Page 1

FINANS FOKUS Magasin for Finansforbundet

nummer 7 – 2013


Få uttelling For din AFr-AutorisAsjon

Påbygning for AFR-autoriserte

Påmelding og mer informasjon:

bi.no/afr

Er du autorisert finansiell rådgiver? Da har du grunnlaget for å ta vårt påbygningskurs som sammen med din kompetanse fra AFR gir 30 studiepoeng på bachelornivå. Kurset gir ytterligere kompetanse innenfor fagområdene personlig økonomi og jus, i prosjektoppgaven hvor kandidatene kan trekke inn relevante problemstillinger fra egen arbeidshverdag.

Påbygning for AFR-autoriserte

Kurset har 3 samlinger ved Handelshøyskolen BI i Oslo. • 18.-20. november 2013 • 20.-22. januar 2014

AFR-autorisasjon

• 19.-21. mars 2014

tYngden du trenger

30 studiepoeng fra Bi

finans og makroøkonomi. Du får praktisk anvendelse i de ulike fagområdene, spesielt


innhold

12

21 6 SKJULT ARBEID for 750 millioner kroner

Du jobber 15 dager gratis i året for din arbeidsgiver. Det tilsvarer totalt en tapt inntekt på 750 millioner kroner eller 1500 nye årsverk. Det viser en fersk undersøkelse om skjult arbeid som Handelshøyskolen BI har utført for Finansforbundet.

30 FINANS FOKUS Magasin for finansforbundet

4 24 26 32 42 43

nummer 7 – 2013

Meninger

12

HANDELSBANKEN MÅLER IKKE

18

FÆRRE VIL BLI TILLITSVALGTE

21

KVINNER SKAPER NYE ARBEIDSPLASSER

Kronikk Gjesteskribent Arbeidsrett Innblikk Aktivitetskalender

Forsiden: Ansatte i finans­ næringen arbeider gratis 15 dager i året for sin arbeidsgiver.

30

FINANS

Handelsbanken er på mange måter annerledesbanken i norsk finansnæring. Her er det ingen salgsmål, ingen budsjetter og ingen pushing av månedens ­produkt. Men banken er langt fra planløs.

Stadig færre vil bli medlemmer i en fagforening og stadig færre vil bli tillitsvalgte. Det er noen av funnene i YS’ Arbeidslivsbarometer som ble presentert på årets YS konferanse.

Siden 2009 har Finansforbundet støttet et hjelpeprosjekt i Mali i regi av ­bistandsorganisasjonen Care. Prosjektet går ut på å støtte kvinner til å opprette spare- og lånegrupper. Resultatene har vært gode og nå støtter forbundet ­prosjektet i fire nye år.

IT FOR IKKE-TEKNOLOGER Kunnskap om trender innen teknologi blir stadig viktigere, men for mange er det også vanskelig å henge med på den raske utviklingen. Sentrale aktører i næringen gir gode råd på veien.

F O K U S Magasin for Finansforbundet

07/13 14. årgang ISSN 1502 - 0053

Merkur-Trykk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

Finansfokus 7-13 

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark og Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 22. oktober 2013

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 03040, faks: 947 63 419 Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Annonser: AdApt Media – Eva Kristine Wiik eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Tlf: + 47 934 51 491 Godkjent opplag: 38 892 Forside: Hilde Brindis/Shutterstock

3


meninger

Du arbeider gratis

T

ro det eller ei: Hvert år arbeider du 15 dager gratis for din arbeidsgiver. Du er både snill og omtenksom når du på denne måten stiller opp, uten å kreve kompensasjon i tid eller penger. Men det er en totalt misforstått snillhet. Du lurer både deg selv, arbeidsgive­ ren og dem som gjerne skulle hatt en av Norges mest attraktive arbeids­ plasser. På årsbasis gjennomføres det gratisarbeid til en verdi av 750 millioner kroner i finansnæringen. Dette tilsvarer ca 1 500 nye årsverk, eller flere ansatte enn i hele SpareBank1 SR Bank. Omfanget av skjult arbeid bør vekke noen hver. Arbeidstid blir et stort tema framover, og i vårens tariffoppgjør. I denne sammenhengen er det hult når arbeidsgiverne roper etter mer fleksi­ bilitet hos de ansatte. Den nye regjeringen har jo signalisert en oppmykning av arbeidsmiljøloven. Faktum er at dagens avtaleverk i finansnæringen gir all den fleksibiliteten arbeidsgiverne kan ønske seg, pluss litt til. Når de ansatte i tillegg bretter opp ermene og i stor stil velger å arbeide gratis, er det verken noe å si på fleksibilitet eller innsatsvilje hos arbeidstakerne. Midt oppi all velvilligheten og fleksibiliteten forsvinner grensen mellom arbeid og fritid. Men det er alvorligere enn som så. Noen blir utbrent, hos andre øker familiekonfliktene. Det samme gjør ønsket om å slutte i næringen. Det er dårlige ny­heter når målet er å skape Norges mest attraktive arbeidsplasser. Det er lett å sjekke jobbmailen om kvelden, ta en jobbtelefon eller lese noen jobbrelaterte ­dokumenter. Det som tydeligvis er vanskelig er å registrere hvor mye av din fritid du egentlig jobber gratis for arbeidsgiveren. Derfor håper jeg at ­resultatene fra undersøkelsen om skjult arbeid verken blir glemt eller gjemt.

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Twitter: @finansfokus Facebook: Finansforbundet Tips: 900 79 547

4

Hvordan blir neste generasjons ledere? Vil det komme store endringer innenfor ledelse fremover? Bør man lede på en annen måte enn det man gjør i dag? Det er hele tiden noen som har planer om å forbedre måten man leder på. Samtidig er mange redd for endringer. Det trygge og kjente kan være vanskelig å gå bort fra. Det å ta steget ut av ­komfortsonen er for mange et stort skritt. For en planlagt endring er uløse­ lig knyttet til intensjoner: Endringstiltak settes i verk for å gjøre noe bedre enn det har vært gjort tidligere. De største utfordringene her kan være at det ­dukker opp flere ulike oppfatning­er om hva og hvordan det bør gjøres. Den planlagte endringen er drevet frem av de som ønsker en e­ ndring. Her vil endringsagentenes oppfatninger av hva som er viktig å gjøre noe med, og hvordan det skal gjøres, være av­gjørende. I en stor organisasjon er det forskjellige interessenter. De har ulike syn på virkeligheten. Skal man klare å ­gjennomføre en endring er det særdeles viktig at man tar hensyn til hverandre, og forstår hvordan parter og interes­ senter konstruerer virkeligheten. En leder vil ofte ha en helt annen opp­ fatning av ­virkeligheten enn en som j­obber på ­«gulvet». En som driver med markedsføring ser andre ting enn den som styrer produksjonsprosessene. Nå er en ny generasjon på vei inn. Flere og flere av dem vil komme inn i finansbransjen også. De kommer inn med høye og ofte spesielle utdannelser. ­Dermed forskyves de gamle maktrela­

sjonene mellom ulike grupper av med­ ar­beidere. Viktige ­elementer på arbeids­ plassen forandres. Når de nye blir flere vil de etter hvert endre arbeidsplassen, etter sine ønsker og preferanser. Den yngre garden vil også stille helt andre krav til ledelse. I en artikkel om Facebook-generasjonen (se lenke under) står det at «de er ­konstant online, de velger selv hvor de vil bruke sine krefter, de deler an­befalinger og lar seg ikke diktere». Holdningene er at alle konkurrerer på likt grunnlag. Makt gjenspeiles i mengden av anerkjennelse. Sist, men ikke minst. Bidrag teller mer en kvalifikasjon. I DNB pågår det store endringer på våre ledere, et nytt prosjekt kalt «New Deal». Jeg applauderer tankegangen og håper virkelig at dette er en endring som ­lykkes. For vi trenger endringer.

Mona Drønen Finansforbundet DNB Ung

Finansfokus er medlem av Fagpressen og opplagskontrolleres årlig. Finansfokus redigeres etter Redaktørplakaten og ­pressens etiske rammeverk av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansfor­bundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis Finansforbundets syn i enkelte spørsmål. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Finansfokus 7-13


meninger

Er du med på å skape Norges mest attraktive arbeidsplasser? Finansforbundet har som visjon å skape Norges mest attraktive arbeidsplasser, sammen med arbeidsgiverne. Det skal være til beste for ansatte og finans­ næringen. Hvis vi velger å se på arbeids­ tider, fleksibilitet og arbeidspress i næringen vår, da lurer jeg på om vi har glemt vår visjon. Er du klar over at næringens lang­ siktige vekt på stabilitet og effektivitet er tuftet på tariffavtalene våre? Finans­ næringen er gjennomregulert. Suksess skapes gjennom pålitelige leveranser til våre kunder, og god p ­ lanlegging med lave kostnader. Tariffavtalene er tydelige og begge parter har til nå hatt en felles kulturell for­ståelse av at det å arbeide utenfor ­normal­arbeidsdagen 8 til 16 er en belastning for den enkelte. Nå ser vi at denne næringskulturen, med felles normer og verdier, er under press. Lønn og andre godtgjørelser tar utgangspunkt i normalitet. Det følger da helt logisk at arbeid utover det som ­defineres som normalt må kompenseres. Vi som «finansforbundere» har en god tariffavtale. Den sier at må den enkelte arbeide utover det normale, så skal en kompenseres. Mitt syn er at en slik tariff­ avtale bidrar til at bedriftens ledelse begrenser bruken av arbeidskraft utover normalarbeidsdagen 8 til 16. Ser vi på nåsituasjonen ser vi at hele finansnæringen opplever press fra ledelsen på utvidede åpningstider. ­ ­Sentralavtalen sier at vi tillitsvalgte må se på bedriftens behov for å kunne tilby sine tjenester/produkter til tider hvor kundene etterspør disse – samtidig som vi må se på de ansattes behov for ­forutsigbarhet i plasseringen av arbeids­ tiden og derved best mulig utnyttelse av fritiden. For å sikre den enkelte bedrifts økonomiske grunnlag vil vi tillitsvalgte strekke oss langt for å sikre at bedriften kan yte den servicen ­kundene etterspør. Men vi er helt t­ydelige på at det skal koste mer å ha folk på arbeid utover normalarbeidsdagen. Fleksibiliteten mange av oss har fått gjennom teknologiske løsninger, smart­ telefoner, lesebrett og tråløst nettverk er Finansfokus 7-13 

en gave for de fleste. Likevel må vi også her passe oss! Tariffavtalen sier at den ordinære ukentlige arbeidstiden ikke skal overstige 37,5 timer netto per uke. Har du tenkt over hvor mange timer du jobber skjult med å svare på e-poster og sette deg inn i saker du mottok etter at du forlot arbeids­plassen? Begynn å regi­ strere, så ser du at du faktisk jobber flere timer «gratis» hver uke. Utfører du slikt gratis arbeid fordi du synes det er gøy så fortsett med det. Men vær klar over at summen av alt gratis arbeid er lik mange årsverk i næringen vår. Personlig mener jeg at vi som medarbeidere skal være f­leksible og stille opp for våre arbeidsgivere, men vi må ta igjen leverte ­gratis timer i form av avspasering. Gjør vi ikke det, er vi med på å sørge for at våre kolleger og etterfølgere får et enda tøffere arbeidspress. Oppsummert: Ta deg betalt for den tiden du stiller dine tjenester til ­disposisjon for arbeidsgiver. Krev ekstra betalt for arbeid utover normalarbeids­ dagen. Gjør vi det, er vi med på «å skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen»! Ingar Brotnov, forbundsstyremedlem og hovedtillitsvalgt i If Skade­forsikring Nuf.

You may kiss the bride

D

et er like før. 12. november starter Finansforbundets landsmøte og varer tre hele dager til ende. Folketradi­ sjonen sier at det skal tre dager til for å fullføre en god ­prosess. Bryllup skal feires til gangs. Først møter man ­gjestene. Deretter giftes og festes det. Tredje dag går med til å sikre at brudeparet har forstått hva de har sagt ja til, og de gode rådene sendes med på livets vei. Fylleanger teller ikke… Når dette skrives, er Stortinget samlet og ­Kongen leser regjeringens trontale. Erna og Siv planlegger sin nye regjering, Jens forbereder seg på en aktiv periode i opposisjon. Fra Stortinget kommer det meldinger om at salige Sverdrups ord bør gjelde: ’... i det Øieblik, at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste Anliggender, gaar der en stor Vækkelse ud over Landet.’ Nå skal Finansforbundets viktigste organ beslutte forbundets politikk og rådgi forbunds­ styret om veien de neste tre årene. Landsmøtet er suverent! Skal man overbevise Finansforbundets Storting, må saken være god og motivasjonen åpenbar. Det én delegasjon synes er viktig, kan avvises som ufornuft av en annen. Debatten er spennende, utfall er ikke gitt. Gjennom menings­ bryting finner vi de gode beslutningene. De blåblå varsler endringer. Ord som fleksi­bilitet og oppmykning av arbeidsmiljøloven preger noen av signalene. Som fagforening er vi opptatt av å ha dialog med enhver regjering. Vi er opptatt av at lovendringer ikke er et mål i seg selv – lokalt finnes de beste løsninger innenfor rammene som allerede er gitt. Erna gifter seg med Siv. Landsmøtet velger sin regjering, sitt styre. Det er mange endringer vi skal forholde oss til. Fremtiden er alltid uviss, ­optimisme er et viktig ’verktøy’ for oss alle. Til Erna eller Siv: Du kan kysse bruden!

PÅL ADRIAN HELLMAN Forbundsleder Twitter: @Pahfinans Mobil: 938 33 550 pah@finansforbundet.no

5


s k j u lt a r b e i d

Gir bort 750 millioner Hvert år utfører medarbeidere i ­finansnæringen skjult arbeid til en verdi av 750 millioner kroner. Omregnet utgjør dette hele 1500 årsverk. Ansatte i større sparebanker er verstingene. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: SHUTTERSTOCK

6

Finansfokus 7-13


s k j u lt a r b e i d

ďƒ  Finansfokus 7-13 

7


s k j u lt a r b e i d

Hver eneste dag utfører ansatte i finans­ næringen et omfattende skjult arbeid for sin arbeidsgiver, uten at det blir kompensert verken i tid eller penger. Det viser en kart­ legging Handelshøyskolen BI har utført på oppdrag for Finansforbundet. (Se egen sak). Undersøkelsen omfatter 23 000 heltidsansatte medlemmer i Finansforbundets forhand­ lingsområde. – Vi gjennomførte denne undersøkelsen fordi vi ønsket å dokumentere omfanget av skjult arbeid i vår næring. Resultatene vil gi alle en tankevekker om hvordan arbeidsfor­ holdene egentlig er i finansnæringen. Dette er viktig informasjon for ansatte, tillitsvalgte og ledelse, sier forhandlingssjef Gisle Salem i Finansforbundet. STORE TAPTE INNTEKTER Beregninger som er gjort i Finansforbundet viser at de som utfører skjult arbeid går glipp av betydelige inntekter. Et enkelt regnestykke viser at det kan være snakk om så mye som 750 millioner kroner i tapt inntekt, litt av­hengig av hvordan man regner. Dersom undersøkelsen hadde tatt med alle ansatte i hele finansnæringen ville omfanget av skjult arbeid vært vesentlig høyere.

GODT VERKTØY: – Vi mener at funnene i undersøkelsen om skjult arbeid gir muligheter både for de tillitsvalgte og ledelsen i bedriftene til å skape mer attraktive arbeidsplasser, sier forhandlingssjef Gisle Salem.

8

– Vi ønsker først og fremst å bidra til å bevisstgjøre både ansatte og ledelse i­ ­bedriftene om omfanget av skjult arbeid. Når det er så stort, blir konsekvensene også ­alvorlige. Mer utbrenthet, familiekonflikter og høyere turnover-intensjon kan raskt bli resultatet av skjult arbeid, understreker Salem. Når omfanget av skjult arbeid blir om­regnet til årsverk i finansnæringen, er resultatet oppsiktsvekkende. Dersom det skjulte arbeidet skulle utføres innenfor dagens arbeidstidsordning, ville det bety at finansnæringen ville ha behov for ca 1500 nye årsverk. EKSPLOSJON I MULIGHETER Det er fremveksten av ny teknologi som har gitt en eksplosjon av muligheter til å utføre skjult arbeid. Å sjekke mailen når du står opp om morgenen eller i bussen på vei hjem er veldig enkelt. Det tar kanskje ikke lang tid der og da, men over tid blir dette raskt mange timers gratis arbeid. – Vi ser også at mange føler seg presset til både å øke sin kunnskap og samtidig møte økte krav til leveranser. Presset opp i et hjørne blir resultatet at de jobber skjult og gratis, uten noen form for kompensasjon. Finansforbundets utgangspunkt er at alt arbeid skal kompenseres i tid eller penger. Forhandlingssjefen påpeker at det er ­viktig å opprettholde skillet mellom arbeid og fritid, selv om grensene er i ferd med å viskes ut. I en delstat i Tyskland risikerer arbeidsgiverne bot hvis de sender ut mail til arbeidstakerne i fritiden deres. SPAREBANKENE VERSTINGER I undersøkelsen er det viktige forskjeller, både mellom forsikringsselskapene og ­bankene og mellom enkeltbedrifter. Det viser seg at det arbeides mindre skjult i forsikring, mer i bank. Men mellom bankene er det store forskjeller. Ansatte i to større sparebanker arbeider mer skjult i uka enn ansatte i for­ retningsbankene. – I hvilke sparebanker jobber de ansatte mest skjult? – Det ønsker jeg ikke å kommentere ­nærmere nå, men vi vil presentere resultatene

i løpet av de neste ukene på våre tillitsvalgt­ konferanser. Våre tillitsvalgte vil selvsagt bli gjort kjent med de bedriftsspesifikke ­resultatene vi har. – Hva tror du er årsaken til at akkurat disse to sparebankene kommer dårligst ut? – Vi har ikke fått analysert alle detaljene, men undersøkelsen gir oss nok informasjon til å finne årsakene til at bedriftene kommer ulikt ut.

”resultatene er en tankevekker”

– Hva er ditt råd til de ansatte i disse sparebankene? – Sørg for at arbeidet ditt blir registrert. De fleste bedriftene i næringen vår har et tidsregistreringssystem og en fleksitids­ ordning. Om dagens system ikke er hensikts­ messig utformet, er dette noe tillitsvalgte kan se nærmere på når arbeidstidssystemet skal forhandles om i den enkelte bedrifts­ avtale. Vi har forhandlingsrett på arbeidstids­ systemene i finansnæringen. ØKT FLEKSIBILITET Det finnes også dem som arbeider skjult og som ønsker en fleksibel arbeidssituasjon. De som har behov for å utføre private gjøremål i arbeidstiden, kan velge å ta igjen dette ved å arbeide skjult uten kompensasjon. På den måten kan skjult arbeid være positivt å gi økt fleksibilitet for den enkelte. – Vi ser selvsagt at det er store endringer i arbeidstidssystemene. Men vårt utgangs­ punkt er at ønsket om økt fleksibilitet ikke bør skje ved bruk av skjult arbeid. Hvis ansatte ønsker å arbeide mer fleksibelt, er det gode muligheter for å få til dette til ­gjennom det avtaleverket som våre tillits­ valgte har forhandlet fram i den enkelte bedrift, sier forhandlingssjef Gisle Salem. Normalarbeidsdagen er og vil være hovedregelen for ansatte i finansnæringen. Alt arbeid utover den bør registreres og kompenseres i tid eller penger. 

Finansfokus 7-13


s k j u lt a r b e i d

Frivillig gratisarbeid – Jeg merker ikke noe press fra min arbeidsgiver om å jobbe utenfor normal arbeidstid. Som regel sjekker jeg jobbmailen hjemmefra en gang i løpet av ettermiddagen, men det er helt frivillig. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: RUNE SOLHEIM

BERGEN: Kjetil Reinholdt arbeider som finansrådgiver ved DNBs nye flaggskipkontor i Bergen. I likhet med mange av sine kolleger har han valgt å bruke jobbmobilen privat. Her har han tilgang til sin jobbmail, men har for øvrig ikke tilgang til bankens kundesystemer hjemmefra. Derfor er det ­begrenset hvor mye han faktisk kan jobbe hjemmefra. HALV TIME I UKA – Det er mitt eget valg om jeg ønsker å sjekke jobbmail på mobilen i fritida. Det er ingen som forventer at jeg gjør, men jeg liker å vite hva som venter meg neste dag. Spesielt i h ­ ektiske perioder før ferier kan det være behov for å yte litt ekstra service til kundene. Men jeg bruker ikke mer enn en halvtime til å sjekke mailen i løpet av en vanlig uke, sier Kjetil Reinholdt. – I løpet av ett år jobber du tre dager gratis på denne måten. Hadde det ikke vært greit å få en kompensasjon for dette? – Det har jeg egentlig ikke tenkt så mye over. Siden dette skjulte ekstraarbeidet skjer på mitt eget initiativ, så er det jeg som har kontrollen på hvor mye av fritiden min jeg bruker på dette. Det er ingen forventninger Finansfokus 7-13 

eller krav fra min arbeidsgiver om at jeg skal gjøre dette. Da synes jeg det blir vanskelig å kreve en kompensasjon for dette arbeidet, sier Reinholdt. FLEKSIBEL ARBEIDSTID DNBs nye flaggskipkontor i Ber­ gen har utvidede åpnings­tider og arbeidstiden blir fordelt gjen­

nom en turnusordning. Kjetil jobber fra kl. 1030 til kl. 1830 en dag i uka og hver femte lørdag. For dette får han en kompensa­ sjon i kroner og fri fredag i uken etter lørdagsjobben. Denne arbeidstidsordningen er inngått på frivillig basis. – Jeg synes det er helt greit å ha en fleksibel arbeidstid, men jeg

føler likevel at vi har en ­normalarbeidsdag som ligger i bunnen. Når jeg er på ferie, ­slapper jeg bedre av når jeg vet at det ikke ligger en hastemail i inn­ boksen og venter. Derfor ­setter jeg pris på den muligheten jeg har til å sjekke jobbmail i fritiden, men jeg bruker ikke mye tid på dette, sier Kjetil Reinholdt. 

JOBBER GRATIS: - Jeg synes det er helt greit å sjekke jobbmail i fritiden uten noen form for kompensasjon siden jeg gjør dette helt på eget initiativ, sier finansrådgiver Kjetil Reinholdt.

9


s k j u lt a r b e i d

Jobber gratis 15 dager i året Finansansatte jobber i snitt gratis over en halv måned hvert år. Det viser en fersk forskningsrapport fra BI, utført på oppdrag fra Finansforbundet. De skulle ha hatt overtidsbetalt for det skjulte arbeidet. Tekst: Bjørg Buvik og Alexander Holøyen Foto: Shutterstock

Mange blir utstyrt med mobil teknologi av arbeidsgiver, som igjen forventer økt til­ gjengelighet. Det gir også ansatte større fleksibilitet. Men skillet mellom jobb og fritid blir mindre tydelig enn før. Finans­ forbundet har hatt en antakelse om at det foregår skjult arbeid i finansnæringen, uten å ha hatt faktiske kunnskaper om omfanget. NYBROTTSARBEID FRA BI Handelshøyskolen BI fikk i oppdrag å ­gjennomføre en stor undersøkelse i mai i år. Det er ikke gjort noe tilsvarende tidligere, så dette er nybrottsarbeid. – Resultatet bekrefter mistankene vi hadde, men omfanget av skjult overtid i vår næring er større enn vi trodde, sier forbunds­ leder Pål Adrian Hellman. Hensikten med undersøkelsen er å få frem mer kunnskap om skjult arbeid. Finansfor­ bundet forventer at bedriftene tar resultatene alvorlig, og at ledelsen inviterer de tillitsvalgte til samarbeid. Målet må være å begrense omfanget av skjult arbeid i den enkelte bedrift. HVORFOR JOBBE SKJULT? Rapporten viser at omfanget av skjult arbeid øker i takt med opplevd jobbusikkerhet, indre motivasjon, opplevd læringstrykk og jobbfrihet – med andre ord når og hvor jobben utføres. Mange er usikre på fremtiden. Det er ikke så merkelig, med tanke på alle omorganiseringer og nedbemanninger som skjer i bransjen. Ansatte som bekymrer seg for å miste jobben, arbeider mer – og skjult. Et positivt funn er den indre motivasjonen mange av medlemmene har. Forskning viser

10

at indre motivasjon medfører at man utfører mer arbeid enn hva som direkte ligger til jobben. Indre motivasjon er knyttet til arbeidsglede og ikke til kompensasjon. Omtrent halvparten av de spurte svarer at de noen ganger i måneden, eller oftere, opplever det som vanskelig å møte ­prestasjonskravene uten å måtte arbeide ekstra utover lønnet arbeid. Man kan tenke seg at ansatte jobber mer skjult i starten av et arbeidsforhold. ­Resultatene viser imidlertid ingen sammen­ heng mellom ansiennitet og skjult arbeid. TYDELIGE SAMMENHENGER Det er tydelig sammenheng mellom skjult arbeid og negative konsekvenser for både ansatte og arbeidsgiver: Utbrenthet, jobb/ familie-konflikt og ønske om å slutte i jobben. Jo mer ansatte arbeider skjult, jo høyere er sannsynligheten for at de føler seg utbrent, tenker på å slutte i jobben og opplever at jobben går ut over familie, venner og personlige interesser. Sammenhengen mellom skjult arbeid og utbrenthet er tydelig. Dette fører til at ansatte blir trette, oppgitt og tappet for energi. Det oppstår konsentrasjonsvansker – noe som er negativt både for den ansatte og for bedriften. Det er salgsrepresentanter, systemut­ viklere/programmerer og bedriftsrådgivere som arbeider mest skjult, ifølge rapporten fra BI. Kategorien fullmektig/saksbehandler og kontorarbeidere jobber minst skjult. Et interessant funn er at menn tror de arbeider mer skjult enn det kvinner tror de gjør. Ser vi på den uken i mai som det faktisk ble målt på, så er forskjellene minimale.

NY KUNNSKAP FOR ALLE Resultatene fra undersøkelsen er interessante for store deler av arbeidslivet, også utenfor finanssektoren. – Vi tror skjult arbeid forekommer i flere kunnskapsbaserte bransjer. Vår oppfordring til andre bransjer er derfor klar: Gå ut og skaff kunnskap. Når den nye regjeringen ønsker å myke opp arbeidsmiljøloven og "etablere en heltidskultur i arbeidslivet", er faktakunnskap om skjult arbeid et svært viktig bidrag, sier Hellman. FÅR FRAM FAKTA Det er skjult arbeid når en arbeidstaker s­ tiller sin tid til arbeidsgiverens disposisjon uten at dette registreres for eksempel i form av avspasering eller overtidsbetaling. Det kan dreie seg om å besvare jobbtelefoner eller arbeidsrelatert epost utenfor arbeidstiden. Undersøkelsen ble sendt ut på epost i to omganger, til nesten 23 000 medlemmer i bank og forsikringsbedrifter. • I del 1 ble det spurt om hvor mange timer vedkommende har arbeidet skjult siste uke. • I del 2 ble det spurt om hvor mange timer vedkommende antok han/hun har ­arbeidet skjult i løpet av siste år. • 6 571 medlemmer fullførte del 1, og 4 528 fullførte del 2. • 97,6 prosent av de som besvarte var fast ansatt. • 68,3 prosent arbeidet i bank og 24,5 prosent arbeidet i forsikring. • 11,4 prosent var ledere. • Snittalderen var 48,4 år.

Finansfokus 7-13


s k j u lt a r b e i d

HER ER HOVEDFUNNENE • Omfanget av skjult arbeid er størst blant yngre menn, ansatte med høyere lønnsnivå og de med høyere utdanning • Omfanget av skjult arbeid øker i takt med opplevd jobbusikkerhet, indre motivasjon, opplevd læringstrykk og jobbfrihet (med hensyn til når og hvor en kan jobbe). • Ansatte arbeider skjult som et resultat av et ønske om å arbeide (indre motiva­sjon) og som et resultat av et ytre press (opplevd jobbusikkerhet og opplevd læringstrykk). • Det er tydelig sammenheng mellom skjult arbeid og negative konsekvenser for både ansatte og arbeids­ giver: Utbrenthet, jobb/ familie-konflikt og ønske om å slutte i jobben. •S  ammenhengen mellom skjult arbeid og intensjonen om å slutte i jobben, er sterkest for ansatte som opplever at bedriften ikke har holdt løfter om rettferdig lønn og goder for de ansatte. • Jobbfrihet påvirker negative konsekvenser av skjult arbeid: Frihet til å velge hvor og når en skal arbeide, kan dempe uheldige konsekvenser. • Bankansatte arbeider noe mer skjult enn forsikrings­ ansatte.

ALVORLIGE KONSEKVENSER: Skjult arbeid kan føre til utbrenthet, konflikter i familien og et ønske om å slutte i jobben.

Finansfokus 7-13 

• Det jobbes mest skjult blant salgsrepresentanter, og minst blant fullmektige/ saksbehandlere.

11


målinger

Handelsbanken er annerledesbanken Ingen salgsmål, ingen budsjetter, ingen pushing av månedens produkt. Men likevel med klare mål. Gjennom 40 år har Handelsbanken levd etter sin ­annerledesfilosofi. I 40 år har den levert god avkastning til eierne. Tekst og foto: SJUR FRIMAND-ANDA

– Vi styrer etter våre kunders beste. Gjennom å bygge lang­ siktige relasjoner får vi god, lønnsom bankdrift. Det er den lokale rådgiver og den lokale banksjef som kjenner sine kunder og sitt marked. Og ­ ­kundene skal få råd som er hold­ bare på lang sikt, ikke råd som baseres på bankens behov for å tjene penger på et visst produkt, sier administrerende direktør Dag Tjernsmo i Handelsbanken. Når det er sagt: Selvfølgelig skal banken tjene penger. Og det gjør den. – Vi har hatt bedre egen­ kapitalavkastning enn snittet i 40 av 40 år. Det har vi fått fordi vi er kostnadsbevisste. Vi er en bank med 11 000 ansatte og bare tre nivåer. Det er veldig kost­ nadseffektivt. I tillegg er vi opp­ tatt av å ha gode kunder med lav risiko. Dette er langsiktige kunder som vi også skal ha om 10 til 20 år. Og da må vi gi de beste rådene for kunden, ikke for banken, sier Tjernsmo. FÅ RETTSSAKER Hos Handelsbanken er det ingen oversikt over salgsmål og hvem som selger hvor mye. – Den kulturen står vi ikke for. Isteden har hver med­­-

12

ar­beider en individuell h ­ andlings­plan, laget i samarbeid med sin nærmeste sjef. Det handler om hvordan man skal utvikle seg videre for å gjøre en bedre jobb, og dermed få mer fornøyde kunder. Det er selvfølgelig ikke forbudt å sette mål, men vi er ikke salgsfikserte på produkt­ nivå, sier Tjernsmo. RÅDGIVERNE FÅR RO Rådgiverne skal ha ro og mulig­ het til å gå gjennom kundens totaløkonomi. Ut fra dette skal de gi gode råd. – Det henger ingen over deg og spør om du har solgt noe, sier handelsbanksjefen. Han peker på hvordan andre banker har vært gjennom rettsaker knyttet til dårlig rådgivning rundt strukturerte spare­ produkter. – Vi har så å si ingenting av dette. Vi hadde produktene, men vi var opptatt av en grundig prosess når vi solgte dem. ­Kundens behov avgjorde våre råd. Og de skulle vite nøyaktig hva de ga seg inn på. Dette gjør at vi har få konflikter om dette nå, sier Tjernsmo. Ved å gi den enkelte rådgiver mye ansvar, får man også ­fornøyde ansatte.

– Hos oss har man stor mulig­ het til å påvirke sin egen arbeids­ situasjon. Vi har ingen sentrale kampanjer som skal pushes ut. Det er opp til det lokale kontor og den enkelte rådgiver hvordan man møter sitt marked, sier Tjernsmo. VOKSER I PRIVATMARKEDET Handelsbanken har lenge vært en næringslivsbank. De siste fem, seks årene har banken like­ vel doblet seg på privatmarke­ det. Den har i dag 110 000 privat­ kunder. – Vi vokser med 8-10 000 ­privat- ­kunder årlig. Det er et tegn på at filosofien virker. Langsiktige kunde­forhold er kostnadseffektive. Det er en prosess å etablere en kunde og sørge for at alt fungerer, sier handelsbanksjefen. Med de siste årenes vekst, både innenfor ­privat og business, er de i dag Norges tredje største bank. KLARE MÅL Selv om man verken har salgs­ mål eller budsjetter, er virksom­ heten langt fra planløs. – Vi setter «benchmarks» på mange ulike nivåer for å kunne bli bedre. Den enkelte banksjef vet veldig godt hvor man bør

forbedre seg. Vi retter søkelyset særlig mot kostnader, tap og ikke minst kundetilfredshet. I tillegg er kostnader i forhold til inntekter en viktig målestokk. Vi måler oss like mye ut fra kunnskap og hvordan man ­jobber med rådgivning. Derfor har vi sertifisert alle som jobber med kunder. Dermed har de den teoretiske ballasten som er ­nødvendig for å gi gode råd. Man må gjennom en årlig prøve for å vedlikeholde kunnskapen, sier Tjernsmo, som selv måler seg mot konkurrentenes egen­ kapitalavkastning og resultat. SAMME MODELL OVERALT – Handelsbankens modell er lik i alle land. Vi er en sterkt kultur­ basert organisasjon, som er opptatt av hvordan vi jobber. 90 prosent av alle sjefsjobber rekrutteres internt. Dette gir en konsi­stent filosofi som ikke endres over tid. Vi har drevet på denne måten i 40 år, og er ­fornøyd med de resultatene vi har oppnådd. Aksjonærene har fått god avkastning. Vi har god rating og s­ tanding i markedet, sier han. 

Finansfokus 7-13


målinger

IKKE KORTSIKTIG: Fornøyde kunder er Handelsbankens mantra. Da kan man ikke være opptatt av kortsiktig produkt­ pushing, mener administrerende direktør Dag Tjernsmo.

Finansfokus 7-13 

13


målinger

DNB vil måle mindre 1. januar 2014 innfører DNB en ny styringsmodell. Da blir det færre måleparametere i hele organisasjonen. I tillegg er de tradisjonelle budsjettene på vei bort. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: STIG FIKSDAL

Finansdirektør Bjørn Erik Næss opp­ summerer at den største ut­fordringen med målesystemene i DNB er å kunne skille det ­uvesentlige fra det vesentlige. I dag måles det på uendelig mange måter og steder i Norges største finanskonsern. DNBs omfattende målinger tar for seg både individer og team. Mye tid og ressurser ­brukes på disse oppgavene. Derfor har ansatte og tillitsvalgte i lang tid ønsket å få

bedre og mer standardiserte målesystemer i DNB. Nå ser det ut til at de får ønskene sine oppfylt. Fortsatt vil DNB bruke målinger både individuelt og på team. Men målingene skal brukes mer balansert og konstruktivt til lærings- og prestasjonsutvikling. – Vi tilpasser oss en ny ­organisasjon og de betydelige endringene som skjer i marked­ ene våre, både gjennom nye reguleringer og endret kundeatferd. Nå endrer vi mer enn

det vi normalt gjør. Sannsynligvis vil dette føre til færre måleparametere, totalt sett. I tillegg vil de målesystemene vi bruker bli mer standardiserte og harmoniserte, sier finansdirektør Næss til Finansfokus. SKAL DEKKE ALT OG ALLE De nye måleparameterne vil dekke områdene økonomi, finans, kunder, marked, med­ arbeidere og risiko. De vil innebære en

ET INCITAMENT: – Prestasjoner må henge sammen med et eller annet incitament. Det må være noe som motiverer. Da trenger vi målinger på individnivå, sier finansdirektør Bjørn Erik Næss.

14

Finansfokus 7-13


målinger

­ etydelig forbedring for hele organisasjonen. b Banken vil utvikle styringsmodellen og para­ meterne kontinuerlig. Også de tradi­sjonelle budsjettene er på vei bort, siden det er flere måter å oppnå gode resultater på. – På hvilken måte vil de ansatte i DNB merke forskjellen? – Målet er jo at det skal bli en enklere hverdag for våre 13 000 ansatte i Norge og utlandet. Alle medarbeidere må spørre seg: Hva er mitt bidrag til å lage gode måle­ systemer? Å få til en indre sammenheng mellom systemene, det er hva vi strever etter. Den dagen vi får til dette, vil det gi større grad av mening og m ­ otivasjon for den enkelte. Nå lager vi nye og bedre systemer. Målet er å ha færre, men mer relevante ­måleparametere, sier Næss optimistisk. STORE FORSKJELLER Like etter at Bjørn Erik Næss begynte i ­stillingen som finansdirektør i DNB for fem år siden sa han at «Vi har sikkert for mange målesystemer», og at «enklere styrings­ modeller har vært å foretrekke slik at vi ikke bruker for mye tid på målinger og rappor­ teringer». – Hvordan har målesystemene i DNB utviklet seg i løpet av disse fem årene? – Jeg ville sagt det samme i dag. Jeg må bare innrømme at vi ikke har kommet dit vi ønsker når det gjelder utviklingen av gode og forutsigbare måle­systemer. Debatten om hva vi skal måle, hvordan vi skal gjøre det

”Jeg har ikke sett det ­perfekte målesystemet”

og hvilke systemer som skal brukes pågår for fullt. Jeg har jobbet med målinger i over 30 år, og har ennå ikke sett det ­perfekte måle­ systemet. Jeg tror det rett og slett ikke finnes, sier Bjørn Erik Næss, og fortsetter: – Det er forskjellige miljøer og kulturer når det gjelder måling. Hvis du starter på ­toppen: Der har vi målesystemer med ­økonomiske mål som vi styrer etter. Vi måler på kundetilfredshet, på omdømme og ­medarbeidertilfredshet. På den måten tar vi pulsen på hele ­organisasjonen. På dette nivået har vi etablert et godt sett med ­parametere. De er konsistente og forut­ sigbare. Her har vi ­kommet et godt skritt Finansfokus 7-13 

videre. Vi er ikke mål, men jobber med å videreutvikle dette. FOR MANGE PARAMETERE – Når det gjelder konsernets øvrige enheter og regioner er det fortsatt behov for å gjøre en jobb med å standardisere hvilke måle­ parametere som skal ­ brukes. Finans­ direktøren har ingen problemer med å inn­ rømme at det er for mange måleparametere i en rekke enheter i dag. Ledelsen i DNB har heller ikke god nok kunnskap om alle ­målingene virker motiverende eller demo­ tiverende på med­arbeiderne. FORSKNING OG MÅLING – BI har i en årrekke forsket på hvordan medarbeiderne på­virkes av målinger. Den korte konklusjonen er at målinger på ­individnivå virker negativt på den enkelte medarbeiders selvledelse, motivasjon og prestasjon. Ville det vært smartere å måle teamene, i stedet for i­ ndividene? – Jeg tror ikke det ene ute­lukker det andre. Svært mange av våre medarbeidere ønsker en individuell tilbakemelding, ut fra de målene og de kravene som stilles. Jeg forstår godt at hvis dette gjøres galt, kan det virke demotiverende i stedet for m ­ otiverende. Hvis det er tilfelle, har vi feil kurs. Da oppnår vi ikke det vi ønsker. KLOKERE BRUK – Målingene i DNB må brukes på en klokere måte. Resultatene må presenteres for medar­ beideren i en en-til-en-samtale med nærmeste leder. Vi behøver ikke, satt på spissen, å kringkaste resultatene av individuelle ­målinger til hele organisasjonen. Jeg tror at det er en del som synes at dette er det ­vanskeligste og mest krevende. Da handler det for meg om hvordan du bruker resul­ tatene du får fra målinger, og hvordan du ­kommuniserer dette med medarbeiderne. – Forskning innenfor måling­er, er det noe som ­konsernledelsen i DNB bruker mye tid på? – Vi er selvsagt ikke uinteressert i dette. Det er jo en del av den debatten som handler om å utvikle prestasjoner. Da er oppgaven vår å være oppdatert. Vi har også spesialister og kompetansemiljøer som har dette som oppgave. Vi har en lyttepost til akademiske miljøer. I tillegg er vi involvert i et forsknings­ prosjekt på NHH som handler om å utvikle ledermodeller og målinger. Vi yter også økonomisk støtte til flere forsknings­ prosjekter innenfor målinger, ledelse og organisasjonsut­vikling.

MOTIVERT AV Å BLI MÅLT – Får konsernledelsen mange innspill fra de ansatte og t­ illitsvalgte på målinger? – Ja, dette er tema som opptar tillitsvalgte og ansatte. Men det varierer mye fra sektor til sektor og divisjon til divisjon. Noen er født inn i en slik kultur, og vant med å leve i den. De blir motivert av målinger. Så har vi ­miljøer som ser på målinger og målkort som utfordrende og belastende. I ledelsen tar vi imot alle synspunkter på målinger. Vi diskuterer gjerne hensikten med de ansatte.

”Vi har ikke kommet dit vi ønsker”

– Spør dere konkret om målesystemer i medarbeiderundersøkelsene? – Ja, det gjør vi. Spørsmål om målinger, prestasjoner og målkort henger nøye sammen med konsekvenser. Når vi spør våre med­ arbeidere om hva som er styrker og svak­heter i en organisasjon som DNB, er en av de tin­ gene som oftest kommer opp at de ønsker en sterkere konsekvenskultur. Den henger sammen med prestasjonskultur. Hvordan skal dette henge sammen på en god og ­motiverende måte? Vi vil jo gjerne ha mer gulrøtter enn pisk, understreker finans­ direktør Næss. – En kritikk mot målinger er at det tar mye tid og ressurser? – Slik er det. Det er ikke tilfredsstillende, men et måle­system krever at du legger noe inn i det. Derfor må det brukes noe tid og ressurser på dette. Men hvis målesystemet blir en belastning og en tidstyv, da har vi ikke lykkes. Gode måle­systemer erstatter ikke dårlig ledelse. Men det er nødvendig med målinger for å nå gode resultater. ­Dersom vi skal lykkes på lang sikt, må vi bruke resultatet av målingene fornuftig. – Hvis det skulle vise seg at målinger på individnivå ikke virker slik de skal? – Vi er opptatt av det samme som våre medarbeidere. Vi ønsker målesystemer som gjør at vi får tilfredse kunder, fornuftige økonomiske resultater og godt motiverte medarbeidere. Her er det ikke noen mot­ setning. Spørsmålet er: Hvordan kommer vi dit? Da må vi høste av de erfaringene vi gjør. Gode som dårlige. 

15


y s - ko n f e r a n s e n

Alle gode ting er tre Regjeringen Solberg vil lytte til alle hovedorganisasjonene. Det bekreftet Høyres stortingsrepresentant Svein Flåtten på YS-konferansen. Tekst: Astrid Hellwig og Einar Holst Clausen Foto: Erik Norrud

HELT SENTRALT: Trepartssamarbeidet står helt sentralt for den nye regjeringen. Den vil samarbeide med og forholde seg nøytral til alle hovedorganisasjonene. Her er YS-leder Jorunn Berland i samtale med Høyres stortingsrepresentant Svein Flåtten.

16

Ikke før hadde Erna Solberg pre­ sentert sin regjering utenfor Slottet, så kunne Flåtten fortelle hva regjeringsskiftet kommer til å bety for det videre trepartssam­ arbeidet. Han kunne for­sikre YS om at regjeringen ikke har planer om å ekskludere organisasjonene i det videre trepartssamarbeidet.

– Trepartssamarbeidet står helt sentralt. Regjeringen vil forholde seg til alle hoved­ organisasjonene. Alle skal være med, lovet han. Han ser trepartssamarbeidet i sammenheng med behovet for å beholde konkurransekraften, og å påvirke til lønnsmoderasjon

i offentlig sektor. Lønnsmodera­ sjon er ment på generelt grunn­ lag, og ikke bare for offentlig sektor. Den skal stimulere norsk økonomi og bedre konkurranse­ kraften. – Menneskene er det viktigste. Den som hører på den n ­ orske samfunnsdebatten får av og til

Finansfokus 7-13


y s - ko n f e r a n s e n

inntrykk av at oljefondet er det saliggjørende. I virkeligheten er den bare en liten del i den store sammenhengen. Humankapi­ talen er den viktigste, sa Flåtten. STORE OPPGAVER VENTER Lav arbeidsledighet og høy ­sysselsetting er et hovedmål for regjeringen Solberg. Det skal lønne seg å jobbe. – I erklæringen fra Sund­ volden har vi satt opp en del store oppgaver. Det er først og fremst å realisere KunnskapsNorge. Vi må sikre et løft for syke og eldre. I tillegg må vi tette sikkerhetsnettet for dem som faller utenfor. Vi må sikre ­konkurransekraften for norske arbeidsplasser. Vi må forenkle og effektivisere landet. Hvis vi skal gjøre dette i privat sektor, må vi også gjøre det i offentlig sektor. Disse fungerer ikke hver for seg, men sammen, sa Flåtten. – Hvis vi skal få til dette, må vi sikre arbeidsplasser, fortsatte Flåtten og la til at oppgaven for en ny regjering er å gjøre det enda bedre enn den forrige. Og virkemidlene for en ny regjering er å gjøre det på en annen måte, la han til. HØYT KOSTNADSNIVÅ Flåtten pekte på at Norge har særlig to utfordringer i tiden fremover. Vi har et høyt kost­ nadsnivå sammenlignet med våre handelspartnere. Og ung­ domsledigheten i landet er ­uakseptabelt høyt. – Kostnadene i Norge er 70-80 prosent høyere enn hos våre handelspartnere. Vi kommer alltid til å ligge høyere enn våre konkurrenter. Derfor må vi være smartere, mente Flåtten. 

Finansfokus 7-13 

HISTORISK ØYEBLIKK: Onsdag 16. oktober tiltrådte regjeringen Solberg. Høyre og FrP overtar regjeringsmakten. Her Siv Jensen og Erna Solberg med den nye regjeringen. YS leder Jorunn Berland synes det er betryggende at den nye regjeringen vil lytte til alle hovedorganisasjonene. (Foto: HELGE MIKALSEN/VG)

– Gode signaler fra regjeringen Tekst: LIV HILDE HANSEN

YS-leder Jorunn Berland bet seg merke i at Solberg-­ regjeringen har signalisert at de vil lytte til alle hoved­ organisasjonene. – Det er betryggende, sa ­Berland da hun åpnet årets YSkonferanse. Jorunn Berland la vekt på at regjeringsplattformen hegner om trepartssamarbeidet, tar til

orde for fortsatt vekt på arbeidsmarkedspolitikk og fortsetter arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. – Det er gode signaler, mente Berland. Ved årsskiftet utløper dagens avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Partene skal snart starte forhand­ lingene om en ny avtale.

– I privat sektor er syke­ fraværet nå under det nasjo­ nale målet på 5,6 prosent, men vi har fortsatt utfordringer i andre sektorer. Vi ser også at kvinners sykefravær er høyere enn menns. Det er ingen tvil om at partene må vurdere om tiltakene i dagens IA-avtale er optimale, sa Berland.

17


ys ’ a r b e i d s l i vs b a ro m e t e r

Færre ønsker å bli tillitsvalgt Andelen fagforeningsmedlemmer som kan tenke seg å bli tillitsvalgt synker. Det viser arbeidslivs­ barometeret fra YS. Tekst: Margarethe Standberg Foto: Erik Norrud

Arbeidslivsbarometeret for 2013 viser også at færre uorganiserte ønsker å bli medlem av en fagforening. Selv om arbeidstakere fortsatt har tiltro til at fagforeninger bidrar positivt i samfunnet, synker tallene på de som vil gjøre en innsats for fagbevegelsen. Trenden over fem år viser at stadig færre er interessert i å støtte opp om fagbevegelsen. Det gjelder både i form av det å slutte opp om den som betalende medlem, og å utføre frivillig arbeid. TROR DET ER EN SELVFØLGE 41 prosent oppgir nå at det er aktuelt å bli medlem av en fagforening, sammenliknet med 48 prosent i 2009. Arbeidslivsbaro­ meteret ble gjennomført for første gang det året. YS-leder Jorunn Berland mener utvik­ lingen skyldes at mange tar fagforeningens arbeid som en selvfølge: – Dette er noe vi skal ta alvorlig. Fag­ foreningene har en jobb å gjøre med å fortelle fagforeningenes historie. Vi må fortelle ­hvilken betydning fagforeningene har hatt for det arbeidslivet vi har, sier Berland, og fortsetter: – Temaer som fagforeningene har kjempet gjennom over tid, tas for gitt av mange arbeidstakere i dag. Vi må fortelle hvorfor vi har den ferien og de ordningene vi har. Slik får vi det rette bildet av dagens arbeids­ liv. Går vi tilbake til de første fagforeningene vi hadde, jobbet de for lønn, kompetanse og

18

pensjon. Dette er fremdeles brennaktuelle temaer, mener hun. MÅ SNU UTVIKLINGEN Arbeidslivsbarometeret reiser spørsmål om utviklingen kan gjøre at den norske arbeids­ livsmodellen kommer ut av balanse. Fag­ foreningene er en sentral part i modellen. – Er det grunn til bekymring for den norske arbeidsmodellen? – Utviklingen er negativ. Vi må ta tak i den, og gjøre det vi kan for å snu den. Hvis vi ikke gjør det, kan vi på sikt se lyset blinke i det fjerne. Arbeidsgiveren kan stille ­spørsmålet: «Hvor representative er dere i bedriften?», svarer Berland. – Det er viktig at vi har en høy organisa­ sjonsprosent, slik at vi har noen å snakke på vegne av. YS og forbundene skal ha et forhold til dette. Det å verve medlemmer skjer lengst ute i bedriftene, men YS kan ha en rolle i å legge vekt på og bidra til at tillitsvalgte ­settes i stand til å gjøre denne viktige jobben, sier hun. FLEST TROR PÅ FORBEDRING Fortsatt er det flere som mener at fagfore­ ninger bidrar til en forbedring av arbeids­ plassen enn dem som synes det motsatte. 41 prosent sa seg enig eller sterkt enig i at ­fagforeninger bidrar til å forbedre arbeids­ plassen i 2009. I 2013 er tallet 42 prosent, altså ingen vesentlig endring. 

VIKTIG ARBEID: Arild H. Steen, Ann Cecilie Bergene og Svenn-Erik Mamelund fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) presenterte YS’ arbeidslivsbarometer for 2013.

Finansfokus 7-13


ys ’ a r b e i d s l i vs b a ro m e t e r

Barometeret som måler arbeidslivet Arbeidslivsbarometeret gjennomføres for femte gang i år. Barometeret er bygget opp rundt tema­ områdene oppslutning om kollektiv lønns­dannelse, arbeidsvilkår, stress og mestring, likestilt deltakelse og trygghet og tilknytning i arbeidslivet. I tillegg måles fagforeningers legitimitet. Analysen er utført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i samarbeid med Gallup, og på oppdrag fra YS. Utvalget i årets undersøkelse var på 4795 arbeidstakere. YS-baro­ meteret måler trykket i norsk arbeidsliv. Det beskriver tilstanden og utviklingen i norsk arbeidsliv på sentrale områder.

Finansfokus 7-13 

19


ys ’ l i k e st i ll i n g s p r i s

VERDIG PRISVENNER: Vinner av YS’ likestillingspris 2013 er Helga Aune ved institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo.

­Helga Aune fikk likestillingsprisen Jurist Helga Aune (44) fikk YS’ like­stillingspris for 2013. Den fikk hun for pionerarbeidet med å bruke jus til vern mot diskriminering. Tekst: Siv M. Bjelland Foto: Erik Norrud

Helga Aune er postdoktor ved institutt for offentlig rett ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Hun arbeider med arbeidsrett og likestillings- og diskrimineringsrett. Hun er også medlem i to ekspertnettverk for EUkommisjonen. Hun regnes som en pioner innenfor ­diskrimineringsjusen i Norge. Aune er aktuell med boka «Deltids­arbeid. Vern mot ­ diskriminering på strukturelt og ­individuelt grunnlag». NÅR NOEN GJØR FORSKJELL Aune avdekker i boka tilfeller hvor deltids­ ansatte mener seg forskjellsbehandlet fra heltidsansatte. I arbeidet har hun gått ­gjennom en stor mengde retts- og for­ valtningspraksis de siste 30 årene. Hun konkluderer med at ­vernet mot ­diskriminering for den enkelte ikke klarer å

20

endre de underliggende strukturene. Det er de som resulterer i at deltidsarbeid er et ­kvinnefenomen, og at diskriminering av deltids­arbeidende skjer på individuelt nivå. – Det som slo meg i arbeidet med boka var de stereotype holdningene, fordommene våre, sa Helga Aune. SPEILER ALLE STEREOTYPIENE Deltidsarbeid speiler alle s­ tereotypier om kjønnsroller. 100 år etter at kvinner fikk ­stemmerett i Norge er det fremdeles ikke full likestilling. Helga Aune beskriver et sammenvevet «teppe», hvor sosiale normer for hva som forventes av kvinner og menn, såkalte s tereotype kjønnsroller, reflekteres i ­ ut­forming av lover og i organisering av ut­danning, arbeidsliv og familieliv.

FRIVILLIG DELTID EN AVSPORING – Jeg blir ofte spurt om jeg er for eller imot deltid. Det vil alltid være behov for deltid, det er en viktig individuell rett. Men det er en avsporing å snakke om frivillig og ­ufrivillig deltid. Å snakke om frivillighet synliggjør plikten til å arbeide for like­stilling, og fjerne stereotype utdanningsvalg, mente Aune. Hun sa at det som fungerer er klare regler. Hun nevnte fedrekvoten og loven om ­kvinneandel i styrer i aksje­selskaper som gode eksempler. Aune appellerte til for­bundene i YS til å bruke rettssystemet mer aktivt. – Det er masse kunnskap nå. Det som trengs er handling, og der spiller dere en viktig rolle, sa Aune. 

Finansfokus 7-13


mikrofinans

Kvinner i Mali skaper nye ­arbeidsplasser Opprør, militærkupp og tørke gjorde livet vanskelig for Malis ­befolkning i 2012. CARE-prosjektene, som Finansforbundet støtter, kan likevel vise til svært gode resultater. For eksempel nye arbeids­­plasser og bedre økonomiske utsikter for mange kvinner i Mali. TEKST: NINA SKALLEBERG FOTO: CARE

SPARE- OG LÅNEGRUPPER: I 2012 organi­serte CARE spare- og låne­grupper i 121 landsbyer i regionene Timbuktu, Mopti og Segou.

 Finansfokus 7-13 

21


mikrofinans

opplæring. De kan delta mer i økonomien. De får tilgang til produksjonsmidler og sosiale tjenester. Kvinnene synes også de får økt innflytelse over beslutninger i hushold­ ningen. – Hvordan går CARE frem for å få ­kvinner med på p ­ rosjektene? – Når CARE kommer til et nytt område, setter vi sammen med landsbyledelsen opp et landsbymøte. Der forteller vi hva spareog lånegruppe-­metoden går ut, og hvordan vi ønsker å hjelpe kvinnene og familiene deres til en bedre ø ­ konomisk hverdag. Mange ­kvinner melder allerede da sin inter­ esse, og vi setter i gang med å etablere den første gruppen. Vanligvis kommer mange flere til etter hvert som de ser nytten man får av å være medlem i en spare- og låne­ gruppe.

INFORMASJONSMØTE: CARE inviterer kvinner til et landsbymøte hvor de forteller hva spare- og lånegruppe­metoden går ut på, og hvordan kvinner kan opprette sine egne arbeidsplasser.

Finansforbundet har siden 2009 støttet spareog lånegrupper i regionene Segou, Mopti og ­Timbuktu. – Det er vi svært takknemlig for, uttaler næringslivsansvarlig Heléne Hansson i CARE. – Finansforbundets landsmøte ga i 2010 også støtte til å bygge en brønn i landsbyen Giundodiou, nord i Mopti. E ­ tablering av spare- og lånegrupper og tilgang til rent vann styrker kvinnenes mulighet til å komme seg gjennom den på­ gående krisen. Det er uvurde­ r lig for et land med mange ut­fordringer, sier hun. 121 SPARE- OG LÅNEGRUPPER I 2012 organiserte CARE spare- og låne­ grupper i 121 landsbyer i regionene ­Timbuktu, Mopti og Segou. Totalt ble 398 spare- og lånegrupper etablert, med over 11 000 medlemmer. 252 av disse gruppene ble selv­stendige i løpet av året. Medlemmene

22

har til sammen spart opp i overkant av 5 millioner kroner. Det tilsvarer 453 kroner i snitt per medlem. Det ble også tatt opp 9 644 lån, på i snitt 39 kroner hver. – Kvinnene investerer sine lån fra spareog lånegruppen i inntektsskapende ­aktiviteter. 75 prosent av kvinnene rappor­ terer om overskudd fra investering­ene sine. Kvinnene bruker inntektene på mat, helse og skolegang for barna, forteller Hansson. EN TYDELIGERE KVINNESTEMME Viktige synergier av de ­pro­sjektene Finans­ forbundet støtter, er at Malis kvinner også får en tydeligere stemme og får bedret ­posisjonen sin i et s­ amfunn som er sterkt mannsdominert. – Jenter og kvinner stiller ikke på lik linje med menn i Mali. De deltar mindre sosialt, politisk og økonomisk i hverdagen. De er mer sårbare enn menn for kriser. ­Prosjektene bidrar til at kvinner og jenter får yrkes­

YES! UNITED WE CAN! Det å delta i spare- og låne­gruppene skaper også nettverk. Det gir innflytelse på nye ­arenaer i samfunnet, slike som før var lukket for kvinner. – I 2009 ble CAREs «Women and girls Empowerment»-­program (WEP) med spareog lånegrupper etablert for kvinner i den konservative landsbyen Goudiedourou. I landsbyen hadde kvinner tradisjonelt ikke mulighet til å påvirke beslutning­er som angår dem selv, familien sin eller sitt lokalsamfunn. WEP-programmet støtter og hjelper kvinner til å bryte barrierer. De får tilgang til ­nøkkelposisjoner i lokalsamfunnet. Nylig fikk landsbyen en skole i sitt område. Da det

”CARE organiserte spare- og låne­grupper i 121 ­l andsbyer”

skulle velges medlemmer til skolekomitéen oppnådde ­kvinnene i landsbyen å bli valgt til hele seks av de tolv setene som skulle utgjøre skole­komitéen. – WEP-programmet kon­kretiserer hvor viktig CAREs arbeid er for mange kvinner i Mali. Ifølge CARE har WEP-programmet så langt nådd 87 955 jenter og kvinner. Målet er å nå 100 000. Indirekte regner man med at 527 730 personer får støtte gjennom WEP.

Finansfokus 7-13


mikrofinans

BEDRE HELSE, MINDRE VOLD I 2013 er spare- og lånegruppeprosjektene blitt utvidet med helsetiltak. Temaene er ernæring for barn i alderen 0-5 år, bedre helse for mødre, opplysningsarbeid for å forebygge seksuelt overførbare sykdommer som HIV/ AIDS, og tiltak mot kjønnsbasert vold. – Dette er temaer som er blitt tatt opp indirekte i programmet, blant annet ved at kvinne­gruppene har påvirket sine lokale myndigheter til å prioritere investeringer i helsesentre. Når det da i tillegg er blitt satset på opplæring i helse og hygiene, førte dette til bruk av helse­tjenester for gravide og ­spebarn, sier Hansson. MALIS KRISE 2012 var et år i krisens tegn for befolkningen i innlandsstaten Mali. Landet har vært ­preget av politisk og militær konflikt, etter militærkuppet i mars 2012. I kjølvannet av kuppet fikk Al Qaida-relaterte grupper an­ledning til å slå rot i Nord-Mali. Frankrike og ECOWAS så seg nødt til å sende inn styrker for å drive dem ut. Samtidig som mange har vært drevet på flukt, har mat­ sikkerheten sunket.

– Mali har i sommer gjennom­ f ørt ­ residentvalg. Der gikk Ibrahim Boubacar p Keita seirende ut. Det er mer stabilt i landet nå. Nylig tok FNs fredsbevarende styrker over ansvaret for s­ ikkerheten. Situasjonen er likevel fortsatt utfordrende for mange. Særlig i nord har mange behov for matvare­ hjelp og beskyttelse mot vold, sier senior­ rådgiver Moira Eknes i CARE.

”Kvinnene investerer sine lån i­ ­inntekts­genererende aktiviteter”

Konflikte n i nord var så alvorlig at den la hindre for CAREs programvirksomhet i 2013. – Vi måtte dessverre innstille innsatsen med spare- og lånegruppene i nord i en periode. Samtidig har vi drevet nødhjelp i nord, og for internt fordrevne i sør. CARE

har jobbet for at kvinner skal delta både i fredsprosessen og i valget av ny ­president i sommer, sier ­Hansson, og fortsetter: – Programvirksomheten i sør har gått videre. Så langt i 2013 har 19 nettverk fått lån. Rundt 1000 unge har fått undervisning i likestilling, rettigheter, ledelse, seksuell og reproduktiv helse, familieplanlegging og kvinnelig lederskap. Finansforbundet har besluttet å fortsette sin støtte av CAREs spare- og låne­ programmer for kvinner i Mali i neste fireårs­ periode. – Hva vil CARE bruke Finansforbundets støtte til i nær fremtid? – Det nåværende WEP-­programmet er inne i sitt siste år. Nå er vi i ferd med å lage en ny femårsplan for å styrke ­kvinners ­stilling i Mali. I denne perioden vil vi også utvide ­programområdet til en ny region som heter Sikasso, i tillegg til Timbuktu, Mopti og Segou. Vi vil bruke Finansforbundets støtte til deler av det nye ­programmet. Det vil bygge vi­dere på de svært gode ­resultatene som kvinner i Mali har oppnådd de siste årene, avslutter Hansson i CARE. 

DEN KVINNELIGE INNFLYTELSEN CARE spurte en mann i Ouendia hva spare- og lånegruppene har hatt å si for familiene i landsbyen hans: «Takket være spare- og lånegruppene tjener konene våre penger. De kjøper inn mat til familien, medisiner, klær og skolemateriell til barna. Selv ektefellene låner penger av kona for å dekke enkelte kostnader. Dette fører til at vi respekterer våre koner mer enn før, og at de er involvert når det skal tas beslutninger i familien».

fakta om mali: Republikken Mali er inn­rammet av sju andre vest­afrikanske land: Algerie, Niger, Burkina Faso, Elfenbenskysten, Guinea, Senegal og Mauritania. Av befolkningen på 14,5 millioner lever rundt halve befolkning­ en under den internasjonale fattigdomsgrensen på 1,25 dollar per dag.

Finansfokus 7-13 

INNTEKTSSKAPENDE AKTIVITETER: Kvinnene investerer i aktiviteter som jordbruk. 75 prosent av kvinnene rapporterer om overskudd fra investeringene sine.

23


kronikk

Tiden moden for AFL? I

2009 ble Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) etablert. Den må sees på som et svar på mange uheldige episoder i årene før med salg av spareprodukter som ikke holdt mål, til kunder som ikke skulle ha dem som et lavmål. Det var riktig og viktig å etablere en slik ordning. Finansrådgivning er et fag med høye krav til ­kompetanse og kundene har rett til å forvente mye av sin rådgiver. Det er en god ting at vi nå har dette på plass. Det er likevel ikke sikkert at det er dette som var det beste svaret på utfordringen. Jeg mistenker at det som er gitt av dårlige råd fra finansnæringen, ikke først og fremst skyldes at norske finansrådgivere personlig er så fryktelig begeistret for sammensatte produkter eller låne­ finansiert aksjesparing. Jeg anbefaler å se på hvilke incentivstrukturer lederne i bedriftene lager for å oppnå økt lønnsomhet.

KJETIL STAALESEN er spesialrådgiver i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad)

24

Positiv endring Meldingene fra Finansforbundets tillitsvalgte er at det har skjedd en endring, vekk fra produkt­fokus og over på porteføljetenkning. Dette er bra. Men det er svært naivt ikke å tro at det alltid vil være både synlige og usynlige strukturer som trekker rådgivningsaktiviteter i retning av de produktene som er mest lønnsomme for selger, uten nød­ vendigvis å være det for kjøper og mot det som lønner seg på kort sikt, vekk fra det som lønner seg på lang. På AFRs liste over god rådgivningsskikk er det et punkt som heter: "Fraråd løsninger som ikke er i kundens interesse". Det ville vært interessant å vite hvor mange eksempler det finnes på at en leder har belønnet en medarbeider for lånet, ­spareproduktet eller kredittkortet den ansatte ikke solgte til kunden? Det er virkelig god og bære­ kraftig ledelse. Hvilke rutiner har lederne for å oppmuntre og belønne slik, ønsket atferd? Salgsledere skal også gjennomføre AFR, på linje med sine ansatte. Men det er ledere på høyere

nivåer som sitter med nøkkelen. Han/hun eier budsjettene og krever vekst. Resultatet blir ­gjennomgang av kvantitative resultater der man sammenligner rådgivere og avdelinger. Logikken er at kunder er normalfordelt og at de som ligger under snittet ikke er gode nok på behovsavklaring og må selge mer. Våre tillitsvalgte ser at det ikke er nok kompetanse på den type målinger som ledere i norsk finansnæring er så glade i. Leder av Finansforbundet i Hedmark, Sjur Smedstad kaller det "Excel-ledere" fordi de har blikket ned i regne­ arkene og ikke ser menneskene de skal lede. Hans Petter Lier i Finansforbundet i Østfold har påpekt trafikklys-lederne som gir rådgiverne rødt lys på grunn av for lavt salg uten å se det gode arbeidet som gjøres hver dag og fortjene en grønn bølge. Dagens Næringsliv har fulgt dette opp, og Eva Grinde kaller disse lederne "Helikoptersjefene" i avisen den 16/9. AFL-godkjent leder Spørsmålet er derfor om det er på tide med en Autorisasjonsordning for ledere (AFL). Har du ikke AFL får du ikke ha budsjettansvar for ­råd­givere i finansnæringen eller deres ledere. I p ­ rosessen fram mot å bli AFL-godkjent leder lærer du h ­ vordan du får fram det beste i råd­giverne dine, og gjennom dem å få tilliten til kundene dine. Du lærer deg å sky de dårlige verktøyene. De som ikke virker. Du lærer hvordan du bruker gode verktøy for å følge opp dine ansatte. Du lærer å opp­muntre ansatte til å jobbe selv­stendig og langsiktig. Du får et ­verktøy for å melde fra oppover når budsjettene er for kravstore, eller er vinklet feil. Du lærer også at å ­budsjettere etter den klassiske malen "10 ­prosent mer enn i fjor" sjelden har forbindelse med den virkelige verden og at verken kunder eller ansatte er normalfordelt i et dags- ukes- eller ­tolv­månedersperspektiv. Mottoet for ordningen kan være "Mennesker, ikke milliarder". 

Finansfokus 7-13


Er det DIN tur i høst?

Verv en kollega og få 12 Flaxlodd og et valgfritt gavekort (verdi kr 500,-)

Den du verver

får også 12 Flaxlodd og en gratis jobbsjekk (verdi kr 980,-) Kampanjeperiode 1. oktober – 9. desember


gjesteskribenten

JORGE B. JENSEN er fagdirektør for finans i Forbrukerrüdet. (Foto: CF Wesenberg, Kolonihaven)

26

Finansfokus 7-13


gjesteskribenten

Høy standard og inntjening – som ild og vann? Debatten om bruk av målstyringskort og individuell avlønning blusset opp på nytt i høst. Det kom tre år og tre måneder etter at Finansdepartementet slo fast at investeringsrådgivere ikke kan motta salgsbasert avlønning.

M

ange tenkte kanskje at Finans­ departementets inngripen hadde satt en uheldig praksis ut av spill. Men det skulle gå annerledes: Med et oppslag i Dagens Næringsliv om «trafikklysadministrasjon», og en påfølgende kronikk fra Statens institutt for forbruks­ forskning, ble det en ny debatt om presta­ sjonsbasert avlønning. De som forestilte seg at en inngripen fra Finansdepartementet skulle stoppe all salgsbasert avlønning i finans­virksomhetene, har erfart at det finnes flere arbeidstakere i finansbransjen enn investering­srådgivere – og at incentivsystem har en tendens til å vokse frem litt sånn uansett.

INTERESSEKONFLIKT MED KUNDENE Det er ikke i samfunnets interesse at ansatte i finansbransjen kommer i interessekonflikt med kundene, eller på annet vis blir hemmet i å ivareta kundenes interesser. Dette synes erkjent av bransjen, ved at den har satt det å ta vare på kundens interesser så sentralt i kravet til god rådgivningsskikk. At dette er en rød tråd i både nasjonal og internasjonal regulering, tyder også på at myndighetene erkjenner det.

ALLE HAR INCENTIVER For det er vanskelig å tenke seg en arbeids­ plass som ikke har noe innslag av incentiv­ ordninger for sine ansatte. Vi må kanskje heller finne ut av hvilke ordninger vi kan leve med. Det finnes en hel del akademisk dokumen­ tasjon som bør gjøre oss reserverte overfor individuell, prestasjonsbasert avlønning, opprettholdt av for eksempel målstyringskort. Slik administrativ praksis har en side mot kundene som tillater oss, som står utenfor bransjen, å ha meninger om virksomhetenes personalpolitikk. Problemet med individuelle direkte incentivsystemer er ikke begrenset til å gjelde hvilke parametere som måles. Faren med incentivsystem er at ansatte ­slutter å tenke på kundebetjening som viktig, ansvarskrevende og utfordrende. De tenker på det som «noe jeg gjør fordi jeg får betalt for det». Når den ansatte kommer i disse

NÅR TENKNINGEN BLIR HEMMET Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI har i sitt arbeid demonstrert hvilke konse­kvenser incentivmodeller med individuell presta­ sjonsbasert avlønning kan ha. Hans utgangs­ punkt er at individuell prestasjonslønn primært kan ha noe for seg for rutinepregede arbeidsoppgaver. I kompetansebedrifter er forholdet motsatt. Hans arbeid viser hvordan variabel, individuell avlønning stort sett gir negative utfall. Bruken av individuell ­prestasjonsbasert variabel avlønning hemmer selvstendig tenking og kreativitet til kundens beste, og tilfører ikke større kunnskap eller ferdigheter til den enkelte ansatte. For Finanskriseutvalget som skulle sette Norge bedre rustet til fremtidige finanskriser, presenterte han resultater fra forskning på norsk finanskonsern. Den viste at innføring av individuell prestasjonsbasert avlønning ikke resulterte i noen positive produktivitets­

Finansfokus 7-13 

tankebanene, reduseres sjansene for at ­kundenes interesser blir ivaretatt av dem som betjener dem.

effekter, men derimot dårligere opp­levelse av arbeidssituasjonen. Kundenes opplevelser ble ikke målt, og det kan jo være en ut­fordring for fremtidig forskning. TRAFF EN NERVE Uansett kom det, bare en måned etter den aktuelle presentasjonen, en pressemelding fra Finansdepartementet som slo fast at salgsbasert avlønning for fremtiden ville være ulovlig for investeringsrådgivere. Kuvaas må ha truffet en nerve. Samtidig må man være realistisk til at fravær av salgsbasert avlønning ikke er noen garanti for god rådgivningsstandard. Til det er det for mange andre faktorer som spiller inn. Faglig kompetanse er en av dem. Finansbransjen og Finansforbundet skal berømmes for innsatsen som er lagt ned i autorisasjonsordningene. De har vært general­ grepet for å sikre kompetansenivået. At Finansforbundet nå trekker seg ut av AFR, virker rimelig. Det er foretakene og bransjen som skal bære ansvaret for videre oppdatert kompetanse blant medarbeiderne. KAN IKKE SENKE STANDARDEN Det er også foretakene som må sikre at kompe­ tansen og bevisstheten som bygges opp i AFR praktiseres i arbeidshverdagen. Undersøkelser gjort av ACTIVA Humanistisk Akademi antyder at 13 prosent av de involverte i AFR mener den nedfelte høye rådgivningsstandarden ikke lar seg forene med kravene til inntjening. Løsningen kan ikke være å senke ­standarden, for det tåler neppe investerings­ bransjens omdømme. 

27


l u s t e r s pa r e b a n k

Kjerringa mot straumen Når dei andre bankane legg ned, vel Luster Sparebank å oppretthalde lokalkontoret. Når dei andre bankane reduserer, vel Luster å oppretthalde talet på medarbeidarar. Og når dei andre fusjonerer, vel Luster Sparebank å vere sjølvstendig. Slikt blir det pengar av. Mykje pengar. Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

NYE KUNDAR: – Vi vil gjerne ha fleire nye kundar, seier banksjef Oddstein Haugen.

28

Finansfokus 7-13


l u s t e r s pa r e b a n k

43 år i same bank

GLAD GJENG: Kvar tilsett i Luster Sparebank leverer ein million netto til driftsresultatet i banken, som for andre året kunne vise til det beste resultatet i bankens historie. Her er dei som var til stades då Finansfokus vitja banken i juli. Frå venstre Ragnhild Tuften, Kjell Håvard Skeide, Knut Heltne, Steinar Øygarden, Andreas Fristad Hop, Oddstein Haugen, Ellinor Falkgjerdet, Sissel Brusegård, Hanne Teigen og Lene Fuhr Sandvik.

GAUPNE: Luster Sparebank ligg idyllisk til ved Lustrafjord­en. Her ved foten av Jostedalsbreen er eit av dei vakraste områda i Sogn og Fjordane. Sjølv jordbæra er større og betre enn vi har smakt andre stadar. Kanskje kan nettopp bæra vere eit lite symbol på ein livskraftig lokalbank. Sjølv med berre 5000 inn­ byggjarar i kommunen, har banken klart å levere historias beste resultat to år på rad. 300 MILLIONAR I EIGENKAPITAL – Det er ikkje mange bankar som kan vise til 20 prosent kapital­ dekning. Eigenkapitalen er på 300 millionar. Det er vi stolte av. Det gir oss tryggleik og soliditet i ei tid då konkurransen i ­marknaden berre blir tøffare. Når det går så godt hos oss, er det resultat av hardt arbeid. Vi har dyktige til­ sette med høg og rett kompetanse. Og vi har ein god miks mellom Finansfokus 7-13 

unge og eldre arbeidstakarar, fortel banksjef Oddstein Haugen. – Korleis påverkar alle nye EU-direktiv og reglar ein liten lokalbank? – Sjølvsagt tek det både tid og krefter å sette seg inn i alle ­endringane som heile tida kjem. Vi er jo snautt 30 tilsette. Det er klart at vi må bruke store ­ressursar på dette. Men når vi først har sett oss inn i endringane, blir dei en del av den daglege drifta vår. Difor er det kanskje ikkje slik mange trur, at nye reglar tek livet av dei små bankane. Sjølv om dei gir oss somme utfordringar. Banksjefen er ikkje uroa for framtida. Tvert imot er han ­optimistisk. Han trur at resultata blir gode også i 2013, sjølv om det kanskje ikkje endar med historias beste resultat for tredje år på rad. På dei åtte åra han har vore banksjef har han tilsett 10

nye medarbeidarar. Luster ­Sparebank er ein stor og viktig kompetansearbeidsplass i ­kommunen. SJØLVSTENDIG OG STERK – Kor viktig er det for Luster Sparebank å vere sjølvstendig? – Mi vurdering er at det er betre for kundane at banken er sjølvstendig enn at vi fusjonerer med ein annan sparebank. Vi har rett nok hatt friarar, men per i dag er det ikkje aktuelt med nokon fusjon. Vi tener gode p ­ engar og er botnsolide. I tillegg har vi gode samarbeidspartnerar innan alle viktige områder, fortel Haugen. – Kvar ligg utfordringane for ein liten sparebank som Luster? – Vi har ein stor marknadsdel i kommunen, både på innlån og utlån. Men vidare vekst kan vere ei hindring. Skal banken vekse, må vi få fleire kundar utanfor ­kommunens grenser. Konkur­

FILIAL HAFSLO: På filialen i Hafslo er det Odd Solvi som ER banken. I heile 43 år har han vore tilsett i det som i dag heiter Luster Sparebank. Han har vore med på ei enorm utvikling, og kjenner fleire generasjonar kundar personleg. I 1973 deltok han på skipingsmøte for forbundets geografiske avdeling i Sogn og Fjordane. Snart flyttar filialen inn i nye lokale, tvers over gata for dagens. (Foto: Sissel Brusegård).

ransen om kundane blir ikkje mindre – spesielt på pris. Difor må vi bli flinkare til å drive kryssal og gi gode råd til ­ k undane innanfor desse ­ ­produktområda. – Luster Sparebank om 10 år? – Eg trur situasjonen ikkje vil vere mykje annleis enn i dag. Vi har om lag like mange årsverk, leverer framleis gode resultat og vil vere en solid bank i kommunen vår. Vi har ein kostnads­effektiv drift og god rating. Vi har eit godt omdøme og nøgde kundar. Men rammevilkåra kan bli endra. Det vil sjølvsagt også påverke Luster Sparebank. Banksjef Oddstein Haugen har ingen planar om å opne ­filialar utanfor kommunen. Og han har ingen samtaler om mulige fusjoner. I følgje bank­ sjefen kan Luster Sparebank halde fram som sjølvstendig sparebank til evig tid. 

29


t e k n o lo g i

IT for ikke-teknologer Finansbransjen stiller høye krav til teknologisk kompetanse. Teknologi kan høres avansert ut, med kronglete kodespråk og kommandoer man ikke helt skjønner. Men det er ikke så vanskelig å lære seg. Tekst: MONA SÆTHER EVENSEN Foto: SHUTTERSTOCK

De fleste er enige i at teknologisk kompetanse vil bli viktig fram­ over. Men hva vil dét si? – Det er en forutsetning at kunnskapsmedarbeideren har teknologiske kunnskaper og ferdigheter utover grunn­ leggende IT-ferdigheter, sier informasjonssjef Leif-Kjartan Bjørsvik i Skandiabanken. – Det å utvikle programvare krever et bestemt tankesett, s­ truktur og logikk. I tillegg til en nysgjerrig­ het om bruk av nye teknologier, er vi åpne for at andre kompetanser er komplementerende. All høyere utdanning i dag fører til at ­kandidatene tilegner seg grunn­ leggende IT-ferdigheter, minner Bjørsvik om. MÅ FORSTÅ TRENDENE Gjensidige mener ansatte må ha god teknologiforståelse og kunnskap om ulike trender, som sosiale medier og BYOD (bring your own device). – Man må forstå hvordan teknologien og trendene påvirker kundeatferden. Personer som knekker denne koden vil være attraktive for bransjen vår, sier informasjonssjef Bjarne Aani Rys­ stad i Gjensidige.

30

TRYG VIL HA GRUNNMUR Tryg ønsker ansatte som er ­«innfødte» på nettet, som har interesse for å følge med på og oppdatere seg løpende på ut­viklingen. – Samtidig er vi veldig tyde­ lige på at gode ­digital­kunnskaper ikke er tilstrekkelig hvis det skorter på skrive– og regne­ ferdighetene. Det er mye som er i endring, men jobbsøkere må fortsatt ha grunn­ muren i orden, sier sjef for HR Opera­ tions Tryg Norge, Arnt Morten Skei.

DYPP TÅA I TEKNOLOGIEN De fleste plukker opp mye ­teknologi hver dag. For fem år siden fant mange det vanskelig å logge seg på Facebook. Men alt blir enklere. Å lære blir ­morsommere og morsommere.

HELLO WORLD: Apper er ikke magi. Det er teknologi, og temmelig enkelt.

Du kan selvfølgelig gå på kurs eller ta etterutdanning. Det er mange måter å lære på. Om du bare vil dyppe tåa i teknologiens forunderlige verden, finnes det noen morsomme metoder. BLI EN KODEKJENNER Koding er grunnlaget for det meste, så hvorfor ikke starte med det? CodeSpells kombinerer koding med med­menneskelig­ het og moro. Dataspillet er bygget opp som et rolle­ spill. Du styrer en troll­ mann som, ved hjelp av sine magiske trollmanns­kunster, skal hjelpe gnomer. Magien må kodes i Java. Slik lærer man koding, gjennom stadig mer avanserte opp­ g aver. ­Spillet er utviklet for grunn­ skolen, men kan brukes av alle. Man blir vel aldri for gammel til å spille dataspill, eller til å hjelpe gnomene. – Hva skal du bruke denne kodekunnskapen til, bortsett fra å hjelpe slike? – Vel, hva med å lage en app, sier Arnt Morten Skei. – Hva? En sånn ting man laster ned på smarttelefonen? – Ja visst. Apper er rett og slett små programmer av varierende ­kvalitet og nytteverdi. Kan du

Finansfokus 7-13


t e k n o lo g i

enkel programmering, kan du også lage en enkel app. Hello World krever ikke koding i det hele tatt. Programmet er mye brukt for å avmystifisere det å skape en app. Techrepublic har en superenkel steg-for-steg-guide på: http:// www.techrepublic.com/blog/ app-builder/create-a-hello-worldiphone-app/1401 Den tar deg gjennom prosessen. Appen du lager da, sier bare «Hello, World». Deretter kan du melde deg på nyhetsbrevet som lærer deg å lage stadig mer avanserte applikasjoner. Kanskje dette er første skritt mot verdensherre­ dømme, når akkurat din app blir det neste store? SKYER PÅ NETT Apropos det neste: Cloud er listet opp på teknologinettstedet readwrite.com som en av de teknologiske kompetansene som er mest ettertraktet i 2013. Men hva er cloud, eller nettsky på norsk? Det virker som et luftig begrep. På nett går debatten om cloud bare er et buzzord. Som en debattant tørt kommenterer: Det høres ut som det vi før kalte «internett». Det viktigste i nettskyen er SaaS eller PaaS – eller IaaS. Vet du ikke hva det er? Vi måtte google det. Og det står altså for «Software as a Service», «Plat­ form as a Service» og «Infra­ structure as a Service». Det er ikke for amatører å ut­vikle dette, men å se en You­tubesnutt med fine farger og grafiske forklaringer på fenomenet kan alle klare. Det finnes mange av dem på internett. Søk på «Cloud Computing Animation», eller sjekk ut denne: http://www. youtube.com/watch?v=7E vIEV­ RQAPM  Finansfokus 7-13 

HJELP EN GNOM: Tunga rett i munnen, ellers dør en gnom. Det kommer stadig nye og morsomme måter å få teknologisk kompetanse på.

31


arbeidsrett

Lovendring skal hindre ufrivillig deltid Mange deltidsansatte ønsker seg en større stillingsbrøk, endringer i arbeidsmiljøloven skal styrke de deltidsansattes rettigheter. Mange arbeidstakere som jobber deltid ønsker det selv. Deltidsarbeid gjør det mulig å tilpasse arbeids­ mengden til for eksempel familieliv eller egen arbeidsevne. Det er imidlertid en stor del av de deltidsansatte som ønsker seg en større stillingsbrøk. Deltidsarbeid over lang tid kan få negative følger for arbeidstakerens økonomi og pensjonsopptjening. I tillegg er det samfunnsøkonomisk ugunstig med uutnyttede arbeidskraftreserver. Ut fra dette har Stortinget vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven. Endringene styrker deltidsansattes rettigheter. RETT TIL STILLING TILSVARENDE FAKTISK ARBEIDSTID Arbeidsmiljøloven paragraf 14-4a trer i kraft 1. januar 2014. Den gir deltidsansatte rett til stilling tilsvarende faktisk merarbeid. Bestemmelsen gir dem rett til stillingsstørrelse tilsvarende faktisk arbeidstid i løpet av de siste 12 månedene. Lov­ endringen vil klargjøre og styrke deltidsansattes rettsstilling. Den vil bidra til enklere prosesser.

IDA FLAATTEN er advokat i Finans­ forbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad)

32

GJELDER JEVNLIG ARBEID Bestemmelsen tar sikte på å omfatte jevnlig ekstra­ arbeid utover den stillingsandelen den deltidsansatte formelt har. Det avgrenses mot situasjoner der den deltidsansatte inngår avtale om midlertidig ansettelse, for eksempel at deltidsarbeidene i 50 prosent stilling i en periode også er ansatt som vikar i en 50 prosent stilling for kollega i foreldrepermisjon. Her er det viktig å peke på at retten ikke skal uthules av at ekstravakter konstrueres som vikariater. ­Beregningsperioden på 12 måneder skal gi grunnlag for å vurdere om merarbeidet er av permanent ­karakter. Det presiseres i forarbeidene til loven at arrangerte, korte avbrudd for å omgå tolvmåneders­ perioden, vil bli vurdert som bevis for å omgå ­stillingsvernet. Vilkåret om at arbeidet må ha vært utført "jevnlig" vurderes skjønnsmessig og konkret.

Det avgjørende er om merarbeidet i det store og hele fremstår som en etablert praksis. RETTEN TIL STILLING Deltidsansatte har rett til stilling i samsvar med det merarbeidet som er utført. Dette innebærer en rett til stilling av samme omfang, med samme arbeidssted og vakter tilsvarende utført arbeid i tolvmånedersperioden. Den deltidsansatte kan ikke selv velge hvor stor stillingsbrøk han/hun ønsker å utvide sin opprinnelige stillingsbrøk med. Gjøres det krav gjeldende etter bestemmelsen, må arbeidstakeren akseptere å ta ut hele den stillings­ utvidelsen som det reelle merarbeidet tilsvarer. Retten til utvidet stilling gjelder ikke dersom arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for mer­ arbeid ikke lenger foreligger. Dette kan for eksempel være tilfelle der virksomheten står overfor ned­­be­manning, eller årsaken til merarbeidet har vært at kollegaer har hatt redusert arbeidstid etter arbeids­ miljøloven paragraf 10-2. Arbeidsgiver skal legge frem dokumentasjon som gjør det mulig for arbeids­ taker og Tvisteløsningsnemnda å etterprøve. Dersom arbeidsgiver dokumenterer at det bare vil være behov for deler av merarbeidet fremover, har den deltids­ ansatte krav på stilling tilsvarende resten. DRØFTINGSPLIKT Ny paragraf 14-1a i arbeidsmiljøloven medfører at arbeidsgiver skal drøfte bruken av deltid med de tillitsvalgte minst en gang i året. Bestemmelsen innebærer at arbeidsgiver i praksis må gi den infor­ masjon og dokumentasjon som er nødvendig for at partene skal være i stand til å gjennomføre reelle drøftelser av virksomhetens bruk av deltid. Infor­ masjonen må gis på et tidspunkt som gjør det mulig for de tillitsvalgte å sette seg inn i saken og for­ bedrede drøftingen. 

Finansfokus 7-13


landsmøtet Tekst: BJØRG BUVIK Foto: Jarle Nyttingnes

Nytt forslag til politisk program Programmet er basert på forbundets fire grunnleggende verdier: Innovativ, modig, dynamisk og kompetent. Forslaget til program er noe strammere i formen enn dagens, selv om det er mer ordrikt. Det er delt opp i fem bolker med tydelige signaler under hver del om hva "Finansfor­ bundet vil". Det er et ambisiøst forslag til politisk program som legges frem for landsmøtet. Mye er hentet fra gjeldende politisk plattform, men det er også en del nye innspill og presiseringer. ET GODT ARBEIDSLIV Ansatte skal ha rett til å arbeide til de fyller 70 år og ha en reell mulighet til frivillig å trappe ned før dette. Forbudet skal arbeide for å fjerne de bedriftsfastsatte aldergrensene i næringen på 65 og 67 år. Teknologiutviklingen ut­fordrer grensene mellom arbeid og fri­ tid. Alt arbeid skal kompenseres, uavhengig av hvor det finner sted og på hvilken plattform. Arbeidstiden er v ­ iktig, og ubekvem arbeidstid skal kompenseres. ­Forbudet vil bevare normal­ arbeidsdagen.

Videre vil forbundet være en pådriver for å bevare den norske modellen, og arbeide for at den nordiske samarbeidsmodellen blir retningsgivende i EU.

Forbundet presiserer at omfanget av målinger på individnivå skal begrenses. ­ Oppsatte mål skal være mulige å nå innenfor avtalt arbeidstid. Målesystemene skal avtales med de tillitsvalgte, og målene skal være utviklende, forutsigbare og prestasjonsfremmende. EN BÆREKRAFTIG NÆRING Forbundet vil arbeide for å påvirke næringens rammevilkår til beste for medlemmene. Finansnæringen er en IT-tung kompetansenæring. Det skal

synliggjøres at finansnæringen også inkluderer IT-ansatte. Videre skal forbundet bidra til en smidig overgang til et ­kontantfritt samfunn. EN DEL AV SAMFUNNET Outsourcing av arbeidsopp­gaver for å redusere kostnader, bør være unntaket i en næring som er preget av høy kompetanse, produktivitet og høye krav til sikkerhet og tillit. Forbundet skal bidra til at det er attraktivt for finansbedriftene å benytte ­kompetent, norsk arbeidskraft.

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 39 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes­ organisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI). FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Finansfokus 7-13 

KARRIERE OG ­KOMPETANSEUTVIKLING Forbundet skal arbeide for at alle får mulighet til kompetanse­ hevende tiltak. Også tillitsvalgte skal få relevant opplæring av høy kvalitet gjennom deres virke­periode. Kompetanse må bli et årlig tema mellom partene. LØNN OG PENSJON Pensjon er fortsatt et hett tema. Finansansatte skal ha arbeids­ livets beste pensjonsordninger og personalforsikringer. Forbundet vil også ha inn­ flytelse på all lønnsdannelse og sikre at medlemmene får sin ­rettmessige del av verdiskapingen i bedriftene. 

Forbundets strategiske ­hovedsatsingsområder: • Næringspolitikk • Arbeidsrett • Lønn • Karriere www.finansforbundet.no

33


va l g ko m i t e e n s i n n s t i l l i n g Tekst: BJØRG BUVIK Foto: Svein Åge Eriksen

Valg av nytt forbundsstyre Valgkomiteen har foreslått gjenvalg på leder og nestleder, henholdsvis Pål Adrian Hellman (51), Nordea Oslo og Bente Hornsrud Espenes (55), DNB Oslo.

Av elleve ordinære styre­ medlemmer er fire kvinner og fem menn. Gjennomsnitts­ alderen er 49 år.

VÅRENS ENDRINGER Da Jorunn Berland ble valgt til ny leder av YS i februar i vår, rykket Pål Adrian Hellman opp som ny forbundsleder. Bente Hornsrud Espenes ble valgt til ny nestleder etter Hellman. I etterkant av dette ble Jørn O. Kvilhaug valgt som fast styre­ medlem og Gunnar Mjåtvedt som fast møtende varamedlem.

BYTTER PLASS

KONTROLLUTVALGET Det er foreslått gjenvalg av kontrollutvalget: Hans-Kristian Sætrum (64), DNB, Oslo Akershus og Steffen Næss (34), Haugesund Sparebank, Rogaland. Tore Vea (61), Nordea, Oppland er foreslått som nytt varamedlem.

34

Nå foreslås Gunnar Mjåtvedt inn som fast styremedlem. John Glærum-Gaupseth er i dag fast styremedlem. Han er nå foreslått som første fast møtende varamedlem.

Finansfokus 7-13


va l g ko m i t e e n s i n n s t i l l i n g

STYREMEDLEMMER

Det er foreslått gjenvalg på fem kandidater:

Ingar Brotnov (58), If, Oslo Akershus

Erik Bie Johansen (52), Bamble Sparebank, Telemark

Kristian Kristensen (31), SpareBank 1 SR-Bank, Rogaland

Jørn O. Kvilhaug (62), DNB Liv, Oslo Akershus

Gunnar Mjåtvedt (53), Gjensidige, Hordaland

Fire kandidater er nye, alle kvinner:

Anne-Marit Hope (54), Sparebanken Vest, Hordaland

Vigdis Mathisen (55), DNB, Oslo Akershus

Hilde W. Skåren (35), If, Troms Finnmark

Ellen Lorentzen Stene (43), Danske Bank, Oslo Akershus

VARAMEDLEMMER

1. Simon Eggen (41), SpareBank 1 SMN, Trøndelag (ny)

FAST MØTENDE VARAMEDLEMMER

1. John Glærum-Gaupseth (55), Kredinor, Oslo Akershus

2. Vibeke Hamre Krey (51), Santander, Hordaland

Finansfokus 7-13 

2. Lillian Hattrem (41), DNB, Oslo Akershus (ny)

3. Per Adolf Bentsen, (52), Sparebanken Sør, Agder (ny)

35


jobb smartere Tekst og foto: sjur frimand-anda

Tenk som en rockestjerne Det norske arbeidslivet kan lære mye av hvordan rockeband tenker. I alle fall hvis vi skal tro trendanalytiker og forfatter Ståle Økland. Som en trend-messias går han rundt på gulvet i foredragssalen. Kledd i t-skjorte og Dr. Martens på beina er vi langt unna finans­ hverdagen. Hodet krones av en stor brun cowboyhatt, som gjør fotografering nærmest umulig. Det jærske ansiktet skjules i skyggen av den brede bremmen. – Jobbe lenger og hardere? Det er ikke så mange arbeids­ takere som applauderer det. Men smartere, der er alle enige, sier Ståle Økland, og forklarer: – Demografien jobber mot oss. Vi blir stadig eldre. Hvis du skal studere til du er 30 og jobbet til du er 60 og leve til du blir 100, så henger det ikke i hop. Vi blir nødt til å jobbe lenger, hardere og smartere. Dette er et av ­sam­funnets viktigste utfordringer fremover.

arbeidstakere må det nye grep til for å møte fremtiden. Øklands budskap er klart: Tenk som en rockestjerne. Han har til og med skrevet bok om hvordan norsk arbeidsliv kan tjene på å tenke mer som Kaizers Orchestra, Honningbarna og Oslo Ess. – Beslutningene tas mye ­raskere i dag. Fra en kunde ­kommer inn i en butikk har du nøyaktig fire sekunder på å sørge for at han føler seg sett. Det er det samme med treige

nettsider. Går det for lang tid ved en bestilling, klikker du deg fort videre til konkurrenten, selv om han er både dårligere og dyrere, sier Økland. Disse fire sekundene påvirker hvordan man leder. – Beslutningene kan ikke gå 14 ledd oppover i hierarkiet. Som kunde forventer man svar med en gang, sier Økland. LEDELSE I SITUASJONEN Så hva er det da med rockeband? Der har man ingen sjefer. Alle

medlemmene har lik eierandel. Allikevel får man ting gjort. Beslutningen skjer raskt. – Her praktiseres stor grad av situasjonsbasert ledelse. Ut fra personlighetstype har de ulike medlemmene ansvar for ulike områder. Alle er med og bestemmer. Man kan krangle og være uenige, men med lik eierandel blir man nødt å finne svar. Av og til vinner den ene, av og til den andre. når de går ut på scenen, da står de sammen for å gi kundene,

DE MUSIKALSKE FORBILDENE Årtier uten arbeidsledighet gjør det med folk: Nordmenn er blitt kravstore. Jobben skal være mer enn mat på bordet. I dag spør man seg om man er lykkelig, og om jobben bidrar til selvrealisering. Og man skal selv bestemme når man skal jobbe. Med slike

SMÅ GRUPPER: Arbeidslivet er i store endringer. Trendforsker Ståle Økland tror små grupper som drives av pasjon er en god vei til suksess.

36

Finansfokus 7-13


jobb smartere

publikum, en ­fantastisk opp­ levelse, sier Økland. Selv har han tilhørernes fulle oppmerksomhet. Som en m agiker strør han ut sine ­ ­visdomsord. Dette er noen annet enn budsjettprat og prestasjons­ målinger. – I et band holder man hver­ andre i sjakk. Den kollektive styrken gjør at alle eller ingen vinner. Et rockeband streiker aldri, og medlemmene er nesten aldri syke. Men det er noen ting som må på plass for at kollek­ tivet skal fungere. Man må ha felles ambisjoner. Dette er helt kritisk. Hvis en ikke vil yte like mye som de andre er intern­ disiplinen knallhard. Man ­byttes ut. For å lykkes må man forstå hverandres roller, og det gjelder i høy grad også i en bedrift. Det handler om å legge vekk noen egoer, slik at den totale prestasjonen blir bedre, sier Økland. SKRIKENDE LOJALE De fleste har vært der: I salen som er full av forventning. Det prates, drikkes øl og folk koser seg. Alt veldig sivilisert. Så går bandet på scenen. – Da skjer det noe. Noen begynner å skrike og hoie, folk strekker seg mot bandet og ­synger med. Hvorfor gjør de det? Det er ikke noe rasjonelt over dette. Men det handler om følelser, og om lojale fans. ­Katzenjammer hadde fans som gikk rundt og delte ut løpe­sedler om at folk måtte komme på ­konsert, noe de gjorde helt ­gratis og på eget initiativ. Tenk hvis jeg hadde hatt en sånn bedrift? Nå er det forskjell på bransjene. Men du ser noe av det samme med Apples Iphone, sier Økland. Finansfokus 7-13 

Vokalist Jan Ove i Kaizers sa det slik: "Når jeg står på scenen oppfører jeg meg som om jeg har verdens viktigste budskap." – Man prøver å oppnå det umulige. Og da må man ha troen. Man må selge at man er best. Du må elske for å bli elsket. Samtidig skaper du et miljø. Det gir kunden noe å tro på. For folk er i utgangspunktet ganske lojale, sier Økland. RISIKO SOM LEVEREGEL Å satse på en rockekarriere er i prinsippet å tro på mirakler. Få lykkes. Det gjør noe med rockerens forhold til risiko. En rockers største skrekk er at han i alderens høst skal si at han har hatt "et greit liv". En nekrolog som for­ teller at man ikke gjorde så mye feil sender skjelvinger nedover en lærkledd rygg. Nei: Hvis du skal gjøre det, så gjør det nå. Det finnes ikke noe i morgen. – Du må ta risiko. Man følger tross alt sine drømmer. Dette gjør mye med arbeidsinnsatsen. Lønn betyr lite. Penger er bare viktig for å realisere drømmen. Når man får gjøre ting på sine egne premisser er man ikke så kresen. Du kan se det samme hos mange suksessbedrifter. Ofte er det ikke lønna som motiverer de ansatte. Det er ideen om å få til noe. Det er en sterk parallell mellom gründere i suksessbedrifter og rockeband. Det handler om pasjon. De har det gøy, de liker det de holder på med og de ­jobber hardt. Manglende rom er kvelende for mennesket. ­Organiser virksomheten i små tropper, der enkeltmennesket kan påvirke sin egen hverdag. Hvis ikke finner de flinke folkene seg et annet sted. Husk at dagens høyde­ punkt skal være arbeidsopp­ gavene du gjør, sier Økland. 

3

på foredrag

Tekst og foto: sjur frimand-anda

Navn: Inger Olsen Jobb: Elektroniske betalinger, i DnB. – Ga foredraget deg noe? – Det var kjempefint. Det treffer punkter som også gjelder oss, selv om det kan bli litt kjedelig av og til. – Er det noe rock ’n’ roll hos dere? – Ikke nå for tiden.

Navn: Odd Sindre Svendsen Jobb: Teamleder kundesenteret, Landsbruksforsikring – Ga foredraget deg noe? – Det var veldig bra. Det handler om å se dagen i dag, og å finne gleden i å gå på jobb og ha det moro. Dette passer godt med det jeg tenker. – Er det noe rock ’n’ roll hos dere? – Vi prøver så godt vi kan.

Navn: Anne Engen Jobb: Nordea – Ga foredraget deg noe? – Det var kjempespennende. Det handler om at man skal følge drømmen. Det beste er hvis alle kan det. I alle fall må alle ha sjansen til å være dedikerte. Tenke på hvor man er og hvor man skal. Samtidig må det være handlings­rom, et sted der alle kan være med å bestemme. Pluss at vi har det moro underveis. – Er det noe rock ’n’ roll hos dere? – Ja, vi står foran store endringer i organisa­ sjonen. Nå må vi sammen bestemme hvordan vi kan komme dit. Ved å la folk være aktive eiere i prosessen skapes engasjement. Utfordringen er at folk er forskjellige.

37


Linkedin Tekst og foto: SJUR FRIMAND-ANDA

Bygg online-merkevaren din Nesten en million nordmenn er registrert på LinkedIn. På ett år har antall norske ­brukere økt med 36 prosent. Under et kveldsseminar i regi av Finansforbundet ­forklarte Kathe Arnesen i Nordic Media Team hvorfor du bør være en av dem.

2

på seminar

Navn: Ann-Cathrin Østby bedrift: Nordea – Er du på LinkedIn? – Ja. Jeg vil være synlig for potensielle arbeidsgivere. Jeg har lyst på en ny jobb innen HR. Nå må jeg jobbe litt mer med profilen, ser jeg.

Navn: Kristina Rushfeldt bedrift: Enter forsikring – Er du på LinkedIn? – Ja, så vidt. Jeg laget en profil for noen år siden, men den har bare ligget der. Dette foredraget var en god inspirasjon til å gjøre noe med den, slik at jeg kan utnytte mulig­hetene litt bedre.

38

– LinkedIn-profilen din havner som regel blant de tre øverste resultatene hvis noen googler deg. Og du kan være sikker på at du blir googlet, ­særlig hvis du er ute etter ny jobb. Da er det viktig å tenke på hvordan man fremstår i sosiale medier. På LinkedIn kan du bygge din ­personlige merkevare og vise frem din kompetanse, sier Arnesen. BRUK DET BESTE BILDET LinkedIn er et rent profesjonelt nettverk. En profil er ditt online visittkort og CV. Da gjelder det at profilen ser bra ut. – Vi gjør oss automatisk opp en mening om folk ut fra

­ vordan de ser ut. Hvilket bilde h du bruker på profilen er uhyre viktig. Tenk på at du skal f­ remstå på samme måte som du ville gjort i et første møte, sier ­Arnesen. Hun har sett altfor mange direkte ­dårlige bilder, egnet til å skremme bort nye samarbeidspartnere. BESKRIV DEG I tillegg til et godt bilde bør du har en beskrivende overskrift, ikke bare en stillingstittel. – Få inn hva du kan levere i overskriften. Tenk at du skal lage en slogan om deg selv, på tre til fire ord. Disse er viktige ord for søk, så tenk deg nøye om, sier Arnesen.

Det er også viktig å lage en god oppsummering der ­nøkkelkvalifikasjonene kommer klart frem. – Si noe om hvem du er og hva du kan bidra med hos en kunde eller arbeidsgiver. Husk å bruke nøkkelord fra din ­bransje, dette er superviktig. Det er opp til deg hvor du ønsker å bli funnet. Gode ­nøkkelord gjør at rett person finner deg. Sammen med over­ skriften er oppsummeringen avgjørende for hvor mange besøkere du får på profilen din. Så bruk litt tid på den, opp­ fordrer Arnesen.

VERDENS STØRSTE: Å ha en god profil på LinkedIn bygger din egen merkevare, i følge mediestrateg Kathe Arnesen i Nordic Media Team.

Finansfokus 7-13


linkedin

DU I DET STORE NETTVERKET LinkedIn-nettverket ditt er langt større enn bare dine egne ­kontakter. – Dette er noe av det fine med LinkedIn. Nettverket ditt regnes i tre ledd. Dette gir deg god spredning. Du bør også forsøke å legge til folk fra andre bransjer enn din egen. Å bygge et stort nettverk er verdifullt, uavhengig av bransje. Det kan hende at din største fremtidige kunde ligger i nettverket til barnehage­ assistenten du nettopp la til. Jo større spredning, jo større nytte har du av nettverket. Så legg til alle du har vært i møte med, alle du har fått visittkort fra og folk

du treffer i konferanser eller ­selskap, sier Arnesen. VÆR AKTIV PÅ GRUPPENE Også på LinkedIn får man mer tilbake hvis man er aktiv selv. – Meld deg inn i grupper. Her kan du finne nyttig informasjon og lære mye. I tillegg blir du mer synlig. Det er god strategi å melde seg inn i grupper knyttet til de bransjene du vil bygge merkevaren din i. I tillegg er det nyttig med store grupper. G ruppen «Norge» har ­ ­eksempelvis 22 000 medlemmer. Blir du medlem her, utvides nett­verket ditt markant, sier Arnesen.

SKRIV, KOMMENTER, VÆR FAGLIG Å poste innlegg og kommen­ tarer bidrar også til økt synlig­ het. – Men hold deg til fagprat. Dette er et ­forretningsnettverk. Og balanser hvor ofte du stikker nesen frem. Noen kan fort bli for ivrige. Da blir for lei deg, selv om det både er interessant og nyttig, det du har å komme med. Det gjelder å delta sånn passe, sier Arnesen. UTSTILLINGSVINDUET I motsetning til kommentar­ feltene på de store nettavisene forgår de fleste LinkedIn-­ diskusjonene i en fin tone.

– Sosiale medier forsterker inntrykket du gir. Og det kan slå tilbake på deg hvis du er negativ. Hold en positiv eller nøytral tone. Unngå kverulering, det er ikke bra for din merkevare, sier Arnesen, og fortsetter: – Med litt aktivitet eksponeres du for ganske mange mennesker. Så vis deg frem, LinkedIn er et utstillingsvindu mot 930 000 nord­ menn og 230 000 ­beslutningstakere. Da kan det lønne seg med en ­snasen profil. 

Visste du...? at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet? at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger? at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker? at Bank2 både har privat - og bedriftskunder?

bank2.no - tlf: 24 13 20 60

Finansfokus 7-13 

39


grip sjansen Tekst: MONA EVENSEN Foto: SVERRE JARILD

Bærekraftig finans på vei opp Her er en ubehagelig sannhet: Det har vært en 30 prosents nedgang i naturmangfoldet siden 1970–tallet. Her er en ubehagelig sannhet til: Bærekraftgrensen ble forbigått på syttitallet, i dag trenger vi rundt regnet to jordkloder for å opprettholde forbruket. Huff.

STORT MARKED: - Bærekraftige investeringer representerer et stort marked, sier Lars Erik Mangset fra World Wildlife Fund.

Men her er de gode nyhetene: Det skjer masse, og du kan være med å redde verden, gjennom faget ditt. Lars Erik Mangset fra World Wildlife Fund holdt foredraget «Redder man verden ved å jobbe i finans?» på Finansforbundets arrange­ ment «Grip Sjansen» i september. Det han hadde å foredra om var såpass interessant at vi bestemte oss for å ta en prat og høre mer om nye aktivaklasser og grønne indekser.

å påvirke i andre retningen, gjennom å investere grønt.   Ved å være en aktiv investor sender man signaler, sier han. Samtidig har det skjedd store endringer de siste årene. – Det ble satt et sterkere søkelys på dette på midten av 2000-tallet. Vi ser flere og flere grønne fond. Frivillige bransjestandarder er på plass – og blir fulgt.

VEKT PÅ DET GLOBALE Det er dagen etter valget, og god stemning på World Wildlife Funds kontorer i Oslo sentrum. – Partipolitikk er en ting, det vi er mest fornøyd med er at klima har blitt satt på dags­ ordenen denne valgkampen, smiler Mangset. Han mener finansbransjen har vært flink til å ta miljøproblematikken på alvor. – De har identifisert risikoen og jobbet med å bygge kunnskap. Men det er en toveisgate. Å forstå risiko knyttet til ­konvensjonelle måter å plassere eller låne penger er en ting, de kan godt bli bedre på

DE NYE PRINSIPPENE «Equator Principles» er standarder utviklet av og for banknæringen, DNB og Nordea er blant bankene på listen. PRI er navnet på et FN-støttet inter­ nasjonalt nettverk som følger prinsipper for ansvarlige investeringer. 336 trilliarder dollar, som er nesten halvparten av verdens institusjonelle investeringer, følger prin­ sippene (gjennom fond, så klart, dollarene selv bryr seg neppe).  Nylig lanserte PRI et nytt rammeverk for rapportering (se undersak).

Transparens for folk flest PRI, FNs nettverk for ansvarlig investering, lanserte et nytt rammeverk for rapportering på en konferanse i Cape Town i oktober. Rammeverket skal bidra til å øke transparensen hos de investorene som har forpliktet seg til å følge prinsippene. Nå skal forpliktelsen følges opp av rapportering om framgangen ved å implementere de seks prinsippene.   Fiona Reynolds, direktør i PRI, kommenterte: – Ansvarlige investeringer er en av de raskest økende investeringstrendene for det 21. århundret. Robust rapportering er essensielt dersom finansbransjen skal vinne tilbake tillitten fra interessentene/partene (stakeholders). Rammeverket har 220 indikasjoner på en rekke felt. Rapporteringen skal skje på et språk “folk” forstår. Slik skal informasjonen bedre dialogen mellom bedrifter og investorer om de virkelige driverne av langsiktige resultater, risiko og avkastning. Det vil hjelpe eiere til å evaluere og velge ledere mer effektivt, og sikre at investeringskjeden fungerer effektivt for klienter og mottakere, ifølge Reynolds. Alle vinner, altså.

40

Finansfokus 7-13


grip sjansen

INNOVASJON ER NØDVENDIG Store penger og gode prinsipper, altså. Men så var det praksisen. – Det er den største utfordringen, helt klart, sier Mangset. –  Nå som bærekraft er noe mange finans­ institusjoner snakket om er det viktig å få fokusere på hvordan vi skal gjøre om den bevissheten til reelle resultater. Dette blir et fundamentalt fokus framover. Samtidig mener han det er mye rom for innovasjon og nye løsninger på dette området. – Innovasjon, effektive endringsprosesser og evne til å engasjere alle deler av organisasjonen er nøkkelord her. Vi i WWF ønsker å få på plass nye aktivaklasser, særlig direkte investeringer i infrastruktur for produksjon og distribusjon av fornybar energi samt grønne obligasjoner. Slike direkte investeringer krever ny kunnskap og kompetanse.

FLINKE, MEN SIER DET IKKE Mangset har også vært involvert i et ­forskningsprosjekt ved Berkeley-universi­tetet, som ser på hvordan bankene implementerer Equator Principles operasjonelt. – De er gode på å implementere – men dårlige på å kommunisere det. Om jeg skal si hva jeg mener, virker det som om de er redd for å få kritikk. Derfor klarer de heller ikke å kommunisere det positive de gjør, og går glipp av mange klapp på skulderen. Og så kan vel vi i miljøbevegelsen bli flinkere til å gi ros, ikke bare ris. MER ENN MILLIARDER Så hva skal man gjøre for å få klapp på ­skulderen, og en friskere jord? WWF har noen forslag. Integrer arbeidet med bærekraft i alle deler av virksomheten, fra kapitalfor­

valtningen til hvordan virksomheten drives. Involver de ansatte. Småting teller også, alt trenger ikke handle om allokering av ­milliarder. Men når vi er inne på disse ­milliardene - bærekraftige investeringer representerer et stort marked. – Kunnskap om bærekraftige investering­er er i sterk vekst, og yngre arbeidstagere er svært opptatt av dette, så å fokusere på bære­ kraftig finans kan være viktig for å tiltrekke seg gode hoder og skape ­motivasjon blant de ansatte. Mangset oppfordrer også Finansfor­ bundet til å opprette en kompetansegruppe for bærekraftige investeringer. – Ta del i denne bevegelsen! 

Bestill YS Medlemskort med MasterCard nå!

NYHET: Nå med reise-/avbestillingsforsikring Betaler du minimum 50 % av reisen med YS Medlemskort med MasterCard, er du og alle husstandsmedlemmer (eller inntil 3 medreisende) dekket av kortets reiseforsikring. Ingen årsavgift God sparerente og lav kredittkortrente

Bestill nå på ysmedlemskort.no

Gebyrfrie varekjøp og nettbank Medlemsfordeler og rabatter

Kundeservice: 815 22 040

Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA.

Finansfokus 7-13 

41


innblikk Tekst: bjørg buvik Foto: Shutterstock

Fra «de» til «oss»

Oljefondet og arbeidsrettigheter – Vi krever at globale arbeidsrettigheter blir integrert i den oppdaterte investerings­ strategien for 2014, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman etter et møte med Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Oljefondets investeringer har fått flere til å reagere, deriblant Union Network ­International (UNI), Finansforbundets samarbeidspartner på globalt nivå. – Som Norges største fagforening i finans er vi i en unik posisjon til å bidra med vår kompetanse, i samarbeid med UNI. Målet er å utveksle aktuell informasjon om globale arbeidsrettigheter, slik at denne informasjonen blir integrert i den oppdaterte investerings­ strategien som er ventet å komme fra Oljefondet i løpet 2014, sier forbundslederen.

Fagforenings­fradraget foreslås økt Regjeringen legger opp til en økning i fradraget for fagforeningskontingenten fra 3 850 til 4 100 kroner i sitt statsbudsjett. Hva som blir resultatet, vites først når den nye regjeringen kommer med sitt forslag til budsjett som igjen skal vedtas av Stortinget.

Finansforbundet ikke lenger eier i AFR – Vi har fått til mye bra i autorisasjonsordningen. Nå var tiden inne til å gjøre en vur­ dering av eierskapet vårt. I en eventuell interessekonflikt vil vi stå friere til å ivareta våre medlemmers interesser når vi ikke står som eier i ordningen, sier nestleder i Finansforbundet Bente H. Espenes. Finansforbundet var med på oppstarten av Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) i 2009, sammen med Finans Norge og Verdipapir­fondenes forening. – Finansforbundet har gjort en verdifull innsats, sier leder av AFR-styret Marit Sagen ­Åstvedt. AFR takker forbundet for uvurderlig innsats under etablering og videreut­ vikling av AFR. Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid om kompe­tansespørsmål i finansnæringen, sier Åstvedt.

42

Hvordan skal det oppnås en enhetlig kultur for Finansforbundet? Forbundsstyret har satt ned en prosjektgruppe som har i oppdrag å foreslå en slik kultur for forbundet. Gruppen skal basere sitt arbeid på merkeplatt­ formen, og den rollen og posisjonen det legges opp til i Strategisk Plan. Prosjektet skal beskrive hva forbundet er, hvordan det skal fremstå og hvordan forbundet skal oppnå enhetlig kommunikasjon. Prosjektet skal omfatte alle aktiviteter i forbundets regi. Et punkt som skal vurderes spesielt, er hvordan forbundet skal oppnå et felles eierskap til med­ lemsverving og målet om 70 prosent medlems­ oppslutning. Prosjektgruppen skal orientere om prosjektet på landsmøtet i november. Direktør Runar W. Henriksen er prosjektleder.

221 nye medlemmer hittil

Studiepoeng til AFR-autoriserte

– 20 autoriserte finansielle rådgivere har brukt kompetansen sin og bygget videre på den for å oppnå 30 studiepoeng på bachelornivå, sier Kasper Gisholt ved BI Bank og Finans. Handelshøyskolen BI kom senhøstes i fjor med et tilbud om påbygningskurs for autoriserte rådgivere. BIs påbygningskurs vil gi 30 studiepoeng på bachelor­nivå, sammen med den kompetansen rådgiverne har tileg­ net seg gjennom AFRordningen. Bare de som har autorisasjon som finansiell råd­ giver er kvalifisert til kurset. http://www. bi.no/afr

Finansfokus 7-13


aktivitetskalender Tekst: Elin Mellem

Dette skjer i november Finansforbundet avd. Agder 8. november: Medlemskveld i Kilden kulturhus, med Dagfinn Lyngbø-show.

Finansforbundet avd. Buskerud 5. november: I kantina til DNB i Drammen er det duket for en kveld som vil gi deg energi! Du møter eventyreren Randi Skaug. Hun kan like mye om å finne topper i livet, som å bestige fjelltopper.

Finansforbundet avd. Nordland 29. november: Førjulstreff på Linken Bar i Narvik.

Finansforbundet avd. Oppland 2. november: Tilbud til medlemmene om dagpass til Rakfiskfestivalen på Fagernes.

Finansforbundet avd. Rogaland 13. september: Medlemskveld på Rogaland Teater, og forestillingen «Teaterkonsert Beethoven». 20. november: Høghuset på Bryne er stedet om du vil møte Helene Lerbrekk og høre foredraget henne om kosthold og fysisk aktivitet.

Finansforbundet avd. Troms/Finnmark 8. november: Førjulstreff på De Tre Nonner i Tromsø. 19. november: Pimp your profile! Kunder, forretningsforbindelser og potensielle nye arbeidsgivere googler deg. Vet du hvordan du fremstår? Vi inviterer til Linkedin-seminar i Tromsø. 21. november: Førjulstreff på Røkens Gård i Harstad. Kjetil Staalesen fra Finansforbundet forteller hvorfor det er viktig å være organisert.

Show på Kilden: Medlemmene i Agder inviteres til Dagfinn Lyngbø-show i Kilden Teater-og Konserthus. (Foto: Olav Breen)

Finansforbundet avd. Trøndelag

Finansforbundet avd. Østfold

5. november: Pimp your profile! Kunder, forretningsforbindelser og potensielle nye arbeidsgiver googler deg. Vet du hvordan du fremstår? Vi inviterer til Linkedin-seminar i Trondheim. 27. november: Medlemskonsert med Jonas Fjeld Band. Ann-Mari Gjøstein fra Finansforbundet kommer med siste nytt fra forbundet. Årets revyvinner; Odd Ivar Berg trimmer ­lattermusklene. Avholdes på Radisson Blu Royal Garden Hotell.

5. november: Kulturtorget i Mysen er sted for medlemsmøte, med tema pensjon. Jørn Kvilhaug, hovedtillitsvalgt i DNB Liv, informerer om pensjonsreformen og har med seg oppdatert informasjon.

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no Finansfokus 7-13 

43


Returadresse Finansforbundet Boks 9234 Grønland 0134 Oslo

Ikke la YS Innbo Ikke la YS Innbo gå deg hus forbi gå deg hus forbi

85 000

medlemmer har kjøpt YS Innbo!

85 000

medlemmer har kjøpt YS Innbo!

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris. YS Innbo er Gjensidiges besteerinnboforsikring og blant markedets Og du, ID-tyverisikring selvsagt inkludert i YS Innbo. aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris. Og YS du,Innbo ID-tyverisikring er 03100 selvsagt inkludert i YS Innbo. Bestill på telefon eller på gjensidige.no/ys Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys


Finansfokus 7 - 2013  
Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you