Issuu on Google+

FINANSFOKUS

06/09

Magasin for Finansforbundet

Ikke bonus i Fokus Organisert svindel Ansatte stemte nei 177 fĂŚrre i Spare Bank 1 Det vil skje igjen

Grovt bedrageri:

Bankansatte siktet


LEDER

Vital forvitrer Norges største livselskap er i trøbbel og har vedtatt et omfattende program for kostnads­ reduksjon som innebærer å kutte 163 årsverk innen 2010. Nå er det ikke uvanlig med kostnads­ reduksjoner i finansnæringen i disse tider, men i Vital er situasjonen helt spesiell. De ansatte har mistet tilliten til ledelsen, og de er kritiske til hvordan tillitsvalgte har håndtert den utfordrende situasjonen. Kuttene i Vital rammer først og fremst kontoret i Trondheim. Hele 140 av de 163 årsverkene skal fjernes her. Dette har skapt bølger langt utover den idylliske elvebredden på Nedre Elvehavn. Lokalpolitikere, stortingspolitikere, ja til og med næringsminister Sylvia Brustad har engasjert seg i saken. Men så langt til ingen nytte. Mot de ansattes 10 stemmer i representant­ skapet ble kostnadsreduksjonene klubbet gjennom uten en eneste endring. Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør

Vital har lange tradisjoner i Trondheim og er resultatet av en rekke fusjoner. Gamle og solide navn som Forenede Forsikring og Gjensidige NOR Spareforsikring vekker gode minner. Tidligere var det også en lokal ledelse sterkt til stede i Trondheim. Nå bygger selskapet i stedet kraftig opp sin virksomhet i Bergen. Der er et nytt hovedkontor på beddingen som ironisk nok også er Vitals adresse i Trondheim. At de ansatte er opprørte, frustrerte og forbannet, forstår jeg svært godt. Og spesielt har det irritert mange ansatte at lønnsomme og velfungerende avdelinger blir flyttet fra Trondheim til Bergen uten at det er lagt frem regnestykker på hvor mye selskaper sparer på å flytte nettopp disse avdelingene. Bergenserne i selskapet lurer også på hva som egentlig skjer i Trondheim. Det har vært mye støy og mange presseoppslag. Finansfokus fikk være flue på veggen da tillitsutvalget i Vital inviterte medlemmene i Trondheim til frokostmøte en tidlig augustmorgen. Det ble en sterk opplevelse og temperaturen på møtet ble svært høy. Det kuliminerte da Finansfokus’ medarbeidere ble sendt på gangen, mens det ble fremmet noe som kunne ligne et mistillitsforslag mot de tillitsvalgte i selskapet. De tillitsvalgte på sin side mener de har gjort alt som står i deres makt for å redusere konsekvensene av ­kostnadskuttene for de ansatte, mens ledelsen har kjørt sitt ensidige og planlagte løp. Jeg har snakket med mange Vital-ansatte som er fortvilte, men de færreste tør stå frem i frykt for konsekvensene. Dessverre er dette også situasjonen i andre bedrifter. En ansatt i Vital som for 20 år siden stilte et kritisk spørsmål på et allmøte, sier at han ikke fått et eneste personlig lønnstillegg siden den gang. Ytringsfriheten har en høy pris!

svein.aage.eriksen@finansforbundet.no

Tips Finansfokus! Hva skjer i din bedrift som kan ha interesse for andre medlemmer? Tips Finansfokus. Det lønner seg. Alle tips som blir benyttet i Finansfokus honoreres med 1000-kroner skattefritt. Send ditt tips til: tips@finansforbundet.no


INNHOLD

24 26

6

36 19

4 Innsikt

16 Kropp & sjel 17 Pensjon 18 Arbeidsrett

24

29 Løst og ledig 30 Gjesteskribent 38 Lokalt 39 Forbundsleder

26

40 Utsyn 41 Innblikk 42 Dine medlemsfordeler 43 Spesialtilbud

06/09 10. årgang ISSN 1502 - 0053

24

1

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

72

M

6

36

Fire DnB NOR-ansatte siktet

Takket være to årvåkne saksbehandlere i bank og forsikring, rulles nå to omfattende lånebedragerisaker opp på Østlandet. Så langt er over 30 personer i Østfold og Oslo siktet for grovt bedrageri mot minst fem ­f inansinstitusjoner. Fire ansatte i DnB NOR er blant de siktede.

Ikke bonus i Fokus

– Fornøyde kunder må være god nok bonus, mener Trond Mellingsæter, ny toppsjef i Fokus Bank. Dermed stenger han døren for alle bonus- og incentivordninger. Hovedtillitsvalgt Finn Roy Orholm mener dette er en riktig vei å gå.

Vital-ansatte stemte nei

Ledelsen i Vital kutter bemanningen i selskapet med 163 årsverk hvorav 140 i Trondheim, til tross for de ansattes protester. Heller ikke et sterkt engasjement fra lokale politikere og Stortingsrepresentanter rokket ved Vital-ledelsens beslutning.

SpareBank 1 kutter 177 årsverk

Selskapene i SpareBank 1 Gruppen skal redusere kostnadene med 323 millioner kroner og reduserer staben med 12 prosent i løpet av neste år. Det betyr 177 færre årsverk. De berørte avdelingene får tilbud om sluttpakker. Målet er å unngå oppsigelser.

Det vil skje igjen

– Tro ikke at finanskrisen skyldes kompliserte og strukturerte produkter. Det er menneskene som har feilet, konstaterte sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities på Fagpolitisk forum. Og det vil skje igjen. Bankkriser inntreffer hvert 10. år.

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Sekretariatsleder: Tine Holst

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Schweigaards gate 14 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90 Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Forsidefoto: Ole Morten Melgård Annonser: MediaTeam A/S Sandakerveien 76 F, 0483 Oslo tlf: 22 09 69 10, faks: 22 09 69 39 e-post: eva@media-team.no Godkjent opplag: 36 299

Forsiden: O  ver 30 personer, hvor fire ansatte fra DnB NOR, er siktet i en omfattende lånebedragerisak som nå rulles opp på Østlandet.


4 INNSIKT Tekst: Svein Åge Eriksen

Husholdningene avblåser finanskrisen Optimismen er tilbake i husholdningene. Forventnings­ barometeret i september viser at det ikke er noen krisestemning i befolkningen.  – Det er positivt at husholdningene har fått tilbake troen på norsk økonomi. Dette skyldes først og fremst at utviklingen i arbeidsmarkedet er mye bedre enn mange fryktet tidligere i år. Dessuten har det sterke rentefallet og reallønnsveksten gitt husholdningene en markert forbe­ dring i kjøpekraften, sier Arne Hyttnes, administrerende direktør i Sparebankforeningen. Forventningsbarometeret måler husholdningenes for­ ventninger til egen og landets økonomi og er et samarbeid mellom Sparebankforeningen og TNS Gallup. Spørreunder­ søkelsen som ligger til grunn for barometeret gjennom­ føres hvert kvartal, første gang i 1992. (foto: Shutterstock)

Pandemi kan slå ut ­dataavdelingen

Økt rentemargin i ­sparebankene

Norske bedrifter og organisasjo­ ner kan oppleve lang nedetid på sine it-systemer dersom flere nøkkelpersoner blir syke samtidig. – For dem som ikke har en beredskapsplan klar, begynner det å haste nå, sier Eirik Pedersen i Proact.

Rentemarginen for alle spare­ banker utenom DnB NOR økte fra 2,20 til 2,40 prosent fra 1. til 2. kvartal i år. Økningen skyldes at innskuddsrenta ble redusert mer enn utlånsrenten.

Ifølge Folkehelseinstituttet må norske bedrifter være forberedt på et sykefravær på omkring 20 prosent i vinter som følge av den såkalte svineinfluensaen. – Dette kan bli en svært tung bør å bære for mange virksomheter, særlig dersom nøkkelpersoner plutselig blir utilgjengelige. Det kan straffe seg å ikke ha lagt en plan for hvordan kritiske funksjoner skal ivaretas ved høyt fravær, sier Eirik Pedersen, salgs- og markeds­ direktør i Proact.

Avansert kortsvindel avslørt Butikker av forskjellig type er blitt rammet av organisert svindel hvor kortkunders informasjon er blitt kopiert fra magnetstripen. Kombinert med at svindlerne får tak i PIN-kodene har de kriminelle mulighet til å misbruke kortene. Det er avdekket svindel på kortterminaler flere steder i landet de siste månedene, så dette er ikke et rent Oslo-fenomen. Teknikken som de kriminelle har benyttet har variert, men konsekvensen for kundene er at kortet kan misbrukes. Dersom kunden oppdager unormal aktivitet på kontoen, er det viktig å ta kontakt med banken så raskt som mulig for å få sperret kortet. Banken dekker tapet ved denne typen svindel. (foto: Shutterstock)

Styrket forvaltning Finansdepartementet styrker forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland.  – Jeg er glad for at vi nå kan legge frem forslag til nytt regelverk og redegjøre for arbeidet med å evaluere den aktive forvaltningen. Målet er å sikre et solid faglig beslutningsgrunnlag og åpenhet, sier finans­ minister Kristin Halvorsen.

4

Proact IT Norge, her ved salgs- og markedsdirektør Eirik Pedersen, har laget en kontinuitetsplan som skal hjelpe pandemirammede kunder. (foto: Johnny Syversen)

Flere nyheter: www.finansforbundet.no

Finansfokus 6-2009


Sliter med kreditt Tallene fra NHOs bedriftspanel viser at norsk næringsliv fortsatt sliter med å få kreditt til normale drifts- og investeringsformål. Bildet bekreftes både av SSBs statistikk over utlån, Norges Banks kvartals­ vise undersøkelse av bankenes utlån, samt Kredittilsynets gjennom­ gang av norske bankers drift i 1. halvår 2009. – Banksektoren i Norge preges av at det er liten konkurranse om lån til næringslivet mens markedet for boligfinansiering har flere dusin tilbydere. Det er grunn til å frykte økte banktap i 2010 og dermed enda verre betingelser for mange norske bedrifter når de søker om lån. Dette kan forsinke oppgangen i norsk økonomi, sier sjeføkonom Tor Steig i NHO. – Nå er det viktig at vi unngår en særnorsk renteøkning. Utsiktene på arbeidsmarkedet vil kreve moderasjon i lønnsoppgjøret til neste år, og ikke minst et stats­budsjett for 2010 som ikke gir for sterk stimulans til innenlandsk etterspørsel og dermed en særnorsk økning i styringsrenten, sier Steig.

HVA GJØR DU FOR KARRIEREN DIN I HØST?

Nedgang i reiseerstatninger Forsikringsselskapenes erstatningsutbetalinger for reiseforsikring har vokst jevnt i over ti år, og økningen har vært særlig stor de siste årene. Nordmenns endrede reisevaner som følge av finanskrisen, bidrar til at vi i årets første halvår for første gang på lang tid opplever en nedgang i reiseforsikringserstatningene. (foto: Shutterstock)

Våre arrangementer høsten 2009, spesielt for deg som jobber i bank- og finansnæringen. • BI Bank og finans årlige høstkonferanse 28. oktober • PØJ-dagen i Oslo 5. november • PØJ-dagen i Bergen 6. november • Nødvendige spørsmål til og vurderinger av bedrifter i finanskrisetider 16. -17. november • Transaction Banking 26. november BI Bank og finans Telefon 46 41 00 16 bank@bi.no www.bi.no/bank

TYNGDEN DU TRENGER

Finansfokus 6-2009

5


organisert svindel

Fire bankansatte i DnB NOR er siktet for grovt bedrageri i Oslo og Østfold. De fire har fått forlenget varetektsfengslingen med fire nye uker, men nekter straffeskyld. Totalt er over 30 personer siktet i det som kan vise seg å være de to største lånebedragerisakene mot finansinstitusjoner i Norge.

Fire bankansatte

siktet

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Ole Morten Melgård

To omfattende lånebedragerisaker er under opprulling på Østlandet. Etter å ha etterforsket saken i lang tid ble seks personer pågrepet i Østfold 5. mai i år. De seks er mistenkt for å ha forfalsket lånepapirer og svindlet fem banker i rundt 70 saker for 150 millioner kroner. Svindelen skal ha skjedd ved at de mistenkte har skaffet seg betydelige midler gjennom oppblåste boligpriser og falske lånedokumenter. De to antatte hovedmennene sitter fortsatt i varetekt og fengslingsperioden utløper 19. oktober.

Bankansatte fengslet 25. august aksjonerte politiet på nytt og pågrep til sammen 10 personer hvorav fire ansatte i DnB NOR. Åtte personer ble pågrepet av Oslo-politiet, mens to personer ble pågrepet av Østfold-politiet. De pågrepne er siktet for omfattende lånebedragerier og ble fremstilt for varetektsfengsling 27. august i Oslo og Fredrikstad. Tre av de fire bankansatte ble varetektsfengslet for fire uker, mens den siste ble varetektsfengslet for to uker. Politiadvokat Anne Allum ved Finans- og miljøkrimseksjonen ved Oslo Politidistrikt opplyser til Finansfokus at Finansfokus 6-2009

politiet 24. september fikk rettens medhold om forlenget varetektsfengsling av de fire siktede bankansatte. Siktelsene er utvidet til å omfatte flere tilfeller av forsøk på grovt bedrageri. De er alle siktet etter den såkalte ”mafiapara­ grafen” siden det er mistanke om at de tilhører et organisert nettverk av økonomisk kriminalitet. I Fredrikstad ble en nåværende og en tidligere bankansatt i DnB NOR pågrepet 25. august. De er siktet for forsøk på grovt bedrageri og korrup­ sjon. Begge ble varetektsfengslet i to uker med brev- og besøksforbud, men politiet forlenget ikke fengslingen og de to mennene av pakistansk opprinnelse ble løslatt. Politiet opprettholder siktelsen mot de to på grovt bedrageri og korrupsjon. Men de to mennene er ikke siktet etter den såkalte Mafiapara­ grafen som blir brukt i Oslo-saken.

Bedrageri og korrupsjon – Vi er av den oppfatning at siktelsene mot de to er så vidt alvorlig at det ikke er nødvendig å bruke flere paragrafer i denne saken. Bankmannen er siktet for fem forhold av fullbyrdet grovt bedrageri, mens den tidligere bank­ ansatte er siktet for 10 forhold av

fullbyrdet grovt bedrageri. I tillegg er begge siktet for korrupsjon i de samme sakene, sier politiadvokat Nils Vegard i Østfold politidistrikt. Siden de to bankmennene ble pågrepet 25. august, har politiet pågrepet, siktet og varetektsfengslet ytterligere en person som blir karakteri­ sert som en mellommann i den store bedragerisaken. Politiet har også avhørt tre andre personer som de mener har tilknytning til saken. Totalt har politiet i Østfold nå siktet rundt 30 personer, men dette tallet vil kunne endre seg. – Vi har fortsatt en omfattende etterforskning igjen og jeg regner ikke med at saken er avsluttet før tidligst på nyåret. Fortsatt skjer det pågripelser og vitneavhør i saken og jeg utelukker heller ikke at det vil bli flere pågripelser i tiden som kommer, sier politiadvokat Nils Vegard i Østfold Politidistrikt. Siden de to bedragerisakene har flere fellesnevnere, samarbeider politiet i Oslo og Østfold.

Suspendert bankansatte – Dette er en alvorlig og omfattende sak ikke bare for DnB NOR, men for hele finansnæringen. I løpet av de siste par årene har vi anmeldt flere tilfeller av lånebedrageri mot banken. Vi har hatt et 7


organisert svindel

8

Flere pågripelser: – Jeg utelukker ikke at vi vil gjennomføre flere pågripelser i tiden som kommer, sier politiadvokat Anne Allum i Oslo Politidistrikt (Foto: Scanpix)

tett samarbeid med politiet og for­ holdene ble avdekket ved at det ble registrert brudd på vårt interne regelverk. På bakgrunn av saken er det nedsatt en intern utredningsgruppe som samarbeider med politiet. Det er også naturlig at utredingsgruppen gjennomgår rutiner og kontrollmessige forhold. De fire av våre ansatte som ble varetekts­ fengslet er suspendert fra sine stillinger, sier informasjonsdirektør Aud-Helen Rasmussen i DnB NOR Personmarked. Nå er de fire bankansatte varetekts­ fengslet i fire nye uker med brev- og besøksforbud. To av de siktede påkjærte fengslingen til lagmannsretten. Fra før er de siktet for forsøk på grovt bedrageri i totalt 13 saker. – Vi trenger mer tid på å etterforske denne saken og for å unngå bevisfor­ spillelse vil vi be tingretten om fire nye uker varetektsfengsling med brev- og besøksforbud av de tre bankansatte, sier politiadvokat Anne Allum ved Oslo Politidistrikt. 

Bransjen har rullet opp en av de største svindelsakene hvor både banker og forsik­ ringsselskaper er involvert. Det dreier seg om i alt 70 registrerte anmeldelser med en verdi av rundt 150 millioner kroner. Tekst: Bjørg Buvik Foto: Ole Morten Melgård

Organisert svi Det hele begynte ganske enkelt ved at en saksbehandler avslo en lånesøknad med bakgrunn i at dokumentasjonen lånesøkeren ga, ikke var god nok. Den observante saksbehandleren oversendte imidlertid dokumentene til bankens utredningsavdeling. Der ble dokumentasjonen gjennomgått og utrederen, som er tidligere politimann, sjekket blant annet skatteligningen til lånesøker. Inntekten var 2,4 millioner, og Skatt Øst ble kontaktet. Denne etaten har taushetsplikt, men utrederen fikk omsider opplysninger om grunn- og bruksnummeret på lånesøkerens eiendom. – Lurer vi på noe er det meget fornuftig å studere eiendomshistorik­ ken. Hvem har lånt penger på eien­ dommen og hvor lenge har hver eier bodd på eiendommen. Finner du ut at eier­forholdet kun varer noen måneder, bør noen klokker ringe, sier utrederen som ønsker å være anonym.

8

Ut fra de opplysningene han etter hvert satt inne med, kontaktet han Finansnærin­ gens Hovedorganisasjon (FNH). Så startet opprullingen av en av de største svindelsa­ kene hvor både­­banker og forsikringssel­ skaper er involvert.

Samarbeid i kampen mot svindel Parallelt med dette ble et forsikrings­selskap mistenksom til et erstatningskrav etter en brann av et hus i Østfold. Det skulle vise seg at det var personer fra det samme kriminelle miljøet som var involvert. FNH innkalte utredere fra flere banker og forsikringsselskaper for å diskutere lånebedragerier og forsøk på bedragerier. Dette var helt klart et problem flere steder. Deretter startet FNH påtrykket og prosessen med å få politiet interessert. Politiet nedsatte etter hvert et team for å jobbe med de sakene FNH presen­ terte og det gikk ikke lang tid før Økokrim ble koblet inn i saken. Finansfokus 6-2009


Tar svindlere: Finansnæringens Hovedorganisasjon har spilt en sentral rolle i avsløringen av organisert svindel. Her representert ved senior kommunikasjonsrådgiver Stine Neverdal.

ndel avsløres En rekke uoppklarte anmeldelser

Oppblåste boligverdier

– Da politiet først tok tak i saken, har de så langt gjort en meget bra jobb, sier utrederen. Det viste seg at det allerede lå en rekke anmeldelser på samme personer i politisystemet, i alt 70 registrerte anmeldelser med en verdi rundt 150 millioner. Det reelle tapet er riktignok ikke så høyt, da noen av boligene fortsatt har en substans. Det var to hovedpersoner innenfor samme miljø og innenfor et begrenset geografisk område. De opptrådte som kjøpere, eiere eller hjelpere. Dette gjorde selvsagt saken både omfattende og meget komplisert. I forbindelse med økonomisk kriminalitet opereres det relativt ofte med falsk identitet som benyttes til å opprette bankkonti for å skaffe seg lån. Falske lønnsslipper og falske arbeids­kontrakter er heller ikke uvanlig.

Salgsobjektene annonseres ikke i det åpne markedet. Selger og kjøper går til en advokat for å få ordnet papirene. Advokaten håndterer dokumentasjonen og pengene. Boligverdiene blir blåst opp ut fra verdivurderinger på falsk grunnlag. Utrederen forteller at den groveste ”oppblåsningen” var et hus i Fredrikstad som ”steg” i verdi fra 600 tusen til 3,4 millioner. Det er den kraftige prisoppgang­en i løpet av kort tid, som setter bankenes utredere på sporet etter svindlerne. Et annet spor er at boligene skifter eiere meget raskt. Når siste kjøper ikke kan betjene gjelden, gjennomfører banken tvangssalg og blir sittende igjen med tapet.

Finansfokus 6-2009

Bjelleklang Saksbehandlerne i bank og forsikring har stadig fått økt kravet til effektivitet, og har en stresset arbeidssituasjon. Men

det kan betale seg dyrt ikke å være påpasselig når lånesøknader vurderes. Dersom en saksbehandler ser på lønnsslippen at lønnen utbetales kontant, er det et varsel­signal. Det samme dersom en restaurantarbeider tjener 40 tusen i måneden. Et annet eksempel er en arbeider som kom til Norge via Sverige for å få seg jobb i Norge. Etter noen måneder er han eier av et enkeltforetak med 640 tusen i årsinntekt. Da bør bjellene ringe. Kravet til effektivitet er stort, og økonomisk kriminalitet er utfordrende for bransjen. Det kan lønne seg å bruke litt ekstra tid på saksbehandlingen, for taper man en million på for rask behandling, skal det selges en god del før man har tatt dette inn igjen. Alt kommer frem på bunnlinjen.

Samfunnet taper Et viktig poeng er å få politiet på banen, for finansnæringens rundt 60 utredere, de fleste med politibakgrunn, skal ikke etterforske sakene. Bedragerier mot bank og forsikring er samfunnsfiendtlig kriminalitet. Tapper du en bank eller et forsikringsselskap for penger, tapper du ganske sikkert andre systemer også. Pengetransaksjonene forteller det meste. – Følg pengestrømmen, så får du svar på de fleste spørsmål, sier utrederen. I kjølvannet av lånebedrageriene følger det ganske sikkert annen kriminalitet. Det er ikke alltid ­”gevinsten” blir brukt på luksusartikler og flotte biler. Den kan også bli brukt til annen kriminalitet. Vi leser stadig vekk om narkotikahandel, menneskesmugling og terrorfinansiering. 

Finansfokus har forsøkt å få kontakt med rådgivere/ saksbehandlere som har hatt direkte kontakt med denne svindelsaken. Det beklages at ingen vil stå frem – heller ikke anonymt.

9


organisert svindel

– Kriminalitetsbildet har endret seg voldsomt de siste 10 - 15 årene. Grenser blir borte, kriminaliteten blir grovere, mer organisert og ikke minst mer internasjonal, sier fagsjef Erik Hagelsteen Vik i avdeling Svindel og kriminalitet i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH).

10

Svindlerne klarer seg ikke uten finansnæringen Tekst: Bjørg Buvik Foto: Svein Åge Eriksen Illustrasjon.: Samfoto

– Vi har en svart økonomi som utgjør mellom 5 og 10 prosent av nasjonal­ produktet for Fastlands-Norge. Det betyr at mellom 9 og 18 milliarder kroner skal hvitvaskes. – De kriminelle kommer til finansnæringen, og vi blir derfor et nyttig redskap for de kriminelle. De klarer seg ikke uten oss, fastslår Erik Hagelsteen Vik, som er tidligere politimann. FNH driver ikke utredningsarbeid i kriminalitetssaker slik det gjøres både i bank og forsikring. – Vi er en koordina­ tor mellom våre medlemsbedrifter og skal drive forebyggende arbeid for å minske kriminaliteten, forteller Hagelsteen Vik. – Kriminaliteten som retter seg mot næringene, er ofte kompleks, og det stiller oss overfor store utfordringer. Vi må tenke nytt og smartere, bli mer

Mørketall: – Jeg vil ikke spekulere i hvor store mørketall som gjelder for lånebedragerier. Men det er ingen tvil om at de eksisterer, sier fagsjef Erik Hagelsteen Vik i FNH. 10

innovative og kunnskapsstyrte. Politiet og Økokrim har endret seg fra å være hendelsesstyrt til å bli mer kunnskaps­ styrt. De har skjønt at de måtte fornye seg for å bekjempe kriminaliteten, fortsetter han. – Har dere ressurser til dette? – Både ja og nei. Vi sitter inne med en betydelig kompetanse, men det er ikke alltid vi klarer å dokumentere det vi hevder. Det blir ofte bare kvalifisert synsing, fortsetter han. – For å bli den samfunnsaktøren vi både vil og skal være, trenger vi fast og god dokumen­ tasjon. Det betyr at vi må analysere mer. FNH ser nå på muligheten til å etablere en analyseenhet og har behov for både spesialistkompetanse og analyseverktøy. Ifølge Hagelsteen Vik har FNH statistikker på det meste, men ikke når det gjelder kriminalitet.

Lånebedragerisaken I lånebedragerisaken fra Østfold, fikk FNH henvendelse fra en utreder i et forsikringsselskap som hadde mistanke om svindel. FNH inviterte til et møte mellom flere aktører i bank og forsikring for å drøfte felles problemer

med svindel og svindelforsøk. Dette er første gang at bank og forsikring koordinerer drøftinger om et felles problem. – Vi så konturene av organisert kriminalitet og tok kontakt med politiet. Det er viktig at politiet får et eierfor­ hold til slike saker, og nå har de overtatt og gjør en utmerket jobb med opprulling. Dette er et godt eksempel på samarbeid mellom offentlige og private aktører. I denne saken har også samarbeidet mellom bank og forsikring vært unikt. Vi må slutte med for mye ”sitte-på-hver-vår-tue-tenking” og jobbe mer på tvers. Det viser seg at det er mulig å finne gode samarbeidsformer.

Utfordringer i kø Han innrømmer at det er en del utredningsmessige utfordringer som taushetsbelagt informasjon og personvernloven. – Jeg innser at det må være reguleringer på disse områdene, men det må også vurderes opp mot de samfunnsmessige gevinstene som oppnås ved å bekjem­ pe kriminaliteten. Derfor jobber vi jevnt og trutt mot å få bedre innsyn og utveksle informasjon. Blant annet har Finansfokus 6-2009


vi nå fått en ny lov som åpner for et utvidet samarbeid mellom forsikrings­ selskapene og Nav. – Er rutinene gode nok for å fange opp saker som bør utredes? – Forsikringsbransjen behandler rundt en million saker i året, så det er klart at flere saker burde vært sendt til utredning. Men saksbehandlerne har et stort salgspress både på lån, plassering og salg av forsikringer samt budsjetter og måltall, noe som kanskje går på bekostning av årvåkenhet for mistenkelige transak­ sjoner, avslutter han. FNH har etablert et fagutvalg for forsikringssvindel og kriminalitet hvor Finansfokus 6-2009

medlemsbedriftene er representert. Der jobbes det bevisst for å bedre slagkraften mot kriminalitet. Videre diskuteres hvilke faresignaler - ”red flags” - saksbehandlere må være

oppmerksomme på for å avsløre forsøk på kriminalitet. Det samme skjer på banksiden gjennom Bankenes sikkerhetsråd. 

Svindel for 400 millioner kroner Mellom 700 og 900 svindelsaker avsløres av selskapene årlig. Den økonomiske verdien av den avslørte svindelen beløper seg til mellom 300 og 400 millioner kroner per år. Det er trolig store mørketall. På grunn av antatt store mørketall, er det ikke mulig å beregne den eksakte størrelsen på forsikringssvindel. Men ut fra volumet av avslørt svindel, er det relevant å anta at det dreier seg om så store summer at det betyr en betydelig høyere premie for den enkelte ærlige forsikringskunden.

11


organisert svindel

– Økonomiske nedgangstider øker risikoen for bedragerier. Vi må synliggjøre de kriminelles kreativitet overfor våre medarbeidere, fastslår Randolf Hammer som er leder av Bankenes sikkerhetsråd.

12

Nedgangstider og økonomisk kriminalitet Tekst: Bjørg Buvik Foto: Ole Morten Melgård

Det er utrolig viktig å etablere rutiner for håndtering av de ulike trusselsitua­ sjonene, og det må også holdes trusselkurs for utsatte grupper, ifølge Hammer. - Hver bedrift må kartlegge hvilke personer som kan være utsatt og hvordan aktuelle situasjoner skal håndteres. Beredskapsopplegget må omfatte trusselsituasjoner både mot ansatte og kunder. Selv om vi har færre ran enn på lenge, må vi ikke ligge på latsiden. - Vi registrerer stadig flere trussel­ tilfeller i Norge, men heldigvis ikke av den mest voldsomme typen som finansinstitusjoner i andre europeiske land er blitt utsatt for, fortsetter han. – Det er eksempler på at hele familier blir tatt. Mor og far føres til banken for å gjøre det de blir bedt om, mens øvrige familiemedlemmer holdes under oppsikt. Dette er et stort problem i Belgia, og det er smittsomt, advarer Hammer. Alle de sikringstiltak av systemer og verdier som kontinuerlig er foretatt de siste år, har gjort at kriminelle leter etter andre svake ledd. Dette kan ifølge Hammer føre til interne misligheter. Økonomiske nedgangstider kan medføre nedbemanninger og berøre ansattes personlige økonomi og lojalitet. Dette er noe ledelsen må vise opp­ merksomhet, sier han. 12

Finansfokus 6-2009


Bedragerier De senere årene har det vært flere eksempler på lånebedragerier. - Finansnæringen avslørte i fjor en ny type bedragerier som rammet både banker og forsikringsselskaper. Dette dreide seg om lån på falske premisser til boligkjøp ved bruk av forfalskede arbeidskontrakter og lønnsslipper. Boligverdiene ble så blåst opp ut fra en verdivurdering på falskt grunnlag. Deretter ble den solgt til en venn eller kjenning for tre eller fire ganger den reelle verdien. Så brenner boligen mens huseieren befinner seg i utlandet. Disse bedrageriene har en ”verdi” på rundt 200 millioner kroner, forteller Hammer.

Omfanget av f­ orsikringssvindel Bil på svindeltoppen Det avdekkes flest svindelforsøk på bilområdet. Nesten 40 prosent av de avslørte sakene, gjelder bil, viser statistikken for 2008. Hvert år forsvinner det hundrevis av biler her i landet som ikke kommer til rette igjen. Det vi kaller arrangerte kameratkollisjoner, brann eller dumping i sjøen er typiske eksempler på svindel med bilforsikring. Selskapene har i det siste avdekket flere slike saker, sier Stine Neverdal, informasjonssjef i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH).

Økt kortsvindel Tall fra FNH viser også at kortsvindelen øker. Første halvår i 2008 ble det svindlet med kort for 83 millioner kroner, mot rundt 69 millioner kroner i samme periode i 2007. Det er en økning på 20 prosent.

Kortsvindel I dag opplever vi god effekt av antiskim­ mingsutstyr Card Protection Kit (CPK), som er montert i de fleste minibanker. Men de kriminelle kommer rundt dette ved å ha skaffet seg utstyr som forteller om minibanken har CPK-utstyr. I slike tilfeller er det bare å fortsette letingen etter en bank uten slikt utstyr. Det tar 22 sekunder å montere et falskt tastatur som kan skimme kort og koder. Vi oppfordrer alle minibanker til å installere slikt utstyr og det bør også skje i andre automatmiljøer som eksempelvis bensinstasjoner. Vi er blitt dyktigere til å overvåke og måle transaksjonsflyten. Dersom et kort er brukt på Rimi og en time etter uttaket blir det registrert en trans­aksjon i Aten, da blir vi varslet, forteller han. Hammer kommer også inn på økningen av identitetstyverier. Han mener at kundenes opplysninger om identitet må kontrolleres bedre. - Der­ for vil vi ha elektronisk kontroll mot offentlige registre når det gjelder pass, førerkort og nytt nasjonalt ID-kort, sier han og bruker store, røde bokstaver. For å bekjempe økonomisk kriminali­ tet er det viktig å utvikle samarbeidet mellom finansinstitusjonene innenfor rammen av taushetsplikten. Finansfokus 6-2009

Stadig mer svindel innen liv- og ­personforsikringer Forsikringsbransjen avslo i fjor 734 saker med begrunnelsen svik. 95 av disse ble politianmeldt. Det totale erstatningskravet for de avslåtte sakene var over 313 millioner kroner. Av de 734 sakene var 74 prosent skadeforsikring og 26 prosent var liv- og personforsikring. I 2008 har antall sviksaker innen skade økt fra 494 i 2007 til 544 i 2008. Liv- og pensjon har økt fra 155 sviksaker i 2007 til 190 saker i 2008. Det svindles for større beløp enn noen gang tidligere innen liv- og personforsikringer. I 2008 avslo selskapene utbetalinger på liv- og personområdet for 227 millioner kroner, mot 191 millioner kroner året før. Av det totale svikbeløpet i fjor gjelder drøyt 70 prosent svindel innen liv- og personforsikringer, mot rundt 60 prosent året før. Det er særlig uføreforsikring som er utsatt for svindelforsøk.

Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen har økt trykket mot myndighetene og øver påvirkning i samarbeid med politiet. Dette gjelder spesielt skimming og titt-over-skulderen-bedragerier. Gjengene organiserer seg, og vi må sette inn mottiltak og det må skje fort.

Forsikring Selskapene gransker nå flere saker med gode resultater. I fjor ble en

rekke arrangerte kollisjoner - ”kame­ ratkollisjoner” - avdekket. Dette har vært kjent fra utlandet og kan også ha pågått her i flere år. - Økonomiske nedgangstider kan føre til flere forsøk, også når det gjelder svindel knyttet til personforsikring. 10 prosent av oss synes det er ok å snyte på skatten, mens 20 prosent synes det er ok å plusse på skademeldingen til et forsikringsselskap. Det er hver femte nordmann.  13


organisert svindel

– Finansinstitusjonene er pålagt en rekke meget byrdefulle rapporteringsplikter, sier advokat Torjus Moe i Finansnæringens Hovedorganisasjon.

14

14

Mange plikter – få

Finansfokus 6-2009


verktøy Tekst: Bjørg Buvik Foto: Svein Åge Eriksen

Finansnæringen sto for over 8 700 av 9 000 årlige rapporter til Økokrim om mistenkelige transaksjoner i 2008. Det er en økning på 20 prosent fra 2007. Økningen kan neppe knyttes til finanskrisen, men må ses i sammenheng med økt fokus på rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven i kombinasjon med erkjennelsen av at kriminelle stadig forsøker å finne nye måter å misbruke finansnæringen på. Finansmarkedet er underlagt 26 lover og 69 forskrifter. Næringsdepar­ tementet har anslått at den tidligere hvitvaskingsforskriften alene påførte vår næring 140 millioner kroner i årlige administrative kostnader. – Dette utgjør hele 12 prosent av de samlede kostnader på nærmere 1,2 milliarder som lovgivningen på finansmarkedsom­ rådet etter myndighetenes egne anslag antas å koste næringslivet, forteller Moe. – Bare opplæring av ansatte og utfylling av skjemaet anslås å koste om lag 18 millioner årlig, og det var før vi begynte arbeidet med tilpasninger og opplæring i ny hvitvaskingslov som nylig trådte i kraft, fortsetter han.

Mange saker: – Det er et paradoks at det inndras utbytte i kun én av 400 anmeldte mistenkelige transaksjoner, sier advokat Torjus Moe i Finansnæringens Hovedorganisasjon. Finansfokus 6-2009

Fravær av reaksjoner Terskelen for å anmelde et mulig lovbrudd vil normalt være betydelig høyere enn å melde fra om en mistenkelig transaksjon. Likevel inndras det utbytte i kun én av 400 anmeldte saker. Det er et paradoks, ifølge Moe. Han forteller videre at Riksrevisjonen har påpekt svakheter i politiets evne til inndragning. – Fravær av reaksjoner på økonomisk kriminalitet, kan ikke alene repareres ved å pålegge privat sektor mer omfattende rapporteringsbyrder. Da tenker jeg særlig på merarbeidet ved å forfølge pengesporet via ulike former for hvitvaskingsoperasjoner og inn i den hvite økonomien samt de personvernmessige sidene av dette, fortsetter han. Moe legger til at rapporteringsplik­ ten for pengeoverføringer er svært kostbar for bransjen. – Likevel blir ikke disse sakene fulgt opp i praksis. Det kan etter dette stilles spørsmålstegn ved om næringens lovpålagte ressursinnsats gjenspeiles i myndighetenes egne prioriteringer når det gjelder å forfølge pengesporet fra vinningskriminalitet. Det er en kjent sak at forsikringsnæ­ ringen er utsatt for svindel. – Derfor bør vi involveres i åstedsundersøkelser ved branner samt få tilgang til opplysninger om stjålne båter og biler. Ressursbruken i slike saker må også vurderes i et samfunnsperspektiv, sier han. – Jeg skulle ønske det hadde vært noe mer sammenheng mellom næringens lovpålagte ressursbruk og politiets ressurser og prioriteringer, avslutter Moe.  15


KROPP OG SJEL

16

Hva er forskjellen på aerobic, yoga og pilates? Fordelen med gruppetrim er at du hele tiden har en instruktør som viser øvelsene og som kan hjelpe til slik at du utfører dem riktig. I tillegg får du alternativer om noen av øvelsene ikke kan gjøres på grunn av vonde knær eller kranglete rygg.

Å ha en instruktør er for de fleste en ekstra motivasjon. Det er et bredt tilbud, men stort sett er oppleggene laget med tanke på at alle skal kunne følge dem, enten du er en relativt ”fersk” trimmer, eller du har kommet godt i gang.

Aerobic

Kari Jaquesson leder morgentrimmen på TV2 og er en av Norges mest etterspurte instruktører. (foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

Dette er en fellesbetegnelse på kondisjons­ økende trim etter musikk. Etter en oppvarming som gradvis øker pulsen, kommer selve kondisjonsdelen med forskjellige trinn i takt med musikken. Det er ganske enkle trinn, der det brukes gåing eller jogging på stedet, kneløft, sprellemann, osv. Andre setter sammen trinn i kombinasjoner i enkle eller mer komplekse mønstre. Det er helt vanlig å ”knote” litt i starten, så det er ingen grunn til å kvie seg for å delta av redsel for ikke å få det til. Øvelse gjør mester. Du avslutter gjerne med litt styrketrim for mage, rygg og bein før du roer helt ned og slapper av. Aerobic er en veldig effektiv måte å trimme på. I tillegg til at du får bedre kondisjon skjerpes refleksene og koordinasjons­ evnen etter hvert. Om knærne eller ryggen protesterer på hopping og løping, byttes disse enkelt ut med tilsvarende trinn uten hopping. Passer for: alle – bare du tilpasser intensiteten til ditt formnivå.

Yoga Mesteparten av den yogaen som tilbys her hjemme, tar utgangspunkt i kroppsøvelser. I yoga er strekkøvelser og jevn og rolig pust viktigst. Ryggraden står i sentrum for øvelsene, ikke armer og bein som i ”vanlig ”trim. Målet i yoga er balanse, harmoni og smidighet. Det legges mindre vekt på 16

ren styrke eller kondisjon, selv om mange opplever en enorm forbedring også på dette. Det som gjerne kalles ”klassisk” yoga, består av svært rolige øvelser. Dette passer best for de helt utrente. Ashtanga yoga (også kalt poweryoga) er mer fysisk krevende. Du inntar forskjellige posisjoner som du blir i en kort eller lengre stund mens du fokuserer på en egen måte å puste på. Det er svært vanlig å merke at du har mindre stress og spenninger i kropp og sinn ved å ­praktisere yoga. Øvelsene er meget bra for vonde rygger, spente muskler og stresshodepine. Stive muskler blir mykere, og det frigjør både pust og ledd. Yoga utføres uten musikk i en rolig atmosfære. Passer for alle.

Pilates Denne trimformen består av en rekke øvelser der hovedfokuset er på musklene som ligger under bevegelsesmusklene i mage og rygg, også kalt kjernemuskulaturen. Musklene du bruker til situps er ikke kjernemuskler, men de som hjelper deg til å holde kroppen strak mens du tar en armheving. Ved å gjøre forskjellige typer bevegelser som også involverer armer og ben, stimuleres musklene i mellomgulvet, og du opplever gjerne at magen blir litt flatere og ryggen stødigere. Øvelsene utføres enten uten musikk eller til ganske rolig musikk. Det er en rolig atmosfære, og tempo oppleves som behagelig av de aller fleste. Pilates kan være en fin retur til trening etter avbrekk og passer fint etter en periode med vond rygg. Dette er ikke den mest svette treningen og vil ikke øke kondisjonen, men et flott supplement til annen trening selv for de vel­trente. Selv om du sykler eller løper mye kan det hende at kjernemusklene har godt av litt ekstra oppmerksomhet. Passer for alle. Finansfokus 6-2009


pensjon

Forutsigbarhet for pensjon Det er på tide at myndighetene først tar fatt på sine egne gode pensjonsordninger, før de raserer alle gode pensjonsavtaler innen privat sektor.

Tom M. Nordvold er nestleder i Finansforbundet i Vital og nestleder i Finansforbundet DnB NOR (foto: Morten Lein Oulie)

Finansfokus 6-2009

Jeg har tidligere uttalt at jeg var spent på vårens forhandlingsresultat i offentlig sektor, i og med at pensjon var et av hovedelemen­ tene i forhandlingene. Ansatte i offentlig sektor utgjør om lag en tredjedel av alle yrkesaktive i landet. Forhandlingene var vanskelige som de pleier, og Regjeringen kom på banen med forslag til løsning på pensjonsspørsmålet. Det endelige resultatet ble ikke særlig spennende da det på de fleste områder ble en videreføring av dagens bruttoordning. Det betyr at ansatte i offentlig sektor i all hovedsak beholder sin ytelsespensjon som sammen med folketrygden utgjør 66 prosent av sluttlønnen. Det ble kun foretatt mindre tilpasninger til ny folketrygd. Med andre ord har denne store gruppen en god og forutsig­ bar lønn som pensjonister - inntil videre. Verre er det med de ansatte i privat sektor. For dem har myndighetene satt opp et mandat som Banklovkommisjonen skal arbeide videre med for å tilpasse ytelsespensjonen til pensjonsreformen. I dette mandatet virker det som om ytelsespensjonen innen privat sektor skal raseres, mens det innen offentlig sektor ikke gjøres vesentlige endringer. Det er på tide at myndighetene først tar fatt på sine egne gode pensjonsordninger, før de raserer alle gode pensjonsavtaler innen privat sektor. Det må være et krav at det gjøres noe med pensjonsavtalen til stortingsrepresen­ tantene våre og deretter de andre innen offentlig sektor, før det reduseres mer innen privat sektor på pensjonsområdet. Ikke misforstå meg: Jeg ønsker at alle skal beholde og være sikret en god og forutsigbar pensjon. Men, jeg har ikke mye sans for at man så enkelt griper inn i de privatansattes pensjonsvilkår, før man ordner opp i eget bo.

Mange bedrifter som i dag har en ytelsespensjon, må foreta tilpasninger til ny folketrygd da de ikke kan kompensere sin pensjonsordning med det som blir nedgangen i folketrygden. Det blir umulig å vite hva den enkelte vil få i folketrygd for fremtiden. Dermed blir det heller ikke mulig å garantere at alle ansatte skal få en pensjon som står i forhold til sluttlønnen. Men dette betyr ikke at ytelsespensjonen må forsvinne. Det er mulig å tilpasse denne til en ny folketrygd. Jeg opplever at den enkelte ansatte nå vil få et fullstendig ansvar for opptjeningen av sin egen pensjon. Folketrygden reduseres i forhold til tidligere, dersom man ikke jobber i flere år og er bevisst på lønn og lønnsutvikling gjennom alle år og kan styre denne selv. Pensjonen fra bedriften blir i større grad et ansvar for den enkelte ansatte når det etableres innskudds­ pensjon i stedet for ytelsespensjon. Mandatet til Banklovkommisjonen tilsier videre at ansvaret for det som eventuelt blir igjen av ytelsesordninger, overføres til den ansatte. Til slutt er det også lagt inn store begrensninger på skattefradrag for dem som ønsker å spare mer til pensjon, eller som jeg velger å si: vår fremtidige lønn. Det er bra at Finansforbundet er sterkt opptatt av pensjon, for nå må det gjøres noe mer for alle våre medlemmer på dette området. De som allerede har fått sin ytelsesordning konvertert til innskuddsordning må få høyere satser enn det som gjelder i dag, 5 % fra 1 til 6 ganger folketrygdens grunn­ beløp (G) og 8 % fra 6 til 12 G. Disse satsene må justeres vesentlig opp, og vi må arbeide for at våre bedrifter aksepterer dette. Det betyr at vi alle må si fra og kreve mer medbestemmelse på vår fremtidige lønn. Lykke til. 17


ARBEIDSRETT

Bistand i strafferettssaker?

18 Fra tid til annen får forbundets jurister henvendelser fra ­medlemmer som har fått problemer av strafferettslig art i forhold til arbeidsgiver. Saksforholdene kan variere, men ­oftest dreier det seg om handlinger med et økonomisk motiv. Klassikeren er underslag, men økonomisk utroskap i ulike varianter hører også med i bildet.

Reidar O. Henning er advokat i Finansforbundets sekretariat. (foto: Morten Brakestad)

18

Jeg må med en gang skynde meg å slå fast at vi ikke yter juridisk bistand til den som har begått slike handlinger. Med uttrykket ”begått,” mener jeg at forholdet er erkjent, eller at det bevismaterialet som arbeidsgiver presenterer, er overveldende. I slike tilfeller vil vi ikke ta saken i trygg forvissning om at en forsvarer vil bli oppnevnt med visse unntak, hvis saken kommer opp for retten. For øvrig har siktede alltid rett til å la seg bistå av en forsvarer på ethvert trinn i saken, men risikerer da å måtte betale for denne utenrettslig bistanden selv. Dersom den ansatte som mistanken retter seg mot, bestrider sin egen skyld i saksforholdet, må vi nok i utgangspunktet konstatere at det dreier seg om en konflikt med arbeidsgiver. I slike tilfeller vil vedkommende kunne ha rett til juridisk bistand fra Finansforbundet. Når en ansatt beskyldes for straffbare handling­ er, vil nok vedkommende vanligvis være best tjent med å forklare seg grundig for arbeidsgiver. Imidlertid kan den mistenkte velge å tie, men risikoen er at mistroen vokser. Taushet kan lett oppfattes som aksept av skyld. I denne sammen­ heng må det også nevnes at ingen under politietter­ forsking plikter å forklare seg om noe som helst. Det holder å oppgi navn, alder, stilling og bopel. Som vitne i en rettssak har man normalt for­ klaringsplikt. Kolleger har vanligvis en arbeidsrettslig plikt til å forklare seg overfor arbeidsgiver om sin egen posisjon vis a vis den som er under mistanke for å ha begått noe straffbart. Hvis arbeidstaker begår straffbare handlinger utenom arbeidsforholdet, kan det noen ganger

oppstå problemer. Utgangspunktet må være at det er arbeidsgiver uvedkommende om en ansatt på fritiden begår lovovertredelser. Dersom en ansatt blir dømt til fengselsstraff for å ha kjørt for fort, eller dømmes for promillekjøring og soningen av straffen lar seg tilpasse ferie og fritid, vil ved­ kommende normalt kunne beholde stillingen. Ulovlig økonomisk aktivitet på fritiden kan tenkes å stå i en mellomstilling for forbundets medlemmer. Dersom arbeidsgiver gjennom uheldige medieoppslag opplever å bli rammet, ser jeg ikke helt bort fra at arbeidsforholdet kan ryke. Men her skal nok mye til. Hvis en ansatt i en bank er kasserer i en idrettsforening og vedkommende underslår foreningens midler, vil arbeidsforholdet henge i en tynn tråd. Dette gjelder hvis den ansatte har en stilling som i høy grad krever tillit som for eksempel kredittrådgiver. For en del år tilbake husker jeg en sak fra et forsikringsselskap der en ansatt stjal en kvart kilo kaffe fra bedriftskantinen. Vedkommende gjernings­ mann ble oppsagt. Men siden verdien var så ubetydelig lot likevel arbeidsgiver nåde gå for rett: Oppsigelsen ble omsider trukket tilbake. Imidlertid illustrerer dette eksempelet at det skal særdeles lite til før jobben ryker, når noen har tilegnet seg noe som tilhører arbeidsgiver. Dersom et arbeidsforhold avsluttes på grunn av ”utenforliggende økonomisk aktivitet” på fritiden, vil jeg nok anta at vi etter nøye overveielser kan komme til å bistå vedkommende juridisk. Dette vil kunne gjelde i saker som ikke handler om at den ansatte har tatt noe av økonomisk verdi fra arbeidsgiver. Finansfokus 6-2009


bonus

Fokus Banks toppsjef Trond Mellingsæter mener fornøyde kunder får være bonus god nok for bankens ansatte. Han stenger nå døren for alt av bonus- og incentivordninger.

Ikke bonus i Fokus Tekst: Stig Tore Laugen Foto: Ole Morten Melgård

Trondheim: 44-åringen som er ny toppsjef i Fokus Bank, har allerede etter få dager i sjefsstolen tatt grep: Enkelt, oversiktlig og forutsigbart er Melling­ sæters mantra når han informerer de ansatte om sin nye strategi for banken. En av de klareste beskjedene er at bonus- og incentivordninger der bankens selgere får mer i lønningsposen jo mer de selger, hører historien til. – Ingen skal ha noe incentiv for å selge produkter med stor risiko i fremtiden. Alt er skrellet bort. Vi skal tilbake til basic banking. At kunden er fornøyd over tid, er bonus god nok. Vi skal ha et ekstremt kundefokus, sier Melling­sæter til Dagens Næringsliv. I likhet med flere andre banker solgte Fokus Bank i en periode avanserte spareprodukter i høyt tempo. Det har svidd i lommeboken for mange.

også bli bedre til å dokumentere alt vi gjør i møte med kunden, sier han.

Er strengere

Skal ta Østlandet

– Vi har etablert helt nye rutiner for kunderådgivning. Aldri før har retningslinjene vært så strenge som de er nå. Vi skal være transparente og forutsigbare i ett og alt, sier Mellingsæ­ ter. Ett av grepene Mellingsæter nå tar, er at han stiller krav om to rådgivere, ikke én, når det er snakk om større investeringer. – Vi skal bli veldig nøye på at alt vi gjør er til kundens beste. Derfor skal vi

Den nye sjefen har også vært sentral i arbeidet med å skrote bankens automatiske sentralbordsystem. Nå skal alle som ringer Fokus alltid blitt møtt av en ansatt, ikke av en stemme på en tape. I tillegg er kundesenteret tilført ressurser slik at ventetiden er minimal. Mellingsæter har også store ambisjoner om at banken skal vokse, og varsler en offensiv satsing i Oslo- og Østlands-området, samt i vestland­s­ byene Stavanger og Bergen. 

Finansfokus 6-2009

Godt mottatt Mellingsæters bastante nei til bonusord­ ninger blir godt mottatt av hovedtillits­ valgt for Finansforbundet i Fokus Bank, Finn Roy Orholm. – Min oppfatning er at dette er riktig vei å gå. Vi har dessverre sett eksem­ pler på at bonussystemet har ført til dårlig adferd hos enkelte. Og det er fornøyde kunder og fastlønnen vi lever av, sier Orholm. Fokus Bank standardiserer også låne­ betingelse til privatkunder og går bort fra sin gamle policy med å vurdere hver enkelt kunde individuelt. Banken vil heller ikke lenger skille på om kunder som kjøper hus, låner 60 eller 80 prosent av kjøpesummen.

Nye grep: Trond Mellingsæter tok 1. september over som ny toppsjef i Fokus Bank. Her slår han av en prat med Linn Grimnes Begger på kundesenteret. 19


nedbemanning

20

Tøffe tak: Birgit Kvamme, Carl Otto Løvik, Bertil Einvik, Oddmunn Olsen og Jørn Kvilhaug som er tillitsvalgte i Vital, har kjempet en hard kamp med ledelsen i Vital.

20

Finansfokus 6-2009


Vital Forsikring kutter 163 årsverk, og 140 av disse er i Trondheim. De ansatte i Trondheim er opprørte over at de rammes hardest. Innen utgangen av 2010 skal kostnadene i selskapet reduseres med 210 millioner kroner.

163 må gå i Vital Forsikring Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Ole Morten Melgård

Trondheim: På et frokostmøte i august orienterte hovedtillitsvalgt Jørn O. Kvilhaug, nestleder Tor M. Nordvold og tillitsvalgt Oddmunn Olsen 125 ansatte om planene. Bakgrunnen for de omfattende kostnadsreduksjonene er å få til en mer strømlinjeformet organisasjon. Videre tas det sikte på å samordne dobbeltfunksjoner og ikke minst selskapets behov for å tilpasse seg konkurransen i markedet. Endringene vil ramme ca 100 vikarer og 65 faste ansatte både i Oslo, Bergen og Trondheim. – Vi tillitsvalgte har forståelse for kostnadsbesparelsene, men vi hadde håpet på et mer balansert kostnadsuttak mellom byene. Vi har vært godt med i prosessen og i alle delprosjektene og mener at våre innspill ville ha ivaretatt ansatte på en bedre måte. Det resultatet vi endte opp med rammer Trondheim mest. Vi beklager at ledelsen i selskapet flytter deler av virksomheten til Bergen, sier Kvilhaug.

– Vi er veldig bekymret for hvordan planene om å flytte avdelingene for fripoliser, kundeservice, regionkunder, oppgjør og produkt vil slå ut for kundene. I dag har våre ansatte i Trondheim betjent disse kundene på en meget effektiv og god måte. Her har vi kompetanse og ansatte som leverer varene på disse fagområdene. Vi kan ikke gå god for at de regnestykkene som er lagt frem, gir Vital de nødven­ dige besparelser. Det har vi gitt ledelsen klar beskjed om ved at vi har lagt inn en bekymringsmelding og tre protokoller hvor vi påpeker uenighet, understreker hovedtillitsvalgt Jørn Kvilhaug.

Selv om de tillitsvalgte har vært med i hele kostnadsprosessen, opplever de at de på langt nær har fått gjennomslag for at avdelingen i Trondheim må skjermes bedre. Selv om nedbemannin­ gen i første omgang vil ramme vikarer, er det på det rene at 44 fast ansatte må forlate selskapet slik planen er i dag. Det er også klart at 72 overtallige må konkurrere om 28 ledige stillinger.

Ikke oppsigelser – I hele prosessen har vi vært tydelig på at vi ikke aksepterer oppsigelser og at vikarene skal ut først. Det er også innført ansettelsesstopp i selskapet, og

Skuffet og frustrert Han legger ikke det minste skjul på at de tillitsvalgte er skuffet og hadde håpet på et annet resultat. De er frustrerte over at kostnadsreduksjonene går så hardt utover de ansatte, spesielt i Trondheim. Nå frykter de at den tøffe nedbemanningen i Trondheim vil ramme kundene. Finansfokus 6-2009

Mange spørsmål: De tillitsvalgte fikk mange spørsmål fra deltakerne på frokostmøtet. 21


nedbemanning

22

eventuelle nyansettelser skal god­ kjennes av ledelsen. Vi håper at naturlig avgang kan løse det meste av ned­ bemanningen. Hvis ikke det lar seg gjøre må selskapet tilby romslige sluttpakker. Vi har også oppfordret ledelsen til å legge ut en generell sluttpakke der alle kan søke. Ansatte i de avdelingene som flytter, har rett til å

følge med stillingen, men det er jo usikkert hvor mange som vil bli med på lasset, sier Jørn Kvilhaug. Tillitsutvalget i Vital kan ikke se av de regnestykkene som er lagt frem i denne prosessen, hvor mye det er å spare på å flytte de enkelte avdelingene fra Trondheim til Bergen og Oslo. Så langt i prosessen har ikke den

i­nformasjonen de har mottatt, vært troverdig.. Derfor har de stor forståelse for at de ansatte er oppgitte og frustrerte. – Vi har forståelse for ansatte som påstår at det som nå skjer i Vital, er ­politisk bestemt. Ledelsen har brukt sin styringsrett og har i mindre grad lyttet til hva vi tillitsvalgte mener. Midt oppe i det hele er det jo et stort paradoks at de tre tillitsvalgte i Trondheim selv er kandidater til omstilling og går en høyst usikker fremtid i møte.

Kritikk av tillitsvalgte På frokostmøtet fikk de tillitsvalgte kritikk for hvordan de har håndtert situasjonen. Flere deltakere på møtet mente de tillitsvalgte ikke har gjort nok for å hindre de store kuttene i Trondheim. Det ble også stilte flere spørsmål om hvor mye Vital egentlig sparer på å flytte lønnsomme avdeling­ er fra Trondheim til Bergen og Oslo. – Vi tar kritikken til etterretning, men mener den måten vi har håndtert prosessen på er til det beste for ansatte på lang sikt. På kort sikt forstår vi at ansatte i Trondheim føler seg sviktet. Det har nå vært holdt allmøte med ledelsen hvor de ansatte fikk stille alle de spørsmål de hadde på hjertet. Vi forstår godt at det er frustrasjon og skuffelse i en slik prosess, sier Kvilhaug. Nå mener de tillitsvalgte at det er viktig at alle står sammen i kostnads­ prosessen slik at resultatet kan bli best mulig for hver enkelt. Også ansatte i Bergen og Oslo går en tøff tid i møte. De skal overta mange store og tunge oppgaver uten at bemanningen blir vesentlig styrket. Etter at nedbemannin­ gen er gjennomført, vil Vital ha 740 ansatte i Norge. 

Alvorlig budskap: Det var et alvorlig budskap de 125 deltakerne på frokostmøtet fikk da de tillitsvalgte i Vital orienterte om kostnadsreduksjonene. 22

Finansfokus 6-2009


tv-aksjonen

Marmorhallen midt i Oslo sentrum er blitt en arena for læring og underholdning for både ansatte og kunder i DnB NOR. Konseptet fikk full ­uttelling da engasjementet rundt årets TV-aksjon skulle presenteres.

«Edutainement» ­ for ansatte i DnB NOR Tekst: Elizabeth Claudi-Nielsen Foto: Stig B. Fiksdal

TV-aksjonen 2009 går til CARE og mikrofinans og som tellebank for aksjonen gjennom 36 år, har DnB NOR festet grepet om konseptet; TV-aksjons­ banken – det er oss, det. Rundt 3 000 ansatte i DnB NOR og sparebanker rundt i hele landet er i sving med telling, rapportering og annet arbeid både før, under og etter TV-aksjonen. Med CARE og mikrofinans er det ikke vanskelig å skape engasjement for aksjonen internt i DnB NOR, og som et ledd i opplading til aksjonsdagen inviterte Event-seksjonen på Onsdags­ treff med mikrofinans som tema. Engasjerte forelesere og topp under­ holdning av kvinnegruppen Queendom bidro til å gi ansatte litt ekstra energi til årets TV-aksjon.

Spare- og lånekasser som symbol

Støtter CARE

For å synliggjøre prinsippene for mikrofinans sender DnB NOR i disse dager ut små spare- og lånekasser til samtlige kontorer. – Dette er det fremste symbolet på mikrofinans, og derfor plasserer vi disse kassene ut på samtlige kontorer i konsernet i forkant av TV-aksjonen, sier direktør for Samfunnskontakt i DnB NOR, Dag Arne Kristensen. Han påpeker at etter aksjonen kan kassene brukes i pedagogisk øyemed overfor kunder, for eksempel skoleklasser.

– Vi i Finansforbundet har engasjert oss i aksjonen gjennom samarbeidet med CARE. Derfor er det spennende å høre generalsekretær Marte Gerhardsen i CARE fortelle så engasjert om arbeidet CARE gjør og hvordan pengene fra TV-aksjonen skal brukes til beste for fattige kvinner, sier Ingjerd Skjeldrum, konsern­ hovedtillitsvalgt i DnB NOR. Finansfor­ bundet i DnB NOR oppfordrer alle medlemmer til å gjøre noe aktiv i forbindelse med årets TV-aksjon, enten det er å telle penger eller som bøssebærer. – Selv skal jeg gå med bøsse den dagen, bekrefter hun. 

Interesserte: Temaet mikro­ finans er ­spennende, og gjestene på Onsdagstreffet fikk forhåpentligvis større forståelse for hva det innebærer.

Lokal sparebank Spare- og lånegrupper er små, lokale banker eid og drevet av kvinner selv. En spare- og lånegruppe starter ved at 15 - 30 kvinner går sammen og sparer et lite beløp hver uke i en sparekasse. Gruppen får opplæring og hjelpes til å lage egne regler og velge styre. „Bankene“ er enkle metall- eller trekasser med tre hengelåser. Fire av gruppens medlemmer styrer kassen, tre med hver sin nøkkel og den fjerde som oppbevarer selve kassen. Alle fire må være tilstede for at „banken“ skal kunne opereres. Finansfokus 6-2009

23


nedbemanning

De 10 ansattevalgte medlemmene i Vitals representantskap stemte nei til de omfattende kostnadskuttene, mens de 19 tilstedeværende aksjonærvalgte representantene stemte ja. Dermed kutter Vital 163 årsverk og 210 millioner innen utgangen av 2010.

24

Vital-ansatte

stemte nei

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Glen Musk

Trondheim: – Vi er uenige i omfanget av de planlagte kuttene og frykter at dette kan ramme våre kunder. Vi har heller ikke fått nødvendig dokumenta­ sjon på hvilke besparelser Vital får ved å flytte flere store avdelinger fra Trondheim til Bergen. Derfor stemte vi nei, sier Eskild Wold som er en av de ansattevalgte i representantskapet. Til daglig er han teamleder for fripoliser i Vital. Hans avdeling er vedtatt flyttet til Bergen innen 1. juli 2010. I lang tid har både de ansattevalgte representantene og de tillitsvalgte i selskapet arbeidet i ulike prosjekter i det store kostnadsprogrammet i selskapet. De ansatte opplever at de har møtt liten forståelse fra ledelsen i prosessen. – Mange ansatte i Vital er av den oppfatning at administrasjonen i selskapet har fattet en beslutning om at virksom­ heten i Trondheim skal bygges kraftig ned. Vi har stilt flere spørsmål som vi ikke har fått god nok respons på. Vi har bedt om regnestykker på hvor mye Vital sparer på å flytte lønnsomme og velfungerende avdelinger fra Trondheim til Bergen, uten at vi har fått svar. Dette er nesten litt respektløst overfor de ansatte i disse avdelingene, sier Wold. 24

Meningsløshet I dag er stemningen blant de ansatte preget av meningsløshet. Mange har lang fartstid og har vært med å bygge opp selskapet til å bli landets største livselskap. Nå opplever de ansatte at ledelsen i selskapet plukker vekk de verdiene som er bygget opp over lang tid. – En slik prosess gjør noe med menneskene som jobber her. Lysten til å bidra blir naturlig nok sterkt redusert når arbeidsplassene forsvinner på denne måten. Det ligger et mørkt teppe over huset og det er mye korridorprat, sier Eskild Wold. Han tror det vil ta tid før organisa­ sjonen igjen vil fungere, og han synes det er trist at ledelsen ikke har lært mye av tidligere omstillingsprosesser i selskapet. Da har selskapet mistet viktig kompetanse, og det har både blitt dyrere og tatt lengre tid enn planlagt å gjennomføre endringene.

innlegg og det samme gjorde de aksjonærvalgte representantene. Engasjementet var sterkt fra begge parter. Men til tross for de ansattes sterke engasjement, ble ledelsens forslag til kostnadsreduksjoner vedtatt uten en eneste endring. Ledelsen i selskapet fikk den nødvendige fullmakten til gjennom­ føre kostnads­programmet som planlagt. Samtidig fikk de også fullmakt til foreta hensiktsmessige justeringer om nødvendig. – Min opplevelse av møtet er at de aksjonærvalgte representantene har stor tillit til hva styret og administrasjo­ nen i selskapet har bestemt. Rollen til representant­skapet er jo at det skal være et kontrollorgan. Da synes jeg det er synd at ikke beslutningsgrunnlaget er bedre når et kostnadsprogram rammer så mange ansatte, avslutter Eskild Wold. 

Ryddig møte – Til tross for at vi ansattevalgte medlemmene i representantskapet er sterkt uenige i det som har skjedd, foregikk selve møtet i representant­ skapet ryddig og greit. Vi holdt flere Finansfokus 6-2009


Helt uenig: – Vi som representerer de ansatte i representantskapet i Vital, er helt uenige i den ­beslutningen som ledelsen har fattet om nedbemanning og kostnadsreduksjon i selskapet, sier Eskild Wold, som er en av 10 ansatte i Vitals representantskap.

Finansfokus 6-2009

25


nedbemanning

Innen utgangen av neste år skal selskapene i SpareBank 1 Gruppen kvitte seg med 177 årsverk. Det er mer enn 12 prosent.

26

SpareBank 1:

177 årsverk fjernes Tekst og foto: Ann-Magrit Berge

Omstillingsprosjektet Delta har pågått i SpareBank 1 Gruppen i fire måneder. Prosjektet konkluderte med at staben på 1 400 ansatte skal kuttes med 177 årsverk. De 177 årsverkene fordeler seg med 101 i livselskapet, 48 i skadeselskapet, 21 i bank og 7 i morselskapet. Nedbemanningen skal skje gjennom virksomhetsoverdragelser, naturlig avgang og sluttpakker. Gruppen

Sluttpakker: – Det er bra at ledelsen er villige til å bruke penger på sluttpakker til dem som blir rammet av nedbemannning, sier Venche Johnsen, (t.h.) konsernhoved­ tillitsvalgt til adm. dir. Kirsten Idebøen. 26

satser på å unngå oppsigelser. Administrerende direktør Kirsten Idebøen i SpareBank 1 Gruppen møtte de tillitsvalgte i Gruppen på deres konferanse tidligere i høst. Der orienterte hun om omstillingsprosjekt­ ets konklusjon. – Vi vil i det lengste forsøke å løse overtalligheten blant annet ved naturlig turnover. Vikarer og ekstrahjelper må også forlate oss før våre faste ansatte. Videre har vi utarbeidet sluttpakker

som vil bli brukt målrettet mot de berørte avdelingene. Nå følger vi utviklingen nøye, og har som mål å unngå opp­sigelser. Dessverre kan vi ikke gi noen garantier, for bemannings­ reduksjonen på 177 årsverk skal nås, fastslår Idebøen.

Skal spare 450 millioner – Hvor store besparelser innebærer disse 177 årsverkene? – De kostnadsreduserende tiltakene vil totalt utgjøre 323 millioner kroner, hvorav bemanningsreduksjonen utgjør en stor andel. I tillegg har vi definert 127 millioner i tiltak som skal øke våre inntekter. Det betyr at forbedringene i vår lønnsomhet totalt vil utgjøre 450 millioner kroner. – Har ledelsen diskutert slutt­ pakkene med de tillitsvalgte? – Vi har hatt gode diskusjoner med de tillitsvalgte over flere måneder. Vi har drøftet nedbemanningsbehovet samt behovet for å gjøre nødvendige grep for å kunne stå bedre rustet i konkurransen fremover. Det har også vært diskusjoner om sammensetning og nivået på sluttpakkene. For ledelsen har det vært en viktig prosess å ha denne dialogen med de tillitsvalgte, konstate­ rer Idebøen. Finansfokus 6-2009


Nedbemanningsplanene ble vedtatt for noen måneder siden, og det har skjedd mye siden det. De fleste bankene tjener igjen gode penger. – Hvordan ser du på bemannings­ reduksjonen i dag? – Det er riktig at det har skjedd en del de siste månedene, men samtidig er ikke faren avblåst når det gjelder usikkerheten i den internasjonale økonomien. Vi antar at den fortsatt vil påvirke norsk økonomi i en periode fremover. Vår holdning er at SpareBank

1 Gruppen skal sørge for at våre produkter og tjenester er konkurranse­ dyktige uavhengig av gode tider og Børsens utvikling. Vi registrerer at våre konkurrenter gjennomfører kostnads­ reduserende prosjekter og tilsvarende tiltak på inntektssiden. Vi kan ikke sitte og se på at vår posisjon blir svekket fordi vi ikke tilpasser oss. Det er uklokt å hvile på laurbærene selv om vi ser antydninger til bedring i verdens­ økonomien, avslutter administrerende direktør Kirsten Idebøen. 

Sluttpakker i SpareBank 1 Gruppen: • Størrelsen på sluttpakkene er avhengig av alder og ansiennitet. • En halv månedslønn per år for alder over 35 år, og i tillegg en halv måneds­ lønn for hvert år man har vært ansatt. • Ingen kan få pakke på mer enn 24 månedslønner • Sluttpakken kommer i tillegg til lønn i oppsigelsestiden. Det er arbeidsplikt i denne perioden. • Overtallige vil også få tilbud om omfattende støtte og karriererådgivning i regi av Right Management • HR-avdelingen vil ha høy beredskap og støttesystemer.

Balansegang: Administrerende direktør Kirsten Idebøen (til venstre) og konsernhovedtillitsvalgt i Finansforbundet Venche Johnsen er begge innstilt på å gjennomføre nedbemanningen på en mest mulig smertefri måte. Det kan bli en balansegang. Finansfokus 6-2009

27


pensjonssaken

Fokus Bank har anket dommen i Frostating lagmannsrett til Høyesterett. Kjæremålsutvalget vil trolig ta stilling til om saken kommer opp for H ­ øyesterett i løpet av året. Slipper saken gjennom kjæremålsutvalget vil den sannsynligvis komme opp sommeren 2010.

28

Fokus Bank

anker dommen

Tekst og foto: Bjørg Buvik

– Vi ser frem til å få en endelig avgjørelse av saken i Høyesterett. Saken er komplisert og reiser flere prinsipielle spørsmål som er av stor viktighet for Finansforbundets medlemmer, sier advokat i Finansforbundet, Pål Behrens, som har representert de ansatte. Syv ansatte saksøkte Fokus Bank på vegne av 260 ansatte, etter at banken la ned sin ytelsesbaserte pensjonsordning i 2005. Fokus Bank vant saken i Trond­ heim tingrett, og de saksøkte anket til lagmannsretten. Frostating lagmannsrett ga i august i år de ansatte i Fokus Bank medhold i at arbeidsgiver ikke ensidig i kraft av styringsretten kunne overføre

Godt forberedt: – Vi skal møte meget godt forberedt i Høyesterett, sier Finansforbundets advokat Pål Behrens, som har ført saken for de ansatte i tingretten og i lagmannsretten sammen med medadvokat Ragnhild Borgerud. 28

de ansatte fra en lukket ytelsesbasert ordning til innskuddspensjon.

Bred vurdering i lagmannsretten – Saken ble reist på tre grunnlag, sier advokat Pål Behrens. – For det første mente vi at prosessen rundt innføringen av innskuddsbasert pensjon og lukkingen av den ytelsesbaserte ordningen for de som ønsket å fortsette i denne, medførte at banken forpliktet seg på avtalerettslig grunnlag. De ansatte kunne selv fritt velge ordning, valget var endelig og kunne ikke senere endres samt at det ikke ble tatt noen forbehold fra ledelsen om at banken senere kunne gjøre endringer i pensjonsordningen.

– Videre hevdet vi at pensjon er en så viktig del av de samlede lønnsbetingel­ ser at arbeidsgiver ikke ensidig kan gjøre endringer. Vi anførte at ordningen har vært praktisert svært lenge, den har blitt brukt i rekrutteringssammenheng og for øvrig må det foretas en bred helhetsvur­ dering hvor pensjon etter vårt syn må betraktes som et opparbeidet gode for den ansatte. Til slutt pekte vi på at bankens behandling var i strid med grunnleggende saksbehandlingsregler, blant annet at det ikke var opprettet en egen styringsgruppe i pensjonskassen. De ansatte fikk medhold i at pensjon er et opparbeidet gode for den ansatte og derfor skal ha tilsvarende vern som den enkeltes lønnsbetingelser. – Lag­ mannsretten la til grunn en bred helhetsvurdering hvor den la særlig vekt på den lange og ensidige praktiseringen av ordningen. Videre at ordningen er brukt aktivt i lønnsamtaler og ved rekruttering samt at den gode ytelses­ baserte pensjonen er fremhevet som et viktig gode for ansatte i Fokus bank. Prosessen ved lukkingen av ordningen ble også vektlagt i helhetsvurderingen.

Fokus anker Bankens representant i lagmannsretten Odd B. Larsen sier at saken ankes da banken mener at flertallet i lagmanns­ retten har brukt feil rettsanvendelse. – Vi slutter oss til mindretallets vurdering og vil gjøre de samme anførsler og føre de samme bevis i den videre rettsgang som vi gjorde for lagmannsretten, sier Larsen.  Finansfokus 6-2009


LØST & LEDIG

”De kriminelle kommer til ­finansnæringen og vi blir et ­nyttig redskap for dem”.

Erik Hagelsteen Vik i FNH

SUDOKU Her følger en ny Sudoku samt løsningen fra nummer 5.

MITT BESTE FERIETIPS Her er Finansfokus på Kapp Tripiti - som er Europas sydligste punkt.  Det ligger på øya Gavdos - to timers båttur sør for Kreta. Øya har fin natur og flotte strender. Stranda ved Aios Ioannis er faktisk kåret til den nest fineste stranda i verden. Vel verdt et besøk, skriver vår fotograf fra Fokus Bank. Har du et godt ferietips? Send inn ditt beste digitalbilde i originalformat og en kort tekst til tips@finansforbundet.no. Husk navn og adresse. Alle bidrag som kommer på trykk honoreres.

HAR DU EN GOD HISTORIE? Har du opplevd noe morsomt eller har du en god historie på lager? Finansfokus oppfordrer deg til å sende inn ditt bidrag til tips@finansforbundet.no og gjerne utfordre et annet medlem i Finansforbundet til å fortelle sin historie. Det beste bidraget til hver utgave kommer på trykk i denne spalten og honoreres med 10 FLAX-lodd.

RUNDSKRIV FRA STYRET Finansforbundet har det? inngått partnerskap RUNDSKRIVHvorfor FRA STYRET med tv-aksjonen.

Finansfokus 6-2009

Ekteskap er så forpliktende. Vi må manne oss opp til å manne ned!

Hva med kvinnene?

29


GJESTESKRIBENT

Selvfølgelig ønsker vi forandring. Men den koster. Visst gjør det vondt når kapitalismen blir menneskelig.

30

Forandring fryktes Tekst: Kathrine Aspaas Journalist og siviløkonom

Jeg hadde en gang fast jobb. Som kommentator i Aftenposten. Den byttet jeg nylig ut med et frittgående arbeidsliv på kjøkkenet. Så her sitter vi - printeren min og jeg - og hører USAs president Barack Obama messe om ”change”. Jo takk, svarer vi. Vi har våre daglige morgenmøter og utveksler gjensidig omsorg. ”Har du det bra?”, spør jeg. ”Trenger du kanskje litt mer blekk?” ”Nei da”, svarer printeren, og kvitterer med en fin liten utskrift. Slik går dagene som selvstendig næringsdrivende. Jeg byttet bort bjellekua og fikk den nyfødte kalven igjen. Men som enhver veldressert nordmann tenker jeg at ”dette er så utfordrende at det må være sunt. Lærerikt. Karakterdannende, i det minste!” Uansett er det spennende å ha fått en liten kalv i huset. Så ung og søkende, med en myk, liten mule. Åpen for alt og klar for det meste. Jeg kaller henne Michelle – første­ damen.

Næring i livet Kathrine Aspaas, er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, med master i internasjonal politikk fra New School University i New York.

30

Det er forandring i høstluften. Alle snakker om den. Næringslivet arrangerer seminarer med titler som ”Finanskrise – hva nå?” – ”Ledelse for en ny tid” – ”Forandring­ en er din venn!”. Men den kjennes ikke alltid like vennlig når den kommer. Heller som den krevende venninnen som forventer at du utvikler deg – hele tiden. Noen merker henne allerede. Må skifte kontor. Lære seg nye ting. Får nye jobber. Nye kolleger.

Hun er smertefull på kort sikt. Håpefull på lang sikt. For i det store bildet peker det meste nå i retning av at vi er på vei mot en mer menneskevennlig form for kapitalisme. ”Naivt”, fnyser de tradisjonelle næringsinteressene. ”Kommunisme”, brøler snevert tenkende økonomer. ”Skummelt”, hvisker de mer fryktsomme blant dem. Likevel er vi på vei, og snart er vi mange nok – eller ved ”The tipping point”, som den prisbelønte ameri­ kanske journalisten Malcolm Gladwell skriver i boken ved samme navn. På samme måte som det amerikan­ ske folk sultet etter forandring under det amerikanske valget i fjor høst, er vi mange som sulter etter forandring i den globale økonomien.

Hjernen ikke alene Fremtidsforskerne har skrevet om det lenge. Den danske filosofen Rolf Jensen lanserte begrepet ”The Dream Society” for ti år siden. Det handler ikke om et utopisk samfunn der alle er snille, men om arvtageren til industrisamfunnet og kommunikasjonssamfunnet – om fremtiden. Ifølge Jensen er vi på vei bort fra det mekaniske skillet mellom kropp og sjel, og dette vil i stor grad påvirke lederskap og næringsliv. Den norske filosofen Dag Andersen tar denne tanken videre, og sier at vi står overfor store endringer av ikke-fysisk art. I boken ”Det 5. Trinn” fra 2003, forutser han langt på vei finanskrisen ved å hevde at det ligger innebygd i materialismen at den må overskride seg selv. Finansfokus 6-2009


”Emosjonell kapital er et begrep som ennå ikke er tatt i bruk”, skriver han, og gir oss dermed en byggesten til en ny type regnskap.

Snåsamannen på amerikansk Også i kapitalismens eget hjemland, USA, er den økonomiske forskningsfronten opptatt av det ikke målbare. Patricia Aburdene, en av verdens ledende fremtidsforskere, vier i boken ”Megatrends 2010” stor plass til fremveksten av en bevisst kapitalisme. Her påviser hun hvordan bedrifter som tar emosjonelle prosesser på alvor, gjør det bedre enn sine mindre utviklede konkurrenter. ”Letingen etter det spirituelle er den største megatrenden i vår tid”, skriver hun, og sikter til alt som dekker den menneskelige lengselen

etter mening, medfølelse, bevissthet og hjelpsomhet. Bedrifter som jobber for å inkludere de ikke direkte målbare størrelsene inn i produkter, ledelse og samfunnsansvar blir vinnere, hevder Aburdene. Man kan bli fremtidsoptimist av mindre.

Raus økonomi Men vi skal hjem igjen, for i Bergen sitter en annen tenkende sjel - siviløkonom Irene Nygårdsvik, og forsker på ”Raushetens økonomi”, som setter det dype menneskelige ønsket om å skape, i sentrum, fremfor pengene. Jeg har hørt henne forelese flere ganger, og kjenner meg inspirert og lettet over en siviløkonom og forsker som tør å trosse etablerte sannheter og gå sin egen vei.

FORSIKRING ER IKKE FOR LETTVEKTERE

Fremveksten av en bevisst kapitalisme lever selvfølgelig ikke i et samfunnsmessig vakuum. Den henger tett sammen med andre sterke trender. Som nye generasjoners fedres ønske om å tilbringe mer tid med barna sine - forståelsen av kultur som egenverdi - den økende respekten for psykologiske prosesser, som alt for lenge har gått under merkelappen ”­ irrasjonelle”. Så i stedet for å engste oss over at omsorg langt på vei er blitt en handelsvare, kan vi prise oss lykkelige over omsider å ha nådd et stadium som verdsetter emosjonell og psykologisk innsikt. Tilbake på kjøkkenet sitter kalven, printeren og jeg - fortumlet og inspirert av så mye endringsvilje - og gleder oss over å få være med på en ekte megatrend.

BI Forsikring tilbyr verdifull kunnskap som gir deg den faglige tyngden du trenger og som kundene etterspør. Vi tilbyr kurs, autorisasjoner og spesialseminarer. Alle våre kurs gir studiepoeng. Mer informasjon og påmelding på www.bi.no/forsikring BI FORSIKRING Telefon 46 41 00 11 forsikring@bi.no

TYNGDEN DU TRENGER

Finansfokus 6-2009

31


fagpolitisk forum

Streikerett, tvungen lønnsnemnd, IA-avtalen, overtidsbestemmelser og bruken av AFP i omstillingsøyemed, var noen av temaene som ble diskutert under paneldebatten på Fagpolitisk forum.

32

Streikeretten står Tekst og foto: Bjørg Buvik

Robert Eriksson, FrP, måtte først ut å flagge sitt syn på fagbevegelsen, streikeretten og tvungen lønnsnemnd. Og hva kunne han si i en forsamling med topptillitsvalgte i Finansforbundet. Jo: – FrP ønsker å ivareta inngåtte kollektive avtaler og vil ikke rokke ved

dem. FrP vil heller ikke svekke streikeretten, men se på hvordan den fungerer.

Streikerett og tvungen lønnsnemnd Jan Tore Sanner (H) sa han i utgangs­ punktet er tilhenger av streikeretten. – Men løsningene finnes gjennom dialog.

– Jeg forsvarer streikeretten, men det må være en klausul som beskytter liv, helse og sentrale samfunnsfunksjoner. Streik i finansnæringen vil være dramatisk. Et samfunn uten penger vil rammes hardt: ”Folk får ikke penger til å kjøpe mat”, dramatiserte Marianne Aasen (A). Dette utsagnet fikk mange av deltakerne i Fagpolitisk forum til å

Paneldebatten: YS-leder Tore Eugen Kvalheim, stortingsrepresentantene Marianne Aasen (Ap), Jan Tore Sanner (H) og Robert Eriksson (FrP). Aslak Bonde ledet debatten. 32

Finansfokus 6-2009


sentralt reagere kraftig - med tvungen lønns­ nemnd for Finansforbundet i 2006 friskt i minne. Den gang grep Regjerin­ gen inn med tvungen lønnsnemnd dagen før bankstreiken var et faktum. FNs internasjonale særorganisasjon for arbeidslivet - ILO - ga forbundet medhold i at det ble fratatt den reelle streikeretten av Regjeringen.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim hevdet at tvungen lønnsnemnd blir brukt alt for flittig av ­Regjeringen. Panelleder Aslak Bonde spurte panelet: – Neste gang får vel Finansforbundet starte streiken før det blir tvungen lønnsnemnd?

– Svaret er ja, kommer det kjapt fra Sanner. FrPs Eriksson, som gjerne vil være på lag og samarbeide med Sanner og Høyre, understreket at FrP har vært det partiet som har vært sterkest i mot tvungen lønnsnemnd.

Politikk og fagbevegelse FrP-politikeren brukte mye av sin tid på å gjøre sine hoser grønne i den YS-tilhørende forsamlingen. – Det er bra med en sterk og tydelig fag­ bevegelse, men det er uheldig med en politisk orientert fagbevegelse. Jeg har ikke noe i mot LO, men er i mot koblingen mellom LO og Arbeider­ partiet. Ikke uventet hevdet Marianne Aasen at fagbevegelsen sikrer et godt arbeidsliv. – Det er videre stort samsvar mellom LO og Arbeiderpartiet om de viktigste sakene, og jeg er godt fornøyd med samarbeidet. Kvalheim understreket at YS er politisk, men ikke partipolitisk. – Vi forsøker å finne støtte fra ulike partier i de sakene vi er engasjert i. Vi blir hørt, men med denne flertallsregjeringen opplever jeg at ”noen har snakket sammen” før YS kommer inn i rommet. – Vi legger ikke ut en rød løper for én organisasjon, men ønsker et godt samarbeid med alle arbeidstakerorgani­ sasjonene, konstaterte Sanner.

Et godt arbeidsliv Kvalheim stilte seg kritisk til FrPs arbeidslivspolitikk. Eriksson svarte at de ønsker å ivareta IA-avtalen i og med at Finansfokus 6-2009

33


fagpolitisk forum

34

den har forankring i trepartssamarbei­ det. Aasen vil heller ikke gjøre inngrep i IA-avtalen, men mente at det er store utfordringer med at så mange holdes utenfor det sosiale fellesskapet. – Store overskudd går dermed rett inn i trygdesystemet. – Garanterer Høyre for dagens sykelønnsordning, ville Kvalheim vite. – Høyre har forsøkt å stramme inn, men det har ikke vært noen suksess, innrømmet Sanner. I dag erkjenner vi at vi ikke får dette til, så derfor blir det ingen innstramming i ordningen med oss i posisjon. – Vi trenger sterke bedrifter for å få trygge arbeidsplasser, la han til. – Og vi ønsker større grad av fleksibilitet. I dag vegrer bedriftene seg for å ansette folk. Jeg ønsker flere midlertidige ansettelser og at vikarbyråene får større frihet. Høyre er

også åpen for å se om overtidsbestemmel­ sene kan gjøres mer fleksible. Bombe! – Fleksibilitet for hvem? Du får fleksibilitet til å høres svært så positivt ut, ble han møtt med fra flere i salen. Men FrP-politikeren likte å høre Sanners utsagn om overtidsbestemmel­ ser: – De ansatte må selv få bestemme hvor mye overtid de vil jobbe. – Nei, det er en helt feil vei å gå, sa Aasen. Det må i tilfelle være for de unge, spreke, uten barn. YS-lederen oppfordret sterkt til å verne om normalarbeidsdagen og sa et klart og tydelig nei til utstrakt bruk av midlertidige ansettelser og større frihet for vikarbyråene.

AFP i omstillingsøyemed – Hva med bedriftenes bruk av AFP? – Alt for mange bedrifter bruker AFP i omstillingsøyemed. I nedbeman­

ningsprosesser er dette et vanskelig dilemma. Hvem må gå, ung eller gammel?, spør Kvalheim Marianne Aasen hevdet at det er et systemproblem at AFP blir brukt til å kvitte seg med folk. – Det må helt klart lønne seg for bedriftene at 62-åringer står til de er 70. Men jeg har ingen oppskrift for hvordan man kan stimulere til dette. Sanner var mer optimistisk og trodde at bruken av AFP i omstillings­ øyemed var på vei ut. – Jeg mener vi opplever en holdningsendring til dette i erkjennelsen av at eldre besitter en stor kompetanse som er svært verdifull for bedriften. Og dere i finansnæringen jobber i en bransje som har vist at dere takler omstilling, avslutter han - kanskje i håp om å sanke en Høyrestemme eller to under høstens valg. 

Fagpolitisk forum Fagpolitisk forum er et politisk verksted for fremtidige utfordringer og en debattarena for representanter fra de geografiske avdelingene, bedriftsavdelingene og forbundsstyret. Det arrangeres årlig i de år det ikke holdes landsmøte. 26. og 27. august var nærmere 50 av de mest sentrale tillitsvalgte samlet til årets Fagpolitisk forum på Gardermoen.

34

Finansfokus 6-2009


– For å unngå flere finanskriser, må vi rette fokus på reguleringene. Alt burde være ulovlig med mindre det ikke allerede er tillatt. Finansproduktene må testes og reguleres på samme måte som alle andre produkter, hevder Sony Kapoor.

Finansmarkedet

må reguleres på nytt Tekst og foto: Bjørg Buvik

Kapoor har ingen tro på markedets selvoppryddende kapasitet lenger. Derfor mener han at det er behov for nye og effektive overnasjonale reguleringer for å unngå fremtidige finansielle kriser. – Det er solgt alt for mange kompliserte produkter. Aktørene bestreber seg på å utvikle stadig mer innviklede produkter som det er vanskelig å kopiere av andre. Og siden alt er tillatt i dag dersom det ikke er eksplisitt forbudt, så konstruerer finansielle oppfinnere produkter som tilsynsorganene ikke kan regulere før produktene allerede er etablert i markedet, sier Kapoor. Det er ikke finanssektoren i seg selv det er feil med. Men råtne epler finnes overalt. Hvis alle aktørene gjør akkurat det samme, så vil alle være med på oppturen, og selvsagt også på nedturen. Så enkelt er det, ifølge Kapoor.

Søk om godkjenning Finanssektoren bygger mer på tillit enn andre bransjer. – Du ville aldri kjøpe en

bil uten å teste den først. Men du kan ikke teste langsiktige finansielle produkter som forsikringer og pensjoner. Du kan heller ikke bytte finansielle produkter om du etter en tid er misfornøyd, slik du kan med andre produkter. Finansielle produkter kjøpes på tillit. Konsekvensene av kjøpet har svært langvarige konsekvenser. Derfor er det viktig med et mer transparent system med enklere produkter. Kapoor understreker at vi ikke tillater at en ny medisin frigis for salg før vi vet at den er sikker. Finanssektoren burde ta lærdom av dette. De som ønsker å introdusere et nytt finansielt produkt, burde søke om godkjenning før de tillates å selge det, mener Kapoor.

kompliserte produkter, men dere har et sosialt ansvar og mulighet til å ringe med varselklokken. – Det er utrolig viktig å bevare sin integritet og kunne se sin mor i øynene etter endt arbeidsdag, avslutter Kapoor. 

Ikke la dere presse – Hva kan den ansatte eller fagforeningen gjøre for å hindre kommende kriser? – Finansansatte må bli mer ansvar­ lige og kompetente. Ikke la dere presse til å selge produkter dere ikke skjønner rekkevidden og konsekvensene av. Jeg ser problemer med høye bonuser og lønninger knyttet opp mot salg av

Sony Kapoor – Min åpningsreplikk er også denne gangen at jeg tidligere jobbet for Lehman Brothers… Da konkursen ble kjent i september i fjor, ringte min far meg og spurte om jeg hadde noe med dette å gjøre, innleder Sony Kapoor sitt foredrag på Finansforbundets Fagpolitiske forum. I dag er Kapoor Executive Director i think-tank ”Re-Define” og rådgiver for Verdensbanken, FN og nasjonale regjeringer i G20-landene.

Finansfokus 6-2009

Enklere ­produkter: –­ Vi må bort fra kombinasjonen av kompliserte produkter og høye bonuser og høye lønninger, sier Sony Kapoor. 35


fagpolitisk forum

– Dette har vært den hardeste nedturen i global økonomi siden 1945. Hvordan kunne det skje?, spør Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First S ­ ecurities.

36

Det vil skje igjen Tekst og foto: Bjørg Buvik Illustrasjon: Shutterstock

Harald Magnus Andreassen gir svar til deltakerne på Fagpolitisk forum: • Finansnæringen fikk gå fri og gikk seg bort. Som normalt. Det var ille. • Låntakere skjønte ikke hva de gjorde. Som normalt. Ille. • Sentralbanken så feil vei og holdt renten for lav for lenge. Ikke unormalt. Ille.

• Ratingbyråene så ingenting før det var for sent. Som normalt. Ille. • Kredittilsyn og politikerønsker var ikke spesielt smarte. Ikke unormalt. Ille. • Asia og Opec sparte mer enn andre hadde godt av å låne. Ikke normalt. Uflaks. • Nå må myndigheter og skattebeta­ lere rydde opp. Som normalt. Ille. Enden kan være nær, men er det neppe, konkluderer Andreassen etter sin opplisting. Ifølge sjeføkonomen er finanskrisen et samfunnsproblem og en kombinasjon av flere uheldige omstendigheter med mange ulike aktører. Alle var ikke skurker, mange visste ikke bedre. – Ikke tro at krisen skyldes kompliserte og strukturerte produkter. Det er menneskene som har feilet, konstaterer Andreassen.

Krisen over for vår del Drømmer: – I perioder glipper det for oss mennesker, og drømmene våre blir så behagelige at vi fortrenger sunn skepsis. Og finansfolk drømmer minst like mye som andre, sier Harald Magnus Andreassen. Her i samtale med forbundsleder Jorunn Berland. 36

Historien viser at det skjer bankkriser hvert tiende år, men alle er ikke like alvorlige. Hva pleier vi ofte å se før det sprekker? – Vi må se etter høye eiendomspriser og høye aksjekurser i de frie kapitalmarkedene. Videre må vi ha et øye på rask gjeldsvekst og fall i

den private sparingen. Tiltakende lønnsvekst og store underskudd i utenriksøkonomien er også et varslingssignal, hevder Andreassen. I og med at kredittmarkedene begynner å fungere igjen etter politikernes inngripen, er finanskrisen over for vår del, skal vi tro Andreas­ sen. Han konstaterer at fallet i bruttona­ sjonalproduktet for Fastlands-Norge er større enn i sysselsettingen. – Dette bør ikke bedriftene leve med, de burde kutte i bemanningen og det mye, fastslår han. Finansfokus 6-2009


Betinget ­optimisme

Ikke skyld på krisen

Ingen pølsebod

Norske husholdninger begynte å redusere bruken av penger allerede i 2007. Husholdningene hadde brukt alt for mange penger før 2007 og derfor bremset de opp. Folk ville heller ikke låne penger. Nå er husholdningsøkonomien rehabilitert, og renten er på et historisk lavt nivå. Hus-, bil- og båtkjøpene har gått opp. – Alt for mange skylder på den globale krisen, men det er neppe den som har skylden for nedturen i norsk økonomi i dag, hevder Andreassen og legger til: – Det blir ingen ekstrem krise i Norge, og derfor kan vi ikke beholde en ekstrem lav rente.

– Vi har lært lite av dette. Grenseover­ skridende finans er ikke så enkelt som vi trodde, og dette vil skje igjen. Markedene fungerer ikke alltid som lærebøkene forteller. Banker er ikke pølseboder. Samfunnet er avhengig av dem, derfor må banker og finans reguleres strengere enn pølseboder. Vi vil ganske sikkert finne nye måter å gå konk på, men vi kan redusere risikoen og begrense skadevirkningene, avslutter han og peker på to viktige elementer: Myndighetene må etablere et bredt stabilitetsansvar og finansinstitusjo­ nene må sørge for stor egenkapital. 

Finansfokus 6-2009

– Det er tegn til bedring i den internasjonale økonomien, og det er en mer stabil utvikling i finansmarkedene. Her i landet er arbeidsledigheten mindre enn fryktet. Nedgangen i eksportverdien flater ut og aksjekurser og råvarepriser har tatt seg opp. Videre er det en økt optimisme i husholdnings­ sektoren, og forbruksveksten og boligprisene har tatt seg opp. – Derfor er det grunn til betinget optimisme, selv om det fortsatt er en viss usikkerhet, sier statssekretær Henriette Westhrin. Hun forteller at per august i år var det lånt ut 203 milliarder av de 350 milliardene staten la på bordet i bytteordningen i fjor. – Vilkårene for å delta i bytteordningen er fortløpende justert med sikte på at flere skulle komme inn under ordningen. For tiden er det høye budvolumer og stor interesse for å være med, legger hun til. – Bytteordningen har virket etter sin hensikt. Den har bedret bankenes finansieringssituasjon, redusert påslagene i pengemarkedet og aktiviteten i pengemarkedet har kommet i gang igjen Statens finansfond og Statens obligasjonsfond har hver en ramme på 50 milliarder kroner. Statens finansfond skal bidra midlertidig med kjernekapital for å styrke bankene og sette dem bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet. Statens obligasjons­ fond skal investere i norske obligasjo­ ner, med sikte på å bygge tillit og dempe finanskrisens negative virkninger på tilførsel av kreditt. – Det er god grunn til å tro at opprettelsen av fondene har virket positivt for finansmarkedene og for norsk økonomi, avslutter Westhrin.  37


lokalt

Frokostmøte om fremtiden

Fremtiden fenger: Mange ville høre Camilla Tepfers’ budskap om fremtiden.

Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Nærmere 100 medlemmer fant veien til Finans­forbundet en tidlig september­ morgen for å høre Camilla Tepfers fra rådgivnings- og analyseselskapet inFuture fortelle om fremtiden i finans. Hun tok deltakerne med på en spennende reise der teknologi og

Mobil fremtid: – Nye tjenester på mobiltelefonen vil revolusjonere morgendagens finansnæring, sier Camilla Tepfers, tidligere leder av DnB NOR ­Innovasjon. 38

innovasjon kort og godt vil revolusjo­ nere den måten finansnæringen arbeider på mot kundene. – 500 000 kunder vil bytte eller vurderer å bytte bank. 150 000 har allerede gjort det. De yngste kundene er de minst lojale. Med Bank ID på mobilen kan du nå skifte bankfor­ bindelse i løpet av sekunder. Nå bygger telecombransjen opp mobile finans­ løsninger som vil bli en kraftig utford­ ring til hvordan finansnæringen kan betjene kundene i tiden fremover, fortalte Tepfers. Hun pekte på at det er fire trender som vil forme fremtidens finansnæring. For det første vil verden bli mye mer basert på gode tjenester på mobiltelefonen. For det andre vil data mellom ulike aktører bli koblet sammen på en helt annen måte enn i dag. Dernest vil det bli utviklet en helt ny type universalkonto som blir skreddersydd for ditt behov. Endelig vil hver kunde få ny type medlems­ kort med et vidt spekter av tjenester der du også får vite hva andre smarte kunder gjør.

Tjenestepensjons­ avtalene i forhold til ny folketrygd Hvordan blir tjenestepensjonsavtalene i forhold til ny folketrygd? Det var temaet for en workshop som ”Tariffråd salg” holdt i september. Målet med samlingen var å finne fram til hva Finansforbundet kan gjøre for å sikre best mulige rammebetingelser for dagens tjenestepensjonsavtaler ved overgang til ny folketrygd fra 1. januar 2011. Petter Teigen fra sekretariatet, som skal representere forbundet i Banklov­ kommisjonens arbeid med tjeneste­ pensjoner holdt en innledning. Banklov­ kommisjonen skal levere sin utredning rundt tjenestepensjonsordningene til våren. Mange spørsmål er fortsatt uavklart og møtet i Tariffråd salg var bare en innledning til det som må utredes og tas stilling til. Forbundsstyret vil ha pensjon på agendaen framover og beslutte hva Finansforbundet anser som det viktigste for medlemmene ved overgang til ny folketrygd. Møtedeltagerne konkluderte med at det er nå det er viktig å komme på banen for å ha innflytelse på det endelige resultatet. Atle Gullestad og Arnt-Einar Litsheim fra sekretariatet deltok også i møtet.

Tariffråd salg: På bildet ser vi Trond Christiansen, Roger Warud, Jørn O. Kvilhaug, Ingar Brotnov, Erik Haug Hansen, Tor Haugom og Helge Meen. (foto: Bjørg Buvik) Finansfokus 6-2009


Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Finansforbundet er en av fire eiere av Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR). Det er jeg stolt av. Autorisasjonsordningen skal ha ”høy legitimitet og troverdighet hos myndigheter, publikum og i finansbedriftene.”

Autorisasjon bidrar til yrkesstolthet Hva betyr så det? Jo, å være autorisert skal være et kvalitetsstem­ pel. En autorisert finansiell rådgiver er bevisst sin egen dyktig­ het og betydning for kunder, egen bedrift og bransjen. Og ikke minst STOLT av yrket sitt. Autorisasjonen er ikke selskapsspesifikk og skifter du arbeids­ giver beholder du selvsagt autorisasjonen. Det er merkelig at arbeidsgiver ofte fokuserer på de som ikke greier eksamen, de som ikke ønsker å autorisere seg og lignende. Hva med å snu dette, og i stedet feire, verdsette og belønne de som lykkes? Mestringsfølelsen de ansatte opplever vil bidra til å styrke yrkesstoltheten. Jeg utfordrer også dere tillitsvalgte: Stå frem og vær gode ambassadører for autorisasjonsordningen. Kompetanse og ansvar er viktige komponenter i yrkesstolt­heten. Å vite at man er dyktig, kompetent og representerer kvalitet gir visshet om at man er med på å: - sikre kunders økonomiske fundament - skape et godt omdømme for egen bransje -ø  ke arbeidsgivers tillit og derav rådgiverens handlingsrom i rådgivningsarbeidet.

Vibeke Ulvin, nestleder

Fagrådet og styret i autorisasjonsordningen vil kontinuerlig ­utvikle og foredle autorisasjonsordningen og sikre kvalitet i alle ledd til beste for AFR-kandidatene, eierne og publikum. ­Arbeidsgiverne må tilrettelegge og sikre gode studieforhold, slik at alle kommer gjennom nåløyet. Autorisasjonsordningen er tuftet på den tidligere sertifiserings­ ordningen som ble gjennomført i den enkelte bedrift. Denne ordningen var også et resultat av et samarbeid mellom de som i dag eier ordningen. Flere tillitsvalgte i Finansforbundet har etterlyst en felles ­autorisasjonsordning for forsikringsansatte. Det er i dag ulike autorisasjoner og sertifiseringer, noen i regi av selskapet, andre av BI. Nylig ble det etablert et samarbeid og utarbeidet felles retningslinjer for sertifisering, men gjennomføringen skjer i det enkelte selskap. Slik startet det for bank og i dag har vi en felles ordning. Har vi nå tatt første steget i retning av en tilsvarende ordning for ­forsikring? Finansforbundet er representert i styringsgruppen og vil jobbe for å samle alle under en felles ordning.

Den som behersker krevende oppgaver, og utfører sitt arbeid med trygghet vil finne glede, mening og tilhørighet i arbeidet. Å være autorisert finansiell rådgiver betyr at man har dokumentert at man er skikket til å fylle sin funksjon. Man kan med rette føle yrkesstolthet.

Finansfokus 6-2009

FINANSFORBUNDET er et fagforbund med 38 000 medlemmer ansatt i bank, forsikring, finansiering og IT. Forbundet er en dominerende aktør i finansnæringen og ivaretar medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og arbeidsmiljømessige interesser.

Forbundets politiske prioriteringer: • Styrke - til å påvirke • Kompetanseheving - for fremtiden • Trygghet - gjennom alle endringer

Finansforbundet er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes­organisa­sjonenes Sentral-­forbund (YS), Nordiske Finans­ans­attes Union (NFU) og Union Network International (UNI).

Finansforbundets visjon: Med grep om fremtiden. www.finansforbundet.no

39


utsyn

utsyn

utsyn utsyn utsyn

utsyn

utsyn

utsyn utsyn

utsyn

utsyn

utsyn utsyn

Tekst: Gisle Salem Foto: Shutterstock

Fornyet tillit til Barroso

Europaparlamentet har godkjent Jose Manuel Barroso som kommisjonspresident for en ny femårsperiode. 382 representanter stemte for et fornyet mandat, mens 219 gikk imot. Medlemslandene kunngjorde sin støtte til presidenten allerede i juni. I sitt program for de neste fem årene legger Barroso vekt på å bekjempe sosial dumping og å fremme et mer transparent og effektivt EU.

117 amerikanske banker stengt

Siden finanskrisen brøt ut har amerikanske finansmyndigheter stengt 117 banker og ytterligere 150 – 200 banker risikerer ifølge en analytiker på Wall Street å måtte stenge de neste 12 månedene. Det melder Nyhetsbrevet Finans som utgis av det danske Finansforbundet.

Flere selvmord

Finanskrise og stadig større press på de ansatte fører til selvmord i Frankrike. I løpet av ett og et halvt år har 22 France Telecom-ansatte begått selvmord. Nylig hoppet en 32 år gammel kvinne ut av vinduet i fjerde etasje etter et møte. Fagfore­ ningen mener de grusomme tallene skyldes høyt arbeidspress og omorganisering. I tillegg til de 22 selvmordene har det også vært ytterligere 13 selvmordsforsøk.

Nytt storforbund i Finland?

Det finske Finansforbundet med 31 000 medlemmer tar opp igjen samtalene om et bredere samarbeid og kanskje en sammenslåing med et par andre fagforbund. Det første initiativet til et nytt finsk storforbund i tjenestesektoren kom i november i fjor. Men samtalene med forbundene Tjänste­ mannaunion med 124 000 medlemmer, Erto med 28 000 medlemmer i servicenæringen og Mediaunionen med 2700 medlemmer strandet i mai i år på grunn av tidsnød.

Stikker etter bonus-nekt

En stor gruppe ledende bankfolk har sagt opp jobbene sine i den franske storbanken Société Générale for å begynne for seg selv. De slutter etter politisk press for å få bankene til å begrense bonusutbetalinger. Gruppen på 30 erfarne bankmed­ arbeidere vil i stedet opprette sitt eget firma for forvaltning av hedgefond. De har støtte fra et privat amerikansk finansforetak, skrev den britiske forretningsavisen Financial Times 40

Finansfokus 6-2009


innblikk

innblikk

innblikk innblikk

innblikk innblikk

innblikk

innblikk

innblikk

innblikk innblikk

innblikk

Tekst: Bjørg Buvik

Her er banken CAREs viktigste metode for å hjelpe kvinner er mikrofinans, en metode CARE kaller for spare- og lånegrupper. Prisen for å opprette en slik gruppe er 5000 kroner. Under Fagpolitisk forum oppfordret forbundsleder Jorunn Berland deltakerne til å etablere en spare- og lånegruppe. Mange puttet penger i den blå sparebanken. Finansforbundet Oslo Akershus tok oppfor­ dringen på sin egen måte og etablerte sin egen spare- og lånegruppe ved å gi 5000 kroner.

Den blå banken

Spare- og lånegruppene er små lokale sparebanker hvor 15 – 30 kvinner går sammen og sparer et lite beløp hver uke eller måned. Gruppen får opplæring og hjelpes til å lage egne regler og velge styre. På denne måten får kvinnene tilgang til å spare egne penger, låne av hverandre og tegne forsikring.

Endringer i forbundsstyret Espen B. Larsen, Sparebanken Hedmark, og Svenn Jensen, sekretariatsansattes representant, har av ulike grunner trukket seg fra forbundsstyret. Endringene skjedde mandag 31. august. Espen B. Larsen var møtende varamedlem til forbunds­ styret. Ifølge valgene som ble gjort på forrige landsmøte, rykker Pål Adrian Hellman (bildet), Nordea, opp som nytt møtende varamedlem. Petter Teigen (bildet), spesialrådgiver ved sekretariatet, rykker opp som ny representant for de ansatte.

Den blå banken er en liten kasse med tre hengelåser. Fire av gruppens medlemmer styrer kassen, tre med hver sin nøkkel og den fjerde oppbevarer selve kassen. Alle må være til stede for at banken skal kunne operere. I de landene som får nyte godt av dette, bruker kvinnene pengene til det de trenger mest: skolegang for barna, legehjelp og transport til sykehuset til seg selv og familien. Hver dag hjelper CAREs spare- og lånegrupper tusenvis av kvinner med å realisere sine drømmer og fremtidshåp. – Vi gjør det fordi kvinner rammes hardest av fattigdom, sier Marte Gerhardsen, generalsekretær i CARE. Hun informerte deltakerne på Fag­politisk forum om CAREs arbeid og høstens TV-aksjon.

Petter Teigen

Pål Adrian Hellman

(foto: Jarle Nyttingnes)

(foto: Dag Ivarsøy)

Vervekampanjen

I løpet av siste vervekampanje (fra 27. juli og ut august) fikk forbundet 99 nye medlemmer. De nye medlemmene kommer fra hele organisasjonsområdet. Det er ingen bedrifter eller områder som skiller seg ut. Hittil i år har forbundet fått 1312 medlemmer totalt. Men det er ingen grunn til å avslutte verve­aktiviteten. Det er mange fine premier å hente og det er fortsatt mange uorganiserte i bedriftene. Glade giverhender: Flere av deltakerne på Fagpolitisk forum la penger i den blå sparebanken. Banken tok ikke kort, men deltakerne fikk oppgitt et kontonummer for å fylle opp til 5000 kroner. Finansfokus 6-2009

For å holde forhandlingsstyrken oppe både lokalt og sentralt, er det viktig å være mange medlemmer. 41


medlemsfordeler

medlemsfordeler medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

Tekst: Kjersti Aronsen Foto: Avis

Lei en bil - få rabatt! Trenger du leiebil for noen dager eller kanskje et par måneder? Gjennom Avis Bilutleie kan du leie både personbiler og ulike nyttebiler for en kortere eller lengre periode til rabattert medlemspris. link til YS Medlemsfordeler, hvor du finner både infor­ masjon om leieavtalen samt leieskjema. TELEFON: Du kan også ringe Avis reservasjonskontor på tlf. 815 33 044. Husk å oppgi YS’ rabattnummer: AWD nr. X199101 ved telefonhenvendelse.

YS har inngått en avtale på leiebiltjenester med Avis Bil­ut­ leie, som er Norges største bilutleiefirma. Avtalen om­fatter hele Avis’ bilflåte, fra personbiler til vare-/lastebiler og ­minibusser. Utvalget er spesielt stort når det gjelder ­nyttekjøretøy. Du kan leie alt fra en liten varebil til små­ pakker, store lastebiler til flytting, 6 seters kombinertbiler, 9 seters flerbruksbiler eller 16 seters mini-busser. Disse ­bilene kan som regel kjøres med „vanlig“ førerkort med unntak av minibusser som krever utvidet førerkort. Avis har over 500 biler i kategorien nyttekjøretøy over hele landet. Avtalen gjelder for alle YS-medlemmer med gyldig med­ lemskap, og denne medlemsfordelen kan benyttes i ­tjeneste eller privat. Avtalen omfatter både Norge og verden for øvrig.

HVORDAN BESTILLE?

INTERNETT: Du kan bestille leiebil direkte på nettet. På forbundets nettsider, under Rabattavtaler, ligger det

• Gjensidige forsikringer • Gjensidige banktjenester • YS Medlemskort • Choice hotellavtale

• Esso drivstoffavtale • Avis Bilutleie • Hytter i Homborsund • Karriereutvikling

Det anbefales å kontakte Avis reservasjonskontor i ­følgende leieforhold: –B  estilling av nyttekjøretøy som vare-/lastebil eller ­minibuss. –M  iniLease; leieforhold fra 31 dager til 36 måneder. Leier du bil i utlandet i fire dager eller mer, vil du få gunstige feriepriser ved bestilling via reservasjonslinken ovenfor.

BETALING

Bruk av leiebil gjennom YS-avtalen, er et forhold ­mellom Avis og den enkelte leietaker. Leien betales av leietaker med gyldig kredittkort eller Avis-kort. For dem som trenger leiebil ofte, kan det anbefales å søke om Avis Preferred-kort eller Avis Kundekort. Det forenkler bestillingsrutinene, samt sikrer rett profil og rabatt til enhver tid. Disse kortene utstedes kostnads­ fritt. Ønsker du å vite mer om Avis’ kortprogram, se YS Medlems-fordeler (som nevnt over) eller kontakt Avis kortavdeling, tlf. 66 77 11 33.

• Kurs og arrangementer • Juridisk bistand • Medlemsmagasinet Finansfokus • Gudbrandsdal Energi strømavtale

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler 42

Finansfokus 6-2009


medlemsfordeler

medlemsfordeler medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

Tekst: Kjersti Aronsen

En hjelp hvis du kolliderer Det er fort gjort å komme opp i en situasjon hvor det oppstår skade når du kjører bil. Da er det viktig å vite akkurat hva du skal gjøre – og sikre alle bevis.

Er du helt sikker på hva du skal gjø­ re hvis du skulle kollidere eller komme opp i en situasjon hvor bil eller kanskje til og med personer skulle bli skadet? Er du sikker på at du har alt du trenger for å sikre de nødvendige bevisene hvis ulykken skulle være ute? Husk at det å kunne dokumentere det som har skjedd i en kollisjon kan være helt avgjørende både for an­ svarsforholdet og det påfølgende skadeoppgjøret.

Enkel mappe

Som medlem i Finansforbundet – og forsikringstaker i Gjensidige – kan du nå få kjøpt en liten mappe som inneholder det du trenger hvis du skulle bli innblandet i en kolli­ sjon; kamera med blitz, målebånd, kritt, penn, og skademeldingsskje­ ma. I tillegg finner du en kort in­ struksjon som forteller deg hva du skal gjøre, slik at du blir herre over situasjonen og gjør de riktige tin­ gene på skadestedet. Mappen koster ordinært kr 119,pluss porto. Vi selger den for kr 75, inklusiv porto. Det er en billig trygghet. Tilbudet omfatter alle medlemmer i Finansforbundet som har minst én forsikring i Gjensidige eller tegner en ny forsikring før kjøp av mappen. Finansfokus 6-2009

Slik gjør du

Hvis du ønsker å benytte dette tilbudet logger du deg inn på www.finansforbundet.no/rabatt­ avtaler. Der finner du mer infor­ masjon og link til bestillings­s­kjema.

Produktet selges gjennom Sikker­ hetsbutikken til Gjensidige, men for å få rabatten må du bestille via Finansforbundets nettside.

Kjør forsiktig - uansett! 43


B-PostAbonnement Husk ĂĽ melde adresseendring til sekretariatet

Returadresse: Finansforbundet Boks 9234, Grønland 0134 Oslo


Finansfokus 06/09