Page 1

FINANS FOKUS Magasin for Finansforbundet

nummer 8 – 2013

Norges nye finansminister • Vant jobben tilbake • Tema outsourcing • Landsmøtet 2013


NY KOMPETANSE FRA BI BANK OG FORSIKRING

Ta videreutdanning ved siden av jobb

Informasjon og påmelding: bi.no/bankogforsikring

Nå kan du melde deg på vårens kurs! Vi tilbyr samlingsbaserte kurs for deg som jobber i bank, finans og forsikring. Bygg relevant kompetanse samtidig som du er i full jobb. Spisskompetanse: Autorisasjoner, bachelorkurs og masterprogram for finansbransjen Effektiv kombinasjon av faglig tyngde og praktisk relevans Tett på bransjen: Opphav i bank- og forsikringsnæringens egne organisasjoner

TYNGDEN DU TRENGER


innhold

6

26 8 HOVEDTEMA: OUTSOURCING 34

Når du outsourcer arbeidsoppgaver til lavkostland kan du være sikker på at det kommer mange ­overraskelser man ikke har regnet på. Ordene tilhører BI-professor Petter Gottschalk som på oppdrag for Finansforbundet har gått igjennom forskning på området. Vibeke Hågensen i Storebrand mistet sine arbeidsoppgaver.

FINANS FOKUS Magasin for finansforbundet

4 20 30 32 33 50

nummer 8 – 2013

Meninger

6

Fagartikkel Gjesteskribent

norges nye finansMinister • Vant jobben tilbake • Tema outsourcing • Landsmøtet 2013

Arbeidsrett Kronikk Innblikk

FINANS

Forsiden: Finansminister Siv Jensen flyttet 16. oktober inn på statsrådskontoret i Finansdepartementet.

14

VANT JOBBEN TILBAKE Etter 27 års lojal tjeneste ble Berit Bjørheim sagt opp fra sin jobb i Tryg. Med hjelp av Finansforbundets advokat tok hun opp kampen. Resultatet ble full seier i tingretten, men Tryg anker dommen.

FRYKTER MASSIV UTFLYTTING Om få år kan det være vesentlig færre arbeidsplasser i norsk finansnæring. Stadig flere bedrifter velger å flytte arbeidsoppgaver til lavkostland. I DNB frykter de tillitsvalgte en massiv utflytting. Storebrand har valgt å flytte arbeidsoppgaver til Baltikum.

26

INTERVJUET: FINANSMINISTER SIV JENSEN

34

FINANSFORBUNDETS 6. ORDINÆRE LANDSMØTE

Hvilke ambisjoner har finansminister Siv Jensen for utviklingen av finansnæringen i Norge? Hvilke tiltak vil hun sette inn for å bremse opp for flytting av arbeids­ oppgaver og arbeidsplasser fra Norge? Og hva skjer med statens eierskap i DNB? Møt vår nye finansminister i et eksklusivt intervju med Finansfokus.

Landsmøtet vedtok å opprette et nasjonalt IT-nettverk i regi av Finansfor­ bundet. På landsmøtet ble det også bestemt ikke å øke medlemskontingenten. ­Driften av forbundet sikres med å bruke inntil 50 millioner av årets avkastning på ­Konfliktfondet de neste tre årene. Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

F O K U S Magasin for Finansforbundet

08/13 14. årgang ISSN 1502 - 0053

Merkur-Trykk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

Finansfokus 8-13 

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark og Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 3. desember 2013

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 03040, faks: 947 63 419 Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Annonser: AdApt Media – Eva Kristine Wiik eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Tlf: + 47 934 51 491 Godkjent opplag: 38 813 Forsidefoto: Thomas Haugersveen

3


meninger

Outsourcingens pris

O

utsourcing, sourcing, smartsourcing, off­ shoring, utsetting, utflagg­ i ng, bortsetting og ut­flytting. Ukjært barn har mange navn. Businessutrykkene høres tilsynelatende uskyl­ dige ut, men til syvende og sist handler det om å sette ut dine arbeids­ oppgaver til andre som kan gjøre din jobb ­billigere og mer effektivt enn deg. En gjennomgang av anerkjent forskning på om­rådet utført av BI på oppdrag for Finansfor­ bundet, viser at det er vanskelig å beregne gevinsten av å flytte oppgaver utenlands. Mange kostnader oppdages ikke før det er for sent. Gevinsten blir langt mindre enn antatt. Allikevel kjører konsern­ sjefene på. Med dollartegn i øynene og global ­konkurranse som mantra, blindes de av medaljens bakside: Norske arbeidstakere kastes ut med bade­ vannet. Du mister jobben, omplasseres til oppgaver du egentlig ikke vil ha, sendes ut i en mer eller mindre frivillig tidligpensjon eller får en sluttpakke i ryggsekken og lykke til videre på arbeidsmarkedet. Ofte er det eldre arbeidstakere med lang fartstid og lite håp på arbeidslivshimmelen, som rammes. Håpet var en fast, solid jobb i finans, frem til ­pensjonen. Ekstra sårt er det når dine arbeidsopp­ gaver består, men overtas av andre som utfører oppgavene rimeligere i utlandet. Enda verre er det når du i tillegg blir satt til å lære opp dem som overtar. Gjennom tiår har du vist din lojalitet, men til slutt er du blitt for dyr i drift. Outsourcing skaper stor usikkerhet om frem­ tiden. DNB-ansatte kjenner på denne frykten hver dag. Finansminister Siv Jensen sier i et intervju med Finansfokus at hun ikke er spesielt bekymret over denne utviklingen. Men hun presiserer at hvis det er slik at det er særnorske bestemmelser og reguleringer som bidrar til at arbeidsplassene i finansnæringen forsvinner til utlandet, vil ­regjeringen rydde opp.

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Twitter: @finansfokus Facebook: Finansforbundet Tips: 900 79 547

4

Når alle har gått hjem… I slutten av oktober hadde vi som var til stede på hotell Opera, en opplevelse vi sent glemmer; Sourcingkonferansen. Streamet til alle som ville se den på nettet. Likevel var salen fylt med ­medlemmer og tillitsvalgte. Innleggene ble holdt av toppledelsen i to av våre bedrifter og én av våre tillitsvalgte, SSB var på plass og "rosinen i pølsa"; professor Petter Gottschalk. Debatten som fulgte med politikere, Finans Norge, BI og Finansforbundet nådde store høyder. Totalt sett hadde arrangementet en ­faglig og politisk tyngde det skal bli tøft å matche… Men etter at alle fikk sine blomster og forbundsleder Pål Adrian Hellman hadde takket for et glimrende arrange­ ment, gikk alle hjem. Sourcingkonferansen var over. Eller var den det? Det er lett å sole seg i glansen av et godt gjennomført arrangement og stoppe med det. Finansforbundet gjør ikke det. Vi ønsker å oppnå konkrete resultater for medlemmene og en god konferanse er ikke nok. Vi startet derfor umiddelbart med å se på hva vi gjør videre. Foreløpig har vi landet på følgende: Vi skal informere flest mulig om sour­ cing ved å dele ut rapporten, henvise til opptaket fra konferansen som ligger på våre hjemmesider og snakke om ­rapporten i relevante sammenhenger.

Jeg har informert administrative ledere i YS om rapporten. De var mektig imponerte og brukte uttrykk som "midt i blinken" og "dette er noe vi alle t­renger". Våre tillitsvalgte må drilles i rapport­en slik at de kan delta med full tyngde i strategiske diskusjoner om sourcing. Jeg har en mistanke om at få bedrifter har gjennomført det totale regnestykket når det gjelder sourcing. Hva med vår effektivitet i verdensklasse, hva med transaksjonskostnadene, hva med kunn­ skapsintegrasjon, hva med lønns­ kostnadene til de som er overflødige i Norge, men fortsatt mottar lønn, hva med sluttpakker, hva med opplærings­ kostnader, hva med backsourcing­ kostnader? Dersom alle typer kostnader tas hensyn til i regnestykket, er jeg ikke sikker på at 1/6 timelønn blir avgjørende for prosessen... Derfor skal vi lage det komplette regnestykket, og vi skal være først. Da kan våre tillitsvalgte være med å styre prosessene og medvirke til at flere arbeidsplasser i finans blir i Norge! Av Runar Wilhelm Henriksen, direktør i Finansforbundet

Finansfokus er medlem av Fagpressen og opplagskontrolleres årlig. Finansfokus redigeres etter Redaktørplakaten og ­pressens etiske rammeverk av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansfor­bundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis Finans­ forbundets syn i enkelte spørsmål. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Finansfokus 8-13


meninger

Outsourcing inntekter eller kostnader? Fremtid i fart Er det virkelig slik at lederne i norske bedrifter har høyere fokus på kostnader enn på inntekter? Er det viktigere å spare penger enn å tjene penger? Skal vi fort­ sette å flytte arbeidsplasser til usikre lavkostland, i stedet for å videreutvikle den mest omstillingsdyktige og effektive arbeidsstokken i verden? Forskningen viser at reduksjon i ­personalkostnader ofte er målet, men det kan også tenkes at svært mange tar for lett på avgjørelsen om outsourcing. Det kan virke som at det ofte er viktigere å være med i trenden, enn å basere av­gjørelsen på gode analyser. Som tillits­ valgt i If og styremedlem i Finansfor­bundet i If, har jeg en trygghet som kanskje ikke alle har; En meget god nedfelt bedrifts­ intern policy for outsourcing. Jeg oppfatter ikke at If har noe lavere kostnadsfokus enn andre bedrifter. Vår nedskrevne policy som dikterer forar­ beidet som skal og må gjøres, viser at bedriften på forhånd har erkjent alvoret i å flytte arbeidsplasser til utlandet. Denne policyen kombinert med tariffavtalene sikrer også at Finansforbundet skal være med i prosessen fra dag én. Videre skal Finansforbundet sammen med bedriften, foreta å gå gjennom alle analyser og ­tenkelige scenarioer for hva en outsourcing kan medføre. Dette skal gjøres før beslut­ ningen om outsourcing blir tatt. Her er det nok mange som har mye å lære. Mange tror feilaktig at Finansfor­ bundet på generelt grunnlag er negativ til effektivisering, og at vi er en motpart i slike prosesser. Feil! Hvis vi skal kunne sikre arbeidsplasser nå og i fremtiden her i Norge, er vi totalt avhengige av effekti­ vitet i alle ledd slik at norske bedrifter er konkurransedyktige både nasjonalt og internasjonalt. Det er ingen ting som gir mer usikre arbeidsplasser enn en bedrift som ikke tjener penger. Vi ser derfor ikke på oss selv som en motpart i slike prosesser, men er derimot en sparringspartner som bør være med i prosessen fra A til Å. Vi tror at det i mange situasjoner kan finnes alternative løsninger til out­sourcing som effektiviseringsmetode. Gjennom godt samarbeid med bedriftene, gode ana­ lyseprosesser og godt forarbeid kan vi være med å avdekke løsninger som opp­ Finansfokus 8-13 

fyller både bedriftens og Finansforbun­ dets mål; Effektive og lønnsomme bedrif­ ter kombinert med trygge arbeidsplasser i Norge. Professor Petter Gottschalk, BI, hevder at når man foretar analysene må man ikke se på nåsituasjonen i Norge, og sammen­ ligne denne med hvordan situasjonen vil bli i fremtiden - hvis man outsourcer arbeidsplassene til utlandet. Man må sam­ menligne situasjonen i fremtiden i Norge hvis man utvikler arbeidsstokken her, med fremtiden hvis man outsourcer arbeidsplassene til utlandet. Dette kan gi en meget stor forskjell på analyseresul­ tatet. Det kan vise seg at hvis man ­investerer pengene i utvikling i Norge, faktisk kan oppnå de samme målene som om man hadde investert i outsourcing. Det er jo nettopp en investering out­ sourcing er. Man bruker mye penger på å flytte arbeidsoppgavene til utlandet, med et håp om at dette skal gi en eller annen form for avkastning i løpet av en gitt periode. Outsourcing er ikke gratis. Det er ikke bare å stenge butikken i Norge på fredag, for så å åpne butikken i India på mandag. Man må ikke bli blendet av lave personalkostnader, og glemme alle andre faktorer. Til syvende og sist har bedriftene ­styringsrett på hvor bemanningen skal lokaliseres, og det synes jeg er rett og rime­ lig. Det som er viktig for meg og for Finans­ forbundet, er at beslutningene blir tatt på riktig grunnlag. Skal man finne riktig grunnlag så kan man ikke ta snarveier i forarbeidet. En viktig bidragsyter er da nettopp Finansforbundet, og det er viktig at bedriftene innser dette. Vi er ikke ­motstander av effektivisering. Vi er ikke motstander av at bedriftene tjener penger. Vi ønsker effektive norske bedrifter. Vi ønsker norske bedrifter med høy inntjening. Vi ønsker norske bedrifter som lykkes både i Norge og internasjonalt. Vi ønsker norske bedrifter som innser at norske ansatte med god lønn ikke er en konkurranseulempe, men en konkurransefordel. En smart trønder har sagt: «det er slutt­ summen på kassalappen som teller.» Så vidt jeg vet, har han tjent noen kroner han også. Sindre Ryan, tillitsvalgt If, Trondheim

U

tviklingen av finans­ næringen er som et hurtigtog i fart. Hele finansnæringen og alle som jobber her, er med på en kaotisk reise, hvor målet ikke er kjent ennå – hvis vi får vite det i det hele tatt. Både privatkunder og bedriftskunder forstår nød­ vendigheten av sunne, solide og lønnsomme banker, forsikringsselskaper og it-bedrifter. Men finans utfordres av et myte­ bilde, hvor den private lommebok konkurrerer med retten og plikten finans har til å levere ­overskudd for å sikre fremtidige investeringer, leveranser og bygging av kapital. Som næring er finans involvert i alle små og store prosjekter i Norge. Og det medfører selvsagt at myndigheter vil regulere og kontrollere hvordan finansvirksomheter bedriver sine tjenester. Det er bra! Noe som er vanskeligere å akseptere, er at norske virksomheter kan komme til å måtte ­konkurrere med utenlandskeide finansinstitu­sjoner i Norge på ulike vilkår. EU er opptatt av riktig konkurranse, norske myndigheter og tilsyn kan komme til å gi bedrifter med hovedsete i et annet land, fortrinn. Det kan gi konkurransevilkår som utfordrer både banken, kunden og den ansatte. Kunden? Ja, kunden. Han eller hun søker gjerne på pris. Pris er konkurranseelement. Reguleringer og krav fra myndighetene påvirker pris. Vil vi ha solide norske finansbedrifter i sunn konkurranse med utenlandskeide? Da må det reguleres riktig. Finansnæringen er næring for alle andre ­næringer. Det som påvirker oss, vil påvirke alle andre. Urimelige krav til næringen kan fremtvinge prosesser som setter arbeidsplasser i fare. Våre medlemmer møter kundene i alle kanaler. Det er kundene opptatt av og tjent med. Hurtigtog bør ha kjente destinasjoner og riktig billettpris!

PÅL ADRIAN HELLMAN Forbundsleder Twitter: @Pahfinans Mobil: 938 33 550 pah@finansforbundet.no

5


nyheter

GODT SELSKAP: Fra hjemmekontoret på Jørpeland kan Berit Bjørheim også i fremtiden betjene Trygs kunder. Hun gleder seg stort over seieren i tingretten. Hunden Lucas er godt selskap.

Vant jobben tilbake Etter 27 års lojal tjeneste ble Berit Bjørheim sagt opp fra sin jobb i Tryg. Med hjelp av Finansforbundets advokat tok hun opp kampen. Resultatet ble full seier i tingretten. Tekst og foto: SJUR FRIMAND-ANDA

JØRPELAND: 14. november i fjor ble Berit Bjørheim og hennes kolleger i Trygs ­Kundeservice Satellitt kalt inn til møte med ledelsen i Bergen. Hva møtet gjaldt, fremkom ikke. Det som møtte dem, var et fristillings­ brev. Kundeservice Satellitt skulle legges ned. 14 ansatte mistet jobbene sine. – Dette kom som et sjokk. Arbeidsopp­ gavene våre skulle flyttes til Bergen og

6

­ ønsberg. Det var ikke lenger behov for oss. T Vi hadde ikke fått noen signaler på forhånd. Hensikten var å spare penger. Tryg mente det ble mer effektivt om alle satt ­samlet, sier Bjørheim. Hun tar imot oss på hjemmekontoret på Jørpeland, en drøy halvtimes ferjetur fra Stavanger. Her har hun siden 1998 betjent Trygs kunder via epost. Men karrieren i

s­ elskapet er lengre enn dette. Allerede i 1986 ble hun ansatt på et nyåpnet kontor på ­Jørpeland. Dette ble lagt ned etter noen år, og hun jobbet en stund i Stavanger og på kundesenteret på Forus. I 1998 fikk hun ­tilbud om å jobbe hjemmefra. Med så lang fartstid og et trangt arbeids­ marked på hjemstedet, godtok ikke Bjørheim selskapets fristilling.

Finansfokus 8-13


nyheter

– Jeg fikk tilbud om å flytte til Bergen, men det var helt uaktuelt for meg. Det er her jeg har familie og alt ting. Jo mer jeg tenkte på det, jo sikrere ble jeg. Det var ingen grunn til at jeg ikke kunne sitte hjemme og jobbe, sier Bjørheim. HJELP FRA FORBUNDET Da Bjørheim ikke ville flytte til Bergen, var oppsigelse og sluttpakke det eneste Tryg hadde å tilby. – Det var aldri noen dialog. Det var å flytte til Bergen eller å ta sluttpakke. Ingen av de alternativene var aktuelle for meg. Jeg har prøvd å søke jobber lokalt for ikke å være helt tverr. Men det var vanskelig å få noe. Jeg er 54 år, og har nok alderen litt imot meg i jobbsammenheng. Når de søker etter ­kundeveiledere i et ungt og hektisk miljø, er det ikke det rette for meg, konstaterer hun. Enden på visa ble at Bjørheim tok kontakt med Finansforbundet. Der tok a ­ dvokat ­Birgitta Onarheim saken. – Birgitta har vært helt fantastisk. Hun var sikker på at vi hadde en god sak. Hvis

jeg ikke hadde fått den støtten, ville jeg nok ikke gått til sak. Det siste året har vært tungt. Det har ikke vært så lett å gjøre en god jobb mens jeg er i konflikt med arbeidsgiver. Det er veldig dumt at det måtte gå så langt. Jeg har villet være en lojal og god arbeidstaker, sier Bjørheim. Nå håper hun at hun får beholde jobben til det er på tide å gi seg i arbeidslivet. – Jeg stortrives i jobben. Nå vil jeg bare fremover og tenke på hvordan jeg kan gjøre en best mulig jobb for Tryg, sier Bjørheim. I tillegg til å få jobben tilbake, fikk Bjørheim 50 000 kroner i ­erstatning. TØFF RETTSSAK Å sitte i rettssalen var en tøff opplevelse. – Jeg følte meg liten mot Tryg. Det var ­skuffende å høre at jeg ikke jobbet effektivt og at jeg var en utgift. At alt ville være bedre hvis jeg satt i Bergen. Jeg var redd for å tape, og forberedte meg på det, sier B ­ jørheim, som alltid har vært opptatt av å gjøre en skikkelig jobb. – Kundesenter Satellitt har alltid fått gode tilbakemeldinger, og levert bedre enn

KNALL START

­ udsjett. Vi var et erfarent team, som kunne b bidratt mye, forteller Bjørheim. SAMLET VURDERING Advokat Onarheim oppsummerer dommen på denne måten: – Retten mente at oppsigelsen var usaklig, og derfor fikk Bjørheim medhold i Stavanger tingrett. I denne sammenheng er det viktig å presisere at hennes arbeidsoppgaver består, og disse er fremdeles mulig å utføre fra ­hennes avtalte arbeidsted som er hennes hjem. Tryg har i tillegg, i sitt eget regelverk, gitt folk med over 25 års ansiennitet et ­særlig vern mot opp­sigelse, sier Birgitta Onarheim, advokat i Finansforbundet. Nå håper hun dommen blir stående. – Å gå til sak mot sin arbeidsgiver er tungt, og ikke noe man gjør før man er helt nødt. Når det gjelder anke, ønsker vi selv­ følgelig at Tryg ikke anker dommen, av­slutter ­Onarheim. Tryg har bestemt seg for å anke dommen. 

Markedets mest knallbriljante reiseforsikringspakke! Det er mye å tenke på når man er ung. Med Startpakken hos Gjensidige får du som er mellom 20 og 30 år og medlem i Finansforbundet en god start. Startpakken inkluderer reise-, pc- og ulykkesforsikring. Kjøper du i tillegg YS Innbo er du og tingene dine godt forberedt på det meste. Startpakken koster fra kr 142 per måned og YS Innbo fra kr 44 per måned. Til sammen kun kr 186 per måned. Bestill Startpakken og YS Innbo enkelt på 03100 og les mer på gjensidige.no/ysknallstart

Finansfokus 8-13 

7


hovedtema: outsourcing

Vanskelig å spare Norske ledere har for stor tro på outsourcing for å spare kostnader. Det mener professor Petter Gottschalk. Han sammenligner konsernsjefene med sauer som går i en outsourcing-flokk. Tenk selv isteden, er oppfordringen. Tekst: SJUR FRIMAND-ANDA Foto: JOHN NORDAHL

– Når du outsourcer kan du være sikker på én ting: Det kommer mange overraskelser og momenter man ikke hadde regnet på. Folk er flinke til å regne på produksjonskost­ nadene, men glemmer transaksjons­ kostnadene. Å sette ut ting til et annet land medfører kostnader som er umulige å sette kronebeløp på. Ledelsesfilosofien er anner­ ledes. Ute forventes det en autoritær lederstil. Her snakker man om at en leder er en til­ rettelegger, for at hver av oss skal nå sine mål. I tillegg får du ofte teknologiske til­ bakeskritt. Leverandøren i Latvia eller ­Bangalore gjør det som er ­optimalt der. På disse stedene er det arbeidskraft som er b ­ illig, ikke teknologi. Hvis du etter en stund velger å ta oppgaver tilbake igjen er sel­skapet ditt plutselig satt tilbake teknologisk.

”Ute forventes det en autoritær lederstil, her snakker man om at en leder er en tilrettelegger, for at hver av oss skal nå sine mål”

Professor Petter Gottschalk prater både på inn- og utpust. Vi er på Finansforbundets sourcingkonferanse og BI-professoren ­presenterer sin rapport «Flytting av arbeids­ oppgaver til utlandet», som han har utarbeidet på oppdrag fra Finansforbundet. Som en vind har Gottschalk entret scenen, direkte fra et oppdrag for det mexicanske politiet. Han burde være full av jetlag, men under­ holdnings- og energinivået er fremdeles på topp.

8

– En vanlig, uforutsett kostnad er at du ikke klarer å nedbemanne så mye som ­beregnet. Dette fordi du må hjelpe dem du outsourcer til hele tiden. De aller fleste ­bedriftene blir overrasket av kostnads­ komponenter de aldri kunne forestille seg. Å få et totalbilde av kostnadene ved o ut­ ­ s ourcing er nærmest umulig, sier ­professoren og peker på Storebrand. – De ansatte i Storebrand Baltic kommer i stor grad rett fra skolebenken. Mange av de ansatte i Norge må bruke mye tid på ­support. Hvor mye dette koster er det ­vanskelig å regne på. Men dette er kostnader det er v ­ iktig å synliggjøre når man vurderer å sette ut arbeid, sier han. Også i forhold til lojalitet og utvikling ser Gottschalk store problemer ved outsourcing. – Mange har blind tiltro til kontrakter. Men kontrakter kan bare forhindre det ­negative, aldri utløse det positive, det ekstra, som du får gjennom egne, lojale arbeids­ takere. Folk kan bli uvenner. Det kan du også bli med den du har outsourcet til. SETTE UT KONSERNLEDELSEN Gottschalk tror vi bare har sett begynnelsen, og at stadig nye områder vil settes ut frem­ over. Innovasjon og nyskaping er ett av feltene. – Her i Norge er vi så fornøyde med oss selv og mangler noe av sulten på nye ting. Outsourcing kan faktisk være en god måte for å få til fornyelse, sier han, og tar en pause før han fortsetter: – Men da bør ledelsen også holde opp speilet å se på seg selv. Jeg vil tro at DNBs konsernledelse koster rundt 200 millioner i året. Denne jobben kan man ­sikkert få gjort i Litauen for 20 til 40 m ­ illioner, sier professoren til høylytt latter fra salen. Men han kommer raskt til poenget. – Man må ikke glemme at outsourcing har m enneskelige omkostninger i egen ­ ­organisasjon.

REGNE PÅ ALTERNATIVENE Ofte prater ledere om hvor mye de vil spare på outsourcing. Men Gottschalk mener at dette er tall som ofte er heftet med store mangler. – Ofte sammenligner man bare out­ sourcingsbesparelsene med dagens kost­ nader. Det blir feil. Det finnes flere andre muligheter. Man må se hva man kan få til ved å gjøre endringer hjemme også og ­sammenligne med det. Alternativet til å sette ut er ikke å sitte stille i båten. Mye kan gjøres hjemme, sier professoren, som mener at out­ sourcing ofte er en skjult form for ­nedbemanning. – Bør man ikke da heller tenke kreativt, og se hvordan man kan omstille funksjonen her hjemme? spør han. TAS TILBAKE Langt fra all outsourcing er vellykket. Det er en økende trend at selskaper tar opp­ gavene tilbake til eget land. Store bedrifter som GM, C ­ ontinental Airlines og Xerox har alle tatt it-funksjonen tilbake til eget selskap. I sin utredning viser Gottschalk til en under­ søkelse der hele 70 prosent av kunde­ bedriftene har negative erfaringer med outsourcing. 25 prosent av dem tok tilbake den outsourcede aktiviteten. Innen IT var tallet hele 34 prosent. – Lav kvalitet på både it-utvikling, ­relasjoner mellom selskapene og service oppgis som årsaker til backsourcing. Dette er de samme argumentene som ble brukt for å sette ut, sier Gottschalk, som fnyser av at outsourcing er en trend. – Trend! Saueflokk kaller jeg det. Alle andre gjør det, da må vi også gjøre det. Hvis man skal være en dyktig konsernsjef må man tenke selv isteden. Hva man skal gjøre må være situasjonsbestemt. Det som er lurt for et konsern, er ikke nødvendigvis det for et annet, sier professoren. 

Finansfokus 8-13


outsourcing

OPPGAVER HJEM: Professor Petter Gottschalk har kikket på forskning innen outsourcing, og ser at svært mange velger å hente arbeidsopp­ gaver hjem igjen etter noen år.

Finansfokus 8-13 

9


outsourcing

Storebrands baltiske eventyr I 2007 startet Storebrand opp en avdeling i Vilnius i Litauen. Målet var å ta den ­ventede ­veksten, men med finanskrisen ble realiteten flytting av arbeidsoppgaver fra Norge. Mens konsernsjef Heidi Skaaret synger outsourcingens lovsang, er de tillitsvalgte langt mer skeptiske. Tekst: SJUR FRIMAND-ANDA Foto: JOHN NORDAHL

HALV PRIS: Konsernsjef Heidi Skaaret i Storebrand opplyser at en ansatt i Storebrand Baltic koster omtrent halvparten av det konsernet betaler for en norsk ansatt.

10

– Sourcing er et strategisk ­virkemiddel for enten kostnads­ reduksjon eller kvalitetsfortrinn. Spørsmålet er hva vi skal gjøre selv, hva vi skal sette ut til andre og hvilke oppgaver vi skal over­ føre til vårt datter­selskap i Litauen. Disse av­­gjørelsene må analyseres grundig. Økonomi, risiko, k ­ undens p ­ erspektiv og "compliance" er viktige momenter,

forteller Heidi Skaaret, konsern­ direktør i Storebrand. Vi er på Finansforbundets sourcing­ konferanse, og sammen med hovedtillitsvalgt Heidi Storruste skal Skaaret fortelle om ­Storebrands litauiske eventyr. ­Ledelsen og de tillitsvalgte har forskjellig syn på hvor vellykket det har vært å outsource til Baltikum.

EN SJETTEDELS LØNN – Litauen ligger nær Norge, både geografisk og kulturelt. Lønns­ nivået er rundt en sjettedel av det norske, men det er ansatte med både høy utdanning og gode språkkunnskaper. Litauen er langt fra det gamle øststats­ landet man kan forestille seg. Det er et moderne land, med stor internasjonal tilstedeværelse, særlig innen finans, forteller ­Skaaret. – Totalt har det vi gjør i Litauen rundt halv pris, ­sammenlignet med Norge, sier hun. Storebrand har i dag 300 ansatte i Vilnius. Alle må gå et seks måneders norsk- eller svenskkurs som også er arbeids­ språkene. – Vi starter med enkle ­prosesser. Etter hvert som språk, og fag­ kunnskap øker, får man ansvar for saksbehandling av mer komplisert art. Men det er i hovedsak snakk om manuelle prosesser som ikke kan automatiseres på kort sikt, og som ikke krever nærhet til ­kunden. Det skal ikke bli et call­ senter, sier konserndirektøren, som ikke ser for seg at av­delingen i Vilnius skal bli særlig mye større. ­ – Vi har gjort en grundig ­gjennomgang av hele organisa­

Finansfokus 8-13


outsourcing

sjonen og identifisert de opp­ gavene som egner seg, sier hun. SKULLE TA VEKSTEN Da Storebrand Baltic ble startet i 2007 var tanken at selskapet skulle ta veksten. Så kom 2008 med finanskrise, og realitetene ble en annen. – Avdelingen er i dag viktig i forhold til kostnader, inn­ rømmer Skaaret. I starten ble sourcing­­pro­sessen litt tilfeldig. ­ – Den ble ikke effektiv for vi gjorde noen feilvurderinger. Men nå har vi laget en ­standardisert prosess som vi benytter i hele konsernet. Våre ansatte i Litauen lærer norsk og svensk i en imponerende fart. Vi må ta hensyn til at det er et andrespråk. I tillegg ser vi også andre ulikheter som må ­håndteres. De ansatte er vant til en mer autoritær lederstil, og å få oppgavene spesifisert. Vi må være tydelige i vår kommunika­ sjon, sier Skaaret. Når man vurderer out­ sourcing skal kundeperspektivet hele tiden være i front. – Vi må se prosessene fra ­kundenes ståsted. Enkelte ting er ikke egnet for outsourcing. Derfor har vi tatt noen oppgaver tilbake til Norge. Å svare på inngående epost samt mellom­finansierings­ prosessen er blant de oppgavene som ble flyttet hjem igjen. – Jeg vil påpeke at også de ansatte i Baltic har fokus på ­kunden. De kommer s­ tadig med forslag til hvordan vi kan bli mer kundevennlige. For det er jo ett Storebrand, og vi jobber sammen, sier Skaaret. FRIVILLIG NEDBEMANNING En av de store utfordringene når arbeidsoppgaver flyttes ut av Finansfokus 8-13 

landet er de som mister jobben sin. Skaaret er klar på at dette kan være tøft. – Det er viktig å kommunisere godt og å involvere med­ arbeiderne. Dette krever godt, tydelig og aktivt lederskap. Vi har en god og konstruktiv dialog med de tillitsvalgte, med respekt om at vi har ulike roller i ­prosessen, sier Skaaret. Så langt har nedbemanning­ene skjedd ved naturlig avgang og frivillighet. – Jeg håper vi kan fortsette med dette. Omstilling er ­krevende, både for organisasjonen og særlig for dem som blir direkte berørt. Samtidig er en del av dette bildet at vi ønsker å satse på våre ansatte i Norge. Vi flytter ut enklere oppgaver for at de skal bruke mer tid nær kunden. Dette krever invester­ing i utvikling og kompetanse, sier Skaaret, som så langt er fornøyd med konsernets l­itauiske ­eventyr. – Jeg mener vi har gode ­resultater, og har gjort dette på en god måte. Samtidig er jeg åpen på at det har vært en del utfordringer, og at dette er ­krevende, både for ledere og medarbeidere, sier Skaaret. BLE FORT KREVENDE I utgangspunktet var de tillits­ valgte i Storebrand positive til at konsernet startet opp en av­deling i Litauen i 2007. – De skulle ta den forventede veksten. Men utover 2008 så vi at dette ville få konsekvenser for ansatte i Norge. Da ble det brått litt mer krevende, sier Heidi Storruste, hovedtillitsvalgt i Storebrand. Antall ansatte i Baltic har steget jevnt og trutt. I 2007 ­startet man med 15. I 2010 var

KULTURELLE FORSKJELLER: Konserntillitsvalgt Heidi Storruste sier at de kulturelle forskjellene skaper mer problemer enn det ledelsen vil innrømme.

dette økt til 50, og i dag er det rundt 300. – Vi er lovet at det ikke skal bli mange flere. Det er veldig ­krevende å være i en organisasjon som overfører arbeidsoppgaver på bekostning av arbeidsplasser i Norge. Vi ønsker primært å beholde dem her. Samtidig ser vi konsernets behov for ­kostnadsreduksjon, sier Stor­ ruste. LANG ANSIENITET Mange av dem som mistet arbeidsoppgavene har jobbet i selskapet i 20 til 30 år. – De hadde opparbeidet seg erfaring og kompetanse over flere år, som de i prosessen måtte lære videre i løpet av tre til fire måneder. De skal lære bort det de kan, også miste ­jobben. Å bruke mye tid på involvering og å skape for­

ståelse i organisasjonen er uhyre viktig, sier S ­ torruste, som opplevde at det gikk litt for fort i svingene i begynnelsen. – Risikoen ble ikke vurdert grundig nok. Hver eneste leder ble utfordret på at de skulle finne oppgaver som kunne ­settes ut. Da er det klart at det ble noen feil, sier hun. På initiativ fra de tillitsvalgte har Storebrand utarbeidet en uavhengig rapport for å vurdere det som er gjort. Her fikk de ansatte anonymt fortelle ­hvordan de opplevde å være en del av en organisasjon som over­ førte oppgaver. – Vi fikk belyst en del av p roblemene, men opplever ­ ­kanskje at de kulturelle for­ skjellene er større enn rapporten viser. Men at dette er krevende prosesser, er det ingen tvil om, sier Storruste. 

11


outsourcing

- Min jobb ble outsourcet Vibeke Hågensen hadde jobbet i ett år i Storebrands ­nettsalgsavdeling i Norge da hun fikk beskjed om at hennes arbeidsoppgaver skulle flyttes. Tekst og foto: SJUR FRIMAND-ANDA

1. november 2012 la Storebrand ned sin nettsalgsavdeling i Norge. Virksomheten ble lagt til Storebrand Baltic. Her skulle det spares penger. Norske arbeids­ takere er dyre, baltiske billige. Vibeke Hågensen jobbet med å

besvare mailhenvendelser innen skade- og livsforsikring. – Jeg ble ganske fortvilet. Jeg hadde søkt meg fra kunde­ senteret til nettsalg. I jobben slapp jeg salgspresset vi hadde i kundesenteret. Det var en ­interessant jobb, med faglige utfordringer, der jeg fikk utnyttet kompetanse jeg hadde opp­ arbeidet etter fem år i selskapet, sier Hågensen.

”det var sårt at ledelsen ikke tok bedre vare på oss”

EKSTRA BITTERT: - Det er ekstra bittert å miste jobben sin når den tas tilbake til Norge ett år senere, sier Vibeke Hågensen.

12

Alle i avdelingen fikk tilbud om andre jobber i Storebrand. Hågensen gikk tilbake til kunde­ senteret. – Min første tanke var å søke meg ut fra konsernet. Man blir jo litt trist og lei. Men i min livs­ situasjon, med familie og små barn var ikke dette noe godt alternativ. For meg er tryggheten viktig, så det å bli værende var det beste valget for meg. Men en annen jobb i konsernet var det eneste tilbudet fra arbeids­

giver, så de som egentlig ville søke seg ut fikk ikke noen hjelp. Sluttpakker var det aldri snakk om, sier Hågensen. LITEN FORSTÅELSE Blant de ansatte i nettsalgs­av­delingen var det stor fortvilelse da det ble klart at avdelingen skulle legges ned. Dette var det liten forståelse for hos ledelsen. – Det virket ikke som de forsto at dette kunne være vanskelig. De sa vi fortsatt hadde jobb i Storebrand, og mente de ­dermed hadde ivaretatt oss. Heldigvis hadde jeg en god tone med min nærmeste leder. Vi diskuterte mye rundt hvordan det kom til å bli fremover, både for min egen og avdelingens del. Jeg lærte mye om meg selv i denne pro­ sessen. Men det var sårt at ledelsen ikke tok bedre vare på oss. Jeg tror også at enkelte hadde fore­ trukket å få gå med en slutt­ pakke, sier Hågensen. SÅ IKKE KONSEKVENSENE Under hele prosessen advarte Hågensen og hennes kollegaer ledelsen mot å flytte avdelingen. – Disse arbeidsoppgavene var ikke egnet for outsourcing. Det handler om å svare på ­ganske lange eposter, med ofte vanskelige problemstillinger.

Baltic er flinke på mye. Men i forhold til kompetanse og språk var de nok ikke klar for disse oppgavene, sier Hågensen. G anske snart oppsto det ­ ­problemer. – Det ble veldig lang behandlings­tid på epost. Dette går ikke i dagens digitale ­verden. Folk forventer raske og gode svar. Men avgjørelsen ble tatt veldig fort. Arbeidsgiver klarte ikke helt å se at noen av oppgavene som ble flyttet ikke var egnet for dette. Dette er noe ledelsen burde sett i forkant. I tillegg kunne de oppnådd god effekt av å omstrukturere den norske avdelingen isteden. Men det var aldri noe alternativ, sier Hågensen, som påpeker at B ­ altic

Finansfokus 8-13


outsourcing

Sourcing – ord & uttrykk Backsourcing Arbeidsoppgaver tas tilbake ved å gjenreise og bygge opp interne funksjoner igjen, enten i samme form som sist, eller på en ny måte. Bortsetting Funksjoner som hittil er blitt utført internt i organisasjonen, overføres til ekstern leverandør, som selger tjenester tilbake til organisasjonen. Hjemhenting Funksjoner som i en periode er blitt utført av ekstern leverandør, tilbakeføres til intern organisasjon. Insourcing Arbeidsoppgaver som hittil har vært utført av ekstern leverandør, overtas av den interne organisasjonen. Dette kan være arbeidsopp­ gaver som aldri tidligere har vært utført internt i organisasjonen. Offshoring Flytting av arbeidsoppgaver og funksjoner til en ekstern ­leverandør i et annet land. Outsourcing Flytting av arbeidsoppgaver og funksjoner til en ekstern ­leverandør, enten her i landet eller i utlandet.

MISTET ARBEIDSOPPGAVENE: Som sjakkbrikker ofrer Storebrand sine norske arbeidsplasser. Alt for å overleve i den globale konkurransen. Vibeke Hågensen er en av dem som mistet sine arbeidsoppgaver.

har ­håndtert flere av de out­ sourcede oppgavene veldig bra. TATT TILBAKE Det siste året har vært preget av mye frustrasjon både for k ­ undene og de ansatte ved kunde­senteret. Det har vært veldig mye kø og lange svartider på telefon. ­Samtidig har også mailavdelingen i Storebrand Baltic hatt lange svartider. – Det har vært mye kniving og jeg opplever at avdelingene har jobbet mot hverandre. Vi som sitter på epost og telefon burde jobbe sammen for våre Finansfokus 8-13 

kunders beste. Men det har vært mye diskusjon om hvem sin feil problemene er, sier Hågensen. Men nå har ledelsen endelig sett problemene de ansatte pekte på allerede for et år siden. – Mailavdelingen tas hjem til Norge igjen. Det blir veldig bra. Samtidig blir det spennende å se hvordan de skal organisere avdelingen. Det er nok flere som ønsker å få jobbe med dette igjen. I et stort konsern er det stadig omorganiseringer og vi har lært oss å omstille oss for­ holdsvis fort, sier Hågensen. 

Selektiv outsourcing Flytting av utvalgte arbeidsoppgaver og delfunksjoner til en eller flere eksterne leverandører, enten her i landet eller i utlandet. Smart sourcing Omorganisering av støttefunksjoner hvor noe utføres internt og noe utføres eksternt hos forskjellige leverandører. Sourcing Intern og ekstern produksjon av tjenester til organisasjonen. Utflagging Nedlegging av interne funksjoner og overføring av funksjonenes arbeidsoppgaver til tjenesteleverandører i utlandet. Utflytting Interne avdelinger flyttes ut av landet og etableres som ­selvstendige enheter i utlandet, enten selveid eller solgt til utenlandsk tjenesteleverandør. Utsetting Utførelsen av interne arbeidsoppgaver settes ut til eksterne tjenesteleverandører.

13


outsourcing

Frykter massiv utflytting I vår vant indiske TCS (Tata Consulting Services) konkurransen om å levere ­utviklings- og forvaltningstjenester for DNB. 14 bankansatte fikk tilbud om å gå over til den indiske datagiganten. De tillitsvalgte frykter dette er begynnelsen på en ­storstilt flytting av arbeidsoppgaver til utlandet. Tekst og foto: SJUR FRIMAND-ANDA

– Det neste som kommer er ytterligere e­ nheter innen IT. Dette berører rundt 40 med­ arbeidere. Men vi er overbevist om at det kommer flere ting. Totalt jobber det rundt 2 200 i IT-operations i banken. Men det er klart at også andre typer ­tjenester kan settes ut på sikt, sier Lillian Hattrem, medlem av styret i Finansforbundet DNB.

ØKT KAPASITET: HR-direktør Solveig Hellebust tror banken vil bli mer konkurransedyktig gjennom outsourcing. Både kapasitet og kvalitet på tjenestene vil bli bedre. (Foto: DNB).

14

KLAR HOLDNING – Vi sier nei. Vårt mål er å beholde arbeidsplassene i DNB. Hver gang det settes i gang slike prosesser, ber vi om grundige analyser av kost/nytte og risiko samt en konsekvensutredning. Vi er opptatt av å vise alterna­ tivene til dette og har kommet med gode tall og argumenter. Men noen ganger kan det virke som om avgjørelsen allerede er tatt i forkant, og at det egentlig ikke spiller noen rolle hva ­tillitsvalgte sier. Det går så fort fremover at ledelsen ikke er ­villig til å se seg skikkelig om. Ana­ lysene blir nødvendigvis ikke gjort som beslutningsgrunnlag, snarere for å finne ut hvordan outsourcingen vil gi minst mulig skade i ettertid samt for å kunne minimere støy fra ansatte og fagforening, hevder Hattrem.

INGEN OPPSIGELSER Foreløpig har det ikke skjedd noen reelle virksomhets­­over­dragelser fra DNB. Fag­­for­eningen har forhandlet frem et sett regler som skal ivareta arbeidstakeren i slike situa­ sjoner. – Det er viktig med frivillighet, og det er ledelsens oppgave å finne gode løsninger, under­ streker Hattrem. Ansatte som ikke ønsker å følge med til ny arbeidsgiver, kan velge omstilling internt i DNB når det ikke er snakk om en reell virksomhetsover­ dragelse. – De ansatte beholder da sin ansettelse i banken, og får bruke tid på å omstille seg internt. Vi er fornøyd med denne løsning­en, men frykter dette vil endres hvis det blir snakk om større prosesser som berører flere ansatte. Arbeidsgiver ønsker jo ikke bare å sette bort arbeidsoppgaver, de vil at folk skal følge med. Det vil bli vanskelig dersom arbeids­ oppgavene flyttes til utlandet, mener Hattrem. HANDLER OM FOLK Foreløpig har ikke DNB gjort mye innen outsourcing, men forsøkene som er gjort og

s­ignalene om veien videre, ­skaper uro. – Folk er urolige. Mange ­seksjoner v ­ urderes for sourcing. Dette skaper uro både blant de berørte og ansatte på andre av­delinger. De ser hvilken vei vinden blåser, sier Hattrem. Når ledelsen prater om sour­ cing, handler det om hvor mye man sparer og om å gjøre ­banken konkurransedyktig i et globalt ­marked. Men det er noe som mangler i ­argumentasjonen. – Dette handler om menneske­ skjebner. Det er alvorlig å miste eller bytte jobb. Da må man ivareta dem det gjelder. De ­stilles overfor et valg som nesten er umulig å ta. Behovet for infor­ masjon er enormt stort i slike prosesser, og det er ledelsens ansvar å informere godt nok, sier Hattrem, som ­frykter frem­ tiden. – I utgangspunktet kan det meste som ikke er ren bank­ virksomhet, settes ut. Litt etter litt fjernes nye områder. Jeg er redd man kommer til å kjøre hardt og mye. Vi ønsker ikke dette. Det siste året har DNB fjernet 1049 årsverk. Til slutt nås et punkt der det ikke er mer å gå på, understreker hun.

Finansfokus 8-13


outsourcing

ØKT KOMPETANSE Ledelsen i DNB er naturlig nok sikre på at de har valgt rett vei. – Våre fagmiljøer er små på enkelte om­råder, noe som gir lav kapasitet. Det blir vanskelig med opp- og nedskalering. Vi vurde­ rer situasjonen som sårbar og har behov for å industrialisere prosessene. ­Outsourcing gir mange muligheter. Vi får selv­ følgelig lavere kostnader, men også ­tilgang til bredere kompe­ tanse. Dette vil generelt sett øke kvaliteten, sier Solveig ­Helle­bust, konserndirektør HR i DNB. De foreløpige erfaringene syns hun lover godt. – Det ser bra ut. Men dette er nytt for oss, og vi må være ydmyke. Vi støtter oss på beste praksis, og gjør alt for å kvali­ tetssikre ­prosessene. Dette er noe vi tar på største alvor, ­fortsetter Hellebust. GODE AVTALER HR-direktøren er opptatt av at de ansatte som berøres av ­prosessen, skal ivaretas på en skikkelig måte. – Dette er i mange tilfeller virksomhetsoverdragelser. Vi er opptatt av at ansatte som over­ føres får gode lønns- og arbeids­ vilkår. De som overtar, er ofte store globale selskaper, mange også med norske avdeling­er. Generelt vil det også være mulig å søke seg til andre jobber internt i konsernet. I god DNB-tradisjon søker vi å løse dette uten oppsi­ gelser, sier H ­ ellebust. LITEN RISIKO Mange har pekt på risikoen ved å outsource til fjerne land, der språk og kultur er helt anner­ledes. – For å ha tilstrekkelig ­kontroll på leveransene må vi Finansfokus 8-13 

Nettbank driftes fra India

STORE PROBLEMER: Tillitsvalgt Lillian Hattrem i DNB ser store problemer med bankens outsourcingplaner. Hun savner et menneskelig perspektiv.

stille riktige krav og følge tett opp underveis. Leverandørene er store i­ nternasjonale selskaper, som har erfaring med slike ­prosesser. Det er de som skal håndtere sine ansatte. Det vi ser

så langt, virker meget profesjonelt. Det hadde vært mer utfordrende om vi selv skulle styre o ppgavene direkte fra ­ ­eksempelvis India, avslutter HR-direktøren. ­

DNBs offshoringsplaner går fremover med stormsteg. I slutten av november ble det klart at indiske HLC får ansvar for drift av nettbanken. HLC er Indias størst ITselskap, men har også av­ deling i Norge. Nett­ banken skal driftes både fra Norge og India. I storbanken tror de dette vil gi en mer stabil tjeneste. – Dette er et ledd i å gjøre dagligbanktjenestene bedre og mer stabile for kundene våre, sier Øyvind Trangerud, divisjonsdirektør i IT i DNB. Kontrakten med DNB er verdt rundt 700 millioner kroner. Langvarig misnøye med manglende stabilitet på nettbankløsningen er en av grunnene til at DNB har valgt Indias største IT-­ selskap til å overta. Senest i slutten av september var nettbanken til DNB nede, og i november i fjor gikk både nettbanker og mini­ banker ned to ganger. Evry, som mistet kontrakten, ­regner med å måtte kvitte seg med 300 årsverk. – Vi har valgt bort Evry på det vi kaller «non-main­ frame». Det vil si platt­form­ene vi drifter som ikke er basert på IBM stormaskin­ teknologi. HCL var den l­everandøren som fremsto best, spesielt på kvalitet og flytt til nytt datasenter. Det var også gode på pris, selv om det var relativt liten forskjell ­mellom leverandørene på dette o ­ mrådet, sier Trangerud.

15


outsourcing

Større sikkerhetsutfordringer utenlands Man må håndtere et mye mer uoversiktlig sikkerhetsbilde hvis man velger å offshore. Språk, kultur og lovverk er noen av momentene man må ta god høyde for. I tillegg er gjerne kriminalitetsbildet helt annerledes. Tekst og foto: SJUR FRIMAND-ANDA

ANDRES LOVER: Ved offshoring må man forholde seg til andre lands lover. Det er en risiko man må ta høyde for, mener Tore Larsen Orderløkken.

16

Finansfokus 8-13


outsourcing

at også tilsynelatende solide selskaper kan gå overende. Se Lehman Brothers-konkursen som sendte hele finansverdenen ned i en dyp krise, sier NorSIS-sjefen.

ØKER RISIKOEN: Mye har en pris i de kriminelle miljøene. Derfor gjelder det å passe godt på sin informasjon. En offshoring vil øke sikkerhetsrisikoen, anser Tore Larsen Orderløkken.

– Det er en klart økt risiko for sikkerhets­ hendelser hvis man legger tjenester ut via offshoring. Utenlands er sikkerhetsbildet mye mer uoversiktlig. Denne økte risikoen er det viktig å ha skikkelig kontroll på, sier Tore Larsen Orderløkken, leder ved Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS). Senteret er opprettet av Fornyings- og ­administrasjonsdepartementet for rådgiving innen informasjonssikkerhet for alle norske private og offentlige virksomheter. Orderløkken ser at mange bedrifter er naive i forhold til å ha kontroll på sin informasjon. – Folk tror ofte at alt går bra, men innser ikke at informasjonen de har er en salgsvare som folk er på jakt etter. Personopplysninger og kredittkortnummer er verdifulle data. Det handler om å erkjenne risikoen. Finans­ bransjen er generelt sett veldig flinke på informasjonssikkerhet. Men for at man skal unngå økt risiko utenlands, kreves det svært gode tester, k ­ ontroller og oppfølgingsrutiner, sier Order­løkken, og fortsetter: – Skrekk­ scenarioet er at kriminelle får tilgang slik at de kan hente penger ut av systemet. Derfor er det helt vesentlig at sikkerhetsmiljøene er med i hele prosessen, ikke bare som kvalitets­ sikring på slutten. Finansfokus 8-13 

MER KRIMINALITET Kulturelle forskjeller er en av de store utford­ ringene når man skal offshore. Dette gjelder også i høyeste grad innen sikkerhet. – Det er et helt annet kriminalitetsbilde i de typiske offshoringlandene enn her hjemme. Det innebærer at det vil være flere potensielle trusler. Man må ha en veldig grundig gjennomgang i forkant på hvilke type data og hvilke type systemer som skal settes ut. Vi er opptatt av at man har kontroll på informasjonen sin, slik at den ikke ­kommer på avveie. Du vil ikke gi folk tilgang til systemer uten at man har kontroll på det, sier NorSIS-sjefen, som ser den menneskelige faktoren som den store trusselen. – Dette gjelder overalt, men er kanskje enda sterkere til stede i en del av offshorelandene. I tillegg er også gjerne eierskap til virksomheten og lojaliteten til arbeidsgiver noe annet når man drifter for flere aktører. Dette gjør det vanskeligere å opprettholde den nødvendige oppmerksomheten i forhold til sikkerhet, sier Orderløkken. En annen trussel er hvis leverandøren skulle gå konkurs. – Det er en selvfølge at bankene bruker solide leverandører. Men historien har vist

JURIDISKE NØTTER I Norge er finansbransjen godt kjent med lovgivningen. Det er ganske strenge regler i forhold til blant annet personopplysninger. En utfordring er at offshoring-landene vil ha et helt annet regelverk. – Ulike land har ulike lover og måter å håndheve loven på. Det handler om hvor sikkert informasjonen er lagret, men også om hvordan man håndterer eventuelle lov­ brudd. Blir disse etterforsket på en skikkelig måte, og vil man i siste ledd få tak i lov­ bryterne og straffet dem. Her har du helt andre utfordringer enn hjemme, sier Orderløkken. EGET ANSVAR Mange tror at den utenlandske leverandøren har ansvaret for sikkerheten. Men dette er en farlig ansvarsfraskrivelse. – Mange tar for gitt at leverandøren har god kontroll på dataene. Men det er langt fra alltid tilfelle. Ofte stilles det gode ­sikkerhetskrav i kontrakten. Men som kunde har man ansvar for at disse etterleves. Her har vi sett mange skrekkeksempler. Derfor er det helt vesentlig å teste systemene jevn­ lig. Du må rett og slett ha beredskapsplaner. Finansbransjen er en viktig bransje i et ­samfunnssikkerhetsperspektiv. Her bør ­kravene være mye større enn andre steder. Hvis det skulle bli sikkerhetsbrudd vil det kunne påvirke folks hverdag. Det handler jo om folks verdier, sier Orderløkken. 

Dette er NorSIS NorSIS er en del av regjeringens satsing på informasjonssikkerhet i Norge. Senteret jobber for at informasjons­ sikkerhet skal bli en naturlig del av hverdagen. Målgruppen er norske virksomheter i privat og offentlig sektor. Alle samfunnsgrupper kan benytte seg av senterets tjenester.

17


outsourcing

Outsourcing til himmels Nettskyen er foreløpig bare noen spredte skyer på IT-himmelen. Men om noen år vil teknologien få stor betydning, også innen banksektoren. De som lykkes vil få store konkurransefordeler, sier Peter Flem. Tekst og foto: SJUR FRIMAND-ANDA

I SKYEN: Fremtiden ligger i skyen, hvis man skal tro ­nettskyekspert Peter Flem.

18

Finansfokus 8-13


outsourcing

– Det er ingen selskaper som bygger sitt eget vannanlegg, kraftverk eller veier. Dette vil i dag være helt meningsløst. Dette er infrastruktur som finnes og som tas i bruk, uten at vi tenker over det. Slik vil det også være med IT når nettskyen kommer for fullt, sier Peter Flem, leder av faggruppen for cloud computing i Den Norske Dataforening.

”Det vil fremdeles være behov for IT-folk i finans­ bransjen. Men jobben blir helt annerledes”

Flem ser for seg at de store dataavdelingene som drifter ITsystemene forsvinner. Isteden er det nettskyleverandører som gir den datakraften du trenger, når du trenger det. Kort fortalt handler cloud om at man får levert data­ tjenester via ett web-grensesnitt, der selve data­behandlingen og -lagringen skjer et helt annet sted. HELT ANNERLEDES – Det vil fremdeles være behov for IT-folk i finansbransjen. Men jobben blir helt annerledes. Man blir mer en tjenestemegler som lager kravspesifikasjonen for hvilke tjenester cloud-leveran­ døren skal levere. Da må man selvfølgelig forstå en hel del om teknologi. Men like viktig er en god forretningsforståelse; det å sette seg inn i hva organisa­ sjonen behøver, og å mappe dette mot IT. Du kan si at du tar bort teknologien, ved at denne er som infrastruktur som finnes, på lik linje med veier og strøm. Slik ting utvikles nå blir tekno­ logifasen irrelevant, sier Flem, som allikevel kan love s­ pennende it-jobber. – Det er mye å passe på når man skal designe slike systemer. Som innkjøper må man forstå Finansfokus 8-13 

hvilke spørsmål man skal stille. Finansbransjen er en svært regel­ styrt bransje, så her må alt være skikkelig på plass, sier Flem. LANG HORISONT Foreløpig er nettskyen nettopp det, litt i skyene. Mange har hørt begrepet, men forstår ikke h ­ vordan det vil påvirke hverdagen. Og slik vil det være i lang tid. – Det blir lenge til vi får rene cloudløsninger i finansbransjen. Men det vil komme stadig flere hybridløsninger, der noe settes ut i skyen og andre ting gjøres på tradisjonell måte. Det handler om å plukke de lavest hengende fruktene først, enkle tjenester som forholdsvis lett kan flyttes til skyen, sier Flem. For finanssektoren handler det om å se på hvilke tjenester som er egnet for cloud. Og her må man gjøre en skikkelig ­vurdering. Det er særlig viktig å kunne håndtere de juridiske perspektivene man får når det til dels kan være uklart hvor dataene man legger inn lagres. Her kan man måtte forholde seg til flere lands lovgivning. – Det er viktig å bygge opp kompetanse på dette området slik at man er forberedt når t­ eknologien kommer for fullt, sier Flem. Cloud muliggjør også helt nye tjenester. Big data er et annet hypeord. Det handler om at man

store forbrukergrupper på nett får bedriftene et øre mot bakken som de ikke hadde før. Det handler om å identifisere, forstå og analysere all den dataen som ligger der ute til sin fordel. Med cloud kan du skalere opp og ned enkelt og smidig. Du får tilgang til datakraft når du trenger det, ikke ellers, sier Flem. DYR TRANSFORMASJON En av de store utfordringene ved nettskyen er at det vil være en dyr overgang. Men samtidig går store deler av IT-kostnadene fra investeringer til drift. – Det vil komme et para­ digmeskifte innen IT som vil berøre alle. Det er upløyd mark som skal gås opp. Men det vil lønne seg i det lange løp. Man ­slipper å investere i utstyr som mister verdi. Datasentrene over­ lates til en leverandør. Men her ligger det også en felle. Få vet at det er kjøper som har ansvar for datasikkerheten, ikke sky­ leverandøren, sier Flem. FLERE FORSØK Flem jobber til daglig med nettsky­ prosjekter. Han har også vært involvert i flere p ­ rosjekter innen finans. Selv om han ikke kan avsløre hvem han har jobbet for. – Det er tøff konkurranse, og man holder kortene tett til b ­ rystet. De som lykkes med å utnytte

”Ved å analysere hva som skjer i store forbrukergrupper på nett får bedriftene et øre mot bakken som de ikke hadde før”

gjennom stor datakraft i nett­ skyen kan analysere store ­mengder data. – Å forstå forbrukeratferd blir stadig viktigere. Den endrer seg raskt. Se bare hva som skjedde med Nokia og Blackberry da iPhone kom. De ble fraløpt, uten en gang å vite at det var et løp. Ved å analysere hva som skjer i

cloudtjenestene vil ha en stor konkurransefordel. Det gjøres forsøk som ser fruktbare og bra ut. Jeg er positivt overrasket over hvor fremoverlent bransjen er. Men man må være klar over at toget allerede har forlatt perron­ gen. Det går fremdeles å hoppe på, men det er ikke mulig å sitte stille mye lenger, sier Flem. 

19


o u t s o u r c i n g fa g a r t i k k e l

IT-miljøene forsvinner Store norske veletablerte IT-miljøer i finans, kan forsvinne om få år. Det blir ­konsekvensen hvis bedriftene i finansnæringen fortsetter å outsource IT-tjenester. Det blir stadig lettere å outsource hele eller deler av bedrift­ens IT-portefølje med til­hørende ­medarbeidere. Grunnen til dette er ny teknologi som virtualiser­ing, nettverks­integrasjoner (Inter­ nett) og de nye sky-­tjenestene. Det er all grunn til å være på vakt mot konsekvensene av ­out­sourcing både på kort og lang sikt.

krisen som er den under­liggende mekanismen som får bedrifter til å outsource IT og kunnskaps­ baserte tjenester. Tekno­logiskiftet de siste ti årene er også en viktig årsak. Virtualiseringsteknologien er et eksempel på dette. Mange infrastruktur­elementer i din bedrift er ­ virtualiserte, eksempelvis s ervere, nettverk og disk. ­ Virtuali­seringsteknologien har

”Virtualisering gjør det mulig å frigjøre ­ressurser og redusere de totale ­infra­strukturkostnadene”

Hvis bedriften velger å out­ source kun for å kutte lønns­ kostnader, er det svært kort­ tenkt. Hvis den utviklingen vi nå ser innen outsourcing fort­ setter, vil vi risikere at store ­norske vel­etablerte IT-miljøer i finans forsvinner fra Norge. Spørsmålet er om vi klarer å videreutvikle IT-systemene til fortsatt å være blant verdens mest effektive? Virtualisering og sky-tjenester Finansinstitusjonene er under et stadig ­tøffere økonomisk press. Ofte får vi høre at det er finans­

20

redusert k ­ ostnadene til drift og vedlikehold i flere finans­­in­stitusjoner med over 50 prosent. Virtualisering gjør det mulig å frigjøre ­ressurser og redusere de totale infra­strukturkostnadene. Virtualiserings­tekno­logien gjør det også enklere å flytte ut sine egne IT-løsninger og kjøpe ­sky-tjenester. Vi deler i dag sky-tjenestene eller også kalt cloud, i områdene IaaS (Infrastructure as a Service), PaaS (Platform as a Service) og SaaS (Software as a Service). Med IaaS kan man i prinsippet plassere hele eller deler av sitt datasenter eksternt ut i skyen.

Finansfokus 8-13


o u t s o u r c i n g fa g a r t i k k e l

Her inngår alt fra epost, fil­ tjenester og kritiske for­retnings­ systemer. Velger man PaaS, ­tilbys ofte standardiserte grense­ snitt for hvordan programmer skal kommunisere. Velger man SaaS, er det kun programvaren som leveres som en tjeneste. Populære løsninger her er Gmail, Office 360, Twitter og

nasjonale reguleringer som stopper at tjenester flyttes ut av Norge og EU. MANGE UTFORDRINGER Analyser viser at reduserte lønnskostnader er den viktigste driveren for outsourcing. Har man redusert omsetning eller marginer som faller, er alterna­

”For finansmiljøet i Norge er det derimot felles EU-regler, samt nasjonale ­ reguleringer som stopper at tjenester flyttes ut av Norge og EU”

Facebook. Vi ser for eksempel at meglerhus outsourcer (SaaS) sine kjernesystemer. Selve bruker­ løsningen til megler­ husene er like viktige for megler­ husene som både nettbanken og kjernesystemet er for bankene. Noen selskaper ser ikke IT som viktig kjernekompetanse. De IT-ansatte er ofte bundet opp til drift og vedlikehold. ­Resultatene kan være at ITavdelingens ­leveranseevne blir for dårlige. Det kan også være et krav fra ledelsen om å endre IT-kostnadene fra å være ­kapitalinvesteringer til å bli faste driftsutgifter. Med en out­ sourcingspartner vil bedriften kun få faste driftskostnader og vil eventuelt få frigjort kapital og ressurser til utvikling av f.eks. nye kundesystemer. ­Etablering av nye tjenester kan igjen være basert på SaaS. I prinsippet kan disse tjenestene leveres hvor som helst i verden. For finansmiljøet i Norge er det derimot felles EU-regler samt Finansfokus 8-13 

tivet å vurdere hvordan man kan optimalisere kontantstrømmen og driftskapitalen. I tillegg til å se på out­sourcing av deler av underliggende tjenester, er det også ofte fokus på redesign av forretningsprosesser. Ofte ser man på optimalisering av ­prosesser både internt og uten­ for ­bedriften. I dag er omtrent 20 prosent av all outsourcing i Norge ­offshoring. Vi ser også sel­skaper med en internasjonal tjeneste­ modell. Det betyr at de er ­etablert i Norge og i et eller flere lavkostland samtidig. Det er ikke ukomplisert å offshore for eksempel til et indisk selskap. I tillegg til de kulturelle forskjellene vil også språk og avstander skape ut­fordringer. En tradisjonell norsk java-utvikler over 35 år vil ha en om­fattende verktøy­ kasse med seg inn i et nytt ut­ v iklingsprosjekt. Da kan ut­ viklingstiden i prosjektet reduseres dramatisk. I India vil

du sjeldent finne utviklere over 35 år. Med andre ord har svært få av offshorings­partnerne fra India, ansatte med lang ­erfaring. Innleie av indere fra tradi­sjonelle konsulentselskaper vil ofte kun ha noen års erfaring og må læres opp fra grunnen. Man ser også at turnover i disse indiske ­selskapene er mye høyere enn i Norge. EFFEKTIVE PROSESSER Norske utviklere vil alltid stille spørsmål for å avklare de enkelte kravspesifikasjonene i diskusjon med kravstiller. Ved bruk av eksterne indiske utviklere kan det raskt bli et vakuum med ­mis­forståelser som også må p ­ rises inn i prosjektet. Det er viktig at valgt outsourcings­leverandør også har evne til å samarbeide og løse p ­ roblemer. Ser man kun på leverandørens timesats kan man lett lure seg selv. Det er viktig å få fram de skjulte kost­nadene som off­ shoring/outsourcing kan inne­ bære. Dette kan for eksempel være ekstra kostnader i ­administrasjon, kommunika­ sjon, linjer, reise, trening, kunn­ skapsdeling og ledelse. Dette er bare noen områder som ikke kan overses når man outsourcer. Vi kaller ofte disse kostnadene for transaksjons­kostnader og ofte undervurderes disse i for­ bindelse med outsourcing. Enkelte ­bedrifter opplever etter outsourcing/off­shoring at alle endringer blir mer byrå­kratiske og at håndtering av avvik blir mer tungvint. Før bedriften ­outsourcer deler av virksom­ heten, må bedriften ha en ­strategisk plan. I motsatt fall kan bedriften risikere å betale en svært høy pris og miste verdifull kjerne­kompetanse for alltid. 

DAVID ELBOTH er hovedarkitekt IT-­ operations i Nets Norway AS og sitter i styret for ­Finansforbundet i Nets. (Foto: Svein Åge Eriksen)

21


outsourcing

200 indere i Nets Nærmere 200 indere utfører arbeid for Nets. 50 av disse arbeider med utvikling og testing i Norge. Selv om Nets har nedbemannet med 50 årsverk det siste året, skyldes dette ordinære kostnadsreduksjoner. Tekst og foto: Svein åge eriksen

Offshoring er ikke noe nytt i Nets. Selskapet er nettopp et resultat av at bankene i Norge i sin tid ønsket å bygge opp en infrastruktur for betalingsfor­ midling. Helt siden 2007 har Nets Norway brukt indiske konsulenter. – Bakgrunnen for at vi valgte å offshore tjenester til India var at vi hadde behov for å ta unna topper i leveransene. Vi har hatt og har et anstrengt rekrutteringsmarked i Norge, og i stedet for å leie inn ITkonsulenter til høye timepriser i Norge, valgte Nets å leie inn indiske k ­ onsulenter til under en fjerdedel av timeprisen i India, for­teller hovedtillits­ valgt i Finansforbundet Lars Morten Haga. Av de 200 inderne som ­arbeider for Nets, arbeider 2/3 deler for Nets Denmark. Inderne arbeider hovedsakelig med test og utvikling av forskjellige applikasjoner. Han er godt fornøyd med at ingen av de ansatte i Nets ­Norway har blitt overtallige som følge av at selskapet har off­ shoret tjenester, men en rekke ansatte har fått endrede arbeids­ oppgaver. Selskapet har det siste året vært igjennom to runder med nedbemanning, men disse har skjedd uten mye støy.

22

NY TEKNOLOGI: – Ny teknologi innen betalingsformidling gir kundene stadig nye valgmuligheter, sier hovedtillitsvalgt Lars Morten Haga.

KONSTANT KOSTNADSJAG – Nets arbeider nå med en lang­ siktig plan for ytterligere kost­ nadseffektivitet, men det er for tidlig å si hva som blir det ende­ lige utfallet av dette. Jeg er bekymret for det konstante jaget etter kostnader, samtidig som jeg ser at det kan være mulig å gjøre arbeidsoppgaver mer rasjonelt. Hos oss kan LEANmetodikken være et bra verktøy

for å kunne arbeide mer effek­ tivt, sier Haga. Men det er ingen hemmelig­ het at det kan ligge betydelige kostnadsreduksjoner i å flytte arbeidsoppgaver ut fra Norge. Nets følger utviklingen nøye, og vurderer løpende hvilken retning selskapet skal gå de neste årene, men så langt er ingen beslutning­er tatt. De tillitsvalgte i selskapet følger disse prosessene tett.

– Det har skjedd en enorm endring de siste årene både når det gjelder den teknologiske utviklingen og konkurransen i markedet. Det må vi forholde oss til. Derfor satser selskapet sterkt på å bygge opp den kom­ petansen vi trenger for framtida. Vi er nødt til å absorbere alle endringene som kommer innen­ for våre markeder, understreker Lars Morten Haga. 

Finansfokus 8-13


nyheter

Danske Bank kutter kraftig 19. november ble det klart at Danske Bank gjennomfører en ny stor ­nedbemanningsrunde. 600 medarbeidere i konsernet mister jobben. Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

– Her i Norge har alle segmenter fått beskjed om å redusere antall ansatte. Totalt er det 27 medarbeidere som blir berørt og dem det gjelder har fått beskjed. Banken har tilbudt individuelle pakkeløsninger. Andre har fått tilbud om annen jobb i konsernet, sier fungerende hovedtillitsvalgt Ellen Lorentzen Stene i Finansforbundet i Danske Bank, Norge.

kostnadene kuttes med én milliard danske kroner i løpet av 2014. – Vi tillitsvalgte i Norge har vært kritiske til den siste nedbemanningsprosessen. Vi hadde håpet at man kunne løst kostnadsreduksjonene på en annen måte enn å måtte redusere antallet ansatte. Likevel ser vi nødvendigheten av å kutte kostnader for at Danske Bank skal ha levedyktige kår i årene fremover, sier Stene.

KUTTER éN MILLIARD Nordmannen Thomas Borgen overtok som konsernsjef i Danske Bank 16. september. Han har raskt ute med å gi de ansatte beskjed om ytterligere kostnadskutt. Totalt sett skal

SPENTE ANSATTE: - Det var naturlig nok mange ansatte som var spente på omfanget av den siste kostnads­ reduksjonen og hvordan dette ville påvirke oss i Norge, sier fungerende hovedtillitsvalgt Ellen Lorentzen Stene i Finansforbundet i Danske Bank.

KNALL START

Markedets mest knallherlige førstehjemslån! Det er mye å spare om du skal skaffe deg din første bolig. Hos Gjensidige har vi skreddersydd noen fantastiske betingelser for deg som er medlem i Finansforbundet, med blant annet nominell rente på 3,40 %* Sjekk pris og søk om lån på 03100 og gjensidige.no/ysknallstart *Prisen er per 1.11.2013 og kan bli endret. Priseksempel Førstehjemslån 2 mill. over 25 år, eff. rente 3,50 %, totalbeløp kr 2.986.663.

Finansfokus 8-13 

23


filmanmeldelser

Finansiell filmmoro Finans er dramatikk, komikk og romantikk. I hvert fall på film. Tekst: MONA EVENSEN

Det er ulvetider i finansbransjen. I hvert fall på film. "The Wolf of Wall Street" har amerikansk premiere i disse dager. Med ­ ­Leonardo DiCaprio i hoved­rollen og Martin Scorcese i regissør­stolen, spår mange at dette ­kommer til å

bli en storfilm. Filmen er basert på memoarene til tidligere Wall Street megler Jordan Belfort. Det handler om korrupsjon, kokain, millioner og mafia. Miljøet som skildres, med inn­ sidehandel og høy kokainføring er

langt fra arbeidshverdagen din, får vi håpe. Hvor mye fokus det blir på fag er usikkert. Men moro blir det nok. Filmen er forventet å ha Norges­premiere i januar. "The Wolf of Wall Street" er langt fra den eneste filmen som

WALL STREET 1 og 2

har med finans å gjøre. Mens vi venter på The Wolf har vi satt sammen en uhøytidelig liste over mer eller mindre faglig relevant filmmoro:

TRADING PLACES (1983)

- Greed is good! Ikke i humør til tallknusing på TV? Et av filmhistoriens mest minneverdige sitater etter en av film­ historiens mest intense monologer. Har du sett "Wall Street" vet Mer klar for åttitallskomedie kan­ du hva vi mener. Har du ikke, bør du gjøre det snarest. skje? Da kan du se Trading places ­"Rollebyttet", veldig morsom Gordon Gekko, glitrende spilt av Michael Douglas, har og akkurat passe mørk. Dan blitt stående som et symbol på kapitalisme, på godt og Akroyd og Eddie Murphy vondt. Et ikon for noen, et symbol på alt som er galt i En film om å dobbeltsjekke tall og ringe rundt verden for andre. Filmen følger den unge, håpefulle har hovedrollene. Akroyd til kolleger høres kanskje ikke så fristende ut å megleren Bud Fox (Charlie Sheen). Bud blir tatt under er en suksessfull trader. bruke fritiden på, men "Margin Call" får vingene til Gekko. Han blir dratt inn i en verden fylt av Murphy er en mindre ­finansanalyse til å bli spennende. ­suksessfull hustler. Som raske penger, villige kvinner - og moralske dilemmaer. et sosialt eksperiment Med Douglas og Sheen i hovedrollene og Oliver Filmen fra 2011 er et stjernespekket og Oscar-nominert Stone i registolen måtte det bli bra. Wall Street er planlagt av to slemminger drama. En ung analytiker får tilgang til en rapport fra regnet som en filmklassiker. Filmen hadde premiere (eller antagonister, som en nylig avgått Risk Analyst, og oppdager en i 1987, nøyaktig to uker før det som senere ble kalt det heter på film) bytter ­potensiell katastrofe. Han og kollegene har 24 de plass. Altså: Nå er Black Monday, det store børskrakket. timer på seg på å redde banken fra katastrofen. Oppfølgeren Wall Street 2, - Money never sleeps, Eddie Murphy trader, Med bare kalkyler og etikk til å lede seg. kom i 2010. Selv om den ikke når helt opp til den første mens Akroyd må forsøke å Hvordan skal dette gå? overleve uten noen ting. Det filmen er den absolutt severdig. blir det komikk av.

MARGIN CALL (2011)

24

Finansfokus 8-13


Fra lettbent romantikk til sjelelig drama. Filmen en biopsi om den briljante, schizofrene John Nash. Nash vant Nobelprisen i økonomi i 1994, og filmen vant Oscar for beste film i 2001. En film om og av vinnere altså, og vel verdt og se. Ikke minst er den faglig relevant. Du vil aldri tenke på Game Theory på samme måte etter å ha sett scenen der Nash kalkulerer seg fram til utgangspunktet for teorien:

Dette er en film for damene. Melanie Griffith spiller Tess McGill, ung, ambisiøs og oversett. Hun jobber som ­sekretær på Wall Street. Sjefen Katharine Parker (Sigourney Weaver) stjeler ideene hennes og er generelt kjip. Da sjefen brekker beinet benytter vår heltinne anledningen til å komme seg opp og fram i karrieren, og finne ­kjærligheten på veien. Det er store skulderputer, mye romantikk og akkurat passe med karriere. Beste sitat: "I have a head for business and a bod

for sin. Is there anything wrong with that?"

En film for alle som har hatt jobb, og/eller vært forelsket. Eller liker åttitallet. Eller liker komedie. Egentlig en film for alle.

WORKING GIRL (1988)

A BEAUTIFUL MIND (2001)

filmanmeldelser

Location: En bar. Cast: Nash og en gruppe medstudenter. Mål: En vakker blondine med noen mindre attraktive venninner. Nash: "If we all go for the blonde, we block each other and not a single one of us is going to get her. So then we go for her friends, but they will all give us the cold shoulder because nobody likes to be second choice. But what if no one goes to the blonde? We don’t get in each other’s way and we don’t insult the other girls. That’s the only way we win." Så styrter han ut av puben for å utvikle teorien videre. Wow. Det er muligens den beste scenen i filmhistorien. Scenen brukes i undervisningssammenheng hos flere amerikanske universiteter. Se filmen med god, faglig samvittighet, men husk lommetørkle.

Finansfokus 8-13 

25


i n t e r vj u e t

Finansminister Siv Jensen – Jeg er ikke uten videre bekymret for at stadig flere arbeidsplasser i finansnæringen i Norge forsvinner til lavkostland, sier finansminister Siv Jensen. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: THOMAS HAUGERSVEEN

Det har vært noen hektiske uker siden Siv Jensen og de andre statsrådene i Solberg-regjeringen overtok makta 16. oktober. Men nå har neste års statsbudsjett blitt vedtatt i Stortinget, og Norges nye finansminister fra Fremskrittspartiet kan rette blikket opp og fram. – Hva mener du blir den største utford­ ringen for ansatte i finansnæringen de neste årene, og hvilke konkrete tiltak vil ­Regjeringen kunne stille opp med i den forbindelse? – Finansnæringens framtid ligger i gode produkter til konkurransedyktige priser. Kundene må ha trygghet for betalings­ løsninger, sparepenger, pensjonsmidler og

”Når du er aller mest kompetent, går du av med pensjon”

forsikringer. Det norske samfunnet har tatt i bruk elektroniske løsninger i stor ut­strekning. Finansnæringen har ligget langt framme i utviklingen. Det har bidratt til en svært viktig effektivisering av næringen de siste tiårene. – Men det er ingen grunn til å tro at ­kravet til omstilling har avtatt. De finansinstitusjonene som klarer omstillingene best i alle deler av organisasjonen, fra toppledelsen til de ansatte som har kundekontakt, vil få fortrinn i ­konkurransen.  Regjeringen kan ikke aktivt ta del i denne omstillingen, men vil sørge for at de generelle vilkårene for omstilling av norsk arbeidsliv er gode og hensikts­ messige både for bedriftene og de ansatte.

26

– Hvilke ambisjoner har du for vekst og utvikling av finansnæringen i Norge? – Vi må se på kvaliteten på reguleringene og kvaliteten i Finanstilsynet. Det er viktige oppgaver som jeg har ansvaret for. I tillegg har næringen selv et ansvar for å være mest mulig solid og konkurransedyktig. Det mener jeg den har alle forutsetninger for å være. Men hvis det er behov en diskusjon om rammebetingelser og reguleringer, må næringen være presise på hva den ønsker slik at vi får en god dialog om dette på et tidligst mulig tidspunkt. – Hva med å utvikle finansnæringen i Norge til et nordisk finansielt sentrum? – I mine åtte år i finanskomiteen på ­Stortinget har det vært mange diskusjoner om dette. Jeg har vært i dialog med flere miljøer i Norge som mener seg kompetente til å utvikle finanssentra i ulike deler av ­landet. Derfor mener jeg næringen har et ansvar for å gjøre dette selv. Jeg tviler ikke på at det er mye god kompetanse i disse miljøene i store deler av landet. Mitt ansvar er å sørge for best mulige rammebetingelser. – Hvilke initiativ vil finansministeren ta konkret for å utvikle Oslo til et finansielt sentrum i Norden? - Norsk finansnæring har et sentrum i Oslo, men er spredd geografisk over hele landet. Strukturen reflekterer ­historien og finansnæringens egne lokali­ seringsvalg. Slik vil det også være framover. Vi har ikke planer om tiltak som skal bidra til at finansnæringen konsentreres, verken i Oslo eller andre steder. ARBEIDSPLASSER FORSVINNER – Outsourcing utgjør en stadig større t­ russel for arbeidsplassene i finansnæringen i Norge. Hvis denne trenden fortsetter, vil

finansnæringen se helt annerledes ut om noen år. Dette skaper utrygghet hos de ansatte. Hva er din kommentar til denne utviklingen? – Det er mange næringer i Norge som har støtt på de samme utfordringene ved at framvoksende næringer tilbyr tjenester ­billigere enn vi selv kan gjøre basert på det norske lønns- og kostnadsnivået. Jeg kan bidra med gode rammebetingelser som gjør det mulig med en effektiv og solid finans­ næring i Norge. Det mener jeg vi gjør best ved å være i dialog med aktørene selv. – Er du bekymret for at utviklingen går i retning av at stadig flere arbeidsplasser i norsk finansnæring forsvinner til lav­ kostland? – Jeg er ikke uten videre veldig bekymret for det. Men det er klart at vi skal være våkne i hvert fall hvis det er slik at det er unødige særnorske bestemmelser og reguleringer som bidrar til dette. Denne Regjeringen vil legge forholdene best mulig til rette ved å

”Forskriftene har fått lov til å ese ut”

endre særnorske bestemmelser som for eksempel formueskatten. Det er ikke i alle politiske miljøer vi har fått gehør for dette, men det er klart det betyr noe. Det handler om hvordan vi over tid kan stimulere til mer privat kapital på private hender. Dette er en god og viktig muskel for å bygge denne type miljøer. Hvis du skal bygge opp kapital­ forvaltningsmiljøer, må du ha mer enn ­statlig

Finansfokus 8-13


INGEN SKATTLEGGING: - Regjeringen har ingen umiddelbare planer om 책 skattlegge finansielle tjenester, sier finansminister Siv Jensen.


i n t e r vj u e t

STYRKER FAGUTDANNINGEN: - Den nye Regjeringen er ikke bare opptatt av høyere utdanning. Vi vil også styrke fagutdanningene, slik at disse kan gjenerobre sin status, sier Siv Jensen.

kapital å forvalte. Derfor endrer vi nå sær­ norske bestemmelser og reguleringer i store deler av finansmarkedsområdet. Vi vil ha større grad av internasjonal harmonisering for å få likest mulig konkurransevilkår for aktører som opererer i samme marked. – Hva vil finansministeren gjøre konkret for å skape nye arbeidsplasser i finans­ næringen i Norge?

”Det er ikke denne Regjeringen imot hvis folk vil stå lenger i arbeid”

– Regjeringen har konkurransekraft for norske arbeidsplasser som ett av sine ­satsingsområder. Finansnæringen i Norge betjener norsk næringsliv og norske hus­ holdninger og er tjent med at vi generelt fører en forsvarlig og god økonomisk politikk, til gavn for hele landet og alle næringer. – Finansnæringen er underlagt en spesial­ lovgivning. I Norge, som i mange andre land, er det ofte dette som trekkes fram i debatter om finansnæringens rammebetingelser. Etter mitt syn er det god næringspolitikk for en stat å innrette spesiallovgivningen for finans­ næringen slik at det er grunnlag for å ha tillit til at den bidrar til soliditet og stabilitet.

28

– Kan det for eksempel bli aktuelt å flytte hjem deler av forvaltningen av oljefondet? Eller har du andre planer for å skape flere arbeidsplasser her hjemme ved for eksempel å tilby nye spareprodukter ­ ­knyttet til pensjon? – Oppgaven med å forvalte Statens ­pensjonsfond utland er lagt til Norges Bank. De bruker i noen grad eksterne forvaltere. Norske forvaltere konkurrerer på lik linje med andre forvaltere internasjonalt. Vi må holde fast ved at formålet med investering­ene er å oppnå en god avkastning slik at vi kan finansiere framtidig velferd. Konkurranse om forvaltningsoppdragene bidrar til at fondet får tilgang til de beste forvalterne samtidig som det holder kostnadene nede. – Finansnæringen tilbyr produkter som er gitt en særlig gunstig skattemessig behandling, bl.a. tjenestepensjonsordninger, BSU og enkelte lovpålagte forsikringer. Pålegg om forsikringer og gunstig skatte­ messig behandling av finansielle tjenester kan øke etterspørselen finansnæringens produkter. Det er likevel viktig for meg å understreke at disse reglene ikke er nærings­ politisk begrunnet, men har helt andre ­formål. Regjeringen vil stimulere til privat pensjonssparing gjennom å øke de årlige sparebeløpene og vurdere innføring av lik sats i beskatning ved sparing og uttak. Når og hvordan vil vi komme tilbake til. Utover dette er det pensjonsleverandørene og deres kunder selv som avgjør hva slags pensjons­ spareavtaler som blir utviklet og inngått.

STATLIG EIERSKAP – Hva er viktigst: Å beholde et stort norsk­ eid finanskonsern eller å gjennomføre Regjeringens politikk om å styrke det ­private eierskapet? – Jeg mener begge deler er like viktig og jeg er ikke sikker på om det er selvmot­ sigende. Selv om Regjeringen i erklæringen er opptatt av privat eierskap, har vi et ­pragmatisk forhold til at det statlige eier­ skapet i Norge er stort. Mye av det statlige eierskapet er godt og utøves profesjonelt på armlengdes avstand fra politikken. Vi kan ikke ha en dag til dag styring med tilfeldige innfall fra Stortingets talerstol. Det ville være totalt ødeleggende for troverdigheten og tilliten til mange av disse selskapene som er store og noen er børsnoterte. Vi kan altså ikke styre disse selskapene etter innfalls­ metoden. Det ville være veldig uheldig. Derfor har vi over tid utviklet gode styrings­ mekanismer der vi har en avstand til det daglige politiske løpet, men som helt sikkert kan gjøres bedre. Det er ikke slik at vi skal avhende statlig eierskap til enhver pris. Noe vil Regjeringen endre på, andre ting vil vi ikke endre. Det som er viktig er at det statlige eierskapet er profesjonelt og godt, og at vi stimulerer til mer privat eierskap i Norge. Formueskatten vil alene over tid bidra til dette. – Men det er ingen konkrete planer om å gjøre noe med den statlige eierandelen i DNB? – Dette spørsmålet kan jeg ikke svare på. Hvis Regjeringen gjør endringer, melder vi fra om det. Hvis og når dette skjer, kommer

FJERNER ARVEAVGIFTEN: - Vi sa at vi skulle fjerne arveavgiften og redusere formueskatten og gikk til valg på det. Nå gjør vi det, sier finansminister Siv Jensen.

Finansfokus 8-13


i n t e r vj u e t

vi til å ha en god prosess rundt dette der alle parter blir involvert. Men det foreligger ingen konkrete planer om å endre statens eierandel i DNB. NORDISK HARMONISERING – Hvorfor har norske myndigheter ivret for å innføre nye internasjonale kapital­ dekningsregler tidligere enn i andre land? – Nei, mye av det som er gjort med å innføre de internasjonale kapitalkravene er både riktig og nødvendig å gjøre. Det har vært bred enighet og veldig lite støy rundt disse regelendringene. Nå vil vi se på en nordisk harmonisering av regelverket der det er rom for det. Jeg tok et initiativ på nordisk finansministermøte for noen uker siden. Ett av spørsmålene på min agenda var vertslandsreguleringen. Dette følger jeg opp gjennom de kanalene og virkemidlene vi har til disposisjon og i dialog med berørte aktører. – Betyr det da at alle finansinstitusjoner som driver i Norge skal ha de samme ramme­betingelsene? – Ja, det er et godt utgangspunkt, synes jeg. Men det noen utfordringer. Derfor må vi gå grundig igjennom hvordan vi håndterer dette. Vi har gode prosesser og høringer der aktørene selv er involvert. Innspillene har blitt lyttet til. Slik har det også vært gjennom de endringene som har vært gjort når det gjelder innføringen av nye retningslinjer for finansnæringen. Nå står den nordiske biten for tur. SER PÅ SÆRALDERSGRENSER – Mange ansatte i privat sektor føler utrygghet for framtidig pensjon. Hvilke tiltak vil Regjeringen sette i verk for at ansatte skal få muligheten til å stå lenger i arbeid? – Dette er først og fremst underlagt arbeidsministerens ansvarsområde. Der det eksisterer særaldersgrenser vil vi sette disse på dagsordenen. Det er en underlig bruk av ressurser at når du er på ditt aller mest ­kompetente, skal du gå av med pensjon. De færreste gjør jo det, de går bare over i et annet yrke. Derfor vil Regjeringen se nærmere på dette spørsmålet. – Når det gjelder den generelle pensjons­ alderen, er det ikke denne Regjeringen imot hvis folk ønsker å stå lenger i jobb. Det ble gjort noen grep fra Stoltenberg-regjeringen, men denne saken vil vi arbeide kontinuerlig med framover og dette er også arbeids­ ministeren opptatt av. Når det gjelder sparing til egen pensjon, vil Regjeringen forbedre ordningen med den Finansfokus 8-13 

skattefavoriserte individuelle pensjons­ sparingen. Økte innskuddsrammer og lavere skatt på innskudd og uttak er blant de ­tiltakene som nå diskuteres. – Hvilke konkrete initiativ vil Regjeringen ta for å beholde den norske innskudds­ garantien? – Her er det et tverrpolitisk norsk miljø som i lang tid har jobbet for å ivareta den norske ordningen. Jeg følger opp det ­arbeidet Sigbjørn Johnsen gjorde. Nå har jeg sendt et

STATENS PENSJONSFOND: - Hvor stort handlings­ rommet blir framover avhenger ikke bare av størrelsen på oljefondet, men like mye av utviklingen i norsk økonomi, sier finansministeren.

nytt brev til partene i forhandlingene for å understreke at den nye Regjeringen har akkurat den samme holdningen til dette spørsmålet. Vi gjør alt vi kan for å ivareta dette på en best mulig måte. – Når kommer en avgjørelse? – Jeg trykker på herfra for å være over­ tydelig på at den norske posisjonen ikke har endret seg. Vi jobber også tett med våre naboland, som i lang tid har vært gode ­partnere. Samtidig kan vi ikke lukke øynene for hva som pågår i EU. Norges EU-­ delegasjon gjør en flott innsats for å følge opp vårt syn. UTVIDER BSU – Hvilke tiltak vil Regjeringen iverksette for å gjøre det lettere for unge å komme inn på boligmarkedet? – Regjeringen har sagt at vi skal se på ordningen for Boligsparing for ungdom (BSU). Vi vil øke det årlige sparebeløpet til 25 000 kroner og heve sparetaket til 200 000

kroner. Videre har jeg sendt brev til Finans­ tilsynet for å sikre den nødvendige fleksi­ bilitet i praktiseringen av regelverket knyttet til egenkapitalkravet. Når det gjelder tilbuds­ siden i boligmarkedet, vil vi se på alle typer reguleringer og forskrifter som over tid har fått lov til å ese ut. Alle disse tilleggskravene bidrar til at prisene på nye boliger blir unød­ vendig høye. Dette arbeidet er vi i gang med. ENORME ENDRINGER – Har finansministeren noen tiltak for å utvikle kunnskapsnæringene der det er dårlig tilgang til kapital og sikre spare­ bankene i distriktene? – Jeg oppfatter spørsmålet todelt. Hoved­ utfordringen for å utvikle kunnskaps­ næringene handler vel så mye om virke­ middelapparatet. Jeg tenker på FoU, såkornfond og andre typer fond som ­myndighetene tilbyr som kapital i nye ­spennende prosjekter i en tidlig fase. På sparebanksiden handler det igjen om rammebetingelser. Etter påtrykk fra spare­ bankene selv, kom Banklovkommisjonen med en større utredning for litt siden. Den ble fulgt opp ganske raskt med en proposi­ sjon fra daværende regjering som gikk enstemmig igjennom i Stortinget. Til syvende og sist handler det om rammebetingelser og behovet endrer seg jo hele tiden. Det er vi innstilt på å følge opp hele veien. – Har selvstendige sparebanker fortsatt en plass i norsk næringsliv? – Igjen er min jobb å sørge for gode og forutsigbare rammebetingelser. Spare­ bankene har et ansvar for å bruke de mulig­ hetene de har. Gjennom tidene har det vært ganske store strukturendringer både på

”Vi kan ikke styre selskapene etter innfallsmetoden”

sparebanksiden og forretningsbanksiden. Bare på de 16 årene jeg har sittet på Stor­ tinget, har det vært enorme endringer. Det har vært fusjoner, oppkjøp og sammen­ slåinger. Det kommer det sikkert til å komme mer av. Det handler igjen om å ha god dialog og være innstilt på å gjøre endringer i ­rammebetingelsene når behovet er til stede, avslutter finansminister Siv Jensen. 

29


gjesteskribenten

Setter sine avtrykk på finansmarkedet Regjeringens har de første førti dager satt sitt preg på finansmarkedet. Mest oppsiktsvekkende så langt, har vært at den nye regjeringen legger til side ­kampen mot femten prosent egenkapital ved boligkjøp.

D

a den nye regjeringen inntok tabur­ettene 16. oktober, hadde den med seg en politisk plattform fra Sundvollen på til sammen syttifem sider. På disse sidene er det to avsnitt som direkte berører finansmarkedene. Moderne egenkapitaldekningsregler Kort fortalt står det i de to avsnittene at regjeringen vil ta initiativ for å sikre norske banker like konkurranse­vilkår med utenlandske. Videre at innføringen av moderne kapitaldekningsreglene, er riktige og ­nødvendige. Regjeringens ambisjon om harmoniserte ­konkurransevilkår internasjonalt, er til forveksling lik det strategiske målet for 2017 som Finans Norge har ("…likeverdige og ­konkurransedyktige rammevilkår på sentrale områder nasjonalt og internasjonalt"). Konsernsjef Finn Haugan i SpareBank 1 Midt Norge sier at de moderne kapital­dekningsregler ikke hindrer at vi nå befinner oss i ”en gullalder for bankenes inntjening". Jeg konkluderer ut fra dette, at den finanspolitiske plattformen er i favør av bransjen. vil beskytte forbrukere Forbrukerrådet kunne selvsagt ønske seg et avsnitt i politisk plattform som eksplisitt tok for seg ­forbrukervelferden i finansmarked­ene. På dette området er regjeringen likevel tydelige på at forbrukeres interesser skal ivaretas gjennom skarp konkurranse. Det er et ukontroversielt l­ iberalt konservativt utgangspunkt. Regjeringen skriver i plattformen: "Virksom konkurranse bidrar til effektiv bruk av samfunnets ressurser, holder kostnadene nede og fremmer innovasjon. Dette kommer forbrukerne til gode gjennom lavere priser, god k­ valitet og et variert produktutvalg." Jeg antar derfor at også denne regjeringen, i likhet med Stoltenberg II, er positivt innstilt til en utredning av konkurranseforholdene i bank­ markedene. Høyre i opposisjon, stilte seg i alle fall positiv til en slik utredning.

JORGE B. JENSEN er fagdirektør for finans i Forbrukerrådet. (Foto: CF Wesenberg, Kolonihaven)

30

BSU forbedret med ny regjering Den nye regjeringen har allerede holdt løftet om å heve grensen for sparing i BSU. ­Regjeringen har utvidet totalrammene til 200 000, men mange kunne

ønsket seg større utvidelser. Utvidelsen skjer på tross av holdningene i det mektige Finans­ departementet. For i departementet har man ment at utvidet BSU-ordning ikke egner seg for økt sparing blant unge. Men BSU er et uovertruffent spareprodukt, og utvidelsen er til fordel for den enkelte forbruker. Husbanken dyrere Regjeringen overrasker med å heve påslaget på Husbankens boliglån vesentlig. Begrunnelsen sies å være at Husbankens lån er blitt for rimelige i forhold til lån i øvrige banker. Jeg mener at lån i vanlige banker er urimelig dyre sammenlignet med forholdene i b ­ ankenes innlånsmarked. Jeg klarer derfor ikke helt å akseptere begrunnelsen. ­Økningen i påslaget til lånene i Husbanken, er politisk bestemte. Under Stoltenberg II, ble det vedtatt å øke Husbankens påslag fra 0,5 til 0,75 prosentpoeng. Før det var gått tre uker med ny regjering, ble påslaget økt til hele 1,25 prosent­ poeng. Men som en del av for­handlingene mellom de fire borgerlige ­partiene ble påslaget satt ned til 1,0 prosentpoeng – en økning med 0,5. Regjeringspartiene hadde i forkant av valget uttrykt ønske om likere vilkår mellom Husbanken og øvrige banker. Det har de dessverre lykkes med. nytt forslag til gjeldsregister Regjeringen har ønsket en ny gjennomgang av gjeldsregisteret. Jeg håper forbruker­minister ­Solveig Horne ser etter forbedringer vedrørende personvernet. Dersom gjelds­registeret skal kunne bidra til mer ansvarlig utlånspraksis av usikret gjeld, bør det utvides med flere typer gjeld enn det som ligger i forslaget. Det må også inneholde ­sanksjoner mot kredittytere som ikke benytter seg av registeret. I sum kan det konkluderes med at r­ egjeringen har oppnådd å prege finans­markedet etter sine førti første dager. Med unntak for femtenprosents­ regelen har den fulgt opp linjene fra før valget. Jeg savner noe på pensjonsområdet. Fra politisk plattform kan vi anta at pensjons­reformen vil ­fortsette i sitt spor, i tillegg til ytterligere stimulans til egen sparing. En innsats for å forenkle pensjon for folk flest, vil være velkommen. 

Finansfokus 8-13


kursoversikt, våren 2014 kursoversikt, våren 2014

bli med oss på kurs! Tid

kurs/konferanse

sted

Tid kan bestilles kan bestilles Januar

kurs/konferanse Etikk og god rådgivningsskikk

sted Ta kontakt med vår

Etikk og god rådgivningsskikk

salgsavdeling Ta kontakt med vår salgsavdeling

Januar 23. 23. 31. 31. Februar

Effektivitet og arbeidskapasitet Effektivitet og sp arbeidskapasitet Kreditt PM 15 – V14 Kreditt PM 15 sp – V14

Oslo Oslo Oppstart på Fronter Oppstart på Fronter

Februar 11.-12. 11.-12. 13. 13. mars mars 11.-12. 11.-12. 11. 11. 12. 12. 19. 19. 20. 20. 21. 21. 25.-26. 25.-26. April

Pantesikkerhet for personmarkedet Pantesikkerhet for PM personmarkedet Temadag – Kreditt kredittdokumenter Temadag – Kreditt PM kredittdokumenter

Oslo Oslo Oslo

April Primo Primo mai mai Primo Primo 6. 6. 22. 22. 27.-28. 27.-28. Juni Juni Primo Primo

Pantesikkerhet for næringslivet

Oslo

Pantesikkerhet for næringslivet Temadag – personlig økonomi (dagligbank) Temadag – personlig regelverk økonomi (dagligbank) regelverk Temadag – Kreditt PM panteetablering Temadag – Kreditt PM panteetablering for forsikringsrådgivere formakroøkonomi forsikringsrådgivere Temadag – med spesiell vinkling Temadag – makroøkonomi med spesiell vinkling Bankgarantier Bankgarantier

Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo

Seminar for complianceansvarlige Seminar for complianceansvarlige

Oslo Oslo

var: Antikorrupsjon – seminar Føre

Oslo

Føre var: Antikorrupsjon – seminar Temadag – Kreditt PM kredittvurdering Temadag – Kreditt PM 2014 kredittvurdering Pensjonskonferansen Pensjonskonferansen 2014 Forum for depotansvarlige Forum for depotansvarlige

Oslo Oslo Oslo Hotel Vettre Thon Thon Hotel Vettre

Forum for finansielle rådgivere 2014 Forum for finansielle rådgivere 2014

Oslo Oslo

spAmA\kompetanseutvikling spAmA\kompetanseutvikling Gå inn på www.spama.no/Produkter/Kompetanse/Kurs-og-konferanser for Gå inn på www.spama.no/Produkter/Kompetanse/Kurs-og-konferanser for påmelding og nærmere opplysninger. påmelding og nærmere opplysninger.

Postboks 6900 St. Olavs plass, 0130 OSLO • Telefon 22 98 31 00 • Telefaks 22 11 46 48 • www.spama.no med Sem & Stenersen leverandør til offentlig Postboks 6900 St. OlavsI samarbeid plass, 0130 OSLO • TelefonProkom 22 98– 31 00 • Telefaks 22sektor 11 46 48 • www.spama.no I samarbeid med Sem & Stenersen Prokom – leverandør til offentlig sektor


arbeidsrett

Outsourcing og ­virksomhetsoverdragelse Innledningsvis må jeg bemerke at det grenser mot det faglig ­uforsvarlige, å skrive kort om temaet på én side i Finansfokus.

O

REIDAR O. HENNING er advokat MNA i Finans­ forbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad)

32

utsourcing er et alminnelig grep som ledelsen tyr til i rasjonaliseringsøyemed. I ­praksis ser man ofte at enkelte sider ved driften settes ut til andre, selvstendige foretak. Som eksempler kan nevnes at et industriforetak avvikler en transportavdeling, for å la transport­ tjenesten utføres av andre, som ikke er ansatte i virksomheten. En befraktningsavdeling i et rederi kan eksempelvis legges ned for at tjenesten skal utføres av andre, og til en rimeligere kostnad enn dagens drift. Undertiden ser man et skyggeland mellom out­ sourcing og virksomhetsoverdragelse. Virksom­ hetsoverdragelse innebærer at en virksomhet eller del av en virksomhet, overdras som en selvstendig økonomisk enhet til ny arbeidsgiver, uten å miste sin identitet. Som eksempel nevner jeg at jern­ støperiet hos et skipsverft overdras i sin helhet til et annet selskap med alt utstyret til støperidriften. Ansattes rettsstilling kan fremstå som temmelig forskjellig, alt etter om man står overfor out­ sourcing eller virksomhetsoverdragelse. Outsourcingtilfellene reguleres i hovedsak av arbeidsmiljølovens § 15-7 nr. 3: En oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens drift på oppdrag ved bruk av selvstendige oppdragstakere, er ikke saklig med mindre det er nødvendig med hensyn til virksom­ hetens fortsatte drift. Normalt vil neppe bedriften ha vanskeligheter med å sannsynliggjøre rasjonali­ seringsgevinsten, og fører outsourcingen til oppsigelser, vil man som arbeidstaker ofte ha en "uphill case". Virksomhetsoverdragelser når det gjelder de ansatte, er regulert i lovens kapitel 16. Kort og svært upresist kan det sies at arbeidsforholdet videreføres til ny eier, med tariffavtalte vilkår, lønns- og arbeidsvilkår som før. Dette meddelte jeg sekretæren hos en lege jeg kjenner, da denne

valgte å overdra virksomheten til en annen lege. Sekretæren valgte så å forbli i virksomheten. Regelen er å finne i arbeidsmiljølovens § 16-2, nr. 1 og nr. 2. Ikke rent sjelden kan en ansatt ønske å forbli hos den "gamle" arbeidsgiveren, fremfor å følge med over til ny eier. Etter lovens § 16-3 har ansatte en viss reservasjonsrett som under nærmere vilkår kan gi fortrinnsrett til ny ansettelse hos "gammel" arbeidsgiver. Her må man imidlertid være klar over at reservasjonsretten etter § 16-3 ikke hjemler en rett til å forbli hos tidligere arbeids­ giver. Vil man reservere seg mot å fortsette hos ny arbeidsgiver, må man nok regne med å bli oppsagt. Kun i sjeldne tilfeller, hvor den overførte arbeids­ takers situasjon blir vesentlig endret, har ansatte gjennom rettspraksis fått velge å forbli hos den gamle arbeidsgiveren. Dette minner om grensen mellom endringsoppsigelse og rettmessig utøvelse av arbeidsgivers styringsrett. For øvrig inneholder lovens § 16-4 oppsigelsesvern, idet selve virksomhetsoverdragelsen i seg selv ikke er tilstrekkelig oppsigelsesgrunnlag. Spørsmålet blir her som ellers ved oppsigelser, om denne er tilstrekkelig saklig begrunnet ut fra andre betraktninger. Hovedavtalens § 13, del B nr. 3 inneholder ­viktige regler om involvering av de tillitsvalgte. Reglene vil få anvendelse ved outsourcing og virksomhetsoverdragelse, og bestemmer blant annet at påtenkte tiltak som i vesentlig grad ­berører sysselsetting og arbeidsforhold for mindre grupper, skal drøftes med de angjeldende. I nr. 5 heter det videre at de tillitsvalgte så tidlig som mulig skal informeres om fusjons/fisjonsplaner, og gis an­ledning til informasjon og medinnflytelse. Ikke så rent sjelden opplever vi at arbeidsgivere innen finans synder mot disse reglene. Kommer det til rettssak, kan slike avtalebrudd bli tillagt betydelig vekt i arbeidsgivers disfavør. 

Finansfokus 8-13


kronikk

Kort ved ørene, langt bak? V

i kan ikke leve av å klippe hverandre, sier vi gjerne. Ser vi på strategiene norske bedrifter velger for å møte konkurransen, kan det faktisk hende vi ikke har noe annet valg i framtida. Norske bedrifter outsourcer prosesser og jobber til lavkostland for å spare penger. Resultatet blir et norsk arbeidsliv med færre typer jobber. Alt som kan gjøres foran en PC er i faresonen for å bli outsourcet. Callcentre, arkiveringsoppgaver, ­programmering, regnskap. Alt som kan gjøres uavhengig av norsk språk eller har med tall å gjøre, er ekstra utsatt. Det gjelder jo åpenbart en del funksjoner i finans. Under Finansforbundets landsmøte nylig fikk Idar Kreutzer i Finans Norge spørsmålet "Er det noen oppgaver som ikke kan outsources?" Det kom ikke noe klart svar. Drar vi det langt nok, blir det bare to typer jobber igjen her i landet. Petroleums­ utvinning og "frisørjobber". Nå er det selvsagt urettferdig overfor frisørene at det er de som henges ut i det gamle ordtaket. Å "klippe hverandre" handler selvsagt ikke om saks og føn. Det er en metafor for skjermet tjenesteyting. Tjenester produsert i Norge, for folk i Norge.  Det kunne like gjerne vært politifolk, sykepleiere, ­byråkrater eller skatteadvokater. Vi kan tross alt ikke leve av å fylle ut hverandres selvangivelser heller. En klipp er en klipp for de fleste av oss. Likevel har Norge verdens høyest lønnede frisører. Få reiser til utlandet for å klippes til halv pris. Frisør­ tjenester er en såkalt skjermet næring. Også syke­ pleierne, byråkratene og de andre er relativt ­skjermet og har høyere lønninger enn sine kolleger i andre land selv om de gjør mange av de samme oppgavene. For tiden er det aktiviteten i Nordsjøen som driver lønnsutviklingen i Norge. En økonom vil si at frisørene tjener mer i Norge enn i Sverige for at Finansfokus 8-13 

de ikke skal slutte å klippe og begynne å jobbe i oljå i stedet. Frontfagsmodellen setter taket for hva de bør ha i lønnsvekst. Når stadig flere jobber i konkurranseutsatte næringer, som Finans, flyttes til utlandet; må vi spørre oss hva vi skal drive med her til lands. At hoder og hender skal være i aktivitet, er alle enige om. Det synes også å være en slags konsensus om at små forskjeller er et gode. Å finne et godt svar på dette er en politisk utfordring. Hvordan sørge for at alle som kan og vil jobbe, faktisk får mulig­ heten til det? Uten å miste fordelen av å være et høykostland? Det er jo et grunnleggende privileg­ ium. Tenk hvor mye morsommere det er for oss å feriere i Sverige enn for svenskene å feriere her. Eller i det minste billigere og uten å øke de ­økonomiske forskjellene mellom innbyggere ­radikalt. Er utflyttingen av privat tjenesteproduksjon et signal om at vi er på vei mot et samfunn der en liten gruppe mennesker har svært høytgasjerte jobber innen utvinning og eksport av råvarer, mens alle andre har lavere, men fortsatt gode, lønninger i skjermet tjenesteproduksjon? For eksempel i helse­ sektoren eller som f­risører. Et samfunn uten ­konkurranseutsatt ­tjenestenæring? Eller vil vi få en enda tydeligere todeling av arbeidslivet, der en stor gruppe må konkurrere om jobbene med arbeidere i Baltikum og India? Begge deler innebærer store endringer. Fra et fagforeningsperspektiv er holdningen klar. Som generalsekretær i UNI Global Union, Philip Jennings sier: – Vi ønsker en modell for kommersiell tjenesteyting basert på høykompetente kvalitetsjobber som en motor for vekst. Ikke et race mot stadig lavere kostnader (lønninger) og stadig lavere kompetanse. 

KJETIL STAALESEN er spesialrådgiver i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad)

33


landsmøtet Tekst: BJØRG BUVIK Foto: dag Ivarsøy

Styret valgt ved akklamasjon Det nye forbundsstyret ble valgt ved akklamasjon på ­landsmøtet, helt i tråd med valgkomiteens ­enstemmige innstilling. Det er god spredning på geografi, kjønn, små og store bedrifter og alder. Leder av valgkomiteen Sally Lund-Andersen sier det har vært gjennomført 30 intervjuer. – Det har vært en fantastisk opplevelse å bli kjent med så mange dyktige tillitsvalgte. Valgkomiteen tok mange ­hensyn. Mang­ foldet skulle ­gjenspeile organisasjonen ­samtidig som styret skal være et team. Det er lagt vekt på fagkompetanse, bank, for­ sikring, pensjon, IT, økonomi, nordisk og europeisk kompetanse. ­Personlige egen­ skaper er det også lagt vekt på. STYRET – ET TEAM Lund-Andersen understreker at styremed­ lemmene har stor arbeidskapasitet, stort engasjement og har god kunnskap om næringen. – Det er et team som utfyller hverandre både faglig og når det gjelder personlige egen­ skaper. Og ikke minst; de har stor lyst til å være med. Hun fremhevet gjenvalg av Pål Adrian Hellman. – Han fremstår som visjonær, ­samlende, har gode kommunikasjonsferdig­ heter, skaper begeistring og er en lagspiller, konstaterte hun. Om gjenvalg på nestleder Bente Hornsrud Espenes sa valgkomiteens leder: – Hun frem­

står som faglig dyktig, jordnær, tydelig og grundig og er en lagspiller. Begge vervene er på heltid. DYKTIGE VARAMEDLEMMER De to fastmøtende varamed­lemmene er også en del av Team forbundsstyret. – De to er med å gi en enda bedre bredde på fag­ kompetansen, personlige egenskaper og ikke minst hensynet til små/store bedrifter, ­konstaterer Sally Lund-Andersen. Alle varamedlemmene er like grundig vurdert som kandidat­ene til forbundsstyret. Lund-Andersen understreker at rekke­følgen på tredje, fjerde og femte varamedlem også

er nøye ­gjennomtenkt. De møter ikke fast i forbundsstyret. SOLID ARBEID Hun er strålende fornøyd med at lands­møtet enstemmig sluttet seg til valgkomiteens innstilling. Det tyder på at komiteen har gjort en grundig og solid jobb for å sette sammen et team av styremedlemmer som er lag­spillere, kreative, analytiske, reflekter­ ende, og at de er oppatt av åpenhet og involvering. 

nytt KONTROLLUTVALG Landsmøtet har valgt nytt kontrollutvalg. Hans-Kristian Sætrum, leder Finansforbundet Oslo Akershus og Steffen Næss, hoved­tillitsvalgt i Haugesund Sparebank med vara­ medlem Tore Vea, region­tillitsvalgt i Nordea, ble valgt ved akklamasjon. Alle kandidatene er intervjuet av valgkomiteen. Det er lagt vekt på kompetanse som økonomi, kunnskap om organisasjonen og erfaring. Dette er et viktig utvalg for ­medlemmene. De skal sikre at landsmøtevedtakene og politisk program blir fulgt opp i neste periode.

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 39 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes­ organisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI). FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

34

Forbundets strategiske ­hovedsatsingsområder: • Næringspolitikk • Arbeidsrett • Lønn • Karriere www.finansforbundet.no

Finansfokus 8-13


landsmøtet

Forbundets nye ledelse

HER ER DE: Fra v.: Vigdis Mathisen, hovedtillitsvalgt i DNB, ny, Lillian Hattrem, tillitsvalgt i DNB, 4. varamedlem, ny, Jørn O. Kvilhaug, hovedtillitsvalgt i DNB Liv og nestleder i DNB, gjenvalgt, Ellen Lorentzen Stene, nestleder i tillitsutvalget i Danske Bank, ny, Per Adolf Bentsen, hovedtillitsvalgt i Sparebanken Sør, 5. varamedlem, ny, Bente Hornsrud Espenes, DNB, gjenvalgt som nestleder, Pål Adrian Hellman, Nordea, gjenvalgt som forbundsleder, Kjetil Staalesen, ansattes representant, spesialrådgiver sekretariatet, ny, John Glærum Gaupseth, hovedtillitsvalgt i KrediNor, 1. varamedlem, ny posisjon, Anne Marit Hope, hovedtillitsvalgt i Sparebanken Vest, ny, Erik Bie Johansen, hovedtillitsvalgt i Bamble Sparebank, gjenvalgt, ­Gunnar Mjåtvedt, hovedtillitsvalgt i Gjensidige, gjenvalgt, Simon Eggen, tillitsvalgt i SMN ­(Alliansen), 3. varamedlem, ny, Hilde Wahlstrøm, om én måned 2. nestleder i IF, ny, Vibeke Hamre Krey, hovedtillitsvalgt i Santander, 2. varamedlem, ny, Ingar Brotnov, hovedtillitsvalgt i IF, gjenvalgt og Kristian Kristensen, nestleder i tillitsutvalget i SpareBank 1 SR-Bank, gjenvalgt.

Finansfokus 8-13 

35


landsmøtet Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: DAG IVARSØY

Uendret kontingent Landsmøtet ville ikke øke kontingenten. Dermed måtte forbundsstyret i all hast ­snekre sammen en ny økonomimodell for å sikre forsvarlig drift av Finansforbundet. Løsningen blir å bruke inntil 50 millioner av konfliktfondets avkastning i 2013 – rundt 17 millioner per år - til driften de neste tre årene. I forkant av landsmøtet var det utført et solid stykke arbeid fra ledelsen og forbunds­ styret for å få en bedre balanse mellom for­ bundets inntekter og kostnader i årene framover. Synkende medlemstall og høyt aktivitetsnivå har ført til at Finansforbundet har et årlig underskudd på driften. Derfor var det nødvendig å vurdere hvordan denne utfordringen kunne løses. Forslaget fra for­ bundsstyret innebar en moderat kontingent­ økning og mindre avsetning til Konflikt­

fondet som for tiden er over 750 millioner kroner. Men dette falt ikke i god jord hos delegatene på landsmøtet. UOVERSIKTIG MODELL Tidligere forbundsstyremedlem Kjell Rune Watne fra KLP åpnet økonomidebatten. Som revisor har han solid økonomisk bakgrunn. – Forslaget til ny økonomimodell er ikke en god løsning for forbundet. Vi må ha fokus på fire hovedområder: Inntekter og de tre store kostnadene personal, drift og prosjekt­er. Vi må også stille oss spørsmålet om vi skal eie eller leie lokaler i fremtiden, sa Watne.

Han fikk støtte fra flere delegater som ikke var enige i styrets forslag til ny økonomi­ modell. DNB-delegasjonen var tidlig ute med å støtte Watne og flere kom til samme konklusjon i løpet av debatten. Forbundsstyremedlem Erik Bie Johansen takket for alle gode innspill og var helt enig i at inntekter og kostnader må være i balanse. Han argumenterte for at det kunne brukes penger fra fondet for å realisere forbundets ambisjoner. – Vi ønsker å være maktfaktor i finans og da vi må satse mye på verving. Derfor må vi være offensive og ikke spare oss til fant.

NØDVENDIG PAUSE: Landsmøteforhandlingene måtte ta en pause mens forbundsstyret snekret sammen en ny økonomimodell som senere ble vedtatt.

36

Finansfokus 8-13


landsmøtet

BALANSE VIKTIG: Forbundsstyremedlem Erik Bie Johansen var enig i at det må være en balanse i kostnader og inntekter.

DÅRLIG LØSNING: Kjell Rune Watne fra KLP mente forbundsstyrets opprinnelige forslag til ny økonomimodell var en dårlig løsning for Finansforbundet.

Da bør vi bruke noe av avkastningen til det formålet, understreket Bie Johansen. Men selv om forbundsstyrets representanter gjorde så godt de kunne, ble det tidlig klart at det ikke var flertall i salen for å ­innføre ny økonomimodell og kontingent­økning.

UTREDER PENSJONISTKONTINGENT Leder av Finansforbundet avdeling Horda­ land, Vibeke Hamre Krey ville også vurdere kontingent for pensjonister. I dag har for­ bundet 14 000 pensjonister, og det blir stadig flere pensjonister. – Jeg mener at pensjonistene kunne betalt 250 kroner i året. Det er gode grunner til at de bør gjøre nettopp dette. De nyter godt av alle medlemsfordelene i forbundet, og da bør de kunne betale en symbolsk sum for sitt medlemskap. Hvis alle betalte 250 kroner i året, ville det gi forbundet en ekstra inntekt på 3,5 millioner kroner, sa Hamre Krey. Hun viste til en fersk kommentar fra et medlem på avdeling Hordalands Facebook-side: "Hvis dere ikke gjør noe nå, vil dere dø som et lykkelig forbund for pensjonister". Kontingent for pensjonistene har vært oppe til behandling på landsmøter tidligere, men ble da nedstemt. Denne gangen var det et stort flertall for å gi forbundsstyret full­ makt til å utrede kontingent for pensjonister samtidig som styret skal vurdere å fjerne ­kontingenten for studenter.

SKJERME MEDLEMMENE – En lav kontingent gir et fortrinn i verving­en. Vi må i størst mulig grad skjerme med­lemmene. Derfor bør vi være forsiktige med å øke kontingenten. Næringen får ­stadig flere yngre pensjonister gjennom den store ­nedbemanningen som skjer. Derfor bør vi kanskje vurdere om de skal betale en pris for sitt medlemskap, sa Gerd Wold, Lindorff og leder av Finansforbundet ­avdeling Trøndelag. Lillian Hattrem fra DNB, mente at ­forbundet har en høy kontingent i forhold til de goder som medlemmene får. Hun var krystallklar på at alle steiner må snues og alle unødvendig kostnader fjernes for at driften av forbundet skal komme i balanse. – Vi må være ærlige nok til å innrømme at folk ikke står i kø for å melde seg inn i Finansforbundet. Vi har høyere kontingent enn andre organisasjoner. Hvis vi ønsker flere medlemmer, kan vi ikke øke prisen. Når salget av pizza synker, nytter det lite å øke prisen for å få salget opp, sa Hattrem. Finansfokus 8-13 

50 MILLIONER TIL DRIFTEN Forvaltningen av forbundets Konfliktfond gir et solid bidrag til økonomien. I dag har Konfliktfondet en kapital på 750 millioner kroner. Det er tilstrekkelig for å dekke en

måneds lønn til medlemmene ved en ­konflikt. Avkastningen på forvaltningen av fondet er meget god. I år er denne beregnet til å være i overkant av 60 millioner kroner. Landsmøtet vedtok at den årlige avsetningen på én prosent av forbundets inntekter til ­Konfliktfondet, fjernes. Siden forbundsstyrets opprinnelig forslag til økonomimodell ikke ble vedtatt, ble det pause i landsmøtets forhandlinger mens nye forslag ble utarbeidet av styret og ledelsen i forbundet. De nye forslagene ble presentert i to varianter. Det ene forslaget innebar ingen kontingentøkning og et større forbruk av Konfliktfondets avkastning. Det andre for­ slaget innebar en liten kontingentøkning og et mindre forbruk av fondets avkastning. Etter noe debatt fikk forbundsstyret fullmakt til å benytte inntil 50 millioner kroner i neste landsmøteperiode (tilsvarende finansiell avkast­ ning i 2013) av fondets avkastning. Beløpet tas av fondets finansielle avkastning i 2013, som totalt er på over 60 millioner kroner. Dermed ble det ingen kontingent­økning for medlem­ mene. I tillegg skal Finansfokus’ distribusjons­ form vurderes som en del av prosjekt "helhetlig kommunikasjonsstrategi". Forbundsleder Pål Adrian Hellman opp­ summerte at styret vil ha en sterk kostnads­ kontroll de nestene årene. Totalt sett har forbundet en solid økonomi. 

37


landsmøtet Tekst: BJØRG BUVIK Foto: DAG IVARSØY

Åtte fikk Gullmerke Årets landsmøte hedret åtte medlemmer av Finansforbundet. Forbundsleder Pål Adrian Hellman tildelte forbundets Gullmerke – i tur og orden – og med et par gullord om den enkelte. 1. Erik Ottinsen, organisasjons­ sekretær i Finansforbundet DNB. – Du har et sterkt sosialt engasjement og har vært en pådriver for fadderordningen i DNB for Redd Barna. Du har full oversikt og er limet mellom tillitsvalgte, medlemmer og styret i Finansforbundet DNB. 2. Svenn Jensen, spesialrådgiver ved sekretariatet. – Du er en reisende i kunnskap, organisa­ sjonsforståelse og rolleforsterker - populær

i det ganske land. Du bidrar til kvalitet på mange områder, ikke minst i investerings­ komiteen. 3. Roger Warud, Gjensidige, instruktør i tillitsvalgtopplæringen. – Gjennom mange, mange år har du i din instruktørvirksomhet fokusert på forbund­ ets politikk og virke til beste for tillits­ valgte og forbundet. Du skaper viktige arenaer for diskusjon.

2

3

1 4

6 5

7

8

4. Per Morten Dahl, økonomisjef ved sekretariatet. – Du forvalter våre midler på en god måte og bidrar til å sikre økonomisk forståelse. Du driver forbundets økonomiske virksomhet med ansvar, kunnskap, kløkt og oversikt. 5. Yngvild Hermansen, tillitsvalgt i Eika-gruppen. – Gjennom din tid som forbundsstyre­ medlem har du bidratt til å sikre kunnskap om små bedrifter som opptrer alene og i allianser eller samarbeid. Du er trygg og kunnskapsrik og deler av din kunnskap. 6. Steinar Nickelsen, Nordea, avtroppende forbundsstyremedlem. – Det har vært meget verdifullt for forbundet at du har solid kunnskap og erfaring som tillitsvalgt på nordisk nivå. Du er en genuin tillitsvalgt. 7. Torill Vestli, også kjent som tante Lindorff. – Du er tydelig, humoristisk og engasjert. Du bidrar til å øke kunnskapen om inkasso som næring og kjemper for å beholde arbeidsplasser i Norge. 8. Grete Larsen, rådgiver ved sekretariatet. – Du påtar deg store utviklingsoppgaver fryktløst. Du er genuint opptatt av at våre systemer fungerer, at vi har opp­daterte opplysninger om tillitsvalgte og ­medlemmer. ­ På arrangementet markedsplassen fikk også ­tidligere generalsekretær i NFU, Christina Colclough forbundets Gullmerke.

38

Finansfokus 8-13


landsmøtet Tekst: BJØRG BUVIK Foto: DAG IVARSØY

Høyeste utmerkelse til Jorunn Jorunn Berland, forbundets tidligere forbundsleder, tok i mot landsmøtets stående applaus, da forbundsleder Pål Adrian Hellman utnevnte henne til æresmedlem på vegne av styret og et samlet landsmøte. Hellman trakk frem en laaang merittliste og nevnte forhandlinger spesielt. – Du har sittet i forbundets forhandlinger i mange år. Det har vært gode oppgjør, vanskelige oppgjør, oppgjør det har vært utfordrende å kommunisere, oppgjør hvor medlemmene er fornøyde og andre oppgjør hvor det har vært misnøye. Men du har stått støtt i resultatene Jorunn, selv om du noen ganger kanskje selv hadde ønsket noe annerledes. Ja, du har stått støtt i Finansforbundet i alle årene som leder. Men den som står støtt, står ikke alltid helt stille. Fotavtrykkene er mange, og det skal du være stolt av. Det er verdifullt at du var en sentral skikkelse i Union Future-prosjektet, som vi nå høster frukter av og sår spirer med.

50 000 til CARE

Torild Skogsholm, generalsekretær i CARE, ble både overrasket og meget glad da Pål Adrian Hell­ man, ga CARE 50 000 kroner. Skogsholm var til stede på landsmøtets Markedsplass med stand og hilsningstale om Finansforbundets økonomiske samarbeid med CARE. – Dette er et ekstra bidrag fra Finansforbundet til hjelpeorganisasjonens innsats på Filippinene. Behovet for rask nødhjelp er enormt, sa Hellman. Pengene kommer i tillegg til den gjeldende samarbeidsavtale forbundet har med CARE. ­Avtalen som er forlenget frem til sommeren 2017, innebærer at forbundet bidrar med minimum 200 000 kroner årlig. Brønn og skolegang Skogsholm sa i sin tale til landsmøtet at forbundets innsats betyr svært mye for CARE. – Bidragene er øremerket hjelpearbeid i en liten landsby i Mali. Der er det blant annet unge jenter som sørger for at det bæres nødvendig vann. Det er lang vei og svært tidkrevende, noe som betyr at det ikke er tid til skolegang. Med bistand fra Finansforbundet, er det bygget en brønn i landsbyen, noe som også betyr at langt flere unge jenter får skolegang. Vi er utrolig takknemlig for at Finansforbundet er vår samarbeidspartner og støttespiller. Tusen takk, sa Torild Skogsholm.

SITTER OG STÅR: Forbudets ferskeste æresmedlem fikk overrakt et bilde av Inger Sitter med følgende ord fra Hellman: - Du står støtt Jorunn og Inger Sitter.

Nasjonalt IT-nettverk

Finansforbundet oppretter et nasjonalt nettverk for IT-ansatte i finansnæringen. Det har landsmøtet vedtatt. Det nye nettverket skal bidra til økt kompetanse, synlighet og rekruttering blant IT-ansatte i næringen. Målet er at alle som jobber med IT i eller for finans, skal oppleve at det er naturlig å melde seg inn i Finans­ forbundet. Landsmøtet bevilget 300 000 kroner i økonomisk støtte til det nye ITnettverket for de neste tre årene.

Finansfokus 8-13 

39


landsmøtet Tekst: BJØRG BUVIK og SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: DAG IVARSØY

Målinger på vikende front – Jeg er enig i at ikke alle målingene som gjøres i finansnæringen, er hensiktmessige. ­Derfor vil vi ta tak i dette. Vi ønsker å måle riktigere, sier direktør Jan Asker i Finans Norge.

HELT ALENE: Det var tydelig at det var arbeidstakersiden som vant paneldebatten om målinger. Fra venstre: Direktør Jan Asker, Finans Norge, nestleder Bente Hornsrud Espenes, konsernhovedtillitsvalgt Vigdis Mathisen, DNB, leder av Finansforbundet avdeling Østfold, Hans Petter Lier og advokat Pål Behrens i Finansforbundet.

40

Finansfokus 8-13


landsmøtet

Uttalelsen kom under en paneldebatt på markedsplassen under forbundets lands­ møte. Advokat Pål Behrens i Finansfor­bundet hilser de nye signalene fra arbeidsgiver­ foreningen velkommen. – Dette er positive signaler fra Asker, fastslo han.

”Vår erfaring er at man leverer bedre når man jobber sammen med andre”

– Hvilke konsekvenser har målinger for enkeltindividet, spurte panelleder Kjetil Staalesen, spesialrådgiver sekretariatet. Vigdis Mathisen, konsernhovedtillits­ valgt i DNB, var ikke i tvil: – Målinger på individnivå har mange konsekvenser. Vi får stadig henvendelser fra medlemmene. De opplever dette som en stor arbeidsbelast­ ning. Mange føler seg stresset og utslitt. Hun sa videre at tillitsvalgte har liten medvirkning på fastsetting av måle­­kriter­iene. – Kravene kommer ovenfra, og det er lite tilfredsstillende. Men vi skal ikke se bort fra at enkelte er tilfreds med å bli målt. Det er de som gjør det best og oppnår sine mål. De er fornøyde med at lederen får innsyn i deres individuelle måloppnåelse. FRA INDIVID TIL TEAM I DNB LIV Nestleder i Finansforbundet Bente H. Espenes refererte til saken i DNB Liv hvor forbundet tok kontakt med Datatilsynet. Målet var å få en vurdering av hvorvidt målinger på ­individnivå gjennom Work Management, var i tråd med loven. – Etter forhandlinger med ledelsen i etterkant, oppnådde for­ bundet og tillitsvalgte i DNB Liv å starte en pilot: Fra målinger på individ til målinger på team. – Vi har også arrangert temadager om målinger og satt søkelyset på fenomenet gjennom mediene, fortalte Espenes Vigdis Mathisen opplyste at det synes som om DNB Liv leverer bedre på team - enn på individnivå. – Vår erfaring er at man leverer Finansfokus 8-13 

bedre, når man jobber sammen med andre. Dette gjelder også høykompetansemedarbeidere som bransjen er en stor arbeidsgiver for. Med så lang utdannelse, har du et ønske om å bruke hodet og k ­ ompetansen og ikke havne inn i et rigid målesystem. NØDVENDIG OPPRYDDING – Jeg synes ikke det er en umiddelbar ­sammenheng mellom den jobben du tar i et finanskonsern og utdanning. Dersom du søker en stilling innenfor et prestasjonsom­ råde der det finnes bonusavlønning, er det helt naturlig med målinger. Men vi har mange intrikate og konsulentdrevne ­systemer. Blant annet derfor ønsker jeg en betydelig opprydding og en sanering av mange av de systemene vi har i dag, sa Jan Asker. SJØKASTING Hans Petter Lier, leder av geografisk avdeling Østfold, er sterkt engasjert i målinger og har fått oppslag både i lokalaviser og i Dagens Næringsliv. – Jeg er tilfreds med at Finans­

”Målinger på individnivå har mange konsekvenser”

forbundet har søkelyset på målinger. Nå har vi hatt dette rigide og kontrollerende system­et i mange, mange år. Kast det på sjøen og la det synke. Målesystemer kan virke i en produksjonsbedrift, men ikke i en kompetansebedrift, fastslo Lier. Jan Asker var ikke med på noen sjø­kasting. – Det er å undervurdere både ledere og med­ arbeidere. Gode målesystemer ­kombinert med gode ledere, øker motivasjonen. – Utviklingen har gått mot stadig mer inn­ gripende målinger på saksbehandlernivå. Det er ikke formålstjenlig. Det er det vi p ­ rotesterer mot og ønsker å stoppe. Vi får klare tilbake­ meldinger om et dårligere arbeidsmiljø. Vi skal ikke si nei, men ønsker en konstruktiv dialog og forankre målinger bedre i Bedriftsavtalene, understreket ­advokat Behrens.

SLØSING MED TID – Hvor mye tid brukes på målinger og hvor effektivt er det? – Vi bruker altfor mye tid på å måle. Vi må jo også ha tid til å jobbe litt, sa Asker i den spøkefulle tonen. Hans Petter Lier understreket at det er ingen grunn til å ha målesystemer for å bli fulgt opp hver eneste dag. – Det er bort­kastet til og energi og fører ikke noe godt med seg. Det er heller ikke motiverende. PUSHING – Som kunde i bank og forsikring, får jeg de produktene jeg trenger eller får jeg de ­produktene rådgiveren vil selge for å oppnå budsjettet? spurte Staalesen. – Bransjen jobber kontinuerlig for å bygge tillit. AFR-ordningen har vært svært viktig. Men man kan aldri være helt sikker på at rådgiverne ikke selger for å fylle sin egen lommebok, ifølge Jan Asker. – Jaget etter å oppnå budsjetter er årsaken til at rådigverne sliter med sin samvittighet enkelte ganger, menter Lier. Vigdis Mathisen trodde også at enkelte rådgivere har dårlig samvittighet fra tid til annen. – Hvem har ansvaret dersom sjefen er mer opptatt av de røde enn de grønne trafikklysene? HØY PRIORITET Avslutningsvis lovet nestleder Bente H. Espenes at måling og målesystemer fortsatt skal ha høy prioritet sentralt, i bedriftene og i forhandlinger med arbeidsgiversiden.

”vi har mange intrikate og konsulentdrevne ­systemer”

– Vi har også meldt temaet inn til Finans­ tilsynet, og vi skal møte tilsynet om kort tid. Jeg er videre spent på evalueringen av piloten i DNB Liv og hva det eventuelt kan legge av føringer for andre, avsluttet nest­ lederen. 

41


landsmøtet Tekst: BJØRG BUVIK Foto: Dag Ivarsøy

Dette kjemper vi for Det er stor spredning i sakene landsmøtet uttaler seg om. Med andre ord har f­ orbundet mange politiske utfordringer de kommende tre år. Her er noen smakebiter.

Nordea-delegater: Fra venstre: Jørgen Lønnquist, Oddvar Hauge og Hedda Grundt.

42

Finansfokus 8-13


landsmøtet

Finansnæringen - mulighetenes marked

Rammes finans, rammes Norge

Nye reguleringer fra EU har som konsekvens at bedriftene må binde mer kapital for hver krone de yter i kreditt. Kostnader til oppbygging av kapital må ikke bæres av de ansatte i form av ned­bemanning og lavere lønn. Det er ikke lønnskostnadene som er problemet, når det er den bundne kapitalen som Ved å satse på kunnskap og er blitt mindre verd. Det er kritisk at næringen utvikler forretningsmodeller der lønn innovasjon, og utvikle anerkjennes som en naturlig innsatsfaktor i driften og ikke kun som om­råder der vi allerede er Målinger - en en kostnad. Dette må også få konsekvenser for den næringspolitikk sterke, ligger det godt til rette som angår norsk finansnæring dersom vi skal beholde en for vekst og utvikling av nye fattig erstatning for ­kompetansetung og lønnsom næring som samtidig og fortsatt attraktive arbeidsplasser i ledelse finansnæring­en i Norge. bidrar til et godt og velorganisert norsk arbeidsliv. Bedriftene skal overholde arbeidsmiljø­ Denne uttalelsen er sendt Finansdepartementet, FinansLandets rikelige tilgang lovens bestemmelser og reglene i tilsynet og Stortingets finanskomité. på finanskapital gir ­personopplysningsloven om målinger. dessuten muligheter for Finansforbundet ønsker et arbeidsliv preget økt aktivitet og attrak­ av tillit mellom leder og medarbeider. Et tive arbeidsplasser Fullfør pensjonsreformen system som teller produksjon per hode innenfor bransjen. Myn­ per tidsenhet, hører fortidens Arbeidsgivere som ønsker det, må fortsatt kunne tilby dagens dighetene må motivere ­industrisamfunn til. ytelsesordninger. Satsene i innskuddspensjonsordningen må økes forvaltningsmiljøer til å Denne er sendt Finans til et nivå som gjør ordningen robust. Innskuddsordningen må kunne etablere seg i Norge dersom Norge. gi like god pensjon som dagens ytelsespensjon. Tjenestepensjons­ de skal ta del i forvaltningen

ordningene må sikre yngre arbeidstakere pensjon som er like god som foregående generasjoners tjeneste­ pensjon, samtidig som overgangs­ ordninger for eldre arbeids­ takere må være akseptable. Like muligheter Myndighetene har et ansvar gjennom treparts­ til innflytelse samarbeidet for å legge Finansforbundet ønsker en jevn kjønns­ opp rammebetingelser fordeling blant ledere i finansnæringen. For som gjør det mulig for å oppnå dette må det jobbes bevisst med å få arbeidsgivere å fortsatt flere kvinner inn i operative ledelsesfunksjo­ tilby like gode pen­ ner i bedriftene. En bedre kjønnsbalanse i sjoner som dagens bedriftenes ledelser vil være lønnsomt for ytelsespensjoner. både bedrifter og samfunn. Denne er sendt Denne uttalelsen er sendt til Finansdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluFinans Norge. deringsdepartementet.

Ja til normal­ arbeidsdagen Finansforbundet vil bevare arbeidsmiljøloven i sin nåværende form, er både fleksibel og frem­ tidsrettet. Videre vil vi bevare det som innenfor vårt tariffområde er benevnt som normalarbeidsdagen. Arbeidstid utenfor tidsrommet 0800 til 1600 skal avtales, regi­ streres og kompenseres. Uttalelsen er sendt Arbeidsdepartementet og Finans Norge.

Høy verdiskapning - lønn som fortjent Finansnæringen er svært produktiv og har over lang tid hatt høy verdiskapning. Det er naturlig, riktig og viktig at våre medlemmer får sin rettmessige andel av verdiskapningen som skjer i bedriftene.­­Bedriftene våre har god lønnsmessig bæreevne og dette skal gjenspeile seg i lønnsutviklingen hos våre medlemmer. Finansforbundet anerkjenner den norske modellen, men understreker at frontfagsoppgjøret ikke skal være en tvangstrøye for lønnsdannelsen i finansnæringen. Uttalelsen er sendt Finans Norge.

Finansfokus 8-13 

av vår oljeformue. Finansforbundet stiller spørsmål ved norske finans­ institusjoners iver etter å flytte flere og flere oppgaver til utlandet. Det er god ­økonomi i å drive omstilling i Norge med kompetente, initiativrike, omstillingsvillige og lojale medarbeidere. Mange outsourcingsprosjekter preges av for dårlig planlegging og urealistiske forventninger. Trans­aksjons­kostnader og skjulte kostnader er ofte utelatt i planleggingen. Dette kan lett ende med kortsiktig gevinst og langsiktige tap. Alt ligger til rette for å benytte kompetent arbeids­ kraft i Norge - mulighetenes marked. Uttalelsen er sendt Finansdepartementet, Stortingets Finanskomité og Finans Norge.

43


landsmøtet Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: DAG IVARSØY

Arbeidstid uten grenser Arbeidstid er et hett tema for tiden og det ble ikke mindre hett da arbeidsgiverne og arbeidstakerne møttes til duell på ­markedsplassen under landsmøtet. Regjeringen rasler med sabelen og fagbevegelsen murrer. Arbeidsgiverne ønsker større fleksibilitet, mens arbeids­ takerne vil beholde normal­ arbeidsdagen. Der står saken og begge parter har gode argumenter for sitt syn. Spesialrådgiver ­Kjetil Staalesen fra sekretariatet leder samtalen mellom admini­ strerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge og forbundsleder Pål Adrian Hellman. – Er arbeidsmiljøloven for lite fleksibel i dag for at norsk finansnæring skal få satt opp vaktlistene for å dekke kundenes behov på en god måte, Idar ­Kreutzer? – Vi har ikke gjennomført slike undersøkelser i finans­næringen, men i NHO-bedriftene sier 45 prosent at det er vanskelig. 50 prosent sier at de fra tid til annen har problemer. Jeg tror vi skal ta denne typen signaler alvorlig og sette oss ned slik at vi kan ta den diskusjonen åpent og fordoms­ fritt. Det er ikke noen grunn til å ha slike hellige kuer som vi ikke kan diskutere, sier Idar Kreutzer. – Bør det ikke være mulig å jobbe døgnet rundt for dem som ønsker det og har mulig­ heten, forbundsleder Pål Adrian Hellman? – Vi har muligheten for å jobbe fleksibelt. Mange er i livs­

44

faser der det er enklere å gjøre valg om å jobbe fleksibelt. De valgene må respekteres og da må muligheten tilrettelegges og at det også er regulert. Men det er ingen som ønsker å være til­

”Det er ikke noen grunn til å ha hellige kuer som vi ikke kan diskutere”

gjengelig 24 timer i døgnet. Det er heller ikke riktig å ha dette som et krav. Dette kreves riktig­ nok ikke av våre arbeidsgivere, men dette ønsket om stadig større fleksibilitet legges på ­bordet som om det skal være en ny ordning i seg selv. LYST OG GLEDE Nylig gjennomførte Finansfor­ bundet en undersøkelse der det kom fram at 85, 9 prosent av dem som arbeider skjult gjør det av lyst eller glede, og ikke av plikt. – Er dette et problem, Hell­ man, sprenger de akkorden? – Når teknologien er til stede og tilgjengeligheten er der, så gjør vi man noen valg. Vi sitter i sofaen og svarer på mail og

telefoner. Hvor bevisst det er, vet vi ikke. Nå har vi fått noen svar gjennom undersøkelsen og det er viktig kunnskap for oss for å vite hvor mye dette dreier seg om. Vi skal ta dette i dialog med arbeidsgiverne. Jeg tror Idar Kreutzer vil være enig i at arbeidstid er arbeidstid. Når vi er tilgjengelig for arbeidsgiver skal vi ha lønn. Det at vi i perioder ønsker å gjøre det litt enklere for oss selv, tror jeg er en umodenhet i forhold til at teknologien har kommet så fort at vi ikke har tenkt på muligheten for ­regulering. – Hvis det er mange som ­jobber skjult, så forskyves også grensen for hva som forventes av et årsverk, Idar Kreutzer? – Nei, jeg er ikke enig i det. Det handler om begrepene. Skjult arbeid er et forsøk på å mystifisere hva vi snakker om. Skjult arbeid, høres nesten ut som svart arbeid. Det handler om fleksibilitet i arbeidet. Da må vi åpent diskutere hva som er fordelene og hva som er ­ulempene med det. FRI SAMTIDIG – Hvilken verdi har det Pål Hellman at arbeidstakere har fri på likt? – Vi snakker mye om fleksi­ bilitet og vi vet at arbeidstid er i endring. Samfunnet er bygget

Finansfokus 8-13


landsmøtet

på et system hvor vi har leve­ ranser på skoler, barnehager, leger og tannleger, alt innenfor et tidsbegrep som er kjent. Sam­ funnet er bygget opp på at vi skal kunne hvile samtidig og bruke helgene til rekreasjon. Det er en samfunnsoppgave å finne disse rommene der vi kan ­kommunisere godt. Det kan vi aller best gjøre når vi har fri samtidig. Dette tjener vi som samfunn å jobbe for.

”Skjult arbeid er et forsøk på å ­mystifisere hva vi snakker om”

Idar Kreutzer er enig, men er veldig i tvil om regulering av arbeidstid er veien til dette målet. Hans utgangspunkt er hvordan skal arbeidsplassen utnytte denne fleksibiliteten best mulig og hvordan skal den enkelte medarbeider håndtere dette. – Vi som arbeidsgivere må ta ansvar for å legge opp arbeidet slik at fleksibiliteten kan ut­nyttes som et gode, og ikke bli et arbeidsmessig stressproblem. Hvis det forventes av meg at hvis jeg jobben i en fulltids ­stilling og det forventes at jeg skal jobbe halvannen, er det jo noe som er hakkende galt. Da kan vi ikke regulere det inn i et avtaleverk, avslutter Kreutzer.  HØY TEMPERATUR: Det var tilløp til høy temperatur under samtalen mellom forbundsleder Pål Adrian Hellman og administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Finansfokus 8-13 

45


t i l l i t s va l g t ko n f e r a n s e n e Tekst og foto: BJØRG BUVIK

De smarte går sammen Rundt 80 tillitsvalgte fra Østfold, Vestfold, Telemark og Buskerud møtes til aktive diskusjoner i Sandefjord om arbeidstid – også den skjulte. SANDEFJORD: Bedriftene i finans er så like i dag, at det største konkurransefor­ trinnet er service. Finansansatte er så innstilt på service at det å være tilgjengelig hele tiden, er blitt en vane. Skillet mellom fritid og arbeid viskes ut. Når det nå er dokumentert at det jobbes gratis tre uker i snitt i finans­ bransjen, må vi stoppe opp. Finansfokus har beregnet den ubetalte og skjulte arbeidet til 750 millioner, noe som tilsvarer rundt 1 500 årsverk. Vi ba seks tillitsvalgte på tillitsvalgt­ konferansen om reaksjoner på rapporten om skjult arbeid. Ingen var spesielt over­ rasket over at det jobbes skjult i næringen. Det som overrasket var omfanget av skjult arbeid. Som en av dem sier: – 15 dager er veldig mye. I og med at det er et gjennom­ snitt, betyr det at det er noen som jobber betydelig mer.

Hvorfor jobber vi skjult? Hanne Gravdal tror at enkelte jobber skjult for å være "flink pike", og håper det blir lagt merke til av sjefen. – Det kan også være i egen interesse, for å være ferdig med å lese e-post når mandagen starter eller den dagen du kommer hjem etter tre uker ferie.

– Ein jobber skjult for å rekke over den jobben ein har påtatt seg eller er sett til å utføre. Kanskje det for enkelte vil vera v ­ anskeleg å innrømme at ein ikkje rekker over alt på vanleg arbedstid. Andre kan vera heilt klare på at det som ikkje rekkast mellom 08.00 og 16.00, får vera andre sitt ansvar, svarer Augon Eika. Ragne Christiansen mener noen jobber skjult for å komme à jour uten å vise at man i virkeligheten ikke henger helt med. – Andre skriver all overtid for å vise leder at jobben inneholder mer enn vi klarer i arbeidstiden og ønsker å få betalt for den tid man bruker på jobb. – Mye av årsaken er at de vil vise ­bedriften at de gjør alt for firmaet. Mange jobber også skjult for å få bonus, da kravene ofte er for store til å kunne oppnå bonus innenfor normal­arbeidstiden. Jeg tror ikke noen ønsker å jobbe skjult, men mange presses til dette på grunn av høye krav og dersom man ligger etter sine målekort, sier Frank Olav Nilsen. Liv Bente Kildal tror mange jobber skjult for å få anerkjennelse hos sin leder. Det kan være med hensyn til lønnsvurderinger, men også med tanke på avansement/­karriere i egen bedrift. – Andre jobber nok skjult for å oppnå egne måltall og bud­sjetter. Noen kan oppleve at de ikke lykkes innefor normal­

arbeidstiden, og er redde for at det kan bli brukt mot dem - eksempelvis ved ned­­be­manninger og i lønns­vurderinger. – Jeg tror egentlig det er flere aspekter ved skjult arbeid. Det kan være for å lette byrden med hensyn til mange e-poster, og det kan være et ønske om å levere gode resultater uten å bruke mer tid enn «­ normalt». Andre oppfatter kanskje at leder forventer tilgjengelighet utover normalarbeidstiden, hevde Christian Sulen.

Hva med deg, jobber du skjult? Hanne Gravdal innrømmer at hun selv gjør en del tillitsvalgtarbeid hjemmefra og sjekker e-posten. – Jeg bør nok få øynene mer opp for at dette har en pris. Jeg tror at dersom jeg hadde tatt dette opp med min leder, så hadde vi kommet frem til en løsning. Derfor er det nok bare meg selv det kommer an på, sier hun og understreker at arbeidsgiveren ikke forlanger at hun skal jobbe utenfor ­normalarbeidstiden. – Ja, det forekommer og eg synest det er ok å jobbe skjult. Det er litt avhengig av kva tida er bruka til. Av og til kan det vera oppdrag i "gråsona" – arbeid for banken og ­vennetenester, for eksempel. Eg tenker at for mange dreiar dette seg om kva for forhold ein generelt har til frivillighet, sier Augon Eika. Ragne Christiansen noterer all planlagt overtid, men er ikke flink til å registrere kvarterer og halvtimer. – Det gir meg frihet til å kunne avspasere en halvtime eller gå en time tidligere en gang innimellom. Det gir SMART FELLESSKAP: Fire geografiske avdelinger slår sine pjalter sammen og møtes i Sandefjord. Dette er femte gang de fire avdelingslederne går sammen om felles tillitsvalgtkonferanse: Fra v.: Beate Haakestad, avdelingsleder i Vestfold, Stian Samuelsen, Buskerud, Ellen Kristin Enger, Telemark og Hans Petter Lier, Østfold.

46

Finansfokus 8-13


t i l l i t s va l g t ko n f e r a n s e n e

meg ikke full kontroll, men det oppleves godt å «ha tid til gode». – Jeg jobber ikke skjult, og all mertid ­registreres som fleksitid eller overtid. Det er ikke ok at reelt arbeid ikke registreres. Jobber man overtid eller mertid, skal dette kompen­ seres, konstaterer Frank Olav Nilsen. Liv Bente Kildal er for tiden frikjøpt og tillitsvalgt på heltid. – Jeg ønsker å gjøre en så god jobb som mulig, og da er det litt for lett å gjøre seg tilgjengelig på telefon og e-post - uansett når og hvor en er - uten å skrive overtid. Jeg sjekker alt for ofte e-post på kveldstid og i helgene, og skal bare…, sier hun. – Som hovedtillitsvalgt burde jeg absolutt gå foran med et godt eksempel og notere faktiske arbeidstimer. Ikke minst for å synliggjøre den tiden som brukes. – Ja, jeg jobber en del uten å registrere tiden. Tidligere skjedde det oftere, så jeg er blitt «flinkere» til å registrere det jeg gjør nå. I utgangspunktet er det ikke ok å jobbe skjult, men jeg gjør det for egen del, sier Christian Sulen og tenker på e-post og kundekontakt.

Augon Eika, Sparebanken DIN, Bø i Telemark

Christian Sulen, DNB Bank, Porsgrunn

Hva skal Finansforbundet gjøre? Hanne Myhre Gravdal, SpareBank 1 BuskerudVestfold, Drammen

Hva skal du gjøre? – Vil du ta initiativ i egen bedrift med utgangspunkt i rapporten? – Ja, vi kommer absolutt til å ta det opp her hos oss. Vi må skaffe oss en oversikt over hvor mange som har hjemmekontor og til­ gang til e-post utenfor normalarbeidsdagen, sier Hanne Gravdal. – Ja. Fyrst må undersøkelsen diskuterast sammen med andre tillitsvalgte i banken. Deretter kan eg tenke meg at resultatet bør bli presentert for ledelsen ved ein passande anledning, sier Augon Eika. Ragne Christiansen orienterte medlem­ mene i etterkant av tillitsvalgtkonferansen. – Jeg har bedt alle være mer bevisst med hensyn til bruk av fritiden til jobbrelatert e-post og/eller telefonbesvarelser. Det er klokt å avtale avspasering med nærmeste leder for den tiden det jobbes utover ­normalarbeidsdagen. Avtales det overtid, skal overtiden også registreres og betales, sier hun. Christiansen ser frem til at tallene brytes ned på den enkelte bedrift. – Når det er gjort, antar jeg at sentrale tillitsvalgte i DNB vurderer hvordan de skal håndtere saken overfor ledelsen. – Jeg har tatt initiativ ovenfor de ansatte om at all tid skal registreres, og at alt arbeid skal kompenseres, sier Frank Olav Nilsen. Finansfokus 8-13 

– Vi setter temaet på agendaen på neste medlemsmøte, og gjør undersøkelsen kjent for ledelsen. Jeg regner med at vi er på ­gjennomsnittet, men det kunne vært interes­ sant og sett tallene for egen bedrift. Målet må være at vi synliggjør en mest mulig rik­ tig bemanning, og at ansatte forstår viktig­ heten av dette ved å registrere mertid/ overtid. Det er også viktig at vi belyser ­risikoen for blant annet utbrenthet, og ­redselen for ikke å strekke til og stå i fare for å miste jobben. Nå må vi slutte å lure oss selv, understreker Liv Bente Kildal. Christian Sulen har allerede tatt opp ­problemstillingen på et morgenmøte med kolleger og nærmeste leder.

Ragne Christiansen, DNB, Sandefjord

Liv Bente Kildal, SpareBank 1, Ringerike Hadeland, Hønefoss

Frank Olav Nilsen, Gjensidige Forsikring, Fredrikstad

– Finansforbundet må sørge for å åpne øynene til alle medlemmene. Det at vi ­jobber gratis i 15 dager i året i snitt, er jo veldig MYE. Forbundet må synliggjøre dette for arbeidsgiverne. Kanskje også hjelpe tillitsvalgte til å få avtaler om ­betaling eller ­avspasering for den tiden som jobbes utover normalarbeidsdagen, sier Hanne Gravdal. Augon Eika mener forbundet må ­kommunisere resultatet av undersøkelsen til ledelsen og eierne av bedriftene i bransjen. Ragne Christiansen er opptatt av at ­forbundet bevisstgjør medlemmene. – For­ bundet må anmode arbeidsgiverne om å legge opp til registreringssystemer som enkelt ivaretar både arbeidsgivernes og arbeidstakernes interesser. – Finansforbundet bør presisere at alt arbeid utenfor normalarbeidstiden skal ­registreres og at dette skal kompenseres enten i form av avspasering eller overtids­ betaling. Dette gjelder også den tiden som brukes til å svare på e-poster og telefoner på kvelder, i helger og i ferier, hevder Frank Olav Nilsen. – Dette må forbundet setter på agendaen på konferanser og fagdager. Stå frem i mediene. Ikke minst må dette kommuniseres til alle tillitsvalgte og medlemmer med opp­fordring om å ta tak i problemet, sier Liv Bente Kildal. Christian Sulen understreker betydningen av å øke søkelyset på problemstillingen. – Dette er viktig både med tanke på stress, arbeidsbyrde og ressursbruk. 

47


målinger Tekst og foto: BJØRG BUVIK

Rødt lys for målinger En av forbundets oppgaver er å drive fagpolitisk påvirkning og engasjere seg i næringspolitikk. Både sentrale og lokale til­ litsvalgte må ta ansvar for å synliggjøre forbundets politikk – også i mediene, ifølge Hans Petter Lier. Hans Petter Lier er leder av Finansforbundet geografisk avdeling Østfold. Han er sterkt opptatt av målinger. – Spør du medlemmene om det er noe de ønsker fjernet, får du målinger til svar, konstaterer han. – Hadde bransjen gått konkurs, om vi kuttet alle målesystemer, spør Lier retorisk. Han har skrevet innlegg til lokalavisene i Østfold: "Rødt lys for målinger" og fått mange positive tilbakemeldinger, ­medlemmene kjenner seg igjen. Når vi som tillitsvalgte i Finans­ forbundets geografiske avdelinger, går til mediene, snakker vi med Finansforbundets stemme, og ikke som tillitsvalgt i egen bank. Jeg representerer jeg alle finans­ bedriftene i Østfold, ikke banken min. ADRENALINKICK Han kommer fra en liten bank, Marker Sparebank. Ledelsen i banken har selvsagt kjennskap til hans ytringer i mediene, men Lier har ikke fått noen kommen­ tarer fra ledelsen på sitt medie­ utspill. Lier innrømmer at han ­kjenner på adrenalinet når han trykker SEND. Dagens Nærings­ liv plukket opp hans innspill, og hjertet hans banket litt ekstra da

48

DN ville ta opp tråden. Det ble to siders oppslag. Det var moro. Jeg presiserte at dette ikke var en Terra-sak eller en Marker Sparebank-sak. Jeg ble da også konsekvent referert som leder av Finansforbundet avdeling Østfold, sier han fornøyd.

omfattende bruk av salgs- og målsystemer. Det vil være ­uheldig for næringen hvis salgs­ press på kunderådgivere ­kommer i konflikt med god rådgivningsskikk. Møtet med Finanstilsynet er fastsatt til 19. desember.

GRØNT: FØRST I KØEN Han ønsker ikke å sette næring­en i dårlig lys. Jeg vil det beste for næringen, men da må måle­ systemene fjernes. Ingen vil savne dem, kanskje med unntak av dem som kan registrere at trafikklyset kontinuerlig blinker mørkegrønt. De vil tjene på det og står nok først i køen når lønnspotten skal fordeles. Når man ser på skjermen at det lyser rødt eller gult, er det ikke særlig motiverende. Det er et kontrol­ lerende system, konstaterer han.

EXCEL-LEDERE Lier sier han kjører tospann med Sjur Smedstad, leder av Finans­ forbundet avdeling Hedmark, som også har markert seg i debatten om målinger. Smestads artikkel i Hamar Arbeiderblad: "Excel-ledere: uten mål og mening", fikk stor oppmerksom­ het. Dette er ledere som ikke ser sine ansatte, fordi de har blikket festet i rader og kolonner. En god leder har ikke behov for et slikt målesystem. En dårlig leder har ikke kompetanse til å bruke det. Led mer, mål mindre, opp­ fordrer Sjur Smedstad. 

BREV TIL FINANSTILSYNET Hans Petter Lier har diskutert oppfølging av sitt engasjement om målinger med Finansfor­ bundet sentralt. Det resulterte i en henvendelse til Finanstilsynet hvor forbundet ber om et møte for å diskutere rammebetingelser og reguleringer. Målinger tas også opp i brevet til Finanstil­ synet, der det fremgår at vi er bekymret over finansforetakenes

KUTT MÅLINGER: – Nå må vi slutte å kjøpe disse kreative målesystemene. Forbundets geografiske avdelinger må bli flinkere og engasjere seg for å få fjernet måletrollet. Vi skal ta denne arenaen, lover Hans Petter Lier.

Finansfokus 8-13


m책linger

Finansfokus 8-13 

49


innblikk Tekst: bjørg buvik

Målinger på ­agendaen i Athen

Fikk stipend

Forbundet fikk 49 søknader om stipend – samlet i overkant av to millioner kroner. Stipendie­ potten var på 250 000 kroner.

Finansforbundet deltok og satte preg på UNI Europa Finance sin konferanse i Athen i slutten av oktober. Konferansen konkluderte med en uttalelse for finans­ ansatte i Europa. Den handler om bærekraftig finans­ næring, god rådgivningsskikk, transparente produkter og priser samt at det bør bli slutt på unødig høyt salgs­ press med målesystemer på individnivå som ikke ­gagner noen. Forbundsleder Pål Adrian Hellman og den norske delegasjonen fikk gjennomslag for å styrke ordlyden i uttalelsen om målinger.

11 heldige mottakere:

Opp med ­fuglene Fra venstre: Pål Adrian Hellman, Kjetil Staalesen, Bente Hornsrud Espenes, Anne Greva, Runar Wilhelm Henriksen og Jan Pieter Groenhof.

579 nye medlemmer hittil

Vil til ­Finanstilsynet Finansforbundet er bekymret for den usikkerheten som nå er i finansnæringen når det gjelder imple­ menteringen av nytt internasjonalt regelverk. Næringen konkurrerer på det internasjonale ­markedet og forbundet mener primært at regule­ ringene må harmoniseres på europeisk nivå. Forbundet har bedt om et møte med Finans­ tilsynets ledelse for å konkretisere våre syns­punkter og få en orientering om tilsynets holdninger.

50

Det var småhektisk, men ­hyggelig på Nordeas kunde­ senter i Kristiansand da ansatte ble overøst med flakslodd, verve­ informasjon og "morgenmad". Rita Nøvik (til h.) og Pia Jørgen­ sen, begge tillitsvalgte, var også rause med godmorgenklemmer og glade ­hilsninger. Høstens vervekampanje ga ­engasjement, glede og spenning. En av «gevinstene» man kunne skrape seg frem til, var barsel­ permisjon. Det var mange av de eldre kollegene som tok i mot gevinsten, selv om de innså at det kunne by på uoverkommelige utfordringer. Men det skapte mye humor. Noen håpet også at de kunne skrape frem ett lønnstrinn eller to. Utfallet av stuntet ble et par nye medlemmer, men det største spørsmålet var: Hvem vant hovedgevinsten? Svaret er enkelt: Alle med­lemmer er vinnere.

Imran Shadid, Bank Norwegian, kr 25 000. Sajid Mukhtar, DNB, kr 20 000. Inger-Lise Sveum-Aasbakken, DNB, kr 25 000. Are Andreassen, DNB Liv, kr 25 000. Einar Brandt, DNB Liv, kr 25 000. Anders Røberg, Gjensidige, kr 25 000. Lene Fuhr Sandvik, Luster Sparebank, kr 15 000. Bjørn Thomas Torvund, Nordea, kr 20 000. Anne Mette Larsen, Sparebank 1 Østfold Akershus, kr 30 000. Anne Line Finsås, Skandiabanken, kr 25 000. Henrik Andersson, Storebrand, kr 15 000. Forbundsleder Pål Adrian Hell­ man kunngjorde tildelingen på årets landsmøte.

Sajid Mukhtar, DNB, fikk sjekk og gratulasjoner på et medlemsmøte i DNB.

Finansfokus 8-13


Påsketur til Homborsund

Du kan nyte påsken på én av Finansforbundets 10 hytter i Homborsund. Leieperioden er fra og med fredag 11. april til og med mandag 21. april for påsken 2014. Prisen er 3 000 kroner for alle 10 dagene. Søknadsfristen er 15. januar 2014. Du søker på www.finansforbundet.no Der finner du også all informasjon om hyttene. Trekning og tildeling skjer 16. og 17. januar.

Visste du...? at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet? at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger? at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker? at Bank2 både har privat - og bedriftskunder?

bank2.no - tlf: 24 13 20 60

Finansfokus 8-13 

51


A13_0178/Foto Svein Andre Svendsen

Returadresse Finansforbundet Boks 9234 Grønland 0134 Oslo

Vi trenger dere på vinnerteamet! Gjensidige søker næringslivsselgere i Oslo/Akershus Vi skal befeste vår posisjon som Norges ledende forsikringsselskap, og søker derfor selgere som vil være med å ta Gjensidige inn i fremtiden. Stillingen består i utadrettet salg av skade- og personforsikringsprodukter til bedrifter i Oslo og Akershus. En vesentlig del av arbeidsoppgavene vil være å gjennomføre kundebesøk med ansvar for å kartlegge risiko, avklare behov og skreddesy løsninger til den enkelte bedrift.

Ønskede kvalifikasjoner • Ønske om å drive utadrettet salg • Generell forsikringskompetanse • Strukturert, selvgående og målrettet • Høyt konkurranseinstinkt/vilje til å levere resultater Arbeidssted: Oslo Søknadsfrist: 01. januar 2014 Søk på: gjensidige.no/jobb

Gjensidige er et ledende nordisk skadeforsikringsselskap som er bygget av kunder, for kunder. Konsernet har vært notert ved Oslo Børs siden 2010. I snart 200 år har vi ansatt ildsjeler som arbeider for å sikre kunders liv, helse og verdier. Vi har omlag 3.100 medarbeidere og tilbyr skadeforsikring i Norge, Danmark, Sverige og Baltikum. I Norge tilbys også bank, pensjon og sparing.

Finansfokus 8 - 2013  

Finansfokus, Finansforbundet

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you