Issuu on Google+

A KT U E L L

KUNST løssalg kr 66,-

N R 9 2 0 0 6 53 Å RGA N G

Unik sjanse: Kunstmappen 3 Widerberg Månedens kunstner: Eva Langaas – Jeg tror bildene mine skaper glede – det trenger vi!

Tur i atelieret: Eva Harr – En nordlandskunstner på Frogners tak Avantgardisme: Morten Viskum – En normal fyr som maler med en død hånd

Kunst i julegave? Innstikk med gode tilbud i midten av bladet Klubbtilbud: Møt Morten Viskum. Kjøp et kunstklubbabonnement i julegave!


Leder

Innhold Kunsttilbud

Kjære medlem Frans Widerberg ble presentert i Aktuell Kunst nummer 3 og ble svært godt mottatt av våre medlemmer. Så bra at vi ble utsolgt på få dager! Dessverre var det mange som ikke fikk anledning til å kjøpe. Derfor har vi jobbet for å skaffe grafikk av både Frans og Nico Widerberg. Dette har vi lykkes med, og i dette nummeret får du en unik mulighet til å kjøpe en kunstsamlermappe av trioen Frans, Nico og Thomas Widerberg. Nordlands natur har i mange år vært en stor inspirasjonskilde for kunstnere. I dette bladet presenterer vi tre kunstnere som har lagt sin elsk på det flotte og dramatiske landskapet: Eva Langaas, Eva Harr og Åke Berg. Vi er sikre på at alle tre befinner seg på våre medlemmers ønskeliste. Eva Langaas har trykket to helt nye motiver til Kunstklubben i sin ”Langaas-blå”, mens Eva Harr lokker deg inn i sine mystiske og stille landskap med et utrolig lys. Åke Berg er en vestfolding med en stor kjærlighet til naturen, som setter spor i hans arbeider. I tillegg skimtes rester av ingeniøren Berg i hans geometriske komposisjoner. Åke Berg blir 60 år i år, og dette skal feires med stor utstilling i Galleri Arctandria i Oslo 25. november. Kunstklubbens medlemmer er hjertelig velkomne til åpningen. – Jeg gjør ikke noe for å provosere, det er overhodet ikke interessant. De som har fulgt prosjektene mine over en tid ser at dette handler om alt annet enn å skape debatt og sjokkere. Vår kunstjournalist har tatt turen til Vestfossen kunstlaboratorium og møtt Morten Viskum. En kunstner kjent for å være en eksentriker og avantgardist, men som har klare tanker rundt sine prosjekter. Viskum er en person med ideer og tanker som ikke faller naturlig hos alle. Det er dette som gjør hans kunst så spennende og innholdsrik. Torsdag 30.november har du muligheten til å møte Viskum i vårt galleri. Man skal gi til andre det man selv ønsker å få, heter det. Så hva med å gi dine nærmeste kunst i julegave? I dette bladet og i vedlegget finner du fine gaveideer i alle prisklasser. Vi har dessuten mange bilder i vårt nettgalleri www.kunstklubben.no. Synes du det er vanskelig å velge ut noe til andre? Hva med et kunst-gavekort på et valgfritt beløp eller et årsabonnement på Aktuell Kunst? Bare husk å bestill din kunstjulegave i god tid, da Posten har en travel desember måned. Som medlem i Kunstklubben ønsker vi at du skal få kvalitetskunst til gode priser. I tillegg ønsker vi å tilby medlemmene våre fordeler innen kunst- og kultur­ verdenen. Vi håper dere er fornøyd med årets julenummer!

4

Widerberg-mappen

6-7

Eva Langaas

10-11 Eva Harr 14-15 Åke Berg 18

Morten Viskum

21

Gunn Nordheim Morstøl

23

Kikki Hovland

25

Kristian Finborud

Reportasjer

Heidi Murdoch Larsen Redaktør i Aktuell Kunst

3

Unik sjanse: Kunstmappen 3 Widerberg: – To Widerberg-generasjoner, tre kunstnere, én unik kunstopplevelse: Frans Widerberg, Nico Widerberg og Thomas Widerberg

4

Månedens kunstner: Eva Langaas – Jeg tror bildene mine skaper glede – det trenger vi!

8

Tur i atelieret: Eva Harr – En nordlandskunstner på Frogners tak

12

Månedens jubilant: Åke Berg – Hvis jeg får til å berøre, har jeg gjort min oppgave

16

Avantgardisme: Morten Viskum – En normal fyr som maler med en død hånd

20

Månedens teknikk: Etsning/akvatint med sjablonger på håndlaget papir Gunn Nordheim Morstøl – Omtanke i hvert bilde

22

Månedens kolorist: Kikki Hovland – Farger er energi

24

Norge rundt: Kristian Finborud – Kunstneren som forstår deg

Faste spalter AKTUELL KUNST 9:2006 53. årgang Opplag: 14.000 Ansvarlig utgiver: Kunstklubben AS Abonnement: galleri@kunstklubben.no Årsabonnement: 450 kroner Abonnementet løper til det sies opp skriftlig

Bestilling e-post: galleri@kunstklubben.no Web: www.kunstklubben.no Layout / trykk: Lobo Media AS Foto av kunst: Dag A. Ivarsøy Forsidebilder: Therese Borge & Dag A. Ivarsøy

Redaksjon: Ansvarlig redaktør: Heidi Murdoch Larsen Faglig redaktør / tekst: Mette Torstensen Kunst / kunstneransvarlig: Elsa Einarsdottir Grafisk ansvarlig: Anne Krog

Galleri Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Telefon: 22 99 54 24

Redaksjon / ekspedisjon: Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Bestillingstelefon: 22 99 54 24 Telefax: 22 99 54 20

19

Interiørarkitektene mener: – Å modulere tredimensjonal kunst med lys og skygge

19

Verdt å vite

26

Medlemsfordeler Klubbtilbud: Gavekort på Kunstklubben-abonnement eller kunst

27

Medlemsnytt Konkurranse: Vinn to kunstbøker! Klubbtilbud: Kunstnerkveld med Morten Viskum Invitasjon til Åke Bergs utstilling

28

Spotlight: 10 MÅ SE, Visste du at….

Åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17 Torsdag 9-19 Fredag 9-16 Lørdag og søndag stengt – Benytt vårt nettgalleri

2 www. k unst k l ubben. no


Kunstmappen 3 Widerberg – To Widerberg-generasjoner, tre kunstnere, én unik kunstopplevelse: Frans Widerberg, Nico Widerberg og Thomas Widerberg Svært begrenset antall tilgjengelig!

Blå skygge

Svever i landskap

Liggende

tittel; 3 WIDERBERG opplag; 130 EKS innhold; 4 eks LITOGRAFIER & 55 MIN CD motivformat; 38 x 28 CM galleripris; KR.24.000,Balanse II

Medlemspris KR 19.200,Denne sjeldne kunstmappen inneholder litografiene Svever i landskap og Liggende av Frans Widerberg og Blå skygge og Balanse II av Nico Widerberg, samt en CD med musikken til utstillingen Visual Landscape komponert av Thomas Widerberg. En komplett kunst­opplevelse for sjel, øyne og øre som kommer i en elegant, sort eske og mappe påtrykket kunstnernes biografier. Helt siden slutten av 1960-tallet har Frans Widerbergs fargesterke visjoner vekket enorm interesse. Han har skapt sitt eget univers med primærfarger og djerv penselføring, ryttere til hest, kentaurer og langstrakte figurer svevende i et imaginært landskap uten tids- eller stedsbestemmelse. Som en av få kunstnere har han vært tro til sitt kunstneriske prosjekt siden sitt gjennom­ brudd i 1968. Kunstnerblodet gikk i arv. Frans’ sønn Nico Widerberg har kort oppsummert hatt nærmere 30 separatutstillinger, deltatt på et 40-talls kollektive utstillinger

og hatt over 50 utsmykningsoppdrag på 20 år. Som elev ved Steinerskolen stiftet Nico bekjentskap med statuer av egyptiske faraoer. Interessen for skulptur var født, noe han også benytter i sine fargesterke bilder. Thomas Widerberg har laget musikk til flere utstillinger av faren og broren, samt musikk til teateroppsetninger, videoproduksjoner og multimedia­ forestillinger. I tillegg er han en anerkjent fotograf. Musikken i kunstmappen uttrykker essensen i Nicos og Frans’ bilder: Bevegelse, klanger og former, mørke og lys, bilder fra sinnets indre og musikkbilder fra våre ytre virkelige landskap. 3

www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Kunstmappen 3 Widerberg

Unik sjanse


månedens kunstner

Eva Langaas – Jeg tror bildene mine skaper glede – det trenger vi! – Det nytter ikke å sitte på bryggekanten med en pose reker og vente på inspirasjon. Det krever hardt arbeid. Veien blir til mens jeg går. Jeg bruker å si at jeg har hatt 20 harde og 20 fine år som kunstner. Suksessen tror jeg skyldes at bildene mine skaper glede. Det trengs i vår medietøffe verden.

Tekst Mette Torstensen / Foto Therese Borge

Eva Langaas er en fargerik kunstner, kledd i sort, med et stort hjerte og publikum. Hun flyttet inn i det gamle håndpresseatelieret til Ludvig Eikaas, like under Ekebergåsen i Oslo, for 10 år siden. I den nedlagte kirken i rød murstein legger hun sine fargerike malerier utover gulvet, heller maling og jobber frem de mest fantastiske, energiske motiver. En bratt vindeltrapp fører henne ned til Grafikksenteret hvor Dag Dammen har regjert i 25 år bak to enorme presser, overvoktet av et mosaikkors og en tom prekestol. Her trykker hun bildene til Aktuell Kunst innimellom maleøktene på loftet. – Du må bare skrive hvor fantastisk heldig jeg er som kan jobbe på dette stedet. Etter at jeg har hatt kreft og operert i lungene, orker jeg ikke like mye som før. Gutta her rammer inn, løfter og sjauer for meg. Mannen min, som er pensjonist, har lært seg å lage mat og vaske skjorter uten at de blir rosa. I tillegg selger jeg såpass bra at jeg har råd til å rive i stykker et mislyk-

ket opplag og kjøpe lerreter forbeholdt eksperimentering. Jeg er bare så utrolig heldig. Eva smiler med hele fjeset der hun sitter på en rosa stol på et prikkete malingsgulv og intervjues. – Det er så mange som får helt hetta når de hører ordet kreft, og tenker hvor lenge har hun igjen til hun stryker med. Poenget er at mange blir friskmeldt. Jeg husker at legen min sa til meg: Med den jobben din vil du ikke få tilbakeanfall. Jeg elsker å skape bilder. – Har sykdommen forandret bildene dine? – Det er noe der som er forandret, men jeg kan ikke sette fingeren på det. Jeg var borte fra kunsten i et halvt år, men måtte ned hit noen timer hver dag. Det holdt meg oppe. I tillegg banket barnebarnet mitt Mille på tre år på døren min hver morgen og spurte: Er du syk i dag Mimmi? Da må man bare stå opp. 4

www. k unst k l ubben. no


månedens kunstner

Fra tekstil til landskapsmaler Langaas har over 20 års fartstid som grafiker. Opprinnelig ble hun utdannet tekstil­kunstner. Mange år med tungt fysisk arbeid innen tekstilfaget bidro til at hun begynte å arbeide med grafikk i tillegg til malerier. Hennes litografier bærer likevel spor av en tekstilkunstner. – Familien drømte om legestudier. Det ble en slåsskamp. Å starte på Kunst- og Håndverkskolen var helt utelukket. Derfor valgte jeg en litt tryggere løsning: Buskerud Husflidsskole og Statens Kvinnelige Industriskole. På 1970-tallet skulle kunstnerne være svært politiske, og landskap er kanskje ikke så miljøaktivt. Men mine landskap var, og er, en protest mot den volden jorden utsettes for i vår tid. Jeg ønsker å gjøre folk oppmerksomme på det vi har av vakker natur, mange ler av det, men jeg mener det. Tenk deg Mongstad; et vakkert naturområde er helt ødelagt. Langaas slår ut med armene, og fortsetter å snakke om hvordan hun henter kraft og inspirasjon i naturen. – Tidligere gikk jeg mye på ski og fotturer i fjellet. Barnebarnet mitt Mille spurte nettopp om jeg kunne stå på ”knowboard”, og der måtte jeg melde pass. Men det er havet jeg er mest glad i. Jeg husker jeg gikk på skole i Hallingdal med voldsomme fjell. Jeg kunne ikke bodd et slikt sted; jeg må ha havet i nærheten. Man ser ikke det som er ødelagt på havet. I flere av maleriene mine har jeg også fugler. Jeg har tenkt på hvorfor. Jeg tror det er for at jeg kan ha en mulighet til å fly av gårde, en slags flukt, en frihet. Men jeg er enig med Odd Børresen som synger at han hater måker. I sommer stjal en glupsk måke en glovarm kotelett fra grillen og måtte fly noen avkjølings­runder, før den gikk ned på høykant, ler Langaas. – Hvor er landskapene dine hentet fra? – De er ikke rene avbildninger, men mer lån fra naturen. Jeg har alltid med meg skissebok, skisser i sort/hvitt og skriver inn egne fargekoder. Ofte ønsker jeg å oppgradere detaljer man kanskje ikke legger merke til. En smørblomst kan bli en sterk gul flekk. I mange år kjørte jeg til Syd-Frankrike og Italia, og flere motiver er hentet derfra, som bildene Sol i Provence og Mot våren til Aktuell Kunst. Vi har også et sted på Koster der bildet Nær havet vil jeg bo er fra. For 12 år siden tok Eva flyet til Tromsø for å besøke datteren sin. Som så mange andre kunstnere ble hun forelsket i den nordnorske naturen. – Jeg ble bergtatt. Fra flyet dukket det opp en husklynge. Så gikk det 20 minutter og det dukket opp en til. Slik tenker jeg også om husklyngene i bildene mine; det lille mennesket underordnet og ensom i den store naturen. Det er vanskelig å snakke om bildene sine. Ofte skjer alt intuitivt og jeg tenker ikke så mye når jeg skaper, avbryter Eva seg selv. – Men hvorfor maler du ikke mennesker? Eva blir sittende å tenke før hun svarer: – Jeg er nok mer usikker på mennesker. Jeg kan se folks aura og farger, og mange holder jeg meg intuitivt unna, som røde mennesker. Man skulle tro de var energiske, men ofte er de aggressive av natur. I bildene mine befinner menneskene seg inne i husene. Forresten, jeg har laget collager med masker, men det sier kanskje sitt, ler Eva igjen.

9 farger som ser ut som 20 I en mellomperiode arbeidet Eva med fantasifulle stilleben med fugler, frukt, blomster, krukker og landskap av små sydlandske landsbyer og hus. I den siste tiden har hun abstrahert mer og mer. – Man må selv finne ut hva man liker å jobbe med. Det er mye som mislykkes før du finner din stil. Det er viktig for meg å ikke stagnere. Mange eldre kunstnere hviler på laurbærbladene når de runder 60 år. I den siste tiden har jeg jobbet og slitt med å abstrahere uttrykket. Jeg strever virkelig med å fjerne meg fra den konkrete tekstilkunstneren Langaas. Motivene til Evas litografier er sjelden hentet fra maleriene. Hun kan benytte de samme elementene og titlene, men det kjeder henne å lage ting for annen gang. – Når jeg lager grafikk, starter jeg alltid med tusjlaveringer på steinen, lar vann og tusj ligge og flyte og trekke inn til neste dag. Jeg bruker normalt sju til ni farger i litografiene, men du kan sikkert telle 20-30 farger i ett bilde. Derfor har jeg lang trykketid. Som regel skjer ingen ting ubevisst i grafikkprosessen. Jeg vet at en bestemt blåfarge på gult gir én grønn, en annen blå gir en helt annen grønnfarge. Jeg søker en stemning i bildet. Jeg er så dårlig på stedsnavn, skjønner du. Når jeg kjører ned til Frankrike husket jeg veien på grunn av fargene, for eksempel et rosa hus jeg passerer. Dessuten finner du alltid en kontrast i bildene mine. De er mer ren energi i fargene, fremfor en klang. Helt siden Evas debututstillinger på begynnelsen av 70-tallet, har hennes fargebruk vært mottatt med superlativer. Da hun som første norske kunstner etter krigen stilte ut i Roma, konstaterte en kritiker begeistret at det var en norsk kunstner fra den gråhvite norske vinternaturen som måtte vise italienerne hvordan farger kan brukes. Det er nettopp blåfargen som har blitt Langaas varemerke. Hun peker på et tredelt maleri med blånende fjell. – Her ser du sikkert 20 blåfarger i ett og samme bilde. Jeg husker en utstilling på Galleri Nordstrand der en kunde påstod at jeg hadde stjålet blåfargen til Kjell Nupen. Da sa galleristen at nei, dette var Langaas-blå! Det blå står sterkt i Norge, både tidligere i kunsthistorien og i den norske sjela. Blånende fjell for eksempel. Det er en ro i det blå, og det norske folk er jo et ganske rolig folkeferd. Jeg maler aldri i grønt, det har Gud klart så mye bedre. – Blir du ikke lei blåtoner? – Når jeg er i dårlig humør maler jeg i rødt og gult. Men vet du, de vakreste bildene er ofte i sort og hvitt. – Hva er et vakkert bilde for deg, som setter det estetiske så høyt? – Et vakkert bilde kan godt ha et grusomt motiv, men det må ha en helhet. Jeg var så heldig å kjenne Kåre Espolin. Han slet med synet på sine eldre dager, og ba meg ofte hjelpe ham ”å få båten på land” når han trykket. Hans skildringer fra et nordnorsk barskt miljø er vakre. Likevel må jeg ha bildene hans i en skuff, og kikke på de i porsjoner. De er for dystre for meg å ha på veggen døgnet rundt, avslutter Eva med nok et varmt smil.

Vil du vinne en bok om Eva Langaas? Se konkurransen for våre medlemmer på side 27! 5

www. k unst k l ubben. no


MEDLEMSTILBUD Eva Langaas

Eva Langaas – En av våre mest populære kunstnere, med nye, energifylte bilder fra nordlandsk, svensk og fransk natur

Sølv trelist med gylden profilert overflate. 3cm høy og 4,2 cm bred. D4

Eva Langaas er født i 1940 og er utdannet tekstilkunstner fra Statens Kvinnelige Industriskole i perioden 1960-64. Hun debuterte på Høstutstillingen med et tekstilarbeid i 1972. Siden første separatutstilling i Galleri Helland i Stockholm i 1976 har det blitt en mengde utstillinger, bl.a.: Galleri Arcanthus (Oslo 1980), Galleri Oro del Tempo (Roma 1983/85), Galleri Metropolis (Genève 1985), Galleri Nordstrand (årlig 1984-06), Galleri Cassandra (Drøbak 1986/90/95), Galleri Omega (Kristiansund 1987), Galleri 83 (Ålesund 1987/92), Galleri Petterson (Tønsberg 1988), Galleri Nesodden (1989), Galleri Forum (Vestby 1990), Galleri Tonne (Oslo 1990), Galleri Osebro (Porsgrunn 1990), Gjøvik kunstforening (1990), Galleri Oslo Bildende Kunstnere (1991), Galleri Aktuell Kunst (1991), Søgne kunstforening (1992), Galleri AG (Stange 1992/94/96/98/02), Galleri Roeland (1992), Gulden kunstverk (1993/97), Jølstramuseet (1993), Atrium Gallery (Singapore 1994), New York Artexpo (1995), Den norske sjømannskirken (New York 1995), Evelyn Shaffer Gallery (Ohio 1995), Scandinavian Gallery (Pensylvania 1995), Galleri Amare (Stavanger 1996), Bergen kunstforening (1996), Galleri K (Ålesund 2000), Galleri Voss (2001), Borgarsyssel museum (2001), Dronning Sonjas Kultursenter (Paris 2006), Røros museum (2006) og Cercle Suedoise/Norvegienne (Paris 2006). Viktige kollektivutstillinger er Drammen kunstforening (1977/78), Kunstindustrimuseet (1977/79), UKS (1978-81), Vestlandske kunstindustrimuseum (1977), Stavanger kunstforening (1980), Østlandsutstillingen (1981/83), Fredsutstillingen i Assisi (Italia 1983), Rocco Pia (Italia 1985), Telemarksutstillingen (1989/90), Galleri F15 (Moss 1991/92), Seljord kunstforening (1993), Risør kunstforening (1993), Artexpo (Cleveland 1995) og Norske Bilder (Oslo 1995). Langaas er bl.a. innkjøpt av Oslo kommunes kunstsamlinger, Gjensidige, Orkla Finans, Tønsberg og Asker kommune, Trondheim kunstforening, Den Norske Bokklubben, Naturvernforbundet, Trondheim fylkeskommune, Aust-Agder fylkessykehus, Rikstrygdeverket og Landbrukshøyskolen i Ås. Hun har også hatt en rekke utsmykningsoppdrag som hos Jens Evensen AS, Statfjord, Vinmonopolet, Uni forsikring og på flere cruiseskip. For fullstendig CV, se www.kunstklubben.no.

6 www. k unst k l ubben. no


MEDLEMSTILBUD Eva Langaas Nær havet vil jeg bo / Vårkveld Sølvfarget trelist med grå overflate 3 cm høy og 4 cm bred. Rammen skrår inn mot motivet. D50

tittel; VÅRKVELD teknikk; LITOGRAFI opplag; 120 EKS motivformat; 61 X 70,5 CM rammeformat; 85 X 92,5 CM galleripris inkl. ramme. KR. 5.862,Medlemspris inkl ramme KR. 4.936,-

Mot våren Sølvfarget trelist 2 cm høy og 2 cm bred. B69

tittel; MOT VÅREN teknikk; LITOGRAFI opplag; 120 EKS motivformat; 56 X 25,5 CM rammeformat; 78 X 45 CM galleripris inkl. ramme. KR. 3.930,  Medlemspris inkl ramme KR. 3.254,-

Sol i Provence Gullfarget trelist 2 cm høy og 2 cm bred. B74

tittel; NÆR HAVET VIL JEG BO teknikk; LITOGRAFI opplag; 130 EKS motivformat; 61 X 70,5 CM rammeformat; 84,5 X 92,5 CM galleripris inkl. ramme. KR. 5.862,-

tittel; SOL I PROVENCE teknikk; LITOGRAFI opplag; 120 EKS motivformat; 56 X 25,5 CM rammeformat; 78 X 45 CM galleripris inkl. ramme. KR. 3.930,-

Medlemspris inkl ramme KR. 4.936,-

Medlemspris inkl ramme KR. . 3.254,-

7 www. k unst k l ubben. no


Tu r i a t e l i e r e t

Eva Harr – En nordlandskunstner på Frogners tak En svingete vei som fører oss inn, men også ut av bildet. Et forlatt hus med skjulte historier. Et nesten uvirkelig landskap med spor av ritualer og eldgamle stier. Et magisk, teatralsk lys. Stillhet. Minner. Overgangen mellom morgen og dag, eller dag og kveld. Lysende blå og røde farger. Vi har ankommet Eva Harrs billedverden.

Tekst Mette Torstensen / Foto Therese Borge

– Jeg lager både indre og ytre landskap. Eller indre landskap som oppsøker meg når jeg er ute. Jeg forsøker også å menneskeliggjøre landskapene mine. Jeg er veldig var for stemninger i naturen, og har alltid med akvarellblokken. Landskapene søker jeg overalt; først og fremst i den nordnorske naturen, men også fra India til Hellas. Men jeg ønsker alltid å gjøre landskapet uforutsigbart, og skape en verden utenfor den vi lever i. Eva Harr serverer oss te i tykke keramikkrus på sitt atelier på Frogner i Oslo, med utallige ambassader som nærmeste naboer. Ut har vi utsikt til hennes arkitektmanns kontor og flagget som vaier over slottet for å fortelle at kongen er hjemme. Rundt oss er det pinlig ryddig. Et vakkert blått bilde står halvferdig på et staffeli. Midt i rommet står Evas stol, med en hvit skinnfell. Gulvet er nesten uten malingsflekker. En modell av et Nordlandshus har fått hedersplassen på benken. Klassisk musikk fyller luften. Eva er like rolig som sine bilder. Hun utstråler en nydelig og varm energi, smiler hele tiden, og snakker med et snev av nordlandsdialekt. – Atelieret er et fantastisk sted. Før holdt jeg til i kjelleren i dette bygget, men en fra Nordland må jo ha lys! Her tilbringer jeg jo svært mye av tiden min. Stolen har jeg arvet. Alle kunstnere må ha en stol til å tenke i, det har dere sikkert sett. Ellers må jeg ha det ryddig for å konsentrere meg. Jeg misunner de kunstnerne som kan ha et salig kaos slik at det ligner et kreativt atelier. Den lille modellen av Nordlandshuset er det første jeg pakker ut på et nytt sted. Kanskje jeg en dag får et slik hus? Når jeg skal male velger jeg musikk med omhu. Det er kraftige saker som kommer inn i øret. Likevel blir det alltid stille i bildene mine, ler Eva og tar ut posene av tekannen. Det er få som får lov til å klatre trappene opp på loftsatelieret til Eva, avslører hun, mens hun ser på oss med sterke blå øyne. – Jeg er var for forstyrrelser, og bør være mye i fred uten støy. Jeg har nok blitt litt sær. Jeg vil dessuten holde bildene mine så tett inn til brystet så lenge som mulig, å beskytte de underveis i prosessen. Som kunstner blir det du skaper så veldig synlig når det kommer ut herfra.

Det er ofte en måne oppe i Evas bilder. Aldri høylys dag. – Jeg er ikke så flink til å sove, og er våken hver natt når resten av verden sover. Da leser jeg hauger av romaner og ser verden i et helt annet perspektiv. Det å stirre ut i natten kan snus til noe positivt. – Bruker du naturen aktivt som inspirasjonskilde? – Jeg har alltid gått turer og satt pris på naturen, noe jeg lærte som barn. I mange år løp jeg også mye. Da flyter man gjennom landskapet som i en film. Ute i naturen går jeg inn i en samtale med meg selv, en slags meditasjon. Tenk deg bare å finne en sti ingen har brukt på 100 år. Det er like magisk som en Rodin-skulptur. – Er landskapet i Nordland det viktigste for deg? – Mine røtter er mine røtter, men det har blitt en klisjé å være nordlandskunstner. Nord-Norge er vår reneste og mest ekslusive natur, og det er bedrøvelig at det å fremstille den har blitt en utbrukt greie. Mennesker fra hele verden reiser verdens vakreste sjøreise med hurtigruta. Da jeg så Anne Eva Bergmanns bilder fra Nord-Norge møtte jeg en kunstner som skrellet bort alle detaljene. Det gjorde inntrykk. Kittelsen og Kate Kollewitz er andre kunstnere som har berørt meg. Eva kikker ut av vinduet, og fortsetter å snakke om husene hun plasserer ensomt i bildene sine.

Landskap som en teaterscene Eva flyttet fra Nord-Norge til Oslo for 40 år siden. Siden har hun blitt boende, med korte opphold i nord. – Det var ikke så lett å utdanne seg til kunstner i nord på 1970-tallet. Så møtte jeg kjærligheten her i Oslo, fikk barn og hele den gamle historien. På den tiden var jeg gift med en skuespiller og knyttet til teatermiljøet. Jeg ser nettopp landskapene mine som en teaterscene der jeg har scenografien. Mange har også sagt at lyset mitt er teatralsk. Jeg liker å belyse bildene mine med et aktivt lys som viser døgnets overganger og skumringstimer. 8

www. k unst k l ubben. no


Tu r i a t e l i e r e t

– Samtaler med naturen, streif av minner og billedinntrykk har formet mine nyeste bilder. Erindringer og vage antydninger fra drøm og virkelighet peker mot det gåtefulle. Med utgangspunkt i et landskap, med sterke avtrykk fra nord, har utfordringen vært å se på nytt; søke et underlys i det maleriske rom. (Eva Harr april 2004)

– Arkitektur opptar meg. Hvor enn jeg har reist, er det gamle, ensomme hus som forfaller. De bærer bud om en historie, og uttrykker seg helt uten beboere. En gang tok jeg toget til Jæren for å søke en spesiell hustype. I de senere år har jeg skjønt at jeg har bygget hus siden jeg var liten; alt fra dukkehus til hjem i utlandet. Det er kanskje en måte å søke trygghet på. Det er godt jeg er gift med en arkitekt!

Fra grafikk til maleri – ikke omvendt Eva er en av få kunstnere som startet som grafiker. Det var for 30 år siden. Maleriene kom først på 90-tallet. – Det ene føder ofte det andre. Et maleris stemning og tittel kan dyttes over i den grafiske banen, og motsatt. Jeg trykker alle bildene på Stentrykk hos Nicolay Berg. Han er en trollmann med farger. Akvarellskrinet er alltid med Eva. Hun viser en bunke skisser som ligger på vent til å bli noe, hun vet bare ikke hva. – Å male akvarell blir en fingerøvelse, en mental øvelse i å observere, en billedgymnastikk. Skal man være en figurativ maler, er man friere jo mer man kan beskrive det man ser. Det er enklere å forenkle når du vet i fingertuppen hvordan naturen ser ut. Estetikk er også viktig for Eva. Hun skaper vakre rom som omgir henne; enten det gjelder valg av bøker, musikk hun fordyper seg i eller de fysiske omgivelsene. – Jeg er opptatt av det vakre, det virker beroligende på meg. Publikum har også gitt meg tilbakemelding på at det jeg skaper er vakkert, og har en viss gjenkjennelighet. Da blir det meningsfylt å skape kunst. Hun tar en pause for å tenke. – Og du, vi har glemt å snakke om reisene mine. Det handler også om fornyelse. Men jeg må tilbake til Hellas hvert år. Der føler jeg meg hjemme. Noen steder er som å komme til Lofoten, men med en annen temperatur. Jeg tror de greske øybeboernes lynne er ganske likt lofotværingenes. Om to dager reiser hun og mannen til en rorbu i Lofoten. For å skape nye indre og ytre landskap, stemme magisk lys, utforske flere forlatte hus og skjulte stier, prøve å gjenskape glemte ritualer i en mystisk natur, og stirre ut i den nordnorske natten.

Det mystiske og rituelle landskapet De fleste av Evas bilder har en kontrast mellom det fjerne og nære; et element i forgrunnen som bringer betrakteren inn i landskapet og noen fjerne fjell som skaper avstand og dybde. – Jeg liker godt antydninger og tilbakeholdenhet, ikke det som kommer rett i fleisen på deg. Eva vifter dramatisk med hendene mot ansiktet og fortsetter: – Man beveger seg veldig i bildene mine, samtidig som man står helt stille. Veien eller stien blir en linje som trekker betrakteren inn. I syv år leide jeg et Nordlandshus, og bodde der alene i perioder. Den svingete veien som ofte går igjen i bildene mine gikk utenfor dette vakre huset. Det var en sterk tid. – Er det en magi og mystikk i landskapene dine? – Jeg er glad du spurte om det. Jeg har vært overtroisk siden jeg var liten, og trodd på det uforklarlige, gjengangere, spøkelser, og oppnår en viss kontakt med denne verdenen i min dialog med naturen. Min far snakket mye om samenes mystiske ritualer i naturen. Dette ønsker jeg å gjenspeile i landskapene mine. Igjen kommer vi tilbake til det teatrale; her skal noe skje eller noe har skjedd for mange hundre år siden. Jeg har lett og lett i slekta etter samiske aner, men dessverre kan jeg ikke pårope meg noen. Nattbarn er den eneste serien Eva har laget med mennesker. Det er 30 år siden, da datteren hennes ble født. Kanskje kommer menneskene igjen? – Jeg er opptatt av å fornye meg, og ikke gjenta meg selv. Så jeg tror menneskene kommer, sier hun med et smil.

Eva Harr er født i 1951 i Harstad og er utdannet fra Statens Håndverk- og Kunstindustriskole i perioden 1972-77 og Statens Kunstakademi 1977-1981. Hun debuterte i 1978 på Festspillene i Nord-Norge, og har siden hatt en rekke store separatutstillinger: Kunstnerforbundet (Oslo 1981), Galleri Acanthus (Oslo 1983), Galleri Siverts (Bergen 1986/89), Harstad kunstforening (1988), Stavanger kunstforening (1988), Lillehammer kunstforening (1989), Galleri Brandstrup (Moss 1991), Tromsø kunstforening (1991), Rosendal Musikkfestival (1993), Galleri Arctandria (Oslo 1994/97/01/04/06), Galleri Parken (Bergen 1995), Bjørnsonfestivalen og Molde kunstforening (1996), Bodø kunstforening (1997), Galleri Harstad (1998), Union Station (Washington 1999), Kunstverket (Oslo 1999), Galleri G. Guddal (Rosendal 2000), Galleri Osebro (Porsgrunn 2002), Galleri Nordaførr (Bodø 2003), Galleri Krane (Tromsø 2003), Galleri Tranøy (2004), Galleri Røkenes gård (Harstad 2005) og Galleri Oro (Elverum 2006). Av en rekke kollektivutstillinger kan nevnes: Høstutstillingen (1978/79/81/84), Østlandsutstillingen (1984/83), Glimt fra norsk grafikk i 70-åra, Kunstnernes hus (1980), Kvinnelig Norsk Grafikk, Hässelby slott (Stockholm 1984), Intergrafikk (DDR 1986), Norsk Grafikk (Moskva 1987), Norske Grafikeres jubileumsutstilling (1987) og Den nordnorske kunstutstilling (1982/90). Harr har hatt utsmykninger for Hurtigruteskipet Richard With, Risenga bo- og eldresenter, Fiskeridirektoratet, Hydro og Statoil. Av flere bokillustrasjoner kan nevnes Herbjørg Wassmos Tora-trilogi (Den Norske Bokklubben), Havgodt fra Nord-Norge (Cappelen forlag), Havedagbok (Den Norske Bokklubben) og Helge A. Wolds I paradisets første krets (Cappelen forlag). Hun er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Troms fylkeskommune, Bodø, Narvik og Harstad kommune, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Oslo kommunes kunstsamlinger, Nord-Norsk kunstmuseum og Värmlands kulturnämd. Harr var i 1997 programleder i NRKs fjernsynsserie Aqua. 9 www. k unst k l ubben. no


Eva Harr – Nye melankolske, magiske og stemningsmettede landskap fra en av Nord-Norges største kunstnere

Eva Harr om Etter oss: Denne husformen benyttet jeg for første gang i et grafisk verk på Høstutstillingen i 1978, og er en blanding av et Jær-hus og et Nordlandshus. Tidligere het et lignende motiv Testament. Det ligger en vemod i det som har blitt borte. Hus er så uttrykksfulle. Jeg har flyttet mye, så jeg vet hva jeg snakker om. Jeg må alltid bo i et hus som gir en god følelse, og flytter hvis jeg værer noe negativt.

tittel; ETTER OSS teknikk; LITOGRAFI opplag; 160 EKS motivformat; 35 X 80 CM rammeformat; 61 X 105,5 CM galleripris inkl. ramme. KR. 5.283,  Medlemspris inkl ramme KR. 4.435,-

tittel; LYS teknikk; LITOGRAFI opplag; 160 EKS motivformat; 50 X 50 CM rammeformat; 76 X 73 CM galleripris inkl. ramme. KR. 4.862,  Medlemspris inkl ramme KR. 4.076,-

tittel; LENGSELENS LAND teknikk; LITOGRAFI opplag; 190 EKS motivformat; 37 X 59 CM rammeformat; 63 X 83 CM galleripris inkl. ramme. KR.4.825,  Medlemspris inkl ramme KR. 4.043,10

www. k unst k l ubben. no

Varmsølv farget trelist 1 cm høy og 4 cm bred. D10


MEDLEMSTILBUD Eva Harr Eva Harr om Lys: I løpet av 30 år med grafikk har jeg opparbeidet meg enkelte sfinkser som jeg gjentar, som Stavøya på Røst i dette bildet. Jeg ønsker å få frem kraften i det varme billedrommet. Man skal kunne gå inn i dette landskapet; få en konfrontasjon med naturen.

Eva Harr om Lengselens landskap: Dette bildet er en blå lengsel, et indre landskap, som har oppstått i forbindelse med musikken jeg hørte på når jeg laget det. Deler er også fra utallige turer fra sletter i det høye nord.

11 www. k unst k l ubben. no


Månedens jubilant

Åke Berg – Hvis jeg får til å berøre, har jeg gjort min oppgave

Tekst Mette Torstensen / Foto Mette Torstensen / Åke Berg

Åke Berg har i år 60-års jubileum som menneske, 20-års jubileum som utøvende kunstner og 10års jubileum for sitt atelier i Larvik. Trippeljubileet skal feires med stor maleriutstilling i Galleri Arctandria i Oslo 25. november, og tre nye trykk til Aktuell Kunst. – Der nede ser du Kaupang, Norges første by og handelssted, med røtter helt tilbake til 700-tallet. Her kunne båtene vente på godt seilevær til England og Danmark. Man har funnet keramikk fra Europa og arabiske mynter. På våren dukker glassperler opp på jordene. Fordypninger langs Lågen viser at det gikk handelsveier til Bergen. Plutselig var det stopp, etter år 800 forsvant hele byen. Åke Berg gestikulerer og guider mens han parkerer bilen ved et rødt hus, der trolig seilskipene fortøyde sine båter for over 1200 år siden. Et enormt eiketre kaster skygger over et gult atelier der hans grafikkpresse står, og hvor bildet Luna til Aktuell Kunst nylig ble trykket av kunstneren selv. Åke peker ut over jordene og de blankskurte svabergene lenger ute, der kulturlandskapet møter havet. – Kysten er viktig for meg; der fjell, luft og vann møtes, totalt strippet og bart. Det er ingenting annet enn lyset og disse elementene, preget av en istid for 10.000 år siden. Formene er som skulpturer. Visste du at Carl Nesjar og Inger Sitter bodde rett opp i veien her som nygifte på 1950-tallet? Ofte rodde de ut til Hoppøya som du ser i horisonten. Jeg tror den øya går igjen i Sitters bilder den dag i dag. Nesjar vender også tilbake til dette kystlandskapet gang på gang, akkurat som meg.

En engel i taket For ti år siden fikk Åke bygget et nytt atelier med kjøkken, flere meter under taket og en liten soveavdeling. Kona overtok det gamle atelieret som systue. I taket henger en gullengel som både passer på og pusher Åke til å jobbe. En enorm peis luner når høststormene raser. På staffelier og veggen henger bilder halvklare til jubileumsutstillingen i november. Det er pinlig orden hvor enn du snur deg: Sirlige, nummererte permer, tellekanter på alle papirbunker, malingsflasker i rekkefølge etter fargesirkelen og pensler man så å si kan spise med. – Jeg er egentlig utdannet bygningsingeniør og jobbet i flere år som produktutvikler av gartnerprodukter. I tillegg er min far revisor, så du kan si jeg er arvelig belastet. Noen ganger må jeg stenge ingeniøren ute som kunstner. Andre ganger kan jeg pirke i 20 timer med syltynn pensel på et maleri. Jeg ønsker at bildene skal se ut som om de er malt spontant, samtidig vil jeg bringe frem det ytterste i bildet, ler Åke mens han skjenker kaffe i krusene med egne motiver. Koppene ble laget som premie til et radioprogram i NRK Østafjells. – Konstruerer du bildene dine lik en ingeniør? – Som ung leste jeg om George Jacobsens konstruksjonsskjema, og alle teoretikerne som på 1940- og 50-tallet mente at man kan konstruere seg tilbake til kunstnerens opprinnelige grunntegning i et hvert bilde. Så begynte jeg i lære hos Jan Radel Gruber på Kunst-og Håndverskolen. Han lærte meg at om man leter, vil man alltid finne linjer og former. Linjer ligger under overalt. Åke spretter opp og viser hvordan man kan tegne inn utallige trekanter og streker på et av maleriene hans, ubevisst fra hans side i utgangs12 www. k unst k l ubben. no

punktet. Han setter seg tilbake og tar en slurk av kaffekruset. – Som kunstner lever du i en stille storm med bildene dine. Noen ganger skjer det noe intenst inne i mellom alt det andre jeg gjør, jeg greier å bygge opp energien, det smeller, klinger og blir lyrikk. Dette er belønningen for hele arbeidet. Noe du ikke helt kan sette ord på. For hvor lite må du gjøre for at bildet skal virke og bli rikt? Naturelskeren Åke har alltid tegnet, men med en far som revisor måtte han satse på en ”skikkelig” utdannelse, og ha tegningen som hobby. I en alder av 37 bestemte Åke seg likevel for å satse på kunsten. – Man velger ikke å bli kunstner, det blir du. Før jeg søkte på kunsthøyskolen, reiste jeg til Oslo en gang i uken for å tegne akt mens jeg malte hjemme. Skulle jeg, måtte jeg, slik var mitt motto som produktutvikler. Man må ha en systematisk plan. Jeg kom inn som hospitant på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, hvor jeg i to år malte og deltok i alle de frihåndstegneklassene jeg kunne under de beste tegnerne i Norge. Slik fikk jeg ut masse kunnskap. Jeg var jo eldst, og følte jeg hadde dårlig tid i forhold til 20-åringene. Alt måtte gå fortere for meg, så jeg var på skolen fra kl 8-21 hver dag. – Hvordan var uttrykket ditt da som kunstner? Du kom jo inn i en tid da de unge kunstnerne skulle være politisk orientert? – Jeg var nok drømmeren som ville male lyset og naturen, og malte nesten fotografisk. Mine vitaminbomber var Cezanne, Matisse, Bonnard og l’art pour l’art tankegangen; kunsten for kunstens skyld. En av lærerne mine var Hans Normann Dahl. Han


Månedens jubilant

Landskapene og formene er mitt påskudd til å lage bilder; når fargene klinger og blir lyrikk nærmer jeg meg målet. (Åke Berg)

var et oppkomme av historier, fabuleringer og uten regler; tanker som ingeniøren i meg ikke hadde vært borte i. Vi har holdt kontakten siden 1984, og hver sommer holder vi en utstilling i Torsøy grendehus ved Ula sammen med Dang Van Ty. Hans Normann Dahl har selv kalt Åke for vårens og sommerens maler; en maler for de lyse sinn, aldri provoserende i sine motiver, sjelden kontroversiell i sine temavalg. Åke forteller om sitt nære forhold til naturen, rett utenfor ateliervinduet, og tar frem en sort liten bok proppfull av skriverier og pennetegninger. – Jeg har bestandig hentet vitalitet og inspirasjon fra naturen. I naturen går jeg inn i en slags dialog med meg selv. Jeg har alltid skisseboken i lommen, det er mitt fotoapparat, en slags natur-croquis. Enkelte ganger skriver jeg inn fargekoder, tanker, observasjoner. Noen ganger blir skissen liggende i årevis før jeg ser at her er det noe jeg kan bruke. Andre ganger kan jeg passere et motiv før det plutselig etter flere år oppstår som et bilde som ber om å bli malt og sier ”Stopp Åke, her er det, nå er øyeblikket”. Kanskje går jeg tilbake senere for å få flere referanser. Men de endelige bildene blir ikke helt lik stedene jeg skisser. Ofte låner jeg og setter sammen flere skisser. Se her, her er et bymotiv fra Stavanger der Nokas-ranet skjedde. Og her, kjenner du igjen dette landskapet? Åke blar frem skissen til Aktuell Kunsts bilde Skimmer. – I virkeligheten er det ingen sti i dette landskapet, og fjellet er et annet sted. Når jeg skal lage et fargelito lager jeg alltid et maleri i størrelse 1:1 før jeg går løs på litosteinen. Det skjer så mye på steinen uansett, at jeg ikke ønsker å famle for mye.

Å lage grafikk ved siden av å male er viktig. Man må ta vare på denne tradisjonen. Det som fascinerer meg er at når arkene i opplaget er trykket og motivet på steinen slipt bort, har man bare originale trykk igjen. – Hva med Refleks, har du skissen til det litografiet? – Nei, det bildet oppstod faktisk på en helt annen måte. Jeg skulle lage en utsmykning for foajéen i en avisredaksjon og ønsket et mer nonfigurativt uttrykk. En fargekomposisjon oppstod mens jeg flyttet utklippete fargebiter rundt på bordet. Bildet er mer en følelse enn en referanse til en virkelighet, med assosiasjoner til sjø og hav. Derfor ville jeg gi det en abstrakt tittel; Refleks, som kun har med lys å gjøre. – Det er noe abstrakt over Luna også? Åke blar frem en bok med et blått maleri. – Her er utgangspunktet for trykket. Hadde jeg kalt trykket Blå gardin, ville det blitt stedsbundet. Luna, som betyr måneskinn, er mer en veiviser. – Men hvor er menneskene i bildene dine? – De er her alle sammen. Noen ganger har de ikke kommet ennå, eller de har akkurat gått. Det er alltid spor av mennesker og en historie: Stien, en enslig gjerdestolpe, noen steiner en ukjent har lagt i en haug eller noen redskaper som er lagt igjen. Jeg liker ærlige bilder, uten å dyrke idyllen i form av koselige hus med karnappvinduer. 60 år og et nytt uttrykk Åke har nylig kommet hjem fra Lofoten. Flere bilder rundt oss viser en mindre kontrollert Åke, en mer vågal kunstner som har kastet ingeniøren og geometrien over bord, og jobber nesten abstrakt 13 www. k unst k l ubben. no

med modige fargeflekker og rennende maling. – Andre snakker om at når de blir pensjonister, skal de hvile og slappe av. Jeg trenger forandring nå, mer enn noen gang, og prøver å skape en ny vei og nye vanskeligheter for meg selv som kunstner. Jeg opplevde at jeg nesten kjedet meg med mitt gamle uttrykk, og var i fare for å kun repetere det jeg kunne. I sommer leide jeg en rorbu i Lofoten. Jeg vil ta tak i den nordnorske naturen uten å bli en Lofotmaler. Jeg får håpe jeg klarer å tilføre et nesten oppbrukt landskap noe mer. – Hva er det viktigste du har lært som kunstner? – Ydmykhet. Man må respektere sitt publikum og unngå primadonnanykker. Som kunstner må man hele tiden sette av tid til refleksjon: Hvorfor gjør jeg dette? Hva vil jeg med dette? Jeg har også erfart at det som berører meg, det vil si naturen, også berører andre. Og hvis jeg får til å berøre, har jeg løst min oppgave. Den største opplevelsen av berøring har skjedd med pasienter og deres pårørende. På Radiumhospitalet har de et Artotek hvor pasientene kan velge ut bilder til rommet sitt. Mange har visst valgt mine bilder, da de trenger en energi og opplevelsen av noe positivt. Når man er i en ekstrem situasjon, er det kun den rå, rene livskraften som er igjen, og bildets inntrykk står alene. Alt er på scratch. Når noen har blitt skrevet ut, har det skjedd at de har tatt kontakt for å kjøpe akkurat det bildet som var det eneste de kunne se på. Eller pårørende til de som blir borte har ønsket å kjøpe bildet deres kjære har sett på den siste tiden. Da føles det viktig det jeg holder på med, og det er allright å fortsette.


MEDLEMSTILBUD Åke Berg

Åke Berg

– En stor kolorist med vakre motiver fra Vestfolds skjærgård

tittel; SKIMMER teknikk; LITOGRAFI opplag; 160 EKS motivformat; 53 X 55,5 CM rammeformat; 75 X 76 CM galleripris inkl. ramme. KR. 4.885,-  Medlemspris inkl ramme KR. 4.047,-

Skimmer / Luna Gullfarget trelist 2 cm høy og 2 cm bred. B74

14 www. k unst k l ubben. no


MEDLEMSTILBUD Åke Berg Refleks Sølvfarget trelist 2 cm høy og 2 cm bred. B69

tittel; REFLEKS teknikk; LITOGRAFI opplag; 160 EKS motivformat; 56 X 24 CM rammeformat; 78 X 45 CM galleripris inkl. ramme. KR. 3.627,  Medlemspris inkl ramme KR. 3.015,-

tittel; LUNA teknikk; LITOGRAFI, HÅNDTRYKT opplag; 48 EKS motivformat; 41,5 X 30 CM rammeformat; 64 X 50 CM galleripris inkl. ramme. KR. 3.545,  Medlemspris inkl ramme KR. 2.941,-

Åke Berg er født i 1946 i Larvik. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under bl.a. Egil Weiglin og Hans Normann Dahl. Senere har han tatt tilleggsutdannelse som grafiker ved SHKS og Akademiet med Dag Hofseth og Svein Johansen som lærere. Åke Berg er medlem av Norske Billedkunstnere og Norske Grafikere og har vært lærer ved den Nordiske malerskole i Frankrike. Av separatutstillinger kan nevnes: Galleri Tonne (Oslo 1987/90/92/95), Gulden kunstverk (Drammen 1989/97/00/ 07), Galleri M (Åsgårdstrand 1991/97), Kongsvinger kunstforening (1991), Galleri Varden (Moss 1992/96), Molde kunstforening 1993/97), Sogndal kunstforening (1993), Sandefjord kunstforening (1994), Galleri 83 (Ålesund 1994), Norway House (London 1994), Galleri Osebro (Porsgrunn 1995/98/01/04), Galleri Amare (Stavanger 1996/01/06), Larvik kunstforening (1996), Galleri Parken (Bergen 1997/00), Galleri Bellman (Oslo 1998), Det Gule Galleriet (Stavern 1999/02/05), Haugar kunstmuseum (Tønsberg 2000/04 ), Aalesund kunstforening (2000), Norway Day Festival (San Francisco 2000), Galleri Arctandria (Oslo 2002/04/06), Galleri Bi-Z, (Kristiansand 2003/07), Galleri Siverts (Bergen 2003/05), Gjøvik Kunstgalleri (2005) og Soli Brug (Sarpsborg 2006). Av utallige gruppeutstillinger er: Østlandsutstillingen (1983/84/85), 1990 STATUS, Oslo kunstforening (1990), 4 fra Vestfold, Galleri Kunsten, (Gøteborg 1991), Nordiske Vennskapsbyer (Finland 1991), 8 fra Vestfold, Skien kunstforening (1991), Norwegische Kulturtage (Tyskland 1993), Gjester fra Larvik, Frederikshavn kunstmuseum (1995), Vårutstilling og MIX, Haugar (1996 og 98), Stein,hjerte og jern, Vestfold Festspillutstilling (1998), Carl Nesjar, Terje Ytjall, Åke Berg, Larvik kunstforening (2000) og Impulser fra Vestfold, Telemark fylkesgalleri (2002). Berg er innkjøpt av bl.a. Hydro, Norges Bank, Vestfold og Østfold fylke, Radiumhospitalet, NRK, Treschow Fritzøe, Kredittkassen, Dresdner Bank, Kunst i skolen, Molde fylkessykehuset og Larvik sykehus. Han har smykket ut Bommestad skole, Sandefjord sykehus, Sem kretsfengsel, Oslo Nye Tinghus, Larvik politihus, Hotell Wassilioff, Mågerø Fort, Sandefjord rådhus, bystyresalen i Larvik kommune og Ullevål sykehus. 15 www. k unst k l ubben. no


Avantgardisme I vår spalte Avantgardisme kan du kjøpe og møte kunst som provoserer, befinner seg litt på siden av ”god smak” og krever mer av betrakteren. Claude Monet, Paul Cezanne og Pablo Picasso ble av sin samtid sett på som avantgardister og outsidere. Det er utrolig å tenke på for oss i dag. Det er nettopp avantgardistene som driver kunsthistorien fremover.

Morten Viskum – En normal fyr som maler med en død hånd Tekst Mette Torstensen / Foto Therese Borge

– Jeg gjør ikke noe for å provosere, det er overhodet ikke interessant. De som har fulgt prosjektene mine over en tid ser at dette handler om alt annet enn å sjokkere. Å bruke blod som maling gjorde allerede de første huleboerne. Det er dessuten en gammel tradisjon at kunstnere oppsøker likhus for å tegne legemsdeler. Jeg bare videreutvikler disse kunsthistoriske tradisjonene.

Morten Viskum er en overraskende normal fyr. Et kors rundt halsen og røde sko er det eneste som skiller han litt ut, der han møter Aktuell Kunst på Vestfossen kunstlaboratorium. At denne mannen har stilt ut døde rotter på olivenglass, hunde- og kattefostre på Norgesglass, korsfestet rotter, stjålet tusenvis av gravlys fra Vestre Gravlund, gått med maske i mange år og nesten daglig bruker en død mannshånd som pensel, står i stor kontrast til hans roller som tvillingfar og daglig leder på Vestfossen. Viskum er fascinert av døden, men understreker at å jobbe med døden også minner oss på å leve. – Det er ofte de som ikke har sett kunsten min som skriker høyest og skriver sinte leserinnlegg. De forstår ikke hva jeg holder på med. At jeg nylig fikk stille ut i Bragernes kirke i Drammen, viser at kunsten min aksepteres av stadig flere. Den trenger en tilvenning, kan du si. Jeg er ingen mainstream kunstner, og må lage det som er riktig for meg. Derfor unngår jeg passasjekunst; kunst som kun skal behage øyet. Jeg ønsker å sette i gang helt andre tankeprosesser. Det er så mye elendighet i verden, sier mange, men jeg vil vise virkeligheten man ikke ønsker å forholde seg til. Ofte bruker jeg kreftceller og blod. Er det vakkert eller ikke? Spillet mellom det estetiske og frastøtende er spennende. Viskum blir avbrutt av mobilen. En lastebil fra Aass bryggeri kommer innom kafeen på Vestfossen for å hente restene av sesongens drikkevarer. En annen mann dukker opp for å sjekke måleren i kjelleren. Vestfossen kunstlaboratoriums fjerde sesong er over, med internasjonal samtidskunst fra Finlands Nasjonalmuseum. – Da kan jeg male med den døde hånden på atelieret mitt etterpå, smiler Viskum til journalisten og fotografen som gjør store øyne, før han setter i gang å fortelle om det som har blitt en av Norges viktigste kunstinstitusjoner. – Dette prosjektet var egentlig totalt urealistisk å gjennomføre for én person. Lokalsamfunnet har vært enestående. Det viste seg at kommunen

ønsket å satse på Vestfossen som kultursentrum. De hadde bare ventet på at en større fisk skulle svømme forbi. Det ble meg. For det var et dristig prosjekt, dømt nord og ned av mange, å dra folk hit på dagstur. Men det har blitt en suksess, og 16.000 besøkte oss i sommer. – Hadde du tilknytning til Vestfossen fra før? – Nei, og jeg tror det var bra. Jeg var overrasket over at kommunen tok så godt imot meg. Jeg hadde jo akkurat fått drapstrusler etter en utstilling i Seljord kunstforening! Mannen fra Aass bryggeri er ferdig med sine bruskasser. – Sees til våren, sier Viskum til ham, før vi låser kunstlaboratoriet og går mot atelieret og den døde hånden. På veien hilser vi på en eldre dame fra menigheten Viskum hadde på omvisning dagen før. – Jeg har blitt en offentlig person, selv om jeg aldri har hatt et ønske om å bli kjendis. Her på Vestfossen må jeg alltid legge inn ekstra tid på postkontoret, innrømmer Viskum før han tar oss med inn i utstillingslokalet knyttet til hans atelier. Fra veterinær til kunstner – Min bestefar kjente mange Lillehammerkunstnere og var med å starte Kunst i skolen. Han sa til oss barnebarna at vi måtte få et skikkelig yrke å leve av. Derfor startet jeg på veterinærhøyskolen, og fikk leseplass ved siden av en halv kalv. Etter hvert skjønte jeg at det var kunst jeg skulle drive med, ikke pugge latinske navn. Brikkene falt på plass. Jeg fullførte 18 av 21 eksamener, og lot tre stå igjen med vilje. Dermed kunne jeg ikke jobbe på siden som veterinær dersom kunstyrket skulle gi lite avkastning, forteller Viskum, mens han loser oss inn i Arena Vestfossen hvor unge kinesiske kunstnere har fått låne atelierer for høsten. Han legger til at han er for dyreforsøk, og hver helg jobber han på et forskningssenter. – Men jeg syntes det er flott at folk er mot. Min far døde av kreft før han fylte femti, så for meg er forskningen viktig. Jeg husker en debatt på TV3 mot en dyrevernsforkjemper. Etter en time skiftet hun mening om kunsten min. Hun skjønte at vi hadde samme agenda. Som da jeg jobbet på veterinærklinikken, og det kom inn en mann som ville avlive fostrene til hunden sin, fordi de var av en blandingsrase. Jeg stilte ut fostrene på Norgesglass under tittelen Feil Rase, og fikk voldsomme reaksjoner. Men det var jo ikke jeg som hadde gjort noe galt! – Men kunne du jobbet med døde dyr dersom du ikke hadde studert til veterinær? 16 www. k unst k l ubben. no


hånden stablet. Et har fått tagget SYND over hele seg, etter at en dansk mann fant bildet for provoserende på en utstilling i København og snek seg inn på galleriet for å utrykke sin reaksjon. Flere bamser sitter på små pulter. Morten forteller. – Jeg kjørte alle Statoilstasjoner rundt for å få kjøpt 11 av disse bamsene. De er dynket i okseblod og lakk. I installasjonen Hvorfor er ikke Thomas på skolen i dag?, stod én pult tom. Jeg hadde ”flaks” igjen; verket ble stilt ut samtidig som tsnumanien, da mange barnepulter stod tomme etter juleferien. Slik får samtidskunst plutselig en helt annen aktualitet enn den man intenderer som kunstner. – Du tør å holde en død fisk, gjør du ikke? Det handler om tilvenning, repliserer Viskum med et smil. Kambodsja, gipsavstøpninger og sko Viskum vakte oppsikt allerede på opptaksprøvene til kunstakademiet. Det var første gang vaktmesteren kom for å se. I mange år brukte Viskum ansiktsbind. Kunsten skulle tale alene uten et fjes å henge den på. Plutselig en dag tok han det av. – Det er for eksempel vanskelig å drive Vestfossen med et bind for ansiktet, ler Viskum mens hans tar oss med til sitt nyeste prosjekt fra Kambodsja. Han peker på to bilder av soldater som spidder og slår i hjel barn mot en trestamme. – Dette er de sterkeste maleriene jeg noen gang har sett. Det er en grusomhet man ikke kan forestille seg. Jeg fant bildene på museet på Killing fields i Kambodsja. Det viste seg at kunstneren var én av få fanger som fikk spart livet sitt for å male propagandakunst for Pol Pot. Jeg kjøpte to bilder av kunstneren, og fikk vite at han fikk råd til en livsviktig operasjon. I midten av rommet har jeg hentet hjem aske, ben- og tøyrester fra Killing fields. Jeg hadde et bryllup på omvisning her i sommer. Det ble en litt for tøff kontrast. 2. februar hvert år drar Viskum til Paris og lager en avstøpning av seg selv. Han har vært prest og vitenskapsmann. I år er han Jesus som holder en hodeskalle og et skrumpehode. – Det holdt på å gå galt en gang: Jeg ble helt blå og mistet bevisstheten, så gipsmakeren fikk reddet meg ut. Jesus-statuen ble tilfeldigvis stilt ut samtidig som dramatikken rundt Muhammed-tegningene. Slik ble dette et bidrag i debatten uten at det var meningen, sier Viskum, mens han peker videre på plakaten fra sitt siste prosjekt. – Jeg deltok på biennalen i Havanna med en installasjon. Jeg sendte av gårde 350 nye skopar i trekasser, men fikk 350 brukte, ukjente par i retur. Det viste seg at de ansatte på flyplassen hadde byttet ut sine slitte sko, og på biennalen ble også installasjonen rene byttesentralen. Nå består hele kunstverket av 350 brukte cubanske sko. Prosjektet er jo mye mer spennende nå! Viskum viser oss inn i vinteratelieret sitt, der hans far, bestefar og oldefar henger på veggen og passer på at han ikke ”gjør noe gærent”.Vi går videre inn i det som tidligere var en skateboardhall, og som kommunen ønsket å gjøre om til kirke, men som til slutt endte som Viskums sommeratelier. Langs veggen står hans bilder malt med den døde

Hånden som aldri har sluttet å male – Jeg er ingen maler, men kaller det jeg gjør rest etter performance. Det er handlingen bak som er viktig. Da jeg så Yves Kleins blå malerier for første gang ga de meg ingenting. Senere så jeg en film om hvordan de ble laget, ved at han halte nakne damer med blåmaling over lerretene. Bildene fikk en helt ny aura for meg. På samme måte tror jeg at historien til bildene mine blir enda mer spennende når folk får høre håndens historie. Det sies at Viskum hadde en levende alligator på loftet på Kunstakademiet. Etter politianmeldelser og utradisjonelle prosjekter med døde dyr, var han eneste kunststudent på skulpturlinjen som fikk atelier utenfor skolens område på den gamle Vestbanen. Og dermed startet historien om den døde hånden, Marilyn-bildene og flere andre prosjekter. – Som en del av Høstutstillingen fikk jeg besøk av skoleelever på atelieret. Jeg husker en elev spurte: Hvorfor bruker du bare døde dyr? – Fordi det er uaktuelt å bruke døde mennesker, svarte jeg, men i hodet mitt var det plantet en tanke. Fra den dagen var jeg på jakt etter menneskeorganer, og fikk til slutt tak i den berømte hånden. Å få den i atelieret var en rar opplevelse. Det tok et halvt år før jeg orket å ta i den. Jeg kan røpe såpass at den tilhører en mann over 60 år. Resten vil jeg avsløre en vakker dag, og det er ikke i dag, smiler Morten mens han finner frem en gul plastdunk, tar på seg plasthansker og gassmaske og fisker opp den døde hånden til en stikkende lukt av formalin. De første bildene med den døde hånden fikk tittelen Hånden som aldri sluttet å male. De ble stilt ut i Galleri Christian Dam i København. Hånden lå i en metalleske med lokk, så folk kunne bestemme om de ønsket å se eller ikke. Utstillingen fikk naturligvis mye oppmerksomhet, og etter et innslag på et kulturprogram på TV, ble hånden stjålet. – Jeg ønsket å anmelde dette, men advokaten mente jeg umulig kunne fått tak i hånden på lovlig vis. Vi anmeldte den likevel som en stjålet kunstgjenstand, og snart dukket hånden opp hos kirkeministeren med anmodning om å gi den en kristen begravelse. Etter et halvt år fikk jeg en medtatt hånd tilbake, forteller Morten mens han drypper litt okseblod fra en sprøyte på et rosa Marilyn-bilde og begynner å skrape med den døde håndens negler på bildet til Andy Warhol. – Du skjønner, det er ikke så mange som vil spise lunsj hos meg, ler han, mens arbeidet fortsetter. 17 www. k unst k l ubben. no

Hånden har inngått i mange av Mortens prosjekter siden den vendte hjem til sin ”eier”. I Finland laget Morten 20 skisser hver dag i tre måneder. Resultatet ble en amøbelignende form som ble til glassvasen Alvar Aalto. Hånden ble så med til Sverige og prosjektet Olof Palmes døde hånd. På et bilde av Christer Petterson skrev Viskum med hånden på ulike språk: Det var han. Under Momentum kunstfestival 2004 i Moss plasserte Morten hånden på et orgel som spilte rumbatakt med teksten Immortal på veggen. Det sies at vaktene holdt ut kun én arbeidsdag i rommet. Samme året malte også kunstneren en hel Saab med hånden som pensel. – Enten tar jeg en dråpe maling på en av håndens fingre og drar den utover. Den andre metoden er å helle fargen på underlaget og pensle utover med hånden. I 2004 begynte jeg å jobbe med døde kunstneres verk, som Andy Warhols Marilyn, Mao og Flowers; kjente ikoner i kunsten. Jeg tilfører bildene en slags ny dimensjon, og tror nok Warhol ville vært begeistret. Han var ikke akkurat en helt ordinær kunstner selv. Morten demonstrerer teknikken på Marilyn, mens fotografen jobber i høyt tempo for å bli ferdig med det skrekkinngytende motivet og spør forsiktig Hva sier barna dine til alt du gjør? – De fikk tilbudet om å prøve å male med hånden. Datteren min ville, men sønnen min avslo. De er normale tenåringer som er flaue over foreldrene sine. Jeg har fått streng beskjed om å ikke hente de på skolen i den malte Saaben. Men de syntes også noe av det jeg gjør er kult. En gang løp det en rotte over veien foran bilen. En venn av sønnen min sa: Se, der løper det kunst. – Men koser du deg når du står med den døde hånden? Morten tar av seg plasthanskene og gassmasken og ler. – Det er ikke akkurat behagelig å stå med gassmaske å jobbe. Men jeg koser meg over resultatet. Se Morten Viskums CV på www.kunstklubben.no


MEDLEMSTILBUD Morten Viskum

Morten Viskum – Et samleobjekt for samtidskunstsamlere: Andy Warhols Marilyn, Mao og Flowers malt med okseblod og Viskums myteomspunnede døde hånd

Andy Warhols silketrykk: Andy Warhol laget Marilyn-serien først på 60-tallet, og den ble stående, ved siden av Suppeboks-, Flower- og Mao-motivene, som hans mest populære motiv. Fra 1972 ble en del av hans serier trykket opp igjen hos Sunday B. Morning. Etter en tvist mellom Warhol og forleggeren, overtok Sunday B. Morning de originale silketrykkplatene, som siden har vært brukt flittig.

tittel; Marilyn, Mao, Flowers teknikk; SILKETRYKK / HÅNDMALT opplag; 3 EKS av hvert motiv motivformat; 91 X 91 CM rammeformat; 93 X 93 CM galleripris inkl. ramme. KR. 31.475,- pr.stk. Medlemspris inkl ramme 25.328,- pr.stk.

18 www. k unst k l ubben. no

Svart matt trelist 3 cm høy og 1,5 cm bred


Interiørarkitektene mener

Å modulere tredimensjonal kunst med lys og skygge Vi har en lang korridor som vi ønsker å gjøre noe mer ut av. Den er for trang til møbler, og vi har derfor plassert en skulptur i enden. Dessverre kommer ikke kunstverket helt til sin rett. Vi har forsøkt med en spot, men føler skulpturen mister mye av formen og karakteren. Hvordan skal vi løse dette? For et best mulig inntrykk av en tredimensjonal form, det seg være en skulptur eller en kunstvase, må man både ha highlights/lys og skygger. Synet vårt liker kontraster, men de må ikke være for sterke. For sterkt direkte lys fra én kant skaper nemlig dramatiske skygger som kan ødelegge formspråket i skulpturen. Jevnt lys på skulpturen er heller ikke bra. Det vil føre til at skyggene viskes ut og detaljene forsvinner. Så hva er da løsningen? Dersom dere forsøker en kombinasjon av direkte og indirekte belysning vil skulpturen fremtre tydeligere og kanskje mer spennende enn forventet. Indirekte belysning oppnår dere for eksempel ved en vegglampe som lyser oppover og reflekteres i himlingen, og ned til skulpturens overflate. Direkte belysning er spotter som kan reguleres og styres. Prøv dere frem med tre skrivebordslamper: Rett én opp mot taket og de to andre mot skulpturen fra forskjellige vinkler. Da kan dere på en enkel måte prøve ut effekten før dere kjøper belysningsarmaturer. Skyggen like viktig som lyset når vi oppfatter form Skyggene er avgjørende for vår romforståelse. Når en skulptur treffes av lys oppstår to typer skygger som forteller om kunstverkets form: Egenskyggen er skyggen på den siden av skulpturen som vender bort fra lyskilden. Slagskyggen er skyggen skulpturen kaster på underlaget. Man kan også modellere

skygger på skulpturen ved å rette lysreflekterende flater mot skulpturen. Tenk bare på hvordan fotografer bruker hvite, reflekterende paraplyer når de tar portrettfoto. Ulikt lys danner ulik skygge Retningen på lyset, og om det er hardt eller mykt lys, påvirker også vår oppfatning av formen og strukturen. Direkte lys mot skulpturen, som solen eller spotlights, gir hardt lys med skarpe skygger. Egenskyggen og slagskyggen smelter sammen, og det blir vanskelig å skille skulptur og bakgrunn. For at skulpturen skal komme best mulig frem i diffust lys, må kunstverket ha farger eller valører som skiller seg fra omgivelsene. Tenk deg hvordan avstander og høydeforskjeller viskes ut på en snødekt fjellvidde i overskyet vær. Fire skyggetyper i et rom påvirker kunsten og rommet Man snakker vanligvis om fire skyggetyper som former rommet, og dermed også kunsten i rommet. De største skyggene dannes av skyggene til rommets hovedelementer, som sterkt lys gjennom dører og vinduer. Deretter har vi gjenstands- og innredningsskygger, som for eksempel fra møbler, hvis egenskygge og slagskygge definerer størrelser, avstander og hvordan ting er plassert i forhold til hverandre. Den tredje skyggen er de små gjenstanders skygger. Disse danner grunnlaget for finlesning av formene. Den siste typen skygge som former rommet er teksturskyggene som dannes av overflatens form, som den buktende overflaten i en skulptur.

Skulpturens fremtreden kan endres dramatisk ved å kombinere forskjellige vinklinger og intensitet på lyskildene. (Kilde: Lighting Desing Carø Gardmer / Intra belysning)

Katrine Wettergren Arnesen og Jeanette Bjune er Aktuell Kunsts interiøreksperter. Til daglig arbeider de ved AS Scenario Interiørarkitekter MNIL. De tar for seg problemstillinger knyttet til kunst og interiør og hvordan du best mulig skal integrere kunst i hjemmet.

VERDT   VITE Trenger man et begrenset grafikkopplag? Opplagsbegrensning av kunst er et moderne fenomen, som i første rekke er ment å øke trykkenes sjeldenhet i motsetning til reproduksjonens ubegrensete opplag. Mange grafiske opplag, som tresnitt og silketrykk, kan egentlig trykkes i ubegrensede opplag. Andre teknikker, som for eksempel koldnål, tillater derimot bare et begrenset antall. I Norge er det vanlig med opplag på mellom 25-250 trykk, men i utlandet

går man ofte utover dette. Den østerrikske kunstneren Hundertwasser utga et trykk i 100.000 eksemplarer som ga han tilnavnet ”Hunderttausendtwasse”. Hva er et forlegg? Mange kunstnere arbeider rett på bunnmaterialet uten å lage skisser på forhånd, men det krever mye erfaring og sikkerhet. Oftest er det utallige skisser bak. Kunstneren tegner ofte et omriss av hoved19 www. k unst k l ubben. no

motivet på kobberplaten, trestokken, steinen eller silkeduken, og utfører detaljene fritt. Et forlegg er et arbeid som kunstneren har laget i en annen teknikk som maleri eller akvarell, og som han ønsker å lage i en grafisk teknikk. Munch og Picasso gjentok ofte samme motiv i flere teknikker. Hvis derimot kunstneren bare kopierer seg selv, i et forsøk på å overføre sitt tidligere bilde så eksakt som mulig, er bruken av forlegg hemmende.


Månedens teknikk

Gunn Nordheim Morstøl – Omtanke i hvert bilde

Etsning/akvatint med sjablonger på håndlaget papir Mostøl har selv jobbet frem en egen grafisk teknikk i fem faser 1.Tegning på hardgrunn Jeg starter alltid med en tegning på en hardgrunn i voks som jeg legger over metallplaten. Her fabulerer jeg frem motivet. Noen deler av tegningen etses delvis bort ved neste stadiet, men man kan alltid se at det ligger rester av dette i bildet fra platen. Jeg jobber ofte parallelt på to plater. Ser man godt etter, kan man se at enkelte plater er brukt opp igjen i flere bilder, til det nesten ugjenkjennelige. Hovedmotivet tegnes på den ene platen, som ofte ender i dypblåtoner. Den andre kaller jeg en kompisplate, og går mot mer gyllent, der tegningen vibrerer mer. Ofte bruker jeg sjablonger som jeg klipper ut. 2. Flatbiting/dypetsning Ved neste stadiet velger jeg ut større former fra tegningen, hovedformene, som jeg etser dypt for å få til en relieffaktig struktur i bildet. Ofte trykkes disse i lyse farger. Jeg dekker og etser kun deler av platen av gangen. Slik blir det flere lag og nivåer når disse overlapper og kanskje etser to ganger. Ved flerfargete trykk tilpasser man ofte platene man bruker til hverandre. Jeg unngår derimot dette. Dessuten trykker jeg helt ut til kanten av papiret. 3. Akvatint Etter dypetsningen bruker jeg akvatint, et fint pulver som dekker platen når jeg etser. 4.Trykking Siste steg er innvalsing av farger for hånd, og prøvetrykking. Jeg går alltid fra ingenting til mørkt. Hvis trykket ikke fungerer må jeg gå tilbake og etse platene ytterligere. Jeg bruker alltid håndlaget papir. Papiret brukt i bildene til Aktuell Kunst er et resultat av såkalt rettferdig handel og laget i India. Noen ganger lager jeg også papiret selv. 5. Brodering Enkelte ganger broderer jeg på det ferdige trykket. Jeg liker å legge omtanke i hvert bilde, denne møysommeligheten som håndverk gir.

– Jeg er forsiktig med å gi bildene titler og forklare motivene. Kunst er et eget språk, en dialog, der publikum selv skal komme med sine følelser og tanker. Jeg er lei av at man plukker magien i stykker. Det er et stort fravær av ting vi ikke vet noe om i dag. Til og med forelskelse skal forklares fysiologisk. Et godt bilde trenger ikke å beskrives istykker. Kunst skal tale direkte til deg. Mislykkes dette, hjelper det lite med masse fint svada. Tekst Mette Torstensen / Foto Kjetil Nordgård

Gunn Nordheim Morstøl er en kunstner som imponerer med sin skapertrang, omtanken hun legger i alt hun skaper og hennes brennende ønske om å eksperimentere og stadig bevege seg fremover. Aktuell Kunst snakket med henne på telefonen fra Hellas. – Jeg husker at lærerne mine berømmet meg for tegneferdighetene mine, og oppfordret meg til å gå den veien. Likevel var det ikke noe spesielt eller utfordrende for meg å tegne, det gjorde jeg jo bestandig. Jeg har også alltid elsket farger, så i grafikken kan jeg kombinere både tegneevnen og maleriet. Jeg er dessuten hekta på strukturer og det å skape dybde i bildene. I Isfjorden driver Morstøl Galleri Innsikt, hjemme har hun syv døtre. For tiden er hun årets Kunstedamer hos Tine. Hvert år de siste 16 årene har en kunstner fått oppdraget med å utsmykke den tradisjonsrike hvite osten som produseres i Ørsta. Mostøl har også jobbet med foto og landart, og har så vidt begynt å studere og eksperimentere med glasskunst og tredimensjonale uttrykk. Høsten 2006 monterte hun en installasjon i kunstner­senteret i Molde, bestående av ord, møbler og trykk. Likevel er det som grafiker og maler Morstøl har vunnet et stort publikum. – Det er ikke viktig hva jeg mener med bildene mine. Ofte handler jeg på instinkt. Publikums reaksjon er det viktigste for meg. Jeg liker ikke bilder man blir ferdig med på fem sekunder. Man bør hele tiden oppdage noe nytt i god kunst. Dette etterstreber jeg i mine motiver. I nesten femten år har Mostøl stilt ut, men selv mener hun at hennes profesjonelle karriere startet i 1998 med den første separatutstillingen. Siden har hun hatt et 30-talls separatutstillinger, i tillegg til gruppeutstillinger, både innenlands og utenlands. Allerede i januar 1999 hang hennes bilder alene i Israel, senere i New York. Mostøl presiserer at 20 www. k unst k l ubben. no

hun har satset mest på utstillingsvirksomhet fremfor kommisjonssalg. Derfor er bildene vanskelig tilgjengelig. – Jeg har en liten produksjon, og legger mye omtanke i hvert arbeid. Jeg trives nok best på atelieret, og liker ikke å prate mye om bildene mine. De bør kunne tale for seg selv. Det er likevel øyeblikket du møter et menneske som har blitt grepet eller rørt av bildene dine, som gjør dette verdt å holde på med. Da fylles du opp igjen, og får kraft til å gå tilbake til atelieret og jobbe videre. Mennesker og deres relasjoner går igjen i bildene til Morstøl. – Mellommenneskelige forhold, som livet, døden og kjærligheten, for å si det som Munch. Han nevnte også angsten, men det føler jeg finnes rikelig i de tre andre, sier Mostøl for hun fortsetter. – Særlig motiver som Søstre ligger nært for meg med sju døtre. Jeg er også opptatt av det kvinnelige. Vi utgjør tross alt halvparten av verdens befolkning. De fleste figurene er derfor også kvinneskikkelser; Madonnaer eller damer som flyr, slik jeg har lengtet etter. – Er det som kvinne du har knyttet inn mer ”feminine” håndverk som broderi og sjablongklipping? – Jeg liker som sagt å legge omtanke i hvert bilde, det skal ikke bli A-4 ting. Det er dessuten meditativt å klippe. Jeg holdt mye på med papirdukker i barndommen. Mine venninner har spart på flere av dukkene. – Hva med den religiøse eller sakrale stemningen? Morstøl ler som om hun forventet spørsmålet. – Mange kommenterer dette. I flere bilder skimtes også en arkitektur som kan minne om kirkebygg. Etter at jeg var i Russland i 2000 dukket ikonaktige figurer opp. Jeg er på mange måter ett relligiøst menneske som søker innover og utover, forbi alt det man ser med det blotte øyet. Så det ligger noe bakenom det du ser, en slags sakral stemning.


MEDLEMSTILBUD Gunn Nordheim Morstøl

Gunn Mostøl – Håndtrykket grafikk med mange lag og historier, broderier og sakral stemning

tittel; DRØM II teknikk; BRODERT ETSNING opplag; 35 EKS motivformat; 19 X 14 rammeformat; 41 X 34,5 CM galleripris inkl. ramme. KR. 1.945,Medlemspris inkl ramme KR.1.651,-

tittel; DRØM I teknikk; ETSNING opplag; 35 EKS motivformat; 29 X 29 CM rammeformat; 51,5 X 49 CM galleripris inkl. ramme. KR. 3.458,  Medlemspris inkl ramme KR. 2.893,-

tittel; SØSTRE teknikk; ETSNING opplag; 35 EKS motivformat; 29 X 29 CM rammeformat; 51,5 X 49 CM galleripris inkl. ramme. KR. 3.458,  Medlemspris inkl ramme KR. 2.893,-

Profilert trelist med varm gull­ farget overflate. 3 cm høy og 2,5 cm bred. D11

Gunn Nordheim Morstøl er født i Eidsvoll 1963 og bosatt i Isfjorden. Hun er utdannet fra Gerlesborgsskolan i Sverige i perioden 1996-1998, og tatt en rekke etterutdanningskurs. I 1998 var hun prisvinner av den internasjonale grafikkprisen Jerusalemprint og i 2003 mottok hun Rauma kommunes kulturpris. Siden debuten på Galleri 1814 i Eidsvoll i 1998 har hun hatt et 30-talls separatutstillinger, b.la. i Arvidsjaur konstförening (Sverige 1999), Galleri Rondane (Otta 1999), Årjäng Kulturnämds galleri (Sverige 1999), Gerhard Behar Center (Jerusalem 1999), Porsgrunn kunstforening (2000), Kalix konstförening (Sverige 2000), Steinkjer kunstforening (2000), Nord-Trøndelag fylkesgalleri (Namsos 2000), Galleri Oda (Kristiansand 2000), Kunstnersenteret i Møre og Romsdal (Molde 2000/06), Galleri Vikerødegården (Hamar 2000), Cælum Gallery (New York 2001), Galleri S Kleive (2001),Tapper Popermajer Gallery (Malmø 2001) Ås kunstforening (2002), Molde kunstforening (2002), Sogn og Fjordane kunstnarsenter (Førde 2002), Ski kunstforening (2003), Eiker kunstforening (2003), Lørenskog kunstforening (2003), Norge-Kina Kulturvekslingssenter (Bergen 2003),Tingvoll, Haram og Ulstein kunstlag (2004), Rælingen kunstforening (2005), Lilla Galleriet (Bohuslän 2005), Galleri Milda (Aukra 2005), Galleri Molnes (Vigra 2005), Ås kunstforening (2006), Aurskog / Høland kunstforening (2006) og Galleri Barbara (Sunndalsøra 2006). Hun har deltatt i en rekke internasjonale prosjekter som 3rd. International Miniprint Triennal (Finland 1998), Jerusalem print 3000 (Israel 1998), E//MOTION, Agora Gallery (New York 1999), International miniprint (Spania/England/Frankrike 1999), Music and nature (Israel 1999), 8th. Int. Biennale of small graphic (Polen 1999), Femina 99 (Israel 1999), International Group Show (New York/Japan 2000/02) State Karelian Philarmonia Cultur Center (Russland 2000) og Tur-Retur Guatemala, Moss kunstforening, Nord-Trøndelag fylkesgalleri m.fl. (2005). Mostøl er innkjøpt av bl.a. Norrbottens Landsting, Lund barnsjukhus, Nord-Trøndelag fylkesgalleri og kommunene Årjäng, Arvidsjaurs og Mølndals i Sverige.  21 www. k unst k l ubben. no


Månedens kolorist Siden renessansen har mange delt billedkunst og kunstnere i to leirer: De som legger vekt på det koloristiske og fargen som bærende effekt, og kunstnere som har strek og tegning som grunnlag i bilder der fargen er sekundær. Ofte assosieres koloristiske bilder med følelser, det menneskelige, kunstneriske og det ekspressive. Bilder med tegningen i bunn er derimot rasjonelle og logiske. En dyktig kolorist skal få maleriets mange farger og valører til å påvirke hverandre, skinne, gi dybde og magi og bli til noe mer enn fargene i tuben.

Kikki Hovland – Farger er energi Tekst Mette Torstensen / Foto Sven-Erik Røed – Det er mye sjamanisme i bildene mine, som kraftdyrene som dukker, de mange referansene til Moder Jord og den organiske planteornamentikken. Jeg kan også si meg enig i at det finnes noe spirituelt i motivene, en drømmeverden og en surrealistisk tendens. I tilegg kommer den mytologiske billedverdenen inn. – Skal du ikke komme på besøk? Vi kunne snakket i timevis om sjamansime og kunst! Kikki Hovland tar telefonen på Berger, like ved Fossekleiva kunstnersenter i Svelvik. Hun beskriver sjøutsikten rett utenfor stuedøra, og snakker varmt om de to rollene som flettes sammen i livet hennes: Billedkunstner og sjamanhealer. Alle hennes motiver er indre bilder der mennesker, dyr og fantasifigurer står som sterke symboler i abstrakte landskap. Videre er farge det samme som energi for Hovland, der komposisjon og koloritt har en likestilt plass. Hovland understreker tidlig i samtalen at mange kunstnere er skeptiske og redde for det åndelige, og lite åpne for det alternative. – Det er rart, den åndelige verdenen er nettopp så nærliggende til det å være kunstner. Å male virker for mange som en meditativ prosess, slik det er med sjamanisme. Sjamanisme betyr også å se, og det er jo eksakt hva kunstnere gjør. Kunstnere ser for eksempel hvordan lyset faller på den grønne mosen og gir farge. Farge og lys er energi, og derfra er ikke veien lang til en åndelig dimensjon. Dessverre oppfatter og frykter folk flest sjamanisme som noe skummelt og mystisk, men det finnes i alle urkulturer og over hele Norge, ikke bare hos samene. Det er noe vi alle har i oss, et urinstinkt. Jeg pleier å forklare sjamanisme som en universell kraft som ikke er knyttet til en trosretning, men går på tvers av alt, med spor på alle kontinenter. Verdensbildet til sjamanisme legger vekt på at alt på jorden er besjelet, og at vi er her og nå med en kontakt til en åndeverden. Fokuset er Moder Jord og det organiske, der miljøvern kommer inn som et viktig punkt. Kraftdyr er også essensielt, slik man ofte finner blant urbefolkninger. Disse dyrene dukker opp i mine bilder, og kan tolkes konkret. Hovland kom i kontakt med sjamanismen da hun ble mor for første gang. Siden har hun gått i lære hos to sjamaner, en av dem er Eirik Myrhaug. Hun presiserer at få sjamaner ønsker å kalle seg sjamaner, men er mest opptatt av å hjelpe andre og bli mer selvbevisste. – Billedverdenen og motivene mine har faktisk vært der i alle år, men da jeg kom i kontakt med sjamansimen skjønte jeg plutselig hva jeg holdt på med som kunstner. Mange sier at kvinner er de sterkeste sjamanene. Selv skjønte jeg at jeg måtte endre energien min da jeg fikk barn. For å roe en baby, må du nettopp endre din egen energi. Hovland blir stille et øyeblikk. – Likevel vil jeg ikke at folk skal vite for mye om bildene mine, men heller spørre seg etter en stund hva hjorten eller bjørnen står for. Jeg møtte en lærer i fjor som sa at jeg alltid hadde levd i en fantasiverden. Det gjør jeg enda. Bildene til Aktuell Kunst er hentet fra to malerier ved samme navn. Hovland forteller hvordan hun går frem for å skape bildene: – Den første fasen er god og full av spenning, og varer lenge. Da jobber jeg helt abstrakt med store flater, farger, lys og former, og mediterer underveis. Ofte kan jeg jobbe på 6-10 bilder samtidig, og bruker mye av meg selv. Jeg ønsker å

Oljemaleriene som er bakgrunnen for Hovlands litografier Kime og Dans for jord. være så fri som mulig for å jobbe spontant og intuitivt, selv om underbevisstheten kobles inn. I fase to, den mer figurative delen, må jeg tøyle meg og stramme inn. Alt står og henger på komposisjonen. Funker ikke den, vil bilde falle sammen. Jeg ser motivet i det abstrakte bildet jeg har skapt. Fortellingen dukker opp underveis og figurene trer frem. En stor bjørn, en flygende figur. Denne fasen er tøff. Man må velge bort. Hvis ikke et bilde funker malerisk, så funker det ikke. Så enkelt er det. Dans for jord og Kime er nettopp resultater av denne todelte prosessen: – Dans for jord har et sterkt sjamanistisk tema, med kvinnen som symboliserer Moder Jord og urkvinnen der hun står godt plantet på jorda. Mannen kommer svevende inn. På ryggen ser du en hest, og flere dyr avtegner seg på himmelen. Begge figurene tvinnes inn i det organiske. Landskapet er abstrakt, og oppstår etter hvert i prosessen. Litografiet Kime har en sterk historie. En god venninne av meg var veldig syk, og fant rett og slett kimen til liv. Bildet kunne også fått navnet Spire, men det ble for illustrerende. Bildet er mye sartere i fargene enn Dans for jord, men det er faktisk flere farger i dette bildet. Hovland er en innovatør som har satt i gang utallige formidlingsprosjekter for barn og unge innen kunst- og kultursektoren. I dag holder hun foredrag om sjamansime og kunst rundt om i landet. I flere år har hun drevet Kunstskolen for barn og ungdom i Svelvik, hatt en utstrakt virksomhet som designer og vært ansvarlig scenograf i Drammen teaters hovedscene ved danseoppsetninger av Studio Attic. I tillegg er hun en av drivkreftene bak Lotus senter for kreativitet og livskraft, medlem av kunstnergruppen STAG på Arena Vestfossen og driver firmaet Kunstpause. – Akkurat det siste ligger litt på is, da det skjer så mye annet i livet akkurat nå. Men ideen til Kunstpause er at kunst kan brukes som en prosess til å tenke på andre ting. Det er bevist at ved å aktivisere blikket kan man redusere smerten. På et tannlegekontor i Drammen monterte man kunst i taket for å redusere smerten, og det har gitt positive effekter. Igjen stopper Hovland litt opp før vi skal legge på. – Du må virkelig ikke fokusere på at jeg er en New Age dame. Jeg skyr indianerbilder og energibilder som blir stemplet som New Age kunst. Jeg lager ikke postkort, men bilder som skal overleve på en vegg etter at de ferdige, og leve i mange år. Øyeblikkstilstander er et godt navn. 22

www. k unst k l ubben. no


– Ny kunstner i Kunstklubben med spirituelle og organiske bilder

tittel; DANS FOR JORD teknikk; LITOGRAFI opplag; 140 EKS motivformat; 50 X 41 CM rammeformat; 73 X 61 CM galleripris inkl. ramme. KR. 3.330,-

tittel; KIME teknikk; LITOGRAFI opplag; 140 EKS motivformat; 60 X 40 EKS rammeformat; 83 X 61 CM galleripris inkl. ramme. KR. 3.620,-

Medlemspris inkl ramme KR. 2.787,-

Medlemspris inkl ramme KR. 3.028,-

Gullfarget trelist 2 cm høy og 2 cm bred. B74

Kikki Hovland er født i 1971 i Canada og jobber og bor i Svelvik. Hun har 5-årig utdannelse innen fagområdene billedkunst/form, produktdesign og skulptur. Av separatutstillinger kan nevnes: Fossekleiva Galleri (Svelvik 1998), Svelvik kunstforening, Galleri Oddvar Olsen (Drammen 2001), Galleri Ramfjord (Oslo 2002), Larvik kunstforening (2003), Fossekleiva Galleri (2003), Sande kunstforening (2003), Glassfoajeen i Drammen teater (2000/04), Galleri Athene og Galleri Brunner/Bank (Drammen 2006). Hun har også deltatt på flere kollektivutstillinger: Galleri Bjerke (Drammen), Novemberutstillingen, Drammen kunstforening (1996-04), Kvinner i mars, Gulden kunstverk (2004), Galleri H14 (Holmsbu 2004), UNICEF støtteutstilling (2004), Humor & Glädje, Svarteborg Stencenter (Bohuslän 2005), KunstiHøst, Fossekleiva galleri (2005), Galleri Kyrkobrinken (Karlstad 2005), Galleri G (Bærum 2005), Galleri STAGE (Arena Vestfossen desember 2006) og Agora Gallery (New York 2007). Hun er innkjøpt av Buskerud fylkeskommune og Drammen og Svelvik kommune, og tildelt Svelvik kommunes kunstner-/kulturstipend to ganger. 23 www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Kikki Hovland

Kikki Hovland


Norge rundt Aktuell Kunst vil i tiden fremover reise rundt på Norges-kartet og presentere lokale kunstnere, enten de er kjent i sitt lokalmiljø, over hele landet eller utover Norges grenser. Første stopp er i Voss.

Kristian Finborud – Kunstneren som forstår deg Tekst Mette Torstensen / Foto Kristian Finborud

Kristian Finborud kom til Voss fra Porsgrunn for åtte år siden. Han var en av de første kunstnerne som bosatte seg i Forsvarets gamle verksted. Eieren av bygningen har bygget ut lokalene ettersom flere kunstnerleietagere har meldt sin interesse. I dag huser bygningen 18 atelierer og har blitt et kunstnerfelleskap med grafikere, malere, forfattere, glasskunstnere, keramikere og grafisk designere.

Bildene hans har ofte en tekst som poengterer situasjonen. De spiller stort sett alltid på humor, men noen er mer vittige, andre mer tvetydige. – I motivet På toppen med paret som kikker ned i et juv kan man legge så mye mer. De har endelig kommet opp, og nådd målet, men hva skal de klatre etter nå? Finboruds naturbilder kan beskrives som fantasier eller fabuleringer over landskapstemaer, der elementer som farger, lys og stofflighet blir det viktigste. De er ikke direkte skildringer fra bestemte steder, og bare unntaksvis tar han utgangspunkt i skisser tegnet ute i landskapet. – De stemningsfulle, nesten abstrakte landskapene har også vært med meg lenge, der jeg jobber mer formalt og estetisk med platen, og skaper en stemningsvisjon, for å bruke et høytidelig uttrykk.

Finborud har selv vært primus motor for den private stiftelsen og non-profit prosjektet som har fått navnet Kulturverkstedet Magasinet. Selv har han føyd til slagordet Kunstneren som forstår deg på navnet sitt. En ekte kunstpsykolog. – Mange har slagord, så jeg ønsket å harselere og ironisere over dette. Det er så mye kunst man ikke forstår i dag. Jeg vrir litt på dette, og lager kunst og skaper bilder som forstår deg. Jeg tror det ”stakkarslige” i mennesker kjenner seg igjen i motivene mine. Dette er ikke akkurat machotyper, men de gjør så godt de kan, jobber iherdig, og vil nok komme seg over fjellet til slutt, ler Finborud på telefonen fra Voss. Her kan han komme til atelieret om morgenen uten å planlegge, og ende på opptil 25 motiver om ettermiddagen. – Det starter med et par ideer. Så er det bare å slappe av, og vente på at ting kommer utover dagen, forteller han.

Det er hardt å gå i fjellet. Særlig i Jotunheimen. Og nordpå også, tipper jeg. Først og fremst er det et slit med svette, gnagsår og masse smerte. Men det er verdt det. Man føler at man har gjort noe riktig når det hele er over. Selvsagt var det ingenting på toppen. Ikke var det spesielt artig på vei opp heller. Nei, turgleden kommer etterpå! Tidkrevende håndverk Finboruds etsninger er et resultat av en omfattende og tidkrevende prosess som gjør hvert enkelt trykk til et unikt arbeid. Kunstneren bruker to plater, der den ene tilfører bilde en slags toner. Alle etsningene trykkes for hånd og opplaget overstiger sjelden 40. Dette skyldes tekniske begrensninger som at halvtoner forsvinner og platen slites, men også at Finborud ønsker å gå videre med nye motiver. Dermed blir også opplagene og de enkelte motivene raskt utsolgt.

Det finnes situasjoner der det ikke er særlig vits å se verken fremover eller bakover. Man kan selvsagt satse på litt carpe diem og gripe dagen, men av og til er det håpløst det også. Nei, jeg har mer tro på å vente til det går over. En helt ny motivkrets til Aktuell Kunst – I bildene til Aktuell Kunst har jeg plassert figurene som strektegninger i komposisjonen først, for så å bygge et mer abstrakt landskap rundt, forklarer Finborud om sin nye motivkrets. Frem til nå har nemlig Finborud vekslet mellom to ulike uttrykk i bildene sine: Humoristiske, poengterte fortellingsmotiver og mer abstrakte, stemningsfulle landskapsscener. Denne gangen har han forsøkt noe helt nytt til Aktuell Kunst; å kombinere de to motivkretsene til en helt ny motivserie med temaet fjellvandrere i ekte Turistforenings-ånd. – Figurene mine har vært med meg fra starten. Det er en egen verden som lever sitt eget liv der jeg utsetter menneskene for ulike situasjoner: De fisker, spiller golf, bader og går på ski. Nå har de også kommet seg opp på fjellvidda og jakter, klatrer og går på tur i et landskap preget av Vestlandets natur, med voldsomme topper og dype juv. Noen bilder har flatere terreng fra Hardangervidda. Jeg har blitt en skikkelig vossing skjønner du, og det hender at jeg går på tur, uten å være en ekstremsporter, ler Finborud på ny.

Når man kommer opp på toppen og kjenner den friske fjellvinden rive i kinnene kan lykkefølelsen være ubeskrivelig. Men så er det slik at alt blir annerledes for den som har båret en altfor tung sekk, Kvalme, hodepine og en slags svimmel matthet, som leder tankene inn på livets sluttfaser, brer seg i kroppen. Nei, friluftsliv har da flere sider, eller hva? – Jeg skisser sjelden, men går rett på platen for å oppnå mest mulig friskhet. Opplagene trykkes i mange fargevarianter, og jeg liker å eksperimentere med hvordan fargene virker mot hverandre. Jeg er opptatt av at de skal virke gjennomskinnelige, og trykker transparente farger over hverandre. Fargene kan dessuten opptre veldig ulikt, avhengig av hvor dypt man etser. Ved å bruke en svært sterk syreoppløsning får jeg hull eller spor i platen, så fargene blir liggende tykt på papiret som relieffer, avslutter Finborud fra Voss.

Kristian Finborud er født i 1964 og utdannet fra Skien Tegne- og maleskole 1982-83 og Statens Høgskole for kunsthåndverk og design 1983-88. Seperatutstillinger: Porsgrunn kunstforening (1988), Tvedestrand kunstforening (1989), Galleri Aktuell Kunst (1991), Risør kunstforening (1991), Lillehammer kunstforening (1991), Galleri Osebro (Porsgrunn 1992/02/05), Galleri AK (Voss 1992/96), Christianssands kunstforening (1994), Aalesunds kunstforening (1995), Ål kunstforening (1996), Galleri Rondane (1997), Tønsberg kunstforening (1998), Allmenningen Galleri (1994/98/02/05/06), Galleri Branntårnet (Risør 1999), Malerisalongen (Hafrsfjord 2000), Galleri Bi-z (Kristiansand 2000/06), Galleri Giga (Stord 2001/04), Galleri Voss (2002), Galleri Oz (2003), Måløy kunstlag (2003), Galleri Dobag (Kristiansund 2003), Galleri Finse (2004), Galleri Krane (Tromsø 2005), Galleri Gudem (Tjøme 2005/06), Amare galleri (Stavanger 2005), Søgne gamle prestegård (2006), Galleri Bj (Suldal 2006) og Galleri Havstad (Drøbak 2000/04/06). Av utallige gruppeutstillinger, kan nevnes Høstutstillingen (1991/93/95/96), Vestlandsutstillingen (1987-91/93/96), Sørlandsutstillingen (1988-90/98/99), Telemarksutstillingen (1985/87/90), Made in USF, Visningsrommet USF (Bergen 1989), Hordaland kunstnersentrum (1989), Stord kunstlag (1990), Høstutstillingens utvalgte, Sandefjord kunstforening (1994), Galleri F-15 (Moss 1991/95/97), Raulandsutstillingen (1991/94/98/05), Galleri Dronning Tyra (1997) og Norske Grafikere (1998). Finborud er innkjøpt av bl.a. Telemark fylkeskommune (1986), Porsgrunn kommune (1988), Norsk kulturråd (1989) og Statoil (1989). 24 www. k unst k l ubben. no


– Humørfylte landskaper som tar livet på kornet, fra en av våre dyktigste etsere

tittel; PÅ TOPPEN teknikk; ETSNING opplag; 40 EKS motivformat; 76 X 31 CM rammeformat; 95 X 47,5 CM galleripris inkl. ramme. KR. 4.507,-

tittel; JEGERE teknikk; ETSNING opplag; 40 EKS motivformat; 30 x 90 CM rammeformat; 49 X 107 CM galleripris inkl. ramme. KR. 4.632,-

Medlemspris inkl. ramme KR. 3.737,-

Medlemspris inkl ramme KR. 3.849,-

Sølvfarget blank metallist. B23

tittel; FJELLKAMERATER teknikk; ETSNING opplag; 40 EKS motivformat; 79 X 30 CM rammeformat; 97,5 X 46,5 CM galleripris inkl. ramme. KR. 4.520,-

tittel; VANDRING I FJELLET teknikk; ETSNING opplag; 40 EKS motivformat; 28,5 X 76 CM rammeformat; 48 X,5 X 93 CM galleripris inkl. ramme. 4.497,-

Medlemspris inkl ramme KR. 3.748,-

Medlemspris inkl. ramme KR. 3.728,25

www. k unst k l ubben. no

MEDLEMSTILBUD Kristian Finborud

Kristian Finborud


Klubbtilbud

Medlemsfordeler

Ønsker du en spesiell julegave til den som har alt?

Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte, og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer. For et år siden slo Kunstklubben og fineArt seg sammen til ett selskap, med felles nettgalleri og galleri med et svært godt utvalg av grafikk og rammer:

Kjenner du noen som er kunstinteressert? Gi et årsabonnement i Kunstklubben til kroner 450,-!

– fineArt har daglige kunstauksjoner på nettet. Det er gratis å registrere seg som bruker. – Kunstklubben er et klubbkonsept hvor medlemmene får kunstmagasinet AKTUELL KUNST i posten opptil 10 ganger i året. I Kunstklubben blir du en del av et levende kunstmiljø, og får den beste kunsten til de beste prisene. Bilder som selges i Kunstklubben vil aldri legges ut på auksjon, og prisene er eksklusivt for medlemmene.

Send en e-post med ditt medlemsnummer og gavemottakerens navn og adresse til galleri@kunstklubben.no. Vi vil sende deg et Kunstklubben-abonnement i mottakerens navn i form av et gavekort i en sort folder, samt årets siste blader. (Fakturaen på kroner 450,- sendes deg.)

Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer. For ett år siden slo Kunstklubben og fineArt seg sammen til Norges største kunstsatsning. Dette resulterte i nye nettsider med et nytt nettgalleri der over 400 kunstnere er representert. I tillegg har vi et fysisk og interaktivt rammeverksted, et nettbasert kunstinfosenter og en rekke kunstarrangementer og kunstnerkvelder for våre medlemmer

Gavekort

Årsabonnement hos Kunstklubben / Aktuell Kunst Dette gavekortet inkluderer: - ett årsabonnement på det spennende kunstmagasinet AKTUELL KUNST hjem til deg - tilgang til eksklusiv kunst før alle andre - fast 20 % rabatt på bilder presentert i AKTUELL KUNST og tidligere utgivelser - 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet - et medlemskap uten forpliktelser - du bestiller selv den kunsten du ønsker Vi kan love deg Norges beste kunstklubb og de beste prisene på den beste kunsten

Vi ønsker deg velkommen til en hyggelig kunsthandel i vårt galleri i Oslo

Åpningstider mandag-onsdag 9-17 torsdag 10-19 fredag 9-16 lørdag og søndag stengt

Ønsker du et gavekort på kunst i julegave? Adresse Du kan kjøpe gavekort kunst til akkurat den Maridalsveien 339, på 0175 Oslo Tlf. 22 99 54 24 summen du måtte ønske. Den som mottar gavekortet i julegave vil få dine rabatter på kunsten de velger seg! Gavekort

er gyldig i ett år fra

Det skal lønne seg å være medlem i Kunstklubben. Medlemskontingent er kr 450 pr. år og inkluderer: – ett års abonnement på kunstmagasinet AKTUELL KUNST med eksklusive kunsttilbud og spekket med kunststoff, intervjuer, kunsttips, kunstnerpresentasjoner og kulturpersonligheter – tilgang til eksklusiv kunst før alle andre – fast 20 % rabatt på bilder presentert i AKTUELL KUNST – 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet – rask, godt emballert forsendelse og valgfri leveringsmåte: Postoppkrav, levering på døren eller hente-selv-ordning – deltagelse i et spennende klubbkonsept som kontinuerlig videreutvikles – invitasjoner til spennende arrangementer som kunstforedrag, kunstnerkvelder med kunstnere som Morten Viskum og spennende konkurranser med gode kunstpremier – innpass i Norges mest spennende kunstmiljø der du vil bli presentert for de absolutt beste kunstnere i inn- og utland Medlemskap uten forpliktelser! – Medlemskapet er personlig og løper fra den dagen du melder deg inn til det sies opp skriftlig. – Det er ingen kjøps- eller avbestillingsforpliktelser knyttet til medlemskapet. Du bestiller selv den kunsten du ønsker fra magasinet AKTUELL KUNST eller på www.kunstklubben.no. Bli medlem Ønsker du å melde deg inn i Kunstklubben? Meld deg inn ved å sende en e-post til galleri@kunstklubben.no eller registrer deg på www.kunstklubben.no Vil du verve noen til Kunstklubben? Månedens vervepremie er et signert og nummerert serigrafi av Ingri Egeberg til en verdi av kr 600,-. Den du verver må ha godkjent vervingen. Du kan ikke verve fra egen husstand eller verve samme person flere ganger. Den vervede vil motta giro for innbetaling samt magasinet AKTUELL KUNST.

Kunstklubben / Aktuell Kunst har erfaring med kunstformidling siden 1953 og er landets ledende galleri på samtidsgrafikk. Vi kan tilby over 4.000 forskjellige motiver av mer enn 400 norske kunstnere. Vårt rammeverksted leverer også fagmessig innramming av alle typer bilder. Se www.kunstklubben.no for en smaksbit

Gavekort

Dersom du verver to nye medlemmer mottar du verve­premien gratis og fritt tilsendt.Verver du en, koster bildet kr 300,- Vervepremien sendes deg når den (de) vervede har betalt medlemskontinent. Send inn verving via kupongen i midten av bladet eller skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no

1.500,Verdi femten hundre kroner

Vi ønsker deg velkommen til en hyggelig kunsthandel i vårt galleri i Oslo

kunstner; INGRI EGEBERG tittel; ETTER Å HA GÅTT EN… teknikk; SERIGRAFI opplag; 50 eks motivformat; 20 X 12,5 CM Verdi; Kr 600,-

Åpningstider mandag-onsdag 9-17 torsdag 10-19 fredag 9-16 lørdag og søndag stengt

Våre åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17, Adresse torsdag 9-19 og fredag Maridalsveien 339,9-16. 0175 Oslo Tlf. 22 99 54 24 Lørdag og søndag stengt, benytt vårt Gavekort nettgalleri! er gyldig i ett år fra 26 www. k unst k l ubben. no


Medlemsnytt

Klubbtilbud

20 % rabatt på utvalgte lister til innramming i vårt galleri frem til jul! I vårt galleri i Maridalsveien får du 20 % rabatt på innramming på bestemte lister frem til jul som kunstklubbmedlem. Kom innom med ditt bilde eller kjøp et bilde hos oss!

Har du besøkt vårt nye kunstsenter? Vi har åpnet et nytt kunstsenter på www. kunstklubben.no. Her finner du først og fremst over 400 kunstnerpresentasjoner. I tillegg har vi delt senteret i fire rom: Kunstnerportretter, Kjendiser & Kunst, Alt om Kunst og Spotlight. Her vil du finne hovedartiklene fra Aktuell Kunst og flere På veggen-intervjuer hvor kjendiser avslører sine favorittkunstverk. Du kan slå opp det meste du lurer på innen kunst, eller bli inspirert av vår museumsguide fra hele verden. Jevnlig vil vi legge ut nye kunsttips, utstillingstips og mesterverk fra kunsthistorien.

Visste du at vi har langåpent 4.-10. desember? Våre åpningstider vil bli: Mandag – torsdag 8-19 Fredag 8-16 Lørdag 10-16 Søndag 12-17 Trenger ditt firma hjelp til billedutsmykning og friske opp tomme vegger? Vi er behjelpelige både med rådgiving, besøk/befaring og utvelgelse av en pakke tilpasset dine lokaler og budsjett.

Kunstnerkveld med Morten Viskum!

Foto Therese Borge

Har du lest motivkommentarene til Aktuell Kunst på www.kunstklubben.no? I vårt galleri kan du finne alle bildene fra dette og tidligere Aktuell Kunst. Klikk deg inn på den ønskede utgaven. På hvert bilde vil du også finne en motivkommentar og kunstnerens kommentar ved å klikke på:

Nytt vervesystem og muligheter til å verve på nett kommer snart! Vi jobber for tiden med et nytt vervesystem, og beklager derfor at utsendelse av vervepremier kan bli noe forsinket. Om kort tid vil våre medlemmer kunne gjennomføre verving på nett!

[Les motivkommentar] [Les kunstnerens kommentar]

Kunstklubben ønsker alle sine medlemmer velkommen til vårt galleri i Maridalsveien 33P i Oslo.Vårt galleri kan tilby: • Et av Norges største grafikkutvalg, med kunst og motiver helt tilbake til 1960-tallet. Ønsker du å se bildene fra dette bladet eller tidligere utgivelser er det bare å komme innom. • Kunstjakt i skuffer, på vegger og gulv og en stor flatskjerm der du lett kan orientere deg blant tusenvis av motiver og søke på kunstnere. • Sterkt nedsatte bilder fra vårt lager priset fra 150 – 2.300 kroner. • Rammeverksted som legger vekt på rask levering, tradisjonelt håndverk, kvalitetsmaterialer, gode priser og et stort utvalg av rammer tilpasset ditt bilde.

Visste du at medlemsprisene kun kommer frem når du er innlogget med ditt brukernavn og passord på www.kunstklubben.no? 1. For å få tilsendt brukernavn og passord skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no og oppgi ditt kundenummer og navn hos Kunstklubben. 2. I ruten øverst i høyre hjørne på www.kunstklubben.no skriver du inn ditt brukernavn i epost feltet og passord i feltet under. 3. Klikk på Logg inn og du er inne på din side. Her kan du endre passord, oppdatere personlige opplysninger, kjøpe kunst i nettgalleriet eller fra dette og tidligere Aktuell Kunst, ramme inn bilder, lese om kunst og delta på kunst­auksjoner hos fineArt.no.

Tid: Torsdag 30. november kl 18.00 Hvor: Vårt galleri i Maridalsveien 33P i Oslo Hvorfor maler Morten Viskum med en død hånd? Er det ekte blod han bruker? Hvorfor kretser hans prosjekter så ofte omkring det makabre, grusomme og døden? Er Viskum like mystisk som sine prosjekter? Ønsker han kun å provosere oss? Og hvorfor bygget han kunstnersenteret Vestfossen? Torsdag 30. november kommer den omstridte og kritikerroste kunstneren til Kunstklubben. Kanskje vil du forstå Viskums verker på en helt annen måte etter denne kvelden. Viskum er en ganske alminnelig mann som jobber med spørsmål som opptar alminnelige mennesker. Eller? – Kvelden er gratis for Kunstklubbens medlemmer – Vi har kun 100 plasser. Første mann til mølla får plass! Send en bindende påmelding for deg og eventuelt en ledsager til mette@kunstklubben.no

Invitasjon til Åke Bergs jubileumsutstilling i Galleri Arctandria Tid: 25/11-17/12, tirsdag/onsdag/fredag 12-17, torsdag 12-18, lørdag/søndag 12-15 Hvor: Galleri Arctandria, Frognerveien 4, Oslo

Konkurranse for våre medlemmer! Vinn en kunstbok om Eva Langaas og boken Norsk Grafikk gjennom 100 år!

I forbindelse med Åke Bergs 60-årsdag vil han ha en stor maleri- og jubileumsutstilling i Galleri Arctandria like ved Solli plass på Frogner i Oslo.

Når debuterte Eva Langaas på Høstutstillingen? Send ditt svar til mette@kunstklubben.no

- Jeg mener det er viktig å arbeide med ting som føles naturlig for en, og for meg er Vestfold-naturen noe nært. Jeg føler stor glede ved å se og oppleve naturen her, for så å dikte videre på den i bildene mine.

Ønsker du en komplett samling av Aktuell Kunst? Skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no, og vi sender deg bladene du mangler i 2006.

Se mer på www.galleriarctandria.no A KT U E L L

KUNST

A KT U E L L

KUNST

A KT U E L L

KUNST

A KT U E L L

KUNST

A KT U E L L

KUNST

: DM N > E E

: DM N > E E

DNGLM

DNGLM

Sommernummer

månedens kunstner

– elling reitan

eksklusive kunsttilbud til deg – bak kulissene – trond giske

Nr 2:2006

månedens kunstner

– Frans Widerberg

eksklusive kunsttilbud til deg –

månedens kunstner – Håkon Bleken i dialog med Jens Johannessen

eksklusive tilbud til deg – Natalie Holland – Mihail Chemiakin – Sverre Koren Bjertnæs

Bak kulissene – Sune Nordgren

Nr 3:2006

Jøran Flo – Liv Heier – Ingri Egeberg

Bak kulissene i Henie Onstads kunstsamling

Nr 4:2006

Månedens kunstner: Håkon Gullvåg – Et rom mellom virkelighet og drøm

Høstnummer

B;L>GB?HDNL GRA>M>K3Fhkm^gDkh`ohe]h`Mhg^=b^mkb\alhg

Obbgobm^k^ki„ B[l^gdo^e]f^]Óef_kZ Mhg^=b^mkb\alhg

I„o^``^g3E^]^k_hkB[l^g„k^m+))/;^gm^bg;ZZk]lhg

Tur i atelieret: Svein Bolling – Robuste kvinner på Frogner Nerdrum-eleven: Helene Knoop – Jeg er ikke kunstner, jeg er maler

SAMLEROBJEKT: Théo Tobiasse – Fra reklamemann til Marc Chagalls arvtager

;ebf^]o„kchnkgZeblmmbeI^k@rgm`ZZk]^gi„ObglmkZ

To atelierturer: Christopher Rådlund og Tor Arne Moen – Landskap og blomster

F¶mAZglGhkfZgg=Zaebmkrdd^kb^m

Nr 5:2006

h`_hk^]kZ`f^]

NGBDGRA>MB:DMN>EEDNGLM

O^[c¶kgLZg]h`FZkbZgg^:neb^

Fhkm^gDkh`ohe]

Gr^[be]^k_kZC¶k`^gAhe^g%}kcZgKb`aZk]h`IbZFrkohe]

NYHET: Kunsthåndverk på baksiden av bladet! Vinn et bilde! BLI MED TIL BONN!

;Zdlb]^g3ChagL¶kZng^ÆErkbld^eZg]ldZib^glµk^`^gmkrdd^m^dgbdd

Nr 6:2006

Nr 7:2006

>gZo`kZÓdd^gl`kZg]he]f^gh`O^[c¶kgl_Zk3§bobg]LZg] Gr^fhmbo^k_kZ=Zg`oZgMrh`HeZLm^^g

Nr8:2006

27 www. k unst k l ubben. no

Langåpent 4.-10. desember Mandag – torsdag 8-19, fredag 8-16, lørdag 10- 16 og søndag 12-17


B

Avsender: Kunstklubben AS Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

SPOTlight VISSTE DU AT… …Mona Lisa kanskje var gravid? Den første store vitenskapelige undersøkelsen på 50 år av Leonardo Da Vincis Mona Lisa er gjennomført av canadiske og franske forskere. Ved hjelp av ny teknikk har de skapt en tredimensjonal modell av verdens mest myteomspunne maleri. Flere nye ting ble oppdaget. Kvinnen på maleriet, som anses å være kjøpmannskonen Lisa Gherardini, bar en klesdrakt som gravid kvinner ofte bar på begynnelsen av 1500-tallet. Dette har ført til spekulasjoner om at maleriet kan ha vært et bestillingsverk i forbindelse med fødselen til ekteparet Gherardinis tredje barn.  …barn kan få angst av kontroversiell kunst? I Danmark gikk debatten høyt etter at 19 000 barn hadde sett Mikael Kviums kontroversielle kunstutstilling som blant annet viste et bilde av en mor som spiser sitt barn og en kvinne som har usømmelig omgang med en hund. Den danske barnepsykologen John Halse etterlyste aldersgrenser på museer. På årets Høstutstilling var det nettopp 18-års grense i et rom med sterke sexscener. De fleste museer og gallerier i Norge har en praksis der de alltid opplyser om eventuelle grove og brutale bilder, og de fleste lar aldri barn gå alene uten voksne. Ved provokativ samtidskunst vil det alltid være avveining mellom kunstnernes ytringsfrihet og hensynet til publikum.  …de gamle mestrene var store ”juksepaver”? I 2001 publiserte den kjente britiske kunstneren David Hockney og optikkeksperten Charles Falco fra universitetet i Arizona boken Secret Knowledge: Rediscovering the Lost Techniques of the Old Masters, der forfatterne hevder at de store renessansemalerne brukte optiske hjelpemidler da de malte sine mesterverk. De malte ikke bare etter eget hode og øyemål, men brukte den tidens moderne hjelpemidler; optikk som projiserte motivet på lerretet slik at det ble lettere å male.  … tidenes dyreste maleri ble solgt i 2006? Det var kosmetikkmagnaten Ronald S. Lauder som betalte 135 millioner dollar for Klimts portrett av Adele Bloch-Bauer. Maleriet påstås å ha blitt beslaglagt av nazister under andre verdenskrig, sammen med fire andre malerier av den østerrikske maleren. Kjøpet skjedde privat ved Neue Galerie på femte aveny på Manhattan. I Norge hadde Blomqvist følgende toppnoteringer i 2006: Edvard Munchs Vampyr, kr 4.100.000, Christian Krohgs Bære for dere kr 1.090.000, Odd Nerdrums Selvportrett med pannebånd kr 1.000.000, Knud Bergsliens På vei til kirken kr 540.000, Fritz Thaulows Marmorporten kr 530.000, Knud Bergsliens Bestefar forteller kr 510.000, Gustaf-Werner Holmbergs Bondegård med kvinne og husdyr kr 500.000, Johan Fredrik Eckersbergs Utsikt over Christiania sett fra Ekebergbakken kr 460.000, Kai Fjells Et interiør kr 450.000 og Knut Roses Uten tittel kr 440.000.  …en større del av samlingen til Louvre nå har gratis inngang fredag kveld for de under 26 år? Suksesshistorien til Louvre de siste årene tilskrives Louvre-sjefen Henri Loyrette, tidligere direktør ved Musée d’Orsay i Paris. Loyrette har sørget for å snu folks bilde av et ærverdig museum for eliten til et museum for alle. Siden 2001 har besøksantallet gått opp fra 2,4 millioner til 7,4 årlig besøkende. I tillegg er 95 prosent av museet nå åpent i hele åpningstiden mot mer selektivt 74 prosent tidligere. Louvre har heller ikke vært redd for å kaste seg på den kommersielle bølgen. Loyrette åpnet dørene for innspillingen av Da Vinci-koden, og spesielle kodeturer var allerede i gang før filmen kom ut i kjølvannet av Dan Browns romansuksess.

10 MA SE Olav Christopher Jenssen: Nye malerier, Galleri Riis, Oslo, 19/11-22/12 Olav Christopher Jenssen er en av våre norske samtidskunstnerne som er mest anerkjent internasjonalt. Bildene hans er abstrakte og danner ofte serier. Han har tidligere stilt ut en rekke ganger i Galleri Riis slik at publikum har hatt anledning til å følge hans kunstneriske uttrykk gjennom mange år. Han har i tillegg hatt store mønstringer på Astrup Fearnley museet og Kunstnernes hus.   Picassos grafikk fra samlingen, Nasjonalgalleriet, Oslo, 11/11-21/01-2007 Nasjonalmuseets samling av Pablo Picassos grafikk omfatter 505 blad og er en meget omfattende samling i museumssammenheng. Her finnes arbeider fra hans tidligste periode, rundt 1905, og til den aldrende mesters siste sprelske utfall mot slutten av 1960-årene. Hovedvekten av arbeidene på utstillingen knytter seg til to av Picassos serier; Suite Vollard fra 1930-årene og Suite 347 fra 1960-årene. En strålende anledning til å se den verdensberømte kunstnerens grafikk.   Småbildeutstillingen, Kunstnerforbundet, Oslo, varer til 22/12 Den første juleutstillingen fant sted i 1910 da Kunstnerforbundet åpnet. Henrik Sørensen beordret sine medkunstnere til å selge bilder for 100 kroner stykket. Utstillingen fikk navnet 100-kronersutstillingen. Den tradisjonsrike småbildeutstillingen er stadig like populær, og en årlig salgs- og publikumssuksess selv om prisene ikke lenger er 100 kroner. Unge og eldre etablerte kunstnere inviteres til å delta med maleri, skulptur, grafikk og kunsthåndverk.   Juleutstilling, Galleri Trafo, Asker, 25/11-17/12 Galleri Trafo har rukket å bli et populært galleri i Asker i løpet av sine seks måneders levetid, og tar opp tradisjonen rundt omkring i landet med sin egen juleutstilling.    Barnas høst­utstilling, Henie Onstad kunstsenter, Bærum, 30/11-31/12 Utgangspunktet for Barnas høstutstilling på Henie Onstad kunstsenter er i år Hilmar Fredriksens utstilling. Kunstsenteret har oppfordret alle skoler til å eksperimentere med form, media og uttrykk med selvportrettet i sentrum. En spennende utstilling som viser at barn også kan lage ”samtidskunst”.   Gunnar S. Gundersen: Retrospektiv mønstring, Lillehammer Kunstmuseum, 11/11-04/02-2007 Fikk du ikke sett denne utstillingen med Norges første opart-kunstner på Henie Onstad kunstsenter, kan du nå ta turen til Lillehammer. Det har gått over 20 år siden det ble vist en større mønstring av Gunnar S. Gundersens kunst. Denne utstillingen gir en glimrende oversikt over hans lange karriere og utvikling fra franskinspirert kubisme til stram formalisme. Gunnar S. Gundersen (1920 – 1983) har gått over i historien som en av etterkrigstidens mest betydelige og markante malere, og var forkjemperen for den nonfigurative skansen her i landet.   Buskerud Bildende Kunstnere: Novemberutstillingen, Drammen museum for kunst og kultur, 23/11-17/12 Denne årlige juryerte utstillingen i Lychepaviljongen i Drammen museum har som mål å vise bredden innen billedkunsten i Buskerud. Hvordan står det til med billeduttrykket i fylket?   Håvard Vikhagen, Trondheim Kunstmuseum, 26/11-31/12 Håvard Vikhagen (født 1952) er en av våre mest markante malere. Han utmerket seg tidlig som representant for det såkalte heftige maleriet, og er kjent for sine fargesterke, intense og stofflige malerier, mektige, abstraherte vestlandslandskaper og lyriske stemningsskildringer. Hans siste utstillinger på Henie Onstad kunstsenter og Oslo kunstforening lovet at dette er en utstilling man må se om man er tilhenger av tunge, malerier der det abstrakte blandes med figurative elementer som trigger nysgjerrigheten.    Transparent realisme – ny nordisk glasskunst, Nordnorsk Kunstnersenter, Svolvær, 10/11-31/12 Innen kunsthåndverket har glass tradisjonelt blitt brukt funksjonelt eller dekorativt. Denne utstillingen skal gi deg en annen oppfatning av glassets muligheter. Til Transparent realisme har Nordnorsk Kunstnersenter valgt ut seks yngre kunstnere fra Norden, som utvider glassets kunstneriske bruksmuligheter. Felles for dem alle er at de lager figurative skulpturer i glass beregnet for hyller og skaptopper. Kunstnerne som deltar på utstillingen er: Tove Ohlander, Benjamin Slotterøy, Marie Lindgren, Ned Cantrell, Johannes Rantasalo og Æsa Bjørk Thorsteinsdotter.   Africa Remix, Moderna Museum, Stockholm, 14/10-14/01-2007 Skal du en tur til Sverige i førjulstiden må du ikke gå glipp av Moderna Museum i Stockholm. Museet åpnet sine nyombygde saler i 2004, og kan by på en av Nordens beste samlinger. Utstillingen Africa Remix er den største utstillingen av afrikansk samtidskunst som har blitt presentert utenfor Afrika. Ett åttitalls kunstnere fra 25 afrikanske land viser maleri, tegning, skulptur, installasjon, fotografi, film og video fra de seneste fem årene. Temaene og materialene er mange; begrep som makt, urbanisering og historie går som en rød tråd gjennom utstillingen. Intensjonen er å vise afrikansk kunst fra innsiden, ettersom Afrika i for lang tid har blitt betraktet utenfra av alle.


Aktuell Kunst 09/2006