Page 1

FINANS F O K U S Magasin for Finansforbundet

nummer 1 – 2012

Framtida er mobil

DNB Liv ønsker overvåking Kontaktløs betaling Ny direktør i forbundet Bli motivert hver dag 50 år i samme bank


NY KOMPETANSE MED KURS FRA BI

Handelshøyskolen BI har et bredt og spisset kurs- og studietilbud innen bank, finans og forsikring for oppdatering, ny kunnskap og faglig påfyll. Kurs fra BI Bank og finans med oppstart i januar/februar 2012: • Etiske utfordringer i finansnæringen • Kredittjus • Kredittvurdering II • Privatøkonomi med jus I

• Privatøkonomi med jus II • Risikostyring og kreditt • Sparing og plassering • Veien til kunnskapsprøven

Kurs fra BI Forsikring med oppstart i januar/februar 2012: • Ansvarsforsikring • Brann/kombinert - privat • FG- Innbruddsalarm 1 og 2 • Finansiell rådgivning • Forsikringsmegling • Forsikringsøkonomi • Forsikringsøkonomi-Reassuranse • Grunnkurs Forsikring • Grunnleggende skadebehandling • Jus del 1 og 2

• Kollektiv Pensjonsforsikring • Motorvognforsikring • Personforsikring – privat, bedri og kombinert • Personskadeoppgjør del 2 • Skadeforebygging • Skadeoppgjør Brann/komb. del 2 • Skadeoppgjør Motorvogn del 1 • Småbedrisforsikring • Ulykkesforsikring • Underwriting

www.bi.no/bank www.bi.no/forsikring

TYNGDEN DU TRENGER


innhold

12

20 8 Framtida er mobil Den sterke veksten av smarttelefoner skaper uante muligheter og vil få store konsekvenser for hvordan bank og forsikring skal betjene kundene fremover. I USA tilbys allerede nå en helautomatisk gebyrfri ­betalingstjeneste. Ny teknologi gir forbrukerne langt større makt, og det blir langt enklere å shoppe ­produkter og tjenester direkte fra mobilen.

28

FINANS F O K U S Magasin For FinansForbundet

nuMMer 1 – 2012

4 24 25 26 32 33 35 36 37 38

Fremtiden er mobil

6

Overvåking i DNB Liv

8

Mobilen blir lommebok

Meninger Innsikt

DNB Liv ønsker overvåking Kontaktløs betaling Ny direktør i forbundet Bli motivert hver dag 50 år i samme bank

89547_finansfokus_1_12.indd 1

Karriere Gjesteskribent Lokalt Arbeidsrett

26.01.12 09.46

Forsiden: Nå kan du bruke mobilen til å betale kontaktløst uten bruk av pin-kode.

12

Aktivitetskalender Utsyn Innblikk Medlemsfordeler

FINANS

F O K U S Magasin for Finansforbundet

20 28

01/12 13. årgang ISSN 1502 - 0053

Merkur-Trykk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

Finansfokus 1-12 

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark og Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 26. januar 2012

Ledelsen i DNB Liv ønsker full oversikt over den enkeltes prestasjoner og ­resultater til enhver tid. Dataprogrammet Work Manager gjør det mulig å detaljmåle de ansattes arbeidsinnsats, inkludert toalettbesøk! Nå slår Datatilsynet fast at denne formen for overvåking er i strid med personvernet.

I løpet av året regner DNB og Telenor å tilby kontaktløs betaling via mobiltelefonen. Alt du trenger å gjøre er å laste ned et digitalt MasterCard til SIM-kortet i telefonen. Når du handler holder du mobilen inntil betalingsterminalen og vips er betalingen godkjent uten bruk av PIN-kode.

Kontaktløs betaling Nå lanseres en effektiv tjeneste for småpengebetaling, men foreløpig er det kun tre aktører som tilbyr ulike løsninger til kundene. Hol Sparebank startet opp før jul med kontaktløs betaling knyttet opp med et VISA kredittkort og er så vidt i gang med det samme på mobil. SpareBank 1 SMN tilbyr nå kundene forhåndsbetalt VISA-kort, mens DNB og Telenor satser på mobil betaling via SIM-kort og MasterCard. Rent sikkerhetsmessig byr kontaktløs betaling på nye utfordringer.

Nå er det Runar som ruler - Vi må tørre å praktisere samarbeidsledelse. Ordene tilhører Runar Wilhelm Henriksen, den nyansatte direktøren i Finansforbundet. Han utdyper begrepet samarbeidsledelse slik: - Jeg har stor tro på at ledere må være glad i og ha respekt for mennesker for å kunne lede dem. Stikkord her er delegering, tillit og troen på medarbeiderne. Gjennom toveis kommunikasjon kommer vi frem til felles mål, sier Henriksen.

50 år i samme bank Han har vært med på en eventyrlig utvikling og en teknologisk reise de færreste får oppleve. Gunnar Kristiansen har vært ansatt i SpareBank 1 SNN i over 50 år. Kollega Mari Johnsen er i den andre enden av karrieren. Hun er både yngst og sist ansatt og har startet som personkunderådgiver i filial Tromsdalen.

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 03040, faks: 947 63 419 Trykk/design: Merkur-Trykk AS Redesign: Mediamania

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491 e-post: eva@media-team.no Godkjent opplag: 38 550 Forsidefoto: Shutterstock

3


meninger

Forandring fryder Et kontantfritt Norge

F

inansfokus framstår i ny drakt. Med ny layout, nye farger, nye skrift­ typer og en ny, fast karriere­ spalte. Flere av endringene er gjort etter gode innspill fra dere lesere. Nå er det fire år siden vi lanserte ­forrige ansiktsløft­ ning. I denne tiden har også Finansfor­ bundet endret seg, både i form og inn­ hold. Det skal gjenspeiles i magasinet vårt, selv om Finansfokus fortsatt er en egen, selvstendig redaksjonell merkevare i forbundet. Framtida er hovedtema i årets første utgave. Vi setter søkelyset på hvordan den nye tekno­logien kommer til å påvirke arbeidsplassene i finans­ næringen i årene framover. Selvsagt kan vi ikke spå. Men vi har snakket med noen av dem som utvikler og tar i bruk nye teknologiske løsninger. Det kommer neppe som noen stor overraskelse at framtida blir mobil. De to neste utgavene i 2012 vil også ha fram­ tida som hovedtema. Da ser vi nærmere på hvor­ dan det nye arbeidslivet og den nye økonomien vil påvirke arbeidsplassene i finansnæringen. For å kunne lage spennende reportasjer, nyttige intervjuer og avslørende nyheter trenger vi ditt tips. Alle tips som blir artikler i Finansfokus, honoreres med 1 000 kroner. Honoraret er skatte­ fritt! Send tipset ditt på sms til 900 79 547, eller på epost: sae@finansforbundet.no Som redaktør er jeg veldig opptatt av å ha best mulig kommunikasjon med deg som leser. Inn­ spillene dine gjør at vi kan lage et bedre magasin. Derfor vil jeg gjerne ha tilbakemelding fra deg. Hva synes du om nye Finansfokus? Skriv gjerne en melding på veggen til Finansforbundet på Facebook, eller send en epost til undertegnede. Riktig god lesning!

Finansforbundet vedtok på landsmøtet i november 2010 å arbeide for et ­kontantfritt samfunn. Jeg stiller et stort spørsmålstegn ved om dette er å ivareta medlemmenes interesser og derfor er i strid med forbundets vedtekter. For hva vil skje med alle dem som mister sin jobb når kontantene blir borte? 29. september 2011 gikk forbunds­ leder i Finansforbundet Jorunn Berland offentlig ut og sa at Finansforbundet går inn for et kontantfritt Norge. Utspillet kom etter rapporten Kontant­ fritt Norge, som er utarbeidet av en professor ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Molde og en seniorråd­ giver i Finansforbundet på oppdrag fra Finansforbundet. Slik jeg ser det er det store huller i argumentasjonen som brukes i rapport­en for å fjerne kontantene. Hovedargumentene for et kontant­ fritt samfunn er at det – enkelt sagt – er så mye kriminalitet knyttet til kontanter. Dernest vil slutten på kontant­ økonomien gi Norge enorme kostnads­ besparelser. Ifølge rapporten utgjorde kostnad­ ene ved bruk av kontanter 3,5 milliard­ er kroner i 2009. Hva disse kostnadene innebærer er det ikke sagt noe om. Sannsynligvis omfatter kostnad­ene alt virke ved bruk av og fremstilling av kontanter, som utfor­ ming av mynter og sedler, fremskaffe

råvarer for produksjon, produsere, transportere, fremstille minibankauto­ mater, håndtere disse og så videre. Hvor mange mennesker som er involvert i disse prosessene og som samtidig er medlem i Finansforbundet er usikkert, men alle involverte må regne med at deres jobber forsvinner i det kontantfrie samfunnet. Når vi etter hvert får vite hvor mange mennesker som på ulike måter arbeider med ­kontanter, er det stor grunn til å tro at majoriteten av Finansforbundets med­ lemmer på en eller annen måte gjør nettopp det. Derfor tviler jeg på om et kontantfritt samfunn er i tråd med medlemmenes interesser. I Norge har vi en utstrakt form for dugnad og veldedig arbeid. Det er alt fra enkle syklubber, loppemarkeder, idrettslag som driver loddsalg, innsam­ lingsaksjoner ved hjelp av bøssebærere, Frelsesarmeen og lignende organisa­ sjoner. Alle disse har det til felles at de sam­ ler inn penger i det små for å yte hjelp for dem som har behov. Denne formen for innsamling og veldedighet er helt nødvendig i dagens samfunn. Det offentlige, les staten, er ikke villig til å betale hva det koster å opprettholde alle aktiviteter som gjør vårt samfunn til et bedre sted å være. Men hvordan skal midlene samles inn hvis kontant­ ene blir borte?

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Twitter: @finansfokus Facebook: Finansforbundet Tips: 900 79 547

4

Finansfokus 1-12


meninger

Skriv leser­ innlegg Hvis jeg skal kjøpe en avis til 15 kroner og skal betale med mobil­ telefonen, men telefonen er blitt våt på grunn av regn og har sluttet å virke. Hva gjør jeg da? Mest sann­ synlig får jeg ikke kjøpt avisen. Hva gjør jeg når det skjer forstyrrelser slik at betalingssentraler i butikker er ute i timer, gjerne døgn, på grunn av et eller annet som har skjedd? Hvordan skal jeg da få kjøpt det jeg trenger uten kontanter? Dette er ifølge rapporten ikke noe problem og jeg siterer: ”Selv om forbrukerne skulle hatt kontanter tilgjengelig ville det ­uansett ikke være mulig å flytte kontanter fra butikk til bank og fra bank tilbake til kundene uten at datasystemene fungerer. Dette pro­ blemet ville vi få allerede i dag om de digitale betalingssystemer stop­ per. Nok en fordel med å fjerne kontantene, i alle fall de store ­pengesedlene, er dermed at det nå blir åpenbart for alle at vi er helt avhengig av at betalingssystemene opererer som de skal”, sitat slutt. Ja, vi er alle enige i og klar over at vi er avhengig av at betalingssyste­ mene må operere som de skal, men hva skal vi gjøre når de ikke gjør det? Få kreditt i melkebutikken? Jeg har vært fagorganisert siden cirka 1970 og medlem i Finansfor­ bundet siden 1987, men nå vurderer jeg sterkt å si opp mitt medlem­ skap. Når Finansforbundet bruker store ressurser til å fremme slik synspunkter istedenfor å sørge for at medlemmene ikke sakker akterut i lønn i forhold til andre yrker, er spørsmålet om det er verdt å betale tusener av kroner i året for å være medlem.

Hva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urett­ ferdig? Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus’ beste spalteplass på våre nye meningssider. Her er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen. Men du må skrive kort og presist og leng­ den bør ikke overstige 2500 tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda kortere øker sjansen ytterligere for å komme på trykk. Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt leserinnlegg til: sae@ finansforbundet.no Siste frist for innlegg til neste utgave er: 20. februar.

Strømpriser til besvær - Jeg ser flere strømleverandører reklamerer med helt spesielle spotpriser uten påslag, dvs. det hevdes at den pris leverandøren betaler er den pris vi som forbrukere betaler, MEN med et månedlig/årlig fastbeløp. Det hevdes at det ikke beregnes noe påslag, men fastbeløpet virker da som et påslag i mine øyne.  I Finansfokus 7/2011 på side 38 står det at Gudbrandsdal Energi (GE) ikke bereg­ ner seg noe påslag, men et såkalt fastbeløp.  Jeg hadde også GE i en periode, men fant ikke ut at GE var rimeligere enn andre som f.eks. beregnet seg kun 8-10 kr per måned i “påslag”, og byttet da til et slikt selskap. Gudbrandsdal Energi bruker 199 per år som betyr et påslag på ca. 15-17 per mnd. Kall det gjerne det ene eller andre, men så lenge penger spares, bør man bruke det billigste selskapet med spotpris.   Ragnar E. Richardsen

Bærekraftig finansnæring

G

odt nytt år alle sammen. Vil 2012 bli et godt år for oss? Kan vi starte året med blanke ark? To vanskelige spørsmål å besvare. Jeg konstaterer at vi ikke bare har blanke ark foran oss. Vi vil trekke med oss tema og hendelser fra tid­ ligere år, som skal få sine farger. I tillegg vil de fleste av oss peke på nye saker som også skal fargelegges. Tema som er nært oss, og tema som ligger litt lenger unna. Det er uklokt å lukke øynene. Mitt ønske er at arkene ­farges med alle fargestiftene og ikke bare med de mørkeste fargene. I vår misjon heter det: ”Vår oppgave er å bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet ”. Er det nytt, spør du kanskje? Nei, egentlig ikke. Vi har alltid hatt dette som mål, men det nye er at vi nå uttrykker det tydelig både skriftlig og i samtaler. En bære­ kraftig finansnæring er et begrep som vi alle skal bruke og vil høre mye brukt fremover. Men det kan bli en utfordring å ikke være tydelig på hva vi legger i begrepet. Jeg har ikke fasitsvaret, og det finnes heller ikke ett enkelt svar. For meg er det viktig at vi får gode diskusjoner i hele organisasjonen om hva vi legger i en bærekraftig finansnæring. En ting mener jeg er ganske klart: Det blir ikke et begrep som har den store verdien dersom vi bare legger økonomisk tenkning til grunn for diskusjonene. Min oppfordring til deg er at du deltar i disku­ sjonene, men også at du vil være med å starte diskusjoner om dette temaet. Om 2012 blir et godt år, vil i noen sammenhenger være opp til oss selv. Vi skal ha et bevisst forhold til hva vi kan påvirke og hva vi ikke kan påvirke. Jeg lover at vi skal være innovative og bruke alle muligheter – til beste for medlemmene.

Med vennlig hilsen Johnny Handeland Medlem nr. 524837 Innlegget er redigert. Red.

Finansfokus 1-12 

Jorunn berland Forbundsleder jbe@finansforbundet.no

5


nyheter

DNB Liv ønsker overvåking Finansforbundet vil ha slutt på at DNB Liv skal ­bruke et dataprogram for å overvåke medarbeidernes innsats. Datatilsynet er enig: DNB Liv ønsker seg så mye overvåking at det blir i strid med personvernet. – Forbundet og de tillitsvalgte må sørge for klare og tydelige avtaler om bruk av målinger, mener hovedverneombud i DNB Liv Carl Løvvik. (Foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen)

Datatilsynet gir ikke DNB Liv (tidl. Vital Forsikring) medhold i at de kan innføre så detaljerte måle- og kontrollsystemer som de ønsker. Seniorråd­ giver Hågen Thomas Ljøgodt hos Datatil­ synet. (Foto: Datatilsynet)

– DNB Liv-saken er den første av sitt slag. Dette er derfor en meget prinsipiell sak for oss, sier Mari Hersoug Nedberg, seniorråd­ giver i Datatilsynet. (Foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen)

Datatilsynets uttalelse er som musikk i ørene til Finansforbundets advokat Pål Behrens. – En god start på 2012, sier han. (Foto: Morten Brakestad)

Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen

W

ork Manager gjør det mulig for en arbeidsgiver å detaljmåle arbeidet. Programmet er basis for noe ledel­ sen i DNB Liv har ønsket seg: full oversikt over den enkelte ansattes prestasjoner og resultater til enhver tid. Arbeidet deles i kategorier. Å løse en opp­ gave antas å ta en gitt tid. Bruker du mindre, er det bra. Det er satt av fast tid til pauser, inkludert toalettbesøk. Selskapet har lenge målt på gruppe- og teamnivå. Det nye var at det ville gjøre ­detaljmålinger på individnivå.

Jobben minutt for minutt – Vi er langt forbi George Orwells spådommer om 80-tallet og "storebror ser deg", sier Carl Løvvik. Han er hovedverneombud i DNB Liv, tidligere Vital Forsikring. – Registreringene i Work Manager kan la ledelsen følge den enkelte medarbeiders arbeidsdag nærmest minutt for minutt, for­ teller Løvvik.

Innfører “underprestasjon” fakta: • DNB Liv (tidl. Vital forsikring) ønsker å innføre måle – og kontroll­systemet Work Manager på individnivå. ­Finansforbundet mener målingene blir for inngripende. • Work Manager viser blant annet innkommet arbeidsmengde, gjennomført arbeid og utestående arbeid.

6

– Har du en dårlig dag, og må løpe ofte på toalettet, kommer du ikke til å kunne prestere 100 prosent på målingene den dagen. Måle­ systemet innfører et nytt begrep: underpresta­ sjon, sier Løvvik, og fortsetter: – Det arbeides med retningslinjer for hva som skal skje dersom noen underpresterer. Det er snakk om opplæring, omplassering og opp­sigelse. La oss si det er forventa at jeg skal klare 30 saker i løpet av en dag. Så klarer jeg bare 25 av forskjellige årsaker. Hva skal skje da? Det er viktig å sette seg mål, men dette systemet er tilbake til 1930-tallet.

Løvvik forteller at kolleger blir stresset. Måling­ene oppfattes som uriktige eller urett­ ferdige. De legger etter manges mening for stor vekt på leveringstid, mindre på krav om kundetilfredshet, kvalitet – og selve komplek­ siteten i oppgavene.

Full støtte fra Datatilsynet Finansforbundet sendte saken til Datatilsynet i september 2011. Tilsynet kom med sin ­uttalelse i januar 2012. – Kontrollen som DNB Liv ønsker blir for inngående. Jeg kan ikke se at det er behov for så detaljerte målinger av den enkeltes presta­ sjoner, sier Hågen Thomas Ljøgodt til Finans­ fokus. Han er juridisk seniorrådgiver i til­ synet. Han understreker at vurderingene er gjort på bakgrunn av Finansforbundets fremstilling. Datatilsynet sier i svarbrevet sitt at arbeids­ giveren vil kunne få de opplysningene han ­trenger gjennom samtaler med hver ansatt, daglig oppfølging og ved å være tilstede. Tilsynet mener at en arbeidsgiver har ­saklig behov for å danne seg et bilde av den enkeltes effektivitet: Det er en forutsetning for medarbeiderutvikling og god oppfølging. Tilsynet slår likevel fast at en så omfattende kontroll som det legges opp til her griper inn i personvernet. Den juridiske formuleringen er at DNB Liv "mangler behandlingsgrunnlag etter person­ opplysningsloven". Datatilsynet sier dessuten at ­systemet vil kunne bryte med arbeids­ miljøloven.

Kontakter tillitsvalgte – Vi er meget tilfreds med Datatilsynets ­uttalelse, sier advokat Pål Behrens i Finansforbundet. – Vi vil nå ta kontakt med de tillitsvalgte i DNB Liv. Sammen med dem skal vi gjøre det

Finansfokus 1-12


nyheter

klart overfor arbeidsgiver at slike målinger ikke kan fortsette, understreker han. Finansforbundet tar også opp de gene­ relle problemene rundt målingene. Det har allerede vært et møte med tillitsvalgte i de store virksomhetene. Finansfokus kjenner til at forbundet nå kartlegger systematisk hva slags systemer som finnes rundt omkring i bedriftene, og hvor inngripende de er for den enkelte. – Uttalelsen fra Datatilsynet er en meget god start på 2012 for oss, sier Behrens. Gisle Salem, leder av polit­isk avdeling i Finansforbundet, sier at det er trist at enkeltmennesket blir glemt i bedriftens iver for effektivitetsgevinster. – Et godt arbeids­ miljø er viktig, og det er sterkt beklagelig om det iverk­ settes kontrolltiltak og måling­er hvor hensynet til arbeids­takerne

ikke blir ivaretatt. De tillitsvalgte har gjort en god jobb i denne saken, og vi skal nå følge dette opp videre, sier Salem.

Skjerper innsatsen DNB Liv-saken er den første av sitt slag. – Derfor er den prinsipiell for oss, sier seniorrådgiver Mari Hersoug Nedberg, juridisk saks­ ­ behandler innen finans og arbeidsliv hos Datatilsynet. – I 2012 skal arbeidslivet prioriteres. Vi planlegger å samarbeide tettere med Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet. Datatilsynet mener i utgangspunktet at arbeidsmiljøloven og personopplysnings­ loven godt ivaretar både arbeidstaker og arbeidsgiver. Erfaringer viser likevel at det tidvis er lav bevissthet om regelverket, sier Nedberg.

Datatilsynet vurderer nå om det er på tide med et tilsyn hos en eller flere finansinstitusjoner for å sjekke forhol­ dene nærmere. – Alt blir mulig å måle etter hvert. Arbeids­giverne vil ha dette fordi det er mulig teknologisk, og fordi det er billig. I framtida kan det bli ­vanskeligere å få begrenset informasjonsmengden enn å få vite alt, sier Nedberg. 

GOD ERGONOMI ER GOD ØKONOMI BETTER AT WORK

Lønnsomhet Produktivitet

Kvalitet Rekruttering

Sykefravær Rehabilitering

Turnover Driftskostnader

Du skal jobbe hardt for å finne en bedre investering enn god ergonomi. Ta kontakt, og la oss overbevise deg! Kinnarps AS Tlf 67 16 71 00 www.kinnarps.no

Kinnarps Annonse Finansfokus 230x145mm 120113.indd 1

Finansfokus 1-12 

13.01.2012 15:37:52

7


t e m a : t e k n o lo g i

Todelt, tett pü og gjennomsiktig Reklame for dameundertøy? Nei, det handler om framtida til ­finansbransjen. Tekst og foto: Rune Solheim Illustrasjon: Shutterstock

8

Finansfokus 1-12


t e k n o lo g i

Finansfokus 1-12 

9


t e k n o lo g i

D

AKTIV: – Vær aktiv. Ta i bruk den nye teknologien som kommer på markedet. Bruk sosiale medier. Den kompetansen vil bli viktig i løpet av de neste tiårene, lyder rådet fra administrerende direktør i Reaktor i Bergen, Henrik Lie-Nielsen.

tre framtidsråd til medarbeidere: 1. Vær aktiv. Ta ny teknologi og sosiale medier i bruk. Kompetansen vil være viktig i løpet av de neste 10-20 årene. 2. Vær åpen for nye oppgaver og mulig­ heter på jobben. De tradisjonelle skillene i funksjon mellom ansatte vil uansett viskes ut, som følge av nye måter å jobbe på. 3. Sett deg i førersetet for utviklingen. Vær oppmerksom på at fagavdelingene sitter med mange av svarene. Det vil bety mer for kundene i finans. Derfor vil avdelingene få en mye mer framskutt posisjon.

10

et meste skjer via mobiltelefonen. Ansatte er tettere på kundene. Kunde­ behandlingen er mye mer gjennomsiktig. Mer makt gis til forbrukerne. Slik spår Henrik Lie-Nielsen at finans­ bransjen vil se ut i framtida. Lie-Nielsen er administrerende direktør i konsulentselskapet Reaktor. Selskapet er rådgiver og oppdrags­ taker for flere store finansinstitusjoner. Derfor må Lie-Nielsen og Reaktor være framsynte. Konsulentselskapet har utspring i Bergen. Reaktor har blant annet utviklet apper (mini­ programmer for mobiltelefon, red.anm.) for flere banker og for TV 2. – Et fellestrekk for alle næringer fram­ over vil være at den teknologiske utvikling­en går raskere de neste ti årene enn den gjør i dag, sier Lie-Nielsen. Han viser til at det tok 13 år å få 50 millioner mennesker til å kjøpe tv. Derimot økte Face­ book antall brukere fra 100 til 200 millioner på bare ett år. Facebook har i dag mer enn 800 millioner brukere. Et annet eksempel er ­Apples App Store. Da vi passerte juli 2011 var 15 milliarder apper lastet ned til verdens mobiltelefoner.

Banker blir økonomihus? Et parallelt eksempel i finansverdenen er PayPal. Betalingsformidlingstjenesten sto for om lag 900 millioner kroner i transak­ sjoner via mobil i 2009. For 2011 forventes om lag 18 milliarder kroner i transaksjons­ volum. Virksomhetene – og de ansatte – må til­ passe seg hurtigere enn før. Hva vil det for eksempel si at mobiltelefonen blir den ­viktigste inngangsporten til bank- og for­ sikringstjenestene? Hva skjer med lokal­ banken? – Både bank og forsikring vil endre seg med mobiltelefonen som portal, sier LieNielsen. Han sikter til at en mindre del av trans­ aksjonene i bank vil skje i den tradisjonelle nettbanken på pc, og i filialene. Samtidig antar han at nettportalen og filialen kan brukes til noe annet. Lie-Nielsen ser for seg at lokale banker kan tilby et bredt spekter av tjenester. De blir mer av et "økonomihus" enn før. Der

kan man for eksempel tilby regnskaps­ tjenester, i tillegg til de vanlige rådgivnings­ tjenestene. Selve transaksjonsleddet kan bli satt ut til andre firmaer, fordi det der vil bli så hard konkurranse.

Smalt eller bredt – Noen banker tilbyr allerede helautoma­ tiserte banktjenester via smarttelefonen. Et eksempel fra USA er Simple. Det er en helautomatisk, gebyrfri betalingstjeneste. Tradisjonelle banker vil også bli utsatt for konkurranse fra tilbydere som ikke var banker i utgangspunktet. For eksempel PayPal, sier Henrik Lie-Nielsen, og fort­ setter: – Jeg tror det vil komme en smal gruppe tilbydere her, som er under stort prispress. Samtidig får vi en annen gruppe banker som utvider tjenestetilbudet. De som klarer å gjøre dette på den beste måten, vil kapre markedsandeler. Lie-Nielsen mener det bare er en fordel for medarbeiderne hvis enda mer av trans­ aksjonene skjer via selvbetjening. – Det vil gi dem bedre muligheter til å utnytte kompetansen sin til kunderåd­ givning. Mye av dette vil skje via online interaksjon med kundene, på samme måte som man i dag kommuniserer på Facebook, sier han.

Oppgjør på timen Forsikringsbransjen vil bli utsatt for ­liknende utvikling. Sterkere samhandling med kundene vokser fram. Lie-Nielsen bruker et eksempel fra sin egen hverdag. Bagasjen hans ble forsinket da han var på reise i utlandet. – Jeg ringte forsikringsselskapet mitt og forklarte at jeg uansett ikke ville få bagasjen i tide. Jeg trengte skjorte og dress til et møte jeg skulle delta på. Vi ble enig om at jeg skulle kjøpe det jeg trengte, ta bilde av ­kvitteringene med mobilen og sende det over til dem. Få timer etter hadde jeg ­pengene på konto. Dette ga meg en svært positiv kundeopplevelse. En opplevelse jeg selvsagt spredte videre via sosiale medier, forteller han.

Finansfokus 1-12


t e k n o lo g i

APP-MAKERE: Administrerende direktør Henrik Lie-Nielsen og utvikler Trond Solsvik i Reaktor med appen som de utviklet for TV 2 oppe på skjermen. Programvaren må virke på ulike plattformer, som smarttelefon og nettbrett.

Mer makt til forbrukerne Han tror at ikke bare finansbransjen, men alle typer næringsvirksomhet, vil bli preget av at forbrukermakten er blitt mye sterkere de neste tiårene. – Det nye mediebildet, kanalene og kom­ munikasjonen handler om å forstå og respektere forbrukerens makt. Gode og ­dårlige kundeopplevelser sprer seg med lynets hastighet, både på brukerfora og i sosiale medier. Det vil derfor bli mindre rom for drittsekkoppførsel fra bedrifter det neste tiåret, sier Lie-Nielsen. – Vi forbrukere blir mer krevende, når vi ser at mulighetene åpner seg. I framtida

Finansfokus 1-12 

vil jeg forvente at et bilde av rådgiveren min dukker opp når jeg logger meg på via telefonen. Jeg vil kunne stille spørsmål direkte til den ansatte via et chatterom, og kunne få svar på direkten. Kunderådgive­ ren vil kunne vise meg kontraktsforslag der og da. Dessuten: – Kanskje kan jeg ta bilde av huset mitt innvendig med mobiltelefonen og laste dem opp i et bildearkiv hos forsikrings­ selskapet. Der vil bildene danne grunn­ laget for innboforsikringen min, avslutter Lie-Nielsen. 

Tre framtidsråd til virksomhetene: 1. Vær med på å prege utviklingen. Ta i bruk mulighetene som ligger i ny teknologi og i de nye måtene å kommunisere på. 2. Tenk utenfor boksen med hensyn til hva bedriften skal drive med. Det kan bli stor konkurranse om kjernevirksomheten. 3. Sørg for å by på dine ansatte. Gjør det enkelt for kundene dine å komme i dialog med dem. De som klarer det vil ha suksess.

11


ko n ta k t l ø s b e ta l i n g

Mobilen erstatter lommeboken Snart vil lommeboken bli overflødig. I løpet av året vil Telenor og DNB tilby kundene å betale med simkortet i mobilen. Men mobil betaling vil først slå igjennom når alle aktørene er enige.

Framtidas betaling: Først neste år vil kunder i DNB få mulighet til å betale kontaktløst med mobiltelefonen.

12

Finansfokus 1-12


ko n ta k t l ø s b e ta l i n g

Tekst og foto: Svein Åge Eriksen Illustrasjon: Shutterstock

D

et er en enkel løsning for kon­ taktløs betaling som Telenor og DNB vil tilby trolig i løpet av året. Kunden laster ned et digitalt MasterCard via mobilnettet til simkortet i mobilen. Simkortet kommuniserer med betalingsterminalen i butikken via en standard som heter NFC (near field communi­ cation). Betalingen skjer ved at du holder mobilen inntil displayet i ­ betalingsterminalen og vips så er betal­ ingen gjennomført. Allerede i dag tilbyr Hol Sparebank kundene å betale med mobilen, men de har basert sin løsning på et kreditt­ kort fra VISA. Viktoria Erngard er vice president i Telenor Next og har sammen med utviklere i DNB testet den nye mobile betalingsløsningen Tap to pay siden 2007. Men utviklingen stoppet brått opp da smarttelefonene slo igjennom i markedet. Da gikk de andre mobil­ produsentene bort fra modellene som opprinnelig var planlagt for den nye teknologien. I stedet satset de på å produsere smarttelefoner. – Det er en grunn til at det har tatt så lang tid. Vi har ventet på nye mobiltelefoner som støtter NFC-­ teknologien (near field communica­ tion). iPhone og smarttelefonene førte faktisk til at prosjektet tapte fart, for­ teller vice president Viktoria Erngard i Telenor Next.

Sikkert med sim og MasterCard Nå går utviklingen riktig vei. Det skal skje mye spennende i 2012. NFC-tekno­ logien vil sannsynligvis bli en standard­ løsning i de fleste nye mobiler. Tele­ operatørene har langt på vei blitt enige om hvilke tekniske krav de skal stille til de nye mobilene. Målet er at simkortet i telefonen brukes til NCF-kommunika­ sjon og kontaktløs betaling. – Løsningen vi har testet for ­kontaktløs betaling har tatt utgangs­

Finansfokus 1-12 

punkt i et MasterCard. Det lastes via Det sikrer informasjonen. Lagrings­ mobilnettet til simkortet. På den kapasiteten på simkortet blir hele måten får kundene en sikker opp­ tiden større. Derfor vil ikke kortet lasting. Nå mangler det at flere mobiler være en begrensning. støtter NFC. Brukerstedene må få – Tror du at mobilen vil kunne riktig type betalingsterminal. Jeg tror overta både for kort og kontanter i vi får se at kontaktløs betaling brer fremtiden? – Det tror jeg. Det tar nok noen år seg raskt når de tingene er på plass, sier Erngard. før vi er der. Fortsatt gjenstår en del – Ville det ikke være mer rasjo­ praktiske hindringer. Løsningen vi får nelt at alle teleoperatørene, bankene til slutt må være 100 prosent sikker. Vi og kortsel­skapene satte seg ned og vet av erfaring at kundene ikke er veldig opptatt av hvilken type tekno­ ble enig om en felles teknologi for kontaktløs betaling? logi som brukes. De er opptatt av at – Det ville helt klart vært en fordel. ting fungerer. I dag utvikles det ulike løsninger for mobil betaling i Hol Sparebank og i Google-lommeboka DNB/Telenor. Vi vil gjerne diskutere Google er en av dem som har kommet en felles standard for lengst i å utvikle lomme­ kontaktløs betaling. Vi “kundene er ikke bok på mobil­en. Nett­ har valgt å teste en løs­ tilbyr blant veldig opptatt av giganten ning vi selv har stor tro annet løsninger som på. ivaretar dine fordels­ hvilken type Seniorrådgiver Bent kort, reisekort og beta­ teknologi som Bentsen i DNB sier at lingskort. Fore­løpig må brukes” du bo i USA for å kontaktløs betaling er kunne nyttiggjøre deg godt standardisert på globalt nivå. Det samme er NCF-tek­ funksjonene fullt ut. nologien. DNB og Telenor satser på En løsning som ­ligger inne i Goo­ MasterCard med en betalingsapplika­ gle-mobilen er at du får tilbud på sjon på SIM-kortet. De har valgt å varer og tjenester avhengig av hvor du befinner deg. Står du for eksempel teste ut en løsning for nedlasting og admini­strasjon av betalingsprogram­ utenfor en matbutikk, får du dagens tilbud automatisk opp på telefonen. met over mobilnettet. Hol Sparebank Her kan det ligge besparelser for har valgt å satse på VISA-kort og har valgt en annen teknisk løsning for ­kjedene, som kan slippe å trykke opp betaling med mobiltelefon. postreklame. Det ligger også store muligheter i Stadig større bruksområde å knytte mobil og kontaktløs betaling Også i DNB/Telenors satsing er til lojalitetsprogrammer hos ulike leverandører av varer og tjenester. ­kontaktløs betaling tenkt brukt på Første skritt er at aktørene blir enig småbeløp, opptil et par hundre om en standardteknologi for kontakt­ ­kroner. Viktoria Erngard ser likevel ikke bort fra at veien ligger åpen for løs betaling, nye mobiler som støtter nye og spennende bruksområder – NFC-teknologi og et tilstrekkelig dersom alle enes. antall brukersteder.  – Jeg tenker meg at alt i lomme­ boka kan overføres til mobilen: reise­ kort, fordelskort, flybilletter og selv­ debattér saken på facebook: sagt kontanter. Allerede i dag tilbyr www.facebook.com/finansforbundet mange banker BankID på mobilen.

13


ko n ta k t l ø s b e ta l i n g

Hol Sparebank først Fredag 2. desember startet et nytt kapittel i historien om betalings­ løsninger i Norge. Da kunne den første kunden i Hol Sparebank på Geilo betale kontaktløst med kredittkortet sitt. Nå er det også blitt mulig å betale kontaktløst med mobilen. Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Geilo: Det ble en liten Terra-bank med 30 ansatte som vant kappløpet. Hol Sparebank ble den første i Norge som tilbyr kundene å betale med kort uten å bruke PIN-kode. – Klart vi er stolt av å kunne være første bank som tilbyr fremtidens betalingsløsning, gjennom det gode samarbei­ det vi har med Terra Finans og Kredittbank. Dette blir lagt merke til. Det skaper glød og engasjement både hos han­ delsstanden, kundene og de ansatte, sier banksjef Trond Erik Birkeland. Flere banker ligger i startgropa. De vil snart kunne tilby kontaktløs betaling, under navnet Visa payWave. Spare­ Bank 1 Midt-Norge (SMN) lanserte sin løsning i januar. DNB og Telenor har foreløpig ikke satt noen dato for når de vil tilby kundene en tilsvarende løsning.

Kjapt og enkelt Det er kjapt og enkelt å betale varer med Visa payWave. Teknologien er basert på radiobølger etter NFC-standarden (Near Field Communications). Kredittkortet og betalings­ terminalen kommuniserer trådløst når kortet holdes innen­ for 10 centimeter fra terminalen. Vips så er betalingen ­gjennomført! Foreløpig ligger det en beløpsgrense på 175 kroner inne som en sperre, for å ivareta sikkerheten. Dermed er Visa payWave et effektivt betalingsmiddel ved småkjøp i ­kiosker, skiheiser og annet. Så langt har det nye kortet 30 brukersteder på Geilo, og mange i Europa.

Skal se og lære Det er Terra Finans og Kredittbank som ruller ut den nye kontaktløse betalingen for Terra-bankene. Foreløpig er det bare Hol Sparebank som tilbyr kundene å betale uten bruk av pinkode.

Kontaktløst team: Disse har æren for at Hol Sparebank ble først i landet med kontaktløs betaling fra venstre: Merete Kvammen, Sten Dagslott. Til høyre Sissel Dymbe og Trond Erik Birkeland.

14

Finansfokus 1-12


ko n ta k t l ø s b e ta l i n g

Enkel betaling: – Det er både raskt og enkelt å betale kontaktløst, sier Merete Kvammen i Hol Sparebank.

Først i mars vil det bli bestemt hvilke andre Terra-banker som skal tilby kontaktløs betaling. I mellom­ tiden håper direktør Karl Richard Floer i Terra Finans og Kredittbank at de har høstet verdifull erfaring fra Hol Sparebank. – Har det vært en konkurranse om å bli først med å tilby kontaktløs betaling? – Nei, egentlig ikke. Men jeg legger ikke skjul på at det er moro at en liten bank som Hol Sparebank er først ute med å tilby kundene ny teknologi. Nå vil vi se og lære hvordan teknologien kan brukes mot mobile betalings­ løsninger. Dette er bare begynnelsen, sier Karl Richard Floer.

Tre ulike løsninger De neste to årene vil det skje mye innenfor mobil betaling i Norge. Mobilen kommer til å bli et viktig supplement til bankkortene. Det vil komme løsninger som gjør det enkelt å administrere all kortbruk via mobilen. Foreløpig har de tre bankene som arbeider med kontaktløs betaling i Norge valgt ulike strategier og tekno­ logier. DNB og Telenor har valgt å teste ut mobile løsninger. SpareBank 1 har valgt et forhåndsbetalt kort fra Visa. Terra og Hol Sparebank har valgt begge deler, men med kreditt­

Finansfokus 1-12 

kort. Det betyr at kunden får én fak­ tura i måneden. Den viser alle kjøp, og om det er mobil eller kort som er brukt til kjøpet. Terra har valgt en personifisert minnebrikke, som blir et kredittkort i mobilen. I første omgang vil det bare være kredittkortkunder med Iphone 4 som kan bruke mobilen som beta­ lingsmiddel. Etter hvert vil flere mobiler støtte betalinger gjennom den nye teknologien NFC.

Ringte 700 kunder – Terra og Hol Sparebank har en sterk posisjon i lokalsamfunnet på Geilo. Det har derfor ikke vært ­vanskelig å få næringslivet med på satsingen. Vi har ringt alle de 700 kredittkort­ kundene i banken som i første omgang får kortet og mobilløsningen, og informert dem om det nye til­ budet. Alle har vært positive. Prosjekt­et har derfor fått stor oppmerksomhet både i og utenfor om­rådet vårt, sier banksjef Trond Erik Birkeland.

Sammensmelting neste Fremtidens betalingsløsninger vil endre mye både for kunder og med­ arbeidere i bankene. I januar fikk de første 100 kundene i Hol Sparebank også muligheten til å betale kontakt­ løst med mobilen.

– Vil mobil betaling erstatte ­ ruken av bankkort slik vi kjenner b dem i dag? – Nei, ikke i første omgang. Jeg tror at mobilen blir et godt supplement til kortene. Det vil bli en sammen­ smelting, ved at bankkortet etter hvert vil ligge i mobilen. Det vil åpne nye muligheter. Det vil bli utviklet mange spennende løsninger for mobi­ len framover. Terra Finans og Kreditt­ bank har lagt stor vekt på mobile løsninger for kredittkort i planene sine for 2012 og 2013. Men jeg ønsker ikke å være mer konkret nå, sier Karl Richard Floer. Han tror kontaktløs betaling vil bli et viktig forretningsområde. Grunnen er at det på en effektiv måte løser ­problemet med å betale småbeløp. Dessuten er det greit å slippe å taste PIN-kode alle steder når det bare er snakk om småhandel. Systemet bak støtter også vanlige bankkort, slik at det på et senere tidspunkt er mulig å utvide bruksområdet. Den nye måten å betale på vil også være aktuell for transportsektoren. Under sommer-OL i London vil all betaling på offentlige transportmidler skje med Visa payWave. Det er derfor sannsynlig at vi om kort tid vil kunne bruke mobilen til å betale med på bussen her i landet også. 

15


ko n ta k t l ø s b e ta l i n g

Satser på forhånds Opptil 5000 kunder i Trondheim kan snart betale kontaktløst med sitt nye, forhåndsbetalte VISA Blunk-kort. SpareBank 1 tilbyr snart også kontaktløs betaling med mobilen. Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Begynte for fem år siden

Trondheim: SpareBank 1 har kjørt interne pilotprosjek­ ter og testet teknologien. Nå vil den nye kortteknologien slippes løs på kundene. Det skjer suksessivt i januar og februar. Kundene betaler enkelt og greit ved å vifte med kortet foran terminalen. Pinkode er ikke nødvendig for beløp under 175 kroner. Typiske brukersteder for det nye kortet er kiosker, hamburgerkjeder, kafeer, dagligvare­ butikker – og arrangementssteder hvor man ofte opp­ lever kø. De typiske brukerne vil være ungdom og studenter. Så langt har rundt 30 brukersteder i Trondheim gjort avtale om å få byttet ut sine betalingsterminaler for å støtte Blunk-kortene. Flere står for tur.

– Vi har satset på et forhåndsbetalt Visa-kort, i motsetning til konkurrentene, forteller forretningsutviklerne Nils Petter Johnsen og Thor Ragnar Klevstuen i avdeling CM Kort og Utvikling i SMN. Dette er kort som må lades opp med ønsket verdi før de kan brukes som betalingsmiddel. Det er ingen tilfeldighet at det ble SpareBank 1 SMN som skulle lede an utviklingen av forhåndsbetalte VISAkort i Norge. Satsingen på prepaid ble etablert som et eget forretningsområde i banken allerede i 2007. Løsningen er levert til mange kunder. Både kjeder, kjøpesenter, sent­ rumsforeninger og mottakssentre/Nav-kontorer er blant kundene. I tillegg kan forhåndsbetalte Visa og Mastercard kjøres hos Reitan Servicehandels butikker, både i Norge og Sverige.

Kontaktløs betaling: – Enkelt og kjapt. Thor Ragnar Klevstuen kjøper sushi av Louise Hoen Berge.

16

Finansfokus 1-12


ko n ta k t l ø s b e ta l i n g

betalte kort Et ekte kinderegg – Kontaktløse kort gir fordeler for alle interessenter. Det er bare et spørsmål om tid før teknologien konvergerer med mobiltelefonen. Konvergens er en vedvarende prosess. Den innebærer at innhold fra fysisk atskilte infrastrukturer smelter sammen. Funksjonalitet og brukeregenskaper kan benyttes på tvers av plattform og produkt. I praksis betyr det at kundene legger inn et større antall egenskaper i mobilene, forklarer Klevstuen. For kortutsteder betyr kontaktløse kort først og fremst raskere betaling i kassen. Mindre kontanthåndtering, tettere binding mot kunden og økt konkurransekraft følger med på kjøpet. Det er enkelt, sikkert, moderne og fleksibelt for kunden å betale kontaktløst. Snart kan også mobilen brukes til samme formål. I butikkene gir økt bruk av kontaktløs betaling raskere køer, mer effektivitet, høyere omsetning av småvarer og færre kontanter. Så langt reklamen. – Er sikkerheten godt nok ivaretatt ved kontaktløs ­betaling med kort og mobil? Hva gjør jeg hvis jeg blir fra­ stjålet eller mister mobilen? – Hvis du mister kortet eller mobilen, må du melde tapet til banken. Kortet må sperres. Eventuell saldo vil kunne flyttes til et nytt kort. Den lave beløpsgrensa som ligger i kortet er en sikkerhet i seg selv, men den vil trolig bli hevet i løpet av året.

Fra web til mobil Det er neppe noen bombe: Mobilen blir framtidas betalings­ løsning og grensesnitt mot kunden. Den kommer i stor grad til å overta for nettbanken slik vi kjenner den fra pc-en. I utviklermiljøene rundt om i bankene arbeider mange nå med å utvikle mobil betalingsteknologi. Konkur­ ransehensyn gjør at de fleste velger å holde kortene tett til brystet. Det gjelder også hos SpareBank 1 SMN. – Vi opplever kanskje ikke noen stor konkurranse om å være først med kontaktløs kortbetaling. Det er annerledes når det gjelder mobile betalingsløsninger. Det er helt klart at vi kommer til å tilby den samme teknologien for betaling via mobiltelefon. Foreløpig vil vi ikke si nøyaktig når muligheten vil være her, sier Nils Petter Johnsen. I dag støtter et fåtall mobiler den såkalte NFC-teknolo­ gien, den som gjør det mulig å betale kontaktløst. Teknolo­ gien utvikler seg fort. Om få år vil trolig alle nye smarttele­ foner kunne kommunisere trådløst med betalingsterminalen. – Hva betyr løsningene for bankmedarbeiderne? – Det handler først og fremst om å være endringsvillig. Det vil skje mye spennende i tida framover. Neste stikkord er riktig kompetanse. Tempoet i utviklingen er høyt. ­Kundene vil forvente at vi tilbyr gode og sikre betalings­

Finansfokus 1-12 

løsninger på de nye plattformene. En annen klar forvent­ ning hos kundene er at de får hjelp når de har behov, selv langt utenom de åpningstidene vi kjenner i dag.

Samarbeid nødvendig I dag er det tre banker som tester ut kontaktløs betaling i Norge. DNB og Telenor tester ut en mobil betalingsløsning. Terra Kort og Hol Sparebank tilbyr kredittkort og mobil. SpareBank 1 SMN tilbyr i første omgang forhåndsbetalte kort. Banken vil trolig kjøre en pilot for mobil ­kontaktløs betaling i løpet av 2012. – Hadde det ikke vært fornuftig at alle banker og mobiloperatører hadde samarbeidet om å utvikle en ­felles løsning for kontaktløs betaling i Norge? – Teknologien er ny her i landet. Den vil trolig få langt større utbredelse etter OL i London til sommeren. Der vil all betaling skje kontaktløst, blant annet på offentlig trans­ port. Det blir den store ilddåpen for denne typen betalings­ løsning. I første omgang har vi valgt å teste ut litt ulike løsninger. Det er helt åpenbart at bransjen må bli enig. Først og fremst må vi teste ut de ulike tekniske løsningene, før vi vet hvilke som vil ha livets rett, sier forretningsut­viklerne Nils Petter Johnsen og Thor Ragnar Klevstuen i SMN.

Må enes om ordene Videre må aktørene enes om hvordan nyvinningene skal formidles til kundene. I dag er det mange tekniske ­begreper som brukes. Språkbruken rundt løsningene blir ulik. En felles kommunikasjonsplattform for kontaktløs betaling ville nok ha bidratt til en enda raskere utrulling, mener banken. 

17


ko n ta k t l ø s b e ta l i n g

Nye sikkerhets­ messige utfordringer Kontaktløs betaling byr på nye typer utfordringer. Et viktig spørsmål er hvordan SIM-kortet i telefonen spiller sammen med banksystemene. Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

S

tadig flere velger å utføre bank­ tjenestene sine med mobilen. Dermed møtes flere teknologier. Telefonens SIM-kort og banksyste­ mene styres av forskjellige aktører. Et spørsmål er hvem som skal kontrol­ lere hva av innholdet på SIM-kortet. – Stadig flere tar i bruk de ulike ­tjenestene som mobilbank tilbyr. Det er et utall ulike telefonmodeller på markedet. Disse er igjen koblet opp mot ulike teleoperatører. På den måten blir det mange ulike løsninger for å håndtere sikkerheten, sier Knut Kvalheim, daglig leder av Bankenes Standardiseringskontor, BSK. Han fortsetter: – Heldigvis har norske banker god erfaring med å håndtere sikkerhets­

fakta Bankenes Standardiseringskontor, BSK, ble opprettet i 1994. De har som oppgave å stille sikkerhetskrav til bankenes felles infrastruktur som nettbank, kort og mobile betalingsløsninger. BSK har for tiden ni medarbeidere. BSK samarbeider tett med bankene, IT-leverandørene, politiet og nasjonale og inter­ nasjonale bransjeorganisasjoner.

18

utfordringer på PC og Mac og det er bygd videre på disse erfaringene. Derfor er sikkerheten i mobilbankene like god som i nettbankene.

Høyere risiko Kontaktløs betaling har en høyere risiko enn betaling med chipkort og PIN. Flere norske banker tester såkalte Visa pay Wave-kort i markedet. (Se egne artikler). Samme type betaling vil også bli mulig med mobiltelefon. Selv om det nye kortet ser ut som et hvilket som helst annet kort, er det en vesentlig forskjell: Her kan du betale varen ved å vifte med kortet foran bankterminalen. – Sikkerheten i kortet er knyttet til at det er lave beløpsgrenser. Likevel er det slik at den som finner et slikt kort eller en mobil med samme ­løsning, vil kunne kjøpe varer og ­tjenester, uten noen form for identi­ fikasjon. Dette vil kunne åpne for nye typer kriminalitet. Jeg regner med at de bankene som tilbyr ­kontaktløs betaling tar med denne risikoen i regne­stykket sitt, sier Knut Kvalheim.

Sikkerheten er god Kvalheim fastslår samtidig at sikker­ heten i norske nettbanker er god nok

i dag, selv om medieoppslag stadig sier det motsatte. – Det er kortsvindel som er den største sikkerhetsutfordringen for norske banker. Første halvår 2011 ble bankene påført et samlet tap på kort­ misbruk på 54 millioner kroner. Til sammenligning var bankenes korttap i 2010 på hele 200 millioner kroner. Det er derfor svært gledelig at disse tallene ser ut til å gå nedover. Tapene fra nettbanker er langt mer beskjedne, til tross for et større angrep.

Prøvde seg med trojanere I februar i fjor avdekket bankene at kriminelle forsøkte å nå norske nett­ bankkunders kontoer via trojanere, eller uønsket programvare, på ­kunders PC-er. Tilsvarende kriminali­ tet er kjent fra andre europeiske land, mens her i landet har vi sett lite til dette, forteller Kvalheim. – Et titall betalinger ble forsøkt gjennomført. Bankene stoppet de fleste. Kun noen få transaksjoner til en verdi av 600 000 kroner ble gjen­ nomført. Det tapet var også det totale tapet på nettbank i 2011. Trojaneren og den første avdekkede transaksjonen økte bankenes bered­ skap. De så enda nøyere på aktiviteten i norske nettbanker. Bankene registre­

Finansfokus 1-12


ko n ta k t l ø s b e ta l i n g

Kriminell virksomhet: Knut Kvalheim med en skimmer, en falsk nummerplate til minibank og en PC med ulovlige data er utstyr som er brukt av kriminelle for å tilegne seg penger fra uvitende bankkunder.

rer hele tiden høy aktivitet av trojanere mot nettbankene. Likevel er det ingen som sitter med en samlet oversikt over hvor mange mislykkede angrep norske nettbanker utsettes for i året. – Sikkerhet er en kontinuerlig pro­ sess. Vi må stadig oppdatere oss. Det var den aktuelle trojaner-varianten, med navnet SpyEye, et godt eksempel på.

Oppdater PC-en Bankene ber kundene holde PC-ene sine oppdatert med de siste versjonene av antivirusprogram , men også av annen programvare. I tillegg blir de bedt om å følge rådene om ikke å åpne vedlegg fra ukjente avsendere, og ellers følge rådene fra banken om nettbankbruk. Like før jul ble DNB utsatt for svindel­forsøk, der kriminelle sendte epost til mange kunder og oppfordret dem til å sende sensitiv informasjon. – Hvis kunden oppdager noe uvanlig ved innloggingen, eller ved selve nettbanken, er det viktig at de tar kontakt med banken så raskt som mulig. Det samme gjelder hvis de skulle oppdage ukjente transaksjoner, understreker Knut Kvalheim. Banken dekker eventuelt tap for kunden hvis uautoriserte betalinger skulle bli gjennomført og kunden ikke har opptrådt uaktsomt. 

Finansfokus 1-12 

19


ledelse

Nå er det Runar som ruler Kjenner du noen som skal skrive bok om engasjement, vilje, arbeidskapasitet og nysgjerrighet? Med kapitler om å trigges av utfordringer og å finne løsninger på en kreativ og innovativ måte? Da bør de bruke Finans­ forbundets nye direktør Runar Wilhelm Henriksen på omslaget. Tekst: Bjørg Buvik Foto: Morten Brakestad

20

Finansfokus 1-12


ledelse

”Den største delen av lønnsdannelsen skjer lokalt. derfor må vi bli en aktør med innflytelse på det lokale planet”

Sekretariatet allerede på plass i Bjørvika: I løpet av et par år vil mange store finansbedrifter være lokalisert i Bjørvika. – Finansforbundet skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeids­ givere og samfunnet, sier Runar Wilhelm Henriksen.

Finansfokus 1-12 

21


ledelse

R

unar Wilhelm Henriksen ble innleid som interimsleder av Finansforbun­ dets sekretariat i april i fjor – med kontrakt ut året. Jobben som leder av sekre­ tariatet ble utlyst i fjor høst. Han ble oppfor­ dret til å søke ­jobben og var dermed med i intervjurunden av aktuelle kandidater. Runar fikk jobben og ble ansatt som direk­ tør i forbundet 1. januar i år.

Ut fra hans gitarspill, som var altom­ fattende i yngre alder før han valgte en aka­ demisk tilværelse, er det ingen tvil om at musikk­bransjen har lidd tap. Hans hoved­ instrument er bassgitar, men han trakterer både gitar og piano – og komponerer. Tap for musikkbransjen, men en seier for Finansforbundet som har ansatt en frem­ tidsorientert leder.

En annerledes fagforening

Samarbeidsledelse

– Det har vært – og er – utrolig spennende å lede sekretariatet. Dette er en annerledes fagforening: Fra kun å være rettighetsorien­ tert til å satse på mulig­heter og innflytelse. Gjennom Union Future-prosjekt­et var det allerede lagt utfordrende planer, og ambisi­ øse mål er noe som trigger meg. Retningen var med andre ord staket opp politisk og med kompetente medarbeidere, opp­ summerer han fra sitt første­inntrykk.

– Hva mener du kreves av fremtidens ledere i kunnskapsbedrifter? – Mange ledere fokuserer fortsatt på resultater uten å rette for mye oppmerksom­ het på hva som ligger bak resultatene. Det er det medarbeiderne som gjør. Vi må tørre å praktisere samarbeids­ledelse. Jeg har stor tro på at ledere må være glad i og ha respekt for mennesker for å kunne lede dem. Stikk­ ord her er delegering, tillit og troen på med­ arbeiderne. Gjennom toveis kommunika­ sjon kommer vi frem til felles mål. Da må lederen kunne forvente å få tilbake den leveransen som er avtalt og som er forventet – og til avtalt tid, presiserer han. Han opplever at en del ledere er mer opptatt av målinger enn av menneskene i organisasjonen. – Det er gammeldags, fast­ slår han med en kjapp håndbevegelse. – Å sette målinger fremfor mennesker, skaper både uro og frustrasjon, fortsetter direktø­ ren. Han er ikke i mot målinger som sådan. – Men målinger må ikke bli et mål i seg selv, skynder han seg å legge til. Runar er heller ikke i tvil om at det er viktig for en toppleder å ha ledere rundt seg som på sine respektive områder er dyktig­ere enn øverste leder. – Det å ha fyrtårn på de ulike fagområdene, skaper en bedre leder­ gruppe.

Fra seks til fire ledere I april i fjor møtte han et sekretariat som ikke hadde hatt en formell ledelse på en god stund. – Hva var den største utfordringen i snu­operasjonen av sekretariatet? – Den første prosessen er den enkleste, for den er så åpenbar, svarer Runar som har mange års a ­kkumulert kunnskap og ­erfaring med endrings- og omstillingsle­ delse. – Et godt samarbeid med tillitsvalgte og politisk ledelse er avgjørende for å ­lykkes med en snuoperasjon. Videre var det viktig å få på plass en kompetent leder­ gruppe ganske umiddelbart. To avdelinger ble slått sammen. Seks ledere ble til fire. To forlot sekretariatet og én valgte å fortsette i annen stilling, forteller han. For en handlingens mann gikk det kjapt å få ledergruppen på plass, innplassere ansatte i organisasjonen, utarbeide strate­ gisk plan og likeledes virksomhetsplanen. Ingen tvil om at Runar ser mulighetene og skygger unna begrensningene. Han understreker at man aldri venner seg til å velge bort ansatte. – Men når jeg opplever at det er til det beste både for bedriften og for de berørte, så er det ­positivt, forteller han om det han benevner som en vennligsinnet løsning.

Lav impulskontroll Runar trigges av utfordringer. Hans impuls­ kontroll var ikke særlig stor da han – sammen med politisk ledelse og sine mange gode ­medarbeidere – lanserte det ”nye” Finansforbundet med ny profil, ny logo, nye

22

”Basel III og Solvens II må ikke bli et alibi for å kvitte seg med medarbeidere” Her er Runar Wilhelm Henriksen • Ansatt som direktør i Finansforbundets sekretariat 1. januar 2012. • Kommer fra stillingen som admini­strerende direktør og partner i Narum Gruppen AS. • Han har 27 års erfaring som toppleder på operativt og strategisk nasjonalt og internasjonalt nivå innenfor det private næringsliv, spesielt innen bransjene forsikring, bank og finans, bemanning og rekruttering, idrett og konsulent­­sel­skaper. Han har bygget en rekke selskaper fra bunnen av med stor suksess og gjennomført flere fusjons-, oppkjøps- og endringsprosesser. Han er utdannet­ingeniør og økonom og har lederut­danning fra IMD Business School i Sveits. Han er sertifisert av Inter­ national Coach Federation (ICF) i coachende lederskap.

hjemmesider og gjennomførte Kick Off for 600 tillitsvalgte over to dager i Oslo. Han skrev også teksten og musikken til låten "Muligheter og innflytelse" og sørget for at så og si alle sekretariatsansatte deltok i inn­ spillingen av dvd-en. Du finner den på finansforbundet.no På youtube er søke­ ordet: Finansforbundet.

Coachende lederskap – Hvordan lede en kunnskapsbedrift? Med en rask hånd gjennom sitt noe­ ­gråmelerte mørke ungdomshår, sier han: – Coachende ledelse skaper dialog. Det er som oftest medarbeiderne som vet best hva som skal til for å oppnå gode resultater. Leder må ikke diktere hva som skal gjøres. Han må heller komme i dialog med med­ arbeiderne og spørre: "Hva mener du?" Her er det viktig å bruke riktig spørreteknikk, understreker han. Med et direkte og fast blikk forklarer han forskjellen på å lytte på nivå én og på nivå to. Det siste betyr å være helt åpen for hva som sies og ikke samtidig tenke på hva du selv skal svare eller parere.

Finansfokus 1-12


ledelse

Runar snakker troverdig om coachende ledelse. I en bisetning kommer det frem at han også er sertifisert av International Coach Federation (ICF) i coachende lederskap. – Å lede en kunnskapsbedrift er å lede mennesker med bedre kompetanse enn deg selv. Ansatte må kontinuerlig gå gjennom en kompetanseutvikling. Alternativet er å rekruttere nødvendig ­kompetanse. Hva som kreves av kompetanse må kartlegges, og ­kompetansegap må tettes. Totalkompetansen må utvikles for å ­matche både nåsituasjonen og hva som kreves i fremtiden. Det er også viktig å tørre å gi ærlige tilbakemeldinger og våge å evaluere hverandre, ifølge Runar.

Ledelse i turbulente tider Runar mener det er riktig at det stilles krav til bank og forsikring gjennom Basel III og Solvens II. – Disse direktivene skaper en næring som gir trygghet. Vi lever i en endringstid, og vi må tilpasse oss. Men, understreker han, og hever stemmen en smule: – Basel III og Solvens II må ikke bli et alibi for å kvitte seg med medarbeidere. Her må vi som forbund være i forkant. Vi må kunne hevde og dokumen­ tere at enkelte utsagn ikke er riktige. Vi skal påvirke beslutninger som vi mener ikke holder mål. – Hvordan? – Forbundsstyret og ledergruppen har planer for hvordan vi skal angripe dette. Men det er litt tidlig å gå ut med dette nå, sier han og legger temaet bort.

Satsningsområdene – Hva mener du er den største utfordringen for Finansforbundet? – Finansforbundet er den dominerende fagforeningen i finans. Vi har stor påvirkning, men for å beholde og styrke den trenger vi en høy organisasjonsgrad. Målet er å organisere 70 prosent i 2020, og det ligger fast. I fjor snudde vi den fallende tendensen til et økende medlemstall. Det er jeg stolt av. Det at trenden er snudd, gir oss muskler fremover. Men det betyr mye at vi holder trøkket på medlemsverving oppe. Ifølge Runar er en av utfordringene å lykkes på forbundets fire satsningsområder; næringspolitikk, arbeidsrett, lønn og karriere. – Vi skal tenke muligheter og innflytelse i stedet for rettigheter. Dette må inn i alles hoder, sekretariat, tillitsvalgte og medlemmer. Vi har også lovet å arbeide for innflytelse på all lønnsdannelse. Den største delen av lønnsdannelsen skjer lokalt, derfor må vi bli en aktør med innflytelse på det lokale planet. I denne forbindelse er det svært viktig med kompetente tillitsvalgte, understreker han. Runar forteller at årets tillitsvalgtkonferanser har bærekraftig ut­vikling som overordnet tema. – Det har betydning at dette arbeidet starter i hele organisasjonen. Vi må tåle å fornye oss og tilpasse oss de eksisterende og fremtidige medlemmene. Det må også tillitsvalgte på alle ledd gjøre. Kompetansen på arbeidsrett er god og utvikles ­kontinuerlig. Forbundets tilbud om karriereutvikling er også i ­progresjon. – Hva med deg selv, var du organisert i din første ungdom? – Ja, og jeg har også vært styremedlem i Gjensidiges Personal­ forening GP, sier 54 åringen og smiler.

Livsløpet som tillitsvalgt Finansforbundet gir gode tilbud til nyvalgte tillitsvalgte og følger også opp med spesialkurs. Runar er opptatt av at forbundet satser sterkere på kompetanseutvikling gjennom hele tillitsvervet. – Dette innebærer at vi også har fokus på den avsluttende fasen av vervet. Vi må gjøre det mulig å komme tilbake til jobb etter endt tillitsverv, skape en retrettmulighet. Tillitsvalgte har behov for et

Finansfokus 1-12 

Musikalsk: Runars hovedinstrument er bassgitar, men han trakterer også gitar og piano – og komponerer. Musikk og gitarspill var altomfattende før han valgte en akademisk tilværelse.

karriereprogram. Medlemmer som satser år av sin jobbkarriere for å ivareta medlemmenes interesser, fortjener en god oppfølging etter avsluttet tillitsvalgtkarriere. Kompetansen de har opparbeidet seg gjennom vervet, er et godt utgangspunkt, hevder Finansforbundets nye direktør.

Topp servicegrad Avslutningsvis kommer han inn på sekretariatets service til tillits­ valgte og medlemmer. Runar lover at alle skal møte et sekretariat med høy kompetanse og høy servicegrad. – Vi skal endre oss i takt med de nye kravene som stilles. Derfor må vi spørre medlemmene og tillitsvalgte samt samle inn fakta. Hvilke behov har tillitsvalgte og medlemmer? Hvilke forventninger og ønsker har de? Vi skal samarbeide med finansforbundene i Sverige og Danmark. Når fakta er samlet inn, skal vi fange opp strømningene og agere ut fra dem. – Men, understreker han: – Vi skal være tro mot våre verdier; være innovative, dynamiske, kompetente og modige og ta med oss alt samlet inn i fremtiden, sier han og reiser seg fra stolen – 193 centi­ meter fra skosålen og opp. 

23


innsikt

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Shutterstock

Bekymret for vikardirektivet

Kontopenger ikke kontanter

YS Ung er bekymret for at arbeidsmiljøloven, og dermed arbeidstageres rettigheter i Norge, vil svekkes ved at vikarbyrådirektivet blir innført. YS Ung ønsker å se konkrete tiltak fra myndighetene, tiltak som kan motvirke den endring av arbeidsmiljøloven som kan komme gjennom direktivet. I tillegg ønsker de mer innflytelse for de tillits­ valgte i bedriftene enn hva direktivet tilsynelatende legger opp til.

Finansdepartementet vil ikke sidestille konto­ penger med kontanter. De vil heller ikke nedsette et lovutvalg for å utrede spørsmålet, slik Finans­ forbundet, hovedorganisasjonen Virke og IKT Norge ønsker. Departementet skriver i sitt svarbrev at forslaget fra organisasjonene om at en selger skal kunne velge bort kontanter som oppgjørsmåte, inne­ bærer at Norges Banks sedler og mynter ikke vil ha funksjon som tvungent betalingsmiddel. Dette vil svekke forutsigbarheten ved bruk av kontanter, og vil skape store utfordringer for personer som ikke har anledning til å gjøre opp for seg på andre måter, skriver Finansdepartementet.

Jobbene forsvinner

Bank Axept-rekord

I løpet av fjoråret brukte vi BankAxept-kortet mer enn 1,1 milliard ganger; ­ nærmere bestemt 1 133 272 928. Dette er ny rekord.

Londons finansmarked krymper raskt. I fjor for­ svant 58 000 arbeidsplasser. Det er en nedgang på 8,5 prosent fra 2010, skriver Dagens Næringsliv. Tidligere sjef for Citigroup i London, Michael Kirkwood, sier at hele verdens finanssektor ble blåst opp fram til finanskrisen. Nå vil vi møte en mindre og mer målrettet finanssektor. Bemannin­ gen vil være tilbake på 1998-nivå.

Ta ansvar for egen økonomi De fleste mellom 22 og 30 år sier de har god økonomi og kan spare. Majoriteten har aldri problemer med å betale regninger ved forfall. Samtidig oppgir 7 av 10 at de i mindre eller liten grad følger med på renteutviklingen. Det viser en undersøkelse som Norstat har gjennomført for Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). – Vissheten om en trygg buffer hos foreldrene må ikke bli en sovepute for de unge. De må lære å ta mer ansvar for egen økonomi. I så måte er det bra at over 60 prosent sier de har sparepenger i tilfelle en akutt penge­ knipe, sier assisterende fagdirektør Hilde E. Johansen i FNO. – Det er verd å merke seg at 2 av 10 sier at de vil be om hjelp fra familien dersom de må skaffe ekstra penger til veie på kort varsel, sier Johansen.

24

Finansfokus 1-12


karriere

Bli motivert hver dag Motivasjon er kroppens tennplugg. Den gir gnisten som skal til for å sette i gang. Hvor god er du til å motivere deg selv? Det avgjør prestasjonene dine på jobben. Bruk beredskapsprogrammet Når du er motivert mobiliserer kroppen din ekstra kraft for å øke innsatsen og utholdenheten. Kroppen sikrer at du håndterer arbeidsoppgaven du står overfor. Du har sikkert erfart hvor effektiv og rask du kan være hvis du jobber med en oppgave du synes er spennende og viktig. Grunnen er ­kroppens beredskapsprogram. Programmet er medfødt. Det har endret seg lite siden mennesket levde ute i naturen og måtte vokte seg for farer som løver og andre ville dyr. Kroppen oppfører seg derfor ut fra om opp­ gaven er en ”løve” eller ei. Hvis kroppen konklu­ derer med at det er en løve, skjer noen bio­ kjemiske forandringer. De gjør deg klar til å handle. Blant annet frigjøres hormoner. De fører til at oppmerksomheten din skjerpes. Adrenalin­ nivået stiger. Sinnsstemningen blir en annen. Samtidig gjør hormonene at eventuell smerte i kroppen dempes. Du klarer å gjennomføre selv om du blir sliten. Sansene forsterkes og hjelper deg til å være årvåken. Motivasjon er altså like mye en fysisk tilstand som en mental.

Mas motiverer Spennende arbeidsoppgaver og åpenbare utford­ ringer på jobb er ikke noe problem å få gjort. Kroppen gjenkjenner dem som løver. Beredskaps­ programmet starter. Oppgaven blir dermed gjort i tide, med høy kvalitet og presisjon. Utfordringen er rutineoppgaver. Oppgaver som er viktige for kollegaer eller andre avdeling­er, men som du oppfatter som en tids­ tyv. De er mindre viktige eller kjedeligere enn dine egne oppgaver. Kroppen din ser dem ikke som løver. Da får du heller ikke hjelp av den til

Finansfokus 1-12 

å gjennomføre arbeidsoppgaven. Du er rett og slett ikke motivert! Det blir tyngre å jobbe, hvis du i det hele tatt kommer i gang. Du vil også kjenne at du blir raskere sliten enn når du jobber med noe du er motivert for å gjøre. Resultatet blir ofte at slike oppgaver utsettes til fordel for mer motiverende gjøremål. Mange trenger å bli mast eller purret på for å komme i gang. ­Purring oppfattes av de fleste som en potensiell løve. Dermed utløses beredskapen. Du får hjelp til å rydde unna arbeidsoppgaven. Du ble rett og slett motivert av å bli purret!

Kraft og motkraft Motivasjon er altså ikke bare en kraft mot noe du ønsker deg. Det er også en kraft bort fra noe ­uønsket. Derfor er det mulig å finne motivasjonen hver dag på jobb, også de dagene du ikke liker det som står på planen. Hemmeligheten er å bruke de uønskede ­følgene av å la være å utføre en kjedelig oppgave. Bruk dem til å bli motivert når du ikke kan moti­ veres av oppgaven i seg selv. Du må da aktivt minne deg selv på følgen av ikke å gjøre arbeids­ oppgaven du utsetter. Spør deg selv: Ønsker jeg dette? På den måten finner du ikke bare motiva­ sjon til å gjøre oppgaven. Du slipper samtidig unna det velkjente stresset ved de ugjorte opp­ gavene. Motivasjon må vedlikeholdes på samme måte som en tennplugg. Vær bevisst på hva som virker motiverende på deg. Da kan du øke prestasjonene dine vesentlig, fordi du jobber på lag med både kroppen og psyken. 

Karen M. Kollien Nygaard er psykolog, bedriftsøkonom, yogalærer og forfatter av boken Balanse, verktøy for livet. Hun arbeider med kommunikasjonstrening, motivasjon, stressmestring, teambuilding og konflikt­ håndtering i bedrifter. (Foto: Sunniva Halvorsen)

25


gjesteskribent

Einar Øverenget Dr. grad i filosofi. Han arbeider ved Humanistisk Akademi med etikk- og ­verdispørsmål.

26

Finansfokus 1-12


gjesteskribent

Å styre seg selv "Hva om hun hadde gjort det mot deg – ville du ha likt det"? Femåringen så på meg med et litt undrende blikk. Så sa hun: "Neei, det ville jeg ikke likt". Og så la hun til: "Da skal ikke jeg gjøre det mot henne mer". Episoden går et par år tilbake i tid, men jeg husker den godt – og jeg bruker den ofte som ­innledning til å snakke om etikk.

F

emåringens ord beskriver en av de mest grunnleggende egenskaper som tilskrives mennesker: Evnen til å styre seg selv ved hjelp av refleksjon. Denne egenskapen bør foredles – men vi risikerer å undergrave den om oppmerksomheten ensidig flyttes mot overvåkning og kontroll.

Å styre mennesker Hva skal til for at mennesker opptrer som ansvarlige borgere? Kontroll? Overvåkning? Sanksjoner? Det finnes to måter mennesker kan styres på. Den ene går utenfra og inn. Den består av lover, regler og sanksjoner. Den er en nødvendighet for et velfunge­ rende samfunn, men den har sine grenser. For det finnes en annen måte mennesker kan styres på, og den går innenfra og ut: Vi kan styre oss selv. Den måten å styres på kan vi kalle etisk. Etikken ligger strengt tatt som en forutsetning for lover og regler. Nettopp fordi vi mennesker er i stand til å styre oss selv, har vi også mulighet til i ­fellesskap å bli enige om et lovverk som skal sette grenser for handlinger.

Frihetens opprinnelse Men hva er det som setter mennesket i stand til å styre seg selv? Stikkordet er ­frihet. Ordet er på mange måter så selv­ følgelig for oss – og samtidig er det litt ­mystisk. Hvor kommer denne friheten fra? Hva innebærer den? Den danske filosofen Kierkegaard reflekterer over frihetens opp­ rinnelse. Han hevder at den store hendelsen i paradis ikke var at menneskene forsynte seg av forbuden frukt. Den store hendelsen inntraff rett før, da Gud henvendte seg til menneskene og sa at de kunne forsyne seg av fruktene på alle trærne, bortsett fra to. Dermed fikk menneskene et valg, og med ett også ansvar for eget liv.

Finansfokus 1-12 

Renessansetenkeren Pico della Miran­ dola gir uttrykk for noe av det samme når han hevder følgende: "Når Gud skapte mennesket hadde han gått tom for former, så han skapte menneske som et vesen som må forme seg selv". Friheten gir seg til kjenne ved at vi hele tiden må bevege oss ut i en åpen fremtid, hele tiden velge ­mellom handlingsalternativer. Ja, vi er på sett og vis kastet ut i denne tilstanden. Vi slipper ikke unna. Den franske filosofen Jean-Paul Sartre fremhevet at mennesket ikke simpelthen bare er fritt, men dømt til frihet. Vår frihet rommer et element av ufrihet. Vi valgte den ikke opprinnelig selv. Friheten er et møte med grenser like mye som med muligheter. Det er ingen nødvendighet som hersker over fremtiden. Vi må møte den med våre handlinger. Vi har ikke noe valg.

Ikke mulighetenes tyranni Men denne friheten er ikke en invitasjon til å leve ut alle sine muligheter. Valgene følger oss. Det samme gjør det som velges bort. Den franske tenkeren Alexis de Tocqueville sier at de frieste menneskene, de med flest muligheter og færrest begrensninger, alltid syntes å bære uværsskyer over sitt hode. "De virket dystre, nesten bedrøvete. Det var fordi de aldri kunne la være å tenke på de goder de ikke hadde fått". Sant nok, tanken om et liv i frihet kan ­forlede mennesker til å tro at alle muligheter skal utforskes. Men det er mer å underordne seg mulighetenes tyranni enn å leve i frihet. Frihetens mulighet blir ikke virkeliggjort om man gir etter for enhver impuls, snarere tvert imot. I den filosofiske tradisjonen har det vært vanlig å hevde at det er gjennom å gjøre seg til sin egen autoritet at friheten kommer til uttrykk. Frihet dreier seg om ikke å bli en

slave av sine impulser. Frihet er en invitasjon til selv å ta styringen over eget liv.

Å stå i et forhold til seg selv Selv om friheten etablerer en ramme rundt våre liv, er det ikke alltid slik at vi feirer den. Ofte fornekter vi den eller bortforklarer den – eller vi angriper den. Enkelte hevder at frihet er en illusjon; vi styres egentlig av krefter vi ikke selv kan styre. Friheten er ­farlig, er det andre som hevder: Det er kun en invitasjon til egoisme og selvopptatthet. Jeg utfordrer ofte tilhørerne mine med følgende spørsmål: Har du noen gang hatt lyst til å gjøre noe du ikke har lyst til å ha gjort? De svarer med latter. De fleste kjenner seg igjen i en slik situasjon. Noe av det ­særegne ved oss mennesker er at vi står i et forhold til oss selv: Vi kan for eksempel ha lyst til å utføre en bestemt handling, og samtidig kan vi forsøke å overbevise oss selv om å ikke gjøre det. Vi har lyst til å gjøre det. Og samtidig mener vi at vi ikke bør gjøre det.

Menneskets evne til å styre seg selv Den greske filosofen Aristoteles fremhever at det særegne ved oss mennesker er at vi er i stand til å overprøve ønsker, lyster og behov. Vi kan velge å ikke følge våre handlings­ impulser. Vi kan velge å gjøre noe annet. Det er denne evnen som best beskriver hva frihet dreier seg om, og den er ikke en illusjon. Det er derfor heller ikke en invitasjon til egoisme å appellere til menneskers frihet. Skal vi skape et godt og trygt samfunn, og et samfunn der borgerne opptrer som ansvarlige individer, gjør vi klokt i å appel­ lere til deres evne til å styre seg selv – til deres frihet. 

27


t e k n o lo g i

50 år i samme bank Bankgiro, sjekkhefte, bensinkort, minibank, nettbank og mobilbank. Regiontillitsvalgt Gunnar Kristiansen i SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) har vært med på en eventyrlig teknologisk utvikling, ­gjennom 50 år hos samme arbeidsgiver.­ Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Ingun Alette Mæhlum

Tromsø: – Jeg startet som postbud i Sortland Sparebank og jeg endte opp som konserntillitsvalgt i SNN. Måneds­ lønnen var beskjedne 400 kroner i starten. Men det var mye penger i 1961. Den gang var det status å arbeide i bank. Spesielt bankkassereren var en høyt aktet person i lokal­ miljøet, forteller Gunnar Kristiansen. Like etter at han startet i banken kom bokføringsmaskinen. Den gjorde hverdagen langt enklere. Da ble det slutt på å føre kundeforholdene for hånd. Det neste store fram­skrittet var hullkortene. De kom tidlig på 1970-tallet. De punchede kortene ble sendt med bussen fra Sortland til Harstad. Her ble bevegelsene på kontoen registrert. Derfor var aldri ­kontoene mer à jour enn at det lå to-tre dagers forsinkelse inne.

De største nyvinningene

Melitta regnemaskin: 60-tallets avanserte kalkulator som ble brukt i alle bedrifter med store summerings­ oppdrag.

– Minibanken, og kortautomaten på bensinstasjonene, er kanskje de største nyvinningene jeg har vært med på. De nye kontant- og betalingskortene har i dag gjort kontanter overflødige. Nå har vi lagt ned kassene. Banken er til­ nærmet kontantfri. Hvem skulle trodd det bare for noen år siden, undrer Kristiansen. Nå hører det med til historien at tillitsvalgte var ­skeptiske til de nye betalingskortene. De fryktet at de ville gå utover arbeidsplassene. Det var heller ikke enkelt å være tillitsvalgt i den første tiden. Lønnsvilkårene var dårlige, lederne hadde liten forstå­ else for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Når de tillitsvalgte skulle snakke om lønn og viste til tariffavtalen, ble de møtt med at dette var noe de tillitsvalgte hadde funnet på. – Heldigvis gikk det bedre etter hvert. Representasjons­ rett i bankens styrende organer var en viktig seier. Da løs­ net det også når det gjaldt medbestemmelse. Etter hvert fikk vi en forståelse hos lederne: Den tillitsvalgte var en samarbeidspartner.

Stor innsats for å få respekt Gunnar Kristiansen kan se tilbake på et langt liv som tillitsvalgt. Han har vært medlem siden 1966 og ble tillitsvalgt

28

første gang i 1971. Fra 1984 var han tillitsvalgt i Spare­ banken Nordland. Banken var en sammenslutning av spare­bankene i Nordland. Siden har han vært aktiv tillits­ valgt i over 25 år. Det har ikke alltid vært noen dans på roser. Fusjoner, bankkrise og nedbemanninger har krevd stor arbeidsinnsats. – Den viktigste drivkraften min for å være tillitsvalgt er at jeg ønsker gode lønns- og arbeidsbetingelser for mine kolleger. Jeg har kjempet for rettferdighet og respekt, og for at det ikke skjer overtramp. Jeg har vært heldig og har fått god opplæring og bistand fra mange dyktige kolleger og fra forbundet sentralt, sier Kristiansen. Bankkrisa på slutten av 1980-tallet startet i Nord-Norge. Den førte til at Sparebanken Nord-Norge ble stiftet. Det skjedde 1. juli 1989. Mer enn 700 arbeidsplasser forsvant. En rekke av landsdelens sparebanker måtte slå seg sammen for å overleve. Kristiansen har vært med på én oppsigelses­ runde, og tre runder med nedbemanning i SpareBank 1 Nord-Norge.

Henger med på utviklingen De som tror at Gunnar Kristiansen ikke henger med på den teknologiske utviklingen, tar grundig feil. I 1971 fikk han sin første fasttelefon. I 2001 fikk han den første mobil­ telefonen i banken. Nå er han utstyrt med den siste ver­ sjonen både av smarttelefonen iPhone og nettbrettet iPad. Han får alle hovedstyredokumentene på nettbrettet, mens telefonen brukes til tekstmeldinger, jobbmail – og fortsatt til å snakke i. – Det er blitt enkelt med alle nye teknologiske løsninger. Trolig har vi sett bare begynnelsen. Mobil betaling er på full fart inn. Det vil sikkert få stor betydning framover. Hvordan teknologien vil endre finansnæringen er det vel ingen som ser konsekvensene av. En følge er at det vil bli færre lokaler og færre ansatte i banken, tror Gunnar Kristiansen. Snart passerer han 67. Planen er å fortsette som konsern­ tillitsvalgt ut valgperioden. Den ender i februar. Deretter kan han dyrke fritidsinteressene. Blant annet har han 450 jordbærplanter. Og: Den tidligere lederen av det lokale idrettslaget er over middels interessert i fotball. Så tida vil fortsette å fly. 

Finansfokus 1-12


t e k n o lo g i

Eventyrlig utvikling: Gunnar Kristiansen har vĂŚrt med pĂĽ en utrolig teknologisk reise de 50 ĂĽrene han har arbeidet i SpareBank 1 SMN.

Finansfokus 1-12 

29


t e k n o lo g i

Lære nytt: - Ny teknologi og endret kunde­atferd stiller stadig nye krav til oss som jobber i næringen. Derfor er jeg veldig opptatt av å lære det som er nytt, sier Mari Johnsen.

Fem måneder i samme bank Mari Johnsen (24) er yngst og blant de sist ansatte i SpareBank 1 Nord-Norge (SNN). Hun begynte i banken i september i fjor. Hun har fått en flying start. Nå er hun ansatt som personkunderådgiver i filial Tromsdalen og stortrives. 30

Finansfokus 1-12


t e k n o lo g i

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Ingun Alette Mæhlum

Tromsø: – Jeg har prøvd litt forskjellige yrker. Det endte med at jeg søkte meg til finansnæringen. Dette fordi jeg er veldig glad i mennesker og i økonomi. Så langt angrer jeg ikke ett sekund, selv om alt er nytt og det er mye å sette seg inn i. Jeg skal bli finansiell rådgiver og har tatt teoriprøven. Nå gjenstår den praktiske prøven. Det blir spennende, sier Mari Johnsen. Hun har stor respekt for sine eldre kolleger, de som har arbeidet i banken i en mannsalder og vel så det. – De sitter på enorm kunnskap. Den er veldig verdi­ full for oss som begynner i banken i dag. Basiskunnskapen er helt avgjørende for at vi unge skal kunne gjøre en god jobb overfor kundene.

Spent på utviklingen – Er det ikke litt skremmende å begynne i finansnæringen i slike turbulente tider? – Nei, jeg tror ikke det blir den store katastrofen. Jeg sover godt om natten. Selv om det er urolige tider på finans­ markedene, er det også mange spennende muligheter. Jeg er hele tiden opptatt av å lære mest mulig og interessert av å lære det som er nytt. Ny teknologi og endret kunde­atferd stiller stadig nye krav til oss som jobber i næringen. Da må vi henge med i svingene, selv om det går raskt! Hun er levende opptatt av hvordan banken kan betjene de ulike kundegruppene på best mulig måte. En utfordring for eldre kunder er at banken nå har lagt ned kassene og fjernet kontantene. Det er ikke lett å omstille seg for dem som aldri har tatt ut penger i en minibank.

Pensjon og boligmarkedet angår alle før eller senere. Mange er også opptatt av sparing. Når kundene blir mer opptatt av økonomi, øker de også sin kunnskap på om­rådet. Da er det helt avgjørende at rådgiverne øker sin egen kunnskap, slik at de er i stand til å hjelpe ­kundene når de trenger det.

Tilgjengelig 24/7 ingen drøm – Det er lett å være tilgjengelig 24/7, når iPhonen alltid er der. Da forsvinner grensene mellom arbeid og fritid. Det er ingen ønskesituasjon. Mitt råd er å ha en klar avtale med arbeidsgiver om hva slags tilgjengelighet som er forventet. Du må sette dine egne grenser for hvor tilgjengelig du skal være. En liten overraskelse til slutt: Det er ikke utenkelig at Mari jobber i banken i veldig mange år framover, dersom alt er like bra som i dag. Men 50 år blir det neppe, hvis ikke pensjonsalderen på det tidspunktet skulle være 74 år. 

Laster apps Det overrasker neppe noen at Mari Johnsen har siste ver­ sjon av iPhone. Hun bruker de fleste funksjonene, inkludert de ti appene hun så langt har lastet ned. De mest brukte app’ene er for mobilbank, Facebook og musikk. Favoritten er app’en Wordfeud, et scrabble-liknende spill hvor du konkurrerer med andre. Eposten blir flittig lest. Mari surfer også gjennom de viktigste nettavisene i løpet av dagen. Foreløpig har hun ikke skaffet seg nettbrett.

Bare begynnelsen – Selv jeg som er vokst opp med alle mulige duppeditter, synes at den teknologiske utviklingen går utrolig fort. Bare for noen få år siden ville det vært utenkelig å overføre penger via mobilen. Vi har bare sett begynnelsen på hva mobilteknologien kan brukes til for å utføre banktjenester og for å løse oppgaver. Hun har merket at folk i gata blir mer og mer opptatt av egen økonomi. Det synes Mari Johnsen er veldig bra.

Finansfokus 1-12 

Gode kolleger: Han har 50 år og hun har fem måneder i samme bank. Gunnar Kristiansen og Mari Johnsen arbeider begge i SpareBank 1 SMN.

31


l o k a lt

Gatebarn får overskudd fra fotball-NM SpareBank 1 SMN arrangerte Finans-NM i fotball høsten 2011. 38 lag fra hele landet deltok i turneringen. Da lagene var dratt hjem og ­kassen telt opp, ble det klart at årets vellykkede arrangement også hadde gitt et pent overskudd. Noe av p ­ engene går nå til Filippinene. Trondheim: Bankens arrangementskomité har nylig hatt møte for å bestemme hvor­ dan overskuddet skal brukes. Etter forslag fra et komitémedlem ble det bestemt at 50 000 kroner skal tildeles organisasjonen Streetlight. Streetlight ble startet i 2004 av Erlend Johannesen. Organisasjonen driver arbeid blant gatebarn i Tacloban på Filippinene. De har i dag et senter hvor det bor 28 barn. Ytterligere 70 barn er tilknyttet senterets lærings- og utviklingsprogram.

Ildsjel for de lidende Erlend Johannesen er en ildsjel som har gjort det mange av oss beundrer, men knapt nok tør å tenke på: Å bryte opp fra en

NYHET!

25

ALLE NYE KUNDER FÅR

liter DRIVSTOFF*

I STARTBONUS!

trygg tilværelse her hjemme for å hjelpe dem som lever under trange og vanskelige kår. SpareBank 1 SMN har i flere år støttet prosjektet i Tacloban. Det var derfor nær­ liggende for arrangementskomiteen å bruke størstedelen av overskuddet til dette formålet. – Vi vil samtidig takke alle lag som del­ tok i årets Finans-NM i fotball, og som der­ med har vært med på å gjøre dette bidraget mulig. Din tur til Trondheim i september 2011 har derfor gitt ringvirkninger langt utover det du forestilte deg da du reiste, skriver komiteen. Les mer om Streetlight på www.streetlight.org

Godt formål: Bjørn Larsen fra arrangementskomiteen i SpareBank 1 SMN (t.v.) og Erlend Johannesen fra Streetlight. (Foto: Marte Johnsen).

Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår.

NYHET! DRIVSTOFFRABATT

50 øre fra første liter

Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%. * Vi spanderer tilsvarende 25 liter drivstoff til nye kort som innvilges innen 31.3.2012. 25 liter drivstoff à kr 14 pr. liter = kr 350,- vil bli satt inn på kortet etter første kjøp er foretatt og før du mottar din første faktura.

32

Finansfokus 1-12


arbeidsrett

Vær på vakt når bedriften blir solgt Hva betyr det for deg hvis bedriften du arbeider i blir solgt? Hva innebærer en virksomhetsoverdragelse?

E

n ting er sikkert om framtida: Næringslivet forandrer seg. Det skjer ofte fort. Arbeids­ takere må regne med å oppleve endringer. Et eksempel er at bedriften blir solgt og du der­ med får en ny arbeidsgiver. Det er dette som er virksomhetsoverdragelse. Noen arbeidstakere opplever slike endringer som negative. Framtida fremstår brått som mindre forutsigbar. Virksomhetsoverdragelsen betyr at arbeids­ takeren får en ny arbeidsgiver. Dette til tross: De kravene som arbeidstakeren har etter arbeids­ avtalen fortsetter uforandret. Følgelig gir virksom­ hetsoverdragelsen ikke grunnlag for å endre arbeidsvilkårene dine.

Ingen oppsigelsesgrunn Overdragelsen gir heller ikke arbeidsgiveren anledning til å hevde at det foreligger oppsigelses­ grunn. Hvis arbeidsgiveren sier opp arbeids­ takeren samtidig med en virksomhetsover­ dragelse, må arbeidsgiveren bevise at dette ikke har noe å gjøre med overdragelsen. I motsatt fall er oppsigelsen ugyldig. I arbeidsmiljølovens kapittel 16 er arbeidstakers rettigheter ved virksomhetsoverdragelse regulert. Formålet med lovens regler om overdragelse er å sikre at arbeidstakernes arbeidsforhold og betingel­ ser ikke endres på grunn av overdragelsen. Det går fram av arbeidsmiljøloven paragraf 16-3 at arbeidstaker kan motsette seg å bli overført til en ny arbeidstaker. Dersom arbeidstakeren ­bruker reservasjonsretten vil ansettelsesforholdet hos den gamle arbeidsgiveren opphøre.

holde fast ved arbeidsavtalen med gammel arbeidsgiver. Valgretten kan være der dersom overføringen til ny arbeidsgiver fører til "ikke uvesentlige negative endringer" i arbeidstakerens situasjon. Hva som anses for å være slike endringer, avgjøres på grunnlag av skjønn. For eksempel vil en snarlig nedbemanning hos ny arbeidsgiver kunne gi grunnlag for å hevde valgrett.

Si fra med det samme Hvis du som arbeidstaker velger å bli hos din gamle arbeidsgiver, er rådet mitt at du raskt sier fra om at du vil bruke valg­ retten. Dette av hensyn til eventuell tidsfrist. Husk at arbeidsgiver er pliktig til å opplyse om reservasjonsretten. Likevel kan det hende at arbeidsgiver velger å la være å informere om den. Derfor er det så vik­ tig selv å kjenne til retten ved en eventuell framtidig endring på arbeidsplassen din. 

Sjekk også: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/ otprp/20042005/otprp-nr-49-2004-2005-/21/4. html?id=396962

Birgitta Onarheim

”Ikke uvesentlige negative endringer”

er advokat i Finans­for­bundets sekretariat.

Trass i dette utgangspunktet viser rettspraksis at det bare unntaksvis er slik at arbeidstakeren kan

(Foto: Morten Brakestad)

Finansfokus 1-12 

33


a k t u e lt

Nei til konfliktbegrensning Etter forhandlinger med arbeidsgiverforeningen er det klart at konfliktav­ grensningsavtalen ikke fornyes. Finansforbundet brøt forhandlingene. Vi spurte Gisle Salem, leder av politisk avdeling i Finansforbundet hvorfor dette skjedde. Tekst: Arild Solmark Foto: Shutterstock

H

istorien er slik: Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiver­ forening (FA) har forholdt seg til en konfliktavgrensningsavtale ved de to siste tariffoppgjørene. Avtalen kom i stand etter streiken i 2006. Avtalen hadde som formål å sikre konfliktens effektivitet. Samtidig inn­ førte den tiltak for å hindre unødvendig skadelig omfang av konflikt. Av­talen gjaldt bare for bankene. Den ga mulighet for at inntil 5 prosent av de ansatte kunne bli unn­ tatt fra konflikt. – Hovedårsaken til bruddet var at FA ønsket vesentlige endringer i den gamle avtalen, sier Gisle Lotfi Salem. – Disse endringene ville fjernet effekten av en streik. De ville ha utvidet det såkalte "skjer­ mingsområdet". Det betyr at mange flere funksjoner skulle være unntatt fra streik.

Endringskravene fra arbeidsgiversiden inne­ bar en altfor stor avstand mellom partene til at det var mulig å fortsette forhandlingene.

Ønsker reell streikeeffekt – Hvorfor mener du at det å bryte forhand­ lingene var en fornuftig beslutning? – Fordi Finansforbundet ønsker en reell effekt av streikevåpenet. Da kan vi ikke inngå en avtale som fjerner effekten av en streik, sier Salem. – Hva "tjener" arbeidsgiverforeningen på at det ikke lenger finnes en konfliktavgrensnings­avtale? – FA er ikke lenger forpliktet til å stenge filialer og deler av betalingsformidlingen når streiken når en viss størrelse. På den annen side har arbeidsgiverforeningen nå fått langt større usikkerhet om hva som ­faktisk vil skje ved en konflikt i bankområdet.

Konfliktstrategi avgjør – Hva blir konsekvensene ved det fore­ stående tariffoppgjøret? – Det blir at bankene vil være underlagt de såkalte "frikretsbestemmelsene". Disse er en del av Hovedavtalen mellom partene. Som hovedregel vil det bety at en andel med­arbeidere på inntil 2 prosent av de ansatte ikke skal omfattes av kollektiv plassopp­sigelse og dermed streik. – Hvordan vil medlemmene merke konse­ kvensene av eventuell streik nå vi ikke lenger

har en konfliktavgrensningsavtale, og hvor alvorlig er dette? – Svaret er helt avhengig av hva slags konfliktstrategi Finansforbundet og FA ­velger under det forestående hovedtariffopp­ gjøret. Det er derfor altfor tidlig å kunne svare på hvor alvorlige konsekvensene kan bli. – Mener du at FA gjennom sitt tilbud i forhandlingene i praksis ville ta fra oss streikeretten? – Nei, FA kan ikke røre ved vår streike­ rett, svarer Salem. – Har du noen forståelse for den ­argumentasjonen FA brukte i forhandling­ ene om ny konfliktavgrensningsavtale? – La meg si det slik: Utgangspunktet til arbeidsgiverforeningen gjorde forhandling­ ene svært vanskelige. Resultatet ble deretter. Det er et komplisert tema som berører så vel juss, teknologi, samfunnskritiske funksjoner og tredjemannskontrakter.

Tjent med avtale – Er det sannsynlig at en konfliktavgrens­ ningsavtale kan gjenoppstå i forkant av tariffoppgjøret i 2013? – Jeg tror at begge tariffparter og Norge er tjent med en slik avtale. Forhåpentligvis vil savnet av forutsigbarhet bringe FA til­ bake til forhandlingsbordet ved et senere tidspunkt, avslutter lederen for sekretaria­ tets politiske avdeling. 

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 38 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes­ organisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI). FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

34

Forbundets strategiske ­hovedsatsingsområder: • Næringspolitikk • Arbeidsrett • Lønn • Karriere www.finansforbundet.no

Finansfokus 1-12


aktivitetskalender

Dette skjer i februar og mars Tekst: Elin Mellem Foto: Scanpix

Finansforbundet avd. Agder: 8. februar: Medlemskveld om sosiale medier på UiA. Foredragsholder er Hanne Aase fra Toveis Media. 7. mars: Rica Dyreparken Hotell er stedet for årsmøtet til avdeling Agder. Kvelden starter med nytt fra Finans­forbundet, ved nestleder Pål Adrian Hellman. Maiken Ahnger og Kai ­Stokkeland underholder med et musikalsk humorshow.

Finansforbundet avd. Buskerud: 23.- 24. mars: Medlemstur, årsmøte og foredrag av Cato Zahl Pedersen i Strømstad.

Finansforbundet avd. Hedmark: 8. februar: Fagdag for tillitsvalgte på Hamar

Finansforbundet avd. Hordaland: 16. februar: Finanscafe med quiz, Scandic Bergen City Hotel.

Finansforbundet avd. Nordland: 20. februar: Huske–MEMO-kurs med Oddbjørn By i Bodø. 21. februar: Huske–MEMO-kurs med Oddbjørn By i Narvik. 15. mars: Huske–MEMO-kurs med ­Oddbjørn By på Mo.

Finansforbundet avd. oppland: 21. februar: Årsmøte og medlemsmøte.

Finansforbundet avd. Oslo Akershus: 2. februar: Temakveld for medlemmer: Kurs for deg som vil lære å blogge. 8. februar: Temakveld for medlemmer: Bedre hukommelse. Mer tid til overs 9. februar: Temakveld for medlemmer: Olivenoljesmaking. 13. februar: Temakveld for ­med­lemmer: ­Olivenoljesmaking. 14. februar: Temakveld for med­lemmer: Bedre hukommelse. Mer tid til overs.

Finansforbundet avd. Rogaland: 7. februar: :Medlemmene invitert til Musikal Starnight i Stavanger konser­t­hus.

Cato Zahl Pedersen: Medlemmer i Buskerud, Vestfold og Østfold har anledning til å høre et spennende foredrag av Cato Zahl Pedersen i for­bindelse med årsmøtet i Strømstad. (Foto: Kyrre Lien/Scanpix).

13. februar inviterer YS-forbundene Parat, Delta, Negotia og Finansfor­bundet til felles medlemsmøte hos Radisson Blue, Atlantic Hall i Stavanger. Per Fugellis budskap for kvelden er «Nok er godt nok. Nok er bedre enn alt».

Finansforbundet avd. Trøndelag:

Finansforbundet avd. Sogn og Fjordane:

Finansforbundet avd. Vestfold:

2. mars: Årsmøte Alexandra Hotel, Loen

23.- 24. mars: Medlemstur, årsmøte og foredrag av Cato Zahl Pedersen i Strømstad.

Finansforbundet avd. Telemark: 23.- 24. mars er det medlemstur, årsmøte og foredrag av Cato Zahl Pedersen i Strømstad.

Finansforbundet avd. Troms/Finnmark:

13. mars: Medlemsmøte/temadag med Parat Quality Hotel, Steinkjer. 14. mars: Medlemsmøte/temadag med Parat, Statens hus. Trondheim.

Finansforbundet avd. Østfold: 23.- 24. mars: Medlemstur, årsmøte og foredrag av Cato Zahl Pedersen i Strømstad.

22. februar: Huske–MEMO-kurs med Oddbjørn By i Tromsø. 23. februar: Huske–MEMO-kurs med Oddbjørn By i Alta.

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no

Finansfokus 1-12 

35


U t sy n

Tekst: Kjetil Staalesen Foto: Shutterstock

EU foreslår ny kjøpslov for grensekryssende salg Det legges opp til at den felles europeiske kjøps­ loven skal være et valgfritt instrument, som kan bli brukt dersom kjøper og selger ønsker det. Finansielle tjenester er foreløpig ikke tatt inn i forslaget til forordning. EU-kommisjonen er i ferd med å kartlegge hva det vil innebære å gjøre det. Ifølge forslaget skal forbrukere kunne velge ­mellom heving av kjøpet, omlevering, reparasjon eller prisavslag, alt i tilknytning til reklamasjoner.

Direktiv om revisjon og revisorer på trappene Nye EU-regler om revisjon er i støpeskjeen. Reglene er et resultat av finanskrisen. De vil få følger for norsk finansnæring. Reglene innebærer at revisjonsplikten for banker og finansselskaper blir skjerpet. Det foreslås pliktig revisorrotasjon hvert sjette år. Videre et forbud mot å yte ikke-revisjonstjenester til revisjonsklienter. Det omfatter skatterådgivning og annen rådgivning. Videre foreslås det å forby klausuler i låne­ avtaler som forutsetter at debitor bruker gitte revisorselskaper. (Ofte omtalt som "Big four-klausuler")

Kapitalkravdirektivet på norsk høring CRD IV (Capital requirements directive) er fortsatt under behandling i EU. Det er likevel på høring i Norge. Direktivet forventes tatt inn i EØS-avtalen. Det vil få v ­ irkning fra 1. januar 2013, men har en lang innfasingsperiode. Full effekt kommer fra 1. januar 2019. For banker og andre kredittinstitusjoner legger Finansdepartementet opp til å gjennomføre nytt CRD IV-regelverk i ny finansforetakslov, basert på utkastet til bank­ lovkommisjonen. Det er lite nytt i CRD IV sett fra arbeidstakerståsted, utover det som alt er kjent. I Finansforbundets høringssvar skriver vi at Finansforbundet mener det skal være mulig å omdanne de sparebankene som ønsker det. Regelverket må likevel gi en reell mulighet til å fortsette som sparebank, uten at det i seg selv skal medføre vesentlige konkurranseulemper. Videre påpeker vi at det er svært viktig at tilleggskrav for systemviktige institusjoner ikke virker konkurransevridende. Vi anfører dessuten at det er beklagelig at arbeidstakerperspektivet ikke er et synlig hensyn i Finans­­­til­ synets høringsnotat.

36

Big is beautiful (not) Bloggen Baseline scenario har ofte spennende vink­ linger på økonomi og finans. Denne gangen setter den bankenes størrelse inn i den pågående presi­ dentvalgkampen i USA. Argumentasjonen er at både president Barack Obama og den mulige mot­ standeren Mitt Romney synes å ha bundet seg til masten hva bankpakker angår. Dermed er det ikke noe alternativ for velgere som ønsker færre statlige penger inn i banknæringen. Utfordreren John Huntsman har andre ideer. Bloggen drives av svært erfarne økonomer som dessuten skriver ­morsomt. Her kom­ mer de for eksempel med følgende stikk til oss europeere: – If you leave these banks to their own devices, they will become even bigger and blow themselves up at greater cost to ordinary citizens (see Western Europe for details). http://baselinescenario.com/2012/01/12/refusingto-take-yes-for-an-answer-on-bank-reform/

Finansfokus 1-12


Innblikk

Tekst: Bjørg Buvik

Chat om din karriere – spør en coach Forbundsstyret har vedtatt å forlenge prøve­ prosjektperioden for karrierechatten fram til 1. juli 2012. Karrierechatten er populær. Den har fått svært gode evalueringer av brukerne. De oppgir at de ønsker å benytte chatten igjen dersom de skulle få behov for det. Karrierechatten er bemannet hver mandag fra kl. 1000 - 1400 og kl. 1500 -1900. Karrierechatten er bemannet av to av forbundets mest erfarne karrierecoacher, Christian Bratsberg og Sissel Stoltenberg.

(illustrasjonsfoto: Morten Brakestad)

Flere og flere I fjor ble det vervet 2 126 nye medlemmer, mot 1 541 i 2010. I 2011 var det også en netto tilvekst på 226 medlemmer, mens det i 2010 var en ned­ gang totalt på 526 medlemmer. Ved inngangen til 2012 er det totalt 25 657 aktive medlemmer, mens bruttotallet (inkludert pensjo­ nister) er 39 220. Veksten i antall studentmedlemmer er også ­positiv. Forbundet har i alt 728 studenter som medlemmer.

Bedriftsfastsatte aldersgrenser: Forbundsleder Jorunn Berland (til v.), forbundets advokat Pål Behrens og YS-leder Tore Eugen Kvalheim i prat om pensjonsalder med arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. (Foto: Liv Hilde Hansen)

Tok opp pensjons­alder med arbeidsministeren Finansforbundet og YS har diskutert bedriftsfastsatte aldersgrenser med arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Bakgrunnen er Høyesterettsdommen i Gjensidige-saken. – Vi hadde et godt møte og en god dialog med Bjurstrøm. Statsråden var opptatt av problemstillingen og å finne en løsning som kan bidra til at arbeidslinja og intensjonene i pensjonsreformen etterleves, sier forbundsleder Jorunn Berland. – Våre medlemmer får ikke jobbe så lenge de vil i lys av Høyesterettsdommen. Lovverket må endres slik at folk har mulighet til å stå i jobb ut over 67 år. Gjensidigedommen viser at det er avstand mellom praktisering av dagens lovverk og de politiske ambisjoner, mener Berland. Møtet kom i stand etter en enstemmig dom i ­Høyesterett i fjor sommer som sa at Gjensidige kan ha en bedriftsintern aldersgrense på 67 år i sin tjenestepensjonsordning. Det førte til at den nå 69 år gamle kundebehandleren Karin Haare Johansen ikke kunne stå i jobben til hun er 70 år.

Krever AFR-endringer Styret i Finansforbundet har konkludert med at oppdateringsprøven for Autorisa­ sjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) må endres vesentlig. – Vi mener at nåværende eksamensform med bestått/ikke bestått på oppdaterings­prøven må avvikles og at det raskt må utredes gode alternative løsninger for å sikre nødvendige kunnskapsoppdateringer, sier nestleder i Finansforbundet, Pål Hellman. Det synes å være bred enighet om å endre eksisterende ordning. Både Sparebank 1-alli­ ansen, Nordea og DNB ba om endring i form av et felles brev tidligere denne måneden. – Vi ber styret for AFR om at dette arbeidet prioriteres høyt, og at endring­ene gjøres gjeldende fra og med 2012, sier Hellman.

Alle kan stå alene. De smarte går sammen.

Finansfokus 1-12 

37


Medlemsfordeler

Sommerens beste tilbud ­ er bare et tastetrykk unna Finansforbundets ti hytter ved Homborsund i Grimstad kommune står klare til å ta imot påske- og sommergjestene. Kanskje du blir en av dem? Logg deg inn på www.finansforbundet.no for å søke! bruke badestranda til det andre hyttetunet.

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Dag Ivarsøy

Hyttene ligger flott til på to eiendommer ved Homborsund. Det er fem hytter på hvert hyttetun. Det ene ­hyttetunet ligger helt nede ved sjøen og har om lag 400 meter strandlinje. Det ligger fem robåter ved brygga. Like ovenfor ligger det andre hytte­ tunet, som er på rundt åtte mål. ­H yttene har havutsikt og du kan bruke en av robåtene som ligger i en båthavn cirka fem minutters gange fra hyttene. Leietakere på dette h ­ yttetunet kan selvsagt også

Utstyret i orden Alle hyttene har meget god standard. De er utstyrt for seks personer. De har strøm. På kjøkkenet er det kjøleskap og komfyr. Det er innlagt vann, toalett og dusj. Det er dyner og puter til seks personer. Annet sengetøy må med­ bringes. Alle hyttene har tre soverom. Det finnes også grill og utemøbler. Det er forventet stor interesse for hyttene også denne sesongen. For­delingen skjer ved loddtrekning. Det er naturlig nok

størst pågang om leie i skoleferien. ­Pensjonister vil derfor ikke komme i betraktning i skole­barnas ferie.

Tid og pris Sommeren i Homborsund begynner fra og med uke 26 (starter 23. juni) og varer til og med uke 34 (slutter 25. august). Leieprisen er 3 900 kroner for en uke.

På nett Søknadsfrist for leie i sommerferien er 31. mars 2012. Søknader som fylles ut etter denne datoen kommer ikke i betraktning. Søknadsskjema finner du på www.finansforbundet.no/medlemsfordeler/hytter/søknadsskjema De som får tildelt hytte får beskjed etter påske. De som ikke får tilbakemelding, må prøve lykken igjen neste år – eller søke utenom sommersesongen. Sekretariatet kan dessverre ikke svare på telefonhenvendelser om sommerens hytteutleie.

Logg deg inn Nøl ikke med å benytte deg av Finans­ forbundets populære medlems­tilbud. Logg deg inn på www.finansforbundet. no og fyll ut søknadsskjemaet. Alle felt i søknadsskjemaet må fylles ut. Medlemsnummeret ditt står øverst på baksida av Finansfokus.

• Gjensidige forsikringer • Gjensidige banktjenester • YS Medlemskort • Choice hotellavtale • Esso drivstoffavtale

• Avis Bilutleie • Hytter i Homborsund • Karrieresjekker • Karriere-chat • Coaching

• Lederkurs • Kurs og arrangementer • Juridisk bistand • Medlemsmagasinet Finansfokus • Gudbrandsdal Energi strømavtale

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler

38

Finansfokus 1-12


Ny katalog! BANKANTREKK KoNToRANTREKK

SE KATALoGEN PÅ www.ulvestadkonfeksjon.no eller be om å få den tilsendt

HoVEDKoNToR oG LAGER Stålfjæra 27 0975 oslo Tlf.: 22 91 83 00 Fax: 22 91 83 01

www.ulvestadkonfeksjon.no


Returadresse: Finansforbundet, Boks 9234, Grønland, 0134 Oslo

Foto: Morten Borgestad

Alt det du gjorde, vil barnet ditt også gjøre – pluss litt til Visste du at i det barna dine fyller 20 år, så er de kanskje ikke lenger dekket av dine forsikringer? Vi vet at du er bekymret for dem, men fra og med nå er du satt på sidelinja. Sørg i hvert fall for at de er forsikret – det er nå de trenger det som mest. Alt du trenger å gjøre er å ringe oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys, så kan vi ta vekk noen av dine bekymringer.

Finansfokus nr. 1 2012  

Finansforbundet Finansfokus

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you