Issuu on Google+

FINANS FOKUS Magasin for Finansforbundet

nummer 3 – 2013

• Pluss og Sør fusjonerer • Nets ser mot Europa • Digital lokalbank • Solide banker?

Tema:

Fremtidens betalingsformidling


KOMPETANSE

– fremtidens største konkurransefortrinn

BI Bank og Forsikring er en felles tilbyder av kurs og kompetanse innen fagområdene bank, finans og forsikring! Vårt fremste kjennetegn er kombinasjonen av faglig tyngde og relevans for studentene.

Kurstilbud med oppstart høsten 2013 Bank og finans • Credit Management • Etiske utfordringer i finansnæringen • Forkurs i finans (nettbasert kurs) • IT i kredittstyring • Kreditt- og depotjus • Kredittvurdering I • Kredittjus • Plasseringsrådgivning • Privatøkonomi med jus del I • Privatøkonomi med jus del II Forsikring • Bedriftsforsikring – skade • Brann- og kombinert forsikring privat • Etiske utfordringer i finansnæringen • Forsikringsmegling • Innføring i forsikring • Innføring i forsikringsjuridiske fag • Introduksjon i forsikring (nettbasert kurs)

• • • •

Påbygging for AFR-autoriserte Regelverk for finansiell rådgivning Risikostyring og kreditt Økonomi og ledelse

Autorisasjonskurs bank og finans • Veien til kunnskapsprøven AFR • Forberedelse til kunnskapsprøven AFR (nettbasert kurs) • Faglig oppdatering AFR (nettbasert kurs)

• • • • • • • •

Motorvognforsikring Norsk og internasjonal forsikring Personforsikring Personskadeoppgjør, del I Privat tjenestepensjon Reise- og ulykkesforsikring Risk Management Skadeoppgjør Motorvognforsikring del A

Kontakt oss for veiledning eller se våre nettsider: Telefon 46 41 00 11 bankogforsikring@bi.no www.bi.no/bankogforsikring

TYNGDEN DU TRENGER


innhold

20

22 10 TEMA: FREMTIDENS BETALINGSFORMIDLING Teknologien blir stadig bedre og billigere og er i ferd med å endre alt innen betalingsformidling. IT-giganten Evry har utviklet Facebank slik at du kan betale dine regninger på Facebook. Dette er bare en av flere nyheter som ble presentert på konferansen Betalingsformidling i Trondheim. Bildet viser adm.dir. Paul Chaffey i Abelia, en av foredragsholderne på konferansen.

30 FINANS FOKUS Magasin for finansforbundet

4 18 19 26 27 34 39 40 41 42 43

nummer 3 – 2013

Meninger

• Pluss og Sør fusjonerer • nets ser mot europa • Digital lokalbank • Solide banker?

20

TIL SENGS MED FIENDEN

22

INTERVJUET: KONSERNDIREKTØR FRODE ÅSHEIM, NETS

28

SNÅLE TIDER I LOKALBANKENE

30

SOLIDE NOK BANKER?

Lokalt Kronikk Karriere Gjesteskribent Arbeidsrett YS Utsyn

Tema:

freMtidens betalingsforMidling

Forsiden: Mobilen blir størst innen betalings­ formidling.

Innblikk Medlemsfordeler Aktivitetskalender

FINANS

Norges femte største norskeide bank er under planlegging. De to gamle konkurrentene Sparebanken Sør i Arendal og Sparebanken Pluss i Kristiansand ønsker å fusjonere. Nå skal de forene sine krefter til beste for kunder, ansatte og eiere.

Også Nets utvikler nye og spennende løsninger innen betalingsformidling. I løpet av dette året vil de tilby elektronisk lommebok. Samtidig retter de blikket utover i Europa på utkikk etter mulige oppkjøpskandidater. Målet er å bli blant de største aktørene innen betalingsformidling i Europa.

Lokalbankene ligger ikke på latsiden i den teknologiske utviklingen. SpareBank 1 Telemark er ikke bare på fornavn med kundene, de er også på Facebook. Nå lærer de opp kundene til å bruke bankens digitale løsninger.

I dag hersker det bred enighet mellom finansnæringen og myndighetene om at det er nødvendig med regulering. Men på Finansnæringens dag kom det frem at det ikke er fullt så stor enighet om hvor langt reguleringene skal gå.

F O K U S Magasin for Finansforbundet

03/13 14. årgang ISSN 1502 - 0053

Merkur-Trykk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

Finansfokus 3-13 

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen og Nina Skalleberg Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 24. april 2013

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 03040, faks: 947 63 419 Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Stavangergata 23, 0467 OSLO Tlf: 934 51 491 e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Godkjent opplag: 38 892 Forside: Shutterstock

3


meninger

Takk og farvel

D

et går nesten ikke en uke uten at finansnæringen annonserer nye planer for nedbemanning. Nedbemanningene kommer i tillegg til dem som allerede er vedtatt. Hvor mange arbeids­ plasser blir det igjen til slutt? Er det egentlig noen framtid i finans? Nedbemanningene vi nå ser er de største siden bankkrisen på 1990-tallet. Den gang var det rene oppsigelser. Nå er det i store trekk såkalt frivillige avtaler som gjelder. Den ansatte sier selv opp stillingen, mot et sluttvederlag. DNB er en av bedriftene som har gått ut med tilbud om sluttpakke til alle. De med lengst ansiennitet og alder, og som svarer raskest, kan få en sluttpakke på inntil tre årslønner. Sluttpakkene er gjerne resultat av en iherdig innsats fra de tillitsvalgte. Nedbemanningene skjer i en tid da bedriftene i næringen leverer rekordresultater. Lederlønning­ ene øker. Nedbemanningene skjer også i en tid da det stilles stadig strengere krav til reguleringer i finansnæringen. Det er et lite paradoks her: De reglene som Finansdepartementet foreslår innført fra 1. juli er allerede oppfylt når det gjelder kravet om kjernekapital. Riktignok skal kravene trappes gradvis opp, men hva når bankene er solide nok? Hvorfor må mange gå i finansnæringen? Nye krav til kapitaldekning blir brukt som en del av argumentasjonen. Det er uforståelig at bedriftene gjennomfører store nedbemanninger før de vet hvordan det nye regelverket blir. Det er lettere å forstå at bedriftene må tilpasse seg endret kundeatferd. Ny teknologi snur opp ned på alt. Spesielt innenfor betalingsformidling, som er hovedtema i denne utgaven, Nå er det på tide å bremse nedbemanningene. Ingen vil være tjent med at verdifull kompetanse, bygget opp over tiår, blir utradert med et pennestrøk. Derfor må noen våge å si fra. Nok er nok.

Tillitsvalgt – en karrierevei? Som sentral tillitsvalgt har jeg stilt meg spørsmålet: "Hvorfor er det ikke større konkurranse om å bli valgt?" Selv har jeg hatt gleden av å være både deltids- og heltidstillitsvalgt i Finansforbundet. Vervet har gitt meg gode ut­viklingsmuligheter og mye «learning by doing». Nå griper jeg pennen fatt for å reklamere litt rundt rollen tillitsvalgt. Det finnes ikke noen fasit for hvordan en person skal være for å bli en dyktig ­tillitsvalgt. Som utgangspunkt mener jeg at det er naturlig at den aktuelle lykkes i egen jobb før en påtar seg tillitsvervet. ­Lykkes en i egen jobb er sannsynligheten også større for at ledelsen vil lytte til deg som tillitsvalgt. Mer enn det vanskelige Mange ansatte er av den oppfatning at det å være tillitsvalgt bare handler om å støtte kolleger i krevende omstillingsprosesser og liknende. Heldigvis skal vi være der for medlemmene når de opplever vanskelige situasjoner, men rollen omfatter mye mer. Tillitsvalgtes viktigste oppgaver er: • Å ivareta de ansattes rettigheter og ­interesser • Å beholde, utvikle og forbedre rettighetene gjennom bedriftsavtaleforhandlinger

• Å forhandle med ledelsen og bidra til at bedriften når sine mål Påvirker sluttresultatet De tillitsvalgte skal sammen med ledelsen gjøre sitt beste for å skape et godt samarbeid innad i bedriften. Dette kan i enkelte saker være utfordrende. God relasjonsbygging fra sak til sak gjør at den tillitsvalgte likevel ofte har stor innflytelse på sluttresultatet. Utfordringen ligger i at mye av det arbeidet vi tillitsvalgte gjennomfører, er av en slik art at vi ikke får «æren» for resultatet. Det er noe vi lærer oss å leve med, så lenge vi får være med i drøftingene før beslutningen fattes. Noe for alle livsfaser Dagens tillitsvalgte rekrutteres blant ­medlemmer i alle aldre og livsfaser. Det er positivt at mange unge velger å stille som kandidat til vervet fordi de ser det som en unik mulighet til å få innblikk i bedriften. Likeledes ser de verdien av å ha tillitsvalgt­ erfaringen med seg videre i karrieren. Faktum er at det ofte er et pluss å ha en CV som forteller at du har vært tillitsvalgt. La

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Twitter: @finansfokus Facebook: Finansforbundet Tips: 900 79 547

4

Finansfokus 3-13


meninger

Kvalitet i alle ledd meg også ta med at mange av Finansforbundets tillitsvalgte har stilt seg til disposisjon fordi de ønsker å ha inn­ flytelse på utviklingen av egen arbeidsplass. Det er meget bra, og noe som kommer alle medlemmene til gode. To karriereveier Karriereveiene i bedriften og i fagforeningen – er de veldig ulike? I utgangspunktet ikke. Begge steder handler det om å være knallgod på prioriteringer og vise hva man står for. Finansfor­ bundet er tjent med å ha erfarne tillits­ valgte. De har høy kompetanse innenfor områder som forhandlingsevne, lov og avtaleverk. De har gode kommunikasjonsegenskaper. Dette kan høres voldsomt ut, men det fine er at den enkelte gis god mulighet til egenut­ vikling gjennom tillitsvalgtarbeidet. Flere tillitsvalgte er gode kandidater til ulike lederposisjoner i bedriftene. Vi har mange ledere i dagens finansnæring som har erfaring som tillitsvalgt. Uten tillitsvalgte stopper forbundet Uten tillitsvalgte stopper Finansfor­ bundet! Ja, det er en sannhet. Vi må ha medlemmer som er villige til å drive forbundet. Unge tillitsvalgte er spesielt velkomne, nettopp fordi de speiler fremtidens finansansatte. Dyktige unge tillitsvalgte må slippe til både som ledere og utvalgsmedlemmer. Det er

Skriv leser­innlegg

viktig å gi dem ansvar. Personlig er jeg opptatt av å ha strukturer som sikrer ungdommen mulighet til å få en karriere innenfor Finansforbundet. Et kollegium av likesinnede Tillitsvalgtkollegiet er viktig. Enten du arbeider i en lokal sparebank eller i et multinasjonalt foretak vil du som ­tillitsvalgt få gode muligheter til å bygge et solid nettverk av tillitsvalgtkolleger, både i og utenfor Norge. Dette nett­ verket bidrar til innovasjon og videreutvikling. Finansforbundet er en moderne fagforening. Vi har plass til flere aktive tillitsvalgte. Kanskje nettopp du ønsker å høre litt mer om det å bli tillitsvalgt? Da er du velkommen til å ta kontakt med en av oss i forbundsstyret, eller en tillitsvalgt i bedriften der du arbeider. ­Arbeidet som tillitsvalgt har høy verdi for bedriftene. Ledelsen skal bidra til avlastning i den enkeltes daglige gjøremål, slik at tillitsvalgte kan ivareta vervet sitt. Blir du med som en av Finansforbundets tillitsvalgte fra neste valg? Hvis du svarer ja mener jeg at du har gjort et godt valg! Igjen: Uten tillitsvalgte stopper Finansforbundet! Ingar Brotnov, forbundsstyremedlem og hovedtillitsvalgt i If Skadeforsikring Nuf.

Hva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urettferdig? Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus’ beste spalteplass på våre meningssider. Her er du i godt selskap med redaktøren og ­forbundslederen. Men du må skrive kort og presist, og lengden bør ikke overstige 2 500 tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda kortere, øker sjansen y ­ tterligere for å komme på trykk. Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt ­leserinnlegg til: sae@finansforbundet.no Siste frist for innlegg til neste utgave er 21. mai 2013.

Finansfokus 3-13 

M

oren til Akilles d ­ yppet ham i elven Styx for å gjøre ham usårlig. Hun glemte å fukte hælen hun holdt ham i. Dette punktet på ham gjorde ham sårbar. Hvorfor gresk mytologi i denne lederen? Jo, fordi en konsernsjef i forrige nummer av Finansfokus sier at ­"akilleshælen er opplæring som krever tid, ressurser, kompetanse og ­engasjement". Dette bildet er likt i hele næringen. Det er et lederansvar å bidra til at våre medlemmer får tid og rom til å oppdatere sin kunnskap og utdanne seg. Finansforbundets medlemmer skal ikke akseptere å bli sårbare (les: ikke relevante) som medarbeidere. De skal ikke oppleve at de ikke henger med i utviklingen. Jeg har i en tidligere leder skrevet at hver og en må ta sitt ansvar for kompetanseutvikling og oppdatering. Det er bedriftene som skal og må legge til rette. Dette er syretesten på om bedriften er en attraktiv arbeidsplass. Jeg forventer at våre ledere bedriver personalutvikling og ikke ren personaladministrasjon. Høyesterett har talt, og bankene har svart, hver på sin måte. Alle kjente "Røegg" skal nå behandles individuelt. La det være helt klart fra min side: Jeg har tro på næringens ansatte og våre medlemmer, som møter kunder hver eneste dag med kvalitet og god service. Det er nødvendig både for internt og eksternt omdømme. Mediene har skapt et bilde av en venneløs og lite troverdig næring. Verden er ikke så svart/hvit. Undersøkelser utført av næringen selv, viser at kundene i stor grad er lojale til og fornøyde med sin bank og sitt forsikringsselskap. At kunder skifter leverandør for å oppnå bedre pris, viser bare at markedet fungerer. Morgendagens kunder vil møte oss i alle kanaler. Rask utvikling gir krevende tider. Derfor er det av avgjørende betydning å bygge videre på den kompetansen som næringen allerede innehar. Det er både viktig og lønnsomt. Våre medlemmer er kompetente og klare for fremtiden!

PÅL ADRIAN HELLMAN Forbundsleder Twitter: @Pahfinans Mobil: 93 83 35 50 pah@finansforbundet.no

5


Bli med å påvirke landsmøtedebatten Hva bør vi debattere på landsmøtet 2013?

?

Jeg ønsker å høre hva du som er medlem mener vi bør debattere på høstens landsmøte. Send meg dine tanker på mail til forbundsleder@finansforbundet.no innen 1. juni. Hilsen Pål Adrian Hellman Forbundsleder

Finansforbundets landsmøte: • Finansforbundets øverste politiske organ • Hvert tredje år • Velger politiske føringer for de neste tre årene • Valg av forbundsleder og forbundsstyre

FDC søker Business Analyst med ­forsikringskompetanse og IT prosjekterfaring Har du forretningskunnskap fra forsikringsbransjen? Er du visjonær i forhold til fremtidige behov og er vant til å vise veien for andre? Da er du kanskje den nye kollegaen vi søker til FDCs kontor på Lysaker, Oslo Kan du i tillegg omsette din kunnskap og dine visjoner til IT strategier og konkrete IT-­løsninger, så er du helt sikkert den nye ­kollegaen vi søker etter. Våre kunder er forsikringsselskaper i Skandinavia som i større grad ønsker at vi bidrar med forretningskunnskap i forbindelse med utvikling av IT prosjekter. Du vil være tett på kundene og skal medvirke til å omsette deres forretningsbehov til fleksible og konkuransedyktige IT løsninger som understøtter kundens fremtidige behov.

6

Du kommer til å delta i større og mindre IT prosjekter, og må ha evnen til å se forretningsbehovene fra et IT strategisk perspektiv. Du vil bli en del av den norske filalen til FDC hvor også andre Business Analysts inngår i teamet, og jobbe tett sammen med kollegaer ved vårt hovedkontor i København. Du kan lese mer om stillingen på www.fdc.dk Interessert? Vi ser frem til å motta din søknad. Hvis du vil vite mer om stillingen, kan du kontakte C ­ ountry Manager Norge & Sverige, Karin M. Smith på 917 93 770 eller Avdelingsleder, Henning ­Amstrup på +45 2322 6621.

Om FDC FDC er Skandinavias største leverandør av IT-løsninger til forsikrings- og pensjons­ bransjen, og våre løsninger støtter skade- og helseforsikring og liv- og pensjonsforsikring. Vår forsikringsløsning F2100 utvikles etter prinsipp­ ene for SOA (Service Orientert Arkitektur), og løsningene stilles til rådighet for våre kunder på SaaS (Software as a Service) vilkår, hvilket sikrer stordrift og kort time-tomarket. Les mer på www.fdc.dk

Finansfokus 3-13


nyheter

Nye lovregler om ­kapitalkrav for banker Til tross for protester fra finansnæringen: Finansdepartementet innfører nye og strengere regler for kapitalkrav til bankene. Det skjer fra 1. juli. Kravene skal gradvis bli strengere. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: SHUTTERSTOCK

De norske reglene blir innført tidligere enn fristen for å gjennomføre det internasjonale regelverket for kapitaldekning. Finans­ næringen har protestert. Lovforslaget bygger på forslagene til Basel III og EU-kommi­ sjonen. Planen er det om kort tid skal fattes formelle vedtak om nye regler i EU. Dette er de såkalte CRD IV-reglene. Den internasjonale finanskrisen er ­bakgrunnen for lovforslaget om nye kapitalkrav til bankene. Det er bred enighet inter­ nasjonalt om å få til en strengere regulering av bankene. Det er samtidig liten forståelse i den norske finansnæringen for at nye regler må innføres tidligere i Norge enn i de fleste andre land. VIL TJENE ALLE Norske myndigheter har lenge støttet det internasjonale arbeidet for å styrke bankenes kapital. – Jeg mener det er viktig nå å få på plass nye lovregler om kapital som gjennomfører det nye internasjonale regelverket. Trygge, solide og gode banker tjener oss alle, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. – Den internasjonale finanskrisen har vist oss hvor sårbare bankene er. Svikt i tilliten til bankene kan spre seg raskt. Problemer i bankene kan få svært negative følger. Det gjelder både for produksjon og sysselsetting, for enkeltmennesker, eiere og kunder. Vår egen bankkrise tidlig på 1990-tallet viste hvor viktig egenkapital og soliditet er. Det er ­samfunnsøkonomisk lønnsomt at bankene er solide og har god egenkapital. Derfor er det viktig å bygge opp kapital i gode tider, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. FIRE NYE KRAV Departementets lovforslag innebærer nye minstekrav til ren kjernekapital. Det betyr Finansfokus 3-13 

også fire nye bufferkapitalkrav for banker, kredittforetak og morselskap i bankkonsern. For verdipapirforetak foreslås bare nye ­minstekrav til ren kjernekapital, ikke buffer­ krav. Systemet med nye kapitalkrav er gitt i det nye, internasjonale regelverket. – Vi velger å innføre nye kapitalkrav noe tidligere enn det som følger av fristen i det internasjonale regelverket, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Noen andre land, blant dem Sverige og Sveits, har også valgt tidlig å innføre dem tidlig. Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) anbefalte 8. desember 2011 at de store bankene skal ha bedre kjernekapitaldekning. Den skal være på 9 prosent, fra 1. juli 2012. Kravet kom etter en stresstest. Finanstilsynet har lagt til grunn at alle norske banker er på denne prosenten fra da av. Dette er også kalt

"EBA-kravet". Det er en vesentlig økning fra det internasjonale kravet på minst 2 prosent ren kjernekapital. NI PROSENT KJERNEKAPITAL Lovforslaget sier at banker skal ha minst 4,5 prosent ren kjernekapital. Kravet om minst 8 prosent kapital videreføres. I tillegg blir det derfor krav om minst 3,5 prosent annen ansvarlig kapital. Videre foreslås krav om en bevaringsbuffer på 2,5 prosent ren ­kjernekapital. På toppen kommer en systemrisikobuffer. Den skal det første året være på 2 prosent ren kjernekapital. Summen av det foreslåtte nye minstekravet til ren kjerne­ kapital, og bufferkravene per 1. juli 2013, tilsvarer nivået på 9 prosent ren kjernekapital. Kravene til ren kjernekapital fra 1. juli 2013 er derfor allerede oppfylt. 

PÅ HØRING: Lovforslaget til nye kapitaldekningsregler er nå ute på høring. Finansforbundet skal uttale seg innen fristen, 31. mai.

7


nyheter

Tro, håp og pensjon Finansforbundet krever at det blir lovpålagt at medlemmer født før 1963 får beholde ytelsesordningen sin. Foreløpig er dette opp til den enkelte arbeidsgiver. Tekst: ADELE EKELI RØSSNES Foto: SCANPIX

Dette går frem i Finansforbundet høringssvar til den 27. utredningen fra Banklovkommisjonen. Den er også omtalt som "Banklov III". Utredningen ble avlevert 7. januar i år. Høringsfristen gikk ut 12. april. I Finansforbundets høringssvar blir det understreket at det er viktig med gode pensjonsordninger for alle. To ting har vært spesielt viktige for forbundet: Å kommentere revidering av dagens innskuddspensjon. Og forslaget til utredning av fremtidig ytelsespensjon. Et sentralt spørsmål i Banklov III er dette: Hvordan sikre gode og fornuftige overgangsordninger til enten standard eller grunn­ modell for dem som har dagens ytelses­ ordninger? Det foreslås at dagens ytelsesordning kan bli beholdt i sin helhet, for arbeidstakere født før 1963. Slik lov­ forslaget står i dag er det fremdeles opp til arbeidsgiver å videreføre dagens ytelses­

ordning. Finansforbundet tar til orde for å endre denne regelen. Ønsket er at dette blir en "skal-regel". Da vil det bli et lovpålagt krav at dagens ordninger blir beholdt i sin helhet, for medlemmer født før 1963. NY UTREDNING HASTER Tidligere denne måneden fikk Banklov­ kommisjonen det endelige oppdraget fra finansministeren. Målet er å utrede om en revidert ytelsespensjon har noen fremtid. Finansforbundet er positive til denne utredningen. Da blir det opp til partene i arbeidslivet å avgjøre hva slags pensjonsordninger som skal kunne tilbys, ikke lovgiver. Det er viktig at utredningen er på plass så tidlig som mulig. Hvis arbeidet trekker ut i tid frykter vi at mange arbeidsgivere vil avvikle dagens ytelsesordninger til. Det vil de gjøre til fordel for innskuddspensjon,

allerede før vi får et alternativ i ny ytelses­ pensjon. Hva med fremtidens arbeidstakere, og dem som i dag så vidt har begynt sin ­karriere? For dem er det gode nyheter at innskuddssatsene i dagens innskuddsmodell foreslås endret. Satsene skal opp på samme nivå som i de foreslåtte hybridmodellene. Bank­ lovkommisjonen har en begrunnelse for dette. Den er at alle pensjonsordninger skal koste like mye for arbeidsgiver. Det skal sikre at arbeidsgiver ikke velger den ene framfor de andre, begrunnet i kostnadsbesparende tiltak. Dette forslaget stiller vi oss også bak. Disse alternativene står igjen: Ytelses­ pensjon, innskuddspensjon og hybridmodeller. Fremtiden vil vise hva markedet vil foretrekke.

Finansforbundets pensjonsnettverk Gruppen består av erfarne tillitsvalgte i medlemsbedriftene våre. De har inngående kunnskap om pensjon. Medlemmene møtes jevnlig for å diskutere spørsmål knyttet til fremtidens pensjonsordninger. Gruppens beslutninger og konklusjoner blir hørt av m ­ yndighetene, blant annet i det ­foreliggende forslaget til overgangs­ ordninger i Banklov III. Gruppen består av: Ingar Brotnov, Jan Kruse, Jørgen Mjelde, Gunnar Mjåtvedt, Jørn O. Kvilhaug og Arvid Åsen. Faste møtende fra ­sekretariatet: Jan Pieter Groenhof og Adele E. Røssnes TRE MODELLER: Banklovkommisjonen foreslår tre ulike modeller for fremtidig tjenestepensjon. Kommisjonens leder, Erling Selvig, overleverer utredningen til finansminister Sigbjørn Johnsen.

8

Finansfokus 3-13


nyheter

Dropper ­aktivitetsskatt Statsminister Jens Stoltenberg har utsatt innføringen av en ny aktivitetsskatt på finansielle tjenester på ­ubestemt tid. – Det er gode nyheter for hele næringen og alle ansatte som jobber i den, sier forbunds­ leder Pål Adrian Hellman. Regjeringen er redd belastningen for bank­ene vil bli for stor, skriver Dagens Næringsliv. Finansforbundet har lenge vært i mot en særegen aktivitetsskatt på finansielle tjenester. – Finansnæringen er en næring som alle andre n ­ æringer er avhengig av, og som må være konkurransedyktige også i et inter­ nasjonalt finansmarked. Vi ser allerede hvordan de største norske finanskonsernene kutter store antall ansatte for å spare kostnader. Det siste vi trenger er en skattlegging

som bedriftene vil bruke til å legitimere enda flere kutt, sier Hellman. Aktivitetssskatt var ett av flere forslag fra Finanskriseutvalget til nye skatter og avgifter for finansnæringen. I forbindelse med statsbudsjettet i 2012, startet Finansdepartementet et internt arbeid for å se nærmere på blant annet aktivitetsskatt. Bakgrunnen for forslaget om aktivitetsskatt var å begrense finansnæringens størrelse og aktiviteter og trekke inn inntekter fra næring­en. Aktivitetsskatten skulle beregnes ut fra finansinstitusjonenes overskudd og lønninger. Nå er forslaget lagt på is.

Visste du...? at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet? at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger? at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker? at Bank2 både har privat - og bedriftskunder?

bank2.no - tlf: 24 13 20 60

Finansfokus 3-13 

9


f r e m t i d e n s b e ta l i n g s f o r m i d l i n g

Nå kommer FACEBANK Sosiale medier handler om å være der kunden er. Evry har laget Facebank i Smartbank-konseptet for å ta ut potensialet på en ny betalingsarena. Tekst: NINA SKALLEBERG Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

TRONDHEIM: – Nå ligger alt til rette for bank og betaling på Facebook. Første mann som tør å ta steget ut i denne verden, kan ta det, sier forretningsutvikler Magne Meldal i Evry. Sosiale medier er for nordmenn mest kjent som Facebook og Twitter. Bildet er langt mer mangfoldig og tilsier enorme masser med brukere som kan utføre finansielle tran­-

s­aksjoner gjennom en ny plattform – sosiale medier. – Betaling gjennom sosiale medier skjer allerede i Tyrkia, sier Meldal. I Kina er det 500 millioner brukere av det sosiale nettstedet QZone. Facebook holder seg stabil og har i dag en milliard brukere i verden. – I Norge er 60 prosent av befolkningen på Facebook. I praksis er nesten alle som er

over 13 år i Norge medlem av Facebook, sier Meldal. NY AtFERD Brukere av sosiale medier har endret atferd, akkurat slik internettbrukeren endret atferd. – Det har vært en modningsprosess i sosiale medier akkurat som det var på nett. Før surfet folk på nett. Det var da internett

FACEBANK KOMMER: - Facebank kan utføre betaling til person, til grupper eller til event på Facebook, sier forretningsutvikler Magne Meldal i Evry.

10

Finansfokus 3-13


f r e m t i d e n s b e ta l i n g s f o r m i d l i n g

var i barndommen for 10 - 15 år siden. Nå utfører folk konkrete oppgaver. Akkurat slik er det blitt med sosiale medier også, sier Meldal. – Det er to ulike motivasjoner som driver brukere i sosiale media. Du ønsker å bli underholdt eller du utfører konkrete oppgaver, legger Meldal til. Dette gir dem som utvikler tjenester for sosiale medier, to muligheter. De må utvikle løsninger som adresserer brukere som er der for å bli underholdt, eller de må legge til konkrete funksjoner som brukerne kan benytte. – Betalingstjenester til personer, grupper eller events i sosiale medier er eksempler på konkrete funksjoner, sier Meldal.

nikasjon, styrket omdømme og community. – Indirekte verdi kan forklares som ringer i vannet. Det er for eksempel når du har en handling og i begeistring trykker "like" på Facebook. Den indirekte verdien er at din "like" distribueres til alle dine venner. Det skaper et rykte - et brand som gir en merkevareverdi. – Det er et stort hav av muligheter utenom likes – man må hente ut verdiene i sosiale medier, sier Meldal. En Facebookapplikasjon kan fasilitere betaling for et event til grupper eller enkeltpersoner. – Facebook sin infrastruktur er nå så sterk at man kan stimulere brukere og spre ­betalingstjenesten viralt, slik som vi ser i Tyrkia, poengterer Meldal.

CROWD FUNDING GAMIFICATION – Det er et stort volum med ikke-planlagt bruk i ­sosiale medier. Mange bruker sosiale Gamification vil si å ta i bruk elementer og medier som underholdning. Hva kan vi dynamikk fra spill for å ­stimulere folk til å bruke denne g ­ ruppen planløse b ­ rukere til? utføre handlinger, som for eksempel betaling – "Daria Need You Now!" var en innsami sosiale medier. – Spill-industrien har kunnskap om hvorlingsaksjon på Facebook for å gi en hund en operasjon. Dette er et eksempel på Crowd dan de oppnår lojale brukere og skaper Funding, en tjeneste som er rettet mot planløs engasjement som kan gjenbrukes for å bruk av sosiale medier. ­m otivere finansiell Det fins aktører som fasili­ atferd. ”Sosiale medier er for terer dette i dag, noe som norske banker også burde nordmenn mest kjent som FACEBANK kunne gjøre, sier Meldal. Facebank kan utføre Facebook og Twitter. ” Et annet fenomen som betaling til person, til sosiale medier brukes til, grupper eller til event er kreative prosesser. på Facebook. Eksempler er konkurran– Relevans og kundeser hvor folk skal foreslå noe som avsendevennlighet er av­gjørende. Når brukerne er på ren skal bruke til markedsføring av sitt Facebook, har de interaksjon med ­venner, produkt. grupper og eventer. Vi lager b ­ etalingsløsninger som er relevante til hvorfor de valgte å besøke – Dette er et eksempel på hvordan vi kan engasjere den typiske underholdnings­ det sosiale mediet, understreker M ­ eldal. brukeren, fastslår Meldal. Evry har innført gamificationelementer i sitt konsept for betaling på Facebook. Som bruker får du "merker" for ting du gjør. Med BRUKERVERDI I sosiale medier kan brukernes deltakelse fem merker er du en viktig kunde og oppnår måles i direkte og indirekte verdi. fordeler. Meldal oppgir at merker som ­belønning, ikke har noen reell verdi. Det Direkte verdi vil si salg, høyere grad av selvbetjening, kryssalg, mersalg, nye kunder skaper likevel engasjerte brukere. og fees. Direkte verdi reduserer CPA (cost – Det er en form for gamification. Folk per action). Blant indirekte verdier i sosiale anstrenger seg for å oppnå status og ­anerkjennelse, avslutter Meldal. ­ medier er likes, tilbakemeldinger, kommuFinansfokus 3-13 

Hva med de ansatte? – Hvilke typer kompetanse blant ansatte blir viktig for å jobbe med bank og betalingstjenester i sosiale medier? – Teknisk kompetanse må finnes, men blir en støttefunksjon. Forretnings- og bransjeforståelse er viktig. Likeledes evne til å tenke nytt og selvstendig for å utfordre konvensjonelle sannheter om hvordan man betaler, sier Meldal. – Tror du det vil dukke opp nye typer stillinger i finansnæringen som følge av bank og betalingstjenester i sosiale medier? – Ja, vi trenger mennesker som kan agere raskt. Vi vil få flere smidige team med ansatte som kan jobb tverrfaglig. Det vil bli færre spesialiserte roller i denne industrien i fremtiden. – Er det noen typer arbeidsoppgaver i dagens bank- og betalingstjenester som vil falle bort som følge av bank og betaling gjennom sosiale medier? – Det er en generell trend mot økt selvbetjening. Det neste vil kanskje være maskinell rådgivning, så da står ­muligens arbeidsoppgavene for de som sitter i bankene og gir trivielle generelle råd, for fall. – Tror du det totalt sett blir flere eller færre arbeidsplasser i finansnæringen som følge av bank og betalings­tjenester i sosiale medier? ­ – Jeg tror det vil gi nye muligheter, og at det kan være en fin måte å utmerke seg på for de som har ambisjoner og ­riktig kompetanse. Flere arbeidsplasser er mulig. Bransjen er i raskere endring enn noen gang før, avslutter Meldal.

11


f r e m t i d e n s b e ta l i n g s f o r m i d l i n g

Morgendagens bankkunde Markedsanalytiker Øystein Bortne i SpareBank 1 får ofte spørsmålet: Hva vil bankkundene ha? – Det er et stort og viktig spørsmål, sier han. Tekst: NINA SKALLEBERG Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

MOBIL KUNDE: - Det viktigste er ikke hvem du er som kunde, men hvordan du ser på bank og banktjenester, sier markeds­analytiker Øystein Bortne i SpareBank 1.

12

Finansfokus 3-13


f r e m t i d e n s b e ta l i n g s f o r m i d l i n g

TRONDHEIM: Den banken som har den løst nett hjemme. I tillegg til å forstå kunders laveste renten, har kanskje ikke den beste mentalitet, må vi forstå hvordan kunder servicen. Den banken som utgjør en forskjell endrer mentalitet, sier Bortne. der du bor, tilbyr kanskje ikke den nyeste – Se for eksempel på min mor hjemme i teknologien. Sogn og Fjordane. Hun har aldri brukt en PC. Men nå er min mor med i en internasjonal – Det vi ikke må miste av syne, er at når bankkunder skal velge trend, og det trodde jeg seg en bank, eller velge å aldri at jeg skulle si. Hun ”Valg av bank er ­ fortsette å være kunde, så har gått fra å bruke sjekk fremdeles styrt av må de velge mellom til mobilbank. Hun goder, sier Bortne. ­hoppet over hele PC’en, en miks av teknologi og det er det samme som Det handler om prioog mennesker.” riteringer fortsetter han de gjør i Kenya, sier og eksemplifiserer: Bortne. – Når vi velger ny bil, så har ikke den billigste VÆR ENKEL – Dersom vi tror at det blir flere slike b ­ rukere, bilen all funksjo­nalitet vi ønsker oss. Bortne har identifisert noen fellestrekk hva må vi gjøre for å tiltrekke oss dem? for hva som er viktig for bankkunden når – Vi må gjøre det enkelt å være kunde! hun velger bank. Som Google, McDonalds og IKEA. Det er attraktivt blant kundene at det er enkelt. – Det viktigste er en god nettbank og en god kundeopplevelse. Valg av bank er Bortne trekker frem et eksempel på å være ­fremdeles styrt av en miks av teknologi og enkel fra IKEA: – Har du prøvd å klage hos IKEA? Jeg har. mennesker. ­ Jeg hadde hisset meg opp, og gitt grei beskjed Bankkundene er delt når det kommer til om at dette ikke var godt nok! Det er jeg enig prioritering av nye teknologiske tjenester. – Noen kunder legger avgjørende vekt på i, sa kundebehandleren og ga meg en lapp så å ha en fast kontaktperson på bankkontoret jeg kunne hente en ny Billy-bokhylle. Da er som de kan snakke med. Andre legger stor det så enkelt å være kunde at det er nesten vekt på nye teknologiske løsninger som litt frustrerende, smiler Bortne. mobilbank og muligheten for å kunne bruke mobilen til å betale med, VÆR HYGGELIG – Kraften i å være sier Bortne. ”Vi må gjøre det enkelt – Hvordan ser kun­hyggelig skal man ­faktisk den ut som er mest opp- å være kunde Som Google, ikke undervurdere. Men hyggelig i en fysisk tatt av mobil betaling? McDonalds og IKEA.” kanal er noe annet enn å – Det er vanskelig å si at det kun er unge, kun være hyggelig digitalt: folk i by eller kun høyt Å være hyggelig på digiutdannede som er intertale flater, er mest sann­ essert i mobil betaling. Det viktige er ikke synlig å være enkel og intuitiv, samt være hvem du er, det viktige er hvordan du ser god på sikkerhet. Da viser du at du tar kunpå bank og banktjenester. dens tid og hennes eventuelle teknologiske skepsis på alvor. – Hva vil morgendagens bankkunder KUNDENS MENTALITET Bortne legger stor vekt på at vi må forstå kreve av oss? kundens mentalitet. – De vil kreve at vi forstår dem. Og at vi – Folk er ikke født digitale. Fødsler er en forstår at de endrer seg. Og de vil kreve at svært analog affære, jeg har vært med på to. vi er digitale, intuitive og hyggelige, ­avslutter I 2004 sa 68 prosent at de ikke ville ha ­trådløst Bortne. nettverk hjemme. I 2012 har 89 prosent trådFinansfokus 3-13 

Hva med de ansatte? – Hvilken type kompetanse tror du blir viktig blant ansatte for å betjene ­morgendagens bankkunder? – Kundeopplevelsen på digitale flater blir viktigere og viktigere. I dag ringer kundene kundesenteret for å spørre om teknologiutfordringer som Java, BankID på mobil, bruk av mobilbank og så videre. Ansatte må beherske overgangen slik at de kan lære opp og hjelpe kundene, sier Bortne. – Tror du det vil dukke opp nye typer stillinger i bransjen? – Ja, det vil bli behov for flere statist­ ikere og teknologer, folk som kan ta ut data, visualisere og gi merverdi tilbake til kunden. Slik som Hal Varian i Google snakker om. PFM-løsninger er et eksempel her. Men det kan også bli behov for råd­ givningskompetanse på områder som vi i bank tilbyr i liten grad i dag. – Blir noen av dagens arbeidsoppgaver overflødige med morgendagens bankkunde? – Alt som kan digitaliseres, blir ­digitalisert. Totalt sett, tror du det blir flere eller færre arbeidsplasser med morgendagens bankkunde? – Jeg tror ikke det blir så mange flere som møter kunden ansikt til ansikt. Det blir imidlertid flere som hjelper kunden i andre kanaler og som lager nye løsning­er for kunden, avslutter Bortne.

13


f r e m t i d e n s b e ta l i n g s f o r m i d l i n g

Teknologi skaper rask innovasjon Hvert år blir bredbåndet dobbelt så raskt. Alt inne i pc’en og smarttelefonen blir dobbelt så bra hver 18. måned. Tekst: NINA SKALLEBERG Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

TRONDHEIM: Administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia starter å snakke om teknologi og innovasjon og den under­ liggende endringen i informasjonstekno­ logien. Det skjer på konferansen Betalingsformidling 2013 i regi av DND Trøndelag. Han fortsetter utregningene: – I løpet av 15 år blir alt 1000 ganger bedre. Det samme gjelder ikke for oss. Vi blir ikke 1000 ganger bedre ledere på 15 år eller 1000 ganger mer kreative og innovative. Teknologien blir stadig bedre og billigere. – Det er motsatt med menneskene, de blir stadig dyrere. Derfor automatiserer vi ­arbeidet der vi kan, sier Chaffey. I 2001 kom den første iPod’en. iTunes ble lansert i 2003 og forandret musikkbransjen helt. Platebutikkene forsvant. – Teknologi endrer alt. Alle vet at det vil skje, men det er veldig krevende å velge rett tidspunkt og forretningsmodell, sier Chaffey. – Ofte er det ikke den første som vinner, men den andre. Den andre kan lære av feilene til den første. Undervisning er et område som i store trekk har vært praktisert på samme måte i århundrer. Vi hører forelesninger i klasserom og leser lærebøker. I tiden som kommer, mener Chaffey at vi kan få se store endringer. – Sebastian Thrun, professor ved Stanford tilbød et kurs i "artificial intelligence", en modul fra et Bachelor-program i informatikk, på nett. 160 000 studenter meldte seg på. 23 000 studenter fullførte eksamen, sier Chaffey. LET OG FINN Teknologisk innovasjon vil spille viktige ­roller på mange arenaer. På sykehus går 20 - 25 prosent av tiden bort til å lete, nevner Chaffey og viser til en forside i Dagens Næringsliv med tittelen "Sløser bort arbeidstiden". Leger og sykepleiere leter etter informasjon og kunnskap. Kunnskapen finnes

14

hos ­mennesker som man igjen må finne, for å få informasjonen. – Det finnes teknologi som kan hjelpe oss å finne det vi leter etter, men det er ofte ­komplisert å ta den i bruk i eksisterende organisasjonsstrukturer. Det handler om ledelse og organisasjon. Det finnes lignende utfordringer i flere bransjer. Teknologi kan frigjøre hoder og hender, sier Chaffey. Teknisk ukeblad skrev om verdens­ny­heten mobil ultralyd i lommeformat. Mobil ultralyd er teknologisk innovasjon innenfor visualiseringsteknologi. – Det kommer sikkert en app snart hvor man selv kan ta ultralyd, selv om jeg ikke anbefaler det. Men teknologisk innovasjon muliggjør nå ultralyd i lommeformat, sier Chaffey. Teknologisk innovasjon har også åpnet opp for å avdekke alvorlige sykdommer som man er genetisk anlagt for. Det kalles ­genetisk kartlegging og foregår ved at man sender inn en spyttprøve. Man kan på den måten være føre var og forebygge sykdommer. – Ved å analysere gener på en teknologisk måte, vil man oppnå billigere og raskere informasjon om menneskets helse, sier ­Chaffey. Innovasjon innenfor velferdsteknologi er både samfunnsøkonomisk og øker folks livskvalitet. Velferdsteknologi vil i fremtiden bidra til at flere eldre kan bo lenger hjemme før de flytter på institusjon. Gjennom trygghets­ alarmer og alarmsystemer kan for eksempel sensorer bidra til å avdekke om kokeplater står på, om kostholdet er for lavt og om ­personen har forlatt huset (GPS for demente). – Vi kan snu politikernes problemstilling om å øke antall institusjonsplasser på hodet. Det koster 850 000 i året å drifte én ­institusjonsplass. Ny teknologi kan spare driftskostnader og øke folks livskvalitet. 

STADIG DYRERE: - Mens teknologien blir stadig bedre og billigere, er det motsatt med oss mennesker. Derfor automatiserer vi arbeidet der vi kan, sier Paul Chaffey.

Finansfokus 3-13


f r e m t i d e n s b e ta l i n g s f o r m i d l i n g

Hva med de ansatte?

– Med de fire nye innovasjons­ om­rådene du nevner – hvilken type kompe­tanse blir viktig blant arbeidstakere fremover? – Den ideelle kunnskapsmedarbeideren har en kombinasjon av teknologisk ­kompetanse og forretningsforståelse på tvers av fagområder og bransjer, sier Chaffey. – Vil innovasjonen bidra til at det dukker opp nye typer stillinger? – God ledelse av innovasjon er det aller viktigste for å lykkes med innovasjonsprosesser. Ledere må for eksempel vurdere om de vil lage egne enheter som er løsrevet fra resten av virksomheten for å skape fred og ro om innovasjonsprosjektene, eller om prosjektene blir best når man legger ansvaret i avdelinger som står for den daglige driften. – Er det noen typer arbeidsoppgaver i finansnæringen i dag som blir overflødige som følge av innovasjons­ utviklingen? – Finansnæringen er i en kontinuerlig prosess nå, og det skjer omstilling hver dag. Skal jeg trekke fram en utsatt gruppe, må det være meglerne, fordi tjenestene deres er blitt selvbetjente, som i IKEA-modellen – de outsourcer jobben til kunden selv. Norge har nådd langt i automatiseringsprosesser innenfor finansnæringen. – Tror du det totalt sett blir flere eller færre arbeidsplasser som følge av innovasjonen? – Det er et interessant spørsmål. Det foregår en stor internasjonal debatt nå om akkurat dette. Jeg tilhører den ­optimistiske retningen som tror at det er plass til enda mer innovasjon på toppen av teknologiutviklingen. Det betyr flere arbeidsplasser, avslutter Chaffey.

Finansfokus 3-13 

15


f r e m t i d e n s b e ta l i n g s f o r m i d l i n g

Enklere med VALYOU Ved å benytte NFC-teknologi har Telenor og DNB utviklet en enkel betalingsløsning for mobil ved navn VALYOU. Tekst: NINA SKALLEBERG Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

TRONDHEIM: - VALYOU er nå rett rundt hjørnet. Vi er veldig fornøyde med tjenesten, sier forretningsutvikler Lena Langrød i Telenor Norge. Telenor går ut med betalingstjenesten VALYOU på smarttelefonen Samsung Galaxy S3 med 4G i løpet av året. – Etter dette kommer andre smarttelefoner fortløpende så fort vi får testet og godkjent at det tekniske virker i henhold til våre ­kvalitetskrav, sier Langrød.

”Mobiltelefonen forbindes med din identi­tet.”

Mobiltelefonen har i dag mange funk­ sjoner for brukeren. Det er mye du kan glemme igjen hjemme, men glemmer du mobiltelefonen, er det ofte litt mer ­komplisert. – Mobiltelefonen forbindes med din identi­tet, det sosiale, jobb, lokasjon, QRkoder, b ­ illetter, betaling, shopping og mye mer. I dag finnes det lite man ikke kan tilby via en app, sier Langrød. VALYOU er laget for å gjøre hverdagen enklere for norske forbrukere. SIM-KORT BETALING: - I første omgang vil vi legge betalingskort fra DNB på SIM-kortet som ligger i den enkelte kundes mobiltelefon, sier forretningsutvikler Lena Langrød i Telenor Norge.

16

Finansfokus 3-13


f r e m t i d e n s b e ta l i n g s f o r m i d l i n g

– I første omgang vil vi legge betalingskort fra DNB på SIM-kortet som ligger i den enkelte kundes mobiltelefon. Senere vil man kunne legge både lojalitetskort, busskort, nøkler og mye mer på mobilen. På denne måten skaper vi verdi for forbrukeren fordi det er enkelt, effektivt, tilgjengelig, oversiktlig og attraktivt. I tillegg har kunden kontroll, sier Langrød.

”I dag finnes det lite man ikke kan tilby via en app.”

SENSITIV INFORMASJON Noen app’er og tjenester krever mer sikkerhet enn andre grunnet sensitiv informasjon. VALYOU vil tilby en sikker løsning knyttet opp mot SIM-kortet. SIM-kortet vil ha samme funksjonalitet som en chip i et kredittkort. – Ved å lagre sensitiv informasjon på SIMkortet, fjerner man usikkerheten med ­misbruk av mobilen. Dette fordi et virus kun når mobiltelefonens operativsystem og ikke SIM-kortet. Det er derfor trygt å handle gjennom VALYOU, sier Langrød. Telenor har selv ingen adgang til informasjon som blir lagret på SIM-kortet av eksterne partnere eller av kundenes transaksjoner, forsikrer Langrød. Telenor sitt mål for fremtiden er å få ­mobilen til å være verktøyet for det meste.

– Ved å tilby SIM-kortet som en sikker lagringsplass vil vi gi kunden attraktive ­løsninger. VIRTUELT KORT DNB ønsker å tilby sine kunder betaling via mobil. – Vi ønsker å sitte i førersetet for å muliggjøre dette. Dette er fremtiden, også globalt, sier prosjektleder Rune Ilebekk i DNB. Ilebekk sier at de har ønsket å skynde seg litt langsomt. – Vi har studert tilsvarende lanseringer i Europa. Vi starter med et greit enkelt tilbud i form av et virtuelt kort på din mobil til­ knyttet din bank. VALYOU er foreløpig et samarbeid ­mellom Telenor og DNB. De ønsker å utvide samarbeidet gjennom å invitere inn andre aktører.

”Ved å lagre sensitiv ­informasjon på SIM-kortet, fjerner man usikkerheten med ­m isbruk av mobilen.”

– Vi er i dialog med flere. Vi tilbyr NFCplattformen for teknisk integrasjon. VALYOU er en brukervennlig mobil lommebok som vi mener gir den beste brukeropplevelsen for sluttbruker, avslutter Langrød. 

Hva med de ansatte? – Hvilken type kompetanse blant ansatte blir viktig fremover i arbeidet med VALYOU? – Ganske mye forskjellig kompetanse. Alt fra rent teknisk kompetanse til kunde­innsikt og markedsføring. Kunde­ innsikt og markedsføring vil kreve økt oppmerksomhet. – Er det noen nye typer stillinger som vil vokse frem som følge av tjenesten VALYOU? – Ja, og helt sikkert noen stillinger vi ikke helt kan forutse i dag.  – Blir noen av dagens arbeidsoppgaver i finansnæringen overflødige når den nye tjenesten VALYOU tas i bruk? – Det kommer an på hvordan denne typen tjenester tas opp i markedet. VALYOU er en ny plattform for tjenester som allerede eksisterer hos bankene, som betalingskort. Det er så Telenors rolle å sikre att mobilen kan brukes for sikker betaling. Brukerne forandrer ­kontinuerlig sine behov, og vi må sørge for å tilpasse oss disse med nye tjenester. – Tror du det totalt sett blir flere eller færre arbeidsplasser som følge av at VALYOU lanseres? – Det gjenstår å se. Bruken og om­fanget av tjenesten blir avgjørende, avslutter Langrød.

hva er nfc-teknologi? NFC er en forkortelse for Near field communication, altså trådløs kommunikasjon via et elektromagnetisk felt på svært kort hold basert på RFID – RadioFrekvens IDentifikasjon. (Kilde: www.mobil.no)

NFC-teknologien har vært utprøvd i flere land og på flere måter. Noen tilbyr klistremerker, andre tilbyr tjenester via minnekort eller operativsystemet på mobilen. SIM-kortets fordeler skiller seg ut da dataene som ligger der, enkelt kan lastes ned, endres eller slettes på en sikker og kryptert måte via mobilnettet.

Finansfokus 3-13 

17


l o k a lt

Medlemsmøte og årsmøte

GOD INNSATS: Leder av Finansforbundet avd. Trøndelag (til venstre) overrekker en gave til Elin Mellem og Kjetil Kristensen som takk for innsatsen. (Foto: Finn R. Orholm).

Vellykket TV-konferanse i nord Vårens tillitsvalgtkonferanse ble avviklet i Tromsø 11. og 12. mars for geografiske avdelinger i Trønde­lag, Nordland og Troms/ Finnmark. Ca. 80 tillitsvalgte var samlet i Nordens Paris. For første gang deltok avdeling Trøndelag sammen med fylkene i nord. Konferanser med mange del­ tak­ere gjør seg ikke selv. Vår felles distriktsrådgiver Elin Mellem hadde ansvaret for gjennom­ føringen med faglig innhold og sosial happening på Polaria. Alt står til terningkast 6. Under ledelse av geografisk leder i Troms/Finnmark, Kjetil Kristensen, var det ingen dødpunkt disse to dagene. Kompetanse/karriere og arbeidsliv er uhyre viktige tema. Forbund­ets spesialrådgiver Kjetil Staalesen og forbundsstyre­ medlem Erik Bie Johansen loset oss gjennom på en fortreffelig måte. I tillegg var det engasjert en

18

del eksterne foredragsholdere. Høydepunktet første dag var paneldebatten ledet av Kjetil ­Staalesen. Panelet var sammensatt av eksterne deltakere og geo­grafisk leder i Troms/Finnmark samt hovedtillitsvalgt i Danske Bank. Paneldebatter er engasjerende og kan gjerne benyttes i flere ­sammenhenger. Arbeidslivet endrer seg raskt og det er viktigere å rette oppmerksomheten mot de ut­viklingsmulighetene vi har i vår næring. Her har våre medlemmer to valg: Enten å utvikle seg og få kompetanseheving for fortsatt arbeid i egen bedrift, eller skaffe seg kompetanse for en jobb utenfor bedriften. Finansforbundet føler et ansvar for at hver enkelt arbeidstaker skal ha frihet til å velge selv. Næringspolitisk direktør i Sparebankforeningen, Ole ­Morten

Geving, ga et godt bilde av vår næring og hvilke utford­ringer vi står overfor. Bankene er solide, tapene er små og resultatene er gode. Fortsatt er det et potensial for vekst, understreket Sparebankforeningens nærings­ politiske direktør. Han avsluttet med at utvikling av human­kapital er og vil være uhyre viktig. Dette betyr at vårt forbund er på riktig vei og har tatt de rette beslutninger når det gjelder fokus på ­kompetanse og utvikling. Denne felleskonferansen blir ikke den siste. Hele opplegget var meget bra arrangements­ messig, slik at felles konferanser frister til gjentakelse. Neste vår har vi invitert avdeling Nordland og Troms/Finnmark til tillitsvalgtkonferanse i Trondheim. Gerd Wold, leder Finansforbundet i Trøndelag

4. april ble medlemsmøte og årsmøte avviklet for avd. Trønde­lag. Ca. 60 medlemmer fant veien til Quality Hotell Augustin i Trondheim. Konsernsjef Finn Haugan i SpareBank 1 SMN innledet på medlemsmøtet og ga et godt bilde av de utfordringer vår næring har for tiden. Han understreket at dagens kapitalkrav ikke er ikke enkle å kommunisere til ansatte og bankenes kunder, da det går meget godt for tiden i finansnæringen. Men banken ønsker å være føre var, slik at ting er på plass i god tid. Det betyr nedskjæringer i mange ledd, og medfører en reduksjon av "sjefer" og også en ned­be­manning i sparebanken. Dette er en trend som også avspeiler seg i finansnæringen for øvrig. Selve årsmøtet, som ble ledet av Jan Gunnar Kvam, var preget av stort engasjement fra ­medlemmene.

GODT FORNØYD: Leder av Finansforbundet, avd. Trøndelag og konsernsjef Finn Haugan i SpareBank 1 SMN. (Foto: Finn R. Orholm).

Finansfokus 3-13


kronikk

Hvem skal eie mine data? "Big data" er uttrykket som får det til å blinke i øynene på ­konsulenter og direktører for tiden. Mengden med informasjon som samles om og fra oss mennesker er enorm.

S

elvsagt har flinke forretningsfolk for lengst sett mulighetene en analyse av disse dataene gir. Samtidig er det mange som er bekymret for skyggesidene av et samfunn der "noen" vet "alt" om hva og hvor vi er, gjør, kjøper og mener til enhver tid. Selv om det er Google og Facebook som får mye av Big Data-oppmerksomheten er det ikke kun nettsurfing dette handler om. Selv om du skulle finne på å velge et liv uten internett(?) vil det ­samles inn og analyseres store datamengder om deg. B ­ anker, forsikringsselskaper, helsevesen og s­ kattemyndigheter er bare noen av de som både skal og må ha masse viktig info om deg for å gjøre den jobben de er satt til. I tillegg kommer data fra bomstasjoner, mobiltelefoner, metadata i bilder du tar med fotoapparatet (tid, sted etc), GPS’en i bilen, kameraovervåking kombinert med ansiktsgjen­kjenning. (Selv i våre private hjem lar vi nå alarmselskapene montere kameraer, for vår egen sikkerhet.) Ved å koble bare noen av disse registrene med hverandre vil du kunne danne deg et svært klart bilde av hver enkelt person. Selv de av oss som ikke er spesielt konspiratorisk anlagt kan bli kortpustede av å studere dette emnet. Samtidig gir analyse av "Big Data" finans­ næringen mulighet til å tilby kunden skreddersydde produkter og tjenester. Dette er flott og bør applauderes. Se for deg at du blir frastjålet ­kofferten mens du er på ferie. Du sender inn en skade­melding på SMS og får oppgjøret på konto samme dag. Fantastisk! En forutsetning er at forsikringsselskapet vet nok om deg til å fastslå at du ikke er en sannsynlig forsikringssvindler. En annen mulighet mange vil sette pris på er å få rabatter og kuponger, basert på hvilke varer du pleier å handle i hvilke butikker. Vi er mange som har opplevd Amazons ufattelig gode kjøpsanbeFinansfokus 3-13 

falinger. Etter 14 år som kunde der kjenner de min smak bedre enn jeg gjør selv! Bedriftene får mulighet til å gi oss som kunder en god følelse av at de anstrenger seg for å tilby meg noe jeg har bruk for. Eller som Finans Norges ­­styreleder og Gjensidige-sjef Helge Leiro Båstad sier: "Big Data vil være en av de store endringene for kundeorienterte selskaper de kommende årene. De som lykkes med denne endringen kan få store konkurransefortrinn. Det handler om å innhente og benytte informasjon om kundene på en ­intelligent måte, slik at det blir nyttig for kunden og vi blir relevante i folks og bedrifters liv." Framtida ligger neppe i å forby innsamling og analysering av data, men i å tvinge fram en synliggjøring av hvilke data som samles inn og hvordan de brukes. Datatilsynet fikk mye pepper da de i en periode forbød Lånekassen og Skatteetaten å bruke Google Analytics. Til gjengjeld kan vi nå når de har tillatt det, føle oss tryggere på at våre ­persondata ikke misbrukes. Dersom en tannbørste med trådløst internett (jo, det finnes) kan hjelpe tannlegen min med å holde tennene mine friske, er det unektelig en god ting. Om jeg er like interessert i at helseforsikringsselskapet skal kunne kjøpe kunnskapen om hvor ofte jeg pusser tennene må jeg tenke litt mer på. Som et minimum bør de betale meg! På internett er vi ikke bare brukere. Bedrifter lever av å selge data om deg og meg. Sannsynligvis selger vi oss alt for billig. 

KJETIL STAALESEN er spesialrådgiver i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad)

19


fusjon

AMORS PIL: – Å fusjonere er ikke noe vi må, men noe vi vil, sier Bente Pedersen og Per A. Bentsen, hovedtillitsvalgte i henholdsvis Sparebanken Pluss og Sparebanken Sør.

Til sengs med fienden I nærmere 30 år har Sparebanken Sør i Arendal og Sparebanken Pluss i Kristiansand vært konkurrenter og kjempet om kundene på Sørlandet. Nå planlegger de å slå sine pjalter sammen og bli den femte største norskeide banken. Tekst og foto: Bjørg Buvik

Arendal/Kristiansand: Tillitsvalgte og ansatte ble informert om intensjonsav­talen i midten av mars, samme dag som styrene i de to bankene offentliggjorde intensjons­ avtalen om fusjon. Planene har vært diskutert i de respektive styrer siden januar i år. GOD DIALOG – Som ansattes representanter i styret i ­Sparebanken Sør, har både Cathy Steller og jeg vært informert og med i diskusjonene, forteller Per A. Bentsen, hovedtillitsvalgt i Sør. Det samme har Bente Pedersen, som er de ansattes representant i styret i Pluss.

20

De ble pålagt taushetsplikt, men inn­ rømmer at de har diskutert med hverandre uten å ha anledning til å involvere de øvrige tillitsvalgte. – Det har vært en god og nyttig dialog. Vi har også hatt kontakt med en advokat og vår rådgiver på Finansforbundets sekretariat for å diskutere en del juridiske spørsmål, bemanningssituasjon og jobb­ sikkerhet, forteller Per A. Bentsen og Bente Pedersen. I intensjonsavtalen er det fastslått at ingen skal sies opp som følge av den planlagte fusjonen. – Det er vi tilfreds med, fastslår de to.

INVOLVERING Det er nedsatt en rekke prosjekter som skal arbeide frem en fusjonsavtale. Det tas sikte på at denne skal være utformet før ­sommeren. Tillitsvalgte deltar i fusjonsutvalget og i de underprosjekter som har betydning for de ansatte. – Vi har forventninger om å komme frem til gode løsninger etter hvert som ­arbeidet i de ulike prosjektene kommer i gang, sier de. DELT LØSNING Intensjonsavtalen har avklart de vesentligste spørsmålene. Det som det tidligere har stran-

Finansfokus 3-13


fusjon

det på, er nå på plass. – Navnet blir Sparebanken Sør og det var ikke det største spørsmålet. Mest diskusjon var det rundt plassering av hovedkontoret som blir i Kristiansand og hvem som skulle bli administrerende ­direktør. Det legges opp til en delt løsning av stabsog fellesfunksjoner mellom kontorene i Kristiansand og Arendal, med like mange arbeidsplasser i hver av de to byene. Det blir ikke endringer i kontornettet. Sør har 30 banklokaler og Pluss har 14. Det er kun i Kristiansand, Arendal, Grimstad og Mandal at begge bankene har kontorer. Der kan det forventes samlokalisering. – En del store banker legger ned sine kontorer i ­distriktene, men vi skal være til stede - helt i tråd med sparebanktanken, sier de. IKKE BARE ROSENRØDT Det blir flytting av både ansatte og arbeidsoppgaver mellom Kristiansand og Arendal. – Totalbildet er at de ansatte er positive, men spente og avventende. Vi skal levere i år også, så vi må unngå frustrasjoner og støy. Alt er selvsagt ikke rosenrødt. Det blir ­forandringer, og det som skaper mest uro er at pendling ikke er til å unngå for en del av de ansatte. Det er rundt syv mil mellom de to byene, og kollektivtilbudet er kanskje ikke det beste. Med bil er det i underkant av én time hver vei.

TIDLIG I PROSESSEN – Vår intensjon er at færrest mulig må pendle. Vi skal etter hvert også diskutere kompensa­ sjoner for dem som blir berørt av dette. Vår jobb blir dessuten å studere mulighets­ rommet som ligger i intensjonsavtalen. Vi skal bidra konstruktivt med å få på plass den nye organisasjonen og til at fusjonen skal gå så smertefritt som mulig. Det er mange ­følelser i sving når to kulturer skal slås sammen. Vi er innstilt på å bygge en attraktiv bank for ansatte og for kundene våre, under forutsetning av at tillitsvalgte blir involvert på alle områder. – Vi skjønner at mange er opptatt av nettopp sin egen situasjon. Hva skjer med meg og mine arbeidsoppgaver? Men vi er ennå tidlig i prosessen og lover at vi skal kjempe for at dette skal bli så bra som mulig når alle brikker er på plass, sier de to hovedtillitsvalgte. – Har dere diskutert sluttpakker? – Det har ikke vært et aktuelt tema i og med at det er slått fast at ingen skal sies opp som følge av fusjonen. Blir det på et senere tidspunkt definert overtallighet, får vi en utfordring, konstaterer Pedersen og Bentsen som selvsagt har merket seg ­størrelsen på sluttpakkene i DNB. – Vi vil eventuelt også ta kontakt med tillitsvalgte i andre banker for å sjekke andre ordninger, avslutter de. 

Fornøyd med ­prosessen og involveringen – så langt Det er god kontakt mellom tillits­ valgte i Sør og i Pluss. De har opp­ nådd å få inn en hel del av sine synspunkter i intensjonsavtalen. Organisering av tillitsvalgte skal også tilpasses den nye organisasjonen. Nå skal det arrangeres en samling for samtlige tillitsvalgte. I Sparebanken Sør er det rundt 330 ansatte og 17 – 18 tillitsvalgte. I Spare­ banken Pluss er det i underkant av 200 ansatte og åtte tillitsvalgte. Begge bankene har om lag 80 prosent ­organisasjonsgrad. – Vi har valgt å ha en felles råd­ giver fra sekretariatet. Det tror vi vil forsterke samarbeidet og samholdet mellom oss. Det er utrolig viktig å være samkjørte for å få størst mulig gjennomslag for våre synspunkter hos ledelsen, er Per A. Bentsen og Bente Pedersen enige om. To bedriftsavtaler skal nå forhandles til én avtale. – Det byr på en del ut­fordringer, i og med at det er en del forskjellige ordninger og goder i Pluss og Sør. Vi vil gjerne ha innflytelse på og gjennomslag for alt, men ledelsen er nok ikke enig i alle våre innspill, innser de. Dette er en fusjon mellom to likeverdige parter. Bankene har en forvaltningskapital på rundt 44 mrd kroner hver. Målt i antall ansatte er Sør størst. – Men vi er absolutt ingen lillebror, slår Bente Pedersen øyeblikkelig fast. Per A. Bentsen er like raskt på banen: – Ingen skal spise noen. Så langt er de begge fornøyde med prosessen og involveringen. – Det blir nok en del innkjøringsproblemer, men på sikt er vi overbevist om at dette blir bra. Vi skal jobbe for minst mulig støy, noe vi tror ledelsen også er opptatt av, avslutter de.

FORNØYD MED FUSJONEN: Tillitsvalgte i Sparebanken Sør i Arendal er positive til fusjonen selv om det blir en del endringer. Fra v.: Cathy Steller, Arendal, Dina Stendal, Kristiansand, Per A. Bentsen, Mandal, Hildegunn Smidsrød, Lyngdal, Øivin Nilsen, Arendal og Heidi Øia, Tvedestrand.

Finansfokus 3-13 

21


i n t e r vj u e t

Mobil betaling blir størst Mobilen fester grepet som vårt viktigste betalingsmiddel. Nets forbereder seg på at betalingskort og kontanter flytter inn i smarttelefonen. Konkurransen om kundene er knallhard. Da er det viktig å bli større. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: NETS/shutterstock

– Mobilen er stadig mer sentral i betalingsformidlingen. Derfor jobber vi intenst med å gi ­kundene våre et best mulig verktøy for betaling. Innføringen av såkalt NFC-teknologi vil åpne helt nye muligheter for kontaktløs betaling med mobilen, sier konserndirektør Frode Åsheim i Nets. Han har ansvaret for strategi og kundekonsepter hos Nordens største aktør på ­området. Lommeboka fra skinn til sim Ferske beregninger fra Nets viser at mobilbetaling bare øker. I 2017 vil innbyggerne i Norden betale med mobilen et sted ­mellom 500 og 700 millioner ganger. Skinnlommeboka med mynt og sedler er på retrett. – I løpet av i år vil vi tilby elektronisk lommebok. Her vil du kunne registrere en del av de kortene du som kunde bruker, via et sikkert element i telefonen. Når du i neste omgang skal betale en vare eller en tjeneste vil du kunne velge hvilket kort du skal bruke. Hele betalingen gjennomføres enkelt og greit med mobilen. Flere aktører arbeider med å utvikle løsninger for kontaktløs

22

betaling med mobilen. Nets har valgt å samarbeide med flere spesialiserte aktører innenfor bransjen. En mulighet kan være å legge bankkortet inn på ­mobilens sim-kort. Når både mobil og betalingsterminal s tøtter NFC-teknologi vil ­ ­betalingen kunne skje trådløst, uten bruk av pin-kode. – Vi ser også på løsninger der betaling fra person til person skjer via mobilen. Det vil dekke et område der kontanter har vært brukt tidligere. Endelig vil vi tilby lojalitetskonsept med verdiøkende tjenester.

betalingsformidling i Europa. Veksten vil skje gjennom å følge bankene ut i de markedene de operer i. Derfor vil Nets vurdere oppkjøp av andre aktører på feltet. Tidligere har Nets kjøpt opp en rekke selskap i Norden. Det langsiktige målbildet er europeisk.

– Hvorfor er det viktig for Nets å bli store i Europa? – Først og fremst for å kunne gi både eksisterende og potensielle kunder rimeligere og bedre produkter og tjenester. I dag går en stor mengde transaksjoner ­gjennom systemene våre i

Der får du fordelen direkte når du betaler med kortet i butikken, sier Åsheim. Ambisjonen er europeisk Innen 2017 skal Nets være blant de største aktørene innenfor

Finansfokus 3-13


i n t e r vj u e t

"Nets ønsker å ta posisjonen som en av de tre største aktørene innen ­betalingsformidling i Europa."

Finansfokus 3-13 

23


i n t e r vj u e t

”Det er ikke ­tilstrekkelig å operere kun i Norden”

STORE TALL: – I hektiske perioder bruker vi kortet mer enn 200 ganger i sekundet. I gjennomsnitt behandler vi daglig over 3,5 millioner norske korttransaksjoner, sier konserndirektør Frode Åsheim.

Danmark, Norge, og Finland. Nå utvider vi nedslagsfeltet vårt og får flere transaksjoner inn i systemene våre. Dermed vil vi kunne oppnå ytterligere stordriftsfordeler. Skal vi være med i konkurransen og sikre arbeidsplassene må vi være helt på høyde med de største selskapene

24

i Europa. Da er det ikke til­ strekkelig å operere bare i ­Norden, slik vi gjør i dag. – Men fusjoner og oppkjøp kan også ha negative følger for de ansatte? – Nå er det viktig for oss å hente ut effektene av de opp­ kjøpene vi allerede har gjort, før

vi vokser videre. Det har vært nedbemanning og omstilling, med endring av arbeidsopp­ gaver. Men det har vært ­nødvendig for å kunne være med på den reisen som Nets nå har startet. Det er en spennende utvikling. Den skaper også store muligheter for mange ansatte.

Dessuten vil en videre vekst både sikre arbeidsplasser og skape nye arbeidsplasser på sikt. – Når og hvor vil Nets gjøre sitt neste oppkjøp? – Det er lite sannsynlig at det vil skje med det aller første. Men hvis noe av interesse skulle dukke opp, kan det skje raskt.

Finansfokus 3-13


i n t e r vj u e t

Strategien vår er at vi ønsker å følge de store kundene våre ut i de markedene de satser på. Vi vil tilby dem løsninger over landegrensene. Da er oppkjøp en mulighet. Det er ikke et mål i seg selv. Jobb over grensene – Hvilken krav til kompetanse stiller den teknologiske utviklingen til Nets- med­ ­ ar­beiderne? – Vi er veldig avhengig av at medarbeiderne våre har høy kompetanse innenfor IT. Alle må

kunne tilby mest mulig stabile løsninger fra Nets. – Hvordan vil kundene merke den teknologiske ut­viklingen? – Det er sluttbrukerne som har den egentlige makten. Ny teknologi har gitt utallige valgmuligheter, spesielt for mobil betaling. Nets følger kundenes bruksmønster og utviklingen tett. Slik kan vi utvikle og tilby de betalingsløsningene som kundene og bankene fore­trekker. For kunden er det viktigste å ha enkle, sikre og raske l­øsninger.

”Angrep mot våre løsninger øker”

sørge for å være oppdatert. ­Dersom du i tillegg kan jobbe over landegrensene, både i Norden og Europa, vil du ha et stort fortrinn i Nets. – Hva med de ansatte i finansnæringen, spesielt i ­bankene? – Utviklingen av ny teknologi gir enklere og bedre kunde­ opplevelser. Samtidig øker kompleksi­teten. Dette gjelder for de tekniske løsningene. Det gjelder enda mer det europeiske lov- og regelverket. Utfordringen for ansatte blir å være oppdatert på begge deler. – Økt kompleksitet gir vel også økt sårbarhet? – Vi tar sikkerheten med størst mulig alvor. Vi har gode systemer for å håndtere den her. Ingen kan likevel garantere 100 prosent tilgjengelighet. Derfor vil vi fra tid til annen kunne oppleve at løsninger ligger nede. Vi arbeider kontinuerlig for å Finansfokus 3-13 

Kundene vil spare tid. De kan få en mest mulig effektiv ­dokumentflyt. De kan få tilgang der og da når de trenger ­dokumentene. Utfordringer utenfor tradisjonene – Så langt har vi snakket om alle de mulighetene både som ligger i marked og teknologi, men hvilke utfordringer møter Nets? – Vi har en lang og god ­historikk, og en velfungerende infrastruktur for betalings­ formidling i Norden. Vi har også bygd opp god kompetanse på mange områder. Nå er det nye tider. Konkurransen og teknologien gjør at endringer skjer raskere enn noen gang. Det betyr for Nets og for medarbeiderne våre at vi må dreie kompe­ tansen. Den går fra å utvikle store og krevende felles løsninger til å tilby enkelt­ ­

løsninger til enkeltbanker. De har virksomhet utenfor de ­tradisjonelle markedene våre. Markedet stiller strenge krav til kvaliteten på leveransene. – Hva med datasikkerheten? – Vi opplever at angrep mot løsningene våre øker, men ­personlige kundedata er ikke blitt eksponert. Nets er mer oppmerksom og bruker mer ressurser mot alle typer angrep. Det betyr mye for både oss og kundene at vi kan levere sikre og stabile betalingsløsninger. Dette er også en av grunnene til at vi skal skynde oss langsomt når vi skal utvide virksomheten i Europa. – Hvordan vil konkurransen om å tilby de beste betalingsløsningene i Europa utvikle seg? – Vi har over år sett en ­konsolidering i markedet. Det blir færre og større selskaper som tilbyr betalingsformidling. Samtidig tar nye, ikkefinansielle aktører sin del av verdikjeden. Det betyr at noen vil kunne stå igjen på perrongen når toget går.

I Nets synes vi det er morsommere å være med på den ­spennende utviklingen vi nå ser innenfor betalingsformidling. – Når blir Norge kontantfritt? – Vi er fasinert av tanken på et kontantfritt samfunn, og alle de fordelene dette medfører. Samtidig er vi realistiske. Vi tror det er langt fram til den dagen kommer. Selv om teknologien gjør det mulig i dag, vil mange foretrekke kontanter. Samtidig skjer mer og mer av betalingsformidlingen i Norge uten. Om kort tid tilbyr vi mobil betaling fra person til person. Det er et skritt mot et mer kontantfritt samfunn, avslutter konsern­ direktør Frode Åsheim i Nets. 

nets

Nets har 2700 medarbeidere i Norge, Danmark, Finland, Sverige og Estland. Konsernet omsetter årlig for 850 millioner euro. Det ble grunnlagt i 2010. Nets var resultat av fusjonen mellom danske PBS Holding A/S og norske Nordito AS, morselskapet for BBS og Teller. Formålet med sammenslåingen var å styrke selskapet internasjonalt. Nets har forretningsområdene Cards, Payments, Information & eSecurity samt Merchant Solutions. Datterselskapet Teller er en av Nordens største innløsere av internasjonale betalingskort. Nets eies av norske og danske banker. Hovedkontoret ligger i København. Nets har et kompetanse- og forretningssenter i Oslo. Det har kontorer i Århus, Glostrup, Stockholm, Helsingfors og Tallinn. (Kilde: Nets).

25


karriere

Få mer gjennomslag Å bli hørt av dine kolleger og samarbeidspartnere er viktig for at du skal lykkes med dine arbeidsoppgaver. Skap motivasjon for handling hos den du ønsker skal støtte ditt innspill. Først da du får reell gjennomslagskraft for ideene dine.

P

å hvilke premisser kommuniserer du? Dine egne eller mottakerens premisser? Hvis du ønsker å øke din gjennomslagskraft er det viktig at du blir nysgjerrig på den andres perspektiv. Det er først når du kjenner til hvordan andre jobber og hvordan ditt innspill vil påvirke hverdagen deres, at du kan argumentere på riktig måte. Da vil de fortsette å lytte til argumentene dine og etter hvert bestemme seg for å støtte deg. Den vanligste feilen som gjøres i organisasjoner er å ta en truende tone når man ønsker lojalitet. Det s­ kaper kun motstand mot endring og gir deg enda lavere gjennom­ slagskraft. Først når mottakeren opplever at du genuint er interessert i hans eller hennes syn på saken vil du få oppmerksomheten. Dette er en forutsetning for at personen faktisk lytter og ­reflekterer over det du har å si.

Karen M. Kollien Nygaard er psykolog, bedriftsøkonom, yogalærer og forfatter av boken Balanse, verktøy for livet. Hun arbeider med kommunikasjonstrening, motivasjon, stressmestring, teambuilding og konflikt­ håndtering i bedrifter. (Foto: Sunniva Halvorsen)

26

DÅRLIG TIMING Blir du avvist når du kommer med en idé, er det ikke sikkert at det er ideen din som var feil. Det kan vel så gjerne være dårlig timing. Kanskje var ­mottakeren mentalt et helt annet sted enn der du var, og oppfattet budskapet ditt helt annerledes enn hva du ønsket å formidle. Kanskje hadde personen en krevende dag, og hadde ikke mentalt plass til nok et tema. Eller så kan det hende at du traff ­personen på en dårlig dag, hvor alt blir oppfattet negativt uansett hvor elegant du kommuniserte. Derfor er det viktig ikke å gi seg etter bare ett forsøk. Prøv igjen på et senere tidspunkt, og sjekk om ikke interessen for synspunktet ditt er større da. Eller rett og slett spør personen rett ut om det var timingen eller budskapet som var problemet. GJENNOMSLAG KREVER PROSESS Mange gir seg for tidlig når man ønsker å skape blest om en ny idé. De tenker at manglende

­ ekreftelse på første forsøk betyr at ideen aldri vil b få støtte. Faktisk betyr ikke manglende støtte i første runde alltid at ideen ikke er god nok, men heller at mottakeren trenger en modningsprosess. Et godt råd er derfor å følge opp mottakeren din etter at du har gitt han eller henne litt betenkningstid. Spør om personen har tenkt på forslaget ditt, og om det er behov for mer informasjon eller om han eller hun har spørsmål. Får du fortsatt avslag, kan det være nyttig å lufte for personen om han eller hun har tenkt over de negative ­konsekvensene som vil kunne skje ved at forslaget ditt ikke iverksettes. Mange vil i utgangspunktet være negative til et forslag som vil føre til endringer på arbeidsplassen, men vil forandre mening hvis de blir bevisste på at det også er negative ­konsekvenser ved ikke å sette i gang endringene. Altså kan du utløse motivasjon for et forslag, for at ikke negative konsekvenser skal skje. PERSONLIG VINNING Det er først når mottakeren skjønner hvilke for­deler forslaget ditt har for sin egen jobbsituasjon at du får støtte. Det betyr ikke at det bare er når folk ser sin personlige vinning at du får gjennomslag. Å se bedriftens beste er ofte nok. Du kan utløse motivasjon for tiltak som til og med har negative ­konsekvenser for den enkelte arbeidstaker dersom ­fellesskapets beste blir synlig, og særlig hvis den enkelte ser en fremtidsutsikt for individuell egen vinning. Det er ikke alltid at mottakeren ­umiddelbart ser disse fordelene selv. Derfor vil ofte folk protestere først. Har du satt deg inn i den andres perspektiv, vil du kunne veilede mottakeren til å se det positive fra deres side. Det vil gi deg gjennomslag basert på en vinn–vinn situasjon, og det er selve kjernen i gjennomslagskraft. 

Finansfokus 3-13


gjesteskribent

Smertelig ansvar I løpet av de fem årene jeg har vært en del av Røeggen-saken, er det spesielt ett tilbakevendende spørsmål jeg får som er vanskelig å besvare.

S

pørsmålet formuleres gjerne som "… men hva med individets eget ansvar for valg og plasseringer de foretar?". Det er et stort ­spørsmål, og hvordan man velger å svare er g ­ anske avslørende. Dersom vi på den andre siden sier at individet (les fortsatt: kunden) har alt ansvar for egne ­plasseringer, er det med utgangspunkt i at kundene er fornuftige og rasjonelle beslutningstakere. Det er i tråd med klassisk økonomisk forståelse av aktør­ atferd. Nå er det etter hvert stadig færre som bygger sin verdensforståelse på klassiske forutsetninger for forbrukeratferd, fordi det erkjennes at mennesker handler utover ren fornuft. Psykologiske og sosiale føringer, som for eksempel tillit, er helt klart ­avgjørende for valgene vi som forbrukere treffer. Nordmenn går for å være et tillitsfullt folk. Fortsatt har vi vesentlig tillit til bankene vi er ­kunder av. Vi har tillit til at bankene gir oss god informasjon, ved å si klart og tydelig i fra om f­ordeler og ulemper ved ulike alternativer. Slik informasjon er en forutsetning i klassisk økonomisk teori for at forbrukere skal kunne treffe rasjonelle valg. I det konkrete tilfellet med Røeggen-saken ­slutter Høyesterett i storkammer at Røeggen ikke fikk all den informasjon han trengte for å opptre rasjonelt. Høyesterett slutter også at det ikke var hans plikt å fremskaffe det. Det formuleres i ­dommen med "banken [har]et ansvar for å gi r­ iktig, nøktern og realistisk informasjon når den inngår avtaler med småsparere og uerfarne investorer" og "Med en mer nøktern tone fra bankens side – og med korrekte opplysninger om avkastnings­ potensialet ved lånefinansiering – antar jeg at Røeggen ville avstått fra investeringen". Dette springer ut av kravet til "god forretningsskikk". Kravet til god forretningsskikk var helt Finansfokus 3-13 

sentralt i reguleringen for salg av finansielle ­produkter allerede i 2000, som var det året Røeggen tegnet sine andeler i de strukturerte produktene. I Røeggen-dommen bruker ikke Høyesterett mye plass på å avklare hvilket egenansvar Røeggen hadde for sine plasseringer. Det er viktigere for retten å avklare hvilken plikt banken hadde. Høyesterett behandler heller ikke hva som er den enkelte selgers ansvar. Akkurat det spørsmålet er – for målgruppen for et magasin som dette – vel så viktig å reflektere over selvstendig. Finansfolk stiller ikke meg spørsmål om hvor stort individuelt ansvar de enkelte selgere hadde for ­råsalget av lånefinansierte strukturerte produkter. Kanskje fordi jeg ikke er noen autoritet på området, men jeg vet problemstillingen diskuteres bankansatte imellom og det er en del av opplæringen man må igjennom. For meg er det blitt en vane å omformulere spørsmålene jeg får om kundenes individuelle ansvar for kjøp av lånefinansierte strukturerte produkter til også å gjelde selgerens individuelle ansvar for å selge slike pakker. På den måten ­kommer det i alle fall frem hvor vanskelig det er å gi et absolutt og uttømmende svar på hvor langt man skal strekke egenansvaret. Forbrukerrådet var Røeggens partshjelper i rettssaken som omtales. Forfatteren er derfor å regne som part i saken. 

JORGE B. JENSEN er fagdirektør for finans i Forbrukerrådet. (Foto: CF Wesenberg, Kolonihaven)

27


d i g i ta l e k u n d e r

Snåle tider for lokalbankene Lokalbankene er vant til å være på fornavn med ­kunder – nå må de være på Facebook også. Tekst og foto: MONA SÆTHER EVENSEN

SKIEN: Henrik Ibsen skuer ut mot horisonten, med føttene godt plantet i Ibsenparken. Ved statuens fot henger en QR kode. Nå trengs bare noen som kan teste det ut, og der kommer tre tilfeldige ­sekstenåringer ruslende. Trond Midtbøen, finansiell rådgiver i kundesenteret i SpareBank1 Telemark, løper bort og spør om de vil teste ut bankens rebusløp. Oi, det er jo banken min! utbryter Indre-Maria når hun ser logoen.

De tre blir betydelig mer interessert i å være med på leken når de skjønner det er premier involvert. Eneste problemet er at ingen kan lese av QR på mobilen. Men app lastes raskt ned, koden skannes, så går de videre mot neste oppgave, et hemmelig sted i Skien sentrum. Oppgavene er lagt opp for å vise hvor enkelt det er å bruke mobil til banktjenester, sjekke kontoen når du står i butikken eller betale regninger på toget.

Rebusløpet var en del av åpningsuken for SpareBank1 Telemarks nyoppussede banklokaler. DIGITAL OG LOKAL Sparebanken har holdt til i Kverndalsgaten siden 1911, men det er nye tider nå. Kundene forventer teknologi og tilgjengelighet, nye løsninger - men også en bank å gå til. Denne tirsdagen i åpningsuken er det fokus på selvbetjening og mobil bank.

MOBIL BETALING: Utrolig, kan vi betale med mobilen? Sekstenåringene (f.h) Martin, Yngvil og Indre-Maria tester rebusløpet til SpareBank 1 Telemark, representert ved Trond Midtbøen og Jan Berge.

28

Finansfokus 3-13


d i g i ta l e k u n d e r

– For noen uker siden gikk mobil for første gang forbi ­vanlig nettbank, forteller Tim Jordsmyr Holm, avdelingsleder kundesenteret. Som lokalbank har spare­ banken hatt et betjeningskonsept hovedsakelig tilrettelagt den lokale kunden, men må tilpasse seg den digitale ­kundens behov. De har vært gjennom en omstillingsprosess, med fokus på framtidens kunde. Kundene blir mer og mer digitale, sam­ tidig er relasjonen til kundene - både de som kommer til b ­ anken og de man aldri ser - viktig. – Digital og lokal! Det skal vi være, sier Anne Vikan, banksjef personmarked. – SpareBank1 sentralt ut­vikler de teknologiske løsning­ene, men vi implementerer dem, og der synes jeg vi har gjort en god jobb, sier hun. Mye innsats legges i å lære kunder å betjene seg selv. – Den største barrieren for at kundene ikke bruker slike ­løsninger er at de ikke har nok kunnskap. Den kunnskapen må deles, og mye av arbeidshverdagen vår gjør vi nettopp det. Vi må lære kundene å løse problemene selv, i stedet for å løse det for dem, sier Jan Berge, salgssjef lag og foreninger og hovedtillitsvalgt i Finansforbundet. LOV Å PRØVE SEG Trond Midtbøen er en av de ansatte som har vært mest involvert i utviklingsarbeidet. Han har brukt mye tid på å sette seg inn i de ulike løsningene - og lære de videre til kolleger. – Han har jo blitt rene eksperten, ler Vikan. – En definisjon på en ekspert er en som har gjort alle tenkelige feil innen ett felt, sånn sett stemmer det, parerer Midtbøen blidt. Finansfokus 3-13 

NYE LOKALER: Skal det være en CakePop, eller kanskje en mobil betalingsløsning? Ansatte i SpareBank1 Telemark er fornøyd med nye lokaler. Fra venstre: Tim Jordsmyr Holm, Trond Midtbøen, Anne Vikan og Jan Berge. 

– Men det stemmer at jeg er ­personlig interessert, og veldig entusiastisk. Det har vært viktig at vi har lov til å prøve ut ting - og feile. For ikke alle teknologiske løsninger lykkes. – Vi hadde en julegaveapp, men den fungerte rett og slett ikke særlig bra. Da bruker jo ikke folk den, sier Midtbøen. Lommepenge-app derimot, der barn i alle aldre kan gjøre økonomiske avtaler med forsørgere/oppdragsgivere, som å støvsuge for 30 kroner. – Den bruker vi masse hjemme hos meg, og det fungerer kjempe­ fint, sier Vikan. - Det hadde vært enda enklere om det var direkte betaling fra appen - men det blir den der balansegangen mellom enkelhet og sikkerhet.

– Og direkte betaling med mobil er rett rundt hjørnet, sier Jordsmyr Holm. Så blir gjengen sittende og snakke litt om hva som kommer nå. Hvilke nye løsninger lurer rundt hjørnet. Hvordan vil vi jobbe om fem år? De har mange forslag, men ingen fasitsvar. SNÅL OG NÆR Hvem hadde trodd vi ville bruke mobilen ville slå nettbanken for ti år siden. Eller fem, for den sags skyld. – Henry Ford sa jo en gang at dersom han hadde spurt folk hva de ønsket seg hadde de svart raskere hester, sier Midtbøen. – Litt sånn er det nå, ­banken må lage løsninger som folk kanskje ikke vet det vil ha enda, så få folk til å bruke dem.

Det som er så bra er at ting jo bare blir enklere og bedre hele tiden! Samtidig må banken beholde det kundene setter pris på hos lokalbanken - nærhet, personlige relasjoner og lokalkunnskap. – Vi jobber mye med hvilken stemme vi skal ha, for eksempel i sosiale medier, og bruker en del dialekt. Det er ikke mange andre steder i Norge det er bra å være "snål" for eksempel, men det er det her i Grenland, ler Vikan. – Vi vil være en del av nærmiljøet. Det var også en av grunnene til at vi fant på dette med rebusløp, der vi bruker byen. Våre unge venner som deltok i rebusløpet vant dessverre ikke. Men vi får jo håpe de lærte litt om mobil bank. 

29


finansnæringens dag

Når er bankene solide nok? To spørsmål hang i lufta på Finansnæringens dag. Hvor solide trenger bankene å være? Og hvem skal finansiere Norge? Tekst: NINA SKALLEBERG Foto: CF-WESENBERG KOLONIHAVEN

Statsminister Jens Stoltenberg tok opp tre bekymringer han har for norsk økonomi: Høye boligpriser, høy gjeldsbelastning i husholdningene og økte boligrenter. – Vi har de høyeste bolig­ prisene. Vi har de boligprisene som vokser mest i forhold til lønnsveksten. Har vi en boligboble, spurte Stoltenberg. KJÆRLIGHET: – Vi gjør reguleringer og restriksjoner av kjærlighet til dere, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Den smertefulle erfaringen Statsministeren trakk frem hvordan finansnæringen påvirker realøkonomien.

– Det som er urovekkende for oss er at noen av de mest alvorlige økonomiske tilbakeslagene har blitt utløst av finans­ næring­en. De som åpenbart skal håndtere risiko, er dårlige på å vurdere egen risiko. Bankkrisen på 90-tallet ga oss smertefull erfaring. Den viser at vi trenger ­regulering. Tidligere var det selvregulering som gjaldt. I dag er det bred enighet mellom næring og ­myndig­heter om at regulering er nødvendig.

– Vi ønsker ikke å komme i en situasjon hvor vi må redde bankvesenet igjen. Vi vil ikke sitte der og ta regningen dersom det går over ende, sa Stoltenberg. «Vi gjør det av kjærlighet» Han sa at det er en fundamental myndighetsoppgave å ha et solid bankvesen. – Regulering og restriksjoner kommer av kjærlighet – vi gjør det av kjærlighet til dere, sa Stoltenberg. De nye reglene Tre dager etter Finansnæringens dag la Finansdepartementet frem et lovforslag om nye kapitalkrav for banker (se egen artikkel). I lys av erfaringene med den internasjonale finanskrisen er det bred enighet internasjonalt: Kapitalkrav og virksomhets­ regler for banker må styrkes. Finansdepartementet tar sikte på å innføre de nye reglene fra 1. juli 2013, med en gradvis opptrapping. Selv om reglene ennå ikke er innført, har DNB brukt dem som et påskudd til å sette opp boligrenten. Flere ­banker har fulgt i kjølvannet av landets største bank. Bjerke vil drøfte følgene Konsernsjef Rune Bjerke i DNB ville diskutere følgene av nye krav til soliditet for banker.

30

Finansfokus 3-13


finansnæringens dag

– Det er viktig at vi diskuterer hvor solide finansinstitusjonene skal være. Det er ikke populært å informere om at man skal nedbemanne med 1500 årsverk. Ikke populært å si til kundene at vi må øke rentemarginene. Det er ikke bare det nye regelverket, det er også alle de tiltakene som er innført, og som er varslet å komme. Vi betaler en halv ­milliard årlig til et fond som allerede er fullt, sa han. Kutter i utlån Private husholdninger er allerede med på å ta regningen for myndighetenes nye kapitalkrav, ifølge Bjerke.

"Det er ikke populært å nedbemanne 1500 årsverk."

– Det gjør de gjennom økte boligrenter. Også mange bankansatte merker følgene. Ned­ bemanninger har ført til flere arbeidsledige. Bjerke trakk frem at næringslivet er offer for nye reguleringer. – Den delen av økonomien som statsministeren snakket om, oljerelatert industri, går godt. Det er de små og mellomstore bedriftene som har den ­kronglete veien. De merker gjerrigheten til bankene først. 24 av 58 banker i Europa løser jobben med å bli solide nok gjennom å kutte i utlånene sine. Vil vite når det er solid nok Norske banker har ambisjoner om vekst i utlånene. Finansfokus 3-13 

– Det er viktig for oss å vite om og når vi har blitt solide nok! Da blir det lettere å forholde seg til ansatte, kunder og aksjo­ nærer. Vi er heldige i Norge som er så solide. Det var ingen selvfølge at vi skulle unngå å bli rammet, slik som i Europa. Så: La oss få vite hvor solide vi skal bli, og til hvilken pris. Eller snu det hele: Hvordan kan vi snu de solide bankene til å bli et ­konkurransefortrinn for Norge, sa konsernsjefen i DNB. Wærsted advarte Konsernsjef Gunn Wærsted i Nordea sluttet seg til Bjerkes utspill. Hun skisserte en mulig fremtid hvor fordelene med strenge krav til soliditet blir snudd til ulemper. – Det som er vanskelig er å definere hvor solide bankene bør være. Dersom kapital­ kravene til bankene overstiger et visst nivå, snur alt og for­ delene for samfunnet blir færre. Det henger sammen med at høyere kapitalkrav gir mindre vilje og kapasitet til utlån. Wærsted var også kritisk til reguleringen av boligmarkedet. – Det er et ønske fra poli­ tikerne om å kjøle ned bolig­ markedet. Jeg vil på det sterkeste advare mot denne strenge ­reguleringen. Wærsted pekte på at Norge har et integrert marked for finansiering. Regulerende ­myndigheter påvirker bankenes utlån til husholdninger, små og mellomstore bedrifter, og til næringslivet. – Det vil bli stilt spørsmål til at det er dyrere å få tilgang til lån. Når det blir mindre tilgang på lån til næringslivet blir det mer attraktivt å åpne for boliger. Ni av ti bedrifter har færre enn

STRENGERE REGLER: – Er det særtrekk ved norsk økonomi som krever strengere regelverk for norske banker enn i EU, spør konsernsjef Gunn Wærsted i Nordea.

IKKE POPULÆRT: – Det er ikke populært å informere om at vi skal nedbemanne med 1500 årsverk, sier konsernsjef Rune Bjerke i DNB.

ti ansatte. De er avhengige av å låne for å opprettholde virksomheten sin. Det spesielle Norge Wærsted spurte om den kommende reguleringen av ­ finansinstitusjoner i Norge blir for streng. – Hvor spesielt er Norge? Er det særtrekk ved norsk øko-

nomi som krever strengere regelverk for norske banker enn i EU? Statsministeren sa at det er ­regulering av kjærlighet til næringen. Bedriftsledere sier ikke at pris er viktigst, vi ønsker langsiktighet. Så gi oss mer k ­ jærlighet gjennom likebehandling og tillit, avsluttet Wærsted. 

31


finansnæringens dag

Slik kan norsk næringsliv vinne

RIKEST I KLASSEN: – Bankene må satse mer på forskning og utvikling, sier BI-professor Torger Reve.

32

Finansfokus 3-13


finansnæringens dag

Hvordan drive næringsliv i et land som har verdens høyeste kostnadsnivå? Ved hjelp av motkrefter som kunnskap og teknologi i verdensklasse. Tekst: NINA SKALLEBERG Foto: CF WESENBERG KOLONIHAVEN

BI-professor Torger Reve har ­gjennom forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» undersøkt hvordan fremtidens næringsliv vil se ut. Ifølge Reve er finansnæringen næringslivets blodomløp. Det har en nøkkelrolle i verdiskaping og nærings­ utvikling. Men samtidig er næringsforståelsen i finans­næringen blant de svakeste i klassen. Må ha gode rammer – I Norge trenger vi en effektiv og konkurransedyktig finansnæring for å minske næringslivets transaksjonskostnader. Finans­næringen må ha rammebetingelser som sikrer at den kan betjene konkurranseutsatt næringsliv, sa Reve. – Det er et stort poeng i dette forskningsprosjektet. Det er det norske paradokset. Norge har verdens høyeste kostnadsnivå. Det er derfor utrolig at vi kan drive noe som helst her i landet, sa Reve. Kunnskap avgjør Reve understreker at vi har et problem i Norge, men at det kan bli løst ved hjelp av motkrefter. – Det er ikke bare lønnsnivået som er et problem i Norge. Finansnæringen påfører også næringslivet kostnader. Når du har verdens høyeste kostnadsnivå, må du ha motkrefter. Vi har ­analysert to sentrale motkrefter. Den mest avgjørende er kunnskap. Reve trakk frem kunnskap som avgjørende for at vi skal være konkurransedyktige overfor Asia, som har det laveste kostnadsnivået. Finansfokus 3-13 

– General Electric-sjefen ­ yller Norge. Han sier at kosth nadsnivået er utfordrende, men at ingeniørene her er flinke og produktive. Kunnskapsnivået vårt overbeviser ham om at Norge kan konkurrere med asiatiske land. Et nav og en allmenning Reve skrevet boka «Et kunnskapsbasert Norge» sammen med førsteamanuensis Amir Sasson. Boka inneholder analyser og anbefalinger for de 13 næringene som er med i studiet. I boka beskrives "kunnskaps­navet" og "kunnskapsallmenningen" som suksessfaktorer i fremtidens næringsliv. – Kunnskapsnavet er utdanning, forskning og innovasjon. De skaper næringsliv. Det trengs langsiktig kompetent eierskap for å drive dette frem. Vi måler styrken til næringene gjennom kunnskapsallmenningen, hvor attraktive de er. Det store problemet er at dersom kunnskapsall­ menningen forfaller, så forfaller det industrielle Norge, sier Reve. Den norske modellen Den andre motkraften Reve har identifisert er «Den norske modellen», eller ingeniør­ samspillet. Modellen består av ingeniørsamspill, klyngesamspill og myndighetssamspill. – Det er en modell som det er vanskelig å kopiere. The Economist snakker om "The Next Supermodel" – hva kan verden lære av Norden, sa Reve

og viste til en forside i det internasjonale magasinet. – The Economist siterer meg i artikkelen «The Rich Cousin». I artikkelen sier jeg at Norge oppfant den kinesiske måten å gjøre ting på. Det gjorde vi før kineserne selv. Da mener jeg ikke den politiske siden, men den norske modellen for hvordan staten og offentlige bedrifter arbeider på. produktiv finansnæring Reve ser på konkurranseevnen til norske bedrifter, som er avgjørende for å skape verdiene. – Hva må til for at bedrifter skal ønske å etablere seg i Norge? Konkurranseevnen har to dimensjoner. Det som er interessant for oss er produktivitet og innovasjon. Produktivitet er hvor godt du driver i dag. Innovasjon er fremtidens produktivitet. Oljenæringen er størst i Norge, mens finansnæringen ifølge Reve har høyere produktivitet. – Det er en forskjell fra ­oljenæringen. Finansnæringen vokser mer. Det handler om verdiskaping. Finans må forske mer Reve er ikke like fornøyd med bankenes investeringsnivå i forskning og utvikling. – Finansnæringen har et høyt utdanningsnivå, bortsett fra bankene som ligger under ­gjennomsnittet. Bankene invest­ erer for lite i forskning og ut­vikling, mente Reve. 

33


arbeidsrett

Ledelsen vil måle mer og mer Stadig flere virksomheter innfører nye målesystemer på ulike områder. Omfanget av hva som måles er økende. Ledelsens kontrollbehov står sterkt. Finansforbundet er kritiske til denne utviklingen.

F

inansbransjen har lang tradisjon i å bruke ulike målesystemer. Tradisjonelt har dette vært utbredt innenfor salg. Ulike lønns­ ordninger har her gjerne hatt elementer av variabel lønn, avhengig av oppnådde resultater. Finans­ forbundet har i disse tilfellene godtatt målinger på individnivå. Bruken av disse målingene er regulert gjennom at det er inngått avtale med bedriftens ledelse, i bedriftsavtalen. Dette er regulert i Hovedavtalens paragraf 34 nr. 3. Her er problemet Vi ser det slik: Problemstillingen nå er at stadig flere virksomheter innfører nye målesystemer også på områder hvor de tidligere ikke har vært brukt – som i typiske saksbehandlermiljøer. Videre ser vi klare tendenser til at omfanget av det som måles er sterkt økende. Dette gjenspeiler en ledelses­filosofi hvor kontrollbehovet står sentralt. Finansforbundet er sterkt kritisk til denne tankegangen. Vi mener at slike systemer kan virke mot sin h ­ ensikt. På lengre sikt kan målinger virke kontraproduktivt for bedriftene.

PÅL BEHRENS er advokat i Finansfor­ bundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad).

34

BI-professorer støtter oss Vi har samarbeidet over tid med BI. Vi har fått uttalt støtte for synspunktene våre, blant annet fra professorene Bård Kuvaas og Linda Lai. De har vist til flere undersøkelser hvor det fremgår at måling og kontroll av ansatte ikke fremmer gode resultater. I tillegg skaper slike tiltak frustrasjon og dårlig stemning blant de ansatte. Individmålinger er belastende Finansforbundets holdning er at vi kan godta målinger også i disse miljøene. Det vil være under

den klare forutsetning at målingene foregår på gruppe- og ikke på individnivå. Det er etter vårt syn meget stor forskjell på måling på gruppe og individnivå. Måling på individnivå griper mye mer inn i integriteten. Det oppleves som vesentlig mer belastende for den enkelte. Vi legger også vekt på faren for misbruk av informasjon. Tilsvarende hensyn gjør seg ikke gjeldende dersom målingene foregår på gruppenivå. Slike teambaserte måle­ systemer vil i større grad skape lagånd. De vil fremme et samarbeidsklima blant de ansatte. Den løsningen representerer etter vårt syn en bedre ledelsesmodell. I større grad vil den motivere de ansatte. Følg med Det er derfor særlig viktig at de tillitsvalgte nå følger ekstra godt med, dersom virksomheten har innført eller vurderer å innføre nye målesystemer. Mitt råd er at dere ikke aksepterer innføring av målinger på individnivå der dette tidligere ikke har vært praktisert. Hvor langt går arbeidsgivers styringsrett? Det er usikkert og juridisk ganske komplisert, når det ikke er tariffavtaleregulert. Det er fordi vurderingstemaene i personvernlov­ givningen er skjønnsmessige på dette området. Derfor er det lite avklarende rettspraksis. Det beste er derfor om dere får inn en bestemmelse i bedriftsavtalen. Bestemmelsen skal si at en innføring eller endring av målesystemer skal avtales med de ­tillitsvalgte. Jeg oppfordrer dere til å kontakte sekretariatet dersom dere har spørsmål knyttet til bedriftens målesystemer. 

Finansfokus 3-13


ledelse Tekst: BJØRG BUVIK Foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

Ny lederduo på plass Forbundet har fått ny ledelse. Riktignok har både leder og nestleder vært medlemmer av forbundsstyret, men er nå i nye posisjoner. Pål Adrian Hellman og Bente Hornsrud Espenes, henholdsvis leder og nestleder, er nå klare til å styre forbundet frem mot høstens landsmøte. Jorunn Berland sluttet som forbundsleder da hun ble valgt som ny leder av YS i begynnelsen av mars. Pål Adrian Hellman rykket opp som ny leder. Valgkomiteen måtte snu seg fort, og alle styremedlemmene ble kontaktet for å høre om de kunne tenke seg vervet som nestleder etter Pål. Fire kunne tenke seg å stille. – Vi hadde gode og interessante samtaler med samtlige styre- og varamedlemmer om valg av ny nestleder. Valgkomiteen kom etter en konstruktiv diskusjon frem til enstemmig å innstille Bente Horns­ rud Espenes, DNB, som nestleder frem til landsmøtet i november. Det var også et enstemmig forbundsstyre som støttet vår inn­ stilling, forteller Sally LundAndersen, leder av valgkomiteen. Valgkomiteen var i utgangspunktet noe usikker på om de skulle foreslå suppleringsvalg. Etter samtaler med forbundsstyremedlemmene, og en god diskusjon i komiteen, besluttet

de å innstille på to fast møtende varamedlemmer. – Hvor mange forslag på varamedlemmer fikk dere? – Vi hadde ni flotte, gode og spennende kandidater å velge blant. Vi hadde dessverre ikke spesielt god tid til inngående intervjurunder med dem. Valget vårt falt på Jørn Omholt Kvilhaug, nestleder i Finansfor­ bundet DNB som 1. varamedlem og Gunnar Mjåtvedt som er hovedtillitsvalgt i Gjensidige, som 2. varamedlem. De blir begge fast møtende i forbundsstyret. – Hvorfor innstiller dere på to "gamle travere" når dere hadde så mange å velge mellom? – Hovedgrunnen er at nettopp de har meget god erfaring i forbundet som hovedtillitsvalgte, har stor kompetanse og de kan gå rett inn i forbundsstyret uten noen form for opplæring i styrearbeidet. Det er en stor fordel i og med at det er relativt kort tid til høstens lands-

NYE PARHESTER: Nyvalgt forbundsleder Pål Adrian Hellman har fått Bente Hornsrud Espenes, DNB, som ny nestleder. Hun ble nylig oppnevnt av et enstemmig forbundsstyre.

møte. I tillegg kommer de begge fra to av våre største bedrifter. – Det ser ikke så pent ut i styret nå med kun tre kvinner av totalt 14 styremedlemmer inklusive to varamedlemmer… – Jeg er komfortabel med de valgene vi har gjort. Det mener jeg også forbundsstyremedlemmene

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 39 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes­ organisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI). FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Finansfokus 3-13 

er, i og med at styret enstemmig valgte i tråd med vår innstilling. På høstens landsmøte lover jeg at valgkomiteen skal legge frem en innstilling som også er balansert med hensyn til kvinner og menn. Både når det gjelder faste styremedlemmer og varamedlemmer, avslutter Sally Lund-Andersen. 

Forbundets strategiske ­hovedsatsingsområder: • Næringspolitikk • Arbeidsrett • Lønn • Karriere www.finansforbundet.no

35


av s k j e d s f e s t Tekst: bjørg buvik Foto: svein åge eriksen

Takk Jorunn Det deltok rundt 80 kolleger og venner på Jorunn Berlands mottakelse da hun ble takket av som forbundsleder. Fem av dem grep mikrofonen.

Medansvarlig for min oppsigelse – Jeg sier ganske ubeskjedent at de årene du har vært i forbundet, har vært de mest betydningsfulle i ditt liv. Det har vært en fest, en dans på roser og en del knyttnevekamper. Du har stått støtt i ditt arbeid og i de resultater som er oppnådd. Støtt ja, men ikke stille. Du har gjennomslagskraft og en enorm arbeidskapasitet. Du har vært sentral i forhandlingene med arbeidsgiversiden i mange år. Fotavtrykkene dine er mange. Takk for de fotavtrykkene du har satt, og som vi kan følge etter i. – Men det du ikke vet, Jorunn, er at du som tillitsvalgt i DnC i 1990 var medansvarlig for at jeg ble sagt opp. – Og til deg Arnt Hugo: Å være samboer med en alltid-påfarten-Jorunn må være som å få et nytt kvinnfolk i huset – fra tid til annen. Pål Adrian Hellman, Finansforbundets leder

36

Finansfokus 3-13


av s k j e d s f e s t

En uimotståelig kraft møter en ubevegelig masse – Vi har hatt noen sjøslag underveis, og det er ikke hverdagskost for meg å snakke til folk som er på vei opp­ over. Vanligvis holder jeg taler til folk som er på vei ut - med pensjon. Arbeidsgiverforeningen har endret seg. Nå er vi et lite hjul i et stort ­maskineri – en del av Finans Norge. Administrerende direktør Idar ­Kreutzer i Finans Norge sa til meg før jeg gikk: Dette skal du si til Jorunn. – Vi er så heldige (dyktige ville nå jeg ha sagt, la Marstein til) at vi er parter som forstår hverandre godt. Du har ledet en fagforening som har innsikt i hva det betyr å ha trygge bedrifter. Der har Jorunn vært en drivkraft. Det takker Finans Norge deg for. Kjell Marstein fortsatte: – Jeg håper du tar med deg spiriten og humøret inn i nye og høyere divisjoner. Jeg vil savne den tiden vi har investert i å lære hverandre å kjenne, i å skjønne hverandres standpunkter og å lære å kommunisere. Det er samtaler du Jorunn og din rådgiver har hatt med Jan Asker og meg mellom formelle forhandlinger. Dette har vi hatt utrolig stor nytte av når en uimotståelig kraft har møtt en ubevegelig masse, avsluttet Marstein med klar adresse til de årlige forhandlingene. Kjell Marstein, direktør i arbeidsgiver­ foreningen Finans Norge.

Finansfokus 3-13 

Vorspiel til 8. mars – Jeg er stolt over hvor godt vi har samarbeidet om AFR, noe vi har arbeidet med i nærmere 10 år. Finansforbundet med deg i spissen har sett betydningen av kompetanse og utdanning. Futura er et annet prosjekt vi har samarbeidet om. Finansforbundet og du Jorunn er aktivt med i alle fora og påvirker til beste for medlemmene. Jeg har kjent deg i over 30 år, og har registrert både din klare tanke og din faste hånd. Du ble valgt til YS-leder den 7. mars i år. Det var et perfekt vorspiel til 8. mars - kvinnedagen. Som YS-leder blir du rollemodell for flere. Du har alt som trengs for å lykkes. Eneste som kan sette deg litt tilbake, er om Brann taper for mange kamper. Jeg holder med Brann mer som Ei liTa jente – Du sa først nei til å stille til valg som YS-leder. Det oppfattet jeg som et midlertidig nei, så jeg ble ikke overrasket over at du sa ja etter kort tid. Nå er du øverste leder for 21 forbund. – Når du vil noe, får du det til. Det har du bevist. Du stiller store krav både til deg selv og andre, det liker jeg. Du satser på muligheter og innflytelse og har ikke en "stå på krava-innstilling". Du er tøff. Du er bestemt. Du er hel ved. Du er til å stole på. Du mener det du sier. Du forbereder deg alltid godt, nesten litt for godt – enkelte ganger. Du har en utrolig arbeidskapasitet, så ikke vet jeg når du sover. Jobben er livsstilen din. Det står respekt av deg og det du har utført for finansansatte. – Vi to har hatt noen heldagsmøter hvor vi har diskutert ulike saker dypt og grundig. Ut En retrettpost – Jeg er ny president i Nordiske Finansansattes Union (NFU) etter deg Jorunn. Jeg konstaterer at du nå har valgt en retrettpost - fra det internasjonale til det nasjonale. Jeg er imponert over hvor mange oppgaver og verv du har sørget for å skaffe deg opp gjennom årene, og du har også holdt godt på dem. Jeg tror årsaken er at du vil takle og utføre oppgavene på den aller beste måte. Med andre ord på din måte. Gjennom det har du satt ditt preg på NFU. – Et godt råd fra meg: Gode ledere delegerer oppgavene sine til andre. Ta rådet Jorunn og slapp litt av.

et prinsipp, sa Marit Sagen Åstvedt på sitt ­bergenske morsmål. – Jeg kunne ikke brydd meg mindre om tap eller seier for Brann. Marit Sagen Åstvedt, styreleder i Autorisasjonsord­ ningen (AFR)

fra dette kan jeg si at det finnes ei lita jente inne i Jorunn. Ei lita jente som trenger litt trøst og omsorg innimellom. Runar Wilhelm Henriksen, direktør, ­Finansforbundets sekretariat

Michael Budolfsen, nestformann i Finansforbundet i Danmark og president i Nordiske Finansansattes Union (NFU)

37


av s k j e d s f e s t Tekst: BJØRG BUVIK Foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

Muligheter og innflytelse Det var en meget rørt Jorunn Berland som takket for alle godordene hun fikk da forbundet takket henne for innsatsen.

GOD STEMNING: Fra venstre: Nyvalgt nestleder Bente Hornsrud Espenes, Erik Bie Johansen, Steinar Nickelsen og Kristian Kristensen.

VERDIG AVSLUTNING: Etter 10 år som forbundsleder ble Jorunn Berland takket av med en mottakelse på Royal Christiania i Oslo.

FORTJENT APPLAUS: Kjersti Aronsen fra sekretariatet og Kjell Marstein fra Finans Norge.

– Det er et kaos av følelser i meg nå når jeg setter et punktum for min tid i Finans­ forbundet. Forbundet har hatt – og vil alltid ha – en stor plass i hjertet mitt. Og jeg er selvsagt glad for at vi fortsatt er i samme familie, sa den nye YS-lederen og kjempet mot tårene. Hun understreket den store betydningen både sekretariatet, forbundsstyret og hennes nettverk har hatt. – Når jeg går inn for en sak, blir det gjerne 100 prosent, men jeg kunne ikke oppnådd spesielt mye alene. Jorunn Berland uttrykte også glede over å bli valgt som YS-leder ved akklamasjon.

Under streiken i 2006 klarte forbundet å ha en viss dialog med arbeidsgiverne til tross for den utfordrende situasjonen, ifølge ­Berland. Men det var også i forbindelse med streiken at hun sa for åpen mikrofon: – Eg e’ fly forbanna. – Kort tid etter denne episoden var det for meg en ukjent person som på Gardermoen stirret intenst på meg. Hun kom bort og spurte: E’ det du som e’ fly forbanna? Svaret sier seg sjøl, sa Jorunn avslutningsvis i det hun igjen takket for de mulighetene hun har fått i Finansforbundet. 

38

Hun var i tvil om hun skulle stille til valg, og spurte seg selv. Hva er det verste som kan skje? Og ga svaret selv: Det er at jeg ikke blir gjenvalgt om halvannet år. Neste spørsmål: Er det verdens undergang? Svaret er nei. MYE BRA – MYE JULING Hun trakk frem en del episoder fra sitt liv som tillitsvalgt. – Jeg har opplevd mye bra, men også fått mye juling. Jeg har stått i mange kamper, noen vunnet, andre tapte. Jeg har også møtt motstand, og det er jeg takknemlig for. Det har gjort meg sterkere, fastslo Berland.

Finansfokus 3-13


YS Tekst: Arild Solmark

Siste nytt fra YS-rapport blir BI-pensum

Brudd om arbeidstid i EU Arbeidstidsdirektivet er en del av EØS-avtalen og gjelder derfor også for Norge. Arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden klarte i 2012 ikke å komme til enighet. Det er derfor nå opp til kommisjonen å revidere direktivet på grunnlag av tidligere dialog med partene. Det er stor uenighet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden om hvilke endringer det er behov for. I særlig grad gjelder dette de viktige spørsmålene rundt beredskapsvakt. Skal en slik vakt regnes som arbeidstid eller ikke? Skal dagens mulighet for enkelte arbeidstakere til å jobbe mer enn 48 timer v ­ idereføres? (Foto: Shutterstock)

Kollerud ny 1. nestleder i YS

Til høsten blir YS’ rapporten om grønn økonomi pensum på BI. For ett år siden la YS og WWFNorge frem rapporten "Grønn økonomi i Norge – hva er det og hvordan får de til". Rapporten er utarbeidet av Econ Pöyry og kvalitetssikret av Grid-Arendal. I rapporten legges det frem forslag på hvordan man kan definere grønn økonomi, grønn vekst og grønne arbeidsplasser. Den er også et verktøy for å måle hvor grønn en sektor, en næring eller en institusjon er. Til høsten arrangerer professor Jørgen Randers (bildet) og førstelektor Per Espen Stoknes et Master of Management Program i grønn vekst på BI. På den obligatoriske pensumlisten finner studentene YS-rapporten om grønn økonomi. Målet er å skape forståelse for sentrale begreper knyttet til grønn vekst samt å gi kunnskap om erfaringer knyttet til omstilling til grønn forretning, organisering og politikk. (Arkivfoto: Svein Åge Eriksen).

Erik Kollerud (46) er valgt som ny 1. nestleder i YS. – Jeg takker for tilliten og gleder meg til å jobbe for YS-­ fellesskapet, sier den nyvalgte nestlederen. – Valgkomiteen i YS har lagt vekt på å finne frem til en kandidat med god rolleforståelse. En person som kan forsterke og utvikle YS. En som ser og kjenner hele YS, virker samlende og ser helheten, sa Tor Egelien, leder for valgkomiteen. Kollerud har vært en del av Deltas politiske ledelse de siste åtte årene og har yrkesbakgrunn som ambulansearbeider og kommer fra Mjøndalen i Buskerud. (Foto: YS).

Finansfokus 3-13 

39


u t sy n Tekst: kjetil staalesen Foto: SHUTTERSTOCK

Ny president i NFU Michael Budolfsen har tatt over presidentvervet i Finansforbundets nordiske paraplyorganisasjon, NFU. Endringen kom etter at den sittende presidenten, Jorunn Berland, gikk av som følge av at hun ble leder i YS. Michael Budolfsen er til daglig nestleder i det danske Finansforbundet. (Foto: Finansforbundet). Les mer på NFUs nettsider: http://www.nordic­ financialunions.org/

Ingen røyk uten ild Den fortvilede økonomiske situasjonen på Kypros kan illustreres med bildet av tegneseriefiguren som fortsetter å springe, til tross for at han allerede har løpt utenfor stupet. Situasjonen for den vanlige mannen i gata er desperat. Kypros er ikke i stand til å betjene sine gjeldsforpliktelser og det er bare et spørsmål om tid før mor EU lukker lommeboka. I denne artikkelen hevdes det at løsningen for Kypros ikke finnes i strengere ­regulering fra EUs side, men ved en radikal endring av banksystemet. Ikke bare for Kypros, men i hele EU. Les mer: http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2013/apr/08/cyprus-crisissymptom-rotten-eu

Danskene strammer inn ­boliglånene

Pensjonen diskuteres også over kjølen Det er ikke bare i Norge vi reformerer pensjonssystemet. Resten av Europa har også kommet til den erkjennelse at økt levealder og en økende andel eldre, sammenlignet med den yrkesaktive del av befolkningen, gjør det nødvendig å jobbe mer. Svenskene la den 9. april fram en "Pensions­ åldersutredning" der de blant annet foreslår en økning i pensjonsalderen. Følg den svenske debatten på: http://pensions­ aldersutredningen.blogspot.com/

Danske boliglånskunder har tradisjonelt hatt en annen innretning enn vi er vant til i Norge. Fastrente er normalen og avdragsfrihet har vært unntak. Dette har endret seg i de senere år og den danske sentralbanksjefen tar nå grep for å få opp forutsigbarheten i det danske lånemarkedet. Les mer på Danmark radios nettsider: http://www. dr.dk/Nyheder/Penge/2013/04/08/111306.htm

40

Finansfokus 3-13


innblikk Tekst: bjørg buvik

Mellomoppgjøret 2013 De sentrale forhandlingene ­mellom Finans Norge (FNO) og Finansforbundet startet onsdag 24. april. – Jeg har en målsetning om å få til et fornuftig og godt resultat i årets mellomoppgjør, sier f orbundsleder og leder av ­ ­forhandlingsutvalget Pål Adrian Hellman. De sentrale forhandlingene i finans omfatter alle ansatte i FNOs medlemsbedrifter, hvorav omtrent 23 000 er medlemmer i Finansforbundet. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør; partene forhandler normalt kun om økonomi, det vil si et generelt tillegg.

Våren er vakker i Homborsund Var du ikke en av de heldige som fikk leie hytte i Homborsund til sommeren, har du sjansen til noen fine vårdager på Sørlandet. Du velger selv om du vil leie for en hel uke eller bare en (lang)helg. Badetemperaturen er foreløpig ikke den beste, men hva med en fisketur? Vil du ikke trimme magemusklene med åretak, kan du leie en påhengsmotor av vaktmesteren. Eller hva med en svipptur til dyreparken i Kristiansand – bare tre mil fra hyttene. På www.finansforbundet.no finner du søknadsskjema under Medlemsfordeler.

­Spekter-avtalen i havn Finansforbundet har medlemmer i tre bedrifter som har sine avtaler med arbeidsgiverforeningen Spekter. Det er NOKAS, Oslo Pensjonsforsikring og Innovasjon Norge. Samlet har Finansforbundet i overkant av 100 medlemmer i disse bedriftene. Mellomoppgjøret for dette forhandlingsområdet er nå avsluttet. Det generelle tillegget i det sentrale oppgjøret er på kroner 1 463 per år. Det gis ytterligere et tillegg på kroner 2 730 per år for arbeidstakere med årsinntekt på 365 670 kroner og lavere - totalt 4 193 kroner. – Tilleggene er i overensstemmelse med resultatet fra meklingen mellom YS og NHO, sier Ingerid Bjercke, leder av YS Spekter. Nå skal lokale tillegg drøftes mellom tillitsvalgte og ledelsen i bedriftene med Spekter-avtale.

Finansfokus 3-13 

Verv og vinn i vår

I perioden april - mai er det ekstra fine gaver for å verve nye medlemmer: Geneva XS: Høyttaler, bluetooth, FM, vekkerklokke og for­sterker, sengesett fra TuriForm og knivsett fra Global for å nevne noen av premiene. Velg én gave for hvert nye medlem eller verv fire kolleger og få en flott MOO bag til en verdi av 6 000 kroner. I tillegg til alle godene Finansforbundet tilbyr gjennom m ­ edlemskapet, får de nye medlemmene en gratis Jobbsjekk; enten karrieresjekk, lønnssamtalesjekk, jobbsøkersjekk eller selvledelsessjekk. Ta en titt på www.finansforbundet.no

Ny vikar i Bergen Anne K. Wolfe Liljegren er ansatt som vikar for distriktsrådgiver Tone Thornam. Liljegren ­kommer fra Manpower og har lang erfaring innen administrasjon og salg fra Bergens Tidende, hvor hun har hatt ansvar for flere av avisens arrangementer. Hun er allerede i full gang i sitt vikariat som distriktsråd­ giver i Bergen med arbeids­ områder: Finansforbundet ­avdeling Hordaland, Møre og Romsdal samt Sogn og Fjordane. Vikariatet løper i første omgang til 30. juni. (Foto: Jarle Nyttingnes).

41


medlemsfordeler Tekst: kjersti aronsen Foto: shutterstock

Dette bør du vite… De fleste har en viss oversikt over Finansforbundets medlemsfordeler, men få kjenner fordelene i detalj. Her er noen tips som kan være verdt å ta med seg. YS Innbo Den ordinære egenandelen på YS Innboforsikring er nå halvert fra kr 4000 til kr 2000. Med YS Innbo er du også godt forsikret mot tyveri av din ­identitet, såkalt ID-tyveri. Dette er en problemstilling som ­dessverre er blitt stadig mer aktuell. Du får "førstehjelp" for å begrense skade­omfanget,­ ­inntil kr 100 000 til advokat og inntil en million til en eventuell rettssak. Hvis du er forelder til en s tudent som bor utenfor ­ ­hjemmet, omfatter din innbo­

forsikring også de eiendelene din sønn eller datter oppbevarer på sin hybel/leilighet. Forutsetningen er at ved­ kommende ikke har meldt ­permanent adresseendring til Folkeregisteret og studerer uten avbrekk i studiene. Forsikringen gjelder ikke hvis man tar en pause i studiene. www.gjen­ sidige.no/privat/kundeforde­ ler/ys/ys-innboforsikring Sikkerhetsbutikken Som medlem i Finansfor­bundet/ YS får du ekstra rabatt når du handler i Gjensidiges sikkerhets-

butikk på nettet. Her kan du kjøpe de fleste produkter som trygger din hverdag – og du kan være sikker på at dette er godkjente produkter. www.sikker­ hetsbutikken.no/ys-medlems­ fordeler Bilforsikring Dersom du har tre eller flere skadeforsikringer i Gjensidige og kjøper Bil Kasko eller Bil Pluss, får du en egenandels­ fordel på bilforsikringen. Fordelen består i at du får redusert egenandel med 4 000 kroner ved en kollisjonsskade per år. Mange bruker denne fordelen til å øke egenandelen og dermed få ­redusert bilforsikring. El-sjekk Visste du at over 40 % av alle branner i boliger skyldes e lektrisitet og bruken av ­ e lektrisk utstyr. Gjennom ­ ­Gjensidiges sikkerhetsbutikk kan du bestille elkontroll. Da går kontrolløren igjennom det elektriske anlegget i boligen din. Når boligen er friskmeldt er du tryggere, og husforsikringen din blir redusert de neste fem årene. www.sikkerhetsbutikken.no/ ys-medlemsfordeler

RIMELIGERE HUSFORSIKRING: Hvis du gjennomfører elkontroll og får utbedret eventuelle feil, blir premien på husforsikringen redusert de neste fem årene.

42

Du finner også grafer og lister som gjør at du kan lage over­ sikter som viser utviklingen i forbruk og inntekter over tid. Se AppStore. Hvis du har oppgradert ditt YS Medlemskort med MasterCard er du kunde i Nettbanken. YS Medlemskort har nå lansert App’er for både iPhone og iPad og andre iOS-enheter via BankID App. Dette betyr bedre til­ gjengelighet til nettbankens funksjoner for deg som kunde og bedre oversikt over kort­ bruken din. YS Medlemskort med MasterCard er et DNBprodukt. Se AppStore. Rabatt i nettbutikker Både Esso-kortet og YS Medlemskort gir flere fordeler enn du tror. Begge kortene gir tilgang til rabatter i en rekke nettbutikker. I tillegg kommer kampanjetilbud på spesielt ­ utvalgte varer. Begge kortene har egne nettsider som det kan lønne seg å følge med på. For begge kortene gjelder at de må være oppgraderte med MasterCard. http://www.essomaster­ card.no/ys/ Se Shoppingportalen https://www.ysmedlemskort. no/ Se rabatter.

App’er Nå har Gjensidige Bank kommet med App for iPad. Her kan du enkelt utføre de fleste tjenester.

Finansfokus 3-13


aktivitetskalender Tekst: Elin Mellem

Dette skjer i mai og juni FINANSFORBUNDET AVD. AGDER 7. mai: Bli med på gokart turnering. Medlemskveld i Sørlandshallen, ­Kristiansand. 7. mai: Tjøme Hotel i Arendal, foredrag med Jan Fasting fra 71 grader Nord. 22. mai: Medlemskveld med omvisning på Festung Lista etterfulgt av Gokart

FINANSFORBUNDET AVD. HORDALAND 13. og 14.mai: Byvandring i Bergen

FINANSFORBUNDET AVD. MØRE OG ROMSDAL 7. mai: Foredraget ”God morgen solstråle” av Trond Haukedal. Avholdes på Hotell Molde fjordstuer.

FINANSFORBUNDET AVD. NORDLAND 14. mai: Tur med Gamle Salten i Bodø. Faglig tema er pensjon, foreleser Jørn Kvilhaug. 13. juni: Narvik Mountain Lodge. Sosialt treff med mat, drikke og aktivitet.

FINANSFORBUNDET AVD. OSLO OG AKERSHUS 6. mai: Rica Hotel Helsfyr. Praktisk fotografering.

FINANSFORBUNDET AVD. ROGALAND 7. mai: Ny giv, ny blomstring med Finans­ forbundet på Hove Plantesalg i Sandnes. 29. mai: Medlemskveld hos Solbakken Gard i Røyksund.

FINANSFORBUNDET AVD. TRØNDELAG 23. mai: Banksalen i SpareBank1 NordNorge. Lønn og lønnsdannelse med Svenn Jensen. Hverdagsenergi ved Hilde Solvoll.

FINANSFORBUNDET AVD. VESTFOLD 25. mai: Familiedag til Klatreparken, høyt og lavt på Steinsholt.

HØYT OG LAVT: 25. mai inviteres alle medlemmer i Finansforbundet avd. Vestfold til Klatreparken på Steinsholt. (Foto: Peder Torp Mathisen)

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no Finansfokus 3-13 

43


Returadresse Finansforbundet Boks 9234 Grønland 0134 Oslo

Ikke la YS Innbo Ikke la YS Innbo gå deg hus forbi gå deg hus forbi

85 000

medlemmer har kjøpt YS Innbo!

85 000

medlemmer har kjøpt YS Innbo!

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris. Og du, ID-tyverisikring selvsagt inkludert i YS Innbo. YS Innbo er Gjensidiges besteerinnboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris. Bestill på telefon eller på gjensidige.no/ys Og YS du,Innbo ID-tyverisikring er 03100 selvsagt inkludert i YS Innbo. Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys


Finansfokus 3 13 web