Issuu on Google+

Fagpresse_F.pdf

FINANSFOKUS Magasin for Finansforbundet

24-01-08

15:19:04

06/11

Våtere, villere, varmere Skuffende dom Smil, du har jo fått jobb Hårreisende nedbemanning Arbeidstiden blir uendret

første fraspark


Finansmatematikk

– effektiv og konsentrert læring! AFR Emneområder: 3. Finansmarkeder og 4. Produktgrupper Faglærerne opplever at deltagerne i fagsamlinger har en utfordring med å løse oppgaver på nivå med AFR sin kunnskapsprøve på Emneområde 3 og 4.

Ta kontakt med SPAMAs salgsavdeling for nærmere informasjon.

Postboks 6900 St. Olavs plass, 0130 OSLO • Telefon 22 98 31 00 • Telefaks 22 11 46 48 • www.spama.no I samarbeid med Sem & Stenersen Prokom – leverandør til offentlig sektor


INNHOLD

20 24

6

30 16

4 Leder

20

14 Kropp og sjel 19 Lokalt I 26 Lokalt II

24

28 Gjesteskribent 32 Innsikt 34 Arbeidsrett

30

35 Forbundslederen 36 Utsyn 37 Innblikk 38 Medlemsfordeler

33

39 Aktivitetskalender

FINANSFOKUS

Magasin for Finansforbundet 06/11 12. årgang ISSN 1502 - 0053

Merkur-Trykk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

01/10

Våtere, villere, varmere

Ingen skadeområder øker mer enn vannskader. Første halvår i år har forsikringsselskapene betalt ut 1,2 milliarder kroner i erstatning etter vannskader. Hittil i år er det registrert 34 000 vannskader. Finansfokus ble med en takstmann ut på jobb.

Skuffende dom fra Høyesterett

I sommer slo Høyesterett fast at ledelsen i Gjensidige kan nekte ansatte å arbeide etter fylte 67 år. – Dommen er lite fremtidsrettet og ikke tråd med regjeringens klart uttalte arbeidslinje, sier advokat Pål Behrens. Nå har Finansforbundet bedt om et møte med statsministeren for å drøfte konsekvensene av dommen.

Smil, du har jo fått jobb

Med fersk mastergrad fra Warwick Business School i England i lomma, er Hans Marius Vestheim (25) på vei fra Lunner til Lysaker til sin første arbeidsdag i finansbransjen. Hans Marius er én av fire som er plukket ut til Storebrands toårige konserntraineeprogram.

Hårreisende nedbemanning

Ledelsen i Nordea har fått hard kritikk etter at de varslet nedbemanning i den nordiske storbanken på 2 000 årsverk. Ledelsen forklarer nedbemanningen med økte kostnader som følge av endrede inter­nasjonale rammebetingelser. Men økte krav om utbytte til aksjonærene er også en del av forklaringen.

Arbeidstiden blir uendret

Arbeidstiden er under sterkt press, men regjeringen holder fast på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det kom frem på Fagpolitisk Forum der den ferske stortingsmeldingen om fremtidens arbeidsliv ble presentert.

Seier i Oslo tingrett

Et medlem i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) har fått jobben tilbake etter at han gikk til sak mot sin arbeidsgiver for usakelig oppsigelse. Medlemmet ble sagt opp etter at han var fraværende én dag og én uke for å ta seg av sin kone som var psykisk utslitt etter å ha deltatt i et TV-program.

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Sekretariatsleder: Runar Wilhelm Henriksen

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Schweigaards gate 14 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90 Trykk/design: Merkur-Trykk AS Redaksjonen avsluttet: 22. september 2011

Forsiden: Friske fraspark i Storebrand. Finansfokus ble med Hans Marius Vestheim første dag på jobb.

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik C/O Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491 e-post: eva@media-team.no Godkjent opplag: 37 691 Forsidefoto: Morten Brakestad


LEDER

Den nye ’’normalen’’ Etter å ha levert ett av historiens beste halvårsresultater, går den nordiske storbanken Nordea til det oppsiktsvekkende skritt å varsle en nedbemanning på 2 000 medarbeidere. De tillitsvalgte protesterer, men til ingen nytte. Beslutningen står fast, og i løpet av året vil det bli klart hvem som må finne seg en annen arbeidsgiver. Bankens ledelse begrunner nedbemanningen med økte kostnader i forbindelse med innføringen av nye kapitaldekningskrav fra EU. Men det er ikke den fulle og hele sannhet. Faktum er at Nordea har tatt mål av seg å bli best på avkastning til aksjonærene. Avkastningen skal økes til 15 prosent, og det er tre prosent mer enn i dag. Derfor må kostnadene kuttes og inntektene økes.

Svein Åge Eriksen ansvarlig redaktør

I sum blir dette problematisk. En ting er at bemanningen skal kuttes når banken går så det suser. Noe annet er at bankenes ledelse gjemmer seg bak nye internasjonale krav når bemanningen skal kuttes. Da er det ikke det minste rart at de ansatte i Nordea, som har stått på gjennom finans­krisen og skapt de gode resultatene, har store problemer med å akseptere det som skjer. Nå er det selvsagt ikke noe nytt at aksjonærene ønsker høyest mulig avkastning på sine ­investeringer. Og kravene til avkastning blir bare høyere og høyere. Men det som blir urimelig er at de ansatte må betale prisen for å tilfredsstille grådige aksjonærer. En slik holdning vil både kunne gå ut over motivasjonen til de ansatte, servicen til kundene, inntjeningen og bankens omdømme. Den nye ”normalen” kaller ledelsen alle de endringene som skjer i Nordea, som følge av nye internasjonale reguleringer etter finanskrisen. Nye krav til kapitaldekning og soliditet har selvsagt en pris men Nordea har allerede kommet langt med å tilpasse seg de nye kravene. Derfor burde ledelsen kalt en spade for en spade og sagt at det er grådige aksjonærer som presser dem til nedbemanning. Nordeas ledelse har fått hard kritikk i media for de planlagte nedbemanningene. Det er fortjent. Men det som virkelig er skummelt er hva andre nordiske banker nå gjør, i kjølvannet av det som skjer i Nordea. Oppfordringen går derfor til alle tillitsvalgte: Følg nøye med på det som skjer i egen bedrift. Ikke kjøp argumentasjonen om at nye EU-regler legitimerer nedbemanning. Søk råd hos uavhengige eksperter for å dokumentere hva de nye reguleringene betyr i din bedrift.

sae@finansforbundet.no Facebook: Finansfokus Twitter: @finansfokus SMS: 900 79 547

Finansfokus redigeres i tråd med Fagpressens Redaktørplakat av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansforbundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke ­nødvendigvis forbundets syn i enkelte spørsmål.

4

Finansfokus 6-2011


innsikt

Nedbemanning i Sparebanken Hedmark

BNP Paribas Norge: – Uforståelig nedbemanning

Styret i Sparebanken Hedmark vedtok i august i år et lønnsomhetsforbedrings­program med en målsetting på 120 millioner kroner innen utgangen av første halvår 2013. Dette kan føre til at ­bemanningen reduseres med inntil 100 årsverk. Inntektsøkning står for ca 1/3 del av lønnsomhetsforbedringen i tiltakene.

Den franske storbanken BNP Paribas har bestemt å stanse satsingen på det norske privatbank-­markedet. Det betyr at omlag 20 av bankens 100 ansatte i Norge nå må finne seg ny jobb.

Hovedtillitsvalgt Espen Bjørklund Larsen er bekymret for at den planlagte ned­ bemanningen vil gjøre det vanskelig å øke inntektene i tiden framover. Les mer om denne saken i neste utgave av Finansfokus.

Leder Jorunn Berland i Finansforbundet synes det er vanskelig å forstå at en veldrevet filial av et internasjonalt konsern likevel legges ned. – Det uforståelig at en enhet som drives godt og tjener penger skal legges ned. Selv om prosessen rundt nedleggingen har vært ryddig, så stiller vi spørsmål ved motivene de franske eierne har for å legge ned personmarked i Norge, sier hun.

(Foto: Svein Åge Eriksen)

NYHET! DRIVSTOFFRABATT

50

øre

(Foto: Dag Ivarsøy)

Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår.

fra første liter Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.

Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62%

Finansfokus 6-2011

5


V책tere - villere -

V책tere - villere - varmere 6

Finansfokus 6-2011


klima

varmere Hvert syvende minutt i 2010 skjedde det en vann­ skade. De siste to årene har antall vannskader meldt til forsikringsselskapene økt med 62 prosent. Meteoro­ logene mener vi må venne oss til større nedbørsmengder og mer flom. Så langt er 2011 et bevis på at det stemmer.

Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen

Ville vannmasser: Norge må venne seg til villere vær i årene som kommer. Her blir tre personer evakuert med en gravemaskin fra ei hytte ved Espa i Stange. (Foto: Jan Erik Heggelund / SCANPIX)

Finansfokus 6-2011

I vår var Gudbrandsdalen og østlandsområdet hardt rammet. I august var det Midt-Norge og Trøndelag som fikk unngjelde. Veier og jernbane ble stengt, hus og campingvogner seilte avsted og vannet flommet inn i kontorer, skoler og næringsbygg. Forsikringsselskapene har så langt fått melding om mellom 450 og 500 skader etter flommen i Trøndelag. Skade­er­statningene kan komme opp i nær 100 millioner kroner, melder i FNO. Etter flommen i Gudbrandsdalen og er det meldt om 800 skader, med en erstatningssum på 200 millioner kroner. Dette ser dermed ut til å bli den største og mest kostbare naturskadehendelsen i Norge siden storflommen i 1995, ifølge FNO. 7


klima

Alle mann til pumpene Da det verste var over i Gudbrands­ dalen forplantet skadene seg raskt nedover til Hamarregionen. Vannet i Mjøsa steg og steg. Folk kunne ikke gjøre annet enn å rydde raskt unna. Teknisk inspektør Kjetil Sømoen i If på Hamar har hatt nok å henge fingrene i. Jobben hans er å vurdere bygnings­ skader, skader på sanitæranlegg og rør, og sørge for at oppgjørene blir korrekt og effektivt behandlet. – Flommen kom raskt i år, pinse­ ferien med familien ble noe amputert, men jeg var ikke den eneste som måtte endre planer, sier han. – Telefonene ringte i ett kjør fra fortvilte kunder. Skader ble meldt inn hele døgnet. Det var ”alle mann til pumpene” og full innsats for skade­ begrensning og for å redde så mye som mulig av verdier. Sømoen skal blant annet sørge for at fagfolk og hjelpere kommer på plass så fort som mulig. If leier inn skadebe­ grensingsfirmaer som blant annet sørger for opptørking og opprydding. Plutselig var det svært mange som trengte hjelp. Det ble litt av en kabal som skulle gå opp. – Folk er utrolig flinke til å stille opp for hverandre. Dugnadsånden og hjelpsomheten viser seg å være stor når sånt skjer. Det samme så vi under storflommen i 1995. Folk kom med traktorer, verktøy og arbeidskraft, forteller Sømoen.

Psykolog og hjelpemann – Takstmenn kommer oftest på befaring litt etterpå. Det kan ofte ta litt tid før man ser skaden, og det gjelder å ha litt is i magen. En tørkeprosess kan for eksempel ta flere uker, fortsetter Sømoen. Så høyt: – Helt hit opp stod vannet i Mjøsa for noen uker siden, sier takstmann Trond Vegard Sagen. Med opptil ti befaringer om dagen kan han fort se hva som gjøres av reparasjoner. (Foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen)

8

Finansfokus 6-2011


– Stort sett opplever vi likevel at kundene synes vi kommer raskt på banen. Det viktigste er å få rydda opp og stoppa vannet. Mange er i en veldig fortvila situasjon: kjellere står breddfulle med møkkete flomvann, og rør er sprengt med vannet fossende ut i stua. Det er ikke så rent lite menneskekunnskap Sømoen og hans kolleger sitter inne med. – Vi opptrer nok som en blanding av psykolog og hjelpemann noen ganger, forteller Trond Vegard Sagen. Han er frittstående tømmermester og

godkjent takstmann i If. Sømoen og de andre forsikringsselskapene kan stole på ham når det stormer som verst. Den planlagte Tyrkia-turen med familien gikk i vasken for Sagen da naturkreftene tok styringa i våres. Finansfokus får være med når de to skal på takseringsoppdrag rundt Mjøsa.

Øye for skader Det første oppdraget er på et idyllisk sommersted tett ved Mjøsas bredd. Sola skinner og vannet ligger flatt. For

menigmann ser alt ut til å være i skjønneste orden. – Her ser du hvor høyt vannet sto for noen uker siden, sier Sagen og peker på ei kjellerdør. Et øvet øye ser fort hva som har skjedd og hva det kan innebære av bygningsmessige skader både ute og inne. – Det er nok litt av hvert som må fikses her, sier han. Sagen har på det mest hektiske mellom syv og ti slike befaringer om dagen. – Og hva tror du om dette, roper Sømoen, han står ved et av de andre husene. – Hele huset ser litt skjevt ut, tror du det kan ha hatt noe med flommen å gjøre? De saumfarer tomta. Teknisk inspektør og tømmermester disku­terer ivrig. Det blir tatt notater. På vei til neste takstoppdrag ringer det i ett kjør. Sømoen er en populær mann om dagen. Det blir noen mil i bilen når området strekker seg fra Bjorli/ Røros-området og helt ned til Kongsvinger.

Rask hjelp I kjelleren hjemme hos Kari og Finn Kristiansen er det hett. Avfuktere og vifter er plassert rundt i alle rom. For et par uker siden sto hele kjelleren full av vann etter et kraftig regnvær. De måtte bruke høye gummistøvler for å bevege seg i underetasjen. Fukttekniker Roar Faldbakken Hagen fra Polygon kom raskt på plass med pumper og ble kvitt vannet. Nå går viftene for fullt og alt inventar i det som før var et gjesterom og i diverse boder, står til opptørking. – Nå har vi i alle fall temperert vin, spøker pensjonistekteparet. Kari Opptørking: Fukttekniker Roar Faldbakken Hagen fra Polygon var raskt på plass med pumpe, avfukter og tørkevifter da det flommet vann inn i kjelleren til familien Kristiansen på Hamar. (Foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen) Finansfokus 6-2011

9


klima

Kristiansen har selv jobbet i forsikringsbransjen og vet hvordan det skal fungere, men ble likevel overrasket over hvor raskt hjelpen var på plass når det virkelig gjaldt. – Vi er veldig godt fornøyd og regner med at selve oppgjøret også vil gå bra, sier hun. Polygon har hatt enorm pågang. Bedriften har måttet leie inn folk fra Trondheim og har hatt like mange oppdrag fram til mai i år som det den hadde fram til oktober i fjor.

vannskadene når yngre mennesker overtar eldre boliger, og rørsystemet blir overbelastet fordi det er gammelt og ikke er dimensjonert for mye dusjing. Enkelte dusjer dessuten rett på gamle og slitte gulv. Det anbefales å installere dusjkabinett dersom en er usikker på underlaget. Husk at vannskader som hovedregel må ha oppstått plutselig og uforutsett dersom dette skal dekkes av forsikringen, ifølge FNO.

Gamle rør

Glemmer forberedelser

Vannskader skyldes også ofte gamle rør på bad og våtrom. Gamle rør lever ikke evig. Ofte kommer

Kuldevinteren 2009-2010 resulterte i fortvilte beboere og travle rørleggere i områder med streng kulde.

– I områder som vanligvis har kalde vintre var problemet mindre, inn­ byggerne der vet hvordan de skal gardere seg, skriver Andreas Phil, seksjonsdirektør i FNO, i en artikkel i heftet ”Finansnæringen 2011”. Han forteller hva som skjer hos de mindre erfarne; – Før weekendturen forlater vi vaskerommet uten tilstrekkelig oppvarming og med ventilen åpen, selv når gradestokken kryper nedover. En liter vann i rørene blir til 1,1 liter is. Isen har derfor en voldsom sprengkraft. Rørene sprekker. Når rommet blir varmt igjen tiner isen, vannet spruter ut, og det gjør det uavbrutt helt til hovedkranen stenges, sier han. 

Etter flom: Teknisk inspektør Kjetil Sømoen i If på Hamar og takstmann Trond Vegard Sagen hadde travle dager etter flommen i vår. Her på befaring ved Mjøsa. (Foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen)

10

Finansfokus 6-2011


I 2008 ble det registrert 49 600 vannskader i norske boliger og hytter. I 2010 var det 78 000 skader.

Vann og flom

koster milliarder Vannskadeutbetalingene i private boliger økte med én milliard kroner og kom opp i over 2,7 milliarder i 2010. Det var 28 000 flere skader i 2010 enn året før. I tillegg kommer vel 1,4 milliarder kroner i vannskader i kontorer, forretningslokaler og offentlige bygg. Det er en økning på omkring 400 millioner kroner sammenlignet med 2009. Antall vannledningsskader i denne kategorien bygg kom i fjor opp i vel 23 000, som er nær 6 000 skader mer enn året før.

Frost og snø Det er like mye ekstremvær i form av kulde, som regn og flom som gjør at vannskadene stiger. Ekstrem kulde vinteren 2009/10 gjorde sitt til at erstatningsutbetalingene økte betraktelig. Erstatningene økte med 79 prosent fra 1 540 millioner kroner i 2008 til 2 752 millioner kroner i 2010. I private hjem skjedde vannskadene hvert syvende minutt. Det gikk det 70 minutter mellom hver gang en hytte fikk vannskade. Hvert 23. minutt ble en butikk, en restaurant eller et kontor rammet med til sammen 23 000 vannskader i 2010.

siden 1900. Basert på observasjoner fra værstasjonene var nedbøren nå i vår 150 prosent av normalen for våren. Dermed blir dette den femte våteste våren for landet under ett. – Varmest var det på indre deler av Østlandet og i deler av Trøndelag, Troms og Finnmark, kan vi lese på instituttets hjemmeside. Årets vårsesong startet i mars, med en månedstemperatur for hele landet som lå 1,3 °C over normalen. Måneds­temperaturen for Norge i april var hele 4,0 °C høyere enn ­normalen, og måneden var den varmeste målt siden1900.

Mildere og fuktigere De globale og regionale studiene til Meteoroligsk institutt viser blant annet at vi vil få et mildere og mer fuktig vinterklima i hele Nord-Europa, ikke bare i Norge. Den sterkeste opp­ varmingen blir i Arktis. – Norge er et sårbart område som vil måtte tilpasse seg endringene i klimaet. Vi må i årene framover venne oss til store nedbørsmengder og mer flom, ifølge instituttet. 

April 2011 varmeste siden 1900 Meteorologisk institutt melder at våren 2011 i Norge var svært varm. Middeltemperaturen var ikke på mer enn to grader over normalen, men dette gir den fjerde varmeste våren Finansfokus 6-2011

Stadig mer vann: Kristian Blystad måtte ta rekkverket til hjelp for å komme tørrskodd under jernebanebrua i Hamar sentrum tidligere i år. (Foto: Cornelius Poppe/Scanpix)

11


klima

Førstehjelp ved ­flom­skader • Ta ut sikringer for elektrisk anlegg for den etasjen som har vært oversvømmet. • Tøm bygningen for vann som ikke har rent ut. • Riv ut gulvbelegg og tepper og lagre dette på ­eiendommen. • Ta ut eller åpne vinduer i kjeller, og fest netting over vinduet med lekter som spikres, for forsvarlig tetting. La innvendige dører stå åpne. • Om du er hjemme, åpne i tillegg ytterdører i kjeller og eventuelle ytterdører og vinduer i skadet boligetasje. Dette fremskynder tørking. • Sett opp vifter i skadet etasje for å forsterke ­luftsirkulasjonen. • Rydd slam og rengjør. • Kontrollér avløp hvis bygningen tas i bruk. • Har kjeller oppfôret gulvkonstruksjon av tre - og denne har vært oversvømmet - vurdér først uttørking før eventuell riving. • Varmtvannsbereder og elektrisk anlegg som har stått under vann må ikke tas i bruk før utstyret er ­kontrollert av elektriker. • Bygninger som står i fare for å «flyte opp» må forankres, eventuelt må kjeller fylles med vann. (Kilde: FNO)

Sikring mot stormskader • En storm har voldsomme krefter. Det er viktig å sørge for at konstruksjoner med stort vindfang er forsvarlig forankret. • Båter i opplag, levegger og garasjer med åpen port blir fort ofre for vindens herjinger. • Løse gjenstander skaper farlige situasjoner. Trampolinen i hagen er et vanlig “flygende objekt” under en storm •A  lle bygg under oppføring må sikres ekstra godt. (Kilde: FNO)

12

Tips og råd mot vannskader • Sannsynligheten for å komme hjem til vannskadet hus er høyere enn for å rammes av innbrudd. I gjennomsnitt registreres det 200 vannskader i norske boliger hver dag. • Steng stoppekranen ved fravær. Alle i husstanden bør vite hvor stoppe­ kranen er og hvordan den stenges. De mest omfattende vannskadene skjer i tomme hus, der vannet får flomme utover i dagevis før skaden oppdages. • Bruk lekkasjestopper. En lekkasjestopper skal monteres til eller omkring vannførende installasjoner for å varsle og stoppe uønsket vannutstrømning. Avanserte lekkasjestoppere overvåker alle rør og installasjoner i bygningen, og gir rabatt hos forsikringsselskapene. • Ikke la vaskemaskiner eller oppvaskmaskiner gå når du ikke er hjemme, eller sover. Det kan oppstå både vannlekkasjer og brann ved bruk. • Rens vannlåser og sluk minst én gang i året. • Vurder om rørene dine er gamle og trenger utskiftning. • Bytt vannslanger som er eldre enn ti år. Vær oppmerksom på at avløps­ slangene også kan ha lekkasjer. • Tapp ut vannet fra vannledningene slik at det ikke står i rørene og fryser. • Pass på å ha på varme i kjelleren når det er kaldt ute. • Skal du pusse opp våtrom eller bygge nytt hus, bør du sørge for at rør­ leggeren monterer et vann­skadesikkert og vedlikeholdsvennlig sanitær­ anlegg. En vannskadesikker installasjon er rimelig i vedlikehold, kan lett skiftes ut eller forandres, og du unngår unødvendige vannskader. (Kilder: Vannskadekontoret ved SINTEF Byggforsk. FNOs artikkelssamling ”Finansnæringen 2011”. Finansnæringens F­ ellesorganisasjon (FNO))

Vann blir til is: ­Manglende kunnskap om vann, rør og frost kan forårsake store skader. Her har rør sprunget lekk og frosset til igjen. (Foto: If, Hamar)

Finansfokus 6-2011


Norsk Naturskadepool (NP) er alle skadeforsikringsselskaper som dekker naturskade etter naturskade­forsikringsloven. NP er kontaktledd til Statens naturskadefond. NP utlikner naturskadeerstatningen mellom s­ elskapene og ivaretar reassuransedekningen av norsk naturskadeforsikring.

Erstatnings­ordningene ved naturskade I Norge har vi en todelt erstatnings­ordning ved natur­skader på ting. Hvem som erstatter skaden er avhengig av om objektet kan forsikres eller ikke. Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskade. Dette følger av naturskadeforsikringsloven. Gjennom denne ordningen er du sikret erstatning ved naturskade. I tillegg til de felles erstatnings­vilkårene som selskapene har blitt enige om kan det hende du har en videre dekning gjennom ditt eget forsikringsselskap. Naturskade­forsikringsloven omfatter ikke motorvogn, småbåter, skip og endel andre objekter. Erstatning for disse avhenger av din ordinære forsikringsdekning. Erstatning på verdier som ikke kan brann­forsikres dekkes gjennom Statens naturskadefond. Dette er det offentlige organet som erstatter naturskader. Slike skader er for eksempel skade på dyrka mark og bruer.  (Kilde: www.naturskade.no )

Annonse

FERDIG AUTORISERT, HVA NÅ? Autorisasjonsordningen  for  finansnæringen  har  gi3  rom  for  trening  av  rådgivere  i  bransjen.  New  Deal  Scandinavia  jobber  med  å   videreutvikle  de3e  treningsrommet  for  å  skape  vedvarende  resultater  for  våre  kunder.  Vi  Blbyr  skreddersydd  prestasjonstrening  for   rådgivere  og  salgsledere.   Ferdighetstrening  for  rådgivere  

Vi   "lbyr   treningsprogram   for   rådgivere   og   meglere   innen   finanssektoren.   Treningsarenaen   er   "lpasset   den   enkeltes  nivå  sam"dig  som  kunnskap  og  ferdigheter  "legnet  gjennom  AFR  blir  ivaretaL  og  videreforedlet.   Individuelle   prestasjoner   og   resultater   står   i   sentrum   sam"dig   som   vi   ivaretar   en   høy   integritet   i   kundesamtalen.   Treningsprogrammet   blir   "lpasset   bedriNens   strategi   og   kultur.   Vi   skal   bidra   "l   at   deres   rådgivere  leverer  gode  resultater  gjennom  forsvarlig  rådgivning  og  målreLet  prosess.    

Salgsledertrening  

Tøffere  konkurranse  og  en  mer  kompleks  hverdag  seLer  mer  press  på  effek"v  salgsledelse  enn  noen  gang.   Effek"v   salgsledelse   krever   ferdigheter   og   forståelse   for   hvordan   videreutvikle   medarbeidere.     Vi   jobber   sammen  med  våre  kunder  for  å  etablere  rik"g  treningsarena  og    systema"kk  for  effek"v  salgsledelse.  Vi   seLer  sammen  ”verktøykassen”  med  den  beste  prosessen  for  den  enkelte  leder.      

Prestasjonsutvikling  (management  for  hire)  

Vi  har  ledige  konsulenter  som  kan  overta  rollen  som  salgsleder  med  eL  hovedformål:  Å  løNe  deres  team,   organisasjon  "l  et  høyere  nivå.  Vi  jobber  i  tråd  med  deres  strategi  med  enkel"ndividet  for  å  øke  graden  av   prestasjoner  i  salg  og  sam"dig  ivareta  integritet.  

  New  Deal  Scandinavia  AS  

S"an  A.  Wathne  er  utdannet  siviløkonom   Våre  ressurser  har  solid  bakgrunn  fra  finansbransjen  og  har  bred  erfaring  fra  så  vel  rådgivning  som  ledelse.   og  har  over  17  års  erfaring  fra  finans   Blant  våre  kunder  finnes  flere  av  de  største  og  mest  betydningsfulle  aktørene  i  finans  i  Norge,  enkelt  og   bransjen.  Han  har  bred  erfaring  fra   greit  fordi  vi  skaper  resultater.  For  mer  info:   rådgivning,  ledelse  og  som  trener.  Wathne     er  ser"fisert  sensor  2  og  leder  i  dag  New   Deal  Scandinavia  AS.   Kontakt  oss  på:  909  70707          eller  www.new-­‐deal.no  

Finansfokus 6-2011

13


kropp og sjel kropp og sjel

14

Dans høsten inn Enten du elsker å trene eller vegrer deg for dørstokkmila, kan denne høsten bli sprekere og gladere på en morsom og sosial måte!

Kari Jaquesson leder morgen­ trimmen på TV 2 og er en av Norges mest etterspurte ­instruktører. (foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

14

Selve ordet trening står for noen i et litt negativt lys, med assosiasjoner til tette gymsaler, overbefolkede treningssentre og trange garderober. Selv om flere er medlem av treningssentre enn noensinne, er jo de fleste ikke medlem. Faktisk er det veldig mange av oss som er så inaktive at det går på helsa løs, både fysisk og psykisk. Så hvorfor ikke prøve å lage litt fest rundt fysisk aktivitet?  Høsten er flott, og det å gå turer i frisk luft og nyte fargeforandringene i løvverket er herlig. Men høsten byr gjerne på en del vær som gjør det mer fristende med innendørs aktiviteter. Kom til dans! Over hele landet arrangeres mange morsomme danse­ partier der man kan tegne seg for bare en helg, eller helt frem til jul. På et dansekurs trenger du ikke eget treningstøy, det er bare å komme i vanlige klær og behagelige sko. ”Jeg eier ikke rytme!”: Å, jo da, alle mennesker har rytme, men ikke alle har lært seg å uttrykke den. Om du aldri beveger deg etter musikk, er det vel ikke rart om det føles litt rart i begynnelsen! Alle mennesker har rytme – du også! Den ligger kanskje bare litt i dvale! ”Jeg er så ukoordinert!”: Ingen kan noe før de har lært det. Det er ingen danseinstruktør som forventer at deltagerne på et kurs skal være øvede fra starten! Det er nettopp det som er det morsomme på et kurs. Du lærer ett og ett trinn av gangen. Vanligvis gjennomgås det først uten musikk, deretter prøver alle trinnene etter musikk gjentatte ganger. Når trinnet sitter går instruktøren videre. Til slutt sitter det i beina!  ”Jeg liker ikke å danse!” Hvordan vet du det? Selv om du kanskje ikke likte det før, kan det vel hende at du kan

få sansen for det nå? Prøv først, og vurder etterpå! Det arrangeres helgekurs mange steder i landet. Om du er skeptisk, kan det være en grei start. Det finnes mange forskjellige typer dansekurs: Selskapsdans, latinsk, hyggedans, linedance og folkedans, for å nevne noen. Fordelen med linedance er at du ikke trenger partner. La dog ikke bekymring for å finne en partner stoppe deg. Som regel ordnes dette på kurset. Om du vil ha mer opplysninger kan du ringe og spørre hvordan de gjør det på det aktuelle stedet. I tillegg til at det er gøy og sosialt, er det god trim i dans. De fleste merker først etterpå hvor mye de egentlig har tatt i – underveis er det så artig at du ikke merker at du trener! Kondisjonen blir bedre, hjerte og lunger blir mer utholdende. Holdningen blir rankere, og midjen strammere. Kjernemusklene i mage og rygg jobber hele tiden når du skal ha en elegant danse­ holdning, særlig i selskapsdans og latindans. Når du må konsentrere deg om hva føttene skal gjøre vil du ikke ha tid til å tenke på jobben eller på bekymringer – det blir en mental fristund! Dansekurs holdes til faste dager og tider. Det er den samme gruppen som er på kurset hver gang. Det kan by på nye bekjentskaper, og man blir jo trygg på hverandre etter bare én gang på kurs. Det er som regel mindre grupper enn på gruppetrening på et treningssenter, slik at instruktøren får tid til hver enkelt. Vanligvis annonseres kurs i avisen, men ved å gå inn på internett, taste dansekurs og navnet på din by eller region vil det poppe opp en mengde alternativer. Da er det bare å ta seg tid til å vurdere hvilket kurs som passer deg best, pusse danseskoene og glede deg til en høst som blir betraktelig lysere, morsommere og sprekere!

Finansfokus 6-2011


tv-aksjonen

Årets TV-aksjon går til Norsk Folkehjelp og arbeidet med å fjerne miner og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt. YS er samarbeids­ partner med Norsk Folkehjelp under TV-aksjonen.

Sudan: Mine­r­ydder i aktivitet.

TV-aksjonen 23. oktober

Vi rydder for livet Hver eneste dag drepes og lemlestes uskyldige mennesker av miner og klasevåpen. Dette er en forferdelig trussel for menneskene som bor i disse områdene. Miner og klasebomber ligger gravd ned over alt. Det er ikke uvanlig å finne eksplosiver på skoleveier, leke­ plasser, dyrket mark eller langs veien. Bare i Laos ligger det igjen 70 millioner klasebomber etter Vietnamkrigen. Pengene fra årets TV-aksjon skal gå til å rydde vekk denne trusselen. Norsk Folkehjelp graver frem og uskadeliggjør miner og klasebomber hver dag, i 15 ulike land. Det er et tidkrevende arbeid, hvor hver kvadratmeter blir søkt gjennom før arealet kan overlates til lokalbefolkningen. Norsk Folkehjelp har utviklet en komplett verktøykasse for mine- og Finansfokus 6-2011

eksplosivrydding: Kartlegging av problemet, manuell rydding, mine­ hunder og mekanisk rydding.

Verdens største dugnad TV-aksjonen har vært gjennomført hver eneste høst siden 1974 og er blitt en institusjon og en tradisjon i Norge. Aksjonen er verdens største innsamlings­ aksjon, målt i innsamlede midler per hode og antall deltakere. Hvert år jobber 7 000 frivillige landet over med organiseringen av innsamlingen i sin kommune. Målet er at 100 000 bøssebærer skal besøke to millioner husstander i Norge i løpet av to timer, søndag 23. oktober.

de kan leve et lykkelig liv, sier Erik Thorstvedt, som sammen med Haddy N›jie skal lede årets TV-aksjon i NRK. Registrer deg som bøssebærer (ring 02025) og les mer om årets TV-aksjon på www.blimed.no 

Programledere: Erik Thorstvedt og Haddy N’jie.

Årets viktigste søndagstur – TV-aksjonen skal redde liv, men den skal også gi folk en trygghet som gjør at 15


Skuffende dom: – Høyesterett har i sin dom 29. juni fratatt våre medlemmer retten til å jobbe til de er 70 år. Konsekvensene av d­ ommen blir at enten endrer vi loven, eller vi foretar en ny vurdering av pensjonsreformen med sikte på å øke utbetalingene til pensjonistene, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim og forbunds­leder Jorunn Berland.

Skuffende dom fra Høyesterett Finansforbundet har bistått kunderådgiver Karin Haare Johansen i tre rettsinstanser. Hun ønsket å jobbe videre etter fylte 67 år. Det ville ikke Gjensidige. Nå vil Finansforbundet ta opp saken med statsministeren.

16

Finansfokus 6-2011


gjensidige

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Morten Brakestad

I sommer slo Høyesterett fast at ledelsen i Gjensidige kan nekte henne og andre ansatte i selskapet å jobbe etter fylte 67 år. – Tilbakeskuende og politisk umusikalsk, sier advokat Pål Behrens i Finansfor­bundet. Høyesterett sier i sin dom at denne saken har reist prinsipielle spørsmål, og at løsningen ikke har vært opplagt. Saken har dessuten vært av velferdsmessig betydning for Karin Haare Johansen. Høyesterett fastslår videre at styrkeforholdet mellom partene tilsier at Johansen fritas for saksomkostningsansvar i alle rettsinstanser. Nå har landets øverste domsstol talt, og resultatet er i Gjensidige­ledelsens favør. – Vi er svært skuffet. Dommen er lite fremtidsrettet og ikke i tråd med regjeringens klart uttalte arbeidslinje, sier advokat Pål Behrens.

Vil møte statsministeren Finansfor­bundet vil følge opp ansattes rett til å jobbe utover den bedrifts­ fastsatte pensjonsalder politisk. Det har bedt om et møte med stats­ ministeren. Forbundet mener det er underlig at Høyesterett har lagt så liten vekt på signalene fra ledende politikere og samfunnsøkonomer om at flere seniorer må stå lenger i arbeid – det som kalles arbeidslinjen. Han får støtte av YS-leder Tore Eugen Kvalheim. – Dersom regjeringen skal fremstå som troverdig når det gjelder arbeids­ linjen, må den gå inn for å endre loven, sier Berland. – Vi har bedt om et møte med statsminister Jens Stoltenberg, blant annet for å diskutere denne saken. – Jussen har talt, men nå handler det om politikk og troverdighet. Jeg er

skuffet over Høyesteretts juridiske vurderinger, men akter ikke å slippe saken. Jens Stoltenberg har tidligere uttalt at eldre arbeidstakere som blir skjøvet ut av arbeidslivet på grunn av alder, bør gå rettens vei. Det har vi forsøkt. Dersom regjeringen skal fremstå som troverdig når det gjelder arbeidslinjen, må den gå inn for å endre loven slik at folk har rett til å stå i jobb ut over den bedriftsfastsatte pensjons­ alder på 67 år, poengterer Berland.

Stor oppmerksomhet Samfunns- og medieinteressen rundt aldersdiskriminering og bedriftsfastsatte aldersgrensen har vært stor - også ­internasjonalt. Tyske Die Welt har skrevet om den, og den tyske TV-­ kanalen ZDF har laget innslag om saken. I tillegg er både advokat Pål Behrens og Karin Haare Johansen intervjuet av Wall Street Journal. 

Dette er saken Finansforbundets medlem Karin Haare Johansen (68) jobbet som kunderåd­ giver i Gjensidige og ønsket å fortsette med det. Ledelsen i Gjensidige ville derimot at hun og andre ansatte i selskapet skal slutte ved fylte 67 år. Saken havnet i retten. Finansforbundet førte saken for Johansen. I mai 2010 fikk hun og Finansforbundet tingrettens medhold i at hun kan stå i jobben etter den bedriftsfastsatte pensjonsalder, og frem til fylte 70 år. Gjensidige anket tingrettens dom, og saken ble prøvd for Borgarting lag­ mannsrett i november 2010. Lagmannsretten ga Gjensidige medhold i dom av 15. desember i fjor. Finansforbundet anket saken til Høyesterett. Den ble behandlet den 14. til 16. juni. Høyesterett forkastet Finansforbundets anke i dom av 29. juni i år.

Finansfokus 6-2011

17


gjensidige

Ellen Brook måtte fratre sin stilling i Gjensidige da hun i fjor høst nådde den bedriftsfastsatte aldersgrense på 67 år. Med støtte av Finansforbundet gikk hun til sak mot bedriften og krevde retten til å stå i stilling inntil det ble en avklaring på om 67-årsgrensen er aldersdiskriminerende.

18

Fikk ikke lov å stå i stillingen Tekst: Bjørg Buvik Foto: Morten Brakestad

Før dom er falt: Ellen Brook og Karin Haare Johansen sammen med advokat Pål Behrens før deres sak startet i Høyesterett.

Saken havnet til slutt i Høyesterett, parallelt med Karin Haare Johansens sak om aldersdiskriminering. Finans­ forbundet og Ellen Brook pekte på arbeidsmiljølovens paragraf 15-11om retten til å stå i stilling, og om den også gjelder når arbeidsforholdet avsluttes på grunn av bedriftsfastsatt aldersgrense. Det var med bakgrunn i denne bestemmelsen av Karin Haare Johansen i 2009 fikk fortsette å jobbe frem til ­endelig dom om hvorvidt 67-årsgrensen var aldersdiskriminerende.

Lovendring I Brooks sak viste Høyesterett til en endring i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1.

januar 2010. Den nye bestemmelsen – arbeidsmiljølovens paragraf 15-13 a – fast­setter regler om vilkårene for avslutning av arbeidsforhold grunnet alder. Det heter at arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 70 år. Videre står det at lavere aldersgrense også kan føre til opphør av arbeidsf­orholdet ”når grensen er saklig begrunnet og ikke er uforholdsmessig inngripende”. Høyesterett oppfatter dette til også å omfatte bedriftsinterne aldersgrenser. Retten viser også til departementets vurdering ved endringen i arbeidsmiljø­ loven. Det å avslutte arbeidsforholdet på grunn av alder skiller seg fra ordinære oppsigelser, ved at det per definisjon er saklig å avslutte arbeids­forholdet når vedkommende har nådd aldersgrensen.

Et paradoks – Det er paradoksalt at lovgiver få år etter at man tok inn regler til vern mot aldersdiskriminering i arbeids­ miljøloven, gir nye regler som gir et svakere vern for eldre arbeidstakere enn for andre, sider advokat Pål Behrens. Han mener at de nye reglene om å avslutte arbeidsforholdet først slår til i de sakene hvor arbeidstakeren fyller 70 år. – Ved 70 år er sakligheten av opphøret forhåndsvurdert av lovgiver, og jeg kan vanskelig tenke meg at det er behov for rett til å stå i stilling ved tvist om et opphør ved 70 år. Men det er noe annet når arbeidstaker må gå som følge av annet grunnlag – som ved en bedriftsfastsatt aldersgrense, under­streker Behrens. – I disse tilfellene er det domstolen som må prøve om aldersgrensen er saklig begrunnet, og arbeidstakeren vil ha behov for å stå i stilling mens tvisten om dette pågår, fortsetter han.

Anken forkastet Høyesterett ga Gjensidige medhold i at Ellen Brook ikke hadde rett å stå i stilling etter fylte 67 år. Men selv om hennes anke ikke førte frem, hevder Høyesterett at hun ikke skal pålegges saks­omkostninger for Høyesterett. I dommen heter det at saken har stor velferds­messig betydning for Brook, og at styrkefor­holdet mellom partene tilsier fritak. Gjensidige har i denne saken frafalt krav på saksomkostninger for ting­ retten og lagmannsretten. 

18

Finansfokus 6-2011


lokalt

Finanskro på Rockheim

Nytt rockesenter: Mange interesserte medlemmer i Trøndelag tok rockens historie i øyesyn på Rockheim, Trondheims nye og populære rockesenter. (Foto: Finn Orholm).

Trondheim: Vel 100 medlemmer fra Finansforbundet i Trøndelag møtte opp til en spennende omvisning på Trondheims nye museum og populære rockesenter Rockheim 6. september. Intensjonen for museet er å formidle musikkhistorie slik at den gir både innhold og drivkraft til livet. Rockheim har vært en stor suksess siden det åpnet i august i fjor. Over 160 000 har allerede har besøkt senteret. Besøket ble også en stor opplevelse for medlemmene i avdeling Trøndelag. De fleste vil nok ta turen tilbake for å oppleve mer av museets musikkhistorie. I tillegg fikk medlemmene mye nyttig informasjon fra nestleder i Finansforbundet, Pål Adrian Hellman. En trivelig og interessant kveld ble avsluttet med et kulinarisk måltid. 

En time i Eva ­Cassidys liv Stavanger: 24. august var Teaterhallen fylt opp av 100 forventningsfulle medlemmer fra Finansforbundet, som på forhånd hadde hørt mye positivt om forestillingen Last Call. Forestillingen var basert på en tenkt time i Eva Cassidys liv. Her fikk vi være med på den siste sceneopptreden til den da kreftsyke ameri­kanske sangerinnen. Vi fikk ta del i hennes fortelling fra sin oppvekst, hennes første vaklende trinn inn i artistverden og om hennes korte sangkarriere. Ikke visste hun da at det var etter sin død hun skulle bli mest populær. Mareike Wang spilte hoved­ rollen i denne unike oppsetningen. Med få sceneeffekter skapte hun en gripende Finansfokus 6-2011

forestilling, som fikk oss alle til å sitte med tårevåte øyne og lutter øre til en fantastisk stemmeprakt fra den unge lokale skuespilleren. Etter forestillingen traff vi May Nærland og Kolbjørn Opstad fra Storebrand. De kunne ikke få fullrost tilbudet Finansforbundets medlemmer fikk ta del i denne kvelden. Kolbjørn Opstad hadde fra tidligere kjennskap til Eva Cassidys sanger, mens May Nærland ville direkte ut på shopping neste dag for å skaffe seg en CD eller to av den nå avdøde sangerinnen. Takk til Finansforbundet avdeling Rogaland. 

Kjempefornøyde medlemmer: May Nærland og Kolbjørn Opstad fra Storebrand var svært godt fornøyd med forestillingen om Eva Cassidys liv. (Foto: Jan Velde). 19


gjensidige

Spent debutant: Hans Marius Vestheim på vei til sin første dag på jobb i finansnæringen. 20

Finansfokus 6-2011


Hva venter en ung og nyutdannet finansjypling på hans første dag på jobb? Finansfokus fulgte Hans Marius Vestheims første heseblesende arbeidsdag i Storebrand.

– Smil,

du har jo fått jobb! Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen Foto: Morten Brakestad

Toget fra Gjøvik på vei mot Oslo kommer presis. De fleste setene er fulle av trøtte pendlere på vei til første dag på jobb etter sommer­ferien. – Hei, det er meg som er Hans Marius, sier en våken, smilende lyslugg i pen grå dress, akkurat idet jeg kommer inn på toget på Kjelsås stasjon. Med en fersk mastergrad fra Warwick Business School i England i lomma er han på vei fra Lunner til Lysaker, til sin første arbeidsdag i finansbransjen. – Jeg er litt spent. Jeg hadde sommerjobb i Storebrand i fjor, men dette blir nok annerledes, sier han. I tillegg til ny jobb er Hans Marius på husjakt og planlegger å gå på en visning rett etter arbeidstid.

Ikke for hvermannsen Hans Marius er en av fire som er plukket ut til Storebrands toårige konserntraineeprogram. Dagen skal vise at det ikke er et program for ”hvermannsen”. Det faller derfor på sin egen urimelighet å omtale Hans Marius og de tre andre traineene som jyplinger. De fire er hardt arbeidende og topp engasjerte. CV-ene forteller om mastergrader med internasjonalt tema og

Finansfokus 6-2011

nivå, om student- og lederengasjement, og jobb og idrettskarrierer ved siden av studiene. Ingen har ligget på latsiden de siste fem-seks årene. Avslapping står heller ikke på programmet hos Storebrand.

Mor mentor – Her har vi dere, ja. Anne Røren Andreassen smiler med hele kroppen. Hun er sjef og dedikert mentor i traineeprogrammet. Det er ikke vanskelig å se at hun er umåtelig stolt over å ha greid å kapre disse fire lederspirene. Storebrands traineer skal utvikles til å bli fremtidige ledere eller fagspesialister. Etter to år i programmet skal de ha opparbeidet seg faglig erfaring og et stort nettverk som gjør dem ettertraktet for ­spennende stillinger både i og utenfor konsernet. 68 prosent av traineene blir i Storebrand. Først er det identitetskortet med bilde som skal på plass. – Ikke så alvorlig da, sier Anne til Hans Marius. – Smil, du har jo fått jobb.

Beste program noensinne Det er litt av hvert som venter dem. – Hos oss stilles det store krav, men så får de jommen den beste opplæringen de kan drømme om, sier Anne ubeskjedent.

– Storebrand har rett og slett det beste traineeprogrammet, og det er ikke noe vi bare sier selv. Det sier ”alle”, både de 110 som har vært gjennom programmet, og sjefene deres, sier hun. Programmet er godt fundert i hele konsernledelsen. En av grunnene er at traineene bidrar til mangfold og fornyelse. De kommer inn med fersk kunnskap. Storebrand tar bare inn de beste.

Hvem er du? – Dette er 16. gang jeg tar imot et nytt kull, og jeg er like spent hver gang, kvitrer Anne idet hun geleider nykommerne inn på Mentor, et av Storebrands fine møterom. Hun forteller at det blir mye fokus på dem. Hvem er dere, og hva har dere gjort? Hans Marius er førstemann ut. – Eh… Han nøler et nanosekund. Den snille mentoren har plutselig forandret seg til en slags mild oberst. – Ta kortversjonen, du, beordrer oberst Andreassen. Så går det på løpende bånd for alle fire. Skoler de har gått på, fag de har studert og oppgaver de har levert.

21


karriere

22

– Flott! Er det ikke herlig? Er ikke dette supre folk? spør Anne henvendt til Finansfokus. De skal presentere seg hver gang det kommer inn en ny foredragsholder. På ett av foredragene skal flere andre nyansatte høre på. Anne ønsker ikke at traineene skal drukne, og oppfordrer dem til å stille spørsmål. Foredrags­holderen er her for de fire i trainee­programmet. Det er de som er i sentrum. Etter 14 dager skal de holde en presentasjon om et tema. Hans Marius skal foredra om hvordan Storebrand skal møte kundene… – Kundene er viktigst, det er derfor vi og dere er her. Det er kundene vi lever av, og de fortjener all vår oppmerksomhet. Vi må forstå kundene for å forstå markedet. Greit? Det nikkes.

Fire fagstopp Så går det slag i slag, det pøses på med foredrag, det ene avløser det andre. De får høre om visjoner og kjerneverdier, om konsernprinsipper, strategier og føringer fra styret. De får også høre om det første ”stoppet” de skal ha. I løpet av to år skal traineene innom fire fagstopp innenfor ulike forretningsområder på tvers av konsernet. Fagstoppene er tilpasset hver trainee og skal gi dem faglige utfordringer og nye erfaringer. I tillegg er det et spesialopplærings­ program med faste fagmøter, kurs og seminarer og sosiale arrangementer og turer. I tillegg får de vite at de skal være med oberst Andreassen og ”selge” Storebrands traineeprogram til nye mulige traineer på forskjellige lære­ steder. – Det ville jo være fullstendig tullete av meg å reise alene, når jeg har dere. Det er dere som kjenner studiestedene og folkene, fastslår hun. – Nå tar vi en pause! 22

Fakta: Hans Marius Vestheim (25). Frem til nylig student­medlem i Finans­forbundet. Utdannelse: Master in Finance fra Handelshøyskolen BI og Warwick Business School. Annet: befalskole, deltidsstudier i organisasjon og ledelse, ”summer intern” i Storebrand, under­visningsassistent på BI.

– Dette er bra Hans Marius og tre andre reiser seg. De gliser. Ingen av dem virker bekymret over tempoet og over hva som forventes av dem. De visste på forhånd at de ikke kom til en ni til fire-jobb. Men at de skulle bli så godt mottatt og få være med på så utrolig mye allerede fra første dag var visst litt overraskende. – Dette er så bra. Og det kommer til å bli så bra. Hans Marius er strålende fornøyd. – Jeg er utrolig heldig. Vi får servering på sølvfat, men læringskurven blir bratt. – Målet for dette traineeopplegget er at det skal være den beste starten på karrieren deres, derfor må vi utarbeide noen samspillregler, sier Anne når de kommer inn etter den korte pausen. – Vi skal ha det høyt under taket, vi skal spille hverandre gode, ingen spisse albuer. Jeg vil at dere skal ta godt vare på hverandre. ”Obersten” forsvant like kjapt som hun kom. En omtenksom, glad og litt gal mentor er tilbake. Nye og gamle traineer har mye med hverandre å gjøre. De ”gamle” deler villig av sine erfaringer og fungerer som faddere for de nye. De får alle et intensivt år sammen i traineeopplegget, samtidig som de er plassert rundt i forskjellige avdelinger.

Spise pølse med sjefen Neste punkt er lunsj med konsernsjef Idar Kreutzer. – Idar liker traineeprogrammet godt, han vil veldig gjerne møte dere, men han har knapt med tid. Han har fått oppsummering av CV-ene deres, men dere tar likevel presentasjonen av dere selv. Vi tar det likegodt en gang til. Hans Marius først. Ingen nøling denne gangen. – Jeg skjønner jeg har valgt feil lunsj, spøker Kreutzer, og ser ned på pølse-og-potetstappe-lunsjen. – Etter å ha hørt presentasjonene, skjønner jeg jo at dette ikke er noe barneselskap. Konsernsjefen oppfordrer traineene til å benytte de to årene godt. – Still spørsmål. Vær litt egoistiske, tenk på hva dere ønsker å forstå. Å være trainee er en døråpner. Benytt dere av det. I løpet av disse to årene får dere en enorm bredde, dere vil bli oppfattet som omstillingsdyktige, det er en stor fordel i resten av yrkeskarrieren, sier Kreutzer, før han haster videre.

Slutt på første dag på jobben Opplegget fortsetter etter lunsj med at Hans Marius og de andre skal fortelle en ting om seg selv som de andre ikke vet. Dermed kommer de alle litt nærmere hverandre, og mentor oppnår det hun planla. Dagen avsluttes med at traineefadderne følger ferskingene til sin første kontorplass. Hans Marius er fremdeles et stort smil når hans første arbeidsdag nærmer seg slutten. – Jeg er veldig fornøyd med at jeg valgte Storebrand. Dette er et fantastisk godt opplegg. Jeg opplever det som ”å komme hjem”, sier han. På toget tilbake mot sentrum innser han at ikke rakk den visningen han hadde planlagt. Det ser ikke ut til å bekymre ham stort. Han gleder seg allerede til arbeidsdag nummer to.  Finansfokus 6-2011


Security: Fotografering til id-kort må på plass før alt annet.

Ingen avslapping: Sjefen for traineeprogrammet, Anne Røren Andreassen, forteller de nye traineene om litt av alt det de skal gjennom den første uka. Hans Marius Vestheim (f.h.), Anna Charlotta Rehnholm, Torill Nikø og Daniel Sundahl er lydhøre.

Fotosession: Nye og gamle traineer fotograferes til Storebrands nettsider.

Guide: Nye og gamle traineer har mye med hverandre å gjøre. Torill Nikø, Anna Charlotta Rehnholm og Hans Marius Vestheim blir guidet av en av de ”gamle”, Henna Lappi (nr to f.v.). Finansfokus 6-2011

– Herlig!: Hans Marius er godt fornøyd med ny kontorplass og pc. Henna Lappi og Torill Nikø i bakgrunnen.

Møtte sjefen: – Å være trainee er ikke en ferdighet i seg selv, mer en slags mental holdning, mener konsernsjef Idar Kreutzer. Han oppfordret Hans Marius og de andre traineene til å bruke de to årene godt. 23


nordea

Første halvår 2011 forbedret Nordea sitt resultat med 21 prosent, eller 1952 millioner euro. I en situasjon da det nordiske bankkonsernet går så det griner, varsler de en nedbemanning på 2000 årsverk i løpet av året.

24

Hårreisende ned Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Sterke ord har blitt brukt for å karakterisere det som nå skjer i Nordea. Både ansatte i Finland, Sverige, Danmark og Norge blir rammet av nedbemanningene. Ledelsen forklarer nedbemanningen med økte kostnader, som følge av endrede internasjonale rammebetingelser. – Vi ser ikke bort fra at det også er økte krav til utbytte til aksjonærene som er en av årsakene til den varslede nedbemanningen. Derfor blir det ekstra vanskelig for de ansatte å forstå hvorfor det er nødvendig med en slik om­ fattende nedbemanning nå, sier hovedtillitsvalgt Steinar Nickelsen. Han får støtte av generalsekretær Christina Colclough i Nordic Financial Unions, som er de nordiske finansforbundenes fremste EU-ekspert. – Det er veldig lett å skylde på EU når det kommer nye retningslinjer. Men faktum er at de nye EU-reglene ikke kan legitimere at det er nødvendig for Nordea å nedbemanne med 2000 årsverk. Mange banker har allerede kommet langt i å tilfredsstille de nye kapital- og soliditetskravene fra EU. Derfor kan ikke Nordea bruke disse reglene til å kvitte seg med 2000 dyktige medarbeidere, understreker NFUs generalsekretær.

Ingen oppsigelser – Det er skuffende og uforståelig at ledelsen i Nordea går til det skritt å 24

Finansfokus 6-2011


dbemanning

Helt hårreisende: – Det er blitt brukt sterke ord om den planlagte nedbemanningen i Nordea som etter mitt syn er helt hårreisende, sier hovedtillitsvalgt Steinar Nickelsen.

Finansfokus 6-2011

gjennomføre en nedbemanning nå. Vi har klart oss meget bra gjennom finanskrisen, og leverte første halvår ett av tidenes beste resultater. Vi tillitsvalgte står fast på at en nedbemanning i denne størrelsen er et altfor drastisk virkemiddel i den situasjonen Nordea nå befinner seg i. Nickelsen er bekymret for hva nedbemanningen vil bety for banken og de ansatte på sikt. Han frykter at motivasjonen til de ansatte blir skade­ lidende, at kundene ikke får den service de har krav på, og at banken mister kunder og at bankens omdømme svekkes som følge av det som nå skjer. – Vi har stilt helt klare betingelser i den nedbemanningsprosessen vi nå er inne i. Jeg har en klar forventning om at nedbe­manningen skjer frivillig og at de som rammes blir godt ivaretatt gjennom sluttpakker som er tilpasset den enkeltes situasjon. Vi kommer ikke til å akseptere en eneste oppsigelse i denne prosessen, påpeker hovedtillitsvalgt Steinar Nickelsen. Til tross for tøffe tak, er det er godt samarbeidsklima mellom de tillitsvalgte og ledelsen i banken i Norge. Det er oppnådd enighet om innholdet i virkemiddelpakken, som alle ansatte i prinsippet kan søke. Her vil det bli tilbud fra tre til 18 måneders lønn, avhengig av alder og ansiennitet. Videre vil det bli tilbudt AFP-avtaler med gavepensjon fra 62 år. En rekke Nordeaansatte vil også få muligheten til å prøve seg i andre bedrifter gjennom en outplacementavtale, der banken betaler lønnen til den ansatte i noen måneder. Det blir også individuelle løsninger. – Vi har også fått det svart på hvitt at den nedbemanningen som nå skjer ikke er en utskifting av kompetanse.

Det har vært viktig for oss. Vi har meget dyktige medarbeidere som har stått på gjennom finanskrisen, og sørget for at Nordea i dag er en av Nordens mest lønnsomme banker. Selv om vi er uenig i grunnlaget for nedbemanning, er det likevel viktig for oss å fortsette en konstruktiv dialog med ledelsen slik at vi oppnår best mulige løsninger for dem som blir berørt.

Uheldig signaleffekt Hovedtillitsvalgt Steinar Nickelsen er spesielt bekymret for den signaleffekten det gir at Nordens største bankkonsern bruker de nye EU-reglene for å legitimere en stor nedbemanning. Han frykter at dette kan inspirere andre banker til å gjøre det samme. – Jeg ønsker ikke at mine kolleger i andre nordiske banker skal bli utsatt for det som vi har gått igjennom nå. Når vi bruker slike virkemidler i tider der banken leverer tidenes beste resultater, må vi jo spørre oss om hva som blir konsekvensen hvis det senere virkelig skulle bli en krise. Da har vi jo allerede brukt opp virke­ midlene. Det er fortsatt mange ansatte som husker hva som skjedde i 1991, da banken gikk teknisk konkurs. De tillitsvalgte i Nordea har bedt ledelsen om å komme med oversikt over hvilke områder i konsernet som skal nedbemannes. Det som så langt ligger i kortene er at salgs- og kundefunksjoner i størst mulig grad skjermes, og at hoveddelen av nedbemanningen skal skje i stabs - og støttefunksjoner. I løpet av november vil det bli klart hvilke områder som skal nedbemannes i Nordens største bank.  25


lokalt

26

Pippi Power i Rogaland Rennesøy: 10. – 11. september fikk 23 medlemmer i Finansforbundet i Rogaland en sjelden gave. De fikk mulighet til å delta på et Pippi-Powerkurs og kursleder Gitte Jørgensen fra Danmark gjorde sitt ytterste for at kurset skulle bli en fantastisk opplevelse på alle måter. For Gitte var det viktig å poengtere at det ikke er personen Pippi, men den kraften og energien som Pippi representerer. Hvis noen tror at å delta på kurset betyr at deltakerne skulle ende opp som 23 Pippi-kopier, har vi nok misforstått litt. For det er kraften det handler om, og Gitte brenner for å fortelle om og hjelpe kursdeltakerne til å finne fram denne kraften selv. 

Se mulighetene: Pippi-kurset handler om å slutte å gå på autopilot, skru om bryteren for å bli bevisst de valg vi gjør og se de muligheter vi har. (Foto: Mai Brit Staurland Strøm).

Medlem nr. 1000 i Hedmark Stange: Finansforbundet avd. Hedmark har passert 1000 medlemmer og den heldige ble Pål Stenhaug som 9. mai begynte som finansrådgiver i SpareBank 1 Hedmark på Stange. Forleden vanket det både marsipankake og et gavekort fra G-sport på 1000 kroner til Stenhaug. – Jeg trives veldig godt i banken og har tidligere jobbet i DnB NOR Eiendom og i Stange kommune. Når

det ble en ledig stilling her i banken, var det en mulighet jeg ikke kunne la gå fram meg, forteller Stenhaug. Han håper at medlemskapet i forbundet både kan være til nytte og glede og at han i tillegg til å få nød­ vendig bistand som medlem også kan nyte godt av attraktive medlemstilbud og spennende aktiviteter i regi av Finansforbundet avdeling Hedmark. 

Helt krem: Pål Stenhaug (til venstre) ble rekruttert av tillitsvalgt Monica Øverby og leder av Finansforbundet avd. Hedmark, Espen Bjørklund Larsen (i midten) spanderte marsipankake. (Foto: Svein Åge Eriksen). 26

Finansfokus 6-2011


kick off

Høstens tillitsvalgtkonferanser i de geografiske avdelingene erstattes med Kick off. Union Future er avsluttet som prosjekt, og i september går startskuddet for realiseringen av det nye Finansforbundet

Kick off: Noe nytt er på gang… 1 100 tillitsvalgte er invitert, og så langt er det påmeldt rundt 600. Med bena solid plantet i nåtiden og med fremtiden i sikte, skal de sammen sparke i gang en ny hverdag for forbundet. Målet er 70 prosent medlemsoppslutning i 2020. Forbundsleder Jorunn Berland lover to begivenhetsrike dager den 26. og 27. september. – Vi skal servere smakebiter fra fremtidens fagforening; nye tilbud,

nye tanker, ny visuell profil, nye nettsider – for å nevne noe, sier hun. I tillegg har vi invitert en rekke interessante og profilerte personer som vil gi faglig påfyll og inspirere oss alle til å ta fatt på den viktige målsettingen vi har satt oss: Å bidra til en bærekraftig utvikling for finansnæringen med Norges mest attraktive arbeidsplasser, avslutter hun. I neste utgave av Finansfokus kan du lese om arrangementet. 

*

H K Reklamebyrå 0511

YS Medlemskort med MasterCard

3 % sparerente fra første krone Du kan bruke YS Medlemskort både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: 3 % sparerente fra første krone Ingen krav til minstebeløp

Ingen uttaksbegrensninger Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040 Nominell kredittrente 12,25 % årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,36 %), kr 25.000 (14,31%), kr 50.000 (13,63 %). YS Medlemskort – et produkt fra DnB NOR Bank ASA

Finansfokus 6-2011

27


gjesteskribent gjesteskribent

28

Tekst: Camilla A. C. Tepfers Foto: Morten Brakestad

Camilla A. C. Tepfers er tidligere leder av DnB NOR innovasjon og n책 partner i konsulentfirmaet InFuture.

28

Finansfokus 6-2011


Småbedriftenes uante muligheter Over 80 prosent av bedriftene i Norge har færre enn fem ansatte. Nå står vi overfor en bølge av trender som kan gi småbedriftene uante muligheter.

Produksjon uten fabrikk 3D-printere gjør det mulig å lage fysiske gjenstander uten å ha produksjons­ fasiliteter. Disse printerne har eksistert på markedet en god stund allerede. Store virksomheter har anvendt dem til å lage prototyper. Forskjellen nå er at du kan få kjøpt din egen personlige 3D-printer for under 10 000 kroner. Småbedrifter kan dermed produsere gjenstander uten å måtte investere i et helt fabrikkanlegg.

virke som gode hylleplasseringer er forbeholdt de store og kjente merke­ varene. Fremveksten av nye markedsplasser snur dette på hodet. Vårt hjemlige Finn.no og det internasjonale eBay slipper deg til med varene dine. Har du laget en app, kan du selge den på verdensmarkedet via App Store. Det som avgjør om appen selger er kvaliteten på den, ikke om produsenten er en stor bedrift.

Datasystemer uten datamaskiner Programmering uten ­programmerere Kan hende skal småbedriften ikke produsere en vare, men heller levere en tjeneste. Det kan for eksempel være å samle kunnskap plassert i permer inn i en hendig app til sine kunder. Da er mulighetene for småbedriftene også gode. Det er kommet en serie verktøy som lar ikke-programmerere lage apper. AppIncubator, Sweb Apps og App Breeder er noen eksempler.

Markedsadgang uten krav til forhandlingsmakt For en liten virksomhet kan det være vanskelig å få markedsadgang. Det kan Finansfokus 6-2011

Etter hvert som en dataløsning blir tatt i bruk av flere, stiger kravet til datakraft, lagringskapasitet og sikkerhet. Her kan også småbedriften konkurrere med de store fremover. Tjenesten kan legges ut i nettskyen (cloud computing). Da kan den skalere i parallelt med stigende etterspørsel, uten krav til egne investeringer i servere eller IT-folk.

Arbeidskraft uten ansettelser

lite rom for å ha mange støttefunk­ sjoner eller for spesialiserte stillinger. Nå vokser det frem markedsplasser også for arbeidskraft. Amazon Mechanical Turk tilbyr en skalérbar arbeidsstyrke for manuelle oppgaver. Arbeidstakerne på sin side velger de oppgavene de ønsker, når det passer dem.

Finansiering uten bank Trenger småbedriften finansiering, men banken har sagt nei, kan den henvende seg andre steder. Peer-to-peer, eller person-til-person-finansiering, gjør det mulig for privatpersoner å låne av hverandre uten banker. Ett eksempel er Prosper. De har en million medlemmer, som har lånt hverandre 1,3 milliarder kroner. TrustBuddy er en liknende løsning i Norden. Fremtiden for småbedriftene er at de kan agere som om de er store. Norge er et land fullt av småbedrifter. For oss er dette gladnytt. 

Verden er nå engang slik at det er mange oppgaver datamaskiner ikke kan løse. Medarbeidere i småbedrifter må gjerne være både høyt og lavt, for å rekke over alt som skal gjøres. Det er 29


fagpolitisk forum

Regjeringen ser ingen grunn til å endre arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det sa statssekretær Jan Erik Støstad i Arbeidsdepartementet til tillitsvalgte på Fagpolitisk Forum på Gardermoen. Samtidig advarte statssekretæren mot følgene av nattarbeid.

30

Arbeidstiden

blir uendret Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Gardermoen: – Vi mener at dagens arbeidsmiljølov gir norske bedrifter den fleksibiliteten som er nødvendig. Derfor ser vi heller ingen grunn til å gjøre noe med arbeidstidsbestemmelsene. Det er opp til partene i arbeidslivet å avtale avvikende arbeidstidsordninger, sa Støstad. Han var langt mer bekymret for følgene av nattarbeid. Ny forskning viser at nattarbeid er farligere enn først antatt. Derfor oppfordret statssekre­tæren til en løpende dialog med organisa­ sjonene om virkningene av nattarbeid. Utgangspunktet for Støstads innlegg var den ferske stortingsmeldingen. ”Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv”, som nylig ble lagt frem. Ikke overraskende var statssekretæren meget godt fornøyd med tingenes tilstand i norsk arbeidsliv. Han oppsummerte med at de fleste

arbeidstakere har det bedre enn før, og at det langt på nær er noen katastrofestemning på arbeidsplassene. Samtidig understreket han at det er utfordringer knyttet blant annet til høyt sykefravær og et økt press i retning mer fleksible arbeidsordninger.

Økt fleksibilitet Stortingsrepresentant og medlem av næringskomiteen, Svein Flaatten fra Høyre, delte ikke fullt ut regjeringens syn på arbeidstidsbestemmelsene. Flaatten driver selv bedrifter i Vestfold, og vet utmerket godt hvor skoen trykker. Som arbeidsgiver hadde han gjerne sett at det ble åpnet for større fleksibilitet i arbeidstiden. – Jeg hadde ønsket meg mer mot, dristighet og fleksibilitet fra regjeringen i den nye stortingsmeldingen om arbeidslivet. For små bedrifter som jeg driver, er fleksibilitet spesielt viktig. Jeg

inviterer både arbeidstakere og våre kunder til en diskusjon rundt temaet arbeidstid, sa Svein Flaatten. Han var invitert til Fagpolitisk Forum for å si noe om hvordan EUs politikk påvirker norsk næringsliv og finans­ næringen. – Vi har hatt en finanskrise som kom fort og kraftig, og nå har vi en gjeldskrise i EU-landene som kan bli langvarig. Krisen må løses ved å få de menneskelige ressursene på bena igjen. Men utfordringen er at EU-landene er låst av en felles valuta og at ­ameri­kanerne har brukt opp sine virkemidler. For å komme videre er det viktig med nasjonale løsninger og skape en sterkere kriseforståelse. Sammen med nye reformer kan dette skape en ny vekst og optimisme. Her hjemme må vi ikke glemme at vi handler med omverdenen og at en langvarig krise vil få følger også for oss. 

Fagpolitisk Forum Fagpolitisk Forum er et politisk verksted for tillitsvalgte i Finansforbundet, og er et resultat av landsmøtets vedtak om treårige landsmøteperioder. Forumet har ingen beslutningskompetanse, men skal være et rådgivende organ for forbundsstyret. Forumet skal særlig konsentrere seg om aktuelle områder i fremtiden. Årets temaer var: Arbeidstid, lønnsdannelse og betydningen av beslutninger tatt utenfor Norge og hvordan disse påvirker arbeidshverdagen og finansnæringen.

30

Finansfokus 6-2011


Diskuterer gjerne: Statssekretær Jan Erik Støstad i Arbeidsdepartementet og stortingsrepresentant Svein Flaatten fra Høyre diskuterer gjerne arbeidstids­ bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Finansfokus 6-2011

31


innsikt

Foto: Shutterstock

17 milliarder i skadeerstatning

Finansministeren i dialog med finansnæringen

Første halvår ble det totalt utbetalt 17,3 milliarder i erstatninger i skadeforsikring. Det er en nedgang på en prosent i forhold til samme periode i fjor, men en økning på 18 prosent i forhold til 2009. Det viser FNOs skade­ statistikk. Motorvognskader utgjør mer enn halvparten av de totalt 707 000 innmeldte skadene til skadeforsikringsselskapene i første halvår 2011. Det var i alt 393 000 motorvognskader i årets første halvår, noe som er på samme nivå som i fjor. Erstatningene for motorvogn har økt med syv prosent til 6,7 milliarder kroner. Sammenlignet med 2009 er økningen hele 14 prosent.

Finansminister Sigbjørn Johnsen møtte 5. september styremedlemmer og medlemmer av administrasjonen i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Statsråden tok initiativ til møtet for å få en orientering om situasjonen i det norske finans­markedet i lys av den internasjonale finansuroen, og for å ha en dialog om nye rammebetingelser for næringen. I møtet understreket finans­ ministeren at det kan være aktuelt med nordisk samarbeid om utnytting av nasjonalt handlingsrom for raskere innføring av Basel III kapitalkrav og likviditetsregler enn det opptrappingsplanene angir.

Flere inkassosaker

Svart flomerstatning

De norske inkassoselskapene mottok i første halvår 2 970 100 nye saker. Det er 144 000, eller 5,1 prosent, flere saker enn til samme tid i fjor. Finanstilsynet har hentet inn tall fra 103 forskjellige selskaper som driver med inkassovirksomhet i Norge. Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB Nor sier til E 24 at utviklingen er skummel. – Det er skremmende at antall inkassosaker øker, selv om vi har fått mer penger mellom hendene.

Forsikringsbransjen har for liten kontroll over hvordan erstatningsbeløpene etter rekordflommen blir brukt, advarer NHO. Organisa­sjonen mener bransjen kan bidra til å finansiere den svarte økonomien. – Det kan virke som forsikringsbransjen holder seg for nesen mens de deler ut pengene, sier direktør for Byggenæringens Landsforening (BNL), Audun Lågøyr, til Dagbladet.

Fem ganger gjeld Siden 2000 har andelen nordmenn med høy gjeld blitt doblet. I 2008 hadde rundt 250 000 husholdninger en gjeld som var mer enn fem ganger disponibel inntekt, skriver Aftenposten. Det er de lave rentene i kombinasjon med høye boligpriser som frister stadig flere til å ta opp store lån.

32

Svakere ­verdensøkonomi Styringsrenten i Norge holdes uendret, men de første bankene har likevel satt opp sine renter til kundene. Norges Bank viser i sin begrunnelse til at utsiktene for verdensøkonomien har blitt vesentlig svakere i løpet av sommeren. Veksten har avtatt og arbeidsledigheten er på et høyt nivå i mange land. Samtidig har uroen knyttet til gjeldskrisen i Europa tiltatt. Det er dermed tegn til at styringsrentene ute vil være svært lave i flere år fremover.

Etter sommerens rekordflom må forsikringsbransjen betale ut flere hundre millioner i erstatning. Nå frykter flere arbeidsgiverorganisasjoner i NHO at mye av pengene skal ende opp på feil hender. Medlemmer i NHO har fortalt at det stadig blir mer vanlig at forsikringsselskapene betaler ut erstatning kontant, og at de dermed ikke kontroller hvordan pengene blir brukt.

Finansfokus 6-2011


FNO

Med Finansforbundets hjelp fikk en ansatt i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) jobben tilbake, etter at arbeidsgiver hadde sagt ham opp med påstand om ulovlig fravær og tillitsbrudd. – Et riktig resultat og en viktig seier for medlemmet, sier advokatfullmektig Vigdis Opsal.

Seier i Oslo tingrett Tekst: Bjørg Buvik Foto: Dag Ivarsøy

Den FNO-ansatte er medlem i Finansforbundet, og forbundet tok ut stevning mot FNO på vegne av vedkommende. Saken var oppe i Oslo tingrett i august. Advokat Jan Roald Heiberg og advokatfullmektig Vigdis Opsal ved forbundets sekretariat representerte medlemmet. Forbundets medlem er svært glad for at han fikk medhold i tingretten. – Men det er elementer i dommen jeg er mindre fornøyd med, sier han. – Jeg er også forundret over at FNO over­kjører meg med en rekke negative beskrivelser i retten. Gjennom de 10 årene jeg har vært ansatt har jeg ikke fått en eneste negativ tilbakemelding. Snarere tvert i mot, både gjennom medarbeidersamtale og lønnsopprykk. Jeg konstaterer at retten har kommet til at disse påstandene fra FNO er udokumenterte, sier han.

Påstand mot påstand Saken dreier seg om at medlemmet mener å ha fått arbeidsgivers aksept for å være fysisk borte fra jobb én dag og én uke, så lenge han var tilgjengelig per telefon og e-post. Han hadde behov å ta seg av og vise omsorg for sin kone, som var psykisk utslitt etter deltakelse i et TV-program. Medlemmet mener bestemt å ha fått en slik aksept i en samtale med sin leder. Lederen hevder Finansfokus 6-2011

derimot at aksepten bare gjaldt én dag og ikke den påfølgende uken. Dermed ble det påstand mot påstand. Uenigheten dreier seg altså om hva som ble sagt og avtalt: Var dette et urettsmessig fravær? Saken handler også om en oppsigelse er en rimelig reaksjon. Finansforbundet har argumentert for at den ansatte hadde mange gode grunner til å være i god tro.  

oppsigelse ved ulovlig fravær, og særlig når det ikke foreligger tidligere advarsler for tilsvarende forhold. Mindretallet vurderer imidlertid lengden på det ulovlige fraværet til å være så langt og så planlagt at det er tilstrekkelig grunn for saklig oppsigelse, Det er foreløpig ikke kjent om FNO ønsker å anke saken til lagretten. 

Brudd på arbeidsplikten Nå har tingretten slått fast at opp­sigelsen var ugyldig. Dommen var ikke enstemmig. Retten kom frem til at den ene uken av fraværet var ulovlig. Den anser dette som et brudd på arbeidsplikten, noe som kan gi grunnlag for oppsigelse. Rettens flertall mener imidlertid at en skriftlig irettesettelse i form av en advarsel var et alternativ til oppsigelse. Det er også lagt vekt på at det ikke tidligere er gitt advarsel, samt at FNO ikke har tatt opp eventuelle negative sider ved hans arbeidsinnsats i løpet av de 10 årene han har vært ansatt der.

Oppsigelsen ugyldig Rettens flertall kom frem til at oppsigelsen ikke var en nødvendig og forholdsmessig reaksjon. Dermed er oppsigelsen ikke saklig begrunnet, og derfor i strid med arbeidsmiljølovens ­bestemmelser. Mindretallet er enig med flertallet i at en advarsel er et reelt alternativ til

Vant frem: Advokat Jan Roald Heiberg og advokatfullmektig Vigdis Opsal førte saken i Oslo tingrett på vegne av den FNO-ansatte. 33


arbeidsrett arbeidsrett

34

Ny arbeidstvistlov 24. juni ble det vedtatt en ny lov om arbeidstvister. Dermed synger den gamle loven fra 1927 på siste verset, idet den nye loven ventes satt i kraft fra 1. januar 2012.

Endringene i den nye loven er ikke store. Den består i det vesentlige av en språklig modernisering. Man har ønsket å gjøre loven mer pedagogisk og oversiktlig. Ord som arbeider er erstattet av arbeidstaker, og arbeidsstans kalles nå streik. Andre ”nyvinninger” kunne også nevnes, men jeg inn­ skrenker meg til å peke på at loven er gjort kjønnsnøytral. Slik er riksmeklingsmannen nå blitt riksmekler, og man vil opprette et korps av krets­ meklere og særskilt oppnevnte meklere.

Ufravikelighetsprinsippet For oss på arbeidstakersiden er det viktig å merke seg at loven (selvsagt) viderefører det såkalte ufravikelighetsprinsipp, som i korthet går ut på at arbeidsavtaler i strid med tariffavtalen er ugyldige. Også regelen om at en utløpt tariffavtale fortsetter å løpe, inntil arbeidskamp iverksettes eller ny avtale inngås, er videreført. Vi jurister snakker her om tariffavtalens ettervirkning. Videre inneholder den nye loven regler om inngåelse av tariffavtaler, om plassoppsigelse, og streik eller lockout. Her er det lite nytt. Arbeidsrettes kompetanse er også i hovedsak som før.

Tolkning av tariffavtalen Reidar O. Henning er advokat i Finans­ forbundets sekretariat. (Foto: Svein Åge Eriksen)

34

Jeg vil særskilt nevne at organisasjonenes ”tolkingsmonopol” om forståelsen av tariffavtalen er videreført i paragraf 35, 1. ledd i den nye loven. Dette innebærer at bare partene i en tariffavtale kan gå til søksmål for å erverve retts­kraftig dom for en bestemt tolking av tariffavtalen.

Før stevning varsles må forhandlinger være ført eller søkt ført mellom de stridende parter. Dette følger av paragraf 45 nr. 4 i den nye loven. Slik var det også etter den gamle loven Jeg skynder meg å legge til at andre enn tariffavtalens parter nok kan anlegge kamuflerte søksmål om tolkingen av en tariffavtale. Men da må nok tolkingsspørsmålet fremtre som grunnlag for et hovedkrav; kanskje et vederlagskrav. I jussen snakker vi da om prejudisielle avgjørelser. Etter mitt syn hadde det vært naturlig om spørsmål av denne art også var behandlet i den nye loven. Nå som tidligere vil skillet mellom rettstvister og interessetvister bestå, og rettstvistene ligger innenfor Arbeidsrettens kompetanseområde. Her vil striden stå om hvordan en tariffavtale skal tolkes. Ved interesse­ tvister er normalen at riksmekleren griper inn med mekling. Dersom mekleren ikke finner tvisten samfunnsmessig alvorlig kan han la være å gripe inn av eget tiltak. I en slik situasjon kan tariffpartene nå som før begjære mekling. Fortsatt skal Arbeidsretten ta stilling til spørsmål om lovligheten av streik eller lockout. Til slutt nevner jeg at den nye loven også inneholder nye regler om partshjelp og samt nærmere utdyping av erstatningsansvar for tariffparter ved ulovlige konflikter. Ved rettstvister har Arbeidsretten vanligvis ikke ilagt den tapende part saksomkostninger, og denne ordningen videreføres i den nye arbeidstvistloven. Oppsummert er det lite nytt i den nye loven, men forhåpentlig kan den gjøre det enklere å sette seg inn i de vanligste problemstillinger i den kollektive arbeidsrett. Finansfokus 6-2011


Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Det siste året har vi merket et stadig sterkere press fra arbeids­giversiden, med mål om å innføre unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Jeg er overbevist om at vi bare har sett begynnelsen.

Arbeidstiden under press

Forbundslederen

I august la regjeringen frem meldingen ”Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv”. Det er første gang det blir lagt frem en helhetlig melding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv. Meldingen inviterer Stortinget til en drøfting av grunnleggende forhold og utfordringer i det ­norske arbeidslivet. Den tar opp en rekke aktuelle arbeidslivsspørsmål og hvordan disse skal følges opp.

Særlig det siste året har også vi merket et stadig sterkere press fra arbeidsgiversiden når det gjelder å innføre unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Jeg er overbevist om at vi bare har sett begynnelsen. Døgnåpne bedrifter/kundesentre vil antakelig bre om seg i tiden fremover. Det som er viktig for oss i en slik ­situasjon er å sørge for at de ansatte som blir berørt, behandles og kompenseres på en skikkelig og ryddig måte.

På fagpolitisk forum i slutten av august var vi så heldige å ha statssekretær Jan-Erik Støstad som en av innlederne. Han ­presenterte hovedpunktene i meldingen. Ikke overraskende var det særlig to tema som skapte stort engasjement: arbeidstid og særlig uavhengig stilling.

Arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Men hvem har egentlig særlig uavhengig stilling? Fra tidligere vet vi at det er en uforholdsmessig stor andel av de ansatte i finans som ­defineres å ha en særlig uavhengig stilling. Her tror jeg det ­syndes mye og jeg er glad regjeringen i meldingen sier at det er utfordringer rundt dette, og at det vil være en viktig oppgave fremover. Arbeidstilsynet skal fortsette med sin kontroll og informasjonsvirksomhet. Regjeringen tar sikte på å evaluere ­tilstanden i arbeidslivet på dette området. Det hilser jeg vel­kommen.

Støstad fremhevet at arbeidstidsrammene skal balansere og tjene flere forhold. Blant annet understreket han at de skal sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres nærmeste familie unødige helsemessige eller sosiale belastninger. De skal også sikre arbeidstakerne velferd gjennom tilstrekkelig fritid på slike tider av døgnet at det muliggjør ­samvær med familie og venner, og fritidsaktiviteter. Flere har de siste årene gjentatte ganger tatt til orde for å løse opp i arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det er vi i mot. Da er det betryggende å høre Støstad si at regjeringen ikke ser behov for å liberalisere bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om arbeidstid. Argumentene han bruker for dette er blant annet at dagens system, hvor unntak fra hovedrammene kan avtales mellom partene, gir god fleksibilitet for ulike ordninger og lokale behov. Og han understreket særlig at det norske arbeidslivet bygger på at det er partene sammen som er best egnet til å finne gode og tilpassede løsninger.

Avslutningsvis gjengir jeg noe av hovedbudskapet i meldingen. ”Ved å legge frem en slik melding ønsker regjeringen å understreke hvor viktig det er med et godt og anstendig arbeidsliv for samfunnsutviklingen i bred forstand. Regjeringen ser det slik at det er en forutsetning for den norske velferdsmodellen at vi har et arbeidsliv preget av samarbeid, respekt, medbestemmelse, utjevning og anstendige arbeidsvilkår.” Det er ikke vanskelig for meg å slutte meg til de ordene!

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 38 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI). FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Finansfokus 6-2011

Forbundets strategiske ­hovedsatsingsområder: • Næringspolitikk • Arbeidsrett • Lønn • Karriere www.finansforbundet.no

35


utsyn

utsyn

utsyn utsyn utsyn

utsyn

utsyn

utsyn utsyn

utsyn

utsyn

utsyn utsyn

Tekst: Kjetil Staalesen Foto: Shutterstock

Nordisk møte om EU

Finansforbundets nordiske paraplyorganisasjon, NFU, arrangerer i slutten av september et møte i København der representanter for alle sju medlemsforbund skal diskutere EU-spørsmål og vurdere hvilke saker som blir viktige for medlemmene i tiden som kommer. På agendaen står blant annet MiFID, CRD IV og responsible lending. Bak disse spenstige begrepene skjuler det seg harde realiteter for ansatte i finans­ næringen. Markets in Financial Instruments Directive har blant annet bidratt til kravet om autorisering av finansrådgivere i Norge. Capital Requirement Directive fører til høyere kapitalkrav til mange selskaper i finansnæringen.

Kontante trusler

Det svenske finansforbundet har engasjert seg i flere saker der ansatte som håndterer kontanter i Nordeas filialer, har blitt ­trakassert av kunder. – Ulike forsøk på hvitvasking og andre ulovlige transaksjoner fører i altfor stor grad til trusler mot medarbeidere, forteller forbundsleder i det svenske Finansförbundet, Lillemor Smedenvall i en pressemelding. Det svenske Finansförbundet går i likhet med det norske inn for å fjerne kontant­ene helt. Bankene må være sitt ansvar mer bevisst og gi kundene den informasjon de trenger for å klare seg uten kontanter, skriver Smedenvall. Hun oppfordrer Nordea til å slutte å benekte problemet og heller bidra til en mindre anstrengt arbeidssituasjon for sine ansatte. http://www.finansforbundet.se/nyheter-ochpress/nyheter/nyheter-2011/vi-r-fr-ett-kontantlst-samhlle-au/

Det kan argumenteres for at det medfører høyere kostnader. Responsible lending er til gjengjeld akkurat det det høres ut som. Retningslinjer som skal gjøre det klarere for låntaker og -giver hva som skal til for å få og betjene et lån. Bakgrunnen er stygge eksempler på tilbudsdrevet långiving som fører til økt mislighold.

Kinesisk kapital

Mange har spekulert på hva som vil skje hvis Kina en dag bruker den enorme kjøpekraften landet besitter, både på statlige og på mange private hender, til politiske formål. Nå går debatten på Island etter at en kinesisk mangemilliardær har ytret ønske om å kjøpe et område på 300 kvadratkilometer, tilsvarende 0,3 prosent av landets areal. Huang Nubo vil ifølge BBC bruke området, som er eiet av staten og stort sett består av stein, til å anlegge et reisemål for økoturisme. Island, som har store økonomiske utfordringer etter at landets finansnæring måtte overtas av staten som i tillegg måtte garantere for tap i utlandet, ønsker selvsagt utenlandske investeringer og turister velkommen. Samtidig frykter noen at dette er Kina som vil skaffe seg et strategisk fotfeste i Atlanterhavet. Tør vestlige land behandle kinesiske investorer på lik linje med andre? Mengden kapital som har samlet seg i midtens rike de siste tiårene antyder at vi vil få mange anledninger til å svare på dette spørsmålet i fremtiden. http://www.bbc.co.uk/news/ world-europe-14714524

Tysk støtte til Euroen

Euroen er under hardt press for tiden. På et EU-toppmøte i juli fikk finnene aksept for å kreve pant i greske verdier for å delta i en lånepakke. Eurotilhengere kunne derfor trekke et etterlengtet lettelsens sukk i begynnelsen av denne måneden, da Tysklands høyesterett fastslo at lån og garantier Tyskland har gitt Hellas og andre euroland de siste årene ikke var grunnlovsstridige. – Euroen er mye, mye mer enn bare en valuta, uttalte Angela Merkel etter avgjørelsen, den er en garanti for et samlet Europa. http://www.spiegel.de/international/germany/0,1518,785132,00.htm 36

Finansfokus 6-2011


innblikk

innblikk

innblikk innblikk

innblikk innblikk

innblikk

innblikk

innblikk

innblikk innblikk

innblikk

Tekst: Bjørg Buvik

Fjern tusenlappen

I sommer lanserte Finansforbundet nettstedet www.fjerntusenlappen.no, og en kampanjeside på Facebook. Landsmøtet i 2010 samlet seg om en langsiktig satsing om et kontantfritt samfunn. Finansforbundet mener at fjerningen av tusenlappen bør være det første skrittet på veien mot det kontantfrie samfunn, for å bekjempe økonomisk kriminalitet og å gjøre hverdagen tryggere for dem som jobber med penger. Det er viktig at Finansforbundets representanter i alle ledd er kjent med hovedargumentet for å fjerne Norges største seddelvalør: Sju av ti tusenlapper er på kriminelle hender. Ved å fjerne tusenlappen gjør vi Norge tryggere. Besøk www.fjerntusenlappen.no og bli kjent med argumentene og støttespillerne. Se filmen med tusenlappens reise. Prøv spillet ”Fjern tusenlappen” – og få muligheten til å vinne en iPad

Støtt CARE

Katastrofen ved Afrikas horn øker, og CARE har derfor satt i gang en innsamlingsaksjon. Professor Kai A. Olsen, Universitetet i Bergen og Kjetil Staalesen, spesialrådgiver i Finansforbundet, har utarbeidet rapporten: Et kontantfritt Norge innen 10 år. samtidig som du støtter CARE Norge. Besøk Facebooksiden, bli tilhenger ved å trykke ”Like” og spre budskapet.

Har invitert Finanskomiteen

Finansforbundet ønsker å påvirke utviklingen i finansnæringen. Derfor har forbundet invitert finanskomiteen til et møte for å diskutere felles ­utfordringer og interesser.

Finansforbundet er en langsiktig bidragsyter til CARE, og støtter CARE som samarbeidspartner. Forbundet opp­ fordrer alle medlemmer til å bidra. (Foto: Kate Holt/CARE)

Sekretariatet flytter

Finansforbundet har solgt sine lokaler i Oslo Galleri, Schweigaardsgt. 14. Nye lokaler er leid i Dronning Eufemias gate 16 i Bjørvika – 8. etasje. I bygget er det et moderne møtesenter som forbundet kan bruke til små og store grupper. Det er også felles kantine for alle leietakerne. Sekretariatet stenger fredag 14. oktober og åpner i nye lokaler mandag 17. oktober, klokken 8.30. (Illustrasjon: Oslo S Utvikling AS).

Finansnæringens rammebetingelser er i stadig endring, og Finansforbundet har næringspolitikk som et særskilt satsningsområde. – Vi har medlemmer og tillitsvalgte i så godt som alle landets finansbedrifter, og vi kjenner næringen svært godt, sier forbundsleder Jorunn Berland. Hun var ­representant i Finanskriseutvalget, og ønsker blant annet å diskutere opp­følgingen av utvalgets anbefalinger.

Hovedavtalen

Hovedavtalen mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening er sagt opp. Det blir forhandlinger i løpet av høsten. Den oppsagte Hovedavtalen gjelder inntil ny hovedavtale er vedtatt av partene. Finansfokus 6-2011

37


medlemsfordeler

medlemsfordeler medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Dag Ivarsøy

Høsten er vakker i Homborsund Var du ikke en av de heldige som fikk leie hytte i Homborsund i sommer, har du nå sjansen til fine høstdager på Sørlandet. Du velger selv om du vil leie for en hel uke eller bare en (lang)helg. Ti hytter med alle fasiliteter ligger flott til på to eiendommer ved Homborsund. Det er fem hytter på hvert hyttetun. Det ene hyttetunet ligger helt nede ved sjøen og har om lag 400 meter strandlinje. Det ligger fem robåter ved bryggen. Like ovenfor dette området ligger det andre hyttetunet, som er på ca åtte mål. Hyttene har havutsikt og disponerer robåter som ligger i en båthavn rundt fem minutters gange fra hyttene.

Utstyret i orden

Alle hyttene har meget god standard og er utstyrt for seks personer. De har strøm, og på kjøkkenet er det

kjøleskap og komfyr. Det er innlagt vann, toalett og dusj. Det er dyner og puter til seks personer. Annet sengetøy må medbringes. Alle ­hyttene har tre soverom.

Det blide Sørlandet

Badetemperaturen er kanskje ikke den beste ut over høsten, men hva med en fisketur? Vil du ikke trimme magemusklene ved årene, kan du leie en påhengsmotor av vaktmesteren vår. En sopptur er også en fin opp­ levelse. Eller hva med en svipptur til dyreparken i Kristiansand? Den er åpen hver dag hele året og gir opplevelser, kunnskap og glede til alle som kommer på besøk. Det er om lag tre mil fra hyttene til dyreparken. Du kan også ta en stopp på veien i idylliske Lillesand. Velger du heller å ta en liten kjøretur nordover, er Grimstad en annen sørlandsby som er verdt et besøk.

Pris

I høst er ukeleien 1200 kroner. Ønsker du å leie fra fredag til

• Gjensidige forsikringer • Gjensidige banktjenester • YS Medlemskort • Choice hotellavtale

• Esso drivstoffavtale • Avis Bilutleie • Hytter i Homborsund • Karriereutvikling

s­øndag, koster det 600 kroner, fra torsdag til søndag koster det 800 kroner og fra onsdag til søndag er leien 900 kroner.

Logg deg inn

Nøl ikke med å benytte deg av Finansforbundets populære ­medlemstilbud. Logg deg inn på www.finansfor­ bundet.no/medlemsfordeler/hytter og fyll ut søknadsskjemaet. Alle felt i søknadsskjemaet må fylles ut. ­Medlemsnummeret ditt står øverst på baksiden av Finansfokus. Har du ikke tilgang til nettet, skriv en søknad og send til Finansforbundet Postboks 9234 Grønland 0134 Oslo

• Kurs og arrangementer • Juridisk bistand • Medlemsmagasinet Finansfokus • Gudbrandsdal Energi strømavtale

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler 38

Finansfokus 6-2011


aktivitetskalender

aktivitetskalender

Aktivitetskalender aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

aktivitetskalender

Tekst: Elin Mellem Foto: Shutterstock

Dette skjer i oktober Finansforbundet avd. Agder:

11. oktober: Medlemskveld hos Oliviers & Co. Her får du mulighet til å bli kjent i Kristiansands eneste spesialforretning for olivenoljer og kulinariske spesialiteter fra Middelhavslandene. 18. oktober: Einar Gelius holder sitt foredrag ”Himmel og helvete” Felles medlemsmøte for YSforbundene Delta, Parat Negotia og Finansforbundet i Fønix kino i Kristiansand.

Finansforbundet avd. Hedmark: 25. oktober: Fagdag for tillitsvalgte

Finansforbundet avd. Hordaland: 4. oktober: Finanscafe, Scandic Bergen City, Bergen 27. oktober: Medlemsarrangement: Konsert med Veronica Maggio, Bergen 31. oktober: Medlemsmøte: Foredragsholder Ingvard ­Wilhelmsen, Stord

Finansforbundet avd. Nordland: 27. oktober: Næringsutvikling i Ofoten, foredrag ved Jardar Jensen og Kjetil Moe på Tinja Fjellgård.

Finansforbundet avd. Oslo Akershus:

12. oktober: Samlivsjuss for samboere og gifte, Oslo 17. oktober: Samlivsjuss for samboere og gifte, Oslo 19. oktober: Foredrag med Einar Gelius, Ingeniørenes Hus

25. oktober: Grunnkurs, bilde­ behandling med Photoshop Elements 27. oktober: Grunnkurs, bilde­ behandling med Photoshop Elements

Finansforbundet avd. ­Rogaland: 24.oktober: Foredrag med den kjente svenske livsstilscoachen Mia Tärnblom på Stavangeren i Stavanger

Finansforbundet avd. Sogn og Fjordane:

4. oktober: Medlemsmøte på Skei Hotel. Foredrag med Oddbjørn By: Bedre hukommelse - mer tid til overs.

Finansforbundet avd. Troms/ Finnmark:

6.oktober: Medlemsmøte på Clarion Bryggen Hotel i Tromsø. Tema: Fremtidens finansrådgiver ved spesialrådgiver Svenn Jensen, samt vinkurs ved Stig Skogeng. 28. oktober: Medlemsmøte i Kirkenes, tema pensjon. 29. oktober: Medlemsmøte på Skaidi Hotel, tema pensjon.

Smakfull oliven: 11. oktober har du mulighet til å bli med på ­medlemskveld hos Olivers & Co i Kristiansand.

Finansforbundet avd. Vestfold:

14.oktober: Medlemsmøte på Gokstad Kystlag med tema pensjon og foredrag om Sandefjord-­ konjakken.

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no Finansfokus 6-2011

39


Returadresse: Finansforbundet, Boks 9234, Grønland, 0134 Oslo

Foto: Morten Borgestad

Alt det du gjorde, vil barnet ditt også gjøre – pluss litt til Visste du at i det barna dine fyller 20 år, så er de kanskje ikke lenger dekket av dine forsikringer? Vi vet at du er bekymret for dem, men fra og med nå er du satt på sidelinja. Sørg i hvert fall for at de er forsikret – det er nå de trenger det som mest. Alt du trenger å gjøre er å ringe oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys, så kan vi ta vekk noen av dine bekymringer.


Finansfokus nr. 6/2011