Page 1

FINANSNÆRINGEN 2011


Innhold Velkommen til Finansnæringen 2011

4

Statusoversikt

5

Farten tilbake i norsk økonomi

6

Finansmarkedene preges av gjeldskrisen i Europa

8

En milliard BankAxept-transaksjoner

10

Brüssel hviler ikke

12

Oppgang i aksjer ga bedret resultat

14

Overskudd tross mange vannskader

18

Temaartikler

23

Nye regler utfordrer arbeidsplasser

24

Ekstrem vannskade-rekord

26

Register over autoriserte finansielle rådgivere

28

Ungdom trenger bedre økonomiforståelse

30

En karriere i Futuras ånd

31

Morgendagens næringsliv

32

Ikke likegyldig hvordan avkastning skapes

33

Nye internasjonale regnskapsregler

34

Råere og mer organisert kriminalitet

36

Sikringsfond i støpeskjeen

38

På vei mot europeisk harmonisering

39

Nytt regelverk for forsikringsselskaper

40

Strammere regulering av finansnæringen

42

Et ektefødt barn av finanskrisen

44

FNO

45

Dette er FNO

46

Organisasjonskart

47

Styringsstruktur

48

Styre, bransjestyrer og hovedutvalg

49

Medlemsoversikt

50

3


Velkommen til Finansnæringen 2011 Skjerpet regulering for norsk finansnæring Finanskrisen har satt søkelyset på finansnæringen og dens rolle i ­økonomien. Over hele verden varsles ikke bare strengere kontroll, men i mange land også en nedbygging av næringen. Finanskrisen avdekket svikt i en rekke store internasjonale bankers risiko­styring, men også i offentlig ­regulering og tilsyn med finansnæringen. ­Norske banker kom seg imidlertid godt ­igjennom krisen. Internasjonalt har det oppstått et sterkt politisk ønske om å skjerpe reguleringen av bankene. Målet for den regulatoriske reformen er at det ­finansielle systemet for fremtiden skal være mer motstandsdyktig i ­økonomiske ­nedgangsperioder, samtidig som sannsynligheten for nye kriser skal reduseres. En målsetting vi deler. I EU arbeides det med regelverks­ endringer både innenfor bank (Basel III), skade- og livsforsikring (Solvens II). Mange av endringene i det samlede regelverket for forsikringsselskaper er knyttet til nytt soliditetsregelverk – Solvens II. Innføringen av det nye solvensregelverket vil medføre store utfordringer for forsikringsselskapene. Ikke bare i form av krav til kapital, men også når det gjelder interne prosesser og krav til styring og kontroll. Det vil bli stilt ­strengere krav til ­organisering og dokumentasjon, overvåking og ­rapportering.

Vi må følge Europa Det er avgjørende at myndighetene finner den riktige balansen ­mellom regulering, tilsyn og kontroll på den ene siden, og hensynet til å ­bevare ­næringens rolle som ­medspiller, ­mellommann og risikobærer for næringsliv, ­husholdninger og kommuner. ­Lærdommen fra finanskrisen var at en krise skapt internasjonalt påvirker 4

Norge i stor grad. Slik er det også med rammebetingelser og reguleringer. Det vil påvirke norsk finansnæring negativt dersom vi får særnorske reguleringer og dårligere rammebetingelser i Norge enn resten av Europa. Oppfølgingen av finanskriseutvalgets rapport og de tiltak som der skisseres vil få stor ­betydning for norske finansbedrifter. Norsk finansnæring er ikke for stor, og trenger som andre bedrifter konkurransedyktige rammevilkår!

Sterk og veldrevet Norsk finansnæring er en sterk, e­ ffektiv og veldrevet næring. Den utgjør en helt nødvendig del av ­infrastrukturen i et moderne samfunn – den er s­ amfunnets «blodårenett» – og lever i et nært ­skjebnefellesskap med samfunnet rundt seg. Med om lag to prosent av ­sysselsettingen og seks prosent av samlet verdiskaping (BNP) i Fastlands-Norge er norsk finansnæring en vesentlig ­bidragsyter inn i samfunnsmaskineriet.

Tar samfunnsansvar Som en del av infrastrukturen i ­samfunnet hviler det et betydelig samfunnsansvar på finansnæringen. Dette samfunnsansvaret tar næringen på alvor. Selve kjernen i næringslivets samfunnsansvar dreier seg om å skape verdier og være lønnsom uten at dette går på bekostning av mennesker, etikk eller miljø. Samfunnsansvaret er ­integrert i bedriftenes ordinære ­virksomhet – det kommer ikke i tillegg til, og det ligger ikke ved siden av, ­forretningsvirksomheten. Å ta et aktivt samfunnsansvar innebærer at b ­ edriften svarer på samfunnets utfordringer gjennom sin egen kjernevirksomhet. I 2011 har FNO utarbeidet publikasjonen «Penger forplikter». Vi håper og tror at denne kan gi en nødvendig starthjelp til de finansbedriftene som ikke har

­ ommet skikkelig i gang med sitt k ­strategiske arbeid med samfunnsansvar. FNO har på flere områder, s­ ammen med medlemmene, i­verksatt tiltak for å imøtekomme utfordringer ­innenfor klima, sosialt ansvar og etisk ­forretningsdrift. Ett e­ ksempel er ­autorisasjonsordningen for ­finansielle rådgivere. Over 4 000 ­autoriserte finansielle rådgivere fra 140 ulike finansbedrifter har bestått de ­krevende prøvene som d ­ okumenterer at ­rådgiveren er s­ kikket til å drive ­finansiell rådgivning. Autorisasjons­ ordningen for finansielle rådgivere er tidenes ­kompetanseløft i ­finansnæringen. I ­underkant av 8 000 kandidater er innmeldt til ­autorisasjonsordningen. Kvalitets­arbeidet skal komme kundene til gode gjennom bedre rådgivning.

En brobygger Finansnæringen skal ikke sitte stille og vente på at myndighetene stiller krav og vedtar reguleringer i forhold til å opptre samfunnsansvarlig. Vi skal finne l­øsningene, være en brobygger og være i forkant av ­utviklingen. ­Gjennom åpenhet, dialog og en ­forståelse av ­samfunnsutviklingen skal vi være med på å skape en bærekraftig utvikling som tar ­hensyn til klima, arbeidstakerrettig­ heter, l­okal­samfunn, mangfold og etikk. Myndigheter, forbrukere og samfunnet for øvrig skal også på dette området ha tillit til at finansnæringen er en sterk, veldrevet og effektiv næring. Arne Hyttnes adm.dir Finansnæringens Fellesorganisasjon


STATUSOVERSIKT


NORSK ØKONOMI

Farten tilbake i norsk økonomi Veksten i norsk økonomi tok seg opp i andre halvår av 2010. Virkningene av ­finanskrisen i Norge var m ­ ildere enn i de fleste andre land, og a ­ rbeidsledigheten økte m ­ indre enn mange fryktet.

I Fastlands-Norge økte BNP, som er et mål på samlet verdiskapning, med drøyt 2 prosent i fjor, etter en nedgang på i overkant av 1 prosent i 2009. Arbeids­ ledigheten har holdt seg på lave nivåer i et historisk perspektiv, og sammenliknet med andre land er arbeidsledigheten i Norge meget lav.

Økt kjøpekraft Norske husholdninger har merket lite til finanskrisen, med unntak av en ­moderat økning i arbeidsledigheten. For husholdningene samlet sett har den kraftige rente­nedgangen og reallønns­ veksten bidratt til en solid forbedring i ­kjøpekraften de to siste årene. I ­etterkant av finanskrisen valgte mange ­husholdninger likevel å øke sparingen og holde igjen på forbruket, til tross for den p ­ ositive utviklingen i kjøpekraften. I andre halvår i fjor snudde imidlertid utviklingen og forbruket har vokst kraftig den siste tiden. Privat konsum står for en stor andel av aktiviteten i norsk økonomi. Norge er en liten og meget åpen økonomi med en betydelig andel eksport og import. Utviklingen internasjonalt har derfor stor betydning for aktiviteten i norsk økonomi, og særlig for næringer som eksporterer til utlandet. I Norge så man derfor de største virkningene av finanskrisen innen eksportrettet industri, i tillegg til i bygg- og anleggsbransjen. Nedgangen i norsk industriproduksjon har imidlertid vært mildere enn i en rekke andre land, og aktiviteten tok seg opp igjen i løpet av fjoråret.

Høyt kostnadsnivå Kostnadsnivået i Norge er høyt ­sammenliknet med andre land, noe som særlig skyldes det høye lønnsnivået. I 2010 var gjennomsnittlig timelønns­ kostnader for ansatte i industrien 50 prosent høyere enn hos våre handels­ partnere i EU, målt i felles valuta. Norge har en relativt komprimert lønnsstruktur, slik at forskjellene er langt mindre for arbeidsgrupper med høyere u ­ tdannelse, herunder industri­funksjonærer. ­Samtidig har Norge lenge hatt sterk ­produktivitetsvekst, som isolert sett bidrar til å styrke ­konkurranseevnen og gjør at vi lettere tåler et høyt lønnsnivå. For å opprett­holde et høyt lønnsnivå er det avgjørende med høy produktivitets­ vekst også ­fremover. Det krever satsing på blant a­ nnet forskning, utvikling og kompetanseheving.

Økt investeringsaktivitet Mange norske bedrifter ble rammet av den internasjonale resesjonen som fulgte etter finanskrisen. Investeringene i fastlandsforetakene falt med 20 prosent fra slutten av 2008 til begynnelsen av 2010. I andre kvartal i 2010 snudde utviklingen. Hittil er det bygg- og anlegg og kraft­forsyning som har hatt ­sterkest oppgang. Høy etterspørsel fra både offentlig og privat sektor har bidratt til oppgangen i bygg- og ­anlegg, mens det i kraft­sektoren nå er økt satsing på ­oppgradering og ­utbygging av e­ lektrisitetsnettet. ­Utviklingen av ­elektrisitetsnettet vil bidra til høy ­aktivitet i kraftsektoren også i 2011.

Petroleumsaktiviteten falt kraftig Petroleumsinvesteringene har falt markert de to siste årene. Det kraftige fallet skyldes i hovedsak at mange store oljeplattformer ble ferdigstilt i 2009, og at nye prosjekter fremdeles er i en tidlig fase. Samtidig har leteaktiviteten avtatt i etterkant av oljeprisfallet i begynnelsen av 2009. De siste kvartalene har det blitt 6

igangsatt flere nye prosjekter. Sammen med store investeringer i felt i drift, vil dette bidra til å trekke oljeinvesteringene opp fremover.

Etterspørsel etter kreditt

Investeringsoppgangen i fastlands­ økonomien har bidratt til økt etter­spørsel etter kreditt blant de ­ikke-finansielle ­foretakene. Kreditt­ veksten falt kraftig i 2008 og 2009, men tok seg opp gjennom 2010. I januar i år hadde kreditt­veksten i foretakene økt til 3,8 prosent på års­basis. Den pågående ­oppgangen i norsk økonomi vil trolig bidra til en ytterligere økning i ­foretakenes kreditt­etterspørsel fremover.

Stabilt arbeidsmarked Tiltak fra myndighetene og den ­kraftige rentenedgangen bidro til at finans­ krisen ikke ga markerte negative utslag i ­arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5 prosent i begynnelsen av 2010. Utslagene i sysselsettingen var noe større, særlig innen næringer som ­industri og bygg- og anlegg. I 2010 holdt arbeidsledigheten seg relativt stabil, mens sysselsettingen økte noe mot ­slutten av året. Sysselsettingsveksten har vært sterkest innen personlig tjeneste­ yting og helse- og sosialtjenester. Lønnsveksten i Norge er meget ­konjunkturfølsom og falt fra 6 prosent i 2008 til 3,5 prosent i 2009. Endelige tall for lønnsveksten vil trolig vise en vekst på om lag 3,5 prosent også i 2010. Lønnsveksten vil trolig ta seg noe opp fremover, i takt med bedringen i økonomien. I tidligere oppgangstider har lønns­veksten først tatt seg opp i industrien, mens tjenesteytende sektor har fulgt noe etter.


NORSK ØKONOMI

Åpner lommeboken Etter en svak start på 2010 tok ­husholdningenes forbruk seg kraftig opp i andre halvår. Den svake ­utviklingen i første halvår skyldes trolig en ­kombinasjon av høye strømpriser og at mange ­husholdninger var usikre på den videre økonomiske utviklingen, blant annet som følge av gjeldskrisen i flere europeiske land. Til tross for solid vekst i disponibel inntekt valgte derfor mange husholdninger å øke sparingen og ­nedbetale gjeld i stedet for å øke sitt konsum. Siden 2009 har husholdningenes gjeldsvekst vært relativt stabil i over­ kant av 6 prosent. Det var imidlertid tegn til økt gjeldsvekst mot slutten av 2010. Høy etterspørsel i bolig­ markedet vil trolig bidra til en viss økning i ­husholdningenes gjelds­ vekst fremover. Gjeldsbelastningen i norske ­husholdninger er nå på et rekordhøyt nivå på om lag 200 prosent av ­disponibel inntekt. Den høye gjelds­belastningen må imidler­ tid ses i ­sammenheng med at om lag 80 prosent av norske husholdninger eier sin egen bolig. Nær 80 prosent av ­husholdningenes gjeld er lån med pant i bolig. I tillegg har norske husholdninger i gjennomsnitt høy inntekt og ­betydelige buffere til å klare økte rente- og ­avdragsforpliktelser på boliggjelden.

Boligmarkedet Boligbyggingen falt kraftig i ­kjølvannet av finanskrisen, men tok seg opp igjen i 2010. Tilgangen av nye boliger er imidlertid for lav til å møte den økte ­etterspørselen etter boliger, ­særlig i sentrale strøk. Sammen med lave renter bidrar dette til høy boligprisvekst. ­Boligprisene økte kraftig mot slutten av 2010, og samlet steg prisene med over 8 prosent fra 2009 til 2010. Et lavt rente­nivå og bedring i arbeidsmarkedet vil trolig bidra til fortsatt vekst i bolig­ prisene fremover.

Boligprisene ligger nå på et høyt nivå historisk sett. Dersom en ser på bolig­priser i forhold til inntektsnivået i ­økonomien er boligprisene nå over 15 prosent høyere enn gjennomsnittet de siste 25 årene. Høy boligetter­spørsel og liten tilgang av nye boliger, gjør det ­imidlertid vanskelig å kunne ­konkludere med at boligprisene a­ vviker fra et ­normalnivå. Den svært gunstige skattemessige ­ behandlingen av bolig bidrar til at hus­ holdningene plasserer en betydelig andel av sin formue i boligmarkedet. Dette bidrar til høye boligpriser. Motstykket er at relativt mindre av formuen plasseres finansielt, i bankinnskudd, verdipapirer og aksjer. Mangelen på dype og likvide finansmarkeder har implikasjoner for ­finansiell stabilitet. Kombinert med ­fortsatt lave renter kan dette skape risiko for prisbobler i boligmarkedet fremover. Et eventuelt markert prisfall på boliger, for eksempel som følge av en kraftig konjunkturnedgang og økende arbeidsledighet, vil kunne ha betydelige negative fordelingsvirkninger. Pris­fallet vil særlig ramme de som har kjøpt bolig når prisene var på et toppnivå og som av ulike grunner må selge. ­Historisk har imidlertid en meget liten del av ­husholdningene misligholdt sine boliglån. I stedet har husholdningene strammet inn på ­andre kostnader, slik som varige ­forbruksgoder og reiser. For total­økonomien vil derfor et bolig­ prisfall også kunne ha store negative etterspørsels­virkninger.

Renteoppgang rykker nærmere Norges Bank reduserte styringsrenten markert i 2008 og 2009 for å dempe virkningene av finanskrisen. Styrings­ renten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået noensinne. Siden har Norges Bank økt styrings­ renten med i alt 0,75 prosentpoeng, til 2 prosent. Dette er fortsatt langt under det som må anses som et langsiktig

­ ormalnivå. Pengepolitikken gir derfor n fortsatt kraftige stimulanser til real­ økonomien. Norges Bank legger opp til rente­økninger fremover, i tråd med bedringen i ­økonomien. Hovedmålet for ­pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Den ­under­­lig­gende prisveksten i norsk økonomi falt ­gjennom 2010 og var ved utgangen av året på om lag 1 prosent. Svakere prisimpulser fra utlandet, avtakende lønnsvekst, valuta­effekter og lav ­kapasitetsutnytting bidro til fallet. Isolert sett bidrar den lave prisveksten til å skyve renteoppgangen ut i tid.

Mot mer nøytral finanspolitikk Finanskrisen ble møtt av kraftige ­finanspolitiske tiltak og dermed en meget ekspansiv finanspolitikk. Regjeringens handlingsregel for finanspolitikken er en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 prosent. Bruken av petroleumsinn­tektene i 2009 og 2010 ble brakt betydelig over 4-prosentbanen. I lys av bedringen i økonomien beveger regjeringen seg nå mot en mer nøytral finanspolitikk, og har indikert at de vil være tilbake på 4-prosentbanen allerede i 2011. Innfasingen av oljeinntekter i tråd med handlingsregelen gir i­midlertid ­betydelige vekstbidrag til norsk ­økonomi, også i perioder med sterkt press i økonomien. Samtidig står vi ­fremover overfor betydelig økte ­kostnader knyttet til aldringen av befolkningen, både fordi stadig flere pensjonister skal motta stadig høyere pensjoner, og fordi behovet for helseog ­omsorgstjenester vil øke i en ­stadig eldre befolkning. Spørsmålet er derfor reist om handlings­regelen bør r­ evideres i retning av en noe ­langsommere innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi. n 7


FINANSMARKED

Finansmarkedene preges av gjeldskrisen i Europa Internasjonale finansmarkeder har det siste året vært preget av gjeldskrisen i Europa. Norsk banknæring har liten direkte eksponering mot gjeldslandene, men rammes indirekte.

Myndighetene i en rekke land ­gjennomførte ekspansive finanspolitiske tiltak under finanskrisen. Dette førte til en sterk økning i offentlig gjeld, og ­investorer er bekymret for at flere av disse landene ikke vil klare å betjene sin gjeld f­ remover. Særlig er det bekymring knyttet til de såkalte «PIGS-landene»; Portugal, Irland, Hellas og Spania. De gjelds­tyngede landene har derfor ­opplevd en markert økning i rentene på sine innlån. Uroen smittet også over på penge- og ­obliga­sjonsmarkedene, der ­risikopåslagene økte. I mai 2010 ble Hellas nødt til å ­motta økonomisk krisehjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Dette bidro til å berolige ­markedene noe, men på høsten økte uroen igjen som følge av usikkerhet knyttet til den ­statsfinansielle ­situasjonen i Irland og Portugal. I slutten av ­november ble det klart at Irland var avhengig av ­økonomisk krisehjelp, og det er tegn til at Portugal kan følge i samme retning.

Svingninger i aksjemarkedet Også aksjemarkedene har det siste året vært påvirket av gjeldskrisen, noe som har gitt store svingninger gjennom året. For 2010 har det samlet sett likevel vært en klar oppgang i aksjemarkedene. Den internasjonale børsindeksen S&P Global 1200, som inkluderer om lag 70 prosent av verdens aksjemarkeder, økte med 12 prosent i 2010, og Oslo Børs h ­ ovedindeks økte med 18 prosent. Det norske aksjemarkedet er lite og preges av større svingninger enn de store ­internasjonale aksjemarkedene. Dette må ses i sammenheng med at utenlandske investorer søker til store og mer likvide markeder i usikre tider, og motsatt i ­perioder med høyere risikovilje.

8

Obligasjonsmarkedet Etter å ha falt betydelig i forbindelse med finanskrisen, økte statsobligasjons­ rentene noe gjennom 2009 og inn i 2010. På ­forsommeren i fjor blusset imidlertid uroen opp igjen. Til tross for en oppgang mot slutten av 2010, er de lange stats­rentene fortsatt på ­historisk lave nivåer i mange land. Norske ­statsobligasjoner ses på som en meget sikker plassering. Rentene på norske statsobligasjoner har falt til rekordlave nivåer. I ­gjennomsnitt var renten på tiårs stats­obligasjoner på 3,5 prosent i 2010. Økt risiko knyttet til stats­­obliga­ sjoner i enkelte land smittet over på markedet for foretaksobliga­sjoner, og særlig til ­bankobliga­sjoner. Dette skyldes at flere store ­europeiske banker har betydelig ­eksponering overfor statsgjeld i ­eurolandene. Norske banker har lite direkte ­eksponeringen mot «PIGSlandene», men ble likevel ­rammet av mer ­generelle s­ mittevirkninger. Blant ­annet steg kostnadene ved å ­finansiere seg langsiktig som følge av økte risikopåslag. Risikopåslagene på norske ­bank­obliga­sjoner har imidlertid vært betydelig lavere i 2010 enn under ­finanskrisen. Etter innføringen av ­obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) har norske banker hentet betydelige mengder ­finansiering i dette markedet. Risikopåslagene på OMF har vært klart lavere enn i det vanlige obligasjons­ markedet, og OMF utgjør en stadig viktigere finansieringskilde for bankene. Byttelånsordningen, som ble innført i 2008, vil fases ut i løpet av de nærmeste årene. Avviklingen av bytteordningen medfører et økt behov for plasseringer av obligasjonene i markedet. Investor­ siden vil være tjent med at ­refinansiering og frigjøring av OMF til markedet skjer tidligere, og over en lengre periode, enn det som vil følge dersom samtlige ­bytteordninger holdes til forfall. FNO

har derfor tatt initiativ til at bankene skal kunne avslutte bytteavtalene før forfall. Forutsatt at OMF anerkjennes som likviditet i den fremtidige r­ eguleringen av bankenes likviditetskrav, vil OMF kunne spille en viktig rolle i det n ­ orske ­markedet. Som følge av et meget ­begrenset volum av norske stats­­obliga­ sjoner er det behov for alternative ­rentepapirer med lav risiko og med et likvid marked. FNO og OMF-forum har som formål å forbedre gjennom­ siktigheten og likviditeten i det norske markedet.

Pengemarkedet En vesentlig del av bankenes fi ­ nansiering er kortsiktige innlån i ­pengemarkedet. Pengemarkedsrenten følger n ­ ormalt styringsrentene, med tillegg av et risikopåslag. Risikopåslaget på ­kortsiktig finansiering økte som følge av uroen ­knyttet til gjeldslandene, men falt noe tilbake mot slutten av 2010. Påslaget er imidlertid fortsatt høyere enn før finans­krisen. Penge- og kredittmarkedet i Norge er lite, og norske banker henter betydelige mengder finansiering internasjonalt. Gjennom en årrekke har nettogjelden til utlandet derfor økt. I 2009 stanset denne utviklingen opp, og i 2010 har nettogjelden holdt seg relativt stabil. Per 3. kvartal 2010 hadde norske banker, kredittforetak og finans­institusjoner ­netto gjeld mot utlandet på 1100 milliarder kroner. Det høye nivået på internasjonal finansiering gjør norsk finansnæring sårbar overfor ny uro i internasjonale finansmarkeder.

Innskuddskvoter i Norges Bank Norges Bank vedtok i desember 2010 å innføre en kvoteordning for innskudd i Norges Bank. Ordningen innebærer at foliorenten kun gjelder innskudd opp til


FINANSMARKED

en kvote på foliokontoen. Folioinnskudd utover denne kvoten forrentes med en lavere rentesats. Formålet er å utvikle et bedre og mer aktivt norsk pengemarked. I en høringsuttalelse fra FNO ble det pekt på en rekke negative effekter

av Norges Banks forslag. FNO mente ­forslaget vil treffe dårlig i forhold til det som var målsettingen med ­tiltaket, og viste i høringsuttalelsen til at ­penge­markedets funksjonsmåte kan bedres gjennom andre tiltak. Generelt

Sterke bankresultater Bankene kan vise til sterke resultater for 2010. Resultatet etter skatt økte fra 20,6 milliarder kroner i 2009 til 28,8 milliarder kroner i 2010. Målt mot ­gjennomsnittlig forvaltnings­kapital (GFK) ble resultatet etter skatt 0,78 prosent i 2010, mot 0,56 prosent i 2009. Resultatforbedringen skyldes blant annet lavere nedskrivninger for tap på utlån og lavere kostnader. I tillegg er tallene ­påvirket av en betydelig engangsgevinst fra fusjonen mellom Nordito og danske PBS.

Stabil rentenetto Pengemarkedsrentene økte i første halvår 2010, men falt litt tilbake mot slutten av året. Ved utgangen av 2010 var pengemarkedsrenten 0,4 prosentpoeng høyere enn ved inngangen til 2010. Tall til og med 3. kvartal viser at bankenes utlåns­renter har steget noe mindre enn pengemarkeds­renten. I 2010 utgjorde rentenettoen i norske banker 50 milliarder kroner, noe som tilsvarer 1,35 prosent av GFK. I 2009 var r­ ente­nettoen for norske banker 49 m ­ illiarder kroner og 1,33 prosent av GFK. De siste seks årene har rente­nettoen ligget relativt stabilt på mellom 1,30 og 1,50 prosent av GFK.

Utlånstapene reduseres Tap på utlån og garantier utgjorde 3,8 milliarder kroner i 2010, eller 0,10 prosent av GFK. Tilsvarende tall for 2009 var henholdsvis 9,1 milliarder kroner og 0,24 prosent av GFK. Lavere tap på utlån har sammenheng med den generelle bedringen i økonomien.

Positiv kostnadsutvikling Bankenes kostnader har i flere år vokst langsommere enn bankenes balanser. I 2010 utgjorde andre kostnader 40,8 m ­ illiarder kroner, som tilsvarer 1,10 prosent

ble det vurdert som meget uheldig at Norges Bank legger drastisk om på sin ­likviditetspolitikk i en periode der ­markedet og reguleringsmyndighetene krever at bankene holder mer likvide ­reserver, samt at bytteordningen utfases. n

av GFK. Til sammenlikning utgjorde andre kostnader 42,5 m ­ illiarder kroner i 2009, eller 1,15 prosent av GFK. Nedgangen fra 2009 til 2010 må ses i lys av at tidligere AFP-­forpliktelser ble inntektsført i 2010 uten at ny ­avsetning ble beregnet. Dette har m ­ edført en r­ eduksjon i driftskostnadene.

Verdipapirer og valuta I 2010 hadde bankene en nettogevinst på verdipapirer og valuta på 4,5 m ­ illiarder kroner, tilsvarende 0,12 prosent av GFK. Året før hadde bankene gevinst på verdipapirer og valuta på hele 10,4 m ­ illiarder kroner, eller 0,28 prosent av GFK. Nedgangen fra 2009 til 2010 må ses i sammenheng med store gevinster i 2009 knyttet til gjeninnhentingen i ­internasjonale finansmarkeder. Andre viktige inntektsposter for bankene er provisjoner og inntekter fra banktjenester og betalingsformidlingen.

Bedret soliditet De større bankene benytter interne metoder for å beregne minstekravet til kapital. Disse bankene hadde en ­gjennomsnittlig kjernekapitaldekning på 9 prosent i tredje kvartal 2010, en økning på 0,5 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Banker som beregner kapital etter standard­metoden hadde en gjennomsnittlig kjerne­kapitaldekning på 13,7 prosent, opp 1,1 prosent fra tilsvarende kvartal året før.

Innskuddsdekningen øker Bankinnskudd er bankenes viktigste kilde til finansiering. Gjennom 2009 og 2010 har innskuddsdekningen økt betydelig. Dette skyldes h ­ ovedsakelig i­nnføringen av obligasjoner med f­ ortrinnsrett. Ved u ­ tgangen av 2010 var innskudds­dekningen på 77 prosent, mot 71 prosent ved utgangen av 2009.

9


BETALINGSFORMIDLING

En milliard BankAxept-transaksjoner I 2010 passerte bruken av BankAxept-kort en milliard transaksjoner. Vi er i verdenstoppen når det gjelder kortbruk og en milepæl er nådd i betalingsformidling.

I alt ble det betalt varer og tjenester for 364 milliarder kroner med BankAxeptkort i fjor. Veksten kommer blant annet av at vi i økende grad bruker kort til småkjøp. Gjennomsnittsbeløpet for ­kortkjøp har det siste året gått ned med fem kroner. Mer enn ni av ti kort­ betalinger i Norge skjer med BankAxept. Norge har et velutviklet og effektivt betalingssystem. Et effektivt betalings­ system er kjennetegnet ved at det kan ­levere et stort antall betalinger raskt, sikkert og med god stabilitet til lave kostnader. Vårt nasjonale kortsystem, BankAxept, har disse kjennetegnene. Dette bidrar til at Norge ligger i verdens­ toppen i kortbruk. Bruk av kort ved kjøp av varer og tjenester bidrar til effektivitetsgevinster både for banken, kundene og samfunnet for øvrig. Bruk av kontanter fører med seg kostnader til produksjon, opptelling, ­sortering, lagring, transport, sikkerhet osv. Fortsatt økning i kortbruk vil bidra til ytterligere gevinster for ­samfunnet. Bankene ønsker å bidra til en slik utvikling og gjør det ­gjennom produkt­ utvikling, prising og nye betalings­ tjenester.

Slutt med magnetstripe Fra 1. desember 2011 er det slutt på BankAxept-transaksjoner gjennom ­magnetstripen. Da vil kun chip bli akseptert ved bruk av BankAxept-kort. Magnetstripen vil ikke lenger fungere i butikker som aksepterer BankAxept. Overgang fra magnetstripe til chipteknologi vil øke sikkerheten ved bruk av BankAxept-kort og opprettholde tilliten til BankAxept som en trygg betal­ ingsløsning. Med over 100 000 butikk­ terminaler og vel seks millioner BankAx­ ept-kort i markedet har overgangen vært et betydelig løft for banknæringen, brukersteder og terminalleverandører.

Antiskimminglov vedtatt Skimming eller kopiering av kortenes magnetstripe har blitt et økende problem de siste årene. I desember 2010 tettet ­imidlertid Stortinget et hull i straffeloven. Dette skjedde etter at Høyesterett slo fast at straffeloven ikke rammer den som besitter utstyr som kan brukes til kopiering av magnetstripe på betalingskort, såkalt skimming. I det nye straffebudet er det straffbart å tilvirke, innføre, utføre, overdra, besitte eller ­oppbevare skimmingutstyr.

Raskere betalingsformidling Høsten 2010 ble det foretatt endringer i driftsmønsteret i næringens felles ­avregningssystem (NICS). Endringene ­innebar at det ble innført oppgjør for en ny, tredje nettoavregning om ­ettermiddagen samtidig som tidsfris­ tene for innlevering av transaksjoner til siste nettoavregning ble forskjøvet med en time. Dermed øker hurtigheten i ­betalingssystemet samtidig som flere transaksjoner kan gjennomføres samme dag.

Enda enklere å bytte bank De norske interbankreglene om bytte av bank ble fra 1. januar 2011 t­ ilpasset internasjonale prinsipper. European 10

­ anking Industry Committee (EBIC) B ­lanserte i ­desember 2008 felles p ­ rinsipper for b ­ ankers bistand til kunder ved bytte av bank. Det nye er tydeligere og ­eksplisitte krav til kundeinformasjon om bank­bytteordningen, plikt for den nye bankforbindelsen til å bistå kunden ved ­flyttingen dersom kunden ber om det, samt at kunder som ikke er fornøyd med en banks overholdelse av bankbytte­ reglene kan klage til Bankklagenemnda.

2,4 millioner BankID-brukere BankID er en elektronisk legitimasjon som utstedes av banker i Norge til personkunder og til juridiske enheter. BankID benyttes av de fleste banker i Norge for sikker pålogging i nettbank. BankID kan også benyttes til å signere dokumenter elektronisk i stedet for håndskrevet underskrift. I løpet av 2010 har antall person­ kunder som bruker BankID økt med ca. 100 000 til over 2,4 millioner. Antall brukersteder utenom nettbank som ­benytter BankID for sikker a­ utentisering og signering, ligger på om lag 200. Det er en klar målsetting å øke antall bruker­steder fremover. Totalt for året ble det utført nær 300 millioner BankID-­ transaksjoner. Dette tilsvarer rundt 900 000 transak­sjoner per dag.

Håper fortsatt på Difi Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomførte i 2010 en ­konkurransepreget dialog for tilknytning av eID-løsninger til felles infrastruktur for eID i offentlig sektor. BankID deltok i anbudsprosessen, men vant ikke frem. Avslaget var begrunnet med at tjenester for meldingskryptering ikke er inkludert i produktet. Banker i Norge har ikke sett behovet for å inkludere dette i produktet så langt. Ut fra Difis uttalte behov, ser banknæringen likevel på muligheten for å inkludere meldingskryptering ­i ­løsningen i løpet av året slik at BankID kan bli akseptert til bruk i Difis ID-port.


BETALINGSFORMIDLING

BankID på mobil I regi av banknæringen og Telenor har eID-løsningen BankID på mobil vært i markedet i nærmere to år. Så langt har over 20 000 kunder etablert BankID på mobil i de to bankene som tilbyr løsningen til sine kunder. I løpet av 2011 forventer en kraftig økning i antall brukere, når nye banker lanserer BankID på mobil.

Effektiv nett- og mobilbetaling BankAxess er en samordnet banktjeneste for betalinger i forbindelse med nett- og mobilhandel. Til forskjell fra betaling med internasjonale kort krever ikke betaling med BankAxess ­inntasting av kort- eller ­kontonummer – kun ­autorisasjon med BankID. I 2010 var omsetningen gjennom BankAxess 239 millioner kroner, mot 67 ­millioner ­kroner året før. Foreløpig brukes BankAxess primært i forbindelse med netthandel. Fremover ventes også ­stigende bruk av BankAxess på mobil.

Gevinster med e-Tinglysing Elektronisk tinglysing vil gi ­samfunnet store gevinster. Banknæringen har derfor gitt støtte til myndighetenes ­lovinitiativ for å legge til rette for ­elektronisk ­ting­lysing. Elektronisk tinglysing ­innebærer at rettsvern for panteretter etableres raskere og mer kostnads­ effektivt. Videre vil det muliggjøre at bankene kan utvikle rasjonelle og ­brukervennlige måter å inngå låneavtaler på. Lovforslaget omfatter både ­ting­lysing av fast ­eiendom og løsøre. I henhold til forslaget vil elektroniske gjeldsbrev og husleieavtaler kunne inndrives uten søksmål.

Felles klagenemnd Finansklagenemnda ble opprettet 1. juli 2010 som felles klagenemnd for ­forsikring, bank, finans og verdi­ papirfond. Eierne er Forbrukerrådet, Finansnæringens Fellesorganisasjon,

Finansieringsselskapenes Forening og Verdipapirfondenes forening. Bank­ klagenemnda og Forsikringsklage­ nemnda er videreført som uavhengige, ­utenrettslige tvisteløsningsorganer. Bankklagenemnda og Forsikrings­ klagenemnda har klargjort retts­til­ standen i mange spørsmål og bidratt til at banker, forsikrings­selskaper og andre finansforetak har lagt om sine ­rutiner og avtalepraksis. ­Sekretariatenes ­veiledningsfunksjon til kunder og foretak har bidratt til å formidle og spre kunnskap om rettsregler og nemnds­ praksis.

Behandling av personopplysninger Datatilsynet har fra 1. januar 2011 fastsatt nye konsesjonsvilkår for banker og finansinstitusjoners b ­ ehandling av personopplysninger. De nye konsesjons­ vilkårene omfatter blant annet kunde­ administrasjon, ­kundeoppfølging, risikoklassifisering av kunder og kredittporteføljer og utvidet lagringstid for bildeopptak fra ­kameraovervåking. I de nye konsesjonsvilkårene skal banken sørge for at generell i­nformasjon om bankens rutiner for behandling av personopplysninger er lett tilgjengelig for kunder og publikum til enhver tid.

Betaling via bank For å redusere omfanget av svart arbeid ble skatte- og avgiftslovgivningen endret fra 1. januar 2011. ­Privatpersoner som betaler for tjenester med verdi over ­kroner 10 000 kontant, kan nå bli medansvarlig for den ­næringsdrivendes skatte- og ­avgiftskrav, hvis den nærings­ drivende ­tjeneste­yteren har unndratt seg slik beskatning. ­Kjøperen vil da ha et ­insentiv til å betale for tjenesten via bank. Tilsvarende vil det ikke bli gitt fradragsrett for k ­ ostnader som ikke er betalt via bank for beløp over 10 000 kroner.

Forbud mot betaling til ulovlige spill Lotteriloven ble i fjor endret slik at betalingsformidling av innsats og gevinst til ulovlige spill er forbudt. Med ­hjemmel i loven har Lotteritilsynet ­truffet v­ edtak om at bankene skulle stanse b ­ etalingsoverføringer til og fra nærmere a­ ngitte kontoer, både i Norge og i utlandet. Lotteritilsynet har senere p ­ resisert at bankene skal legge til grunn at ­betalingstransaksjoner til eller fra de angitte kontoer skal stanses uansett om betalingen gjelder spillvirksomhet eller ikke. Videre har tilsynet tatt til ­etterretning at bankenes oppfølging av tilsynets vedtak for innenlandske betalinger skjer i den bank som fører kontoen som omfattes av Lotteritilsynets vedtak og ikke av den bank som sender penger til angitte konto. Det rammes av straffebestemmelsen hvis en bank etter å ha sagt opp en konto på ­Lotteritilsynets liste, overfører innestående fra den ­oppsagte konto til kontohaver. Tilsynet har likevel uttalt at de ikke vil reagere mot en slik overføring.

Organisert kriminalitet Finansnæringen spiller en betydelig rolle i å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet, og næringen er innstilt på et fortsatt bredt samarbeid for å bekjempe økonomisk kriminalitet. I stortingsmeldingen «Kampen mot organisert kriminalitet – en felles innsats» fra 2010, tar regjeringen til orde for et tettere samarbeid mellom næringslivet og politiet for å forebygge og bekjempe o ­ rganisert kriminalitet. Dette er et initiativ finansnæringen ­støtter og som næringen har tatt til ordet for i kontakt med myndighetene. n

11


VERDIPAPIRMARKED

Brüssel hviler ikke Mange og store lovreformer har de siste årene preget verdipapirmarkedet. Lovreformene har sin ­bakgrunn i EU-retten. Endringene har medført et skifte i handelsmønstre og bruk av nye markeds­plasser, noe som igjen fører til nye reguleringer.

Finansnæringen opplevde store ­utfordringer med å tilpasse seg de nye reglene da de kom, men ­harmoni­­seringen av regelverket har også styrket ­konkurranseforholdene med et mer åpent marked. En annen konsekvens er et skifte i handelsmønstre og bruk av markedsplasser. De tradisjonelle børsene har fått strenge krav om offentliggjøring av priser og handler (pre- and post ­transparency), samtidig som det er åpnet for alternative markedsplasser som i mindre grad er regulert. Et eksempel på en slik markeds­plass er frem­veksten av meglernettverk og investorers direkte bruk av megleres medlemskap på de regulerte markeds­plassene. ­Begreper som «dark pools» og uformelle meglernettverk er begreper som ­stadig oftere dukker opp. Dermed har de tradisjonelle børsene mistet ­betydelige markeds­andeler til mer uformelle ­handelssystemer, hvor det er mindre grad av innsyn og offentliggjøring av ­informasjon.

Teknologisk utvikling Samtidig har det skjedd en ­teknologisk utvikling som påvirker markedene. Handler skjer i større grad ­gjennom såkalt «robothandel», det vil si ­gjennom forhåndsprogrammerte datamaskiner, og i mindre grad gjennom meglere. ­Datamaskinene tar gjennom store ­handelsvolum ut marginer som i sum gir stor fortjeneste. Dermed utfordres også de tradisjonelle markeds­misbruks­ reglene. Blant annet føres det straffesak mot personer som klarte å knekke en robots handelsmønster. Dette kan igjen ha aktualisert spørsmålet om ikke slike roboter i seg selv kan sies å drive med markedsmanipulasjon. Det er neppe tvil om at tilsynsmyndigheter og markeds­ aktører følger med på det som nå skjer.

12

Siste års lovendringer Den største og mest omtalte ­reformen var gjennomføring av verdipapir­ markeds­­direktivet, Markets in Financial ­Instruments Directive (MiFID). Reglene om investorbeskyttelse har fått mye oppmerksomhet. Verdipapirhandel­ loven som gjennomfører MiFID, har ­utfyllende regler til beskyttelse av ­investor og krav til god forretningsskikk. Et sentralt ­prinsipp er at verdipapir­ foretakene ­plikter å ivareta kundenes interesser på beste måte. Det er særlig foretakenes rådgivning, eller mer presist ­investeringsrådgivning som har vært i fokus. Prinsippet om at et råd skal være i kundenes interesse er imidlertid ingen ­nyvinning. Både tidligere rett og rettspraksis har slått fast et strengt ­profesjonsansvar. Det nye med MiFID var nye kjøreregler for hvordan råd skal gis, særlig den såkalte «egnethetstesten». AFR Finansnæringen var allerede før MiFID i gang med å etablere Autorisasjons­ ordningen for finansielle rådgivere (AFR). AFR går lenger i sitt anvendelse­ sområde enn kravene i verdipapirhan­ delloven og MiFID tilsier, både når det gjelder produktspekteret og rådgivnings­ situa­sjonen. I løpet av 2011 får de ­autoriserte rådgiverne muligheten for en ­oppdateringsprøve for å vedlikeholde kompetansen og holde seg oppdatert på lovendringer. Finansnæringen har lagt ned betydelige ressurser på å øke medarbeideres kompetanse for å ivareta kundenes interesser.

Flere endringer fra Brüssel EU-kommisjonen er allerede godt i gang med å revidere MiFID, slik ­verdipapirmarkedsdirektivet ­forutsetter. En ­konsultasjon ble publisert 8. ­desember 2010, omtalt som «MiFID Review», og er planlagt gjennomført i løpet av våren 2011.

Hovedelementene i MiFID Review er: • utvikling i markedsstrukturen i form av nye og ulike handelsplattformer • offentliggjøring av informasjon («pre and post transparency») • koordinert markedsdata • varederivatmarkedet • transaksjonsrapportering • investorbeskyttelse • effektivisering av tilsynskompetanse og sanksjoner • tredjelands foretak sin adgang til EUmarkedene Kommisjonen tar her tak i markeds­ utviklingen, og arbeidet er en naturlig del av EUs oppfølging av finanskrisen. PRIPs EU-kommisjonen jobber videre med en samlet lovgivning for rådgivning og salg av spareprodukter. Tanken er at dette skal gå lengre enn MiFID ved at også ­andre spareprodukter enn finansielle instrumenter skal omfattes. Prosjektet omtales som Packaged Retail ­Investment Products (PRIPs). ­Kommisjonen ­publiserte 26. ­november 2011 en ­konsultasjon. ­Hovedret­ningen er at salg og rådgivning skal følge reglene om i­nvestorbeskyttelse og god ­forretningsskikk i MiFID, mens ­informasjonskravene vil bygge på reglene for verdipapirfond. K ­ ommisjonen ­retter oppmerksomheten på «pakkede» instrumenter, og ikke på investering som sådan. Som et utgangs­punkt foreslås det å definere PRIPs som:

”A PRIP is a product where the amount payable to the investor is exposed to fluctuations in the market value of those assets or payouts from assets, through a combination or wrapping of those ­assets, or other ­mechanisms than a direct ­holding.”


VERDIPAPIRMARKED

Arbeidet med PRIPs passer godt inn i rammene som allerede er satt under AFR. Andre tiltak Det er også en rekke andre tiltak på gang i EU som omfatter: • handelssystemer • verdipapirregistre • derivathandel • rettigheter i verdipapirer over ­landegrensene • oppgjørssystemer • endringer av reglene om dekning under Verdipapirforetakenes sikrings­ fond Tiltakene går parallelt med ­næringens egne initiativ for å skape et mer ­samordnet marked for handel og ­rettigheter i verdipapirer.

Veien videre Etter dette er det neppe tvil om at ­næringen i nær fremtid vil bli stilt ­overfor nytt regelverk fra EU. Trenden er at reglene som ­kommer, er mer ­detaljerte og i større grad skal være ­harmoniserte innen EU/EØS-­området. En ser at det stadig oftere ­benyttes forordninger som skal ­gjennomføres som sådan i de enkelte land. Forordninger gjennomføres i norsk rett ved at det i lov eller forskrift ­vises til at forordningen gjelder som norsk rett. Denne henvisnings­metoden skaper utfordringer for næringen ved at reglene ikke er like tilgjengelig som når reglene ­transformeres til egne norske regler. Det er også en utfordring at det ofte tar tid før slike forordninger blir oversatt til norsk. Manglende ­tilgjengelighet og forsinket oversettelse, har en ­konkurransemessig side ved at norske foretak i realiteten får tilgang til regel­verket senere enn foretak hjemme­ hørende i EU-landene.

Særnorske regler De omfattende og detaljerte regelverks­ reformene i EU reiser også et spørsmål i forhold til handlingsrommet for ­nasjonale myndigheter. Adgangen til, og ­behovet for, å fastsette særnorske regler blir stadig mindre. Særnorske regler ­reiser for det første spørsmål om like ­konkurransevilkår. Dernest vil det også være et spørsmål om hvilke regler som kommer til anvendelse for filialer av utenlandske foretak i Norge, og for filialer av norske foretak i utlandet. Et ­alminnelig prinsipp er at særregler skal være proporsjonale i forhold til det de skal regulere. Et tiltak skal således ikke gå lenger enn det som er nødvendig. Lydopptak - et eksempel Norske regler om lydopptak av ­telefonsamtaler mv. i tilknytning til investerings­tjenester under verdi­ papirhandelloven er et godt eksempel på en særnorsk regel. Ved endring av verdi­ papirforskriften 16. desember 2009 ble lydopptaks­reglene utvidet til å omfatte alle typer i­nvesteringstjenester, herunder ­investeringsrådgivning. Ikrafttredelse av reglene er u ­ tsatt to ganger, men skal tre i kraft 1. april 2011 med mindre de endres eller utsettes på ny. Disse reglene går langt lengre enn pliktene under MiFID, og ventelig også lengre enn det som vil kunne komme under MiFID-review. Reglene vil skape betydelige utfordringer for banker og andre med sammensatt virksomhet. I bankenes filialnett drives det blant annet med alminnelig bankvirksomhet som for eksempel konto­åpning og lån. I tillegg gis det råd om produkter som faller ­utenfor tjenesten ­investeringsrådgivning og lydopptaks­reglene etter verdipapir­ handel­loven. Denne forretnings­modellen samsvarer med A ­ FR, og vil ventelig også samsvare med ­ovennevnte PRIPs ­regulering.

For bankene vil det for det første være vanskelig å finne tekniske løsninger som er tilstrekkelig gode ved bruk av mobiltelefon. For det andre er det en betydelig utfordring å oppfylle person­ opplysningslovens krav til behandling av overskuddsinformasjon, noe som fremgår tydelig av Datatilsynets veileder av ­november 2010 til de nye reglene. Lydopptaksreglene skal også gjelde for filialer av utenlandske foretak i Norge. Er det greit at norske myndig­ heter stiller strengere krav enn det som følger av MiFID overfor utenlandske ­filialer? Formelt kan nok dette gjøres, men dette må ses i sammenheng med at norske regler og Finanstilsynet stiller strenge krav til dokumentasjon for øvrig. Er lydopptaks­reglene da et ­nødvendig og proporsjonalt tiltak – og derved tillatt? Dernest er reglene også gjort anvendelig for filialer av norske foretak i utlandet. Hva gjelder hvis det er forbudt eller re­ striksjoner på å foreta lydopptak i verts­ landene. Må en da slutte å bruke telefon for å kunne oppfylle reglene? FNO har bedt om at de nye reglene revurderes og det er å håpe at dette skjer innen varslet ikrafttredelse 1. april 2011. Det er neppe tvil om at det alt mer omfattende regelverket som ­kommer fra EU medfører utfordringer, både for næringen og myndighetene. ­Fordelen er at felles regler skaper likere ­rammevilkår. Dette er viktig i et åpent og konkurranse­utsatt verdipapirmarked. For FNO er det viktig at norske foretak ikke stilles ovenfor strengere vilkår enn utenlandske foretak, men sikres like rammevilkår. n

13


LIVSFORSIKRING

Oppgang i aksjer ga bedret resultat Livsforsikringsselskapene oppnådde gode ­resultater i 2010, særlig som følge av o ­ ppgangen i aksjemarkedene høsten 2010.

Resultatet for året, sett under ett, før kundeoverføringer og skatt, var på 12,8 milliarder kroner mot 9,6 milliarder ­kroner i 2009. Verdien av finansielle eiendeler steg med 11,1 milliarder kroner etter oppgang i aksjemarkedet og verdiøkning på obligasjoner som følge av fall i rentene. Dette viser Finanstilsynets rapport for finansinstitusjoner (2010). Videre viser rapporten at selskapene har økt sin aksjeeksponering fra 2008, noe som bidro til at selskapene kunne oppnå en høyere avkastning som følge av oppgangen i aksjemarkedene. Bokført avkastning i kollektivporteføljen var 5,3 prosent, omtrent på samme nivå som 2009. Verdijustert avkastning var 6,8 prosent mot 6,3 prosent i 2009. Avkast­ ningen var dermed tilbake på samme nivå som i perioden 2003 til 2007, dvs. før den internasjonale finanskrisen. Den positive utviklingen førte til en økning i bufferkapitalen på over 13 milliarder kroner i 2010, og denne utgjorde ved slutten av året 5,8 prosent av forvaltningskapitalen. ­Bufferkapitalen er likevel fortsatt lavere enn før finans­ krisen. Selskapene hadde en samlet kapitaldekning på 14,8 prosent ved nyttår. Investeringssammensetningen av kollektiv­porteføljen endret seg i liten grad i løpet av året, men aksjeandelen økte med 3 prosentpoeng til 17 prosent, mens beholdningen av ­obligasjoner falt, ifølge Finanstilsynet.

14

«Selv om bufferkapitalen har økt i 2010, må likevel livs­ forsikringsselskapene sikre et nivå på kapitalen som gir tilstrekkelig handlingsrom i kapitalforvaltningen. Innføringen av Solvens II setter økte krav til oppbygging av bufferkapitalen» uttaler Bjørn Skogstad Aamo, Finanstilsynsdirektør.

Endringer i regelverket Finanstilsynet besluttet i 2010 å sette ned den maksimale beregningsrenten i livsforsikring til 2,5 prosent for alle livsforsikringskontrakter som etableres etter 1. januar 2011. Videre ble det besluttet at høyeste tillatte beregnings­ rente, som norske livsforsikrings­ selskaper og ­pensjonskasser kan anvende ved b ­ eregning av premier og forsikringsmessige avsetninger for ny pensjons­opptjening for kollektive renteog pensjonsforsikringer, skal være høyst 2,5 prosent fra 1. januar 2012. Eventuell justering av denne renten gjøres våren 2011 dersom renteutviklingen skulle bli vesentlig annerledes enn det som var lagt til grunn da Finanstilsynet fattet beslutningen. Ikrafttredelsen av et nytt europeisk solvensregelverk, Solvens II i 2013, vil skape utfordringer for norske ­livsforsikringsselskaper. Den femte runden med konsekvensberegninger av det nye regelverket (QIS 5) ble utført høsten 2010. I Finanstilsynets årlige rapport om tilstanden i norske finans­ institusjoner for 2010, sier tilsynet at konsekvensberegningene viser et ­betydelig skjerpet kapitalkrav for livselskapene. I den sammenheng la tilsynet frem forslag til endret regelverk for livsforsikring. Tilsynet foreslår blant annet en sammenslåing av tilleggs­

avsetninger og kursreguleringsfond til et nytt og utvidet bufferfond, en ny overskuddsmodell m.m. FNO har i flere år arbeidet med å finne løsninger på livsforsikrings­ selskapenes utfordring knyttet til årlig tildeling av overskudd og beregninger av solvenskapital etter Solvens II. Noe av det som vurderes er å åpne for mer fl ­ eksibel bygging og bruk av buffer­kapital, samt mulige endringer i produkt­reglene. Dette arbeidet vil fortsette i 2011 og vil i stor grad bli samkjørt med arbeidet i Banklov­ kommisjonen, som har fått utvidet sitt oppdrag som følge av «NOU 2011:1 Bedre rustet mot finanskriser». Det nye oppdraget går bl.a. ut på at det raskt påbegynnes et arbeid «med å gjennomgå regelverket for å løse de særskilte norske soliditets- og kostnadsutfordringene knyttet til rentegarantien, samt bruk av tilleggsavsetninger og andre forhold i så vel kollektive tjenestepensjonsordninger som i fripolisebestanden». I denne sammenhengen mener FNO at forslagene fra Finanstilsynet om endringer i regelverket er interessante og at de må utredes videre i Banklov­ kommisjonen. For øvrig gir ny kapitalforvaltnings­ forskrift fra 2011 ­livsforsikrings­selskaper og pensjonskasser et større handlings­ rom i kapitalforvaltningen ved at: • det gis økt adgang til å investere i unoterte verdipapirer • sekkeposten utvides fra 7 til 10 prosent av forsikringsmessige ­avsetninger • det gis økt adgang til å investere i ­aksjer utstedt av selskaper som eier eller driver infrastruktur • det gis økt adgang til å ­investere i ­obligasjoner og bilaterale lån sikret med pant i realregistrerte formuesgoder som inngår i ­infrastrukturinvesteringer


LIVSFORSIKRING

RESULTAT INNEN FORSKJELLIGE BRANSJER Individuell kapitalforsikring

Individuell pensjonsforsikring

Ettersom 2010 var et forholdsvis godt ­finansår har beholdningen av ­individuelle kapitalforsikringer økt med 8 prosent i 2010. Dette produktet er følsomt overfor renteendringer, og ­investeringene varierer som oftest en del fra år til år. For eksempel var brutto ­forfalt premie nesten dobbelt så stor i 2005 som i 2010. Antall investeringer holdt seg imidlertid stabilt i 2010. Det er stadig økende interesse for risikodekninger knyttet til død og uførhet for dette produktet. Stadig flere aktører konkurrerer kun om dette markedet og i 2010 er nær 30 prosent av brutto forfalt premie i bransjen ­risikopremier knyttet til død og uførhet.

Forbrukerombudet lanserte i 2010 nye retningslinjer for markedsføring av individuell pensjonssparing i samarbeid med næringen. Hovedmålet er å sikre at markedsføringen skal gi et så riktig bilde av produktet som mulig til forbrukerne. For øvrig er det innført mulighet til å ta ut individuell pensjonssparing fra 62 år, mot at utbetalingsperioden økes. Dette gjør at utbetalingene for ­eksempel kan kombineres med tidlig u ­ ttak av alders­ pensjon fra folketrygden, privat tjeneste­ pensjon og AFP i privat sektor. Det var en nedgang i forvaltnings­ kapital i individuell pensjonsforsikring i 2010 i forhold til 2009. Det ble tegnet om lag 7 036 nye ordninger for ­individuell pensjonssparing i livs­

forsikringsselskapene i 2010, mens brutto forfalt premie falt til 239 millioner ­kroner. Det er utfordrende å markedsføre produktet som følge av asymmetriske skatteregler, lavt innskuddstak og negativ kritikk i media. Videre medførte nye regler for pensjonistbeskatning fra 2011 at markedsføringen av produktet ble enda vanskeligere. Mange livselskaper sluttet derfor å markedsføre individuell pensjons­sparing i 2010. Samtidig kan selvstendig nærings­ drivende alternativt velge å spare til pensjon innenfor lov om innskudds­ pensjon med høyere innskuddstak enn etter lov om individuell pensjonsordning, og denne sparingen kommer til uttrykk gjennom tallene for kollektiv pensjons­ forsikring.

Forvaltningskapital per 31.12. for IPA og IPS 1) Beløp i millioner NOK År 2010 2009 2008 2007 2006

IPA

56 800 56 200 60 400 Livselskaper

68 900

67 300

Banker 700 700 700 700 700 Verdipapirfond 2) 600 500 400 700 800 IPS Livselskaper 900 500 100 n.a. n.a. 1) IPS og IPA er slått sammen for banker og verdipapirfond fra og med 2008 2) Forvaltningsselskap for verdipapirfond Kilde: Livselskaper; FNOs «Foreløpig livstatistikk» for 2010 og 2009 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk sentralbyrå fra og med 2006. Forvaltningsselskap for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet.

Fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og i forhold til private tjenestepensjonsordninger ble innført fra 2011. Snart en million personer har nå innskuddspensjon. Antall ordninger og personer som har private ytelses­ ordninger avtok, mens antall personer med innskuddsordninger tiltok i 2010. Det ble tegnet ca. 7 300 innskudds­ ordninger i livselskaper i 2010, mens det i innføringsåret for obligatorisk tjeneste­pensjon i 2006 ble tegnet 54 170 ordninger. Nesten all nytegning innen privat tjenestepensjon skjer i form av innskuddspensjon. Slik har det vært siden obligatorisk tjenestepensjon ble innført. Innskuddspensjonsordninger via arbeidsgivere selges i hovedsak ­gjennom livselskaper, men det selges også noe gjennom forvaltningsselskaper for ­verdipapirfond og i banker. En stor

andel av salget foregår imidlertid via banker, der livselskapene står som ­ansvarlig pensjonsinnretning. Det er fortsatt en tendens i det private tjenestepensjonsmarkedet at flere ytelsesordninger går over til å bli innskuddsordninger. Tall fra FNO viser at 374 ytelsesbaserte ordninger ble omdannet til innskuddsbaserte o ­ rdninger i 2010. Fra 2002 er dermed ca. 3 400 ytelsesbaserte ordninger omdannet til innskuddsbaserte ordninger. ­Samtidig medfører en slik omdanning ofte at medarbeidere som allerede er i en ytelsesordning blir stående i en såkalt «lukket» ytelsesordning, og dermed er det først og fremst nyansatte som går inn i innskuddsordningen. Statistikk fra FNO (foreløpige tall) viser at 70 prosent av innskudds­ ordningene i livselskaper, banker og v­ erdipapirfond ved utgangen av 2010 har innskudd på minstekravet. Tilsvarende har nærmere 7 prosent

disse ordningene på maksimal t­ illatt innskuddssats. Andelen som har ­maksimal tillatt innskuddsgrense har vært svakt tiltakende fra 2008 (siden statistikken startet), mens andelen som har minste innskuddssats har vært avtagende. Dette kan indikere at mange av de som omdanner sine ­ordninger, ­innfører satser som ligger over ­minstekravet. Tall for antall forsikrede viser at 52 prosent har laveste innskuddssats, og 23 prosent har maksimal innskuddssats. Av antall forsikrede har om lag 37 prosent tilknyttet uførepensjon til sin innskuddsordning. Data fra FNOs medlemsselskaper viser for øvrig at antallet fripoliser og pensjonskapitalbevis øker vesentlig. Dette skyldes både omdanninger fra ­ytelsesordninger til ­innskuddsordninger, og som følge av at mange skifter ­arbeidsplass.

t

Kollektiv pensjonsforsikring

15


t

LIVSFORSIKRING

Forvaltningskapital per 31.12 for innskuddsbaserte ordninger innenfor skattereglene Beløp i millioner NOK År 2010 2009 2008 2007 2006 Livselskaper

40 000

29 200

16 300

11 700

6 000

Banker 200 100 100 50 20 Verdipapirfond*

9 800

1 400

800

600

400

* Forvaltningsselskap for verdipapirfond Kilde: Livselskaper; FNOs «Foreløpig livstatistikk» for 2010 og 2009 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk sentralbyrå. Forvaltningsselskap for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet.

Resultattall 1) Livselskap Beløp i millioner NOK År 2010 2009 2008 Premieinntekter 2)

79 500

70 300

75 100

Nettoinntekter fra finansielle eiendeler i kollektivporteføljen

45 300

34 800

-7 500

Erstatninger 3)

50 400

44 200

62 700

Forsikringsrelaterte driftskostnader

5 700

5 500

5 600

Endring i kursreguleringsfond

-10 700

-4 500

-15 200

Resultat før fordeling og skatt

12 800

3 800

-1 600

Balansetall per 31.12 Beløp i millioner NOK År 2010 2009 2008 2007 2006 Forvaltningskapital

859 000

742 200

694 400

737 800

638 200

herav tilleggsavsetninger

22 600

19 000

13 200

24 800

20 000

1) Innføringen av ny årsregnskapsforskrift i 2008 medfører at det ikke kan lages sammenlignbare tall for tidligere år 2) Premieinntekter = brutto forfalt premie + overførte reserver - gjenforsikring 3) Erstatninger = brutto utbetalt + endring i avsetninger + overførte premiereserver til andre - gjenforsikring Kilde: Finanstilsynet for 2010, «Markedsandeler – endelig tall og regnskapsstatistikk» fra FNO for tidligere år. Statistikken omfatter kun norske livsforsikringsselskaper. I tidligere «Finansår» har tradisjonelle livselskap og fondsforsikringsselskap vært splittet. I tall fra FNO inngår kun FNOs medlemmer. Tallene er avrundet.

Aktivaplassering av kollektivporteføljen av forvaltningskapitalen per 31.12, prosentvis andel av totalen År 2010 2009 2008 2007 2006 Aksjer, verdipapirfond 39,5 29,8 28,5 43,6 34,1 Eiendom 0,2 0,7 0,8 3,0 8,1 Utlån

6,0

9,1

6,0

3,8

3,0

Obligasjoner 50,5 56,7 58,5 39,3 45,9 - herav sertifikater 2,7 2,5 2,8 n.a. n.a. Bankinnskudd 2,0 2,7 4,1 4,8 3,7 Annet 1,8 0,9 2,1 5,5 5,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Statistikken omfatter alle norske livselskaper. F.o.m.2008 vises kun tall for kollektivporteføljen. For tidligere år inngår også tall for selskapsporteføljen.

16


LIVSFORSIKRING

Premier og erstatninger i livprodukter Beløp i millioner NOK År 2010 2009 2008 2007 2006 Individuell kapitalforsikring Brutto forfalt premie

8 700

8 800

7 000

14 500

14 600

Brutto utbetalte erstatninger

6 500

5 500

21 300

19 600

11 800

Brutto forfalt premie

1 800

2 200

2 200

4 300

5 400

herav IPA

200

250

650

1 000

1 500

Individuell pensjonsforsikring

herav IPS 250 250 100 n.a. n.a. Brutto utbetalte erstatninger

10 300

8 600

12 900

19 300

6 700

Gruppeliv Brutto forfalt premie

3 500

3 500

3 400

3 300

3 000

Brutto utbetalte erstatninger

2 700

2 500

2 400

2 000

2 000

Kollektiv pensjonsforsikring Brutto forfalt premie

53 400

48 300

53 300

45 000

37 000

Brutto utbetalte erstatninger

22 500

19 100

18 000

16 200

15 500

Kilde: «Foreløpig livstatistikk» for 2010 og 2009, «Markedsandeler endelig tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år, samt erstatningstall fra FNO. Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskaper som selger livsforsikring.

Forsikringsytelser fordelt på årsak Beløp i millioner NOK År 2010 2009 2008 2007 2006 Dødsfall

2 700

2 500

2 600

2 100

2 100

Utløpt forsikringstid

900

800

1 000

1 000

900

Pensjoner, ekskl. uførepensjon

21 000

18 500

17 400

16 300

15 800

Engangsbetalte uføreytelser

1 200

1 100

1 100

1 100

1 000

Uførepensjon

7 200

6 200

6 000

5 700

5 500

Gjenkjøp

9 000

6 600

26 400

30 900

10 700

Totalt

42 000

35 700

54 500

57 100

36 000

Kilde: FNO. Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskap som selger livsforsikring.

Antall livsforsikringer per 31.12. År 2010 2009 2008 2007 2006 Individuelle kapitalforsikringer

980 000

970 000

990 000

967 000

939 000

Gruppelivsforsikringer (antall medlemmer)

2 500 000

2 550 000

2 600 000

2 841 000

2 553 000

Forsikringer som ikke er under utbetaling

840 000

850 000

707 000

604 000

628 000

Forsikringer under utbetaling

210 000

210 000

223 000

259 000

278 000

Aktive medlemmer

2 600 000

2 300 000

1 615 000

1 555 000

1 315 000

Pensjonister

340 000

314 000

310 000

289 000

280 000

Aktive, utgått fra kollektive ordninger (fripoliser og pensjonskapitalbevis)

1 354 000

1 104 000

983 000

802 000

686 000

Individuelle pensjonsforsikringer

Kollektive pensjonsforsikringer

Kilde: FNOs statistikk «Antall forsikringer og antall forsikrede». Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskap som selger ­livsforsikring. For 2010 og 2009 er foreløpige tall benyttet. Tall for foreningsforsikring inngår i tall for Individuelle pensjonsforsikringer.

17


SKADEFORSIKRING

Overskudd tross mange vannskader Norske skadeforsikringsselskaper viser til gode resultater for 2010. Resultatene viser overskudd til tross for store ­utbetalinger etter vannskader vinteren 2010 på bolig og næringsbygg.

Resultatetene for norsk skadeforsikring i 2010 er gode til tross for mange vinter­ relaterte skader og er bedret i forhold til 2009. Finansinntektene er noe svakere enn i 2009, men markert bedre enn i 2008 hvor det var et negativt finans­ resultat. Resultatgraden, resultatet av ­ordinær drift i forhold til premieinn­ tekten, i 2010 er på noe over 20 prosent og er på linje med 2009. Soliditetsgraden (egenkapital, sikkerhets­av­set­ninger og skattefrie avsetninger i forhold til premie­ inntekten) er styrket fra året før og er tilbake på samme nivå som i 2005-2007. Naturskadefond, garantiavsetning og administrasjonsavsetning ble en del av selskapenes egenkapital fra 2009,

18

slik at egenkapitalen økte med nesten 16 milliarder fra 2008. Egenkapitalen i 2010 utgjør nesten 50 milliarder kroner, en økning på rundt 6 milliarder fra året før. Etter katastrofeåret 2008 for finansinntektene, ble 2009 og 2010 to gode år, på linje med 2005. Kostnads­ prosenten (kostnader i forhold til ­premieinntekt) er redusert i en tiårs­ periode ved at selskapene har gjennom­ ført tiltak for effektivisering av driften. Kostnadene innen skadeforsikring totalt utgjør nå rundt 22 prosent av premien, mens de i 2000 utgjorde rundt 26 prosent. I forhold til en årlig premie­ inntekt på rundt 50 milliarder kroner betyr dette over 2 milliarder lavere

­ ostnader nå enn i 2000. Premienivået k i forsikring i samme periode har vist en svakere økning enn den generelle pris­ vekst på grunn av sterk konkurranse.

Økte skader på bolig og næring Den kalde vinteren i 2010 medførte stor økning i erstatningene på bransjene villa, hjem og hytte. For hver premiekrone som kom inn i 2010, ble nesten 90 øre betalt til forsikringstakere som hadde skade, mens det i 2009 var rundt 74 øre per ­premiekrone i erstatning. Når kost­ nadene legges til på rundt 23-24 prosent av premien, gir dette et tap på 12-13 prosent for denne bransjegruppen i 2010.


SKADEFORSIKRING

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 %

Brannskader 2001-2010 i prosent av folketall

Troms

Finnmark

Nordland

Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane

Hordaland

Rogaland

Vest-Agder

Aust-Agder

Telemark

Vestfold

Buskerud

Oppland

0,0 %

Hedmark

2,0 %

Oslo

Brannskader 2010 i forhold til folketall

Andel eldre over 80 år

Figuren viser sammenheng med brannrisiko og eldre, når man beregner antall branner per innbygger fylkesvis og sammenligner det med andelen eldre innenfor fylket. Bortsett fra i Finnmark hvor andelen eldre er lav, viser tallene at der brannrisikoen er høy er også andelen eldre høy.

t

Eldre mer utsatt De mange og store brannskadene opp­ står i villa, hjem og hytte, og rammer ofte de eldre. Ifølge tall fra Direktoratet for samfunns­sikkerhet og beredskap (DSB) døde 63 personer etter brann i 2009 og 67 i 2010. Til sammen har over 200 personer i Norge omkommet ib ­ ranner i perioden 2007-2010. Dette gjelder i stor grad eldre mennesker. Selv om personer over 70 år bare utgjør rundt 11 prosent av befolkningen, er andelen som omkom i brann på mellom 30 og 40 prosent. I 2010 er andelen på hele 62 prosent.

Brannskader per fylke i forhold til folketall og andel eldre

Akershus

Større brannskader Vinteren 2010 ga også stor økning av erstatning etter brann. I gjennomsnitt økte brannerstatningene med 40 prosent fra 2009 til 2010 på de private ­bransjene villa, hjem og hytte. Brannskadene på disse forsikringene utgjør en stor andel av de totale erstatningene innenfor denne bransjegruppen. FNOs statistikk over brannkilder viser at nesten 30 prosent av alle branner skyldes elektrisk husholdningsutstyr. I tillegg fremstår annet elektrisk ­materiell, som blant annet PC-er, med sine 15 prosent som en hyppig brannkilde.

Næringsliv Mange vannskader rammet også næringsrettede bygninger vinteren 2010. Totalt beløp vannskadene seg til nesten 1,6 milliarder kroner i 2010, en økning på drøye 400 millioner kroner fra året før. I 2010 var det også en del større ­branner, mens antallet skader var færre enn i 2009. Brannskade­ erstatningene økte med noe over 500 millioner kroner og 21 prosent fra året før. ­Skade­prosenten for bygninger og løsøre innen nærings­livet økte fra rundt 80 prosent i 2009, til rundt 90 prosent i 2010. I snitt var erstatningene e­ tter brann på rett over 500 000 kroner per skade, og for vannskadene var det noe over 60 000 kroner per skade i ­erstatning.

Tiltak reduserer innbrudd Etter en erstatningsvekst på boliginn­ brudd fra 2007 til 2009, er det nedgang i 2010. Mye tyder på at ulike tiltak har medvirket til reduksjon. Flere boliger har fått boligalarm, og politiet har ­gjennomført aksjoner på tvers av ­distriktene. En del av innbruddene og tyveriene har vært knyttet til organisert kriminalitet fra Øst-Europa. Både antall og erstatninger etter boliginnbrudd og tyverier er fortsatt høyere i 2010 enn for to år siden. I snitt ble det i 2010 stjålet verdier for 24 000 kroner fra villaer, 14 000 kroner fra hjem, og høyeste verdi er fra hytter med 26 000 kroner. Det kan også se ut til at tyvene er mer målrettet ved at de stjeler mer verdifulle ­gjenstander enn tidligere.

Østfold

Frost økte vannskadene Kulden førte til mange frostskader i hele landet på villa, hjem og hytte. I vanlige år som 2008 og 2009, varierer frost­ skadene fra landsdel til landsdel, mens de i 2010 stort sett rammet hele landet fra sør til nord. Særlig var økningen stor på Vestlandet og Nord-Norge. Dermed økte utbetalingene på villa-, hjem- og hytteforsikringene. På hyttene var det en økning med over 150 prosent fra året før i antall vannskader, mens økningen på de andre produktene var på drøye 50 prosent. Av alle vannskadene som ­inntraff i 2010, utgjorde frostskadene rundt 35 prosent, mens andelen var 5 prosent i 2008 og 10 prosent i 2009.

19


t

SKADEFORSIKRING

Motorvogn stabilt Til tross for vanskelige kjøreforhold på grunn av en streng vinter, har ikke motorvognskadene økt mye fra 2009 til 2010. Skadeprosenten er svakt lavere enn året før og ligger nå på rundt 73 prosent for personbiler. Med en kostnadsprosent på rundt 23, gir dette en fortjenestemargin på 3-4 prosent av hver premiekrone, før ­eventuelle ­finansinntekter er medregnet. ­Forskjellene er store mellom landsdelene i hvor stor grad vinteren preger skade­ bildet. I Troms har perioden januar til mars vanskelige kjøreforhold og fører til mange skader. I Oslo er det mer jevnt fordelt, men også der er antall ­kollisjoner i trafikken større om vinteren enn om sommeren. Den måneden med desidert færrest kollisjonsskader, er juli. Oslo i juli har mindre biltetthet, noe som gir lavere sannsynlighet for kollisjon. Analyser fra FNO viser ­sammenheng mellom nybilsalg og antall kollisjoner.

Gode tider med høyt nysalg av biler, f­ ører til flere kollisjoner i t­ rafikken. Særlig gjelder dette k ­ ollisjoner etter påkjøring bakfra. Analysen o ­ mfatter skadene om sommeren, siden det er varierende innslag av vinter­relaterte skader. Figuren under viser utviklingen av ­konjunkturmålene arbeidsledighet og ny­ bilsalg og skadefrekvensen for påkjøring bakfra. Skadefrekvensen er antall skader relatert til antall ­forsikringer. Både skadefrekvensen og konjunkturmålene er indeksert til basisår 1992 (lik 100). Nybilsalget for 2010 ble nesten like høyt som i 2007, mens det var en stor reduksjon i 2008 og 2009. Det kan se ut til at finans­krisen i 2008 gjorde at mange utsatte kjøpet av ny bil til 2010. Antall tyverier av bil hadde en svak vekst fra 2008 til 2009, mens det igjen er reduksjon fra 2009 til 2010. Det stjeles rundt 2 000 færre biler årlig nå enn for fem år siden, dette til tross for at antall forsikrede biler har økt. ­Reduksjonen

skyldes formodentlig nyere og sikrere biler. Personskadene innen motorvogn­ forsikring har gjennom de siste årene vist en klar økning. Fra å utgjøre rundt 14 prosent av erstatningene i­nnen motor­ vognforsikring på slutten av 1990-tallet, utgjør de nå rundt 17 prosent. Samlet erstatning på personskadene er nå anslått til å koste rundt 1,9 milliarder, mens de var en milliard lavere på slutten av 1990-tallet. Noe av økningen kan tilskrives flere forsikrede biler og vanlig inflasjon, men selv korrigert for dette blir veksten årlig på rundt 3 prosent utover normal vekst. Veksten ser ut til å ha stagnert fra 2007 og fram til nå, mens økningen var størst i perioden 20002004. Denne sterke økningen kan til dels tilskrives retts­utviklingen og større erstatning knyttet til framtidige utgifter. Med nyere og sikrere biler som forsikres, kan stagna­sjonen fra 2007 av delvis forklares.

Indeks

Konjunkturer og påkjøring bakfra 230 220 210 200 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 År 1992

1994

1996

Påkjøring bakfra

1998

2000

2002

Nybilsalg

Arbeidsledighet og ulykker etter påkjøring bakfra er motsykliske.

20

2004

2006 Ledighet

2008

2010


SKADEFORSIKRING

Utvikling av erstatning i reiseforsikring

utover Norsk Naturskadepool, slik som a­ vbruddstap og andre utgifter ved å måtte flytte fra boligen. Eventuelle skader på kjøretøy og annet omfattes heller ikke av u ­ tligningsordningen for naturskader. Utredningen «NOU 2010:10 ­Tilpassing til eit klima i endring» ­anbefaler å g­ jennomgå ­Norsk Natur­ skadepool slik at den kan dreies i mer forebyggende retning. N ­ æringen ønsker å bidra til og møte de framtidige klima­ utfordringene, ved å se nærmere på Norsk Naturskadepool og andre tiltak.

700

Mill. kroner, KPI-justert

600 500 400 300 200

Markedsutviklingen

0 År 1992

1994

1996

Reisesyke

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Tyveri/tap av reisegods mm.

Syk på ferie gir økte skader Skadeprosenten på reiseforsikringer økte igjen og ligger nå på rett under 70 prosent. Av figuren over kan en se at tyveri og tap av reisegods har stabilisert seg fra 2004 og fram til i dag, mens erstatninger etter reisesykdom har vist en eksplosjonsartet økning fra 2005. Økningen skyldes at flere eldre reiser mer, samtidig som mange oppsøker mer eksotiske reisemål der risikoen for skader er høyere.

Økt konkurranse i yrkesskadeforsikring Resultatene for yrkesskadeforsikring er relativt stabile i de siste fem årene, men med en noe økende skadeprosent. Dette skyldes at premienivået de siste par årene er redusert på grunn av økt konkurranse. De største forsikrings­ selskapene mister markedsandel, og de mindre øker. For fem år siden hadde

de største selskapene rundt 95 prosent av markedet, mens de nå er nede i 70 prosent. Samtidig har premienivået reelt sett blitt redusert med nærmere 20 prosent (korrigert for prisstigningen).

Naturskader I Norge er det en egen utlignings­ordning for naturskader på brann­forsikrede bygninger og anlegg, Norsk Naturskade­ pool. Naturskadepremien blir beregnet likt uavhengig av hvor i landet for­ sikringsobjektet befinner seg, u ­ avhengig av type virksomhet, og uavhengig av hvilket forsikringsselskap kunden er i. Det er det enkelte f­ orsikringsselskap som gjør opp skadene for sine kunder, men beredskapen er koordinert ved større hendelser. I 2010 var det få, men store natur­ skader i Norge. Den største hendelsen var skredet i Lyngen som samlet er anslått til rett under 30 millioner kroner. Slike hendelser gir erstatning

Konkurransen innen skadeforsikring er fortsatt stor, og antall aktører i det ­norske markedet er økende. De fire største s­ elskapene har redusert sin markeds­andel fra 92 prosent i 2005 til 81 prosent i 2010. Med økt ­konkurranse har snittpremien på ­forbruker­forsikringer reelt sett blitt ­redusert i perioden. Samtidig vil premienivå også ha sammenheng med skadeutviklingen og endret verdi på ­forsikrede objekter. Premien på villaforsikringer økte en del fra 2009 til 2010 som følge av økte brannerstatninger fra 2007 og ­gjennom 2008. Med den utviklingen vi har sett i 2010 på økning av vannskader etter frost og økte nivå på brann­ erstatningene, forventes et ytterligere økt premienivå i 2011.

t

100

21


t

SKADEFORSIKRING

Utvikling i gjennomsnittlig bestandspremie - Utvalgte forbrukerforsikringer 6 000

Prisjustert bestandspremie

5 000

4 000

3 000

2 000

1 000

0 År -05 -06 -06 -06 -06 -07 -07 -07 -07 -08 -08 -08 -08 -09 -09 -09 -09 -10 -10 -10 -10 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 Bil MC Villa Innbo Reise Båt Totalt

Resultater i skadeforsikring År

Tall i millioner NOK

2010*

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Resultattall Bruttopremie

57 737 58 852 57 589 52 955 51 561 49 566 47 760

Opptjent premie f.e.r.

51 222 50 500 49 348 44 665 43 170 40 145 37 994

Påløpte erstatninger f.e.r.

36 937 36 816 35 121 32 035 29 453 27 382 25 622

Nettofinansinntekter

7 752 8 950 -285 5 484 6 792 7 415 3 674

Netto driftskostnader

11 103 11 529 11 146 9 708 9 779 9 267 8 655

Resultat av ordinær virksomhet

10 598 9 671 1 907 4 035 9 035 7 708 2 546

Balansetall Premie og erstatningsavsetn.

85 184 80 199 77 821 75 110 66 614 65 099 55 813

Sikkerhetsavsetninger

26 818 26 256 24 813 26 928 24 644 24 274 21 449

Andre skattefrie avsetn.**) 12 461 9 315 8 800 8 574 8 196 Egenkapital

49 878 43 618 27 643 30 519 29 876 25 518 22 682

Nøkkeltall Skadeprosent f.e.r.

72,1

72,9

71,2

71,7

68,2

68,2

67,4

Kostnadsprosent f.e.r.

21,7

22,8

22,6

21,7

22,7

23,1

22,8

Resultatgrad

20,7

19,2

3,9

9,0

20,9

19,2

6,7

Soliditetsgrad

149,7

138,4

131,5

149,5

146,7

145,4

137,7

Reservegrad

166,3

158,8

157,7

168,2

154,3

162,2

146,9

Forvaltningskapital

188 170 180 518 175 497 166 719 142 630 134 445 117 218

** Foreløpige tall - oppdatert per 11. feb. 2011 ** Inngår som en del av egenkapital fra 2009 22


TEMA


PENSJONSREFORMEN

Nye regler utfordrer arbeidsplasser av Sissel Rødevand

Muligheten til å ta ut ­alderspensjon tidlig og likevel fortsette i arbeid, er nå på plass. ­Samtidig er flere endringer på gang, og det kan vise seg å bli en utfordring å skape arbeidsplasser til eldre ­arbeidstakere i fremtiden. Folketrygden Fra 2011 kan alderspensjon tas ut fra fylte 62 år, hvis opptjeningen er til­strekkelig høy, uten at arbeidsinntekten avkortes. Tidligere kunne ikke pensjon tas ut før fylte 67 år. Ved å fortsette å ­arbeide etter 62 år er det mulig å tjene opp ytterligere alderspensjon i Folke­trygden frem til fylte 75 år. Pensjonsuttaket kan være på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Graden av ­uttak kan endres en gang i året. Det er fullt mulig å fortsette å arbeide samtidig som det tas ut alderspensjon fra folketrygden. Stillingsprosenten kan fast­ settes helt uavhengig av pensjonsuttak. Tall fra NAV viser at 17 200 ­personer mellom 62-67 år har valgt å ta ut alders­ pensjon fra folketrygden fra januar 2011, og 83 prosent av disse ønsker å ta ut full pensjon. Hvorvidt disse personene også fortsetter i arbeid har imidlertid NAV ingen oversikt over i øyeblikket.

Private pensjonsordninger Fra 2011 kan også alderspensjon fra ­private tjenestepensjonsordninger tas ut fra fylte 62 år. Dette gjelder både innskuddsog ytelsesordninger og individuelle pensjonsordninger etter lov om ­individuell pensjonsordning. Gamle uttaksregler gjelder imidlertid for individuelle pensjons­ ordninger som er såkalte IPA-avtaler ­(individuell pensjons­avtale etter skatte­ loven). Pensjons­leverandørene er gitt en frist (overgangs­regler) innen 1. juni 2011 med å tilpasse de nye bestemmelsene. Regelverket i de private pensjons­ ordningene har en annen fleksibilitet enn det som gjelder for alderspensjon i folke­trygden. Pensjonsuttaket kan graderes ut fra eget ønske, uavhengig av graden i folketrygden, men uttaksgraden kan bare endres èn gang før 67 år, og da til 100 prosent.

24

Uttaket av alderspensjon er uavhengig av om en tar ut folketrygdpensjon eller ikke. Som for folketrygden vil videre arbeid føre til økt opptjening også i tjeneste­ pensjonsordningen. Ansatte i privat sektor som er ­omfattet av avtalefestet pensjon (AFP) kan få denne pensjonen i tillegg, og som et livs­ varig påslag. AFP vil komme i tillegg til tjenestepensjon, folketrygd og individuelle pensjons­ordninger. De første månedene i 2011 har FNOs medlemmer meldt om at det kun er noen hundre som har søkt om tidlig uttak av tjeneste­pensjonsordninger. Så langt har heller ikke livselskapene oversikt over hvor mange av disse som fortsetter i arbeid samtidig.

Offentlige tjenestepensjonsordninger I hovedtrekk blir det gjeldende tjeneste­ pensjonssystemet for offentlige tjeneste­ pensjonsordninger videreført, slik at alderspensjon normalt tidligst kan tas ut fra 67 år. I utgangspunktet kan ikke offentlig ansatte kombinere fullt uttak av den ­offentlige tjenestepensjon og samtidig fortsette i heltidsstilling. AFP blir avkortet mot arbeidsinntekt. Offentlig ansatte som ø ­ nsker å ta ut full pensjon kan ikke ­samtidig arbeide videre, men kan gå av med AFP mellom 62 og 67 år. De som ønsker å kombinere jobb og pensjon, kan ta ut delvis AFP eller full eller gradert folketrygd. Statsansatte kan ta ut en delvis AFP som maksimalt kan utgjøre 40 prosent, mens det ikke er en slik grense i kommunal sektor. Offentlig ansatte kan som andre ta ut pensjon fra folketrygden fra 62 år og fort­ sette å arbeide. Årlig pensjon blir da lavere enn ved senere uttak. Selv om de offentlige ordningene i utgangs­punktet skal sikre en pensjon på 66 prosent av lønn inkludert

f­ olketrygd, vil de ­offentlige ordningene ikke ­kompensere for at folketrygden blir lavere på grunn av et slikt tidlig uttak. Offentlige ansatte får ikke videre opptjening av tjenestepensjon utover et bestemt nivå etter 67 år. De som ikke har full opptjening ved 67 år og som ikke tar ut pensjon fra folketrygden, vil imidlertid få høyere livsvarig tjeneste­pensjon ved å fortsette å stå i arbeid frem til 70 år. Ved å gå av med pensjon ved 67 år kan offentlig ansatte likevel fortsette å arbeide og tjene opp pensjon i privat sektor, uten ­avkortning. Regelverket for tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte som er født i 1954 og senere, er ennå ikke tilpasset endringene i folketrygden. Det er p.t. ingen tall for hvor mange offentlig ansatte som har valgt å ta ut tidlig pensjon fra folketrygden og ­samtidig ­fortsatt i stillingen i offentlig sektor.

Ytterligere endringer på gang Folketrygden Det ble innført et nytt midlertidig regelverk for uføre- og etterlatte­pensjoner i folke­ trygden fra nyttår. Det ventes imidlertid at regjeringen i april 2011 vil fremme en lovproposisjon med forslag til ny uførestønad og varige regler for overgang til alderspensjon for tidligere uførepensjo­ nister, samt at regelverket for korttids­ ytelser og pensjon også ses nærmere på. Videre har regjeringen signalisert at ­ordningen med etterlattepensjon skal vurderes etter at alle de øvrige delene av pensjonsreformen kommer på plass. Private pensjonsordninger Banklovkommisjonen utreder for tiden ytterligere tilpasninger i de private pensjonslovene. Kommisjonen skal blant annet utrede viktige endringer som tilpasning av maksimale innskuddssatser i innskuddspensjonsordninger og andre tilpasninger i de private tjenestepensjons­ ordningene til de nye reglene for alders­ pensjon i folketrygden som er innført. Når de nye varige reglene for uførestønad og overgang til alders­pensjon for tidligere ­uførepensjonister ­etter hvert


PENSJONSREFORMEN

foreligger, må også regel­verket for uføre­ pensjon i private ­ordninger vurderes på nytt. Kommisjonen skal også vurdere nye mellomløsninger mellom ytelsesbaserte og innskuddsbaserte tjenestepensjons­ ordninger (hybridordninger) som ble foreslått i NOU 2009:13 «Brede pensjons­ ordninger». I denne prosessen vil næringen også være opptatt av å få et ramme-/regelverk for nye produkter som er godt t­ ilpasset de fremtidige reglene for solvens og de nye virksomhetsreglene for forsikring, jf at Banklovkommisjonen har fått ­utvidet ­mandat fra Finansdepartementet til å vurdere dette etter forslag fra ­Finanskriseutvalget i NOU 2011:1 «Bedre rustet mot finanskriser». Parallelt med B ­ anklovkommisjonens ­arbeid med nye tjenestepensjonslover foregår et felleseuropeisk l­ovarbeid knyttet til nye solvensregler for livsforsikrings­ selskaper, Solvens II. Dette regel­verket ­forventes å tre i kraft 1. januar 2013. Det nye regel­verket stiller nye og strenge kapitalkrav til forsikrings­selskapene. Utfordringen er s­ pesielt stor for produkter med tradisjonell overskudds­deling, dvs. fripoliser og gamle, individuelle produkter, etter­som selskapene her ikke har mulighet til å ta en årlig premie for rente­garantien. Det er ikke gitt noen endelig frist for Banklovkommisjonenes arbeid, men det forventes at arbeidet sluttføres etter ­sommeren 2011.

Offentlige tjenestepensjonsordninger Avisene spekulerer i om det blir ­omkamp om de offentlige tjenestepensjons­ ordningene. Det som uansett er klart er at regelverket for de som er født etter 1953 må på plass. Det er samtidig en rekke mindre ­offentlig ordninger som også må på plass, som for eksempel pensjons­ordningen for stortingsrepresentanter.

Arbeidsmarkedet Intensjonen ved ny folketrygd er blant annet at folk skal stå lenger i arbeid. Ved innføring av såkalt levealders­justering blir pensjonene for yngre årskull ­redusert etter forventet gjenstående ­levetid, og for å oppnå samme pensjon som tidligere årskull må de yngre års­kullene jobbe lenger. Det er imidlertid et spørsmål om det vil finnes arbeidsplasser som gjør det mulig å beholde arbeid etter 67 år. Det er allerede en utfordring for arbeidstakere å stå i arbeid etter 62 år. De nye reglene i ­pensjonssystemet ble innført samtidig med at det i ­arbeidsmiljøloven ble åpnet for at arbeidstakere over 62 år skal kunne ha redusert stillingsandel om de ønsker det. Dette harmonerer med fleksibelt uttak av alderspensjonen i folketrygden. Eneste mulighet for arbeidsgiver til å nekte deltid er gitt i arbeidsmiljølovens § 10-2 (4), der det heter (vår understrekning):

«Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferds­grunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstids­ reduksjonen kan gjennomføres uten ­vesentlig ulempe for virksomheten…». Samtidig som arbeidsgivere innfører seniortiltak for eldre arbeidstakere, som kortere arbeidstid, lenger ferie, ekstra fridag etc., kan disse tiltakene s­ ammen med krav om deltid gjøre det lite ­attraktivt for bedrifter å ha ­arbeidstakere over 62 år i tjeneste. Det er derfor mange utfordringer knyttet til å skape et fremtidsrettet og velfungerende arbeidsmarked for eldre arbeidstakere i fremtiden. n

Behov for mer informasjon om din pensjon? Gå inn på www.norskpensjon.no og/eller www.nav.no Der finner du informasjon om både privat og offentlig alderspensjon.

25


VANNSKADER

Ekstrem vannskaderekord Hvert syvende minutt skjedde det en vannskade i 2010. De siste to årene har antall vannskader meldt forsikringsselskapene økt med 57 prosent. Ikke noe annet forsikrings­område øker like mye som vannskadene. Dette bekymrer forsikringsbransjen.

Økning i utbetalingene 450,0 400,0 350,0 300,0

Prosent

I 2008 ble det registrert 49 600 vannskader i norske boliger og hytter. I 2010 var det 78 000 skader. Det gir en økning på 57 prosent på to år. Erstatningene økte med 79 prosent, fra 1 540 millioner kroner i 2008 til 2 752 millioner kroner i 2010. I private hjem skjedde vannskadene hvert syvende minutt i 2010. For hytteeierne gikk det litt bedre. Der gikk det 70 minutter mellom hver gang en hytte fikk vannskade. Hvert 23. minutt ble en butikk, en restaurant eller et kontor rammet med til sammen 23 0000 vannskader i 2010.

250,0 200,0

Størst økning i vannskadene Statens bygningstekniske etat opplyser at tre av fire byggskader skyldes vann eller fuktighet. Forsikringsnæringens tall ­illustrerer også vann som et voksende problem. Diagrammet på neste side viser økningene i erstatningsut­betalingene per forsikring for de tradisjonelle forsikrings­ artene fra perioden 1992-1994 til perioden 2008-2010. Årsakene er mange. Antall vann­­­til­ knyttede maskiner øker. Vi ­installerer bad i gamle leiligheter der det ­opprinnelig kun var en vask på kjøkkenet. Noen gjør a­ rbeidet selv uten tilstrekkelige faglige forutset­ninger. Andre ­engasjerer ­installatører som har de faglige ­forutsetninger, men som ser ­gjennom fingrene med kvaliteten på utførelsen. Nye «smarte» rørprodukter blir tidvis til bekymring for forbrukerne, men til stor glede for ­produsentenes økonomi­ sjefer. Dette er noen årsaker til den økte skadehyppig­heten.

150,0 100,0 50,0 0,0

Innbrudd

Reise

Motorvogn Yrkesskade

Forsikringsart

Brann

Vann

KPI

Økningen i erstatnings­utbetalingene har vært klart størst for vannskader. Konsumprisindeksen økte med 39 prosent i perioden.

Parkett på kjøkkenet Konsekvensene av skadene øker også. Ved en vannskade på et åpent k ­ jøkken med sammenhengende parkett fra kjøkken­ benken til stuevinduet, må ofte parketten skiftes også i stuen. I motsetning til tidligere, ligger rørene vanligvis i veggene eller innstøpt i gulvene. Det betyr at vegger og gulv må åpnes, rør skiftes og vegger og gulv lukkes igjen. Pent blir det, men også vesentlig dyrere.

Glemmer å forberede frost Kuldevinteren 2009-2010 resulterte i fortvilte beboere og travle rørleggere i ­områder med liten erfaring med streng kulde. I områder som vanligvis har kalde vintre, var problemet mindre. ­Innbyggerne vet hvordan de skal gardere seg.

26

Fritidsbåt

Før weekendturen forlater vi vaske­ rommet uten tilstrekkelig ­oppvarming og med lufteventilen åpen selv når grade­ stokken kryper nedover. 1 liter vann i rørene blir til 1,1 liter is. Isen har en voldsom sprengkraft. Rørene ­sprekker. Når rommet igjen blir varmt, tiner isen. Vannet spruter ut. Det gjør det uavbrutt helt til hovedkranen stenges. Foreløpig ser det ut til at ­kunnskapen om å forebygge frostsprengte rør og ­sanitærinstallasjoner har hatt liten spred­ ning. Restverdiredning (RVR), som ble etablert primært for å redusere sekundær­ skadene etter brann, kan gi en god indi­ kasjon. Etter 26 års drift har RVR nå for første gang dobbelt så mange utrykninger etter vannskader som etter brannskader.


VANNSKADER

av Andreas Pihl

Vannskadeforebyggende tiltak Forsikringsnæringen og samfunnet for øvrig er gjensidig avhengig av hverandre. Denne avhengigheten skaper forventninger om innsats fra alle de samfunns­instanser som kan bidra innenfor de enkelte skade­ sektorene. • Allerede i 1982 tok forsikrings­ selskapene initiativet til opprettelsen av Vannskadekontoret ved dagens SINTEF Byggforsk. Kontoret er et service- og informasjonskontor for forbrukere, forsikringsselskap, byggebransje og myndigheter. Teknisk sett er vannskadesikre løsninger ingen umulighet og vannskadekontorets mål er å øke utbredelsen av slike løsninger. • Forsikringsnæringen samarbeider med Norske ­Rørleggerbedrifters Lands­ forening om å kartlegge skadeår­ saker, initiere tiltaksplaner i rørlegger­ bedriftene, etablere faglige nettverk, lage bransjeregler og gi o ­ pplæring. • Plan- og bygningslov med «Forskrift om tekniske krav til byggverk» av 26. mars 2010 stiller skjerpede krav til ut­ førelsen av våtrom, rørgjennom­føringer, bruk av fuktbestandige m ­ aterialer og synliggjøring av lekkasjer. ­Forskriften krever også at lekkasjer fra andre rom enn våtrom skal føre til auto­ matisk a­ vstengning av vannet. Plan- og bygningslov med tekniske forskrifter har hatt høy person­sikkerhet som viktigste formål. Sikring av materielle verdier har hatt mindre oppmerk­ somhet. F ­ orskriften setter blant annet ikke krav til det utstyret som skal stenge vannet. Forsikringsselskapenes ­Godkjennelsesnevnd (FG) utgir derfor nå en godkjennelsesnorm for lekkasje­ stoppere. Målet er å gi rørleggerne, forbrukerne og forsikringstakerne ­mulighet til å velge lekkasjestoppere med en kvalitet som gjør at lekkasjen straks stoppes den dagen lekkasjen skjer.

Villere, våtere og varmere Klimaendringene vil gi villere, våtere og varmere omgivelser, men neppe vakrere. Mer intens nedbør i kombinasjon med underdimensjonerte avløpsrør, lukking av bekker, manglende fordrøynings­ områder og installasjoner som reduserer infiltra­sjonskapasiteten i bakken, betyr flere s­ kader med inntrengning av vann i boliger og næringsbygg. NOU 2010:10 ­«Tilpassing til eit klima i endring», ­utfordrer blant annet forsikrings­næringen til å treffe forebyggende tiltak. Det er en glimrende anledning for næringen til å vise samfunnsansvar ved å påta seg en aktiv rolle i møtet med nye og krevende ­klimautfordringer. n

27


AUTORISASJONSORDNINGEN

Register over autoriserte finansielle rådgivere av Siv Seglem

Fra 12. april 2011 kan kundene enkelt sjekke om deres ­ finansielle rådgiver er autorisert. Da har ­Autorisasjonsordningen for ­finansielle rådgivere (AFR) åpnet et eget register på nett. ­Registeret er et resultat av næringens satsning på økt kompetanse hos ­finansielle rådgivere de siste årene. Registeret er nasjonalt og finnes på AFRs nettsider, www.autorisasjonsordningen. no. Kundene kan søke opp sin rådgiver ved navn og få vite om han eller hun er ­autorisert. Registeret gir i tillegg informa­ sjon om hvilken finansbedrift rådgiveren er ansatt i. De aller fleste finansbedrifter som selger eller formidler finansielle spareprodukter til personkunder har meldt seg inn i AFR. Oversikt over innmeldte bedrifter finnes på AFRs nettsider. Ved innmelding f­ orplikter bedriftene seg til å a­ utorisere finansielle rådgivere og lederne som har faglig oppfølgings­ansvar.

Krever innsats Erfaring fra to år med autorisering er at prøvene krever en personlig innsats fra rådgiverne og tilrettelegging fra ­arbeidsgiverne. En utfordring både ­rådgiverne og finansbedriftene har tatt. Pensum til autorisasjonsprøvene tilsvarer et halvt års fulltidsstudium, dvs. 30 studie­ poeng. De fleste kandidatene bruker ca. ett år på autorisasjonen. Per 1. januar 2010 var 5 287 ­kandidater innmeldt i ordningen. Ett år senere, 1. januar 2011, hadde 3 112 personer fått autorisasjonen. For å bli autorisert må rådgiverne ha ett års relevant yrkespraksis og ­dokumentere nødvendig kompetanse ved å bestå to prøver: 1. En kunnskapsprøve som er en teori­ prøve med seks hovedemner. 2. En praktisk prøve der kandidatene testes i gjennomføring av finansiell rådgivning. Kandidaten må i tillegg kunne reflektere over etiske dilemmaer, ­dokumentere meget god produkt­ kunnskap og beherske bedriftens rutiner, saksbehandlersystemer og krav til dokumentasjon. 28

Når man vet hvilken innsats som kreves, er det spesielt positivt at mange finans­ bedrifter melder inn flere kandidater enn de som strengt tatt trenger å autorisere seg. De velger å satse på bredde i egen organisasjon i stedet for få ­spesialiserte finansielle r­ ådgivere. Flere enn 3 000 kandidater som er i­nnmeldt har ikke har ­fullført a­ utorisasjonsprøvene eller mangler tilstrekkelig praksis. Målet med a­ utorisasjonsordningen er å styrke kvaliteten på finansiell ­rådgivning overfor kundene, og sikre nødvendig kunnskap, holdninger og ferdigheter hos den enkelte finansielle rådgiver. Antall o ­ ppmeldte kandidater viser at ­finansnæringen tar målsettingen på alvor.

Kontinuerlig prosess Det autoriseres nye rådgivere ­kontinuerlig. Samtidig skal de første autoriserte finansielle rådgiverne ­gjennomføre opp­ dateringsprøve høsten 2011. For å beholde autorisasjonen må rådgiverne: • gjennomgå jevnlige kunnskaps­ oppdateringer • bestå en nasjonal oppdateringsprøve hvert annet år • følge god rådgivningsskikk, ­næringens selvpålagte standard for all kunderåd­ givning Lederne har en avgjørende rolle i å følge opp sine autoriserte finansielle rådgivere, bygge kompetansen videre, og sørge for at finansiell rådgivning i praksis skjer i tråd med god rådgivningsskikk. Ved grove brudd på god rådgivningsskikk, har bedriften plikt til å melde fra om dette til AFR. I verste fall kan rådgiveren miste sin autorisasjon, i andre tilfeller få en advarsel.

Definisjon av finansiell ­rådgivning: «Personlig ­veiledning og ­anbefalinger ­knyttet til ­plassering av ­kundens ­finansielle ­formue.»

Høy interesse for ordningen Flere enn AFR og eierne har interesse i autorisasjonsordningen og jobber for at autorisasjonsordningen skal fungere tilfredsstillende: • Både Finanstilsynet og Forbruker­ rådet viser stor interesse for autorisa­ sjonsordningens utvikling og ­næringens satsning på økt ­kompetanse. Derfor er jevnlig kontakt med forbruker­ myndigheter og tilsynsmyndigheter prioritert. • Tilsluttede bedrifter tilrettelegger ­opplæring og organiserer de delene av ordningen som er bedriftenes ansvar. I tillegg står de på i arbeidsgrupper, i AFRs organer og gjennom evaluerings­ prosesser. • Kandidatene selv og deres innsats bidrar til økt kvalitet og kompetanse i kundesamtaler. De kan med rette føle yrkesstolthet! Alle som er en del av ordningen er stolte av å kunne vise til over 4 000 autoriserte finansielle rådgivere. En utfordring videre er at ledelsen må sørge for at alle tiltak (f.eks. markedsføring og personalpolitikk) bygger opp under den kompetansen bedriften har investert i og har oppmerksomhet på kundens interesser. For hver nye rådgiver som består autorisa­ sjonsprøvene øker kvaliteten i finansiell rådgivning. Dette vil bidra til økt interesse fra kundene og økt tillit til finansnæringen. n


AUTORISASJONSORDNINGEN

Autorisasjonsordningens eiere er Finansnæringens Fellesorganisasjon, Verdi­­ papirfondenes forening og Finansforbundet.

AFR gjennomfører ­jevnlig tilsyn for å sikre at ­autorisa­sjons­prøvene avholdes på ­betryggende måte. I 2010 ble 12 kunn­skapsprøver og 23 praktiske prøver observert. Konklusjonen var at ­gjennomføring av prøvene i all hovedsak skjer i ­henhold til fastlagte rutiner.

Utvikling av nøkkeltall fra autorisasjonsordningen som ble etablert 1.1.2009: Antall tilsluttede bedrifter

31. desember 2009 135

31. desember 2010 138*(1)

1. mars 2011 138

Antall innmeldte kandidater

5 287

7 332

7 619

Antall beståtte kunnskapsprøver *(2)

1 471

4 735

5 140

583

3 112

3 617

Antall autoriserte finansielle rådgivere

* (1) I 2010 har 9 sparebanker fusjonert og redusert antall tilsluttede bedrifter med 5. * (2) De første kunnskapsprøvene ble avviklet i april 2009.

29


UNGDOM OG ØKONOMI

Ungdom trenger bedre økonomiforståelse av Hilde Elisabeth Johansen

Det er behov for å øke ­kompetansen om personlig økonomi blant ungdom, viser en undersøkelse Norstat gjennomførte for FNO høsten 2010. En av ti unge under 30 år sier at de av og til, eller oftere, ikke klarer å betale regninger ved forfall, selv om de klarer seg bra med den inntekten de har. Mye tyder med andre ord på at unge mangler kunnskap om å styre sin egen økonomi, og det handler om mer enn bare ren kunnskap om personlig ­økonomi ­(financial literacy). Forskere bruker begrepet finansiell dugelighet ­(financial capability). Begrepet omhandler også holdninger, ferdigheter og økonomisk atferd - i det hele tatt dreier det seg om å ha finansiell kompetanse.

Oversikt og kontroll For det første handler det om å ha over­ sikt og kontroll over sin egen økonomi. Man må vite hvor mye penger man har tilgjengelig, og at man kontrollerer at det er riktige beløp som går inn og ut av kontoen. Men det betyr også å betale regningene i tide og å kjenne konse­ kvensene ved ikke å gjøre dette. Dessuten handler oversikt og kontroll om å sette av tilstrekkelig med penger til å kunne møte uventede utgifter eller inntektsreduksjoner. Behersker man ikke dette, er det fort gjort å få økonomiske problemer som kan øke over tid. Erfaringene, også internasjonalt, har vist at holdninger betyr mer enn penger og velstand når det gjelder evnen til å holde orden og oversikt over økonomien.

30

Planlegging God finansiell kompetanse betyr også å kunne planlegge. Økonomisk fremtids­ planlegging krever at man har evne til å forestille seg hvilke behov man vil ha i fremtiden, og vilje til å ofre noe nå for å få noe senere. Betydningen av å spare er viktig i denne sammenhengen. Overfor ungdom bør man dessuten inkludere spørsmål om utdannings­ beslutninger. Det å fullføre videregående skole og ta høyere utdannelse betyr mye for den enkeltes økonomiske situasjon i fremtiden. En beslutning om å arbeide heltid eller deltid vil også ha langsiktige økonomiske konsekvenser for den enkelte.

Valg av produkter Dette er heller ikke nok. Den enkelte må ha evne til å kunne foreta gode valg av finansielle produkter. Det betyr blant annet å være i stand til å finne frem til hvilke produkter som passer til egne behov samt å kunne vurdere hvilken tilbyder som er best. Hvilket kunnskapsnivå som kreves for å kunne klare dette, vil avhenge av hvor mange produkter man har bruk for og hvor mye penger man vil plassere eller låne. Som et minimum bør man kjenne begrepet rente, kunne renteregning, men også forstå effekten av rentesrente.

Økonomisk utvikling Den enkelte bør også oppmuntres til å følge med på den økonomiske ­utvik­lingen og lære å forstå hvordan pris- og ­renteutvikling vil påvirke egen økonomi, samt i hvilken grad konjunkturer kan få betydning for ens egen arbeidsplass. Alt dette er nødvendig kunnskap for å kunne planlegge godt for fremtiden.

Inn i skolen Opplæring i personlig økonomi ­handler i bunn og grunn om å lære barna å forstå verdien av penger, og det ­handler om å gi de unge nødvendige ­ferdig­heter for å kunne leve et selvstendig ­voksenliv. ­Finansnæringen mener at dette er ­allmennkunnskap som kan hjelpe ­mennesker til å unngå økonomiske ­fallgruver.

Holdninger og vaner formes tidlig i livet, men den økonomiske delen av ­oppdragelsen varierer nok mye. I noen hjem er det vanlig å snakke med barna om økonomi og la dem få lommepenger slik at de kan lære å prioritere selv. I andre familier tar man ikke opp slike problem­ stillinger. Barna mister dermed muligheten til å lære. Med økonomiundervisning i skolen kan vi sikre at alle får et minimum av denne kompetansen. Undervisningen bør starte i grunnskolen. Da sikrer man at alle får med seg nødvendig kompetanse, all den tid 1 av 3 elever slutter før de har fullført videregående skole. Dette bør være en systematisk opplæring der målet må være at folk skal kunne styre sine penger på en god måte gjennom hele livet. Derfor må økonomiundervisningen inneholde spørsmål om holdninger og atferd, i tillegg til kunnskaper og ferdigheter.

Finansnæringen vil bidra Utfordringen er å skape et større rom til temaet personlig økonomi, fordi ­pensum allerede er overfylt med andre gode og ­viktige tema. Dessuten mangler en del lærere nødvendig kompetanse. Noe av ­løsningen ligger i å skape et godt ­samarbeid mellom utdannings­ sektoren og ­finansnæringen, der både bank og forsikring bidrar. Opplæringen kan gjøres engasjerende og relevant hvis man ­samarbeider bredt. Det er mulig å finne handlingsrom i dagens læreplaner, og erfaringen er at de fleste elever synes ­undervisningen blir mer interessant og relevant når eksterne fagfolk bidrar. Dette vil også lærerne dra nytte av. Personlig økonomi og risikoforståelse tilhører finansnæringens kjernekompetanse, og næringen ønsker å bidra til at dagens unge tilegner seg denne. n


FUTURA

En karriere i Futuras ånd av Hilde Elisabeth Johansen

Stine Fjell er et godt eksempel på kvinnene som har deltatt i ­Futura. Med sterk faglig bakgrunn og et høyt personlig ambisjons­ nivå, var Futura et verktøy for å komme seg videre i karrieren.

Stine Fjell har foretatt en spennende ­karrierereise. Da hun deltok på F ­ uturas første kull i 2006, var hun Head of ­Investor Contact ved Oslo Børs. Siden 2008 har hun jobbet i Nordea, først som leder for store bedriftskunder. Høsten 2010 ble hun ansatt som HR-direktør i Nordea Bank Norge. – Karrieren har ikke skjedd t­ ilfeldig. Jeg har hele tiden ønsket å arbeide i­nnenfor finansnæringen, og det har vært viktig for meg å utvide kompetansen. Nå kan jeg dra nytte av at jeg tidligere har hatt linje­ ansvar. Jeg kjenner hverdagen til de som arbeider i «linjen», og det gir meg gode ­forut­setninger for å kunne støtte arbeids­ dagen for dem, mener Fjell.

Bredde og nettverk Hun har selv vært bevisst på å utvikle sin egen breddekompetanse, både som tidligere megler og rådgiver. I høst ble hun autorisert finansanalytiker da hun fullførte Autorisert FinansAnalytikerstudium, ­populært kalt AFA-studiet. – Jeg er vel en av de få som har fullført dette studiet som HR- direktør, sier hun. Sin egen erfaring kan hun overføre til hele finansnæringen, og direktøren er tydelig på at en bredere kompetanse hos ­medarbeiderne blir stadig viktigere som konkurransefortrinn. – Fremover blir det viktig å tilrette­ legge for at arbeidstakere skal kunne stå lenger i jobb. Derfor må vi sørge for at ­medarbeiderne kan få utvikle sin egen breddekompetanse, påpeker Stine Fjell. Nettverkskompetanse blir også stadig viktigere. Talentene som deltar i Futura bygger relasjoner og opparbeider et ­personlig nettverk som kan være til god hjelp ­senere. Slik har det også vært for Stine Fjell.

– Min egen deltakelse i Futura har hele tiden vært nyttig for meg, og særlig det gode nettverket. Ved flere ­anledninger har jeg brukt dette til sparring og til å få gode råd på veien, forteller hun.

Utfordringer «Vil du, så kan du» er gjennomgangs­tonen i Futura. For å ta skrittet videre i karrieren hjelper det at noen i tillegg sier at de har tro på deg. Stine Fjell har opplevd dette selv og vet hvor mye det betyr. – For meg har det vært avgjørende å bli oppmuntret. Da har jeg blitt ­motivert til å ta steget videre og til å prøve noe nytt. Slik var det også da jeg ble ­anbefalt å søke s­ tillingen som HR-­direktør. Den muligheten kunne jeg ikke la gå fra meg, forteller hun. I den forbindelse er direktøren opp­ tatt av at samtalen mellom leder og ­med­arbeider kan utvikles til å bli et enda bedre verktøy for individuell karriere­ utvikling. – Vi er for lite flinke til å vise de ansatte at vi har tro på dem. Da er der viktig at vi legger et utviklingsperspektiv inn i samtalene.

Synlighet Futura skal bidra til å øke kvinneandelen i toppledelse og styrer. Fjell har lenge sett hvor viktig det er med synlige og gode ­rollemodeller i finansnæringen. – I Nordea har våre kvinnelige ledere, som Gunn Wærsted, vært viktige ­motivasjonsfaktorer internt. I finansnæringen for øvrig er blant annet Olaug Svarva i Folketrygdfondet og Bente Landsnes på Oslo Børs gode ­eksempler. Det betyr noe at kvinner ­besitter tunge jobber i finans, men først når en kvinne er blitt leder for et meglerhus, kan næringen si at den har kommet et stykke på vei når det gjelder likestilling.

Direktøren vil imidlertid ikke kalle dette for kvinnesak. – Hvorfor stilles det stadig spørsmål ved om det betyr noe å få kvinner inn i viktige posisjoner i næringslivet? Er det et nødvendig fokus? Vi applauderer at det jobbes for å få flere menn inn i skoler og barnehager. Ingen stiller spørsmål ved betydningen av mangfold innenfor ­oppvekst ­eller bygge- og oljebransjen, hvor det er ­ansett som et løft for miljøene at man har fått inn personer av begge kjønn. Norsk finansnæring er en fremtidsrettet næring. Hvis vi kan bringe mangfolds­ perspektivet inn i næringens ledelse, vil det bidra til å styrke næringen ytterligere, sier Fjell.

Futura og karriereutvikling HR-direktøren mener at Futura-­ programmet har en naturlig plass i dette bildet. For Nordea er Futura ett av flere ledd i organisasjonens karriereutvikling. – Så langt har vi ikke brukt Futura i rekrutteringssammenheng. For oss er det viktig å synliggjøre at Nordea er en attraktiv arbeidsplass for alle, og vi gjør ikke noe konkret som retter seg spesielt mot kvinner. Vi har imidlertid sett at våre kvinnelige Futura-talenter kommer i kontakt med spennende kandidater som de anbefaler å søke hos oss. På den måten har de fungert som gode rekrutteringsagenter for bedriften. – Finansnæringen startet med Futura i 2006. Nå ser vi at vi kan høste av denne fellessatsingen og bruke Futura i vårt eget rekrutteringsarbeid. Det åpner for mange spennende muligheter fremover, avslutter Stine Fjell. n

31


SAMFUNNSANSVAR

Morgendagens næringsliv av Tonje Westby

Det er ikke bare finanskrisen og dens virkninger som skaper usikkerhet og krav til omstilling i finansbedriftene.

Det gjør også endringer i klimaet, en aldrende befolkning, nye flyttestrømmer og folks oppfatning av hvem som sitter med ansvaret for å finne løsningene. Det finnes virksomheter som forsøker å lukke øynene for verden rundt seg og fortsette driften som før, men sjansen er liten for at dette er framtidas bedrifter.

Mulighet og risiko En rekke interessenter som beslutnings­ takere, investorer, ansatte, forbrukere og samfunnet som helhet har forventninger og krav som er annerledes i dag enn de var for få år siden. Selvsagt har befolkningen for­ ventninger om at finansbedriftene gir dem trygghet og avkastning på sparepengene, men næringslivet forventes nå også å ta et ansvar sammen med myndighetene for å håndtere og møte ­utfordringer knyttet til for eksempel helse og miljø. De b ­ edriftene som ser på dette som en mulighet og samtidig h ­ åndterer risikoen er framtidas bedrifter. Mens finanskrisen har resultert i en strøm av forslag til nye ­reguleringer av finansnæringen, er kravene til ­samfunnsansvarlig drift ikke definert på samme måte i lover og reguleringer. De er allikevel ikke mindre avgjørende for ­framtidig lønnsom drift.

Lønnsom drift og bærekraftig utvikling «Vi tror at de ledende globale bedriftene i 2020 vil være de som tilbyr produkter og tjenester og når nye kunder på måter som tar hensyn til verdens store utfordringer – inkludert fattigdom, klimaendringer, ressursmangel, globalisering og demo­ grafiske endringer.» Dette er manifestet for morgendagens globale næringsliv utformet av World Business Council for ­Sustainable ­Development (WBCSD). WBCSD er en verdens­omspennende organisasjon av ­toppledere i 200 bedrifter 32

fra mer enn 30 land og 20 industrielle sektorer. Deres hovedfokus er å finne mål som forener lønnsom drift og bærekraftig utvikling. Ikke fordi de føler seg moralsk forpliktet til å gjøre det, men fordi det er ­forretningsmessig lønnsomt. Når samfunnets utfordringer endres, endres også bedriftens rammebetingelser. Det ligger en stor risiko i å ikke vurdere i hvilken grad klimaendringer, ­korrupsjon, menneskerettighetsbrudd, etikk og ­sosialt ansvar bør påvirke forretningsdrift og strategi.

Strategisk tilnærming I likhet med et stort antall bedrifter ­verden over forstår bedriftene bak WBCSD at det å håndtere risiko på en proaktiv måte vil gi dem et konkurransemessig fortrinn og at hovedprinsippene for bærekraftig ­forretningsdrift er: • å skifte fra en filantropisk tilnærming til samfunnsansvar til en strategisk tilnærming hvor samfunnsansvars­ aktiviteter utfyller, eller kanskje også blir integrert i, kjernevirksomheten. • at visjon og strategi må følges av e­ ndringer i virksomhetens ­organisatoriske strukturer, ­prosesser, insentiv- og målesystemer. ­Samtidig kreves det endringer i forhold til ­kommunikasjon, ferdigheter og ­praksis med utvikling av ­arbeidstakere og ledelse hvor de oppfordres til å tenke bærekraftig verdiskaping. • at det må arbeides i partnerskap for å utnytte ressurser, ferdigheter og ­ekspertise i privat, offentlig og sivil ­sektor slik at praksis og tankegang endres. Bedrifter som har lyktes med å gjøre dette rapporterer om fordeler som bedret o ­ mdømme, egenart i forhold til

­ onkurrenter, økt operasjonell ­effektivitet k og ansatte som ser på ­bedriften som en attraktiv arbeidsplass hvor de ønsker å bli værende. Dessuten skapes det rom for utvikling av nye produkter og tjenester og tilgang til nye eller dårlig utnyttede ­markeder og kundegrupper.

Penger forplikter Mange av medlemsbedriftene til FNO har kommet godt i gang med en ­strategisk tilnærming til sitt samfunns­ansvar og søker å integrere dette i sin daglige drift og kjernevirksomhet. Andre har ikke kommet dit ennå. Derfor har FNOs administrasjon i samarbeid med ­koordineringsutvalget for ­samfunnsansvar utarbeidet ­publikasjonen «Penger forplikter». Denne er ment å være en hjelp for finansbedriftene i å tenke og handle strategisk i forhold til ­samfunnsansvar.

Orden i eget hus Det er viktig å erkjenne at ulike bedrifter kan velge ulike ­tilnærmingsmåter basert på ­bedriftens historie, markedet den opererer i, kompetansenivå osv. Det vesentlige er at samfunnsansvar gjøres til et sentralt ­strategisk tema og at innretningen av ­arbeidet er grundig gjennomtenkt. Et naturlig startsted for arbeidet med samfunnsansvar er å sørge for orden i eget hus. Dette er grunnmuren som resten av ­arbeidet må hvile på. En systematisk kartlegging av bedriftens «fotavtrykk» på ulike områder øker bevisstheten og fører raskt til mål om forbedringer. Orden i eget hus betyr ansvarlig utnyttelse av ­økonomiske ressurser, menneskelige ressurser og naturressurser. Orden i eget hus ­betyr også åpenhet og transparens i ­forretningsdriften, både mot egne ansatte og mot eksterne interessenter. Å arbeide med dette området ­innebærer at man først skaffer seg god oversikt over egen virksomhet i et samfunnsperspektiv, og deretter starter et strukturert arbeid for å ivareta, utøve og rapportere samfunns­ ansvaret. FNOs medlemsbedrifter skal være en del av morgendagens næringsliv. n


ANSVARLIGE INVESTERINGER

Ikke likegyldig hvordan avkastning skapes av Marit Sagen Åstveit

Samfunnsansvaret er integrert i den ordinære forretningsvirksomheten, mener finansnæringen. Det kommer til uttrykk gjennom ansvarlige investeringer – investeringer hvor hensynet til miljø, mennesker og samfunn inngår i investeringsbeslutningen.

Minimumsnivå Statens pensjonsfond utland (SPU) har ­gjennom sine retningslinjer og analyser etablert et minimumsnivå som gjør det praktisk mulig for alle finansbedrifter å arbeide med ansvarlige investeringer. Små bedrifter som vanskelig kan ha ressurser og kompetanse til å drive analysevirksomhet på egen kjøl, kan lene seg til arbeidet som gjøres av SPU. Større bedrifter har som regel ambisjoner ut over dette fordi de har mulighet for å bygge opp egne analyse­ miljøer. Disse følger markedet nøye og velger ulike tilnærmingsmåter.

Negativ utvelgelse Noen overvåker markedet ­kontinuerlig og griper inn ved a­ lvorlige hendelser eller systematisk svikt. H ­ ensikten er hele tiden å påvirke i positiv retning. Selskapet får

mulighet til å svare for seg og rydde opp. I denne prosessen stilles gjerne følgende krav: 1. Det kritikkverdige forholdet skal ­opphøre 2. Hendelsen og konsekvensene s­ kal ­håndteres på ansvarlig vis 3. Det må finnes systemer og rutiner som hindrer gjentakelse 4. Tredjepart må verifisere punkt 1-3. Ved manglende vilje til å rette på de ­kritikkverdige forholdene ekskluderes selskapet. Tilnærmingsmåten omtales gjerne som negativ utvelgelse (negativ screening) der verstingene utelukkes.

Positiv utvelgelse Andre finansbedrifter benytter seg også av positiv utvelgelse. Det betyr at ­­selskaper ­sammenlignes og at de beste velges. ­Rangeringen skjer på b ­ ak­grunn av selskapenes ­miljøstyringssystemer, tiltak for å begrense korrupsjon, prinsipper for eierstyring eller selskapsledelse, forhold til arbeidstaker- og menneskerettig­heter osv. Disse finansbedriftene ser negativ utvelgelse som et første steg og mener at det må mer til for å sikre en bærekraftig utvikling i en verden preget av sterk b ­ efolkningsvekst og ­pressede ­økosystemer.

Ulik praksis Når det gjelder publisering av a­ nalyser og vurderinger, varierer praksis. ­Enkelte ­finansbedrifter er åpne om sine ­retningslinjer og om hvilke selskaper som utelukkes og hvorfor. Informasjon ­publiseres jevnlig, og siktemålet er å sette press på markedet. Andre finansbedrifter offentliggjør ikke slike opplysninger. Begrunnelsen er at det er enklere å komme i dialog med den man vil påvirke når ­informasjonen ikke blir tilgjengelig for omverdenen. Det blir også lettere å arbeide

videre med ekskluderte s­ elskaper slik at disse igjen kan inkluderes i p ­ orteføljen. En del av finansbedriftene integrerer ­arbeidet med ansvarlige investeringer i ­eierskapsutøvelsen: Gjennom dialog ­forsøker de å påvirke selskaper de har eierandeler i til å bevege seg i ønsket retning. Kritikkverdige forhold tas opp i investormøter og generalforsamlinger hvor finansbedriftene selvsagt også b ­ ruker stemmeretten aktivt. ­Finansbedrift­ene ­rapporterer at spørsmål k ­ nyttet til bærekraft, menneskerettigheter osv. i økende grad reises i g­ eneralforsamlingene. Blant virkemidlene i påvirknings­ arbeidet er også samarbeid – for eksempel ­gjennom «Bærekraftig verdiskaping». Bak dette investor­samarbeidet står de største institusjonelle investorene i Norge. Målet er å påvirke norske børsnoterte selskaper til å skape både økonomiske verdier og miljøog samfunnsmessige verdier. Investorenes holdning er at dette er en viktig forutset­ ning for fremtidig finansiell avkastning. Til sammen representerer «Bærekraftig verdiskaping» en forvaltningskapital på 2 500 milliarder kroner. 1 000 m ­ illiarder er direkte investert i det norske m ­ arkedet. (Kilde: Oslo Børs’ nettside).

Ansvarlige investeringer Ansvarlighet i i­nvesteringsvirksomheten går hånd i hånd med hensynet til ­avkastningskrav. Finansbedriftene me­ ner at avkastningen på kort sikt ikke påvirkes, mens langsiktige trender tyder på at det er positiv sammenheng mellom ­ansvarlige investeringer og avkastning. Det er dessuten ingen bærekraftig s­ trategi å være inne i selskaper som bryter inter­ nasjonale k ­ onvensjoner og som ikke er villige til å r­ ydde opp etter seg. ­Ansvarlige ­investeringer er en f­ orutsetning for ­fremtidig konkurransekraft!

t

Finansbedriftene har medansvar for ­etterlevelse av internasjonale minimums­ standarder og etiske normer i selskaper der finansbedriftene har eierinteresser. ­Menneskerettigheter, arbeidstakerrettig­ heter, miljø, anti-korrupsjon, våpen- og ­tobakkproduksjon er hovedområdene det arbeides med. Finansnæringens retnings­ linjer for ansvarlige investeringer er ­forankret i FNs Global Compact, FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Ansvarlige investeringer bygger også på erkjennelsen av at ansvarlig forretningsdrift lønner seg i det lange løp: K ­ ortsiktig gevinst kan fort ødelegge for den l­angsiktige. ­Finansbedriftene forvalter svært store ­verdier på vegne av sine kunder – ofte med lang tidshorisont, for eksempel når det gjelder pensjonsmidler. Bærekraftig ­forvaltning er det viktigste ansvaret man har overfor kundene, understreker finans­ bedriftene.

33


t

FNs prinsipper for ansvarlige investeringer Prinsippenes utgangspunkt er at ansvarlige investorer integrerer temaer knyttet til miljø, sosiale forhold og ­virksomhetsstyring i sin forvaltning. ­(Environmental, Social and Corporate ­Governance, ESG).

Nye internasjonale regnskapsregler Det vil komme betydelige endringer i i­nternasjonale ­regnskapsregler de n ­ ærmeste årene. Endringene vil ha v­ esentlig ­innvirkning på fi ­ nansinstitusjonenes ­finansielle rapportering.

Det ble derfor besluttet å foreta en helhetlig gjennomgang av regelverket for finansielle instrumenter og erstatte IAS 39 med en ny standard (IFRS 9). Prosjektet er tredelt:

1. Vi skal innarbeide ESGtemaer i investerings­ analyser og beslutnings­ prosesser

1. klassifisering og måling 2. nedskrivning av finansielle eiendeler 3. sikringsbokføring

2. Vi skal være aktive eiere og innarbeide ESG-temaer i vår eierskapsutøvelse av Herborg Horvei

3. Vi skal arbeide for tilfredsstillende ­rapportering av ESGtemaer fra de selskaper vi er investert i 4. Vi skal fremme aksept for, og implementering av, prinsippene i finans­ markedet 5. Vi skal samarbeide for å sikre en effektiv gjennomføring av prinsippene

34

Finansielle instrumenter Standarden for regnskapsføring av ­finansielle instrumenter (IAS 39) har i lang tid vært gjenstand for omfattende kritikk. ­Innvendingene har i hovedsak gått på at standarden er for regelbasert og for ­komplisert å anvende, samt at de løsningene som standarden forfekter ikke i tilstrekkelig grad gir brukerne beslutnings­ nyttig informasjon. Kritikken mot IAS 39 tiltok under finanskrisen.

6. Vi skal rapportere om våre aktiviteter og utviklingen i arbeidet med implementering av prinsippene Norsk oversettelse hentet fra Folketrygdfondets ­nettside

Børsnoterte foretak i EU og EØS-området har siden 2005 hatt plikt til å avlegge ­konsernregnskap etter International ­Financial Reporting Standards (IFRS). Standardene utarbeides av I­ nternational Accounting Standards Board (IASB). IFRS-­standardene har vært i endring etter at de ble tatt i bruk i Europa. Også de neste årene vil det bli mye nytt. Blant annet arbeides det med å revidere flere av standardene som har stor b ­ etydning for finansinstitusjoner. Standardene om regnskaps­messig behandling av finansielle instrumenter og forsikrings­kontrakter peker seg ut som spesielt viktige.

n

Klassifisering og måling International Accounting Standards Board (IASB) har fastsatt nye regler for ­klassifisering og måling av finansielle ­eiendeler og finansielle forpliktelser. Det er besluttet å beholde en «mixed ­measurement» tilnærming. Dette betyr at alle ­finansielle i­nstrumenter enten skal vurderes til amortisert kost eller til v ­ irkelig verdi. Vurdering til amortisert kost inne­ bærer at i­nstrumentets verdi beregnes med utgangspunkt i i­nstrumentets balanseførte verdi ved første gangs måling justert for ­mottatte avdrag, eventuell akkumulert periodisering av gebyrer, p ­ rovisjoner og lignende (som følge av anvendelse av ­effektiv rentemetode) samt eventuell ­nedskrivning av tap. Finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår skal regnskapsføres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi («fair value option»), mens andre fi ­ nansielle e­ iendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Finansielle f­ orpliktelser skal stort sett ­regnskapsføres som i dag. Endringene innebærer at r­ egelverket blir mer prinsipp­basert og enklere å forholde seg til. Likevel er det fremsatt en del i­nnvendinger mot de nye reglene. Dette skyldes først og fremst at enkelte ­finansielle eiendeler som det kan være hensiktsmessig å måle til amortisert kost, i henhold til standarden må måles til ­virkelig verdi. Nedskrivning av finansielle eiendeler Den nåværende n ­ edskrivningsmodellen, som er basert på inntrådte tap, ble under finanskrisen kritisert for å hindre ­bankene i å regnskapsføre tap tidlig nok.


REGNSKAPSREGLER

IASB foreslår ­derfor å erstatte gjeldende tapsføringsregelverk med en forventet tapsmodell. FNO forstår motivet for ­forslaget. Modellen som foreslås vil imidlertid ha store og uoversiktlige konsekvenser for banker, markedet og realøkonomien. Konsekvensene vil dels være av teknisk karakter, men vil også berøre institusjonenes finansielle stilling og rapporteringen til markedet. Sikringsbokføring IASB har publisert et høringsutkast som omhandler ­generell sikringsbokføring. Blant annet foreslås det forenklede ­dokumentasjonskrav og en utvidet adgang til sikringsbokføring. IASB foreslår i større grad å knytte sikringsbokføringen opp mot foretakenes faktiske risikostyring. Regler for porteføljesikring vil bli behandlet i et eget høringsutkast. Ikrafttredelse IASB har varslet at en komplett IFRS 9 skal foreligge ­innen ­utgangen av juni 2011 for obligatorisk bruk i 2013, men tidspunktet for obligatorisk bruk skal tas opp til ny vurdering. Mange mener at IFRS 9 bør tre i kraft tidligst fra 2015 siden standarden innebærer omfattende systemmessige endringer.

Forsikringskontrakter Da EU vedtok at alle børsnoterte foretak skulle rapportere konsernregnskapet i samsvar med IFRS fra 2005, hastet det for IASB å ferdigstille en regnskaps­standard for forsikrings­kontrakter. I IFRS er regnskapsføring av f­ orsikringskontrakter regulert i IFRS 4. Denne standarden er en såkalt «fase 1» standard. IFRS 4 er ment å gjøre enkelte begrensede forbedringer i den ­regnskapsmessige behandlingen av forsikringskontrakter i påvente av at «fase 2» i IASBs prosjekt om forsikrings­ kontrakter ferdigstilles. Etter IFRS 4 er det i utgangspunktet mulig å videreføre tidligere anvendte regnskapsprinsipper med enkelte unntak. «Fase 2»-standard IASB har avgitt en høringsuttalelse med forslag til ­fullstendige regler om ­innregning og måling av forsikringskontrakter. Høringsutkastet beskriver en omfattende modell for alle typer forsikringskontrakter, men med en modifisert tilnærming for noen kortsiktige kontrakter. Ved måling av ­forsikringskontrakter er utgangspunktet de kontantstrømmene som går med til å ­oppfylle de kontraktsmessige forpliktelsene overfor forsikrings­taker over kontraktens løpetid. Modellen baseres på følgende fire «byggeklosser»:

• det forventningsrette sannsynlighets­ vektede gjennomsnitt av fremtidige kontantstrømmer som forventes å oppstå ved at forsikringsgiver oppfyller sine forpliktelser • tidsverdien av penger • risikojustering for effekten av usikker­ het vedrørende b ­ eløpsmessig størrelse og tidfesting av fremtidige kontant­ strømmer • et beløp som eliminerer gevinst ved begynnelsen av k ­ ontrakten (residual­ margin) Det antas at forslaget vil føre til økt ­volatilitet i forsikrings­selskapenes ­regnskaper. Ikrafttredelse IASB har ambisjoner om å utgi den ­endelige standarden i juni 2011. ­Implementeringsdato er ikke satt. Datoen vil bli vurdert og koordinert med a ­ ndre standarder som er under utvikling og som ventes å bli utgitt som endelige ­standarder i 2011. IASB vil gi nok tid til å ­implementere standarden. n

35


organisert kriminalitet

Råere og mer organisert kriminalitet av Stine Neverdal

Kriminaliteten rettet mot ­finansnæringen blir stadig mer preget av organiserte nettverk. Skimming, bedrageri, storstilt ­svindel med bilforsikring og økt trojaner-aktivitet mot norske PC-er, er blant utfordringene det siste året. I tillegg øker antall bankran. Finansnæringen følger kriminalitets­ utviklingen tett og arbeider intenst for å avdekke og bekjempe kriminalitet. I februar i år avdekket bankene økt trojaner-aktivitet mot norske PC-er. Denne saken fikk stor oppmerksomhet og ­publikum ble informert gjennom mediene og nettbankenes hjemmesider. Ved bruk av trojaneren SpyEye forsøkte kriminelle å nå norske nettbankkunders PC-er. Selv om t­ allet på gjennomførte urettmessige transaksjoner var svært begrenset, ble det informert bredt om trojaner-­aktiviteten. På den måten ble publikum blant ­annet ­minnet om å ­oppdatere antivirus-­ programmer og bedt om å være oppmerk­ somme på falske innloggingsbilder.

Flere bankran I fjor var det til sammen ti bankran, og det er dobbelt så mange som året før. Norge har fortsatt få ran sammenlignet med de fleste andre land. Lite kontanter i skranken, god sikkerhet i bankfilialene og innretninger som hjelper politiet med å identifisere ranere er noen av årsakene. Men økningen det siste året er bekymrings­full, ikke minst av hensyn til ansatte og eventuelle kunder. Det er svært belastende å bli utsatt for et ran. Derfor ­legges det stor vekt på støtte og oppfølging av ansatte som får slike påkjenninger. Skimming og nytt lovverk En rekke minibanker ble utsatt for ­skimming i fjor. Banknæringen har nå iverksatt flere sikkerhets- og mottiltak. Det er positivt at politiet det siste året har satt stort trykk på å etterforske ­kort­svindelsaker. Rett før jul trådte også en v­ iktig lovendring på ­skimmingområdet i kraft. Da ble enhver anskaffelse og ­besittelse av skimmingutstyr forbudt i Norge. Straffeloven hadde tidligere et hull ved at den ikke rammet ­innførsel av ­skimmingutstyr, eller utstyr til ­produksjon av falske bankkort dersom utstyret var 36

skaffet i utlandet og deretter ­innført til Norge.

Svindel-nettverk avdekket I lånebedrageri-saken med utspring iØ ­ stfold, der en rekke personer er tiltalt for å ha skaffet seg boliglån på ­falske p ­ remisser og for å ha jukset med ­forsikringsopplysninger, har de første dommene falt. Fengselsstraffer, samt ­erstatning til banker og forsikringsselskap er resultatet så langt. Dommene bekrefter at det som ble avdekket av våre medlemmer var av ­omfattende karakter. Det er positivt at ­politiet har gått så grundig inn i disse ­sakene. Denne saken er dessuten et ­eksempel på godt samarbeid mellom finansnæringen og politiet. Flere av bedrageri- og ­svindelsakene det siste året har vært preget av at ­persongalleriet går igjen. Ofte har også noen av de mest sentrale ­personene forbindelser til hverandre. Her kan et ­eksempel fra svindel med ­skadeforsikring trekkes frem. Forsikringsselskapene har de siste årene arbeidet med å rulle opp et o ­ mfattende nettverk som står bak arrangerte ­bilkolli­sjoner. I et samarbeids­prosjekt ­mellom selskapene ble en rekke a­ rrangerte ­kollisjoner, altså kollisjoner der partene kjører på hverandre med vilje, analysert. Det viste seg at svært mange av de som står bak dette kommer fra samme miljø. Flere av de involverte står også bak ­annen type kriminalitet. Prosjektmaterialet om de ­arrangerte ­kollisjonene er overlevert Kripos.

Ansettelses- og rekrutteringsrutiner For å unngå at kriminelle infiltrerer finansnæringen, er det avgjørende med en grundig ansettelsesprosess. ­Finansnæringen har i fellesskap viet disse utfordringene stor oppmerksomhet og utarbeidet

konkrete anbefalinger for å veilede de enkelte v­ irksomhetene. Dette gjelder blant annet innhenting av aktuell informasjon. ­Finansnæringen må stadig jobbe aktivt med interne rutiner for å unngå utro tjenere. FNO har bedt Finansdepartementet vurdere om finansinstitusjonene kan få større adgang til å innhente politiattest i forbindelse med nyansettelser. I dag er denne tilgangen begrenset til et fåtall stillinger.

Samarbeid mot organisert kriminalitet De som står bak organisert ­kriminalitet er ofte svært profesjonelle, og ­kriminaliteten kjenner ingen grenser. Det er derfor viktig med nettverks­bygging og kontakt på tvers av grenser og profesjoner for å forsøke å bekjempe kriminaliteten. Regjeringen tar også gjennom stortingsmeldingen «Kampen mot organisert kriminalitet – en felles innsats» til orde for et ­tettere ­samarbeid mellom FNO og politiet. Justis­ departementet mener det er behov for et ­samarbeidsforum mellom departement, politi, påtalemyndighetene og næringslivet. Departementet mener at det er riktig å formalisere og strukturere ­samarbeids­relasjonene mer tydelig, og mer ­forpliktende. Justisdepartementet omtaler FNO som en stor bidragsyter i forbindelse med å avdekke og forebygge økonomisk ­kriminalitet.

Nye utfordringer De kriminelle utvikler seg og det må ­finansnæringen også gjøre for å ­bekjempe kriminaliteten. Norge er også et land med mye ressurser og en samfunnsstruktur som gjør oss til et ­attraktivt mål for kriminelle handlinger. Samarbeid er essensielt. Ved økt ­samarbeid kan ressursene u ­ tnyttes bedre. Næringen har ved flere a­ nledninger ­av­dekket større saker ved å s­ amarbeide, og dette fruktbare arbeidet f­ ortsetter. Samtidig er det gledelig at også m ­ yndighetene ser viktigheten av et tett samarbeid med ­finansnæringen og næringslivet for øvrig. n


ORGANISERT KRIMINALITET

37


GARANTIORDNINGEN I BANK

Sikringsfond i støpeskjeen av Einar Kleppe

I flere år har det pågått en ­omfattende prosess for å e ­ ndre ­­ sikringsfonds­ordningen. EU-­kommisjonen publiserte ­sommeren 2010 et forslag til e ­ ndringer i ­direktivet som regulerer ordningen. F ­ orslaget forventes å bli slutt­­be­handlet i EU-parlamentet ­sommeren 2011. Et harmonisert og ufravikelig krav til innskuddsgarantien på motverdien av 100 000 euro er den viktigste e­ ndringen sett med norske øyne. Den norske innskudds­garantien ville etter forslaget bli redusert fra to millioner kroner til om lag 800i000 k ­ roner. Grensen på to millioner og sikringsfondets størrelse var medvirkende årsaker til at finanskrisen ikke førte til ekstraordinære uttak fra bankene i Norge. Den norske innskuddsgarantiordningen bidro dermed til stabilitet. Like konkurransevilkår på innskudd er EU-kommisjonens argument for å total­ harmonisere innskuddsgarantigrensen. Mot dette argumenteres det fra norsk side med at både datterselskaper og filialer av ­utenlandske banker kan dra nytte av den norske ordningen. En bestemmelse i den norske sikringsfondsordningen sikrer dessuten at utenlandske filialer av norske banker ikke kan tilby bedre vilkår enn vertslandet. Dagens norske ordning bidrar dermed ikke til konkurransevridninger. Finansministeren har argumentert sterkt for å sikre at Norge skal beholde to millioner-grensen. FNO støtter finans­ departementets bestrebelser for å bevare gjeldende innskuddsgaranti.

Unntak I EU-kommisjonens forslag fremmes det flere unntaksbestemmelser fra innskyter­ garantien. Blant annet åpnes det for at ­enkeltland innfører full dekning av pensjons­ produkter. Slik dekning eksisterer allerede i Danmark. Dessuten åpnes det for at den enkelte medlemsstat kan gå midlertidig ut 38

over grensen på 100 000 euro for spesielle innskudd knyttet til eiendoms­transaksjoner eller forhold knyttet opp til spesielle ­hendelser som giftemål, invaliditet og arv.

Rammeverk for krisehåndtering

Utbetalingsfrist

”Banker må tillates å gå over ende. Myndighetene må være utstyrt med verktøy som gjør dem i stand til å unngå systemmessige skade­virkninger for økonomien.”

Når en bank går over ende, foreslår EUkommisjonen begrensning i tidsbruken for utbetaling av ­garanterte innskudd. I Norge gjelder det en ­tre-­måneders frist for utbetal­ ing. Denne vil bli redusert til 20 virkedager. EU-­kommisjonen har foreslått en ytterligere reduksjon i fristen til syv kalenderdager.

Avgifter og størrelse på fondet Sentralt i forslaget fra EU-kommisjonen er reglene om finansiering av den årlige ­avgiften samt størrelsen på fondene. Forslagene på disse områdene avviker ikke vesentlig fra den norske ordningen, og det skulle ikke føre til problemer å tilpasse den norske ordningen til EU-kommisjonens forslag. Viktig er at alle de europeiske land må finansiere ¾ av fondene ved i­nnbetaling mens kun ¼ kan være garantier. Samlet skal fondet over tid etter det korrigerte forslaget utgjøre 1,5 prosent av garanterte innskudd, som er lavere enn det som følger av den norske ordningen.

Samarbeid mellom sikringsfond EU-kommisjonen lanserer flere a­ lternative samarbeidsmåter mellom medlemsstatenes innskuddsgaranti­ordninger. Det ­introduseres blant annet en gjensidig lånemulighet som skal være på plass innen utgangen av 2020. Verken den ­europeiske innskuddsgarantiforeningen eller de europeiske bankforeninger støtter dette forslaget, og det pekes på at det er mer naturlig med en nasjonal låneordning ­gjennom sentralbanken. Rådet foreslår at en gjensidig låneordning blir gjort frivillig. Det mest radikale forslaget, sammenslåing av innskuddsgarantiordningene, skal drøftes tidligst i 2015. Når en bank endrer sikringsfonds­ tilknytning, foreslår EU at det innføres et bidrag. Sikringsfondsordningen som overtar medlemskapet, får en medgift tilsvarende 12 måneders avgift fra fondet som banken forlater.

Hovedprinsippet for banker i krise ble presisert i et notat fra EU-kommisjonen 20. oktober 2010:

Bakgrunnen er myndighetenes behov for tiltak hvis store banker går over ende fordi bankene kan skape formidable samfunns­ messige problemer. Overordnet prinsipp for avvikling er at alle banker uansett størrelse skal under­legges myndighetenes krav til ­avviklingsmodeller. Spesielt er det viktig at systemviktige institusjoner underlegges krav med samme virkninger for aksjonærer og kreditorer som mindre banker ved insolvens. EU foreslår at det blir etablert nasjonale bankavviklingsfond (Resolution Fund). Fondene foreslås finansiert ved avgiftsinn­ betaling fra bankene. Hensikten er å unngå at myndighetene må bære kostnadene ved bankkriser. Nye likviditetskrav og ­soliditetskrav, samt økte krav til innskudds­ garantifondenes størrelse, vil bidra til å styrke banksektoren. Behovet for et godt kapitalisert bankavviklingsfond vil dermed være mindre.

Sikringsfondets fremtidige rolle Forholdet mellom innskuddsgarantifondene og bankavviklingsfondene er en annen aktuell problemstilling. Kommisjonens forslag er at også innskuddsgarantifondet skal kunne anvendes til løsning av krise i en bank slik tilfellet er i Norge. Formålet til fondene er imidlertid forskjellige. Innskuddsgarantifondet har som primær­ oppgave å sikre innskyterne, og fondet kan etter forslaget til nye europeiske regler ikke bistå med løsninger som er mer kostbare enn ren innskuddsdekning. Bankavviklings­ fondene skal sikre den finansielle stabilitet. Det kan derfor forekomme tilfeller med konflikter i løsningsvalg og om hvilken institusjon som skal bære den økonomiske byrde. En mulighet kan være at enkelte land velger å slå sammen de to fondene. n


GARANTIORDNINGER I FORSIKRING

På vei mot europeisk harmonisering av Olav Vannebo

Ulik praksis på garantiordninger for forsikring er et tema i EU. Hvordan harmonisere praksisen er et kontinuerlig diskusjons­ tema. Den endelige u ­ tformingen vil også påvirke forsikring i Norge. EU-kommisjonen har i flere år arbeidet med en europeisk harmonisering av ­garantiordninger i forsikring. De har fortsatt en vei å gå før et direktiv er på plass, men signalene tyder på at det nå er et spørsmål om tid.

Dagens garantiordninger I Norge har vi hatt en lovfestet garanti­ ordning i skadeforsikring i vel tjue år. ­Garantiordningen ble revidert for fem år siden og ble da skalert ned i omfang. Kravet om pliktig medlemskap for norske filialer av utenlandske forsikrings­ selskaper ble tydeliggjort. Lovhjemme­ len for å etablere garantiordninger for ­livsforsikringsselskaper og pensjonskasser er ikke tatt i bruk. I kredittforsikring ­eksisterte det en garantiordning i noen år, men den er opphørt. Under halvparten av EUs medlemsland (13 av 27) har en eller annen form for garantiordning i forsikring. Ordningene varierer og består av • generelle ordninger for både livs- og skadeforsikring • generelle ordninger bare for skade­ forsikring • generelle ordninger bare for ­livsforsikring • ordninger som bare dekker spesielle deler av skadeforsikring Blant landene i Europa som ikke er medlem i EU er det bare Norge som har en garantiordning i forsikring.

Europeisk harmonisering Store forskjeller mellom landene i Europa er den viktigste grunnen til at EU-kommi­sjonen etterspør en europeisk harmoni­sering. Sommeren 2010 utga EU-­ kommisjonen et hvitboksnotat. Hvitboken

etterlater liten tvil om at EU-kommisjonen ønsker å gjennomføre en regulering på EU-nivå som vil gjøre landenes garanti­ ordninger mer like. Den går i liten grad inn på konkrete forslag til hvordan o ­ rdningene skal utformes, men kommisjonen gir ­uttrykk for noen preferanser som vil legge føringer på det videre arbeidet. EU-kommisjonen ønsker minimum et harmoniseringsdirektiv basert på hjemlands­ prinsippet. Hjemlandsprinsippet ­innebærer at garantiordningen fra ­selskapets hjem­ land dekker forbrukere i andre land som selskapet opererer i. ­Direktivet vil pålegge medlemslandene å etablere nasjonale garantiordninger for å begrense tap som rammer forbrukere, og eventuelt mindre næringsliv, hvis forsikringsselskap kommer i betalingsvansker og ikke kan gjøre opp for seg. Kommi­sjonen mener at både livs- og skadeselskaper bør omfattes, men ikke pensjonskasser. Kommisjonen ønsker helst en ­finansiering med innbetaling til et garanti­ fond, men utelukker ikke at bidrag fra ordningens medlemmer kan kalles inn i etterhånd.

Delte meninger Hvitboken har vært på høring, men kommisjonen har ikke foretatt noen oppsummering av denne prosessen ennå. I forsikringsnæringen i Europa er det rådende synet at det verken er n ­ ødvendig eller ønskelig med en harmonisering av ­garantiordninger i forsikring. Dette kommer blant annet til syne i holdnings­ dokumenter fra det europeiske forsikrings­ forbundet (CEA). Hovedargumentet er at Solvens II innebærer en styrking av sikkerheten for forsikringstakerne. FNO støtter CEAs syn. Det britiske parlamentsmedlemmet ­Peter Skinner har fremmet et resolusjons­ forslag i Europaparlamentet. Han oppfordrer kommisjonen til å gå videre med saken og fremme et forslag til ­direktiv. Direktivet bør begrenses til å sikre fysiske personer og ikke legge føringer på medlemslandenes valgfrihet når det gjelder finansiering. Skinner støtter hjemlands­ prinsippet, men er samtidig opptatt av de

ulikheter dette kan skape i vertslandene, og oppfordrer derfor tilsynsmyndig­ hetene til å samarbeide for å sikre en så lik tilnærming som mulig. Den videre utvikling vil trolig ikke skje i et høyt tempo. Fra Ungarns faste ­representasjon til EU har CEA fått opplyst at saken ikke ville bli gitt prioritet under det ungarske formannskapet i EU, og kanskje heller ikke av det polske, som står for tur etter Ungarn.

Betydning for Norge Den største forskjellen fra dagens s­ ituasjon er at livsforsikring blir omfattet av en ­garantiordning. Siden kollektiv ­pensjon er en så viktig del av livselskapenes ­virksomhet, synes det vanskelig å tenke seg en ­ordning i Norge uten at det også blir en ordning for pensjonskassene. ­Dersom det blir et minimumsdirektiv slik forutsatt, kan norske myndigheter velge en ­implementering som også omfatter pensjonskasser. På skadesiden vil en harmonisering tvinge frem endringer i forhold til dagens garantiordning. Overgang fra vertslands­ basering til hjemlandsbasering vil være den viktigste endringen. Flere av de store ­aktørene i det norske markedet er filialer av utenlandske selskaper (If og Tryg). Dagens vertslandsbaserte garantiordning innebærer at norske filialer av utenlandske selskaper er medlemmer i ordningen. Med et ­hjemlandsbasert system vil If bli medlem i den svenske ordningen og Tryg i den danske. Norske forbrukere som nå kan forholde seg til én ordning, må forholde seg til flere potensielt ulike garanti­ordninger. Utfordringen blir å forene krefter på nordisk plan, slik at de nordiske landene får ordninger som ligner mest mulig på hverandre. Fortrinnsvis bør en ­nordisk ­løsning også ligge så nært opp til ­direktivets minimumskrav som mulig. Dette vil være til fordel for kundene, som da i beskjeden grad behøver å tenke på hvilken garantiordning som gjelder for deres forsikring. Det vil også være en fordel at konkurransen mellom ­selskapene i liten grad vil bli påvirket av ulik ­utforming av nasjonale garantiordninger. n 39


SolvenS II

Nytt regelverk for forsikringsselskaper

EU arbeider med å samle alle sentrale ­direktiver på ­forsikringsområdene i ett ­direktiv. Mange av endringene i det s­ amlede regel­verket for forsikringsselskaper er ­knyttet til nytt soliditetsregelverk – Solvens II. Hovedmålet med Solvens II er at solvens­ kapitalkravet i større grad skal gjenspeile den faktiske risikoen forsikringsselskapene er ­eksponert for. Det nye soliditetsregelverket bygger på en 3-pilarsstruktur, tilsvarende Basel IIregelverket på bankområdet. Oppsummert omfatter regelverket følgende: • Pilar 1: Alle kvantitative soliditets­ krav, herunder krav til solvenskapital, forsikringstekniske avsetninger og ­minstekrav til kapital • Pilar 2: Kvalitative soliditetskrav og regler for ­tilsynsmessig ­kontroll og overvåking. Gir mulighet for mer ­individuelle kapitalkrav­ ­tilpasset den risikoen som det enkelte ­forsikringsselskap har. Omfatter også bestemmelser ­vedrørende ­internkontroll og regler for egenvurdering av risiko og solvens/soliditet • Pilar 3: Regler om markedsdisiplin, herunder opplysningsplikt overfor tilsynsmyndigheter og offentligheten

Hvem omfattes Solvens II-direktivet omfatter i utgang­ spunktet alle forsikringsselskaper i EU/ EØS-området, men det er gjort unntak for s­ elskaper som oppfyller samtlige av følgende kriterier: • årlig brutto premievolum som ikke overstiger 5 millioner euro • de samlede tekniske avsetningene overstiger ikke 25 millioner euro (enten for det enkelte selskap eller for gruppen dersom selskapet er del av en gruppe) 40

• virksomheten omfatter ikke ­ansvars­eller kredittforsikringer • virksomheten omfatter ikke ­reassuransevirksomhet Nasjonale myndigheter kan likevel bestemme at regler tilsvarende Solvens II skal gjelde for de selskaper som oppfyller kravene for unntak. I utgangspunktet blir ikke pensjons­ kasser omfattet av det nye solvensregel­ verket, men det pågår et arbeid med å utforme et lignende regelverk også her.

De sentrale endringene Verdsettelse I Solvens II-sammenheng er det lagt til grunn at eiendeler og forpliktelser skal vurderes til virkelig verdi, såkalt markeds­ verdi. Når det gjelder forsikrings­­for­ pliktelsene innebærer dette en vesentlig endring av det gjeldende prinsippet for verdsettelse, ved at det skal legges til grunn tilsvarende det beløpet som et selskap vil måtte betale for å overføre forpliktelsene til et annet selskap. Dette er nærmere presisert som summen av et beste estimat og en risikomargin. Beste estimat skal beregnes som en forventet nåverdi av framtidige kontantstrømmer ved bruk av en relevant risikofri rente. Risikomargin skal beregnes ut fra « ­ Cost-of-capital»-metoden, og skal reflektere kostnaden ved å holde kapital inntil porteføljen er avviklet. Beregning av solvenskapitalkrav Rammedirektivet for Solvens II har satt opp to typer kapitalkrav: solvenskapital­ kravet og minstekapitalkravet. Hvis et selskap kommer under minstekravet, vil konsesjonen umiddelbart bli trukket tilbake. Hvis selskapet kommer under grensen for solvenskapitalkravet, vil tilsynsmyndighetene kreve at ­selskapet ­iverksetter tiltak for å gjenopprette ­soliditeten. Solvenskapitalkravet vil bli ­beregnet slik at det skal dekke alle typer av risiko et forsikringsselskap kan komme ut for: f­ orsikringsrisiko, markedsrisiko (bl.a. a­ ksje-, rente- og ­eiendomsrisiko), kredittrisiko og operasjonell risiko. I

­ eregningene av de ulike formene for risiko b er det tatt hensyn til at enkelte av risikoene ­påvirker hverandre, slik at den totale risikoen ikke nødvendigvis er like stor som summen av de enkelte risikoene. ­Det samlede kapitalkravet skal tilpasses slik at det kun er 0,5 prosent sannsynlighet for at et selskap ett år frem i tid ­opplever tap som er større enn det ­beregnede kapitalkravet. Det vil også åpnes for å beregne hele eller deler av kapitalkravet ved bruk av interne modeller i det enkelte selskap, men dette forutsetter godkjenning fra tilsyns­ myndighetene. Ansvarlig kapital Under Solvens II-regelverket blir det også enkelte endringer i kravene til a­ nsvarlig ­kapital, ved at denne rangeres i tre ­kategorier: • kategori 1 er kapital av beste kvalitet og ligner dagens kjernekapital • kategori 2 og 3 er kapital av dårligere kvalitet, det vil si kapital som ikke er like tilgjengelig eller som har begrenset anvendelse (øremerkede midler)

Tidsplan og videre prosess Den endelige versjonen av Solvens IIdirektivet ble formelt vedtatt i 2009. Solvens II-direktivet er et ­rammedirektiv, og det kreves derfor en rekke gjennom­ føringsbestemmelser som utdyper de overordnede bestemmelsene i dette direktivet. ­EU-­kommisjonen har siden 2009 jobbet med å utarbeide utkast til slike ­bestemmelser, men mye av ­arbeidet skjer i regi av den ­europeiske tilsynskomiteen European Insurance and Occupational ­Pensions Authorities (EIOPA). EIOPA har utarbeidet tekniske råd til ­gjennomføringsbestemmelser og har avholdt tre høringsrunder med ulike forslag knyttet til disse. EU-kommisjonens forslag til gjennomføringsbestemmelser ­forventes vedtatt høsten 2011. Parallelt har EIOPA også utarbeidet ­forslag til supplerende retningslinjer knyttet til ­gjennomføringsbestemmelsene. Ifølge ­Finanstilsynet kan dette i ­praksis bli bindende ­tekniske ­standarder.


SolvenS II

av Martin Carlen og Kari Mørk

­ etningslinjene forventes offentliggjort R innen ­desember 2011. Som forberedelse til Solvens II er det gjennomført fem runder med konsekvens­ beregninger (Qantitative Impact Studies - QIS) der forsikringsselskapene i EU/EØSområdet har blitt bedt om å beregne effek­ ten av forslag til nytt regelverk. Den siste (QIS5) ble gjennomført i perioden august – november 2010 og alle norske forsikrings­ selskaper ble av Finanstilsynet oppfordret til å delta. Finanstilsynet offentliggjorde de nasjonale resultatene av QIS5 i februar 2011, og de samlede europeiske resultatene ble lagt frem i mars samme år. Solvens II skal tre i kraft 1. januar 2013, men det kan bli snakk om en rekke overgangsregler.

Utfordringer under Solvens II Innføringen av det nye ­solvensregelverket vil medføre store utfordringer for ­forsikringsselskapene. Ikke bare i form av krav til kapital, men også når det gjelder interne prosesser og krav til ­styring og ­kontroll. Det vil bli stilt krav til ­organisering og ­dokumentasjon, ­overvåking og rapportering. Samtidig skal forsikringsselskapet selv foreta en grundig vurdering av risiko og soliditet som skal inngå som en integrert del av forretnings­ virksomheten («ORSA» – Own Risk and Solvency Assessment). Som en del av forberedelsene til Solvens II har Finanstilsynet i Norge u ­ tarbeidet et opplegg for risikobasert tilsyn og ­stresstester. Stresstestene skal gi forsikrings­ selskapene et grunnlag for å v­ urdere ­kapital og risiko i et stressbasert scenario for de ­forskjellige kapital- og risiko­ elementene. De forsikringsselskapene som allerede har innført en form for «risk m ­ anagement» og deltatt i konsekvensstudiene fra EU-­kommisjonen om kvantitative og kvalitative krav til solvens, vil ha et godt utgangspunkt. For livsforsikringsselskaper med ­langsiktige ­pensjonsforpliktelser ville en rasjonell tilpasning til kapitalkravet i Solvens II være å investere i rentebærende papirer med like lang løpetid som

­ ensjonsforpliktelsene, slik at verdien av p ­forpliktelsene endres i takt med verdien av de rentebærende papirene. Imidlertid er det slik at slike langsiktige investeringer ­kommer i konflikt med det ­gjeldende ­norske regelverk, hvor ­selskapene er ­avhengig av stabil, årlig avkastning ­ettersom ­overskuddet skal fordeles årlig. Selskaper som fortsetter å tilpasse seg med investeringer som har lavere rente­følsomhet på aktivasiden enn på ­passivasiden vil dermed utløse et betydelig kapitalkrav for renterisiko under ­Solvens II. FNO arbeider for å finne alternative ­løsninger i form av endringer i regelverket knyttet til selskapenes ­rentegarantier. Noe av det som vurderes er å åpne for mer fleksibel bygging og bruk av bufferkapital, samt mulige endringer i ­produktreglene, for eksempel ved å åpne for produkter der den årlige ­rentegarantien erstattes med en sluttverdigaranti som gjelder over hele forsikringsperioden. Etter innspill fra F ­ inanskriseutvalget i NOU 2011:1 «Bedre rustet mot finanskriser», har ­Banklov­­kom­misjonen fått i oppdrag fra Finansdepartementet å bl.a. gjennomgå regelverket for å løse de særskilte ­norske ­soliditets- og kostnadsutfordringene ­knyttet til rentegarantien samt tilleggs­ avsetninger, med mer. I tillegg medfører Solvens II-direktivet endringer i dagens regler for krav til investeringer i livselskapene, fastsettelse av maksimal grunnlagsrente, beregning av forsikringstekniske avsetninger, med mer. Finansdepartementet har vurdert hvordan dette vil slå ut for forsikringsvirksomhets­ reglene, og oversendte 8. mars 2011 sine forslag til lovendringer til Finansdeparte­ mentet. Blant endringene som foreslås er et nytt og mer fleksibelt bufferfond, ­frivillig konvertering til pensjonskapitalbevis med investeringsvalg, samt økt grense for individuell oppbygging av tilleggs­avset­ ninger. Finanstilsynet foreslår ikke å åpne for innføring av såkalt sluttverdigaranti. En mulig konsekvens av det nye regelverket er at det i Norge vil bli ­opprettholdt et kunde­ regnskap etter dagens regnskapsregler for livselskapene, samtidig som det innføres et solvensregnskap og et annet regnskap etter

de ­internasjonale regnskapsstandardene IFRS for de ­selskapene som har krav om dette. Innen skadeforsikring er det fortsatt en del arbeid som må gjøres før regelverket kan anses fornuftig sett fra næringens ståsted. Generelt er det bekymring knyttet til hvor omfattende og kompliserte de tekniske beregningene kan komme til å bli, spesielt for mindre og mellomstore forsikringsselskap. Det arbeides også med å kunne benytte selskapsspesifikke parametre i de tekniske beregningene, blant annet ved beregning av katastroferisikoen (natur­ katastrofer og menneskeskapte) og den kapitalen som er nødvendig. Både næringen, tilsynsmyndighetene og kommisjonen ­samarbeider for å finne ­metoder og regler for den praktiske gjen­ nomføringen av Solvens II. En videre utfordring som følger av Solvens II er effekten det nye regelverket vil kunne få for tilgangen på ­finansiering i det norske kapitalmarkedet. ­Kapitalkravet for forsikrings­selskapenes ­investeringer i obligasjoner, strukturerte kreditt­ produkter og kredittderivater vil bl.a. være avhengig av hvordan utsteders kredittverdighet ­oppfattes av kreditt­ vurderingsbyråene ­(rating), og i motsetning til hva som er ­vanlig ellers i Europa er de fleste ­norske sparebanker uten slik rating. Manglende rating gjør at obligasjoner utstedt av disse sparebankene vil føre til økt ­solvenskapitalkrav for forsikrings­ selskapene, og dermed bli ­mindre ­attraktive som investeringsobjekter. Dette vil igjen kunne gi norske sparebanker ­problemer med å skaffe finansiering. Også obligasjoner utstedt av norske kommuner og ­fylkeskommuner uten rating behandles i Solvens II som andre ikkeratede investeringer, og medfører således et tilsvarende høyt kapitalkrav. FNO mener en mulig løsning vil være at ­obligasjoner utstedt av uratede finansinstitusjoner (herunder norske ­sparebanker) tilordnes en nasjonal rating. For mer utfyllende informasjon om ­Solvens II vises til ­Finanstilsynets hjemme­ side. n 41


basel III

Strammere regulering av finansnæringen av Erik Johansen

Finanskrisen avdekket svikt i en rekke store internasjonale ­bankers risikostyring, men også i offentlig regulering og ­tilsyn med finansnæringen. Ikke siden den store ­depresjonen på 1930-tallet har verden vært utsatt for lignende uro i ­finans­markedene. Flere land hadde gjennom mange år oppnådd solide inntekter ved å ha en stor finansnæring. Som følge av krisen, snudde dette brått og de statlige utleggene ved ­redning av næringen utgjorde i 2008 og 2009 en betydelig andel av de samme landenes totale verdiskapning. ­Inter­nasjo­nalt oppstod et sterkt politisk ­ønske om å skjerpe reguleringen av bankene. Konkret ble dette fulgt opp ved at ­lederne i G20-landene ga Baselkomiteen for banktilsyn i mandat å utforme en regulering som skal sikre at skattebetalerne «aldri igjen skal måtte stille opp for ­bankene».

Nødvendige norske myndighetstiltak Norske banker klarte seg bra gjennom finanskrisen takket være god drift, godt regelverk og et velfungerende tilsyn. ­Bankene i Norge henter imidlertid inn betydelige innlån i det internasjonale ­kapitalmarkedet, om lag 1 100 ­milliarder kroner, og urolighetene ute smittet raskt over i det norske markedet i form av høyere prising av, og tilgjengelighet på, finansiering. Norske myndighets­ tiltak virket effektivt til å stabilisere de norske markedene og skaffe bankene ­nødvendig funding, uten å påføre den norske stat u ­ tgifter. Ordningen med bytte av ­bankutstedte lavrisikoobliga­sjoner med pant i boliglån mot statskasseveksler, Statens O ­ bligasjonsfond, og opprettelsen av Statens Finansfond, var nødvendige og riktige virkemidler da finanskrisen slo inn.

Det internasjonale reformarbeidet Målet for den regulatoriske reformen er at det finansielle systemet for fremtiden skal være mer motstandsdyktig i økonomiske ­nedgangsperioder samtidig som sannsynlig­ heten for nye kriser skal reduseres. Den endelige versjonen av reform­ standarden, Basel III, ble vedtatt i ­desember 2010. Standarden, som i utgangspunktet gjelder store internasjonale banker, vil bli fulgt opp i EU ved ­endringer ik ­ apitaldekningsdirektivet. Slik vil ­endringene også komme til anvendelse for alle norske banker gjennom EØS-avtalen.

Fra mikro- til systemrisikoregulering Basel II, som har virket siden 1. januar 2007, bygger på det ­prinsipp at kapital­ kravet for den enkelte bank skal svare til risikoen ved bankens virksomhet. Regel­ verket inneholder sterke insentiver for bankene til å bruke egne matematiske modeller i risikostyringen og ved kapital­ dekningsberegningen. Desto mer avansert modellene og den interne risikostyringen er, desto lavere vil kapitalkravet, alt annet likt, kunne bli. Basel II var resultat av en meget omfattende og tidkrevende prosess der målet var å rette opp svakheter ved tidligere regelverk, Basel I. Det var et særlig mål å oppnå en bedre kapitalallokering i 42

banker og derigjennom også i økonomien for øvrig. Det har blitt rettet betydelig kritikk mot Basel II-regelverket. Finanskrisen ­dokumenterte imidlertid at de største svakhetene ved regelverket knyttet seg til de risikoområder som Basel II-prosessen ikke hadde adressert. Spesielt gjaldt dette kvaliteten på den ansvarlige kapitalen, som skal utgjøre bufferen mot tap. Kapital­ kravet for dekning av markedsrisiko viste seg dessuten å være altfor lavt ved kraftig nedgang i verdipapirmarkedene. I enkelte land som ble hardt rammet av finanskrisen, var Basel II ikke innført eller mangelfullt implementert. Mens kapitalkravene i Basel II er basert på risikoen for den ­enkelte bank, er det fundamentalt nye ved Basel III at det også omfatter kapitalkrav for dekning av den nasjonale ­systemrisikoen. En slik ­makroøkonomisk tilnærming ­representerer en helt ny tenkning når det gjelder ­bankregulering.

Innføring av motsykliske buffere Nye motsykliske buffere er ment å beskytte banksystemet mot kredittbobler og ­oppblåste bolig- og eiendomspriser ved at de kan trekkes på i en nedgangs­konjunktur. Bankene skal bygge opp buffere, som vil utgjøre et påslag på kjernekapitalkravet til den enkelte bank på mellom null og 2,5 prosentpoeng, når kreditt­veksten er sterk, målt opp mot trend. Det motsykliske tilleggs­kravet er ment å gjelde for alle banker, uavhengig av den enkelte banks eget bidrag til kredittveksten. Utenlandske datterbanker og filialer skal også pålegges motsykliske krav på utlån i vertslandet av hjemlandets myndighet, i tråd med det vertslandet bestemmer. Et annet eksempel på et makro­ økonomisk systemtiltak er begrensninger på bankenes utlån i form av en øvre grense for pantelån i forhold til pantets verdi. Slike krav er allerede gjort gjeldende i Norge ved Finanstilsynets retningslinjer for pant til boligformål med en i utgangs­ punktet maksimal belåningsgrad på 90 prosent av pantets verdi.


basel III

Skjerpede krav Når det gjelder de bankspesifikke ­endringene, består de mest sentrale tiltak­ ene av skjerping av kravene både til nivå og kvalitet på regulatorisk k ­ apital, men også innføring av kvantitative l­ikviditetskrav. Kvaliteten på den ansvarlige kapitalen økes ved vektlegging av ren kjernekapital. Denne må nå minst være 4,5 prosent. Samlet kjernekapital, som også kan bestå av hybridkapital (fonds­­obliga­sjoner), må minimum utgjøre 6 prosent av beregnings­ grunnlaget. På toppen av dette innføres en bevaringsbuffer på 2,5 prosent bestående av ren kjernekapital. I sum innebærer de skjerpede kravene at banker minimum må ha en ren kjernekapitalandel på syv prosent og totalkapitaldekning på 10,5 prosent. Om en banks soliditet faller under nivået på 7 prosent, vil bevarings­bufferen fungere slik at bankens mulighet til å utbetale utbytte og bonuser begrenses. Jo lenger unna kravet på 7 prosent banken befinner seg, desto mer av overskuddet må holdes tilbake. På den måten ønsker Baselkomiteen å tvinge bankene til å bygge buffere. En annen viktig lærdom fra finanskrisen var at en rekke store internasjonale banker opererte med en lav andel ren egenkapital til tross for at de oppfylte kjernekapital­ kravet med god margin. Det sterke fokuset på egenkapitalavkastning hadde medført at mange bankers ansvarlige kapital bestod av andre instrumenter enn kapital med reelle tapsbærende egenskaper. For å hindre for høy gjeldsgrad og for å dekke for m ­ odellusikkerhet, har Baselkomiteen vedtatt å innføre et uvektet kapitalkrav (leverage ratio) som supplement til det risikovektede kravet. For å oppfylle ­regelen må banker ha en kjernekapital som minst svarer til 3 prosent av verdien av de samlede eksponeringene på og utenom balansen. For institusjoner med høy andel utlån med lav risiko, som de norske bolig­ kredittforetakene, vil det nye bruttokravet representere en stor utfordring. En annen viktig innvending mot kravet om uvektet egenkapitalandel er at det gir insentiver til høyere risikotakning. De nye kvantitative likviditetskravene består av Liquidity C ­ overage Ratio (LCR)

og Net Stable Funding Ratio (NSFR). LCR skal sikre at banker har tilstrekkelig store og likvide fordringer av høy kredittkvalitet til å motstå en 30 dagers stressituasjon. NSFR er et krav om stabil finansiering på minimum ett års sikt for å r­ edusere forskjel­ ler i løpetiden mellom aktiva og passiva. ­Hensikten med NSFR er å redusere bankers avhengighet av k ­ ortsiktig markedsfinansier­ ing.

En krevende balanseøvelse Basel III trer i kraft i perioden 2013 til 2019. Kritiske røster hevder at de nye reglene burde gjennomføres langt raskere og at kravene er for milde. Det er hevet over tvil at Baselkomiteen har blitt stilt overfor en krevende ­balanseøvelse. På den ene siden skal den lage et regelverk som gjør det finansielle systemet mer robust, mens det på den annen side ikke må e­ tableres så strenge krav at kreditt­kapasiteten i økonomien ­merkbart reduseres – særlig i en periode med allerede lav vekst i store deler av ­verdensøkonomien. Blir kravene satt for strengt vil det dessuten gi insentiver til at kredittgivingen skjer utenfor det regulerte finansielle system og i verdipapirmarkedet. Norske banker ligger godt an til å oppfylle de skjerpede kravene til ­kapitalnivåer, men de må trolig ­allikevel styrke sin kjernekapitaldekning ­ytterligere. Dette s­ kyldes dels usikkerhet i ­kapitalplanleggingen knyttet til t­ ilpasning til kravet om ­motsyklisk buffer, dels ­usikkerhet om bruk av annen kapital enn ren kjernekapital, men også ikke minst det faktum at banker alltid vil tilpasse seg med god margin utover de minimums­kravene som myndighetene har fastsatt. Banker som defineres som s­ ystemviktige må dessuten påregne ytterligere kapitalkrav utover det generelle minstekravet.

Utfordringer for norske banker Den største utfordringen for norske banker knytter seg til innføring av k ­ vantitative ­likviditetskrav. Baselkomiteen selv u ­ ttrykker betydelig usikkerhet om v­ irkninger av de nye ­likviditetskravene – ikke minst i forhold til bankenes adferd og tilpasninger. Særlig

gjelder dette det langsiktige likviditetsk­ ravet, NSFR, som u ­ tfordrer en av bankenes viktigste funksjoner i økonomien – løpetids­ transformasjonen. Komiteen varsler derfor at de vil gjennomføre flere studier før de gjennomfører kravet, og at det tidligst vil gjelde fra 2018. Det er rimelig at denne erkjennelsen også ligger til grunn for gjennomføring av reglene i Norge. Både Norges Bank og Finanstilsynet har tatt til orde for at de nye likviditetskravene bør gjennomføres tidlig i Norge med den begrunnelse at den inter­ nasjonale finanskrisen førte til en likviditet­ skrise i Norge. Det er f­ orståelig at reguler­ ingsmyndighetene søker å unngå at banker finansierer seg kortsiktig i markedet når de yter langsiktig lån med den b ­ etydelige refinansieringsrisiko det representerer. ­Samtidig er det vanskelig å akseptere at dette premisset gjelder for norske banker med en høy andel stabil innskuddsfinan­ siering. Aller viktigst er det allikevel at man i Norge begynner med å a­ nalysere de strukturelle årsakene til n ­ orske bankers betydelige avhengighet av det internasjonale kapitalmarkedet. Når det gjelder den kortsiktige ­likviditetsindikatoren, LCR, er den rett og slett svært vanskelig å oppfylle for norske banker, slik den er definert. Dette skyldes primært mangel på norske statspapirer i det norske markedet som følge av at den norske stat ikke har et lånebehov. Øvrige meget gode private alternativer, som ­obligasjoner med fortrinnsrett, ­tilfreds­stiller ikke kravene til markedsdybde mv. De økonomiske virkningene av de skjerpede og nye kravene vil være redusert lønnsomhet i bankene. Det kortsiktige ­likviditetskravet vil gi svekket a­ vkastning på likviditetsporteføljen som følge av lavere risiko i beholdningen, mens o ­ ppfyllelse av den l­angsiktige indikatoren vil gi dyrere ­finansiering grunnet krav om mer langsiktig finansiering. Kravene til økt kapital­dekning vil svekke egenkapital­avkastningen i bank­ ene. Hvorvidt investorene vil være villige til å finansiere bankenes store kapitalbehov i årene f­ remover, gjenstår å se. n

43


GODTGJØRELSESREGELVERKET

Et ektefødt barn av finanskrisen av Sverre Dyrhaug, (FNO) og Kjell Marstein, Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA)

Fra 1. januar 2011 fikk Norge et eget regelverk om godtgjørelsesordninger som gjelder for alle finansbedrifter. Reglene for finans er s­ trengere enn tilsvarende regler for ­børsnoterte selskaper utenfor finanssektoren. Internasjonalt er hovedformålet å forhindre at det utvikler seg ­insentivstrukturer i finansbedriftene som kan stimulere til uforholds­messig risikoeksponering. Den norske fi ­ nansnæringen har hele veien støttet intensjonene bak det internasjonale arbeidet. De internasjonale erfaringene fra finanskrisen viste dessverre at denne type regulering er nødvendig, både av hensyn til s­ tabiliteten i de internasjonale finans­ markedene og for tilliten til det ­finansielle systemet.

Påført Norge utenfra Finansminister Sigbjørn Johnsen ­påpekte da man påbegynte det norske lovarbeidet at finanskrisen ikke ble skapt i Norge eller av norske finansbedrifter. Den ble påført oss utenfra. Finans­krisen avdekket ikke vesentlige mangler verken i tilsynet med finansbedrifter i Norge eller i driften av norske finansbedrifter. Det kan ­heller ikke påvises at lønns- og bonus­ordninger i norske finansbedrifter – som i ­internasjonal sammenheng har ­ligget på et moderat nivå - har spilt noen rolle for ­risikotakning eller ­tapsutvikling. Det er derfor viktig å holde fast ved det i­nternasjonale perspektivet. Det er derfor heller ingen grunn til at de nye reglene skal håndheves strengere i Norge enn i våre naboland og ellers i EU. Målet bør være at de norske reglene praktiseres i samsvar med EU-direktivet og retningslinjer fra EUs tilsynsmyndigheter, for å fremme en høy grad av internasjonal harmonisering på dette sterkt konkurranse­ utsatte området.

44

En fornuftig tilnærming

Uløste spørsmål

Norske myndigheter holder langt på vei fast ved den fornuftige tilnærmingen som ble skissert av finansministeren. Den ­norske godtgjørelsesforskriften ble fastsatt av Finansdepartementet 20. desember 2010. Finanstilsynet gir i rundskriv av 21. februar 2011 noen føringer for hvordan forskriften vil bli tolket og praktisert. Næringen er tilfreds med at:

Forskrift og tilsynsrundskriv etterlater en del spørsmål helt eller delvis uløste – kanskje fordi de heller ikke er løst ­internasjonalt. For eksempel skulle nok ledelsen i mange foretak gjerne ønsket en enda bedre veiledning fra myndig­ hetene når de selv skal ta stilling til ­hvilke ansatte som har «arbeidsopp­gaver av vesentlig ­betydning for ­foretak­ets ­risiko­ekspo­nering». Vi ser det likevel som positivt at Finanstilsynets rundskriv ­forsøker å bidra med noen tommelfinger­ regler i denne forbindelse. Som et annet eksempel nevnes ­forskriftens bestemmelse om at variabel godtgjørelse skal gis i form av aksjer eller andre egen­kapitalinstrumenter utstedt av foretaket/konsernet - eller i form av ­«betinget kapital som avspeiler f­ oretakets verdiutvikling». Vi har erfart at flere foretak er usikre på hva som kan godtas som slik «betinget kapital» og for øvrig på rammene for denne ordningen. Uansett om en del spørsmål ­mangler klare svar, forventer FNO og FA at alle finansbedrifter søker å overholde det nye regelverket lojalt. Tolkningsspørsmål som melder seg bør avklares enten via Finans­ tilsynet eller gjennom næringens egne organisasjoner, FA og FNO. På den annen side regner vi med at myndighetene vil ha forståelse for at det i en del tilfeller vil ta tid for foretakene å utvikle og gjennom­ føre alle nødvendige systemer på en fullt tilfredsstillende måte. n

• de norske forskriftene ikke ble utstyrt med så strenge o ­ vergangsregler at det skapte unødige problemer i forhold til allerede inngåtte kontrakter, • reglene i utgangspunktet er gjort like for banker og verdipapirforetak, slik at de ikke skal skape uheldig ­konkurransevridning i arbeidsmarkedet mellom ulike tilbydere av investerings­ tjenester, • norske myndigheter har signalisert vilje til å holde øye med ­utviklingen av regelverk og praksis i våre naboland, slik at man kan unngå ­uheldige utslag i forhold til u ­ tenlandske ­aktører som er underlagt egne h ­ jemlands regler, • de norske reglene på en del ­punkter imøtekommer behovet for ­forenklinger for mindre finans­bedrifter, blant ­annet ved at de slipper å opprette eget ­godtgjørelsesutvalg, og at • en del «generelle godtgjørelses­ ordninger» (ordninger innenfor ­begrenset beløpsstørrelse som omfatter alle ansatte) er unntatt fra regelverket. På andre punkter registrerer vi at norske myndigheter kan ha truffet mindre heldig. Vi tror for eksempel ikke det kan være vel overveid når F ­ inanstilsynet vil kreve at ett medlem av g­ odtgjørelsesutvalget i store ­finansbedrifter må hentes utenfor styret. Dette harmonerer ikke godt med vanlige ­prinsipper for oppnevnelse av ­styreutvalg, slik disse kommer til u ­ ttrykk i Norsk anbefaling om eier­styring og selskaps­ ledelse. Det er viktig at det nye godt­ gjørelsesregelverket understøtter styrets overordnede ansvar.


FNO

Dette er FNO FNO er en b ­ ransjeorganisasjon for finans­næringen i Norge og representerer mer enn 180 finansforetak og fi ­ nanskonsern som er aktive i det norske markedet. FNO ble etablert 1. januar 2010 av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Mesteparten av virk­ somheten til de to nevnte moderorganisa­ sjonene ble overført til FNO i 2010. Den nye organisasjonen – som i praksis representerer hele finans­næringen i Norge – har i underkant av 100 ansatte med høy kompetanse på ulike fagområder. Samarbeidsorganisasjonen ble etablert for å styrke norsk finansnæring. Regel­ verket for finansnæringen blir stadig mer komplisert og omfattende. Dette krever spisskompetanse og et sterkt faglig miljø i næringsorganisasjonene. De 180 finansforetak og finans­ konsern som FNO representerer er enten ­med­lemmer i Sparebankforeningen eller Finans­næringens Hovedorganisasjon. Foretakene driver finansiell virksomhet av ulik ­karakter og innenfor ulike organisa­ sjonsformer: • • • • • • • •

sparebanker forretningsbanker livsforsikringsselskaper skadeforsikringsselskaper finansieringsforetak fondsforvaltningsselskaper verdipapirforetak finanskonsern

Formål Finansnæringens Fellesorganisasjon skal arbeide for: 1. at medlemsforetak og medlems­konsern i de to moderorganisasjonene får ­arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift, og setter dem i stand til å betjene sine kunder på best mulig måte 2. like rammevilkår for alle finansforetak som konkurrerer i samme marked, uavhengig av størrelse og eierform 3. at finansnæringens norskbaserte ­virksomhet har vilkår som er like­ verdige med konkurrentenes og er tilpasset utviklingen innenfor EØSområdet 4. en sunn utvikling av finansnæringen, så vel nasjonalt som internasjonalt 5. et høyt faglig og etisk nivå innenfor finansnæringen, og bred forståelse for finansnæringens betydning i samfunnet

46

FNOs arbeidsområder

Representere medlemmene

• Økonomiske og reguleringsmessige ­rammevilkår for norskbasert finans­ virksomhet • Internasjonale rammebetingelser, med særlig vekt på EØS-regelverket • Soliditets-, sikkerhets- og regnskaps­ regelverk for finansinstitusjoner • Struktur og konkurranseforhold i finans­næringen • Kapitalmarked, pensjon, sparing og forvaltning • Finansmarked, finansielle instrumenter, verdipapirhandel og -oppgjør • Betalingsformidling og betalings­ infrastruktur, avregning og oppgjør • Risikohåndtering, herunder forsikrings­ messig håndtering av risiko • Skadeforebygging • Forebygging og avdekking av ­økonomisk kriminalitet og annen ­svindel og kriminalitet mot finans­ bedriftene • Garantiordninger og sikringsfond • Lovpliktige forsikringer • Forbrukerspørsmål • Informasjon og rådgivning mot ­finansbedriftene • Oppbevaring og bruk av person­ opplysninger, herunder helseopp­ lysninger • Finans- og pengepolitikk • Skattespørsmål • Arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor

FNO er en paraplyorganisasjon for fellestiltak i finansnæringen. FNO har til oppgave å ivareta medlemmenes interesser i forhold til myndigheter, andre organisa­ sjoner og massemedia, samt representere medlemsbedriftene i internasjonale fora. FNO skal arbeide for at finansbedrif­ tene får arbeidsvilkår og utviklingsmu­ ligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift, og sette dem i stand til å betjene sine kunder på best mulig måte.

Del av et større europeisk fellesskap Internasjonalt konkurransedyktige ­rammebetingelser er en overordnet mål­setting for FNO i arbeidet med alt regelverk på finansområdet. Den europeiske finansnæringen er inne i en periode med dyptgripende og raske endringer. Gjennom EØS-avtalen får EUregelverket direkte betydning også for nor­ ske finansbedrifter. Årlig innarbeides det EU-direktiver i norsk lovgivning som har stor betydning for finansnæringen. I tillegg avtaler kommisjonen og europeisk finans­ næring i noen tilfeller felles bransjenormer som ikke er lover, men som likevel i prak­ sis inngår som en del av spillereglene også for norske finansbedrifter. For å følge med i utviklingen i ­Europa deltar FNO i et større europeisk organisa­ sjonsfellesskap. På banksiden er FNO ­representert i den europeiske bank­ foreningen (EBF), den europeiske spare­ bankforeningen (ESBG) og på forsikrings­ siden i det europeiske forsikringsforbundet (CEA).

Fellesprosjekter Innenfor bank og forsikringsområdet er det en rekke fellesprosjekter og felles ­operasjonelle løsninger:

Viktig høringsinstans

• • • • •

FNO legger ned et betydelig arbeid som høringsinstans, og avgir hvert år ca. ­hundre høringsuttalelser om regelverks­ endringer og lovforslag. Enkelte av høringssakene gjelder spørsmål der norske myndigheter ber om kommentarer til regelforslag som er under behandling i EU. I mange tilfeller betyr dette at næringen trekkes inn som høringsinstans på to nivåer - først i forbindelse med den reelle behandlingsprosessen i EU, og dernest i forbindelse med implementeringen når EU/ EØS-reglene gjøres til en del av norsk lov.

• • • • • • •

Restverdiredning Poolordninger Bilskadekontoret Nemnda for helsevurdering Forsikringsselskapenes ­Godkjennelsesnevnd Trafikkforsikringsforeningen Yrkesskadeforsikringsforeningen Operative fellesoppgaver innenfor ­forsikringssvindel NICS, bankenes felles system for ­avregning mellom banker BankAxept, det nasjonale betalings­ kortsystemet BankID bankenes elektroniske ID-­løsning OMF-forum


FNO

Organisasjonskart

Ledelse og administrativt sekretariat

Ledergruppen Adm. direktør Arne Hyttnes

t

Direktør Lene Magnussen Kommunikasjonsdirektør Leif Osland

t

Administrasjonsog IT-avdelingen

Direktør Marit Sagen Åstvedt Direktør Sissel Rødevand

Økonomi Fellestjenester IT

t Bank- og kapitalmarkedsavdelingen Bank- og samfunnsøkonomi Betalingssystemer og infrastruktur Finansmarked og kapitalforvaltning Juridisk

Direktør Jan Digranes Direktør Geir R. Trulserud

t Kommunikasjonsavdelingen

t Livsforsikrings- og pensjonsavdelingen Statistikk Næringspolitisk

t Avdeling for næring og samfunn

t Skadeforsikrings­ avdelingen Skadejuridisk Svindelforebyggende Statistikk Skadeteknisk Forsikringsselskapenes Godkjennelsesenevnd (FG) Restverdiredning (RVR) Bilskadekontoret Poolkontoret Trafikkforsikringsforeningen / Yrkesskadeforsikringsforeningen

47


FNO

Styringsstruktur Generalforsamlingen

t

t

Styret

t

t

t

Administrasjon

Bransjestyrer

t

Hovedutvalg

t

t

t

t t

t

t

Juridisk

Bank og betalingsformidling Liv og pensjon Kapitalforvaltning og finans Risiko og skade

t Fagutvalg

Styringsgrupper og prosjektstyrer

Aktuar liv Aktuar skade

Autorisasjon forsikrings­rådgivere

Ansvarsregulerende utvalg

Autorisasjon saksbehandlere

Avregning og oppgjør

Autorisasjon pensjons­forsikringskonsulenter

BankID Bankenes sikkerhetsråd Bankid juss Betalingsformidling Dokumentt (utlån og betalingstjenester) Forsikringssvindel og kriminalitet

Bilskade Brannsikkerhetsprosjekter FG brann FG innbrudd Forsikringspoolene – styrer med underutvalg Livstatistikk

Informasjon

Nemnda for helsevurdering

Kontrakt (kontohold og betalingstjenester

Trafikkforsikringsprosjekter

Restverdiredning

Kreditt

Takst og indeks

Likviditet

Trafikkforsikringsforeningen (TFF)

Livjurister

Varme arbeider

Personskade

Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF)

Regnskap Samfunnsansvar Soliditet Trade Finance Økonomisk kriminalitet

48

t


FNO

Styre, bransjestyrer og hovedutvalg Styret i FNO Rune Bjerke (leder) Stein Hannevik (nestleder) Helge Leiro Baastad Helge Roar Dalen Olav Arne Fiskerstrand Kjerstin Fyllingen Finn Haugan Line M. Hestvik Idar Kreutzer Trond F. Mellingsæter Sverre Thornes Dag Tjernsmo Gunn Wærsted

DnB NOR Sparebanken Pluss Gjensidige Drangedal og Tørdal Sparebank Sparebanken Møre Tryg Forsikring SpareBank 1 SMN If Skadeforsikring Storebrand Fokus Bank KLP Handelsbanken Nordea Bank Norge

Varamedlemmer Fra Sparebankforeningens side: 1. Anlaug Johansen, Marker Sparebank 2. Ivar Fjærtoft, SpareBank 1 Gran Fra FNHs side: 1. Stein Ole Larsen, Terra-gruppen 2. Kirsten Idebøen, SpareBank 1 Gruppen 3. Raimond Pettersen, Bank 2

Styresammensetning per 28.03.11

Bransjestyre bank og betalingsformidling (BBB)

Bransjestyre risiko og skade (BRS)

Liv Fiksdahl, leder Anne Stark-Johansen Arvid Andenæs Hans Kjensjord Jan-Frode Janson Leif Gripsgård Lisbet K. Nærø Oddmund Åsen Stein Klakegg Tom Høiberg Øyvind Thomassen

Ivar Martinsen, leder Hans Martin Hovden Ivar K. Z. Pedersen Lars Fritzøe Martin Danielsen Tom G. Granquist Tore Tenold Truls Holm Olsen Sverre Bjerkeli Bjørn Thømt

DnB NOR Bank ASA Nordea Bank Norge ASA Sparebanken Sogn og Fjordane SpareBank 1 Modum Fokus Bank Handelsbanken BNbank ASA SpareBank 1 Nord-Norge Sparebanken Vest Terra Boligkreditt SkandiaBanken AB

Bransjestyre kapitalforvaltning og finansmarked (BKF) Ottar Ertzeid, leder Aage Elmenhorst-Schaanning Anders Mathisen Eivind Lorgen Geir Inge Solberg Hans Aasnæs Inger Oddny Nergård Kjetil Korneliussen Oliver Siem Ove Hobbesland Pål Bergskaug Stian Helgøy Lasse Ruud (observatør)

DnB NOR Markets KLP Kapitalforvaltning AS Terra Kapitalforvaltning ASA Nordea Investment Management & Funds Norge Acta Holding ASA Storebrand Kapitalforvaltning ASA Fokus Bank Sparebanken Sør Eksportfinans ASA Handelsbanken Liv SEB Privatbanken ASA SpareBank 1 SR-Bank Verdipapirfondenes Forening

If Skadeforsikring KLP Nemi Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidige Forsikring Storebrand SpareBank 1 Tryg Forsikring Protector Forsikring Frende Skadeforsikring

Juridisk hovedutvalg (JHU) Thorbjørn Gjerde, leder Camilla Bredrup Ida Louise Skaurum Mo Ivar Sagbakken Jens Feiring Jørn Hammer Kjell R. Hannevik Kjetil Myhrvold Line Schytte Sætre Martha Magistad Olav Heldal Tor G. Birkeland Olav Breck (observatør)

Fokus Bank If Skadeforsikring nuf KLP Nordea Bank Norge ASA Eksportfinans ASA Gjensidige Forsikring ASA Terra-Gruppen AS Tryg Forsikring Sparebanken Møre Handelsbanken DnB NOR Bank ASA SpareBank 1 Gruppen AS Sparebankforeningen

Bransjestyre liv og pensjon (BLP) Geir Holmgren, leder Bjørn Asp Ida Espolin Johnson Bjørn Atle Haugen Hanne Fjellheim Åmund Lunde Aud Lysenstøen Jan Petter Opedal Jørund Vandvik Mikkel Berg

Storebrand Livsforsikring Gjensidige Pensjonsforsikring KLP DnB NOR (Vital) Handelsbanken Liv Oslo Pensjonsforsikring SpareBank 1 Livsforsikring Danica Pensjon Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge Silver Pensjonsforsikring

49


FNO

Medlemsoversikt FNHs medlemmer Ordinært medlemskap

GE Money Bank

ACE European Group Acta ASA Bank 1 Oslo Bank2 Bank Norwegian BNbank ASA BNP Paribas Oslo Branch Boligbyggelagenes Forsikring A/S Cardif Skadeforsikring NUF Citibank International plc, Norway Codan AS (DK) Danica Pensjon DnB NOR ASA Eksportfinans ASA Euro Insurances Ltd. Fokus Bank Forex Bank AB Frende Livsforsikring AS Frende Skadeforsikring AS Försäkringsaktiebolaget Skandia nuf

Genworth Financial GIEK Kredittforsikring AS Gjensidige Forsikring Gouda Reiseforsikring NUF Handelsbanken Handelsbanken Liv If Skadeforsikring Industriforsikring AS Inter Hannover Jernbanepersonalets Forsikring KLP KNIF Trygghet forsikring Landbruksforsikring AS Landkreditt Livforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Møretrygd Gjensidig Forsikring - Volda NEMI forsikring ASA Nordea Bank Norge ASA

Norsk Hussopp-Forsikring Northern Capital AS Oslo Pensjonsforsikring Pareto Bank ASA Protector Forsikring SEB Privatbanken ASA Silver Pensjonsforsikring SkandiaBanken AB Skandinaviska Enskilda Banken AB SpareBank 1 Gruppen AS Storebrand ASA Storebrand Helseforsikring AS Swedbank Norge Telenor Forsikring AS Tennant Forsikring nuf Terra-Gruppen AS TrygVesta Forsikring Unison Forsikring ASA Verdibanken ASA Voss Veksel- og Landmandsbank ASA yA Bank og Forsikring

Spesialforeningsmedlemskap

Skudenes & Aakra Sparebank Soknedal Sparebank SpareBank 1 Gudbrandsdal SpareBank 1 Hallingdal SpareBank 1 Buskerud-Vestfold SpareBank 1 SMN SpareBank 1 Modum SpareBank 1 Nord-Norge SpareBank 1 NordVest SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg SpareBank 1 Ringerike Hadeland SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 Søre Sunnmøre SpareBank 1 Telemark SpareBank 1 Hardanger Sparebanken Hedmark Sparebanken Hemne Sparebanken Møre Sparebanken Narvik Sparebanken Pluss Sparebanken Sogn og Fjordane Sparebanken Sør Sparebanken Vest Sparebanken Øst Sparebankstiftelsen DnB NOR Sparebankstiftelsen Gran Sparebankstiftelsen Helgeland Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal Sparebankstiftelsen Ringerike Sparebankstiftelsen Sauda Sparebankstiftelsen Tingvoll Spareskillingsbanken

Spydeberg Sparebank Stadsbygd Sparebank Strømmen Sparebank Sunndal Sparebank Surnadal Sparebank Søgne og Greipstad Sparebank Time Sparebank Tinn Sparebank Tolga- Os Sparebank Totens Sparebank Trøgstad Sparebank Tysnes Sparebank Valle Sparebank Vang Sparebank Vegårshei Sparebank Vestre Slidre Sparebank Vik Sparebank Voss Sparebank Ørland Sparebank Ørskog Sparebank Øystre Slidre Sparebank Åfjord Sparebank Aasen Sparebank

Finansieringsselskapenes Forening Verdipapirfondenes Forening

Avledet medlemskap Kommunekreditt Norge AS Landkreditt Bank AS Nordlandsbanken ASA Norgeskreditt AS

Fjernmedlemskap Aioi Insurance Company of Europe Ltd. Altraplan Luxembourg S.A. avd. Norge Sterling Life Ltd.

Sparebankforeningens medlemmer Andebu Sparebank Arendal og Omegns Sparekasse Askim Sparebank Aurland Sparebank Aurskog Sparebank Bamble og Langesund Spb. Berg Sparebank Bien Sparebank AS Birkenes Sparebank Bjugn Sparebank Blaker Sparebank Bud, Fræna og Hustad Sparebank Bø Sparebank Cultura Sparebank DnB NOR ASA Drangedal og Tørdal Sparebank Eidsberg Sparebank Etne Sparebank Etnedal Sparebank Evje og Hornnes Sparebank Fana Sparebank Flekkefjord Sparebank Fornebubanken Gildeskål Sparebank Gjerstad Sparebank Grong Sparebank Grue Sparebank Halden Sparebank Haltdalen Sparebank Harstad Sparebank Haugesund Sparebank Hegra Sparebank Helgeland Sparebank

50

Hjartdal og Gransherad Spb. Hjelmeland Sparebank Hol Sparebank Holla og Lunde Sparebank Høland og Setskog Sparebank Hønefoss Sparebank Indre Sogn Sparebank Jernbanepersonalets Sparebank Klepp Sparebank Klæbu Sparebank Kragerø Sparebank Kvinesdal Sparebank Larvikbanken Brunlanes Spb. Lillesands Sparebank Lillestrøm Sparebank Lofoten Sparebank SpareBank 1 Lom og Skjåk Luster Sparebank Marker Sparebank Meldal Sparebank Melhus Sparebank Nes Prestegjelds Sparebank Nesset Sparebank Odal Sparebank Ofoten Sparebank Opdals Sparebank Orkdal Sparebank Rindal Sparebank Rygge-Vaaler Sparebank Rørosbanken Røros Sparebank Sandnes Sparebank Selbu Sparebank Seljord Sparebank


Foto: Forside Steinar Haugberg/Samfoto - Portrettbilder Vivian Olsen - Side 27 Sintef Byggforsk | Layout Plein | Trykk Wittusen&Jensen | Opplag 2.500 | April 2011


Finansnæringens Fellesorganisasjon

Hansteens gt. 2 • Telefon 23 28 42 00 • Telefaks 23 28 42 01 • Postboks 2473 Solli, 0202 Oslo • Org.nr 994 970 925 • www.fno.no

Finansnæringen 2011  

Status og aktuelle tema for norsk finansnæring april 2011