Page 1

FINANSFOKUS Magasin for Finansforbundet

Union Future fikk pengene Et kontantfritt samfunn 67 år over og ut Nordea til Polen Nets bryter grenser

PÅ SKI OVER

GRØNLAND

08/10


GOD RÅDGIVNING HANDLER OM KUNNSKAP Trenger du dybde og spisskompetanse innenfor bank- og finansfag, kan du velge blant mange læringsintensive kurs og studier KURS VÅREN 2011

Etiske utfordringer i finansnæringen Forkurs i finans Kredittavtaler med personkunder Kreditt- og depotjus Kredittjus Kredittvurdering II Privatøkonomi med jus del I Privatøkonomi med jus del II Regelverk for finansiell rådgivning Relasjonsmarkedsføring Ferdighetstrening i Rådgivningsprosessen Risikostyring og kreditt Sparing og plassering Styring av finansforetak Se www.bi.no/bank/kurs

VEIEN TIL KUNNSKAPSPRØVEN

Veien til kunnskapsprøven er et organisert opplæringsprogram bestående av blant annet studiesamlinger, oppgaveløsing og e-læring. Programmet leder deltakerne frem til kunnskapsprøven (AFR). Neste oppstart: 16. februar 2011. Se www.bi.no/bank/vtk

NESTE SEMINAR

24. januar - Skattedagen 2011 ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Se www.bi.no/bank/skattedagen

BI BANK OG FINANS Telefon 46 41 00 16 bank@bi.no www.bi.no/bank

TYNGDEN DU TRENGER


INNHOLD

16 23 6

34 4

Leder

5

Innsikt

14

Kropp og sjel

15

Arbeidsrett

22

Teknologi

38

Leserinnlegg

40

Gjesteskribent

43

Forbundslederen

44

Utsyn

45

Innblikk

46

Medlemsfordeler

47

Aktivitetskalender

FINANSFOKUS

08/10 11. årgang ISSN 1502 - 0053

M

Ø M E R KE T ILJ

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

24

72

1

Trykkeri

6

På vei til viktige vedtak

På Finansforbundets 5. ordinære landsmøte ble det fattet flere viktige vedtak som vil få betydning for deg som medlem. Det viktigste var at forbundsstyret fikk grønt lys for å finansiere Union Future uten at det så langt foreligger et kostnadsoverslag. Landsmøtet vedtok også at forbundet skal ta tilbake innflytelsen over all lønnsutvikling også den som skjer i bedriftene.

16

Aldersdiskriminering

23

På ski over Grønland

31

Nordea til Polen

34

Nets bryter grenser

Gjensidige og Finansforbundet har møtt hverandre i Borgarting lagmannsrett for å avgjøre om Gjensidige driver aldersdiskriminering når de nekter 67-åringer å arbeide videre i selskapet. Nå har saken tatt en ny vending etter at Arbeidsdepartementet vitnet. Dom er ventet før jul.

Hun likte verken snø, kulde eller mørket. Men Else Haugland i Storebrand fikk en utfordring hun ikke kunne takke nei til. Sammen med 11 andre tøffe jenter og en mann brukte de tre uker på å krysse Grønlandsisen på ski.

I løpet av to til fire år flytter Nordea i Norge, Sverige, Danmark og Finland mellom 300 og 500 jobber til lavkostlandet Polen. Her overtar Patrycja Cisak jobben for en femtedel av hva hennes norske kolleger tjener. Finansforbundet i alle de nordiske landene støtter denne strategien.

Norske BBS og danske PBS er blitt Nets. Nye tenkemåter, nye ledelsesformer og nye kolleger er nå hverdagen til selskapets mer enn 2 200 ansatte. Nettskonsernet håndterer årlig omkring fem milliarder transaksjoner. Nå starter arbeidet med å bygge en felles identitet.

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Sekretariatsleder: Tine Holst Redaksjonen avsluttet: 9. desember 2010

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 OSLO Gateadresse: Schweigaards gate 14 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90 Trykk/design: Merkur-Trykk AS Forsidefoto: Bjørn Sekkesæter

Forsiden: Else Haugland i Storebrand krysset Grønland på ski for Stine Sofies Stiftelse.

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik C/O Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 OSLO Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491 e-post: eva@media-team.no Godkjent opplag: 37 691


LEDER

Et vekkelsesmøte Sett fra bakerste benk i landsmøtesalen vil landsmøtet 2010 gå over i historien som et rent vekkelsesmøte. Forbundsstyret lykkes 100 prosent med å frelse de 167 delegatene. Uten stor debatt og uten motforestillinger kunne delegatene fra 21 bedriftsavdelinger og 15 geografiske avdelinger gi styret en blankofullmakt for å finansiere Union Future. Hva mer kunne styret ønske seg? La det ikke herske noen som helst tvil om at Union Future er det viktigste fremtidsprosjektet forbundet noen gang har vedtatt. Derfor var det selvsagt helt avgjørende for gjennomføringen at landsmøtet stilte seg opp med nødvendig finansiering. Nå blir det opp til det nyvalgte forbundsstyret å ta de riktige vedtakene som til syvende og sist vil gi deg som medlem et tydeligere, sterkere og bedre Finansforbundet frem mot 2010. Svein Åge Eriksen ansvarlig redaktør

Men det var også temperatur i debattene på landsmøtet, spesielt første kveld da det gikk med godt og vel fire timer på å behandle forbundsstyrets skriftlige beretning. Så mange innlegg var at landsmøteforhandlingene, til tross for protester, fortsatte etter middagen kl. 2130. Men på et landsmøte er det selvsagt også viktig at det settes av nødvendig tid til å kommentere det som har skjedd. Men det var først på banketten at taket virkelig løftet seg under sterk påvirkning av det ikke ukjente bandet D.D.E. Første kveld på landsmøtet ble også en vekkelse, men med et litt annet fortegn. Av de sakene som skapte størst engasjement var Kontrollkomiteens rapport med klar kritikk av sine arbeidsforhold. Rapporten viste blant annet til at vedtektene var brutt, og forbundsstyret måtte tåle til dels hard kritikk i den følelsesladede debatten som fulgte. Senere på landsmøtet fikk styret flertall for forslaget om at Kontrollkomiteen ikke lenger skal ha adgang til styremøtene i Finansforbundet, og den får tilsendt de nødvendige dokumenter i etterkant. Underveis i landsmøtet manglet det ikke på gode kulturelle innslag både av profesjonelle artister og dyktige delegater. Under åpningen var det både magedans og rumpevrikking til heftige rytmer. DnB NORs Svein-Ove Kvalheim satte det hele på plass da han iførte seg bispepontifikalier på landsmøtets siste dag. Han inviterte like så godt Einar Gelius, avtroppende sokneprest i Vålerenga kirke inn i forbundsstyret for å skape litt liv i en forsamling som trenger både tilgivelse og evig liv!

sae@finansforbundet.no

Har du tips til Finansfokus? Alle tips som blir artikler i Finansfokus honroeres med 1000-kroner skattefritt. Du kan tipse oss på www.twitter.com, SMS 90079547 eller e-post: sae@finansforbundet.no

4

Finansfokus 8-2010


INNSIKT

Tekst: Svein Åge Eriksen

Klimahefte for finansnæringen

Norsk økonomi god

DEBATTHEFTE

Klimaendringene vil påvirke finansbedriftene og deres kunder. Derfor har næringen i fellesskap utviklet et debatthefte om klimaspørsmål. Hensikten med heftet er å motivere bankene og forsikringsselskapene til å bidra aktivt i klimaarbeidet. – Finansiell ustabilitet som følge av endret klima globalt, vil bli en stor utfordring for finansnæringen, sier fagsjef i FNO, Stein Haakonsen.

KLIMAENDRINGENE

– et hett tema også for

finansnæringen

En delegasjon fra IMF har overlevert en vurdering av norsk økonomi og økonomisk politikk. – Rapporten slår fast at Norge har klart seg bra gjennom finanskrisen og fremholder at Regjeringens tiltak i den økonomiske politikken har bidratt til å styrke oppgangen vi nå ser i norsk økonomi, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Finansminister holdt også en tale under åpningen av Finansforbundets landsmøte. (Foto: Dag A. Ivarsøy).

Her kan du laste ned finansnæringens klimahefte http://plein.as/fnoweb3/

Ny adresse og nytt nettsted Finansnæringens Arbeidsgiverforening, FA, har flyttet fra Sparebankenes Hus og til Finansnæringens Hus i Hansteens gate 2 i Oslo sentrum. Der holder også Finansnæringens hovedorganisasjon til. FA har også gått på lufta med et nytt og forbedret nettsted www.finarb.no

Nytt Futura-kull Til våren starter et nytt kull for kvinnelige ledertalenter. Søknadsfristen er 10. februar, og programmet starter opp i mars 2011. Søknadsskjema og mer informasjon: www.futurafinans.no

Med Esso MasterCard får medlemmer:    

42 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 20% rabatt på bilvask Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp Valgfri PIN-kode Send en SMS med FINANSFORBUNDET og din E-POSTADRESSE til 2290 (eks: FINANSFORBUNDET min@epost.no), så sender vi deg et søknadsskjema.

Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.finansforbundet.no Eff. rente 10.000-25,8%/20.000-24,3%/30.000-23,8%.


LANDSMØTET

Nå starter det store arbeidet med å lage innholdet i Finansforbundets fremtidsprosjekt Union Future. Etter en kort debatt ga landsmøtet forbundsstyret fullmakt til å bruke av overskuddslikviditeten og avkastningen av konfliktfondet til å finansiere Union Future.

6

UNION FUTURE

FIKK PENGENE Tøyer godt: Etter mange timer med forhandlinger fikk delegatene anledning til litt bøy og tøy før de gikk løs på debatten om Union Future.

6

Finansfokus 8-2010


’’ Jeg forstår at det ikke er mulig å kostnadssette Union Future. Det er vi komfortable med, men kostnadskontroll vil være viktig.’’ Tore Müller Andresen. Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Dag A. Ivarsøy

Gardermoen: Det var naturlig nok knyttet stor spenning til hvordan debatten ville bli på landsmøtet. Den største utfordringen er at det ikke foreligger et kostnadsoverslag på utviklingen av det som etter hvert blir det nye Finansforbundet. Derfor måtte forbundsleder Jorunn Berland be landsmøtet om en blankofullmakt og den fikk styret uten de store motforestillingene. Men det blir nøye kontroll med hva pengene skal brukes til. Og både bedriftsavdelinger og geografiske avdelinger vil få en årlig statusrapport vedrørende ressursbruken både menneskelig og økonomisk.

– Vi har muskler – Jeg er glad for den positive responsen vi har fått på Union Future. Tilbakemeldingen har vært at vi må ta grep for realisere vår målsetting om 70 prosent organisasjonsgrad innen 2020. Det er viktig for organisasjonen og for våre medlemmer at vi er samlet i en retning vi har tro på. Det er en styrke for Finansforbundet som vi er stolte av, sa forbundsleder Jorunn Berland i innledningen. Hun understreket at Finansforbundet både vil, tør og kan gjennomføre de store endringene som Union Future vil innebære for hele organisasjonen. – Vi kan iverksette tiltak fordi vi har muskler, men per i dag vet vi ikke konsekvensene av de tiltakene som skal

Finansfokus 8-2010

iverksettes. Det arbeidet starter på mandag og vil være viktig for det nye forbundsstyret, sa Berland. Union Future kan ikke realiseres uten at hele organisasjonen dreier ressursbruken mot ny visjon og nye verdier og samtidig har fokus på de fire strategiske satsingsområdene lønn, næringspolitikk, arbeidsrett og karriere. Lover og avtaler vil som før være selve grunnmuren i arbeidet med å utvikle det nye Finansforbundet.

Tillit til styret I den påfølgende debatten var det få eller ingen motforestillinger mot å gi styret en økonomisk blankofullmakt for å finansiere utviklingen av Union Future. Gerd Wold, leder av Finansforbundets geografiske avdeling i Trøndelag, åpnet debatten. – Jeg hilser Union Future velkommen, men samtidig må det være handlingsrom for nåtidens oppgaver. Det må derfor vurderes hvordan ressursene kan fordeles for å iverksette Union Future på en best mulig måte. Dette gjelder spesielt med hensyn til distriktsrådgiverne. Gjennom geografiske avdelinger vil forbundet bli mer synlig, så jeg er optimist, sa Wold. Også delegatene fra DnB NOR, som er den største bedriftsavdelingen i Finansforbundet, er positive til finansieringen av Union Future. – Jeg forstår at det ikke er mulig å kostnadssette Union Future. Det er vi komfortable med, men kostnadskontroll vil være viktig. Vi stoler på at forbundsstyret håndterer dette, sa Tore Müller Andresen. 7


LANDSMØTET

8 God applaus: Toril Renate Billing og Sverre Finstad, begge DnB NOR, kunne i likhet med resten av delegatene slutte seg til landsmøtets vedtak.

– For meg er dette det viktigste veivalget i forbundets historie. Vi jobber i en næring i endring. De som ansettes i dag, er ikke lik dem som ble ansatt for fem år siden. Vi må tilpasse oss endrede rammebetingelser. Union Future er ikke et prosjekt. Det er den nye måten vi skal jobbe på. Vi må tiltrekke oss nye medlemmer og skape Norges mest attraktive arbeidsplasser. Vi konkurrerer med andre næringer om de beste hodene, sa Hege Kolberg, tillitsvalgt i Fokus Bank.

En smule skepsis – Vi må sikre at Union Future blir en visjon og ikke en hallusinasjon. Derfor savner jeg regnestykket på hva det vil koste. Langtidsbudsjettet har en

mismatch på 10,5 millioner. Vi ser et stort medlemsforfall. Det er en alarmerende prognose. Nå vil jeg vite noe mer om kostnaden ved Union Future, sa Erik Gunnestad, Nordea Bank, Sandefjord. Styremedlem Kjell-Rune Watne fra KLP skulle gjerne ønsket at det hadde foreligget en kostnadskalkyle på Union Future, men var tydelig på at det var nødvendig å iverksette Union Future for ikke å strupe organisasjonen. Han la til at det er et stort og viktig arbeide å gjennomføre plattformen for det nye Finansforbundet. Leder av Finansforbundet avdeling Troms Finnmark, Børge Rydningen var også litt skeptisk til rammene for Union Future. – Jeg synes redegjøringen fra

forbundslederen var bra, men jeg har noen små kommentarer. Ser man ikke for seg at Union Future ikke skal øke antall medlemmer? Og hva med blankofullmakter? Ser man ingen rammer for hva som skal brukes? spurte Rydningen. – Styret kan ikke si hva ting vil koste. Ingen ting tyder på at vi skal gjøre mindre enn i dag. Vi må ta grep og det vil koste penger. Men nå er det umulig å si hva det kan bli. Vi kan verken tippe et tall eller plukke det ned fra luften, sa forbundsleder Jorunn Berland som fikk det siste ordet i debatten om Union Future. Rammebudsjettet og finansieringen av Union Future ble behandlet rekordraskt og vedtatt med akklamasjon. „

De viktigste vedtakene: ©k„…„\‹Š‹ˆ{x‚ˆ|‹‚‚|„w„‰{ˆŠ ©d…}Šz{‚}{ˆ{†…‚Š‰ plattform ©dŠŠ‰Šˆ{ƒ{z„„{‰Š‚{z{ˆ ©[ŠŠ{ˆ‚È„„Š‚|…ˆx‹„z‰‚{z{ˆ…} nestleder ©a…„Šˆ…‚‚‹ŠŒw‚}{Š‹ŠwŒ‰Šˆ{Š

De viktigste uttalelsene: ©[Š…„Šw„Š|ˆŠŠ‰wƒ|‹„„ ©W‚z{ˆ‰z‰ˆƒ„{ˆ„}]€{„‰z}{ ©bȄ„…}‚È„„‰‹ŠŒ‚„} ©kŠ|…ˆzˆ„}{ˆƒ{z„|…‚{Šˆ}z

Dette ble ikke vedtatt: ©bw„z‰ƒÈŠ{Š‰‰ŠÈˆˆ{‚‰{x‚ˆ{ redusert ©\…ˆx‹„z‰‰Šˆ{Š‰‰ŠÈˆˆ{‚‰{x‚ˆ ikke redusert.

Les mer om landsmøtet på www.finansforbundet.no

8

Finansfokus 8-2010


Forbundsstyret fikk ikke stort nok flertall for sitt forslag om å redusere antall styremedlemmer med to. Det ble heller ikke flertall for å redusere antall varamedlemmer fra fem til tre.

Mange utskiftninger, men like stort Tekst: Bjørg Buvik Foto: Dag Ivarsøy

Jorunn Berland ble gjenvalgt som forbundsleder ved akklamasjon. Pål Adrian Hellman ble valgt til nestleder – også han ved akklamasjon. Det gikk også smertefritt å velge resten av styret i tråd med valgkomiteens innstilling. Det ble litt frem og tilbake ved valg av varamedlemmer. Disse ble valgt som varamedlemmer, de to første blir fast møtende i styret: (1) John Glærum-Gaupseth, Kredinor, Oslo, (2) Arvid Åsen, DnB NOR, Bergen, (3) Terje Berg, Tryg, Trondheim, (4) Trond Thire, Storebrand, Oslo og (5) Jan Jaritz, Tryg, Bergen.

Her er det nye styret, første rekke fra venstre: Arvid Åsen, DnB NOR, Bergen (2. varamedlem), Steinar Nickelsen, Nordea, Oslo, forbundsleder Jorunn Berland, Erik Bie Johansen, Bamble og Langesund Spb, Stathelle og Ingar Brotnov, If, Oslo. Andre rekke fra venstre: Karina Hellum, KLP, Oslo, John Glærum-Gaupseth, Kredinor, Oslo (1. varamedlem), Bente H. Espenes, DnB NOR, Oslo, Gisle Salem (ansattes representant), Ann-Mari Gjøstein, Storebrand, Oslo, Pål Adrian Hellman, nestleder, Ingjerd Skjeldrum, DnB NOR, Oslo, Kristian Kristensen, SpareBank 1 SR-Bank, Stavanger og Hilde W. Skåren, If, Tromsø.

Verdens beste alarmsentral 2010 For femte gang siden 2002 er SOS kåret som verdens beste skade- og assistanseorganisasjon av det internasjonale reisemagasin ITIJ. Vi sier stor takk til kombinasjonen av kunder, leverandører og eiere, samt det globale panel av eksperter som stemte SOS inn på førsteplassen. Vi vil samtidig benytte anledningen til å ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år!

5th time WINNER

2002 2004 2006 2008 2010

Best Assistance/Claims Handler of the year

Finansfokus 8-2010

SOS International/GMS · c/o Ullevål Universitetssykehus · 0407 Oslo · +47 22 96 50 50

9


LANDSMØTET

Fjern

1000-lappen

Økte skatteinntekter: – Dersom vi lykkes med å fjerne kontantene, vil det være et viktig bidrag til å redusere den svarte økonomien og øke skatteinntektene, sier Per Karlberg i Finansförbundet i Sverige. 10

Finansfokus 8-2010


Finansforbundet tar nå initiativ til å innføre et kontantfritt samfunn i Norge. Første skritt på veien er å avskaffe 1000-lappen og 500-lappen. Men helt uproblematisk blir det ikke.

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Dag A. Ivarsøy

Gardermoen: Sterkt inspirert av det svenske Finansförbundets kampanje www.kontantfritt.nu vedtok landsmøtet en uttalelse der Finansforbundet stiller seg i bresjen for en landsomfattende kampanje for å fjerne de norske kontantene. Ny teknologi gir allerede store muligheter for kontantfri betaling, men nå vil forbundet gå ett skritt lenger i å fjerne kontantene helt i det norske samfunnet. Men samtidig er det fortsatt mange av forbundets medlemmer som nettopp arbeider med kontanthåndtering.

Skremmende utvikling Finansförbundet i Sverige startet sin kampanje www.kontantfritt.nu i 2008. Bakgrunnen var den skremmende utviklingen for svenske bankansatte. En undersøkelse viser at 24 prosent av svenske bankansatte er blitt utsatt for ran eller ransforsøk, mens hele 75 prosent har en kollega som har opplevd det samme. Det viser seg også at hele 41 prosent av dem som har blitt utsatt for et ran eller et ransforsøk, sliter med ettervirkninger. – Vi startet denne kampanjen kort og godt fordi vi ikke lenger kan akseptere at våre medlemmer blir utsatt for de store påkjenningene som ran og ransforsøk er. Det ville vært uforsvarlig av Finansförbundet ikke å gjøre det som står i vår makt for å forhindre at våre medlemmer utsettes for slike traumatiske opplevelser, sier Per Karlberg. En annen grunn til å fjerne kontantene i samfunnet er å redusere omfanget av svart økonomi. Kontanter

Finansfokus 8-2010

Viktig debatt: Mona Hagen Lund, Intrum Justitia og Vibeke Hamre Krey, Santander Consumer Bank diskuterte ivrig et kontantfritt samfunn.

er blodomløpet til kriminell virksomhet. To av tre kroner i den svenske økonomien finner veien til svart arbeid eller kriminell virksomhet. I 2004 utgjorde den svarte økonomien 6,5 prosent av brutto nasjonalprodukt i Sverige. Nå inviterer Finansforbundet i Norge alle gode krefter til et samarbeid om å realisere det kontantfrie samfunnet.

Viktige arbeidsplasser – Det finnes morsommere ting å gjøre enn å håndtere kontanter, men da er det viktig at forbundet tar de grep som er nødvendig for å sikre at disse ansatte får nye og spennende arbeidsoppgaver. Nå finnes det heldigvis mange gode eksempler på at medlemmer har fått nye oppgaver etter hvert som kontanthåndteringen har blitt borte både i Sverige og Norge, sier Per

Karlberg i Finansförbundet i Sverige. Han var invitert til landsmøtet for å holde innledningen til en workshop om kontantfritt samfunn. Debatten etterpå viste at det langt fra er uproblematisk å fjerne kontantene i samfunnet. Det er mange medlemmer som til daglig har kontanthåndtering som sitt daglige arbeid, og disse vil naturlig nok bli urolige for hva fremtiden vil bringe dersom kontantene blir borte. Delegatene var tydelig på at forbundet ikke må glemme disse. Derfor må forbundet gå i bresjen for å finne nye arbeidsplasser for dem som blir berørt. Men det vil nødvendigvis ta noe tid før det kontantfrie norske samfunnet er et faktum. I mellomtiden er oppfordringen til alle forbundets medlemmer: Start med en kontantfri uke! „ 11


LANDSMØTET

Finansforbundet er maktesløse når stadig større deler av lønnen blir bestemt lokalt. I dag skjer opptil 70 prosent av lønnsdannelsen i bedriftene der arbeidsgiver har styringsrett. Nå krever landsmøtet forhandlingsrett på all lønnsdannelse, også det som blir gitt lokalt.

12

Vil ha innflytelse på

ALL LØNN Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Dag A. Ivarsøy

Gardermoen: Dagens lønnsmodell med kombinasjon av sentrale og lokale lønnstillegg har spilt fallitt. Helt siden forbundet desentraliserte sin avtalestruktur har de tillitsvalgte slitt med å få innflytelse på hvordan den lokale lønnspotten skal fordeles i bedriftene. I dag har de tillitsvalgte kun drøftingsrett. Resultatet blir at ute i bedriftene er det bare noen få som får lønnstillegg og forskjellene blir stadig større. Det betyr at de fleste må klare seg med det generelle tillegget som blir forhandlet sentralt. Men nå har de tillitsvalgte fått nok.

Hjelpesløs utvikling – Vi ser stadig overskrifter om at ansatte i finans er lønnsvinnere. Senest i forrige uke kunne vi lese om bonusfest i finans. Da ser vi store spørsmålstegn hos våre medlemmer. Det eneste de kjenner til er det sentrale tillegget og deres lønnsutvikling er ikke i nærheten av hva som blir fortalt i media, sa Helge Meen, tillisvalgt i If skadeforsikring NUF. – Hvem får ut disse tilleggene? Er det unge, nøkkelpersoner eller ansatte som ikke er medlemmer i Finansforbundet? Den store utfordringen er at vi mangler innflytelse på den lokale lønnsdannelsen. I dag er det slik at vi 12

Ingen moderasjon: – Vi redder ikke en eneste arbeidsplass ved å være moderate i de lokale lønnsoppgjørene, sier Ingar Brotnov, hovedtillitsvalgt i If Skadeforsikring NUF.

Finansfokus 8-2010


kun har innflytelse på en tredjedel av lønnsutviklingen. Derfor mener vi at vi i altfor stor grad er i arbeidsgivers hule hånd. Arbeidsgiverne bruker sin styringsrett. Mange medlemmer føler seg hjelpesløse i å oppnå den inflasjonskompetansen vi alle ønsker. Derfor må lokal forhandlingsmakt styrkes. Vi vil ha vår rettmessige del av verdiskapningen, sa Meen. Det var ingen uenighet i debatten som fulgte om at Finansforbundet må få tilbake innflytelsen på lønnsdannelsen, slik at alle ansatte i finansnæringen sikres en god lønnsutvikling.

Demotiverende faktor – Vi vil ha forhandlingsrett på all lønnsdannelse. Hvis lønnen ikke er på et anstendig nivå, så er den en demotiverende faktor. Derfor må vi kjempe for sikringsregler slik at alle har en anstendig lønn. Hva er det som motiverer folk? Undersøkelser viser at én prosent økning av motivasjonen gir tre prosent på bunnlinjen, sa Finn Orholm, hovedtillitsvalgt i Fokus Bank. Også Gunnar Mjåtvedt, hovedtillitsvalgt i Gjensidige Forsikring har følt utfordringene med hensyn til arbeidsgivers styringsrett på lokale lønnstillegg. Han har i flere år slitt med å bli tatt på alvor når den lokale potten skal fordeles. Derfor vil han at forbundet blir mer tydelig og stiller krav til

Still krav: – Det er viktig at Finansforbundet stiller krav om innflytelse på all lønnsdannelse, sier Gunnar Mjåtvedt, hovedtillitsvalgt i Gjensidige Forsikring. Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) på dette viktige området. Hovedtillitsvalgt Tone Mattsson i Sparebanken Vest har også dårlige erfaringer med fordelingen av lokale lønnsmidler. De hadde forhandlingsrett på lønnspotten tidligere, men måtte senere gi fra seg dette etter påtrykk fra FA. Nå har de ingen lokal forhandlingsrett. Hun etterlyser en klar strategi fra forbundet på hvordan målet om forhandlingsrett på lokal lønn skal nås. – Vi redder ikke en eneste arbeidsplass ved å være moderate i de lokale lønnsoppgjørene.

– Der vi har drøftingsrett, må vi få forhandlinger. Arbeidsgiverne har ikke forvaltet avtaleverket profesjonelt på 10 år! Hva kommuniserer forbundet ut i lønnsoppgjøret? Vi må kommunisere det som medlemmene forventer, ikke hva forbundsstyret forventer, sa Ingar Brotnov, hovedtillitsvalgt i If Skadeforsikring NUF. Landsmøtet har sendt en uttalelse til Finansnæringens Arbeidsgiverforening der det hersker liten tvil om at Finansforbundet mener alvor når det gjelder innflytelse på all lønnsdannelse. „

Særlig verdifull innsats Tekst: Bjørg Buvik Foto: Dag Ivarsøy

Med jevne mellomrom under landsmøtet ble det gitt heder, ære, diplom og gullmerke: med andre ord Finansforbundets hederstegn til i alt fem delegater og to ansatte fra sekretariatet. Skal vi tro vedtektene, og det skal vi, så har de utført et særlig fremragende arbeid og verdifulle tjenester for medlemmene og for forbundet. De gullmerkede er (fra v.): Tor M. Nordvold, DnB NOR og avtroppende styremedlem, Sally Lund-Andersen, Sparebank 1 SR-Bank og avtroppende styremedlem, Torunn Lien Hansen, sekretær for politisk og administrativ ledelse ved forbundets sekretariat, Ingjerd Skjeldrum, konsernhovedtillitsvalgt i DnB NOR, Sverre Finstad, konserntillitsutvalget i DnB NOR, Vibeke Ulvin, Fokus Bank og avtroppende nestleder samt Arild Solmark spesialrådgiver og styresekretær ved sekretariatet.

Finansfokus 8-2010

13


KROPP OG SJEL KROP KR OPP OP P OG SJE JELL

Ikke ett fett hva du spiser Det er ikke ett fett hva du spiser. Hvor mye hver enkelt av oss legger på oss er avhengig av mange faktorer. Det beste med alt er at du selv langt på vei kan påvirke din egen helse positivt ved å ta små og enkle grep. Høyde: Flere centimeter gir økt kaloribehov. Det skal mer til for å ”drifte” en kropp på 185 cm enn en på 165 cm.

etter avsluttet aktivitet er forbrenningen høyere. Er du i god form vil du forebrenne mer enn en som er i dårligere form.

Muskelmasse: Jo mer muskelmasse, jo høyere forbrenning. Muskelvev krever mye energi (kalorier) både mens du er i bevegelse og mens du hviler. Trener du mer styrke, f eks. gjennom øvelser med vekter, vil muskelmassen øke.

Personlighet: Er du av typen som sitter og rister litt (eller mye) på beina når du sitter, som stadig reiser seg for å hente ting eller utføre små gjøremål, har du med høy sannsynlighet høyere kaloriforbruk enn om du heller setter deg godt til rette i sofaen og blir sittende. Noen går raskt, mens andre går sakte. Alt spiller inn på den daglige forbrenningen. Selv om forskjellen bare utgjør 200 kalorier per dag (det kan være mye mer), utgjør det mye på sikt. (200 kalorier ekstra per dag utgjør ca 10 kg kroppsfett på et år). Når to personer mener de spiser det samme, og den ene legger på seg, mens den andre ikke gjør det, kan dette være den viktigste forskjellen.

Vekt: En stor kropp forbrenner mer enn en liten kropp. Mange som er veldig overvektige tror de ”ikke eier forbrenning”, men om du veier 120 kg så ”koster” det deg mer å gå tre kilometer enn for en som veier 60 kg. Det er derfor veldig lurt å bevege seg så mye som mulig om du ønsker å gå ned i vekt. Selv ved stillesitting ”koster” det mer å drifte en stor kropp enn en liten kropp. Alder: Uten styrketrening (eller hardt vektbærende arbeid) vil muskelmassen synke gradvis med alderen og forbrenningen går ned. Kondisjonstrening gir liten økning i muskelmasse. I tillegg er det ikke uvanlig at aktivitetsnivået synker med alderen. Godt voksne som trener regelmessig kan ha forbrenning som en ungdom på grunn av god balanse mellom fettvev og muskelvev.

Kari Jaquesson leder morgentrimmen på TV2 og er en av Norges mest etterspurte instruktører. (foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

14

Kjønn: Generelt har menn høyere forbrenning enn kvinner, antagelig på grunn av høyere muskelmasse enn kvinner. Aktivitetsnivå: Aktivitet er alt det du gjør på trim og ellers. Jo mer intens en aktivitet er, jo mer forbrenner du per minutt du holder på, men også i mange timer

Sykdommer, medisiner: Noen medisiner kan gi vektøkning, men det er oftere selve sykdommen som står for endring i livsstil, appetitt og aktivitetsnivå som gir vektøkningen. Det er ikke de smertestillende medisinene som står for økningen, men endringene i aktivitetsnivå grunnet smerter. Husk at selv om man ikke spiser mer enn før, vil en reduksjon tilsvarende 100 kalorier (det er ikke mer en 30 minutter rolig gange) kunne gi en vektøkning på flere kilo i løpet av et år. Stoffskiftet: Det er faktisk en god del som har uoppdaget lavt stoffskifte. Ved lavt stoffskifte går forbrenningen på ”lavt gir” og man har lettere for å legge på seg, kan føle seg unormalt trøtt, treg fordøyelse, fryser lett og opplever andre symptomer. Dette sjekkes ved blodprøve hos legen og skal behandles slik at stoffskiftet blir normalt igjen. Passe mye mat, passe mye aktivitet – du kan finne din egen trivselsformel!

Finansfokus 8-2010


ARBEIDSRETT ARBE AR BEID BE IDSR ID SRET SR ETTT ET

Kompensasjon for AFR? Over 7000 ansatte i finansnæringen har som mål å være autorisert finansiell rådgiver innen 1. april 2011. Mye arbeid nedlegges på fritiden til eksamensforberedelser. Et hyppig stilt spørsmål er om du har krav på kompensasjon for å bli autorisert.

Gro Kvammen er spesialrådgiver i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Dag Ivarsøy)

Finansfokus 8-2010

Som spesialrådgiver i sekretariatet er jeg daglig i kontakt med medlemmer som opplever ulike utfordringer i forbindelse med AFR. Noen opplever det utfordrende å få tid til å lese det som trengs. Andre synes det er hardt å sette seg på eksamensbenken, mens andre igjen frykter for jobben sin som en konsekvens av eventuelt ikke å klare eksamen. Det er ingen tvil om at autorisasjonsordningen er et stort kompetanseløft for næringen, men den er også en stor personlig utfordring for mange medlemmer. Etter gjennomført eksamen opplever mange seg fortjent til å få en form for kompensasjon. Autorisasjonsstempelet ser de i første omgang som en kompetanse banken får nyte godt av i form av bedre rådgivning til bankens kunder. De spør derfor om de har krav på en form for kompensasjon. Ved tariffoppgjøret i 2010 fremmet Finansforbundet et krav om revisjon av kapittel V i Sentralavtalen (Utdanning/kompetanseutvikling). Foruten en modernisering av tekst, samt tilpasning av innholdet til dagens utfordringer, ble det fremmet krav om kompensasjon for gjennomført kompetansehevende tiltak. Vi fikk ikke med oss arbeidsgiverne på dette under oppgjøret. Det ble i stedet nedsatt et utvalg som jobbet seg frem til et forslag det ble

forhandlet om i begynnelsen av november. Da arbeidsgiverne ikke nærmet seg tilstrekkelig til vårt forslag, valgte forbundet å la temaet bli gjenstand for nye forhandlinger våren 2011. Finansforbundet mener det er rettmessig å kreve en form for kompensasjon når de ansatte får et kompetanseløft som arbeidsgiver har god nytte av.

Lokal avtale om kompensasjon Det er ikke bare de sentrale tariffparter som kan gjøre noe med kompensasjonsspørsmålet. Tillitsvalgte i banken kan sammen med ledelsen inngå en avtale om retningslinjer for både tilrettelegging og kompensasjon. Vi har mange eksempler på slike avtaler. Innholdet i disse avtalene er varierende. Alt i fra at de ansatte får 30.000 kr pr. år, så lenge vedkommende er autorisert, til engangsutbetaling på 20.000 kroner, og ett lønnstrinn. Vi anbefaler at slike avtaler inngår som en del av bedriftsavtalen. Jeg vil også minne om muligheten for kompensasjon i forbindelse med tildeling av de lokale lønnsmidlene, jf. Hovedavtalen § 14 nr. 5. I kriteriene heter det at ”ved vurderingen skal det legges vekt på spesielle forhold som dyktighet, særlige kvalifikasjoner og utdanning”. I tillegg kan det foreligge ytterligere kriterier i din bedriftsavtale som blant annet sier noe om vektlegging av kompetansehevende tiltak. Jeg ønsker lykke til på veien mot å bli autorisert, og håper dere får kompensasjon for den solide innsatsen dere legger ned.

15


ALDERSDISKRIMINERING

– Det var overraskende at arbeidsdepartementet vitnet for Gjensidige i Borgarting lagmannsrett, sier advokat Pål Behrens i Finansforbundet.

16

– Helt absurd Tekst: Bjørg Buvik Foto: Morten Brakestad

Startklar: Dommerne inntar sine plasser. Advokat Behrens, advokat Flaatten og Karin Haare Johansen er godt forberedt.

Avdelingsdirektør i Arbeidsdepartementet Ragnhild Nordaas redegjorde for departementets lovarbeid i forbindelse med bestemmelsen om aldersdiskriminering og aldersgrenser. Hun opplyste at i høringsrundene ga både LO og Unio (hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede) uttrykk for å opprettholde 70-årsregelen i arbeidsmiljøloven og adgangen til bedriftsfastsatte lavere aldersgrenser. Hun konkluderte med at etter departementets syn skal gjeldende regler opprettholdes. – Vi avventer nå alle momenter i pensjonsreformen før vi tar tak i spørsmålene på nytt, opplyste hun.

Brevvekslingen Da tingrettdommen i Gjensidigesaken ble kjent, skrev LO/NHO brev til arbeidsdepartementet og pekte på at det nå var oppstått en uklar rettstilstand som de to organisasjonene fant meget uheldig. De ba om en uttalelse fra departementet.

Ragnhild Nordaas sa i lagmannsretten at departementet hadde et møte med LO/NHO dagen før de to organisasjonene sendte sitt brev. I sitt svarbrev til LO/NHO skriver departementet at det ikke vil være i strid med forbudet mot aldersdiskriminering å åpne for bedriftsinterne ordninger under visse forutsetninger, blant annet at de er begrunnet i legitime sysselsettings- eller arbeidsmarkedshensyn. Hva som anses som legitime sysselsettings- eller arbeidsmarkedshensyn har EU-domstolen så langt i stor grad overlatt til den enkelte medlemsstat og arbeidsmarkedets parter å ta stilling til. Avslutningsvis skriver departementet at bedriftsfastsatte aldersgrenser på 67 år i utgangspunktet ikke er i strid med reglene om aldersdiskriminering.

og med at den er gitt etter at dommen i tingretten var kjent. – Selv om det i brevet ikke fremgår uttrykkelig at tingrettens dom er kjent, fremstår det som sannsynlig da uttalelsen ble gitt 1. juli 2010. Dermed kan uttalelsen hevdes å være avgitt i anledning saken. Jeg vurderer det som en tolkningsuttalelse fra departementet som forvaltningsorgan, og mener uttalelsen har svært begrenset rettskildemessig betydning. Nygaard har tolket forarbeidene feil, sier Behrens. I lagmannsretten pekte Behrens på at departementet i sin utredning om 70-årsregelen i arbeidsmiljøloven, sier at virksomhetsfastsatte aldersgrenser ikke vil være i strid med aldersdiskrimineringsforbudet under visse forutsetninger. Det må foretas en konkret vurdering.

En tolkningsuttalelse Advokat Pål Behrens mener at uttalelsen fra departementet svekkes i

Konkret vurdering – Er det da ikke klart at det er opp til domstolen å avgjøre – å vurdere konkret? spurte Behrens. – Nei konkret vurdering gjelder ikke for aldersgrense 67 år, men henspeiler seg til de riktig lavere aldersgrenser – under 67 år, svarte Nordaas.

Helt absurd Advokat Lars Holo understreket at Nordaas’ påstand om at det bare er for de lavere aldersgrenser at det skal vurderes konkret, men ikke for aldersgrense 67 år. Han mente at kravet til saklig grunn for at Haare Johansen må slutte ved 67 år, per definisjon er oppfylt. – Retten skal ikke vurdere dette, og det er her tingretten gjør feil, påsto han. 16

Finansfokus 8-2010


6. oktober 2009 måtte autorisert seniorkunderådgiver Karin Haare Johansen forlate sin arbeidsplass i Gjensidiges kontor i Drammen. Bakgrunnen var at Gjensidige har 67 år som aldersgrense i pensjonsordningen.

7. oktober 2009 - på Karin Haare Johansens 67 årsdag, begjærte Finansforbundet at hun skulle få gjeninntre i sin stilling. Oslo tingrett ga forbundet medhold i dette. Siste sjekk: Advokat Pål Behrens og advokat Ida Flaatten. Hun vant saken i Oslo tingrett.

30. november 2009 Pål Behrens understreket at det fremgår av departementets utredning at aldersgrensen skal underlegges en konkret vurdering. – Gjensidiges tvungne avgangsalder må kunne overprøves av retten. Gjensidige tar grunnleggende feil når de hevder at en bedriftsfastsatt aldergrense på 67 år er lovlig dersom dette har vært allment kjent blant de ansatte, praktisert konsekvent og kombinert med en tjenestepensjonsordning. Det blir opp til domstolen å vurdere om Gjensidiges begrunnelse er i tråd med unntaksbestemmelsene. Det er jo helt absurd om departementet skal frata domstolene å prøve begrunnelsene, poengterte han.

Unntaksbestemmelsen Advokat Lars Holo hevdet at det ikke er nødvendig med noen spesiell begrunnelse for at unntaksbestemmelsen skal komme til anvendelse dersom aldersgrensen i pensjonsordningen er 67 år. – Det er kun ved lavere aldersgrenser at det kreves begrunnelser, mente han. – Det er ikke så enkelt at en aldersgrense på 67 år per definisjon skal fritas fra unntaksbestemmelsen. Hvordan kan vår motpart si at per definisjon er samtlige tvungne alders-

Finansfokus 8-2010

grenser på 67 år i tråd med unntaksbestemmelsen, når det er retten som skal tolke unntaksbestemmelsen, konstaterte Behrens. – Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden og må synliggjøre hvorfor unntaksbestemmelsen skal komme til anvendelse.

Arbeidslinjen Han fortsatte: – Karin er en stor ressurs. Det er samfunnsmessig økonomisk uheldig at verdifull arbeidskraft settes ut av arbeidslivet. Den nye pensjonsreformen bygger på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide og arbeidslivet har behov for seniorarbeiderne. Myndighetene har innsett viktigheten av dette. Det gjenspeiler seg også i IA-avtalen som Gjensidige har sluttet seg til. Advokatfullmektig Anja Magnussen Brodschöll i Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) hevdet i retten at dersom Karin Haare Johansen får fortsette etter 67 år, vil det føre til at langt flere vil fortsette. – Er det ikke nettopp det vi vil? repliserte Behrens. – Hvis FA og Gjensidige ønsker noe annet, så er det åpenbart i strid med både hva EU og norske politikere legger opp til, avsluttet han. „

var hun tilbake i jobb.

15. og 16. mars 2010 møttes partene i Oslo tingrett.

16. april 2010 Oslo tingrett avsier dom. Forbundet fikk medhold i at avslutningen av arbeidsforholdet var ulovlig og i strid med forbudet om aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven og i EUs rammedirektiv om samme. Hun fikk også fortsette i arbeid inntil rettskraftig dom foreligger.

I mai 2010 anker Gjensidige dommen til Borgarting lagmannsrett.

16. og 17. november 2010 Møttes partene til hovedforhandlinger i Borgarting lagmannsrett.

Desember 2010 Dom forventes å foreligge innen fristen som er én måned etter forhandlingene i lagmannsretten.

17


ALDERSDISKRIMINERING

Det er ikke lov å si opp ansatte med alder som begrunnelse. Det gjorde heller ikke Gjensidige da Karin Haare Johansen (i dag 68 år) ble bedt om å pakke sakene sine dagen før hun fylte 67 år i 2009.

18

67 ÅR – over og ut Tekst: Bjørg Buvik Foto: Morten Brakestad

Diskusjon: Gjensidiges advokat Lars Holo (til h.) i prat med Gjensidiges HR-direktør Per-Espen Magnussen.

HR-direktør i Gjensidige Per-Espen Magnussen var den første som forklarte seg på ære og samvittighet i Borgarting lagmannsrett. Han fremholdt at Gjensidige-ansatte var kjent med at den bedriftsfastsatte aldersgrensen i pensjonsordningen var 67 år. Videre at det aldri fra verken tillitsvalgte eller ansatte var stilt spørsmål om denne aldersgrensen, og at ordningen hadde vært praktisert tilnærmet 100 prosent. Dermed mente han at ansatte hadde plikt til å fratre ved denne alderen. Gjensidiges prosessfullmektig advokat Holo opplyste at det har vært to tilfeller hvor ansatte har fått

anledning til å jobbe ut over 67 år samt at to leger som har bistått saksbehandlere, også har jobbet ut over 67 år, men kun i 20 prosent stilling.

Dyktig dame Finansforbundets prosessfullmektig advokat Pål Behrens spurte om Gjensidige nå hadde pensjonsutgifter for Karin Haare-Johansen og om det er behov for kunderådgivere i Drammen. – Gjensidige har ikke pensjonsutgifter for Karin da hun har fullt opptjente rettigheter i pensjonsordningen, svarte Magnussen og la til at det er behov for å betjene kundene i Drammen. – Karin

har alltid gjort en god jobb, også etter fylte 67 år. Hun får også gode tilbakemeldinger på den jobben hun utfører. Saken dreier seg imidlertid ikke om hun er dyktig, men vi ønsker forutsigbarhet i bemanningsplanleggingen og en lik behandling av alle våre ansatte, fortsatte HR-direktøren.

Noen få Han opplyste at det er mellom fem og ti ansatte i årene som kommer som kan være interessert i å arbeide etter fylte 67 år. – Hvorfor er det da så maktpåliggende når dette kun dreier seg om under en halv prosent av arbeidsstokken, ville Pål Behrens vite. – Dette er våre personalpolitiske retningslinjer, svarte Magnussen.

Ny sak i vente Ellen Lise Brook (67), kollega av Haare Johansen, fulgte nøye med i lagmannsretten. Brook ønsker også å fortsette å jobbe, og har stevnet Gjensidige da hun ble nektet videre arbeid. Oslo tingrett har avvist Finansforbundets krav om at Brook skal få stå i stilling inntil rettskraftig dom foreligger. Denne avgjørelsen er anket til lagmannsretten. Det er ikke klart når lagmannsretten behandler hennes anke. Brook er mer enn forbauset over at Gjensidige ikke er opptatt av politikernes ønske om å beholde seniorene i arbeid lengst mulig. „ 18

Finansfokus 8-2010


– Denne saken er blitt så uendelig mye mer enn jeg kunne forestille meg. Ikke minst er det blitt ganske stort mediefokus, sier Karin Haare Johansen (68).

Vi heier på deg! Tekst: Bjørg Buvik Foto: Morten Brakestad

Damen gir seg ikke før det foreligger en rettskraftig dom. I og med at hun ble nektet å arbeide etter fylte 67 år, tok hun kontakt med Finansforbundet ”som har gitt meg utrolig god støtte og hjelp” som hun sier. – Jeg får fine tilbakemeldinger uansett hvor jeg befinner meg. Også mange unge gir meg støtte i saken, og det både gleder og imponerer meg. Vi heier på deg, får jeg ofte høre. Karin var helt klar på å arbeide frem til 70 år. Hun visste at hun kunne pensjonere seg fra 67 år, og kjente til et par andre kolleger som fortsatte etter 67 år. – Jeg søkte min leder som viderebrakte min søknad til HR-avdelingen i januar 2009. Et par måneder etter var det en representant fra HR på Drammenskontoret som sa at jeg ikke kunne fortsette etter fylte 67 år. Jeg

skrev da til HR og mottok etter kort tid en skriftlig bekreftelse på at jeg måtte slutte. Like før jeg fylte 67 år fikk jeg et rekommandert brev hjem hvor det sto at jeg måtte rydde pulten og slutte 6. oktober samme år, forteller hun. Karin opplevde dette som svært lite hyggelig. Hun følte seg med ett ubrukelig. – Hvorfor ville du ikke pensjonere deg? – Hvorfor skal jeg ikke jobbe? Jeg har jo kompetansen inne og liker meg svært godt i jobben. Politikerne ønsker jo at vi skal jobbe lenger, og jeg vil svært gjerne være en del av arbeidslivet. Karin får daglig positive tilbakemeldinger både fra kunder og kolleger. – Det er de på toppen av Gjensidige som gjør det hele så utrivelig. Jeg har et utrolig givende arbeid og opplever at jeg fortsatt har mye å gi. Derfor kjører jeg løpet fullt ut, og nå venter en svært spennende måned – til dommen faller, avslutter hun. „

Vern mot diskriminering – For at en bedriftsfastsatt aldersgrense skal gå klar av arbeidsmiljølovens bestemmelse om aldersdiskriminering, må det foretas en tretrinnsvurdering, sier advokat Pål Behrens. Han viser til unntaksbestemmelsen som sier at aldersgrensen må ha et saklig formål. Som punkt to må den være egnet og nødvendig for å oppnå det legitime formålet. – Som siste trinn må bedriftens behov veies mot de ulemper de enkelte arbeidstakere blir påført, konstaterer Behrens.

Forbud mot diskriminering I arbeidsmiljølovens § 13-1 står det at direkte eller indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller alder er forbudt. Unntaket mot forbudet er formulert slik i arbeidsmiljøloven: Forskjellsbehandling som har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripen overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke, anses ikke som diskriminering etter loven her.

EUs direktiv Disse bestemmelsene ble tatt inn i arbeidsmiljøloven med virkning fra 1. mai 2004. Bakgrunnen er EUs rammedirektiv mot diskriminering. Direktivet har kun en snever unntaksregel. Det åpnes for forskjellsbehandling dersom denne er objektiv og rimelig begrunnet i et legitimt formål og midlene må videre være hensiktsmessige og nødvendige. Det er dette som er utgangspunkt for formuleringen i arbeidsmiljøloven som sier at forskjellsbehandlingen må være ”nødvendig for å oppnå et saklig formål” og ikke være ”uforholdsmessig inngripende”.

Spent: Advokat Ida Flaatten gjorde en glimrende jobb da hun vant saken i tingretten. Her i samtale med Karin Haare Johansen i lagmannsretten.

Finansfokus 8-2010

19


ALDERSDISKRIMINERING

– Retten til å stå i stilling er en meget viktig del av stillingsvernet, fastslår advokat Pål Behrens.

20

Retten til

å stå i stilling

Tingretten fastslo i sin dom at Karin Haare Johansen har rett til å stå i stilling inntil rettskraftig dom foreligger. – Det har vi også lagt ned påstand om i Borgarting lagmannsrett, forteller advokat Behrens. – Denne retten bidrar på en effektiv måte til å sikre vern mot usaklig oppsigelse. Videre gir den arbeidstaker en reell mulighet til å fortsette arbeidsforholdet inntil rettskraftig dom foreligger, fortsetter han. Behrens understreker videre at ved et langt fravær kan det bli svært vanskelig å gjeninntre i stillingen. Ved tvist om oppsigelse får den oppsagte stå i stilling inntil rettskraftig

dom foreligger. De samme reglene bør gjøres gjeldende i dette tilfellet, ifølge Behrens. Arbeidsmiljølovens fastsatte avgangsalder er 70 år, og da bortfaller stillingsvernet. Oppsigelse ved 70 års aldersgrense er dermed per definisjon saklig, noe som gir grunn til å gjøre unntak fra retten til å stå i stilling. – En arbeidstaker på 67 år derimot, vil kunne påberope seg de ordinære

reglene om oppsigelsesvern, understreker Behrens. Gjensidige la i lagmannsretten ned påstand om at Karin Haare Johansen ikke har rett til å stå i stilling til rettskraftig dom foreligger. – Alt er strålende med hensyn til Karin, men vi fremmer krav om fratredelse i respekt for likebehandling, avsluttet Gjensidiges advokat Lars Holo sitt innlegg i lagmannsretten. „

Støtte fra landsmøtet Landsmøtet ga sin fulle støtte til forbundets kamp for at Karin Haare Johansen, Gjensidige, ikke skal tvinges til å gå av ved 67 år. Vi reagerer kraftig på at arbeidsdepartementet har involvert seg i saken til fordel for Gjensidige. Deres standpunkt bryter fundamentalt med regjeringens vektlegging av arbeidslinjen. Statsråd Bjurstrøm har selv gitt uttrykk for viktigheten av at det skal tilrettelegges for at eldre skal kunne stå lenger i jobb. Det fremstår derfor som paradoksalt at hennes egnet departement aktivt tar stilling til at den Gjensidigeansatte ikke skal ha anledning til å jobbe til hun er 70 år. Landsmøtet kan ikke se at det er dekning for departementets standpunkt og oppfordrer lovgiver til å klargjøre sine synspunkter. Dette er hovedinnholdet i uttalelsen sendt Arbeidsdepartementet, Finansnæringens Arbeidsgiverforening og Gjensidige.

20

Rakrygget: – Jeg har kjørt løpet fullt ut og venter spent på en rettskraftig dom, sier Karin Haare Johansen.

Finansfokus 8-2010


For å vinne i konkurransen, må man evne å skape verdier for sine kunder KrediNor er utvilsomt mest kjent som et av Norges ledende selskaper innen betalingsoppfølging - gjennom mer enn 100 år! Vi har i løpet av disse årene opparbeidet oss en unik kompetanse på våre oppdragsgiveres mest kritiske verdier. For å kunne gjøre jobben vår i forhold til innfordring har vi også måttet jobbe mot oppdragsgivernes teknologiske plattformer, prosesser, rutiner og ikke minst ta oss av dialogen med deres kunder. Vi har nå satt alt dette i system og vil i løpet av 2010 lansere en rekke nye produkter og tjenester som bygger på de behovene, vi har erfart, Norske bedrifter har. Det kan være innenfor områder hvor vi er kjente i dag, men også på helt nye arenaer. Vårt mål er å skape verdier for våre oppdragsgivere og deres kunder basert på den informasjonen vi i fellesskap besitter. Så hvis ditt selskap, som de fleste av Europas ledende selskaper, er opptatt av å finne måter å “se” hele kundebildet på, kan KrediNor faktisk være det beste svaret! www.kredinor.no


TEKNOLOGI TEKN TE KNOL KN OLOG OL OGII OG

Slik er julen på nettet Èn av fire nordmenn svarer at de kommer til å handle julegaver på nettet i årets juleundersøkelse som TNS Gallup har foretatt for Nets.

Årets juleundersøkelse som TNS Gallup har gjennomført på vegne av Nets, viser at en fjerdedel av internettbrukerne har vent seg til å kjøpe julegaver over nett. Andelen som ikke handler julegaver på nett har sunket de siste årene, til rett over 30 prosent i år. Blant dem som handler julegaver fra pc-en er det igjen rundt en fjerdedel som oppgir at de kommer til å handle brorparten av gavene sine over nett. Undersøkelsen viser også at de som handler julegaver på Internett gleder seg noe mer til julehandelen enn de som foretrekker tradisjonelle butikker!

Alder og julehandel på nett

Sigbjørn Larsen er press manager i Nets, tidligere BBS. (Foto: Hugo Lande)

22

Julehandelen på nett domineres av de yngste. Mens 40 prosent i aldersgruppen 15-29 år sier at de kommer til å handle noen av julegavene på Internett, er det kun 9 prosent av de over 59 som planlegger dette. Menn og kvinner har et relativt likt forhold til det å handle julegaver på nett og det er heller ingen tydelige geografiske forskjeller. Fremdeles er det film og bøker som topper statistikken over hva som skal

kjøpes som julegaver på nettet. Men får du gaver fra netthandlende venner eller familiemedlemmer er det også mulig at du kan finne musikk, bilder eller fotoutstyr under treet.

Julehandelen starter tidlig De som handler på Internett starter julehandelen tidligere enn de som foretrekker tradisjonell handel. I følge undersøkelsen sier 19 prosent at de startet julehandelen allerede i oktober, mens november blir den mest hektiske måneden for nettbutikkene. 59 prosent av de som planlegger å kjøpe gaver på nettet, sier de vil handle i november. Sammenligner vi dette med den tradisjonelle handelen, ser vi at det er stor forskjell. Hele 78 prosent av netthandlerne oppgir at de vil starte i løpet av november eller tidligere, mot 52 prosent som er for handel i tradisjonelle butikker. Trolig er årsaken til dette at man enten kjøper produkter fra utlandet, eller man ønsker å sikre at gaven kommer frem i tide.

Finansfokus 8-2010


ET ANNERLEDES VALG

Hun var ikke spesielt glad i å gå på ski. Hun var også redd for å fryse og var langt fra noe typisk friluftsmenneske. Men en skitur over Grønlandsisen endret alt for Else Haugland i Storebrand.

PÅ SKI

OVER GRØNLAND Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Privat

Kristiansand: - Jeg hadde knapt hatt ski på beina da jeg fikk spørsmålet om jeg hadde lyst til å være med 11 andre sprø jenter å krysse Grønland på ski. Uten å nøle, svarte jeg ja. Det skulle bli en tøff tur, men i ettertid husker jeg bare alle de positive opplevelsene; naturen, samholdet og de koselige stundene i teltet. Glemt er slitet, fingeren som ble forfrosset, dårlig vær og maten som jeg

måtte tvinge i meg for å kunne krysse Grønlandsisen i løpet av tre uker, forteller Else Haugland.

Stine Sofies Stiftelse Denne utrolige historien startet i januar 2009. Da fikk Else Haugland, som til daglig er salgssjef i Storebrand i Kristiansand, en telefon fra sin gode venninne Ada Sofie Austegard. Hun

ønsket å markere 10 års dagen for de brutale barnedrapene i Baneheia der Ada Sofies datter Stine Sofie og hennes venninne Lena ble drept. For å få oppmerksomhet om Stine Sofies Stiftelse og arbeidet for å sikre barns rettigheter hadde hun fått muligheten til å krysse Grønlandsisen på ski. Nå ville Ada Sofie at Else skulle bli med på ekspedisjonen som skulle ledes av Cecilie Skog.

River leir: – Det tok litt tid før vi fikk en god logistikk på å sette opp og å rive ned teltleiren, men etter hvert gikk det veldig greit, sier Else Haugland.

Finansfokus 8-2010

23


”Jeg presterte 92,5 kilo i markløft” – Det var selvsagt en helt sprø idé, men desto mer Ada Sofie fortalte, desto mer misunnelig ble jeg. Helt til slutt i den lange samtalen spurte hun om jeg ikke hadde lyst til å bli med. Jeg kunne jo ikke si nei til denne utfordringen og familien sa også ja. Da var det ingen vei tilbake og allerede samme kveld la jeg ut på en skikkelig testtur for å sjekke om jeg i det hele tatt ville makte en slik påkjenning, sier Else. Testturen gikk fem kilometer opp på det nærmeste fjellet, der hun i stummende mørke prøvde å ta seg fram i løssnøen. Hun gjennomførte dette stuntet selv om hun ikke likte å gå på ski, var redd for mørket og redd for å fryse. Men siden hun var fast bestemt på å gjennomføre turen over Grønland, måtte hun finne ut av hvordan hun taklet en slik påkjenning. Og ikke overraskende: Hun var helt utslitt da hun langt om lenge kom tilbake til familiens hus i Evje.

24

Skudd for baugen – Jeg måtte starte med et omfattende treningsopplegg. Det ble konklusjonen etter min egen lille ekspedisjon. Heldigvis fikk jeg gode råd til et treningsopplegg, der jeg blant annet fikk beskjed om å starte med å dra et bildekk etter meg når jeg gikk på ski. Etter hvert fikk jeg en personlig trener og fikk et opplegg som både gikk på spenst, utholdenhet og styrke. Alt gikk langt fra planlagt for Else. Utpå sommeren fikk hun veldig vondt i føttene og det endte med at hun måtte operere stortåen. Det var en skikkelig nedtur og hun fryktet at hele Grønlands-turen ville ryke. Men i august 2009 kom hun i gang med treningen igjen og fikk en ny personlig trener i den russiske folkesporten kettlebell, som kort fortalt går ut på å gjøre alle typer bevegelser med jernkuler. – Det gikk mye på styrke, balanse og utholdenhet. Han kjørte meg

skikkelig hardt og jeg fant fram til reserver i meg selv jeg ikke visste jeg hadde. Jeg trente to timer tre ganger i uka og ble råsterk. Jeg kunne dra 16 kilos dekk etter meg i ulent terreng og presterte 92,5 kilo i markløft. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare å presse meg så langt, forteller Haugland.

Askefast to ganger Men det skulle bli flere hindringer på veien før ekspedisjonen kunne spenne på skiene på Grønland. Vulkanutbruddet på Island skapte store problemer i flytrafikken og da Else skulle reise fra Kristiansand var Kjevik stengt. Da bar det i hui og hast til Gardermoen og der møtte hun resten av gjengen som skulle delta i ekspedisjonen. Da all bagasje og alle var vel om bord i flyet til København, begynte hun å glede seg til selve ekspedisjonen. Men igjen skulle askeskyene skape problemer. Flyet måtte returnere til Gardermoen

Finansfokus 8-2010


Stine Sofies Stiftelse fordi Kastrup var stengt på grunn av askeskyene. I stedet ble det satt opp buss fra Gardermoen til Kastrup og en ni timers busstur var ikke akkurat den optimale starten på turen. – Heldigvis gikk ruteflyet til Grønland som planlagt. Det var utrolig spennende å fly inn over Grønlandsisen. Da fikk vi et overblikk over breen og hva vi hadde i vente. Vel nede på bakken, så brukte vi et par dager på å få gjort klart alt utstyret og få logistikken på plass. Maten vi skulle spise kom ikke fram, så det endte opp med at vi ble et par dager forsinket fra utgangspunktet i Søndre Strømfjord.

Tre uker på tur Endelig kunne turen over Grønland på ski starte 26. april i år. Da var de siste telefonene tatt og de neste tre ukene måtte alle klare seg uten kontakt med familie og venner. Nå ventet en 58 mil lang skitur over sydspissen av

Grønlandsisen. Det var et nydelig påskevær de første dagene og ingen hadde forventet akkurat det, da alle var kledd som polfarere. Dermed var det ikke annen råd enn å kle av seg det meste, men slik skulle det ikke bli hele turen.. – Turen var delt opp i 40 minutter økter og hver dag var målet å gå 12 økter. Med en pulk på 60 kilo, var det absolutt nok å slite med i stigningene opp til selve platået på Grønlandsisen. Plutselig skiftet været og det blåste opp. Da var det ikke annet å gjøre enn å få opp teltet og vente på bedre vær. Heldigvis ble det ikke mer enn en dag med dårlig vær. Da de hadde gått 4-5 dager, fikk Else øye på noe grått og ullent som rørte seg i horisonten. Kunne det være en isbjørn? Hun grøsset ved tanken vel vitende om at det å møte isbjørn slett ikke var uvanlig på Grønlandsisen. Men etter hvert som ekspedisjonen kom nærmere, viste det seg at det var et

Stine Sofies Stiftelse ble etablert i Grimstad etter “Baneheiadrapene” i Kristiansand den 19. mai 2000 der to jenter, Lena 10 år og Stine Sofie 8 år ble brutalt voldtatt og drept. Grunnleggerne av Stiftelsen er mor til Stine Sofie, Ada Sofie Austegard og Bente Bergseth som selv har opplevd vold i sin barndom. Stine Sofies Stiftelse skal bekjempe voksnes vold og overgrep mot barn. Dette skjer ved å forebygge og avdekke vold, ivareta det voldsutsatte barnet og dets pårørende, og styrke deres rettssikkerhet gjennom å påvirke myndighetene. I dag har stiftelsen fem heltidsansatte. Kilde: http://stinesofiesstiftelse.no

”Jeg var redd for å fryse” Finansfokus 8-2010

25


ET ANNERLEDES VALG

Stort brefall: Underveis var det nok av utfordringer og det var et slit å få de 60 kilo store pulkene opp brefallene. helikopter på isen og ingen grunn til fare. Det var også den eneste ”isbjørnen” de fikk se på isen over Grønland.

Polposer på føttene – Når 12 jenter og en mann drar på tur, så var det heller dårlig med logistikken og mye skravling i teltene. Det ble rimelig kaotisk selv om vi var bare tre i teltet når alle skulle finne fram mat, primus og soveposer. Men etter hvert

Skikkelig uvær: En dag ble ekspedisjonen overrasket med skikkelig uvær og ble liggende værfaste et døgn. føttene. Da holdt de seg varme, men føttene var selvsagt kliss klass om kvelden. Da var det utrolig deilig å få av seg skistøvlene og smøre beina inn med talkum. Ellers var ekspedisjonen godt utrustet til å takle de fleste forhold. – Med et par unntak var været ganske bra på hele turen, men det blåste mye. På det meste blåste det stiv kuling og da var det ikke mulig å stå oppreist. Jeg ble ganske ør i hodet av all

”Jeg kjøpte mine første par ski til turen” fikk vi en rutine på dette også. Det var jo viktig å få i seg nok næring hele tiden siden forbrenningen var mellom 5000 – 7000 kalorier per dag. Derfor måtte alle spise en halv kilo sjokolade, nøtter og kjeks samt annen energirik mat. Men frokostblandingen var verst. Den smakte forferdelig og var nesten umulig å få i seg i tillegg til at den var kvalmende. For ikke å bli våt og kald på beina, hadde deltakerne polposer i plast rundt

Om turen 12 kvinner og en mann krysset Grønlandsisen på ski. Starten gikk 26. april i år i Søndre Strømfjord. 16. mai kom deltakerne i mål i Tasiilaq på østkysten av Grønland etter å ha tilbakelagt 58 mil på ski. Else Haugland i Storebrand gikk sammen med fire av de andre deltakerne til minne om 10 års dagen for barnedrapene i Baneheia ved Kristiansand.

26

vinden, men det hjalp litt med musikk og lydbøker fra iPoden. Ellers var det helt stille der vi gikk side om side i isødet på en lang rekke.

Sterke opplevelser

Frostskadet finger: – Jeg som var redd for å fryse klarte å få frostskader i den ene fingeren, men heldigvis ble den bra igjen etter behandling, forteller Else Haugland.

- Å gå på ski over Grønland er selvsagt en sterk påkjenning på alle måter og derfor var det lett å ta til tårene. Jeg gråt de første 15 dagene av ren og skjær utmattelse. Når jeg ble så utrolig sliten, ble savnet av mannen og ungene mine veldig sterkt. Derfor tenkte jeg på hvor godt det skulle bli å komme hjem til dem igjen. – Den dagen Stine Sofie ville fylt 18 år, hadde vi en enkel markering med minnestund. Det ble en fin markering med fokus på barns rettigheter. De siste dagene av turen ble en stor utfordring. Å kjøre ned fra breplatået og ned til havisen var både bratt og

utrolig krevende. På turen ned måtte de også forsere en stor bresprekk. Men etter mye strev kunne de endelig se målet og havisen. – 16. mai nådde vi målet i Tasiilaq. Det var et stort øyeblikk da vi alle sammen kunne gå ut til der havisen sluttet. Avslutningen kunne ikke blitt bedre og jeg var kjempeglad for at jeg hadde klart å gjennomføre turen. Riktignok fikk jeg frostskader i en finger, men ellers gikk alt veldig bra både med meg og resten av turkameratene, avslutter Else Haugland. „

Finansfokus 8-2010


LOKALT

Det ble et meget vellykket medlemsarrangement i Mandal da lokalutvalg Vest inviterte til julebakst hos Edgard`s Bakeri.

Julebakst i Mandal Tekst: Per Adolf Bentsen Foto: Siri Fredriksen

Mandal: 18 finansansatte fra Flekkefjord til Mandal møtte opp med store forventninger til at nå skulle årets julebakst i hus. Vi ble servert en deilig varm suppe med ferske rundstykker ved ankomst. Den ble raskt konsumert, for damene var ivrige etter å komme i gang. Jeg sier damene, for av dem var det 17 stykker, så praten gikk livlig. Skal man se på deltakelsen i et likestillingsperspektiv, så kan man nok stille seg noen spørsmålstegn. Hvor hadde mennene tatt veien? I løpet av kvelden ble det laget masse deilig julebakst: Tyske skiver, peppernøtter, serinakaker, berlinerkranser, kakemenn og kokosmakroner. I tillegg pyntet vi 18-ringers kransekake. Det ble også tid til en omvisning på bakeriet og mange gode tips å ta med oss hjem. Kvelden ble avsluttet med applaus og oppfordring om gjentakelse til neste år. Full konsentrasjon: Ingen ting å si på konsentrasjonen til hovedtillitsvalgt Per Adolf Bentsen i Sparebanken Sør, Bente Reed- Larsen og bakerst Gerd Pedersen fra Sparebanken Sør i Mandal.

Ferdig stekt: Her triller Henriette Reiersen julebaksten ut fra ovnen.

Finansfokus 8-2010

Delte likt: Og til slutt var det bare å dele julebaksten likt mellom de 18 deltakerne.

Iherdig innsats: Fra venstre: Ruth Kristine Reme, Henriette Reiersen og Helene Jenssen - alle fra Sparebanken Pluss i Mandal. 27


OUTSOURCING

Når det blir feil på en Nordeakonto i Norge, er det Patrycja Cisak i byen Lodz i Polen som retter feilen. Hennes lønn er en femtedel av hva hennes norske kolleger tjener, men hun overtar deres jobber.

28

NORDEA TIL POLEN Tekst og foto: Börge Nilsson Oversatt av: Arild Solmark

Patrycja ved PC’en: Tidligere arbeidet hun for Philips i Tsjekkia gjennom et indisk konsern med kontorer i Lodz i Polen. Der bor Patrycja Cisak fremdeles. Men nå er hun på backoffice for norske Nordea.

Lodz, Polen: På papiret har Nordea Operations Center i Lodz ikke startet opp sitt arbeid når Finansfokus kommer på besøk i oktober. I virkeligheten gjør allerede Patrycja Cisak og hennes fem polske kolleger en hel del av arbeidet på Control & Reconciliation Team Norge. Og mer skal det bli. I en overgangsperiode på noen måneder skal det gamle norske personalet og den nye polske arbeidsstokken arbeide parallelt. Deretter utføres kontroll og avstemming av det norske Nordeakontoret i Polen. De

startet opp 21. august i år og har hatt én arbeidsuke på Nordeas kontor i Oslo. – Vi fikk se hva vårt arbeid handler om og hvordan de norske bankautomatene ser ut, forklarer Patrycja. I flere uker har norske ansatte som de traff under besøket i Oslo vært i Lodz og lært opp sine polske kolleger. Patrycja Cisak er en flott representant for polakker som tar over arbeidsoppgaver fra de nordiske velferdslandene. Den gamle tekstilarbeiderbyen Lodz har i dag et 30-talls universiteter og høgskoler. På 1800-tallet gjorde den raskt voksende tekstilindustrien Lodz til Polens nest største by, takket være

hurtig innvandring av arbeidskraft fra hele Europa.

Outsourcing og offshoring I dag er outsourcing eller offshoring som gjelder i Lodz den nye ”tekstilindustrien”. Byen har lokket til seg 1000 utenlandske bedrifter gjennom en utpreget bedriftsvennlig policy, lave kostnader, lave lønninger og et betydelig antall velutdannet arbeidskraft. Patrycja har en magistergrad i internasjonale relasjoner fra universitetet i Lodz. Allerede før hun var ferdig med studiene begynte hun å arbeide i indiske Infosys Technologies i Lodz, som håndterer regnskapene for Philips over 200 kontorer rundt om i verden. – I ett år hadde jeg ansvaret for Philips i Tsjekkia, forteller Patrycja. Men sist sommer sa hun opp. – Jeg ville utvikle meg videre. Dette er en ny virksomhet. Her finnes det mer å lære. Noen av hennes mål har vært å lære nye mennesker å kjenne og få reise til Skandinavia.

Store aldersforskjeller – Nå har vi gjort det! Først var jeg redd for aldersforskjellen, fordi vi skulle samarbeide med folk på 50 og 60 år. Men det var ingen forskjell i det hele tatt. – Hva var du redd for? – At de som var såpass ”gamle” skulle behandle oss som unger, forteller Patrycja. Når det handler om utdanning, har de unge polakkene ingen grunn til å kjenne seg underlegne. Alle har magistereksamen. I år har Patrycja dessuten startet med utdanning nummer to. 28

Finansfokus 8-2010


– Jeg skal studere logistikk, og håper å ta eksamen om ett års tid. Inntil da får jeg nok ingen fritid i det hele tatt. Det blir arbeid hele uken og studier på helgene. I Lodz er det billigere å leve enn i Warszawa, som bare ligger en drøy times togtur unna. Men lønningene er også lavere. Det var for øvrig ikke for å heve sin lønn at hun begynte i Nordea. – Nei, lønnen er ganske lik den jeg hadde tidligere, sier hun. Hvor mye hun tjener vil hun ikke fortelle, men at lønningene er lave i backoffice bekreftes av Zbigniew Kalenbach, som er hovedtillitsvalgt i fagforeningen Solidaritet i Nordea i Polen. – Dette skyldes først og fremst at universitetene her utdanner så mange hvert eneste år og at arbeidsledigheten er høy, forteller han. Hans fagforening er en del av den legendariske polske fagforeningen Solidaritet, som hadde en svært aktiv rolle ved kommunismens fall.

Svært lav organisasjonsgrad Men store medlemsmasser samler han dessverre ikke. Bare 80 av den 2 100 ansatte i Nordea i Polen er medlemmer. – Forrige året var vi 64 medlemmer, så vi øker sakte. På det nyåpnede Nordea Operations Center finnes det ikke et eneste medlem. – De er yngre, kommer ofte direkte fra universitetet og er de aller vanskeligste å få med.

– Folk er fornøyd med arbeidsforholdene, men misfornøyde med lønningene. Backoffice har de laveste lønningene. De som arbeider med skandinaviske kunder har samme betingelser som de som arbeider med polske kunder. De kan muligens få noe ekstra fordi de må beherske engelsk, som er Nordeas arbeidsspråk. I praksis må Patrycja og hennes fem kolleger som arbeider for Nordea i Norge kunne ytterligere ett språk. – Noen av de dataprogrammene vi arbeider med er på norsk. Ord som ”konto” og ”faktura” var lette å forstå fordi det heter det samme på polsk. Men hva ”for mye”, ” for lite” og ”fra feilmagasin” betydde, forsto vi bare ikke. Vi ble tvunget til å spørre, sier Patrycja. Det gjorde ingenting, skulle det vise seg. Tidligere hadde Patrycja og flere av hennes kolleger indisk ledelse. Nå er den skandinavisk. Og forskjellen er riktig stor, forteller hun: – Her sier du fra med en gang hvis du gjør en feil. Da får du hjelp med å rydde opp og unngår å gjøre samme feil i fremtiden. Det er virkelig noe som er bra, avslutter Patrycja Cisak. „

Crosspoint Lodz: I to etasjer i et ombygd fabrikklokale skal polakker sørge for backoffice-operasjoner for Nordea i Norge og de øvrige nordiske landene. Foreløpig er de bare cirka 30 personer.

Dårlige lønnsforhold I Nordea i Polen varierer grunnlønnen fra det statlige minimumsnivået på 2 900 kroner til 20 800 kroner per måned. Gjennomsnittslønnen for hele finanssektoren når bonuser regnes med, er på 11 950 kroner. Innen Nordea er lønningene lavere enn gjennomsnittet i bransjen. Det merkes når medarbeidertilfredshet måles.

Finansfokus 8-2010

29


OUTSOURCING

Patrycja Cisaks arbeidsvilkår FAKTA OM PATRYCJA CISAK

Navn: Patrycja Cisak. Alder: 26 år. Utdanning: Magistergrad i internasjonale relasjoner, Universitetet i Lodz, Polen. Har startet en logistikkutdanning samtidig som hun er i arbeid. Stilling: Senior spesialist på Control & Reconciliation Team Norge. Arbeidsplass: Nordea Operations Center, Lodz, Polen.

Fotnote: Verken i Polen eller i Norge har vi fått frem de faktiske lønningene for Nordeas ansatte. I Polen har Finansfokus fått hjelp med en beregning basert på lønnsstatistikk for backoffice-ansatte i bankene i Lodz. Patrycjas lønn er beregnet til cirka 3 500 zloty. Vi har benyttet en kurs på 2,08. I Norge har vi brukt gjennomsnittslønnen for backoffice i Nordea. 30

Nedenfor vises hvor mye dårligere Patrycja Cisaks vilkår er sammenliknet med hennes norske kolleger i Nordea.

Patrycjas månedslønn: 7 280 kroner.

Månedslønn norsk kollega: 35 000 kroner.

Arbeidstid i Lodz: 40 timer per uke.

Arbeidstid i Norge: 37,5 timer per uke.

Pensjonsalder i Polen: 60 år for kvinner og 65 år for menn. Nytt pensjonssystem forventes å heve pensjonsalderen. Ingenting ekstra utover det som er lovbestemt.

Pensjonsalder i Norge: 67 år for alle. Et særskilt pensjonsprogram gir inntil 70 % av lønnen i pensjon. Fra årsskiftet 2010/2011 endres dette til 66 %, eller alternativt til en pensjon som i sin helhet baseres på de avsetninger som arbeidsgiveren har foretatt.

Ferie i Polen: 26 arbeidsdager per år. Resultatbonus: I Polen inngår man i samme system som de øvrige ansatte i Nordea. Systemet er basert på kundetilfredshet og lønnsomhet. Men på grunn av lavere levekostnader i Polen, mottar Patrycja bare 40 % av resultatet.

Ferie i Norge: Fem uker, men seks uker for dem som er over 60 år.

Andre ansattegoder for Patrycja: Kollektivavtalen mellom Solidaritet og polske Nordea gjelder også for Patrycja og hennes polske kolleger. Det viktigste er helsetjenester som gir kortere ventetid ved spesialistbehandling. Det er også ekstra månedslønninger ved lang ansiennitet, ved pensjonering og ved oppsigelser. I tillegg kommer subsidiert trening/trim.

Andre ansattegoder i Norge: Godene er i hovedsak regulert gjennom kollektivavtaler, noe som savnes i Polen. I tillegg har Nordea i Norge fri på jul- og nyttårsaften, en ekstra fridag i tilknytning til julen samt rett til fri for å pleie syke familiemedlemmer.

Resultatbonus: I Norge får norske kolleger 100 % i bonusprogrammet.

Finansfokus 8-2010


Mellom 300 og 500 jobber blir i løpet av to til fire år flyttet fra Nordea i Norge, Sverige, Danmark og Finland til byen Lodz i Polen. Finansforbundet i alle de nordiske landene støtter denne strategien.

Nordea

flytter arbeidsplasser til Polen

Tekst og foto: Börge Nilsson Oversatt av: Arild Solmark

Lodz, Polen: Trolig finnes det hundre klargjorte arbeidsplasser i den etasjen vi befinner oss. Likevel er det bare ett av de to kontorbyggene Nordea leier. – Vi er i overkant at 30 ansatte akkurat nå, forteller danske Jens Nielsen, idet han ser seg omkring i det nesten tomme kontorlandskapet. Nielsen er sjef for outsourcing i Nordea og ”programme manager” for det nye Nordea Operations Center i Lodz i Polen. I denne byen er arbeidsledigheten høy, arbeidskraften velutdannet og EU-støtten sjenerøs for bedrifter som øker regionens konkurransekraft. Planene tok form høsten 2009 og ble presentert på en finansmarkedsdag i begynnelsen av inneværende år. I juni ble kontorlokalene innredet, og i august kom de første ansatte på plass. – Det er en langsom prosess. Fra det tidspunktet vi identifiserer hvilke arbeidsoppgaver vi vil flytte til Polen, tar det sikkert ett år før det blir en realitet, sier Nielsen.

Gode motiver? Nordea oppgir å ha to motiver for å flytte ut de såkalte backoffice-jobbene. Det ene er å spare penger på lavere lønninger. Det andre er å sikre at det finnes tilstrekkelig med kvalifisert bemanning til arbeidsoppgavene.

Finansfokus 8-2010

Jens i landskap: Personalet er ungdommelig og velutdannet og turnoveren kommer til å bli høy, tror Jens Nielsen, som leder arbeidet med å flytte nordiske backoffice-jobber til Nordeas nye Operations Center i Lodz i Polen. – Mange som arbeider backoffice i de nordiske landene nærmer seg pensjonsalderen, sier Jens Nielsen. – Men det burde vel være mulig å rekruttere nye medarbeidere i Norden? – Det går alltid an å ansette nye. Spørsmålet er om vi finner riktig kompetanse til riktig pris. Ifølge Jens Nielsen har Finansforbundene i de nordiske landene hatt fullt innsyn i den nye strategien. Dette bekreftes av Hans Christian Riise i Nordea Union Board. – Vår rolle er i første omgang å beskytte våre medlemmer, men det finnes områder hvor vi ikke kan stanse globalise-

ringen. Nå har vi valgt å støtte bankens strategi. Da kan vi også stille krav, sier han. – Vårt krav er at de som mister jobben i de nordiske landene skal få ny jobb i banken. Om det blir nødvendig skal de dessuten få hjelp til å skaffe seg den kompetansen de trenger.

To motiver: Nordea har to motiver for å flytte backoffice-jobber fra Norden til Polen, forklarer Jens Nielsen. Dels blir det billigere fordi lønningene er lavere. Dels blir det lettere å rekruttere nye medarbeidere.

Strategien må virke Dersom strategien ikke virker, er det svært alvorlig siden vi har forutsatt at den skal virke. - Når vet dere det? - Vi skal gjøre en evaluering mot slutten av året. Den skal vi gjøre svært grundig, avslutter Hans Christian Riise. „ 31


SOSIALE MEDIER

Hvordan bruke sosiale medier på en bevisst måte som ansatt i en bedrift, men også privat? Og hvor går grensene? Dette var utgangspunktet når tillitsvalgte og ledelsen i Fokus Bank inviterte 147 ansatte i Konsern Servicesenter til temakveld.

32

Sosiale medier

I FOKUS

Godt voksne: Rundt 50 ansatte og ledere fra Konsern Servicesenter i Fokus Bank deltok på det første møtet om sosiale medier. 32

Finansfokus 8-2010


Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Trondheim: De sosiale medier endrer radikalt kommunikasjonen med kundene i finansnæringen. Facebook, Twitter, You Tube er viktige arenaer i kampen om kundene. I Fokus Bank er det startet et eget prosjekt som arbeider med å utvikle satsingen på sosiale medier. Banken var først med en android applikasjon for smarttelefoner og har lansert nettstedet www.mym.no som retter seg mot unge kunder. Nå er planene å utvikle et kundesenter via de sosiale medier. Men hvordan skal de ansatte forholde seg til den nye virkeligheten? Det er ingen hemmelighet at i Fokus Bank er det mange godt voksne medarbeidere eller de såkalte digitale innvandrere som skal hjelpe de unge og digitalt innfødte i de sosiale medier. Det byr på spennende utfordringer og det var også bakgrunnen for hvorfor de tillitsvalgte og ledelsen hadde invitert eksperter til et møte om de sosiale medier.

Forsiktig på Facebook – Facebook er det sosiale mediet som har endret mest når det gjelder kundekommunikasjon. I dag er 75 prosent av alle nordmenn på Facebook og hvis dere ikke har en Facebookkonto, så skaff dere en konto først som sist, sa Ørjan Tinnen. Han anbefalte også å bruke de analyseverktøyene som følger med Facebook til å lære mer om kundenes behov. Samtidig advarte han også mot å bruke Facebook ukritisk privat. – Når dere er på Facebook er dere samtidig også ansatte i Fokus Bank. Derfor er det viktig å tenke nøye igjennom hva dere legger ut på Facebook i forhold til den jobben dere gjør i banken, sa Tinnen. Men så langt har ikke de ansatte i Fokus Bank tilgang til Facebook på jobben, men har selvsagt tilgang via hjemme-PC’er og mobiltelefoner.

Finansfokus 8-2010

Tre glade gutter: Fra venstre: Torstein Strøm Torjuul, Fokus Bank, Carl Petter Sakshaug, Symphony Custom Design og Ørjan Tinnen, TENK AS. – Du trenger ikke lenger å legge ut alt til alle dine venner på Facebook. Gjennom personverninnstillingene så kan du sette hengelås på viktig informasjon, slik at du deler den bare med en utvalgt gruppe venner. På den måten kan Facebook bli et nyttig verktøy, men forutsetningen er selvsagt at du forstår hvordan du skal bruke dette sosiale mediet, understreket Tinnen.

Foredragsholderne g ØRJAN TINNEN gründer og daglig leder i webselskapet TENK AS.

Møttes på Twitter

CARL PETTER SAKSHAUG

Neste foredragsholder, Carl Petter Sakshaug, møtte Ørjan Tinnen på Twitter og startet et samarbeid. Nå reiser de to rundt og holder foredrag om alle sider ved de sosiale medier og strategier knyttet til digital kommunikasjon for næringslivet. – Det viktigste i digital kommunikasjon er å måle alle aktiviteter mot kunden. Dette gjelder aktiviteter både i sosiale medier og i tradisjonelle reklamekanaler. Først da vil vi vite hvilke aktiviteter som skaper resultater og kan styre ressursbruken etter hva som gir best effekt, sa Sakshaug. Han understreket samtidig at privat så er det lov til å prøve å feile på de

kommunikasjonsrådgiver i Symphony Custom Design AS

TORSTEIN STRØM TORJUUL T s seniormarkedsrådgiver i Multichannel SSales i Fokus Bank

sosiale medier. – Det er bare å senke skuldrene, lage en profil og bruke sunt bondevett. Men dere må selvsagt ha lyst til å være på Facebook og andre sosiale medier. „ 33


TEKNOLOGI

Igjen er det blitt hverdag for de mer enn 2 200 ansatte i det nyfusjonerte selskapet Nets. Nye tenkemåter, nye ledelsesformer og nye kolleger er daglige utfordringer. Målet er en felles nordisk identitet. Men når forandringene inntreffer, oppleves det fra tid til annen som en landskamp.

34

Nets

BRYTER grenser Tekst: Berit Villadsen. Foto: Lisbeth Holten Oversatt og bearbeidet av Arild Solmark

Ballerup, Danmark: Etter knappe seks måneders ekteskap mellom holdingselskapet bak det danske og norske PBS Nordito AS, morselskapet BBS og Teller, har nyforelskelsen mellom de tre selskapene gradvis sunket. Det er blitt hverdag for vel 2 200 ansatte i det nyfusjonerte selskapet Nets. Som i ethvert annet ekteskap, er man i ferd med å finne sin plass i det nye selskapet. Selskapet har hovedkontor i Ballerup i Danmark og har en norsk administrerende direktør. – Den første fusjonsuroen har lagt seg. Nå merker de ansatte at de har fått nye ledere. Noen av dem sågar på tvers av landegrensene, og det gir

Forskjellen mellom det norske og danske arbeidsmarkedet ©X{zˆ{‹ŠŒ‚{Šƒ{zx{‰Š{ƒƒ{‚‰{‰ˆ{ŠŠ}~{Š{ˆd…ˆ}{D De ansatte i Norge er vant til å bli involvert i ledelsenes beslutningsprosesser. ©iŠ{ˆ{ˆ{Œ{ˆ„…ƒ„…ˆ‰{ƒ{zwˆx{z{ˆ{DZ{Š{ˆ vanskeligere å flytte en norsk medarbeider sammenliknet med en dansk. ©Zw„‰{„{{ˆƒ{ˆƒ…x‚{ƒ{z~{„‰„Š‚wˆx{z‰…††}wŒ{ˆD ©_d…ˆ}{{ˆz{Š‚‚Š‰Œw‚}Š{ˆ{†ˆ{‰{„Š{ˆŠw„‰{ŠŠ{‚‰{‰C utvalg. ©W‚‚{‚{z}{‰Š‚‚„}{ˆd…ˆ}{ƒ ‹„„}€Èˆ{‰„Š{ˆ„ŠD

34

nye utfordringer, sier Frank Olsen, som er hovedtillitsvalgt for Nets i Danmark. Han er sammen med sine danske og norske tillitsvalgtkolleger meget engasjert i fusjonen og integrasjonen av de tre tidligere selskaper PBS, BBS og Teller. Han møter sine norske kolleger, konsernets HR-direktør og adm. dir. Rune Fjeldstad i Medarbeiderforum. Det er i dette møtet at de ansatte gjennom de tillitsvalgte kommer til orde.

Fighterstemning blant ansatte Selv om bedriftskulturen i de tre tidligere selskapene langt på vei er lik, er det likevel forskjeller i hverdagen. Det kommer ikke som overraskelser for de tillitsvalgte. Den første reaksjonen på fusjonen var glede, men også og nervøsitet ved tanken på om fusjonen ville medføre oppsigelser. Foreløpig har ikke det skjedd, men som ved enhver fusjon er det noen som blir overflødige. Dette opptar de ansatte, og er nok et lite hinder for å utvikle en felles identitet for Nets. Det merker de tillitsvalgte både i Norge og Danmark. – I Norge ble fusjonen opplevd som positiv. Norge er et land i vekst, og folk mente fusjonen var til beste for de ansatte og for bedriften. Nå føler

mange at danskene kommer og overtar en del, mens det er mange i Danmark som føler det motsatte – at det er flere norske ledere. Dette er bare en av mange utfordringer. De ansatte frykter at egne arbeidsoppgaver skal bli berørt, sier Vidar Frostrud, hovedtillitsvalgt i Nets i Norge. – Samlet sett har fusjonen gått greit. Men det er en del ganger at de ansatte ikke opplever at de blir lyttet til. Dette skyldes en kombinasjon av mange forhold. Det ene er forandringer rent generelt. Et annet forhold er ny lederstil fordi man har fått nye ledere. Og hvis de ansatte er frustrerte på grunn av alle forandringene, kan det bli rene landskampen hvis lederrollen innehas av en nordmann eller danske, sier Frank Olsen.

Den lille forskjellen I tillegg til at forskjellen i nasjonale kulturer av og til blir til synebukk for endringer, som i realiteten heller kan tilskrives forskjellige bedriftskulturer, dukker det også opp mer håndfaste ulikheter. I Norge er det tradisjon for at lederne involverer de ansatte i beslutningsprosessene. Det er derfor noe uro i de norske avdelinger som ikke er blitt spurt om råd av deres nye danske ledere.

Finansfokus 8-2010


Felles identitet: Hovedtillitsvalgt for Nets i Norge, Vidar Frostrud, hovedtillitsvalgt for Nets i Danmark, Frank A. Olsen og senior manager Lene Larsen skal sammen med de øvrige 2 200 medarbeiderne utvikle en felles Nets-identitet.


TEKNOLOGI

36

Ser fremover: Vidar Frostrud, Lene Larsen og Frank A. Olsen ser frem til å få felles systemer og plattformer i Nets. – De norske medarbeiderne har opplevd at det er tatt beslutninger som de ikke har vært involvert i, og at deres erfaringer og kompetanse ikke er brukt. De er ikke tatt med i beslutningsprosessene slik de har vært vant til. Og når vi opplever at det blir mindre medbestemmelse, sier vi ifra. Det er smart å involvere de ansatte før beslutninger fattes, sier Vidar Frostrud. Hovedtillitsvalgt Frank Olsen ser den norske medbestemmelsesformen som et stort pluss. Han håper at de norske erfaringene med stor grad av medbestemmelse vil bli forankret i hele konsernet. Tilsvarende gjelder for de norske ansettelsesutvalgene, hvor de tillitsvalgte er representert når nye medarbeidere skal ansettes.

Sjefer i to land Fusjonen har resultert i at flere avdelinger er splittet opp på tvers av landegrensene. 36

Det betyr blant annet at flere sjefer har medarbeidere både i Norge og Danmark. Lene Larsen er en av dem. Hun er senior manager i Card Disputes og sørger blant annet for at både forbrukerne og bedriftene får sine tilgodehavender overført på tvers av landegrensen. For henne har fusjonen resultert i at hun, i tillegg til sine 31 danske kolleger, også er blitt sjef for 18 norske ansatte og en teamleder i Norge. Og det krever virkelig sitt å være sjef i to land. – Vi snakker både dansk og norsk, men enkelte ord som er fullstendig naturlige på dansk, kan virke krenkende på norsk. Språket er derfor en klar utfordring. Det er også den geografiske plasseringen. Jeg må passe på at jeg ikke glemmer Danmark når jeg er i Norge, og omvendt, sier Lene Larsen. Som hovedregel prøver hun å besøke sin norske avdeling hver uke. Det gjør hun spesielt for å bygge et

tillitsforhold til de ansatte, som fire dager i uken fysisk befinner seg et annet sted enn hun selv gjør. Her blir geografien både en fysisk og mental utfordring. – Den største utfordringen er hvordan vi skal få omdannet tre selskaper til ett. Jeg har en drøm om å få noen ansatte fra Norge ned noen dager for å studere hvordan vi arbeider i Danmark, og omvendt. Slik kan folk lære hverandre å kjenne og bygge relasjoner de kan trekke videre på i hverdagen. Dermed blir det fellessaker vi håndterer, og ikke deres og våre saker, sier Lene Larsen.

Alle for én På det mer praktiske plan forsøker Lene Larsen også å ta det beste fra to verdener. De ukentlige besøkene til Norge har allerede resultert i at konkrete saksbehandlingsrutiner er

Finansfokus 8-2010


effektivisert og endret. Nordmennene har funnet en mer effektiv måte å håndtere enkelte oppgaver på, og disse arbeidsmetodene overføres nå til den danske avdelingen. – Det tar tid å komme gjennom fusjonen og utvikle en egen Nets-identitet. Vi har tre meget sterke identiteter. Det tar tid å legge disse bak oss og få en felles identitet. Det tar samtidig også tid å lære folk å kjenne. Det skjer ikke over natten, sier Lene Larsen. Felles systemer og plattformer er underveis. Inntil videre er reise-

budsjettet høyt. Tanken er at videokonferanser skal erstatte reisevirksomheten i fremtiden. Men særlig nå i begynnelsen er de fysiske møtene alfa omega. Ideen bak medarbeiderforumet er at det skal være en fast ordning. En ordning som kan være med og bidra til å skape en farbar vei mot en ny felles nordisk identitet. – Desto mer vi kan utveksle av erfaringer, jo bedre. Hver gang vi møtes lærer vi noe nytt av hverandre, sier hovedtillitsvalgt Frank Olsen i Nets i Danmark. „

Antall heltidsansatte i Nets totalt (angitt i cirkatall) Norge: 990 ansatte Danmark: 980 ansatte Sverige: 126 ansatte Finland: 67 ansatte Estland: 37 ansatte

Finansfokus 8-2010

Fra tre til en Norske BBS og danske PBS startet flørtingen med hverandre våren 2007. De to selskapene stiftet da et felles selskap for håndtering av korttransaksjoner under navnet Nets. Samarbeidet munnet ut i fusjonen mellom BBS, PBS og Teller den 14. april 2010. Den 9. september fikk det nye konsernet navnet Nets. Teller, som er et eget forretningsområde som tar seg av finansiell innløsning av betalingskort, har beholdt sitt navn som et datterselskap i Netskonsernet. Netskonsernet håndterer årlig omkring fem milliarder transaksjoner. Konsernet leverer blant annet den digitale signatur BankID i Norge og Nem ID i Danmark samt elektronisk betalingsformidling – bedre kjent som e-faktura i Norge og betalingsservice i Danmark. Netskonsernet har sitt hovedkontor i Ballerup i Danmark, kompetanse- og forretningssenter i Oslo. I tillegg kommer lokale kontorer i Glostrup og Århus i Danmark, i Stockholm, Helsingfors og i Tallinn.

37


LESERINNLEGG

38

Krever ny AFR-eksamen Mitt største håp er at eksamensformen i Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere blir endret. Dagens eksamensform er umenneskelig og er en uholdbar måte å teste kandidatene på. Når vi tar eksamen på BI eller andre høyskoler og ikke klarer kravet for å få bestått, tar vi opp igjen eksamen i det faget vi stryker i. Dersom en kandidat ikke oppnår bestått resultat på kunnskapsprøven til Autorisasjonsordningen, må alle emneområdene tas opp igjen, selv om det kun er ett av de seks emneområdene kandidaten ikke besto. Mitt spørsmål til ledelsen i Autorisasjonsordningen er: ©^Œ…ˆ|…ˆw„{w„zzwŠ{„Šw…†† igjen kun det emneområdet han/hun ikke oppnår minimumskravet i? ©^Œwƒ{z ‰{|‚{ˆ{†ˆÈŒ{ˆ‹„z{ˆ{ŠŠB dersom minimumskrav i alle emneområdene samt totalkrav er oppnådd? For enkelte kandidater kan eksamensordningen være en stor psykisk påkjenning og stressfaktor over lang tid. Det er mye som står på spill for de ulike kandidatene. Noen blir nervøse og usikre bare med tanke på å gå opp til eksamen. Det kan igjen gå ut over jobb og familie. Det skal offentliggjøres liste over de som er autorisert. Hva skjer med alle de dyktige, lojale og erfarne medarbeiderne som ikke kommer på denne listen? Denne situasjonen kan føre til at gode medarbeidere mister selvtilliten og blir

38

dårlige medarbeidere. Hva skjer med alle de dyktige, lojale og erfarne medarbeidere som ikke består kunnskapstesten? Jo, kanskje noen resignerer og blir mindre engasjerte og mindre kreative. Slike medarbeidere er ingen tjent med, og aller minst medarbeiderne selv. Mitt største håp er at det blir en endring i eksamensformen. Et forslag er at alle kandidater får mulighet til å velge om de vil ha en multiple choice eksamen, en muntlig besvarelse, eller en skriftlig test som dokumenterer kunnskapen. For kunnskapen er der for de aller fleste, men det er bare ikke alle som takler denne form for eksamen. Skal karrieren til en rådgiver stå og falle på om han behersker flervalgstesten? Dette er en umenneskelig uholdbar måte å teste kunnskapen til kandidatene på. Det er mer en test på om hvert enkelt individ klarer å takle denne type eksamensform. Avslutningsvis vil jeg nevne et av emneområdene kandidatene blir testet i: ETIKK. Under studiet til kunnskapsprøven har jeg lært at etikk er et svært interessant og spennende emneområde. Et etisk dilemma krever gode og reflekterte diskusjoner, samt nøye gjennomtenkte vurderinger og gode

argument for og imot. Jeg tillater meg å trekke frem et etisk dilemma: Det sitter mange personer rundt om i de ulike bankene samt i Autorisasjonsordningen og ser hvordan kunnskapstesten påvirker de ansatte, spesielt de som ikke klarer kravene. Jeg stiller meg spørsmålet: Hvorfor er det ingen som gjør noe med det? Hva med tilskuereffekten? ”Jo flere mennesker som er vitne til at noen trenger hjelp, desto mindre er sjansene for at noen av dem faktisk gjør noe”. Med dette håper jeg Autorisasjonsordningen tar en evaluering av dagens eksamensform, og vurderer om flervalgtest er den rette måten å fortsette å teste kunnskapen vår på. Laila Brattebø, Fana Sparebank

Finansfokus 8-2010


LANDSMØTET

Finansforbundet 10 år I år er det 10 år siden Norske Assurandørers Forbund (NAF), Forsikringsfunksjonærenes Landsforbund (FL) og Finansforbundet fusjonerte. På landsmøtet ble Finansforbundets 10-års jubileum markert med kaffe og kaker til landsmøtedelegatene.

Brukte mentometer Ny teknikk ble tatt i bruk for å gjøre landsmøtet mer effektivt. De 167 delegatene fikk tildelt hvert sitt mentometer som ble brukt både til registrering av fremmøte og avstemminger. Den nye teknikken fungerte utmerket og effektiviserte jobben både for delegater, tellekorps og dirigenter.

Gikk live For første gang i historien gikk forhandlingene fra landsmøtet live på

Populær kake: Delegatene satte stor pris på marsipankaken. www.finansforbundet.no Her kunne alle som ønsket det med egne øyne se hva som skjedde på direkten. Totalt var det

TRENGER DU NY KOMPETANSE I FORSIKRING?

2 154 som så på web-TV under landsmøtet. I tillegg ble det blogget fortløpende fra det som skjedde.

BI Forsikring har både et bredt og spisset kurs- og studietilbud, for oppdateringer, ny kunnskap eller faglig påfyll i form av seminarer. Informasjon om våre kurs og påmeldingsskjema finner du på www.bi.no/forsikring BI Forsikring forsikring@bi.no Tlf. 46 41 00 11

TYNGDEN DU TRENGER

Finansfokus 8-2010

39


GJESTESKRIBENT GJES GJES GJ ESTE STE TESSK SKRI SKR RIBE RIBE BENT BEN NT

Fremtidens julehandel Tekst: Camilla A. C. Tepfers Foto: Morten Brakestad

Camilla A. C. Tepfers er tidligere leder av DnB NOR innovasjon og n책 partner i konsulentfirmaet InFuture.

40

Finansfokus 8-2010


Julehandelen står for døren. I følge hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge – HSH – vil vi handle for nærmere 50 milliarder kroner. Vi åpner våre lommebøker i julen. Det er tradisjon. Måten vi handler på derimot, er i ferd med å endres.

Allerede i 2006 hadde hver tredje nordmann handlet julegaver på nett. I løpet av de siste seks månedene har 95 prosent av internettbrukerne i Norge bestilt varer på nett, melder NTB. I fjor handlet mer enn 1.7 millioner nordmenn på Internett. Omsetningsveksten fra året før var på over 40 prosent. Fremtidens handel er preget av to megatrender: digitalisering og opplevelser. Disse to er ikke separate trender eller alternative strategier. Tvert i mot, digitaliseringen er en muliggjører for opplevelsen. Fremtidens handel er overalt, den er opplevelsesrik og omskiftelig, den er sosial og den gjør kunden enda mektigere enn hun allerede er.

Fremtidens handel er overalt I 2013 vil det anslagsvis bli gjennomført 300 milliarder betalinger over mobilen i verden. Mange av dem vil foregå utenom butikkene. Strekkoder og bildegjenkjenning på mobilen gjør det mulig for oss å samhandle med produkter hvor som helst. Leser medpassasjeren din en spennende bok på trikken? Ta bilde av omslaget med mobilen, få en liste over hvor boken selges på nettet, velg en butikk og kjøp og betal den direkte med mobilen. Ved hjelp av AR (augmented reality eller forbedret virkelighet) kan vi dessuten knytte informasjon til en hvilken som helst gjenstand. Layar er en AR-nettleser for mobiltelefonen. Du kan for eksempel rette mobilkameraet mot butikkene i en handlegate. Det dukker opp symboler i mobilbildet. Klikk på dem og få tilbud fra de forskjellige butikkene før du er kommet inn i butikken.

mindre utsalgssteder og mer opplevelsessentra, vil historiefortelling, underholdning, produktdemoer og interaktive skjermer inngå i stadig flere butikkonsepter. Ta sjokolade for eksempel. Ritter sports kvadratiske ruter selges ikke bare fra butikkhyllene ved siden av sine konkurrenter. I januar i år åpnet Ritter sport sin egen flaggskipbutikk i Berlins fasjonable shoppingdistrikt. Der finner man blant annet en sjokoladebar, hvor du kan be om å få laget din egen drømmesjokolade, og du kan gå sjokoladestien med interaktiv historiefortelling og 3D-film.

Fremtidens handel er omskiftelig For å kunne iscenesette opplevelser må handelsstanden hele tiden å skape noe nytt. Vi ser fremvekst av pop-up-stores, eller sprett-oppbutikker. Ett eksempel er Juke Point hvor man kan prøvekjøre Nissan Juke, men også finne merkevarer som EA Games, Salomon og Oslo Ink. Juke Point er åpent i 3 uker fra 13. oktober på Tjuvholmen i Oslo. Også her understøttes opplevelsen av det digitale. Handelens omskiftelighet støttes av nettjenester som PopUpInsider.com, som formidler kontakt mellom utleiere og leietakere av midlertidige arealer.

Fremtidens handel er sosial En opplevelse er best når den deles med andre. Sosiale nettverk har opplevd en eksplosjonsartet vekst, og de kommer til å integreres i våre fremtidige kjøpsopplevelser. Diesel Cam er ett eksempel hvor man kan ta bilder av seg selv i prøverommet og poste på Facebook. Dine nettvenner kan så gi kommentarer, og si om de liker antrekket ditt eller ikke.

Fremtidens handel er opplevelsesrik Når selve handelstransaksjonen gjøres utenfor butikken, som fra sofaen hjemme eller via mobilen på trikken, påvirker det hvordan de fysiske butikkene utformes. Når butikkene blir

Finansfokus 8-2010

Fremtidens handel gjør kunden enda mektigere

kundene innsikt og handlingsdyktighet. Kundene kan planlegge sin handletur på forhånd. Google Places kan bli en nestegenerasjon Gule sider. Du finner ikke bare telefonnummer og adresse, men butikkene kan laste opp bilder, videoer, tilbud og spesielle events. Dermed kan du besøke butikken fra sofaen, få oversikt over lagerbeholdning og ventetider, og få forhåndsvisning av produktene. Når du vel er ankommet butikken, vil kombinasjonen av GPS og interaktive butikkart gjøre det lett å finne frem. Point Inside og FastMall er eksempler på slike løsninger. Kan hende ønsker du å laste opp handlelisten din, og få den automatisk sortert etter hvor varene befinner seg. Når du finner en interessant vare i butikken, kan du få kunnskap om den fra langt flere enn de butikkansatte. Appen Prisjakt for eksempel, lar deg lese av strekkoden på en vare i butikken, og finne andre utsalgssteder med laveste pris. Du får kart og veibeskrivelse dit. Basert på strekkode eller annen produktidentifisering kan vi også tenkes å sammenligne ulike varer basert på brukeromtaler, spore CO2-utslipp for varens livsløp eller kanskje få smaksprøver på alt som kan la seg digitalisere. Skal butikkmedarbeiderne nå opp til slike velinformerte kunder, bør de utstyres med sine egne mobiler eller iPads. Da kan de yte service, formidle kunnskap og skape tillit i fremtidens handel. Fremtidens handel er drevet av det digitale og av opplevelser. Det er de som skjønner begge deler som vil kunne forsyne seg av fremtidens åpne lommebøker. Finansnæringen vil være en muliggjører ved å fremskaffe brukervennlige sikrings-, betalings- og finanstjenester, ikke minst på mobilen.

Mobiltelefonen visker ut grensene mellom den virkelige og den virtuelle verden. Det gir 41


JULEKRYSSORD

Finansfokus’ julekryssord er laget av Dagbladets kryssordekspert Rolf Hansen. Vi trekker fire heldige vinnere som hver får 10 Flaxlodd i januar 2011. Fristen for å sende inn løsningen er 17. januar. Navn:

Adresse:

Postnummer og – sted: Løsningen sendes til: FINANSFOKUS, BOKS 9234 GRØNLAND, 0134 OSLO.


FORBUNDSLEDEREN

FORB FO RBUN RB UNDS UN DSLE DS LEDE LE DERE DE REN RE N

FORB FO RBUN RB UNDS UN DSLE DS LEDE LE DERE DE REN RE N FFO OR RB BUN B UN U NDS DSLE DSLE LEDE EDE DER DERE RE EN

NDSLE N D LE DS L DE LEDE ERE REN N

FORB FO FOR RRBUN BUN UNDS DSLE DS LEDE LE DERE DE REN RE N

FORBUNDSLEDEREN

Første arbeidsdag i en ny landsmøteperiode har startet. Det blir en spennende periode med mange utfordringer ikke minst fordi vi har fått et nytt styre med mange nye medlemmer.

Det nye Finansforbundet Først vil jeg starte med å takke dem som nå har gått ut av forbundsstyret, for innsatsen. Dere har blant annet vært med å legge grunnlaget for at vi nå kan gjøre nødvendige endringer. Union Future eller som jeg har sagt det noen ganger; Det nye Finansforbundet, fikk stor oppslutning på landsmøtet. Forventningene, entusiasmen og engasjementet er stort. Det er et godt utgangspunkt for å få til endringer. Landsmøtet har nå lagt til rette for at de nødvendige grep kan tas. Hva disse grepene består i, vil bli tydelig etter hvert som arbeidet skrider frem. Konsekvensene av de tiltak som er foreslått, må utredes. Noen tiltak blir gjennomført, andre tiltak blir endret. Men det aller viktigste er at det nå produseres gode beslutningsgrunnlag til forbundsstyret, slik at vi kan fatte de riktige beslutninger til beste for dagens og morgendagens medlemmer. Minst like viktig er den brede enigheten om den politiske plattformen og de prioriteringer vi skal gjøre i den kommende perioden. Dette bør være et godt grunnlag for å sette agendaen i viktig saker for Finansforbundets medlemmer. En annen effekt av dette er at forbundet blir mer synlig. Har vi gode saker, vil også media være interessert i det vi gjør. Et godt eksempel på dette er innlegget om ”Hvor skal seniorene jobbe?” i Dagens Næringsliv 1. desember. Jeg har aldri fått så mange henvendelser fra forskjellig hold på en sak som vi har satt på dagsordenen. Dette er tydeligvis et tema som engasjerer mange.

FORBUNDSSLEDEREN LEDEREN

Jeg synes også det er modig gjort av landsmøtet å sette Finansforbundet i førersetet for et kontantfritt samfunn. Dette er en sak som angår mange – ikke bare innenfor vår næring. Her vil vi invitere alle gode krefter til å delta i et felles prosjekt og vi skal gå riktig frem. En umiddelbar reaksjon er hva skjer med de som i dag jobber med kontanter – i vår næring. Selvsagt er det ett av de spørsmålene som må håndteres på en profesjonell måte. Vi har vist at vi har funnet gode løsninger for medlemmer som er blitt berørt av endringer tidligere, og det skal vi også fortsette med. Til det nye styret vil jeg si: velkommen til en spennende utfordring. Vi skal etablere et godt team som i fellesskap skal føre dette forbundet videre i tråd med landsmøtets forventninger og ønsker. Nå står vi i startgropen, klar for å gjøre et kjempeløft for Finansforbundet og for dagens og morgendagens medlemmer. Et ønske fra min side er at vi i tiden fremover blir stadig flere. Mange av de ansatte i vår næring er ikke medlemmer i Finansforbundet. Det skal vi gjøre noe med, og du kan også bidra. Se deg rundt om det er noen uorganiserte i din avdeling. I så fall har du en jobb å gjøre. Mange av de uorganiserte har svart at det godt kan tenke seg å bli organisert. Vær med å bidra til at tanken blir til handling! Til slutt ønsker jeg deg en riktig god jul. Bruk tiden godt til å lade batteriene, så treffes vi igjen i 2011 til spennende utfordringer i Det nye Finansforbundet!

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 38 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI). FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Finansfokus 8-2010

Forbundets strategiske hovedsatsingsområder: ©dň„}‰†…‚Š ©Wˆx{z‰ˆ{ŠŠ ©bȄ„ ©awˆˆ{ˆ{ www.finansforbundet.no

43


U TSY N

UTSY UT SYN SY N UT U T SY SYN N

UTSY UT SYN SY N

UT TSYN SY N U T SY N UTSYN

U TSY N U SY UT S N

Tekst: Nanna Ringstad Foto: Shutterstock

Utdanning ikke nok mot barnearbeid

Ryanair ut av Frankrike

Barnearbeid er fortsatt utbredt og er med på å ødelegge barns fremtidige voksenliv. På verdensbasis er det i dag 30 millioner færre barn i arbeid enn for 10 år siden. Men det er fortsatt anslagsvis 215 millioner jenter og gutter fanget i barnearbeid, i følge ILO. I 2006 satte det internasjonale samfunnet seg mål om å avskaffe de verste formene for barnearbeid innen ti år. Snart halvveis ser det ut til at utviklingen har stagnert. Utdanning er oftest sett på som nøkkelen for å eliminere barnearbeid. Men en rapport fra Bolivia viser at utdanning ikke er nok. Anstendig arbeid for de voksne og politisk vilje må til for å oppnå resultater.

Den uønskede oppmerksomheten rundt arbeidsbetingelsene for ansatte har ikke bare ført til problemer for Ryanair i Norge. Selskapet velger å trekke seg helt ut av Frankrike som en reaksjon på at de franske påtalemyndighetene har igangsatt en prosess mot Ryanair for brudd på fransk lovgivning, skriver Arbeidsmanden. I Tyskland innstiller selskapet rundt en tredjedel av all virksomhet. Årsaken er den varslede flyskatten som innføres fra nyttår. Les mer: http://www.arbeidsmanden.no/article5364035. ece?service=print

Selvmordsbølge blant mikrolånskunder

Fri resten av året Når danske kvinner tjener 18 prosent mindre i lønn enn danske menn, så er det rimelig at vi arbeider 18 prosent mindre, lyder budskapet fra en likelønnskampanje initiert av danske fagforeninger. Med champagne og humor markerer kvinnene sin misnøye over manglende likelønn. Den noe ironiske oppfordringen om å ta ferie fra 1. november og resten av året illustrerer lønnsgapet mellom kvinner og menn på en tydelig måte. Kvinnene er lei av at likelønnsloven fra 1970-tallet fortsatt ikke virker, og mener at de ikke kan vente 30 år til. Kanskje er det på tide at det blir tatt andre og tøffere metoder i bruk, sider Dennis Kristensen, forbundsleder i FOA til Frifagbevegelse.no Les mer: http://www.frifagbevegelse.no/arbeidslivet/ internasjonalt/article5368246.ece

44

Gjenvalgt revisor: På UNIs verdenskongress i Nagasaki, Japan, ble forbundsleder Jorunn Berland gjenvalgt som revisor. Vervet gjelder for fire år. (Foto: Terje Bergersen).

UNIs tredje verdenskongress Finansforbundet var på plass i den japanske byen Nagasaki på UNIs tredje verdenskongress som samlet 2000 delegater den 8.-12. november. UNI Global Union er en verdensomspennende paraplyorganisasjon for arbeidstakere. Organisasjonen har 20 millioner medlemmer i 900 fagforeninger over hele verden. På agendaen sto blant annet faglige rettigheter, finanskrisen, kvinnerepresentasjon og klimaspørsmål. Delegasjonen fra Finansforbundet besto av forbundsleder Jorunn Berland, nestleder Vibeke Ulvin, forbundsstyremedlem Steinar Nickelsen og politisk rådgiver Hans Atle Gullestad.

56 selvmord blant fattige låntagere skaper frykt for at det indiske mikrofinanssystemet skal bryte sammen. De indiske myndighetene etterforsker nå selvmordene som skal være knyttet til inndriving av mikrolån. Den årlige veksten av mikrolån har vært på rundt 70 prosent de siste fem årene og konseptet er dermed utbredt blant mange fattige kvinner. Men lånene er dyre. Jakten på rask fortjeneste fra finansinstitusjonene er i ferd med å undergrave det sosiale formålet med ordningen, skriver Financial Times. Lånerenten ligger på fra 26 til 30 prosent. Indiske banker har nå frosset alle nye lån til mikrofinansselskaper. Politiske myndigheter anklager låneagenter for råsalg og brutale inkassometoder.

Finansfokus 8-2010


IINN NNBLLIIKK

INNBLIKK IN NNB NBLLIK LIK KK K

INNB IN NBLI NB LIKK LI KK

INNBLIKK

INNBLIKK

INNB BLI LIKK IINNBLIK NNBLIKK

INNB IN NBLI NB LIKK LI KK

Tekst: Bjørg Buvik

Stipendietildeling på landsmøtet i 2010 Til årets stipendieutdeling kom det inn 40 søknader på en samlet søkesum på nær 1,6 millioner kroner. Det er tildelt stipendier for i alt 250 000 kroner slik:

First we take Manhattan, then we take Berlin... Det er ikke bare innen arbeidsrett Finansforbundets advokater imponerer. Pål Behrens og Vegard Hildrum løp New York Marathon – lang distanse søndag 7. november. En strålende prestasjon, og begge løp under fire timer: Vegard løp på 03:48:30 og Pål på tiden 03:49:46. Gratulerer. Hvem tør å utfordre gubbene i Berlin Marathon i september 2011?

Advokat Ida Ida Flaatten, sekretariatet, har skiftet tittel fra advokatfullmektig til advokat. Med Ida er det nå seks advokater og én advokatfullmektig ved Finansforbundets sekretariat. På fritiden er Ida svært aktiv og har så langt løpt fire helmaraton. 31. oktober satte hun ny personlig rekord i Frankfurt i Tyskland med den sterke tiden tre timer og fire minutter. Neste år er målet å komme under tre timer når hun løper maraton i Rotterdam. (Foto: Svein Åge Eriksen)

1. Henny Furnes Bjørgan, Fokus Bank, 3 000 kroner til kurs i inspirasjon og motivasjon. 2. Erlend Koppen Skar. DnBNOR, 5 000 kroner til kurs i personalledelse og kompetanseutvikling. 3. Hege Kolberg, Fokus Bank, 5 000 kroner til kurs i personalledelse. 4. Ingrid Wolff, Visma Services Norge, 10 000 kroner til kurs i finansregnskap og forretningsjus. 5. Anne Line Finsås, Skandiabanken, 12 000 kroner til kurs i privatøkonomi med jus. 6. Annica Sørlundsengen, Sparebanken Hedmark, 14 000 kroner til oppdateringskurs vedr. regnskapsførerautorisasjon. 7. Svein Blålid, Nordea, 20 000 kroner til kurs i engelsk/fagforeningsarbeid i utlandet. 8. Johan Jørgen Kværnø, Storebrand, 21 000 kroner til kurs i kommunikasjon og ledelse. 9. Stine Østby Nilsen, Sparebanken Hedmark, 25 000 kroner til kurs i prosjektledelse. 10. Hanne Kreutz, Storebrand, 25 000 kroner til kurs i prosjektledelse. 11. Morten Sørreime, Tryg Forsikring, 30 000 kroner til masterkurs i digital kultur. 12. Geir Svarstad, Tryg Forsikring, 30 000 kroner til kurs i arbeids- og organisasjonspsykologi. 13. Tom Erik Moe, DnBNOR Postbanken, 50 000 kroner til videreutvikling av www.finansleksikon.no

Ikke enige om kompetanse Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) ble ikke enige om nytt kompetansekapittel i Sentralavtalen i begynnelsen av november. Temaet bringes dermed inn i mellomoppgjøret våren 2011. For Finansforbundet er det viktig at kompetansekapittelet er tilpasset dagens krav til kompetanseutvikling. Når det gjelder kompensasjon for kompetansehevende tiltak, sto partene så langt fra hverandre at Finansforbundet valgte å bryte forhandlingene og ta dette viktige temaet inn i mellomoppgjøret til neste vår.

Finansfokus 8-2010

Erlend Koppen Skar fra DnB NOR var en av de heldige stipendievinnerne på landsmøtet. (Foto: Dag A. Ivarsøy) 45


MEDL ME DLEM DL EMSF EM SFOR SF ORDE OR DELE DE LERR LE

MEDL ME DLEM DL EMSF SFOR SF ORDE OR DELE DE LERR LE

MEDLEMSFORDE DELLE ER E R

MEDL ME DLEM DL EMSF EM SFOR SF ORDE OR DELE DE LERR LE

MEDL ME DLE DL EMSF EM SFOR SFOR ORD RD DE ELLE EL E ER R

ORDE O OR RDE ELE LLER R

MEDL ME DLEM DL EMSF EM SFOR SF ORDE OR DELE DE LERR LE

MEDLEMSFORDELER

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Dag Ivarsøy

Vårt beste tilbud - bare et tastetrykk unna Logg deg inn på www.finansforbundet.no Der finner du forbundets hytter ved Homborsund i Grimstad kommune. Ti hytter med alle fasiliteter står klare til å ta i mot påske- og sommergjester. Men for å søke, må du logge deg inn. åtte mål. Hyttene har havutsikt og disponerer robåter som ligger i en båthavn ca fem minutters gange fra hyttene. Leietakere på dette hyttetunet kan selvsagt også benytte badestranden til det andre hyttetunet.

Utstyret i orden

Hyttene ligger flott til på to eiendommer ved Homborsund. Det er fem hytter på hvert hyttetun. Det ene hyttetunet ligger helt nede ved sjøen og har om lag 400 meter strandlinje. Det ligger fem robåter ved bryggen. Like ovenfor dette området ligger det andre hyttetunet som er på ca

©]€{„‰z}{|…ˆ‰ˆ„}{ˆ ©]€{„‰z}{xw„Š€{„{‰Š{ˆ ©oic{z‚{ƒ‰…ˆŠ ©Y~…y{~…Š{‚‚wŒŠw‚{

Alle hyttene har meget god standard og er utstyrt for seks personer. De har strøm, og på kjøkkenet er det kjøleskap og komfyr. Det er innlagt vann, toalett og dusj. Det er dyner og puter til seks personer. Annet sengetøy må medbringes. Alle hyttene har tre soverom. Det finnes også grill og utemøbler. Det er forventet stor pågang og fordelingen skjer ved loddtrekning. Det er naturlig nok størst pågang om leie i skoleferien, og pensjonister vil ikke komme i betraktning i skolebarnas ferie.

Tid og pris Sommeren i Homborsund begynner fra og med uke 26 (starter lørdag 25. juni) til og med uke 34 (slutter lørdag 27. august). Leieprisen er 3 900 kroner for en uke. Hvis du

©[iie drivstoffavtale ©Wl_i Bilutleie ©Hytter i Homborsund ©awˆˆ{ˆ{‹ŠŒ‚„}

ønsker å leie hytte i påsken fra 15. april til 25. april er prisen 3000 kroner.

På nett Søknadsfrist for leie i påsken er 25. februar, mens fristen for leie i sommerferien er 31. mars 2011. Søknader som fylles ut etter denne dato, kommer ikke i betraktning. Søknadsskjema finner du på www.finansforbundet.no/medlemsfordeler/hytter/søknadsskjema De som får tildelt hytte får beskjed om dette før påske. De som ikke får tilbakemelding, må prøve lykken igjen neste år eller søke utenom sommersesongen. Sekretariatet kan dessverre ikke svare på telefoniske henvendelser om sommerens hytteutleie.

Logg deg inn Nøl ikke med å benytte deg av Finansforbundets populære medlemstilbud. Logg deg inn på www.finansforbundet.no og fyll ut søknadsskjemaet. Alle felt i søknadsskjemaet må fylles ut. Medlemsnummeret ditt står øverst på baksiden av Finansfokus.

©a‹ˆ‰…}wˆˆw„}{ƒ{„Š{ˆ ©`‹ˆz‰x‰Šw„z ©c{z‚{ƒ‰ƒw}w‰„{Š\„w„‰|…‹‰ ©]‹zxˆw„z‰zw‚[„{ˆ}‰ŠˆÈƒwŒŠw‚{

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler 46

Finansfokus 8-2010


MEDL ME DLLEM EMSF SFOR SF ORDE OR DELE DE LERR LE

MEDLEMSFORDE DELLE ER E R

MEDL ME DLEM DL EMSF EM SFOR SF ORDE OR DELE DE LERR LE

MEDL ME DLEM DL EMSF EM SFOR SF ORDE OR DELE DE LERR LE

MEDL ME DLE EMSF EM SFOR SFOR ORD ORD DE DEL ELER EL ER

ORDE O OR RDE ELE LLER R

MEDL ME DLEM DL EMSF EM SFOR SF ORDE OR DELE DE LERR LE

MEDLEMSFORDELER

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Shutterstock

Dette skjer i januar og februar

250 000 kroner skal utdeles i stipendier Finansforbundets stipendieordning skal dele ut 250 000 kroner i stipendier i 2011. Om lag halvparten av beløpet kommer til tildeling i januar 2011. Tekst: Arild Solmark

Stipendier kan tildeles aktive, betalende medlemmer med minst ett års medlemskap. Det kan gis stipendier til medlemmer for yrkesrelatert videreutdanning samt at forbundet vil stimulere til studier av emner med spesiell interesse for Finansforbundet. Senk skuldrene: 1. og 8. februar har du muligheten til å lære enkle og effektive teknikker for stressmestring i regi av Finansforbundet Oslo Akershus.

Søkerne må kunne dokumentere hva som eventuelt blir dekket av offentlige stipendier og lån, og hva som eventuelt blir dekket av arbeidsgiver. Det er en forutsetning for å kunne motta stipend at arbeidsgiver er forespurt om å dekke hele eller deler av studiekostnadene.

Finansforbundet avdeling Oslo Akershus:

Stipendiesøknadene vil bli behandlet av forbundets stipendieutvalg med sikte på tildeling ultimo januar 2011. Alle søkere vil motta skriftlig tilbakemelding. Det gis ikke noen begrunnelse til søkere som får avslag på sine søknader.

1. og 8. februar. Temakveld med en smakebit av meditasjon, en enkel og effektiv teknikk for stressmestring. Foredragsholder er Roy Halvorsen. Sted: Finansforbundets lokaler i Galleriet. 26. januar og 9. februar. Temakveld: Juss for samboere og gifte. Hvilke rettigheter har du og hva er de viktigste forskjellene? Foredragsholder er advokat Ole Jan Halvorsen. Sted: Finansforbundets lokaler i Galleriet.

Finansforbundet avd. Rogaland: 24. januar: Medlemsmøte i Bryne. Tema for kvelden er ”Juss for alle” med fokus på arv og skifte, arveavgift, arveplanlegging, rettigheter for samboere og ektefeller. Foredragsholder er advokat Per Bergstad. 8. og 16. februar: Bli med til vår lille del av ”Provence”.

Finansforbundet avd. Telemark: 18. januar: Medlemsmøte med tema pensjon på Notodden. Tor M. Nordvold fra Vital er foredragsholder.

Alle som får tildelt stipend må levere en skriftlig rapport til Finansforbundet om hva stipendiet er benyttet til. Dette må skje senest ett år etter tildelingen. Dersom det er ønskelig fra Finansforbundets side, forutsettes det at forbundet får tilgang til stipendiatenes eksamensoppgaver eller liknende. Søkere som tidligere har mottatt stipend fra Finansforbundet kan ikke regne med å bli prioritert ved tildelingen. Søknadsskjema for stipend er lagt ut på Finansforbundet nettsider www.finansforbundet.no Søknadsfristen er fredag 7. januar 2011.

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no Finansfokus 8-2010

47


B-PostAbonnement Husk å melde adresseendring til sekretariatet

Returadresse: Finansforbundet Boks 9234, Grønland 0134 Oslo

FAMILIEULYKKESFORSIKRING FOR YS-MEDLEMMER

Denne YS-forsikringen gir utbetaling dersom du eller noen i din husstand blir rammet av ulykke som fører til medisinsk invaliditet. Beløpet kan brukes til å nedbetale gjeld, bygge om huset eller til å tilpasse hverdagen på andre måter. Invaliditetsgrad og familiesammensetning på skadetidspunktet avgjør beløpet som kommer til utbetaling.

Eksempel: Er du enslig og blir 100 % invalid som følge av ulykke, får du utbetalt 38 G som i august 2010 er kroner 2 769 478. Årspris for YS-medlemmer: 959 kroner. Les mer på gjensidige.no/ys eller ring Gjensidige på 03100 eller YS Medlemsfordeler på 21 01 39 39.

A20692-Finans/08.10/Foto: Sverre Chr. Jarild

FOR BARE 80 KRONER PER MÅNED KAN DU SOM MEDLEM I FINANSFORBUNDET FÅ INNTIL 2,7 MILLIONER KRONER I ERSTATNING!

Finansfokus 08/10  

Medlemsmagasin for Finansforbundet

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you