Issuu on Google+

FINANSFOKUS

02/09

Magasin for Finansforbundet

Ingen lagring – økt kriminalitet Finanskrisens sanne ansikt Fra inkasso til barnehage Kunder gir ansatte kjeft Ny gjesteskribent

festen er over


LEDER

Stor usikkerhet Finanskrisens sanne ansikt er overskriften på hovedtemaet i denne utgaven av Finansfokus. Heller ikke våre næringer er uberørte av det som skjer, og rundt om i bedriftene er det mange med­ lemmer som kanskje føler en usikkerhet over hva fremtiden vil bringe. Det er ingen som sitter på fasit, og selv ekspertene har bommet kraftig på sine anslag. Derfor kan heller ikke Finansfokus gi et entydig svar på hvordan finanskrisen vil påvirke de ansatte i våre ­næringer. Men for å belyse noe av det som skjer for tiden, har vi intervjuet mennesker som sitter svært sentralt og har meget god kunnskap. Denne kunnskapen kan være god å ha med seg på veien videre.

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør

Her i Norge er vi langt bedre stilt enn i mange andre europeiske land. Vi har velferdsordninger som ivaretar oss økonomisk, vi har et lavt rentenivå og vi har solide reserver å tære på i Statens ­pensjonsfond utland - oljefondet. Men dette må ikke bli en sovepute i forhold til at krisen også vil bety færre ansatte i våre næringer. I denne utgaven av Finansfokus spår styreleder Jon Harald Nordbrekken i Bank 2 at antall ansatte i finansnæringen i Norge kan bli redusert med mellom 15 – 20 prosent i løpet av de neste to til tre årene. Dersom denne prognosen skulle slå til, vil det i verste fall kunne bety inntil 10 000 færre arbeidsplasser i finansnæringen. Det er ganske dramatisk og på linje med det vi så i forrige bank­ krise i begynnelsen av 1990-tallet. Daglig tikker det inn regnskapstall fra bankene. Selv om det finnes lyspunkter, er det også svært mange bedrifter som leverer langt dårligere resultater enn tidligere. En oversikt som Dagens Næ­ ringsliv har viser at spesielt sparebankene sliter. Det samlede resultatet for landets største spare­ banker falt med over 3,3 milliarder kroner. Overskuddet er mer enn halvert. Bedriftene i våre næringer har allerede begynt å tilpasse seg den nye virkeligheten. Samtidig vurde­ rer de ny teknologi og hvordan kundene skal betjenes i fremtiden. I sum gir dette behov for færre ansatte og flere bedrifter er allerede i gang med nedbemanningsprosesser. I denne situasjonen kan det være fristende for bedriftene å fremskynde allerede planlagte omstillinger og nedbemanninger. Men advokat Pål Behrens skriver i denne utgaven at det finnes alternativer til nedbemanning. Finanskrisen kan også by på nye muligheter. Thomas fikk ny jobb i SpareBank 1 i Oslo etter at han mistet jobben i Fokus Bank. Med god hjelp av en av Finansforbundets coacher, fikk han ny jobb på rekordtid i et meget tøft arbeidsmarked. Det store og ubesvarte spørsmålet til slutt blir hvor alvorlig finanskrisen er og hvor lenge den vil vare. Hvis du har synspunkter på finanskrisen, så kan du skrive din kommentar på www.finansforbundet.no

svein.aage.eriksen@finansforbundet.no

1000-kroner skattefritt Kjenner du noen som blir berørt av finanskrisen? Tips Finansfokus. Det lønner seg. Send ditt tips til: tips@finansforbundet.no


INNHOLD

19

26

7

30 19

4 Innsikt

22 Kropp & sjel

26

23 Pensjon 24 Arbeidsrett 25 Løst og ledig 32 Gjesteskribent

30

35 Forbundsleder 36 Utsyn 37 Innblikk 38 Dine medlemsfordeler 39 Spesialtilbud

02/09 10. årgang ISSN 1502 - 0053

24

1

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

72

M

6

34

Finanskrisens sanne ansikt

Festen er over og styreleder Jon H. Nordbrekken i Bank 2 har hendene fulle med å hjelpe kunder som har fått økonomiske problemer. Nordbrekken spår at det blir mellom 15 - 20 prosent færre ansatte i finansnæringen i Norge de neste to-tre årene.

Sjeldent sceneskifte

Mens avisene fylles med stadig flere spaltemeter om økende arbeidsledig­ het, har Kjartan Gjefsen i Lindorff kastet loss fra fast jobb og inntekt for å realisere drømmen om å gjøre noe helt annet: Å bli barnehageonkel.

Ingen lagring gir økt kriminalitet

Økokrimsjef Einar Høgetveit mener at såkalte trafikkdata kan være avgjørende for å oppklare nær sagt alle typer kriminelle saker. Derfor mener han debatten om EUs datalagringsdirektiv tar for lite hensyn til politiets behov for å bekjempe kriminalitet.

Kunder gir ansatte grov kjeft

Tonen mellom mennesker er blitt generelt tøffere og mer hensynsløs. Dette sprer seg til kunderelasjonene i Sparebanken Vest. Der merker de et økt antall tilfeller der bankansatte blir utskjelt på jobben.

Åpne landskap negativ effekt

Den svenske sangeren Ulf Lundell trives som kjent best i åpne landskap, men det gjør ikke den vanlige kontormedarbeideren. Forskning viser at støyen i åpne landskap har negative effekter på hva vi yter. Kanskje noe å tenke på for alle bedrifter som i disse dager bygger nytt.

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Sekretariatsleder: Tine Holst

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Schweigaards gate 14 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90 Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Forsiden: F orbruksfesten er slutt og Bank 2 tar oppvasken

Forsidefoto: Morten Brakestad Annonser: MediaTeam A/S Sandakerveien 76 F, 0483 Oslo tlf: 22 09 69 10, faks: 22 09 69 39 e-post: eva@media-team.no Godkjent opplag: 36 299


4 INNSIKT Tekst: Håvard Lohne

9,2 prosent lønnsvekst

DnB NOR Finans kutter i Bodø Syv stillinger i DnB NOR Finans i Bodø flyttes til Oslo. De syv som er berørt får tilbud om å gå inn i bankens program for omstilling og karriereendring, hvis de ønsker andre oppgaver i konsernet eller ikke vil flytte sørover. Resten av virksomheten med leasing og utlån er ikke berørt av bemanningsendringen.

Enklere å bytte bank Finansportalens løsning for bytte av bank er blitt et godt verktøy for alle som vil bytte bank.

Foto: wikipedia

– Portalen hjelper dem til å få en god oversikt over vilkårene i markedet og til å sende henvendel­ ser, enten det nå er til den banken man har eller til en eventuell ny bank, sier avdelings­ direktør Jan Digranes.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) har beregnet lønnsveksten for finanstjenester fra 2007 - 2008 til 9,2 %. Tilsvarende tall for de to siste årene var på 5,2 og 5,6 prosent. I 2008 økte lederlønnin­ gene i finanstjenester med hele 28,6 prosent. Det er viktig å merke seg at tallene for lønnsvekst i finansnæringen omfatter flere grupper enn Finansforbundets forhandlings­ område for bank og forsikring. I tillegg omfatter TBU-tallene store bonusutbetalinger. Tallene for vårt forhandlingsområde blir klare i løpet av mars.

Rekordstore brannerstatninger Forsikringsselskapenes erstatningsutbetalinger etter branner økte med hele 20,4 prosent sammenlignet med 2007. – Dette er en urovekkende økning. Erstatningsbeløpene har kommet opp i 1000 kroner pr. nordmann, sier kommu­ nikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Hoved­ organisasjon. 56 prosent av alle boligbranner har enten elektrisk årsak, eller skjer som følge av feil bruk av elektrisk utstyr. – En viktig årsak til økningen i antall branner er at det var langt flere branner som følge av lynnedslag i 2008 enn i 2007, sier Osland.

Nye banker

4

I Nettbankundersøkelsen 2009 svarer 79 prosent av husholdnin­ gene at de tror det har blitt vanskeligere å få lån i bankene de siste seks månedene. 17 prosent tror det ikke har vært noen forandring, mens fire prosent tror det er blitt enklere å få lån i bankene det siste halvåret. – Dette inntrykket må korrigeres. Selv om bankene har strammet noe inn på sin kredittpraksis som følge av høyere risiko, er hoved­ bildet at bankene fortsatt låner ut penger og personkunder med en sunn økonomi vil få lån, sier Arne Hyttnes, administrerende direktør i Sparebankforeningen.

For flere nyheter: www.finansforbundet.no

photos.com

Kredittilsynet har gitt Kommunal Landspensjonskasse løyve til å opprette KLP Bank AS. Banken vil være heleid av Kommunal Landspensjonskasse. Terra Kort har også fått løyve til å drive bankvirksomhet. Arbeidstittelen på banksatsingen er Terra Nettbank.

Vanskeligere å få lån

Finansfokus 2-2009


Innskytere i Kaupthing dekkes

photos.com

Kredittilsynet har godkjent en avtale mellom administra­ sjonsstyret for den norske filialen av Kaupthing og det islandske avviklingsstyret for Kaupthing Banki hf.

Ny kortrekord Stadig flere bruker kortet også ved betaling av småbeløp. De mellom 18 og 44 år er de aller ivrigste kortbrukerne, viser tall fra TNS Gallup. – Kortbruken øker i alle aldersgrupper, men mest blant eldre mennesker, opplyser kommunikasjonsrådgiver Stine Neverdal i Finansnæringens Hoved­ organisasjon (FNH). I fjor ble det registrert 937 millioner kortkjøp, ifølge tall fra Bankenes ­Betalingssentral (BBS).

Avtalen legger til rette for at administrasjonsstyret får tilgang til tilstrekkelige midler til å besørge en ryddig avvikling av den norske filialen.   – Jeg er svært fornøyd med at vi greide å sikre verdier i boet, slik at samtlige kreditorer i Kaupthings filial i Norge kan få full dekning for sine prioriterte krav. Dette gjelder innskyterne, banksikringsfondet og Staten, uttaler finansminister Kristin Halvorsen.

Stoler ikke på skadeforsikring Sju av ti nordmenn tror forsikringsbransjen betaler ut mindre enn halvparten av premieinntektene som skadeer­ statning. Det viser en forbrukerundersøkelse for forsikring som Finansnæringens Hovedorganisasjon og Forbruker­ rådet samarbeider om.

www.flickr.com

Svært mange mistenker forsikringsselskapene for å tilsløre eksepsjonell fortjeneste innenfor de enkelte produktområ­ dene. Kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNH kaller dette for skivebom.

Factoring til Ålesund

– De bransjevise årgangsregnskapene for perioden 1998-2007 viser at det er variasjoner over tid og for de ulike produktene. Men de siste tallene viser at rundt 70 prosent av premieinntektene blir utbetalt som skadeerstat­ ninger.

Sparebanken Factoring AS i Tromsø og SpareBank 1 Factoring AS (tidligere Glitnir Factoring) i Ålesund slås sammen. Det nye selskapet, SpareBank 1 Factoring, får hovedkontor i Ålesund. - Gjennom dialog med de ansatte har vi fått en klar forståelse for at dette er en foretrukket løsning. Forholdene ligger godt til rette for at alle ansatte i BNbank skal få spennende jobbutfordringer også i tiden fremover, sier Kjell Fordal, fungerende styreleder i BNbank som nylig ble en del av SpareBank 1-alliansen.

Finansfokus 2-2009

photos.com

Hovedtillitsvalgt i BNbank, Bård Idar Kvam, er veldig glad for de signalene eierne gir, og er overbevist om at alle ansatte i Trondheim, Ålesund og Oslo nå ser frem til å kunne bidra aktivt i arbeidet med å videreutvikle banken.

5


finanskrisens sanne ansikt

6

Finanskrisens

sanne ansikt Tekst og foto: Svein Åge Eriksen Tegning: Egil Nyhus

* 50 milliarder i misligholdte lån i privat sektor * 160 000 arbeidsledige i løpet av 18 måneder * 15-20 prosent færre ansatte i finansnæringen * Kraftig økning i bankenes tap Konsekvensene av finanskrisen blir stadig mer omfattende. En av de som merker dette spesielt godt er Bank 2. – Siden nyttår har vi hatt en enorm pågang av kunder som ønsker hjelp til å rydde opp i en vanskelig økonomi. Sammenlignet med januar i fjor har vi 25 prosent flere henvendelser. Det er ingen ting som tyder på at det blir mindre å gjøre i tiden fremover, sier gründer og styreleder Jon H. Nordbrekken mellom telefoner og tekstmeldinger. Allerede i 2005 spådde han at det ville bli store problemer i finansmarked­ ene mot slutten av tiåret. For tre og et halvt år siden startet han Bank 2. Konseptet er å gå inn mellom kreditor og debitor for å hjelpe dem som ikke lenger mestrer sine økonomiske forpliktelser. I tillegg til å drive Bank 2 sammen med 25 dyktige medarbeidere, er Nordbrekken også kjent for å kalle en spade for en spade. Han ser med egne øyne resultatet av bankenes løsslupne 6

utlånsvirksomhet. Nå er festen definitivt over og regningen for en vanvittig forbruksfest skal betales.

prognose er at 20 prosent av landets husstander får betalingsproblemer i krisetider. Det er dobbelt så mange som normalt.

Lån på tilbud – Det er ingen tvil om at det har vært altfor lett å få låne penger. Og det har vært altfor billig å låne penger i den høykonjunkturen vi har hatt de siste fire - fem årene. Kundene har jo fått lån på tilbud. Mange har latt seg friste og lånt store beløp til spekulasjon blant annet i eiendom. Disse kundene er selvsagt svært utsatt når markedene snur, sier Nordbrekken. De gode tidene førte til en eksplosiv økning i folks forbruk. Hytte- og boligbyggingen nådde nye høyder og luksusforbruket tok helt av. I løpet av de åtte siste årene doblet Kari og Ola Nordmann sine lån til formidable 2000 milliarder kroner. Denne gjelden er det langt fra alle som klarer å betjene. Bare i fjor ble det registrert 4,5 millioner nye inkassosaker. – Det er enorme summer vi snakker om. Det bør bekymre bankene at misligholdte lån til privatpersoner allerede beløp seg til 50 milliarder så tidlig som i juni 2008. Min spådom er at beløpet vil øke mye de neste to årene. Det vil selvsagt ramme bankene med full tyngde. Min

Rekordledighet Det som bekymrer styreleder Jon H. Nordbrekken aller mest er den stigende arbeidsledigheten. Han frykter at tallene blir langt verre enn hva de fleste tror i dag. I løpet av de neste 18 månedene tror han så mye som 160 000 mennesker vil være uten arbeid eller i permisjon. – Selv om Regjeringen setter i gang mange tiltak for å få folk i arbeid, vil dette allikevel ikke være nok. Og det er nettopp kombinasjonen med høy gjeld som gjør at finanskrisen kommer til å ramme folk veldig hardt. I tillegg kommer det faktum at halvparten av oss skiller seg og da er krisen total. Da kan vi bare håpe på det beste og frykte det verste. Han understreker at situasjonen hadde vært enda verre hvis ikke Regjeringen hadde lagt frem sine krisepakker for næringslivet og bankene. Men pakkene vil neppe få langvarig effekt. Det som virkelig blir den store utfordringen er å få fart på verdiskapning­ en for å bygge opp varige verdier. Å flytte store deler av arbeidsstyrken til offentlig sektor er ingen løsning. Finansfokus 2-2009


Styreleder Jon Harald Nordbrekken og de ansatte i Bank 2 har enorm pågang av kunder som ønsker hjelp til å rydde opp i en vanskelig økonomi.

Finansfokus 2-2009

7


finanskrisens sanne ansikt

Dårlig bankhåndverk Nordbrekken mener at bankene ikke har vært dyktige nok i sin vurdering av hvilke kunder som skulle få lån. Det er helt klart at det er mange som aldri skulle fått lån med pant i fast eiendom, men ingen kunne heller forutse at boligmarkedet skulle snu. I mange tilfeller har verdiene på fast eiendom sunket så mye at lånet er høyere enn verdien på panteobjektet. – Det er selvsagt lett å være etterpåklok. Bankene er som alle oss andre; de følger stimen. Konkurransen om kundene har vært hard, rentene lave og utsiktene gode. Da er det lett å miste kontrollen og å låne ut mye penger både til folk og bedrifter som absolutt ikke skulle hatt lån, mener Bank 2-gründeren. Nå venter han at utlånsveksten til privatpersoner vil avta, men at gode prosjekter i næringslivet fortsatt vil ha behov for finansiering fra bankene. Her vil den siste bankpakken være et godt bidrag til å gjøre det lettere å få lån til gode prosjekter.

15-20 prosent må gå De neste årene venter Jon Nordbrek­ ken en betydelig reduksjon i antall ansatte i finansnæringen. Årsaken er at bankene vil måtte ta store tap på grunn

Flere barn: – Det som er positivt med finanskrisen er at det blir færre skilsmisser og flere barn, sier Bank 2 gründer Jon Harald Nordbrekken. 8

av økt mislighold i tiden som kommer. Dermed blir de tvunget til å gjennom­ føre store kostnadsreduksjoner. – I gode tider har finansnæringen lagt på seg mye fett. Når vi er midt inne i en av de verste finanskrisene i nyere tid, vil bankene måtte tilpasse seg den nye virkeligheten. Det vil bety at bankene trenger færre til sofistikerte arbeidsoppgaver. Nå blir det back to basic over hele linjen. Men innen misligholdte engasjementer blir det naturlig nok behov for å styrke innsatsen, sier Nordbrekken. Det er selvsagt vanskelig å være veldig konkret på hvor mange som må gå i finansnæringen, men han regner med at i løpet av de to-tre neste årene vil antall ansatte i næringen bli redusert med inntil 20 prosent. I følge offisiell statistikk er det for tiden 50 000 ansatte i finansnæringen i Norge.

Færre sparebanker Bank 2-gründeren tror også at det vil skje store endringer i bankstrukturen i Norge. Han har merket seg at mange mindre sparebanker sliter og har levert negative resultatvarsler i forkant av årsregnskapet. – Jeg tror det blir færre spare­banker. Spesielt tror jeg de mindre sparebankene med en forvaltnings­kapital på mellom 500 millioner og 2 milliarder vil være utsatt. Men det er en utvikling jeg beklager sterkt. Sparebankene har en viktig samfunnsoppgave å ivareta i distrikts-Norge og er en viktig institusjon i bygdene. Hvis banken blir borte, vil livsgrunnlaget forsvinne i mange bygder. Det vil være trist hvis dette skjer. Oppsummert mener Jon H. Nordbrekken at de ansatte i finans­ næringen først som sist må innstille seg på tøffere tider. Det vil kunne ta flere år før finanskrisen er tilbakelagt. Han håper at en viktig erfaring av krisen blir at folk flest vil sette større pris på andre verdier enn de materielle. Forbruksfes­ ten er definitivt slutt. 

Krisepakker i fleng Siden finanskrisen brøt ut for fullt i fjor høst, har regjeringer verden over lansert krisepakker. Her er det viktigste innholdet i de seks nordiske krisepakkene: Norsk pakke I: 12. oktober 2008: Bankene får tilgang til 350 milliarder i ­statsobligasjoner Fasterentelån fra Norges Bank til mindre banker. Norsk pakke II: 8. februar 2009: To nye fond på 100 milliarder kroner Statens obligasjonsfond: 50 milliarder til å styrke lånemulighetene Statens finansfond: 50 milliarder til å styrke kjernekapital i bankene Krav om restriktiv utbyttepolitikk og lønnfrys for ledende ansatte. Svensk pakke I: Oktober 2008: Statlige garantier for inntil 1500 milliarder kroner for bankenes lån Krav om frys av lederlønninger og styrehonorarer. Svensk pakke II: 3. februar 2009: Statlig kapitalinnskudd på inntil 50 milliarder i form av ­hybridkapital eller aksjer Pakken forutsetter to års lønnsstopp og stopp for bonus og begrensning i sluttvederlag for ledelsen i kredittinstitusjoner. Dansk pakke I: 10. oktober 2008: Regjeringen vedtar at bankene skal betale inntil 35 milliarder kroner til et statlig selskap som skal stå for avviklingen av banker som går konkurs. 15 milliarder betales inn med en gang som en forsikringspremie. Planen er at dette skal sikre vanskeligstilte banker finansiell stabilitet gjennom at disse bankene får likviditet av andre banker. Dansk pakke II: 18. januar 2009: Bankene får mulighet til å låne 75 milliarder av staten. Kredittinstitusjonene får mulighet til å låne 25 milliarder Krav om begrensninger i lederlønn og opsjonsprogrammer.

Finansfokus 2-2009


– Finanskrisen er et godt eksempel på hva som skjer når grådigheten i finansnæringen tar overhånd. I jakten på stadig økende profitt, settes etikken til side. Ansatte presses til å gå på akkord med egne verdier og idealer, sier førsteamanuensis Kristian Alm ved Handelshøyskolen BI.

Grådigheten tar overhånd Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Alm er utdannet teolog og har doktor­ avhandling i etikk fra Universitetet i Oslo. De siste fire årene har han hatt hovedansvaret for kurset etiske verdier i finansnæringen som er obligatorisk for alle som skal bli finansielle rådgivere.

Stor frustrasjon Han merker en stigende frustrasjon hos finansstudentene. Frustrasjonen går først og fremst på det presset de opplever i hverdagen. Hele tiden øker budsjettene for hvor mye den enkelte skal selge. – Jeg forstår godt de ansatte blir frustrert når kravene hele tiden øker. Samtidig blir produktene mer og mer komplekse. De skal kalle seg rådgivere, men de er altfor ofte selgere som skal bidra til størst mulig fortjeneste for banken. Hensynet til kundene kommer dermed i annen rekke. Råsalget av strukturerte produkter er et eksempel på dette, sier Alm. Han viser til at bruken av incentiver i finansnæringen har økt kraftig de siste årene. I 1997 var 20 prosent av de ansatte i finansnæringen omfattet av incentivordninger, mens i 2008 var tallet hele 70 prosent. Han mener at slike former for belønning kombinert med kompliserte finansprodukter har vært en farlig blanding både for selgerne og kundene. Selgernes økonomiske egeninteresse har bidratt til å redusere den kritiske holdningen til produktene.

rådgivere vil endre holdningen til det å tjene penger i finansnæringen. Jeg tror det fortsatt vil skje råsalg i næringen, selv om de etiske verdiene også skal settes høyere. Alm tror det er nødvendig med en holdningsendring hos lederne og ansatte i finansnæringen. Han mener at dagens etikk i mange situasjoner fungerer som et skalkeskjul for det som egentlig foregår ute i bedriftene. Derfor etterlyser han en større debatt om etikk og moral i finansnæringen.

– Det er vel og bra at næringen tar ansvar og etablerer en autorisasjons­ ordning, men hvilke ambisjoner har man med dette arbeidet i forhold til de etiske spørsmålene? Kravene i etikk som stilles til dem som skal autoriseres ligger verken på universitets- eller høyskolenivå, men atskillig lavere. Pensum er minimalt. Hvordan skal da næringen lykkes med å øke medarbeid­ ernes faglige bevissthet rundt etiske spørsmål? spør Kristian Alm. 

Senk kravene: – Finansnæringen må senke kravene til inntjening og prioritere å gi kundene gode råd i tråd med regler for god rådgivningsskikk, sier Kristian Alm ved BI.

Autorisasjon ikke nok – Det vil være naivt å tro at de nye kravene til autorisasjon av finansielle Finansfokus 2-2009

9


finanskrisens sanne ansikt

Så langt har finanskrisen i Danmark kostet 1400 arbeidsplasser. Det er ingen ting som tyder på at nedbemanningene er over. Det er et paradoks at det de siste fem årene er det ansatt 5000 nye medarbeidere i den danske finansnæringen.

10

1400 må gå i Danmark Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Shutterstock

Færre banker: – Det blir færre pengeinstitutter og spare­banker i tiden som kommer, sier Allan Bang, formann i Finansforbundet i Danmark.

10

København: De første rundene med nedbemanning startet i fjor høst. Da gikk Roskilde Bank konkurs og siden har flere andre banker, spesielt investeringsbanker måtte kaste inn håndkleet. Men også de store nordiske finanskonsernene sliter. Danske Bank har varslet at 350 må gå etter store tap. Nordea skal også nedbemanne, men det vil skje ved naturlig avgang. Finansforbundet i Danmark merker stor pågang av arbeidsledige finansansatte. Langt fra alle proses­ sene er blitt gjennomført etter lov- og avtaleverket. Formann Allan Bang har også sett flere eksempler på at bankene har benyttet anledningen til å kvitte seg med ansatte som de strengt tatt hadde behov for. – Vi ser at flere bedrifter dessverre har benyttet anledningen til å kvitte seg med langt flere ansatte enn det resultatene skulle tilsi. Resultatene av vanlig bankdrift er jevnt over gode, men likevel sier banksjefene opp langt flere enn nødvendig. Det blir drama­ tisk for bankene når markedene igjen snur, fordi de vil mangle viktig kompetanse som det tar lang tid å bygge opp, sier Bang. Det er ikke bare situasjonen i den danske finansnæringen som bekymrer formannen. Bang er også president i

Nordiske Finansansattes Union og president i UNI Finans både i Europa og globalt. Han har dermed meget god kunnskap om hva som rører seg i finansnæringen både i Norden og internasjonalt.

Tillit viktigst – Den aller største utfordringen er å få bygget opp tilliten på nytt i finansnæringen. Jeg snakker da om tillit mellom bankene og tilliten til kundene. Uten at den helt nødven­ dige tilliten er på plass, vil finanskrisen ramme både privatpersoner og bedrifter enda hardere. Allan Bang mener det er bra at regjeringene i Europa har kommet med ulike krisepakker for å redusere skadevirkningene av finanskrisen, men han synes pakkene er dårlig koordinert mellom de ulike landene. – Etter mitt syn er det nødvendig med en strengere regulering av finansnæringen i Europa. Men jeg mener ikke at staten skal overta styringen av bankene. Det som er viktig er at vi får en bedre ­harmoni­sering av regelverket som blant annet styrer tilsynet av finansnæringen. Vi trenger en mer solid plattform å stå på i tiden som kommer, understreker han.

Krise i Baltikum Mange nordiske finansinstitusjoner er sterkt representert i Baltikum og der er situasjonen dramatisk. Enorme tap i Baltikum og Øst-Europa er en tikkende bombe for mange ledende nordiske banker. Eksperter mener at økonomien i Baltikum vil gå ned med så mye som 10 prosent, mens arbeidsledigheten vil nærme seg 20 prosent. Flere nordiske banker har allerede vært nødt til å be aksjonærene om mer penger for å kunne stå imot tapene. Blant disse er Swebank som alene fikk 12 milliarder svenske kroner. Både SEB, Nordea, Danske Bank og DnB NOR er sterkt til stede i Baltikum. – Det er mange banker som har tapt mye penger på sin satsing i Baltikum der økonomien har kollapset. Hvordan dette til slutt vil slå ut, er det ingen som vet i dag, men vi må være forberedt på at de nordiske finans­ konsernene må ta store avskrivninger her, tror Allan Bang. Men om det kan se mørkt ut, så er egentlig formannen i det danske Finansforbundet optimist. De ulike krisepakkene som er lansert vil etter hvert begynne å virke, men det vil ta lang tid før situasjonen i finans­næring­en både i Norden og Europa blir normal igjen.  Finansfokus 2-2009


Finansfokus 2-2009

11


finanskrisens sanne ansikt

Fokus Bank i Norge reduserer sine kostnader med 100 millioner kroner i år, men det er ikke snakk om store nedbemanninger. Hos eieren Danske Bank må 350 ansatte finne seg nytt arbeid.

12

Ingen krise i Fokus Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Trondheim: Hovedtillitsvalgt Finn R. Orholm forteller at det på langt nær er noen krisestemning i Fokus Bank etter at eierbanken fikk en kraftig reduksjon i resultatet fra 2007 til 2008. I Norge er det business as usual, men på grunn av lavere aktivitet i markedet har banken bygd ned kapasiteten i bedriftsmarkedet. – I Norge har Fokus Bank hatt en annen markedssituasjon enn Danske

Bank. Vi har hatt vekst, men samtidig har vår bemanning hele tiden vært tilpasset aktivitetsnivået. Endret kundeadferd har ført til at vi har foretatt en betydelig reduksjon i antall kasser i filialnettet. I Danmark kommer reduksjonen først og fremst når det gjelder hovedkontorfunksjoner. Dette berører ikke norske ansatte, da vår IT-drift styres fra Danmark. Orholm peker også på at det historisk sett har vært lettere å kvitte seg med ansatte i Danmark. Her i landet bruker bedriftene i større grad naturlig avgang for å regulere nivået på bemanningen. Ledelsen i Fokus Bank har varslet at kostnadene i 2009 skal ligge på samme nivå som i 2008. Det innebærer et kost­ nadskutt på 100 millioner kroner. Når det gjelder bemanningen, er det gitt sluttpakker til rundt 20 personer. Ansatte som slutter ved naturlig avgang blir ikke erstattet med mindre det er snakk om spesialfunksjoner. Utover dette er det ikke planlagt ytterligere nedbemanninger i Fokus Bank i år.

350 må gå Fokus Bank i Norge er en filial av Danske Bank. Derfor blir ikke Fokus Bank omfattet av den siste bankpakken som Regjeringen presenterte 8. februar, men kan få hjelp fra krisepakken som

Betinget optimist: – Jeg velger å være optimist når det gjelder fremtiden, selv om finanskrisen neppe går over med det første, sier hovedtillitsvalgt Finn R. Orholm i Fokus Bank. 12

danske myndigheter har stilt til rådighet for bankene. Etter at Danske Bank 5. februar presenterte et elendig resultat med nedskrivninger på 8,8 milliarder danske kroner, ble det klart at 350 av bankens medarbeidere i Danmark må gå. Halvparten av disse arbeider i IT-avde­ lingene. Finansforbundet i Danmark er svært kritiske til omfanget på nedbe­ manningen, siden banken fortsatt tjener penger på vanlig bankdrift. Fokus Bank sjef Thomas Borgen er ikke fornøyd med at den norske delen av virksomheten fikk halvert sitt overskudd og måtte foreta en vesentlig økning i tapsavsetningene. I 2008 ble resultatet 498 millioner før skatt og nedskrivninger av lån på 578 millioner.

Ingen frykt – Frykter du for at det kommer nye runder med nedbemanning i Fokus i 2009 etter de dårlige resultatene? – Nei, jeg gjør ikke det. Selvsagt merker vi lavere aktivitet og at næringslivet sliter. Vi har så langt satt av 600 millioner til å dekke fremtidige tap. Nå har også mange land kommet med store pakker for å hjelpe næringslivet og bankene og dette vil virke positivt, tror Finn Orholm. Han har heller ikke registrert noen spesiell krisestemning blant de 1100 ansatte i Fokus Bank, men det er selvsagt mange som er spente på den videre utviklingen. Finanskrisen går neppe over med det første, men så langt har det ikke kommet flere signaler om ytterligere kostnadskutt eller bemanningsreduksjoner i Fokus Bank.  Finansfokus 2-2009


Midt i jobbsøkerprosessen fikk Thomas Jacobsen i Fokus Bank i Oslo tilbud om en time gratis coaching fra Finansforbundet. Resultatet ble en ny og bedre betalt jobb i SpareBank 1.

Gratis coaching og ny jobb Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Finanskrisen har krevd sine første ofre. Fokus Bank i Oslo har nedbemannet med fem ansatte og en av disse er Thomas Jacobsen. Han hadde arbeidet med nysalg til bedrifter i ett år da han fikk beskjed om at banken ikke lenger hadde bruk for hans arbeidskraft. Men allerede før Thomas Jacobsen fikk denne beskjeden, hadde han en ny jobb på gang. I denne prosessen fikk han et meget nyttig møte med karrierecoach Sissel Stoltenberg. Det skulle sette fortgang i prosessen med å finne en ny jobb. – Tilbudet om gratis jobbsjekk var midt i blinken for meg. Jeg visste det bare var et tidsspørsmål før jeg ville få beskjed om at jeg ikke lenger hadde noen jobb i Fokus Bank. Derfor var timingen helt perfekt for å få litt profesjonell bistand i en slik prosess, forteller han. Som et steg på veien for å finne en ny jobb, hadde Thomas lagt ut sin oppdaterte CV på www.finn.no. Med økonomiutdanning fra Handelshøy­ skolen BI og IT-akademiet samt variert arbeidserfaring, tok det ikke lang tid før han ble kontaktet av en headhunter. Da var det en veldig god støtte å få coaching fra Finansforbundet.

Mer offensiv – Jeg har nok ikke vært så flink til å selge meg og mine kvalifikasjoner. Her fikk jeg uvurderlig hjelp av Finansfor­ bundets coach. Hun fikk meg til å tenke klart i en krevende situasjon og ga meg gode råd om hvordan jeg burde Finansfokus 2-2009

håndtere hele prosessen med å finne en ny jobb. Jeg fikk akkurat den drahjelpen jeg trengte for å bli mer offensiv i jobbsøkingen. Da Thomas Jacobsen ble innkalt til sin nærmeste leder i januar, var han godt forberedt på hva som ventet. Han visste at avdelingen han jobbet på skulle legges ned og at han var den med kortest ansiennitet. Derfor kom det ikke som noen stor overraskelse at nettopp han måtte gå. – Jeg fikk valget mellom en sluttpakke med lønn i noen måneder eller å få karrierehjelp fra et vikarbyrå. Det var ikke et vanskelig valg å ta siden

jeg allerede hadde en ny jobb på hånden. 1. mars begynner jeg som cash management rådgiver i SpareBank 1 i Oslo. Jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer og lønnsbetingelsene er også bedre, smiler Jacobsen. – Med finanskrisen åpnet det seg muligheter jeg ellers ikke ville ha fått. I denne perioden har jeg hatt stor nytte av mitt medlemskap i Finansfor­ bundet og spesielt den gratis timen med coaching som jeg var så heldig å vinne. Jeg oppfordrer alle som føler usikkerhet i sin jobbsituasjon til å få profesjonell veiledning av en av forbundets coacher. 

Gratulerer: Karrierecoach Sissel Stoltenberg gratulerer Thomas Jacobsen med ny jobb i SpareBank 1.

13


finanskrisens sanne ansikt

Finansnæringen leverte et dramatisk dårligere resultat i 2008 s­ ammenlignet med rekordåret 2007. Bankenes resultat er 8,8 milliarder kroner dårligere. I skadeforsikring ble resultatet redusert med 3,9 milliarder.

Finans i

14

hardt vær Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Photos.com

Ferske tall fra Kredittilsynet viser at bankenes samlede resultat før skatt ble på 19,8 milliarder kroner i 2008, som er 8,8 milliarder kroner lavere enn i 2007. I samme periode falt egenkapital­ avkastningen fra 15 til 9 prosent. Resultatene er påvirket av kurstap på verdipapirer som følge av den inter­ nasjonale finanskrisen. Også i forsikring er resultatene betydelig dårligere enn i 2007.

20 banker i minus Hele 20 banker gikk med underskudd før skatt i 2008 og dette gjelder i første rekke mindre sparebanker og ny­ etablerte banker. Størst underskudd var det i Sparebanken Øst med 508,8 millioner og BNbank med 377 millioner kroner. Også Gjensidige Bank, Sandnes Sparebank, Lillestrømbanken hadde store underskudd. 25 av de 30 største bankene hadde overskudd i fjor. Bankenes utlånsvekst var også sterk i fjor, men har vist en fallende tendens mot slutten av 2008. Utlånsveksten i 2008 var 18 prosent inkludert utlån til 14

boligkredittforetak, mot 15 prosent i 2007. Innskuddene fra kundene økte i fjor med 10 prosent. Kundeinnskudd utgjør 64 prosent av utlånene. De store tapene skyldes i hovedsak to forhold: Tap på utlån og tap på plasseringer først og fremst i obliga­ sjonsmarkedet. Noen banker har begge deler.

Svakt i forsikring Svake finansresultater ga svake resultater i livsforsikringsselskapene. Negative verdiendringer på obligasjoner og realiserte tap på aksjebeholdningen bidro til de dårlige resultatene. Rentenedgangen i fjerde kvartal bidro positivt på resultatene. Verdien på selskapenes totale eiendomsportefølje ble redusert med 2,2 milliarder kroner i 2008. SpareBank 1 Livsforsikring fikk et underskudd før skatt på 991 millioner kroner på grunn av fallet i aksjemarke­ det. Selskapet måtte derfor få tilført 800 millioner kroner fra sine eiere i SpareBank 1 Gruppen for å tilfredsstille

kravene til soliditet. Dette førte til at SpareBank 1 Gruppen AS fikk et underskudd før skatt på 724 millioner kroner, som er en reduksjon på 1.904 fra 2007. Resultatet av ordinær drift i skadeforsikringsselskapene var 418 millioner kroner i 2008, mot 4,2 milliarder kroner i 2008. Også her skyldes de dårligere resultatene lavere finansinntekter. Økning i skadeutbetaling­ ene ble utlignet med økningen i premieinntektene. 18 av 44 skadeforsi­ kringsselskaper hadde negativt resultat før skatt i 2008. To forsikringsselskaper tilfredsstilte ikke kravet til kapitaldekning. Disse får midlertidig dispensasjon. Finansfokus 2-2009


Tøft vær: Resultatene fra 2008 viser at finansnæringen hadde store utfordringer med å holde skuta på rett kjøl.

Økt risiko Mange år med sterk utlånsvekst har sammen med det økonomiske tilbakeslaget økt kredittrisikoen i bankene. Bankenes lønnsomhet er under press. Kredittilsynet mener derfor det er viktig at bankenes utlånsrenter avspeiler risikoen i utlånene dersom bankene skal kunne opprettholde tilfredsstillende inntjening og soliditet framover. – Det er i første rekke på næringslån bankene må påregne økte Finansfokus 2-2009

tap framover. En økning i arbeidsle­ digheten kan skape gjeldsproblemer for en del husholdninger. Rentened­ settelsene har imidlertid redusert sårbarheten for de fleste husholdning­ ene, sier direktør Bjørn Skogstad Aamo i Kredittilsynet. Selv om det fortsatt er sannsynlig at Norge kan unngå en bankkrise, kan det ikke utelukkes at enkelte banker vil få problemer i 2009 eller 2010, og at det for noen kan bli nødvendig å vurdere strukturelle tiltak. 

Bank

Resultat før skatt 2008

Buskerud-Vestfold Fana Fornebu Halden Haugesund Hedmark Helgeland Hol Høland Indre Sogn Klepp Lillestrøm Møre Narvik Nes Prestegjeld Nord-Norge NordVest Nøtterø Pluss Ringerike Sandnes SMN Sogn og Fjordane SR-Bank Sør Telemark Toten Vest Øst BNbank DnB NOR Gjensidige Bank Landkreditt Nordea Norge Storebrand Bank Voss Spb1 Gruppen BNkreditt

98,5 91,6 -14,3 -4,3 68,9 352,0 177,0 -20,1 7,9 -1,2 -35,9 -57,4 451,0 -43,9 -8,8 493,0 66,3 9,7 224,8 70,6 -86,9 778,0 205,0 643,0 22,0 71,0 32,6 411,0 -508,8 -377,0 12 566,0 -85,1 64,9 5 745,0 33,5 20,6 -724,0 244,0

Konserntall i mill. kroner. Kilde: Nordea Markets/DN.

15


finanskrisens sanne ansikt

- Bildet er ikke helsvart. Ikke på noen måte! Vi er ikke i nærheten av den krisen som fulgte etter jappetiden på slutten av 1980-tallet. Det var en skrekkens tid, sa finansanalytiker Inge Furre i Sparebanken Møre da han møtte nesten 20 medlemmer av Finansforbundet i Molde.

16

Finanskrisen i Møre og Romsdal:

Bildet er ikke helsvart Tekst og foto: Thor A. Nagell

Molde: Hovedtemaet for møtet var hvilke konsekvenser finanskrisen vil få – med mest fokus på Møre og Romsdal. Petter Teigen i Finansforbundet var også til stede for å orientere om den nye autorisasjonsmodellen for finansielle rådgivere og om mulige endringer i AFP-ordningen.

– Alt flyter

Krisemøte: Petter Teigen (til v.) fra Finansforbundet og finansanalytiker i Sparebanken Møre, Inge Furre, møtte medlemmer i Møre og Romsdal. Furre mener denne delen av landet på litt sikt ikke vil komme særlig bedre ut av krisen enn resten av landet. 16

– Vi opplever en veldig kraftig konjunkturnedgang. Rentene har stupt og Norge har fulgt opp. Vi får stigende ledighet og aktivitetsnivået går ned. Sentralbanken har gjort en god jobb. Jeg regner med svært lave renter også i 2010, sa Furre som var krystallklar på at utgangspunktet for krisen var boligkrakket i USA- med subprime­ markedet. Han var like krystallklar på at det har gått mye verre i den internasjonale økonomien enn noen hadde kunnet forutse. Men han tror det vil skje endringer til det positive i 2010. – Ut i 2010 vil vi se begynnelsen på en ny stabilitet. Og så vil økonomien komme tilbake, riktignok etter en god stund, sa Furre som mente det er all mulig grunn til å tro at vi da igjen vil gå mot lysere tider. Men i eksportfylket Møre og Romsdal mener Furre det opplagt vil være en del som vil merke krisen skikkelig på kroppen - noe både møbel og aluminium har gjort allerede: Finansfokus 2-2009


– Alt flyter akkurat nå, og det er ingen steder å gjemme seg for norsk industri. Den er i sterk nedgang, men ikke på langt nær som i USA. Det vi ser er at husholdningene øker sparingen når rentene går ned, sa Furre som viste til at boligprisene fortsatt er relativt høye, men at rentekuttene vil hjelpe til en ny stigning selv om det er for tidlig å friskmelde det markedet nå.

Rasjonaliseringer – Faktorer som bidrar til krisen er svak økonomisk utvikling, økt sparing i husholdningene, høy gjeld, strengere kredittvurderinger, reduserte formuer og stigende ledighet, sa Furre. – Vi har to prosent ledighet i Møre og Romsdal nå og jeg tror den skal opp i fire, mens den i Norge som helhet skal opp i fire-fem. I Norge har vi rom for å øke aktiviteten i både privat og offentlig sektor. Vi har et stort, finanspolitisk handlingsrom og rom for å holde renten lav. Men tapene i bankene i fylket vil øke i tiden som kommer. Derfor vil prisingen av risiko også øke. Jeg tror det vil bli fokus på rasjonalise­ ringer i finansnæringen fremover, men det vil spesielt skje i de store byene og særlig i Oslo, konkluderte Furre. På spørsmål om han deler økonomi­ professor Arild Herviks syn på at Møre og Romsdal vil komme atskillig bedre ut av krisen enn resten av landet svarte Furre benektende: – Jeg tror ikke det. Om to-tre år vil utviklingen i sum ikke bli bedre her, men i år vil vi ha en bedre utvikling. Husk på at 80 prosent av sysselsetting­ en her i fylket tross alt ikke er i olje eller skipsfart, var svaret. Da Petter Teigen holdt sin oriente­ ring om endringene i AFP-ordningen sa han på spørsmål fra Finansfokus at han ikke tror den endelige avgjørelsen der vil være påvirket av finanskrisen: – AFP-ordningen er allerede såpass spikret at krisen ikke vil spille noen rolle, tror jeg, sa han.  Finansfokus 2-2009

fem om finanskrisen Hvilke konsekvenser tror du finanskrisen får på din ­arbeidsplass? Gunnar Hovland, rådgiver privatmarkedet, Sparebanken Møre. – Vi kommer til å få mange spørsmål fra kunder som vil trenge hjelp for å bli berget gjennom krisen. Jeg håper vi i Møre og Romsdal er litt skjermet, men vår bank vil heller ikke komme upåvirket ut av krisen. Kostnader er et stikkord her.

Elisabeth Rakvåg, rådgiver privatmarkedet, Fokus Bank. – Jeg tror krisen vil få lite å si for min arbeidsplass. Jeg er på et avdelingskontor som håndterer et lokalt marked. Fokus Bank har alltid drevet forsiktig, så jeg føler det ikke er grunn til å være bekymret.

Helen Eide Bach, rådgiver næringsliv, Gjensidige Forsikring Nordmøre og Romsdal. – Det er vanskelig å si, men jeg tror ikke krisen vil ha så stor innvirkning. Jeg er ikke bekymret. Jeg føler det er lyspunkter og at andre land er mye verre stilt enn oss. Norge har hatt en bedre kontroll med finansmarkedet enn mange andre land.

Bjarne Nerland, kunderådgiver personmarkedet, Sparebanken Møre. – Vi vil vi se en del konkurser og det vil komme en del strukturendringer i finansnæringen som vil kunne påvirke min arbeidsplass også – langt mer enn hva de fleste tror. Men jeg er ikke bekymret selv om vi vil få se kostnadskutt og banksammen­ slåinger. Øyvin Hansen, assurandør næringsliv, Gjensidige Forsikring Nordmøre og Romsdal. – Vi lever av kundene våre og vi vil bli påvirket ved at det kan bli permitteringer og oppsigelser hos dem. Vi bør være edruelige og ha realistiske forventninger. Skadeforsikring er ikke et vekstområde, men jeg er ikke bekymret for egen arbeids­ plass.

17


finanskrisens sanne ansikt

– Utfordringene er størst og tyngst for pensjonsforsikring når vi snakker om ­forsikringsbransjen under krisen. Vi har tidligere sett at uføregraden øker når ­arbeidsledigheten øker. Med andre ord rammer arbeidsledighet også forsikring, sier Bjørn Hamre, direktør i KLP.

18

Tøffere tider Tekst og foto: Bjørg Buvik

I følge Bjørn Hamre er hovedutfordrin­ gen for livsforsikring et langvarig lavt rentenivå. – Forsikring mestrer krisen på kort sikt, men det kan bli tøffere for livsforsikring på lang sikt. Grunnlags­ renter på mellom 3 og 4 prosent forplikter, sier Hamre. Emil Steffensen, avdelingsdirektør i Kredittilsynet, fastslår at forsikrings­ selskapenes resultater er sterkt påvirket av fallet i aksjekursene. – Og det har selskapene i hovedsak løst ved å selge seg ut og redusere sin risikospredning. Men det er fortsatt store utfordringer med svakere konjunkturer både ute og hjemme, økt usikkerhet i arbeids­ markedet og økt usikkerhet om tilgang på kapital, sier han og fortsetter: – Dessuten er buffer­ kapitalen kraftig redusert som følge av den negative utviklingen i verdipapirmarkedene hittil i høst. – Hvordan vil krisen forandre forsikringsnæringen? – Det vil skje på tre plan. Vi vil få en økt samlet næringshenvendelse til myndighetene hva angår ramme­ betingelser. Dessuten vil vi få et økt press både på resultater og kostnader. Og så vil vi få strukturendringer, svarer Bjørn Hamre og legger til at han er tilfreds med at KLP er et gjensidig selskap. Han understreker også at bedrifter som går over ende både har skade- og pensjonsforsikringer, slik at bedriftsned­ leggelser får en sekundær effekt for forsikringsbransjen. 18

Nye venner: – I urolige tider er det alltid noen som må finne nye venner. ­Strukturendringer er en opplagt konsekvens, er de enige om. Til v.: Emil ­Steffensen, avdelingsdirektør i Kredittilsynet og Bjørn Hamre, direktør i KLP.

Hamre og Steffensen er enige i at når selskapene kvitter seg med aksjer, så bidrar det til å forverre situasjonen. – Å pøse ut mye midler i markedet, betyr at på ett eller annet tidspunkt så kommer rekylen. Disse midlene må en eller annen gang ut av systemet igjen. 2009 blir et vanskelig år, sier Steffensen og fortsetter: – For at det verste skal gå over for forsikringsbransjen, må det først gå bedre for bankene og pakken må virke. Det kommer også både regel- og strukturendringer som følge av krisen, men det tar nok litt tid. Det er fundamen­ talt det som har skjedd, avslutter han. 

Forsikring og finanskrisen Forsikringsforeningen har finanskrisen på agendaen. Hvordan har krisen rammet norsk forsikring? Direktør Bjørn Hamre, Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Emil Steffensen, avdelings­ direktør i Kredittilsynet, deltok i debatten.

Finansfokus 2-2009


et annerledes valg

Moronivået er viktigere enn lønnsnivået, mener Kjartan Gjefsen. Etter ti år i inkassobransjen har han sagt opp jobben for å bli førskolelærer.

jeldent sceneskifte

S

Tekst og foto: Merete Lindstad

Slipsfaktoren er ikke spesielt høy hos Kjartan Gjefsen. Med jeans, oppkneppet skjorte og det lange, blonde håret festet sammen med en strikk i nakken, har 32-åringen en noe mer uformell framtreden enn forventet. Han arbeider tross alt med alvorlige ting, med inkasso. Som saksbehandler hos Lindorff jobber Kjartan med bankkrav mot bedrifter som har misligholdt lån og kassakreditter. Det innebærer blant annet å vurdere hvordan enkeltkunder skal følges opp med akkord, rettslige skritt eller ulike typer forhandlinger. – Arbeidsdagen består av pc, telefon, mail, faks, telefon, telefon og telefon. Og når jeg legger på telefonen, har jeg fått tre nye mailer, forteller Kjartan og slår ut med armene. – Jeg regner med at det er en situasjon de fleste som sitter på kontor kan kjenne seg igjen i. For Kjartans del er kontorarbeidet snart en saga blott. 30. januar sa han opp jobben. – Når du jobber med inkasso kommer du veldig nær mange skjebner. Ny karriere: Fra inkasso til barnehage. Kjartan Gjefsen velger utradisjonelt. Finansfokus 2-2009

19


et annerledes valg

20

Ballongmoro: Barn pluss ballonger er garantert suksess og mye moro. Det synes både Kjartan og ungene i Nylænde barnehage på Lambertseter i Oslo. Og hvis du hele tiden ser mye av det negative, så kan det etter hvert bli nok, mener Kjartan. – Dessuten. Når jeg blir seksti og ser tilbake på det jeg har brukt arbeidslivet til, vil jeg ikke se bare en masse med papirer og dokumenter.

Hyggelig fremtid Så mens avisene fylles av stadig flere spaltemeter med bekymringer om økende arbeidsledighet, har Kjartan Gjefsen kastet loss fra fast jobb og inntekt for å realisere drømmen om å gjøre noe annet. Noe helt annet: Bli barnehageonkel. Går alt etter planen, starter han på førskolelærerutdanningen ved Høg­skolen i Oslo til høsten. Utdanningen tar tre år. Å slå til på mulighetene for å gå rett inn i en jobb som ufaglært assistent i 20

barnehage er ikke aktuelt for Kjartan. – Når jeg gjør noe, så vil jeg gjøre det skikkelig. Dessuten har jeg ikke noen fullført høyere utdanning fra før, bare noen kurs og fag her og der. Han gleder seg til å bli student. Og til å jobbe i barnehage. – Jeg ser et stort skilt over meg og min tilværelse fremover, og på det skiltet står det: ”Hyggelig”.

Levebrød og wienerbrød Kjartan vet litt om hva som venter ham som førskolelærer. Selv om han er ungkar og uten egne barn har han de senere årene vært en god del i barnehager. Det henger blant annet sammen med hr. Gjefsens lille attåtnæring ”Happycow Balloons”, et enkeltpersons­ foretak Kjartan har drevet noen år ved siden av jobben hos Lindorff.

Virksomheten i Happycow Balloons består av Kjartan som stiller opp med kostyme, godt humør og ballonger, som han blåser opp og former til dyr, blomster og de utroligste figurer. Kundene er alt fra barnehager, skoler og kjøpesentre til bydelsdager, messer og private fester og selskap. – De siste årene har det vært litt sånn at jeg har hatt inkassojobben som levebrød og ballongene som wienerbrød. Sommeren er høysesong i Happy­ cow Balloons. Da stiller Kjartan også gjerne opp på gaten, pumper opp ballonger, former dem til figurer og gir dem til barna. Så er det opp til de voksne om de vil betale for ballongene. De fleste betaler, forteller Kjartan. Når fireåringen smiler fra øre til øre etter å ha fått en blå ballonghund eller en rosa ballongkanin, ja da ligger Finansfokus 2-2009


Førskolelærer in spe: Kjartan stortrives med barn, og gleden synes å være gjensidig blant barna i Nylænde barnehage på Lambertseter i Oslo.

pengene gjerne løst i pappas og mammas lommer. – Det er utrolig så mye glede du kan få av ballonger. Du slutter ikke å glede deg over dem når du er 13. Jeg lagde en blomsterbukett av ballonger med 17. mai-farger til en 95-åring, og han ble så rørt at han fikk en liten tåre i øyekroken.

Midt i blinken Kjartan forteller at det er ballongene som satte ham på ideen om å jobbe i barnehage. Da han kjente at han var moden for å skifte beite og arbeide med noe annet enn inkasso, visste han at det måtte bli noe veldig annerledes. Og helst noe som var moro. – Jeg er alt for leken og har for mye lopper i blodet til å sitte på kontor hele tiden, sier Kjartan. – Og jeg tenkte på hvordan jeg på fulltid kunne komme nærmere det høye moronivået jeg opplever med ballonger og barn. Jeg tenkte: Hvor er barna på dagtid? Jo. I barnehagen! Kjartan har snakket mye med folk som jobber i barnehage, og som har gjort det i hele karrieren. – Det de forteller om hvor mye ungene gir i forhold til å være til stede og i live, gjør at jeg ser at dette er noe som passer meg midt i blinken. Vi spør om hva han gleder seg mest til. Hva slags aktiviteter og leker han liker best å gjøre med barna. Legge lego og puslespill? Lese fortellinger? Være ute og klatre i trær? – Alt, stråler Kjartan. – Alt sammen. Finansfokus 2-2009

Renter i smil Men hva med lønna da? Førskolelærere er ikke kjent for å toppe lønnsstati­ stikken. Hva tenker han om å trolig tjene mindre enn han gjør nå? – Det lyder kanskje som en floskel og man bør ha en million i året for å si det, men likevel: Penger er ikke alt. Det jeg taper netto utbetalt, regner jeg med å få tilbake med renter i smil og glede. Kjartan er ikke bekymret. Han minner om at det er mangel på førskolelærere, og at mannlige førskolelærere er ettertraktet. – Så når jeg kommer ut fra høyskolen etter tre år som en dyktig, mannlig førskolelærer, hvem er det da som sitter med de gode kortene i en forhandlingsposisjon om lønn? Sånt høres egoistisk ut å si. Men poenget er at det ser ikke spesielt mørkt ut.

prompte: – Kollegene, kollegene, kollegene. Også Tone og Christin i kantina. Flere av kollegene i Lindorff synes det blir stusselig når Kjartan slutter. Enkelte har opplevd ham i aksjon med ballongene og sett hvordan barna følger frydefullt med når han lager sine fantasifulle figurer. – Kjartan er en Guds gave til barna. Og da tenker jeg ikke først og fremst på ham som en moromann. Kjartan er også en lun og varm type, sier Torill Vestli. – Jeg kommer til å savne ham. 

Godt arbeidsmiljø: Kjartan Gjefsen vil savne kollegene når han slutter hos Lindorff. – Skal du først jobbe med inkasso i Norge, så bør du jobbe her.

En gave til barna Samme hvor mye han gleder seg til å starte sin nye karrierevei, erkjenner Kjartan at det er ikke bare-bare å bryte opp. På spørsmål om det er noe han vil savne når han slutter, kommer det 21


KROPP OG SJEL

Treningstips i tøffe tider Stemningen på jobben er mildt sagt laber og flere ­omorganiseringer gjør oss usikre og stresset. Hvem orker vel å tenke på råkost og armhevinger midt i finanskrisen?

Når stresshormonene florerer og jobben henger i en tynn tråd, kan våre gode vaner lett gå fløyten. Stress og usikkerhet er utmattende og vi mister ”gnisten” på alt det vi egentlig vet er bra for helsen. Kanskje tenker du at det å trene og spise sunt er litt ”bortkastet”, når harde tider setter inn. Men hvis du skal være med på en maraton, er det ”smart business” å lade opp med sunne vaner. Du takler nemlig problemene og hardkjøret på en helt annen måte hvis du er i generelt god form og får de mentale friminut­ tene som regelmessig mosjon gir.

(foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

22

4- 5 måltider per dag

Mosjon er ”medisin” mot tungsinn. Kom deg ut i frisk luft hver dag, uansett vær og sinnsstemning. Ikke let etter motivasjon. Selv om du ikke er motivert, så kom deg ut likevel. Innerst inne vet du at du ikke vil angre. Kuldegrader? Det betyr bare en ekstra genser. Gå deg gjerne litt svett, enten på beina, på ski eller med truger. Å gå i dusjen med en svett rygg ”smaker” ekstra godt! Unn deg en deilig såpe/skrubb og smør deg inn med velduftende krem etterpå. Kjenn hvor mye mer avslappet du er etter denne behandlingen. Det er også bra å trimme på et treningssenter eller hjemme, men det å være ute i frisk luft gir en helt spesiell opplevelse. Unn deg dette daglig, selv om det er mindre enn en halvtime i slengen.

Om du absolutt ikke har appetitt om morgenen, kan du spise frokost når du kommer på jobb. En gulrot eller noen solide paprikaringer gir deg ekstra antioksidanter som direkte styrker immunforsvaret. Varm lunsj eller en frodig salat gir en ekstra liten piff midt i arbeidsdagen og er viktig næring for kroppen. Husk et lite mellommåltid før du avslutter dagen, så slipper du suget etter usunn gatekjøkken­ mat på vei hjem. Hvis arbeidsdagen har vært slitsom, kan det være lett å kose seg med noen glass rødvin. Pass litt på inntaket. Mange drikker litt eller mye mer enn anbefalt. Selv om du ikke føler seg spesielt beruset, vil et litt høyt alkoholinntak ha negativ effekt både på den fysiske og psykiske helsen. Let gjerne etter andre måter å slappe av på: sett på rolig musikk, tenn lys, ta et bad eller gi/få massasje. Du kan lære deg å meditere, ta avspenningsøvelser og puste­ øvelser. Om du ikke er vant til det og du synes det virker litt pussig i begynnelsen, så kan disse metodene gi en ro som faktisk virker forebyggende. Ikke bare på stress, men på hjerte- og karsykdom og andre livsstilssykdommer.

Mat er medisin

Verdens mest stabile børs

Vedvarende stress kan virke nedbrytende på immunforsvaret og det er lettere å bli syk. Det kan også bidra til ”nervøs” spising, slik at du hiver innpå mer søtsaker, snacks osv. enn vanlig. Da kan du komme inn i en noe ”slapp” innstilling til det å lage eller velge sunn mat. Det gir meget stor gevinst å

Alle problemer blir ikke borte selv om vi er aldri så sunne, men måten vi takler dem på endres når vi ikke er så stresset og slitne. Å investere litt ekstra i vår egen helse i krisetider gir raskt høy avkastning. Og det beste av alt: Denne investeringen faller aldri i kurs!

Hva kan du gjøre?

Kari Jaquesson leder morgentrimmen på TV2 og er en av Norges mest etterspurte instruktører.

holde kostholdet fornuftig. For å få balanse i kropp og sjel er det egentlig smart å legge enda mer vekt på å spise sunt når det stormer på jobben og i egen økonomi. Når du spiser bra, får du en mer robust helse og da får du flere krefter til å stå imot når stormkastene kommer.

Finansfokus 2-2009


pensjon

Finanskrise og pensjon Finanskrisen påvirker avkastningen av dine oppsparte midler i innskuddspensjonsavtalen. Derfor er det av stor betydning at du sjekker at dine midler er plassert slik du ønsker.

Tor M. Nordvold – er nestleder i Finansforbundet i DnB NOR og Finansfokus’ ­pensjonsekspert. (foto: Morten Brakestad)

Finansfokus 2-2009

Kostnader til pensjonsforsikring er sammen med de øvrige forsikringsordningene en av bedrift­ enes største investering i de ansatte. Det er grunnen til at mange bedrifter ser på disse avtalene når det er snakk om kostnadskutt. Dessverre er det slik at i en finanskrise, så synker avkastningen på alle innskuddspen­ sjonsavtaler. Det som er helt klart er at avkastningen ikke blir slik de fleste av oss ble fortalt ved etableringen av innskuddspen­ sjonsavtalen. Derfor er det viktigere enn noen gang at du setter deg nøye inn i hvordan din innskuddspensjon blir forvaltet. Et godt råd er å tenke nøye igjennom disse spørsmålene: Hvor stor risiko ønsker du å ta på oppsparingen til alderspensjon? Hvis du har lang tid igjen til pensjonsalder, er rådet at pengene plasseres med stor risiko. Dersom du velger dette vil en høy andel av ditt pensjonsinnskudd bli plassert i aksjer. Kanskje er det riktig tidspunkt å ta en slik risiko nå, men dette forutsetter som sagt at du fortsatt har mange år igjen til du blir pensjonist. Jeg håper at de fleste som har innskuddspensjon fremdeles har mange år til de skal gå av med alderspensjon, slik at alle får en god tilleggspensjon i tillegg til Folketrygden. Det å gi et godt råd til dem som har kort tid til pensjonsalder er vanskelig i disse tider. Spørsmålet er om det lønner seg å gå inn i aksjemarkedet nå. Er bunnen nådd slik at det er nå alle bør gå inn eller vil finanskri­ sen vare i 1, 2 eller 3 år til før markedet igjen peker oppover? Finansekspertene er her langt fra enige. Mitt beste råd til denne gruppen er å spare i tillegg til selve pensjonsordningen. De som har ytelsespensjon er heldigvis bedre sikret gjennom en finanskrise enn de som har innskuddspensjon. Selv med lav avkastning på sparingen, er du sikret samme ytelse fra Folketrygden. Men ingen slipper helt unna

finanskrisen. Ved lav avkastning vil kostnadene for bedriften øke, og presset på pensjonsavtalen bli større. Det betyr at bedriftene igjen vil se på hva som kan gjøres for å redusere kostnadene, for eksempel ved å redusere ytelsesordningen. Finanskrisen påvirker også lønnsutviklingen. Lavere lønnsvekst vil bety lavere utbetalt pensjon fra ytelsesordningen. De fleste av oss er tilknyttet risikopensjoner som ivaretar et visst lønnsnivå ved uførhet og sikrer ektefelle/barn ved dødsfall. Disse ytelsene er i første omgang ikke berørt av avkastningen, men vil bli sett på i forhold til kostnadene i bedriften. Det er derfor viktig at vi alle fortsatt står på og krever at vi skal ha en god og forutsig­ bar pensjon som kommer til utbetaling ved uførhet, død og ved pensjonsalder. Desto yngre du er, desto viktigere er det at du forstår hvor viktig det er å ha gode og forutsigbare pensjonsavtaler. Vi har alle opplevd at noen i vår omgangskrets er blitt rammet av sykdom eller skade. De er veldig godt fornøyd med at de har en god uførepen­ sjon. Etter lang tid i bransjen har jeg dessverre opplevd mange tilfeller av uførhet og dødsfall. Da er det godt å vite at det økonomiske er ivaretatt, så slipper vi de utfordringene i tillegg. Derfor er det viktig at du kontrollerer at alle disse elementene i din pensjonsavtale blir beholdt, selv om bedriften skal kutte kostnader på grunn av finanskrisen. I usikre tider er det stadig flere bedrifter som omorganiserer og nedbemanner. Hvis du blir rammet av dette, er det viktig at du sørger for å være med i bedriftens pensjonsforsikring så lenge som mulig. Hvis du skal bytte arbeidsgiver, må du være nøye med å sjekke ut hva den nye arbeidsgi­ veren kan tilby deg av pensjons- og forsikringsord­ ninger. Når du gjør denne jobben, så sikrer du deg også for overraskelser i fremtiden. 23


ARBEIDSRETT

Alternativer til nedbemanning

24 Finanskrisen har ført til at styret og ledelsen i små og store bedrifter i finans- og IT-næringen drøfter kostnadskutt. Av erfaring vet vi at bemanningsreduksjoner ofte står høyt på prioriteringslisten når det kommer forslag om kostnadskutt.

Pål Behrens er advokat ved Finansforbundets sekretariat. (foto: Morten Brakestad)

24

Personalkostnader er en meget stor post på budsjettet og virkningene vil være svært synlige og målbare på kort sikt. I tillegg vet vi at bransjene har en tendens til å tenke tradisjo­ nelt og litt for raskt konkludere med at nedbemanning er riktig medisin i vanskelige tider. I denne artikkelen ønsker jeg spesielt å bevisstgjøre de tillitsvalgte og de ansattes representanter i styrene i forhold til den viktige rollen og oppgaven de har når kostnadsreduksjo­ ner står på agendaen. For det første er det avgjørende at dere involveres så tidlig som mulig i slike prosesser. På den måten kan dere delta og komme med innspill i strategiske diskusjoner om hvilke virkemidler ­bedriften skal iverksette. Et viktig innspill i denne fasen er å sørge for at b­ edriften har et bredest mulig beslutningsgrunnlag. Dere bør sørge for at ledelsen ikke bruker nedbemanning og oppsigelser som virkemidler før andre tiltak er grundig utredet og vurdert. Et godt innspill i denne sammenheng er å be om at alle inngåtte kontrakter blir gjennomgått med tanke på kostnadskutt og fremtidig innsparing. Det er vanlig at bedriftene benytter seg av konsulentbistand for å håndtere slike prosesser. Disse selskapenes holdninger, rapporter og konklusjoner vil ofte legge avgjørende føringer. Dette vil også påvirke beslutningen til ledelsen i bedriftene. Mitt råd er at dere som er tillitsvalgte eller de ansattes represen­ tanter i styret er aktive før de endelige beslutning­ ene fattes. Det er av avgjørende betydning at dere er til stede i de møtene der beslutningene om kostnadskutt blir fattet. Det er også viktig at dere er til stede når mandatet for konsulentoppdraget blir utformet.

Flere undersøkelser har også vist at nedbeman­ ning, foruten å ramme de oppsagte, også har hatt en klar negativ effekt på bedriftens fremtidige evne til å levere gode resultater. Professor Bård Kuvaas ved BI har i en meget leseverdig artikkel i Aften­ posten 3. februar i år beskrevet de negative konsekvensene nedbemanning har for bedriftene. En nylig studie av nordamerikanske produksjons­ bedrifter viser at de som nedbemannet hadde lavere gjennomsnittlig avkastning i de tre påfølgen­ de årene enn de som ikke nedbemannet. En av årsakene, i følge Kuvaas, er at mange ansatte velger å forlate en bedrift som nedbemanner. Dersom en bedrift nedbemanner én prosent av de ansatte, kan den vente en økning i etterfølgende frivillig avgang på 31 prosent. I tillegg kommer en negativ effekt som følge av at det er de mest attraktive med­ arbeiderne som lettest skaffer seg ny jobb og da mister bedriften verdifull kompetanse. Økt jobbusikkerhet er en annen negativ effekt av nedbemanning, skriver Kuvaas. Stikk i strid med myten som skal ha det til at jobbusikkerhet virker skjerpende på medarbeider­ nes moral og innsats, viser en ny gjennomgang av forskningen på jobbusikkerhet det stikk motsatte. En analyse av 38 000 ansatte viser at jobbusikker­ het gir: Lavere tilfredshet, mindre involvering, lavere organisasjonslojalitet, høyere frivillig avgang, svakere fysisk og mental helse, samt lavere arbeidsprestasjo­ ner. Det er med andre ord liten tvil om at ned­ bemanning vanligvis er en kostbar strategi som ikke automatisk bør være førstevalget når vanskelig­ hetene melder seg. Finansforbundets strategiske rådgivere bistår gjerne dersom denne type problemstillinger blir aktuelle i din bedrift.

Finansfokus 2-2009


LØST & LEDIG

”Det blir færre skilsmisser og flere barn”.

Gründer og styreleder John H. Nordbrekken i Bank 2 om konsekvensene av finanskrisen

SUDOKU Her følger en ny Sudoku samt løsningen fra nummer 1.

MITT BESTE FERIETIPS Finansfokus inviterer deg som leser til å sende inn ditt beste ferietips og det beste digitalbildet fra ferien i originalformat. Teksten må ikke være lengre enn 400 tegn inkludert mellomrom og legg kun med ett bilde. Bidrag som kommer på trykk, honoreres med 1000 skattefrie kroner. Send ditt FERIETIPS til tips@finansforbundet.no. Husk navn og adresse. Dette illustrasjonsbildet er tatt i Arizona i Nord-Amerika. (photos.com)

RUNDSKRIV FRA STYRET

FINANSFOKUS på eksotiske steder Ta bilde av Finansfokus på eksotiske steder eller i uvanlige sammenhenger og send dette til tips@finansforbundet.no Hvis du finner navnet FINANSFOKUS i en uvanlig sammenheng, tar vi gjerne imot TIPS om dette også. Det beste bidraget til hver utgave kommer på trykk i denne spalten og honoreres med 10 FLAX-lodd.

Finansministeren fryser Ja, nå må nok banksjeflønningene. RUNDSKRIV sjefene svette mer. FRA STYRET

Men klarer banksjefene å holde hodet kaldt? Vi må manne oss Hva med opp til å manne ned!

Finansfokus 2-2009

kvinnene?

25


datalagringsdirektivet

– Det vil bety en vesentlig svekkelse av kriminalitetsbekjempelsen i Norge dersom teletilbyderne ikke pålegges en lagringsplikt for trafikkdata, sier økokrimsjef Einar Høgetveit.

26

Ingen lagring

gir økt kriminalitet Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Morten Brakestad

26

Finansfokus 2-2009


Høgetveit er en av dem som har markert seg tydeligst i debatten for en innføring av EUs datalagringsdirektiv i Norge. Han synes motstanderne i sin argumentasjon legger for liten vekt på politiets behov for å få tilgang til trafikkdata til å oppklare alvorlig kriminalitet. – Trafikkdata kan være avgjørende for oppklaring i nær sagt alle typer saker. Det er få saker av alvorlig art hvor ikke etterforskingen også inneholder elektroniske spor og lagrede trafikkdata. Et typisk eksempel er narkotikasaker, som ofte starter

med pågripelse av en kurér, mens analyse av trafikkdata gir grunnlag for videre etterforsking mot mottakere og bakmenn. I flere innsidesaker har tilgang til trafikkdata vært helt nødvendig for å avsløre kontakt mellom aktørene. Et annet eksempel på en sakstype som ikke er mulig å etterforske uten tilgang til trafikkdata, er den stadig økende forekomsten av nettbankbedragerier. Økokrim-sjefen peker på at trafikk­ data også kan være nyttige for politiet for å fastslå at en sak kan være mindre alvorlig enn den først gir inntrykk av. Politiet har i noen tilfeller etterforsket trusler mot norske skoler på internett. På grunnlag av trafikkdata har det lykkes å identi­ fisere avsendere og få konstatert at det ikke foreligger noen reell fare for realisering av trusselen.

Omfattende lagring i dag – Det er dårlig sammenheng mellom å mene at politiet skal bekjempe slik kriminalitet, samtidig som man er motstander av lagring av trafikkdata. Allerede i dag foregår lagring av trafikkdata hos teleleverandørene blant annet fordi telefontilbydere har behov for å fakturere kundene for bruk av tjenester. Dermed har også politiet kunnet få tilgang til slike data etter foreskrevne prosedyrer til bruk i etterforskingen av straffbare handlinger. Han viser til at i ekomloven § 2-7 andre ledd skal slike data slettes så snart de ikke lenger er nødvendige for kommunikasjons- eller faktureringsfor­ mål. En sletteplikt følger også av personopplysningsloven § 28. Etter Datatilsynets konsesjonspraksis skal dataene slettes etter tre til fem måneder. – Men i praksis skjer lagring også i lengre tid enn dette, slik at politiet, når vilkårene er til stede, har kunnet innhente trafikkdata også eldre enn fem måneder. I framtiden kan det imidlertid Finansfokus 2-2009

tenkes at det blir gratis å ringe eller at teletilbyderne vil fakturere for tilgang til en tjeneste, ikke bruk, slik at de selv ikke vil ha behov for lagring. Dersom det ikke innføres en lagringsplikt for trafikkdata, vil sjansen øke for at dataene er slettet når politiet trenger dem i etterforskin­ gen, hevder Høgetveit.

Misbruk blir straffbart Faren for misbruk av sensitive person­ opplysninger er et viktig argument mot innføringen av datalagringsdirektivet. Derfor vil det være straffbart å skaffe seg urettmessig adgang til datalagrene. Den som lider skade som følge av en ulovlig behandling av lagrede data har krav på erstatning. Direktivet stiller krav til måten dataene skal sikres og lagres på. Utlevering av data kan bare skje til myndighetene etter bestemte prosedyrer når det er nødvendig. – Dette er likevel generelle og lite presise regler, og i det videre lov­ givningsarbeidet i Norge bør det legges betydelig energi i å utvikle rettssikker­ hetsgarantiene. Etter mitt syn er det dette debatten bør dreie seg om, snarere enn om direktivet bør kastes helt på skraphaugen, understreker økokrimsjefen. Motstanderne av datalagrings­ direktivet hevder at lagring av trafikk­ data innebærer at alle behandles som kriminelle. Han mener at dersom det er tilfelle, som vil vi alle være kriminelle i svært mange sammenhenger. – I vårt moderne samfunn samles det elektroniske spor om oss på en rekke ulike steder. Dette gjelder for eksempel finansinstitusjoner som forvalter våre bankkonti, nærings­ drivende som lagrer kunderegistre og regnskapsbilag, bomselskaper som registrerer våre passeringer, eller fastleger som fører pasientjournaler. Håndtering av personopplysninger er en del av hverdagen i enhver moderne bedrift, også hos teletilbydere, avslutter økokrimsjef Einar Høgetveit. 

Ikke overvåkning: – Det er videre ikke grunnlag for å hevde at lagring av trafikkdata innebærer at de som bruker teletjenester blir gjenstand for overvåking, sier økokrimsjef Einar Høgetveit som for tiden har ­studiepermisjon. (foto: Scanpix)

27


datalagringsdirektivet

28

Snoking et problem Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Morten Brakestad

Mørketallene er store når det gjelder snoking i databaser. Derfor foreslår Datatilsynet å gi den enkelte rett til å se hvem som har lest om dem i databasene.

Det siste året har Datatilsynet fått inn mange henvendelser fra enkeltmennes­ ker som tror at bankansatte, fengsels­ ansatte, helsepersonell og politi har gått inn i databaser og lest opplysninger om dem, uten å ha tjenstlig behov. Datatilsynet har undersøkt enkelte av disse påstandene og funnet ut at de stemmer. – Mørketallene på området er store, mener Leif T. Aanensen, avdelingsdirek­ tør i Datatilsynet. Svært mange virksomheter har mangelfull kontroll med hvem som slipper til i databasene, og altfor få kontrollerer loggene i etterkant. Derfor vil snoking i mange tilfeller være vanskelig å avdekke. På denne bakgrunn foreslår Datatilsynet at den registrerte gis en rett til å få vite hvem som har slått opp opplysninger om dem i databasene, for eksempel hos bankene. I en under­ søkelse svarte 68 prosent av de spurte at det vil hindre snoking i registrene dersom alle får vite hvem som har gjort oppslag på dem. 28

Mindre tillit Tilliten til hvordan private og offentlige myndigheter oppbevarer og bruker personopplysninger er synkende i befolkningen. Det viser ferske tall fra Personvernundersøkelsen 2008. Datatilsynet har spurt om folk har tillit til at ansatte ikke kikker på opplysning­ er uten saklig behov. Med unntak av for sykehusene, er gruppen som oppgir ”ingen tillit” større enn gruppen som melder om ”svært stor tillit”. Undersøkelsen konkluderer med at folk har større tillit til sykehuset enn til banken. De stoler mer på banken enn på NAV-kontoret, mer på NAV­kontoret enn på forsikringsselskapet, mens teleselskap og internettleverandø­ rer har lavest tillit fra folk når det gjelder spørsmålet om hvorvidt ansatte kikker på personopplysninger uten saklig behov. 

(Kilde: Datatilsynet: Personvern­rapporten 2008)

Finansfokus 2-2009


Hvor stor tillit har du til at de ansatte i BANKENikke ser på personopplysninger uten saklig grunn?

Hvor stor tillit har du til at de ansatte på SYKEHUSET ikke ser på personopplys ninger uten saklig grunn?

Hvor stor tillit har du til at de ansatte på NAV-KONTORETikke ser på personopplysninger uten saklig grunn?

Hvor stor tillit har du24til at25 de ansatte på SYKEHUSET ikke ser på personopplys ninger uten saklig grunn? 18 17

28 Hvor stor tillit har du til at de ansatte på NAV-KONTORETikke ser21på personopp- 20 lysninger20 uten saklig grunn? 17

30

30

28 Hvor stor tillit har du til at de ansatte i BANKEN ikke ser på personopplysninger 22 20 uten saklig 19grunn? 16 30 13 10 28

21

20

10

3

3 Sv ær ts 4 to rt illit Ve t ik ke

2

17 Ing en tilli t

14

2

3 Sv ær ts 4 to rt illit Ve t ik ke

13

10

18

17 2

3 Sv ær ts 4 to rt illit Ve t ik ke

2

16

Ing en tilli t

2

19

Ing en tilli t

0

30

11

28

24 25

22

20

14

11

20 0

10

30

3 Sv ær ts 4 to rt illit Ve t ik ke

2

TELESELSKAPET ikke ser på personopplysninger uten saklig grunn?

Ing en tilli t

3 Sv ær ts 4 to rt illit Ve t ik ke

2

FORSIKRINGSSELSKAPET ikke ser på personopplysninger uten saklig grunn?

Ing en tilli t

3 Sv ær ts 4 to rt illit Ve t ik ke

2

Ing en tilli t

3 mens Bankene: 2 ser på personopplysninger uten saklig grunn, 0 0 35 prosent av de spurte har2liten eller ingen tillit til at de ansatte i banken ikke likeHvor mange har stor eller svært stor tillit til banken. stor tillit har du til at de ansatte i Hvor stor tillit har du til at de ansatte i Hvor stor tillit har du til at de ansatte hos

INTERNETT-LEVERANDØREN ikke ser på personopplysninger uten saklig grunn?

30

30

Hvor stor25tillit har du til at de ansatte i 24 ikke ser på personoppTELESELSKAPET lysninger uten saklig grunn?

15

30

10

3

2

11

6

10

6

2

0

3 Sv ær ts 4 to rt illit Ve t ik ke

2

20 0

7

Ing en tilli t

3 Sv ær ts 4 to rt illit Ve t ik ke

2

6

3 Sv ær ts 4 to rt illit Ve t ik ke

12

3

0

10

6

23

3 Sv ær ts 4 to rt illit Ve t ik ke

2

15

27

11

2

9

Ing en tilli t

7

3 Sv ær ts 4 to rt illit Ve t ik ke

10

27

2

21

25 24

3 Sv ær ts 4 to rt illit Ve t ik ke

Ing en tilli t

0

9

25

2

20

Ing en tilli t

27

30

12

Ing en tilli t

30

Hvor stor27tillit har du27til at de ansatte hos INTERNETT-LEVERANDØREN ikke ser på 23 20 personopplysninger uten saklig grunn?

Ing en tilli t

Hvor stor27tillit har du til at de ansatte i 25 FORSIKRINGSSELSKAPET ikke ser på 20 personopplysninger 21 uten saklig grunn?

Forsikringsselskapene: 48 prosent av de spurte har liten eller ingen tillit til at de ansatte i forsikringsselskapet ikke ser på person­ opplysninger uten saklig grunn, mens 24 prosent har stor eller svært stor tillit til forsikringsselskapet. (Kilde: Personvernundersøkelsen 2008).

Finansfokus 2-2009

29


arbeidsmiljø

– Våre ansatte opplever at kundene oftere tar til grove ord nå enn før. Trusler forekommer også. Vi forventer at dette tiltar når finanskrisen får tak, sier sikkerhetssjef i Sparebanken Vest, Hans Thorsø Einum.

30

Kunder gir bankansatte

grov kjeft Tekst og foto: Rune Solheim

Bergen: Einum sier at tendensen til å bruke grov kjeft mot bankansatte begynte allerede for flere år siden. Mens grove voldstilfeller og bankran går nedover i takt med bedre teknisk sikkerhet, øker antallet hendelser der bankansatte blir utskjelt på jobb. – Jeg tror vi må slå fast at tonen ­mellom mennesker generelt er blitt tøffere og mer hensynsløs. Dette sprer seg til kunderelasjonene i banken. Vanlig dannelse er på vei ut, sier sikkerhets­ sjefen nokså oppgitt. Han sier at banken legger vinn på å registrere alle slike uønskete hendelser, selv om situasjonene ikke har utviklet seg til håndgemeng. Dette inngår i bankens beredskapsplan. – Mennesker reagerer høyst ­forskjellig på å bli utskjelt. Mens noen tar det med et skuldertrekk, kan andre ha behov for oppfølging i etterkant. Det skal ikke ran til før vårt kriseteam rykker ut, sier han.

summering fra disse rundene han nå kommer med. Han får støtte av verneombud Morten Monsen. Begge tror de den negative tendensen vil forsterke seg med finanskrisen, men at det ennå er tidlig å si noe sikkert. – Vi går nå inn i en tid der kundene trenger mer hjelp. I desember gikk de første permitteringsvarslene ut i en del bedrifter. Nå er oppsigelsene begynt å komme. I siste hånd kan hus og hjem hos kundene gå under hammeren. Når dette hardner til, kan de ubehagelige situasjonene i banken tilta i styrke og hyppighet. Da gjelder det å være forberedt til å takle en slik situasjon, sier Einum. Han nevner også at banken er avhengig av hva andre instanser foretar seg. I Bergen har blant annet Nav gjort en kraftinnsats for å få ned køene til søknad om arbeidsledighetstrygd. Slike forhold vil spille med i hvordan kundene opplever sin økonomiske situasjon.

Venter tøffere tider Han understreker at Sparebanken Vest ikke har statistikk ennå, som belegg for at det er økende grov språkbruk. Dette arbeides det med nå. Som en del av sikkerhetsrutinene i banken tar han jevnlig samtaler med ansatte ved alle filialene til banken. Det er en opp­ 30

Nære forhold til kunden Sparebanken Vest har en beredskaps­ plan som blir jevnlig oppdatert med analyser av det de kaller trusselbildet. Her inngår både internasjonale utfordringer og teknologiske - elektro­ niske sikkerhetsvurderinger. Men aller

viktigst er det å snakke med de ansatte selv om hvordan de har det på arbeidsplassen. Rett og slett om de føler seg trygge. – Når vi er på besøk ved en filial, går vi gjennom hele beredskapsplanen og ser på hvordan den skal brukes lokalt. De ansatte får også opplæring i hvordan de skal takle ulike ubehagelige situasjoner, sier Einum. – I løpet av de siste årene har vi tatt bort en del skranker i banklokalene. Førstelinjetjenesten sitter gjerne og snakker med kunder med bare et lite bord i mellom. Målet med dette er å skape tillit og bygge nære relasjoner til kundene. Slik sett virker det fore­ byggende på uønskete episoder. Men sverdet er tveegget. Hvis det først klikker for en kunde, er det mer risikabelt å sitte så nær enn å være skjult bak disker og pleksiglass, sier Einum. Morten Monsen påpeker at det i distriktene kan være større barrierer mot å ty til ukvemsord og vold mot den bankansatte, fordi man som regel kjenner hverandre. – Du gir ikke så gjerne den bank­ ansatte en omgang, hvis det er naboen som sitter der. Denne nærheten mellom ansatt og kunde er vanskeligere å oppnå i byene, sier han.  Finansfokus 2-2009


GODT BEREDT: Avdelingsleder for sikkerhet og beredskap, Hans Thorsø Einum (t.v.) og verne­ ombud Morten Monsen i Sparebanken Vest, tror det går mot en enda tøffere tone når finanskrisen får tunge konse­ kvenser for kundene. – Det er viktig å ha beredskap på dette, sier de.

Finansfokus 2-2009

31


GJESTESKRIBENT

”Kom ikke her med optimisme! Det er svart som preger den finansielle og mediale catwalken i år.”

32

Mot til å håpe Tekst: Kathrine Aspaas, Journalist og siviløkonom

Det er liten grunn til å følge finanspressen inn i depresjonen når indiske biler og britiske banker kan vise oss lyset. I pressen finnes det helt klare regler for hva slags saker som oppfattes som vesentlige og viktige. Helt på toppen finner vi krig og finans. Dette er Viktige Saker. Hardt, dyrt og tøft. Helt på bunnen av prestisjepyramiden finner vi fred, barn og korsang – mykt, mildt og evig langt unna æresbevisningene. Det er derfor ikke til å undres over at pressen går amok når verdens børser kliner til med et vaskeekte krakk. Det er action – det er store penger – det er menneskeskjebner og det er storpolitikk. Julaften, bursdag og 17. mai i en sanseløst deilig, nedbrytende cocktail. Lydstyrken i krisedekningen har for lengst passert nivået for ren utmattelse, og pressens kollektive pessimisme kan best oppsummeres med ett ord: Selg!

De som beveger verden

Kathrine Aspaas, er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, med master i internasjonal politikk fra New School University i New York.

32

Men hvorfor utsette seg for en flodbølge av dårlige nyheter når det er mulig å følge dem som gjør de riktige tingene? Som det svenske investeringsfondet Ratos – et av Europas største private investeringsfond - eier av velkjente norske selskaper som Jøtul, Arcus og Håg. Da markedene dampet som hetest for halvannet år siden, og “alle tjente penger – uansett hva de drev med”, skjønte konsernsjef Arne Karlsson at noe var galt. Han bestilte krasjplaner fra samtlige av bedriftene der Ratos er storeier. -Dette var noe vi ikke kunne kommuni­ sere ut i organisasjonene i redsel for å skape frykt og usikkerhet. Kun noen på toppen i selskapene jobbet med dette. Da finanskrisen kom, plukket vi planene frem fra skuffen, sa Karlsson til Dagens Nærings­

liv i et enslig lysglimt av en solskinnshisto­ rie like før jul. Ingen av Ratos-selskapene har alvorlige økonomiske problemer i dag, og konser­ net nådde nytt rekordresultat for 2008. Hvorfor skrives det så få slike historier? Fordi pressen ikke evnet, eller våget å se de samme tegnene selv da festen begynte å bli hysterisk? Søker vi trøst i krisehisto­ rier for å få bekreftet at noen har vært dummere enn oss, og derfor har det verre enn oss nå? Uansett hva forklaringen er: Vi driver hverandre sakte ned i depresjon ved å nyte andres fiasko i stedet for å studere suksesshistoriene. Derfor setter jeg like gjerne inn noen flere solskinns-sjokk. Kall det tran. Kall det trening. Kall det hva du vil. Det virker!

India og flyplasser Hvorfor stirre blindt på de kriserammede bilprodusentene i USA når fremtiden ligger hos indiske Tata Motors Ltd., som allerede eier Jaguar og Landrover, og som nylig fremstilte verdens rimeligste bil – lille Tata Nano. Tro meg – de preger bybildet i Bangalore, byen som aldri sover fordi den fungerer som verdens sentralbord. Når amerikanske bedrifter bedriver outsourcing, er det Bangalore som får arbeidsplassene. Og hvorfor velge å bli deprimert av amerikanske Citibank når man kan bli klok av den britiske storbanken HSBC? ”Verdens lokalbank” har så langt klart seg relativt godt gjennom krisen. Bare tre britiske storbanker gikk med overskudd i 2008, med HSBC på topp. De fleste norske aviser valgte likevel å fokusere på at banken henter inn penger fra aksjonæ­ rene, som buffer for den ekstraordinære situasjonen i verdens finansmarkeder.  Bare CNN valgte den egentlige Finansfokus 2-2009


historien - at her er banken som så langt har kommet seirende ut av vinterens orkan. Suksessen skyldes ikke bare et relativt edruelig forhold til risiko, men også bankens intelligente merkevarebygging. Dersom du har reist noe sted på kloden i løpet av de to siste årene, har du neppe unnlatt å legge merke til de gigantiske plakatene som pryder verdens flyplasser, og som feirer kundenes diametralt ulike kulturer og preferanser.  I fjor ble banken kåret til verdens mest verdifulle finansmerkevare av The Banker magazine. Når hørte du sist en historie om HSBC i norsk presse? Kom ikke her med optimisme! Det er svart som preger den finansielle og mediale catwalken i år. 

Kreativ design

likevel. Det er disse som er godt posisjonert i dag. Det er disse vi kan kopiere og lære av.

Google og sånt Vi kommer også til å lære av selve systemkrisen. Det som nå skjer med verdens banker og finanskonsern, gjør det tydelig at banksektoren langt på vei må regnes som infrastruktur – altså et offentlig gode på linje med vann og kloakk, med alt det vil få av konsekvenser for eierskap og reguleringer. Vi kan også glede oss over at de gode ideene overlever - akkurat som etter IT-boblen i 2001. Nye finansielle og kulturelle formuer ble skapt, tuftet på disse ideene. Det bør være nok å nevne Google, Apple og Facebook. Når støvet etter denne kredittkrisen har lagt seg, vil det ganske sikkert vokse frem noe finere, smartere, gladere og bedre. Konklusjon: Kjøp!

Foto: Samfoto

”Ta det med ro”, uttalte den britiske designeren Betty Jackson under moteuken i London nylig.

”Vi er inne i en kredittkrise – ikke en kreativi­ tetskrise”. Jacksons utsagn underbygger mistanken om at veien ut av krisen ikke først og fremst er økonomisk, men psykologisk. Det handler om å vedkjenne seg egne feilgrep, orientere seg på nytt, og gå videre. For vi har i realiteten villet denne krisen. De fleste av oss har på en eller annen måte nytt godt av de siste fem årenes ville oppgang. Billige varer fra Kina opphevet tyngdekraften, amerikansk gjeld blåste opp globalt forbruk, og økonomisk vekst skulle vare evig. Nok en gang har vi vært vitne til historien om menneskets rørende lengsel etter tyngdekraftens opphevelse. Drømmen om sjokolade uten kalorier - kjærlighet uten smerte - rus uten bakrus. Toppsjefene ble søkkrike, vi andre ble velstående, og politikere ble gjenvalgt. Ingen ville gå fra nachspielet, men noen gjorde det

Finansfokus’ 1000-tips

Sitter DU med nyheter, tips eller ideer til hva ditt nye medlemsmagasin bør skrive om? Send en e-post til tips@finansforbundet.no. Alle tips som fører til artikler i magasinet, honoreres med 1000 skattefrie kroner! Finansfokus er spesielt på jakt etter tips til: • • • • •

Medlemmer som har et talent helt utenom det vanlige på din arbeidsplass Trender og utviklingstrekk som vil forandre din hverdag Gripende historier om medlemmer eller tillitsvalgte Kritiske forhold som påvirker din arbeidssituasjon Nyheter som får konsekvenser på godt eller vondt.

Tips Finansfokus på tips@finansforbundet.no. Det lønner seg!

Finansfokus 2-2009

33


kontormiljø

– Det er i hovedsak økonomisk gevinst og lite annet som taler for åpne kontorlandskap, sier førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved universitetet i Oslo.

34

Åpne landskap - negativ effekt Tekst og foto: Bjørg Buvik

– Formålet med å være aksjeeier i dag er ikke å få reist en byste på torget etter seg, men å tjene penger. Kontor­ landskap gir bedriften bedre utnyttelse av plassen - noe som fører til mindre behov for kvadratmeter. Det er lettere å omorganisere og det kan også lette kommunikasjonen. Enkelte hevder også at åpne landskap flater ut hierarkiet, øker teamfølelsen og samarbeidet.

Mindre jobbtilfredshet

Mindre tilfredshet: Forskning viser at mangelen på ”eget rom” reduserer tilfredsheten med arbeidsmiljøet. Dette påvirker organisasjonsmessige forhold indirekte, sier førsteamanuensis Knut Inge Fostervold, UiO.

34

På en HMS-konferanse refererte han til en del vitenskaplige studier som er foretatt om åpne landskap. – Den bakgrunnstøyen som ofte legges inn i kontorlandskapene - både stemmer og vanlig kontorstøy - påvirker hukommel­ sen i negativ retning. Støyen har også negative konsekvenser både personlig og produktivitetsmessig, forteller han. Det er også studier som konklude­ rer med at kontorlandskap ikke letter kommunikasjonen mellom kolleger. Videre at ansatte i hovedsak klager på manglende private rom, manglende konfidensialitet og økt støy. – Opp­ levelsen av å disponere for liten arbeidsplass, oppbevaringsplass og ”eget rom” rundt seg, har direkte betydning for opplevelsen av jobb­ tilfredshet, ifølge Fostervold og de studier han refererer til. En studie (Brennan et al., 2002) av arbeidstakere som flyttet fra tradisjo­ nelle kontorer til åpent landskap, har undersøkt teamrelasjoner samt tilfredshet med fysisk miljø, fysisk stress og etikette. – Effektmålingene ble foretatt på to tidspunkter for å

kontrollere for tilvenning, sier Knut Inge Fostervold. – Brennan fant at ansatte var mindre tilfreds med det fysiske miljøet, med opplevelsen av egen produktivitet og med teamrelasjonene. Opplæring i hvordan man skal opptre i åpne kontorlandskap - etikette - var dessuten mangelfull, forteller Foster­ vold. Han sier videre at det også fra forskerhold konkluderes med at ansatte foretrekker privat rom fremfor tilgjengelighet på grunn av støy, forstyrrelser og manglende egenkon­ troll. – At landskap fører til økt sosial kontakt og økt samarbeid får heller ikke særlig støtte, snarere tvert i mot. – Det er også store individuelle forskjeller i hvor mye og hvilken type lys den enkelte foretrekker. Det vanskeliggjøres i landskap. Individuell justering av temperatur og ventilasjon likeså, samt at redusert individuell tilpasning øker faren for muskel-skjelett­

lidelser og andre symptomer, fastslår Fostervold. Han peker videre på at i åpne landskap øker risikoen for forkjølelse og andre virus. – Konklusjo­ nen er at åpne landskap gjør det vanskeligere å designe arbeidsplassen slik at de ansatte får tilpasset for­ holdene til sine behov – Har åpne landskap noen fordeler? – Det er enklere å omorganisere, og åpne landskap gir bedre utnyttelse av kontorplassen, men det øker også behovet for stillerom, konferanserom og telefonrom. Situasjonen kan forbedres dersom det settes av tilstrekkelig areal til disse rommene. Det må i tillegg etableres en større bevissthet omkring ergonomisk tilrettelegging og bedre arbeidsvaner, svarer han. – Like viktig er det å utvikle detaljerte program for innføring, evaluering og oppfølging av endringer. Og ikke minst må de ansatte få opplæring i hvordan de skal opptre i åpne landskap, avslutter førsteamanu­ensisen.  Finansfokus 2-2009


Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Vi forventer at arbeidsgiverne har is i magen, og at de ikke misbruker finanskrisen til omstillinger som de ellers ikke ville ha gjennomført.

Endringer kommer Det går nesten ikke en dag uten at vi leser om finanskrisens konsekvenser både nasjonalt og internasjonalt. Finanskrisen påvirker oss alle. Det er en alvorlig situasjon, ikke minst for dem som blir sagt opp eller permittert. Også ansatte finans- og IT-næringen rammes, men foreløpig har vi ikke sett de store nedbemanningene som en konsekvens av finans­ krisen. Heldigvis har vi dyktige tillitsvalgte som hver dag kjemper for å sikre arbeidsplassene i våre bedrifter. De tillitsvalgte er gode bidragsytere i alle omstillingsprosesser uavhengig av finanskrisen. En viktig oppgave for forbundet sentralt er å sette de tillitsvalgte best mulig i stand til å gjøre en best mulig jobb for medlemmene. Kompetanse er et viktig stikkord i denne sammenheng. I forhold til å forberede de tillitsvalgte på finanskrisen, arrangerte vi 10. oktober en temadag der vi fikk de beste ekspertene til å si noe om utvikling­ en i finanskrisen. I april oppdaterer vi de tillitsvalgte med ny kunnskap om konsekvenser av finanskrisen. Til å bistå tillitsvalgte og medlemmer, stiller Finansforbundet ­sentralt med mye god rådgivningskompetanse innen de ulike områd­ ene. Jeg kan love at det skal ikke mangle på kompetanse hvis situasjonen skulle utvikle seg slik.

Forbundslederen

tillitsvalgte er også viktige premissleverandører når det gjelder å vurdere alternativer til nedbemanning. Det er ikke slik at en ned­ bemanning løser alle problemer. Snarere tvert imot. Regjeringen har sagt at å redde arbeidsplasser er jobb nummer én. Heldigvis har Regjeringen vist at de er villige til å iverksette tiltak. De har også signalisert klart og tydelig at de vil iverksette flere tiltak dersom det blir nødvendig. Disse tiltakene har også stor betydning for at vi som arbeider i finansnæringen kan utføre den samfunnsoppgaven vi har. Derfor håper jeg at tiltakene virker etter hensikten og at bedriftene i vår næring kan bidra til å få ny fart i næringslivet. Vi har neppe sett alle konsekvensene av finanskrisen så langt, men det viktig for forbundet ikke å ”hause opp” stemningen ute i bedrift­ ene. De tillitsvalgte skal sammen med ledelsen bidra til at medlemmene får et realistisk forhold til situasjon i den enkelte bedrift. Det vil bli endringer, men det behøver nødvendigvis ikke være negativt. Endringer kan også gi nye muligheter. Som medlem i Finansforbundet har du ulike tilbud innen coaching og karriereveiledning. Bruk disse tilbudene, så er du langt bedre forberedt på det som måtte komme!

Det er også viktig at de tillitsvalgte snakker med medlemmene og har en løpende dialog rundt de utfordringer vi møter ute i bedriftene. De

Finansfokus 2-2009

FINANSFORBUNDET er et fagforbund med 38 000 medlemmer ansatt i bank, forsikring, finansiering og IT. Forbundet er en dominerende aktør i finansnæringen og ivaretar medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og arbeidsmiljømessige interesser.

Forbundets politiske prioriteringer: • Styrke - til å påvirke • Kompetanseheving - for fremtiden • Trygghet - gjennom alle endringer

Finansforbundet er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes­organisa­sjonenes Sentral-­forbund (YS), Nordiske Finans­ans­attes Union (NFU) og Union Network International (UNI).

Finansforbundets visjon: Med grep om fremtiden. www.finansforbundet.no

35


utsyn

utsyn

utsyn utsyn utsyn

utsyn

utsyn

utsyn utsyn

utsyn

utsyn

utsyn utsyn

Tekst: Gisle Salem

Russland trenger ­arbeidskraft Russlands økonomi har begynt å merke problemene av stor arbeidsutvandring og er selv blitt avhengig av arbeidsinnvandring. Landet kommer til å trenge mellom 800 000 og 1,5 millioner nye fremmedarbeidere hvert år for å fylle på sin krympende arbeidsstyrke og opprettholde den økonomiske veksten. – Opp til 90 % av sjåførene vi har ansatt er fra et av nabolandene våre, sier Nikolay Novikov, daglig leder hos Autoline, det største minibusselskapet i Moskva. – Russiske sjåfører tar ikke disse jobbene, det er for tøft og dårlig betalt for dem. Gjennomsnittslønnen i for eksempel Tadsjikistan er 13$ i måneden, sammenlignet med 200$ i Russland.

Utdanning mot barnearbeid ILO anslår at 165 millioner barn mellom fem og 14 år må arbeide i stedet for å gå på skolen. Mange av barna har svært lange dager og jobber ofte under farlige arbeidsforhold. Verdensdagen mot barnearbeid markeres over hele verden 12. juni, og i år er kampsaken å fjerne barna fra farlig arbeid i jordbruket. Årets motto er: ’’Utdanning - riktig verktøy mot barnearbeid’’.

Norge inn i ILOs styre Dystert fra ILO En ny ILO-rapport som ble lagt frem under en konferanse i Genéve i slutten av februar viser at 325 0000 ansatte i finansiell sektor har mistet jobbene siden august 2007. Og dette er bare begynnelsen, skal vi tro prognosene. – Etter hvert som den globale økonomien synker dypere inn i resesjon kan vi forvente at andelen som mister jobben i finansiell sektor vil øke enda raskere, sier Elisabeth Tinoco i ILO. 36

LO-sekretær Trine Lise Sundnes er som første kvinne fra Norden valgt inn i ILOs styre for perioden 2008-2011. Sundnes blir en av 14 arbeidstakerrepresentanter i styret fra ILOs 181 medlemsland og representerer alle de nordiske landene. Organisasjonen er FNs særorganisasjon for arbeidslivet, dannet for å bedre levevilkårene, arbeidsforholdene og arbeidsmulighetene for arbeidstakere verden over.

Finansfokus 2-2009


innblikk

innblikk

innblikk innblikk

innblikk innblikk

innblikk

innblikk

innblikk

innblikk innblikk

innblikk

Tekst: Alexander Holøyen

Finansforbundet på ­Facebook

Photos.com

Finansforbundet er i gang med å ta i bruk sosiale medier, og det finnes allerede en Finansforbundetgruppe på Facebook.

Si din mening!

Nå kan du si din mening på finansforbundet.no, ved å kommentere en artikkel eller andres kommentarer knyttet til artikkelen. Finansforbundet ønsker å skape engasjement, meningsutveksling og diskusjon om viktige saker. Det får vi til når vi møtes fysisk, på medlemsmøter og tillitsvalgtkonferanser. Ingen teknologi kan erstatte samtalen ansikt til ansikt, men Internett er et forum som kan utfylle forbundets dialog med medlemmer og potensielle medlemmer. Se etter den blå snakkeboblen og Si din mening! Denne funksjonen finner du nederst i artikler vi mener egner seg for engasjement og diskusjon.

Sosiale medier er en paraply­ betegnelse for tjenester på Internett som legger til rette for interaksjon mellom brukerne. Vennenettverket Facebook, med 150 millioner aktive brukere i verden, er kanskje det mest kjente og brukte sosiale mediet i Norge. Andre eksempler er Nettby, Youtube (deling av videosnutter), Flickr (deling av bilder), nettleksikonet Wikipedia og utallige blogger på Internett. Visste du at det finnes en Finansforbundet-gruppe på Facebook? Skriv ”Finansfor­ bundet” øverst i søkefeltet til høyre på facebook.no. Meld deg inn, enten du bare ønsker å se hva som skjer, eller være en aktiv deltaker. Og til slutt et videotips: På Youtube.com kan du for­ berede deg til vårens lønns­ oppgjør med de ikke fullt så alvorlige pizzavideosnuttene: Søk på ’’Finansforbundet’’.

Urimelig fordelsbeskatning av ­finansansatte

Ansatte med lån i egen bedrift blir fordelsbeskattet hardt for tiden. Grunnen er at dagens normrente på 6 prosent ligger langt over ordinære kundevilkår. Finansforbundet finner denne fordels­ beskatningen svært urimelig, i en tid hvor rentenivået i markedet peker stadig nedover! Forbundet har tatt saken opp med Finans­ departementet, og vil følge opp dette. Regelverket sier at har du lån i egen bedrift der du betaler en rente som ligger under normrenten - blir du fordelsbeskattet. ­Skattefordelen er forskjellen mellom renten du betaler og normrenten. I januar og februar 2009 er vi i den spesielle situasjonen at ordinære kundevilkår ligger langt under normrenten på 6 prosent. Dette får følgende konsekvenser for deg med lån i egen bedrift: Ansattebetingelsene på lån blir dårligere enn ordinære kunderenter. Dersom man som ansatt har lån til ordinære kundevilkår utenfor eller innenfor egen bedrift, slipper man å skatte av „fordelen“ ved å ha en lavere rente enn normrenten. Finansdepartementet har tidligere sagt de antar at renten i forbindelse med lån i arbeidsforhold normalt er tilpasset normalrentesatsen. Samme departement fastsatte første uken i januar normrenten til å være 5,25 prosent fra og med 1. mars.

– Vi tror ikke på en norsk bankkrise, men utelukker ikke at enkelte banker kan få problemer. Det var ett av budskapene Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo kom med til Finansforbundets leder Jorunn Berland. Det var Kredittilsynet som hadde tatt initiativ til møtet med Finansforbundet, samme dag som tilsynet la fram sin tilstandsrapport for situasjonen i finansinstitusjonene. Aamo orienterte forbundsleder Berland og spesialrådgiver Petter Teigen ved Finansforbundets sekretariat om hvordan tilsynet vurderer finansuroen og de mulige konsekvensene for norsk finansnæring. Han utfordret også forbundet på andre temaer, deriblant lønnsstatistikken fra TBU. – Det er svært verdifullt for oss å ha en god dialog ansikt til ansikt med toppene i ­Kredittilsynet, og dette møtet innfridde våre forventninger, sier Jorunn Berland.

Finansfokus 2-2009

Foto: Alexander Holøyen

Hos Kredittilsynet

37


medlemsfordeler

medlemsfordeler medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

Tekst: Kjersti Aronsen Foto: Shutterstock

Gode råd er ikke alltid dyre… Mange kommer i et rettslig dilemma i løpet av livet. Dessverre er det flere som kvier seg for å søke råd hos advokat, blant annet fordi man er redd for sluttregningen. Finansforbundet tilbyr derfor sine medlemmer privatrettslig rådgivning til en rabattert pris. Det kan fort bli en meget lønnsom investering å ta en prat med ­advokat hvis du er i en situa­ sjon som krever en juri­ disk avklaring. I mange tilfeller kan det stå om dels store verdier. Andre ganger kan avgjørel­ sen få betydelige konsekvenser for din tilværelse fremover. Da er det dumt å trå feil bare for å prøve å spare noen kroner. Husk at det er du som bestemmer hvor mye du vil bruke advokaten. I mange til­ feller kan det holde med noen råd, slik at du gjør de ­riktige tingene. I andre tilfeller kan du avtale et visst timetall med advo­ katen, slik at du har kostnadene under kontroll. Du bestemmer!

Vær forberedt

Familierett Finansforbundets medlemstilbud gjelder rådgivning innen privat­ rett, i hovedsak familierelaterte områder; arv/skifte, skilsmisse­ oppgjør, barnefordeling, fast eiendom, avtaler med mer.

Forsikringsdekning I noen tilfeller dekker din private forsikring den rettshjelpen du trenger. Ikke alle er oppmerksom på dette. Hvis så er tilfellet i din sak vil advokaten gjøre deg oppmerksom på dette.

Møte eller telefon Det å ta kontakt med advokat er slett ingen alvorlig situasjon man trenger å kvie seg for. Mange ønsker å sitte ansikt til ansikt med den man skal snakke med. Da kan du avtale et møte med advokaten. Det er også mulig å drøfte saken på telefon hvis du mener at det er mer hensiktsmessig for deg. Det kan også være løsningen for de som bor langt utenfor Oslo.

Interessant?

For å få mest mulig ut av samarbei­ det med advokaten er det helt av­ gjørende at du er skikkelig godt ­forberedt. Tenk godt gjennom problemstillingen og alle forholdene som kan være av betydning for saken. Finn også frem all nød­vendig

• Gjensidige forsikringer • Gjensidige banktjenester • YS Medlemskort • Choice Hotellavtale • Telenor fasttelefon og bredbånd

dokumentasjon. Da vil du spare mye tid og redusere kostnadene tilsvarende.

Du finner mer informasjon om dette medlemstilbudet på for­ bundets nettsider www.finansforbundet.no. Her finner du også en presentasjon av advokaten du skal ha kontakt med, og hvordan du kan kontakte vedkommende. Lykke til!

• Brizz Telecom IP-telefoni • Esso drivstoffavtale • Avis Bilutleie • Hytter i Homborsund • Karriereutvikling

• Kurs og arrangementer • Juridisk bistand • Medlemsmagasinet Finansfokus

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler 38

Finansfokus 2-2009


medlemsfordeler

medlemsfordeler medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

Tekst: Solveig Marie Bjørnstad

Trå til med verving Har du lyst på en ny sykkel til våren? Da har du gode muligheter til å få din drøm oppfylt. Hvis du verver fire nye medlemmer, får du fire gavekort på G-sport til en samlet verdi av 2000 kroner.

Vi er inne i en tid med finansuro, finanskrise, omstillinger og ned­ bemanninger. Med dette følger usikkerhet og frykt for hva som egentlig skjer. Finansforbundet kan ikke løse finanskrisen, men vi kan tilby trygghet og hjelp til ordnede arbeidsforhold. Et medlemskap i Finansforbundet, finansnæringens største arbeidstakerorganisasjon, gir trygghet og påvirkningskraft på arbeids­plassen. Dine rettigheter som ansatt blir ivaretatt og du får gratis juridisk ­bistand ved behov. Ved å verve flere medlemmer gjør du både deg selv og dine kolleger en tjeneste. Desto flere medlemmer vi er, desto mer innflytelse og gjennomslagskraft får vi. Alt du trenger å gjøre for å verve et nytt medlem er å gå inn på www.finansforbundet.no og valget ”Jeg vil verve et nytt medlem”. Her fyller du ut opplysningene om personen du har vervet rett i skjemaet. I 2008 fikk Finansforbundet hele 2750 nye medlemmer. Det er ny rekord og ekstra gledelig er det at svært mange unge melder seg inn i forbundet. Nå har Finansforbundet nærmere 38 000 medlemmer, men vi har plass til mange flere. For hvert nye medlem du verver får du ett valgfritt gavekort på 500 kroner fra G-Sport, Elkjøp eller Jernia. Jo flere medlemmer du ­verver, jo flere gavekort får du. Eksempel: Fire nye medlemmer gir fire gavekort og nok til en ny sykkel fra G-Sport. Så nå er det bare å trå til med en skikkelig verveinnsats på din arbeidsplass!

Photos.com

Trenger du gode verveargumenter, mer informasjon om verving eller andre medlemsfordeler, gå inn på www.finansforbundet.no

Finansfokus 2-2009

39


B-PostAbonnement Husk å melde adresseendring til sekretariatet

Returadresse: Finansforbundet Boks 9234, Grønland 0134 Oslo

spesialtilBud til medlemmer av finansforBundet

a-20521/01.09/foto: sverre Chr. Jarild

Bytt røykvarslere og sov tryggere om natten

det er ikke bare batteriene som skal skiftes. 8-10 år gamle røykvarslere bør også skiftes ut. invester gjerne i seriekoblete, trådløse røykvarslere. Begynner det å brenne ett sted i huset, vil alle røykvarslerne gi lyd. SpeSialtilbud ut marS 2009 – du som er medlem i finansforbundet får en røykvarslerpakke med 1 ionisk og 1 optisk røykvarsler til kun kr 500,- (normalpris kr 1999,-). en ekstra ionisk røykvarsler koster kr 475,-, og en ekstra optisk røykvarsler koster kr 522,-. normalprisen er henholdsvis kr 950,- og kr 1044,-.

tilbudet gjelder for inntil 2.000 kunder som har eller kjøper innbo- eller boligforsikring hos gjensidige. maksimum 1 pakke og 2 ekstra røykvarslere per kunde, eller totalt 4 røykvarslere. porto og ekspedisjonsgebyr på kr 99,- kommer i tillegg. forventet leveringstid er 4-6 uker.

bestill på sikkerhetsbutikken.no/roykvarsler, ring YS medlemsfordeler tlf 21 01 39 39 eller ring Gjensidige på tlf 03100.


Finansfokus 0209