Issuu on Google+

Fagpresse_F.pdf

Magasin for Finansforbundet

24-01-08

15:19:04

08/08

Tøffe tak i EDB Klar melding fra meteorologisk Den store reisen Strengere krav til rådgiverne Etikk er ikke hokuspokus

Jørgen Randers:

Slik løses­klimautfordringene BI Studierektor:

’’En bilselger er ikke en bilrådgiver’’

side 24


LEDER

Lys i mørket I det vi går inn i adventstiden er det mange som synes at utsiktene for 2009 er alt annet enn lyse. Det hersker ingen tvil om at finanskrisen også rammer våre næringer. Store­ brand har varslet en nedbemanning på 120 årsverk, mens DnB NOR Kapitalforvaltning reduserer med 45. Norske meglerhus har tidligere kuttet bemanningen med over 350 ansatte. Det som skjer her hjemme, blir likevel småting i forhold til hva som skjer internasjonalt. Amerikanske myndigheter har nettopp sprøytet inn 150 milliarder kroner i Citigroup. I oktober reddet amerikanske myndigheter verdens største forsikringsselskap AIG fra ruinene til en pris av 1000 milliarder kroner. Dette kommer i tillegg til den store krise­ pakken på 4 000 milliarder kroner som ble gitt til ­f inansnæringen i oktober. Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør

På Island er det virkelig krise. Her har Norge sammen med de nordiske landene gått inn med lån på 17 milliarder kroner. Lånet kommer i tillegg til IMFs finansieringspakke. De islandske bankene ligger nede for telling og mange bankansatte har mistet jobben. Her hjemme får Regjeringen mye kritikk for at den ikke handler raskt nok i forhold til å dempe virkningen av krisen i økonomien. Sett fra min synsvinkel synes jeg at ­Regjeringen har opptrådt ansvarlig og fornuftig i denne situasjonen. Den kom på banen med en krisepakke til bankene. Glitnir Bank fikk nødvendig likviditet og innskyterne i ­Kaupthing fikk dekket sine innskudd. De siste dagene har Regjeringen kommet på banen med flere milliarder i garantier til ­eksportindustrien, og den har varslet at den fortløpende vurderer ytterligere tiltak for næringslivet. Det ville neppe vært klokt å bruke opp alle tiltakene på dag én. Bildet endrer seg hele tiden og da synes det fornuftig å sette i verk tiltakene etter hvert som de er nødvendige. Selvsagt er det smertefullt for dem som mister jobben, og ikke minst på denne tiden av året. På den annen side kan vi alle ha godt av å tenke igjennom eget forbruk og ­prioriteringer. Det har vært ekstremt gode tider i Norge, og økonomien har lenge vært på kokepunktet. I en slik situasjon kan det være sunt å stramme inn livremmen både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Rentene peker igjen nedover og mange varer og tjenester er allerede blitt rimeligere. Det er i alle fall noen lyspunkter i mørketiden.

svein.aage.eriksen@finansforbundet.no

1000 kroner skattefritt: Tips Finansfokus. Det lønner seg. tips@finansforbundet.no


INNHOLD

17 19

6

Tøffe tak i EDB

19

Den store reisen

14 Kropp & sjel 15 Pensjon 16 Arbeidsrett 23 Lokalt 28 Gjesteskribent 33 Løst & ledig

24

35 Utsyn 36 Forbundslederen 37 Innblikk 38 Dine medlemsfordeler 39 Spesialtilbud

08/08 9. årgang ISSN 1502 - 0053

Trykkeri

72

24

1

Ø M E R KE T ILJ

6

Det haster med å komme i gang med de riktige tiltakene for å redusere klima­ utslippene. Den gode nyheten er at det er mulig å redusere klimautslippene med to tredjedeler innen 2050. Professor Jørgen Randers hevder at det både er enklere og rimeligere å få en slik bærekraftig utvikling enn det mange tror.

34 17 4 Innsikt

M

Enkel og rimelig løsning

34

Hovedtillitsvalgt Jonny Andersen i EDB Business Partner ASA har aldri vært med på tøffere lønnsforhandlinger. I 10 uker forhandlet ledelsen og de tillitsvalgte. Resultatet ble at de ansatte får lavere overtids- og beredskapstillegg, mens ledelsen kutter lønn og bonus i 2009.

Bli nestleder Vibeke Ulvin på hennes utradisjonelle ferietur med den Transibirske Jernbanen. I løpet av tre uker besøkte hun Moskva, Sibir, Mongolia og Beijing. Det ble en opplevelse for livet for Vibeke og hennes reisefølge.

Strengere krav til rådgiverne

Neste år starter autoriseringen av finansielle rådgivere som gir personlig veiledning og anbefalinger til ikke-profesjonelle kunder i personmarkedet. Nå må rådgiverne gjennom kunnskapsprøve, rollespill og etiske ­dilemmaer.

Små gaver, enorm glede

Møtet med barnehjemmet i Zanzibar i Tanzania ble en sterk opplevelse for Ida Moldrem Aasheim fra Glitnir Bank i Trondheim. Hun samlet inn klær og penger fra kollegene. Dermed kunne hun bruke litt av ferien sin til å hjelpe dem som har aller minst.

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Sekretariatsleder: Tine Holst

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Schweigaards gate 14 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90 Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Forsidefoto: Erik Norrud Annonser: MediaTeam A/S Sandakerveien 76 F, 0483 Oslo tlf: 22 09 69 10, faks: 22 09 69 39 e-post: eva@media-team.no Opplag: 36 299

Forsiden: B  I-professor Jørgen Randers er overbevist om at klimautfordringene kan løses både enkelt og rimelig.


4 INNSIKT På gjeldstoppen internasjonalt Norge ligger på gjeldstoppen internasjonalt sett i forhold til disponibel inntekt. Nordmenn har høyere gjeld enn både svensker, engelskmenn og amerikanere. Bare dansker og­­islendinger har mer gjeld enn oss.

(photos.com)

Det viser en undersøkelse der over 20 000 personer i 21 land er blitt spurt om sitt forhold til kreditt og privatøkonomi. Norge er blant de land hvor flest sier at de har fått problemer med å klare seg økonomisk. Hele 28 prosent sliter med å betale månedlige kostnader.

Sterk lønnsvekst Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at lønnen for ansatte i bank og forsikring økte med 9,8 prosent fra 1. september 2007 til 1. september 2008. Økningen i avtalt lønn er på 6,9 prosent. Statistikken omfatter alle ansatte i finans­ næringen, også ledere og meklere. Høye bonusutbetalinger og gode lokale tillegg slår også ut i lønnsstatistikken fra SSB.

DnB NOR kutter kraftig DnB NOR Kapitalforvaltning reduserer arbeidsstokken med 45 årsverk, tilsvarende 15 prosent. Selskapet er et dattersel­ skap i DnB NOR-konsernet, og har 700 000 privatkunder og 25 000 bedriftskunder. Vår virksomhet følger i stor grad utviklingen på børsen. Vi forvalter formuer, og får prosent­ honorarer basert på volumet vi forvalter. Vi merker godt de harde tidene, sier administrerende direktør Torkild Varran i DnB NOR Kapitalforvaltning til NA24. Ifølge Varran går selskapet ikke med underskudd, skriver Bergens Tidende.

Handlingsplan mot økonomisk kriminalitet Riksrevisjonen har i en nylig fremlagt rapport undersøkt myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet. En av konklusjonene er at politi- og påtalemyndigheten utgjør en flaskehals når det gjelder å følge opp anmeldte saker. – Dette er helt i tråd med hva finansnæringen har påpekt gjennom flere år, sier avdelingsdirektør Jan Digranes i Sparebankforeningen. (photos.com)

(photos.com)

Norden med lånepakke til Island

4

Danmark, Finland, Sverige og Norge går sammen om et lån på 2,5 milliarder USD til Island, heter det i en felles pressemelding fra de nordiske finans­ ministrene. Lånet kommer i tillegg til IMFs finansieringspakke og følger opp det nordiske ministermøtet i Helsinki 27.oktober.

For flere nyheter: www.finansforbundet.no

(foto: Jo Michael)

Ingen tiltak mot ledighet – Regjeringen har ikke helt skjønt alvoret i finanskrisen, sier NHO-president Paul-Chr. Rieber. NHO vil ha krisetiltak med umiddelbar effekt for å motvirke økende ledighet. – Fra hele landet får vi inn rapporter fra bedrifter som melder om problemer. Det er minkende etterspørsel etter varer, kutt i antall ansatte og planlagte investeringer legges på is. Så det må handles raskt. Venter regjeringen for lenge vil det medføre enda høyere ledighet, sier NHO-presidenten.

120 færre i Storebrand I løpet av en treårsperiode skal Storebrand kutte 120 stillinger i selskapets ulike avdelinger. Bak­ grunnen for kuttene er finanskrisen og endring i rammebetingelsene for livselskapene. De ansatte i selskapet må også se langt etter bonusutbeta­ linger for 2008, skriver E 24.

Finansfokus 8-2008


klimautfordringene

Enkel og rimelig

klimaløsning

Kutt ut oljefyring. Sats på elektriske biler. Elektrifiser nye installasjoner i Nordsjøen. Sørg for å samle inn metan fra avfall og jordbruk. Dette bør være Norges bidrag til å løse den store klimautfordringen vi står overfor, mener BI-professor Jørgen Randers. Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: photos.com

– Hvis vi ikke klarer å snu den negative utviklingen i klimaet, vil vi kunne oppleve at mye av det vi har bygd opp i samfunnet blir ødelagt. Derfor haster det med å komme i gang med de riktige tiltakene. Den gode nyheten er at vi kan redusere utslippet av klimagasser med to tredjedeler innen 2050. Det er både enklere og rimeligere å få en slik bærekraftig utvikling enn du tror, understreket Randers i sitt foredrag under årets YS- konferanse der klima var hovedtema. Til daglig er Jørgen Randers professor ved Senter for Klimastrategi ved Handelshøyskolen BI. Han har skrevet boken ”The limits to Growth” med oppfølgerne som har bidratt til den miljødebatten vi har i Norge i dag. Han er også leder av Lavutslippsutvalget.

Oljefyring og elbiler Randers pekte på at det bare er fire ting som må gjøres for å få en global løsning av verdens klimaproblemer. Først og fremst må energien utnyttes bedre i Finansfokus 8-2008

biler, bygninger og i industrien. Dernest må fossilt brennstoff byttes ut med nye energiformer som sol, vind og biodriv­ stoff. Så må Co2-utslippene i de mange tusen gjenværende kull- og gassfyrte kraftverk håndteres og lagres. Endelig må utslippene reduseres fra skogbruk, landbruk og fra søppeldeponier. – Disse tiltakene er nødvendige hvis verden skal lykkes med å halvere utslippene av karbondioksid i 2050. Da vil vi kunne redusere temperaturen med to grader celsius. Det hyggelige er at dette ikke koster mer enn 1 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt. Det betyr med andre ord at hver enkelt av oss ikke får det vanskeligere enn i dag. For at Randers visjon skal bli virkelighet, vil det være behov for å dreie arbeidskraften fra virksomheter som bidrar til store klimautslipp til virksomheter som er mer klimavenn­ lige. Et grovt regnestykke for Norge viser at hvert år de neste 25 årene vil 1 000 mennesker måtte finne seg et grønnere arbeid.

En beslutningsutfordring – Hvorfor tar det så lang tid før folk flest tar klimautfordringen på alvor? – Det er flere årsaker til dette. Utfordringen er at fordelene med å gjøre noe først kommer om 30 år, mens kostnadene må tas i dag. I det korte perspektivet mener mange det er billigst ikke å gjøre noe i en tid da alle er mest opptatt av bunnlinjen. Det er også slik at oljeindustrien heller ikke jubler over store klimatiltak og derfor yter motstand. Randers tror at disse årsakene, sammen med at politikerne nøler med å ta de store beslutningene, er det største hinderet for at ikke flere vil være med på en nasjonal klimasatsing. Dessuten er Norge et lite land også når det gjelder vårt klimabidrag med beskjedne 0,2 prosent av Co2- utslippene globalt. – Hvilken rolle bør da Norge innta for å gi sitt bidrag til de globale klimautfordringene? – Vi må ta rollen som et forbilde for andre. Selv om vi er et lite land kan vi 7


klimautfordringene

8

gå foran og vise vei. Vi må vise at også rike land med sin teknologi og atferd tar klimautfordringene på alvor. Derfor bør hver enkelt av oss senke vårt utslipp fra 13 til tre tonn Co2-ekvivalenter per år.

Liv og lære Professor Jørgen Randers lever som han lærer. I familiens villa på beste vestkant i Oslo har han investert 500 000 kroner i et miljøvennlig fyrings­ anlegg basert på vannbåren varme. For sin omfattende reisevirksomhet internasjonalt har Randers for dette året kjøpt klimakvoter til en verdi av 6 000 kroner som er det dobbelte av Co2-utslippene fra hans flyturer. I garasjen står det imidlertid en tikkende miljø­ bombe. Familienes 10 år gamle Mercedes bruker over literen på milen og er nok professorens dårlige samvittighet. Det har han også tenkt å gjøre noe med og vurderer sterkt å bestille den nye plugin-hybriden fra Toyota når den kommer. Konebilen, en Toyota Rav4 er langt mer miljøvennlig. Til slutt har Jørgen Randers viet store deler av sitt liv til å kjempe for et bedre klima. Han gremmes imidlertid over at ikke politikerne tok de viktige miljøbeslutningene for 20 år siden. Da hadde verden hatt et helt annet utgangspunkt for å løse klimautfor­ dringene. Men han er fortsatt optimist når det gjelder å løse problemet, selv om vi må leve med de klimaskadene som vår klode allerede er påført. 

Har du kjøpt klimakvote? YS-konferansen satte miljø og klima på dagsorden, men hvordan kom deltakerne seg egentlig frem til årets konferanse? Tok de bena fatt, reiste de med bil, tog eller fly? Og kjøpte noen av dem klima­ kvote før avreise? Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen Foto: Erik Norrud

Gunn Olander, 1. nestleder i YS og leder av Delta: – Jeg har gått ”helt” fra Smalgangen og hit til Plaza, en avstand på ca. 500 meter. Ellers pendler jeg ­Hardanger – Oslo med både bil, tog, buss og fly. – Nei, jeg har ikke kjøpt klimakvote.

Elisabeth Emilsen, styremedlem i Parat: – Jeg har gått og tatt t-bane. – Nei, jeg har ikke kjøpt klimakvote.

Morten Eriksen, forhandlingsleder i Norsk Radiografforbund: – Jeg har tatt buss, t-bane og gått. – Nei, jeg har ikke kjøpt klimakvote.

Bjørn Tjessem, nestleder i Safe: – Jeg har fløyet fra Stavanger. – Nei, jeg har ikke kjøpt klimakvote. Jeg har egentlig vært litt skeptisk til hvilken nytte det har, men etter å ha hørt foredraget her har jeg blitt litt mer positiv.

Vise vei: – Norge bør gå foran og vise vei når det gjelder en reduksjon i CO2-utslippene. Hver enkelt av oss bør redusere vårt utslipp fra 13 til tre tonn CO2-ekvivalenter, sier professor Jørgen Randers.

Merete Nicolaisen, styremedlem i Norsk ­Tollforbund: – Jeg har fløyet fra Tromsø og tatt flytoget. – Nei, jeg har ikke kjøpt klimakvote. Er jeg en versting, jeg da?

(foto: Svein Åge Eriksen)

8

Finansfokus 8-2008


klimautfordringene

Klar melding fra meteorologisk

Vinteren forsvinner: – Vi må belage oss på flere snøfrie måneder per år i tida som kommer, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.

Finansfokus 8-2008

9


10

Middeltemperaturen på jorda har økt med 0,7 grader de siste hundre årene. – Det høres lite ut, men er i virkeligheten en stor og rask endring. Årsaken kan knyttes til ­menneskelig aktivitet. Konsekvensen kan bli dramatiske klimapåvirkninger, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.

Tekst: Terje Bergersen Foto: Erik Norrud

– Uten de ekstra utslippene av drivhusgasser forårsaket av menneskelig aktivitet, ville temperaturutviklingen vært noenlunde flat i den aktuelle ­perioden. Klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt er som forskere flest. Han underbygger det han sier med dokumenterte fakta. At tempera­ turen har steget med en snau grad gjennom det seineste hundreåret og at denne ”lille forskjellen” vil volde mer trøbbel enn folk flest liker å tenke på, er et aktuelt eksempel.

Istid og varm bronsealder – Systematisk registrering av temperaturen startet for cirka 150 år siden. Målingene lyver ikke, datagrunnlaget har sine tallverdier. De kan man ikke diskutere seg vekk fra, sier Isaksen. Årsak og virkning derimot, er det mange nok som mener både likt og ulikt om. At det vi opplever kun er utslag av naturlige svingninger, er et

YS med klima og miljø på programmet YS har vedtatt en omfattende klima- og miljøpolitisk strategi. Hele YS-konferansen i år var viet dette aktuelle temaet, hvor klimaforsker Ketil Isaksen var en av foreleserne.

10

velkjent refreng fra skeptikerne. Det var for eksempel istid og ubeboelig i Nord-Europa for ti tusen år siden… – Ja, naturlige svingninger i tempera­ tur og klima på jorda har det vært gjennom tidene. Under istida var det et ett tusen meter tjukt islag her vi sitter nå. (På Blindern i Oslo, red. anm.). Og for rundt syv tusen år siden, i bronseal­ deren, var det trær på Hardangervidda. Men det som skjer nå går mye fortere. 0,7 grader på ett hundre år er mye på kort tid i den store sammenhengen, særlig når vi også vet at mye av økningen har kommet i løpet av de siste tretti åra. Klimaforskeren konstaterer nøkternt at de store klimavariasjonene gjennom jordas historie forklares greit med at jordas bane rundt sola ikke er stabil. Både avstanden og banens form endrer seg, og det samme med jordaksens helning. Solstrålingens intensitet går det også opp og ned med. Alt dette gir variasjoner i klimaet. Forskjellen fra i dag er at det dreier som om perioder over tusener av år. – Og når det gjelder de 0,7 gradene, må vi huske på at det er en middelverdi, fortsetter Isaksen. – Utslagene er mye større i gitte områder til gitte tidspunkter. For eksempel i nordområdene. Tykkelsen på i isen i Arktis reduseres kraftig. Særlig de siste par årene har vi sett dramatiske utslag. Hvis utviklingen

fortsetter i samme takt, vil det være isfritt over nordpolen i sommerhalvåret om 10-15 år.

Materielle skader – Noen tenker vel at det spiller liten rolle om det er is eller vann over nordpolen? – Et isfritt Arktis betyr varmere hav og varmere luft. Varm luft kan oppta mer fuktighet, som igjen fører til mer og kraftigere nedbør. Vi får mer uforutsig­ bart vær, kraftigere vind, flere flommer. Det blir mer ekstremt. Ledningene i kom­ munale avløpsnett er ikke dimensjonert for å ta unna de vannmengdene som kommer. Folk får husene sine fylt av vann. Veier, krafttilførsel og annen infrastruktur ødelegges. Skog vil herjes av hyppigere stormer. Det blir store kostnader med utbedring og betydelige verdier går tapt i ekstremvær, forklarer Isaksen. Dette er noen av effektene den tilsynelatende ”uskyldige” tempera­ turøkningen kan gi her i Norge. Men det skal sies at vi er heldig stilt sammenliknet med andre. Ketil Isaksen viser en liste over hvilke land som er best og dårligst rustet til å takle problemer skapt av et endret klima. På toppen av de best stilte ligger naturligvis - Norge.

Matmangel og lidelse – Andre områder i verden vil få det langt verre enn oss. Noen steder bor Finansfokus 8-2008


klimautfordringene

”Det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forår­ saket mesteparten av den globale temperaturøkningen de siste 50 årene”. Hovedkonklusjon i den fjerde hovedrapporten fra FNs klimapanel i 2007.

folk på landstykker som ligger bare en meter over havets overflate. Da kan vi ikke bare snakke om materielle skader og kostnader. Hele bosettinger kan bli skylt bort, mennesker vil rammes i stort antall. Dessuten vil global oppvarming gi mer tørke i områder som er tørre fra før. Mange steder kan det bli vanskelig å skaffe nok mat. Det er stor fare for at det vil bli vanligere med klimaflyktninger. Det er beregnet at det menneske­ skapte bidraget til utslipp av drivhusgas­ ser ligger på fem prosent. Fra klimafag­ lig hold er det altså minimal tvil om at denne økningen forrykker balansen og varmer opp kloden.

Den økte konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren sammenfaller mistenkelig med den industrielle revolusjon. Og utviklingen har skutt ekstra fart de siste femti årene. Går det an å endre den dystre kursen? – Målinger tatt av iskjerner i Antarktis viser at konsentrasjonen av CO2 ikke har vært så høy på mange hundre tusen år. Vi som er forskere kan dokumentere de faktiske forholdene, vise til konse­ kvenser og sannsynliggjøre den videre utviklingen. Så må de politiske kreftene bestemme hva som skal skje i praksis for å endre kursen, svarer Isaksen.

HAR DU TYNGDEN DU TRENGER?

– Oppfordringen fra FNs klimapanel og oss som forsker på dette er klar: Utslippene av CO2 og de andre drivhusgassene, som er årsak til den globale oppvarmingen, må reduseres. Det beste vi kan gjøre er vel egentlig å stemme fram politikere som virkelig ønsker å ta grep som gir resultater. – Å reversere utviklingen vil ta lang tid, selv med effektive utslipps­ reduksjoner. Det er stor treghet i naturen. Det verste som kan skje er om faresignalene ikke tas på alvor. Vi har muligheten til å gå foran, mener klimaforskeren. 

BACHELORPROGRAMMET CREDIT MANAGEMENT - et samarbeid mellom Norsk Kredittforum og BI Bank og finans Programmet består av fire moduler og er spesielt tilrettelagt for næringslivets kreditt- og fordringsmedarbeidere. • Modul 1 - Økonomi og psykologi • Modul 2 - IT i kredittstyring • Modul 3 - Kredittjus, samling 26.- 29. januar og 12. mars • Modul 4 - Risikostyring og kreditt, samling 10.- 11. mars og 05.- 07. mai Påmelding snarest – kursstart i januar – for mer informasjon kontakt Kristin S. Grigson på telefon: 46 41 01 31 eller e-post: kristin.s.grigson@bi.no

BI Bank og finans Telefon 46 41 00 16 bank@bi.no www.bi.no/bank

TYNGDEN DU TRENGER

Finansfokus 8-2008

11


klimautfordringene

12

Veien å gå Finansforbundets styre gjennomførte i høst en ”grønn” ­samling på Gran på Hadeland. I tillegg til at styret reiste med tog, spiste mat fra regionen og opplevde kulturinnslag fra en lokal kunstner, skulle alle styremedlemmene i løpet av ­samlingen bruke tre timer, totalt to ukeverk, på et gi-noetilbake-prosjekt til lokalsamfunnet. Tekst og foto: Bjørg Buvik

Gran: – Velkommen til gards. Leder av Helgaker Gård Knut Ivar Helgaker tar i mot forbundsstyret til to grønne dager på Hadeland. Han deler raust ut overnattingsrom i drengestua, stallen og på stabburet, alle restaurert og godt utstyrt. Flere av gårdens bygninger er

En grønn begivenhet • arrangementet er CO2 og NOX nøytralt •m  an benytter lokale leverandører •m  an har lokal og ''kort-kjørt'' mat • man benytter økologiske råvarer • man benytter lokale kulturkrefter • opplevelsene er natur­baserte • alle aktivitetene er skånsomme mot naturen og miljøet • man gir noe tilbake til det stedet man besøker

12

fra 1800-tallet. Det er benyttet robuste materialer og gamle bygningskonstruk­ sjoner som vitner om godt håndverk. HRG Nordic, som er forbundets samarbeidspartner ved bestilling av reiser, har utviklet konseptet grønn begivenhet. Kriteriene for dette er basert på internasjonalt anerkjente standarder. Finansforbundet er den første organisasjonen i Norge som gjennomfører et komplett “green event” og styret valgte å prøve ut dette på sin samling. – Vi har en klar målsetting om å ha en tydelig profil når det gjelder vårt samfunnsansvar. Det å gjennomføre grønne møter er en viktig del av dette arbeidet, sier forbundsleder Jorunn Berland. – På våre møter og samlinger har vi tidligere hatt ulike aktiviteter for å skape teamfølelse og samhold. Det nye nå er at disse aktivitetene i tillegg etterlater seg noe positivt for det lokalsamfunnet vi besøker, sier hun.

Bygde gangvei Det ble gjort ved å bistå Granhøy eldresenter på Gran på Hadeland. Eldresenteret ønsket å anlegge en gangvei fra Granhøy inn i et tilgren­ sende skogområde. Kommunen og kirken ønsket å tilrettelegge for tiltaket, og ville at arbeidet i størst mulig grad skulle gjøres manuelt. Med sin innsats ble forbundsstyret en vesentlig bidragsyter for at prosjektet ble realisert. Alle fra styret ble utstyrt med hvite jakker med Finansforbundets logo og var svært synlige i terrenget. Finansforbundet vil at alle samlinger for fremtiden skal gjennomføres med målsetting om å oppfylle de fleste kriteriene til et ”grønt event”. – Vi har en klar målsetting om å ha en tydelig profil når det gjelder vårt samfunnsansvar. Det å gjennomføre grønne møter er en viktig del av dette arbeidet, sier forbundsleder Jorunn Berland.  Finansfokus 8-2008


Give Something Back

Å gi noe tilbake er en ny form for motivasjons- og teambyggingsaktivitet hvor målsettingen er at det man gjør har verdi for det stedet man besøker. Aktiviteter kan være alt fra å jobbe på Frelses­ armeens suppekjøkken i London til å bygge en skole i Afrika. Eller altså å bistå et eldresenter på Granhøy.

Klare til dyst: Arbeidslederne var imponert over både arbeidsinnsatsen og gløden styrets medlemmer la for dagen.

Styret får instrukser: – Det var Knut Ivar Helgaker som tok kontakt og spurte om vi hadde arbeid som egnet seg for Finansforbundets styre. Og det hadde vi, sier Magne Rundhagen som er leder av Gran kirkelige fellesråd og er ansvarlig for prosjektet.

Noen liter svette: I tillegg til å dra ut subbus, skulle kvister males opp og føres tilbake til naturen. Ingjerd Skjeldrum (til h.) la igjen en del svette etter bæring av kvister og grener. Kommunikasjonssjef Anne Greva finner balansen i kvisthaugen. Finansfokus 8-2008

Godt lagarbeid: 30 tonn subbus skulle dras utover den halvannen meter brede stien i en lengde av 300 - 400 meter. Kjetil Kristensen og Steinar Nickelsen er godt i gang. 13


KROPP OG SJEL

Smarte råd til julefeiringen Er det mulig å kose seg i julen uten å legge på seg? Nytelse trenger ikke å være en trussel mot helse og velvære.

Kari Jaquesson leder morgentrimmen på TV2 og er en av Norges mest etterspurte instruktører. (foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

14

Mange legger på seg atskillige kilo i løpet av førjulstiden og selve julefeiringen. Etter noen år kan man ha opparbeidet seg en solid badering rundt midjen! Det trenger ikke å være slik. Salget av julegotteri og julekaker starter tidlig i november og markedsføringen blir mer og mer intens for hver uke. Ved å ha tatt noen bevisste valg kan du bestemme hvor lenge julen skal vare og hva den skal bestå av! Hold mosjonen vedlike! Ikke salder vekk dine faste økter legg heller til flere. Da kan du unne deg litt ekstra go’biter uten at de legger seg på sidebeina! Mer aktivitet betyr økt kaloriforbruk! (og økt velvære og bedre helse!) Ikke dra i selskap med ”ulvehunger”. Spis litt før du drar hjemmefra, gjerne noe fiberrikt som grovt knekkebrød med mager leverpostei og et par gulrøtter og et par glass vann. Da fungerer magen bedre selv etter litt tyngre selskapsmat. Bestem deg for hvor mye du skal spise når du er på julebord og selskap. Selv om maten er god blir den ikke dobbelt så god om du spiser dobbelt så mye! Tygg sakte. Da øker du nytelsen, får bedre fordøyelse og blir fortere mett. Selv etter et eneste fett måltid øker fettstoffnivået i blodet så mye at det kan sees med det blotte øye. Ditt hjerte - og karsystem takker og bukker hver gang du velger fisk, vilt eller fugl i stedet for feit ribbe, pølse og medister. Forsyn deg med mindre fra buffeer. De fleste forsyner seg med for mye og fortsetter å spise lenge etter at de er mette. Gå heller en ekstra runde om det ble for lite. Fyll på med de sunneste rettene som sild, laks, roastbeef og kalkun. Ta heller mindre av

pølse, ribbe og medisterkaker. Poteter inneholder mye mindre kalorier enn ribbe, men med nok feit saus er gevinsten borte. Spar på sausen. Du er ikke nødt til å ta akevitten i én eneste slurk. Nipp til glasset og nyt smaken. En akevitt i et vanlig lite drammeglass bør gi minst 5-6 slurker før det er tømt. Alkohol inneholder mye kalorier. Drikk vann for å slukke tørsten og alkoholholdige drikkene for smakens skyld. For å slippe å ty til fastfood i julestria, kan det være lurt å forberede fryseren. Fyll på med porsjonspakninger av ferdigkokt naturris, hjemme­ laget grønnsakssuppe, hjemmegrillet kylling i porsjonspakninger, laksefileter og annen mat som er sunn, men rask å tilberede. Finn nye tradisjoner! I gamle dager da livet var fysisk hardt og maten skral var drømmen å sitte helt i ro og spise fetest mulig mat. I dag er hverdagen stillesittende og vi kan spise hva vi vil når vi vil. Det går an å introdusere nye markeringer og nye mat­retter. Selv om det er koselig å spise ribbe på julaften, kan de andre dagene varieres med deilige fiskeretter, mer frisk frukt, sunne nøtter og koselige turer med familie eller venner. Treningssentrene holder åpent hele julen. Bruk dem! Da vet du at du starter det nye året med masse overskudd! Samhold gir styrke. Finn en ”medsammen­ svoren”! Det er sikkert noen du kjenner som også kunne tenke seg å feire både jul og nyttår uten å måtte slepe seg dorsk og tung inn i det nye året. Legg en plan med plass til både jubalong, god mat, trim og frisk luft.  Husk at litt trim er mye mer enn ingen trim! Ikke slurv med frokost. Selv på fridager er det best å starte dagen med en vanlig sunn frokost som inkluderer grovt brød/korn, sunt pålegg/egg, grønnsaksknask og vitamintilskudd. Finansfokus 8-2008


PENSJON

Påvirker finanskrisen din pensjon? Pensjonsreformen er utsatt til 2011. De som tar ut AFP før dette, kan ikke tjene mer enn 15 000 kroner uten å få kutt i AFP-pensjonen.

Tor M. Nordvold – er nestleder i Finansforbundet i DnB NOR.

I ettertid er det enkelt å stille spørsmål om argumentene som ble brukt for innskudds­ pensjon og høy avkastning, stemmer med dagens virkelighet. Det ble fortalt at den fremtidige høye avkastningen skulle gå til den ansatte, og dermed gi en bedre pensjon enn det en ytelsespensjon ville gi. Videre ble det brukt prognoser for avkastning som i hvert fall ikke stemmer med dagens virkelighet. Vi pekte da også på at prognosene for avkastning var urimelig høye. Det som nå er å håpe på, er at de fleste har lang tid igjen til pensjonsal­ der og at det ikke er tatt for stor risiko med aksjeandelen noe som kan ha ført til store forventninger om god avkastning. Er du av de heldige som har en ytelsesbasert pensjon, vil finanskrisen ikke påvirke din pensjon. Har du en innskuddspensjon vil endringene i aksjemarkedet og de øvrige plasseringsmulig­ hetene, påvirke utviklingen av pensjonen din. Det er nå den enkelte får erfare om de valg som ble gjort av arbeidsgiver, eller av den enkelte selv med hensyn til risiko for plassering av innskuddet, var riktig. Det er vel ingen som i disse tider vil kunne si at avkast­ ningen for inneværende år blir god. Forhå­

pentligvis er det ikke alt for lenge til finans­ krisen går over, slik at pengemarkedene begynner å virke normalt igjen. Det vil medvirke til at man får en tilfredsstillende pensjon når man har bruk for den. De bedrifter som så langt bare har vurdert en overgang til innskuddspensjon, må ta dette opp med de tillitsvalgte på nytt. Finanskrisen har vist oss at det er nye momenter som det bør tas hensyn til, ikke minst i forhold til investeringsstrategier. Jeg hører at det er noen som på bakgrunn av finanskrisen må effektivisere og redusere sine kostnader betydelig. Dette kan bety at enkelte bedrifter må nedbemanne, og det kan føre til at bedriften tilbyr de eldste å gå av med AFP, med eller uten gavepensjon, eller med førtidspensjon. Den enkelte som får disse tilbud/valg, må huske på å få med pensjonsopptjeningen i den ordinære pensjonsforsikringen frem til 67 år, eller få en tilsvarende garanti om at de ikke skal tape pensjon ved å gå av tidligere. I tillegg må det huskes på at pensjonsrefor­ men er utsatt ett år til 2011, og at alle som nå pensjoneres med AFP ikke har anledning til å tjene mer enn 15 000 kroner uten at AFP-utbetalingen reduseres.

(foto: Dag Ivarsøy)

Finansfokus 8-2008

15


ARBEIDSRETT

16

Lokal lønnsutvikling under foreldrepermisjonen Dersom en ansatt som har vært i foreldrepermisjon blir ­hengende etter lønnsmessig, og dette skyldes foreldre­ permisjonen, vil det kunne være i strid med likestillingsloven om denne forskjellen ikke jevnes ut over tid.

Gro Kvammen er jurist i Finans­ forbundets sekretariat.. (foto: Jarle Nyttingnes)

16

40 prosent av lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i privat sektor kan føres tilbake til det å få barn. Dette kommer fram i en rapport og funnet blir bekreftet av Likestillings- og diskriminerings­ ombudet. På sekretariatet i Finansforbundet får vi mange henvendelser knyttet til lønn under foreldre­ permisjon. Dessverre viser det seg at mange av v��re medlemmer sitter på dårlig erfaring, og har blitt holdt helt utenfor den årlige lokale lønns­ vurderingen. Et sentralt spørsmål er hvilke rettigheter en arbeidstaker i foreldre­ permisjon har til å bli vurdert i forhold til den lokale lønnstildelingen. I Hovedavtalen § 14 nr. 5 er det avtalt at ”bedriften skal foreta en årlig gjennomgang av de ansattes lønnsforhold for å vurdere eventuelle personlige tillegg for ansatte lønnet til og med lønnstrinn 68”. Et viktig poeng er at ansettelsesforholdet består i permi­ sjonstiden, og at den ansatte i foreldrepermisjon derfor har de samme rettigheter som de øvrige ansatte i bedriften. I Sentralavtalens felleserklæring om lønn understrekes dette: ”Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsvurderingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon”. Vurderingen skal skje ut fra de samme kriterier som de øvrige ansatte. Selve gjennomføringen av lønnssamtalen og kriteriene det skal legges vekt på er regulert i Hovedavtalen § 14 nr. 5, og er dessuten ofte utdypet i den lokale bedriftsavtalen.

Likestillingsloven § 3 nr. 2 blir også brukt til å fastslå retten for en ansatt i foreldrepermisjon til å bli tatt med i de samme lønnsvurderingene som de øvrige ansatte. Her sies det at det ikke er anledning til å sette en ”kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært i på grunn av graviditet eller fødsel….”. Bestemmelsen gir derfor også ­hjemmel for at tillegget som eventuelt gis skal gjelde fra det samme tidspunktet som for de øvrige ansatte, og ikke fra det tidspunktet den ansatte er tilbake fra permisjonen. Dersom det viser seg at en ansatt som har vært i foreldrepermisjon blir hengende etter lønnsmessig, og dette skyldes foreldrepermisjonen, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet at det vil kunne være i strid med likestillingsloven om denne forskjellen ikke jevnes ut over tid . Den tillitsvalgte i bedriften har rett på en årlig oversikt over lønnsforholdene for medlemmer av Finans­ forbundet som er lønnet etter regulativet, jf. HA § 14 nr 5. For de øvrige ansatte skal det utar­ beides en anonymisert lønnsstatistikk. På den måten kan det føres kontroll på om en ansatt som har vært ute i foreldrepermisjon blir hengende etter lønnsmessig. Denne gjennomgangen har vist at det flere steder i lov- og avtaleverket er regulert at en arbeidstaker i foreldrepermisjon har krav på å være med i lønnsutviklingen som skjer lokalt i den enkelte bedrift. La oss håpe at teori og praksis vil gå bedre overens i fremtiden.

Finansfokus 8-2008


aktuelt

Konsernledelsen i EDB Business Partner ASA kutter sin lønn med fem prosent og all bonus i 2009, mens de ansatte får lavere overtids- og beredskapstillegg. Det ble resultatet av 10 uker med svært tøffe lønnsforhandlinger i EDB.

Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Tøffe tak i EDB Tøffe tak: – I de 10 årene jeg har vært tillitsvalgt, har jeg aldri vært med på tøffere Finansfokus 8-2008 forhandlinger, sier hovedtillitsvalgt Jonny Andersen i Finansforbundet i EDB.

– I de 10 årene jeg har vært tillitsvalgt, har jeg aldri vært med på tøffere forhandlinger. Uten ledelsens bidrag ville vi ikke oppnådd enighet om noen ny tariffavtale. Vi ansatte har også bidratt med lavere overtidsgodtgjørelse og beredskapstillegg, sier hovedtillitsvalgt Jonny Andersen i Finansforbundet i EDB. Bakgrunnen for de tøffe tarifforhandlingene var at ledelsen i EDB i fjor valgte å skifte arbeidsgiver­ forening fra Spekter til NHO. Da dette ble bestemt, ble alle de seks særavtalene i selskapet sagt opp. Dermed ble alle opparbeidede rettig­ heter som lønn, arbeidstid, pensjon og kompensa­ sjon lagt på forhandlingsbordet. – Fra første dag i forhandlingene var ledelsen veldig tydelig på at de ville spare penger gjennom en reforhandling av våre særavtaler. Derfor ble det stilt knallharde krav til oss, men vi stilte selvsagt også krav tilbake. Selv om vi går inn i mer usikre tider, kan vi tross alt se tilbake på meget gode resultater i selskapet.

Inntil 20 millioner Det som var tøffest for de ansatte å akseptere i lønnsforhandlingene var ledelsens krav om kraftig kutt i beredskapstillegget. Mange ansatte i EDB kunne få en reduksjon i dagens beredskapstillegg på opp mot 50 000 kroner i året for å kunne stille opp når noe skjer. Her ville ledelsen i selskapet spare opp mot 20 millioner kroner. – Vi fikk forhandlet frem en avtale som gir ansatte med beredskapstillegg en kompensasjon i lønn for den reduksjonen som nå skjer i bered­ skapstillegget. Dette er vanskelig å forklare detaljert, men poenget er at de av våre ansatte som har beredskapstillegg i dag ikke vil komme 17


aktuelt

18

vesentlig dårligere ut enn tidligere, forteller Jonny Andersen. Et viktig poeng for de tillitsvalgte var også at det lønnstillegget som den ansatte får etter reduksjonen i beredskapstillegget, blir pensjons­ givende inntekt. Dette mener de tillitsvalgte er en god avtale for dem som er omfattet av beredskapstillegget.

Halvert overtidstillegg Et annet punkt det var tøffe forhand­ linger om var overtidsbetalingen i EDB. I dag har ansatte som har arbeidet på helligdager i jul, påske og pinse fått et overtidstillegg på 200 prosent. Dette mente ledelsen var en konkurranseu­ lempe og krevde en sterk reduksjon av overtidstillegget. – Vi endte opp med et overtids­ tillegg på 100 prosent på disse helligdagene. Det må vi kunne leve med selv om vi naturlig nok ikke akkurat jubler for dette kuttet heller. For oss har det vært viktig å få en avtale der vi ivaretar flest mulig av våre opparbeid­ ede lønns- og arbeidsbetingelser. Det har vi lykkes med. Utover dette fikk de ansatte totalt tre prosent i lønnstillegg for 2008, mens snittet i IT-bransjen ligger på rundt fem prosent lønnstillegg. – Vi ser jo også at vårt selskap går inn i et mer urolig farvann, og da har vi aksep­tert en litt lavere lønnsvekst enn snittet i bransjen. Årets lønnsoppgjør betyr et gjennomsnittlig lønnstillegg på rundt 15 000 til de vel 2000 ansatte i sel­skapet. Det gir selskapet en ekstra lønnskostnad på ca 30 millioner kroner, og det mener vi er forsvarlig når vi ser på kuttene i andre godtgjørelser, sier Andersen.

Strid om pensjon Selv om de tillitsvalgte i EDB til slutt ble enige med ledelsen i årets lønnsforhand­ linger, ble det ikke oppnådd enighet når det gjelder forhandlingsrett på pensjon. En av særavtalene, som er inngått mellom de tillitsvalgte og ­ledelsen i 18

EDB-­ konsulenter fjernes I løpet av de neste 12 til 18 måned­ ene vil EDB Business Partner ASA fjerne mellom 300 - 500 innleide konsulenter. Det er trangere tider i IT-markedet som gjør at konsernsjef Endre Rangnes nå vil stramme inn på konsulentbruken i selskapet, skriver Dagens Næringsliv. Rangnes vil ikke utelukke beman­ ningskutt, men først og fremst er det konsulentene som må gå. Samtidig gjennomfører selskapet i disse dager en stor intern omstillingsprosess der rundt 300 ansatte blir omskolert til nye oppgaver i selskapet. – Disse omstillingene skaper uro i organisasjonen og de usikre tidene vi ser bidrar til å forsterke dette. Nå har vi tillitsvalgte fått forsikringer om at ingen vil bli sagt opp som følge av denne omstillingsprosessen. Det er ikke rart at dem som blir berørt føler usikkerhet om egen fremtid, sier hovedtillitsvalgt Jonny Andersen. Han råder de ansatte som blir berørt av omstillingen til å tenke seg nøye om hva de ønsker å arbeide med videre. Det er viktig å se på omstillingen som en mulighet og ikke

selskapet, gir de tillitsvalgte forhand­ lingsrett på alle endringer som skal skje i pensjonsavtalen til de ansatte. Det ønsker ikke ledelsen i EDB. – Dette har vært et viktig punkt for oss og vi ønsker fortsatt sterk innflytelse på hvordan pensjonsbetingel­ sene til våre ansatte fastsettes. Vi mener at denne særavtalen ikke kan sies opp nå midt i avtaleperioden, men

en trussel. Vær aktiv i prosessen og tenk på deg selv og dine interesser, er rådet han gir. – Det er først og fremst innenfor drift, bank og finans at omstillingene finner sted. De fleste steder der vi har virksomhet i Norge vil bli berørt, men flest vil bli berørt i Oslo, Bergen og Trondheim. EDB Business Partner har også betydelige virksomheter i Ukraina og India. Selskapet offshorer en del av arbeidsoppgavene til disse lavkost­ landene. Når arbeidsoppgaver flyttes fra EDB i Norge til datterselskaper i Ukraina og India blir det færre oppgaver for ansatte i Norge. Det er dette som er bakgrunnen for den omstillingsprosessen selskapet nå gjennomfører. Målet med prosessen er å gi de rundt 300 ansatte en ny kompetanse og en ny fremtid i EDB. Foreløpig er det ikke satt noe tidspunkt for når omstillings­ prosessen skal være avsluttet.

først reforhandles ved neste hoved­ oppgjør. Det er ikke ledelsen enig i og vi har derfor skrevet en protokoll for å dokumentere uenigheten. Sum a summarum er de tillitsvalgte i EDB rimelig fornøyd med utfallet av tarifforhandlingene, men de er mindre fornøyd med at ledelsen har gjennom­ ført store kutt både i overtidstilleggene og beredskapstillegget.  Finansfokus 8-2008


n e s i e r e r o Den st

Trondheim, Moskva, Sibir, Ulaan Bator i Mongolia og Beijing. Det er mange måter å reise på. Vi valgte den Transsibirske Jernbanen og fikk en opplevelse for livet. Ett av høydepunktene var Den forbudte by med sine vakre, rikt dekorerte hus, imponerende skulpturer og vanngraver for å sikre seg mot brann.

Finansfokus 8-2008

19


Yrende liv: På togstasjonene var det et yrende liv. På bildet er det mongolske kremmere som byr frem sine varer.

Tekst og foto: Vibeke Ulvin

Sibir

Vibeke Ulvin, Finansforbundets nestleder, tar oss med på tur med den transsibirske jernbane. – En slik tur krever planlegging, den er ikke vanskelig å gjennomføre og prisen er overkommelig. Jeg har hatt min livs opplevelse. Togturen har gitt mersmak. Verden rykker stadig nærmere, og jeg skal ut igjen på tur, sier hun til Finansfokus. Hun startet i Moskva og gikk sammen med sitt reisefølge ombord i den transsibirske jernbanen.

Første stopp er Irkutsk. Byen er en blanding av gammelt og nytt. Den har offisielt om lag 700 000 innbyg­ gere, uoffisielt rundt en million. Det er mange illegale innvandrere, de fleste fra Kina. Under oppholdet i Irkutsk tok vi båt til Bolshiye Koty. Vi opplevde et idyllisk stykke Sibir med tredekte åser, fjell og grønne enger. Vi følte oss satt minst 50 år tilbake i tid. Her bodde vi privat og husene var et kapittel for seg selv. Noen hus var nye og flotte og bygd i tre og mur, mens andre var

falleferdige. Enkelte manglet både vinduer og deler av veggen. Vi så frittgående høns, kyr og hester, noen gamle biler og motorsykler, og en eldgammel traktor som neppe kan startes igjen. På toget fra Irkutsk inn til Mongolia var vår kupé bebodd av en mongol, og overalt var det kartonger av salgsvarer. De mange kremmerne på toget smugler varer til Mongolia. Før grensen var det hektisk aktivitet for å gjemme sko, klær og elektriske artikler som ble solgt på perrongene både til togpassasjerer og lokalbefolkning.

Bolshiye Koty: Ett av turens mange høydepunkter var Bolshiye Koty, et lite sted ved Bajkalsjøen (Pearl of Siberia). Sjøen er verdens største ferskvannsreservoar og ca 66 mil lang. Vannet er helt klart og det sies at man kan se 40 meter ned. 20

Finansfokus 8-2008


På pub i Bolshiye Koty: Stedets eneste pub var en kiosk hvor de solgte øl, mineralvann, brus og litt matvarer inkl røkt fisk fisket i Bajkalsjøen. Der satt vi på trebenker ved et bord pyntet med fugleskitt, og det ble spilt diskomusikk og russisk musikk. Presenningen som dekket ”puben” var dekorert med fargerike lyspærer. Både lokalbefolkingen og turistene handlet og puben var stamplass for stedets kyr. Om det skyldtes gress eller øl, er vanskelig å si. De hadde i alle fall med seg horder av parasitter som klegg og andre innsekter.

Grensepasseringen mellom Russland og Mongolia tok fem timer på russisk og to timer på Mongolsk side.

Mongolia Mongolia er et fantastisk spennende land med sine milde, grønne åser. Det er karrig jord og mange magre dyr. På grunn av mye nedbør den siste tiden var det utrolig grønt over alt, men vannmangel er et stort problem i Mongolia. Vi besøkte en nomadefamilie og ble møtt av ca. ti småunger. En gutt på ca. 5–6 år var i ekstase. Han hadde fått et

tegneserieblad og spratt opp og ned av glede. Jeg har nok sett barn som har vært renere og penere kledd, men de hadde en utrolig glede og utstrå­ ling, noe man ikke ser ofte i vår del av verden. Vi ble invitert inn av bestemor og barnebarn og fikk servert te med melk og salt, noe som ikke passer våre ganer. Osten sto oppe på teltduken da vi kom og var ingen gourmetopp­ levelse. Det var heller ikke brødet, men den hjemmelagede yoghurten med sukker smakte utrolig godt. Hovedstaden i Mongolia, Ulaan Bator, har om lag én million inn­

byggere. Det var opptøyer og unntakstilstand like før vi kom og et helt kvartal var ødelagt av brann. Parlamentet i Ulaan Bator med statue av Djengis Kahn, tempelplassen og historisk museum med skjelletter fra dinosaur, var noe av det vi så. Et stort inntrykk gjorde en mongolsk strupesanger på et folkloreshow. Fantastisk vakkert. Den siste togetappen reiste vi med et mongolsk tog. Turen gikk vekselvis gjennom Gobiørkenen og frodigere landskap. En fantastisk togtur med kun én skuffelse. Den

Terelj nasjonalpark i Mongolia: Her er det mulig å ri på kameler, holde i en ørn eller besøke en bønneplass som er en ”varde” med et tøyplagg i en stang. Mongolerne går 5 ganger rundt den og ønsker seg noe. Her overnattet vi i en ger som er et mongolsk telt brukt av nomadene. Ger-campen lå 1600 meter over havet. Det er et fargesjokk å komme inn i teltene, kraftige farger, mye rødt, og rosemaling. Finansfokus 8-2008

21


Like før OL: På den kinesiske mur skulle OL markeres da vi var der, og den ble bekledd med banner med flagget til alle deltakerlandene. Muren er imponerende.

gikk alt for fort, så mine forvent­ ninger om tid til å kjede meg og lese mange bøker, ble ikke innfridd.

Kina Temperaturen i Beijing var rundt 30 grader, noen dager klart vær andre med smog. Kina bar preg av OL og fremsto nyvasket, skinnende og vakker. Tenk deg, vi har vært på Tian’an Men, den himmelske freds plass og i den forbudte by, storslått, vakkert og imponerende med de rikt utsmykkede bygningene både med utskjæringer og vakre bildemalinger. Den forbudte by har nesten ti tusen rom. Dersom du plasserer en nyfødt per dag i ett av rommene, så vil den eldste være rundt 26 år før alle rommene er tatt i bruk. De berømte kinesiske mingvasene er en gammel tradisjon, og vi fikk se

Trim i Beijing: Morgentrimmen i Tempel of Heaven kl 0600 var en opplevelse. Der trimmes både lunger og brystmuskler med høye rop, og i tillegg er det bøy og tøy til musikk. 22

produksjonen i en fabrikk hvor de støpes i kobber og dekoreres med kobbertråder, håndmales kunstferdig i vakre farger og brennes. Vi besøkte dr Tea og fikk en innføring i kinesisk te og hvordan den skal drikkes - det skal høres, hva de forskjellige tesortene var godt for og lignende. Det er utrolig hva tedrikking hjelper mot - både høyt blodtrykk og hjertetrøbbel. Selvsagt kan du også få bedre søvn, og en slankere linje.

Turen – www.penguintravel.dk var leveran­ dør av reisen. Den startet i Moskva, stoppet første gang i Irkutsk i Sibir, deretter Ulaan Bator i Mongolia og til slutt i Beijing. Vi hadde egen sjåfør og engelsktalende guide med oss på alle utfluktene. Reiseselskapet ordnet med alt. Vi var borte i tre uker og prisen kom på omlag 25 000 kroner. I tillegg kommer lommepenger og noe mat som ikke var inkludert, oppsummerer Vibeke Ulvin. 

Beijing: Sommerpalasset ble bygd på 1700-tallet av Ming Dynastiet og er rikt utsmykket. Korridoren og Marmorbåten må oppleves. Båten ble bygget av The Dragon Queen til stor forargelse for innbyggerne, da de mente det var vanvidd å bruke så mye penger på en båt i marmor i stedet for båter som kunne brukes som krigsmateriale. Finansfokus 8-2008


LOKALT

Langt fra målet, men … DnB NOR-konsernet er én av fire bedrifter Finansforbundet sentralt prioriterer i forhold til verving. Tekst og foto: Bjørg Buvik

Klar til dyst: Her er gjengen som skal motivere til økt verveinnsats. Gutta (fra v.): Tor Nordvold, Per Åge Sørby, Tore Müller Andresen, Sven-Kåre Mikkelsen, Bjørn Davidsen og Sverre Finstad. Jentene: Bjørg D. Karlstad, Grete F. Vinje og Mona Ombustvedt.

– På årsmøtet for tillitsvalgte i DnB NOR-konsernet i mars i år lovet vi forbundsleder Jorunn Berland at vi skulle verve 677 medlemmer innen utgangen av 2008. Per i dag har vi vervet 362, så vi er langt fra målet, sier Tor Nordvold, nestleder i konsern­ tillitsutvalget i DnB NOR. På høstens konserntillitsvalgtkonferanse i DnB NOR oppfordrer Tor Nordvold tillitsvalgte til å melde seg til en ekstra verveinnsats. – Vi trenger ytterligere seks personer fra denne konsernkonferansen som kan engasjere seg. Rekk opp hånden, oppfordrer han. ”Kor e’ alle hendene?”, spør forbunds­ leder Jorunn Berland fra bakerste benk da hun kun registrerer tre løftede hender. – Ingen forlater denne sal før vi får med oss tre til, ble det sagt. Det tok ikke alt for lang tid før de tre siste var på plass. Det er en måned igjen av året, så muligheten til å nå målet er til stede. En sentral vervekampanje går av stabelen i desember, den kan bli en fin drahjelp. Gå inn på www.finansforbundet.no og sjekk vervepremiebordet. Nye brosjyrer: Finansforbundet har utarbeidet tre nye brosjyrer i høst: ”Hvorfor bli medlem”, ”Medlemmer sparer penger” og ”Finansurolig?” – Bruk dem, oppfordrer Tor Nordvold. Finansfokus 8-2008

Til topps i Himalaya To tøffe medlemmer fra Bergen - Gunn Haugen og Elin Gjerland i CSC Solutions Norge AS deltok på klatretur i Himalaya høsten 2007. På Finanscafé i Bergen fortalte de historien om den spektakulære turen.

God hjelp: Gunn Haugen og Elin Gjerland fikk god hjelp av en sherpa. (fotos: privat) Målet for turen var det 6812 meter høye fjellet Ama Dablam i Himalaya. Klatreteknisk er det like vanskelig som Mount Everest. Gunn og Elin deltok i en norsk gruppe som etter et års planlegging kunne starte klatreturen i Lukla på 2700 meter over havet. Dette er utgangspunktet for alle ekspedisjo­ ner inn Kumbu-dalen og videre til Mount Everest-området. Etter 5 – 6 dagers trekking var gruppen framme i Ama Dablam basecamp på 4700 meter over havet. Mesteparten av utstyret frem til basecamp ble fraktet på yakokser. Turen fra Lukla til basecamp ga deltagerne en gradvis tilvenning til høyden. Det ble etablert ytterligere to camper høyt oppe på fjellet. Sherpaer hjalp med bæring og utlegging av tau. Etter en siste strabasiøs og utrolig tung klatretur med nysnø og minus 15 grader nådde de toppen på Ama Dablam. Utsikten til Mount Everest og de andre fjellene var fantastisk. Imponerende innsats av to spreke damer!

Verdens vakreste: Ama Dablam er av mange ansett som verdens vakreste fjell.

23


aktuelt

24 Strengere

krav til rådgiverne

– Finansielle rådgiverne har et strengt profesjonsansvar. Etter at vi fikk MiFID-regelverket i fjor høst, er kravene blitt strengere. Men har vi fått en bedre kundebeskyttelse? spør Dag Jørgen Hveem, studierektor ved BI. Tekst og foto: Bjørg Buvik

Det er Kredittilsynet som skal håndheve reglene. – Hvis det skjer misbruk av makt, får nok banken og rådgiveren en skrape fra Kredittilsynet, men det er fattig­ mannstrøst for kunden, sier Dag Jørgen Hveem. Han understreker at det er Bankklagenemnda som avgjør innklagede saker fra misfornøyde kunder. – Nemnda uttaler alt for ofte at kunden må da forstå at banken også driver salg. Det resonnementet holder ikke lenger. En bilselger kaller seg da ikke en bilrådgiver. Og ingen har vel heller hørt om en støvsugerrådgiver, spør han retorisk. Det stilles strenge krav til en finansiell rådgiver. Hveem hevder at Bankklagenemnda har lagt for liten vekt på kvaliteten av selve rådet som gis. – Nemnda har konsentrert seg om saksbehandling­en, og det er feil. Den må vurdere kvaliteten på rådet som blir gitt, og jeg forventer at nemnda justerer kursen.

Hvor egnet er kunden? Autorisasjonsordningen som innføres i 2009 innebærer blant annet at det skal foretas en egnethetstest for ikke-profesjonelle kunder. Banken skal innhente nødvendige opplysninger om kundens kunnskap og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet samt kundens finansielle situasjon og investeringsmål. – Dette skal sette rådgiveren i stand til å anbefale det finansielle instrumentet som ”egner seg” for vedkommende. Mange rådgivere vil nok si at dette har jeg gjort hele tiden. Men jeg har nå aldri hørt en rådgiver si at i dag har jeg gitt råd som ”ikke egner seg”. Men det har skjedd mer enn en gang, konstaterer Hveem og minner om at kundene bruker finansielle rådgivere der de selv ikke strekker til. 

Større forventninger: – Det kan neppe være tvil om at kundens berettigede forventninger etter MiFID er blitt høyere, og at det har skjedd en viss ­forskyvning i rollefordelingen mellom bank og kunde, sier Dag Jørgen Hveem, studierektor ved BI. 24

Finansfokus 8-2008


Kredittilsynet foreslår ­lydopptak Tilsynet foreslår endringer i regelverket om lydopptak. Endringene medfører at alle ­telefonsamtaler i tilknytning til investeringsrådgivning skal tapes/dokumenteres.

Tekst og foto: Bjørg Buvik

– Jeg anser lydopptak som viktig for oppfølging og kontroll av reglene som skal sikre beskyttelse av kunden. Dette er viktig både for Kredittilsynet og bedriftenes ledelse. Jeg mener også at dette vil få en preventiv effekt slik at foretakene i større grad etterlever regelverket. Forslaget er kontroversielt, men målet er å ivareta kundens interesser, sier Eirik Bunæs, avdelings­ direktør i Kredittilsynet. De aller fleste kundene er ikke­profesjonelle. Folk har hatt mer penger til rådighet og det har vært en økende interesse for individuelle valg. Det har også vært en økt risikovillighet hos kundene. Kredittilsynet har erfart at mange av foretakene som yter investeringsrådgivning, har fokusert på omsetning og egen fortjeneste og ikke først og fremst ivaretatt kundens interesser. – Enkelte rådgivere har vært overivrige. Lånefinansierte produkter har gått alt for langt, noe Kredittilsynet også har slått ned på. Medieinteressen har vært høy, og det ser Kredittilsynet på som positivt. Kritiske blikk på produkter og aktører er til god hjelp for oss i vårt arbeid, konstaterer tilsynsdirektøren. Erfaringene fra før MiFID trådte i kraft, har også vist at det har vært til Finansfokus 8-2008

Ivareta kundene: – Det er åpenbart at enkelte kunder ikke kan forstå kompliserte produkter eller krav til risiko­ spredning, men de har en berettiget forventning om at deres interesser blir ivaretatt, sier Eirik Bunæs, avdelingsdirektør i Kredittilsynet. dels aggressivt salg av kompliserte finansielle produkter. Dette gjelder i stor utstrekning sammensatte og lånefinansierte produkter. Krav til lydopptak er ikke en del av EØS-forpliktelsene, så norske myndig­

heter står derfor fritt til å utforme regler om dette. Forslaget til endring i verdipapirfor­ skriftene om lydopptak er ute til høring med frist 19. desember 2008. 

25


aktuelt

Neste år starter autoriseringen av finansielle rådgivere som gir personlig veiledning og anbefalinger til ikke-profesjonelle kunder i personmarkedet.

26 Rådgiverne opp til eksamen Tekst: Bjørg Buvik

Organiseringen av rådgivningsarbeidet varierer mellom finansbedriftene, så det er opp til den enkelte bedrift å avgjøre hvilke medarbeidere som skal autorise­ res. Både finansielle rådgivere og de ledere som har faglig oppfølgingsansvar for disse rådgiverne, skal autoriseres. Autorisasjonsprøven består av to deler: én kunnskapsprøve og én praktisk prøve. Kunnskapsprøven arrangeres på sentralt hold. Ferdighetsprøven arrangeres av den enkelte bedrift.

Kunnskapsprøven I kunnskapsprøven skal rådgiverne dokumentere sine kunnskaper innenfor

personlig økonomi, makroøkonomi og porteføljesammensetning. Det blir også lagt vekt på holdninger og etikk i råd­givningsprosessen. Prøven er en elektronisk flervalgs­ test bestående av litt over 100 spørsmål. Det vil bli tilbudt en pretest som gjør det mulig for kandidaten å kartlegge eget kunnskapsnivå slik at han/hun kan forberede seg til prøven.

Den praktiske prøven Den praktiske prøven er todelt. Det dreier seg om et rollespill med utgangspunkt i et case og i tillegg en samtale om et etisk dilemma. Det skal dokumenteres at rådgiveren mestrer finansiell rådgivning i praksis og at han/ hun har tilstrekkelig bevissthet om etiske dilemmaer.

En million i støtte

Bedriftene skal betale en årlig avgift som er gradert ut fra størrelse og om bedriften er medlem eller ikke i en av foreningene/organisasjonene som står bak ordningen. I tillegg betales det et autorisasjonsgebyr per kandidat som gjennomfører autorisasjonen.

Finansmarkedsfondet

Autorisasjonsordningen har fått en million kroner fra Finansmarkedsfondet som blant annet gir støtte til tiltak som gir bedre kunnskap om hvordan finansmarkedene fungerer og bidrar til økt etisk bevissthet. Rådgiver Morten Staude i Finansmarkedsfondet sier at fondets styre legger vekt på at prosjektene som støttes, skal ha praktisk nytteverdi. – Når det gjelder autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere la styret i tillegg vekt på at prosjektet er et viktig og tidsriktig initiativ. Styret var også opptatt av de faglige føringene knyttet etiske dilemmaer, forteller Staude. Han har tro på at støtten fra Finansmarkedsfondet kan bidra til faglig kvalitet og muliggjør et utvidet samarbeid med relevante fagmiljøer.

26

Det er konstruert 30 cases. Innholdet varierer ut fra at kundenes livssituasjon, alder og formue. Den enkelte bedrift velger de oppgavene som har relevans for bedriftens kundemasse. Til hvert av de 30 casene hører det et etisk dilemma som kandidaten skal drøfte. Det skal være to sensorer, og disse har noe ulike roller. Den ene skal blant annet være kunde i rollespillet. Den andre skal ha det avgjørende ordet og skal være uavhengig i den forstand at vedkommende ikke skal ha relasjoner til kandidaten.

Krav For å få tittelen autorisert finansiell rådgiver må man ha bestått begge prøvene og i tillegg ha ett års relevant yrkeserfaring. Nyansatte vil også kunne jobbe med finansiell rådgivning, men da under faglig veiledning det første året.

Overgangsordning De fleste finansielle rådgivere er i dag sertifisert i egen bedrift, men må nå autoriseres etter den nasjonale ordningen. De må ha avlagt prøvene senest to år etter at ordningen er etablert. Utdannelse blir ivaretatt av internskoler, allianser og eksterne leverandører - i hovedsak BI og Spama. Alle aktører vil tilpasse de eksisterende undervisningstilbudene til autorisasjonsordningens krav. Autorisasjonsordningen kommer ikke til å tilby undervisningsopplegg i egen regi.  Finansfokus 8-2008


finans-nm

I Finans-NM i orientering som ble arrangert i Bergen i høst, var det Skandiabanken som vant Finansforbundets rekrutteringspokal. Denne var satt opp som en premie til den institusjon som rekrutterte flest nye løpere til dette arrangementet.

Skandiabanken best til å rekruttere o-løpere Tekst og foto: Arne Dag Myking

Bergen: Det var Karen-Marie Clementsen Kayser som mobiliserte sine kolleger til å komme seg ut i terrenget med kart og kompass. – Det hele begynte med at det var litt kjedelig å være eneste representant fra Skandiabanken som deltok i de ukentlige bedriftsorienteringsløpene her i Bergen. Jeg var overbevist om at det måtte være mange flere i Skandia­ banken som syns dette var gøy. Karen gikk dermed i gang med å snakke med sine kolleger, og hun sørget for å få ut informasjon på bedriftens intranett om muligheten for å være med. – Jeg la vekt på at dette passet for alle uansett alder, kjønn, sprinter eller turgåer.

Konkurranselisten legger man selv: noen vil til topps, andre vil bare slå sin kollega, eller i hvert fall ikke komme nederst på resultatlisten. Jeg fokuserte også på den flotte muligheten med å komme rundt i ulike turterreng i hele Bergens-området. – Det viste seg ganske fort at jeg likevel ikke var den eneste o-løperen i Skandiabanken. En av konsulentene våre, Jon Kåre Hansen, løp også. Han tilbød seg å holde nybegynnerkurs. Sammen har vi kjørt minikurs før løp der vi har hatt nye med. I tillegg har vi tilbudt oss å gå sammen med de nye deltakerne på det første løpet deres. – Etter hvert som vi er blitt flere, sprer dette seg av seg selv. Nå har vi løpere med fra store deler av ­Skandiabanken, og dette er gøy. Været er ofte veldig bra om onsdagene, men

det hender det regner. Etter at noen gjennomførte sin første orienteringstur i øsende regnvær, var jeg sikker på at disse ikke ble med flere ganger. Jeg tok heldigvis feil. Dette var jo bare gøy, uansett vær! – Med bakgrunn i at vi de to siste årene er blitt flere og flere i ­Skandiabanken som deltar i de ukentlige bedriftsorienteringsløpene, måtte vi melde oss på til Finans-NM i oriente­ ring. Og spesielt siden det skulle arrangeres på Fløyen i Bergen. Her var det ikke vanskelig å få Skandiabankerne med. Vi satte oss som mål å ha det gøy, og selvsagt finne alle postene. Vi stilte med 12 deltakere i individuelt og stafettlag (damelag, herrelag og en deltaker på mixed lag sammen CSC og Gard Forsikring). Tilbakemeldingen er at dette var gøy. Vi stiller igjen til neste år i Hamar-området. 

Glade vinnere: Karen-Marie Clementsen Kayser fra Skandiabanken holder Finansforbundets rekrutteringspokal på banketten til Finans-NM i orientering i Bergen. Finansfokus 8-2008

27


GJESTESKRIBENT

28 Trygge mennesker våger å si:

’’JEG TAR FEIL’’

Tekst: Anne Grethe Solberg Foto: Morten Brakestad

Anne Grethe Solberg, sosiolog, Handelshøyskolen BI. Hun er også fag­ ansvarlig konsulent i FUTURA-programmet.

28

I de årene jeg har jobbet med leder­ utvikling av kvinner og menn, har det slått meg at de som evner å si at de tar feil, er de som virker mest trygge og sikre på seg selv. De har både selvres­ pekt og selvtillit. Samtidig ser jeg at de som strever med å innrømme feil eller å si at andre mennesker faktisk har rett, fremstår som arrogante, skeptiske og utrygge. Med andre ord ligger det styrke i å akseptere egne feil. Det å jobbe på en arbeidsplass med kolleger, sjefer og underordnede, stiller krav til samspill og samarbeid. Det å være profesjonell medarbeider, tenker jeg, innebærer at en lytter og tilpasser seg andre, samtidig med at en står opp for seg selv og egne synspunkter. Dette dilemmaet representerer for mange en evig frykt for å vise at de ikke er feilfrie. Noe så slitsomt. Selv har jeg etter hvert gjort dette til en sport. Jeg trives godt med å fremstå som den dyktige-fikser-alt-oghar-alltid-rett-dama, men har de siste årene gjort en ny oppdagelse. Når jeg innrømmer feil, blir jeg ikke sett på som noe mindre dyktig eller mindre kompetent - tvert i mot. Plutselig åpner det seg en dialog som fører begge parter mye lenger og nærmere en løsning enn om begge bare hardnakket forsvarer sine synspunkter. Jeg merker ikke minst dette når jeg som konsulent holder innlegg i grupper og inviterer til

diskusjon etterpå. Enkelte kan være i sterk opposisjon mot det jeg har sagt og er nokså krasse i sin motargumenta­ sjon. Tidligere var jeg veldig rask med å påstå at jeg hadde rett og at det var riktig som jeg sa fordi at... Jeg virvlet meg inn i lange håpløse og tullete resonnementer og etterlot forsamlingen et dårlig inntrykk av både min kompe­ tanse og personlighet. Etter hvert har jeg oppdaget at når jeg klarer å si: ”Dette må jeg tenke mer på” eller at ”Det var et godt poeng, jeg tar feil og du har rett”, snur den ampre stemnin­ gen seg. Jeg får åpnet opp og tilført mine egne teorier og betraktninger nye perspektiver. Jeg opplever til stadighet at jeg gjennom denne typen dialog, blir betydelig mer nyansert og tryggere på mine egne budskap. Det er helt utrolig hvor lite rom det er for å ta feil i dagens arbeidsliv. Beslutninger som tas og strategier som legges, skal være riktige ved første forsøk. Men det å feile er den største kilden til læring vi har. Organisasjons­ kulturer som gir rom for å feile, stiller ofte større krav til læring på bakgrunn av feiling. Det innebærer at de er endringsdyktige og tilpasningsorienterte organisasjoner. Skal du lære av feilene dine, betinger det at du tenker gjennom hva som førte til at du tok feil, hva du har lært av det, og hva du faktisk kan gjøre ved Finansfokus 8-2008


neste korsvei for å handle riktigere. Dette gjør at du kan ufarliggjøre det å ta feil overfor deg selv. Det er normalt å ta feil. Alle mennesker tar feil. Jeg tar feil. Du tar feil. Vi gjør det ofte flere ganger per dag. Dessverre glemmer de fleste av oss hvor verdifullt og utviklende det er å ta i mot feilmeldinger og deretter korrigere seg selv. Det beste ved å ta feil er at det blir lettere og mer legitimt å kunne både gi og ta tilbake­ meldinger. Det er alltid trist å oppleve relasjoner der ingen av partene innrømmer feil, men likevel bare hakkende påpeker feil hos andre. Det

skaper dårlig klima og atmosfære - også for alle dem som befinner seg i nærheten av hakkerne. Jeg tror jeg er bedre som menneske, som leder, som mor, som søster, som venn og som kjæreste når jeg innser egne feil. Det å tilpasse seg og lytte, vise andre respekt gjennom å tåle å få korrigeringer og ville forandre seg, er avgjørende for å oppnå gode relasjoner til andre. Vi som lever i dag, er så selvopptatte, selvstendige og selvdyr­ kende at det går over stokk og stein. Jeg har oppdaget at når jeg innrømmer feil, mister jeg aldeles ikke meg selv

IKKE BLI EN LETTVEKTER

eller føler meg undertrykt. Det er helt motsatt. Jeg er hyggeligere, lettere å være sammen med og forholde seg til. Jeg aksepteres raskere, blir avslappet og mye tryggere på meg selv. Deilig følelse. Jeg kan derfor anbefale deg å bruke disse tre ordene: ”Jeg tar feil”. De er lettere å si enn du tror, spesielt etter at du har øvd deg noen ganger. De tar brodden av dårlig stemning og åpner opp for økt samspill og gjensidig respekt. Herved er du oppfordret og utfordret. Test ut de magiske ordene, så skal du se at noe fantastisk skjer. På dette punktet tar jeg ikke feil. 

BI Forsikring tilbyr verdifull kunnskap som gir deg den faglige tyngden du trenger og som kundene etterspør. Vi tilbyr kurs, autorisasjoner og spesialseminarer. Alle våre kurs gir studiepoeng. Nye kurs starter i februar, med påmeldingsfrist i desember. Mer informasjon og påmelding på www.bi.no/forsikring BI Forsikring Telefon 46 41 00 11 forsikring@bi.no www.bi.no/forsikring

TYNGDEN DU TRENGER

Finansfokus 6-2008

29


aktuelt

30 Etikk er ikke noe hokuspokus – Etikk blir først nyttig når den kommer ut i armer og bein, fastslår Erica Grunnevoll. Den lille damen viste sannheten i dette gjennom sitt forrykende og levende etikkforedrag hvor hun brukte både armer og bein samt resten av kroppen for å understreke sitt budskap.

Tekst og foto: Bjørg Buvik

Erica Grunnevoll er en liten kvinne med stor tyngde. Hun har teologisk embetseksamen og har arbeidet flere år som prest i den norske kirke. I sin prestetid fikk hun erfaring fra fengsel, forsvar, FN-styrkene og oljeplatt­ former. I dag er hun partner og seniorkonsulent i CoachTeam AS. I høst fikk tillitsvalgte fra avdelin­ gene Møre og Romsdal samt Sogn og Fjordane oppleve dette fyrverkeriet av en prest.

30

– Det finnes ingen oppskriftsbok på etikk. Etikk handler om skikk og bruk. Tro ikke at bare vi har et verdiregn­ skap, så er alt ok. Nei, livet er et valg mellom pest og kolera. Vi må alle velge, og etikk dreier seg ofte om dilemmaer i hverdagen: Hva bør jeg gjøre, hva kan jeg gjøre, hva skal jeg gjøre? Der er vi midt i kjernen av etikken. Og vi må hele tiden begrunne og legitimere våre valg. Vi må forholde oss til både den rasjonelle og den irrasjonelle sannhet. Det er i dette krysningspunktet at etikken og livet utspiller seg, forteller Erica Grunnevoll.

Skaff deg et liv – Med hendene dypt nede i saggebuk­ sene sa poden vår til sin far: ”Skaff deg et liv a’!” Det slo meg plutselig at dette var dypt tenkt. Et etisk imperativ, ordre­ formen. Vi ønsker alle et godt liv. Det viktigste er at vi utvikler en konstruktiv ansvarlighet i livet vårt, og at vi bruker den kunnskapen vi har med ansvarlighet. Tenk på DnB NOR: I det ene øyeblikket er det ok å selge statsobligasjoner, i det neste er det kanskje ikke like ok. Erica Grunnevoll har erfart at det er mye slitasje i næringen etter mange

omorganiseringer. – Når vi blir slitne skjer det noe med oss. Vi blir martyrer, sinte og nærtagende. Når ikke bedriften tar vare på meg, så blir motivasjonen min meget privat, sier hun med bakgrunn i at hun har vært inne i noen av våre bedrifter for konflikt­ løsning. – Og nå står dere med begge beina i finansuroen. Dere får høre at dere er griske, at kundene ikke kan stole på dere og at omdømmet svekkes. Hvordan skal vi ta vare på hverandre i denne situasjonen?

Hold hviledagen hellig – Veggen mellom jobb og arbeid er perforert. Hvor lenge kan jeg ha mange baller i luften uten at det så å si går i ball for meg? Og hun svarer som den presteutdannede hun er: Du må holde en hviledag hellig én dag i uken. Ellers kan du ta dem på løpende bånd på sykehuset. For å ’’rekreere’’ eller gjenskape noe nytt, trenges rekreasjon.

Alle gjør det Ikke lev etter VG-etikken: Bare mange nok gjør det, så er det greit nok. Det er en livsfarlig vei å gå, fastslår hun. – Du må våge å bevege deg i det normative: Hva bør, skal og kan du Finansfokus 8-2008


Bør, kan, skal: Etikk er praktisk handling etter vanlig skikk og bruk. Hva bør jeg gjøre, hva kan jeg gjøre, hva skal jeg gjøre? Dette må du tenke over, oppfordrer Erica Grunnevoll.

gjøre? Finn midtpunktet mellom dumdristighet og feighet, ikke grøftekjør, oppfordrer hun – Det er viktig å legitimere dine handlinger. Still deg selv spørsmål om hva motivet ditt er, men ikke se kun på motivet uansett hvor godt du vurderer det som. Du må sjekke om det finnes noe regelverk for handlingen din og kartlegge konsekvenser. Legitimer og begrunn dine valg.

Reiseregning og åtte timer – Etikken dreier seg ofte om dilem­ maer, fortsetter hun og gir eksempel fra en kollegas reiseregning. Hva gjør du når en kollega alltid får en bestemt reise til å vare noen minutter over åtte timer. Hver eneste gang, aldri under åtte timer. Du har gjort samme reisen selv, alltid i underkant av åtte timer. Bør, kan, skal du ta dette opp? Hva er konsekvensene for din kollega, for bedriften og for deg selv? – Bruk ansvarlighet til å vurdere egne handlinger. Bruk kunnskapen med ansvarlighet uansett motiv. Etikken kan være et praktisk verktøy i valgsitua­ sjoner hvor vi trenger rasjonelle begrunnelser. Ha etikken med deg i all din gjøren og laden, er hennes oppfordring.  Finansfokus 8-2008

31


tillitsvalgtkonferansene

I høst har tillitsvalgte diskutert dilemmaer blant annet i forhold til lønnstillegg og til ansettelser hvor det er interne søkere. Etikken tar utgangspunkt i at vi stiller krav som strekker seg utover de rent juridiske.

32

Dilemmaer og etikk Tekst og foto: Bjørg Buvik

32

Knut Bertil Øygard Gjensidige Nordmøre og Romsdal

Synnøve Flatjord Sparebanken Sogn og Fjordane

Jarle Nedrebø Fjaler Sparebank

– Det kan være mange hensyn å ta når jeg som tillitsvalgt står overfor et dilemma. Hvilke alternativer ser jeg og hvilke hensyn står mot hverandre? Jeg bestreber meg på å innhente mest mulig historikk og å vurdere det hele på et objektivt grunnlag. – Er det enklere å fatte en beslutning når et eventuelt valg står mellom et medlem og en uorganisert? – Hos oss er så å si alle medlemmer, så dette er ikke noe problem. Ved ansettelser hvor det er interne søkere, kan det reises kritikk. Da er det viktig å gi saklige og begrunnede svar på avgjørelsen. Selv om tillitsvalgte kommer med sine innspill, er det ledelsen som tar den endelige beslutning­en. Det samme gjelder når lønnspotten skal fordeles.

– Jeg er ganske ny som tillitsvalgt og ikke kommet opp i noen etiske dilemmaer i forhold til mitt verv. Men dilemmatreningen på tillitsvalgtkonfe­ ransen har vært bra. Det er nyttig for oss som tillitsvalgte å gjøre oss refleksjoner. Alt er ikke bare sort hvitt, det er en del gråsoner også og eksakte fasitsvar finnes ikke i alle sammenhen­ ger. – Er det et dilemma å være kunderådgiver med måltall? – Jeg har nok kjent litt på at det kan være et dilemma at kunden skal være i fokus samtidig som måltallene skal oppnås. Derfor er jeg meget tilfreds med at vi verken har personlige måltall eller provisjon, men at det er teamet som måles og at vi opererer med team-provisjon.

– Det er svært viktig å ha fokus på det etiske i forhold til kunderåd­ givningen. Spesielt i forhold til kampanjer er det viktig å ha etikken med oss. I kampanjer kan det i enkelte tilfeller bli råsalg for å oppnå målene og det er derfor av stor betydning at dette ikke går på bekostning av kundefokuset. – Tar ledelsen opp etiske spørsmål i forbindelse med salg og måltall? – Det er feil å si at ledelsen ikke tar dette opp. Hos oss er det opplest og vedtatt at kunden skal være i fremsetet. Men etiske spørsmål burde ganske sikkert vært lengre fremme i pannebrasken både hos ledelse og kunderådgivere og satt på agendaen langt oftere.

Finansfokus 8-2008


LØST & LEDIG

”I tider som dette er det viktig å huske at det alltid har vært tider som dette”. - Paul Harvey 1. Hva er hovedsaken i denne utgaven av Finansfokus? A: Finanskrisen B: Klimautfordringen C: Den store togreisen 2. Hvor mange medlemsfordeler har Finansforbundet? A: 13

B: 15 C: 20

3. Hvilken leder kutter lønnen i 2009? A: Hans Tore Bjerkaas B: Rune Bjerke C: Endre Rangnes 4. Hvilket nytt krav stilles til investeringsrådgivning? A: Skriftlig avtale B: Autorisert rådgiver C: Lydopptak av telefonsamtaler 5. Hvor mange nye medlemmer er vervet i DnB NOR hittil i år? A: 456 B: 654 C: 362

Morsomme skademeldinger:

(photos.com)

Jeg mente sidevinduet var rullet ned, men det var det ikke, hvilket jeg først konstaterte da jeg stakk hodet ut gjennom det. De reinsdyra som var i veien skal ikke være der, for der er det ikke noe reinbeite­ land. Så er det noen som har skyld her, så må det være samene, som eier dyra. Det falt naturlig for begge kjøretøyene å kjøre slik det ble gjort, men i ettertid kan en jo lure på hvor lurt det var.

Konkurranse: Lag teksten

Teksten til tegneseriestripen mangler. Nå får du muligheten til å være kreativ tekstforfatter. Finn en morsom tekst til de to tomme snakkeboblene som har med finanskrisen å gjøre. Send teksten på e-post til: tips@finansforbundet.no Det beste forslaget honoreres med 1000 kroner skattefritt og trykkes i Finansfokus nr. 0109. Frist for innsending er 10. januar 2009.

Svar: 1 B, 2 A, 3 C, 4 C, 5 C

RUNDSKRIV FRA STYRET

Finansfokus 8-2008

33


Hvorfor ikke kombinere ferien med litt bistandsarbeid? Da Ida Moldrem Aasheim i Glitnir Bank i Trondheim skulle på ferie til Zanzibar i Tanzania, ble tanken gjort om til handling. Hun oppsøkte et barnehjem med gaver hun hadde kjøpt og fått av kollegene i banken. Det ble et sterkt og gripende møte.

34

Små gaver, enorm glede Ny bukse: Reheme fra Bwejuu fikk ny bukse, mens lillebroren fikk en fotballdrakt.

barna som takk for bidraget vårt til lokalsamfunnet, sier Ida.

56 barn stormet inn

Rosa kjole: Lille Zuhura (ca. 2 år) fra landsbyen Nungwi ble veldig glad for den rosa kjolen og ponnien hun fikk fra Norge. (fotos: Privat)

– Jeg har alltid følt behov for å gi til dem som trenger det aller mest. Da jeg og min venninne skulle på ferie til Zanzi­ bar i Tanzania, var det derfor naturlig for meg å oppsøke et barnehjem. Nå hadde vi muligheten til å kombinere ferien med litt bistandsarbeid. Det var ikke mye vi gjorde, men gleden over det lille vi ga var, overraskende stor, forteller Ida Moldrem Aasheim. Før finanskrisen oppstod, reiste Ida og venninnen på tre ukers ferie til den kjente krydderøya Zanzibar. Kollegene i banken kjenner hennes brennende engasjement for dem som har lite og de ville gjerne være med å støtte hennes planer. De ga både penger og klær som Ida tok med på turen.

Stor svart hall – Da vi kom frem til Zanzibar, fikk vi kontakt med en lokal sjåfør som fortalte oss om et barnehjem i Stonetown, ca. to timer fra der vi bodde. Jeg så for meg et åpnet, lyst og 34

vennlig hjem for små barn, men forhåpningene falt raskt i grus. Barnehjemmet skulle vise seg å være en stor svart hall med vinduer som var spikret igjen. Det var ingen ting som var organisert på barnehjemmet. I starten var barna veldig skeptiske til de to jentene. Enkelte av dem mumlet ordet ”mzungu”, som betyr hviting. Det var tydelig at de ikke var vant til denne hudfargen. Verken bestyreren eller noen av de ansatte snakket engelsk. Derfor var det veldig vanskelig å kommunisere, men etter en del peking og tegnspråk forsto Ida og venninnen hva barna trengte aller mest. – Skolesaker var absolutt mangelvare, så vi dro til den lokale bokhandleren noen kvartaler unna. Det ble satt veldig stor pris på vårt initiativ, og bokhandle­ ren tok imot oss med åpne armer. Han organiserte sykkelskyss av blant annet 160 skriveblokker, 180 blyanter, viskelær, tusjer, penner, linjaler etc., samt én sjokolade til hver av de 56

Da hun og venninnen kom tilbake til barnehjemmet, ble det fort veldig kaotisk. Da døren ble åpnet, stormet det 56 barn inn, og hoppet bokstavelig talt på jentene. De mistet kontrollen, og til slutt måtte de bare kaste fra seg det de hadde kjøpt. Barna kom klatrende fra alle kanter og ville ikke slippe. Alle ville sitte på armen. Dette ble en veldig sterk opplevelse for Ida og hennes venninne. – Tenk at noen skulle bli så glade for en sjokolade og en blyant - eller var det noe annet de håpet på? Jeg ble oppgitt og fikk en følelse blandet av sympati, sinne og bitterhet. Jeg klarte ikke holde igjen tårene. Vi fant ut at vi måtte dra. Barna var hysteriske. Veien ut var veldig tøff. Ingen av barna ville slippe taket i oss, men det ble fort stille da ­bestyreren løftet håndflaten. Møtet med de fattige barna på barnehjemmet i Zanzibar ble en sterk opplevelse de aldri kommer til å glemme. De fikk på nært hold se hvor stort behov det er for bistand. Det har gitt de to jentene lyst til å gjøre mer for dem som har aller minst. En slik opplevelse gir et nytt perspektiv på livet og har gjort noe med dem som mennesker. Selv finanskrisen blir mindre alvorlig etter å ha opplevd fattigdom og nød på en slik måte.  Finansfokus 8-2008


Tekst: Gisle Salem

UTSYN

Oljen gjør nordmenn til verdens mest produktive

I en fersk arbeidsmarkedsundersøkelse fra ILO går det frem at norske arbeidstakere generer mest avkasting målt per time i verden tett etterfulgt av USA og Frankrike. Et skår i gleden er at tallene ikke tar høyde for at det er milliardinntektene fra olje- og gassutvinning, og høye priser på varer som gjør at Norge topper listen over arbeidstakeres utbytte per arbeidstime. Hver eneste arbeidstime som utføres i Norge, bidrar til en verdiskapning på 37,99 dollar (omlag 222 kroner). Amerikanske arbeidstakere inntar andreplassen med en verdiskapning per arbeidstime på 35,63 dollar. På tredjeplass finner vi Frankrike med 35,08 dollar. Sverige er på femteplass med 30,90 dollar per time og Finland er på tiendeplass med 29,21 dollar per time. (foto: Esso)

Livsfarlig å være tillitsvalgt i Colombia

UNI øker intensiteten på sitt arbeid i Colombia etter en bønn om hjelp fra fagorganisasjonene i landet. Colombia er landet hvor det er farligst å være tillitsvalgt med over 41 drepte fagforeningsaktive så langt i år. Dette er en økning fra 2007, og tariffavtalenes stilling svekkes ytterligere. UNI har lagt press mot påtalemyndighetene i Colombia for å få fortgang i oppklaring av drapet på de bankansattes fagforeningsleder, Leonias Gomez. Han ble likvidert i sitt eget hjem i mars 2008. (photos.com)

Stabil arbeidsledig­het i euro-området

Svekket norsk innskuddsgaranti?

EU er i ferd med endre direktiv om innskuddsgarantier, som kan svekke den norske innskuddsgarantiordningen. – Vi vil gjøre alt som står i vår makt for å forhindre dette, sier finansminister Kristin Halvorsen. EUs finansministere ser nå på et forslag fra EU-Kommisjonen. Ett av forslagene som ligger på bordet er å innføre full harmonisering av dekningsbeløpet på 100.000 euro (ca. kr. 850.000), fra 31. desember 2011. Den norske innskuddsgarantiordningen er i dag på 2 millioner kroner og vil rammes av en slik øvre grense. Finansfokus 8-2008

7,5 % av arbeidsstokken var registrert som arbeidsledige i september for de femten landene i euro-området. For hele EU var tallet 7 %. Spania (11,9 %) og Slovakia (10 %) hadde flest arbeidsledige mens Danmark (2,9 %) og Nederland (2,5 %) hadde de laveste tallene. På verdensbasis er over 195 millioner av arbeidsstokken registrert som helt arbeidsledige. Dette utgjør omtrent 6,3 % av den globale arbeidsstyrken i følge en ILO-rapport. Nivået har aldri vært høyere. Den globale finanskrisen kan øke arbeidsledigheten i verden med 20 millioner mennesker hevder ILO direktør Juan Somavia. (photos.com)

EU møter finanskrisen

President Barroso har lansert en plan for hvordan EU skal møte finanskrisen. Først og fremst skal planen hjelpe familier og

husholdninger ved å holde arbeidsløsheten lav, og støtte de som er blitt arbeidsledige. For det andre fremhevet Barroso viktigheten av å bedre samarbeidet internasjonalt og å skape solidaritet mellom medlems­ landene. (foto: EU)

35


FORBUNDSLEDEREN

2009 kommer til å by på mange utfordringer - både hva angår krise, miljø og klima. Vi er klare til å møte disse utfordringene.

36 Tenk miljø

FAKTA FINANSFORBUNDET er et fagforbund med 37 700 medlemmer ansatt i bank, forsikring, finansiering og IT. Forbundet er en dominerende aktør i finansnæringen og ivaretar medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og arbeidsmiljømessige interesser. Finansforbundet er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkesorganisa­sjonenes Sentral­forbund (YS), Nordiske Finansansattes Union (NFU) og Union Network International (UNI). Forbundets politiske prioriteringer: • Styrke - til å påvirke • Kompetanseheving - for fremtiden • Trygghet - gjennom alle endringer Finansforbundets visjon: Med grep om fremtiden. www.finansforbundet.no

36

Klima, miljø og bærekraftig utvikling er i dag en del av samfunnsagendaen. Mediene har økt fokus på området, og det er ikke lenger bare myndighetene og miljøorganisasjonene som er opptatt av dette. Bærekraftig utvikling er ikke lenger et spørsmål ene og alene for myndighetsorganer, men et spørsmål om deg og meg og vår atferd. Hva kan hver og en av oss bidra med for å redusere de menneskeskapte klimaendringene? Men skal en arbeidstakerorganisasjon bry seg om klima? Selvsagt skal vi det. Vår jobb er å bruke vår innflytelse på arbeidsplassene, men målet vårt må være todelt: Ta vare på miljøet og ta vare på arbeidstakerne i den omstillingen som vil komme som et resultat av miljøhensyn. Her må partene i arbeidslivet høres. Vi må være med å sette dagsorden for en bærekraftig utvikling og gjennomføre klimabesparende tiltak, samtidig som vi ivaretar arbeidstakernes interesser. Det viktigste dere som medlemmer og tillitsvalgte kan bidra med, er å ha kunnskap om hva som skal til for å minske belastningen på miljøet. Vær positive til tiltak for å redusere virksomhetenes utslipp. Vær aktive i forhold til å foreslå energibesparende tiltak. Husk at klimareduserende tiltak ofte er vinn-vinn relatert. Vi må ikke være redde for forandring; mange forandringer er til det bedre! Det provoserer meg når alle er positive til tiltak for å redusere belast­ ningen på miljøet ”så lenge det ikke krever at jeg må endre mine vaner”. Her er det viktig å ha med seg at de små skrittene også bringer oss fremover. Arbeidet med å gjøre Finansforbundet mer miljøvennlig er som en reise. Vi har allerede startet denne reisen. Arbeidet med å se på verdikjeden i et bærekraftig perspektiv, er et sentralt mål. Det startet med kjøp av klima­ kvoter for alle våre flyreiser. Nært forestående er miljøfyrtårnsertifisering av forbundets sekretariat. Jeg har et sterkt ønske for 2009 om at vi blir mer miljøbevisste i forhold til alle våre arrangementer. Vi må tenke gjennom hvor vi arrangerer våre aktiviteter. Kan tenkningen bære preg av at flest mulig skal reise så kort som mulig? Jeg vet at det er noen utfordringer knyttet til dette i det langstrakte landet vårt, men er det grunn nok til ikke å ta tak i problemstillingen? Dersom det finnes alternative reisemåter, er det kanskje ikke så vondt å velge den som har minst påvirkning på miljøet. Videre kan vi utfordre våre kurs- og konferansesteder om at de serverer kortreist mat. Jeg kan se for meg at det allerede nå er noen som reagerer. Skal vi ikke ha aktiviteter lenger i Finansforbundet? Selvsagt skal vi det, men jeg utfordrer oss alle til å tenke litt annerledes. Jeg ønsker alle medlemmer en riktig God Jul og et Godt Nytt År. 2009 kommer til å by på mange utfordringer - både hva angår krise og klima. Vi er klare til å møte disse utfordringene!

Finansfokus Finansfokus88-2008 -2008


INNBLIKK

250 000 kroner i stipendier Det skal deles ut 250 000 kroner i stipendier i 2009. Om lag halvparten av beløpet kommer til tildeling i januar 2009. Stipendievedtektene setter en øvre grense på 50 000 kroner per stipendiesøker. Det kan gis stipendier til medlemmer for yrkesrelatert videreutdanning samt at forbundet vil stimulere til studier av emner med interesse for Finansforbundet. Søknadsskjema for stipend er lagt ut på ­Finansforbundets nettsider. Søknadsfristen er 19. desember 2008.

(photos.com)

Velkommen til nye medlemmer

Samfunnsansvar og miljø

Hittil i år (per 20. november) har vi fått hele 2427 nye medlemmer. Det er 15 % mer enn for hele fjoråret.

Alle arrangementer i forbundets regi skal ta hensyn til miljøet. Les mer om ”green events” på side 12.

En annen gladmelding er at netto tilvekst av medlemmer er 729 hittil i år mot minus 181 i hele fjor. For oktober måned fikk vi 243 nye medlemmer, 10 mer enn samme måned i fjor. De 20 første dagene av november fikk vi 163 nyinnmeldte. I desember kjører vi vår siste sentrale kampanje for i år. Med andre ord bør vi greie å gå inn i 2009 med over 38 000 medlemmer. Les mer om vervekampanjen på www.finansforbundet.no.

Landsmøtets ­størrelse Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere landsmøtets størrelse og sammensetning. Kjetil Kristensen (bildet), forbundsstyremedlem, skal lede utvalget som kommer med sin innstilling til neste høst. (foto: Dag Ivarsøy) Finansfokus 8-2008

Forbundets produkter skal ha en klar miljøprofil og produktomfanget skal vurderes fortløpende. Det arbeides også med miljøsertifisering av sekretariatet. Målet er å bli en Miljøfyrtårn-bedrift i løpet av desember 2008.

Tre satsningsområder Forbundsstyret har besluttet å prioritere tre satsningsområder i 2009: Pensjon, samfunns­ansvar og internasjonale rammebetingelser. 2009 vil bli et år med stor betydning for pensjonsinteresser knyttet til den fremtidige folketrygden, tjenestepensjons­ordningene og AFP. (photos.com)

Tjenestedirektivet I den senere tid har det vært mange debatter om tjenestedirektivet. Finansforbundet har ikke vært aktiv i debatten, da finansielle tjenester ikke er omfattet av direktivet. Dette gjelder bankvesenet, forsikringstjenester, kredittjenester, pensjoner, verdipapirer, investeringer, fond, betalinger og investeringsrådgivning. Disse virksomhetene er regulert i egne direktiver i EØS-retten. 37


MEDLEMSFORDELER

Hvert år blir over 200 000 personer skadet ved ulykker i hjemmet og på arbeidsplassen. Ingen kan forsikre seg mot ulykker - men du kan for­hindre at du og familien får økonomiske vanskeligheter.

38 Når ulykken er ute… Tekst: Kjersti Aronsen Foto: Photos.com

Hvis du eller en av dine nærmeste blir utsatt for en ulykke kan livet fort bli snudd opp ned på mange måter. Da kan det være godt å vite at du slipper store økonomiske problemer i tillegg. I Norge har alle et sikkerhetsnett via folketrygden, men de fleste vil ha behov for mer enn det som dekkes av folketrygden.

Varig skade YS Familieulykkesforsikring gir økonomisk erstatning ved varig medisinsk invaliditet etter en ulykke. Den utbetales som en engangserstat­ ning til den som har skadet seg. Ved delvis invaliditet utbetales erstatningen i forhold til graden av invaliditet. Forsikringen dekker også behand­ lingsutgifter og utgifter i forbindelse med dødsfall som følge av ulykken (innen ett år). Forsikringen ­dekker ikke sykdom.

Hvis du ønsker en bedre forsikrings­ dekning anbefales det å kombinere ulykkesforsikringen med dødsfalls- og/ eller uføreforsikring. • Forsikringssummer ved 100 % medisinsk invaliditet: • Medlem enslig: 38G* • Medlem m/ektefelle/samboer: 18G per person • Medlem m/barn, 18G for medlem og 24G per barn under 20 år • Medlem m/ektefelle/samboer og barn: 12G for medlem og ektefelle/ samboer og 18G per barn • Ved barns dødsfall som skyldes en ulykke, utbetales 0,5G per barn. • G = kr 70 256 per 01.05.2008.

Pris Forsikringen gjelder hele døgnet for deg og din familie. Du kan velge mellom to ulike dekninger: • Hel dekning: kr 959,• Halv dekning: kr 541,(halve forsikringssummer av det som er oppgitt over)

• Gjensidige forsikringer • Gjensidige banktjenester • YS Medlemskort • Choice Hotellavtale • Telenor fasttelefon og bredbånd • Brizz Telecom IP-telefoni • Esso drivstoffavtale

• Avis Bilutleie • Hytter i Homborsund • Karriereutvikling • Kurs og arrangementer • Juridisk bistand • Medlemsmagasinet Finansfokus

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler

38

Finansfokus 7-2008 8-2008


YS og Finansforbundet har forhandlet seg frem til en god avtale med Telenor. Avtalen gir medlemmer svært gode rabatter på bredbånd, telefoni og mobiltelefoni.

25 prosent rabatt hos Telenor

Hva slags telefoni velger du? Velg det hjemmetelefoniabonnementet som passer for deg, enten det er ”gammeldags” fasttelefoni eller telefoni gjennom bredbåndet; såkalt bredbånds­ telefoni. Uansett valg, kan du få opptil 25 prosent rabatt som medlem. Med bredbåndstelefoni betaler du ingenting når du ringer til andre med bredbånds­ telefoni fra Telenor. Har du fasttelefon ringer du nesten gratis til andre fasttelefoner i Norge hver lørdag (kun kr 0,59 i startpris per samtale). De fleste har mobiltelefon, men visste du at du som medlem i Finans­ forbundet får ekstra ringetid? Med­ lemmer får 30 minutter ekstra ringetid på alle abonnement fra Telenor og djuice (ekskl. djuice control og kontantkort). I tillegg er det flere tjenester som alle Telenor kunder har stor glede av: Med FriFamilie får du fri ringetid og kan

Finansfokus 8-2008

sende SMS/MMS innen familien i Norge. De som er medlemmer i din FriFamilie kan ringe til hverandre, til og med når kontantkortet er tomt. Du kan også ringe til og fra fasttelefon og inntil to bedriftsabonnement. En forutsetning for at familiemedlemmer skal få disse fordelene, er at abonnementene samles på én faktura og at medlemmet står som eier/betaler. Med Telenors nye tjeneste Fri­ Kontakt kan du enkelt oppgradere ditt abonnement slik at du kan ringe for 0,per minutt til alle Telenors mobil­ kunder. FriKontakt er en tjeneste for alle privatkunder hos Telenor. Det spiller ingen rolle om du allerede er

eller ønsker å bli kunde, om du har kontantkort eller fakturaabonnement tilbudet gjelder uansett.

Ekstra totalkunderabatt Du blir Totalkunde hos Telenor ved å ha fakturaabonnement på både mobiltelefon, fasttelefon og bredbånd. Som Totalkunde får du automatisk 5 prosent på alle abonnements- og samtale­priser – på toppen av øvrige rabatter. Samtidig får du alt samlet på én faktura, noe som gir deg en bedre totaloversikt. Les mer om alle fordelene på https://telenor.infored.no/ysmedlem

(foto: Telenor)

Med bredbånd fra Telenor kan alle i hjemmet få tilgang til den underholdning­en de vil, når de vil og hver for seg på samme tid. Er du allerede bredbåndskunde i Telenor, vet du sikkert at abonnementet ditt inneholder mye mer enn bare en linje inn til huset. Med bredbånd fra Telenor får du også tilgang til en verden av underholdning som alle i familien kan ha glede av. Alle bredbåndsabonnement har sikkerhet inkludert i abonnementet. Som medlem i Finansforbundet får du inntil 15 prosent rabatt på bredbånd over ADSL

39


B-PostAbonnement Husk å melde adresseendring til sekretariatet

Returadresse: Finansforbundet Boks 9234, Grønland 0134 Oslo

DINE MEDLEMSFORDELER

gjensidige.no

– Som medlem av YS f�r du gunstige betingelser p� bank og forsikring

A20340 01.08

• 20 % rabatt hvis du har flere enn 3 forsikringer hos oss, 16 % rabatt hvis du har 1-2 forsikringer og inntil 30 % rabatt p� husforsikring. • Gebyrfri bruk av dagligbanktjenester og ingen �rsavgift p� Visakort og MasterCard. • Fleksible finansieringsløsninger - med noen av landets beste rentevilk�r, og bruks- og sparekonto med ekstra høy rente.

Vil du vite mer? Ring 21 01 39 39 eller les mer p� www.ys-medlemsfordeler.no.


Finansfokus 08/2008