Page 1

FINANS F O K U S Magasin for Finansforbundet

nummer 3 – 2012

• 17 000 betalingskort misbrukt • Ledere vil sitte løst • Historiens største omstilling • Professorenes prognoser

ditt nye ARBEIDSLIV 2020


H K Reklamebyrå 0312 / AMSE0033

SAS EuroBonus Classic American Express® Card

*

! HET1 000 Y N en us ptj Op roBon g n u E poe

DIN DRØMMEREISE STARTER HER

START OPPTJENINGEN NÅ!

FORRETT X 2 HOVEDRETT X 2 DESSERT X 2 MUSSERENDE VIN

TOTAL

260,680,230,490,-

1 660,-

EUROBONUS EKSTRAPOENG

160

Opptjen EuroBonus-poeng* på alt du kjøper

Dra raskere på romantisk helg til Paris Skaff deg det nye SAS EuroBonus Classic American Express® Card fra DNB og få eksklusive medlemsfordeler og EuroBonus Ekstrapoeng på alt du kjøper, over hele verden. Jo oftere du drar kortet, desto raskere kan du dra på din bonusreise. * Innenlands flyreiser gir ikke EuroBonus-poeng på grunn av reguleringer i norsk lov. Eff. rente 25,8%, 15.000,- o/ 12 mnd. Totalt 16.688,-

Søk nå med BankID! www.americanexpress.no/ysclassic/


innhold

18

24 8 FRAMTIDAS ARBEIDSLIV Framtida vil være preget av et arbeidsliv der de ansattes behov er det motsatte av hva markedet trenger. Det mener tidligere fagforeningsleder Stein Stugu som nå er utreder hos Fafo. Både fagforeninger, ledere og ansatte må tenke nytt.

FINANS

34

F O K U S Magasin for finansforbundet

nuMMer 3 – 2012

6

• 17 000 betalingskort misbrukt • Ledere vil sitte løst • Historiens største omstilling • Professorenes prognoser

4 28 33 38 39 41 44 47

Meninger Gjesteskribent Lokalt Karriere Utsyn Arbeidsrett

ditt nye arbeidsLiV 2020

Forsiden: Framtidas arbeidsliv inneholder mange elementer.

18 24

Innblikk Aktivitetskalender

FINANS

FINANSTILSYNETS ROS-ANALYSE 2011 Banker og finansinstitusjoner må bli flinkere med styring og kontroll av ­utkontrakterte tjenester. – Ansvaret kan ikke utkontrakteres, påpeker seksjons­ sjef Frank Robert Berg. Tilsynet mer enn antyder at bransjen bør øke både ­kompetanse og ressurser innen dette området.

LEDERE VIL SITTE LØST Konservativ lederstil er finansnæringens største fiende. Nå trenger næringen ledere som kan tenke digitalt og som er systematiske, engasjerte og har mye ­menneskekunnskap. Men de nye lederne vil sitte løst og blir utsatt for nøye ­vurdering og karaktersetting av sine svært kunnskapsrike ansatte.

NORDEA-SJEF CHRISTIAN CLAUSEN: HISTORIENS STØRSTE OMSTILLING Hvert år fram til 2018 må europeiske banker ut med 115 milliarder euro for å dekke nye krav til kapitaldekning, soliditet og innlåning. Den årlige kostnaden er like stor som hele overskuddet i europeisk banknæring i 2011 eller et fjerdedels oljefond.

30

Nede fra fjellet

34

PROFESSORENES PROGNOSER

F O K U S

For halvannet år siden vandret ledere fra Tryg og innvandrerkvinner rundt på ­Hardangervidda, med Finansfokus på slep. Det var ikke en vanlig fjelltur, men Reisen, Trygs prosjekt for å få høyt kvalifiserte innvandrerkvinner inn i staben. Hvordan har det gått?

Færre filialer, mobilt kontor i utkantene og økt outsourcing. Det er meldingen fra professorer ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Professorene har følgende råd til finansansatte: Sats på solid utdanning, vær fleksibel og ydmyk.

Magasin for Finansforbundet

03/12 13. årgang ISSN 1502 - 0053

Merkur-Trykk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

Finansfokus 3-12 

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark og Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 19. april 2012

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 03040, faks: 947 63 419 Trykk/design: Merkur-Trykk AS Redesign: Mediamania

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491 e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Godkjent opplag: 38 550 Forsidefoto: Shutterstock

3


meninger

Framtidas arbeidsliv

I

de snart 25 årene jeg har arbeidet i finansnæringen har jeg sett en enorm utvikling. Finansnæringen i 1997 og 2012 kan nesten ikke sammenlignes. De teknologiske endringene er formidable. Finansnæ­ ringen i Norge er en del av den globale økono­ mien på godt og vondt. Men jeg har også registrert at pres­ set mot arbeidstakerne stadig blir større. Kravene til leveranse øker sterkt, og målinger helt ned på individnivå bidrar selvsagt til økt press på hver enkelt. Når alt kommer til alt er det bunnlinjen som styrer, og kvartalsresultatene som gjelder. De langsiktige perspektivene mangler. Finansforbundet og Finansfokus tenker langsiktig og er sterkt opptatt av hvordan arbeidslivet og finansnæringen utvikler seg videre. Derfor har redak­ sjonen i denne utgaven gått grundig til verks for å finne ut av hvordan arbeidslivet ser ut i 2020. Vi har snakket med mange eksperter. Det hersker liten tvil om at framtidas arbeidsliv vil by på helt nye utfor­ dringer. Her er noen eksempler på hva du bør forbe­ rede deg på: Glem normalarbeidstiden. I 2020 er det dine kunder som bestemmer når du skal jobbe. De digi­ talt innfødte kan jobbe når de vil og fra hvor de vil. De vil i liten grad tenke over at de svarer på henvendelser fra kundene i fritida. Fleksibilitet blir viktigere enn noen gang, og grensene mellom arbeid og fritid viskes vekk. Det nye arbeidslivet vil stille store krav til selv­ styring og kontroll. Det å kunne jobbe strukturert blir en svært viktig egenskap, men med mer ansvar for den enkelte vil vi også se at flere blir utbrent, advarer framtidsforskeren. Men det er ikke bare kravene til ansatte som skjer­ pes. Framtidas ledere sitter løst hvis de ikke leverer og viser en langt større fleksibilitet enn i dag. Konser­ vativ lederstil er finansnæringens største fiende. Finansnæringen er midt inne i en digital revolusjon og vil naturlig nok trenge ledere som tenke digitalt.

Hva skjer med tjeneste­pensjonene Som sentral tillitsvalgt er jeg opptatt av tjenestepensjonene våre og hva som vil skje med dem. Vil det rammeverket som staten nå utarbeider, ivareta oss arbeids­ takere på en tilfredsstillende måte? Ingen har svaret her og nå, men fak­ tum er at Banklovkommisjonens innstil­ ling del II mest sannsynlig ­legges fram før sommeren 2012. Den vil ha stor betydning for oss alle! T ­ ilpasning av foretakspensjonsloven til ny folketrygd er krevende, og derfor har arbeidet tatt lang tid. Det vi vet er at våre arbeidsgi­ vere sitter i startgropa til å foreta nød­ vendige tilpasninger, men har for det meste valgt å vente til det endelige regel­ verket er vedtatt. Det må vi som arbeids­ takere være glade for. Pensjon er så viktig for den enkelte medarbeider at her må arbeidsgiver, pensjonsleverandø­ rer og ansatte ­samarbeide tett for å finne fram til de beste løsningene. Hva gjelder utforming av framtidas ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tje­ nestepensjonsordninger, viser kunngjø­ ringer fra Banklovkommisjonen at de vurderer en rekke modeller som mulige.

Sentralt er bedrift­enes økonomi og inn­ tjening. Det er viktig å finne fram til løsninger som er bærekraftige over tid. Bedriftene må ha råd til å betale pen­ sjonskostnadene slik at vi ansatte ikke skal bekymre oss for våre pensjoner. Som ansatt må vi ha trygghet for fram­ tida slik at vi kan ha fokus på å gjøre en god jobb i bedriften. Finansnæringen i Norge endrer seg raskere og raskere. En av endringene består i at vi ansatte er langt mer mobile enn tidligere, og det gir også press på dagens ytelsespensjons­ ordninger. Videre åpner ny folketrygd opp for stor fleksibilitet med tanke på hvor lenge vi vil arbeide, samt når og hvor mye pensjon vi vil ta ut. Vi ansatte har fått mange valgmuligheter. I den forbindelse vil jeg uttrykke bekymring for at mange av våre med­ lemmer må gjøre sine pensjonsvalg uten å ha nødvendig innsikt til å vite at man har valgt det optimale for seg selv. Mangel på kunnskap om bedrift­ enes pensjonsordninger, kan igjen føre til at bedriftene endrer pensjons­

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Twitter: @finansfokus Facebook: Finansforbundet Tips: 900 79 547

4

Finansfokus 3-12


meninger

i finansnæringen? ordningene uten at de ansatte ser konsekvensene. Derfor må vi tillits­ ­ valgte sørge for å bygge god kompe­ tanse på pensjon innen Finansforbundet. For oss alle er det viktig at foretaks­ pensjonsloven opprettholdes som en rammelov. Loven bør stille krav til aktuelle forsikringsmessige og ytelses­ baserte elementer som fastsetter ytter­ grenser for utforming av pensjons­ ordningene. Deretter må vi tillitsvalgte sammen med våre arbeidsgivere finne fram til løsninger som fordeler ­risikoen på en bedre måte mellom arbeidsgiver, leverandør og arbeids­taker. Til slutt: Hva kan du som medlem gjøre for å sikre at finansnæringen vide­ refører gode pensjonsordninger til sine ansatte? Mitt svar: Verv kolleger som ikke er medlem. Høy organisasjonsgrad gir oss forhandlingsstyrke når vi skal begynne arbeid­et med tilpasning til ny foretaks­pensjonslovgivning! Ingar Brotnov, forbundsstyremedlem og hovedtillitsvalgt i If Skadeforsikring Nuf.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Finansfokus 3-12 

Skriv leser­innlegg

Urettferdig lønnsforskjell

Hva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urettferdig? Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus’ beste spalteplass på våre nye menings­ sider. Her er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen. Men du må skrive kort og presist og lengden bør ikke overstige 2 500 tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda kortere, øker sjansen ytterligere for å komme på trykk. Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt leserinnlegg til: sae@finansforbundet.no Siste frist for innlegg til neste utgave er 14. mai 2012.

området Finanstjenester tje­ ner kvinner 68,1 prosent i forhold til menn. Det viser ferske tall fra Teknisk bereg­ ningsutvalg (TBU). Bedriftene må sette den urettferdige lønns­ forskjellen høyt på agendaen. Her holder det ikke med gode intensjoner og fine ord, her må det handles. Men bildet er sam­ mensatt. En viktig årsak til lønnsforskjellene er stillingsstrukturen. Det er dessverre fremdeles slik at det er et stort flertall menn som besitter de ledende og høyere lønte stilling­ene. Dette har næringen hatt fokus på gjennom flere år blant annet gjennom Futuraprogrammet, et tiltak som skal bidra til å få flere kvin­ ner inn i ledende stillinger. Men dette er ikke nok. Jeg er helt sikker på at mange av bedriftene jobber godt med dette. Når vi likevel ikke ser noen bedring, betyr det at alle må jobbe enda mer. Målet må i første omgang være å sikre at kvinner motiveres og gis muligheter til ledende stillinger. Dette kan igjen bidra til lønnsutjevning mellom kvinner og menn. I Sentralavtalen har vi bestemmelser som sier at bedriftene skal utarbeide statistikk fordelt på kjønn. Dersom det oppdages at lønnsnivået er ulikt for kvinner og menn i sammenlignbare stil­ linger, skal dette rettes opp. Hovedavtalen har også nyttige bestemmelser som tillitsvalgte skal bruke i arbeidet med likestilling og likelønn. Blant annet påpekes det at alle ansatte skal gis de samme muligheter for personlig og faglig utvikling. Det betyr at de skal stilles likt – uansett kjønn – med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement. På denne måten kan vi få tilfeller hvor kvinner må gis fortrinn til for eksempel avansement og stillingsopprykk. Det lever vi godt med. Det er viktig å være oppmerksom på at tallene fra TBU omfatter flere grupper og bedrifter enn vårt forhandlingsområde. Jeg håper og tror at dersom vi hadde sett tall kun for eget forhand­ lingsområde ville bildet sett bedre ut. Det må likevel ikke være noen sovepute. Her må vi forene alle gode krefter og finne gode tiltak!

Urett mot ­pensjonister I de siste to årene føler jeg meg kjepp­ jagd av samfunnet. Ved finurlige skat­ temessige knep er min pensjon blitt kraftig redusert. Dersom du har en ekstra pensjon utenom folketrygden, skal du svi. Og det har mange YS-med­ lemmer. Begrunnelsen i stats­budsjettet 2011 er ”det finnes imidlertid liten dokumentasjon på at de samlede pri­ vate utgifter øker med alderen”. Makan til sprøyt. Før kunne jeg male huset mitt og stelle min hage, men med 84 år på banken har jeg nedsatt førlighet og må leie hjelp. Jeg kan også regne opp mange andre ting. En annen begrunnelse er at samfun­ net da kan gi bedre ytelse til minstepen­ sjonister. Ok, men hvorfor skal en gruppe betale for det og ikke alle? Hvis legen ble fratatt 10 prosent lønn for at hjelpepleierne skal få mer. Hvis ingeniø­ rer og montører må gå ned 10 prosent fordi hjelpearbeiderne bør få mer. Da ville vi få streik og atter streik. Men det kan ikke vi som er pensjonister. Mitt håp er at neste regjering revurderer den urett som er begått. Magne B. Odland, pensjonist

I

Jorunn berland Forbundsleder jbe@finansforbundet.no

5


nyheter

17 000 betalingskort misbrukt Svindel med betalingskort er det området hvor finansnæringen har størst tap. Det viser nye tall fra Finanstilsynets årlige risiko- og sårbarhetsanalyse.

Tekst og foto: INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN

Omlag 17 000 betalingskort ble mis­ brukt i 2011. Samlet tap for kort­ området var på over 125 millioner kroner. Skimming av kort og mini­ banker er imidlertid redusert. Ifølge rapporten er det krav om chipleser i alle betalingsterminaler som har bidratt til dette. Bruk av ­falske kort med magnetstripe er også nesten ­eliminert i Norge, men utenlands kan de fremdeles brukes, og det er her de største tapene er.

TAP PÅ NETTHANDEL Et betydelig tap knytter seg også til misbruk av kortinformasjon uten bruk av kort, som ved internett­ handel. – Her er det mange uoversiktlige varianter, skriver tilsynet. Ofte ­brukes en form for phishing til å avlure kredittinformasjon, men det kan også være datalekkasjer i form av innbrudd i butikksystemer. ­Kredittkortinformasjon brukes stadig

mer sofistikert, i såkalte "business cases", for å maksimere utbyttet. Rettmessig eier av kortet kan i slike tilfeller framstå som skyldig i tvil­ somme transaksjoner. – Finanstilsynet mener det er ­viktig å ha stor oppmerksomhet rettet opp mot kort­svindelen, sier seksjons­ sjef Frank Robert Berg.

40 PROSENT FLERE ANGREP Angrep på norske nettbanker hadde en økning på hele 40 prosent i 2011 i forhold til året før viser tall fra tilsynet. – Mange av angrepene har trolig utspring i organisert kriminalitet. Det er en utfordring for bankene og deres leverandører å etablere effek­ tive mottiltak, sier Berg. – Bankene har heldigvis blitt flink­ ere til å samarbeide om utveksling av informasjon. Dette gjorde at de fleste transaksjonene ble stoppet før de ble gjennomført, og tapene ble derfor begrensede, sier han.

PASS PÅ: Seksjonssjef Frank Robert Berg i Finanstilsynet, mener kortbrukere må bli flinkere til å passe betalingskort og at banker og finansinstitusjoner må bli dyktigere med styring og kontroll av ­utkontrakterte tjenester. Tilsynets ROS-analyse for 2011 ble nylig lagt fram.

6

Finansfokus 3-12


nyheter

ANSVAR KAN IKKE ­UTKONTRAKTERES

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 2011

– Banker og finansinstitusjoner må bli ­flinkere med styring og kontroll av utkontrakterte tjenester, påpeker til­ synet. De mer enn antyder at bransjen bør øke både kompetanse og ressurser innen dette området. – Stor avstand til leverandøren gir større utfordringer for å sikre styring og kontroll. Ansvaret for å admini­ strere avtalene, og oppfølging og ­kontroll med leveransene, må organi­ seres på en slik måte at de som for­ valter avtalene har nok kompetanse og ressurser, sier han. – Vi ser at det svikter på disse områdene. Ansvar kan ikke utkon­ trakteres, slår Berg fast. 

Finanstilsynet legger årlig fram en rapport om finansforetakenes bruk av informasjons- og kom­ munikasjonsteknologi. Rapporten er basert på en rekke interne og eksterne kilder og inneholder vurderinger av hvordan identi­ fiserte risikoer globalt kan få innvirkning på finans­ sektoren i Norge. Årets rapport er den niende i rekken.

GOD ERGONOMI ER GOD ØKONOMI

Lønnsomhet Produktivitet

Kvalitet Rekruttering

Sykefravær Rehabilitering

Turnover Driftskostnader

Du skal jobbe hardt for å finne en bedre investering enn god ergonomi. Ta kontakt, og la oss overbevise deg! Kinnarps AS Tlf 67 16 71 00 www.kinnarps.no

Kinnarps Annonse Finansfokus v2 230x145mm 120130.indd 1

Finansfokus 3-12 

30.01.2012 15:06:47

7


2 0 2 0 f r a m t i d a s a r b e i d s l i v – a n s at t e

KLOKKA STYRER: I 2020 vil arbeidstakerne i servicenæringer bli mer og mer avhengig av å være på jobb når andre krever det.

8

Finansfokus 3-12


Ansatt og helt sjef – eller styrt av kundene? I 2020 har den typiske medarbeideren i finansnæringen en "global mind". Hun har høy kompetanse, og hun styrer sin egen arbeidsdag, spår dansk framtidsforsker. Norske arbeidslivsforskere ser tendenser til noe helt annet.

Finansfokus 3-12 

9


2 0 2 0 f r a m t i d a s a r b e i d s l i v – a n s at t e

Tekst: INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN

– I 2020 vil ansatte i finansnæringen være svært kompetente. De vil være preget av stor faglig dyktighet og spesialisering, sier den danske framtidsforskeren Marianne Levinsen. – Den typiske medarbeideren vil ha det vi kaller en "global mind": Et globalt tenke­ sett og en global levemåte. Hun kan selvføl­ gelig flere språk. Det er likevel engelsk som er verdensspråket, og som i enda større grad enn i dag binder verden sammen.

– Hun er en verdensborger som er vant til å omgås alle typer mennesker. Medarbei­ deren kjenner ulike kulturer, samfunns­ strukturer og kan sosiologi. Det vil si at hun forstår sine kunder inngående. Hun vet hvordan kund­ene i de forskjellige land ten­ ker. I tillegg har hun grunnleggende kunn­ skap om det å arbeide med mennesker, mener Levinsen.

Godt selvbilde – Hun er en person som kan navigere og styre seg selv. Hun har høy utdanning, en

sterk personlighet og et godt selvbilde. Dessuten har hun stor dømmekraft, treffer beslutninger og tar avgjørelser, mener Levinsen. Framtidsforskeren tror jobbene i nærin­ gen vil forandre seg. De ansatte vil ha mye mer innflytelse over sin jobb og sin arbeids­ dag i framtida enn i dag, nettopp på grunn av sin høye kompetanse. – Framover vil vekten legges på utdan­ ning, utdanning og atter utdanning. Vinne­ ren er dem som i tillegg til høy utdanning, også kan bruke det de har lært i praksis.

Global mind: Framtidas medarbeider vil ha et globalt tankesett, en global levemåte og kan selvfølgelig flere språk.

10

Finansfokus 3-12


Den enkelte ”i spill”

I Levinsens framtidsbilde vil kontroll­ systemer og hierarki forsvinne. Den enkelte vil være "i spill". Kravene til den enkelte vil skjerpes. Det som skal leveres må være på topp. Levinsen tror at én trend vil fort­ sette: Oppgavene som i finansbran­ sjen kalles backoffice, blir flyttet til andre land. – Dette har pågått i mange år alle­ rede. Mye arbeid gjøres allerede i India.

Globale ansettelsesforhold

Levinsen er heller ikke i tvil om at ansettelsesforholdene vil være mer globale enn i dag. – Arbeidsmarkedene på verdens­ basis vil ligne mer på hverandre. For­ holdene for de ansatte vil jevne seg ut. Jeg tror ikke at den norske/nor­ diske arbeidslivsmodellen vil være like populær blant arbeidsgiverne i 2020 som i dag, sier hun.

– Fleksibilitet er grovt overvurdert Stein Stugu er utreder hos DeFacto, kunnskapssenter for fagorganiserte. Han tror framtidas arbeidsliv for mange vil være mer markedsstyrt og mindre fleksibelt. – Vi hører så mye om at framtidas arbeidsliv vil bli preget av fleksibili­

oppgaver på jobben, er sterkt økende. Bare det siste året har tallet økt fra 38 til 44 prosent. Dette er ikke noe høyt tall, men viser en klar ten­ dens. Det illu­strerer at mange har rutinepreget arbeid. Mange av dem har ikke en så selvstendig stilling at de kan jobbe når de vil.

”framtida vil være preget av et arbeidsliv der ansattes behov vil være det motsatte av hva markedet trenger.” (Stein Stugu, DeFacto)

Stugu mener at fleksibiliteten der­ med ikke finnes for denne typen arbeidstakere. Slik fleksibilitet er for kundene, markedet og ledelsen, sier han.

På jobb når markedet krever – Servicenæringen, varehandelen, helsesektoren og omsorgsbransjen er bransjer som vokser. De vil fort­ sette å vokse fram mot 2020. Arbeidstakere i disse næringene blir i framtida mer og mer avhengig av å være på jobb når andre etterspør det. Ikke når de ønsker det selv, men når kundene og markedet krever det, sier Stugu.

”Kontrollsystemer og hierarki vil forsvinne, den enkelte vil være ”i spill” og kravene til den enkelte vil skjerpes.” (Marianne Levinsen, Fremforsk)

tet, selvstendighet og at det er den enkeltes hjernekraft arbeidsgiverne er ute etter. Dette er en grov overvurde­ ring, mener Stugu, og fortsetter: – Tall fra SSB viser at andelen av dem som utfører såkalte repetitive

Finansfokus 3-12 

tida, men flere. Han tror at det vil være til dels store forskjeller mellom dem. Både når det gjelder bedrifts­ ideer, styringsverktøy og holdning til fagforeninger. – Virkelighetsforståelsen vil være svært forskjellig, sier han.

Han tror framtida vil være preget av et arbeidsliv der ansattes behov vil være det motsatte av hva markedet trenger. Stugu mener vi ser konturene av ikke bare ett norsk arbeidsliv i fram­

Ønsker ikke mer fleksibilitet Arbeidstakerorganisasjonen Negotia fikk nylig gjort en undersøkelse blant medlemmene sine i ikt-bran­ sjen. Her kommer det fram at alle medlemmene mener at dagens arbeidstidsreguleringer ikke er til hinder for deres innsats på jobben. Det gjelder både ingeniørene, som antas å stå for det mest kunnskaps­ intensive it-arbeidet, og de ansatte på callsentre. Sistnevnte regnes å jobbe med mer samlebåndspreget og mindre kunnskapsintensivt ar-­ beid. Alle opplever at de jobber mye, også overtid. Ikke for å reali­ sere seg selv, men ”for å strekke seg så langt som mulig for kundene”. De som ønsker seg mer fleksi­ bilitet, er de som har fast arbeidstid på callsenter og som ønsker seg van­ lig fleksitid for "å kunne gå til lege i arbeidstiden". Det kommer også fram i denne undersøkelsen at de tillits­ valgte mener ledelsen bruker ­styringsretten i større grad enn tidlig­ ere. De tillitsvalgte har liten innfly­ telse på for eksempel fastsettelse av sentrale måltall. Et flertall av de til­ litsvalgte sier også at deres innspill ikke er ønsket i sentrale spørsmål som fastsettelse av produktivitetsmål og budsjett. 

GLOBAL MIND: Marianne Levinsen er framtidsforsker hos Fremforsk i Danmark. Hun mener den ansatte i finansnæringen i 2020 er en verdensborger, både i hodet og i handling. (Foto: Fremforsk)

STORE FORSKJELLER: Stein Stugu, utreder i DeFacto. Han mener vi i framtida vil ha, ikke bare ett norsk arbeidsliv, men flere og at det vil være til dels store forskjeller mellom dem. (Foto: Ingunn B. Christiansen)

11


2020 framtidas arbeidsliv – arbeidstid

Jobb når du vil - gjerne I 2020 er det de digitalt innfødte som dominerer arbeidslivet. Fra sin n ­ yervervede tekniske dings kan de jobbe hvor som helst og når som helst. Og arbeidsgiverne kan teknologisk sett registrere det hele, minutt for minutt, dersom de får lov av myndighetene. Tekst og foto: INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN

– De digitalt innfødte er nå virkelig på banen, og de vil utgjøre svært fleksibel arbeidskraft, sier den danske framtids­ forskeren Marianne Levinsen. – De kan jobbe når de vil og hvor de vil. De vil i liten grad tenke over om de bruker av sin private tid til å

svare på et jobbspørsmål. Dette er normalen for dem. Arbeidsliv og privatliv er for alvor smeltet sammen, og fleksibiliteten er kom­ met for å bli. De unge tenker ikke stort over det. I følge Levinsen har de fleste i 2020 glemt industriarbeidstiden. Det er mye større variasjon i arbeidstid. Det

er i større grad kundene som styrer når du skal være på jobb og siden du har hele verden som arbeidsplass, kan det være svært varierende. – Den enkelte vil få mer og mer ansvar. Dette vil stille krav og også presse arbeidstakerne, men de vil samtidig være mye flinkere til å hånd­ tere sin tid, sier Levinsen.

DØGNET RUNDT: Jobb når du vil, gjerne døgnet rundt. Dette blir mer regelen enn unntaket i framtidas arbeidsliv.

12

Finansfokus 3-12


hele døgnet HØYE KRAV TIL SELVSTYRING Det nye arbeidslivet vil stille store krav til selvstyring og kontroll. – I 2020 vil alle være flinkere til å styre dette. Det å kunne jobbe struk­ turert blir en svært viktig egenskap, men med mer ansvar for den enkelte vil vi også se at flere blir utbrent. Har du ikke kontroll, kan det bli riktig vanskelig, mener Levinsen. I 2020 tror hun at det vil bli en ­allmenn utfordring at flere og flere, også de unge, vil oppleve å bli syke fordi de blir utbrent. Mye ansvar vil ligge hos den enkelte og er du ikke flink nok til å styre din tid, kan dette bli resultatet. – Det kan være at du i 2020 rett og slett må bli flinkere til å ta deg helt fri, sier framtidsforskeren.

RESULTATENE STYRER Heidi Nicolaisen er forsker ved Fafo. Hun har sett på arbeidstidsbestem­ melser for bankansatte i Norge, Sve­ rige og Irland. Utgangspunktet har vært hvordan arbeidstidsregulerin­ gene har endret seg de siste 30 årene, med fokus på forandringer i regelver­

”I 2020 har de fleste glemt industri­ arbeidstiden.” (Mona Levinsen, Fremforsk) ket for overtid fra 1990 fram til 2008. Bankansattes arbeidstid kjenne­tegnes av individualisert ansvar for arbeids­ oppgaver og mer måling av ytelser og belønninger. – Det fører til at de ansatte styrer sin arbeidstid mer ut fra resultatopp­ nåelse, enn ut fra reglene for arbeids­ tid, sier Nicolaisen. – Konkurransen blant bankene i dag tvinger dem til å se på hva som

Finansfokus 3-12 

kan tiltrekke seg nye kunder og holde på de gamle. Da kommer presset om utvidede åpningstider og mer fleksi­ bilitet.

AVSPASERING FUNGERER IKKE

I tillegg har ordningen med avspase­ ring i større grad blitt et alternativ til overtidsbetaling. – Det mest oppsiktsvekkende ­funnet mitt er nok at avspasering ikke fungerer slik det ble argumentert for at den skulle fungere, sier Nicolaisen.

– Vi er langt forbi George Orwells spådommer om 80-tallet og "storebror ser deg", sier Carl Løvvik. Han er hovedverneombud i DNB Liv. Som du kunne lese om i forrige Finansfokus har DNB Liv (tidligere Vital) innført Work Manager. Syste­ met viser blant annet innkommet arbeidsmengde, gjennomført arbeid og utestående arbeid. Selskapet har lenge gjort målinger på gruppe- og teamnivå. Nå ville de gjerne gjennom­ føre detaljerte målinger på individ­

”de ansatte styrer sin arbeidstid mer ut fra resultat­ oppnåelse, enn ut fra reglene for arbeidstid.” (Heidi Nicolaisen, Fafo) – Argumentet for avspasering er at ordningen er mer familievennlig og fleksibel. Når overtid skal avspaseres i stedet for å betales ut, ender det ofte opp som ubetalt overtid. Det er fordi avspasering utsettes, og ofte blir den ikke tatt ut i det hele tatt. – Det er god grunn til å anta at dette skjer i alle bransjer der en opererer med resultatorientert og ­ målregulert lønn. Har du prestasjons­ lønn, er det vanskelig å ta fri så lenge målet ikke er oppnådd. De tillits­ valgte sier at arbeidstakere synes det er vanskelig å ta fri, fordi de vet at presset på de få som er på jobb, vil øke enda mer, sier Nicolaisen. – Tendensen til å utsette avspase­ ring ser også ut til å ha noe å gjøre med at banker i større grad enn før er tynt bemannet, avslutter hun.

STOREBROR SEG DEG Stadig nye og mer avanserte måle­ verktøy tas i bruk i finansbransjen. Målstyring som gir arbeidsgiver full oversikt over den enkelte ansattes prestasjoner og resultater til enhver tid, ser ut til å vokse.

LAVT BEMANNET: – Tendensen til å utsette avspasering ser også ut til å ha noe å gjøre med at banker i større grad enn før er tynt bemannet, mener forsker ved Fafo, Heidi Nicolaisen.

nivå. Finansforbundet mente dette brøt med personopplysningsloven. Datatilsynet er enig.

DEN ”RASKE” TIDEN VINNER – Men i dette systemet er det den raske tiden som vinner, sier Løvvik og forklarer; – Kompetansen, den langsomme tiden, er det liten plass for i et slikt ­system. I dette systemet er det å gjøre saken ferdig raskt, som er viktigst. Den raske tiden vinner. – Det eneste positive jeg kan se med disse målingene er at hverdags­ heltene blir synlige, sier Løvvik. – Hverdagsheltene; hun eller han som jobber jevnt og trutt, dag etter dag, løser sak etter sak og går hjem, uten å gjøre noe mer "fuss" ut av det, de blir mer synlige enn før, med et slikt system. – Det er viktig og flott å sette seg mål, men dette systemet er tilbake til 30-tallet. 

PÅ KANT MED LOVEN: Ledelsen i DNB Liv (tidl. Vital) ville gjerne innføre detaljerte måle- og kontrollsystem på individnivå. Det ville ikke hovedverne­ombud Carl Løvvik og Finansforbundet, ikke Datatilsynet heller.

13


2 0 2 0 f r a m t i d a s a r b e i d s l i v – ko n t o r e t

Tilbake til framtida Åpne kontorlandskap er ikke noe nytt for ansatte i finansbransjen. I alle fall ikke for kvinnene. Framtidsforskerne tror det kan være i ferd med å endre seg. Det tror ikke interiørarkitekten.

LANDSKAP FOR KVINNER: Dette bildet er hentet fra kontorlandskapet i Postbanken i Akersgaten 68 i 1969. (Foto: Leif Ørnelund, Oslo Bymuseum)

14

Finansfokus 3-12


Tekst: INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN

Allerede på de første bildene fra de gamle brannkassene på 1930-tallet kan man se åpne kontorlandskap. Kvinnene står ved siden av hveran­ dre, ved pulter i skrive­høyde, med store oppslåtte bøker. Bildene fra 50-tallet viser skrive­maskin-skrivende kvinner på rekke og rad, også de i åpent landskap. – Det var faktisk en av grunnen til at man begynte med cellekontor, sier

interiørarkitekt Linda Steen. – Skrive­ maskinene bråkte så fælt. Steen er daglig leder i Scenario, ett av Norges største interiørarkitekt­firmaer. Hun ser for seg framtidas kontorer som åpne løsninger, mindre arbeidsplass for den enkelte og større fellesarealer. – Til og med de konservative bran­ sjene, som jurister og advokater ­kommer etter nå, sier Steen.

MULTITASKING – Jeg tror ikke åpne løsninger vil for­ svinne. De nye generasjonene er

vandt til ”multi-tasking”, og de har jobbet i prosjekt helt fra barneskolen. De blir ikke forstyrret av at det skjer mye rundt dem. Det krever selvfølge­ lig en viss arbeidskultur og en stadig modernisering av levereglene på job­ ben. – Vi snakker dessuten ikke så mye om åpent kontorlandskap. Det er til­ rettelagt infrastruktur det handler om, sier Steen. – Løsninger tilpasses den enkelte arbeidsplass; toppen 20 ansatte i én sone, i tillegg minst 10 prosent stille/

TILPASSET LØSNING: Interiørarkitektene snakker ikke lenger om åpne kontorlandskap. Det er tilrettelagt infrastruktur det handler om. (Foto: Scenario)

Finansfokus 3-12 

15


2 0 2 0 f r a m t i d a s a r b e i d s l i v – ko n t o r e t

bråkerom i forhold til antall ansatte, sier Steen.

ØKONOMI ELLER TRIVSEL – Arbeidsmiljøundersøkelser i Dan­ mark viser at de ansatte trives dårlig og er mindre effektive i åpne landskap, sier Marianne Levinsen i Fremforsk. – Lederne derimot synes åpnet kontorlandskap er flott, fordi det er billig og noen steder fungerer det, men oftest ikke, mener hun. – Denne måten å organisere arbeidstakerne på har ikke har fått den effekten man opprinnelig ønsket.

”De nye generasjonene, er vant til ”multi­ tasking”. De har jobbet i prosjekt helt fra barneskolen.” (Linda Steen, Scenario) – Jeg tror ikke vi går tilbake til celle­ kontorer, men jeg tror storrommet blir gjort mer privat. Grunnen er at jo mer vi mennesker eksponeres for støy, jo mer vil vi søke det private rom. – Dermed er det slik det vil bli, tror Levinsen. – De unge vil kreve flere muligheter for å trekke seg til­ bake. Flere vil bli sittende hjemme å jobbe fordi de ikke trives på arbeids­ plassen, fordi de mangler fred og ro. Mye har nok endret seg i 2020, men ikke ­hjernen vår og urinstinkt­ene. Dette har faktisk også noe med ­sikkerhet å gjøre, det å føle seg trygg, sier Levinsen. FORTSATT ÅPENT: Interiørarkitekt Linda Steen i Scenario tror ikke åpne løsninger vil forsvinne. (Foto: Gatis Rozenfelds)

16

ÅPENT LANDSKAP HOS IF Interiørarkitekten er allerede invol­ vert hos If, for å bli kjent med bedriftskulturen. If skal flytte til nye lokaler på Vækerø Park i Oslo om ett års tid. – Vi vil gjerne at de som skal jobbe med innredning og gode løsninger for

oss, skal kjenne og forstå vår bedrifts­ kultur, sier Trude Harneshaug. Hun er leder for kontorservice i If og prosjektleder for ombyggingen på ­ Vækerø. – Vårt slagord: Rolig, vi hjelper deg, og dette med at vi er pålitelig, engasjert, nyskapende og enkle å nå og forstå, skal gjenspeiles i våre nye lokaler, sier hun.

har allerede hatt brukerundersøkel­ ser. Disse ga selvfølgelig varierte til­ bakemeldinger. I enkelte miljøer er det klart ønskelig med andre kontor­ løsninger enn helt åpent landskap. Men cellekontorløsning er ikke noe som lenger gjelder. Det vil bli godt med støtte­rom for småmøter, konsen­ trasjon og private samtaler.

KAN AVVIKES

TEKNOLOGI ENDRER ARBEIDSDAGEN

Cirka 750 menneske kommer til å jobbe i de nye kontorene. Harneshaug forteller at de kommer til å gå inn for åpne landskap. – Ja, det er det som fortsatt blir hovedregelen, sier hun. – Vi skal ha avdelingssamtaler om utformingen av kontorarealene og vi

Det vil ellers bli lagt stor vekt på fleksi­ bilitet i arealdisponeringen. Blant annet vurderes teamkontor og at noen enheter ikke har faste plasser. – Enkelte av våre ansatte er mye på kundebesøk eller i eksterne møter. Det er utstrakt bruk av muligheter for å jobbe hjemmefra, noe som også

Finansfokus 3-12


Mobile bedriftsløsninger – rett i stresskofferten SAMVIRKE FORSIKRING: Slik så det ut hos Samvirke forsikring i Kirkegata 4 i Oslo i 1958. (Foto: Leif Ørnelund, Oslo Bymuseum)

oppleves som positivt for den enkelte medarbeider. Derfor er det ikke sikkert alle ansatte ­trenger sin faste pult når de er inne på kontoret, sier Harnes­ haug. – Det er ikke så lenge viktig hvor man jobber, men at man ­jobber. If er et nordisk selskap med kontorer rundt i hele landet/­ Norden. Videomøter og chat er allerede mye brukt. Det bidrar til fleksibilitet i arbeidsdagen, min­ dre reising for medarbeiderne. Samtidig reduseres kostnadene.

Finansfokus 3-12 

– Ny teknologi kommer fortsatt til å forandre arbeids­dagen, og også endre behovet for hvordan et kontorlandskap skal se ut, mener Harneshaug. – Nå som vi har smartphones, videosamtaler, chatmuligheter, Ipads osv. som arbeidsverktøy, vil dette endre måtene vi jobber på, sier hun. If flytter inn sammen med flere bedrifter på Vækerø. Dermed skal det også planlegges fellestjenester som møteromsavdeling, kantine, kaffebar, barnehage og trimrom. 

Bedriftspakken er perfekt for deg som har mye å gjøre, men som ikke bare sitter på et kontor. Du får både tale, SMS og data med ekstra sim-kort som du kan bruke i f.eks. et nettbrett. Å ringe koster det samme i hele Norden, og er gratis internt i bedriften. Ta kontakt på 05051, via netcom.no/bedriftspakken eller med din lokale forhandler for bestilling eller spørsmål.

17


2020 framtidas arbeidsliv – ledere

Ledere vil sitte løst Investor Øystein Stray Spetalen spådde i fjor at halvparten av de ansatte i finansbransjen er arbeidsledige om fem år. Det tror ikke administrerende direktør Arne Hyttnes i Finansnæringens Fellesorganisasjon. Framtidsforsker Marianne Levinsen tror mye vil komme an på lederne.

SITTER LØST: Det blir ikke lettere å bli leder fram mot år 2020, og de nye lederne vil sitte løst.

18

Finansfokus 3-12


Tekst: INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN

– Konservativ lederstil er finans­ bransjens største fiende. Dette er en kjempeutfordring, sier fram­ tidsforsker Marianne Levinsen i danske Fremforsk. – Det er og har vært tøffe tider. Ledere har vært med på å kjøre banker konkurs, tilliten til slike ledere er lav. Det kan synes som om bransjen lever i en boble. Denne boblen må de raskets mulig komme seg ut av. Bransjen må rydde opp. Både ansatte og kunder må få tillit til bransjen igjen, sier hun. – Jeg tror ledere i framtida vil sitte løst. De vil bli utsatt for nøye vurdering og karaktersetting av sine svært kunnskapsrike ansatte.

GJERNE EN PSYKOLOG Levinsen mener framtidas ledere i finansbransjen like gjerne er kvinner som menn. De er syste­ matiske, engasjerte og har mye menneskekunnskap. De er ikke nødvendigvis økonomer. – Det kan like gjerne være en psykolog med kjennskap til finans. Det viktige er at vedkommende har tillit. Han må ha tro på syste­ met og være god til å optimere og videreutvikle sine ansatte. – I tillegg trenger denne bran­ sjen ledere som kan tenke digitalt. Finansnæringen kommer til å gjennomgå en digital revolusjon, slår Levinsen fast.

KOMPETANSE I TEAM Administrerende direktør Arne Hyttnes i Finansnæringens Felles­ organisasjon (FNO) tror heller ikke det vil bli noe lettere å være sjef. – Lederen må kunne sette ret­ ning, utvikle de riktige strategiene og motivere. Gamle militære kom­ mandolinjer vil definitivt ikke fungere i framtidas arbeidskultur, sier Hyttnes.

Finansfokus 3-12 

– Økonomene kommer frem­ deles til å sitte ved sjefsbordet, men i større grad enn i dag sammen med forretningsjurister og andre yrkesgrupper. I 2020 handler det om å rendyrke kompetanse. – Framtidas sjef må derfor vite alt om hvordan man leder en kompetanseorganisasjon og hvor­ dan det utvikles gode team.

TRYGGHET ER MOTE – Til tross for at det er svært tur­ bulente tider vil Norge klare seg, mener Hyttnes.

”I tillegg trenger denne bransjen ledere som kan tenke digitalt. finansnæringen kommer til å gjennomgå en digital revolusjon.” (Marianne Levinsen, Fremforsk) Han er generelt optimistisk til framtida og legger det til grunn når han snakker om bransjens framtid. – Vi lever av å levere trygghet til folk i en ellers usikker verden, for eksempel god finansiering av bolig, livsforsikring og forsikring av eiendeler. Trygghet går aldri av moten, mener Hyttnes. Han tror videre at kundedia­ logen vil bli viktig i framtida og at det vil bli åpnet noen nye bank­ kontorer. – Men kanskje i andre former enn det vi er vant med. – Rådgivning og dialog, blir dessuten viktig, og det å være til­ stede når kundene trenger oss, sier han. 

GRATIS TALER M A S N INTER ye på farten,

rm på Når du e kert pris ik s u d r sette ster noe o k e k ik at det din. ollegaen k e g ke in r å driftspak e B r å v Og med taler helt m a s n r e t er alle in gratis. / com.no t e n å p Se mer er kken ell a p s t if r bed 51 ring 050

19


2020 framtidas arbeidsliv – ledere

Ser etter mangfold Framtidas ledere i Storebrand skal ­motivere og engasjere. De skal være noen man ønsker å følge.

Tekst og foto: INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN

Det finnes ikke én profil på ledertypene Storebrand ser etter. De som jakter på morgendagens ledere i ett av Nordens største finanskonsern, ser etter stort mangfold og fleksibilitet. – Morgendagens leder vil være mer fleksibel enn i dag. Hun vil jobbe mer som en coach enn en sjef, og hun vil være langt flinkere til å utvikle sine medarbeidere, sier Helen Rosander. – Storebrands lederteam skal være mangfoldig. Vi skal møte ulikheter både i alder, kjønn og kultur.

”SPEILE” KUNDEN – Videre vil de nye lederne være løs­ ningsorienterte og sosiale personer som funker i team. – De må hele tiden være i forand­ ring for å nå de beste resultatene og løsningene, sier Segercrantz. – De må kunne motivere og engasjere. De skal ”speile” og kjenne kundene. – Framtidas ledere i Storebrand er noen man ønsker å følge, sier de to entusiastisk.

20

SOSIALE PERSONER: Storebrands lederteam skal være mangfoldig både i alder kjønn og kultur. (Foto: Shutterstock)

Finansfokus 3-12


og fleksibilitet I tillegg nevnes konsekvensledelse; det å løfte fram både positive og negative hendelser og diskutere dem. Dyktige ledere skal også styrke ­konsernets konkurransekraft.

FASER I LIVET For å få til dette legger Storebrand nå vekt på at skal være mulig å følge mange forskjellige karriereveier i ­konsernet. – Det å bli leder er nødvendigvis ikke den eneste måten å gjøre karriere på i Storebrand. Og man må ikke nødvendigvis være leder resten av sitt yrkesliv hvis man først blir det, ­forklarer Segercrantz. – Vi ønsker å åpne for at det skal være mulig å være leder en kort ­periode - når det passer inn i ens liv. Det må være mulig å gå tilbake til en annen jobb etter en stund, uten at det skal bli sett på som noe nederlag ­karrieremessig. – I noen faser i livet vil det passe å være leder, andre faser passer det ikke, og disse fasene kan være helt forskjellig fra person til person. De foretrekker å finne og dyrke fram lederemner internt i konsernet. – Vi oppmuntrer gjerne ansatte til å bytte jobb innen konsernet. Dette kan gi gode erfaringer. – Den gjennomsnittlige ansatte har jobbet i Storebrand i 10 år. Mange har vært ansatt mye lenger. Det er skal ikke være negativt å ha hatt én arbeidsgiver. Lang fartstid skal være positivt i Storebrand om kjemien frem­ deles stemmer, slår Rosander fast. 

Finansfokus 3-12 

LETER INTERNT: Helen Rosander og Anette Segercrantz er henholdsvis leder for kultur, ­lederskap og kompetanse og HR direktør i Storebrand. De har som jobb å finne morgen­ dagens ledere. De leter bredt og helst internt.

21


2 0 2 0 FRAMTIDAS a r b e i d s l i v – FAGFORENINGER

Økt press på fagforeningene – Fagforeningene vil ikke få mindre å gjøre i framtida, tror utreder Stein Stugu hos DeFacto. Medlemmenes individuelle rett vil bli viktig. Framtidsforsker Marianne Levinsen spår at fagforeningene må hjelpe folk å styre sin tid.

22

Finansfokus 3-12


Tekst: INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN

– De som tjener godt og klarer seg godt, vil ikke ha behov for fagfore­ ning i framtida. Slik har det egentlig alltid vært, mener Stugu. Han tror det vil dreie om ca. 10 prosent av arbeids­ stokken. Ellers tror han fagforenin­ gene kommer til å være mer og mer opptatt med personrelaterte saker og med arbeidstid. – Medlemmenes individuelle rett blir viktigere. Mange vil velge å betale

for et fagforeningsmedlemskap slik de kjøper forsikring, for å ha et appa­ rat i ryggen hvis noe skulle skje. Men det de må huske på, er at de individu­ elle rettighetene ikke kommer av seg selv. Det er noen som har fått dem på plass. Ser vi rundt oss, selv i Europa, ser vi hvor fort individuelle rettighe­ ter kan forsvinne.

UT PÅ SIDELINJA – Dagens og morgendagens arbeids­ liv er ”designa” for å spille fagfore­ ningene ut på sidelinja, mener Stugu. Han nevner franchiseaspektet. – Som arbeidstaker vil du ikke len­ ger bli målt opp mot hva du leverer, men hva du koster i forhold til det andre kan levere. Han tror også at fagforeningene får store utfordringer i det å kombinere å jobbe for fellesskapstanken og samti­ dig kjempe for dem med spesialiserte og individuelle behov.   – Det vil også bli saker framover der medlemmer fra samme arbeids­ sted eller bransje, kan ha helt forskjel­ lige behov, mener Stugu. Han har likevel tro på en helhetlig fagbevegelse framover, men med mer bransjemessig inndeling. Det vil bli større forskjell i de faglige tilnærmin­ gene.

ØKTE FORSKJELLER

HEKTISK LIV: Kan alle være best i alt eller skal framtidas arbeidsliv også ha plass til dem som ikke presterer 100 prosent?

Finansfokus 3-12 

– Den virkelig store utfordringen for arbeidslivet, og som fagforeningene må forholde seg til, er dette med de økte forskjellene i samfunnet og i arbeidslivet. – Se på Tyskland for eksempel. For­ skjellene er blitt større og større, og arbeiderklassen har gått ned i reallønn. Selv middelklassen har tapt i reallønn selv om landet går så det suser. Hvor store forskjeller vil fagforeningene akseptere? spør Stugu. Hvor store for­ skjeller vil folk akseptere før samfun­ net mister sin legitimitet? Han tror dette vil være et tema fagforeningene vil stå samlet om.

– Det samme tror jeg vil gjelde for "prestasjonsideologien", sier Stugu og forklarer; – Dette at alle skal være best i alt. Det vil bli stadig mindre plass til dem vi ønsker å inkludere. Hvordan få til et arbeidsliv der det er rom for ikke å prestere 100 prosent? spør Stugu. – Problemet er at det kommer til å bli bruk for all den arbeidskraft vi har, også for dem som ikke hele tiden kan prestere 100 prosent. Utfordringen blir å få dem til å passe inn i et arbeidsliv som krever stadig mer av den enkelte. Økt press på den enkelte og individuell tilnærming til arbeids­ forholdet øker behovet for at fagbeve­ gelsen må involveres i hvordan ­rammeverket skal se ut, understreker Stugu.

ANSVAR FOR EGEN FIASKO – Fagforeningenes største jobb vil bli å hjelpe folk å styre sin tid, mener Marianne Levinsen i Fremforsk. – Arbeidslivet vil bli mer og mer individualisert. Den enkelte får større frihet, men dette vil også gi mer fritt fall i arbeidslivet. Det blir større til­ gang til suksess, men også til fiasko, sier hun. – Alle vil få mer ansvar og dermed må vi også ta ansvar for egen fiasko. Her vil fagforeningen få en ny rolle, fortsetter hun.

STYRE TIDEN: Fagforeningene må i framtida hjelpe folk å styre sin tid, sier Marianne Levinsen i Fremforsk. (Foto: Fremforsk)

FINANSBRANSJEN SLITER – I framtida skal arbeid gi både mening og identitet. Dermed blir det også viktig at bransjen har godt rykte. – Dette sliter finansbransjen med, mener Levinsen. – Hvem er egentlig finansbransjen; noen som er ute etter pengene dine? – Utfordringen for bransjen, og dermed også for fagforeningene i bransjen, vil være å få på plass et godt omdømme. Ellers vil det ikke være noen som vil jobbe i denne bransjen framover, avslutter Levinsen. 

NYE OPP­GAVER: Stein Stugu i DeFacto tror ikke fagforeningene kommer til å få mindre å gjøre i framtida. (Foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen)

23


STRENGERE KRAV TIL BANKENE

Nordea-sjef Christian Clausen:

ENORMT LØFT: - De nye kapitalreglene vil koste europeiske banker 115 milliarder euro hvert år fram til 2018, sier konsernsjef i Nordea, Christian Clausen.

24

Finansfokus 3-12


STRENGERE KRAV TIL BANKENE

– Historiens største omstilling Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: MORTEN HOLM/SCANPIX

D

en europeiske banknæringen står overfor sin største omstilling noen gang. Nye og strengere krav til kapitaldekning, likviditet og dyrere inn­ låning vil koste europeiske banker 115 ­milliarder euro hvert år fram til 2018. 7,5 millioner arbeidsplasser står også på spill. Tallene er ikke hentet fra løse luften, men fra en rapport som konsernsjef Christian Clausen i Nordea presenterte for 700 finans­ topper på Finansnæringens Dag i Oslo. Det er formidable kostnader som bankene må dekke inn de neste seks årene. Årlig må bankene hente inn like mye som hele over­ skuddet i europeisk banknæring i 2011 eller et fjerdedels oljefond.

BOBLENE SPREKKER Gjennom historien har bankene finansiert mange bobler og når boblene brister har det kostet bankene dyrt. Da den siste finans­ krisen startet i 2007 var verdien av euro­ peiske banker 1,7 trilliarder euro. I dag er verdien 1,3 trilliarder lavere. 70 prosent av bankenes verdi har blitt borte! Mange ­banker gikk konkurs, men også de solide bankene ble rammet. Nå støtter bankenes aksjonærer det store arbeidet som har ­startet for å gjøre banknæringen mer robust.

”Europeiske banker trenger 115 milliarder euro.”

Målet med de nye reglene er at bankene skal være så sterke at de klarer seg gjennom de nye økonomiske boblene som kommer. – Nye kapitalkrav, bedre likviditet og langsiktig opplån vil være viktige virke­ midler for å unngå økonomiske bobler i framtida. I tillegg vil nye beredskaps- og avviklingsplaner få stor betydning. Med disse tiltakene tar bankene ansvar og er på god vei mot ni prosent kjernekapital­ dekning. Heldigvis er det lenge siden ban­

Finansfokus 3-12 

25


STRENGERE KRAV TIL BANKENE

kene har fått skylden for finanskrisen. Nå starter det store arbeidet med å utvikle helt nye bankmodeller. Det blir en revolusjon i måten bankene skal drives på, og det er ingen tvil om at endringene vil bli svært smertefulle for mange banker, understreker Christian Clausen.

DE NYE KAPITALKRAVENE Den store diskusjonen i Europas finans­ næring er hvor stor kjernekapitalen skal være i de nye kapitalkravene. Før krisen hadde europeiske banker en gjennomsnitt­ lig kjernekapital på fire prosent. Nå er ­kjernekapitalen mellom 7 – 8 prosent, mens bankene må jobbe mot en kjernekapital på ni prosent. Norske banker skal innen ut­gangen av juni 2012 ha ni prosent kjerne­ kapital. Finanstilsynet mener at norske ­banker ikke har problemer med å nå dette målet. – Det er ingen tvil om at det er behov for en voldsom økning i kapitalkravene. I dag har europeiske banker 1,2 trilliarder euro i kjernekapital. Hvis vi tar utgangspunkt i et krav på 10 prosent i kjernekapital, må ­bankene øke kjernekapitalen til 2 trilliarder euro. Å hente inn den kapitalen som man­ gler vil koste bankene mellom 65 og 70 ­milliarder euro. For å komme i mål med de nye og streng­ere reglene, må bankene bli langt mer effektive enn i dag. Det gjelder både i hånd­ teringen av kapital, likviditet og hvordan ulike produkter kombineres. Men også ­kundene må være med å betale regningen

gjennom dyrere lån, kortere løpetid og større krav til egenkapital.

Nordea skal levere sin beredskapsplan til det europeiske finanstilsynet i juni.

VIL UNNGÅ KONKURS

FÆRRE ARBEIDSPLASSER

Konsernsjef Christian Clausen i Nordea peker på bankenes nye beredskaps- og av­viklingsplaner. De blir avgjørende for å lykkes. Fram til i dag har det vært slik at når en bank går konkurs, får det store konse­ kvenser i samfunnet og økonomien. ­Lehmann Brothers er jo eksemplet på hvor galt det kan gå. – Målet med de nye reglene er å unngå at banker går konkurs. Dersom en bank

De nye og strengere kravene til bankene vil også ha betydelige konsekvenser for den glo­ bale økonomien i USA, Europa og Japan. Den internasjonale bankorganisasjonen IEF har beregnet at fram til 2015 vil kostnadene utgjøre 3 prosent av brutto nasjonalprodukt og i tillegg kan så mye som 7,5 millioner arbeidsplasser bli borte. Den positive ­effekten av dette er at sannsynligheten for nye kriser reduseres hvis bankene har mer kapital. – Det er synd at dette ikke er mer ana­ lysert, fordi det er jo nå vi diskuterer hvor mye kapital som bankene trenger. Det er jo en gigantisk forskjell på belastningen i den globale økonomien om vi kjører på 8 – 9 prosent eller 11 – 12 prosent kjernekapital.

”70 prosent av bankenes verdi har blitt borte.” ­ ommer i vanskeligheter skal den kunne k avvikles i ordnede former. Disse bankene blir tatt ut og lukket uten at andre blir ­rammet og at skattebetalerne belastes. Nå har G 20 møtet pekt ut 28 globale banker som er viktige for det finansielle systemet og de vil få enda høyere krav til kjernekapi­ tal og soliditet. Nordea er en av de 28 bankene som er plukket ut. Kravet til kjernekapital for disse bankene vil trolig ligge på 10 prosent. ­Dersom kapitaldekningen kommer under denne grensen vil bankens beredskapsplan tre i kraft. Hvis kjernekapitalen kommer under 7 prosent vil Finanstilsynet kunne sparke ledelsen og styret. Skulle kapitalen falle under 5 prosent vil banken kunne bli avviklet og aksjonærene nedskrevet.

”Dette blir den største omstillingen noen gang.” Derfor er det helt avgjørende at vi finner det riktige punktet for kjernekapital og at vi ikke går for langt, understreker Clausen. Bankenes samlede forretningssystem vil bli belastet store kostnader som følge av de nye og strengere kravene. Kostnadene til økt kjernekapital er beregnet til 1 trilliard euro. Det samme er kostnaden til økt likvi­ ditet, mens mer langsiktig innlåning vil

NY VERDEN: - Om fem år vil vi se en helt annen bankverden enn i dag, sier Nordea-sjef Christian Clausen.

26

Finansfokus 3-12


koste 2 trilliarder euro. Samtidig må ban­ kene levere 11 prosent avkastning til inves­ torene, selv med en formidabel økning i kostnadene.

NYE FORRETNINGSMODELLER – I en rekke land diskuterer man hvor mye bankene skal tjene, men vi må tjene så mye at vi klarer å opprettholde vår virksomhet og betjene kundene. I praksis betyr det at vi må levere en avkastning på over 11 prosent for at noen fortsatt skal være interessert i å investere i vår næring. For å få til dette må vi utvikle bankmodeller som bruker mindre kapital. Vi må bli mer effektive i alt vi gjør. I tillegg må vi finne den riktige løsningen for hver enkelt kunde og skape løsninger som bruker mindre kapital. Og alt skal skje samtidig. Dette blir den største omstillingen vi noen gang har hatt i europeisk bank­ vesen, sier Nordea-sjefen. Han legger ikke skjul på at bankene får en formidabel oppgave med å endre ad­ferden til sine kunder. Selv om oppgaven er å gi positive opplevelser slik at kunden kan finansiere sine prosjekter, må også bank­ene redusere kapitalkostnadene. Der­ som ikke fundinggiverne og aksjonærene

Finansfokus 3-12 

får en avkastning på 11 prosent eller mer, vil de investere andre steder for eksempel i ­olje­industrien. – I disse dager bruker alle europeiske banker mye tid på å analysere og definere hva de nye reglene betyr. Utfordringen er å finne det riktige balansepunktet, slik at ­bankene verken får for strenge eller for milde kapitalregler. I denne sammenheng er like rammebetingelser mellom landene ­fantastisk viktig, slik at vi ikke får ulik pris på penger i ulike land. Framtida vil bedømme oss for hvordan det gikk, av­slutter konsernsjef Christian Clausen i Nordea. 

27


gjesteskribent

Einar Ă˜verenget Dr. grad i filosofi. Han arbeider ved Activa ­Humanistisk Akademi.

28

Finansfokus 3-12


gjesteskribent

Politikk og etikk Det er i hovedsak to måter mennesker kan styres på i en rettsstat. Den ene går utenfra og inn og skjer ved hjelp av lover, regler og sanksjoner. La oss kalle den legal eller juridisk. Det er en viktig måte å styre mennesker på – men ikke den eneste.

Det finnes nemlig en annen måte mennes­ ker kan styres på – og den er egentlig viktig­ ere. Den går motsatt vei. Ikke utenfra og inn, men innenfra og ut. Vi styrer oss selv ved hjelp av sunn fornuft og god dømme­ kraft. La oss kalle den styringen etisk. Det er ikke en invitasjon til å gjøre hva som helst – men en invitasjon til å kreve gode be­grunn­elser av seg selv for de handlinger man velger å utføre. Den etiske fordringen er dermed ikke utelukkende å følge regler – selv om etikk i dag ofte presenteres i form av et etisk regel­ verk. Den etiske fordringen er at ethvert individ er villig til å styre seg selv ved bruk av allmenne etiske prinsipper som de mener bør gjelde alle.

Å TA ANSVAR I den siste tiden har dette blitt tematisert innen politikken – og kanskje særskilt hos de som representerer den utøvende makten. Sakene har stått i kø. Politikere i posisjon har gitt pengestøtte til nære venner, og ­penger har blitt gitt i strid med forvaltnings­ regler. Første mann ut i denne runden var Audun Lysbakken. Penger hadde blitt gitt til Jenteforsvaret – et underbruk av Sosialis­ tisk Ungdom – uten at andre hadde fått anledning til å søke om pengene. Etter at saken hadde versert i mediene en stund, rykket Lysbakken ut. "Jeg er tilhenger av at feil må få konsekvenser", framholdt han. Og han fortsatte: "Jeg har ansvaret for de feil som har blitt begått og jeg tar an­svaret. Jeg har derfor orientert Statsministeren om at jeg ønsker å gå av som statsråd." I utgangspunktet er dette en beundrings­ verdig handling: Å ta ansvaret selv, uten å peke på noen andre, og dertil følge det opp med konkret handling. Så ble da også omkvedet raskt at dette var det eneste ­fornuftige å gjøre i denne situasjonen.

Finansfokus 3-12 

HVA GIKK FEIL? Jeg er helt enig med Lysbakken. Feil må få konsekvenser, men hva var det som gikk feil i denne saken? Var det de beslutningene som ble tatt – brudd på regelverk og inha­ bilitet – eller var det at dette ble kjent? Jeg sitter nemlig igjen med ett spørsmål: Om statsråd Lysbakken hadde nådd den innsikten han nå har kommet fram til uten at det samtidig var blitt en medie-sak – uten at dette i det hele tatt var blitt nevnt i ny­hetene og kjent blant folk – ville han da fortsatt ha ment at feil må få konsekvenser og dermed valgt å gå av som statsråd? Enten var det slik at Lysbakken ikke visste eller ikke forsto at pengeoverføringen til ­jenteforsvaret skjedde på en måte som var i strid med regelverket, og jeg er ikke helt ­sikker på hva som er mest bekymringsver­ dig. Selv i de tilfeller det er rutine for ukultur, bør en statsråd kunne stille seg selv forvalt­ ningsmessig helt grunnleggende spørsmål. Å begrunne sine handlinger med setning­en: "Noen har ikke passet godt nok på meg", imponerer lite.

MEDIePRESS ELLER EGEN REFLEKSJON? Mente Lysbakken virkelig at det er aksepta­ belt å overføre penger fra fellesskapets ­midler til et underbruk av sitt eget ung­ domsparti uten at andre får anledning til å søke om disse pengene? Trenger man strengt tatt et embetsverk for å forstå at det er problematisk. Og når Lysbakken nå har kommet frem til at det er uakseptabelt, hvilke argumenter er det han har fått øynene opp for som han tidligere ikke for­ sto eller la merke til? Det samme spørsmålet kan stilles i for­ bindelse med hans inhabilitet til stiftelsen Reform. Bare kort tid etter at han gikk ut av styret i dette ressurssenteret for menn, begynte han å gi penger til denne stiftelsen.

Dette til tross for at nært bekjente og venner er blant de som driver stiftelsen. Mente ­virkelig Lysbakken at dette var uproblema­ tisk? Og når han nå har kommet frem til at så ikke er tilfelle, hvilke argumenter er det han nå har fått øynene opp for som han ­tidligere ikke forsto eller la merke til? Er argumentene så subtile at de er ­vanskelig å forstå, eller er de så grunn­ leggende at de blir helt umulig å se bort fra når borgerne krever et svar. Har han med sin avgang greid å overbevise oss om at han tidligere ikke forsto eller la merke til disse argumentene? Eller var det slik at Lys­ bakken hele tiden forsto dette, uten at det påvirket hans handlinger før det ble en mediesak.

EN MORALSK INNPAKNING Det problematiske ved Lysbakkens avgang i denne saken er at det, til tross for hans egne utsagn, er uklart om dette skjer fordi det er blitt gjort feil, eller fordi det har blitt kjent at det har blitt gjort feil. Jeg sitter igjen med en mistanke om at hans begrunnelse for å gå av, ikke stemmer: Det er ikke feilene som er utslagsgivende, det er at de har blitt allment kjent. Hadde det ikke blitt kjent, tror jeg ikke dette hadde skjedd. I så fall blir begrunnelsen om å ta ansvar litt hul. Det er ikke lenger et spørsmål om å styre seg selv i henhold til allmenne etiske prinsipper, men i stedet gi et valg som for ham er strategisk klokt, en moralsk inn­ pakning. I rettferdighetens navn skal det sies at Lysbakken garantert ikke er den eneste polit­iker med makt som kan mistenkes for en slik framferd – men det er problematisk, all den tid dette er mennesker som er valgt av fellesskapet for å legge sin dømmekraft til grunn for å vedta lover som skal gjelde for alle. 

29


mangfold og integrering

Nede fra høyfjellet I fjor ble Finansfokus med Tryg på Reisen, der ledere og høyt kvalifiserte i­ nnvandrerkvinner dro på fjelltur. Hvordan gikk det da de skulle ned fra fjellet til Fyllingsdalen og arbeidshverdag? Ett år etter har både kvinner og konsern høstet noen erfaringer - som at språket er viktigste for å lykkes i arbeidslivet. Tekst og foto: Mona Sæther Evensen

Bergen: For halvannet år siden vandret ledere fra Tryg og inn­ vandrerkvinner rundt på ­Hardangervidda, med Finans­ fokus på slep. Det var ikke en vanlig fjelltur, men Reisen, Trygs prosjekt for å få høyt ­kvalifiserte innvandrerkvinner inn i staben. I en uke gikk gruppen fra hytte til hytte i høstfjellet, gjen­ nom gjørme og lyng, over elver og opp på topper. De var kalde, våte, støle og slitne på den gode måten du er kald, våt, sliten og støl på fjellet. Arbeidspsykolog Jens Christian Hovin, som del­ tok på turen, kom med en vel­ ment advarsel alt første dagen: Gå langtur i fjellet er enkelt. Det er i arbeidshverdagen de virke­ lige utford­ringene kommer. For etter endt fjelltur bar det ned til Fyllingsdalen og Trygs hovedkvarter, der ­Svitlana ­Chibisova, Sana Abu­ saada og Wesal Kicho har ­jobbet i ulike avdelinger siden. – Det virker så lenge siden den

30

første dagen, mimrer Sana. – Vi møtte kolleg­ er og fikk kake og omvisning. Det var en veldig hyggelig start.

Språk som pluss og minus Om første dag var mest kos, har det siden vært både opptu­ rer og nedturer. Alle var forberedt på at kul­ turforskjellene ville bli vanske­ lige i arbeidshverdagen. Det har vært helt uproblematisk, synes både kvinnene og kolle­ gene deres. Språket derimot. – Språket har vært den klart største utfordringen. Det ble mer krevende enn vi hadde for­ utsett, men slik er det vel gjerne med nybrottsarbeid? sier Maria Haarr, seksjonsleder i Tryg, som også deltok på Reisen. Kvinnene har fått ekstra språkkurs, og prosjektet har blitt utvidet med et halvt år. – Sjefer og kolleger har vært veldig tålmodige og greie. Men å snakke med kunder og tolke vilkår når man ikke har språket helt inne, har vært vanskelig, sier Wesal. – Det går seg til, men det tar tid.

Om norsk muntlig har vært vanskelig, har det å være fler­ språklig også vært nyttig. Alle kvinnene har opplevd å få satt over samtaler fra kunder som snakker dårlig norsk og engelsk, og oversatt dokumen­ ter. – En dag måtte jeg ringe et sykehus i Libanon for å få papi­ rer derfra. Jeg tror det gikk vel­ dig mye greiere siden jeg snak­ ker arabisk, sier Sana. – En ting er kunder som snakker dårlig norsk, men mange nordmenn reiser til andre steder nå, så flere språk på huset er en kjempefordel. Nå har vi arabisk, fransk, kurdisk og russisk med mer "på huset", skyter Haarr inn.

Kjekt er greit Språk har også vært problema­ tisk i forhold til å komme inn i arbeidsmiljøet. – Når vi sitter i kaffepauser er det et annet språk enn det bokmålet vi lærte på kurs som brukes, det går fort, ofte på dialekt, sier Sana. - I begynnelsen var det vanske­ lig, jeg ble hun stille som bare satt der og ikke sa noe, men det

har gått seg til - og nå er det veldig “kjekt“, som vi sier her, ler hun. Kjekt er det også med den uformelle tonen i norsk arbeidsliv. – Det er en stor forskjell. Da vi var på fjelltur snakket jeg en del med Steinar (Phil - Direktør i Kundeservice. Red. anm.) Han sa han "jobbet med" kundeser­ vice. Ikke et ord om at han var leder. Så jeg ble ganske overras­ ket da jeg forsto han var det. I mitt hjemland har ledere eget kontor og sekretær som du må avtale med dersom du ønsker å snakke med ham, smiler Svit­ lana. Forsikringsbransjen er også festligere enn de trodde. De tre setter pris på at det er mye ­sosialt som skjer. Finansfokus kommer på en fredag, da det som på så mange andre kontor­ er, verserer fleipete e-poster for å lade opp til ­helgen med en god latter. – Hva er den verste e-posten dere har fått da? – Hahaha. Nei, det KAN vi virkelig ikke si.

Finansfokus 3-12


mangfold og integrering

På vei: Halvannet år har gått siden denne gjengen fra Tryg dro på fjelltur på Hardangervidda. (Arkivfoto)

Finansfokus 3-12 

31


mangfold og integrering

Ingen ny Reise med det første – Vi har jo sett at vi kunne gjort mye annerledes, sier Anne Lise Lothe. – Både når det gjelder språk, og hvilke avdelinger som passer å jobbe i når du ikke har bak­ grunn fra forsikring. Men dette er en prosess som vi lærer av. – Vi jobber aktivt med å rekruttere mangfold, det er en langsiktig strategi, utdyper Maria Haarr. – Vi håper jo å kunne bruke dere til service- og produktutvikling videre, mot et marked vi ikke har så god kjennskap til, sier hun ­henvendt til kvinnene. – Jeg tror ikke det er produkt­ ene i seg selv, men presentasjonen som er problemet, svarer Svitlana.

– Ja, men der ser du. Det er jo et godt innspill. Det må vi jobbe videre med, kanskje vi kan ta en lunsj en dag? Tryg i Danmark har gjen­ nomført flere "Reiser" med 2. generasjons innvandrere. I Norge har Tryg ingen kon­ krete planer om å gjøre noe til­ svarende, men har andre tiltak: – Vi deltar på internasjonal karrieredag og har jobbet mye med problemstillingen internt. Alle er klar over at det er kom­ petanse - ikke etternavn - som skal bety noe når man behand­ ler søknader.

Integrering i praksis Diskriminering er et stort pro­ blem i norsk arbeidsliv. En undersøkelse fra i høst, utført

av FAFO, viser at innvandrere har 25 prosent mindre sjanse å bli innkalt til jobbintervju. Alle de tre kvinnene kjenner igjen problemstillingen. – Når du sender hundrevis av søknader og ikke får ett eneste intervju, gjør det noe med selvtilliten, sier Svitlana. – Dette medfører at de inn­ vandrerne som vil jobbe og bidra, drar et annet sted, hvor de får muligheter til det, mens de som bare vil sitte og motta støtte blir. Det er et stort pro­ blem. Jobb er så viktig for inte­ grering - det er alt. Jeg ser på døtrene mine. De er så stolte av at jeg har fått denne jobben, og det har også gjort at de har slått seg mer til ro. De regner seg som norske nå, sier Svitlana.

– Hvor viktig var Reisen, forstått som fjellturen, ikke som arbeidshverdagen i Tryg? – Det var en opplevelse. Vi ble godt kjent med lederne og hverandre. Men det kanskje aller viktigste var at da vi kom hit første dagen følte vi at vi var velkomne. Selv om alt var nytt opplevde vi at vi allerede var en del av Tryg. Vi ble det på fjellturen. 

Gjengen samlet: Her er noen av deltagerne fra Reisen utenfor Trygs kontorer i Fyllingsdalen. Fra venstre: Maria Haarr, Sana Abusaada , Anne-Lise Lothe, Svitlana Chibisova og Wesal Kicho.

32

Finansfokus 3-12


l o k a lt

Tillitsvalgte tro til på Hafjell Hafjell: 20. og 21. mars møttes 45 tillits­ valgte fra geografiske avdelinger i Hed­ mark, Oppland og Trøndelag på Hafjell for å diskutere og bli oppdatert på Finans­ forbundets visjoner og framtidsutsikter. Forbundsleder Jorunn Berland og advokat Vegard Hildrum var konferansens ressurs­ personer og loset oss gjennom konferansen på en fortreffelig måte. Det ble mye kunn­ skap i emnene ”Arbeidstidsordninger”, ”Vårens tariffoppgjør” og ”YS’ Arbeidslivs­ barometer”. Det er meget viktig for tillitsvalgte i finansnæringen å ha god innsikt i de utfordringer som de møter hos ansatte, arbeidsgivere og samfunn. Spørsmålet om vi har en ”bærekraftig finansnæring” er

meget relevant. Økonomidirektør Tore Dobloug i Sparebanken Hedmark bidro med kunnskap fra sitt ståsted som bedriftsleder. Målinger var et annet ­relevant tema som medførte stor disku­ sjon i plenum. Hovedtillitsvalgt i Fokus Bank Finn Orholm innledet i emnet lokal lønnsdannelse. Sist, men ikke minst ble tillitsvalgtrollen satt under lupen. Tre sent­ rale tillitsvalgte innledet: Hoved­ tillitsvalgt i Sparebanken Hedmark Espen B. Larsen, seksjonstillitsvalgt i DNB Irene B. Olsen og tillitsvalgt i Hegra Sparebank Ragnhild Krogstad. Hele konferansen var preget av stort engasjement. Det ble knyttet nyttige nettverk på tvers av tre fylkes­ grenser. 

POPULÆRT BESØK: En god gammeldags Veltepetter var blant gjenstandene som deltakerne på tillitsvalgt­ konferansen kunne prøve på Veimuseet. (Foto: Irene B. Olsen).

Gratis karriere-chat! Hver mandag kan Finansforbundets medlemmer chatte med en av våre sertifiserte coacher. De svarer på spørsmål om: Karrierevalg Lønnssamtale Konflikter Ledelse Selvledelse Medarbeidersamtale Relasjonsbygging Intervju, CV og jobbsøknad

Chatten er åpen hver mandag kl 08-12 og 13-17

Du kan lese om tjenesten på: www.finansforbundet.no/karriere/chat

Finansfokus 3-12 

33


forskning

Professorenes prognoser • De enkle arbeidsoppgavene gjøres av kunden selv, eller blir satt ut til lavkostland. • Finansbransjen i Norge befolkes av høykompetente ansatte, som er mindre utsatt for svingninger i arbeidsmarkedet. • Filialer reduseres i antall og kan bli byttet ut med mobilt kontor i distriktene. Tekst og foto: Rune Solheim

Bergen: Økonomiprofessor Kjell Gunnar Salvanes og postdoktor Aksel Mjøs er ­prosjektledere i det femårige satsingspro­ grammet Krise, omstilling og vekst ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Programmet begynte i 2009 og tar opp årsa­ ker til den internasjonale ­økonomiske kri­ sen, konsekvensene og betydningen for omstillinger som pågår i næringslivet. De to økonomene vil nødig komme med altfor bastante påstander om framtidas finansbransje i Norge. Til det finnes det for lite forskning i prosjektet deres som er direkte knyttet til finansnæringen – og påvirkningen på ansattes ve og vel. På generelt grunnlag sier de at utviklingen i næringen de neste ti årene vil være

av­hengig av hvor sterkt Norge blir preget av den amerikanske og den europeiske finanskrisen. – Nå er det vedtatt økonomisk støtte fra EU til Italia. Dette er jo en stor økonomi i Europa og det er viktigere for oss hvordan det går der, enn i Hellas. Vi vet ikke hvor­ dan lånepakken slår ut hos italienerne ennå, sier Kjell Gunnar Salvanes, som er ­samfunnsøkonom. – For alle EU-landene vil det komme kraft­igere regulering av finansinstitusjonene. Vi vet heller ikke hvordan det slår ut på næringen. En mulig konsekvens kan bli press på fortjenestemarginene, som igjen kan gå ut over antall ansatte. En annen mulig konsekvens kan være at det blir lettere for kunder å bytte bank og forsikringsselskap, noe som kan påvirke konkurransen.

Endringstakten øker Salvanes understreker at virksomhetene hele tiden foretar strukturendringer, men at det skjer i sterkere grad i krisetider. Finans­ bransjen har vært gjennom flere kriser alle­ rede, som har ført til omstrukturering og økt digitalisering. Men han tror at det ­gjenstår mye rasjonalisering ennå. Han får støtte av Aksel Mjøs, som er ­spesialist på bankenes funksjon i samfunnet. – Vi har hatt en rekke sammenslåinger av finansinstitusjoner i Norge, uten at stor­ driftsfordelene kanskje er tatt helt ut. Nå vil antakelig bank- og forsikringsselskapene benytte anledningen til å ta ut mer av dette. Ettersom landegrensene får stadig mindre betydning, kan finansinstitusjonene i enda større grad utnytte samme informasjons­ teknologi globalt. Når storbankene utvikler programvare som kan brukes i alle de ­nordiske landene, er det klart at dette gir store fordeler. Når stordriftsfordelene ut­nyttes og IT-bruken intensiveres, vil det igjen påvirke hvilken kompetanse finans­ bransjen ønsker å tiltrekke seg, sier Mjøs. Også han trekker fram at virksomhetene innen bank og forsikring vil overrisles med nye formelle krav, i myndighetenes forsøk på å motvirke den løssluppenheten som var med på å forårsake finanskrisen.

Konkurranse fra gråmarkedet TENK NYTT: - Store banker med mange filialer vil måtte tenke nytt. De kommer til å bli endret både i form og antall, sier postdoktor Aksel Mjøs ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.

34

– De økte kravene vil føre til at finans­ bransjen får konkurranse fra mindre regu­ lerte markeder, enten de tradisjonelle «grå­ markedene» eller uformelle låne- eller forsikringsklubber i sosiale medier. Det er

Finansfokus 3-12


forskning

mange eksempler på at innstramminger i en del av markedet medfører ekspansjon i andre, mer uregulerte markeder. Dette ser vi spor av allerede, sier Mjøs. Han tror også at særlig store banker med mange filialer, vil måtte tenke nytt. – Det vil fortsatt være behov for det lokale, troverdige bankkontoret, der kunder kan få god rådgivning og der lokale bedrifts­ ledere kan få hjelp til finansiering. Men filia­ lene kommer nok til å bli endret både i form og antall. Kanskje kommer vi til å se "Den mobile banken" i distriktene, slik bokbussen har fungert. Den bør nok ikke inneholde store pengebeløp, da den ellers vil bli et yndet ran-objekt, sier Mjøs med et smil. – Konkurransedynamikken vil uansett fortsatt være svært forskjellig mellom de ulike kundesegmentene, understreker han.

Høykompetansen blir igjen Mjøs og Salvanes er enige om at arbeid som krever lavere kompetanse kommer mer og mer til å settes ut til lavkostland. Arbeids­ oppgavene som krever høy, lokal, kompe­ tanse, blir igjen i finansbransjen i Norge. – Høy grunnleggende utdannelse blir viktig. Oppgaver som ikke gjøres her til lands, må like fullt vurderes, i forhold til kvalitet, funksjonalitet og økonomi. Dermed blir bestillingskompetanse og vurderings­ kompetanse mer avgjørende på framtidens finansarbeidsplasser, sier Salvanes. Han legger til at høy kompetanse i seg selv kan være et vern mot svingninger i ­økonomi og arbeidsmarked. Han har selv forsket på ferdig eksaminerte studenter som skulle ut i arbeidslivet under forrige finans­ krise, på slutten av 1980-tallet og begynnel­ sen av 1990-tallet. Forskningen viste seg at de med høyest kompetanse var best rustet mot svingninger. De var kortere tid uten jobb eller hadde korte opphold i mindre relevante jobber, sammenliknet med dem med lavere utdanning. Rådene de gir til finansansatte, er disse: – Sats på solid utdanning. – Vær fleksibel. – Vær ydmyk. Det er ikke sikkert at du er glupest fordi du er ansatt i den største banken. 

Finansfokus 3-12 

FLEKSIBILITET OG YDMYKHET: Aksel Mjøs og Kjell Gunnar Salvanes (bildet) er prosjektledere i det femårige satsings­programmet Krise, omstilling og vekst ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Utdanning, fleksibilitet og ydmykhet, tror de blir viktig i årene framover.

35


forskning

Framtidsverktøy: Trend-skanner Senter for tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen forsker på framtidas tjenester. Målet er blant annet å utvikle en metodikk som bedrifter kan bruke til å skanne viktige trender for å vite når man skal hoppe på.

Tekst og foto: Rune Solheim

Bergen: Store finansinstitusjoner er sam­ arbeidspartnere i forskningen, blant annet Tryg, Storebrand og DNB. Samarbeidet gir forsknings­senteret innsikt i aktuelle og konkrete utfor­ dringer, samtidig som næringslivet får tilgang til forskernes spisskompe­ tanse når de bruker bedriftene som laboratorium. – Det kan være svært vanskelig for bedrifter å vite når man skal utvikle nye tjenester og innrette seg mot nye trender. Går man for tidlig inn, kan utviklingskostnadene bli svært høye og utnyttelsen lav i første runde. Kommer man for seint på banen, kan konkurrentene ha tatt viktige ­markedsandeler, sier førsteamanuen­ sis Jon Iden.

innovasjon i krisetider

Førsteamanuensis Jon Iden ved NHH i Bergen forsker på hvordan bedrifter kan utnytte trender på en fornuftig måte.

36

Senter for serviceinnovasjon står bak et forskningsprogram som går fram til 2019. – Vi forsker på hvordan utvikling­en av nye tjenester skjer. Hva er det som driver fram nye ­tjenester? Hvilke parter er involvert? Hvordan opplever forbrukerne nye tjenester? sier Iden. Målet er blant annet å komme fram til en fremgangsmåte som bedrifter

kan bruke for å overvåke hvordan trender utvikler seg samt å få et ­hjelpemiddel til å aksjonere på riktig tidspunkt. Forsikringsselskapet Tryg deltar i prosjektet med et pilotprosjekt i ­Finland, der nye selvbetjeningsløsnin­ ger via internett testes ut. Kjerstin Fyllingen, Trygs konsern­ direktør for bedriftsmarkedet i ­Norden, sier til magasinet NHH Bul­ letin at det er en myte og en vanlig felle å gå i, at kreativitet og systema­ tiske arbeidsmetoder er motsetninger. Hun er klar på at innovasjon også er viktig i forsikring, selv om tidene vi går inn i er svært usikre. – Det er i krisetider at innovasjon blir viktigere enn noen gang, sier hun.

bedre. Det å forstå og stimulere til kunnskapsintensiv tjenesteyting, vil være helt avgjørende for fremtidig verdiskapning og vekst. Satsingen ved NHH retter seg mot fire utfordringer: • Innovasjoner i kunde- og merke­ opplevelsen av tjenester
 • Samskapte og åpne innovasjonspro­ sesser
 • Forretningsmodellinnovasjoner
 • Innovasjoner i infrastruktur og regulatoriske innovasjoner.

80 prosent jobber i tjenesteyting I vestlige land representerer tjeneste­ ytelser ofte mer enn 70 prosent av verdiskapningen og mer enn 80 pro­ sent av sysselsettingen. Likevel er mesteparten av litteraturen om inno­ vasjon preget av erfaringer fra innovasjon i vareproduserende ­ sektor. 
Mange mener at tjeneste­ ­ innovasjon skiller seg fra innovasjon i vareproduserende sektor og at vi må øke forskningsinnsatsen for å forstå egenskapene ved tjenesteinnovasjon

Finansfokus 3-12


forskning

Forsker på framtidas organisasjonsmåter – Ledere er flinke til å sette i gang endringsprosesser, men er ikke like flinke til å nedprioritere nødvendige arbeidsoppgaver. Endringstakten øker i framtiden og det blir svært viktig å si nei til noe, sier professor ved Institutt for strategi og ledelse, Inger Stensaker. Tekst: Rune Solheim

H

un er prosjektleder for FOCUS-programmet ved Norges Handelshøyskole (NHH) og har dessuten nettopp gitt ut boken Endringskapasitet sammen med professor Christine B. Meyer. I boken har de studert blant annet fusjonen mellom DNB og Gjensidige Nor. FOCUS er et bredt forskningspro­ gram som skal ta utgangspunkt i bedriftenes behov for å utvikle strate­

gier for bærekraftig vekst, sikre sty­ ring og fleksibilitet i enhetene og bevare en slank organisasjon som kan tiltrekke seg en kompetent og flerkul­ turell stab. Programmet trekker på et stort team av forskere. Forskningen gjennomføres i samarbeid med sen­ trale næringslivsbedrifter, deriblant Gjensidige fra finanssektoren. De fire nøkkelspørsmålene i pro­ sjektet er disse: – Hvordan fatte viktige og riktige langsiktige strategiske beslutninger? – Det høres kanskje paradoksalt ut,

FRAMTIDAS ORGANISASJON: Utfordringen er å bevare en slank organisasjon som kan tiltrekke seg en kompetent og flerkulturell stab. (Illustrasjon: Shutterstock)

Finansfokus 3-12 

men når endringstakten i bedriften øker, er det viktig å tenke langsiktig. De kortsiktige endringene kan fort skygge for de langsiktige perspekti­ vene. Vi vil forske på hvordan dette kan skje, sier Stensaker. – Hvordan sikre effektiv styring og kontroll av virksomheten? – Når verden blir mer dynamisk, er det viktig at styringssystemene også er det. Mange går nå for eksem­ pel bort fra å styre etter budsjett, som bygger på historiske data, og bruker balansert målstyring eller andre verk­ tøy i stedet. Handelsbanken var tidlig ute med dette, sier Stensaker. – Hvordan utvikle kapasitet for endring i organisasjoner? – Vi vet en del om hvordan store selskaper utvikler endringskapasitet, men for mindre bedrifter kan det være vanskelig å finne ressurser til nødvendig omstilling. Vi ser på hvor­ dan dette kan skje. – Hvordan skape et konkurransefortrinn basert på høyt kompetente medarbeidere?  – Her vil vi forske på hva som skal til for å tiltrekke seg og holde på høyt kvalifiserte medarbeidere. Til­ trekkes disse av de samme mekanis­ mene som lavere kvalifisert arbeids­ kraft? Dette vil vi ser nærmere på, sier Stensaker. 

Professor Inger Stensaker ved NHH har nettopp gitt ut boken Endringskapasitet, sammen med professor Christine B. Meyer, hvor blant annet fusjonen mellom DNB og Gjensidige Nor er tema. (Foto: NHH)

37


karriere

Den kreative sonen Du har helt sikkert opplevd å gå motivert ut av et viktig møte, med håp om resultater som senere aldri ble innfridd. Sannsynligvis ble du frustrert, og situasjonen føyde seg kanskje inn i rekken av skuffelser knyttet til personen eller personene du samarbeider med. Det viktige spørsmålet i slike situasjoner er: Er personen uvillig eller uvitende?

S

Karen M. Kollien Nygaard er psykolog, bedriftsøkonom, yogalærer og forfatter av boken Balanse, verktøy for livet. Hun arbeider med kommunikasjonstrening, motivasjon, stressmestring, teambuilding og konflikt­ håndtering i bedrifter. (Foto: Sunniva Halvorsen)

38

om oftest tar vi det for gitt at personen er uvillig, og med vilje lar være å gjøre det du opplever at dere er blitt enige om å gjøre. Mange ganger stemmer det ikke. Personen har oppfattet at dere er blitt enige om noe helt annet og er helt uvitende om ikke å ha levert. Svært ofte når jeg blir innkalt for å løse en kon­ flikt eller for å skape motivasjon for endring, skjer det samme. Partene blir overrasket over at de faktisk ikke var særlig uenige etter at de har fått anledning til å snakke grundig sammen. Ikke bare forsvinner konflikten, men ofte skapes nye ideer og motivasjon for framtida. God kommunikasjon er en forutsetning for innovasjon og ved bevisst å arbeide for å bedre kommunikasjonen styrker du bedriftens evne til å utvikle og fornye seg på en effektiv måte.

KLIMAUTFORDRINGER

MIDTLINJEN

Fordi vi ikke er like så har vi en mulighet til å lære av hverandre. Blir vi nysgjerrige på forskjellighe­ ten ved å løfte blikket til den andre siden av Midt­ linjen, oppstår det en kreativ sone. Verktøyet du trenger for å få utnytte potensialet i den kreative sonen, er veldig enkelt i praksis. Vær undrende på den andres opplevelse av situasjonen. Still spørs­ mål på en undrende måte. Da får du tilgang til den andres filmarkiv, og dermed kan du lære nye måter å se problemstillingen din på.

Årsaken til at vi ofte misforstår hverandre og at konflikter oppstår, er at vi er helt forskjellige fra hverandre. Tenkt deg at du har et helt unikt film­ arkiv med filmer inne i deg. Hver opplevelse er lagret på en egen film og står i en av hyllene. Utfordringen er at ingen har samme samling av filmer. Når du snakker til en annen, kobles ikke ordene du bruker nødvendigvis til de samme fil­ mene i den andres arkiv. Det gjør at de ikke alltid oppfatter det du sa på samme måte som deg. Det er altså en blindsone mellom deg og menneskene rundt deg. Jeg liker å kalle denne blindsonen for Midtlinjen. To lag som spiller ball og som ikke har samme mål ligner på enhver kommunikasjonssi­ tuasjon i arbeidslivet.

Det er utfordrende både når klimaet er godt og når det er dårlig i samtalen. Når stemningen er god, er det lett å få forventninger om at den andre skal handle slik en selv opplevde konklusjonen i samtalen. Men det er ikke sikkert at den andre sitter igjen med det samme inntrykket. I verste fall tror hun det er du som skal gjøre jobben eller på annen måte opptre aktivt. Når det er dårlig stemning på møter, har vi gjerne en tendens til å unnlate å sjekke hvordan den andre oppfattet det som ble sagt. Rett og slett fordi det er ubehagelig, og de fleste ønsker å bli ferdig med møtet så raskt som mulig. Ofte får du ikke da oppklart eventuelle misforståelser, eller mulig læring.

UNDRINGSSPØRSMÅLET

Finansfokus 3-12


u t sy n

Tekst: Marta Trzcinska, Jan Pieter Groenhof Illustrasjoner: Shutterstock

Skyggebanker vokser

Militærkupp på Mali Finansforbundet støtter kvinner på Mali gjennom CAREs mikrofinansinitiativ. Tidlig på morgenen torsdag 22. mars erklærte soldatene i Mali at makten var overtatt av Den nasjonale komiteen for gjenreisning av demokratiet og staten (CNRDR). Opprinnelig hevdet soldatene at målet deres kun var å protestere mot regjeringens håndtering av et tuaregopprør nord i landet som har krevd mange menneskeliv og tvunget 200 000 mennesker på flukt den siste tiden. Protesten utviklet seg imidlertid til et maktkupp. Maktkuppet kommer på toppen av at Mali allerede er rammet av en krise med tørke og sult. Over 150.000 maliere er på flukt. Mange av dem har dratt til naboland som også er rammet av tørke og en gryende matvarekrise. Verdenssam­funnet har gitt uttrykk for stor bekymring for situasjonen i Mali

Solvency II i 2014

EU-kommisjonen arrangerer en konferanse som tar opp EU-kommisjonens grønnbok om skyggebanker (http://ec.europa.eu/internal_market/bank/docs/ shadow/green-paper_en.pdf). Skyggebankvirksom­ het er et system av kredittformidling som involverer enheter og aktiviteter utenfor det ordinære bank­ systemet. Eksempler er pengemarkedsfond, investe­ ringsfond og spesielle investeringsinstrumenter. Dette er en del av banksektoren som fortsetter å vokse, men som ikke er omfattet av de samme regler og krav som vanlige banker. Dermed kan disse aktivitetene utgjøre en stor systemisk risiko for banksektoren. Det at den tradisjonelle banksektoren er så grundig regulert, mens skyggebankvirksomheten ikke er det, skaper i tillegg konkurransevridning. EUs grønnbok bygger på Financial Stability Board (FSB)s rapport om ­regulering av skyggebanker, og er på høring fram til 1. juni 2012. Les mer her: http://bit.ly/HxRLzc

Generalstreik i Spania Millioner av spanske arbeidere tok til gatene i en gene­ ralstreik mot endringer i arbeidsmiljøloven. Mange mener endringene er det største angrepet på arbeids­ takernes rettigheter det spanske demokratiet har opp­ levd i ny tid. Forslagene til arbeidsmarkedsreformer svekker i betydelig grad grunnlaget for kollektive for­ handlinger. Arbeidsgiver gis større frihet til ensidig å endre lønn, arbeidstid og andre arbeidsforhold. Sam­ tidig skal det bli lettere og billigere å si opp arbeids­ takere. Kritikerne av forslaget hevder de budsjettmes­ sige kuttene vil føre Spania videre inn i en lavkonjunktur. 23 prosent av arbeidsstyrken er allerede uten jobb, og blant ungdom er arbeidsledigheten på mer enn 50 prosent. Les mer her: http://bit.ly/HoLJVN

Forsikringsselskaper i EU har fått blod på tann etter at en avstemning i Europaparla­ mentet om innføringen av Solvency II gikk i deres favør. Etter avstemningen blir ikke Solvency II implementert i sin helhet før januar 2014. Det ble også vedtatt tiltak som ikke vil straffe forsikringsselskapene for langsiktige investeringer de allerede har. Næringen ventes å presse på for ytterligere endringer i forslaget til regler om kapitalkrav. Ledende aktører har klaget over at reglene slik de er foreslått gjør det langt mer attraktivt å ­investere i statsobligasjoner framfor selskapsobligasjoner og eiendom. Selskapene adva­ rer om at lavere relativ avkastning på slike instrumenter dramatisk reduserer avkastning­en for sparere og investorer. Dette ville bety at Solvency II - beskrevet av ledere som «et svik sparere" - kan tvinge forsikringsselskapene til å kutte trygdeytelser med så mye som 20 prosent. Les mer på http://thetim.es/GGq9a5 (krever abonnement)

Finansfokus 3-12 

39


nyheter

Finansklagenemnda utgått på dato? Mange småsparere føler seg maktesløse overfor store banker og finanskonsern. Finansministeren åpner for å tenke nytt.

til bankene, som innebærer finanstilsynets rolle og til sist domstolene. – Det må være en helhet og en sammenheng i det som skal beskytte forbrukerne, sa Johnsen.

Skikkelige råd Tekst: INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN

Forbrukernes nøytrale klageor­ gan, Finansklagenemnda, som er finansiert av bransjen selv, fatter sjelden avgjørelser som går i forbrukernes favør. Dette har ført til at flere nå stiller spørsmål ved forbrukernes ret­ tigheter i møte med næringen.

Helhet I spørretimen onsdag 11. april sa statsråd Sigbjørn Johnsen at

det er viktig at vi har et sterkt forbrukervern. Et forslag om mulige endringer i lovverket, for å styrke Finanstilsynets rolle, når det gjelder finansielle produkter, er nå ute på høring. Forslaget omhandler forbruker­ sikkerhet og forbrukeransvar. Det innebærer også at jeg er villig til å se på om en da skal ha en klagenemnd etter dagens modell, eller om en f.eks. skal ha en annen type modell. Men det er også en del av en helhet, som for så vidt er egenansvaret

NYHET!

25

ALLE NYE KUNDER FÅR

liter DRIVSTOFF*

I STARTBONUS!

– Det er viktig at vi har et sterkt og godt finanstilsyn, og det er det mest umiddelbare finans­ ministeren er opptatt av nå, sa Johnsen. Men han er også villig til å se på om Finansklagenemnda kan organiseres på en litt annen måte enn i dag. – Vi får se, i løpet av behand­ lingen, om det skjer endringer her, men jeg er åpen for å se på det. Til slutt understrekte han hvor viktig det er at næringen

gir gode og skikkelige råd til kundene sine. – Det er tillitsbygging ­mellom finansinstitusjoner og kunder. Egenansvaret her er også usedvanlig viktig, påpekte finansministeren.

Nye tanker Fagdirektør for finans i Forbru­ kerrådet, Jorge Jensen, sier han synes det høres fornuftig ut å tenke helhet. – Jeg ser med spenning fram til hva dette kan bli. Her kommer Johnsen med helt nye tanker. Vi ønsker selvfølgelig ei så god nemnd som overhodet mulig, sier Jensen til Finansfokus.

Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår.

NYHET! DRIVSTOFFRABATT

50 øre fra første liter

Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%. * Vi spanderer tilsvarende 25 liter drivstoff til nye kort som innvilges innen 31.3.2012. 25 liter drivstoff à kr 14 pr. liter = kr 350,- vil bli satt inn på kortet etter første kjøp er foretatt og før du mottar din første faktura.

40

Finansfokus 3-12


arbeidsrett

Svinebundet til arbeidsgiver? Konkurranseklausuler blir stadig mer utbredt i arbeidslivet. Slike klausuler innebærer et forbud mot å jobbe for ­konkurrerende virksomhet i en periode etter at man slutter i jobben, alt fra tre måneder til to år.

De fleste ønsker naturligvis å kunne utnytte sine kvalifikasjoner på en best mulig måte ved jobb­ skifte. En konkurranseklausul utelukker mange potensielle arbeidsgivere, og vil derfor i høy grad begrense muligheten til å benytte erfaringer og bransjeinnsikt i din videre karriere. I verste fall vil en slik klausul innebære yrkesforbud. Er konkurranseklausuler lovlige? En konkurranseklausul vil være i strid med avtaleloven § 38 (fra 1918!) dersom "den urimelig indskrænker hans adgang til erhverv eller maa anses for at strække sig længer end paakrævet for at verne mot konkurranse". Om klausulen er gyldig vil altså avhenge av hvor inngripende den er, og hvilket behov arbeidsgiver har for å beskytte seg mot konkur­ rerende virksomhet. Foruten å nærme seg 100 år, er lovreguleringen både generell og uklar. Arbeidsdepartementet har utarbeidet et lovforslag som skal skape klarere regler, men saken har blitt liggende på pulten i årevis, uten å bli satt ut i livet. I forslaget legges det opp til at konkurranseklau­ sulen skal avgrenses til maksimalt ett år, og at arbeidstager skal ha krav på økonomisk kompen­ sasjon under karantenen. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm beklaget nylig at arbeidet med konkur­ ranseklausulene har tatt så lang tid, så det er grunn til å håpe at arbeidet med dette vil priorite­ res fremover.

Hva kan du gjøre om du har en slik klausul i arbeidsavtalen din? Om du blir presentert en arbeidsavtale med konkurranseklausul, er det beste selvsagt å få klausulen fjernet fra avtalen. Men når drømme­ jobben er en signatur unna, er det ikke alltid like lett å kreve dette. Om arbeidsgiver insisterer på at arbeidsavtalen skal inneholde en konkurranse­ klausul, er det derfor viktig å forsøke å få begren­ set rekkevidden av klausulen mest mulig. Det kan for eksempel være ved å begrense den til å gjelde kontakt med tidligere arbeidsgivers kunder i en viss periode. Du bør også forsøke å kreve en kompensasjon for karenstiden. Det er normalt at slike konkur­ ranseforbud kompenseres med minimum 50 prosent av lønnen for den perioden klausulen gjelder for. Du bør også forhandle om klau­sulens varighet. For mange vil et konkurranseforbud innebære at vedkommende blir holdt utenfor sitt arbeidsmessige spesialområde, og man vil derfor stå i fare for å bli utdatert på arbeidsfeltet sitt. Det er derfor viktig at karantene­tiden er så kort som mulig. Ta gjerne kontakt med en av forbundets jurister dersom du blir presentert for en slik klausul, eller oppdager at du allerede har en i arbeidsavtalen din. 

VEGAR HILDRUM er advokat i Finansfor­ bundet sekretariat. (Foto: Morten Brakestad)

Antikorrupsjonsseminar 14. juni 2012 i samarbeid med FNO. FinansfokusSPAMAstreamer 1204.indd 1

Finansfokus 3-12 

For nærmere informasjon, se www.spama.no 17.04.12 08.47

41


t i l l i t s va l g t ko n f e r a n s e

Bærekraftig konferanse Nærmere 30 tillitsvalgte i Finansforbundet avdeling Rogaland deltok på ­tillitsvalgtkonferansen i Haugesund om YS arbeidslivsbarometer, en bærekraftig finansnæring og presset på arbeidstiden. Tekst og foto: Bjørg Buvik

A

tle Gullestad er politisk rådgiver for forbundsleder Jorunn Berland. Fra YS’ Arbeidslivsbarometer trakk han fram at over halvparten av de spurte svarer at sentral lønnsdannelse har noe til stor betydning for egen lønn. Over 80 prosent svarer at sentral lønnsdannelse bør bety mer. Nesten like mange mener at lokal lønnsdannelse er viktig for egen lønn og at den lokale lønnsdannelsen bør bety mer for egen lønn. – Det er med andre ord stor oppslutning om sentrale lønnsforhandlinger, men det er også stor oppslutning om lokale og indivi­ duelle lønnsforhandlinger, konstaterte han.

OLE BRUMM OG LØNNSKALKULATOREN – Av dette trekker jeg ut at når det gjelder lønn er vi alle en Ole Brumm: Ja takk, begge deler. Foran et hvert lønnsoppgjør bygges det opp et forventningsnivå – spesielt fra mediene. Dette er utfordrende for oss, fastslo Atle Gullestad på tydelig stavangerdialekt. Han fikk spørsmål om lønnskalkulatoren som finnes på forbundets nettsider. – Alle ønsker jo å ligge over gjennomsnittet, men det er selvsagt ikke mulig. Kalkulatoren er basert på tallene i forhandlingsstatistikken fra Statistisk Sentralbyrå. Tallene inneholder lønn inkludert bonus og variable tillegg. Det er med andre ord veiledende og gjennom­ snittlige tall og gir kun en pekepinn på lønnsnivået, opplyste Gullestad. Han sa

også at Finansforbundet har som mål å få innflytelse på all lønnsdannelse. – Det betyr ikke at vi krever forhandlingsrett på all lønn, men vi har forhandlingsrett på det sentrale tillegget, understreket han.

ØKONOMISK BÆREKRAFT Pål Adrian Hellman, nestleder i Finansfor­ bundet, siterte Finansforbundets misjon: ”Vår oppgave er å bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet.” Medlemmenes evne til omstilling er en suksessfaktor for god verdiskapning. ­Hellman stilte spørsmål om hvor stor andel av verdiskapningen det er naturlig å bruke på lønn og sosiale ytelser til de ansatte? – Lønn utgjør en stor andel av bedriftens kostnader og det er som regel lettere å kutte lønnskostnader enn andre kostnader - i det minste på kort sikt. Lønn står derfor direkte i konflikt med et ønske om å ta mest mulig i utbytte til eierne, fortsatte han. – Dette ­krever balansekunst.

SOSIAL BÆREKRAFT – En finansbedrift kan velge å presse sine ansatte maksimalt innenfor rammene av lov- og avtaleverk. Men det vil neppe lønne seg på lang sikt, hevdet nestlederen. – Dersom bedriften behandler sine ansatte på en skikkelig måte, vil det bidra til at de gjør jobben sin bedre. Dette mener jeg er lønnsomt. Jeg mener også at forbundets satsing på AFR er et bidrag til en mer bære­

KRISTINA OG KRISTINE: Det skiller ikke mye på fornavnene. Kristina Kristoffersen og Kristine Heiland er like på andre måter også: De er begge autoriserte finansielle rådgivere, de er helt ferske som kontaktvalgte i DNB Haugesund og de har deltatt på sin første tillitsvalgt­ konferanse i regi av Finansforbundet avdeling Rogaland.

kraftig finansnæring. Langsiktig fokus på kompetanse og på kundenes behov, bidrar til både sosial og økonomisk bærekraft, ­konstaterte Hellman.

KONTAKTEN MED SAMFUNNET – Våre finansbedrifter skal skape utbytte for eierne ellers vil ingen investere sine midler i bedriftene. Men det er neppe riktig kun å tenke kortsiktig på bunnlinjen uten å skjele til hva som er samfunnets interesse. Vi må

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 38 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes­ organisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI). FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

42

Forbundets strategiske ­hovedsatsingsområder: • Næringspolitikk • Arbeidsrett • Lønn • Karriere www.finansforbundet.no

Finansfokus 3-12


t i l l i t s va l g t ko n f e r a n s e

ikke glemme at næringen er en viktig aktør i folks hverdag. Denne hverdagsrelasjonen til penger og økonomi er i stadig endring ikke minst på grunn av utviklingen av ­selvbetjente plattformer, fortsatte han. Avslutningsvis konstaterte han at det ­ligger en type samfunnsbeskjed i at det gis skattefradrag for fagforeningskontingenten. – Jeg oppfatter dette som en bekreftelse på at medlemskap i en fagforening er viktig for samfunnet som helhet. Det er derfor det gis et økonomisk bidrag over skatteseddelen, hevdet Pål Adrian Hellman.

bli venn på facebook

PRESSET PÅ ARBEIDSTIDEN – Den tradisjonelle arbeidstiden er satt under press i og med at bedriftene ønsker å utvide tilbudet og tilgjengeligheten. Dette begrunnes med endringer i kundenes lojalitet og atferdsmønster, sa Kristian ­ ­Kristensen. Han er ansatt i SpareBank 1 SRBank i Stavanger og er medlem av Finansfor­bundets forbundsstyre. Han tok opp de rettslige forhold for fast­ settelse av arbeidstid med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven og avtaler ­mellom Finansforbundet og Finansnæring­ens Arbeids­ giverforening. 

de smarte går sammen: Sally Lund-Andersen, leder av Finansforbundet avdeling Rogaland, oppfordrer alle til å verve ett nytt medlem - eller to.

– Vi må lære av hverandre, være ­kreative, diskutere på tvers av bedrifts­ grenser samt bruke vårt nettverk og avtaleverket. Da øker vi kompetansen og får gjennomslagskraft i bedriftene. Dét er viktig for å verve nye medlem­ mer, sier Sally Lund-Andersen, leder av Finansforbundet avdeling Rogaland. Styret i Rogaland har opprettet en egen facebookside og har som mål å få 500 "like" innen mars 2013. I dag er det 226. – Vi har utarbeidet et strategidoku­ ment som veldig tydelig forteller om hvordan denne siden skal brukes og ikke minst hva som ikke skal gjøres på vår facebookside. Våre medlemmer skal gjennom denne siden få enda bedre service. Da tenker vi på rask, enkel og tidlig informasjon om ­medlemsaktiviteter og påmeldinger. Vi legger også ut aktuelle saker med link til Finansforbundets nettside, forteller Sally Lund-Andersen. – Bli en "like" du også, oppfordrer hun.

Autorisert finansiell rådgiver – hva nå?

Hvordan kan du fornye og vedlikeholde kunnskapen du har tilegnet deg? SPAMA tilbyr spesialtilpasset opplæringsmateriell som: • gir god oversikt – kobler kunnskapskrav og opplæring • er enkelt å bruke • har korte og varierte læringsressurser • har mange treningsoppgaver • har kompendium som dekker alle kunnskapskrav • gir deg mulighet til å lære hvor du vil, når du vil • avdekker kunnskapsnivået med en egen test før og etter opplæring

Det gir deg trygghet i møte med kunden! Postboks 6900 St. Olavs plass, 0130 OSLO • Telefon 22 98 31 00 • Telefaks 22 11 46 48 • www.spama.no I samarbeid med Sem & Stenersen Prokom – leverandør til offentlig sektor FinansfokusSPAMA 1204.indd 1

Finansfokus 3-12 

16.04.12 14.32

43


innblikk

Tekst: Bjørg Buvik

Lederskifte i Finansforbundet DNB Vigdis Mathisen (Konto- og betalingstjenester) ble valgt som ny konsernhovedtillitsvalgt i DNB på årsmøtet i slutten av mars. Jørn Kvilhaug, (DNB Liv) ble valgt som ny nestleder. Konserntillitsutvalget (KTU) består dessuten av: Bente Espenes, Sverre Finstad, Willy F ­ urnes (ny), ­Lillian Hattrem, Jorunn Løvås, Carl Løvvik (ny), Stian Samuelsen, Britt Sæle (ny), ­Ann-Mari Sæterlid og Arvid Åsen. Det var gjenvalg på konsernhovedverneombud med vara: Eli Solhaug og Svein-Ove Kvalheim.

Miljøfyrtårn Finansforbundet er på nytt godkjent som Miljøfyrtårn. Stiftelsen Miljøfyrtårn gratulerer Finansforbundet i Oslo - Bydel Gamle Oslo med nytt Miljøfyrtårn-sertifikat. I Norge er Miljøfyrtårn det fremtredende sertifiseringssystemet. Det er i underkant av 4000 bedrifter som er sertifisert. Arbeidet med å bli sertifisert som Miljøfyrtårn vitner om samfunnsansvar og at Finans­ forbundet ønsker å være i forkant av utviklingen også på miljøområdet. Miljøsatsingen er en integrert del av den virksomheten forbundet driver, og hele verdikjeden vurderes i et bærekraftig perspektiv. Forbundet skal ha en klar miljøprofil på alle sine produkter og skal inkludere miljøhensyn i planleggingen av alle aktiviteter og arrangementer. Det er styre­sekretær Arild Solmark i forbundets sekretariat som har ledet arbeidet med å skaffe dokumentasjon til sertifiseringen som Miljøfyrtårn.

Ny lederduo i Finansforbundet DNB: Vigdis Mathisen og Jørn Kvilhaug. (Foto: Bjørg Buvik)

Nye i sekretariatet Kari-Ann Johnsen er ansatt som spesialrådgiver karriere på Kompetanseutviklingsavdelingen. Politisk avdeling har forsterket seg med an­settelse av spesialrådgiver Jan Pieter Groenhof.

Fikk du ikke tildelt hytte? Tildeling av sommerleie av hyttene i Homborsund er nå trukket. De heldige har fått beskjed om at de får leie hytte. Dersom noen av de heldige trekker seg, åpner dette muligheter for andre. Er du interessert i å stå på reservelisten, går du inn på hytteskjemaet som ligger på nettet under medlemsfordeler. Fyll ut skjemaet med hvilken uke du ønsker og du blir dermed regi­strert på reservelisten.

44

Finansfokus 3-12


innblikk

Gavekort, hytteleie og ny radio

Kroner 15 000 i tillitsvalgtstipend

Verver du ett medlem får du et gavekort på fem hundre kroner. ­Verver du flere, får du dobbel vervegave for hvert nye ordinære medlem du verver. Fra og med det andre medlemmet du verver, kan du velge mellom to gavekort hvert på 500 kroner, eller to poeng til hytteleie. Åtte poeng gir deg gratis leie av en av hyttene i Homborsund i én uke. Fem nye medlemmer – og du er sikret en sommeruke i Homborsund. Alternativt ved verving av fem nye medlemmer: To gavekort, hvert på 500 kroner, og en radio. Dette gjelder alle som verver innen utgangen av mai.

Også i år har ledelsen i Gjensidige gitt de tillitsvalgte i selskapet mulighet til å søke et kompetanse­utviklingsstipend. I år er stipendiet på 15 000 kroner, mens i fjor var stipendiet på 10 000 kroner. Stipendiet kan brukes til kurs, studietur, coaching eller deltagelse i nettverks­ grupper.

Vårens forhandlinger De sentrale forhandlingene mellom Finansnæringens Arbeidsgiver­ forening (FA) og Finansforbundet er i gang. Følg med på www. finansforbundet.no om gangen i forhandlingene. Finansforbundets forhandlingsutvalg: • Jorunn Berland, forbundsleder og forhandlingsleder • Pål Adrian Hellman, nestleder • Steinar Nickelsen (Nordea) • Ingjerd Skjeldrum (DNB) • Karina Hellum (KLP) • Atle Gullestad (politisk rådgiver, sekretariatet) • Runar Wilhelm Henriksen (direktør, sekretariatet) • Gisle Salem, (sekretær og leder av politisk avdeling, sekretariatet)

Godt synlig på BI

Finansforbundet hadde stand på Næringslivs­dagene som ble arrangert på BI i mars. I programmet for arrangementet søkte Finansforbundet etter student­representanter som kan være kontaktledd mellom student/ skole og forbundet. Det gikk ikke lang tid før de første meldte seg. Og flere gikk i tenkeboksen.

I forkant av forhandlingene deltok nærmere 25 sentrale tillitsvalgte på en fagdag med sikte på å skape større bevissthet om tariffopp­ gjøret. De tillitsvalgte har en sentral rolle i tariffoppgjøret når det gjelder å skape forståelse for den økonomiske situasjonen, lytte til innspill og besvare spørsmål fra medlemmene.

Flere og flere Ved utgangen av 2011 var det 5 666 autoriserte finansielle rådgivere. Dette er 2 554 flere enn ved utgangen av 2010. 1. april 2011 var over­ gangsperioden over, og all finansiell rådgivning skal fra da av gis av ­autoriserte rådgivere. Oppmerksomheten rundt autorisasjonsordningen endret seg ­gjennom 2011 - fra ­autorisering mot oppfølging av rådgivernes prak­ sis og vedlikehold av kompetanse. I fjor gjennomførte 561 rådgivere som ble autorisert i 2009, ­oppdateringsprøven. Det var kun én som ikke besto. AFR holder jevnlig kontaktmøter med Forbrukerrådet, Finanstil­ synet, utdannings­institusjonene og leverandørene.

Finansfokus 3-12 

Ida Christine Jacobsen og Marta Trzcinska fra sekretariatet delte ut materiell til studentene på BI. (Foto: Anne Greva)

45


AFR o p p d at e r i n g s p r ø v e n

Oppdateringsprøven i AFR fjernes Finansforbundet har fått gjennomslag for at oppdateringsprøven for finansielle rådgivere ikke skal gjennomføres i 2012. - Endringen kommer på et godt tidspunkt, sier nestleder i Finansforbundet Pål Adrian Hellman. Tekst: Bjørg Buvik Foto: Morten Brakestad

P

ål Adrian Hellman presiserer at det er utro­ lig viktig at de autoriserte rådgiverne får tilstrekkelig kompetansepåfyll. – Det må settes krav til hvordan dette skal gjennomføres. Det må også settes krav til dokumentasjon. Men det var unødvendig å fastsette et bestemt mål­ punkt, selve oppdateringsprøven. Jeg er fornøyd med at eksamen nå er fjernet, sier han og under­ streker at stillingsvernet har vært - og er - avgjø­ rende for Finansforbundet.

FOKUS PÅ KOMPETANSE Det var forbundet som tok initiativ til å fjerne eksamen på oppdateringsprøven. I et styremøte i AFR i februar gikk et flertall inn for Finansforbun­ dets syn, om at fokuset skal være på oppdatering og kompetansebygging - uten formell eksamen. Representantene fra Finansnæringens Felles­ organisasjon (FNO) mente dette var endring som ikke ligger innenfor AFRs styre­mandat å beslutte, og ville ha behandling i alle eierorganisasjonene. Det er nå gjort.

STORT ENGASJEMENT – Det betyr at oppdateringsprøven ikke skal gjennomføres i 2012. Gjennom hele perioden har

vi fått tilbakemeldinger fra medlemmer, bedrifter og geografiske avdelinger, og jeg er klar over at mange har vært frustrert under­ veis. Vi har hatt god tid til å evaluere ordning­en, og dia­logen med bedriftene har også vært svært god. Det er derfor et godt tidspunkt å gjøre denne endringen på, sier en fornøyd nestleder i Finansforbundet Pål Adrian Hellman.

FAGPLAN LEGGES TIL GRUNN Nå skal det utredes alternative mekanismer som sikrer og dokumenterer at kompetansen til ­autoriserte finansielle rådgivere oppdateres. Disse endringene blir neppe iverksatt inne­ værende år. Styret i AFR understreker at løpende opp­ datering av kunnskap er meget viktig. – Det er av stor betydning at bedrifter og AFR-rådgivere bidrar til å etablere en kompetanse- og ut­danningskultur i finansnæringen, uttaler AFRstyret. I januar ble det publisert en fagplan for opp­ dateringsprøven; se www.autorisasjonsordning­en. no Denne planen skal legges til grunn for bedrift­ enes og kandidatenes arbeid med oppdatering av kunnskap i 2012. Fagrådet vil sende ut jevnlig informasjon om temaer som autoriserte rådgivere bør ha fokus på.

Samordning av flere ordninger Arbeidet med samordning av autorisasjons- og godkjenningsordninger er nå i startgropen. Finansnæringens Felles­organisasjon (FNO) er eierorganisasjon for flere autorisasjons- og god­ kjenningsordninger: • Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR etablert sammen med Finansforbundet og Verdipapirfondenes forening) • Autorisasjonsordningene for for­sik­ringsrådgivere, personforsikringskonsulenter og skadeopp­ gjørskonsulenter • Skadeforsikringsselskapenes godkjenningsordning for selgere og rådgivere. Det er besluttet at ordningene skal samordnes på de områder der det er faglig fornuftig og ønskelig. Samordnings­arbeidet vil skje trinnvis, og gjennom­føring av vedtatte tiltak vil skje fra første kvartal 2013 og utover.

46

HØY FACEBOOKAKTIVITET: Nestleder Pål Adrian Hellman takker for all god respons på Facebooksiden etter at saken om fjerning av oppdateringsprøven ble lagt ut.

Finansfokus 3-12


aktivitetskalender

Dette skjer i mai og juni Tekst: Elin Mellem Foto: Colin Dobinson/Oplandske Dampskibsselskap

reker og hvitvin: 15. juni inviterer Finansforbundet avdeling Oppland til tur med Skibladner.

FINANSFORBUNDET AVD. hordaland 9. mai: Finanscafe med byvandring på Nordnes

15. juni: Tur med Skibladner. Det serveres reker og hvitvin på dekk. Vi kjører t/r fra Hamar brygge.

FINANSFORBUNDET AVD. NORDLAND

FINANSFORBUNDET AVD. ROGALAND

10. mai: Medlemstur med Gamle Salten i Bodø. Tema: Finanskrisen, årsaker og konsekvenser. Lønnsdannelse. Foreleser: Svenn Jensen, spesialråd­ giver i Finansforbundet. 7. juni: Båttur med Gjøa for medlemmene i Ofoten lokalutvalg. Avgang fra kaia i Narvik. Vi serverer sjømat og tilhørende drikke.

9. mai: Finansforbundet invitere medlemmene med til Cardinal i Stavanger for en kveld med smaking av øl fra Norske små – og mikrobryggerier. Til medlemskvelden får vi besøk av Anne Greva som er leder av ­sekretariatet sin kommunikasjon og markeds­avdeling og hun vil snakke om Hvorfor være medlem i Finans­forbundet? 15. mai: Felles YS-medlemsmøte i Tysværtunet Tema for kvelden er ny dag – nye nederlag. 30. mai: Bryt bølger og grenser på Jæren. Noen ganger skal du gripe muligheten og gjøre noe du kanskje ikke helt hadde tenkt. Ta utfordringen og bli med Finansforbundet på kurs i bølgesurfing på Borestranda. 30. mai: Kulturutflukt på Haugalandet til Avaldsnes.

FINANSFORBUNDET AVD. OPPLAND 3. mai: Lynkurs i hukommelse og tids­ kontroll med mental trening. Lær å huske på en ny måte. Lær å planlegge og prioritere bedre, få en bedre flyt i hverdagen. Kurset ledes av Anita Hager ved Pegasus Konsult som bruker Kurt Bai sine teorier i boken ”Mentalsport”. Kurset holdes i DNB sine lokaler i Kirkegata, Lillehammer, kl. 17.00 – 21.30. Kr 300 i egenandel.

12. juni: I Stavanger vil Ingvard Wilhelmsen, kjent som "hypokonder­ legen", foredragsholder og forfatter, holde sitt foredrag "Konge i eget liv”.

Finansforbundet avd. Telemark 30. mai inviteres det til medlemskveld med tema ”hverdagsjuss for alle” i Skien og 11. juni på Notodden.

Finansforbundet avd. Trøndelag 9. mai: Medlemsmøte på Rock City i Namsos.

Finansforbundet avd. Vestfold 9. juni: Det inviteres til familidag i klatreparken Høyt og Lavt.

Finansforbundet avd. Østfold 22. mai inviteres medlemmene til Gamlebyen modelljernbanesenter.

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no

Finansfokus 3-12 

47


Returadresse: Finansforbundet, Boks 9234, Grønland, 0134 Oslo

Foto: Morten Borgestad

Hvordan har du forsikret familien din? Det finnes mange måter å forsikre familien på, men ikke alle er like gode. Som YS-medlem kan du få en familieulykkesforsikring for bare 91 kroner i måneden. Slik kan du sørge for at familien er forsikret hvis noen i din husstand rammes av en ulykke som fører til medisinsk invaliditet. Ring Gjensidige på 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys.


Finansfokus 3 - 2012  

Finansfokus

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you