasjon. Men ingenting kan mĂĽle seg med maleriet og nĂŚrheten til materialet. De unge i dag trenger liksom ikke ĂĽ kunne noe; det holder med en god idĂŠ. Da jeg utdannet meg, var det mer som en musikerutdannelse, du lĂŚrer ĂĽ male akkurat som du lĂŚrer ĂĽ spille fiolin. Trond peker plutselig pĂĽ et bilde bak meg. â&#x20AC;&#x201C; Det ble malt til La Bohème-oppsetningen pĂĽ Oscarsborg i sommer. Jeg ringte en venn, Trygve, som har spilt i Filharmonien i en ĂĽrrekke. Jeg spurte hvilke farger han tenkte pĂĽ nĂĽr jeg sa Puccini? Varm gul, var svaret. Etter et par dager ringte han opp igjen. Og sort og rødt. SĂĽ det ble slik. â&#x20AC;&#x201C; Blir du aldri lei av ĂĽ male? â&#x20AC;&#x201C; Ungene mine sier jeg fĂĽr diller, men dette med malingen gĂĽr aldri over. â&#x20AC;&#x201C; Hvilke andre diller da? â&#x20AC;&#x201C; Jeg hadde fektedilla i mange ĂĽr, og spilte saksofon. Og nĂĽ har jeg bildilla. Det stĂĽr en Ferrari-gul Alfa Spider til sommerbruk i garasjen. â&#x20AC;&#x201C; Hører ikke bildilla 40-ĂĽrskrisen til? â&#x20AC;&#x201C; En slags 70-ĂĽrs krise da? Men du mĂĽ ikke tro at jeg drikker pĂĽ jobben, sier Trond plutselig. PĂĽ gulvet stĂĽr flere fulle spritflasker, og jeg mĂĽ innrømme at jeg tenkte at atelieret og innholdet passet godt inn i kunstnermyten. â&#x20AC;&#x201C; De inneholder vann, da det ikke er innlagt vann her, sĂĽ jeg mĂĽ ta med fra huset. Men det er jo ting jeg har drukket, humrer Trond igjen. â&#x20AC;&#x201C; Sønnen min Mikkel hadde en overnattingsgjest her, og da de skulle pĂĽ skolen, gikk jeg over tunet med spritflaska. Vennen spurte om faren drakk pĂĽ jobb, ler Trond og legger til: â&#x20AC;&#x201C; Jeg har aldri malt et strøk i fylla, faktisk. Du mister presisjon og er for tidlig fornøyd. Men nĂĽr det gjelder diktskriving, er rus, eller enda bedre, bakrus, ĂĽ anbefale! Det trigger det verbale senteret i hjernen. Trond har ogsĂĽ gitt ut to diktsamlinger pĂĽ Gyldendal; Nattordbok i 1970 og Gruver Toms hytte ĂĽret etter. â&#x20AC;&#x201C; Det var egentlig for tøysete til ĂĽ vĂŚre dikt, mener Trond. Han har dessuten gitt ut platen Multimal, hvor han leser dikt sammen med Svein Finnerud Trio og Carl Magnus Neumann. â&#x20AC;&#x201C; Det er kun Espen Rud og jeg som er igjen. I høst hadde vi en gjenforeningsopptreden pĂĽ Henieâ&#x20AC;&#x201C;Onstad Kunstsenter med flere nye tekster og det topplaget bestĂĽende av Morten Qvedild, Jon Eberson og Sigurd

Hole. Jeg trodde ikke det skulle komme en sjel, men det var kun stĂĽplasser igjen. â&#x20AC;&#x201C; Bruker du fortellinger i bildene dine ogsĂĽ? â&#x20AC;&#x201C; Nei, de handler mest om formale problemstillinger, men jeg liker godt ĂĽ lage titler pĂĽ bildene mine. Det blir fort kjedelig med Komposisjon 35 eller enda verre, Uten tittel! Tittelen min Landskap sett fra siden liker jeg. Eller Lyden av skritt pĂĽ tynn is. Den er spesielt fin. Etter finanskrisen laget jeg et bilde som het Maleri mot uro av angst. Jeg vil ogsĂĽ at alle utstillingene mine skal hete noe. â&#x20AC;&#x201C; Er det mye humor i din kunst? â&#x20AC;&#x201C; Ikke uttalt, men det ligger noe under. Som dette bildet her, det synes jeg har humor selv om det er abstrakt. Trond reiser seg og holder opp et bilde der noen underlige former faktisk er morsomme, pĂĽ en rar mĂĽte. â&#x20AC;&#x201C; Det er sĂĽ mye pompøsitet i dette yrket. Jeg vil unngĂĽ all høytidelighet. Jeg mĂĽ si at jeg skjønner lite av hva mange kunstnere holder pĂĽ med i dag. Avistegneren og karikaturtegneren Fredrik Stabel, som jeg kjente i 30 ĂĽr, var nĂĽdeløs mot â&#x20AC;?dillâ&#x20AC;?. Hver onsdag hadde vi â&#x20AC;?geni-kaffeâ&#x20AC;?, fordi han mente at det ikke var plass til flere genier i Drøbak. Stabel hadde dessuten alltid dĂĽrlig rĂĽd, selv om han tegnet i Dagbladet hver dag. Jeg rĂĽdet han til ĂĽ lage grafikk av tegningene sine, men han mente ingen ville kjøpe noe slikt. Keramikeren Dagny Hald, som ogsĂĽ var elev av meg, fikk overtalt han. Men han var den mest klumsete grafikeren jeg har sett. En dag ringte han og fortalte at kobberplata han hadde risset inn en tegning pĂĽ, var helt etset bort, ikke bare strekene. Og han hadde brukt den mengden salpetersyre jeg hadde anbefalt. Da jeg kom ned dit, sĂĽ jeg at han hadde rett. Hele plata var borte. Men sĂĽ hadde han lagt den i et lite kott med en stekende sol fra vinduet, og alle vet at kjemiske prosesser slĂĽr kollbøtter i direkte sollys. Men til slutt fikk han dreisen pĂĽ det, og solgte mye grafikk. Trond kan nok fortsette hele dagen med historier. Han forteller om de lange teaterforestillingene som ble satt opp hos keramikerparet Finn og Dagny Hald i Son, der Frans Widerberg tegnet dukkene og Helge BrĂĽnen laget kostymene. Finn Hald var sĂĽ redd for at alle skulle bli for fulle før forestillingen begynte, at de ble sendt pĂĽ en lang tur rundt tjernet, avslutter Trond fra Frøhuset i Drøbak. ""

Bc`WObSZWS`Sb


UOZZS`WSb

B`]\R0]b\S\

"



#

!

$

Virkeligheten â&#x20AC;&#x201C; Min versjon 1â&#x20AC;&#x201C;3 / Mine vandringsĂĽr 4â&#x20AC;&#x201C;6 Akryl pĂĽ lerret / OBS! originaler / 30 x 30 cm Galleripris uten ramme: 5000,-

Medlemspris u/ramme: 4000,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no "# 9c\abUO ZZS`WSb

Se flere bilder pĂĽ fineart.no


B=@3 6=5ABD32B 3\W[^`SaX]\WabW@ÂŁZW\US\

â&#x20AC;&#x201C; Jeg var like ved ĂĽ fĂĽ stille ut 10 malerier ved det prestisjetunge Los Angeles Art Show i California. Anderson Gallery i Beverly Hills skulle representere meg, som ogsĂĽ formidler alle mine forbilder som Sisley, Monet, Degas â&#x20AC;&#x201C; de store mesterne innen impresjonismen. Dessverre sliter galleriene der borte økonomisk, og avtalen ble kansellert denne gangen. Jeg tror mine bilder tilfredsstiller smaken til amerikanerne. Det er ogsĂĽ mange vanvittig gode landskapsmalere i California, og til neste sommer har jeg blitt forespurt om jeg kan arrangere en workshop for amerikanere her ved Ă&#x2DC;yeren i RĂŚlingen eller Sarasota i Florida i samarbeid med M Gallery of Fine Art. SĂĽ kan jeg vise dem mine impresjonistiske motiver.

Jeg fikk et godt rüd en gang: Gjør det du kan, og det er landskaper. Jeg jakter pü lyset og fargene i naturen. Jeg forsøker ü fange dem og feste dem til lerretet slik at de opptrer naturlig, som troverdige. Det er ikke alltid sü lett.

â&#x20AC;&#x201C; Jeg har ofte med meg jegere i Ă&#x2DC;stmarka, som hjelper meg ĂĽ finne motivene. Et morkent, brukket tre eller et dypt dalføre. Vannliljene i Myrdammen. Det urørte, rene, der det er vanskelig for alle andre enn lyset ĂĽ komme ned. I bildet der borte ville jeg ha med en spesiell rød/grĂĽ stein som er en vakker kontrast til det grønne. Menneskene er totalt fravĂŚrende i bildene mine nĂĽ. Tidligere kunne de vĂŚre til stede med ting de hadde etterlatt seg, som et gjerde eller en gammel løe. Dette er mine opplevelser av naturen. Men til syvende og sist handler det jo om lyset. Den franske kona til Tore kommer med hjemmebakt kake og te. De begynner ĂĽ bli vant til presse der hjemme nĂĽ. â&#x20AC;&#x201C; Har du et hellig forhold til naturen? â&#x20AC;&#x201C; Mange opplever bildene mine som mystiske og nĂŚrmest religiøse. Naturen kommer med oss mennesker. Jeg hĂĽper ĂĽ formidle et budskap i bildene mine. Jeg tror vi er en del av det hele, og plassert her med en mening. Vi mĂĽ ivareta omgivelsene vĂĽre. Ellers vil de hente oss inn. â&#x20AC;&#x201C; Du studerte teologi? â&#x20AC;&#x201C; Ja, og de tankene er nok i meg ennĂĽ. Vi mĂĽ vĂŚre ytterst forsiktige med ĂĽ tukle med naturen. Det som skjer, er ikke tilfeldig. Men planeten gĂĽr jo ogsĂĽ i sykluser, og det har vĂŚrt tøffe tider for naturen før menneskene pĂĽvirket jordkloden. Vi er ogsĂĽ en del av en større galakse der alt henger sammen. Men begynner jeg pĂĽ dette, vil jeg holde pĂĽ i mange timer â&#x20AC;Ś Tore ler, og jeg penser heller samtalen videre. â&#x20AC;&#x201C; Har du et romantisk forhold til naturen?

BSYab;SbbS2gPeORB]`abS\aS\4]b]/\\SDSaOOa

Vi har akkurat rukket ĂĽ komme innenfor døren i kunstneren Tore Hogstvedts (født 1963) nybygde atelier, før han forteller om avtalen som røk i Los Angeles. Han nevner kjendiser som Tine Eriksen Schatz (fra TVserien Ja vi elsker Hollywood), som har begynt ĂĽ omtale hans malerier hos sine kunder, Jarl Goli, som skal ĂĽpne hans neste utstilling, og miljøvernministeren som kom innom Tore for ĂĽ se maleriet Vigeland Parc i forbindelse med utdeling av Kongsvinger kommunes Bymiljøpris. â&#x20AC;&#x201C; Jeg er en jordnĂŚr mann og seriøs, hardt arbeidende kunstner, men jeg ser ikke noe galt ĂĽ knytte til seg kjendiser og politikere, folk med innflytelse, for ĂĽ fĂĽ frem miljøbudskapet i mine naturbilder, sier han og tusler i slippers opp den bratte trappa til atelieret med den lille familiehunden Pitchoun, som betyr den lille pĂĽ fransk, hakk i hĂŚl. â&#x20AC;&#x201C; Han liker ĂĽ vĂŚre med meg, nikker Tore, og hunden legger seg ned for et solbad fra vinduet. Rundt oss stĂĽr og henger et enormt repertoar med ulike landskap: fjellbilder, østlandslandskap, mørkeblĂĽ kveldsstemninger og flere snølandskap. VĂĽren har akkurat kommet til RĂŚlingen, men Tore er ikke ferdig med vinteren ennĂĽ. Det er ennĂĽ noen bestillinger som mĂĽ fullføres. Det er som et lite Nasjonalgalleri, men samtidig med en ny, moderne palett og utførelse. For tross i kjendis-e-poster og et internasjonalt nettverk er Tore nemlig en kunstner som liker seg best i Ă&#x2DC;stmarkas urskog. Eller en stille morgen klokken fire ved innsjøen Ă&#x2DC;yeren nedenfor huset, der et maleri kan bli ferdig til frokost. "$

:O \RaYO ^


â&#x20AC;&#x201C; Mange av bildene kan nok oppfattes som litt søte, men jeg duller ikke med naturen, og ønsker ikke ĂĽ ha en romantisk stemme. Tore forteller, pĂĽ sin typiske nøkterne og velformulerte, nĂŚrmest tørre mĂĽte, at han vil bringe betrakteren inn i naturen. De som ser bildene hans, skal føle at de stĂĽr der. Det er fĂĽ kunstnere i dag som rendyrker landskapsmotivet pĂĽ denne mĂĽten, som det absolutte hovedmotivet. â&#x20AC;&#x201C; Jeg vil ikke kalle meg en friluftsmaler, selv om kunstnerne som startet denne retningen pĂĽ slutten av 1800-tallet, er mine forbilder. Mange kunstnere â&#x20AC;?jukserâ&#x20AC;? dessverre, og sier at alle bildene deres er malt ute, men jeg er ĂŚrlig pĂĽ at mange bilder ogsĂĽ gjøres ferdig i atelieret ut fra skisser og foto. PĂĽ slutten av sitt liv innrømmet Monet at ogsĂĽ han ikke alltid malte ute i det fri, til manges overraskelse.

kunstnerne bruker Tore ogsĂĽ det franske malingsmerket Sennelier og aldri sort; det dreper bildet med en gang. Tores grĂĽtoner er derfor malt i lilla. PĂĽ avstand opptrer dette som grĂĽtt for øyet. Han grunner i mørkt, og etter mĂĽneder og x-antall fargelag har han jobbet seg opp i det lyseste lyse som ligger som nupper pĂĽ overflaten. Mot en knallblĂĽ himmel lyser høstfargede trĂŚr i sterk oransje, rett fra tuben. Under de tunge grenene skjuler det seg et halvmørkt vann i dyp lilla der alt kan skje. Det er helt stille; vi har trengt oss inn i urørt natur. â&#x20AC;&#x201C; Sennelier har sĂĽ utrolig mye pigment i seg. Den titanhvite, som ogsĂĽ Nerdrum benytter mye, er sĂĽ hard at jeg mĂĽ virkelig stĂĽ pĂĽ for ĂĽ klemme ut malingen av tuben. Dessuten blander jeg aldri malingen med en olje eller terpentin, eller legger pĂĽ ferniss. De fleste impresjonistene holdt seg

Fallen Tree, olje pĂĽ lerret, 81 x 100 cm, kr. 40.000,-.

Vigeland Parc, olje pĂĽ lerret, 145 x 160 cm, kr. 90.000,- (m/ramme).

4`ObS]Z]UWbWZZO\RaYO^a[OZS` Hogstvedt begynte tidlig som kunstner. Telemarksnaturen og steder som Siljan fikk han inn med morsmelken. Tolv ĂĽr gammel gikk han i malelĂŚre og ble rĂĽdet til ĂĽ satse pĂĽ en solid kunstutdannelse. Dessverre døde lĂŚreren hans av kreft, og i mange ĂĽr forsvant malingen ut av livet til Tore. I fire ĂĽr studerte han teologi med tanke pĂĽ ĂĽ bli prest. I stedet valgte han ĂĽ leve ut sitt sosiale engasjement pĂĽ andre mĂĽter, og jobbet blant annet for Røde Kors med flyktninger og ti ĂĽr i Utekontakten i Oslo. â&#x20AC;&#x201C; I 1995 møtte jeg den norske billedkunstneren Jan P. Bratsberg fra Skien. Han kikket pĂĽ bildene mine og sa at dette mĂĽtte jeg satse pĂĽ. Jeg fikk litt veiledning, men først og fremst mot til ĂĽ fortsette. Jeg var heldig og knyttet til meg gode gallerier. Siden 1995 har jeg deltatt pĂĽ over 100 kollektive utstillinger og hatt 20 separatutstillinger. Men jeg er like usikker pĂĽ hvert bilde jeg maler, sĂŚrlig i de første fasene. Vil jeg klare det denne gangen? I 2002 stilte han ut ved det prestisjetunge galleriet Galerie dâ&#x20AC;&#x2122;Art Contemporain i Versailles i Frankrike. De var sĂŚrdeles begeistret for lyset i Hogstvedts bilder, og sammenlignet ham med de største nĂĽlevende, franske samtidskunstnerne. Siden den gang har han stilt ut i New York, Montreal og Toronto og hatt flere utstillinger i Norge, den siste med Nerdrum-eleven Jonny Andvik pĂĽ Hamar. Enkelte har til og med sin egen Hogstvedt-samling. â&#x20AC;&#x201C; Det ser jeg som et bevis pĂĽ at man ikke blir ferdige med landskapene mine ved første øyekast. Bildene er ikke kjedelige naturmotiver. Det er noe mer under malingen, smiler Hogstvedt, og snakker videre om farger og tekniske finesser han har prøvd og feilet seg frem til alene i en mørk kjellerstue gjennom 12 ĂĽr, før han flyttet seg opp i lyset i det nye atelieret. â&#x20AC;&#x201C; Jeg søker det impresjonistiske strøket fremfor en fotografisk fremstilling av naturen, legger han til. Strøkene er derfor korte og butte; akkurat som hos de store impresjonistene Claude Monet og Auguste Renoir. Og som disse lâ&#x20AC;&#x2122;art pour lâ&#x20AC;&#x2122;art-

ogsĂĽ unna fernissering. Med ĂĽrene vil den nemlig gulne, og da gulner ogsĂĽ maleriet, og fargeprakten blir borte. Men bildene skal holde i minst 250 ĂĽr for det! Atelieret rundt oss kunne like gjerne vĂŚrt et kontor. En bokhylle, innrammete landskaper, rosa liljer, et skrivebord med en PC og et staffeli med et lerret. Ikke en drĂĽpe maling er sølt. Det er like pertentlig og nøyaktig som Tore maler sine bilder. En edderkopp skynder seg over gulvet foran føttene mine. â&#x20AC;&#x201C; Jeg tørker opp med en gang hvis jeg søler, ler Tore. Jeg lurer pĂĽ om han sĂĽ edderkoppen. Like før vi drar ned til Ă&#x2DC;yeren for ĂĽ fotografere, røper Tore, litt stolt, et nytt prosjekt som han vil starte opp i 25 kommuner. Han vil male et bilde til hver kommune som er typisk for naturen i den kommunen. Pengene fra salget skal gĂĽ til et fond som skal dele ut et ĂĽrlig stipend til unge, talentfulle landskapsmalere. â&#x20AC;&#x201C; NĂĽr det er ferdig, tror jeg at jeg har lagt fra meg en halv million kroner. Ordføreren i RĂŚlingen har gitt meg sin blessing til ĂĽ starte. Vi landskapsmalere er liksom litt outsidere i kunst-Norge, selv om publikum ønsker tingene vĂĽre. Jeg hĂĽper dette fondet kan hjelpe frem nye talenter. Vi kjører ned til en nesten uttørket Ă&#x2DC;yeren. Et underlig, grĂĽlig lys hviler over innsjøen, som er pĂĽ størrelse med Oslofjorden. Det er som ĂĽ stirre ut pĂĽ et stort hav. â&#x20AC;&#x201C; Ă&#x2DC;yeren er et naturreservat med 268 fuglearter og 25 fiskeslag. Dere ser et observatorietĂĽrn pĂĽ den andre siden. NĂĽ har man demmet opp vannet for ĂĽ unngĂĽ flom i Lillestrøm, forteller Tore og viser vei til et sted han ofte stĂĽr og maler. Her har utallige morgenstemninger og fullmĂĽnebilder blitt til i ekte friluftsĂĽnd. Han peker pĂĽ Ă&#x2026;rnestangen pĂĽ den andre siden. â&#x20AC;&#x201C; Det tar en time ĂĽ gĂĽ ut pĂĽ tuppen, og nĂĽr du stĂĽr der, er det som ĂĽ stĂĽ ute i naturen i Frankrike. Eksotiske Ă&#x2026;rnestangen, ler han. Vi er overbevist om at en impresjonist ogsĂĽ kan finne sine motiver i RĂŚlingen.

"% :O \RaYO ^


B]`S6]UabdSRb UOZZS`WSb

Ă&#x2DC;: Wild Flowers / N: Early Sun Litografi / 150 ex / Ă&#x2DC;: 33 x 50 cm / N: 45 x 37 cm Galleripris uten ramme: 2800,-

Medlemspris u / m ramme: 2240,- / 3381,-

Dyp, sølv trelist pü begge bildene. Rammes inn flytende.

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no "& 9c\abUO ZZS`WSb

Se flere bilder pĂĽ fineart.no


Lena Akopian www.kunstner.be â&#x20AC;&#x201C; atonoian@broadpark.no â&#x20AC;&#x201C; 41 08 70 21


2 / 5 4 7 < < 9<C2A3<A â&#x20AC;&#x201C; NĂĽr jeg kun har et kvart sekund av kunsthistorien til rĂĽdighet, mĂĽ jeg sørge for ĂĽ vise hvem jeg er, sier Dagfinn Knudsen (født 1953), som har kvinnen som motiv. Trendy, urbane, utfordrende kvinner. BSYabB]`WZ9]XO\4]b]/\\SDSaOOa

Bildene til Dagfinn Knudsen har et helt spesielt uttrykk; kvinner med sterkt sminkete øyne, store trutmunner, et utfordrende blikk, bildene er som regel i sort/hvitt med en liten fargeklatt. Tidligere pü 80-tallet, da han slo igjennom, var kvinnene hans ganske androgyne i uttrykket, nü er de blitt mer feminine. Den gang var de inspirert av blant annet punk-kulturen. Nü har de stort hür, eller hatt, eller lange, sorte hansker. Ellers er de ganske tidløse.

3bYO]aa][Tc\US`S`Vi blir ønsket velkommen i hans atelier pĂĽ Fredensborg i Oslo, like bak Deichmanske bibliotek. Vi mĂĽ brøyte oss inn, for her er det ikke mye ledig plass. I den trange gangen stĂĽr massevis av malerier og større arbeider, hyller og skap, gevirer pĂĽ veggen, to gardintrapper og mye annet, og nĂĽr vi kommer inn i selve atelieret, blir vi slĂĽtt av et voldsomt kaos. Spraybokser, papirruller, esker, en gammel parasoll, bilder, modellbiler, pensler, flasker av ymse slag. Men han vet hvor alt er. Han pĂĽstĂĽr at han har ryddet litt før vi kom, men likevel mĂĽ han rydde bort diverse fra et par taburetter for at vi skal fĂĽ satt oss. Taburettene blir utstyrt med litt papir, slik at vi ikke skal skitne til klĂŚrne vĂĽre. For her males og tegnes det med pastell og kull, og da fyker støvet rundt og setter seg overalt. PĂĽ vei inn til atelieret er det et kjøkken til høyre. Det vil si, det har nok fungert som det tidligere, for nĂĽ er det ikke mye som er egnet til kokkelering. En smal sti fører bort til vasken. PĂĽ den ene veggen er det en svĂŚr samling av svarte kvinnehoder i gips fra 50-tallet. Med hodet lett pĂĽ skakke, kanskje gullring i øret, en blomst i armkroken. Her bor en person som ikke kaster noe. NĂĽr jeg spør ham om han har noen hobby i tillegg til yrket som kunstner, bare ler han og peker rundt seg. Sammen med sin samboer Mona reiser han fra loppemarked til bruktsjapper over hele Ă&#x2DC;stlandet og leter etter ting til samlingene. Han samler pĂĽ lekebiler av blikk. Før det var det gipshoder fra 50-tallet. SĂĽ ble det lightere. Mona samler pĂĽ juleting og julepynt. â&#x20AC;&#x201C; Er det like fullt hjemme hos dere? â&#x20AC;&#x201C; Nei, der er det helt minimalistisk. PĂĽ veggen i atelieret henger det fullt av avisutklipp, plakater og fotos av damer i alle fasonger, for det meste pinuper. â&#x20AC;&#x201C; De er alt for meg, sier Dagfinn, det er tydelig at han ikke kan leve uten kvinnene. De er hans inspirasjon. â&#x20AC;&#x201C; Har du noen gang malt andre motiver?

â&#x20AC;&#x201C; Ja, jeg var jo innom landskap i min tidlige karriere, men det var ikke interessant for meg. Ble fort lei av det. â&#x20AC;&#x201C; Er du inspirert av andre kunstnere? â&#x20AC;&#x201C; Jeg var tidlig glad i Horst Janssen, Egon Schiele, Gustav Klimt og selvsagt Edvard Munch. Atelieret ligger svĂŚrt sentralt i Oslo, kort vei til KEM, hvor han kjøper sitt arbeidsmateriell, samt til BlĂĽ (kunstnerkafĂŠ) og til Strykejernet, kunstskolen for unge mennesker, hvor han underviser tre uker i ĂĽret. â&#x20AC;&#x201C; Det er flott ĂĽ se hva de unge driver med i dag. De stusser jo litt over meg som driver med slike â&#x20AC;?gamleâ&#x20AC;? teknikker, de er jo vant til at alt er digitalt eller pĂĽ spraybokser. Dagfinn Knudsen er opprinnelig fra Skedsmo. Faren jobbet pĂĽ FFI, (Forsvarets Forskningsinstitutt pĂĽ Kjeller) hvor han blant annet var glassblĂĽser for teknisk glass og ogsĂĽ med pĂĽ ĂĽ utvikle en detektor til Pingvin-raketten. En av farens kolleger var Tycho JĂŚger, som var gift med kunstneren Irma Salo JĂŚger. Dagfinn ble en slags hĂĽndlanger for Irma og lĂŚrte mye av henne. â&#x20AC;&#x201C; Jeg vokste opp veldig figurativt, forteller han, i en sort/hvitt-tid. Jeg har alltid tegnet. Det sies at jeg tegnet min første bil allerede da jeg var 2,5 ĂĽr. Tegningen hadde jeg nok fra far, han tegnet alltid veldig nøyaktig pĂĽ alt han gjorde. Ved ĂĽ vĂŚre sĂĽ mye med faren pĂĽ FFI ble han tidlig anti krig og endte som militĂŚrnekter. Som 19-ĂĽring flyttet han til Oslo og begynte etter hvert pĂĽ Kunst- og hĂĽndverksskolen (SHKS). Der hadde han i et par ĂĽr allerede gĂĽtt og tegnet croquis hos Hans Normann Dahl, og pĂĽ Arkitekt høyskolen hos Guttorm Guttormsgaard.

3\OVO]^^ZSdSZaS Han ble tidlig fascinert av grafikken og lĂŚrte seg litografi og dyptrykk. Det ble for ham en aha-opplevelse. Det var dette med det svarte og det hvite. Alt var jo svart-hvitt den gangen, minnes han, med TV, film og aviser og klĂŚr. â&#x20AC;&#x201C; Det er koldnĂĽlen som er mitt uttrykk, selv om jeg av og til maler bilder med farger. Maleriet tar sĂĽ lang tid, sier han, jeg har problemer med ĂĽ avslutte det. Med koldnĂĽlen kommer jeg i mĂĽl lettere. Bildene til Dagfinn Knudsen har en begrenset koloritt og handler om kontrasten mellom svart og hvitt. Men det er alltid en fargeklatt til stede, for ĂĽ skape spenning. Han viser oss hvordan han jobber. Tegningen er hans uttrykk, og koldnĂĽlen er hans tegneredskap. #

5`O TWYS`S\


â&#x20AC;&#x201C; Hvis du ikke er helt sikker pĂĽ motivet du skal tegne, kan det vĂŚre lurt ĂĽ starte med tusj, forteller han. Dermed er det lett ĂĽ viske ut hvis man tegner feil, eller tegningen ikke blir bra. Da kan han begynne pĂĽ nytt, noe som ikke er like enkelt med nĂĽl. Han tegner et damehode med stor hatt pĂĽ kobberplaten. NĂĽr han er fornøyd med tusjtegningen, gĂĽr han pĂĽ med nĂĽlen og risser opp. Ă&#x2026; ripe opp med nĂĽl er veldig hardt arbeid for hender og armer. Senebetennelse er mellomnavnet hans. â&#x20AC;&#x201C; Arbeider du hver dag i atelieret? â&#x20AC;&#x201C; Nei, jeg arbeider nĂĽr jeg fĂĽr tid. Knudsens produksjon er ikke stor, han lager fĂĽ bilder i ĂĽret og aldri mer enn 50 eksemplarer av hvert motiv. Ingen av arbeidene blir like, fordi han etter at det er trykket, legger pĂĽ farge med pastellkritt eller litt bladgull. Hvert trykk er unikt og nesten som en original ĂĽ regne.

pastell som ikke er grafikk, men enkeltverk, originaler. Han legger seg pĂĽ gulvet og demonstrerer. Det er ikke noe annet sted han kan vise det, for det er ikke plass. Det er ganske kjølig i atelieret, vinduet stĂĽr ĂĽpent. Slik mĂĽ det vĂŚre, siden han bruker mye fiksativ til pastellkrittet, og fiksativet er ganske giftig ĂĽ inhalere. SĂĽ er bildet ferdig. Han viser det frem for oss, men deretter krøller han det sammen og kaster det. Dette var jo kun en demonstrasjon i all hast. Da Knudsen gikk ut av Kunst- og hĂĽndverksskolen, var det ikke bare bare ĂĽ leve av kunsten. Da arbeidet han pĂĽ brygga og kjørte truck i tre ĂĽr. Men sĂĽ kom han inn pĂĽ Høstutstillingen, det ble mer og mer kunst, og til slutt satset han bare pĂĽ kunsten. Heldigvis kom han tidlig inn i Kunstklubben, som har gjort mye for grafikken generelt og hans kunst spesielt. Han blir helt rørt nĂĽr vi forteller at det er mange som samler pĂĽ kunsten hans. Undertegnede ble sĂĽ inspirert av ĂĽ se kunstverket vokse frem fra trykkplaten og pressa at hun mĂĽtte hjem og prøve selv. Dagfinn Knudsen derimot henter inspirasjonen fra gatene i Oslo. Der er det nok av ulike kvinnetyper som inspirerer, men de blir for det meste avbildet med stort, svart hĂĽr, store, mørke øyne og kanskje en hatt. En arm med sorte hansker â&#x20AC;&#x201C; bildene til Dagfinn Knudsen er gjenkjennelige. Han er ikke opptatt av ĂĽ gjenskape ytre virkelighet, men forenkler og stiliserer slik at de fĂĽr et individuelt uttrykk. Bildene er typisk han, og som han sier: NĂĽr man har en brøkdel av kunsthistorien til rĂĽdighet, er det viktig ĂĽ vĂŚre tydelig i uttrykket.

4`O]`YSabS`^ZOaa Han vil vise oss hele prosessen og tar oss med ned i trykkeverkstedet, to trapper ned til kjelleren. Der og da lager han et bilde for oss. Han legger pü trykksverte med en valse og bruker en fyrstikk til ü finne motivet. Han vet hva som skal til, og hva han skal ta bort av trykksverten, slik at motivet blir tilbake. Og han vet at bildet blir speilvendt nür det er trykket. Det tar han med i betraktningen. For at den svarte flaten ikke skal bli helt flat, drysser han pü noen frynser av tarlatan (et stivt bomullsstoff som brukes til ü tørke av sverten) pü trykkplaten. Sü tørker han hendene før han finner frem et godt papir fra Hahnemßhle og fukter baksiden med en svamp. Dette skal helst ligge natten over, men nü lager han et bilde spesielt for oss og har ikke tid til ü vente. Papiret legges oppü kobberplaten, og trykkpressen sveives i gang. Deretter gür det igjennom en ganske sliten Flatdalspresse som fungerer utmerket fortsatt. Nür frynsene fjernes etter at platen og papiret har gütt igjennom pressa, blir det hvitt under. Der kan han legge pü farge, eller for eksempel bladgull. Derfor legger han en gullgrunn (det er et slags lim som fester gullflak som er sü tynne at de blir til ingenting nür du tvinner det mellom fingrene). Sü legger han pü litt rød munn med pastell, tegner inn øyenbryn, justerer litt med pastellkrittet. Det er mye som kan gjøres pü dette stadiet, og det er en veldig direkte müte ü lage kunst pü. Knudsen er veldig kritisk med egne arbeider og sier han aldri blir helt fornøyd. Mye kasseres, sü en god del materialpenger gür til spille. Han lager ogsü mange rene tegninger, det vil si tegninger med kull og

2/547<< 9<C2A3< har deltatt pĂĽ en lang rekke utstillinger og er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Norsk KulturrĂĽd. Han har mange utsmykningsoppdrag bak seg som for Norsk Hydro og boreplattformen pĂĽ Bragefeltet. Nylig deltok han pĂĽ utstillingen Blodig alvor i Bergen, representert med kunst og cd-covere fra 80-tallet. En av hans androgyne kvinner fra den tiden pryder forsiden. Knudsen er en populĂŚr utstiller. Du finner arbeidene hans pĂĽ mange utstillinger rundt i landet. I sommer deltar han pĂĽ Steinkjerfestivalen midt i juni, i 2011 i Kristiansund og i Ă&#x2026;lesund, samt vandregalleriet i Porsgrunn.

# 5`O TWYS`S\


2OUÂż\\9\cRaS\ UOZZS`WSb

Ă&#x2DC;: Møte / N: Blikk 2 KoldnĂĽl / 50 ex / 34 x 50 cm Galleripris uten ramme: 2900,-

Medlemspris u / m ramme: 2320,- / 3461,-

Maske KoldnĂĽl / 50 ex / 78 x 22 cm Galleripris uten ramme: 4500,Dyp, sort trelist pĂĽ alle bildene.

Medlemspris u / m ramme: 3600,- / 4741,5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no # 9c\abUO ZZS`WSb

Se flere bilder pĂĽ fineart.no


  

   

                      

  (#'%$#"'%)

#!&#$ $ 

       

                                                      



           *                               *                                            *


5C<<D=BB3AB/2 ³6ca[SRaXSZ]URW\SUS\VWab]`WS


I ni ür har Gunn Vottestad malt og tegnet sokkelhus fra Nord-Norge, disse karakteristiske kysthusene bygget i enkle materialer rett etter krigen. Husene hennes selges i over førti gallerier fra Svalbard til Lindesnes. Men husene til Vottestad handler om noe mer enn kunstnerens hjemlengsel til barndommens Nord-Norge. I husene kan vi selv legge inn vüre følelser og historier. Og i de stille, melankolske og nesten ensomme husene ligger det ogsü mye av Vottestads datter, Bea, som mangler sprük.

Vottestad minnes plutselig sin første kunstopplevelse pĂĽ et noksĂĽ isolert sted: â&#x20AC;&#x201C; Jeg husker det var tatere som hadde en utstilling med naturbilder utenfor samvirkelaget. Jeg løp hjem og blandet malingen som min far hadde liggende i kjelleren, og malte pĂĽ papir. Det ble ikke sĂĽ veldig bra. Vottestad dro til Oslo, bare 15 ĂĽr gammel, og fikk jobb pĂĽ Katrinehjemmet pĂĽ Majorstua gjennom Arbeidsformidlingen, og der serverte og vasket hun. Hjemme var det fĂĽ jobber, og hun var ikke skoleflink nok til ĂĽ ta artium. â&#x20AC;&#x201C; Den eneste muligheten var pĂĽ fiskebruket. Ă&#x2026; bli kunstner var liksom ikke et tema. Kunstnere i 1965 var for oss forbundet med de store kunstnerne og utsvevende liv. Jeg lukket min kunstneriske ĂĽre.

BSYab;SbbS2gPeORB]`abS\aS\4]b]/\\SDSaOOa

5C<<D=BB3AB/2 skal stille ut i Røros Kunstforening i juni / juli 2010, Krane Galleri høsten 2010, og sommeren 2011 stiller hun ut i Galleri 8439 i Nyksund med utstillingstittel Det var en gang et fiskevĂŚr. KUNST har igjen tatt turen ut til den enorme atelierbygningen i Kirkeveien 71 pĂĽ Haslum i BĂŚrum, der flere titalls kunstnere snart blir hjemløse. Atelierene deler skjebne med sĂĽ mange andre slike bygninger med ĂĽ bli til leiligheter. Vi har lett rundt i de lange korridorene i fjerde etasje i noen minutter, da hodet til Gunn Vottestad plutselig stikker ut fra en dobbeltdør prydet med en brukt palett. Her deler hun to store rom med ĂĽtte andre kunstnere. Ut av de enorme vinduene ser vi KolsĂĽstoppen, og luften fylles av klassisk musikk. Gunn henter en stol til alle, og spøker med at hun faktisk har stoldilla. Hun begynner ĂĽ snakke umiddelbart om â&#x20AC;?husan sineâ&#x20AC;?. â&#x20AC;&#x201C; Husene i nord tente meg for ni ĂĽr siden. Jeg hadde lenge lett etter mitt eget uttrykk og jobbet med alt fra abstrakt til figurativt, men under et opphold pĂĽ Kunsthuset pĂĽ Svinøya i Lofoten malte jeg mitt første husbilde. Jeg hadde med meg en bunke fotografier jeg hadde tatt av etterkrigshus, og laget mine tre første serigrafier ut fra disse. De ble stilt ut pĂĽ min første utstilling pĂĽ Albin Upp, og opplaget ble utsolgt med en gang. Da visste jeg at jeg hadde truffet en kunstnerisk ĂĽre. Dette var meg. Senere har jeg gĂĽtt over til ogsĂĽ ĂĽ lage lito. NĂĽr jeg er nordover, fotograferer jeg nonstop og prøver ĂĽ fange de ulike ĂĽrstidene og lyset rundt husene. Men nĂĽr jeg stĂĽr og maler, mikser jeg fritt og setter sammen alle inntrykkene til et bilde alt ettersom hvor jeg selv er i hodet. Jeg leter etter sjelen i husene og bruker intuisjonen mens jeg maler. SĂĽ fyller jeg ut miljøet og lyset rundt huset. Ofte er vinduene sorte fordi husene er tomme og forlatte, eller jeg legger til gull- og sølvfolie for ĂĽ fĂĽ til en refleksjon fra lyset. Det forteller ogsĂĽ at noen hus ennĂĽ er bebodde. Dessuten liker jeg disse grumsete, rare og sĂŚre fargene som faktisk er møkkete, sĂĽkalte tertiĂŚrfarger. Mange tror jeg maler husene skjeve med vilje, men de blir skakke fordi det er noe galt med øynene mine. Jeg mĂĽ ofte bruke linjal som hjelpemiddel for ĂĽ fĂĽ horisontlinjen rett.

=^^ROUSZaS\OdYc\abS\ Etter hvert oppdaget hun grafikken gjennom Galleri 71 i Tromsø. Hun reiste rundt med en kunstmappe og solgte bilder for andre kunstnere. Og pĂĽ begynnelsen av 1980-tallet startet hun plakatgalleriet Galleri Art Print i Frognerveien i Oslo, helt uten penger. Det var bare ĂĽ selge for ĂĽ kjøpe inn nytt. Galleriet drev hun i ni ĂĽr. SĂĽ adopterte hun og mannen et barn fra Peru, mannen fikk en jobb i Tyskland, og de flyttet dit i 1991. Etter et ĂĽr mĂĽtte hun selge galleriet sitt, det var umulig ĂĽ drive det fra Tyskland. 42 ĂĽr gammel oppdaget hun malegleden pĂĽ ny. â&#x20AC;&#x201C; PĂĽ den tiden var jeg hjemmevĂŚrende og kjedet vettet av meg, for ĂĽ vĂŚre ĂŚrlig. Vi hadde adoptert Bea fra Peru, som var mye syk. Jeg kunne ikke sprĂĽket og var mye alene. Jeg meldte meg pĂĽ et akvarellkurs. Det var en ĂĽpenbaring, og fra en dag til en annen var livet mitt forandret. Jeg malte sĂĽ ofte jeg kunne. Jeg var svimeslĂĽtt. Det var som ĂĽ ĂĽpne et skrin jeg hadde lukket for 27 ĂĽr siden. Jeg gikk inn i skrinet. Det funklet og funklet, og jeg malte og malte. Tilbake i Norge startet jeg pĂĽ en toĂĽrig dagskole pĂĽ Folkeuniversitetet og pĂĽ Oslo Tegne og Maleskole. I 1997 debuterte jeg som kunstner i de tidligere kiosklokalene til tanten min. Siden har det gĂĽtt slag i slag. Gunn finner plutselig frem et gammelt vindu med en sprukken ramme og peker: â&#x20AC;&#x201C; Jeg har ogsĂĽ malt en del pĂĽ gamle vinduer som jeg finner, da mĂĽ du gjøre omvendt som pĂĽ et lerret: Det første du maler, vil vĂŚre synlig, og kan aldri taes bort. NĂĽr du setter vinduet opp mot lyset, blir det som et kirkevindu, der maleriet forandrer seg gjennom dagen. Men vet dere hva â&#x20AC;Ś Gunn henter et album. â&#x20AC;&#x201C; â&#x20AC;Ś jeg har nettopp kjøpt et hus i Nyksund der jeg bodde ett ĂĽr i min barndom. Det gamle fiskevĂŚret har blitt en kulturperle og er i dag et populĂŚrt bosted for forfattere, kunstnere og arkitekter. Det er en egen energi der oppe som jeg vil fange, og jeg vil jobbe mye der oppe fremover. â&#x20AC;&#x201C; Bildene har nĂŚrmest en naiv stil? Vottestad nikker bekreftende og trekker frem kunstnerne Edvard Munch, Gabrielle Munthe, Emil Nolde og Kai Fjell som noen forbilder. â&#x20AC;&#x201C; Ja, de er naive i formen. Husene er ogsĂĽ røft malt. Det er den rĂĽ, barske nordnorske kulturen; det ene huset som vibrerer i vind og vĂŚr der temperaturen kan skifte opptil flere ganger i løpet av døgnet. Det kan vĂŚre vanskelig ĂĽ kle seg nĂĽr man skal ut, ler Vottestad. Vottestad forteller at hun har maling i hĂĽret og griser noe fryktelig nĂĽr hun maler. â&#x20AC;&#x201C; Jeg har ødelagt en del klĂŚr ved at jeg igjen bare skal gjøre noe pĂĽ bildet like før jeg skal dra hjem etter at jeg har skiftet, sĂĽ blir jeg dratt inn

BWZ=aZ]#y`UO[[SZ Gunn er et menneske man liker umiddelbart. Hun er varm og engasjert, og ser rett pĂĽ deg nĂĽr hun prater, ikke inntrengende, men for ĂĽ skape tillit. Hun forteller om oppveksten i nord som et viktig bakteppe for kunsten sin. Vottestad har nemlig selv vokst opp i et slikt hus hun bruker i motivene sine, i Myre i VesterĂĽlen. Husene ble tegnet av Husbanken for ĂĽ berge nordmenn uten bosted etter bombingen og brenningen av NordNorge under 2. verdenskrig. Hun understreker at hun ganske sikkert ikke hadde malt disse husene hvis hun fortsatt hadde bodd i nord. Det handler om lengsel. â&#x20AC;&#x201C; Min oppvekst i nord var i en annen tid, som pĂĽ mange mĂĽter var enklere. Det var mindre overflod, men mer samhold. Det var fĂŚrre trĂŚr, ĂĽpnere landskap og et yrende folkeliv i Nyksund før fiskevĂŚret ble flyttet. Faren min var fisker, og vi nĂŚrmest vokste ved kaia og klatret og hang i fiskegjellene. Det var enkle kĂĽr, og moren min var den første kvinnen i bygda som tok seg jobb som lineeigner pĂĽ brygga, til mange skjeve blikk fra medsøstrene. Etter hvert kom de andre kvinnene etter. ##

:WdSbaYc\ab\S`


i det, og vips, sĂĽ har jeg fĂĽtt maling pĂĽ meg. Men jeg kan sjelden jobbe mer enn 4â&#x20AC;&#x201C;5 timer daglig. Jeg blir dĂĽrlig i kroppen. Det er svĂŚrt intenst mens det holder pĂĽ. Men jeg liker ikke ferie. Og jeg vil for all del ikke bli pensjonist. Jeg har alltid hatt en uro i meg og snur meg rundt hele tiden, og skaper stadig forandringer i livet mitt. â&#x20AC;&#x201C; Men menneskene er fravĂŚrende i bildene? â&#x20AC;&#x201C; Ja, stort sett. Men jeg kan sette inn en sykkel eller andre elementer som minner om en menneskelig tilstedevĂŚrelse. Jeg vil finne ensomheten og stillheten. Da forstyrrer menneskene pĂĽ et vis. â&#x20AC;&#x201C; Jeg tenker ogsĂĽ pĂĽ nostalgi og melankoli i møte med bildene dine? â&#x20AC;&#x201C; Ja, det handler om en hjemlengsel og en lengsel etter oppveksten min. Du husker kanskje fra barndommen din at noen hus var sinte og noen snille? Ofte hadde det jo med den sinte mannen eller den sure damen som bodde der, ĂĽ gjøre. Og noen hus var skumle, og dem løp vi forbi. Alle blir vi født inn i et hus og lever i et hus. Derfor treffer kanskje mine bilder sĂĽ mange. Jeg hører ogsĂĽ om mange i utlandet som kjøper bildene mine som et minne om Norge. PĂĽ en utstilling i Tromsø var det en kvinne som stod og grĂĽt foran et bilde som viste et hus med mor og barn foran. Hun bare mĂĽtte ha det. Jeg maler mine hus, men kundene legger inn sine egne følelser og levde liv. â&#x20AC;&#x201C; Mange andre kunstnere har jo ogsĂĽ begynt med hus som motiv?

â&#x20AC;&#x201C; Ja, jeg har jo fĂĽtt noen etter meg. NĂĽr noen gjør suksess, sĂĽ er det jo alltid flere som vil ha det. Men jeg har jo min egen strek. â&#x20AC;&#x201C; Tror du at du blir lei hus? â&#x20AC;&#x201C; Da maler jeg bare noe annet, ler hun, som den enkleste ting i verden. Gunn blir stille før hun avslutter med ĂĽ fortelle rørende om sin datter. â&#x20AC;&#x201C; Vi adopterte Bea da hun var sju uker. Vi skjønte etter hvert at noe var galt, hun var mye syk, og da hun var fem ĂĽr gammel, viste det seg at hun hadde et veldig sjeldent syndrom. I dag er hun 20 ĂĽr, har ikke sprĂĽk og bor pĂĽ en institusjon. Men hun har det veldig bra. Ă&#x2026; fĂĽ et barn med et slikt syndrom har preget kunsten min. Bea ble som hun ble, en utrolig nydelig jente, som vi har mye hjemme. Det er mye av Bea i bildene mine og i husene. Hun har lĂŚrt meg mye om livet. Det er gjennom opplevelsen av vanskeligheter man blir lĂŚrd, ikke sant? Vi blir sittende med tĂĽrer i øynene da vi med ett skjønner den ekstra dimensjonen husene til Vottestad representerer fra livet. Idet vi skal gĂĽ, fĂĽr jeg øye pĂĽ et dikt som henger pĂĽ veggen. Mine egne ord blir overflødige idet jeg leser Villy Solheims dikt som jeg føler stĂĽr godt til Vottestads bilder:

Du har stilt deg naken For de granskende blikk Jeg stirrer pü dine dristige linjer Din underfundige form Og pü uttrykket i dine farger Jeg ser At du har malt en okergul glede I husets kjøkkenvindu Men lagt en grü sorg I vindusposten At du har latt En blüsvart angst tasse I verandaens skygge Du har etterlatt deg en smell i et bilde Begravd den i lerretets porer Dekket den til med penselens strøk Fostret du mistet.

#$ :WdSbaYc\ab\S`


Nyhet: Flere EuroBonus-poeng

/\\]\aS

Nå får du enda flere poeng på alt du handler med SAS EuroBonus Diners Club privatkort* Alle våre medlemmer med et SAS EuroBonus Diners Club privatkort får nå 15 EuroBonus Ekstrapoeng for hver hundrelapp som belastes kortet, mot tidligere 10 poeng for hver hundrelapp. Bli medlem du også! Søk om SAS EuroBonus Diners Club privatkort på dinersclub.no. * Unntakene er kontantuttak, kjøp av innenriks flybillett og kjøp av utenlandsreiser som har en innenriks tilslutning i billetten. Man opptjener poeng på privatkort, og kortnummeret må begynne med 361482.

For deg som krever mer. dinersclub.no


5c\\D]bbSabOR UOZZS`WSb Hemmelig variant Litografi / 180 ex / 60 x 60 cm Galleripris uten ramme: 4500,-

Medlemspris u / m ramme: 3600,- / 5034,-

#& 9c\abUO ZZS`WSb


5c\\D]bbSabOR UOZZS`WSb Poesi Litografi / 90 ex / 48 x 60 cm Galleripris uten ramme: 4300,-

Medlemspris u / m ramme: 3440,- / 4581,-

Dyp, sort trelist pĂĽ begge bildene. Begge bildene er rammet inn flytende.

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no #' 9c\abUO ZZS`WSb

Se flere bilder pĂĽ fineart.no


3D3<@716/@2A=< ÂłS\YZOaaWaYÂżUc`ObWd[OZS`a][WYYSYOZZS`aSUYWbaQV[OZS`

â&#x20AC;&#x201C; Det er første gang jeg er blitt kalt nazist. Det er det stikk motsatte av hva jeg stĂĽr for. Det var veldig rart, forteller billedkunstner Even Richardson og refererer til utstillingen Figurationer. Realism og romantik i norsk samtidskunst som fant sted i Edsvik Konsthall i Sollentuna i Sverige i fjor.

BSYabB]`WZ9]XO\4]b]/\\SDSaOOa

Klokken er 16:27. Fotograf Anne og jeg er pĂĽ vei opp Kongsveien pĂĽ Nordstrand i Oslo. Solen skinner, og Oslofjorden glitrer i det fjerne. Vi er pĂĽ vei til intervju med kunstmaler Even Richardson. Avtalen var kl. 16:30. Telefonen ringer, det er Even Richardson. â&#x20AC;&#x201C; Er dere pĂĽ vei? Jo, vi bekrefter. Vi er der om fem minutter. Vi ankommer ganske riktig i løpet av de fem minuttene og blir tatt imot i den store, gamle hvitmalte sveitservillaen der vi blir vist opp i annen etasje, hvor kunstneren bor med sin kone og to smĂĽ barn. En gutt pĂĽ fem ĂĽr og en liten pike pĂĽ 17 mĂĽneder. â&#x20AC;&#x201C; Jeg begynte litt sent, forklarer han med et blygt smil, og viser oss inn i det som for tiden fungerer som atelier, siden hans eget, nede i byen, er under oppussing. Her er et stort staffeli, en sofa, en stor kasselignende sak pĂĽ hjul som fungerer som bĂĽde palett og oppbevaring for pensler og malingstuber. Han har gjort klart kaffe og smĂĽkaker. Vi ber om vann. Vi setter oss pĂĽ den hyggelige glassverandaen med utsikt til sjøen og et fantastisk gammelt og stort pĂŚretre som er i ferd med ĂĽ springe ut vĂĽrens første blader.

â&#x20AC;&#x201C; Det var slik at jeg selv oppsøkte ham, og tilfeldigvis hadde han ingen andre elever da. SĂĽ det var vel flaks? Eller meningen? â&#x20AC;&#x201C; Hvordan var det? â&#x20AC;&#x201C; Det var veldig intenst, det var gratis og ubetalelig. Og veldig lĂŚrerikt. Jeg lĂŚrte hvordan drive et ekte atelier, hvordan legge opp dagen, om bruk av modeller. I tillegg til det tekniske maleriet, selvsagt. Ja, det var sĂĽ intenst at ett ĂĽr var nok for meg. Da kom jeg inn pĂĽ Akademiet under professor Ludvig Eikaas. Det gikk veldig dĂĽrlig. Jeg var jo opptatt av det figurative, det var det lite gehør for. LĂŚrerkreftene var verken skolerte eller interessert i det figurative uttrykket. SĂĽ jeg flyttet over pĂĽ grafisk. Jeg var jo allerede i gang med eget atelier og utstillinger før jeg begynte pĂĽ Akademiet, sĂĽ det krĂŚsjet litt. Ikke sĂŚrlig givende for meg, nei â&#x20AC;Ś

ÂśAZOYbSbÂśWAdS`WUS â&#x20AC;&#x201C; Ser du pĂĽ deg selv som en kitschmaler? â&#x20AC;&#x201C; Nei! Det kommer med ettertrykk. â&#x20AC;&#x201C; Jeg ser pĂĽ meg selv som en billedkunstner med et naturalistisk, figurativt uttrykk. Egentlig kan man kalle det hva man vil, det er ikke der det ligger. Figurasjon er jo sĂĽ mangt. Malere som Kenneth Blom, Marius Moe, Nico Widerberg er ogsĂĽ ĂĽ regne for figurative kunstnere. â&#x20AC;&#x201C; Men du deltok jo pĂĽ den meget omtalte utstillingen i Sollentuna, Edsvik Konsthall som høstet sĂĽ kraftig kritikk fra svenske kunstkritikere, og hvor mange av dem som bekjenner seg til kitschmaleriet, deltok? â&#x20AC;&#x201C; Det var ikke noen kitschutstilling, det var en utstilling om figurativ samtidskunst med bĂĽde dem som bekjenner seg til kitsch og samtidskunstnere som Bjørn Ransve. Denne utstillingen var ikke sĂĽ hyggelig for meg. Det var meg de tok mest â&#x20AC;&#x201C; mine bilder var fra 90-tallet. Det er første gang jeg er blitt kalt nazist. Det er det stikk motsatte av hva jeg stĂĽr for. Det var veldig rart. Men jeg lar det ikke gĂĽ inn over meg, jeg er vant til dĂĽrlig kritikk. Det var mer kunstkritikk i avisene før, og det var mer generell interesse, tror jeg. Vi er blitt sĂĽ vant til det unyanserte. NĂĽ skal det vĂŚre terningkast pĂĽ alt.

DWaabSRSbbWRZWU Even Richardson, født i Oslo i 1961, visste tidlig at han ville bli kunstner. Som liten var han f link til ĂĽ tegne og viste tidlig at han hadde gode evner i den retningen. â&#x20AC;&#x201C; Ă&#x2026; bli kunstner falt helt naturlig, forteller han. â&#x20AC;&#x201C; Jeg valgte Yrkesskolen og tegnelinjen, det var tre ĂĽr. Deretter gikk jeg pĂĽ Einar Granum Kunstfagskole, fra 1980â&#x20AC;&#x201C;1981, hvor tegneferdighetene ble ytterligere forsterket. Einar Granum var en streng lĂŚrer, men jeg likte det. Det var veldig fruktbart. En god tid, som jeg minnes med glede, og flere av medelevene fra den gang har jeg fortsatt kontakt med. â&#x20AC;&#x201C; Og deretter ble du elev av Odd Nerdrum? â&#x20AC;&#x201C; Ja, han var jo det store forbildet pĂĽ den tiden. Jeg var veldig opptatt av hans mĂĽte ĂĽ male pĂĽ, og jeg følte meg privilegert som fikk vĂŚre hans elev. PĂĽ den tiden hadde han bare en elev av gangen, og det ble oppfattet som stort ĂĽ komme inn hos ham. â&#x20AC;&#x201C; Hvorfor tror du at du ble valgt ut? $

< S`R`c[ SZSdS\


Richardson har, som Nerdrum, et sterkt forhold til Rembrandt og hans malerier; dramaet mellom lys og skygge, de klassiske komposisjonsteknikkene og ĂĽ gjøre bildene levende. â&#x20AC;&#x201C; Og det er det jeg er opptatt av som kunstner. Ă&#x2026; gjøre ting levende. â&#x20AC;&#x201C; Har du andre forbilder innen kunsten? â&#x20AC;&#x201C; Mange, og de har kommet og gĂĽtt, Vermeer, Corot, Chardin ... Rembrandt og Caravaggio har sluppet litt taket nĂĽ.

â&#x20AC;&#x201C; Er det ikke plagsomt at folk da kommer opp til deg og ser pĂĽ hva du gjør? â&#x20AC;&#x201C; Nei, det synes jeg bare er hyggelig. Jeg føler meg nesten som et urbilde pĂĽ â&#x20AC;?kunstmalerenâ&#x20AC;?. Jeg blir liksom en klisjĂŠ pĂĽ kunstnermyten, men det er jo mĂĽten ĂĽ gjøre det pĂĽ nĂĽr man vil male ute. Da er det viktig ĂĽ arbeide raskt; lys og stemning skifter fort, tenk bare pĂĽ noe sĂĽ flyktig som skyer, sier han med et smil. â&#x20AC;&#x201C; Det blir pĂĽ maleriets premisser.

:O\RaYO^a[OZS` Han har funnet frem en rekke malerier til oss. Vakre, lyse landskapsmalerier som skildrer grønne enger, et par furuer som strekker seg mot den blĂĽ himmelen, havet som glitrer i det fjerne. Selv kaller han det poetisk realisme. Han arbeider mot en utstilling i Fredrikstad Kunstforening til høsten. Tilfeldighetene brakte ham til Hvaler. Landskapet tiltrakk ham, sĂĽ nĂĽ har han malt mange malerier med Hvaler som utgangspunkt. Et fantastisk omrĂĽde for en landskapsmaler, forteller han. â&#x20AC;&#x201C; Jeg er veldig ute etter ĂĽ skape vakre bilder, isĂŚr koloristisk vakre. Det vĂŚre seg om jeg maler landskap, mennesker eller stilleben. â&#x20AC;&#x201C; Hva inspirerer deg? â&#x20AC;&#x201C; Jeg inspireres av poesi og skjønnhet pĂĽ sitt beste. Og musikk. Selv om motivene kan vĂŚre vonde og fĂŚle, kan det vĂŚre poesi i det grelle ogsĂĽ. Jeg har stor sans for impresjonismen â&#x20AC;&#x201C; den lyse, delikate fargebruken. Stille motiver, lys, solglitter, vegetasjon â&#x20AC;&#x201C; slik Monets motiver var. â&#x20AC;&#x201C; MĂĽ det vĂŚre godt hĂĽndverk for at et maleri skal vĂŚre vakkert, eller er uttrykket hevet over det? â&#x20AC;&#x201C; Nei, det henger sammen, ellers blir det overflatisk. Det er veldig opp til betrakteren. Man finner det man selv søker. SĂĽnn skal det ogsĂĽ vĂŚre, synes jeg. Richardson er en av de fĂĽ kunstnerne i dag som faktisk stĂĽr ute i naturen og maler. Han foretrekker naturen â&#x20AC;?liveâ&#x20AC;? fremfor foto som forlegg. Han har tatt et valg og jobber seg sĂĽ tett inn pĂĽ motivet som mulig.

>]`b`SbbS` Richardson er ogsĂĽ kjent som en dyktig portrettmaler. Sitt â&#x20AC;?størsteâ&#x20AC;? oppdrag fikk han allerede i 1986. Han ble valgt ut til ĂĽ male kong Olavs portrett som i dag henger i Statens representasjonsbolig. Dette portrettoppdraget førte til mange lignende oppdrag. Ett av dem husker han godt, det var ĂĽ male portrettet til den nylig avgĂĽtte generalsekretĂŚren i FN, Boutros Boutros-Ghali. â&#x20AC;&#x201C; Boutros-Ghalis svigerinne, Britt Boutros-Ghali som er norsk, tipset om meg. Det var flere internasjonale kunstnere som ble vurdert, men det var altsĂĽ jeg som fikk oppdraget. Det var ogsĂĽ veldig spesielt, minnes han. â&#x20AC;&#x201C; Jeg mĂĽtte reise til Kairo med alt mitt maleutstyr. Jeg var der i tre uker. Hovedpersonen satt modell for meg nesten daglig i to uker. Det var en utfordrende oppgave, men gøy. Og sĂĽ fikk jeg tid til ĂĽ se meg om i Egypt. Arbeid og kultur hĂĽnd i hĂĽnd. Maleriet ble avduket i 1998 i New York. Bildet henger fortsatt i FN-bygningen. â&#x20AC;&#x201C; Jeg regner med at du er ganske stolt av disse oppdragene. Har du noen mĂĽl som kunstner? â&#x20AC;&#x201C; Det kan vĂŚre vanskelig ĂĽ holde fokus pĂĽ et mĂĽl, synes jeg, sĂĽ jeg sier som Ferdinand Finne: Veien blir til mens du gĂĽr. Dessuten vet vi jo ikke sĂĽ mye om fremtiden, det blir litt annerledes enn en sportsutøver som har kortsiktige mĂĽl â&#x20AC;Ś vi kunstnere, derimot, maler jo hele livet og gĂĽr aldri av med pensjon!

Even Richardson Aften ved sjøen Olje pü lerret / 45 x 50 cm

Even Richardson Rød lakkboks Olje pü plate / 32 x 39 cm

Galleripris uten ramme: 22.000,-

Galleripris uten ramme: 15.000,-

Medlemspris u / ramme: 18.700,-

Medlemspris u / ramme: 12.750,-

$ < S`R`c[ SZSdS\


3dS\@WQVO`Ra]\ UOZZS`WSb



1: Pan / 2: Obelisk / 3: AllĂŠ Litografi / 1+3: 125 ex / 2: 105 ex / 1+3: 29 x 22 cm / 2: 22 x 16 cm Galleripris uten ramme: 1+3: 1500,- / 2: 1000,-

Medlemspris u / m ramme: 1+3: 1200,- / 1838,2: 800,- / 1349,-

Patinert sølv trelist pü alle bildene. !

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no $! 9c\abUO ZZS`WSb

Se flere bilder pĂĽ fineart.no


One, two, 2008

;OZS`WaY ab`WYYV]^^W O[PWdOZS\b dS`RS\ â&#x20AC;&#x201C; Det er en stor grad av â&#x20AC;?ĂĽ la det briste eller bĂŚreâ&#x20AC;?, sier Kari Mette Wik om den irreversible teknikken hun bruker nĂĽr hun maler. Hun sitter pĂĽ huk foran et liggende lerret og heller maling fra et lite pappbeger utover; venter litt og bruker en spatel til ĂĽ spre fargen.

3YaWabS\aWSZZS^`]PZS[abWZZW\US` NĂĽr Wik jobber mot en utstilling, bruker hun lang tid pĂĽ ĂĽ avklare innhold, tematikk og strategi før hun begynner ĂĽ male. Innholdet mĂĽ vĂŚre forankret i noe som er interessant ĂĽ gĂĽ inn i over tid. De fleste temaene omhandler personlige erfaringer og eksistensielle problemstillinger, og arbeidet er et forsøk pĂĽ ĂĽ visualisere disse, og pĂĽ ĂĽ finne de rette bildene. I tillegg ønsker hun at bildene skal inneha kroppslige og taktile trekk som bryter forestillingen om maleriet som noe rent visuelt. Det stofflige, fysiske og sansbare er like viktig som det visuelle. Noen av inspirasjonskildene er personlige erfaringer, syns- og sanseopplevelser, annen kunst og musikk, og ikke minst â&#x20AC;&#x201C; selve maleprosessen i seg selv.

BSYab4]b];O`S\3\USZaQVW¤\4]b]OdYc\ab2O\>SbbS`<SSUOO`R

Vi møter kunstneren i hennes atelier ved Carl Berners plass og fĂĽr observere forberedelsene til neste utstilling i Bergen i november. Atelieret er omtrent kvadratisk, 35 kvadratmeter, med store vinduer. PĂĽ gulvet ligger det fire malerier hun jobber med, og pĂĽ veggen henger det to. Jeg sitter pĂĽ en stol ved veggen og ser pĂĽ mens hun jobber med et â&#x20AC;?jobbebildeâ&#x20AC;?, som hun kaller det. â&#x20AC;&#x201C; Omtrent halvparten av det jeg maler, blir til ferdige bilder. De resterende er det jeg kaller â&#x20AC;?jobbebilderâ&#x20AC;?. Lag pĂĽ lag med tanker og utprøvinger. Ut av dette oppstĂĽr det jeg kaller â&#x20AC;?essensbildeneâ&#x20AC;?. De er ekstrakter av all gravingen i jobbebildene. NĂĽr et maleri er jobbet i hjel, tar jeg det av rammen og spenner opp et nytt lerret. Teknikken og det uforutsigbare og tilfeldige skal stemme. Jeg vet aldri helt hvordan det blir pĂĽ forhĂĽnd, sier kunstneren og bytter det ene bildet pĂĽ veggen med ett som ligger pĂĽ gulvet. Under hele intervjuet dras øynene hennes stadig mot de ulike bildene, som om hun venter pĂĽ at de skal fortelle henne noe om veien videre.

>yRS\S\SÂł]U^yRS\O\R`SaWRS\ Titlene og malerienes form og innhold gir assosiasjoner i flere retninger samtidig, og det er en klar intensjon bak dette. â&#x20AC;&#x201C; Jeg er opptatt av at bildene skal romme kontraster og ambivalens, for pĂĽ den mĂĽten ĂĽ gjenspeile en dobbel livsfølelse. Tvil og hĂĽp, mot og mismot, idyll og drama osv., sier Wik.

$" / Pab`O Yb


og Elisenberg, med tanke pĂĽ ĂĽ bli dekoratør. Men i løpet av kort tid ble det klart for henne at hun ønsket fordypning i, og mer kunnskap, om kunstfagene. â&#x20AC;&#x201C; Det var virkelig et av de største øyeblikkene i mitt liv da jeg fikk beskjed om at jeg hadde kommet inn pĂĽ Kunsthøgskolen, sier hun og smiler drømmende. PĂĽ Kunsthøgskolen ble journalisten i henne begravd for godt, og i 1992 debuterte hun pĂĽ Høstutstillingen. Mange malerier og utstillinger senere sitter hun i atelieret og ser tenksomt ut av vinduet. Tre barn; 10, 15 og 20 ĂĽr gamle, har kommet til underveis. Hun synes det har gĂĽtt greit ĂĽ kombinere kunstnerkarrieren med det ĂĽ fĂĽ barn, selv om det har gitt henne lengre avbrekk som har gjort at hun har gĂĽtt glipp av enkelte oppdrag og utstillinger. â&#x20AC;&#x201C; Det har vĂŚrt positivt ĂĽ ha en fleksibel arbeidstid og slippe det verste tidsstresset og problemer i forhold til avvikling av ferier. Det er imidlertid et spesielt valg ĂĽ bli kunstner. Du velger bort økonomisk trygghet og forutsigbarhet, noe som er en utfordring for hele familien. Men for meg er det et stort element av nødvendighet i dette valget, som det vel er for de fleste som velger det. Jeg blir utĂĽlmodig og rastløs i en annen jobb, og føler at det stjeler tiden jeg kunne vĂŚrt i atelieret. Ă&#x2026; spe pĂĽ inntekten med undervisningsoppdrag som lĂŚrer pĂĽ Nydalen kunstskole er imidlertid greit. Positivt, faktisk! â&#x20AC;&#x201C; Det stimulerer meg til ĂĽ holde meg faglig oppdatert og gjør meg mer bevisst i forhold til det jeg driver med, sier hun.

3bab]^^SabSR Kari Mette Wik ser pĂĽ utstillinger som et stoppested i egen arbeidsprosess. â&#x20AC;&#x201C; Utstillinger hjelper meg til ĂĽ fĂĽ et overblikk, oppsummere og gĂĽ videre, forteller hun og finner frem noen kataloger fra tidligere utstillinger som jeg fĂĽr se pĂĽ. I november stiller Wik ut en serie malerier pĂĽ Galleri Allmenningen i Bergen. Det er andre gang hun stiller ut der. Gallerist Atle Maurseth har nemlig fĂĽtt en forkjĂŚrlighet for Wiks bilder. â&#x20AC;&#x201C; De er spontane og samtidig gjennomtenkte. En slags enkelhet, rensket ned inntil beinet, gjør bildene dristige, poetiske og til tider litt humoristiske, sier han med tydelig bergensk engasjement gjennom telefonen. â&#x20AC;&#x201C; Tosidigheten gĂĽr igjen. Ofte viser hun former som stĂĽr mot hverandre og i forhold til hverandre. Hun kommer ikke med bastante pĂĽstander, men en ĂĽpen følelse om at det er flere sider ved tilvĂŚrelsen, og det har jeg sansen for, legger han til. Hos Galleri Semmingsen mangler det heller ikke pĂĽ lovord om kunstneren som har stilt ut jevnlig hos dem siden 2001: â&#x20AC;&#x201C; For meg er hennes malerier sanselige øyeblikksbilder. Et lyst glimt â&#x20AC;&#x201C; en smak av noe â&#x20AC;&#x201C; en drømmesekvens! Ikke noe du kan ta og føle pĂĽ, ingen konkrete objekter eller horisonter. Hun bruker sin solide kunnskap i faget og kombinerer det med sitt eget ønske om ĂĽ uttrykke noe personlig og sĂŚregent, sier gallerist Astrid Hilde Semmingsen.

â&#x20AC;&#x201C; Det er spennende ĂĽ kjenne pĂĽ ytterlighetene og forene dem i et maleri. Maleriene er et forsøk pĂĽ ĂĽ gĂĽ inn i, visualisere og komme nĂŚrmere en forstĂĽelse av disse temaene.

9]\b`OabS\SaYc\ab\S` I eget sinn finner kunstneren spennende kontraster hun tar tak i, deriblant hennes veksling mellom ĂĽ ha blikket vendt utover og innover. Slik beskriver hun det ĂĽ ha â&#x20AC;?utoverblikkâ&#x20AC;?: â&#x20AC;&#x201C; Det er som om jeg blir mer sensitiv i øynene, noe som igjen bidrar til sterke visuelle sanseopplevelser. Tingenes og omgivelsenes skjønnhet, rytmer, farger og former trer frem. Det jeg gikk forbi i gĂĽr, som jeg ikke la merke til, kan plutselig fremstĂĽ som noe usedvanlig vakkert og interessant i dag. Jeg tar da gjerne fotografier av det som berører meg. Mest som skisseog idĂŠmateriale for min egen del, men det har hendt at jeg har presentert noen av disse fotoene i utstillingssammenheng. Kari Mette Wik veksler ikke bare mellom utover og innover, men ogsĂĽ mellom høyt og lavt. Hun er ingen midt-imellom-person. â&#x20AC;&#x201C; Livet mitt er sjelden â&#x20AC;?pĂĽ det jevneâ&#x20AC;?. Jeg beveger meg mellom høyder av nĂŚrmest euforisk lykke til dalsøkk av mer melankolsk ettertenksomhet i hyppige skift. Denne omskifteligheten, fra det ene ytterpunktet til det andre, er noe av det jeg forsøker ĂĽ uttrykke i bildene mine. Jeg preges ofte av ambivalens og er ingen skrĂĽsikker person. Denne â&#x20AC;?pĂĽ den ene og andre siden-tankegangenâ&#x20AC;? gjør det ofte vanskelig for meg ĂĽ ta valg. Dette er ganske paradoksalt i og med at det ĂĽ lage bilder er en kontinuerlig strøm av ĂĽ skulle ta valg. Men er jeg først sikker i min sak, er jeg mĂĽlrettet og besluttsom. Som for eksempel nĂĽr jeg først hadde bestemt meg for at jeg ville ta en kunstutdannelse og skulle søke Kunsthøgskolen i Oslo. Da var det mĂĽlbevisst og iherdig jobbing med opptaksprøvene og ikke spor av tvil.

4`OÂżUc`OaX]\bWZOPab`OYaX]\ Beveger vi oss bakover i Wiks bilder, møter vi bĂĽde figurasjoner og olje, noe vi ikke ser spor av i dag. â&#x20AC;&#x201C; Til ĂĽ begynne med malte jeg ekspressive, figurative bilder med fokus pĂĽ relasjoner. Gradvis fikk jeg et økt behov for ĂĽ abstrahere. Formenes, fargenes og stoffets uttrykkspotensial i seg selv begynte ĂĽ interessere meg, forklarer hun. Oljemalingen mĂĽtte hun erstatte med akryl, som en følge av mĂĽten hun jobber pĂĽ. â&#x20AC;&#x201C; Teknikken jeg etter hvert utviklet, krevde at jeg brukte store mengder med løsemidler. Det er svĂŚrt helseskadelig, og i 2003 gikk jeg fullt og helt over til akryl. Det var en lettelse ĂĽ bytte ut white-spiriten med vann. Dessuten er det en stor fordel at akrylen tørker sĂĽ mye raskere enn oljen. Jeg jobber med bildene flatt pĂĽ gulvet og mĂĽ vente til de tørker før jeg kan henge dem opp pĂĽ veggen og vurdere neste steg, sier hun og snur seg mot det halvferdige maleriet pĂĽ veggen bak seg. Blikket blir hengende litt ved bildet. Vi snakket om det i sted, om at â&#x20AC;?det har noe ved segâ&#x20AC;? â&#x20AC;&#x201C; noe som kan bli borte nĂĽr hun fortsetter ĂĽ male pĂĽ det, eller som blir fremhevet sĂĽ bildet blir fullendt.

:O\UdSW Det tok imidlertid tid før Kari Mette Wik kom fram til valget om ü bli kunstner. En annen kurs var nemlig staket ut pü et tidlig tidspunkt. Med gode skriveferdigheter og en far som var pressemann, var det bestemt at hun skulle bli journalist. Wik dro til USA et ür, tok forberedende her hjemme og jobbet et ür i et fagtidsskrift før tvilen meldte seg. Hun tok seg jobb i en motebutikk for ü tenke seg om. Her fikk hun etter en tid ansvar for blant annet vindusdekorasjonene. Hun tok videregüende pü Tegning, form og farge pü Elvebakken $#

/ Pab`O Yb


9c\ab\S`Rc]S\:3::=/@<3::( 6Wab]`WST]`b]ZYS`\S Sneglehus og en kikkert i kryssfiner. Et sortmalt kart med brettmerker og en sort globus. Hvite â&#x20AC;?spillautomaterâ&#x20AC;? med dødninghoder. En projektor. En stjerne brettet av en tommestokk. Underlige, sortmalte, oppdelte rokokkoantikviteter med krympeplast. Et fiktivt bĂŚreskrin. Blekk som har rent ut til et verdenskart. Og utforskning av cargo-cult-fenomenet. Kunstnerduoen LELLO//ARNELL, bestĂĽende av Tobias Arnell og Jørgen Craig Lello (begge født i 1978), har fĂĽtt stor oppmerksomhet med sine stramme, estetiske, komplekse og underlige installasjoner og skulpturer. Selv lever de ut guttedrømmen i et atelierfellesskap pĂĽ GrĂźnerløkka.

BSYab;SbbS2gPeORB]`abS\aS\4]b]/\\SDSaOOa4]b]OdYc\ab:3::=/@<3::

â&#x20AC;&#x201C; Det hele startet egentlig pĂĽ Akademiet i 2003 da jeg gikk mitt andre ĂĽr og Tobias sitt tredje.Vi skulle ha Ă&#x2026;pent Akademi og fikk beskjed av professorene om ĂĽ rydde; det sĂĽ helt jĂŚvlig ut. Dermed startet vĂĽrt første prosjekt. Atelierene vĂĽre ble gjenstand for en performance/installasjon bestĂĽende av skyttergraver og sandsekker og krig med hjemmelagede erteskytere. Tobias hadde øl, og jeg hadde røyk, sĂĽ i â&#x20AC;?pauseneâ&#x20AC;? utvekslet vi ressurser og hadde en kort vĂĽpenhvile. Vi fant ut at vi jobbet ganske likt og hadde et noksĂĽ likt uttrykk. Det vi utviklet felles, ble bedre enn det et enkelt hode kom opp med. Jørgen tar ordet, mens svenske Tobias nikker bekreftende. De serverer Farris og croissanter i verkstedet sitt, som akkurat nĂĽ er i et â&#x20AC;?midt-prosjektâ&#x20AC;? mellom to utstillinger og minner mer om et industrilokale enn et atelier med sine underlige objekter til lakking og plastring pĂĽ ramper. â&#x20AC;&#x201C; Vi vil helst gjøre hele prosessen selv, og snubler oss frem i teknikker. Ofte oppstĂĽr kunstverkene i selve produksjonen. Hvis andre skulle gjort metallarbeidet eller lakkingen, ville vi jo mistet det â&#x20AC;?sjelfulleâ&#x20AC;? hĂĽndverket, ler gutta ironisk. Begge kaller de seg â&#x20AC;?historienerderâ&#x20AC;?. Jørgen forteller at prosjektet pĂĽ Akademiet var inspirert av Cargo-cult-fenomenet som oppstod pĂĽ Stillehavsøyene etter 2. verdenskrig. Her hadde japanerne og amerikanerne baser hvor de droppet ned utstyr som telt, medisiner, tekniske deler, vĂĽpen og klĂŚr. Mange av de som bodde pĂĽ øyene, hadde ikke engang sett en vestlig eller asiater. Langt mindre kjente de til gjenstandene som plutselig kom fra luften. Det oppstod et møte mellom to svĂŚrt ulike kulturer pĂĽ hvert sitt teknologiske utviklingstrinn. Da krigen var over, ble basene og utstyret forlatt. De innfødte utviklet etter hvert en religion rundt gjenstandene. â&#x20AC;&#x201C; De satte utstyret inn i en spirituell kontekst og laget etter hvert ritualer rundt tingene. Det som var uforstĂĽelig, ble til magi. Man kunne se innfødte med kokosnøtter pĂĽ ørene dirigere usynlig trafikk pĂĽ flystripene slik de hadde sett de allierte gjøre. De prøvde ĂĽ navigere seg innenfor et system de ikke hadde forutsetning til ĂĽ forstĂĽ. De hadde sett soldatene flytte papirer fra en bunke til en annen, og for dem ble ogsĂĽ dette et ritual. Vi ønsket ogsĂĽ ĂĽ lage en slags cargo-cult i installasjonen. NĂĽr de besøkende kom inn i vĂĽr installasjon, fikk de en tilsvarende følelse som kulturmøtet etter 2. verdenskrig. Installasjonen virket fragmentarisk og meningsløs. Uten ĂĽ vite om bakgrunnen og teorien vĂĽr tror jeg svĂŚrt fĂĽ egentlig forstod hva de sĂĽ pĂĽ. â&#x20AC;&#x201C; Hvordan kommer dere frem til slike prosjekter? Mye rødvin og sene kvelder? â&#x20AC;&#x201C; Mye klekkes ut under morgenkaffen og røyk. Vi har nok blitt mer profesjonelle etter hvert. Og vi leser enormt for ĂĽ skaffe oss kunnskap

om prosjektene. Men vi skisserer aldri, kanskje pĂĽ en liten serviett. Etter det første cargo-cult-prosjektet har vi blandet mer, â&#x20AC;?chapper opp og setter i hopâ&#x20AC;? ting i en ny rekkefølge. Ofte sitter vi pĂĽ slutten av prosjektet og spør: Hva faen var ideen i utgangspunktet? Ofte ender gjenstandene som fiktive, mytologiske objekter, lik mystiske objekter fra en annen sivilisasjon. Bastarder mellom vitenskap og religion. Ting som i utgangspunktet er kjent, blir fremmedgjort og underlig.

=^^ROUS`S\AdS\6SRW\a`SWaSaY`W\ Et annet prosjekt til kunstnerduoen tok utgangspunkt i en annen historisk hendelse; nemlig den svenske oppdageren Sven Hedins reiser. â&#x20AC;&#x201C; PĂĽ en reise i Taklamakan-ørkenen hadde han med seg en ĂĽrgang av den svenske avisen Nya Dagligt Allehanda sĂĽ han kunne nyte en ny avis til morgenteen sin hver dag. Vi ser pĂĽ dette som en slags livslinje tilbake til sivilisasjonen, samt menneskets behov for ritualer. Om nyhetene var et ĂĽr gamle, spilte liten rolle. Vi laget Hedins fiktive reiseskrin: Antikke møbler delt og satt sammen og omsluttet med krympeplast og malt sort. Mange tror faktisk at vĂĽrt skrin er en nøyaktig kopi av Hedins originale skrin. Slik blir vĂĽr tolkning faktisk en historisk sannhet for mange. Det sier mye om historieskrivningen og misforstĂĽelsene. â&#x20AC;&#x201C; Kan man si at kunsten deres er politisk pĂĽ et vis? Jørgen begynner straks ĂĽ prate, like ivrig ennĂĽ. â&#x20AC;&#x201C; Det er vanskelig ĂĽ kritisere samtiden uten ĂĽ lage en stensil av Bush med apeører og paroler om at det er dumt ĂĽ krige i Irak. Da vil du alltids fĂĽ applaus fra noen og kritikk fra andre â&#x20AC;&#x201C; men du vil ikke ha opprettet et klima for selvstendig tanke eller nysgjerrighet. Du vil ha satt fram en pĂĽstand man enten er for eller imot. Dette med cargo-kulturen og Svein Hedins reiser er jo en form for kritikk av kolonitiden, og kolonitiden har jo sĂĽ ĂĽ si lagt et fundament for hvordan samfunnet vĂĽrt ser ut i dag. Vi vil berøre temaer som er mer overgripende enn spesifikke. â&#x20AC;&#x201C; Har dere blitt eksperter i duoen deres; at en er best pĂĽ plast og en pĂĽ ĂĽ bygge? De ler begge to. â&#x20AC;&#x201C; Nei, vi tester materialer etter beste evne, begge to, og nĂŚrmest snubler oss gjennom en prosess. Vi prøver ĂĽ unngĂĽ nye tekniske problemstillinger i hvert prosjekt, selv om det ofte blir til det. I starten spør vi hvordan vi skal fĂĽ til den og den ideen. SĂĽ begynner jakten pĂĽ utførelse og materialet. NĂĽr det gjaldt reiseskrinet til Svein, fant vi til slutt frem til en krympeplast man bruker pĂĽ modellfly, og som suger seg fast til objektet. Utfordringen var at vi skulle dekke et fire kvadratmeter stort objekt, ikke et lite modellfly. Men du kan si det har blitt mange turer opp til Alnabru for ĂĽ innhente kompetanse. Og det $$

AO [ bWRaYc\ab


LELLO//ARNELL består av Jørgen Craig og Tobias Arnell.


The Lesser Ark of Transmission, 2009, stoler, radio, tre, forsterket krympeplast.

The Cargo Cult of Tobias Arnell & Jørgen Craig Lello, 2004, blandede materialer, varierende dimensjoner.

Reverse View, 2009, polyester-belagt aluminium og malingsspann, 110 x 120 cm.

Grid Variation #2, 2010, lakkert kaldvalset stĂĽl, 160 x 125 cm.

Taking One Step Back in Order to Take Two Steps Forward, 2008, antikk globus, 35 x 35 x 105 cm.

Annual Report, 2007, MDF og lampe, 40 x 40 x 80 cm.

$& AO [ bWRaYc\ab


Vi kan faktisk ikke backtracke hva jeg eller Tobias har tilført. Det hele er en organisk prosess. er mye frustrasjon nĂĽr det er en uke igjen til en utstillingsĂĽpning og skulpturene faller fra hverandre. Det hender ogsĂĽ at vi â&#x20AC;?chuckerâ&#x20AC;? en utstilling som vi ikke kan gĂĽ god for fem uker før ĂĽpningen, og starter helt pĂĽ ny. Da mĂĽ man vĂŚre to, sier Jørgen.

5cbbSR`¤[[S\ Begge kunstnerne har bakgrunn fra forskoler i Norge og Sverige. Jørgen gikk først pĂĽ Mølla Kunstskole og Oslo Tegne og Maleskole før han kom inn pĂĽ Akademiet. Tobias forteller om en tidlig fascinasjon for dadaismen. â&#x20AC;&#x201C; For meg er ikke kunst ĂĽ bli imponert av et hĂĽndverk. Folk flest tenker at kunstnere skal gjøre noe de ikke kan gjøre selv. Men hvordan var det ĂĽ vĂŚre kunstner pĂĽ 1600-tallet? Du var som en taxicab som dro hit og dit, eller malte den og den. Det var ingen frihet og egne valg. Du kunne ditt hĂĽndverk til fingerspissen, men oppdragsgiveren bestemte hvilken ring adelsdamen skulle ha pĂĽ fingeren, og hva som skulle pryde bak. Gjennom de fire ĂĽrene Lello og Arnell har jobbet sammen, har de utviklet sitt eget sprĂĽk, nĂŚrmest kryptisk for mange. â&#x20AC;&#x201C; NĂĽr jeg sier noe til Jørgen, skjønner han hva jeg mener; en touch av rokokko. Dama skjønner ikke alltid dette, ler Tobias. I 2009 ble de ut av det blĂĽ bedt om ĂĽ komme med et forslag til en utsmykking til Forsvarets Forskningsinstitutt. â&#x20AC;&#x201C; Det var en ny utfordring. Vanligvis forholder vi oss til â&#x20AC;?whitecubenâ&#x20AC;?, men nĂĽ mĂĽtte vi lage et verk som skulle sees av folk som nødvendigvis ikke oppsøkte stedet for ĂĽ se pĂĽ kunst. VĂĽre prosjekter tangerer ofte forskning og vitenskap, og vi var veldig glade nĂĽr utsmykkingskomiteen var kjempebegeistret for verket vi foreslo; de hadde tatt humoren i prosjektet og ikke tenkt: Vi er seriøse forskere â&#x20AC;&#x201C; kødder dere med oss? â&#x20AC;&#x201C; Kan man spore individene Lello og Arnell i kunsten deres? â&#x20AC;&#x201C; Nei, vi kan faktisk ikke backtracke hva jeg eller Tobias har tilført. Det hele er en organisk prosess og et enhetlig arbeid. Det beste med ĂĽ jobbe to er at den andre har en direkte interesse i prosjektet og er dermed dønn ĂŚrlig. Man vil jo ikke at sitt eget prosjekt skal fuckes up fordi den andre kommer med en dĂĽrlig idĂŠ, og da er det ikke rom for ĂĽ vĂŚre pĂĽtatt høflig mot hverandre, svarer Jørgen. â&#x20AC;&#x201C; Dessuten er vi begge kontrollfreaker, og da drar du ikke 14 dager til Mallorca mens den andre gjør ferdig en greie. Det er litt inn i tiden ĂĽ jobbe i grupper og duoer, og vi fjerner oss mer og mer fra kunstnergeniet med tunge depresjoner. Kunstprosessen beveger seg mot andre fagfelt som for eksempel film, og da sitter man sjelden og gjør ting alene, legger Tobias til. â&#x20AC;&#x201C; SĂĽ duoen vil fortsette â&#x20AC;&#x201C; eller blir det litt som ĂĽ slĂĽ opp med kjĂŚresten? â&#x20AC;&#x201C; Jeg lengter ikke akkurat etter ĂĽ stĂĽ alene pĂĽ atelieret, ler Tobias. I april stilte de ut i Aalesunds Kunstforening, og i mai venter en utstilling i Paris pĂĽ Galerie Susan Nielsen. D2 gjorde en firesiders feature-sak om duoen, og de var pĂĽ Dagbladets â&#x20AC;?50 ting, mennesker og steder vi tror pĂĽ i 2009â&#x20AC;?. Og Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst har kjøpt inn ikke mindre enn ni verk av gutta, fra utstillingen Lights On â&#x20AC;&#x201C; norsk samtidskunst. â&#x20AC;&#x201C; Vi ble kjempeoverrasket over innkjøpet og nomineringen, og har aldri sett pĂĽ oss selv pĂĽ denne mĂĽten. Det som er fascinerende, er at vĂĽre pĂĽstander nĂĽ blir lest som historie, og kreditert som sikre kilder. Det er jo helt pĂĽ trynet. Da vi re-maked reisekassen til Svein Hedin, var jo dette en fiksjon. Men for mange er dette virkeligheten. Lello og Arnell har skrevet om historien! Kult! Og da er vi jo nettopp ved kjernen i vĂĽr kunst; nemlig hvordan man opplever historien og verden rundt oss. All historie er jo en subjektiv affĂŚre. Man skriver jo om det man er interessert i, og presenterer det pĂĽ den mĂĽten man liker best. Alt er fiksjon, men noen har ogsĂĽ valgt vĂĽr fiksjon som virkelighet! Som faktisk er en ren forfalskning av historien. â&#x20AC;&#x201C; Dere lever guttedrømmen pĂĽ sett og vis? De ler igjen. â&#x20AC;&#x201C; Ja, vi gjør nok det. Da jeg som 16-ĂĽring tenkte pĂĽ hvordan en kunstner lever, var det nettopp slik livet mitt er i dag. Vi kommer pĂĽ jobb nĂĽr vi vil, og styrer tiden selv, selv om det i intense perioder blir lange strekk med 16-timersdager. Vi morer oss, bygger, dikter historier, mikser fra verden rundt oss og trenger ikke ĂĽ svare for noen â&#x20AC;&#x201C; og gjør det vi er hypp pĂĽ, nikker Jørgen. Gutta gĂĽr ut for en røyk. Vi blir stĂĽende og snakke om kunsten deres er maskulin, med det stramme uttrykket, interessen for historie, krig, oppdagelsesferder, materialer og bygging. â&#x20AC;&#x201C; Syntes du den er maskulin? Kanskje. Men det er ikke sĂĽ maskulint ĂĽ handle antikviteter, ler Tobias. Jørgen legger til: â&#x20AC;&#x201C; I Norge er det nesten bare gamle bondemøbler ĂĽ oppdrive, sĂĽ vi mĂĽ oftest til Sverige for ĂĽ finne empire- og rokokkomøblene. Globuser er nĂŚrmest hĂĽpløst ĂĽ finne! Vi har opplevd mye moro nĂĽr vi er ute og shopper; to menn som handler antikviteter. Vi kan jo ikke si at vi skal kutte av bena og pakke de dyre antikvitetene i plast. Da hadde vi blitt kicket ut av butikken. Det blir mange morsomme historier.

JONNY ANDVIK Du finner bilder av maleren hos følgende samarbeidspartnere sommeren 2010: GALLERI NYHUUS, GVARV www.gallerinyhuus.no GALLERI STRAUME, Ă&#x2DC;YFJELL www.galleristraume.no GALLERI DAGFINN BAKKE, SVOLVĂ&#x2020;R www.dagfinnbakke.no GALLERI FLĂ&#x2DC;YSTAD, ARENDAL GALLERI HKR, HAMAR www.ghkr.no GALLERI OKSEN, PORSGRUNN www.gallerioksen.no GALLERI CREATIVE, DRĂ&#x2DC;BAK www.creativegalleri.com MIDGAARD KUNST & RAMME , SKIEN www.midgaard.net GRUPPE 9, BREVIK www.gruppe9.net FINEART www.fineart.no GRIMDALSTUNET, SKAFSĂ&#x2026; www.grimdalstunet.no DAHL RAMMESERVICE, HAUGESUND AUEN URTEGĂ&#x2026;RD, SILJAN GALLERI RAUGLAND, STAVERN GALLERI ASBJĂ&#x2DC;RN, KONGSVINGER

Se ogsĂĽ www.lelloarnell.com

$' AO [ bWRaYc\ab

Maleren og hans verk: www.andvik.com


B8CD6=:;3< ³S\\gYcZbc`SZZPgRSZdSRdO\\Sb Her üpner Oslos nye storstue, stür det pü et skilt i vannkanten ved Tjuvholmen i Oslo. I 2012 skal arkitekten Renzo Pianos Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst stü ferdig her. Den nye bydelen Tjuvholmen, som kun skilles av en bro fra Aker Brygge, danner dermed enden i en ny kulturakse som har vokst frem langs vannet det siste üret: Fra Operaen og Munch-Museet i Bjørvika til det nye Nasjonalmuseet pü Vestbanen og med endestasjon pü Tjuvholmen.


museet. Han har tidligere skapt ulike mesterverk som New York Times Tower pĂĽ Manhattan og Kensai-flyplassen i Osaka pĂĽ en kunstig øy, og var med pĂĽ ĂĽ tegne Centre Georges Pompidou i Paris. Selv har han sagt dette om Tjuvholmen-prosjektet: Jeg tenkte pĂĽ en hvit farge, sĂĽ taket blir lysende â&#x20AC;&#x201C; som tak med snø. Lys! Lys! Om natten liker jeg tanken pĂĽ at dette bygget, dette stedet, er som en sovende skapning. Bygningen tilhører sjøen. Jeg hĂĽper at barn kommer hit og sier: â&#x20AC;?Ă&#x2026;, det er her de lager bĂĽter.â&#x20AC;? â&#x20AC;&#x201C; Arkitekten stiftet opp bilder av røde, norske lĂĽver da han skulle starte pĂĽ prosjektet. Kunstsenteret vil bli pĂĽ 7000 m² og bestĂĽ av flere bygningskropper under et felles, vektløst tak, og hver del vil romme museets faste samling og opptil 30â&#x20AC;&#x201C;40 skiftende utstillinger. Vi hĂĽper pĂĽ rundt 250 000 besøkende i ĂĽret. Det skal vi klare. Visste du at Louisiana faktisk er den tredje mest besøkte attraksjonen i København? spør Gunnar. â&#x20AC;&#x201C; SĂĽ dere er ikke redd for at energien skal dø i en ny bydel, og at dette skal bli et kunstomrĂĽde for eliten og overklassen? â&#x20AC;&#x201C; Selvsagt er dette en overhengende fare med ĂĽ lage en ny bydel. KunstomrĂĽdene i Kvadraturen og i Kristian Augusts gate døde etter hvert. Men Tjuvholmen skal ikke bare vĂŚre for menn i dobbeltspent dress og grĂĽnende hĂĽr. For ĂĽ skape en bydel mĂĽ man bĂĽde ha Michelin-stjerner og et sted ĂĽ kjøpe en krone-is. VĂĽr erfaring er ogsĂĽ at kunstinteressen finnes i nesten alle samfunnsklasser. Utfordringen ligger i at man mĂĽ fornye seg i en ny bydel. For ti ĂĽr siden kunne for eksempel ingen forutse at vi ville fĂĽ hundrevis av kaffebarer over hele byen! PĂĽ Tjuvholmen knytter vi til oss mange kunstnere, ofte progressive mennesker, som jeg tror evner ĂĽ tenke nytt.

BSYab;SbbS2gPeORB]`abS\aS\

â&#x20AC;&#x201C; Tanken vĂĽr var ĂĽ lage en ny, bilfri bydel med kunst og kultur, som var like fin om vinteren som om sommeren. Her kommer Oslos fineste museum og opplevelsessenter for kunst, Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, i 2012 med fremragende, internasjonal samtidskunst. En rekke gallerier har allerede clustret seg sammen, og vi vil lage en sju mĂĽl stor skulpturpark med internasjonale navn som Anish Kapoor og Franz West. En arbeidsmodell av den ene skulpturen til West vekker allerede oppmerksomhet; noen synes den er morsom, andre synes den ser helt forferdelig ut. PĂĽ Tjuvholmen skal folk kunne spasere ned pĂĽ søndager, og skiftende, overraskende kunstopplevelser vil alltid finne sted. PĂĽ Tjuvholmen finner du ikke Zara, HM eller et shoppingsenter. Fra gateplan vil du finne spisesteder som Bølgen & Moi, conviniences-tilbud som kiosk og dagligvarer og kunst og kultur, forteller Gunnar Bøyum, direktør for Tjuvholmen utbygning; eiet av Selvaag Gruppen og Aspelin Ramm. Vi sitter i Tjuvholmens besøkssenter. Rundt oss reiser høye, elegante bygg seg som skal romme 900 boliger, hotell, spisesteder, gallerier, en strand og 1500 arbeidsplasser. Det er ĂĽpne plasser i lys stein, glass og rette vinkler, smĂĽ grønne lunger, mĂĽkeskrik, havlukt og menn i dress. I 2014 skal Oslos nye kulturelle tyngdepunkt vĂŚre ferdig. â&#x20AC;&#x201C; Det var egentlig Galleri GAD og daglig leder Alexandra Dyvik som startet hele ballet om en etablering av et galleri her i bydelen. Hun søkte om ĂĽ fĂĽ sette containergalleriet sitt her, som fikk masse oppmerksomhet med sine utradisjonelle lokaler, før utbyggingen startet. Senere ble containergalleriet flyttet til Munch-Museet. Gunnar tror at den italienske Renzo Pianos nye Astrup Fearnley vil bli ett av tre ikonbygg i Oslo dette tiĂĽret. â&#x20AC;&#x201C; Først har du Operaen fra Snøhetta, sĂĽ det nye HolmenkolltĂĽrnet og nĂĽ dette nye museet. Vi har samarbeidet med Louisiana i København og kunsthandler Peder Lund, samt Ă&#x2026;smund Thorkildsen ved Drammen Museum. Tjuvholmen Utvikling er ansvarlig for bygget, mens museet stĂĽr for det kunstneriske programmet og skal drifte det hele, forteller Gunnar. I dag mĂĽ et museum helst ha en unik arkitektur som skiller seg ut. Tate i London er bygget i en gammel kraftstasjon, og Louisiana i København er unikt med sin beliggenhet integrert i naturen. PĂĽ Tjuvholmen er det den verdenskjente arkitekten Renzo Piano som ble spurt om ĂĽ tegne det nye

0`O\Rab`c^(T`OVS``SUy`RbWZZ]YOZScbS\`SbbSdW\YZS` Tjuvholmen allĂŠ er omrĂĽdets â&#x20AC;?kunstgateâ&#x20AC;?. Her passerer man Arthe Kunsthus som spesialiserer seg pĂĽ internasjonalt foto. Fra et annet lokale lyser Pushwagners ettertraktede digital print i hans nyĂĽpnete galleri. I enden av gaten ĂĽpner man døra til det prestisjetunge Galleri Brandstrup. Som i en labyrint beveger de besøkende seg innover i lokalet. Kontrasten er stor til galleriets tidligere lokale i det gamle huset i Madserud allĂŠ. â&#x20AC;&#x201C; Vi overtok et stort, ĂĽpent rĂĽlokale, og sammen med Lie Ă&#x2DC;yen Arkitekter fant vi denne løsningen med en organisk utforming med blant annet buede hjørner i stedet for rette, tradisjonelle vinkler. Gulvet er i betong. Det er ikke spotbelysning, men kun lysstoffrør som gjør at vi har et meget godt, jevnt lys sĂĽ likt dagslys som mulig i hele lokalet, forteller Marit Gillespie som eier galleriet med sin mann Kim Brandstrup. Hun fortsetter: â&#x20AC;&#x201C; Selvaag Gruppen, som eier Madserud GĂĽrd der vi tidligere holdt hus, ville fristille bygningen da de var interessert i ĂĽ vurdere annen bruk av eiendommen. Det er første gang vi faktisk ikke holder til i en herregĂĽrd. Vi har en stor tro pĂĽ omrĂĽdet, som skiller seg dramatisk fra Aker Brygge, som er kun kommersielt og blottet for kultur.

Forrige side, smĂĽ bilder fra venstre: Fra Olav Christopher Jenssens utstilling The Protagonist i Galleri Riis. Foto: Š Galleri Riis, Gunnar Bøyum, direktør for Tjuvholmen, Franz West, Nullen / Zeros, 2006. Foto: Š Peder Lund / Franz West, Ladytree av Fredrik Raddum i Galleri Brandstrups stall. Foto: Š Galleri Brandstrup. Ă&#x2DC;verst denne side: Det nye Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst.

% / 9BC3:B(9c\abS\^y BXcdV]Z[ S\


I salene til Galleri Riis er det full aktivitet med besøk av Aftenpostens kritiker Lotte Sandberg og montering av Olav Christopher Jenssens utstilling som varer til 20. juni. Stripete, fargesterke malerier danner kulissene rundt mobile organiske skulpturer i gips som henger fra taket lik en underlig skog. Vi huker tak i daglig leder, Kristin Elisabeth BrĂĽten, som forteller at de flyttet til Tjuvholmen for fem ĂĽr siden for ĂĽ fĂĽ større lokaler. De opplever delvis et annet publikum, og hĂĽper pĂĽ flere besøkende i tiden som kommer, med tanke pĂĽ kunstsatsningen i bydelen. De vil likevel holde sommerstengt, og ĂĽpne i august med nye malerier av den finske kunstneren Paul Osipow. â&#x20AC;&#x201C; Ser dere pĂĽ Tjuvholmen som et nytt kulturelt tyngdepunkt i Oslo? â&#x20AC;&#x201C; Det blir ett av flere. Bjørvika fĂĽr jo ogsĂĽ tunge institusjoner som Munch-Museet og Deichmanske, men med nytt Astrup Fearnley og etter hvert Nasjonalmuseet pĂĽ Vestbanen blir dette omrĂĽdet tungt pĂĽ billedkunst. Maria Rygh hos Peder Lund viser oss videre inn i deres lokaler i Filipstadveien 5. I et tradisjonelt kube-rom henger 34 fotografier fra serien Distortions fra 1933 av den ungarsk-amerikanske kunstneren AndrĂŠ KertĂŠszâ&#x20AC;&#x2122;, en serie som har fĂĽtt en sentral posisjon sett i kunsthistorisk sammenheng. Her har han benyttet to modeller og konvekse og konkave speil. Utstillingen tilbyr publikum sentral kunsthistorie med tanke pĂĽ KertĂŠszâ&#x20AC;&#x2122; betydning for sin generasjon kunstnere og hans posisjon i kunsthistorisk sammenheng. â&#x20AC;&#x201C; VĂĽrt utgangspunkt med et utstillingsrom har vĂŚrt ĂĽ tilby publikum mulighet til ĂĽ se sentral og betydningsfull kunst som hovedsakelig befinner seg i sentrale norske samlinger, og som derfor ofte ikke er tilgjengelig for det allmenne publikum. Med vĂĽre utstillinger inviteres kunstinteresserte til ĂĽ se verker og kunstnerskap av høy internasjonal kvalitet og betydning, forteller Maria. Med et nytt visningsrom pĂĽ Tjuvholmen kan kunsthandler Peder Lund endelig ĂĽpne opp virksomheten. Galleristen fikk mye positiv oppmerksomhet med sin utstilling i 2009 med Louise Bourgeois; en av samtidskunstens viktigste, og eldste, kunstnere, og en av kunstnerne Peder Lund formidler. I Norge er det kun Samtidsmuseet som tidligere har hatt en stor mønstring med Bourgeoisâ&#x20AC;&#x2122; verker. Lørdag 29. juni ĂĽpner en utstilling med skulpturer av kunstneren Franz West, som ogsĂĽ skal vĂŚre representert i Tjuvholmens skulpturpark. â&#x20AC;&#x201C; Ved ĂĽpningen av Franz West med skulpturer kalt Pass-stĂźcke, eller pĂĽ engelsk Adaptives, vil kunstnerens intensjon med skulpturer i kommunikasjon med omgivelser og betrakteren fremheves ved en performance ved scenekunstgruppen Diggapony, sier Maria og viser oss til eieren Peder Lund som forteller om sin profil. â&#x20AC;&#x201C; Det er nok min personlige smak som skinner gjennom i virksomheten. Peder Lund er en formidler av kunst som holder et internasjonalt, institusjonelt nivĂĽ, med mye modernisme. Du kan si vi selger internasjonalt, sĂĽkalte contemporary classics, eller veletablert samtidskunst, som allerede har en plass i kunsthistorien. Dette er kunst pĂĽ høyt nivĂĽ. â&#x20AC;&#x201C; Tror du Tjuvholmen blir et nytt kunsttyngdepunkt i hovedstaden? â&#x20AC;&#x201C; Ja, men det vil nok samtidig vĂŚre for liten bredde og mangfold blant galleriene til at man kan si at det vil bli det eneste kunsttyngdepunktet i byen. Her er det stort sett kunst pĂĽ et eksklusivt nivĂĽ, det øverste sjiktet, som stilles ut. Ă&#x2026; etablere seg pĂĽ Tjuvholmen blir for dyrt for gallerier som viser betydningsfull ung kunst og ikke-kommersiell kunst, avslutter Peder Lund.

Bygningen som huser Peder Lund og Galleri Riis. Foto: Sigbjørn AndrÊ Ulstein Pilskog.

Marit fremhever styrken med ĂĽ fĂĽ et kunstomrĂĽde, og kunstinteresserte slipper ĂĽ ta taxi mellom galleriene som man ofte mĂĽ i Oslo. â&#x20AC;&#x201C; Byer som New York har nettopp lange gater med gallerier. Men man mĂĽ skille mellom kvalitet hos galleriene; her pĂĽ Tjuvholmen holder de fleste høy internasjonal standard. â&#x20AC;&#x201C; Har flyttingen endret profilen til Brandstrup? â&#x20AC;&#x201C; Vi mĂĽ tenke nytt pĂĽ en del omrĂĽder, som ĂĽ vurdere ĂĽ holde sommerĂĽpent. Og vi fĂĽr flere besøkende inn fra gaten. PĂĽ grunn av de finansielle tidene har vi ogsĂĽ mĂĽttet kutte ned pĂĽ antall kunstnere for ĂĽ yte mer til hver enkelt. Veldig mange assosierer Brandstrup med eldre kunstnere som Inger Sitter, HĂĽkon Bleken og Per Kleiva. Vi representerer ogsĂĽ internasjonale kunstnere som Keith Sonnier og John Baldessari, Aaron Johnson, Dawn Frasch og Wes Lang, samt verker av â&#x20AC;?stjernerâ&#x20AC;? som Jeff Koons og Anthony Gormely. Videre har vi en klar nordisk profil, med store kunstnere som Erik A. Frandsen, Michal Kvium, Julie Nord og Emil Holmer. Av yngre kunstnere i vĂĽr stall vil jeg nevne Bjørn BĂĽsen, Fredrik Raddum, Trine Lise Nedreaas , Anna Gudmundsdottir, Eivind Blaker, Ane Djuvan Winnje, Ă&#x2DC;ystein Dahlstrøm og Lars Elling. Den unge stallen er uten tvil vĂĽr styrke, og vi deltar pĂĽ en rekke internasjonale messer og biennaler. Skal jeg beskrive vĂĽr profil, mĂĽ det vĂŚre at vi har kunstnere med direkte uttrykk. Frem til 27. juni viser Brandstrup en utstilling med Christian Lemmerz; en dansk/tysk internasjonal multikunstner og tegner. â&#x20AC;&#x201C; Hele galleriet blir som en stor installasjon med to voksskulpturer; den ene av en afrikansk gutt i tolvĂĽrsalderen som er en barnesoldat med et Kalasjnikov-gevĂŚr i hĂĽnden. Den andre skulpturen er en miks av Judas og Jesus. PĂĽ veggene henger kunstnerens energiske og følsomme tegninger, halvt figurative. Lemmerz er en analytisk og politisk kunstner som nylig ogsĂĽ hadde en utstilling i Statens Museum for kunst i København. Etter dette vil vi ha en samlingsutstilling fra kunstnerne i stallen vĂĽr; det blir ingen vanlig sommerutstilling som roper kom og kjøp, men en kuratert visning med alt fra Inger Sitter til Fredrik Raddum, avslutter Marit.

5/::3@73<3>nB8CD6=:;3<(

5OZZS`W\OP]aYO^ Pü den andre siden av E18, hvor trafikken suser forbi Tjuvholmen, kneiser et gult hus pü en haug; den gamle generaldirektørboligen for NSB. Her flyttet nylig kunsthandel og auksjonsfirma Kaare Berntsen inn. Følger man derimot togskinnene pü høyre side av byggeplassen utover Filipstad Brygge, kommer man bort til en mursteinsbygning, den sükalte Mohngürden. Her har Galleri Riis og Peder Lund endelig blitt naboer i tredje etasje, etter flere ürs historie som samarbeidspartnere.

www.pederlund.no www.brandstrup.no www.afmuseet.no Pop-up Gallery

www.kaare-berntsen.com www.galleririis.com Arthe Kunsthus Pushwagners Galleri

Se ogsĂĽ www.tjuvholmen.no for aktuelle nyheter om kunsten pĂĽ Tjuvholmen.

% / 9BC3:B(9c\abS\^y BXcdV]Z[ S\


<G63B3@ UOZZS`WSb

Pushwagner Shave Serigrafi / 66 x 91 cm

Pushwagner Maestro Serigrafi/ 68 x 68 cm

Galleripris uten ramme: 8.000,-

Galleripris uten ramme: 9.000,-

Pushwagner Sitting down Serigrafi / 68 x 98 cm

Pushwagner Rose Serigrafi / 96 x 62 cm

Galleripris uten ramme: 8.000,-

Galleripris uten ramme: 10.000,-

5 % avgift og porto kommer i tillegg til prisen. Bestilling av kunst: 22 99 54 00 / tonje@fineart.no %! 9c\abUO ZZS`WSb

Se flere bilder p책 fineart.no


Tom Erik Andersen (TEA) Hard facts: Født 1964 Bor/arbeider i Drammen “I don`t believe what you see”

Maler i surrealistisk-figurativ stil Motviene er underfundige og humoristiske

TEA er en god håndtverker - han behersker fargebruk og tegning “There is something I wanted to tell you”

TEA er kreativ - bildene hans har en egen identitet TEA er kunstner

“When you see the light, I will see you”

G ALLERI P INGVIN Møllergata 13, Oslo - Tel: 22 42 12 22 - www.galleripingvin.no Åpent: tirs. - fre. 11 - 17, lør. 11 - 16


Elling Reitan Fantastiske farger

Filosofiske motiver

Maleri og grafikk i verdensklasse

Galleri Pingvin er Elling Reitan’s hovedgalleri

G ALLERI P INGVIN Møllergata 13, Oslo - Tel: 22 42 12 22 - www.galleripingvin.no Åpent: tirs. - fre. 11 - 17, lør. 11 - 16


4W`SYdW\\S`[¤bS`

32D/@2;C<167nA5n@2AB@/<2 Grønn kjole for det livgivende, sort for det melankolske og rød kjole for lidenskapen. Denne formelen brukte Edvard Munch nĂĽr han malte kvinnens mange sider, som i maleriet Pikene pĂĽ broen fra Ă&#x2026;sgĂĽrdstrand. KUNST tok med seg kunstnerne Marianne Darlen Solhaugstrand, Gro Mukta Holter og Mia Gjerdrum Helgesen til den samme broen i de samme kjolene, og laget vĂĽr versjon av Pikene pĂĽ broen. 11. juni ĂĽpnet de tre kvinnene, sammen med Unni Askeland, utstillingen Erkjennelsen av Munch i meg pĂĽ Ă&#x2026;sgĂĽrdstrand Galleri i KiøsterudgĂĽrden. BSYab;SbbS2gPeORB]`abS\aS\4]b]/\\SDSaOOa


â&#x20AC;&#x201C; Jeg satte inn en annonse i Billedkunst der jeg søkte kunstnere som var inspirert av Edvard Munch, aller helst yngre kvinner, og hĂĽndplukket disse fire kvinnene. Unge kunstnere utforsker jo nettopp temaer som Munch var opptatt av; kjĂŚrligheten, sjalusi, erotikk, nĂŚrhet og avstand, forteller eieren av Ă&#x2026;sgĂĽrdstrand Galleri, Vera Barlin. I den gamle lĂĽven i KiøsterudgĂĽrden fra 1760-ĂĽrene, som har huset kuer og fungert som byens ishus, vil hun denne sommeren sette fokus pĂĽ Munchs pĂĽvirkning pĂĽ unge kunstnere i dag. Kunstneren Unni Askelands kjente Munch-adopsjoner vil møte publikum, mens de andre tre kunstnerne vil fĂĽ hvert sitt rom der man kan tre inn i deres personlige Munch-univers.

bildet ditt? legger galleristen til. â&#x20AC;&#x201C; Ja, det er ofte en som er skvist ut av gruppen, ler Mia. Til utstillingen har hun laget adopsjoner til Munchs bilder, og forsøkt ĂĽ gĂĽ inn i hans palett, latt malingen renne og benyttet Munchs karakteristiske solsymbol. â&#x20AC;&#x201C; Det rare er at Munch ikke var en direkte inspirasjon for meg, men gjennom kritikere som har skrevet om min kunst, har jeg blitt oppmerksom pĂĽ hvor mye Munch det er i bildene mine. Munch torde sĂĽ direkte og usensurert ĂĽ fĂĽ ned en stemning, en følelse sammen med en konkret situasjon i sine bilder. De sĂŚre, sterke fargene, sammen med den sarte streken, blir for meg sĂĽ optimalt som det kan bli. â&#x20AC;&#x201C; Er det ikke ambisiøst ĂĽ gĂĽ inn i Munchs kunst pĂĽ denne mĂĽten? â&#x20AC;&#x201C; Ja, kan vi trekke oss nĂĽ, Vera? ler Mia, og de tre kvinnene understreker at det faktisk er kjempeskummelt. â&#x20AC;&#x201C; Men publikum fĂĽr nĂĽ en kvinnelig tilnĂŚrming til Munch, understreker Vera.

2SbT¤`abS[¤bS[SR;c\QV â&#x20AC;&#x201C; Mitt første møte med Munch pĂĽ begynnelsen av ĂĽttitallet var gjennom bladet Bamse, verdens sterkeste bjørn. Hver mĂĽned presenterte dette tegneserieheftet en kunstner. Bildet var Syk pike, og jeg ble veldig betatt. Dette er representativt for mitt tidlige møte med kunst generelt. Siden jeg vokste opp pĂĽ en liten øy i Nord-Norge, kom alle bilder til meg gjennom ukeblader. I dag leker nettopp mine bilder med kunsthistoriske og populĂŚrkulturelle referanser, forteller Marianne smilende pĂĽ nordnorsk nĂĽr vi begynner ĂĽ snakke om de tre kvinnenes første opplevelse av Munch. Marianne er i dag den rødkledde: lidenskapen, fristerinnen, flammen, ilden og en femme fatale. Marianne fortsetter ĂĽ fortelle om Munchs pĂĽvirkning i hennes arbeider i dag: â&#x20AC;&#x201C;Mitt første virkelige møte med Munch var da jeg flyttet til Oslo i 1998 og dro pĂĽ Nasjonalgalleriet for ĂĽ se Syk pike. I 2007 lot jeg, i likhet med Munch, mannen fĂĽ rollen som det romantiske offer i en kjĂŚrlighetshistorie i min serie Intimations of Mortality. I akvarell malte jeg menn i helfigur, modeller som jeg finner tiltrekkende. Dermed fokuserer jeg pĂĽ den mannlige kroppen som objekt nĂĽr den underlegges et kvinnelig erotiserende blikk, i motsetning av hva som har vĂŚrt tilfelle i vĂĽr kunsthistorie! Feministen Simone de Beauvoir har jo uttalt at kvinners drømmer og fantasier om menn er fravĂŚrende i vĂĽr historie. Munchs bilder kan sees som en samling erotiske lengsels- og lidelsesberetninger, og jeg har hemningsløst latt meg inspirere av smerten og romantikken i hans bilder. Men i mine bilder har jeg ogsĂĽ hentet motiver fra skrekkfilmer og blandet disse med motiver fra Hamlets Ophelia i et forsøk pĂĽ ĂĽ smelte høyromantikk med smusslitteratur. â&#x20AC;&#x201C; Jeg husker at jeg nĂŚrmest hadde et svermerisk forhold til Munch i tenĂĽrene. Mitt første møte med Munchs arbeider var med pĂĽ ĂĽ forandre min barndomsdrøm om ĂĽ bli danser til ĂĽ ville bli kunstner, innskyter Gro, kledd i grønn kjole for anledningen; den livgivende. â&#x20AC;&#x201C; Jeg drømte om bohemlivet, og elsket smerten og lidelsen i kunsten hans som jeg dukket ned i og fikk inn i systemet. Det var sĂĽ vakkert! I oppveksten var blant annet Madonna, Syk pike og Skrik yndede motiver som jeg malte ofte. Lyset i motivene hans fra Ă&#x2026;sgĂĽrdstrand er noe av det vakreste jeg vet, og det var helt magisk første gangen jeg dro til Munchs hus her i byen. Da var jeg rundt 13 ĂĽr og befant meg i en søkende fase i livet. Jeg har i flere ĂĽr jobbet med tematikk rundt identitet, tilhørighet, hukommelse, minner og drømmer, og Munchs mĂĽte ĂĽ uttrykke disse dramatiske sidene i livet er et forbilde. Mine siste malerier er min hommage til Munch. Jeg har blant annet malt min versjon av Kysset, tatt med et hus fra Munchs bilder, hans mye omtalte skygger og den dramatiske historien om Tulla Larsen, forteller Gro. Utstillingens siste kunstner, Mia, tar oss med ned den bratte trappen til lĂĽvens â&#x20AC;?kjellerâ&#x20AC;?, der hennes utforskning av Munch skal henge. Med sin sorte kjole stĂĽr hun for Munchs melankolske kvinne; sorgen. â&#x20AC;&#x201C; Jeg svermet nok ikke pĂĽ samme mĂĽte som Gro i ungdommen, men Munchs kunst fascinerte meg tidlig. Dette var noe helt annet. Jeg husker jeg tegnet noen grusomme Munch-bilder som faren min hengte opp pĂĽ kontoret. Og laget en Skrik-kake i trolldeig! Etter hvert var jeg veldig ofte pĂĽ Munch-Museet. I dag jobber jeg med de samme eksistensielle temaene som Munch tok opp i sin kunst; kjĂŚrligheten, svik, død, sjalusi, lidenskapen â&#x20AC;&#x201C; ja livet. Som kvinne vinkler jeg temaene fra mitt hjerte og ut, og som trebarnsmor dukker jo da ogsĂĽ mor/barn-motiver opp. â&#x20AC;&#x201C; Ja, og som i Munchs bilder er det ofte en person som er pĂĽ vei ut av

7;c\QVaaS\U Vi gĂĽr bortover mot Munchs gamle hus, og Vera forteller om hvorfor sĂĽ mange kunstnere fant veien til Ă&#x2026;sgĂĽrdstrand. â&#x20AC;&#x201C; Ă&#x2026;sgĂĽrdstrand var i kunstnerperioden en meget rik by med mange skipsredere og stor handel. Her var det nemlig lavere skatt enn ellers i landet. Og etter pengene kom kunstnerne. Her var det flere hoteller, store hus og hele 60 skjenkesteder. Og sĂĽ var det lyset som tiltrakk kunstnerne. NĂĽr sola gĂĽr ned pĂĽ Moss-siden pĂĽ den andre siden av fjorden, skaper det refleksjoner i vannet her. Byen kalles jo â&#x20AC;?den hvite byenâ&#x20AC;? ved Oslofjorden. â&#x20AC;&#x201C; Her bodde de tre pikene pĂĽ broen; Dagny Semb, Magda Gustavsen og Randi Semb, skyter vĂĽr guide, Adelita HauklisĂŚter, inn idet vi passerer et hvitt, lite hus. â&#x20AC;&#x201C; Broen var et sosialt møtepunkt, der man fikk siste nytt fra hovedstaden. Alle gatene vi passerer, er oppkalt etter kjente kunstnere fra norsk kunsthistorie. Ingen annen by i Norge kan vise til en tilsvarende kunstnerisk historie som Ă&#x2026;sgĂĽrdstrand. â&#x20AC;&#x201C; Vi har en historie som fint kan mĂĽle seg med Skagen i sine glansdager der alle jaktet pĂĽ lyset. Her var møtepunkt for blant annet Frits Thaulow, Hans Heyerdahl og Christian Krohg. PĂĽ stranden der nede satt Jappe Nilssen i fjĂŚresteinene og sukket etter Oda Krohg. Det var fester pĂĽ hotellet til lyse morgen, og det gĂĽr ennĂĽ rykter om da Munch sloss med Ludvig Karsten og Tulla Larsen, og det endte med at Munch fikk sin finger skutt av, forteller Vera mens vĂĽr guide lĂĽser opp Munchs gule hus. Hytta stĂĽr akkurat slik som da Munch døde, med hans seng, bord, komfyr, frakk, hatt, medisin og brennevinsflasker med ennĂĽ ufordunstet absint. Den siste som sov i sengen, var ogsĂĽ Munch, og vĂĽre tre kunstnere tar plass i sengen med mye latter. â&#x20AC;&#x201C; Jeg kunne gjerne falt for han, han var en flott mann, ler Vera. â&#x20AC;&#x201C; Og han tenkte sĂĽ bredt og bunnløst, sier Gro. â&#x20AC;&#x201C; Erkjennelsen av Munch i oss, unge kvinner, deklamerer Mia. â&#x20AC;&#x201C; Vi er jo mellom 30 og 40 ĂĽr alle tre, og ikke sĂĽ unge! Du sjekket alle fødselsattestene vĂĽre, Vera? â&#x20AC;&#x201C; I kunsten er man ung nĂĽr man er 40, smiler Vera. â&#x20AC;&#x201C; Vi invaderer Munchs privatliv, gĂĽr inn i drømmene hans, ler Marianne og strekker seg makelig ut i den røde kjolen. â&#x20AC;&#x201C; Det er helt utrolig stort ĂĽ ligge i Munchs seng. NĂĽ er det bare ĂĽ skynde seg hjem for ĂĽ male. Vi har virkelig fĂĽtt Munch i kroppen, ler Gro. â&#x20AC;&#x201C; Han hadde nok ikke hatt noe imot det, sier guiden, og forteller at Munch ofte malte naken i hagen her, til skrekk for byens fruer. Huset hans lĂĽ nemlig langs veien som førte til kirken. naUy`Rab`O\RÂłRS`YXÂŁ`ZWUVSba[]bWdS\SPZSdSYYSb Adelita forteller om Munchs liv og hans historie i Ă&#x2026;sgĂĽrdstrand. â&#x20AC;&#x201C; Munch vokste opp i bygĂĽrder, der de hygieniske forholdene var svĂŚrt dĂĽrlige og smittefaren stor. Familien flyttet etter hvert ut av byen. Jeg har lest en historie der tanten til Munch spurte hvorfor han ikke malte, hvortil han svarte at han ville se solen gĂĽ opp og ned. PĂĽ konsollen til en enkel trehylle ved siden av oss har Munch røft skĂĽret ut sin fars ansikt. Faren var sterkt religiøs, men Munch beundret %%

/ 9BC3:B


Marianne Darlen Solhaugstrand, Feast of flesh, 165 x 120 cm, akvarell.

Unni Askeland, Salome, 71 x 56 cm, serigrafi.

Gro Mukta Holter, Kysset, 120 x 100 cm, akryl på lerret.

Mia Gjerdrum Helgesen, Gjennom natten, 80 x 80 cm, akryl på lerret.

%& / 9BC3:B


han for hans kunnskap, derfor støtter faren opp bøkene. Over sengen fĂĽr vi øye pĂĽ et familiefoto av Munchs mor med barna samlet rundt seg. â&#x20AC;&#x201C; Hun fødte fem barn pĂĽ seks ĂĽr, men var meget syk av tuberkulose. Da hun skjønte det gikk mot slutten, samlet hun barna tett inn til seg og fikk tatt dette siste fotoet. Munch har skrevet i voksen alder at han husket at han spurte moren hvorfor hun mĂĽtte hvile pĂĽ hvert trappetrinn. Da Munch var tretten ĂĽr, ble han svĂŚrt syk av bronkitt. Det fortelles at faren satt pĂĽ kne og ba. De trodde ikke han skulle overleve. Da Munch frisknet til, ble søsteren, som han var svĂŚrt knyttet til, syk og døde raskt. Tapet av moren og søsteren var forferdelig for Munch. Men det førte til at tante Karen kom inn i familien. Hun var morens søster som dedikerte hele sitt liv til ĂĽ ta vare pĂĽ familien. Det var ogsĂĽ hun som oppmuntret Munchs kunstneriske begavelse. Familien var fattig, og tante Karen laget ofte mosebilder for ĂĽ bøte pĂĽ økonomien. Munch sa ofte at han hadde vokst opp i et verksted. Faren hadde praksisen sin bak et forheng i stua, tante Karen satt med sine mosebilder, og barna syslet alltid med kreative ting i mangel pĂĽ leker. Dessuten var det bare en spindelvevhinne til moren og den ĂĽndelige verden. De feiret fødselsdagen hennes etter at hun var død, og historikeren og onkelen, P.A. Munch, kom ofte pĂĽ besøk og fortalte historie. Denne barndommen var bakgrunnen for Munchs kunst, skisserer Adelita opp som et levende bakteppe. I 1897 kjøpte Munch huset i Ă&#x2026;sgĂĽrdstrand, hvor vi stĂĽr. I brev har han skrevet at det var kun her nede han fant roen, og at det var det koseligste huset han hadde bodd i. Det var ogsĂĽ her han opplevde sin første kjĂŚrlighet; til den gifte kvinnen Mille Thaulow. â&#x20AC;&#x201C; Mange sĂĽ pĂĽ han som en halvgal kunstner, men Mille var en av de fĂĽ som tok han pĂĽ alvor og pratet med han. Munch ønsket faktisk at folk skulle komme og se pĂĽ kunsten hans. Han og Mille møttes i hemmelighet i Borreskogen. Munch spurte ogsĂĽ om hun ville gifte seg med han, men hun sa nei med den begrunnelsen at Munch var gift med kunsten. Fra denne kjĂŚrlighetshistorien malte Munch bilder som Aske, Skyggen og Stemmen, lenge etter at forholdet var slutt. Man kan si at det var her i byen at kjĂŚrlighetstemaene til Munch ble vekket til live. Den neste kjĂŚrlighetshistorien som utspant seg i Ă&#x2026;sgĂĽrdstrand, var med Tulla Larsen, en historie Gro har latt seg inspirere av i sine bilder. Adelita forteller igjen: â&#x20AC;&#x201C; Munch rotet seg inn i dette i 1898, og prøvde fort ĂĽ rote seg ut av det igjen. Han skjønte at det ville bli trøblete, og at han og Tulla hadde to ulike mĂĽl her i livet; for han gjaldt kunsten, for Tulla et anstendig borgerlig liv. Han gjorde det ogsĂĽ slutt, men en dag kom det en kvinne med en beskjed om at Tulla ville ta livet sitt. Historiene sier at Munch slapp det han hadde i hendene, og enten rodde, seilte eller tok dampbĂĽten over til Moss-siden. Tulla hadde tatt morfin, men etter noen

kopper kaffe kom hun til hektene. Munch hadde mistet to kvinner før, og ville ikke miste enda en til døden. Senere prøvde de ĂĽ snakke forsonende sammen, men det endte katastrofalt. Som enhver kunstner med respekt for seg selv pĂĽ den tiden, hadde Munch ogsĂĽ en pistol i skuffen. Tulla truet han med denne. Det sies at Munch la en beroligende hĂĽnd pĂĽ Tullas hĂĽnd, men hun skjøt han i hĂĽnden, og den venstre ringfingeren ble lam. Etter dette skjedde det flere ting som gjorde at Munch til slutt ble lagt inn pĂĽ et sykehus i København med en svĂŚrt frynsete psyke i 1906. Han beholdt huset her i Ă&#x2026;sgĂĽrdstrand hele livet, men besøkte det bare sporadisk etter den grusomme hendelsen. Etter hvert kjøpte han jo Ekely i Oslo, hvor han skrev at han følte seg som en godseier. Men der borte ser dere Tulla Larsens kiste, peker guiden. PĂĽ vei ut forteller hun hvordan Ă&#x2026;sgĂĽrdstrand kommune var tidlig ute og kjøpte dette huset rett etter Munchs død, og fikk det gjort om til et museum allerede i 1946, i motsetning til boligen pĂĽ Ekely. â&#x20AC;&#x201C; Munch testamenterte 1100 malerier, 18 000 grafiske verk og alle sine brev til Oslo kommune. De lot det stĂĽ pĂĽ Ekely, lĂĽste med en liten nøkkel, og huset ble ĂĽsted for byens frie fugler som herjet og ødela. Til slutt ble huset revet, og i dag er det en liten parkeringsplass der, rister Adelita pĂĽ hodet.

>WYS\S^yP`]S\ Vi gĂĽr ned pĂĽ stranden hvor Jappe Nilssen grĂĽt sine tĂĽrer etter Oda, og fortsetter bortover mot den berømte broen som har blitt et ikon i norsk kunsthistorie. En forbipasserende turist smiler over vĂĽr moderne versjon av Pikene pĂĽ broen, og kommenterer at vi mangler en kvinne i hvitt og hatter. â&#x20AC;&#x201C; Det er malt flere versjoner av dette bildet med kvinnene i ulike samtaler, men den siste fra 1922 er nok den mest kjente. Opprinnelig ble broen bygget oppĂĽ en gammel bĂĽt som ble senket, men den som stĂĽr her nĂĽ, er nyere, forteller Vera, og roper til jentene at de mĂĽ stĂĽ tettere sammen. â&#x20AC;&#x201C; Dere materialiserer jo kvinnens mange sider i Munchs drømmer og er jo ĂŠn form og kvinne! Fotografen er ferdig, og de tre kunstnerne tørker tĂĽrene som renner i det skarpe lyset, og pakker seg inn i varme kĂĽper, er enige om at man skal lide for kunsten, og spøker om at de er glad vi ikke skal iscenesette Munchs bade-bilder ogsĂĽ. â&#x20AC;&#x201C; Da Munch var 22 ĂĽr, fikk han høre Hans JĂŚgers ord om at du skal skrive ditt liv som var Kristianiabohemens manifest. Munch overførte dette. Han ville male sitt liv. Da han malte Syk pike, kom alle følelsene frem. Han har sagt at han ønsker ĂĽ male mennesker som lever, lider og elsker. â&#x20AC;&#x201C; Men kunsten kommer jo ofte ut fra svik og kjĂŚrlighet, sier Mia. â&#x20AC;&#x201C; Ja, det er jo det livet handler om i Munchs kunst. Han sĂĽ pĂĽ seg selv som en visuell profet, avslutter Vera. %'

/ 9BC3:B


2SbZWUUS`WZcTbS\ ÂłRSbVO\RZS`][3RdO`R;c\QV]U/\RgEO`V]ZWa][[S`

Büde kunstmuseet Louisiana utenfor København og Haugar Vestfold Kunstmuseum har Edvard Munch pü ürets sommerprogram. Og begge har kombinert Munch og Andy Warhol. I Tønsberg stür utstillingen frem til 5. september og i København til 12. september.

4O`US\WYc\abS\ Frem til 13. juni viser Louisiana utstillingen Fargen i kunsten. En stor og fargesprakende utstilling med verk av de mest kjente koloristene fra vür nÌre kunsthistorie. Utstillingen er kronologisk satt sammen og begynner med impresjonistene fra 1880-tallet, og deres bruk av farger pü tube, noe som gjorde det ü male ute i det fri enklere. Kontrasten er stor til vür egen tid hvor fargens konsistens kan vÌre alt mulig; lakk, spray, pigment, lys og sü videre. Nür man kommer inn i utstillingen, møtes man av en kronologisk oversikt over kunstnerne og hvordan de opp gjennom det 20. ürhundre enten har benyttet seg av fargen som koloristisk middel, eller forsket i den og funnet nye farger og systemer. Vi møter kunstnere som Matisse, Nolde, Kandinskij, Miró, Hockney og Kusama; alle med et fargemangfold som kan ta pusten fra en. I tillegg til kunstverkene er det i alle salene flere sitater fra kunstnernes tanker om fargen: Farge fremkaller en psykisk nytelse. Fargen skjuler en stadig ukjent, men virkelig makt, som virker pü den menneskelige kropp (Vassilij Kandinskij). Vi var alltid beruset av farger, av ord som snakker om fargen, og av solen som für fargene til ü leve (AndrÊ Derain). Jeg prøver ü bruke farge pü samme müte som ord former dikt, og som noter former musikk (Miró).

BSYabB]`WZ9]XO\/ZZST]b]Â&#x2013;:]cWaWO\O;caSc[]T;]RS`\/`b

Louisiana Museum of Modern Art ligger vakkert til ved sjøen i HumlebĂŚk, pĂĽ Nord-SjĂŚlland, med panoramautsikt over Ă&#x2DC;resund. Dette museet har alt du kan ønske deg for en kunstutflukt. Museet har en vakker skulpturpark, og rundt denne ligger selve museet, slik at naturen blir en del av museet og omvendt. Museet er stort og med mange saler, og du vil som regel alltid finne flere utstillinger som vises parallelt. Ta gjerne med barna, for her er det eget barnerom med tumleplass for de minste. Kafeen er ogsĂĽ et besøk verdt i seg selv. Her kan du sitte inne ved peisen og se utover Ă&#x2DC;resund og de flotte skulpturene som vises i skulpturparken, eller nyte omgivelsene ute i det fri.

;caSSb]UO`YWbSYbc`S\ Louisiana er et sted. En helhet, hvor kunsten inngĂĽr i et samspill med arkitekturen, parken og utsikten over Ă&#x2DC;resund. Det er helheten som bidrar til ĂĽ gjøre et Louisiana-besøk til en helt spesiell kunstopplevelse. Da museet ble ĂĽpnet i 1958, var det grunnleggeren Knud W. Jensens tanke at museet skulle vĂŚre der for moderne dansk kunst. Men allerede etter et par ĂĽr endret de retning og satset fullt og helt pĂĽ internasjonal kunst. Siden da har museet bygget opp en allsidig og tett kontakt med de mange kunstmiljøer rundt i verden, noe som lenge har vĂŚrt Louisianas styrke. Her er det alltid spennende og flotte utstillinger ĂĽ se, pĂĽ et meget høyt internasjonalt nivĂĽ. Museet har ogsĂĽ blitt et kjĂŚrt kultursted, hvor det avholdes konserter, foredrag og debatter, noe som bidrar til ĂĽ gjøre museet til et levende inspirasjonssted. Her kommer man igjen og igjen og igjen. Louisiana er et privat museum med støtte fra Staten og er underlagt museumsloven. I tillegg til statlige midler finansieres driften gjennom egen inntjening og sponsorer.

EO`V]ZOTbS`;c\QV Den amerikanske popkunstneren Andy Warhol (1928â&#x20AC;&#x201C;1987) rakk i sin levetid ĂĽ fĂĽ samme stjernestatus pĂĽ den kunsthistoriske himmelen som Edvard Munch, om enn med et helt annet visuelt uttrykk og en ganske annen personlig fremtoning. Senhøstes 1982 arrangerte et norsk galleri i New York en utstilling med over 100 arbeider av Munch. Andy Warhol, som holdt den norske kunstneren for ĂĽ vĂŚre en av de største gjennom alle tider, besøkte galleriet flere ganger og lot seg til slutt overbevise om at han mĂĽtte lage nye og ÂŤmoderniserteÂť utgaver av Munchs klassiske motiver, slik han pĂĽ dette tidspunkt ogsĂĽ gjorde med renessansemestere som Leonardo og Botticelli. Foruten den opplagte grunnen at Munchs motiver tilhører noen av de mest kjente bildene i verden, kan det ogsĂĽ ligge andre momenter bak Warhols beslutning. Til tross for at han alltid insisterte pĂĽ at han var like overflatisk som sin kunst, sĂĽ er det i hans valg av Skrik og Selvportrett med knokkelarm mulig ĂĽ spore en noe dypere personlig refleksjon over egen angst og død. I likhet med Munch hadde han som et lite barn mistet en forelder, og var senere i livet ogsĂĽ blitt skutt.

Calderterrassen

:=C7A7/</ligger 35 km nord for København, ved motorvei E47 / E55, eller via Strandvejen langs Ă&#x2DC;resundkysten. Med DSB tar turen 35 minutter fra København HovedbanegĂĽrd og 10 minutter fra Helsingør. Fra HumlebĂŚk Station er det 10 minutters gange til museet.

& CbabWZZW\US\


Andy Warhol, Skriket (etter Munch), 1984, silketrykk p책 Arches Aquarelle papir, eiet av Henriette Dedichen. Foto: Arild Bergseth


Venstre: Den gamle villaen sett fra parken. Foto: Poul Buchard / Brøndum & Co Høyre oppe: Nordfløyen på Louisiana Museum of Modern Art med skulpturer av Giacometti. Foto: Jens Frederiksen Høyre nede: Henri Matisse, Intérieur à Collioure (La Sieste), 1905, eiet av Merzbacher Kunststiftung and Werner & Gabrielle Merzbacher.

Fra 4. juni og frem til 12. september har du dermed mulighet til å se utstillingen Warhol after Munch på Louisiana. Det samme tema står også på programmet i Tønsberg i mai, så vi spurte museumsdirektør Poul Erik Tøjner om disse to utstillinger henger sammen på noen måte: – Jeg kjenner ikke til hvorledes den norske utstillingen blir. Louisiana har arbeidet på vår utstilling i mer enn et år, og ideen har, for mitt personlige vedkommende, sin rot helt tilbake til min bokutgivelse Munch med egne ord. Dette var det første samlede utvalg av Munchs tekster, og i denne parallelliserte jeg Andy Warhol og Edvard Munch. Henriette Dedichen fra Dedichen Fine Arts så boken og henvendte seg til meg for over et år siden med henblikk på å skaffe Louisiana nok verk av Warhol. Warhol after Munch er den første museumsutstilling i sitt slag i verden – Warhols Munch-bilder blir sjelden vist, og den konkrete sammenstillingen av de to i en museumsutstilling er unik. Utstillingen rommer mellom 15 og 20 av Munchs grafiske verk, som var Warhols forlegg, og omkring 30 av Warhols verk. Dessuten vises 37 fotografier med selvportretter av Andy Warhol, utlånt fra The Andy Warhol Museum i Pittsburgh, samt at utstillingen også suppleres med en rekke Warholarbeider fra Louisianas egen samling. – Utstillingen skal kanskje vises på et senere tidspunkt på et stort tysk museum, men avtalene er ikke helt på plass ennå. Det blir utgitt en internasjonal publikasjon om forholdet Warhol–Munch med bidrag av blant andre meg, professor Siegfried Gohr fra Düsseldorf og professor Gunnar Danbolt fra Norge, utdyper direktøren.

– Hvordan har prosessen med å få tak i verk til utstillingen vært? – Vi har fått låne Munch-verker stort sett alle stedene vi har spurt i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og USA, men fikk nei fra MunchMuseet i Oslo. – Hvordan er danskenes forhold til Edvard Munch? – Interessert, fascinert, et nært forhold, tror jeg. Det er jo skandinavisk verdenskultur ... – Er det ikke litt merkelig å sette sammen disse to kunstnerne, Munch som sjelens maler, mens Warhol er mer kjent for det overfladiske? – Det er tre gode grunner til det: For det første laget faktisk Warhol i 1984 en lang rekke trykk som er kopier, eller snarere versjoner av fire hovedmotiver hos Munch. Det ikoniske Skriket, Madonna, Selvportrett og Brosjen. For det andre arbeidet både Warhol og Munch intenst med grafikken som medium, med begrep som kvantitet og gjentakelse som landemerker. Begge har laget uendelig mye grafikk, og begge er de opptatt av å variere detaljer fra blad til blad. For det tredje rommer sammenstillingen av Warhol og Munch et offensivt kuratorisk poeng, idet utstillingen ønsker å korrigere bildet av de to ved å vise at Warhol er mindre overfladisk enn han normalt oppfattes som, og Munch tilsvarende mer overfladisk. De er begge kunstnere og kjenner styrken av å ha et klart kunstnerisk språk, som slår igjennom med nesten reklameestetisk kraft, men som samtidig vet at dette ikke utelukker et innhold, avsluttet direktøren.

& CbabWZZW\US\


/\\]\aS


Cba[gY\W\US\

9C<AB>n@37A3< NĂĽr du ankommer Kastrup flyplass fra Norge og skal videre til utlandet, har du mulighet til ĂĽ se norsk kunst i verdensklasse: Frans Widerbergs fantastiske utsmykking i glass. Den norske kunstneren har sammen med glassmester Per Steen Hebsgaard skapt en glasshest med rytter â&#x20AC;&#x201C; i naturlig størrelse! BSYabB]`WZ9]XO\4]b]/`\SD>SbS`aS\

I Norge har vi etter hvert blitt vant med at offentlige bygg og institusjoner skal avsette en viss prosentsats av byggekostnadene til kunst. Slik er det ogsĂĽ i mange andre land. I Københavns lufthavn, Kastrup, finnes det mye spennende kunst ĂĽ skue for den som har øye og sans for dette. Kunst som skal plasseres pĂĽ en flyplass, har en rekke utfordringer. Den mĂĽ konkurrere med plakater, reklame og prangende butikker som roper salg, salg, salg for ĂĽ tiltrekke seg de reisendes oppmerksomhet. Kunsten her vil aldri fĂĽ den samme oppmerksomheten som i et galleri. Og den mĂĽ pĂĽ den ene siden vĂŚre â&#x20AC;?usynligâ&#x20AC;? og passe inn i sine omgivelser, men pĂĽ den annen side vĂŚre synlig nok til ĂĽ bli lagt merke til pĂĽ de korte sekundene publikum er akkurat der. Det krever sin kunstner ĂĽ lage kunstverk som skal passe inn i denne rammen. PĂĽ slutten av 1990-tallet fikk Frans Widerberg oppdraget med ĂĽ utsmykke inngangsomrĂĽdet mellom pier vest og pier A pĂĽ Kastrup. Da kunstverket sto ferdig i 1998, uttalte davĂŚrende direktør Niels Boserup: â&#x20AC;&#x201C; Mer enn 50 000 mennesker passerer gjennom København flyplass hver eneste dag. Og her pĂĽ flyplassen er vi av den oppfatning at en ren og stille flyplass med imponerende arkitektur og høy kvalitet pĂĽ interiør og

design, samt kunstverk som fanger folks oppmerksomhet, bidrar til at passasjerene fĂĽr en positiv start pĂĽ reisen sin. Det er en imponerende glasskulptur som møter deg ved dette knutepunktet. Kunstverket er i farget glass og bestĂĽr av 18 deler. I tillegg til denne monumentale skulpturen har Frans Widerberg ogsĂĽ laget en imponerende glassvegg i samme omrĂĽde av flyplassen. Her har han benyttet sine vanlige farger i rødt og gult og blĂĽtt og skapt en mosaikk av 144 glassflater; hver pĂĽ 0,72 x 1,05 meter. Glassveggen er plassert slik at lyset som strømmer igjennom den, skaper et fantastisk spill av farger. Som en glad symfoni. Frans Widerberg er en av Norges mest kjente kunstnere. Han gikk ut av Akademiet pĂĽ slutten av 1950-tallet, midt i modernismens glansperiode i Norge. Widerberg tilhørte da en gruppe yngre kunstnere som opponerte mot denne retningen. De reagerte mot det nonfigurative, og mot de sĂĽkalte â&#x20AC;?vellykkedeâ&#x20AC;? kunstnerne pĂĽ den tiden. De unge sĂĽ det som sin oppgave ĂĽ vĂŚre mer presise i sin kunst. Frans Widerberg har alltid malt hester og langbente figurer som strekker seg mot kosmos. Han har sagt: Sjelen er jo en hest. Og pĂĽ stedet der flyene letter mot himmelen, finner vi hesten og rytteren og Widerbergs â&#x20AC;?himmelskeâ&#x20AC;? kunst. &"

Cba[gY\W\US\


THORBJĂ&#x2DC;RNSEN www.ordogbilde.no Trykk og originaler


23A75<79=<3B( 3UUSbOd/`\S8OQ]PaS\

Egget, Model 3316, designet av Arne Jacobsen i 1958, laget hos Fritz Hansen. Foto: Piotr & Co

Enkelte arkitekter og designere blir udødelige â&#x20AC;&#x201C; i kraft av hva de har skapt. Danske Arne Jacobsen (1902â&#x20AC;&#x201C;71) har skapt ďŹ&#x201A;ere tidløse klassikere, som lever videre i beste velgĂĽende, selv om Jacobsen selv ikke lenger er blant oss. BSYabB]`WZ9]XO\

Stolen Egget er en slik klassiker â&#x20AC;&#x201C; et virkelig design-ikon. Egget ble opprinnelig produsert til SAS Royal Hotel i København i 1958. I dag er stolen ĂĽ ďŹ nne verden over i kunstlokaler, designhoteller, internasjonale bedrifter og i stilsikre privathjem. Ă&#x2DC;nsket ĂĽ bli maler Arne Jacobsen ble født i København i 1902. Han ønsket ĂĽ bli maler, men faren mente at det var mer fornuftig ĂĽ bli arkitekt. I 1927 var han dermed ferdig utdannet arkitekt fra Kunsthøyskolen i København, etter ĂĽ ha arbeidet en tid som murer. Han etablerte seg med eget designkontor i København i 1930. NĂĽr Arne Jacobsen satte i gang et prosjekt, visste han sjelden hvordan det endte. Han laget enkle skisser pĂĽ et lite stykke papir, og pĂĽ grunnlag av skissene laget han modeller i full størrelse. Han blandet tradisjonell dansk design med ideer fra modernismen, og ble sĂĽledes en representant for funksjonalismen. Hans møbler, som de kjente Mauren og 7-eren, ďŹ nner du i mange moderne hjem i dag. Og sammen med Svanen har disse stolene skrevet seg inn i design- og arkitekturhistorien. Et av arkitektens mest kjente prosjekter er SAS-hotellet i København, som ble ĂĽpnet i 1959. Her skapte Jacobsen bĂĽde bygningen og interiøret: lamper, tepper, bestikk, dørhĂĽndtak, armaturer til badevĂŚrelset, klokker, lamper og askebegre i keramikk. Han jobbet tett sammen med modellmakere, hĂĽndverkere og teknikere. Gode ideer og design skal ogsĂĽ settes ut i livet og produseres. Egget og Svanen ble mulige ĂĽ produsere etter at en norsk møbeldesigner hadde funnet opp et materiale som tillot ĂĽ lage møbler med organiske former. Allerede i 1934 inngikk ogsĂĽ Arne Jacobsen partnerskap med Fritz Hansen, og i dag er Republic of Fritz Hansen fremdeles den eneste produsent pĂĽ verdensbasis som produserer det originale Egget. Hva gjør et produkt til et design-ikon pĂĽ verdensbasis? Astrid Skjerven, førsteamanuensis i designhistorie og designteori ved Høgskolen i Akershus har uttalt følgende til Aftenposten: â&#x20AC;&#x201C; For det første er Egget godt markedsført av produsentene. Det er ogsĂĽ en spennende og gjennomført stol. Den har en ren, klar og geometrisk form og er arkitektonisk. Da blir det lett en klassiker. Hun sier Arne Jacobsen tenkte gjenstandene inn i arkitektoniske rom, og derfor er møblene gode ĂĽ tilpasse i et rom, noe som ogsĂĽ kan forklare populariteten. â&#x20AC;&#x201C; Trenden med 50- og 60-tallsmøbler, kombinert med det klassiske, rene uttrykket, gjør den lettere ĂĽ markedsføre nĂĽ. Av denne typen stoler er Egget den som er mest kjent for folk ďŹ&#x201A;est, sier Skjerven. Egget ble ogsĂĽ produsert som en sofa, og noen fĂĽ av dem er blitt produsert for SAS Radisson i forbindelse med 50-ĂĽrsjubileet i 2008. Da ble det ogsĂĽ laget en helt spesiell utgave av Egget, som ble solgt for den nette sum av 85 000 kroner. â&#x20AC;&#x201C; Jubileumsutgaven har sjokoladebrunt, semsket skinn pĂĽ baksiden og sjokoladebrunt lĂŚr pĂĽ forsiden. Hver stol er inngravert med et unikt nummer under setet, og en kort tekst om stolens historie. Foten er av massiv bronse med en hĂĽndpolert ďŹ nish. Produsenten ønsket ĂĽ skape noe helt spesielt i forbindelse med jubileet, uttalte David Rosenkvist i kommunikasjonsavdelingen hos møbelprodusenten Republic of Fritz Hansen i forbindelse med jubileet.

&$ 2SaWU\WY]\Sb


23A75<5/::3@73B "P]ZZS` @WQS Y`""'@OTS\a

9c`d @WQS Y`!'&@OTS\a

BSYO\\S @]gOZ1]^S\VOUS\ Y`  #7ZZc[a0]ZWUVca

0]`RU`WZZ 3dOA]Z] Y`'''8S`\WO

5c[[WdOaS ;S\c Y`%'BWZP]`Ra

2]b;SZO\USf 6Og Y`$%'6/G

;]\]:]c\US 2\[O`Y Y` '"!RY\]Oa

AgYYSZ <]`[O\\1]^S\VOUS\ â&#x201A;¬ $\]`[O\\Q]^S\VOUS\Q][

&% 2SaWU\UO ZZS`WSb


6Wab]`WS\][DW^^P¤bbS\³a][S\ª9`¤\WYST`OdW`YSZWUVSbS\ Den danske søppelbøtten Vipp er blant de aller dyreste pü markedet. Det er søppelbøttenes Rolls-Royce, Volvo og Toyota i ett. Eksklusiv, stødig, og de faller ogsü minimalt i pris (!), dersom du skulle ønske ü selge den. Faktisk kan det tenkes at den til og med stiger i pris, for nü er Vipp innlemmet i Museum of Modern Art's (MoMA) arkitektur- og designkolleksjon i New York. BSYabB]`WZ9]XO\4]b]DW^^

Mannen bak den første Vipp-søppelbøtten, Holger Nielsen, har kommet i fornemt selskap. Holgers originale Vipp søppelbøtte fra 1939 stĂĽr nĂĽ side om side med verker av Tom Dixon, Charles og Ray Eames, Arne Jacobsen, Mies van der Rohe og Zaha Hadid pĂĽ MoMAs arkitektur- og designkolleksjon i New York. God design gĂĽr aldri av moten, pleide Holger Nielsen ĂĽ si. Og tiden skulle vise at han fikk rett: Vipp-søppelbøtten har stort sett ikke endret seg i design eller materialer siden den sĂĽ dagens lys i 1939 i Holgers verksted i Danmark. BĂĽde den originale og den oppdaterte versjonen som vi kjenner i dag, er nĂĽ en del av MoMAs kolleksjon. Men Vipp har enda mer â&#x20AC;?ĂĽ skryteâ&#x20AC;? av; i april 2006 ble merkevarenavnet Vipp invitert til ĂĽ stille ut pĂĽ Carousel du Louvre i Paris, og den chilenske designeren Mauricio Clavero ble engasjert til ĂĽ skape en helt unik presentasjon. Det ble 36 unike Vipp-bøtter og sĂĽpedispensere dekket med Swarovski-krystaller, Sicis-mosaikk og lys fra Ambiance Lumière.

han kunne bidra med noen produkter til salongen, for ĂĽ hjelpe pĂĽ økonomien. For eksempel en praktisk søppelbøtte. Holger vil gjerne oppfylle sin vakre kones ønsker og begir seg til verkstedet for ĂĽ se hva han kan fĂĽ til. Han er en dyktig hĂĽndverker og vil gjerne imponere sin kone. Og Marie blir veldig imponert nĂĽr hun fĂĽr se søppelbøtten han har skapt â&#x20AC;&#x201C; en bøtte med lokk som vipper opp nĂĽr man trĂĽr pĂĽ en pedal. Søppelbøtten blir fort et samtaleemne i salongen. Holger fĂĽr etter hvert mange oppdrag fra Maries kunder, isĂŚr til legekontorer. Vipp blir etter hvert en vanlig innretning pĂĽ danske lege- og tannlegekontorer.

8SbbSVO`S\R`¤[ â&#x20AC;&#x201C; Det er mange likheter mellom Vipp-historien og den kjente TVserien Krøniken. Min far var ikke noen god leder. Han hadde samme litt bryske holdning til medarbeiderne som Karl Holger i Krøniken har. Det var ikke sĂĽ mye demokrati pĂĽ arbeidsplassen. Kanskje var han heller ikke sĂĽ forandringsvillig, forteller Jette Egelund pĂĽ pĂĽ e-post til KUNST om sin far. GrĂźnderen Holger Nielsen dør i 1992 i en alder av 78. Marie har fortsatt sin frisørsalong, og ser seg ikke i stand til ĂĽ drive bĂĽde Vipp og salongen, sĂĽ hun er i ferd med ĂĽ selge Vipp-fabrikken. Marie og Holger

3\YX£`ZWUVSbaVWab]`WS Marie og Holger Nielsen hadde nettopp giftet seg. Det var i 1939. Marie var frisør og ville gjerne üpne en frisørsalong i Randers, hvor de hadde slütt seg ned. Holger drev en liten metallvarefabrikk, og Marie tenkte &&

2SaWU\


â&#x20AC;&#x201C; Kvalitet og pris henger sammen, og har vĂŚrt en bevisst strategi.

har to døtre, og den yngste av dem, Jette Egelund, orker ikke tanken pĂĽ ĂĽ se farens livsverk forsvinne. SĂĽ i siste liten bestemmer hun seg for ĂĽ overta, til tross for at hun er oppe i en vanskelig skilsmisse etter 25 ĂĽrs ekteskap og har ingen erfaring med ĂĽ drive forretning. Men i 1995 sier hun opp en fulltids stilling som vikar for personalsjefen i DFDS, og overtar Vipp. I begynnelsen arbeider hun hjemmefra fra en pult pĂĽ sovevĂŚrelset. Hver dag mottar hun ordre pĂĽ 5â&#x20AC;&#x201C;10 søppelbøtter, men firmaet tjener ikke penger. Noe mĂĽ gjøres. â&#x20AC;&#x201C; Min far var død, og min mann reiste fra meg kort tid etter at jeg hadde sagt ja til ĂĽ kjøpe virksomheten av min søster og mor. Jeg hadde ingen penger og hadde sĂĽnn sett ikke forstand pĂĽ ĂĽ drive en bedrift. Jeg flyttet til min gamle mor, barna var store, og fokuserte kun pĂĽ oppgaven. Da jeg etter hvert lĂŚrte ĂĽ hĂĽndtere selve produksjonen, var det tankene om hvordan jeg kunne fĂĽ det til ĂĽ vokse, hvordan jeg kunne legge mer ansvar for produktene over til underleverandører og kanskje outsource hele produksjonen. Jeg hadde stor respekt for min fars produkter og syntes ikke jeg kunne la det hele gĂĽ over til andre. Og sĂĽ var jeg veldig opptatt av ĂĽ bevise at det var mulig ĂĽ fĂĽ det til. Ă&#x2026; gi opp prosjektet var aldri aktuelt, forteller Jette. Jette vokste opp med Vipp-bøtten i barndomshjemmet og var vant til at den hørte til i en husholdning. Men Vipp ble den gang utelukkende solgt til det profesjonelle markedet. Jette ville introdusere Vipp i de private hjemmene ogsĂĽ. Hun var overbevist om at folk med sans for design ville ha Vipp pĂĽ kjøkkenet og pĂĽ badet. Hun bestemmer seg for ĂĽ besøke noen av de mest eksklusive møbel- og designforhandlere i Danmark. Mange av dem sĂĽ ikke potensialet i produktet, men Jette vil ikke gi opp. Hun er sikker pĂĽ at folk etter hvert vil bli forelsket i Vipp. Blant annet deltar hun og barna, Kasper og Sofie, pĂĽ en interiørmesse i Frankfurt. Datteren Sofie forteller pĂĽ telefonen til KUNST: â&#x20AC;&#x201C; For ĂĽ lage litt gøy pĂĽ messen malte vi mange bøtter i forskjellige farger. Det resulterte i at ĂŠn ville ha en bøtte i rødt, en annen i blĂĽtt og en tredje i gult. Ut fra et rasjonelt synspunkt var dette helt hĂĽpløst, fordi det var dyrt ĂĽ produsere fĂĽ bøtter i mange farger. Men vi fikk bekreftet at vi hadde et godt produkt. Utlandet ville gjerne handle med oss. Hun tilføyer: â&#x20AC;&#x201C; Og det var faktisk pĂĽ denne messen at Illums Bolighus ville ha Vipp, selv om de var blant dem som tidligere hadde avvist Vipps potensial. â&#x20AC;&#x201C; Min datter Sofie startet ogsĂĽ med ĂĽ lage nye brosjyrer som viste bøttene i en helt ny sammenheng â&#x20AC;&#x201C; for eksempel pĂĽ designhoteller eller i spennende kjøkkener og badevĂŚrelser, forteller Jette selv om markedsføringsstrategien.

Og sakte, men sikkert skjer det. Det internasjonale markedet für øynene opp for Vipps design og praktiske løsninger. Da det tikker inn bestilling fra The Conran Shop i London og Paris, er Jette overbevist om at hun har valgt riktig vei. Samtidig viser den eksklusive postordrebedriften Manufactum Vipp i sin produktkatalog. Da begynner det ü svinge. Salget øker. Og slik fortsetter det. Vipp blir etablert pü markedet, og ordrene raser inn.

9¤PS\VOd\PZW`POaSÂłDW^^2SaWU\:OP I 2004 kommer Kasper Egelund (Jettes sønn) tilfeldigvis over et 100 ĂĽr gammelt trykkeri pĂĽ Islands Brygge i København, totalt 1600 kvadratmeter over fire etasjer. Det er forfallent og trenger sĂĽrt renovering, men familien ser et stort potensial i bygningen og kjøper bygget. Den danske arkitekten Frank Maali fĂĽr oppdraget med ĂĽ renovere bygningen, og i mai 2005 flytter Vipp inn i det nye hovedkvarteret. Den lille bedriften som startet med et par ansatte, teller nĂĽ 30. Jette har trĂĽdt tilbake som daglig leder, men eier Vipp sammen med barna Kasper og Sofie, og alle sitter i styret. De arbeider ogsĂĽ aktivt i Vipp hver dag, men har ansatt en administrerende direktør, Kenni Riise, og en ledelse til den egentlige driften av Vipp. I 2008 startet Kasper ogsĂĽ et showroom pĂĽ Manhattan i New York. Etter hvert som designbevisste kunder i hele Europa har fĂĽtt øynene opp for Vipp, har ogsĂĽ produktutvalget vokst. Jette designet selv toalettbørsten, som omgĂĽende ble en suksess, og flere andre produkter utgjør nĂĽ sortimentet, som en flott kleskurv, et minibord, sĂĽpeskĂĽl, tannbørsteholder, dusjnal og en tilbehørserie. Intelligent markedsføring har bidratt til ĂĽ holde profilen; i 2005 holdt Vipp sitt første veldedighetsshow i den fasjonable butikken Silvera i Paris, hvor 30 designere, deriblant Christian Lacroix, Philippe Starck og Chantal Thomass hjalp til med ĂĽ samle inn penger til organisasjonen Handicap International. Vipp har fortsatt med veldedighetsauksjoner, og kjente designere fra hele verden kappes om ĂĽ vĂŚre med ĂĽ sette sitt preg pĂĽ den etter hvert sĂĽ berømte søppelbøtten. Og ikke uten humor. Disse utgavene er produsert i kun ett eksemplar. Ellers har de laget ĂĽrlige limited edition. Ă&#x2026;rets kolleksjon har fĂĽtt navnet Mermaid Blues, limited edition 2010. Produktene er produsert i tre fantastiske blĂĽ farger, inspirert av Den lille havfruens rette element, det blĂĽ havet. â&#x20AC;&#x201C; Kvalitet og pris henger sammen, og har vĂŚrt en bevisst strategi. Produktet er laget av materialer i høy kvalitet og produseres etter de beste hĂĽndverksmessige tradisjoner, avslutter Jette pĂĽ e-post.

&' 2SaWU\


INSPIRASJON: KUNST & DESIGN

Tilbake inn i fremtiden på Karriere Bar og The Royal Café i København KARRIERE BAR (Adresse: Flæsketorvet 57–67) For en stund tilbake var jeg en tur i København for å finne inspirasjon og for å nyte byens frodige kulturtilbud. Jeg hadde hørt rykter om en trendy coctailbar og restaurant som inneholder verk av noen av verdens mest anerkjente kunstnere, og dette ville jeg se nærmere på! Da taxien omsider slapp meg og mitt reisefølge av, viste det seg at vi ikke var kjørt til adressen Flæsketorvet, men til Fisketorvet kino, og det var ikke helt lett å forklare til sjåføren at det lå en bar og restaurant midt inne blant Københavns kjøttmarked. Men altså inne mellom store, mørke lagerbygg i en gammel kjøtthall, kalt Den hvide kødby, fra 1934, ligger dette spennende stedet som er både restaurant og cocktailbar og visningssted for samtidskunst. Vi gikk inn feil dør og havnet midt i et lukket selskap, men vi klarte å finne rett dør inn til den åpne restaurant/bar-delen. En ung servitør ville ha oss sittende ved et bord som var direkte koblet til Karrieres nettside der man kan klikke seg inn og oppleve gjestenes samtaler og ambiente lydspor, men vi feiget ut og valgte et vanlig bord uten skjulte mikrofoner i askebegrene. Da vi fikk maten, viste det seg at servitøren gikk konsekvent baklengs! Det så ikke ut til å plage henne det minste, og etter hvert så vi at også de andre ansatte gikk baklengs hver gang de gikk frem fra bardisken. Denne ”performancen” fortsatte kvelden ut, og det var imponerende hvordan drinker så vel som matfat ble geleidet gjennom rommet i et stadig fullere lokale. Både drinker og mat var av høy kvalitet og stod i stil til omgivelsene; altså uendelig hipt, trendy og lekent uten å bli selvhøytidelig og pretensiøst. På Karriere er kunstverkene integrert i lokalene og har funksjoner som er normale i en bar/restaurant, men er blitt omdefinert av verdenskjente kunstnere og opptrer på den måten som installasjoner i rommet. Bardisken er også en skulptur, lampene er Olafur Eliassons kjente lysinstallasjoner, og Karriere-skiltet i neon er det første kunstverket i stedets historie og er skapt av den norsk/danske superduoen Michael Elmgreen & Ingar Dragset. Toalettene er dekorert av norske Gardar Eide Einarsson. Han har dekket alle veggene med bred, sort sprittusj for å markere tradisjonen rundt offentlige toaletters tagging-estetikk. På Karriere er til og med toasten dekorert med Mona Lisas ansikt brent inn i loffskiven! Hjernene bak Karriere er kunstneren Jeppe Hein og hans søster Lærke Hein. Jeppe er en anerkjent dansk kunstner som har stilt ut på steder som MoMA i New York. Søsteren Lærke har jobbet i flere år som restaurant- og barbestyrer i Københavns eksklusive natteliv. Sammen fikk de ideen til et sted som forener deres respektive talenter og arbeidsområder. Peter Kirkhoff Eriksen står for kulturelle arrangementer, talks, filmvisninger, performances samt utgivelsen av avisen Karriere, om kunst. Karriere er resultatet av deres og 32 deltagende kunstneres arbeider. Karriere Bar er et sted med store ambisjoner som innfrir til forventningen, og det er vel verdt å ta turen inn bak de slitne kjøtthallenes dører. THE ROYAL CAFÉ (Adresse: Amagertorv 6) Dagen etter den ultrahippe Arty Farty-opplevelsen på Karriere Bar føltes det helt riktig med en lang, sen lunsj på det jeg vil kalle en av Københavns vakreste kafeer, The Royal Café. Lokalet ligger vegg i vegg med ærverdige Royal Copenhagen på Amagertorv 6. Stilen kan ved første øyekast minne om en sukkertøybutikk for voksne, med historiske undertoner. Eierne Lo Østergaard og Rud Christiansen ønsket i 2007 å skape et sted der man kan kjøpe kremen av dansk design og samtidig kunne nyte klassiske danske retter med moderne vri i en leken og frodig stemning. De var lei av minimalistiske, upersonlige kafeer, og det ser ut til at valget var kjærkomment ifølge både media og blogger på nettet, som er fulle av lovord fra hele verden. Interiøret bærer preg av gjennomført moderne design og klassiske antikke perler, med bugnende hyller, glassmontre og lysekroner pluss en dæsj med humor og sprakende farger. Dansk historie og kulturarv er tatt godt vare på, samtidig som kjente merker som Georg Jensen, Bang & Olufsen, Carlsberg og Royal Copenhagen er presentert. Veggene er dekket av kunstverk med botaniske mønstre og hint til både barokk og rokokko. Møblene er en saftig blanding av antikviteter og moderne dansk design, og på hyllene og i glassmontrene ligger det utstilt smykkedesign- og andre fristelser som gaveartikler og konditorkunst om hverandre. Her kan øynene gå på skattejakt! Den 300 år gamle danske tradisjonen ”smørrebrød” er her transformert til det The Royal Café kaller ”Smushi”. Det er en blanding av smørbrød og sushi hvor man kan komponere deilig hjemmelaget pålegg servert som små kunstverk på store fat. Stedet fungerer som en dansk design-ambassade der mye av dekketøyet er levert av navn som Arne Jacobsen, Fritz Hansen og Holmgaard. Dette er et perfekt sted å tilbringe noen timer etter en lang dag i Københavns sentrum eller bare for å nyte deilig, hjemmelaget lunsj eller kaker sammen med ferske kunst- og designmagasiner.

Gro Mukta Holter er utøvende kunstner og designer utdannet fra Statens kunst- og håndverksskole, og vil tipse KUNSTs lesere i en fast spalte om små prosjekter og opplevelser i kunstens verden. Hun bruker nettopp vår populærkultur som en viktig inspirasjon i sin kunst.

' 7\a^W`O aX]\


9c\ab`SWaSbW^aSb

/@93<³3BA97>4G:B;32;=23@<39C<AB I Københavns ytterkant, ved Køge Bugt, ligger det moderne kunstmuseet Arken. Et sÌrpreget landemerke i kraft av sin arkitektur. Og et utmerket mül for püfyll av samtidskunst. BSYabB]`WZ9]XO\4]b]/`YS\

Arkitekten bak Arken, Søren Robert Lund, hadde tre visjoner i forbindelse med byggets arkitektur: 1. Det skulle passe inn i landskapet, og grunnplanen skulle stemme med linjene i landskapet rundt. 2. Ved ü vÌre formet som et skip skulle det avspeile havet i nÌrheten, og 3. VÌre fleksibelt, for ü romme forskjellige kulturelle aktiviteter og tilfredsstille ulike utstillingskrav. Disse tre hovedintensjonene er fortsatt pü plass i Arkens arkitektur, selv om museet har endret seg noe i løpet av ürene som er gütt siden det ble üpnet i 1996. Endringene har blitt til forbedringer med tanke pü presentasjon av kunst og for publikums komfort.

maleri som skaper en installasjon langs aksen. Utstillingen har fĂĽtt navnet Hello Little Butterfly, I love You, Whatâ&#x20AC;&#x2122;s Your Name? Ă&#x2026; bevege seg gjennom dette lange, smale rommet er som ĂĽ gĂĽ rett inn i et enormt abstrakt maleri. Kunstneren skaper en fantasiverden, en alternativ virkelighet i det konkrete rommet. Hun visualiserer drømmen om â&#x20AC;?noe annetâ&#x20AC;?, som er utopiens grunnleggende drivkraft, og insisterer pĂĽ at vĂĽr virkelighet kunne sett annerledes ut. I det tilstøtende videorommet kan man se video av intervju med kunstneren og kunstneren i arbeid. Grosse har studert ved Kunstakademiet i DĂźsseldorf. I dag bor og arbeider hun i Berlin og har vĂŚrt professor ved Kunstshochschule Berlin-Weissensee siden 2000.

/`YWbSYbc`S\ Nür man ankommer museet, ser fasaden ut som et stort seil som stür stramt i vinden. Og nür man kommer inn, møtes man av en stor museumsbutikk med de lekreste designprodukter, kunstbøker og en stor foajÊ. Museet har mange maritime trekk. CafÊen er utstyrt med plankegulv som et slags soldekk med utsikt til havet eller broen, hvor gjestene kan skue ned pü foajeen. Arkitekturen kan ogsü vÌre en utfordring for de besøkende. Det er skarpe kontraster mellom tradisjonelle utstillingsrom og skjeve vinkler, det er lys og mørke, tre og betong. Noe som stimulerer sansene og skjerper oppmerksomheten, eller kan forvirre.

4OabSaO[ZW\US` Men Arken er mer enn Kunstaksen. Museet har ogsü faste samlinger som det skiftes pü ü vise fra. Damien Hirst har sitt eget rom, helt unikt i Norden, med ni verker som kretser rundt temaet døden, samt serigrafier av kunstnerens verdenskjente verk For the Love of God, The Diamond Skull fra 2007, som viser Hirsts berømte kranium belagt med diamantstøv. COBRA-kunstneren Asger Jorn har ogsü sitt eget rom. Museets siste anskaffelse er Olafur Eliassons stemningsfulle installasjon Your negotiable panorama. Arken har ogsü et eget rom spesielt egnet for utstilling av skulptur. Frem til 30. mai viste Arken Mirós skulpturer i dette rommet, noe som igjen understreker deres internasjonale posisjon og tunge utstillingsprogram.

Cb]^WO Tvers igjennom bygget løper en akse, Kunstaksen, som er 150 meter lang. Her foregĂĽr et treĂĽrig prosjekt som kalles UTOPIA. Hvert ĂĽr i denne perioden presenteres ĂŠn utstilling av en markant internasjonal samtidskunstner. Kunstnernes oppgave er ĂĽ undersøke vĂĽre forestillinger om â&#x20AC;?det gode livâ&#x20AC;?. UTOPIA-utstillingene ledsages av en rekke debattkvelder og aktiviteter for barn og unge, hvor forestillingen om det gode liv diskuteres. Den første UTOPIA-utstilleren var kinesiske Qui Anxiong (født 1972), og den tredje og siste kunstneren i prosjektet er dansk-islandske Olafur Eliasson. Frem til 10. november er det nĂĽ den tyske kunstneren Katharina Grosses (født 1961) fargesterke skyer av maling, 200 kvadratmeter stort jordberg og et 12 meter høyt, buet

AZWYY][[S`RcbWZ/`YS\ Med bil kjører du pĂĽ E 20 og tar exit 26 mot Ishøj Strand. Til venstre etter avkjøringen, og etter noen minutter rett frem dukker Arken opp. Det er gratis ĂĽ parkere ved museet. Med tog og buss tar det rundt 25 minutter fra Københavns HovedbanegĂĽrd ĂĽ komme til Arken. Man tar S-toget linje A eller E til Ishøj stasjon, og derfra busslinje 128, som kjører rett til museet. Ă&#x2026;pningstider: Tirsdagâ&#x20AC;&#x201C;søndag 10â&#x20AC;&#x201C;17, onsdag: 10â&#x20AC;&#x201C;21 (mandag stengt) www.arken.dk '

9c\ab`SWaSbW^aSb


Siri Berrefjord bruker gjerne de store søljene büde til hverdag og fest.

A7@703@@348=@2 ÂłS\Y`SObWdaXSZ

Med en mor som er keramiker, og en far som er fotograf, er det ikke underlig at Siri Berrefjord alltid har hatt behov for ĂĽ skape. Hun ble fotograf â&#x20AC;&#x201C; men har ogsĂĽ utdannet seg innenfor søm og grafisk design. Og hun snekrer. De siste ĂĽrene har hun laget spennende smykker av epoxy, med utgangspunkt i vĂĽre tradisjonelle søljer.

' 9c\abVy \RdS`Y


BSYab9O`W=ad]ZR4]b]AW`W0S``STX]`R

â&#x20AC;&#x201C; Bunadsølvet, arven fra forfedrene, ser vi pĂĽ med respekt og beundring. Søljene er sĂĽ vakre at de med fordel kan brukes til andre klĂŚr enn bunad, mener Siri Berrefjord. Med sine flotte avstøpninger av bunadsølvet er hun derfor i ferd med ĂĽ utvikle en ny tradisjon søljer med inspirasjon fra disse sirlige sølvarbeidene. Berrefjords fargeglade brosjer viser til en gammel tradisjon samtidig som uttrykket appellerer til et nytt publikum. Hennes søljer er ikke laget for ĂĽ brukes pĂĽ bunader, men kan med hell pryde mer hverdagslige antrekk som skjorter, sjal og gensere. Eller ha dem i et kjede mot bar hud â&#x20AC;&#x201C; da fĂĽr lyset spille i det transparente materialet. Det er smykker som egner seg like godt til hverdag som til fest. â&#x20AC;&#x201C; Man mĂĽ ikke vĂŚre sĂĽ streng, sier Berrefjord. Hun mener det er viktig ĂĽ ta vare pĂĽ gleden og moroa bĂĽde i jobben og livet ellers.

En helt ny type silikonmasse ga Siri inspirasjon til ĂĽ lage den utradisjonelle versjonen av vĂĽrt vakre bunadsølv. Med dette materialet kunne hun lage avtrykk og former av de utrolig detaljrike sølvarbeidene. Plastmassen hun brukte før, var flytende, og det ble fort luftbobler som var vanskelig ĂĽ fĂĽ vekk. Med de nye formene blir avtrykket perfekt og glatt der hvor modellen er glatt, slik som metallet i søljene. Selv om smykkene støpes i form, er det ingen som blir helt like. â&#x20AC;&#x201C; Formen kan brukes 6â&#x20AC;&#x201C;7 ganger. Den endres noe underveis, slik at overflaten blir blankere pĂĽ de første enn pĂĽ de siste som lages. Og selvsagt blir fargene alltid forskjellig! forteller Siri. Selve plastmassen er klar og fargeløs og bestĂĽr av en base og en herder. Fargene blir tilsatt lagvis. Hvert lag mĂĽ herde i et døgn før neste kan legges pĂĽ. Det betyr at de største brosjene, som har syv lag, kan ta opptil en uke ĂĽ lage. Det er sjelden mindre enn fire lag i en brosje. For ĂĽ unngĂĽ luftbobler bruker hun en strikkepinne til ĂĽ trykke massen ned i formen. Arbeidet krever nøyaktighet, og bor man som Siri i et hus fra 1800-tallet, sĂĽ er det ĂĽ holde formene i vater en jobb i seg selv. Noen ganger lager hun brosjer med innlagte bilder. Da gjelder det ĂĽ plassere bildet nĂĽr massen er akkurat passe stivnet. Ellers kan motivet flyte rundt og legge seg pĂĽ et galt sted. Av og til skjer det selvsagt uventede ting underveis i prosessen â&#x20AC;&#x201C; men Siri sier som hun lĂŚrte av sin mor â&#x20AC;&#x201C; det gjelder ĂĽ gjøre det beste ut av det. Og av feil kan nye og spennende ideer oppstĂĽ! Selv sier Siri at hun er et tredimensjonalt menneske. â&#x20AC;&#x201C; Jeg er ikke sĂĽ flink til ĂĽ tegne, men jeg kan se. Jeg bruker blikket aktivt. Nye utfordringer er viktig, ĂĽ veksle pĂĽ oppgavene gir nye ideer og ny energi.

Siri har alltid vĂŚrt interessert i antikviteter og har opparbeidet seg mye kunnskap, blant annet om glass, sølv og filigransarbeider. Smykkene begynte hun sĂĽ smĂĽtt ĂĽ lage for 7â&#x20AC;&#x201C;8 ĂĽr siden. Inspirasjonen kom da moren, keramikeren Marit Bergløff, skulle vĂŚre med pĂĽ en utstilling med knotter og hĂĽndtak som temaer. Marit tenkte at dette kanskje ogsĂĽ kunne vĂŚre noe for datteren, og slik startet Siri med støping i plast. Berrefjord, som ogsĂĽ har vĂŚrt opptatt av det mekaniske og hva som skjer i industrien, hadde jobbet noe med ulike plastmasser. SĂĽ ved siden av smykkene lager hun ogsĂĽ knotter og dørhĂĽndtak som gjør selv den trøtteste gamle kommoden til et dekorativt og morsomt møbel. I dag er Siri Berrefjord nesten for en multikunstner ĂĽ regne. Som fotograf arbeider hun mye med antikviteter og ulike kunstuttrykk, hun jobber som grafisk designer og formgiver og skaper nye klĂŚr av gammelt. I sin tid drømte hun om ĂĽ bli arkeolog. Det ble det ikke noe av, men som hun selv sier, hun driver skattejakt nĂĽ ogsĂĽ. Hun jakter gjerne i bruktbutikker og pĂĽ markeder, og det hun finner, gir inspirasjon til nye arbeider. Hun har mange jern i ilden og sprer seg over mange omrĂĽder. Uten at hun ser noe negativt i det. â&#x20AC;&#x201C; Det er kreativiteten som er min sterkeste side, sier hun. Og det er viktig ĂĽ bruke de forskjellige sidene av meg selv, pĂĽ denne mĂĽten lĂŚrer jeg meg ogsĂĽ stadig nye ting. Oppdragsgiverne har vĂŚrt mange, spennende og interessante: Antikvitetshandler Kaare Berntsen, Blomqvist Kunsthandel, Norsk Form, Hadeland Folkemuseum og Stenersen Forlag. Berrefjord holder ogsĂĽ kurs i design for 7. klassetrinn i regi av Den kulturelle skolesekken. I 2009 var hun ogsĂĽ kurator for en utstilling om sko pĂĽ Hadeland Folkemuseum i forbindelse med kulturminneĂĽret. Her var det animasjon, lydbokser, tittebokser og personlige historier. Utstillingen ble den mest besøkte i museets historie! Siri Berrefjord har vĂŚrt med pĂĽ Designernes julemarked de siste syv ĂĽrene første helgen i desember i DogAs lokaler i Oslo. Hennes smykker finner du ogsĂĽ i Sugar Shop i Oslo, Galleri Festiviteten pĂĽ Eidsvoll og Galleri Villvin i Risør, samt Hadeland Folkemuseum pĂĽ Jaren.

Rosa brosje: Her har Siri laget et avtrykk og en form av en beltespenne til bunad fra Telemark. Formen er nydelig ogsĂĽ som en brosje. BlĂĽ sølje: Her er en annen variant av den samme sølje, uttrykket endres helt med andre farger og fordelingen av fargene. Her legger vi ekstra merke til detaljene pĂĽ toppen. Grønn sølje: Alle søljene blir forskjellige â&#x20AC;&#x201C; alt etter hvordan hun blander fargene. Hvert enkelt lag bruker ett døgn pĂĽ ĂĽ tørke. Med det lyse i bunnen sĂĽ strĂĽler de smĂĽ detaljene pĂĽ toppen. Søljen er 9 cm, og ørepynten som er modell av en annen sølje, mĂĽler 4,5 cm i diameter. Begge søljemodellene er fra Telemark.

'! 9c\abVy \RdS`Y


;]`US\ROUS\aYc\ab\S`S( 2S\UO[ZS9c\ab]UVy\RdS`YaaY]ZS\aaWabSOdUO\UaabcRS\bS`

Helt siden Statens hĂĽndverksâ&#x20AC;&#x201C; og kunstindustriskole (SHKS) ble etablert i 1904, har skolen holdt til i det monumentale bygget i UllevĂĽlsveien 5 i Oslo som ble oppført for ĂĽ huse Norges første offentlige kunstskole. Skolen har ogsĂĽ oppfostret store internasjonale navn som Odd Nerdrum og Jakob Weidemann. I 2003 ble skolen underlagt Kunsthøgskolen i Oslo, og 11. juni skal alle elevene ha flyttet til helt nye lokaler pĂĽ Seilduken pĂĽ GrĂźnerløkka sammen med resten av hovedstadens statlige kunstutdanninger. KUNST ble invitert til ĂĽ se hva som foregĂĽr bak de lukkete dørene, og møte skolens siste avgangsstudenter â&#x20AC;&#x201C; morgendagens kunstnere som om noen mĂĽneder skal stĂĽ pĂĽ egne ben.

4]b](/0EWZaSCbZy\bOd=aZ]PgO`YWd

Vi er introdusert for sju av ĂĽrets 20 avgangselever ved SHKS, som skal vise sine prosjekter som de har jobbet med de siste to ĂĽrene. Spennet er imponerende, likesĂĽ hĂĽndverket, estetikken og tematikken som utforskes. Dette er dessuten studenter, og morgendagens kunstnere, som er reflekterte og godt drillet i ĂĽ presentere sine komplekse originale prosjekter. Om noen mĂĽneder er de ferdig utdannet kunstnere. Deres eneste sikkerhetsnett er masterdiplomet. Men først skal verkene deres vises pĂĽ fire gallerier sentralt i Oslo frem til 20. juni: 0047, GAD, Format og RAM. â&#x20AC;&#x201C; Vi kan søke om et etableringsstipend, men andre stipender har vi ikke lov til ĂĽ søke pĂĽ mens vi studerer, sĂĽ det mĂĽ vi vente med ett ĂĽr. De fleste andre studenter har et yrke pĂĽ den andre siden nĂĽr de er ferdig. Vi stĂĽr helt pĂĽ egne ben, forteller Silje om utsiktene etter at eksamenen er overstĂĽtt.

BSYab;SbbS2gPeORB]`abS\aS\

â&#x20AC;&#x201C; Mange setter deg i bĂĽs med en gang du sier du gĂĽr ved Kunst- og hĂĽndverksskolen; du er liksom en kunsthĂĽndverker, ikke en kunstner. Begrepene er sĂĽ ladet. Sier du at du jobber med keramikk, tenker de fleste kopper og kar med en gang. Men jeg tror det er veldig mange ĂĽr siden noen dreiet kopper her pĂĽ skolen, sier masterstudent Cecilie Eidskrem (født 1972). â&#x20AC;&#x201C; Jeg tror mange utenifra vil bli overrasket nĂĽr de ser at studenter herfra jobber med de samme temaene som de fra Kunstakademiet. Vi ønsker ĂĽ utfordre oppfatninger om tradisjonell bruk av porselen og smykkematerialer, legger masterstudent Ingvild Holtan (født 1981) til. â&#x20AC;&#x201C; Ja, vi er alle barn av vĂĽr tid, samtykker masterstudent Silje Bergsvik (født 1983). '"

0 O YYcZWaaS\S


â&#x20AC;&#x201C; Ja, disse to ĂĽrene har lagt pĂĽ meg ti ĂĽr, spøker Cecilie. â&#x20AC;&#x201C; Du kan trygt skrive at det har vĂŚrt mye kaffe og hardt arbeid, legger Tine Semb (født 1984) til med et smil.

bord ligger knuste porselensdeler, pĂĽ et annet ligger hennes egne personlige gjenstander, som et par tennissokker, støpt i porselensleire. Hun forteller at hun har en bachelor maleri fra Polen, men søkte seg til Oslo for ĂĽ ta sin mastergrad her. â&#x20AC;&#x201C; Porselenet danner et skjell over gjenstandene, men de er svĂŚrt skjøre. Prosjektet har jeg kalt Ballast, og refererer til disse midlertidige gjenstandene som man bĂŚrer med seg hele livet. Jeg skal jo nĂĽ pakke sammen sakene mine, som jeg har støpt inn her, og reise hjem. Jeg vil ogsĂĽ vise til selve produksjonen, prosessen og støpingen av porselenet. Hvis du ikke kjenner til prosessen, vil disse gjenstandene jeg har laget, nĂŚrmest virke mystiske, forteller hun pĂĽ engelsk. Studentene tar oss med videre i byggets labyrint av ganger og ned i kjelleren. PĂĽ en lapp stĂĽr det en klar oppfordring: Lukk døren, rottene vil gjerne inn. PĂĽ fotorommet har Ingunn Paulsen (født 1974) sitt lydobjekt som bestĂĽr av en pianoramme og en gammel vev. Inne i kassen er det satt mikrofoner som tar opp den indre lyden i â&#x20AC;?møbeletâ&#x20AC;?. Ingunn skrur pĂĽ et lydopptak. Hun beveger pĂĽ en gaffel og lager lyder med strengene for ĂĽ vise hvordan den indre lyden vi hører pĂĽ, kan oppstĂĽ. â&#x20AC;&#x201C; Jeg har koblet mikrofoner pĂĽ alt mulig egentlig, og jobbet mye med installasjon og musikk i løpet av studiet. Man fĂĽr en egen lyd nĂĽr man tar opp bevegelsene inne i objektet. Men jeg er ikke helt sikker pĂĽ om publikum skal fĂĽ lov til ĂĽ lage lydene selv; noen tar ofte helt av, og det kan bli ganske sĂĽ øredøvende. Vi beveger oss fra lydkunst til Silje Bergsviks utforsking av smykkebegrepet i et av metallverkstedene i kjelleren. Hvor langt kan hun tøye egne grenser for hva som kan vĂŚre et smykke? â&#x20AC;&#x201C; Jeg bruker mye tekstil i smykkene mine, og skisserer aldri, men for-

9W\SaWaYPZ]\RSb`caS Vi starter omvisning hos avgangseleven Tone Berg Størseth (født 1985). Hun har hatt et utvekslingsĂĽr i Kina. Der nede kom hun tilfeldigvis over et bilde av en blondetruse laget av en kinesisk kunstner. â&#x20AC;&#x201C; Det tente meg. Blondetruser er jo sĂĽ ladet med symbolikk. Jeg ville lage min hommage til dette bildet og kunstneren, og formidle min opplevelse av bildet. Etter hvert ble jeg ogsĂĽ nysgjerrig pĂĽ hvem denne kunstneren var. Hvorfor hadde hun laget verket? Og hvilken kultur hadde hun som bakgrunn for et slikt motiv? Jeg hadde kun navnet hennes skrevet med kinesiske skrifttegn, og satte i gang alle kontaktene jeg hadde i Kina for ĂĽ finne henne. Jeg lyktes til slutt. PĂĽ bordet ligger sjablonger som danner de vakre kniplingsformete blondetrusene i bildene til Tone, malt i en vâr rødfarge. â&#x20AC;&#x201C; Første kapittel i prosjektet er selve verket. Deretter skal jeg presentere kommunikasjonen jeg har hatt med denne kinesiske kunstneren. PĂĽ en annen vegg henger et av hennes andre mastergradsprosjekter; blyanttegninger pĂĽ over 1 x 1 meter med utallige horisontale blyantstreker. â&#x20AC;&#x201C; Jeg konstruerte meg et sett regler ĂĽ tegne etter, som fortalte nøyaktig hva jeg skulle gjøre med blyanten. En regel var ĂĽ lage en sĂĽ rett strek som mulig fra toppen til bunnen av arket pĂĽ frihĂĽnd. Neste regel for neste strek var ĂĽ vĂŚre sĂĽ nĂŚrme den forrige streken som mulig. Det hele blir en dokumentasjon pĂĽ tid, og ikke minst en eksistensiell utforskning.

Fra venstre: Tone Berg Størseths sjablong-blondetruse, Ingunn Paulsens lydkunstverk Synergi, Olivia Beszczynskas prosjekt Ballast. Foto: IIgor Tratkowski og Silje Bergsviks brosjer fra prosjektet Daedalum.

/db`gYYOdXcZS^O^W`ab¤^bSbS\\Waa]YYS`W^]`aSZS\]USb dSd^WO\]aWYY]PXSYb Vi gĂĽr opp trappen til â&#x20AC;?loftetâ&#x20AC;?, der Gunn-Hilde Høyer (født 1983) har jobbet med avtrykk av fjorĂĽrets julepapir. Hun har valset julepapiret inn med grafikksverte og trykket pĂĽ store ark. 30 vakre grafiske bilder med en tydelig struktur etter bretter og opprevet papir er ferdig. Alle har fĂĽtt titler fra til-og-fra-lappene som var med papiret. De som mangler en lapp, heter kun Uten til-og-fra-lapp. â&#x20AC;&#x201C; Dette julepapiret har en tydelig historie. Presangen ble pakket opp av en treĂĽring; her stod det til Tobias fra Belve og Momo, og papiret er trykket i flere deler, da barnet har revet papiret fra hverandre. Noen julepapir har avsender skrevet direkte pĂĽ papiret, og dette kommer jo ogsĂĽ med i avtrykket. Gunn-Hilde har lenge jobbet med det hun kaller visuelle opptak av ulike materialer. Der vil hun vise at materiale og objektene har spor og historier i seg, ikke bare i form av en spennende struktur. â&#x20AC;&#x201C; Jeg vil vise hva et avtrykk er, og hva det viser av historien i et objekt. Du kan kanskje sammenligne det med et fingeravtrykk. Det blir ikke det samme ĂĽ fotografere dette. Vi gĂĽr videre forbi flere smĂĽ atelierer. Det oser av kreativ energi, og det er som ĂĽ vandre rundt i en gedigen, dynamisk installasjon uten noe sĂŚrlig kart ĂĽ forholde seg til. I et rom med skrĂĽtak har polske Oliwia Beszczynska (født 1982) slukket lyset og viser sine porselensobjekter. PĂĽ et lavt glass-

mer dem intuitivt i materialene, forklarer Silje mens hun pakker ut seks svĂŚrt ulike og underlige brosjer. De kan minne om alt fra organiske, tekstile kunstobjekter til noe et barn har formet med tøy og perler â&#x20AC;&#x201C; hver med sin historie og uttrykk. â&#x20AC;&#x201C; Kan jeg ta pĂĽ en, spør Yngvild, og tar opp et abstrakt â&#x20AC;?trollâ&#x20AC;? med blĂĽ â&#x20AC;?frynserâ&#x20AC;? i hĂĽnden. De andre følger spent med og innrømmer at de det siste ĂĽret har vĂŚrt sĂĽ fordypet og konsentrert i eget arbeid at de sjelden tar seg turen rundt for ĂĽ se hva medstudentene holder pĂĽ med. Silje forteller videre om brosjene. â&#x20AC;&#x201C; Utgangspunktet mitt er hverdagsøyeblikk, eller de smĂĽ glimtene man opplever i løpet av en dag. De smĂĽ oppdagelsene. Det kan vĂŚre en tyggis jeg ser pĂĽ gaten. Jeg lager ikke smykker til et bestemt menneske, kjøperne eller publikum mĂĽ velge ut det som treffer dem, ut fra et mangfold. Jeg liker best ĂĽ jobbe med brosjer. Mange tror de kun hører hjemme pĂĽ brystet, men de kan jo festes overalt pĂĽ kroppen, avslutter Silje.

=^bWaYWZZcaX]\]Ub`£`WOZc[W\Wc[]U>D1 Vi snirkler oss videre i den 107 ür gamle skolens ganger. Det er oppbruddsstemning og esker, og hele bygningen bÌrer preg av at man er pü flyttefot. Studentene fører oss inn i et stort, lyst rom der seks studenter jobber med keramikk og porselen. Pü plassen til Cecilie Eidskrem ligger hundrevis av skjøre porselensblader, laget ved ü pensle porselensleire pü eikeblader. Det organiske bladet forsvinner nür det brennes ved høy temperatur.

'# 0 O YYcZWaaS\S


Fra venstre: Cecilie Eidskrems prosjekt Til minne, Ingvild Holtans optiske illusjon og Tine Sembs konseptskisse til prosjektet The Bubble Clouding Project (utsnitt).

â&#x20AC;&#x201C; Men selv om bladene i porselen er skjøre, er jo det ekte bladet enda skjørere, det vil jo rĂĽtne og inngĂĽ i en syklus, denne syklusen i naturen jeg er sĂĽ opptatt av. Menneskers forhold til naturen, og denne gjensidige pĂĽvirkningen, er et stikkord for mitt prosjekt disse to ĂĽrene pĂĽ masterstudiet. Jeg har kalt det Til Minne. Tanken var ĂĽ lage en skog i pleksiglass, men nĂĽ vil den bli i PVC og aluminium med porselensbladene pĂĽ gulvet. Cecilie har ogsĂĽ vĂŚrt opptatt av den virtuelle verdenen, og skillet til vĂĽr virkelige verden. â&#x20AC;&#x201C; Det er jo flere og flere som tilbringer tid i den virtuelle verden, men det er jo faktisk virkelig tid de bruker. Hvor gĂĽr grensene? PĂĽ veggen henger en modell av installasjonen som publikum kan oppleve pĂĽ avgangsutstillingen. Det er hvitt, rent og stille. Som etter en katastrofe, eller som i en drøm. â&#x20AC;&#x201C; Jeg jobber med miljøkatastrofen, der alt stopper opp. En apokalypse. Men det er ogsĂĽ et hĂĽp: Dette er slutten, men ogsĂĽ en tanke om hva som blir det neste. For det mĂĽ jo alltid vĂŚre noe videre. Et annet prosjekt jeg ogsĂĽ jobber med, er tre papirskulpturer, nĂŚrmest pop-up-bøker, der barndommens verden kommer frem. Her er det ruiner i svart og noe nytt som vokser opp. Da jeg fikk mitt første barn, mistet jeg ogsĂĽ moren min. Denne syklusen jeg jobber med i kunsten min, ble enda tydeligere for meg. Jeg følte med en gang at jeg ikke husket noe om barndommen min, men gjennom datteren min kommer minnene. Oi, dette ble følsomt, jeg kommer til ĂĽ grĂĽte pĂĽ eksamen foran sensorene, ler Cecilie.

ĂĽrsakâ&#x20AC;&#x201C;virkning-lov, der all lykke er en effekt fra en handling gjort pĂĽ et tidligere stadium i livet â&#x20AC;&#x201C; eller i et annet liv. â&#x20AC;&#x201C; NĂĽr folk innser at karmaens lover er viktig, vil de ogsĂĽ ta ansvar for ĂĽ skape en bedre fremtid, avslutter den tibetanske studenten. Tine Semb er den eneste kunstneren som ikke stiller ut et kunstverk, men en bok som dokumenterer andre fysiske verk hun har gjort i løpet av masterstudiet. â&#x20AC;&#x201C; Tematikken har vĂŚrt ĂĽ utforske alt fra byrom, utstillingsrom og skogen som rom. I de fleste verkene er det kun dokumentasjonen om verkene som stĂĽr igjen. Kunstobjektene er malt over eller ødelagt av vĂŚr og vind. Boken blir pĂĽ 155 sider med et opplag pĂĽ 200; en teoretisk eventyrbok â&#x20AC;&#x201C; med deadline i morgen! Den heter The Bubble Clouding Project and other stories og viser tre delprosjekter: The Bubble Clouding Project, Ornament and Crime Investigations og The Forest Excursion. Tine viser oss bilder pĂĽ PC-en fra prosjektet The Bubble Clouding Project. â&#x20AC;&#x201C; Jeg fotograferte skyer, blĂĽste dem opp pĂĽ PC-en og brukte pikslene i ulike farger til ĂĽ lage mosaikk i porselen. Deretter bygget jeg mosaikken pĂĽ stedet der fotoet ble tatt. Dette har jeg gjort i København, Amsterdam, Oslo og Cape Town. Jeg hadde aldri jobbet med porselen, og det tok meg to mĂĽneder bare ĂĽ støpe en flistype som var flat og rett nok! Det var mange tekniske faktorer som skulle stemme i prosessen. Det andre prosjektet het The Forest der jeg tok med fargesterke objekter ut i skogen, hengte dem opp og fotograferte dem pĂĽ stedet. PĂĽ fotografiene virker det hele digitalt manipulert inn. Kunsten til Tine har det med ĂĽ forsvinne ofte og er tidsbegrenset. â&#x20AC;&#x201C; PĂĽ Galleri Godteri malte jeg et 80 kvadratmeter stort gulv i løpet av flere mĂĽneder. Jeg ville gjøre noe annet enn bare ĂĽ stille ut bilder pĂĽ veggene. Publikum fikk se gulvet i ti timer, sĂĽ ble det malt over. Det var litt lite valuta for jobben, men viktig opplevelse for de som var der, ler Tine. Skoledagen begynner ĂĽ nĂŚrme seg slutten for noen. Andre starter kvelds- og natteøkten sin. Det siste kullet med avgangsstudenter nĂŚrmer seg eksamen, og skal deretter ut i den store verden pĂĽ egen hĂĽnd. Til høsten vil masterstudiet se annerledes ut. Da vil et samlet areal pĂĽ 40.000 kvadratmeter ha omdannet en av byens store pionerbedrifter, Christiania Seilduksfabrikk, grunnlagt i 1856, til en samlet kunsthøyskole.

3\Yc\abP]YbWPSbO\aYYc\ab]UbWU`Sa][a^WaS`SbPO`\ â&#x20AC;&#x201C; Det er ingen som har epilepsi? spør Ingvild og skrur av lyset. Hun tar frem en blitslignende lampe og setter i gang motoren pĂĽ det runde brettet foran oss. Utallige smĂĽ skulpturer i sirkler snurrer fortere og fortere rundt mens lyset blinker skarpt mot stillebenet. Plutselig ser vi hva scenen skal forestille: en kvinne som føder et barn, og en tiger som gĂĽr makelig rundt brettets ytterkant og spiser barnet. Ingvild forteller om tigeren der hunnen spiser avkommet sitt for ĂĽ komme i brunst igjen. â&#x20AC;&#x201C; Jeg ville lage en optisk illusjon. Det ligger mye matematikk til grunn, og det hele startet med et par figurer pĂĽ en grammofonplate. NĂĽr jeg stopper platen, avslører jeg hemmeligheten. Ingen av modellene er like, men med ørsmĂĽ endringer fra figur til figur fĂĽr man en følelse av bevegelse: Kvinnen som spreller med bena, barnet som plopper ut, og tigeren som gĂĽr langs kanten og spiser barnet. Jeg er opptatt av bevegelse i vĂĽre omgivelser, og hvordan fysiske og psykiske elementer i omgivelsene kan pĂĽvirke oss. En psykisk ting kan slĂĽ deg i bakken, mens en fysisk ting kan du gĂĽ rett forbi. I en krok lengst inne i lokalet stĂĽr den tibetanske Sterile Gyalsen. PĂĽ veggene henger realistiske malerier av fargerike munker og flere skremmende scenarioer med dødninghoder. Sterile forteller at han vil finne en mĂĽte ĂĽ knytte sammen tradisjonell tibetansk folkloremaleri med Vestens kunst og malemĂĽte. â&#x20AC;&#x201C; I Tibet betyr det ĂĽ drømme om hodeskaller lykke. NĂĽr et kloster for eksempel har en religiøs dans, bruker skjelettfigurer ĂĽ vĂŚre en viktig del, sier Sterile pĂĽ famlende engelsk og peker pĂĽ hodeskallemaleriet. En stor tegning viser en Mandela som skal representere kroppen, innfiltret med røtter som refererer til vĂĽre blodĂĽrer. Bildet skal symbolisere karmaens

n@3BA/D5/<5A3:3D3@ stiller ut pü følgende steder: FORMAT: Silje Iren Bergsvik, Are Buraas, Cecilie Eidskrem, Benedicte Lyssand GAD: Elin Nyhus Granholt, Johannes Borchgrevink Hansen, Anette Heramb, Gunnhilde Høyer, Arna Kristine Lund-Johnsen, Ingunn Paulsen, Tine Nathalie Semb RAM: Oliwia Beszczynska, Ida Maja Fridstrøm, Elizabeth Schei 0047: Christina Christensen, Ingvild Holtan, Ola Jonsrud, Sherab Gyaltsen, Maria Skjønberg, Tone Berg Størseth

'$ 0 O YYcZWaaS\S


JAN BAKER Atelier Baker tlf 97 15 77 95


8C:73236=:;03@59@=6< ³`caaWaYOdO\bUO`RSW[¤bS[SR\]`aYYc\ab[WZX¤


I snart hundre ĂĽr har Julie de Holmberg Krohns (1882â&#x20AC;&#x201C;1956) malerier levd sitt eget liv pĂĽ sidelinjen i norsk kunsthistorie. Mange har sikkert lagt merke til hennes utallige blomsterbilder som i ĂĽrevis har sirkulert pĂĽ kunstauksjoner. Men her har hun kanskje blitt mest kjent som den norske maleren Xan (Christian) Krohns hustru.

seg som en ambisiøs og kraftfull malerduo, og sammen gjorde de en formidabel suksess som kunstnere. Kunstmiljøet i Kiev var i en viktig brytningstid, og det var i dette miljøet Julie for alvor ble kjent med den progressive Kiev-avantgarden som opponerte mot det tradisjonelle maleriet. Sammen med Xan flyttet Julie til Moskva i 1915. To ĂĽr senere inntok de revolusjonĂŚre bolsjevikene Krohn-parets atelier, som lĂĽ svĂŚrt strategisk til sentralt i Moskva. Julie ble tvunget til ĂĽ forlate sitt hjemland pĂĽ grunn av bolsjevikenes hĂŚrtog under den sosialistiske oktoberrevolusjonen. Julies store eiendom i Kiev ble ogsĂĽ konfiskert av de â&#x20AC;?rødeâ&#x20AC;?. Mens bolsjevikenes kuler suste gjennom vinduene i atelieret greide hun sammen med Xan ĂĽ frakte med seg over seksti malerier til grensen ved Petrograd (St. Petersburg). Tre ganger ble hun vist tilbake av bolsjevikenes vaktpost. Sammen med sine progressive kunstnerkolleger hadde Julie ønsket den russiske revolusjonen velkommen. Men det var en skjebnens ironi at styresmaktene i det nye Sovjet, under Josef Stalins jernhĂĽnd, ikke ville akseptere denne eksperimentelle kunsten. Etter de store omveltningene var Julie en av mange radikale kunstnere som reiste til utlandet. I Julies tilfelle gjorde ektemannen Xan Krohns norske herkomst at Norge ble et naturlig reisemĂĽl.

BSYab9O`W:WS\

Det var ogsĂĽ via ektemannen hun først ble lagt merke til. Gjennom min forskning pĂĽ Xan Krohn i russiske arkiver figurerte navnet Julie de Holmberg Krohn i utstillingskatalogene til de russiske avantgardeutstillingene. Hun dukket ogsĂĽ opp i de mange norske avisomtalene som omhandlet ekteparet Krohn i ĂĽrsskiftet 1917/1918, og jeg kunne ikke unngĂĽ ĂĽ stille meg spørsmĂĽlet: Hvem var denne russiske adelsdamen og avantgardekunstneren som ble sĂĽ hyppig omtalt i norsk presse? I anledning ĂĽrets kunstutstilling Sammen â&#x20AC;&#x201C; tre kunstnerpar pĂĽ BlaafarvevĂŚrket kan publikum nĂĽ fĂĽ mulighet til ĂĽ stifte et nĂŚrmere bekjentskap med Julie de Holmberg Krohn. I forbindelse med utstillingen har malerier av ekteparet Krohn blitt etterlyst gjennom Aftenposten. Det skulle vise seg at Julies malerier befant seg i svĂŚrt mange private hjem. Julies liv og kunstneriske virksomhet er et hittil ubehandlet tema innen kunsthistorien bĂĽde pĂĽ norsk og russisk side. Hennes malerier er ikke innlemmet i offentlige samlinger, og tilsynelatende har hun gĂĽtt fullstendig i glemmeboken. Med publikums uvurderlige hjelp som informanter og bidragsytere med malerier som ikke tidligere har vĂŚrt allment kjent, har det nĂĽ vĂŚrt mulig ĂĽ danne seg et bilde av denne ukjente adelsdamens liv og kunstnerskap. Julie de Holmberg kom fra en velstĂĽende svensk-russisk adelsfamilie fra guvernementet Kursk. Julies far, Ivan de Holmberg, var en offiser av høyere rang. Ivan og Aleksandra hadde tre begavede døtre; Julie hadde kunstneriske anlegg, mens søstrene Vera og Olga var svĂŚrt dyktige pianistinner. I 1906 reiste Julie til MĂźnchen og begynte pĂĽ Akademie Hollosy. Her studerte ogsĂĽ Xan Krohn, og det var sannsynligvis pĂĽ dette akademiet hun møtte sin fremtidige ektemann. Julie forlovet seg med Xan Krohn i Paris pĂĽ nyĂĽret 1907, og hun var utvilsomt et godt parti for den jevngamle norske maleren. I Paris gikk de sammen pĂĽ Academie Vitte og Academie Collarossi. Julie hadde imidlertid allerede fĂĽtt solid kunstutdannelse i hjemlandet pĂĽ kunstakademiet i Kiev og St. Petersburg. Hun hadde ogsĂĽ studert bysantinsk freskomaleri i Moskva og Novgorod. Sammen med sin mann flyttet hun til Kiev i 1908, og det var den velsituerte Julie som sørget for at de sikret seg en stor eiendom i den ukrainske hovedstaden. Julie har blitt karakterisert som en intellektuell og stillferdig adelsdame, mens hennes mann var rastløs, høyrøstet og hadde visstnok en stor tiltrekningskraft pĂĽ det motsatte kjønn. Denne kombinasjonen var nok ikke uproblematisk. Gjennom et livslangt ekteskap med den sjarmerende Xan skinner det igjennom at hun var en stolt russisk adelskvinne som støttet sin mann pĂĽ godt og vondt. Mens paret bodde i Kiev, fikk Julies mann en sønn, kalt Oleg, med den ukrainske sangerinnen Sonja Tresvinskaija. Julie og Xan fikk bare ett barn sammen, som døde tidlig. Det turbulente familielivet til tross, ekteparet var uatskillelig pĂĽ det kunstneriske plan. Som kunstnerkolleger eksponerte de

Forrige side: Hovedbilde, Julie de Holmberg Krohn og Xan Krohn, utstilling pĂĽ Blomqvist 1911. Foto: privat eie

9cZbc`Y]ZZWaX]\W<]`US Den unge russiske malerkunst bygger stort sett paa russisk ikonkunst og gamle freskomalerierâ&#x20AC;Ś, sa Julie til Verdens Gang i 1918. Russerne har en gammel kunstnerisk kultur. Ikke engang Frankrike har tradisjoner som den gamle russiske ikonkunst.1 Denne uttalelsen ble gjort ĂĽret etter at Julie gjorde sin entrĂŠ i norsk kunstliv etter den russiske 1917-revolusjonen. Julie stod suverent alene med førstehĂĽndskunnskap om det sĂĽkalte russiske â&#x20AC;?hypermoderneâ&#x20AC;? maleri, slik pressen yndet ĂĽ kalle denne fargesprakende kunsten. Det norske kunstmiljøet hadde imidlertid stiftet bekjentskap med Julie allerede i 1911, da hun debuterte pĂĽ Krohn-parets felles stormønstring pĂĽ Blomqvist. Ved siden av ĂĽ vise de nyeste trendene innen det russiske maleri, presenterte Julie fargerike hĂĽndarbeider, alt fra broderier, applikerte puter og hĂĽndlagde smykker. Landets ledende kunstkritiker, Jappe Nilssen, mente at disse arbeidenes dristige fargesammensetninger virkelig avslørte Julies russiske herkomst. Krystallklar i sine oppfatninger om den russiske malerkunst avviste Julie enhver pĂĽvirkning fra bĂĽde tysk og fransk kunst. Da Verdens Gang spurte henne om det Merkes nogen tysk innflytelse paa den russiske kunst?, lød svaret kontant: Absolutt ikke! Hvilke kunstneriske vĂŚrdier skulde vel Tyskland kunne gi os?2 Hun fortalte pressen at de prerevolusjonĂŚre russiske avantgardekunstnerne unngikk enhver pĂĽvirkning fra Vesten. Franske malere hentet sin inspirasjon fra Russland, og ikke omvendt. Som et eksempel brukte hun den franske avantgardens fremste representant, Henri Matisse, eller kanskje bedre kjent under navnet Le Roi des Fauves (villdyrenes konge), som var inspirert av russiske ikoner. Hun argumenterte ogsĂĽ for at kilden til kubismen kom fra Ă&#x2DC;sten og ikke fra den vesteuropeiske billedkunsten. Julies ytringer til norsk presse om den russiske patriotiske avantgarde mĂĽ ha virket som en rød klut pĂĽ det sterkt franskorienterte norske kunstmiljøet. Fransk kunst hadde festet et godt grep om Europa, og i mellomkrigstiden satt de sĂĽkalte Matisse-elevene i alle viktige posisjo-

SmĂĽ bilder fra venstre: Park med rotunde, datert 1917. Foto: Blomqvist kunsthandel, Stilleben med geranium, ikke datert, ca. 1910â&#x20AC;&#x201C;20. Foto: Kournikova gallery, Moskva, Ă&#x2026;kerlandskap, ikke datert, ca. 1910â&#x20AC;&#x201C;20. Foto: Fredrik Matheson

1 2

Nye retninger inden Russisk kunst, Verdens Gang, 1918. ibid.

'' 9dW\\ST`O Yc\abVWab]`WS\


ner i norsk kunstliv. Det faktum at i det prerevolusjonĂŚre Russland sprang frem sterke og uavhengige avantgardebevegelser parallelt med det norske â&#x20AC;?frankofileâ&#x20AC;? kunstmiljøet, var nok ganske fremmed for de fleste i Kristianias kunstnerklikker. Ikke uventet resulterte disse utspillene i en bølge protester rettet mot Julie og hennes ektemann. â&#x20AC;?Fargeblinde, ultramoderne sprutfuturisterâ&#x20AC;? var ganske beskrivende for den allmenne oppfatning av Krohn-paret, iallfall hos den mer konservative fløy. De Krohnske utstillingene ble heftig debattert i pressen, og det â&#x20AC;?ultramoderne malerparâ&#x20AC;? fikk ifølge anmelderen i Bergens Tidende â&#x20AC;Ś de fleste til at steile, med sine merkelige motiver, merkelige teknikker og merkelige farger, en desperat trang til ĂĽ holde seg borte fra det alminnelige og skape noe originalt og oppsiktsvekkende.3 Parallelt med ĂĽ kjempe for sine russiske maleriske idealer utspant det seg ogsĂĽ en kamp pĂĽ hjemmebane. Da Julie og Xan mĂĽtte flytte til Norge etter revolusjonen, ble sønnen Oleg igjen i Russland. Julies mann skrev til utenriksdepartementet og ba om bistand til ĂĽ hjelpe sønnen ut av Russland. Julie tok dette svĂŚrt hardt og nektet Oleg innpass i deres liv. Oleg Krohn ankom Norge med kurer i 1923, og da han først var kommet i hus, tok hun imot ham med ĂĽpne armer. Julie levde et ensomt liv i Norge, og det var ikke lett ĂĽ etablere seg som russisk kunstner i Kristiania. Sammen med sin russiske stesønn fikk hun endelig snakke sitt morsmĂĽl. I Julies hjem, den praktfulle Arne Korsmo-villaen pĂĽ Høvik, ble etter hvert russisk litteratur og kunst det store samtaleemnet mellom henne og Oleg.

@Sd]ZcaX]\ÂŁ`Âś`cbS`Y\SYbÂś I Julies uttalelser til norsk presse kan man vanskelig finne noe direkte angrep pĂĽ den russiske revolusjonen. De store sosialistiske omveltningene ble ønsket velkommen av de nyetablerte progressive kunstnerforbundene. En av de mest markante sammenslutningene bar navnet Ruterknekt (Bubnovyj valet), og Julie var en av de sĂĽkalte â&#x20AC;?knekteneâ&#x20AC;? i denne progressive elitegruppen. Julie satt i samme komitĂŠ som den geniale avantgardekunstneren Kazimir Malevitsj. Ruterknektenes visjon om frihet til folket og kunsten var en sterk parole i gruppens kunstneriske program. Ruterknekt var en sĂŚregen og provokativ avantgardebevegelse som opponerte sterkt mot det tradisjonelle maleri. Det var først og fremst den usedvanlige fargesprakende, vibrerende koloritten, kombinert med en ekstrem forenkling og inspirasjon fra russisk folkekunst, som ble Ruterknektenes varemerke. Sammen med de anerkjente Moskva-malerne Pjotr Kontsjalovskij og Robert Falk var Julie en av de mest betydningsfulle koloristene blant ruterknektene. Julies malerier ble presentert pĂĽ ruterknektenes utstillinger som ble arrangert hvert ĂĽr i Moskva før revolusjonen. Denne moderne kunsten vakte heftig forargelse og begeistring, noe som resulterte i bred pressedekning og en enorm tilstrømning av publikum. AbS`YSYdW\\S` Julie var selv veldig bevisst sin fremtredende posisjon som russisk avantgardekunstner, og med ruterknektenes kunstneriske program utfordret Julie det norske kunstmiljøet. Det ble ogsĂĽ trolig reagert pĂĽ at det var en kvinne som forfektet det russiske maleriets idealer. Men Julies russiske bagasje var et knallsterkt feministisk miljø, nemlig de russiske avantgardebevegelsene, som bejaet frittalende kvinner. Denne aksept for kvinnelige kunstnere stod i stor kontrast til kunstmiljøene i Vesten, der de kvinnelige kunstnerne bevisst ble ekskludert fra de progressive kunstretningene. Julie og hennes kvinnelige kunstnerkolleger fra Kiev, Aleksandra Ekster og Aleksandra Gontsjarova, fikk like stor gjennomslagskraft for sin moderne kunst som de mannlige pionerene. Det norske kunstmiljøets syn pĂĽ kvinnelige kunstnere gjenspeiles i Julies omgang med norsk presse. Kritikerne omtalte Julie for det meste som â&#x20AC;?fruenâ&#x20AC;?, og pĂĽ tross av noen gode kritikker ble hun ofte stilt i skyggen av sin mann. Xan Krohn fikk alltid tildelt størst spalteplass, med unntak av en begeistret Jappe Nilssen som i 1916 skrev at Xans kvinne3

Fra kunstforeningen, Bergens tidende, 1918.

lige kollega fru Julie de Holmberg overgĂĽr sin mann. Julie virket hele livet som en profesjonell og ambisiøs kunstner. Hennes kunst kom ikke i annen rekke. For mange kvinnelige kunstnere kom ofte de huslige forpliktelsene i veien for ĂĽ ta skrittet over i en tilvĂŚrelse som profesjonell kunstner. Men Julie fikk realisert sin kunstnerkarriere. Til og med den store villaen pĂĽ Høvik ble solgt for ĂĽ finansiere de utallige reisene for ĂĽ male alle verdens himmelstrøk. Asia, Afrika, Europa, det fantes nesten ikke et land ekteparet Krohn ikke hadde vĂŚrt innom. PĂĽ tross av pressens noe overbĂŚrende formuleringer om at det ikke var vanskelig ĂĽ se at fru Julie de H. Krohn har vĂŚrt en villig og beundrende elev, ble hun av sin ektemann respektert som en jevnbyrdig kunstnerkollega. Smittet av det russiske feministiske miljøet skrøt han uhemmet av hennes malerier: Julies kunst er ikke preget av kvinnelig pusleri, disse billeder kunne like gjerne vĂŚre malt av en mand! Der finnes i hele Europa neppe nogen dame som maler sĂĽ kraftig og sĂĽ vakkert.4 Selv om dette var en noe inhabil uttalelse, er det vel en av de beste komplimenter en kvinnelig kunstner kunne fĂĽ pĂĽ den tiden, der man ellers var veldig fokusert pĂĽ skillet mellom sĂĽkalt â&#x20AC;?maskulinâ&#x20AC;? og â&#x20AC;?femininâ&#x20AC;? kunst.

9]Z]`WabS\8cZWS I Norsk kunstnerleksikon stĂĽr Julie nevnt som en kunstner som best vil bli husket for sine blomsterbilder. Dette var tydeligvis et repertoar hun tilstrebet ĂĽ perfeksjonere seg i, og ikke overraskende har ogsĂĽ mange malerier med blomstermotiver dukket opp i jakten etter hennes verker. Julies skisseaktige og elegante BlĂĽtt stilleben med frukt, datert 1914, har en fargesprakende, komplementĂŚr koloritt i gult og blĂĽtt, og er et godt eksempel pĂĽ at Julie var i besittelse av en uomtvistelig koloristisk sans. Maleriet føyer seg inn i rekken av en mengde blomsterstilleben Julie produserte, og er klart i trĂĽd med den fargeglede som gjorde seg sterkt gjeldende nettopp hos ruterknektene. Julie kan fort forhĂĽndsdømmes som â&#x20AC;?bareâ&#x20AC;? en kunstnerhustru som malte noe sĂĽ feminint som blomster. Russiske kilder røper imidlertid at det ikke bare var blomstermotivene som var representative for hennes kunstnerskap. Hun figurerer ofte i de russiske utstillingskatalogene med en mer mangfoldig motivkrets, med titler som relateres til mennesker, byscener og bygninger. Et godt eksempel er de kraftfulle og monumentale fremstillingene av Vasilijkatedralen, og Park med rotunde. @SdWRS`bSbbS`[ÂŁZS Hvorfor ble Julie de Holmberg Krohns ettermĂŚle sĂĽ beskjedent? I Norge fikk Julie vanskeligheter med ĂĽ omsette de russlandsinspirerte maleriene som bidro til hennes flyktige kjendisstatus like etter den russiske revolusjonen. Hun tviholdt noen ĂĽr pĂĽ de fargesprakende maleriene, men fra midten av 1920-ĂĽrene kapitulerte hun fullstendig og begynte ĂĽ gĂĽ pĂĽ akkord med sine maleriske prinsipper. Hun â&#x20AC;?solgteâ&#x20AC;? seg selv for ĂĽ tjene til livets opphold. Fra de fargeglade ruterknekt-maleriene gikk hun over til en grĂĽaktig koloritt med diffuse linjer med motiver hentet fra den norske innlandsnaturen. Dette stred mot alle maleriske prinsipper hos ruterknektene. Julies desperate â&#x20AC;?fornorskingâ&#x20AC;? av sine malerier ble i samtiden bare delvis vellykket. De â&#x20AC;?snilleâ&#x20AC;? landskapene appellerte til de brede masser, men bildenes maleriske kvaliteter gjorde at de ikke lenger holdt mĂĽl i toppsjiktet. Dette radikale omslag i malemĂĽte ble katastrofalt for Julie. Jappe Nilssen, den mest ivrige tilhengeren av denne fremmedartede og â&#x20AC;?eksotiskeâ&#x20AC;? russiske kunsten, tok altsĂĽ feil da han spĂĽdde at Julie kom til ĂĽ bli skjellsettende for norsk kunstliv. De nye maleriene som har fremkommet pĂĽ BlaafarvevĂŚrkets kunstutstilling, løfter Julie frem som den profesjonelle og selvstendige avantgardekunstneren hun var i sin samtid. Hun er ikke lenger â&#x20AC;?bareâ&#x20AC;? Xan Krohns hustru. Kanskje blir hun like aktuell som da hun entret den norske kunstarenaen etter den russiske revolusjonen. Det er spennende ĂĽ se om Julie de Holmberg Krohns fargeglade ruterkekt-malerier, som møtte sĂĽ stor motstand i Norge, vil interessere dagens publikum.

4 To som forstaar hinanden, Et intervju med malerparet Krohn, Tidens Tegn, 1918.  9dW\\ST`O Yc\abVWab]`WS\


Cobra

Uendelig

Frihet til å male hvor du vil. Ingen løsemidler eller ubehagelig lukt. Mal som med tradisjonelle oljefarger med laseringsteknikker og vått-i-vått. Fargene har lik tørketid, glans som en oljemaling og smøraktig konsistens hvor penselstrøkene vises. Cobra er en helt ny oljefarge i aller beste kunstnerkvalitet for moderne kunstnere. Palett på 70 farger.

frihet

NYHET

www.cobra.royal-talens.com

Pilestredet 27, 0164 Oslo Tlf: 22 20 20 15 post@ceson.no

Strandgaten 7, 5013 Bergen Tlf: 55 33 44 44 www.nordbye.no

Vannoppløselig oljemaling V Importør: Global Hobby og Kunst AS www.globalhobby.no

«sammen» 6 kunstnere - 3 kunstnerpar - 1 utstilling

Oda og Christian Krohg Julie og Xan Krohn Unni Askeland og Sverre Bjertnæs Se også utstillingen på Th. Kittelsen museet «Naturlig vis», en fotoutstilling av Joel Miller. På Nyfossum viser vi «det BLÅ», en utstilling om blåfargens kulturhistorie.

15. mai - 19. september

www.blaa.no


Erik Werenskiold: Lysaker-ramp,1910.

3@79E3@3<A97=:2 S\V¤dRW\UW\]`aYYc\ab

Erik Werenskiold (1855-1938) er en av fü høvdinger i norsk kunst- og kulturliv. Han var ikke bare en av Norges fremste malere og tegnere, men ogsü en betydelig samfunnsaktør og kulturpolitiker. I sommer kan vi møte hans CÊzanne-inspirerte malerier i en stor utstilling i Lillehammer Kunstmuseum.


BSYab8O\9]YYW\

=^^dSYab^y9]\UadW\US`TSab\W\U Erik Werenskiold var født pĂĽ den militĂŚre sjefsgĂĽrden Gumpingrud pĂĽ Granli utenfor Kongsvinger 11. februar 1855. Fire ĂĽr senere ble faren Fredrik Daniel Werenskiold utnevnt til kommandant pĂĽ Kongsvinger festning, og familien flyttet inn i kommandantboligen pĂĽ festningen. Her vokste Erik opp og mottok sterke inntrykk bĂĽde av det militĂŚre liv og av bønder, handelsmenn og originaler som fylte gatene i den lille byen under festningen. Takket vĂŚre Adolph Tidemand fikk Werenskiold i 1873 lov til ĂĽ begynne pĂĽ Den Kgl. Tegneskole i Christiania der han blant andre hadde billedhuggeren Julius Middelthun som lĂŚrer. Tidemand hadde dessuten anbefalt Werenskiold ĂĽ reise til MĂźnchen, som pĂĽ denne tiden var den betydeligste kunstbyen i Tyskland. Hit dro han høsten 1875 for ĂĽ begynne pĂĽ kunstakademiet der han fikk Ludwig LĂśfftz og Wilhelm Lindenschmit som lĂŚrere. Etter hvert rykket Werenskiold opp i Lindenschmits mesterklasse og fikk anledning til ĂĽ legge opp sin første større komposisjon BĂŚrrensere (1878), som imidlertid var preget av en litt stiv salong-realisme. Werenskiold ble aldri helt fortrolig med de gamle mestere og det snusbrune MĂźnchen-maleriet. Han forteller selv at han kom til MĂźnchen med øine som en bondes, med den uryggeligste forvisning om at gjenfinde â&#x20AC;&#x201C; under en eller anden form â&#x20AC;&#x201C; mine egne Kongsvingerske naturindtryk. Og jeg fandt til min forbløffelse mørke brune himler, brune fjĂŚlde, brunt grĂŚs og sĂĽdant mer; kun menneskene var lyse.1 Ett unntak var det imidlertid nĂĽr det gjaldt de gamle mestere: Rembrandt forresten, â&#x20AC;&#x201C; han interesserede mig snart. Hans halvlys mĂĽtte ligge min begripelse nĂŚrmere, hans vidunderlige maleriske sans, hans mystikk og et vist drag af lidelse tiltrak mig uvilkĂĽrlig. 7\\WSdS\bg`dS`RS\S\ Sommeren 1878 fikk Werenskiold i oppdrag av Peter Chr. Asbjørnsen ĂĽ illustrere eventyrene. Werenskiold reiste sommeren 1878 til VĂĽgĂĽ i Gudbrandsdalen der han fant mange originale typer som inspirerte ham til figurene i eventyrene. Men han hentet ikke bare inspirasjon fra VĂĽgĂĽ. Det er naturlig ĂĽ anta at mange av de personene han kjente fra sin oppvekst pĂĽ Kongsvinger, ogsĂĽ har vĂŚrt forbilder for enkelte av eventyrskikkelsene.2 Men først og fremst forbinder vi Werenskiolds eventyrtegninger med karakteristiske typer som Askeladden, prinsessen, Tyrihans, kongen og ikke minst trollet, som sammen med Theodor Kittelsens tegninger har gitt ansikt til de underjordiske vesener. Den første illustrerte utgaven av Asbjørnsen og Moes eventyr kom ut i 1879, den andre 1883â&#x20AC;&#x201C;1887. Den danske kunsthistorikeren Karl Madsen var overstrømmende i sin omtale av Werenskiolds eventyrtegninger i det danske Kunstbladet i 1888. Han karakteriserte tegningene som den norske Kunsts smukkeste og stolteste MindesmĂŚrke og der har neppe siden Rembrandt nogetsteds i Verden levet en Kunstner, der har vĂŚret nĂŚrmere ved at fange os i en lignende Fortryllelse end Erik Werenskiold i sine EventyrIllustrationer. Madsens sammenligning med Rembrandt er ikke urimelig da Werenskiold opplagt har hentet mye av sin tegnestil fra den hollandske mester. Eventyrtegningene er fortsatt sĂĽ populĂŚre at de er blitt utnyttet kommersielt i alt fra sĂĽpeemballasje til souvenirer. 4`O\aY^ydW`Y\W\U Sommeren 1879 fikk Werenskiold sitt første skjellsettende møte med den moderne franske kunst pĂĽ den internasjonale utstillingen i MĂźnchen. Ingen av de fremtredende impresjonistene ble vist pĂĽ denne utstillingen, med unntak av Gustave Caillebotte, men Werenskiold kunne se de kjente Barbizon-malerne Camille Corot, FranĂ&#x2021;ois Daubigny og Theodore Rousseau. Inspirert av denne utstilllingen malte Werenskiold det solfylte Solskinn, Pipping i en landsby utenfor MĂźnchen. Maleriet av den lille piken med strĂĽhatt ute i den grønne blomstrende engen mĂĽ antagelig sies ĂĽ vĂŚre det første virkelige friluftsmaleri med impresjonistiske trekk i norsk kunst. Selv kalte Werenskiold noe upresist bildet for det første grønne billede som er malt i Norge. Erik Werenskiold ble nok styrket i sin tro pĂĽ naturalismen og friluftsmaleriet som fremtidens melodi da han vinteren 1881 for første gang rei-

Erik Werenskiold: Selvportrett, 1917.

ste til Paris. Her kom han raskt inn i den skandinaviske kretsen av kunstnere, og i juni reiste han sammen med Christian Skredsvig til den lille kunstnerbyen Marlotte i utkanten av Fontainebleau-skogen. Her malte han Sommerdag, som er en naturlig fortsettelse av Et møte, med gürdsarbeideren og de to pikene, som han hadde malt i Mßnchen. Men Sommerdag er friskere og mer preget av den franske naturalismen. Vinteren 1882 var Werenskiold igjen i Paris, og i mai giftet han seg med den seks ür eldre maleren Sofie Thomesen fra Kragerø, som han var blitt kjent med i Mßnchen. I Paris fullførte Werenskiold det livlige og bevegelsesfylte Lekekamerater, pübegynt pü Frøvik gürd ved Kragerø üret før. Piken som løper med en kvist i hünden og forsøker ü fü hunden til ü hoppe opp etter den, er levende gjengitt. Han gjentok motivet i en større og mer utpenslet versjon üret etter. Sommeren 1882 var Erik og Sofie tilbake pü Tütøy ved Kragerø der Erik malte sitt berømte bilde Gjetere som oppsummerer hans møte med impresjonistutstillingene i Paris. I et solfylt landskap ligger to gutter og en pike i gresset mens de passer noen kuer i bakgrunnen. Bildet er friskt malt med stoplete penselstrøk i gjengivelsen av bakken i forgrunnen og i de smü buskene til høyre. Dette er kanskje et av de fü malerier der Werenskiold kommer nÌrmest den franske impresjonismen. Høsten 1881 hadde Werenskiold sammen med malerkollegaer gjort "revolusjon" i Christiania Kunstforening som inntil da hadde kjøpt inn kunst hovedsakelig av den eldre generasjonen kunstnere. Sammen med Frits Thaulow, Christian Krohg og en lang rekke av den yngre generasjon kunstnere gikk Werenskiold til boikott av den konservative kunstforeningen. "Kunstnerstreiken" førte sü til opprettelsen av en egen høstutstilling som fra 1884 mottok statlig støtte.

3\\OaX]\OZYc\ab Somrene 1883â&#x20AC;&#x201C;85 kom Werenskiold til ĂĽ oppholde seg i Gvarv i Telemark. Dette var neppe tilfeldig, for her var nemlig Sofies onkel sorenskriver. Men viktigere var det at Werenskiold nĂĽ ønsket ĂĽ skape en nasjonal kunst,

! 9c\abVWab]`WS


Fra venstre: Erik Werenskiold: Telemarksjente, 1883, Vannkopere, 1894 og Gjetere, 1882.

et norsk uttryk for norsk natur og følelsesliv, slik han uttrykte det noen ür senere.3 Og hvilke andre steder kunne han finne det norskeste av det norske enn i dalførene der den gamle folkekulturen ennü var sterkt levende. Derfor malte han pü gürden Lindheim i Gvarv det kjente Telemarksjenter (1883) der to unge jenter i lokale drakter stür lenet mot en skigard. I forhold til Gjetere er stilen her mer en forsiktig naturalisme enn impresjonisme. Werenskiold malte enda to utgaver av dette motivet, men med bare en jente. Det viktigste arbeidet Werenskiold begynte pü den første sommeren pü Gvarv, var En bondebegravelse, som først ble fullført to ür senere. Motivet gikk tilbake pü noen tegninger og skisser han hadde gjort i Vügü i 1878 av en fattigbegravelse. Mens begravelsen i Vügü hadde stavkirken der som bakgrunn, hadde Werenskiold nü flyttet motivet slik at den brede og storslagne naturen i Gvarv dannet bakgrunn for begravelsen. En klokker eller skolelÌrer leser eller synger et salmevers mens seks fattigslige bønder og en bondekone stür rundt den oppkastede graven. Ingen prest er tilstede. Det er grunn til ü tro at denne gravleggelsen er resultat av en tragisk ulykke, kanskje et selvmord.4 Kun to andre graver er ü se, og det er ingen opparbeidet kirkegürd rundt. Dette kan tyde pü at den døde er gravlagt utenfor selve kirkegürden, i uinnviet jord. Men En bondebegravelse vakte først og fremst oppsikt for dets skildring av den norske folkesjela gjennom de trauste bøndene og gjengivelsen av det knallende sollyset en varm sommerdag. Da maleriet ble vist pü Høstutstillingen i 1885, fastslo kunstkritikeren Andreas Aubert i Nyt Tidsskrift at det var Werenskiolds hovedverk indtil denne dag. Ikke hans alene; ogsaa den nyere norske malerkunsts, der endnu aldrig er traadt mere nationalt frem. Stemningsmotivene fra Gvarv videreførte Werenskiold i flere malerier fra Kviteseid der han oppholdt seg en rekke somre utover pü 1890-tallet. Det fremste av disse er Skysshesten som han begynte pü under oppholdet i Kviteseid sommeren 1893, men som først ble fullført üret etter. Det viser en hest som blir dratt etter luggen av en gürdsgutt ute pü et jorde. Den grülige stemningen er fint gjengitt med himmelen som speiles i det stille Kviteseidvatnet. Werenskiold malte ogsü Sommeraften i Kviteseid (1893) som befinner seg i Nasjonalgalleriet, og et annet aftenlandskap som ble kjøpt av den kjente russiske ballettimpresarioen Sergej Diaghilev, og som senere havnet i Eremitagen i St.Petersburg. I Kviteseid malte Werenskiold ogsü et av sine mest originale motiver, Vannkopere (1894), som viser tre gutter som ligger pü en lense og kikker ned i vannet. De driver sükalt "trytefiske", fiske etter abbor med snøre og agn. Komposisjonen er usedvanlig med de tre guttene som er sett ovenfra ned mot vannet, og som danner en svak diagonal i bildet. Speilingene i vannet er ypperlig gjengitt.

Munthe og Christian Krohg. Blant Werenskiolds beste tegninger til Snorre er Svipdags sønner til Ynglinge-sagaen, Olav Tryggvason og Sigrid StorrĂĽde der han brukte Fridtjof Nansen som modell for Tryggvason og den monumentale Seierherrenes skip vender hjem etter slaget ved Svolder til Olav Tryggvasons saga. Den illustrerte utgaven av Snorres kongesagaer kom ut i 1899. Midt under arbeidet med Snorre hadde Werenskiold og familien i 1896 flyttet inn i sitt nye hjem pĂĽ Lysaker, kalt Gilje, ikke helt tilfeldig oppkalt etter Jonas Lies roman Familien pĂĽ Gilje (1883), som skulle bli Werenskiolds siste store illustrasjonsoppgave. Den illustrerte utgaven av boken kom ut i 1904, men Werenskiold hadde begynt pĂĽ illustrasjonene allerede i 1891. SĂŚrlig under oppholdene pĂĽ Løken i Vestre Slidre i Valdres i 1893 og 1894 hadde han funnet viktige motiver. Dette var en oppgave som nok lĂĽ Werenskiold atskillig nĂŚrmere enn sagaene. Her kunne han igjen bygge pĂĽ sine minner og erfaringer blant annet fra oppveksten pĂĽ Kongsvinger. Han benyttet da ogsĂĽ modeller han kjente, som bohemen og kunstnervennen Sven Gjems fra Nesteby ved Kongsvinger, som sto modell for kapteinen. Werenskiold leverte her i det hele tatt kanskje noen av sine mest stemnings- og uttrykksfulle tegninger, som SmĂĽpikene i trappen, Neglesprett og Kapteinens død. Under to Paris-opphold i 1905 og 1908 mottok Erik Werenskiold sterke inntrykk fra tidens moderne kunst, i første rekke Matisse, van Gogh og CĂŠzanne. SĂŚrlig var møtet med CĂŠzannes kunst i 1908 avgjørende. Han sĂĽ for første gang franskmannens malerier i større skala hos kunsthandlerne Vollard og Durand-Ruel og ble sĂŚrlig imponert over margarinfabrikanten og norgesvennen Auguste Pellerins privatsamling av hele 150 malerier av CĂŠzanne. Jeg er ikke et øieblik i tvil om at jeg sĂŚtter CĂŠzanne høiest av alle moderne kunstnere â&#x20AC;&#x201C; han er den største nord for Alperne siden Rembrandt, og den eneste som vĂŚkker samme følelse hos mig som denne, skrev Werenskiold i 1909.5 Det var det maleriske og den radikale oppløsningen av billedflaten hos CĂŠzanne som skulle fĂĽ betydning for Werenskiold. Heretter malte han ofte med flekkete og brede strøk, som i Lomen kirkegĂĽrd (1908), Lysaker-ramp (ca. 1910) og Gule blomster (1913). Werenskiold hadde her endelig funnet en mer moderne stil som skulle prege hans malerier helt frem til han døde i 1938.

1 Christian Krohg: Kunstnere, 1. serie, Kristiania 1891, s. 11. 2 Jan Kokkin: Erik Werenskiold og Kongsvinger, Solør-Odal nr. 3, 1993. 3 Erik Werenskiold: Stop litt igjen! i Kunst.Kamp.Kultur, Kristiania 1917, s. 52. 4 Søren Kjørup: Sollysets skrift â&#x20AC;&#x201C; et essay om Erik Werenskiolds maleri En bondebegravelse (1885) i Bildetekster nr.10, Skrifter fra prosjektet Bildemediene og skolen, Trondheim 1988, s. 57-58. 5 Werenskiold 1917, s. 97.

A\]``S]U4O[WZWS\^y5WZXS I 1895 fikk Erik Werenskiold en henvendelse fra forleggeren Johan Martin Stenersen om ĂĽ illustrere Snorres kongesagaer, og ĂĽret etter satte han i gang med det omfattende arbeidet sammen med blant andre Gerhard "

9c\abVWab]`WS


SOMMERUTSTILLING

ERIK WERENSKIOLD og hans krets

/\\]\aS

Utfordringen fra Cézanne. 5. juni - 3. oktober 2010 www.dialecta.no Erik Werenskiold, Lysakerramp, 1910 -1913, p.e.

KUNSTSAMLING

:

KUNSTBUTIKK

:

KUNSTHAGE

Stortorget 2 : 2602 Lillehammer. Tlf: 61 05 44 60 : www.lillehammerartmuseum.com Åpningstider: tir-søn 11-16. Sommertid 28. juni - 29. august: man-søn 11-17 Omvisning: lør-søn 14, hver dag i juli 14

:

KAFÉ


CBD/:5B4=B=3A>3<BD37B Vi har utfordret den første fotokunstneren til ĂĽ velge et verk fra sin karriere til KUNST, og gi oss noen ord om verket. Espen Tveit er første fotokunstner ut i denne spalten. Tveit har lenge fotografert spor av samtiden. Ofte viser bildene smĂĽ utsnitt av menneskeskapte omgivelser, eller menneskeskapte gjenstander â&#x20AC;&#x201C; som blir sett pĂĽ med et klart, rolig og poetisk blikk. Espen Tveit, født 1945 i Drammen, tilhørte kretsen rundt Forbundet Frie Fotografer som fornyet kunstnerisk fotograďŹ pĂĽ slutten av syttitallet. Han var med pĂĽ den første FotograďŹ ske VĂĽrutstillingen i 1976, samt Høstutstillingen nĂĽr den ble ĂĽpen for fotograďŹ sk arbeidende kunstnere i 1979. Hans første separatutstilling var pĂĽ Preus Museum i 1980, og senere har han deltatt pĂĽ ďŹ&#x201A;ere internasjonale utstillinger. Jeg har i løpet av de siste ďŹ re ĂĽrene arbeidet med en serie om smĂĽstedenes fotballtribuner, som ogsĂĽ utgis i en bok i 2010 / 2011. Sjelden er det mennesker pĂĽ disse plassene, sĂĽ jeg har lekt med den tanke at alle mennesker, arkiv og bilder fra vĂĽr kultur blir borte. Sekler gĂĽr, og en dag gjenďŹ nner framtidige arkeologer og historikere vĂĽre omgivelser. Dette bildet er fra Aremark i Ă&#x2DC;stfold, et par kilometer fra svenskegrensen. Det vi ikke ser, er en stor gressbane med seks røde løpebaner rundt. Bildet er i trĂĽd med dem fra mine tidligere serier, RUNER, SAMTIDSARKEOLOGI og RITE, som alle er utgitt i bokform. Jeg vil gjerne at bildene mine skal vĂŚre enkle og stillferdige, men ogsĂĽ hemmelighetsfulle, slik at de kan tĂĽle ĂĽ bli sett over lang tid. Espen Tveit sender stafettpinnen videre til fotograf Bente Geving.

$ CbdO ZUbT]b]


>CA6E/5<3@ ;OZS`W]UU`O¿YY

/\\]\aS

A][[S`cbabWZZW\UW5`S\ZO\R #Xc\W³OcUcab               


2S\UybSTcZZSaS\US\ I Tate Collection finnes det et dobbeltportrett fra tidlig 1600-tall som stadig vekker undring og fascinasjon. Det er ikke noe stort verk, kunstneren er ukjent, men bildet rubriseres under det som kalles â&#x20AC;?den engelske skolenâ&#x20AC;?. Maleriet gĂĽr under tittelen The Cholmondeley Ladies, og man antar at de to avbildede kvinnene, med hvert sitt barn pĂĽ fanget, er søstre, kanskje ogsĂĽ tvillingsøstre, men man vet ikke noe med sikkerhet.

NĂĽ var det helt vanlig pĂĽ den tiden at adel og kongehus fikk laget flatterende portretter av seg og sine. Personene ble pyntet og omgitt med symboler og attributter som markerte deres rang og posisjon. I dette dobbeltportrettet er det ikke mye av den slags, bortsett fra de praktfulle kjolene og noen smykker. Dette vitner naturligvis om deres sosiale status, men det mest betydningsbĂŚrende tyngdepunktet ligger likevel et annet sted, nemlig i barna. Noe jeg skal komme tilbake til senere. De to kvinnene poserer her primĂŚrt som mødre med høy status. Usikre kilder antyder at de var tvillingsøstre, giftet seg samtidig, og nedkom med hvert sitt barn pĂĽ samme dag. Disse omstendighetene var det naturligvis viktig ĂĽ markere. Familien blir nĂĽ ført videre, behørig portrettert med to ferske og vitale skudd pĂĽ slektstreet. Barnas vitalitet er kanskje ikke sĂĽ pĂĽtagelig, snarere tvert imot. De er omhyggelig pakket inn i trĂĽd med tidens regler. Denne innpakningen er en sak for seg, og skyldes neppe adelens sans for proper pĂĽkledning. Nei, barna er reivet og surret inn etter alle reivekunstens regler. Ă&#x2026; reive unger gikk her i landet av moten pĂĽ slutten av 1800-tallet, skjønt noen steder holdt man skikken i hevd ut pĂĽ 1900-tallet. NĂĽr barna ble reivet, holdt de seg naturligvis i ro. Ă&#x2026; ligge i stram givakt med armer og bein ga ikke mye rom for bevegelse, lek og moro, bare skrik og jamring. Det var som ĂĽ bli levende mumifisert lenge før tiden. Hensikten med reivingen var sikkert god, og skikken var eldgammel. Den var kjent allerede i antikken. Barna fikk en fin kroppsholdning og unngikk ĂĽ bli

BSYab>OcZ5`¤bdSRb4]b]Â&#x2013;BObS:]\R]\

Det man med sikkerhet vet, er at de to kvinnene tilhørte familien Cholmondeley, en adelig slekt som har røtter tilbake til 1200-tallet. Ja, det hevdes ogsü at slekten strekker seg helt tilbake til 1000-tallet, da en av forfedrene visstnok skulle ha deltatt i slaget ved Hastings i 1066, noe han ble rikelig belønnet for. Familien Cholmondeley levde i distriktet Cheshire der de residerte i det ombygde klosteret Vale Royal. Slekten var altsü av godt, gammelt merke, med etterkommere helt opp til vüre dager. Men dobbeltportrettet av de to kvinnene med hvert sitt barn pü fanget er kunsthistorikerne fortsatt i villrede om. Høyst sannsynlig er det malt av en lokal kunstner, som var virksom i omrüdet der familien bodde. Kunstneren er da heller ikke pü linje med den barokke fremstillingsformen som da var toneangivende pü Kontinentet og i samtidens England. Kvinnenes klesdrakt og barnas pükledning er derimot tidstypisk. Skjønt mye er usikkert om büde opphavsmann og de portretterte, er maleriet originalt og enestüende. Det var høyst uvanlig ü lage et dobbeltportrett pü denne müten. Kvinnene er plassert frontalt i en seng, med store puter i ryggen. Det er som om de sitter pü en dobbelttrone, med blikket rakt rettet mot en betrakter, eller undersütt. Deres stivnede positur og stivpyntede kreasjoner, med store, hvite kraver rundt hodet, har noe distansert og bydende over seg. Ja, kvinnene dominerer fullstendig omgivelsene, slik det sømmer seg for selvbevisste adelsdamer. &

9c\abVWab]`WS


hjulbente. Den psykologiske effekten var sikkert også kjærkommen: strigla unger som adlød den minste kommando. Mødrene i vårt portrett har uten tvil vært utsatt for samme fysiske og sjelelige torturmetode. De sitter opphøyet og tilstivnet som madonnaer i et ikonmaleri fra middelalderen. Nei, her er det ikke mye slinger i valsen, verken for mødre eller barn. Det er da heller ikke hensikten med et slikt maleri. Personene skal representere. De skal være representanter for et sosialt sjikt og en sosial orden, nemlig adelen. Selv om dette dobbeltportrettet er et særtilfelle innen sjangeren, hører det allikevel hjemme i kategorien av representative herskerportretter. Her er det viktig at staffasjen er i orden, hvilket betyr at bildet inneholder de adekvate ingrediensene, for eksempel personens klesdrakt, symboler for vedkommendes funksjon, statusgjenstander av ymse slag, og ikke minst en positur som demonstrerer personens verdighet og makt. Denne type portretter adskiller seg vesentlig fra det psykologiske portrettet. Rafaels portrett av Baldassare Castiglone er et av de første i denne sjangeren, men kanskje ikke så inntrengende og avslørende som Velázques’ skildring av den spanske kongen. Her ligger vekten på å blottlegge personens følelser, sjelsliv og mentalitet, mens den representative staffasjen blir nedtonet. Rembrandts mange selvportretter har det samme psykologiske fokuset. De er riktignok ikke portretter, men selvavslørende granskninger, der kunstneren utleverer sitt sjelsliv på en nokså nådeløs måte.

Rembrandt maler en rekke slike selvavsløringer helt frem til sin dødsdag. Dobbeltportrettet av Cholmondeley-damene med avkom avslører derimot minimalt om aktørenes sjelsliv og følelser. De befinner seg i en annen sfære, og bildet har helt andre hensikter å formidle. Som allerede nevnt hører dobbeltportrettet hjemme i gruppen av representative herskerportretter. Men siden det inneholder få symboler og elementer som fremhever den sosiale og personlige statusen, kommer det i en særstilling. Det betyr ikke at maleriet mangler slike innslag, de er bare av den uvanlige sorten. Vi ser jo at mødrene er staset opp, så også barna, men det som springer en i øynene, er det faktum at adelsdamene poserer i en seng. Hvorfor i alle dager har de latt seg avbilde i en seng, og ikke i en stilren sofa i en herskapelig stue? Nå ser vi ikke så mye av sengen, bortsett fra store puter, så det er vanskelig å trekke ut noe som har tidstypisk karakter. Heller ikke ser vi noe av soverommet. Fremstillingen er konsentrert om mødrene med barna, i sengen. Nå er det ikke så vanskelig å skjønne hva en seng er. De fleste sover i den, og enkelte ganger gjør man en innsats for å formere seg. Det siste har størst betydning for vårt dobbeltportrett. De pent innpakkede barna bekrefter dette. De er det synlige resultat av sengehyggen eller, for å være mer nøytral, av formeringsakten. Men sengen var neppe adelsdamens herresete og maktsymbol på den tiden. Snarere tvert imot. I dette tilfelle markerer nok sengen at familien Cholmondeley er en særdeles befruktningsdyktig slekt. Og det var nok noe å reklamere for, både på hjemmebane og i den adelige omgangskretsen. Som det alltid har vært med markedsføring, må budskapet pakkes inn på en pen og tiltalende måte. Så også med Cholmondeley-damene og deres avkom. At både mødrene og barna blir pyntet etter alle kleskunstens regler, er naturligvis innlysende, men de må også presenteres i en høyverdig ramme. Og rammen i dette tilfelle er ikke et prektig og forgyllet trevirke som omslutter bildets motiv, men de ikonografiske referansene. Hadde maleriet fremstilt bare en av damene med avkom, ville vi raskere ha skjønt hintet. For malen til slike mor-og-barn-fremstillinger er nemlig ikontradisjonens Maria med barnet. Til tross for at dobbeltportrettet er malt så sent som på tidlig 1600-tall, ser vi lite til renessansens ledige og sjelfulle madonnafremstillinger. Tenk bare på alle Rafaels skildringer av Maria med barnet, der morskjærligheten strutter i hvert strøk. Nei, Cholmondeley-damene flommer ikke akkurat over av moderlig omsorg og ømhet. Her er det ingen kontakt mellom mødre og barn. De lever i hver sin isolerte verden, der både mødre og barn primært har symbolsk status. Dette er altså ikke en virkelighetsskildring, men en symbolsk fremstilling av en hellig orden. Selv om damene ikke er satt opp mot en bakgrunn av gull, slik vi ser i middelalderske ikonbilder, er aktørene stive, frontale og fastlåste, som om de er løftet ut av tiden og inn i evigheten. Uten tvil har kunstneren her lagt inn elementer fra en kristen symboltradisjon. Det bekreftes også av barnas klesdrakt. Selv om barna ble reivet, skulle det ytterste tøystykket, ved spesielle anledninger, være i et fint, rødfarget stoff. Det som i samtiden ble omtalt som ”red christening robes”. Uttrykket kan oversettes til norsk som dåpskjole. Dermed har vi fått sirklet inn tidspunktet og anledningen for dobbeltportrettet. Følgelig også at konteksten for motivet er en kristen og kirkelig begivenhet. Dette gir god mening i forhold til bildets komposisjon og presentasjon av aktører. Det forklarer også noe av den ikonaktige fremstillingen, som understreker det religiøse i situasjonen. Men hvorfor bruke sengen som bakgrunn for dåpsbegivenheten? Mulig damene ikke hadde noe annet sted å sitte, men den slags kan en kunstner fikse med enkle midler. Sengen er uansett et gåtefullt innslag. Den representerer neppe noe sakralt innslag, snarere en trivialisering av den høytidelige begivenheten. Dobbeltportrettet er likevel fascinerende. Det har en særegen utstråling, som ikke skyldes maleriske kvaliteter. Mye av magien ligger i dobbeltheten, som på en nesten surrealistisk måte presenterer to sett mødre med barn, stivpyntet og stivnet innenfor rammen av en sakral orden, satt opp mot et ryggstø av heller profan karakter. I tillegg er kunstneren ukjent, damene og barna likeså, skjønt de tilhører adelsfamilien Cholmondeley.

' 9c\abVWab]`WS


3\^`]bSab []b[]RS`\S YX¤\\aZ¤a O`YWbSYbc` For ti ĂĽr siden døde kunstneren og arkitekten Friedensreich Hundertwasser. Da ble verden et kjedeligere sted. Hans fargeglade hus og malerier er nemlig som krokete, fnisende â&#x20AC;?happeningsâ&#x20AC;? i en ellers grĂĽ og rettlinjet verden. I dag hylles han for sin fargeholdning, lekenhet og ansvar for miljøet.

BSYab/`\SA^y\UPS`U4]b]>`SaaDWaW]\6c\RS`beOaaS`/`QVWdS

Hundertwasser ble faktisk bare 71 ür gammel. Skjønt, han nyter sikkert oppmerksomheten i form av det svakt vaiende treet som vokste opp pü graven pü øya The Garden of the Happy Deads i Stillehavet. Slik lød nemlig hans ønske for begravelsen: Jeg gleder meg til ü bli humus, begravet naken uten kiste under et tre plantet av meg selv pü eget land i Ao Tea Roa.

6O\[OZbSSb^O`ORWa]UZSdRSSbOZbS`\ObWdb Da Hundertwasser døde av et hjerteinfarkt i 2000, stod maleriet 1006 Smoke in Green pĂĽ staffeliet. Bildet hadde han jobbet med om bord pĂĽ krysserfartøyet Queen Elisabeth 2 under en seilas mellom Europa og New Zealand. I forbindelse med 10-ĂĽrsjubileet for kunstnerens død viser blant annet Hundertwassermuseet dette bildet. Vi har fĂĽtt en samtale med Andrea FĂźrst i Hundertwasserstiftelsen i Wien, og spør om interessen for den kontroversielle multikunstneren Hundertwasser: â&#x20AC;&#x201C; Om vi ser pĂĽ mengden av spørsmĂĽl vi fĂĽr om Hundertwasser og hans kunst, er det ingen tvil om at han er mer populĂŚr enn noensinne. Entreprenører vil oppføre nye Hundertwasserhus. Aviser og skolebokforfattere spør etter bildemateriale. Studenter gjør eksamensarbeider pĂĽ Hundertwasser. Dessuten pĂĽgĂĽr et stadig globalt samarbeid om kunsten hans. â&#x20AC;&#x201C; Hva er det ved Hundertwassers kunst og arkitektur? â&#x20AC;&#x201C; Han malte et â&#x20AC;?paradisâ&#x20AC;? for oss, og han levde â&#x20AC;?et alternativtâ&#x20AC;?. Han viste i maleriene og bygningene sine en rikdom og et mangfold som alltid overgĂĽr middelmĂĽdig grĂĽtt og ensformighet. Han var ganske enkelt  / `YWbSYbc`


Stilen ble kalt transautomatisme og bygger pĂĽ surrealisme blandet med fantasi.

unik. Det gjelder ikke minst hans evne til ĂĽ kombinere kunst med økologiske og humanitĂŚre holdninger. Andrea FĂźrst passer ogsĂĽ pĂĽ ĂĽ fortelle om et muralmaleri i New York. â&#x20AC;&#x201C; Hundertwasser malte verket i 1949 som gjest hjemme hos familien Dumage i Sant MandĂŠ i Frankrike. Verket ble oppført pĂĽ en mursteinsvegg pĂĽ et hus som ble revet i 1964. Maleriet ble spart i 13 deler, som etter hvert ble fraktet til Long Island i USA, hvor 96 Paradis, som var verkets navn, ble satt sammen igjen pĂĽ nytt i en synagoge. I dag er muralmaleriet i ferd med ĂĽ falle sammen. En tilfeldig oppasser er amerikaneren Mister Muth som kjemper for ĂĽ fĂĽ samlet inn nok penger til restaureringen.

AYO^bSaWbbSUSb\Od\ Hundertwasser ble født i Wien den 15. desember 1928 av jødiske foreldre som begge ble myrdet av tyskerne under 2. verdenskrig. Fødenavnet hans var Friedrich Stowasser. Unge Friedrich gikk pü Montessoriskolen Forrige side: Det fargerike Hundertwasser-huset i sentrale Wien (øverst) er et hovedverk innen arkitektur. Nederst ser vi Hundrewassers lek med farger som ofte sammenlignes med Gaudis verk i Barcelona. Denne siden: Waldspirale i tyske Darmstadt er eksempel pü Hundertwassers avsky for rette linjer. Løkkuplene viser hans forkjÌrlighet for organiske former. Til venstre: Friedensreich Hundertwasser akksepterte de rette linjene pü sine rutete skjorter.

 / `YWbSYbc`


Fra toppen: Red lady with the mirrors of Mr Neuffer, 1974, Waiting Houses, 1966. Til venstre: Pepsi, Doctor Freund´s son, 1955.

;WZX¤OYbWdWab]UO`YWbSYb Noen av Hundertwassers mest kjente bygninger er kraftverket i Spittelau. Det er bare ett godt eksempel pü hvordan tradisjonelt triste bygninger kan piffes opp. Waldspirale i Darmstadt i delstaten Hessen i Tyskland er et annet lysende eksempel pü hans arkitektur. Og det er ogsü museet Kunsthaus i Wien som dessuten rommer en mengde malerier, tegninger og skrifter av Hundertwasser. Mest kjent er nok likevel det sükalte Hundertwasserhuset pü hjørnet av LÜwengasse og Kegelgasse midt i Wien. Det er et kommunalt leilighetshus med 52 leiligheter som lokker til seg tusentalls besøkende. Det er tydelig at det buede og frodige huset, uten rette linjer, sprer glede, da forbipasserende ofte trekker pü smilebündet. Leilighetene er markert med ulike farger og rammes inn med keramikkstriper. Huset støttes med pilarer i form av kjegler og utstikkere med løkkupler. Pü taket er det en stor grønn hage. Miljøaktivisten Hundertwasser ville gjøre huset til et økologisk eksperiment og krevde at det skulle installeres mulltoaletter. Ideen ble droppet og erstattet av et luktfritt alternativ. Hundertwasser var likevel fornøyd med bygningen, som han beskrev som en protest mot moderne og kjønnsløs arkitektur.

og fikk tidlig smaken pĂĽ farge og form. Han studerte videre pĂĽ kunstskole i Wien og var allerede som tenĂĽring i gang med egne malerier. 21 ĂĽr gammel tok han det litt storstilte fornavnet Friedensreich. AltsĂĽ Fredelig rike. Og da Sto i etternavnet betyr hundre pĂĽ russisk, syntes han det kunne passe med Hundertwasser. AltsĂĽ Hundre Vann. Hundertwasser var opprinnelig billedkunstner, men han befattet seg ogsĂĽ med grafikk, veving og senere arkitektur. Forbilder var malere som Gustav Klimt og Edvard Munch. NĂĽr det gjelder arkitektur, nevnes ofte Victor Horta og Antoni GaudĂ­ som forbilder. Hundertwasser ble ogsĂĽ inspirert av jugendstilen som dukket frem pĂĽ begynnelsen av nittenhundretallet i Europa. Det tyske jugend betyr nettopp ungdom. I Frankrike kaltes samme strømning Art Noveau, den nye kunsten. Jugend, som kjennetegnes av blant annet naturmønstre og slyngende former, slo først og fremst rot i byer som Paris, Wien og Barcelona. Hundertwasser bygget seg etter hvert et kunstnerskap preget av omtanke for naturen. Slik forklarte han tanken sin: â&#x20AC;&#x201C; Om et menneske gĂĽr midt i naturen, er hun naturens gjest og mĂĽ lĂŚre seg ĂĽ opptre som en veloppdragen gjest. Hundertwasser likte organiske former og glade farger og hadde en lidenskap for spiraler og drĂĽper. Stilen ble kalt transautomatisme og bygger pĂĽ surrealisme blandet med fantasi. Den mangler alt som har med rette linjer ĂĽ gjøre. Hundertwasser beskrev de rette strekene som gudløse og umoralske. Han sa ogsĂĽ at mennesker mister koblingen til naturens organiske geometri gjennom ĂĽ leve i skuffer.

AS]UayeeeVc\RS`beOaaS`Ob

 / `YWbSYbc`


        

 

  

   /\\]\aS

 

   

 *

 .

                    !" #$ !# % && '(

    

           

      

       !" # $% &'( + ,/% -0%0



  )     

 +  ,  1 ,2 -- ) 

  , 3  45 6 .  7  8 9-   6 $  :  %    %  /   &,% " ( " 9  %   ;% .  + * " < 45 6 &'( ) 

    /%     , ,%==% &'( )  7  )  < 0 )  %   # 5>)  + . % %50  ) 

 8 % %50  )  3  * -   2  "  +  7   ,    %  "   )  +  <5 ) 

 ) ,  $ )  7   " "%! 3  9% 7 ?   @   $ )  +  AA A%!5%0 ) 

  ---%    ,% "  !!!---%  >% " 6 

  @  - 6 1 5 6 )   

 8 2  :6B 45 6

 )    C # " 6

  D6 < % B6  E  "%-6 4  -

  ) 

 8


0]Y][bOZS` BSYabB]`WZ9]XO\

0]Y(6yY]\0ZSYS\(5`OÂżYY !Âł &

0]Y(:cRdWU3WYOOa

Forfatter: Per Høyem Forlag: Labyrinth Press Pris kr: 395,-, innb. 102 sider, utgitt 2009, ISBN 978-82-7393-082-8

Forfatter: Frode Sandvik, Inger Eri og Torunn Myrva Forlag: Labyrinth Press i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og Bergen Kunstmuseum Pris: kr. 395,-, innb. 168 sider, utgitt 2009, ISBN 978-82-7393-088-0

Her kommer del II i verksfortegnelsen over Hükon Blekens grafiske arbeider. Den ble utgitt til hans 80-ürsdag i 2009. Hükon Bleken er en av landets mest markante billedkunstnere med en betydelig produksjon. Siden bind I ble utgitt i 2003, har Bleken arbeidet parallelt med maleri, men likevel hatt en betydelig grafisk produksjon; mer enn ett hundre nye verk har sett dagens lys, alle gjengitt i bind II. Bleken har illustrert en rekke spesialutgaver for De norske Bokklubbene, og gjennom hele boken ser vi kunstnerens litterÌre interesse gjenspeile seg i trykkenes tematikk. Det er fortsatt Ibsens Hedda Gabler, Kafkainspirasjoner og Thomas Manns Dr. Faustus som danner kjernen i hans grafiske produksjon. Foruten oversikten over de grafiske arbeidene, alle nummerert og med opplysninger om teknikk, farger, størrelse, opplag, papirkvalitet, edisjon, trykker og ürgang, finnes ogsü nedtegnelser fra en samtale mellom kunstneren og Stein Slettebak Wangen i Palmehaven om grafikk og litteratur, samt kunstnerens cv.

Jeg har aldri kjempet imot andre kunstretninger enn den jeg selv stĂĽr for, har Ludvig Eikaas en gang uttalt. Med sin ĂĽpne holdning til nye bildemuligheter har han siden han debuterte i 1946, vekslet mellom ulike teknikker, uttrykksformer og materialer. Mest kjent er han som grafiker og portrettkunstner. Eikaas kan ikke katalogiseres under noen spesialitet â&#x20AC;&#x201C; hans kunst er mer en sum av likeverdige aktiviteter. Ludvig Eikaas ble feiret med stor retrospektiv utstilling i Bergen Kunstmuseum i 2009 og i Nasjonalmuseet i 2010. Boken ble utgitt i forbindelse med disse to utstillingene, som ogsĂĽ markerer hans 90-ĂĽrsjubileum i 2010. I boken ser Frode Sandvik retrospektivt pĂĽ Eikaas, og innleder sin tekst slik: Ludvig Eikaas, født 1920, stĂĽr bak et av de mest markante og samtidig mest sammensatte kunstnerskap i nyere norsk kunst. Variasjonsregisteret spenner fra tradisjonelle teknikker til eiendommelige innovasjoner, fra det konstruktive til det flyktige og øyeblikksbetonte, fra sjangermessige til det helt absurde. Inger Eri tar for seg Eikaasâ&#x20AC;&#x2122; portrettkunst og Torunn Myrva hans biografi. Boken viser verk fra hele hans oeuvre.

3D/:/<5//A%n@ 8cPWZSc[acbabWZZW\U           D3:9=;;3<

" 0 ]Y][ bO ZS`


ZZZLGXQVQR

1256.)25(1,1*)258$9+(1*,*(.81671(5(

Tegn og Mal i Telemark

50 ĂĽr

Edvard Munch var en av flere kunstnere som ble refusert av â&#x20AC;&#x153;Le Salonâ&#x20AC;?, og i 1903 ble han medlem av â&#x20AC;?SociĂŠtĂŠ des Artistes IndĂŠpendantsâ&#x20AC;? i Paris. I Norge finner vi tilsvarende forening i NFUK â&#x20AC;&#x201C; Norsk forening for uavhengige kunstnere

.XQVWQHUWLOK¡ULJKHW" Er du en kunstner, som har tilegnet deg kunnskap og ferdigheter på ulike måter, erfaring med utstillinger og ikke har en formell kunstutdanning, da kan NFUK være noe for deg. Arbeidene dine er inngangsbilletten og bedømmes av en profesjonell jury. Du er velkommen til å søke! $ !# !   $ !#" $ !'"'  $ " $ !   $'# $  

Z Z Z Q I X N  Q R

MĂĽlarkurs pĂĽ Nutheim Gjestgiveri www.nutheim.no

Intense og lĂŚrerike dagar i hjartet av Telemark 20.juni - 25.juni 4.juli - 9.juli 25.juli - 30.juli 1.aug. - 6.aug. 19.sep. - 24.sep.

Kjersti Grøstad Ivar Ă&#x2DC;ksendal Sissel Vagard Evelyn Melsom Stein Westgaard

Pris: kr 8.500,- (kr 8.000,- i dobbeltrom) Inkluderar kursavgift kr 3.900,- (45 t), kost og losji.

Nutheim Gjestgiveri, Flatdalsvegen 1283, 3841 Flatdal. Tlf.: 35 05 21 43 - nutheim@online.no


9D79<3A6=B3: Âł\OaX]\OZ`][O\bWYYT]`aXSZS\

I 1752 ble det første gjestgiveriet i Balestrand startet. Siden den gang har rommene økt fra to til 200, og enhver nasjonalromantisk kunstner med respekt for seg selv har gjestet den lille bygda innerst i Sognefjorden. Selv markedsfører det historiske hotellet seg som eventyrslottet ved Sognefjorden og Norges største trebygning. Den flotteste ankomsten er med bĂĽt fra Bergen som tar fire timer. NĂĽr man ankommer kaia, er det bare ĂĽ drømme seg hundre ĂĽr tilbake og spankulere inn i stillheten og historiene som sitter i veggene i Kviknes Hotel. â&#x20AC;&#x201C; Hit kommer du hvis du vil ha god mat og vin, vakker natur og evner ĂĽ føle det historiske suset. Her er det ikke underholdning, spa eller lange strender. Du mĂĽ ha â&#x20AC;?sansenâ&#x20AC;?, forteller hotellets eier, Sigurd Kvikne.


bunke skisser med seg tilbake til DĂźsseldorf etter somrene her. I dette maleriet tror jeg at han først lette etter en passende forgrunn og fant en skisse med en laksetrapp og fjellene rett bak hotellet. Men sĂĽ mĂĽtte han fylle pĂĽ noe i bakgrunnen, og fant en annen skisse. De fjellene finner du ikke i Balestrand. PĂĽ et annet bilde ser vi de berømte Esefjellene. â&#x20AC;&#x201C; Det mĂĽ vĂŚre Norges mest malte fjell. I enhver auksjonskatalog fra Blomqvist eller Grev Wedel er det et motiv med disse fjellene. â&#x20AC;&#x201C; Hvordan kom turisten seg hit pĂĽ 1800-tallet? â&#x20AC;&#x201C; Det var ingen offentlig transport pĂĽ den tiden, og reisen var nĂŚrmest en safari. Fra Bergen var du overlatt til deg selv, og mĂĽtte forhandle deg frem til en kjentmann som kunne følge deg over fjellet. Fra Vik mĂĽtte du finne bĂĽtskyss over fjorden. Typisk for de første turistene var at de var pengesterke. Jeg leste en reiseskildring der hele reisefølget hadde hatt piknik pĂĽ Vikafjellet med damaskduk, champagne i krystallglass og kaffe avec. Vi gĂĽr inn i den mest sĂŚregne salongen pĂĽ hotellet der alle møbler og en stor portal er skĂĽret ut i den lokale kunsthĂĽndverkeren Ivar Høyviks (1881â&#x20AC;&#x201C;1961) sĂŚregne dragestil. Kunstneren gjorde utsmykninger for blant annet Hans Dahl i Balestrand, og slo seg etter hvert ned her. Hans utskjĂŚringer er ĂĽ finne over hele bygda. â&#x20AC;&#x201C; Her inne er et helt livsverk, kommenterer Sigurd. Flere store malerier er signert svenske Einar Emblom (1900â&#x20AC;&#x201C;1936); blĂĽtoner, store former og bølgende linjer beskriver landskapet rundt oss. â&#x20AC;&#x201C; Han la igjen mye kunst og var ofte her, sĂĽ vi kalte han bare onkel Einar. Men se her, vi har faktisk et maleri av Amaldus Nielsen (1838â&#x20AC;&#x201C; 1932). Alle tror jo han kun malte pĂĽ Sørlandet, men han var en ivrig student av vestlandsfjordene.

;32:3;AB7:0C2 I 2010 vil KUNST presentere utvalgte medlemmer av De Historiske Hotel & Spisesteder, som har sterk tilknytning til kunst og kultur. De Historiske Hotel & Spisesteder er en unik medlemsorganisasjon der medlemmene er selvstendige reiselivsbedrifter med individuelle sĂŚrpreg og karakter, men som har viktige fellestrekk: En varm velkomst, god service, en vennlig atmosfĂŚre og høy standard i alle ledd. I dette magasinet kan vi tilby abonnenter av KUNST 10 % rabatt pĂĽ Kviknes Hotel i Balestrand pĂĽ alle produkter i perioden 01.05â&#x20AC;&#x201C;30.09.

BSYab;SbbS2gPeORB]`abS\aS\4]b]9dWY\Sa6]bSZ

Det sies at det var Henrik Wergeland som døpte bygda for Balestrand i sitt dikt FramnĂŚs-Balestrand fra 1830, etter den sentrale gĂĽrden Bale i bygda. Men i den lille bygda, omgitt av stupbratte, snødekte fjell, har det vĂŚrt bosetning siden steinalderen. Flere gravhauger og den kjente Fridthjofsagaen vitner om et tidlig vikingsete og ikke minst rikdom. â&#x20AC;&#x201C; Man kan lure pĂĽ hvorfor man etablerte et gjestgiveri her i 1752, undrer Sigurd, fjerde generasjon eier av Kviknes Hotel. Hotellet har sĂĽ vidt vĂĽknet til liv etter vinteren, og nytt sesongpersonale fra 15 ulike nasjonaliteter er hentet inn. Sigurd forteller oss om hotellets spennende historie. â&#x20AC;&#x201C; Det var ingen turisme i 1752. Men pĂĽ Sognefjorden reiste bøndene 200 kilometer til Bergen i den lokale farkosten Sognejekten for ĂĽ selge produktene sine. Som du ser, er det ikke mye vind pĂĽ fjorden, sĂĽ oftest mĂĽtte de ro hele veien. Ferden tok mange dager, og de hadde behov for et overnattingssted underveis. Dermed startet det spede hotellmarkedet for 258 ĂĽr siden her i Balestrand. En annen viktig inntektskilde for gjestgiveriet var at her kunne de lokale kjøpe seg en tĂĽr lovlig. I 1810 kom de første turistene, og deretter malerne som oppdaget sognenaturen. Vi sitter i Norges største trehus pĂĽ 8000 kvadratmeter. StiftsgĂĽrden prøvde, ifølge Sigurd, ĂĽ pĂĽberope seg den samme tittelen under bryllupet til Märtha Louise og Ari Behn, der gjestene var invitert til selskap i StiftsgĂĽrden; Norges største trebygning. â&#x20AC;&#x201C; StiftsgĂĽrden er bare 4000 kvadratmeter. Men som alle vet, er vi sogninger sĂĽ beskjedne, ler Sigurd og viser oss inn i de mange stuene som ligger pĂĽ rad og rekke med vegger dekket av nasjonalromantiske motiver fra Balestrand. Utenfor vinduet ser vi den originale modellen med fjell og fjord. Til sammen har hotellet 125 malerier fra malere som har besøkt Balestrand. Noen er skisser tatt pĂĽ stedet, andre er gjort ferdige i atelierene i utlandet om vinteren, som bildet til Normann Adelsteen som er signert DĂźsseldorf 1875, selv om motivet er fra Balestrand. Dessverre gikk mange av hotellets bilder tapt under krigen, da Sigurds farmor mĂĽtte selge unna for rett og slett ĂĽ overleve. I de siste 30 ĂĽrene har hotellet fĂĽtt kjøpt tilbake mye av kunsten. â&#x20AC;&#x201C; Jeg har sett gamle fotografier fra stuene; det hang enorme malerier tett i tett. Den første kunstneren vi vet kom hit, var Johannes Flintoe (1787â&#x20AC;&#x201C; 1870) i 1819. Deretter fulgte blant annet I.C. Dahl (1788â&#x20AC;&#x201C;1857), Hans Gude (1825â&#x20AC;&#x201C;1903) og en senere generasjon malere som Hans Dahl (1881â&#x20AC;&#x201C;1919) og Normann Adelsteen (1848â&#x20AC;&#x201C;1918). De var alle kommersielle malere, og det har nok vĂŚrt et enormt kunstsalg til turistene som kom fra utlandet. Alle disse nasjonalromantiske maleriene, med en fast formel med en bĂĽt, fjord, fjell og bunadkledde mennesker, var faktisk vĂĽr første norgesreklame og lokket flere turister hit. Mange av malerne bygget etter hvert egne hus i Balestrand. Kunstneren Alfred Cooper (1863â&#x20AC;&#x201C;1929) fra Lancashire reiste sitt berømte â&#x20AC;?Cooperhusetâ&#x20AC;? pĂĽ kaia i en sĂŚregen dragestil. Her pĂĽ Balestrand har vi akvareller fra tre generasjoner Cooper-malere. Sigurd gĂĽr bort til et maleri av Hans Gude fra 1852 og forklarer engasjert at de fĂŚrreste satt pĂĽ fjĂŚresteinene og malte. â&#x20AC;&#x201C; Gude var veldig glad i Balestrand, og da kong Oscar ba han dekorere i Oscarshall, malte han fire motiver fra Balestrand. Gude hadde alltid en

3\T`WaYaOba\W\U Det var ikke før i 1877 at oldefaren til dagens eier overtok Kviknes Hotel. Ole og Knut Kvigne hadde vokst opp pĂĽ en fjellgĂĽrd mellom LĂŚrdal og Aurdal. Men de skjønte at det ikke var en fremtid her oppe. â&#x20AC;&#x201C; Oldefaren min, Ole, gikk av bĂĽten i Balestrand i 1864 og fikk lĂŚrlingjobb hos kjøpmann Danielsen som da drev gjestgiveriet og landhandeleren her. Knut dro videre til Amerika. Jeg tror Ole hadde ambisjoner, og han la seg opp penger for ĂĽ starte for seg selv. En dag i 1877 banket han pĂĽ døren hos kjøpmannen og ga han to valg: Enten selger du gjestgiveriet til meg, eller sĂĽ vil du ha meg som konkurrent. En mĂĽned etterpĂĽ var kjøpekontrakten signert. Ă&#x2026;ret etter skjedde en viktig begivenhet for min oldefar. Da ĂĽpnet en regulĂŚr bĂĽtrute fra Bergen til Kvikne. Den gikk en gang i uka fra 15. juni til 15. august. Men det betydde at Ole hadde gjestene i sju dager! Han bygget pĂĽ det lille huset, og etter fem ĂĽr bygget han pĂĽ ny og fikk et bakeri og spurte broren om han kunne komme tilbake. Knut kom med kapital og kunnskap, og hadde sett store hotell i Amerika. Han ville investere. Dessuten snakket han engelsk, og mente at navnet mĂĽtte endres fra Kvigne til Kvikne. Jeg har spurt en rekke utenlandske om de kan uttale de ulike navnene, men det viser seg at begge er like vanskelig, ler Sigurd. Deretter gikk det slag i slag for de to brødrene. I 1890 stod en stor trebygning i sveitserstil ferdig. Sesongen var kort, men pĂĽ den tiden var det en formidabel utvikling i norsk reiseliv. Etter en sesong la de en strategisk plan for hvordan hotellet skulle bli. I 1913 var det ferdig etter tre byggestadier, og det første hotellet, som bare var 23 ĂĽr gammelt, ble revet. Kviknes sĂĽ slik ut som det gjør i dag. â&#x20AC;&#x201C; Jeg lurer pĂĽ om jeg hadde fĂĽtt like mye goodwill av banken hvis jeg sa jeg ville bygge tre ganger sĂĽ stort basert pĂĽ to mĂĽneders drift, ler Sigurd om de vĂĽgale oldefedrene sine. Vi tusler ut i hagen, og Sigurd peker pĂĽ den engelske kirken i bygda. Balestrand er et sted med mange historier og kuriositeter. â&#x20AC;&#x201C; Den engelske prestedatteren Sophie Margrethe Green kom hit pĂĽ 1880-tallet. Hun var en pioner innen fjellklatring, og ville naturligvis opp i fjellene. Knut tok henne med, det oppstod søt musikk, og de giftet seg. Men hun savnet den engelske kirkens liturgi, og startet ĂĽ samle inn penger til en kirke. Dessverre fikk hun tuberkulose, og pĂĽ sitt dødsleie fikk hun Knut til ĂĽ love ĂĽ bygge ferdig kirken. Siden 1897 har vi altsĂĽ hatt en prest fra den engelske kirken her hver sommer. St. Olavâ&#x20AC;&#x2122;s Church ligger under Den anglikanske kirken, selv om arkitekturen minner om en stavkirke. %

2SbU]RSZWd


Sigurd forteller hvordan kunstnerne ofte var svĂŚrt gode alliansebyggere, og nasjonalromantikeren Hans Dahl ble blant annet nĂŚr venn med den tyske norgesvennen, keiser Wilhelm II, som kom hit hver sommer frem til 1914. â&#x20AC;&#x201C; Jeg skulle gjerne levd pĂĽ Kviknes da. Alt Wilhelm gjorde, var gigantisk. Han kom med tre krigsskip, 750 marinegaster og et 40-manns symfoniorkester hit, smiler Kvikne og viser oss en film fra et hageselskap i Hans Dahls hage. Kvinner med snørede liv og brede hatter danser quickstep med stramme karer. Gjennom gjerdeplankene stĂĽr bygdefolket og kikker nysgjerrig inn. â&#x20AC;&#x201C; Men mange var skeptiske til keiseren. Tyskland rustet opp, og keiseren hadde flĂĽteøvelser i fjorden her. Det hjalp ikke at han ga en gave som takk for alle norgesbesøkene, den 26 meter høye statuen av Fridthjof fra den berømte Fridthjof-sagaen. Sagaen var en bestselger pĂĽ 1800-tallet i Europa, og handlingen er hentet fra kong Beles tid her i Balestrand, forteller Sigurd. I 1914 smalt skuddene i Sarajevo, og det oppstod et spent forhold mellom Serbia og Ă&#x2DC;sterrike-Ungarn. Keiseren var usikker pĂĽ om han skulle reise til Norge som planlagt, men da ingenting skjedde, reiste han. â&#x20AC;&#x201C; Se her, her er beviset pĂĽ at han satt pĂĽ denne stolen da verdenshistorien snudde og 1. verdenskrig startet, sier Sigurd og tar opp setet og viser teksten som er brent inn under, nemlig at Ă&#x2DC;sterrike-Ungarn gĂĽr til krig hvis ikke deres 10 punkter innfries innen 48 timer av serberne. Det ble keiserens siste besøk.

AdSWbaS`abWZ$bOZZaTc\YWa]Uab`O[[]RS`\Wa[S Kviknes Hotel har ogsĂĽ moderne kunst. I deres kunstbrosjyre kan man lese navnene Weidemann og Picasso. NĂĽr du ankommer Kviknes fra kaia, er det første som møter deg et triptykon av Knut Rumohr (1916â&#x20AC;&#x201C;2002). â&#x20AC;&#x201C; Han var en god venn av farmor, og hun spurte om han kunne lage dette maleriet til spisestuen slik at interiøret og dekoren kunne spille ut fra maleriets farger. Dette var pĂĽ 1960-tallet. Søylene ble dermed malt sorte, stolene var malt med den intense gulfargen du ser i bildet, og pĂĽ gulvet lĂĽ løpere i den lakserøde fargen. Det ser ikke slik ut der inne i dag, ler Sigurd. Han har selv satt sitt preg pĂĽ hotellet med en ny konferansedel for ĂĽ trekke gjester resten av ĂĽret, som denne helgens Balejazz festival. En fjellvegg i den nye delen strekker seg innover mot et figurativt maleri av samtidskunstneren Roar KjĂŚrstad. â&#x20AC;&#x201C; Ja, det hender ogsĂĽ at dagens kunstnere etterlater seg malerier som i gamle dager. Roar lot dette bli igjen. Mange spør om denne slipte og lakkete fjellveggen er et kunstverk, men det er resten av fjellet som ble slipt med diamantsliper. Da vi bygget den nyeste delen, kunne vi ikke lage den i sveitserstil. Jeg vil at hotellet skal ha lag av historien. Mine foreldre bygde 100 nye rom i funkishotellet bak oss, og gikk til en arkitekt i sin tid. De som har skrytt av bygget, sier at vi har vĂŚrt flinke til ĂĽ ta vare pĂĽ den autentiske funkisen. Men bygget har nok fĂĽtt mer negativ kritikk enn skryt. Jeg tenker likevel, hvem er vi som kan bestemme hva fremtiden synes er pent eller stygt â&#x20AC;Ś Ordene blir hengende litt. â&#x20AC;&#x201C; Derfor vil jeg ikke rive funkisblokka. Om hundre ĂĽr er jo ogsĂĽ dette bygget et arkitekturminne. Før vi sier farvel, forteller Sigurd at han faktisk er med i Jan KjĂŚrstads roman Erobreren, som har en scene fra Kvikne. Og krimforfatteren Gunnar StĂĽlesen har ogsĂĽ lagt deler av sine handlinger hit. Jeg trekker meg tilbake til rommet mitt med sitt romantiske, blomstrete tapet, og setter meg med en kopp te pĂĽ verandaen min. Mellom stolpene pĂĽ den hvite sveitserarkitekturen ser jeg ut pĂĽ den blikkstille fjorden. Fjellene ligger monumentale og nĂŚrmest hviler pĂĽ den speilblanke vannoverflaten. Kun ekspressbĂĽten til Bergen og noen iltre mĂĽker bryter stillheten. Jeg trenger ikke engang en bok. Naturen er mer enn nok. Etter en god time tar jeg bena fatt oppover ĂĽssidene, der man nĂŚrmest kan vandre inn i nasjonalromantikken pĂĽ merkete stier høyt til fjells eller ta en natursti opp til rundt 150 m.o.h. Jeg krysser noen fosser pĂĽ tømmerbroer og fĂĽr panoramautsikt utover Norges dypeste og verdens lengste fjord pĂĽ 200 kilometer: den samme utsikten som lokket vĂĽre malere hit for 150 ĂĽr siden. Og mens solen gĂĽr ned over de snøkledde fjellene utenfor vinduet mitt, og det hvite gĂĽr i rosa, fĂĽr jeg servert flere nasjonalromantiske motiver i sakte film. & 2SbU]RSZWd


Butikker i Oslo Drammensveien 131 Kirkeveien 49 Nedre Vollgt 1 Trondheimsveien 176 Jessheim GottaasalleÊn 3, Sandvika Claude Monets allè 24

Tlf.: 23 Tlf.: 23 Tlf.: 48 Tlf.: 22

27 36 88 22

00 75 43 12

80 00 53 60

Tlf.: 63 98 48 11 Tlf.: 67 54 60 10

Verksted og administrasjon Hasleveien 15 c, Oslo Tlf.: 23 23 00 90 100% fornøyd garanti

Vi printer bildene dine

â&#x20AC;˘ Rammer â&#x20AC;˘ Speil â&#x20AC;˘ Blindrammer

God service

Lang erfaring

Rask levering

Spar penger - sjekk vĂĽre priser. OBOS RABATT

Salg av Aukrustbilder

â&#x20AC;˘ Refleksfritt glass â&#x20AC;˘ UV glass â&#x20AC;˘ Opphengssystemer

Blindrammer og lerret

â&#x20AC;˘ Laminering â&#x20AC;˘ Utsmykking â&#x20AC;˘ Henter og bringer

â&#x20AC;˘ Print â&#x20AC;˘ Plexiglass â&#x20AC;˘ Firmagaver

 

       

Vi er et av skandinavias største og mest moderne rammeverksted. Stort utvalg av lister pü lager. Vi kan sende over hele landet.


KUNSTUTSTILLINGER: ANMELDELSER

Grand National har hentet navnet fra britenes mest kjente hesteveddeløp, men i stedet for vinneren fokuserer utstillingen pĂĽ de mange som fyller feltet. For her er det de mindre kjente YBA-kunstnerne (Young British Artists, utstillingen og gruppen som Hirst slo igjennom med i 1988) og dem som aldri hang med i racet, som deltar. Det er langt mellom de forførende kunstverkene, men det oppveies av rĂĽ, engasjerende og stille fascinerende kunst. Med koalisjonsregjeringen og den nye politiske situasjonen i England er utstillingens bakteppe, 80- og 90-tallets harde politiske klima, en høyst relevant referanseramme. Dette er tiden som formet kunstnere som, ifølge kuratoren, hadde lite ĂĽ tape. Publikum har derimot alt ĂĽ vinne. Med et stort antall videoer kan utstillingsbesøket ta sin tid, men mye av det som vises pĂĽ skjerm, har stor betydning. Spennet er stort fra sjamankunstneren Marcus Coates, som viser en helt fersk videoinstallasjon, til dokumentarkunst som Jeremy Dellers ďŹ lm om gruvearbeiderstreiken The Battle of Orgreave (1984 â&#x20AC;&#x201C; ďŹ lmatisert 2001), Isaac Juliens ďŹ lm om Notting Hill-karnevalet og Paul Grahams foto fra ulike sosialkontor midt pĂĽ 80-tallet. Utstillingen har ogsĂĽ et interessant tidsmessig spenn der helt ferske verk settes sammen med kunst fra bĂĽde 20- og 50-tallet. Selv om alvoret er høyst tilstedevĂŚrende, er det ogsĂĽ atskillig humor og fornuftig variasjon. Britene har mer enn Damien Hirst ĂĽ bidra med.

Britenes vinn eller forsvinn Hva: Grand National â&#x20AC;&#x201C; Britisk kunst Hvor: Vestfossen kunstlaboratorium NĂĽr: 9. mai til 3. oktober 2010 Samtidskunsten har ĂŠn superstjerne: Briten Damien Hirst. Men han glimrer med sitt fravĂŚr nĂĽr Vestfossen kunstlaboratorium i sommer bretter ut britisk samtidskunst. Kan det gĂĽ bra? Svaret er et rungende JA. Storbritannia er fortsatt et klassedelt samfunn, og slik kurator Charles Danby har formet Vestfossens utstilling Grand National, ville kapitalistkunstneren Damien Hirsts samlebĂĽndprodukter virket fremmede. Den markedstenkningen han har utviklet det siste tiĂĽret, har lite ĂĽ gjøre med det Storbritannia vi møter pĂĽ Vestfossen: Utstillingen er en odyssĂŠ av betydnings- og meningsfulle kunstverk der sosial bevissthet, karneval, kjønnsroller og klassekamp gĂĽr opp i en høyere enhet av interessant kunst.



!

"

(;O`YEOZZW\US`VORRSS\Ă&#x20AC;]bbcbabWZZW\U^y9c\ab\S`\Sa6caWdy`>yDSabT]aaS\S`VO\`S^`SaS\bS`b[SRRSbWY]\WaYSBVSE]`RW\bVS 2SaS`b77/ZZST]b](DSabT]aaS\Yc\abZOP]`Ob]`Wc[ (9c\ab\S`U`c^^S\0O\YdWaS`aSZdOdaZ¤`S\RSVc[]`WS\aYcZ^bc`SZZW\abOZZOaX]\[SRTO`USabS`YS[OZS`WS` !(;O`Qca1]ObSaP`cYS`Rg`SZgRS`]U[OaYS`]UaSbbS`aSUaSZdWb`O\aSc\RS`aW\S^S`T]`[O\QS` "(/\R`Se;O\WOY][PW\S`S`T]`bWR]U\ybWRWaW\ab]`S]UTOaQW\S`S\RSdOY`SW\abOZZOaX]\

Lars Elton er fast kritiker i VG og en kjent stemme og skribent i norsk kunstliv. Han leverer ogsĂĽ kunstanmeldelser og omtaler av aktuelle utstillinger til KUNST.

  / \[ SZRSZaS`


som delte Europa i to. Leipzigs akademitradisjon gĂĽr helt tilbake til 1764, men det er først under DDR-tiden at begrepet â&#x20AC;?Leipzig-skolenâ&#x20AC;? oppstod med en ubrutt vektlegging av det ďŹ gurative maleri. Malerne i â&#x20AC;?den nye Leipzig-skolenâ&#x20AC;? er født tidlig pĂĽ 70-tallet. De er utdannet etter murens fall og kjenner den modernistiske tradisjon. De har likevel valgt ďŹ gurasjonen og pĂĽvirkningen fra lĂŚremestrene i den første Leipzig-skolen. De unge malerne har knapt vĂŚrt vist i Norge, sĂĽ nĂĽr Kistefos-museets kuratorgruppe har hentet fem av dem hit og satt dem sammen med fem norske fra pluss/minus samme generasjon, er det en utstilling det er verdt ĂĽ fĂĽ med seg. Det gledelige er at de norske kunstnerne stĂĽr seg veldig godt mot de tyske kometene pĂĽ den internasjonale kunstscenen. Begge nasjonsgrupper viser stort mangfold med ulike uttrykk. Ikke minst er det interessant ĂĽ se hvordan de bruker teknikker fra den modernistiske tradisjon til ĂĽ bygge opp maleriene. Dette er en utstilling som vil kunne trekke et stort publikum. Tyskerne er variable med hensyn til publikumstekke, og bortsett fra Sverre BjertnĂŚs er de fem norske kanskje ikke av de mest kjente. Men de er kunstnere det vil vĂŚre lurt ĂĽ følge. Den store fordelen er at de viser bilder som publikum forstĂĽr, samtidig som de har elementer det er verdt ĂĽ undres over. For selv om motivene er gjenkjennelige, er teknikkene som brukes, bĂĽde overraskende og moderne nok.

Figurasjonen og modernismen Hva: Paralleller: Ungt samtidsmaleri fra Norge/Leipzig Hvor: Kistefos-museet, Jevnaker NĂĽr: 9. mai til 10. oktober 2010 Den nye Leipzig-skolen er ett av de heteste fenomenene i internasjonal samtidskunst det siste tiĂĽret. PĂĽ Kistefosmuseet presenteres fem av dem sammen med fem ďŹ gurative norske kunstnere. Motsetningene mellom modernister og ďŹ gurative kunstnere er ikke lenger sĂĽ betent. Utstillingen Figurasjoner, som forĂĽrsaket stort oppstyr da den ble vist i Stockholm i høst, viste et mangfold som fĂĽ større land kan vise maken til. Norsk ďŹ gurativt maleri er kommet ut av Nerdrum-skolens grep. Men denne utviklingen er ganske fersk. De realistiske, ďŹ gurative kunstnerne har ikke hatt stor plass i etterkrigstidens Europa. Mens vestlig kunst var dominert av abstraksjon og konseptkunst, vokste det frem en spesiell, ďŹ gurativ skole godt beskyttet av "jernteppet"



( 9WabST]acbabWZZW\US\ ^`SUSa Od [O\US ab]`S ZS``SbS` AdS``S0XS`b\Sa¸=Pa]ZSbS [yZS`VSZS $f Q[ (BWZ]0Oc[Uw`bSZP`cYS`c[WaYXS\\SZWUS[]RS`\WabWaYS bSY\WYYS`W6gR`]^ZO\T`O   4]b](5OZS`WS9ZSW\RWS\ab:SW^hWU !(;SR:S1][[S\QS[S\bdWaS`DSaZS[¤gA^O``S8O\aS\ ab]`cbdWYZW\U[SR\gS]`UO\WaYSSZS[S\bS`WaW\¶VO`R SRUS¶bSU\SaS`WSbSY\WYY4]b](BV][OaEWRS`PS`U

!

  / \[ SZRSZaS`


KUNSTUTSTILLINGER: OMTALER

Kunstnerpar BlaafarvevÌrket avslører en sensasjon og trekker opp linjene gjennom kunsthistorien. Kunstnerparet utgjør temaet for sommerens hovedutstilling pü BlaafarvevÌrket. De starter i det kjente pü 1880-tallet med Oda og Christian Krohg. Fortsettelsen kommer pü 1910- og 20-tallet med det relativt ukjente, men desto mer interessante kunstnerparet Julie de Holmberg Krohn og Xan Krohn. Deres bilder er fra tiden før og rundt revolusjonen i 1917, da de var en del av den innerste kretsen av russiske avantgardister. Det ü fü se Xan Krohns bilder i stor bredde er verdt turen alene. Utstillingen avsluttes med et tredje ektepar, samtidskunstnerne Unni Askeland og Sverre Bjertnes. Askeland er blitt en kjendis, men med denne utstillingen avslører hun en ny, lavmÌlt introspeksjon. Hun har malt sin døde far pü lit de parade, og viser nye dybder i sitt maleri. Utstillingen stür til 19. september.

FO\9`]V\a AbyS\RS`gUUdS\Rb OYbS`SbbOd [OZS`WS\SOdRS\ `SZObWdbcYXS\bS [OZS`S\ 4]b]( 0ZOOTO`dSdÂŁ`YSb

Opprør i sort Gardar Eide Einarsson setter en ny standard for symbolfylt minimalisme i sort og hvitt. Etter suksessen med Bjarne Melgaard fortsetter Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i Oslo med en enda yngre og litt annerledes opprørsk, norsk, mannlig kunstner. Gardar Eide Einarsson (født 1976) bor og arbeider i New York, og siden han ďŹ&#x201A;yttet dit dagen før terrorangrepene 11. september 2001, er kunsten hans preget av det spesielle klimaet som har utviklet seg i storbyen. Som en (indirekte) følge av dette er bildene ladet med koder som henviser til obskure og for allmennheten stort sett ukjente fenomener. Men selv om bildene estetisk sett gir svĂŚrt begrensede opplevelser, fĂĽr de en mer interessant dimensjon nĂĽr de settes i sammenheng. Verkene har en distansert ÂŤcoolnessÂť der bĂĽde det samfunnsbevarende og det samfunnsnedbrytende behandles med samme kjølige estetikk. Utstillingen stĂĽr til 15. august.

5O`RO`3WRS 3W\O`aa]\[SR0cb EVOb3\RaEVS\ BVSAg[P]Za AVObbS` ' DS`YSbPSaby`Od b`OÂżYY]\S`Y]^WS`b W[OZbP`]\aSSbbS` ]`WUW\OZS\SVO\ayW 9g]b]W8O^O\ 4]b](:O`a3Zb]\

Festspilleren Festspillutstillingen i Bergen Kunsthall er den viktigste separatutstillingen en norsk kunstner kan ha. Det siste tiĂĽret har de ďŹ&#x201A;este kunstnerne vĂŚrt unge, og Knut Ă&#x2026;sdam er intet unntak. Han er født i 1968 og har markert seg som en av vĂĽre viktigste ďŹ lm- og videokunstnere med en lang, internasjonal merittliste. Det reďŹ&#x201A;ekteres ogsĂĽ i utstillingen, som er bygget opp omkring tre prosjekter som tar for seg konkrete geograďŹ ske omrĂĽder. Med ulike tilnĂŚrmingsmĂĽter â&#x20AC;&#x201C; i to nye ďŹ lmer og i et fotograďŹ sk prosjekt â&#x20AC;&#x201C; kretser utstillingen omkring byene London, Tripoli i Libanon og Groruddalen i Oslo. Knut Ă&#x2026;sdam har gĂĽtt inn i kunsthallen og bygget opp en arkitektonisk installasjon. Her glir grensene mellom inne og ute, mellom utstillingsarkitektur og kunstverk, og mellom ďŹ lmenes univers og betrakternes fysiske omgivelser over i hverandre. Utstillingen stĂĽr til 22. august.

 =[ bO ZS`

/Pgaa S` V]dSRdS`YSb W 9\cb naRO[a TSaba^WZZcbabWZ ZW\U2S\VS\bS`VO\RZW\US\T`OcZWYSabSRS`W:]\R]\ 4]b](9\cbnaRO[


&OBWEFTUÂ&#x2018;STUFTQFTJBMCVUJLLFOFGPS JOOSBNNJOHJ0TMP

7JSBNNFSJOOBMUEVTFUUFSQSJTQÃ&#x2021; r(SBÃ LL

r'PUP

r4LJMUFS

r#SZMMVQTCJMEFS

r.BMFSJ

r,BSU

r0CKFLU

r4QFJM

-BNJOFSJOH0QQLMFCJOHr1MFYJ"LSZMMÂ&#x2018;TOJOHFSr3FOTPH3FTUBVSFSJOHr'PSHZMMJOH

"UFMJFS5r+FOT#KFMLFTHU 0TMPr5MGrXXXBUFMJFSUOP


1

Hazel Soan maler bilder til hver artikkel, spesielt for KUNST:

D3@23<583<<=;3B4<C55>75;3<B For meg er det magisk at et bilde pü et stykke papir, eller pü et flatt lerret, kan inneholde sü mye energi og liv at det klarer ü bevege betrakterens følelser, enten det er glede eller sorg, beundring eller avsky, ja til og med raseri. BSYabOYdO`SZZS`6OhSZA]O\=dS`aObbOdB]`WZ9]XO\

Kunsten er en verden i verden, et sted vi kan oppsøke for eventyr, eller et sted ĂĽ trekke oss tilbake til. Den ĂĽpner vĂĽrt sinn, vĂĽr sjel og vĂĽr ĂĽnd, og likevel er den laget av menneskehĂĽnd. Michelangelo, som var kunstner, skulptør, dikter og arkitekt, forsto hvilken kraft kunsten har, og han var bĂĽde ydmyk for det overfor Gud og opprømt over det som menneske â&#x20AC;&#x201C; og slik begynte tanken om kunstneren som geni i stedet for maler. I det 21. ĂĽrhundret idoliserer vi kunst, betaler enorme summer for privilegiet ved ĂĽ eie den, og, fordi den er laget av menneskehĂĽnd og ikke av en maskin, setter vi den enda høyere for sin unikhet enn noen gang før.

voldsomme begivenheter er alle eksempler pü noe som griper deg i hjerteroten. Fortellende innhold er ikke det eneste redskapet kunstneren har; abstrakte konsepter som farger, eller fysiske effekter som hissige penselstrøk kan ogsü gi mening, fordi dette glir forbi den bevisste hjernen og inn i sjelen.

4O`US`aYO^S`T¤ZSZaS` Blütt er en spesielt følelsesvekkende farge. Den nür raskere frem til sjelen enn noen annen farge. Mal et felt med blü himmel pü et lerret, og vi legger oss gladelig til og faller i en reflekterende stemning. Rødt har det med ü hisse opp, grønt beroliger. Hvitt stiller spørsmül, svart skaper uro. Tvetydige og intuitive titler er to enda mer brukbare verktøy for ü bringe betrakteren dypere inn i bildet ditt. Her mü betrakteren jobbe mer ved ü prøve ü finne frem til meningen selv, men for ikke ü skremme betrakteren vekk mü det ikke vÌre tüpelig eller dumt. I en verden som er sü full av video- og musikalsk opphisselse, glemmer malere ofte hvor mye kraft hündverket deres har. Michelangelo visste det, samlere vet det, og det mü kunstneren ogsü. Sü legg 100 % inn i hvert arbeid, tro pü kraften og vent pü reaksjonen.

4¤ZSZaS\SaY`OTb Malerier brukes ofte til ü dekorere vüre hus, hoteller og kontorer, men som oftest er de ikke laget bare for dekorasjon. De fleste kunstnere har et budskap i bildene sine, noe som gür ut over den konkrete malingen. Det er denne uttrykkstrangen som bidrar til at malerier har evnen til ü berøre oss. Det er ikke lett ü lyve i et maleri. Det du legger i det, kommer ogsü ut av det. Det du føler, vil vises. Jo mer du konsentrerer energien din i maleriet, jo dypere kommer du inn i den kreative sonen; energien du legger inn, er lik energien som kommer ut. En sikker müte ü skape følelser pü er ü bruke et motiv som raskt pükaller en følelsesmessig reaksjon. Barn, mor med barn, fattigdom,

 " 7\ab`cYbWdb


1. Ørkenlykke, 76 x 56 cm Det er ikke bare motivet mor og barn som skaper følelser hos betrakteren, men også det romantiske aspektet ved en ikke-materialistisk stammetilværelse bidrar til en varm følelse. 2. Som noter på et ark, 31 x 78 cm De forenklede formene av unge piker på vei til skolen skaper en universell anonymitet; de hvite sokkene påkaller nostalgi, de tynne ungpikeleggene skaper empati. Tvetydigheten i tittelen – handler det om mellomrommet mellom dem? Er pikene søte noter på et noteark? – Og den blå fargen trekker betrakteren innover og forlanger involvering. 3. Høvdingen Nylig hadde jeg gleden av å male en masai, Manyatta, i Rift Valley i Kenya. Høvdingen hadde aldri sett et maleri før, og det tok en stund før han forsto at akvarellfargene på papiret var et portrett av ham selv. Da forvirringen avtok, ble han helt betatt av å kjenne igjen de forskjellige kroppsdelene, håret sitt og vandrestaven sin på papiret. 4. Simeon Jeg har nettopp kommet tilbake fra å undervise noen kunststudenter i akvarell i en namibisk landsby. De hadde aldri brukt akvarellfarger før og var imponert over hvor fort et portrett kunne bli laget ved å bruke forskjellige fargevalører. Med vage gisp så de på hvordan en av deres medstudenter dukket opp på papiret.

2

5. Portretter av studentene Studentene fikk fort taket på det og malte portretter av hverandre.

3

5

4  #

7\ab`cYbWdb


Her er høstens kurstilbud! Les mer i vedlagte kursbrosjyre, eller på www.fineart.no/kunstklubben/kurs. Bindende påmelding: fineart.no / 22 99 54 00. Er du medlem av KUNSTklubben, får du 10 % rabatt. Dersom ikke andre tider er spesifisert, går helgekursene: fredag kl. 18–21, lørdag og søndag kl. 10–16. Hvis ikke andre lokaler er oppgitt, vil kurset holdes i Ulvenveien 75, på Økern / Ulven i Oslo.

Akvarellkurs med Hazel Soan i Lofoten Det er fortsatt ledige plasser på dette akvarellkurset i Lofoten i august. Påmeldingsfrist 20. juni. Tid: Sted: Pris:

21.–27. august (ankomst lørdag/avreise fredag/undervisning søndag –torsdag) Kunstnerhuset på Svinøya, Svolvær, Lofoten kr 10 600,-* (inkl. kursavgift, frokost + selvbetjent lunsj og felles avslutningsmiddag lørdag) *Reise og overnatting kommer i tillegg

Tegne- og malekurs for barn 8–14 år Vi starter opp våre barnekurs 15. sept. 8 ganger. Tone Aaserud underviser i tegning og maling gjennom en lekende tilnærming. Tid: Pris:

Onsdager kl. 16–1730 kr 2250,- (25 % søskenrabatt)

Collagraphi-kurs med Marianne Karlsen, trinn 2 Vi tilbyr nå trinn 2 i denne teknikken siden mange har fått innføring i teknikken gjennom trinn 1. Har du ikke deltatt på Mariannes kurs tidligere, men har kjennskap til høytrykk og dyptrykk, er du også hjertelig velkommen. Tid: Pris:

18.–19. september, kl. 11–16 begge dager Kr 1900,-, + materialer kr 500,-

Fotobasert maleri med Gisle Harr Dette kurset ble fort fulltegnet i fjor, så vi setter det opp på nytt. Over fire mandager vil Gisle Harr presentere ulike arbeidsmetoder og teknikker for å jobbe med kombinasjonen av fotografi og maleri. Tid: Pris:

kl.18-21, 20. og 27. september, 4. og 11. oktober kr 2300,-

Gisle Harr II. Fortsettelseskurs i fotobasert maleri På dette kurset legges det opp til utvikling og gjennomføring av egne ideer. Det kreves derfor noe basiskunnskap i maleri. Tid: Pris:

12.–14. november kr 2300,-

Mal som Munch med Anne Sollund Kurset tar utgangspunkt i Edvard Munchs eget syn på maleriet og den kunstneriske prosessen. Her er tanken at man skal lære å se med Munchs blikk og få innsikt i den kunstforståelsen han arbeidet innenfor. Kurset er en blanding mellom praksis og teori. Tid: Pris:

7 torsdager f.o.m. 14. oktober kr 3200,-

 $ 9c`a


Malekurs med Peter Esdaile Peter Esdailes tilnærming til maleriet er noe han selv kaller ”styrt” tilfeldighetsprinsipp”. Vi setter opp tre kurs med ham, to i akryl og ett i akryl og olje. Tid:

Kurs I: 1.–3. oktober

Pris:

Alle kurs kr 3200,-

Kurs II: 5.–7. oktober

Kurs III: 8.–10. oktober

Mal akvarell med Lars A. Persson Nok en gang har vi fått overtalt Lars A. Persson til å komme til Oslo og dele av sin kunnskap innenfor akvarellmaleriet. Persson er en erfaren kunstner og kursholder som har sin base i Umeå i Sverige. Se www.larsapersson.com Tid:

Kurs I: 15.–17. oktober Kurs II: 18. – 20. oktober (kl. 17–21) Begge kurs kr 2900,-

Pris:

NYHET! Lær å lage kunst med pc eller mac Rino Larsen, som er både billedkunstner, pedagog og illustratør, introduserer deg til dette mediet. Du vil lære nok til at du kan lage dine egne kunstverk. Det kreves innsikt i dataprogrammer; bærbar pc med innstallert Photoshop og Wacom tegneplate. Tid: Sted: Pris:

6.–7. november kl. 11–18 begge dager Quality Hotel Olavsgaard, Skedsmo kr 3200,-

Tegnekurs med Esther Maria Bjørneboe Mange av våre lesere har etterlyst et kreativt tegnekurs. Og mange hevder at man må jo kunne tegne før man kan male. Tid: Pris:

19.–21. november kr 2900,-

Neste KUNST i salg i begynnelsen av september! // Møt Håkon Bleken // Bli med Odd Nerdrum på vårt siste mestermøte til Venezia! // Eva Langaas 70 år // Operaens kunstsamling under registrering // Fotoutstilling med Annie Leibowitz på det nye, store fotomuseet Fotografiska i Stockholm // Islamsk samtidskunst // Skulptøren Håkon Anton Fagerås // Arkitektur: Nyrenovert Oscarshall // Kvinne fra kunsthistorien: Diana Arbus Foto: Anja Elmine Basma

// Design: puten Funkle // Kunstreise: Istanbul // Kunsthistorie: Gerhard Munthe

 % 9c`a


4=@6/<2:3@=D3@A79B (/93@A6CA

NORDBYES KUNST OG HOBBY AS Strandgt. 7 / 5013 Bergen / 55 33 44 44 / faks 55 33 44 11 Vestlandets største kunst- og hobbyforretning. Stort utvalg innen t Talensprodukter, Winsor & Newton, tegnepapir og skrivemateriell. Forhandler produktet Scmincke. Vi har ogsü oppspente malerlerret.

KUNST OG HOBBY AS Parkaksen 4 / 1400 Ski / 64 87 53 18 post@kunstoghobby.com / www.kunstoghobby.com Ă&#x2026;pningstider: kl 10â&#x20AC;&#x201C;17, 10â&#x20AC;&#x201C;18 (torsdag) og 9â&#x20AC;&#x201C;15 (lørdag) Godt utvalg i kunst og formingsmateriell: Daler-Rowney, Cretacolour, Old Holland, Pantone tusjer, samt alt i kartong og papir. Vi spenner lerret og rammer inn pĂĽ eget rammeverksted. Galleri og kurs. God fagkunnskap.

RAMMESERVICE Olav Kyrres gt. 43 / 5014 Bergen / 55 32 92 50 / www.rammeservice.no Rabattavtale for bilder kjøpt hos fineArt.

EVAS RAMME- OG TEGNESENTER Storgata 16 / 2000 Lillestrøm / 63 81 82 12 www.evasart.no Stort utvalg i kunstnerartikler. Eget galleri og rammeverksted. Personale med stor fagkunnskap.

(;Â&#x203A;@3=5@=;A2/: PIGMENT KUNSTHANDEL AS Kipervikgt. 17 / 6003 Ă&#x2026;lesund / 70 12 23 40 www.pigment.no Profesjonelt utstyr for olje, akvarell, akryl, tegning, pastell og silkemaling. Kurs og innramming.

RAMMEMANN Kirkevn. 7 / 2016 Frogner / 63 82 06 28 / Mobil: 926 96 021 rammemann@online.no / www.rammemann.no Vi rammer inn det du er glad i! 20 ürs erfaring med kreative løsninger. Vi henter og bringer.

(<=@2:/<2

(0CA93@C2

ARNE NEERAAS Storgt. 56 / 8000 Bodø / 75 52 22 88 / arne@neeraas.no / www.neeraas.no Stort utvalg i kunst- og tegneartikler. Daler-Rowney, Winsor & Newton mfl. Innramming. Galleri.

STEIN DAHLER FARGE/INTERIĂ&#x2DC;R Ă&#x2DC;stre Nøstegt. 3â&#x20AC;&#x201C;5 / 3300 Hokksund / 32 75 26 70 Bra utvalg i kunstmateriell: Olje, akryl, akvarell, pensler og lerret.

BRAGERNES RAMMESERVICE

(=A:=

Ă&#x2DC;vre Torggt. 12 / 3017 Drammen / 32 83 01 60 / faks 32 83 47 47 Godt utvalg av kunstnermateriell. Forhandler av Winsor & Newton, Rembrandt, Van Gogh, Amsterdam og Derwent. Stort utvalg i papir. Oppspente lerreter etter mĂĽl.

ANDVORD CITY CASH, BINDERS AS Tollbugt. 31 / 0157 Oslo / 22 41 54 98 / faks 22 41 54 97 Kunstnerbutikken i Sentrum

KREAKTIV â&#x20AC;&#x201C; UTSTYR TIL KREATIVE FAG Butikk: Tomtegata 29 / 3012 Drammen / 32 83 25 00 Nettbutikk: www.kreaktiv.no Norges største nettbutikk med kunstnermateriell og over 10.000 produkter! - Akryl, olje, akvarell, gouache, pigmenter - Stort lerretsverksted - Bøker, magasiner og DVDer - Kvalitet til lave priser

Kunstnerbutikken i Oslo CHRIST. ENGEBRETSEN & SĂ&#x2DC;N A/S

(632;/@9

Rosenholmveien 4b / 1258 Oslo / PB 24 1201 Oslo / 22 74 32 32 / faks 22 74 28 00 / we@we.no / www.we.no Spesialforretning for hobbykeramikk, keramikere, glassmestere og kunstnere. Ring etter kataloger.

Pilestredet 27 / 0164 Oslo / 22 20 20 15 / faks 22 20 76 73 / post@ceson.no Spesialforretning for kunstnerartikler i Oslo sentrum. Vi forhandler Rembrandt, Van Gogh, Schmincke og Golden mfl.

WALDM. ELLEFSEN AS

CARIBONUM NORWAY TEGNESENTER AS Strandgt. 61 / 2317 Hamar / 62 51 24 30 / faks 62 51 24 31 / ordrekontor: hamar@caribonum.no Godt utvalg i kunst- og tegneartikler. Daler-Rowney-forhandler.

(@=5/:/<2

(6=@2/:/<2

GAUTE ROSTRUP AS Storgt. 44/46 / Sandnes / 51 66 13 75 Erling Skjalgssons gate 10 / 4307 Sandnes / 51 66 37 00 www.gauterostrup.com Alt innen kunstnermateriell og innramming. Medlem av Rammebransjeforbundet i Norge. 3 mesterbrev. VĂĽre hovedforhandlere er Lukas, Habico, Golden, Sennelier, Winsor & Newton, Bob Ross, Derwent, Fabriano og HahnemĂźhle.

MALE PALETTEN Kong Oscars gt. 15 / 5017 Bergen / 55 96 00 70 www.malepaletten.no. Vestlandets ledende forhandler av kunstnermateriell. Fører bl.a. merkene Old Holland, Daler-Rowney, Sennelier, Pantone og Contè. Bredt utvalg i oppspente lerret. Eget rammeverksted.

                             

 & 4]`VO \RZS`S


(AÂ&#x203A;@B@Â&#x203A;<23:/5

HOBBYHUSET Markensgate 41 / 4612 Kristiansand / 38 02 03 10 Kjempestort utvalg innen formings-, hobby- og dekorasjonsartikler. Stor avdeling innen kunstnerartikler til hyggelige priser. Størst utvalg i oppspent lerret og maleplater.

RAMMEVERKSTEDET post@rammeverkstedet.no / www.rammeverkstedet.no Din rammemaker for fineArt i Trondheim.

Ă&#x2DC;STERLIE KUNST OG FARVE AS HOBBYHIMMELEN

Søndregt. 17 / 7011 Trondheim / PB 583 Sentrum / 7406 Trondheim / 73 52 99 81 / faks 73 52 40 78 / post@osterlie.no / www.osterlie.no Kunstbutikken i Trondheim! Vi forhandler merkene Lukas, Talens, DalerRowney, Old Holland, Beckers, Winsor & Newton, Sennelier og Habicopensler. Størst i papir: Arches, Hahnemßhle art, Fabriano, Cartiera Magnani, Saunders Waterford, The Langton, Canson, Tria Marker og Copic Marker.

Henrik Wergelands gate 26 /4612 Kristiansand / 917 72 057 / mail@hobbyhimmelen.no / www.hobbyhimmelen.no Sørlandets Torso-forhandler med godt utvalg av akryl-, olje- og akvarellmaling til profesjonelle og nybegynnere. Godt utvalg av lerret og kunstnerutstyr for øvrig. Sørlandets største scrapbook- og papirforretning med godt utvalg av generell hobby. Besøk oss midt i Sørlandets hovedstad eller pü nett!

(B3:3;/@9

(D3AB4=:2

HOBBYSENTERET AS

BAS NORTHERN ART EQUIPMENT AS

Storgt. 125 / 3915 Porsgrunn / 35 55 53 96 Telemarks desidert største forhandler av kunstnermateriell! Vi forhandler blant annet Old Holland Classic Colour i alle farger, büde i olje og akvarell. I tillegg er vi den forhandleren i Telemark som har hele sortimentet av Daler-Rowney.

Skinmo / 3270 Larvik / 33 11 15 40 / art@baskunst.no Spesialforretning i kunstmateriell. Alt i oppspente lerret, lerret pü rull, papir, pigmenter, grafikkutstyr, printerpapir, maling/tegning og tilbehør. Sender ogsü per post.

MIDGAARD KUNST & RAMMER ARNES FARGEHANDEL AS

Kirkebakken 1, Porsgrunn / 35 55 14 50 Asbjørnsensgt. 11, Skien / 35 90 54 10 Telemarksgate 2, Skien / 35 53 39 11

Kongens gt. 26 / 3256 Larvik / 33 18 24 50 / faks 33 18 35 20 Vi fører Daler-Rowney og Old Holland. Godt utvalg i hobbymateriell. Panduro-forhandler.

(B@=;A

(Â&#x203A;AB4=:2

HARSTAD INNRAMMINGSFORRETNING AS

RAMMEMESTEREN KUNST OG HOBBY AS

Halvdans gate 14 / PB 821 / 9488 Harstad / 77 01 78 10 / faks 77 01 78 11 / mail@hifas.no / www.hifas.no Forhandler: Winsor & Newton, Talens, Rowney, Becker mfl. Stort utvalg av blindrammer og lerreter. Gode priser. Sender ogsĂĽ per post.

Gunnar Nilsens gt. 10 / 1601 Fredrikstad / 69 31 65 77 / faks 69 31 60 77 Ă&#x2026;pningstider: kl 10â&#x20AC;&#x201C;16 (mandag, tirsdag og fredag), kl 10â&#x20AC;&#x201C;18 (torsdag), kl 10â&#x20AC;&#x201C;14 (lørdag) Alt i kunstnermateriell, innramming samt salg av billedkunst.

KUNSTMALEREN

SKJEBERG BILDE OG RAMME

Strandgt. 35 / PB 1172 / 9262 Tromsø / 77 68 27 80 Kvalitetsprodukter fra blant annet Winsor & Newton, Arches, Canson samt maling, pensler, lerret, staffeli, papir, tegneutstyr.

Grimstadbakken 8 / 1746 Skjeberg / 69 16 89 73 / skjebergramme@tele2.no Ă&#x2026;pningstider: kl 10.30â&#x20AC;&#x201C;13.30 og 20â&#x20AC;&#x201C;21(tirsdag, onsdag og torsdag) Godt utvalg i kunstnermateriell: Old Holland olje, akryl og akvarell, Beckers, Golden open, Da Vinci pensler, blindrammer, lerret, staffelier. Rask og rimelig innramming (400 ulike lister). Faste kunder fĂĽr rabattavtale. VĂĽrt viktigste motto er: Hvis vi ikke har det du spør etter, prøver vi ĂĽ skaffe det. Vi lagerfører ønskede produkter for faste kunder. VĂĽrt lille firma setter enkeltkunder i høysetet.

(D3AB/523@ CORONA FARGEHUSET Skippergt. 21 / 4611 Kristiansand / 38 02 66 00 / faks 38 10 58 89 Kunstnerbutikken i Kristiansand. Kunstnerartikler.

(AGAN #HR3KREDSVIGSKUNSTNERHJEMI%GGEDAL `PENTMAIÂŻSEPT ,Â&#x17E;RDAGOGSÂ&#x17E;NDAGKLÂŻ JUNIÂŻAUG `PENTALLEDAGERKLÂŻ

-ALEKURSMED(ELENE+NOOP *AN/VE4UVOG4HOMAS+LEVJER +URSÂŻJULI +URSÂŻJULI )NFOTLF WWWSKREDSVIGNO

/MVISNINGIKUNSTNERHJEMMET -USEUMSBUTIKKPkSTABBURET +AFFEOGHJEMMEBAKSTPkVERANDAEN 0ORTVINIDAMESALONGEN

6ELKOMMENTIL(AGANÂŻETKUNSTNERHJEMMEDSJEL

 ' 4]`VO \RZS`S

!VSTANDIKJÂ&#x17E;RETID /SLOCAT "LAAFARVEVÂ?RKETCAT 4H+ITTELSENS,AUVLIAMIN


KJĂ&#x2DC;PSINFO: Bestill kunstverk eller abonnement pĂĽ følgende mĂĽter: 1.

Telefon: 22 99 54 00

2. E-post: tonje@ďŹ neart.no 3. kunstklubben.no 4. Besøk oss i galleriet 5. For abonnement: SMS, send kodeord â&#x20AC;?kunstâ&#x20AC;? og din mailadresse til 2440

A3Dn@BCBD/:571:C0A6=>

A\OYYSa<]`bVS`\:WUVbW\U

A[gYYSaY`W\5`];cYbO6]ZbS`

:O[^S0SabZWbS

6S``Sc`;]\ROW\S

>SROZP¤bbSDW^^

=aZ]E]]R<]`bVS`\:WUVbW\U

@ORW]0S`\abSW\

4ObP]g

2SaWU\^`]RcYbS`bWZa^SaWOZ^`WaT]`dy`S[SRZS[[S` DSZY][[S\bWZ9c\abYZcPPS\aSUS\QZcPaV]^ :]UURSU^yYc\abYZcPPS\\]T]`yaSOZZSdy`SU]RSbWZPcR

kunstklubben.no


Alle abonnenter på KUNST får et medlemskap i KUNSTklubben som inneholder en rekke fordeler. For kun 495,- får du dette: đƫ NYHET! Nå får du 10% på alle kurs

đƫ 20 % rabatt på frakt

đƫ Et årsabonnement med 6 utgaver av KUNST inkluderer medlemskap i Kunstklubben

đƫ 20 % på innramming av høy kvalitet

đƫ 20 % rabatt på alle bilder som har vært presentert i KUNST og tidligere utgaver av Aktuell Kunst đƫ Et velkomsttrykk til en verdi av cirka 450 kroner

đƫ Gratis hente-selv-ordning (75 kroner for fineArt-brukere) đƫ Dine rabatter kan brukes på gavekort til familie, venner og kjente!

đƫ KUNSTreiser i samarbeid med Inspiratour

đƫ Tilgang til eksklusiv kunst før alle andre og kunst som ikke presenteres på auksjonene

đƫ Rabatt på utvalgte hoteller i samarbeid med De Historiske Hotel & Spisesteder

đƫ Økt kunnskap om kunst, kunstnere og norsk og internasjonalt kunstmiljø

đƫ Reduserte priser på overnatting på Norges eneste designhotell Grims Grenka đƫ Invitasjon til kunstnerkvelder og utstillinger i regi av fineArt // Kunstklubben đƫ Tilgang til vårt nettmagasin (kun for abonnenter) đƫ Vi har nå åpnet vår egen Clubshop hvor du som Kunstklubben medlem kan kjøpe designartikler til en gunstig pris!

VELKOMSTTRYKK Bli abonnent og få et flott grafisk trykk signert Tone Dietrichson til en verdi av kr 450,-

Bli abonnent, send kunst og din mailadresse til 2440, eller send e-post til kunstklubben@fineart.no

v r e V ! n n e en v kunstklubben.no

Bli med på sommerens vervekampanje og motta 200 kroner i gavekort!


CBAB7::7<5A5C723 Henrik Ibsens gate 26 / 22 12 35 50 www. ibsenmuseet.no

Henrik Gerners gt. 7 / PB 207 / 1501 Moss / 69 25 77 75 ghg@ghg.as www.ghg.no

Ă&#x2026;pningstider: 15.09â&#x20AC;&#x201C;14.05: Tirsdag, onsdag, fredag, lørdag, søndag: 11â&#x20AC;&#x201C;16 Torsdag: 11â&#x20AC;&#x201C;18 15.05â&#x20AC;&#x201C;14.09: Mandagâ&#x20AC;&#x201C;søndag: 11â&#x20AC;&#x201C;18

Ă&#x2026;pningstider: Tirsdagâ&#x20AC;&#x201C;fredag: 10â&#x20AC;&#x201C;16 Lørdagâ&#x20AC;&#x201C;søndag: 12â&#x20AC;&#x201C;16 Utvalgte utstillinger 2010: Liv Heier, Nina Sundbye / Olav Nygaard, Asle Nyborg / Elin Høyland, Hilde Grønstad Sunde / Bjørnulf Dyrud, Anders KjĂŚr, Morten Gran, Camilla Gruthe, Lars Løken

Besøk Henrik Ibsens leilighet, som nĂĽ er restaurert og fremstĂĽr slik den gjorde da dramatikeren flyttet inn i 1895. Se ogsĂĽ utstillingen Henrik Ibsens â&#x20AC;&#x201C; tvert imot.

Galleri A & Galleri A minor Vibes gate 13 & 12 / 0356 Oslo Kollektiv (begge) 17. juni â&#x20AC;&#x201C; 22. august An Doan, Aleksandra Niemczyk, Espen Eiborg, Henrik Kleppe, Worm-MĂťller Jørn Vestad, Nicolay Aamodt, Svere

Schyberg Olsen, Tor-Arne Moen Galleri A 26. aug - 19. sep Aleksandra Niemzcyk

Utstillinger 2010: 12.2.â&#x20AC;&#x201C;12.8.: Neser lukter tulipaner. Spesiell kunst av spesielle mennesker. Verk fra Sammlung WĂźrth.

Galleri A Minor 26. aug â&#x20AC;&#x201C; 19. sep Christian Skipperud

Fra 21.8. (sluttdato ikke fastlagt) Smertedans (Hommage Ă Pina Bausch) En malerisyklus av Arne Paus

Her vil du finne ett bredt spekter av formings-, hobby- og kunstnermateriale.

            

$ 

 '  '   '       " 

 

          (

Gode rabatter til skole, barnehager, klubber, foreninger, kurs og profesjonelle kunstnere.

                                             !"             

          

!  "  !# 

$ 

  %    &

        

            !"#  #$ % & #'()' *+ ,,,' - .! & #'()

GĂĽ inn pĂĽ vĂĽr hjemmeside: www.kreativegleder.no !

CbabWZZW\UaUcWRS


!" * )   (%##' ""' ' * $+)') (%#  ()  ' $ &'!) +$

đƫĉĀĀƫ'1*/0*!.!ƫ+#ƫ)!.ƫ!**ƫĊĀĀĀƫ)+0%2!.ƫQƫ2!(#!ƫ)!((+) đƫ00!.0ƫ,.%/ƫ,Qƫ%**.))%*#ƫ"+.ƫ 1*/0'(1!*/ƫ)! (!))!. đƫ2!'+.0ƫƫ đƫ.! 0ƫ102(#ƫ2ƫ'1*/0¸'!. ·*/'!.ƫ 1ƫQƫ+,,.!00!ƫ!*ƫ.5((1,/(%/0!ĕƫ !* ƫ+//ƫ!*ƫ)%(ƫ/Qƫ.!#%/0.!.!.ƫ2%ƫ %*!ƫ¸*/'!.ƫ+#ƫ"+.)% (!.ƫ !)ƫ2% !.!ċƫ +*0'0ƫ0+*&!Įü*!.0ċ*+

!('+))!*ƫ0%(ƫ2Q.0ƫ!#!0ƫ((!.%ƫü*!.0ēƫ

1&$$()' $/%$( / %'( / ' / 0'  / '"(+$   ("% + "-$' ""$( &"(( (0! %(2 +2') $))""' ,,, .$') $%


LIVET ER MER ENN BILER. DET ER Å HA SANSEN FOR DET ESTETISKE OG Å UTTRYKKE HVEM DU ER GJENNOM DIN KREATIVE STIL. DERFOR HAR DESIGNIKONET VOLVO C30 HELE 2.561.328 KOMBINASJONSMULIGHETER TIL Å GJØRE DEG OG DIN BIL UNIK. Design og lavutslipp i skjønn forening. Kun 99 g/km CO2

NYE VOLVO C30 FRA KR

247 800,-*

* VEIL. PRIS INKL. FRAKT-, LEVERINGS- OG ADM. KOSTNADER LEVERT OSLO. GJ.SN . FORBRUK 3.8 - 10.3 L/100 KM. CO 2-UTSLIPP 99 – 224 G/KM . ALLE VOLVOS DIESELMODELER HAR PARTIKKELFILTER SOM STANDARD. VI TAR FORBEHOLD OM TRYKKFEIL. AVBILDEDE BILER KAN HA EKSTRAUTSTYR. TREFF VOLVO PÅ FACEBOOK.COM/VOLVOCARSNO, TWITTER.COM/VOLVOCARSNO OG WWW.VOLVOCARS.NO

Volvo. for life

KUNST 03/2010  

KUNST har en historie tilbake til 1953, og er i dag Norges største og eldste kunstmagasin.