Page 1

A KT U E L L

KUNST N R 6 2 0 0 6 53 Å RGA N G

løssalg kr 66,-

Høstnummer

Møt vår rammemaker Vinn en interiørarkitekt hjem til deg Kjøp Munch-bok!

SAMLEROBJEKT: Théo Tobiasse – Fra reklamemann til Marc Chagalls arvtager To atelierturer: Christopher Rådlund og Tor Arne Moen – Landskap og blomster Månedens kolorist: Anne Kristin Hagesæther – Jeg får en genuin lykkefølelse av fargene jeg maler! NYHET: Gunilla Holm – KU for KUnst Innstikk: Kunstklubben og Aktuell Kunst gjennom 50 år


Leder

Innhold Kunsttilbud

Kjære medlem Kunstklubben har siden starten i 1953 hatt en sentral rolle innen formidling, opplysning og salg av norsk grafikk. I over 50 år har Kunstklubben vært en brobygger mellom kunsten og folket. I dette nummeret har vi trykket opp et unikt hefte om Kunstklubbens historie. Her kan du lese historien om hvordan Pablo Picasso ble presentert for våre medlemmer i 1957, eller se et eksempel på Aktuell Kunst anno 1960. Tidlig i det forrige århundre var kunst forbeholdt offentlige og private institusjoner, eller mennesker med høy status. I tråd med etterkrigstidens sosialistiske politikk ble Kunstklubben og Landslaget Aktuell Kunst opprettet under slagordet Folket trenger kunsten, kunsten trenger folket! Det gryende grafikkmarkedet skulle ut til mannen i gata. I dag jobber vi i Kunstklubben fortsatt med å tilby kunst til folket! Vi ønsker å gi våre medlemmer et godt og variert utvalg av kunstnere. Norsk kvalitetskunst har i alle år vært vektlagt i Aktuell Kunst. Vi ønsker nå å flytte blikket og finne noen utenlandske godbiter til våre medlemmer. Den franske kunstneren Théo Tobiasse fyller snart 90 år. Til kunstverdenens store fortvilelse har han sluttet å trykke sine fargefylte og livsglade litografier. Det har resultert i at samlere allerede har begynt å investere i Tobiasse. Kunstklubben har klart å skaffe seks fantastiske og store trykk av denne ”Marc Chagalls arvtager”. Som medlem får du 30 % rabatt på disse trykkene! Marianne Heske vil bli stående som et viktig kapittel i norsk kunsthistorie. I over 30 år har hun vært vår store samtidskunstner, som introduserte videolitografi, konseptkunst og installasjoner for det norske publikum. Vi presenterer to videolitografier av denne avantgardisten på baksiden av bladet. I Aktuell Kunst nummer 5 ga interiørarkitektene våre deg tips om hvordan kunst skal belyses. Nå har du mulighet til å vinne eksperthjelp hjem i stuen. Bli med på vår konkurranse bakerst i bladet! Ellers ønsker vi deg god lesning om kuer, en gammel skytebane som har blitt atelier, blomster, landskap, farger og kunst på jobben! Kanskje nettopp din arbeidsplass trenger kunst på veggen?

4-6

Théo Tobiasse – 6 litografier

10-11

Christopher Rådlund – 5 litografier

14-15

Tor Arne Moen – 4 litografier

19

Anne Kristin Hagesæther – 2 litografier

21

June Sira – 3 etsninger

23

Gunilla Holm – 3 litografier

27

Månedens bok: Munch med egne ord

28

Marianne Heske – 2 videolitografier

Reportasjer Innstikk: Kunstklubben og Aktuell Kunst gjennom 50 år – en brobygger mellom kunsten og folk

3

Månedens kunstner: Théo Tobiasse – Fra reklamemann til Marc Chagalls arvetager

8

Tur i atelieret I: Christopher Rådlund – Under Hamsuns seng i et nygotisk krimskramsslott

12

Tur i atelieret II: Tor Arne Moen – Fra skytebane til skriverstue, grafikkverksted og maleratelier

16

Bak kulissene: Kunst på jobben – Trivsel, effektivitet og stabilitet?

18

Månedens kolorist: Anne Kristin Hagesæther – Jeg får en genuin lykkeopplevelse av fargene jeg maler!

20

Månedens teknikk: Håndkolorert etsning June Sira – Håndkolorerte jenter i de voksnes verden

22

På staffeliet: Gunilla Holm – KU for KUnst

24

Rammemakeren mener: Atelier T-14 – Med syrefrie materialer og 2.000 rammelister

28

Avantgardisme: Marianne Heske – En ekte avantgardist

Med vennlig hilsen

Heidi Murdoch Larsen Redaktør i Aktuell Kunst

AKTUELL KUNST 6:2006 53. årgang Ansvarlig utgiver: Kunstklubben AS Abonnement: galleri@kunstklubben.no Årsabonnement: 450 kroner Abonnementet løper til det sies opp skriftlig Redaksjon: Ansvarlig redaktør: Heidi Murdoch Larsen Faglig redaktør/tekst: Mette Torstensen Kunst/kunstneransvarlig: Elsa Einarsdottir Grafisk ansvarlig: Anne Krog Redaksjon/ekspedisjon: Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Bestillingstelefon: 22 99 54 24 Telefax: 22 99 54 25 Bestilling e-post: galleri@kunstklubben.no Web: www.kunstklubben.no

Layout og trykk: Lobo Media AS Foto av kunst: Dag A. Ivarsøy Forsidebilde: Therese Borge/Tor Arne Moen Galleri Aktuell Kunst Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo Telefon: 22 99 54 24 Åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17 Torsdag 9-19 Fredag 9-16 Lørdag og søndag stengt

Faste spalter

 www.kunstklubben.no

7

Spotlight

26-27

Kunstklubbsidene: Medlemsfordeler, Medlemsnytt, Konkurranse, Boktilbud


månedens kunstner

juli 1942 til august 1944 levde de isolert i den lille leiligheten i 18. arrondissement i Paris uten å se dagslyset; til lyden av Nazi-støvler utenfor. Flere ganger ble familien nesten oppdaget. Da krigen endelig var over, hadde Tobiasse tegnet seg en enorm portefølje av utallige stiler og motiver. Og slik startet Tobiasse sin kometkarriere som grafisk designer innen reklameverdenen i Paris og Nice. Han designet vindusutstillinger med luksusvarer på Gaubourg St-Honore og utallige tapetmønstre for Salon de l’Imagerie. Om natten malte han. ”Tobiasse er et sentimentalt og privat individ. Han overfører sine innerste følelser og små hemmeligheter til sine malerier i form av en personlig beskjed som han skriver i Jiddisch, limer over på lerretet og maler. Ingen vil kjenne beskjeden uten å ødelegge selve maleriet.” (Chaim Potok, En artist i eksil, Rizzoli press, 1986) I 1960 ble maleren Tobiasse endelig oppdaget. På en utstilling med unge kunstnere i Palais de la Mediterranee i Nice vant han førsteprisen. To år etter viet han seg fullt og helt til malerier. Gallerier og kunstverdenen tok han imot med åpne armer. Han ble raskt populær i New York, Paris, Caracas, Tel Aviv og Tokyo. I 1976 flyttet han til St. Paul-de-Vence i Provence hvor han mente han gjenoppdaget ”Jerusalems himmel”. Her vokste hans typiske motivverden frem. Først og fremst inneholdt de barndomsminner fra reisen til Paris fra Israel: En tekjele, røyken, morgenlyset og togene fra Gare de l’est da han utslitt ankom Paris for første gang, busser han hadde observert på veien, båter med hjul på Nieman i Litauen, varmen fra peisen, fugler, epler og den jødiske 7-armede kandelaberen som symboliserer håp. Minnene ble mikset med erotiske fantasier, jødisk historie og bibelske fortellinger. Fortid og fremtid blandet seg med angsten fra de to årene i isolasjon og årene i eksil. Tobiasse formidlet alt dette i en naivistisk drakt som publikum kunne forstå og lese slik man leste barnetegninger.

Théo Tobiasse

– Fra reklamemann til Marc Chagalls arvetager

”Ved mange anledninger, i mange byer og land, har Tobiasse og jeg reist sammen. Vi har møtt hans beundrere og samlere i Oslo, i Vancouver, i Mexico og i Sveits, så vel som fra New York og California. Overalt er det som å møte gamle venner. Han er en folkets kunstner.” (Tobiasses forlegger)

Tekst Mette Torstensen / Foto C. Hamille-Stewart – Skriving gir meg inspirasjon. Mange tror jeg er inspirert av Chagall. Saken er at ingen kunstnere har inspirert meg. Chagall var en illustratør. For meg er Bibelen den viktigste inspirasjonen. Ikke direkte, men jeg kan den så godt, at ordene ligger hele tiden i bakhodet mitt. Det historiske er også en viktig kilde. Ikke minst har min egen historie påvirket meg. Jeg ser selv at jeg har hatt et utrolig rikt og variert liv.

Aktuell Kunsts seks bilder er laget fra Tobiasses serie Un Chant d’Exil et de Lumière. I bildet Les siècles coulent, med en parisisk kafescene, ser vi Tobiasses fredsbudskap i form av duen og regnbuen. Tekjelen er med, det tente lyset for håp og en dekorert plate som man finner i synagogene, plassert på veggen som markerer retningen mot Jerusalem. Ornamenter inspirert av planteformer blir symboler for fruktbarhet og vekst. I Symphonie pour une pomme får vi øye på et dekorert bukkehorn midt i den musikkglade festen. I jødedommen blåser man i dette under feiringen av Rosj hasjana til minne om basunene som rev ned Jerikos murer. I L’heure ou s’eclaire le monde finner vi stjernen med referanser til den sekstakkete Davidsstjernen som ble mye brukt etter 2. verdenskrig, mens i L’amour sur fond de chant biblique finner vi påskelammet. I 1980 oppdaget Tobiasse Mexicos imponerende Aztekerbyer, og like etter dukket de opp i hans arbeider. Fascinert av New York fant han seg et studio i byen, og pendlet mellom N.Y. og Frankrike. Ved siden av malekunsten har Tobiasse utviklet en lidenskap for keramikk. På Nice flyplass kan man se hans monumentale fontener, og i Nice og Strasbourg er flere vinduer smykket med hans glassmalerier. Fra sin debut har Tobiasse hatt hundrevis av separat- og gruppeutstillinger: Nahan Galleries (New York, Tokyo og New Orleans), Biblioteque Nationale og Grand Palaise (Paris), Musee de L’athenee (Geneve), Hotel de ville (Nancy), Galerie Chave (St. Paul), Waddington Galleries (London), Simon Wiesenthal Center (Los Angeles), International Art Fair (Basel) og Salon d’art Francais (Tokyo). Tobiasses malerier, tegninger og keramikk finnes i utallige museer og private samlinger. I Paris mottok han også La Medaille de Vermeille (Den forgylte medalje).

Vi har tatt en telefon til Théo Tobiasse i Frankrike. Vi treffer en lattermild og pratsom kunstner i et kokvarmt atelier på en skurrete linje. En alder på 90 år hindrer han ikke å tegne, male og skrive mange timer hver dag. Han sier begeistret at han har tatt hurtigruta fra Bergen og Trondheim, og besøkt Norge flere ganger. Om serien til Aktuell Kunst forteller han: – Serien Un Chant d’Exil et de Lumiére betyr Song of life. Kort fortalt handler det om håpet om frihet. Jeg har også skrevet dikt til bildene. Théo Tobiasse fyller snart 90 år og regnes som en av verdens største nålevende kunstner. Likevel er han knapt kjent for et norsk publikum. Det har blitt stadig vanskeligere å få tak i hans arbeider, og hans siste utstilling var på Musee de Saint Paul de Vence i 1998. Prisnivået på bildene har steget kraftig de siste ti årene, og de fortsetter å stige. Mye av grunnen er at Tobiasse ikke ønsker å trykke mer grafikk. Sterke, vibrerende farger, frodige damer, flygende figurer, livsglede, erotikk og kjærlighet. Historier som gripes bedre med intuisjonen enn intellektet. Slik kan Tobiasses kunst beskrives; en kunst til hjertet fra hjertet. Under alt hviler en alvorlig og trist tone. Kunstnerens livshistorie er verdt en roman i seg selv, og er ofte bakgrunnen for hans bilder. Tobiasse ble født i Israel i 1927. Fire år gammel flyttet familien til Paris, der faren håpet å finne jobb som typograf. Tobiasse startet på École des Arts Decorative, men ble mobbet på grunn av sine litauiske klær og jødiske aksent. Han lærte seg tidlig å være ensom. I 1940 ble Paris okkupert av tyskerne. Den jødiske familien måtte holde seg skjult. Fra

Se flere bilder av Théo Tobiasse i nettgalleriet på www.kunstklubben.no 

www.kunstklubben.no


M E D L E M S T I L B U D T h é o To b i a s s e

Théo Tobiasse – Siste sjanse fra en av Frankrikes store kunstnere.

Et vakkert og unikt samleobjekt! 30 % rabatt! Kun 10 av hver!

tittel; LES SIÈCLES COULENT teknikk; LITOGRAFI opplag; 199 EKS motivformat; 77 X 55 CM rammeformat; 97 X 77,5 CM galleripris inkl ramme; KR. 12.600, Medlemspris inkl ramme KR 9.140,-

Tre gode grunner til å kjøpe grafikk av Tobiasse: 1. Kunstneren er gammel og har sluttet å trykke 2. Prisene har steget kraftig de siste årene og vil stige mer 3. Bildene forteller historier du må lete etter

tittel; L’OISEAU PROPHÈTE teknikk; LITOGRAFI opplag; 199 EKS motivformat; 77 X 55 CM rammeformat; 97 X 77,5 CM galleripris inkl ramme; KR. 12.600, Medlemspris inkl ramme KR 9.140,-

Gullfarget trelist 2,5 cm høy og 2,5 cm bred. B74

 www.kunstklubben.no


M E D L E M S T I L B U D T h é o To b i a s s e

tittel; L’HEURE OU S’ECLAIRE LE MONDE teknikk; LITOGRAFI opplag; 199 EKS motivformat; 55 X 77 CM rammeformat; 77,5 X 97 CM galleripris inkl ramme; KR. 12.600, Medlemspris inkl ramme KR 9.140,-

tittel; L’AMOUR SUR FOND DE CHANT BIBLIQUE teknikk; LITOGRAFI opplag; 199 EKS motivformat; 55 X 77 CM rammeformat; 77,5 X 97 CM galleripris inkl ramme; KR. 12.600, Medlemspris inkl ramme KR 9.140,-

 www.kunstklubben.no


M E D L E M S T I L B U D T h é o To b i a s s e

tittel; S’ÉJOURS SECRETS teknikk; LITOGRAFI opplag; 199 EKS motivformat; 55 X 77 CM rammeformat; 77,5 X 97 CM galleripris inkl ramme; KR. 12.600, Medlemspris inkl ramme KR 9.140,-

tittel; SYMPHONIE POUR UNE POMME teknikk; LITOGRAFI opplag; 199 EKS motivformat; 55 X 77 CM rammeformat; 77,5 X 97 CM galleripris inkl ramme; KR. 12.600, Medlemspris inkl ramme KR 9.140,-

 www.kunstklubben.no


SPOTlight VISSTE DU AT… … i løpet av 2006 blir Bankplassen 3 i Oslo tilholdssted for nasjonens arkitekturmuseum? Arkitekturmuseet ble opprettet av Norske Arkitekters Landsforbund i 1975. Museet ble omgjort til en stiftelse i 1998. 1. juli 2003 ble Arkitektmuseet en del av Nasjonalmuseet. I mars 2005 flyttet Nasjonalmuseet - Arkitekturmuseet ut av utstillingslokalene i Kongens gate 4.Våren 2007 åpner museets nye lokaler på Bankplassen 3. Sverre Fehn er arkitekt for ombyggingen av den gamle bankbygningen og en ny utstillingspaviljong som skal reises i hagen. Hele ombyggingsprosessen filmes. Rundt Bankplassen ligger tre nasjonalbankbygninger fra hver sin epoke. Det er 70 år mellom hver bygning, og de reflekterer både bankmessig soliditet og hvordan landet vokser og blir mer komplisert.  … at Munchsalen har gjenoppstått? Sune Nordgren og Nasjonalmuseet har slått kontra, og opprettet en ren Munchsal i Nasjonalgalleriet 20. juni.   … kvinneandelen i Nasjonalmuseets innkjøp for de tre siste årene har ligget på 15 %? Andelen innen samtidskunst er høyere, med ca 30 %. Det er særlig innkjøp til den historiske delen som trekker ned. I 2003 ble det for eksempel innkjøpt kun to verk av kvinnelige billedkunstnere fra tiden før 1945.  … det skal reises et minnested over tsnunamiofrene på vestsiden av Bygdøy i Oslo? Minnesmerket skal være godt synlig fra sjøen og også fungere som et symbol for alle som har vært gjennom sorg eller kriser.  … at det ble sendt inn 1644 søknader til årets Høstutstilling, med 3901 verker? I årets søkermasse var det stor overvekt av maleri, men foto og installasjoner var også sterkt representert.Til annenjuryeringen 7-11. august ble 354 verker av 211 kunstnere vurdert. Det endelige resultatet sees på Kunstnernes hus og Statens 119. Høstutstilling fra 9. september til 1. oktober.   … Nerdrum satte salgsrekord på Blomqvists vårauksjon? Som eneste budgiver fikk Nasjonalmuseet tilslag for utropsprisen på Odd Nerdrums Selvportrett med hårbånd. Prisen var på én million, og maleriet er det dyreste selvportrettet lagt ut for salg i Norge. Innkjøpet tilsvarer 1/10 av nasjonalmuseets innkjøpsbudsjett for 2006.   … Liverpool og Stavanger er utnevnt som kulturhovedsteder i 2008? Dette har inspirert Rogaland kunstsenter til å inngå et samarbeid med Liverpool-biennalen 06. Fem kunstnere skal plukkes fra hvert land og sendes til samarbeidslandet. Kunstnerne ble gitt frie tøyler, og de ti kunstnerne skal stille ut parvis i løpet av 2006 på Rogaland Kunstnersenter, og samlet under Liverpool-biennalen høsten 2006.

K U N S TAG E N D A – 1 0 ” M A S E ” Håkon Bleken, Galleri Brandstup, Oslo, til 30.08 I nesten hele etterkrigstiden har Håkon Bleken vært en av de mest markante skikkelsene i norsk kunstliv, og han regnes som en av våre aller fremste samtidskunstnere. Han har satt sitt tydelige preg på utviklingen av maleri, tegning og grafikk her til lands. Billeduttrykket hans har stor spennvidde og omfatter alt fra kompliserte, sammensatte komposisjoner til gripende enkle bilder. Gallerist Kim Brandstrup har sagt at de siste verkene til Bleken er noe av det beste han har gjort. Se grafikk av Bleken på www.kunstklubben.no!  Anna-Eva Bergmann og Nord-Norge, Galleri Kaare Berntsen, Oslo, 10/8-2/9 Den internasjonalt berømte kunstneren Anna-Eva Bergmann oppnådde ikke å bli anerkjent i Norge i sin egen tid og uttrykte stor skuffelse over mangelen på kunstforståelse her i landet. Internasjonalt var både hun og ektemannen Hans Hartung svært berømte for sin kunst og omgikk kunstnere som Picasso og Braque. Denne utstillingen viser verk inspirert av hennes reiser til Nord-Norge. Utstillingen arrangeres i samarbeid med Festspillene i Nord-Norge. Alle verk er utlånt fra Foundation Hans Hartung og Anna-Eva Bergman i Antibes.   Tegnebiennalen, Stenersenmuseet, Oslo, 17/8-8/10 Stenersenmuseet vil i samarbeid med Tegneforbundet arrangere årets Tegnebiennale. 22 av våre fremste billedkunstnere er plukket ut til å delta med nye arbeider. Det knyttes store forventninger til en slik liste av kunstnere både i valg av tema, teknikk og kvalitet. Deltakere er Vanessa Baird, Per Inge Bjørlo, Kristina Brein, Markus Brendmoe, Ingun Bøhn, Per Dybvig, Anna S. Gudmundsdottir, Jon Gundersen, Kim Hiorthøy, Ingrid Togood Hovland, Roald Kyllingstad, Lotte Konow Lund, Tor Magne Lundeby, Ole Jørgen Ness/Marit Følstad, Terje Nicolaisen, Hanne Nielsen, Ulf Nilsen, Hege Nyberg, Kjell Erik Killi Olsen, Tiril Schrøder, Geza Toth og Karin Valum.  Jan Groth, Galleri Riis, Oslo, 24/8-24/9 Jan Groth var i flere år bosatt i New York, og er en av de mest suksessrike nålevende norske kunstnere internasjonalt. Han har hatt en rekke utstillinger i anerkjente gallerier og museer verden over, og er innkjøpt av blant annet Tate Gallery i London, Guggenheim Museum, Whitney Museum og Metropolitan Museum i New York. Karakteristisk for Jan Groths arbeider er en enkel, organisk strekform som gjentas og undersøkes innenfor flere ulike teknikker, som tegning, skulptur og tekstil.   Astrid Nondal (maleri) og Jenny Maria Rydhagen (foto), Lillehammer Kunstmuseum, 26/8-29/10 Nondals malerier er figurative, fortellende og fargesterke. Forgrunnsblomster gir inntrykk av skjønnhet og dekor, mens figurer i bildene gir tvetydige signaler. Forholdet mellom figur og landskap er spenningsfylt og problematisk. I Rydhagens fotografier blir vi presentert for to nye serier der fellesnevneren er en undersøkelse av den flytende grensen mellom natur og kultur. Hennes motiver er underlige og triggende.   Eva Marie A. Runnerstrøm (maleri), Sandefjord kunstforening, 19/8 -10/9 Vakre, stemningsfulle, surrealistiske malerier der lag med maling avslører bilde innover og innover.   Kjell Nupen, Kunstgalleriet, Stavanger, 17/8-30/9 Kjell Nupen (f. 1955) er en våre fremste kunstambassadører. Den allsidige kunstneren har stilt ut i en rekke land. Alt som 20-åring var arbeidene hans innkjøpt av en rekke sentrale institusjoner. Nupen har gjort flere utsmykkingsoppdrag. Mest kjent er utformingen av Otterdalsparken i Kristiansand, et skulpturanlegg som ble åpnet i 1991. Nupens kunst fra 70-tallet var en kritikk av det etablerte samfunnet. På 80-tallet ble det politiske og aggressive dempet til fordel for mer kontemplative former. Landskapsscenene inntok kunstnerens repertoar og en vektlegging av maleriets koloristiske og formale kvaliteter har siden spilt hovedrollen i Nupens kunst. Se grafikk av Nupen på www. kunstklubben.no!  Håkon Gullvåg, Transit Art Space, Stavanger, 20/8- 1/10 Transit Art Space er et privat galleri og visningssted for internasjonal samtidskunst i Stavanger. Håkon Gullvåg ble presentert i siste nummer av Aktuell Kunst. Se grafikk av Gullvåg på www.kunstklubben.no!  Johs L. Ness (1865-1944): Det løfter livet, Baroniet i Rosendal, Bergen 4/8-20/9 Et besøk på Baroniet Rosendal er verdt besøket i seg selv og tilbyr en unik natur- og kunstopplevelse. Høstens utstiller Johannes L. Ness viste allerede i ung alder et uvanlig talent og interesse for kunst og kultur. Det var malerkunsten som opptok han aller mest. Han hadde en hemmelig drøm om å livnære seg som kunstner. På grunn av mangelfull økonomi ble Ness boende i Rosendal hele livet. Trolig laget han rundt 300 bilder, både naturmotiv, bygdemotiv og portrett.  Efter Tsunamin, Kulturen i Lund, Lund i Sverige, 20/8-22/10 Den 26. desember 2004 ble ferieparadiset Thailand forvandlet til et mareritt. Totalt omkom 230.000 mennesker i Sør-Asia. Utstillingen handler om minnet av katastrofen, men også om menneskers engasjement, empati og solidaritet. Utstillingen er produsert av det svenske Riksutställningar.

 www.kunstklubben.no


Tu r i a t e l i e r e t I

Christopher Rådlund – Under Hamsuns seng i et nygotisk krimskramsslott Tekst Mette Torstensen / Foto Therese Borge

– Jeg vil man skal se at alle detaljene er betraktet i bildene mine, at det ligger en grundig observasjon til grunn. Dette er fysiske, rendyrkete virkelige steder, malt ute eller fra et foto. Men det er ikke så viktig hvor landskapene og bymotivene er hentet fra. Treet eller fjellet har aldri bedt om å være norsk eller svensk, bli en turistattraksjon eller kalles en bjørk eller Glitretind. Jeg maler ideen fjell og tre. Christopher Rådlund er ikledd hvit skjorte, smalstripet bukse og vest, og et lommeur i kjede henger fra knappehullet. Et par elegante Pierre Cardin-sko fra Grünerløkka setter prikken over i’en. Som en blanding av bohem, dandy og borgelig herre fra forrige århundre sitter han lett hengslengt i en rosa velurstol. Interiøret er som hentet ut fra stilhistoriens ABC: Oldemors sofa, bokhyller fylt med gamle bøker, brystpanel, vegger kledd med bilder og Rådlunds arbeider fra Høstutstillingen i 1994 og 1996, statuer, brune mahognimøbler, en enorm lysekrone, stukkatur og et glasskap fylt med tørkede roser, et dyrekranium og en menneskeskalle. På et staffeli fra Stortinget står to halvferdige bilder. – Din venn Tor Arne Moen ville ikke si hvor han fikk sin hodeskalle fra? – Det får du ikke vite av meg heller, ler Rådlund. Rådlunds historiske paradis av en kombinert leilighet og atelier befinner seg i arkitekten Wilhelm von Hannos nygotiske bygg i St. Olavs gate 7 i Oslo. Bygget var ment for von Hannos familie og ble oppført i 1870-årene. De bor her enda. I tillegg finner man over 20 kunstnere og kafeen og galleriet til Frie Kunster, etablert av Rådlund selv. I bakgården står arkitektens gamle tegnestue, kalt kapellet på folkemunne. – Rett over hodene våre sto Knut Hamsuns seng. Von Hanno leide ut loftet til Hamsun da forfatteren ikke gjorde det så godt i Kristiania. Her levde han det livet han skrev om i Sult. Ylajali i boken bodde nettopp på St. Olavs plass rett nedi gaten. Jeg flyttet inn her for seks år siden, og hadde lenge drømt om et kunstnerfelleskap a lá Frie Kunster. Gårdeieren hadde lokalene, jeg energien og ideen. I løpet av disse årene har vi gitt ut tidsskriftet Aorta og arrangert utstillinger og poesikvelder i kafeen. Vi har dessuten Norges eneste figurative, ikke-kommersielle galleri. På et tverrfaglig grunnlag ønsker Frie Kunster å fornye tradisjonen. Vi verdsetter den klassiske arven og den tradisjonsbaserte kunstutøvelsen.

Figurativ konseptkunstner og nyansens kunstner – Men Frie Kunster har ikke så mye med meg som kunstner å gjøre. Mitt prosjekt er i stor grad annerledes enn hos de vanlige norske figurative kunstnerne. Utgangspunktet er klassiske, figurative idealer. Men jeg har et ønske om å revitalisere disse idealene og forestillingen blant, og om, figurative malere. Det er et uoppfylt potensiale i det figurative, håndverksbaserte, tradisjonelle maleriet. Derfor er jeg svært positiv til Nerdrumskolen. Jeg befinner meg et sted mellom konseptkunstnerne og den figurative tradisjonen, avbryter Rådlund spørsmålene mine. Han fortsetter raskt videre på egen hånd med gjennomtenkte og filosofiske setninger om kunst, vårt moderne samfunn, våre eksistensielle verdier og sin plass i den norske kunsten; på trillende svorsk. – Det er en misoppfattet forestilling om hva samtidskunsten skal inneholde. Mange mener at  www.kunstklubben.no

den figurative kunsten ikke tilfører noe nytt, og er repeterende. Vi klassisk, figurative malere forholder oss til en annen eksistensialisme enn samtidskunsten. Jeg er et postmoderne menneske som går ut på gaten og mottar fragmentene av den postmoderne verden. Men her i dette rommet oppsøker jeg en annen tid og andre eksistensielle verdier. – Er dette idealer som kom tidlig til deg, eller har de utviklet seg etter hvert? – De kom for 15 år siden, men det tok meg ti år å finne et perspektiv på dette. Det var viktig for meg å komme til Norge i 1995. Her hadde man en høyere faglig kompetanse for å utvikle mitt figurative prosjekt. Men jeg har hatt nytte av hele det norske kunstmiljøet. Likevel er tradisjonen og mine døde forbilder det viktigste for meg. Men jeg føler meg ikke som en del av en armé. Den figurative tradisjonen er kun en gunstig måte å kommunisere på. Rådlund blir sittende urørlig i noen sekunder og rynker pannen. Han tenker virkelig så det knaker


Tu r i a t e l i e r e t I

for å klekke ut den beste formuleringen. – Jeg er likevel mest opptatt av fordypelse fremfor fornyelse. Forandring kan være noe så poetisk som at løvet faller på høsten. Forandring kan være et nytt motiv der jeg enda graver etter det samme som i forrige bilde. Frans Widerbergs beste kvalitet er nettopp at han har holdt seg til det samme prosjektet gjennom hele livet. Jeg liker å kalle meg nyansenes kunstner, og har ingen planer om en radikal forandring de nærmeste 30 årene. Skjønnhetens kunstner – Noe annet som er viktig… Rådlund peker på meg før han setter seg tilbake i stolen. – ….er å finne nyanser av skjønnhet med stor S. Det er mye jeg kan tenke meg å gjøre visuelt, men skjønnhet er det absolutte kriteriet. Jeg ønsker også å la betrakteren bli konfrontert med en skjønnhet som kan være rystende, de skal settes i en tilstand. Jeg er en romantiker som kunstner, og oppfatter naturen som sublim med en egen sjel. Rådlunds bilder er vakre. I årevis har han malt åser, fjell og trær fra Syd-Sverige, Nord-Jylland og Nord-Norge. Hans stemningsfulle, nesten dystre landskap med høy himmel over dype horisonter, med trær i storm, fjerne og skremmende fjelltopper og eksplosive skyformasjoner er alltid holdt i svart og hvitt med en patina av oker og brent umbra. Ofte fester motivene seg fast på netthinnen til hans ”beundrere”, og de kan fortelle ham at de har sett en Rådlund-sky eller Rådlund-fjell. I den siste tiden har Rådlund også tatt for seg enkle bylandskap. – Jeg fant den samme fortettetheten i byen som

i naturen. Monumentale bygninger kan lett gi en uhyggelig følelse. Mye av den moderne arkitekturen er funksjonell, men skaper ofte en dysterhet. – De fleste bildene dine kretser nettopp om det forgjengelige, død og det dystre? – Det stemmer, men likevel er det hele tiden vakkert. Kontrasten mellom det grufullvekkende og det hinsides vakre opptar meg. Fjellet kan føles dystert, men det er et lys bakom. Kunsten tar stort sett opp ting som handler om livet og døden. Faren er at når man prater om det mektige, blir det bastant. Slike bilder må tale for seg selv. Rådlund stopper opp og får tenkerynker igjen. Han starter setningen flere ganger og ender tilslutt slik: – Et nytt velformulert perspektiv på døden i et verk, kan gi oss en ny nyanse av forståelse. Men det skjer av seg selv, man skal ikke mase det frem. Jeg tror folk oppfatter om et slik perspektiv er velformulert. – Hvilken landskapstradisjon føyer du deg inn i, den svenske eller norske? – Jeg tror jeg vil si den hollandske. Den er ikke programforpliktet som den nasjonale norske landskapstradisjonen. De hollandske malerne ønsket å oppdage naturfenomener. Kart over Stockholm – Er det noe du er spesielt stolt av i det du har gjort? Høydepunkter? Rådlund ler. – Hvor mange skal du ha? Det må være utsmykningen min på Stortinget og mine nyttårsfester med levende musikk, poesi og god mat der folk møtes i

hyggelige omgivelser. Det var også utgangspunktet for Frie Kunster. Rålund nikker til et vanvittig detaljert bykart over sofaen på over én meter i bredde og høyde. Det kunne like gjerne vært datert år 1700. – Det var heftig å få inn Gøteborgkartet mitt på Gøteborg kunstmuseum også. Jeg husker direktøren gikk rett ut av kontoret, tok ned et bilde av en kjent svensk kunstner og hang opp kartet mitt. Siden har det hengt der. Kartet var et illustrasjonsoppdrag over Gøteborg by. Alt er konstruert opp for hånd. Jeg brukte et halvt år på etsningen. Jeg tegnet byen slik den som vandrer på gaten tenker seg byen sett fra et fugleperspektiv. Et flyfoto ville blitt helt annerledes og vanskelig å orientere seg i, med master og utbygg som forstyrrer horisontlinjen. Rådlund reiser seg fra stolen. Rydder bort noen esker så bakgrunnen på fotografiene blir perfekte, og unnskylder seg med at kjæresten akkurat har flyttet inn og at han ikke helt vet hvor han skal gjøre av tingene sine. Så poserer han som en ekte dandy i motlyset fra vinduet, og i speilet foran pianoet sønnen bruker. Bare stillasene utenfor avslører at vi ikke har reist hundre år tilbake i tid. I det vi skal gå sier Rådlund: – Jeg kan være svært uhøytidelig og skjelmsk, men det er få intervjuer som har fått frem dette. Når jeg snakker om kunst blir det veldig høytidelig og tungt. Men ring meg i kveld når jeg skal drikke vin på Artotekia! Da blir det litt lystigere. Se flere bilder av Christopher Rådlund i nettgalleriet på www.kunstklubben.no

Christopher Rådlund er født 1970 i Gøteborg, men har bodd og arbeidet i Oslo siden 1995. Han er utdannet fra Konstindustriskolan i Göteborg i periodene 1988-91 og 1994-95, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo fra 1991-92, Konsthögskolan i Umeå 1992-95 og fra Kunstakademiet i Oslo i perioden 1995-98. Av utstillinger kan nevnes Vårsalongen, Liljevalchs konsthall (Stockholm 1994), Ri-Tan Gallery (Beijing 1994), Høstutstillingen (1994/96), Oslo Examensutstälning HDK, Röhsska museet, (Göteborg 1994), Wimbledon school of art, (London 1995), 2X2X2, Høvikodden (Oslo 1995), Tanker om Figurasjon, Galleri 27 (Oslo 1997), Landskap, Galleri 27 (Oslo 1998), Elevutstilling, Galleri Asur (Oslo 1998), Eksamensutstilling Kunstakademiet, Stenersenmuseet (Oslo 1998), Festspillene i Nord-Norge, (Harstad 1998), Sommerutstilling, Tjøme Kultursenter (1999), Norwegian school, Lowe Gallery (Atlanta USA 1999), Galleri 27 (Oslo 1999), Galleri Bouhlou (Bergen 2001), Galleri Semmingsen (Oslo 2002), Stockholm Art Fair (2002), Kunstverket galleri (Oslo 2003), Galleri Linne (Uppsala 2004) og Galleri G (Stavanger 2004). Rådlund er innkjøpt av Gøteborgs konstmuseum, Kungliga Biblioteket i Stockholm, Umeå Kommun, Statens Konstråd, Sødertälje konsthall, Statoil og Stortinget.

 www.kunstklubben.no


MEDLEMSTILBUD Christopher Rådlund

Christopher Rådlund

– Dramatiske landskap

tittel; EN SKY teknikk; LITOGRAFI opplag; 90 EKS motivformat; 54,5 X 53 rammeformat; 79 76 CM galleripris inkl ramme; KR. 4.585, Medlemspris inkl ramme KR. 3.827,-

fra en suverent teknisk og detaljfokusert grafiker

10 www.kunstklubben.no


Sølv farget trelist med sort matt ytterkant. 2 cm høy og 4 cm bred. C61

SMÅ MOTIVER ; Sølvfarget trelist 1,5 cm høy og 1,5 cm bred. A31

ALLE 3 MOTIVENE I EN OG SAMME RAMME tittel; PORT / TEMPEL / ALLÈ teknikk; LITOGRAFI opplag; 60 EKS motivformat; 18 X 13 CM rammeformat; 38,5 X 69 CM galleripris inkl ramme; KR. 3.260,Medlemspris inkl ramme KR. 2.694,-

tittel; PORT teknikk; LITOGRAFI opplag; 60 EKS motivformat; 18 X 13 CM rammeformat; 37,5 X 31 CM galleripris inkl ramme; KR. 1.350, Medlemspris inkl ramme KR 1.135,-

tittel; TEMPEL teknikk; LITOGRAFI opplag; 60 EKS motivformat; 18 X 13 CM rammeformat; 37,5 X 31 CM galleripris inkl ramme; KR.1.350,-

tittel; ALLÈ teknikk; LITOGRAFI opplag; 60 EKS motivformat; 18 X 13 CM rammeformat; 37,5 X 31 CM galleripris inkl ramme; KR.1.350,-

Medlemspris inkl ramme KR 1.135,-

Medlemspris inkl ramme KR 1.135,-

11 www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD Christopher Rådlund

tittel; FJELLMOTIV teknikk; LITOGRAFI opplag; 90 EKS motivformat; 33 X 69,5 CM rammeformat; 92 X 58 CM galleripris inkl ramme; KR. 4.370, Medlemspris inkl ramme KR 3.653,-


Tu r i a t e l i e r e t I I

Tor Arne Moen – Fra skytebane til skriverstue, grafikkverksted og maleratelier Tekst Mette Torstensen

– Jeg drømmer om den store kjærligheten, en utømmelig malerisk kilde. Kanskje finnes den ikke for meg, kanskje jeg har funnet den. Det vet jeg ikke før om noen år. Jeg har kjørt fra Oslo til Notodden Næringspark. Etter fem etasjer med trapper forbi musikkdunkende treningsstudioer står jeg foran døren til kunstneren Tor Arne Moen. ”Jeg låser meg inne og vil ikke bli forstyrret når jeg jobber. Men ta gjerne kontakt for en avtale”, informerer en plakat. Heldigvis har jeg en avtale. Moen åpner med et stort smil: – Kom inn, kom inn. Har du lyst på kaffe? Jeg blir plassert i en slitt lenestol foran et sjakkbrett og en radio med antikt stempel. Det er utallige meter opp til taket. Malingstunge oljemalerier i de vakreste, ekspressive fargestemninger står stablet langs veggene. En båt, en fugl og et dyr skimtes i de nesten abstrakte landskapene, et uttrykk Moen har tatt opp igjen etter 21 år. Det gamle industrigulvet er prikkete av maling. Bord er overlesset av pigment, eggeskall og kartonger, pensler, skrapere, palletter laget av pappasjetter, tuber og det andre vil kalle alskens skrot. Over vinduet triumferer en liten gris og noen biler. Pondus-tegneserier, skisser og fotografier henger på veggene. På et bord får jeg øye på dyreskaller og en hodeskalle. – Hvor har du fått den fra? Moen har tatt plass i den andre lenestolen, men smiler kun som svar. – En kunstner må ha en hodeskalle, som de gamle renessansemestrene. I det samme ringer kunstnerkompisen Lars. Moen gjør et trekk på sjakkbrettet. – Vi tar et trekk hver dag, fem dager i uka på telefonen. Et spill kan ta opptil 3-4 måneder. Men nå har jeg en god plan, skjønner du. Lars er sjakk matt, ler Moen mens han skriver en tekstmelding med hestens nye posisjoner til den kommende taperen. – Er det langt fra et kunstnermiljø her på Notodden? – Jeg er vokst opp her, så jeg liker meg godt. Kunstmiljøet er uansett lite i Norge. Jeg tar meg en tur inn i hovedstaden en gang i blant. Ellers låser jeg meg inne. Jeg blir forstyrret når noen forstyrrer, og vil ikke ha folk ubedt. I starten kom folk innom på kaffe, med unger og alt. Det er energigivende med mennesker, men man mister konsentrasjonen. Likevel blir man fort feig når man maler alene. Man blir sittende å glo på et bilde som blir riktigere og

riktigere for hvert minutt, patte på en pipe og føle seg som en ekte kunstner. Slikt kan man tillate seg i ti minutter. Bilder blir først og fremst til ved fysisk arbeid. Deretter må bildet tåle å stå i skammekroken. Jeg har ikke akkurat et sentimentalt forhold til det jeg lager. Malefri sone Moen spretter opp og tar meg med opp trappen til atelierets finstue og malerfri sone på en nybygd hems. ”Ta av skoene” sier plakaten. Instrumentene til et helt jazzorkester står klart til bruk. Bokhyllen er stappfull av bøker. Vi setter oss i en lyserosa velursofa og Moen tar frem mintsjokolade. – Vi er fem kompiser som spiller jazzsvisker, eller jazzperler som vi kaller dem, fra 1930-60-tallet. Jeg er litt malerisk schizofren, og har høyt ambisjonsnivå som både maler, grafiker og forfatter. Det krever sin mann. Men jeg tror jeg blir en bedre maler av å skrive og en bedre forfatter av å male. Det stjeler tid fra hverandre, men man blir mer effektiv av dårlig tid. Moen kom tilbake til Notodden for 14 år siden og bygget om en gammel skytebane til tre rom: En skrivestue/kontor, et grafikkverksted hvor han trykker alt selv og et maleriatelier. Han jobber fra 8-16 hver dag, med faste skrive- og trykkedager i uken. I 1998 ga han ut novellesamlingen Høst i sommer12 www.kunstklubben.no

fuglhagen på Cappelens forlag. Hans karriere som maler startet også innen litteraturen: – Jeg har malt siden jeg var liten gutt, men det tok lang tid før jeg forstod at jeg kunne leve av det. Jeg startet å gå i lære som utstopper, men kom inn på lærerhøyskolen. Tanken var å bli tegnelærer. Jeg hevdet meg i tegneklassen, og tenkte at jeg kanskje var god nok til å søke på Kunst- og Håndverkskolen. Jeg kom inn i Bergen. I perioden 1992-1994 laget jeg 33 malerier og 33 bokillustrasjoner til Hamsuns samlede verker. Det ble gjennombruddet. Et ektepar bygde et permanent galleri til serien på Hamarøy i 1995. I 1997 ble Hamsun-illustrasjonene trykket som bokomslag til Hamsuns samlede verker hos Gyldendal. Etter det har jeg levd av kunsten. Moen tar ut Hamsun-bøkene fra bokhyllen og fortsetter. – For meg er Hamsun den mest interessante og betydeligste romanforfatteren vi har hatt. Jeg leser Sult for eldste gutten nå. Men som kunstner føler jeg meg ferdig med Hamsun. Fra motorsykler til høns og blomster Som en reaksjon på Hamsun kom Moens motorsykkelserie. – Jeg føler ingen stor programforpliktelse, og følger lysten når nye prosjektidéer dukker opp. Det var befriende å bevege seg bort fra det litterære til


Tu r i a t e l i e r e t I I

noe så politisk ukorrekt som motorsykler. Da jeg stilte ut sykkel-maleriene på Ibsenhuset i 1998 mistet jeg nok mange Hamsun-fans. Men motorsykkelfolka parkerte ikke Harleyene sine utenfor som jeg hadde trodd. Jeg ønsket å få frem det dyriske i det å kjøre sykkel, og var lite opptatt av detaljer og sykkelmodeller. Disse mennene er så jækelig macho, men på veggen har de gjerne et søtt bilde av en nydelig, detaljert motorsykkel i solnedgang.

– Så ble det høns? – Jeg hadde høns i ti år, og liker høner. På åpningen av utstillingen med hønebildene hadde vi høner på vagler mellom bildene. Jeg jobber i bolker. I mange år jobbet jeg veldig naturalistisk og figurativt med inspirasjon fra London-skolen med Lucian Freud som forbilde. Moen peker på et maleri av en radio på veggen bak oss for å vise hva han mener. – Jeg får en idé til et prosjekt, og går løs på den. I starten er det oftest tungt. Et prosjekt er aldri moro før man har holdt på en stund. Etter noen år har jeg ofte funnet ut det jeg vil vite, føler en tretthet og mister litt av konsentrasjonen. Det kjennes som prosjektet er ferdig utforsket, og jeg får lyst til å gå videre. For litt over syv år siden begynte Moen å dra med seg ting opp på atelieret; sneiper, sluker, frukt – og blomster. Ett av resultatene ble det store maleriet som henger på den trendy restauranten Alex Sushi i Oslo. Moen løper ned i atelieret og henter rosa klosser på 15 x 15 cm med lubne hestehov. – Jeg gikk helt bananas med disse blomstene. Hver morgen fant jeg en ny hestehov som jeg be-

lyste og malte. Alle er forskjellige. Til slutt hadde jeg 147 små malerier som jeg satte sammen til ett stort. Bildet er blant de beste tingene jeg har gjort. Neste idé var tresnitt. Jeg laget 10 plater, så 50 og til slutt hadde jeg skåret 700 små trykkplater med blomster. – Blomster har jo tradisjonelt blitt sett på som en litt mindreverdig genre forbundet med kvinner og hobbymalere? Moen ler. – Jeg fisker og skyter store elgokser, så det mandige ivaretas også. I tillegg er jeg hagemann, og det hender jeg tar opp hundre Klematisstiklinger til atelieret på høsten.

benyttet jeg små håndvalser. Det tok tid og dannet skjøtemerker hver gang jeg måtte ta på ny farge. Hva om jeg fikk en rulle som hadde diameter tilsvarende bredden på platen? Problemet var da at denne spesiallagde rullen veide 40 kilo! Så jeg monterte en fire meter lang løpekatt over fargebordet, som gjorde valsen vektløs. Til for eksempel Aktuell Kunsts blomsterbilde Tussilago Farfara VI er hver enkelt blomst trykket fra syv forskjellige plater, slik at til et bilde med 15 klosser trenger Moen å skjære ut og trykke 7 x 15 plater! Hvert trykk får da syv turer i pressen. Med 200 ark som utgangspunkt blir det 1400 håndsveivete runder gjennom Flattalspressen. Et logistikksystem

Reodor Felgens grafikkverksted Moen debuterte på Høstutstillingen med en tresnittutgave av motivet til På gjengrodde stier i 1994. Siden den gang har han bygget opp sitt eget grafikkverksted: En sinnrik konstruksjon med tørkesnorer, tørkehyller, skuffer, plater og arbeidsstasjoner. Han har også med tiden utviklet en tresnittmetode som inkluderer mange trykkplater og tykke fargelag. Resultatet er trykk med mettet overflate og malerisk preg. Moen demonstrerer hele prosessen for meg, fra den ferdig utskårne platen til innvalsing av farge og sveivingen av trykket gjennom Flattalspressen. Fra skjæringen til trykket er tørt tar det cirka en måned. Opplagene er gjerne på 150. Ofte går mellom 1030 % i søpla. Han starter med to hundre ark som skal holde til prøvetrykk og svinn. – Jeg har prøvd å gjøre hver prosess så tidsbesparende som mulig, siden jeg gjør alt for hånd. Før

med trykkeplater og trykk en ordensmann verdig ligger i skuffer med latinske blomsternavn. – Jeg velger først ut hvor mange og hvilke små plater jeg ønsker å bruke til bildet. Aktuell Kunst har et bilde der det er gjengitt en utvalgt hestehov, hvitveis og blåveis. De tre andre bildene har gjengitt 3, 12 og 15 hestehov. Hver blomst dannes etter hvert som de forskjellige fargeplatene går gjennom pressen. Jeg starter med den gule, og reduserer mengden gult ettersom de andre platene overlapper den første. Det er overlappingene som gjør at bildet får det stofflige, fete preget med en nesten malerisk vibrato i overflaten. Det er en enorm jobb, avslutter Moen mens han signerer de siste blomsterbildene til Kunstklubben. Idet jeg skal ta fatt på regnglatte veier tilbake til Oslo, tikker det inn en tekstmelding fra Lars som har skjønt at han er sjakk matt: ”Skitt!”

Tor Arne Moen er født i 1966, og er maler og grafiker med atelier i Notodden Næringspark. Han er utdannet fra Kunst- og Håndverksskolen i Bergen. Gjennombruddet kom med hovedfagsoppgaven: Malerier og bokomslag til Hamsuns samlede verker i 1994. Serien fikk permanent galleri på Hamarøy i 1995, og ble trykket som bokomslag til Hamsun samlede verker hos Gyldendal i 1997. Siden debuten på Høstutstillingen i 1994, har det blitt en rekke utstillinger som: Sørlandsutstillingen (1999/1998/1996), Telemark Fylkesgalleri (1994), Høstutstillingens utvalgte (Sandefjord 1995), Tegneforbundet (Oslo 1995), Kunstnerhuset (Gvarv 1995), Sandefjord kunstforening (1997), Bærum kunstforening (1997), Skien kunstforening (1998), Galleri Steens juryerte vårutstilling (Oslo 1998), Sogn og Fjordane Fylkesgalleri (Førde 1999), Kanalgalleriet (Notodden 1998/2000), Kragerø kunstforening (2001), Galleri Gülden (Steinberg 2000/2002), Almenningen Galleri (Bergen 2000/2002), Seljordsutstillinga (2003), Galleri Osebro (Porsgrunn 2004), Galleri Voss (2004), Gamle Ormelet Kunst- og kultursenter (Tjøme 2002/20032004), Norske Grafikere (Oslo 2004), Gallerio Steen (1998/2001/2004), Bodø kunstforening (2005), Galleri Henrik Gerner (Moss 2005) og Galleri Ismene (Trondheim 2006). Han er innkjøpt av Sogn og Fjordane Fylkesgalleri, Skien Billedgalleri, Asker og Trondheim kommune, og har mottatt Norsk illustrasjonsfonds stipend i 1994, Den Norske Forfatterforenings etableringsstipend for skjønnlitterære forfattere i 1999 og NBK stipend i 2003. Moen er også forfatter. I 1996 var han debutant i Cappelens Signaler 96 og i 1998 ga han ut novellesamlingen Høst i sommerfuglhagen på samme forlag.

13 www.kunstklubben.no


M E D L E M S T I L B U D To r A r n e M o e n

Tor Arne Moen – Nydelige blomster med en mettet, malerisk overflate skapt av

7 runder gjennom pressen

tittel; TUSSILAGO FARFARA VI teknikk; TRESNITT opplag; 95 EKS motivformat; 49 X 84 rammeformat; 73 X 104,5 CM galleripris inkl ramme; KR.4.200, Medlemspris inkl ramme KR 4.836,-

tittel; TUSSILAGO FARFARA XV teknikk; TRESNITT opplag; 92 EKS motivformat; 15 X 49 rammeformat; 67 X 35 CM galleripris inkl ramme; KR.2.330, Medlemspris inkl ramme KR 1.957,-

STORE MOTIVER 2 STK; Hvit matt trelist 2 cm høy og 4,5 cm bred. B75 SMÅ MOTIVER 2 STK; Hvit matt trelist 2 cm høy og 3 cm bred. B76     14 www.kunstklubben.no


M E D L E M S T I L B U D To r A r n e M o e n

tittel; TUSSILAGO, HEPATICA & ANEMONE teknikk; TRESNITT opplag; 118 EKS motivformat; 49 X 15 CM rammeformat; 69 X 32,5 CM galleripris inkl ramme; KR.2.330, Medlemspris inkl ramme KR 1.957,-

tittel; TUSSILAGO FARFARA I teknikk; TRESNITT opplag; 92 EKS motivformat; 67 X 49 CM rammeformat; 91 X 72 CM galleripris inkl ramme; KR.5.295, Medlemspris inkl ramme KR 4.386,-

15 www.kunstklubben.no


Bak kulissene

Kunst på jobben – Trivsel, effektivitet og stabilitet? Tekst Mette Torstensen

Psykososiale arbeidsmiljøer er i vinden. Alle har rett til et sikkert og sunt arbeidsmiljø, slår arbeidsmiljøloven fast. Miljøet på arbeidsplassen anslås å være årsaken til hver femte sykemelding. Stadig flere bedrifter velger å berike bedriftskulturen med kunstnerisk utsmykking. Kunst skaper trivsel, identitet, lojalitet og tilhørighet for ansatte og kunder; dette viser undersøkelser. Samtidig er kunst et redskap for bedrifter som vil markedsføre seg utradisjonelt og kreativt. Aktuell Kunst har tatt en tur bak kulissene til bedrifter og arbeidsplasser med kunstsamlinger, sett hvordan kunsten benyttes aktivt ovenfor de ansatte og om kunst virkelig har innvirkning på arbeidsmiljøet.

områdene skulle smykkes ut, ble oppdraget gitt til kunstnere. Filosofien om et humanetisk sykehus der pasienten er i fokus lå hele tiden til grunn. I tillegg ønsket man å legge vekt på at sykehuset lå i nær tilknytning til naturen, og får gløtt av denne. Vi er et enormt sykehus, og kunsten er med på å bryte ned dimensjonene, forteller forvaltningsansvarlig for Rikshospitalets kunst, Grethe Strømstad, til Aktuell Kunst. Det er i dag en allmenn oppfatning at et godt fysisk miljø kan bidra til pasientens selvhelbredende evner. Strømstad forteller hvordan kunsten brukes aktivt: – Pasientene har tilgang til et artotek på Deichmanns avdeling hos oss, der man kan velge nye verk og bytte kunsten på sengerommene. For de som er sengeliggende har vi en tralle med bilder som fraktes rundt. I taket over alle sengene finner man også små organiske former av noen kunstverk. Små detaljer, som figurer støpt i stein eller i linoleumsbelegget, overrasker alle. Barneklinikken bruker kunsten aktivt, og får også besøk av kunstnere. Noen avdelinger er nærmest sultefôret på å få mer på veggene. Dessverre er det ikke satt av bevilgninger til årlige innkjøp, slik at om noen år vil mye av kunsten oppfattes som gammel. Man trenger nye retninger og farger. Selvsagt mottar vi gaver, men helheten ødelegges ofte når disse henges opp. Den nye kunsten på Rikshospitalet representerer den største offentlige kunstsamlingen i Norge utenfor museene. – Utsmykningsfondet har nylig sendt oss en positiv evalueringsrapport. Både ansatte og pasienter gir også gode tilbakemeldinger, og vi har besøkende som kun kommer for å se på kunsten. Da de ansatte skulle si hva de mente om Odd Tandbergs silketrykk på fondveggen i glassgangen, svarte mange at den skapte en identifisering med arbeidsplassen. Jeg tror kunst skaper en lojalitet til arbeidsplassen. Selvsagt er det en liten del som syntes kunsten er i veien, og ikke tar hensyn. Jeg har også mange henvendelser og omvisninger fra folk som forsker på dette med helbredelse og kunst. Det at folk faktisk trives, er jo helbredende i seg selv.

Kunst for de ansatte i Bærum kommune Bærum kommunes kunstsamling har en verdi på ca 35-40 millioner kroner og teller rundt 4.000 arbeider. Det var rådhusforvalter Oddmar Mykland som la grunnlaget i 1950-60 årene med sine innkjøp av store navn fra norsk gullalderperiode. Bærum kommunes kunstsamling har i de siste årene blitt systematisert og digitalisert. I dag er det ennå ikke formelt bestemt hvem som skal ha ansvaret for kunstsamlingen etter at Pål Ivar Bergersen gikk av med pensjon. Mannen som har organisert de mange skattene i et tiår mener at kommunens kunstsamling kan måle seg med det tidligere Museet for samtidskunst sin samling i omfang. – Samlingen er etter den nye ordningen delt i en kjernesamling med den mest verdifulle kunsten på 5-600 arbeider som forvaltes sentralt. De resterende verkene i brukskunstdelen, uten så høy kunstnerisk verdi, er fordelt på institusjoner, offentlige bygg, i friluft og på alle tjenestestedene i kommunen der de ansatte oppholder seg til daglig; på kontorer, pauserom, ganger og resepsjoner. Som regel blir de større og nyere innkjøpene plassert som utsmykning i kommunegården, der det er mest gjennomstrømning av publikum og ansatte. Tidligere kunne man velge verker fra magasinet. I dag er tjenesteleder ansvarlig for kunsten på sitt sted, men man kan gjerne bytte kunst med andre arbeidssteder. Det er dessverre ikke lenger satt av penger til årlige innkjøp til samlingen, det må tjenestelederne søke om selv. – Har de ansatte gitt uttrykk for å sette pris på kunsten og at den skaper trivsel? – Responsen tyder på dette. Enkelte tar med kunsten de er mest knyttet til når de flytter arbeidssted. Eller de har kommet til meg for å låne mer kunst eller bytte. Jeg tror helt sikkert at kunstsamlingen har skapt trivsel. Om den har skapt lojalitet til arbeidsplassen, det tror jeg ikke. Ellen Skjerven er tjenesteleder for Psykisk Helsestasjon for barn og unge i Bærum kommune. De har som formål å forebygge psykiske vansker og psykososiale problemer og drive helsefremmende tiltak for barn og deres foreldre. I utgangspunktet bruker de kunst i terapigrupper for å bearbeide opplevelser og traumer. Skjerven er også svært opptatt av at kunst på arbeidsplassen skaper atmosfære, hyggelige omgivelser og noe godt å hvile øynene på: – Vi har ikke kunst fra kommunens samling i øyeblikket, men jeg har tatt med bilder hjemmefra. Vi har blant annet Omsorg av Håkon Bleken som viser mye av det vi driver med, et vakkert bilde av Svein Bolling som jeg kjøpte fra Røde Kors og bilder av Eystein Sigurdsson og Håkon Gullvåg. I tillegg har vi kjøpt inn plakater som passer til interiøret. Bildene gjør deg nysgjerrig og virker positivt på miljøet, spesielt i forhold til de som har pasienter til samtale på kontorene sine. Ikke alle legger merke til kunsten, men ved inngangen har datteren til en som jobber her tegnet tre bilder som fanger deg.

Kunsten ved det nye Rikshospitalet er for pasienter, besøkende og ansatte. Foto Scanpix.

Kunst for bedre helse på Rikshospitalet – Kunsten på Rikshospitalet skal være tilpasset både pasienter, pårørende, ansatte og forskere. I forskningsdelen finner man mer eksperimentell kunst, i tråd med tankegangen om at kunsten her kan være en parallell til den medisinske spissforskningen ved sykehuset. Ellers er kunsten mer vennlig. Når de offentlige 16 www.kunstklubben.no


Bak kulissene

Fra Storebrands resepsjon: Michelangelo Pistolettos Gigante Bianco. Foto Ørnelund.

Fra Storebrands resepsjon: Sakos skulptur Skagerak med veggmaleriet til Sol LeWitt i bakgrunnen. Foto Ørnelund.

Storebrand – kunst som relasjonsbygger og profilskaper Storebrands betydelige kunstsamling på ca 2.500 verk brukes aktivt både internt og eksternt som relasjonsbygger og profilskaper. Direktør Idar Kreutzer har selv vært aktiv i kunstsatsningen. I dag er det Audun Erikstad som er ansvarlig for samlingen, salg og innkjøp: – Storebrand har hatt en kunstsamling i mange år, men den har vært svært uorganisert. Konsernets store satsning på kunst startet med etableringen av det nye hovedkontoret på Filipstad Brygge, som sto ferdig i 1998. Arkitektenes oppdrag var å la lokalene tilpasse seg kunsten, og det ble kjøpt inn 425 kunstverk, hovedsaklig samtidskunst fra etter 1980. Sammen med 100 utvalgte kunstverk fra den gamle kunstsamlingen danner dette grunnstammen i representasjonssamlingen som i dag består av 700 verk. Vi kjøper inn kontinuerlig, og kan også selge dersom verkene ikke passer inn. Da går pengene til nye kunstkjøp, sier Erikstad til Aktuell Kunst. Før ”oppryddingen” i kunstsamlingen i 1998 inneholdt samlingen mye grafikk. Det var da vanlig at hver enkelt ansatt hadde et grafisk arbeid på kontoret. I dag henger kunsten i fellesområdene i form av faste, mindre utstillinger i resepsjonsområdet. Erikstad forteller om hvordan Storebrand nettopp har satset på tilgjengeligheten av kunsten: – Kunsten er plassert slik at den er tilgjengelig for alle. Kun de ansatte med hyppig eksternt besøk har kunst på kontorene sine. Jeg har jevnlig omvisninger for de ansatte, og for våre nye traineer. Dessuten har vi et virtuelt museum i resepsjonsområdet. Her kan man bevege seg rundt i et tre-etasjers museum og klikke seg inn på verkene. Storebrand er også den første norske bedriften som presenterer deler av samlingen med ”museumskvalitet” på Internett. Dessuten låner vi ut til enhver tid 12-14 arbeider på utstilling. 14 arbeider er langtidsdeponert i Bergen Kunstmuseum, ett i Tromsø Kunstmuseum og ett i Nasjonalgalleriet. Mange så nok også utstillingen storebrand@stenersen i 2003 på Stenersenmuseet. – Hva er tilbakemeldingene fra de ansatte? – Etter hvert har kunsten hatt en positiv innvirkning på de ansatte. Til å begynne med var ikke folk vant med denne type kunst. Vi brukte mye tid på å forklare og opplyse om verdien av Storebrands samtidskunst. Jeg husker et foto av Hilla Becher i svart-hvitt som ble meget skeptisk møtt. Vi formidlet og forklarte. Etter et par år skulle Museet for samtidskunst låne bildet. De ansatte likte absolutt ikke at kunsten deres ble fjernet. – Tror du det er typisk norsk å satse på kunst til ansatte? – I USA, Tyskland, og England er det store bedriftssamlinger med en sterk eier bak, slik som Astrup Fearnley-museet. Men det er kanskje typisk norsk å bruke kontormiljøene som ”galleri” for kunsten, avslutter Erikstad.

Odd Tandbergs store utsmykning på Rikshospitalets fondvegg. Foto Scanpix. 17 www.kunstklubben.no


Månedens kolorist Siden renessansen har mange delt billedkunsten og kunstnere i to leirer: De som legger vekt på det koloristiske og fargen som bærende effekt, og kunstnere som har strek og tegning som grunnlag i bilder der fargen er sekundær. Ofte assossieres koloristiske bilder med følelser, det menneskelige, kunstneriske og det ekspressive. Bilder med tegningen i bunn er derimot rasjonelle og logiske. En dyktig kolorist skal få maleriets mange farger og valører til å påvirke hverandre, skinne, gi dybde og magi og bli til noe mer enn fargene i tuben.

Anne Kristin Hagesæther – Jeg får en genuin lykkeopplevelse av fargene jeg maler! Tekst Mette Torstensen / Foto Maria Bjørnsen Bokneberg Kulturdepartementets Billedbokpris i 2000 og gull i Visuelt 2003 og 2004. I de senere år har hennes grafiske produksjon fått stadig økende oppmerksomhet, selv om hun fortsatt til daglig arbeider som illustratør hos Illustratørene i Oslo, med agenter i London og Paris. – Jeg er glad du ikke spurte om det var forskjell på illustratøren og kunstneren Hagesæther, men illustratøren og grafikeren, sier Anne Kristin på avslept bergensk i telefonen til Aktuell Kunst. – Jeg tenker likt i alt jeg lager, men som grafiker er det kun jeg som er avsenderen. Da trenger jeg ikke å ta hensyn til oppdragsgiverens visjoner. Som illustratør har jeg en veldig malerisk stil, og illustrasjonene mine gir sjelden eller aldri en nøyaktig gjengivelse av virkeligheten. Ofte bruker jeg litografi som illustrasjon, så virksomhetene nærer av og flettes inn i hverandre. Formatene er ulike, men det er Hagesæther alt sammen!

– Bildene mine er svært maleriske. Det er svært kort tid som skiller et helt uferdig bilde og et som er ferdig. Jeg jobber mest med den abstrakte bakgrunnen og fargene. De ulike figurene kommer på veldig sent, og er underordnet bakgrunnen. Noen ganger sparer jeg ut en form, et rom, så bakgrunnen faktisk blir forgrunnen. Hvis jeg plasserer inn de figurative elementene for tidlig, mister jeg friheten. Hvis du har en bok eller en kalender med sitater av Paulo Coelho kjenner du allerede Anne Kristin Hagesæthers kunstneriske uttrykk godt. Alt i alt er hennes illustrasjoner av Coelhos ord utgitt på åtte språk i et opplag på 600.000 eksemplarer verden over. Som illustratør har Hagesæther vunnet et stort antall norske og internasjonale priser, som

Gabon og farfars gamle robåt Med en agent i London har Hagesæther hele verden som kunde. Også myndighetene i Gabon. – Gabon skulle lage en brosjyre for å fortelle om landets befolkning, kultur, natur og industri til ambassader og lignende. Jeg ble spurt om jeg kunne illustrere sidene om gruvedriften. Jeg har aldri lest så mye om kobbergruver før, ler Hagesæter. Grafikken og illustrasjonene hennes befinner seg et sted mellom det abstrakte og gjenkjennelige, der fargen er det viktigste. Hagesæther fotograferer til og med farger. – Jeg får en genuint sterk lykkeopplevelse av fargene jeg maler. Jeg legger lag på lag, både i maleriene og i litografiene. Fargene går i perioder. Jeg husker jeg oppdaget de sterke primærfargene. Deretter fulgte en jadegrønn periode. Nå har jeg fått en ny mobiltelefon med kamera, så jeg slipper å memorere farger jeg passerer; som en fin dør, et ornament eller en avskallet kirkebenk i lysblå, gråblå og lakserosa. Hagesæther forteller om de figurative innslagene i bildene. Både i illustrasjonene og i grafikken er hun opptatt av minner, av barndomsopplevelser og små, men betydningsfulle ting i sin personlige historie. Bildet Husker var for eksempel fylt med ting hun ønsket seg og hadde eid. – Jeg har alltid gjenkjennbare elementer i illustrasjonene mine, en knagg og en antydning. Hvis ikke kjeder jeg meg. Jeg gir også bildene en tittel og en ledetråd. Disse antydende figurene, et hus, båt, 18 www.kunstklubben.no

tekopp, kanne og så videre, er verktøykassen min, et arsenal som stadig utvides. Men figurene må ikke være helt definert, som for eksempel et ansikt. Da vet du med engang alder og hvem dette er. Hus og båter går igjen: – Jeg har et spesielt forhold til hus og båter, særlig farfars robåt, en slik du må tjære hvert år og som er spiss i begge ender. Den minner meg om barndommens sommer, lukter og former. Dessverre ble båten brent i fjor. Men båtene mine kan også symbolisere en reise, livet og det å være på søken. Husene mine er som små monopolhus. De er ikke spesifikke hus, men selve ideen hus. Et hus symboliserer et hjem, men også en selv. Et hus uten dør kan føles klamt. Et hus oppe på en båt er jeg’et på reise. Nord og Inntil Bildet Inntil stammer fra et maleri med samme motiv. Ofte er fargene bestemt av originalen når Hagesæther trykker, andre ganger fjerner hun seg fra originalmaleriet og skaper noe nytt. – Inntil kan sees både som et rent landskapsbilde, og som et bildet som åpenbarer hemmeligheter. Man kan spørre seg: Hvor ligger denne fransk-aktige husbåten? Hvem eier den? Sandslottet i bakgrunnen er noe jeg gjerne skulle fått til å lage, men som jeg ikke har tålmodighet til. Derfor maler jeg det i stedet. Litografiet Nord skulle egentlig bli tåkeaktig i koloritten. Slik ble det ikke: – Før jeg startet på bildet Nord til Aktuell Kunst hadde jeg kjørt hjem fra hytta gjennom et tåkete landskap. Dette ønsket jeg å gjenskape. Men halvveis i bildet tok jeg en tur til Lofoten og slik kom fjellet og det irrgrønne huset inn i bildet inn. Noe mer midlertidig hus finner man ikke, modellen var en Moelv-brakke. Båten er i grunnen ganske utypisk for nord, siden den har mast. Det originale maleriet til litografiet var malt oppå et eldre, rødt maleri. Jeg ønsket at det røde også skulle skinne gjennom i litografiet. Jeg startet å trykke i rødt, deretter sort, tre lag hvitt og til sammen 9-10 saftige lag med farger. Jeg får et kick av slike litoer som dette, med en metthet og matthet som ikke lenger ligner på maleriet. De har en annen verdi. Har ikke jeg en bra jobb kanskje, som kan jobbe med farger, filosoferer Hagesæther. Se flere bilder av Anne Kristin Hagesæther i nettgalleriet på www.kunstklubben.no


– Selgende kunstner med en vakker og fyldig koloritt

tittel; INNTIL teknikk; LITOGRAFI opplag; 140 EKS motivformat; 40 X 50 CM rammeformat; 62,5 X 70 CM galleripris inkl ramme; KR.3.120, Medlemspris inkl ramme KR ,2.618-

tittel; NORD teknikk; LITOGRAFI opplag; 130 EKS motivformat; 56 X 59,5 CM rammeformat; 78 X 80 CM galleripris inkl ramme; KR. 3.950, Medlemspris inkl ramme KR 3.305,-

Gullfarget trelist 2,5 cm høy og 2,5 cm bred. B74

Sølvfarget trelist 2,5 cm høy og 2,5 cm bred. B69

Anne Kristin Hagesæther er født i Bergen i 1968, og bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet illustratør ved Norfolk Institute of Art and Design i perioden 1992-94 og tok en MA ved University of Brighton 1994-95. Siden 1995 har hun arbeidet parallelt som illustratør og billedkunstner, og blitt en av Nordens mest ettertraktede illustratører. I London er hun representert i The Inkshed Illustration Agency, i Frankrike av Illustrissimo i Norge i Illustratørene og hun er også svært aktiv i Grafill. I tillegg har hun agenter i Paris og New York, og har hatt oppdrag i Haiti, Polen og Spania. Hun deltok på 5. illustrasjonstriennalen i Mikkeli kunstmuseum i Finland, og her hjemme har hun hatt utstillinger i Galleri Oslo Bildende Kunstnere (2000), Allmenningen Galleri (Bergen 2001), Restaurant Bølgen & Moi på Henie-Onstad Kunstsenter (2003) og Elverum kunstforening (2006). Som illustratør har Hagesæther vunnet et stort antall norske og internasjonale priser, bl.a. Kulturdepartementets Billedbokpris i 2000 og gull i Visuelt 2003 og 2004. Hun har hatt oppdrag for Norsk Forskningsråd, Obos, Aetat, Statkraft, Landsforeningen Uventet Barnedød, Statens Bygningstekniske Etat og Amnesty, samt en rekke norske forlag. Internasjonalt har hun jobbet for bl.a. Time Magazine, The Indenpendent on Sunday og BBC Music Magazine.

19 www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD Anne Kristin Hagesæther

Anne Kristin Hagesæther


Månedens teknikk – Håndkolorer t etsning

June Sira – Håndkolorerte jenter i de voksnes verden Tekst Mette Torstensen / Foto Therese Borge

– Jeg blir kjent med jentene mine etter hvert. Når jeg starter på et bilde aner jeg ikke hvem de er. De vokser frem av seg selv når jeg maler, minutt etter minutt. Jentene er ikke voksne, men heller ikke barn. Voksenlivet har kommet litt for tidlig. Jentene befinner seg i denne sårbare perioden der ting går så fort. Du kan si at bildene handler om humor, uskyld og barns lek med en voksen undertone. Vi befinner oss i en splitter ny leilighet på Grünerløkka. June Sira har akkurat pakket sammen sakene i sitt tidligere atelierfelleskap litt lenger ned i gaten, som ble kjøpt opp av butikken Månefisken. – Heldigvis hadde noen kjente denne leiligheten stående, og foreslo at jeg kunne jobbe her, forteller

Sira fra en grønn sofa omgitt av sine siste malerier, et staffeli og et malebord. Jenta over sofaen som plukker blad for blad fra en prestekrage under tittelen Elsker, elsker ikke, har ansiktstrekk som minner om Sira selv. – Det er ikke meg, ler hun. To andre piker har fått prinsessekjoler og ser ut som barbiedukker omgitt av sommerlig idyll og florlett blomsterdryss. – Datteren min og en venninne kledde seg ut som feer for en stund siden. Da fikk jeg ideen til bildet Barbieverden. Hun med mørkest hår ser ut til å bestemme, men slik er det jo ofte hos jentevenninner i den alderen. Pikene har overhodet ingen likhet med datteren min. Jeg bruker aldri modell, og barna mine kan ikke stå så lenge stille. Det er også sjelden

jeg jobber så naturalistisk som i Barbieverden, men noen ganger blir man bare revet med, og øyne og munn blir bare mer og mer naturtro. – Henter du inspirasjon i dine barns måte å tegne på, eller fra din egen barndom? – Jeg har tre barn, og ønsker mange ganger at jeg kunne være like fri som de som kunstner. Jeg henter ikke motivene bevisst fra min egen barndom, men dette er kanskje bilder og scener de fleste har minner fra og kjenner seg igjen i? Bildene til Sira har et lag av melankoli i seg, samtidig som de er skjøre, vakre og poetiske. Men på langt nær søte. Til det er de for alvorlige, på en sjarmerende måte. June Sira liker egentlig ikke å snakke om bildene sine. Det er derfor hun maler. Folk skal få oppleve bildene slik de ønsker. – Ideen til et bilde kan jeg gjerne få om kvelden. Oftest har jeg lyst til å starte og male med en gang jeg har tegnet den lille skissen. Først må jeg likevel få komposisjonen til å stemme; formene og fordelingen i bildet. Jeg har aldri jobbet abstrakt, men alltid interessert meg for mennesker og det menneskelige kroppsspråket. Jeg ender opp med mennesker, selv når jeg prøver å skape naturbilder. Fra grafikk til maleri og maleri til grafikk – Jeg husker jeg møtte min gamle lærer for noen år siden. Han sa: Du var alltid så stille på skolen.>>

June Sira er født i 1965 og utdannet fra Statens Kunst- og Håndverksskole, institutt for farge, i perioden 1985-1992 med hovedfag i skulptur, og har en mastergrad i Fine Art fra Chelsea School of Art and Design fra 1999-2000. Hun har hatt separatutstillinger i Oslo kunstforening (1998) og Galleri norske grafikere (2000). Av kollektivutstillinger kan nevnes: Østlandsutstillingen (2004/2002/2001/1998/1996/1993), Nordisk symposium – akademiene og kunsthøgskolene i Norden, Galleri norske grafikere (1993), Kunstindustrimuséet (1994), Galleri K (1995), Sandefjords kunstforening (1995), Høstutstillingen (1995), Radér – SHKS– 100 års jubileumsutstilling, Galleri norske grafikere (1999), Saloon The Centre of Attention (London 2000), Whitechapel Art Gallery (London 2000), UBS Art Award (2000), Nordic Watercolour Symposium, Galleri LNM (2002), Sommerutstilling Galleri 27 (2003) og The Taste Of The House, Koreas Ambassadørbolig (2004). Sira er innkjøpt av Union Bank of Switzerland i 2000 og har mottatt UBS Art Award, National winner (UK 2000), Archesprisen i grafikk i 1995, Kunstklubbens pris for beste grafikk på Høstutstillingen i 1995 og pris fra Norsk forening for grafisk kunst i 1992.

En håndkolorert etsning er et unikt stykke kunst ingen har maken til. H.C. eller Håndkolorert betyr at kunstneren har fargelagt arbeidet etter at etsningen har gått gjennom pressen. Bildet er i utgangspunktet en del av et opplag trykket fra samme plate. Hvert trykk har derimot fått sitt personlige preg ved individuell håndkolorering etter at det er ferdigtrykket. Et håndkolorert trykk ligger derfor i grenselandet mellom et originalt maleri og et grafisk verk. Til håndkolorering kan man benytte pastellkritt, akvarell, en spesiell lito-tusj, oljemaling, stempler eller sjablonger. En etsning lages ved at en syre etser i en metalltrykkplate. Kunstneren påfører metallplaten en etsegrunn som beskytter mot syre. I denne etsegrunnen risser man frem motivet med ulike redskaper. Så legges platen i et syrebad. Der kunstneren har blottlagt metallet med tegneredskapene, etses motivet inn. Deretter settes hele platen inn med farge, som tørkes av, slik at fargene blir liggende i de etsede fordypningene. Papiret og plate føres gjennom en presse under stort trykk slik at papiret henter opp fargen fra fordypningene i platen. Platen må settes inn med farge for hvert eneste trykk som skal lages. Ofte trykkes hver farge for seg.

20 www.kunstklubben.no


tittel; PLUTO teknikk; ETSNING, HÅNKOLERERT opplag; 25 EKS motivformat; 29 X 22 CM rammeformat; 54 X 45 CM galleripris inkl ramme; KR.2.815,Medlemspris inkl ramme KR 2.344,-

tittel; FIGARO teknikk; ETSNING, HÅNKOLERERT opplag; 20 EKS motivformat; 28 X 24CM rammeformat; 53 X 46,5 CM galleripris inkl ramme; KR. 2.815,Medlemspris inkl ramme KR 2.344,-

tittel; ELSKER, ELSKER IKKE teknikk; ETSNING, HÅNDKOLERERT opplag; 20 EKS motivformat; 14 X 22 CM rammeformat; 39 X 45 CM galleripris inkl ramme; KR. 2.670,Medlemspris inkl ramme KR 2.213,-

Sølv blank metallist. 2,5 cm høy og 1 cm bred. B23

21 www.kunstklubben.no

MEDLEMSTILBUD June Sira

June Sira – Tandre og nydelige motiver fra barndommens rike, håndkolorert med akvarell


Månedens teknikk

Nå skjønner jeg hvorfor, forteller Sira når vi spør hvorfor det ble kunst for henne. Sira er utdannet illustratør, maler og skulptør. I tredje år på grafisk avdeling på Kunsthøyskolen hoppet hun av, og begynte året etter på maleravdelingen, for så å ta hovedfag i skulptur. Hovedfaget bestod av eldre og voksnes hoder; noen etter modell, resten fritt. Ideen var å få frem ulike uttrykk. – Som figurativ billedkunstner er det alltid nyttig å kjenne til kroppen som tre-dimensjonal, og bakgrunnen som skulptør har vært viktig. Men illustratøren Sira er borte, det ble for begrensende, forteller Sira. Under sitt studieopphold i England ble Sira utpekt som nasjonal vinner og mottok UBS Art Award i 2000. Studenter fra 20 utvalgte kunstskoler verden over ble invitert til å delta. Direktøren Sir Nicholas Serota ved Tate Gallery i London var juryansvarlig. Sira ble kåret som vinner fra England blant 300 innsendte arbeider. Men hun vil ikke ha så mye oppmerksomhet rundt dette. – I 1999 tok jeg en master i maleri i England. Det var veldig annerledes å studere i utlandet; man ble forlangt mer av og publikum var mer åpen for figurativ kunst enn hjemme. Samspillet mellom mennesker og dyr går også ofte igjen. – Tidligere har jeg konsentrert meg om en nesten ensfarget bakgrunn for motivene mine, hvite flater med litt struktur. Jeg vil at det skal holdes enkelt. Plutselig kom skogen inn, og jeg ønsket å skape et rom rundt figurene og handlingen, som i Figaro. Noen ganger starter et motiv som maleri, andre ganger som en etsning. Figaro laget jeg først som et grafisk verk, så ble det også et maleri. Elsker, elsker ikke var først et maleri som jeg brukte som utgangspunkt for grafikken. Budskapet i bildet trenger ingen forklaring, jeg tror de fleste kjenner seg igjen her. I Pluto er det en liten jente og en stor valp som ikke vil gjøre som barnet vil. Det er en trass i dette bildet. Bildene trykker Sira selv og håndkolorerer med akvarell. – Etsningene til Aktuell Kunst er trykket på Kunst- og Håndverksskolen i Oslo. Jeg bruker tre kobberplater til hvert motiv. Etter å ha malt og etset motivet på platen, overføres motivet til neste plate som etses og males. Så settes de inn med hver sin farge; grønt, gult og rødt, og går gjennom pressen i tur og orden, og trykkes på arket. Ofte blir det forskyvninger i motivet, selv om tegningene på de tre platene er identiske. Derfor ønsker jeg å håndkolorere de siste detaljene i akvarell, som øynene og leppene. Ellers risikerer jeg at munnen blir sittende på kinnet, avslutter Sira med et smil. Se flere bilder av June Sira i nettgalleriet på www.kunstklubben.no og www.junesira.com

På staffeliet – kunstneren kommenterer

Gunilla Holm – KU for KUnst Tekst Mette Torstensen / Foto Rolf M. Aagaards/Scanpix

byråer som JBR, Bates Backer og Saatchi & Saatchi i Barcelona. – Som kunstner bruker jeg mye fra min tid som Art Director; hvordan jeg tenker idé, design og konsept ligner på AD-jobbing. Eivind (samboeren min) er også utdannet Art Director og har laget mange kuskisser til meg etter at jeg traff ham. Jeg henter også mye inspirasjon fra tegneserier og illustrasjon i tillegg til kunst. Dessuten er humor viktig. Det er for lite humor i norsk kunst. Svenskene har for eksempel mye mer av naiv, glad kunst.  Etter kometkarrieren blant de mest anerkjente reklamebyråene i landet, ble Gunilla kjent som den blonde, pene jenta fra Hit 40 og det hyperkommersielle Hit Awards, forbundet med fjortis-TV og kommersielle prisutdelinger med store, internasjonale stjerner. Etter å ha jobbet som redaktør for Sone2 og Sone2 Web, viet hun livet sitt til kumotivene. – Jeg savnet fargene! Jeg savnet også å bruke hendene mine og skape noe. Jeg ville bruke den kreative delen av meg til å male bilder i stedet for i TV-programmer. Å leve som kunstner er noe jeg har drømt om så lenge jeg kan huske. Jeg har malt hele livet. Min mor maler, så jeg fikk proffutstyr helt fra starten. Men isen føltes ganske tynn da jeg startet, selv om jeg følte at jeg hadde noe å komme med. GjøKUr, HoKUs poKUs, KUler, KUlørte, KUnnskap, KUrator, KUvøse, sKUmmel, sKUter, KUnstis, lynKUrs, publiKUm, sKUr og fredsKUer, turtelKUer og KUn for kjærlighet. En kjær ku har mange navn. Og et stort publikum. Det fant Gunilla Holm ut da hun i 2002 hoppet av ”glamourlivet” for å male kuer i en låve i Vestfold. På første utstilling var alt utsolgt. – Jeg liker det at kua både er komisk og vakker på samme tid. Kuer symboliserer så mangt, for eksempel moderlighet, melankoli, trygghet, matvarer, nostalgi, ro og natur. Alle mennesker har et eller annet forhold til kuer. Jeg hoppet av TV-jobben i 2002, og kuene dukket opp noen uker ut i min nye kunstnertilværelse. Kua finner vi i barndomsminner, som mat og drikke, varme, sommer, barnesanger. I tillegg kan jeg leke meg med utrolig mange ord som inneholder bokstavene ”ku”. Jeg synes det er moro og utfordrende å lage stadig nye visualiseringer av ”ku”ord. Publikum og folk rundt meg kommer også stadig med nye forslag til ”ku”-ord jeg kan illustrere. Fra AD til TV til ku I 1992 ble Gunilla Holm kåret til Årets Beste Ansatte i McDonalds. Seks år senere ble hun kåret til en av Norges 10 mest sexy kvinner. Før hun gikk til TV-skjermen arbeidet hun blant annet i reklame22 www.kunstklubben.no

Kunstneren om sine bilder: Lyn-KUrs Min bror har funnet fram til nesten 13.000 norske ord som innholder ku på en eller annen måte. LynKUrs var et av dem. Jeg så ordet og laget en enkel, liten blyantskisse – noe jeg alltid gjør. Jeg har mange skissebøker fulle. Deretter malte jeg en akvarell. Den er i kjølige toner, men jeg ville lage litografiet i en varm tone. Idéprosessen pleier å være slik: Jeg setter meg ned med blyant og ark, tenker og tegner. Så enkelt, og så vanskelig. Oftest har jeg ordet først. Noen ganger vil jeg bare leke meg, og da jobber jeg med et bilde for så å finne tittel etterpå. TurtelKUer Jeg tror det var Anders Høglund i Kanal24 som kom med ideen. Jeg likte den veldig godt og har laget mange forskjellige varianter av den i akvarell. Et populært motiv. Staslin Dette var mitt første litografi, laget hos Jørun på Nøtterøy. De andre er laget på Grafisk Stentrykk i Oslo. Staslin er verdens fineste ku. Et norsk rødt fe i all sin prakt. Kua jeg har malt, lever i Sande i Vestfold.


MEDLEMSTILBUD Gunilla Holm

Gunilla Holm

– Trendy ku-bilder som har blitt utrolig populære!

tittel; LYNKURS teknikk; LITOGRAFI opplag; 100 EKS motivformat; 18 X 25 CM rammeformat; 39,5 X 44,5 CM galleripris inkl ramme; KR.1.675,Medlemspris inkl ramme KR 1.408,-

tittel; TURTELKUER teknikk; LITOGRAFI opplag; 100 EKS motivformat; 25 x 10 CM rammeformat; 46 x 37 CM galleripris inkl ramme; KR.1.670Medlemspris inkl ramme KR 1.403,-

SMÅ MOTIVER X 2 STK Sølvfarget trelist 1,5 cm høy og 1,5 cm bred. A31

tittel; STASLIN teknikk; LITOGRAFI opplag; 100 EKS motivformat; 65 X 47 CM rammeformat; 86 X 67 CM galleripris inkl ramme; KR. 3.105,Medlemspris inkl ramme KR 2.625,-

STORE TRYKKET; Gullfarget trelist 2,5 cm høy og 2,5 cm bred. B74

Gunilla Holm er født i 1972 og utdannet Art Director fra Westerdals reklameskole i 1993-95, samt kunstutdanning fra Kunst- og design college i Asker fra 1991-1993. Før hun ble et kjent TV-fjes på TV2, jobbet hun i tre år som designer og AD ved Saatchi&Saatchi i Barcelona og Norge, McCann og Bates. Hun har hatt separatutstillinger i Tingvoll kunstforening (2004), Galleri Pingvin (Oslo 2004), Galleri Brunner/Bank! (Drammen 2005) og Galleri Dreyer (Lillehammer 2006). Av gruppeutstillinger kan nevnes: 2003: BBKs årlige utstilling i Drammen Museum og Larvik kunstforening. 2004: Drøbak kunstforening, Galleri Dreyer, Gulden Kunstverk, Galleri Sjøsprøyt (Svalbard), Haustfargefesten på Gålå og en utstilling med Vebjørn Sand, Øyvind Sand & Marianne Aulie. 2005: Kunst for flomofrene, Henie Onstad Kunstsenter, Sande kunstforening og Småbildeutstilling, Galleri Elenor. 2006: Nes kunstforening, Apotekergården i Grimstad og Ørsta Kunstlag (frem til 20/8). I september vil Gunilla gi ut boken Kuperman med venner på Schibsted forlag, samt ha en separatutstilling i Larvik kunstforening i april 2007. Hun er innkjøpt av bl.a. Nordisk Film og TV AS, Drammen kunstforening, Norske Veritas og Drammen Sykehus. Frem til 20. august kan man se Gunillas og smykkekunstneren Camilla Pryzs Fredsku med vinger, Lyseku laget som lysekrone og Diskoku i speilglassmosaikk dingle i naturlig størrelse over Rjukan-juvet i forbindelse med Cow Parade-kuer i Telemark.

23 www.kunstklubben.no


Rammemakeren mener

Atelier T-14

– Med syrefrie materialer og 2.000 rammelister Tekst Mette Torstensen / Foto Anne Krog

– En ramme skal først og fremst bevare bildet med riktige og syrefrie materialer. Videre skal rammen fremheve og avslutte kunstverket, ikke konkurrere med bildet. Trond Bystrøm er eier av Atelier T-14 i Jens Bjelkes gate i Oslo, og er Kunstklubbens og Aktuell Kunsts faste rammemaker siden 2000. Atelier T-14 kaller seg En av de største spesialbutikker for innramming i Oslo, som rammer inn alt du setter pris på. Aktuell Kunst har besøkt T-14s galleri og verksted. På veggene henger over 2.000 listeprofiler. På en god uke har de mer enn 400 innramminger fordelt på tre ansatte med hver sin spesialitet. Uavhengig av stor eller liten størrelse, tar et bilde en time å ramme inn fra A-Å. – Vi benytter alltid syrefri baksidepapp, passepartout og hengslingstape. Syrefritt vil si at papiret er cellulosebasert uten ligning og med en pH på mer enn 7. Bakpappen skal være stiv og støtte opp, men den må også ha et spenn så den ikke presser bildet mot glasset. 90-95 % av glasset som brukes ved innramming er vanlig billedglass. Om bildet skal sendes, bruker vi plexiglass. Alle bildene limes på baksiden og blir dermed støvtette. Kostbare bilder kan få en ekstra bevarende innramming, forteller vår rammemaker: – Vi kan foreta en såkalt museumsinnramming. Da bruker vi et glass med UV-belegg og antirefleks – det beste på markedet. I tillegg bruker vi bomullspassepartout og et ekstra barrierelag mellom kunstverket og bakpappen. Som hengsling bruker vi rispapir. I spesielle tilfeller kan vi forsegle bildet og gjøre det lufttett ved å teipe over glasset på forsiden. Har du bilder rammet inn før 1980, er de mest sannsynlig feil innrammet. – Før 1980 brukte man papir som inneholdt ligning og dermed blir veldig sprøtt. Kunstverk i feil innramming har smuldret opp mellom fingrene mine. Dersom bakpappen gulner, passepartouten blir skjoldet med gulbrune flekker og bildet gult i kantene, bør du straks få ny innramming med syrefrie materialer, råder Bystrøm. – Kan dere redde et ødelagt verk? – Dersom bildet eller fotoet er buklete, eller har mindre bretter, kan vi fukte papiret på baksiden og legge det i en varme- og vakuummaskin. Det er utrolig hva som kan reddes. Passepartouten er mer enn til pynt Passepartouten har ikke bare en dekorativ funksjon. Du kan velge alt fra en enkel, hvit passepartout, og opp til 7-8 lag i en trappetrinnseffekt. Vår rammemaker anbefaler derimot ikke kulørt passepartout som lett blir dyster på sikt, men heller legge inn en farget kant.

Billedrammens historie: Tidlig i renessansen malte man bilder på paneler, og rammens profil og forgylling inngikk som en del av helheten. Etter hvert overtok lerretet som underlag for maleriet. Rammen utviklet seg til å bli en viktig, individuell og kostbar dekorativ detalj: Den skulle både presentere bildet best mulig, og demonstrere treskjærerens og forgyllerens dyktighet. Det nye yrket skapte noen utrolig påkostede rammer. Mange var svært vakre, men hadde ofte lite å gjøre med bildets motiv. Fra slutten av det 19. århundre har de fleste kunstnere ønsket å gjøre bildet og rammen til en integrert helhet.

24 www.kunstklubben.no


Rammemakeren mener

– En passepartout har to oppgaver. For det første fungerer den som en buffer mellom bildet og glasset, og lar luften sirkulere. Hvis papirkunstverket kommer i kontakt med glasset, kan det bygge seg opp kondens med påfølgende fuktflekker og mugg på bildet. Passepartoutens andre oppgave er å danne en estetisk avslutning rundt motivet. Den gir et rom mellom bildet og den harde rammen. Vinduet er skråskåret for å unngå skarpe skygger og leder blikket inn i bildet. Aktuell Kunsts rammemaker benytter seg av tykkere passepartoutkartonger, fra 1.600-2.000 gram (1,5-3 mm tykke), enn det som ofte er standard på 200 gram. – Slik skaper vi mer dybde i bildet, forteller Bystrøm. Han legger til: – En tredje oppgave passepartouten har, er å hindre at kunstverket kommer i kontakt med trelisten. Det vil skade papiret. Ofte er det hvite arket rundt motivet så stort at vi må utvide passepartouten. Vi river nemlig aldri av dette hvite feltet uten kundens eller kunstnerens samtykke. Vi minner alltid kunden på at det grafiske arket faktisk er et signert verdipapir. Ofte ønsker nettopp kunstneren mye luft rundt motivet. Lister – en motesak – Den eneste utdanningen som finnes for rammemakere er Glassmesterskolen på Kongsberg. Men de fleste er selvlært. Dessuten får vi informasjon og opplæring fra leverandørene. Man går også gradene på verkstedet fra å pusse glass og pakke bilder til å kutte rammelister og skjære passepartout. Tidligere kuttet vi glass og passepartout for hånd med linjal. I dag har maskiner overtatt, og gjør en bedre jobb. Det kreative i oss får vi brukt ovenfor kundene. Tidligere laget også rammemakeren listene. Nå kjøper vi inn løpende lengder. I Norge har vi kun en rammefabrikk igjen, så det meste kommer fra utlandet. – Hva er trendy rammer akkurat nå? – Rammer er et motefenomen, og det kommer stadig nye design og farger, oftest to kolleksjoner i året. Noen forsvinner fort, andre er gjengangere, som rotfinerte, spettete brune lister, voldsomt profilerte gullister og enkle stållister. Akkurat nå er det stilrene, moderne, lister uten profiler og lister i sort og hvitt som er i skuddet. Vi selger også mye metallister. Nedover i Europa er det faktisk neonfarger som er rammetrenden, men det har ikke slått an her i Norge. Mange kommer med stoffprøver fra gardiner og sofa, eller maleprøver fra veggen, for å finne en riktig ramme. Jeg bruker å si at de helt sikkert kommer til å male om stuen og bytte sofa før de bytter ramme på bildene dine. Selv har jeg ikke én lik list hjemme. Rammen skal velges på bildets betingelser.

En innramming blir til på Atelier T-14: 1. Kunden bestemmer listen/innramming. 2. Alle mål legges inn i dataprogrammet Spt32 som gir passepartoutskjæreren Gunnar ordre om å skjære det antall syrefri passepartout som trengs til dette motivet. 3. Syrefri baksidekartong skjæres og tapes sammen med den ferdigkuttede passepartoutkartongen. 4. Motivet T-hengsles med syrefri hengslingstape. 5. Rammelisten kuttes til fire lengder og rammehjørnene limes, spikres sammen og blir til en ramme. 6. Glass kuttes og pusses. 7. Bildemontasjen i kartong legges inn i glass og ramme. 8. Baksiden stiftes og forsegles med baksidetape. 9. Øyeskruer skrues inn for å feste wire til rammens bakside. 10. Kunden får sitt bilde tilbake – innrammet. Les mer på www.rammebutikken.no

25 www.kunstklubben.no


Medlemsfordeler

KUNSTKLUBBEN

Siden 1953 har Kunstklubben vært et bindeledd mellom kunstnere og kunstinteresserte, og er Norges største kunstklubb med over 10.000 medlemmer. For ett år siden slo Kunstklubben og fineArt seg sammen til ett selskap med felles nettgalleri og Galleri Aktuell Kunst med et svært godt utvalg av grafikk og rammer: – fineArt har daglige kunstauksjoner på nettet. Det er gratis å registrere seg som bruker. – Kunstklubben er et klubbkonsept hvor medlemmene får kunstmagasinet AKTUELL KUNST i posten opptil 10 ganger i året. I Kunstklubben blir du en del av et levende kunstmiljø, og får den beste kunsten til de beste prisene. Bilder som selges i Kunstklubben vil aldri legges ut på auksjon, og prisene er eksklusivt for medlemmene. Det skal lønne seg å være medlem i Kunstklubben. Medlemskontingent er kr 450 pr. år og inkluderer: - ett års abonnement på kunstmagasinet AKTUELL KUNST med eksklusive kunsttilbud og 28 sider spekket med kunststoff, intervjuer, kunsttips, kunstnerpresentasjoner og kulturpersonligheter - tilgang til eksklusiv kunst før alle andre - fast 20 % rabatt på bilder presentert i AKTUELL KUNST - 10 % rabatt på innramming av høy kvalitet - rask, godt emballert og valgfri leveringsmåte: Postoppkrav, levering på døren eller hente-selv-ordning. (Ved ødelagt bilde i Posten erstattes dette.) - delta i et spennende klubbkonsept som kontinuerlig videreutvikles - invitasjoner til spennende arrangementer og kunstnertreff som kunstreiser, foredrag, vin kvelder, kunstnersamtaler, gratis inngang på utvalgte museer og spennende konkurranser med gode kunstpremier - innpass i Norges mest spennende kunstmiljø der du vil bli presentert for de absolutt beste kunstnerne i inn- og utland. Medlemskap uten forpliktelser! • Medlemskapet er personlig og løper fra den dagen du melder deg inn til det sies opp skriftlig. • Det er ingen forpliktelser knyttet til medlemskapet. Du bestiller selv den kunsten du ønsker fra magasinet AKTUELL KUNST eller på www.kunstklubben.no. Bli medlem Ønsker du å melde deg inn i Kunstklubben? Meld deg inn ved å sende en e-post til galleri@kunstklubben.no eller registrer deg på www.kunstklubben.no Vil du verve noen til Kunstklubben? Månedens vervepremie er et signert og nummerert litografi av Nina Due til en verdi av kr 600,-. Den du verver må ha godkjent vervingen. Du kan ikke verve fra egen husstand eller verve samme person flere ganger. Den vervede vil motta giro for innbetaling samt magasinet AKTUELL KUNST. VERVEPREMIE – NINA DUE tittel; TO RYTTERE teknikk; KOLDNÅL opplag; 60 EKS motivformat; 10 X 15 CM VERDI KR 600,-

Våre åpningstider: Mandag, tirsdag og onsdag 9-17, torsdag 9-19 og fredag 9-16. Lørdag og søndag stengt, benytt vårt nettgalleri!

Verv 2 betal kr. 0,Verv 1 betal kr. 300,26 www.kunstklubben.no

Dersom du verver to nye medlemmer mottar du vervepremien gratis og fritt tilsendt. Verver du en, koster bildet kr 300,-. Vervepremien sendes deg når den (de) vervede har betalt medlemskontinent. Send inn verving via kupongen i midten av bladet eller skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no


Klubbtilbud

Medlemsnytt

Bok

Det er fortsatt flere kunstgodbiter igjen! Disse vil ligge tilgjengelig på www.kunstklubben.no så lenge vi har bilder igjen. Visste du at du kan ramme inn bilder fra Aktuell Kunst på Internett? Benytt gjerne vårt interaktive rammeverksted når du kjøper bilder i vårt nettgalleri: 1. Logg deg på med brukernavn og passord 2. Velg bildet du ønsker å kjøpe i nettgalleriet – din medlemspris vil vises! 3. Klikk på ikonet for rammeverksted: Rammeverkstedet 4. Lek deg frem til ramme og passepartout. Du kan også se bildet innrammet med ulike veggfarger. Prisen oppdateres automatisk! 5. Klikk på: Kjøp ramme 6. Det innrammete bildet legges nå i handlekurven din. Du må så avslutte handlekurven og betale med kredittkort. 7. Du vil få et ordrenummer som en bekreftelse på at handelen er i orden. 8. Innrammede bilder må hentes hos oss i Maridalsveien 33p i Oslo. Du vil få en mail når bildet er klart til henting. Alle Kunstklubbens medlemmer kan nå logge seg inn på våre nye nettsider. 1. Medlemsprisene i vårt nettgalleri og på bildene i Aktuell Kunst vises kun når du er pålogget som Kunstklubbmedlem. 2. For å få tilsendt brukernavn og passord skriv en mail til galleri@kunstklubben.no og oppgi ditt kundenummer og navn hos Kunstklubben. Logg deg inn på 1-2-3: 1. Gå inn på www.kunstklubben.no 2. I ruten øverst i høyre hjørne skriver du inn ditt brukernavn i e-post feltet og passord i feltet under. 3. Klikk på Logg inn og du er inne på din side. Her kan du endre passord, oppdatere personlige opplysninger, kjøpe kunst i nettgalleriet eller fra Aktuell Kunst, ramme inn bildene dine, lese om kunst og delta på kunstauksjoner hos fineArt.no.

Kunstklubben ønsker alle sine medlemmer velkommen til Galleri Aktuell Kunst i Maridalsveien 33 P på Alexander Kiellandsplass i Oslo. Du kan få en kopp nybrygget kaffe mens du leter etter akkurat det bildet du er på jakt etter. Vårt galleri kan tilby: 1. Et av Norges største grafikkutvalg, med kunst og motiver helt tilbake til 1960-tallet. Ønsker du å se bildene fra dette bladet eller tidligere utgivelser er det bare å komme innom. 2. Stor flatskjerm der du lett kan orientere deg i vårt utvalg og søke på kunstnere. 3. I våre skuffer kan du lete blant tusenvis av motiver fra Norges beste kunstnere, eller bla gjennom hundrevis av innrammete bilder på gulv og vegger. 4. Sterkt nedsatte bilder fra vårt lager priset fra 150 - 1.600 kroner. 5. Rammeverksted som legger vekt på rask levering, tradisjonelt håndverk, kvalitetsmaterialer, gode priser og et stort utvalg av rammer tilpasset ditt spesielle bilde. 6. Er du på jakt etter den spesielle kunstgave? Du finner den hos oss! Du kan også kjøpe gavekort på kunst i alle prisklasser. Den som mottar gavekortet vil få dine rabatter på kunsten de velger seg. 7. Skal du gifte deg? Lag gavelisten med kunst hos oss! 8. Vil du spare portoutgifter og kanskje velge ramme selv? Bildene du bestiller i Aktuell Kunst kan du hente hos oss. Ønsker du en komplett samling av Aktuell Kunst med det nye designet? Skriv en e-post til galleri@kunstklubben.no, og vi sender deg bladene du mangler i 2006. A KT U E L L

KUNST N R 2 2 0 0 6 53 Å RGA N G

løssalg kr 66,-

: DM N > E E

DNGLM G K  ,  + ) ) /  .,  y K@: G @

e¶llZe`dk//%&

: DM N > E E

DNGLM G K  -  + ) ) /  .,  y K@: G @

e¶llZe`dk//%&

Tøjner må med denne boken finne seg i å bli betraktet som tidenes mest interessante Munchforsker – kunsthistoriker Gunnar Danbolt, Weekendavisen Munch med egne ord ble i 2001 kåret til ”Best Art Book” av New York Times Book Review. – Boken er en åpenbaring. Den viser oss helt ukjente sider av Munch, skrev kunstkritiker Lotte Sandberg i Aftenposten. Denne boken er den første egentlige utgivelsen av Munchs papirer. Munch malte, og Munch skrev. De fleste kjenner kun maleren Munch. Hans tekster har i mange år ligget i Munch-museets arkiver. Forfatteren Tøjner, som er direktør for Louisiana Museum for Moderne Kunst i Danmark, har redigert og tilrettelagt Munchs tekster. I tillegg har han skrevet et omfattende innledningsessay om hvorfor Munch er Nordens største kunstner. Boken inneholder også gode fargegjengivelser av Munchs kunst, foto fra hans liv, samt de originale tekstene.

Konkurranse Har du lyst på tips om innredning i et av rommene i ditt hjem? Trenger du hjelp til å henge opp din kunst best mulig? Belyse kunsten? Noen enkle råd for å få en helhet mellom kunst og møbler? Svar riktig på tre spørsmål og bli med i trekningen av et hjemmebesøk av interiørarkitekt Hilde Larsen.

A KT U E L L

KUNST N R 5 2 0 0 6 53 Å RGA N G

løssalg kr 66,-

Munch med egne ord av Poul Erik Tøjner Press Forlag, 2003 Kun kr 177,-

Sommernummer

månedens kunstner

– elling reitan

eksklusive kunsttilbud til deg – elling reitan runi langum dagfinn knudsen jan brænde fredrik qvale bjarne melgaard

bak kulissene – trond giske

Nr 2:200

f„g^]^gldnglmg^k

Æ?kZglPb]^k[^k`

^dldenlbo^dnglmmbe[n]mbe]^`Æ

f„g^]^gldnglmg^kÆA„dhg;e^d^g b]bZeh`f^]C^glChaZgg^ll^g

^dldenlbo^mbe[n]mbe]^`Æ

Gb\hPb]^k[^k`Æ;c‘k`MahkaZeel]mmbkÆ@k^m^Lm^gfZkdÆHe^;n^g`^m

Natalie Holland – Mihail Chemiakin – Sverre Koren Bjertnæs

Ƨbobg]Chk_Ze]ÆNggb:ld^eZg]

Jøran Flo – Liv Heier – Ingri Egeberg

;Zddnebll^g^ÆLng^Ghk]`k^g

Nr 3:2006

;Zddnebll^g^bA^gb^HglmZ]ldnglmlZfebg`

Nr 4:2006

1. Hva heter rammemakeren til Aktuell Kunst? 2. I hvilket land er Tobiasse født? 3. Hva er Gunilla Holms favorittmotiv?

Månedens kunstner: Håkon Gullvåg – Et rom mellom virkelighet og drøm Tur i atelieret: Svein Bolling – Robuste kvinner på Frogner Nerdrum-eleven: Helene Knoop – Jeg er ikke kunstner, jeg er maler NYHET: Kunsthåndverk på baksiden av bladet! Vinn et bilde! BLI MED TIL BONN!

Nr 5:2006

Send ditt svar til: mette@kunstklubben.no 27 www.kunstklubben.no


B

Avsender: Kunstklubben AS Maridalsveien 33 P, 0175 Oslo

AVA N T G A R D I S M E

Marianne Heske – Internasjonal kunstner som ”oppfant” videomaleriet på 1970-tallet! Avantgardisme Marianne Heske er fjerde kunstner ut i vår spalte Avantgardisme. Her kan du kjøpe og møte kunst som provoserer, befinner seg litt på siden av ”god smak” og som krever mer av betrakteren. Claude Monet, Paul Cézanne og Pablo Picasso ble av sin samtid sett på som avantgardister og outsidere. Det er utrolig å tenke på for oss i dag. Det er nettopp avantgardistene som driver kunsthistorien fremover.

MEDLEMSTILBUD Marianne Heske

tittel; MOUNTAIN OF MIND I teknikk; VIDEOLITOGRAFI opplag; 150 EKS motivformat; 31 X 22 CM rammeformat; 53,5 X 46 CM galleripris inkl ramme; KR.3.365,Medlemspris inkl ramme KR.2.798,-

tittel; MOUNTAIN OF MIND II Sølv blank trelist teknikk; VIDEOLITOGRAFI 1,5 cm høy og 3 opplag; 150 EKS ,5 cm bred. C34 motivformat; 31 X 22 CM rammeformat; 53,5 X 46 CM galleripris inkl ramme; KR.3.365,Medlemspris inkl ramme KR.2.798,-

Marianne Heske – En ekte avantgardist Tekst Mette Torstensen Marianne Heske har blitt kalt rebell og pionér. Selv kaller hun seg en internasjonal nomade med kunstnersamarbeid i land som Nepal, Kina, Zimbabwe og Sør-Afrika. Lenge har hun hatt status som en av Norges mest internasjonalt anerkjente kunstnere. I en årrekke har hun representert Norge på prestisjetunge mønstringer over hele verden. Like lenge har hun blitt sett på som vårt lands virkelige samtidskunstner. Hun introduserte videolitografi i kunsten, og var en av de første som innførte konseptkunst og installasjoner her i landet. Det som kjennetegner kunstneren Heske, enten hun lager installasjoner, malerier eller litografier, er hennes særegne kombinasjon av høyteknologi og norsk natur. Heske har sin utdannelse fra Kunst- og Håndverksskolen i Bergen, Ecole Superieure des Beaux-Arts i Paris, Royal College of Art og Jan Van Eyck Academie i Maastricht. Hun debuterte med separatutstilling i 1973 med sine computermalerier, og har siden den gang hatt en rekke utstillinger ved anerkjente gallerier både i inn- og utland. I 1978 ble Heske den første som fikk inn en audiovisuell installasjon på Høstutstillingen. Hennes mest kjente konseptarbeid er Prosjekt Gjerdeløa, der en låve fra den norske fjellheimen ble flyttet til Pompidou Center i Paris og tilbake igjen i 1980-81. Heskes 4 Orgonhus fra 1996 er et annet konseptverk som har blitt et ikon i norsk samtidskunst. Husene består av lag med organisk og uorganisk materiale. Publikum som setter seg inne i den utedo-lignende boksen blir selv et organisk lag. Naturen møter mennesket i Heskes løsninger. Mountain I og II og videolitografiet Ras og fjell har vært to gjennomgående motiver hos Heske i 30 år. Hennes verker forstås best med utgangspunkt i det barske samspillet mellom menneskene og naturen fra hennes barndom i Tafjord, der bygda hele tiden var truet og levde med frykten for utslettende ras. Videomaleriet og videolitografiet er Heskes oppfinnelse. Hun benytter enda det massive, originale utstyret fra begynnelsen av 1970-årene. Bildene Mountain I og II har sitt utgangspunkt i videoopptak av landskap. Ofte filmer Heske under eller rett etter et ras. Opptakene blir overført til datamaskin. Ut fra dette materialet lages stillbilder som bearbeides digitalt til kalde og varme vulkanske sjatteringer. Det ferdige motivet overføres til lerret, papir eller litostein. Heske gjenforteller dermed en naturkatastrofe i abstrakte termer. Slik beskriver hun prosessen: – Det egentlige bildet blir til under opptaket med videokamera. Jeg er særlig opptatt av å finne et spesielt lys, en spesiell atmosfære ute i naturen. Jeg føler at når steinete fjellmotiver overføres til litosteinen, blir det en fin helhet mellom videobildet, som består av mange punkter, og selve litosteinen, som er ganske kornete. Se flere bilder av Marianne Heske i nettgalleriet på www.kunstklubben.no

Aktuell Kunst 06/2006  

Aktuell Kunst er Nordens største kunstmagasin. Magasinet har over 8000 betalende medlemmer og trykkes i 15 000 opplag pr utgivelse. Aktuell...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you